Author: Axel Scheel

• Emil Aubert (1871–1925), ingeniør. Gift med Kristiane (Kiss) Jacobine Rønning (1875-1959), dtr. av amtmann Georg Fredrik RØNNING (1934 Trondheim-90) (~ 1. gang med Anna Dorothea Cathrine Wille [1839 Kbh.-65]) og 2. hustru (~ 1866) Valborg Schive (1846 Cha.-1932 Trondheim), dtr. av Johan Christian Vogelsang SCHIVE  (1812 Elgseter, Trondheim-74 Tilfredshed, Alstadhaug, Skogn, Nord-Trøndelag) og Kirsten Fredrike Nilson (1813 Moss-86 Trondheim), dtr. av Haagen NILSON (1756-1822), tollinspektør på Moss (hvis søster Kirsten Vogt Nielsen [Nilson] [1757-1827] ~ 1° i 1776 med Conrad CLAUSON [1753-85], eier av Bærum jernverk; ~ 2° i 1786 med Frederik Julius Kaas (1758–1827), dansk statsminister) og (~ 1791) Hedevig Hansdatter Abelsted (1765-1813), dtr. av Hans ABELSTED og Sophie Magdalene von Storm, dtr. av Ulrik Fr. v. STORM og Hedevig Jensdatter Werenskiold: se under genealogi «Hausmann». NB: Haagen Nilsons farbror, Jan NIELSEN (1720 Kra.-64), trelasthandler i Drammen, ble i 1753 gift med Anna Maria Cudrio (1735-79), hvis sønn, Nils Nilsen (1755-1809), opptok navnet VOGT den 27. nov. 1779 etter sin farmor Eleonora VOGT og i ekteskap (1779) med Abigael Monrad (1757-1812) ble far til mangeårig statsråd og norsk «statsminister» i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), fra hvem – gjennom en datter av et første ekteskap (av to) – den yngste gren Scheel nedstammer: se under genealogiene «Scheel (Scheele)» nedenfor og «Vogt», som på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net er mer utførlig, enn den lokalhistoriewiki.no-artikkel, som lenken «Vogt» fører til (flere av mine innlegg på lokalhistoriewiki.no ble for lange, uoversiktlige og «tyske» for redaksjonen, som dog har bibeholdt mange av rettelsene og dessuten bevart mine opprinnelige innlegg under de enkelte artiklers revisjonsHISTORIKK [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Revisjonshistorikk], hvor de kan gjenfinnes. Men uansett – genealogiene samlet hér – på nærværende nettside – er de mest oppdaterte og klargjørende versjonene, som dessuten kan sees i sin rette sammenheng på dette sted).
  • Georg Frederik Aubert (1901-67), skipsreder. Gift 1926 i Gjerpen ved Skien med Erna Benedikte Holta (1902-2002), hvis brordatter Ellen Johanne (Bitten) HOLTA (1927-84) (datter av Johan Holta fra Skien og Marie Meitzner) ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61), sønn av skipshandler og frimurer Eivind Koren (1890-1963), hvis brorsønn Finn Synnøvsøn Koren (1918-91), ambassadør, frimurer og oppkalt etter sin mor Synnøve Lind, i 1945 ble gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921-98), 1944-45 sekretær hos Vilhelm Scheel i Moss og mor til Elisabeth Aagot Koren, som i 1970 ble gift med SV-politiker Berge Ragnar Furre, som 1. gang hadde vært gift med Torild Skard, dtr. av Sigmund SKARD og Åse GRUDA KOHT og altså en brordatter av universitetslektor, 1972 dosent Vemund Skard, som i 1941 ble gift med Else Marie Wennevold Koren, dtr. av lege August KOREN (mor: Johanne Catrine Brinch) og Ragnhild Wennevold. (En bror av legen August Koren var forøvrig riksantikvar Kristian Brinch Koren: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Brinch_Koren [1863-1938]. Og disse to brødre hadde atter en bror, Finn Koren [1875-1966], som var diplomat, og som ble frimurer i Leoparden den 22. jan. 1900 – etterfulgt av 3 [!] av sine eldre brødre, som ble opptatt som frimurere i Leoparden den 5. mars samme år, nemlig den allerede omtalte lege August Koren samt Eivind Koren [1869-1920] og Erling Koren født 1871: altså hele 4 brødre, som også ble frimurerbrødre denne samme vinter!) – I Koren-boka står det å lese om Kristian Erhard Koren, som i begynnelsen av sept. 1943 sto «på vakt ved Kap Heer på Svalbard og oppdaget som førstemann de tyske krigsskip som nærmet seg…Neste dag ble han hentet ned fra sin vaktpost, men først 19/10 fikk den norske avdeling [av styrker fra Skottland] unnsetning av Home Fleet, og Kristian Koren kom på hospital i Edinburgh. Våren 1944 ble han sendt til Sandhurst  Military College og var som fenrik med på å bygge opp den norske lette panseravdeling, og 17.5.1945 kom han med engelske styrker til Norge for særlig å overvåke embarkeringen av de tyske tropper som skulle sendes ut av landet. Under dette arbeid hadde han stasjon i Arendal, med løytnants grad. / Da arbeidet var avsluttet, vendte han i desbr. 1945 tilbake til Edinburgh. Han tok nå engelsk statsborgerskap og gjenopptok sitt arbeid i sin fars firma og ble 1950 kompanjong.» (Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren III • Supplement til slekten Koren I» [1975], s. 126.) Han ble dessverre drept på hjemvei fra Glasgow i en bilulykke allerede i april 1961. – Erna B. Holta var en dtr. av grosserer Hans Halvorsen HOLTA og Dorothea Charlotte Erichsen. (Og en brorsønn av Georg Frederik AUBERT, advokat Finn Georg Aubert, ble gift i Haslum i 1969 med Lillian Ræder Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor.)
    • Emil Aubert (f. 1930), skipsreder, investor.
• Axel Aubert^[1] (1873–16. des. 1943), 1926-41 generaldirektør i Norsk Hydro og styreformann sst. – ifølge NBL – fra slutten av 1941 til sin død i des. 1943 (skjønt Marcus WALLENBERG annet sted – jfr. Wetterberg:2013 i etterfølgende genealogi «Butenschøn» under litteraturlisten dér – hevdes å ha vært styreformann (eller «styrelsens ordförande») fra 1905 «och kvarstod som  sådan ända till i december 1942» [det var egentlig en viss overlapping vinteren 41/42]). Gift i 1897 med Gudrun Holter (1873-1951), dtr. av grosserer Adolph Martin HOLTER og Karen Marie Elstrand. – NB: Gudrun Holters brorsønn, Adolph Holter (mor: Lucy F.M.L. Heyerdahl), hadde i ekteskap (1928) med Antonie Heyerdahl en datter, Christine Holter (1931-), som ble gift med Carl Joachim Hambro jr. (1914-85) (en av stortingspresident C.J.  HAMBRO og Gudrun Griegs sønner) i dennes 2.  ekteskap; C.J. Hambro jr. hadde blitt skilt fra sin 1. hustru, Wenche Rynning Koren (1916-77), som han hadde blitt gift med den 15. juli 1939. Hun var en datter av disponent og frimurer Audun  Koren (1888-1974) (~ 1° 1912 Laura Broch Ellmar; ~ 3° 1934 Else Grønn) og dennes 2. hustru Karen Rynning (1888-1971), og denne  Audun Koren var en helbror (begges mor var Julie Constance Mohn) av Christian Johannes KOREN, som i 1911 ble gift med Helga Sollie og med henne ble far til den ⛔️dr. ing. og direktør for Statens Institutt for Strålehygiene, Kristian Johannes Koren (1911-90), som omtales grundig nedenfor i artikkelen «Scheel (Scheele)» under den dér tilknyttede litteraturlistes kommentar til Koren:1942. Her gjengis Kr. Johs. Korens oppklarende brev av 27. januar 1942 i Stockholm til ⛔️Christopher Fürst Smith ved Den Kgl Norske Legasjon sst., nemlig om den effektive, men risikable virksomhet for den norsk-engelske etterretning, som minister Arne Scheel i Berlins eldste sønn, Vilhelm Scheel (1913-75), hadde utført høsten 1941, men uten å ha kjent til Kr. Korens overordnede rolle i etterretnings-nettverket, før dette hadde blitt avslørt av tyskerne og både Koren og Scheel måtte flykte til Sverige. 🔻NB: Ovennevnte Julie Constance Mohn (1849-1911) var en datter av Christian Joachim MOHN (1802-1894) og (~ 1830) Elisabeth Rieber (1813-1892), og hennes eldre bror, Christian Joachim MOHN (1832-1868), antok navnet Rieber-Mohn i 1857. Og han ble gift i nettopp dette år, 1857, med Cicilie Cathrine Konow (1836-1913), hvis sønn Carl Konow Rieber-Mohn (1860-) ble gift 1. gang i 1888 med Gina Louise Heyerdahl (1865-1901) og 2. gang i 1905 med Ragnhild Anna Hauge (1872-1918). Sønnen av 1. ekteskap, Carl KONOW RIEBER-MOHN (1895-) ble gift i 1922 med Bergliot Nerlien (1898-), dtr. av Johannes LARSEN NERLIEN (1854 Nes, Hedmark-) og Hulda Luise Holth (1867 Sandefjord-1962), hvis søster Leonora Christine (Nora) Holth (1874 Sandefjord-1963) i ekteskap med Peter Henry Valentin von Koss (1872 Tønsberg-1921 Kra.), forretningsmann og medeier i J.L. Nerlien AS, ble far til min gudfar, ⛔️Reidar von Koss (1906-1993), som var gift med Elsa Alice Hilberg Hansen (1917 Andenes, Andøya-1979 Oslo). Elsa og Reidar v. Koss bodde i Asker. Reidar v. KOSS hadde en bror (deres mor var Johanna Maria Theresia Unger), dir. Thorleif von Koss (1888 Tønsberg-1981), som var gift med Svanhild Nerlien (1888 Kristiania-1985), søster av Bergliot Rieber-Mohn født Nerlien! Se litteraturlisten i genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, hvor jeg omtaler skipet D/S Galatea, som min far, Vilhelm Scheel (1913-75), var en deleier i, og som ble overtatt i 1953 av Arne Solberg, som antagelig var identisk med den ⛔️Arne SOLBERG, som ble min bror Vilhelms gudfar i 1956, og hvor jeg også kommer inn på Reidar v. Koss som min egen gudfar i 1954.
  • Hedvig Aubert (1904–) gift i 1925 med friidrettsmannen Charles Teilmann Hoff^[2] (1902–1985), 1940 ekspedisjonssjef for det nazifiserte Idretssdepartementet, 1942 «idrettsfører», skilt (~ 2. gang med tidligere faglærer Aase Synnøve Bing Nilsen); gift 2. gang 24. feb. 1940 i Oslo med arkitekt Ernst Motzfeldt (1903 Kra.-81).
  • Astri Aubert (1913–2000) gift i 1935 med ingeniør og filmskaper Alf Scott-Hansen^[3] (1903–1961) (~ i 1939 med skuespiller Wenche Foss, som ble gift i 1953 med ⛔️Thomas Stang: se Stang (slekter)) og i 1939 med Storebrand-direktør Per Mørch Hansson^[4] (1905–1994) (~ 1928-37 Mathilde [Mimi] Egeberg [1905-99], dtr. av Westye Parr Egeberg: se Egeberg (slekt) – men først og fremst genealogi «Egeberg» her nedenfor)!
• Otto Gilbert David Aubert (1875–1953), ing., jernbanedirektør. Gift i 1902 med Anna Sofie Sommerfelt (1880-1961), dtr. av sogneprest til Gamlebyen i Oslo, Søren Kristian Sommerfelt og Jørgine Marie Hiorth.
• Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege. Gift i Bergen i 1904 med Helga Boeck Erichsen (1881 Skien-1979), dtr. av Johan WILLOCH ERICHSEN (1842-1916), sogneprest til Gjerpen, så biskop i Bergen 1899-1916 (~ 1° i 1869 med Kristiane Sofie Rogstad Boeck [1833-73] og 2. hustru (søster av den første) Helga Marie Margrete Boeck (1847-1927), dtr. av Carl Wilhelm BOECK (1808 Kongsberg-75 Chra.), lege og stortingsrep., og Louise Christence Heuch Barth (1804 Kragerø-82 Skien). Fru Helga Aubert hadde flere søstre og halvsøstre, men bare én bror, nemlig Albert Bille Kiørboe (Kjørboe) Erichsen (1878 Skien-1946), som ble gift i 1911 med Anthone Johanne Welhaven (1883-), dtr. av Johan Ernst WELHAVEN (1852-1922) (mor: Anthone Johanne Holmboe) og Caroline Cecilie Rasmussen (1855-). Og dette ektepar hadde ett barn, en sønn, Johan Willoch Boeck (1915-90), cand. jur., som ble medlem av Nasjonal Samling i 1941, propagandaleder i Frogner lag (av NS), sekretær i Kulturdep. i 1941, men senere samme år sekr. i Teaterdirektoratet, hvor han senere ble sjef (direktør) fra 1943 eller 44 (ved Åsmund Sveens avgang av helbredshensyn) til frigjøringen.🔻NB 1: Anthone Johanne HOLMBOE (1827 Tromsø-1920 Oslo) var en datter av Michael Wide (With) Holmboe (1791-1863) (mor: Anna Margrethe Irgens) og Anna Rasch Schjelderup (1794 Tromsø-1878 sst.) (mor: Johanne Margrethe Giæver), og således var hun en søster av Rasmus Schjelderup Holmboe (1822-1904), som i Tromsø i 1853 ble gift med Rise Bergithe Grønvold (1834 Stavern, Larvik-1916 Tromsø), dtr. av Nicolai Frederik REICHWEIN GRØNVOLD (og Anne Margrethe Dahle), hvis fetter var Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i ekteskap med Juliane (evt. Johnine Christine) Høst (1821-94) fikk 6 barn, bl.a. Hans Aimar MOW GRØNVOLD (1846-1926), kgl. kabinettssekretær og kong Haakon VIIs privatsekretær, og Christian Wilhelm Grønvold (1856-1925), som i 1890 giftet seg med Christofine Petrea (Kate) Klaveness, hvis sønn Lauritz Grønvold ble diplomat og giftet seg i Berlin i 1932 med derværende norsk sendemann Arne Scheels datter, Valborg Nancy (Lilli) SCHEEL, og hvis datter Nina Grønvold (som sin tvillingbror Lauritz født i 1891) ble gift i 1914 med lege og forfatter samt Forfatterforeningens formann,  Alexander Brinchmann (1888-1878) (mor: Henny Leth): se genealogi «Scheel (Scheele)», både under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) og under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) (!), og se også genealogi «Aall» under Marie Aall (1895 Nes-1977), som i 1921 ble gift med Robert Stephanson, hvis datter av 1. ekteskap med Mathilde Røed, Grete Stephanson (1814-2002), ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne NORDLIE (~ 1946 Lise Ringberg)! – Og under Scheel-tavlens kommentarer til ovennevnte Hans Jacob LEMMING (hvis mor var Cathrine Magdalene SCHEEL), oppramses visse av Lemmings etterkommere med Elisabeth MILAN – nemlig frem til Johanne Elisabeth FRIGAST (3. aug. 1884-1975), som ble gift 1. gang i 1911 med bankdir. Ove RINGBERG (1946 svigerfar til Jens Henrik THRONE NORDLIE!) og 2. gang i 1925 med Alexander Brinchmann, enkemann etter Nina Grønvold! 🔻NB 2: Ovennevnte Rise Bergithe Grønvold var en søster av Bernt Christian August Grønvold (1836 Stavern-68 New Zealand), som i 1868 i Tromsø ble gift med Betty Helene Aas, som da var 29 år gammel, og som ble mor til en sønn født i Melbourne, Australia, i 1868, men som døde bare 2 år gammel i Tromsø, og til datteren Anne Margrethe Marit Grønvold (1862-1921), som i 1889 ble gift med Rolf Olsen Rynning (1862-1955) (mor: A.M. Holtermann: 👁se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, hvor også mere Mohn–genealogi❗️👁), hvis datter Helene Rynning ble mor til NS-medlem og senere norsk  generalløytnant (!) Rolf RYNNING ERIKSEN, som samarbeidet under krigen med Jens Henrik THRONE NORDLIE og Jens Chr. HAUGE! Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), det 1. NB merket med rød trekant.🔻NB 3: Rolf Rynning Eriksens farbror var h.r.adv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56: se stamtavlen ovenfor under hans formann i stillingen, Axel AUBERT! Se også atter genealogi «Scheel (Scheele)» under Lilli Scheel, men denne gang under det 2. NB merket med rød trekant. – Men Helga Aubert ble mor til tre barn, hvorav en datter:
  • Helga Marie Margrethe Boeck Aubert (1907–1993). Gift i Bergen i 1931 med dr. philos. Sigurd Daniel Isaachsen Willoch (1903–1991), direktør ved Nasjonalgalleriet: se slekten Willoch.
  •                    LITTERATUR:
• Achen, Sven Tito: Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle, København 1973.
• Aubert i Store norske leksikon.
• Borgersrud, Lars: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober, Oslo 2000; Første pocketutgave 2010). S. 210: «Det foreligger ikke en eneste tilgjengelig samtidig skriftlig kilde om hva regjeringen besluttet i mobiliseringsspørsmålet om morgenen 9. april 1940. Ingen notater eller referater er kjent. Det er i seg selv besynderlig. Landets utenriksminister, Halvdan Koht, var ikke bare en av landets fremste eksperter på internasjonal jus, og derfor vel inneforstått med forskjellen på krig og fred, han var også en av landets fremste historikere, og [s. 211:] var selvsagt klar over betydningen av skriftlige kilder, i et land med en ubrutt tradisjon for arkivering av selv den mest ubetydelige beslutning i stat og forvaltning i århundrer bakover. Koht var klar over at han deltok i den viktigste beslutning i Norges historie siden 1814, da landet sist var i krig. Hvor troverdig er det av han og de andre som var tilstede å hevde at de glemte å skrive ned at landet gikk til krig?»
• Danmarks Adels Aarbog 1994-96: «Aubert», s. 58-66.
• «Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik • Utgitt av Politidirektoratet» (mai 1945/nytrykk: 1. utgave, Oslo 2014). På s. 103 kalles Johan Willoch Boeck (f. 1915) for «byråsjef i Kulturdept., Magnus Bergsgt. 1, Oslo. N.S.» Men han var – ifølge siktelsen mot ham etter krigen – sekretær i dette dep., så sekr. i, og senere direktør for, Statens teaterdirektorat.
• Løvenskiold, H.L.: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978.
• Steenberg, Nora Dalaker: «‘Det her er noe som ikke stemmer’» • Granskningskommisjonen av 1943», Masteroppgave i historie ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Høsten 2017. Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» nedenfor under Borgersrud:2012, hvor jeg avslutningsvis kommer inn på denne masteroppgaven. Som forøvrig finnes utlagt på nettet her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y
• Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter • 1915»: «Aubert», s. 6-12.
• ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
• DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «VOGT»):
• Finne-Grønn, Stian Herlofsen (fete typer og kursivert skrift er i det følgende utelatt): «Spørsmål og Svar. Svar til Spørsmål 19» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48: «Den nulevende slegt Vogt stammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg  paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3  1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3  1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr. III I s. 44 flg.» 🔻NB 1: Annes far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen Pharo (ca  1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter Gyldenaar (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter Hiort, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen Trane (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). 🔻NB 2: Marthe Pedersdatter Gyldenaars bror var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av D. Johansen B. og Magdalene (Helene/Lene) Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både under genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! 🔻NB 3: Myntmester Grüner og Marthe Gyldenaars mor var Gunhild Mogensdatter Gyldenaar, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmesteren og Marthe var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter Grüner førte sitt farsnavn, både for- og etternavn:  Deres far var nemlig Peder Knudssøn Grüner (Wincke) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen Vinke (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong Christian IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter Grubbe. – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av SØFREN ESCHILDSEN, «som var skomaker og blev begr. 29/6  1666 i Christiania». – S. 50: «Med sin 2.  hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogt og til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren Eschildsen eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter GYLDENSØ (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn Gyldensø, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter TEISTE.  Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
• Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [hvis datter med Elisabeth TRANE, Benedicte Dorothea Gjordsdatter eller Giords, ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. Scheel: se genealogiene «Giord Andersen» – på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net – og «Scheel (Scheele)» nedenfor] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» NB: Hans Heinrich Scheel og Benedicte (Bente) Dorothea Giords’ sønn, Hans Jacob Scheel, bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Fredrik Clauson, eier av Bærums jernverk. Men da Fr. Clauson giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun giftet seg med i 1762. Eleonores Leuchs bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen GRIIS (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks andre mann (~ 1695) var Peder Iversen ROSENBERG (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre 1) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt ANCHER [Anker]) og 2) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre). Lars Strangers sønn av 1. ekteskap, Per (Peder) Stranger, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine Stranger, ble gift med sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av den adlete Herman Leopoldus Løvenskiold), hvis datter Abigael Monrad ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio)! Dessuten ble Per Strangers datter med Inger Marie Darre, Karen Rosenberg Stranger, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels VOGT og Abigael Monrad! Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren nemlig gift med Karen ROSENBERG VOGT, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karens helsøster Marie Louise VOGT: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor, hvor det også fremgår, at statsråden – og den 1827-28 norske «statsminister» i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru, grevinne Hedvig Lovisa Frölich (~ 1822), nemlig Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89, og Clara Vogt, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902), som den 22. februar 1892, som medlem av «Det Store Råd», ble forfremmet av kongen sammen med sin svoger, brigadelege Jacob VOGT, og byråsjef Johan Carl FRØLICH, professor Cato Maximilian GULDBERG og lege Johan Gottfried CONRADI, til frimurer av XI. grad: se den etterfølgende  genealogi «Butenschøn» under Thorbjørsen:1966 i litteraturlisten. (For den som har øyne å lese med, et ønske om å reflektere og en vilje til å huske dette notat om Det Store RÅD – underlagt den høyeste frimurer, kongen, før 1905 – er det tillatt å trekke på smilebåndet når en frimurer påstår gravalvorlig, at hans kamerater i logen ikke befatter seg med politikk, eller at Den norske Frimurerorden er såkalt «selvstendig».)
•                  REFERANSER:

• • 1) Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aubert_(generaldirektør)

• • 2) Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Hoff

• • 3) Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alf_Scott-Hansen
  • 4) Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Per_Mørch_Hansson

