Skjult genealogi avdekket:

 



2. del:

# FORORD: # Her følger slektene Aubert (i et svært lite utvalg med konsentasjon om dir. i Norsk Hydro Axel A.), Butenschøn, Lasson (Lassen), Rosenkrantz og Scheel, alle i utdrag. Her vil i løpet av årene 2020 og 2021 også slekten Spend bli behandlet i sin tilknytning til hertug Ulrik (Ulrich), kong Christian IVs bror. (Se her om prins ULRIKS besøk i Skottland i 1598 og i England i 1604: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_of_Denmark_(1578–1624).) Se dog noe mere utførlig om prinsens bekjentskap eller ledsager under turen til «the coastal towns of Fife [vel et område: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fife] and Dundee [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dundee]» – nemlig William Schaw, a stonemason (murer, stenhugger) «also regarded as one of the founders of speculative Freemasonry in Scotland» – hér: https://churchmonumentssociety.org/monument-of-the-month/the-schaw-monument-dunfermline-abbey-church. Egentlig fremgår det her hvordan denne spede begynnelse 1700-tallets frimureri INTET har med «byggekunsthemmeligheter» tilknyttet «Tempelriddere» å gjøre; – og hvorfor det egentlig burde ha vært snakket om murerlaug og murere (evt. stenhuggere), men ikke «frimurere» i følgende norske, naive artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frimurer-statuttene_til_William_Schaw: se forøvrig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Nielsen:1882, hvor en knusende dom – basert på historisk innsikt og et redelig forhold til kildene – felles over de frimureres vulgære og kvasivitenskapelige påstander om tilknytning til de eldre – middelalderlige – murerlaug og tempelriddere etc.; og se følgelig også  https://www.geni.com/people/William-Schaw-master-of-works-and-general-warden/6000000147626411872 – og https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_Schaw! (Notat av 23. juni 2021: Oppdaget idag, at ved en redigeringsfeil har det flere steder falt sammen ord, slik at det fx. kan stå «faltsammenord» i ett ord e.l.‼️ Dessverre vet jeg ennå ikke hvor utbredt dette problemet er, altså hvor mange steder dette har skjedd, og jeg vet derfor heller ikke hvor lenge denne parentes vil bli stående. Håper den kan bli fjernet snart! Tilleggsopplysning av 24.: Jo, dette beklagelige sammenfall eller denne utilsiktede «sammensmeltning» av – som oftest – to ord, har spredt seg ut på mange steder, og det vil derfor komme til å ta flere uker å få ryddet opp i denne rekke av redigeringsulykker [som må ha foregått i ca. tre uker til sammen, men som jeg nå er oppmerksom på – og, antar jeg, vil kunne forhindre fremtidige gjentagelser av]. I mellomtiden kan jeg bare beklage overfor leseren disse generende sammenfall samt be om overbærenhet inntil videre! Tilleggsbemerkning av 16. aug.: De verste stedene skulle nå være satt tilbake i sin opprinnelige orden, men da jeg stadig finner mindre «sammensmeltninger» her og der, lar jeg fortsatt denne parentesen stå en stund til utover høsten/vinteren 2021.) ••• – I forkant av det første besøket hadde hertug Ulrik vært i Frankrike, hvor han lot seg immatrikulere på universitetet i Orléans den 12. juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)! Det kan gjøres noen viktige tilføyelser til denne artikkel. Nemlig til dette avsnittet: «Den unge kong Christian IV hadde verdsatt den dyktighet, som den senere riksadmiral Albret Skeel (1572-1639) hadde ervervet i utlandet og lot derfor denne tjene som hoffmester for hertug Ulrik på en lang reise til England, Skottland og Frankrike, hvor hertugen lot seg immatrikulere på universitetet i Orléans i juli 1597 under navnet ‘Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est.’ Om han lånte navnet fra sin hovmester eller fra den nordtyske slekt Schele dictus Luscus, er uvisst, men skrivemåten tilsier nærmest dette siste. Ved faren, Frederik IIs hoff, hadde flere av navnet Schele oppholdt seg, ikke de v. Schele-Schelenburg, men antagelig medlemmer av slekten Schele i Kiel.» Og disse medlemmer av slekten Schele (eller egentlig: Luscus dictus Schele), som det siktes til, førte det samme korsvåpen med turnérkrage, begge figurer i gull på rødt skjold, som slekten Schele til Schelenburg! Dette fremgår av Udo, Reichsfreiherr von Ripperda: «Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda» (Königsberg 1934), s. 53: – I min frie oversettelse (og med kursivert skrift og fete typer tillagt; – den tyske originaltekst: se spissartikkelen under PORTRETT # «37: Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av Pløn (1706-61)», det 4. NB her: https://galleriluscus.axelscheel.net/): «Balthasar [<<parenteser innenfor klammer endog markert med <<…>> i tillegg betyr en  l a n g  parentes, men denne og den neste er dessverre ekstra lange; – men altså: se https://www.geni.com/people/Balthasar-Ripperda-Heer-van-Wijtwert/6000000009544403707; se dessuten http://www.marceltettero.nl/rijkvanripperda/Genealogie.html {under «K 10» i en fin, omfattende stamtavle, men hér med villedende bruk av originalteksten fra «Genealogie über 16 Generationen…», som er blitt gjengitt – dog uten anførselstegn – eller egentlig: «forkortet» slik: «…in Kopenhagen. Hiij leerde d.t.s. tot zijn grote genoegen veel Deens leden van het Geslacht Von Scheele kennen» – men helt uten å komme inn på dette med våpenlikhet – se nedenfor snart!} samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ripperda_(Adelsgeschlecht)>>], sønn av Unico VI…giftet seg [i 1586] med Sophia v. Valcke [<<mor: Johanne v. Schele av Schelenburg og Welvelde {1530-85, 50 år gammel}: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvor FAHNES stamtavle er gjengitt, og det 6. NB, hvor en korreksjon finnes m.h.t. Johanna v. Scheles personalia. Caspar, Johanna og Christoph v. Schele var søsken. Deres foreldre var Schweder {Ahasverus} v. SCHELE zu Schelenburg und Welveld {omkring 1449-1533} {se https://www.geni.com/people/Sweder-von-Schele-zu-Schelenburg/6000000018441254862} og Anna v. Welveld, Erbin zu Welfeld, datter av Johann v. WELVELD {van WELVELDE} og Wilhelm{in}a v. Rutenberg {van den Rutenberg}>>], arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes sprog. En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark …» Sitatet vil bli videreført etter portrettet av prinsesse Augusta av Danmark her nedenfor. Men først: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_Sachsen-Lauenburg (!!); men se også denne engelske Wikipedia-artikkel https://en.m.wikipedia.org/wiki/Henry_of_Saxe-Lauenburg; og se https://www.geni.com/people/Heinrich-III-von-Sachsen-Lauenburg-Erzbischof-v-Hamburg-Bremen-Bischof-v-Osnabrück-u-Paderborn/6000000003549817645; se dessuten genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen under den yngste sønnen til generalmajor Hans Jacob v. Scheel til Frogner og C. C. Brügmann, Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810), som altså ble født etter konkursen og salget av Frogner, og hvis 2. hustru (~ 1810), Axeliane Christine Arentz (1785-1868), på flere nettsider sies (feilaktig?) å ha nedstammet agnatisk (!) fra Heinrich III von Sachsen-Lauenburg; og se endatil genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor, selve stamtavlen avslutningsvis, hvor det finnes SCHELE/KLENCKE|AICHELBERG-genealogi, da nemlig den sachsiske fyrstebiskop – hvis søsterdatterSibylle Elisabeth av Braunschweig-Dannenberg (1576–1630), ble gift med grev Anton II. von Delmenhorst (1550–1619), hvis bror, Johann der Deichbauer Graf VII von Oldenburg und Delmenhorst (1550-1619), omtales her nedenfor i dette FORORDS NB B under omtale av slekten Reineking og Dikebyggerens kansler, Heinrich Bulle, senere fyrstebiskoppelig kansler i Minden!  – var en søstersønn av Augustus I kurfyrste av Sachsen (1526 Freiberg-86 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_(Sachsen)!!), hvis 1. hustru (~ 1548) var prinsesse Anna av Danmark (1532 Haderslev-1585 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_von_Dänemark_(1532–1585)), hvis portrett er gjengitt i genealogi «Moltke», selve stamtavlen; og hvis 2. hustru (~ 1586), prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt (1573 Dessau-1616), ble gift 2. gang i 1588 med Johann den Yngre hertug av Schleswig-Holstein-Sonderborg (1545 Haderslev-1622 Glücksburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_(Schleswig-Holstein-Sonderburg)), hvis sønn, Joachim Ernst I hertug av Schleswig-Holstein-Plön 1622 (1585 Sonderborg-Plön 1671), ble gift i 1633 med prinsesse Dorothea Auguste av Holstein-Gottorp (1602-Plön 1682) (<<se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Augusta_of_Schleswig-Holstein-Gottorp, hvis mor, prinsesse Augusta av Danmark, ble født 1580 på Koldinghus og var en søster av kong Christian IV og hertug Ulrik, og hvis portrett, et maleri fra 1601, Gripsholm Slot – «Source: Nationalmuseum»: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Augusta_af_Danmark_NMGrh_1306_.jpg#mw-jump-to-license, kan sees her:>>);


– og denne hertug av PLÖNS sønnesønn var Christian Carl «v. Karlstein» (Magdeburg 1674-Sønderburg 1706), som ble gift morganatisk i Umstadt i 1702 med Dorothea Christina v. Aichelberg Frau v. Karlstein i 1702, men anerkjent prinsesse av Danmark i 1722 (Norburg 1674-Reinfeld 1762): se http://genealogy.euweb.cz/oldenburg/oldenburg10.htm; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg! – Og på dette sted kan vi vende tilbake til sitatet: «Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück hadde han [altså Balhasar v. Ripperda] besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_II_of_Denmark] i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen [!!] som de tyske medlemmer av denne slekten. [Den tyske originaltekst av 1934: «… Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v.Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen {‼️} wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten.»] Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året 1586 i en alder av ca. 37 år giftet han seg med Sophia v. Valcke og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Coesfeld; se også her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Bruch:1930, det 1. NB, da nemlig Sophia v. VALCKES sønnesønn, Gerhard Friedrich Mauritz Freiherr v. Ripperda zu Dijkhuisen {ca. 1639-70}, ble gift med Anna Lucia v. Münch {1643-}, arvedatter til Ellerburg!>>], mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.» – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet – og at det her – naturligvis – ikke dreide seg om den fåtallige («tyske»!) slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler ha vært, som oppholdt seg ved hoffet til kong Frederik II i København? Mest sannsynlig de Schele i Kiel, som hadde vært genealogisk (!) tett bundet opp til kong Frederik I av Danmark: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Lisch:1874! (<<Notat av 31. mai 2021: Ennå er ikke genealogi «Schele i Kiel» ferdig innført, men den høyst sannsynlige sammenheng mellom borgermester- og rådsherrefamilien Schele i Kiel og en bror av biskop Johannes Schele av Lübeck, vil i denne oversikt samtidig kunne vise: hvorfor de Schele i Kiel – antagelig førte korsvåpenet!  Heraldikere kan forøvrig ha «oversett» denne våpenbruk – nemlig som et «geistlig» våpen, eller som en del av den av de danske historikere så [bevisst?] lite påaktede Schele-familie i Kiel.>>) Og dette resonnementets relevans fremtrer enda tydeligere ved de oldeburgeres og de scheles VÅPENLIKHET, altså ved det felles gullkors brukt i disse to familiers slektsvåpen (jfr. de to våpengjengivelser her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zerssen:1968 og Zimmermann:1967!), og ved dette, at medlemmene av den danske slekt Skeel skrev seg inn ved universitetet i Orléans (se listen her nedenfor) som Otho Skiel, Georgius Schiel og Albertus Skeel, mens hertugen kalte seg Uldaricus SCHELE. ••• Og det var altså den 12. juli 1597, at hertug Ulrik immatrikulerte seg. 
Samme dag ble Corfitz Eriksen Rud til Sandholt etc. (1573–1630) (se http://runeberg.org/dbl/14/0398.html), lensmann på Hindsgavl, og Jens Pedersen Brahe fra «Krogholm» (+ 1598) innskrevet (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Krageholm_slot; og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11683&tree=2). Førstnevntes bror, Knud Eriksen Rud (1556-1611), lensmann på Odensegård, ble i 1607 gift med Ellen Jørgensdatter Marsvin til Nørlund (1572-1649), enke etter Ludvig Munk: se http://www.kreutzer.dk/getperson.php?personID=I501333&tree=tree1. Og sistnevnte var en bror av A) Anne Pedersdatter Brahe (1578 Kragholm, Sövestad, Skåne-1633), som ble gift med Manderup Parsberg (1547-1647) (~ 2. gang i 1574 med Ingeborg Hartvigsdatter Juel), en bror av nedennevnte Niels Parsberg (~ Lisbeth Sested) og Christoffer Parsberg (~ Dorte Olufsdatter Munk [Lange]); og av B) Mette Pedersdatter Brahe (1579 Kragholm-1641 Randers), som i 1604 ble gift med Otte Marsvin (1573-1647), hvis søster, Ellen Marsvin (1572 Landskrona slott, Skåne-1649) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Ellen_Marsvin!), ble gift i 1589 med Ludvig Munk: se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5327&tree=reventlow! Og se E. Wrangel: «Danske og Norske Studenter, der ere indskrevne i ’Natio Germanica’ ved Universitetet i Orléans» i Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke, 1.bind (1898), s. 124-150, nærmere bestemt s. 130 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78461/113585  – og hele tidsskriftet (1. bind) finnes hér (men tar lenger tid å laste ned): https://ia800904.us.archive.org/1/items/personalhistori06persgoog/personalhistori06persgoog.pdf;

bemerk at hertug ULRIKS hoffmester, den senere riksadmiral Albret Skeel til Hegnet osv. (1572-1639) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2029&tree=2), ble innskrevet under navnet «Albertus Skeel [ikke Schele!] Christensen»; se dessuten https://en.m.wikipedia.org/wiki/Andrew_Sinclair_(privy_counsellor)! Denne (på dansk) Anders SINCLAIR til Ravenscraig og Sincklarsholm (1555-17. jan. 1625 Sinklarsholm slott i Skåne, Sverige) ble gift den 23. nov. 1600 med Kirsten (Kirstine) Eriksdatter Kaas (Sparre) (ca. 1557 Starupgård-) (<<mor: Kirsten Pedersdatter Galt, datter av Peder Ebbesen GALT og Ingeborg Gjordsdatter Drefeld til Ingelstad og søster av Sophie Pedersdatter Galt, som ble gift i 1572 på slottet i Kbh. med Christoffer v. Festenberg kalt Pax [Pachs, eg. Packisch] til Bonderup [<<se http://runeberg.org/dbl/12/0514.html; se dessuten: http://www.suhrske.com/files/Bonderup.pdf, en artikkel, hvor Peder Sørensen Hjort {Kallundborg] nevnes som eier av Bonderup i 18 år, kjøpt i 1680 av brødrene Christian og Jørgen Bille – og solgt til stallmester Christoffer Pax’ sønnesønnesønn Holger Pax: se derfor også https://www.geni.com/people/Peder-Hjort-til-Bonderup/6000000022465199363  – og om Holger Pax her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I197&tree=2>>], som var Frederik II’s kgl. stallmester 1559-72 [!], og hvis sønn, Mogens Pax til Torup [1577-1642] [se http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Pachs/Pachs.htm], ble oppdratt sammen med hertug Ulrik, hvem han ledsaget i utlandet 1590-94jfr. SANDBERG-genealogi i genealogi «Rosenkrantz» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F7558&tree=2 — og se også artikkelen «Hans Mortensen Wesling» [se innholdstfortegnelse her nedenfor snart]!>>), hvis bror, Mogens Kaas (Sparre) (etter 1545-1656) til Støvringgård og Gudumlund osv., ble gift i 1606 med Sidsel Jørgensdatter Friis av Haraldskær (<<hvis helbror, kansleren Cristian Friis av Haraldskær til Kragerup og Bonderup etc. [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1538&tree=2~ 1614 Barbara Wittorp [se her nedenfor samt NB E7!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1228&tree=2; se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Friis_(adelsslægter)>>), hvis sønn, Erik Kaas (Sparre) til Restrup og Bremersvold (1611-69), ble gift 1. gang i 1642 med Susanne Jensdatter Sparre (1624-50), hvis datter, Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645 Jomfruens Egede, Fakse, Præstø-67 Kbh.), ble gift den 19. januar 1662 med Vincens Joachim v. Hahn til Hjortespring (1632 Hinrichshagen-80 Kbh.) (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17832&tree=2; se dessuten denne artikkel «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark, Administrators des Bisthums Schwerin» av G. C. F. Lisch https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html, hvorfra følgende stamtavle er hentet:>>); og 2. gang ble Erik Kaas (Sparre) gift i 1652 med Beate Frederiksdatter Reedtz (1627-1703) (mor: Birgitte Steensdatter Brahe!), hvis datter, Else Kaas (Sparre) (etter 1652-1729), ble gift med Franz Wilhelm v. Fölckersam (Folckersam, Fölkersahm) til Evje (se https://www.geni.com/people/Frants-Vilhelm-von-Folckersam/6000000016476707448!), generalmajor (<<~ 1° Edel Sybille Marie v. Marschalck [1663-94], datter av Johann Friedrich v. MARSCHALCK til Hutloh, Evje og Sande [1618 Bremervörde-79 Bergenhus], Norges siste kansler [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck], og [~ 1653] Margrethe Bjelke, datter av Norges kansler Jens BJELKE [BIELKE]; – og den siste norske rikskanslerens foreldre var Levin von Marschalck [1585-1629] og Judith [også født] v. Marschalck [1595-1655]: se denne stamtavle «Bjelke» [med 4 døtre Marschalck]: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bjelke_(slekt); se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 8. NB>>)!! Med sin 2. hustru Else Kaas ble generalmajor v. FOLCKERSAM far til Ulrica Eleonore v. Folckersam (v. Völckersamb) (1695-1733), som i ekteskap med Christian Frederik greve Brockdorff (1679-1750) (mor: Sophie Amalie grevinne Schack af Schackenborg, hvis mor var Anna Blome!) ble mor til bl.a. Sophie Amalie Brockdorff (1728-85 Kiel), som ble gift med Friedrich v. Oertz (1612-79) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Oertz), greve til Svenstrup, kammerherre, geheimeråd, ceremonimester og amtmann over Roskilde amt, hvis moster, Conradine Christiane comtesse Friis-Frijsenborg, var gift med Christian greve Danneskiold-Samsøe (1702-28), hvis mor var Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag!! Og 1. gang hadde Fr. v. OERTZ vært gift med Maria Frederiksdatter Svane (1691-1772 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Maria-Frederiksdatter-Svane/4110936047420044697), hvis mor var Anne Marg. Wibe (1673 Breitenburg-1721 Kbh.), datter av vicekansler Michael Mattsson Wibe Oldenburg (!) og Marg. Cathrine Reimers!! – Ovennevnte Susanne Jensdatter Sparre (1624-50) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17831&tree=2) kan det videre ha sin helt spesielle – «norske» og opplysende – verdi å dvele ved: Hennes moster, Ingeborg Nielsdatter Parsberg, ble nemlig i 1604 gift med Claus Bille (mor: Kirsten Andersdatter Lindenov), hvis datter, Lisbet Clausdatter Bille, ble gift i 1624 med Hans Barnekow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31191&tree=2), som 2. gang ble gift i 1630 med Else v. Bülow (~ 1633 Mogens Arenfeldt), hvis brorsønn, Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) (mor: Anne Beck), ble gift med Anna Cathrine Trane (+ 1712), som nedstammet fra slekter som Kalips, Måneskiöld, Romel, Bonde (<<dvs. Baad av Halland/Tjurhufvud: se http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Aner-av-Helga-Haaland-Horne.pdf; se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Brodersson_(tjurhuvud) – óg all informasjon på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Cecilia-Abrahamsdotter-Bonde-Baad-av-Halland/6000000024986069279>>) og Jernskjæg m.fl. (KANSKJE også Ribbing og Giedde) (<<se TRANE/MÅNESKIÖLD-genealogi fremstilt i NB E6 og den kommende genealogiske oversikt «Vasa»!