Skjult genealogi avdekket:

 



2. del:

▪️FORORD:▪️Her følger slektene Aubert (i et lite utvalg), Butenschøn, Lasson (Lassen), Rosenkrantz og Scheel, alle i utdrag. Her vil i løpet av året 2020 også slekten Spend bli behandlet i sin tilknytning til hertug Ulrik (Ulrich), Christian IVs bror. Ved den anledning vil det også kommes inn på slekten Schele i Hamburgs genealogi i forhold til biskop Johannes av Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele) og de Schele i Kiel, til Heinrich Scheel i Schwabstedt og til Vibeke Kruse (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wiebke_Kruse). Som en inngangsportal til slekten Scheels genealogi i Danmark (Tyskland og Norge) kan den innledende artikkelen «Christian Kruse» fungere. (Se nedenfor under dét NB 3, som står rett under akvarellen «Mann med sin hund i fjellet», m.h.t. SkjultGenealogiAvdekket, 1. del [se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/] og slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Hausmann, Piper adlet Løwencron, Vogt, Aall m.fl.!) Mye av stoffet om Vibeke Kruse vil forøvrig finnes samlet under nettopp denne artikkelen om Christian Kruse, men noen spesiell betydning har ikke denne navnelikhet Kruse, som egentlig bare skyldes en tilfeldighet. Nemlig dén, at en viss datter av Carsten Grib eller Griep (osv.) kom på banen i Christian Kruse-artikkelen, for gjennom Rosenkrantz-genealogi å føre frem til Scheel-relatert Vibeke Kruse-genealogi som nettopp vist i det følgende. Så er dette sagt, mest for unngå den feiltolkning, at den danske adelsfamilie Kruse og Vibeke Kruses familie skulle ha noe spesielt med hverandre å gjøre. Men på den annen side: at den LÜNEBURGSKE slekt Kruse er Vibeke Kruses, er å betrakte som en arbeidshypotese, som egentlig har drevet frem mye av hele forståelsen av de genealogiske sammenhenger på begge nettsidene, både SkjultGenealogiAvdekket, 1. del (kalt HiddenGenealogyRevealed) og denne nærværende 2. del av SkjultGenealogiAvdekket (kalt MaktensGenealogi), og hvis 🌹🌹INNHOLD kan oppsummeres slik: Først dette ▪️FORORD; så følger: ▪️INNLEDNING (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB); artikkelen ▪️«Christian Kruse», hvori opptatt – i litteraturlisten – artikkelen ▪️«Duellanten Joachim Ernst Scheel» og – som et avsluttende tillegg til litteraturlisten (🦋hvori også opptatt en – etterhvert – rekke genealogiske oversikter▪️«Vibeke Kruse» og ▪️«Spend»🦋) artikkelen ▪️«Hans Mortensen Wesling»; – og deretter følger så endelig de større genealogiene ▪️«Aubert», ▪️«Butenschøn», ▪️«Lasson», ▪️«Rosenkrantz» og ▪️«Scheel (Scheele)», og til denne siste genealogis litteraturliste finnes ytterligere fire tillegg: ▪️TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 —14. januar 1941; ▪️TILLEGG 2: Fra Unni Diesens søknad til Justisdepartementet av 22. juli 1969 om å få gjenoppta sitt farsnavn som etternavn; ▪️TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvori opptatt kritikk av hans utlegning av Jens Dolmers lærergjerning (nemlig i forholdet til Ulrik Christian Gyldenløve, Vibeke Kruses sønn, og ikke til noen «utvalgt» prins eller konge❗️) samt Bøckmann-genealogi; og til slutt ▪️TILLEGG 4: Gudrun Dorothea RÆDER født Martius; fra kommentarfeltet til SNLartikkel. 🌹🌹Selv hoved- eller spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (se https://galleriluscus.axelscheel.net/), hvor nærværende nettside er lik det 2. vedlegg der (= SkjultGenealogiAvdekket, 2. del – også kalt «Maktens Genealogi», for å si det enkelt😅), og som jeg langt på vei mener å ha underbygget med indisier, ja, beviser, kan sees innenfor rammene av denne hypotese om Vibeke Kruses mulige lüneburgske slektsbakgrunn (uten dermed å ha sagt, at hun bodde i Lüneburg).🔻NB A: Svært mange indisier taler for, at hertug Ulrik (egentlig: Ulrich Johann) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) er dén «Ulrich», som i et forhold til Margrethe MULE ble far til ▪️1) Bendix MESE (+ 1688), som var en fetter av Abel Cathrine Wolfsdatter,  og som i 1670 ble gift med Anniche Niendorp (+ 1682), og til ▪️2) Margrete Elisabeth (Lisgen) MESE(E) (MÖESE) (+ 1692) (også – av Pontoppidan – kalt «MESING»), som ble gift med Christen Nielsen SPEND (+ 1678), sogneprest til Vordingborg: se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm  (🦋skjønt når det her i «Wiberg på nett» anføres – siden besøkt den 9. april 2020 – om SPENDS hustru: «Marie Elisabeth Mesing (af Kbh. Holmens K. 1 r. Cap.?), b. Vdbg. 19/2 92», forekommer dette vage, men ledende spørsmål [sagt på norsk og tydeligere]: «av Kbh. Holmens kirke 1. residerende kapellan?» meg å være en løs spekulasjon lite i overensstemmelse med nettversjonens vanligvis strenge krav om kildebelegg [tilleggsopplysning av 11. april 2020: etter å ha gjort Randi Rostrup oppmerksom på aktuelle problem i en e-post av i forgårs, har jeg allerede idag fått et positivt svar om korreksjon i «Wiberg på nett», så takk til R. Rostrup for rask reaksjon og et godt eksempel på redelig forskning!]🦋); og se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor bl.a. nesten den hele Spend-genealogi fra GIESSINGS «Jubel-Lærere» finnes gjengitt. M.h.t. de opplysninger, som  gis i «Wiberg på nett» (eller egentlig: Wiberg-net), sies magister Christen Nielsen Spend å ha vært gift med: «~ Margrethe Elisabeth Mese, b. Vdbg. 19/2 92; F. Ulrich Mese, Kbmd. i Vdbg.; M. Margrethe (Mule)», og her vil jeg understreke, at jeg selv stadig tror, at Ulrich = hertug Ulrich – og ikke en «kjøpmann», og slett ingen kjøpmann i Vordingborg❗️Såvidt meg bekjent er dette det éneste dokumenterte vitnesbyrd om en kjøpmann av det navn «Ulrich Mese» – i Vordingborg, i dette skifte fra Vordingborg på s. 198f (av 217 nettsider) hér: https://www.svoo.dk/wp-content/uploads/2011/10/skifter_vordingborg.pdf. (🦋Tegnet ~ [eller oo] betyr gjerne i genealogien gift med, skjønt av noen brukes dette samme tegn for å angi dåp; – men hér [i overensstemmelse med bruken på Wiberg-netog alltid ellers i det følgende – er tegnet [~] kun brukt om vielse.🦋) Dette skiftet stammer fra (fete typer ved A.S. – bortsett fra den lille, snart kommende overskrift «Efterladt gods», som er satt med fete typer i originalteksten): «1684, 2. Maj — 1685, 11. Jun.»; og det dreier seg altså om et skifte for «Margrethe … (Mule) / Enke eft.   Ulrich Mese, købmand / 1 søn, 1 datter: / A: Bendix Mese, rådmand i København [1684, men i 1687 omtalt – se nedenfor snart – som rådmann i VORDINGBORG❗️] / B: Elisabeth Mese, enke efter mag. Christen Spend, præst i Vordingborg. Laugsværge [‼️se https://forum.arkivverket.no/topic/193989-laugsværge-hva-er-betydningen-av-ordet/]: Kongl Maj. Byfoged Abraham de Vos. / Efterladt gods: kun få klæder medtaget i skiftet [‼️], resten var antageligt bortgivet forlods [❗️; se https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=forlods]». Denne Ulrich MESES virke som «kjøpmann», endog i Vordingborg (?, og hvis enke etterlot seg en liten haug med brukte klær), er altså anført i skiftepapirer etter Ulrich MESES død på ukjent tidspunkt og etter «hustruens» død i 1684, og kan meget vel ha blitt ført i pennen av en kongetro embedsmann (Abraham de Vos, som ble byfogd i nettopp 1684?) med det oppdrag å villede tilstrekkelig om denne «Ulrich Meses» sanne identitet (for hvorfor alt dette styr for noen gamle klær? og montro ikke den påståtte «kjøpmanns» slektsnavn Mese også kan ha vært en avledning, bare – av datterens navn? Jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875). Intet vet man tydeligvis om denne avdøde kjøpmann Ulrich Mese, ikke når han døde, eller hva han handlet med, men at han var kjøpmann, dét vet man altså. Og dessuten at den tyske stavemåten UlriCH er knyttet til hans navn! (Og på latin – fx. da han ble innskrevet som student i Orléans i juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele» – sees også bokstaven c å ha blitt brukt: jfr. opplysningene i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertugen, som det atter kan vises til: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624).) Men jeg antar, rett og slett, at det ville være en håpløs oppgave dette: å finne selv det minste spor av noen som helst handelstransaksjon i navnet til en Ulrich Mese i Vordingborg! Ikke én kvittering, stor eller liten, nei, ikke en eneste regnskapspost med navnet til denne «kjøpmann», og dette være seg fra et hvilket som helst sted i købstaden Vordingborg, skulle det være mulig å få oppsport for noen som helst forsker, heller ikke for den mest grundige og samvittighetsfulle historiker med fri og uinnskrenket tilgang til alle aktuelle arkiver, tror nå jeg. – Men i en kommentar på s. 199 opplyses (fete typer stadig ved A.S.): «Mag. Christen Nielsen Spend var sognepræst i Vordingborg 1656–1678. Bendix Mese var i 1684 rådmand i København, men i 1687 omtales han som rådmand i Vordingborg [‼️], han lader til at have skiftet mellem Vordingborg og København. [🦋Han har vel overtatt de VOS’ posisjon som «kongens mann» i Vordingborg⁉️I denne sammenheng skulle det vel også ha en viss betydning, at amtsskriver over Vordingborg amt, Franke Meinertsen, «anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død {Jan. ?} 1680»: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Bloch:1885, dvs. «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848», s. 30. {Denne henvisning Bloch:1885 står også oppført her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».} Og fra 12. februar 1680 og helt frem til 9. juli 1698 var amtmannen over Vordingborg amt Christian Siegfried v. Plessen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen {1646-1723 Hamburg}, skjønt allerede i Meinertsens tid hadde prins Jørgens befalingsmann på Vordingborg og Jungshoved vært Christian Günther von der Osten: se mere detaljert under Bloch:1895❗️ 🦋] I holmens [sic] kirke findes epitafium over Bendix Mese og hans hustru Anniche Niendorf [som var hans første hustru: se http://aneopslag.dk/vordingborg/302.htm; se dessuten: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Holmens_Kirke_Copenhagen_epitaph_k10.jpg:]Jf. [eller snarere: Ifølge] L. Bobé: Bremersholms kirke, Kbh. 1920, hed afdøde Margrethe Mule.» Her bør vel også betenkes, at hertug Ulrich (på dansk: Ulrik) døde allerede i 1624. Forøvrig synes ovennevnte byfogd Abraham de VOS å ha blitt ansatt i denne hensiktsmessige stilling for, som det synes, å kunne få den nærmeste tilgang til – og kontroll over – de mulig avslørende arvepapirer – og med myndighet til å formulere skriftlige tilføyelser på disse – i nettopp «grevens tid», da han ble utnevnt til byfogd den 18. nov. 1684, men ikke satt i stillingen lenge, før den etterfølgende byfogd, Erik Hansen Morup, ble utnevnt allerede den 16. okt. 1686. Se «SJÆLLANDSKE RETSBETJENTARKIVER INDTIL 1919 / PRÆSTØ AMT» (Kbh. 1970), s. 164-166, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/905008.pdf. Antagelig var Abraham de Vos blitt gift i 1681, for på denne nettsiden –https://datadrys.webnode.dk/vordingborg/  – opplyses det under avsnittet «Andre folk i Vordingborg sogn og landsogn» (fete typer ved A.S.): «Den 15. februar 1681: Abraham de Vos og Kirstine Ellensdatter [!] af Vordingborg bliver trolovet. Eneste forlover er hans bror, Isaach de Vos.» – En byskriver Mads Sørensen (se http://www.toveogflemming.dk/tove/per15505.htm) ble dessuten utnevnt 10. februar 1676 (før etterfølgeren [?] i stillingen, Hans Schou, ble utnevnt til byskriver den 23. juli 1723 [s. 166]). På s. 164 sies det i «Indledning» under kapitteloverskriften «Vordingborg byfoged» (fete typer ved A.S.): «… De betrængte forhold efter svenskekrigen medførte, at Vordingborg kom til at høre til den gruppe af købstæder, hvor øvrighedspersonerne i købstaden i henhold til frd. [forordning] af 1682 [!] indskrænkedes til en enkelt person, nemlig byfogden. Denne embedsmann hadde dog ved sin side en særlig skriver.» Stor handelsvirksomhet i Vordingborg var det ikke, og så sent som i 1800 var folketallet ennå ikke passert 1000. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vordingborg. 🔻NB B (jfr. dette forords med fete typer markerte NB 1 her nedenfor [som følger rett etter NB E]): Margrethe MULES søstre Anna MULE (ca. 1604-87, 83 år gammel), som ble gift med hoffbaker Johan (Hans) Sohn, og NN MULE, som ble mor til Abel Cathrine Wolfsdatter (1626-76) i et utenomekteskapelig forhold til Wolf v. der Wisch til Unevad (+ 1648): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine. (At Wiberg-net nå, etter korreksjonen, setter navnet Mule i en parentes, er altså unødvendig, ja, ubegrunnet! Og trekker man her frem «Giessings upålitelighet», så burde man heller tenke på i hvilken grad dette rykte skyldes, at han ble lurt av frimureren Christopher Hammer, som sendte ham falske opplysninger, og man burde faktisk først og fremst betenke alle de verdifulle, korrekte genealogiske data Giessing har skaffet til veie. [🦋Se https://nbl.snl.no/Christopher_Hammer. Men her i Norsk biografisk leksikon sies det ikke et ord om frimureren HAMMERS bevisst feilkonstuerte genealogier. NBL følger opp sin vanlige skjønnmaling av biograferte frimurere. Men se istedenfor denne Wikipedia-artikkel, ikke artikkelen selv, men den lenke under «Eksterne referanser», som heter «tuxen.info om Hammer», og hvor det – med henvisning til Elvestrands dyptpløyende bok om frimurer og skribent etc., C. HAMMER – gis en konsis beskrivelse av Hammers forfalskninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer; se evt. direkte hér: http://www.tuxen.info/christopher_blix_hammer.htm‼️🦋] Endelig er ikke bare Giessing kilden til vår viten om søstrene Mule, men også selve Abel Cathrines testamente‼️) Se forresten Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og ektemannen Hans Hansen Ostens epitafium her:  http://www.gravstenogepitafier.dk/koebenhavn4holmen.htm. (Se også https://navn.ku.dk/maanedens_navn/holmens-kirke/.) Epitafiet er trolig malt av Abraham Wuchters:  – Og på denne bakgrunn er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng av slektsmessig karakter mellom personene i den Spend-Brügmann’ske slektskrets óg den Vibeke Kruseske ditto, ja, mellom  Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller. (🦋Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt‼️Se http://www.maplandia.com/germany/schleswig-holstein/steinburg/meezen/. Se også om denne samme landsby [Dorf] Meezen i Kirchspiel Kellinghusen her i Johannes von Schröders «Topographie des Herzogthums Holstein, des Fürstenthums Lübeck und der freien und Hanse-Städte Hamburg und Lübeck»: I-Z, Volum 2, side 115: https://books.google.no/books?id=59JCAAAAcAAJ&pg=PA115&lpg=PA115&dq=schröder:+topgraphie+schleswig-holstein:+meezen&source=bl&ots=qVg9VHifXC&sig=ACfU3U19B3GTmkmJEZHs4k30C3hS9fOPNw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi4y6qxi5_pAhVts4sKHQSyD84Q6AEwA3oECAQQAQ#v=onepage&q=schröder%3A%20topgraphie%20schleswig-holstein%3A%20meezen&f=false.🦋) M.h.t. den danske rentemester Heinrich Müller er det i bl.a. genealogiene «Irgens» og «Løwencron (Piper)» blitt kommet inn på hans fødsel i Itzehoe og forhold til de Rantzaus på Breitenburg, men se også her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» – i selve stamtavlen – under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg (og gift med to søstre Vogt), det 8. NB om Abela von Kempften (1645 Fyn-77) (🦋vel en søster av Jacob v. Kemphen [+ 1704], som ble gift 1690/93 med Hedwig Spend [1660-1707], enke etter Nicolaus Brügmann: se genealogi «Hausmann»‼️🦋), som ble gift i Lund den 30. mai 1671 med Niklas Andersen Hyltén (1635-1702), 1686 adlet Silfverskiöld (~ 1686 Juliana Sigrid Gripenflycht [1688-1728]), hvis datter, Ida Catharina Silfverskiöld (1672 Lund-1739), ble gift 1. gang i 1690 med Richard Ehrenborg (1655-1700), 1687 jusprofessor ved Det kgl. Akademi i Lund, sønn av Jens (Jöns) Michelsen (1621-90), rentemester (!) hos kong Christian IV, før han ved Skånes overgang til svenskene valgte å tjene den svenske konge, og bror av Mikael Jönsson Ehrenborg (1659-1722) (se https://www.geni.com/people/Michael-Ehrenborg/6000000012010870033), kirkeinspektør, som ble gift 2. gang i 1696 med Henrietta Margareta v. Bartholin av Lejregaard (1671-1720), hvis mor, Anna Catharina v. Müller (1635-ca. 1690), var en datter av rentemester Henrik MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-1692 Lejregaard) og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne‼️ Om også slekten Moller (vom Baum) kan trekkes inn i bildet her, er det foreløpig vanskelig å si noe helt bestemt om, annet enn at denne hamburgske slekt også synes å være innblandet i den Kruse’ske genealogi, om enn kanskje bare perifert. Og omtrent det samme er vel også alt som bør sies i denne henseende om den slekt Muhlius, som superintendenten Heinrich MUHLIUS (1666 Bremen-1733 Kiel) tilhørte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Muhlius. Denne evangeliske teolog ble i 1696 gift 1. gang med Anna Wedderkop , en nær frenke av statsmannen, geheimeråd Magnus WEDDERKOP, som DBL uttrykker det, skjønt hun nemlig var en nær slektning som en brordatterog i 1705 ble MUHLIUS gift 2. gang med Catharina Augusta Reinboth (+ 1745), en datter av den gottorpske hoffprest Heinrich REINBOTH (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971), hvis far, Johannes Reinboth (1609-73) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz76016.html), i 1639 hadde blitt utnevnt av kong Christian IV til slottsprest og prost i Haderslev, før han i 1645 ble hertug Fr. av GOTTORPS overhoffpredikant og generalsuperintendant (se https://wiberg-net.dk/1432-34-Haderslev.htm  her – under # «1434 Haderslev Slot», hvor hans 3. hustru, NN [!], synes å måtte være identisk med NN Haveknecht [Schwabe], en datter av Hinrich HAVEKNECHT [SCHWABE] og Catharina Gude, som – altså Catharina GUDE – ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von Hatten, slik det fremgår her snart‼️) Det er kanskje p.g.a. den danske kirkehistoriker og kongelige ordenshistoriograf Bjørn KORNERUPS artikkelDansk Biografisk Leksikon (DBL) – som anfører REINBOTHS 3. hustru som ukjent – at heller ikke «Wiberg på nett» vet hvem hun er? Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Superintendent/Johannes_Reinboth. (🦋En opplysende Wikipedia-artikkel – besøkt den 10. april 2020 – opplyser om ordenshistoriografen KORNERUP: «Bjørn Kornerup var formand for Samfundet for Dansk genealogi og Personalhistorie 1949-1957 og kongelig ordenshistoriograf 1951-1957.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Kornerup. – At høygradsfrimureren, kabinettssekretær Jens Peter Trap [1810-85] – se https://da.m.wikipedia.org/wiki/J.P._Trap – var den første formand [1879-85] for nettopp Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie, overrasker ikke tatt de frimureres store interesse for genealogi i betraktning.🦋) Men Johannes REINBOTHS 3. hustru var altså en datter – med ukjent fornavn – av Hinrich HAVEKNECHT (SCHWABE) og dennes hustru (~ 1621) Catharina GUDE (begr. 26. mai 1661), som etter Haveknechts død ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von HATTEN (ca  1580-1655) i dennes 3. ekteskap. Han var lojal mot Christian IV under hele Tredveårskrigen og ble adlet av keiseren: se genealogi «Scheel (Scheele)» og flere andre steder – og se her straks: https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021❗️Skjønt hér nevnes riktignok ikke Catharina Gude (i selve lenkesystemet, skjønt hun nevnes i Dansk biografisk leksikon, som det vises til – samt [!] siteres fra), men bare de to første hustruene 1) Elis. REICHE (hvis sønn Ch. v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach [1624 Haderslev-1674 Lübeck], datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH [mor: Anna Müller!] og Regina Finkelthaus) og 2) Margaretha WASMER, hvilken sistnevnte hustru ble svigermor til kansler Johann Adolph friherre Kielman von Kielmansegg: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» og andre steder, fx. i ovennevnte DBL-artikkel om landkansler v. Hatten (ja, se denne artikkel av C. O. Bøggild-Andersen her: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kgl._råd/Hinrich_von_Hatten), som i teksten har lenke videre til artikkel om Kielman v. Kielmansegg  (og som i forbindelse med 3. hustru, Catharina Gude [Johannes REINBOTHS svigermor], nevner til god orientering, at hun hadde vært gift 1. gang med Hinrich Haveknecht Schwabe) ❗️Heller ikke Finn Holbek nevner Heinrich v. HATTENS 3. hustru (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I727&tree=2), nei, hos ham er hun fullstendig utelatt, men se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971❗️Og se Jens Kirchhoff: «Wasmer aus Meldorf», revidert nettutgave av en viss tidligere, noe mangelfull/feilaktig versjon på nettet av 8. feb. 2011, s. 5, under «10 Margaretha [WASMER], * 15.8.1598, + Lübeck 1629…; ~ 1615 Heinrich v. Hatten» (~ 1° 1603/04 Elisabeth Reiche; ~ 3° 1630 Catharina Gude [~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe]) her:  https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf‼️Heinrich v. Hatten og 2. hustru Margaretha Wasmer hadde altså en datter, Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift i Itzehoe med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannsegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.), ved hvis innflytelse, qua kansler, Johannes Reinboth i 1645 ble utnevnt til hoffprest på Gottorp og generalsuperintendent etc.; men samme ektepar var også foreldre til Heilwig v. Hatten, som 1. gang ble gift med Harder Vake (+ 1648), sekretær og syndicus i Kiel: se genealogi «Schele i Kiel»; og 2. gang i 1651 med Joachim Wichmann, advokat i Hamburg, en sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Held født vom KAMPE (1556-98], datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg samt ~ 2° i 1584 med Henning Held (født i Meldorf; + 1604), «Kämmereibürger» i Hamburg 1593, «Oberalter» 1600 etc.: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf❗️Hvorfor Jens Kirchhoff tilbakeholder opplysningen om at Cecilie «Held» var født vom Kampe i sin stamtavle «Wasmer aus Meldorf» er vanskelig å forstå, særlig fordi de reelle forhold kommer frem i samme genealogs artikkel «Held aus Meldorf». Uansett skriver jo allerede den tyske jurist og historiker (han var «Gründungsmitglied des Verein für Hamburgische Geschichte und leitete lange dessen Archiv») Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.) om disse ekteskap (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.‼️); og for nærværende nettsides undersøkelser, er det av stor interesse, at Cecilie vom Kampe var en datter av Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94), 1580 senator i Hamburg, 1588 borgermester til Petri, Hbg., og 1593 eldste borgermester ved Wetkens resignasjon (~ 2° Richel vom Rhyne fra Lüneburg [~ 1° Heinrich Prigge]) og 1. hustru Anna Lüchtenmacker (ca  1520 Hamburg-66), en datter av Johann LÜCHTENMACKER og Anna Salsborg. Altså var Cecilie vom KAMPE en helsøster av Maria Gesa vom Kampe, som ble gift med Johann Wetken (+ 11. okt. 1616) i dennes 2. ekteskap, en sønn av borgermester i Hamburg Hermann WETKEN og Gesa Nigele samt ~ 1. gang med Margaretha Fuchs (🦋datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse», den foreløpige versjon her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», hvor det ikke er kommet med denne viktige opplysning, at broren til Kilian FUCHS, Caspar [Casper] Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-1560: se https://books.google.no/books?id=PAZNDwAAQBAJ&pg=PA133&lpg=PA133&dq=kilian+fuchs+domherr+hamburg&source=bl&ots=rrlpm4Meew&sig=ACfU3U0gx-n_IaWVPxekAWY-0z3hqAyY5w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi5z47G-MTpAhUqwMQBHVvFB1cQ6AEwCnoECAYQAQ#v=onepage&q=kilian%20fuchs%20domherr%20hamburg&f=false‼️; se dessuten her om godset Bramstedt: https://books.google.no/books?id=Oq4tAAAAYAAJ&pg=PA397&lpg=PA397&dq=caspar+fuchs+til+bramstedt&source=bl&ots=v17_RSoREY&sig=ACfU3U0ru6dNgHJIYs_dQGxDlTzfYMbZcw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwif55y8_8TpAhWw16YKHZtwD0oQ6AEwBXoECAQQAQ#v=onepage&q=caspar%20fuchs%20til%20bramstedt&f=false; og se endelig hér på den dyktige Bramstedt-forsker Jan-Uwe Schadendorfs nettside alt-bramstedt: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses‼️🦋) og ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen. Cecile vom KAMPE var også en helsøster av Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som ble gift med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613), sønn av Hinrich WICHMANN (ca. 1520-71) og Gertrud Meyer og far til Joachim Wichmann, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen (som ble mor til bl.a. Gertrud Wichmann ~ 1642 Jobst von Lenger[c]ke: se under V.3. i følgende «Stammfolge ‘von Lengerke’ aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf ❗️) og til Elisabeth Wichmann (ca. 1580-1624), som ble gift med Peter Schele (Scheele) (ca. 1575-1624), hvis datter Cath. Schele (ca. 1593-1643) i ekteskap med Cord (også – eller snarere alternativt?) Conrad Balthasar Burdorf (ca. 1589 Hbg.-1657) ble mor til bl.a. Cath. Burdorp (ca. 1621-), som ble gift med Benedix KOEP: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; og hvis datter Elisabeth Schele (+ 1670) i ekteskap med Barthold Kempe (~ 1° NN samt sønn av Jacob KEMPE) ble mor til Elisabeth Kempe (1633-81), som i 1651 ble gift med Wichmann LASTROP (LASTRUP) (o. 1620 Osnabrück-1687 Hamburg): se https://www.geni.com/people/Wichmann-Lastrop/6000000022365222279; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg‼️Ovennevnte Richel vom RHYNE fra LÜNEBURG var forøvrig en datter av Barthold vam RHYNE (og Richel Düsterhop, som han ble gift med i 1531), hvis faster Anna vom Rhyne ~ Albert Westede, som med sin 1. hustru, Anna Bekendorp, ble far til Margrethe Westede (+ 1563), som ble gift 1. gang med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1547 med Hermann Schele (+ 1566), 1543 Oberalte, 1544 Präses, Senator, 1547 rådsherre i Hamburg (~ 1° Elisabeth Oldehorst). Med sin 1. hustru Marg. WESTEDE fikk Hermann SCHELE sønnen Benedict Schele (+ før 1576), Englandsfarer, som i ekteskap med Margrethe Staties fikk flere barn, bl.a. disse tre døtre: ▪️1) Elisabeth (Ilsabe) Schele ~ Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, rådsherre, vel = Claus STEMSHORN (født i Stade; + 1609 i Hamburg), Oberalte 1596 for Mühle, 1601 rådsherre; ▪️2) Gesche Schele ~ 1590 Konrad Kop; ▪️3) Ursula Schele ~ Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»‼️ Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs. note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel. oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy. oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder [vel i dette 2. ekteskap? Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Hector:1988, altså ‘Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598’ ved Kurt Hector og Wolfgang Prange om notarene Rudolph og Johannes Faust‼️].» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om notaren Rudolph (som også var Heinrich Rantzau til Breitenburgs skriver❗️) – evt. Johannes – FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [🦋som, i parentes bemerket, ikke bare hadde en datter, som het Marie LUCIE Faust {se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm}, men som også, i 1672, ble borgermester i Kolding🦋], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg⁉️Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en slektsmessig sammenheng her, reduseres heller ikke ved, at det var Joachim Giese, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B 9», hvor jeg beklageligvis ikke har markert tydelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese] vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.)🔻NB C: Catharina GUDES bror, Gabriel Gude (begr. 8. nov. 1632), ble gift 1. gang med Anna Vogt (+ 1634), hvis søster Marg. Vogt ble gift i Rendsburg i 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude Frantzdatter von der Lieth ble gift med Peter Eberhard Brüggemann (Brügmann) (1610 Glückstadt-69), sønn av det snart omtalte ektepar Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, og far til Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm (1632-87) ~ 1° Gesilla Hausmann; ~ 2° Hedvig SPEND til Ulriksholm‼️🔻NB D: Men den ovennevnte indre sammenheng vil kanskje til slutt kunne avdekkes fullstendig ved en fornyet granskning av herkomsten til begge foreldrene til den mektige rentemester og i 1609 i Itzehoe fødte Heinrich MÜLLER, sønn av kjøpmannen Heinrich MÜLLER og Cathrine LORENTZEN (ca. 1580–1658), som kronologisk sett kan ha vært foreldrene til også Anna MULE (født ca. 1604 og så ~ Sohn), Marg. MULE (mor til Lisgen ~ Spend) og NN MULE (~) Wolf v. der Wisch, hvis datter Abel Cath. Wolfsdatter ~ Hans Hansen Osten; ja, muligens også til Cath. MÜLLER (+ 1669 i Glückstadt), som i ekteskap med Johan BRUCH ble mor til Nic. Brügmann født i 1632 og i 1676 gift – i så fall med sin kusine Hedevig (Helvig) Christensdatter Spend (se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller – og se da også genealogi «Irgens» innledningsvis)‼️Altså også ved en tilsvarende genealogisk granskning av Peter Eberhard BRÜGMANNS foreldre, Johan Bruch (neppe av den franske adelsslekt Dupont!) og hustru Cathrine MÜLLER: se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17595&tree=2. Selv om det opprinnelig er Danmarks Adels Aarbog som trekker frem, at slekten Brügmann «siges at nedstamme fra en fransk Adelsslægt Dupont, hvis Stamfader for sit tapre Forsvar af et Pas med seks Broer blev adlet», og Holbek gjentar denne antagelse, er det mitt inntrykk, at denne «antagelse»  – helt uten nærmere referanse til fransk litteratur – mest bør betraktes som et eventyr, en skrøne – og en heller dårlig «forklaring» på slekten v. Brügmanns adelskap (for hvorfor beholdt – i så tilfelle – ikke slekten sitt franske navn? da jo det franske var så høyt verdsatt på den tiden). Nei, ifølge Danmarks Adels Aarbog har man sannelig  forkastet sin åpenbart franske herkomst ved å fortyske sitt franske navn⁉️Men: Johan Bruchs familie var nok heller tysk!  Og KANSKJE er det slekten Gude som atter bør trekkes frem i lyset her? Magda Gude skriver i «Oplysninger om slekten Gude» av 1935, s. 30,  om den antagelige far til Peter og Michael Gude (fete typer ved A.S.): «Claus Gude / født i Rendsburg ca. 1455, død s. st. ca. 1534; bodde 1497–1499 s. st. i Hukstraten Verendell, efter 1501 i sin fars hus i Nigestraten Verendell. Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1527 og 1543 (?). I 1527 nevnes ‘Clawes Peter Brüche [‼️] Bürge seine Mutter.» I følgende «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» av Georg Swart, Rendsburg (1931) i avskrift og med bearbeidelser av Jens Kirchhoff 15.12.2013 – med bl.a. henvisning til Magda Gudes manuskript i litteraturlisten! – finnes ikke denne høyst interessante og tankevekkende benevnelse «Peter Gude Brüche» (og hér er det ikke lenger satt et spørsmålstegn ved at Michael Gude var sønnen til Claus Gude, bare ved sønnen Peter: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf. 🔻NB E: Som et siste av disse 5 innledende NB’er A-E kan her bemerkes: Om Heinrich Muhlius (1666-1733), som altså var gift med Anna WEDDERKOP (1675 Kiel-1703 Slesvig), en datter av Gabriel Wedderkop (~ 1° 1668 Ida Langemaack [+ 1670]) og 2. hustru (~ 1672) Ursula Matthiasdatter Burchardi av Kiel Nic. kirke (1651-96) (🦋se https://www.geni.com/people/Ursula-Burchardi/6000000025861631087; – Ursula BURCHARDIS mor, Anna Langemach, var en helsøster av Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim SCHEEL❗️🦋), og som var en sønn av Diedrich MUHLE, kjøpmann i Bremen, og Marg. BRANDES,  og hvis søster, Margareta Muhle, i 1703 ble gift med Albertus zum Felde (1675 Hamburg-1720 Kiel), en sønn av Heino zum FELDE og Ilse Roloff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Dahl:1931; og se hér: https://books.google.no/books?id=7d0_AAAAcAAJ&pg=PA552&lpg=PA552&dq=heino+zum+felde&source=bl&ots=ENNUmORyQR&sig=ACfU3U1hpxmTN3FgO3v_39Aa3QeceNVzrw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjGqOqE_f7mAhWnlYsKHbfBCaUQ6AEwEHoECAcQAQ#v=onepage&q=heino%20zum%20felde&f=false). I 1709 ble Albertus zum Felde prof. theol. ved Kiels univ. (og i 1723 svigerfar til Joh. Lorenz von Mosheim). Om Gabriel WEDDERKOP og hans to hustruer kan det vises til genealogiene «Schele i Kiel» og «Scheel (Scheele)»; og det kan også sees her straks om slektskapsforbindelsen til Heinrich Muhlius’ søsterdatter, Elisabeth Margareta zum Felde (1705-32), datter av Marg. Muhle og Albertus zum Felde: se https://books.google.no/books?id=dy-aAuLLl-oC&pg=PA469&lpg=PA469&dq=heinrich+muhlius+(1666-&source=bl&ots=Sn9s0xi7kT&sig=ACfU3U38JPf9BHTaZuxT-2-Th4SEzlangA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwium9L76PzmAhXjsYsKHSIaBkoQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=heinrich%20muhlius%20(1666-&f=false. – Da Elisabeth Margareta zum Felde [1705-32] i 1723 ble gift med Johan Lorenz von Mosheim [1693 Lübeck-1755 Göttingen], kan det videre vises til https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim#Bakgrunn]; – men p.g.a. de bedre lenker i den tyske Wikipedia-artikkel – bl.a. til Elis. Sophie Marie hertuginne av Plön, som på uavklart vis var von Mosheims velgjører – også til: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim]. Det kan dessuten vises til s. 105f [av 174 nettsider] hér: https://www.saw-leipzig.de/de/projekte/edition-des-briefwechsels-von-johann-christoph-gottsched/gottsched-briefwechsel_bio-bibliographisches-korrespondentenverzeichnis-1-10.pdf). 🔻NB 1 (se NB B her ovenfor)Danmarks Adels Aarbog (1931), s. 97: «Ditlev von der Wisch’ Børn med Abel von Ahlefeldt: 1. V o l f  til Unevad (Grundtoft S. Husby H.), hvilket sidste han 1625 fik tildelt som Pensionærgods af Hertug Philip af Glyksborg mod en Forskrivning paa 10,000 Rdl., boede her 1626 (Wulf sel. Detlefs Sohn), fik det 1630 som Pant, boede 1632 i Kiel (sal. Ditlevs S.), men 1633 i Flensborg (Ditlevs S.) ved Hertug Joachim Ernsts Bryllup, 1635 indbudt til Prins Frederiks Daab, 1642 ved Prins Ulriks Daab (boende i Flensborg) + 1648, før 29 Juni, da der i Ekernförde blev ringet for hans Lig, da det førtes gennem Byen til Flensborg. Gift m. Christine Sehested (F.: Alexander S. [dvs. Sestedikke av den danske slekt Sehested: se https://www.geni.com/people/Alexander-Sested/6000000023238966614] til Güldenstein og Margrethe v. Ahlefeldt), var ugift 1626, men gift 1628, kaldes 1631 Christine Wulf v. d. Wisch sel. Detlevs Sohns Ehefrau, rejste 1649 (sel. Wulf v. d. W. zu Flensburgs We.) til Danmark i Anl. af sin Broder Claus’ Død; (hendes ældste Søn var da 22 Aar), levede 1653, men var + 1657, overlevet af sin i Hamborg boende Moder. — Børn: Sjette Slægtled I.» 🔻NB 2: Volf v. der WISCH’ yngre bror, Henrik v. der Wisch til Olpenæs, Güldenstein og Knoop, står oppført som far til bare en datter med sin hustru Dorothea Buchwald, nemlig Hedewig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift i 1661 ned Henrik v. Thienen til Blockshagen (+ 1703) (hvis 2. hustru – som ikke nevnes i von der Wisch-tavlen var Cath. Ølleg. von Buchwald, som han ble gift med i 1671). Montro denne Hedevig var en søster av den i stamtavlen uplasserte Hans Johan (sic) Heinrich v. d. Wisch, som i 1. ekteskap med NN ble far til Jørgen DITLEV (Jürgen Detleff) v. d. Wisch(e), 1690-92 herredsfogd i Høyer herred, 1694 godsinspektør hos grev Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark, og i 2. ekteskap (~ 1674) med Anna Dorothea Ivers ble far til Bertram v. der Wisch (+ etter 1710), som i 1708 ble gift i Højer med Hanna Boysen ⁉️Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rolfs:1926/(nyutgave)2002 og i selve stamtavlen under «❌Anton Wilhelm Scheel (1763-1810)», det 1. NB merket med rød trekant, hvor medlemmer av familien BOYSEN omtales: bl.a. Abel Holberg, som i 1702 ble gift med Mauritz BOYESEN Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var fullmektig for Giord Andersen (1651-1720) 1703-11 ❗️ – S. 100: «Volf von der Wisch’ Børn med Christine Sehested: 1. A l e x a n d e r  (opkaldt efter Morfaderen), f. 1627, levede 1672, da Bendix v. d. Wisch førte Proces mod afd. Volf v. d. Wisch fh. i Flensborgs Arvinger om to Heste. / 2. (?) H e l v i g  S o p h i e + 8 Marts 1699 paa Nislevgaard hos sin Fætter Christopher Sehested, begr. i Otterup Kirke 29 Marts; kaldes i Kirkebogen Frue [❗️].»  Men ikke overraskende unnlater DAA fullstendig å komme inn på Wolf v. der Wisch’ «ungkarssynd» med NN Muhle. Men L. Bobé antar i «Bremersholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder: 1618-1919» (1920), s.  102, at Abel Cath. antagelig var en uekte datter av Volf v. der Wisch til Unevads fetter, den junker «Volf v. der Wisch, der 1645 ejede Fresenhagen», hvilket herved betviles sterkt av både kronologiske og oppkallsmessige grunner, hvorfor man egentlig bare står igjen med denne éne kanditat Wulf, som også andre enn jeg (jfr. nettet, fx. hér: https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075) har funnet frem til som Abel Cath.s far, altså ovennevnte Wulf v. der Wisch (+ 1648) til UNEVAD. (Riktignok solgte hertug Philip 1641 godset Unevad til Jens [Jes?] Rask [🔻NB 2, tillegg: se {og jevnfør her, på de nettsider som følgende lenke fører til, Hoë- og Reimers-genealogi, som dog må sammenholdes med den noe mere presise Reimers-genealogisom bl.a. presenteres nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959❗️} https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1501219], som atter solgte det i 1648 til fetteren til Wulf v. der WISCH til Unevad, Wolf von der Wisch til Oldemorstoft og Fresenhagen: se Erik Pontoppidan: «Den Danske Atlas eller Konge-Riget Dannemark, …», «X. Cap. om Flensborg Amt», s. 402 her: https://books.google.no/books?id=Qoint4Exr3YC&pg=PA394&lpg=PA394&dq=grundtoft+sogn&source=bl&ots=uxZLemI6iT&sig=ACfU3U29npZSA_c4j6qDWmUdaiTdSd1Uww&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwir7KGazoHnAhVqkosKHVPPDRQQ6AEwA3oECAUQAQ#v=onepage&q=grundtoft%20sogn&f=false). – Volf v. der Wisch (+ 1648) til Unevads mor, ABEL von Ahlefeldt, avsto GRONENBERG omkr. 1597 (🦋se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31769&tree=2); hun hadde blitt gift 1. gang ca. 1588 med Schack Blome til Gronenberg (1559-95) (av den danske adelsslekt BLOME, som dog var innkommet fra det hannoveranske i Tyskland [nærmere bestemt fra grevskapet Wunstorf i amtet Blumenau: se inntil videre følgende nettside: http://www.woydt.be/genealogie/g13/g139/1395bldi01.htm. Ja, også denne nettside, som behandler «Adelheit Blomes aner», kan det foreløpig vises til: http://www.arendi.de/Genealogie/Portrait/Forum/Artikel056.htm. Men se først og fremst Otto Hintze: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» {Hamburg 1929}, som finnes oppført – med sitater og kommentarer  – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929] og som, altså den hannoveranske slekt Blome, meget sannsynlig sto i forbindelse med fyrstebiskop Johannes Schele av Lübecks familie på Herrenhausen i det 15. århundrede: se den kommende genealogi «Schele til Herrenhausen» ved – nå innlemmet i – Hannover🦋) og hun var en datter av Henrik Poulsen von Ahlefeldt til Oregaard mm. (+1583) (mor: NN!) og Catharine von Ahlefeldt (ca. 1530 Ore, Odense-), en datter av Bendix v. AHLEFELDT og Marg. Rantzau. Av en viss betydning for den scheelske genealogi er det uansett i denne sammenheng, at Volf v. der WISCH til Unevad og Henrik v. der WISCH til Olpenæs også hadde en bror, Johann v. der Wisch til Grønholt, som var gift med Dorothea Henningsdatter Pogwisch, hvis søster, nemligMette Henningsdatter Pogwisch til Flügge på FEMERN og Bujendorf på fastlandet (Süsel, Ostholstein) (+ 1690) i mange år var enke etter Valentin v. Dal(l)dorf til Flügge og Bujendorf (ca. 1620-1655), som ifølge Finn Holbek og Danmarks Adels Aarbog var en sønn av Valentin v. Daldorf (Dalldorf) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17703&tree=2) til Wotersen (1598 Wotersen-1646 Celle) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Wotersen) og (~ 1618) Magdalena Clausdatter v. Buchwald: se genealogi «Scheel (Scheele)» under «Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig», nemlig v. SCHEEL-, v. GÖSSEL- og v. DALDORF-genealogi under det 1. NB merket med rød trekant, og bemerk særlig hva det dér sies om problematisk og/eller ny v. Daldorf-genealogi❗️ – Det foreligger opplysninger fra Petersdorf på Femern om familien til en Heinrich Scheel (1580 Petersdorf-21. sept.  1634 Schwabstedt), som i 1625 – antagelig (p.g.a. halve barneflokkens fødselsår) i 2. ekteskap – ble gift med Magdalene Reimers (1600-) (❗️skanning av oversikt med dåpsdata ved C. F. Scheel kommer – når biblioteket åpner etter coronakrisen), og denne Heinrich var en sønn av Joachim Scheel (1530-) og Anna NN. Denne Joachim SCHEEL kan være identisk med mag. Joachim Scheel (+ 1598), som var sogneprest til Petersdorf på Femern før han ble det samme til St. Marie kirke i Lübeck, og som var en sønn av Joachim Schele og Gesche Oldehorst‼️Og hans hustru Anna NN kan muligens være identisk med den NN von Ahlefeldt, som var en søster av Henrik von AHLEFELDT til OREGAARD⁉️ Denne arbeidshypotese har jeg i hvert fall lenge arbeidet etter, og funnet den fruktbar, eller med stor forklaringsverdi, men jeg har ikke funnet beviser – og dessuten later det nå til, at Finn Holbek visstnok har kunnet korrigere både L. Bobés gamle opplysninger i dennes avhandling om slekten Ahlefeldt óg endog Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14238&tree=2. Hvor F. Holbek, som vanligvis forholder seg lydig til Danmarks Adels Aarbogs tavler, har sine opplysninger fra, om NN von Ahlefeldts ekteskap 31 okt. 1588 i Flensburg med Didrik Blome til Nehmten, vet jeg ikke (eller snarere: jeg forstår sammenhengen slik, at han henter opplysningen om Didrik BLOME fra DAA «Blome» av 1935, men uten å komme inn på hvorfor DAA «Ahlefeldt» av 1985 ikke gir overensstemmende opplysninger)⁉️Det er ikke kommet til, så vidt meg bekjent, noen korreksjoner m.h.t. aktuelle linje VII i Ahlefeldt-artikkelen (1985, s. 584 og 586) i DAA i årene etter 1985 (?). Og når Holbek kommer med egne synspunkter, skjer det gjerne i såkalte «notater», som kort og effektivt forklarer hvorfor. Men ikke her. (FORTSETTES!) Disse data om familien Scheel på Femern innebærer, at Magdalene REIMERS må ha vært en tvillingsøster av Heinrich Reimers født i det samme år 1600: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1514066#person-1506109. Men: Det fremgår av disse samme nettopplysninger, at Magdalene Reimers ble født i 1609 (og ikke 1600), endog på Tiselholt! Og for ytterligere å komplisere det hele (!), foreligger det også opplysninger utlagt på nettet, om at Heinrich Scheel (~ Magd. Reimers) var en sønn av en viss WALTER Scheel, et fornavn, som aldri dukker opp igjen i etterslekten! Allerede av denne grunn kan nok følgende opplysning i hvert fall eller helst betviles: https://www.geni.com/people/Henrich-Scheel/6000000012878225114❗️Denne nettsiden av 28. juni 2018 om Walter Scheel er ved Antoinette prinsesse Reuss, og hva hun skriver (på engelsk) om Magdalene Reimers’ farfar, Claus REIMERS (og visse medlemmer av familien Rantzau på Breitenburg), er uansett høyst interessant! Så vennligst klikk videre til siden om ham, Claus Reimers. (FORTSETTES.)🔻NB 3: Ovennevnte Ida Wedderkop født LANGEMAACK (🦋datter av Michael Langemack [1622 Kiel-80 Neustadt], hovedprest i Neustadt 1647-89, og [~ 1648 i Neustadt] Margaretha Niemann [1631 Neustadt- begr. sst. 14. mars 1689]🦋) var en søster av Johannes Langemack (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) og Elis. Hane❗️ Se de genealogiske oversikter «Reimers» B6 og B9 samt flere andre steder, fx. genealogi «Hausmann». 🔻NB 4: Michael LANGEMACH (mor: Anna Cornap) var en halvbror av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter Margrethe Cat(ha)rine FOLCKERSAHM (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.) ble gift i hjemmet i Kbh. etter kgl. bevilling av 19. des. 1663 med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.), vollmester i Kbh. etc.: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 5: Catharina Folckersahm født LANGEMACHS helsøster Anna Langemach (+ 1671) ble i 1646 gift med Mat(t)hias Burchardi (1619 Kiel-78), sogneprest (hauptpastor) ved St. Nic. k. i Kiel, hvis datter Ursula BURCHARDI ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (~ 1668 Ida Langemaack)❗️Til slutt i dette korte Forord kan jeg også innrømme, at gikk jeg NÅ tilbake til november 2017, da jeg opprinnelig startet disse nettsidene, ville jeg ha lukket fast alle navn til sider, overskrifter, koder, statistikk osv., på en noe enklere måte, og kalt spissartikkelen «Innledning til Maktens Genealogi» og de to vedleggene «Maktens Genealogi 1» og «Maktens Genealogi 2», skjønt navnevarianten «Skjult genealogi avdekkes/avdekket» også forklarer hva det her egentlig dreier seg om. Nemlig å bringe frem en mest mulig sann forståelse av de historiske hendelser, fx. den bakenforliggende årsakssammenheng m.h.t. hvem som ble tildelt de maktutøvende stillinger i enevoldsregjeringen fra 1660/61 av, på tross av at visse mennesker har gjort – og stadig gjør – sitt ytterste for å skjule slike avgjørende genealogiske sammenhenger: Jfr. den Moltke-Brügmann’ske våpenanalyse i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Aachen:1973 her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/❗️

▪️INNLEDNING▪️ (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB): Følgende tegn ⛔️ benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av sendemann Arne SCHEEL i Berlin: se https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. (Se særlig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942 og Kroglund:2016 for en rask innføring i hva som foreløpig er kjent om denne krigshistorisk sett relativt tidlige etterretningsvirksomhet i Norge.) Videre: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle «telefonnummereffekten», fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand.) 🦩Her kan det også gjøres oppmerksom på denne lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543. 🦩(Etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre punkter eller prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Og visse feil er blitt funnet på de mange Reimers-oversikter [som nevnt i SkjultGenealogiAvdekket, første del], men da det vil komme reviderte oversikter i 2020, utdypes dette ikke nærmere her.)

🔻NB 1: På nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, første del (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) står oppført i genealogi «Burenius» i litteraturlisten henvisningen Friis-Petersen:1932 = «Kannik i Ribe Niels Torkilsen Lym og hans efterkommere…». Men denne henvisning finnes også på nærværende nettside (MaktensGenealogi.axelscheel.net) i litteraturlisten  til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre foreligger samlet en del opplysninger om slekten Liimes genealogi i relasjon til slektene Scheel og Giese, Lerche, Lemming, Vibe (Wibe), Reiminch óg REIMERS, Wildschütz og SPEND m.fl. Så se dér m.h.t. genealogi Liime (altså: her nedenfor).

🔻NB 2: Etter at de årsgjennomsnittlige besøk passerte 100 000 den 8. februar 2020 (med ca. 2 minutter pr. besøk; se nedenfor snart), fortsetter stadig økningen. Men for å vise den positive utviklingen, kan følgende notater bli ståendeEn god nyhet for nettsiden(e) axelscheel.net: I juni 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august 2018  har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert.

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

Den 10. juli 2020 var de ÅRSGJENNOMSNITTLIGE BESØK steget til 🎯👁 120 055 👁🎯, hvorav 26077 i Danmark, 25594 i Norge, 6190 i Tyskland, 5254 i Frankrike på de fire første plassene og 3500 i New Jersey på en 7. plass; så følger 3340 slike besøk i SAR Hongkong på en 8. plass, 3139 i Holland på 9. plass og 3020 i California på en 10. plass før Kina på en 11. plass med 2870 besøk; i Storbritannia 2040 besøk (færre enn før) på en 14. plass (fremdeles) og nede på en 22. plass ligger Sverige med 726 årsgjennomsnittlige besøk. Og ÅRSGJENNOMSNITTLIG BESØKSTID ligger nå på 🧲👁 2 min. og 31 sek. 👁🧲 🔻NB: I løpet av hele juli har det vært store svingninger. Flere ganger har det årsgjennomsnittlige antallet besøk sunket med 1000, ja, opptil 2000 besøk, men bare for atter å stige til gamle høyder igjen, og antagelig uten å tilsi, at økningskurven egentlig har stabilisert seg eller flatet ut, for samtidig har det vært en kraftig økning i gjennomsnittlig besøkstid, slik at de årsgjennomsnittlige besøk siden 20 juli har steget med 11 sekunder til 🧲👁 2 min. og 42 sek. 👁🧲 den 5. august. Så det skjer altså en stadig modifisering av besøksantallet i forhold til stadig høyere besøkstid, så får tiden vise om også besøksantallet vil fortsette å stige når besøksTIDEN stabilserer seg… Det hele fortoner seg litt usikkert for øyeblikket.

             🔻NB 3: Slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og ARENT KRAG ), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og  Aall behandles under nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net, som også – i likhet med nærværende nettside – er å finne som vedlegg på den innledende nettside galleriluscus.axelscheel.net, som først og fremst handler om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve. – På hovedsiden axelscheel.net finnes dessuten akvareller, portretter,  dokumenter og genealogiske oversikter mm.                                       I løpet av sommeren 2020 vil det bli ryddet opp på denne hovedside, nemlig i tråd med One.com’s overgang til One Photo, og det vil bli lagt ut – etter over et års pause i Galleri Luscus – flere nye håndskrevne, genealogiske oversikter på denne side – og annet. Fotokvaliteten på det nye One Photo er sikkert blitt bedre enn før, men for mitt eget vedkommende har det vært et savn å ikke lenger kunne bruke det gamle eller opprinnelige galleriet. Hele Galleri Luscus var nøye planlagt – og inntil videre  gjennomført  –  med dette for øyet: å være en tilpasning til dette første galleri med sin «åpne», mer oversiktlige struktur med mange «vinduer» og ikke – som nå – uendelige, loddrette «kolonner», for å si det slik (den som husker det opprinnelige galleriet, vil vel forstå hva jeg mener. Dér, i det første galleriet, var det mange mapper, med portretter og våpen, malerier og akvareller, genealogiske oversikter, kart og dokumenter, nemlig plassert i hvér sin mappe, hvor de atter var ordnet i forskjellige «julekalendere» –  i hvert sitt vindu, hvor de så var tilføyet den tilhørende tekst, inntil alt innhold plutselig «falt ut» av vinduene og ble spredt vilt omkring på tilfeldig vis, om enn alle malerier i én haug, oversiktene i en annen osv.). Men etter en stund klarte teknikere i One.com å rekonstruere mye; og sakte men sikkert vil jo også dette nye Galleri Luscus ta sin form. Egentlig er nå situasjonen denne paradoksale, at den opprinnelige «hovedside» mest er å betrakte som en «lagerside», et sted for lagring, etter at siden plutselig ble rotete, en slags midlertidig «kladd», som etter hvert vil få sitt hovedinnhold overflyttet til nærværende nettside og til det 1. vedlegget HiddenGenealogyRevealed! – Flere malerier er blitt forandret og nye er blitt malt; men – som allerede nevnt – det er først og fremst flere genealogiske oversikter som vil bli lagt ut i det kommende år (2020), ikke så omfattende, som de mange oversiktene «REIMERS», men laget på den samme måten. Og endelig: den grunnleggende genealogi «Spend» (som jeg jo egentlig burde ha presentert først). Og flere oversikter «Vibeke Kruse». Men visse gåtefulle forhold har forsinket meg. Skjønt også disse genealogier/oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend» vil være på plass, håper jeg, før sommeren 2020 er over.

🔻NB 4: Og som sagt under innledningen til den første nettsiden HiddenGenealogyRevealed, er alle artiklene vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. – Tycho de HOFMAN er omtalt i spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve, og han vil også bli omtalt i den kommende Spendgenealogi. Men se inntil videre denne artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Kruse  – eller heller: Dén versjon av artikkelen, hvis hovedinnhold gjengis her nedenfor snart. Her kommer det frem en interessant familiær relasjon, nemlig mellom Ch. Kruse (1636-57) og fetteren, Jacob von Bülow (1636-86), som var gift med Anne Catharina Trane, hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), var gift med generaltollforvalter Giord Andersen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giord_Andersen_(1651–1720), eller bedre: denne artikkel slik den presenteres på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, forøvrig en artikkel med lenker videre til artikler i både NBL og SNL, og særlig anbefales artikkelen om ANDERSEN i Store norske leksikon: se https://snl.no/Gjord_Andersen). I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes også en revidert utgave av hele lokalhistoriewiki.noartikkelen om duellanten «Joachim Ernst Scheel», nemlig som et viktig supplement til opplysningene om den nære slektsforbindelse mellom Ch. KRUSES 1. (virkelige) hustru, Anne Sophie Brockenhuus, og én av de to Frantz RANTZAU’er i duell med nettopp J. E. Scheel. Av betydning for slekten SCHEELS genealogi er det videre, at denne Christian Kruse til Hjermeslevgård i 1693 ble gift 2. gang med Maren Jacobsdatter (1681 adlet) v. Lossow (1639-87), en datter av Jacob Nielsen (1604-64), offiser og borger i Kbh., og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup (+ etter 1673), en datter av Benedict von ANDERSEN til KLÆGSBØL (+ etter 1609) og Anne Bendixdatter ROSENKRANTZ, som var en søster av den til slutt henrettetede bedrager Christoffer Rosenkrantz til Høgsbro, KOGSBØL (Kocksbüll på tysk) og Hundsbæk (se http://ribewiki.dk/da/Hundsbæk_Hovedgård – og se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Bendixen_Rosenkrantz) og altså en datter av Bendix Iversen ROSENKRANTZ til Kogsbøl (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsbøl_Ladegård) og Klixbüll (Klægsbøl på dansk: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Klixbüll) og Anne Carstensdatter GRIB (+ etter 1604). Bemerk at Christoffer Bendixen Rosenkrantz’ hustru, Johanne GALSKYT (~ 1° Ludvig Nielsen [Rosenkrantz] til Høgsbro [+ før 29. juni 1591], hvis mor var Anne Hansdatter Breide, som døde 1551 i Haderslev), var en søster av Anne Pedersdatter GALSKYT (1548-1600), som i 1579 ble gift med Mogen Juel til Juellingsholm (+ 1587), hvis yngre bror, Johan Juel til Donslund (+ 1577), ble gift med Sophie Andersdatter SANDBERG av Kvelstrup og Løjstrup (~ 2° Niels Stygge, hvis datter Kirsten Nielsdatter STYGGE ~ Christoffer Bendixen ROSENKRANTZ til Kogsbøl, Høgsbro og  Hundsbæk i dennes 3. ekteskap)❗️Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30327&tree=2.

🔻NB 5: I 1610 ble altså Christoffer Rosenkrantz henrettet på skafottet, hvoretter hans kreditorer i 1613 solgte KOGSBØL (KOCKSBÜLL) til statholder Gert RANTZAU. Og noe senere (i 1630) skulle nettopp Kogsbøl  komme til å bli forvaltet av Heinrich REIMERS: se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor også følgende lenke finnes med disse og andre opplysninger om slekten REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm). Se også litteraturlisten til Ch. Kruse-artikkel nedenfor under Faasch:1958❗️Her fremgår det, at Christian Rantzau (1616-63) (mor: Dorothea Brockdorff) gjorde Heinrich Reimers «zum Verwalter auf Koxbül [= Kogsbøl], Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter» av Lindewitt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lindewitt -hvor – i samme «Gemeindegebiet» – også Risbrig ligger❗️), Höxbroe (se http://ribewiki.dk/da/Høgsbro_Hovedgård, en artikkel med interessante opplysninger også om aktuelle gren av slekten Rosenkrantz, og om familien Rantzau av Breitenburg❗️) og Klixbüll. Videre: Bendix Iversen ROSENKRANTZ var født i Emmerlev (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Emmerlev_Sogn), Højer, Tønder, og hans hustru, Anne Carstensdatter Grib, som i 1582 var enke, og som stadig levde i 1604, var en datter av Carsten GRIB [GRYP] til KOGSBØL (se  http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kogsboel) og Gribsgård i Emmerlev, som av kong Fr. I fikk livsbrev på fogderiet på Ærø, nevnt 1539 og i 1567, da han bodde i Kiel, og hvis våpen var et ørne- eller grifflår: se nærmere om ham under den kommende genealogi «Schele i Kiel»❗️- S. Thiset og P. L. Wittrup opplyser i «Nyt Dansk Adelslexikon» (1904), s. 99: «Grib II +. Et s. Griflaar i g.; — ligl. mellem 2 g. Vesselhorn. Uradel. Sønderjylland. Hr. Eskild G. Rd. 1318. Carsten G. 1567 [!]. / D. A. A. 1895.» Se om NDL her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Danske_adelsslægter. Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Griff. Se også det fine kart i denne nyttige artikkel med lenker til kretser og kretsfrie byer: https://no.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein. Og Danmarks Adels Aarbog syn på saken – om slekten Grib – synes å fremgå tydelig på denne nettsiden: http://www.clausbechgaard.dk/MineAner/bechgaard/3076.htm. Men:

🔻NB 6: Det bør undersøkes nærmere om det ikke er enten den Carsten Gryp i Slesvig, hvis enke i 1571 var Marine (se litteraturlisten nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Gether:1986 og Naumann:1971 ❗️) eller – kanskje snarere – borgermester i Kiel CARSTEN Gryp (Griep) (+ 1553), som egentlig var far til Anne Carstensdatter (Rosenkrantz født) «Grib»?❗️På nettet sies hennes mor å ha vært en ANNE Ahlefeldt «af Haselau» (i Pinneberg ved Hamburg: se https://www.kuladig.de/Objektansicht/KLD-290023), en mystisk – fiktiv? – person, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog. Og denne Anne skal ha vært gift med en Carsten «Grib», som i 1539 og 1567 nevnes som vogt på Ærø, skjønt samme årbok – i stamtavlen «Rosenkrantz»nøyer seg med å fortelle, at Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og «Gribsgård i Emmerlev» var gift med «Anne Carstensdatter Grib, var 1582 enke, levede 1604» (DAA 1985-87, s. 787). Men det sies intet mer om faren, Carsten, og intet om en mor❗️ Forøvrig later det til at denne såkalte barnefar Grib egentlig het Grip! I en artikkel av Bjørn Poulsen i Sønderjydske Årbøger, «Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen • Et herredsfogedsregnskab fra Sønder Gos herred 1474-75» (som finnes utlagt på nettet), skriver nemlig forfatteren innledningsvis – på s. 73 – om kong Fr. I’s «bestalling for Karsten Grip [❗️] fra 1528». (Poulsen, B. (1991). Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen. Sønderjydske Årbøger, 103(1), 73-86. https://doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v103i1.80483.) Og kanskje vil det i nærværende sammenheng kunne vise seg å ha betydning, at en viss amtsskriver i Steinburg het Karsten Grip (i Itzehoe), som bl.a. dokumenteres slik i «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» nedenfor under Hector/Prange:1988), s. 508, regest 1128: «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleiht dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [❗️] Carsten Grip  mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. – am dage [s. 509:] trium regum. / Abschrift (16. Jh.); AGA, I B 4 Nr. 7.»

🔻NB 7: Nettopp nevnte Joachim Brandt dukker så opp i forbindelse med bl.a. Clement von der Wisch noen år senere (i 1542)! Dr. C  Lemmerich skriver i sin artikkel «Die Herrschaft Breitenburg» av 1843 (se nylig nevnte litteraturliste under Lemmerich:1843), s. 44 f: «Ursprünglich war dies [s. 45:] Land ein geistliches Lehn, ’dat belegen is tho Georgen Altar in der karspelkarken buthen vor Itzehoe.’ Der König als Patron verlieh dasselbe im Jahr 1531 an Joachim Brandt, welcher den Acker an Benedict Pogwisch für 3 Mark 12 ßl. verpachtete… … In genannten Jahre [1542] aber brach ein Streit über diese drei Morgen aus zwischen Clement von der Wisch [❗️], welcher die Tochter Kay Rantzau geheirathet hatte, und Benedict Pogwisch, da beide sie pachten wünschten.» Osv.! Se: https://books.google.no/books?id=Zt83a0oHmXUC&pg=PA45&lpg=PA45&dq=joachim+brandt,+itzehoe&source=bl&ots=UAGj_idjn0&sig=ACfU3U3Zws9Ju6W96rWpt0rH22iIDGsiUg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwieteifj5HoAhVKpIsKHUnfCfAQ6AEwDXoECAUQAQ#v=onepage&q=joachim%20brandt%2C%20itzehoe&f=false. – Vel; på den annen side: borgermester Carsten GRIEP (Grypp, Gripp, Grip) var fra Hamburg, og hans yrke var bokhandler. Og hans hustru var Anna (!) Rodenburg, en datter av Johann(es) RODENBURG (RODENBORG), borgermester i Hamburg, og Cecilia Langenbeck, hvis bror Detlev LANGENBECK druknet som jurist på Femern og hvis bror Garleff LANGENBECK var gift med NN Koep, hvis søster Elisabeth Koep ~ 1° 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt Vogt!); ~ 2° 1540 Caspar Fuchs til Bramstedt, kansler i Tyske Kancelli i Kbh., hvis datter Elisabeth Fuchs ~ 1575 Gerhard Steding(k), holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (under Adam Tratziger [🦋kansler på Gottorp 1558-84: se   http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Adam_Tratziger; se også Tratziger’s Chronica der Stadt Hamburg, nyutgitt i Hamburg 1865 – med et fyldig forord om Adam Tratziger! – av J. M. Lappenberg: https://books.google.de/books?id=Z8k5C8v2rcQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false‼️🦋] og Hieronymus Schultze, som var kansler 1584-91: jfr. litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her like nedenfor under Hoffmann:1986, hvor det bl.a. står om Clara Harges ektemann Georg CÖRPER: «In Georg Corpers Leben trat mit der ernennung des Hamburger Syndicus Dr. Adam Tratziger [❗️] zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein.»Se http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Gerhard STEDING(K)S datter med «Elisabeth v. Fuchs», Elisabeth v. Stedingk (+ Barnekow 1656) ble gift etter 1606 med Joachim v. Plessen til Barnekow og Köchelstorf, hvis sønnedatter Abel Magdalene von Plessen ble gift med Thomas von Wetken (+ 1695) til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (~ 1° Katharina Gerdes): Se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971❗️Se videre de kommende genealogier «Vibeke Kruse» og «Schele i Kiel». (🦋En bror av Caspar FUCHS var domherren i Hamburg 1564/66 Kilian Fockes/Fuchs [~ NN], hvis datter Margrete FUCHS [FOCKES] ble gift med Johannes Wetken [+ 1616], borgermester i Hamburg 1614, som ble gift 2. gang med Maria vom Kampe og 3. gang i 1595 med Elisabeth v. Eitzen [1578 Hbg.-1649]: se s. 12 (av 23 nettsider) i «Dat Slechtbok» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/06/Dat-Slechtbok.pdf‼️Sønnen av 2. ekteskap [evt. av 1.: se mere om disse forhold nedenfor i litteraturlisten under Volkart:1971], Johann WETKEN [1584-1643], ble gift 1. gang med Sophia v. Pein, hvis søster Anna von PEIN ble gift i 1611 med Wolder SCHELE [1579-1649], sønn av Martin Schele [mor: Gesa Oldehorst] og Elisabeth Schacht.🦋) Og se her like nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916❗️(P.g.a. lenkene i følgende tyske artikkel om Tratziger, se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger. A. TRATZIGERS svigerfar, Georg v. Zeven, var en sønn av borgermester i Hamburg Erick van Tzeven og Cath. vam Holte og en bror av Metke v. Tzeven, som i ekteskap med Hinrich Soltow ble mor til Alheid SOLTOW, som ble gift med Cord Kruse (‼️), 1537/58 (1551 nevnt sammen med Hermann Schele), hvis datter Anna KRUSE (+ 1565 i Hamburg) ble gift før 1552 med Johann Koep (+ før 1565), tuchhändler, en bror av ovennevnte Elis KOEPS (~ 1540 Caspar Fuchs❗️) og NN KOEP (~ Garlef[f] Langenbeck) (❗️) og hvis sønn, Konrad (Cord) KOP (COEP), 1569/97, ble gift i 1590 med Gesche SCHELE, datter av Benedict Schele (+ før 1576) og Marg. Staties og søster av Ursula SCHELE, som ble gift med Dirich KRUSE, hvis sannsynlige sønn Benedict (neppe «Olai»!) KRUSE (CRUSIUS), kgl. svensk hoffrettsassessor (som ikke kalles «Olai» i nyere litteratur, fx. i Deutsches Geschlechterbuch «Moller», s. 259: se litteraturlisten), som ble gift med Margaretha Karin Lorensdotter (Larsdatter) HARTMANN (her kommer senere drøftelse) og hvis datter meget mulig kan ha vært Wiebke (Vibeke) CRAUSEN (KRUSE), Christian IV’s elskerinne og mest langvarige samboer og søster av bl.a. Hinrich Kruse, husvogt i Steinburg før 1632, da han ble husvogt i Krempe, senere i Segeberg – og av NN Kruse, som ble svigermor til gartneren på Rosenborg slott = David König? (Her er det kanskje jeg som misforstår en bemerkning hos de Hofman, som egentlig sikter til Hans Hansen Osten?) Benedict KRUSE og Karin HARTMANNS datter Cath. Crusius (Kruse) (1625-) ble i 1645 gift i Hamburg med Vincent Moller (vom Baum) (1614-68), 1654 adlet v. Müller i Sverige. (O. Nielsen skriver i  «Abel Katrines Stiftelse» [se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875], s. 4, om proviantskriver Hans Hansen [fete typer ved A.S.]: «Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen.») Og ovennevnte Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE er antagelig identisk med dén Dirick Kruse (Dirick=Dirich=Dirk=Dietrich), hvis bror, Caspar Kruse (Crusius), 1582 Lic. jur., i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg 1580 og enten 1. hustru, Cath. Polde, enke etter Simon Bruno (Braun/Brauns), prest til Michaeliskirche i Lüneburg, før han i 1561 ble utnevnt til superintendent i Lübeck og 1566/67 også i bispedømmet Verden, eller 2. hustru, Christine Münster, hvis mor, Agnethe von Dithmersen (Dithmers) (+ Hamburg 20. juli 1584) (~ 1° i 1537 med Ludolf von Schneverdingen [+ 1540]), var en datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, hvis mor var Ilsabe Schele fra Lüneburg‼️(Se mere detaljert om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990/93❗️Se da også en kommende genealogisk oversikt «Vibeke Kruse/Schele i Hamburg», hvor det kommer frem, at ovennevnte Ludolf von SCHNEVERDINGEN [+ 29. jan. 1540] hadde en søster, Alheid von Schneverdingen [deres begges mor var Richel Lange], som i 1511 ble gift med Hermann vom Rhyne, 1526-39 Sülfmeister, en sønn av Bartold van den Ryne [vam Rhyne, de Reno] og 1. hustru Kath. Soltow og altså en helbror av Anna vom Rhyne ~ Albert Westede i dennes 2. ekteskap [~ 1° Anna Bekendorp, enke etter Matthias vom Rhyne og mor til Cecilia WESTEDE, som ble gift med Hinrick Wittekop, og til Marg. WESTEDE, som ble gift med Hermann Schele: se C.F. SCHEELS maskinskrevne oversikt over de «Schele i Hamburg» her nedenfor i tilknytning til nettopp litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under samme litteraturhenvisning Hein:1990/93❗️ ). Dirick og Caspar KRUSE var nemlig sønner av Dirich Kruse, nevnt 1558 i Hamburg (og Geske Vagedes [v. Vogedes], en datter av Hans v. VOGEDES og Anna v. Ellingen, datter av Hans v. ELLINGEN og Metta Kruse!), og denne Dirich KRUSE nevnt i 1558 var en sønn av nettopp ovennevnte Cord Kruse og Alheid Soltow! Dessuten var ovennevnte Metta KRUSE en søster av Diederich Kruse, som med en av sine to hustruer var far til Cord Cruse, som ble gift med Alheid Soltow! Diederich KRUSES to hustruer var Cecilia Wichtenbek (~ 1° Albert Sommer) og WOBBEKE NN, enke etter NN Koene. Her kan også nevnes, at ovennevnte Karin Larsdatter HARTMANN var en datter av gullsmed i Stockholm Lorentz Hartmann (+ 1617) og (~ 1595) Margareta Pedersdotter Skuthe og en søster av Lorentz Hartmann, som i ekteskap med Catharina Böckmann ble far til Johan HARTMANN 1664 i Sverige adlet Adlerhielm: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732. (Da denne artikkel «Adlerhielm» rommer en mislykket
lenke, gjengis denne qua effektiv lenke hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klöfverskjöld_nr_579.) Og Margareta SKUTHE ble gift 2. gang i 1620 med den kjente svenske sendemann og resident i Hamburg (etc.!) Johan (1629 adlet Adler friherre) Salvius, som i 1648 ble svensk riksråd: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius. Johan ADLER SALVIUS malt av ukjent kunstner. (Foto: Nationalmuseum.) – Men disse korte bemerkninger bør inntil videre bare betraktes som en foreløpig skisse av den kommende genealogi «Vibeke Kruse», som etter hvert vil få sin endelige form i tilknytning til litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt Kruse med en blå jødelue i våpenet) under Hein:1990/93 (og nemlig dette kompakte to-bindsverks presentasjon av patrisierslekten Kruse fra LÜNEBURG) qua en viss rekke genealogiske oversikter.  

🔻NB 8: Anne Carstensdatter GRIB hadde også datteren Dorothea Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift to ganger: 1. gang med Peder Norby til Urup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41799&tree=2), som ble henrettet 23. juli 1595, og som var en sønn av Oluf Lauridsen NORBY til Steengårde og Maren Henriksdatter (Sandberg), hvis søster Anne Sandberg (mor: Berete Albrechtsdatter Emmiksen, dtr. av Albr. EMMIKSEN og Ingeborg Clausdatter Dyre) i ekteskap med Iver Vind til Starupgaard (❗️) ble mor til Jacob Vind til Store Grundet, som ble gift med Else Høeg (Banner), hvis sønn, hr. Iver Vind til Store Grundet (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Vind), i ekteskap med Helvig Skinkel (mor: Mette Steensdatter Bille) ble far til Anne VIND, Arent von der KUHLAS hustru og svigermor til Mogens KRAG til KAAS: se genealogi «Krag»❗️Og 2. gang ble Dorothea ROSENKRANTZ gift med Christen Munk til Ørnhoved (~ 1° Anne Grøn), og med ham ble hun mor til to døtre, hvorav Anne Munk (Vinranke) ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT [+ før 1641]), hvis søster, Berete Clausdatter Mund (+ 1650), ble gift i Roskilde Domkirke i 1626 med Mogens Pax til Torup, som hadde blitt oppdratt sammen med hertug ULRIK: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9953&tree=2 ❗️Se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling under overskriften «Familie». Eller snarere: se denne artikkel slik den (sånn omtrentlig) opprinnelig var her snart nedenfor etter artikkelen om Christian Kruse (av den danske, adelige slekt)❗️

🔻NB 9: Det gikk ikke mange timer før lokalhistoriewiki.no-bruker Kallrustad (Trond Nygård), nemlig den 18. des. 2019 kl. 08:58, fant det nødvendig med «(rydding, tar ut unødvendig detaljerte slektsopplysninger)», slik at også mine kildeangivelser og begrunnelser i forbindelse med Tor WEIDLINGS feilopplysninger om Ch. KRUSES ekteskapelige forhold nå kommer frem på amputert vis. Derfor gjengis her versjonen forut for Kallrustads ryddesjau, skjønt noe tilpasset nærværende nettside (revisjonen fra 17. des. kl. 22:34 kan sees på lokalhistoriewiki.no under artikkelens revisjonshistorikk, men følger også hér, om enn altså tilpasset nettsiden her og med langt flere litteraturhenvisninger, da den fjernede teksten kun hadde med henvisningen til Weidling:2000, dog med alle de tre underpunkter A-C intakte):

🦩🦅 Christian Kruse 🦅🦩

Christian Kruse (1636-1699), som døde i København, var amtmann i Nordlands amt og av den danske adelsslekt, som førte en blå jødelue med røde oppbrett på sølv i sitt våpen. Han var en sønn av landkommissær Jørgen KRUSE til Hjermeslevgård og Ryomgård (født før 1598, død 1666) og Beate Jochumsdatter von Bülow (1609–1657). (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2.) Hans fetter var Jacob von BÜLOW til Åker (Vang på Hedmarken), som var gift med Anne Catharina Samuelsdatter Trane: se Thrane (slekt). Anne Catharina TRANES søster, Elisabeth Trane, var gift med generaltollforvalter Giord Andersen, som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg (se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor), som var en bror av Christian KRUSES svigermor Helvig Ulriksdatter SANDBERG nevnt her nedenfor❗️

Kruse ble forlovet med Sophie Amalie Ovesdatter Brockenhuus, som døde før bryllupet den 22. april 1681 i Hamburg, en datter av offiser og senere oberstløytnant og sjef for rosstjenesten i Norge, Ove BROCKENHUUS, og  Sophie Spang: se BrockenhuusMen deretter ble han 1. gang virkelig gift med Anne Sophie Brockenhuus (1652 Ullerup gods, Galtrup, Morsø Nørre H., Thisted—etter 25. okt. 1690, 38 år gammel), en datter av Sivert BROCKENHUUS og Helvig Ulriksdatter Sandberg (❗️se https://www.geni.com/people/Helvig-Sandberg-til-Ullerup-Skarregaard/6000000017121285218). Da Helvig SANDBERG også var mor til Helvig Sivertsdatter Brockenhuus, som i ekteskap med Claus Beenfeldt adlet Løvenkrone ble mor til Helvig Ingeborg Beenfeldt von LØVENKRONE, som ble gift med Peder Mortensen Selle: se den kommende genealogi «Spend»❗️Og Helvig SANDBERGS bror, Thyge Ulriksen Sandberg (1618 Lundenæs-59 Nyborg), ble gift med Karen Eriksdatter Juel (1626 Gudumkloster-56), hvis yngre bror var Jens lensbaron Juel til Juellinge og Juellund (1631-1700), som ble gift 1. gang i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-85) og 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Holgersdatter Vind (1660-92). Og 3. gang ble lensbaron JUEL gift i 1694 (!) med den unge Dorothea Krag (1675-1754) (~ 1701 Christian Gyldenløve [1674-1703]; ~ 1715 Hans Adolf v. Ahlefeldt [1679-1761], hvis slekt førte en hund i sitt våpen). Da kong Ch. V noe forundret spurte sin tidligere svigerdatter Dorothea Krag om hvorfor hun ikke hadde forblitt en fyrstesønns enke, men hadde inngått et nytt og 3. ekteskap med en skarve adelsmann, svarte Dorothea Krag, at en levende hund vel var å foretrekke fremfor en død løve. Se forøvrig denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve, hvor det finnes flere interessante lenker, bl.a. til artikler om begge den tidlig avdøde GYLDENLØVES ektefeller, altså også til 1. hustru, Charlotte Amalie komtesse Danneskiold-Laurvig (1682-99), Ul. Fr. Gyldenløves datter, som ble gift med sin fars brorsønn, Ch. Gyldenløve, på Københavns slott den 27. november 1696.