• • Johann Barthold Butenschön (1722 Bramstedt-1784 sst.), tollforvalter og sognefogd i BRAMSTEDT i Holstein. Gift med Metta Margaretha Basuhn (1736-70), dtr. av tollforvalter og sognefogd («Kirchspielvogt») Johann Hinrich Bas(s)uhn i Bramstedt.
    • Peter Heinrich Butenschön (1765 Bramstedt—1824), generaladjutant og sjef for Norske jegerkorps. Gift i 1817 i Skien med Andrea Blom (1781 Skien-1855), dtr. av Hans Christophersen BLOM (1743 Bjaaland, Lardal-1814) og Elisabeth Kathrine Rougtvedt (1722-1814), som også var mor til 1-3: 1) Christopher Hansen Blom (gift 1. gang i 1823 med Marie Elisabeth Cappelen, hvis dtr. Elis. Cath. Blom ble gift i 1848 med Ch. Fr. Scheel); 2) Elen Ulrica Blom (gift i 1815 med Hans Jakob Hofgaard, hvis sønn av samme navn ble gift med Ch. Fr. Scheels søster Henriette Margrethe Scheel); og 3) Petronella (Nella) Margrethe Blom (1796-1859), som i 1817 ble gift med Anton Henrik Scheel, med hvem hun ble mor til de nevnte søsken Ch. Fr. og Henriette Margrethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Nielsine Augusta Butenschøn (1819–1842). Gift i 1839 med bankier Nicolay August Andresen (1812-94) (mor: Engel Johanne Christiane v. Reichborn): se slekten Andresen. Og for den eldste genealogi: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andresen_(slekt_fra_Schleswig-Holstein). Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, det 5. NB merket med rød trekant.
        • Niels August Andresen BUTENSCHØN (1842–1935), generalkonsul, som tok navnet Butenschøn i 1893. Gift i 1871 med forfatter Hanna Døderlein  (Butenschøn/Helene Dickmar): se også slekten Døderlein. (Hanna Døderleins mormor var Christine Marie Thrane [1796-1876]: se genealogi «Trane».)
          • Nicolay August Andresen Butenschøn (1873-1953) gift i 1895 med Bodil Cappelen (1876 Raklev, Kalundborg-1958), dtr. av Johan Henrik CAPPELEN og Maria Linnemann.
            • Nilsine Andrea (Dea) Butenschøn (1896-1978) gift 1. gang i 1917 med premierltn. Johan Georg Ræder (1891-1923): se slekten Ræder; gift 2. gang i 1927 med dir. Iver Reier (eller Rejer Iver) Juel Bang (1887-1976) (~ 1. gang i Bragernes i 1915 med Adolfina Maria Dagmar [Addi] Baumann [1895-1984]).
            • Eleonore (Edi) Butenschön (eller Butenschøn) (1902-). Gift i 1924 med Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83) (mor: Dorothea Christine Blom), legionær, skilt (~1930 Marith Furuseth [24. feb. 1902 Furuseth gård i Østerdalen-1978], som, ifølge Danmarks Adels Aarbog 1946, s. 294, ble gift 1. gang (i 1923) med inspektør, kaptein og senere major Philip Henrik Lund Hansteen (født i 1897), som falt 17. april 1940. Atter skilt). Marit Furuseth var en søster av den i de siste årtier stadig mere kjente Ingrid Furuseth^[1]  (1900 Furuseth i Stor-Elvdal-92), Jens Christian Hauges informant og mellomkvinne mellom ⛔️Frithjof Hammersen^[2] og ham selv/Hjemmefronten på slutten av Den 2. verdenskrig. En tredje søster, Anne (Nikken) Furuseth (1898-1987) ble gift med Arthur Quist^[3] eller Qvist (17. feb. 1896 Christiania-1973), »Obersturmbannführer» og sjef for Den norske Legion 1941-43. Søstrene Furuseths foreldre var Helge Furuseth (1869-1945), Rasta, Storelvdal, skogeier og medlem av Nasjonal Samling, og (~ 1895) Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Evenstad) (1874-1965).
          • Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo), høyesterettsadvokat, bosatt på Skøien Hovedgaard fra 1936. Gift i 1896 i Uranienborg kirke med ⛔️Erna Smith (Smith av Tvedestrand) (1875 Tvedestrand-1963 Skøien hovedgård), dtr. av skipsreder Johan Andreas Demant Smith (1836-1912) og Johanne Dorothea Henrike Wiese (1846 Bergen-1930) og altså søster av bl.a. Dagbjørt Smith (1884 Kra.-1960), som ble gift i 1904 med skipsreder Thor Thoresen (1878-1951), sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen (1849 Tjømø-23. mars 1942) og 1. hustru (~ 1875) Augusta Isabella Røed (1855-1904), etter hvis død Thoresen giftet seg i 1908 med Ragna Holm (1874-1967): se nedenfor under «Kilder/Litteratur», kommentarer til og sitater fra Mohr:1981. Erna Butenschøn født Smith var også søster av Henriette Brahde Smith (1871-1956), som i ekteskap med fabrikkeier i Osnabrück, Hermann Hammersen (1856 Osnabrück-), ble mor til ovennevnte ⛔️Frithjof HAMMERSEN (1889 Osnabrück-1984). 🔻NB 1: Johanne Dorothea Henrike Wiese (mor: Henrikke Cecilie Finde Heiberg) var et oldebarn av den i Nord-Tyskland fødte GEORG WIESE (1728-1837 Bergen), major og stadshauptmann i Bergen, og 1. hustru (~ 1764) Magdalene Christine Krüger (1745 Bergen-67). Anna Flottmann (1742 Bergen-83 sst.) ble så Georg Wieses 2. hustru  i 1771 og mor til 8 barn, og i 1785 giftet han seg for 3. gang med Susanna Sophia Angell (1763 Bergen-96 sst.) med hvem han fikk ett barn, sønnen Ludvig Wiese (1792 Bergen-1853 Cha.), som i 2. ekteskap med Marthe Marie Schive (1798 Meldal-1849) ble far til den Søren Georg LAFAYETTE WIESE (1834 Lillehammer-98 Enköping, Uppsala), hvis datter Emma Wiese omtales nedenfor under omtalen av overlege Olaf SCHEEL: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor også videre omtale av denne gren av slekten Wiese finnes (nemlig om Emmas brorsønn, ⛔️direktør Søren Georg Lafayette Wiese [1902 Fredrikstad-74 Hankø], og dennes «gjeldsbrev» til Vilhelm Scheel [1913-75], ovennevnte Olaf Scheels brorsønn) under samme artikkels litteraturliste, kommentaren til «Koren, Kristian Johannes»! – Også en annen sammenheng Smith av Tvedestrand/Scheel kan nevnes her, da nemlig ovennevnte Johan Andreas Demant Smith var en yngre bror av Julius Marius Tybring Smith (1825 Tvedestrand-1905 ARENDAL), som i ekteskap (1853) med Alice Thommesen (1833-68) fikk 34 barnebarn, og denne Alice var en  datter av Thor THOMMESEN (1797 Stange-1863 Arendal) og (~ 1809) Hanne Marie Dorothea Aalholm (1809-), hvis søster, Nicoline Mathilde Aalholm (1795-1877), i 1820 ble gift med Jens Christensen (evt. Christen. med punktum, men neppe «Christen») Jensen (1790 Mærdø-1834) (mor: Nancy Ewans fra Liverpool), hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand, Tromøy-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (Smith av Arendal) (1815-): se  atter genealogi «Scheel (Scheele)», denne gang under ovennevnte overlege Olafs bror: sendemannen i Berlin Arne Scheel (~ Lala Smith [Smith av ARENDAL], det nettopp nevnte ektepar Smiths barnebarn og mor til ovennevnte Vilhelm Scheel født 1913). 🔻NB 2: Legen Olaf Scheel (1875-1942) ble i 1902 gift med ⛔️Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929 og datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik NISSEN (og [~ 1875 i Berlin] Hedwig Marie Pauline Bauer), hvis bror, Per Schjelderup Nissen (1844-1930), overadjutant hos kong Haakon VII 1905-06 og generalmajor i Bergenske brig. 1906-12 samt formann i Det norske Geografiske Selskap 1901-02 og 1914-21, ble gift i 1872 med Henriette Andrea PREBENSEN (1853-1932), dtr. av grosserer og skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905), dette ektepar Prebensen, som også var svigerforeldre til Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand), som omtales i det følgende, tredje NB! 🔻NB 3: Johan Andreas Demant Smith var også en yngre bror av Johan Fredrik (Fritz) Smith (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, en rik óg gavmild mann, som etter sin far hadde overtatt Furuøen ved Tvedestrand. Han ble gift i Drammen i 1853 med Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (Odense 1827-1880 Tvedestrand), dtr. av res. kap. til Modum, Alexander Nicolai BECH, og Margarethe Elisabeth Brahde, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. en sønn og en datter: 1) sønnen Mads Henrik Tybring Smith (1861-1920 Cha.), skipsreder og trelasthandler i Tvedestrand, som i 1884 i Dresden ble gift med Margarethe AHRENDTZ  (Ahrendts) (1862 Brumby, Preussen-), dtr. av pastor Friedrich Heinrich Gottlieb AHRENDTS (1820 Dessau-97 Deggendorf) og Maria Johanna Gertrud(e) Douglas (1841 Aschersleben-1918 Hisøy, Arendal), som nedstammet – ifølge Smith:1893 – fra «The Black Douglas»; og 2) datteren Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), som i Tvedestrand den 20. november 1879 ble gift med grosserer, senere dansk og nederlandsk visekonsul i Risør, Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911) (mor: ovennevnte Wenche Christiane Grove!), om hvis sønn, ⛔️Per Preben Prebensen, Wikipedia vet å fortelle (hentet fra nettet den 14. april 2019): «Da Forsyningsdepartementet ble opprettet i 1939 ble han direktør for dets avdeling for utenrikshandel, og ledet etter krigsutbruddet samme året, forhandlingene med Tyskland og Storbritannia. Prebensen fortsatte i posisjonen året efter da traktatkontoret ble en del av Handelsdepartementet.» I Wikipedia-artikkelen om C.F. Smith (Smith av Arendal) finnes følgende interessante tilleggsopplysning om Prebensen (fete typer ved A.S.): «Christopher Fürst Smith (født 31. oktober 1883 i Paris, død 1948) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent som Norges viktigste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden sammen med ⛔️Per Preben Prebensen (1896-1961).» (Lenke til Wikipedia-artikkelen om Smith, hvor det også finnes lenke videre til artikkelen om Prebensen, finnes her straks i det kommende sitatet:) 🔻NB 4: Følgende sitat er hentet fra note 42 til Wikipedia-artikkelen «Scheel» om Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840-1910), byråsjef i Indredepartementet 1872, assessor i høyesterett, som i 1882 ble gift med Dolly Grøn (men her er lagt til kursivert skrift og fete typer ved undertegnede): «Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934) var datter av lege Andreas Fredrik Schroeter GRØN og Maren Birgithe Berg Schroeter. Andreas Fredriks morfar, sogneprest til Sandeherred Andreas Frederik Schroeter (1761–1832), var en bror [!] av Marie Elisabeth Schroeter, som ble gift med Ditlev Karl August Brahde, hvis datter Henriette Jochumine Lage Brahde ble gift i 1820 på Østrup gård på Fyn med Mads Henrik Tybring Smith [!], og disses barn var blant annet den ovenfor nevnte Johan Andreas Demant Smith – og Julius M. Smith (1825 Tvedestrand-1905 Arendal), som ble skipsreder i Arendal og trelasthandler. Sammen med sin svoger, Jens T. Thommesen (1835–1897), eide han firmaet Thommesen & Søn, 50 % på hver. Firmaet eide også Frolands jernverk, som hadde vært i familien Smith av Arendals eie, for slik – i Arendal – ble slektene Smith på Froland og Smith av Tvedestrand forbundet. Også fordi Julius M. Smith i 1853 ble gift i Arendal med Alice Thommesen (1833–1868), datter av skipsreder Thor Thommesen og Hanne Marie Dorothea Aalholm, hvis søster Nicoline Mathilde (ikke ‘Mathiasdatter’) Jensdatter Aalholm (1795–1877) (mor: Malene Schmidt Borelly) ble gift i 1820 med Jens Christensen Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt på Mærdø, hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand per Arendal-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (1815–1885) (altså Smith av Arendal), hvis barnebarn var ⛔️Christopher Fürst Smith  og fru Scheel. Lala Smith, som ble gift i Paris med Arne Scheel, og Christopher Fürst Smith, som ble gift med danske Vilhelmine Marie Wittrup, var nemlig begge født i Paris som barn av franske Mélanie Berthe Carroy (1858–1929) (navnet ble uttalt Karoa) og den fra Arendal innflyttede ektemann, trelasthandleren Christopher Smith (1853–1928), og disse bodde i Avenue Foch, hvor maleren Fritz Thaulow ofte kom på besøk og var en husvenn. Smith kom til å eie ‘1/3’ av Boulogneskogen, og som entreprenør i den nye gambling-hovedstad i Monaco, Monte-Carlo, bygget han – for prinsen av Monaco – hovedgaten Boulevard d’Italie, altså mange av de gårder, som dengang løp langs et loddrett stup ned mot stranden med fri utsikt mot havet (en annen entreprenør bygget Hotel de Paris og turistmagneten Casino de Monte-Carlo).» 🔻NB 5: Ovennevnte Mads Henrik Tybring Smith og Margarethe Ahrendts hadde en datter Edel (Edle) Smith (6. mai 1891 Tvedestrand-), som ble gift med Ole Jacob Mørch (1889 Oslo-1965), hvis sønn Ole Clausen (!) Mørch ble gift med Grete Heiberg Backer (1928-), dtr. av Andreas Cathrinus Backer (1895-1975), 1924 red. i Hortensavisen Gjengangeren, 1927 den første faste sekretær i Den Norske Turistforening og 1945-56 generalsekretær i DNT, og Else Heiberg (1902-96), dtr. av Fridthjof HEIBERG (og Anna Herlofine [Bitte] Herlofsen [Herlofson]), sønn av Fridtjof ROSING HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Susanne Cathrine Blom Knudsen: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 6: Ole Jacob Mørch hadde også vært gift (antagelig en 2. gang, da hun var så mange år yngre enn Edel Smith) med Johanne Sofie Mørch Prytz (6. april  1917 Cha.-), dtr. av Eiler HAGERUP KROG PRYTZ (1883 Cha.-1963), cand. jur. i 1907, som gikk inn i gullsmedfirmaet J. Tostrup og – i 1908 – tok svenneprøve som gullsmed, sønn av sogneprest Anton Frederik Winther Jakhelln Prytz og Milda Dorothea Olsen og altså bror av nazisten Anton Frederik WINT(H)ER JAKHELLN PRYTZ (1878-1945), som hadde vært sentral i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av partiet og som statsråd fra 1942 til sin død i Quislings såkalte «nasjonale» NS-regjering, som sjef for Finansdepartementet. 🔻NB 7: Ole Jacob Mørch tok statsøkonomisk eksamen i 1911, men ble forretningsmann og var senest i 1918 blitt disponent  i sin MORFARS forretning, A/S Knud Graah & Co.! Han var nemlig en sønn av Oscar Mørch (1845-97) (~ 1° 1871 Gerda Francisca Kirsebom [1850-81]) og 2. hustru (~ 1885) Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858-), dtr. av den Knud Graah (1817-1909), som nevnes i genealogi «Scheel (Scheele)» under omtale av overlege Olaf Scheel (1875-1942), og  (~ 1857) Helene Maria Conradi (1837-66). Men dette ektepar var også foreldre til Mørchs svigermor Helene Marie Mørch (1886-), som nemlig var blitt gift i 1916 med nettopp Eiler Hagerup Krog Prytz! Ole Jacob Mørch var altså gift 2. gang i barnløst ekteskap med sin ca. 18 år yngre søsterdatter. Med Edle Smith hadde han 2 barn, men jeg vet ikke engang om Ole Clausen Mørch hadde en bror – eller en søster. Men at han var sønn av Oscar og fikk mellomnavnet «Clausen», vil jeg tro må ha hatt sammenheng med at faren Oscar, som var en kjødelig sønn av Ole Mørch (1811-50) og (~ 1844 i Ch.sand) Othilie Marie MØRCH (1818-45), som altså begge døde unge, var en PLEIESØNN av sin farbror CLAUS MØRCH (1801-64) og  (~ 1825) Anne Lovise MEYER (1806-76), slik at navnet Clausen pekte tilbake på pleiefar. Anne Lovise Meyer var en datter av Jacob Peter MEYER og Ingeborg Marie Barth Muus og altså en eldre søster av den pengesterke trelasthandler (og arving) Thorvald Meyer (1818-1909): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer, hvor det bl.a. står (fete typer ved A.S.): «Han ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891, og hadde selv den fjerde høyeste posisjonen i ordenen, etter kongen, kronprinsen og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf.» Denne trelasthandler Meyer var altså høygradsfrimurer, som innehadde flere av de høyeste verv i Landslogen. Kr. Thorbjørnsen skriver om ham i «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966), s. 78 (fete typer i alle de følgende sitater herfra er ved A.S.): «Hans bestefar og ikke minst hans far kjøpmann Jacob Meyer (1781-1856) hadde opparbeidet seg en grunnfestet økonomisk posisjon i det gamle Kristiania gjennom skogdrift, trelasteksport og skipsrederi. Efter krisen i 1820, som gjorde innhugg i det gamle handelspatriciat, stod Meyer helt uberørt og kunne kjøpe en rekke verdifulle skogeiendommer over store deler av Østlandet…Sønnen fikk økede virkemidler gjennem sin velstående svigerfar, Kristianias første ordfører, Andreas Tofte, og allerede i 1842 var han byens rikeste mann.» S. 79: «Thorvald Meyer ble opptatt til frimurer i en Hærmesterloge 27. mai 1857 sammen med generalløytnant Wergeland. De blev også samtidig forfremmet til IV/V, VI og VII grad i årene 1860 og 1861. Meyer fikk VIII grad i 1866, IX grad i 1868 og X grad i 1878. Noen måneder før opprettelsen av Landslogen blev han tildelt XI grad og Carl XIII Orden. Den tilhørende ordensdrakt er oppbevart i Landslogens museum. Så vidt vi kan se, har Thorvald Meyer innehatt følgende embetsstillinger i Ordenen. … [mange!] … Under generalløytnant Kierulfs sykdom 1896–1897 bestyrte han dennes embede som S. T. S. B.  (O. S. B.)». S. 80: «Avskjeden blev innvilget 29. september 1902. Samme dag blev kammerherre br. Aug. Chr. Mohr utnevnt til hans efterfølger som S. T. S. B. (O. S. B.).» Se diverse steder i litteraturlisten nedenfor. – Lilla Mørch født GRAAH hadde en søster, Ingeborg Graah (1863 Cha.-92), hvis sønn Knuth Graah Hagelbäck ble gift  med Ebba Larpent Svendsen, og med henne er vi kommet til den genealogi, som berøres ovenfor, og som ytterligere utdypes under omtalen av tuberkuloseforskeren Olaf Scheel (1875-1943) i genealogi «Scheel (Scheele)». Se videre i samme genealogi under Valborg Scheel (1869-1959), portrettert av sin søster, malerinnen Signe Scheel (under hvem portrettet er gjengitt) og gift med Joachim Friele Nicolaysen, hvis farbror, Christopher Nagel Janson Nicolaysen, ble gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), dtr. av Thorvald MEYERS bror, Lorentz Jacob Meyer, og Johanne Marie Rosenberg (1814-), som endatil var en søster av Stener ROSENBERG (1818-78), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), dtr. av Andreas TOFTE og Christine Søeberg , slik at Rosenberg altså var en svoger av frimurersjef Meyer! Dessuten var Thorvald Meyers mor, Ingeborg Marie Barth Muus, en søster av Anna Sophie MUUS (1775-1862), som ble gift med Westye Egeberg (1779-1830): se genealogi «Egeberg» og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Muus_(slekt). 🔻NB 8: Ja, ovennevnte Thorvald Meyer ble i 1841 gift med Annichen Mathea (Thea) Tofte (1820-1900), som altså var en datter av ordfører etc. Andreas TOFTE (1795-1852) og  dennes hustru Christine Søeberg (1797-1848), dtr. av skipsfører Christen SØEBERG (1757-1825) og Annichen Mathea Westergaard (1772-1820), dtr. av Christen Larsen WESTERGAARD (1726 Løgstør, Nordjylland—1799 Bragernes) og Christine Trulsdatter Tofte. Og Annechen Mathea WESTERGAARD hadde en søster, Inger Marie Westergaard (1767 Bragernes-1844 Oslo), som i 1787 ble gift på Bragernes med Lars Wisløff (1748 Gran-1817 København), en sønn av Helle JUEL WISLØFF (1725 Gran, Oppland-87 Sylling, Lier) og Sofie (Sophie) Stranger (1727 Bragernes-69 Ullensaker), som ex-frimurer (? han hevder i en mail til meg å ha meldt seg ut, skjønt det var visst noe kluss med utmeldingsskjemaet!) og sogneprest i Drammen, Per Auen Sveaas (i hvert fall var han prest der og frimurer av 10. grad så sent som i 2013: ifølge dette års matrikkel) på sine nettsider lar være en sønn av Lars STRANGER og Catharina «Jacobsdatter Emitz», hvilket er feil, da Lars Stranger var gift med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis mor var Catharina Nicolaisdatter Emitz (ca. 1670-1751)! Dennes bror, Hans Nicolaisen Emitz (ca. 1668-1740 Strømsø), ble gift med Anne Dorothea Madsdatter Wiel (ca. 1675 Strømsø-40). Men Drammens-genealog Sveaas kjenner visst ikke den store kjenner i Norge av den hammerske og strangerske genealogi, universitetsbibliotekar i Oslo Vegard Elvestrand, og dennes livsverk «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004)? (Se under Elvestrand:2004 i litteraturliste til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor!) På s. 334 skriver Elvestrand: «Vi har tidligere fortalt at Christopher Hammer sto i takknemlighetsgjeld til familien Stranger og at Lars Stranger, Hammers tremenning, døde i 1749. Catharina var datter av Jacob Andersen Karre (død 1729) og Catharina Emitz (død 1751), og sønnedatter av Anders Jacobsen Karre i hans første ekteskap med Randi Trulsdatter. Sistnevnte var datter av Truls Lauritzen Temte fra Eiker (Hønefoss 1 s. 43). I NST 3 (1932) s. 178 finnes en uholdbar teori av S. H. Finne-Grønn om at denne Truls Lauritzen kunne være bror av Lauritz Lauritzen Smith. I så fall ville både Catharina, ektemannen Lars og Hammer vært tremenninger.» Utover dette sitatet kan det i denne omgang være tilstrekkelig å vise til den fornøyelige boks stamtavle «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin», som bl.a  viser min mormors forfedre Henrika  Nachschov (som nemlig ble gift med Ole Robarth), datter av Jørgen Andersen NACHSCHOV (1701-79) og dennes 1. hustru Anna Dorothea Luth, som begge var barnebarn av Christen Christensen (ca. 1640-ca. 1700) og Dorothea Olsdatter Coldevin (ca. 1645-), en datter av Oluf Cortsen Coldewey (hvis sønn Cort Olufsen Coldevin og hustru Birgitte Thomasdatter Blix ble den beryktede og/eller berømte frimurer Christopher Hammers besteforeldre!) og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-1699), hvis søster Karen Olufsdatter Stranger ble gift med Anders Madsen (født 1609 i Haderslev: se genealogi «Hausmann») og hvis bror Truls Olsen Stranger (1632-1668?) ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-1675): se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)». Sistnevnte ektepar ble foreldre til Dorothea Trulsdatter Stranger (1661-1720), som i ekteskap med Jørgen Lauritzen (Hønen) (1638-1716) ble mor til bl.a. den Lars Stranger, som 2. gang ble gift med Catharina Jacobsdatter Karre! – 1. gang hadde Lars STRANGER blitt gift med Sophie Rosenberg, dtr. av Peder Iversen ROSENBERG og (~ 1695) Kirsten Leuch: se litteraturlisten i genealogi «Aubert» her ovenfor under Hals:1896! Se dessuten genealogi «Darre», hvor det finnes portretter av Lars Stranger og Sophie Rosenbergs sønn, kaptein Peder (Per) Stranger i sin røde uniformsjakke og hans hustru Inger Marie Darre.🔻NB 9: ovennevnte brødre Ole og Claus MØRCH var sønner av Ole Clausen Mørch (1774-1829) og (~ 1796) Cathrine Margrethe Tobiesen (1777-1847) (farmor: Karen Pedersdatter MØLMARCH). Og de to brødre Mørch, Ole og Claus, hadde også en bror, Peder Tobiesen Mørch (1803-36), som ikke fikk barn i sitt kortvarige ekteskap (~ 1734) med Harriet Knutzen (1796 Halsaa-ca. 1865), dtr. av Mathias Christian KNUTZEN (1764 Mandal-1823) og Marie Ainsley, dtr. av Jacob AINSLEY og en søster av Harriet Ainsley (1777 Newcastle on Tyne-1842 Ch.sand), som i 1803 ble  gift med Peder Mørch jr. (1773- 1847) – og med ham ble mor til de tre omtalte brødre Mørch: Ole, Claus og Peder! Den yngste av brødrene, Ole Mørchs hustru, Othilie Marie, som også var født Mørch, hadde en søster, Harriet Marie Mørch (1816-1903), oppkalt etter sin mor og gift i 1837 med Christian Rasmus Hansson (1807-72) (~ 1° i 1833 med Emilie Michaeline Falck [Michaeline Emilie Falch] [1811-35], dtr. av Michael FALCK [Falch] og Johanne Nicoline Voigt), sønn av Rasmus Hansson (1775 Trondheim-Bergen 1840) og (~ 1801) Christence Magdalene Conradi (1782-1842), dtr. av postmester i Fr.hald, Johan Christian CONRADI (1755-1821) (~ 2° i 1808 med Maren Cathrine Haslund) og 1. hustru (~ 1779) Christine Schmidt (Smit) (1761-1807), sannsynligvis en naturlig datter av kong Frederik V: se genealogi «Conradi». 🔻NB 10: Harriet Mørch født Ainsley hadde altså en søster Marie Ainsley, som var gift med Mathias Christian Knutzen, og dennes eldre bror var Giert TØRRISSEN KNUTZEN (1759 Mandal-1808 Nødbæk), som i 1786 var blitt  gift 2. gang med Maria Bugge (1757-1808)! Se genealogi «Scheel (Scheele)»: Giert Knutzens sønnedatter Anette Elise Knutzen ble gift med marinekaptein Anton Ch. Nicolay Rørdam, hvis dtr. Valborg RØRDAM ~ 1869 lege Axel Christen Scheel; – og fra Giert Knutzens svigerinne, Amalie BUGGE, nedstammet kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964): se genealogi «Vogt», hvor også henvisning til genealogiene «Løwencron» (for mere om RØRDAM-aner) og «de Besche (som et tillegg til Trane)» (for mere om KNUTZEN-aner). Og om admiral Danielsens virksomhet allerede i 1940 som den første agent (!) for den norsk-engelske etterretning på oppdrag i Norge: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor: under Thorbjørnsen:1966 (og se også genealogi «Aall»!). 🔻NB 11: Ovennevnte (i NB 4) Alice Thommesen (1833-68) (mor: Hanne Marie Dorothea [Dorothee] Aalholm) hadde en bror, dr. Thor Thommesen (1873-1947), direktør, som i ekteskap med Birgithe (Bibi) Christensen (1877-1941) ble far til direktør Jens Thomas THOMMESEN født 1902 i Arendal og gift 1. gang i 1936 med Celine Jeanne Hellesen (1913-43), dtr. av Hilmar HELLESEN (1865-1931) og Céline Schiøtt (1875-1953), og 2. gang i 1944 med Sigrid Stoud Platou (1914-), dtr. av Theodor Christian STOUD PLATOU (1858 Kristiansand-1942 Oslo), fylkesmann i Buskerud etc. (en bror av overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou), og Helene Boe (1874 Hisøy pr. Arendal-1957). (To av Bibi Christensens søstre var Anna Margrethe Christensen [1866 Arendal-], som ble gift med Fredrik Stang Conradi [1858 Oslo-], og Gudrun Nilsdatter Christensen [1879-1963], som ble gift med Johannes Salve Mortensen Kallevig [1879 Arendal-1962], sønn av skipsreder Morten Michael KALLEVIG [1842 Arendal-1936 sst.] [mor: Margaretha Dedekam] og Wilhelmine Petrea Franzisca Skrike [1847 Kbh.-], som døde i Arendal.) Se forøvrig mere om Theodor Christian Stoud Platou og Helene Boe (og Jens Chr. Hauge!) under genealogi «Aall», litteraturlisten, Rørholt:1990, NB 3!
            • Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn (1897–1924) gift i 1922 med dr.ing. Eilif Oscar Stoud Platou (1886 Oslo-1954), sønn av prof., dr. jur. Oscar Ludvig STOUD PLATOU (1845 Kra.-1929) og (~ 1876) Emma Collett (1850 Kra.-1934) samt ~ 2° i 1928 med Lilly Lehmkuhl (1890-), dtr. av Kristofer Didrik LEHMKUHL (1855 Bergen-1949 sst.) og Magdalene Marie Michelsen (1865 Bergen-1924): se slekten Platou. – «Hvem er Hvem? 1930», s.  336, om Eilif Oscar Stoud Platou: « …Diplomeks. elektrokem. Tekn. høisk., Karlsruhe 1909, dr. ing. 1910…Ing. i Norsk Hydro 1912, ing. i Frankrike 1925… / … Sekr. i Norsk Kemisk Selsk. 1922–29, i Norges Fekteforb. fra 1927.» 🔻NB 1: Kristofer Didrik Lehmkuhl (mor: Juliane Sofie Hammer) ble den 11. mars 1905 (-07) utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i sin svoger, statsminister Christian Michelsens regjering, og han ble børskommissær i 1902 (-12) etter sin svigerfar, banksjef Jacob Andreas Michelsen (1821-1902) (~ Caroline Sophie Erastine Kjerschow [1827 Asker-1902], bispedatter). I 1912 ble han adm. dir. i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (-37), som i 1934 gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap. – Om statsminister Christian MICHELSEN, som frarådet prins Carl av Danmark, den senere kong Haakon VII av Norge, å bli frimureriets leder i Norge (men da underordnet den svenske konge, som nemlig ledet Carl XIII’s Orden og dermed var den aller høyeste frimurer – også i Norge!): se litteraturlisten nedenfor under Aase:2009, s. 469. 🔻NB 2: Lilly Platou født Lehmkuhls bror, Joackim Lehmkuhl (1895-1984 Nassau), administrasjonsingeniør fra Massaschusetts Institute of Technology i 1919 og med eget ingeniørfirma i Oslo fra 1926, var i 1925 medstifter av FEDRELANDSLAGET og ble samme år «på livstid» formann for Fedrelandslagets landsstyre, men bodde mest i USA og trakk seg fra aktivt virke i organisasjonen etter 1936 og ble avløst i 1938 av Victor MOGENS. Joakim Lehmkuhl var en nær venn av skipsreder Thomas OLSEN (1897-1969), og drev også forretninger sammen med ham (Timex). (Om Olsen og Lehmkuhl i forbindelse med Samfundsvernet [ikke Fedrelandslaget]: se litteraturlisten nedenfor, Borgersrud:1910, s. 196.)
          • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1877–1971), godseier. Gift i Bærum i 1901 med Mabel Anette Plahte (1877-1973), dtr. av Frithjof MØINICHEN PLAHTE (1836-99) og (~ 1874) 2. hustru Marie Birch (ca. 1852-1937). 1. gang hadde Plahte vært gift med Margaret Ann Wade, som døde ca. 1870, og som ble mor til Margareth Ann (Maggie Annie) Plahte (1863-1955), som i 1898 (!) hadde blitt skilt fra sin første mann (~ 1882), Christian Erichsen SKREDSVIG (1863-1955), og som 2. gang i 1897 ble gift med forfatteren Jonas Lies sønn, offiseren Michael STRØM LIE (1862-1934), oberstløytnant, senere diplomat. Vielsesåret 1897 med Lie – ifølge «Hvem er Hvem? 1912» – rimer altså dårlig med ovennevnte skilsmisse av 1898; – men uansett: denne datter av dette første ekteskap, fru Butenchøns halvsøster, ble altså gift med M. Strøm Lie, hvis brødre 1): forfatteren Mons LIE (1864-1931) ble gift med Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1843), en datter av Jens Theodor Paludan Vogt, som grunnla Kristiania Sporveisselskab, og Johanne Christiane Collett; og 2): forfatteren Erik RØRING MØINICHEN LIE (1868-1943), som i ekteskap med Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947) (mor: Ebba Johanne Ullmann) ble far til NS-statsråd og Waffen SS-offiser, politiminister Jonas Lie (1899-11. mai 1945).
            • Mabel Anette Plahte Butenschøn (1906-94) gift i 1928 med Harald Sigurdssøn Astrup (1903-83), forretningsmann: se Astrup.
            • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001), godseier og forlagsdirektør («Andresen og Butenschøn»). Gift i 1936 med billedhugger Ragnhild Butenschøn født Jakhelln (1912-92) (mor: Agnes Prebensen: se nedenfor): se også slekten Jakhelln. NB: Ragnhild Prebensens søster Alexandra Jakhelln (1910-68) ble i 1932 gift med Carl Johan Tybring Petersen kalt Vogt (1901-82), sønn av Nils Vogt Selmer Petersen (mor: Hervora Høegh), hvis bror, Leif Petersen, i 1910 antok sin farmors navn HØEGH og ble en kjent skipsreder under dette navn. I 1925 ble han gift med Fanny Bielke Lund (hvis søster ⛔️Ingeborg Bielke (Bjelke) Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor), men  hun døde allerede i 1931 og i 1935 giftet skipsreder Høegh seg 2. gang med Lucy Egeberg (1907-92) (mor: Nini Wedel Jarlsberg), som i 1934 var blitt skilt fra skipsreder ⛔️Anton Fredrik Klaveness (1903-81), som hun hadde giftet seg med i Ullern kirke den 21. august 1928. I 1938 giftet så Klaveness seg om igjen med Brita Zahle (1912-74), en datter av den danske sendemann i Berlin, ⛔️Herluf Zahle: se genealogiene «Klaveness» og «Egeberg». NB: Ovennevnte søstre Jakhelln, Alexandra Petersen og Ragnhild Butenschøn, var døtre av major Alf Sigurd Jakhelln (1883-1947) og (~ 1909) Agnes Prebensen (1884 Risør-1923), altså en storesøster av  ovennevnte Per Preben Prebensen (1896-1961), da hennes mor var Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand)! Og  bemerk også, at Alexandra Nicoline Smiths bror var Jørgen Smith, hvis svigersønn, Søren Brynjulf Sørensen, var onkelen (en morbror) til Anna Sophie Dedekam, fra 1938 den 1. hustru til den senere forsvarsminister under Gerhardsen: ⛔️Jens Christian Hauge – se nedenfor  i litteraturlisten  under Finne-Grønn:1942 for utdypende genealogi m.h.t. dette ekteskap.
              • Hans Barthold Butenschøn (f. 1937), forlegger.
              • Peter Butenschøn (f. 1944), arkitekt.
              • Nils Butenschøn (f. 1949), samfunnsviter.
      • Elise Frederikke Butenschøn (1820-68) gift i 1839 med Harald Wedel Jarlsberg (1844-1923), hvis datter Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923) ble gift i 1865 med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916): se også Løvenskiold.
  •                KILDER/LITTERATUR:
  • Butenschøn i Store norske leksikon.
  • Butenschøn, August A.: «Skøienboken • Bind I • Skøiens historie før 1895 • Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere» (1984) og «Bind II • Skøiens historie fra 1895 • Slektsdelen» (1978), reg. til begge bind finnes avslutningsvis i bind I.
  • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
  • Bjorvatn, Øyvind: «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya», i: «Dengang – på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 61-64. S. 62: «Hans mor, Henriette Hammersen var datter av Johan Smith, som tilhørte den innflytelsesrike Smithe-familien i Tvedestrand. Johan Smith og familien flytta riktignok til Christiania da Henriette var fem år gammel, men han holdt kontakten med Tvedestrand og Aust-Agder. Han var bl.a. eier av Rykene tresliperi, som han seinere solgte til sin bror Julius, og av Tangen i Tvedestrand, der han anla et verft for bygging av jernskip. / … Furøya hadde vært i familiens eie siden 1758. I 1910 overtok Henriette Furøya. Hun beholdt øya fram til 1945, da den ble rekvirert av den norske stat som fiendtlig eiendom. Året etter fikk fru Hammersen Furøya tilbake, men solgte den etter kort tid. Nå er som kjent Furøya igjen blitt offentlig eiendom. / Da Henriette overtok Furøya var hun enke etter den tyske fabrikkeieren Hermann Hammersen i Osnabrück.» S. 63 under overskriften «J.Chr. Hauge om Hammersen [jr.]»: «… Hauge og Hammersen møttes i nattens mulm og mørke forskjellige steder i Oslo fra høsten 1944 til fredsvåren 1945. Hauge skriver at Hammersen utsatte seg for stor risiko for Norges sak, men understreker samtidig at han aldri røpet vanlige militære hemmeligheter. … // … Jens Chr. Hauge forteller at det seint på kvelden 7. mai [1945] ble etablert en uoffisiell kontakt mellom Milorg.sjefen (Hauge) og major Hammersen i kjelleren på KNA-hotellet i Oslo. Etter dette møtet gjorde Hammersen den tyske hærledelsen på Lillehammer kjent med at han hadde kontakt med heimefrontledelsen. Han orienterte hærledelsen, trolig stabssjefen, general Hölter om heimefrontens planer for den forestående maktovertagelsen i Norge.»
  • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010) (alle fete typer i sitatene herfra er ved A.S.:) 🔻S. 64: «Vi forstår av dokumentet at Hvoslef ønsket at Samfundsvernet burde få en viktigere og mer offisiell status i Forsvaret, som et beskyttelseskorps lik de finske Skyddskåren. Samfundsvernet var en privat militær hær under Hvoslefs kommando. Vi vet ikke hvordan han hadde fått denne stillingen. Men ut fra det hans forgjenger som leder, den senere general Arne D. Dahl, har fortalt, var det skipsreder Thomas Olsen som hadde ansatt ham. Olsen var den grå eminense som styrte det hele fra en tilbaketrukket og usynlig posisjon utad. Det var næringslivstopper i hans krets som bestemte hvordan organisasjonen skulle brukes. Offiserene var uunnværlige i organisasjonen.» 🔻S. 196: «Hvordan var så Samfundsvernets øverste ledelse? … Dahl oppga at oberstløytnant Johan T. Sverre hadde vært den første formannen, i 1923. De øvrige i rådet som Dahl navnga, var professor Johan Holst, major Ragnvald Hvoslef, major Rieck, kaptein David Thue og major Hjalmar Riiser-Larsen, og, hvis vi kan stole på Dahl, var det i landsstyret næringslivstopper som generaldirektør Axel Aubert i Hydro og skipsreder Thomas Olsen, ingeniør Joakim Lehmkuhl, som ikke bare var leder av Fedrelandslaget, men også eide et stort ingeniørfirma, og andre.» 🔻S. 356: «Øverst i det militære rangsystemet sto kongen og apparatet rundt ham. Men hvordan kongen ville opptre i en krisesituasjon, var ikke lett å forutse. Dette kunne være avgjørende, for kongen hadde fortsatt atskillig uformell innflytelse, i tillegg til rollen som øverste militære leder i felt. RIktignok var det flere NS-folk og nære sympatisører i kongens vennskapskrets, som Maarudgodsets eiere, Thomas og Axel Stang, og skipskaptein Kjeld Stub Irgens. Men kongefamilien hadde tette familiære bånd til det britiske kongehuset og en stor familieformue der borte. Det ble snakket om at britiske interesser hadde veid tungt, og at kongen hadde hatt en finger med i spillet, da Birger Ljungberg ble utnevnt som forsvarsminister ved årsskiftet. Infanteriobersten Ljungberg hadde på Kohts innskytelse representert Norge i Non-intervensjonskomiteen under  borgerkrigen i Spania. Komiteen hadde vært et utpreget britisk prosjekt. Ljungberg hadde vært adjutant for kongen og hans kone hadde vært hoffdame for Maud. Kongen hadde hyppig kontakt med britiske militære som var stasjonert i Oslo. / Quisling var trolig innforstått med at kongen var innstilt på å fylle rollen som øverste sjef og eneste rene general med reelt innhold. … Som vi skal se fikk denne holdningen betydning under første fase av felttoget, da kongen regelrett tvang Kommanderende general og generalstabssjefen til å forlate Generalstaben på Eidsvoll, for å følge ham. Det ble imidlertid dysset ned etter krigen. … / Quisling hadde imidlertid en kanal som kanskje kunne brukes. I kongens og kronprinsens adjutantstab hadde en av kongens to overadjutanter NS-bakgrunn, enten som nær sympatisør eller som medlem. Det var oberst Oswald Nordlie. Nordlie hadde bakgrunn som sjef for Samfundshjelpen. Han lot seg bruke som referanse for ingeniør Thomas Neumann i 1934, da denne søkte stilling som generalsekretær i NS. Det ville Neumann neppe ha gjort hvis Nordlie ikke var betraktet som medlem. Obersten var far til løytnant Jens Henrik Nordlie, en av Oslo-partiets aktivister. Oberstens kone meldte seg også inn, i 1936. Nordlie-familien var altså, som flere andre offisersfamilier på hovedstadens vestkant, dypt involvert i NS.» Her kan det legges til, at oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954) var en bror av Høyre-politiker (stortingsrepresentant for Oslo 1927-30) og murmester Arthur Henry Eugen Nordlie (1883–1965), og at begge disse brødrene var høygradsfrimurere av 10. grad i Landslogen (LL X) i 1952 ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952». Obersten var i 1907 blitt gift med Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882-1959), dtr. av skolebestyrer i Kongsberg Henrik CARLSEN og Ragna Gregersen. – Se forøvrig mere om forsvarsminister Birger Ljungbergs to brorsønner, langvarig NS-mann (!) og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet under krigen, August Petter Ljungberg (1903 Kraakerøy-), og dennes yngre bror, frontkjemperen Odd Meidell Ljungberg (1909-42), under Simonsen:2016 i litteraturlisten nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)».🔻S. 370: «Avgangskullet i 1934 [på Krigsskolen] hadde fjorten kadetter, hvorav flere skulle bli kjente navn i norsk militærhistorie. Flere av dem hadde sympatier for NS, og fem var med i partiet på ett eller annet tidspunkt. Kullets duks, Lasse Trygve Heyerdahl-Larsen, arbeidet med bladet NS i sin fritid i avgangsåret. Han forsvant ut av bevegelsen uten at vi vet når. Nestemann i rangeringen, Rolf Rynning Eriksen, kjenner vi fra medlemsregisteret først på høsten 1940, men han har trolig vært med tidligere, siden vi også finner et annet familiemedlem, en yngre bror, som aktiv i bevegelsen.» Se videre om Eriksen i Borgersrud:2012, s. 125 her:
  • Borgersrud, Lars: «Like gode nordmenn? • Den norske militærfascismens historie II» (2012). Alle fete typer i de følgende sitater er – som i det foregående, første bindet – ved A.S.: 🔻S. 125f: «Rolf Eriksen var vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim om morgenen 9. april, da han fikk oppdrag av Laurantzon om å stå for overgivelsen. … I september startet han ved Norges Geografiske Oppmåling sammen med blant andre kaptein Kåre Vagn Knudsen. Deretter fikk han stilling i sentralledelsen i AT, hvor han fortsatte fram til 1. juni 1941. Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisergranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet. Han gjorde som en av de ytterst få av NS-offiserene, en strålende karriere, og endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. I bind seks av storverket Norge i krig, med tittelen «Hjemmefront», blir han omtalt som motstandspioner fra 1940. [Her er tilknyttet en note 230: «Arnfinn Moland og Ivar Kraglund Oslo 1987: 75»] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» – Her kan passende tilføyes «Hvem er Hvem? 1964», s. 155, og «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952», s. 50, som kilder til følgende opplysninger: Offiseren Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: se dessuten mer om Eriksens genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Mohr:1981, det 8. NB.🔻S. 400f: «Det var de tyske myndighetene, ikke NS, som oppløste Den norske  Frimurerorden 19. september 1940, riktignok uten å innføre straff for de som hadde vært medlemmer av ulike ordner. Det ville i så fall ha rammet NS sterkt og splittet protyske [!] kretser utenfor partiet, som var svært viktige i utbyggingen av okkupasjonsmaktens statsapparat. … / Men angrepet på Sovjetunionen og utviklingen på østfronten stimulerte SS-bevegelsen til å flytte fram grensene for sin innflytelse i Norge. Det var de som formulerte den ideologiske dagsorden, ettersom de uventede vanskelighetene ved fronten krevde større oppofrelser og innsats enn mange hjemme, og spesielt de gamle offiserene, var villige til. Det kom klager tjenestevei via Berlin både på offiserer og menige. Soldatenes brev til familie og venner var fulle av kritikk mot alt mulig som sviktet, slik soldatbrev gjerne gjør. Det rammet NS og apparatet hjemme. Alt dette ble så i 1942 samlet i en ny kampanje mot det ‘jødiske’ frimureriet, som tilsynelatende undergravde frontinnsatsen. Denne gang var slikt om mulig til enda større plage for de mange tidligere frimurerne i partiet enn tidligere kampanjer. / En av dem som bekymret seg for utviklingen var major Jørgen [Matheus Knutsen] Bakke [29. juli 1894 Bamble-1962], rektor ved gymnaset på Mysen, Den norske Legions første bataljonssjef. Han hadde bak seg fem måneder som Sturmbannführer i SS-Divisjon ‘Wiking’ og to måneder ved SS-Kommandoamt i Berlin. Han hadde flere ganger snakket med Quisling om sin tidligere losjestatus uten å bli kritisert. Heller ikke fra tysk hold hadde han vært kritisert for dette. Men fra ungdommelig norsk NS-hold kom det utålelige nålestikk. / I ren desperasjon skrev Bakke til [Anton Frederik Winther Jakhelln] Prytz i begynnelsen av oktober 1942, og ba ham ta saken opp med Quisling. Tidligere frimurere avvises ‘glatt’ i Germanske SS Norge, skrev han. Han appellerte til Prytz som tidligere frimurer: ‘De vet sikkert bedre enn jeg at vårt medlemskap i den norske frimurerloge absolut intet har med vårt arbeide for NS og vår Fører [å gjøre]. Jeg har gått inn for denne sak med all min energi – både jeg og min familie. Vi er alle medlemmer av partiet. Jeg har også bekreftet denne min oppfatning ved min frontinnsats.’ Han følte seg bakvasket overfor Quisling av disse som er ‘helt forblindet av sitt hat’: ‘Kan der da intet gjøres for å få en ende på dette utålelige pineri som er så meningsløst uretferdig [sic] som vel mulig? Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen. De er både forundret og forferdet over dette som rent margsjeler [sic!] dem.’ Bakke følte seg slett ikke som ‘kunstig jøde’, skrev han, i det han innstendig oppfordret Prytz til å snakke med føreren. / Prytz hadde imidlertid forlengst tatt saken opp.» – Det første man kan bemerke i tilknytning til dette megetsigende sitatet, er at den evinnelige bløff frimurere ennå i våre dager serverer: om at de ble forbudt å bedrive deres frimureri, da dette sto i et «motsetningsforhold» til nazismen, ikke stemmer. Snarere var det slik, at det Hitler, «Føreren», og hans parti ikke kunne tolerere, var en konkurrerende sammenslutning eller Orden, bygget opp etter tilsvarende (!) hierarkiske prinsipper og  lydighetskrav. Noe annet påfallende, er det høye sjikt i samfunnet som både den nazisisiske og den frimureriske LEDELSE synes å ha tilhørt. Nå vet jeg lite om Bakkes bakgrunn, eller hvilken frimurergrad akkurat han innehadde. Men uansett er her det viktige ikke Bakke selv, men hva han sier om at det er «en masse tidligere frimurere i bevegelsen». Dette er jo allerede i seg selv en interessant iakttagelse fra en frimurer, som selv – med «broderlig innsikt» – må ha visst hva han snakket om. Og tar man i tillegg for seg HØYGRADSFRIMURERNE, fra VII. grad og oppover, og de LEDENDE nazister, så synes begge disse gruppene – stort sett – å komme fra DEN SAMME GRUPPE AV SLEKTER, som også ellers dominerer m.h.t. toppstillinger i samfunnet, ja, dette synes å være selve den påfallende observasjon man kan gjøre. Dette ser altså ganske annerledes ut enn slik forholdene vanligvis fremstilles. Både Nasjonal Samling (og ikke bare de fascistiske grupperinger) óg frimureriet synes å ha blitt  LEDET av det SAMME, allerede etablerte, ØVRE samfunnssjikt. I forkant av og under krigen. Akkurat som den såkalte Kretsen og ledelsen i Milorg – stort sett – kom fra  det samme miljøet. Forøvrig sterkt preget av skipsfartskretser og folk i trevareindustrien. (Men motstandsmenn- og kvinner har tydeligvis kommet fra alle slags sosiale samfunnslag, og ikke minst har Borgersrud belyst kommunistenes modige, målrettede innsats gjennom hele krigen.) Hele Maktens Genealogi (for 30- og 40-tallet) vil etter hvert vise, at dette er tilfelle. (Dette er ikke Borgersruds egne, likefremme slutninger, men mine genealogiske betraktninger, om enn på bakgrunn av ovennevnte sitat særlig, og Borgersruds forskning ellers.) Her bør også bemerkes, at når jeg er opptatt av frimureres sterke tilstedeværelse i disse samfunnsgrupperinger, så er jeg ikke opptatt av den slags konspirasjonsteorier, som Nora Dalaker Steenberg drøfter i sin masteroppgave «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943» av 2017: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Steenberg:2017. Da tenker jeg særlig på hva forfatteren tar opp i kapittel 6: «Jødefiendtligheten og antifrimureriet i Granskningskommisjonen av 1943». For stort sett kan jeg vel slutte meg til de fleste av Steenbergs konklusjoner, særlig når hun kritiserer Halldis Neegaard Østbyes ekstreme holdning og vanvittige påstander, akk, men egentlig opptatt av masteroppgavens problematikk er jeg ikke. For ikke tror jeg at jøder og frimurere står hverandre noe spesielt nær (bortsett ifra alt tyvegodset fra De hellige hebraiske skrifter, som frimurerne bruker på vanhellig vis i sin triste, forvrengte symbolverden); og ikke tror jeg noe som helst på teorien om at «frimurere» skal ha stått bak invasjonen av Norge, intet mindre. Tvert imot tror jeg – mere platt eller dagligdags – at mange frimurere i Norge var tiltrukket av kameraderiet i Logene og altså ble medlemmer av Den norske Frimurerorden fordi de var opportunistister av legning (ikke ulikt mennesker flest), og fordi deres «mestere» var svenskorienterte – altså tyskorienterte som i Sverige – ble også så overraskende mange av dem nazister (og naturligvis også av andre, mere tidstypiske grunner). Og uansett: langt flere frimurere tilhørte Nasjonal Samling, enn man først i de senere år er begynt å bli klar over, nemlig i lys av særlig Borgersruds forskning. Han begynte å påpeke de sanne forhold. Og det er disse kildebelagte fakta jeg er ute etter å gjøre rede for. – Om Nasjonal Samling se følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling. Bemerk partiets merke, solkorset, et gull kors på rødt og viktig for NS, da det angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Solkorset). – Og om Den Norske Frimurerorden se følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Frimurerorden. Her står det bl.a. innledningsvis: «Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerlosjer, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 [da den «første frimurerlosjen i Norge blir grunnlagt i Christiania av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig»] på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Losjens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter «det svenske system» [!] og har en klar [?]  kristen profil.»
  • Finne-Grønn, S. H.: «Jernverkseier Hans Smith på Froland og hans 17 barn», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8 (1942), s. 350-356. 🔻NB 1: Av de 17 barna var Hans Smith (1784-1850) (~ 1813 Anne Margrethe Fürst) det 6. barnet og det 17. og yngste var Christian Fredrik SMITH (1804-1855), som 27. des. 1830 i Oslo ble gift med Karen Christine Hald (1810 Arendal-79 Cha.), dtr. av kjøpmann og eier av Barbo bruk ved Arendal, Nils NILSEN HALD (1765-1828), og Inger Marie Fahsland (1777-1865), dtr. av Engelbreth Fa(h)slan(d), skipsreder og kjøpmann i Arendal, og Anne Sophie Lund. Karen Christines Halds bror, Nils Christian Hald (1808-96 Cha.), sogneprest til Ringebu 1856-86, ble i 1829 gift med Maren Otte Fürst (1808-92 Cha.), hvis sønn John Kløve Hald omtales nedenfor som frimurerisk «overofficiant» under Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 2: Nils Christian og Karen hadde også en bror Engebreth Fahsland Hald (1806–74), som overtok Barbo gård og i ekteskap med Sophie Dedekam (1808-76) ble mor til Otilia Dedekam Hald (1839-), som i 1868 ble gift med Henrik Gustav Danielsen (1836-98), hvis datter Rigmor Nicolowna Danielsen (1874-1930) ble gift i 1894 med cand.mag. Hans WIERS JENSSEN (1866 Bergen-1925) og fikk 2 barn: 1) Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), som i 1918 ble gift med Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978), sønn av Hans Christian GEELMUYDEN og (~ 1891) Helga Johanne Scheel (mor: C.M.M. Bay): se genealogi «Scheel (Scheele)»; og 2) Johan Henrik (Johe) Wiers-Jenssen (1897-1951), teatersjef (direktør) på Chat Noir i Oslo, som 1. gang ble gift i 1919 med Tordis Brekke (1897-1939), dtr. av dyrlege, dir. Guttorm  Karolinus Guttormsen BREKKE (1870-1839) og Alette (Alli) Hedvig Wilhelmine Erichsen (1868-1930) (~1° sogneprest Thorleif Thorsteinsen Fretheim [1851-94] og med ham mor til veterinær og NS-medlem samt landbruksminister 1940-45,  Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971], hvis datter med [~ 1912] Gudrun Pauline FORSETH [1887/78-], Helene Forseth Fretheim [1917-2007], ble gift den 15. august 1942 med Axel HEIBERG STANG [1904-74], NS-medlem 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-44, først kommissarisk minister, så det samme i Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Ovennevnte Tordis Brekke var også en Fretheim-ætling, da nemlig hennes far, veterinæren Guttorm BREKKE, var en sønn av Guttorm Olsen Brekke [1811 Brekke, Flåm, Aurland—92] og Lisa Thorsteinsdatter Fretheim [1842-1913], en søster av landbruksministerens far, Thorleif Fretheim, og av Karoline Elisabeth Fretheim [1886-1968], som i Bergen i 1907 ble gift med frimureren og sjøoffiseren Henry Edward DIESEN [1882 Trondheim-1953 Borre], 1933-36 NS-medlem, lagfører i Borre, så medlem av Arbeiderpartiet i 1936 og 1938 KOMMANDERENDE [!] ADMIRAL, hvis sønn Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-] ble oberstløytnant i 1948, som han stadig var i 1952, da han også var frimurer, og hvis datter Unni Elisabeth Fretheim Diesen skulle bli utenriksminister Halvdan Kohts fortrolige «brevvenninne» høsten 1941: se tillegg til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»! Til søskenflokken Fretheim kan også nevnes Håkon [Haakon] Philip [Barfot] Fretheim [1898-1974], som ble gift med Elfi Hannevig [Hannevik] [1893-1992], søster av den nye NS-lagfører i Borre [da Diesen forlot Nasjonal Samling etter det dårlige valget og gikk over til Arbeiderpartiet], Hans HANNEVIG [1887-1988], som også ble president i Norges Rederforbund, og som etter krigen ble dømt – sammen med en sønn – for økonomisk landssvik. Men Hans og Elfi Hannevig hadde også en bror, Thor Olav Hannevig [1891-1975], som var MOTSTANDSMANN [og 1952 frimurer av VI. grad], men også en bror, Finn Hannevig [1889-1978], som var LEGIONÆR). – 2. gang ble Johan Henrik Wiers-Jenssen gift i 1948 med Anne Lise Wang (1920-67), skuespillerinne, dtr. av kjøpmann Fritz WANG (1888-1952) og Hertha Olsen (1891-1959), hvis bror, Thor Oscar Olsen (14. januar 1897-199X), tegner og ukjent kunstmaler, ble gift med Anna Marie Robarth (1901-64), dtr. av Niels Heinrich ROBARTH (1873-1934), blikkenslagermester og 1900 frimurer (sønn av frimurer Ole Christopher [kalt O.K.] Robarth [2. feb. 1827 el. 1829-1910], kobber- og blikkenslager, formann for Oslo kobber- og blikkenslagerlaug) og (~ 1872) Gina Mathilde Larsen (1878-1969), laugets dameklubbs «formann». Men Anna Marie Robarth ble skilt fra Olsen (med hvem hun hadde fått 2 barn) og så gift om igjen – i barnløst ekteskap – med Arthur Henry Halvorsen (1891-1965), sakfører og sekretær i Rikstrygdeverket. Datteren Marit Johanne Halvorsen (født Olsen, men adoptert av sin stefar) ble gift i 1950 med Vilhelm SCHEEL (1913-75) i dennes 2. ekteskap (han ble gift 1. gang i Stockholm i 1942 med Eva THORN [1918-], datter av Victor Thorn, skiløper – kombinert – som vant det første Holmenkollrennet og fikk Holmenkollmedaljen i 1895 [~ 1° i 1912 med Eva SANDBERG født 1887, men død allerede i 1916] og 2. hustru [~ 1917] Anna [Molla] BJØRNVALL, men allerede i 1946 ble disse skilt og Eva Scheel født Thorn ble så gift 2. gang – atter i Stockholm – i 1948 med Emil Michael DONS ERLA [1919-80], krigsflyger for RAF på Vestfronten under krigen, 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge), eldste sønn av diplomaten Arne Scheel og Lala Smith: se genealogi «Scheel (Scheele)». Marit Johanne Scheels bror, Odd Oscar Norberg Olsen (1920-90), var utdannet sølvsmed, men jobbet med klær for en Knut Bengtson fra Sverige, hvis enke, Brita BENGTSON, han giftet seg med etter at hans 1. hustru, Henriette (Henni) HUBENET (1922 Holland-77) døde av kreft. Hun, frøken Hubenet, hadde vært mannekeng for Dior og var halvt indonesisk, halvt hollandsk, og han giftet seg med henne i 1953, samme år som han ble innvilget navneforandring  til ROBARTH (skjønt mellomnavnet Norberg beholdt han dog) og slik antok sin mors pikenavn. Forøvrig hadde han vokst opp sammen med sin farmor, Gina Robarth (født Larsen) i Hafrsfjordgaten, hvor han ble venner med sin nabo, den amerikanske ambassadør, som hadde vært like glad i jazz-musikk som ham), og det var visst også på 50-tallet, at han ble frimurer; han endte i hvert fall opp som høygradsfrimurer – av 11. grad. 🔻NB 3: Ovennevnte søsken Thor Oscar og Hert(h)a Olsen hadde også en søster Signe Bergljot Olsen (1889-), som ble gift i 1911 med Otto Emil Minde (1886 Bergen-), som «startet pensjonatskole på Stabekk 1917, Asker 1918, skolebest. der til 1935, lektor 1935-46» («Hvem er Hvem? 1955», s.  434). Han var en yngre bror av Hjalmar Olai Minde (1870-1957) og Anton Minde (1875 Bergen-1945), som sammen grunnla Minde Chokoladefabrikk. Sistnevnte, Anton Minde, ble i ekteskap (1916 i North Carolina) med Anna Arnesen (1876-1917) far til Helga Langfeldt, Wenche Kirsch og Bergliot Deetjen; og til Anne Maren Minde (1905 Bergen-1985) (~ 2° Didrik Cappelen [1904-85] [~ 1° Liv Stevold]), som ble gift 1. gang med Leif Fridtjof Myklebust Schjøren (1901-68) (og med ham fikk en sønn i 1933): «Medlem i Nasjonal Samling fra 15. mai 1941. Tannlege og foreningsleder. Medlem i Germanske SS Norge fra august 1942 og fungerte som stabsleder fra våren 1943.» (Veum:2013, s. 870.) Han etterfulgte i april 1943 Olaf T. Lindvig som fung. stabssjef for Germanske SS Norge inntil mars 1945, da Lindvig igjen overtok stillingen frem til kapitulasjonen: se under «Litteratur», Veum:2013, s. 830.🔻NB 4: Ovennevnte Rigmor Nicolowna Wiers Jenssen født Danielsens søster, Sophie Hald Danielsen (1870 Arendal-1930), ble så sent som i 1920 gift med handelsgartner Niels Julius Larssen født 1872 i Odense og gift 2. gang i 1932 med Anna Smith-Sørensen (1889 Tromøy-), som i 1914 hadde blitt gift – og fått barn – med Anders Bernhard Krøger (1884-1920). Denne Anna Smith-Sørensen var en datter av skipsreder Ole Bertinus SØRENSEN (1836-1916) (mor: Hansine Herlofsen [1811-95]) og Hanne Hermantine Smith (Smith av ARENDAL) (1847-1923), dtr. av Hans SMITH (og Marthe Christine Winter), hvis bror var den på diverse steder omtalte Christopher Fürst Smith (1815-85), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen (1821 Revesand-). Og skipsreder Ole Bertinius Sørensens bror, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), var også skipsreder, stifter av rederiet Ch. Sørensen og sønner samt far til Aagot Sørensen (1887-1971), som i 1903 ble gift med skipsreder Peter Dedekam (1874-), hvis datter Anna Sophie DEDEKAM (1913-) ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister ⛔️Jens Christian HAUGE (1915-2006). Her kan også nevnes, at Aagot Sørensens bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886-1972) i 1916 ble gift med Gertrud Maria (Lolla) Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1898-1973), dtr. av Jørgen SMITH (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), skipsreder og tysk konsul i Arendal, som gikk konkurs (bror av den i stamtavlen ovenfor omtalte Alexandra Nicoline Smith, som ble gift med Jacob Christian Wetlesen Prebebsen, og av Mads Henrik Tybring Smith, som ble gift med Margarethe Ahrendts) og Maria (Mäsche) AHRENDTS (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy), søster av den nylig nevnte samt  i stamtavlen ovenfor omtalte Margarethe Ahrendts, som i Dresden i 1884 ble gift med Mads Henrik Tybring Smith, bror av Jørgen og Alexandra Nicoline Smith!
  • Furuseth, Ingrid: «Kvinne mellom frontene» (2007). Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes arbeid med motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. (Jens Christian Hauge fortiet hennes innsats helt til han dog identifiserte henne i 1994 i den 4. [!] utgaven av sin bok «Frigjøringen» av 1950, hvor han forteller om sin egen og Hammersens betydning i krigens siste dager.) Hennes erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget Andresen & Butenschøn i 2007 med tittelen «Kvinne mellom frontene». Historikerne, professor Tore Pryser og dr.philos Anton Fredrik Andresen, bidrar i boken med forord og kommentarer.
  • Hartveit, Karl Milton: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (1993, 2. utgave 1994). S. 228f (fete typer ved A.S.): «[Walton] Hannah, på sin side, forklarer frimurernes utvidede gudsbegrep på denne måten: I de første tre gradene møter brødrene et gudsbegrep som stort sett virker kjent for en som er vokst opp i en kristen tradisjon. Men i høygradssystemene forandrer dette seg radikalt. I det høygradssystem som Hannah henter sine eksempler fra, det engelske [navnet kursivert:] Royal Arch, får den som blir innviet i de høyere gradene vite det virkelige navnet på frimurernes Gud. Det er: / JAH-BUL-ON / Navnet er et anskueliggjørende eksempel på den synkretistiske og allmenn-religiøse tendens som preger frimureriet. JAH representerer Jahve, den jødisk-kristne Gud, BUL er Baal, den libanesiske fruktbarhetskultens Gud, og ON er et annet navn for Osiris, egypteren, gudemennesket som døde og gjenoppsto. / JAH-BUL-ON er den «totale Gud», som både Hannah og Vindex beskriver, men hver på sin måte. Det er en treenighet med metafysiske og filosofiske aspekter som utvilsomt sprenger rammene for den kristne teologi. // Kronen på verket i den okkulte humanisme er den ‘vitende’ frimurer som hverken har bruk for Jesus eller Kirkens sakramenter, og som anser både Kirken og all konfesjonell religion som et hinder for en bedre verden.» Mye tyder på at Hartveit her, ved å trekke frem Walton Hannah og dennes studie av 1988, «Darkness Visible», på den mest effektive måte får vist hvor frastøtende frimurernes misbruk av Guds navn er og/eller hvor åndløs den ‘vitende’ frimurer kan bli. – Til nytte for å forstå frimurernes «hemmelige» forkortelser i de etterfølgende sitater fra Thorbjørnsen:1966 siteres her også fra Hartveits bok, s 209f: «Til å hjelpe seg har Stormesteren ni verdslige og to geistlige embedsmenn som sammen med to Provinsialmestere (fra Provinsial-losjene i Bergen og Trondheim [Tromsø Provincialloge ble grunnlagt i 1996, altså etter at Hartveits bok ble utgitt]) danner den øverste elite. De ni verdslige embedsmennene bærer ulike titler og er rangert i en streng hierarkisk orden: / 1. Stormesterens Prokurator (SMP) / 2. Stormesterens Statholder (SMSth) / 3. Ordenens Seglbevarer (OSB) / 4. Ordenens Overarkitekt (OOA) / 5. Ordenens Administrator (OA) / Ordenens Tilsynsmester (OTM) / 7. Ordenens Rentemester (ORM) / Ordenens Stormarskalk (OStMk) / 9. Ordenens Bannerfører (OBF) / De to geistlige embedsmennene bærer titlene: / Ordenens Høyeste Prelat (OHP) / Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (V for OHP) / Det er verdt å merke seg at teologene har sitt eget lille to-manns hierarki, og at dette er plassert høyt oppe på rangstigen. Som det heter i frimurerspråker så har prelatene ‘gang og sete umiddelbart etter Stormesterens Statholder’. Det vil si at de to prelatene kommer som nummer tre og fire i embedshierarkiet. / Samtlige [!] embedsmenn er innviet i 11. grad, og rekrutteres altså fra den lille gruppen som nesten har fått vite alle de hemmeligheter som frimureriet skjuler, og som for en stor del også [!] sitter i maktposisjoner i ‘den alminnelige verden’.»
  • Mohr, Christian: «Opptegnelser over Tjømø-slekten Thoresen» (Oslo 1981). S. 45-55 (fete typer ved A.S.) omhandler skipsreder (og frimurer i Leoparden og høygradsfrimurer i Landslogen av X. eller XI. grad) Otto KEYSER THORESEN (1849-1942) og hans nærmeste familie, men uten å nevne noe om frimureri. Sønnen Thor Thoresen (1878-1951) og Dagbjørt («Dagbjørg» ifølge NBL) Smith (1884-1960) hadde 5 barn, hvorav Grethe Dagbjørt Thoresen (1907-40) ble gift med Thomas Coats, 2nd baron Glentanar (1894-1971), ltn., forretningsmann. S.48: «Thor Thoresen representerte Cosmopolitane Line, som gikk i rute mellem Philadelphia og Skandinavia, fra 1907 til 1913, da han frasa seg dette og gikk inn i direksjonen for Den Norske Amerikalinje som styrets formann. I det hele tatt utviste Thoresen stor aktivitet i de dage. Han var med å stifte A/S Polaris Assuranseselskap i 1911, medstifter av A/S Norsk Brændselsolje, Norway House i London og Oslo Rederiforening.» – Otto Thoresens datter nevnes på s. 52: «Ragna Othilie Thoresen (12/1-1880-1945), gift i 1905 med Wilhelm Mohr (1874-1933), forretningsmann, bosatt i Paris» og sønn av August Christian MOHR (1847-1918), kan det tilføyes, som etter avskjed som byråsjef i 1903 ble leder av sentraladministrasjonen av de norske frimurerloger, før han i 1917 ble de norske frimureres «Stormester», og Karen Sundt (1853-1931), hvis søster Cathrine Christine Sundt (1851-1932) ble gift i 1879 med Fredrik Wilhelm Stabell (1836-1900), ordførende mester (OM) i St. Johannes-logen i Bergen, hvis datter Caroline Andrea Stabell (1872-98) ble gift i 1894 med skipsreder og statsminister Johan Ludvig Mowinckel i dennes 1. ekteskap.  – Nå ble ekteskapet mellom Wilhelm Mohr og Ragna Othilie Thoresen oppløst i 1917. «Samme år giftet hun seg med Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), legasjonsråd i Berlin, senere minister i Buenos Aires, Helsingfors, Washington og Paris. / Barn i 1ste ekteskap: / August Christian Mohr (1906-) gift med / Agnes Dale (1905-).» Men Agnes DALE (~ 1945) var hans 2. hustru; 1. gang var Aug. Ch. Mohr (1906 Paris-98) blitt gift i 1938 med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), hvis første mann (av 4!) var Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, som hun var blitt gift med i 1928, og dette ekteskapet varte til 1937; og så ble han gift 2. gang i 1939 med Astri Aubert (1913-2000): se genealogi «Aubert» her ovenfor! Se også genalogi «Egeberg» (Mimi Egeberg var også gift med Rolf Grieg Halvorsen og  Sigurd Eek). 🔻NB 1: Ambassadør Aug. Ch. Mohr var som ung mann sekretær i Utenriksdepartementet 1939-40 samt utenriksminister Kohts privatsekretær. Men Mohr var ikke den Kohts sekretær, som opptrer i krigshistorien den 10. april 1940, da Koht  – ureglementert – prøvde å forhindre de norske soldatene i å skyte på tyskerne, som forfulgte konge og regjering på flukt, ved – på Midtskogen – å gi en slik militær-fredsommelig «ordre», som dog IKKE ble etterfulgt. Ved den anledning (noe senere på dagen) var det utenriksminister Kohts personlige sekretær, Henrik Andreas BROCH (1909-76) (sønn av kong Haakons daværende – fra 1931 – 2. hoffmarskalk, Peter Fr. Broch), som hadde måttet gi beskjed til Hatledal på telefonen om at den utslitte Koht ville SOVE og at han IKKE ville ha noe av skyting mot tyskerne! Men se mere utførlig om denne Kohts ureglementerte innblanding i krigføringen under genealogi «Aall», litteraturlisten, under sitater fra/kommentarer til Jacobsen:2016 og Reid:1980! – Augusta Isabella Røed (1855-1904) var også mor til Borghild Mathilde Thoresen (1877-) gift i 1901 med Frid Horn (1871 Kra.-), overingeniør ved Statsbanenes hovedstasjon fra 1919, og til den yngre sønnen, skipsreder Ole Røed Thoresen (1881-1965), som i 1952 var blitt frimurer av IX. grad i Landslogen, etter å ha blitt opptatt den 27. feb. 1905 i St. Johannes Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Han var tyrkisk generalkonsul fra 1934. Fra 1907 til 14 hadde han ledet farens avdelingskontor på Kanariøyene, og i 1915 ble han opptatt som kompanjong i rederiet Otto Thoresens spanske linje, som senere ble kjøpt opp av Fred. Olsen & Co. – og da ble han med over til denne nye eier og overtok ledelsen av selskapet Den Norske Middelhavslinje! Eller som det sies klarere av Bård Kolltveit i NBL: «Otto Thoresens Linie var grunnsolid i 1914, men krigsforlis, kostbare nybygg og grådige aksjespekulanter førte til at rederiet stod økonomisk ribbet da skipsfartskrisen slo til 1921. Linjene på Middelhavet og Kanariøyene ble overtatt av Fred. Olsen med sønnen Ole Røed Thoresen (1881–1965) som disponent, mens Thoresens andel i Sydamerikalinjen gikk over til J. Ludw. Mowinckels rederi i Bergen.» (Kolltveit, Bård. (2009, 13. februar). Otto Thoresen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 24. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Otto_Thoresen.) – Ole Røed Thoresen var gift 1. gang i 1907 med Ingrid Josefine Müller (1886-), dtr. av grosserer Joseph Johan MÜLLER (1849-91) og Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), et ektepar, som også hadde datteren Astrid Müller (1881-), som ble gift med aksjemegler Edvard Christie Heiberg (1870-1901), sønn av Anton Vilhelm Heiberg, hvis mor var Engel Arentz Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og en tredje søster Müller var Ingeborg (1877-), som ble gift med Harald Wilhelm (Willie) Widmark Holmboe (1876-1949), hvis brorsønn var høyesterettsdommer fra 1945 (-62), Anton Cathinco STUB HOLMBOE (1892 Cha.-1980), som var Stormester for Den Norske Frimurerorden 1962-69!❗️ – Vanligvis opplyses det i litteraturen bare om Thoresens første ekteskap, men han ble visst også gift en 2. gang den 27. desember 1945 i Paris med Ingeborg Horn (1901-), dtr. av sjøoffiser, senere fyrdirektør fra 1930 til 1946, Peder (Per) HORN (1875 Horten-1958) (fetter av Hassa Horn, 1939-42 president i Norges Industriforbund – med alt sitt samarbeid med tyskerne, og Anna Horn, som var gift med major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen) og hustru Astrid Kokkinn (1878-1967), dtr. av krigsadvokat i Horten Thorvald KOKKINN (1846-1824) og Ida Jürgensen (1852-1903). Så Ingeborg HORN, som nemlig ble gift 1. gang i 1923 med Thomas Valentin (Valla) Aass (1887 Cha.-1961), må ha blitt skilt fra Aass før hun i desember 1945 ble gift med THORESEN i Paris. Det er vel her en viss sammenheng mellom den manglende kunnskap om Ingeborgs skilsmisse, nye ekteskap og ukjente dødsår! Men om Thomas Valentin Aass vet man mye. Han ble cand. jur. i 1911, fung. byråsjef i Utenriksdepartementet 1920, 1921 konstituert konsul i Barcelona, 1922 fung. legasjonssekr. i London, 1923 visekonsul sst., 1930-34 leg.sekr. i Stockholm og Kaunas, så byråsjef i UD! I 1940 ble han handelsråd ved legasjonen i Stockholm, og legasjonsråd fra 1943. Etter krigen ble han generalkonsul i Göteborg, fra 1946. Men på dette tidspunkt var han altså blitt skilt? Kilden for Ingeborg Horns to ekteskap er fra denne nettside: http://www.ekrist.no/TNG/getperson.php?personID=I54895&tree=EK2. – Og Aass var i hvert fall sønn av grosserer Julius AAS (med én s) (1832-1909) og Hulda Mathilde Olsen (1848-1929). 🦶🎵 I litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under Undersøkelseskommisjonen-av-1945:1946, fortelles det inngående om Arne Scheels telegrammer, og i denne forbindelse siteres det fra Gudrun RÆDERs bok «De uunnværlige flinke», s. 15: «Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport’ [osv.]». Og s. 16f (hele teksten er i boka satt med kursivert skrift; og her er dessuten tatt med noe mer av teksten, enn jeg har sitert i genealogi «Scheel («Scheele)», og fete typer er ved A.S.): «Overensstemmende med instruksen for chiffervakten undersøkte jeg først om noen fra vedkommende kontor (i dette tilfelle det politiske) var til stede, men hverken ekspedisjonssjef Tostrup eller byråsjef Reusch var der. Utenriksråden var bortreist. Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham [!]. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ‘til Norge’, sa han at han trodde de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs [❗️].» – Men allerede på s. 16 øverst blir Aass nevnt første gang: «Jeg var rystet og skjelven da jeg med papiret i hånd gikk avsted for å finne en overordnet person å vise det til. Jeg traff byråsjef Valentin Aass fra den handelspolitiske avdeling. I den politiske avdeling var ingen til stede. Vi ble enig om at innholdet straks måtte meddeles utenriksminister Koht.»🦶🎵 – En helbror av Augusta Isabella Røed var skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), som i 1889 ble gift med Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1946), som i 1902 ble gift 2. gang med Ludvig Andreas Christensen (1869-1924), som etter Røeds død ble éneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund. Begge hans svigerforeldre var av slekten Hvistendahl, da hans hustru var datter av Waldemar  Hvistendahl (1840 Holmestrand-1926 Oslo), grosserer i Oslo, og (~ 1866 Tønsberg) Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844-90). Og hans egne foreldre var Christen CHRISTENSEN (1841 Risør-), som ble skipsfører i Tønsberg, og (~ 1868) Jensine Anette Tollefsen (1841-), hvis søster, Susanna Tollefsen (1852-), ble gift i 1876 med skipsfører Johan Eitzen (1844 Drøbak-). – Ekteparet Waldemar og Gjertrud Magdalene Hvistendahl hadde også en datter Signe Hvistendahl (1881-1943 GÖTEBORG), som var malerinne og i 1900 ble gift med Jean Olof Erikson født 1872 i Göteborg som sønn av Jean Olof ERIKSON, NORSK KONSUL I GÖTEBORG 1906-41 (!), og Petronelle Apenæs fra Norge (fortsettes 🔜 [bl.a. om storspionen Otto Edvard ROBSAHM født 1890]). En sønn av Jean Olof Erikson og Signe Hvistendahl var Bror Nils Waldemar Hvistendahl (1904-), som i 1928 under navnet Bror ERIKSON utga den tidstypiske bok «De ljusa rasernas ursprung», en naiv og rasistisk studie, som  det ellers så hjelpsomme Kungliga Biblioteket i Stockholm hadde, men ikke til utlån, men som jeg fikk tak i på et svensk antikvariat. Denne skribent Hvistendahl ble i 1941 i Leksand gift med Lene Elisabeth Bergman (1905 Södertälje-), dtr. av Sven BERGMAN og Brita Hessle samt 1943 lærerinne ved slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater. 🔻NB 2: En søster av Hjalmar Christian Røed var Gjertrud Røed ( 1895 Tønsberg-), som i 1925 ble gift med Axel Hvoslef (1885-1960), en tremenning av NS-medstifter Ragnvald Hvoslef (1872-1944); en annen søster var Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent, finsk konsul (som 2. gang ble gift i 1921 med Marie Aall (1895-1977), dtr. av Nikolai Benjamin AALL (1853-1919), adm. dir. Nes jernverk, og Juliane Randine Marie Dahl (1856-1936): se genealogi «Aall». Datteren Grete Stephanson (1914-2002), skilt i 1946, ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1810-96), nestleder i Hirden og senere motstandsmann og stifter av «Fritt Ord» etc.: mest utførlig omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også her like ovenfor – i nærværende litteraturliste – under Borgersrud:2010. Og Matti Røeds ektemann Robert Stephanson hadde en bror, Carl Stephanson (1877 Fredrikshald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., som ble forretningsmann (olje) og generalkonsul for Haiti, som i 1911 i Berlin ble gift med Louise Pauline Auguste Josephine Walther A. freiin (friherreinne/baronesse) von Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), som ble NS-medlem. Hun fikk en datter, som også ble medlem av Nasjonal Samling, og en sønn: Carl Ludvig Stephanson (1912-90), major. «Medlem av Nasjonal Samling fra 23. desember 1940. Tjenestegjorde som kommandør ved Ordenspolitiet i Oslo fra august 1943. Var medlem og aktor i særdomstoler som dømte nordmenn til døden.» (Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» (2012; utgaven av 2013), s. 955 [fete typer ved A.S.].) Han var også frontkjemper (SS), stabsmedlem (Germanske SS) og politipresident samt formann for politiets særdomstol. 🔻NB 3: Ovennevnte Augusta  Isabella Røed og hennes helbror Hjalmar Christian Røed var av faren, skipsreder Ole Larsen Røeds 2. ekteskap med Barbra (Nette, Barbronette) Mathilde Thorbjørnsen (1833 Gunnarsrød-). Røed, som ble født i 1823, hadde 1. gang vært gift med Theodora Karoline Rød (1829-), og med henne var han blitt far til skipsfører Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), som var bosatt i Hvidsten (!) og ble gift i 1873 i Vestby med Anna Olsen (1853 Hvidsten/Hvitsten-92 sst.), dtr. av skipsreder Petter OLSEN (1821 Hvidsten-99 sst.) og (~ 1850) Bolette Marie Hansen (1829 Hvidsten-1923 sst.) samt søster av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857 Filtvedt-1933), skipskaptein og skipsreder, som ble gift 1. gang i 1880 (Oppegård) med Maren Sofie Hoelstad Enger (1860 Oppegård-1919 San Francisco), dtr. av Peter BLIX (mulig også Gill) ENGER (1837-87), eier av Bålerud i Oppegård, og Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84). Peter Engers søsken var bl.a. broren Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), 1870 politiassistent i Kristiania og opptatt i Leoparden, senere sorenskriver i Follo. I 1875 ble han gift med Maren Anna Eleonore Giæver (1855 Tromsø-), hvis søster Betty GIÆVER ble mor til bl.a. Helga SØRENSSEN født  KOHT og historiker og utenriksminister Halvdan KOHT!  Se (kommer🔜). 🔻NB 4: Fred. Olsens barn var alle av 1. ekteskap, også den yngste sønnen, skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897 Hvidsten-1969) («den grå eminense»: se Borgersrud:2010, s. 64), som i 1928 ble gift med Henriette Brahde Mustad (1906 Göteborg-), hvis søster Marie Bernhardine Mustad (1902-) ble i skilt i 1946 fra skipsreder Tor Klaveness (1902-), som hun hadde blitt gift med i 1925: se genealogi «Klaveness». Hans bror Anton Fr. Klaveness, som ikke (!) er biografert i NBL, ble gift i 1928 med Lucy Egeberg (se genealogi «Egeberg») og i 1938 med Brita Zahle (1912-74) (se her ovenfor i stamtavlen nesten på slutten), dtr. av Herluf ZAHLE (1873-1941), Danmarks sendemann (minister) i Berlin, som 4. april 1940 advarte om angrep på Danmark og Norge: se lenke til hans telegrammer etc. i genealogi «Scheel (Scheele)», den referanse det vises til under kommentaren til Hambro:1947 i litteraturlisten. Han var sønn av h.r.sakf. Fr. Olfert Frieboe Zahle (1842-1930), Den danske Frimurerlogens Storseglbevarer. 🔻NB 5: Søstrene Mustads foreldre var fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad (1874-) (mor: Marie Heyerdahl) og Edle Smith (Smith av Tvedestrand) (1880-), hvis søster Henriette Brahde Smith ble gift i 1889 med fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen osv.: se selve stamtavlen ovenfor! 🔻NB 6: Nylig nevnte Brita Zahle hadde en søster Wanda Zahle (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig Tarras-Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid Tarras-Wahlberg (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. 🔻NB 7: Wanda Zahles svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-ffrench (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift  2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm Klüver (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Grethe Lundborg, dtr. av dir. NN LUNDBORG (og NN). J.W. Klüver var først direktør for Eds turisthotell i  Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940! (Fortsettes.) […] Som en avslutning på denne gjennomgang av visse mektige personers genealogi i Norge omkring krigens utbrudd i 1940, eller mere presist: etter at Norge ble et tilsynelatende fritt land i 1905, kan nevnes den i stamtavlen ovenfor nevnte Alice Thommesen, som nemlig fikk 11 barn med Julius M. Smith (Smith av Tvedestrand), bl.a. Hanne Smith, som ble oppkalt etter sin mormor Hanne Aalholm, og som i Arendal i 1874 ble gift med skipsreder Lauritz Christian Stephansen (jfr. genealogi «Aall» for flere og mere nøyaktige data!), hvis kusine Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906)  ble mor til Sam(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand), grunnleggeren av NORSK HYDRO, som i 1895 ble gift med grevinne Anna Ulrika Mørner af Morlanda (1873-1961), skilt i 1912 og begge gift om igjen. Dessuten var Hanne Stephansen født Smith en søster av Henriette Smith (1862–), som også ble gift i Arendal – i 1884 – med Hans PAASCHE THORNE (1849-97 Stockholm), kammerherre og fullmektig i statssekretariatet samt høygradsfrimurer, alminnelig officiant, som nevnes her like nedenfor i litteraturlisten under  Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 8: Altså: August  Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]); – Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som ble opptatt som frimurer i Leoparden den samme dag, den 15. januar 1903,  som den senere høyesterettsjustitiarius Paal Berg) og (~ 1896) Dagny Holmboe (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i Arendal med Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter Ellen Rye Holmboe (1896-1963) ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred Eriksen (1886/87-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL. Hans bror, oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968) ble i 1910 gift med Helene Rynning (1890-1979), dtr. av Rolf Olesen RYNNING og Anne Margrethe Grønvold (1867-1921), som fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf Rynning Eriksen (1911-94), generalløytnant, som omtales nærmere i genealogi Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten, fra Borgersrud:2010, s. 370. 🔷 Da det her er fremkommet opplysninger, som ikke nevnes i Mohrs Thoresen-bok, kan følgende kilder anføres på dette sted (hvor angivelsene ikke er bundet opp til noen alfabetisk rekkefølge): 🔻1) Ch. Delgobe: “Foged Jens Holmboes efterkommere” (1908), s. 23-25, hvor det fremgår, at utenriksminister Halvdan Kohts mor, Betty Giæver (1845-1936), var frimureren (St. Olai til den hvide Leopard) Karl Albert Engers svigerinne. Enger var også politimann og onkelen til Maren Sofie Hoelstad Enger gift med skipsreder Olsen. 🔻2) H. Krag: «Slekten Olsen fra Hvidsten. Fred. Olsens slekt» (1957). S. 80: «ANNA OLSEN, født 24. april  1853 i Hvidsten, gift i Vestby 20. november 1873 med Lars Olsen Røed, født 6. oktober 1848 på Tjøme. Han var skibsfører og bosatt i Hvidsten, hvor han eide gården nr. 7. … — Sammen med sin svigerfar, Petter Olsen, kjøpte Røed i 1877 fullriggeren ‘Wassenaar’ på 584 tonn.» Osv.! Men det ties pussig nok om den skipsfartshistorisk interessante sammenheng Røed/Thoresen/Mowinckel, som kommer frem i NBL-artikkelen om Otto Keyser Thoresen (se lenke her ovenfor under Mohr:1981, NB 1), hvilket er noe merkelig, da boken ellers legger stor vekt på de enkelte skipstransaksjoner. 🔻3) For alle de ovennevnte frimurere henvises det til Kr. Thorbjørnsen: “St. Olai brødre [til den hvide Leopard]” (1949) (jfr. reg.); og særlig til s. 196 om konsul Robert Stephanson (1887-1968), “St. O. m. m.”, som altså også han var en høy frimurer, av de “brødre som ble betrodd hammeren i Leoparden og dens broderforeninger eller skjøttet særlig betrodde verv innen ordenen”. – Om Carl Ludvig v. Elverfeldt Stephanson spesielt, kan nevnes – i tillegg til ovennevnte  Veums “Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945”, en artikkel på forsiden av Aftenposten, lørdag aften 9. juni 1945, og en artikkel i Verdens Gang lørdag den 21. juli 1945, første side med fortsettelse på siste side; stamtavlen “Elverfeldt” i “Genealogisches Handbuch des Adels” 30 (Freiherren A V), s. 64f; høyesterettsdom 27. august 1944 i straffesak mot Carl Stephanson, i “Norsk Retstidende 1945, s. 26f. 🔻4) S. Schilbred: Slekten Hvistendahl fra Bamble (1949) s. 35 og 60f (Mathilde Røeds foreldre skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906) og Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1879 Cha.-1946 Nordre Nes pr. Tønsberg), som ble gift 2. gang 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen (1869 Tønsberg-1924 N. Nes), medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund og formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet). 🔻5) Noen egen stamtavle for slekten Røed har jeg ikke funnet, men sammenhengen fremgår av diverse opplysninger i folketellingene utlagt på nettet av Digitalverket og i forskjellige utgaver av Hvem er Hvem? (som også er utlagt på nettet) samt av Oscar Albert Johnsens “Sem og Slagen • En bygdebok” (1948), 1. bd., 2. del, s. 1165 f, om eiendommen Nordre Nes. 🔻6) Andr. Johansen: “Familien Hvoslef” (1890), som også er utlagt på nettet. (Fortsettes.🔜)
  • Olsson, Ulf: «Att förvalta sitt pund • Marcus Wallenberg 1899-1982» (2000). S. 138 (fete typer ved A.S.): «Doie [Dorothy Helen født Mackay [1900-84; skilt i 1935] Wallenberg gifte sig i februari 1936 i London med Charles Hambro, medlem av den kända bankirfamiljen. Hambros Bank hade bildats genom en fusion av bankirfirman Hambro & Son och The British Bank of Northern Commerce som grundats av den danska Landmansbanken och SEB. Wallenbergbanken var fortfarande delägare i Hambros och hade livliga affärskontakter med den. Marcus Wallenberg Sr var nära bekant med den jämnårige Eric Hambro. Inte minst under sina praktikperioder i London hade MW umgåtts i familjen Hambro och särskilt med just Erics son Charles. Kontakterna mellan dem skulle fortsätta vara täta, inte minst under andra värdskriget då de möttes som sina regeringars förhandlare om handelsutbytet mellan ländarna.» Sir Charles Jocelyn Hambro (1897-1963) var sjef for SOE 1942/43 og den norske, pratesyke utenriksminister Koht skriver til sin brevvenninne Unni Diesen i Canada om et møte med ham i et brev av 10. november 1941: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor – under litteraturlisten, ja, nedenfor denne under overskriften «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen», hvor det aktuelle brevet er merket med hodene av tre apekatter! På samme sted utdypes både Wallenbergs og Hambros ekteskapelige forhold. NB: Wallenbergs far, Marcus Laurentius Wallenberg (1864-22. juli 1943), var styreformann i Norsk Hydro allerede fra 1905 og helt til 1942!❗️
  • Schadendorf, Jan-Uwe/Hartwig Molzow: «Johann Friedrich Butenschön – Ein Jacobiner aus Bramstedt», i: www.alt-bramstedt.de Geschichte und Geschichten aus Bad Bramstedt in Holstein – på nettet: http://www.alt-bramstedt.de/johann-friedriuuch-butenschoen
  • Smith, Marie: «Familien Smith fra Tvedestrand» (Kra. 1893).
  • Veum, Eirik: «Nådeløse nordmennn • Hirden 1933-1945» (2013), som omtaler Arthur Qvist på sidene 345, 388 og 391. – Og bl.a. på s. 830 nevnes Anne Maren Mindes første ektemann: «Konkurransen med Hirden om å få frontkjempere inn som aktive medlemmer gjør at Leif Fridtjof Myklebust Schjøren reiser til Tyskland og holder foredrag for frontkjemperrekrutter som ligger der i trening. På den måten kan de søke opptak i Germanske SS Norge før lokale hirdavdelinger får tak i dem etter at de er vel tilbake i Norge. Leif Fridtjof Myklebust Schjøren fungerer i stillingen [som stabssjef for Germ. SS Norge] frem til januar 1945. I mars 1945 tar Olaf T. Lindvig igjen over jobben som stabssjef og har stillingen frem til kapitulasjonen. / Endringene er også med på å skape en større avstand til Hirden. Det presiseres nå at Germanske SS Norge er en selvstendig underavdeling av Nasjonal Samling og direkte underlagt [s. 831] partiets øverste leder Vidkun Quisling. Organisasjonen får sin egen avis, Germaneren, og en egen skole. I tillegg blir det klart at virksomheten skal finansieres av tyske myndigheter.»
  • Wetterberg, Gunnar: «Wallenberg • Ett familjeimperium» (2013). S. 66f: «Den norske fysikern Kristian Birkeland började vid denna tid utveckla en metod för att utvinna luftens kväve [nitrogen, ofte kalt kvelstoff] med hjälp av en elektrisk ljusbåge. Upptäckten skulle revolutionera produktionen av konstgödsel. Han samarbetade med väg- och vattenbyggaren Sam Eyde, som på hösten 1903 sökte upp bröderna Wallenberg på banken. Marcus Wallenberg beskriver hur Eyde erbjöd dem att gå in i finansieringen av en kvävefabrik. // Undersökningarna visade att uppfinningen borde kunna fungera, men Eyde misslyckades med att få fram det kapital han hadde hoppats på från Tyskland. Marcus Wallenberg lovade då att hjälpa honom med bankens franska kontakter, och förhandlade under våren 1905 i Paris. Den 14 september nådde man till slut en uppgörelse som innebar att Norsk Hydro bildades med svenska, norska och franska ägare. / Samtidigt gick Karlstadskonferensen [nærmere bestemt i Karlstads frimurerloge!] om den svensk-norska unionens upplösning in i ett kritisk skede. Det risikerade att komplicera den franska uppgörelsen. Så fort avtalet var klart hastade därför Eyde och Wallenberg iväg med kontraktet på fickan. När de befann sig på tåget telegraferade fransmännen att de skulle komma tilbaka, men med påskrivna papper fortsatte förhandlarna resan hem. Marcus Wallenberg blev styrelsens ordförande och kvarstod som sådan ända till i december 1942, trots att Providentia sålde ut sitt innehav efter en stark uppgång på Parisbörsen 1925.» (Dette siste om hvor lenge Wallenberg var «styrelsens ordførande», harmonerer ikke med NBL-artikkelen om Axel Aubert: «Aubert trakk seg tilbake som Hydros generaldirektør i slutten av 1941, men overtok som selskapets styreformann og satt i denne stillingen til han døde i desember  1943.») Wetterbergs bok er interessant, men m.h.t. Norsk Hydros ledelse, eierskap og virksomhet – særlig på 30- og 40-tallet – bør man lese den i lys av en kvinnelig historiker, som kan sammenlignes med Lars Borgersrud hva gjelder høy kvalitet og flittig bruk av kildene samt forståelse av disse, slik at nyskapende Historie skrives i klartekst, nemlig Anette Homlong Storeide og hennes mesterverk av 2014: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», ja, se videre om denne studie i storfinansens listige manøvrer for å tjene penger – også når pengebegjær skygger for meningsfull gründer- og verdiskapning, men ikke under Storeide:2014 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» – men under Hambro:1947 samme sted! Og se også i samme litteraturliste Michelet:2018.
  • Aase, Roger Karsten: «Frimurernes hemmeligheter • Fortalt fra innsiden» (2009) (fete typer ved A.S.). 🔻S. 5: «Jeg var medlem av frimurerlogen fra 22. mars 1993 til 10. januar 2008. Etter 10 års aktivt medlemskap var jeg blitt Høyt Opplyste St. Johannes, Logens Betroede Broder, det vil si at jeg hadde oppnådd niende grad på den frimureriske logevandring.» 🔻S. 469: «Prins Carl, senere kong Haakon av Norge, var blitt frimurer i Danmark så sent som i 1896. Da det kom på tale å bli Norges konge, frarådet statsminister Michelsen vår nye konge å bli frimureriets leder i Norge. Men det lå klart i dagen at kongen ikke kunne bli Stormester i Den Norske Frimurerorden. Grunnene var mange: Det norske frimureriet var langt fra nøytralt i 1905. Frimurerne var ytterst svenskvennlige, og svenskekongen rådde eneveldig [jfr. situasjonen i 1940!] over de 1600 frimurerne som fantes i Norge på den tiden. Kong Haakons far, senere kong Fredrik av Danmark og Stormester i Den Danske Frimurerorden, presset på sin sønn for at han skulle bli Stormester i Den Norske Frimurerorden, og internt i Den Norske Frimurerorden var man helt sikker på at kong Haakon ville bli ny Stormester i Norge. / Andre grunner var at i et moderne demokratisk samfunn trengte ikke kongen frimureriet for å holde orden på maktapparatet i landet, da kongen ikke lenger var enehersker. At tre av ti nordmenn i 1905 ønsket republikk var nok også med på å avgjøre dette. Trolig var den viktigste grunnen til at vår konge ikke ble frimurer, hans eget ønske om å være konge for hele folket.» 🔻S. 472: «I tillegg til Det Høye Råd finnes det et stort, administrativt embetsverk som står til disposisjon for Stormesteren. Under Stormesteren kommer Landslogen, som arbeider i gradene syv til og med elleve. Over dette har man en sammenbygning eller et indre forbund som heter Carl XIIIs Orden hvor den norske Stormesteren er medlem. [S. 465: ‘De andre ordenene som svenskekongen kan dele ut til medlemmer av kongehuset eller utenlandske personer, er Serafimerordenen, Sverd- og Nordstjerneordenen og Vasaordenen. Carl XIIIs Orden skiller seg fra disse andre ordenene ved at den både er en kongelig orden med kongen selv som Hærmester og Stormester, og at den er øverste grad i frimureriet.’ Den norske Stormester i det «uavhengige» norske frimureri er altså underlagt den svenske konge qua Stormester i Carl XIIIs Orden! Som kjent følger eller «arbeider» de norske frimurere etter det svenske system.] I tillegg til Landslogen er det tre Provincialloger; i Bergen, Trondheim og Tromsø. Provinciallogene arbeider i gradene syv til og med ti. Under Landslogen og Provinciallogene finner man Andreaslogene, som arbeider i gradene fire/fem til og med seks. Under Andreaslogene finner man Johanneslogene, som arbeider i grad en, to og tre. Disse Johanneslogene blir ofte kalt for moderloger, for enhver frimurer er medlem av en av disse logene… / Johannesgradene og Andreasgradene, det vil si fra grad en til grad seks, kalles for arbeidsgrader, mens de høyeste gradene, altså fra og med grad syv, ikke har noe annet navn utad enn høygrader eller kapitelgrader. Disse gradene er tempelriddergrader, men det skal holdes hemmelig for brødre som ennå ikke har fått gradene.»