>>), og hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713) (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Samuelsdatter-Thrane/6000000003492068120), ble gift i 1678 med Giord (Gjord) Andersen (1651-1720) til Aker og Fossesholm (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fossesholmetc.: se https://snl.no/Gjord_Andersen! Når Finn Holbek i et av sine «notater» velger å tviholde på en gammel feil i DAAs stamtavle «Bülow» ved stadig å påstå, at fru Cathrine v. Bülow (født TRANE – som egentlig het Anna Cathrine) ble gift «2° [sic!] m. kommerceråd Giord Andersen» (se denne nettside besøkt den 15. mai 2021: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2), forekommer dette meg å være det samme som å gjøre narr av både seg selv og av Danmarks Adels Aarbog, for ikke å snakke om hvordan Finn Holbek neglisjerer svært mange svenske og norske historikere og genealoger: se bl.a. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thrane! (<<Allerede i 1751 [ja, i 1712!] finnes skriftlig vitnesbyrd om de reelle forhold i det 4. skjøte gjengitt hér: se https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv, hvor aktuell lenke finnes nederst på nettsiden under tittelen «Skjøte Åker gård transkribert 18.5 KB», men den viktigste tekst, selve det 4. skjøtet, lyder [fete typer ved A.S.]: «4. Iustice Raad Giord Andersen, der hafde Sahl: Oberste Bylous efterladte Frues Søster til ægte, Hans og Medarvingers skiøde til Sahl: Oberste Iørgen Otto Brochenhuus paa Ager-Gaard dateret den 20. Decembr 1712. –» Og de 3 foregående skjøter [fete typer stadig ved A.S.]: «1. De Previlegier som Sahl: General Major Reichwein paa Agger-Gaards Frieheder var forundt og 30. Augusti 1648 af Sahl: og Høyloflig Ihukommelste Kong Fridrich den 3die Confirmeret. – / 2. Nicolay Helnaderi [= https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nicolas_Lauridsen_Helvaderus!], der var General Adjutant i Norge og fik Sahl. General Major Reichweins Frue Inger Rytter [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I78284&tree=2] til ægte, hans udgifne Skiøde til Oberste Mathias Diderich von Reche dateret 1te May 1670. – / 3. Hanibald Frie-Herre af Degenfelt, Adler og Bannier Herre af Dyenau, Hoiliback og Nyehuusen, der fik Oberste Diderich von Reche Hans efterladte Frue Anna Maria von Gersdorph til ægte [<<som ble gift 3. gang med NN Ferschen, bayreuthsk regjeringskommissær, og som var en datter av Christopher Frederik v. GERSDORFF av Malschwitz {~ 2° Lisbet Bielke} og 1. hustru Dorothea {Dorthe, Dorete} Ovesdatter Giedde og altså en søster av Frederik v. Gersdorff {1651 Norge-1724} til Kærgaard, som ble gift 1. gang etter 21. april 1683 med Ide Sophie baronesse Juel {1663-85} og 2. gang i 1685 med Edel Margrethe Krag {1663-1739} {6 barn}, datter av Erik KRAG {1629-72} og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz {se genealogi «Rosenkrantz»} og søster av bl.a. Frederik baron Krag {1655-1728}, som 1. gang ble gift i 1683 med Helvig Eleonora baronesse Juel {1661-86} og 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie Griffenfeld {1672-1703}: se genealogi «Krag»!>>] Hans med Frues udgivne Skiøde til Oberste Iacob Bylou paa Ager Gaard dateret den 4de februarj 1678. –» Oberst Jacob v. BÜLOWS mor var Anne Beck til Vapnö: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12758&tree=2; og se https://biografiskleksikon.lex.dk/Hannibal_v._Degenfeld (som 1676 [fete typer ved A.S.:] «gik dec. s.å. med [Vibeke KRUSES sønn] Ulrik Christian Gyldenløve til Norge hvor han rostes for sin deltagelse ved Marstrands indtagelse 1677»); se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_von_Degenfeld! Og denne Hannibal v. DEGENFELDS søster, Marie Louise v. Degenfeld [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marie_Luise_von_Degenfeld], [fete typer ved «A.S.:] «war die morganatisch angetraute Ehefrau des Kurfürsten Karl I. Ludwig von der Pfalz (1618–1680), des durch den Westfälischen Frieden rehabilitierten Sohnes Friedrichs V., des sog. Winterkönigs, und der Elisabeth Stuart» – hvis mor var prinsesse Anna [Anne] av Danmark: se portrettet her nedenfor – og hvis 12. av 13 barn var datteren Sophie prinsesse von der Pfalz [født den 14. Oktober 1630 i Den Haag; † 8. Juni 1714 i HerrenhausenHannover], som ble gift den 17. oktober 1658 i Heidelberg med Ernst August, Kurfürst von Hannover!>>) Men bemerk A), at Jacob v. BÜLOW til AKERS søster, Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), ble gift i 1693 med Johan Georg v. Holstein (1662 Möllenhagen-1730 Kbh.), 1706 hoffmester hos kronprinsen og deputert for finansene, som 2. gang ble gift i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), enke etter Jobst v. Scholten (1647-1721), som 1. gang hadde vært gift med Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714), hvis brorsønn, Hans Hinrich v. Römeling (1707-75) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I27971&tree=2), januar 1727 statsminister og admiral, ble gift i 1743 med Edele Dorothea de Scheel (1718 Kra.-82 Kbh.) (se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor), hvis mor, Benedicte Dorothea Giords, var en datter av Gjord Andersen til Aker osv. og Elisabeth Samuelsdatter Trane! Og bemerk videre B) , at Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), i 1674 ble gift med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm (1653-1729) (<<hvis mor, Ide Jørgensdatter Grubbe, var en svigerinne av den i 1645 avdøde Hans Ulrich greve Gyldenløve [se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1829&tree=2] og hvis farfar, Joachim v. Barnewitz [1565-1626], var hoffmester etc.  hos enkedronning Sophie i Nykøbing: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934!!>>), hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81687&tree=2), i 1716 ble gift med Sophie Hedewig v. Holstein (ca. 1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen (<<~ 1° med Anna Cathrine v. Knuth, datter avJacob Ernst v. KNUTH [1609-75], keiserlig rittmester, og Elisabeth v. Mohrihn (v. Morin): se LENGNICK-stamtavlenettside «200 av 284» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900782.pdf  samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52717&tree=2; se dessuten litteraturhenvisningen Decken:1865, det 1. NB etc.: se her nedenfor straks>>) og Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. SCHEEL til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 1., 4. og 5. NB!! Og Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund (1637-89), 1673 hoffmarskalk og 1677amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter samt skoleherre over Frederiksborg lærde skole, var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48671&tree=2), som døde 31. mars 1668, månedsdagen før bryllupet, før han så ble gift i 1681 med Anne Cathrine Walkendorff (1662-97) (~ 2. gang med Christian Vind [1664-1712]!), hvis sønn, Christian v. Bülow (1685-etter 1720), ble gift med Anne Cathrine v. Bartlin (Bartholin) (+ 1627), datter av Caspar v. BARTLIN og (~ 1655) Anne Cathrine Müller (ca. 1635-etter 1690) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I840&tree=2), barnebarnet til rentemester Heinrich MÜLLER fra Itzehoe: se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller! Og endelig var ovennevnte fru Anne Cathrine v. BÜLOW født WALKENDORFF (1662-97) en datter av Christopher Walkendorff til Glorup (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31688&tree=2; – han ble stamfar – gjennom begge sine hustruer – for den svenske gren av slekten Walkendorff >>) (og 2. hustru [~ 1650] Anne Jørgensdatter Vind [1628-]), hvis 1. hustru, Margrethe Barnekow (1625-45), var en datter av ovennevnte Hans BARNEKOW (og [~ 1624] Lisbet Clausdatter Bille), hvis 2. hustru, Else v. Bülow (selv gift 2. gang i 1633 med Mogens Arenfeldt), var Jacob v. BÜLOW til AKERS faster! MEN BEMERK I FOREGÅENDE LENKE TIL CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP, AT DENNES BROR, AXEL WALKENDORFF  T I L  T I S E L H O L T  (1616-75), IFØLGE DAA/FINN HOLBEK BLE GIFT DEN 3. JULI 1650 I KØGE KØBSTAD MED ANNE TØNNESDATTER FRIIS, HVIS FAR, TØNNE FRIIS TIL HESSELAGER (1584-1642) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2586&tree=2), VAR KIRSTEN MUNKS FANGEVOKTER PÅ STJERNHOLM I 1635 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stjernholm),  OG HVIS MOR VAR LENE BARNEKOW, HVIS BRORDATTER MARGRETHE BARNEKOW ~ CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP! Men dette stemmer ikke helt! FOR IFØLGE KØGE KIRKEBOK BLE EKTESKAPET INNGÅTT «TREDIE SØNDAG TRINITATIS» – ALTSÅ DEN 30. JUNI: Ja, skrives kalenderåret «1650» inn i aktuelle felt i følgende tabellså kommer datoen 30. juni frem (fete typer ved A.S.): «3. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis)»: se https://trinitatis.no/! Derfor synes det mest som om det har foregått et slags «dobbeltbryllup» i Køge, denne by i nærheten av København, for straks i kjølvannet av bryllupet mellom Axel Walkendorff til Tiselholt og Anne Friis av Hesselager (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hesselagergaard) giftet også Else Hartmann og Hans Scheel seg i Køge, nemlig den 1. juli 1650, og også dette ektepar kom den lange vei fra Fyn til Køge for å vies: se mere om dette i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen under Hans SCHEEL, og i litteraturlisten til samme genealogi under Fussing:1945 (hvor aktuelle vielse mellom Axel Walkendorff og Anne Friis uttrykkelig sies å ha foregått i Køge «30/6», og altså ikke den «3. juli») og (kommer)!! (<<Tønne Friis til Hesselager [1584-1642], 1627-42 lensmann på Stjernholm, «opholdt sig 1630 på Ørbæklunde» [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ørbæklunde] ifølge Finn Holbæk. Men samme Holbæk velger å fortie hvem som kjøpte Tiselholt når han opplyser om Axel Walkendorff [1616 {eller snarere i 1619!?}-1675 «Tiselholt Gods, Vejstrup, Gudme, Svendborg, Danmark»] under «Notater» [forøvrig «sidst ændret 3. des. 2015»] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31211&tree=2] – eller mere presist: han velger å sitere de mangelfulle opplysninger i DAA, og unnlater å føye til den savnede opplysning om kjøperen: «til Tidselholt, 1641 Student i Leyden, 1655 ved Hyldingen i Odense død 1675, begr. i Vejstrup Kirke, hvorefter hans Børns Formynder, Jørgen Henning Walkendorff [<<hvis mormor var Beate Joachimsdatter v. Bülow, hvis søster Else v. Bülow ~ 1° ovennevnte Hans v. Barnekow og 2° Mogens Arenfeldt: se https://www.geni.com/people/Jørgen-Henning-Walkendorff-til-Klingstrup/6000000026227761140!>>] i 1690 afhændede Tidselholt.» Altså: til Henning Scheel, som var kjøperen, og som eide og drev sin adelige herregård effektivt helt til sin død i 1717. Og han var en sønn av nettopp det i Køge viede ektepar Hans SCHEEL og Else Hartmann! Her kan også nevnes, at Tønne Friis 1. gang var blitt gift med Anna Podebusk [1601-26], hvis brorsønn, Rudolph Abraham friherre af Putbus til Kørup [1629 Kørup-1716 sst.] [mor: Sophie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel av Gnandstein, neppe «Brandstein»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50700&tree=2 {en nettside ved Holbek, som denne gang viser, at han er istand til å korrigere Danmarks Adels Aarbog på en for leseren kjærkommen måte – når det passer ham!}], som i 1662 ble gift i Odense med Anna Cathrine Krag [mor: Jytte Styggesdatter Høeg {Banner}], hvis bror, Mogens Krag til Kaas, ble gift 1. gang i 1660 med Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor; og 2. gang i 1668 med Helvig von der Kuhla, hvis mor var Anne Iversdatter Vind: se både SPEND/VIND/TRESCHOW-genealogi i kommende genealogi «Spend» og genealogi «Krag» på den første nettsiden! Og forøvrig var Anne VINDS mor Helvig Nielsdatter Skinkel [med liljen: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8835&tree=2], hvis farmor var Anne Nielsdatter Bild: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3126&tree=2! Og denne Anne BILDS eldre søster, Margrethe Nielsdatter Bild, ble gift med Henrik FRIIS af Hesselager til Ørbæklunde: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3023&tree=2!! Og Helvig SKINKELS mor var Mette Bille, datter av Steen BILLE og Helvig Ulfeld, datter av Hartvig ANDERSEN (ULFELD) og Margrethe Lange til Alnerup og Løitved (+ 1554 Sellerup), som 2. gang ble gift med Anders Hansen Lindenov til FOVSLET og Sellerup (+ 1562) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18888&tree=2), og hvis søster, Ide Lange til Lydum (~ 2° Henning Jørgensen Qvitzow), ble gift 1. gang med Hr. Morids Jepsen (Sparre) til Svanholm (+ 1534), ridder og riksråd, som i sitt 1. ekteskap med Karine Høg (Banner) ble svigerfar til Mogens Henriksen Gyldenstierne (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Gyldenstjerne!), hvis svigersønn, Hans Pedersen Litle (eller Basse: se http://chr4.dk/index.php/basse-hans-cantzler-norge), ble Norges kansler i 1592 , etter i 1587 å ha blitt gift 2. gang med Anne Hansdatter Skinkel! Dessuten var Tønne Friis [farmor: Marg. Bild!] en bror av Berte Nielsdatter Friis af Hesselager [1573-1652], som i 1597 kom i dronningens jomfrukammer, og som den 5. juli 1601 ble gift med Albret Skeel til Hegnet, Fusingø, Holbækgaard, Katholm, Hessel og Lergrav [1572-1639], 1586-87 i Strasbourg, 3 år i Italia, 1590 i Padua og 91 i Siena, og 2 år i Frankrike, 1595-1601 hoffjunker, 1597 med kongen i Brandenburg, [fete typer ved A.S.] «ledsagede 1597-98 som hofmester hertug Ulrik udenlands, immatrikuleret i Orléans, 1599-1601 skænk, fik 1599 Smerup i pant, samme år underadmiral på kongens rejse» til Nordlandene osv., en reise som kongens sekretær, Sivert Grubbe, har beskrevet nøye i dagboksopptegnelser gjengitt her nedenfor (!); og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9218&tree=2!>>) Og interessant er det også, at ovennevnte Ingeborg Nielsdatter Parsberg og hennes søster Sidsel (som altså var mor til Susanne Jensdatter Sparre), var døtre av Niels PARSBERG (og Lisbeth Sested: se https://www.geni.com/people/Else-Lisbeth-Mikkelsdatter-Sested/6000000003867761902), en sønn av Verner Parsberg og (~ 1541) Anne Manderupsdatter Holck – og altså en bror av Christoffer Parsberg, som i 1583 ble gift med Dorte Olufsdatter Munk (Lange) (mor: Drude Caisdatter v. Rantzau), hvis datter Ingeborg Parsberg ble gift i 1602 med Iver Juul (~ 1591 Maren Maltesdatter Sehested) og med ham ble mor til Dorte Juul (~ 2. gang i 1649 med Erik Høeg [Banner]), som ble gift 1. gang i 1631 med Iver Krabbe, hvis datter Ingeborg Krabbe ble gift i 1654 med offiseren Anders Sandberg (1620-87) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20192&tree=2); se dessuten flere steder, bl.a. genealogi «Krabbe» på den første nettsiden og genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor! Anders SANDBERGS mor, Anne Gyldenstierne (+ 1657), var en sønnedatter av Mogens Gyldenstierne til Restrup og Iversnæs mm. (+ 1569; tidligere angitt født i 1481 og død i  1564) og (~ 1533) Anna Sparre (+ 1564): se atter om Mogens GYLDENSTIERNE, men denne gang i NBL:  https://nbl.snl.no/Mogens_Gyldenstierne! Og denne Mogens GYLDENSTIERNES brordatter, Karen Gyldenstierne (+ 1589) (mor: Helvig Gøye, datter av rikshoffmester Mogens GØYE og Marg. Sture), ble i ekteskap inngått i 1565 med Jørgen Marsvin mor til bl.a. ovennevnte ELLEN MARSVIN (hvor lenke til DBLartikkel om henne; men se også her nedenfor snart!) og Helle Marsvin (1566-1637), som ble gift 1. gang i 1588 med Axel Urup (1564-1601) (se litteraturlisten til genealogi «Burenius» på den første nettsiden under Buek:1840, det 12. NB!!), 2. gang i 1603 i Varberg med Jacob Beck (1563-1622), admiral, og 3. gang i 1625 med Mathias v. der Recke (1565-1638): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2! (<<Helle MARSVINS datter med Jacob BECK, Anne Beck til Vapnö, ble altså mor til Jacob v. Bülow til Aker! Men bemerk dessuten, at Helle MARSVINS sønn, Jochim Beck til Gladsaxe [~ 1. gang i 1629 med Else Sivertsdatter Grubbe], ble gift 2. gang i 1633 med Else Christiansdatter Friis af Haraldskær [1615-96], hvis faster, Sidsel Jørgensdatter Friis af Haraldskær, ble gift i  1606 med Mogen Kaas [Sparre] [se ovenfor!] og hvis mor var Barbara Wittorp: se SCHELE i KIEL-genealogi i denne sammenheng (!) her nedenfor under NB E7!!>>) Dessuten var ovennevnte Anna SPARRE (+ 1564) altså også mor til Else Gyldenstierne, som i ekteskap med ovennevnte  Norges kansler Hans Pedersen Basse (Litle) til Foss (Fossesholm) og Sem (se https://snl.no/Litle) ble mor til Anne Hansdatter til Foss, som i 1598 ble gift med Gunde Lange til Fritzøe etc. (+ 1647): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gunde_Lange; og se også her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under (kommer)! Og Gunde LANGES farbror, Hans Lange til Breininge (1542-1609), ble kansellisekretær i 1563, og i 1575 ble han gift med Johanne Pedersdatter Skram (etter 1535-1620) til Hersomgård (mor: Elsebeth Tygesdatter Krabbe af Østergaard!), hvis sønn, Peder Lange til Kjærgaard (etter 1575-1661), ble gift med Elisabeth Nielsdatter Friis af Hesselager (1586-), som var oppkalt etter hertuginnen av Mecklenburg og først var forlovet med Jørgen Skovgaard, som falt i 1612, og som var en datter av Niels FRIIS af HESSELAGER til Ørbæklunde og Hesselager (1544-1610) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10940&tree=2) og (~ 1574) Vibeke Christophersdatter Gyldenstierne (1549-1613): se både her ovenfor og nedenfor!! Men hér kan straks nevnes, at Peder LANGES sønn, Jørgen Lange (3 roser) (+ etter 1662), ble gift med Dorte Gudesdatter Galde til Nørlund, en datter av Gude GALDE til Thom, Ryomgård og Gunderupgård (+ 1626 på Nørlund slott) (eller på norsk GALLE: se https://snl.no/Galle_-_norsk_adelsslekt) og Helvig Jørgensdatter Marsvin (1580-1648) (som var en søster av nylig nevnte ELLEN MARSVIN: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37535&tree=2&sitever=mobile!) – og altså en søster av Anne Gudesdatter Galde til Nørlund (1615-80), som i 1649 ble gift med Verner Parsberg til Nørlund (1622-86) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20018&tree=2); og av Kirsten Ellen Gudesdatter Galde til Thom, som ble gift med Knud Skinkel til Oregaard (Skovby herred!) (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oregaard, hvor Skinkel ikke nevnes i eierlisten, men se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94566&tree=2), som han kjøpte i 1632, men snart må ha skilt seg av med, en sønn av Poul Skinkel (med en lilje i våpenet) til Østrupgaard og Løgismose (1596-etter 1640) og Karen Knudsdatter Bille (1583-1630), og altså en bror av Morten Skinkel til Lammehave etc. (+ 1679), som 1. gang ble gift i 1649 med Lisbet Justdatter Høeg (Banner) til Østergaard (1604-76) (mor: Anna Frantzdatter v. Rantzau!) og 2. gang med Helle Jørgensdatter Urne (ca. 1639-88), enke etter Frantz v. Rantzau til Estvadgård og Bratskov (1629/25-76), hvis mor var Dorthe v. Gersdorff, og som var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz til Bramsløkke: se genealogi «Rosenkrantz» samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11858&tree=2!! ••• Og endelig er det med hensyn til den her omtalte slektskrets óg de innskrevne ved universitetet i Orléans en ytterst interessant mulighet som oppstår ved å granske ovenstående liste videre, nemlig at Christian IV og hertug Ulriks yngre bror, prins Hans (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_(1583–1602)), OGSÅ lot seg immatrikulere i Orléans, nemig under navnet Hans Sparre (og ellers også – se s. 127f – under navnet Hans Sparee Bang)?! Se den følgende s. 131:

Artikkelforfatteren, E. Wrangel, som er identisk med den svenske litteraturhustoriker, prof. Ewert WRANGEL (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ewert_Wrangel; se også http://runeberg.org/sbh/b0747.html), skapte, vil jeg tro, røre og oppsikt i dansk-norske historiske foreninger med sin i 1898 publiserte liste over de i Orléans innskrevne danske og norske studenter, og for visse alvorsmenn har det nok også vært urovekkende eller irriterende, at han senere ble «engagerad i Sällskapet CC där han från 1922 och till sin död var stormästare»  – men av en mindre gravalvorlig type, enn de frimureres ditto! En blid og parodierende stormester har altså i sine yngre dager på mesterlig vis skaffet til veie nøkkelen til å åpne opp frimurernes «private skrin» med – for dem – gravalvorlig og hemmelig personalhistorisk kunnskap av «kongelig» karakter! (Et representativt utvalg av den danske maktelite er jo i denne orléanske immatrikuleringsliste blitt fanget inn i et nøtteskall!) Se mere om denne muntre og kunnskapsrike vitenskapsmanns egne slektsforhold her: https://www.geni.com/people/Ewert-Wrangel/6000000006127534321! (Hvor viktig slik «hemmelig» genealogisk kunnskap er for slektsopptatte frimurere, vil bli klarlagt etter hvert – sakte men sikkert – i denne «Maktens Genealogi»!) Og merk forøvrig hva som sies på s. 128 i Wrangels artikkel (fete typer ved A.S.): «De hosføiede personalhistoriske Oplysninger skyldes Hr. Arkivar A. Thiset og Hr. Rigsarkivar C. F. Bricka [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Frederik_Bricka] henholdsvis for de Adeliges og de Ikke-Adeliges Vedkommende.» Og A. Thiset (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Thiset) – eller C. F. Bricka! – har altså ikke «klart» å identifisere kong Christians IV’s bror Hans, ei heller funnet det nødvendig å påpeke, at prins Hans studerte kortvarig (!) i «Strasburg» i 1597! Interessant er det i denne sammenheng, at kong Frederik II av Danmark endog hadde prøvd – forgjeves – å skaffe et kanonikat ved nettopp Cathedrale Notre-Dame de Strasbourg til prins Hans’ eldre bror, hertug Ulrik: se den engelske Wikipedia-artikkel om ham, nærmere bestemt i kapittelet «Education and efforts to provide Ulrik a princely sustenance» her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_of_Denmark_(1578–1624)! Og så sannelig tilbragte også prins HANS en tid ved hoffet hos den franske kong Henrik IV (se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_(1583–1602) under «Biografi» samt https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_IV_av_Frankrike – og se også her, hvor det finnes opplysninger om HENRIK IV samt et streiftog inn i aktuell engelsk-kongelig genealogi med portretterhttp://thepeerage.com/p10139.htm#i101382!) Men hvorfor er det ikke blitt skrevet noe særlig om denne prins Hans’ immatrikulering under navnet Sparre? I det minste kjenner ikke jeg til noen historikere, som har tatt opp dette interessante faktum til nærmere drøftelse i kjølvannet av WRANGELS Orléans-artikkel. Men jeg har jo ikke den fulle oversikt. På den annen side har jeg i over 30 år vært svært så opptatt av hertug Ulrik og kong Christian IV og deres nærmeste familie, og Wrangels informative artikkel har jeg allikevel ikke sett drøftet noe sted! (<<Det følger av s. 127, note 1, hvor E. Wrangel viser til nettopp E. Wrangel [fete typer ved A.S.]: «Ett blad ur historien om Sveriges litterära förbindelser» i «Samlaren», Upsala 1898» osv., at E. Wrangel = Ewert Wrangel [«M. Wrangel, privat-docent à l’Université de Lund»]: Se https://www.persee.fr/doc/bec_0373-6237_1900_num_61_1_452612_t1_0351_0000_2!>>) Den i 1577 fødte Sparre var vel den i 1583 fødte fyrstelige SPARRES medelev. Se forøvrig https://snl.no/immatrikulering! – Og som det fremgår av ovenstående artikkel om prins Hans, vites hán kun å ha studert i Strasbourg (Straßburg) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz81869.html; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Strasbourg) – i nettopp 1597 (se også artikkelen i DBL: http://runeberg.org/dbl/6/0569.html). Men er det ikke da en viss sannsynlighet for, at han har besøkt dette ikke så fjerntliggende og mye mer berømte og virkelige universitet i Orléans i begynnelsen av des. 1598, hvor den eldre bror Ulrik hadde vært bare året i forveien, og at han med dette besøk avsluttet sine kortvarige studier? (Se nedenfor snart om at han virkelig vár i FRANKRIKE på denne tid – sammen med Jens Sparre!) Og ekstraordinært interessant er det, at han (? [dette spørsmålstegn burde egentlig, såvidt jeg selv kan forstå, fjernes!]) ved immatrikuleringen benyttet følgende navn (fete typer ved A.S.):  «Hans Sparre, danus 1 cor., hic frater regis Daniæ fuit» (se https://en.m.wiktionary.org/wiki/fuit) – og at denne bror av en konge (altså: prins Hans!) ble immatrikulert den samme dag i Orléans, den 4. des. 1598, som Johannes Sparre! Det synes altså nærliggende å anta, at denne fyrstesønn lånte navnet til dén student, som han ble immatrikulert sammen med, nemlig Johannes (= Jens) SPARRE! Se https://www.geni.com/people/Jens-Villumsen-Sparre-Til-Sparresholm-og-Vinderup/6000000010964875235. Men se også Finn Holbeks versjon av den samme genealogi, hvor det som vanlig siteres opplysninger fra Danmarks Adels Aarbog: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46626&tree=2! Bemerk her særlig opplysningene fra DAA 1917, s. 509f, om (fete typer ved A.S.) «Hr.  J e n s  S p a r r e  til Sparresholm (Paddeborg), som han 1591 tilbyttede sig af Kongen, og Vinderup, f. 21 [s. 510:] Mai 1577 paa Vinderup, gik i Sorø Skole, 1593 immatr. ved Universitetet i Rostock, studerede siden i Herborn, Heidelberg, Marburg, Strasburg og Basel, 1596–97 Sekretær i Kancelliet, 1597–1601 Kammerjunker hos Hertug Hans, med hvem han bereiste Holland og Frankrig, 1601–10 Hofjunker, brugt paa Sendefærd til England, 1605 til Polen, førte Hoffanen ved Brunsvigs Beleiring, 1605 Skjænk, 1606 med Kongen i England, 1608–10 Hofmarskal, 1608–11 forlehnet med Bakke Kloster i Norge» osv.! Altså synes det å være svært sannsynlig, at hertug Hans lot seg immatrikulere i Orléans sammen med denne sin reisefelle i FRANKRIKE (som også, i likhet med hertugen, hadde studert i «Strasburg»)!! Et tankekors i denne sammenheng er det også, at artikkelen i Dansk biografisk Lexikons VI. bind av 1892, s. 567f, om prins Hans (1583-1602), er skrevet av ingen andre, enn ovennevnte riksarkivar Carl Frederik Bricka: se http://runeberg.org/dbl/6/0569.html! Bare 6 år senere, i 1898, er denne riksantikvar sammen med heraldiker etc. Anders Thiset hovedansvarlig for identifiseringen av de immatrikulerte studenter i WRANGELS avhandling/liste utgitt i Personalhistorisk Tidsskrift dette år! Man fristes til å tro: at det i hvert fall er en direkte sammenheng mellom Brickas artikkel og det utropstegn i en parentes, som Wrangels tekst rommer på s. 131: «Hans Sparre, …, hic frater regis daniæ fuit (!)» , og også mellom dette utropstegn og Thisets manglende identifisering av denne Hans Sparre, den danske konges bror! (Ja, som jeg allerede har vært inne på, så er det jo ekstra underlig nettopp hér: å ikke nevne noe som helst i forbindelse med identifisering!) – Og Jens SPARRES søster, Anne Villumsdatter Sparre, ble gift med Laurids Eriksen Grubbe (<<mor: Anne Lauridsdatter Vasspyd [+ 1585], hvis farbror, Erik Madsen Vasspyd [+ 1557], var farfar til Erik Madsen Vasspyd til Vinderup [Eriksholm] ~ Karen Pax [+ etter 1635], hvis bror var ovennevnte Mogens Pax til Torup [1577-1642], som ble oppdratt sammen med hertug Ulrik, hvem han ledsaget i utlandet 1590-94: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32598&tree=2 samt https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/eriksholm; – og L. GRUBBE var forøvrig gift 3 ganger: se https://www.geni.com/people/Laurids-Grubbe-til-Røgle-og-Gammelgård/6000000011249022277>>), hvis sønn Erik Grubbe i ekteskap med Maren Juul (mor: Ingeborg Christoffersdatter Parsberg!) ble far til Ulrik Frederik GYLDENLØVES 2. hustru Marie (Maren) Grubbe: se https://www.geni.com/people/Ulrik-Frederick-Gyldenløve/4104820; se dessuten https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve!! Og av hans to døtre Else og Susanne ble altså sistnevnte Susanne Jensdatter SPARRE (1624 Bahus-50) gift i 1642 med Erich Kaas (med sparre i våpenet) (1611-69) (se http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I461&tree=1), hvis datter Sidsel Kaas ble gift med ovennevnte V. J. v. Hahn; og som 2. gang ble gift i 1652 med Beate Reedtz, hvis datter Else Kaas ble gift med F. W. v. Folckersam i dennes 2. ekteskap: se her ovenfor. Og den eldste datteren (?) Else Jensdatter (SPARRE?) (1611 Kbh.-90 Helsingør) ble, ifølge diverse nettsider, gift med Nichel Holmer (Helmer) Koch (ca. 1590 Schleswig-1645 Helsingør) (se https://www.geni.com/people/Nichel-Holmer-Koch/783567), polsk gesandt i Russland, siden generaltollinspektør i Danmark, øverste visitør i Danmark og Norge og forøvrig kaperkaptein! Se https://www.klarskov.org/sommer-slaegten/nikkel-holmer-kock.htm! Se også https://www.moustgaard.eu/familygroup.php?familyID=F22572&tree=tree1! (Fortsettes.) Og Else Jensdatter SPARRES datter (? se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,47208,47323), altså mulige datter, Ide Nichelsdatter Koch (Kock) (1639 Christianshavn-1734), ble gift med Jørgen Hansen Seidelin (1666 Sjelle prestegård-1737), prest i Skanderborg (se https://wiberg-net.dk/1014-16-Skanderborg.htm), hvis sønn, Nichel Jørgensen Seidelin (1666-1737), ble gift med Catherine Luxdorph (<<datter av Hans Olufsen Boller og Else Bollesdatter, hvis bror, slottsskriver Christen Bollesen Luxdorph [1615-69], var gift med bispedatteren Maren Olufsdatter Staphrowski [ca. 1619-89], visstnok ex-partner til Hans Ulrich Gyldenløve [1615-45], hvis hustru [~ 1641] var ovennevnte Ide v. BARNEWITZ født GRUBBES søster Regitze Jørgensdatter Grubbe: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12625&tree=2; se også SCHATT/RØRDAM/LUXDORPH-genealogilitteraturlisten til genealogi «Conradi» på den første nettsiden under Friis-Petersen, hvor også denne GYLDENLØVE-genealogi drøftes kort: https://www.geni.com/people/Eline-Staphrophski/6000000017202420744!>>) og hvis datter Mette Seidelin ble gift med Jens Lydersen Lassen (1685 Randers-1722), sønn av Lyder JENSEN LASSEN og Margrethe Palæmonsdatter Wendel: se den genealogiske oversikt «Spend»!! Dessuten ble Jørgen SEIDELINS sønnesønn Søren Hansen Seidelin (1705-98) gift 2. gang med Marie Margrethe Bachmann (1716 Fobislet-1757 Fredericia), hvis far, Hans Nielsen BACHMANN til Sønderskov, hadde vært gift 1. gang (~ 1709) med Anna Elisabeth Jantzen, hvis 3 søstre Jantzen ~ 3 brødre Rosbach, hvis mor var Cathrine Magdalene Scheel: se mere om dette og slektene Scheel og Bachmann i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 11. NB!! – Av særlig interesse i ovenstående v. HAHN-stamtavle, er hertug Ulriks svigerinne Dorothea v. Hahn, som var gift med Friedrich v. Dewitz til Cölpin (+ 1636) (mor: Ilsabe v. Arenstorff!), hvis sønn, Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1675 kommandant på Kronborg, ble gift 1. gang i 1660 (evt. i 1661) med Magd. Sibylle Urne (etter 1632-), datter av Sigvard Knudsen URNE til Rårup og Helvig Hansdatter Lindenov, og 2. gang i 1675 med sin kusine Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1. des. 1692), datter av Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Catharina v. Blücher og altså en søster av overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (hvis jegermester på Fyn var Hans Scheel), og som bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) i Møntergården i Odense antagelig fra 1680 (det år hun ble enke) til 1692, da hun selv døde: se her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)»; se også spissartikkelen https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ ca. 3/4 nede på nettsiden (over portrettet av Nicoline Rosenkrantz!), hvor Magdalenes arv – seng og portretter – etter avdøde enkefru v. Dewitz født v. HAHN omtales! (<<Magdalene SCHEEL var en datter av vollmester i Kbh. Joachim Scheel [mor: Magdalene Reimers!] og Marg. Cathrine Folckersahm [datter av Hans FOLCKERSAHM {1600 Kiel-1660} og Catharina Langemach {1624 Kiel-ca. 1660}: se https://www.geni.com/people/Hans-Folckersahm/6000000091612486907; – og se om Catharina LANGEMACHS fetter Mikkel Langemach {ca. 1623 Kbh.-sst. august 1673}, gullsmed, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, hvor det fremkommer som sannsynlig, at gullsmeden Mikkel Langemach var {og ér: i den historiske forskning/forståelse} identisk med generaltollforvalteren – og Heinrich Müllers ettermann! – Mikkel Langemack, hvis søster, Pernille Ottesdatter Langemach {Langemack!} {1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense}, ble gift med Jens Madtsen Rosenberg {ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense}, slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – med en svært interessant søskenflokk: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I hér https://axelscheel.net/#collection/38543!! Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg {1647 Kolding-} ~ 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard {Armgard} Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel {1617 Glückstadt-73 Kbh.} {mor: Marg. Jæger}!!] og hun ble kort tid etter enkefru v. DEWITZ’ død den 1. des. 1692 gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far, Rasmus Rasmussen, som døde dette år [og som hadde blitt utnevnt til kancelliforvalter allerede i 1652]. [VIKTIG NOTAT av 5. juli 2021: Det har vist seg, at Balhasar Casper Wessling {Weßling} ikke var gift med Kunigunde v. Erffa, men i 1602 med Kunigunde Thomingius {1568 Leipzig-}, datter av Jacob Hoppe gen. Thomingius, dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se mere om disse slektsforhold i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB! Og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Utenriksminister Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. og 8. NB, da nemlig Kunigunde THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius {1572 Leipzig-}, ble gift i 1590 med Paul Franckenstein {+ 26. mars 1593 Leipzig}, rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN {1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig} {se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224}, borgermester i Leipzig, og {~ 1561} Anna Pistoris født Distelmeyer {+ i Leipzig – jan. 1595?} og mor til Paul III og Christian Franckenstein {o. 1593-1637}, jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift 1. gang med Christina Volckmar {1602-33 Leipzig} {datter av Nicolaus VOLCKMAR og Catharina Kueffner: se https://www.zeitlebenszeiten.de/html/volckmar.html!} og 2. gang i 1635 med Maria Magdalena {v.} Anckelmann, hvis mor var Maria Magdalena Heintz. Og den eldste sønnen, Christian Friedrich Franckenstein {1621 Leipzig-79 sst.} {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Franckenstein}, historiker, ble gift 1. gang i Halle i 1650 med Magdalena Grosse {1619 Leipzig-59 sst.}, datter av Gottfried GROSSE {1591 Leipzig-1637} og Margaretha Mayer {1597 Leipzig-1661 sst.}, datter av Friedrich MAYER {1570 Leipzig-1637 sst.}, borgermester i Leipzig, og Magdalena, en datter av kurfyrst Augusts livlege Simon Simonius {o. 1522 Lucca-1602}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Simonius. Og denne Margaretha MAYERS bror, Jacob Mayer {1610 Leipzig-83 sst.}, ble i 1634 gift med Catharina Elisabeth Griebe {1616 Leipzig-84 sst.}, en datter av Jacob GRIEBE d.J. {og 2. hustru Elisabeth Holzmüller}, som var en sønn av Jacob GRIEBE {1541 Leipzig-1601 sst.}, 1591 «Baumeister» i Leipzig, 1598 borgermester, og {~ 1568} Katharina Cracow {o. 1552/59-Freiberg 1599}, en datter av Georg CRACOW {1525 Stettin-75 Leipzig} {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow}, jurist og statsmann, og {~ 1549} 1. hustru Sara Bugenhagen {1525 Wittenberg-}, datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN {1485 Wollin-1558 Wittenberg}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Bugenhagen! 2. gang ble statsmannen Georg CRACOW gift i 1566 med Christine Funke, datter av myntmester FUNKE i Schneeberg og Kunigunde Renbald og altså en søster av Barbara Funcke, som ble gift med den kurfyrstelige «Rentkammermeister» Hans Harrer {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer}, og av Maria Funcke, som ble gift med ovennevnte Leipzig-borgermester Jacob Hoppe gen. Thomingius, hvis datter Kunigunde ble gift med prof. Wessling!! Forøvrig var borgermester Jacob GRIEBE en sønn av Jacob Grieben d.Ä. {+ 1566}, rådsherre og kjøpmann i Leipzig {~ 2. gang med Maria Volckmar, hvis bror Gregor Volckmar i ekteskap med Catharina Kueffner ble far til Nicolaus Volckmar, vinhandler, som i 1594 ble gift med Marie Rothaupt: se nedenfor} og dennes 1. hustru NN, som også hadde en datter, Margarethe Griebe{n}, som ble gift med Nikolaus Krell {o. 1550 Leipzig-1601 henrettet}, fra 1588 kurfyrst Christian I av Sachsens kalvinistiske kansler {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Krell}, hvis mor Katharina høyst sannsynlig var en datter av Simon Pistoris v. Seuslitz {1489-1452}, sachsisk kansler {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Pistoris_der_Jüngere; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pistoris}.  Og 2. gang ble så Ch. Fr. FRANCKENSTEIN gift i Leipzig i 1660 med Elisabeth Merck {~ 1° Andreas Walther, diakon i Borna; ~matematikeren Philipp Müller}. Og den yngste sønnen Johann Leonhard Franckenstein {1627-6. april 1658} ble magister og senere konrektor ved gymnasiet i Schleusingen samt forlovet den 24. februar 1658 med Anna Dorothea HARTMANN! Men han døde altså før bryllupet. Og 2. gang ble ovennevnte Magdalena THOMINGIUS gift i Leipzig i 1595 med Bernhard Schwertfeger: se http://www.genealogicum.de/getperson.php?personID=I12804&tree=Genealogicum. Og Christina VOLCKMARS søster Sabina Volckmar {1598-} ble gift med Polycarpus Leyser {1586 Wittenberg-1633 Leipzig, montro begr. og ikke + i «1634»}, hvis portrett er gjengitt her {se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Polycarp_Leyser_II.JPG#mw-jump-to-license): {se også denne interessante Wikipedia-artikkel: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_II.