Den 11. august 1693 ble han så virkelig gift for andre gang med Maren Jacobsdatter 1681 adlet von Lossow (1639–1697), en datter av offiser og borger i København, Jacob Nielsen (1604-64), og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup, hvis mor var Anne Bendixdatter Rosenkrantz av KOGSBØL: se her ovenfor under INNLEDNING, det 5. NB❗️🔻NB: Jacob NIELSENS eldre helbror var Søren Nielsen Hofman (1600 Randers-1649 sst.), som i ekteskap med Gertrud Pedersdatter Tøgersen ble oldefar til genealogen Tycho de Hofman (1714-64): se spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/Var-fru-Brüggemann-født-Krag-egentlig-en-datter-av-Christian-Gyldenløve-og-Dorothea-Krag?/) og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman. – Kort fortalt ble Ch. Kruse hoffjunker i 1667 og forskjærer i 1669. I 1667 fikk han rang av kammerjunker. Han var amtmann i Nordlands amt fra 1686 til 1691. Hans søster Kirsten KRUSE ble i 1658 gift med Henning Walkendorff til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og hans søster Helvig KRUSE ble gift med Hans Oldeland (1628-90), hvis far av samme navn ifølge Finn Holbek solgte Trellerup i 1641 til Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) (mor: Vibeke Kruse), men det var vel snarere kong Christian IV som kjøpte gården til sin umyndige sønn, som i 1641 bare var ca. 11 år gammel. Eller mere presist, så var det vel GYLDENLØVES verge, Sten Bille til Kærsgård – og senere (1643), den nye vergen Arent v. der Kuhla! – som på kongens vegne kjøpte inn grunn og gårder (Skinnerup osv.), som til slutt skulle utgjøre Ulriksholm hovedgård, til den unge Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2 (besøkt 9. april 2020), men se også denne historiske studie av Bo Fritzbøger: «Herregårdsdrift og godsøkonomi: Skinnerup 1616-1660»: https://tidsskrift.dk/labo/article/download/26131/22998/; og se litteraturlisten under Nielsen:1875❗️

🌹LITTERATUR:🌹

♦️Billig, Wolfgang: «Die Schele und andere Dannenberger Vorfahren der am 23.8. 1711 geborenen Catharina Lucia Krüger», i: Norddeutsche Familienkunde — Heft 3/1986. (Fra 1987 er Norddeutsche Familienkunde en bestanddel av Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde (ZNF); se her: http://www.genealogy.net/publikationen/nfk/1986-1989.htm.). 
♦️Bloch, J: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895). (Denne viktige henvisningen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Moltke», hvor forøvrig mye v. Schele/v. Münchhausen/v. Holle/v. Halle-genealogi finnes under Kater:1995❗️) Blochs verdifulle, kompakte avhandling finnes utlagt på nettet her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130001660633.pdf. S. 38: Vordingborg Amt 1669–1750. / Indbefattende Baarse, Hammer og Tybjerg Herreder. Jfr. Jungshoved Amt, S. 41. / 1660–64. Ulrik Fredrik Gyldenløve, Greve til Lavrvig, Jarlsberg og Herzhorn, Herre til Kalø (Oberst af Kavalleriet 11/2 57. Lensmand over Udsten Kloster 12/4 s. A.), [herfra fete typer ved A.S.:] tillige Lensmand over Vordingborg Len 1. Maj 1660 — 15. Febr. 1664 (Geheimeraad, Medlem af Statskollegiet, Statholder i Norge og Befalingsmand paa Aggershus). Tillige Kommandør over Rytteriet i Sjælland 11/10 60. Rigens Jægermester [❗️] 1/2 61. Ridder 11/10 63. / Gyldenløve fikk 13. Decbr. 1661 Tilladelse til under sin Udenlandsrejse at beholde i 6 Aar Vordingborg Len og Ladegaard samt Beldringe og Lekkende Godser og Tiender med visse og uvisse Indkomster kvit og frit, dog Regalier forbeholdne. Han forpagtede da 21. Jan. 1662 for en vis Afgift Lenet til J e n s L a u r i t z e n, der 24. s. Md. fik Bestalling som Pensionarius over Vordingborg Amt med Beldringe og Lekkende i 6 Aar, efter den med G. sluttede Kontrakt, saaledes at tilligemed Forpagtningen ogsaa Amtets Administration betroedes Pensionæren. Se nedenfor. / 1664–71. [Navnet til K. P. er satt med fete typer i boken:] Kristoffer Parsberg til Jerned o. s. v. (Kammerjunker 30/12 58. Hofmester hos Kronprinsen fra 17/10 60), 16. Marts 1664 Befalingsmand over Vordingborg Amt. … Vicekansler i danske Kancelli 26/8 68. … / Krf. Parsberg, som efter Bestallingen 16/3 64 alt nød en Del af Vordingborg Amts Afgift, fik 19/7 s.A. bevilget den hele Afgift kvit og frit, dog uden at befatte sig med Administrationen, før Kontraktaarene vare udløbne (ved Reskript 3/5 68 forlængedes Fristen til 1/5 69. J e n s L a u r i t z e n vedblev da som Pensionarius at bestyre Vordingborg Amt, idet Kontrakten fornyedes 16/5 68, — 1/5 70 (da Amtet afstodes til Prins Jørgen). / 1671 — 72. [Navnet O. K. med fete typer i boken:] Otto Krabbe,Amtmand over Tryggevælde, Vordingborg og Møns Amter fra 1. Mai 1671 — 16. Jan. 1672 (afskediget fra Vordingborg Ant). Se videre flg. S. / 1672 — 80. F r a n k e M e i n e r t s e n (Amtsskriver over Vordingborg Amt 8/1 68 fra 1/5 s. A.) anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død (Jan. ?) 1680. I dette Tidsrom synes Prins Jørgens Overkæmmerérer: Kristian Gynther von der Osten (Hofmester hos Prinsen 20/5 68. Ridder af Dbrg. 12/10 71) og, efter dennes Død 12. Oktbr. 1677, Kristian Siegfried v. Plessen at have været Prinsens Befalingsmænd paa Vordingborg og Jungshoved. [🦋Se https://www.geni.com/people/Christian-Günther-von-der-Osten/6000000109902759919; 🔻NB: Christian Günther v.d. OSTEN {ca. 1640-77} {mor: Maria Sibylla v. Bülow} var gift med Auguste Marie v. Winterfeldt {‼️} og hans søstersønn, Jørgen Christopher v. Klenow {1673-ca. 1719}, var gift med Eleonore Magdalene v. Wittorp❗️Videre var v. der OSTENS mor, Maria Sibylla v. BÜLOW {ca. 1618 Gudow-67}, en datter av Joachim d.J. von BÜLOW {1585-1643} og Anna Sophie v. Grote {1586-1637}, hvis mor, Elisabeth v. Holle {1563 Schloß Ricklingen, Hannover-1638 Dannenberg}, var en datter av Johann v. HOLLE {ca. 1530 Ricklingen-1576) {mor: Elisabeth von Münchhausen} og {~ 1563} Catharina v. Heimburg {mor: Anne v. Münchhausen}, hvis bror Jobst Heino v. Heimburg ~ Ursula v. Bünau; – og Johann v. HOLLES bror var Eberhard v. Holle (1531-1586), 1561 biskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle❗️Se dessuten https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen ❗️🦋] / 1680–98. [Navnet K. S. v. P. med fete typer i boken:] Kristian Siegfried v. Plessen til Parin og Hoickendorf (Administrator og Overkæmmerér hos Prins Jørgen [s. 40:] 1677) anføres som Amtmand over Vordingborg Amt fra 12. Febr. 1680 (i Sjæll. Registre og Tegnelser; fra 1694 i Civilreglementerne, med Løn som Geheimeraad) — 9. Juli 1698 (Amtmand over Møns Amt, se S. 43). Fra 1. Oktbr. 1682 var imidlertid Otto Krabbe Amtmand over det i Vordingborg Amt liggende Ryttergods saa og Proprietærernes Gods (til 8. Juli 1717). / 1698–1710. [Navnet med fete typer i boken:] Otto Krabbe overtog efter Plessens Afgang paany hele den kongl. Administrationaf Vordingborg Amt. / 1710–12. [Navnet satt med fete typer i boken:] Klavs Henrik v. Vieregge … … / 1712–19. [Navnet med fete typer i boken:] Kristoffer Joachim Giese…» – Her portrett av Lübeck-bispen Eberhard v. Holle (1531-1586), om hvem det til slutt kan bemerkes, at hans farbror Tönnies (Anton) v. Holle (1495-1573), drost til Harzburg etc., var gift 1. gang (av 3 ganger) med NN v. Halle, hvis bror Thomas v. Halle (+ 1551), domprost i Minden og kanonikus i Münster, var gift med Anna Borries (1513-93) (se artikkelen «Hans Mortensen Wesling», kapittelet «Våpenskjold» her nedenfor i litteraturlisten [under Scheel, Axel] til artikkelen «Christian Kruse») og hvis bror Franz v. Halle (1490-1553 Antwerpen) i ekteskap med Christine Rommel (🦋+ 1533 Rahden i fyrstebispedømmet Minden under fødselen av sin éneste datter, Christine v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle🦋) ble svigerfar til Heinrich v. Rantzau til Breitenburg‼️Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Hefler:1997 og Kater:1995. (Portrettet er hentet fra ovennevnte Wikipedia-artikkel om Eberhard v. Holle biskop av Lübeck 1561: se flere opplysninger også om illustrasjonen dér):

♦️Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie • Udarbejdet paa Foranledning af Lehnsgreve C. J. F. Ahlefeldt-Laurvig», 6 bind (København, Andr. Fred. Høst & Søn 1897-1912). (Denne litteraturhenvisning står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Burenius» og bør sammenholdes med HINTZES bok om slekten Blome: se her nedenfor under Hintze:1929.) ⭕️ Bind 2, s. 153f: «III. / POVL AHLEFELDTS SØN / HENRIK AHLEFELDT / til Oregaard og Gronenberg, + 1583. / [Heretter fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Efter Faderen arvede han Oregaard, hvor han vistnok til Stadighed var bosiddende. 1572 havde han som Patron for Ore Kirke en Strid med Præsten Jens Bertelsen. 1574 stillede han til Rostjenesten paa Fyen to Heste og nævnes 1580, da han mødte ved Lehnsmodtagelsen i Odense, til Gronenberg, der ved Arv eller Kjøb maa være tilfaldet ham efter Farbroderen Jørgens Enke [🦋Anne {Anna} Se{he}estedt, hvis datter NN {visstnok Anna} von Ahlefeldt {+1585, begr. Plön} ble gift før 1565 med amtmann over Steinburg amt, staller i Strand og prost i Preetz Sivert Reventlow til Gneningen, som levde 1597 {~ 1° Margrethe Pogwisch}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31902&tree=2🦋]. 1581 var han blandt dem, der ledsagede Dronning Dorotheas Lig fra Sønderborg til Korsør. Han døde 1583 og blev begravet ved sin Farbroders Side i Süsel Kirke. / [S. 154:] Henrik Ahlefeldt var gift med Catharine Ahlefeldt af Linjen Gjelting, vistnok en Datter af Bendix Ahlefeldt til Gjelting og Satrupholm og Margarethe Rantzau; hun fødte ham to døtre [!], af hvilke kun den ene kjendes (Femte Afsnit II). 1587 stillede Henrik Ahlefeldts Døtre til Oregaard to Heste til Rostjenesten.» ⭕️ Men som Hintze skriver i sin bok om slekten Blome av 1929, hadde Povl Ahlefeldt også 2 sønner. Her gjentas fra Hintze:1929, s. 130f: «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [❗️] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus [❗️], von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507).» ⭕️ I tillegg hevder Finn Holbek uten å ha hentet denne opplysningen fra den siste Ahlefeldt-tavlen i Danmarks Adels Aarbog av 1982-84 – at en 3. (!) søster NN v. Ahlefeldt av Oregaard ble gift med Didrik (Dietrich) Blome til Nehmten (+ april 1609): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2 (denne side er besøkt 30. jan. 2010)❗️Men Holbek opplyser samtidig: «FORBEHOLD: nævnes ikke i DAA 1982-84 / medejerinde af Oregård, skal være forhekset til døde». ⭕️ S. 162: «II. / HENRIK AHLEFELDTS DATTER / ABEL. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Hun og hendes Søster, om hvem intet vides [❗️], solgte vistnok 1588 Oregaard til Fru Margrethe Rosenkrantz, Hans Johansen Lindenovs Enke [se https://www.geni.com/people/Hans-Lindenov/6000000002895886724Enkens datter, Sophie LINDENOV, ble gift 2. gang med Heinrich RANTZAU til Rantzau og Schön(e)weide, som sto fadder for en datter av slottsgartner Joachim SCHEEL på Koldinghus: se genealogiene «Rosenkrantz» {❗️} og «Scheel (Scheele)»]. Abel ægtede i første Ægteskab Schack Blome (Søn af Hans Blome), der 1581 studerede i Rostock og 1587 fik kongeligt Pas til fremmede Lande. 1588 skrives han til Gronenberg, kjøbte 1592 af Domkapitlet i Lybek [❗️] Dankerstorf og fik i Mageskifte 5 Gaarde i Panstorf og 7000 Mark lybsk samt en aarlig Rente af 420 Mark. 1592 mødte han ved Hyldingen og var endnu 1594 i Live. I Frøkenskatregistret, der udskreves i Omslaget 1597, nævnes derimod hans Enke til Gronenberg. Dette Gods blev 1601 af Hans Blomes Enke til Seedorf med Indvilligelse af hendes ældste Sønner Thomas, Hans og Volf solgt til Hertug Hans den Yngre. / Fru Abel Blome indgik andet Ægteskab med Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grønholt [🦋hvis sønn Wolf v. der WISCH – året før han giftet seg i 1627 med Christine Sestedhøyst sannsynlig fikk datteren, den i Danmarks historie så kjente legatstifter Abel Cathrine von der Wisch, med NN Mule❗️🔻NB 1: Nettopp nevnte Christine SESTED var en datter av Alexander Se{he}sted{t} til Güldenstein, prost for det adelige kloster i Uetersen {+ 1618 og begr. s.m. sin hustru i Hamburg} og {~ 1599} Margarethe von Ahlefeldt {1580-}, som levde ennå 1638, datter av nedennevnte Claus von AHLEFELDT til Gjelting og Magdalene Rantzau av Breitenburg❗️Margarethe von AHLEFELDT var altså en yngre søster av Didrik v. Ahlefeldt til Bülck {1579-1645}, 1626 oberstløytnant ved Volf Buchwalds reg. og deltager i slaget ved Lutter am Berenberg og av Claus von Ahlefeldt {1578-1632}, som i 1608 ble anbefalt av kong Christian IV til prins Moritz av Oranien og som i 1609 bodde på den kongelige gård Ophusum og som i ekteskap med Adelheid {også født} von Ahlefeldt ble far til Margrethe v. Ahlefeldt (1606-54), som i 1621 ble gift med dansk krigskommissær, mecklenburgsk geiheimeråd og befalingsmann på Boitzenburg, Daniel Buchwald til Schierensee, Blockshagen og Wisch {1599-1674}, hvis datter Anna Hedevig Buchwald ~ 1655 Claus v. Ahlefeldt {~ 1648 Elisabeth Sophie Gyldenløve}❗️Og endelig var Margarethe også en yngre søster av Carl von Ahlefeldt 1612 til Koselau {1576-før 1635}, 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd, som samme år med Otto Qualen tok hertugdømmet Holsten til len av keiseren i Prag, og som i ekteskap {~ 1608} med Beate Breidesdatter Rantzau av Bothkamp ble far til nettopp Claus von Ahlefeldt til Bramstedt etc. {1614 Gjelting-1674}, som etter sin {andre} svigermor Vibeke Kruses død fikk Bramstedt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt#. Følgende portrett av Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, Klein Nordsee og Schierensee er malt av Abraham Wuchters ca. 1646: Se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine. 🔻NB 2: Beate RANTZAUS bror, Josias Rantzau til Bothkamp (1609-50), fransk marskalk {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josias_Rantzau}, som i Holstein gjelder – ifølge NF {= «Europäische Stammtafeln», Neue Folge ved Detlev Schwennicke},Tafel 80som den kjødelige far til kong Ludwig XIV av FRANKRIKE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike❗️🦋]. Han [Ditlev v. d. WISCH] underskrev den fornyede Union af 1623, men var død 1626.» ⭕️ S. 164: «GODSKE AHLEFELDT / + 1664. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aaret 1603 afsluttede han et Forlig med Didrik Blome i Syderstapel om overtagelsen af dennes Fæstegods, Gaard og Hus i Gosefeld. … Desuden ejede han (1604) Landsbyen Veseby ved Slien i Kosel Sogn, men boede 1621 i Ekernførde og Aaret efter i Sønderborg. / Godske Ahlefeldt tjente ved det gottorpske Hof som Hofjunker, senest fra 1629, da han ansøgte Hertugen om at faa Gosefeld overdraget paa Livstid. 1632, i Omslaget, fik Ditlev Brockdorff til Vindeby, efter forudgaaende Overenskomst med Godske Ahlefeldt, af Hertugen Skjøde paa hele Landsbyen Gosefeld. Udenfor Gottorp Slot, ved den hertugelige Lysthave, ejede Godske et Hus, som han 1634 afhændede for 600 Rdlr. Han døde 1644 og blev 29. Marts bisat fra Slesvig Domkirke, hvor Generalsuperintendenten holdt Ligtalen over ham. / Godske Ahlefeldt var gift med Elisabeth v. Wenckstern (født o. 1600), Datter af Henrik v. Wenckstern til Lenzerwisch i Brandenborg og Margarethe Brockdorff. (Ifølge den kjente svenske genealog Gabriel Anrep var «Hedvig Alfeld, som lefde enka 1646», en datter av Godske og Elisabeth Hartwigsdatter [!] WENCKSTERN «från Leutelwisch», hvilken stedsangivelse synes å tyde på, at Bobé her er den som har satt seg inn i kildene best.) De havde flere Børn, af hvilke fire kjendes [bl.a. den på s. 172 nevnte Sophie v. Ahlefeldt] (Sjette Afsnit II).» ⭕️ S. 171: II. / GODSKE AHLEFELDTS BØRN [med Elis. v. Wenckstern] / 1. MORITZ AHLEFELDT / til Løitmark, Espenæs og Lille Grønholt, hertugelig gottorpsk Kammerjunker, Ritmester og Hofmarskalk, —1675. // [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aarene 1635–40 boede han i Flensborg og fik ved sidstnævnte Tid af Hertugen af Gottorp anvist den i Svans Sogn beliggende Landsby Ellenberg, til hvilken han skrives 1641, da han var indbudt til Prins Christian Albrechts Daab. Kort efter erhvervede han Godset Løitmark, ligeledes i Svans Sogn, beliggende ved Slien lige overfor Kappel og arvede 1645 Gosefeld efter Faderen. Omkring 1650 afhændede han for 1800 Rdlr. Løitmark til Hertugen, der 1665 afstod det til Christopher Roepstorff. [🦋🔻NB 3: Christopher ROEPSTORFF {1615-65}, krigskommissær i hertugdømmene, var gift med Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER {1627-99} ble adlet von Løwenhielm {se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Løwenhielm}. Han var en sønn av Frederik von Roepstorff {ca. 1595-1615}, ob.ltn., og Sophie Eleonora v. Ahlefeldt {se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035}, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1982-84, artikkelen «Ahlefeldt», s. 616f, hvor bare den antagelig yngre bror {⁉️}, Claus von Ahlefeldt til BRAMSTEDT {som han fikk etter sin svigermor Vibeke Kruses død den 28. april 1648}, Klein Nordsee og Schierensee {3. sept. 1614 på Gjelting-1674} nevnes som énebarn {❗️}, sønn av Carl von AHLEFELDT av Gjelting til Koselau {mor: Magdalene Rantzau, datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle❗️}, men som er omtalt i litteraturen andre {og mere – i Gyldenløve’sk sammenheng! – troverdige} steder, fx. på nettsiden alt-bramstedt her: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. – Denne Christopher Roepstorff hadde i sitt ekteskap med Elisabeth Schröder bl.a. en datter, Margareta Hedewig ROEPSTORFF, som ble gift med Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på Bramstedt {❗️}, etterfulgt 1670 av Claus von Örtzen: se genealogi «Moltke» under «4) Jürgen Moltke», det 1. NB merket med rød trekant {ikke langt under portrettet av dronning Anna Sophie}! Forøvrig var Frederik v. ROEPSTORFFS mor, Anna v. Brockdorff, en datter av Poul von BROCKDORFF og Anna Jesparsdatter (Jaspersdatter) v. Buchwald, hvis mor, Anna Caisdatter v. Rantzau {1525-2. okt. 1593, 68 år gammel}, også hadde en sønn, Heinrich v. Buchwald til Sierhagen født ca. 1550, hvorfor allerede av denne grunn hennes ekteskap med Clement von der Wisch til Hanerau {o. 1480-1545 Uetersen} må ha vært hennes 1. ekteskap. Dette er da også hva Finn Holbek/DAA hevder. Men problematisk synes det derimot å være, at  Clement v. der WISCH ble gift 2. gang med Catharina v. der Lieth, som nemlig var død i 1561 og ble mor til Anna Clementsdatter von der WISCH, som døde før 1568, og som ca. 1554-55 hadde blitt gift med Christoph v. Issendorff til Poggemühlen, med hvem hun ble mor til Bendix von der KUHLAS hustru Hedevig v. Issendorff: se genealogi «Krag» samt samme genealogis litteraturliste under Freytag:1978! Hvis det nemlig antas, at Anna v. der Wisch bare var 13 år gammel da hun giftet seg, så må hun ha blitt født ca. 1531 og ekteskapet til foreldrene ha blitt inngått ca. 1530. Men på det tidspunkt var Anna Rantzau bare ca. 5 år gammel! Slik at Anna v. der Wisch må ha blitt født i et tidligere ekteskap – nemlig dét med 1. hustru (!) Catharina v. der LiethSåvidt jeg skjønner må det derfor være galt når Finn Holbek fører opp Anna Caisdatter v. Rantzau som Clement v. der Wisch’ 1. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2  {besøkt 3. feb. 2020}. Dessuten finner jeg det vanskelig å forstå, hvordan Anna Rantzau skal kunne ha giftet seg for 2. gang «ca. 1544» med Jespar {Jasper} v. Buchwald, når Clement v. der Wisch døde «ca. 1546», evt. 1545 i Uetersen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch! Nei, egentlig bør det slett ikke herske tvil engang om disse forhold, da Clement v. der Wisch etterlot som enke {‼️} Anna von RANTZAU: se litteraturlisten nedenfor under Schwartz:1977, s. 86 {1. hustru Katharina von der LIETH} og s. 104 {2. hustru Anna v. RANTZAU}❗️Og 🔻NB 4: Anna v. RANTZAUS kusine, Magdalena Paulsdatter v. Rantzau av Hohenfelde ble gift 2. gang etter 1548 med Claus Rantzau genannt SCHEELE {1506 Itzehoe-«kurz vor 12.III 1571»} ifølge NF «Rantzau» Tafel 85 – og se vedrørende samme ekteskap her nedenfor {husk at nærværende henvisning er hentet fra genealogi «Burenius»!} i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978 {som dog også finnes i nærværende litteraturliste her nedenfor snart} og, ikke minst, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988 {‼️}, 1524 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og amtmann til Krempe {«Schele Claus Rantzow» var 1560 også amtmann på Cismar}, 1564 panteherre til Mögeltondern, sønn av Henneke {1511 Heinrich} Rantzau til Neverstorf, amtmann til Gottorp, så Tralau, Flensburg og endelig 1525/31 til Rendsborg, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN {Schele?} samt ~ 1° Heinrich Rantzau {NF «Rantzau» Tafel 91} 1451 til Stresow, 1459 til Dame, 1470 panteherre til Apenrade, 1465/68 grevelig holsteinsk amtmann til Gottorf, 1474 kgl. dansk råd, 1451/80, var 20. jan. 1487 + {~ 1° Katharina Pogwisch}, hvis begge sønner hadde etterkommere av navnene Margarete og Drude, slik at Margarete Heesten synes å måtte ha vært begge sønnenes mor {med stor etterslekt}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25329&tree=2 ❗️🦋] 1652 kjøbte han for 3400 Rdlr. af Fru Drude [🦋= Drude Bendixdatter Wensin {+ 1664 Slesvig}, hvis datter Drude Pogwisch {ca. 1620-80} ~ 1640 Reimar v. Plessen {1643-98}, hvis sønnesønns datter, Sophie Henriette von Plessen {1738-86}, i ekteskap med Carl Leopold von Blücher ble mor til bl.a. den egentlige «Glückborgske stamfar», på morssiden {dog gjennom en landgrevinne av Hessen}, Frederik von BLÜCHER (1760 Penzlien-1806 Kbh.), for å si det noe upresist, men se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32209&tree=2🦋], Enke efter Bendix Pogwisch til Torp, det lille, til en Plov ansatte Gods Espenæs (ved Løitmark), som han 1656 afhændede til Hartvig Schack til Stubbe for 3450 Rdlr. 1656 nævnes han som Ejer af Veseby, en Landsby i Kosel Sogn. / 1657 fik Moritz Ahlefeldt af Hertugen udbetalt Rejsepenge, fordi han havde været med til at føre de danske Tropper fra Helmer Skanse til Glückstadt. 1659 blev han afskediget fra sin Stilling som Kammerjunker, men fik 1661, 15. August, ny Bestalling som saadan med 200 Rdlr. aarlig Løn. Samme Aar deltog han i Sørgeprocessionen ved Hertug Frederik af Gottorps Ligbegjængelse i Slesvig Domkirke og bar den afdødes gyldne Kaarde efter Kisten. Kort efter mødte han ved Hertug Christian Albrechts Hylding og fungerede 1665 ved Indvielsen af Universitetet i Kiel som Hertugens Marskalk. [S. 172:] Moritz Ahlefeld var ikke alene en velset Mand ved det gottorpske Hof, hvor man hyppigt benyttede sig af hans fremragende repræsentative Egenskaber, men også den danske Konge beviste ham sin Gunst ved 1667 at skjænke ham til arveligt Eje et hus i Boltoft i Sterup Sogn, hvor han tidligst fra 1665 var bosiddende som Ejer af det adelige Gods Lille Grønholt (Klein Grünholz). / [Han døde 1675.] / Han var gift med Barbara Thienen, født 1619, død 1660, begraven 13. Februar Aaret efter i Ekernførde Kirke, Datter af den 1630 afdøde Henrik Thienen til Nehmten og Margarethe v. der Wisch. / Om Moritz Ahlefeldts Børn se Syvende Afsnit I.» 🔻NB 5: Henrik THIENEN til Nehmtens søster, Anna v. Thienen (mor: Cecilie Volmersdatter Wonsfleth), var gift med Valentin von Daldorf til Veseby, hvis sønn, Henning von Daldorf til Flügge og Bujendorff (+ etter 1690), i ekteskap med Anna Joachimsdatter Steensen (🦋mor: Else Jørgensdatter URNE, hvis søster Sopie Urne ~ Ul. Fr. Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I28615&tree=2 ❗️og hvis søster Helle Urne ~ 1660 Frantz Rantzau til Estvadgaard, hvis sønn Frantz RANTZAU ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel – og ikke i «Maastricht», slik det hevdes av Finn Holbek et par klikk unna i aktuelle lenke besøkt den 1. feb. 2020🦋) ble far til bl.a. Elisabeth Catharine v. Daldorff (vel: Dalldorf[f]!) (etter 1665-98) ~ 1685 Jacob Geveke til Øllingsø og Lundegaard (+ 9. des. 1699 Nakskov), generalmajor og kommandant i Nakskov, og (?) Mette Catharine v. Daldorff (+ etter 1665), som ble gift med Jørgen  (Jürgen) Gössel til Flügge, om hvem Finn Holbek tydeligvis vet lite – på tross av (❗️) at han står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1896 i artikkelen «Gøssel»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I89418&tree=2 (besøkt 31. jan. 2020). Men det er visst kommet nye opplysninger om slekten Gössel, hvorfor stamtavlen i DAA nok må revideres (og hvorfor kanskje Holbek har så få opplysninger om «Jørgen Gössel» – men allikevel burde jo dette ha blitt kommentert av spesialisten på DAA under et av hans mange «Notater»): se nemlig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel «(1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig. – Bemerk forøvrig, at kommandanten Jacob Geveke (1617-99) (se http://runeberg.org/dbl/6/0016.html) i 1. ekteskap med Johanne (Jeanne) Marie Stenier (Sathlerin), enke etter licentiat Walraven, hadde datteren Christine Elisaberh Geveke (+ 1695 Gent), som ble gift i 1678 med oberst Fabian von Eppingen (1645-1703), som 2. gang – som enkemann – ble gift den 10. nov. 1695 med Mette Ovesdatter Ramel (1665-1714), hvis faster, Anna Ramel ~ 1662 Albret Skeel, hvis søster Vibeke Skeel til Valbygaard og Frøslevgaard (1633-85) ~ 1660 Jens baron Juel til Juellinge (1631-23.mai 1700) (~ 25. mai 1701 i Kbh. med Dorothea [Dorte] Krag [1675-10. okt. 1754 Gisselfeld, begr. Ekernførde k.] [~ 25. mai 1701 Christian Gyldenløve greve til Samsøe {1674-1703}, som ble oppdratt hos statholder i Norge Ul. Fr. Gyldenløve og bodde 1696-1700 i Kristiania {~ 27. nov. 1696 i Kbh. med komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig til Skjoldnæsholm, som var født i 1682 og døde allerede 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng, bisat 9. Marts 1700 i det Gyldenløveske gravkapel smst. …»}])❗️🔻NB 6: Priorinne Hedvig Magdalene Christiane SCHEELS storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor (1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor  og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans  helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om GÖSSELS slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»‼️Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både   https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957  (🦋som ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel [Gössel], som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [❗️]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern🦋) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»❗️(Denne større genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» er under utarbeidelse og vil sannsynligvis komme på plass her nedenfor i løpet av våren 2020.) ⭕️ S. 172: «3. SOPHIE / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] var Hofdame hos Fyrstinde Eleonore Sophie af Anhalt-Bernburg, født Prinsesse af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Hun var gift med Carl von der Trautenburg genannt von Beyern af en i Magdeburg og Halberstadt hjemmehørende Slægt, der i Vaabenet fører en hvid Mynde i blaat Felt. Han stod i sin Ungdom i Hoftjeneste hos Hertug Joakim Ernst af Pløen, med hvem han 1639 oprettede en Overenskomst om Gaardene Wesenberg og Schenkenberg [!], beliggende halvanden Mil Sydøst for Oldesloe. Trautenburg boede paa sine fædrene Godser Hirnhausen og Ottleben og var en Tid Staldmester hos Fyrst Christian af Anhalt-Bernburg. 1640 var han død; hans Enke overlevede ham.» – Se mere om den siste keiserinne av Tysklands aner avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! ⭕️ S. 173: «4. HEDEVIG, / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] gift med Moritz von Gersdorff (Søn af Georg v. Gersdorff fra Lausitz, der 1602 var udvandret til Lifland [= Jürgen I v. Gersdorff {1582 Repshof-ca. 1630}, kaptein, som var gift med Dorthea v. Maydell {Maidel}, som ble «drottning Maria Eleonoras hovmästarinna» og var en datter av admiral og landråd Tönnes MAYDELL til Sutlem og Catharina v. Scheideck {Schneideck, Schnideck?}, datter av Andreas v. SCH{N}EIDECK og Margareta von Oertzen]).  Han stod først i Tjeneste hos Grev Anton Gynther af Oldenborg som Page eller Hofjunker og var derefter Hofmester hos Abbedissen i Itzehoe, Prinsesse Marie af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Anbefalet af Hertug Frederik III. til Hertug August af Sachsen-Lauenborg fik han i August 1637 anvist 13 Rdlr. til Overførelse af Hustru, Børn og Bagage til Eutin. Ikke længe efter tiltraadte Gersdorff den fædrene Besiddelse Repshof i Torma Sogn i Lifland, hvor han boede 1640. Han var død 1646, da hans Enke sad paa Gaarden.»
♦️v. Bothmer, Henriette und Hermann: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n  1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. IV: «Der Stammvater der Familie ‘von Bothmer’ und ein Teil seiner Nachkommen nannten sich ‘von Lachem’ (v. Lacheim). Lachem, bei Hessisch Oldendorf, war ‘Ort’ einer bedeutenden Forstvogtei. Dagegen nannte sich Ulrich (Tafel I/2), der älteste Sohn des Gerd von Lachem, ‘von Bothmer’. Bothmer an der Leine war einerseits der ‘Ort’ seines wichtigsten Lehns (Großes Hoyer Lehn), andererseits aber der ‘Ort’ eines ‘Vrigud’ (2-Hufen-Gut zu Bothmer), das ihm über seine Mutter anzusprechen ist… …. Bemerkenswert ist, daß in der VI. bis VIII. Generation der Familie neben dem Namen ‚ ‘von Bothmer’ die Namen ‘von Essel’ und ‘von Wendenbostel’ urkundlich sind (Tf. III). / Essel und Wendelbostel waren ‘Orte’ speziellen dienstlichen Funktionsgutes: Essel der eines Burgmannslehns (2-Hufen zu Essel) bei der Herrenburg einer sich bildenden Landesherrschaft, Wendenbostel der eines ‘Gogrefenhofes’ in einer kleinen Herrschaft. Die Herrenburg bei Esel war die ‘Utzenburg’ oder ‘Ulenburg’ des Edelherrn Dietrich II ‘Mirabilis’ von Holthusen als Vorgängers der Edelherren von Hodenberg auf der Burg Hodenhagen. Wie der spätere Lehnszusammenhang deutlich macht, waren das Burgmannsgut zu Essel und der damit verbundene Dienst sowie das Muntfreiengut zu Bothmer über die Stamm-Mutter v. Vulde eingebracht worden. / Der ‘Gogrefenhof’ zu Wendenbostel war der Herrschaft Steimbke am Grinder Walde der genannten Edelherren von Hodenberg zugeordnet. Ein Gogrefe hatte das Landesaufgebot in einem bestimmten Bereich der ‘Landesherrschaft’, d.h. er bot die ‘Leute’ des Landes zu ‘Landesdiensten’ auf. / Der v. Bothmersche Stammvater Gerd von Lachem trat Mitte des 12. Jh. im Kreise der ‘Großen‘ Ministerialen Heinrichs des Löwen und als Mitglied von dessen ‘Rat’ in Erscheinung. Die alten Lehne der v. Bothmer lassen erkennen, daß Gerd von Lachem in Verbindung mit der Forstvogtei zu Lachem eine ganze Reihe weiterer Dienstfunktionen ausübte. Als Burgvogt der Drakenburg zählte er zu deren Burgmannsachaft, gleichfalls gehörte er zur Burgmannschaft ‘zu Rethem’ (Utzenburger Burgmannschaft). Augenscheinlich zählte er darüber hinaus zur Burgmannschaft der Burg Ricklingen (Schloß Ricklingen bei Wunstorf). Diese gehörte den Edelherren von Ricklingen, danach den Grafen von Wunstorf. Die Edelherren von Ricklingen waren eines Geschlechts mit den Grafen von Wölpe und den Edelherren von Holthusen. Ihre nahen Verwandten sind die Edelherren von Hodenberg, die Grafen von Roden/Wunstorf und die Grafen von Hoya.» – Nå har jeg valgt å behandle den schelske genealogi i kronologisk rekkefølge. Når grevene av Paderborn vil bli undersøkt qua medlemmer av det edelherrelige hus von Grove, vil også ovennevnte «Mirabilis» (se https://books.google.no/books?id=HPc-AAAAcAAJ&pg=PA209&lpg=PA209&dq=dietrich+mirabilis+von+holthusen&source=bl&ots=LJQyXgGnu8&sig=ACfU3U3AkWldyeF5CUtrEAX9rjpbHGJzPg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiZ3YOskN_mAhUwx4sKHe2nAZAQ6AEwCnoECAIQAQ#v=onepage&q=dietrich%20mirabilis%20von%20holthusen&f=false) bli gransket nærmere, for her finnes en forbindelse til slekten Schele; men når det i aktuelle genealogi «von Bothmer» antydes, at slekten v. Schele skulle kunne nedstamme fra Gerhardus de Lachems sønnesønn Henricus de Lachem, gen. 1219, «Ministeriale d. Pfalzgrafen Heinrich, + vor 1232» og «Stammvater der v. Lachem (Lachheim) / v. Haddenhusen (?) / v. Schele (?)», som det står på s. 4, «Tafel I / Entstehung der agnatischen Familie von Bothmer / I. – III. Generation», har jeg, for min egen del, ikke kunnet finne ett indisium for at så skulle være tilfelle. Noen kildeangivelse(r) for denne merkelige anmodning bringer de to forfattere heller ikke. Men videre: S. 52 (understrekningene stammer fra originalteksten, viser det brukte navn og har altså intet med lenker å gjøre; fete typer er ved A.S.): «Tafel XV / Graf Johann Caspar [v. Bothmer]/ * Arpshagen 30.7,1727, + Kiel 24.3.1787, Kgl. dän.GKonferenzRat, OPräs.v.Kiel, 1755: dän.a.o.Gesandter i.London, OHofmst.d. Kgin Caroline Mathilde von DK, die er 1766 nach ihrer Trauung von London nach Kopenhagen begleitete. / ~ Schloß Bothmer 9.9.1763: Margarethe Eleonore Gfin v. Schweinitz u.Krain, Frn v.Kauder, * Stephansdorf 8.4.1736, + Itzehoe 5.4.1803. T.d. Hans Julius Gf. v.Schw.u.K., Frhr. v.K., z.Stephansdorf, u.d. Helena Hedwig v.Schweinitz – 3. Majoratsherr [og far til 7 barn, hvorav :] 564 Freiin Sophie Juliane Johanne [v. BOTHMER] / * Trawendal 20.3.1771, + Nürnberg …7.1846. / ~ Breitenburg 6.9.1784: August Wilhelm Franz Gf zu Rantzau * Breitenburg 27.5.1768 + Breitenburg 17.9.1849 / Fkhr., Ghzgl.holst.-oldenbg.GRat z. Glückstadt, Domhr z. Lübeck [og] 565 Freiin Charlotte Friederike Amalie [v. BOTHMER] / * Trawendal 18.7.1772 + Oldenburg/O. 5.5.1849 / OHofmst.a.Ghzgl. Hof zu Oldenburg. / ~ Itzehoe 30.10.1801: Ludwig August Werner Ernst Albrecht v. Schele, * Osnabrück 30.5.1778 + Doren/Vechta 20.10.1824. Kgl.pr.RegRat», sønn av Ludwig Clamor v. SCHELE (1741-1825) (mor: Agnes Philippine Louise v. Schele-Schelenburg!), herre til Kuhof og fra 1774 også til Schelenburg (skjønt 1778 solgte han Kuhof for 45000 taler til kong Georg III av England) og Klara Katharina Dorothea Philipine Freiin v. Münster (1747-99) av huset Surenburg. Datteren Fanny v. Schele (1806-) ble gift med Georg Fridag til Daren og den eldste broren var den stokk konservative – eller snarere reaksjonære – Georg Victor Friedrich v. Schele til Schelenburg og Alt-Schledehausen (1771-1844 Schelenburg), kgl. geh.råd osv. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele), som det finnes et portrett av – med det korrekte våpen påmalt❗️- i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829. – Georg v. SCHELES mors halvbror, Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster Freiherr von Grothaus (1766 Osnabrück-1839 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster) malt av Peter Edward Stroehling 1822 (olje på lerret):


🔻NB 1: Denne Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (1783-1858), en datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal (1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeldt, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELDT (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark); og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB merket med rød trekant❗️(Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher!) 🔻NB 2: Ovennevnte Ernst graf von MÜNSTER var en sønn av Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster til Surenburg (1721-73) og dennes 2. hustru (~ 1759) Eleonore von Grothaus zur Ledenburg (1734-94), datter av Ernst Philipp Ferdinand von GROTHAUS zur Ledenburg og Anna Friederike Freiin von Oldershausen. Og Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER var en sønn av Johann Heinrich Christian (Ludwig?) v. Münster (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var en von Schele)❗️🔻NB 3: Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTERS 1. hustru (~ 1745) var Dorothea Philippine Wilhelmina v. Hammerstein-Gesmold (ca. 1730-ca. 1758), med hvem han ble far til Ludwig Clamor v. SCHELES hustru – og til baronesse Friederike Luise Philippine v. Münster (1757 Osnabrück-1841 Hannover), som ble gift i 1775 med Ernst Franz Graf (riksgreve) von Platen-Hallermund (1739-1818), hvis datter, Sabine Louise Juliane (Luise Julia) grevinne von Platen-Hallermund, (1780 Linden i Hannover-1826 Hannover) ble gift i 1801 med Albrecht Friedrich Wilhelm Christian Anton Ferdinand von Malortie (1771-1847), fra hvem Claus von Amsberg (~ dronning Beatrix av Nederland) nedstammet i 5. ledd. 🔻NB 4: Denne Ferdinand v. MALORTIE født i 1771 var en sønn av Charles (Karl) Gabriel Henri von Malortie-Bimont (1734-98) og (~ 1770) Friederike von Mandelsloh, en datter av Carl Friedrich von MANDELSLOH (1705-1763), herre til Ribbesbüttel og hoffmarskalk i Wolfenbüttel, og (~1740) Caroline Sophie Wilhelmine friherreinne von Bothmer (1707-1751 Wolfenbüttel), en datter av Friedrich Johann friherre von BOTHMER (1658 Lauenbrück-1729 København), kgl. storbritannisk og kurhannoveransk gen.ltn. og gesandt ved det danske hoff, herre til Lauenbrück og Bothmer IV (ifølge Bothmer-tavle VIIIa) og 2. hustru (~ 1706) Sophie Charlotte von Moltke (1684 Hannover-1708 Lauenbrück). Og i sitt 3. ekteskap (av 4) med Sophie Hedwig von Holstein (1697 Neuenburg-1697 København) ble Fr. Johann v. BOTHMER far til Friederike Johanna Sophie Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-1754 Plön), som i 1737 i København ble gift med Christian Detlef greve von Reventlow (1710 Helsingør-1775 Kbh.), hvis svigerdatter F.S. RÖMELINGS mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor; og hvis datter, Friederike Louise grevinne (comtesse) von Reventlow (1746 Kbh.-1824 Pederstrup), ble gift 1. gang i 1761 med Christian Friedrich (Frederik) von Gramm (1737 Kbh.-1768) og 2. gang i 1777 med Christian greve til Stolberg-Stolberg (1748 Kbh.-1821), tysk oversetter og lyriker, hvis to søstre Henriette Auguste Luise Friederike grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1747-82) (~ 1763) og Augusta Louise grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1753 Bad Bramstedt-1835 Kiel) (~ 1783) begge ble gift med Andreas Peter greve von Bernstorff (1735 Hannover-1797 Kbh.), som var dansk utenriksminister 1773-80 og 1784-97: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Peter_von_Bernstorff ❗️Og Fr. Johann v. BOTHMER var en sønn av kurfyrstelig geheimeråd, hoffrettspresident og landdrost Julius August friherre v. Bothmer (1620-1703) (~ 1° i 1650 med Gertrud v. Schulte, dtr. av Caspar v. SCHULTE til Kuhmühlen og Metta Adelheid von der Kuhla, hvis farbror Benedict v. der KUHLA ~ Hedewig von Issendorff❗️) og 2. hustru (~ 1655 i Lübzin, Mecklenburg) Margarethe Eleonore von Petersdorff, dtr. av braunschweig-lüneburgsk  geheimeråd og «Oberhauptmann» til Harburg, Hans v. PETERSDORFF,  og Eleonore Amalie v. Thun (Thüna, Thune). 🔻NB 5: Her kan også nevnes, at ovennevnte Friedrich Johann v. BOTHMER (1658-1728) var en yngre helbror av Johann Caspar Graf von Bothmer (Lauenbrück 1656-1732 London) (s. 26; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Minister aller deutschen Angelegenheiten u. GRat b.Kg Georg I./GB / In den Grafenstand erhoben». Gift 1. gang i 1684 på Herrenhausen med Sophie Ehrengard v. der Asseburg (1668 Eggenstedt-1688 Berlin), hoffdame på Herrenhausen, en datter av Christian Christoph v. der ASSEBURG til Amfurt og Eggenstedt (og Margarethe v. Alvensleben), hvis faster Klara Magd. v. der Asseburg ~ Henning v. Lützow, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dorothea v. Lützow ~ Georg Heinrich v. Scheel, storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. 2. gang ble v. BOTHMER gift i Dresden i 1696 med Gisela Erdmuthe Freiin von Hoym (1669-1741 Radeberg ved Dresden) (~ 1° Ernst Dietr. greve v. Taube), datter av Ludw. Gebhard Freiherr von HOYM, sachsisk geheimeråd og Kammerpresident, og Katharina Sophie v. Schönfeld. Datteren Sophie Charlotte Freiin von Bothmer (1697 den Haag-1748 Erbach/Odenwald) ble gift 1. gang i Dresden i 1715 med Heinrich (II) Graf Reuß (Dresden 1696-Obergreiz 1722), regjerende fyrste til Greiz, og 2. gang i Dresden i 1723 med Georg Wilhelm greve v. Erbach-Erbach (1686 Fürstenau-Wiesbaden 1757) (~ 1753 Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild- u. Rheingräfin). Datteren av 2. ekteskap, Sophie Christine Gräfin zu Erbach-Erbach, ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich fyrste av Nassau-Saarbrücken, og sønnen av 1. ekteskap, Heinrich XI (eldre linje) Reuß Graf u. Herr von Plauen, inviterte hjem til seg Bendix Ferdinand v. Scheel, som i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønn, Ludvig Nicolaus von Scheele, ble utenriksminister og altså begynte å skrive sitt etternavn SCHEEL med en avsluttende E: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele. Og ovennevnte Ludwig Gebhard von HOYM var en sønn av Christian Julius v. Hoym (1586-1656) og Gisela v. der Asseburg (1596-1677), hvis faster, Anna v. der ASSEBURG (etter 1553-1591) ble gift i Schermke i 1558 med Hans HARTMANN v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1593 Martha v. Bock u. Polach [+ etter 1610] [mor: Elis. Pflug]): se igjen genealogi «Scheel (Scheele)»❗️ 🔻NB 6: For atter å slutte en ring: Ovennevnte friherre Fr. Johann v. Bothmers 3. hustru, Sophie Hedwig v. HOLSTEIN (1697-1720), var en datter av Johann Georg v. Holstein (1662-1730) (🦋~ 2° i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen [1686-1725] [~ 1714 med Jobst von Scholten {1647-1721}, enkemann etter Adelgunde Mechtilde {Mathilde} v. Rømeling {1654-1714}, hvis brorsønn, statsminister H.H. von Rømeling ~ Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»]🦋) og 1. hustru (~ 1693) Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), en datter av Christian von BÜLOW til Rudbjerggård og Fredsholm (1643-1692) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12600&tree=2) og Øllegard von Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653 Aalholm Slot-1729 Rudbjerggård). Og Ch. v. BÜLOWS bror var Jacob v. Bülow til Aker (Åker) (1636-1686), som var gift med Anne Catharina Trane (+ 1712), hvis søster Elisabeth Trane (1650-1720) ble gift med Giord Andersen (1651-1720)❗️🔻NB 7: Den leser som gransker Finn Holbeks nettsider nøye, vil raskt kunne se, at Holbek, kanskje fordi han holder seg så tett opp til Danmarks Adels Aarbog, ikke er helt oppdatert på den Bothmerske genealogi, fx. nevner han kun Johann Caspar Graf von BOTHMER (1656 Lauenbrück-1732 London) i forbindelse med 2. hustru, Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, slik at den uvitende leser intet får høre om det 1. ekteskap inngått på Herrenhausen i 1684 med hoffdamen dér, Sophie Ehrengard von der Asseburg. Men heldigvis nevner Holbek alle de 4 hustruer til grevens yngre helbror, friherren Friedrich Johann von Bothmer: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12543&tree=2. (Denne siden og dén under NB 6 har jeg selv besøkt den 5. jan. 2020.) Det 4. ekteskap ble inngått i København i 1724 med Bertha von Holstein (1705-1735 Tranekær), datter av Christian Friedrich v. HOLSTEIN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Holstein), kgl. overhoffmarskall etc., herre til Cathrinebjerg, og Bertha Scheel von Schack, og gift 2. gang i Kbh. i 1730 med Friedrich (Frederik) greve v. AHLEFELDT til grevskapet LANGELAND og stamhuset Ahlefeldt (1702-1773), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen og (~ 1702) Ulrica Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig, Ul. Fr. GYLDENLØVES datter med Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg ❗️
♦️Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Holthus», i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 54ff.
♦️Dahl, Aage: «Sønderjyllands Bispehistorie • Bidrag til den sønderjydske Gejstligheds Historie» (O. Lohse — København 1931). S. 40f: «56. 4/9 1698–1713. Henrich Muhlius. / F. Bremen 6/3 1666. Søn af Kbm. Diedrich Muhle og Margarethe Brandes. stud. Bremen 1686. imm. Hamborg s.A. imm. Giessen 1687. imm. Frankfurt am Main 168.. 22/5 1689 imm. Kiel s.A. imm. Leipzig. 30/1 1690 Mag. Leipzig. Var 1691 kaldet til Prof. Danzig. 1691 Prof. Græsk og Hebr. Kiel. tiltr. 8/2 1692. 1685 Prof. theol. sm. St. 1697 Sp. Nikolai K. Kiel mod Magistratens Vilje, inds. 15/4 s.A. 4/9 1698 till. Overhofpr. Gottorp. (Forts.) 
♦️Danmarks Adels Aarbog 1928: «Krabbe (af Damsgaard)», s. 39-. (Denne henvisning er hentet fra literaturlisten til genealogi «Krabbe av Østergaard»!) Av denne slekt var Ole Rudolph Krabbe (ca. 1693-1753) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4390&tree=2), sønn av Ole KRABBE til Bjerre (1656-1728) og Margrethe Schwichtenberg(1660-95) og gift 3 ganger. Hans 1. hustru (~ ca. 1708) var Helvig Cath. v. der Brincken, hvis bror, Godske v. der Brincken til Haraldskær, ble gift før 1708 med Eva Henriette Krabbe, en søster av Ole Rudolph. Dette søskenpar v. der BRINCKENS foreldre var Conrad v. der Brincken og Cath. v. Ahlefeldt, en datter av Frederik v. Ahlefeldt (1594-1657) (🦋~ 1° i 1619 med Birgitte Gregersdatter v. Ahlefeldt, som ble mor til storkansler og lensgreve Frederik v. Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen, baroniet Mörsberg, til begge Søgårde, Gråsten, Ballegård, Herningsholm og die Wildniss (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)🦋) og 2. hustru (~ 1632) Helvig v. Roepstorff: se nærværende litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977 det 7. NB her nedenfor❗️Der fremgår det bl.a., at Helvig ROEPSTORFFS datter Bertha v. Ahlefeldt ble gift med Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM og at Jacob Pedersen DUE i 1651 ble oberstløytnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter, datter av Børge Mogensen JUEL til Lungegården  i Bergen (1595-1653), hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ – med henvisning videre til genealogi «Rosenkrantz», etc.! Ikke minst at Helvig ROEPSTORFFS foreldre var oberstløytnant Fr. Roepstorf (Röpstorf) av Mecklenburgsk slekt og Sophie Eleonore von Ahlefeldt: sannsynligvis en søster av «énebarnet» (ifølge Danmarks Adels Aarbog) Claus v. AHLEFELDT til Bramstedt ~ 2° Elisabeth Sophie Gyldenløve‼️🔻NB: Ole Rudolph KRABBE ble gift 2. gang i 1710 med Lene Cath. Jørgensdatter Kaas (mur) (født etter 1673; + ca. 1718) og 3. gang med Fredrikke Louise Henriksdatter Bille (ca. 1698-1737), hvis sønn, Henrik Bille Krabbe, i ekteskap med Anna Louise v. Oldenburg ble far til Marg. Christiane Krabbe (1765-1737 Plön), som i Plön i 1809 ble gift med Hans Hendrich v. Römeling (1747-1814), en sønn av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre fremgår, at Hans Hendrich v. RÖMELINGS søstre Frederica Emilia Sophia RØMELING ~ 1783 Conrad Georg lensgreve Reventlow 1775 til grevskapet Reventlow (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Georg_Reventlow) og Margaretha Dorothea RØMELING ~ stiftamtmann over Fyns stift og Langeland, Friedrich v. Buchwald til Gudumlund (1747 Gudumlund-1814 Pisa): se https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Buchwald/6000000016484869005. Her portrett av lensgreve Conrad Georg Reventlow (antagelig malt av Jens Juel):
♦️Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966): «Moller (vom Baum) / v. Moller, v. Müller / aus Hamburg», s. 229-341. S. 259 (fete typer denne og senere sider ved A.S.): Vincent Moller (1614 Hamburg-1668 sst.), «Lic. jur., Kgl. Schwedischer Geheimer Rat und Resident am Niedersächsischen Kreise zu Hamburg; .. 1640 Hofrat des Grafen von Ostfriesland, 27. 8. 1645 Rat bei Herzog Friedrich von Holstein-Gottorf, 1646 Geheimer Rat am Hofe der Königin Christine von Schweden, 1648 Schwedischer Gesandter am Niedersächsischen Kreise mit Sitz in Hamburg, wurde 8. 3. 1654 in den schwedischen Adelsstand erhoben; … ~ Hamburg 1. 9. 1645 Catharina C r u s i u s (Kruse), * Uppsala … 1625, + …, T. v. Benedict C., Lic. jur., Professor der Rechte zu Uppsala in Schweden, Rechtsgelehrter und Kgl. Schwedischer Hofgerichtsassessor, u. d. Margaretha Karin Larsdotter H a r t m a n n. Kinder (nannten sich v. Müller):» Sønnen Karl Gustaf v. MÜLLER (MOLLER) blev «Domherr zu Hamburg, Besitzer einer kleinen Dompräbende, resignerte dieselbe 13. 12. 1682 an Hinrich M e u r e r, den Sohn des Bürgermeisters M.» Datteren Margaretha Elisabeth v. MÜLLER (o. 1650-1694 Stockholm) ble gift i Stockholm den 6. mai med «Thomas Graf Polus» (1634 Revak-1708 Stockholm) (se  https://www.adelsvapen.com/genealogi/Polus_nr_44. ), hvis datter Sofia grevinne Polus (1674-1761) ble gift 1. gang i 1711 med kanselliråd Johan Peringer adlet Peringskiöld (1654-1720) og 2. gang i 1725 med överste Johan Jakob Scheffer adlet Ehrensvärd (1666-1731), enkemann etter Anna Margareta Mannerheim (1689-1723), datter av bankokomissarien Augustin Marhein adlet Mannerheim: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_1542 ❗️Med sin 1. hustru ble Scheffer tippoldefar til Albert Carl August Lars greve Ehrensvärd, som i 1852 ble gift i Christiania med hoffrøken hos dronning Josefina, Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt: se genealogiene «Vogt» og – her nedenfor – «Scheel (Scheele)» under Henrik Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, som var gift med to av Hedda Vogts eldre halvsøstre. – Her kan videre nevnes, at den yngste sønnen, Johann Vincent v. MÜLLER (MOLLER) (1661 Hamburg-), ble gift med Juliane Victoria von Brandt (o. 1678-Bederkesa 1752), datter av Carl Hinrich von BRANDT, kgl. svensk rittmester og «Grefe des Alten Landes, Besitzer von Abshof in Holland», og Barbara Elisabeth Trapmann og mor til to barn som ble gift: 1) datteren Katharina Juliana v. MÜLLER (1707 Grünendeich-Stade 1757), som ble gift i Alten Land 1727 med Peter v. Brandt til Brook  (1703-35), sønn av Carl Gustav v. BRANDT til Brook og Marie Christine Scharnhorst; og 2) sønnen Johann Vincent v. MÜLLER (1708-81) (s. 261:) «Kgl. Großbrit. und Kurfstl. Braunschweig-Lüneburgischer Generalmajor und Inspecteur der Kavallerie, Chef eines Dragoner-Regimentes, seit 1763 Besitzer des Gutes Bliestorf [se http://bliestorf.de/geschichte/9.html❗️] im Herzogtum Lauenburg», som ble gift 1. gang i Hannover slottskirke i 1750 med Dorothea von Hagen (1725-65), en datter av Philipp v. HAGEN (1689 Hannover-1748) (se https://nds.wikipedia.org/wiki/Philipp_von_Hagen), amtmann til Walsrode, og Dorothea Louise Bacmeister (1710-39), og 2. gang i Celle i 1767 med Luise Friederike v. Schilden (1741 Wustrow-Celle 1830), datter av Bodo Friedrich v. SCHILDEN (1697 Hannover-1765 Wustrow) (mor: Anna Katharina Rosine von Hattorf [1665-1735]!) (se https://www.geni.com/people/Anna-Catharine-Rosina-Hattorf/6000000015171689233), kgl. svensk og kurfyrstelig braunschweigsk overamtmann til Wustrow, besitter av Goldenbow i Mecklenburg, og Albertine v. Hugo og mor til Alberytine Juliane v. Müller (v. Moller) (1768-1829 Celle), som i 1791 ble gift med Anton Friedrich Wilhelm Ferdinand v. Bothmer (1758 Bennemühlen-1826 Solzenau a.d. Weser) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_von_Bothmer), major, arveherre til Bothmer, Bennemühlen, Essel og Vebeck, en sønn av Georg Friedrich v. BOTHMER til Bothmer, braunschweig-lüneburgsk «Schatzrat» og major (~ 1° i 1746 med Dorothea Magdalene v. Stolzenberg [+ 1746], og 2. hustru Sophie Hedwig  Agnes v. Schleppegrell (1729-1814), dtr. av August Friedrich v  SCHLEPPEGRELL, Holzgräfe zu Rethem, og Anna Katharina v. Hodenberg.🔻NB 1: Ovennevnte Bodo Fr. v. SCHILDENS bror, storbritannisk hoffråd Heinrich Andreas Edler v. Schilden til Haseldorf, Haselau osv. (1692-1755) ble adlet av keiser Karl VI i 1738 og i et forhold til Anna-Helene MÜLLER (❗️) (+1725) (se [hvor «Elder» skal være Edler!]: https://www.geni.com/people/Anna-Helene-Elder-von-Schilden-zu-Haseldorf-Haselau-usw/6000000032629513918), vel et uekte fyrstebarn (?), hvis mor var Anna Catharina Beneken og hvis datter, Anna Henriette v. SCHILDEN til Haseldorf, Haselau osv. (3. nov. 1725 Walsrode-52 Haseldorf), ble adlet og legitimert av keiseren og i 1744 gift med Frederik Carl (adlet 1751 vonFriccius (1706 Kiel-61 Hamburg), landkansler i Hertugdømmene, konferanseråd, domprost i Hamburg, hvis mor var Christine Marie Korfey (+ 1732) (se her nedenfor under Pape:1975, det 4. og 5. NB og se genealogi «Burenius» under Agnes Guhl  [1600-45] [~ 1629 Johann Cothmann {1588-1661 Güstrow}, kansler i Güstrow], NB B og NB 1), og hvis datter (av flere barn!) Elisabeth Henriette Friccius v.  Schilden (1750-1837 Uetersen) ble gift i 1767 med riksfriherre, keiserlig russisk geheimeråd/russisk konseilminister på Gottorp (ikke Ditlev v. Pechlin, men mere korrekt:) Detlev Philipp Pechlin von Löwenbach (1718-1772) (~ 1° Ottila Charlotte baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62] med hvem han ble far til Peter August riksfriherre Peclin von Löwenbach [1746-97], som i 1774 på Stubbe ble gift med Maria Christine v. Gössel av Stubbe [1735-83], hvis mor var Marg. Elis. v. Laurence og hvis bror, Georg August Gössel til Stubbe [1732-1800] i 1766 ble gift i Slesvig med Augusta Maria Anna v. Preusser [1737-1821], hvis sønn, kaptein  Hans Christian Otto v. Gössel [1772-1836], var med prins Christian (VIII) (Ch. Fr.) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant, og som i 1805 var blitt gift med Elis. Margarethe Scheel (1784-1806), en datter av Bendix Ferdinand v. SCHEEL (1749-1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstløytnant og kammerherre, og [~ 1783 i Itzehoe] Martha Charlotte Elis. Wi[e]bel [1760-1837], hvis mor var en Reimers: se Wikipedia-artikkelen om slekten «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel#.🔻NB 2: Som det fremgår av artikkelen om Bliestorf, sees her navnet og besittelsen til Georg Thomas von Wetken auf Schenkenberg skrevet riktig, og han ble gift i 1744 med Dorothea Juliana Eleonora von der Sode: jfr. genealogi «Burenius», det 5. NB merket med rød trekant i etterkant av portrettet av Bernhard VII zur LIPPE, hvor Cai Holger Thomas (!) v. Eybens mor omtales som Sophie Marie Agnese v. «Wetke af Senckenborg» (sic!) (1752 Mölln-1826 Rendsburg). Se også nærværende litteraturliste under Naumann:1971❗️
♦️«Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NFSchwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.

♦️Faasch, Rudolf: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischen Güter Lindewitt und Höxbroe 1631 -1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang 1959, s. 151-156 (fete typer ved A.S.). ⭕️ S. 152: «Reimers haben das nachstehende Wappen geführt: Kreuz mit gespaltetem Stamm, diesen kreuzend ein Doppel-Rosenzweig 6). [Note 6: «Wappen auf der Taufe in der Großenwieher Kirche. Geschenkt 1696 von Michael Gude d. Ä. und Frau Anna, geb. Reimers. Sowie dessen Siegelabdruck aus dem Jahr 1638, der im wesentlichen übereinstimmt (Landesarchiv Schleswig CXII 4 Nr. 136 fol. 68).»] Dieses Geschlecht hat in vielen Generationen in den Diensten der Rantzau und Ahlefeldts gestanden, sie haben die Besitzungen der Großen ihrer Zeit verwaltet und sich als Verwaltungs- und Kaufherren in dem Raum Schleswig-Holstein betätigt. In ihren Töchterstämmen sind sie bis auf den heutigen Tag nachweisbar 7). [Note 7: «Nachweis von Ahnenvorkommen. Heft 1, Nr. 4. (Zentralstelle für Niedersächsische Familienkunde)»] / Folgen wir nun den Aufzeichnungen des Lindewitter Gutsarchivs und des Flensburger Rektors O. H. Moller, der uns eine Stammfolge des Geschlechtes Reimers hinterlassen hat 8). [Note 8: «Stadtarchiv Flensburg Stammtafel 179 I. Die Stammtafel 179 II für den Kaufmann und deputierten Bürger Claus Reimers bleibt hier unberücksichtigt.»] / Heinrich Reimers wurde am 6. Oktober 1600 geboren und erhielt seinen Vornamen nach den Statthalter Heinrich Rantzau (1526-1598), den seine beiden Großeltern dienten. Der vierte Sohn Heinrich Rantzaus machte ihn zu seinen Kammerdiener. Dem diente er auch bis zu seinem Tode als Umschlagsverwalter und Sekretär. Während des kaiserlichen Einfalles diente er dem Königl. dän. Reichsrat und Kriegsobristen Falcke Lücke [= Falk Lykke: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94508&tree=2] zunächst als Münsterschreiber, später als Kornett. / Während dieser Zeit wurde ihm seine Bagage geraubt, 1627 wurden ihm dafür 60 Thr. erstattet. / Dorothea Brokdorf, die Witwe Gerhard Rantzaus, nahm Heinrich Reimers in ihre Dienste, und nach ihrem Tode [ikke «1630», men + 30. des. 1629: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Rantzau  – under «Weblinks, Stammbaum»!] machte ihr Sohn Christian Rantzau (1616-1663) Reimers zum Verwalter auf Koxbüll, Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter von Lindewitt, Höxbroe und Klixbüll. / Diesen großen Aufgaben wollte er nicht alleine gegenüberstehen. In Anna Hannemann, einer Tochter des Kaufmannes Ludwig Hannemann zu Krempe, erwählte er sich eine Lebenskameradin. Nach dem Verlöbnis am 28.2.1630 erfolgte zu Kiel am 1.2. 1631 die Hochzeit, sie wurde gehalten auf dem ‘Dantz-Sall’ im Rathaus.» ⭕️ S. 154: «Heinrich Reimers und seine Frau Anna [Hannemann] hatten 7 Kinder: / 1. Christian Reimers. / [Ble drept i 1658 på veien hjem fra en reise.] / 2. Gerhard Reimers / wurde 1633 auf Lindewitt geboren. Er war anfangs Schreiber beim Advokaten Becker in Glückstadt (einem Vetter von ihm); 1625 Rantzauischer Kammerschreiber, 1660 Kaufmann zu Flensburg, 1670 Kirchengeschworener, 1673 dep. Bürger- und Klostervorsteher, 1689 Ratsherr, 1690 Mühlenherr, 1693 Schulvorsteher, 25. 2. 1697 Bürgermeister in Flensburg. Er starb: 16. 8. 1697 am Schlage, der ihn auf der Schiffbrücke befiel, im Kompagnie-Haus. Er war 1694 verheiratet mit Katharina Hoe (1646-1726), Tochter des Ratsherren zu Flensburg Hermann Hoe [eller Höe født 1619 som sønn av Mathias Høyer {1579-1627} og Elsebe Hermansdatter Lange]. Hier sind zahlreiche Nachkommen zu verzeichnen, die meist dem Kaufmannsstande angehörten. / 3. Dorothea Reimers / wurde 1635 geboren und verstarb 1700. Sie war getraut 1. 1652 mit Johann Esmarch, Pastor zu Klixbüll, gest.1666; 1668 mit dessen Nachfolger im Amt, Marcus Esmarch, gest.1699. – Ihr Sohn Thomas Esmarch war Holz-Vogt zu Gramm, dessen Sohn Marquard Esmarch königl. Justizrat, gest. 1733. Die Tochter Anna Katharina, geb. 1726, heiratete den Prof. und Rektor in Flensburg Olaus Henrich Moller, dem wir diese vorbildliche Genealogie verdanken. // 5. Anna Reimers / wurde 1640 zu Lindewitt geboren, sie verstarb zu Flensburg 1711. Sie war 1660 [skal – ifølge nye opplysninger utlagt på nettet – være: 26. april 1659] verheiratet mit Michael Gude (d.Ä.), dem Verwalter des Gutes Lindewitt (1659-1696) und Nachfolgers Heinrich Reimers. [Se genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» – og se dessuten litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, det 1. NB merket med rød trekant❗️] / 6. Margaretha Katharina Reimers / wurde 1643 zu Krempe geboren und verstarb 1683. Sie heiratete den königl. dän. Geheim-Etats-Justiz-Kanzlei- und Kommerzrat Michael Wibe. / 7. Wibiche Reimers / wurde 1645 zu Krempe geboren, ihr Sterbedatum ist nicht bekannt geworden. Sie wurde in der Großenwieher Kirche beigesetzt. Sie wurde getraut 1678 mit Christian Ludwig Tillmann v. Schenk, Oberstleutnant in des Kronprinzen Christian Regiment. – Er heiratet nach ihren Tode des Ober-Kriegskommissars Sellmers älteste Tochter.» ⭕️ S. 155: «Während des Schweden-Einbruches hat die Familie Reimers das Gut Lindewitt verlassen  müssen. In dieser Zeit war Heinrich Reimers in der Festung Krempe von 1643-1645 Proviantmeister, auf Lindewitt wurde er durch seinen Hauslehrer Sommer vertreten, der die Verwaltung weiterführte. Nicht lange nach seiner Rückkehr hat er sich seiner Tätigkeit auf Lindewitt widmen können, denn schon 1657 verstarb er am 4. Märtz, 57jährig, an Quartanfieber (Malaria). Seine Frau Anna hat bis zum Jahre 1659 die Verwaltung weitergeführt. In diesen Jahre heiratete ihre Tochter Anna Michael Gude d. Ä., der mit der Verwaltung der Güter beauftragt wurde. / Heinrich Reimers Witwe siedelt nach Breitenburg über, wo sie 1653-67 als Hofmeisterin der Rantzaus nachgewiesen ist. 1673 ist sie gestorben und fand neben ihrem Gatten in dem Erbbegräbnis in der Großenwieher Kirche die letzte Ruhestatt.» ⭕️ S. 155f (overskriften med fete typer i artikkelen; de resterende er ved A.S.): Stammfolge der Familie Reimers / I Claus Reimers, Bürger zu Itzehoe (ca. 1510); getr.: Anna Eggen. / II Claus Reimers, Verwalter auf Melbeck/Steinburg, bei dem Statthalter Heinrich Rantzau in Diensten, getr.: Abel Toden (Thaden). Vordem Kammerdiener Gert Rantzaus, der ihm ein Gut (Hof) schenkte, er ward geboren ca. 1540. / III Henrich Reimers, geb. ca. 1570. Verwalter auf Melbeck unter Bendix von Ahlefeldt, hat später von dessen Sohn Kay von Ahlefeldt eine Verlehnung auf dem Gute Koxbüll/Hoyerharde, Amt Tondern erhalten [s. 156:] (Pensionarius auf dem Gut Koxburg). Getr.: Wibiche, Claus Pfluegs Tochter, welche bei des Grafen Christian Rantzaus Großmutter, Christina von Halle, lange Zeit als Kammermädchen in Diensten gewesen. [Se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11884&tree=2❗️] / IV Heinrich Reimers 1600-1657, Verwalter auf Lindewitt und Höxbroe, getr.: Anna Hannemann aus Krempe 1602-1674. In dieser Ehe sind sieben Kinder erwachsen (s. oben). Von Heinrich Reimers sind zwei Brüder in Flensburg nachgewiesen. Claus Reimers war Kaufmann und den Bürger in Flensburg und Caspar Reimers Bürger und Schneider zu Flensburg.»
♦️Fehling, E. F.: «Lübeckische Ratslinie von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart • I. Die Ratslinie Nr. 1-1041 II. Anmerkungen — III. Register» (Lübeck 1925). S. 119 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «[Christoph] Gerdes war ein Sohn des Ratsherrn Martin Gerdes in Güstrow, Schwiegersohn von Johann Wedemhof, einem Vetter des Ratsherrn Bernhard Wedemhof (740). In zweiter Ehe heiratete er 1638 eine Tochter des holsteinischen Kanzlers Dr. Nikolaus Jungius [❗️se «Schele i Kiel» og se her nedenfor under Gether:1986]. Vom Rate war ihm der Gutshof Strecknitz zur Nutzung überwiesen. Seine Tochter Katharina [Gerdes] war mit Thomas v. Wetken, Besitzer des Gutes Trenthorst, verheiratet. Er starb am 19. Juni 1661 und wurde in der Marienkirche, deren Vorsteher er war, bestattet.» Se Naumann:1971 her nedenfor: Martin GERDES’ datter Katharina Gerdes va altså gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst (+ 1695), hvis 2. hustru var Abel Magdalene von Plessen, datter av August Friedrich v. PLESSEN (mor: Elisabeth v. STEDINGK AV BRAMSTEDT) og Anna v. Rantzau❗️ 
♦️Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. (Hentet fra genealogi «Krag».) På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann von Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) von Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 nedenfor) med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, en datter av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria von Düring(+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria von Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich von Düring, stemorens bror; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 – men NB: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v. der Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v. der Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. – Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen BARTSKÆR (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v. der Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent von der  Kuhla i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). 🔻NB: Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa – og skriver: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) – Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), datter av Cai RANTZAU til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboken: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulf v. der Wisch’s etterlatte enke Emerentia født von Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved Axel Scheel (som også står ansvarlig for kursivert skrift og fete typer): «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. – Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. ved A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clement [Clemens] lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: ▪️1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ i tiden 1595 til 98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram von Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; ▪️2) Magdalena von Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-etter 1579) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-kort før 6. mars 1546) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulf_Pogwisch) (🦋~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Munk [Lange] til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] [mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz, hvis søster Gjertrud Rosenkrantz ~ Hans Iversen Skeel {~ 1° Ellen Pedersdatter Løvenbalk}, hvis datter Anne Hansdatter SKEEL {1520-} ~ Axel Nielsen Arenfeldt {1536-1568} {mor: Marg. Jonsdatter Bille}, hvis sønn Hans Axelsen Arenfeldt {1559-1611} ~ Anne Jørgensdatter Marsvin {1569-1610}, søster av Ellen MARSVIN: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin]🦋) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) SCHEELE (1506-kort før 12. mars 1571), panteherre til Mögeltondern, en sønn av Henneke (1511 Heinrich) RANTZAU 1506 til Neverstorf, amtmann flere steder, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé: 1897-1912, det 4. NB merket med rød trekant‼️ Og endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru, Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der LIETH, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Og Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII».
♦️Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie» (Dansk Historisk Håndbogsforlag, Forlag for genealogi, lokal-, kultur- og rigshistorie, Lyngbye 1986-87), bind I (1986). S. 108 (for denne og alle de følgende sider er fete typer ved A.S.): «Af de forbrytelser Hans Frodsen begik kendes kun mordet på Bremerkøbmanden, Dirck Vaget, og dennes tjener, der den 31. december 1587, i Hollingsted skov, 20 km. øst for Husum, blev slået til døde og udplyndret, og derefter begravet på stedet.» S. 109: «Hans Frodsen var gift med Sara Bensen, der tilhørte en velkendt Husumfamilie, og som antagelig var en datter af Benedict Bensen den Ældre, der fra 1530 til ca. 1580 ejede den femte ejendom i Grosse Strasses nordlige husrække, beliggende imellem magister Dirik Hoekel’s to ejendomme. Han var nævnt som herredsfoged i Sønder Gøs herred i 1529, da han efterfulgte sin senere svigerdatter Dorothea Frodsen’s fader, Bernd Frodsen, der var tiltrådt i 1522 (se Dorothea Frodsen (B. 26)), og kom senere i hertug Adolph’s tjeneste. 1542 stod han som ejer af et andet hus, der lå i den vestlige del af ‘den midterste gade’, imellem Harre Junsszen’s hus mod øst og Syvert Bandeckssen’s mod vest. / Hans navn forekom senest i 1571, som kautionist for sin søn, Benedict Bensen den Yngre, der var gift med Hans Frodsen’s søster Dorothea, og som havde lånt 800 mark af Carsten Gryp’s [❗️] enke i Slesvig. De øvrige kautionister var Conrad Hogreve fra Slesvig (antagelig gift med en Frodsen), Michael (II) Fester, gift med Hans, Dorothea, og Ingeborg’s søster, Salome Frodsen (B 26), og Hans Frodsen (Möller: Husumer Urk., 568): / »1571. Jan. 2. – Benedict Bentzen der Jüngere zu Husum urkundet, dass er der Marine [❗️], Witwe des Carsten Gryps zu Schleswig, eine mit 38 M(ark) jährlich zu verzinsende Summe von 800 M(ark) lüb. schuldet. Bürgen: Conrad Hogreve zu Schleswig, Benedict Bentzen der ältere, Mychel Vester und Hans Frotzen, sämtlich zu Husum, unter Einlagerverpflichtung.« / Conrad Hogreve, der er nævnt som den første av de fire kautionister, var kannik i Slesvig og en av de første lærere (‘ Professorer’), der af hertug Adolph blev antaget til lærerstaben ved sit nye Gymnasium Academica i Slesvig; i begge disse stillinger var han samtidig med Erasmus Heitmann [❗️], der var gift med Hans Frodsen’s søster Ingeborg (se Ingeborg Frodsen (B. 29)). Han nævnes ligeledes som hofmester hos hertug Adolph, og må have været en velhavende mand, at dømme efter de mange penge han havde anbragt i forskellige ejendomme i Husum.» S. 110: «B. 29) INGEBORG FRODSEN. Datter af Bernd Frodsen (B.9) og dennes anden hustru, Anneke N. N. Ægtede i Husum den 4. oktober 1568 daværende kannik i Slesvig domkapitel, magister Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann, som han senere kaldte sig. Om hans slægt, der kun er lidt kendt, kan oplyses følgende: / Navnet Heitmann (Heytman, Heithmann) forekom hyppigt i Kiel i 1400-tallet, og i 1450’erne i Haderslev, hvor i 1455 en borger, købmand og rådmand, Egghard (Eggardus) Heytman, for 104 mark, solgte en gård i byen til ‘dem Erwerdighen in Ghode (Gud) vadere unde heren heren Nicolawese Bischoppe to Sleswic’. / Egghard Heytman var søn af N. N. Heytman, der boede i Haderslev (eller Kiel), og sandsynligvis Margrete Bonssen eller Eggerdes, hvis fader, borgmester i Flensborg 1438-47, Eggert (Egghard) Bonssen, i 1426, for 60 mark lybsk, købte et i Holstenstrate i Kiel beliggende hus, med alle rettigheder etc., der tidligere havde tilhørt Laurencius Vordenwaldes’ enke Gherdrud og hendes søn, Tymmo. // Egghard Heytman var formodentlig opkaldt efter sin morfader. Han var gift med Mette Iunghe, en datter af afdøde rådmand i Kiel, Detlevus Iunghe, og antagelig Gheze N. N., der efter Detlevus’ død før 1450, havde ægtet borgmester smst., Johan (Johannes) Schele [❗️]. I 1455 rejste han (‘Eggardus Heytman opidanus Haderslevensis et maritus Metten, filie Detlevu Iunghen’) til Kiel for, hos Mette’s stedfader, at hente halvdelen af hendes faders arv, samtidig med at broderen Nicolaus Iunghe, der var præst, hentede sin halvdel (tilsammen 150 mark lybsk). / Han var 1455 rådmand og 1466 borgmester i Haderslev, hvor han også kaldte sig Eggert Heynesen (Omdannelse af herkomstnavn til patronymik navn). … En Mette Eggerdes, der formodentlig var identisk med Egghard Heytman’s enke Mette Iunghe, drev i slutningen af 1400-tallet oksehandel i Haderslev sammen med Cordt Eggerdes, vel sagtens hendes søn. [S. 111:] / Tilsynelatende havde Mette’s moder, ved sin død, også efterladt en arv, til hendes stedsøn eller søn i andet ægteskab, rådmand i Kiel, Hans Schele (den Yngre), eftersom ‘den beskedne mand Egert Heynessen’  [et parantestegn er ant. uteglemt hér: (] eller ‘Egerd Heynennse’) og hans ‘lifflike suster Geseke’ (Ghese), fra Haderslev, antagelig Egghard og Mette’s børn, i 1516 ankom til Kiel, for at kræve udbetalt ‘halvdelen af deres salig moders arv’ ([‘]verdehalff hunderth lubessch mark’) (moderens navn ikke oplyst), af fru Anne Schele, der var borgmester Johan Schele’s svigerdatter og enke efter Mette Iunghe’s formodede halvbroder, Hans Schele. (At de bad om halvdelen af arven kunne tyde på, at der var fire søskende ialt.) / De to søskende medbragte et brev fra Christian II., der opfordrede Kiels borgmestre og råd til at være dem behjælpelig og påse, at behandlingen af sagen skete på retfærdig vis. / Anne Schele afviste, ved sin fuldmægtig, Hinrich Holme, kravet i retten i Kiel, den 24. oktober, hvor hele magistraten var mødt op, med ‘Pawel Harge [❗️] burgermester sittende rechtes stoles’ (se Tavle VI.), og en kejserlig notar beskrev rettergangen i byens ‘Denkelbok’. // Rasmus Heinsen, hvis nære slægtning, N. N. Kuhlmann, blev gift med kansler på Gottorp, Nicolaus Junge [❗️], navnebroder til Mette Iunghe’s broder, præsten Nicolaus (se Marine Heitmann (B. 63)), var søn af købmand i Haderslev, Ludwig Heitmann og Catharina N. N., og født dér 3. oktober 1530. Han ville oprindelig have været præst, men da han tidligt røbede usædvanlige musikalske evner, optoges han, ca. 14 år gammel, i Christian III.’s kantori, og udviklede sig her til en så duelig musiker, at han, sin unge alder tiltrods, efter sangmesteren Jørgen Prestons, i 1553 blev stillet i spidsen for de kongelige sangere. // Det kongelige Kapel i København er således en højst ærværdig institution, der kan tælle sine aner ikke mindre end 400 år tilbage, lige til Christian II.’s dage, omkring 1515.» S. 135: «(B. 73) MARINA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Antagelig født i Slesvig, hvor hun, vel nok som anden hustru, ægtede Johann Kuhlmann, hvis tragiske skæbne her kort skal beskrives. / Han kom 1567 til Gottorp (året før hans svigerforældre blev gift), hvorfra vides ikke, og allerede det følgende år blev han af hertug Adolph (søn af Frederik I. (+ 1533) og yngre halvbroder til Christian III. og hertug Hans den Ældre i Haderslev) ansat ved kancelliet.» S. 136: «En anden af Kuhlmann’s døtre var blevet forlovet med rådsherre hos hertugen dr. jur. Nicolaus Junge, hvem landfogedområdet Dithmarsken var blevet lovet som en slags medgift; ganske vist var dette embede ikke ledigt netop på det tidspunkt, men Kuhlmann og Marina skal i al hemmelighed have udvirket, at forskellige beskyldninger mod den hidtidige landsfoged, Boye Nanne Dencker, blev sat i omløb, og da de kom hertugen for øre, afsatte han fogeden, og lovede dr. Junge embedet. Da den gamle landfoged havde gemnemskuet dette rænkespill, lod han en stor sum penge overbringe til Kuhlmann og sørgede for, at en ung og meget rig slægtning, Niclas Boie, forlovede sig med en anden af Kuhlmann’s døtre, Magdalene, – med det resultat, at Boye Nanne Dencker igen blev forsonet med hertugen og atter blev velset ved hoffet, medens hans anklagere blev pålagt bøder. For nu at stille dr. Junge tilfreds, måtte vicekansleren, dr. jur. Philipp Meurer, der havde Kuhlmann at takke for sin forfremmelse til hoffet i 1596, afstå sit embede til dr. Junge i 1597 og stille sig tilfreds med at overtage præsidentposten i Husum. 🔻NB: Philipp MEURERS sønn, Johann Christoph Meurer (1598-1632), ble i 1640 gift med Marg. Moller (vom Baum), datter av rådssyndicus Vincent MOLLER (1568-1625) og (~ 1604) Elisabeth Beckmann (1586-1657), dtr. av borgermester i Hamburg 1617, Barthold BECKMANN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Beckmann❗️En annen datter av borgermester BECKMANN, Anna Beckmann (+ 1647), ble altså gift i 1610 med Johann Rodenborg (1574-1640), rådsherre og amtmann i Ritzebüttel❗️S. 141: «B. 74) ANNA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Ægtede 12. september 1591 Hieronymus Friesendorf, der på det tidspunkt var sekretær hos den gamle enkehertuginde Christine i Kiel  1592 og de følgende to år var han amtsskriver på Gottorp, og den 3. december 1606 beediget som retssekretær, toldforvalter og vejer i Husum, hvortil han, fem år efter sin hustrus død, må være flyttet og hvor han antagelig boede indtil sin død. Han blev afskediget i 1613 og fik som efterfølger Joachim Giese [❗️], der var gift med Salome Moldenit hvis moder, Anna Froddens (B. 76), var kusine til Anna Heitmann og gift med hertugelig landskriver Asmus Moldenit (se Salome Moldenit (B. 114)). Anna Heitmann døde allerede 1601. … / (B. 75) LUDWIG HEIDTMANN. Søn af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Født i Slesvig ca  1569, medens faderen endnu var kannik ved det derværende domkapitel og rektor ved domskolen, og blev 1588 immatrikuleret ved universitetet i Leipzig, 25. oktober 1589 i Zerbst og 8. janyar 1591 i Wittenberg. Den 17. december blev han ansat i det Tyske Kancelli, hvorfra han atter afgik 15. oktober 1599; han havde da, siden 4. oktober 1596, været på ekspektance på et kanonikat, og blev 1599 domherre i Slesvig og domkirkens bygningsinspektør. / 25. november s.å. ægtede han, i Slesvig, Cecilia Blome, der var født i Ekernførde og døde den 29. september 1604 i Slesvig, hvor hun blev begravet den 3. oktober. Hun var datter af forvalter af Hütten amt (med byerne Frederiksstad og Ekernførde) 1571, Hans Blome (* ca. 1529, + 25-6-1592) og Margaretha Voigt, hvis forældre var Heinrich Voigt og N. N. og som døde den 7. april 1598, 63 år gammel. / Hans Blome var formodentlig en søn af den i Danmarks Adels Årbog 1935, side 18, nævnte Otto Blome [❗️] (+ mellem 1539 og 1545), der 1500 boede i Ekerførde hvor han 1517 ejede et privilegeret hus (Blomenburg), hyldede 1523 og nævnes i rustningslisten 1530; hans hustru, Dorothea Røllike, beboede som enke nævnte hus og levede endnu 1554 (se også Dan. Mag. Rk. 4. III, 36). / 1575 var Hans Blome herredsfoged i Hütten og 1581 ejer af det adelige gods af samme navn; det havde 1511 tilhørt Sievert von der Wisch, der 1523 byttede det til hertug Friedrich for Grönholt i Svansen.»
♦️Hald, Carsten Teilman: «OVERSIGT OVER DE ADELSDIPLOMER der er tildelt borgmester Niels Jacobsens descendenter eller disses ægtefæller», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 15. r. 2. bd., 4. h. (1967/68), s. 219-225: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1968_4/1968_4.pdf ❗️S. 220 (fete typer ved A.S.): «Af dette ægtepars otte børn har fem haft betydning for tilgangen til den danske adel A—H. / A. / Den ældste datter, Karen Nielsdatter (1599–1675), var første gang gift med kgl. forvalter på Dronningborg Axel Aand, i hvilket ægteskab hun bl a havde datteren Karen, der anden gang blev gift med rådmand Niels Winther i Randers, og deres barnebarn, Kirsten Møller blev gift med Anders Kiærulf til Bjørnholm, Holmgård og Ørndrup (+1734) [~ 2° Marg. Braës!]. Han og hans broder Lauritz Kiærulf til Viffertsholm (+ 1728) [se https://www.geni.com/people/Laurs-Kjærulf-til-Viffertholm/6000000010704370464] blev ved adelspatent af den 11/4•1724 ophøjet i adelsstanden under navnet KIÆRULF. / Anders Kiærulf og Kirsten Møllers barnebarn, Andrea Kirstine Kiærulf (+1806) [datter av kancelliråd Søren Kiærulf {+ 1730} og Johanne Marie Bentzon] er stammoder til slægten Hielmstierne, idet hun 1747 [s. 221:] blev gift med højesteretsassessor, etatsråd Henrik Henriksen (+1780), der den 3/2•1747 fik adelspatent under navnet HIELMSTIERNE [se http://runeberg.org/dbl/7/0466.html]. / Ægteparrets ældste datter, Agnete [Agnethe Maria] Hielmstierne [1752-1838] blev gift [i 1773] med gesandt, kammerherre [og utenriks- og statsminister❗️] Marcus Gerhard Londeman til Rosendal i Norge [🦋se https://nbl.snl.no/Marcus_Rosencrone; – han var barnløs, men hans eldre halvsøster, Maria Margrethe Londemann af Rosencrone (1711-62) (se https://www.geni.com/people/Maria-Margrethe-Londemann-de-Rosencrone/6000000015242835469) (mor: Marie Christine Pedersdatter Wielandt
var i ekteskap med offiseren Christian v. Hoff (1690-1746) blitt mor til Hans Edward v. Hoff (1730-79), som i ekteskap med Cathrine Koppe fikk sønnen Christian Henrik Hoff senere (1812) baron Hoff-Rosencrone til Rosendal (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Henrik_Hoff-Rosencrone), som altså arvet baroniet og i 1. ekteskap (av 3!) ble gift med Dorothea Elisabeth Schow, en datter av kaptein Jørgen v. SCHOW og (~ 1771) Anne Sophie Scheel (1747 Rendsburg-1818): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor🦋], der den 7/7•1773 fik friherrepatent under navnet ROSENCRONE, som han ti år senere ombyttede med et grevepatent af 9/12•1783, efter at være blevet statsminister og geheimeråd.» Her følger et portrett av ministerens frue Agnethe Maria (Agnete Marie) født Hielmstierne (1752-1838) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Agnete_Marie_Hielmstierne) malt (olje) av Jens Juel på 1770-tallet (Portrætsamlingen på Frederiksborg Slot): 🔻NB 1: Minister Londemann de Rosencrones foreldre var sogneprest og godseier Edward Londemann af Rosencrone (1680-1749) (se http://runeberg.org/dbl/14/0178.html) og 2. hustru (~ 1737) Anne Christine Nyegaard (1711-43), enke etter biskop Marcus Müller (1684-1731): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Müller❗️Fru HOFFS mor var altså sogneprestens ovennevnte 1. hustru (~ 1706) Marie Christine Wielandt (hvis mor igjen var Margrethe Dobbeltsteen). S. 222 (fete typer ved A.S.): «F. / Niels Jacobsens næstældste datter hed Anne Vestenie Nielsdatter (1601–1663). Hun blev i 1621 gift med borgmester Mads Povelsøn Rosenøren [sic; se https://www.geni.com/people/Mads-Poulsen-Til-Tvilumgaard-i-Gern-Herred/6000000001504592622] til Tvilum, Brusggard, Oxholm samt Rugtved (1600-1678), og fra dem nedstammer en række adelsfamilier, idet fire af deres børn har haft betydning for tilgangen til vort lands adel (I—IV). / I. Deres næstældste søn, krigskommissær Peder Madsen Lassen til Bruusgaard (1624–76) og dennes hustru Maren Worm [~ 2° Mathias Numsen til Saltø], datter af professor dr. med. Ole Worm [~ 2° i 1630 Susanna Madsdatter Medelfart: se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»❗️] og [3. hustru] Magdalene Motzfeldt, havde sønnen Oluf Lassen til Bustrup (+1718). … / II Anne Vestenie Nielsdatter og Mads Povelsøn Rosenørns yngste datter, Maren Madsdatter Rosenørn (+1723) blev i 1667 gift med Jens Poulsen til Søbygaard (+1687) og af deres børn blev tre sønner Nils (A), Mathias (B) og Jochum adlet den 11/2•1718 under navnet POULSON. / / B. Niels Poulson’s medadlede broder, Mathias Poulsons ældste datter Marie Kristine (+1736) blev i 1720 gift med Christian Fischer til Allinggaard (+1774), for hvem der den 27/10•1719 blev udstedt adelsbrev under navnet FISCHER.» 🔻NB 2: Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37284&tree=2. Christian Fischer var altså en sønn av Daniel Thomsen FISCHER (og 1. hustru Else de Linde), en sønn av Thomas Clemensen Fischer (1583 Königsberg-etter 1644 Skanderborg): se Fischer-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Lasson» – men se først genealogi «Krag» under Jytte Krag (1663-93) (🦋som nemlig ble gift med major Andreas Borneck [1651 Anhalt-Zerbst-1717], enkemann etter Johanne Christine FISCHER [+ ca. 1686], en datter av Mathias Thomsen Fischer [ca. 1638-91], som var en bror av ovennevnte Daniel Fischer🦋), hvor det finnes utdypende Fischer-genealogi, som den under genealogi «Lasson» berørte Fischer-genealogi bør sees i lys av❗️S. 224 (fete typer ved A.S.): «G. / Kun et enkelt af borgmester Niels Jacobsens børn kom til at bære hans navn, nemlig sønnen Jacob Nielsen til Ristrup (1604–1664), der i sin ungdom havde studeret ved Padua Universitet [❗️], og siden hen gjort sig bemærket under Københavns Belejring i 1659. Han blev gift med Kathrine von Andersen af den gamle sønderjyske Klægsbølleslægt. Deres søn Hans Jacobsen VON LOSSOW — opkaldt efter moderens ungdoms forlovede — blev med sin tilkommende hustru Kirstine Marie Broberg og to søstre: Maren (+1697), der var gift med amtmand Christian Kruse til Hjermeslevgaard (+1699) [❗️], og Anne Helwig (+1720), der 3. gang blev gift med Otto Holstein, ved patent af den 21/1•1681 optaget i adelsstanden. Slægten uddøde i 1702 med primaten.» Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41426&tree=2.
♦️Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598», i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster). ⭕️ S. 100 (fete typer ved A.S.): «1537 Mai 29 [#] 219 / Everdt Hughe, Bürger zu Hamburg, und Anna, Witwe des Johann Hughen, Ratmanns daselbst, verkaufen Franciskus Pogwisch, Herrn Wulf Pogwisch des Älteren Sohn, einen von seinem verstirbenen Vater erhaltener besiegelten Brief über das Dorf Erfrade für eine vereinbarte Summe. Siegler: Aussteller. – dinxstedes na trinitatis. / Ausf., Perg.; zwei Siegel anhängend; LAS Urk. 127. 11 Nr. 3.» ⭕️ S. 169 (fete typer ved A.S.): # 335: «1556 Januar 6 / Hinrich Kylemann zu Itzehoe verkauft Johann Rantzau, Ritter, minen orth holtes, de in Ottenbutteler holte gelegen, geheten im Arnshagen, welcher gelegen is bi des erbarn Hinrich Rantzauwen hern Johanssones holte int osten und Michael Martinß tho Edendorpe sinem holte int westen, …» // # 336 (fete typer ved A.S.): «1556 Januar 25 Hamburg / Marcus Brandt, Bürger zu Hamburg, verkauft den Brüdern Marcus und Peter Garp, seines verstorbenen Vaters Schwestersöhnen [‼️] zu Itzehoe, zehn kurze Stücke Ackers belegen über dem Acker, der dem König zukommt …» ⭕️ S. 189 (fete typer ved A.S.): # 385: «1560 Mai 15 / Ehevertrag zwischen Pawel Garpe Peters Sohn und der Jungfrau [!] Heidelwich [kalt Heilwig Rameln i reg.] Ramelen [🦋‼️montro en eldre søster av Henrik Ramel {o. 1550-1610}⁉️, som var student i Padua i 1568 og senere ble kansler hos hertug Johan Frederik av Pommern, men i 1581 ble innkalt av kong Fr. II som tysk kansler og 1583 ble forlent med Fovslet osv.: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ramel_(død_1610); se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ramel_nr_24, hvor hans mor, Margrethe v. Massow, identifiseres med kjente foreldre {i motsetning de mere sparsomme opplysninger i Danmarks Adels Aarbog 1925, artikkelen «Ramel», s. 495, hvor moren kun benevnes «Margrethe v. Massow» punktum}, nemlig som en datter av Tomas Rüdigersson v. Massow og Adelheid Klyffer; se forøvrig https://www.deutsche-biographie.de/gnd139788832.html#ndbcontent; og se dessuten her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Lund:1893, hvor talen er om den unge kong Christian IV og hans bror Ulrich (Ulrik): «først og fremmest søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel toges med paa Raad [‼️], og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt»🦋], geschlossen durch den Statthalter Heinrich Rantzau, Klaus Rantzau Amtmann zu Krempe und Steinburg [🦋= Claus Rantzau gt. SCHEELE {= «der Schele Claus Rantzow», som 1560 var amtmann på Cismar: jfr. Joachim Schele, 1562 sogneprest til Petersdorf på Femern, som var underlagt nettopp amtmannen på Cismar}, 1522 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og antmann til Krempe, 1564 panteherre til Møgeltønder {tysk: Mögeltondern} {1506 Itzehoe-kort før 12. mars 1571}, sønn av Henneke {1511 Heinrich} RANTZAU til Neverstorf og Margarete HEESTEN‼️🦋], Hans Rotman, Peter Garpe den Älteren und Peter Garpe Peter Sohn. [Mellomrom på 5 bokstavers lengde.] Heinrich Rantzau verspricht Paul Garpe die Heilwig Rameln mit 1000 ml Brautschatz, die er in die vier Wochen nach dem Beilager empfangen soll, mit Kleidern, Kleinodien, Kisten und Kistenware, dazu zu der vom Brautigam zu haltenden Kost zu Hilfe einen Ochsen, zwei Schweine, sechs Schafe, vier Tonnen Roggen und Wildbret nach gelegenheit. Dagegen hat Peter Garp der Ältere seinem Sohn Paul zu Brautschatz 600 m zugesagt; … Wenn Clawes Garp de olde und seine Frau Grete verstorben sind und die Bude bi dem markede frei wird, wollen die Alten die Wahl haben, ob [s. 190:] sie unten wohnen oder in diese Bode ziehen wollen. … Bürgen wegen des Bräutigams: Peter Garp der Ältere als Vater, Peter Garp Peters Sohn der Jüngere; wegen Heilwig Rameln: Klaus Rantzau Amtmann und Hans Rotman. …» 🔻NB 1: C. J  Pape skriver i sin artikkel «Familien von Hatten fra Holsten» (se forøvrig korreksjoner til denne artikkel av Pape selv i genealogi «Burenius» under Pape:1971), s. 152f (fete typer ved A.S.; – det vil i det følgende forekomme overlappinger av sitater med sitatene under nettopp Pape:1971, dog noe forskjellig vinklet og utdypet; og fordi Garp-genealogien er så viktig for å kunne forstå den v. Løwencronske genealogi best mulig, bes leseren om å takle overlappingen med dette  in mente): «I. SLÆGTLED I HOLSTEN / Christian v. Hatten (den gamle) + 1630, husfoged i Segeberg: / Det vides ikke, hvem der er Christian v. Hattens forældre, og hans fødested og fødselsår er ligeledes ubekendt. Den første sikre efterretning om ham fremgår af et kongebrev af 14/11•1585 «Sub dato Cronenburg», hvorved Fr. II overlader han et hus nær byen Segeberg mod en årlig afgift på 3 mk. — Dette er sikkert sket omtrent samtidig med, at han overtager embedet som husfoged efter svigerfaderens død, og man kan derfor regne med, at Christian v. Hatten på dette tidspunkt har været mindst 25 år og altså er født før 1560. / I sidste halvdel af 1500-tallet var Heinrich Rantzau til Breitenburg (+ 1599) den danske konges statholder i Holsten og amtmand over Segeberg amt. Byen Segeberg hørte direkte under amtmanden ligesom det ved reformationen sækulariserede klostergods, der dog udgjorde et særskilt distrikt som krongods. Rantzau havde af kronen forpagtet kalkværket og klostergodset, men ved hans død kom begge dele direkte ind under kronen, dvs. amtet, og kalkværket blev drevet under ledelse af en kalkfoged. Det er uden tvivl Rantzau, der har anbefalet Chr. v. Hatten til kongen, for i tiden 1586–1600 ses han nævnt i regnskaberne på Breitenburg som skriver, og efter al sandsynlighed har han tjent i længere tid som sådan, inden han fik det kgl. embede. : Chr. v. Hattens hustru hed Anna. Hun var datter af Paul Garp, husfoged i Segeberg, og Heilwig, hvis familienavn ikke er bekendt [❗️], men både hun og og Paul Garp var af velhavende familie. Garp’erne nævnes [s. 153:] som rådmænd og borgmestre i Wilster og Itzehoe og 1589 solgte Heilwig Garp som enke et stykke land ved Itzehoe med samtykke fra hendes morbrødre, hvoriblandt Markus Brandt fra Hamburg. Salgsbrevet er forsynet med hendes ægtemands segl: En sparre, hvorover to roser og forneden én rose, samt initialerne P G..» 🔻NB 2: En datter av ovennevnte Claus RANTZAU kalt SCHE(E)LE var Anna Rantzau, som ble gift med Detlev v. Reventlow til Rixdorf (+ 1604) (~ 2° med Anna Wolfsdatter Pogwisch av Doberstorf), hvis sønn av 1. ekteskap, Jaspar Reventlow til Rixdorf, ble gift med Ida Paulsdatter Rantzau av Bothkamp (etterkommere), og hvis datter – også av 1. ekteskap, Magdalena v. Reventlow (+ 1602), ble gift med Christoph v. Buchwaldt til Gram, hvis sønnesønns sønn, Frederik v. Buchwald til Gudumlund (1673-1740) (mor: Anna Wolfsdatter v. der Wisch til Lundsgård), ble gift i 1707 med Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), hvis datter Anna v. Buchwald (1610-87) ble gift i 1739 med Peder Enevold Braës til Kokkedal (mor: Ingeborg Cathrine Lugge): se genealogi «Spend»; og hvis sønnesønn Frederik v. Buchwald til Gudumlund (mor: Idalia Ilsabe Ludvigsdatter v. Bassewitz) ble gift i 1779 med Margaretha Dorothea v. Rømeling (mor: Edele Dorothea de Scheel): se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 3: Lettere avsindig heter det i Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Rantzau» av 1930, s. 70: «C l a u s  (kaldet  S c h e e l e  til Adskillelse fra den Lille eller Tyke Claus fra Quarnbek», som om dette kallenavn var slik forstått i samtiden❗️Jeg må dessverre si, for min egen del, at jeg tviler sterkt på, at det finnes noe kildebelegg fra Rantzaus egen tid, som forklarer kallenavnet på denne merkelige måten, at Claus ikke måtte forveksles med en tykk navnebror fra Quarnbek. Jeg tror en mere normal forklaring må være, at Claus Rantzau hadde en mor – evt. mormor – av slekten Schele❗️Nå sies det imidlertid videre, at Claus var en sønn av Henneke (Henrik) RANTZAU og Margrethe HEESTEN, så moren kan ikke ha vært en Schele; – men moren var atter en datter av Sigfrid Hest, som 1444 beseglet til vitterlighet med Hans og Benedict von Ahlefeldt, og Drude NN, hvorfor det kunne være nærliggende å anta, at denne Drude var av slekten Schele⁉️Men dette uavklarte spørsmål får inntil videre være ubesvart. Mere sikkert er det å omtale Claus Rantzau kalt Scheeles hustru, Magdalene Povlsdatter Rantzau av Hohenfelde til Doberstorf, enke etter Volf Pogwisch til Doberstorf. Hun var en kusine av Anna Caisdatter v. Rantzau, som var gift med Clement v. der Wisch til Hanerau: se her ovenfor under Bobé:1897-1912, det 3. og 4. NB ‼️  ⭕️ S. 252: # 528 (fete typer ved A.S.): «1566 Dezember 15 Breitenberg / Kaufvertrag: Reimer Kreie, Johann Harder und Peter Schele [❗️] verkaufen Heinrich Rantzau eine Windmühle zu Averfleth für 750 ml. Bezahlung und Übergabe mit aller Gerätschaft und allen Urkunden soll auf Mariae Lichtmeß (1657 Febr. 2) stattfinden. Zeugen: Pawel Kreie, Kirchspielvogt zu St. Margarethen, und Jakob Schagk, Vogt zu Brokdorf. Zerter. — den sontagk nach Lucie / A. Ausf.; mit Vermerk über Zahlung und Übergabe am 15. Februar 1567; AGA, IV A 19 b Nr. 1. / B. Abschrift (17.Jh); FA, A 43,6.» ⭕️ S. 257 (fete typer ved A.S.): # 538: «1567 Januar 31 Lübeck / Vor dem Dekan Andreas Angerstein [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Angerstein], dem Senior Johann Holthusen und dem ganzen Domkapitel zu Lübeck bevollmächtigt der Lübecker Domherr Jacob Beckemann als Prokurator des Jungen (adolescentis) Gert Rantzau [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statholder/Gert_Rantzau] Heinrichs Sohn, Dompropsten zu Hamburg, da er selbst für diesen als Hamburger Propsten an der in Bremen nach dem Tode des Erzbischofs Georg, Herzogs zu Braunschweig-Lüneburg, nötig gewordenen und auf Reminiscere (Febr. 23) angesetzten Neuwahl des Erzbischofs nicht teilnehmen kann, den Dekan der Bremer Kirche Dr. Joachim Hinck [🦋se https://books.google.no/books?id=Cfnx7iTjtV8C&pg=PT135&lpg=PT135&dq=Dr.+Joachim+Hinck&source=bl&ots=EYrn2jo1r8&sig=ACfU3U0Oe8e8YJUbLCm_LoFQERFQPA2kMg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwib0-7O-oDpAhUstYsKHSmMBqwQ6AEwBXoECAgQAQ#v=onepage&q=Dr.%20Joachim%20Hinck&f=false; – den spesielt interesserte leser kan dessuten se hans originale brev til kong Frederik II avfotografert her {ikke gjemmomsett av A.S.}: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19852313#260900,48785231, skjønt viktig for den historiske forskning er den oppvurdering av kong Fr. II.s betydning som en kløktig handlende regent, som først er kommet offentligheten for øre i de senere år, fint og konsist begrunnet av Karl-Erik Frandsen i denne korte bokanmeldelse av Poul Grinder-Hansens biografi over den ordblinde kongen av 2013: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge»: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/56665/76866🦋] zur Stimmabgabe für Gert Rantzau. In domo decanatus locoque capitulari. Zeugen: Peter Hake und Hieronymus Rausch, Laien Schweriner und Speyerer Diözese. / Ausf., Perg.; Notariatsinstrument des Caspar Schrader, Hildesheimer Diözese; FA, D 6.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge❗️- Portrett av Fr. II (olje på lerret; høyde 220 cm; bredde 111 cm) malt i 1581 av Hans Knieper, som nå finnes på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Hillerød (nord for København [se https://en.wikipedia.org/wiki/Hillerød]), etterfulgt av Melchior Lorcks portrett (gravering) av kongen fra 1582:

⭕️ S.298 (fete typer ved A.S.): # 626: «1572 August 26 / Dr. iur utr. Michael Rheder, Dekan [🦋= Michael RHEDER {+ 28. okt. 1585}, J.U.D., «Decan des Domcapitels und Syndicus der Stadt» Hamburg ifølge F. Georg Buek: «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hbg. 1840), s. 26 {se https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&pg=PA26&lpg=PA26&dq=12.+mathias+rheder.&source=bl&ots=mHYztj3h5y&sig=ACfU3U3wkIkGK5yhhFo2BxWNXKcO37zcOQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiBlOr4vvvoAhWBxMQBHcyQAIEQ6AEwA3oECAcQAQ#v=onepage&q=12.%20mathias%20rheder.&f=false; 🔻NB 1: merk at 1. avsnitt i dette kapittel «12. Matthias Rheder» er feil, senere korrigert av Buek selv (i F. Georg Buek: «Die Hamburgischen Oberalten» av 1857, s.27f), slik at genealogien begynner med «1 M i c h a e l  wurde 1505 Ratsherr, als solcher Hauptmann zu Bergedorf, und starb 1522, verheirathet mit Barbara von der Fecht[e]»}, sønn av Cord Rheder {1512-75} {mor: Barbara von der Fechte} og Catharina Wetken  {+ 1575} {datter av borgermester Johann WETKEN og Margaretha von Spreckelsen, datter av borgermester Johann v. SPRECKELSEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Wetken❗️} og gift med Anna Wichmann, datter av senator Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer; 🔻NB 2: ovennevnte Barbara von der Fechte ble også mor til datteren, den såkalte Engel «Redem» {+ 1579}, som ble gift i 1525 med Johann SCHELE i Lüneburg {+ 1552}, 1517 «Sülfmeister» {se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lüneburg_Saltworks} og i 1522 «Barmeister», hvis 2 døtre Schele ~ 2 x Drachstedt: se genealogi «Schele i Lüneburg»‼️🦋] , und das ganze Domkapitel zu Hamburg übertragen das Patronatsrecht der kleinen Präbende zu Hamburg, das in der Fundation von 1489 Okt. 10 (Nr. 90) dem Stifter Hinrich Rantzau und seinen Erben auf 150 Jahre zugestanden war und dann an das Domkapitel fallen sollte, auf Bitten Heinrich Rantzaus, vertreten durch den Notar Detlev Wolders aus Hamburg, in Erwartung seiner guten Dienste bei König Friedrich II. und den Herzögen Johann und Adolf, und da er die Güter der Präbende um 200 ml vermehrt har, auf ewige Zeiten auf Heinrich Rantzau und seine männliche Erben und weiter auf den Ältesten der Familie Rantzau überhaupt, der Heinrich Rantzau am nächsten ist. Zeugen: Matthias Rheders [🦋som antagelig = den borgermester Matthias Rheder, som Buek skriver om som den 12. borgermester i sin bok, og om hvem han vet å fortelle på s. 28 {fete typer ved A.S.}: ‘Im Jahre 1571 {❗️} auf Petri legte RhederAltershalber sein Amt nieder; am 7. April 1578 hatte er das Unglück, daß sein Haus in der Deichstraße abbranbte; im November 1579 starb er’🦋] und Hinrich Rattbrock. Großes Siegel des Kapitels. / Zwei Abschriften (17.Jh) aus Abschrift des Notars Johannes Faust [‼️] aus Notariatsinstrument des Bartholomäus Justus, Klerikers Meißner Diözese, Schreibers des Kapitels; FA, A 26,8.» ⭕️ S. 323 (fete typer ved A.S.): # 691: «1577 Juli 6 Hamburg / Dr. jur. Michael Rheder, Dekan der Domkirche zu Hamburg und iudex ordinarius, bekundet, daß er vor den Domherren Johann Schlüter [se https://kirchengemeindelexikon.de/einzelgemeinde/borstel/], senior residens, Johann Eckleff [se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138], Kantor und Salinator, Michael Molner, Strukturar, Hinrich a Fossa, Johann Moller und Dr. Adam Tratziger [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger], Kanzler Herzog Adolfs von Holstein, den Gerhard Rantzau, Sohn Pauls, des Rates Herzogs Adolfs von Holstein, auf seinen Antrag in den Besitz der großen Präbende und Kanonikat mit der Kanonikalkurie, die vorher Johannes Utio besaß und die jetzt frei ist, nach Ablegung des Eides eingewiesen hat. Zeugen: Wilhelm Düken und Hermann von Öesten. Siegel des Kapitels. / Abschrift des Sekretärs Johan tho Westen, Lizentiat, namens des Kapitels, 1688, aus einer alten hin und wieder corrigirten copey des documentum possessionis; FA, A 28, 1.» ⭕️ S. 328 (fete typer ved A.S.); # 709: «1578 September 14 Gottorf / Relation Hinrich von Ahlefeldt [se http://ribewiki.dk/da/Tønder_Amt] zu Satrupholm [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Satrupholm] und Gerhard Stedings zu Bramstedt [🦋se ▪️1) http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding og ▪️2) http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses‼️🦋] über ihre Verrichtungen am kaiserlichen Hof wegen der Lehnsempfängnis für König Friedrich II. und die Herzöge Johann den Älteren und Adolf, mit Abschriften: / [osv.!]» ⭕️ S. 480-487 (fete typer ved A.S.): # 1061: «1597 Februar 3-5 / Vermögensverzeichnis von Heinrich und Frau Christine Rantzau / …» S. 484: «Meinen jungen Henning Grabouwen [❗️], Johan von Kampen [❗️] und meinem schreibern Johanni Schelen [❗️] gebe ich idern 20 tlr, weil sie des nachtes bey mich wachen mußen, strachs nach meinem todte, ohne was ich ihnen im testament vermachett, sein 60 tlr.» S. 486f: «Ditt will ick mitt wolbedachtem mode und vorweten gesettet und verordnett hebben. Datum tho Segeberg, den 5ten februarii anno etc. 1597. / (a Hinrich Rantzow / Godt helffe vordan und geve sine gnade a). / Augzeichnung, in Heftform, 21 Seiten, mit Unterschrift; [s. 487:] beilieliegend Abschrift, in Heftform, 16 Seiten, gefertigt (alsbald) nach Heinrich Rantzaus Tod und beglaubigt durch die Notare Rudolf Faust [‼️], Johannes Schele [❗️] und Hermann Wolmar; FA, C 56. Vgl. die Vermögensverzeichnisse von 1568-1574 (Nr. 565). a-a) eigenhändig.» Her på dette sted, hvor notarene Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes i samme åndedrett i et av Heinrich von RANTZAU til Breitenburgs bokstavelig talt siste åndedrett, er det på sin plass å gjengi kort noe av det som fremkom her ovenfor i Forordets NB B (rammet inn av to oppmerksomme øyne istedenfor anførselstegn [og hér med mindre av teksten satt med fete typer]): 👁Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs. note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel.
oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy.
oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder.» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om denne Rudolph FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [🦋se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm; – denne R. FAUST, senere borgermester i Kolding, hadde også en datter, som het Marie LUCIE Faust🦋], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn.Ulrich Sandberg⁉️Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en slektsmessig sammenheng her, reduseres ikke akkurat av, at det var Joachim GIESE, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B 9», hvor jeg beklageligvis ikke har markert tydelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese], vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.)👁 🔻NB: Se her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Abel Cathrine Scheel (1670-1754) om den senere borgermester i Kolding, Rudolph Faust, som sto fadder for Abel Cathrine Scheel den 6. juli 1670‼️(Fortsettes.) ⭕️ S. 508: # 1128 (fete typer ved A.S.:) «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleith dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [❗️] Carsten Grip mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. — am dage [s. 509] trium regum. / Abschrift (16.Jh); AGA, I B 4 Nr. 7.»
♦️Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert TEIL I» (Hannover 1990) og TEIL (del) II (Hannover 1993) (alle fete typer i det følgende er ved A.S.). Del I, s. 15: «Inhalt / Klarstellung der Zusammengehörigkeit der beiden bisher getrennt geführten Patrizierfamilien Kruse, S. 16-27.» S. 117f: «V 1 Dirich (2) Kruse / ~ Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Crusius / als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) / ~ Felicitas Walter 1599 Okt 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff. Münzmeister daselbst 1580-1599 — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] -> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse / (Slechtbok 43) (vgl StT C)» Del II, s. 81f: «IV a Franciscus Witting / ~ Cecilia Wichtenbeck / Kinder / 1. Catharina Witting / Sie erhält 1550 Mo n Corporis Christi ihr Abteilungsgeld aus dem väterlichen Haus, das der Sülfmeister Johan Scheele mit einer Hypothek belastet hat (AB 96 (2) fol 289) / ~ M. Simon Bruno (Brauns) / * Breslau, P an S Mich in Lbg (1. Ofarrst. 1549-1570), gleichzeitig seit 1561 lübeckischer und, seit 1566, verdenscher Sup, Vikar am S Dorotheen-Altar der ‘Lütken Kluft’ zu S. Mich., + 1570 Juni 25 in Lüne (Phil. Meyer II, 106) / ~ II. Emerentia N. N. / ~ III. Elisabeth N. N. / ~ IV Anna Brunswicks / + 1565 Sept. 24 peste / ~ V. Catharina Polde / T. des Barthold Polde u. der Margarete Elebeck -> Polde (II) V b 3. / ~ II. Hans Walter (Walther) 1583 Nov 4 Wardein in Lüneburg 1569 f., Münzmeister das. 1580-1599 / ~ II. Christine Münster / Ehevertrag 1586 Nov 4 (AB 1261 April 19) -> Polde (II) III c 2. II. II., T des Josephus M., Dr jur, Syndicus des Domkapitels in Hbg, u. der Agnete von Dithmers [datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, datter av Hans v. TÖBING {1434-1496}, 1489 Sülfmeister, og {~ 1476} Ilsabe Schele {1449-1530}, datter av Johann SCHELE {+1481], 1450 Sülfmeister, 1456 rådsherre i Lüneburg, som takket av i 1478 {~ 2° i 1450 med Anna von Urden, hvis søster Tibbeke v. Urden ~ 1449 Hans v. Witzendorff} og 1. hustru {~ 1448} Wobbeke von Bardowick, dtr. av Heinrich v. BARDOWICK og Beata von Stöterogge ifølge diverse steder i v. Witzendorff:1952❗️] (v. Witzendorff, 27) / Hans Walter, Albert Ditmers, Jürgen Döring, Sülfm. u. Heinrich Kalms bek., daß sie, als Curatoren des H. [s. 82:] Joseph Münster sel Haus u. Güter, der Appolonia, des Josephi Münster nachgel. Tochter, 300 M wegen ihrer zugesagten Mitgift schuldig sind; 1669 Mai 4 haben M. Henrici Müggen weil. Pastoren Erben durch ihren Schwager, Johannes Walter, OG Prokurator, angezeigt, daß Johan Seger das Haus nachgehend an sich gebracht u. dasselbe 1616 an ihren Erblasser, H.M. Müggen, verkauft hat, der dann dies Kap. tilgte 1586 Nov 19 (AB 1261)». 🔻NB: Jfr. Kruse/Schele-genealogi ovenfor – før artikkelen «Christian Kruse» begynner – under INNLEDNING, det 6. NB merket med rød trekant (like over portrettet av Johann Adler Salvius)❗️ (Fortsettes.) – Noen genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» (flere kommer til etterhvert); m.h.t. den øverste «Schele i Hamburg»-oversikten, som er laget av Christian Fr. Scheel, og som i hovedsak er basert på Bueks to bøker, er den håndskrevne v. Erffa-hypotesen ved undertegnede (A.S.) blitt kuttet noe helt til høyre, hvor det skal stå mere tydelig: Agnes v. Farnrode (+ e. 1532), d. a. Dietrich v. FARNRODE og NN v. Kutzleben (men ny – og klarere – skanning kommer snart; når endelig alle de oversikter, som vil bli plassert hér, er ferdige, vil de også kunne sees i vedlagte pdf-filer, hvor oversiktene er helt tydelige):

           

🔻NB: Lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi»nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543 (etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Men hele denne «Hovedsiden» er nå, som nevnt, medt å betrakte som en slags lagerside, som forøvrig vil bli sterkt forminsket/redusert for tekst og illustrasjoner etter hvert).

Da det er kommet presiserende opplysninger om Garleff V Langenbeck, som i 1530 (!) ble gift med Anna SCHRÖDER, hvis sønn var Garleff (Garlev) VI LANGENBECK (1535/38-1592), kan det med fordel vises til følgende nettside: se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862, som leder videre til, at Garleff VI LANGENBECKS bror, Johann Langenbeck (1550-1618), i ekteskap med Cecilie Berenstede ble far til Garleff VIII Langenbeck (1597-1662), senator i Hbg., som ble gift med Elisabeth Pump, en datter av Hinrich PUMPE og Margaretha Hagen. Av deres barn ble Margaretha Langenbeck gift med Hieronymus Sillem (1648-1710): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Ratsherr), en artikkel med klargjørende lenker, ikke minst til Bueks to grunnleggende bøker om Hamburgs byrådsmedlemmer. – I sin helhet gjengis forøvrig her – i forbindelse med den i Vibeke Kruse-oversikten oppførte Felicitas Walter – to NB’er 5 og 6 fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Dalgård:2005 (her satt melllom to konkylier istedenfor anførselstegn):   🐚🔻NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus RASMUSSENS sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se  http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne KRÖGER kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (CRÜGER) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre eller divergerende data hentet fra nettet, men se inntil videre under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=annaHinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»❗️- ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere [se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:26469]. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburgom at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls [som vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi «Spend», men se inntil videre også her: http://www.danskmoent.dk/ernst/holstgot.htm, 🦋hvor det bl.a. fortelles følgende {fete typer ved A.S.}: «Matz Puls, hvem man tillægger som møntmærke de 2 lilier, er en god bekendt fra den danske mønthistorie, idet han sammen med Andreas Metzner havde stået for enkedronning Sofies guldudmøntning i Haderslev (17). Bekendtskabet med Metzner skrev sig fra Hamburg, hvor Metzner havde været møntmester. I et af Johann Adolph udstedt møntedikt af 13. juni 1605 (N.M.A. IV Pag. 77-78) omtales Matz Puls som ‘Hamburger Bürger’. I samme måned måtte hertugen på grund af klagerne over hans udmøntninger skride til at arrestere Matz Puls, som derefter holdtes i bevogtning på rådhuset i Kiel.»🦋] blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.» 🔻NB 6: Ifølge Herbert Mader: «Die Münzen der Stadt Lüneburg 1293-1777» I-II (2012), 1. bind, s. 542 (og innholdsfortegnelsen), var Andreas Metzner myntmester i Lüneburg 1560-1572. Og ifølge samme forfatter var myntmesteren i Lüneburg 1581-96 Hans Walter, hvis datter Felicitas WALTER i 1599 ble gift med Caspar Crusius (Kruse), 1582 lic. jur., hvis bror Dirck kan ha vært identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE: se oversiktene «Vibeke Kruse» her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990❗️(Om Vibeke Kruse se også under Lund:1893 her nedenfor [i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»].)🐚 Ovennevnte Leonhard METZNER (1571-1629) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen) ble i 1603 gift med Lisbeth Hess, datter av Markus HESS, borgermester i København, og Marg. Surbek. Og familien HESS omtales også nedenfor i litteraturlisten «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005: se dér❗️🔻NB 7: TO PORTRETTER av Ul. Ch. Gyldenløve: 1) Følgende maleri på lerret (1645) er malt av Abraham Wuchters (1608-82) og viser Christian IV og Vibeke Kruses sønn Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58) som ung (Statens Museum for Kunst). Og under dette oljemaleri sees 2) gjengivelse av et portrett i sort-hvitt av Gyldenløve i Jens Peter Traps «Berømte danske mænd og kvinder» av 1868. I 1878 mottok J. P. Trap det juridiske doktordiplom. Samme år var han medstifter (❗️) og første formann for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie, en stilling han beholdt til sin død den 21. januar 1885 i København. Han var frimurer og 1870-71 formann (såkalt «Højeste Styrer»❗️) for Den Danske Frimurerorden1842 utga Trap den danske Hof- og Statskalender som han udgav frem til sin død. Men mest kjent er han blitt for utgivelsen av Statistisk-topografisk Beskrivelse af Kongeriget Danmark, hvis første udgave kom i 1856-60. (Det finnes lenke til dansk Wikipedia-artikkel om Trap under Gyldenløveportrettet i sort-hvitt.)

Image from: da:J. P. Trap: Berømte danske mænd og kvinder, 1868


♦️Hennings, Hans Harald:
«Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Vol. 92, 1967, s.39-120 (fete typer ved A.S.). S. 50: «Freilich ist er nur wenig, was wir über ihn [Thiderik Wittorp] wissen. Im Januar des Jahres 1376 ließ der Propst des Stiftes Bordesholm, Johann Bocholt, der eben sein Amt angetreten hatte, ein Verzeichnis der Schuldverplichtungen des Stiftes aufstellen. … Das Stift schuldete ihm [D. Wittorp] 100 Mark. Das ist eine für diese Zeit nicht ganz unbeträchtliche Summe. Doch hatten andere Gläubiger aus dem Kirchspiel Neumünster noch höhere Forderungen: Johann Harghe 114 Mark und – vermutlich – derselbe zusammen mit Detlef Grip 300 Mark.» S. 74f: «Im Oktober 1500 wurde Jachim Wittorp im Erbebuch der Stadt Kiel ein Grundstück am Kieler Markt zugeschrieben. Er hatte es erworben als Brautschatz seiner Frau Leneke (Magdalena), einer Tochter [s. 75f:] des Verstorbenen Kieler Ratmannes Laurens Visch. Für die Pflichten der Stadt gegenuber übernahm Jachims Schwager [❗️] Hans Schele die Vertretung und Verantwortung 139 [Note 139: «Erbebuch Nr 1489.»]. Laurens Visch war ein Sohn des Knochenhauers Johann Visch und selbst in jüngeren Jahren Angehöriger des Knockenhaueramtes gewesen, 1472 oder 1473 in den Rat gewählt worden und 1496 oder 1497 verstorben. Hans Schele war ein Sohn des verstorbenen gleichnamigen Kieler Bürgermesisters und durch seine Mutter Gese ein Neffe des berümten Schleswiger Archidiakons Cord Cordes; seine Frau, 1516 Witwe, hieß Anna 141 [note 141: Nachweise bei Stern, Asmus Bremer, S. 462 Anm. 5. Vgl. auch Landgraf, Bevölkerung und Wirtschaft, S. 62. Landgraf hat jedoch nicht erkannt, daß es zweimal eine Gese (Gertrud) Cordes, verhairatete und dann verwitwete Junghe gegeben hat. Die ältere, Schwester des Ratmannes Johann Cordes und somit Tante des Cord Cordes, war verheiratet mit Heyne Junghe; sie überlebte ihn, war aber 1453 gestorben. Die jüngere, Tochter des Johann Cordes und Schwester des Archidiakons, war in erster Ehe verheiratet mit dem Ratmann Detlef Junghe, einem Neffen Heynes. Nachdem dieser verstorben war, heiratete sie den späteren Bürgermeister Hans Schele. Vgl. Westphalen IV Sp. 3313 von 1453 Sept. 1. Auf das Anführen weiterer Belege verzichte ich hier. Die Verwandtschaftsbeziehungen der Familie Cordes, Junghe und Schele ergeben ein sozialgeschichtlich so interessantes Bild, daß ich sie an anderer Stellen [❗️] darlegen werde. [Skjønt dette tror jeg dessverre ikke er skjedd. Men den dyktige genealog og historiker, H. H. Hennings, har allikevel mere å si:] Magdalena Visch hatte zwar eine Schwester namens Anna [❗️]; ob diese aber mit Hans Schele verheiratet war und auf solche Weise die Verschwägerung [❗️] zwischen Jachim Wittorp und Hans Schele zustande kam, ist ungeklärt 143 [note 143: «Bobé hat DAA 1939, B S. 104, eine Anna Wittorp als verheiratet mit dem Ratmann Schele in Kiel angeführt, die eine Schwester Jachims sein müßte. Ein Beleg für ihre Existenz ist mir aber nicht [❗️] bekannt.»]. Wenn Beziehungen der Wittorp zu angesehenen [s.76:] Kieler Ratsfamilien nicht schon vorher bestanden hatten, so knüpfte Jachim sie jedenfalls durch seine Heirat an.  Das Grundstück am Kieler Markt behielt er bis zum Jahre 1506. 144 [Note 144: «Erbebuch Nr 1527: überschrieben an Gert Cordes.»].» S. 78f: «Dabei handelt es sich um die im 14. Jahrhundert gestiftete Hl.-Kreuz-Vikarie in der Kieler Nikolaikirche. Sie war dotiert mit Einkünften aus dem Dorf Projensdorf im Kirchspiel Kiel, das die Kieler Ratsherren Johann Visch und Tidemann Honendorp im Jahre 1369 von Marquard Wulf und seinen Söhnen gekauft hatten, offenbar in ihrer Eigenschaft als Testamentsvollstrecker des Bürgers Johann Vetel, in der sie auch bei Stiftung der Vikarie auftraten. Der Patronat der Vikarie vererbte sich, was mit der Stiftungsurkunde in der ersten und vorliegenden [s. 79:] Form nicht ohne weiteres zu vereinbaren ist, über eine Tochter des Ratmanns und späteren Bürgermeisters Johann Visch, deren Sohn Elas Münter und dann dessen Tochter in die Familie Sovenbroder. … Im Jahre 1497 vertrat der Schleswiger Dompropst Enwald Sovenbroder, der die Vikarie selbst innegehabt, sie aber 1490 zugunsten seines Neffen 159 [note 159: «Durch seine Mutter Margarete, Schwester Enwald Sovenbroders. Vgl. Stern, Asmus Bremer, S. 471, und Erbebuch Nr 1002.»] Minrik Menkel aufgelassen hatte, die zum Patronat Berechtigten.» S. 80: «Er, Minrik, habe eingesehen, daß es ihm unmöglich gewesen sei, solches zuerwirken, und er halte sich deswegen für verpflichtet, Dank zu erweisen. Daher überlasse er das Recht der Präsentation für die Vikarie dem genannten Jachim und seiner aus dem Geschlecht der Visch stammenden Ehefrau Magdalena sowie deren Kindern, weil sie Nachkommen der Gründer seien, vor allem aber wegen der Befreiung der Bauern. Nach Absterben der Genannten solle das Präsentationsrecht an Walburg und Anna [❗️], Schwestern der genannten Magdalena und eheliche Töchter des verstorbenen Laurens Visch, sowie deren Erben fallen; wenn aber auch diese alle verstorben seien, an die Verwandten von seiten Jachims, seine Brüder Detlef und Karsten [Wittorp] sowie deren Kinder.» Se den spesielle, til biskop Johann Schele tilknyttede litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele») her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942 (artikkelen om slekten Rixtorp), det 3. NB
♦️Hennings, Hans Harald: «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460», i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt • Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült» (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 65-100. S. 68f (fete typer ved A.S.): «Ihre, der Wähler von Ripen, Namen sind uns unmittelbar nirgends überliefert. Nur den Bischof von Schleswig, der nach dem Bericht der Lübecker Chronik die vollzogene Wahl öffentlich verkündete, wissen wir sogleich auch mit Namen zu nennen: Es war der von 1429 bis 1474 das Stift regierende Nikolaus Wulf. Er war von bürgerlicher Herkunft, stammte wahrscheinlich aus Rendsburg und war an der Kurie tätig gewesen, bevor er durch päpstliche Provision zum Bischof in Schleswig erhoben wurde. In diesem Amte hatte er noch die letzten Jahre des Krieges zwischen König Erich und den Schauenburgern um das Herzogthum erlebt und beim Friedensschluß mitgewirkt. Nach allem, was wir über ihn wissen, darf er als ein treuer Anhänger Herzog Adolfs gelten. Als dessen Rat war er 1448 in Hadersleben an den Verhandlungen über die Königswahl beteiligt gewesen. Daß er sich in Ripen für die von dem verstorbenen Herzog gewünschte Regelung der Nachfolge eingesetzt hat, ist nicht zu bezweifeln. Wenige Tage nach der Wahl verlieh König Christian als Dank für treuen Dienst und ‘guten Willen’ ihm und dem Schleswiger Archidiakon Cord Cordes die zum Königreich gehörende Westerharde von Föhr; vierzehn Tage später, noch in Ripen, wurde diese Verleihung in eine Verpfändung für 2000 Mark lübisch umgewandelt. W. Carstens hat darauf hingewiesen, daß dieser Archidiakon Cord Cordes vor 1460 in engen [s. 69:] Beziehungen sowohl zu Herzog Adolf als auch zu König Christian gestanden hatte und in den ersten Jahren nach der Wahl von Ripen einer der Hauptberater des Königs war; er hatte die gut begründete Vermutung ausgesprochen, daß der Archidiakon das Ripener Privileg entworfen habe. Wie der Bischof war auch Cord Cordes von bürgerlicher Abkunft, wahrscheinlich ein Sohn des Kieler Ratmannes Johann Cordes. Er hatte seine kirchliche Laufbahn in Holstein begonnen, 1434 war er Pfarrer in Lebrade und besaß außerdem kleinere Pfründen in Oldenburg, Rendsburg, Flemhude und Kiel — eine Häufung, die zu dieser Zeit selten war. Nach Studium des Kirchenrechtes, in dem er den Grad eines Lizentiaten erwarb, war er 1438 Domherre und bereits 1445 Archidiakon des Schleswiger Domkapitels. Als Rat König Christians wohnte er 1453 in Kopenhagen, der Rechnungslegung des königlichen Kammermeisters Eggert Frille bei, von 1460 bis 1463 ist er selbst als Inhaber dieses Hofamtes nachzuweisen, dessen Aufgaben auf dem Gebiete des Finanzwesens lagen, inbesondere der Verwaltung der königlichen Kasse und des Schatzes. Es scheint, daß Cord Cordes in dieser Hinsicht nicht nur im Königreiche, sondern auch in Schleswig und Holstein für den König tätig war. … Später scheint er zum Rate gezählt worden zu sein: Als im Mai 1466 Vertreter des dänischen Reichsrates und des schleswig-holsteinischen Rates zu Kolding verhandelten und eine Union zwischen dem Reiche und den Landen Schleswig und Holstein vereinbarten, war auch Cord Cordes wieder zugegen, und in der Vertragungsurkunde ist er an letzter Stelle unter den ‘Räten und bevollmächtigten  Sendboten’ von schleswig-holsteinischer Seite aufgeführt.»
♦️Hintze, Otto: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» (Hamburg 1929). (Skjønt denne henvisning hentet fra genealogi «Burenius» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekkes, 1. del (se   https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) innebærer visse gjentagelser, har jeg valgt å føre den opp hér også, da den først og fremst inneholder viktig – og utdypende – Koep-genealogi). Og Hintze:1929 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» (her nedenfor), hvor «1. Teil. Das Geschlecht Blome im Lande Braunschweig» behandles (eller rettere: vil komme til å bli behandlet i forbindelse med Schele til Herrenhausen). S. 187: «4. C a t h a r i n a. B l o m e , * etwa 1577, + … nach 1638; ~ Kiel … 1604 mit A m e l u n g  v o n  L e n g e r k e dem Jüngeren, * ebenda 16. September 1579, + Kiel … 1626; Kaufmann in Kiel, 1623 Ratsherr dortselbst… […] …; Sohn von Amelung von Lengerke dem Älteren, Kaufmann, 1578 Ratsherr, später Bürgermeister in Kiel, Holstenstraße.» Jfr. Lenger(c)ke-genealogi her nedenfor i genealogi «Irgens»! Og se mer om Catharine Blomes familie her nedenfor i litteraturlisten under Poulsen:1985! Se dessuten denne interessante «Stammfolge Lengerke» ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf. Merk særlig m.h.t. Lengerke i Hamburg (generasjon V, som står oppført rett før samme slekt Lengerke i Kiel [generasjon IV] – helt på slutten av artikkelen), at den første hustru til Georg von LENGERKE (1649-1692), Catharina KOEP (Koops) (1660-66), nedstammet fra slekten SCHELE både på fars- og morssiden❗️🔻NB 1: Hennes far, Benedict Koep, var en sønn av Benedict (Bendix) Kop (og Anna Meyer), sønn av Conrad Kop og (~ 1590) Gesche Schele, datter av Benedict Schele (+ før 1576) (🦋og Margareta Statius [Staties], datter av Hinrich Staties og Gesche von dem Brocke og søster av Gertrud Staties, som ble gift med Mueino von Eitzen, hvis datter Gesche v. Eitzen ~ Johann Moller [vom Hirsch]🦋), sønn av Hermann Schele (+ 1566), rådsherre i Hamburg, og 1. hustru Elisabeth Oldehorst, som neppe var den 2. av rådmannens tre hustruer, slik C.F. Scheel synes å mene i sin maskinskrevne oversiktstavle over slekten Schele i Hamburg. Videre var Catharina Koops eller Koeps mor, Cath. Burdorp, en datter av Conrad Burdorp og Cath. Schele, som var en datter av Peter Schele (og Elisabeth Wichmann), en sønn av Georg Schele (og NN), som var en sønn av ovennevnte rådmann Hermann Schele i dennes 2. (neppe 1.!) ekteskap før 1547 med Margaretha Westede (+ 1563), dtr. av Albert WESTEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias v. Rhyme. (3. gang var Hermann SCHELE gift med Anna NN. Og hans bror, Joachim Schele, 1537 Wandschneider, var gift med Gesa Oldehorst.) Slekten Koep vil stå sentralt i den kommende oversikt over Vibeke KRUSE og hennes mulige forfedre! Ovennevnte Conrad (Cord) eller Konrad Kop (Koep), 1565/97, ble altså gift i 1590 med Gesche Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse❗️ Det store eller avgjørende spørsmål – av stor historisk betydning – er videre å kunne identifisere denne Dirich KRUSE: hvem var hans foreldre – óg: var hans barn Henrich KRUSE (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse) og dennes søster Wiebke KRUSE, som ble kong Christian IVs langvarige kjæreste? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse. Nå er denne Kruse-slekt, som jeg finner det mest sannsynlig – i motsetning til Jan-Uwe Schadendorf (se her nedenfor – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» – under Prange:1966) – at Vibeke (Wiebke) Kruse og hennes bror Heinrich var medlemmer av, på fremragende vis blitt utforsket av Alfred W. Hein i tobindsverket «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 1993 (se Hein:1990/93). (Og strengt tatt utelukker heller ikke Schadendorf den lüneburgske mulighet m.h.t. identifikasjon av Vibeke Kruses slekt. Eller i hvert fall hevder han ikke, at Vibeke KRUSES slekt bestemt kom fra Bramstedt, evt. fra et Bramstedt nærliggende sted.) Også generalløytnant Hans-Jürgen v. Witzendorff(-Rehdiger) og før ham (i 1704) rådssekrerær i Lüneburg Johann Heinrich Büttner (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz7223.html) – har behandlet samme slekt i den første av to Kruse-tavler på sidene 65-67 i sin «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952. (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Witzendorff.) Om slekten Kruse (I) innledes det på s. 65 med en  våpenbeskrivelse (fete typer ved A.S.): «Von den 1348 aus Varendorf u. 1360 aus Soltau eingewanderten Kruse sehr bald nicht mehr zu trennen. Wappen: In Rot das grün gekleidete Brustbild eines Mannes mit gelben krausen Haaren.» (Se her nedenfor under Witzendorff:1952). – Av denne slekt finner man (se Hein:1990, s. 103) Dirich Kruse (mor: Alheid Soltau, en datter av Hinrich SOLTOW og Metke vonTzeven) «gen. 1558 neben Cord Kruse ‘De theolonio in Eislingen’ (Eßlingen) (Käm. R. Hbg. VII, 149, 26)», som i ekteskap med Geske Vagedes (v. Vogedes) («‘Alheid, Hinrich Soltowen dochter, heft thor ehe genahmen Cordt Crusen, Dirick Krusen son, und hebben getelet Dirick Krusen. Sein Hausfrauw Geske, Hans Vagedes Dochter’ (Slechtbok 43)») – hadde i hvert fall to sønner, nemlig Dirick Kruse, som altså meget mulig kan være den etterspurte Dirich Kruse, som ble gift med Ursula Schele, og Caspar Crusius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg. Og denne Dirich Kruse nevnt 1558 var en bror av Anna Kruse (+ Hamburg 1565), som før 1552 ble gift i Hamburg med Johann Koep, 1527/3O Jurat St. Petri og 1533-42 Ältermann der Hamburger Flandernfahrergesellschaft❗️Denne Johann KOEP hadde en søster, Elisabeth Koep, som i 1540 ble gift med Caspar Fuchs (hvis bror Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, var far til Margrethe Fuchs ~ Johan Wetken‼️Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/2573697. Denne domherre er altså ikke identisk med Kilian Fuchs von Schweinshaupten [ca. 1511-77], domherre til Würzburg 1535-41.) Men aktuelle Kilian FUCHS’ datter, Margaretha Fuchs (von Fuchs?), ble altså gift med den senere borgermester i Hamburg, Johann Wetken (+ 1616), en sønn av borgermester Hermann WETKEN (ca. 1522-95) og Gesche Nigel (+ 1587) og selv borgermester «auf Petri» i 1614 i Beckendorps sted, etter å ha blitt «1590 Bauhofsbürger, 1593 Camararius, 1602 Oberalter, 1606 Senator» (Buek:1840, s.69f). 🔻NB 2: Han, Johan WETKEN, ble 3 ganger gift, nemlig etter Margaretha FUCHS’ død en 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, dtr. av borgermester Joachim vom KAMPE og Anna Lüchtenmaker og 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600) og mor til Elisabeth Wetken, som i ekteskap med Joachim Beckmann ble mor til Johann Beckmann (1630-94), som ble gift med Anna Elisabeth Schele, dtr. av dr. Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). 🔻NB 3: Domherrens bror var altså Caspar FUCHS til Bramstedt, som ble Fr. III’s sekretær, men som allerede i 1539 var blitt sendt av Ch. IV til kurfyrsten av Sachsen og landgreven av Hessen «in Gesellschaft des Kanzlers Utenhofs» (Samuel Abraham Lauterbach: «Historische Nachrichten … Geschlechts-Namens Fuchs», s. 27: utlagt på nettet), og som i 1540 ble gift med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirick Vaget [~ 1° Anna Ties, datter av Hinrich Tiessen og NN, som 2. gang ble gift med Rolof Breedholz, og søster av Marquard Ties, viseprost i Schleswig]) og med henne fikk datteren Elisabeth FUCHS, som ble gift 1575/76 med Gerhard STEDING(K), holsten-gottorpsk visekansler, som i 1591 kjøpte adelsgodset BRAMSTEDT, snart kalt STEDINGSHOF, som sønnen Arend Steding 1633 solgte til Christian IV, som forøkte godset med omkring «7 Hufen» og skjenket dette større gods videre til sin kjæreste Wiebke KRUSE: se Hintze om dette her nedenfor: s. 519. (Og se: https://books.google.no/books?id=lY1aAAAAcAAJ&pg=PA70&lpg=PA70&dq=gerhard+steding&source=bl&ots=Jp8blJufta&sig=ACfU3U0FKUR5ta0J9dxxQuMY6QnBcGWOHw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi3_b6OquPlAhUR3KQKHa05AvwQ6AEwEnoECAkQAQ#v=onepage&q=gerhard%20steding&f=false❗️Se den videre oppsummering her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss ❗️) – Wilhelm Heinrich Kolster: «Geschichte Dithmarschens» (Leipzig 1873) ( se https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_Dithmarschens#Seite_113), s. 132 og 139f (og her kan det gjerne klikkes på note 61; fete typer er ved A.S.): S. 132: «Die rechtssphäre zog überall die Dithmarschen an; wir finden in dieser Zeit drei Juristen, welche sich den Doctorhut auf der Universität geholt hatten, die beiden Landvögte Christian und Henning Boie und den Vicekanzler des Herzogs, Nicolaus Junge. Ohne Zweifel war auch Marcus Swyn, der sechsundzwanzigjährige Landvogt, gelehrter Jurist, sowie vor ihm Johann Russe. So ist wohl Dithmarschen eine Bauerngemeinde, aber von Bauern, von denen manche im Interesse ihres Landes eine academische Bildung gesucht hat.» S. 139f: «Bei seiner [Johann Adolfs: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adolf_av_Slesvig-Holsten-Gottorp] Unmündigkeit suchte seine Mutter, eine hessische Prinzessin, die Vormundschaft an sich zu reißen. Im nächsten Jahre starb der Landvogt Christian Boie und bald nach ihm auch sein Vorgänger Henning Boie. Die Landvogtei ward dem Johann Reimer, einem stillen und feinen Mann, wie Neocorus sagt, übertragen. Aber bei der Herzogin Mutter reifte ein anderer Plan: eine Verschmelzung von Dithmarschen und Eiderstedt anzubahnen. Zunächst suchte man einen bei Hofe beliebten Mann, Gerhard Steding aus Bremen [🦋vel = visekansleren, som også var en bror av borgermester i Bremen, Karsten {Carsten} STEDING? Ja, nettopp slik synes genealogien å måtte være, for se først hér {hvor talen er om Burg ved Bremen, ikke Burg på Femern, og Carsten Steding, borgermester i Bremen, som 1587 bevitner sammen med rådmann i samme by, Eiler ESICH, begge forstandere for kirken i Burg❗️}: https://books.google.no/books?id=HwE_AAAAcAAJ&pg=PA9&lpg=PA9&dq=karsten+steding,+bürgermeister&source=bl&ots=-jDEqmEmI0&sig=ACfU3U1Ne1un9SwNeizbobUczOzk6Cj7lg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiv6_OpoePlAhXMMewKHfH7BIwQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=karsten%20steding%2C%20bürgermeister&f=false; -og se så følgende lenke til nettstedet alt-bramstedt med STAMTAVLE, som viser visekansler Gerhard Stedings foreldre, Gerd STEDING {1519-65} og {~ 1519} Gesche TRUPE {1500-72}, hvor nemlig bare den andre sønnen – ja, nettopp borgermesteren – Christian alias CARSTEN Steding {+ 1597} er anført: http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og selv om slekten Esichs genealogi ikke er fullstendig avklart, er denne genealogi dog godt kjent i hovedtrekk, og sannsynligvis var Eiler ESICH identisk med Elert Esich {+ 1591), rådsherre i Bremen 1580 {se den antagelig ikke helt korrekte stamtavle her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Esich_(Familie)}, som mest sannsynlig var en sønn av Johann ESICH (1517-78), borgermester i Bremen 1558-62, og {~ omkr. 1545 i Bremen} Gesche SPECKHAN (1527-81): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)❗️ Og denne borgermester ESICH måtte forlate Bremen i 1562 p.g.a. den kalvinistiske uro i byen, og han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde. Og en annen av hans sønner var Eberhard Esich (1546-begr. 27. aug. 1616), som ble «Oberalte» og rådmann i Hamburg {❗️} samt amtmann til Bergedorf . Og i ekteskap med Anna Elmenhorst {+ 1615} ble denne hamburgske amtmann far til bl.a. Anna Esich (1581 Hamburg-begr. 25. juni 1654), som ble gift 1. gang i 1608 med Berend Münden d.J. {1568-1625}, 1604-25 borgermester i Slesvig, og 2. gang med hoff-og landrettsadv. Johann Schnell; og hun hadde også først vært forlovet med borgermester i Flensburg, Gerd von Mehrfeld, som døde i 1598 før bryllupet: se mere om disse ekteskap og den av døden avbrutte forlovelse i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 1. NB merket med rød trekant {også med interessant Speckhan-genealogi}❗️ 🦋] in die Landvogtei einzusetzen und das Recht, daß nur ein geborener Dithmarscher diese Stelle bekleiden dürfe, zu beseitigen. Am 2. März 1592 erschien in Lunden nebst Steding der Staller von Eiderstedt Caspar Hoyer, berief eine Zahl der angesehensten Männer, Boy Nanne Dencker, einen der Gevollmächtigten[61], Karsten Junge und andere, und verlangte von [s. 140:] ihnen als Landvogt anerkannt zu werden. Hatte man etwa auf eine Eifersucht Lundens gegen Heide gerechnet? Oder auf Nanne Dencker’s Ehrgeiz?» Jfr. den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og se her nedenfor – om de Steding(k)s og Wetkens – i nærværende litteraturliste under Naumann:1971!🔻NB 4: Ovennevnte Conrad (Cord) KOEP, som i 1590 ble gift med Gesche Schele, hadde en bror, Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), 1558 Jurat, 1565 Leichnamsgeschworner, 1566 Oberalter für Beckmann (#51), 1568 und 80 Präses, 1569 Kämmereibürger. Han ble gift med Margaretha Berendes, hvis sønnedatter Marg. Koep i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, hvis bror Johann Rentzel var slusevogt til Bullenhausen og far til Anna Rentzel ~ Hermann Schele, og hvis andre bror, Hermann Rentzel, i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til bl.a. Anna Rentzel til Dronningborg (1614-) ~ 1636 Lucas von Spreckelsen, senator❗️☘️ FORØVRIG – bortsett fra ovennevnte Koep-genealogi – kan her siteres: ⭕️ S. 130f (alle fete typer heretter ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d. ; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus: von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507). Aus den Akten ist ersichtlich, daß die Erbgüter von Blome’s (schon vor ihm verstorbenen) Frau bei ihrer Heirat mit [s. 131:] diesem zwischen ihr und ihrer Schwester (v. d. Wisch) geteilt wurden. Blome hätte seiner Frau ‘Wagarten in Dänemark’ für 44 000 Rtlr. an Hans Johanßen [Lindenov til Fovslet, som 1630 kjøpte Aagaard {v. Han herred}]; ferner habe ihm seine Frau ‘eine ansehliche Summe uf etliche Viell Tausendt sich erstreckende zubracht’ und somit hätten sie besw. ihre Kinder auch Teil an dem verkauften Nehmten. ‘Wagarten’ soll vermutlich das im Amt Hadersleben, Kirchspiel Heils gelegene Gut Wargaard sein, ein 1543 der Familie Stake, 1574 der Familie Breide [jfr. Joachim Breide til Vargaard ~ Armegard Thienen] und 1585 Matz Erichsen gehöriger alter Edelhof; v. Schröder (Topogr. von Schleswig) nennt darauf 1596 einen von Lindekov [vel: Lindenov?] als Besitzer, in der Zwischenzeit müßte der Hof also den Ahlefelds gehört haben.» ⭕️ S. 146f: «Gleichzeitig erscheint Hans Blome aber noch als ‘Domdechant zu Lübeck und Hofmeister des Prinzen Ulrich’, des nächstjüngeren Bruders des Königs Christian IV. Er gehörte neben Dr. Ludwig Pintzier [= Pincier omtalt i genealogi «Burenius» under Anna Buren{ius} {1544-1621}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier] und Apitz von Grünenberg zu den Abgesandten der Königin Sophie, die am 7. Dezember 1595 in Bützow ankamen, und mit dem damaligen Stiftsadministrator und zugleich Vater der Königin, Herzog Ulrich von Mecklenburg, wegen der bereits seit 1590 geplanten und unter gewissen Bedingungen vorgesehenen Nachfolge des dänischen Prinzen Ulrich, Herzog Ulrich’s Enkel, als Stiftsadministrator zu [s. 147:] verhandeln (Jahrbücher d. Ver. f. Meckl. Gesch. u. Altertumskunde, Bd. 48, S. 166ff. u. Bd. 51, S. 157 ff.).» ⭕️ S. 147: «Während der Jahre 1597 und 1598 befand sich Hans Blome als herzoglichee Abgesandter zugleich mit Dr. Tilemann Zernemann in Brabant bei dem Kardinal Albert, dann in Leyden; hier ließ er seine Söhne Hans und Wulf, die ihn begleitet hatten, zum Besuch der dortigen Universität zurück. Am 4. April 1598 nahm Hans Blome noch teil an einer der gemeinsamen Beratungen des Herzogs mit seinen vornehmsten Räten. Noch im gleichen Jahre aber fiel er, wie auch sein Bruder Dietrich Blome, bei dem Herzog in Ungnade, weil beide auch nach dem Sturz des allmächtigen gottorfischen Kammersekretärs, des Notarius Kuhlmann [se genealogi «Schele i Kiel»❗️samt her ovenfor i litteraturlisten under Gether:1986], diesem beistanden.» ⭕️ S. 149: «Um diese Zeit erlosch auch der Blome’sche Mannesstamm im hannoverschen Munzel; vergebens versuchten die Brüder, den alten Stammsitz dem Geschlecht zu erhalten (vergl. 1. Teil, 3. Abschnitt, 2).» Se «Schele til Herrenhausen»❗️ ⭕️ S. 518f: «Anmerkungen zum 6. Teil. [S. 519 {fete typer ved A.S.}:] Bramstedt war ein adel. Gut im Itzehoer Güterdistrikt unmittelbar beim Fleckens des Namens. Er hieß im 17. Jahrh. auch Stedingshof, nachdem ihn der Fürstl. Holst. Landrat Gerhard Steding 1591 angekauft hatte. Dessen Sohn Arend verkaufte ihn 1633 an König Christian IV., der ihn um 7 Hufen vergrößerte und seiner Geliebten Wiebke Kruse schenkte, von welcher er an ihre Tochter Elisabeth Sophie Güldenlöwe fiel; 1750 kaufte ihn Graf Christian Günther zu Stolberg, damals Amtmann von Segeberg, der z. T. die Leibeigenschaft im Gute aufhob u. dieses 1755 an den Obergerichtsadvokaten M. N. Holst verkaufte, von dem der Hof 1774 an Justizrat F. Lawätz in Altona für 25 000 Ralr. überging (vergl. J. v. Schröder u. H. Biernatzki, Topogr. Holstein).»
♦️Hoffmann, Gottfried Ernst / Klauspeter Reumann / Hermann Kellenbenz: «Die Herzogtümer von der Landesteilung 1544 bis zur Wiedervereinigung Schleswigs 1721» (Karl Wacholtz Verlag Neumünster 1986), Geschichte Schleswig-Holsteins, 5. Band. ⭕️ S. 42 (fete typer ved A.S.): «In Georg Corpers Leben trat mit der Ernennung des Hamburger Syndikus Dr. Adam Tratziger zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein. Wohl blieb der Vielbewährte den Herzog weiterhin zu Diensten verpflichtet, konnte sich nun aber Aufgaben in Kiel, an denen er seit Jahren mitgearbeitet hatte, intensiver zuwenden. Corper war seit 1542 in Kiel ansässig. Hier hatte er die Tochter des Bürgermeisters Paul Harge geheiratet, hier besaß er Grundbesitz und hier gehörte er seit 1553 dem städtischen Rat an. Jetzt, 1559, übernahm er das Amt des Bürgermeisters, das er zum Wohle der Stadt bis an sein Lebensende (1563 oder 1564) innegehabt hat. Kiel verlor mit ihm einen ausgezeichneten Anwalt seiner Interessen, und Herzog Adolf seinen treusten Ratgeber. / Der gottorfischen Kanzlei gehörten außer Georg Corper noch zwei weitere, ihn zugeordnete Sekretäre an: sein Bruder Sebastian und sein Schwager Hermann Rodenburg. Jener hatte seinen Wohnsitz ebenfalls in Kiel, dieser in Hamburg.» Denne Georg Corper eller Cörper er biografert i Dansk biografisk leksikon: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Georg_Cörper. Og her vil det innen kort tid kunne flettes inn en sentral del av den kommende genealogi «Schele i Kiel» (fortsettes). For ifølge DBL var CORPERS foreldre ukjente. Og han sies å ha vært gift (fete typer ved A.S.) «1. gang (?) med Magdalena, d. af rådmand i Kiel Mathias Knutzen (ca. 1495-1559) og Ursula (død 1569). Gift 2. gang (?) ca. 1538 med Clara Hergé (Harge), død før 2.3.1562, d. af borgmester i Kiel Paul H. (død 1531, gift 1. gang med Anneke) og Elsebe (levede 1547).» (C. O. Bøggild-Andersen: Georg Cörper i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 20. december 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=288577.) Nå fremgår det andre steder, bl.a. delvis i Gethers bok om Flensburg (som på visse – skjønt  få – punkter er blitt korrigert senere), at Paul eller Pawell Hargen var gift 1. gang før 1509 med Anneke Köler (ca. 1480 Kiel-1509) og 2. gang ca. 1520 med Elssebe Vysckers – hvis søster svært sannsynlig var den fru Anna, som var gift (~ omkr. 1465) med Hans Schele d. y., 1489-1515 rådsherre i Kiel og nemlig svoger av Jachim Wittorp (da Elssebe VYSCKERS’ søster, Leneke (Magdalena) Visch, var gift med Jachim WITTORP (+ 1519), vogt til Neumünster❗️Rådsherre SCHELES foreldre var Hans (Johann[es]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre, senere borgermester i KIEL, og Gheze Cordes, enke etter Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og søster av Cord CORDES (Conradus CONRADI) (omkr. 1410-før juli 1478), 1438 domherre og 1445 «Archidiakon des Schleswiger Domkapitels», 1460-63 kgl. dansk kammermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes❗️Ovennevnte Anneke KÖLER (som av Knud Gether blir antatt å være en Heithmann, dtr. av Hans HEITHMANN i Kiel) var mor til Tale Hargens, som i ekteskap med mag. Conrad Wulff, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester 1554-60 (~ 1° Anne Schulte?), ble mor til bl.a. Anna Wulff (Conradi) (+ 1619, begr. Husum), som i 1564 ble gift med kong FREDERIK I’s datterdattersønn Caspar HOYER 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland: se inntil videre https://www.xerxx.se/getperson.php?personID=I316782&tree=tredNr2, en nettside, som dessverre unnlater å nevne både kong Fr. I som en viss «Frederiksdatters» far og Marie Hoyer født KNUDSENS 2. ektemann, dr. med. Cornelius Hamsfort d. e. (1509 Amersfort i Holland-1580 Odense) etc. ❗️Se Klaus Biels artikkel om kong Frederik I’s utenomekteskapelige barn her: http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder;🔻NB: (fortsettes).
♦️Jahnke, Carsten: «‘dat se bliven ewich tosamende ungedelt’ • Neue Überlegungen zu einem alten Schlagwort», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Band 128 (Wachholtz Verlag Neumünster 2003), s. 45-59. S. 45f (fete typer ved A.S.): «Der historischer Kontext, der zur Entstehung des Sogenannten ‘Ripener Privileges’ von 1460 geführt hat, ist bekannt. Nach dem Tode des Letzten schauenburgischen Grafen von Holstein und Herzogs von Schleswig, Adolf VIII, am 4. dezember 1459, war die Erbfolge für die Gesamtheit von Schleswig und Holstein ungeklärt. Neben den lehnsrechtlichen Bindungen [s. 46:] erwiesen sich die konkurrierenden agnatischen und kognatischen Erbansprüche der Schauenburger und der Oldenburger als Problem. In dieser ungeklärten Situation bildete die Ritterschaft beider Territorien einen Schwurverband mit dem Ziel, ‘dat se endrachtiglich kesen wolden enen heren unde wolden nene twedracht under syk hebben’. Als Vorbild dieses revolutionären Schrittes kann der dänische Reichsrat gelten, dem im Falle des Ablebens eines Herrschers die Machtsicherung und die Wahl eines Nachfolgers oblag. Nach ersten Verhandlungen in Neumünster und Rendsburg traf sich ein Teil der Ritterschaft am 2. märz 1460 mit König Christian I von Dänemark in Ripen, der noch am selben Tag zum neuen Herrn beider Lande ausgerufen wurde. Aus diesem Anlaß stellte Christian I am 5. März  nach längeren Verhandlungen, ebenfalls nach skandinavischem Vorbild, eine Wahlkapitulation aus. Am 4. April 1460 kam es in Kiel zu weiteren Verhandlungen, dieses Mal mit der Gesamtheit der Ritterschaft, der Mannschaft, dem Klerus und den Städten, deren Ergebnisse in der sogenannten ‘Tapferen Verbesserung’ festgehalten wurden.»   
♦️Lemmerich, L: «Die Herrschaft Breitenburg», i: Archiv für Staats- und Kirchengeschichte der Herzogthümer Schleswig, Holstein, Lauenburg und der angrenzenden Länder und Städte, Volum 5 (Altona 1843). 
♦️Naumann, M: «Die Plessen • Stammfolge vom XIII. bis XX. Jahrhundert» Bearbeitet von M. Naumann / Zweite, neu durchgesehene und erweiterte Auflage / Im Auftrage des Familienverbande herausgegeben von Dr. Helmold v. Plessen (1971 Verlag C. A. Starke • Limburg an der Lahn). S. 34f (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): XII. 1. JOACHIM [v. Plessen], * um 1571, 1607-1656, + vor 1663, auf Barnekow und Köchelstorf, Besitz in Mecklenburg, vormals in Holländischen Kriegsdiensten; x [altså ~] nach 1606 Elisabeth v.  S t e d i n g k, + Barnekow 1656, ≠ [begr.] Gressow 18.9.. T.d.Gerd v.S., auf Bramstedt [❗️], u.d.Elisabeth v.  F u c h s. / Kinder: / XIII. 1.) AUGUST FRIEDRICH [v. Plessen], 1617-1681, s.S. 35.» S. 35: «XIII. AUGUST FRIEDRICH [v. Plessen], * 30.6.1618, + Köchelstorf 19.12.1681, ≠ Gressow 11.3.1682, auf Barnekow (bis 1668), Köchelstorf c.p. Steinfort, Schadendorf und Tressow (1652); / x 25.9.1642 Anna v.  R a n t z a u, * 1625, + Nienhof 19.1. 1689, ≠ Gressow 27.2., T.d.Daniel v. R., auf Salzau, u.d.Katharina v. R a n t z a u. / Kinder: / XIV. 1. ABEL MAGDALENE [v. Plessen], * vor 1645, 1701; / x Thomas v. W e t k e n [❗️], + 1695, auf Trenthorst, Wulmenau und Schenkenburg, (x I. Katharina G e r d e s, + vor 1660). 2. AUGUSTA ELISABETH [v. Plessen], * 1643, 1701, lebte 1691 in Bützow; / x 1663 Hermann v. V e r s e n  Freiherr v. C r o n e n d a h l, * um 1630, 1687, + vor 1690, auf Cronendahl (Skabersjö), Schwed. Oberst, (x I. 1650 Magdalene v. B u c h w a l d, Witwe des Generalmajors Helmut v. W r a n g e l, X [falt] 1647). (2 Söhne, 1 Tochter).» Dessverre – og merkelig nok – har jeg ikke funnet en presis angivelse av hvem foreldrene til Thomas v. Wetken var, men mulighetene er ikke mange og høyst sannsynlig må han ha vært en sønn av Hermann «Wettcke» (ca. 1600-), 13. mars 1621 «von der Trendthorst» og hustru Anna von Wickede, en datter av Thomas (!) von WICKEDE zu Castorff (1566-1626). Ikke minst også fordi denne Hermann WETKEN var en sønn av Jochim Wetken (og Margrethe v. Stiten: se Fehling:1925), hvis bror Johann Wetken (+ 1616) ~ 1° Marg. Fuchs, en datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, hvis brordatter Elisabeth Fuchs av Bramstedt (mor: Elis. Koep) ~ 1576/76 gottorpsk visekansler Gerhard Steding(k)❗️🔻NB 1: Se Fehling:1925 ovenfor: Thomas v. WETKENS 1. hustru, Katharina Gerdes (+ før 1660), var en datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), 1625 rådsherre og 1627 borgermester i Lubeck (som var gift 1. gang med Gertrud Wedemhof, og som var en sønn av Martin Gerdes, rådsherre i Güstrow, og Cath. Koch) og antagelig 2. hustru (~ 1638) Marg. Junge, en datter av den holstenske kansler Nicolaus JUNGE. Borgermester Christoph GERDES var en bror av Elisabeth Gerdes (1594-), som 1. gang ble gift med Johann v. Hillen og 2. gang i 1648 med Fr. Cothmann (1597-1665) (~ 1629 Cath. Junge: se «Schele i Kiel»!), sønn av Ernst COTHMANN (1557-1624), kansler i Güstrow, og (~ 1586) Elisabeth Hein (+ 1642): se genealogi «Burenius»❗️🔻NB 2: Ovennevnte dr. Nicolaus JUNGE (+ 1614), som etterfulgte dr. Coch (+1626/27) som hoffkansler på Gottorp, fyrstelig råd, var gift 3 ganger: 1. gang i 1598 med NN Kuhlmann (+ 1598), en datter av Johann KUHLMANN (+ 1602) og kanskje en mulig første hustru NN, men mest sannsynlig den første kjente hustru, Marina Heitmann (+1602); 2. gang i 1599 med Anna Broders fra Eidersted (+ 1605); og 3. gang (~ 1606) med Anna Otersen, datter av Luder OTTERSEN i Lübeck og NN (~ 2° Ocke Harsen, kanoniker i Hamburg). Og Marina HEITMANN (+ 1602) var en søster av Ludwig Heitmann (~ 1° Cecilia Blome [+1604]) og av Anna Heitmann (+ 1601) (~ 1591 Hieronymus Friesendorf, sekretær hos enkehertuginne Christine i Kiel, 1592-1604 amtsskriver på Gottorp, 1606 rettssekr. og tollforv. i Husum, som 1613 avtakket i denne stilling etterfulgt av Joachim GIESE❗️Dette er allerede delvis omtalt ovenfor under Gether:1886. Ja, Marina HEITMANN (+ 1602) var en datter av Erasmus (Rasmus Heinsen) Heitmann (Heytmann) (1530 Haderslev-1602), archidiakon i Slesvig 1587, 1581 i Ribe, og (~ 1568) Ingeborg Frodsen (+ etter 1617 i Husum), hvis halvbror, den illegitime Junge Früdde Frodsen, borger i Husum og gift med Magd. NN, ble far til Anna Froddens ~ Asmus Moldenit d.e. (+ 1616), 1572 hertugelig landskriver i Ejdersted, hvis datter Salome Moldenit ble gift med Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum. Og: Ingeborg FRODSENS helsøster, Dorothea Frodsen, ble gift med Benedict Bensen, som lånte 100 mark lybsk i 1571 av Marine NN, som da var enke etter Carsten Gryp i Slesvig: se her ovenfor under Gether:1986 og i det 6. NB merket med rød trekant i den første rekke av slike her helt øverst på denne nettside innledningsvis ❗️NB 3: Ovennevnte Christopher GERDES var også far til Marg. Elis. Gerdes (Gardes), som i ekteskap med Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck ble mor til Marg. Elis. v. Laurence (+ 1767), som ble gift i 1732 med Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) i dennes 3. ekteskap. Med ham ble hun mor til en datter, Maria Christine v. GÖSSEL (1735-83), som i 1774 ble gift med Peter August riksfriherre Pechlin von Löwenbach (1746-97) og til en sønn, Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800), som ble gift i Slesvig i 1766 med Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821), hvis sønn, Hans Christian Otto von Gössel (Goessel, Goetzel) (1772-1836), i 1805 ble gift med Elis. Marg. Scheel (1784-1806), en søster av utenriksminister Ludvig Nicolaus Scheele, som tilføyet sitt navn den megetsigende avsluttende e: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor❗️🔻NB 4: (Og i det følgende tas det lite hensyn til den avsindige stamtavlen «Rantzau» i Danmarks Adels Aarbog, hvis feilopplysninger er for mange til å kunne kommenteres her.) Ovennevnte Th. v. WETKENS 2. hustru, Abel Magdalene v. PLESSEN, var altså en datter av Aug. Fr. v. Plessen til Barnekow og Anna v. Rantzau, som var en datter av Daniel RANTZAU til Salzau ([1600]-etter 1630) (og Katharina Rantzau av Löhrstorf), hvis halvbror Franz Rantzau til Salzau 1630 og (1651) Rastorf (1606-77) i ekteskap med Anna Christina Rantzau av Breitenburg (datter av Gert R.!) ble far til Christian Rantzau til Salzau, Rastorff, Burau og Ascheberg (1649-1704, begr. i Kiel), 1700 klosterprost i Preetz, 1701 dansk geheime- og landråd, som 1. gang ble gift i 1672 med Katharina von Qualen (1649-1674), datter av Claus v. QUALEN til Siggen og Abel Rantzau, og 2. gang i 1676 med Margarete Rantzau (1642-1708), datter av dansk oberst Bertram v. RANTZAU til Ascheberg og Weissenhaus. Denne Christian RANTZAU ble i 1. ekteskap far til en sønn og en datter, nemlig til den Franz Rantzau (11. des. 1673-«+Duell vor Mantua 1702» ifølge NF, tafel 87), som omtales nærnere snart her nedenfor i litteraturlisten under Scheel/lokalhistoriewiki.no-artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel, og til Abel Rantzau (1674-1707), som ble gift i 1696 med Hans Blome til Hornstorf og Seedorf, holstein-gottorpsk konferanse- og landråd, som døde i 1722.🔻NB 5: Ovennevnte Christoph GERDES 1. hustru Gertrud WEDEMHOF var en datter av Bernhard Wedemhof (+1627), rådsherre i Lübeck 1617, og Elisabeth Wibbeking (~ 2° Gotthard v. Hoeveln [+ 1655], 1633 rådsherre, kämmereiherr 1643-48). Denne Bernhard WEDEMHOFS foreldre var Heinrich Wedemhof, i sin tid Lübecks rikeste mann, og Anna Horstmann. , som ble gift 2. gang med Jacob Bording: se genealogi «Burenius» (Jacob BORDINGS søster, Johanna Bording [Antwerpen 1544-Rostock 1588], ble gift i Kolding den 26. juni 1660 med Lucas BACMEISTER d.Ä. [+ 1608], teologisk professor I Rostock) ❗️Og Elisabeth WIBBEKING var en søster av Joachim Wibbeking, hvis hustru, Marg. Schultz (Schulte), var en datter av Andreas SCHULTE og Cecilia Huge, en datter av Johan HUGE (HÜGE), borgermester i Hamburg, og Caecilie Bockholt: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB merket med rød trekant❗️🔻NB 6: Ovennevnte Elisabeth v. STEDINGKS ektemann, Joachim v. PLESSEN, var en sønn av Martin v. Plessen (+1618) ( og Ursula v. Stralendorff), hvis tippoldefar, Bernd v. Plessen til Neuhof, 1417/19, væpner, var en yngre bror av væpneren Johann (Henneke) v. Plessen, 1391/1432, til Müsselmow, 1401 i kirkebann, hvis sønnesønnedatter, Magdalene v. Plessen, nevnt 1579, omkring 1548 ble gift med Joachim Hahn til Hinrichshagen, Basedow og Remplin (1548-o. 1581), hvis sønnedatter Kath. Hahn (mor: Brigitte v. TROTHA, som 2. gang ble gift med Henneke v. LÜTZOW til Eikhof, arvelandmarskalk) ~ 1° hertug Ulrich: se https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html❗️ Her kan også nevnes, at Magd. Hahn født v. PLESSENS søster (søstrenes mor var Dor. v. Quitzow av huset Voigtshagen og Stavenow, som døde o. 1550) Dorothea v. Plessen (+ før 20. mars 1574), nevnt 1573, var gift 1. gang med Johann von Buch (+ 1556) til Tornow, keiserlig oberst, som hun fikk 2 barn med, og 2. gang etter 1567 med Paul Farenholz til Tornow, 1571/74.
♦️NF: se «Europäische Stammtafeln»!
♦️Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Denne henvisningen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Burenius»: se dér! Men da det 3. og 4. NB viser til nærværende Ch. Kruse-artikkel på en interessant (les: gyldenløvesk) måte, skal disse NB’er gjengis i sin helhet her (og bli satt mellom to oppmerksomme, våkne øyne istedenfor anførselstegn): 👁 [🔻NB 3:] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster [❗️]. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg [❗️jfr. Vibeke KRUSES sannsynligvis lüneburgske slekt Kruse; se forøvrig https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch.] 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s  H a n s e n. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten, hvor det bl.a. står: «Efter at have været lakaj i nogle år avancerede han til køkkenskriver på Rosenborg Slot i 1645 og kort efter også til foged samme sted. Han mistede stillingen i 1647, og efter eget udsagn skyldtes det, at Vibeke Kruse {❗️} var imod ham.» Jfr. urtegårdsmannen David König, gartner i Rosenborg Have, som «havde giftet sig med en Søsterdatter til Fru Vibeke»: se her nedenfor under Sperling:1885, s. 86‼️] Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have [❗️], hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup [🦋som Gyldenløve hadde kjøpt i 1641 av Hans Oldeland: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2;🔻NB 4: Hans Oldeland til Trellerup {1574-1641} {~ 1° i 1601 med Sophie Melchiorsdatter Hvas av Ormstrup, hvis mor var Abel Knudsdatter Akeleye❗️} hadde flere barn i sitt 1. ekteskap, men bare én sønn av 2. ekteskap med Ingeborg Henriksdatter Gyldenstierne, Hans Oldeland {1628-92}, som ble gift med Helvig Kruse, en datter av Jørgen KRUSE til Hjermeslevgaard og Ryomgård og {~ 1626} Beate v. BÜLOW av Wedendorf og altså en søster av Kirsten Kruse ~ 1658 Henning WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og av Christian Kruse til Hjermeslevgård, som ble gift 1. gang med Sophie Amalie BROCKENHUUS, 2. gang med Anne Sophie BROCKENHUUS og 3. gang i 1693 med Maren Jacobsdatter von LOSSOW: se artikkelen «Christian Kruse» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F239&tree=2‼️🦋] og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. 👁
♦️Nikula, Oscar: «Augustin Ehrensvärd» (Helsingfors Svenska litteratursällskapet i Finland, 2. opplag, faksimileutgave 2010 av første opplaget 1960). S. 17: «Tre av barnen föddes i Marstrand, nämligen dottern Ulrika Elisabet, sonen Rudolf Reinhold och dottern Anna Margareta. De många barnsängarna hade tagit hårt på hustruns krafter och vid endast 35 års ålder gick hon bort. I Marstrands kyrkobok har antecknats: ‘Anno 1723 d. 25 juni blev den välborna och mycket dygdädla aldrafrommaste Gudsälskande själen högädla fru överstinnan Margareta Mannerheim död och efter 8 dagars förlopp begraven i Marstrands stads kyrka’. / Då överste Ehrensvärd tydligen hade svårt att reda sig ensam med alla sina minderåriga barn, ingick han snart ett nytt äktenskap. Den 24. juli 1725 gifte han sig med grevinnan Sofia Polus, änka efter den kände samlaren, kanslirådet Johan Peringskiöld [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Peringskiöld_nr_1273]. Förhållandet mellan barnen och styvmodern torde ha varit gott och ännu som vuxna fick de ekonomisk hjälp av henne. Augustin Ehrensvärd talar visseligen om styvmoderns ‘sparsamma tankar’, men utan omtänksamhet hade det säkert inte gått att hålla ordning på familjens ekonomi.» 
🔻Pape, C. J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 167-183. S. 152f (fete typer ved A.S.; – sitatene i det følgende finnes allerede [delvis] gjengitt ovenfor under Hector:1988, det 1. NB – men se dér [🦋særlig Urkunde/Regest # 385 av 15. mai 1560: «Ehevertrag zwischen Pawel Garpe Peters Sohn und der Jungfrau Heidelwig [Heilwig] Ramelen, geschlossen durch den Statthalter Heinrich Rantzau, Klaus Rantzau Amtmann zu Krempe und Steinburg, Hans Rotman, Peter Garpe den Älteren und Peter Garpe Peters Sohn»🦋], og se da også det 2. NB): «Christian v. Hatten (den gamle) + 1630, husfoged i Segeberg: Det vides ikke, hvem der er Christian v. Hattens forældre, og hans fødested og fødselsår er ligeledes ubekendt. Den første sikre efterretning om ham fremgår af et kongebrev af 14/11 1585 ‘Sub dato Cronenburg’, hvorved Fr. II overlader ham et hus nær byen Segeberg mod en årlig afgift på 3 mk. – Dette er sikkert sket omtrent samtidig med, at han overtager embedet som husfoged efter svigerfaderens død… / I sidste halvdel af 1500-tallet var Heinrich Rantzau til Breitenburg (+ 1599 [skal være: 31. des. 1598]) den danske konges statholder i Holsten og amtmand over Segeberg amt. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(Adelsgeschlecht). – Portrettet {olje} av Heinrich Rantzau til Breitenburg {1526 Steinburg-1598 Breitenburg} er malt av NN i 1598:]