• 🔷DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «Conradi»; – visse henvisninger i det følgende til andre genealogier «her ovenfor» eller «her nedenfor» gjelder altså i forhold til nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net): Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 « Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan også nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858 el. 59-1924), dtr. av grosserer Enok Tørresen RØNNEBERG (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK^[2]). Hans Johndal Rønneberg ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), dtr. av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie Mørch (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter Hanna Emilie Faye (1864 Drammen-) ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – Stangs sønn med Bertha Rønneberg var:
  • • Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), dtr. av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boka har 1954 som dødsår). Han, Stang, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller, som han skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York^[3]]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip Barfod Fretheim, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John Ohnstad Fretheim [1886-1971^[4]], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar. – Men i søskenflokken Hannevig var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig^[5] [1891-1975]). – Og Jacob og Anna Magdalene Christensen hadde en søster Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)! Nemlig broren til fru Hannevig, senere fru Christensen; – og søskenparet Engelsens foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), dtr. av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mer om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn». NB 1: Ovennevnte søskenpar Engelsen hadde også en bror, skipsreder i  Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968)  ble far til Rolf Engelsen (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om Einar WIESE ENGELSEN informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151: «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!],  medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» NB 2: Skipsrederens svigerdatter, Helen Brinchmann, var en datter av dr. med. Alexander BRINCHMANN (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis dtr. Lise RINGBERG ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz Grønvold (mor: Kate Klaveness), ble  gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall», og sistnevnte sted: under Marie AALL (1885-1977) ~ 1921 Robert STEPHANSON (~ 1° Mathilde RØED)! NB 3: Kate (eg. Christofine Christine) Grønvold født Klaveness (1862-) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942) ble i 1918 utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dog til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), dtr. av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf Røds yngre bror, skipsreder Olaus Rød (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894) ble i 1870 gift på Tjøme (Tjømø) med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella Rød (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)! Se genealogi «Butenschøn», litteraturlisten under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var apoteker Johannes Klaveness (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og i 1939 dessuten ble medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine Brinch Müller Klaveness (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), sønn av høyesterettsadvokat Jens P. Heyerdahl (1877-) og Ella Stoud Platou (1884-); og 2) Katharina (Vesla) Klaveness (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn Styren (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor Riis, som også var medlem av NS. Finn Styrens søster Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor! NB 4: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils Roth Heyerdahl (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias Heyerdahl (1812 Ringebu-88 Cha.) (bror av Jens Paludan Heyerdahl; begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og  Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane v. Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 var blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth Graah: se slekten Graah, og hvis sønner Thomas Fearnley ble gift med Benedicte Rustad og Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ble gift i 1906 med Ingeborg Heiberg, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag Klaveness. Osv.! NB 5: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie Heyerdahl (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide med den megetsigende tittel: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), og hvor det på s. 193f fremgår (fete typer ved A.S. [og se forøvrig  Anette Homlong Storeides artikkel i SNL om Oslo-konsortiet https://snl.no/Oslo-konsortiet]), at på mandag den «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.»
    • Referanser (til Stang:1959):
  • • 1) Hopp opp Lauritz STANG ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang
  • • 2) Hopp opp↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark
  • • 3) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig
  • • 4) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)
    • 5) Hopp opp ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig
• 🔷DESSUTEN (hentet fra «Kilder/Litteratur» under genealogi «Vogt», men med den vesentlige forskjell, at hér er visse navn, som er spesielt viktige og/eller lett kan relateres til genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschøn», blitt fremhevet ved fete typer ved A.S.: Altså: Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (1966). En bok som overhodet ikke var tilgjengelig på norske biblioteker før i januar 2015! Den kan nå lånes på Nasjonalbiblioteket. Se forøvrig mere om forfatteren, en frimurerbror, og et forord av sept. 1966 ved C. STUB HOLMBOE, i kommentaren til denne bok i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». – S. 72: «14. november 1891 blev det holdt et fulltallig direktoriemøte på Kristiania Slott under forsete av S. M. P. kronprins Gustaf… / General Wergeland lå uhelbredelig syk på det tidspunkt da Landslogen blev opprettet. Det blev derfor general Kierulf og godseier Meyer som, nest efter Kongen som V.S.V.  (O.S.M.) og Kronprinsen som S.M.P., kom til å bekle de høyeste embeder i Den Norske Frimurerorden, henholdsvis som S.T.S. (O. Sth.) og S.T.S.B. (O.S.B.) / Som øvrige medlemmer av Det Store Råd var utsett: Brigadelege Jacob Vogt, kammerherre C. F. Gjerdrum, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximillian Guldberg, byskriver Chr. Malthe Sørenssen, og lege Johan Gottfried Conradi. Det blev i den anledning holdt et møte på Slottet 22. februar [1892] under forsete av Kongen. Tilstede var dessuten Kronprinsen og godseier Thorvald Meyer. Her forfremmet Kongen Vogt, Gjerdrum, Frølich, Guldberg og Conradi til XI. grad. Malthe Sørenssen, som [s. 73:] hadde måttet melde forfall, blev efter bemyndigelse overrakt insigniene 22. mars av O. Sth., Generalløytnant Kierulf. / Landslogens Ordensofficianter, Storofficianter, Overofficianter, Almindelige Officianter og Underofficianter blev, i den utstrekning de var direkte knyttet til embedsverket [!], efter dette som nedenstående fortegnelse viser. Hvor de daværende forkortede embedsbetegnelser var anderledes, er de nuværende tilføyet i parentes. / Ordensofficianter: S.P. (S.M.P.) Gustaf, kronprins / S.T.S. (O.Sth.) Kierulf, Otto Richard, generalmajor m.m. / S.T.S.B. (O.S.B.) Meyer, Thorvald, godseier / S.T.O.A. (O.O.A.) Vogt, Jacob, brigadelege / S.T.A.(O.A.) Gjerdrum, Carl Ferdinand, direktør / S.T.T.M. (O.T.M.) Frølich, Johan Carl, byråsjef / S.T.R.M. (O.R.M.) Guldberg, Cato Maximilian, professor / S.T.St.M. (O.St.M.) Sørenssen, Christian Malthe, byskriver / S.T.B.F. (O.B.F.) Conradi, Johan Gottfried, lege / Embedet som L.L.H.P. (O.H.P.) blev ikke besatt før i 1896 og da med hoffpredikant, stiftsprost Anton Christian Hall…Som nye medlemmer av Rådet foruten Hall trådte efterhvert [etter Kierulfs død i 1897; og etter Frølichs død og Guldbergs] inn kammerherre Mohr, o.r. sakfører Schwabe-Hansen, h.r.-advokat K. L. T. Bugge og innrulleringssjef Hans Frederik Knagenhjelm. Thv. Meyer trakk seg tilbake i 1902 av helbredshensyn.» På sidene 73ff nevnes diverse «officianter». Først storofficiantene: res. kap. Jacob Espolin Johnson, kabinettskammerherre Hans Schlytter, oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner, overrettssakfører Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen, hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum, oberst Alexander Bretteville  Øvergaard, professor Edvard Schønberg, lege Christian Jens Kiønig, høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen, lege og Ordf.M. for Johanneslogen i Bergen Fredrik Wilhelm Stabell, direktør Oluf Andreas Løwold Pihl og innrulleringssjef Hans Fredrik Knagenhjelm. Så overofficiantene: innrulleringssjef, grosserer Claus Nissen Riiber Berg, høyesterettsadvokat Karl Ludvig Tørrisen Bugge, overlege John Kløve Hald, marinekaptein Peter Theodor Salvesen, kammerherre August Christian Mohr, stadsingeniør Oluf Martin Andersen, generalkonsul Christian Eilert Rasch Christophersen, generalløytnant Fredrik Peter Leganger Næser og oberst, fhv. statsråd Lars Christian Dahll (se genealogi «Aall»). Videre nevnes de alminnelige officianter: kaptein Carl Oscar Conradi, grosserer Jens Fredrik Emanuel Meyer, grosserer Thorvald Johan Ernst Ellingsen, Anton Ludvig Thune-Larsen, kammerherre, fullmektig i statssekretariatet Hans Paasche Thorne, grosserer Andreas Halvorsen, hoffpredikant Anton Christian Hall, kommandør Hans Brunckhorst Ravn, marinekaptein Jens Schouw Fabricius, infanterikaptein Ole Hansen og infanterikaptein Hans Leopold Rustad. Og underofficiantene: fabrikkeier Johan Gustum, grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, cand. jur. Fredrik Jørgensen og endelig kaptein Johan Altenborg Paus (men bare som bestyrer av et vakant embede). (De fleste høygradsfrimurere finnes naturligvis grundig og stort sett positivt omtalt i NBL, hvilket leksikon  professor Halvdan Koht var den uten sammenligning største bidragsyter til.) Den ovennevnte John Kløve Hald (1842-1921), overlege og sykehusdirektør, ble i ekteskap med  Emeline Marie (Mimi) Ytterborg (1862-1949) far til Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), og selv var han en sønn av Nils Christian Hald (1808-96 Arendal), konstituert garnisonsprest i Cha. (mor: Inger Marie Fahsland) og Maren Otte Fürst (1808 Arendal-92), hvis søster Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900) i ekteskap med kirkeverge Christian Anker (1811-85) (sønn av grosserer Morten Anker til Frogner gård og Annette Karine Thorsen ble far til bl.a. landskapsmaleren Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95), som ble gift med komtesse Caroline Marie Edevina Wedel Jarlsberg. Søstrene Fürst var døtre av koffardikaptein Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (og Birgitte Marie Dedekam [1785 Arendal-1844], datter av Hans Tysch Dedekam og Anne Elene Brandt), hvis søster Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868) i 1813 ble gift med skipsfører, senere losoldermann Hans (døpt Johannes) Smith  (Smith av ARENDAL) (1784 på gården Nes i Herefoss-1850 Arendal, sønn av generalkrigskommissær og eneeier av Frolands jernverk, Hans Sivertsen Smith (1748 Frederikshald-1804 Frolands verk) og (~ 1777 på Frolands verk) Magdalene Marie Classen (1770 Kongsberg-1838 Christiansand), dtr. av organist, senere faktor ved Uldvarefabrikken på Kongsberg, Nicolai Classen (bror av industrimagnaten i København, Johan Frederik CLASSEN, som i 1779 hadde kjøpt Frolands jernverk, som så Smith gradvis hadde kjøpt opp) og Anne Cathrine Falchenberg. Hans Smiths sønn med A.M. Fürst, Christopher Fürst Smith (d.e.), ble i ekteskap (1841) med den i stamtavlen omtalte Nancy Christine Jensen farfar til ekspedisjonssjef Christopher Fürst Smith (d.y.) og fru Lala Scheel: se ovenfor samt genealogi «Scheel (Scheele)». Det kan her tilføyes, at Chrph. Fürst Smith den eldres søster, Hanne Fredrikke Smith (17. mai 1721-), i 1848  ble gift med kjøpmann i Arendal, Christopher Fürst (1821-51), hvis éneste barn, datteren Elise Fürst (1849-), ble gift med skipsfører Carl Haslund (1845-88), hvis bror Andreas Hornbech Haslund (1845 Arendal-99 Kra.), byråsjef i Forsvarsdepartementet og byskriver i Cha., ble gift med Laura Caroline Aall (1852-1919), hvis mor, Laurentze Caroline Jebe, var en dtr. av Engelhart Gabriel JEBE og Bolette Helene Krefting: se genealogi «Aall».
•                            REFERANSER:

• • 1) Hopp opp ↑ Ingrid FURUSETH https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Furuseth
  • 2) Hopp opp ↑ Frithjof HAMMERSEN https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Hammersen
  • 3) Hopp opp ↑ ARTHUR QVIST https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Qvist

              🔷 LASSON 🔷

Jens Rasmussen Lassen (f. omkr. 1620 Århus-93 sst.), rådmann i Århus 1664. Gift med Anne Jacobsdatter Winther (Vinter) (ca. 1650-1714) (gift 2. gang ca. 1700 med Mads Sørensen Lyngaa), dtr. av Jacob Sørensen WINTHER og Kirstine Nielsdatter Trane, hvis mor var Anna Mortensdatter Hvass og hvis helbror Morten Hvas(s) Trane i ekteskap med Gjertrud Sørensdatter Winther ble farfar til Margrethe Hvas(s) (Trane) (1703-62), som ble gift med portrettmaleren Anders Pedersen BRÜNNICH(E) (1. jan. 1704 Roskilde-69) og fikk flere sønner, bl.a. den til Norge sendte overberghauptmann og direktør for Kongsberg sølvverk etc. , Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827)^[1]. – Anna Hvass var en datter av borgermester i Viborg, Morten Mortensen Hvas(s) (ca. 1542-1614), en halvbror av Peder THØGERSEN (1524-95), biskop i Viborg fra 1571 til sin død.