}, og hvis sønn Michael Lyser {Leyser} {1626 Leipzig-59 Nykøbing Falster,  evt. 1660} {se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Leyser}, provinsialmedicus på Lolland, Falster og Møen, ble gift med Magdalene Sibylle Heerfordt {ca. 1649 Nyk.F., Maribo-etter ca. 85} {~ 2° Christoffer HARTMANN; ~ 3° Johan Justus Bøhme født 1660 i Osterode, Harzen, men død 1709 i Sokkelund, etter nemlig å ha blitt livlege og kgl. apoteker ved Løveapoteket: se https://books.google.no/books?id=5icCEAAAQBAJ&lpg=PT204&ots=-xpMHyjsoW&dq=apoteker%20portuan&hl=no&pg=PT204#v=onepage&q=apoteker%20portuan&f=true.} Denne BØHME ble ~ 2° med Gørvel Cathrine Jensdatter Portuan, hvis søster Agnete Portuan ~ Frederik Nicolaisen Brandt {1632 Guderup, Egen sogn, Als Sønder Herred, Sønderborg amt-1691 Nykøbing Falster} i dennes 3. ekteskap {se https://wiberg-net.dk/840-42-Nykjob-Falst.htm#FrederikBrandt}, dronning Sophie Amalies hoffprest etc., som 1. gang hadde blitt gift med Anne Lorentzen; 2. gang med Sophie Elisabeth Rehefeld; og altså 3. gang med Agnete Portuan {se https://www.geni.com/people/Agnete-Jensdatter-Portuan/6000000014194513919}, hvis søster Ida Jensdatter Portuan {1658 Nakskov-1715} ~ Poul Mathiesen {ca. 1632 Kbh.-1708}, hvis mor var Vendula van Delden: se https://www.geni.com/people/Vendula-van-Delden/6000000005431361372!}; og 4. gang med Anne Brodersdatter Riisbrich, hvis søster Sille Riisbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasnus Thestrup {mor: Marg. Kirstine Moth!} og 2. gang i Mesinge i 1686 med Knud Hansen Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel, hvis mor var Else HARTMANN! Se den genealogiske oversikt «Reimers» B10 gjengitt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 2. NB; se også samme litteraturliste under Hjelholt:1934, både teksten og det 1. og 2. NB! – Og en tredje søster, Catharina Volckmar {Leipzig 1596-1642 sst.} {altså datter av vinhandleren Nicolaus VOLCKMAR og Marie Rothaupt}, ble gift 1. gang med Wolfgang Lebzelter og 2. gang med Joachim v. Anckelmann fra Hamburg {se https://www.geni.com/people/Joachim-von-Anckelmann/6000000028592556792!} ~ 1° Catharina Lebzelter, Wolfgangs søster: se følgende artikkel «Volkmar» s. 6}. Legg dér også merke til på s. 36, at Nicolaus VOLCKMARS far, Gregor Volckmar {1543-98} {~ Catharina Kueffner}, var en bror av Maria Volckmar, som i 1559 ble gift med Jacob Griebe d.Ä. {+ 1566} i dennes 2. ekteskap – og altså således ble stemor til bl.a. Jacob Griebe {1541 Leipzig-1601 sst.}, som i 1568 ble gift med Katharina Cracow {mor: Sara Bugenhagen}, som – forøvrig -hadde en søster, Maria Cracow, 1585 nevnt som enke etter Benedict Balthasar i Stettin! Se http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/23Volckmar20080325.pdf!! – Av denne grunn har jeg allikevel ikke funnet det nødvendig å korrigere eller fjerne alle de steder, hvor jeg har kommet inn på Kunigunde v. Erffa, da v. ERFFA-genealogien uansett er interessant – nemlig i forhold til Vibeke Kruse!] Magdalene SCHEELS ektemanns bror, kanselliembetsmannen, assessor Severin Rasmussen, er merkelig nok det éneste medlem av dette «kansellidynasti Rasmussen», som er blitt biografert i DBL: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect. Se forøvrig s. 240 i G. N. Kringelbachs «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660–1848» av 1889 her: https://slaegtsbibliotek.dk/900037.pdf!>>) Interessant er det også, at Dorothea v. HAHN også var mor til Henning v. Dewitz til Gross Daberkow (1663), Genschow og Jatzke (1683) (+ etter 1701), som i 1654 ble gift med Dorothea v. Levetzow (1626 Mistorf-), datter av Heinrich v. LEVETZOW og Leveke v. Cölln og bl.a. svigermor til Anna Marg. grevinne Wedell-Wedellsborg, hvis mor var Christiane Sophie grevinne Sehested: se den genealogiske oversikt «Reimers» B8! Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10448&tree=2 (besøkt 13. mai 2021; men bemerk, dessverre, at Holbek i en tilknyttet nettside viderebringer feilaktig v. DEWITZ-genealogi, som stammer fra Bobé, nemlig hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I76205&tree=2, hvor han i et av sine «notater» gjør besteforeldrene om til foreldre. Men hvordan kan den i 1636 avdøde Friedrich v. Dewitz til Cölpin ha vært far til Ulrik Otto [visstnok Ernst Otto Ulrich] v. Dewitz født i 1671? Den riktige genealogi er nok heller: https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I555515&tree=1)! (At det også hér finnes visse feil – eller først og fremst mangler – hva gjelder den hahnske slekt i Danmark, tror jeg helst må ha med Bobés feilaktige genealogi å gjøre: Man har sett at denne er gal [av kronologiske grunner] – og unnlatt helt å forholde seg til den. Dette betyr jo ikke, at de uomtalte personer ikke har vandret levende omkring i Danmark!) (<<La det også være nevnt i en parentes her: På denne og foregående nettside er det egentlig brukt heller lite [!] tid og krefter på å drøfte de frimureres lugubre virksomhet og ofte forekommende maktmisbruk gjennom bl.a. partisk delaktighet i rettsvesenet og formørket, åndløs bruk av kristne symboler og begreper, bortsett ifra for på midten av 1700-tallet [til 1814 i Norge], da det reelle frimureri ble etablert og kom til å representere en såpass stor del av tidens idéhistorie, at man dessverre ikke helt kan slippe unna dette lysskye samfunn i en genealogisk betont redegjørelse som nærværende, særlig ikke da denne behandler Maktens Genealogi representert av den tredelte eller snarere kombinatoriske maktutøvelse til fyrstebisper og lutherske «høvdinger», verdslige fyrster og finansfyrster.>>) Hvordan disse skjulte brødre med hvite hansker og sans for demoniske ritualer stadig gjør seg gjeldende, vil dog også – nå og da – bli åpenbart på genealogisk vis. Da vil vel slektsmessige forhold kunne bli diskutert nærmere, men uten at jeg tar for meg de frimureres mange krenkelser av Bibelens ord og andre kritikkverdige forhold. Det kommer intet ut av å gå løs på en mur av løgn, annet enn brukne negler og bortkastet tid. Nei, det fører ingen steder «å ha rett» i polemikk med frimurere, for disse fortsetter så uansett med sitt og tror visst egentlig, at dét man dér i gården har såkalt TRADISJON for å si og gjøre, det er av denne grunn sant – for en servil frimurer (og altså slett ikke for en historiker med respekt for sitt fag eller for en hvilken som helst oppegående og alminnelig kritisk person). Vanen opphøyes til noe hellig! Så enkelt synes alt å være for dette samfunn av samdrektige frimurerbrødre. Så lettvint. – Og da man endelig kunne puste noe friere i en norsk rettssal i begynnelsen av dette årtusen, etter at de skjulte brødres navn og fødselsår ble regelrett stilt til skue for almenheten i offentlig tilgjengelige matrikler i og med forbud mot hemmelige foreninger i Norge, og man bl.a. kunnevite hvem man hadde med å gjøre i en rettssak, skulle denne rettferdige epoke i norsk rettshistorie bli kort! (<<Jfr. nyere tids største svindelsak i Norge – ja, NORGESHISTORIENS nest største svindelsak, nemlig bare overgått av denne sak med zahlkasserer og frimurer Jacob Juel i hovedrollen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel. Denne assessor – dommer –  i Overhoffretten ble opptatt som frimurer i logen St. Olai den 30. mai 1772: se Bård Frydenlunds hovedoppgave i historie – som også omtales her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under både Frydenlund:2002 og Elvestrand:2004! – på s. 101 her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23652/6585.pdf?sequence=1&isAllowed=y. Og denne, for å si det mildt, pengegale dommer Jacob JUEL var en svoger av den snart – i NB B i dette FORORD – omtalte høygradsfrimurer Peder Holter! Men altså: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Finance_Credit; se dessuten https://no.samfunn.politikk.diverse.narkive.com/8gdBSn1P/finance-credit-var-et-frimurer-reir!>>) For denne rettferdige ordning, denne beskyttelse for den vanlige mann i gata, er allerede fjernet nesten helt under regjeringen Solberg (se https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/solberg/Regjeringen-Solberg/id753980/): Nå kan atter de alminnelige lister over frimurere holdes hemmelige; bare ledelsen må stadig kunne identifiseres i den offentlig tilgjengelige Matrikkel! Men uten å ha orket å følge med noe særlig i de senere år (å beskjeftige seg med frimurere er en sikker måte å få hodepine på), tror jeg ikke bare fødselsdag og -år er fjernet, evt. vil bli tatt bort ifra Matrikkelen med det første, men visstnok også yrke (?); – det går visst – med internasjonal hjelp – tilbake til fullt hemmelighold (?), slik jeg tolker denne erklæring: se https://frimurer.no/ordenen/kanselliet/matrikkelNoen særlig god og effektiv informasjon om disse ting fra de norske myndigheters side har jeg, for min egen del, ikke klart å spore opp i løpet av de 21 første årene i vårt årtusen, i hvert fall ikke på nettet! ••• De to følgende illustrasjoner fremstiller: 1) Arvegangen til den engelske trone (hentet fra Wikipedia {«Author: Lobsterhermidor (talk) 16:54, 7 December 2018 (UTC)»}: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:PedigreeChart_KingJamesI%26VI.svg): og 2) Portrett av dronning Anne (dansk: Anna) av Skottland, England og Irland født prinsesse av Danmark (1574-1619) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_of_Denmark), søster av kong Ch. IV og hertug Ulrik og i 1589 gift med kong James (James Charles STUART) VI (24. juli 1567) av Skottland og I (24. mars 1603) av England (1566-1625) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/James_VI_and_I), som etterfulgte den siste regent av huset Tudor, dronning Elizabeth I (+ 24. mars 1603), på den engelske troneOlje på lerret; malt av John de Critz (1605) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:Anne_of_Denmark_1605.jpg):(Stammor for også det engelsk-kongelige hus Stuart: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Huset_Stuart!) Men stadig er det viktig genealogi og personalhistorie i forbindelse med hertug Ulrik og slekten Friis av Hesselager, som gir stor forklaringsverdi m.h.t. slekten Scheel(e)s genealogi, og som her bør nevnes straks i dette forord. For ovennevnte Berte Friis (~ Albret Skeel, hertug Ulriks hovmester) og Tønne Friis (~ Anna Podebusk og Lene Barnekow), var barn av Niels FRIIS (og [~1574] Vibeke Christophersdatter Gyldenstierne), hvis søster, Anne Henriksdatter Friis af Hesselager (1540 Ørbæklunde-70 Holsteinborg), ble gift med Niels Trolle til Braade (1520-65), 1549 hofsinde, som i 1564 tjente til sjøs, men som falt den 7. juli 1565 i sjøslaget ved Bornholm, og hvis sønn, Jacob Trolle (etter 1557-1601), ble gift den 16. okt. 1597 med Mette Høeg (Banner) (ca. 1580-1639), som ble gift 2. gang med Frantz Ernst v. Mandelsloh, men som allerede et års tid etter sin første vielse med Jacob Trolle innledet et visst umoralsk forhold til «matrosen» hertug Ulrik i 1599, et «vennskap», som i «Sivert Grubbes Dagbog» (<<se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sivert_Grubbe#I_kongens_tjeneste, hvor GRUBBES svigersønn Joachim [Jockum] Beck omtales: se https://www.geni.com/people/Jockum-Beck/6000000002836177967! Jockum BECKS mor var Helle Jørgensdatter Urup og hans søster Anne Jacobsdatter Beck ble gift med Christian v. Bülow, hvis sønn, oberst Jacob v. Bülow til Aker [1636-87], ble gift med ovennevnte Anna Catharina Samuelsdatter Trane [1652-1712]!>>) beskrives spottende slik (se Holger Fr. Rørdams oversettelse fra latin her – i denne nettutgaves. 13, # 28: https://septentrio.uit.no/index.php/Ravne/article/download/3345/3216/): «Var Kaptejnen [Christian «Frederiksen», dvs. Chr. IV] indbudt af Jacob Trolle, og her blev mat[ros] Ulrik [! man reiste nemlig inkognito på denne sjøtur med den dansk-norske konge oppover Norges lange kyst] først bekjendt med Jacobs hustru, Fru Mette Høeg, hvilket Venskab ikke var meget værd (non valebat obulum).» Men vel så interessant er det, at en annen søster, Berte (Birte) Henriksdatter Friis af Hesselager (1549-82) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31166&tree=2), var blitt gift i Odense i 1574 med Eiler Jacobsen Brockenhuus til Damsbo, NAKKEBØLLE og Hellerup (1548-etter 15. okt. 1602) (~ 2. gang i 1584 med Anne Jensdatter Bille [1564-1640]), hvis datter av 1. ekteskap, Susanne Eilersdatter Brockenhuus til Nakkebølle (1575 Nakkebølle-1606), ble gift på Nakkebølle i 1594 med Marqvard Bille til Hvidkilde (1568-1631), lensmann på Odensegård 1612-16 og en bror av nettopp nevnte Anne Bille! Se mere om disse personer i genealogiene «Krabbe af Østergaard» og «Løwencron (Piper)» på den første nettsiden med dette in mente, at forpakter av Nakkebølle i Mette Rosenkrantz’ eiertid var Jochum Ernst Baltzarn (+ 1679 på Nakkebølle), som sammen med Hans Scheel på Valdemars Slot skrev et oppklarende brev – om at duellen hadde skjedd på rettferdig vis – datert 8. nov. 1657 med lakksegl (Scheels segl: ørn- og liljevåpenet) til kong Christian IV i forbindelse med duellen til Jens Hvass! Og med sin 3. ektemann, Niels Krabbe af Østergaard til Skillinge (Skellinge) (1603-63), ble nettopp Mette ROSENKRANTZ (<<hvis moster, Anne Gyldenstierne [+ 1657], ble gift i 1601 med Ulrik SANDBERG til Kvelstrup, Bøgested og Løjstrup [hvis sønn var offiseren Anders Sandberg]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3075&tree=2>>) mor til Mette Sophie Nielsdatter Krabbe (ca. 1661-1708) til Häckeberga, Nakkebølle (medeier), Nielstrup (medeier) (1682) og Rössjöholm (medeier), som etter brutte forlovelser med Tage Thott til Eriksholm og en svensk greve, ble gift den 9. nov. 1682 med Johan Monrad (ca. 1638 Middelfart-1709) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Monrad) (mor: Anna Voget: se https://www.geni.com/people/Anna-Johansdatter-Voget/2124015!), sønn av biskop Erik MONRAD (1607 Ketting, Als, Sønderborg-1650 Kbh.) (og [~ 1637] Marg. Jensdatter Bang), hvis bror, David Johansen Monrad (1591-1653), ble far til Anne Elis. Monrad, som i ekteskap med Jørgen Marcussen (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Marcussen/6000000001842936452) ble far til David Monrad, som ble gift 2. gang med Barbara Leopolda, hvis bror, Herman Leopoldus, ble adlet Løvenskiold i 1739: se genealogi «Vogt»!! ••• Vel; – på denne nettsiden vil det også kommes inn på slekten SCHELE i Hamburgs genealogi i forhold til biskop (1420-39) Johannes Schele av Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele; se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, særlig det 5. NB!) og de Schele i Kiel, til Heinrich Scheel i Schwabstedt og til Vibeke Kruse (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wiebke_Kruse). Som en inngangsportal til slekten Scheels genealogi i Danmark (Tyskland og Norge) kan den innledende artikkelen «Christian Kruse» fungere. (Se nedenfor under dét NB 3, som står rett under akvarellen «Mann med sin hund i fjellet», m.h.t. SkjultGenealogiAvdekket, 1. del [se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/] og slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Hausmann, Krabbe, Krag, Piper adlet Løwencron, Vogt, Aall m.fl.!) Mye av stoffet om Vibeke Kruse vil forøvrig kunne finnes samlet under nettopp denne artikkelen om Christian Kruse, men noen spesiell betydning har ikke denne navnelikhet KRUSE, som egentlig bare skyldes en tilfeldighet. Nemlig dén, at en viss datter av Carsten Grib eller Griep (osv.) (se under INNLEDNING, det 6. NB!) kom på banen i Christian Kruse-artikkelen, for gjennom ROSENKRANTZ-genealogi å ha ført frem til Scheel-relatert Vibeke KRUSE-genealogi – som nettopp vist i det følgende. (Om den i 1553 avdøde borgermester Griep i Kiel og de mange henvisninger til ham i det følgende, vil det kanskje kunne være en fordel å ha satt seg inn i det notat om ham, som finnes i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916!) Så er dette sagt, mest for unngå den feiltolkning, at den danske adelsfamilie Kruse og Vibeke Kruses familie skulle ha noe spesielt med hverandre å gjøre. Men på den annen side: at den LÜNEBURGSKE slekt Kruse er Vibeke Kruses, er å betrakte som en fruktbar arbeidshypotese, som egentlig har drevet frem mye av hele forståelsen av de genealogiske sammenhenger på begge nettsidene, både SkjultGenealogiAvdekket, 1. del (kalt HiddenGenealogyRevealed) og denne nærværende 2. del av SkjultGenealogiAvdekket (kalt «Maktens Genealogi»), og hvis INNHOLD kan oppsummeres slik:

INNHOLD:

Først dette FORORD (med NB A-E, hvorav det andre NB B er inndelt i nye NB’er B1-B4 og det siste [femte] NB E er inndelt i nye NB’er E1-E10); så følger: INNLEDNING (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB); artikkelen «Christian Kruse», hvori opptatt – i litteraturlisten – artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» og – som et avsluttende tillegg til litteraturlisten (<<hvori også opptatt – i løpet av 2021 – en rekke genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend»>>) artikkelen «Hans Mortensen Wesling»; – og deretter følger så endelig de større genealogier «Aubert», «Butenschøn», «Lasson» (<<hvor utdypende SPEND/v. KÄMPFEN-genealogi: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen [og jfr. genealogiene «Hausmann» og «Vogt»]>>), «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)», og til denne siste genealogis litteraturliste finnes ytterligere fire tillegg: TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 —14. januar 1941; TILLEGG 2: Fra Unni Diesens søknad til Justisdepartementet av 22. juli 1969 om å få gjenoppta sitt farsnavn som etternavn; TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvori opptatt kritikk av professor KOHTS avsindige/uforståelige utlegning av Jens Dolmers (<<se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_Dolmer; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Laurits_Pedersen_Brix>>) lærergjerning (<<nemlig i forholdet til Ulrik Christian GYLDENLØVE, Vibeke KRUSES [!] sønn, og ikke til noen «utvalgt» prins eller konge [!], slik prof. Koht synes å mene, ja, dessverre hevder, men på skrøpelig, villedende vis, i sin ytterst rotete – og enten kunnskapsløse eller, blir man tvunget til å anta, bevisst fordreide! – fremstilling av saken i «Inn i einveldet 1657-1661» av 1960>>) samt Bøckmann-genealogi; og til slutt TILLEGG 4: Gudrun Dorothea RÆDER født Martius; fra kommentarfeltet til SNLartikkel. Endog hoved- eller spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (se https://galleriluscus.axelscheel.net/), hvor nærværende nettside er lik det dér forekommende 2. vedlegg (= SkjultGenealogiAvdekket, 2. del – også kalt «Maktens Genealogi»), og som jeg langt på vei mener å ha underbygget med mange indisier, ja, beviser, kan sees innenfor rammene av denne hypotese om Vibeke Kruses mulige lüneburgske slektsbakgrunn (uten dermed å ha sagt, at hun bodde i Lüneburg). 