Byen Segeberg [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Segeberg] hørte direkte under amtmanden ligesom det ved reformationen sækulariserede klostergods, der dog udgjorde et særskilt distrikt som krongods. Rantzau havde af kronen forpagtet kalkværket og klostergodset, men ved hans død kom begge deler direkte ind under kronen, dvs. amtet, og kalkværket blev drevet under ledelse af en kalkfoged. Det er uden tvivl Rantzau, der har anbefalet Chr. v. Hatten til kongen, for i tiden 1586–1600 ses han nævnt i regnskaberne på Breitenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Breitenburg] som skriver [❗️], og efter al sandsynlighed har han tjent i længere tid som sådan, inden han fik det kgl. embede. / Chr. v. Hattens hustru hed Anna. Hun var en datter af Paul Garp, husfoged i Segeberg, og Heilwig, hvis familienavn ikke er bekendt, men både hun og Paul Garp var af velhavende familie. Garp’erne nævnes [s. 153:] som rådmænd og borgmestre i Wilster og Itzehoe og 1589 solgte Heilwig Garp som enke et stykke land ved Itzehoe med samtykke fra hendes morbrødre, hvoriblandt Markus Brandt fra Hamburg. Salgsbrevet er forsynet med hendes ægtemands segl: En sparre, hvorover to roser og forneden én rose, samt initialerne P. G. — Fra familien Garp i Wilster arvede Anna Garp bl. a. 2 huse, forhen tilhørende Hinrich Garp, og disse blev 15/3 1608 retslig tilkendt Chr. v. Hatten, som derefter solgte dem. [Jfr. genealogi «Løwencron (Piper)»: Fr. Philip Piper ~ Marg. Sophie Lassenius, datter av Peter Johannes LASSENIUS {1636-92} {~ 1° 1666 Elis. Diestler, hvis mor var Sara Knesebeck} og 2. hustru {~ 1668/69} Gesa {Geseke} Wilde{n} Tiesdatter, som 1. gang hadde vært gift med – og altså var enke etter – Peter Garpe {Garpius} {født i Itzehoe❗️+ 1662}, sogneprest til Beyenfleth 1647-62: se https://books.google.no/books?id=KC9LAAAAYAAJ&pg=PA211&lpg=PA211&dq=peter+garpe,+pastor+zu+beyenfleth&source=bl&ots=jInchefipx&sig=ACfU3U2tYhgblJsapMkZ3LwvQNaNIKT6uQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwio9oXb-bznAhXpxcQBHYSRCFAQ6AEwCnoECAgQAQ#v=onepage&q=peter%20garpe%2C%20pastor%20zu%20beyenfleth&f=false]🔻NB 1: Beyenfleth = Beidenfleth: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Beidenfleth. 🔻NB2: Peter Garp{e}, sogneprest til Beidenfleth, var gift med Rebecca Sommer og hadde en datter, «Jungfrau» Sophia Elisabeth Garp, som i 1659 ble gift med Claus Ploen {1631 Schleswig-85 Wilster}, Kirchspielvogt i Wilster «Alte Seite» {~ 1° i Wilster med Anna Wilde {ant. født 1639; + 1665 i Wilster}, datter av Ties WILDE i Wilster❗️Se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/sommer_sf.pdf.]  / … – Ved Gewert Fürstenbergs afgang som ‘Kalkmester’ først i 1600-tallet blev husfogeden således tillige kgl. kalkfoged, og senere dessuden Holzvogt — en stilling, der ikke kan sidestilles med en dansk skovfogeds, men omfattede administrationen af de store skovdistrikter, hvorfra der skaffedes brændsel til kalkbrændingen. — Efter Rantzaus død blev kalkværket i Segeberg et af Chr. IV’s mange industriforetagender, og kongen fremmede produktionen mest muligt, da den gav gode indtægter ved salg af kalk til Hamburg og Lübeck.» S. 155 (og m.h.t. alle sider deretter er kursivert skrift ved Pape, men fete typer ved A.S., bortsett fra overskriften her straks): «ANDET SLÆGTLED / Chr. v. Hatten (den gamles) børn med Anna Garp: /// 4.   Hinrich (Heinrich) v. Hatten, født omkr. 1580, død 12/6 1655 i Rendsborg og begr. i Mariekirke 1/7 1655. Han studerede i Wittenberg og imm. 1603 i Rostock, hvor han tog juridisk eksamen. Den 27/5 1633 lod ‘Dominus Henricus v. Hatten, cancellarius Holsatus’ sig indskrive sammen med Georg Otto v. Hedemann, søn  af holst. kansler Eric v. H. i Greifswald, hvor begge modtog doktorværdigheden.» S. 156: «Som kgl. råd førte han mange vanskelige forhandlinger for Chr. IV, især under dennes stridigheder med Hamburg. Men han blev også af kongen sendt som gesandt til udlandet, især til kejserhoffet, hvor han ble adlet 1635, samt udnævnt til Pfalzgraf. 1632 blev han udnævnt til den mere indflydelsesrige stilling som landkansler for begge hertugdømmerne. Han blev den førende personlighed i fællesregeringen og forstod at balancere mellem de 2 landsherrer, kongen og hertugen på Gottorp. — Han bistod loyalt Chr. IV under hele 30-årskrigen og blev sendt som gesandt til fredsslutningen i Osnabrück, hvor han især skulle virke for bevarelsen af Bremen og Verden for den danske krone. Hans arbejde hermed indbragte ham titlen af dansk geheimeråd. … / Landkansleren forstod som sagt også at bevare et godt forhold til Gottorp og blev domherre i Slesvig. … / Landkansler Hinrich v. Hatten var gift 3 gange: / I   ca. 1603/1604 Elisabeth Reiche, for hendes begravelse 1610 betaler Dr. Henricus v. Hatten 10 mk. til kirken i Segeberg. Hendes far var ovennævnte Joachim R. og moderen Ursula v. Kampen, datter af Heinrich v. Kampen, købmand, rheder og kaptain i Lübeck. / II   1615 Margretha Wasmer, der er født 15/8 1598 og døde 1629 i Lübeck, men begr. i Segeberg. Hun var datter af Johan W., der var født 1555 i Verden, 1585 sekretær for statholderen Heinrich Rantzau [❗️], og senere landskriver i Sdr. Dithmarsken. / III   1630 i høsten med Catharina Gude, enke efter Hinr. Haveknecht Schwabe. Hun døde 26/5 1661 og begravedes i [s. 157:] Rendsborg, hvor hun var født som datter af rådmand Claus Gude og Anna Sibbern.» S. 159: «6. [Hinrich v. HATTENS bror]   Christian v. Hatten, den yngre. Det er meget lidt, der vides om denne yngste søn af husfoged Chr. v. Hatten ‘den gamle’. 1617 til 1632 nævnes han i embederne som Kalk- og Holzvogt i Segeberg, men han døde allerede 1632. [🔻NB 3:] Hans hustru hed Anna Vogt, en datter af Johann Vogt, foged i Bramstedt [❗️]. 1637 giftede hun sig som enke med Hans Paulsen (+ 1665), der overtog embederne som Kalk- og Holzvogt.» S. 160 [Landkanslerens barn med 2. hustru Marg. Wasmer; – 🔻NB 4: her gjør Finn Holbek en grov feil – vel fordi han følger Danmarks Adels Aarbog slavisk og fordi han tydeligvis ikke kjenner til – eller ikke bryr seg om å referere til? – Papes artikkel i PHT! Ett forhold er, at han bare nevner to av landkanslerens barn med Margrethe Wasmer, nemlig Margaretha v. Hatten ~ 1635 i Itzehoe med gottorpsk hoffkansler og regjeringspresident Johann Adolph v. Kielman senere adlet v. Kielmansegg, og Bendix von Hatten ~ Marie Lillienschiold. Men verre er det, at han kritikkløst følger opp DAA’s feilslutninger, for Danmarks Adels Aarbog hevder ikke bare, at landkansleren bare var gift 2 ganger, men her – og uttrykkelig hos Holbek – byttes også om på rekkefølgen, slik at 1. hustru feilaktig sies å være Margrethe WASMER og 2.  hustru sies like feilaktig å være Elisabeth REICHE, begge angitt uten dødsår. Men nå gjør Finn Holbek det dobbelt mislykkede kunststykke: å føre opp Elisabeth Reiche – altså både som feilaktig «2. hustru» óg som mor til Anna Christine v. Hatten ~ Fr. Lente til Sarlhusen! Og i tillegg fører Holbek «plutselig» (beleilig?) IKKE opp Anna Christina v. Hattens personalia – PÅ TROSS AV at DAA har med personalia både for fru Kielmann og fru Lente❗️Men den riktige oppstilling er, som klokkeklart påvist av Pape, at Anna Christina v. HATTEN {1637-85} var en datter av landkansleren og dennes 3. hustru, Catharina Gude {+ 26. mai 1661}, ekteskapet inngått høsten 1630❗️ ; og det var – nå korrekt anført av alle parter – i 1665 at Anna Christina v. Hatten {1637-85} giftet seg 1. gang med Frederik v. Lente til Sarlhusen {+ 1677}, dansk regjeringsråd i Glückstadt, sønn av dansk råd Theodor v. LENTE {+ 1668} og Magdalena Schönbach, hvis 2 søstre var gift med 2 brødre: Christian og Johann v. Hatten; og i 1679 ble hun gift 2. gang med Johan Daniel de Richelieu (Richel), dansk oberst, som døde i 1695 {etter at ekteskapet ble oppløst i sept. 1682}: se DAA/Holbeks feilslutning(er) her: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F635&tree=2 {besøkt 5. feb. 2020}]. Videre: «3. Heilwig v. Hatten [mor: Marg. Wasmer]. 1633 Jomfru og fadder i Segeberg for Joh. Vogts søn. Gift 1. med Harder Vake, sekretær og syndicus i Kiel fra 1633. Samme år overtog han svigerfaderens embede som syndikus for de fire stæder, og begge embeder havde han til sin død i sommeren 1648. 1651 30/6 giftede Heilwig v. H. sig 2. gang med Joachim Wichmann, dr. jur. i Basel (1646), advokat i Hamburg, hvor han var født som søn af købmand Hermann W. og Cecilie Held. – Ved sit 3. Ægteskab m. Elisabeth Beckmann (d. af Ober-Alter Joawch. B.) fik J. Wichmann arvekrav på Lucas v. Spreckelsen, der 1661 fik udlagt Dronningborg gods ved Randers, og bl. a. Joachim Wichmanns part blev senere overdraget til Peter v. Spreckelsen [❗️]. / 4.   Johann v. Hatten … 1659 20/11 blev bestallingen [som hoff- og kancelliråd] fornyet og stillingen udvidet til gottorpsk hofkansler. 1647 19/10 gift i Rendsborg Marie kirke m. Dorothea Christiane Schönbach, begravet 23/1 1704 Slesvig domkirke. Hun var søster til ovennævnte Anna Regina S.» S. 161: «8.   Elisabeth v. Hatten, + 28/11 1656. [Fete typer ved A.S.:] 1649 14/6 g. m. Friedrich Jügert, gottorpsk hofråd og geheime-kammersekretær (f. 1618, + 1686). Han giftede sig 2. med Magdalena Sibylla Reinboth, eneste datter af generalsuperintendent Joh. Reinboth og dennes 1. hustru Anna Stavenov fra Rostock. (Joh. Reinboth var i sit 3. ægteskab g. m. en datter af Hinr. H. Schwabe og Cathr. Gude [❗️se her øverst relativt tidlig på nettsiden, forordet, under NB B], og i sit 2. ægteskab med Cathr. Küster havde Joh. Reinboth bl. a. sønnen Hinrich Reinboth, + 1690 som hofpræst og gottorpsk [s. 162] kirkeinspektør. — Dennes enke, Marie Elesabeth Holmer g. 2. med etatsråd Friedr. Heinrich Jügert).» – Og Hinrich (Heinrich) REINBOTHS sønn, Friedrich Adolph Reinboth (1682 Slesvig-1749 sst.), levde økonomisk uavhengig i Slesvig, men etter Ch. IV’s ønske ble han 1739 vajsenhusdirektør i sin hjemby: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Friedrich_Adolph_Reinboth. Han sto bl. a. i kontakt med J. Friccius (❗️) og biskop og prokansler Erik Pontoppidan, som var oppvokst i huset hos sin fjerne slektning Diderich Christian BRAËS til Kokkedal (~ 1° Ingeborg Seefeld; ~ 2° Ingeborg Cathrine Sørensdatter Lugge [1675-1701], hvis fødselsår eller foreldre Finne Holbek ikke kjenner (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I53896&tree=2 [besøkt den 15. april 2020]; men se i tillegg den gode – og mange steder godt dokumenterte! – informasjon på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Ingeborg-Cathrine-Lugge-til-Kokkedal/6000000017260967999); – og i huset hos Braës ble den unge Pontoppidan mishandlet av huslæreren (frem til 1709): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Biskop/Erik_Pontoppidan%2c_f._1698. 🔻NB 5: Den ovennevnte «J.» Friccius er nok – nesten helt sikkert – identisk med Joachim von (de) Friccius (1707 Kiel-1742 Lübeck), dr. juris, amtmann på Femern, en sønn av Christian Heinrich v. FRICCIUS (1663 Hamburg-1736 Kiel), 1703 – for annen gang i gottorpsk tjeneste – justis- og kanselliråd og 1727 etatsråd, og (~ o. 1699/1700) Christine Marie (Maria) Korfey (+ 1732) , hvis søster Margrethe Corfey som enke etter Detlev Rehder (ca. 1614-85) ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spend (Spender – men ikke «Spenner») (mor: M. E. Mese‼️) til Höyersbüttel ved Hamburg, senere kurfyrstelig saksisk sendemann ved det danske hoffse GIESSINGS Spend-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 og se den kommende genealogi «Spend» – og se særlig genealogi  «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow], kansler i Güstrow!), NB B og NB 1 (❗️); og se her ovenfor under Deutsches Geschlechterbuch:1966, det 1. NB om slektene Friccius og Schilden og om den slektsmessige forbindelse med slektene Gössel (på Femern!) og ScheelDenne landvogt på FEMERN, Joachim FRICCIUS, var altså en bror av landkansler Friederich Carl Friccius (1706-61), som ble gift med Anna Henriette Edle v. Schilden: se https://www.geni.com/people/Friederich-Carl-Friccius/6000000015170675677. (Dette ekteparets datter, Elisabeth Henriette Friccius genannt v. Schilden [1750 Hamburg-1837 Uetersen], enke etter Ottilia Charlotte baronesse von Mörner av Morlanda (1720-62), ble gift i 1767 med Detlef Philipp Reichsfreiherr Pechlin Edler v. Löwenbach [1718-1772 Kiel]: se https://www.geni.com/people/Detlef-Philipp-Freiherr-v-PECHLIN-EDLER-v-LÖWENBACH/6000000032629287485 (hvor 1. hustru ikke er nevnt); og se dessuten genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel [1788-1864], priorinne for Skt. Johanneskloster i Slesvig, det 1. NB, hvor hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel [1784-1806], omtales [også – grundigere – omtalt i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB]. Hun var nemlig gift med Hans Christian Otto von Gössel, kaptein, som var i Norge i 1813-14 med prins Christian [VIII], snart regent i Norge og senere konge i Danmark (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Frederik), og hvis faster, Maria Christine v. Gössel (1735 Slesvig-), ble gift på Stubbe i 1774 med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), som i 1773 med hele sitt gottorpsk-russiske korps gikk over i dansk (!) tjeneste: se dér. – At Joachim Friccus er identisk med den J. Friccius, som Reinboth ønsket å samarbeide med, fremgår egentlig klart av Joachim FRICCIUS’ forfatterskap, som kan sees her på WorldCat : se http://worldcat.org/identities/viaf-52030771/. En av de bøker han var medforfatter av, bar denne lange – og megetsigende – tittel (fete typer ved A.S.): Wahrhafte Species Facti Was zwischen S.T. Der verwittweten Frau Benedicta Margaretha Rumohren, gebohrner von Buchwaldt, auf Hanrau, So dann S.T. Dem Hoch-Fürstl. Land-Rath/ Herrn Benedix Balthasar von Ahlfeldt, Dessen Ehe-Liebste/ Fr. Sophia, gebohrner Baronesse von Reichenbach/ Dem Land-Cantzler Herrn Friderich Carl von Friccius, und Dessen Bruder [❗️] Dem Königl. Cantzley-Rath Herrn Joachim von Friccius. wegen hinc inde denuncirten Einlagers im nechst-zurück gelegten Umschlag dieses 1740sten Jahres vorgangen. Altså var Joachim Friccius også kgl. dansk «Cantzley-Rath» ❗️Og som det sies i DBL-artikkelen om REINBOTH (fete typer ved A.S.): «R. brevvekslede med ikke få af sin samtids lærde, således med Hans Gram, E. J. Westphalen (til hvis “Monumenta” han gav bidrag), O. H. Moller, A. H. Lackmann, Erik Pontoppidan (1698–1764), J. Friccius [❗️] og J. F. Noodt. Med de to sidste tænkte han en tid på at stifte et selskab til indsamling og udgivelse af kilder til hertugdømmernes [❗️] historie.» (Bjørn Kornerup: Friedrich Adolph Reinboth i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 14. april 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=296278.)                                                              🔻Prange, Wolfgang: «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Herausgegeben von Olaf Klose, Band 91 (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1966). S. 144 (fete typer ved A.S.): «1. Caspar Fuchs war König Christians III. Sekretär und hatte schon dessen Vater, Friedrich I., als solcher gedient. Von Herkunft war er Deutscher — woher ist nicht bekannt —, von Ausbildung zweifellos Jurist, wie um diese Zeit viele im Fürstendienst emporgekommen sind. Er war ein tüchtiger Diplomat und wurde mit schwierigen Missionen betraut. Beim König stand er in hohem Ansehen, und der Lohn blieb nicht aus. 1536 oder 1537 erhielt er die Propstei Gamtofte bei Assens [!] auf Fünen und sollte sie behalten, solange er im Dienste des Reiches Dänemark tätig wäre. 1540 kam die Propstei Hamburg dazu, mit der das Besetzungsrecht an den weitaus meisten Pfarreien in Holstein verbunden war; in den Jahren vor dem endgültigen Abschluß der Reformation, noch vor dem Erlaß der Kirchenordnung, muß in dieser Verleihung ein besonders starker Beweis für das Vertrauen gesehen werden, das der König zu Caspar Fuchs hatte.» 🔻NB: Her avsluttes dette avsnitt med en note 84 (fete typer ved A.S.): «Verleihung 1540; nähere Bestimmung 1542 wenige Tage nach Erlaß der Kirchenordnung (LAS, Urk. B, Nr 134, 138). Caspars Bruder [‼️] Kilian Fuchs wird 1564 und 1566 als Hamburger Domherr genannt (LAS, Urk. 3, Nr 209, 223).» Jan-Uwe Schadendorf har med tillatelse fra forfatteren fått lov til å gjengi hele Wolfgang Pranges banebrytende artikkel på sin rikholdige nettside alt-bramstedt: https://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt.
♦️Schadendorf, Jan-Uwe: «Dirick von Bramstedt herrschte über Island und warf englische Seefahrer über Bord»: se https://www.alt-bramstedt.de/dirick-von-bramstedt-herrschte-ueber-island-und-warf-englische-seefahrer-ueber-bord.                                                                                   ♦️Scheel, Axel: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi»nettsiden axelscheel.net: se https://axelscheel.net/#collection/38543.
♦️Scheel, Axel: «Duellanten Joachim Ernst Scheel: et vedlegg til Jørgen Scheels artikkel ’Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel’»: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel  = følgende tekst, som i all hovedsak er skrevet av A.S. og derfor står oppført under Scheel, Axel (altså undertegnede) her i denne litteraturliste. Den følgende tekst er heller ikke helt identisk med lokalhistoriewiki.no-artikkelen (og holdes dessuten åpen for stadig nye tilpasninger til denne nærværende nettside). – Altså:

🦩Duellanten Joachim Ernst Scheel: et vedlegg til Jørgen Scheels artikkel «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» 🦩Duellanten J. E. Scheel (1675-1707) var en sønnesønn av keiserlig oberst (under Johann t’Serclaes Graf von Tilly: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Tserclaes,_Count_of_Tilly) Heinrich SCHEEL (+ 1634) (se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor) og Magdalene Reimers, som meget vel kan ha vært en søster av Heinrich REIMERS (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 1657 Lindeved gods, Flensburg) (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271), forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under Sophie Amalie HAUSMANN i Hausmann (utdypende artikkel). Hans foreldre var urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollmester i København, Joachim Scheel (1632-85) og Margrethe Cathrine Folckersahm (1641 Kiel-83), en datter av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-69) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se mere om slekten LANGEMACH under Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor).

I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich SCHEEL, forlot Joachim Ernst Scheel Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian GYLDENLØVE bisto den østerrikske keiser Leopold I i Den spanske arvefølgekrigen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrigen. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel (fete typer ved A.S.): «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua i Nord-Italien. / K. C. Rockstroh beretter i sin bok [«Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»

Duellanten Rantzau var ikke den Frantz Rantzau som døde i JUNI 1702 i Mantua (se det 4. NB her like ovenfor i litteraturlisten under Naumann:1971), men den Frantz R. som døde i JULI dette år (født. o. 1662❗️), en sønn av Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke [1631-57], datter av hr. Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter URNE. – Denne duell er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første – ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne Frantz Rantzau [1673-1702 Mantua, ifølge nettopplysninger i juni] var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst Scheel, så møttes allikevel hans og Rantzaus familier på annen måte: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at Frantz Rantzau var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer – stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh. – Christian Emil v. RANTZAU til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. BUCHWALDT til Gudumlund, var svigersønn av statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea SCHEEL her ovenfor, Joachim Ernst Scheels brordatter.)

Joachim Ernst SCHEEL var en bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, hvis datter med Benedicte Dorothea Giords, 🦋 – en datter av skogeieier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (se Thrane; og se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Samuelsdatter-Thrane/6000000003492068120) – 🦋Margrethe Elisabeth Scheel, i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet von Løwencron: se Løwencron (Piper). 🔻NB: Litteratur 1-4: 🌱 1) Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895), særlig s. 26 og 52. – Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar duellen finne sted i Masstricht: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men TILKNYTNINGEN TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde avgjøre stedfestelsen éntydig til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua. Ja, det synes som om Joachim Ernst SCHEEL hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua, allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen – ja, begge duellene – under artikkelen «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» – eller snarere i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor.) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA ikke kildebelagt. Rockstroh forholder seg til kilder.  🌱 2) Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78. 🌱 3) Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S.): «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [‼️] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [❗️] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» 🔻NB: Sistnevnte bror, hvis mor var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn, Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i 🌱 4) Axel SCHEELS artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»galleriluscus.axelscheel.net, hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte Scheel, som hadde måttet selge Frogner til Friderich Clauson den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå kanskje bodde på Akershus, hvor kommandanten, Frans Grabow, også var direktør for Kvesthuskassen, og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin kusine Helle Margrethe Rantzau (1706-71); hun var en brordatter og han en søstersønn av den nettopp omtalte FRANTZ RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacobs SCHEELS farbror, Joachim Ernst Scheel.
♦️
Scheel, Christian Fredrik: Litteraturliste (meget omfattende og nyttig m.h.t. dansk og norsk personalhistorisk litteratur), som finnes utlagt på nettet (klikk på «Bibliography of Family History literature in Norway, Denmark etc. / Slektslitteratur i Norge og Danmark mm Updated 2010») her: http://nordanfamily.no/genindex.htm#menu.
♦️Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78. Se denne PHT-artikkel av 1963 her: «Duellanten Joachim Ernst Scheel».
♦️Schmidt-Sibeth, Friedrich: «Die Ahnen der Schriftstellerin Charlotte Niese», i: Familienkundliches Jahrbuch Schleswig-Holstein, 1985/24, s. 66-82. 

«Dieses Kirchenfenster in der Maria-Magdalenen-Kirche spendete 1527 Jürgen Vaget, Sohn des Island-Gouverneurs. Quelle: Jan-Uwe Schadendorf» «Dieses Kirchenfenster in der Maria-Magdalenen-Kirche spendete 1527 [trykkfeil? skal antagelig være 1567] Jürgen Vaget, Sohn des Island-Gouverneurs [Dirick VAGET von Bramstedt: se den følgende litteraturhenvisning Schwarz:1977]. Quelle: Jan-Uwe Schadendorf», hentet fra: https://m.kn-online.de/Mehr/Bilder/Bilder-Bad-Segeberg/Fotostrecke-Auf-den-Spuren-von-Dirick-Vaget/1. Se også litteraturhenvisningen Schadendorf, Jan-Uwe: «Dirick von Bramstedt herrschte über Island und warf englische Seefahrer über Bord» (med lenke) her ovenfor (!), og hvor følgeteksten til samme illustrasjon lyder: «Schmuckfenster von 1567 in der Bad Bramsteder Kirche mit dem Wappen der Familie (Jürgen) Vaget.» – Jfr. det følgende våpen hentet fra «Norsk Heraldisk Mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699–1730 ved Hans Krag» (Drøbak 1942), kapittelet «Amtmenn», s. 12 (amtmenn i Stavanger), våpenet til amtmann i Stavanger 1710-14 Ulrich Christian Mese (+ ca. 1714), sønn av Bendix MESE (MESING) (+ 3. juni 1688), stiftsskriver Sjællands stift, rådmann i Vordingborg, senere rådmann i København (🦋se 1] Epitafium over Bendix Mese i Holmens kirke her: http://livinghistory.dk/original/Borgerlige/Holmens%20kirke/Bendix%20Mese/index.html og 2] aneoppslag fra Vordingborg her: http://aneopslag.dk/vordingborg/302.htm🦋), sønn av en viss ULRIK og Marg. Mule❗️HVIS det finnes en forbindelse mellom Ulrich Christian Meses og Jürgen Vagets våpen, er amtmannens våpen da å forstå som en forvanskning eller en variant av det eldre våpen? I Sven Tito Achens «Heraldisk Nøgle», s. 122f, finner jeg bare 4 våpen, som i det minste kan sies å minne om Meses våpen: 1) «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle (‘Moltke-fugle’) i gult.» (Se videre beskrivelse i litteraturlisten til genealogi  «Moltke» under nettopp Achen:1973, s. 122.) 2) «Krag ‘af Jylland’. Tre (eller en sjælden gang to) sorte krager i hvidt. På hjelmen en sort krage med udslagne vinger, undertiden holdt af to naturligt farvede jernklædte arme (se side 25-26) • Uradel, Jylland. Matheus Crac 1295; slægten uddød med højesteretsassessor Frederik Chr. Krag 1763. Se også Baron Krag (side 342). Se NDA side 154 og DAÅ 1899 side 258 samt senere tilføjelser.» S. 123: 3) «Due ‘af Ølstedgård’. I blåt tre hvide duer med røde næb og kløer og en gul ring om halsen. På hjelmen en due som i skjoldet. • Adelsbrev 1505 for Henrik Nielsen; fornyet i midten af 1600-tallet; slægten uddød i slutningen af 1600-tallet. Se NDA side 69 og DAÅ 1891 side 143 samt senere tilføjelser.» 4) «von Sperling. Tre hvide spurve i blåt. På hjelmen en hvid spurv mellem fire naturligt farvede brændende fakler. • Uradel, Mecklenburg. Naturalisationspatent 1776 for bl.a. amtmand Joachim Ulrich von Sperling; slægten lever stadig. Se NDA side 273 og DAÅ 1943 II side 151 samt en tilføjelse 1955 II side 120.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Ulrich_von_Sperling. Av disse 4 slekter tror jeg kanskje den tredje førte det våpen, som er mest i overensstemmelse med Jürgen Vagets våpen…Men se også bemerkninger her nedenfor snart i det 5. NB i den følgende litteraturhenvisning Schwarz:1977 om den borgerlige slekt Sperling fra Tyskland; og samme sted i det 7. NB om slekten Due av Ølstedgård. Under Meses våpen (tegnet av Hans Krag) følger Storcks tegninger av de to våpen til slektene Due «af Ølstedgård» og (nederst) von Sperling:
♦️Schwarz, Hans Wilhelm: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (Karl Wachholtz Verlag • Neumünster 1977). (Se http://kulturwegweiser.kreis-rd.de/fileadmin/kulturfuehrer_bilder/2_Gut_Hanerau_Baugeschichte.pdf.) S. 81f (forfatterens rikholdige noteapparat er her utelatt; fete typer ved A.S.): «Nach Hans Holm war D i r i c k  v o n  B r a m s t e d t  Amtmann auf Hanerau, ein Günstling König Christians II. Er bekleidete dieses Amt anscheinend bis 1523; wann er es antrat, ist nicht bekannt. Dirick von Bramstedt war der erste Besitzer des durch Christian II. neu errichteten Gutes Bramstedt, das in unmittelbarer Nähe des gleichnamigen Kirchdorfes lag. Er hieß eigentlich Dirick Vaget und war sehr wahrscheinlich nichtadliger Herkunft. Seine öffentliche Stellung und Lebensführung entsprachen jedoch ganz denen eines Edelmannes. Er war einer der ersten Gefolgsleute Christians II. 1520 gehörte er zu den Befahlshabern des Heeres, mit dem der König Schweden eroberte. Wohl als Lohn für geleistete Dienste verlieh Christian dem Dirick Vaget die Hoheitsrechte über die fünfzehn Hufen, die dieser schon vorher im Kirchspiel Bramstedt besessen hatte; das ist der ursprung des adligen Gutes Bramstedt. / Daß der König seinem Vertrauten Dirick Vaget die Burg Hanerau anvertraute, kann seinen Grund in einer bloßen Verpfändung haben, könnte aber auch mit seinen Absichten gegenüber Dithmarschen zusamnenhängen. … / 1520 lieh sich Christian II. von mehreren holsteinischen Edelleuten die Summe von 39. 000 Mark Lübisch, vielleicht für seine Unternehmungen gegen die aufständischen Schweden. Einer der Gläubiger, [s. 82:] Tönnies Rantzau zu Deutsch-Nienhof, verlangte dafür das Amt Segeberg oder das Amt Hanerau zum Pfand, scheint aber keines von beiden erhalten zu haben. … / Nach dem ‘Stockholmer Blutbad’ von 1520 wurde die Stellung Christians II. immer unhaltbarer. Die Schweden machten sich unter Gustav Wasa endgültig unabhängig und sprengten die Nordische Union, die Hansestädte waren zu erbitterten Gegnern Christians geworden, und schließlich erhob sich sogar der dänische Adel gegen seinen König. / Dem Oheim Christians II., Herzog Friedrich, war es bisher gelungen, mit Unterstützung der Ritterschaft die gesamten Herzogthümer aus den Kriegen seines Neffen herauszuhalten. Als er jedoch vom dänischen Adel um Hilfe gegen Christian gebeten wurde, zog er 1523 mit einem Heer, das sein Feldherr Johann Rantzau führte, in das Königreich. Christian flüchtete in die Niederlande zu seinem Schwager Kaiser Karl V. Unter den wenigen Getreuen, die sich im Juni 1523 noch bei Christian befanden, als dieser sich in Mecheln aufhielt, war auch Dirick von Bramstedt, der ehemalige Amtmann zu Hanerau. 1525 machte Dirick jedoch seinen Frieden mit dem neuen König Friedrich I. [❗️], kehrte in die Heimat zurück und ist 1538 als Gutsherr von Bramstedt gestorben. / Schon im Mai 1523 wird der Nachfolger Dirick von Bramstedts als Hanerauer Amtmann genannt, der offenbar schon von Herzog Friedrich eingesetzte C l e m e n t  v o n  d e r  W i s c h. ‘Clement van der Wisck tor Hanrow’ war 1523 einer der vier ‘hoflude im Lande tho Holsten’, denen der Herzog neben anderen adligen Räten die Regierung der Herzogtümer anvertraut hatte, als er nach Dänemark zog.» Her har vi hovedgrunnene til,  at det har vært så viktig for meg å ha fått Finn Holbek til å korrigere sine feilopplysninger om Clement v. der Wisch – at han ikke skulle ha vært blandt Dorothea Krags aner! S. 86: «C l e m e n t  v o n  d e r  W i s c h war der älteste Sohn des Knappen Otto von der Wisch zu Rundhof; er wurde vermutlich um 1490 geboren  1511 hatte er wegen Rundhof Streitigkeiten mit Benedikt Sehestedt, der das Gut inzwischen erworben hatte. 1512 führte er, im Gefolge seines älteren Vetters Benedikt von der Wisch, der die treibende Kraft in der Angelegenheit war, eine Fehde gegen Herzog Friedrich, den späteren König Friedrich I. Anlaß war offenbar obiger Streit um das Rundhofer Erbe. / Im Zusammenhang mit dieser Fehde, deren Ausgang im übrigen unbekannt ist, mußte Clement von der Wisch schließlich das Land verlassen. Er begab sich in das Erzstift Bremen, wo er dann über zehn Jahre im Dienst des Erzbischofs Christoph aus dem Hause Braunschweig-Wolfenbüttel verbrachte. Durch seine Heirat mit K a t h a r i n a  v o n  d e r  L i e t h  verband er sich mit dem bremischen Stiftsadel. Nicht zuletzt durch diese Heirat erwarb er sich im Erzstift beträchtlichen Grundbesitz; der Erzbischof selbst verpfändete ihm eine Reihe von Gütern. Clement stieg im erzbischöflichen Dienst schnell auf, wurde einer der ersten Räte seines Herrn und brachte es schließlich bis zum ‘Landdrosten’ des wichtigsten stiftbremischen Amtes Bremervörde und damit zum vornehmsten Beamten des Erzbischofs.» S. 104: «Als seine erste Frau Katharina von der Lieth, die ihm seinen südelbischen Besitz eingebracht hatte, gestorben war, war Clement um 1540 fünfzigjährig eine zweite Ehe [❗️] eingegangen mit der um dreißig Jahre jüngeren Anna Rantzau, einer Tochter des Rendsburger Antmanns Kai Rantzau zu Kletkamp, des älteren Bruders des Feldmarschalls Johann Rantzau [❗️far til Heinrich Rantzau til Breitenburg]. Er verband sich dadurch noch enger mit der mächtigen Familie Rantzau, der er schon vorher nachgestanden hatte. / In seinen letzten Lebensjahren, von 1541 bis 1543 / 44, war Clement Amtmann von Segeberg. / Zu Anfang des Jahres 1544 starb Clement von der Wisch im Alter von ungefähr 54 Jahren. Er hinterließ seine junge Witwe Anna [❗️], einen unmündigen Sohn Wulf und eine Tochter Anna.» (Jfr. her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1897-1912, bind II, s. 171, NB om Christopher Roepstorff [1615-65], hvis morbror ifølge flere nettsteder var Claus v. Ahlefeldt [1617-74], som ble gift med Vibeke KRUSE til Bramstedts datter Elisabeth Sofie Gyldenløve! Se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Sofie-Gyldenløve-Grevinde/6000000002237431691; og se her om Roepstorff: https://www.geni.com/people/Christopher-de-Roepstorff/6000000011761280937). Hans datter med Marie Elisabeth Arvedsdatter Storm, Anne Dorthe v. Roepstorff (1700-68), ble gift 1. gang med Gabriel Christian v. Vieregg (1699-1726), kaptein, og 2. gang med Peder Pedersen (1698-1780), en sønn av Peder Pedersen (ca. 1665-1731), 1711 amtsskriver og «pensionær» (forpakter) på Kegnæsgård, så amtsskriver på Ballegård, og Anne Lorentzen (1668 Ulkebøl sogn, Als-1719), datter av Christian (Carsten) LORENTZEN (LAURENTIUS) (1628 Svenstrup-88 Ulkebøl) og Anne Nicolaisdatter Brandt (1649 Sønderborg-1711/18), datter av Nicolaj Nicolaisen BRANDT (1613 Guderup, Egen sogn, Als Nørre herred-1680 Sønderborg by), 1637 vesperprest og 1654-80 sogneprest i Sønderborg, magister (mor: Margretha Nicolaisdatter Conradi [1586 Egen sogn-ca. nov. 1662 Guderup]), og Marg. Peterdatter Paulsen (1628 Sønderborg-1713 sst.) 🔻NB 1: Ovennevnte Anne Nicolaisdatter BRANDT (1649 Sønderborg-) ble gift 2. gang Niels Ludvigsen Harboe (1661-1710), sogneprest i Ulkebøl, og fikk med ham en datter Christine Louise Nielsdatter Harboe (1692 Ulkebøl-1722 sst.), som ble gift med Johan Frederik Lange (168& Elmschenhagen, Preetz-1756 Ulkebøl) (mor: Anna Catharina Paulsdatter SPERLING: se NB 5!),  men i sitt 1. ekteskap ble hun ikke bare mor til Anne Lorentzen (~ P. PEDERSEN), men også til sogneprest Nicolaj Carsten Lorentzen (1671-1729), som ble gift med Anna Maria Paulsen (1685 Sønderborg-1742 Lysabild), datter av Hans PAULSEN (1635-1711) (mormor: Marina Brand), 1684-89 husvogt, dikegreve og toller i Tønder, og (~ 1661) Anna Maria Steuermann, datter av Johannes STEUERMANN (1603-52), sekretær hos hertug Ernst Bogislaw, 1640 rådmann i Sønderborg og 1649 amtsforvalter i Sønderborg, og (~ 1636) Birgitte (Brigitte) Jebsen (🦋mor: Cath. von der Wettering, hvis far var Boy von der WETTERING [ca. 1547-1621], rådmann i Flensburg 1603, som av hertug Joh. Adolph og kong Christian IV ble benyttet i diplomatisk tjeneste). Anna Maria STEUERMANNS søster, Trincke Steuermann, ble gift i 1656 med Johannes Brandt (døpt 15. jan. 1622; + 1676), vesperprest i Sønderborg, som 2. gang ble gift i 1671 med Anne Auguste Jensen (+ før 1711) (~ 2° Nicolai Brandt [+ 1693]), hvis brordatter Felicitas Jensen (døpt i Sønderborg den 12. aug. 1660) (mor: Anna Sophie Boldich) ble gift den 18. jan. 1680 i Sønderborg med Vilhelm PIPER (+ juni 1699 i København, 72 år gammel), kammerråd etc., i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Løwencron (Piper)»❗️ Bemerk dessuten at Johannes BRANDT var en sønn av Joh. Brandt og (~ 1615) Marg. Bocatia (~ 1° Paul Petræus, hvis datter Cath. P. ~ David Monrad): se genealogi «Vogt»❗️🔻NB 2: Nic. Carsten LORENTZEN og Anna Maria PAULSENS datter Anne Margrethe Paulsen (1705-31) ble gift med presten August Esmarch (1694 Flensburg-1765 Ulsnis), som var en sønn av Heinrich Christian ESMARCH (og Anna Magdalena Axen), som var en sønn av Johannes Esmarch (1616 Klixbüll-66 sst.), kapellan i Klixbüll 1650 og prest sst. 1655-66, og Dorothea Henrichsdatter Reimers (1635 Lindewitt-1700 Klixbüll), datter av Heinrich Heinrichsen REIMER(S) (6. okt. 1600 Großenwiehe-1657 Lindeved) (mor: Wibecke Pflug) og Anna Hannemann (1602 Krempe-1674 Schloß Breitenburg): se genealogi «Scheel (Scheele)» (og andre steder, særlig i litteraturlisten her ovenfor under Faasch:1959) samt her (hentet fra nettet 23. feb. 2020): https://www.geni.com/people/Dorothea-Reimers/6000000009360967004❗️Når Finn Holbek nevner bare én søster , ja, endog «1 søskende», av Dorothea REIMERS, nemlig Margrethe Cathrine Reimers (1643-83) ~ 1667 på Breitenburg med Michael Wibe (1627-94) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32297&tree=2 [også hentet fra nettet 23. feb. 2020]), er dette villedende. For som det fremgår av Faasch:1959, s. 154, hadde H. REIMERS og Anna HANNEMANN 7 barn! Både døtre og sønner og flere gift. Gad vite hvor mange anetavler som bygger på opplysningene til Faasch av 1959 både i litteraturen og på nettet! Men den beleste Finn Holbek vet intet om barneflokkens reelle størrelse, ei heller kjenner han foreldrenes personalia. 🔻NB 3:  Dorothea REIMERS’ ektemann, Johannes ESMARCH, var en sønn av Nicolaus Esmarch (1580 Fahrenstadt-1655 Klixbüll [KLÆGSBØL]), prest og konsistorialråd (mor: Margrethe Thomsen Baumeister), og Anna Lucht (1588 Slesvig-1667 Klixbüll), en datter av dompastor og professor Johannes LUCHT (1534 Eckernförde-92 Slesvig) (mor: Cäcilie Büsing [ca. 1512 Hamburg-72 Eckernförde]) og Anna Holmer (1555 Slesvig-1612 sst.): se https://books.google.no/books?id=SC1BAAAAcAAJ&pg=PA1075&lpg=PA1075&dq=johannes+lucht,+professor&source=bl&ots=aM1ofUtx-K&sig=ACfU3U3wYIIAUYI5t13bXqXWmRT4ZWbQcg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwijsseNtefnAhVSwsQBHaVVBkIQ6AEwAnoECAMQAQ#v=onepage&q=johannes%20lucht%2C%20professor&f=false. M.a.o. var Johannes ESMARCH en bror av Anna Esmarch (1620 Klitzbüll-Eddelack 1659), som i 1649 ble gift med Petrus Gude (ca. jan. 1618 i Flensburg-1672), feltprest, 1647 prest til Eddelack i  Ditmarsken ( ~ 2° i Eddelack i 1660 med Silje Boie, som stadig levde i 1681) ❗️Petrus GUDE var en eldre bror av Michael Gude, som i 1660 ble gift med Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), hvis søster Dorothea REIMERS (~ 1° Johs. Esmarch!) av plasshensyn dessverre ikke står oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B3» – men se allikevel dér (hvor hun burde ha vært innarbeidet. Men da oversikten ble laget, var jeg ennå ikke blitt oppmerksom på [🦋forutsatt de mange nettsider, som hevder at Claus v. AHLEFELDT {~ Elisabeth Sophie Gyldenløve: se https://no.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt} og Sophie Eleonora v. AHLEFELDT var søsken, er korrekte🦋] den nære genealogiske  sammenheng mellom Vibeke Kruse og slektene Reimers og Steuermann)❗️🔻NB 4: Dorothea REIMERS’ 2. ektemann var også en ESMARCH (og en nær slektning av 1. ektemann), nemlig Marcus Esmarch (1627 Sörup-99 Klixbüll), hvis datter Anna Christine Esmarch (1668 Klixbüll-) ble gift med Nicolaus Hoyer (1669-1729 Klixbüll), en sønn av Nicolaus HOYER (1615 Karlum-89 sst.) og Catharina Breckling (1634 Brekling-1724 Karlum), som var en datter av Johann BRECKLING (1588 Breklum-1637 sst.), sogneprest til Breklum, og Brigitta Hansdatter Lange (mor: Maria Lorch: se https://www.geni.com/people/Maria-Lorch/6000000003996473497) (~ 2° Nicolaus Moth [1614 Flensburg-1642 Breklum], sogneprest til Breklum (mor: Susanne Nicolaisdatter Gerhardi)❗️ 🔻NB 5: Ovennevnte – under NB 1 – Anna Catharina Paulsdatter SPERLING (ca. 1645 Bordesholm-etter 1694 i Tyskland) var en datter av Poul Poulsen Sperling (1605-79), 1635-65 rektor ved Bordesholm gymnasium og dr. theol. i Kiel 1666, og NN: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-231115531/bakke-lange-with-lampe?indID=1500108#person-1500108. Og denne rektors bror var altså Corfitz Ulfeldt og kongsdatteren Leonora Christinas husvennlegen (og botaniker) Otto Sperling (1602 Hamburg- 1671 Blåtårn i Kbh.!) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Sperling_d.e.  – og se gjerne også artikkelen i Norsk biografisk leksikon her: https://nbl.snl.no/Otto_Sperling), som i 1630 i Roskilde ble gift med Margrethe Schwendi (1605-54) (~ 1° Poul Andersen [+ 1628], provinsialmedicus i Bergen). To av dr. Otto Sperlings døtre med Marg. Schwendi ble gift med to brødre FRIIS, nemlig Kjeld Hansen Friis (1623-), sekretær hos Corfitz Ulfeldt 1642, kjøpmann i Hamburg (hvor han antagelig døde), som ble gift med Elisabeth Sperling (1642-1707 Kbh.), og Christoffer Hansen Friis (1633-), som ble gift med Anna Sperling (1636-). Og disse brødre Friis’ søster, Christine Hansdatter Friis (døpt 17. nov. 1624 i Ribe Domkirke; + 1674) ble gift 1642 i Ribe med Bagge Baggesen (1615  Ribe-81 sst.), storkjøpmann i Ribe 1640 og rådmann sst. i 1655, hvis datter Dorthe Baggesdatter (1649-93) i ekteskap (~ 1672)  med Frederik Hansen Friis (1628 Ribe-1704 Gram), sogneprest i Gram 1656, prost for Gram herred i 1659, ble mor til Kirstine Marie Friis ~ 1694 med Daniel Blechingberg (1662 Bergen-1729 Gram), sogneprest til Gram 1691, 1704 prost (se https://www.geni.com/people/Daniel-Blechingberg/6000000015646083372), hvis datter Maria Dorthea BLECHINGBERG (utelatt på GENi-sidene, skjønt hun ble født ca. 1704 i Gram og stadig levde i 1732) ble gift ca. 1724 eller – som det står i stamtavlen «Blechingberg (Barth)» s. 29 – «g. før Juli 1729 m. fyrstelig pløensk [❗️] Justits- og Kammerraad Johann Friderich Piper i Travendal» (+ Plön 1766, 78 år gammel), 1724 amtsskriver Søbygård, 1762 kgl. justisråd, sønn av Ulrich Christian Piper (1654-1720), 1699 borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jacobsdatter Jensen (1659-1729) og altså en bror av Ulrich Christian PIPER (o. 1700-1759), 1730 kaptein og kompanisjef Prins Fr.s Reg., 1750 oberst og 1758 kommandant Friedrichsort (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Festung_Friedrichsort), som ble adlet med sin farbrors navn og våpen i 1744, etter å ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth SCHEEL (under året før hans svoger, Hans Jacob Scheel til Frogner, ble gift i 1745 med C.C. von Brüggman): se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Løwencron (Piper)»❗️Disse to brødre PIPER hadde dessuten en søster, Susanne Piper, som i 1708 ble gift med Friedrich Kamphøvener, sogneprest til Ris ved Aabenraa: se https://wiberg-net.dk/1455-Rise.htm. Og bemerk også, at Fr. FRIIS var en bror (evt. halvbror) av Anna Elisabeth Friis (+ 1719), som ble gift med Lauge Johansen Wedel (1665 Nustrup-1733), sogneprest til Nustrup 1692-1733 i dennes 1. ekteskap (av 3), en sønn av Johan (Hans) Laugesen Wedel (1631 Ribe-92), sogneprest til Nustrup 1659-92, og (~ 1660) Dorothea Øllegaard Clausdatter von Ahlefeldt (1626-1726!) (~ 1° Peter Hans Jordt [Hjort] [+ 1659], sogneprest til Nustrup): se https://ourtree.dk/web/familytree/ancestor.php?ancid=151545, en nettside, hvor det fremlegges interessante indisier for, at det dreier seg om en datter av denne Claus v. AHLEFELDT – til Gjelting: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I489&tree=2❗️🔻NB 6: Brødrene FRIIS var sønner av Hans Nielsen Friis (1587 Ribe-1650), borgermester i Ribe 1623-38, og (~ 1618) Lene Kjeldsdatter (1596-1636), datter av borgermester Kjeld Jørgensen og Anna Ibsdatter Tornum. Og borgermester FRIIS var atter en sønn av Niels Hansen Griisbech (1549-1618), 1595 rådmann i Ribe og 1602 forstander for Gilden, og (~ 1585) Kirsten Christensdatter (Ribe 1545-1618), som 1. gang hadde vært gift med Christen Friis (+ ca. 1580) (se det sannsynligvis riktige slektsforhold til biskop Ludvig Hansen Munthe her: http://slektsforskning.com/login/person/anetre5/cc2010.asp), med hvem hun ble mor til Maren Friis (se https://www.geni.com/people/Maren-Christendatter-Friis/5210040016350106257) ~ 1° i 1596 med Hans Hansen Svane (mor: Marine Sørensdatter Stage) og 2. gang i 1605 med Niels Sørensen Glud (fortsettes; – her finnes stadig så mange motstridende hypoteser, at jeg slett ikke kan utelukke kommende korreksjoner). 🔻NB 7: Danmarks Adels Aarbog 1891, s. 123, skriver om slekten «Due + af Ølstedgaard [se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oelstedgaard]. C a s p a r  P e d e r s e n  D u e , som blev adlet 30. Dec. 1641 med samme Skjold og Hjelm, hans Fader tilforn given var, var muligvis af gammel Adel; samtidigt med ham levede en Major I v e r  D u e, der 26 Mai 1646 fik nøiagtig samme Stadfæstelse paa sine Forfædres Adelskab; denne Iver Due var alt 1645 Major i Norge, fik 1649 Bestalling som Major paa Bergenhus, da han paa Grund af Vanførhed ikke længer kunde tjene i Marken, mødte 1652 paa Herredagen i Norge, men var + 1654. Faa Aar efter, nemlig 18 Juli 1657, fik endnu en Oberstløitnant J a c o b  P e d e r s e n  D u e  en ligelydende Stadfæstelse. Han blev 1651 Oberstløitnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter [🦋datter av Børge Mogensen Juel til Lungegården i Bergen {1595-1653} – hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor og se http://zinow.no/tngfiles1010/familygroup.php?familyID=F1761&tree=tree1zinow – og Blancheflor Knudsdatter BILDT🦋], der siden fik Major Jacob Bortwick, og havde en Datter: B l a n c h e f l o r  S o p h i e [se https://www.geni.com/people/Blancheflor-Sophia-Due/6000000002623984724], g. 1° m. Major Vilhelm Coucheron, + 1692 [skal være: + 1693], 2° m. Generalmajor Jørgen Otto Brockenhuus til Aker og Disen [som Giord Andersen kjøpte i 1712], + 1728 [født 1664] (g. 2° m. Birgitte Magdalene Brockenhuus [🦋født 1684, + 1769, datter av oberst Caspar Christopher BROCHENHUUS {se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caspar_Christopher_Brockenhuus, hvis mor var Anna v. RANTZAU av Estvadgaard, datter av Johann v. Rantzau født 1597 på SCHÖNEWEIDE og Dorthe v. GERSDORFF, og hvis farbror, Sivert Brockenhuus til Ullerup etc., ble gift i 1646 med Helvig SANDBERG til Ullerup, datter av Ulrik Sandberg til KVELSTRUP og Anne Mogensdatter Gyldenstierne: jfr. genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor, hvor sannsynlig Giord ANDERSEN-/SANDBERG-genealogi❗️} og Cathrine Hedewig SCHRØDER v. LÖWENHIELM {1661 Kbh.-1719 Hovindsholm} . Hennes datter Anna Georgine Sophia BROCKENHUUS ble i 1733 i Aker gift med Christoph Friedrich RØMELING, hvis bror, admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING {1707-75}, ble gift i 1743 med Giord ANDERSENS barnebarn Edele Dorothea de SCHEEL {1718-82}: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvorfra hér kan siteres {med de alminnelige parentestegn bibeholdt innenfor anførselstegnene}: «🔻NB: Hans Heinrich RÖMELINGS bror, generalmajor Christoph(er) Friedrich Rømeling (1700-60) ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81 Cha.), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam BROCKENHUUS – og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95), som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes – det senere sønnenfjelske – gevorbne infanteriregiment, og som i 1754 ble oberst og i 1757 erholdt kammerherrenøkkelen, det samme år, som han ble STYRENDE MESTER (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen ST. OLAUS TIL DEN HVIDE LEOPARD i Kristiania❗️» Bemerk også, at ovennevnte Cathrine Hedvig Schrøder v. Løwenhielm til VEJRUPGAARD, Sellebjerg, Hindemae, Hovindsholm, Tjerne og Skridshol var en datter av generalløytnant Hans Schrøder v. LØWENHIELM til Hindemae mm. og Bertha v. Ahlefeldt, som var en halvsøster av greve Frederik Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)}, da hun nemlig var en datter av Frederik v. AHLEFELDT {1594-1657} og 2. hustru Helvig de ROEPSTORFF {1594 Sorø-1667} {se https://www.geni.com/people/Helvig-de-Roepstorff/6000000011762210945}, datter av Fr. v. Roepstorff og Sophie Eleonora v. AHLEFELDT, som Danmarks Adels Aarbog og Finn Holbek holder for ukjent, mens andre mener hun var en søster av Claus v. Ahlefeldt ~ Elisabeth Sofie GYLDENLØVE: se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035 ❗️ 🦋]. / Vaabnet var tre hvide Duer i blaat Felt og en hvid Due paa Hjelmen.» Hertil kan tilføyes fra «Rettelser til aktuel stamtavle i DAA 1891»: «1893 s 541: / Due (af Ølstedgaard). Capar, Iver og Jacob D. (S. 143) vare Brødre og Sønner af Fogeden  P e d e r   D u e, der vistnok var en Descendent af den H e n r i k  N i e l s e n, som 24 Juni 1505 fik Frihed og Frelse af Kong Hans med samme Vaaben, kun at Duerne have en Guldring om Halsen.» De videre rettelser og tilføyelser sees her samlet ved Steen Thomsen: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Due_%5Baf_OElstedgaard%5D_Rettelser.htm. – Dette portrettet av Elisabeth Sofie (Sophie) Gyldenløve (1633-54) er malt av Abraham Wuchters:

♦️Sperling, Otto: «Dr. med. Otto Sperlings Selvbiografi (1602–1673), oversat i Uddrag efter Originalhaandskriftet med særligt Hensyn til Forfatterens Ophold i Danmark og Norge samt Fangenskab i Blaataarn af S. Birket Smith.» (Kjøbenhavn 1885). S. 86: «Jeg havde stor Glæde i denne Have af, at mine Frø mesten allesammen kom saa godt op, men jeg havde ogsaa megen Besvær, fordi jeg noget nær maatte gjøre alting alene og havde en diven, uforvaren Urtegaardsmand, som ikke forstod at passe Urterne. Jeg havde gjerne set, at jeg havde faaet en anden, forstandigere Urtegaardsmand i hans Sted, men den Sten var mig for tung at løfte, efterdi han havde giftet sig med en Søsterdatter til Fru Vibeke 1). Kongen saa vel selv, at han var en uduelig Urtegaardsmand, men fornedelst den store Naade, hvori Fru Vibeke stod hos Kongen, fordi Fru Kirsten 2) i Følge hendes falske Angivelse var bleven forstødt af ham, saa han igjennem Fingre med ham.» Note 1): «Vibeke Kruse, Kongens bekjendte Frille. I Christian IV.s Breve, ved Bricka og Fridericia. 1636–40. S. 179, jfr. S. 272, angives den paagjældende Gartners Navn at være David Kønig. Hermed synes det maaske ikke at stemme, at der haves en Bestalling for David Kønig af 1646 paa at være Gartner i Rosenborg Have (Kjøbenhavns Diplomatarium III, 261–62). Imidlertid er det dog sikkert, at Kønig virkelig også var Gartner ved Rosenborg Have ved den Tid, hvorom Talen er.» Se https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/item.php?id=844. Her kalles altså David König for David Cunningham (Konig, Konning, Kong, Urtegaardsmand), en skotte ansatt som gartner den 14. april 1646‼️(Fortsettes!) Note 2): «Kirsten Munk.» Jfr. videre om David König i denne alfabetisk ordnede oversikt av Johannes Tholle (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79511/114635/), «Navngivne Humlemestre, Gartnere, Urtegårdsmænd og Voldmestre i Danmark før året 1662», i Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 76 (1956), 13. rekke, 4. bind, 3. hefte, s. 103–116; s. 111f (fete typer ved A.S.): «König, David. Benævnes af Chr. IV ofte mester Dauid(t). Var
i 1632 gt. v. Rosenborg have og fik særligt overdraget lysthaven, mens Henrik Paulsen (se nr. 108) havde køkkenhaven.
Under 24/3 1633 fastsattes nærmere regler for D. K.s forhold til sine 4 svende, renteskriveren og apothekeren, hvilken sidste skulde have urter fra haven og renteskriveren skulle hver morgen mønstre såvel mesteren som hans folk. D. K. skulle (1633) sende en svend [s. 112:] til Holbæk efter asparges; i instruks for slotsforvalteren (27/3 1638) strammes arbejdsforholdene. Ved indførelse af den gottorpske ordning for havernes drift (jevnf. nr. 17) udfærdigedes ny bestalling for ham (14/4 1646), og han skulle nu holde haven for 700 rdlr. årl., – en ordning, som atter ophørte ved Fr. IIIs tronbestigelse. Apothekeren klagede ofte over D. K., og 7/6 1638 ansattes Dr. Otto Sperling som forstander ved haven; også han klagede over en uduelig gt. og en forsømt have, men turde ikke jage D. K. bort fordi gt. var i familie med Vibeke Kruse; dette sidste er muligvis også forklaringen på, at Kongen begunstigede Kønig med det ene grundstykke efter det andet (25/2 1632, 25/5 1639, 11/5 1646), der bl. a. resulterede i borgerklager (Aug. 1646, 8/12 1647), men tilsyneladende uden at det forårsagede nogen forandring.» Se dessuten samme forfatters artikkel «Københavnske Urtegaardsmænd og Gartnere og deres Kaar i Kongens Sold» i PHT årgang 63 (1942), 11. rekke, 3. bind, 1. hefte, s. 56-78 (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79384); s. 61–63: «
I 1632 synes der at være kommet nye Gartnere til Rosenborg. Den ene af disse er Henrik Paulsen, som under 10. Oktfik Bestallingen for en aarlig Løn af 35 Sletdaler foruden Husly og 10 Sletmark maanedlig i Kostpenge og Brændsel likesom hans Kollega. … Hans Kollega i Lysthaven var David König, som har faaet Ansættelse noget før paa Aaret end H. P., og undertiden kaldes M. David. For hans Bestyrelse af Lysthaven blev der under 24. Marts 1633 fastsat følgende: Mester David skal dele Haven mellem sig og sine (fire) Svende, saa at enhver af dem ved, hvilken Plads der tilkommer ham. Han selv saavelsom hver af Svendene skal holde 6 Arbejdsfolk fra 1. April til Sankthansdag og derefter 3 indtil Mikkelsdag. Mester David, hans Svende og deres Arbejdsfolk skal hver Morgen mønstres af Slotsfogeden. Gartneren skal, foruden hvad han hidtil har dyrket, ogsaa have et Bed med s i m p l i c i e r, som vokser her i Landet, hvorpaa han jan tage en Destignation af Dr. Peter Paynck og Apoteker Esaias Fleischer. Endelig skal M. David straks sende en af sine Svende til Holbæk for at hente Aspargesplanter til Rosenborg Have. / Da en ny Slotsfoged i 1638 traadte til, indskærpedes det ham, hvad han skulde varetage overfor Gartnerne, og disses Forhold synes at strammes. Fogeden skulde give Agt paa begge Urtegaardsmænd, saa at de ikke brugte fremmed Arbejdskraft, og da den største Have (Lysthaven) var delt mellem Gartneren og hans Svende, skulde Fogeden se efter, hvad Svendene og deres Folk lavede. Hvad der kom ind ved Salg fra Haven skulde ‘kastes i et Skrin’, og foruden medicinske Urter skulde der ogsaa dyrkes Urter til Kongens Køkken og til Holmen og Børnehuset. [‼️] Paa Frugten, som ‘faldt’ i begge Haver, skulde han give Agt, saa at intet førtes hen, hvor det ikke havde hjemme. [S. 62:] / Der maa imidlertid hurtigt efter denne Instruks være indtraadt Begivenheder, som krævede en Ændring af Slotsfogedens Forhold til Gartnerne, og Dyrkningen af Haverne har neppe været tilfredsstillende, bl. a. set fra et medicinsk Synspunkt. Resultatet var, at Dr. Otto Sperling [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Sperling_d.e.], der var Læge ved Børnehuset, under 7. Juni 1638 blev ansat som Forstander ved Haven; som saadan skulde han have flittigt Indseende med denne og tilholde Urtegaardsmænderne at beflitte sig paa Dyrkning af medicinske Urter. Sperling fandt Forholdene meget forsømte, da Gartneren ikke duede til noget; han turde dog ikke jage ham væk, fordi Gartneren var i familie [sic❗️] med Vibeke Kruse; Klagerne over Gartneren fortsattes siden hen og resulterede til sidst i en helt ny Ordning. … / Klagerne over M. David fortsattes, og det hjalp ikke, at Dr. Sperling var bleven afløst som Forstander for Haven af Dr. Helvig Dietrik [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterich‼️]; … … // Om David König ved vi iøvrigt, at han efterhaanden kom til at besidde adskillige Grundarealer i Hovedstaden. Allerede 1632 havde han faaet en Grund utenfor Nørreport, som havde tilhørt den tidligere Slotsforvalter M. Wibelitz, og 25/5 1639 havde han erhvervet sig endnu et Par Jordstykker udenfor Rosenborg. Desuden fik han 11/5 1646 Skøde paa en temmelig stor Grund udenfor Nørreport i den gamle Dyrehave. Denne store Grund lod han indgrøfte, men da den i Fortiden havde hørt med til Byens Fælled, besværede nogle Borgere sig over dette Forhold, og de vilde have Jorden givet fri igen; de anførte, at König aldrig havde givet Skatter. Klagerne hjalp dog ikke; under 8/12 1647 havde D. K. endnu Grunden i sin Besiddelse (i Henh. til et andet Skøde). / Om Lauridtz Michelsen, der fra c. 1640 og til Kongens Død var D. Königs Samtidige (i Køkkenhaven), ved vi ikke ret meget ud over, at han havde en mindre Indtægt end D. K. (se foran). / I Begyndelsen af Frederik IIIs Regeringstid ophævedes atter den gottorpske Ordning med Havernes Drift i Entreprise hos Gartnerne, og der ansattes 2 nye Gartnere. / I Lysthaven ansattes 16/3 1649 Casper Übelacher (el. Ebelacher). …» (For alle notene vises det til selve artikkelteksten.) Som en foreløpig avslutning kan det her vises til følgende artikkel av Jan-Uwe Schadendorf, som jeg dog velger å kalle – inntil videre – TAMPEN BRENNER: https://books.google.no/books?id=gglADwAAQBAJ&pg=PA126&lpg=PA126&dq=david+könig+i+rosenborg+have&source=bl&ots=RMt5zzwfbA&sig=ACfU3U250aA9K0NBuiCZoKbG9zXx4caBIg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjqmvmY1YfqAhUFzKQKHT0lDaQQ6AEwAHoECAYQAQ#v=onepage&q=david%20könig%20i%20rosenborg%20have&f=false❗️

♦️Stern, Moritz (utgiver): «Chronicon Kiliense tragicum-curiosum 1432–1717 • Die Chronik des Asmus Bremer Bürgermeisters von Kiel herausgegeben von Moritz Stern» (Kiel 1916), i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte, 18. und 19. Heft. Side 490f (bortsett fra regestnummeret 272 er fete typer ved A.S.): «272 Anno 1553 ist der Bürgermeister Carsten Gryp [note:] 7 gestorben. [S. 491:] Er hat alhir hinter dem Fleischschrangen (in des itzigen Herrn Amtmanns von Buchwalden Hause) [note:] 1 gewohnet und ist der Stiffter des sogenannten Grypischen Codicilld [note:] 2 gewesen. [Følgende noter 3-6 utelates:] / Jürgen Cörper ist bey dem Gottseeligen Herrn Herzog Adolfen Fürstl. Raht und Geheimter Secretarius gewesen, anno 1553 aber Rathman in Kiel und nachgehends anno 1559 Bürgermeister geworden und anno 1564 gestorben [note:] 7.» Note 7 (til s. 490): «Erbebuch Reg. S. 305 z. J. 1535–43 (1560), Kieler Denkelbuch Reg. S. 194 z. J. 1538–52 (1557), II. Rentebuch Reg. S. 145 z. J. 1538–53. Die Zahlen der Bremerschen Liste sind nicht haltbar. Darnach [s. 491:] trat er sein Stadtsekretariat 1535 an, wurde 1540 Ratsherr und zuletzt Bürgermeister. In Wirklichkeit war er als Stadtsekretär 1530–39 thätig: II. Rentebuch S. XIII, Denkelbuch S. XII und nr. 118–119, Erbebuch nr. 1747. Gleichzeitig war er Ratsherr, mindestens 1537–38: Vierstädtegerichtsprotokoll s. 47–48. Beide Ämter hörten auf, da er noch 1539 Bürgermeister wurde: Vierstädtegerichtsprotokoll s. 51.» Note 2: «Gleichseitige Abschrift im Stadtarchive: Akten Testament Karsten Griep 1553–1557. Das Testament wurde 1553 Jan. 25 errichtet, und Griep vermachte außer den Familienlegaten 100 M. lüb. für den Predigtstuhl, 100 M für die Schule, 100 M. für die Kieler Armen und eine Rente von 500 M. lüb., das eine Jahr zur Unterhaltung eines Studenten, das andere Jahr zur Aussteuer einer armen Jungfrau. Am 9. April 1553 forderte Herzog Adolf seinen Sekretär Georg Corper auf, zusammen mit den beiden Brüdern des sel. Griep, Jochim und Detlef, und dessen beiden Schwägern Joachim Harge und Hermann Rotenburg [❗️] den Nachlaß zu eröffnen und zu besichtigen. Griep ist daher zwischen 25. Jan. und 9. Apr. gestorben.» Men Stern vet tydeligvis ikke hvor? Dog skal han ha dødd 1553 i Celle ifølge denne nettsiden: http://home.planet.nl/~artrako/Duitsland/Holstein-EN.html. Se mere om Karsten Griep og hans slekt her like ovenfor under det 5, det 6. og det 7. NB merket med rød trekant! Den dér omtalte Clara Hargens (Herge) (~ ca. 1538 med Georg [Jürgen] Cörper, fhv. sekretær hos Fr. II og Ch. II, sekr. hos hertug Johann Adolf samt kanselliforvalter og kammermester på Gottorp og hertugelig gesandt bosatt i Kiel), var ifølge Gether tilstede ved arverettssak i Kiel i 1547 sammen med sin helbror Jochim HARGE, som også var en svoger av Karsten Griep – han var nemlig gift med Anna Rodenburg, som var en datter av borgermester Johann RODENBURG i Hamburg og Cecilia Langenbeck❗️Videre var fru Cörper født HARGENS (HARRIE[N] en søster av Joachim (Jochim) Harge (Harrie[n]), som var gift med Cecilie Rodenburg , en søster av borgermester Grieps hustru Anna Rodenburg – og av Hermann Rodenburg, som i ekteskap (~ 1558) med Anna REINEKENS (en datter av Reineke Reineken og [~ 1532] Barbara Hülpe) ble far til Barbara Rodenburg (~ Paridom v. Kampen: se https://www.geni.com/people/Paridom-I-vom-Kampe/6000000088864239889) og til Cillie Rodenburg  (antagelig oppkalt etter sin farmor Cecilia Langenbeck), og denne Cillie Rodenburg ble i 1578 gift med Lucas BECKMANN, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift med Joachim MULE‼️Se den kommende genealogi «Spend»❗️Óg – viktig – se Michael Kohlhaas’ utgave av »Dat Slechtbok von 1541» av Joachim Moller (vom Hirsch): https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/06/Dat-Slechtbok.pdf, hvor Michael Kohlhaas skriver med blå skrift (= tillegg til Mollers manuskript) slektsnavnet HARGE Harrie(n) og Carsten Grieps navn (se s. 9) skriver han GRIEB❗️Forøvrig har M. Kohlhaas ikke med i sin genealogi, at Anna Rodenburg, enke etter borgermester i Kiel Carsten Griep (+ 1553), ble gift 2. gang med Vincent Moller (vom Baum!) (omkr. 1524-80), 1567 rådsherre i Hamburg (~ 2° o. 1575 med Anna Schulte [+ 1619], dtr. av Lüder SCHULTE, rådsherre, og Anna Ritzer), hvis datter Anna Moller (vom Baum) ble gift i året 1600 med Caspar von der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror (grandonkel) Joachim v. der FECHTE ~ Catharine Oldehorst, datter av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver): se litteraturlisten til  genealogi «Burenius» under Buek:1840 – med kjappe forbindelser til de kommende genealogier «Schele i Hamburg» og «Rentzel til Dronningborg i Danmark»❗️
♦️Still, Nicoline: «Die Bürgermeister der Stadt Wilster von 1490-1778», i; Die Heimat 75 (1968).
♦️Still, Nicoline: «Ortsfremde in Wilster und Glückstadt in Holstein vornehmlich im 17. Jahrhundert», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 6, 11. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1962, s. 50-57 (fete typer ved A.S.): I WILSTER: S. 52: «1647, 3.1. Herr Daniel Hermannus J.U.L. ex. Silesia mit Anna Uthermarks, des weiland Herrn Joachim Uthermark, Bürgermeisters alhier nachgelassene Witwe. Tr. Sie war seligen Hans Crusen Tochter und heiratete Wilster 1633, 6.1. den Bürgermeister Joachim Uthermark.» (🦋Se «Ahnenreihe Dorn» i «Stammfolge Bruhn» av Jens Kirchhoff, 19.02.2014 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/bruhn_sf.pdf❗️Av særlig interesse på denne nettside kan nevnes, at Hans CRUSES datter Anna Cruse, som ble gift i Wilster i 1633 med borgermester Joachim Uthermark, som tidligere må ha vært gift, nemlig i hvert fall med Gesa Bolten [+ 1631], som han ble gift med allerede i 1615, og som 1. gang hadde blitt gift før 1610 med Paul Wilde, deputert borger og «Achtmann» i Wilster, en sønn av «Kirchspielvogt» Johann WILDE. Så ble denne Gesa BOLTEN gift 3. gang med Reimarus Dorn [1594 Wilster-1655 Schleswig], advokat i Wilster 1618, JUD Helmstedt 1621, kgl. regjerings- og kanselliråd i Glückstadt i 1630 og gift 2. gang i Wilster i 1634 med Margaretha Bruhn [1614 Meldorf-1652 Wilster], enke etter Vincent Nann [+ 1632], husmann i Lunden, som hun bare hadde vært gift med siden 1631. 🔻NB 1: Denne Margaretha BRUHNS halvsøster Elsabe Bruhn [1627-62] ble gift i 1646 med Johan Wittemake, «Hauptmann der Leibcompagnie König Christian IV., kgl. dän. Major, Generalquartiermeister und Obrist zu Fuß, Hardesvogt der Nordergoesharde in Bredstedt 1647, Landvogt 1670, Hofbesitzer in Meldorf u. Hemmingstedt», hvis barn var Margareta Wittemake [1647-], Anna W. [1649-; + ung] og Dietrich W. [3. okt. 1652-]: se genealogi «Hausmann»: Gisella Hausmann [ca. 1649-72 Segeberg] gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård [1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake [1647-1665], datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos [Nørre Gøs] herred [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder], generalkvartermester Johannes Wittemacke [Wittemack] [1608-76] [hvis mor var Margaretha Schnipke {1563-}], og [~ 1646 i Flensburg] Elsebe Bruhn [1627 Meldorf-1662]. Men Marg. Wittemake døde den 24. mai før bryllupet. [Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av Christian IV: se nedenfor {altså i genealogi «Hausmann»‼️} under «Litteratur», sitatet fra Kürstein:1969, s. 32.] Så ble Nic. Brügmann gift 2. gang i 1676 med prestedatteren Hedevig [Hedwig/Helvig] Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND [+ 1679]❗️🔻NB 2: Elsabe Wittemake født BRUHN hadde en helbror, Detlef Bruhn [Meldorf 1672-], «Land- u. Kirchspielgevollmächtiger», som i ekteskap med Hedwig Johannsen [mor: Heinke Nann] ble far til Nikolaus Bruhn [1669-1719], kgl. kanselli- og regjeringsråd i Glückstadt, som ble gift i 1701 i Meldorf med Sophia [Amalia] Hedwig Dorn [1635 Wilster-1701 Glückstadt], datter av Christian Martin Dorn [1635 Wilster-1701 Glückstadt], kgl. justis-, kanselli- og regjeringsråd i Glückstadt [og 3. hustru Sophia Amalia v. Helm], som var en sønn av nettopp ovennevnte Reimarus Dorn og Margaretha Bruhn! Og Detlef BRUHN og Hedwig JOHANNSEN hadde også en datter, Elsabe Apollonia Bruhn, som ble gift i 1685 med Heinrich v. Stöcken [1657 Trittau-90 Rendsburg] [stemor: Ida Walter, datter av generalmajor Hans WALTER i Rendsburg [‼️] og Dorothea Hecklauer: se RÖMELING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)»; og se Jens Kirchhoffs «Stammfolge von Stöcken» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/stoecken_sf.pdf❗️], prost og pastor i Rendsburg 1684, hvis brorsønn Johan Christian Friedrich v. Stöcken [1701-64 Søby ved Skive] [mor: Hedwig Margarete von Lente, datter av regjeringsråd Friedrich v. LENTE i Glückstadt] ble gift med Maren Lemming [ca. 1705-1789], datter av Søren Poulsen LEMMING og Regine Hensky: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor og nemlig Lemming-genealogi dér i forbindelse med Henning Scheel til Tiselholt‼️Som interessante tilleggsopplysninger til Kirchhoffs genealogi kan nevnes, at Abigail Maria v. STÖCKENS i 1679 adlete ektemann [~ 1678], Peter v. Brandt [1644 Sønderborg-1701], først var håndskriver i Norge hos landkommissær Garmann, senest hos overjegermester V. J. von  Hahn [!], før han i 1676 ble «Hofzahlmeister» osv., og 1681 rentemester. Og fru BRANDTS bror, Johann [Hans] Heinrich v. STÖCKEN, ble gift med Marie Böfke [+ 1732], en datter av Ditmar BÖFKE [BOEFEKE] [1612 Dortmund-81] [~ 1° Cecilie Clausdatter; ~ 2° Anna Multerpass] , rådsherre i Kbh. og av de «32 menn», og 3 hustru Maren NANSEN [+1677], hvis søster Dorthe Nansen [1633-75] ble gift 2. gang i 1665 ned Peder Pedersen Lerche [1614 Nyborg-83] til Rygård, rådmann i Odense, justisråd, adlet 1679 og assessor i høyesterett [~ 2° Anna Hasebard {1605-58}; ~ 3° Sofie Pedersdatter {+1663}: se https://www.geni.com/people/Peder-Lerche-til-Rygård-Langå-Sogn-Fyn/6000000001746557038]; og hvis bror, Mikkel Nansen [o. 1630-59], ble gift med Karen Rasmusdatter Hellekande [+1673], hvis datter Catharine [Karen] NANSEN ble gift med Peder Schumacher Griffenfeld [se https://www.geni.com/people/Peder-Griffenfeld-Greve/6000000001952071108] og hvis datter Sophia NANSEN ble gift i 1672 med Christian Joachim v. Gersdorff [1644-1725], renteminister [‼️] etc. [se https://www.geni.com/people/Christian-Joachim-von-Gersdorff/6000000001504281752], hvis farfars mor var Anna von Minckwitz❗️🦋)🔻NB 3: Ovennevnte helsøsken Elsabe BRUHN (~ Wittemake) og Detlef BRUHN (~ Johannsen)   hadde også en helbror Jacob Bruhn (1524-1670), landvogt Syddithmarsken og «auf der Meldorfer Geest», som ble gift med Abel Dorn (1631 Glückstadt-etter 1676), datter av ingen andre enn Reimarus DORN og Gesa BOLTEN❗️Og datteren Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-1676 Glückstadt) ble i 1668 gift med Conrad v. Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), visekansler etc., hvis sønn, Jacob Johann v. Wasmer, ble gift 1. gang i 1695 med Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), datter av Marqurd GUDE (1635-1698) (🦋hvis bror Michael Gude ~ Anna Reimers [mor: Anna Hannemann❗️]: se genealogi «Gude» ved Jens Kirchhoff, s. 8 og 10, her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf🦋) og Maria Elisabeth Pauli (+ 1683), og 2. gang i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751) (mor: Elisabeth Apollonia Rheder)❗️Se (her kommer nøyaktige henvisninger); se også Jens Kirchhoffs genealogi »Wasmer aus Meldorf» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf. Dessuten hadde Jacob BRUHN og Abel DORN også datteren Gesa Catharina Bruhn, som ble gift i Meldorf i 1680 med Christoph von Schrader (mor: Helena, «der Tochter des Oberpfarrers in Peine» Jacob Rölich), JUD, regjeringsråd i Stade, senere «geheimer» hoff- og legasjonsråd i Celle og sendemann i Regensburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Schrader. – I GLÜCKSTADT: S. 56: «1685, 7. 9. H. Daniel Hausmann mit Jgf. Margareta Uttermark.   Tr.-Schloßkirche. — H.: S. d. Daniel Hausmann, Amtsverwalters zu Steinburg und der Marg. Pape. U.: T. d. Peter Utermark, Landschreibers in der Lundenbergharde (Norstrand), und d. Gesa geb. Eckleff, (wahrscheinlich) * 4. 10. 1654 in Koldenbüttel als T. des Hans Eckleff zu Koldenbüttel und d. Antje Wallich, T. d. Cornils Wallich in Kotzenbüll. Vgl. J. Hennings, Das Geschlecht Eckleff (Berlin 1932) S.33.» Altså: Marg. Uttermark (mor: Gesa Eckleff) ~ 1° 1685 Daniel Hausmann (mor: Marg. Pape!), justisråd; ~ 2° 1688 Andreas Günther (1635-98), tolldirektør Helsingør (mor: Anna Losia!); ~ 3° 1723 Joh. Wilh. v. Oetken. 🔻NB 4: Denne litteraturhenvisning bør sees i nøye sammenheng med den følgende henvisning Volkart:1970 (osv.).
   