• Rasmus Jensen Lassen (18. nov. 1678 Århus-Kristi Himmelfartsdag [10. mai] 1725 Aal prestegård i Ribe amt), 1709 prest i Ål i Vester Horne herred. Gift 1. gang i barnløst ekteskap med NN (Maren? som Finne-Grønn, i motsetning til den oppdaterte Wiberg-utgave på nettet, hevder var mor til Jens og Christian) og 2. gang med Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), som ikke var en dtr. av Jens «Michelsen Gude», prest i Flensburg, og Dorothea Catharine Hedevig Gude (ca. 1664-1698 på Lundegård, Farup, Ribe, i barselseng), men av sistnevnte og Jens Christensen Hein (1648 Heden by, Fyn-1708 Farup sogn): se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Gude:1935, og se dessuten nettutgaven av Wiberg, nr. 8: «Aal»: ^[2] Som enke giftet Anna Jensdatter Gude seg i 1727 med avdøde Lassens ettermann som sogneprest i Aal, Urban Jensen Bloch (1697-1734), stud. Aalborg 1616 og «Bacc.» (den lavere akademiske grad) i 1624, før han ble sogneprest til Aal i 1725. – Dorothea Catharine Hedevig Gude var uansett en datter av Michael (!) GUDE (1626 Rendsburg-96), stud. jur. i Königsberg 1646-49, hovmester hos Detlef v. Rantzau, eneste sønn av statholder Christian greve v. Rantzau, 1657 inspektør over de grevelig rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro og senere også over det jyllandske grevskap LØVENHOLM samt grevelig rantzausk råd, og dennes hustru (~ 26. april 1659) Anna REIMERS (Reimarin) (1640-1711), dtr. av Henrich Reimers, forvalter på de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna HANNEMANN fra Crempe: jfr. Hausmann (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel). Magdalene SCHEEL født REIMERS var sannsynligvis en søster av forvalteren Heinrich Reimers.
  • Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72), yngre enn sine to nedennevnte brødre, men satt inn i stamtavlen allerede her, da hun ble gift med ovennevnte Urban Blochs ettermann i kallet, Niels Andersen Eilskov (Odense 1705-63), sogneprest til Aal i 1763, sønn av kjøpmann Anders Lauritsen EILSKOV og Alhed Marie Friis og svigerfar til sin ettermann i kallet, Andreas Frederiksen Holm (1756-1801), 1763 sogneprest til Aal, som nemlig ble gift 1. gang med Anna Nielsdatter Eilskov (1742-74) og 2. gang i Faaborg i 1775 med Magdalene Sophie Møllmarch (+ 22. mai 1812) «i samme Time som Søsteren, Else M., der boede sammen med hende i Borre, Aal S.», døtre av kanselliråd og borgermester i Faaborg, Christian Ibsen MØLMARK (ca 1708-82), som 1729 var fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, og Margrethe Magdalene HØEG (ca. 1711-76 Faaborg), dtr. av fester av Holmelund, Gislev sogn, Niels Høeg, og Anna Dorothea SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel). NB: Christian Ibsen Mølmark var en sønn av skoleholder i Kørby og senere i Harritslev, Johan Pedersen Hartvig og Anne Sophia Christiansdatter Mølmark og hans bror var Peder Johansen Mølmark (1711 Kærby, Skovby sogn-50 Gunderup), 1734 ridefogd på Benzoneje, 1736 også ridefogd på Vibygård og 1739 forpakter på Gunderup under VALLØ, som 1734 i Køge Kro, Kildebrønde sogn, ble gift med Mette Marie Simonsdatter Kierumgaard (1710 Kbh.-77 Toderup prestegård), dtr. av brennevinsbrenner Simon Larsen og Karen Nielsdatter Bøgh samt mor til Anna Marie Mølmark (1637-93), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Gregersen STRANGE (1637-78) og 2. gang i 1779 med Otto Diderich BLECHINGBERG (1734-79), sogneprest i Vordingborg, hvis faster Maria Dorthea Blechingberg ~ Joh. Fr. PIPER, hvis bror Ul. Ch. PIPER ~ 1733 Marg. Elis. v. SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel), men særlig Løwencron (Piper).
  • Jens Rassmussen Lasson (Lassen) (ca. 1700-1753), byfogd i Kristiansand. Gift med Abelone Cathrine Knudsdatter (+ 1751), dtr. av Knud Christensen og Anne Marie Søfrensdatter.
    • Rasmus Jensen Lassen (1722 Arendal-99). Gift med Karen Hardong (1732-75), dtr. av Christen Olsen HARDONG og Elisabeth Ellefsdatter Hiis.
  • Christian Lassen (1693–1766), toller i Drammen. Gift med «Inger Althea von KAMPEN» – eller snarere med, ifølge Lassens egne ord (Finne-Grønn:1939,13) (fete typer ved A.S.): «Anno 1725 den 4. Jan., som var en Torsdag, hafde jeg Brøllop i Christiansand med min Kone Alhed Inger Kiempher». Finne-Grønn tilføyer (og klamme-parentesen er hans): «Hun var nok av fremmed, rimeligvis tysk [-dansk] herkomst, født 1695, og døde 12. septbr. 1766 på Strømsø.» Ikke bare er det et annet navn, som minner svært mye om dette «Kiempher», men som også opptrer i samme slektskrets og også er blitt forvansket til «von Kampen», nemlig navnet til Johann Reichwald 1647 adlet von Kämpfen^[3], hvis sønn, som skrev seg Jacob v. Kemphen (i Danmarks Adels Aarbog kalt v. Kampen!), ble gift 1690/93 med Hedwig SPEND (1660-1707), enke etter Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm: se Hausmann (utdypende artikkel) og Vogt. Ja, dronning Christina (Kristina) av Sverige^[4] adlet faktisk Reichwald med dette egenartede navn fordi han var en så stor kjemper på slagmarken. Og sønnen, den som kommandant i Danzig avdøde Jacob v. Kemphen (+ 1704) – som også ble adlet (eller opphøyd i den svenske adelsstand), men denne gang 50 år senere av kong Carl XI av huset WITTELSBACH den 13. okt. 1697^[5] – og Hedwig Spend hadde etterkommere.^[6]
    • Maren Lassen (1726-92) gift med Boye Lydersen (1725 Kristiansand-90), kjøpmann i Kr.sand.
    • Johan Henrich Lassen (1727-1811), losoldermann og toller på Strømsø (i Drammen). Gift 1) 1758 på Strømsø med Johanne Maria Qvist (1732-63), dtr. av toller Nils QVIST og 1. hustru Maren Dorph (se Dorph); og 2) 1764 på Strømsø med Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 på Øvre Strøm) (hvis bror Fr. Ch. Otto Bøhme ~ Severine Judithe Bøckmann Elligers: se Klaveness (slekt) eller bedre: genealogi «Klaveness» her) , dtr. av sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, Ulrik Fredrik BØHME (1707 Larvik-55 Jarlsberg) og Johanne Bøckmann (1709 Larvik-52 Tønsberg), dtr. av Abraham BØCKMANN og Elisabeth Christensdatter Griis (1686-1731), dtr. av C. MICHELSEN GRIIS og Karen Jansdatter Coldevin (se Coldevin) (1665 Larvik-).
      • Nils Qvist Lasson (1762–1853), forvalter ved Nordmarksgodset, administrator av det ankerske fideikommiss. Gift med Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832), dtr. av auditør Frederich (hvilket første fornavn ikke gjengis av Finne-Grønn) Daniel Christopher Bremer (~ 2. gang i 1790 i Fredrikstad med Hedevig Krefting [1760 Gjerdrum-91 sst.]; gift 3. gang i 1792 i Onsø med Hedevig Margrethe (evt. Magdalene) von Storm [1758, evt. født 25. mai 1757 i Horten-1812], enke etter regimentskvartermester Wilhelm Brochmann (1729-91) og datter av Ulrik Frederik v. STORM og Hedevig Werenskiold) og 1. hustru (~ 1765 i Fredrikstad) Marie Elisabeth Lange (begr. 10. feb. 1788), en søster av faren, vollmester i fortifikasjonen, Carl (eller Claus Carel Johansen) Bremers (1693-1771) 4. hustru, Else Sophie Lange, døtre av sogneprest til Tune, Lars Eliasen Lange og Cathrine Hansdatter RAVN. Carl Bremers 3. hustru – og mor til Daniel Christopher – var Karen DØRCKER (1720 Fredrikstad-før 1760), (fete typer ved A.S.:) «datter av handelsmann Daniel Dørcker og Karen Halvorsdatter, hvis foreldre var kjøbmann Halvor Justsen på Bragernes og Sibylle Trulsdatter STRANGER» (Finne-Grønn:1939, 20). Karen Halvorsdatters søster, Anne Halvorsdatter, ble gift ca. 1706 med Jens Solgård (d. 1716), lagmann i Fredrikstad. Og Karen Dørcker kan ha vært en søster – eller en svært nær slektning – av Karen (som Danmarks Adels Aarbog kaller «Caroline» og feilaktig hevder døde i 1805: jfr. slektenkaas.com her: ^[7]) DØRCKER (1716/23 – 1804 Horsens), som i 1753 ble gift med premierltn., senere kaptein i sjøetaten Malthe Kaas (mur-K.) (1721-74), med hvem hun ble svigermor til Thomas Rosenkrantz (1760-1824), en eldre bror av statsminister Marcus Giøe eller Marcus Gjøe Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det også kommer frem, at Marcus Giøes eldste bror, Niels Rosenkrantz, utenriksminister i 1810, i 1791 ble gift i St. Petersburg med Varvara Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja. Mer nøyaktig var Niels Rosenkrantz ifølge DAA 1985-1987, s. 748 (fete typer ved A.S.): «…1789 kammerherre og chargè d’affaires ved det russiske hof i Skt. Petersborg…1808 sendebud til kejser Napoleon, 1809 befuldm. til fredsunderhandlingen m. Sverige, s.å. gehejmekonferensråd, 1810 påny sendebud til kejser Napoleon, s.å. gehejmestatsminister og chef for udenlandske dept., 1814 ledsagede kongen til Wien…». NB: De 3 brødre Rosenkrantz var sønner av major Otto Christian Rosenkrantz (1727-85) (mor: Cathrine Mette Holgersdatter Pax til Sæbygård og Stenshede [1690-1730], dtr. av H. PAX til Torup mm. og Lisbet Knudsdatter Bille) og 2. hustru Karen Johanne Rønning (1719-79 Bergen), «et fattigt fruentimmer» : se genealogiene «Darre» og «Rosenkrantz».
        • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1791 Cha.-1873 sst.) gift 24. des. 1814 på Grini med Peder (Peter) Kierulf (se Kierulf) (1781 Kbh.-1841 Cha.). Som sin bror Christian kaltes han etter Norges adskillelse fra Danmark til dette land av grev Herman Wedel Jarlsberg og ble ekspedisjonssekretær i Finans-og tolldepartementet samt riksherold. Avskjed i nåde 1840. Sønnen Halfdan Kierulf ble komponist; datteren Ida Kierulf (ugift) var forlovet med dikteren Welhaven. Broren Christian Kierulf (1789 Kbh.-1835 Cha.), som også ble kalt til Norge, kom i militærtjeneste og avanserte til ob.ltn. og felttøymester. Han ble gift i Cha. i 1816 med Anne Marie Sofie Winge (1795 Moss-95 Cha.), dtr. av stadskaptein på Moss P.E. WINGE og Inger Herstad Clausen og mor til bl.a. offiseren Otto Richard Kierulf (1825-97), som ble norsk statsminister i Stockholm 1. nov. 1871 og i 1883 – som medlem av ministeriet Selmer – satt under anklage av Riksretten (Statsrådssaken: se Johan Sverdrup) og 1884 dømt til embetsfortapelse sammen med sine kolleger. Så gen.ltn. og sjef for artilleriet. Storkors St. Olavs O., kansler ved samme orden. Høygradsfrimurer (provinsialmester eller «stattholder»). Gift med to søstre Bertelsen, døtre av konsul, grosserer i Cha., Poul Fr. BERTELSEN og Annine Vilhelmine Colstrup. To sønner ble samtidig opptatt som frimurere i Leoparden den 8. januar 1900: se genealogi «Vogt» under «Kilder/Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949.
        • Peder Carl Lasson (1798–1873), høyesterettsjustitiarius. Gift i 1826 med Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
          • Marie Cathrine Lasson (1827–1909). Gift med redaktør Christian Friele (1821-99): se slekten Friele.
          • Christian Carl Otto Lasson^8] (1830–1893). Gift i 1873 med sin kusine Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838-81), dtr. av attaché ved den norsk-svenske legasjon i St. Petersburg, senere politimester i Cha. og endelig sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, Christian Fredrik Jacob v. MUNTHE af MORGENSTIERNE og 1. hustru fyrstinne Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810 Moskva-53), en tid æresdame hos den russiske keiserinne, senere statsfrue hos enkedronning Desideria av Sverige og Norge: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
            • Anastasia Lassen (1858- 28. aug. 1940). Gift i 1882 med høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925) (mor: S.F.W. Rode), hvis families genealogi omtales nærmere i kommentaren til Rode:1909 under «Litteratur» til Scheel (utdypende artikkel).
            • Per Carl Lasson (1859–1883), komponist, hvis «Grisemarsch» gjorde ham udødelig – i Studentersamfundet.
            • Othilia «Oda» Pauline Christine Lasson (1860–1935). Gift 1) med Jørgen Marianus Flood Engelhart: se slekten Engelhart og 2) med kunstmaler Christian Krohg: se slekten Krohg.
            • Alexandra Lasson (1862–1955). Gift med kunstmaler Frits Thaulow:  se slekten Thaulow.
            • Marie Lasson (f. 1864). Gift i 1885 med banksjef Johan Lyder Brun (1853-1905): se Brun (slekt). (Deres sønn Per Carl Lasson Brun  [1900 Cha.-1932], kjemiing., ble gift med Mildred Selmer [1900 Stavanger-1980; – hun kalles på sveaas.net for «Mildred N. N.»!], dtr. av Jens Kr. SELMER [1874 Høyland, nå Sandnes-1952] og 1. hustru Ellen Augusta Olivia Johansson født 1876 i Göteborg. Mildred Selmers helbror var Gustav Christian Selmer [1904 Stavanger-1942], høsten 1940 fylkespresseleder for Nasjonal Samling i Tromsø, 27. des. 1940 utnevnt som dommer i okkupasjonstidens Høyesterett. (Men han reiste sammen med Egil Reichborn-Kjennerud [også – fra februar 1942 – kommissarisk høyesterettsdommer] i juli 1942 og deltok på Østfronten, ble hardt såret og døde av skadene den 20. sept.)
            • Emilie Lasson (f. 1869). Gift med lege Axel Thoresen (1866 Eidsvoll-1948), sønn av distriktslege Nils WINDFELDT THORESEN, eier av det store gårdsbruk Marienlyst på Eidsvoll, og Marie Johanne Benneche samt bror av Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911), den første norske kvinne som avla examen artium i 1882 og som året etter stiftet diskusjonsklubben Skuld, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF), hvor hun ved sin død var nestformann, etterlatende enkemann Fredrik Arentz Krog (1844-1923), h.r.adv. og bror av Gina Krog, drivkraften bak fire kvinnesaksforeninger.
            • Caroline «Bokken» Lasson (1871–1970), sanger som grunnla revyteateret «Chat Noir» i 1912 og i 1916 ble gift 2. gang med h.r.adv. og forfatter Vilhelm Dybwad.
            • Sophie Elisabeth Lasson (1873–1917). Gift 1) med Paal Drewsen (1866 Bentse Bruk-ant. 1907), sønn av fabrikkeier Valdemar DREWSEN og Pauline Sophie Beutner; 2) med Holger Drachmann^[9] (hvis mor, Wilhelmine Marie Stæhr, var en sønnedatter av Christian STÆHR og Anne Margrethe LEMMING, sønnedatter av Hans Lemming og Anna Beata SCHEEL: jfr. Scheel (utdypende artikkel), Lemming-genealogi); og 3) med Vilhelm Roede (1879-), sønn av grosserer Lars Severin ROEDE og Marie Caroline Nobel.
            • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1875-1919). Gift i 1896 med Claus Harald Munch Larsen-Naur (1870 Tromsø-1911 Kongsvinger), sønn av Claus Thommesen LARSEN-NAUR (1839 Kragerø-99) og (~ 1865) Laura Munch (1845-1913).
          • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918). Gift med Axel Winge (1827-93), børskommissær, konsul, hvis sønn Axel Winge (1764-1916) i ekteskap med Dagmar Simonsen (1866-83) fikk datteren Ellen Winge (1891-1969), som ble gift med Alexander Nicolay Bech Prebensen (1889-1956) (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av TVEDESTRAND]): se genealogi «Butenschøn».
          • Karen Lasson (1834–1894). Gift i 1852 med Harald Meltzer (1814 Bergen-62), sønn av Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779-1855) og (~ 1812) Margrethe Stub (1779-1832): se slekten Meltzer. (Ifølge Finne-Grønn var Harald M.s mor «Anna Berta Harmens». Men her følges Norsk biografisk leksikon.) Harald Meltzers bror, Clamer Meltzer (1802-59 Hamburg), ble i 1835 gift med Anne Beathe Harmens (1812-99). 🔻NB: Fr. Meltzer og Marg. Stub hadde også en datter Henrikke Meltzer (1812-90), som i 1830 ble gift med Baltazar Johann Flottmann Mohn (1803-1857), hvis datter Marg. Mohn ~ 1863 ob.ltn. i generalstaben Otto Ludvig Nyquist (1835-94), hvis sønnedatter Brita Atla Nyquist ~ 1923 Bernt Julius Muus Klüver, tyskvennlig kunstmaler og bror av frimurer, NS- og hirdmann Johan Wilhelm Klüver (1890-): Jfr. Klüver-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anton Vilhelm Heiberg (1831-85) det med rød trekant merkede NB, hvor også videre henvisninger.
          • Bredo Henrik Lasson (1838–1888), instruktør for bl.a. «Frimurernes Sangkor», kordirigent og kongelig fullmektig. Gift i 1872 med Clara Fernanda Grimsgaard^[10] (1843-1919), dtr. av forvalter, kasserer og bokholder i Christiania Sparebank Martin GRIMSGAARD og Hanna Christine Holst. Uten barn.
          • Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922). Gift i 1866 med Michael Skjelderup Hansson (1839-1922)^[11], adv., adm. dir. Storebrand, sønn av Christian Rasmus HANSSON (1807-72) (mor: Christence Magdalene Conradi) og 2. hustru Harriet Marie Mørch (1816-1903) og helbror av Emilie Michaeline Hansson (1838-1909), som ble gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (se Conradi)(1832-1909).
      • Johanne Marie Lassen (1763 Strømsø-1831 Melum i Modum). Gift i 1791 på Strømsø med Peter Resen Darjes (1757-1820) (mor: Karen Müller (se Müller), som etter sin far, sorenskriver Otto Laurentius Darjes’ død i 1780, overtok dennes store eiendom MELUM med Enger og Bårud.
      • Ulrik Frederik Lasson (1774 Strømsø-1839 Øvre Strøm), premierløytnant i 1804. «Ved arméforandringen i 1818 gikk han med kapteins charge av på pensjon og blev noget senere ved ekspeditionschef Kjerulfs innflytelse konst. overtollbetjent i Drammen. Han eiet Øvre Strøm i Strømsgodet» (Finne-Grønn:1939, 56). Gift i 1807 med Kirsten Micholine Fleischer (se Fleischer) (1780-1873), dtr. av ob.ltn. Jacob Andreas FLEISCHER og Anne Christine Lemmich. Hun solgte Øvre Strøm i 1856. (8 barn.)
        • Andreas Jacob Lasson (1815-90 Kristiansand), sogneprest til Karlsø 1854 (-57), 1863 sogneprest i Lyngdal og 1877 prost i Lister prosti. Gift i 1848 på Toten med Christine Elise Gad Omsted (1804 på Skredsvik, Modum-93), dtr. av kjøpmann Hans Gabriel OMSTED (mor: Ambrosia Dedekam) og Susanne Gad. Hun ble 1. gang gift i 1838 i barnløst ekteskapmed bergingeniør, bestyrer av Kaafjord kopperverk, stortingsmann Stephen Henry Thomas (1813 Cornwall-1869 Cha.): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stephen_Henry_Thomas. Han giftet seg 2. gang i 1847 med Anna Margrethe Jentoft Thesen, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. Eliza Thomas (1854-1921, kjent som kunstmaler under navnet Eliza Arbo og gift i Meudon utenfor Paris i 1882 med kunstmaleren Peter Nicolai Arbo (1831-92): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Nicolai_Arbo
        • Emilie Sofie Lasson (1818 Øvre Strøm-98 Cha.) gift i 1839 på Strøm med tannlege i Cha. Ludvig Christian Nagel (1818-84), sønn av bataljonslege Nicolaus Christian Fred(e)rik NAGEL og Marie Louise Bech. Søsteren Nicoline Johanne Marie Nagel (1815-1900) ble gift i 1839 med Peter Nicolai Arbo Collett (1811 Hassel Jernværk-1850 Paris).
        • Gjert Lassen (1731 i Holt-1810 Strømsø), koffardikaptein. Gift i 1765 på Strømsø med Gjertrud Christine Bjørn (1731-1807), dtr. av skipsfører Mathias BJØRN og Karen Hansdatter Moss.
    • Ulrik Michael Lassen, yngste barn født 11. okt. i Holt. Han ble oppkalt etter Båselands jernverks eiere ULRIK SCHNELL og byfogd MICHAEL ERMANDINGER (se Jernverksminner i Aust-Agder), og ifølge Finne-Grønn døde han «11. decbr. 1735 ved ammens uaktsomhet».

                 Referanser:

1. Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Thrane_Brünnich
2. Hopp opp ↑ https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm
3. Hopp opp ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
4. Hopp opp ↑ https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Drottning_Kristina
5. Hopp opp ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XI._(Schweden)
6. Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen
7. Hopp opp ↑ http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I548&tree=1
8. Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Lasson
9. Hopp opp ↑http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Holger_Drachmann
10. Hopp opp ↑ http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Grimsgaard_(slekt)
11. Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Skjelderup_Hansson

               Litteratur:

• Lasson i Store norske leksikon.
• Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1915. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgave på Nettbiblioteket..
• Finne-Grønn, S.H.: «Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner» (1939).
• Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude» (1935).^[1]
• Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.

1.  Til Gude:1935: Hopp opp ↑ Fordi det råder stor forvirring på nettet i forbindelse med Dorothea Catharina Hedwig Gudes identitet (hun hevdes feilaktig å ha vært gift med en prest i Flensborg Jens Michelsen Gude (1615-ca. 94) [ikke nevnt i Otto Fr. Arends: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten» av 1932] og med ham mor til Rasmus Jensen Lassens hustru Anne Jensdatter Gude (1680 Farup-1761 Aal), siteres her den korrekte genealogi, som Magda Gude allerede presenterte i sin bok av 1935, s. 42ff (for oversiktlighetens skyld er Heins 5 barn [a-e] her markert med rød trekant 🔻): Michael Gude og Anna Reimers hadde 10 barn, hvorav det andre var: 2) Henrich Ludwig Gude (+ 1707 Halle), kgl. kansellisekretær i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1733), dtr. av Friedrich JÜGERT (1618-86), fyrst. gottorpsk hoff-justis- og kanselliråd (~ 1. gang i 1649 med Elisabeth von Hatten [+ 1656], dtr. av Hinrich v. HATTEN [ca. 1580-1655] og 1. hustru [av 3] Margaretha Wasmer [1598-1629 Lübeck]), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth. NB: HINRICH VON HATTEN var 2. gang gift med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude, hvis søster Abel (Abigail) Gude (1607-64) ble gift i 1626 med Hinrich v. STÖCKEN (+ 1643), forvalter av statholder Gerhard v. RANTZAUS godser på Fyn: se von Stöcken-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). 3) Catharina Maria Gude (+ 1699), født i Flensburg. Gift i Rendsburg i 1684 med amtsforv. i Flensburg, Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99) (gift 1. gang i 1680 med Sohia Amalia von Hausmann [+ 1682]: se Hausmann (utdypende artikkel). 8) Anna Catharina Gude (+ 1706) gift 1700 med Christoph Woltereck (+ 1718 Glückstadt), født i Goslar, kgl. dansk myntmester og borgermester i Glückstadt. – Og det fjerde barnet var 4) «Dorothea Catharina Hedwig [Gude], født ca. 1644, død på Lundgård [s. 43:] i Farup sogn (nordv. for Ribe, Jylland) 11/10 1698 i barselseng efter sønnen Jens Henriks fødsel. Hun blev bisat i Farup; men begravet på Fyn. … Gift (hans 3. egteskap) ca. 1694, (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein, født i Heden by (Fyn) 3/11 1648, død i Farup sogn 15/12 1708. … Christensen blev amtsskriver over Riberhus amt 23/12 1684, ridefoged 12/3 1687, fik titel som amtsforvalter 21/6 1690, som kammerråd 1695; avstod fra tjenesten 5/5 1707. Hans far, der var en rik gårdmann, satte denne sin søn istand til å kjøpe Steensgård (i Svanninge, Fyn) og de dertil hørende gods i 1689 av den daværende eier Christian Rotkirchs enke Sophie Schult. I 1708 tilfalt Steensgård på grund av gjeld ‘Kronen’; men sønnen Friedrich Hein tilbakekjøbte gården i 1712. Jens Christensen var 1. gang gift med Sidsel Andersdatter; han fikk 10/12 1687 bevilling til å ‘vies i huset’. Hun døde i Ribe 30 år, 11 mdr., 2 uker og 5 dg. gammel 20/7 1688 (blev begr. 26/7) efter å ha født sønnen 🔻a) Christen 15/7 1688. Ny egteskapsbevilling er av 13/1 1691 til å ‘vies i huset’ til Anna Catharine Lund. De blev viet 18/2 1691. Hun var da enke efter ritmester Hausmann [sønn av Daniel Hausmann og Marg. PAPEN: se Hausmann (utdypende artikkel)]. Hun døde 30 år gammel 18/5 1693, blev bisat 29/5 s. å. i Farup og næste dag ført til Højer (S.-jylland). Sønnen 🔻b) Friedrich blev døpt i Ribe 17/12 1691; hvorvidt datteren Anna Jensdatter [!] er født i 1692 -93, altså i dette egteskap eller senere, vites ikke; men da hun sees benevnt Gude i likhet med broren Michael [!], er hun antagelig barn av det 3. egteskap. Sønnen Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, døde 28/7 1751 som etatsråd og kirkeinspektør; gift i Horne kirke (Fyn) 17/4 1737 med Susanne Brahe til Østrupgård, født på Engelsholm 20/4 1700, død 23/1 1760. Patronesse i Odense kloster. Begge ligger begr. i Håstrup kirke (Fyn), hvor 2 prektige sandstensarkofager [s. 44:] gjemmer deres jordiske levninger. De døde barnløse. Jens Christensens øvrige børn er: 🔻c) Anna ‘Gude’, død i Kollerup (Nørrejylland) 19/5 1761; gift 2 gange; a) …. med [[Rasmus Jensen Lassen [!], død i Aal (Ribe amt), 1725, prest s. st.; 1 datter [!]; b) …. med Urban Jensen Bloch, født 25/11 1697, død 23-24/3 1734, prest i Kollerup—Skræm. 1 søn, antagelig død før 1763. —🔻 d) Michael ‘Gude’ (benevnt også Jenssen) født i Flensburg (ifølge Wibergs danske prestehistorie) 1/7 1695; men han sees død 64 år gammel 5/1 1763. Han døde på ‘Herregård’ i Ærøeskiøbing (Ærø) og begr. 11/1 s. st. I kirkeboken står det: Michael Gude, studios. Han er dimmitert fra Roskilde; student ‘20 år gammel’ 1716; tidligere skole-‘Ripensis; privat præcept’; tok baltalanergraden [trykkfeil? – eller her menes kanskje bachelor/baccalaureat, titel for en lavere akademisk grad?] i Kjøbenhavn 28/5 1717; prest til Aal i Ribe amt 18/5 1725; men frasa sig kaldet 22/10 s. a. Ved skiftet, der holdtes i tiden 1/2–13/6 1763 var hans arvinger kun: søsterdatteren, presten i Aal Nils Eilschows kone Anna Rasmusdtr. Lassen og broderbørnene: Dorthea Margrethe Hedewig Jensen, omtrent 20 år gml. og Johan Wilhelm Jensen, omtr. 18 år gml. … Under skifteforhandlingene forelå et testamente av 22/7 1740, opprettet av etatsråd og kirkeinspektør Friedrich Hein undertegnet: F. Hein og S. Brahe. 3. post deri lyder således: ‘Min halvbroder Michael skal årlig, sålenge han lever efter min kones død, betales til sin ophold Et hundrede Rigsdaler og hvad hand til mig måtte være skyldig skal ham være eftergiven, saa gifves han og til klæder strax efter min død halv tresindstyve Rigsdaler’ osv. Avdøde betitles og benevnes i skiftet som: ‘Minist. Candidat Michael Gude’. — 🔻e) Jens Henrik Jensen, hjemmedøpt i Farup 4/10 1698, død …., gift …., 1 datter og 1 søn, iflg. forannevnte skifte av 1763.»

• Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) til Bjørnholm (omkr. 1395–1477), rikshovmester. Hadde nok en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger, som han dessuten i 1449 fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning. Gift før 1426 med Else Holgersdatter Krognos (ca. 1380-1470) (g. 1. gang med hr. Anders Ovesen Hvide til Bjørnholm [+ ca. 1420]), dtr. av H. Gregersen KROGNOS til Hejreholm og Karen Eriksdatter Saltensee. Stamfar til Bjørnholm-linja.
  • Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), dtr. av riksråd H. Knudsen G. og Anne Mogensdatter Munk til Boller. (17 barn.)
    • Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), dtr. av riksmarsk O. Axelsen THOTT til VALLØ og Anne Jensdatter Present.
      • Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE d.y. til Restrup og Iversnæs og Karen Bentsdatter Bille.
        • Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift med Iver Krabbe til Østergård (+ 1561), lensmann på Koldinghus, riksråd: se følgende Krabbe-lenke:
      • Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med riksmarsk Tyge Krabbe til Bustrup og Vegholm (1474-1541), sønn av hr. Mogens KRABBE og Lisbeth Tygesdatter Lunge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
        • Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Q. [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
          • Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble »kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98, 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594), hvis familie bl.a. eide Højriis^[1] (hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen Juel 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen Sandberg, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron Juel , som ble gift  3. gang i 1694 med DOROTHEA KRAG: se Krag på Jylland (slekt)!); gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), dtr. av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp.
            • Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) ~ ca. 17. aug. 1646 med Sivert Brockenhuus (+ 1685), hvis bror Johan Brockenhuus til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg, ble gift ca. 1640 med Anne Rantzau av Estvadgård, hvis brorsønn Frantz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua i Italia av Joachim Ernst Scheel.
            • Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Fr. v. Buchwaldts reg. og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. lex. om hvordan han urettferdig får skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget. Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, note (fete typer ved A.S.): «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg…Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris (se ovenfor samt kommentar til DAA «Bülow»:1963 under «Litteratur» nedenfor!), tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows (!) Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme, antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» – I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe (Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat som mor til én eller flere av hans uektefødte barn synes Anne eller dennes søster Regitze Galt å kunne peke seg ut. Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge DAA, og Anne var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup, som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og «holdt sig ikke til adelsstanden» (mor: NN). Søstrene Galts foreldre var Knud Galt til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)», som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud Galt var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter v. Rantzau), sønner av GJORD Pedersen GALT til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz: se nedenfor (nesten nederst). – NB: Ingeborg Krabbe var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else Vind! Se slutten av treliste Krag på Jylland (slekt)), og denne Helvig Krabbe ble så forlovet med nedennevnte Hans Arenfeldt, som må ha overlevet henne, før han i 1685 ble gift med Helle Urne (~ 1° FRANTZ RANTZAU; ~ 2° Morten Skinkel)! – Altså (og dessuten!):
              •  ? Ulrik Sandberg, major, vel = W[elbyrdig] Ulrich Sandberg, ob.lieutenant og commissarius, som 1670 sto fadder sammen med Henrich Rantzau for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserskollegas barn, men for en gartners datter!) Gift med Birgitte v. Ascheberg, – kanskje en datter av den berømte Rutger 1687 greve v. Ascheberg (1621-93) (mor: Marg. v. der Osten gen. Sacken, dtr. av Didrik v. der O. gen. S., høvedsmann til Grobin, og Marg. v. RAPPE) og Maria Eleonora v. Busseck gen. München (1632 Busseck slott-90 Malmø), dtr. av Johann Filip v. BUSSECK gen. v. MÜNCHEN og Clara Sabina v. Oijenhausen. – Elgenstierna (se litteraturliste): «Ascheberg», s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en svensk biografisk art. av Åberg).
              •  ? Gjord eller Giord Andersen (1651–1720) (født den 5. mars «i Jylland») til  Nordmarksgodset osv., generaltollforvalter Sønnafjells etc. Gift i 1678 med Elisabeth Trane: se Thrane (1650-1713), hvis søster Anna Cath. Trane (+ 1712 Vang) ble gift med Jacob v. Bülow til AKER (1636-1686) (se Åker (Vang på Hedmarken)).
                • Benedicte Dorothea Giords (1824 Cha.-1752 Rendsburg) gift 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich Scheel (1668-1738) 1723 til HOLMELUND; – før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han Holmelund kalt Lunden av Alexander Fr. v. MÖSTING: Se Scheel (utdypende artikkel).
                • Dorte Gjords (1686-1742) gift i 1728 med Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von Winterfeldt. De eldre ledd av slekten v. Rappe: se Burenius (utdypende artikkel).
            • Elsebe Sandberg til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder Harbou, som med hustruen Anne Pedersdatter Bille til Bjørnemose solgte 2 gårder til Hans Scheel i 1664 (se Olesen:1978, 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else Hartmann i 1650. Hans Scheel var en bror av ovennevnte Joachim S., gartner (urtegårdsmann) på Koldinghus, hvis sønn H.H. Scheel i 1704 ble Gjord Andersens svigersønn.
    • Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), 1492 riksråd. Gift 1. gang med Margrethe Bosdatter Flemming, dtr. av ridder og norsk riksråd Bo FLEMMING til Næsøen i Aker og Sigrid Erlandsdatter (av Losneætten), ætling av kong Haakon V; gift 2. gang ca. 1491 med Anne Henriksdatter Meinstorf (ca. 1474-myrdet 1535), hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck (gift 2. gang med Jørgen v. Ahlefeldt til SØGÅRD, som falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500, altså i den for den danske adel så dødelige kamp under kong Hans mot bondehæren i Ditmarsken^{[2]eller se lenken her straks:}https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt
      • Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper GANZ v. PUTLITZ og Anna Maltzahn, hvis søster Katharine v. Maltzahn var gift med Peter v. Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster Appolonia v. Podewils (1450-) var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns KANSLER 1493/98, Martin von Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. SCHÉELE).
        • Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til SACHSEN, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s KRONING. 1573 RIKSMARSK. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), dtr. av C. GYLDENSTIERNE til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg.
          • Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til BOLLER og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder HEGELUND i Ribe, tjente så hertug Georg av LIEGNITZ og kurfyrsten av SACHSEN og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av M. P. til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
            • Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik Banner til Oregård (Skovby h.) mm. (1618-1687), sønn av Otte Andersen BANNER til Gjesingholm mm. og Jytte Nielsdatter Bild og gift 2. gang i 1672 i Odense med Kirsten Henriksdatter LINDENOV til OREGÅRD (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup).
          • Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602), 1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund og 1584 utenlands med preseptor Hans Poulsen RESEN, 1584-6 imm. ved univ. i Rostock (hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. LUCAS BACMEISTER: se Burenius (utdypende artikkel)), 86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård (1580 Nyborg slott-1641), datter av L. Frandsen BROCKENHUUS til Bramstrup mm. (se Brockenhuus) og Karen Pedersdatter Skram, skjønt han var forlovet med Henrik Billes enke, Christence Viffert. Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV. Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og etter dennes død i Odense og på Nybøllegård. Sammen med Knud Henriksen  Gyldenstierne (1575-1627) opptrer han, Fr. ROSENKRANTZ, i William Shakespears skuespill Hamlet: se nedenfor under Henrik Rantzau til Schöneweide (1599-1674) (med portrett), hvis hustru, Sophie Lindenov til Aagaard etc., var enke etter nettopp Knud Gyldenstierne.
            • Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick, dtr. av drost Goosen v.d. L. samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil.
              • Ludvig baron Rosenkrantz til Hovindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1785 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger. 1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), dtr. av skipsløytnant Axel MOVAT til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; gift i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), dtr. av Hans. Fr. v. STOCKHAUSEN og Anna v. der LIPPE.
                • Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), 1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (dvs. GODTZEN!) (1669 Stavanger-1750 sst.), dtr. av Jens Søfrensen GODTZEN (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger (mor: Elisabeth Christensdatter Trane), og 2. hustru Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger): Se slekten TRANE =  Thrane!
                • Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), nevnt som enke 1729. Gift med oberstltn. Iver Coucheron (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen) (gift 1. gang med Cathrine Dorothea v. Schlanbusch).
        • Erik Ottesen Rosenkrantz til Arreskov (1519–1575), ble etter at foreldrene døde av pest oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av SACHSEN og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved FR. II’s KRONING (evt. like etterpå), lensmann på BERGENHUS 1559-68, ervervet 1573 Kærstrup (VALDEMARSSLOTT) og hele Tåsinge. Stamfar til Arreskov-linjen, utdødd 1626. Gift i 1558 i Kbh. med Helvig Jacobsdatter Hardenberg til Arreskov (1540 Hvedholm-1599 Odense), sin tids rikeste frue i Danmark, dtr. av J. Eriksen HARDENBERG til Hvedholm og Sophie Pedersdatter Lykke.
          • Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm etc. (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen Absalonsdatter Gøye [+ 1588]; gift 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert til Næs [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik Bille til Mogenstrup]), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik Rantzau til BREITENBURG osv. og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln.
          • Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breides bror, Frands (Frantz) Rantzau til Rantzau, SCHÖNEWEIDE osv. (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). – Brødrene Rantzaus  besteforeldre var feltherren og statholder i hertugdømmene, Johann Rantzau^[3], som bygget Breitenburg, og Anna Walstorp. Feltherrens eldre bror var Cai Rantzau til Kletkamp og Hanerau, hvis svigersønn CLEMENT v. der WISCH til HANERAU omtales nærmere under MOGENS KRAG til KAAS (1625-76) (i artikkelen Krag på Jylland (slekt)), enkemann etter Dorte ROSENKRANTZ her nedenfor og gift 2. gang med Helvig v. der KUHLA, som var en datterdatters datter av nettopp Clement v. der Wisch.
            • Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just Høeg (Banner) til Bjørnholm (+ 1649), hvis sønn Erik Høeg (Banner) (etter 1604-73) ble gift 5 ganger og senest i 1673 med Helvig Sivertsdatter BROCKENHUUS (1646-1728) (se Brockenhuus, hvor lenke til Erik Høeg med ektefeller!), dtr. av Sivert BROCKENHUUS til Ullerup og Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700), søster av ovennevnte ANDERS SANDBERG TIL KVELSTRUP (1620-77), siste (adelige) mann av sin slekt. (Erik Høegs 3. hustru, Dorte Iversdatter Juul [1609-64], ble mor til Iver Juul baron Høeg af Høegholm [1652-83] ~ 1672 Helle [Hille] Nielsdatter Trolle [1657-1722], hvis mor var Helle Holgersdatter ROSENKRANTZ [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]! Se Krag på Jylland (slekt) samt nedenfor.)
            • Christine Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med Falk Lykke til Skovgård, Bollerup og Gersnes (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis søster Anne Lykke (gift med Frederik Qvitzow til Sandager [~ 1° i 1589 med Pernille Ottesdatter Rud], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. Denne Anne LYKKE hadde 1629-32 vært HOFFMESTERINNE for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. – Falk – eller Falck Lücke på tysk – var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden (1627) var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)^[4] sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett. (I 1631 giftet H. Reimers seg i Kiel med Anna Hannemann, og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige søster Magdalene Reimers: se Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!)
            • Johann Rantzau (1597-1614) til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg. Gift o. 1620 med Dorthe Gersdorff, dtr. av Christopher GERSDORFF til Tandrup, Palstrup og SÆBYGÅRD og Else Munk.
              • Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke (1631-1657), dtr. av Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter URNE (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), dtr. av Jørgen URNE og Margrethe Ottesdatter MARSVIN.
                • Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian BRAËS [1668-1748]), dtr. av Peder SEEFELD til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
                  • Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), rittmester. Gift med Margethe Rodsteen til Bratskov (+ 1747), dtr. av viseadmiral Jens RODSTEEN og Sophie Amalie Gersdorff samt gift 1. gang med Palle DYRE til TRINDERUP (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie Eriksdatter GRUBBE [1643 Tjele-1718], skilt fra Dyre i 1691 og skilt i 1670 fra Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660.
                • Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. DAA 1930, s. 61, og se litteraturlisten nedenfor), tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg og i juli 1702 under Christian Gyldenløves kommando i Mantua, hvor han utfordret til duell sin medoffiser, overkvartermester Joachim Ernst Scheel, en yngre bror av nedennevnte dåpsbarn Abel Cathrine (og av den senere generalløytnant Hans Heinrich Scheel, som ofte i litteraturen, helt feilaktig, utlegges som duellanten). De ble begge såret av pistolskudd, forsonte seg med hverandre, men Rantzau motsatte seg amputasjon av sitt éne ben og døde dessverre.
            • Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schöneweide og Aagaard osv. (1599-1674), 1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over DRONNINGBORG len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd. Han sto den 6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich SANDBERG for Joachim Scheel og Margrethe Catharina Folcersahms datter Abel Cathrine Scheel (søster av den ovennevnte duellant). 1671 ble han geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc. (Følgende portrett er hentet fra denne danske Wikipedia-artikkel om H.R.: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau_(rigsråd), hvor det bl.a. står om Rantzau: «Ved arvehyldingen i 1660 bar han rigsæblet.»Gift med Sophie Lindeniov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666), barnløs enke etter den  Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627), som opptrer i William Shakespeares skuespill Hamlet  sammen med Frederik Holgersøn Rosenkrantz (1571–1602): se ovenfor. Da hennes 2. mann (Rantzau) i  1656 ledsaget Frederik 3. til Norge, ble hun kalt til København for å holde dronning Sophie Amalie med selskap. Hun var en datter av Hans Johansen LINDENOV og Margrethe ROSENKRANTZ: se nedenfor.
            • Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup (1587-1642), 1616 lensmann på Vordingborg: se nedenfor.
          • Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), 1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og 1610 med Kjeld KRABBE til SACHSEN og Brandenburg for å megle i suksesjonsstridigheter. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), dtr. av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud til Møgelkær.
            • Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med riksråd Gunde ROSENKRANTZ til Vindinge (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor.
        • Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), riksråd. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), dtr. av Gunde LANGE til Brejninge og Holmegård og Karen Hansdatter Breide til Keldet. Stamfar til Rosenholm-linjen.
          • Holger Rosenkrantz «den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642), hvorfra følgende maleri av Rosenkrantz – malt av  Johan Thim – er hentet:

            

            • Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 RIKSKANSLER. Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Christian_Thomesen_Sehested. – Kansleren malt av ukjent: 
              • Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99).
                • Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) von Winterfeld(t) til HOLMELUND (1696 og 1706) i Gislev sogn (som Alexander Fr. v. Mösting 1735 til Birkholm [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte hán, som ovenfor nevnt, Holmelund til Hans Heinrich Scheel. Mösting ble i 1714 gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott [Tåsinge] og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. Sohn: se den kommende genealogi «Spend»!). Løytnant Jørgen v. Winterfelds søster, Anna Barbara Dorothea v. Winterfeld (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl HERTUG av Schleswig-Holstein-Sonderburg (eller S.-H.-Sønderborg) 1707 til FRANZHAGEN (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. i Lauenburg Stadtkirche), sønn av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne av Sachsen-Lauenburg. – Ch. Adolfs grandonkler, hertugene Christian og Philipp, omtales i genealogi Løwencron (Piper)!
            • Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik (Christian IVs sønn), som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø og 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige. Gift i 1632 med Pernille Jacobsdatter Rosenkrantz fra Arreskov (+ 1685): se ovenfor.
              • Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715): se nedenfor.
            • Jørgen Rosenkrantz (1607–1645), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 RENTEMESTER, øverste rentem., hoffm. for Sorø akademi, 1653 også forst. for Herlufsholm. Gift i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård (1612 Kbh.-1680 Sorø), datter av statholder i Norge Jens JUEL til Kjeldgård og Ide Hansdatter Lange til Vosborg.
              • Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru. Gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo v. Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (g. 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]).
              • Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), utenlands med preseptoren Christen Lodberg, 1660 i legismatrikkelen i Padua, 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn. Gift 1. gang (bev. av 22. mars 1671) med Dorte grevinne Friis til Favrskov (+ 1681); gift 2. gang med Beate Nielsdatter Sehested av Mullerup (+ 1696) (mor: Christence Henriksdatter Lindenov).
                • Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se Krag på Jylland (slekt).
                  • Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nicoline_Rosenkrantz) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdir. (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
                  • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron Gersdorff til friherreskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), dtr. av generalmajor Hermann Friedrich v. BOINEBURG genannt HOHENSTEIN (ikke gt. «Holstein», som Danmarks Adels Aarbog skriver navnet i sin stamtavle «Marschalck» av 1913!) og (~ 1688) Judith(e) Augusta von Marschalck (etter 1653-1729), 1670 hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, som av kongen fikk en medgift på 2000 rdl. til sitt bryllup. Gersdorffs yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis. Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow.
                  • Sophie Rosenkrantz (1724-70), hoffdame hos dronning Sophie Magdalene. Gift i 1741 med geh.råd, landfogd i Bredsted Christian Adam v. Kleist (1705-78).
                    • Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha v. Schubarth (1753-1842), dtr. av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie v. Waldenberg.
                      • Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med gen.major Nicolai Wilhelm Gedde (borgerlig slekt) (1779-1833), sjef for Ingeniørbrigaden i Norge.
                    • Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. Danneskiold-Samsøe: se ovenfor.
              • Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96).
                • Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift 1° 1789 Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711); gift 2° 1714 Sophie Hedevig v. Rantzau av Asdal (1690-1775) (mor: Sophie Amalie Krag!) (~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve Levetzau [1682-1756], enkemann etter [~ 1705] Christence Lindenov Rantzau [1686-1734], dtr. av oberst, senere gen.maj. Johan RANTZAU til Bramminge [1650-1708] og 2. hustru Sophia Amalie Friis [1651-96]. Johann var en helbror av Jørgen Rantzau ~ Marsille Gabel [hvis sønnesønn Christian Emil riksgreve Rantzau overtok som «STORMESTER» i ZOROBABEL etter bibliotekar NIELSEN i 1749: se nedenfor] og en halvbror av den Franz Rantzau, som omtales her ovenfor som drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel i juli 1702).
              • Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens Krag til Trudsholm og Kås (1625 Viborg-1676) (g. 2. gang i 1668 på Løjtved med Helvig v. der Kuhla [+ 1676]), dtr. av Arent v. der KUHLA til Løjtved [1599 Kuhla-1658 Kronborg], Christian IVs STALLMESTER, og Anne Iversdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
              • Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), 1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens Krag og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650-1722), dtr. av oberst Steen BRAHE til Knudstrup og Sophie Holgersdatter Rosenkrantz (mor: Sophie Axelsdatter Brahe): se nedenfor.
                • Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte, 1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter Pax til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), dtr. av Holger PAX til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
                  • Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (+ 1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning: «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 i Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 i Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, dtr. av kannestøper i Bergen E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend Rynning var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), dtr. av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre!
                    • Niels Rosenkrantz (1757–1824), 1810 utenriksminister. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja (1744-1849) (en datter + som spebarn).
                    • Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie Kaas (Mur-K.) (1760-1789), dtr. av Malte Kaas og Caroline Dørcker; gift 2. gang med Johannes søster, Frederikke Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836). Caroline Dørcker het visst egentlig Karen Dørcker og sannsynligvis var hun en søster eller svært nær slektning av den Karen (!) DØRCKER, som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) BREMER (1693-1774), kommandant på Akerøya, hvis sønnedatter Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils Qvist Lasson (1762-1853), forvalter ved Nordmarksgodset, i dennes 1. av 3 ekteskap: se Lasson.
                      • Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel). Gift i 1825 med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård (1785 Cha.-1849) (gift 1. gang i 1811 med Cecilie Cathrine Høyer [1784-1816]).
                    • Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel, 18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815. Gift 1. gang i 1791 med Amalie Tugendreich von Barner, hvis mor var Henriette Margrethe Lente Adeler.
                      • Karen Rosenkrantz (1792–1837), gift 1. gang i 1810 med Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg (mor: Juliane Marie von Møsting); gift 2. gang i 1815 med norsk generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn (1785 Drammen-1832 Kra.).
            • Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), den yngste av Holger «den lærde»s døtre som ble gift, nemlig i 1646 i Odense med oberst Steen Brahe til Knudstrup (1623 Hagenskov-1677), sønn av riksråd Jørgen Steensen BRAHE til Engelsholm, Bratskov mm. og Anne Predbjørnsdatter Gyldenstierne og bror av Preben Brahe til Hvedholm (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne Falksdatter Gøye (1634-83). NB: Sistnevnte ektepars sønn, Henrik Brahe til Hvedholm og Engelsholm (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie Bille (etter 1653-1731) (1676 svigerinne av HOLGER PAX til TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD og i 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING WALKENDORFF til KLINGSTRUP) far til Susanne Brahe til ØSTRUPGÅRD (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich JENSEN HEIN til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM, sønn av Jens Christensen Hein og Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var enke etter rittmester og tollinspektør i Ribe, Friedrich (Johann) v. HAUSMANN (ca. 1649-89): se Hausmann (utdypende artikkel).
              • Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722), som i 1678 ble gift med Holger Rosenkrantz til Brusgård og Enggård (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor.
          • Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), deltok i brudetoget til Sachsen. Gift ca. 1550 med Ide Mogensdatter Gøye til Skarvad (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av rikshoffmester Mogens GØYE til Krenkerup osv. og Margrethe Clausdatter Daa.
            • Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (1542-96), sønn av Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov. I 1584 solgte riksråd Lindenov slektens stamsete Fovslet til kong Frederik II: se «Litteratur», kommentaren til Lund:1893, under Scheel (utdypende artikkel), hvor også lenke finnes til dansk Wikipedia-artikkel om Hans Lindenov. (I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet.)
              • Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift 1° med Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627); gift 2° med Henrik v. RANTZAU til SCHÖNEWEIDE (1599-1674): se ovenfor, hvor også portrett av Rantzau og lenke til en dansk Wikipedia-artikkel om ham – med andre, samhørige  lenker!
• Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) «- hans mor var iflg. sønnesønnen Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se litteraturlisten), nevnt 1433 og beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland, 1447 ridder», 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd. Gift 1. gang i 1437 med Birgitte Pedersdotter til Stensballegård; gift 2. gang med Abel Mattisdatter; gift 3. gang med Karen Eilersdatter Rønnow, 1457/63, datter av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
  • Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik Eriksen til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, dtr. av Bo HØG til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til STADSGÅRD (var + 1480).
    • Av II: Karen Rosenkrantz gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup (+1540), dtr. av Vincents Iversen LUNGE (DYRE) og Kirsten Tygesdatter Lunge til Asserstrup) (gift 2. gang før 1514 med Anne Henriksdatter Friis (av Haraldskær) til Odden (+ 1452). – Datteren Christence Lunge ble gift med Niels Juel, hvis datter Sofie Juel ble gift med Niels KRAG (1653-1713) – hvis mor var Anne Rosenkrantz: se nedenfor.
  • Av II: Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (o. 1449-1485), 1465 ridder og riksråd. Gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting (+ 1525 eller 26), dtr. av kammermester Niels Eriksen GYLDENSTIERNE og Mette Jensdatter Banner til Landting. (1 sønn.)
    • Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), dtr. av L. KNOB til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
      • Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk (mor: Anne Henriksdatter Friis [F. av Haraldskær] til Odden) og stamfar til Rydhave-linjen.
      • Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av SACHSEN og hans sønn Johan Frederik av Sachsen, deretter hos hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg og så atter hos Johan Fr. av Sachsen. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg. Gift 1. gang i 1551 med Margrethe Børgesdatter Ulfstand til Assertorp, Glimminge og Ørup (+ før 14. juni 1582), dtr. av B. Jensen U. og Margrethe TYGESDATTER KRABBE (se Krabbe (slekter) av Østergård); gift 2. gang i 1583 med Maren Iversdatter Juel til Rybjerg etc. (+ 1624), dtr. av Iver Kjeldsen JUEL til Stubbergård mm. og Mette Hansdatter Munk. Stamfar til Glimminge- og Øruplinjen, men hadde også datteren Berete Rosenkrantz, som ble gift med Mogens Juel til Strandet.
        • Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), dtr. av P. G. og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
          • Holger Rosenkrantz «den rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639); gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe (1597-1622 Køge) (gift 1642 med Johan Friis til Ørridslevgård og Løjtved): se Krabbe (slekter) av Østergård.
            • Av I: Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med riksråd Otte Krag (1611-1666) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]): se Krag på Jylland (slekt).
            • Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt. Gift i 1651 i Odense med Sophie Andersdatter Bille til Damsbo (1634-1693).
              • Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
                • Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers KRABBES etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor.
                  • Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver Juul baron Høeg af Høegholm (1652-83): se ovenfor.
              • Axel Rosenkrantz til Landting, Spøttrup og Damsbo (+ 1724), solgte 1724 Damsbo til etatsråd Hans Nobel. Gift i 1698 i Viborg med Karen Pedersdatter Reedtz (+ 1721), dtr. av kansler P. REEDTZ og Sophie Sehested.
                • Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. (1705 Rødslet-1756), dtr. av Peder Thøgersen de LASSON til Vesløsgård og Rødslet (1667-1737) og Anne Jensdatter Lassen til Gudumlund mm. (1665 Århus-1747 Rødslet), som i 1. ekteskap inngått i 1686 med kongens fogd på Aakjær gods i Odder, Mads Nielsen, som eide Dybvad og ble adlet v. ROSENLUND (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble mor til Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (1717-1753). Dette ekteparets sønn, Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), ble gift i 1779 med Marg. Dor. Römeling (1751-1802), dtr. av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775) og Edele Dor. de Scheel, en brordatter av duellanten Joachim Ernst Scheel. Og samme ektepars datter, Anna Sabina v. Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil v. Rantzau til Rastorf (1716-1777), gen.major av inf. 1759, avskjed, 1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han etterfulgt Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-1797) som «STORMESTER» (denne prestesønn Nielsen fra Nordborg – se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper) – hadde stiftet Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass). Ch. Emils farbror var den FRANTZ RANTZAU født den 11. november 1673, om hvem Danmarks Adels Aarbog vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700 Genadj. hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg, 1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! Dette er antagelig den FØRSTE av de to dueller, som Joachim Ernst Scheel var delaktig i, begge med dødelig utfall – og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse. Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller…)
            • Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen). Gift i 1652 med Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85), dtr. av Gregers KRABBE, STATTHOLDER  i NORGE, og 1. hustru Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), Krabbes etterfølger som stattholder i Norge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
            • Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) til NAKKEBØLLE, som ridefogd på Taasinge, Jochum Ernst Baltzarn (Balthazar/Baltzern) (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), forpaktet. (Sammen med Hans SCHEEL signerte Baltzern et brev til kongen „Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657“, men se nærmere om dette og om Baltzerns familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper)). Gift 1. gang i Køge i 1642 med Niels Vind til GRUNDET (1615-1646); gift 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik Bille til Løgismose (1629 Damsbo-1656); gift 3. gang i Kbh. i 1660 med hr. Niels Krabbe til Skellinge (1603-1663) (gift 1. gang i 1635 med Lisbet Rud; gift 2. gang i 1652 med Mette Bille, Erik til Løgismoses søster): se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med bispesønnen Johan Monrad (ca. 1638-1709), som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG (~ Anne Rosenkrantz).
          • Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), 1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder. Gift i 1616 med Helvig Frantzdatter Rantzau til Fævejle (1600-1618), dtr. av Frantz RANTZAU til SCHÖNEWEIDE mm. og Anne Rosenkrantz: se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre til Skarholt (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne) (gift i 1610 med Axel Brahe til Krenkerup [1582-1613]); gift 3. gang i 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie Steensdatter Brahe til Bodum Bisgård).
            • Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var forl. med Niels Krabbe (slekter) (af Østergård).
            • Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz Rantzau til ESTVADGÅRD (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle Urne [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor.
            • Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik ROSENKRANTZ til Rosenholm (1612-1681), sønn av Holger Rosenkrantz «den lærde» og Sophie Axelsdatter Brahe: se ovenfor.
            • Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen Skeel «den rige» til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc. (1623-1688).
        • Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe Pallesdatter Juel, dtr. av P. JUEL til Pallisbjerg og Anna Lykke.
          • Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, dtr. av E. A. til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), dtr. av N. K. til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
            • Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
              • Ingeborg Seefeld (1654-95) gift 1. gang i 1678 med Palle ROSENKRANTZ til Bratskov og Kokkedal (1654-91): se ovenfor; gift i 1691 med Diderik Christian BRAËS. til Kokkedal (1660-1748), justisråd (~ 2° Ingeborg Cathrine Lugge: se den kommende genealogi «Spend»!), hvis sønn av II, Peder Enevold de Braës til Kokkesdal og Billesbølle (1701 Kokkedal-77 sst.) ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter v. Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg) (mor: Anne Rosenlund av Dybwad [1687-1771 Aalborg]), hvis bror, Peder Mathias v. Buchwald (1717-1753 Gudumlund) i ekteskap med Ida Ilsebe v. Bassewitz ble far til Fr. von Buchwald(t) til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel : se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor allerede under Hans Scheel (1631-91).
            • Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann og høsten 1657 var viseadmiral, fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine Krag (1616-1687), skjønt de var beslektet i 3. ledd, men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet. (Hun var en søster av oberst MOGENS KRAG til Kås, som 1. gang ble gift med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (se ovenfor), og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre av PUTBUS.)
            • Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik KRAG 1660. Gift i 1662 med Ebbe Rosenkrantz til Bramstrup (+ 1683), sønn av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se ovenfor.
            • Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik Krag til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm. (1620-1672) (mor: Ellen Christensdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
          • Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), 1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen Daa etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder. Gift med Vibeke Corfitzdatter Thott (+ 1669), hvis sønnesønns sønn, Holger ROSENCRANTZ til Ørup (1688-1758 Ørup), ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det SVENSKE RIDDERHUS under navnet ROSENCRANTZ: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rosencrantz_nr_1967. Slekten lever stadig.
      • Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte Knob), 1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift. Gift i 1552 med Margrethe Knudsdatter Gyldenstierne (+ 1581), dtr. av Knud Pedersen GYLDENSTIERNE til Tim og Ljungby og Sidsel Jensdatter Ulfstand til Ljungby og Bønnet.
        • Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA – i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 – bare kaller Sørensdatter «Rask»).
          • Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT), 1584-90 oppdratt sammen med HERTUG ULRICH (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. – Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens’ søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling for mere informasjon om denne transaksjon.
            • Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille, som stadig levde 16. feb. 1660.
              • Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og ERIKSHOLM til Niels JUEL  mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som i 1698 fikk skjøte på BONDERUP. (3 døtre ble gift, hvorav:)
                • Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med kaptein Niels ROSENKRANTZ til Brusgård (1684-1746) (mor: Anne Brahe, dtr. av oberst Steen BRAHE og Sophie Holgersdatter ROSENKRANTZ): se ovenfor!
        • Regitze Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD Pedersen GALT til Tyrrestrup (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av riksråd Peder Ebbesen GALT til Tyrrestrup mm. og Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld. – NB 1: Denne Gjord Pedersen var en bror av Niels Pedersen til Ingelstad (1538-1608), som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans Lindenov. 1580 var han blitt gift med Lisbet Huitfeldt Christoffersdatter (1551 Bergenhus-1609), og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene. Denne sønn var Peder Galt (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget! Hans frue var Birgitte BAAD (fra Fyn) Jensdatter til TISELHOLT (Gudme herred) (som jo senere skulle komme i Hans Scheel og Else Hartmanns sønn, Henning SCHEELS eie. NB 2: Gjord og Niels Pedersen hadde også en søster, Kirsten Galt til Hemmestrup (1536-1616), som i ekteskap med Erik Kaas (Sparre-K.) til Støvringgård ble farmor til Jørgen Mogensen Kaas, som i 1. ekteskap med Susanne Sparre ble far til Sidsel Kaas. Og hun, Sidsel, ble gift med jegermester på Fyn Hans Scheels overordnede, overjegermester Vincents Joachim v. HAHN (~ 2 ° Ida Hedevig Rumohr)! NB 3: Ifølge genealogen Cornelius Schilbred var fornavnet Gjord svært uvanlig. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, Galt og Drefeld.)
          • Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette Rantzau Bendixdatter (+ 1614), begr. i Haderslev, dtr. av Bendix v. RANTZAU til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel Galt. Denne Bendix skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev. Gift med Anna v. Ahlefeldt (+ før 1610), dtr. av Gregers v. AHLEFELDT til SØGÅRD og Anna v. Ahlefeldt.
          • Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), tjente 1611 i Kalmarkrigen. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte Juul Nielsdatter, som 1655 solgte Viumgård til sønnen Gjord Galt (1622-84), hvis 3. hustru, Eva Unger, i første ekteskap hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, oppkalt etter sin morfar Henrik KRAG til TRINDERUP.
            • Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) og NN. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og 11. barn var:
              • Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (av slekten Trützschler?).
              • Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. v. Ellebrecht?).
            • Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720).
• Av II (med Birgitte Limbek): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), 1447 ridder. Gift med Berete Eilersdatter Rønnow, dtr. av riksråd Eiler RØNNOW og og Birgitte Limbek.
  • Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerene kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
    • Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET (mor: Margrethe Emmikesdatter Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, RIKSHOFFMESTER  Eiler HARDENBERG for sin del i Tranholm.
      • Christen Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup). Gift med Ide Rantzow.
        • Magdalene Christensdatter Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen v. Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. AHLEFELDT til OREGÅRD (+ 1546).
          • Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth v. Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580, dtr. av Heinrich v. W.
            • Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640) (mor: Cath. v. Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg.
              • Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG, dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen. – Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, altså ikke finnes på minnetavlen). Se s. 143 (og 131f) hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se litteraturlisten nedenfor under Horst:1894); se også genealogi «Burenius», litteraturlisten under Schele:1829!
                • Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm v. SCHLEPPEGRELL, hvis brorsønnesønn Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808) ~ 1° 1757 Anne Sophie KRAG (1707-89), dtr. av Arent Krag og K.E. Tønsberg: se både Krag på Jylland (slekt), Scheel (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel).
                • Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-) ~ 1684 Fr. Diderik Høcken (var 1693 +).
                • Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1674-1706), brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein. Den hemmelige vielse fant sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti (= Charles William Curtius 2nd baronet Curtius [1654-1733] i Sverige? Nemlig gift med Anna Helena v. SCHENCK zu SCHWEINSBERG). Vielsen ble foretatt av Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg» og vitner var amtmannen og dennes frue «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! («Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache» utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.)
                  • Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)^[5] (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], dtr. av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard BADENHAUPT [ca. 1617-1699]). (10 barn.)
                    • Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff (1725-1802), hvis svigerinne Dorothea Øllegaard Rosenkrantz: se ovenfor. – Brødrene v. Gersdorffs stemor, Karen Soelgaard (Solgård) (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et 3. ekteskap (av 4) vært gift (1702) med kgl. dansk rittmester Heinrich Burchard von Münchhausen, 1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff» ) og ble begravet i Maastricht. Han var en sønn av Heinrich Burchard v. Münchhausen, «Herr auf Schafslogen/Seeland», kgl. dansk, så kgl. svensk oberst (hvis farbror Dietrich v. MÜNCHHAUSEN [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] Vogt, dtr. av Johann VOGT, borgermester i Bergedorf, og Cillie NN, arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og enten 1. hustru Johanna Margarethe v. Badenhaupt eller 2. hustru NN «von» Rosenberg (1635-1678), dansk hoffdame!
                  • Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug^[6] av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), dtr. av Christian Ditlev (Detlev) greve R. 1708 til grevskapet Reventlow osv. (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: storkansler Conrad R.’s 1. hustru Anna Margarete [Margrethe] Gabel) og Benedicta Margareta Skeel født Brockdorff (enke etter Jørgen Skeel til Gl. Estrup) til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc. (1678-1739). C.D. greve Reventlow hadde først vært forlovet med Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676-1689), men hun døde før bryllupet. NB: Christine Armgards brorsønn, kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie Rømeling (1759-1843), dtr. av statsminister Hans Heinrich Römeling og Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel). Eller se snarere genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor det også fremgår, at Edele Dor. de Scheels datter, Margrethe Dorothea Römeling ble gift med Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, hvis faster, Anna Freriksdatter Buchwaldt, i 1733 ble gift med Peder Enevold de Braës: se ovenfor!
                    • Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-AUGUSTENBORG (1721-94).
                      • Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843).
                        • Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), komponist. Gift i 1815 med Christian Frederik konge av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som Christian VIII) (1786-1848) i dennes 2. ekteskap.
                        • Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), oberstløytnant. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), dtr. av overdirektør Christian Conrad Sophus lensgreve av DANNESKIOLD-SAMSØE (hvis farfars mor var Dorothea KRAG: se Krag på Jylland (slekt)) og Johanne Henriette Valentine Kaas.
                          • Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG og dronning Victoria av Storbritannias halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen.
                            • Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av S.-H.-S.-Augustenburg (1857-1921), den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918. Gift i 1881 med prins Wilhelm, senere keiser Vilhelm II av Tyskland (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ 2. gang i 1922 med Hermine prinsesse Reuß zu Greiz [1887-1947], enke etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath).

• ♦️LITTERATUR:♦️
• Rosenkrantz i Store norske leksikon.
• Jespersen, Leon og Henrik Poulsen: Stamtavle over slekten «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 639-797.
• Bobé, Louis: «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78462/113586.
• Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36), som finnes på nettet her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23.
• v. d. Horst, Karl Adolf Freiherrn: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Berlin 1894). (Lenke finnes her ovenfor i stamtavlen avslutningsvis.)
• Nielsen, Carl Lindberg: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön», i: Personalhistorisk tidsskrift, 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79043/114167
• Rosencrantz, Woldemar Freiherrn Weber von: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78.

 Dessuten: 

• • Danmarks Adels Aarbog 1963, stamtavlen « Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring» (3 av totalt 7 barn): 🔹1) LOUISE v. Bülow (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph v. Bülow til Ballegård på Mors (+ 1756 på Ballegård), 1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant (~ 2° 1745 Christina Sophia v. Bernstorff), hvis sønn av I, Ch. Fr. v. BÜLOW til Laage og Anderupgård (1734-1804), 1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens, gift i 1768 med Barbara Wittrup Høeg (1736-1807), dtr. av major Tyge HØEG og Ide Sophie Giedde samt enke etter rittmester Frantz Thestrup (1733-67), hvis søster Else THESTRUP ~ Christian Magnus de Falsen d.e. og hvis grandonkel Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85) (mor: Kirstine Mathiasdatter Moth) ~ 1674 Sille Brodersdatter Risbrich (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707], enkemann etter [~ 1680] Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)). 🔹 2) Anna Cathrine v. Bülow (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+ 1762), sønn av oberst av rytteriet Bernhard v. SAMITZ.🔻NB 1: F.C. v Klingenbergs foreldre var den etatsråd Povl v. Klingenberg til Højris slott (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), som Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp hos, og dennes 1. hustru Edel Elis. Henriksdatter Bielke (1664-1708) (mor: Edel Ulfeldt). Og etatsrådens 2. hustru, som må ha vært Sandbergs pleiemor eller lignende, var Ulrica Augusta v. Speckhahn til Højriis slott og Dueholm kloster (1677-1758), dtr. av Frantz Eberhard v. SPECKHAN og 2. hustru Elis. v. Raben, som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie (~ Frederik III). Speckhahns 1. hustru, Birgitte Efvertsdatter Deichmann (1605 Malmø-68), var enke etter rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45, Reinholt Hansen (1581-1646), hvis 1. hustru, Kirsten Mads- eller Mathiesdatter (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.), dtr. av Mathias Hansen og Marine Jørgensdatter Moth, i et utenomekteskapelig forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-1640)! 🔹 3) Friedrich Lorenz v. Bülow til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748), page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), dtr. av stallmester Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von Brügmann (1723-42), dtr. av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt)! 2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble v. Bülow gift i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), dtr. av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt v. Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian v. Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1° i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), dtr. av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha Bachmann (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter Hans Bachmann (1710-60) ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel) ; ~ 2° i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), dtr. av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; ~ 3° i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), dtr. av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun. 🔻NB 2: Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) var en dtr. av Johan(n) Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dor. v. Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen. Rabens 2. hustru, Emerentia v. Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. Brügmann): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke. M.h.t. amtmann Raben og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling og hans familie!
  • Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet^[6]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» – Sistnevnte bror, hvis mor var Helle URNE, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard RODSTEEN til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. GRABAU (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. RANTZAU (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. RATHLAU til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. GRABOW, Christian Albert v. MASSOWS hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. GRABOW (1696-1770), som sammen med oberst v. GIESE den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel samt i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), hvor det også trekkes en forbindelse – gjennom hans hustru født Brüggemann – til Rudolph Günther von Grabows fetter, oberst Günther Dietrich v. Fineke (1686 Greven, Westphalen-1792 [!] Dallund), som sammen med sin «Frue paa Dallund», Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7203&tree=2), sto faddere for Catharina Christina v. BRÜGGEMANN (22. aug. 1725-1800) da hun ble døpt i Kjølstrup kirke den 29. august 1725.
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel)] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste, og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150 (fete typer på denne og neste s. vedvA.S.): «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen…I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen B. og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt] bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. – Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
  • Lenthe, Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation» (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes divergerende opplysninger om Heinrich Burchard v. Münchhausen, som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans bror Johann Eberhard v. Münchhausen til Langwedel (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I, ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe v. Clüver (1661-1748), dtr. av Ernst Christian v. CLÜVER til Holzbaden og Langwedel og Lucia v. Münchhausen (+ 1688), som var en søster eller halvsøster av Heinrich Burchards far av samme navn! Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en bror, Heinrich Jürgen (Georg) v. Münchhausen (ca. 1624-72 Bergedorf), som var kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst. Av sin ovennevnte – i stamtavlen – onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna Anckelmann (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), dtr. av Caspar ANCKELMANN (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (mor: Katharina Moller [M. vom Hirsch] [1564-96], dtr. av Johann M. og Anna Oldehorst), handelsmann i Leipzig, og 1. hustru Marie Magdalene Heintz (+ 1621). (Faren Caspar Anckelmann [1548 Hamburg-1615 sst.] var gift 3 ganger, nemlig også med Alheit von Bergen – og med Margarethe ESICH (1578-1640) av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania: jfr. fx. artikkelen om ætlingen Karen Toller. To søstre av Margarethe Esich, Anna Esig, som var forlovet med Gert v. Mehrfeldt og senere ble gift med Bernhard Münden, og NN Esich (Esig), som ble gift med borgermester i Flensborg Carsten Beyer den eldre [~ 2° 1601 Lucia Sylms/Selmer] omtales i kommentarer under Litteratur til artikkelen Burenius (utdypende artikkel) , nemlig i forbindelse med moren til Ulrik Frederik Gyldenløve, Margrethe Pape – av slekten PAPKE fra Rostock?)
  • Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt. Første del», i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80. S. 35 note 34 (fete typer ved A.S.): «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.»
  • • 🔹REFERANSER:🔹

• • 1) Hopp opp ↑http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/h/hoejris/ejerhistorie.aspx

• • 2) Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt#Slaget

• • 3) Hopp opp ↑ RANTZAU (adelsslægt) https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(adelsslægt)

• • 4) Hopp opp ↑ H. REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm

• • 5) Hopp opp ↑ REVENTLOW https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow

• • 6) Hopp opp ↑ FR. Carl av S.-H.-SØNDERBORG-PLØN 🔹 og den neste og siste, danske PHT-artikkel 7) handler om Hannibal Poulsen riksgreve von und zu LÖWENSCHILD (som kunne ha vært innordnet genealogi «Trane»)! Den er skrevet av kaptein H.W. Harbou. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn
  • 7) Hopp opp LÖWENSCHILD ↑https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557

🔷♦️LITTERATUR:♦️🔷

(Spesiell litteraturliste, som blir etterfulgt nedenfor av den alminnelige litteraturlisten):