•••#NB A: Ja, mange indisier taler også for, at hertug Ulrik (egentlig: Ulrich Johann) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) er dén «Ulrich», som i et forhold til Margrethe MULE ble far til 1) Bendix MESE (+ 1688), som var en fetter av Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch,  og som i 1670 ble gift med Anniche Niendorp (+ 1682); og til 2) Margrete Elisabeth (Lisgen) MESE(E) (MÖESE) (+ 1692) (også – av Pontoppidan! – kalt «MESING»), som ble gift med Christen Nielsen SPEND (+ 1678), sogneprest til Vordingborg: se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm  (<<skjønt når det her i «Wiberg på nett» anføres – siden besøkt den 9. april 2020 – om SPENDS hustru: «Marie Elisabeth Mesing (af Kbh. Holmens K. 1 r. Cap.?), b. Vdbg. 19/2 92», forekommer dette vage, men ledende spørsmål [sagt på norsk og tydeligere]: «av Kbh. Holmens kirke 1. residerende kapellan?» meg å være en løs spekulasjon lite i overensstemmelse med nettversjonens vanligvis strenge krav om kildebelegg [tilleggsopplysning av 11. april 2020: etter å ha gjort Randi Rostrup oppmerksom på aktuelle problem i en e-post av i forgårs, har jeg allerede idag fått et positivt svar om korreksjon i «Wiberg på nett», så takk til R. Rostrup for rask reaksjon og et godt eksempel på redelig forskning!]>>); og se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor bl.a. nesten den hele Spend-genealogi fra GIESSINGS «Jubel-Lærere» finnes gjengitt. (Se http://runeberg.org/dbl/6/0048.html; se også http://www.worldcat.org/identities/lccn-nr96019790/. Se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jubellærer.) M.h.t. de opplysninger, som  gis i «Wiberg på nett» (eller egentlig: Wiberg-net), sies magister Christen Nielsen Spend å ha vært gift med: «~ Margrethe Elisabeth Mese, b. Vdbg. 19/2 92; F. Ulrich Mese, Kbmd. i Vdbg.; M. Margrethe (Mule)», og her vil jeg understreke, at jeg selv stadig tror, at Ulrich = hertug Ulrich – og ikke en «kjøpmann», og slett ingen kjøpmann i Vordingborg! Såvidt meg bekjent er dette det éneste dokumenterte vitnesbyrd om en kjøpmann av det navn «Ulrich Mese» – i Vordingborg, i dette skifte fra Vordingborg på s. 198f (av 217 nettsider) hér: https://www.svoo.dk/wp-content/uploads/2011/10/skifter_vordingborg.pdf. (<<Tegnet ~ [eller oo] betyr gjerne i genealogien gift med, skjønt av noen brukes dette samme tegn for å angi dåp; – men hér [i overensstemmelse med bruken på Wiberg-netog alltid ellers i det følgende – er tegnet [~] kun brukt om vielse.>>) Dette skiftet stammer fra (fete typer ved A.S. – bortsett fra den lille, snart kommende overskrift «Efterladt gods», som er satt med fete typer i originalteksten): «1684, 2. Maj — 1685, 11. Jun.»; og det dreier seg altså om et skifte for «Margrethe … (Mule) / Enke eft.   Ulrich Mese, købmand / 1 søn, 1 datter: / A: Bendix Mese, rådmand i København [1684, men i 1687 omtalt – se nedenfor snart – som rådmann i VORDINGBORG!] / B: Elisabeth Mese, enke efter mag. Christen Spend, præst i Vordingborg. Laugsværge [! se https://forum.arkivverket.no/topic/193989-laugsværge-hva-er-betydningen-av-ordet/]: Kongl Maj. Byfoged Abraham de Vos. / Efterladt gods: kun få klæder medtaget i skiftet [!!], resten var antageligt bortgivet forlods [!; se https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=forlods]». Denne Ulrich MESES virke som «kjøpmann», endog i Vordingborg (og hvis enke etterlot seg en liten haug med brukte klær!), er altså anført i skiftepapirer etter Ulrich MESES død på ukjent tidspunkt og etter «hustruens» død i 1684, og kan meget vel ha blitt ført i pennen av en kongetro embedsmann (Abraham de Vos, som ble byfogd i nettopp 1684?) med dette oppdrag å villede tilstrekkelig om denne «Ulrich Meses» sanne identitet (for hvorfor alt dette styr for noen gamle klær? Og montro ikke den påståtte «kjøpmanns» slektsnavn Mese også kan ha vært en avledning, bare – av datterens navn? Jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875). Intet vet man tydeligvis om denne avdøde kjøpmann Ulrich Mese, ikke når han døde, eller hva han handlet med, men at han var kjøpmann, dét vet man altså. Og dessuten at den tyske stavemåten UlriCH er knyttet til hans navn! (Og på latin – fx. da han, hertugen Ulrich, ble innskrevet som student i Orléans i juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele» – sees også bokstaven c å ha blitt brukt: jfr. opplysningene i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertugen, som det atter kan vises til: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624).) Men jeg antar, rett og slett, at det ville være en håpløs oppgave dette: å finne selv det minste spor av noen som helst handelstransaksjon i navnet til en Ulrich Mese i Vordingborg! Ikke én kvittering, stor eller liten, nei, ikke en eneste regnskapspost med navnet til denne «kjøpmann», og dette være seg fra et hvilket som helst sted i købstaden Vordingborg, skulle det kunne være mulig å få oppsport for noen som helst forsker, heller ikke for den mest grundige og samvittighetsfulle historiker med fri og uinnskrenket tilgang til alle aktuelle arkiver, tror nå jeg. – Men i en kommentar på s. 199 opplyses (fete typer stadig ved A.S.): «Mag. Christen Nielsen Spend var sognepræst i Vordingborg 1656–1678. Bendix Mese var i 1684 rådmand i København, men i 1687 omtales han som rådmand i Vordingborg [!], han lader til at have skiftet mellem Vordingborg og København. [<<Han har vel overtatt de VOS’ posisjon som «kongens mann» i Vordingborg!?  I 1658 ble både Vordingborg by og slott erobret av svenskene, og slottet ble så ødelagt, at Frederik III i 1665 beordret en nedbrydning, «hvorunder sten derfra blev ført til København og anvendtes under opførelsen af det daværende kongelige bibliotek»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Andersen:2004, s. 23. – I denne sammenheng skulle det vel også ha en viss betydning, at amtsskriver over Vordingborg amt, Franke Meinertsen, «anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død {Jan. ?} 1680»: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Bloch:1885, dvs. «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848», s. 30. {Denne henvisning Bloch:1885 står også oppført her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».} Og fra 12. februar 1680 og helt frem til 9. juli 1698 var amtmannen over Vordingborg amt Christian Siegfried v. Plessen {se for følgende radering https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_Siegfried_von_Plessen_1646-1723_2.jpg#mw-jump-to-license}: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen {1646-1723 Hamburg}, skjønt allerede i Meinertsens tid hadde prins Jørgens befalingsmann på Vordingborg og Jungshoved vært Christian Günther von der Osten: se mere detaljert under Bloch:1895!>>] I holmens [sic] kirke findes epitafium over Bendix Mese og hans hustru Anniche Niendorf [som var hans første hustru: se http://aneopslag.dk/vordingborg/302.htm; se dessuten: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Holmens_Kirke_Copenhagen_epitaph_k10.jpg:]Jf. [eller snarere: Ifølge] L. Bobé: Bremersholm kirke, Kbh. 1920, hed afdøde Margrethe Mule – Her bør vel også betenkes, at hertug Ulrich (på dansk: Ulrik), som ble født i 1578, døde allerede i  1 6 2 4. Forøvrig synes ovennevnte byfogd Abraham de VOS å ha blitt ansatt i denne hensiktsmessige stilling for, som det synes, å kunne få den nærmeste tilgang til – og kontroll over – de mulig avslørende arvepapirer – og med myndighet til å formulere skriftlige tilføyelser på disse – i grevens tid (i den norske betydning av uttrykket: se https://snl.no/grevens_tid), da han ble utnevnt til byfogd den 18. nov. 1684, men ikke satt i stillingen lenge, før den etterfølgende byfogd, Erik Hansen Morup, ble utnevnt allerede den 16. okt. 1686. Se «SJÆLLANDSKE RETSBETJENTARKIVER INDTIL 1919 / PRÆSTØ AMT» (Kbh. 1970), s. 164-166, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/905008.pdf. Antagelig var Abraham de Vos blitt gift i 1681, for på denne nettsiden – https://datadrys.webnode.dk/vordingborg/  – opplyses det under avsnittet «Andre folk i Vordingborg sogn og landsogn» (fete typer ved A.S.): «Den 15. februar 1681: Abraham de Vos og Kirstine Ellensdatter [!] af Vordingborg bliver trolovet. Eneste forlover er hans bror, Isaach de Vos.» – En byskriver Mads Sørensen (se http://www.toveogflemming.dk/tove/per15505.htm) ble dessuten utnevnt 10. februar 1676 (før etterfølgeren [?] i stillingen, Hans Schou, ble utnevnt til byskriver den 23. juli 1723 [s. 166]). På s. 164 sies det i «Indledning» under kapitteloverskriften «Vordingborg byfoged» (fete typer ved A.S.): «… De betrængte forhold efter svenskekrigen medførte, at Vordingborg kom til at høre til den gruppe af købstæder, hvor øvrighedspersonerne i købstaden i henhold til frd. [forordning] af 1682 [!] indskrænkedes til en enkelt person, nemlig byfogden. Denne embedsmann hadde dog ved sin side en særlig skriver.» Stor handelsvirksomhet i Vordingborg var det ikke, og så sent som i 1800 var folketallet ennå ikke passert 1000. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vordingborg.

•••#NB B (jfr. dette forords NB E1 og E2 her nedenfor): Margrethe MULES søstre Anna Mule (ca. 1604-87, 83 år gammel), som neppe ble gift med hoffbaker Johan (Hans) Sohn, men snarere med dennes far Engelbrecht SOHN: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I2309&tree=tree1; se videre RAVN/RIIS/SOHN/v. KNUTH-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Elvestrand:2004!), og NN Mule, som ble mor til Abel Cathrine Wolfsdatter (1626-76) i et utenomekteskapelig forhold til Wolf v. der Wisch til Unevad (+ 1648): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine; – se også om Abel Cathrine WOLFSDATTER v. der WISCH’ ektemann (~ 1665), krongodsforvalter og en tid vogt på Rosenborg slott etc., Hans Hansen Osten her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten! – At Wiberg-net nå, etter korreksjonen, setter navnet Mule i en parentes, er altså unødvendig, ja, ubegrunnet! Og trekker man her frem «Giessings upålitelighet», så burde man heller tenke på i hvilken grad dette rykte skyldes, at han ble lurt av frimureren Christopher Hammer, som sendte ham falske opplysninger, og man burde faktisk først og fremst betenke alle de verdifulle, korrekte genealogiske data Giessing har skaffet til veie. Se https://nbl.snl.no/Christopher_Hammer. Men her i Norsk biografisk leksikon sies det ikke et ord om høygradsfrimureren HAMMERS bevisst feilkonstuerte genealogier, nei, NBL følger opp sin vanlige skjønnmaling av biograferte frimurere. (<<Faktisk: «Af Zorobabels Protokol erfarer vi…at Br.  C h r i s t o p h e r  H a m m e r  fik Mestergraden i  K r i s t i a n i a  1749» [se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Bugge:1907, s. 36!]; og samme Hammer var like i forkant av grunnleggelsen av frimureriet i Norge allerede involvert i denne bevegelse i Danmark!>>) Ifølge Wikipedias artikkel «Den Norske Frimurerorden» var han (fete typer ved A.S.:) en av to «studiosi» fra Norge «som ble innviet i losjen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter», hvis mor, Anna Mortensdatter Leuch, ble gift 2. gang med oberst Carl Adolph von Helm(en) (se https://www.geni.com/people/Adolph-Carl-von-Helm/6000000006426894794); og hvis søster Karen Holter (se https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754~ 1° justisråd Poul Lachmann Vogt (1721-61) og ~  i 1764 med offiseren Carl de Wilster (1698 Glückstadt-Cha. 1776), enkemann etter Christine Henrica von Amthor (1705-62); han hadde blitt utnevnt til kommandant i Fredrikstad i 1776 som Römelings etterfølger, men døde: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carl_Wilster; se dessuten genealogi «Vogt»!! Men se også litteraturlisten til genealogi «Darre» under Elvestrand:2004, det 1. og 2. NB, da nemlig Povel Christensen TRANES hustru, Eline Svendsdatters mor, Anne Pedersdatter Kalips, var en datter av Peder Herlogson Kalips, lagmann i Oslo, og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, mens Norges rikes kansler, Oluf Pedersen Kalips, var en sønn av lagmannen i dennes 1. ekteskap med Gyrid Olafsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544) (se https://www.geni.com/people/Gyrid-Calip-Hudfat/6000000007980337236), datter av Olav Amundson HOLTER (+ ca. 1503 Hvam Store gård, Holter, Nes: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum), væpner, og Bothilda Svensdotter (Halv) Lilja (+ ca. 1550 Store Hvam gård) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Jonsson_(halv_lilja)) og altså en søster av Reier Olavsson DARRE (HOLTER) (ca. 1500 Oslo-1563), som i ekteskap med NN Sveinsdatter (datter av Svein Haraldson) ble far til bl.a. Oluf (Olav) Reiersen (Reersen) Darre (ca. 1540 Horten-ca. 75 Oslo), rådmann i Oslo 1574 (se https://www.geni.com/people/Rådmand-Oluf-Darre/6000000006171277237), som ble gift med Gunhild Mogensdatter (<<ofte – mest på grunn av høygradsfrimurer Christopher HAMMERS falske innspill – kalt «Gyldenaar»: se https://forum.arkivverket.no/topic/138171-52740-slekten-gyldenår/!>>) (ca. 1555-1634), datter av lensmann Mons Evensen Re og Magnhild Dyresdatter Hanestad samt ~ 2° Ni(e)ls Krabbe (ca. 1530 Ribe-81 Gile), fogd over Hadeland (se «Krabbe fra Ribe» her: https://snl.no/Krabbe). Og denne Gunhild MOGENSDATTER ble bl.a. mor til Mart(h)e Olufsdatter Reersen (ca. 1573 Cha.-1631 sst.) og dennes halvbror, nemlig myntmester Peter Grüner d.e. (se https://www.geni.com/people/Peter-Grüner/6000000014254464171; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grüner_(slekt))!! (Merk at myntmester GRÜNERS 2. hustru var Maren Didriksdatter Bartskjær, hvis mor var Magdalene Helmersdatter Rhode!) Og Marthe OLUFSDATTER REERSEN ble gift med Thomas Heggen (Laugessøn) (1566 Heggen, Modum-1630 Oslo), sogneprest på Toten, siden i Oslo (se https://www.geni.com/people/Thomas-Heggen/6000000006805684069), hvis sønn Jens Tommessen Holter (Heggen) (1622 Nedre Holter-1671) i ekteskap med Dorthe Olufsdatter Grue (1625 Grue-75 Nedre Holter, Nes, Romerike) ble far til Peder Jensen Holter (1654 Nedre Holter-1733 Odalen), som ble gift med 2 søstre HEIDE, nemlig A) med Margrethe Andersdatter (ca. 1660 Strøm, Sør-Odal-), datter av sognepresten Anders Pedersen HEIDE (1620-82 Strøm prestegård) (se https://www.geni.com/people/Anders-Heide/6000000003899036226) og Margrethe Clemensdatter Strøm, hvis mor var Årsle Sørensdatter Griis; og B) med Margrethes søster Marthe Andersdatter Heide (ca. 1655 Kråkstad, Moss-1733 Strøm), hvis sønn var Anders Holter (1691 Nedre Holter-1731 Odalen), som ble gift med Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) (<<hvis farfars mor var Karen Thomasdatter Heggen, søster av Jens Tommesen Holter: se https://www.geni.com/people/Anna-Leuch/6000000006411727360!>>), som 2. gang ble gift med Adolph Carl v. Helm!! (<<Anna LEUCHS faster, Kirsten Leuch [1670-1705], ble gift 1. gang med Christen Griis og 2. gang med Peder Iversen Rosenberg [1664 Tønsberg-1717], sønn av Ifver Matssøn, borgermester i Tønsberg, og Sophie Mortensdatter Sand og mor til A] Anna Cathrine Rosenberg [1699-1747], som ble gift med Peter Collett [1694-1740], hvis datter Mathia Collet [1737-1801] ble gift 1. gang med Morten Leuch [1732-68] og 2. gang i 1773 med Bernt Ancher [1746-1805], 1778 ANKER, 1790 til Frogner, frimurerstormester og bror av statsminister Peder Anker! Og til B] Sophie Rosenberg [+ 1733 Bragernes], som ble gift med Lars Stranger [1680-1749] [~ 2° Cath. Jacobsdatter Karre {1708-86}, hvis datter Cath. Stranger ~ sogneprest til Gjerpen Jørgen Herman Monrad, hvis mor var Barbara Leopolda og hvis datter Abigael Monrad ~ Niels Nielsen Vogt, hvis sønn Jørgen Herman Vogt {se https://nbl.snl.no/Jørgen_Herman_Vogt}, «norsk» statsminister i Stockholm, ble gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen, hvis mor, Karen Rosenberg Stranger, var en datter av Per {Peder} Larsen STRANGER {mor: Sophie Rosenberg!} og {~ 1750} Inger Marie Darre {se genealogi «Darre»} og hvis døtre Karen Rosenberg Vogt (1. hustru og mor til alle barna, men altfor tidlig død) og Marie Louise Vogt begge ble gift med kommandant på Oscarsborg etc., Henrik Sigvard Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se artikkel om datteren, malerinnen Benedicte Theodora Scheel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Scheel]!>>) – Jørgen  Hermann Vogt (1784-1862) portrettert av Aasta Hansteen (1824-1908) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Jørgen_Herman_Vogt.png#mw-jump-to-license): – Og om Anna Mortensdatter LEUCHS sønn Peder Holter (1723-86) heter det videre i Wikipedia-artikkelen, at han senere ble «godseier i Kristiania. På denne datoen [20. mai 1749] ble begge [P. Holter og C. Hammer] innviet i I º og II °. [Her en note 3 med henv. til nettopp Bugge; fete typer ved A.S.:] At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at losjen i Christiania ennå ikke eksisterte.» Men allerede om sommeren samme år (1749) foregikk stiftelsen av Den Norske Frimurerorden i Christiania! Men i denne sammenheng er det megetsigende (óg intetsigende!) formuleringer den egentlig ganske så dyktige frimurerhistoriker K. L. T. Bugge (se https://nbl.snl.no/Karl_Ludvig_Tørrisen_Bugge) varter opp med – i «St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749••1757••1907 • Jubilæumsskrift 1907» – hva gjelder beskrivelsen av de to studenter, hvorav her skal nevnes omtale av den «rike» frimurer Holter! Bugge:1907, s. 49: «Br.  Ho l t e r  slog efter Hjemkomsten ind paa Forretningsveien og blev inden faa Aar Trælastgrosserer og Brugseier i stor Stil, idet han erhvervede de trende store Eiendomme Ljan, Hafslund og Borregaard. I Aaret 1757 fik han Titel af Overkrigskommissær, og fra 1760 til 1764 var han Zahlkasserer. I 1771 blev han gift med  M a r e n  J u e l, og i 1773 fik han Titel af General-Krigskommissær. Han var sammen med  M o r t e n  L e u c h  den yngre og  F r e d e r i k  C l a u s o n  [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson] Eier af Bærums Værk, og i Kristiania eiede han den senere saakaldte Rosenkrantzhave, ogsaa benævnt Grünings Løkke. Ved sin Død i 1786 efterlod han sin Enke en Formue, der gav hende en antagen Nettoindtægt af 80 000 Rdlr., hvilket vil sige det samme som, at  H o l t e r  i Formue rivaliserede med Husene  A n k e r,  C o l l e t t  og  L e u c h.» Ikke et avslørende ord nevnes her om hvordan han søker kongen om at SVOGEREN, Jacob Juelmå få overta nettopp stillingen som zahlkasserer – eller om svogerens svindel og svikefulle embedsførsel som grunnlaget for hans lite imponerende pengehaug: se inntil videre: https://nbl.snl.no/Jacob_Juel! Her passer det dessuten å sitere fra s. 73f (fete typer stadig ved A.S.): «Til Optagelse anmeldtes  P e d e r  A n k e r  til Bogstad, den senere Statsminister. Om ham hedder det, at han ‘efter forhen af Broderen B.  A n k e r  for ham indgiven Ansøgning blev optagen som Apprentif og Compagnon og formedelst sin haabefulde Opførsel blev han til Mester optagen.’ Samme Dag blev I og II Gr. optagen  N e w t o n  W æ r n, den [s. 74:] gang ansat hos Handelshuset A n k e r, senere Kjøbmand i  K j ø b e n h a v n  og  L o n d o n. / Man samledes atter 30 Mai [1772], og ved denne Anledning fandt 4 Optagelser Sted, nemlig af  J o h n  R i g g  (ikke senere nævnt i Fortegnelserne over Logens Medlemmer),  N i e l s  L e u c h (f. 1743, + 1823) [<<se https://www.geni.com/people/Niels-Leuch/6000000004095184037; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leuch; ja, se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Henrik_Christian_Borchgrevink_(1732–1807)>>] senere Toldkontrollør i Drammen (?),  J a c o b  J u e l  (den bekjendte [!] Zahlkasserer  J u e l) og  H a a g e n   B l i x  (ikke nævnt i senere Fortegnelser). Samtlige 4 blev optagne kun som Lærlinger og først senere befordrede til Compagnons og Mestere. Man synes fra denne Tid at have ophørt med regelmæssig at optage i I og II Grad samme Aften.» Og s. 100f: «Efter den foran (S. 98) omhandlede Liste over Logens Medlemmer 27 Mai 1780 var de nærværende Medlemmers Antal 24, hvoraf 5 tj. Brr. Som ‘fraværende, forhen vedtagne Medlemmer’ er anført 10 Brødre, hvoriblandt Grev  L a u r v i g, der benævnes ‘Grand Inspecteur & Stormester over Logerne i Danmark og St. Olaus i Norge’, endvidere  Br.  O.  Fr.  B r o c k e n h u u s, ‘forhen Stormester i St. Olai Loge.’ / Logens  E m b e d s m æ n d  er opført saaledes: / 1. Br.  B e r n t  A n k e r… Stormester, udvalgt 25 Mai 1780. / 2. Br.  P e d e r  H o l t e r… Forhenv. Stormester. 3. Br.  A b r a h.  B u r e n s u n d… Forhenv. 1ste Surveillant. [S. 101:] / 4. Br.  L.  C h r.  S t e e n… 1. ste Surveillant. 5. Br.  J a c o b  J u e l l… 2den Surveillant Så følger 6-12 Pasmester Peter Arbien; Ceremonimester Peder Anker; Skatmester Isaac Andr. Flintenberg; Fattig-Forstander Claus Frogner; Sekretær Niels Leuch; Indf. Br. (Fr.t.) Lars Gad og endelig 12. Dørvogter A. Schmidt. (Gjengivelsen av s. 100 – et rent sitat – fortsetter her nedenfor rett etter portrettet av Bernt Anker.) «Pasmesteren» (en tittel selv Bugge finner uforståelig) Peter Arbien (mor: se https://www.geni.com/people/Johanne-Holm/6000000021965741067) var gift med Gjertrud Hansdatter Juel (1747-1823), datter av Hans HELLESEN JUEL og (~ 1742) Else Sophie Dorothea Rasch og altså en søster av Maren Hansdatter Juel til Borregård (1749-1815), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Holter; 2. gang i 1791 med Ole Christopher Wessel (se https://nbl.snl.no/Ole_Christopher_Wessel), hvis 1. hustru, Helene Carlsen Barclay, han hadde blitt skilt fra i 1790, da hun «og overhoffrettsassessor Envold de Falsen hadde innledet upassende forbindelser under Wessels fravær» i Sverige under felttoget, der han hadde fulgt – som medlem av feltkommissariatet – den øverstkommanderende Karl av Hessen (Johansen, Nils Voje: Ole Christopher Wessel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Ole_Christopher_Wessel); og 3. gang i  1796 med Marcus Gjøe Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz» og  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Gjøe_Rosenkrantz; og se den arbienske familie – opprinnelig fra Sverige – her: https://slekt.marianneflaato.no/getperson.php?personID=I2702&tree=mf-1! Og hér: https://www.academia.edu/8474357/Jens_Arbien_Norges_første_frimurer_Jens_Arbien_the_first_Norwegian_Freemason_Bugge:1907, s. 8: «Det Møde, hvori Hamburgerlogen stiftedes, blev holdt i et Vinhus i ‘Bäckerstrasse’, som førte Navnet: ‘L a  T a v e r n e  d’ A n g l e t e r r e’ og eiedes af  J e n s  A r b i e n, dengang Vinhandler i Hamburg. Denne Mand, der allerede samme Aften blev optaget i Logen, var født i Kristiania 6 Septbr. 1708, Søn af  P e t e r  E r i c s s ø n  A r b i e n, Kjøbmand og senere Vandinspektør i Kristiania, indflyttet fra  A r b o g a  i Sverige (heraf Navnet ‘A r b i e n’), f. 1664, + 1733.  J e n s  A r b i e n  forblev i H a m b u r g  til 1744. I 1748 finder man ham i  K j ø b e n h a v n  som bes. Br. i Logen Zorobabel, hvor vi senere vil møde ogsaa to af hans Brødre. (Se S. 18).» S. 18: «De fem Stifteres Navne var:  G. O.  B a r o n  v.  M ü n n i c h,  E. F. H.  v.  H e i m e n t h a l,  M a g n u s  G u s t a v u s  A r b i e n [se https://nbl.snl.no/Magnus_Gustav_Arbien],  G e o r g  N i e l s e n  og  H a n s  A r b i e n. … /// Brr.  H a n s  og  M. G.  A r b i e n  var Brødre af den foran (S. 8) omtalte Br.  J e n s  A r b i e n, fødte i  K r i s t i a n i a, henholdsvis 5 Januar 1713 og 25 September 1716. Begge var Kunstnere, den første Maler, den anden Medaljør.  H.  A r b i e n  var Tegnelærer for de kongelige Pager,  M. G.  A r b i e n  Hofmedaljør.» S. 72: «Den 23 Mai 1772 sammentraadte Logen paany… […] … / Br.  B e r n t  A n k e r… mødte nu for første Gang i Logen. Det samme var Tilfældet med Br.  P e t e r  A r b i e n, dengang ‘Sekretær’, senere By- og Raadstueskriver i Kristiania, f. 1749, Søn af Rektor  E r i c h  N i c o l a u s  A r b i e n, hvilken var en Broder af de foran (S. 18) omtalte Brødre, J e n s,  H a n s  og  M a g n u s  G u s t a v u s  A r b i e n. Hvor han var optagen, vides ikke. Han levede til 1804 og deltog stadig i Logens Arbeide.» – Endelig Bugge:1907, s. 14 (fete typer ved A.S.): «I Marts 1744 besøgte Grev W o l d e m a r  S c h m e t t o w, Hamburg og optog[es] der i Forening med Br.  v.  O b e r g, Brr.  C a r p s e r  [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Carpser] og  J e n s  A r b i e n  [se https://www.geni.com/people/Jens-Arbin/6000000017479956981] som ‘skotske Mestere’.   Den 6. November 1744 dannedes derefter en ‘skotsk Loge’ i  H a m b u r g  med Br.  v.  O b e r g  [se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Loge_d%27Hambourg] som Logemester og Brr.  C a r p s e r  og   A r b i e n  som ‘Aufseher’.  Denne Loge fik senere, som det hedder til Ære for sin ‘Institutor’, i 1746 Navnet: S c h m e t t o w.» Og: «Disse ‘skotske Loger’ i  B e r l i n  og  H a m b u r g  forplantede senere det ‘skotske’ Mureri til Kjøbenhavn.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934, det 2. NB!! Følgende portrett ved ukjent er av poeten/rimsmeden Bernt Anker med fjærpenn i sin hånd (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernt_Anker): – Videre (i forlengelsen av «Logens  E m b e d s m æ n d  er opført saaledes» s. 100f) s. 101: «// Logen var, som det vil sees, ved Restaurationen i 1780 forsynet med et meget fuldstændigt Embedsværk, og naar undtages Br.  Jacob  J u e l  (Zahlkasserer), med hvem der som bekjendt faa Aar efter gik meget ilde, var Embederne besatte med vel anseede Mænd, hvoriblandt især maa mærkes de to Brødre  A n k e r, som allerede dengang var de mest fremtrædende Personligheder i Kristiania, den ene Chef for Norges første og største Handelshus og den anden Herre til Bogstad.» (Sitatet fortsetter snart; men se gjerne først: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker.) ANKERS hustru, Anne Elisabeth Cold (1749 Sorø-1803 Bogstad), var en datter av Isaac Andreas COLD (1716-61) (<<~ 2° Magdalene Christiansen Thestrup [1732-54] [se https://www.geni.com/people/Magdalene-Thestrup/6000000012404477213!], hvis sønn, Christian Magdalus Thestrup Cold [1754-1826], ble gift med Bertha Nissen [1769-81], datter av Johan Adolph Nissen [1722-75] og Frederikke Margrethe Brandt [1734-87]>>) og 1. hustru Elisabeth Cathrine Nissen (1717-51), datter av Peter NISSEN (1690-1748) og Anna Agatha Beckman (1697-) (!) og altså en søster av Johan Adolph Nissen!! Se https://noblecircles.com/genealogy/getperson.php?personID=I148384&tree=tree1; se også https://noblecircles.com/genealogy/family.php?familyID=F23066&tree=tree1. Og sitatet fra Bugge:1907, s. 101, fortsetter: «Begge [brødrene Bernt og Peder Anker] vil senere blive nærmere omtalte. / I Mødet 27 Mai 1780 blev optagne; / E n e v o l d  d e  F a l s e n, dengang Assessor i Overhofretten i Kristiania. / S v e n d  B l i x, Studiosus juris, Thorshaug pr. Kristiania. / L u d v i g  K r e f t i n g, Advokat, Kristiania. / Derhos heder det ‘avancerede i behørig Orden efter strengeste R. Lærlingen M o r t e n  [N i l s e n] L e u c h til Svend og i lige Orden Svenden Br.  P e t e r  V o g t  K r e f t i n g (se S. 74) til Mester.’ Videre optoges og befordredes nogle tj. Brr. / Der hengik nu over to Aar, før Arbeidet blev fortsat. Logen aabnedes nemlig paany først 3 September 1782.»   – I 1978 utkom Geir Johannesens hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo våren 1978, «At dele med Kongen • Zahlkasserer Jacob Juels kassemangelsak 1783», som innledes slik (s. 1; fete typer ved A.S.): «Jacob Juel var født i Christiania i 1744. Han var sønn av justisråd Hans Juel [se http://minslekt.net/TNG/familygroup.php?familyID=F1372&tree=mytree],  som var assessor i Overhoffretten og trelasthandler. Etter farens død i 1765 ble forretningen drevet i morens, Else Sophie Dorothea Juels navn [født Rasch: se https://osloslekt.no/familygroup.php?familyID=F491&tree=tree1]. Da Jacob Juel kom tilbake fra universitetsstudier i København, ble han i 1766 ‘assessor auscultans’ i Overhoffretten. I 1770 ble han virkelig assessor, og i 1776 fikk han tittelen justisråd. / Juels søster, Maren, ble i 1771 gift med Peder Holter. Han var generalkrigskommissær og zahlkasserer i Christiania. Dessuten var han en av de største trelasthandlerne, og vel den rikeste mannen i landet. 18. april 1774 søkte Peder Holter avskjed fra embetet som zahlkasserer. Han var redd ‘at den nærmende Alderdoms naturlige Følger ville for efftertiiden hindre mig fra med vedbørlig hurtighed at forrette dette Embede’. Han ville derfor avstå embetet til [svogeren!] assessor Juel, slik Holters forgjenger hadde avstått embetet til ham. Peder Holter var 51 år da han skrev dette, og han kom til å leve i enda 12 år. Da kan det synes underlig at han også begrunnet søknaden med at han ‘herved nu blev sadt i stand til i levende live at kunde Gjøre Deres Kongelige Majæstet vedbørlig Reede og Riktighed for hvad mig allernaadigst har været betroed’. Samtidig søkte Juel om embetet.» Se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel!! S. 2: «Høsten 1783 ble det fattet mistanke i Rentekammeret til at det manglet store beløp i Zahlkassen. … En revisor ble sendt opp fra København. Han gjorde det klart at Juel var i kassemangel på over 300000 rd. / Da var Juel alt suspendert fra embetet, og satt i husarrest. Senere ble han, mot kausjon, løslatt fra arresten slik at han kunne bo på Frogner [som kjent: et frimurerreir etter Hans Jacob Scheels konkurs]. Der bodde han inntil kontorfullmektigen hans, Schavenius, leverte inn regnskapet for 1783 om våren 1784. Da viste det seg at kassemangelen var på over 535000 rd. Det ble da klart at Juels bo, som var tatt under administrasjon av Bernt Anker og overhoffrettsassessor Fleischer [<<se https://lokalhistoriewiki.no/Johan_Diderik_Fleischer, som het Johan Diderich FLEISCHER [1728-86] og var ugift, og hvis brorsønnesønn, høygradsfrimureren Hans Kirkgaard Fleischer [1803-84], ble ridder av Karl XIII!s Orden 1867: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Kirkegaard_Fleischer>>], ikke ville kunne dekke kassemangelen når det ble realisert. Juel ble satt [s. 3:] i forvaring på Akershus festning. Etter å ha sittet der i to måneder, rømte han en natt i september til Sverige sammen med soldaten som sto skiltvakt utenfor arresten. Flukten var godt planlagt. … / Vel fremme i Sverige oppsøkte Juel Gustav den III’ hoff [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Ⅲ_av_Sverige]. Han ble naturalisert, og slo seg ned i Värmland. Der kjøpte han 4 jernverk ved hjelp av et lån fra Peder Holter.» S. 121: «Juel drev heller ikke pengeutlån i noen utstrekning. De store utestående fordringene han hadde skrev seg vesentlig fra hans egne slektninger. Bortsett fra Helle Juel og Iver Neuman var det ingen som hadde mottatt store lån fra Juel. / Et av Juels mindre sympatiske trekk var at han, i stedet for å innrømme sin skyld, la hele ansvaret for kassemangelen på kontorfullmektigene sine. Kommisjonen brukte både tid og energi på å finne ut om det var noe i Juels beskyldninger, men både i Schavenius og Steens tilfelle var det klart at de ikke hadde adgang til Zahlkassens midler. Det var bare Juel som var skyld i kassemangelen.» Man kan forøvrig merke seg hvordan Øystein Rian i NBL (se atter https://nbl.snl.no/Jacob_Juel), istedenfor å vektlegge de her involverte samfunnstopper óg høygradsfrimureres kameraderi, konkluderer sin artikkel som om vi her egentlig står overfor en røverhistorie av nærmest nasjonalsinnet karakter: «Jacob Juels livshistorie forteller om hvor egenrådig eliten på Østlandet var i forhold til enevoldsregimet i København. Noen år senere fikk dette miljøet en målbevisst politisk leder i Herman Wedel Jarlsberg.» (<<Faktisk nevner ikke Rian noe som helst om frimureri eller frimurere en  éneste gang i hele artikkelen; det nærmeste han kommer inn på det virkelig historisk interessante i denne svindelsak, er i følgende bemerkning [fete typer ved A.S.]: «Det var trolig menn i dette nettverket som hadde organisert hans flukt.» Nemlig!>>) (Rian, Øystein: Jacob Juel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_Juel.) Her utdyper dessuten Bård Frydenlund hendelsene i «Stormannen Peder Anker • En biografi» av 2009, s. 47 (fete typer ved A.S.): «Et av tidens mest kontroversielle fenomener var også en sterk bidragsyter til at informasjon kunne videreformidles i skjul av et løfte om broderlig diskresjon. Den 26. mai 1772 ble Peder frimurer og medlem i St. Johanneslosjen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania. Han ble innviet sammen med Frantz Dræbye, huslærer hos familien Collett, tre dager etter at Bernt Anker og Peter Arbien var blitt tatt opp i broderskapet. Peder var blitt anbefalt av sin bror, og som ‘Aprentis og Compagnon og formedelst sin haabefulde Opførsel blev han til Mester optagen’. Med andre ord, et kjapt opprykk.» S. 48: «Kongstanken bak frimureriet var å bygge det nye Jerusalem.» Og s. 49: «Da Bernt ble losjemester, gikk Peder [Holter] inn som seremonimester. For å sikre fortsatt støtte fra kongemakten sendte den aldrende grev Laurvig [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig], Peder Holter, Bernt Anker, Jacob Juel og Peder Anker et skriv til prins Carl av Hessen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_av_Hessen] samme dag som valget av Bernt fant sted. To år senere ble Peder skattmester i losjen og fikk økonomisk ansvar for dens virksomhet. … / Med Bernt Ankers inntreden som losjemester ble også en ny retning innen frimureriet innført i Christiania, den såkalte Stricte Observans. Den var særlig populær i Skottland og Sverige, og tok opp i seg arven fra de middelalderske tempelridderne og andre ridderordener. Her ble det praktisert opptaksritualer og møter med fulle ridderrustninger, …» Og s. 77: «Som fortalt tidligere (se side 44-45) ble Peder Holters svoger Jacob Juel dømt for underslag og fengslet i 1784; deretter ble han hjulpet med å flykte til Sverige, hvor han etter hvert slo seg ned som brukseier på Fredros [se http://www.lugne.se/treskog/fredrosbruk.pdf] og Sälboda [se http://www.salbodagard.se/historia-kuriosa/] i Värmland. Det er ikke mulig å finne ut hvem som stod bak fluktaksjonen, selv om Bernt Anker har uttalt i et brev at han ‘gjorde meere for Hr Juehl end nogen anden’. Juel trengte å skaffe seg kunnskaper om lokale forhold da han kom til Sverige, og det kunne Bernt Anker bistå med, nemlig gjennom brukseier Crispin Löwenhielm [<<se tabell 11 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Löwenhielm_nr_1791; se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adlerbrant; og se tabell 130 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hård_af_Segerstad_nr_17; se endelig http://hahne.no/tng/familygroup.php?familyID=F23822&tree=ah1   – og bemerk, at Crispin LÖWENHIELMS hustru, Elisabet Sofia Löfman {1741-1801}, var en sønnedatter av Peter Andersson LÖFMAN {1660-1732} og {~ 1688} Magdalene Robsahm {1670-1748}, datter av Per Jacob ROBSAHM og Cathrine Tersmeden, en datter av Herman Tor Smede {1619-66} {og Catharina Kleen fra Liege, Brabant}, sønn av Thomas TOR SMEDE {1564-1624} og Magdalena Hoyer {1573-1625}: se https://www.geni.com/people/Magdalene-Hoyer/6000000008780317507!! Se SCHELE I KIEL-genealogilitteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 «Høcken», det 11. NB! Se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robsahm_(slekt)>>]. På et møte på Mangor i 1785 ble det ført forhandlinger om hvordan Løwenhielm og Juel skulle dele inntektene fra et bruk Juel hadde kjøpt for penger han hadde lånt av sin svoger Peder Holter. I tillegg til Löwenhielm og Juel deltok Bernt Anker på dette møtet. En avtale ble inngått, men den skulle Juel så splid om etter hvert som han mistet kontrollen med de finansene han rådde over. Juel anklaget da Bernt Anker for å ha røvet [!] til seg goder ved tvangsskiftet av boet i Norge.» Og s. 85 (fete typer stadig ved A.S.): «Fra år 1800 var Peder Anker medlem av den svenske frimurerordenen, i tillegg til den sovende logen i Christiania. Som jernverkseier ble han delaktig i den svenske transitthandelen med jern og krutt, med rømlingen Jacob Juel som en av bakmennene.» – Ovennevnte Iver Hansen Neumann (1739 Bragernes-1829) (mor: Elisabeth Sophie Karre!) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I31072&tree=tree1), ble gift med Inger Marie Hersleb (1749-1832), hvis søster, Sophie Dorothea Hersleb (1751-1801 Arvika), ble gift med Jacob Juel, frimurer og storsvindler (tyv), hvis datter, Else Sofie Dorthea Juel (1779-1849), ble gift i 1802 med sin fetter Jacob Hersleb Neumann (1768 Strøm, Sør-Odal-1827), hvis datter, Hedvig Charlotte Neumann (1808-92 Kragerø), ble gift i 1841 med Gustav Gottfried Klem (1805-92)! Ja, nettopp Rian skriver i NBL om stortyven Jacob JUEL (fete typer ved A.S.): «Etter flukten til Sverige etablerte Juel seg som jernverkseier i Värmland med lån fra svogeren Peder Holter. Søsteren Maren arbeidet aktivt for at han skulle få komme tilbake til Norge, hjulpet av ektefellene i hennes tre ekteskap – Holter til sin død 1786, Ole Christopher Wessel (død 1794) og Marcus Gjøe Rosenkrantz (alle fremtredende embetsmenn), dessuten av svogrene, by- og rådstueskriver i Christiania Peter Arbin og bergråd Iver Neumann (Odal jernverk) og vennene Bernt og Carsten Anker. Det var trolig menn i dette nettverket som hadde organisert hans flukt.» (Atter: Rian, Øystein: Jacob Juel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_Juel.) «Hadde Juel utro tjenere?» spør Geir Johannesen på s. 107 i sin hovedoppgave «At dele med Kongen • Zahlkasserer Jacob Juels kassemangelsak 1783». Og på samme side (alle fete typer heretter ved A.S.): «Juel hadde to kontorfullmektiger, Nicolay Schavenius og Even Steen, som var ledere for henholdsvis kassa- og handelskontoret. De var ikke heltidsansatt hos Juel, men drev begge sin egen forretning ved siden av. Schavenius drev korn- og butikkhandel, og Steen var kornhandler og i ferd med å etablere seg som trelasthandler.» S. 108: «Bang hadde ingen særlig tiltro til Juels forklaring. Han fant det rimelig at Juel prøvde å ‘hielpe sig paa andres Bekostning.» S. 109: «Schavenius var nå fri for mistanke. I mars [1784] året etter prøvde Juel imidlertid å legge ansvaret på Even Steen.» Se https://www.geni.com/people/Even-Steen-på-Ellingsrud/6000000097109116174! Denne Even STEENS mor var altså Else Magdalene Adamsdatter Reutz (1795-) – og altså var han en bror av Adam Reutz Steen (1746-1806), som ble gift med Inger Margareta Nielsdatter Schavenius, datter av Niels Clausen Scavenius (1717 Cha.