♦️Tholle, Johannes: Se sitater fra to av denne historikers artikler om urtegårdsmenn og gartnere under Sperling:1885 her ovenfor❗️
♦️Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein», i: Norddeutsche Familienkunde, Bd. 8, 19, Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343-346: I. Die Bahr aus Eutin; II. Die Wittrock aus Heiligenhafen; III. Die Bumann aus Oldenburg in Holstein; IV. Die Johannsen aus Vadersdorf. Bd. 9, 20, JG, H. 3, 1971, s. 88–90: V. Die Hadeler aus Oldenburg in Holstein; VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn (🦋se http://geneal.lemmel.at/TimpfeMunzmeister.html; 🔻NB 1: Den «Magd. [Magdalena] Eler» som her står oppført i Tafel 1, var en datter av Andreas Eler [+ før 6. juli 1620], borgermester i Burg, og Magd. Rauert, datter av Heinr. RAUERT [«Vogt der Insel Fehmarn» {? se http://geneal.lemmel.at/Tmpf-29El.html}, skjønt denne Heinr. RAUERT ikke står oppført i noen av de 3 grupperinger «Rauert» I-III hos Volkart], og dermed en søster av Wibke Eler [+ 1625], som i ekteskap med Jacob Geveke [+ 1653], borgermester i Burg [~ 2° Elsche NN, som døde i 1681], ble far til 4 barn, bl.a. disse 3: 1) Andreas GEVEKE [begr. i Burg 30. nov. 1670] ~ 1° i Landkirchen i 1638 med Margarethe Bunge [+ Burg 23. feb. 1653], datter av Jürgen BUNGE i Avensdorf, landvogt på Femern, og Margarethe Insler; ~2° 1654 Maria NN, enke etter NN Marquard; 2) Magdalene GEVEKE ~ Peter Bunge, «Baumann zu Avendorf», sønn av Jürgen BUNGE, «Landvogt auf Fehmarn», og Margarethe Insler; og 3) Jacob GEVE[C]KE [1617 Burg-1699] til Lundegård, Søllestedgård og Øllingsøgård, oberstløytnant i Vibeke KRUSES sønn, U. C. Gyldenløves dragoner, kommandant i Nakskov [~ 1° Jeanne Marie Stener, enke etter lic. NN Wallraven] ~ 2° Elisabeth Catharine Dalldorf Henningsdatter av Flügge [begr. Nakskov 30. juni 1698]. I DBL skriver S. A. Sørensen om Jacob Geveke [fete typer ved A.S.]: «Hans Fødsel og Herkomst ere ikke bekjendte, og det første, der vides om ham, er, at han i Svenskekrigen 1643–45 havde Ansættelse i den Del af den danske Hær, der kæmpede i Skaane. Senere tjente han som Kapitain i Flandern, og her har han sandsynligvis fornyet eller gjort Bekjendtskab med U. C. Gyldenløve [mor: Vibeke Kruse❗️], den Gang i spansk Tjeneste, og gjennem ham i 1657 paa ny opnaaet Ansættelse i Danmark, hvortil han nu forblev knyttet. 1658 under Kiøbenhavns Belejring var han Oberstlieutenant i Gyldenløves Dragoner, og med dette berømte Korps deltog han bl. a. i de kraftige Udfall 13. Avg. og 23. Avg., der gjorde hans Chefs Navn frygtet i den svenske Leir og saa væsentlig bidrog til at løfte Stemningen i den beleirede By. [Jfr. genealogi «Krag» og hva som dér siteres fra Sørensens artikkel i DBL om Mogens Krag til Kaas’ deltagelse i de samme utfall!] Hans gode Forhold under disse og senere Begivenheder paaskiønnedes af Frederik III, der 1661 udnævnte ham til Kommandant i Nakskov, og 1672 avancerede han til oberst.» Forøvrig er det med håndskrift tilføyet til Sørensen innledende ord om Geveke: «Han fødtes 9. Sept. 1619 i Burg paa Femern, hvor Faderen var Borgmester». I den nyere artikkel av Rockstroh om GEVECKE i DBL er disse personalia m.h.t. kommandantens 2. hustru innarbeidet: «Gevecke (Geuke), Jacob, 1617-99, officer. [fete typer ved A.S.:] *9.9.1617 i Burg på Femern, +9.12.1699 i Nakskov, begr. sst. F: borgmester Jacob G. og Vibeke Ellers (Ehlers). ~ 1° med Jeanne (Johanne) Marie Stenier (Stenies) (Sattlerin), + tidligst 1663 (~ 1° med lic. Wallraven). ~ 2° 1665 (tilladelse 13.6.) med Elisabeth Catharine Daldorf, begr. 30.6.1698 i Nakskov (~ 1° med N. N.), d. af Henning D. til Flügge og Bugendorf på Femern og Øllingsøgård m.m. på Lolland og Anna Steensen el. [‼️] måske af gottorpsk tøjmester Johan D. [som vel er korrekt❗️] (+ tidligst 1654) og Vibe [Wipke] Struve (+ 1659) [skal være: Anna ‘Sommerim’].» (K. C. Rockstroh: Jacob Gevecke i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 17. februar 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=290015; – se  http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Jacob_Gevecke.) Se dessuten, ja, først og fremst: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Maribo_0089-0126.pdf❗️Her – i «Danmarks Kirker» – står det under «Nakskov Kirke», s. 124: «4) O. 1698. Elisabeth Cathrina Daldorffen, generalmajor Jacob Geveckes hustru, født i Sleswig i Holsten (!) 10. nov. 1629 af adelige forældre, faderen Johan Daldorf, højfyrstelig gottorpsk tøjmester og kaptajnløjtnant, moderen Anna Sommerim [dvs. Sommer⁉️og 2. hustru?], død i Nachschou 9. juni 1698. I begravelsen under koromgangen.» Men denne Johann Dalldorf ble i ekteskap med Vibe Marxdatter [dvs. Markusdatter] Struve i hvert fall far til Magd. Sibylle Dal[l]dorf, som ble gift (1659) med Michael Zwergius [1624 Strasburg-1674 Friedrichsberg], «Bei Einweihung der Dreifaltigkeitskirche in Schleswig-Friedrichsberg am 11.5.1651 vom Gottorfer Oberhofprediger und Generalsuperintendenten Johannes Reinboth in sein pastorenamt eingeführt.» [Sitert etter «Swerg(ius) Genealogie aus Strasburg in der Uckermark» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas «Letzte Aktualisierung 31.03.2012» – se hér [hentet 17. feb. 2020]: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/01/Zwerg.pdf. Denne versjonen er nyere [siste aktualiserung av 9. jan. 2020], hvor den følgende tekst ikke mere finnes, da denne er nesten helt fjernet/forandret – som om de to forfattere er blitt rammet av den rådende tvil om genealogien. Men utifra ovenstående Nakskov Kirke-data har nok følgende opplysninger stadig sin fulle relevans: «~ (1659) Magdalena Sibilla von Dalldorf – T.d. Gottorfer Leutnants Johann von Dalldorf, aus lauenburgischer Familie. 1.5.1623 Leutnant gen. 1627 wurde er während der abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten auf Schloß Gottorf ernannt. 1633 als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie gen.» Også tøyhusmesterens [«Rüstmeister»  Johann Daldorfs] far het [sitert etter revisjonen av 22. april 2019; fete typer ved A.S.): «Johann (d.Ä.), im Mai 1623 besichtigt der Leutnant Daldorf den Stapelholmer Ausschuss. 1627 während der Abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten [❗️] auf Schloß Gottorf ernannt. Im Auftrag des Gottorfer Herzogs überreichte er Hochzeitsgeschenke 1629, 1630, 1631. 1633 wird Johann von Dalldorf als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie bezeichnet.» Gift med NN [?] og sønn av Burchard [von] Daldorf [1555-Schleswig 1615] [mor: Elsabe von Ahlefeldt!], sluttelig hertug Johann Adolfs hoffmarskalk 1612, og Margarethe Höcken [Hacke], som døde etter 1630. – Særlig kan i denne genealogi bemerkes sønnesønnen Samuel Gotthard Zwergius, som ble gift i 1733 med Dorothea Katharina Pfuhl [1691-1758] [~ 3° i Petersdorf i 1734 med Hinrich Köpke, diakon i Wesselbüren 1734, sønn av Valentin KÖPKE, diakon i Petersdorf, og Gerdrut Gossel. Dessuten at Michael ZWERGIUS hadde en bror, Joachim Zwergius [Strasburg {1632}-Kappeln 1679], prest i Kappeln 1656, som ble gift i Slesvig i 1656 med Margaretha Lucia Martini [1635 Bentwisch/Mecklenburg-1684 Slesvig], hvis datter Margaretha Lucia Zwergius ble gift med Daniel Granau [Plön 1638-sst. 1704], rektor ved skolen i Plön [Stadt-Präceptor], og prest sst., sønn av Johannes GRANAU [Schleswig…-Plön 6. juli 1674], 1629 «Archidiakon» i Plön. Annet sted fremgår det, at Daniel GRANAUS søster, Margarete Granau, ble gift med Wilhelm Vennighusen [født i Wester/Westfalen; + 20. nov. 1679 i Plön], 1671 borgermester i Plön❗️[Se litteraturlisten her ovenfor under Schmidt-Sibeth:1985.]🔻NB 2: Margarethe Bunge [~ Gevecke] og hennes bror Peter Bunge [~ Andreas Geveckes søster Magdalene Gevecke!] hadde også en søster NN Bunge, som ble gift med Heinrich Gossel❗️Se her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB om problematisk Gössel-genealogi!🔻NB 3: Ovennevnte Elis. Catharine DALLDORF var ifølge Danmarks Adels Aarbog en søster av Mette Catharine v. Dalldorf, som ble gift med enten Jørgen [Jürgen] Gössel til Flügge, hvis sønnesønn, etatsråd Johan Martin Gössel til Stubbe [1687-1762] ble gift 3. gang i 1732 med Marg. Elis. von Laurence; eller med Caspar Hinrich Gossel: se atter ovennevnte NB 5 og 6 om problematisk genealogi! Men uansett var «søstrene» Dalldorfs foreldre – i hvert fall ifølge DAA – Henning v. Dalldorf [mor: Anna von Thienen] og Anna Steensen, hvis moster, Sophie Urne, ble gift i 1659 med Ul. Fr. Gyldenløve❗️Men: Som fastslått i NB 1 var Jacob Geveckes hustru, Elisabeth Cathrina [Catharine] Daldorf, en datter av den gottorpske felttøymester og kapteinløytnant Johan Daldorf. Hvorfor hun mest sannsynlig ikke var en søster av Mette Catharine Daldorf, hvis foreldre vel var Henning DALDORF og Anna Steensen?🔻NB 4: Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE [~ 2° Jacob Gevecke {~ 2° 1685 Elis. Cath. Dalldorf}] en søster av Marg. Walrave ~ 1616 Nic. v. der Fechte [~ 1640 Elis. Wetken, enke etter Barth. Beckmann] og av Cath. Walrave, som ble gift med Johann Wetken [1584-1643] i dennes 3. ekteskap [~ 1° Sophia v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ~ Wolder Schele; ~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN {o. 1550 Hamburg-1609}, oberalter, og Margaretha VILTERS: se kommende Vibeke Kruse-oversikt❗️], hvis foreldre var senator Reinhold Walrave og Cec. Grote, som var en datter av Paul GROTE og enten dennes 1. hustru Cec. Huge eller habs 2. hustru Anna v. Vogeden [~ 1° Hans Hansen], hvis sønn Paul Grote [1563-] ~ 1585 Sus. Tamm [+ 1590], datter av Hintich TAMM. Bemerk her særlig, at Johann WETKEN [1584-1643] var en sønn av Johannes Wetken [+ 1616], borgermester i Hamburg [sønn av borgermester Hermann WETKEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken], og enten hans 1. eller 2. hustru. Og borgermesteren var gift 1. gang med Marg. Fuchs [❗️], datter av domherren i Hamburg Kilian FUCHS: se den foreløpige Vibeke Kruse-oversikt her ovenfor i litteraturlisten under Hein:1990/93; og så ble han gift 2. gang med Maria Gesa vom Kampe [🦋hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ble gift med Peter Scheele {Schele}, hvis sønnedatter Elisabeth Kempe ble gift med Wichmann Lastrop, som bankmannen Johann Berenbergs hustru nedstammet fra: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg‼️🦋], en datter av borgermester Joachim vom KAMPE i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Maria-Wetken/6000000022864158919]; og endelig ble borgermester Johannes WETKEN gift 3. gang  i 1595 med Elis. v. Eitzen [1578-1648], en datter av Dietrich v. EITZEN, borgermester i Hamburg, og Magdalena von Schoenfeld. Noen av disse ekteskapene omtales også her innledningsvis på nærværende nettside før artikkelen «Christian Kruse», like over portrettet av Salvius i det 6. NB dér samt i litteraturlisten hér under Hintze:1929, det 1, 2 og 3 NB❗️🔻NB 5: Men nå foreligger også følgende opplysninger i XIX Brandt, at ovennevnte Magd Eler [~ 1617 myntmester Samuel Timpf] og hennes søster Wibke Eler [~ Jacob Gevecke] også må ha hatt en søster Wibe Eler, da nemlig Hans Brandt, borger 19. feb. 1546 og «Quartiersmann zu Burg», hvor begr. 12. jan. 1679, ble gift ant. 1646 med Wibe Eler, begr. i Burg 5. jan. 1679, «Tochter des Andreas Eler, Bürgermeister ebd.»❗️Denne Hans BRANDT var en sønn av Jürgen Brandt [+ 1635/36], handelsmann i Blieschendorf og «Richter im mittl. Kirchspiel auf Fehmarn», og Catharina Mackeprang [begr. Landkirchen 3. mai 1672], datter av Peter MACKEPRANG, «Ackermann zu Avendorf». Men dermed var Hans BRANDT en yngre bror av Catharina Brandt [+ 1651], som ble gift den 10. aug. 1636 med Jürgen Gossel, «Ackermann zu Avendorf, Richter im mittl. Kirchspiel und seit 1645 Landvogt auf Fehmarn»❗️[~ 2° 1652 Anna Mackeprang; ~ 3° 1654 Gertrud «verw. Ralf»; ~ 4° 1669 Anna Benten]. Denne Jürgen GOSSEL var en sønn av Heinrich Gossel[ke], ja, se de følgende data i overensstemmelse med Karlheinz Volkarts opplysninger hér: https://www.geni.com/people/Jürgen-Gossel/6000000062728778962 🦋); VII. Die Maßmann aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1972, s. 212-214: VIII. Die Göders aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1973, s. 343-447: IX. Die Buck aus Heiligenhafen; X. Die Ewens aus Oldenburg in Holstein; XI. Die Stricker aus Grube. Heft 4/1973, s. 374-376: XII. Die Wulf aus Oldenburg in Holstein; XIII. Die Karck aus Heiligenhafen. Heft 2/1974, s. 133-136: XIV. Die Poetlist aus Heiligenhafen; XV. Die Rauert (I) aus Presen auf Fehmarn. Heft 4/1974, s. 196-198: XVI. Die Rauert (II) aus Sahrensdorf auf Fehmarn. XVII. Die Rauert (III) aus Klausdorf auf Fehmarn. Heft 4/1975, s. 329-332: XVIII. Die Flügge aus Oldenburg in Holstein; XIX. Die Brandt aus Burg auf Fehmarn; XX. Die Wiedener aus Oldenburg in Holstein. Heft 4/1978, s. 255-261: XXI. Die Stopsack aus Heiligenhafen; XXII. Die Mackeprang aus Neujellingsdorf auf Fehmarn; XXIII. Die Jürgens aus Oldenburg in Holstein; XXIV. Die Brasche aus Lütjenburg; XXV. Die Insl(eg)er aus Burg auf Fehmarn. Heft 1/ 1980, s. 13-16: XXVI. Die Duncker aus Neustadt in Holstein; XXVII. Die Flügger aus Altjellingsdorf auf Fehmarn; XXVIII. Die Bumann (II) aus Oldenburg in Holstein; XXIX. Die Wegener aus Oldenburg in Holstein. Heft 1/1982, s. 276f: XXX. Die Kröger (I) aus Heiligenhafen; XXXI. Die Kröger (II) aus Heiligenhafen; XXXII. Die Bulle aus Todendorf auf Fehmarn.
♦️Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 222. Ekteskapene korrigeres – i forhold til Weidlings sammensmeltning av to forskjellige Brockenhuus’er (sammenblandingen foreligger ikke i Danmarks Adels Aarbogs Brockenhuus-stamtavle av 1962, om enn visse dødsår der er gale, som også rekkefølgen av forholdene) – diverse steder på nettet, bl.a. her (A-C):

♦️v. Witzendorff, Hans-Jürgen, Generalleutnant a. D.: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommission für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Heinz Reise • Verlag • Göttingen 1952).

🔻NB: Da Trond Nygård også har funnet det for godt å fjerne/flytte hva jeg  mener er viktige partier av lokalhistoriewiki.no-artikkelen om Hans Mortensen Wesling, bl.a. de sitater jeg tilførte artikkelen fra Ramsings verk om København, gjengir jeg her også denne artikkelen fra en tidligere versjon (jfr. revisjonshistorikken, versjon av 18. des. 2019 kl. 14:02 ved Axel Scheel) og – i likhet med artikkelen om Ch. Kruse – tilpasset nærværende nettside:

🦅Hans Mortensen Wesling🦅 (født o. 1620, + 12. feb. 1671 i Cha.) var lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død.

EMBEDSKARRIERE: Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.[1] Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.[2]

I WESLINGS søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.

LAGMANN:[3] Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Alfsen_(d._1663)) hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.[4]

Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som Niels Toller (~ Kirsten Andersdatter Tonsberg!) hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.[5]

I en sak Hans Jørgensen Ingdal førte mot broren, avsa Wesling en dom den 2. juli 1670. Den er referert i Norske kongebrev.[6]

I 1663 endret Wesling en dødsdom som var avsagt på hjemtinget i en sak om barnefødsel i dølgsmål til forvisning og formuestap. Saken ble beordret oversendt Høyesterett. Dokumenter i saken ligger blant innleggene.[7]

I 1670 fradømte Wesling postmester Casper Wildhagen (se https://www.geni.com/people/Caspar-Wildhagen/6000000012780574557) 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.[8]

Dødsdommen i trolldomssaken mot Ole og Lisbeth Nypan ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.[9]

KOMMISSÆR: I 1661 ble Wesling og fogd Lauge Hansen i Inderøy befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.[10]

I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.[11]

Wesling og Claus von Ahlefeldt (~ 2° i 1648 med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve: se https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Sophie_Gyldenløve) ble 7. mai 1664 beordret til å få i stand en minnelig ordning mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson om driften av Mostadmarken jerverk.[12]

Den 18. august 1670 ble Wesling og fogden i Strinda Hans Evertsen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim om inntekter og regnskaper.[13]

ØKONOMI: Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen Hans Hansen  (Lillienskiold) ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.[14] En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.[15]Det gjaldt alterkorn, også kalt mikkelskorn som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke lagmannstollen ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.[16]

Den 16. februar 1663 fikk Wesling brev på Sakshaug kirkes inntekter. Han måtte til gjengjeld holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær m.m. til kirken.[17] Ved befaling 21. desember 1669 ble det gitt kontraordre. Wesling fikk ikke motta Sakshaug kirkes inntekter før han hadde levert regnskap til stiftsskriveren for kontribusjoner som han var pliktig å yte.[18]

I 1661 fikk Wesling og borger Boye Petersen konfirmasjon fra lagmann Hans Hansen (Lillienskiold) i Bergen på noen sager de planla å bygge ved Gauldalselven i nærheten av fossen. Det var foretatt vurdering som viste at sagene kunne bygges uten skade på åker og eng.[19]

I 1666 fikk Wesling, fogd Jens Pedersen og Boye Petersen, borger i Trondheim, skjøte på flere gårdparter i Haltdalen, eiendommer som tidligere hadde vært pantsatt til Selius Marselis.[20]

Familie

Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (+ 1635) ble rådmann i 1615 [21]. Han døde i 1671 i Christiania.

Wesling var gift to ganger. Hans første kone var Gjertrud Rehnes (RENTZ) [22]. Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull.[23]

(«Sannsynligvis var moren til Gjertrud Rentz død på dette tidspunktet, for svigerfaren ektet Anna, som var enke etter en Christoffer Beyer.» Denne påstand settes her inntil videre i en parentes av denne grunn:) Svigerfaren til Wesling, Nicolaus Rentz, skal også ha hatt en yngre datter enn Gjertrud,  Nicolausdatter Renes (Rentz) (ca. 1620 Kbh.-ca. 1665 Trondheim), nemlig med en ny hustru etter Gertrudias død, nemlig Anna Rentz kalt LUNGBYE (1641 Kbh.-1723 Roskilde), dvs. gift Lungbye? (Gift 2. gang Beyer?!) Det råder altså stadig usikkerhet m.h.t. Weslings nærmeste familie.

Barnas arv etter Gjertrud Rentz, 224 ½ rd. 16 sk., stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.[24] Samme dag fikk stattholder Nils Trolle befaling om å hjelpe ham til rette i saken.[25]

En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (fete typer ved A.S.):

«MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626.] I Christopher Pachs[’] sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tidelholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [Toller] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [❗️] Advokat, som var Ejer i 1728.»

Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.

Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.[26] Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.[27]

Barn av 1. ekteskap:

a. Caspar W., f. ca. 1645, ble stadskirurg i Stavanger i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med Gjertrud Jørgensdatter Wessel [28]

b. Anna Catharina W., f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med Henning Irgens, f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død.

c. Morten W., f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen EISENBERG (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-), som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen URSIN (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN -🦋hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann (mor: Anne Velhauer født Below) ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian Boldich: se Løwencron (Piper) 🦋- og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså Deichman [mor: Marg. Rosenmeyer]). Ovennevnte Anna Sophie STEMANNS søster, Elsebe Hedvig Stemann, ble gift med Johan Eichel, borgermester i København, hvis sønn Just Valentin Eichel ble gift med Christine Schouboe (~ 1° Jens Peter Aagaard, byfogd i Odense): se genealogi «Spend»‼️Og borgermester EICHELS helbror var Christen Hansen Eichel (1664 Haderslev-1707) (mor: Anna Schrøder), borgermestersønn av Haderslev og selv sogneprest til Bevtoft 1704-07: se https://wiberg-net.dk/100-Beftoft.htm. Sogneprest EICHEL hadde i sitt ekteskap inngått ca. 1690 med Christina Magdalena Boysen (mor: Magd. Bruun) en datter, Magd. Eichel (~ 2. gang i 1729 med Augustinus Andersen Chrystalsin [1697-1761]), som 1. gang hadde blitt gift i 1707 med Poul Christian Boldich, en sønn av ovennevnte sogneprest i Helsingør 1688, Ernst Christian BOLDICH (1647-1706) (se https://wiberg-net.dk/423-25-Hels.Mar.htm) og Anna Sophie STEMANN❗️Og Ernst Ch. BOLDICHS foreldre var Johannes Boldich (1597-1674), prost og slottsprest på Sønderborg (se under # 1480d «Hofpræster paa Sønderborg Slot» her: https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm), og 2. hustru Jacobine Herger (Heger); – hoffpresten Johs. BOLDICH etterfulgte 1636 Etzard He(e)shus (Heshusius) (+ 1635), som først hadde vært hoffprest på godset Beck i Minden (jfr. v. Klencke/v. Schele-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» og andre steder❗️), og hvis datter Dorothea Cathrine Heeshus ble gift med Alexander Henrik titulær hertug av Sønderborg (❗️), etter i 1631 å ha blitt gift med sin 1. hustru, Felicitas Stakelböke (+ 1640), hvis datter, Anna Sophie Boldich (1635-93), ble gift i 1654 med kjøkkenskriver på Sønderborg, senere borgermester sst., Jacob Jensen (1629-93), som hadde to døtre JENSEN gift far og sønn PIPERhvorav sønnen ble adlet v. Løwencron med sin ugifte farbrors navn og våpen – i 1744, etter i 1733 å ha blitt gift med Marg. Elis. v. Scheel (1705-41): se genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)»‼️

🔻NB 1: Georg URSINS foreldre var Laurids Jensen Bjørn (Ursin)[29] (og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten Christen Nielsen SPEND (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos Frederik III endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg (se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm), og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707), ble gift i 1676 med Nicolaus Brügmann (~ 1° i 1665 med Gesilla v. Hausmann [ca. 1649-72]), hvis sønn av 2. ekteskap, Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogiene «Krag» og «Hausmann» nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/ ❗️

🔻NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne Bartsker (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der KUHLA (❗️), som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else Hartmann) i treliste Scheel (utdypende artikkel).

🔻NB 3: Anna Sophie Eisenbergs første ektemann var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen HEERFORDT  (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper)❗️(At det heretter følger «sorte punkter» foran bokstavene kan bare overses som en forhåpentligvis midlertidig redigeringsfeil:)

  • cc (mor: Alhed Ingeborg Eisenberg) Frederikke Wesling (Wessling) (1717-94) ~ 1748 Gabriel Ferdinand Milan (1701-77)[30], hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-62, som 1. gang hadde vært gift (~ 1729) med Ane Marie Jensdatter Mørk (Mørch)[31] (1701-47), enke etter Johan Abel (Appel), skredder, og mor til Elsebeth (Elisabeth) Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), som ble gift 1. gang i 1759 med presten Lorens Pedersen Flor (Floor) i Vaalse (født i Trondheim i 1720 og hvis etterkommer Johanne Elis. Ringberg født FRIGAST ble gift 2. gang i 1925 med Alexander Leth Brinchmann: se Lemming-genealogi under Scheel (utdypende artikkel)!) og 2. gang i 1777 med Hans Jacob Lemming (1747-), sønn av Christian LEMMING (1717-73), fergemester på Falster, og Catharine Magdalene Henningsdatter Scheel av TISELHOLT (1715-90) (mor: ovennevnte A.K. Trochmann): se Scheel (utdypende artikkel).🔻NB 4: Frederikke Wesling hadde i hvert fall en bror, som het Hans, noe som fremgår av dåpen for hennes éneste barn med MILAN, Anne Marie Milan (1749-1757), som ble døpt i Frue kirke i Kbh. den 19. aug. Som Terslin vet å fortelle i sin bok om Gabriel Milan av 1926 (se ref. 27), s. 67, var barnets faddere: «Sr. Nicolai Wesling, Hørkræmmer i Klædeboderne, Sr. Jacob Rohde, Vinhandler i Klædeboderne og Mr. Hans Wesling, Barnets Morbroder. Fru Alhed [Ingeborg Eisenberg], afg. Cancellraad Wesling (Barnets Bedstemoder) bar Barnet, og Jomfru Anna Friderica (siden gift med Ziehlefeldt) Milahn, Barnets Halvsøster, holdt Christenhuen.» (Vinhandleren Rohde er identisk med ovennevnte Jacob ROHDE, som i 1741 hadde blitt gift med Laurentia Georgiola Ursin, en søsterdatter av Frederikke Weslings svigermor, Alhed Ingeborg Eisenberg!)
  • d. Hans W. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
  • e. Nikolai W., var i København i 1715.
  • f. Jørgen W., var i Reval i 1715.
  • g. Henrik W. Ukjent skjebne.
  • h. 🔻NB 5: Ane Margrethe (Martha) Wesling [29], født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. Gift 1. gang med Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652 Trondheim-ca. 96 Røros), hytteskriver på Røros. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Tre barn i 1696: Hans 11 år, Anna Kristine 8 år, Nils 4 år. Ane Margrethe (Martha) W. ble gift 2. gang ca. 1696 m. godseier Kristian Brostrup Irgens (1654 Røros-1704 på Rørosgård), en sønn av Johannes JÜRGENS (1607 Itzehoe-1659 Rørosgård) og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus (1618-des. 1694 Rørosdård) og altså en bror av Henning Irgens (d. 1699): se slekten Irgens.
  •  
  • Barn av 2. ekteskap:
  • i. Fredrik W., f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria, dvs. Maria Hansdatter Femmer.
  • j. Ingeborg W., f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten Jens Hansen Tausan (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter Schielderup). En sønn var fogden Jens Tausan i Inderøy.[30]
  • k. Gjertrud Hansdatter Wesling (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697.

VÅPENSKJOLD: Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[31]. Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså står] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge andre medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) – Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra Kiel, kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531 listes opp medlemmer av byrådet (fete typer ved A.S.): «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. … Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 / Jurgen Wesling 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / … Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / … Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér[32]; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: [33].) Kapittelet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16.

🔻NB 6: Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabet Sobbe (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann WESLING var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne Freybecker. – En bror av Catarina Elis. SOBBE het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden»; en søster, Marg. SOBBE (1565-), var gift med Heinrich Schilling og to andre søstre, Anna og Lise SOBBE, ble begge gift med Hermann BORRIES. – En Hermann Borries (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette Gevekot. – Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul WESLING kan ha vært en sønn av den Johann Wesling, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden: Se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under (kommer)❗️Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» – fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere direktør på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, Thomas Bartholin (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i Padua, Thomas i 1644 og Caspar – som dr. juris – i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen. – Merkelig nok finnes det et annet våpen, enn det av Svein Tore Dahl beskrevne, for Hans Mortensen Wesling, nemlig i «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av 2013 av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. Nemlig i kapittelet «Den norske borger- og bondestands segl og underskrifter med tilhørende biografier (af Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen)», s. 386: «7. Hanss Mortenssen Wessling lau man i Trundhiem. HW + skjold hvori en fugl [!]. På hjelmen en fugl. Hans Mortensen Wesling (1620-1671), lagmann i Trondhjem. Kommissarieskriver, renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, utnevnes til lagmann i Trondhjem mars 1659 og virket her inntil sin død. Som lagmann stadfestet han 1670 dommen mot den trolldomsdømte Lisbet Nypan som var en av de siste i Norge som ble brent for hekseri.» Det underlige er nå, at i umiddelbar forlengelse av overskriften opplyses: «Viktigste anvendte verker og kildesteder: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1536-1660. Trondheim 1999. / Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1660-1700. Trondheim 1999. / Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 1999. /» Dessuten vises det til Norske Rigsregistranter 1650-51, 1653-56, 1657–60. Digitalarkivet. Og til Tore Vigerusts nettsider. – Det ville da være å forvente, at når nettopp Svein Tore Dahl bruker tid på å trekke frem Wes(s)lings sannsynlige våpenføring, og viser til, at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift beskriver to våpen fra en kirke i Trøndelag, som han mener kan være ekteparet Weslings, – og – som det videre fremgår av «Magtens besegling» av 2013 – det samtidig er slik, at ektemannens mulige våpen slett ikke samsvarer med dette tidligere våpen benyttet på begynnelsen av 1660-tallet, burde vel de tre norske forfattere – i respekt for sin hovedkilde – ha kommentert denne uoverensstemmelse nærmere. – Men interessant er det også, at lagmannen selv skrev sit navn «Wessling».

BOSTED: Lagmannen eide en bygård i Trondheim; der leide han ut en leilighet til en doktor Didrich Echoff.
VISELAGMENN: Peder Carstensen Dreyer var viselagmann med suksesjonsrett 1668–1671. Jens Pedersen Randulff (1620-1682), fogd på Reins kloster, var fungerende («tilforordnet») lagmann i en sak nevnt i 1671.[34]🔻NB 7: se https://www.geni.com/people/Jens-Randulf/6000000007550511128. Her sees det at Jens Randulf(f) i ekteskap med Kirsten Pedersdatter bl.a. hadde en datter Sophie Jensdatter RANDULF (1650-1723), som ble gift med Raphael Madsen Lund (1630 Lund-1717 Eidet, Skogn, Nord-Trøndelag), enkemann etter Gidsken Jørgensdatter Schielderup (ca. 1639–65 Skogn) og sønn av Mads Jensen Middelfart og 3. hustru Mette Michelsdatter Wibe, hvis bror Simon Wibe (+ 1671) ble gift med Elisabeth Langemach (❗️) og hvis sønn (altså Raphael MADSEN LUNDS helbror), Michael Madssøn Wibe («Oldenburg»! se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691) (1637 Lund-1690 Kbh.), vicekansler (se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32292&tree=2), ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-1683 Kbh.) (mor: Anna Hannemann): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor❗️

♦️REFERANSER:♦️

  1. Hopp opp Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 243 og 258.
  2. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199.
  3. Hopp opp Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i Overhoffrettsdomar, bd. 1 1667–1671.
  4. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:271.
  5. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:78.
  6. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:65, vedlegg 4.
  7. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:153.
  8. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:29
  9. Hopp opp Saken er omtalt i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797(Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.
  10. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:55.
  11. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.
  12. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:104. Flere opplysninger om Mostadmarken jernverk finnes i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 88f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:184, 1665:212 og 1666:48.
  13. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:278.
  14. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
  15. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:24.
  16. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:40.
  17. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:28.
  18. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:346.
  19. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:203.
  20. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:80.
  21. Hopp opp (se Stern:1916 under «Våpenskjold»)
  22. Hopp opp Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.
  23. Hopp opp (Nicolaus Rentz’ egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)
  24. Hopp opp Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 157f.
  25. Hopp opp Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 160.
  26. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:119.
  27. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:228.
  28. Hopp opp Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i Ætt og Heim 1980, s. 24ff.
  29. Hopp opp https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200
  30. Hopp opp Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.
  31. Hopp opp Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.
  32. Hopp opp https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046
  33. Hopp opp https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999
  34. Hopp opp Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1671:5.

🔻NB: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543.

▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️▪️

 

         ☘️♦️ AUBERT (i et lite utvalg): ♦️☘️

(Det lønner seg å ikke klikke på notene/TALLENE til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/LENKENE nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet. – Skjønt på dette sted kan det videre gjentas hva som er blitt meddelt under den først behandlede genealogi «Burenius»– Men fordi de fleste av genealogiene her på nettsiden er blitt stadig større eller opplysningsmettede, og derfor også mindre oversiktlige, ja, fordi referansene etter hvert er kommet altfor langt unna det sted, hvor man leser, er mange av disse referansene blitt komplementert med de tilsvarende effektive lenker, nemlig også plassert i selve teksten rett etter notene/tallene og merket med likhetstegn [=] foran lenken. [Og stadig flere slike lenker vil sakte, men sikkert komme til å bli komplementert i tiden fremover, ut året 2020.] – Forøvrig har jeg forsøkt å gjøre det enklere å forstå visse altfor lange setningskonstruksjoner ved å ramme disse inn mellom to blå sommerfugler [🦋], så man i hvert fall lett kan se hvor de starter og slutter.)

Emil Michael Conrad Sophus Aubert (1811–1872), sorenskriver – 🦋av en dansk-norsk adelsslekt med borgerlige røtter i Lorraine/Lothringen (Jean Aubert, kjøpmann i Thionville, ble adlet i 1612 og en etterkommer ble naturalisert som dansk adelsmann i 1776)🦋 – var far til amtmann Otto Benjamin Andreas AUBERT (1841–1898), som i ekteskap med Hilda Thaulow (1846–1923), som var en kusine av kunstmaleren Frits Thaulow (🦋se  https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Thaulow; – maleren ble i 1886 gift med Alexandra Lasson: se genealogi «Lasson» her nedenfor, og han var en husvenn av skogeier Christopher Smith i Paris: se genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor🦋) og en datter av Moritz Ch. Julius Thaulow (se https://no.wikipedia.org/wiki/Moritz_Christian_Julius_Thaulow) og Marg. Elis. Juell, hadde bl.a. disse 4 sønner: 

  • Emil Aubert (1871–1925), ingeniør. Gift med Kristiane (Kiss) Jacobine Rønning (1875-1959), dtr. av amtmann Georg Fredrik RØNNING (1934 Trondheim-90) (~ 1. gang med Anna Dorothea Cathrine Wille [1839 Kbh.-65]) og 2. hustru (~ 1866) Valborg Schive (1846 Cha.-1932 Trondheim), dtr. av Johan Christian Vogelsang SCHIVE  (1812 Elgseter, Trondheim-74 Tilfredshed, Alstadhaug, Skogn, Nord-Trøndelag) og Kirsten Fredrike Nilson (1813 Moss-86 Trondheim), datter av Haagen NILSON (1756-1822), tollinspektør på Moss (🦋hvis søster Kirsten Vogt Nielsen [Nilson] [1757-1827] ~ 1° i 1776 med Conrad Clauson [1753-85], eier av Bærum jernverk og en sønn av Friderich CLAUSON (1719-73), som kjøpte Frogner hovedgård i 1760 av Hans Jacob SCHEEL: se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson; ~ 2° i 1786 med Frederik Julius KAAS (1758–1827), dansk statsminister🦋) og (~ 1791) Hedevig Hansdatter Abelsted (1765-1813), dtr. av Hans ABELSTED og Sophie Magdalene von Storm, dtr. av Ulrik Fr. v. STORM og Hedevig Jensdatter Werenskiold: se genealogi «Hausmann»❗️ 🔻NB: Haagen NILSONS farbror, Jan Nielsen (1720 Kra.-64), trelasthandler i Drammen, ble i 1753 gift med Anna Maria Cudrio (1735-79), hvis sønn, Nils Nilsen (1755-1809), opptok navnet VOGT den 27. nov. 1779 etter sin farmor Eleonora VOGT og i ekteskap (1779) med Abigael Monrad (1757-1812) ble far til mangeårig statsråd og norsk «statsminister» i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), fra hvem – gjennom en datter av et første ekteskap (av to) – den yngste gren Scheel nedstammer: se under genealogiene «Scheel (Scheele)» nedenfor og «Vogt», som på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net er mer utførlig, enn den lokalhistoriewiki.no-artikkel, som lenken «Vogt» fører til (flere av mine innlegg på lokalhistoriewiki.no ble for lange, uoversiktlige og «tyske» for redaksjonen, som dog har bibeholdt mange av rettelsene og dessuten bevart mine opprinnelige innlegg under de enkelte artiklers revisjonsHISTORIKK [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Revisjonshistorikk], hvor de kan gjenfinnes. Men uansett – genealogiene samlet hér – på nærværende nettside – er de mest oppdaterte og klargjørende versjonene, som dessuten kan sees i sin rette sammenheng på dette sted).
    • Georg Frederik Aubert (1901-67), skipsreder. Gift 1926 i Gjerpen ved Skien med Erna Benedikte Holta (1902-2002), hvis brordatter Ellen Johanne (Bitten) HOLTA (1927-84) (🦋datter av Johan Holta [1884 Skien-31. mars 1948] og Marie Meitzner [27. mars 1901 Kra.-1977]🦋) ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61), en sønn av skipshandler og frimurer Eivind KOREN (1890-1963), hvis brorsønn Finn Synnøvsøn Koren (1918-91), ambassadør, frimurer og oppkalt etter sin mor Synnøve Lind, i 1945 ble gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921-98), 1944-45 sekretær hos Vilhelm Scheel i Moss og mor til Elisabeth Aagot Koren, som i 1970 ble gift med SV-politiker Berge Ragnar Furre, som 1. gang hadde vært gift med Torild Skard, datter av Sigmund SKARD og Åse GRUDA KOHT og altså en brordatter av universitetslektor, 1972 dosent Vemund Skard, som i 1941 ble gift med Else Marie Wennevold Koren, dtr. av lege August KOREN (mor: Johanne Catrine Brinch) og Ragnhild Wennevold. (En bror av legen August KOREN var forøvrig riksantikvar Kristian Brinch Koren: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Brinch_Koren [1863-1938]. Og disse to brødre hadde atter en bror, Finn Koren [1875-1966], som var diplomat, og som ble frimurer i Leoparden den 22. jan. 1900 – etterfulgt av 3 [!] av sine eldre brødre, som ble opptatt som frimurere i Leoparden den 5. mars samme år, nemlig den allerede omtalte lege August KOREN samt Eivind KOREN [1869-1920] og Erling KOREN født 1871: altså hele 4 brødre, som også ble frimurerbrødre denne samme vinter‼️) – I Koren-boken står det å lese om Kristian Erhard Koren, som i begynnelsen av sept. 1943 sto «på vakt ved Kap Heer på Svalbard og oppdaget som førstemann de tyske krigsskip som nærmet seg…Neste dag ble han hentet ned fra sin vaktpost, men først 19/10 fikk den norske avdeling [av styrker fra Skottland] unnsetning av Home Fleet, og Kristian Koren kom på hospital i Edinburgh. Våren 1944 ble han sendt til Sandhurst  Military College og var som fenrik med på å bygge opp den norske lette panseravdeling, og 17.5.1945 kom han med engelske styrker til Norge for særlig å overvåke embarkeringen av de tyske tropper som skulle sendes ut av landet. Under dette arbeid hadde han stasjon i Arendal, med løytnants grad. / Da arbeidet var avsluttet, vendte han i desbr. 1945 tilbake til Edinburgh. Han tok nå engelsk statsborgerskap og gjenopptok sitt arbeid i sin fars firma og ble 1950 kompanjong.» (Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren III • Supplement til slekten Koren I» [1975], s. 126.) Han ble dessverre drept på hjemvei fra Glasgow i en bilulykke allerede i april 1961. – Erna Benedikte Holta var en dtr. av grosserer og skipsreder Hans Halvorsen HOLTA (1859 Sauherad, Telemark-30. april 1941) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Holta) og Dorothea Charlotte (Carethe) Erichsen (Ericksen) (1867 Skien-1922). Men her finnes det ganske sikkert også en særdeles interessant forbindelse til den lite kjente etterretningssjef under 2. verdenskrig, Gabriel Smith (Smith av Drammen). Se nemlig om ham under omtale av NS-politiker Johan Andreas Lippestad og Siegfried Fehmers venninne Anne Marie Breien med flere i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 3. NB, hvor det nemlig videre kommes inn på LIPPESTADS søster Ingeborg Lippestad, som var gift med Sigurd Giertsen (mor: Nancy Smith (Smith av Drammen❗️), hvis bror, Børre Rosenkilde Giertsen (1887-1963), var gift med Astri Holta født enten 19. des. i Skien 1888 eller 19. des. 1887 (se nærmere om disse to mulige fødselsår i genealogi «Aall»), men i begge tilfeller høyst sannsynlig en datter av nettopp industrigründeren Ole Halvorsen HOLTA (4. des. 1851 Sauherad, Telemark-1928) (se https://nbl.snl.no/Ole_H_Holta; se dessuten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036528000147), bror av og partner med Hans H. Holta (1859 Sauherad-30. april 1941), grosserer, skipsreder og far til ovennevnte Johan HOLTA (Korens svigerfar) og Erna Benedikte HOLTA (gift med G. F. Aubert)‼️Dessuten hadde den eldste broren, Ole H. Holta, i sitt ekteskap med Anne Jonsdatter Dale en datter, Thora Holta (1878-), som ble gift med Johan Arndt (Hansen) (1876-1933), apoteker i Risør, hvis bror, major Sigvald Hansen (1881 Larvik-1954 Skien), ble gift med Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887 Frankrike-1951 Oslo), som ble mor til tre barn, bl.a. skuespilleren Knut Wigert og filmskuespillerinnen Sonja Wigert (❗️), etter som ung å ha vært pleiedatter hos Johan Gottfried Conradi (1835-1919), som i likhet med sin far var høygradsfrimurer, ja, 1902 Styrende Mester, som endog etterfulgte Oscar II som Landsstormester for Norge i 1905, og som – nemlig – i 1876 var blitt gift med sin kommende pleiedatters FASTER, Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935): se mere om alle disse personer og ekteskap i genealogi «Conradi», selve stamtavlen, under nettopp Landsstormesteren, særlig det 3. NB‼️  (En brorsønn av Georg Frederik AUBERT, advokat Finn Georg Aubert, ble gift i Haslum i 1969 med Lillian Ræder Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor.)
    • Punktet her t.v. er en uopprettelig redigeringsfeil, som ikke lar seg fjerne, men har ingen betydning og kan ignoreres! Se gjerne (istedenfor) lokalhistoriewiki.no’s stamtavle her: Aubert ❗️ 
  • Axel Aubert[1] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aubert_(generaldirektør)) (1873–16. des. 1943), 1926-41 generaldirektør i Norsk Hydro og styreformann sst. – ifølge NBL – fra slutten av 1941 til sin død i des. 1943 (🦋skjønt Marcus WALLENBERG annet sted – jfr. Wetterberg:2013 i den etterfølgende genealogi «Butenschøn» under litteraturlisten dér – hevdes å ha vært styreformann [eller «styrelsens ordförande»] fra 1905 «och kvarstod som  sådan ända till i december 1942» [det var egentlig en viss overlapping vinteren 41/42! Se Ketil Gjølme Andersens artikkel i NBL av 29. sept. 2014 om Aubert avslutningsvis under de tre kommentarene merket «Kommenter(3)»: https://nbl.snl.no/Axel_Aubert. Denne siden ble atter besøkt den 5. mai 2020, og det finnes nå ikke det minste spor av de nevnte kommentarer – heller ikke i historikken. {Man kan jo ta dette som en pekepinn på hvordan statuttene til Fritt Ord allerede er begynt å smuldre oppkanskje under vekten av det inngåtte samarbeid med samtlige norske universiteter og høyere skoler – hver gang disse statutter ikke «passer inn i situasjonen».} Derfor er det vesentlige av min mailutveksling med SNL og artikkelforfatteren gjengitt her nedenfor i litteraturlisten under Andersen, Ketil Gjølme, som bekrefter min påpekning av inkonsistens og overlapping]Se forøvrig mere om Marcus Laurentius Wallenbergs familiære forhold i genealogi «Scheel (Scheele)», bl.a. i stamtavlen under Henrich Sigvard Scheel [1806-91], kommandant på Oscarsborg og gift med to søstre Vogt, det 1. NB, hvor Marcus L. WALLENBERGS to svigerdøtre, Dorothy Mackay fra Skottland og svenske Marianne De Geer, omtales [begge gift med Marcus Wallenberg {1899-1982}]🦋). Gift i 1897 med Gudrun Holter (1873-1951), dtr. av grosserer Adolph Martin HOLTER og Karen Marie Elstrand.🔻NB 1: Gudrun HOLTERS brorsønn, Adolph Holter (mor: Lucy F.M.L. Heyerdahl), hadde i ekteskap (~ 1928) med Antonie Heyerdahl en datter, Christine Holter (1931-), som ble gift med Carl Joachim Hambro jr. (1914-85) (en av stortingspresident C.J.  HAMBRO og Gudrun Griegs sønner) i dennes 2.  ekteskap; C.J. HAMBRO jr. hadde blitt skilt fra sin 1. hustru, Wenche Rynning Koren (1916-77), som han hadde blitt gift med den 15. juli 1939.
    Hun var en datter av disponent og frimurer Audun Koren (1888-1974) (~ 1° 1912 Laura Broch Ellmar; ~ 3° 1934 Else Grønn) og dennes 2. hustru Karen Rynning (1888-1971), og denne  Audun KOREN var en helbror (begges mor var Julie Constance MOHN: se https://www.geni.com/people/Julie-Koren/6000000005441336512) av Christian Johannes KOREN, som i 1911 hadde blitt gift med Helga SOLLIE (🦋se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I62463&tree=tree1; se dessuten mere om de SOLLIES i Ålesund og Horten i genealogi «Klaveness», selve stamtavlen, under sognepresten Thorvald Klaveness [1844-1915], det 1. NB‼️🦋) og med henne ble far til den ⛔️dr. ing. og direktør for Statens Institutt for Strålehygiene, Kristian Johannes KOREN (1911-90), som i 1936 ble gift i Ålesund med NS-politiker Albert Viljam HAGELINS brordatter, Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), fra hvem han ble skilt i 1940, og som omtales grundig her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942. Her gjengis Kr. Johs. KORENS oppklarende brev av 27. januar 1942 i Stockholm til ⛔️Christopher FÜRST SMITH ved Den Kgl Norske Legasjon sst., nemlig om den effektive, men risikable virksomhet for den norsk-engelske etterretning, som sendemann Arne SCHEEL i Berlins eldste sønn, Vilhelm Scheel (1913-75), hadde utført høsten 1941, men uten å ha kjent til Kr. Korens overordnede rolle i etterretnings-nettverket, før dette ble avslørt av tyskerne og både Koren og Scheel måtte flykte til Sverige‼️🔻NB 2: Ovennevnte Julie Constance MOHN (1849-1911) var en datter av Christian Joachim Mohn (1802-1894) og (~ 1830) Elizabeth Albertine Henriette Gottliebstochter Rieber (1813 Albstadt-1892), og hennes eldre bror, Christian Joachim MOHN (1832-1868), antok navnet Rieber-Mohn i 1857. Han ble gift i nettopp dette år, i 1857, med Cicilie Cathrine Konow (1836-1913) (se  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Konow), hvis sønn, Carl Konow Rieber-Mohn (1860 Bergen-1952), ble gift 1. gang i 1888 med Gina Louise Heyerdahl (1865-1901) og 2. gang i 1905 med Ragnhild Anna Hauge (1872-1918). Sønnen av 1. ekteskap, Carl KONOW RIEBER-MOHN (1895-), ble i 1922 gift med Bergliot Nerlien (1898-), dtr. av Johannes LARSEN NERLIEN (1854 Nes, Hedmark-) og Hulda Luise Holth (1867 Sandefjord-1962), hvis søster, Leonora Christine (Nora) Holth (1874 Sandefjord-1963), i ekteskap med Peter Henry Valentin von Koss (1872 Tønsberg-1921 Kra.), forretningsmann og medeier i J.L. Nerlien AS, ble far til min gudfar, ⛔️Reidar von Koss (1906-1993), som var gift med Elsa Alice Hilberg Hansen (1917 Andenes, Andøya-1979 Oslo). Elsa og Reidar v. KOSS bodde i Asker og var venner av både min mor og far, og Reidar v. Koss hadde en bror (deres mor var Johanna Maria Theresia Unger), dir. Thorleif von Koss (1888 Tønsberg-1981), som var gift med Svanhild Nerlien (1888 Kristiania-1985), en søster av Bergliot Rieber-Mohn født Nerlien! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, hvor jeg omtaler skipet D/S Galatea, som min far, Vilhelm Scheel (1913-75), var deleier i, og som i 1953 ble overtatt av Arne Solberg, som antagelig er identisk med dén ⛔️Arne SOLBERG, som var min bror Vilhelms gudfar i 1956, og hvor jeg også kommer inn på Reidar v. Koss som min egen, såkalte gudfar i 1954.
    • Hedvig Aubert (1904–) gift 1. gang  i 1925 med friidrettsmannen Charles Teilmann Hoff (1902-1985)[2] (=   https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Hoff), 1940 ekspedisjonssjef for det nazifiserte Idretssdepartementet, 1942 «idrettsfører», skilt (~ 2. gang med tidligere faglærer Aase Synnøve Bing Nilsen); gift 2. gang den 24. feb. 1940 i Oslo med arkitekt Ernst Motzfeldt (1903 Kra.-81), hvis farfar, Ernst Motzfeldt (1842-1815), var en helbror av Axel Motzfeldt (1845-1914), som i ekteskap med Barbara Sophie Dorothea Müller ble morfar til NS-fylkesfører i Vestfold og senere flere andre steder, Axel Motzfeldt Aass, som vanket sammen med Quisling: se litteraturlisten under Liste nr. 1:1945/2014, før det 1. NB for lenke og mere presise personalia‼️
    • Astri Aubert (1913–2000), som ble gift 1. gang i 1935 med ingeniør og filmskaper Alf Scott-Hansen (1903-1961)[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alf_Scott-Hansen) (🦋~ 2. gang i 1939 med skuespillerinnen Wenche Foss  [1917-2011], som ble skilt og så gift i 1953 med ⛔️Thomas Stang [1897-1982] [se Stang (slekter)], som hun traff for første gang i et bridgelag hjemme hos mine foreldre i Eckersbergsgate: se litteraturlisten under Scheel:2019🦋) og 2. gang i 1939 med Storebrand-direktør Per Mørch Hansson (1905-1994)[4] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Per_Mørch_Hansson) (~ 1928-37 Mathilde [Mimi] Egeberg [1905-99], dtr. av Westye PARR EGEBERG: se Egeberg (slekt) – eller bedre: se genealogi «Egeberg»)‼️
  • Otto Gilbert David Aubert (1875–1953), ing., jernbanedirektør. Gift i 1902 med Anna Sofie Sommerfelt (1880-1961), en datter av sogneprest til Gamlebyen i Oslo, Søren Kristian SOMMERFELT (se Sommerfelt) og Jørgine Marie Hiorth.
  • Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege. Gift i Bergen i 1904 med Helga Boeck Erichsen (1881 Skien-1979), dtr. av Johan WILLOCH ERICHSEN (1842-1916), sogneprest til Gjerpen, så biskop i Bergen 1899-1916 (~ 1° i 1869 med Kristiane Sofie Rogstad Boeck [1833-73] og 2. hustru (søster av den første) Helga Marie Margrete Boeck (1847-1927), dtr. av Carl Wilhelm BOECK (1808 Kongsberg-75 Chra.), lege og stortingsrep., og Louise Christence Heuch Barth (1804 Kragerø-82 Skien). Fru Helga AUBERT født ERICHSEN hadde flere søstre og halvsøstre, men bare én bror, nemlig Albert Bille Kiørboe (Kjørboe) Erichsen (1878 Skien-1946), som ble gift i 1911 med Anthone Johanne Welhaven (1883-), dtr. av Johan Ernst WELHAVEN (1852-1922) (mor: Anthone Johanne Holmboe) og Caroline Cecilie Rasmussen (1855-). Og dette ektepar hadde ett barn, en sønn, Johan Willoch Boeck (1915-90), cand. jur., som ble medlem av Nasjonal Samling i 1941, propagandaleder i Frogner lag (av NS), sekretær i Kulturdep. i 1941, men senere samme år sekr. i Teaterdirektoratet, hvor han senere ble sjef (direktør) fra 1. juli 1943 (ved Åsmund Sveens avgang av helbredshensyn) til frigjøringen. Han var medlem nr. 194 i Normannaklubben.🔻NB 1: Anthone Johanne HOLMBOE (1827 Tromsø-1920 Oslo) var en datter av Michael Wide (With) Holmboe (1791-1863) (mor: Anna Margrethe Irgens) og Anna Rasch Schjelderup (1794 Tromsø-1878 sst.) (mor: Johanne Margrethe Giæver), og således var hun en søster av Rasmus Schjelderup Holmboe (1822-1904), som i Tromsø i 1853 ble gift med Rise Bergithe Grønvold (1834 Stavern, Larvik-1916 Tromsø), dtr. av Nicolai Frederik REICHWEIN GRØNVOLD (og Anne Margrethe Dahle), hvis fetter var Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i ekteskap med Juliane (evt. Johnine Christine) Høst (1821-94) fikk 6 barn, bl.a. Hans Aimar MOW GRØNVOLD (1846-1926), kgl. kabinettssekretær og kong Haakon VIIs privatsekretær, og Christian Wilhelm Grønvold (1856-1925), som i 1890 giftet seg med Christofine Petrea (Kate) Klaveness, hvis sønn Lauritz Grønvold ble diplomat og giftet seg i Berlin i 1932 med derværende norsk sendemann Arne Scheels datter, Valborg Nancy (Lilli) SCHEEL; og hvis datter Nina Grønvold (som sin tvillingbror Lauritz født i 1891) ble gift i 1914 med lege og forfatter samt Forfatterforeningens formann,  Alexander Brinchmann (1888-1878) (mor: Henny Leth): se genealogi «Scheel (Scheele)», både under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) og under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) (❗️); og se også genealogi «Aall» under Marie Aall (1895 Nes-1977), som i 1921 ble gift med Robert Stephanson, hvis datter av 1. ekteskap med Mathilde Røed, Grete Stephanson (1814-2002), ble gift i 1938 med NS-medlemmet og en kortere tid fungerende leder (vel egentlig nestleder) av Hirden, Jens Henrik Throne NORDLIE, den senere motstandsmann (skilt i 1946 og gift samme år med bankdirektørdatteren Lise Ringberg)❗️(Ovennevnte Knut Wigert [se https://nbl.snl.no/Knut_Wigert] ble gift 3 ganger – og 1. gang i London i 1942 med med Eva Nordlie, en kusine av Throne Nordlie (!), og 2. gang i 1950 med skipsrederdatteren samt selv en skipsreder, Sofie Helene Huitfeldt født Olsen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sofie_Helene_Wigert!)🔻NB 2: Og under Scheel-stamtavlens kommentarer til ovennevnte Hans Jacob LEMMING (hvis mor var Cathrine Magdalene SCHEEL), oppramses visse av Lemmings etterkommere med Elisabeth MILAN – nemlig frem til Johanne Elisabeth FRIGAST (3. aug. 1884-1975), som ble gift 1. gang i 1911 med bankdir. Ove RINGBERG (1946 svigerfar til Jens Henrik THRONE NORDLIE❗️) og 2. gang i 1925 med Alexander BRINCHMANN, enkemann etter Nina GRØNVOLD❗️🔻NB 3: Ovennevnte Rise Bergithe GRØNVOLD var en søster av Bernt Christian August Grønvold (1836 Stavern-68 New Zealand), som i 1868 i Tromsø ble gift med Betty Helene Aas, som da var 29 år gammel, og som ble mor til en sønn født i Melbourne, Australia, i 1868, men som døde bare 2 år gammel i Tromsø, og til datteren Anne Margrethe Marit Grønvold (1862-1921), som i 1889 ble gift med Rolf Olsen Rynning (1862-1955) (🦋mor: A.M. Holtermann: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, hvor også mere Mohngenealogi❗️🦋), hvis datter Helene RYNNING ble mor til NS-medlem og senere norsk  generalløytnant (!) Rolf RYNNING ERIKSEN, som samarbeidet under krigen med Jens Henrik THRONE NORDLIE og Jens Chr. HAUGE‼️Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), det 1. NB merket med rød trekant.🔻NB 4:  Rolf Rynning ERIKSENS farbror var h.r.adv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56: se stamtavlen ovenfor under hans formann i stillingen, Axel AUBERT‼️Se også atter genealogi «Scheel (Scheele)» under Lilli Scheel, men denne gang  dér under det 2. NB merket med rød trekant. – Men Helga AUBERT ble mor til tre barn, hvorav en datter:
  • Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle» (København 1973). Se denne lenke: Heraldikk.    
  • Andersen, Ketil Gjølme: Mailutveksling mellom Store Norske Leksikon og K. G. Andersen og A. Scheel om Andersens artikkel «Axel Aubert» i Norsk Biografisk Leksikon: 20. APRIL [2019] SKREV AXEL SCHEEL TIL SNL: «Det står i artikkelen: ‘Aubert trakk seg tilbake som Hydros generaldirektør i slutten av 1941, men overtok som selskapets styreformann og satt i denne stillingen til han døde i desember 1943.’ Men i Gunnar Wetterbergs bok ‘Wallenberg • Ett familjeimperium’ av 2013 står det på side 67 om Sam Eyde og dannelsen av Norsk Hydro samtidig som Karlstadkonferansen foregikk i 1905: ‘Marcus Wallenberg blev styrelsens ordförande och kvarstod som sådan ända till i december 1942, …’ Betyr dette at det var en slags overlapping i styreledelsen – eller hvordan er egentlig sammenhengen her? Mvh. Axel Scheel» 24. APRIL SVARTE STIG ARILD PETTERSEN: «Hei, og takk for kommentaren! For å få svar på dette spørsmålet må du nok stille det til forfatteren av den originale NBL-artikkelen, Ketil Gjølme Andersen, som nå jobber ved Teknisk museum.» DET VIDERESENDTE SPØRSMÅL BLE SÅ BESVART (til Axel Scheels nettadresse) AV KETIL G. ANDERSEN 24.APRIL:

    «Kjære Axel Scheel / Takk for henvendelsen, alltid hyggelig å bli minnet om at jeg en gang i tiden arbeidet med historien til Norsk Hydro. Uten at jeg har hatt anledning til å konsultere primærkildene mener jeg å huske at det var en slags ‘overlapping’ i overføring av styrevervet fra Marcus Wallenberg til Axel Aubert. Aubert trakk seg som generaldirektør i Hydro sommeren 1941 og overlot denne stillingen til Bjarne Eriksen. Skiftet, som først ble sanksjonert på generalforsamlingen i november samme år, skjedde raskt og uten forhåndsannonsering for å hindre at den tyske okkupasjonsmakten/NS-myndighetene la seg oppi suggesjonen [suksesjonen], eventuelt forsøkte å innsette en nazistisk kandidat. Av samme grunn mener jeg å huske at det ble laget et løp som skulle sikre at Aubert kunne overta som styreleder når Wallenberg, som jo var en gammel mann på dette tidspunktet, var klar for å tre tilbake. Mens Wallenberg nok formelt var styreleder helt fram til desember 1942, tror jeg at Aubert hadde en slag uformell status som ‘påtroppende styreformann’ etter generalforsamlingen i november 1941. Som med overdragelsen av generaldirektørstillingen til Eriksen, var det også i dette tilfelle frykten for at NS-myndighetene skulle utpeke en egen kandidat som lå bak. / Håper dette kan bidra til å oppklare ‘inkonsistensen’ du helt riktig peker på. / Hilsen / Ketil G. Andersen» 24 APRIL TAKKET SÅ AXEL SCHEEL:  «Kjære Ketil G. Andersen, / Tusen takk for velskrevet svar på så kort tid, ja, dette satte jeg stor pris på. Og ditt svar ga god mening. / Mvh. Axel Scheel»

  • Aubert i Store norske leksikon.

  • Borgersrud, Lars: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober, Oslo 2000; Første pocketutgave 2010). 🔻NB: S. 210 (fete typer ved A.S.): «Det foreligger ikke en eneste tilgjengelig samtidig skriftlig kilde om hva regjeringen besluttet i mobiliseringsspørsmålet om morgenen 9. april 1940. Ingen notater eller referater er kjent. Det er i seg selv besynderlig. Landets utenriksminister, Halvdan Koht, var ikke bare en av landets fremste eksperter på internasjonal jus, og derfor vel inneforstått med forskjellen på krig og fred, han var også en av landets fremste historikere, og [s. 211:] var selvsagt klar over betydningen av skriftlige kilder, i et land med en ubrutt tradisjon for arkivering av selv den mest ubetydelige beslutning i stat og forvaltning i århundrer bakover. Koht var klar over at han deltok i den viktigste beslutning i Norges historie siden 1814, da landet sist var i krig. Hvor troverdig er det av han og de andre som var tilstede å hevde at de glemte [‼️] å skrive ned at landet gikk til krig?   

  • Bryne, Arvid: «Krig og sannhet • Langelandsaken og landssvikoppgjøret» (Akademika forlag 2012; men hér er benyttet heftet utgave av 2013). S. 270ff (fete typer ved A.S., bortsett fra overskriften «NS-sjef», som er satt med fete typer i originalteksten): «Kongens adjutantskap har alltid hatt en spesiell plass og vært omfattet med særlig interesse. Her tjenestegjorde syv offiserer. Den ene overadjutanten, daværende major Oswald S.W. Nordlie var NS’ første hirdsjef etter partistiftelsen. Han hadde også vært sjef for den høyreekstreme organisasjonen Samfundshjelpen. Hans sønn, daværende løytnant Jens Henrik T. Nordlie, var partimedlem. Påstander om at han var aktiv i hirdavdelingen i Oslo, synes å være feil. Oswald Nordlies kone ble partimedlem i 1936 [se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0394.html]. // Ordren om stille mobilisering var da ennå ikke iverksatt, og løytnant Ragnvald Rocher Nielsen (som undertegnet kapitulasjonsavtalen i [s. 271:] Trondheim 10. juni) samlet offiserene i mobiliseringsavdelingen hjemme hos seg på Borgen i Oslo, der ordrene ble skrevet ut. Yngste løytnant, Jens Henrik T. Nordlie, ble sendt på postkontoret på Majorstuen med brevbunkene i en bil han tilfeldigvis fikk stoppet i Sørkedalsveien. / NS-sjef / Sjef for mobiliseringsavdelingen [‼️] var major Adolf F. Munthe [🦋se http://www.familierøtter.no/191.html, og bemerk, at nettstedets forfatter, Thorstein Diesen, under «Familiekoblinger», har fått med seg denne kanskje mest interessante koblingen: at NS-stifteren {som dog ikke ble en forræder i april 1940}, var en brorsønn av Susanne Adolphine Cathrine {Thrine} Munthe {1849 Stange-1933 Oslo}, som i 1878 i Oslo ble gift i Cha. med Amandus Theodor Schibsted {1849-1913}, éneeier av Aftenposten og sjefsred. i 1879; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Munthe🦋]. Han var en av stifterne av NS i 1933. / Munthe var med i kulissene da mobiliseringsordningen ved indre opprør ble slått sammen med mobiliseringsordningen for krig i 1938. Han var en av de få som visste [‼️] at dette var grunnen til at regjeringens vedtak om delvis mobilisering måtte utføres som en stille mobilisering, en fullstendig meningsløshet, men ikke desto mindre realitet da fienden sto i landet 9. april 1940. Av de ni offiserene i Munthes avdeling var tre markerte NS-medlemmer på trettitallet, og de kom til å spille sentrale, men ulike roller i norsk militærhistorie. / En av disse var løytnanten som ble sendt på postkontoret, Jens Henrik T. Nordlie. Etter at han hadde fått ekspedert de mange brevene, fulgte han generalstaben til Eidsvoll landsgymnas. Der fikk han vite at Quisling hadde ringt etter ham hele tre ganger og beordret ham til øyeblikkelig å melde seg for ham [!] i Oslo sammen med hans kollega i mobiliseringsavdelingen, kaptein Vagn Knutsen, som også hadde en fortid i NS. En av beskjedene ble formidlet av oberst Schnitler, kommandant på Akershus som samtidig var Oslo bys kommandant. Han truet de to med ‘kort prosess’ hvis de ikke meldte seg. De ble der de var, og Borgersrud skriver at de ikke hadde noe valg: Et forsøk på å forlate staben slik situasjonen var, ville ganske sikkert bli oppfattet som faneflukt som etter militærrett skulle avgjøres ved standrett. De to ble med de andre da de etter bare få timer pakket sammen og kjørte til Rena. Nordlie reiste sammen med Ruge under resten av felttoget og kom tilbake til Oslo etter kapitulasjonen 10. juni som kaptein, utnevnt av Ruge.» S. 272: «Det er rimelig å anta at Quisling trodde Nordlie og Vagn Knudsen fremdeles var hans lojale følgesvenner. Det er også grunn til å tro at han alt var klar over deres roller i utsendelsene av mobiliseringsordrene, og at de visste hvilke tropper som hadde fått ordre til å gjøre hva. Hvordan Quisling hadde fått vite om deres delaktighet i utsendelsen av mobiliseringsbrev, er ikke klarlagt.»

  • Danmarks Adels Aarbog 1994-96: «Aubert», s. 58-66.  

  • Hagen, Ingerid: «Oppgjørets time • Om landssvikoppgjørets skyggesider» (Spartacus Forlag 2009/2014).

  • Hem, Per E.: «Megleren • Paal Berg 1873–1968» (2012 H. Aschehoug & Co.). Paal Berg ble aldri høygradsfrimurer, men hans dyktige biograf kommer ikke nærmere inn på den betydning hans frimurermedlemskap kan ha hatt m.h.t. politiske spørsmål. Vedrørende de i det føgende omtalte «bestevennene» til Berg, vises det for vennen Olaf A. Bachke til ▪️1): https://www.geni.com/people/Olaf-Andreas-Bachke/6000000032644339289.🔻NB 1: Da denne Olaf A. Bachke (1872-1956) var en sønn av Ole Andreas BACHKE (1830 Røros-90 Kra.), justisminister 1879-84 og fra 1884 høyesterettsassessor, i ekteskap med tyske Augusta Marie Fridoline Kräuter og altså en yngre bror av Mathilde Caroline Bachke (1868 Kra.-1954), som ble gift med Hjalmar Ludvig Otto Bade (1861 Kbh.-11. mai 1939), dir. for Norske Shell, som var en sønn av Otto Martin Friedrich BADE (se nedenfor‼️) og Fredrikke Amalia Schilling, se også: https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Ole_Andreas_Bachke ❗️. Og for vennen Emil Aall vises til ▪️2)https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I130284&tree=IEA; og endelig for Fritz Brinck og frue til ▪️3): https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I54984&tree=tree1; se også http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0301&kenr=052&bnr=0080. Her kan videre tilføyes, at ovennevnte justisminister Ole Andreas BAHCKES bror, Halvard Bachke (1838-75), ble gift i 1869 med Marie Arilda Virginie Huitfeldt (1848-1936), hvis sønn ▪️A) Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), diplomat (🦋med hvem utenriksminister Halvdan Koht «diskuterte bl.a. stillinger og personer» ifølge brev til Unni Diesen datert «Bracknell 11/11•1940: se helt på slutten av litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 3)🦋), ble gift med skipsrederdatteren Othilie Ragna Thoresen (1880-1945) i 1917 (~ 1. gang i 1905 med Wilhelm Mohr [1874-1933], med hvem hun ble mor til en sønn [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr_(1906–1998)], før hun ble skilt fra ham i nettopp 1917, dette samme år, som Wilhelm MOHRS far, August Christian Mohr [1847-1918], ble Stormester (‼️) for alle norske frimurere en kort stund, før nemlig døden – i 1918 – innhentet også ham: se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, innledningsvis – før det 1. NB; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvard_Bachke). Og hvis sønn ▪️B) Arild Huitfeldt Bachke (1870 Trondheim-1955), skipsreder og konsul, ble gift i 1917 med Emilie Ræder (1889-1979) (mor: Emilie Eugenie Stillesen [1866-1921], datter av general STILLESEN: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0259.html), hvis bror, Johan Georg Ræder (1891-1923), ble gift med Nilsine Andrea [Dea] Butenschøn født i 1896: se genealogi «Butenschøn»! Brødrene RÆDERS besteforeldre var stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817-84) og Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830-1910): se genealogi «Scheel (Scheele)»; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ræder_(slekt)‼️🔻NB 2: Her kan endelig tilføyes, at ovennevnte Ole Andreas BACHKE (1830-90) også var en eldre bror av Anton Sophus Bachke  (1836-1919) (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bergmester_Anton_Sophus_Bachkes_slekt), bergmester, eier av Ringve gård og ordfører i Strinda, som i 1862 ble gift med Barbara Anette Karen Anker (1841-97), datter av Bernt Olaus ANKER (1809 Frogner-81), sorenskriver, og Dorothea Ulrikke Arveschoug (1811 Skoger-1905) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anker_(slekt)). Og deres datter, Petra Anker Bachke (1873-1968), ble i 1895 gift med Høyre-politikeren Ivar Lykke (1872-1949) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lykke), statsminister og utenriksminister 1926-28, som var Høyres formann 1923-26 (og i denne stilling ble etterfulgt av Hambro), hvis sønn, diplomaten Knut Lykke (1900-94), var sekretær ved legasjonen i Berlin under Arne Scheel, så stasjonert i Oslo 1935-38, visekonsul i Montreal i 1938 og tillike sekretær ved legasjonen i Ottawa fra 1942 (jfr. mange av brevene fra Koht til Unni Diesen i Canada). I 1944 ble han konsul i New York City, 1945 legasjonsråd i Washington. Senere ambassadør diverse steder: se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Knut_Lykke. I 1936 ble han gift med Hertha Margrethe Sollied (1914-42 Montreal), datter av Peter Andreas Ravn Sollied (1869 Bergen-1955 Oslo), som var redaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1837-46 og medarbeider i første utgave av Norsk biografisk leksikon, og Margarethe Falkenberg (1875-) – og altså en søster av  genealogen Henning Sollied (1907 Bergen-12. des. 1945 Sävsjö i Småland) (se  https://nbl.snl.no/Henning_Sollied), som i 1935 ble legasjonssekretær i Berlin, men som sendemannen, Arne Scheel, ikke ønsket å ha i stillingen, og hvis eventuelle fortsatte ansettelse skapte stor uenighet melllom ham og utenriksminister Koht, inntil Koht måtte gi seg og Sollied «sluttet» i tjenesten i 1938. Han ble gift i 1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby (1913-): se genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, det 1. og 2. NB (både om ekteskapet og oppsigelsen) ‼️ Den 28. juli 2020 mottok jeg en overraskende mail fra en frimurer av X. grad (ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 590: «21 Lykke Peter A. Sollied, direktør, Trondheim / X TP 22-08-1938». Han er sønn av ovennevnte Knut Lykke (1904-94) og (~ 1936 i Oslo) Hertha Margrethe Sollied (1914-42 Montreal), en søster av ovennevnte Henning Sollied (1907-45). Eller som han selv skriver: «Peter Andreas Ravn Sollied var min morfar, Henning min morbror.» (Se også  https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Knut_Lykke&diff=136685&oldid=88490.) Vi utvekslet flere e-poster innen jeg på egen hånd ble klar over, at han var frimurer, og i mail av 29. juli (igår) sendte han meg bl.a. disse både morsomme og interessante opplysningene: «Jeg vet at Henning Sollied ble cand.jur. i 1929, ble ansatt i UD 1931, fullførte UDs aspirantkurs i 1933 med utmerkelse 1,66, som beste mann på kullet, deretter fast ansatt som sekretær i UD samme år. I mai 1935 ble han sekretær ved legasjonen i Berlin til januar 1938. Her overlappet han med min far, som var legasjonssekretær der fra 1. august 1933 til 1. oktober 1935. Jeg oppfatter at din farfar da var stasjonssjef der. / Min far etterlot seg et håndskrevet manus, der han nevner din farfar og Henning Sollied: / ‘Første august 1933 tiltrådte jeg i Berlin. Overtok for en billig penge min forgjengers gamle, store cabrioletbil, sportsmodellen til Cadillac, 1 A 60 (Eins A Sechzig), som nummeret fra den første eier, førstesekretær på den britiske ambassade. Det nummeret ga meg og ledsagere, spesialbehandling på de mest fasjonable dansebarer- og restauranter.  Clearingnemndens representant på legasjonen, min senere svoger Henning Sollied, kjøpte den da skrøpelige gamle bil for nummerets skyld, og dette medførte det første uvennskap mellom ham og leg.råd Ulrik Stang, som hadde gått i protokollkontoret for å få overført nummeret til seg.  Minister Scheel bestemte imidlertid at Henning skulle ha nummeret.’» På dette tidspunkt får man anta at det ikke var noen uoverensstemmelser mellom Scheel og Sollied. Men så skriver dir. P. A. Sollied Lykke videre til meg, at han intet har hørt om den problematikk med noen jøders konfiskerte eiendom (nemlig ifølge en på nettet utlagt avisartikkel i Aftenposten, som nå er «forsvunnet» fra nettet), som angikk Sollied, og som jeg omtaler nærmere i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, det 1. og 2. NB (se dér); og heller ikke kjenner han noe til, at Sollied var ønsket fjernet fra legasjonen av Scheel (se under Hambro: 1947 om dette også), vel: utover dette, da, som direktøren skriver straks etter å ha sitert fra sin fars manus om bilen og Sollieds uvennskap med Stang: «C. J. Hambro i sin Historiske Supplement, Oslo 1947, nevner at en legasjonssekretær endte opp med å bli avskjediget, men jeg kjente ikke til at dette kan ha vært Henning Sollied.» Men egentlig gir Hambro ganske så god beskjed om dette, og i det følgende sitat fremhever jeg med fete typer nettopp de steder, hvor jeg mener han identifiserer sekretæren tilstrekkelig klargjørende til, at den avskjedigede ikke kan være andre, enn nettopp Henning SOLLIED. S. 74f i Historisk Supplement: «Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin, som hadde gjort sig skyldig i forseelser [som jo høyst sannsynlig  må ha dreiet seg om nevnte sak omtalt i Aftenposten!] av en art som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt [nemlig personalhistorie/genealogi‼️] hadde gjort ham til Kohts medarbeider. Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær ble avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt [‼️].» Nå var det jo ytterst få sekretærer ved legasjonen i Berlin, så hvem andre enn Sollied kan sies å ha vært den «unge mann» med «historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider»⁉️Og i tillegg kommer dette, at han, Henning Sollied, «sluttet» i 1938! (Ifølge uttrykksmåten i NBL; – ifølge stortingspresident Hambro var det utvetydig snakk om avskjed.) Hvilken annen sekretær enn Sollied «sluttet» på denne tid i årene rett før krigsutbruddet, ja, t.o.m. ganske bestemt i året 1938⁉️I «Utenriksdepartementets KALENDER for 1939» står oppført på s. 98f under «Det Tyske Rike» bortsett fra Scheel: Ulrich Herman Fredrik Stang, legasjonsråd og konsul, og Carsten Jacob Helgeby, legasjonssekretær; dessuten A. Fjeldstad, landbruksattaché (bosatt i Paris), Trygve Heier, assistent, og frøken Gustava Kielland Winsnes [hvis oldefar var skipsfører Lars Stranger Winsnes {1778-1848}: se https://www.geni.com/people/Gustava-Christie/6000000009290919458] – (fete typer ved A.S.:) „frk., f. 10, assistent II, midlert.»: se NB 3 her nedenfor snart‼️(Har sendt bestilling til biblioteket om å få kopier av de aktuelle sider fra kalendrene for 1935-38.) Og for 1940 opplyser «Norges Statkalender for året 1940 om «Det tyske rike»: Overordentlig sendemann og befullmektiget minister Arne Scheel og legasjonsråd og konsul Ulrich H. F. Stang; og så følger: legasjonssekretær «[*Helgeby, C. J., u. 36; tjenestefri, …]» og sekretær Kaare Ingstad (som erstattet Sollied!), landbruksattaché S. Fjelstad (i Paris); dessuten assistent I Trygve Heier, generalkonsul (i byen Berlin) Werner Kehl og vicekonsul Harald Jacobsen. – Så kan jeg her gjenta disse ord fra dir. LYKKE: «I mai 1935 ble han [Henning Sollied] sekretær ved legasjonen i Berlin til januar 1935. Her overlappet han med min far, som var legasjonssekretær fra 1. august 1933 til 1. oktober 1935.» Så fortsatte jo han i Oslo! Men Sollied sluttet, ja, hvor mange – om noen – sekretærer kan ha sluttet i jobben fra 1. oktober 1935 til Sollied ikke står oppført i Kalenderen mere i 1939? Den 31. juli 2020 opplyser Nasjonalbiblioteket: «Da har vi hentet opp Utenriksepartementets Kalender, og det viste seg at vi kun har kalendere fra 1935 og 1937 i års-spennet 1935-1938. (Mulig det ikke kom utgivelse hvert år.)» (Altså har jeg nå UD-Kalenderen for 1935, 1937 og 1939 samt – for 1940 – Norges Statskalender.) Og for 1935 opplyses: Utenriksminister er Johan Ludwig Mowinckel. Men denne bare delvis korrekte opplysning må sees på bakgrunn av, at UD-Kalenderen er gått i trykken før Nygaardsvoldsregjeringen den 20. mars 1935 overtok etter Mowinckels tredje regjering: se https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/norske-regjeringer-1940-1945/johan-nygaardsvolds-regjering/id438691/! Videre opplyses at Arne Scheel i 1935 er «overordentlig sendemann og befullmektiget minister»; Ulrich Herman Fredrik Stang er «legasjonsråd og konsul», Knut Lykke er «sekretær» og Trygve Heier er «assistent av 1. kl.». Henning Sollied nevnes dette år ennå ikke som tilknyttet legasjonen i Berlin, men på s. 9 under «Sekretærer av 2. klasse. / a) med forflytningsplikt. / S o l l i e d, Henning, f. 07, c. j. 29, asp.pr. 33.» For året 1937 opplyses endelig for «Det Tyske Rike» Arne Scheel som sendemann etc.; så Ulrich H. F. Stang som «legasjonsråd og konsul», Carsten Jacob Helgeby som «legasjonssekretær»  og Henning Sollied som (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «sekretær for handelssaker»; og endelig Trygve Heier som «assistent av 1. kl.». Under overskriften «Utenriksetatens fastlønte tjenestemenns personalia» opplyses videre om Sollied på s. 173: «Sollied, Henning, f. 27/2 07. S e k r.  f o r  h a n d e l s s a k e r  l e g.  Berlin. / … Anc. utenriksetaten 7/4 33. … U.min.  priv.sekr.  aug. 34–mai 35. [🦋Han var altså privatsekretær for både utenriksminister Mowinckel óg for den nye utenriksminister, Halvdan Koht, før han ble sendt til Berlin – av Koht‼️Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:🦋] Sekr. for handelssaker leg. Berlin 13/5 35.» – Og i 1939 finnes det utelukkende oppført én sekretær (som derfor – selvfølgelig – ikke var blitt avskjediget), nemlig «legasjonssekretær» Carsten Jacob Helgeby: se ovenfor; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carsten_Jacob_Helgeby❗️Se dessuten http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0217.html. Og se hér de interessante personalia for Henning SOLLIED, to utenriksministres privatsekretær innen han ble sendt til Berlin: https://sporbiblioteket.nb.no/loader.php?fid=889953&type=0&key=3df18f37621454dcd6871dae94e4adfe (hvor også legasjonsråd Ulrich STANGS personalia finnes) og se utsnitt av den samme UD-Kalenderen av 1937 her:

    🔻NB 3: Ovennevnte «frøken» Gustava KIELLAND WINSNES (1910 Oslo-93 Vang) kan ikke ha forblitt frøken så lenge i det år 1939, dette år hun står oppført i UD-Kalenderen som midlertidig assisent II ved legasjonen i Berlin, for samme år giftet hun seg med Johan Koren Christie (1909-85), ingeniør Norsk Aluminium Co. 1939, under krigen heltemodig flyoffiser etc., 1963 generalmajor: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Koren_Christie! Men se ogå denne artikkel om igjen: https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bergmester_Anton_Sophus_Bachkes_slekt ‼️Hun var nemlig en datter av Harald Gustav Georg Winsnes (1867 Porsgrunn-1938), disponent (sønn av Peder Valentin WINSNES [og Johanne Alberta Benedicte Kielland], sønn av Lars Stranger Winsnes og Elisabeth Sophie Vilhelmine Rosenkilde!) og (~ 1902 i Kra.) énebarnet Kathinka Anker Olsen (1876 Oslo-1959 sst.), datter av dir. i Norges Brannkasse Otto Emil OLSEN (1840-1924) og (~ 1875) Karen Martine Sophie Cathinka Anker (1851-75), hvis søster, Dort(h)e Birgitte Thora Anker (1854-1945), ble gift i 1879 i Lade kirke med kapellan Gabriel Laurentius Winsnes (1852 Tvedt-), en bror av disponenten H. Gustav G. Winsnes. Og disse to søstrene ANKER hadde også søsteren Barbara Anette Karen Anker (1841-97), som i 1862 ble gift med Anton Sophus Bachke (1836-1918) ‼️ De tre søstre ANKERS foreldre var Bernt Olaus Anker (1809 Frogner-81) (og Dor. Ulrikke Arveschoug), sønn av Morten ANKER (og [~ 1838] Annette Karine Thorsen), sønn av Jess Anker (1753-) og (~ 1778) Karen Elieson (1759-96): se http://www.ofstad.info/d0145/g0000091.html#I131999; se dessuten de 14 kommentarene til Store Norske Leksikons artikkel «Elieson», en slags bedrøvelig eller uavklart disputt mellom redaktør Jon Gunnar Arntzen og meg selv om betydningen for den historiske forståelse av visse skjellsettende hendelser som fx. 1814 og 1905 (eller 1940!), altså av å betrakte frimureriet som et innslag med virkekraft i samfunnet – eller, som Arntzen helt tydelig velger, å se bort ifra dette frimureriske innslag som uinteressant, da det visstnok straks innebærer «Konspirasjonsteori» allerede å bemerke dette skjulte samfunns dog uomtvistelige og, dessverre, i varierende grad tydelige nærvær nettopp når de skjellsettende hendelser pågår: se https://snl.no/Elieson‼️ ⭕️ S. 62 (fete typer ved A.S.): «Før han skulle i gang med andre året på jusen høsten 1892, hadde Paal pratet med faren om hvordan han skulle legge opp de videre studiene. Tanken var da å begynne på romerretten, som professor Marcus Pløen Ingstad skulle forelese om i høst- og vårsemestret. Men vel inne i hovedstaden skiftet han mening: ‘Efter samråd med flere [studie]kamerater har jeg besluttet at vente til næste semester.’ I stedet fikk faren vite at han sammen med Olaf A. Bachke og en til ville lese norsk rett, for øyeblikket panterett, og senere sjørett. Olaf, som i langt større grad enn Paal var født inn i den norske embetsmannskulturen, var blitt en av hans nærmeste venner på studiet. Skrivemåten Bachke versus Berg var illustrerende for kameratenes forskjellige bakgrunn. Faren til Olav hadde vært justisminister i Frederik Stangs og Chr. A. Selmers regjeringer, og var den som i 1880 hadde ført innstillingen om sanksjonsnektelse i statsrådssaken i pennen.» ⭕️ S . 114f: «Den 18. januar [1902] fylte han 29, og dagen ble feiret med aftens hjemme i leiligheten sammen med bestevennene Olaf A. Bachke, Emil Aall, Fritz Brinck og frue. Samtidig hadde han invitert sin nyforlovede kusine Nisken fra Østensjø og kjæresten hennes for å gjøre litt ære på dem. … / Påskeaften reiste Paal, Car og Sølvi ned til Fredrikstad, mens lille Sigrun ble etterlatt hos barnepiken i Kristiania. … Den dagen hun [🦋hustruen Car, dvs. Caroline Juliane Debes: se https://nbl.snl.no/Paal_Berg; men se særlig https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I119773&tree=IEA  og 🔻NB 3: Paal BERGS hustrus bror, Inge Thomas Dahl Debes {1882 Kragerø-1945} var gift 1. gang med Gunvor Schneider {1893 Tromsø-}, hvis farbror, Andreas Schneider {1861 Næs Jernverk i Holt, nå Tvedestrand-1931 Aker, nå Oslo}, keramiker og maler, i 1896 ble gift i Frederiksberg i Danmark med Marie Magdalene Thiele {1859-1918}, datter av Johan Rudolf Just Felix THIELE {1823-76}, boktrykker, og Hanne Jacobine Scheel {1821-96}: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor og se https://nbl.snl.no/Andreas_Schneider ‼️Denne Andreas SCHNEIDERS søster, Anne Marie Schneider {1850 Åsnes, Telemark-}, ble i 1871 i Risør gift med Jørgen Engelhardt Aall {1846 Nes Jernverk, Holt-1923 Kra.}, fabrikkeier, sønn av jernverkseier Nicolai Benjamin AALL {hvis mor var Lovise Andrea Stephansen: se https://nbl.snl.no/Jacob_Aall‼️} {~ 1. gang i 1828 med Mathilde Sophie Kallevig fra Arendal, datter av Morten Michael SALVESEN KALLEVIG og Cathrine – kalt Kitty – Helmer Leth og gift 2. gang i 1831 med Augusta Ebbell født 1805 i Arendal} og dennes 3. hustru Laura Caroline Jebe {1824 Borge, Østfold-97}, hvis mor var en Krefting: se genealogi «Aall»; – og endelig kan nevnes, at Pål BERGS ovennevnte svoger, Inge Thomas Dahl Debes, ble gift 2. gang i 1905 med Sigrid Torgersen {1885-1936], skilt i 1913 og gift 2. gang i 1914 med Jakob Johan Sigfrid Friis {1883 Røros-1956 Kristiansand}, atter skilt {i 1924} og gift 3. gang i 1925 med Emil Stang {1882 Kra.-1964 Oslo}, jurist og radikal politiker, skjønt sønn av Emil STANG {1834 Cha.-1912}, grunnleggeren av partiet Høyre og statsminister 2 ganger, og Adelaide Pauline Berg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stang_(slekt_fra_Halden)‼️; men bemerk også, at Erik Berntsen har utelatt brødrene Nicolai Benjamin og Jørgen Engelhardt AALLS søster, Laura Caroline Aall {1852-97} {se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I115680&tree=IEA}, som ble gift i 1877 med Andreas Hornbech Haslund {1845-99}, byråsjef i Forsvarsdepartementet, hvis bror, skipsfører Carl Haslund {1845-89}, ble gift i 1876 med énebarnet Elise Fürst {1849-}, hvis mor, Hanne Fredrikke Smith {Smith av Arendal} {1821-}, var en søster av skipsfører Christopher Fürst Smith {d.e.}, som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen, hvis barnebarn var Christopher Fürst Smith {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith} og Lala Scheel født Smith: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschøn» her nedenfor‼️ 🦋] skrev, 22. mars, var Paal ute på en liten skitur sammen med sin kollega i byretten, 16. assessor Ludvig Bade, ‘som dyrker ham svært i det sidste’[❗️]. [S. 115:] FRIMURER OG HØYESTERETTSADVOKAT [heretter fete typer ved A.S.:] / Det assessor Ludvig Bade antagelig holdt på med, var å forsøke å overbevise Paal Berg om at han burde la seg oppta som frimurer. Selv var Bade ivrig medlem og hadde nådd tredje grad etter bare tre år. Også byrettsassessor Marius C. Backer [🦋se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Marius_Cathrinus_Backer;🔻NB 4: han ble 3. gang gift i 1927 med Anna Sofie Sverre {Olsen/Eriksen} {1870 Fredrikstad-1963}, hvis bror, Ole Andreas SVERRES hustru, Lilly Annette Egeberg {1878-1964}: se genealogi «Egeberg»‼️🦋] var frimurer. Av dommerne var det bare de to, men byskriver Christian Malthe Sørensen [🦋se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Malthe_Sørensen; se dessuten https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I122841&tree=IEA; og da denne vestraat-nettsiden {besøkt den 20. juli 2020} innebærer et ekteskap mellom Hans Gutzeit og en foreldreløs Olsen, hitsettes også lenke til denne oppklarende artikkel: https://nbl.snl.no/Hans_Gutzeit🦋], som administrativt var knyttet til retten, var en av toppfigurene i hele frimurerorganisasjonen. I tillegg til disse omgikkes Berg av og til fremdeles frimureren Harald Koss [se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I129320&tree=IEA]; både han og kompanjongen Gustav Blom [🦋av slekten Blom av Hurum: se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I46958&tree=Eidsvollsmenn, hvor det bl.a. fremgår, at advokatene Harald Koss og Gustav {Peter} Blom etablerte firmaet Blom & Koss med sjørett som spesialitet; og i nesten 30 år var Blom lærer i sjørett ved Oslo sjømannsskole❗️🦋] var frimurere i åttende grad. Berg hadde med andre ord flere som kunne gå god for ham og anbefale ham, dersom han ønsket det. Både Bade, den eldre Malthe Sørensen, Blom og Koss var medlemmer i frimurerlosjen St. Olaus til Den Hvide Leopard, og det var da også her Paal Berg ble tatt opp under en seremoni 15. januar 1903 — tre dager før han fylte tretti. / Det er ikke lett å forklare hvorfor Berg ble frimurer. En radikal venstremann som helt sikkert mislikte unionen med Sverige, ble normalt ikke det [‼️]. Kong Oscar II var ordenens høye beskytter og styrende mester. Fire æresmedlemmer var alle bernadotter. En radikal venstremann var vanligvis skeptisk til det svensk-norske kongehus og sverget til republikken. Det kan imidlertid ha vært den nære omgangen med frimurere som hadde tatt knekken på de motforestllingene han tydeligvis måtte ha hatt [❗️]. De første årene gikk han relativt ofte på møter i losjen, ettersom han hadde det som ble regnet for vanlig progresjon; i 1907 oppnådde han tredje grad. Han ble stående som frimurer, men høyere i systemet kom han aldri. [🦋Men hvorfor står han ikke oppført i Matrikkelen av 1952⁉️Har man prøvet å feie hans medlemskap under teppet? Og i så fall: hvorfor det? Hvis han virkelig bare var – og forble – en tredjegrads frimurer, som ikke engang hadde deltatt i det til den 7. grad tilhørende, heslige blodblandingsritual, men altså var blitt stående i den lave 3. grad mere eller mindre inaktiv, hadde det vel slett ikke vært nødvendig å skjule hans medlemskap? Kanskje man har vært så slue: at man har villet satse på denne mann og latt ham forbli en tredjegrads frimurer på papiret, men i det stille har understøttet en mindre synlig, men egentlig svært så aktiv frimurerbror i hans karrierejag henimot toppstillinger både i Administrasjonsrådet og Hjemmefronten – samt som høyesterettsjustitiarius⁉️Istedenfor:🦋] Det kan tyde på at interessen for frimureriet avtok, og at han derfor etter hvert ikke var noen spesielt aktiv møtedeltager. Han hadde heller aldri noe tillitsverv i frimurerordenen.»☘️ Forfatteren er klok og fullstendig klar over, at dårlig omgang ødelegger gode vaner. Men dét som allikevel går forfatteren hus forbi, er en viss genealogi, dessverre, for endelig har vi her, i Hem, en historiker, som tar frimureriet på alvor og endatil grubler høylytt og finner det overraskende eller merkelig, at en «radikal venstremann» ville ha noe med den slags å gjøre som det kongetro og (kan jeg legge til) ytterst hierarkisk ordnede frimureri. Synd at ikke Per E. Hem brukte et par sider til i sin lange,  grundige og innsiktsfulle biografi på nettopp dette problemet, så ville han kanskje ha kommet over denne egentlig nærliggende genealogi: Nettopp assessor BADE var blitt gift kort tid før han «la an» på den kommende høyesterettsjustitiarius, nemlig den 12. desember 1901 (‼️), med Othilia Mørch (1876 Cha.-1937), en datter av Oscar MØRCH (1845 Kristiansand-1897 Hamar) og (~ 1871) Gerda Fransisca Kirsebom (1850 Akershus-80/81), datter av Gabriel BOCK KIRSEBOM og Fransiska Rode Bock og altså en søster av Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935), som i 1876 var blitt gift med legen i Kristiania, Johan Gottfried CONRADI (1835-1919), 1902 de norske frimureres Styrende Mester, som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for Norge‼️ Se genealogi «Conradi» – og se også genealogi «Klaveness», for assessor Ludv. Ch. Am. BADE (🦋selv en sønn av den tyskfødte konsul i Christiania, Otto Martin Friedrich Bade [1834 Wismar-1912], som var ansatt i bank- og trelastfirmaet A. Grüning & Co, Oslo fra 1854, så ansatt 1864-72 i Carl E. Rønneberg & Sønner, Ålesund, før han ble kontorsjef hos Ths. Heftye & Søn i Oslo; så generalagent for Schweizerische Lloyd 1872-83 og generalagent for Det Danske Brandforsikringsselskab, tysk visekonsul i Oslo 1868-73, portugisisk konsul sst. 1884-88, og som dessuten var ridder av den prøysiske Røde Ørns Orden, av den portugisiske Christus Orden og av den portugisiske Conception Ordenog hustru Amalie Fredrikke Schilling [1829 Kristiansand-1919] [mor: Engel Dorothea Kaurin, datter av Peder KAASBØL KAURIN {mor: Dorthea Susanna Rosenvinge!} og Marie Christine Barclay]: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Schilling_(slekt)‼️🦋) og Othilia MØRCHS sønn, Otto Mørch Bade (1905-89), ble gift i Riis kirke i 1934 med Augusta Christiane Friele Klaveness (1911-97), datter av høygradsfrimurer (i 1952 var han frimurer av X. grad), administrerende direktør i Norges Rederiforbund fra 1. januar 1916 (-46!), Wilhelm Thorvaldsen KLAVENESS (1880 Elvestad, Eidsberg-) (mor: Barbra Henriette Landmark Pedersdatter HVOSLEF: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hvoslef) og (~ 1909) Cecilie Friele Kristensdatter FAYE (1885 Bergen-): se både https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Faye og https://no.m.wikipedia.org/wiki/Klaveness_(slekt); se dessuten genealogi «Klaveness» og https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F32235&tree=tree1‼️Ovennevnte høyesterettsdommer Ludvig Christian Amandus BADES søster, Mally Bade (1867 Cha.-), ble i 1889 i Cha. gift med Carl Harald Adolf Hanshuus (1860-1936), lege, som den 3. nov. 1899 ble opptatt i frimurerlogen «Leoparden», altså under en uke etter at hans svoger, daværende byrettsdommer Bade ble opptatt i samme loge (den 30. okt.). Og deres datter, Ingrid Johanne Mally Bade Hanshuus (1900 Kra.-1937), ble i 1921 gift med Georg Wasmuth Sejersted (1896 Kra.-Klavenes, Kristiansand) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Wasmuth_Sejersted), sønn av Christian Wilhelm Koren Sejersted (1867-1943) (mor: Mette Jacobine Christine Hirsch: se http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I111212&tree=Hemne) og Susanne Fonahn (1866 Bergen-1942 sst.) og gift 2. gang i 1936 med Gudrun Major (1902-93): se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F43973&tree=tree1 ‼️Ovennevnte Amalie Fredrikke SCHILLINGS fetter, distriktslege Patroclus Fredrik Vilhelm Jacob Hirsch, var oldefaren til Per Einarssøn von Hirsch (1902–1987), jurist og politiker. Statsråd i Vidkun Quislings andre regjering. ⭕️ S. 500 (bortsett fra kapitteloverskriften «EN STATSRÅD FOR HJEMMEFRONTEN» er alle fete typer ved A.S.): «Det andre punktet Skjønsberg, Halvorsen og Thommessen lanserte for de tilstedeværende, var en anmodning til regjeringen om å skifte ut forsvarsminister Ljungberg. For regjeringens omdømme var det bra at utenriksminister Koht hadde forlatt regjeringen høsten 1940, men dens prestisje led fremdeles på grunn av Ljungberg, mente de. Hans unnlatelsessynder før 9. april og hans tafatte og uklare mobiliseringsordre 9. april var det ikke lett å glemme. Her var det enkelt å få med både Berg og Jahn. Alle støttet dette forslaget. / EN STATSRÅD FOR HJEMMEFRONTEN / Saken måtte for øvrig drøftes også med enkelte andre tungvektere utenfor den indre sirkel av Grimelund-deltagere. Den viktigste blant disse var kanskje biskop Berggrav, som Berg snakket med. Ferdinand Schjelderup, Konrad Nordahl, professor Birger Bergersen og pensjonert general Ivar Aavatsmark [❗️] ble også oppsøkt de nærmeste par ukene. / … Med Gerhardsens ja i lomma gikk Skjønsberg og Halvorsen til de to kanskje viktigste krumtappene i opplegget — og fikk deres støtte. Nettopp det at den illegale arbeiderbevegelses fremste menn sa seg positive til å sende en borgerlig politiker til London, synes å ha vært avgjørende også for Berg og Jahn. Da Paul Hartmann ble forelagt den alminnelige enighet blant Grimelund-møtets deltagere, sa han seg villig til å reise. / Dermed kunne Thommessen på ny ta av sted med toget til Stockholm, der han 17. juli meddelte statsrådene Frihagen og Mowinckel budskapet hjemmefra.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tor_Skjønsberg. Se https://nbl.snl.no/Hans_Halvorsen. Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Øystein_Thommessen; se også http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0558.html. Se  https://nbl.snl.no/Eivind_Berggrav. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Schjelderup. Se https://nbl.snl.no/Konrad_Nordahl. Se https://nbl.snl.no/Birger_Bergersen. Og se https://nbl.snl.no/Ivar_Aavatsmark_-_1. Om disse nøkkelpersoner m.h.t. Kretsens første, viktige beslutninger, kan i tilfeldig rekkefølge bemerkes: ▪️H.r.adv. Øystein THOMMESSENS hustru (~ 1924), Ebba Maria Lindeman (1902-), var en søster av direktør Gunnar Kristian Lindeman (1899 Oslo-), som var en sønn av lege Fredrik Otto LINDEMAN (1865-1951) og Maria Ulrika Rønblom (1871-1955) og gift i 1925 med  Karen van Kervel Kjerulf (1899-), datter av generalmajor Heyn van KERVEL KJERULF (1867-1945) og Johanne Blom (1874-1950), hvis søster Dorothea Christine Blom (1872-1956) i ekteskap med forstkandidat og godseier Harald Løvenskiold (1868 Horten-1934) (se http://data.eidsvollsmenn.no/familygroup.php?familyID=F580&tree=Eidsvollsmenn) ble mor til ▪️A) Carl Otto Løvenskiold (1898-1969), som i 1922 ble gift med Henriette Adelaide (Henny) Størmer (1902-88) (hvis bror, Leif Størmer [1905–79], omtales i forbindelse med sin hustru, Ingegerd Wiborg Alten [1912 Bygdøy-], og slektene MELLE/WIBORG/SCHEEL etc., her nedenfor i nærværende litteraturliste under Liste nr. 1:1945/2014‼️); og til ▪️B) Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83), som ble gift 1. gang i Kristiania i 1924 med Eleonore Butenschøn (1902 Oslo-) (se genealogi «Butenschøn» her nedenfor) og 2. gang i Stor-Elvdal i 1930 med Marit Furuseth (1902 Furuset, Østerdalen-1978 Evenstad, Stor-Elvdal), i hvilket ekteskap han ble legionær: se atter her nedenfor i nærværende litteraturliste under Liste nr. 1:1945/2014; se også litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Brenden:2013‼️  De ovennevnte søstre BLOMS foreldre var Diderik Cappelen Blom (1834 Frogner, Skien-94 Bratsberg, Gjerpen) og (~ 1864 i Skien) Anna Helene Blom (1845 Gjerpen-1925), datter av Christian Hansen BLOM (1801 Skien-82 Gjerpen) og Dorothea Christine Bentzen (1815-50). Diderik CAPPELEN BLOMS søster, Elisabeth Cathrine Blom (1824-1921), ble i 1848 gift med Christian Fredrik Scheel (1820-1907): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, men se også genealogi «Butenschøn», i selve stamtavlen innledningsvis. (Fortsettes [om de BENTZENS}). ▪️Generalmajor Ivar AAVATSMARK var Paal BERGS frimurerbror – og bestemt en høygradsfrimurer, da han nemlig fra den 10. oktober 1939 til sin død den 1. juli 1947 var Stormesterens Prokurator‼️Ordenens Stormester og Høyeste Styrer i Den Norske Frimurerorden var Hans Johndal Rønneberg, høyesterettsadvokat, fra 2. feb. 1928 til sin død den 6. sept. 1942 og Jacob Hvinden Haug, generalmajor, fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957 (han døde den 2. juni 1961). Se mere utførlig om AAVATSMARK her nedenfor helt på slutten av litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Tillegg A (atter hentet fra litteraturlisten til genealogi «Conradi»), en viss Stang-genealogi i miniatyr, hvor altså også Stormester HVINDEN HAUGS prokurator Ivar Aavatsmark omtales‼️. (Fortsettes.)

  • Johansen, Knut H.: «Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene» (Oslo 1969): se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030406036?page=2. Her er samlet stoff fra andre slektshistorier og bygdebøker og det hele er blitt viderearbeidet til en høyst interessant genealogisk skildring av tettstedet Drøbak av personalhistorisk megetsigende karakter, ikke minst m.h.t. visse shippingkretser og plankeadelen i Østfold, nærmere bestemt (for å gjenta innholdsfortegnelsen) en genealogisk fremstilling av slektene Carlsen, Angell, Parr, Samuelsen, Burchard, Ring, Fuglesang, Heiss, Jørgensen (Treider) og Eitzen. Det vises også til denne bok (med samme lenke!) i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, og da i forbindelse med slektene Parr (og Løvenskiold/Egeberg), Angell og SØRENSEN (og af UGGLAS)‼️Og se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheel:2019, det 2. NB (samt mange andre steder, særlig hvor slekten Stang er inne i bildet). Allerede av geografisk årsaker er det hér – i Østfold – man finner den mest interessante tilknytning til visse svenske familier, som har funnet seg både ektefeller og nyttige forbindelser til trelasthandelen i Norge i nettopp dette fylke, hvor elven Glomma har sitt utløp (i Fredrikstad): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Glomma.

  • Kroglund, Nina Drolsum: «Hitlers norske hjelpere • Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-45» (2012 Forlaget Historie & Kultur AS). S. 120 (fete typer ved A.S.): «To offentlige innstillinger bidro sterkt til at det ble vanskeligere å dømme krigsprofitørene. Både Undersøkelseskommisjonen og Erstatningsdirektoratet, som begge la fram sine innstillinger i slutten av 1946, avslørte hvor sterk samarbeidslinjen hadde vært i begynnelsen av krigen. Særlig bekreftet den siste — ‘Undersøkelser vedrørende de norske myndigheters stilling til tyske arbeidsoppdrag den første tid etter 8. april 1940’ — som var utarbeidet av høyesterettsadvokat Ole Thorleif [Wessel] Røed [🦋sønn av h.r.adv. Ole RØED og Cecila Catharina Wessel, hvis morbror var skipsreder Axel Camillo Eitzen d.e.: se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheel:2019, det 2. NB‼️🦋], at myndighetenes holdning hadde vært en sterk medvirkende årsak til at samarbeidet ble så omfattende som det ble. / I et foredrag til dommerforeningen i september 1946 uttalte dessuten riksadvokat Sven Arntzen [🦋se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen; se dessuten om «De tre store» {Arntzen, Borge og Hauge} i genealogi «Darre» innledningsvis i selve stamtavlen, hvor særlig Hirsch-genealogi omtales, og i genealogi «Lasson» her nedenfor i selve stamtavlen under Elisabeth {Betzy} Marie Lasson {1832-1918} {~ børskommissær Axel Winge}, det 2. NB‼️🦋] seg om hvordan man skulle forholde seg til den økonomiske kollaborasjonen: ‘Vi har ikke rett [⁉️] til å legge til grunn vår egen oppfatning nå, etter en vunnet krig, av hvordan folk burde ha forholdt seg.» Sic! S. 121: «I løpet av krigen var Selmer involvert i krigsviktige oppdrag på Gardermoen, Hattfjelldal, Bardufoss og Kjeller og bygget i tillegg signalstasjoner for ubåter. Omsetningen var på 66 millioner kroner. Saken mot firmaet ble henlagt i 1948 på grunn av bevisets stilling, men Selmer vedtok en inndragning på 225 000 kroner. Det var mange formildende omstendigheter. Det hadde vært et sterkt tysk press mot firmaet, og Selmer hadde støttet illegalt arbeid med store beløp. Det var ikke uvanlig at firmaer som Selmer forsøkte å bøte på sin dårlige samvittighet ved å gjøre motstandsarbeid på ‘si’, nærmest som en avlat for det de tjente. De ble ofte kalt ‘ettermiddagsjøssinger’, eller ‘stripete’. Noen gikk også voldsomt inn i motstandsarbeid mot slutten av krigen.» 

  • «Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik • Utgitt av Politidirektoratet» (mai 1945/nytrykk: 1. utgave, Oslo 2014). På s. 103 kalles Johan Willoch Boeck (f. 1915) for «byråsjef i Kulturdept., Magnus Bergsgt. 1, Oslo. N.S.» Men han var – ifølge siktelsen mot ham etter krigen – sekretær i dette dep., så sekr. i, og senere direktør for, Statens teaterdirektorat. S. 181: «502 Furuseth, Birger 26/10•1925, konst. Stapo fra 27/9•1944, Steinsvik Stor-Elvdal. Kronprinsensgt. 10, Oslo el. Strömsborgvn. 55. Bygdøy. N.S. Leg. Förergard. SD. Germ. SS Norge. OSL/ØSTD / 503 Furuseth, Björn, 19/6•1924, sönn av grb. Ola F. Steinvik st.. [sic; vel en trykkfeil at det her settes 2 punktumer på rad; og forøvrig, når jeg her er inne på tegnsettingen, er det ikke helt lett å avgjøre alle steder hvor det er punktum og hvor det er komma], el. N.S.-förerskole, Jessheim, N.S. ROM/ÖSTD … 506 Furuseth, Helge, ca. 1870 [skal være: 1869], skogeier, Rasta, Storelvdal. Farlig. N. S. ØSTD»: se https://www.geni.com/people/Helge-Furuseth/6000000007695167923   . S. 182: «510 Furuseth, Ola H. ca. 1901, löyt. gårdbr. Rasta, Stirelvdal. Farlig. N.S. ØSTD. / 511 Furuseth, Ola O. 31/5•1908, gårdbr. Steinvik, Rena. N.S. angiver. Germ. SS. ØSTD». S. 464: «871 Lövenskiold, Harald Didrik. Ark., godse. Grue, Finskog. Leg. KVIN». Han var gift (~ 1930) med Marit(h) Furuseth (24. feb. 1902 Furuseth gård, Østerdalen-), som 1. gang hadde vært gift med Philip Hansteen (falt i april 1940), insp. og major, skilt. Hun var en datter av det «farlige» NS-medlemmet, skogeier Helge Furuseth (1869-1945) her ovenfor, og Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Grindåker)/Evenstad (1874-1965). Se her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Brenden:2013 – dvs. Geir Brenden, Tommy Natedal, Knut Flovik Thoresen: «Norske offiserer i Waffen-SS» (2013 Forlaget Historie & Kultur AS), hvor s. 364 handler om Ola Olsen Furuseth (født 31. mai 1908 i Stor-Elvdal), som ble forfremmet til SS-Oberststurmführer den 25. sept. 1943, og som «hadde en bror, Birger, som også var frontkjemper, og to brødre til i Førergarden»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Førergarden‼️Ovennevnte arkitekt og legionær Harald Didrik LØVENSKIOLDS bror, Carl Otto Løvenskiold (1898-1969, var verkseier som sin far, Harald LØVENSKIOLD til Nordmarka og Hakedalen (1868-1934) (~ Dorothea Christine Blom [1872-1956], datter av Didrik CAPPELEN BLOM [1834-94] og Anna Helene [også født] Blom); og han ble gift med Henriette (Henny) Størmer (1902-88), datter av Fr. Carl MÜLERTZ STØRMER (1874-1957), matematiker etc., og (~ 1900) Adelaide (Ada)) Clauson. Hun var en søster av Leif Størmer (1905 Cha.-79 sst.), paleontolog, geolog, professor – og Hjemmefrontens hovedkasserer‼️(Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjemmefronten.) Og han ble i 1932 gift med Ingegerd (Tutti) Wiborg Alten (1912-), datter av dir. Alfred ALTEN (1879 Tønsberg-1934) og Ingrid Wiborg (1886 Drammen-1966 Oslo), datter av Emanuel Lorentzen Wiborg (1858 Strømsø-1935) og Sophie Cathrine Aass (1865-1945), som var en datter av Poul Lauritz Aass (1836-1904) (se denne informative artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Poul_Lauritz_Aass) og dennes 1. hustru Sophie Cathrine Knudsen (1841 Tangen, Skoger-66)!  Men Ragna Aass (1880 Drammen-1975 Oslo) , som ble gift i 1908 med Emil B.  Melle og 2. gang i 1913 (etter skilsmisse samme år) med Edvin Alten, var av P. L. AASS’ 2. ekteskap med Christine Sophie Landmark. Og hun, Ragna AASS, var en eldre helsøster av Paul Lauritz Aass (d.y.) (1878 Drammen-1953), overrettssakfører, banksjef i Drammen, som i 1904 ble gift med Ida Motzfeldt (1880 Cha.-1956 Drammen), som ble mor til NS-fylkesfører i Buskerud, så i Vestfold og i 43 i Hedmark og Oppland og endelig i 44 bare i Hedmark, Axel Motzfeldt Aass (1914 Drammen-77 Sande, Vestfold): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aass‼️Og denne Ida MOTZFELDT var en datter av oberstløytnant Axel MOTZFELDT (1845 Kra.-) og Barbra Sophie Dorothea Müller (1847 Fredrikstad-), datter av Adam Walter MÜLLER og Dorothea Sophie Burchardt (se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I17980&tree=Eidsvollsmenn) og altså en søster av Dagny Bolette Benedicte Müller (1861-), som i 1890 ble gift med Halfdan Wollert Konow (1851-1936) (~ 2° i 1905 med Julie Frederikke Jacobsen [1872-1962]: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I160380&tree=tree1): se her nedenfor snart under Scheel:2019‼️ – og 🔻NB 1: de to søstre MÜLLERS bror, Johan Joseph Müller (1849-91), ble i 1876 gift med Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), hvis datter, Ingerid Josefine Müller (1886 Oslo-), ble gift med Ole Røed Thoresen (1881 Nøtterøy-1965) (mor: Augusta Isabella Røed [1856-1904]: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1. NB samt samme genealogi, selve stamtavlen, under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), høyesterettsadvokat (~ 1896 Erna Smith [Smith av Tvedestrand]), allerede før det 1. NB‼️): se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Røed_Thoresen! – Og denne driftige Poul Lauritz AASS (ølfabrikanten) ble altså 2. gang gift med Christine Sophie Landmark (1846 Kongsberg-1903), hvis datter, Ragna Aass (1880 Drammen-1975), altså ble gift 1. gang i 1908 med Emil Bredenbech Melle (22. mai 1878 Melø [skal antagelig være Mele, Ørsta, hvor nemlig faren, Johannes Andreas Ellingsen Melle, var født den 6. april 1848] eller Strømmen, Herøy, Sunnmøre-16/6 1950), skilt i 1913 (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Emil_Melle). Og denne Emil MELLE ble  skilt i 1913 og 2. gang gift den 24. des. samme år (🦋i Kristiania ifølge hans egne «studentopptegnelser» {se nedenfor snart}, men følgende data tyder på, at vielsen må ha skjedd i Tromsø: se https://www.digtitalarkivet.no/view/327/pv00000002625836; og bemerk dessuten, at her kalles bruden Dorothy Gladys Bankall, – så kanskje het hun også Gladys og var skilt fra en viss Mr. BANKALL⁉️🦋) med Dorothy Boleyn, datter «av alderman Bunklee og Fanny Boleyn, England», som han selv opplyser i «Studentene fra 1900» (også utkommet senere med revidert selvbiografi av MELLE, som da kaller seg Emil BredenbecK Melle!) utlagt på nettet (se https://www.nb.no/items/69a5123703de0ab81c4ce9bb547f33af?page=26) (3 sønner og 1 datter) og siden med en HELENE NN (visstnok 1 barn); – men som med sin 1. hustru Ragna Aass (🦋se LANDMARK/AASS-genealogi her i A. Landmark: «Stamtavle over en slegt Landmark» [Cha. 1924] [hvor naturligvis Emil MELLES 3. ekteskap ikke er kommet med {men heller ikke, dessverre, hans 2. inngått i 1913}]: https://www.nb.no/items/9ec8b7dd53720cc78845047232a45759?page=38&searchText=🦋) ble far til Rønnaug Melle (gift Løkkeberg, senere) ALTEN (1910 Sommero, Tromøysund-2001) (se https://www.geni.com/people/Rønnaug-Alten/6000000018045846420), som i 1932 hadde blitt gift 1. gang med Georg Emil Løkkeberg (1909-89) (som ble gift 2. gang i 1948 med Charotte Sofie Melandsø [1923-]): se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Rønnaug_Alten  (og bemerk at Georg Emil Løkkeberg, teatersjef i Trøndelag 1945-48 osv., var aktiv i motstandsbevegelsen under krigen og bl.a. med på sabotasjeaksjonen mot Nordlandsbanen i Snåsa i 1945, ja, bemerk også dette: at LØKKEBERGS søster, skuespillerinnen Tore Segelcke, i 1944 var teaterrepresentant i Hjemmefrontens Ledelse: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tore_Segelcke‼️) For Ragna AASS (1880-1975) (hvis brorsønn Axel Motzfeldt Aass var NS-fylkesfører diverse steder!) giftet seg 1. gang i 1908 med Emil Bredenbech Melle (1878-1950), sjømannsskolebestyrer og NS-medlem, lagfører (~ 2. gang i 1913 etter skilsmisse samme år med Dorothy Boleyn og 3. gang med Helene NN) og 2. gang i 1913 med høyesterettsdommer Albion Edwin (Edvin) Jarl Alten (Andersen) (1876 Tønsberg-1967 Oslo) (se https://www.geni.com/people/Albion-Edwin-Jarl-Alten/6000000016495856868), som derfor ble Rønnaug Løkkeberg født Melles stefar! (Derfor kalles ofte Georg Emil LØKKEBERGS 1. hustru, Rønnaug MELLE, for Rønnaug ALTEN.) I dette andre ekteskapet ble Berit Alten født i 1915 i Kra., og hun ble gift med dr. phil. (fransk litteratur) Asbjørn Aarnes i 1950. 🔻NB 2: I Liste nr. 1, s. 479, står oppført (fete typer ved A.S.): «260 Melle, Emil, ca. 1879. Ing., kap. Torggt. 18, Sandefjord. Lagf. Angiver SAN / 261 Melle, Helene. Husmor. Sandefjord. Krets N.S.K.-leder.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/NS_Kvinneorganisasjon. Se dessuten NS Årbok 1944 under redaksjon av Willy Klevenberg, s. 83, hvor NSK-leder Helene Melle står oppført  under «K[rets] 30 — Sør-Vestfold Krets, Kretskontor: Tønsberg»: http://www.sno.no/files/documents/104220.pdf. Det er her snakk om Emil Bredenbech Melle, på tross av Norsk Biografisk Leksikons opplysning om, at Rønnaug ALTENS far, Emil BREDENBECH (🦋Bredenbeck, men neppe «Bredenbach», da hans mormor het Elisabeth Karine Bredenbech: se https://www.geni.com/people/Eugenie-Gertine-Erichsen/6000000018045781148🦋) MELLE, var jurist! Se https://nbl.snl.no/Rønnaug_Alten. Det er jo ingen umulighet, at en ingeniør også hadde en viss juridisk utdannelse (i Hvem er Hvem? av 1948, artikkelen om teatersjef Georg Emil Løkkeberg, kalles han, svigerfaren, endog for overrettssakfører: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0344.html); og i hvert fall er det interessant, at WikiStranda-artikkelen har oppført som 1 av 2 kilder: Bjarne Bassøe: Ingeniørmatrikkelen 1955, dvs.: «INGENIØRMATRIKKELEN • Norske Sivilingeniører 1901—55 med tillegg • Utgitt av TEKNISK UKEBLAD under redaksjon av Bjarne Bassøe fhv. generalsekretær i N.I.F.» (TEKNISK UKEBLAD Oslo 1961). Skjønt her står ikke oppført noen Emil (Bredenbech) Melle‼️Kan han ha blitt «silt ut» i dette samleverket av 1961⁉️(🦋Forøvrig er redaktør Bjarne Bassøe identisk med den i «Matrikkel over DEN NORSKE FRIMURERORDEN 1952» på s. 29 oppførte liste over «brødre» av IX. grad, «Bassøe, Bjarne, ingeniør, generalsekretær i Den Norske Ingeniørforening». Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bjarne_Bassøe_(1892–1975). Se også denne engelske Wikipedia-artikkel, hvor han uttrykkelig angis som redaktør av aktuelle ingeniør-matrikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Bassøe. Han var en sønn av slektshistorikeren, oberst Hans Kristian Bassø [1845–1932] og Elisabeth Haslund [1853-1923], en datter av Fredrik Adolph [Adolf] HASLUND [1810-86], som i 1864 etterfulgte Andreas Christian CONRADI [1809-1868] som Ordførende Mester av St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard] og selv ble etterfulgt av Jacob VOGT i 1874: se genealogiene «Conradi» og «Vogt»‼️ Fredrik Adolf HASLUND var det eneste barnet til Hans Fredrik Haslund [1784 Fr.hald-1822 sst.], kjøpmann på Fr.hald, og Adolfine [Finne] Christine Conradi [1784 Fr.hald-1863 Kra.], datter av forvalter ved brødbakeriet på Fr.hald, senere postmester sst., Johan Christian CONRADI [ca. 1750-1821 Fr.hald] [~ 2. gang med Maren Catharina Haslund {1781 Fr.hald-}, en eldre søster av postmester Conradi!] og 1. hustru Christine Schmidt [ca. 1762-], den sannsynlige kongsdatter: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Conradi‼️Og Fredrik Adolf HASLUND ble 2 ganger gift:▪️1. gang i 1837 i Skoger med Anne Marie Caroline Sofie Juel [1811-48], datter av lensmann i Skoger Anders Rejersen Juel og Sara Martine Fegth og mor til 3 barn, som ble gift: 1] Marie Fredrikke Haslund [1839-] ~ 1867 godseier Hans Knagenhjelm Heiberg [se https://www.geni.com/people/Hans-Knagenhjelm-Heiberg/6000000008152787226]; 2] Anders Juel Haslund [1841 Kra.-], fogd ~ 1875 i Trondheim med Ingeborg Høegh [1855-], datter av Ove GULDBERG HØEGH og Ingeborg Anna Dons [se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F50533&tree=tree1]; og 3] Sofie Haslund [1847-75] ~ 1874 med telegrafintendant Jonas Peter Severin Collett [1830-] [se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I4255&tree=tree1; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jonas_P._S._Collett]; og ▪️2. gang i 1851 i Kra. med Alvilde Hervora Arntzen [1816 Kra.-89 sst.], datter av statsråd Andreas ARNTZEN [1777 Grue-1837 Kra.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Arntzen] og Maren Elisabeth Juell [1791-1819], hvis datter Elisabeth Haslund ble gift i 1890 med ovennevnte kaptein Hans Christian Bassø, utgiveren i 1899 av «Stamtavle over familien Bassøe», og dette ekteparet fikk bare ett barn: Bjarne Bassøe: se artikkelen om ham her ovenfor. [Den under Kroglund:2012 her ovenfor omtalte statsadvokat Sven Arntzen {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen} var forøvrig et tippoldebarn av nettopp Andreas ARNTZEN! 🔻NB 3: Se også litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012, det 6. NB avslutningsvis, for mere om Sven ARNTZEN og hans bror – og mor født Høst‼️]🦋) Det kan jo ha vært slik, at Emil B. Melle under 2. verdenskrig, da han var bestyrer av sjømannsskolen i Sandefjord og altså bodde i Vestfold, var blitt gift med Helene, som kanskje var fra nettopp Vestfold, og at han i henne i denne urolige tid hadde funnet en (antagelig!) likesinnet? (Se https://www.geni.com/people/Helene-Melle/6000000022319622761.) Dette vil bli undersøkt nærmere. Mottar forøvrig med takk enhver avklarende opplysning i denne forbindelse på min nettadresse luscus22@yahoo.no❗️Ellers er det å anta, at MELLE, på bakgrunn av sine et «par semestre» lange studium ved München Technische  Hochschule (se nedenfor!), har ervervet seg en viss ingeniørmessig bakgrunn – og at han så, under 2. verdenskrig, er blitt oppfattet som (eller har kalt seg selv for) «ingeniør»? På følgende nettsted (besøkt 16. juli 2020) med en avisartikkel av Svein Olav Løberg om Sandefjord sjømannsskole, står det (fete typer ved A.S.): «I 1918 overtok Emil Melle, som var bestyrer fram til 1945.» Se http://www.slektsdata.no/SB%2006.04.2013.pdfEmil Melle var altså bestyrer av «Sandefjord sjømannsskole» fra 1918 til 1945,  og han var bestyrer i TROMSØ før 1918 (til sammen i 40 år). Og dette følgende foto i Digitalt Museum viser Erik Melle, bestyrer av Sandefjord Sjømannsskole, et foto som viser den samme mann, som kan sees i Strinda historielags leksikonartikkel om Emil Bredenbech Melle her ovenfor: se https://digitaltmuseum.no/021027153985/bilde. Den opplysning som kunne ha skapt tvil om Melles identitet, er at han i Liste nr. 1 kalles «ingeniør», skjønt han var jurist, ikke ingeniør. Dog er det ett forhold som atter leder tanken hen på Liste nr. 1 og opplysningen dér om «Melle , Emil, ca. 1879. Ing., kap. [!] Torggt. 18, Sandefjord. Lagf. Angiver». For Torggt. 18 ligger et stenkast unna det sted (i Kirkegt. 2), hvor sjømannsskolen i Sandefjord lå‼️Den 20. juli 2020 fikk jeg beskjed fra biblioteket, at noen ingeniørmatrikkel fra 1955 ikke har kunnet la seg oppspore! Istedenfor mottok jeg denne selvbiografi i «Studentene fra 1900» av juristen Emil BREDENBECK (med k denne gang!) MELLE: https://www.nb.no/items/1f6e20eea4cc2d29b173349ec92b8e96?page=139&searchText=. Her skriver han bl.a. (fete typer ved A.S.): «Det lyktes meg å skaffe Studentersamfundet i Trondheim hus, ‘det gamle cirkus’. Det ble en ren forretning og jeg ble utnevnt til æresmedlem ved min avreise til München Technische Hochschule [‼️] høsten 1912, hvor jeg studerte i noen semestre, men istedenfor teknisk konsulent ble jeg under forrige verdenskrig sjef på forskjellige orlogsfartøyer i Nord-Norge. Etter krigen ble jeg bestyrer av sjømannsskolen i Sandefjord og lærer i rettslære m.v. Vpl. kaptein våren 1918. / Mine hovedinteresser utenfor arbeid og nødvendig sport har vært kunst i enhver form, og sist, men ikke minst vårt forsvar til lands og til vanns. Jeg har stiftet forsvarsforeninger og holdt foredrag. Særlig mitt opphold nordpå lærte meg at russerne gjerne vil ha havner i Norge. Fra deres synspunkt lett forklarlig. De arbeider på lang sikt. / Selv et lite land må ikke bli et militært tomrom. / Emil Melle døde 16.6.1950.» Som en siste bemerkning om Emil Bredenbeck Melle kan det nevnes, at han ifølge Georg Brochmann var en «ivrig forsvarsvenn», da han i vårsemesteret 1912 var formann i Studentersamfunnet i Trondhjem: Se s. 30 (hvor foto!)-33 (= de 3 første av 29 nettsider) her i G. Brochmann: «Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år»: http://skrift.no/sit/pdf/1910-35_brochmann.pdf .🔻NB 4: Og endelig har denne etterforskning i miniatyr blitt kronet med hell ved at den har ført meg frem til krigshistorikeren Leif Holskjær, som har oppklart hele problematikken i «Kamper uten tall fra Sandefjords historie» (Forglemmegei Forlag/Forlagshuset i Vestfold 2017): se https://books.google.no/books?id=N7JDDwAAQBAJ&pg=PT124&lpg=PT124&dq=emil+melle+lagfører+nasjonal+samling&source=bl&ots=o07Lve8LeI&sig=ACfU3U0BqdbVApmua9f7uyahddzNYeE3mQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwisy5mrpN_qAhUD_qQKHXIvAr0Q6AEwBHoECAgQAQ#v=onepage&q=emil%20melle%20lagfører%20nasjonal%20samling&f=false. Her bekreftes – i hovedkapittelet «Okkupasjon», det 4. underkapittel «Nazister og frontkjempere» – til fulle anførselen i Liste nr. 1 med disse ord (fete typer ved A.S.): «Bestyrer Emil Melle på sjømannsskolen hadde studert i Tyskland, og var tidligere marinekaptein. Han eide en flott brun hest og kunne galoppere igjennom gatene så det gnistret i brosteinene. Melle ble lagfører i NS og gikk i hirduniform. Han hjalp tyskerne med etableringen av Speerschule [se http://www.slektsdata.no/Lager%20Friesland.htm] i Jernbanealléen, hvor de utdannet sjøfolk til transport- og slepebåter. Etter kommandoraidene på Måløy og i Lofoten i 1941 bestemte NS at det skulle settes opp liste over partiets motstandere. Kaptein Melle hadde kontakt med tyske Sicherheitsdienst [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sicherheitsdienst] og utarbeidet en liste over 140 [‼️] lokale ‘jøssinger’.» En temmelig forferdet journalist, Ø.B., skriver i Sandefjords Blad, tirsdag 15. okt. 1946, under overskriften «Emil Melles forbrytelse»: «For kaptein Melle måtte disse begreper ha fortonet seg helt klart. Han måtte være oppmerksom på hvilken trussel SD var for rettssikkerheten i Norge, og hans naturlige reaksjon burde vært at han ble en fiende av SD og av nazismen i det hele, men en slik handling fra kaptein Melles side uteble helt, og hva verre var: Han søkte kontakt med SD og støttet det i sitt folkerettsstridige arbeid. / Derfor var kaptein Melles landsforræderi langt alvorligere enn hva man i øyeblikket kan synes. …» Artikkelen kan i sin helhet leses her:     https://www.nb.no/items/b60cb562bbe72d7ef28f5c73c8f83d45?page=1&searchText=emil. Ved dom av 14. okt. 1946 ble det felt følgende dom: «7 års fengsel for Emil Melle», som overskriften lød i Sandefjords Blad dagen etter: se https://www.nb.no/items/b60cb562bbe72d7ef28f5c73c8f83d45?page=2&searchText=emil. 🔻NB 5: Men hovedsaken her er først og fremst å identifisere Roald Wiborg Alten, som snart vil bli omtalt. Så får det inntil videre være uavklart med identiteten til ingeniør Emil Melle – eller snarere – nå etter oppdagelsen av Holskjærs avslørende studie (og Sandefjord Blads artikler) – til denne jurist óg «ingeniør» – og til (ingeniørens hustru?) Helene MELLE, som var NSK-leder! Ja, hvem var hun?☘️Høyesterettsdommer Edvin ALTENS bror var ovennevnte dir. Alfred Alten‼️Og skjønt jeg har vanskeligheter med å finne endegyldige opplysninger på nettet, finner jeg det rimelig å anta, at Ingegerd (Tutti) Wiborg Alten (1912-) må ha vært en søster av Roald WIBORG Alten (1911-91), som ble gift 1. gang den 6. juni 1936 med Dagny Kuhnle Arnesen (1912 Bergen-) (se http://hanseater.no/tng/familygroup.php?familyID=F6153&tree=hansa) og 2. gang i 1973 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-), enke etter Christian Fredrik Scheel (1995-63), advokat og motstandsmann: se genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://www.geni.com/people/Roald-Alten/6000000039585327542. Og dette så desto mere fordi dir. Alfred Alten og broren, høyesterettsdommer Edvin Alten (opprinnelig Andersen!), var sønner av skipsfører Johannes Arnt ANDERSEN (1844-1902) fra Stokke og Anna Birgite Eriksen (1853-) fra Lyngør, slik at navnet «Alten» synes å ha vært helt nyantatt (mere bestemt: ved kgl. bev. i 1914: se snart), hvorfor det egentlig virker ganske så opplagt, at dir. Alfred Alten og Ingrid Wiborg ikke bare var foreldrene til fru Størmer, men også til Roald Wiborg Alten (1911-91)‼️Som forøvrig var høygradsfrimurer, om enn ikke – ennå – i 1952, da han i Matrikkel over DEN NORSKE FRIMURERORDEN 1952 står oppført under St. Andr. Logen Nr. 1. Oscar til den flammende Stjerne i Oslo på s. 138 under bare grad IV & V/St. Andr. Lærl.-Mbrr. Men i Matrikkelen 1986/87 står han oppført på s. 174 som «direktør, Eiksmarka X LL» I ovennevnte slektsbok om slekten LANDMARK av 1924 står det på s. 41 om høyesterettsdommer Edvin Alten (fete typer [også i det neste sitat] ved A.S.): «Ifølge bevilling antok han i 1914 navnet Alten (istedenfor Andersen) efter sin mødrene slegt.» Samme sted s. 40 opplyses det også om, at han «siden 1918 var medlem av den kongelige kommision til revision av sjøfartsloven under skandinavisk samarbeide og fra 1923 kommisionens formand. I 1919–20 var han formand i en departemental komite til utarbeidelse av bergverkslov for Spitsbergen og i 1920–22 likeledes formand i en komite til utarbeidelse av andre love for Spitsbergen.» Jfr. Anker (fortsettes.)

  • Løvenskiold, H.L.: «Heraldisk nøkkel» (Oslo 1978). Se denne lenke: Heraldikk.
  • Scheel, Axel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», i: Nanna Segelcke (red.): «Krigens arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria Forlag, Oslo 2019), s. 236-261. Det fremgår her at Vilhelm Scheels hjemadresse var Eckersbergsgate 45 på Frogner i Oslo (fotografi av huset finnes på s. 251). S. 249f (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Annen gang ble far gift i 1950 med min mor, Marit Johanne [adoptert av sin stefar] Halvorsen født Olsen (1922–2007). Mor hadde vært barnehagebestyrer på Tørteberg, og hennes bror, Odd Norberg Robarth, tok sin mors navn (men beholdt sitt mellomnavn Norberg) og ble frimurer midt på [s. 250:] 50-tallet og endte opp som frimurer av 11. grad. Til min fars bedrøvelse ble hans svoger frimurer bare få år etter at han hadde giftet seg med mor. Etter krigen og mye erfaring med Nortraship, var min far slett ikke begeistret for disse kameraderiets riddere. – Det kan neppe være tvil om, at han i London hadde sett mye av deres skjulte virksomhet på nært hold. (Som et første steg på veien mot konkurs, hadde far måtte selge tredje etasje i Eckersbergsgate; kjøperen var frimurer, og min mor fortalte meg senere, at vedkommende ofte hadde besøk om kvelden av andre frimurere der oppe: ‘Nå tasser de omkring’, var fars karakteristikk av deres lyssky virksomhet.)» Men den egentlige grunn til, at jeg ovenfor under Astri Aubert (1913-2000) viser til denne historien om min far av 2019, er bemerkningen om at Wenche Foss og Thomas Stang traff hverandre første gang hos mine foreldre under et bridgelag. Dette var et år eller to før jeg ble født; – men jeg kan aldri huske – fra min barndom – å ha sett noe til medlemmer av slekten Stang i Eckersbergsgate. Historien om bridgelaget har jeg fra min mor. Men, som det heter, verden er ikke stor. Da jeg som vill tenåring skulle prøve meg første gang på gymnasiet, ble det Nissen, og der ble jeg kjent med Fabian Stang, sønnen til Thomas STANG og Wenche Foss. Sammen med to andre venner av ham spleiset vi på en båt sammen, en gammel skøyte, som vi pusset opp og snekret på, og det ble noen flotte utflukter i Oslofjorden, før jeg trakk meg fra dette noe kostbare prosjekt for mine ungdommelige lommer med mange hull i. Men denne sommeren båtprosjektet varte (for min del), var flott med mye sol, og ofte kombinerte vi jobbingen med en løpetur fra Dronningen, hvor båten lå, og opp og ned langs Strandpromenaden. Like i nærheten av Dronningen lå hjemmet til Fabian, og der havnet tre av oss gutta: tørste etter en av disse turene, og da skjedde det noe merkelig, som Fabian lett forundret sa, at han aldri hadde opplevd før. Hans far hadde nemlig bedt hans mor om å hente meg opp til ham, så hun kom noe betuttet ned til oss fra stuen i annen etage og lurte på om jeg ville komme opp og hilse på Fabians far. Så ble hun igjen der nede hos de to svette guttene og jeg skrittet raskt opp til den eldre herre i en vakkert møblert stue, hvor jeg ble jeg møtt av et vennlig, men alvorlig blikk: Om det var så at jeg var «barnebarnet til minister Scheel?» Jo, det kunne jeg bekrefte, og så  ble jeg budt på en kopp kaffe eller et glass øl, tror jeg det var, jeg husker ikke nøyaktig. Men disse ord brant seg inn i min erindring: «Da vil jeg gjerne takke deg for din farfar, for uten hans hjelp hadde jeg ikke kommet noen vei.» Dessuten husker jeg, men mere vagt, at det var i Paris han hadde fått denne hjelpen. Den gangen var jeg overhodet ikke opptatt av slekt, men jeg ble jo glad for å høre så pene ord om min bestefar, og jeg ble imponert over den eldre herr Stangs dannelse. At han takket en manns sønnesønn så lenge etterpå. Og nå i ettertid skjønner jeg jo, at det må ha dreiet seg om trelasthandel, og at nettopp Arne Scheel – gjennom sin svigerfar, trelastgrossist Christopher Smith i Paris – måtte ha hatt muligheten til å  kunne hjelpe til på den aller beste måte, nemlig ved å knytte Thomas Stang til de rette forbindelser i Paris med hensyn til trelasthandel‼️(Riktignok ble SCHEEL  sendemann i Berlin i 1921, men fru Scheel var jo halvt fransk og født i Paris, så dér var de nok ofte på besøk, og dessuten kan hjelp også gis pr. brev, telegram eller telefon. Forøvrig kan de også ha møtt hverandre fysisk, rett og slett, i denne berømte storby like i forkant av, at Scheels tjenestetid i Berlin begynte: For ingen andre enn Thomas Stang var – sammen med sin slektning Ulrich Stang – utgiver av den omfattende stamtavle over «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», som utkom i Oslo i 1959, og der opplyses det på s. 184 om nettopp Thomas STANG (fete typer ved A.S.): 🔻NB 1: «I 1921–1922 oppholdt han sig i Frankrike, hvor han var ansatt i trælastimportfirmaet Konow & Smith i Paris, og efter hjemkomsten kompletterte han sin utdannelse ved halvannet års arbeide på kontoret hos firmaet M. Peterson & Søn A/S i Moss. (Cellulose og papir). / Fra året 1910 hadde Thomas Stang været eier av gården Maarud i Sør-Odal, idet hans far i det nevnte år hadde kjøpt eiendommen i sin sønns navn.» I 1930-utgaven av «Hvem er Hvem?» står det på s. 239: «KONOW Halfdan Wollert, fhv. grosserer, Oslo, f. 6. des. 1851 i Oslo, sønn av cand. jur. Hans K. (1815–96) [🦋se http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/familygroup.php?familyID=F204&tree=123abc; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Konow; jfr. også Herman Carsten Johannes Scheel {1859-1956}, som var justisminister 1910-12 i Wollert Konows regjering {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Scheel}; – heretter fete typer ved A.S.:🦋] og Christine Alexandra Steenbuch (1831–72). Gift 1) 1890 Dagny Bolette Benedicte Müller, f. 1861, dtr. av komm.kaptein Adam W[alther]. M. [og Dorthea Sophie Burchardt: {1820 Drøbak-66 Oslo}, datter av Johan Martin BURCHARD {1782-1865} {mor: Dorothea Sophie Sørensen født Angell} og Barbara Ring {1794-1887}: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I16087&tree=tree1‼️] 2) [altså gift 2. gang] 1905 Julie Jacobsen, f. 3. juli 1878, dtr. av inf. kaptein Jacob J., Larvik [1837 Tønsberg-90]. / St. 1869, handelssk. Gera, medinneh. [‼️] trelastfirmaet Konow og Smith, Paris, senere grosserer Oslo. Innehatt mange komm. tillitshverv, medeier i Ørebladet, Forposten, stifter Yngres konserv. for., hvis formann han var i en årrekke. Tidl. medl. Oslo bystyre.» (Se http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0239.html. Firmanavnet ble altså også (eller sannsynligvis fortrinnsvis) skrevet «Konow & Smith», slik jo Thomas Stang med førstehåndskunnskap skriver navnet. Men om «Konow & Smith» henspiller på CHRISTOPHER Smith, har jeg ikke klart å finne ut av! [Nærmere opplysninger mottas med takk på min nettadresse: luscus22@yahoo.no‼️] Det virker jo sannsynlig, eller som en interessant mulighet, tatt Stangs takknemlighet i betraktning – og i lys av C. Smiths store besittelse av skog i Paris (ifølge Christopher SMITHS sønnedatters meddelelser til meg, da jeg i ca. 10 år på 1970/80-talllet bodde mere  i Italia og Monaco – hvor nevnte sønnedatter [og min fars kusine] lever – enn i Norge, eide han «1/3» av Boulogneskogen i Paris: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bois_de_Boulogne); på den annen side finnes det mange Smith’er… Vel; – H. W. (skrives ofte i omvendt rekkefølge: Wollert Halfdan) KONOWS 1. hustru hadde en søster, Barbra Sophie Dorothea Müller (1847-70), som i 1870 ble gift med Axel Motzfeldt (1845-1914), sønn av Ulrik Anton MOTZFELDT (1807 St. Thomas-1865) (mor: Birg. Stenersen) og 2. hustru Anna Pauline Georgine Birch (1882 Stockholm-91): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Motzfeldt#Kjente_medlemmer_av_slekten. (🦋Axel MOTZFELDT og Barbra MÜLLERS datter, Ida Motzfeldt, ble i ekteskap med banksjef Paul Lauritz Aass i Drammen mor til NS-fylkesfører i Vestfold etc., til slutt i Hedmark, Axel Motzfeldt Aass [1914 Drammen-77 Sande]: se her ovenfor under Liste nr. 1:1945/2014, kort før det 1. NB begynner, hvor forøvrig en bror av KONOWS hustru omtales, Johan Joseph Müller [1849-91], som ble gift i 1876 med Ingeborg Benedicte Hagerup [1851-1919], hvis datter, Ingerid Josefine Müller [1886 Oslo-], ble gift med Ole Røed Thoresen [1881 Nøtterøy-1965] i dennes 1. ekteskap: se også litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1. NB‼️🦋) Denne Anna Pauline Georgine BIRCHS bror var den i stattholderstriden avsatte statsråd Christian Birch-Reichenwald (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Birch-Reichenwald) og hennes søster, Benedicte Christiane Birch (1828-1909), ble gift med kommandørkaptein i Marinen, Didrik Brochman Burchard(t) (1817-1909), som var en bror av ovennevnte Dorthea Sophie Müller født Burchardt‼️Og dette ektepars sønn, Carl Johan Birch Burchard(t) (1850-1914), ble gift på Fredrikshald i 1883 med Cathrine Andrea Stang (1860-1956), en datter av Niels Anker Stang (1832-1914) og Cathrine Andrea Faye (1832-90) og altså bl.a. søster av Antoinette Petronelle Stang (1863-1948), som ble gift med Christian August Krebs (1852-1941), hvis mor var Henriette Elisabeth Scheel (1810-90): se genealogi «Scheel (Scheele)». Og Catrine Andrea BURCHARD født STANG ble også svigermor til en STANG, da nemlig hennes sønn, Nils Thomas Stang Burchard(t) (1884 Norderhov-), diplomingeniør, ble gift 1. gang på Fredrikshald i 1910 med Marguerite Stang (1888-1934), datter av grosserer på Fredrikshald Harald Stang (1845-1926) og Clementine Margaretha Wiel (1856-91). Denne Harald STANGS bror, Andreas Stang (1842-1923), ble i ekteskap med Ragna Abigael Vogt (1856-) (mor: Olava Caroline Juell), far til Niels Anker Stang (1878-), som i Horten i 1913 ble gift med Rigmor Kolderup, hvis søster, Caroline Marianne Kolderup (1883-1947) (se http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/4200.html), ble gift med Vagn Knudsen (1878-1951), ordfører i Borre, kommandørkaptein og medlem av Nasjonal Samling, hvis sønner var en frontkjemper Knudsen; en marineløytnant i admiralstaben, som også var NS-medlem samt Kaare (Kåre) Vagn Knudsen (1905 Kra.-), kaptein og tidlig et velkjent NS-medlem: se om sistnevntes flukt til Argentina i denne artikkelen: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Finn_Støren‼️Se dessuten her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bryne:2013! Ovennevnte Niels ANKER STANGS søster, Anna Beate Stang (1838-66), var forøvrig gift med oberst Georg Ove v. Ramel Michelet (1830-1908), hvis søstersønn Eivind Saxlund (1858 Halden-1936), ble gift i Bergen i 1887 med Anna Magd. (Mite) Sundt (1863-1950), hvis sønn var NS-politiker og antisemitt, byråsjef i Innenriksdepartementet Sigurd Sundt Saxlund (1882-1986): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Saxlund. Hans mors søstre var ▪️Sophie Cath. SUNDT (1848-1912) ~ 1871 skipsreder Peter Jebsen (1824-92) (~ 1853 Anna Uthus [1829-70]): se https://nbl.snl.no/Peter_Jebsen; ▪️Karen SUNDT (1853-1931) ~ 1873 høygradsfrimureren August Christian Mohr (1847-1918): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr; se også litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981; ▪️Cath. Christine SUNDT (1851-1932) ~ 1870 Fr. Wilhelm Stabell (1836-1900) (se http://www.hemneslekt.net/familychart.php?familyID=F43889&tree=Hemne), hvis datter Caroline Andrea Stabell (1871-98) ~ Johan Ludvig Mowinckel (1870-1943), stats- og utenriksminister og virksom skipsreder: se https://nbl.snl.no/Johan_Ludwig_Mowinckel‼️ Bemerkes kan også, at ovennevnte Alexandra Christine STEENBUCHS søster, Anne Hermine Steenbuch (1827-1901), ble gift i Enebakk i 1852 med Christopher Andreas Lange (1818 Stavanger-82 Tveit, Kristiansand), hvis sønn, Hans Steenbuch Lange (1856 Brevik-1938 Oslo), i ekteskap med Olga Marie Hoxmark (1867 Oslo-) ble far til den i det neste, 2. NB omtalte NS-mann, politisjef etc., Christopher Andreas Hoxmark Lange.🔻NB 2: Og Wollert Halfdan KONOWS bror, Ragnvald Konow (1853-1919), ble i 1879 gift med Laura Hansen (1859-1910) (se http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/getperson.php?personID=P617&tree=123abc), datter av skipseier Gustav Conrad HANSEN (1831 Vestfold-1910 Akershus) (~ 2. gang Fanny Schudy [1851 Moss-1922 sst.]) og 1. hustru Laura Jørgine Aagaard (1830 Tønsberg-67) (mor: Barbra Johanne Seeberg) og altså en helsøster av Caroline Johanne Hansen (1857 Tønsberg-1911 Cha.), som ble gift med skipsreder Axel Camillo Eitzen (1851 Drøbak-1937) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Camillo_Eitzen_(1851–1937); jfr. også Johansen:1969 her ovenfor), hvis sønn, skipsreder Axel Camillo Eitzen (1883 Tønsberg-1968 Oslo), ble gift i 1911 med Frida Falch (1887 Tønsberg-1964 Oslo), datter av Fredrik Wilhelm FALCH (1843-1900 Larvik), apoteker (sønn av Friderich Wilhelm Stabell Falch og Thalie Staffeldt fra Larvik) og Agnes Hansen (1866 Tønsberg-1929) og altså en søster av Siggen (Sigfrid) Falck (1892 Tønsberg-1962), som ble gift med Leif Stener Wilhelm Mohn (1890-1968), hvis datter, Sylvia (Tutti) Mohn (1919-2000) (se https://www.geni.com/people/Sylvia-Stephanson/6000000099823638821) (🦋også gift med Per Nikolai Wulf(f) Hiorth [1903 Trastad, Kvæfjord, Troms-1977 Horten], cand. jur., krigsskole, forretningsmann, advokat, skilt i 1954 [~ 1. gang i 1934 med Ellen Ingegerd Østbye {1908-96} {~ 1959 med Mads Adolf Nissen født 1901, arkitekt, sønn av ing. Bjarne NISSEN og Ingeborg Thiis}, datter av Carl {Carl} Julius Grøntvedt Østby(e) {1873 Kra.-} og Anna Elisabeth Elida Hiorth {Hjorth} {1873-1963}, datter av Lauritz Kristian HIORTH {1834 Ogna, Egersund-1901 Horten} {mor: Elis. Cec. Aamodt} og Julie Wilhelmine Elisabeth Jarmann: se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I160288&tree=tree1]🦋), ble gift med Carl Luvig v. Elverfeldt Stephanson (1912-90), NS-medlem, frontkjemper, Germ. SS-staben, politipresident og formann i Politiets Særdomstol‼️Denne høytstående nazist var en brorsønn av den Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent og finsk konsul, som omtales her ovenfor i stamtavlen under Franz Ingar Aubert (1877-1961), det 1. NB, som svigerfar til Jens Henrik Throne Nordlie (~ 2. gang i 1946 med Lise Ringberg)‼️Dessuten kan det bemerkes, at ovennevnte Fanny TSCHUDYS bror, skipsreder Henry Tschudy (Tschudi) (1858 Madison, USA-1938 Oslo), som i 1894 var kaptein, men dette år også ble partner i rederiet Tschudy & Eitzen (se https://snl.no/Tschudi_%26_Eitzen; se dessuten https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tschudi) i ekteskap med Susanna Lusi Pestaloggi (1860 Zürich-1937 Oslo) ble far til Felix Henry Tschudi (1897 Oslo-), hvis hustru, Ebba Lange (1899-1999), var en søster av NS-medlemmet Christopher Andreas Hoxmark Lange (1894-1989), som 1. april 1941 ble rikskriminalsjef inntil han i november samme år ble politipresident i Trondheim. I jan. 1944 ble han Quislings fylkesmann i Vestfold, og den 21. november 1944 foreslo han å «befri de uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Lange. Videre var skipsreder Axel Camillo EITZEN (1883 Tønsberg-1968 Oslo) en sønnesønn av Johan Lauritz Eitzen (1813 Drøbak-93 Tønsberg) (mor: Marthe Marie Jørgensen Fuglesang [1776 Drøbak-1858 sst.]), cand. theol., postmester i Tønsberg (~ 2. gang med Johanne Kathrine Sahlqvist [ca. 1833 Fredrikstad-]), og 1. hustru Cecilia Catharina v. Cappelen (1816 Hof i Hurum-56 Drøbak): se her nedenfor avslutningsvis i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 4. og 6. NB‼️Det kan også bemerkes, at den eldre skipsreder Axel Camillo EITZENS sønn, skipsreder Axel Camillo Eitzen den yngres sønn med Frida Falch, Camillo Eitzen (1912 Oslo-69 sst.), ble gift med Astrid Rice (1913 USA-96 Oslo), en datter av Edward Everett RICE (1882 Boston-) og enke etter Carsten Jacob Helgeby (1895-1951) (se https://www.geni.com/people/Carsten-Jacob-Helgeby/6000000009476289562), som var én av de ytterst få sekretærer ved legasjonen i Berlin før krigsutbruddet, som omtales ovenfor i nærværende litteraturliste under Hem:2012, det 2. NB‼️Og den eldre skipsreder Axel Camillo EITZENS eldre søster, Emma Hermana Eitzen (1845-1904), ble i 1870 gift med Tollef Knudsen Wessel (1840-1906), nederlandsk visekonsul i Tønsberg og sønn av Knud Tollefsen Nauf (1812-82) og Gunhild Kristiansdatter Kleppan (1806-89). Deres datter, Cecilia Catharina Wessel (1878 Tønsberg-), ble i 1909 gift i Cha. med Ole Røed (20. juni 1879 Arendal-), h.r.adv. i Oslo, hvis sønn, Ole Thorleif Wessel Røed (1911-77), ble svigerfar til Jens Paludan d.y. Heyerdahl: se https://nbl.snl.no/Jens_P_d.y._Heyerdahl. Denne Ole Thorleif WESSEL RØED utarbeidet «Undersøkelser vedrørende de norske myndigheters stilling til tyske arbeidsoppdrag den første tid etter 8. april 1940»: se ovenfor under Kroglund:2012‼️Og hans far, Ole RØED, var en sønn av Ole Knudsen Røed (1829-1903) og Gunbertha (neppe «Gumbertha»; i folketellinger skrives hennes navn Gunbertha) Frøstrup (1836-1909) (se den rikholdige nettsiden «Etterkommere av Gunleg Ellefsen Havsøen» under # 467 her: http://olillebo.no/Gunleik.htm), som hadde flere barn, bl.a. datteren Dorthea (Dorthee) Røed (1864 Arendal-1945), som i Arendal i 1890 ble gift med Johannes Nicolai Kløcker (1862 Arendal-1931), en sønn av Søren Munck Kløcker (1829-95), o.r.sakf., og (~ 1861) Frederikke Martine Kallevig (1841 Arendal-1913). Av 3 gifte barn ble datteren Maren Otilie Kløcker (1863 Arendal-1922) gift i 1887 i Arendal kirke med Thorvald Prebensen (1860 Risør-1934), skolebestyrer, sønn av Jacob Wetlesen Prebensen (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905): se genealogi «Butenschøn» under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), det 2. NB‼️ 🔻NB 3: Ovennevnte Leif Stener Wilhelm MOHNS foreldre var Einar Anton Mohn (1859-) og (~ 1888) Inga Johanne Lunde (1866-). Han var høygradsfrimurer (i 1901 av VII. grad i Stockholm), og han var en sønn av Wilhelm MOHN (1814-97) og (~ 1839) Antonia Margrethe Thams (1821-90) og altså en bror av Carl Wilhelm Mohn (1846-1912), som i 1874 ble gift med Catharina Henrikke Mohn (1847-1924), datter av Baltazar Johan Flottmann Mohn (1830-57) og (~ 1830) Henrikke Meltzer (1812-90) og mor til  Antonia (Tonny) Henrikke Mohn (1875-), som i 1899 ble gift med Thomas Neumann (1871-1949) (~ 2. gang med Gjerterud Amalia [Malla] Nüsche [1890-1979], med hvem han flyttet til Drøbak), hvis sønn av samme navn, ingeniør Thomas Neumann (1901-78), var et aktivt medlem av Nasjonal Samling og Hirden på 30-tallet, før han antagelig meldte seg ut av NS i 1937: se mere om ham i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB‼️Og🔻NB 4: Slekten Konow dukker opp i sine eldste ledd i Vibeke Kruse-genealogi på denne måten, at den norske slekts med sikkerhet først kjente stamfar var Joachim Konow, kjøpmann i Hamburg 1622, som var gift med Gertrud v. Meinsen (+ 1650), datter av Hans Meins og (~ 1596) Gertrud Sillem (1570-1650), en datter av Otto SILLEM (+ 1613) (~ før 1590 med Margrethe NN) og 1. hustru Gertrud v. Bergen – og altså en helsøster av ▪️1) Anna Sillem (1578-1642), som ble gift med Jürgen Vilter: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»; og også en helsøster  av ▪️2) Lucia Sylms (ca. 1576-), som ble gift i 1601 med Carsten Beyer (~ 1599 med NN Esig, hvis søster Anna Esich ~ 2° Johann Schnell‼️): se diverse steder. – Her helt til slutt kan det også nevnes, at jeg aldri fikk lest korrektur på mitt bidrag til «Krigens Arvinger» av 2019. Ved en misforståelse ble manus sendt meg til gjennomlesning samme dag som boken gikk i trykken! På s. 247 står det «…Halvdan Kohts brevvenn (13), motdagisten Unni Diesen», men det skulle ha stått: «…Halvdan Koht og dennes brevvenn (13), motdagisten Unni Diesen». På s. 257 står det: «…, NS-minister Blehrs maskinskrevne brev til den beryktede politisjef Felis.» Det skulle ha stått: «…, NS-minister Blehrs maskinskrevne brev til den beryktede politisjef Heinrich Fehlis (1906-45).» På s. 259 står det: «…, og Felix (som hadde fått en slags direktørstilling i vårt nye, men kortvarige firma), måtte dra ned til banken alene.» Det skulle ha stått: «…, og Felix, som hadde fått en slags direktørstilling i vårt nye, men kortvarige firma, måtte dra ned til banken alene.» Og under «Kilder og referanser» står det på s. 305: «Axel Scheel: Wilhelm Scheel — en rask mann». Det skulle ha stått: «Axel Scheel: Vilhelm Scheel (1913-75) — en rask mann, og hans fiolinspillende far». På s. 307 står det: «14.  Brevet fra E. Blehr ligger – i likhet med de andre her gjengitte brev – på min nettside axelscheel.net, …» Det skulle ha stått: «14.  Brevet fra E. Blehr ligger utlagt – i likhet med de andre her gjengitte brev – på min nettside axelscheel.net, …».
  • Steenberg, Nora Dalaker: «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943», Masteroppgave i historie ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Høsten 2017. Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» nedenfor under Borgersrud:2012, hvor jeg nemlig dér – se det 4. NB merket med rød trekant – kommer inn på denne masteroppgaven (for effektivt å kunne nyansere mitt eget kritiske syn på frimureriet, men uten å bringe såkalte «konspirasjonsteorier» inn i bildet). Oppgaven finnes forøvrig utlagt på nettet her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter: 1915», Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgave (s. 6–12: «Aubert» og s. 148f: «Lasson»❗️) på Nettbiblioteket.
  • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
  • DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «VOGT», skjønt NB 1–3 er noe revidert [fete typer o.l.]):
  • Finne-Grønn, Stian Herlofsen: «Spørsmål og Svar. Svar til Spørsmål 19», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48 (fete typer ved A.S.): «Den nulevende slegt Vogt stammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg  paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3  1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3  1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr.  III  I.  s. 44 flg.» 🔻NB 1: Anne PHAROS far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen Pharo (ca  1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter Gyldenaar (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, en sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter Hiort, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen Trane (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). 🔻NB 2: Marthe Pedersdatter Gyldenaars bror var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av Didrik Johansen BADSKIER og Magdalene (Helene/Lene) Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både under genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! 🔻NB 3: Myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAARS mor var Gunhild Mogensdatter Gyldenaar, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAAR var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter Grüner førte sitt farsnavn, både for- og etternavn:  Deres far var nemlig Peder Knudssøn GRÜNER (WINCKE) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen VINKE (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong CHRISTIAN IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter GRUBBE: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12624&tree=2). Men det synes som om Finn Holbeks opplysninger bør komplementeres av – eller i hvert fall sammenholdes med – opplysningene, som kommer frem på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Barbara/6000000007980958097! (Jfr. genealogi «Trane».) – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av SØFREN ESCHILDSEN, «som var skomaker og blev begr. 29/6  1666 i Christiania». – S. 50 (fete typer ved A.S.): «Med sin 2.  hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogt og til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting [se https://no.wikipedia.org/wiki/Krefting ❗️]. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren Eschildsen eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter GYLDENSØ (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn Gyldensø, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter TEISTE.  Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
  • Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [🦋hvis datter med Elisabeth TRANE, Benedicte Dorothea Gjordsdatter eller GIORDS, ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. SCHEEL: se artikkelen «Giord Andersen» – på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net – og genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor🦋] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» 🔻NB 1: Hans Heinrich SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea GIORDSDATTERS sønn, Hans Jacob SCHEEL, bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Conrad Clauson (1753-85) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson), eier av Bærums jernverk. Men da Fr. CLAUSON giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun hadde giftet seg med i 1762. Eleonore LEUCHS bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen GRIIS (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks andre ektemann (~ 1695) var Peder Iversen ROSENBERG (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre ▪️A) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt ANCHER [Anker]) og ▪️B) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre)❗️ Lars STRANGERS sønn av 1. ekteskap, Per (Peder) Stranger, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine Stranger, ble gift med, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av den adlete Herman Leopoldus Løvenskiold), sogneprest til Gjerpen, hvis datter, Abigael Monrad, ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio)❗️Dessuten ble Per STRANGERS datter med Inger Marie Darre, Karen Rosenberg Stranger, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels VOGT og Abigael Monrad‼️🔻NB 2: Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren SCHEEL nemlig gift med Karen ROSENBERG VOGT, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karen R. VOGTS helsøster Marie Louise Vogt: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor det også fremgår, at statsråden – og den 1827-28 norske «statsminister» i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru (~ 1822), grevinne Hedvig Lovisa Frölich, nemlig ▪️A) Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89; og ▪️B) Clara Vogt, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Ferdinand_Gjerdrum), som den 22. februar 1892, som medlem av «Det Store Råd», ble forfremmet av kongen sammen med sin svoger, brigadelege Jacob VOGT, og byråsjef Johan Carl FRØLICH, professor Cato Maximilian GULDBERG og lege Johan Gottfried CONRADI, til frimurer av XI. grad: se litteraturlisten til den etterfølgende genealogi «Butenschøn» under Thorbjørsen:1966. (For den som har øyne å lese med samt et ønske om å reflektere og en vilje til å huske dette notat om Det Store RÅD – underlagt den høyeste frimurer, kongen, før 1905 (og det svenske system er man fortsatt underlagt) – er det tillatt å trekke på smilebåndet om en frimurer påstår med liksom-oppgitt stemme, så plutselig med gravalvorlig røst, at hans kamerater i logen ikke befatter seg med politikk – og at Den norske Frimurerorden er «selvstendig».)
  •  
  •                       ⭕️REFERANSER:⭕️