• LITTERATUR spesielt tilknyttet biskop Johann(es) Schele av Lübeck (1420-39) og hans nærmeste familie, og i den sammenheng også om keiser Sigismund, kong Albrecht og bispekollega og venn Cusanus; – se om sistnevnte her: https://plato.stanford.edu/entries/cusanus; og her:  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_av_Cusa. 🔻NB: Bemerk at mye litteratur tilknyttet slekten Schele også finnes her nedenfor i den i alfabetisk rekkefølge ordnete, alminnelige litteraturliste, fx. det viktige tobindsverket til Dieter Scriverius av 1966 og 1974, «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397».
• Tysk Wikipedia-artikkel om Johannes Schele (Scheele) (ca. 1385/90 Hannover-8. sept. 1439 Ungarn), 1420-39 biskop av Lübeck: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele
• Overgang til den hamburgske gren (vil bli nærmere drøftet): https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. Se genealogi «Burenius», litteraturlisten, under Buek:1840, hvor det kommes inn på slekten Schele i Hamburgs første ledd i tilknytning til omtale av den opprinnelige  hannoveranske slekt Oldehorst i Hamburg. – Hildebrand V Schele og Anna von Lüneburg hadde en brorsønn Dietrich III Schele ~ før 1452 med Adelheid OLDE(N)HORST (+ ca. 1460).
• 🌱🌿🌱
• Ammon, Hans: «Johannes Schele Bischof von Lübeck auf dem Basler Konzil • Ein Beitrag zur Reichs- und Kirchengeschichte des 15. Jahrhunderts». Veröffentlichungen zur Geschichte der Freien und Hansestadt Lübeck Herausgegeben vom Staatsarchiv zu Lübeck Band 10, Lübeck 1931. 🔹S. 1 (fete typer ved A.S.): «Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt [altså så sent som i 1931]. Aus seiner Studienzeit wissen wir, daß er sich im Jahre 1412 in der Matrikel der Universität Bologna einschrieb und im Jahr darauf zum ‘licentiatus in decretis’ promovierte. Eine andere Nachricht besagt, daß er schon damals ein sehr guter Jurist war; denn er bekam den beinamen ‘in studio rex’. Dann wird er als Thesaurar in Minden [!], als Kanoniker in Dorpat und Lübeck, 1419 als Dekan in Bremen und im März 1420 als päpstlicher Generalkollektor für Dänemark, Schweden und Norwegen bezeugt. Der lübische Bischof Johann von Dülmen war am 1. Januar 1420 entschlafen. Die einstimmige Wahl des Domkapitels fiel auf sein Mitglied Johannes Schele. Der genaue Termin der Wahl ist unbekannt; doch muß sie vor dem 2. Februar stattgefunden haben, weil an diesem Tag Johannes Schele schon als Bischof von Lübeck urkundet. Er ist in der Reihe der lübischen Bischöfe mit namen Johann bereits der siebente. Zur Bestätigung seiner Wahl begab er sich mit drei Kanonikern zu Papst Martin V. nach Florenz; dort erhielt er sie am 13. März. Zugleich ernannte ihn der Papst am 17. März zum Referendar und bestellte ihn am 27. zum Nuntius für den Streit des Königs Erich von Dänemark mit den Grafen von Holstein. Sein Mittleramt empfahl Martin V. in einem Schreiben vom gleichen Datum allen nordischen Prälaten. Von Florenz aus begab sich Bischof Johann nach seiner Alma mater Bologna, wo er am 30. März den Grad eines ‘doctor juris canonici’ erhielt. Dann kehrte er nach Lübeck zurück.»
• Böhmer, J.F.: REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439. Bearbeitet von Günther Hödl (Wien-Köln-Graz 1975): http://daten.digitale-sammlungen.de/G~db/bsb00009264/images/
• Fiedeler, G.F.: «Ein Hannoverscher Criminalrechtsfall aus der ersten Hälfte des 15ten Jahrhunderts», i: Zeitschrift des historischen Vereins für Niedersachsen (1853), s. 267-282.
• Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil: Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000603,00071.html. S. 695: (Edelherrene von) «Rahden»; NB: Klikk på «Inhaltsverzeichnis» og legg merke til de to forskjellige avdelinger «Rahden» og «Rahden – Fortsetzung». – «Stammtafel II» på s. 706 angir feilaktig at Lippold von Rode 1384-1412, besitzlich in Westereistede u. Eylestede» var gift med «Elzeke Schele, 1401-1438, Schwester d. Rabode [!] Schele», en feil som går tilbake til friherre v. Scheles stamtavle. Nyere forskning viser, at Elzeke Schele var en søster av biskop Johannes SCHELE (1369-1439) av Lübeck samt ~ 1° Hans de Runte. Hun var en datter av Hildebrand III Schele og (~ ca. 1362) NN von Wegedorn.
• Horstmann, Hans: «Zur Entstehungsgeschichte des Paderborner Stadtwappens • Mit einem Anhang: Das Rücksiegel des Hermann von Münster», i: Westfälisches Zeitschrift Vol. 121 (1971), s. 265-282.
• Hou, Peter: «Das Bistum Lübeck und die Grafschaft Holstein im Mittelalter. Untersuchungen über das Verhältnis das Lübecker Bistums und seines Bischofs zur Grafschaft Holstein und zum (schleswig-) holsteinischen Landesherrn.» Kiel, Phil. Diss. 1952. VI, 163 S.» I «Stadt und Land in der Geschichte des Ostseeraums. Wilhelm Koppe zum 65. Geburtstag überreicht von Freunden und Schülern. Herausgegeben von Klaus Friedland. Lübeck, Verlag Max Schmidt-Römhild, 1973. 212 s., s. 146-154. 🔹S. 148 (fete typer her og i de følgende sitater ved A.S.): Wie aus dem Register ‘De decimis neglectis‘ aus den 80er Jahren des 13. Jahrhunderts hervorgeht, hatten die Bischöfe alle Zehnten, die aus ihrem Greundbesitz aufkamen — im Gegensatz zu anderen Gebieten ihrer Diözese —selbst in der Hand, soweit sie diese nicht gesondert oder zusammen mit anderen Einkünften bei Rentenverkäufen und -stiftungen vergaben. Das Zehnrecht der Bischöfe von Lübeck haben die Grafen von Holstein später nicht mehr angegriffen. Es erstreckte sich 1444 per totam terram Holtzatiam und auf die terra Oldenborgh. Für das Rechtverhältnis zwischen Bischof und Graf ist endlich wichtig, daß sich der Bischof von Lübeck durch die Belehnung des Grafen von Holstein mit kirchlichen Zehnten die Rechte des Lehnsherrn über den Grafen sicherte. / Sehr eingehend beschäftigt sich die Arbeit mit den steuerlichen Abgaben, insbesondere mit dem ‘Grevenscat’ und dem ‘Hollenderengrevenscat’. Um diese beiden Abgaben stritten sich die Bischöfe von Lübeck und die Grafen von Holstein jahrhundertelang.» 🔹S. 149: «Anfang des 14. Jahrhunderts bestanden vielfältige Streitigkeiten zwischen den Grafen von Holstein und der Lübecker Kirche. … 1324 erreichte Bischof Heinrich II Bocholt jedoch, daß Graf Gerhard III (d. Gr.) den durch ihn und einige seiner Vasallen dem Bishof entstandenen Schaden in Höhe von 1200 Mark lüb. Pf. anerkannte. Er mußte dem Bischof Schadenersatz leisten. / Im Jahre 1428 erreichte Bischof Johannes VII Schele von Lübeck eine Zusage von den Herzögen Adolf und Gerhard von Holstein, daß die bischöflichen Kolonen von der allgemeinen, außerordentlichen Bede frei sein sollten. Der Bischof überließ jedoch den Herzögen — trotz der Privilegierung durch den Grafen Albrecht von Orlamünde im Jahre 1215, auf die er sich berief — den jüngst eingezogenen Geldbetrag freiwillig für ihren Gebrauch, [s. 150:] wenn sie versprächen, diese Gelder später zurückzuerstatten. Diese Zusage und vor allem die Anerkennung des Privilegs von 1215 war bei den späteren Streitigkeiten für die Bischöfe Gold wert; deswegen schrieb ein unbekannter auf den Rücken der Notariatsurkunde: Serva ut aurum. / In den Streit wurde auf Bitten des Bischofs sogar der Kaiser (Sigismund) hineingezogen, der Privilegien der Lübecker Kirche ernannte.» 🔹S. 151: «Das Rechtsverhältnis zwischen dem sächsischen Herzog und dem Bischof von Lübeck wurde dagegen durch den Sturz Heinrich des Löwen (1180) sofort aufgelöst. Seine Nachfolger haben die Investitur im Lübecker Bistum nicht mehr ausgeübt. Der Lübecker Bischof wurde Reichsfürst, und in Zukunft war der Kaiser der Investierende, wenn überhaupt eine Investitur stattfand.» 🔹S. 152: «Die erste erhaltene kaiserliche Belehnungsurkunde stammt aus dem Jahre 1274. Rudolf von Habsburg bezeichnet Bischof Johannes III von Tralau in dieser Urkunde als nostrum et imperii principem und belehnt ihn mit den Regalien, obgleich der Bischof schon 13 Jahre im Amt war. Der Nachfolger Bischof Johannes’ III, Burkhard von Serken, erhielt schon drei Jahre nach seinem Amtsantritt die Reichslehen von Rudolf von Habsburg cum amministracione temporalium, et omnibus aliis, que tuo principatui sunt annexa. An stelle des Königs sollte Herzog Johannes von Sachsen den Lehnseid des Bischofs empfangen. Da Rudolf die Einsetzung des sächsischen Herzogs als Empfänger des Lehnseides vice nostra vornahm, kann diese Weisung nicht so ausgelegt werden, daß noch eine Lehnsverbindung zwischen den Herzögen von Sachsen und den Lübecker Bischöfen bestanden hätte. Auch später wurden die Bischöfe von Lübeck durch den Kaiser belehnt. Kaiser Sigismund nannte 1430 in seiner Bestätigung der Privilegien der Lübecker Kirche Bischof Johannes VII. Schele princeps et devotus noster dilectus und verlieh ihm vier Jahre später — auch für seine Nachfolger — die Regalien et etiam exercitio Jurisdictionis temporalis. 1439 bestätigte Albrecht II die Privilegien der Lübecker Kirche und nahm sie unter seinen besonderen kaiserlichen Schutz. Dieses Privileg erneuerte Karl V. 1530.»
• Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch Ser. NF, Vol. 61 (1971), P[agina; side]. 50-100. S. 50: «Zu den kaum beschteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit vin den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vassllenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Oldenburg und dem Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik [!]. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. // … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.» Slekten von Issendorf(f): se genealogi «Krag»!
• Hödl, Gunther: «ALBRECHT II. Königtum, Reichsregierung und Reichsreform 1438-1439» (Wien-Köln-Graz 1978). (Jfr ovenfor Böhmer:1975, dvs. «REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439.» Bearbeitet von Günther Hödl!) 🔹S. 38 (fete typer ved A.S.): «Die Belehnung Hzg. Adolfs VIII. von Schleswig, gleichzeitig Graf von Holsteins, mit seinen Lehen vom Reich, nämlich mit der Grafschaft Holstein und mit der ihr zugehörigen Herrschaft Stormarn, wurde beispielweise vorerst, und zwar am 26. September 1438, durch den Lübecker Bischof, Johannes Schele, vorgenommen, ehe der König, nur wenig später, diesen Akt, allerdings durch Kaspar Schlick, aber in seinem Namen und in feierlicher Form unter dem Mahestätssiegel (S 1), für den beim Nürnberger Oktoberreichstag von 1438 anwesenden Bischof bestätigen ließ. / Die Angelegenheit, so harmlos sie sich vielleicht in Urkundenform ausnehmen mag, verdient nicht allein wegen der vikarischen Funktion des Lübecker Bischofs im Norden des [s. 39:] Reichs Beachtung sondern auch wegen ihrer damals sehr aktuellen politischen Brisanz in diesem umstrittenen Raum. Denn Kg. Erich der Pommer von Dänemark, Führer der langsam zerbrechenden Nordischen Union, hatte im Zuge seiner Expansionspolitik Schleswig und Holstein für sich beansprucht. Dabei war der Besitz von Schleswig, dem dänischen Lehensherzogtum, das 1435 im Frieden von Vordingborg dem Schauenburger Adolf als dänisches Lehen bestätigt werden mußte, ein politisches Hauptziel der dänischen Politik. Das angrenzende Holstein mit seinen Herrschaften war Lehen des deutschen Reichs. Es bedurfte hier kluger, vermittelnder Politik des Lübecker Bischofs, der auch den von den Dänen bedrohten Städten dieses Raums immer zur Seite gestanden war, um die Belehnung in dieser heiklen Grenzzone, die umsomehr gefährdet war, da gerade ein Regierungswechsel im Reich stattgefunden hatte, möglichst rasch und klaglos durchzuführen – daher die stellvertretende Belehnung Adolfs durch Schele am 26. September, und daher die rasche und vorbehaltlose Bestätigung durch den neuen Kg. Albrecht. / Dem König war die Problematik bewußt, wie ein im Reichsregisterband M erhaltenes Konzept zeigt, in dem die Herzöge von Braunschweig ermächtigt werden sollten, den Hzg. Adolf zu belehnen, wie ja Braunschweig neben Schele und anderen Bischöfen auch sonst zu reichsvertretenden Aufgaben, wie zum Beispiel zur Friedenssicherung, herangezogen wurde. / Die erwähnte Urkunde wurde auftrags des Königs durch den Reichskanzler Schlick auf dem Nürnberger Oktoberreichstag ausgestellt, dabei einigermaßen unzutreffend datiert und schließlich auch verspätet in das konsequent geführte Reichsregister eingetragen. Das Beispiel zeigt die Bezeichnende Praxis der Regierung Albrechts auch in der Privilegienpolitik — und nicht nur für diesen außenpolitisch brisanten Fall.» 🔹S. 40 (fete typer ved A.S.): «Ein überblick über die von Schlick auf die erwähnte Weise ausgestellten Urkunden zeigt, daß dabei ein norddeutscher Empfängerkreis im Mittelpunkt steht. Offenbar war der Kanzler angewiesen, die Anliegen des auf dem Reichstag anwesenden B. Johannes Schele von Lübeck unverzüglich zu erledigen. Damit wird einerseits die reichspolitische Bedeutung dieses königlichen Rates für die nördlichen Regionen deutlich unterstrichen und anderseits auch dessen stellvertretende Funktion in Fragen der Reichsregierung, vergleichbar mit aufgaben wie sie auch Konrad von Weinsberg, Haupt von Pappenheim und eben Kaspar Schlick aufgetragen wurden. Für Johannes Schele persönlich gab es damals eine Generalbestätigung (Confirmatii generalis) seiner Lehen und Regalien, weitere Privilegien erhielt er erst anläßlich seines persönlichen Aufenthalts beim König in Ofen im August 1439. Auf dem Rückweg von dieser Mission, die er auftrags des Konzils von Basel unternommen hatte, mit der Nachricht von der Absetzung Papst Eugens IV. in der Tasche, ist der überaus [s. 41:] aktive und bedeutende Diplomat und vielseitige Gesandte gestorben. Schele hat in Nürnberg, abgesehen von der erwähnten Bestätigung seiner Belehnung Hzg. Adolfs von Schleswig, auch die Confirmatio generalis für seinen Nachbarbischof Pardamus von Ratzeburg [= Pardam v. dem Knesebeck {+ 6. okt. 1440}, biskop 1431-40] erreicht und war augenscheinlich auch Intervenient für die den Städten Hamburg und Braunschweig erteilten Urkunden.»
• Hödl, Günther: «Zur Reichspolitik des Basler Konzils: Bischof Johannes Schele von Lübeck (1420–1439), i: Mitteilungen des Instituts für Österreichische Geschichtsforschung 1967, Vol. 75. 🔹S. 61 (fete typer ved A.S.): «Wie Johannes selbst hatte sich auch sein Neffe Brande Schele der besonderen Gunst Albrechts erfreut. Der König hatte ihn unter seine ‘familiares’ und auf Fürsprache seines Onkels am 10. Juli 1439 in den Drachenorden aufgenommen und ihm ebenso wie Johannes (‘patruo suo’) sein Wappen verbessert. Besonders die Aufnahme in die illustre ‘societas draconis’, die Kaiser Sigmund 1408 begründet hatte und die eine ähnliche Geltung wie der Orden vom Goldenen Vließ erlangte, muß als besondere Auszeichnung angesehen werden, noch dazu, da Brande zum Tragen des ganzen Zeichens des Ordens berechtigt war und somit im exklusiven Kreis jener Personen stand, deren Zahl zu Zeiten Sigmunds nur 24 betragen hatte. [Note 76: «Vgl. dazu den Artikel von Erwin Neumann im Katalog ‘Europäische Kunst um 1400. 8. Ausstellung unter den Auspizien des Europarates’ (1862) 430 f. und den Hinweis im Katalog der Ausstellung ‘Friedrich III. Kaiserredidenz Wiener Neustadt’ (1966) 396 und Katalog-Nr. 227 mit Abb. 8. Das ganze Emblem bestand aus einem Drachen, der vom Zeichen des Kreuzes überwunden wird und das zu tragen nur ganz besonders Auserwählten gestattet wurde. Bei der Verleihung an Brande Schele hieß es ausdrücklich ‘… et ex certa nostra sciencia pro exhibendo dicto episcopo (nämlich Johannes Schele) in tuam personam sibi iunctam honore speciali regiam nostram societatem et divisam draconicam cum crucis signo desuper tue fidelitati duximus transmittendam …’ (Koller, Reichsregister 243, Nr. 375). Die Anzahl derer, denen lediglich der Drache allein verliehen wurde, war wesentlich größer. A. a. O. auch weitere Litteratur.] Diese Erhebung eines Verwandten — auf Grund seines geistlichen Standes war dem Bischof selbst der Zutritt in diese ritterliche Gesellschaft versagt — spricht für das große Ansehen, das Johannes Schele genoß, und erweist neuerlich, wie sehr ihn Albrecht in den letzten Monaten vor seinem Tod an sich gebunden und zu seinem vertrauten Ratgeber gemacht hat.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drachenorden. Se også artikkelen «Die ritterliche ungarische Gesellschaft vom Drachen (Societas draconis)» av Klaus H. Feder her:    http://www.historie.hranet.cz/heraldika/etc/drachenorden.pdf
• Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Geschichte der Familie von Limburg-Hetlingen», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol. 30, 1927, s. 66-126.
• Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Zur Genealogi hannoverscher Stadtgeschlechter. VI. Die van Winthem», i Hannoversche Geschichtsblätter. Neue Folge, Vol. V Heft 3, 1939, s. 200-208.
• Mahrenholtz, Hans: «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht • Eingericht vom ‘Niedersächsischen Landesverein für Familienkunde’», i: Goettinger Mitteilungen für genealogische, heraldische und verwandte Forschung, Band 4, Jahrgang 1951, s. 282-91.
• Nahnsen, Georg: «Quellen und Beiträge zur Geschichte stadthannoverscher Familien. I. Everd von Berckhusens Wäskenbok. 1553.» I: Hannoversche Geschichtsblätter, Volum 23, 1920, s. 121-238.
• Scheel, Axel: Kortfattet oversikt over slekten Schele dictus Luscus (håndskrevet) kommer her qua illustrasjon i løpet av september 2019.
• Scheele, Max: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch).  Max Scheeles artikkel om biskopen, og et par andre artikler, som delvis korrigerer denne første artikkel om slekten, fra Max Scheeles hånd, samt nedennevnte Zimmermann:1969 og (for den lüneburgske gren) Witzendorff:1952, samt de grunnleggende opplysninger fra Zimmermann:1969, utgjør i all hovedsak kildegrunnlaget for ovenstående, håndskrevne oversikt  (Alle artiklene til Max Scheele vil etter hvert få sin plass her i litteraturlisten.) Lignende oversikter vil også komme for andre forgreninger av slekten Schele dictus Luscus, mange med kildeangivelser til det foreliggende kildemateriale i diverse Urkunde-bøker.    🔹S. 91 (fete typer ved A.S.): «Einige namhafte Scheele-Forscher haben den Bischof stets als zu ihrer Familie gehörig bezeichnet, ohne dafür den schlüssigen Beweis angetreten zu haben, z. B. der Verfasser der Familiengeschichte des Geschlechtes der Freiherren von Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherr von Schele. Auch das Adelsgeschlecht Scheel aus Dänemark zählt den Bischof zu den ihrigen, obwohl gerade diese Forscher das Patriziat als nicht zum Adel gehörig betrachtet [i likhet med så mange andre landadelsmenn, folk, som overser så mangt, fx. friherre v. Schele, som ikke fatter hvilken spennvidde det er i hans egen slekt. Hvis vi tar for oss den mindenske gren av de Schele dictus Luscus, som går til Hannover, Lüneburg, antagelig også til Celle, til Hamburg, Femern og Danmark med flere steder, så ser vi hvordan slekten veksler mellom landadelskap og borgerskap i byene, sikkert mange, som gikk inn i bondestanden, også, skjønt de fleste har nok blitt betraktet som patrisiere, ikke minst på bakgrunn av den slektsbevissthet som rådet den gang, og som gjorde de fleste oppmerksomme på det ganske så spesielle i å bære et så gammelt slektsnavn som Schele: allerede dette «merket» jo alle slektens  medlemmer uansett hvilken stand de måtte tilhøre på ethvert tidspunkt]. Da ich seit mehr als 40 Jahren intensiv Schele-Scheele-Scheel-Forschung mit allen Varianten betrieben habe, verfüge ich nunmehr über eine Namenskartei von etwa 20 000 Namensträgern. Dadurch glaube ich mir einen größeren Überblick verschafft zu haben, der es mir erlaubt, Zusammenhänge wahrscheinlicher zu machen. Alle bisherigen Scheele-Forscher ihres eigenen Stammes, die bisher glaubten, Johann Schele sei einer der ihrigen, hatten lediglich instinktiv Recht mit dieser Angabe, wenn dies auch nur über mehr als 10 Generationen hinweg lediglich mit großer Wahrscheinlichkeit der Fall zu sein scheint. Beweise anzutreten aus jener frühen Zeit ist sehr, sehr schwer und oft dazu noch ein reiner Zufall. / Meine Bemühungen, vom Bischof Bildmaterial zu erhalten, sind bisher völlig fehlgeschlagen. Sollte jemand in der Lage sein, irgendwo ein Bild dieses großen Menschen, Diplomaten, Staatsmanns und Bischofs nachzuweisen, wäre ich sehr dankbar. Dies wäre durchaus denkbar im Zusammenhang mit Darstellungen über Kaiser Sigismund, bzw. dessen Nachfolger König Albrecht, zumal von seinem Freund und Mitstreiter Nicolaus von Cues Bilder bekannt sind.“
• Schneider, Irmtraud: «Die Wäskenbok-Familien und ihr Hausbesitz von 1428-1555 • Eine soziologisch — typografische Studie zur Geschichte der Altstadt Hannover», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 1970, Vol: 24, nr. 1/2, s. 35-88.
• Schwarz, Brigide: «Alle Wege führen über Rom. Eine ‘Seilschaft’ von Klerikern aus Hannover im späten Mittelalter (1. Folge)», i: Hannoversche Geschichtsblätter NF 52 (1998), s. 5-87. (Behandler Dietrich Reseler, Bischof von Dorpat, Johan Schele, Bischof von Lübeck, Ludolf Grove, Bischof von Ösel.) Brigide Schwarz begår den vanlige feil å misforstå betydningen av navnet Schele (s. 45: «Für die Suche nach Verwandten und Freunden Johann Scheles haben wir als Anhaltspunkt nur den Namen Schele/Luscus = ‘der Schieler’, …») og hun kjenner eller nevner ikke Max Scheele, men hun bringer frem mange nye opplysninger om biskopen, særlig fra tiden før han ble bisp. Og rent generelt, om Schele qua biskop, kan fra 🔹s. 41 gjengis (fete typer ved A.S.): «Als Bischof ist er mehrfach mit diplomatischen Missionen betraut, verschiedentlich hält er sich am Kaiserhof auf. In seinem Bistum erweist er sich als tüchtiger Bischof. / Seine große historische Rolle spielt er auf dem Konzil von Basel. Dort soll er als Kardinal im Gespräch gewesen sein. [Note211: «Hödl (1967) S. 54 f.»] Seit ca. 1432 war er auch für den König, erst für Sigismund, dann für Albrecht II., in verschiedenen Funktionen tätig. Im königsfernen Norden war er so etwa wie ein Reichsvikar. In unserem Zusammenhang interessiert v.a., daß er eine Art Kardinalprotektor für die livländischen Prälaten war.“ Om hans famileforhold trekker hun ganske egenartede slutninger, fx. på 🔹s. 48 (fete typer tilhører originalteksten): «Der Brandt Schele, der 1407 als Ratsherr bezeugt ist, 1413 als Sprecher im Vogteirecht und 1406-1417 mit Intervallen als Oldermann der Erbkaufleute erscheint, dürfte der bereits behandelte Vetter Brandt Schele sein, den wir den Mittleren nennen wollen. Er gehörte zur obersten Steuerklasse. Er besaß ein großes Haus an der Markstraße in bester Lage (M 231-I, 24). Er starb vor 1435. Er hinterließ eine witwe und unmündige Kinder (leider nicht namentlich bekannt) [Note 260: «Das ergibt sich aus einem bei Zimmermann (wie Anm. 247) S. 81 f. ohne Beleg angeführten Dokument, wonach die Witwe spätestens 1435-I-19 wieder geheiratet hatte, und zwar einen Hans de Runde [sic!], der zusammen mit anderen als Vormund der Kinder über das Schelesche Haus M 68 verfügte.»] / Alles spricht dafür, daß der oben behandelte Neffe Johann Scheles, Brandt Schele d.J., der Sohn des in Hannover gebliebenen Vetters Brandt d. M. aus einer früheren Ehe war. Er ist Besitzer des Hauses an der Markstraße 23, das vor ihm Brandt d. M. besaß. Auch er gehörte der Kaufleutegilde an und ist seit 1441 fast ununterbrochen in öffentlichen Ämtern in Hannover belegt, 1452-1473(?) auch als Ratsherr. / Der 1430 als Domherr von Dorpat belegte Johann Schele dürfte der Sohn eines der drei Vettern des Bischofs in Hannover sein. Es ist aber nicht ausgeschlossen, daß er ein weiterer Sohn des Dorpater Gizo Schele war und damit ein bruder des gleichnamigen Neffen Johann Schele; daß zwei Brüder (von verschiedenen Müttern) denselben Vornamen haben, war damals nicht anstößig.» – I ovennevnte, håndskrevne  Schele-oversikt vil Brigide Schwarz’ tavle (s. 49) være innarbeidet som et interessant alternativ til Max Scheeles og Helmut Zimmermanns opplysninger.
• Schwarz, Brigide: «Prälaten aus Hannover im spätmittelalterlichen Livland: Dietrich Nagel, Dompropst von Riga (+ Ende 1468 / Anfang 1469), und Ludolf Nagel, Domdekan von Ösel, Verweser von Reval (+ nach 1477)», i: Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung – 49. Jahrgang, 2000:4, s. 495-532.
• Schwarz, Brigide: «Karrieren von Klerikern aus Hannover im nordwestdeutschen Raum in der 1. Hälfte des 15. Jahrhunderts», i: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte», Vol. 73, 2001, s. 235-270.
• v. Witzendorff, Hans-Jürgen: «Stammtafeln Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommision für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Göttingen 1952). 🔹S. 103: «Schele/1351, vielleicht aus Hannover, eingewandert. Bald nach 1559 erloschen. Wappen: In blau ein gebogener silberner Ast mit 3 Zweigen u. 3 blättern.» Dette våpen stammer fra slektens stammor, NN Stöterogge, som var gift med Johann Schele, 1351 borger i Lüneburg. Han overtok sin hustrus  familievåpen, dog med forvekslede farger (slekten Stöterogges våpen: I rødt en grønn kløverkvist). Sannsynligvis var fru Schele en datter av Johann den eldre Stöterogge, 1317 borger i Lüneburg (civis et burgensis), til Betzendorf, Golste og Brockwinkel (sønn av Johann S., som var hertugelig vogt i Uelzen), og NN v. Toppenstede, datter av veksler i Lüneburg, Nicolaus v. Toppenstede. Denne Johann Scheles bror var Hildebrand II Schele, som i ekteskap med NN Springintgut (ant. en søster av borgermester Dietrich SPRINGINTGUT, som døde 1393) ble far til Hildebrand III SCHELE (~ NN Wegedorn), som forskjellige forfattere setter som far til eller som en bror av biskop Johann av Lübeck – eller endog som dennes farbror: se henholdsvis her ovenfor under Schwarz:1998 og her nedenfor under Zimmermann:1969.
• Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft der hannoverschen Bürgermeister von 1534 bis 1820», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol: 21, 1967, s. 199-232.
• Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 23 (1969), nr. 1-2, s. 77-85. – Da Zimmermann er den første som gjør et forsøk på å stille opp en genealogi m.h.t. biskop Johann(es) av Lübeck og dennes nærmeste familie, bl.a. ved å komme inn på Berkhusens «Wäskenbok» og eiendommene Schelenkamp og i Herrenhausen, utvandring til Lüneburg og Roten Buch etc., vil følgende viktige steder siteres. Men vær da oppmerksom på at Zimmermann synes å slå sammen i hvert fall to forskjellige personer av navnet Hildebrand til én person.🔹S. 79: «Schon oft haben sich Historiker mit der interessanten Gestalt des Hannoveraners Johann Schele beschäftigt, der 1420 als Johann VII. zum Bischof von Lübeck gewählt wurde und am 8. September 1439 auf einer Reise in Ungarn starb. Selbstverständlich wurde dabei auch stets die Frage nach der Herkunft des Bischofs gestellt, aber Hans Ammon mußte 1931 in seiner Dissertation ‘Johannes Schele, Bischof von Lübeck, auf dem Basler Konzil’ zugeben: ‘Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt.’ / In dieser Hinsicht wesentlich besser unterrichtet zeigt sich der anonyme Verfasser einer Veröffentlichung über Johan Schele, die 1958 in der Zeitschrift ‘Heimatland’ erschien: ‘Sein Vater hieß Helmold Schele und wird 1363 in der städtischen Urkunden erwähnt…’ … / Der Autor ohne Namen erwähnt die Brüder Hildebrand und Helmold Schele auch als gemeinsame Besitzer des Schelenkamps bei Vahrenwald und schreibt weiter: ‘Hildebrands Sohn, Brand Schele, und der Bischof Johann geben in Urkunden ihr Verwandtschaftsverhältnis wiederholt durch die Bezeichnung der Vetternschaft an. Brand Schele war Mitglied des Rates, 1452 bis 1460 abwechselnd Bürgermeister, Münzherr, Bier- und Weinherr zu Hannover. Er starb um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren. Seine Gattin war des Bürgermeister Cord von Limburg Tochter Anna.’ [Hvordan det hér og i neste avsnitt finnes både riktige og uriktige opplysninger og en sammenblanding av ektefeller fra slektene v. Limborg og v. Lüneborg, vil bli  avklart i den ovenstående, håndskrevne oversikt {for Anna «Limburg» er feil. Skal være: Anna, dtr. av borgermester Cord v. Lüneborg!}.] / Eine andere Version über des Bischofs Herkunft äußerte der Hofrat Eberhard von Berkhusen bereits 1553 in seinen ‘Nachrichten von hannoverschen Patrizien-Familien’, dem sogenannten ‘Wäskenbok’. Im Abschnitt über die Bürgermeisterfamilie Schacht sagt er bei der Erwähnung von Dietrich Schachts Ehefrau Anna Limburg: ‘Brand Schelen, düsser Annen Limborgs erste Mann, hadde einen Broder (!), de was Bischop in Liefland [sic], de buwede dat Hues up der Markstraten, dat man nu tor Tydt het Schachts Hues.’ / Dieses nach der Überlieferung von Johann Schele erbaute Haus war das spätere Residenztheater, Markstraße 47, das nach der Meinung Karl Friedrich Leonhardts ‘mit Recht als der älteste bürgerliche Ziegelbau Hannovers gilt’, aber ‘schon seit den Umbauten des 17. Jahrhunderts als solcher nicht mehr kenntlich’ war.» 🔹S. 80: Nun, der von Berkhusen genannte Brand Schele, der erste Ehemann der Bürgermeisterstochter Anna Limburg [altså: v. Luneborg!], war nicht der Bruder des Bischofs, sondern — wie wir später sehen werden — dessen Neffe, über dessen Witwe das Haus in der Markstraße in der Besitz der Familie Schacht kam.  Er starb auch nicht ‘um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren’, sondern erst nach dem 30. August 1479, und war auf jeden Fall etliche Jahrzehnte jünger. / Was berichten uns die ältesten Quellen über die Hannoversche Familie Schele? Ob der in einer Urkunde vom 17. Januar 1279 genannte Ratsherr ‘H. Luscus’ bereits zu diesem Geschlecht gehörte, wissen wir nicht. Das lateinische Wort ’Luscus’ und das niederdeutsche ‘schele’ sind gleichbedeutend für einen Menschen mit verminderter Sehkraft.» Her feilresonnerer Helmut Zimmermann, for m.h.t. det nedertyske ord «schele» forholder han seg til senmiddelaldersk (eller «sen» høymiddelaldersk) betydning, ikke høymiddelaldersk; og m.h.t. det latinske ord «luscus» står det i «Latins ordbok» av Johanssen, Nygaard og Schreiner, Tredje reviderte opplag ved Henning Mørland (Oslo 1965), s. 351: «luscus, ADJ. enøyd; også: som lukker det ene øyet, Iuv.» Schele’ne bærer altså navnet de «énøyde», men ikke de «skjelende» (eller svaksynte og lignende), som er en betydningsforskyvning dannet senere i høymiddelalderen (allerede): jfr. latinske og tyske ordbøker for “schele” og “luscus”! I våre dager er det spennende å se på skiskyting, særlig når det siktes inn med ett ytterst velfungerende øye i kikkertlinsen; i middelalderen siktet man med pil og bue med ett øye, som ikke var svaksynt. Luscus betyr altså énøyd, og det må dessuten menes en person med ett øye, som virker godt, slik at de ustanselige påstander i en mengde slektshistoriske artikler om slekter av navnet Sche(e)l(e)/Schell osv., altså om at navnet går tilbake på en «kroppslig egenskap»: å skjele, feilinformerer – allerede av denne grunn, at man ikke tar hensyn til kronologien: at navnet Schele dictus Luscus forekom allerede i høymiddelalderen: Da nemlig den korrekte og utvetydige oversettelse av det tyske navnet gis av nettopp de to latinske ord «dictus Luscus»: kalt Énøyd!🔹S. 80 (fortsatt): / Im Jahre 1309 erwarb ‘Thidericus Schele‘ das Bürgerrecht der Altstadt Hannover. Vielleich ist er identisch mit dem Hörigen ‘Thidericus dictus Luscus‘, der am 29. September 1300 zusammen mit seiner Ehefrau Alheyd in einer Urkunde des Klosters Barsinghausen genannt wird. / Am 29. Juni 1321 bestätigen Hildebrand, Johann, Borchard und Albert, ‘fratres dicti Scelen’, Bürger in Hannover, daß sie vom Zisterzienserkloster Marienrode bei Hildesheim eine Hausstelle in Bemerode gepachtet haben. Hier tritt bereits der Vorname Hildebrand auf, der eineinhalb Jahrhundert lang — später in seiner Kurzform Brand — in dieser Familie gewissermaßen als ‘Leitname’ vorherrschend bleiben sollte und dessen Träger ich zur besseren Übersicht mit den römischen Ziffern I bis IV [inntil videre kan tilføyes, at her burde det ha stått i hvert fall «bis V] bezeichnet habe. Vielleicht waren die vier Brüder die Söhne des als Neubürger verzeichneten ‘Thidericus Schele’. (Fortsettes!) 🔹S. 81 (fete typer ved A.S.): «Der hannoversche Ratsherr Hildebrand oder Brand (II) Schele wird bis 1380 häuftig in den Quellen erwähnt, mehrfach auch im Zusammenhang mit der Lüneburger Salzproduktion. Am 28. Mai 1368 übernimmt er die treuhänderische Verwaltung eines Gutes in Herrenhausen von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn. Um dieses Gut sollte es 1429 noch einen in Zusammenhang mit unserer Frage recht interessanten Rechtsstreit geben. Hildebrand (II) Schele starb nach dem 13. April 1378. Aus der Lüneburger Schuldenaufstellung vom 13. Februar 1380 läßt sich nicht zweifelsfrei schließen, daß er damals noch lebte. / Es folgen zwei Jahrzehnte ohne Urkundliche Erwähnungen von Namensträgern Schele in Hannover. Dies dürfte damit zu erklären sein, daß die Kinder Hildebrands (II) noch nicht als genug waren, um öffentlich handelnd hervorzutreten. Erst am 10. November 1400 finden wir wieder eine solche Eintragung im städtischen Protokollbuch, dem sogenannten ‘Roten Buch’. Damals überließ Johannes Schele seinem Bruder Ghizeke seinen ganzen Anteil aus der Dreiteilung der von seinem Vater stammenden Erbschaft. Auf diese Dreiteilung des Erbes sei ausdrücklich hingewiesen, da dies für unsere Untersuchung von wesentlicher Bedeutung ist. / An der Identität dieses Johannes mit dem späteren Lübecker Bischof dürfte kaum zu zweifeln sein, ja vielleicht steht diese Abtretung des Erbteils bereits im Zusammenhang mit Johannes Eintritt in den geistlichen Stand. Der Name seines Bruders Ghizeke weist übrigens auf die Möglichkeit einer genealogischen Beziehung hin zu dem Wunstorfer Bürger, ‘Gyselbertus dictus Scele alias Knokenhauere‘, der 1376 und 1377 in mehreren Urkunden des Augustinerstifts in Wunstorf genannt wird. // Am 21. Januar 1405 geht ein Hof mit vier Hufen Landes in Wendenborstel bei Steimke aus dem Lehnbesitz des Druchtlef von Wendenborstel in den des Johann von Bothmer über. Die Untereigentümer dieses Hofes sind Brand Schele und Johann Blome [av samme slekt som den senere i Danmark tilflyttede adelsslekt Blome].  Hier tritt uns wieder ein Brand Schele entgegen, der nicht mehr mit dem von 1371 bis 1377 als Ratsherrn genannten identisch, sondern dessen Sohn ist, offenbar derselbe, der 1368 in der Urkunde über den Verkauf des Schelenkamps erwähnt wird. / Dieser Brand (III) Schele gehört 1407 dem Rat an und wird in den folgenden Jahrzehnten häufig in den Aufzeichnungen aus jener Zeit genannt.  Er starb vor dem 19. Januar 1435, vielleicht schon längere Zeit vorher, denn an diesem Tage überließen ‘Hans de Runde, [s. 82:] der Schelsken Man’, und Luder Volger und Cord van Ruden als Vormünder von ‘Schelen Kindere’ das Haus Markstraße 11 (M 68), ‘Schelen Hus’, an Ludeke Prutze. / Am 6. Juli verhandelte der Rat über eine Klage des Hildesheimer Bürgers Diderik Blome und des hannoverschen Bürgers Hans Blome gegen Brand (III) Schele wegen des Gutes zu Herrenhausen, dessen Verwaltung Hildebrand (II) Schele 1368 übernommen hatte. … / Zweifelsfrei ist zunächstfestzustellen, daß Hildebrand (II) Schele von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn am 28. Mai 1368 die treuhänderische Verwaltung des Herrenhaüser Guters übernommen hatte für ‘des vorbenomeden Hinrikes Susterkinder’. 1429 machte nun Hinrik van Wende als Verträter der beiden Kläger geltend, der beklagte Brand (III) Schele, in dessen Besitz sich der Hof befinde, sei ‘to dem Ghude Halffsustersone’ und habe daher weder ein Recht auf das Gut noch auf den Brief von 1368. Brand hielt dagegen, dem sei nicht so: ‘Hinrich Wegedorn were sines Vader Broder alse der Blomen Diderik vnde Hanß saliger. He were Vullsustersone vnde hedde Recht to dem Ghude.’ Außerdem ginge die Sache auch ‘sinen Veddern mede an’, dessen Name leider nicht genannt wird; offenbar ist aber der Bischof gemeint. Der Rat entschied, da Brand die Verhandlung bereits vor der Entscheidung verließ und damit angeblich sein Recht verwirkte, zugunsten Hans Blomes, seines Vetters Dietrich Blome und seiner Brüder. Diese Entscheidung wurde am 4. April 1430 noch einmal auf Wunsch Hans Blomes bestätigt. / Schließlich erschien am 20. April 1430 auch der Bischof Johann von Lübeck vor dem Rat wegen der Auseinandersetzung ‘twischen den Blomen vnde Brande Schelen sinen Veddern’, die auch ‘on vnde Ghisen sinen Veddern’ mit anginge. Er nahm Anstoß an der unklaren Entscheidung und machte geltend, daß der Rat nur über Eigengut, aber nicht über Lehngut entschieden könne, was ihm vom Rat bestätigt wurde. Ob es daraufhin zu einem Prozeß vor dem Lehnsgericht des Herzogs kam, ließ sich nicht feststellen. / Was ergibt sich nun hieraus für die Frage nach der Herkunft des Bischofs? Der 1368 genannte Hildebrand (II) Schele hatte also eine Schwester oder Halbschwester des Hinrik von Wegedorn zur Frau. Nach Prüfung der Rechtslage scheint mir wahrscheinlicher zu sein, daß sie eine Halbschwester war, die aber erbrechtlich gleichberechtigt war gegenüber der Vollschwester, der Mutter der brüder Diderik und Hans Blome. Aus dieser Ehe Schele—Wegedorn stammt der beklagte Brand (III).» (Vil altså bli nærmere drøftet og fremstilt i egen oversikt. Der vil det dog formodes, at Hildebrand III [!] Schele [hvis mor var en Springingut] i ekteskap med NN von Wegedorn [hvis mor var en Blome eller von Landesbergen] hadde de fire barna Hildebrand IV Schele [~ ca. 1390 Anna von Limburg], Johannes Schele [1369-1439], 1420 biskop av Lübeck, Ghiseke Schele og Elzeke Schele [~ 1° Hans de Runde/von Runte; ~ 2° Lippold von {van] Rhode {v. Rahden}, med eiendomsbesitter i Wester-Eistede og Eylestede, hvis sønn var Heinrich v. Rahden, 1426 knappe, som stadig levde o. 1470]).