-58) (mor: Karen Jensdatter Lønegren) og Ahlet Holter (1717-1803), hvis bror Peder Holter ~ Maren Juel!! Og på s. 110f skriver Johannesen: «Dermed var det slått fast at det var Juel selv, og ikke de to kontorfullmektigene hans, som var den ansvarlige for kassemangelen. Hva Even Steen egentlig hadde gjort seg skyldig i er [s. 111:] det ikke så lett å finne ut. Brevet fra Anker og Fleischer [se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,547459] er, såvidt jeg kan se, skrevet av Bernt Anker. Han prøvde å framstille Steen i et så dårlig lys som mulig. Han kan ha hatt forskjellige grunner til å gjøre det. Anker var en god venn av Juel, og det er mulig han ville hjelpe Juel ved å mistenkeliggjøre Steen. Det er også mulig at han betraktet Steen som en [yrkesmessig] oppkomling og ville ham til livs av den grunn. Even Steen benyttet nemlig anledningen ved realisasjonen av Juels bo til å kjøpe opp eiendommer og tømmer og etablere seg som trelasthandler. Anklagene som ble rettet mot Steen synes nokså urimelige.» Men her reiser det seg et par nye spørsmål, det første av svært alvorlig art: Gjorde Even Steen selvmord i 1807? I denne artikkelen – se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Even_Steen#  – fant jeg nemlig, før jeg selv la til noen tilleggsopplysninger samme sted, denne informasjonen: «Even Steen er gravlagt i uvigslet jord på gården.» Derfor er det en mulighet for, at det dessverre kan ha gått «troll i ord» når Johannesen skriver, at Bernt Anker «ville ham til livs av den grunn»? Ja, kan Steen ha blitt møtt av så mange problemer i kjølvannet av sitt tømmeroppkjøp etc., at han til slutt tok sitt eget liv – og derfor ble begravet i uvigslet jord? Dette vil bli undersøkt nærmere. I likhet med spørsmålet: Var Adam REUTZ STEENS svigerfar, Niels Clausen Scavenius, identisk med «Nicolay Schavenius», den andre av de to mistenkeliggjorte kontorfullmektigene? Eller – kanskje mest sannsynlig! – den ettersøkte «Nicolay» = https://www.geni.com/people/Claus-Nicolai-Scavenius/6000000038455027255!? (<<Håper å kunne komme tilbake med tilfredsstillende svar på disse to spørsmål. Se inntil videre https://forum.arkivverket.no/topic/230734-even-steens-løche-i-akershus/. Og i hvert fall fikk Even STEEN interessant etterslekt gjennom familien Herlofsen i Arendal: se http://www.familierøtter.no/3/18796.html! Og i følgende utsnitt fra Lassens samlinger i Riksarkivet [se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Lassens_samlinger] står det, såvidt jeg kan tyde dette, intet om «uvigslet jord» – men riktignok visse – for meg –  kryptiske ord: «Han fik 1801 13/3 Tilladelse til at anlegge en Familiebegravelse i en Lund ved hans Gaard, ‘Evenslund’, – dog at vedk. Kirke og dens Betjente Intet derved afgaa i deres lovlige Rettigheder ‘(Collegialtidenden’ for 1801 Side 172)», vel, intet om uvigslet jord så langt, i hvert fall ikke med likefremme ord – men det som allikevel vekker mistanke om, at begravelse i vigslet jord ikke kan ha skjedd [med innførsel i kirkebok etc.], er et håndskrevet notat over ordet «Rettigheder» om den i 1807 avdøde Even Steen på Ellingsrud: «+ før 1823»!! [Se hele arket fra Lassens samlinger – med mye tydeligere skrift enn i utsnittet her nedenfor! – utlagt på Digitalarkivet via lenke hér: https://www.geni.com/people/Even-Steen-på-Ellingsrud/6000000097109116174]: Her finnes dessuten et fotografi fra Groruddalen Historielags bildebase av selve Even Steens grav: https://bildebaser.deichman.no/items/show/60811! [“Even Steens grav,” Lokalhistoriske bildebaser i Oslo, besøkt 18. juli 2021, https://bildebaser.deichman.no/items/show/60811.] Se også følgende artikkel av Ola Teige, https://www.academia.edu/36733742/Kassemangel_og_malversasjon_Straffeforfølgelse_av_misligheter_i_det_norske_embetsverket_under_eneveldet, hvor Jacob Juel kalles «Jens» Juel på s. 258, vel en trykk- eller slurvefeil.>>) Helt til slutt er det interessant å nevne, at den Giord Andersen som Ola Teige har skrevet så mye om, ikke minst i forbindelse med tollsvik, var en svigersønn av Samuel Trane (og Bente Hjort), hvis søster Anne Trane (<<se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thrane; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane [og lenkene dér]>>) i sitt 1. ekteskap med rådmann i Christiania, Helle Berthelsen, ble mor til Anne Hellesdatter Hagedorn (+ 1700), som ble gift i 1659 med Christen Nielsen Juel (o. 1615-76), 1659 økonom ved Christiania latinskole, hvis sønnesønnesønn var nettopp kasserer Jacob Juel! Følgende portrett av P. Holter i «mesterlig» frimurerpåkledning er avfotografert i sort-hvitt av Anders Beer Wilse (ukjent dato): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Peder_Holter.jpg#mw-jump-to-license: – Her nedenfor snart kommer jeg inn på de utallige nettside-«match»’er i forbindelse med løgnagtig MULE-genealogi, og jeg sukker derfor oppgitt: «som om en løgn blir ‘sann’: om den gjentas ofte nok»; og til dette sukk kan tilføyes: En slik lumsk, repeterende teknikk er det vel bare en «smart» Donald Trump – eller en gjeng frimurere som hyller! Ja, de sistnevnte har nå gått til det løyerlige skritt å varemerkebeskytte «sitt» liksom-Tempelridderorden-kors («Templerkreuz»): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Frimurarkors.svg! Som om Patentkontoret skulle kunne forlene noen som helst sannhetsverdi til de frimureres stadig repeterte bløff om å ha hatt en historisk tilknytning til TEMPELRIDDERORDENEN (<<som en slags – i hvert fall stormannsgal – «forklaring» på alt det i logene brukte tyvegods fra denne middelalderordens symbolverden. Forøvrig er de kristne symboler grovt misforståtte av de pyntesyke frimurere med sine pertentlige, hvite – «uskyldsrene» – hansker og/eller skamløst misbrukt, ja, radbrukket, at det ingen mening gir å kalle deres teosofi for kristen, noe de jo også selv gir klart til kjenne ved deres – dessverre bokstavelig talt – blodtørstige [les: demoniske] 7. gradsrituale>>)! (Man kan merke seg, at man naturligvis ikke har fått noe patent, bare en varemerkebeskyttelse, som om det mest dreide seg om logoen på en sukkertøypose kalt «Kameraderiets Søde Fristelser».) Vel: Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap! Og se følgende Wikipediaartikkel, ikke artikkelen selv, men den lenke under «Eksterne referanser», som heter «tuxen.info om Hammer», som fører til det aktuelle nettsted, hvor det – med henvisning til Elvestrands dyptpløyende bok om frimurer og skribent etc., C. HAMMER (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Elvestrand:2004) – gis en konsis beskrivelse av HAMMERS forfalskninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer; se evt. direkte hér: http://www.tuxen.info/christopher_blix_hammer.htm!! Endelig er ikke bare presten Giessing kilden til vår viten om søstrene Mule, men også selve Abel Cathrines testamente!! Hans Hansen Ostens nærmeste familie kan sees i stamtavles. 41 hér (hans kusine var gift med tolleren Caspar Wichmann): https://www.genealogi.dk/images/pht/1963_1-2/1963_1-2.pdf#page1! Se også https://www.geni.com/people/Caspar-Wichmann/6000000025902898772Se forresten Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og ektemannen Hans Hansen Ostens epitafium her:  http://www.gravstenogepitafier.dk/koebenhavn4holmen.htm. (Se også https://navn.ku.dk/maanedens_navn/holmens-kirke/.) Epitafiet er trolig malt av Abraham Wuchters:  •••#NB B1: Dessverre finnes det visse groteske nettsider; – og rett og slett skrekkelig er denne GENi-siden, som er lagt ut på nettet av en anonym skribent, naturligvis («Private User December 7. 2016»):  https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075! Sic (siden besøkt 17. april 2021)! Allerede denne eiendomsbesittelse «til Unered i Flensborg» skulle kunne varsle om manglende innsikt og de villedende opplysninger (som egentlig avsløres straks: om man betenker de kronolgiske forhold) eller «fakta» av tvilsom verdi, som man her konfronteres med, for Wolf von der Wisch (som selvfølgelig ikke hadde to utenomekteskapelige døtre av navnet «Mule») skrev seg til Undevad (tysk: Unewatt) i Grimtoft sogn i Husby herred i Flensborg amt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Undevad! (Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langballig.) Og enda verre blir dette når Trond Høy – uten å forholde seg til de velkjente kilder, Abel Cathrines testamente og GIESSINGS stort sett riktige utlegning av den aktuelle genealogi – trekker inn («Last Updated: February 6, 2016») en såkalt kjøpmann i Vordingborg (<<hvis liv og praksis må sies å være fullstendig ukjent, – ja, denne suspekte – vel fiktive!? – skikkelse er endog uomtaltikke nevnt med et ord – i Hans Hansen og hustrus gjensidige testamente av 13. maj 1665!>>), Ulrik Mese (ca. 1613-79!!) (<<se [siden besøkt 17. april 2021]: https://www.geni.com/people/Ulrik-Mese/6000000018906971984, hvor Trond Høy [kanskje lurt av de mange «match»’er? se https://www.myheritage.com/matchingresult-026024b5b526d3f465988f807c4024aa?match_status=pending%2Cconfirmed&trn=partner_Geni_lo&trp=carousel#record_matches  – som om en løgn blir «sann»: om den gjentas ofte nok!] synes mye mere «bestemt» i sine kildeløse angivelser, enn her nedenfor snart>>), i denne sammenheng, hvor så, dessverre, den anonyme NETTSIDESKRIBENTS absurditeter kan kombineres med Høys kildeangivelse: «Skifte, 2 Maj 1684, Vordingborg. Se: Vordingborg Byfoged Skiftedokumenter 1670-99 / Margarethe blev gift med Ulrik Mese. (Ulrik Mese døde før 1689 i Vordingborg).» Se (også denne side er besøkt 17. april 2021): https://www.geni.com/people/Margrethe-Mule/6000000018907353068! Vel, nå er det jo skriftlig bevitnet av Abel Cathrine WOLFSDATTER selv i hennes testamente, vesentlige forhold m.h.t. hennes egen familie («…meinen bludtsfreunden  M a r g r e t e  L i e s s g e n,  C l a u s s  S o h n  und  B e n e d i x  M e e s s e n  allen jhren itzigen kindern und zwar jeglichen davon eintausend rd. an gelde durch angezogennen briefschafften, …»), og ved hjelp av også andre kilder og historiker Oluf Nielsens eminente klargjøring (<<hvor han forøvrig viser til nettopp GIESSINGS SPEND-genealogi på s. 2, note2: se lenke til boken her nedenfor straks; men hvor han også, ser det ut som, gjør én merkelig feilslutning, da han synes å blande sammen far Engelbrecht og sønn Johan Sohn, hvis han da ikke bare mener å snakke om familien SOHN generelt, ikke om Johan Sohn? se nedenfor snart>>)  fastslås det allerede i 1875 (!), at Abel Cathrine WOLFSDATTERS mor, NN Mule, var en søster av Anna Mule (ca. 1604-1687!), som ble gift med hoffbaker Johan Sohn (<<eller altså egentlig: med dennes far, Engelbrecht Sohn: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I2309&tree=tree1!>>). Og, for å gjenta meg selv, men samtidig få understreket et hovedpoeng: Margrethe Mule (som sto i et forhold til en Ulrik!), var altså en søster av Anna Mule, som var født ca. 1604 (!), og av NN Mule, som altså sistnevnte var en SØSTER AV MARGRETHE MULE OG IKKE HENNES MOR!! Ja, hele denne falske konstruksjon fremsatt på ovennevnte GENi-sider pulveriseres til intet – eller betydningsløse fillebiter – i lys av Nielsen:1875 (se Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse» [Kjøbenhavn 1875]: https://cld.bz/QJjlf1y/8!), fx. s. 3 om legatstifteren Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (fete typer ved A.S.): «Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4: ‘T. A. Becker: Hist. Museum S. 98. {Se https://www.worldcat.org/title/historisk-museum-eller-tidsskrift-for-utrykte-historiske-kildeskrifter-isr-danmark-vedkommende/oclc/475352253. Ja, hele dette tidsskrift er gjengitt her: se http://www5.kb.dk/permalink/2006/manus/768/dan/98/. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tyge_Becker. Se også http://runeberg.org/dbl/2/0029.html. – Se endelig spesielt s. 98 regest # 8 hér, hvor det forøvrig også dokumenteres, at Ulrik Mese ikke kan ha dødd i 1679, da «Margrethe Mule, sal. Uldrik Meses» var enke etter den «salige» mann den 29. juli 1676:} Ulrik Mese er altså Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.’] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn [sic!], saa maa deres Fader have heddet saa [kanskje mener Nielsen bare, at faren het SOHN?]; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster.» – Men det er et uttrykk i det ovenstående, som også er vanskelig å forstå: at Margrete Mule selger gods til sin «Søstersøn» Nicolaus Brygmann! Da Nicolaus Brügmann (1632-82) var en sønn av Peter Eberhard Brüggemann (1610 Glückstadt-69) (og Drude Frantzdatter von der Lieth!), en sønn av Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, finner jeg ikke noen annen forklaring på denne betegnelse, enn at det – moderne uttrykt – må være snakk om, at Nicolaus Brügmann (se https://www.geni.com/people/Nicolaus-Brügmann-til-Ulriksholm-Adelsbrev/6000000018465898859) var en søsterSØNNEsønn av Margret(h)e Mule: nemlig fordi Cathrine Müller må ha vært en fjerde søster MULE, altså en søster av de tre søstre NN, Anna og Margrete Mule!!M.h.t. at denne «Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn, men derimod vist nok med den Peter Mule, der kom til Fyn i Begyndelsen af forrige Aarhundrede [<<og ble gift den 5. mars 1717 på Billesbølle med Elisabeth Atke; – se her nedenfor i NB B4, noe før portrettet av storkansler Reventlow, om Claus Stemshorn {+ 1609 i Hamburg}, som i 1596 ble Oberalte i Hamburg for en Peter Muhle {Mule} {+ 1595; se # 83 her (etter å ha klikket på «Vis»): https://historisches-hamburg.de/hamhis/data/img/Texte%20der%20Schueler/2012_13/Oberalte/verwendet%20in%20gesamt/Oberalte%20S.%2033-45%20Elif.docx; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kollegium_der_Oberalten} – og med henvisning videre til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954, det 4. NB, hvor det fremgår, at ovennevnte Stemshorn vel må ha vært identisk med den rådsherre i Hamburg Nicolaus {Claus} Stemshorn, som var gift med Elisabeth {Ilsabe} Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse {!!}; og se videre https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&sort=s&ret=14&vis=2&nr=8926&navn=Mule+Peter; se dessuten https://www.geni.com/people/Elisabeth-Atke/6000000030225654859!!>>], hvis Søn Mogens [Mule]  var Forpagter af Skovgaarde og som skal stamme fra Stapelholm» (se helt nederst på avfotograferte s. 3), skal det først nevnes,  at Elisabeth ATKES søster Charlotte Amalie Atke var gift med Hans Brodersen Landorph (!) til Billesbølle (<<jfr. den nære fortid her: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18589&tree=2 – og bemerk særlig Henriette komtesse Holck, som i 1707 ble gift med Pros Mund {1672-1710, falt ved Helsingborg} {se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31404&tree=2}, hvis søster Edel Urne Mund ~ 2° sin fogd Erik Larsen Storgaard: se her nedenfor i det nærværende FORORD under NB E6!! Og Henriettes søster, Birgitte komtesse & friherreinne Holck, som fikk en datter med Hannibal lensgreve Wedell-Wedellsborg, Mette Hannibalsdatter {ca. 1691-1773}, som 2. gang ble gift med mag. Rasmus Ros{s}ing, som Finn Holbek foretrekker kun å kalle «Røssing, prest i Sønder Aaby»: se dog https://www.geni.com/people/Rasmus-Rosing-14-B/6000000043006784558>>) og Nakke (se s. 24 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/80063/115187!), og så kan det – foreløpig – vises til denne svært interessante nettside: https://www.geni.com/people/Jens-Jensen-Hasselager/6000000015795633826! Denne Jens JENSEN HASSELAGER (Ormslev 1693-1769 Vorning prestegård), skoleholder i Bjerregrav, prest (~ 1744 Anna Cathrine Pedersdatter Wedege), ble i 1724 gift med Mette Eskildsdatter Spentrup, hvis datter Birthe Eleonora Hedvig Hasselager ble gift med Mogens Mule, forpakter på Skovgårde i Søby sogn på Fyn! Og denne fru MULE hadde to helsøstre: 1) Anne Marie Hasselager, som ble gift med Søren Brøndsted [se http://brondsted.dk/brondsted/], kontrollør ved Rørvig tollsted; og 2) Elisabeth Sofie Hasselager, som ble gift med Henrik Rasmussen Kopp (1732 Laastrup-84 Vorning), sønn av Rasmus Henriksen Kop (Randers 1694-1761 Torslev), prest (og 2. hustru Mariane Nielsdatter Blicher), sønn av Henrik Johansen Kopp (og 2. hustru Karen Rasmusdatter Mørch, datter av R. M. og Dorthe Jensdatter Bloch: se https://www.geni.com/people/Karen-Rasmusdatter-Mørch/6000000015035385690!) samt bror av Bendix (Benedictus) Kopp (Copius) (ca. 1654 Randers-1716), som ble gift med Mette Villadsdatter Holstebro; og av Engel Kop, som ble gift med Henrik v. Hatten (<<mor: Elis. Reiche [som også var mor til Christian v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach {1624 Haderslev-74 Lübeck}: se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16359&tree=Familien samt senere i dette lange NB B]: se dog først og fremst her: https://www.geni.com/people/Engel-Johansdatter-Kop/6000000016730072411!!>>), sønn av Johan Henrik Kop (+ 1676 Randers), som tok borgerskap i Randers i 1649 og 1666 ble rådmand, og Margrethe Henriksdatter Michaelis, som ble gift 2. gang med Christian Frederik Zoëga (ca. 1650-1710), borgermester i Randers: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Henriksdatter-Michaelis/6000000016729991367! Se også ZOËGA-genealogi ved Carl Langholz på bl.a. s. 46f her i PHT: https://www.genealogi.dk/images/pht/1988_1/1988_1.pdf! Ifølge Langholz var borgermester Ch. Fr. ZOËGA født ca. 1650, ukjent dødsår, og en note 16 er ham tilknyttet på s. 47, men denne note (ved en redaktør?) lyder «udgår»! Da GENi-siden kjenner dødsåret til borgermesteren, er det sannsynlig at man også har funnet ut av det aktuelle ekteskap med Margrethe Michaelis – etter at ZOËGA-artikkelen til Langholz ble publisert. Og særdeles interessant er det, at borgermesterens far, Johann Adolph Zoëga, var kammerkopist 1649, så sekretær i Tyske Kancelli i København 1656-68, samt bror av Margrethe Zoëga (ca. 1629-88), som i 1652 ble gift med Palle (Palæmon) Pedersen Wendel (ca. 1595-1662), sogneprest i Linå-Dallerup 1623-62, prost 1660 og gift 3 ganger: se https://wiberg-net.dk/733-35-Linaa.htm! Se også genealogi «Spend»/TRESCHOW/MARSVIN/VIND-genealogi!! Se også genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, ikke bare i forbindelse med «kansellidynastiet Rasmussen» (og Erik Larsen Storgaard!), men også fordi Johann Adolph og Margrethes ZOËGAS bror, Paul Zoëga (1635 Slesvig-88 Vilstrup), mag., rektor i Ystad i Skåne, konrektor i Ribe 1660, sogneprest til Vilstrup 1661-88 (se https://wiberg-net.dk/1468-Vilstrup.htm) (<<~ 1. gang i 165X med Bente Graae [1635/40-ca. 1660], datter av rådmann i Ystad Hans NIELSEN GRAAE: se her, hvor dog Bente ikke står oppført: https://www.geni.com/people/Hans-Graae/4089086799180073303>>), ble gift 2. gang i 1661 med Magdalene Friis (1638 Abild-1715 Vilstrup), datter av sogneprest i Abild Matthias FRIIS (1605-72) (se https://wiberg-net.dk/1419-Abild.htm) og 2. hustru Cecilie Lassen samt mor til Johannes Zoëga (1672 Vilstrup-1729 Aller), sogneprest i Aller-Taps 1697-1729, herredsprost og konsistorialassessor ca. 1724, som ble gift 1. gang i 1699 med Anna Margaretha Clausdatter (Fellow) (1682-1722), en naturlig datter av Conrad Reventlow (1644-1708), amtmann i Haderslev, senere storkansler og (antagelig) Cathrine Lauenstein (ca. 1661-89); og fordi Magdalene FRIIS også ble mor til Matthias Zoëga (1667 Vilstrup-1749 sst.), sogneprest til Vilstrup, konsistorialassessor 1693, prost 1724-36, som i ekteskap (~ 1688/89) med Karen (Cathrine) Bentsen (1665-1717) ble far til Dorothea Zoëga (1684 Vilstrup-1744), som i 1726 ble gift med Arend Brun (ca. 1687 Haderslev-1741 Moltrup), konrektor i Haderslev 1711, sogneprest i Moltrup 1717-41, sønn av borgermester i Haderslev Arend BRUN (+ 1705) og 2. hustru Anna Eleonora Hoyol. Denne borgermester BRUN hadde 1. gang blitt gift i 1720 med Hedvig Eleonora Jantzen (ca. 1700-ca. 25), datter av overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN (ca. 1650-1718) og Elsabe Rogge (+ 1710): se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911 på den første nettsiden https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!! Dessuten ble de tre ovennevnte søsken ZOËGAS kusine Hedewig Johanne Zoëga (1606-57 Kbh.) (<<datter av Johann Adolph Zoëga [ca. 1583 Kiek-1623/32 sst.], «Pfennigmeister» i Kiel, og Thyra Ellenberger [Eisenberg!] fra Roskilde: se https://www.geni.com/people/Thyra-Ellen-Zoëga/6000000006960241441! Jfr. litteraturlisten til genealogi «Lasson» under Gude:1935, note/ref. 1, som følger straks etter litteraturlisten, nemlig «1. Til Gude:1935», det 8. NB [ja, gjerne alle de 8 NB’er vedrørende slektene Zoëga, Schurmann, Fischer m.fl.]; og se også genealogi «Schele i Kiel»!!