                           ♦️♦️BUTENSCHØN:♦️♦️

    • Johann Barthold Butenschön (1722 Bramstedt-1784 sst.), tollforvalter og sognefogd i BRAMSTEDT i Holstein. Gift med Metta Margaretha Basuhn (1736-70), en datter av tollforvalter og sognefogd («Kirchspielvogt») Johann Hinrich Bas(s)uhn i Bramstedt.
      • Peter Heinrich Butenschön (1765 Bramstedt—1824), generaladjutant og sjef for Norske jegerkorps. Gift i 1817 i Skien med Andrea Blom (1781 Skien-1855), en datter av Hans Christophersen BLOM (1743 Bjaaland, Lardal-1814) og Elisabeth Kathrine Rougtvedt (1722-1814), som også var mor til 1-3, nemlig: ▪️1) Christopher Hansen Blom, som ble gift 1. gang i 1823 med Marie Elisabeth Cappelen, hvis dtr. Elis. Cath. Blom ble gift i 1848 med Ch. Fr. Scheel; ▪️2) Elen Ulrica Blom, som ble gift i 1815 med Hans Jakob Hofgaard, hvis sønn av samme navn ble gift med Ch. Fr. SCHEELS søster Henriette Margrethe Scheel; og ▪️3) Petronella (Nella) Margrethe Blom (1796-1859), som i 1817 ble gift med Anton Henrik Scheel, med hvem hun ble mor til de nevnte søsken Ch. Fr. og Henriette Margrethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
        • Nielsine Augusta Butenschøn (1819–1842). Gift i 1839 med bankier Nicolay August Andresen (1812-94) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn): se slekten Andresen. Og for den eldste genealogi: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andresen_(slekt_fra_Schleswig-Holstein). Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, det 5. NB merket med rød trekant.
          • Niels August Andresen BUTENSCHØN (1842–1935), generalkonsul, som antok navnet Butenschøn i 1893. Gift i 1871 med forfatter Hanna Døderlein  (Butenschøn/Helene Dickmar): se også slekten Døderlein. (Hanna DØDERLEINS mormor var Christine Marie Thrane [1796-1876]: se genealogi «Trane».)
            • Nicolay August Andresen Butenschøn (1873-1953) gift i 1895 med Bodil Cappelen (1876 Raklev, Kalundborg-1958), dtr. av Johan Henrik CAPPELEN og Maria Linnemann.
              • Nilsine Andrea (Dea) Butenschøn (1896-1978) gift 1. gang i 1917 med premierltn. Johan Georg Ræder (1891-1923): se slekten Ræder; gift 2. gang i 1927 med dir. Iver Reier (eller Rejer Iver) Juel Bang (1887-1976) (~ 1. gang i Bragernes i 1915 med Adolfina Maria Dagmar [Addi] Baumann [1895-1984]).
              • Eleonore (Edi) Butenschön (eller Butenschøn) (1902-). Gift i 1924 med Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83) (mor: Dorothea Christine Blom: se https://www.geni.com/people/Harald-Diderik-Løvenskiold/6000000003592447582), legionær, skilt (~1930 Marith Furuseth [24. feb. 1902 Furuseth gård i Østerdalen-1978], som, ifølge Danmarks Adels Aarbog 1946, s. 294, ble gift 1. gang [ nemlig i 1923 – ifølge andre kilder] med inspektør, kaptein og senere major samt disponent 1928 i firmaet K. Kirsebom og medlem av styret i Oslo Trelastforen., Philip Henrik Lund Hansteen [født i 1897; falt 17. april 1940] [🦋sønn av Axel HANSTEEN {1860 Elverum-1940} {mor: Jacobea Elisabeth Krum} og Dorothea Lund: se https://www.geni.com/people/Philip-Hansteen/6000000014202556728🦋], skilt og gift i 1928 med Julie Jacobine Hilditch [1901-87], datter av Ernst Wilhelm HILDITCH [1868 Moss-1843] og Signe Dorthea Krog [1880 Borre-1909 Oslo] ifølge Sveaas: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I168651&tree=tree1). Marith FURUSETH var en søster av den i de siste årtier stadig mere positivt kjente Ingrid Furuseth[1]  (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Furuseth) (1900 Furuseth i Stor-Elvdal-92), Jens Christian Hauges informant og mellomkvinne mellom ⛔️Frithjof Hammersen[2]  (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Hammersen) og ham selv/Hjemmefronten på slutten av Den 2. verdenskrig. En tredje søster, Anne (Nikken) Furuseth (1898-1987), ble gift med Arthur Quist[3]  (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Qvist) eller Qvist (17. feb. 1896 Christiania-1973), »Obersturmbannführer» og sjef for Den norske Legion 1941-43. Søstrene FURUSETHS foreldre var Helge Furuseth (1869-1945), Rasta, Storelvdal, skogeier og medlem av Nasjonal Samling, og (~ 1895) Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Evenstad) (1874-1965). Det var mange nazister i slekten Furuseth: se litteraturlisten under Brenden:2013 om dette.
            • Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo), høyesterettsadvokat, bosatt på Skøien Hovedgaard fra 1936. Gift i 1896 i Uranienborg kirke med ⛔️Erna Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1875 Tvedestrand-1963 Skøien hovedgård), en datter av skipsreder Johan Andreas Demant Smith (1836-1912) og Johanne Dorothea Henrike Wiese (1846 Bergen-1930) og altså en søster av bl.a. Dagbjørt Smith (1884 Kra.-1960), som ble gift i 1904 med skipsreder Thor Thoresen (1878-1951), sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen (1849 Tjømø-23. mars 1942) og 1. hustru (~ 1875) Augusta Isabella Røed (1855-1904), etter hvis død THORESEN giftet seg 2. gang i 1908 med Ragna Holm (1874-1967): se nedenfor under litteraturlisten, kommentarer til og sitater fra Mohr:1981. Erna Butenschøn født SMITH var også en søster av Henriette Brahde Smith (1871-1956), som i ekteskap med fabrikkeier i Osnabrück, Hermann Hammersen (1856 Osnabrück-), ble mor til ovennevnte ⛔️Frithjof HAMMERSEN (1889 Osnabrück-1984). 🔻NB 1: Ovennevnte Johanne Dorothea Henrike Smith født WIESE (mor: Henrikke Cecilie Finde Heiberg) var et oldebarn av den i Nord-Tyskland fødte GEORG WIESE (1728-1837 Bergen), major og stadshauptmann i Bergen, og 1. hustru (~ 1764) Magdalene Christine Krüger (1745 Bergen-67). – Anna Dorothea Flottmann (1742 Bergen-83 sst.) (se  http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I2262&tree=hansa) ble så Georg Wieses 2. hustru  i 1771 og mor til 8 barn, og i 1785 giftet han seg for 3. gang med Susanna Sophia Angell (1763 Bergen-96 sst.), med hvem han fikk ett barn som vokste opp og giftet seg (to ganger), nemlig sønnen Ludvig Wiese (1792 Bergen-1853 Cha.), som i sitt 2. ekteskap med Marthe Marie Schive (1798 Meldal-1849) ble far til den Søren Georg LAFAYETTE WIESE (1834 Lillehammer-98 Enköping, Uppsala), hvis datter Emma Wiese omtales nedenfor under omtale av overlege Olaf Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor også videre omtale av denne gren av slekten WIESE finnes (nemlig om Emma WIESES brorsønn, ⛔️direktør Søren Georg Lafayette WIESE [1902 Fredrikstad-74 Hankø], og dennes «gjeldsbrev» til Vilhelm Scheel [1913-75], ovennevnte Olaf Scheels brorsønn) under samme artikkels litteraturliste, kommentaren til Koren:1942❗️- Også en annen sammenheng Smith av Tvedestrand/Scheel kan nevnes her, da nemlig ovennevnte Johanne Dorothea Frederike WIESES ektemann, Johan Andreas Demant Smith, var en yngre bror av Julius Marius Tybring Smith (1825 Tvedestrand-1905 ARENDAL), som i ekteskap (~ 1853) med Alice Thommesen (1833-68) fikk 34 barnebarn, og denne Alice var en  datter av Thor THOMMESEN (1797 Stange-1863 Arendal) og (~ 1809) Hanne Marie Dorothea Aalholm (1809-), hvis søster, Nicoline Mathilde Aalholm (1795-1877), i 1820 ble gift med Jens Christensen (evt. Christen. med punktum, men neppe «Christen») Jensen (1790 Mærdø-1834) (mor: Nancy Ewans fra Liverpool), hvis datter, Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand, Tromøy-), ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (Smith av ARENDAL) (1815-): se  atter genealogi «Scheel (Scheele)», denne gang under ovennevnte overlege Olaf SCHEELS bror: sendemannen i Berlin Arne Scheel (~ Lala Smith [Smith av Arendal], det nettopp nevnte ektepar SMITHS barnebarn og mor til ovennevnte Vilhelm Scheel født 1913). 🔻NB 2: Legen Olaf SCHEEL (1875-1942) ble i 1902 gift med ⛔️Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929 og datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik NISSEN (1848-1915) (og [~ 1875 i Berlin] Hedwig Marie Pauline Bauer), hvis bror, Per Schjelderup Nissen (1844-1930), overadjutant hos kong Haakon VII 1905-06 og generalmajor i Bergenske brig. 1906-12 samt formann i Det norske Geografiske Selskap 1901-02 og 1914-21, ble gift i 1872 med Henriette Andrea PREBENSEN (1853-1932), en datter av grosserer og skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905), dette ektepar Prebensen, som også var svigerforeldre til Christine Elisabeth Heuch (1859 Oslo-1929) (🦋hvis datter Christine Elisabeth Prebensen [1885-1971] ble gift i Arendal med Hartvig Irgens [1874-1963], hvis søster Johanne Irgens ble gift i 1901 med oberst Hans Peter Krag SCHNITLER [1875-1942], kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne på Møllergata 19 den 9. april 1940: se her nedenfor i litteraturlisten under Mohr:1981, det 9. NB‼️🦋) og til Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand), som omtales i det følgende, tredje NB‼️ Bemerk dessuten, at Jacob WETLESEN PREBENSENS FORELDRE var skipsfører og skipsreder Peter Prebensen (1768 Larvik-1853) (mor: Annichen Christophersdatter Kjølberg) og Dorothea Wetlesen (Hornes i Skjeberg 1781-Bisjord i Tjølling 1859), hvis helsøster Karen Wetlesen (av en søskenflokk på 18 barn av to ekteskap!) (1773-1842) ble gift i 1760 med major Christian GLØERSEN (1760-1835 Linderud) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Gløersen_(1760–1835)), hvis datter Cathrine Olava Nikoline Gløersen (1814 Berg-) ble gift i 1835 med Peter Martin ANKER (1801 Fr.hald-63 Rød) (~ 1824 Petronelle Didrikke Tank [1806 Rød-1833 sst.]): se avslutningen på litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 4)‼️Bemerk dessuten at Fredrik Christian Wolff (1826-1907) var gift med Johanne Marie Stang (1832-1918), som var en datter av Thomas STANG og Marthe Regine Gløersen, som nettopp var en datter av ovennevnte Christian GLØERSEN og Karen Wetlesen! Og denne Fr. Chr. WOLFFS foreldre var Simon Olaus Wolff (1796-1859) (🦋se   https://www.geni.com/people/Simon-Olaus-Wolff/6000000006109971151; se også her [med lenke videre til NBL-artikkel]: http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/1613.html🦋) og Karen Mathea Gløersen (1805-88), hvis mor var Karen Wetlesen‼️Og denne Simon Olaus WOLFFS far, Fr. Chr. Wolff (1767-1816), sogneprest til Store Graven 1809, var en halvbror av Anne Marg. Hammond Collin (1758-1831), som i 1782 ble gift med Friedlieb Rosbach (1750-1810), premierløytnant i Trondheim 1783, oberst 1809, hvis farmor var Cath. Magd. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheel)» her nedenfor, selve stamtavlen nesten helt på slutten (etterkommere av den tredje broren SCHEEL som kom til Danmark, Marcus Scheel‼️🔻NB 3: Johan Andreas DEMANT SMITH var også en yngre bror av Johan Fredrik (Fritz) Smith (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, en rik óg gavmild mann, som etter sin far hadde overtatt Furuøen ved Tvedestrand. Han ble gift i Drammen i 1853 med Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (Odense 1827-1880 Tvedestrand), dtr. av res. kap. til Modum, Alexander Nicolai BECH, og Margarethe Elisabeth Brahde, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. en sønn og en datter: ▪️1) sønnen Mads Henrik Tybring Smith (1861-1920 Cha.), skipsreder og trelasthandler i Tvedestrand, som i 1884 i Dresden ble gift med Margarethe AHRENDTZ  (Ahrendts) (1862 Brumby, Preussen-), dtr. av pastor Friedrich Heinrich Gottlieb AHRENDTS (1820 Dessau-97 Deggendorf) og Maria Johanna Gertrud(e) Douglas (1841 Aschersleben-1918 Hisøy, Arendal), som nedstammet – ifølge Smith:1893 – fra «The Black Douglas»; og ▪️2) datteren Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), som i Tvedestrand den 20. november 1879 ble gift med grosserer, senere dansk og nederlandsk visekonsul i Risør, Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911) (mor: ovennevnte Wenche Christiane Grove!), om hvis sønn, ⛔️Per Preben Prebensen, Wikipedia vet å fortelle (hentet fra nettet den 14. april 2019): «Da Forsyningsdepartementet ble opprettet i 1939 ble han direktør for dets avdeling for utenrikshandel, og ledet etter krigsutbruddet samme året, forhandlingene med Tyskland og Storbritannia. Prebensen fortsatte i posisjonen året efter da traktatkontoret ble en del av Handelsdepartementet.» I Wikipedia-artikkelen om C.F. Smith (Smith av Arendal) finnes følgende interessante tilleggsopplysning om Prebensen (fete typer ved A.S.): «Christopher Fürst Smith (født 31. oktober 1883 i Paris, død 1948) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent som Norges viktigste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden sammen med ⛔️Per Preben Prebensen (1896-1961).» (Lenke til Wikipedia-artikkelen om Smith, hvor det også finnes lenke videre til artikkelen om Prebensen, finnes her straks i det kommende sitatet:) 🔻NB 4: Følgende sitat (lett revidert) er hentet fra note 42 til Wikipedia-artikkelen «Scheel» om Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840-1910), byråsjef i Indredepartementet 1872, assessor i høyesterett, som i 1882 ble gift med Dolly Grøn (men her er lagt til kursivert skrift og fete typer ved undertegnede): «Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934) var datter av lege Andreas Fredrik Schroeter GRØN og Maren Birgithe Berg Schroeter. Andreas Fredriks morfar, sogneprest til Sandeherred Andreas Frederik Schroeter (1761–1832), var en bror [❗️] av Marie Elisabeth Schroeter, som ble gift med Ditlev Karl August Brahde, hvis datter Henriette Jochumine Lage Brahde ble gift i 1820 på Østrup gård på Fyn med Mads Henrik Tybring Smith [❗️], og disses barn var blandt annet den ovenfor nevnte Johan Andreas Demant Smith – og Julius M. Smith (1825 Tvedestrand-1905 Arendal), som ble skipsreder i Arendal og trelasthandler. Sammen med sin svoger, Jens T. Thommesen (1835–1897), eide han firmaet Thommesen & Søn, 50 % på hver. Firmaet eide også Frolands jernverk, som hadde vært i familien Smith av Arendals eie, for slik – i Arendal – ble slektene Smith på Froland og Smith av Tvedestrand forbundet. Også fordi Julius M. Smith i 1853 ble gift i Arendal med Alice Thommesen (1833–1868), datter av skipsreder Thor Thommesen og Hanne Marie Dorothea Aalholm, hvis søster Nicoline Mathilde (ikke ‘Mathiasdatter’) Jensdatter Aalholm (1795–1877) (mor: Malene Schmidt Borelly) ble gift i 1820 med Jens Christensen Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt på Mærdø, hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand per Arendal-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (1815–1885) (altså Smith av Arendal), hvis barnebarn var ⛔️Christopher Fürst Smith  og fru Scheel. Lala Smith, som ble gift i Paris med Arne Scheel, og Christopher Fürst Smith, som ble gift med danske Vilhelmine Marie Wittrup, var nemlig begge født i Paris som barn av franske Mélanie Berthe Carroy (1858–1929) (av ukjente foreldre, skjønt navnet ble uttalt Karoa, og vielsesattesten finnes i Paris [jfr. nettet], så hun lar seg forhåpentligvis identifisere snart – men avklarende opplysninger mottas med takk på min nettadresse luscus22@yahoo.no) og den fra Arendal innflyttede ektemann, trelasthandleren Christopher Smith (1853–1928), og disse bodde i Avenue Foch, hvor maleren Fritz Thaulow ofte kom på besøk og var en husvenn. Smith kom til å eie ‘1/3’ av Boulogneskogen, og som entreprenør i den nye gambling-hovedstad i Monaco, Monte-Carlo, bygget han – for prinsen av Monaco – hovedgaten Boulevard d’Italie, altså mange av de gårder, som dengang løp langs et loddrett stup ned mot stranden med fri utsikt mot havet (en annen entreprenør bygget Hotel de Paris og turistmagneten Casino de Monte-Carlo).» 🔻NB 5: Ovennevnte Mads Henrik Tybring Smith og Margarethe Ahrendts hadde en datter Edel (Edle) Smith (6. mai 1891 Tvedestrand-), som ble gift med Ole Jacob Mørch (1889 Oslo-1965), hvis sønn Ole Clausen (!) Mørch ble gift med Grete Heiberg Backer (1928-), dtr. av Andreas Cathrinus Backer (1895-1975), 1924 red. i Hortensavisen Gjengangeren, 1927 den første faste sekretær i Den Norske Turistforening og 1945-56 generalsekretær i DNT, og Else Heiberg (1902-96), dtr. av Fridthjof HEIBERG (og Anna Herlofine [Bitte] Herlofsen [Herlofson]), sønn av Fridtjof ROSING HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Susanne Cathrine Blom Knudsen: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 6: Ole Jacob Mørch hadde også vært gift (antagelig en 2. gang, da hun var så mange år yngre enn Edel Smith) med Johanne Sofie Mørch Prytz (6. april  1917 Cha.-), dtr. av Eiler HAGERUP KROG PRYTZ (1883 Cha.-1963), cand. jur. i 1907, som gikk inn i gullsmedfirmaet J. Tostrup og – i 1908 – tok svenneprøve som gullsmed, sønn av sogneprest Anton Frederik Winther Jakhelln Prytz og Milda Dorothea Olsen, og altså en bror av nazisten Anton Frederik WINT(H)ER JAKHELLN PRYTZ (1878-1945), som hadde vært sentral i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av partiet og som statsråd fra 1942 til sin død i Quislings såkalte «nasjonale» NS-regjering, som sjef for Finansdepartementet. 🔻NB 7: Ole Jacob Mørch tok statsøkonomisk eksamen i 1911, men ble forretningsmann og var senest i 1918 blitt disponent  i sin MORFARS forretning, A/S Knud Graah & Co.! Han var nemlig en sønn av Oscar Mørch (1845-97) (~ 1° 1871 Gerda Francisca Kirsebom [1850-81]) og 2. hustru (~ 1885) Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858-), en datter av den Knud Graah (1817-1909), som nevnes i genealogi «Scheel (Scheele)» under omtale av overlege Olaf Scheel (1875-1942), og hustru (~ 1857) Helene Maria Conradi (1837-66). Men dette ektepar var også foreldre til MØRCHS svigermor Helene Marie Mørch (1886-), som nemlig var blitt gift i 1916 med nettopp Eiler Hagerup Krog Prytz! Ole Jacob Mørch var altså gift 2. gang i barnløst ekteskap med sin ca. 18 år yngre søsterdatter. Med Edle Smith hadde han 2 barn, men jeg vet ikke engang om Ole Clausen Mørch hadde en bror – eller en søster. Men at han var sønn av Oscar og fikk mellomnavnet «Clausen», vil jeg tro må ha hatt sammenheng med at faren, Oscar, som var en kjødelig sønn av Ole Mørch (1811-50) og (~ 1844 i Ch.sand) Othilie Marie MØRCH (1818-45), som altså begge døde unge, var en PLEIESØNN av sin farbror CLAUS MØRCH (1801-64) og  (~ 1825) Anne Lovise MEYER (1806-76), slik at navnet Clausen pekte tilbake på pleiefar. Anne Lovise Meyer var en datter av Jacob Peter MEYER og Ingeborg Marie Barth Muus og altså en eldre søster av den pengesterke trelasthandler (og arving) Thorvald Meyer (1818-1909): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer, hvor det bl.a. står (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Han ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891, og hadde selv den fjerde høyeste posisjonen i ordenen, etter kongen, kronprinsen og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf Denne trelasthandler MEYER var altså høygradsfrimurer, som innehadde flere av de høyeste verv i Landslogen. Kr. Thorbjørnsen skriver om ham i «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966), s. 78 (fete typer i alle de følgende sitater herfra er ved A.S.): «Hans bestefar og ikke minst hans far kjøpmann Jacob Meyer (1781-1856) hadde opparbeidet seg en grunnfestet økonomisk posisjon i det gamle Kristiania gjennom skogdrift, trelasteksport og skipsrederi. Efter krisen i 1820, som gjorde innhugg i det gamle handelspatriciat, stod Meyer helt uberørt og kunne kjøpe en rekke verdifulle skogeiendommer over store deler av Østlandet…Sønnen fikk økede virkemidler gjennem sin velstående svigerfar, Kristianias første ordfører, Andreas Tofte, og allerede i 1842 var han byens rikeste mann.» S. 79: «Thorvald Meyer ble opptatt til frimurer i en Hærmesterloge 27. mai 1857 sammen med generalløytnant Wergeland. De blev også samtidig forfremmet til IV/V, VI og VII grad i årene 1860 og 1861. Meyer fikk VIII grad i 1866, IX grad i 1868 [det går kjapt for rike og mektige folk å bli åndelig opplyste, om enn ikke så hurtig som for fødte fyrster❗️] og X grad i 1878. Noen måneder før opprettelsen av Landslogen blev han tildelt XI grad og Carl XIII Orden. Den tilhørende ordensdrakt er oppbevart i Landslogens museum. Så vidt vi kan se, har Thorvald Meyer innehatt følgende embetsstillinger i Ordenen. … [mange!] … Under generalløytnant Kierulfs sykdom 1896–1897 bestyrte han dennes embede som S. T. S. B.  (O. S. B.)». S. 80: «Avskjeden blev innvilget 29. september 1902. Samme dag blev kammerherre br. Aug. Chr. Mohr utnevnt til hans efterfølger som S. T. S. B. (O. S. B.).» Se diverse steder i litteraturlisten nedenfor. – Lilla Mørch født GRAAH hadde en søster, Ingeborg Graah (1863 Cha.-92), hvis sønn, Knuth Graah Hagelbäck, ble gift  med Ebba Larpent Svendsen (‼️), og med henne er vi kommet frem til dén genealogi, som berøres ovenfor, og som ytterligere utdypes under omtalen av tuberkuloseforskeren Olaf Scheel (1875-1943) i genealogi «Scheel (Scheele)». Se videre i samme genealogi under Valborg SCHEEL (1869-1959) portrettert av sin søster, malerinnen Signe Scheel (under hvem portrettet er gjengitt) og gift med Joachim Friele Nicolaysen, hvis farbror, Christopher Nagel Janson Nicolaysen, ble gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), en datter av Thorvald MEYERS bror, Lorentz Jacob Meyer, og Johanne Marie Rosenberg (1814-), som endatil var en søster av Stener ROSENBERG (1818-78), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), dtr. av Andreas TOFTE og Christine Søeberg , slik at Rosenberg altså var en svoger av frimurersjef Meyer! (Disse Rosenbergs kom opprinnelig fra Danmark.) Dessuten var Thorvald MEYERS mor, Ingeborg Marie Barth Muus, en søster av Anna Sophie MUUS (1775-1862), som ble gift med Westye Egeberg (1779-1830): se genealogi «Egeberg» og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Muus_(slekt)❗️🔻NB 8: Ja, ovennevnte Thorvald MEYER ble i 1841 gift med Annichen Mathea (Thea) Tofte (1820-1900), som altså var en datter av ordfører etc. Andreas TOFTE (1795-1852) og  dennes hustru Christine Søeberg (1797-1848), dtr. av skipsfører Christen SØEBERG (1757-1825) og Annichen Mathea Westergaard (1772-1820), dtr. av Christen Larsen WESTERGAARD (1726 Løgstør, Nordjylland—1799 Bragernes) og Christine Trulsdatter Tofte. Og Annechen Mathea WESTERGAARD hadde en søster, Inger Marie Westergaard (1767 Bragernes-1844 Oslo), som i 1787 ble gift på Bragernes med Lars Wisløff (1748 Gran-1817 København), en sønn av Helle JUEL WISLØFF (1725 Gran, Oppland-87 Sylling, Lier) og Sofie (Sophie) Stranger (1727 Bragernes-69 Ullensaker), som ex-frimurer (? han hevder i en mail til meg å ha meldt seg ut, skjønt det var visst noe kluss med utmeldingsskjemaet!) og sogneprest i Drammen, Per Auen Sveaas (i hvert fall var han prest i denne by og frimurer av 10. gradsent som i 2013 ifølge dette års matrikkel) på sine nettsider lar være en sønn av Lars STRANGER og Catharina «Jacobsdatter Emitz», hvilket er feil, da Lars Stranger var gift med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis mor var Catharina Nicolaisdatter Emitz (ca. 1670-1751)❗️Dennes bror, Hans Nicolaisen Emitz (ca. 1668-1740 Strømsø), ble gift med Anne Dorothea Madsdatter Wiel (ca. 1675 Strømsø-40). Men Drammens-genealog SVEAAS kjenner visst ikke den store kjenner i Norge av den hammerske og strangerske genealogi? Nemlig den nå avdøde universitetsbibliotekar i Oslo, Vegard Elvestrand, og dennes livsverk «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004.  (Se under Elvestrand:2004 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor!) På s. 334 skriver Elvestrand (fete typer ved A.S.): «Vi har tidligere fortalt at Christopher Hammer sto i takknemlighetsgjeld til familien Stranger og at Lars Stranger, Hammers tremenning, døde i 1749. Catharina var datter av Jacob Andersen Karre (død 1729) og Catharina Emitz (død 1751), og sønnedatter av Anders Jacobsen Karre i hans første ekteskap med Randi Trulsdatter. Sistnevnte var datter av Truls Lauritzen Temte fra Eiker (Hønefoss 1 s. 43). I NST 3 (1932) s. 178 finnes en uholdbar teori av S. H. Finne-Grønn om at denne Truls Lauritzen kunne være bror av Lauritz Lauritzen Smith. I så fall ville både Catharina, ektemannen Lars og Hammer vært tremenninger.» Utover dette sitatet kan det i denne omgang være tilstrekkelig å vise til denne fornøyelige boks stamtavle «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin», som bl.a  viser min mormors forfedre Henrika  Nachschov (som nemlig ble gift med Ole ROBARTH), datter av Jørgen Andersen NACHSCHOV (1701-79) og dennes 1. hustru Anna Dorothea LUTH, som begge var barnebarn av Christen CHRISTENSEN (ca. 1640-ca. 1700) og Dorothea Olsdatter COLDEVIN (ca. 1645-), en datter av Oluf Cortsen Coldewey (hvis sønn Cort Olufsen Coldevin og hustru Birgitte Thomasdatter Blix ble den beryktede og/eller berømte frimurer Christopher Hammers besteforeldre!) og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-1699), hvis søster Karen Olufsdatter Stranger ble gift med Anders Madsen (født 1609 i Haderslev: se genealogi «Hausmann») og hvis bror, Truls Olsen Stranger (1632-1668?), ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-1675): se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)». Sistnevnte ektepar ble foreldre til Dorothea Trulsdatter Stranger (1661-1720), som i ekteskap med Jørgen Lauritzen (Hønen) (1638-1716) ble mor til bl.a. den Lars Stranger, som 2. gang ble gift med Catharina Jacobsdatter Karre❗️ – 1. gang hadde Lars STRANGER blitt gift med Sophie Rosenberg, dtr. av Peder Iversen ROSENBERG og (~ 1695) Kirsten Leuch: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» her ovenfor under Hals:1896❗️ Se dessuten genealogi «Darre», hvor det finnes portretter av Lars STRANGER og Sophie ROSENBERGS sønn, kaptein Peder (Per) Stranger i sin røde uniformsjakke og hans hustru Inger Marie DARRE.🔻NB 9: ovennevnte brødre Ole og Claus MØRCH var sønner av Ole Clausen Mørch (1774-1829) og (~ 1796) Cathrine Margrethe Tobiesen (1777-1847) (farmor: Karen Pedersdatter MØLMARCH). Og de to brødre Mørch, Ole og Claus, hadde også en bror, Peder Tobiesen Mørch (1803-36), som ikke fikk barn i sitt kortvarige ekteskap (~ 1734) med Harriet Knutzen (1796 Halsaa-ca. 1865), dtr. av Mathias Christian KNUTZEN (1764 Mandal-1823) og Marie Ainsley, en datter av Jacob AINSLEY og en søster av Harriet Ainsley (1777 Newcastle on Tyne-1842 Ch.sand), som i 1803 ble  gift med Peder Mørch jr. (1773- 1847) – og med ham ble mor til de tre omtalte brødre Mørch: Ole, Claus og Peder‼️ Den yngste av brødrene, Ole MØRCHS hustru, Othilie Marie, som også var født Mørch, hadde en søster, Harriet Marie Mørch (1816-1903), som var oppkalt etter sin mor og ble gift i 1837 med Christian Rasmus Hansson (1807-72) (~ 1° i 1833 med Emilie Michaeline Falck [Michaeline Emilie Falch] [1811-35], dtr. av Michael FALCK [Falch] og Johanne Nicoline Voigt), sønn av Rasmus Hansson (1775 Trondheim-Bergen 1840) og (~ 1801) Christence Magdalene Conradi (1782-1842), dtr. av postmester i Fr.hald, Johan Christian CONRADI (1755-1821) (~ 2° i 1808 med Maren Cathrine Haslund) og 1. hustru (~ 1779) Christine Schmidt (Smit) (1761-1807), som sannsynligvis var en naturlig datter av kong Frederik V: se genealogi «Conradi». 🔻NB 10: Harriet Mørch født AINSLEY hadde altså en søster Marie Ainsley, som var gift med Mathias Christian Knutzen, og dennes eldre bror var Giert TØRRISSEN KNUTZEN (1759 Mandal-1808 Nødbæk), som i 1786 var blitt  gift 2. gang med Maria Bugge (1757-1808)! Se genealogi «Scheel (Scheele)»: Giert KNUTZENS sønnedatter, Anette Elise Knutzen, ble gift med marinekaptein Anton Ch. Nicolay Rørdam, hvis dtr. Valborg RØRDAM ~ 1869 lege Axel Christen Scheel; – og fra Giert Knutzens svigerinne, Amalie BUGGE, nedstammet kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964): se genealogi «Vogt», hvor også henvisning til genealogiene «Løwencron (Piper)» (for mere om RØRDAM-aner) og «de Besche (som et tillegg til Trane)» (for mere om KNUTZEN-aner). Og om admiral Danielsens virksomhet allerede i 1940 som den første agent (!) for den norsk-engelske etterretning på oppdrag i Norge: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor: under Thorbjørnsen:1966 – og se også genealogi «Aall»! 🔻NB 11: Ovennevnte (i NB 4) Alice Thommesen (1833-68) (mor: Hanne Marie Dorothea [Dorothee] Aalholm) hadde en bror, dr. Thor Thommesen (1873-1947), direktør, som i ekteskap med Birgithe (Bibi) Christensen (1877-1941) ble far til direktør Jens Thomas THOMMESEN født 1902 i Arendal og gift 1. gang i 1936 med Celine Jeanne Hellesen (1913-43), dtr. av Hilmar HELLESEN (1865-1931) og Céline Schiøtt (1875-1953), og 2. gang i 1944 med Sigrid Stoud Platou (1914-), dtr. av Theodor Christian STOUD PLATOU (1858 Kristiansand-1942 Oslo), fylkesmann i Buskerud etc. (en bror av overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou), og Helene Boe (1874 Hisøy pr. Arendal-1957). (To av Bibi CHRISTENSENS søstre var Anna Margrethe Christensen [1866 Arendal-], som ble gift med Fredrik Stang Conradi [1858 Oslo-], og Gudrun Nilsdatter Christensen [1879-1963], som ble gift med Johannes Salve Mortensen Kallevig [1879 Arendal-1962], en sønn av skipsreder Morten Michael KALLEVIG [1842 Arendal-1936 sst.] [mor: Margaretha Dedekam] og Wilhelmine Petrea Franzisca Skrike [1847 Kbh.-], som døde i Arendal.) Se forøvrig mere om Theodor Christian Stoud Platou og Helene Boe (og Jens Chr. Hauge!) i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB❗️
              • Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn (1897–1924) gift i 1922 med dr.ing. Eilif Oscar Stoud Platou (1886 Oslo-1954), sønn av prof., dr. jur. Oscar Ludvig STOUD PLATOU (1845 Kra.-1929) og (~ 1876) Emma Collett (1850 Kra.-1934) samt ~ 2° i 1928 med Lilly Lehmkuhl (1890-), dtr. av Kristofer Didrik LEHMKUHL (1855 Bergen-1949 sst.) og Magdalene Marie Michelsen (1865 Bergen-1924): se slekten Platou. – «Hvem er Hvem? 1930», s.  336, om Eilif Oscar Stoud Platou: « …Diplomeks. elektrokem. Tekn. høisk., Karlsruhe 1909, dr. ing. 1910…Ing. i Norsk Hydro 1912, ing. i Frankrike 1925… / … Sekr. i Norsk Kemisk Selsk. 1922–29, i Norges Fekteforb. fra 1927.» 🔻NB 1: Kristofer Didrik Lehmkuhl (mor: Juliane Sofie Hammer) ble den 11. mars 1905 (-07) utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i sin svoger, statsminister Christian Michelsens regjering, og han ble børskommissær i 1902 (-12) etter sin svigerfar, banksjef Jacob Andreas Michelsen (1821-1902) (~ Caroline Sophie Erastine Kjerschow [1827 Asker-1902], bispedatter). I 1912 ble han adm. dir. i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (-37), som i 1934 gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap.  Om statsminister Christian MICHELSEN, som frarådet prins Carl av Danmark, den senere kong Haakon VII av Norge, å bli frimureriets leder i Norge (❗️), nemlig da underordnet den svenske konge, som jo ledet Carl XIII’s Orden og dermed var den aller høyeste frimurer – også (‼️) i Norge: se litteraturlisten nedenfor under Aase:2009, s. 469. 🔻NB 2: Lilly Platou født LEHMKUHLS bror, Joackim Lehmkuhl (1895-1984 Nassau), administrasjonsingeniør fra Massaschusetts Institute of Technology i 1919 og med eget ingeniørfirma i Oslo fra 1926, var i 1925 medstifter av FEDRELANDSLAGET og ble samme år «på livstid» formann for Fedrelandslagets landsstyre, men bodde mest i USA og trakk seg fra aktivt virke i organisasjonen etter 1936 og ble avløst i 1938 av Victor MOGENS. – Joakim Lehmkuhl var en nær venn av skipsreder Thomas OLSEN (1897-1969), og drev også forretninger sammen med ham (Timex). (Om Olsen og Lehmkuhl i forbindelse med Samfundsvernet [ikke Fedrelandslaget]: se litteraturlisten nedenfor under Borgersrud:1910, s. 196.) 🔻NB 3: Ovennevnte Joachim LEHMKUHL (1895-1984) ble i 1931 gift med Marie Claudine Plahte Butenschøn (1902-2001), datter av Hans Barthold Andresen Butenschøn og Mabel Anette Plahte her nedenfor (se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I97661&tree=IEA) og skilt i 1930 fra sin første ektemann, Kai Ludvig Jacob Knagenhjelm (1898-1936, som hun hadde blitt gift med i 1922. Også KNAGENHJELM giftet seg om igjen, men først i 1946, i Stockholm, med Ragnhild Sverdrup Fearnley (1916 Mosjøen-1975), programleder i NRK (barne-tv), en god venninne av min mor, som hun ofte, etter skilsmissen fra far, prøvde å få til å begynne i barne-tv (min mor hadde jo før hun ble gift med far vært barnehagetante i egenbygget barnehave på Tørteberg). Hun var en datter av Arild Fearnley (1885-1918) og (~ 1913 i Kbh.) Ragnhild Sverdrup (1893 Reine-1980), og denne FEARNLEYS søster, Hildur Eide Fearnley (1895-), ble i 1922 gift med Ragnvald Skogsås (1895 Granneset i Vefsn-14. juli 1942 Sachsenhausen), hvis halvbror, Jørgen Albert Grannes (1879 Fløa, Grøva i Vefsn-1963) (se http://www.roysofting.com/Slekt/familygroup.php?familyID=F8215&tree=Roy), ble gift i 1915 i Meldalen kirke med Emilie Anette Vedde (1882 Nærø i Namdalen-1971 Vefsn), hvis datter, Liv Elisabeth Grannes (1918 Mosjøen i Vefs-2004 Nordstrand), ble gift i 1944 med Nils (Birger Ewald Sjøberg) Berdahl (1905 Å, Åfjord-1944 ) og i 1958 med Jens Christian Hauge, som  samme år var blitt skilt fra sin første hustru (~ 1938) Anna Sophie Dedekam: se https://nbl.snl.no/Jens_Chr_Hauge ‼️Bemerk også at Kai Ludvig Jakob KNAGENHJELMS mor, Barbara Ihlen (1870-1953), var en eldre søster av Celine Ihlen (1874-1948), som i 1894 ble gift med Cristian Pierre Mathiesen (1870-1953), Høyre-mann og landbruksminister 1903-4 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_P._Mathiesen), hvis mor var Louise Julie Jeanette Larpent (1835-75): se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor under Olaf Scheel (1875-1942), tuberkuloselege og motstandsmann, det 3. og 4. NB om svogeren, arkitekt Henrik Nissen (d.y.), som i 1915 ble gift med Sophia (Mosse) LARPENT Svendsen; se dessuten litteraturlisten til nærværende genealogi under Mohr:1981, det 13. NB‼️Og Celine IHLENS datter, Celina Marie Loise Mathiesen (1895-1969), ble gift med Carl Pihl Schou (1892-1952) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Schou) (~ 2. gang i 1940 med Sigri Welhaven [1894-1991], hos hvem utenriksminister Halvdan Koht spiste biff da tyskerne overfalt Norge)!
            • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1877–1971), godseier. Gift i Bærum i 1901 med Mabel Anette Plahte (1877-1973), dtr. av Frithjof MØINICHEN PLAHTE (1836-99) og (~ 1874) 2. hustru Marie Birch (ca. 1852-1937). 1. gang hadde PLAHTE vært gift med Margaret Ann Wade, som døde ca. 1870, og som ble mor til Margareth Ann (Maggie Annie) Plahte (1863-1955), som i 1898 (!) hadde blitt skilt fra sin første mann (~ 1882), Christian Erichsen Skredsvig (1863-1955), og som 2. gang i 1897 ble gift med forfatteren Jonas LIES sønn, offiseren Michael Strøm Lie (1862-1934), oberstløytnant, senere diplomat. Vielsesåret 1897 med Lie – ifølge «Hvem er Hvem? 1912» – rimer altså dårlig med ovennevnte skilsmisse av 1898; – men uansett: denne datter av dette første ekteskap, fru BUTENSCHØNS halvsøster, ble altså gift med M. Strøm Lie, hvis brødre ▪️1) forfatteren Mons LIE (1864-1931) ble gift med Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1843), en datter av Jens Theodor Paludan Vogt, som grunnla Kristiania Sporveisselskab, og Johanne Christiane Collett; og ▪️2) forfatteren Erik RØRING MØINICHEN LIE (1868-1943), som i ekteskap med Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947) (mor: Ebba Johanne Ullmann) ble far til NS-statsråd og Waffen SS-offiser, politiminister Jonas Lie (1899-11. mai 1945).
              • Mabel Anette Plahte Butenschøn (1906-94) (hvis eldre søster fru Lehmkuhl, senere fru Knagenhjelm, er omtalt her ovenfor!) gift i 1928 med Harald Sigurdssøn Astrup (1903-83), forretningsmann: se Astrup.
              • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001), godseier og forlagsdirektør («Andresen og Butenschøn»). Gift i 1936 med billedhugger Ragnhild Butenschøn født Jakhelln (1912-92) (mor: Agnes Prebensen: se nedenfor): se også slekten Jakhelln. 🔻NB 1: Ragnhild Prebensens søster Alexandra Jakhelln (1910-68) ble i 1932 gift med Carl Johan Tybring Petersen kalt Vogt (1901-82), sønn av Nils Vogt Selmer Petersen (mor: Hervora Høegh), hvis bror, Leif Petersen, i 1910 antok sin farmors navn HØEGH og ble en kjent skipsreder under dette navn. I 1925 ble han gift med Fanny Bielke Lund (hvis søster ⛔️Ingeborg Bielke (Bjelke) Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor), men  hun døde allerede i 1931 og i 1935 giftet skipsreder Høegh seg 2. gang med Lucy Egeberg (1907-92) (mor: Nini Wedel Jarlsberg), som i 1934 var blitt skilt fra skipsreder ⛔️Anton Fredrik Klaveness (1903-81), som hun hadde giftet seg med i Ullern kirke den 21. august 1928. I 1938 giftet så KLAVENESS seg om igjen med Brita Zahle (1912-74), en datter av den danske sendemann i Berlin, ⛔️Herluf ZAHLE: se genealogiene «Klaveness» og «Egeberg»‼️🔻NB 2: Ovennevnte søstre JAKHELLN, Alexandra Petersen og Ragnhild Butenschøn, var døtre av major Alf Sigurd Jakhelln (1883-1947) og (~ 1909) Agnes Prebensen (1884 Risør-1923), altså en storesøster av  ovennevnte Per Preben Prebensen (1896-1961), da hennes mor var Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand)❗️Og  bemerk også, at Alexandra Nicoline SMITHS bror var Jørgen Smith, hvis svigersønn, Søren Brynjulf Sørensen, var onkelen (en morbror) til Anna Sophie Dedekam, fra 1938 den 1. hustru til den senere forsvarsminister under Gerhardsen: ⛔️Jens Christian Hauge – se nedenfor  i litteraturlisten  under Finne-Grønn:1942 for utdypende genealogi m.h.t. dette ekteskap.
                • Hans Barthold Butenschøn (f. 1937), forlegger.
                • Peter Butenschøn (f. 1944), arkitekt.
                • Nils Butenschøn (f. 1949), samfunnsviter.
        • Elise Frederikke Butenschøn (1820-68) gift i 1839 med Harald Wedel Jarlsberg (1844-1923), hvis datter Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923) ble gift i 1865 med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916): se også Løvenskiold.
    •  
    •  
    •            ♦️KILDER/LITTERATUR:♦️
    • Butenschøn i Store norske leksikon.
    • Butenschøn, August A.: «SkøienbokenBind I • Skøiens historie før 1895 • Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere» (1984) og «Bind II • Skøiens historie fra 1895 • Slektsdelen» (1978), reg. til begge bind finnes avslutningsvis i bind I.
    • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
    • Bjorvatn, Øyvind: «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya», i: «Dengang – på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 61-64 (fete typer ved A.S.): S. 62: «Hans mor, Henriette Hammersen var datter av Johan Smith, som tilhørte den innflytelsesrike Smithe-familien i Tvedestrand. Johan Smith og familien flytta riktignok til Christiania da Henriette var fem år gammel, men han holdt kontakten med Tvedestrand og Aust-Agder. Han var bl.a. eier av Rykene tresliperi, som han seinere solgte til sin bror Julius, og av Tangen i Tvedestrand, der han anla et verft for bygging av jernskip. / … Furøya hadde vært i familiens eie siden 1758. I 1910 overtok Henriette Furøya. Hun beholdt øya fram til 1945, da den ble rekvirert av den norske stat som fiendtlig eiendom. Året etter fikk fru Hammersen Furøya tilbake, men solgte den etter kort tid. Nå er som kjent Furøya igjen blitt offentlig eiendom. / Da Henriette overtok Furøya var hun enke etter den tyske fabrikkeieren Hermann Hammersen i Osnabrück.» S. 63 under overskriften «J.Chr. Hauge om Hammersen [jr.]» (fete typer stadig ved A.S.): «… Hauge og Hammersen møttes i nattens mulm og mørke forskjellige steder i Oslo fra høsten 1944 til fredsvåren 1945. Hauge skriver at Hammersen utsatte seg for stor risiko for Norges sak, men understreker samtidig at han aldri røpet vanlige militære hemmeligheter. … // … Jens Chr. Hauge forteller at det seint på kvelden 7. mai [1945] ble etablert en uoffisiell kontakt mellom Milorg.sjefen (Hauge) og major Hammersen i kjelleren på KNA-hotellet i Oslo. Etter dette møtet gjorde Hammersen den tyske hærledelsen på Lillehammer kjent med at han hadde kontakt med heimefrontledelsen. Han orienterte hærledelsen, trolig stabssjefen, general [Hermann] Hölter om heimefrontens planer for den forestående maktovertagelsen i Norge.» (Se https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/07/223447/den-tyske-panikkdagen.)
    • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010) (se http://larsborgersrud.no/boker/militarfascismen_01.pdf; men merk at denne lenken fører til den reviderte 2. utgave av 2018, hvor det særlig kan vises til det nyskrevne «Forord til 2. utgave» på s. 8f med opplysninger om noen korreksjoner. (Forøvrig er pagineringen i de to bøkene identisk, slik at de følgende sidehenvisninger gjelder for begge utgaver!) Alle fete typer i sitatene heretter – fra 2010-utgaven – er ved A.S.:) ⭕️ S. 64: «Vi forstår av dokumentet at Hvoslef ønsket at Samfundsvernet burde få en viktigere og mer offisiell status i Forsvaret, som et beskyttelseskorps lik de finske Skyddskåren. Samfundsvernet var en privat militær hær under Hvoslefs kommando. Vi vet ikke hvordan han hadde fått denne stillingen. Men ut fra det hans forgjenger som leder, den senere general Arne D. Dahl, har fortalt, var det skipsreder Thomas Olsen som hadde ansatt ham. Olsen var den grå eminense som styrte det hele fra en tilbaketrukket og usynlig posisjon utad. Det var næringslivstopper i hans krets som bestemte hvordan organisasjonen skulle brukes. Offiserene var uunnværlige i organisasjonen.» ⭕️ S. 196: «Hvordan var så Samfundsvernets øverste ledelse? … Dahl oppga at oberstløytnant Johan T. Sverre hadde vært den første formannen, i 1923. De øvrige i rådet som Dahl navnga, var professor Johan Holst, major Ragnvald Hvoslef, major Rieck, kaptein David Thue og major Hjalmar Riiser-Larsen, og, hvis vi kan stole på Dahl, var det i landsstyret næringslivstopper som generaldirektør Axel Aubert i Hydro og skipsreder Thomas Olsen, ingeniør Joakim Lehmkuhl, som ikke bare var leder av Fedrelandslaget, men også eide et stort ingeniørfirma, og andre.» ⭕️ S. 356: «Øverst i det militære rangsystemet sto kongen og apparatet rundt ham. Men hvordan kongen ville opptre i en krisesituasjon, var ikke lett å forutse. Dette kunne være avgjørende, for kongen hadde fortsatt atskillig uformell innflytelse, i tillegg til rollen som øverste militære leder i felt. RIktignok var det flere NS-folk og nære sympatisører i kongens vennskapskrets, som Maarudgodsets eiere, Thomas og Axel Stang, og skipskaptein Kjeld Stub Irgens. Men kongefamilien hadde tette familiære bånd til det britiske kongehuset og en stor familieformue der borte. Det ble snakket om at britiske interesser hadde veid tungt, og at kongen hadde hatt en finger med i spillet, da Birger Ljungberg [⁉️] ble utnevnt som forsvarsminister ved årsskiftet. Infanteriobersten Ljungberg hadde på Kohts innskytelse representert Norge i Non-intervensjonskomiteen under  borgerkrigen i Spania. Komiteen hadde vært et utpreget britisk prosjekt. Ljungberg hadde vært adjutant for kongen og hans kone hadde vært hoffdame for Maud. Kongen hadde hyppig kontakt med britiske militære som var stasjonert i Oslo. / Quisling var trolig innforstått med at kongen var innstilt på å fylle rollen som øverste sjef og eneste rene general med reelt innhold. … Som vi skal se fikk denne holdningen betydning under første fase av felttoget, da kongen regelrett tvang Kommanderende general og generalstabssjefen til å forlate Generalstaben på Eidsvoll, for å følge ham. Det ble imidlertid dysset ned etter krigen. … / Quisling hadde imidlertid en kanal som kanskje kunne brukes. I kongens og kronprinsens adjutantstab hadde en av kongens to overadjutanter NS-bakgrunn, enten som nær sympatisør eller som medlem. Det var oberst Oswald Nordlie [‼️]. Nordlie hadde bakgrunn som sjef for Samfundshjelpen. Han lot seg bruke som referanse for ingeniør Thomas Neumann i 1934, da denne søkte stilling som generalsekretær i NS [❗️; – se forøvrig mere om Neumann – og Borgersrud om Hirden – her nedenfor under Mohr:1981, det 9. NB]. Det ville Neumann neppe ha gjort hvis Nordlie ikke var betraktet som medlem. Obersten var far til løytnant Jens Henrik Nordlie, en av Oslo-partiets aktivister [‼️]. Oberstens kone meldte seg også inn, i 1936. Nordlie-familien var altså, som flere andre offisersfamilier på hovedstadens vestkant, dypt involvert i NS.» Her kan det legges til, at oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954) var en bror av Høyre-politiker (stortingsrepresentant for Oslo 1927-30) og murmester Arthur Henry Eugen Nordlie (1883–1965), og at begge disse brødrene var høygradsfrimurere av 10. grad i Landslogen (LL X) i 1952 [❗️] ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952». Obersten var i 1907 blitt gift med Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882-1959), dtr. av skolebestyrer i Kongsberg Henrik CARLSEN og Ragna Gregersen. – Se forøvrig mere om forsvarsminister Birger Ljungbergs to brorsønner, langvarig NS-mann (❗️) og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet under krigen, August Petter Ljungberg (1903 Kraakerøy-), og dennes yngre bror, frontkjemperen Odd Meidell Ljungberg (1909-42), under Simonsen:2016 i litteraturlisten nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)».⭕️ S. 370: «Avgangskullet i 1934 [på Krigsskolen] hadde fjorten kadetter, hvorav flere skulle bli kjente navn i norsk militærhistorie. Flere av dem hadde sympatier for NS, og fem var med i partiet på ett eller annet tidspunkt. Kullets duks, Lasse Trygve Heyerdahl-Larsen, arbeidet med bladet NS i sin fritid i avgangsåret. Han forsvant ut av bevegelsen uten at vi vet når. Nestemann i rangeringen, Rolf Rynning Eriksen, kjenner vi fra medlemsregisteret først på høsten 1940, men han har trolig vært med tidligere, siden vi også finner et annet familiemedlem, en yngre bror, som aktiv i bevegelsen.» Se videre om Eriksen i Borgersrud:2012, s. 125 her rett etter det følgende og siste sitat fra bind I. ⭕️ S. 374 (og bemerk, at det i «Personregister» i 1.-utgaven ved en trykkfeil refereres til Diesen, Henry på s. «347» istedenfor riktig på s. 374 (hvilket er rettet opp i 2. utgaven): «Det var Hitler selv som skulle håndtere Quisling. Men endatil Abwehr-sjefen selv, admiral Canaris [🦋se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Canaris; se også https://snl.no/Abwehr_i_Norge; se dessuten følgende Aftenposten-artikkel, hvor Canaris’ Oslo-besøk tidfestes til mars 1940: https://www.aftenposten.no/verden/i/jlkvo/britene-hindret-kupp-mot-hitler; og se endelig mere om agenten Erich Pruck hér: https://books.google.no/books?id=NdeVDgAAQBAJ&pg=PT57&lpg=PT57&dq=erich+Pruck+i+oslo+1940&source=bl&ots=39pbRMkmyc&sig=ACfU3U15msCOlSMW-HMzEj7yIwggN8t3mQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjl4_XPhdTqAhVVwcQBHWMjABo4ChDoATADegQIBxAB#v=onepage&q=erich%20Pruck%20i%20oslo%201940&f=false🦋] kom in persona til Oslo, hvor han med det velvalgte navnet, ‘Dr. Fuchs’, forhørte seg om forhold vi ikke kjenner til.Scheidt hadde på dette tidspunkt av sikkerhetsgrunner fått forbud av Hitler mot å kontakte Quisling direkte. Kontakten skjedde i stedet via Hagelin, som 26. mars rapporterte til Raeder om Quislings og hans egne tanker i disse siste dagene før 9. april. Med admiral Diesen som kilde [‼️] anførte han at britene i nær framtid ville framprovosere overtakelse av norsk farvann, og at de norske statsrådene ikke var enige seg imellom [❗️] om hva de skulle gjøre. Quisling var kommet til at regjeringens nøling med å gi ordre om militær motstand betydde at det allierte angrepet kunne komme snart.»
    • Borgersrud, Lars: «Like gode nordmenn? • Den norske militærfascismens historie II» (2012). Alle fete typer i de følgende sitater er – som i det foregående, første bindet – ved A.S.: ⭕️ S. 125f: «Rolf Eriksen var vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim om morgenen 9. april, da han fikk oppdrag av Laurantzon om å stå for overgivelsen. … I september startet han ved Norges Geografiske Oppmåling sammen med blant andre kaptein Kåre Vagn Knudsen. Deretter fikk han stilling i sentralledelsen i AT, hvor han fortsatte fram til 1. juni 1941. Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisergranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet. Han gjorde som en av de ytterst få av NS-offiserene, en strålende karriere, og endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. I bind seks av storverket Norge i krig, med tittelen «Hjemmefront», blir han omtalt som motstandspioner [sic❗️] fra 1940. [Her er tilknyttet en note 230: «Arnfinn Moland og Ivar Kraglund Oslo 1987: 75»] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet [❗️]. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund [se https://nbl.snl.no/Lars_L’Abée-Lund; se også: https://snl.no/Lars_Anton_L’Abée-Lund; se dessuten https://www.geni.com/people/Lars-L-Abée-Lund/6000000033185426969]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge [‼️]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» – Her kan passende tilføyes «Hvem er Hvem? 1964», s. 155, og «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952», s. 50, som kilder til følgende opplysninger: Offiseren Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: se dessuten mer om Eriksens genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Mohr:1981, det 8. NB. ⭕️ S. 400f: «Det var de tyske myndighetene, ikke NS, som oppløste Den norske  Frimurerorden 19. september 1940, riktignok uten å innføre straff for de som hadde vært medlemmer av ulike ordner. Det ville i så fall ha rammet NS sterkt og splittet protyske [‼️] kretser utenfor partiet, som var svært viktige i utbyggingen av okkupasjonsmaktens statsapparat. … / Men angrepet på Sovjetunionen og utviklingen på østfronten stimulerte SS-bevegelsen til å flytte fram grensene for sin innflytelse i Norge. Det var de som formulerte den ideologiske dagsorden, ettersom de uventede vanskelighetene ved fronten krevde større oppofrelser og innsats enn mange hjemme, og spesielt de gamle offiserene, var villige til. Det kom klager tjenestevei via Berlin både på offiserer og menige. Soldatenes brev til familie og venner var fulle av kritikk mot alt mulig som sviktet, slik soldatbrev gjerne gjør. Det rammet NS og apparatet hjemme. Alt dette ble så i 1942 samlet i en ny kampanje mot det ‘jødiske’ frimureriet, som tilsynelatende undergravde frontinnsatsen. Denne gang var slikt om mulig til enda større plage for de mange tidligere frimurerne i partiet enn tidligere kampanjer. / En av dem som bekymret seg for utviklingen var major Jørgen [Matheus Knutsen] Bakke [29. juli 1894 Bamble-1962], rektor ved gymnaset på Mysen, Den norske Legions første bataljonssjef. Han hadde bak seg fem måneder som Sturmbannführer i SS-Divisjon ‘Wiking’ og to måneder ved SS-Kommandoamt i Berlin. Han hadde flere ganger snakket med Quisling om sin tidligere losjestatus uten å bli kritisert. Heller ikke fra tysk hold hadde han vært kritisert for dette. Men fra ungdommelig norsk NS-hold kom det utålelige nålestikk. / I ren desperasjon skrev Bakke til [Anton Frederik Winther Jakhelln] Prytz i begynnelsen av oktober 1942, og ba ham ta saken opp med Quisling. Tidligere frimurere avvises ‘glatt’ i Germanske SS Norge, skrev han. Han appellerte til Prytz som tidligere frimurer: ‘De vet sikkert bedre enn jeg at vårt medlemskap i den norske frimurerloge absolut intet har med vårt arbeide for NS og vår Fører [å gjøre]. Jeg har gått inn for denne sak med all min energi – både jeg og min familie. Vi er alle medlemmer av partiet. Jeg har også bekreftet denne min oppfatning ved min frontinnsats.’ Han følte seg bakvasket overfor Quisling av disse som er ‘helt forblindet av sitt hat’: ‘Kan der da intet gjøres for å få en ende på dette utålelige pineri som er så meningsløst uretferdig [sic] som vel mulig? Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen [‼️]. De er både forundret og forferdet over dette som rent margsjeler [sic!] dem.’ Bakke følte seg slett ikke som ‘kunstig jøde’, skrev han, i det han innstendig oppfordret Prytz til å snakke med føreren. / Prytz hadde imidlertid forlengst tatt saken opp.» 🔻NB 1: Det første man kan bemerke i tilknytning til dette megetsigende sitatet, er at den evinnelige bløff frimurere ennå i våre dager serverer: om at de ble forbudt å bedrive deres frimureri, da dette sto i et «motsetningsforhold» til nazismen, ikke stemmer. Snarere var det slik, at det Hitler, «Føreren», og hans parti ikke kunne tolerere, var en konkurrerende sammenslutning eller Orden, bygget opp etter tilsvarende (!) hierarkiske prinsipper og  lydighetskrav. 🔻NB 2: Noe annet påfallende, er det høye sjikt i samfunnet som både den nazisisiske og den frimureriske LEDELSE synes å ha tilhørt. Nå vet jeg lite om Bakkes bakgrunn, eller hvilken frimurergrad akkurat han innehadde. Men uansett er her det viktige ikke Bakke selv, men hva han sier om at det er «en masse tidligere frimurere i bevegelsen». Dette er jo allerede i seg selv en interessant iakttagelse fra en frimurer, som selv – med «broderlig innsikt» – må ha visst hva han snakket om. Og for egen regning vil jeg tilføye, at de høygradsfrimurere som gruppe betraktet synes å ha vært den mest tyskorienterte gruppering i Norge overhodet med effektiv virkningskraft i forkant av krigen (og under krigens første fase frem til Stalingrad, etter hvilket tidspunkt det begynte å bli mere hensiktsmessig å fremtre engelskvennlig, ja, gjerne også å bli motstandsmann). Frimureren Paal Berg kan symbolisere mye av dette ved sin overgang fra sin ledende rolle i Adminstrasjonsrådet i begynnelsen av krigen til sin rolle som leder av Hjemmefronten på slutten av krigen, eller som det står i Wikipedia (besøkt 8. juli 2020): «Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett 15. april 1940 Administrasjonsrådet som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.» Se videre ut i artikkelen om Bergs virke også i Hjemmefronten: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Paal_Berg.🔻NB 3: Og tar man i tillegg for seg HØYGRADSFRIMURERNE, fra VII. grad og oppover, og de LEDENDE nazister, så synes begge disse gruppene – stort sett – å ha kommet fra DEN SAMME GRUPPE AV SLEKTER, som også ellers dominerte m.h.t. toppstillinger i samfunnet, ja, dette synes å være selve den påfallende observasjon man kan gjøre‼️Dette ser altså ganske annerledes ut enn slik forholdene vanligvis fremstilles. Både Nasjonal Samling (og ikke bare de fascistiske grupperinger) óg frimureriet synes å ha blitt  LEDET av det SAMME, allerede etablerte, ØVRE samfunnssjikt. I forkant av og under krigen❗️Akkurat som den såkalte Kretsen og ledelsen i Milorg – stort sett – kom fra  det samme miljøet (jfr. fx. HIRSCH/STEPHANSON/DARRE/ARNTZEN-genealogi innledningsvis i genealogi «Darre»)‼️Forøvrig sterkt preget av skipsfartskretser («shippingfolk»; «skipsreder-adelen») og folk i trevareindustrien («plankeadelen»). (Men motstandsmenn og -kvinner har tydeligvis kommet fra alle slags sosiale samfunnslag, og ikke minst har Borgersrud belyst kommunistenes modige, målrettede innsats gjennom hele krigen.) Hele Maktens Genealogi (for 30- og 40-tallet) vil etter hvert vise, at dette er tilfelle. 🔻NB 4: Dette er ikke Borgersruds egne, likefremme slutninger, men snarere mine egne genealogiske betraktninger, om enn på bakgrunn av ovennevnte sitat særlig, og Borgersruds forskning ellers. Satt på spissen kan det sies slik, at de fascistiske krefter i samfunnet forut for og under krigen først og fremst var knyttet til den sosialt sett bedrestilte, konservative samfunnsklasse (hvori opptatt de fleste politiske ledere, uansett parti, kanskje med unntak av kommunistene) og at krigsoppgjøret etterpå var dominert av de samme grupperinger, også – som stadig mere synes å tyde på (🦋og her har jeg særlig Rolf Rynning Eriksen i tankene, om hvem jo Borgersrud skriver [se her ovenfor innledningsvis; fete typer ved A.S.]: ERIKSEN «endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet»🦋) – de nøye utvalgte historikere bak historieskrivningen om krigen. Derfor fikk vi den trettende Skodvin-skolen. Og det ser dessuten bestemt ut til, at de norske politikere siden – i alle år etter krigen (skoleungdommens lærebøker beviser dette) – har funnet det helt greit (i sin skjønneste orden! da jo de fleste partier har hatt sine svin på skogen), at krigsoppgjøret best kan sammenfattes i disse ord, at her i Norge har man på samdrektig vis satt bukken til å passe på havresekken. Geitebukken har sannelig vært statsautorisert. Det hele kan minne om hva man gjør nå om dagen, når man sender om og om igjen en serie om «landsfaderen», den langvarige statsminister Gerhardsentv, men tror det er «upassende» eller skadelig (evt. for hvem?) å nyansere bildet av den betydningsfulle AP-helt ved fullstendig å forbigå hva hans biograf Finn Olstad dog har dokumentert godt i sin biografi «Einar Gerhardsen — en politisk biografi» av 1999, at den allerede sentralt plasserte AP-politiker Gerhardsen skriftlig utformet – vel på grunnlag av Finn Moes tenkning om dette? – et tilbud til tyskerne om samarbeid sommeren 1940 (jfr. Halvdan Kohts brev til Unni Diesen av 12. nov. 1940, som er gjengitt her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, nærmere bestemt under brev 4); se også: https://nbl.snl.no/Finn_Moe). Før gjengivelsen av det sted i KOHTS brev, hvor han nevner at Unni Diesen «ikke setter pris på Finn Moe», skal det her siteres fra noen viktige steder i Olstads biografi, som kanskje også (⁉️) var grunnen til, at den politisk bevisste – og godt informerte! – Unni Diesen mislikte Moe . Det aktuelle kapittel hos Olstad heter «Et ledd i et germansk Europa?». (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. 140: «Jeg har snakket en del med Einar, skrev Finn Moe i slutten av juli til Halvard Lange, Anders Frihagen [se https://nbl.snl.no/Anders_Frihagen] og Martin Tranmæl i Stockholm, og han ‘er enig i tanken om en norsk front og at en må søke fram til en positiv linje’. — ‘Det er en stor vanskelighet at han skal være satt utafor.’/ En norsk front og en positiv linje: Det betydde å samle deler av det [s. 141:] norske politiske miljøet til en ordning med tyskerne, som innebar mest mulig norsk selvstyre, men nødvendigvis også å bøye seg for tyskerne i utenrikspolitikken — ‘at vi, om en vil, aksepterer tanken om Norge som ledd i et germansk Europa,’ skrev Finn Moe. / Nå var de borgerlige partiene ifølge Moe i oppløsningstilstand og dessuten altfor konservative. ‘Jeg kom derfor til det resultat at det var Fedrelandslaget vi måtte søke tilknytning til. … // Planene ble holdt varme utover i august, likesom kontakten med Fedrelandslaget. Gunnar Jahn noterte i sin dagbok om ‘faneflukten’ i Arbeiderpartiet og fagorganisasjonen, om tendensen til å slutte opp om Fedrelandslaget, og at Øisang, Arbeiderpartiets offisielle leder [se om Ole Høisang her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Øisang], ‘var nær knyttet til Mogens [se om Victor Mogens her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Victor_Mogens] og hans ideer’. At Einar Gerhardsen, uten å være så lett påvirkelig og så tilbøyelig til å se ‘rosenrødt’ på tingene som Øisang, også luktet på et samarbeid med Fedrelandslaget, ante han neppe. / Planene om en norsk front ble gjentatt og konkretisert i en seinere rapport til Frihagen. Det ser ut til å ha vært en sending fra Gerhardsen, med et kortfattet forslag av ham selv og en noe mer detaljert utgreiing og begrunnelse, antakelig skrevet av Finn Moe. At nettopp Finn Moe fikk i oppdrag å føre i pennen analyser og begrunnelser for en ny politikk, var [s. 142:] ikke noe nytt. Det samme hadde skjedd da Tranmæl-fløyen ville snu Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske kurs i 1930-årene. / Gerhardsens forslag — ‘Foreløbig utkast til oppgaver for en norsk front’ — var nok basert på denne utgreiingen, på de indre drøftingene i partiet og kanskje også på signaler fra mulige samarbeidspartnere. I all sin nakenhet framsto det slik: // 3. I nært samarbeid med Tyskland virke for at Norge kan hevde sin plass i det nye Europa som blir skapt og innenfor den nye fastlandsøkonomi uten derfor å gi avkall på sine oversjøiske interesser. // Det var en tilpasing til det som sommeren 1940 fortonte seg som politiske realiteter — at Tyskland var seierherre og hadde det europeiske fastlandet i sin makt. England var, om ikke slått, så i hvert fall ute av stand til å yte hjelp i overskuelig framtid.» S. 144: «Det hastet med å få etablert en ‘norsk front’; Finn Moe antydet at de nærmeste ukene ville bli avgjørende. Det kom derfor beleilig da ordfører Trygve Nilsen 15. august forlot stillingen for å overta som boligrådmann i Oslo. Var det kanskje mer enn en tilfeldighet at skiftet kom akkurat nå? I hvert fall ga det Einar Gerhardsen en mulig plattform for politisk aksjon, uavhengig av hans stilling i partiet. … / Om dette var en prøveballong, sprang den raskt. En time satt Einar Gerhardsen på ordførerkontoret før han ble innkalt til Gestapo. Den 26. august fikk han endelig beskjed om at tyskerne ikke ville la ham være ordfører. … / Det var sannsynligvis fra dette tidspunktet Gerhardsen for alvor tok til å orientere seg i retning motstand [❗️], ikke tilpasning til de tyske okkupantene.» Se forøvrig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Olstad:1999, hvor det bl.a. siteres fra s. 135 i denne interessante biografi, den første skrevet av en profesjonell historiker (fete typer stadig ved A.S.): «Han [Gerhardsen] talte ikke bare med justisminister Terje Wold om dette, men utformet også et konkret forslag om en ‘sivil etterretnings- og sambandstjeneste med de besatte områder’ [‼️]. Hva han fikk utrettet i Stockholm, er ikke kjent. Men utenriksminister Koht, Gerhardsens reisekamerat fra Elverum til Lillehammer [‼️] i de forvirrede aprildagene, var i hvert fall interessert, og ville seinere ha Gerhardsen over til London.»🔻NB 5: Fra KOHTS brev av 12. november 1940 kan så siteres et kort utdrag hér (fete typer ved A.S.): «Så hadde jeg spørsmålet om informasjonsavdelingen i Utenriksdept. etter Vidnes’s død. Jeg hadde dengang sagt at jeg ville tenke på saken og ikke simpelthen utnevne en mann i Vidnes’s stilling. [🦋Se https://nbl.snl.no/Jacob_Vidnes; merk at Sigrid Vidnes født Birkeland {1900-89}, redaktør VIDNES’ enke, ble gift 2. gang den 10. mars 1942 med Arne Ording {1898-1967}: se https://nbl.snl.no/Arne_Ording❗️🦋] Sunde hadde en gang senere sagt at han ville foreslå oppnevnt en kommite [sic] som kunne legge en plan for hele opplysningsarbeidet. I dag sa jeg at jeg var kommet til det resultat at hele dette arbeidet burde bli samlet under en chef, og at jeg anså det for unyttig å la en komité sitte og legge planer så lenge en ikke hadde mannen, denne mannen måtte sjøl få planlegge og ordne arbeidet når vi fant ham. Jeg nevnte som mulige kandidater Toralv Øksnevad [se https://nbl.snl.no/Toralv_Øksnevad] (som no sitter bunden i kringkastinga) og Finn Moe (som vi venter hit om tre uker). (Jeg veit at du ikke setter pris på Finn Moe [‼️], men hvem skal jeg få når jeg ikke kan få deg! [Sannsynligvis avsluttende parentestegn her:]) Men hele den øvrige regjeringa holdt på komité, og den ble nedsatt (medlemmer: Hjelmtveit [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Hjelmtveit], sendemann Bentzon [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Bentzon, hvis mors familie Prahl kan sees her: https://www.servanhomme.com/familygroup.php?familyID=F1484&tree=tree1], Øksnevad og Arne Ording). / Jeg var kald og rolig hele tida under all denne drøftinga, absolutt saklig. Men inni meg gjorde jeg opp at jeg ikke lenger kunne finne meg i å bli behandlet på denne måten [‼️]. Og jeg har no i kveld skr[e]vet kladd til et brev til Nygaardsvold om at jeg vil bort jeg [her finnes ikke punktum; men «jeg» synes å ha blitt rettet til Jeg] skal la kladden ligge til i morgen for å kunne overveie uttrykkene på nytt. [S. 97:] Men sjølve saka har jeg avgjort. Jeg skal sende deg en avskrift når jeg sender brevet, så jeg behøver ikke skrive mer om det no.» 🔻NB 6: Ovennevnte Sigurd BENTZONS mor, Signe Ragnhilde Prahl (1854-1930), var en datter av Georg Carl Chistian WEDEL PRAHL (1798 Dønningsmoen, Hommedal, Aust-Agder-1883 Alversund ( og [~ 1833] Henriette Pauline Münster [1809 Belfast-97 Alversund], som ble døpt på Herøy i 1826, hvorfor jeg antar hun var født katolikk), sønn av Iver Cornelius Westly Prahl (1775 Gjerstad, Haus, Hordaland-1822) (~ 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen [1793-1868]) og 1. hustru Maria Cathrina Wamberg (1773 Kragerø-1850 Trondheim), hvis søsterChristiane Fredrikke Wedel Wamberg (1777 Kragerø-), ble gift i 1801 med Fredrik Johannes Grønvold (1764 Larvik-1825), løytnant og krigsråd, enkemann etter Catharine Bøckmann og ~ 3° Clara Odzlev; ~ 4° Catharine Petronelle Flor: se https://www.servanhomme.com/getperson.php?personID=I7742&tree=tree1; se også Bøckmann-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» helt avslutningsvis, nemlig under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvor Kohts rotete og høyst feilaktige fremstilling av forholdene rundt Ulrich Christian Gyldenløves lærer, Jens Dolmer, drøftes (hele kapittelet «Noreg eit kongerike ‘for seg sjølv’?» i avhandlingen «Inn i einveldet 1657-1661» av 1960 ville knapt ha kunnet blitt godkjent som en dugelig eksamensbesvarelse i historie på et gymnasium , skjønt skrevet av en professor i historie), og hvor det dessuten finnes nettopp mye Bøckmann-genealogi; men se først og fremst Grønvold-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Lilli Scheel (1911-86). Denne Fr. Johs. GRØNVOLD var en sønn av Berent (Bernt) Christian Grønvold (mor: Justine Catharine v. Reichwein) og Christine Angell Elligers (se genealogi «Darre» innledningsvis‼️), hvis mor var Maren Hansdatter Mow og hvis to sønner skal nevnes her: ▪️1) Nicolai v. Reichwein Grønvold (1770-1842), løytnant, senere «værfsskriver» på Frederiksværn, som i ekteskap med Rise Prebensen (🦋se Grønvold/Prebensen-genealogi under Valborg Nancy [Lilli] Scheel (1911-86) i selve stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)»🦋) fikk sønnen Nikolai Fr. Reichwein Grønvold (1806-64), som ble gift med Anna Marg. (Alma) Dahle (1805-39), hvis datter, Rise Bergitte Grønvold (1834 Stavern-1916), ble gift i 1853 med Rasmus Schjelderup Holmboe (1822 Tromsø-1904), 1884 britisk visekonsul og 1897 russisk visekonsul i Vardø, hvis sønn, Michael Annaton Holmboe (1854 Vadsø-), 1882 kjøpmann i Vardø, russisk visekonsul 1887-97 etter L. L. Brodtkorb, som ikke – som tidligere angitt – i ekteskap med Elena Sergejewna Siebert (1874 Russland-), men med Mimi Gaard født Juberg (1875-1965) (se https://www.geni.com/people/Mimi-Gaard/6000000025941232907), ble far til Egil Anker Morgenstjerne Holmboe (senere Falkason) (1896 Trondheim-1986 Island), norsk konsul i Reykjavik, NS-medlem, statssekretær i Innenriksdep., Hitlers tolk da Hamsun besøkte Berghof og gift 3 ganger: 1. gang med Alice King Gade (1899 Lake Forest-1960): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Egil_Holmboe; se også https://www.geni.com/people/Alice-Holmboe/6000000032508760184. Ovennevnte Rasmus SCHJELDERUP HOLMBOES bror, Henning Wilhelm Holmboe (1826 Tromsø-1903 sst.), ble i 1855 gift med Hanna Birg. Clodius (1836-95) (mor: Eleonora Birgitte Giæver [1808 Tromsø-48 sst.]), hvis halvsøster, Fanny Helene Clodius (1815 Bremen-1903) (mor: Betty Kindt), i ekteskap med Joachim Gotsche Giæver (1815 Tromsø-77 sst.) ble mor til Betty Giæver (1845-1936 Oslo), som i 1871 i Tromsø ble gift med Paul Steenstrup Koht (1844-92), overlærer, hvis gifte barn var sønnen, historiker og utenriksminister Halvdan KOHT (1873 Tromsø-1965), og datteren Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Kra.), lærerinne i Drøbak, som i 1900 ble gift med Aimar Sørenssen (1865 Rygge-1947 Horten), 1911 distriktsingeniør i Horten og bestyrer av Marinens bygningsvesen og 1915 major. Ved avskjeden i 1930 oberstltn. og adm.sjef for Ing.våpenets landvernsbataljon (-34). Fra 1816 til 19 medl. av Hortens bystyre. Aimar SØRENSSENS yngre bror, Johan Heinrich Meyer Sørenssen (1869 Rygge-1924 Moss), ble cand. pharm. i 1895 og tjenestegjorde mange år ved Svaneapoteket i Kra. og var rep. i Norge for firmaet Gehe & Co., Dresden, før han i 1912 kjøpte Elefantapoteket i Moss (med filial i Hølen). Et par perioder var han medlem av Moss bystyre og han var frimurer. I 1898 ble han gift med Gudrun Arnolda Christophersen (1879 Kra.-1954 Oslo). (Fortsettes.) Fru Sørenssen født KOHT fikk 3 barn, hvorav sønnen, den senere viseadmiral Aimar August Sørenssen (1905 Kra.-1986) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aimar_Sørenssen_(viseadmiral)), i 1932 ble gift i Oslo med Else Gade Lorange (1909 Notodden-), datter av ing. Frederik GADE LORANGE og Helga Lund: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorange_(slekt). Viseadmiral SØRENSSENS faster, altså søsteren til ovennevnte Aimar SØRENSSEN (1865-1947), Augusta Sørenssen (1853 Kra.-1931 Stavanger), ble i 1874 gift i Rygge med Christian Wille (1846 Flesberg-1904 Finnøy), hvis sønn, Hans Wille (1881 Finnøy-1932 Stavanger), ble gift i 1915 med Emma (Lukken) Amundsen (1895-1918), datter av ing. Jens Ole Antonio AMUNDSEN, som var en bror av polarfareren Roald Amundsen, og Emma HEFFERMEHL, datter av Johan Kristoffer Støren Heffermehl (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Heffermehl) og statsministerdatteren Emma STANG: se http://www.oddmarthinsen.no/tng/familychart.php?familyID=5372&tree=tre1; se flere steder, men denne gang særlig i etterkant av den lange litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig under Bøckmann-genealogi dér, skjønt se også her nedenfor i nærværende litteraturliste under Mohr:1981, det 1. NB‼️Fru WILLE må ha blitt født et par års tid før hennes foreldre giftet seg, for Augusta og Aimars foreldre, Aimar August Sørenssen (1823 Kra.-1908) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aimar_Sørenssen), 1884 statsråd og sjef for justisdep., og Else Petrine Paulsdatter (Gudmundsen) (1825 Fet-1911 Rygge), giftet seg først i 1856. Hun var en datter av smeden Paul GUDMUNDSEN og Anne Pedersdatter og han var en sønn av høygradsfrimureren Nils (Niels) Berner Sørenssen (1774 Kristiansand-1857) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Berner_Sørenssen), dr. med., og Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann (1787 Kristiansand-1866 Kra.), søster av Eidsvollsmannen Lauritz Weidemann (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lauritz_Weidemann) og datter av fogden Laurs (Lars) WEIDEMANN (1742 Assels-1826 Jeløy) (~ 1775 på Toten) Maria Sommerfeldt. (1754 Toten-1823 Moss), datter av sorenskriver, kanselliråd David Christiansen SOMMERFELDT (1717-73), som eide Sukkestad og Stenberg (Steinberg) på Toten, og (~ 1741) Benedicte Christine Hoff (17. aug. 1723 Spydeberg-74): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sommerfelt#Kjente_medlemmer_av_slekta; se dessuten Hoff-genealogi her: https://www.myheritage.no/site-family-tree-352515421/stordal?indID=1500099. Endelig kan det for aktuelle SØRENSSEN/WILLE/WEIDEMANN/SOMMERFELDT-genealogi vises til denne interessante stamtavlen «Forfedre av Kai Askildsen» ved Søren H. Ødegården publisert den 17. mars 2013: https://oursmallworld.org/1303%20Kai%20Askildsen%20Forfedre.pdf. En bror av Nils BERNER SØRENSSEN var bispen Christian Sørenssen: se https://nbl.snl.no/Christian_Sørenssen. Og Nils BERNER SØRENSSENS datter, Laura Emilie Sørenssen (1812 Skien-88 Stralsund), ble i 1832 gift i Kristiania med Erik Røring Møinichen (1797 Trondheim-1875 Dresden) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Røring_Møinichen), statsråd i «utallige» departementer, hvis søster Ingeborg Birgitte Møinichen (1801-61) i ekteskap med Mikael Strøm Lie (1807-52) ble mor til disse tre døtre: 1) Ingeborg Birgitte Røring Lie (1835 Kongsvinger-) ~ Even Soot (1820-65), hvis sønn var maleren Eyolf Soot (1858 Aremark, Østfold-1928): se https://nbl.snl.no/Eyolf_Soot; 2) Erika Røring Møinichen Lie (1845-1911), skilt i 1895 ~ 1874 Oscar Egede Nissen (1843-1911): se flere opplysninger i den genealogiske oversikt «Stranger» A2; og 3) Thomasine Henriette Lie (1833-1907), som i ekteskap (~ 1860) med sin fetterforfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908) (se https://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_1), fikk sønnene Mons Lie (1864-1931) ~ Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1943): se den genealogiske oversikt «Stranger» A2; og Erik Røring Møinichen Lie (1868-1943) ~ Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947), hvis mor var Ebba Johanne Ullmann [mor: Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker] og hvis sønn var NS-politiker, politiminister Jonas Lie (1899-1945): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jonas_Lie_(1899–1945)‼️ ☘️ Videre var Rasmus SCHJELDERUP HOLMBOES yngre bror den Hans Conrad Holmboe (1828 Tromsø-1924), forretningsmann etc. i Tromsø (se   https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Conrad_Holmboe), som i 1854 ble gift med Jacobine Henrikke (Rikka) Harris (1833 Cha.-1913 Tromsø) (🦋hvis søster Adèle Ottilie Harris [1840 Cha.-1926 Drammen] ble gift med Ole Roald Andreas Rynning [1838 Hjartdal, Telemark-], hvis dattersønn, NS-medlemmet Hans Peter Schnitlers virksomhet i Hirden omtales nedenfor under Mohr:1981, det 9. NB‼️🦋), som var en datter av stiftamtmann i Tromsø, Anton Theodor HARRIS (1804 Laurvig-66) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anton_Theodor_Harris), og Petronelle Cornelie Rye (kalt Milla Harris) (1812 Kbh.-76 Cha.), hvis mormor var Thale Maria Motzfeldt: se https://www.geni.com/people/Petronelle-Cornelie-Rye/6000000017114686334! Deres sønn var Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933), handelsminister etc. (se https://snl.no/Johan_Henrik_Rye_Holmboe), som i ekteskap (~ 1893) med Johanne Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955) (se   https://www.geni.com/people/Johanne-Adolfa-Rye-Holmboe/6000000019549852103), ble far til Ellen Rye Holmboe (1896-), som i 1917 ble gift med Bjarne Gotfred Eriksen (1886 Trondheim-1976) (se https://snl.no/Bjarne_Eriksen_-_norsk_industrimann), som i 1941 etterfulgte Axel Aubert som generaldirektør for Norsk Hydro og i 1952 var blitt høygradsfrimurer av VIII. grad i Landslogen‼️Og generaldirektør ERIKSENS bror var Harald Andreas Eriksen (1881-1968), oberstløytnant, som i 1910 ble gift med Helene Rynning (1890-1979), hvis mor, Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), var en datter av Bernt Christian August Grønvold (1836-68) (og Betty Helene Aas [1842-77]), som var en sønn av ovennevnte Nikolai Fr. REICHWEIN GRØNVOLD og Alma DAHLE‼️Og denne broren til generaldirektøren i Norsk Hydro fra 1941, ble far til to nazister, hvorav den eldste var den senere kjente generalløytnant (❗️) og krigshistoriker (‼️) Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94): se flere steder, men først og fremst her innledningsvis i nærværende litteraturhenvisning Borgersrud:2012. Og▪️2) Hans Mow Grønvold (1771-1848), oberst i Telemarkske Reg., som i ekteskap med Junine Olafsson ble far til Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i 1846 ble gift ned Juliane Christine Høst (1821-94) (mor: Anne Pernille Bøckmann!), hvis sønnesønn, diplomaten og frimurer Lauritz Grønvold (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Grønvold) (mor: Christofine Petrea Klaveness!), ble gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel (1911-86): se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Klaveness». Sluttelig kan det nevnes, at farbroren til ovennevnte fru Grønvold født HØST var Ude Jacob Høst (1788 Butterup, Holbæk-1863 Cha.) (~ 1° med Halvordine Cath. Linaae, hvis mor var Edel Marie Heuch), som 2. gang ble gift med Barbara Christine Fougner (1802 Sem, Vestfold-77 Cha.) (se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I31013&tree=tree1), hvis datter, Aasta Høst (1869-1945), i ekteskap med Per (Peder) Urdahl Arntzen (1864-1924), bankier, ble mor til Sven ARNTZEN (1897-1976), som var statsadvokat 1945-46: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen; og se også genealogi «Darre» innledningsvis, bl.a. med lenke til artikkel om Sven ARNTZENS yngre bror, Ole Arntzen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Arntzen), som på slutten av krigen sammen med Jens Christian Hauge og Ole Borge tilhørte «de tre store» i Milorg‼️🔻NB 7: Her bør også bemerkes, at når jeg er opptatt av frimureres sterke tilstedeværelse i disse samfunnsgrupperinger, så er jeg ikke opptatt av den slags konspirasjonsteorier, som Nora Dalaker Steenberg drøfter i sin masteroppgave «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943» av 2017: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Steenberg:2017. Da tenker jeg særlig på hva forfatteren tar opp i kapittel 6: «Jødefiendtligheten og antifrimureriet i Granskningskommisjonen av 1943». For stort sett kan jeg vel slutte meg til de fleste av Steenbergs konklusjoner, særlig når hun kritiserer Halldis Neegaard Østbyes ekstreme holdning og vanvittige påstander, akk, men egentlig opptatt av masteroppgavens problematikk er jeg ikke. For ikke tror jeg at jøder og frimurere står hverandre noe spesielt nær (bortsett ifra alt tyvegodset fra De hellige hebraiske skrifter, som frimurerne bruker på vanhellig vis i sin triste, forvrengte symbolverden); og ikke tror jeg noe som helst på teorien om at «frimurere» skal ha stått bak invasjonen av Norge, intet mindre. Tvert imot tror jeg – mere platt eller dagligdags – at mange frimurere i Norge var tiltrukket av kameraderiet i Logene og altså ble medlemmer av Den norske Frimurerorden fordi de var opportunister av legning (ikke ulikt mennesker flest), og fordi deres «mestere» var svenskorienterte – altså tyskorienterte som i Sverige (‼️) – ble også så overraskende mange av dem nazister (og naturligvis også av andre, mere tidstypiske grunner). Og uansett: langt flere frimurere tilhørte Nasjonal Samling, enn man først i de senere år er begynt å bli klar over, nemlig i lys av særlig Borgersruds forskning. Han begynte å påpeke de sanne forhold. Og det er disse kildebelagte fakta jeg er ute etter å gjøre rede for (og stort sett er det bare – eller først og fremst – de høygradsfrimurere jeg trekker frem i lyset). 🔻NB 8: Om Nasjonal Samling informerer følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling. Bemerk partiets merke, solkorset, et gull kors på rødt og viktig for NS, da det angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Solkorset). – Og om Den Norske Frimurerorden gir følgende Wikipedia-artikkel opplysninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Frimurerorden. Her står det bl.a. innledningsvis: «Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerlosjer, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 [nemlig av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig] på Ladegårdsøens Hovedgård [hvor Norges høyeste embedsmann på dette tidspunkt, stiftamtmann Frederik Otto von RAPPE residerte: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Sommerresidens_for_stattholdere_og_stiftamtmenn], bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Losjens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter ‘det svenske system’ [‼️] og har en klar [sic! her burde det snarere ha stått: en grumsete/påstått]  kristen profil.» Jfr. Hartveit:1993/94 her nedenfor snart, hvor forfatteren tvert imot – og utvilsomt korrekt  – kaller frimurernes såkalte «kristendom» for okkult humanisme!
    • Brenden, Geir, Tommy Natedal, Knut Flovik Thoresen: «Norske offiserer i Waffen-SS» (2013 Forlaget Historie & Kultur AS). S. 364: «Furuseth, Ola Olsen født 31.O5.1908 Stor-Elvdal. / [Heretter fete typer ved A.S.:] Han hadde gått norsk befalsskole og var blant annet utdannet flyger. Han var gift før krigen og hadde to barn. Han var medlem av NS fra sommeren 1933 til 1937, da han meldte seg ut. Før krigen jobbet han hos Sverre Lilleeide på Dokka med å trykke og gi ut den politiske avisen Baunevakt. Da krigen kom til Norge 9. april, meldte han seg hos lensmannen på Dokka for å bli mobilisert [!], men ble bedt om å vente. Den 16. januar ble han arrestert som nazist av norske militærstyrker og sendt til Aurdal hjelpefengsel, der han satt til han ble befridd av tyskerne. Han reiste så tilbake til Lilleeide på Dokka. Han meldte seg også inn i NS igjen i oktober 1940. Etter en tid reiste han tilbake til Østerdalen og drev gården til sine foreldre til desember 1940. … Han skrev mye i tidsskriftet Ragnarok [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ragnarok_(tidsskrift)], og var i opposisjon til NS. Her [som lærer for Germanske SS Norge på Kongsvinger festning] var han til han gjennomgikk et tre ukers kurs ved den politiske førerskolen i Babelsberg i Tyskland før han kom til Tölz. Der var han fra 15.06.1943 til 01.10.1943. Han ble forfremmet til [s. 365:] SS-Obersturmführer den 25.09.1943. Han ble den samme dagen beordret til SS Hauptamt Amt. CI, og jobbet der med å oversette og gi ut SS-heftene på norsk. Han var i Berlin til han den 01.03.1945 ble overflyttet til SS-Polizei-Schijäger-Batallion 506 (mot.) og var der ut krigen som ideologisk leder for avdelingen. … Han ble dømt ved Sør-Østerdal herredsrett den 03.02.1949 til 4 år og 6 mnd. Han døde den 03.10.1983 og er begravd i Strand i Stor-Elvdal kommune. Han hadde en bror, Birger, som også var frontkjemper, og to brødre til i Førergarden.» Se https://www.geni.com/people/Ola-Furuseth/6000000007696096217.Denne Ola Olsen Furuseth var en brorsønn av faren til Ingrid Furuseth (1900-92), skogeier Helge Olsen Furuseth (1869-1945), om hvem det i politiets Liste nr. 1 skrives på s. 181: «Furuseth, Helge, ca. 1870, skogeier, Rasta, Storelvdal. Farlig. N. S. [Østerdalen:] ØSTD»‼️Så det var mange nazister i denne slekt FURUSETH og følgelig forståelig, at den på slutten av krigen modige motstandskvinne Ingrid Furuseth hadde to søstre, som var gift med legionærene Harald Diderik Løvenskiold (1901-83) (som hadde meldt seg frivillig, men trakk seg før det kom til kamp) og Arthur Qvist (Quist) (1896-1973): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Qvist. Og se relativt tidlig i stamtavlen ovenfor. Se også litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr. 1:1945‼️