• 🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
• Scheel i Store norske leksikon.
• Scheel på Wikipedia på bokmål og riksmål. Denne trelisten anbefales. Her er flere ektefeller tatt med. Mens det i nærværende tavle – innbefattet lenkene Duellanten Joachim Ernst Scheel og Løwencron (Piper) og Burenius (utdypende artikkel) – først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser.
• NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere.
• 🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
• 🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴
• Alminnelig litteraturliste:
• ⭕️LITTERATUR⭕️ordnet i alfabetisk rekkefølge:
• Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). – Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» – og heller ikke av 1890 – slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naruralisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av  1 6 5 7   i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling [!] for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelskeksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: … anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann».
• Anker, C.J.: «Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1628-1885» (Kra.  1885). S. 89: «Folckersahm, Frantz Wilhelm, f. i Kurland omtr. 1635, + ‘før 1721’ (1713?) [skal være: født 1649, død 1713], var af en friherrelig liflandsk æt. Han kom til Norge samtidigt med stamfaderen for den Klüwerske slægt, Johan Wilhelm Klüwer. G. m.: 1) en datter af kantsler Joh. Fred. Marschalck og Margrethe, f. Bielke. 2) Else Kaas. Eiede Evje i Smålenene, hvilken gård hans enke eller måske hendes arvinger i 1727 solgte til generalløitnant M. Sundt. Af Christian d. 5te fik han gården Skøien i Spydeberg, tidligere boede han på Kambo. Hans datter af første ægteskab, Eleonore, arvede Tøndelgård i det Trondhjemske. En datter af andet ægteskab blev g. m. kammerherre Jacob Brockdorph. — / Han var fra 1664 direktør for Eidsvold jernværk, der da tilhørte hertugerne af Kurland. Blev senere officer, var 1676 kaptein og blev d. 9/4 s. år chef for et kompani af den skiløber- eller fyrrørerafdeling, som just den dag oprettedes. Udmærkede sig i Gyldenløwefeiden (1675-79) ‘som en tapper Partigjænger, dog efter al Krigsanstændighed.’ I kalenderne for 1681 og 84 står han opført som major ved de nationale dragoner, han blev oberstløitnant ved dragonerne under oberst Marschal 22/5  1686, [s. 90:] oberst ved Smålehnenes regt. i 5 år fra 15/7  1693, chef for Smålehnenes dragon-regt. 5/2  1698 til 13/4  1711, da J. Ötken fik regimentet, som da talte 683 hoveder, fordelte på 2 kompanier. Brigadier 2/3  1708, generalmajor 17/10  1710, tog afsked ‘før 1716’. / General baron V. v. Løvendahl rapporterer d. 27/11  1711 til Frederik d. 4de bl. a. følgende: / ‘General (-major) Folckersahm gjælder for en dygtig Partigjænger, men han er frygtsom. Han vil helst staa under min umiddelbare Befaling; maaske kan han bedre udføre en Befaling end give den.’ —»
• Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.
• Bjartveit, Kjell: «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» (2001), i Tidsskrift for Den norske legeforening, 121: 1076-81, 2001. Lenke finnes i følgende Wikipedia-artikkel om Johannes Heimbeck: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Heimbeck
• Brodersen, Arvid: «Mellom frontene – som kontaktmann mellom hjemmefronten og tyske motstandsgrupper under krigen» (1979).
• Brodersen, Arvid: «Fra et nomadeliv. • Erindringer» (1982). S. 115 (Arne Scheel nevnes ikke under «Navneregister»): «Overfor svenskene gikk tyskerne frem med den ytterste kurtoasi. De gav sendemannen i Oslo [Beck-Friis] god tid til å avvikle legasjonen, ominnrede den til et generalkonsulat uten diplomatisk status, og med familie og innbo forlate landet i ro og mak. En noe annen fremgangsmåte praktiserte tyskerne overfor den norske legasjon i Berlin. Den 19. april 1940 fikk minister Scheel ordre om å pakke seg ut av landet innen 3 1/2 time, efter å ha ‘tjent sitt land i beste vennskap i Berlin i nesten to årtier’, som statssekretær E. von Weizsäcker noe skamfullt skriver i sine Erinnerungen (1950, s. 285).»
• Dahl, Hans Fredrik: «Quisling – en norsk tragedie»  (H. Aschehoug & Co. [W. Nygaard], 2004 Oslo; pocketbokutg. av 2012).
• Dalgård, Sune: «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden» (Kbh. 2005). Hovedkonklusjonen som kan trekkes av denne studie gir forfatteren selv i dette «Abstract» av bokens vesentlige innhold:«… It is concluded that the assumption, generally held since the nineteenth century, that there was a parallelism between the two chancelleries and between the King’s Danish and German chancellors, is not tenable, and that both chancelleries, in so far as they dealt with matters concerning the domestic and foreign affairs of the kingdoms of Denmark and Norway, belonged under the King’s Danish chancellor as one joint royal chancellery. …» (Fete typer i alle de følgende sitater [merket med blå ruter foran sidehenvisningen] er ved A.S.) 🔹S. 18: «En anden mere fremtrædende embedsmand i Tyske Kancelli i disse år, og som ind imellem ligefrem kaldes ‘tysk kansler’, er dr. Leonhard Metzner [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politiskH_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen], der allerede 1602 nævnes som sekretær i kancelliet og i årene 1605-15 tillige var juridisk professor ved Københavns universitet, indtil han i 1615 udnævntes til hofråd.» S. 19: «I 1603 havde Metzner indgået ægteskab med Lisbeth Hess, en datter af den afdøde storkøbmand og borgermester i København Marcus Hess.» (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Købmand/Markus_Hess.) 🔻NB 1: Lisbet Hess (+ senest 1630), var en dtr. av borgermester HESS i hans 2. ekteskap med Margrethe Surbeck (+ 1602), og sannsynligvis oppkalt etter farens avdøde, 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter (Kniphof) (begr.  9. juni 1572). Borgermesterens bror, Anders Hess (Hæss), var rådmann i Helsingør, som i ekteskap med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623) ble far til kjøkkenskriver Marcus Hess(e) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), hvis sønn med NN, Ferdinandus Abraham Hess (1635-96) var kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som i ekteskap med Anna Cathrina Coppy (+ 1728) ble far til bl.a  Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen. Og som enke giftet Anna Cath. COPPY seg 2. gang i 1697 med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727), kgl. kokk og kjøkkeninsp. (munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninsp. 1711-23) samt enkemann etter Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1669-89). A.C. Coppys sønn Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist og insp. ved Budolfistiftelsen, ble gift med Dorthe Fr.dtr  Bircherod (o. 1697–1761): se den kommende genealogi «Spend»! Og Johan Conrad Brandts datter av 1. ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter, Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728): se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Buek:1840, det 4. NB med rød trekant foran, hvor jeg finner det rimelig å identifisere henne med navnesøsteren Margrethe Helene Brandt, som ble gift med stallmester (!) Hans Hartmann, hvis dtr. Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71) ble gift i 1723 med krydderihandler og kirkeforstander Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), hvis helbror Daniel Kellinghusen (1688-1750) til Tiselholt (1719-40) ble gift med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717): se genealogi «Scheel».  Se mere om disse ekteskap også her nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 det 5. og avsluttende NB merket med blå ruter óg rød trekant foran! 🔹 S. 35: «Det var derfor naturligt, at han [Ch. IV] enten straks, eller så snart forholdene tillod det, skaffede plads til en utvidet tysk kancellivirksomhed i sin nye stærke fæstning Glückstadt, der havde vist sin modstandskraft over for den mægtige fjendes overløb, og samtidig markerede betydningen heraf ved at udnævne en ny tysk kansler med særlig tilknytning til området. / Et vidbesbyrd om denne tilstand finder vi ved århundredets slutning i den ligprædiken, som den tids specialist i denne genre, sognepræsten ved Nicolai kirke i København Mikkel Henriksen Tisdorph i 1692 holdt over den gamle rentemester og finansmand Henrik Müller. Sine oplysninger om Müllers ungdom havde Mikkel Henriksen nok fra denne selv, for i den udgave af ligprædikenen, der kom i trykken, omtaler han Müllers ‘Indgang og Fremgang i Livet, og Udgang af Livet (hvis Opskrift er mig tilstillet).’ … Hr. Mikkel oplyser, at Müller var født i Itzehoe i Holsten i 1609 af god borgerlig familie og blev ‘tilholdt til Studering i hans Fæderne-Bye til hans Alders 15 Aar’. For sit gode nemmes skyld blev han af statholderen Gert Rantzau til Breitenburg udset til at optugtes sammen med dennes egen søn. De kom da også i 1627, altså da Holsten blev besat af kejserlige tropper, til det kgl. akademi i Sorø for at fortsætte deres studier. Men det var åpenbart for Henrik Müllers vedkommende ikke længe, for han kom ‘derfra d. 20 [s. 36:] Februarii 1628 udi det Kongel: Tydske Holsteenske Cancelli under den Kongl: Raads og Secreterers Just Steinij  [Steins] Opsyn, og efter hans Død er hand forsendt af den Kongl: Raad og Canceller Velbaarne Levin Marschalck til Kiøbenhavn:’.» (Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Marschalck.)🔻NB 2: Sune Dalgård nevner ikke: at den senere rentemester Heinrich Müller sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Joachim Irgens (1611-75), ble undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-63 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe: se genealogi «Irgens» under nettopp nevnte Joachim Irgens!🔻NB 3: Levin von Marschalck var en sønn av Frantz MARSCHALCK til Kranenburg og Hutloh og Catharine von der Kuhla, som ikke kan ha giftet seg så sent som i «1616», slik Danmarks Adels Aarbog påstår i en tilføyelse av 1937, s. 174, til von der Kuhla-stamtavlen av 1901: «v o n  d e r  K u h l a  (S. 218) Catharina, g. 1616 [!] m. Franz Marschalck von Bachtenbrock til Cranenburg, Geesthof og Wischhof, f. ca. 1535 + ca. 1625. (Gotha. uradel. Taschenb. 1926, S. 473.) (E. J.-H.)» At dette er feil (i hvert fall: at Catharina v. der Kuhla ble kjødelig mor som gift med Franz Marschalck) fremgår allerede av, at sønnen, den senere prost for klostrene Zeven og Neuenwalde, som 1623 trådte i dansk tjeneste og i 1628 ble tysk kansler, Levin v. Marschalck, døde i 1629 bare 44 år gammel i Glückstadt, og altså ble født ca. 1585 (på Kranenburg)! Og det burde jo også ha lyst en varsellampe for DAA m.h.t. bemerkelsesverdig kronologi, da Catharine von der Kuhlas eldre bror var Bendix von der Kuhla til Kuhla, som i ekteskap med Hedevig Christophersdatter von Issendorff (mor: Anna Clementsdatter von der Wisch), ble far til Arent von der Kuhla født 1599 på Kuhla og gift i 1642 med Anne Iversdatter Vind! Se genealogi «Krag», litteraturlisten under Freytag:1978, hvor en gjennomgang av skiftepapirer viser dette, de reelle genealogiske forhold. Finn Holbek har tatt hensyn til mine dér nevnte kilder, og ved endring av 4. juni 2018 riktig oppført, at «Anna Clemensdatter von der Wisch» var mor til Hedevig von Issendorff, skjønt med denne – for meg uforståelige – tilføyelse: «måske anden mor.» Denne «annen mor» er Maria von Düring, Christopher v. Issendorffs 2. hustru, som, på den annen side, Cecilie Nygård, dessverre, stadig hevder feilaktig – på sine nettsider på GENi – var mor til Hedevig v. Issendorff (eller: moren var Maria von «Duering», som C. Nygård skriver hennes navn). Cecilie Nygård er svært aktiv på nettet og bringer utvilsomt frem mange interessante opplysninger, men denne opplysningen om Maria v. Düring skaper bare forvirring og skygger for den interessante kobling til dansk historie, som kong Christian IV’s stallmester Arent von der Kuhla – gjennom sin sanne mormor, Anna v. der WISCH – har til nettopp Annas far:  Clements von der Wisch til Hanerau! 🔻NB 4: Kansler Levin Marschalck (ca. 1585-1629) var gift med Judith Marschalck til Hutloh av linjen Laumühlen (ca. 1595-55), hvis sønn Johan Fr. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1618 Bremervörde-1679 Bergenhus), 1674 kansler i Norge (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck), ble gift i 1653 på Kbh. slott med dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 El[l]inggård-98 Kbh.), hvis datter Judith(e) Augusta Marschalck (etter 1653-1729) ble gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (ikke, som DAA skriver, «Holstein»!) (-1703); en sønn, Frederik Christian Marschalck til Østerråd og Sande, oberst 1685, ble gift i 1684 med Mette Hansdatter Löwenhielm (1668-1738) (av slekten SCHRØDER), og en yngste datter, Edel Sophia Maria v. Marschalck til Evje (1663-94), ble gift med generalmajor Frantz Wilhelm von Fölckersahm (1649-1712) til Evje-godset, som Giord Andersen overdro ham i desember 1703, etter selv å ha kjøpt det i mai samme år (~ 2° omkr. 1700 Else Kaas [Sparre-K.] [begr. i Moss 8. nov. 1729]): se https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270 og se Terje Pettersen-Dahls interessante samling av dokumenter her: https://pettersen-dahl.no/Personer/PersF/Frantz%20Wilhelm%20von%20Foelckersahm.html. Se mere om Fölckersahm og portrettet av hans frue, generalmajorinnen, som Magdalene Scheel hadde fått, under omtalen ovenfor i stamtavlen av nettopp Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike hos overjegermester Hahns søster Birgitte Elisabeth von Dewitz (født v. Hahn) og senere gift med kanselliforvalter (1707 etter sin da avdøde far Rasmus Rasmussen) Hans Rasmussen. 🔹S. 176: «Navnlig falder tanken på den af [Niels Pedersen] Slange selv så højt estimerede og lovpriste Rasmus Rasmussen, der så vidt vides virkede i kancelliet fra begyndelsen af 1650’erne og til sin død i 1707. Først var han som ung i kansler Christen Thomesen Sehesteds tjeneste som håndskriver (sekretær) og blev derpå i 1652 kancellitjener eller fyrbøder i Danske Kancelli, hvor han gjorde sig meget nyttig i al slags praktisk arbejde og efterhånden avancerede til kancelliforvalter. Gennem sin livslange tilknytning til kansler og kancelli, hvor så mange kom og forsvandt, mens han selv forblev og bl.a. havde et vældigt kendskab til kancelliarkivet og hvad det kunde oplyse, har han utvivlsomt oparbejdet en stor viden og erindring om kancelliforholdene, hvoraf en mand som Slange kunne øse, da han opsatte sin kancelliredegørelse, der synes afleveret til kong Frederik 4 kort efter Rasmus Rasmussens død i 1707.» (Se  http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Embedsmand/Rasmus_Rasmussen.) 🔻NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus Rasmussens sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se  http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne Kröger kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (Crüger) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre [eller divergerende data m.h.t. skrivemåten av navnene] opplysninger hentet fra nettet: men se under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=anna). Hinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»! – ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburg om at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.»🔹S. 74 (fete typer i dette og de følgende sitater t.o.m. s. 81 er ved A.S., mens den kursiverte skrift stammer fra originalteksten):  «A.D. Jørgensen mente dog åbenbart, at disse flytninger af kancellierne fra København til slotskancellier på provinsslottene mere og mere gik af brug, og at Christian 4 næppe havde andre slotskancellier end det på Frederiksborg, hvortil kancellisekretærerne kunne følge kongen uden at opgive kontorerne i København. / Denne opfattelse synes dog uholdbar, hvilket tydeligt fremgår af eksempler fra Christian 4s senere år. Kongen opholdt sig i virkeligheten i 1630’rne og begyndelsen af 1640’rne i lange perioder, ofte en hel vinter over, på et af de kgl. slotte langt fra København, eksempelvis på Skanderborg (1633-34), Flensborghus (nov.-dec. 1634), Koldinghus (1634-35, 1640-41), Haderslevhus (1635-36, 1637-38, 1638-39, 1639-40) [❗️], Antvorskov (1636-37) eller Rendsborghus (jan.-feb. 1640).» 🔹S. 75: «Koldinghus havde som af A.D. Jørgensen nævnt allerede i det 16. århundrede fast indrettede kancellifaciliteter. Slottet var et af de største og bedst udbyggede i Jylland, ja i hele Danmark. Kongerne af den gren af kongehuset, der havde vundet magten i landet fra Reformationen, havde haft en særlig tilknytning til dette slot… / Inventarerne fra Koldinghus bekræfter da også påstanden om, at det rummede faste indretninger for det kgl. kancelli, både dets danske og dets tyske afdeling.» 🔹S. 77: Kongen selv fik også installeret et ‘cantor’ hos sig, utvivlsomt særlig fint i panelværk og med flotte malede farver og forsiringer ind- og udvendig. … Og Vibeke Kruse var til rådighed ved hans side, når det tiltrængtes, endog til at sørge for syning [sying!] af poser til hans bad. Hos sig havde hun denne gang sin og kongens 4-5 årige søn Ulrik Christian Gyldenløve. Også for ham måtte snedkeren i gang; …» 🔹S. 78: «Stavemåden i Vibeke Kruses egenhændige underskrift [‘Wibeke krusen’] kan undre. Hun antages vist med rette for at have været holstener. Den almindelige form af hendes fornavn i Holsten og overhovedet i det nedertyske sprogområde var imidlertid tostavelses, nemlig Wiebke, men hun skriver sig med den danske trestavelses form Wibeke. Efternavnet er derimod skrevet med -n i slutningen, hvilket vist var almindeligt for efternavne med slut-e i de nævnte tyske områder, mens man i Danmark normalt ikke brugte dette, men formen Kruse.» 🔹S. 81: «Haderslevhus, som kongen havde haft megen tilknytning til i sine yngre dage, og hvor han åbenbart stadig havde en særlig forkærlighed for at slå sig ned, var det tidligere Hansborg, som hertug Hans den ældre med stor pragt havde opført det meste af inden sin død i 1580, og hvorfra han havde styret sit lille hertugdømme, hvoraf en stor del bl.a. Haderslev amt efter hans død overtoges af kongen. Slottet rummede utvivlsomt allerede fra hans tid gode lokaler og faciliteter for et arbejdende kancelli og synes efter 1580 at have været administrationscenter for styret af kongens dele af hertugdømmerne.»
• Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne – en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren Let og Inger Unkersdatter, hvis søster Margrethe Unkersdatter (død før 1593) var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh. – Niels Lets søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (1611) med den senere biskop MADS JENSEN MEDELFAR mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann OLE WILLUMSEN WORM d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt (1617 Kbh.-91) [~ 1661 dr.med. Ch. Fabricius), som i sitt 1. ekteskap (1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av CASPAR BARTHOLIN) ble far til Ingher Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med JENS PEDERSEN SCHJELDERUP^[30] (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch ), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med OTTO HANSEN SCHREUDER  (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter MILTZOW), hvis datter Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub) ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ , hvis sønn Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], dtr. av Christopher v. KROGH og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.), dtr. av CHRISTEN TRULSSØN KROG og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg), ble far til HANS SIGVARD ARENTZ,  som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. – På s. 147 finnes note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob Lets hustru Marine Jørgensdatter (+ 1603): «…Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.»
• Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
• Decker, Rainer: «Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17.  Jahrhundert • Untersuchungen zur Zusammensetzung einer städtischen Oberschicht» (1977 Verein für Geschichte und Altertumskunde Westfalens • Abteilung Paderborn). 
• Dobbertin, Hans: «Wohin zogen die Hämelschen Kinder (1284)?», i: Niedersächsisches Jahrbuch, Band 27 (1955), s. 45-122. Se https://www.historische-kommission.niedersachsen.de/download/77505. (Jfr. – om edelherrene v. Brakel – Thöne:1937!)
• Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE…bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til Giessing.
• Friis-Petersen, H.: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog / II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). (Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til genealogi «Burenius», men hører vel så mye til her, i nærværende genealogi «Scheel (Scheele)», som i genealogi «Burenius». – S. 3 (og s. 4: fete typer ved A.S.): «Niels Torkilsen Lym forekommer 1513 som Kristian den 2dens Kapellan, da han fik kongelig Præsentation paa Thoreby Kirke paa Lolland. … 1520 2/7 optog Kongen denne sin ‘Skriver’ i Adelsstanden og skænkede ham Skjold og Hjælm ‘paa Grund af hans Fortjenester af Kongen og Riget’. Samme Aar forlenedes han med Sct. Jørgens Gaard ved Grenaa. Hans Vaaben saa saaledes ud: Skjoldet blaat med en syvoddet Sølvstjerne, hvorudi en rød Rose; Hjælmtegn 2 blotte Arme hver holdende en rød Rose paa en grøn tornet Stilk. Dette Vaaben (dog uden Hjælm) blev sammen med mange andre adelige Familiers Vaaben malet i den store Hvælving over Midtergangen i Frue Kirke i København Aar 1560 til Minde om Kong Frederik den 2dens Kroning. / 1521 træffes Niels Torkilsen som Kongens Tolder paa Falsterbo, da han fik Kvittering for oppebaaren Told, Sise, Sagefald m.m. Skønt han synes at have været meget indgaaet med Kristian den 2den, delte han dog ikke Skæbne med denne. 1525 mødte han forsynet med Anbefaling fra Kong Frederik den 1ste til ‘Protestats’ i Ribe Kapitel, hvilket var et Tegn til, at han fremtidig vilde residere ved Domkirken som Kannik…» S. 4: «Han døde 22/6  1553 og blev begravet i Ribe Domkirke, men hans adelsskab synes ikke at være gaaet i Arv til hans Efterkommere. Efter Reformationen 1536 giftede han sig. Hustruen hed KIRSTEN, og hun giftede sig 2den Gang med en Borger i Ribe ved Navn KNUD LASSEN. // Af Niels Torkilsens Børn kendes med Sikkerhed efternævnte A1-A3, samt muligvis ogsaa A4.» ⭕️A1. Hans Nielsen Lym, kannik i Ribe. Kun en sønn kjennes: B1. Laurids Hansen Liime, borgermester i Ribe, hvis adelskap ble «renoveret» og komfirmert av kong Fr. II i 1565. S. 4: «17/2 1582 skøder atter Peder Notler ‘til sin Svoger Las Liime sin Stald paa vestre Side Nicolaisgade’. Endnu Aar 1592 lever Las Liime i Ribe.» Sikker sønn er C1 og «sandsynligvis er også C2-C5 hans Børn.» C1. Mads Lassen Liime (+ 1643), 1612 byskriver i Ribe, 1633 byfogd, 1638 rådmann og året etter toller. S. 4: «Mads Liime ejede det store Hjørnehus paa Stenbogade (den sydlige Del af det nuværende Raadhus) samt 5 Boder i Smedegade, som han 1618 solgte til Dr. KRISTEN BORDING [som o. 1615 hadde blitt gift med Ingeborg Andersdatter Klyne].» Etter Liimes død manglet det et stort beløp i tollkassen. Trollkvinner hadde skylden, og skjønt Christian IV ikke trodde trollfolket hadde så stor makt i denne sak, etterga kongen enken en gjeld på 400 Dr.  Men enda et udekket beløp på 3987 Rdl. måtte kausjonistene Lavrids Baggesen, Niels Sørensen og Peder Dall stå til ansar for. 6 barn, hvorav det yngste var: D6. Laurids Madsen Liime (s. 6:) «begr. 3/1 1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5 1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab med Leverancer til Fæstningen i Halmstad.» Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz («begr. 16/9  1670 i Helsingør Olai Kirke ‘under den hvide Steen imellem Corspillen och Slotzfruens Stoel. Ringtes alle Klocker’. [Fete typer ved A.S.:] Hun var Datter af Frederik den 2dens og Kristian den 4des Jægermester [ ❗️] CLAUS ROLLUFSEN WILDSCHYTZ (se: https://www.geni.com/people/Claus-Wildschütz/6000000001504366339) og Hustru KIRSTINE PEDERSDATTER HOLST.» 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), dtr. av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660). 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7  1700 og 1702-1704, Afsked 12/4  1710, Etatsraad 19/7  1706, Amtmann over Vordingborg Amt (undtagen hva OTTO KRABBE ved speciel Befaling tilforn har været tillagt) 9/8 1712, overtog tillige ifl. Missive 8/7 1717 Otto Krabbes Forretninger ved Vordingborg Amt, forvaltede Embedet til sin Død 1729 (se iøvrigt under E6 Helvig Liime). Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10  1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» M.h.t. amtmann Fr. GIESES  2. hustru Elis. Cath. WINECKE: se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)»! F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»! Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714. S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster. Se forøvrigt under E6 Helvig Liime.» F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem «af den saakaldte hemmelige Kommisjon» (s. 10),ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10: «Paa Skiftet 14/3  1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [!] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), dtr. av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christopher Frederik von Loutzou [Lowsow; NB: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Frederik_Lowzow ] (+ 1716). 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift.  E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan Badenhaupt [1662-67] og Rudolph Faust [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), dtr. av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»! S. 11: «Det var 2 Børn i Ægteskabet, for hvilke Christopher Joachim Giese som nærmeste mandlige Paarørende blev indsat som Formynder.» F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter RIIS (+ 1712): se den kommende genealogi «Spend»E6. Helvig Liime (1646 Helsingør-1698 Malmø) gift (kgl. bev. 3/11 1674) med Just Johansson Krutmeijer (+ 1695 Malmø), sønn av rådmann i Malmø Johan KRUTMEIJER (+ 1654) og Bente Corneliidatter. Han ble stadssekr. i Malmø 12. feb. 1675 samt politi- og kommerseborgmester 1687. Ekteskapet var barnløst og han etterlot seg stor formue (fortsettes). ⭕️ A3. Oluf Nielsen (+ 1587), borger i Ribe, eier av det gamle «Ribe Raadhus». Gift før 1572 med Lene Lavridsdatter (+ 1602 Ribe), dtr. av borgermester i Ribe Larids THØGERSEN (1517-1594) og 1. hustru Karen Jensdatter Varder (+ 1570) ( ~ 2° i 1592 med biskop i Ribe Ivar Ivarsen Hemmet  [1564-1629]). 3 barn, hvorav: B3. Karine Olufsdatter gift 1. gang i 1596 med Mads Nielsen Liime, delefogd i Ribe; gift 2. gang med Morten Madsen Liime (1572-1638): se her straks: B1 ⭕️ A4. Mads Nielsen (+ 2. aug. 1602 på Kjeldkjær, begr. på Bredsten kirkegård) gift med Marine NN (+ 1602). B1. Morten Madsen Liime (1572 Kjeldkjær i Bredsten sogn-1638 Ribe), toller og borger i Ribe. Gift 1. gang med Karen (Karine) Olufsdatter (+ før 1603), dtr. av borger i Ribe Oluf Nielsen og tidligere gift med delefogd i Ribe Mads Nielsen Liime; gift 2. gang med Else Iversdatter Wandel (1563-1665, 102 år gl.), enke etter borger i Ribe Peder Kristensen (+ 1601) og datter av borger i Ribe Ivar Hansen Wandel og Susanne Jensdatter Grundith. 3 barn kjent, hvorav den yngste av 2 sønner var: C2 Mads Mortensen Liime (1610 Ribe-1658). S. 25: «Student fra Ribe, deponerede først i Rostock og 1630 i Kbhvn., udenlands 1632-1637, studerede i Leyden, Hamburg, Oxford og Cambridge, Magister 16/5 1637, Sognepræst til Middelfart og Kauslunde 1642, ordineret  13/7 1642, Provst. Han ejede Gaard i Middelfart. Gift med ELISABETH CLAUSDATTER BANG, død 31/8 1660 (Datter af Borgmester i Middelfart CLAUS MADSEN BANG, født ca. 1594, død 1653 og Hustru ANNA RASMUSDATTER). Hun blev efter Mads Liimes Død gift med Sognepræst til Middelfart JOHAN HENRICHSEN GOSMANN. – Af Mads Liimes Børn kendes nedennævnte D1-D3.» D1. Hans Madsen Liime (ca. 1646 Middelfart-1704 sst.), student fra Odense 1664, hører i Kolding 1666, rektor i Middelfart 1670, sogneprest til Middelfart og Kauslunde 1672, mag. 1673, prost for Wends herred prosti 1700. S. 25 (fete typer ved A.S.): «Han ejede Gaard i Middelfart, hvor Kongen altid herbergerede, naar han var paa Gennemrejse.» Gift 13. mai 1674 i Odense med Karen Jørgensdatter Thaulow (1655-1735 Søndersø, begr. i Middelfart), dtr. av prof. i Odense Jørgen BERTILSEN THAULOW (Taulov) og 2. hustru Margrethe JEREMIASDATTER WULF. Men hér begår visstnok Friis-Petersen en feil i sin studie av 1932, for moren var visst Taulovs 1. hustru Karen Willumsdatter! Wiberg på nett bekrefter nemlig Svend Larsens opplysninger i «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II (Odense 1965), s. 104: «I ægteskabet med Karen Willumsdatter havde han [Jørgen Bertelsen Taulov] datteren Karen, der blev gift med Hans Madsen Lime (1642-1704) sgpr. i Middelfart, i ægteskab med Margrete Wulf sønnen Bertel Jørgensen Taulov og datteren Anne Cathrine g. dr. med. Jørgen Hahne (Tavle XLI).» (Se: https://wiberg-net.dk/793-95-Middelfart.) E4. Johannes Liime (1685-1763), magister 1714, sogneprest til Himmelev 1714 samt prest ved Roskilde adelige Jomfrukloster 1717. Gift i Kbh. Holmens kirke i 1716  med Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), s. 26: «antagelig Datter af kgl. Stutmester JØRGEN HENRICH FLYGGE og [~ 1683] Hustru MAGDALENE SEBØTKER»! Denne Magdalene Søbøtker (Söbötker) (som etter Flügges død ble gift 2. gang i 1699 med major Hans Georg Schröder til Skaftelevgård) var en søster av bl.a. Margrethe Søbøtker (o. 1660-77), som ble gift i 1674 med skipsreder Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709), som 1687 ble forstander for St. Petri kirke i Kbh. og 1688 en av Stadens 32 menn samt dir. for Ostindisk Kompagni, og av Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) (ca. 1650-94), som 1. gang ble gift med «Silberdiener» Peder Hiort (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Andreas Kellinghusen (1635-1719), «1666 Bürger, Konditor u. Konfiturier, 1684 Mitglied des Rates der 32, 1700 einer der 4 Schlossdeputierten, 1711 Pestkommissar, Kirchenältester» (Bobé:1925, s. 433), med hvem hun ble mor til 7 barn, bl.a. de tre: 1) Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderhandler, som i 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt; 2) Daniel Kellinghusen (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, som ble gift med Anna Kirstine TROCHMANN (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL (1648-1717) til Tiselholt; 3) Hans Kellinghusen (1692-1770), eier av Vejstrupgaard 1722-48, som ble gift med Anna Kirstines søster, Elisabeth Sophie Trochmann. Av betydning er det her også, at Andreas Kellinghusen etter Sophie Amalie Søbøtkers død ble gift for 3. gang i Køge i 1696 med Abigael Riber (1651 Køge-1740), dtr. av Jens Hansen RIBER og Sara Hansdatter, som var en datter av Hans Christensen (+ 1657 Køge) og 1. hustru Cath. Bate, datter av Anton BATE (ca. 1560 Haderslev-1602 Nykøbing Falster), hoffmedicus hos dronning Sophie, og (~ ca. 1595) Sara Herculesdatter Oberberg (ca. 1570-1602), og altså søster av Sophie Bate (1600-53), som ble gift ca. 1618 med Knud Madsen Lerche (1596-1658): Jfr. de tilsvarende oppysninger om disse ekteskap under genealogi «Løwencron (Piper)», i det 6. NB merket 🔻tilknyttet stamtavlen, da jo Sophie Bates datter Sidsel Marie Lerche ble gift med Mathias von Westen, hvis dtr. Kirsten von Westen ble gift med Hans Jørgensen Stær og fikk en svigersønn Jacob Einsperg (Einsberg) til Hjortespring (osv.: Rørdam-aner). Men nettopp  her kan også nevnes en interessant forbindelse til slekten Conradis eldste ledd: For Hans Jørgensen Stær (ca. 1655-), rådmann i Nykøbing Falster, ble som enkemann etter Kirstine v. Westen (1660-) gift for 2. gang med Karen Andersdatter Blangstrup (1669-), som atter ble gift for 2. gang med en yngre kaptein i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi (1687-), med hvem hun ble mor til den såkalte norske slekt Conradis «danske» stamfar, Johan David Conradi (1707/09-1771 Nibe), byfogd i Nibe. Men det opplyses videre på nettet, at Friedrich Gottfried Conradis far, Daniel Conrad Conradi (+1695 i Riga), var født i DANZIG, og var gift med Elisabeth Munster (Münster), og dermed ser det ut til at slektens hjemstavn ikke var Danmark, men Preussen, det nåværende Polen, og at den i Sverigeadlete slekt CONRADI nedstammer fra en bror av kapteinen i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Conradi_nr_2020. – Men tilbake til Danmark: I sitt første ekteskap (inngått ca. 1680) med Kirstine v. Westen, fikkaltså Hans Jørgensen Stær en datter Kirstine Hansdatter Stær (ca. 1685-), som ble gift med Jacob Einsperg, eier av Hjortespring og Husumgård (ved Kbh.), hvis datter Bodil Kirstine Einsperg (1715-) ble gift 1. gang med kjøpmann og rådmann i Køge, Thøger Rosenberg (1702-45) (mor: Anne Christensdatter Humble), og 2. gang med Thomas Schatt (1721-28. nov. 1774), hører, kjøpmann, rådmann og toller i Køge, birkedommer i Gl. Køgegårds birk i Køge, hvis datter Marie Elisabeth Schatt (1747-1805) ble gift i 1769 med Christen Bolle Rørdam (1743-1802), sogneprest i Kinsarvik i Hordaland, hvis sønn Jacob Rørdam (1779-1852) forble i Norge, 1805 som premierløytnant i artilleriet i Cha., og i ekteskap med Kirsten Wright Larsen (Lassen) ble far til bl.a. marinekaptein Anton Christian Nicolay RØRDAM (1811–80), som ble gift med Annette Knutzen. , hvis datter Valborg Rørdam (1847-93) ble gift i 1869 med lege Axel Christen Scheel (1837-1900). Valborg Rørdams gifte søstre var Anne Lovise Nicola Elise RØRDAM (1839-), som ble gift i 1866 med overlege i Bergen Peter Herman Vogt (1829-1900), og Rigmor RØRDAM (1853-1993), som i 1881 ble gift med dr. med., overlege Johan Engelhardt Eger (1846-1921)   – For å  samle en del viktige opplysninger om slektskretsen Reiminch/Lerche/Brinck/Liime m.fl. hér, gjengir jeg – med fare for å gjenta meg selv på visse steder (med dét har jeg jo gjort flere ganger!) – en lang passasje fra det 2. NB merket 🔻i tilknytning til genealogi «Burenius» avslutningsvis (og dette lange samt litt reviderte «sitat» markeres ikke med et par anførselstegn, men med to blå sommerfugler: 🦋🔻NB 2: Ovennevnte Oluf Schumacher (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), dtr. av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. En søster av W. Schumacher var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en annen søster av W. Schumacher var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til ovennevnte Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). Ovennevnte Johan Garmann og Boel Reiminchs hadde en  datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.) ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), sønn av myntmester Peter GRÜNER d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og ble i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor [på HiddenGenealogyRevealed.axelscheel.net]! Videre var en datterdatter av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se genealogi «Burenius», litteraturlisten, under Thaulow:1922. I ekteskapet med [ikke] Margrethe WULF [men 1. hustru Karen Willumsdatter!] ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans Limes datter med Karen Taulov, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, sønn av bøssemaker i Odense, Peder Nielsen (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter!) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch)(1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudme herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henne ble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg),  som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: Se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se mere om brødrene BRINCK under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB merket 🔻(i den første rekke av slike straks etter stamtavlens avslutning) i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne (!), og hvis datter, Sophie Amalie Moth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweide og Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)! 🦋 – Også dette NB er så viktig for nærværende sammenheng, at det kan gjengis i sin helhet her (lett revidert): «🔻NB 4: Søskenflokken Rosenvinges fetter, Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), ble gift 2. gang i Odense i 1655 med Karen Knudsdatter Blanchenborg (1639 Odense-94 Føns), dtr. av Knud Jacobsen BLANCHENBORG (ca  1610-77), borgermester i Odense, og 1. hustru Mette Jensdatter (antagelig Gyntelberg!), hvis sønn, Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup (~ 1° Cathrine Henriksdatter WERCHMEISTER [1668-1717]), ble gift 2. gang med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), som ble gift 2. gang med Elias Brinch (Brinck/Brink) (1690 Odense-1767 Søndersø), prest i Søndersø, sønn av bøssemager i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-januar 1708, 78 år gammel, begr. i St. Hans kirke i Odense) og Else Hansdatter. Mye taler for at denne Elias’ yngre bror,Niels PEDERSEN BRINCH, er identisk med Niels Pedersen Brinch (Brinck) (1687 [ikke født i 1692, slik det nesten alltid hevdes, skjønt han ble begravet i Vejstrup den 13. august 1755, 68 år gammel!]-1755), amtsskriver i Holbæk (!), senere kancelli-assesor, 1740 (ikke 1743) til Tiselholt, en beryktet mann, som 1. gang ble gift med Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), og 2. gang med Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen Hjorth (+ 1730), sogneprest til Steenstrup, og Helene Paulsdatter Boesen, hvis mor, Bodelle (Bodil) Friis, ble gift 2. gang med dr. theol. Peter Jespersen (hvis bror Hans JESPERSEN ~1690 Marie Josten!) Se genealogi «Scheel (Scheele)», da jo Wibecke Christiane Hiort (Hjorth) ble gift i 1760 med regimentskvartermester Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor var A.D. Scheel, en søster av generalløytnant H.H. Scheel. Da det i forbindelse med brødrene Brinch er blitt stilt spørsmålstegn ved hvor navnet «Brinch/Brinck/Brink» er kommet fra, kan det her gjettes på, at bøssemaker i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-1708) var en sønn av den Niels Pedersen Brinck, som 1675 var amtsskriver i Mølleborup (avlsgård i Store Taastrup sogn, Merløse herred, Holbæk amt, i det 18. årh. henlagt under Bonderup), så amtsforvalter over Holbæk amt, hvorfor antagelig den yngre – mulige sønnesønn – Niels Pedersen Brinck begynte sin karriere som amtsskriver i nettopp Holbæk! Amtsforvalteren var gift 1. gang med NN og 2. gang i 1675 med Maren Christensdatter (1659-før 97), dtr. av Christen Pedersen, forvalter på Frydendal og Mørkegård, og Johanne LauridsdatterLund (1618-94), som 2. gang ble gift med den kjente salmedikter Thomas Hansen Kingo(1634-1703), biskop over Fyns stift 1677, våpenbrev 1679 (~ 1694 Birgitte Balslev [1665-1744], som 2. gang ble gift med Christian Carl Bircherod: se atter den kommende genealogi «Spend»!), som 1. gang hadde blitt gift i 1669 med Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balkenburg (+ 1670) (!), enke etter Peder Worm (+ 1668), som av et første ekteskap med Anna Hekkesdatter(Heichens/Heichon) (+ 1647) hadde blitt far til Giertrud (kalt Lucia) WORM, som ble gift med NN Bruun, hvis datter Charlotte BRUUN (ca. 1679-1754 Lund prestegård hos sin sønn Henrik Huusman) ble gift med Peder Huusman (+ 1711 i Holland av pest), sønn av den kongelige geograf og kobberstikker, Johan HUUSMAN, som kom – qua «Kontrefejer», altså portrettmaler – til København i 1667, og som i 1671 ble tilknyttet Peder Hansen Resen i arbeidet med dennes Atlas Danicus og senere, sammen med Daniel Paulli (født i Rostock i 1640 som sønn av Christian IVs livlege Simon Paulli!), utga stikk av høy kvalitet fra Skaanske Krig. – Se lenke i forbindelse med kanselliråd Niels Pedersen Brincks bror, presten Elias Brinck i Søndersø: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm#EliasBrinch og jfr. genealogi «Burenius», litteraturlisten, Buek:1840, NB 2 merket ! – Videre var Elias Brinch gift med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), enke etter presten i Fjelsted og Harndrup, Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722), og datter av Hans MADSEN LIME (mor: Elisabeth Clausdatter Bang) og Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), hvis mor, Margrethe Jeremiasdatter Wulf, var en datterdatter av Herman Reiminch, apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se nærmere om disse forfedre fra Kolding (hvor Joachim Scheel hadde vært gartner på Koldinghus, og hvor datteren Anna Dorretea [Dorthe] Scheel ble født, den senere fru Höegh og mor til Valdemar Gustav Høg, Niels Pedersen Brincks svigersønn) under genealogi «Burenius» her øverst, litteraturlisten, Buek:1840, det 2. NB merket! Se også her ovenfor under genealogi «Hausmann», nemlig mere presist under Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-) ~ 1696 Friedrich Grüner, hvis mormor, Annechen Johansdatter Garmann fra Haderslev var en søsterdatter av Anneke Hermansdatter Reiminch (1593 Kolding-1654 sst.), som i ekteskap med Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsforvalter på Koldinghus, ble mor til nettopp ovennevnteMarg. Wulf gift Taulov!– Se dessuten Wiberg om Knud Poulsen Rosenvinge, prest i Fjelsted og Harndrup: https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm#KnudRosenvinge – Se også  om brødrene Brinck her: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0 (og bemerk begge de to lenkene, som det dér vises videre til)! 🔻NB 3: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, dtr. av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke Kruses sønn, Ulrich Gyldenløves eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig her nedenfor i denne litteraturlisten, under Thaulow:1922, om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter   Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense) hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to søstre Taulov med sin 2. hustru (av 4) Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)!» (Da de følgende røde trekanter er brukt på «alminnelig» måte, eller ikke har noe med sitater å gjøre (som ovenfor), markeres dette – for å skjelne dem fra de mange foregående trekantene – med en blå rute i forkant, slik: )🔹🔻NB 1:  Hvem var Margrethe Helene Brandt? Henning Scheels hustru A.K. Trochmann giftet seg som enke med Daniel Kellinghusen, hvis bror Peter Kellinghusen ble gift i 1723 med Anna Carhrine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av staldmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene BRANDT. Det ligger utlagt på Bjørnholt.net (og andre steder) denne interessante opplysning om en dame av dette navn: http://bjørnholt.net/p/22490.htm. Og det kan virke som om nettopp denne Margrethe Helene Brandt kan være identisk med fru Hartmann: allerede ved ektemannens stilling. Personenene i det følgende synes nemlig – i stor grad – å være knyttet til den kongelige  hoffhusholdning i København og andre fyrstelige ditto . Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728) var altså en datter av Johan Conrad BRANDT (o. 1650-1727) i dennes 1. ekteskap. Men for først å berøre nærmere dette med hoffhusholdningen(e), ble Brandt gift 2. gang i 1697 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), enke etter Ferdinandus Abraham (neppe Abrahamsen!) Hess (+ 1696), kgl. munnskjenk, mesterkokk ved hoffet, som hun var blitt gift med o. 1689 i Kbh., sønn av kjøkkenskriver Marcus Hesse (1595 Helsingør-1637 Kbh.) (se nærmere om ham nedenfor under det 5. NB) og far til Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen, og til Susanne Agnethe Hess (o. 1692 Kbh.-1732 Bodilsker, Bornholm sønder), hvis datter med Johan Kofod (o. 1674 Svaneke, Bornholm øster-1750), Malene Margrethe KOFOD (1711 Neksø-1761 Ålborg), ble gift med Peder Tørper (o. 1707 Kbh.-1761 Ålborg), byfogd, sønn av «marchall» Christopher Heinrich TØRPER (+ 1736) og Anne Margrethe Coppy (!) (o. 1666-). Marg. Helene Brandts første ektemann, Johan Conrad BRANDT, var en bror av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest i Heiligenstedt i Schleswig-Holstein fra 1693 til 99; men disse brødres foreldre er dessverre ukjente! Men merk at prestens bror, Johan Conrad Brandt, var kgl. kokk og kjøkkeninspektør; eller mere presist: «mundkok» hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninspektør 1711-23. Og hans første hustru var Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89), mor til Margrethe Helene Brandt født o.  1685, altså bare ca. fire år før moren døde. Med sin andre hustru, Anna Cathrina Coppy, hadde Brandt flere barn: To døtre som ble gift var Benedicte Louise Brandt (o. 1699-1783), som ble gift o. 1719 med Michael Mentz (o. 1693-1759 Fr.berg), brygger, og Johanne Maria Brandt (o. 1701-77), som ble gift i de tyskeres St. Peters kirke i Kbh. i 1722 med kgl. berider Peter Göder (1689 Oldenburg-1771). Og to sønner som ble gift: Andreas Brandt (o. 1700-før 1739 i Norge), kgl. stiftsskriver, som ble gift med Anna Sophia Henrichsen, og Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen, som ble gift med Dorthe Frederiksdatter BIRCHEROD (o. 1697-1761): se den kommende genealogi «Spend»! E. Juel Hansen opplyser i sin artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 72, 1951, 12. rekke, 6. bind, 2. hefte, s. 94-115: «Slægterne Bircherod og Birkerod» at (s. 104f) Dorthe Bircherod var en datter av Johanne Lauritsdatter Gonsager og sogneprest Frederik Christian Jensen Bircherod (1670 Kbh.-1702), hvis bror (s. 98f) Christian Carl Jensen BIRCHEROD (1667 Kbh.-1730) inntrådte i militærtjenesten i 1689. I 1701 ble han kaptein og kompanisjef i prins Christians reg. og samme år til 1707 og 1710 til 22 var han eier av Lystrupgård. I 1706 ble han kommerceråd og avskjediget av krigstjenesten, og samme år til sin død eier av Fraugdegård. I 1702 ble han gift 1. gang med Karen de Hemmer (1674 Aalborg-1704 Kbh.), dtr. av kjøpmann Hans Rasmussen og Johanne de Hemmer; i 1706 ble han gift 2. gang på Fraugdegård med Birgitte Balslev (1665 Odense-1744 Fraugdegård), dtr. av kanselliassessor, apoteker, dr. med. Christopher BALSLEV til Fraugdegård og Karen Thomasdatter Riisbrich samt ~ 1° i 1694 med biskop over Fyens stift Thomas Hansen Kingo i dennes 3. ekteskap (for Kingo ble gift 1. gang i 1669 med Sille Lambertsdatter Balkenborg og 2. gang med Johanne Lauritsdatter Lund, som med sin 1. mann, forvalter Christen Pedersen, hadde blitt mor til Maren Christensdatter (1659-før 97), som i 1675 hadde blitt gift med ovennevnte Niels Pedersen Brinck, 1675 amtsskriver i Mølleborup, Sjælland, amtsforvalter Holbæk amt! Hvilket styrker den her fremsatte formodning om både brødrene Bricks og Marg. Helene Brandts identitet! Det gjør det også, at Dorthe Fr.dtr. Bircherods søster, Else Frederiksdatter Bircherod (1698-1752), ble gift med prost for Stevns herred, sogneprest til Hellested Rudolph Moth Pedersen Bagger (1677 el. 79-1755) i dennes 3. ekteskap, sønn av sogneprest til Kølstrup (!) og Agderup Peder Poulsen BAGGER (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 2° 1690 Anna Wintersberg [1648?-1705]) og 1. hustru Elisabeth Olufsdatter THESTRUP (1648 Dalby-88) samt gift 1. gang med Ane Kirstine Pedersdatter Syv (1680-) (se det 4. NB her nedenfor!) og 2. gang med Edle Margrethe Jensdatter Bircherod (1687-1717), hvis eldre halvsøsters mor var Edele Margrethe Christensdatter SPEND❗️Disse søstrenes far, Jens Pedersen Bircherod (1662 Værløse—97), 1682 sogneprest i Værløse, hadde nemlig blitt gift 1. gang i 1684 med Edele Margrethe Christensdatter Spend (ca. 1668-barselsengsdød 15. aug. 1685), dtr. av prost for Baarse herred, sogneprest til Vordingborg og Kastrup, magister Christen Nielsen Spend (som førte den adelige slekt Spends våpen!) og Margarita Elisabeth Mese. Og 2. gang hadde han blitt gift med Else Jensdatter Mouritsen, dtr. av byfogd i Kbh. Jens Mouritsen og Kirstine Andersdatter. Én datter i hvert ekteskap. Og Edele Margrethe Spends datter, Kirstine Dorthea Jensdatter Bircherod (1685 Værløse-1732) ble begravet i Vallø den 1. des. 1732 «under sin Moders Navn»❗️Hun ble gift med president i Fredericia Jens Hansen Duche til Villerup (ca. 1675 «paa en av Kommunitetets Gaarde i Merløse Herred»-1743 på  Villerup) og hadde i hvert fall en sønn Jens Bircherod Duche og en datter Maren Duche, som ble gift med Andreas Lange, rittmester i Odense. 🔹🔻NB 2: Den nylig omtalte Elisabeth Olufsdatter Thestrup ble født 1648 i Dalby som datter av sognepresten til nettopp Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-73 Dalby), og (~ 1642 i Viborg) Margrethe Kirstine Moth (1612-81): se oversikten «Reimers» B 10 på axelscheel.net (hvor jeg har angitt Marg. Kirstine Moths fødsels- og dødsår slik: «(1612 Flb.-16[52?])» Det riktige dødsår ser altså ut til å være 1681 (?); – men dette betyr uansett, at en av Elisabeth Thestrups  brødre var den Rasmus Thestrup (+ 1685 Mesinge), som i 1674 giftet seg med Sille ( kortform for Cecilie) Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense amt-1707), enkemann etter Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-81?), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann! Altså en søster av Henning Scheel 1690 til Tiselholt (1654-1711), som i 1701 ble gift for annen gang med Anna Kirstine Trochmann (1684 Skaarup prestegård-1756), som atter ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen 1719-40 til Tiselholt (1688-1750, begr. 22. juni Kjølstrup) fra København! (Dessverre ser jeg, at jeg i min oversikt «Reimers» B 10, feilaktig har skrevet «~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN, EE. KELLINGHUSEN [sic! hun var altså ikke «enke etter», men gift 2. gang med] DANIEL KELLINGHUSEN»! Beklager denne grove feil (som vil bli rettet opp), jeg var nok ganske sliten da jeg jobbet med dette ark B 10. Men akkurat disse ekteskap er det blitt rotet svært mye med i løpet av årene, og jeg skal nevne ett eksempel til skrekk og advarsel, nemlig fra Finn Holbeks ferske nettsider (aktuelle side ble «oppdatert» i 2016, om enn den stadig bygger på en over 100 år gammel [!] artikkel), som leses av mange, fordi han ofte lager gode sammendrag og er godt belest. Derfor er det desto mere «genealogisk skremmende», at han i dette tilfelle nøyer seg med å henvise til en artikkel av P.O.B. Bondesen i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895! Så her er det ikke mye oppdatert personalhistorisk kunnskap å hente (Elith Olesen, derimot, skriver jo utførlig og dyktig om akkurat disse aktuelle ekteskapene i det samme tidsskriftet, 1978, «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt • Første del», s. 44-48 – om nettopp Henning Scheel [~ Trochmann] og hans søster Catharina Magdalene Scheel, som ble gift i 1680 med Knud Krag i dennes første ekteskap ); altså: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I78268&tree=2. Forøvrig ble Anna Kirstine Trochmann et års tid etter Henning Scheels død i 1717 stevnet for brutt ekteskapsløfte, nemlig av Niels Evertsen Friis (1690-1739), sønn av borgermester Evert FRIIS i Svendborg (1659-1728), forpakter av Løjtved (Skjoldemose), og Kirsten Poulsdatter Boesen (1662-1731). Han ble dog siden gift med Birgitte Andersdatter Guldsmed ; og A.K. Scheel født Trochmann giftet seg altså den 13. oktober 1719 med Daniel Kellinghusen på Tiselholt. Hun hadde flere brødre, bl.a. Peder Knudsen Trochmann (1686-1737), inspektør på Valkendorffs kollegium, sogneprest til Skaarup og Tved 1732, som ble gift med Margrethe Kabbus (begr. Skaarup 18. jan. 1765, 75 år gl.), som 2. gang ble gift med hennes avdøde manns etterfølger på prekestolen, Johan Reimer (1707-64), altså sogneprest til Skaarup og Tved i Svendborg amt, hvis bror, Hans Reimer, i 1737 ble gift med Margrethe Thorsmede Lidø, en ætling av kong Fr. I, hvis etterkommere vil bli omtalt under behandlingen av slekten Schele i Kiel. 🔹🔻NB 3: Det nevnes her ovenfor, at presten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend, førte den danske adelsfamilie Spends våpen.  Allerede Giessing mente, at prestefamilien Spend var av den adelige stamme; Danmarks Adels Aarbog har benektet dette. Men man er ikke lenger så  bastant i sine uttalelser imot Gjessings synspunkt, ettersom det nå er klinkende klart, at hele 3 medlemmer av «prestefamilien» tillot seg å bruke sitt adelsvåpen i en høyst offisiell sammenheng. I 2013 ble det nemlig utgitt av Heraldisk Selskab /Syddansk Universitetsforlag  et praktverk av stor verdi for alle historieinteresserte lesere, «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. På s. 130, 165 og 167 finnes gjengivelser av de tre nevnte prester Spends røde lakksegl. S. 130: «46. Nicolaus Spend, segl: skjold med sparre hvorover to roser svarer til sønnernes). Hjelmtegn: trane (læderet). / Niels Christensen Spend (1594-1664), sognepræst til Holmens kirke i København 1642. Sognepræst til Sæby kirke 1629. Magister 1643. Far til nr. 254 og nr. 265. Epitaf.» S. 165: «Johannes Spend, segl: …EN SPEND + skjold med sparre, hjelm: veddelhorn. Lig faderens. / Jens Nielsen Spend (1632-1676), sognepræst til Herlufmagle sogn, Tybjerg herred, Præstø amt 1659. Magister 1675. Søn af nr. 46 og bror til nr. 265. I 603. Epitaf (DK 630f) [.]» S. 167: «Christianus Spend, segl: CBS + sparre og tre stjerner (uden skjold). Lig fars og brors. / Christen Nielsen Spend (-1679), sognepræst til Vordingborg kirke, Bårse herred, Præstø amt 1657. Søn af nr. 46 og bror til nr. 254. Magister 1655. Provst.    Ligsten.» På s. 40 finnes et epitafiemaleri gjengitt med denne tekst: «Niels Christensen Spend, sognepræst ved Holmens kirke i København (G46) og hans tre sønner Jens Nielsen Spend, sognepræst ved Herlufmagle kirke (G254), Christen Nielsen Spend, sognepræst ved Vordingborg kirke (G265) og Simon Nielsen Spend, fra 1663 sognepræst ved Nørre Alslev kirke på Falster. Epitafiemaleri i Holmens kirke.» (Nr. 2 fra venstre = Christen Nielsen Spend.) På samme side skriver Allan Tønnesen i dette kapittel «Den danske adels dokument» under overskriften «Heraldikken og symbolikken i den danske gejstligheds dokument» (fete typer ved A.S.): «Til de talende våbener hører også flere af de tidligere nævnte med adelig baggrund: Barfot (nr. 545), Rosenstjerne (nr. 352) og Rosenvinge (nr. 507). Om de tre medlemmer af slægten Spend, far og to sønner (nr. 46, nr. 254 og nr. 256), nedstammede fra den adelige familie Spend, der ellers anses for uddød 1580, er uvist [!], men de fører alle en sparre i deres våben. Spend (spænde) er en gammel betegnelse for sparre eller spærfag — altså et talende våben.» S. 39: «Mens heraldikken på seglene på adelens dokument i princippet er velkendt, forholder det sig modsat med indholdet i geistlighedens og borgerstandens segl. De har hidtil været stort set ukendte. Overordnet set er der ikke den store forskel på de to sidstnævnte gruppers segl. I begge finder man alt fra bomærker, simple initialer, talmonogrammer, kristelige og allegoriske symboler til egentlige våbener (enkelte sågar adelige). … / Ser vi på de af gejstligheden benyttede våbener, og i første omgang ser bort fra de såkaldte ‘talende våbener’ (se nedenfor [eller altså: ovenfor, slik jeg her har gjengitt teksten]), kan disse opgøres til 44. Nogle af disse tilhører gruppen af lavadelige slægter, som enten altid har været halvt borgerlige, f. eks. Bang (nr. 5, nr. 88 og nr. 405), Mule (nr. 384), Rosenvinge (nr. 507) og Rosenstjerne (nr. 352) eller ikke har kunnet opretholde adelskabet, f. eks. Barfod (nr. 545) og måske [!] Spend (nr. 46, nr. 245 og nr. 265).» 🔹🔻NB 4: Ovennevnte (under NB 1) Ane (Anna/Anne) Kirstine Syv (1680-), Rudolph Moth Baggers 1. hustru, var en søster av Ide Syv (1666-1754), som fra 1702 og helt til 1720 var Dorothea Krags husholderske på Gisselfeld! I hele denne tiden var hun ensom enke etter Simon Boldewin (o. 1660 Kbh.-før 1702), en sønn av kgl. bundtmaker Rudolf BOLDEWIN (o. 1620 Tyskland [montro Rostock?]-etter 1712) og dennes 1. Hustru NN (o. 1630-77). 2. gang ble så bundtmakeren gift med Kirstine Funch, (ca. 1640-etter94), enke etter Peter Röpstorf (ca. 1630-76 Kbh.), hoffbundtmaker, og datter av Evert FUNCH (o. 1610-93) og Margareta NN (1615-72) ( her kommer mere om denne myseriøse Funch, som kan ha vært svigerfar til Hans Hansen Rosencreutz, skjønt denne mulighet kun må anses som en høyst usikker arbeidshypotese foreløpig). Så ble da endelig Ide Syv gift igjen, i 1723, med Jens Mortensen Borrebye, rdm., by- og rådstueskriver i Kjøge købstad samt birkedommer ved Gammelkjøgegaards birk. – Søstrene Syvs foreldre var Peder Pedersen SYV (1631-1702) (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78161/113285/0) og  Karen  Anne Andersdatter Hoff, hvis søster Anne Andersdatter HOFF var gift med Henrik Hjorth, hvis sønn Laurits Henriksen HJORT (1628/31-75) ble gift 1. gang med Maren Tisdorph (+ 1660) (~ 1656 Henrik Hansen [~ 1650 Anna Mule], sogneprest og prost i Skamby, hvis mor var fra Hamburg og hvis far var Hans Mikkelsen (1578-1651), som før han ble hoffpredikant i 1615 og deretter biskop i Fyn, hadde vært huspredikant på Ellen Marsvins Lundegård og lærer i  tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614: se ovenfor: Scheel-stamtavlens avslutning!); og 2. gang ble Laurits Hjort gift i 1661 med Marens søster, Karen Tisdorph (1632-1712) (~ 1677 Mathias Nielsen Sass), hvis sønn Henrik Hjort (døpt 13. mai 1666) ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), dtr. av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten. Og endelig bør her et tredje forhold bemerkes i tilknytning til Rudolph Moth Bagger og hans 1. hustru Ane Kirstine Syv, hvis mor, Karen Hoff,også hadde en søster, Maren Andersdatter Hoff (+ 1669), som 1. gang ble gift med Laurits Jespersen Stampe og 2. gang i 1634 med Poul Olufsen Bagger (1605 Odense-72), sogneprest til Kjølstrup, med hvem hun fikk sønnen Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kjølstrup-1704 sst.) (~ 2° 1690 Anna Winterberg [+1705]), som etterfulgte sin far som prest til Kjølstrup (se: https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm) og ble gift 1. gang i 1669 med Elisabeth (Elsebeth)  Olufsdatter Thestrup (1648 Dalby-88 Kjølstrup) (mor: Margrethe Kirstine Moth!), med hvem han ble far til Rudolph MOTH Bagger gift 1° Ane Kirstine Syv; ~ 2° Edle Marg. Bircherod, hvishalvsøsters mor var Edle Marg. Spend; ~ 3° Else Fr.dtr. Bircherod, hvis søster Dorthe Bircherod ble gift med ovennevnte Ferdinand(us) Brandt! Og da denne Ferd. Brandt kan ha vært en halvsøster av ovennevnte Marg. Helene Brandt, som i ekteskap med stallmester Hans Hartmann ble mor til Anna Cath. Hartmann, hvis ektemann fra 1723, Peter Kellinghusen, var en bror av Daniel Kellinghusen, som ble gift med A.K. Trochmann, enke etter Henning Scheel, hvis kusine Anna Dorretea Scheel i ekteskap med Niels Höegh (Høg) ble svigermor til Bolette Cath. Brinch, dtr. av Niels Pedersen BRINCK til Tiselholt, kan det like gjerne også nevnes i samme åndedrag, at Else Frederiksdatter Bircherods bror, Mathias Frederiksen Bircherod (1697-1750), 1720 sogneprest til Højelse, 1738 også til Lellinge, 1746 prost for Ramsø herred, ble gift 1. gang i Kbh. i 1722 med Birgitte Marie Kaalund (1704-43), dtr. av sogneprest til Jersie og Solrød Jens KAALUND og Elisabeth Maria Johansdatter Eggers; og 2. gang ble han gift med Drude Margrethe Iversdatter BRINCK (1713-86), dtr. av sogneprest til St. Nicolai kirke i Kbh., magister Iver Dideriksen Brinck og Sophie Hansdatter Seidelin og gift 1. gang med sogneprest til Haarlev og Himlingøje, Samuel Johansen Steenlos; gift 3. gang med justisråd, amtsforvalter over HOLBÆK amt og borgermester i Holbæk, Jochum Schougaard. Og egentlig er det en enda dypere sammenheng her, for den ekteskapelige beiler, som ble avvist av Anna Kirstine Trochmann, før hun ble gift med Kellinghusen, ovennevnte Niels Evertsen Friis (1690-1739), hadde en søster, Abel Marie Friis (1693 Stenstrup, Svendborg-), som ble gift med sogneprest Jacob Eggertsen Stockfleth (1682-1740) (mor: Annichen Huus [1660-1714]), hvis datter Bolette Christiane STOCKFLETH (1721-74) ble gift med sogneprest Povel Hansen Hiort (1709 Ste[e]nstrup-78 Østfold i Norge), som var en bror av Wibecke Christiane Hjort, som ble gift ca. 1725 med Niels Pedersen Brinck til Tiselholt i dennes 2. ekteskap og med hvem hun ble svigermor til Valdemar Gustav Høg, hvis mor var A.D. Scheel! Dessuten hadde den under NB 2 nevnte Kirsten Poulsdatter Boesen (1622-1732) (mor til den Niels Evertsen Friis, som saksøkte Henning Scheels enke A.K. Trochmann for å ha gått fra sitt ekteskapsløfte) en bror Rasmus Poulsen Bosen (Boson) (1668 Svendborg-1757), fra ca. 1706 toller i Nyborg, som i ekteskap inngått i 1699 med Karen Hansdatter Wiborg (Viborg) (1684 Nyborg-1706) fikk datteren Anna Marg. Boson (1701-40) (~ 2° 1738 Jacob Lerche til Ørslev kloster [1704-72], 1745 borgermester i Nyborg og ~ 1° Gedske Pedersdatter Hillerød [+ 1737]; ~ 3° 1741 Apelone Hansdatter Lange av Roskilde [+ etter 18. okt. 1774]), som ble gift 1. gang i 1722 med Peder Knudsen (+ 1773) (mor: Gjertrud Lambertsdatter), hvis datter Karen Knudsen ble gift med Dines Lemming, bror av Jacob LERCHE samt Christian og Hans Lemming, som ble gift med hver sin søster Scheel: se Lemming-genealogi ovenfor i stamtavlen. – Man skulle kanskje kunne tro, at Ellen (Helene) Boesen, som var en datter av rådmann i Svendborg, Povl Boson (+ 1677) og Bodelle (Bodil) Madsdatter Friis (~ 1678 dr. theol. Peder Jespersen), var en søster av Rasmus Poulsen Bosen (Boson) (13. april 1668 Svendborg-1757), men ifølge opplysninger på nettet var sistnevnte altså en bror av Kirsten Poulsdatter Boesen; og dette søskenpars foreldre var visstnok Poul Jespersen Bager (ca. 1640 Kerteminde-98 sst.) og Anna Sophie Hansdatter Husum. 🔹🔻NB 5: Ovennevnte (i det 1. av disse 5 NB’er) kjøkkenskriver Marcus Hess(e) (1595 Helsingør-1637 Kbh.) er nevnt i V. Hostrup Schultz: «Helsingørs embeds- og bestllingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906), s. 41. Der står han oppført som sønn av «Hæss, Anders, Borger 14/8 1573, Raadmand 17/1 1579. Skifte 19/6 1605. / 1572 [skal være: 1573] g. m. Dorethe Hendriksdatter, + 28/4 1623», dtr. av Henrik Mogensen (Rosenvinge) (+ 1583), rådmann i Helsingør 1544, toller 1564, borgermester 1555-79, og Karine Willumsdatter Forbus, rådmannsdatter av Helsingør. Dette ekteskap er også nevnt i Svend Larsen: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II Bilag og Registre», Tavle I, s. 20-24, hvor det dessuten fremgår, at Dorothea Henriksdatter Rosenvinges bror, Mogens Henriksen Rosenvinge (1540-1607), rådmann i Odense 1573-76 og borgermester 1576-1607, i ekteskap med Karen Jørgensdatter Friis (1551-1614), var far til bl.a. Barbara Mogensdatter ROSENVINGE (1578-1634), som ble gift med borgermester Jørgen Mule (1569-1635). Og denne borgermesters datter, Else Jørgensdatter Mule, ble gift 1. gang med rådmann Herman Hahn (+ 1660) og 2. gang i 1644 med Jørgen Bertelsen Taulov, som ble 4 ganger gift: Se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Thaulow:1922! Og se samme sted: under Buek:1840, det 4. NB med rød trekant foran, hvor det står mere om familien til rådmannen i Helsingør, Anders Hæss. Rådmannens bror var rådmann, senere borgermester Marcus Hess (1526-90) i København, som ~ 1° Lisbet Bertelsdatter Kniphof (+1572), enke etter Peder Jensen (+ 1557), borgermester i Kbh.; ~ 2° Margrethe Surbek (+ 1602 Kbh.), hvis datter Lisbeth Hess (+ senest 1630) ble gift med tysk kansler dr. Leonhard Metzner v. Salhausen (1571 Lüneburg-1629): se her ovenfor i denne litteraturlisten under Dalgård:2005, hvor det også finnes to lenker til DBL-artikler om både kansleren og storkjøpmannen Marcus eller Markus Hess. 2. gang ble Marg. Surbek (Surbeck) gift med Iver Poulsen (1567-1622), borgermester i Kbh. 1615 og gift 2. gang i 1603 med Karen Munk (+ 1650), dtr. av Peder Munk Jacobsen (+ 11. april 1613 i sitt 77. år), 1589 rådmann, 1591 borgermester i Kbh., og mor til 13 barn, bl.a. Marg. Iversdatter (ca. 1615-64), som ble gift med Niels Olufsen (ca. 1610-52), kgl. fiskemester på Hørsholm slott, hvis datter Else Nielsdatter Munk (1641 Birkerød-78 Kbh.) ~ Jens Jensen Bircherod (1623 Birkerød, Lynge-Kronborg herred-86 Kbh.), som var hovmester for Gunde Rosenkrantz’ to sønner i utlandet, Jacob og Holger – til Holland (imm. 16. juli 1655 i Franeker), Frankrike og Tyskland, før han 3. okt. 1658 ble prof. phil. ved Univ. i Kbh., men kom p.g.a. beleiringen ikke til å tiltre embedet før 1660, 1685 Rektor magnificus. Han ble gift 2. gang i 1681 med Catharina Valentina (Karen) Køler (~ 1° 1653 Erik Erikssøn Pontoppidan [1615/16 Broby-78], som tok navn etter sitt fødested [latinisert],biskop i Trondheim 1673 til sin død). Hans brorsønn Ludvig Henriksen Pontoppidan (1648-1706), stiftsprost, ble gift med Else Sophia Christensdatter Spend (1673-1707), hvis sønn, Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698 Århus-1764), var huslærer hos Frederik Carl von Carlstein (den senere hertug av Pløn: se her ovenfor under genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis) på Als 1721-23, og han ble gift 1. gang i 1723 i Lundum med Francisca Toxverd (+ 1730), dtr. av sogneprest Peder Frandsen TOXVERD (+ 1735); gift 2. gang i Sønderborg den 4. sept. 1731 med Ellina (Lina) Danielsen (1712-44), dtr. av husfogd Peter DANIELSEN (1680-1735) og Ingeborg Thomsen (1690-); gift 3. gang i Kbh. den 16. feb. 1745 med Johanne Marie de Hofman (1722-1809), dtr. av justisråd Søren de HOFMAN til Skjærildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727): se den kommende oversikt «Spend»! Se også spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (særlig om Pontoppidans svoger gjennom 3. ekteskap i 1745, Tycho de Hofman [1714-54], som i 1746 utga «Portraites historiques des illustres de Dannemark» i to bind bare året etter at Catharina Christine Brügman og Hans Jacob Scheel ble gift) her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/
• Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres etterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie.» 1-2. (Dansk Historisk Håndbogsforlag, 1986-87). + 152 s. + stamtavler A-H med suppleringstavler. I tilknytning til dette rikholdige verk, kan her medtas en anmeldelse av det av Poul Enemark: https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37494/39621. En noe surmaget bemerkning der kan siteres her: «Mere betænkelig er faktisk forfatterens personlige [!] slægtstilføjelse: C 60 = Christian IV’s Kirsten Munk, ganske vist med en stiplet linie og et ‘sandsynligvis’ opført som datter af borgermester Otte Knudsen Seeblad i Odense. Baggrunden for denne overraskende [!] hypotese er en delikat historie, biskop Jens Bircherod i Odense, har bragt i sine dagbøger fra Otte Knudsens unge dage som håndskriver hos Ludvig Munk, der skulle have antruffet den unge skriver i Ellen Marsvins sovegemak, men hun reddede situationen ved at erklære, at han var kommet for at anholde om kammerpigen, Birgitte Lauridsdatters hånd.» – Min egen «personlige» overbevisning er at Gether har rett. Det er nemlig så mange personer i aktuelle slektskrets rundt Seeblad som synes å få sin rette belysning av hypotesen! Dette kommer Enemark slett ikke inn på. Men så er det jo ikke helt uvanlig at de etablerte historikere med et pennestrøk avviser et forfriskende nytt synspunkt i personalhistorien.  Jeg tenker dette spørsmål ennå ikke er avgjørende besvart. Men ellers bringer Enemark også frem visse nyttige korreksjoner og annet. Bør leses.
• Grimnes, Ole Kristian: «Sam Eyde • Den grenseløse gründer» (Aschehoug & Co. [W. Nygaard], Oslo 2001). S. 400: «Det ble bestemt at Wallenberg skulle meddele Eyde det møtet var blitt enig om. Nye forviklinger fulgte, men det endte med at Eyde gikk med på en avgang i vennskapelighet. Han stilte bare det krav som nå var viktigst for ham, nemlig at avgangen ble retusjert: Han ble ikke tvunger ut. Tvert imot hadde han lenge ønsket å fratre. Siden Hydro nå innledet det samarbeid med IG Farben som han så lenge hadde kjempet for, fant han tiden inne til å trekke seg… / … Muligens gjorde Hydro-ledelsens frykt for tysk dominans at dominansen til slutt ble større enn om ledelse hadde overvunnet den før. Men skulle et samarbeid ha kommet i stand tidligere, måtte det også da ha skjedd uten Eyde. Bjerke og Aubert ville aldri ha sluppet ham til, og noen sjanse til å overta deres stilling, slik han drømte om, hadde han knapt. / Bjerke, Eydes gamle venn og senere hans bitre fiende, betegnet i mai 1925 Eyde som en ‘skuffet mand’ og sa at ‘den Eyde som engang var hans ven ikke er den Eyde som idag opererer med disse saker’. Kanskje Bjerke tross sitt fiendskap til Eyde hadde rett. Eyde var ikke den han en gang hadde vært. Han hadde forfalt. Bjerke døde bare tre måneder etter at han trådte tilbake som generaldirektør. … Det var noe tragisk ved dem begge på slutten av deres industrielle løpebane. Begge hadde mistet grepet, Eyde fordi han gikk over alle grenser, Bjerke fordi han ble stående ved dem.» – Se om Harald Borgen Bjerke (1860-1926), gen.dir. i Norsk Hydro 1918-26, under svigermoren Hanna Scheel (1830-1910) i stamtavlen ovenfor.
• Hambro, C.J.: «Historisk Supplement»^[31]  (Oslo 1947), hvor hele kapittelet «Mellemspill», s. 73-85, handler om minister Arne Scheel i Berlin og om bakgrunnen for dennes ønske om å stille utenriksminister Halvdan Koht for riksrett. Hambro, som jo var stortingspresident, skriver på s. 74f: «Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. / Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin [ikke legasjonsråd og senere NS-medlem Ulrich STANG, som var en søstersønn av «Stormester og Høyeste Styrer» for Den norske Frimurerorden, h.r.adv. Hans JOHNDAL RØNNEBERG: se Stang (slekter)^[32], men genealog og personalhistoriker Henning Sollied, som fra 1935-38 hadde vært legasjonssekretær i Berlin, etterfulgt – ikke av en etterlengtet miltær-attaché eller av en sekretær etter Scheels spesielle ønske – men av den av Koht ansatte, senere ambassadør Kaare INGSTAD, hvis farfar var riksherolden Marcus Pløen Ingstad og hvis søster, drakthistorikeren Gunvor Ingstad, i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg: se forøvrig mere om slekten Ingstad under Rode:1909], som [altså Sollied] hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art [s. 75:] som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale – …» Terje Bratberg skriver i Norsk biografisk leksikon om Sollied (som ble gift den 19. des. 1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby [30.3.1913–], datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby og [~ 1903 i Stockholm] Agnes Maria Sophia Carlström, skilt 1925): «Sollied vokste opp i et miljø som var preget av farens og onkelens store interesse for historie og genealogi, og han bestemte seg tidlig i livet for å satse på slektsforskning. Han tok examen artium ved Hallings skole i Kristiania 1924. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1929. 1931 gikk han inn i utenrikstjenesten. Han gjennomgikk Utenriksdepartementets aspirantutdannelse og ble deretter ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde ved en rekke internasjonale møter og kongresser. 1935 fikk han stillingen som legasjonssekretær i Berlin og opplevde her Nazi-Tyskland på nært hold. Sollied hadde ingen privat formue, noe som til dels var nødvendig for å arbeide som norsk diplomat, og han sluttet i tjenesten 1938. Deretter livnærte han seg som forretningsmann i Oslo.» Denne problemunnvikende uttrykksmåte ignorerer president Hambros vektige ord «avsatt»! – Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) var «stormästare» 1926-1930 for «Det lysande sällskapet Par Bricole»^[33] (etterfulgt av Gösta Söderberg 1931-58), og han eide villa Berghem ved Drottningholm. Denne ERNST August Ludvig Lind af Hageby var også høygradsfrimurer. «MATRIKEL över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. STORA LANDS LOGEN M. M.», s. 42: «Stora Landslogen (X gr[ad].) … Lind af Hageby, Ernst August Ludvig, Överste, fd. [= oberst, før dette] Ordf[ørende]. M[ester]. i Logen Gustaf; 74 [= fødselsåret 1874]; 00 [= året 1900, da han ble opptatt som frimurerbror], 24 [= året 1924, da han ble frim. av grad X].“ I samme bok, s. 127, oppføres også sønnen og Sollieds svoger fra 1936: «Stora Landslogen (VII gr.) … Lind af Hageby, Ernst August Ludvig Bengt, Kapten; 05; 27, 37.» Ifølge «SVERIGES RIDDERSKAP OCH ADELS KALENDER 1969», s. 459f, hadde obersten 3 barn: «1) Gösta Magnus Ludvig, * 1904 5/8 [+ 1977], ryttmästare i kavalleriets reserv,… G. 1942-50 (m Hedvig Eugenie Catharina Murman i hennes 1:a g) [dtr. av dir. Bror John Murman og – gift i Gjerpen ved Skien den 15. mai 1911 – Catharina Hannah Hedvig Løvenskiold, dtr. av norsk kammerherre Herman Leopold L. til Fossum og Hannah Parr samt ~ 2° i 1931 med kaptein i den svenske marines reserve, Arvid Fredrik greve Posse, som hadde vært gift 1. gang med Ingrid Elisabeth Tingström og døde i 1946]. … 2) Ernst August Bengt Ludvig, * 1905 25/8, kommendör i marinen (flottans reserv), fd chef för sjövärnskåren, konventsled o[ch] sekreterare i Johanniterorden i Sverige [og ridder av denne orden samt altså – i henhold til ovennevnte matrikkel av 1940 – høygradsfrimurer: 1937 av VII. grad]…G. 1930 12/4 m Margareta (Greta) Knutsdotter Johansson, * 1909 6/2. … 3) MärtaYvonne Marie Louise, * 1913 30/3. [Gift 1. gang ifølge stamtavlen «Lind af Hageby nr 212-Adelsvapen-Wiki»^[34] i «1936-12-19 med Henning Solkild {sic!}, född 1907-11-27. Legationssekreterare i Oslo (enl. adelsk.).»] G 2:o 1949 6/12 m Ivar Lauritz Ödegaard, * 1913 15/3, direktör i I L Ödegaard & Co (Oslo).» Ifølge Tobias Hübinette: «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45» (2002), s. 245, var følgende familie (men ingen andre av slekten!) medlemmer av Riksföreningen Sverige-Tyskland (RST)^[35]: «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm (1942) (1943) / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm (1938) (1942) (1943) / Gösta Lind af Hageby, ryttmästare, Stockholm (1942)“. Samme sted s. 386 fremgår det, at to av disse familiemedlemmene også var medlemmer av Svensk Opposition (SO)^[36]: «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm». Catharina Hannah Hedvigs bror, Herman Leopoldus LØVENSKIOLD til Fossum (1890 Fossum-1971), som i 1952 var frimurer tilhørende St. Johs. Logen Humanitas til de tvende Liljer (III.) i Skien, ble gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie WILHELMSEN, dtr. av skipsreder Halfdan Wilhelmsen og Ragnhild Oppen, datter av konsul Magnus Gotthilf Oppen (mor: Annichen Regine Prebensen [1810-74], dtr. av Peter PREBENSEN [1760-1853] og Dorothea Wetlesen [1781-1859]: jfr. Prebensen-genealogi ovenfor under genealogi «Butenschøn»!)og Anna Cecilie Hesselberg (mor: Else Cathrine Stephansen!). Sønnen Herman Leopold Løvenskiold (1915 Skien-2006) ble gift den 10. mai 1941 på Borrestad ved Vittskövle med Christina Catharina grevinne De la Gardie (1919-), dtr. av Pontus Henrik Axel greve De la GARDIE (1888-) – hvis medlemskap i Riksföreningen Sverige-Tyskland beskrives slik i Hübinette:2002, 206: «Pontus De la Gardie, greve, Borrestad, Vittskövle (1938) (1942) (1943)» – og hustru Ebba Hedvig Charlotte Tornérhielm. – Hanna Parrs søster Lucy PARR ble i 1876 gift med Ferdinand Julian EGEBERG, sønn av Peder Cappelen Egeberg og Hanna Wilhelmine SCHEEL: se ovenfor samt Egeberg (slekt)! Én av deres sønner var den aktive NS-mann og godseier Oscar Fredrik Egeberg (1883 Kra.-1961), hvis sønn Westye Christian EGEBERG (1917-92) var (fete typer ved A.S.:) «Troppsförer AT [Arbeidstjenesten]. SS-leg[ionær], N.S. Germ. SS» ifølge Politidirektoratets «Liste nr 1» fra mai 1945 (nyutgitt i 2014), s. 133; og én av deres døtre, Lilly Annette EGEBERG, ble gift 1. gang i 1900 med arkitekt og frimurer (opptatt 19. mars 1897 i Leoparden sammen med sin bror, kaptein, senere oberstløytnant – og vikarierende Stormester! – Johan Tidemann Sverre) Ole Andreas SVERRE (oppr. Olsen) (1865 Fredrikstad-1952 Oslo)^[37] ~ 2° – etter skilsmisse i 1906 – i 1910 med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum født Løvstad, nemlig enke etter auksjonarius Magnus Christian Ludvig FOSSUM [1873-1936], 1931-36 Stormester eller «Forbundsmester» – eller snarere: PROVINCIALMESTER – for den «svenske» frimurerorden Den Norske Provincialloge Polarstjernen^[38], som først i 1947 ble underlagt Den Norske Store Landsloge. Se Egeberg (slekt): Søskenparets brordatter Lucy Egeberg (1906-92) ble gift 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-81) (se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Fredrik_Klaveness_(1903–1981)), som ikke er biografert i NBL (skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle, datter av dansk kammerherre, minister i Berlin ⛔️HERLUF ZAHLE, hvis varsel – med forbehold – av 4. april 1940 om det tyske angrep på Danmark – og Norge! – kan leses hér:^[39]– også med lenker til flere av sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i dagene frem til 9. april! Disse lenker finnes altså nedenfor under referanse 39, som også kan sees her direkte: https://www.google.no/amp/s/9april-live.dk/2015/04/04/4-april-1940-indberetning-fra-den-danske-gesandt-i-berlin-herluf-zahle-til-udenrigsministeriet/amp/), og med Klaveness og dennes familie er man enda dypere plantet i den flik av nærværende slektssammenheng, som kan risses opp slik: Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; hér sitert fra pocketutgaven av 2015), sidene 193f og 195 (fete typer ved A.S.): «Mandag 11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd. De fleste av dem hadde også trådt sammen som Oslo-konsortiet en gang før, som en gruppe Oslo-baserte eiere som deltok i reorganiseringen av NACO i 1923, der for øvrig også en Bergensgruppering deltok. Dette Oslo-konsortiet etablerte under ledelse av Thomas Fearnley selskapet De Norske Naco-Aktier i 1937 for å forvalte de norske eierinteressene i NACO. Det første møtet for Oslo-konsortiet i Norsk Hydro 11. august 1941 skjedde i Hydros lokaler i Oslo. Også generaldirektør Eriksen hadde kjøpt aksjer og var innkalt, men han oppholdt seg da på Rjukan. Garben, Norsk Hydros ledelses sekretær, fungerte også som sekretær her. Axel Aubert ble valgt til konsortiets formann, og skulle stemme på generalforsamlingen på vegne av konsortiet.» S. 195: «Fellesnevneren for deltakerne er at de alle hadde familiære, vennskapelige og/eller forretningsmessige forbindelser til Thomas Fearnley. … Fearnley var videre nestformann i Orklas styre, hvor ⛔️Wallenberg var formann, samme rolle spilte han også i Norsk Hydro. Gjennom Fearnley & Eger hadde Fearnley-familien samarbeidet med Fred. Olsen & Co. gjennom flere år. Det samme gjaldt A.F. Klaveness & Co. og Klaveness Dampskibs A/S, hvor det også eksisterte familiære bånd. Både Johan H. Andresen og Jens P. Heyerdahl var slektninger av Thomas Fearnley; de var halvfettere gjennom den felles bestemoren Cecilie Andresen [se Andresen (slekt)], som var gift to ganger, og de hadde dessuten en felles stamfar i Nicolai Andresen. Heyerdahl fungerte i tillegg som advokat både for Orkla og IG Farben, og hadde deltatt i forhandlingene som førte til etableringen av Nordisk Lettmetall^[40].» – Som nevnt i stamtavlen ovenfor – under omtalen av Annette Sophie Augusta Scheels svigersønn, Arild Huitfeldt SIEWERS’ familieforhold – etterfulgte en bror av søsterens svigersønn Axel Conradi, Johan Gottfried Conradi, kong Oscar II som Landsstormester for det norske frimureri i 1905, og også brødrenes far, Andreas Ch. Conradi, som døde i 1868 på Madeira, hadde vært høygradsfrimurer. I 1854 var han blitt Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard – med mer, og i 1867 ble han utnevnt til ridder av Carl XIIIs Orden, denne svenske orden forbeholdt frimurere av høyeste grad. Sønnen ⛔️Gabriel Kirsebom Conradi ble generalkonsul i London i 1922; – senere, i samarbeid med det norske shippingmiljø i London i 1940, bygget han opp organisasjonen Nortraship, som ble overtatt uforandret (!) av den nye leder, skipsreder ⛔️Øivind Lorentzen, skjønt denne av London-regjeringen hadde fått mandat til å foreta alle slags ønskelige forandringer. Andreas Christian Conradis søstersønn var Paul Koht, som i ekteskap med Betty Giæver ble far til utenriksminister ⛔️Halvdan Koht. Som eldre mann skriver Koht selv om «Conradi’ane» i et selvbiografisk notat «Ætt og foreldre» av 1961, men først utgitt posthumt i 1968 av dattersønnen Halvdan Skard i «Minne frå unge år». Herfra siteres s. 37-40: «Av dei næraste skyldfolka mine frå Kongsberg var det ei søster til farfar min som vart gift med ein son til den gamle verksdirektøren Paul Steenstrup.» S. 38: «Farfar min vart farmasøyt hos apotekar Niels Jørgen Conradi i Tønsberg. Der gikk det med han som det så titt gjorde, at farmasøyten vart trulova med dottera til apotekaren. Ho heitte Johanne Andrea Conradi (vart berre kalla Hanna) og var fødd i 1818, 16. september. Ho døydde så tidleg at far min ikkje hugste ho. … / Det er lett å tenke seg at ho hadde gode evner i arv; for ho hadde to brør med særmerkte evner. Den eldste av dem var Andreas [Christian] Conradi som vart professor i medisin, ein namnspurd dokter. Det er han vi har ‘Conradis koleradråpar’ etter. Han var ein vidunder-dokter som folk hadde ei veldig tru på.» (Her ser det ut til at Koht husker feil eller blander sammen to forskjellige Conradi’er [i hvert fall i forbindelse med koleradråpene]: se Theodor Conradi [1854-1941]. Men dén dr. Conradi, som Koht har i tankene, ble altså «Ordens Mester» i Leoparden i 1859 og det samme i Stuartlogen i 1863, noe Koht ikke nevner med et ord, helt i overensstemmelse med tradisjonen i Norsk biografisk leksikon, hvor han skrev utallige artikler.) S. 39f: «Av alle skyldfolka mine på farssida var det Conradi’ane eg vart mest glad i. Etter professoren levde det tre søner og ei dotter. Lenge var det berre den eine sonen som var gift, – dokter [Johan] Gottfred Conradi. [Som historikeren Koht unngår å nevne var det norske frimureris «Styrende Mester» fra 1902 og den utvalgte «bror», som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som NORSK »Landsstormester». Forøvrig var dr. Conradis hustru, Amalie Kirsebom (1854-), datter av grosserer og konsul Gabriel Bloch Kirsebom (1814-86) og Fransiska Birgitte Bock (1822-1900). Deres sønn var ovennevnte ⛔️Gabriel Kirsebom Conradi, som bygget opp NORTRASHIP i London.] Og da hadde dei tre andre hus i hop. Dei var alle så glad i både far min og mor mi (dei einaste som kalla han for ‘Pål’), og dei tok seg av meg med stor vennskap. Eg tykte i grunnen alltid at søstera, Agnes Conradi, ho som hadde ein pikeskole, var den klokaste av dem, med fin sans for litteratur. Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah [se Knud Graah (1817–1909)], han som hadde grunnlagt spinneriet på Vøyen. Han var blind da eg vart kjent med han. I studentdagane kom eg titt i huset hans i Wergelandsveien og vart venn med sonen og døtterne hans; ei av dem var Asta Bolander, ei heilt igjennom frilynt dame som mykje likna på tanta si, Agnes Conradi. (Ho ville ein gong sia få sonen sin gift med dotter mi; men det vart no ikkje av.)» – Denne fru Asta Bolander (født Graah) (1861-1946) var i 1889 blitt gift med konsul Carl Gustaf BOLANDER (1848-1908), sønn av tollforvalter Gustaf Teodor B. (1805-89) og Ida Carolina Gustava von Gegerfeld (1821 Göteborg-1891), hvis mor, Gustava Cecilia Anckarsvärd (1782 Karlskrona-1860), var en kusine av bl.a. Johan August friherre, senere greve Anckarsvärd (1783-1874), som ble gift i 1815 med Sofia Ulrika friherreinne Bonde (1787-1867)^[41]. – De hadde to sønner: GÖSTA (Gustaf Teodor) Bolander (1891-1965), løytnant (»ryttmästare»?) og reisebyråtjenestemann, som ble gift med ELSA Anna Magdalena Carlsdotter Ridderborg (1898-1960), datter av Carl Gustaf Anders Fredrik R. og ANNA Sofia Hedvig Aurora Klingspor (datter av riksheraldiker Carl Arvid K.), og Knud Graah Bolander (1897 Göteborg-1968), som ble fil.dr. i Göteborg i 1925 samt gift i 1927 med VERA Johanna Margareta Andréen (Andreen) (1902-), dtr. av Carl VICTOR Andreen (Svenljunga 1873-), som etablerte egen forretning i Vara – Manufaktur & Modeaffär – i 1897, og (~ 1901) Kristina Elisabeth (LISA) Björkman (1871-). Han var Svenska Dagbladets korrespondent i New York 1927-1932 og i London 1933-1942; deretter utenrikspolitisk medarbeider ved Svenska Dagbladets redaksjon i Stockholm. Han utga bl.a. «Englands väg. Två år som krigskorrespondent på Londonfronten» (Stockholm 1941), en velskrevet bok med mange interessante observasjoner og kloke refleksjoner. – At den eldste sønnen, Gustaf Teodor, brukte navnet Gösta (variant av Gustaf), gjør det også interessant å undersøke nærmere: om hán kan ha vært identisk med dét medlem av Riksföreningen Sverige-Tyskland, som nevnes i ovennevnte bok «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45», s. 198, slik: «Gösta Bolander, avd chef, Döbelnsgatan 65, IV, Stockholm (1942)» (?); her bør det vel tilføyes, at inntil videre bør denne mulige identitet bare betraktes som nettopp en mulighet. Det skulle også være interessant å finne ut av hvilken av de to sønnene, som i sin tid var tiltenkt Kohts datter av fru Asta Bolander. For merkelig nok nevner Osmund Svendsen ingen av brødrene Bolander i sin nye og omfangsrike biografi av 2013: «Halvdan Koht • Veien mot framtiden • En biografi», og hvorfor ikke? Man kan merke seg, at Carl Gustaf Bolanders hustru, Asta Graah (mor: Helene Maria Conradi!), var en kusine av Charlotte Elisabeth Fearnley født Young (mor: Charlotte Elis. Graah), hvis sønn, den ovennevnte skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961), i 1911 ble gift med Benedicte Rustad (1886-1976), datter av Haakon VIIs hoffsjef 1905, Fritz Rustad, og Marie Magdalene Schou. – Ovennevnte Betty Giæver (1845-1936), utenriksminister Kohts mor, var en søster av Maren Anna (Nanna) Eleonore Giæver (1855 Tromsø-1908), som i 1875 ble gift med politimester i Tromsø, Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), som i 1870 ble opptatt som frimurer i Leoparden (og stadig var aktiv i 1935, 96 år gammel), og hvis bror, Peter Blix Gill Enger (1837-87), var eier av Bålerud i Oppegård og i ekteskap med Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84) ble far til Maren Sofie Hoelstad Enger, som ble gift i 1880 på Oppegård med skipskaptein og –reder, Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857-1933). Disse ble foreldre til bl.a. ovennevnte RUDOLF Fredrik OLSEN (1882 Hvidsten-1951 Oslo), skipsreder (~ Helene [Mossen] Feyer Andvord, skilt i 1931 og gift 2. gang i 1932 med Nicolai Andresen Eger [1890-]), og dennes yngre bror, skipsreder THOMAS Fredrik OLSEN (1897-1969) ( ~ i 1928 med Henriette Brahde Mustad [Göteborg 1906-]: se Mustad (slekt)). Forøvrig ble Rudolf og Thomas Olsens faster, Anne Olsen (1853 Hvidsten-sst. 92), gift i Vestby i 1873 med skipskaptein og -reder Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), hvis fetter, skipsfører og –reder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), i ekteskap (~ 1889) med Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (~ 1908 Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924]), ble far til Mathilde Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert STEPHANSON (1887-1968) (~ 2° i 1921 med Marie Aall [1885-1977]), hvis datter Grete Stephanson ble gift med den i stamtavlen omtalte Jens Henrik THRONE NORDLIE i dennes 1. ekteskap (skilt i 1946 og gift om igjen samme år med Lise Ringberg): se treliste ovenfor under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809). – Koht har altså selv skrevet om de «næraste skyldfolka» sine av slekten Conradi; men her bør også nevnes, at hans storesøster, Helga Koht (1872-1906), ble gift med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947), sønn av justisminister (1884-88) Aimar August SØRENSSEN, hvis far var høygradsfrimureren («Deputert Mester», altså embedsmann, i Leoparden), professor Niels Berner Sørenssen (1774-1857), hvis bror, bispen Christian S., også var frimurer – og farfar til byskriver Christian MALTHE SØRENSSEN (1832-1924), som fra 1888 til 1899 var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard samt den første Ordf. M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917. Helga Kohts sønn var sjøoffiseren ⛔️Aimar August Sørenssen (1905 Kristiansand-86 Oslo), som jan.-nov. 1941 var sjef for marinens treningsleir Camp Norway i Lunenburg, Nova Scotia (se artikkel i Wikipedia: lenke under ref. 42 – evt. her straks: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nova_Scotia), 1946 sjef for Sjøkrigsskolen og 1962 viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret. – Her kan vi kanskje stå overfor den bakenforliggende årsak til Kohts ønske om å få plassert sin ex-sekretær Unni Diesen som visekonsul i Halifax, hovedstaden i Nova Scotia: jfr. Scheel:2016, brev fra Koht til  Diesen av 23. des. 1941 (altså en måned etter at han ble avsatt som utenriksminister den 22. nov.). Her passer det å vende tilbake til Henning SOLLIED, for dennes søster, Hertha Margrethe Sollied (1914-42), ble i 1936 gift med diplomaten Knut Lykke (1904-94), som 1933-34 var legasjonssekretær i Berlin (!) og stasjonert i Oslo 1935-38, før han i 1938 ble visekonsul i Montréal og tillike legasjonssekretær i Canadas forbundshovedstad Ottawa, så konsul i New York i 1944 osv. Han var en sønn av statsminister Ivar Lykke (1875-1949), som i juni 1940 overtok – i stortingspresident Carl Joachim Hambros fravær – LEDELSEN av STORTINGETS PRESIDENTSKAP: «I denne posisjonen deltok han i Riksrådsforhandlingene med de tyske okkupantene inntil rikskommissær Josef Terboven avbrøt forhandlingene og innsatte sine kommissariske statsråder den 25. september» samme år: se nettartikkelen phttps://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lykke, hvor også lenke til sønnen Knut Lykke, Henning Sollieds svoger og også formann som legasjonssekretær i Berlin, finnes. – Undersøkelseskommisjonen av 1945, s. 291: «Konklusjon. / Undersøkelseskommisjonen er foran kommet til det resultat at de forslag som P r e s i d e n t s k a p e t under riksrådsforhandlingene gikk med på å legge fram for Stortinget, lå utenfor Grunnloven, at Stortinget ikke med hjemmel i konstitusjonell nødrett hadde adgang til å vedta dem og at de heller ikke var politisk forsvarlige.» NB: Ovennevnte svoger av utenriksminister Koht, oberstltn. Aimar Sørenssen, hadde en søster, Augusta Sørenssen (1853-1931), som i 1874 ble gift med distriktslege i Ryfylke Christian WILLE (1846-1904), hvis mor, Emma AMUNDSEN (1895-1918), var en kusine av Anton Cathinko STUB HOLMBOE (1892-1980), som 1962-69 var styrende mester i Den norske Frimurerorden: se nedenfor under frimurerhistoriker Thorbjørnsen:1966. -Hele Carl Joachim Hambros «Historisk supplement» ligger på nettet her (kapittelet «Mellemspill» begynner på s. 73): Hambro, C.J. (1885-1964) (1947). Historisk supplement. Oslo: Aschehoug. Her vises det spesielt til også s. 83f (fete typer ved A.S.): «Så fulgte for Scheel de siste ti pinefulle dager i Berlin som Innstillingens bilag 8 [se Undersøkelseskommisjonen:1946, hvor aktuelle sted ennå ikke er sitert og kommentert! Men lenke finnes her til dette bilag 8, som heter «Norsk politikk 9. april—7. juni 1940.» – S. 291-95 handler spesielt om Arne Scheel, i kapittelet «Regjeringens forbindelse med legasjoner og sendemenn» f.o.m. s. 290: https://www.nb.no/items/570948382dff89684dd05925acaacb3b?page=287&searchText=%22bilag%20nr.%208%22] gir et så levende billede av. Efter 8. april hadde han ingen forbindelse med sin regjering [les: sin sjef utenriksminister Koht]. Han svevet uten feste og uten å vite annet om hvad som skjedde i Norge enn han kunde snappe op i Berlin. Den 12. fikk han et brev fra den svenske envoyé i Berlin som meddelte at den svenske regjering [s. 84:] hadde samtykket i å overvåke de norske interesser i Tyskland. Scheel bad den svenske minister forespørre hos sin regjering om Den norske regjerings henvendelser også innebar nogen anmodning om å gi ham (Scheel) ordre til å overgi legasjonen; de to blev så enige om at Scheel ingenting skulde foreta før han hørte direkte fra den norske regjering. Men han mottok intet budskap. Den 13. hadde han sin store samtale med Hitler og [utenriksminister Joachim] Ribbentrop. Fra den norske regjering fikk han ingen beskjed før den 17. april da legasjonen i Stockholm meddelte ham fra Koht at han kunde bli i Berlin inntil videre. / Man kan synes at det var en merkelig beskjed på det tidspunktet. Og i ennu to dager satt Scheel og ventet. Så blev han den 19. kaldt til Ribbentrop kl. 1, og kl. 4,15 måtte hele legasjonen forlate Berlin.» På dette sted har min farmor skrevet med rød blyant i det eksemplar av «Historisk Supplement» som var hennes (og som jeg opprinnelig fant i den kofferten til far, hvor også Korens brev lå): «to timer for at pakke». En anelse om hva som virkelig foregikk i Rikskanselliet, da Scheel ble beordret dit av Hitler (og senere Ribbentrop) m.h.t. Quislings og Hagelins høyforræderiske innspill, kan følgende sitat om aktuelle tema gi, fra Nina Drolsum Kroglund: «Hagelin. Quislings høyre hånd» (Forlaget Historie og Kultur, Oslo 2016), s. 130f (se dessuten her nedenfor Kroglund:2016; – fete typer ved A.S.): «Og hvor mange av befolkningen var det egentlig som sto bak Quisling? Han [Hitler i dårlig humør] ba Hagelin komme med et nøkternt overslag. Hagelin tok i så det sang, og påsto at det måtte være rundt 15 prosent, og de var alle politisk aktive mennesker, hevdet han. / Hagelins ord må likevel ha fått Hitler til å lure på hvordan han kunne gripe inn for å få kongen til å gå inn i forhandlinger med tyskerne. Først overveide han å skrive et brev selv for å overtale ham. Kongen måtte bestemme seg, enten for å følge danskekongens eksempel, eller om han gjennom ‘sinnlosen’ motstand ville legge landet i ruiner, ‘in Schutt und Asche’. Hagelin garanterte at han skulle få et slikt brev frem til kongen, og Hitler sendte derfor bud etter den norske sendemannen i Berlin, Arne Scheel. / Mens de ventet på Scheel, brukte Hitler tiden til å slenge ut beskyldninger mot kong Haakon og de mennene han omga seg med… / Under enetalen må Hitler likevel ha blitt skeptisk til om det var mulig å påvirke kongen. Hagelin repliserte at det sikkert ville være en overkommelig oppgave å overtale kongen og [s. 131:] kronprinsen til å forhandle. Det førte Hitler inn i en ny tirade… Men Hagelin mistet slett ikke munn og mæle av Hitlers misnøye, men skjøt inn at kongen ikke var dum, selv om han politisk sett ikke var særlig klok. Regjeringen Quisling ville forsøke å få til et samarbeid med kongen, slik at befolkningen kunne bli beroliget. Slik fortsatte meningsytringene de to imellom til Scheel endelig dukket opp og Hagelin fikk beskjed om å vente på gangen. / Da Hagelin ble kalt inn igjen, ville Hitler vite hvor stor hær Norge hadde. Hagelin anslo at den ikke var stor, og dessuten dårlig utdannet. [Utenriksminister Joachim] Ribbentrop, som også var til stede, luftet et forslag om at man kunne gå veien om danskekongen for å overtale kong Haakon til å gå inn i forhandlinger med tyskerne, de var jo brødre. Men nå hadde Hitler fått nok snakk. Han avsluttet samtalen med å si at det var det samme for ham hvem som regjerte der oppe, han ville uansett la sine tropper besette landet, og det var hovedsaken. Med dette var Hitler tilbake til der han hadde vært i dagene før Hagelin kom til Berlin, nemlig at Quisling ikke spilte noen rolle, og at det viktigste for ham var et styre i Norge som fungerte etter tyske interesser og med minst mulig ubehag.» Se også  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Viljam_Hagelin.
• Hector, Kurt og Wolfgang Prange: «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden», bind 9: «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (1988).