    • Finne-Grønn, S. H.: «Jernverkseier Hans Smith på Froland og hans 17 barn», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8 (1942), s. 350-356. 🔻NB 1: Av de 17 barna var Hans Smith (1784-1850) (~ 1813 Anne Margrethe Fürst) det 6. barnet; og det 17. og yngste var Christian Fredrik SMITH (1804-1855), som 27. des. 1830 i Oslo ble gift med Karen Christine Hald (1810 Arendal-79 Cha.), dtr. av kjøpmann og eier av Barbo bruk ved Arendal, Nils NILSEN HALD (1765-1828), og Inger Marie Fahsland (1777-1865), dtr. av Engelbreth Fa(h)slan(d), skipsreder og kjøpmann i Arendal, og Anne Sophie Lund. Og Karen Christine HALDS bror, Nils Christian Hald (1808-96 Cha.), sogneprest til Ringebu 1856-86, ble i 1829 gift med Maren Otte Fürst (1808-92 Cha.), hvis sønn, John Kløve Hald, omtales nedenfor som frimurerisk «overofficiant» (og følgelig høygradsfrimurer) under Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 2: Nils Christian og Karen HALD hadde også en bror, Engebreth Fahsland Hald (1806–74), som overtok Barbo gård og i ekteskap med Sophie Dedekam (1808-76) ble far til Otilia Dedekam Hald (1839-), som i 1868 ble gift med Henrik Gustav Danielsen (1836-98), hvis datter Rigmor Nicolowna DANIELSEN (1874-1930) ble gift i 1894 med cand.mag. Hans Wiers Jenssen (1866 Bergen-1925) og med ham fikk 2 barn: ▪️1) Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), som i 1918 ble gift med Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978), en sønn av Hans Christian GEELMUYDEN og (~ 1891) Helga Johanne Scheel (mor: C.M.M. Bay): se genealogi «Scheel (Scheele)»; og ▪️2) Johan Henrik (Johe) Wiers-Jenssen (1897-1951), teatersjef (direktør) på Chat Noir i Oslo, som 1. gang ble gift i 1919 med Tordis Brekke (1897-1939), en datter av dyrlege, dir. Guttorm  Karolinus GUTTORMSEN BREKKE (1870-1939) og Alette (Alli) Hedvig Wilhelmine Erichsen (1868-1930) (🦋~1° i 1885 med sogneprest Thorleif Thorsteinsen FRETHEIM [1851-94] [se https://www.geni.com/people/Thorleif-Fretheim/6000000025070782989] med hvem hun ble mor til veterinær og NS-medlem samt landbruksminister 1940-45,  Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971], hvis datter med [~ 1912] Gudrun Pauline FORSETH [1887/78-], Helene Forseth Fretheim [1917-2007], ble gift den 15. august 1942 med Axel HEIBERG STANG [1904-74], NS-medlem 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-44, først kommissarisk minister, så det samme i Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører»🦋). Ovennevnte Tordis Brekke var også en Fretheim-ætling, da nemlig hennes far, ovennevnte veterinær Guttorm Karolinus GUTTORMSEN BREKKE (1870-1939), var en sønn av Guttorm Olsen Brekke (1811 Brekke, Flåm, Aurland—92) og Lisa Thorsteinsdatter Fretheim (1842-1913), en søster av landbruksministerens far, presten Thorleif Fretheim, og av Haakon Philip Fretheim (1853-1924) (se https://www.geni.com/people/Haakon-Philip-Fretheim/6000000024760308418), hvis datter, Karoline Elisabeth FRETHEIM (1886-1968), ble gift i Bergen i 1907 med frimureren og sjøoffiseren Henry Edward DIESEN (1882 Trondheim-1953 Borre), 1933-36 NS-medlem, lagfører i Borre, så medlem av Arbeiderpartiet i 1936 og 1938 KOMMANDERENDE (‼️) ADMIRAL, hvis sønn, Torstein Fretheim Diesen (1911 Borre-), ble oberstløytnant i 1948, som han stadig var i 1952, da han også var frimurer, og hvis datter, Unni Elisabeth Fretheim Diesen (1908-77) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Unni_Diesen), skulle bli utenriksminister Halvdan Kohts fortrolige «brevvenninne» høsten og vinteren 1940: se brevtilleggetTILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941  straks etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under brev 1), som utgjør Kohts første skriftlige redegjørelse for SCHEELS telegrammer – på Unni Diesens oppfordring! – og en slags «forklaring» på hvorfor han neglisjerte disse «rykter», og hvor Unni Diesen og Fretheim-genealogi omtales i det 2. NB. Se dessuten denne SNL-artikkel om admiral Diesen: https://snl.no/Henry_Edward_Diesen. Da det i Norsk biografisk leksikon-artikkelen om denne norske kommanderende admiral i 1940 ikke sies et ord om hans NS-medlemskap, som om en slik opplysning ikke hører hjemme i et biografisk oppslagsverk (!), og SNL etter hvert har funnet det riktig eller hensiktsmessig å skjule «det frie ord» en smule, ved å «lukke inne» kommentarfeltet på en slik måte, at det ikke lenger finnes fremme på nettet, så det fritt kan googles, viser jeg i SNL-artikkelen spesielt til henvisningen «Kommenter (14)», hvor det altså dér finnes 14 kommentarer, som slik bortgjemt gir opplysning om aktuelle NS-medlemskap mm. De mest relevante kommentarerene er de første: «Kommentarer (14) / 18. AUGUST 2015 skrev AXEL SCHEELEn artikkel utlagt på nettet, “Hannevig var klar fra april 1940: – Nå gjelder det å tjene penger” av Ola Karlsen/ABC Nyheter 26/6-15, vet å fortelle, at “Hans Hannevig ble med i Nasjonal Samling (NS) allerede i 1933./- Den gang var nuværende admiral Diesen lagfører i NS-laget i Borre, fortalte Hannevig i et avhør i 1945./- Det var min søster (…) som anmodet meg om å melde meg inn i NS, for derved å støtte Diesen, sa han…Hannevig fortalte at admiral Diesen byttet ut NS med Arbeiderpartiet i 1936./ I Norsk biografisk leksikon omtales admiralen som en “politisk liberal”, og at det var hans samarbeidsvilje som førte til at Nygaardsvoldregjeringen utnevnte ham.” – Kan SNL opplyse om når Diesen ble medlem av NS (antagelig ved dannelsen av partiet?) og når han ble lagfører? Utmeldelsesdato samt innmeldelsesdato i AP er også av interesse (nemlig i kjølvannet av NS’s dårlige valgresultat kontra AP’s gode), etterfulgt bare et par år senere av et raskt og bemerkelsesverdig avansement. – Med vennlig hilsen, Axel Scheel / 19. AUGUST 2015 SKREV AXEL SCHEELOg for sikkerhets skyld: Det “bemerkelseverdige avansement” har naturligvis intet å gjøre med at Diesen var medlem av et da lovlig parti, NS, i ca. 3 år, om enn også i en ledende posisjon; det interessante er, at Norges politiske ledere valgte HAM – og på tross av mye motstand mot dette! – til sjøforsvarets øverste sjef. – A. S. / 27. AUGUST 2015 SVARTE MARTE ERICSSON RYSTEHei, Vi har ikke funnet andre kilder som omtaler Henry Diesens eventuelle partimedlemskap, og kan derfor ikke hjelpe deg med spørsmålet ditt. Redaksjonen i Store norske leksikon gjør ikke egne studier av primærkilder. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen / 19. AUGUST 2015 SKREV AXEL SCHEELIfølge “lokalhistoriewiki” presiseres det at Henry Edward Diesen ble født 3. april 1882 i Trondheim og at Tom Kristiansen i Norsk biografisk leksikon tar feil: “Merk at fødselsåret her feilaktig oppgis til 1883.” Dessuten var kontreadmiral Diesen frimurer av X. grad i Den Norske Store Landsloge 1952 ifølge dette års MATRIKKEL over DEN NORSKE FRIMURERORDEN, s. 19. – A. S. / 25. AUGUST 2015 SVARTE MARTE ERICSSON RYSTEHei, Jeg har kontrollert kildene for fødselsdato, og ser at 1882 må være korrekt. Dette er nå endret hos oss. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen / 31. AUGUST 2015 SKREV AXEL SCHEELPå forespørsel har journalist Ola Karlsen ved ABC Nyheter idag presisert sine kildeangivelser for meg: “Hans Hannevigs landssviksmappe har følgende ID hos Riksarkivet: 1B 31 7/5”; “I et brev som Hannevig skriver 12. august 1945 til politifullmektig Ottar Aasen forklarer han seg om sin bakgrunn. Her står det bl.a.: ‘Jeg kom da i tanker om at jeg fra 1933 sto som medlem av N.S. idet jeg da etter anmodning av fru Fretheim [= Elfi Hannevig (1893-1992), hvis mann Haakon Philip Barfod Fretheim var en fetter av NS-landbruksminister T. J. Ohnstad Fretheim, NS-minister Axel Heiberg Stangs svigerfar!] var gått inn i partiet for å støtte hennes svoger admiral Diesen, dengang kaptein og lagfører i N.S. i Borre’. I et politiavhør datert 1. september 1945 gjentar han at Diesen i 1933 var lagfører i NS i Borre. Hannevig føyer så til at han ‘…betalte kontigenten til Diesen så lenge han selv var NS medlem. Visstnok i 1936 sluttet Diesen som NS mann og gikk over i Arbeiderpartiet. Siden var det ingen som krevet meg etter kontigent’.” – A. S.» ☘️Til søskenflokken FRETHEIM (barna til ovennevnte – se lenken her ovenfor! – Haakon Philip Fretheim [1853-1924]) kan også nevnes fru DIESENS bror Håkon (Haakon) Philip (Barfot) Fretheim (1898-1974), som ble gift med Elfi Hannevig (Hannevik) (1893-1992), søster av den nye NS-lagfører i Borre (da Diesen forlot Nasjonal Samling etter det dårlige valget og gikk over til Arbeiderpartiet), Hans HANNEVIG (1887-1988), som også ble president i Norges Rederforbund, og som etter krigen ble dømt – sammen med en sønn – for økonomisk landssvik. Men Hans og Elfi HANNEVIG hadde også en bror, Thor Olav Hannevig (1891-1975), som var MOTSTANDSMANN (og 1952 frimurer av VI. grad), men også en bror, Finn Hannevig (1889-1978), som var LEGIONÆR. ☘️ 2. gang ble Johan Henrik Wiers-Jenssen gift i 1948 med Anne Lise Wang (1920-67), skuespillerinne, en datter av kjøpmann Fritz WANG (1888-1952) og Hertha Olsen (1891-1959), hvis bror, Thor Oscar Olsen (14. januar 1897-199X), tegner og ukjent kunstmaler, ble gift med Anna Marie Robarth (1901-64), en datter av Niels Heinrich ROBARTH (1873-1934), blikkenslagermester og 1900 frimurer (en sønn av frimurer Ole Christopher [kalt O.K.] Robarth [2. feb. 1827 el. 1829-1910], kobber- og blikkenslager, formann for Oslo kobber- og blikkenslagerlaug) og (~ 1872) Gina Mathilde Larsen (1878-1969), laugets dameklubbs «formann». Men Anna Marie Robarth ble skilt fra Olsen (med hvem hun hadde fått 2 barn) og så gift om igjen – i barnløst ekteskap – med Arthur Henry Halvorsen (1891-1965), sakfører og sekretær i Rikstrygdeverket. Datteren Marit Johanne Halvorsen (født OLSEN, men adoptert av sin stefar) ble gift i 1950 med Vilhelm SCHEEL (1913-75) i dennes 2. ekteskap (han ble gift 1. gang i Stockholm i 1942 med Eva THORN [1918-], datter av Victor Thorn, skiløper – kombinert – som vant det første Holmenkollrennet og fikk Holmenkollmedaljen i 1895 [~ 1° i 1912 med Eva SANDBERG født 1887, men død allerede i 1916] og 2. hustru [~ 1917] Anna [Molla] BJØRNVALL, men allerede i 1946 ble disse skilt og Eva Scheel født THORN ble så gift 2. gang – atter i Stockholm – i 1948 med Emil Michael DONS ERLA [1919-80], krigsflyger for RAF på Vestfronten under krigen, 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge), eldste sønn av diplomaten Arne Scheel og Lala Smith: se genealogi «Scheel (Scheele)». Marit Johanne SCHEELS bror, Odd Oscar Norberg Olsen (1920-90), var utdannet sølvsmed, men jobbet med klær/var agent for en Knut Bengtson fra Sverige, hvis enke, Brita BENGTSON (født?), han giftet seg med etter at hans 1. hustru, Henriette (Henni) HUBENET (1922 Holland-77 Oslo), døde av kreft. Hun, frøken Hubenet, hadde vært mannekeng for Dior og var halvt indonesisk, halvt hollandsk, og han giftet seg med henne i 1953, det samme år han ble innvilget navneforandring  til ROBARTH (skjønt mellomnavnet Norberg beholdt han dog) og slik antok sin mors pikenavn. Forøvrig hadde han vokst opp sammen med sin farmor, Gina Robarth (født Larsen) i Hafrsfjordgaten, hvor han ble venner med sin nabo, den amerikanske ambassadør, som hadde vært like glad i jazz-musikk som ham), og det var visst også på 50-tallet, at han ble frimurer; han endte i hvert fall opp som høygradsfrimurer – av 11. grad. 🔻NB 3: Ovennevnte søsken Thor Oscar og Hert(h)a OLSEN hadde også en søster, Signe Bergljot Olsen (1889-), som ble gift i 1911 med Otto Emil Minde (1886 Bergen-), som «startet pensjonatskole på Stabekk 1917, Asker 1918, og var skolebestyrer der til 1935, lektor 1935-46» («Hvem er Hvem? 1955», s.  434). Han var en yngre bror av Hjalmar Olai Minde (1870-1957) og Anton Minde (1875 Bergen-1945), som sammen grunnla Minde Chokoladefabrikk. Sistnevnte, Anton MINDE, ble i ekteskap (~ 1916 i North Carolina) med Anna Arnesen (1876-1917) far til Helga Langfeldt, Wenche Kirsch og Bergliot Deetjen; og til Anne Maren Minde (1905 Bergen-1985) (~ 2° Didrik Cappelen [1904-85] [~ 1° Liv Stevold]), som ble gift 1. gang med Leif Fridtjof Myklebust Schjøren (1901-68) (og med ham fikk en sønn i 1933), og denne hennes første mann var (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Medlem i Nasjonal Samling fra 15. mai 1941. Tannlege og foreningsleder. Medlem i Germanske SS Norge fra august 1942 og fungerte som stabsleder fra våren 1943.» (Veum:2013, s. 870.) Han etterfulgte i april 1943 Olaf T. LINDVIG som fung. stabssjef for Germanske SS Norge inntil mars 1945, da Lindvig igjen overtok stillingen frem til kapitulasjonen: se under litteraturlisten, Veum:2013, s. 830.🔻NB 4: Ovennevnte Rigmor Nicolowna Wiers Jenssen født DANIELSENS søster, Sophie Hald Danielsen (1870 Arendal-1930), ble så sent som i 1920 gift med handelsgartner Niels Julius Larssen født 1872 i Odense og gift 2. gang i 1932 med Anna Smith-Sørensen (1889 Tromøy-), som i 1914 hadde blitt gift – og fått barn – med Anders Bernhard Krøger (1884-1920). Denne Anna SMITH-SØRENSEN var en datter av skipsreder Ole Bertinus Sørensen (1836-1916) (mor: Hansine Herlofsen [1811-95]) og Hanne Hermantine Smith (Smith av ARENDAL) (1847-1923), en datter av Hans SMITH (og Marthe Christine Winter), hvis bror var den på diverse steder omtalte Christopher Fürst Smith (1815-85), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen (1821 Revesand-). Og skipsreder Ole Bertinius SØRENSENS bror, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), var også skipsreder, stifter av rederiet Ch. Sørensen og sønner samt far til Aagot Sørensen (1887-1971), som i 1903 ble gift med skipsreder Peter Dedekam (1874-), hvis datter Anna Sophie DEDEKAM (1913-) ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister ⛔️Jens Christian HAUGE (1915-2006). Her kan også nevnes, at Aagot SØRENSENS bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886-1972) i 1916 ble gift med Gertrud Maria (Lolla) Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1898-1973), dtr. av Jørgen SMITH (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), skipsreder og tysk konsul i Arendal, som gikk konkurs (en bror av den i stamtavlen ovenfor omtalte Alexandra Nicoline Smith, som ble gift med Jacob Christian Wetlesen Prebensen, og av Mads Henrik Tybring Smith, som ble gift med Margarethe Ahrendts) og Maria (Mäsche) AHRENDTS (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy), en søster av den nylig nevnte samt  i stamtavlen ovenfor omtalte Margarethe Ahrendts, som i Dresden i 1884 ble gift med Mads Henrik Tybring Smith, en bror av Jørgen og Alexandra Nicoline Smith❗️
    • Furuseth, Ingrid: «Kvinne mellom frontene» (2007). Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. (Jens Christian HAUGE fortiet hennes innsats helt til han dog identifiserte henne i 1994 i den 4. [!] utgaven av sin bok «Frigjøringen» av 1950, hvor han forteller om sin egen og Hammersens betydning i krigens siste dager.) Hennes erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget Andresen & Butenschøn i 2007 med tittelen «Kvinne mellom frontene». Historikerne, professor Tore Pryser og dr.philos Anton Fredrik Andresen, bidrar i boken med forord og kommentarer.
    • Hartveit, Karl Milton: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (1993, 2. utgave 1994). S. 228f (fete typer ved A.S.): «[Walton] Hannah, på sin side, forklarer frimurernes utvidede gudsbegrep på denne måten: I de første tre gradene møter brødrene et gudsbegrep som stort sett virker kjent for en som er vokst opp i en kristen tradisjon. Men i høygradssystemene forandrer dette seg radikalt. I det høygradssystem som Hannah henter sine eksempler fra, det engelske Royal Arch, får den som blir innviet i de høyere gradene vite det virkelige navnet på frimurernes Gud. Det er: / JAH-BUL-ON / Navnet er et anskueliggjørende eksempel på den synkretistiske og allmenn-religiøse tendens som preger frimureriet. JAH representerer Jahve, den jødisk-kristne Gud, BUL er Baal, den libanesiske fruktbarhetskultens Gud, og ON er et annet navn for Osiris, egypteren, gudemennesket som døde og gjenoppsto. / JAH-BUL-ON er den «totale Gud», som både Hannah og Vindex beskriver, men hver på sin måte. Det er en treenighet med metafysiske og filosofiske aspekter som utvilsomt sprenger rammene for den kristne teologi. // Kronen på verket i den okkulte [‼️ stakkarslig og ille er altså denne «gutteklubben» i virkelighetens verden] humanisme er den ‘vitende’ frimurer som hverken har bruk for Jesus eller Kirkens sakramenter, og som anser både Kirken og all konfesjonell religion som et hinder for en bedre verden.» Mye tyder på at Hartveit her, ved å trekke frem Walton Hannah og dennes studie av 1988, «Darkness Visible», på den mest effektive måte får vist hvor frastøtende frimurernes misbruk av Guds navn er og hvor åndløs den ‘vitende’ frimurer kan bli. – Til nytte for å forstå frimurernes «hemmelige» forkortelser i de etterfølgende sitater fra Thorbjørnsen:1966 siteres her også fra Hartveits bok, s 209f: «Til å hjelpe seg har Stormesteren ni verdslige og to geistlige embedsmenn som sammen med to Provinsialmestere (fra Provinsial-losjene i Bergen og Trondheim [Tromsø Provincialloge ble grunnlagt i 1996, altså etter at Hartveits bok ble utgitt]) danner den øverste elite. De ni verdslige embedsmennene bærer ulike titler og er rangert i en streng hierarkisk orden: / 1. Stormesterens Prokurator (SMP) / 2. Stormesterens Statholder (SMSth) / 3. Ordenens Seglbevarer (OSB) / 4. Ordenens Overarkitekt (OOA) / 5. Ordenens Administrator (OA) / Ordenens Tilsynsmester (OTM) / 7. Ordenens Rentemester (ORM) / Ordenens Stormarskalk (OStMk) / 9. Ordenens Bannerfører (OBF) / De to geistlige embedsmennene bærer titlene: / Ordenens Høyeste Prelat (OHP) / Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (V for OHP) / Det er verdt å merke seg at teologene har sitt eget lille to-manns hierarki, og at dette er plassert høyt oppe på rangstigen. Som det heter i frimurerspråker så har prelatene ‘gang og sete umiddelbart etter Stormesterens Statholder’. Det vil si at de to prelatene kommer som nummer tre og fire i embedshierarkiet. / Samtlige [❗️] embedsmenn er innviet i 11. grad, og rekrutteres altså fra den lille gruppen som nesten har fått vite alle de hemmeligheter som frimureriet skjuler, og som for en stor del også [!] sitter i maktposisjoner i ‘den alminnelige verden’.»
    • Karlsen: Ola: «Den norske nazieliten • De ukjente landssvikerne» (Gyldendal Norsk ForlagAS, Oslo 2020). ▪️S. 7f: «Det er symptomatisk at Nasjonal Samling også tok på seg æren for [s. 8:] tyveri som ble begått av de tyske makthavere. Allerede 19. september 1940 forbød Reichskommissar Josef Terboven alle norske frimurerlosjer og konfiskerte millioner av kroner. På det tidspunktet var det sivile Administrasjonsrådet fortsatt i funksjon. Her var ingen med i Quislings parti. Beslutningen var tysk, men NS fremstilte likevel overgrepet som partiets. … / En av de siste institusjonene som NS opprettet under det nazistiske styret, var et hemmelig selskap for utvalgte menn: Normannaklubben. Sommeren 1944 var klubbens lokaler ferdige, og man kunne invitere til åpning av herreklubben. Til de eksklusive og nyrestaurerte rommene i bygården, som var stjålet fra frimurerne, hadde herrene fått bygd en egen inngang.» Av medlemmer i Normannaklubben, som tidligere hadde vært frimurere (!), kan nevnes: Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-), medlem nr. 23; Anton Julius Sand Jørgensen Marstrand (1905-), medlem nr. 56, som i 1834 hadde antatt sin farmors pikenavn (Marstrand) som slektsnavn; Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878-1945), medlem nr. 81 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Prytz), som ble bedt om hjelp av NS-medlem og tidligere frimurer BAKKE i et brev i begynnelsen av oktober 1942 («Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen»): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Borgersrud:2012, før det 1. NB; Skjalm Bang (1890-1970), medlem nr. 90 (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skjalm_Bang) (fortsettes). ▪️S. 26f (fete typer ved A.S.): «I en samtale som ble nedtegnet kort tid etterpå, fortalte Flood om irritasjonen Mindsaas og andre i NS følte. Tidligere frimurere som biskop Lars Frøyland i Oslo og høyerettsjustitiarius Andreas Mohr hadde jo svært sentrale posisjoner innenfor maktapparatet, og for NS-aktivistene stemte det ikke med beskrivelsen av en jødisk-frimurerisk sammensvergelse mot nazismen. /// Men Flood påpekte også at NS ikke ville eksistert [‼️] uten de mange frimurerne som støttet dem «‘Vi har fått rundhåndet støtte gjennom år av fremtredende frimurere. Og det er som sagt fremdeles mange som sympatiserer med os, men som nærer betenkeligheter med å slutte seg til partiet blandt annet på grunn av dette med jødene’, sa han. / Fem dager før samtalen fant sted, trykket redaktør Flood et innlegg i Aftenposten hvor Frøyland og Mohr oppfordret andre tidligere frimurere til å slutte seg til NS. … Frøyland og Mohr beroliget dem som likevel var i tvil, blant annet ved å vise til at et tidligere avgitt frimurerløfte umulig kunne være gyldig lenger: / [S. 27:] ‘Den norske landslosje er oppløst og eksisterer no ikke lenger. …’, skrev biskopen og høyesterettsjustitiarius. / Reaksjonene var sterke og direkte. I NS var man fortsatt splittet i spørsmålet. Flood fikk ‘haugevis av ubehageligheter fra NS’ etter innlegget som sto på trykk lørdag 25. juni 1943.» 🔻NB: Her må det være en trykkfeil, for det var lørdag den 26. juni 1943, at oppfordringen sto i Aftenposten: ▪️S. 47 (fete typer ved A.S.): «Og først 36 år etter krigen — i 1981 — skulle den hemmelige NS-klubben bli offentlig omtalt, gjennom utgivelsen av Nazist eller landssviker?. Boken, skrevet av Leiv Storhaug, handlet i hovedsak om å pynte på egne aktiviteter under den tyske okkupasjonen.» ▪️S. 48f (fete typer ved A.S.): «Medlemsinvitasjoner ble sendt ut til de håndplukkede kandidatene stiftelsesdagen 1. juni 1944. Fem menn hadde signert, disse var klubbens stifter og dens første styre: Innenriksråd Thorleif Dahl (formann), ordfører i Oslo Fritz Jenssen, disponent Inge Vetlesen, disponent Herman Werner og disponent Rolf Svinndal. Å ha er lavt [s. 49:] medlemsnummer var viktig av prestisjehensyn. Dette ble løpende tildelt etter hvert som [sekretær Leiv] Storhaug motttok innmeldelsene, der de ivrigste kampfellene fikk lavest nummer. Alf Larsen Whist, klubbens pådriver, var nedlem nummer 1, styremedlemmene fikk nummer fra 2 til 6.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alf_Larsen_Whist; se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorleif_Dahl_(1907–1997); se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Jenssen; se https://www.geni.com/people/Inge-Vetlesen/6000000006120824095; se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rolf_Svinndal; se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401046?page=0 ; se https://www.slekt.org/books/flood/02.html.
    • Mohr, Christian: «Opptegnelser over Tjømø-slekten Thoresen» (Oslo 1981). S. 45-55 (fete typer – også i de etterfølgende sitater – ved A.S.) omhandler skipsreder (og frimurer i Leoparden og høygradsfrimurer i Landslogen av X. eller XI. grad) Otto KEYSER THORESEN (1849-1942) og hans nærmeste familie, men uten å nevne noe som helst om frimureri. Sønnen Thor Thoresen (1878-1951) og Dagbjørt («Dagbjørg» ifølge NBL) Smith (1884-1960) hadde 5 barn, hvorav Grethe Dagbjørt Thoresen (1907-40) ble gift med Thomas Coats, 2nd baron Glentanar (1894 London-1971 Aberdeen) (se https://www.geni.com/people/Thomas-Coats/6000000014707114973), ltn., forretningsmann, hvis søster Lilian Maud Glen Coats (1885-1946) ble gift i 1909 med den senere høyreekstremist, antisemitten Arthur Charles Wellesley (1876-11.  des. 1941), 5th Duke of Wellington: se    https://en.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Wellesley,_5th_Duke_of_Wellington. (🦋Det engelske frimureri har jeg bare overfladisk satt meg inn i, men da dette mektige frimureri dog vil bli berørt av og til i kommende Spend-oversikter tilknyttet slekten Danneskiold-Samsøe, fx. ble komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe i 1820 gift med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg og hennes bror, lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe [1800 Gisselfeld-86 Kbh.] ble gift 1. gang i 1833 i London med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce [1808 London-1847 Kbh.], datter av parlamentsmedlem Charles B.-B., Marquess of Ailesbury, Earl Bruce of Whorlton, Viscount Savernake, Earl of Ailesbury, og Lady Henrietta Maria Noel Hill, kan også følgende genealogi medtas her: http://www.cracroftspeerage.co.uk/elgin1633.htm. Her blir Grethe Dagbjørt Thoresen kalt Grethe «Dadbjort» THORESEN: se under Edward James Bruce, 10th Earl of Elgins 2. sønn, Hon. James Michael Edward Bruce født i 1927.🦋) Forøvrig ble lensgreve Fr. Chr. DANNESKIOLD-SAMSØE gift 2. gang i 1850 med hoffdame hos dronning Caroline Amalie, Anna Amalie Louise Øllegaard von Zytphen (1818 Horsen-1903 Kbh.), datter av generalmajor Ernst Frederik v. ZYTPHEN og Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach: se genealogi «Burenius» – selve stamtavlen – under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661], kansler i Güstrow), det 10. NB [egentlig note B 10]‼️) S.48: «Thor Thoresen representerte Cosmopolitane Line, som gikk i rute mellem Philadelphia og Skandinavia, fra 1907 til 1913, da han frasa seg dette og gikk inn i direksjonen for Den Norske Amerikalinje som styrets formann. I det hele tatt utviste Thoresen stor aktivitet i de dage. Han var med å stifte A/S Polaris Assuranseselskap i 1911, medstifter av A/S Norsk Brændselsolje, Norway House i London og Oslo Rederiforening.» – Otto THORESENS datter nevnes på s. 52 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Ragna Othilie Thoresen (12/1-1880-1945), gift i 1905 med Wilhelm Mohr (1874-1933), forretningsmann, bosatt i Paris» og, kan det tilføyes, sønn av August Christian MOHR (1847-1918) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr), som etter avskjed som byråsjef i 1903 ble leder av sentraladministrasjonen av de norske frimurerloger, før han i 1917 ble de norske frimureres «Stormester», og Karen Sundt (1853-1931), hvis søster Cathrine Christine Sundt (1851-1932) ble gift i 1879 med Fredrik Wilhelm Stabell (1836-1900), ordførende mester (OM) i St. Johannes-logen i Bergen, hvis datter, Caroline Andrea Stabell (1872-98), ble gift i 1894 med skipsreder, utenriks- og statsminister – og nøytralitetsmann som Koht – Johan Ludvig Mowinckel i dennes 1. ekteskap‼️  – Vel; nå ble ekteskapet mellom Wilhelm Mohr og Ragna Othilie Thoresen oppløst i 1917. «Samme år giftet hun seg med Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), legasjonsråd i Berlin, senere minister i Buenos Aires, Helsingfors, Washington og Paris. / Barn i 1ste ekteskap: / August Christian Mohr (1906-) gift med / Agnes Dale (1905-).» Men Agnes DALE (~ 1945) var hans 2. hustru; 1. gang var Aug. Ch. Mohr (1906 Paris-98) blitt gift i 1938 med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), hvis første mann (av 4❗️) var Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, som hun var blitt gift med i 1928, og dette ekteskapet varte til 1937; og så ble han gift 2. gang i 1939 med Astri Aubert (1913-2000): se genealogi «Aubert» her ovenfor‼️Se også genalogi «Egeberg» (Mimi EGEBERG var også gift med Rolf Grieg Halvorsen og  Sigurd Eek).🔻NB 1: Ambassadør Aug. Ch. MOHR var som ung mann sekretær i Utenriksdepartementet 1939-40 samt utenriksminister KOHTS privatsekretær. Men Mohr var ikke dén Kohts sekretær, som opptrer i krigshistorien den 10. april 1940, da Koht  – ureglementert – prøvde å forhindre de norske soldatene i å skyte på tyskerne, som forfulgte konge og regjering på flukt, ved – på Midtskogen – å gi en slik passiviserende eller militær-fredsommelig «ordre», som dog IKKE ble etterfulgt. Ved dén anledning (noe senere på dagen) var det utenriksminister Kohts personlige sekretær, Henrik Andreas BROCH (1909-76) (sønn av kong Haakons daværende – fra 1931 – 2. hoffmarskalk, Peter Fr. Broch), som hadde måttet gi beskjed til Hatledal på telefonen: om at den utslitte Koht ville SOVE; og at han IKKE ville ha noe av skyting mot tyskerne‼️ Men se mere utførlig om denne Kohts ureglementerte innblanding i krigføringen i litteraturlisten til genealogi «Aall» under sitater fra/kommentarer til Jacobsen:2016 og Reid:1980❗️ – Augusta Isabella RØED (1855-1904) var også mor til ▪️1) Borghild Mathilde Thoresen (1877-), som i 1901 ble gift med Frid Horn (1871 Kra.-) (se # 534 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/vore_faelles_ahner.pdf❗️), overingeniør ved Statsbanenes hovedstasjon fra 1919, altså sønn av Hans Tønsberg Horn (1829 Drøbak-1910) (mor: Sophia Beatha Pavels, dtr. av Jacob PAVELS og Helene Christine Elizabeth de Tonsberg!) (se    https://www.geni.com/people/Hans-Horn/6000000018792750636) og Anna Dorthea Fredericha Jørgensen (1837 Drøbak-); og til ▪️2) den yngre sønnen, skipsreder Ole Røed Thoresen (1881-1965), som i 1952 var blitt frimurer av IX. grad i Landslogen, etter å ha blitt opptatt den 27. feb. 1905 i St. Johannes Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Han var tyrkisk generalkonsul fra 1934. Fra 1907 til 14 hadde han ledet farens avdelingskontor på Kanariøyene, og i 1915 ble han opptatt som kompanjong i rederiet Otto Thoresens spanske linje, som senere ble kjøpt opp av Fred. Olsen & Co. – og da ble han med over til denne nye eier og overtok ledelsen av selskapet Den Norske Middelhavslinje! Eller som det sies klarere av Bård Kolltveit i NBL om Otto Keyser Thoresen (fete typer ved A.S.): «Otto Thoresens Linie var grunnsolid i 1914, men krigsforlis, kostbare nybygg og grådige aksjespekulanter førte til at rederiet stod økonomisk ribbet da skipsfartskrisen slo til 1921. Linjene på Middelhavet og Kanariøyene ble overtatt av Fred. Olsen med sønnen Ole Røed Thoresen (1881–1965) som disponent, mens Thoresens andel i Sydamerikalinjen gikk over til J. Ludw. Mowinckels rederi i Bergen.» (Kolltveit, Bård. (2009, 13. februar). Otto Thoresen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 24. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Otto_Thoresen.) – Ole Røed Thoresen var gift 1. gang i 1907 med Ingrid Josefine Müller (1886-), en datter av grosserer Joseph Johan MÜLLER (1849-91) og Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), et ektepar, som også hadde datteren Astrid Müller (1881-), som ble gift med aksjemegler Edvard Christie Heiberg (1870-1901), en sønn av Anton Vilhelm HEIBERG, hvis mor var Engel Arentz Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og en tredje søster MÜLLER var Ingeborg Müller (1877-), som ble gift med Harald Wilhelm (Willie) Widmark Holmboe (1876-1949), hvis brorsønn var høyesterettsdommer fra 1945 (-62), Anton Cathinco STUB HOLMBOE (1892 Cha.-1980), som var Stormester for Den Norske Frimurerorden 1962-69‼️ Og ovennevnte grosserer Johan Joseph MÜLLER hadde en søster, Dagny Bolette Benedicte Müller (1861 Oslo-), som i 1891 ble gift med Halfdan Wollert (av noen kalt Wollert Halfdan) Konow (1851-1936) (mor: Alexandra Christine Steenbuch): se litteraturlisten til genealogi «Aubert» her ovenfor både under Scheel:2019 og Liste nr. 1:1945/2014, det 1. NB‼️ – Vanligvis opplyses det i litteraturen (generelt) bare om Otto RØED THORESENS første ekteskap, men han ble visst også gift en 2. gang den 27. desember 1945 i Paris med Ingeborg Horn (1901-), en datter av sjøoffiser, senere fyrdirektør fra 1930 til 1946, Peder (Per) HORN (1875 Horten-1958) (🦋en fetter av Hassa Horn [se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Henrich Sigvard Scheel {1806-91}, kommandant på Oscarsborg, det 10. NB❗️], 1939-42 president i Norges Industriforbund – med alt sitt samarbeid med tyskerne; og av Anna Horn {1872-1934}, som var gift med ingeniør og major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen {1866-1929}, hvis datter Caroline Schweigaard Nicolaysen {1905-60} ble gift med forfatteren Sigurd Hoel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hoel🦋) og hustru Astrid Kokkinn (1878-1967), en datter av krigsadvokat i Horten Thorvald KOKKINN (1846-1824) og Ida Jürgensen (1852-1903). Så Ingeborg HORN, som nemlig ble gift 1. gang i 1923 med Thomas Valentin (Valla) Aass (1887 Cha.-1961), må ha blitt skilt fra AASS før hun i desember 1945 ble gift med THORESEN i Paris. Det er vel her en viss sammenheng mellom den manglende kunnskap om Ingeborgs skilsmisse, nye ekteskap og ukjente dødsår⁉️Men om Thomas Valentin Aass vet man mye. Han ble cand. jur. i 1911, fung. byråsjef i Utenriksdepartementet 1920, 1921 konstituert konsul i Barcelona, 1922 fung. legasjonssekr. i London, 1923 visekonsul sst., 1930-34 leg.sekr. i Stockholm og Kaunas, så byråsjef i UD! I 1940 ble han handelsråd ved legasjonen i Stockholm, og legasjonsråd fra 1943. Etter krigen ble han generalkonsul i Göteborg, fra 1946. Men på dette tidspunkt var han altså blitt skilt? Kilden for Ingeborg HORNS to ekteskap er fra denne nettside: http://www.ekrist.no/TNG/getperson.php?personID=I54895&tree=EK2. – Og AASS var i hvert fall en sønn av grosserer Julius AAS (med én s) (1832-1909) og Hulda Mathilde Olsen (1848-1929). 🦶🎵 I litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946 fortelles det inngående om Arne SCHEELS telegrammer, og i denne forbindelse siteres det fra Gudrun RÆDERS bok «De uunnværlige flinke», s. 15: «Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport’ [osv.]». Og s. 16f (hele teksten er i boken satt med kursivert skrift; og her er dessuten tatt med noe mer av teksten, enn jeg har sitert i genealogi «Scheel («Scheele)», og fete typer er ved A.S.): «Overensstemmende med instruksen for chiffervakten undersøkte jeg først om noen fra vedkommende kontor (i dette tilfelle det politiske) var til stede, men hverken ekspedisjonssjef Tostrup eller byråsjef Reusch var der. Utenriksråden var bortreist. Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham [!]. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ‘til Norge’, sa han at han trodde de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs [❗️].» – Men allerede på s. 16 øverst blir Aass nevnt første gang: «Jeg var rystet og skjelven da jeg med papiret i hånd gikk avsted for å finne en overordnet person å vise det til. Jeg traff byråsjef Valentin Aass fra den handelspolitiske avdeling. I den politiske avdeling var ingen til stede. Vi ble enig om at innholdet straks måtte meddeles utenriksminister Koht.»🦶🎵 – En helbror av Augusta Isabella RØED var skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), som i 1889 ble gift med Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1946), som i 1902 ble gift 2. gang med Ludvig Andreas Christensen (1869-1924), som etter RØEDS død ble éneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund. Begge hans svigerforeldre var av slekten HVISTENDAHL, da hans hustru var en datter av Waldemar  Hvistendahl (1840 Holmestrand-1926 Oslo), grosserer i Oslo, og (~ 1866 Tønsberg) Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844-90). (Se genealogi «Conradi»‼️) Og hans egne foreldre var Christen CHRISTENSEN (1841 Risør-), som ble skipsfører i Tønsberg, og (~ 1868) Jensine Anette Tollefsen (1841-), hvis søster, Susanna Tollefsen (1852 Tønsberg-1918 Oslo), ble gift i 1876 med skipsfører Johan Eitzen (1844 Drøbak-1824), en sønn av Jørgen Jacob EITZEN (1812 Drøbak-90), kjøpmann, skipsreder og dansk visekonsul i Drøbak (og [~ 1837] Fredrikke Christine Heiberg [1812 Larvik-86 Drøbak]), sønn av Johan EITZEN (1779 Ringsaker-1836 Drøbak), kjøpmann og dansk visekonsul i Drøbak, og Marthe Marie Jørgensen Fuglesang (1776 Drøbak-1858 sst.) – og altså en bror av Johan Lauritz Eitzen (1813 Drøbak-93 Tønsberg), cand. theol., postmester i Tønsberg (~ 1° Cecilia Catharina v. Cappelen [1816 Hof i Hurum-56 Drøbak]), som ble gift 2. gang med Johanne Kathrine SAHLQVIST (ca. 1833 Fredrikstad-) (🦋mor: Maren Kirsten WRIGHT [1796-1853], datter av Lars Wright [1756-1829], som bodde med sin familie på Gaaserud i Lardal, og Johanna Christine Kielmann [1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik], hvis søsterdatter Kirsten Wright Larsen [Lassen] i 1811 ble gift med artillerikaptein Jacob Rørdam, senere overtollbetjent ved Vallø Saltverk, hvis sønnedatter Valborg Rørdam ble gift i 1869 med legen Axel Christen Scheel [1837-1900], sønn av Henrich Sigvard Scheel [1806-91], kommandant på Oscarsborg [og Karen Rosenberg Vogt]: se under ham i genealogi «Scheel (Scheele)», stamtavlen, det 1.-10. NB‼️🦋), hvis søsterHanna Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), ble gift i 1863 med Jens Engebreth Amundsen (1820-86), kaptein og skipsreder i Kristiania, som hadde flere sønner, også polarfareren Roald Engebreth Gravning Amundsen (1872-1928 Nordishavet): se BØCKMANN/Wright/Kielmann-genealogi her nedenfor etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under TILLEGG 3: «Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig», det 4. NB‼️Ovennevnte ektepar Waldemar og Gjertrud Magdalene HVISTENDAHL hadde også en datter, Signe Hvistendahl (1881-1943 GÖTEBORG), som var malerinne, og som i 1900 ble gift med Jean Olof Erikson (1872 Göteborg-1950), NORSK KONSUL I GÖTEBORG 1906-41 (!), sønn av grossisten Jean (Johan) Olof ERIKSON (1833-1921) og Petronelle Apenæs fra Norge (1851 Tune-1914 Gøteborg), datter av bordskriver Rasmus Cristian APENÆS og Anne Marie Sahlquist (🦋se mye mere utførlig om mange av disse personer – atter her nedenfor etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 4. NB, hvor også Jean Olof ERIKSONS etterfølger som norsk konsul i Göteborg omtales, nemlig Fredrik Lønseth Fuglesang [1877 Kra.-], som var konsul i denne store og viktige havneby 1941-46, og som var en svoger av storspionen Otto Edvard Robsahm [1890-], hvis eldre søster, Sigri Dorthea Robsahm [1881-], han nemlig ble gift med i 1909🦋). En sønn av Jean Olof Erikson og Signe Hvistendahl var Bror Nils Waldemar Hvistendahl (1904-), som antok sin mors navn, men som i 1928 under sitt opprinnelige navn Bror ERIKSON utga den tidstypiske bok «De ljusa rasernas ursprung», en naiv og rasistisk studie, som  det ellers så hjelpsomme Kungliga Biblioteket i Stockholm hadde, men ikke til utlån, men som jeg fikk tak i på et svensk antikvariat. Denne skribent Hvistendahl ble i 1941 i Leksand gift med Lene Elisabeth BERGMAN (1905 Södertälje-), en datter av Sven Bergman og Brita HESSLE samt 1943 lærerinne ved Slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater. – Ovennevnte Gøteborg-konsul Fredrik LØNSETH FUGLESANG (1877-) var en sønn av fabrikkeier Georg Richard Fuglesang (1843 Drammen-1909 Kra.) (og Jensine Johanne Lønseth), hvis bror, Carl Oscar Fuglesang (1846-1910), ble gift i 1877 med Marie Fredrikke Samuelsen (1855-81), datter av Georg Henrich Arveschoug SAMUELSEN (1819-) og Anna Cathrine Neumann (1832-1902) (mor: Sophie Amalie Arveschoug [1804-73]!), hvis bror, Thomas Neumann (1834-1920) i 1864 ble gift med Caroline Walesca Carlsen (ikke født 1834, som visse steder hevdet, men den 25. jan. 1843 på øvre Ullern i Vestre Aker-1918), datter av Carl Magnus CARLSEN, eier av øvre Ullern, og Maren Pløen, og mor til bl.a. Thomas Neumann (2. april 1871 Aaskollen i Skoger-sept. 1938, begr. 21/9) (se https://www.myheritage.no/site-family-tree-178457052/nyborg-karlsen?indID=14639938#person-14639941), som ble gift i 1899 i Kra. med Antonia (Tonny) Henrikke Mohn (1875 Tønsberg-1927), datter av Carl Wilhelm MOHN (1846-1912) og dennes kusine Catharina Henrikke Mohn (1847-1924). (Fortsettes under NB 9‼️)  Og denne Marie Fredrikke SAMUELSEN ble mor til Andreas Neumann Fuglesang (1878 Drammen-), papirhandler i Kra., som i ekteskap (~ 1904 i Kragerø) med Linda Ingrid Schrøder (1878 Kragerø-) (datter av skipsreder i Kragerø Andreas SCHRØDER [1836 Kragerø-1906] og Marie Nielsen [1845 Kragerø-]) ble far til Rolf Jørgen Fuglesang (1909 Fredrikstad-88 Oslo), Nasjonal Samlings generalsekretær og Vidkun Quislings medarbeider 1933-45, den praktiske organisator av Nasjonalsosialismen i Norge, cand. jur. 1933 og samme år fastlønnet gen.sekr. i NS: se https://nbl.snl.no/Rolf_Jørgen_Fuglesang‼️🔻NB 2: En søster av Hjalmar Christian RØED var Gjertrud Røed ( 1895 Tønsberg-), som i 1925 ble gift med Axel Hvoslef (1885-1960), en tremenning av NS-medstifter Ragnvald Hvoslef (1872-1944); en annen søster var Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent, finsk konsul (som 2. gang ble gift i 1921 med Marie Aall (1895-1977), en datter av Nikolai Benjamin AALL (1853-1919), adm. dir. Nes jernverk, og Juliane Randine Marie Dahl (1856-1936): se genealogi «Aall»❗️Datteren Grete Stephanson (1914-2002), skilt i 1946, ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1810-96), nestleder i Hirden og senere motstandsmann og stifter av «Fritt Ord» etc.: mest utførlig omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også her like ovenfor – i nærværende litteraturliste – under Borgersrud:2010. Og Matti RØEDS ektemann, Robert Stephansonhadde en bror, Carl Stephanson (1877 Fredrikshald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., som ble forretningsmann (olje) og generalkonsul for Haiti, og som i 1911 i Berlin ble gift med Louise Pauline Auguste Josephine Walther A. Freiin (friherreinne/baronesse) von Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), som ble NS-medlem. Hun fikk en datter, som også ble medlem av Nasjonal Samling, og en sønn: Carl Ludvig STEPHANSON (1912-90), major. «Medlem av Nasjonal Samling fra 23. desember 1940. Tjenestegjorde som kommandør ved Ordenspolitiet i Oslo fra august 1943. Var medlem og aktor i særdomstoler som dømte nordmenn til døden.» (Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» (2012; utgaven av 2013), s. 955 [fete typer ved A.S.].) Han var også frontkjemper (SS), stabsmedlem (Germanske SS) og politipresident samt formann for politiets særdomstol. 🔻NB 3: Ovennevnte Augusta  Isabella RØED og hennes helbror Hjalmar Christian Røed var av faren, skipsreder Ole Larsen RØEDS 2. ekteskap med Barbra (Nette, Barbronette) Mathilde Thorbjørnsen (1833 Gunnarsrød-). Ole RØED, som ble født i 1823, hadde 1. gang vært gift med Theodora Karoline Rød (1829-), og med henne blitt far til skipsfører Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), som var bosatt i Hvidsten (!) og i 1873 ble gift i Vestby med Anna Olsen (1853 Hvidsten/Hvitsten-92 sst.), en datter av skipsreder Petter OLSEN (1821 Hvidsten-99 sst.) og (~ 1850) Bolette Marie Hansen (1829 Hvidsten-1923 sst.) samt søster av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857 Filtvedt-1933), skipskaptein og skipsreder, som ble gift 1. gang i 1880 (Oppegård) med Maren Sofie Hoelstad Enger (1860 Oppegård-1919 San Francisco), dtr. av Peter BLIX (mulig også Gill) ENGER (1837-87), eier av Bålerud i Oppegård, og Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84). Peter ENGERS søsken var bl.a. broren Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), 1870 politiassistent i Kristiania og opptatt i frimurerlogen Leoparden, senere sorenskriver i Follo. I 1875 ble han gift med Maren Anna Eleonore Giæver (1855 Tromsø-), hvis søster Betty GIÆVER ble mor til bl.a. Helga SØRENSSEN født  KOHT og historiker og utenriksminister Halvdan KOHT‼️🔻NB 4: Fred. OLSENS barn var alle av 1. ekteskap, også den yngste sønnen, skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897 Hvidsten-1969) («den grå eminense»: se Borgersrud:2010, s. 64), som i 1928 ble gift med Henriette Brahde Mustad (1906 Göteborg-), hvis søster Marie Bernhardine Mustad (1902-) ble skilt i 1946 fra skipsreder Tor Klaveness (1902-), som hun hadde blitt gift med i 1925: se genealogi «Klaveness». Hans bror, Anton Fr. Klaveness, som ikke (❗️) er biografert i NBL, ble gift i 1928 med Lucy Egeberg (se genealogi «Egeberg») og i 1938 med Brita Zahle (1912-74) (se her ovenfor i stamtavlen nesten på slutten), dtr. av Herluf ZAHLE (1873-1941), Danmarks sendemann (minister) i Berlin, som 4. april 1940 advarte om angrep på Danmark og Norge: se lenke til hans telegrammer etc. i genealogi «Scheel (Scheele)», den referanse det vises til under kommentaren til Hambro:1947 i litteraturlisten. Han var en sønn av h.r.sakf. Fr. Olfert Frieboe Zahle (1842-1930), Den danske Frimurerlogens Storseglbevarer. 🔻NB 5: Søstrene MUSTADS foreldre var fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad (1874-) (mor: Marie Heyerdahl) og Edle Smith (Smith av Tvedestrand) (1880-), hvis søster Henriette Brahde Smith ble gift i 1889 med fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen osv.: se selve stamtavlen ovenfor❗️🔻NB 6: Nylig nevnte Brita ZAHLE hadde en søster, Wanda Zahle (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig Tarras-Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid TARRAS-WAHLBERG (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. 🔻NB 7: Wanda ZAHLES svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-ffrench (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift  2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm Klüver (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Agda Greta Lundborg (1899-1967), en datter av dir. NN LUNDBORG = Ernst Adolf Lundborg (1865-1847), «trafikchef vid Dalslands Järnväg», og Agda Flobeck (1864-1939). J. W. KLÜVER var først direktør for Eds turisthotell i  Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940! (Fortsettes.) […] Som en avslutning på denne gjennomgang av visse mektige personers genealogi i Norge omkring krigens utbrudd i 1940, eller mere presist: etter at Norge ble et tilsynelatende fritt land i 1905, kan nevnes den i stamtavlen ovenfor nevnte Alice Thommesen, som nemlig fikk 11 barn med Julius M. Smith (Smith av TVEDESTRAND), bl.a. Hanne Smith, som ble oppkalt etter sin mormor Hanne Aalholm, og som i Arendal i 1874 ble gift med skipsreder Lauritz Christian Stephansen (jfr. genealogi «Aall» for flere og mere nøyaktige data!), hvis kusine, Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906), ble mor til Sam(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand), grunnleggeren av NORSK HYDRO, som i 1895 ble gift med grevinne Anna Ulrika Mørner af Morlanda (1873-1961), skilt i 1912 og begge gift om igjen. Dessuten var Hanne Stephansen født SMITH en søster av Henriette Smith (1862–), som også ble gift i Arendal – i 1884 – med Hans PAASCHE THORNE (1849-97 Stockholm), kammerherre og fullmektig i statssekretariatet samt høygradsfrimurer, alminnelig officiant, som nevnes her like nedenfor i litteraturlisten under  Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 8: Altså: August  Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]); – Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som ble opptatt som frimurer i Leoparden den samme dag, den 15. januar 1903,  som den senere høyesterettsjustitiarius Paal BERG) og (~ 1896) Dagny HOLMBOE (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i Arendal med Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter, Ellen Rye Holmboe (1896-1963), ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred Eriksen (1886/87-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL❗️Hans bror, oberstløytnant Harald Andreas ERIKSEN (1881-1968), ble i 1910 gift med Helene RYNNING (1890-1979), en datter av Rolf Olesen Rynning og Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), som fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94), senere generalløytnant (❗️), som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten, fra Borgersrud:2010, s. 370. ♦️Da det her er fremkommet opplysninger, som ikke nevnes i Mohrs Thoresen-bok, kan følgende kilder anføres på dette sted (hvor angivelsene ikke er bundet opp til noen alfabetisk rekkefølge): ⭕️ 1) Ch. Delgobe: «Foged Jens Holmboes efterkommere» (1908), s. 23-25, hvor det fremgår, at utenriksminister Halvdan KOHTS mor, Betty GIÆVER (1845-1936), var frimureren (St. Olai til den hvide Leopard) Karl Albert ENGERS svigerinne. Enger var også politimann og onkelen til Maren Sofie HOELSTAD ENGER gift med skipsreder OLSEN. ⭕️ 2) H. Krag: «Slekten Olsen fra Hvidsten. Fred. Olsens slekt» (1957). S. 80: «ANNA OLSEN, født 24. april  1853 i Hvidsten, gift i Vestby 20. november 1873» med Lars Olsen Røed, «født 6. oktober 1848 på Tjøme. Han var skibsfører og bosatt i Hvidsten, hvor han eide gården nr. 7. … — Sammen med sin svigerfar, Petter Olsen, kjøpte Røed i 1877 fullriggeren ‘Wassenaar’ på 584 tonn.» Osv.! Men det ties pussig nok om den skipsfartshistorisk interessante sammenheng Røed/Thoresen/Mowinckel, som kommer frem i NBL-artikkelen om Otto Keyser Thoresen (se lenke her ovenfor under Mohr:1981, det 1. NB), hvilket er noe merkelig, da boken ellers legger stor vekt på de enkelte skipstransaksjoner. ⭕️ 3) For alle de ovennevnte frimurere henvises det til Kr. Thorbjørnsen: «St. Olai brødre [til den hvide Leopard]» (1949) (jfr. reg.); og særlig til s. 196 om konsul Robert Stephanson (1887-1968), «St. O. m. m.», som altså også han var en høy frimurer, av de «brødre som ble betrodd hammeren i Leoparden og dens broderforeninger eller skjøttet særlig betrodde verv innen ordenen». – Om Carl Ludvig von ELVERFELDT STEPHANSON spesielt, kan nevnes – i tillegg til ovennevnte Veums «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» – en artikkel på forsiden av Aftenposten, lørdag aften 9. juni 1945, og en artikkel i Verdens Gang lørdag den 21. juli 1945, første side med fortsettelse på siste side; stamtavlen «Elverfeldt» i «Genealogisches Handbuch des Adels» 30 (Freiherren A V), s. 64f; høyesterettsdom 27. august 1944 i straffesak mot Carl Stephanson, i «Norsk Retstidende» 1945, s. 26f. ⭕️ 4) S. Schilbred: «Slekten Hvistendahl fra Bamble» (1949) s. 35 og 60f (Mathilde RØEDS foreldre skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906) og Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1879 Cha.-1946 Nordre Nes pr. Tønsberg), som ble gift 2. gang 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen (1869 Tønsberg-1924 N. Nes), medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund og formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet). ⭕️ 5) Noen egen stamtavle for slekten Røed har jeg ikke funnet, men sammenhengen fremgår av diverse opplysninger i folketellingene utlagt på nettet av Digitalverket og i forskjellige utgaver av Hvem er Hvem? (som også er utlagt på nettet) samt av Oscar Albert Johnsens «Sem og Slagen • En bygdebok» (1948), 1. bd., 2. del, s. 1165f, om eiendommen Nordre Nes. ⭕️ 6) Andr. Johansen: «Familien Hvoslef» (1890), som også er utlagt på nettet: se https://www.nb.no/nbsok/nb/ff47d09d16a74d0985b6c7469d1d4f71?lang=no#0. (Fortsettes.) 🔻NB 9: Den ovenfor i det 1. NB omtalte Thomas NEUMANN (1871-1938) er også omtalt i forbindelse med sin hustru født MOHNS familie i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 3. NB, så se også dér. Han tok avgangseksamen fra krigsskolen i 1895, og ifølge Hans Jørgen Neumann: «Familien Neumann» (2. utgave 2008), s. 85, ble han så «ansatt som premierløytnant i Trondhjemske infanteribrigade. Tok deretter den militære høyskoleeksamen 1898 og ble ansatt i 1899 som premierløytnant i ingeniørvåpenet. Han avanserte til major. I 1925 var han distriktsingeniør i Bergen.» Med sin 2. hustru, Gjerterud Amalia (Malla) Nüsche (1890-1979) fikk han ingen barn, men med sin ovennevnte hustru (se NB 1), Antonia (Tonny) Henrikke Mohn (1875 Tønsberg-1927), fikk han barn. «Hun var meget musikalsk og generelt kunstnerisk. Blant annet malte hun på porselen og var konsertpianistinne.» Men når forfatteren av den nye Neumann-bok av 2008 skriver om sønnen til Thomas (d.e.) NEUMANN (født 1871), Thomas NEUMANN (1901-78), som var et ivrig medlem av Nasjonal Samling og gjorde seg sterkt bemerket (i høytalererbil osv.) på 1930-tallet, før han visstnok meldte seg ut av NS i 1937 (se https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/historiske-kilder/andre-verdenskrig-i-norge/thomas-neumann-unike-fargebilder ‼️), sies det intet om hans fortid i Hirden: «Han tok i 1925 eksamen som sivilingeniør, elektro, ved den tekniske høyskole i Dresden [🦋jfr. – skjønt dette skjer noe over 10 år senere – Koren/Hagelin i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Koren:1941, det 2.-4. NB, og Kroglund:2016, det 3. NB – om Kristian Johannes Koren {1911-90}, som studerte i Dresden  og gjennom sin hustru {~ 1936}, Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin {1914 Ålesund-}, ble godt kjent med hennes farbror, Albert Viljam Hagelin‼️🦋]. Han arbeidet først ved laboratorier og fabrikker utenlands [men hvor?]. Dernest arbeidet han i Teknologisk Institutt og i Det Norske Luftfartsselskap [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Luftfartselskap], hvorefter han i 1940 ble ansatt i Telegrafstyret og tilknyttet Norsk Rikskringkasting [‼️]. / Han avanserte til sjefsingeniør og hans hovedarbeidsområde var utbygging av kringkastings- og fjersynsnettet. Han var meget vitebegjærlig, kunnskapsrik og arbeidsom.  Som 70-åring reiste han til Saudi Arabia og bygget fjersynstasjoner for kong Feisal!» Lars Borgersrud skriver noe mere nyanserende i «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» av 2010, s. 248ff (fete typer ved A.S.): «Stenersen var bare hirdsjef for Oslo og Akershus fram til desember 1934. Da krevde nemlig general Aavatsmark i Leidangsnevnden at han måtte trekke seg. Løytnant Tormod Strand hadde sagt seg villig til å overta, men meldte at det likevel var umulig for ham. Fram til 16. mars, da advokat J. B. Hjort [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Bernhard_Hjort_(1895–1969)] ble utnevnt av Quisling til ny hirdleder i Oslo, [s. 249:] fungerte [Jens Henrik Throne] Nordlie som sjef. Mye av det praktiske ble imidlertid utført av Vold. … / Det ble også startet Unghird og Kvinnehird. Den første skulle være NS’ speiderbevegelse. … / Tre dager etter at Hjort overtok Oslo og Akershus, ble Vold utnevnt til sekretær for NS’ Hird ‘for hele landet’. … Hjort, som hadde fått fullmakt til å utnevne og avsette i Quislings navn, utnevnte Vold til sin nestleder, og deretter syv lagførere, blant disse advokat og løytnant Thorvald Meyer, Hans Peter Schnitler og Arne Dolven.» (Fortsettes under NB 11.) – I «Personregister» s. 447 står oppført «Schnitler, Hans Peter 149f, 256, 263, 276, 345» – men det vises nok her til to forskjellige personer med samme navn!  I den følgende setning på s. 250, som oppklarer dette, er det dessverre kommet inn et overflødig «var», så jeg gjengir aktuelle setning med fete typer, bortsett fra dette éne ord, som bare virker forstyrrende, og altså, beklageligvis, i nettopp denne nøkkelsetning for lettest mulig å kunne forstå hvem som er hvem: «Schnitler var student [høsten 1940❗️], men i motsetning til flere offiserer i hans familie, som var også var partimedlemmer [❗️], hadde han ingen militær bakgrunn [❗️]Altså må denne unge Hans Peter Schnitler ikke blandes sammen med den eldre kommandant – med militær bakgrunn – på Akershus i 1940 (skjønt han egentlig hadde gått av for aldergrensen i 1938: se nedenfor), som Borgersrud omtaler senere i boken, og hvis eventuelle medlemskap i NS ikke kan dokumenteres, og som døde i 1942 (og som Borgersrud også benevner Hans Peter Schnitler – men som vel er identisk med Hans Peter «Krag» Schnitler? Se det viktige 10. NB‼️) En eldre bror av obersten var også oberst, nemlig oberst Gudmund Schnitler (1868-1925) (mor: Nancy Cath[a]rine Sidonie Gudmundson), som i ekteskap med Cecilie Thomsen ble far til Gudmund Didrik Schnitler (1897-1976), som står oppført slik i Liste nr. 1, s. 672: «943 Schnitler, Gudmund Didrik, f. 1897. Professor. Fredrik Stangsgt. 31, c, Oslo. N.S.». Han meldte seg inn i Nasjonal Samling høsten 1940 (!) og ble utnevnt til professor i historie ved Universitetet i Oslo den 5. okt. 1940. Han var også FRIMURER (allerede i 1925 opptatt i Leoparden): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Didrik_Schnitler. (Hans hustru Emmerentze Krag var en datter av Hjalmar KRAG og Mimi Heiberg, datter av Carl Johan HEIBERG og Claudine Sophie Emilie Meinich: se her nedenfor i både det 12. og 13. NB!) Følgende foto (av ukjent) viser sistnevntes farbroroberst Hans Peter Krag Schnitler ca. 1930 (Oslo Museum): se https://digitaltmuseum.no/011014364256/hans-peter-krag-schnitler. Denne samme oberst overga Oslo til tyskerne på politistasjonen i Møllergata 19: se https://okkupasjonen.no/pa-politistasjonen-i-mollergata-19-har-oberst-hans-peter-schnitler-kl-1400-overgitt-oslo-til-tyskerne-som-forste-hovedstad-i-verden-er-oslo-erobret-av-utelukkende-flybarne-styrker-09-04-1940-ok/. Den unge Hans Peter Schnitler, som i 1940 var student, synes ifølge D. Krohn Holms Schnitler-stamtavle av desember 1939 å måtte være identisk med Hans P. Schnitler (1917-), student, sønn av Ebbe Carsten SCHNITLER (1882 Ål-  ), skattefogd, og (~ 1911) Elisabeth (Lizzie) Jacobine Cathrine Rye Rynning (1884 Drammen): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I89738&tree=tree1; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schnitler_(slekt) (hvor den unge Schnitler ikke står oppført, men han nedstammet fra en yngre bror av sognepresten Balthazar S.). Denne Lizzie RYE RYNNING var altså en datter av Ole Roald Andreas Rynning født 1838 i Hjartdal i Telemark og hustru Adèle Ottilie Harris (1840 Cha.-1926 Drammen), hvis søster Jacobine Henrikke (Rikke) Harris (1833 Cha.-1913 Tromsø) i ekteskap (~ 1854) med Hans Conrad Holmboe (1828 Tromsø-1924) ble farmor til Ellen Rye Holmboe (1896-), som i 1917 ble gift med Bjarne Gottfred Eriksen (1886 Trondheim-1976), som etterfulgte Axel Aubert som generaldir. i Norsk Hydro i 1941 og var høygradsfrimurer av VIII. grad i Landslogen i 1952: se her ovenfor under Borgersrud:2012, det 6. NB‼️Og m.h.t. den eldre navnebror synes sammenhengen å være denne: Ifølge folketelling av 1891 var en Hans Peter Schnitler født i 1875 og bosatt i Gimleveien, ugift, sønn av Diderik Thomas Johannes SCHNITLER, oberstløytnant, hvis farmor var Sophie Maria Krag! Denne Hans Peter SCHNITLER må være identisk med den Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), som den 15. feb. 1901 ble gift med Johanne Irgens (1876-), datter av Johan Andreas IRGENS (1842 Florø, Sogn og Fjordane-1910 Oslo) og Hanne Dedekam Kallevig (1844 Arendal-1921 Oslo) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I173713&tree=tree1; se dessuten: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel)) og altså en søster av bl.a. ▪️A) Margrethe Irgens (1873 Oslo-1955 Arendal), som i 1897 ble gift i Oslo med Adolf Skrike Kallevik (1870 Arendal-1913 sst.), kontorsjef og dansk visekonsul i Arendal, sønn av Morten Michael Kallevig (1842 Arendal-1936 sst.) (🦋hvis mor var Margaretha Dedekam [1809 Arendal-83 sst.] og hvis søster var Hanne Dedekam Kallevig 1871 fru Irgens🦋); og ▪️B) Hartvig Irgens (1874 Oslo-1963 sst.), som i 1906 i Arendal ble gift med Christine Elisabeth Prebensen (1885 Askim-1971 Oslo), datter av Nicolai Christian GROVE PREBENSEN (1850 Risør-1938 Hisøy, Arendal) (og [~ 1881 i Oslo] Christine Elisabeth Heuch [1859 Oslo-1929]). N. C. GROVE PREBENSENS to søsken, som kan nevnes her, var ▪️A) Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911), som i Tvedestrand i 1879 ble gift med Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand) (1858 Tvedestrand-); og ▪️B) Henriette Andrea Prebensen (1854 Risør-1932), som i Risør i 1872 ble gift med Per Schjelderup Nissen (1844 Kra.-1930), offiser 1865, sjef Norges Geografiske Opmaaling, overadjutant hos kongen, gen.maj. 1. okt. 1906 og sjef for Bergenske brigade, kommandant på Bergenshus, avskjed 1912, bror av frimurer og arkitekt Johannes Henrik Nissen (1848-1915), hvis datter, Johanna Sofie Nissen (1876-1956), ble gift i 1902 med tuberkuloseforskeren og (senere) motstandsmann Olaf Scheel (1875-1942), skilt i 1929: se genealogi «Scheel (Scheele)» under denne bror av Arne SCHEEL, Norges sendemann i Berlin; og se her ovenfor i genealogi «Butenschøn» i selve stamtavlen under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Christiania-1939 Oslo), det 2. og 3. NB (om Olaf Scheel og Alexandra Nicoline Smith samt hennes sønn, Per Preben Prebensen)‼️☘️ Og denne Hans Peter KRAG SCHNITLERS søster, Bolette Hermana Schnitler (1864-1939), var gift med Karl Kristian Uchermann (1855-1940), hvis mor, Anna Stang (1812-75), var en datter av Lauritz Leganger Stang (1775 Halden-1836 Bergen) og Johanne Margrethe Conradi (1780-1820): se genealogi «Conradi» og https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721111085❗️🔻NB 10: Borgersrud:2010, s. 345 (fete typer ved A.S.): «Quisling hadde i tillegg et kort som ingen har tenkt på [‼️]. Militærkommandanter var allerede på plass, Hvoslef [se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef; se videre her: https://www.geni.com/people/Ragnvald-Hvoslef/6000000035193129293på Gardermoen [❗️] og oberst Hans Peter Schnitler på Akershus i Oslo [❗️]. Hvor Hvoslef sto, vet vi. Schnitler hadde gått av for aldersgrensen i 1938 [!], etter fem år som kommandant for Bergens festning. Han var som Quisling artillerist. Vi vet ikke om Schnitler noen gang var medlem av NS, selv om flere i hans familie var det. Men etter hans opptreden 9. april og senere å dømme, så oppførte han seg som om han var medlem. Han fungerte som kommandant i Oslo under den tyske innmarsjen i 9. april og dagene deretter, og utførte de ordrer han fikk av Quisling og tyskerne i den utstrekning det lot seg gjøre [‼️]. Schnitler døde i 1942 og ble derfor ikke etterforsket i 1945. Vi vet derfor lite om ham. Annerledes var det med Hvoslef, majoren som nå plutselig igjen hadde fått en militær rolle å spille. Fem år etter krigen hevdet Hans Wilhelm Scheidt [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Wilhelm_Scheidtat det faktisk var Hvoslef som var påtenkt som leder av kuppet: / I forbindelse med kupp-planer fra Quislings side før 9. april 1940, sa Scheidt at den daværende kommandant på Gardermoen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gardermoen#Felttoget_i_1940; se dessuten https://snl.no/Gardermoen_-_militær_historie], major Hvoslef, var utpekt til å lede kuppet på vegne av den norske militærmakt [‼️].» Her synes dog ikke alle brikkene å være kommet helt på riktig plass ennå. Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Det_kongelige_mausoleum. I denne interessante artikkel sies det bl.a.: «Arbeidet med gravkapellet startet opp vinteren 1939/1940, men stanset opp da den tyske invasjonen kom i april 1940. På initiativ av Oslos biskop Eivind Berggrav[7] og hoffmarskalk Peter Fredrik Broch[8] ble båren 19. april 1940 flyttet til krypten under Gamle Akers kirkes kor, der den ble værende under krigen og frem til kapellets innvielse i 1949.» Og et par avsnitt etter (fete typer ved A.S.): «Festningskommandanten på den tiden var [høygradsfrimureren, 29. juni 1945 Høyeste Styrer‼️] Jacob Hvinden Haug[11]. Hvinden Haug kunne dog ikke personlig ha gitt nøklene til biskopen, da han i aprildagene og senere våren 1940 deltok aktivt i kampen mot tyskerne[12]. ‘Den norske festningskommandanten’ som ga ut nøklene kunne ha vært plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag Schnitler,[13] som ble overlatt det militære ansvaret for Oslo-området og på stedet ble utnevnt til ‘midlertidig fungerende kommandant’.[14]» Når det her i note 13 hevdes, at Schnitler døde i 1940, må dette bare være en slurve- eller trykkfeil (siden besøkt den 16. juni 2020)! Men note 14 er svært interessant: «Borgersrud, Lars. ‘Unngå å irritere fienden -‘. Krigen i Norge 1940. Eventyr og virkelighet, Oslo: Oktober forlag, 1981, s. 50. Jf. også Rapport fra den Militære undersøkelseskommisjon av 1946, Oslo: Oktober, 1978, spesielt s. 94 og 103.» Hér gjengis fra Rapport, s. 94 (fete typer ved A.S.): «Kommandant i Oslo ved krigsutbruddet var sjefen for 2. divisjon, generalmajor Jacob  H v i n d e n  H a u g. 9. april oppholdt han seg på Akershus festning til kl. 10.30. [❗️], flyttet så til Blindern studenterhjem og var der til han over middag reiste til Kløfta og utpå kvelden videre til Gardermoen for å ta seg av 2. divisjons mobilisering. Før han forlot festningen, ga han plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag  S c h n i t l e r, ordre om ‘at han skulle handle etter beste skjøn [⁉️] inntil stedfortredende distriktskommandosjef, oberst Meinich [🦋se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Meinich_(1872-1947); se også https://www.geni.com/people/Jens-Christian-Meinich/6000000012721892274; se dessuten her nedenfor snart under NB 12 om sammenhengen mellom Meinich- og Gjerdrum/Vogt-genealogi og denne Jørgen Henrik Meinich {1820-1911}, hypotekbankdirektør, som i 1847 ble gift med Claudine Birgitte Gulbranson: se (https://nbl.snl.no/Jørgen_Meinich🦋], overtok kommandoen’. Oberst Meinich ble imidlertid tatt til fange på Hedemarken 10. april, og det ble derfor oberst Schnitler som — etter at generalen hadde forlatt festningen — den 9. april og de følgende dager måtte fungere som byens kommandant.»🔻NB 11: Ragnvald HVOSLEFS svigerinne, Lille (Lilla) Minda Marie Gulbranson (1872-16. mars 1938) ble i 1892 gift med Johannes Irgens (1869 Ås, Akershus-29. des. 1939), Norges utenriksminister 1910-13: se https://nbl.snl.no/Johannes_Irgens‼️En av deres sønner var diplomaten, sendemann Carl Marcus Francis Irgens (1902-63): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Marcus_Francis_Irgens. Han ble gift i 1936 med Emilia Sofia Margareta von Post (1903-), datter av stadsfysikus, dr. Rikard v. POST (1864-1939), Stockholm, og Anna Lidmann (1868-1933): se tabell 30 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Post_nr_687. Og en av søstrene GULBRANSONS brødre var offiseren Carl Hagbarth Gulbranson (1870-16. mai 1940), Høyre-mann og medlem av Fedrelandslaget: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Hagbarth_Gulbranson. Men altså: Her følger foto ved ukjent fra ca. 1930 av oberst Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942) (Oslo Museum; se lenke merket «digitalmuseum» samt hele navnet med fete typer her ovenfor under NB 9; eller hér med det samme: https://digitaltmuseum.no/011014364256/hans-peter-krag-schnitler):(Fortsatt fra NB 9; fete typer stadig ved A.S.): «…syv lagførere, blant disse advokat og løytnant Thorvald Meyer, Hans Peter Schnitler og Arne Dolven … / … I midten av april ble Vold innvilget permisjon som nestleder for å ta seg av sitt verv som sekretær for hovedstaben. Som erstatning for ham utnevnte Hjort Thomas Neumann [‼️]. Neumann holdt aktivitetene oppe i sommermånedene i 1835 med propagandamarsjer gjennom Bærum og Oslos vestkant. Folkene i Hirden ble også brukt som vaktmannskaper på møter og til å betjene NS’ høytalerbil. Dessuten brukte han dem til å dele ut trykksaker. Utpå [s. 250:] høsten utnevnte Hjort ham så til sambandsfører i en ny ‘sveitstab’. Det innebar at Neumann fikk kommandoen over høytalerbilen og en buss som kunne frakte mannskaper. Det var en slags ‘flying squad’. Resten av dette nye organet, sveitstaben, besto av sveitfører Orvar Sæther [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Orvar_Sæther], personellsjef Hans Peter Schnitler og materiellsjef Joh. Fredr. Juell. Sæther hadde befalsopplæring. Schnitler var student, men i motsetning til flere offiserer i hans familie, som [her står det i originalteksten det overflødige ord «var»] også var partimedlemmer, hadde han ingen militær bakgrunn.» Og på s. 250 begynner kapittelet «Hirdmentalitet»: «… I et brev til Quisling i august kritiserte generalsekretær L’orange forholdene. Innholdet i brevet ble nevnt på et tillitsmannsmøte i begynnelsen av september, hvilket kom Hjort for øre. Striden dreide seg i første rekke om Neumanns rolle. Han hadde nå hele fire sentrale tillitsverv i Oslo og Akershus. Ikke bare var han en slags stabssjef for Hjort i Hirden. Han var også nestleder av fylkesorganisasjonen i Akershus. Han hadde dessuten en konfliktskapende oppførsel og la ikke skjul på at han hadde store ambisjoner. Neumann var blitt en av de fremste [s. 251:] representantene for de unge himmelstormerne i partiet, fulle av nordiskhet, germanisme, rasisme og nazisvermeri. De var Winsnes’ barn.» S. 252: «L’orange hadde oppfattet Neumann som en rival tilbake til 1934. Det var ikke uten grunn. Da stillingen som generalsekretær skulle besettes i mars 1934, var Neumann den eneste søker som ikke hadde militær bakgrunn. Og på tross av at han hadde oppgitt oberst Oswald Nordlie, Jens Henrik Nordlies far, som var nyutnevnt sjef for AR3 i Trondheim, som [s. 253:] referanse, hadde han ikke fått stillingen. Men han stilte høyt. Med litt teft og fantasi kunne man her lukte både alternativ partifører og alternativ generalsekretær. De to var som erterris.» S. 255 (i kapittelet «Striden om Hirden»): «Vi kan for eksempel se det på hvordan mange av partiets storborgerlige vestkantfamilier var splittet innad. Fedrene var borgerlige, konservative, embetsreligiøse og tilhengere av et parti for de veletablerte. I deres verdendbilde kunne det selvfølgelig være nyttig med velutdannede forretningsadvokater, som Hjort. Men eventyrere og fantaster likte de ikke, i motsetning til deres utålmodige sønner. Sønnene så opp til andre sider ved Hjort enn de selv gjorde. For sønnene var det kraften, intellektet, polemikeren og samfunnsknuseren som fascinerte. Hjorts styrke var at han var litt av begge deler. I manges øyne var han mer enn Quisling den som hadde gjennomskuet det råtnende, kapitalistiske Norge. Han kom jo selv fra det øverste, moderne borgerskapet, i motsetning til prestesønnen fra Fyresdal, og kjente systemet ut og inn. Hjort facinerte personer som Thomas Neumann, Walter Fürst, Stein Barth-Heyerdahl, Per Imerslund og Arne Dolven. Og i og for seg Hans S. Jacobsen, Ragnarok-redaktøren [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ragnarok_(tidsskrift) ❗️]. For disse var borgerligheten i partiet et avvik. Partiet var simpelthen ikke nazistisk nok [‼️]. / Sommeren 1936 begikk denne falanksen et kupp innad i Ungdomsfylkingen. Per Imerslund, Arne Dolven og Bjarne Gran, som alle hadde [s. 256:] arbeidet i Ungdomsfylkingen, oppkastet seg til ny landsledelse for NSUF. … Imot dem sto sliterne på partikontoret, som Jens Rolfsen, Rolf Jørgen Fuglesang [se her ovenfor under NB 1 avslutningsvis‼️], Bjarne Vold og ikke minst Orvar Sæther, landslederen av Ungdomsfylkingen. Det endte med at alle tre ble ekskludert. Men saken utløste en strøm av protester fra personer på Oslo vest som kjente de tre som iherdige kampfeller. En liste med 72 navn på unghirdgutter appellerte til Quisling om å oppheve eksklusjonen. Her var etternavn som Enger, Steenstrup, Munthe, Sparre, Gysler, Garmann, Finborud, Hagerup, Bøstrup, Tank, Kjos, Hansson, Schnitler, i det hele tatt familienavn som ga signaler. Et annet protestbrev var undertegnet av NSUFs lagsleder og troppsfører i Unghirden på Bygdøy, to av admiral Børresens barnebarn. Etter denne pågangen valgte Quisling å la nåde gå for rett. Etterhvert ble de tre derfor tatt inn i folden igjen, først Imerslund og Gran, og litt senere hovedmannen, Dolven. Da det endelige oppgjøret med Hjort kom rett over årsskiftet i 1937, forsvant imidlertid de fleste av de unge himmelstormerne ut av partiet. Dolven ble igjen ekskludert, Schnitler meldte seg ut, Neumann lot være å betale kontigent [❗️] og også Diderik Rye-Heyerdahl forsvant ut. De ble alle satt på en liste over personer som absolutt ikke måtte få slippe inn på riksmøtet i 1939. / Bak Dolven-saken lurte Hjort. Dolven var nær venn med Hjorts protegé Thomas Neumann. Quisling ønsket i utgangspunktet å dempe uenighetene med den flinke, men affekterte Hjort foran stortingsvalget høsten 1936. I NS’ partihistorie framstår 1936 som partiets gylne tid.» ☘️Thomas (den yngre) NEUMANNS mor var altså Antonia Henrikke Mohn (1875 Tønsberg-1927), datter av sanitetskaptein Carl Wilhelm MOHN (1846-1912), hvis bror, Einar Anton Mohn (1859-), var høygradsfrimurer: 1901 av VII. grad i Stockholm! I 1888 ble han gift med Inga Johanne Lunde (1866-), hvis datter, Eldri(d) Mohn (1899-), ble gift i 1912 med storkjøpmannen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Lorentzen_(selskap)) Einar Lorentzen (1887-1939), som var frimurer av X. grad. Og Antonia Henrikke MOHNS mor var altså også en Mohn, nemlig Cath. Henrikke Mohn (1847-1924), datter av Johan Baltazar Flottmann Mohn (🦋hvis bror Wilhelm Mohn [1714-97] i ekteskap [~ 1839] med Antonia Marg. Thams [1821-90] ble far til Carl Wilhelm Mohn, NEUMANNS svigerfar🦋). Og denne Johan Baltazar FLOTTMANN MOHNS bror, Peter Mohn (1809-89), kjøpmann i Bergen, hadde i ekteskap med Emilie Gustava (Milla) Neumann (1816-74) (!), to sønner, som var gift med to søstre KANITZ (se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I29492&tree=tree1)hvis bror, Jørgen Christian Kanitz (1852-1929) (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Christian-Kanitz/6000000008210379653)boktrykker og forlegger, Tromsøværing, i 1898 grunnla Asker og Bærums Budstikke‼️Når frimurer/prest Sveaas angir Wilhelm Anton August Mohn (1846-1924) (mor: Emilie Gustava Neumann) og hustru Christiane Wilhelmine Kanitz (1854 Tromsø-1913 Bergen) å være foreldre til Einar Kanitz Mohn (1880-), som ble gift med en Sigrid Pedersen født den 15. feb. 1888 i Oslo og emigrert i 1914 til Chicago, er dette trolig en smule galt, for  ifølge andre, mindre tvetydige -og mere fullendte! – opplysninger, ble Einar Kanitz Mohn gift i 1907 med Sigrid (Pedersdatter!) HELLEN (1889-1959 Seljord), hvis sønn var NS-medlem og agent for tyskerne, Erik Kanitz Mohn (1916 New Jersey-88), og jeg anser altså følgende nettside for å være mere opplysende, enn ovennevnte prest og frimurers: https://www.geni.com/people/Erik-Kanitz-Mohn/6000000023232007525‼️ I Liste nr. 1 av mai 1945 (faksimileutgave av 2014) har det norske politi anført på s. 488 (fete typer ved A.S.): «445 Mohn, Erik Kanitz, f. 26/3-16. i USA. Journalist. N.T.B., Tråkka 9, Slemdal. Agent SD [‼️se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sicherheitsdienst]. Farlig   OSL[O]». Se dog denne nettsiden også (som i likhet med Sveaas angir 1888 som Sigrid HELLENS fødselsår): https://forum.arkivUverket.no/topic/185870-billedvevkunstner-sigrid-mohn/. Her fremgår det dessuten, at Erik Kanitz Mohn, før han ble medlem av NS, forlot denne forløper for Nasjonal Samling, NNSAP, noe som bekreftes her: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/NNSAP❗️🔻NB 12: Ovenfor – i NB 10 avslutningsvis – omtales plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag  S c h n i t l e r  på Akershus festning, som skulle ‘handle etter beste skjøn’ qua ‘midlertidig fungerende kommandant’ inntil stedfortredende distriktskommandosjef, oberst MEINICH, overtok kommandoen. Men så ble oberst Meinich tatt til fange på Hedemarken 10. april, og det ble derfor oberst SCHNITLER som — etter at general og frimurer Hvinden Haug hadde forlatt Akershus – den 9. april og de følgende dager måtte fungere som Oslos kommandant. Og det ble i denne sammenheng  vist til: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Meinich_(1872-1947); og om samme oberst her: https://www.geni.com/people/Jens-Christian-Meinich/6000000012721892274; og dessuten til følgende nettside om Jørgen Henrik Meinich (1820-1911), hypotekbankdirektør, som i 1847 ble gift med Claudine Birgitte Gulbranson: se https://nbl.snl.no/Jørgen_Meinich.   Dette ektepar hadde en dattter, Claudine Sophie Emilie Meinich (1850-1931), som ble gift med Carl Johan Heiberg (1844-1914), hvis datter, Wilhelmine (Mimi) Heiberg (1872-), ble gift i Oslo i 1896 med Hjalmar Krag (1867-), hvis datter Emmerentze KRAG (1900-) ble gift med ovennevnte NS-professor i historie 1940-45, Gudmund Didrik SCHNITLER (1897-1976), frimureren (allerede i 1925), som opportunistisk nok meldte seg inn i NS etter okkupasjonen og kjapt ble professor‼️Den mere nøyaktige sammenheng er nå videre denne, at den sistnevnte MEINICH, Jørgen Henrik (Heinrik) Meinich (1820-1911) (mor: Elisabeth Cathrine Berg), bankdirektøren, var en halvbror av skipsreder Jens Christian Meinich (1831-81) (mor: Wilhelmine Marie Magelsen), som i ekteskap med Karen Henriette Petersen (1835- {eller snarer født i 1836?}; hennes slekt er antagelig denne: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000628244) ble far til ovennevnte oberst Jens Christian Meinich (1872-1947)‼️Videre var bankdirektøren og skipsrederen barnebarn av Jørgen Christian Meiniche og Boel Marie Magelssen (1762-1832), en datter av Hans Günther MAGELSSEN og Petronelle Johansdatter Kleboe samt gift 2. gang med Johan Jørgen Krohn (1766-1834) (se – hvor også treliste med døtres etterkommere –  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Jørgen_Krohn_(offiser)), major og veimester (🦋~ 2° Anne Marie Selmer [1781-1856], hvis sønn, Johann Anton Krohn [1817 Norderhoug-66 Horten], i ekteskap med Elise Caroline Henriette Mülertz [1817 Skien-50] ble far til Emeline Krohn [1847-1901], som ble gift med Einar Anstein Gjerdrum [1851 Kra.-76], sønn av Jørgen Herman GJERDRUM [1818-75] og Helene [Lina] Margrethe Lange [1821 Stavanger-99]🦋). Og denne Jørgen Herman GJERDRUM var en sønn av Ole Eliassen Gjerdrum (1785 Stange-1858 Aker) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Gjerdrum) og Mette Alette Christine Krohn (1793-1857), som var en datter av ovennevnte Johan Jørgen KROHN og hans 1. hustru Boel Marie Magelssen. Og Jørgen Herman GJERDRUMS yngre bror, Carl Ferdinand Gjerdrum (1821 Oslo-1920 sst.), assuransedir. og kammerherre, høygradsfrimurer («Ordensofficiant»: se her nedenfor under Tillegg B), ble gift i 1850 med Clara Vogt (1828 Stockholm-1911 Oslo), hvis helsøster, Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825-1904), ble gift i 1852 med den svenske greve og utenriksminister Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_113; se også genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel (1806-91) (~ 2 søstre Vogt, halvsøstre av Clara Gjerdrum og Hedda Ehrensvärd), 1856-67 kommandant på Oscarsborg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oscarsborg_festning‼️🔻NB 13: Hele dette NB – med visse, men små forandringer samt visse større tillegg – er hentet fra genealogi «Irgens», selve stamtavlen nesten avslutningsvis og her gjengitt uten anførselstegn: Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786) (mor: Ane Martha Hansdatter Wesling❗️). Gift med Hans Rasmussen Müller (1682 Trondheim-1761 Svorkmo, Orkdal), dir. Løkken verk (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Løkken_Verk), hvis ▪️A) sønn Brostrup Müller (1731-82) ble gift med Elisabeth Klingenberg: se slekten Müller; og hvis ▪️B) datter Marie Elisabeth Müller (1740 Orkdal-1816 Nesset, Møre og Romsdal) ble gift med Hans Peter Petersen Schnitler (1736 Trondheim-1803 Nesset), hvis søster, Anna Margrethe Schnitler (1735 Trondheim-67 Kristiansund), ble gift med Johan Christopher Wessel adlet 1761 med sin farbrors navn Tordenskiold (1727 Bjørnør, Fosen-93 Kristiansund), krigskommissær i Kr.sund og sjøoffiser i dennes 2. ekteskap (~ 1° Karen Augusta Paasche [1730-]; ~ 3° Christina Brun Kaasbøll [1753 Kr.sund-1832 sst.] [~ 2° Jan Mortensen Blom {1771 Drammen-1829 Trondheim}]): se https://snl.no/Wessel; se også https://www.geni.com/people/Johan-Christopher-Wessel-adlet-Tordenskiold/4462750063780044575. Søskenparet SCHNITLERS foreldre var Peter Lorentzen Schnitler (1690 Holbæk-1751 Trondheim) og (~ 1719) Sophie Christine Meitzner (1700 Bredsten, Vejle-47 Trondheim), som også hadde datteren Dorothea Schnitler(1726-89), som ble gift med Hans Hagerup Krag(h) (1714 Trondheim-87), major ved det 2. Trondhjemske Inanterireg., hvis ▪️A) datter Sophie Maria Krag (1761-1835) ble gift med Didrik Hegermann Schnitler (1761-1830), hvis sønn, Balthazar Schnitler (1787-1851), i ekteskap med Bolette Rognebye ble far til militærhistorikeren, oberstløytnant Diderik Thomas Johannes Schnitler (1833-1901), hvis barn med Nanni Catharina (Cathrine) Sidonia Gudmundson (1833-1901) omtales i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB (‼️); og hvis▪️B) sønn, sogneprest Peter Schnitler Krag (1759 Surendalen-1818 Trondheim), ble gift med sin kusine, Sophie Christine Schnitler (1766-1840), som nemlig var en datter av ovennevnte SCHNITLER og Marie Elis. Müller! Og sogneprestens sønn var Hans Pet(t)er Schnitler Krag(h) (1794 Meldal-1855 Eidsvoll) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Peter_Schnitler_Krag), som i 1820 ble gift med Hermana Thomine Rognebye (1798 Cha.-1878 sst.). Av deres barn kan nevnes to sønner og en datter – her merket NB 1-3: ☘️NB 1: Datteren Marie Dorothea Krag (1832-1919), som ble gift med Nicolay Otto Knudtzon (1821 Trondheim-92 Larvik), rektor, hvis søster Dorothea Jeannette Knudtzon (1823-1905) i ekteskap med Einar Schavland Gram (1817 Trondheim-85) ble mor til Alette Gram (1844-1933), som ble gift med Hassa Horn (1837-1921), hvis sønn var Hans Thomas (Hassa) Horn (1873-1968) (se https://nbl.snl.no/Hans_Thomas_Horn), 1929-43 gen.dir. A/S Norsk Zinkkompani, som i sin egenskap av president for Norges Industriforbund 1939-42 sto for samarbeid med tyskerne under krigen, og som hadde blitt gift 2. gang i 1910 med Sigrid Steen (1883-1956), datter av grosserer Johan Daniel STEEN (1856-1934) og Marie Eveline Gulbranson (1861-1942), en datter av gro