>>) gift i København i 1632 med Philip Julius Bornemann (1599 Bückeburg-1652): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Philip_Julius_Bornemann_(kancellisekretær); se også gravtalen over Bornemann her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78210/113334! Og da Martin v. der Meden (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85946&tree=2) var Philip Julius BORNEMANNS morbror, kan det endelig i denne zoëga‘ske sammenheng vises til den genealogiske oversikt «Reimers» B10 – altså GRIFFENFELDT/MAY/THESTRUP/MOTH/SCHEEL-genealogi etc.!! Men også slekten Mule av Odense presenterer seg i nærværende sammenheng, jfr. genealogi «Scheel (Scheele) helt sist i stamtavlen under Anna Maria Scheel (1666-1740), som ble gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids HENRIKSEN HJORTH (1628/31-75), sogneprest til Skamby (se https://wiberg-net.dk/1012-Skamby.htm!), og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Margretha Valentinsdatter Schmidt v. EISENBERG: se https://www.geni.com/people/Margretha-von-Eisenberg-navnet-ses-skrevet-som-Margrethe-og-med-og-uden-Schmidt/6000000011671337106. Laurids HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig TISDORPH (1595-1643) (se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/familygroup.php?familyID=F40002&tree=DK20522b), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (LET) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte JORDBJERGSLEKTEN og en svigerinne av Frederik IIs gullsmed, Diderik Fuiren(+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. De følgende 4 NB’er altså alle hentet fra ovennevnte sted i genealogi «Scheel (Scheel)», hvortil alle henvisninger peker, og er av denne grunn (eller: for ikke å sammenblandes med dette FORORDS NB’er) også satt i klammer her: [•••#NB 1:] Niels LETS søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og KIRSTEN MUNK, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; – Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), RENTEMESTER Peder VIBES halvsøster og mor til Michael Wibe til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis (i genealogi «Scheel (Scheele)»)! Michael WIBE og hustru født REIMERS’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). [•••#NB 2:] Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel Wichmand (montro av Hamburg-slekten WICHMANN?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter Blanchenborg (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636) [29] (= https://birgitfamily.dk/getperson.php?personID=I9763&tree=Birgit) og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). [•••#NB 3:] Ovennevnte Karen MULE (+ 1650) var en søster av Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som 1. gang var gift med Herman Hahne (Hahn) (1608 Lübeck—60 Odense), sønn av Herman HAHN og Susanna von Cöln samt bror av tolleren Jørgen Hahn (+ 1661), som ble gift med Birgitte Jacobsdatter Hasebart (+ 1660 Odense). Og 2. gang ble denne Else MULE gift i 1664 med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (Thaulow) (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense Gymnasium (~ 1° Karen Willumsdatter [neppe Rosenvinge] [ca. 1610 -51 Odense], enke etter borgermester i Odense Jørgen Nielsen Skriver [+ 1635]; ~ 3° i 1657 med Karen Jensdatter Bruun), som i 1652 ble gift 2. gang med Margrethe Jeremiasdatter WULF (+ 1656 Odense), hvis mor var Anneke Reiminch, dtr. av Herman(n) REIMINCH (REIMERS), apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), apoteker i Kolding etter sin manns død i 1598! Prof. TAULOV og 1. hustru Karen Willumsdatter (neppe 2. hustru Marg. Wulf: se litteraturlisten nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932!) hadde en datter, Karen Jørgensdatter Taulov, som i 1674 ble gift i Odense med Hans Madsen Liime (1642-1704), sogneprest, senere prost i Middelfart, hvis datter Elis. Marg. Lihme ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge og 2. gang i 1727 med presten Elias Brinck (1690 Odense-1767 Søndersø), en yngre (!) bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt: se både Rosbach- og Lemming-genealogi ovenfor og Liime-genealogi nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1938! Merkelig nok sies 1. hustru Karen Willumsdatter i stamtavlen «Slægterne Thaulow» av 1922 (se litteratturlisten til genealogi «Burenius»  under Thaulow:1922) av Th. Thaulow, også å være (s. 23) mor til «Susanna Jörgensdatter Thaulow, f. 1630 i Sönderborg [!], död 2/8 1681. Hun blev gift i 1674 med Pastor [sogneprest] Anders Lundt til Nörre Söby og Heden paa Fyn, som först havde været Hörer i Odense Skole, för han 1666 fik nævnte Sognekald. Han havde 1’ været gift den 25/9•1667 med Formandens Enke i Kaldet, Kirsten Bertilsdatter, död barnlös 19/8•1672. Anders Lundt döde 1/4 1706.» (Se https://wiberg-net.dk/1136-Soeby-H.htm#AndersLundt.) Og dette ektepar hadde 5 barn, hvorav datteren Karen Lundt (1677-) ble gift 1. gang med sogneprest til Allested og Vejle, Jacob Hansen Must, og 2. gang med ettermannen i kallet, Henrik Zeuthen, som 2. gang ble gift med Birgitte Cathrine Mathiasdatter Thestrup, dtr. av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649-1722), sogneprest til Dalby og Stubberup 1673, og (~ 1675) Barbara Jørgensdatter CARSTENS (ca. 1660-1746) (~ 2° Johan Rudolph Burenæus [1630-82], borgermester i Kjerteminde)!! Se både  https://wiberg-net.dk/48-Allested.htm#JacobMust og her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 2. gang ble gift i 1686 med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), en bror av nettopp Mathias THESTRUP! Ja, begge disse brødres mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, hvis halvbror, Fr. III’s  livlege Poul Moth, ble gift med Ida Dorothea Burenea fra Kiel, mor til Sophie Amalie grevinne av Samsøe og søster av nettopp ovennevnte Johan Rudolf Burenæus! Osv. – med overgang til Rasmussen- og Brinck-genealogi! Og til Barbaras far, Jørgen Carsten(sen) (1625-61), som var Gyldenløves fogd på Ulrichsholm 1649-60, altså fogd i den tid, som Vibeke Kruses sønn, Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1630-58), eide Ulrichsholm (se http://runeberg.org/dbl/6/0342.html). Bemerk forøvrig, at ovennevnte livlege Poul MOTHS farbror Johannes Poulsen Moth (1575 Flensburg-1642 sst.), hovedprest til Mariek. i Flb., var en sønn av Poul Moth (ca. 1535 Svavested, Husum-97 Flb.), bartskær i Flensburg og Fr. II’s livlege (!), som i sitt 1. ekteskap var gift med Susanne Nicolaisdatter Gerhardi (1589 Sønderborg-1626 Flb.), som var en datter av Nicolaus GERHARDI fra Hamburg og Dorothea Bremer, hvis søster Anna Bremer ~ Peder Conradi, hvis sønn Gregers Pedersen Elysin (se ) ~ Anna Schelle (ikke «Pedersdatter Schalle»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 1. NB! [•••#NB 4:] Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans MIKKELSEN (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for KIRSTEN MUNK i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik HANSEN hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen MULE (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (~ 1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein Lucht fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens MULES 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else HANSDATTER ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (~ 1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). – Med Anna MULE ble Henrik HANSEN far til Barbara Henriksdatter Mule (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina von Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel)!

•••#NB B2: Og Johan Henrik KOPS bror var Cort Kop i Hamburg, som døde i Hbg. før 1676!! (Fortsettes!) Videre er det av betydning, at Peter MU(H)LE i Fjelsted (opprinnelig fra Stapelholm) var besvogret med Charlotte Amalie Atke, hvis ektemann, Hans Brodersen Landorph til Billesbølle og Nakke (~ 2° Sophie Rasch, datter av Mads Sørensen RASCH og Magdalene Jochumsdatter Broch!), var en sønn av Broder Hansen LANDORPH til Billesbøl i Fjelsted (1650-1711 Bindesbøl) (~ 1° i 1648 med Mette Willumsdatter [1612-67], enke etter [~ 1630] Knud Ottesen Seeblad: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3848&tree=2!!) og 2. hustru Anne Kirstine Hansdatter Wiborg, hvis bror, Nicolai de Windtz til Sandagergaard (<<se https://www.geni.com/people/Nicolai-de-Windtz-til-Sandagergaard-Skovby-Herred-Fyn/6000000108016843821); se også s. 18 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/stamtavle_slegten_stockfleth.pdf>>) var gift med Margrethe Catharine v. Hoppe til Sandagergaard (1681-1731), datter av viseadmiral Iver (Ivar) HOPPE (1649-93) (se http://runeberg.org/dbl/8/0075.html; se også https://www.geni.com/people/Iver-Hoppe/6000000014924912556) og Margrethe Elisabeth v. Boye av Meldorf (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45178&tree=2), som var gift 1. gang med NN Schumacher: se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,627940,629491! – Dessuten skal her gjengis hele den viktige s. 9, som av en eller annen grunn er blank i den ovenstående lenkes gjengivelse av Nielsens bok av 1875 om legatstifterinnen (stadig fete typer ved A.S.): «have 1000 Rd., dels til hendes og Hans Hansens Gravmæles Vedligeholdelse, dels til Præster og Kirkebetjente. 6. Hans Hansens Søsterdatter Øllegaard skulde have Gods ved Aalborg for 10000 Rd. 7. Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: ‘Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.’] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem. 8. Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klaus Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hennes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste. 9. Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676. Det Ønske i Testamentet at Arvingerne med taknemmelige Hjerter vilde mindes, hvorledes Hans Hansen møjsommelig havde samlet sine Midler, holdt den sammen og staaet sine og hendes Frænder i Faders Sted, og at de vilde holde Venskab med hinanden og nøjes med hvad enhver tilkom, opfyldtes ikke, ligesaa lidt som hendes Opfordring til Kongen at fratage Fredsforstyrreren hans Del og give den til de fattige. Der kom i Steden for Fred og Enighed langvarige Retstrætter, der dog her ikke vedkomme os, da Stiftelsen fik hvad der tilkom den, som nedenfor skal fortælles. / 10. Jan. 1676 tillodes det at begrave Abel Kathrine om Aftenen. Hun blev bisat i Holmens Kirke i Stilhed den 21. Jan., Kl. 5 om Aftenen [note 2: ‘Holmens Kirkebog (‘Abbel Catrine Hans Hansens’).’]. / Paa hendes Kiste stod følgende Indskrift:» •••#NB B3: Og på denne bakgrunn, først og fremst de i Abel Cathrines testamente, ved Oluf Nielsen kommenterte opplysninger (i Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Kathrines Stiftelse» av 1875 (altså se atter Nielsen:1875https://cld.bz/QJjlf1y/8!) samt https://web.archive.org/web/20160628055750/http://www.kbharkiv.dk/wiki/Abel_Cathrines_stiftelse), er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng av slektsmessig karakter mellom personene i den Spend-Brügmann’ske slektskrets óg den Vibeke Kruseske ditto, ja, mellom  Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller; – og som et godt eksempel på denne sammenheng kan det vises til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990, det 3. NB; se også samme litteraturliste under Bobé:1897-1912, det 1. NB og Brandt:1954, det 6. NB! Ja, se gjerne også sst. under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 3., 4. og særlig 5. NB, da nemlig NN MULES ektemann, Wolf Ditlevsen v. der Wisch til Undevad, var en bror av Henrik Ditlevsen v. der Wisch (+ etter 1661), som i ekteskap med Dorothea Johansdatter v. Buchwald til Knoop ble far til Hedevig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift med Henrik v. Thinen til Svensby (+ 1703), hvis datter med 2. hustru Catharine Øllegaard v. Buchwald, Catharine Øllegaard v. Thienen (1679-), ble gift 1. gang med Johan v. Viefhuysen (+ 1708, begr. i Kiel) (hvis slektning [? sønn?] Diderich v. Vijfhuizens etternavn ble skrevet på mange måter: se https://forum.arkivverket.no/topic/250279-løjtnant-vijfhuizen-af-bergenhusiske-regiment-død-1766-hvor/) og 2. gang etter 1711 med Henning v. Wonsfleth (ca. 1670-1720), page ved det danske hoff, 1688-90 secondltn. i prins Frederiks reg., 1689 i engelsk sold til Irland, hvis 1. hustru, Margrethe Höcken (mor til 3 barn), var en datter av Hans Høcken til Avnbølgaard (og Bertha Margrethe v. Thienen), hvis fetter Diderik Høcken til Avnbølgaard «rømte med en Frille til Holland og døde dér»: se nylig nevnte DAA:1950, det 5. NB samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38840&tree=2!! – Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt!! Se http://www.maplandia.com/germany/schleswig-holstein/steinburg/meezen/. Og da Meezen ligger en kort spasertur nordvest for Sarlhusen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Lente (med lenke til den danske Wikipedia-artikkel om Sarlhusen, da nemlig Lente – som forøvrig giftet seg med Jacobina Charlotta Sasburgh etter å ha brutt forbindelsen med sin forlovede etter GRIFFENFELDS fall i 1676, Margrethe Elisabeth Rheinfrank, datter af sekretær i Tyske Kancelli Matthias Rudolf RHEINFRANK til Fævejlegård og halvsøster til rigskanslerens hustru – arvet godset Sarlhusen ved Kellinghusen) og jfr. LENTES mor, Magdalena Schönbach (1612-70) (se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3412&tree=Familien!), som i 1635 var blitt gift i Kiel med Theodor v. Lente til SARLHUSEN (1605 Osnabrück-68 Kbh.) hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92304&tree=2  (hvor sønnen Cristian er utelatt [!] og Finn Holbeks éneste personalia om Theodor v. LENTES mor, Catharine v. Reinking, er: at hun var en kvinne, som døde (se denne nettside [atter noe oppgitt, men ikke overrasket] besøkt den 29. mars 2021): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92308&tree=2), skjønt hun var en datter av den kjente statsmann Dietrich [Theodorus] v. REINKINGK); se dessuten: https://biografiskleksikon.lex.dk/Theodor_Lente; og se endelig den utilslørte, tyske nettside https://www.deutsche-biographie.de/sfz76088.html! (Se videre den eldre v. LENTE-genealogi her: https://www.geni.com/people/Theodor-Lente/6000000119360366974. Denne slekt har altså intet med de v. Lenthes å gjøre [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lenthe_(Adelsgeschlecht)], men var av en eldgammel, opprinnelig østerriksk ridderslekt v. Lenzen fra Lenz i Tyrol: se https://www.geni.com/people/NN-Lenz/6000000017324700844! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80] av denne slekt [en brorsønn av Theodor Lente, som var gift med Magdalena Schönbach: se https://www.geni.com/people/Hugo-Lente/6000000119365161934] ble gift i 1657 med Anna Kohlblat, montro en søster av Lucia Kohlblatt[1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med Christoph Hennings[+1660], dr. med.? Hans mor, Christina Holst, var en datter av Claus Holste [ca. 1555-] og Dorothea Telemann og derfor en søster av Johann Holst [Kiel 1592 Flensburg1657], fiskemester etc., som i 1647 ble gift med Margarethe Elisabeth v. Lengerke, hvis mor var Catharine Blome: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!! Og Lucia KOHLBLATTS foreldre var Markus Kohlblatt og Anna Faust: se samme sted!) Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, det 7. NB, hvor en borgermester i Minden Johann Reineking omtales; og dennes datter Beata Reineking, som var gift med en Johann Sobbe i Minden og med dr. Heinrich Bulle [1645 Minden-etter 95] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Bulle_(Kanzler)], grev Johann VII [tidligere tellemåte: XVI] av Oldeburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler. [Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg)#/media/Datei%3AJohanXVIOldenburg.jpg.] Dér finnes også denne lenke: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg); – jfr. det oldenburg-delmenhorske gullkors og det våpenbeslektede Schelevåpens gullkors.)  Se endelig den genealogiske oversikt «Reimers» B9: https://axelscheel.net/#collection/38543! Denne Dietrich (Theodorus) von (keiserlig Pfalzgraf 1627, adlet 1656) Reinking(k) (1590 Windau-1664 Glückstadt), var en sønn av Otto REINKING, fyrstelig rentemester i Münster (som av konfesjonelle grunner hadde flyttet til Osnabrück, hvor han døde som rådsherre i 1576) og Hedewig v. Lambsdorf (+ 1603), som var en datter av Dietrich v. LAMBSDORF (mor: [Hedwig] von Korff, datter av Nikolaus v. KORFF [~ 1° Elisabeth v. Buttlar] og 2. hustru Brigitte von Roenne), arveherrre til Thalsen (Kurland) og «1550 Komtur von Goldingen genannt» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Seeberg-Elverfeldt:1986, s. 124f). Og Dietrich v. REINKINGK ble altså 2. gang gift i et kortvarig ekteskap i 1663 med Dorothea Schele (Schiele, Scheele), hvis far var Johann SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf, og hvis 1. ektemann (~ 1623: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk) var Johann Vieth (1581-1646), landvogt i Dithmarschen. Så Dorothea Schele var nok mor til Georg Vieth (1630-1701) (som tydeligvis også etterlot seg en enke Friederike Amalia NN ifølge s. 33 her: https://books.google.no/books?id=CeCEDwAAQBAJ&pg=PA33&lpg=PA33&dq=georg+vieth+(1630-1701)&source=bl&ots=lDoWPfAm-Y&sig=ACfU3U1y4s19dtyfd8J9MtH4h6DHlDW2Eg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj97Y2E4bjtAhWMxosKHW35AX0Q6AEwAnoECAEQAQ#v=onepage&q=georg%20vieth%20(1630-1701)&f=false), som ble gift (altså 1. gang) med Margaretha Boye (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16496&tree=Familien), datter av Johann BOYE (1612-68) og Anna v. Hatten (1622 Rendsburg-84), datter av Hinrich v. HATTEN (Segeberg [1580]-1655) og Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck) og altså en søster av Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannseck (1612 Itzehoe-1676 i Kbh. i fengsel): se s. 5 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Montro det her finnes en skjult sammenheng: Om denne Georg VIETH (1639-1701), som etterlot en enke Friederike Amalia NN, kan knyttes til den NN, som med Anna Margrethe Rasch (1635-) ble far til Libhart (Levhart) Vieth (ca. 1656-1711), som ble gift med Anna Margrethe Junge (+ 1739), hvis sønn, JOHAN GEORG VIETH (1709-49), renteskriver i det slesvig-holstenske kanselli, ble gift med Cathrine Nicoline von Brüggemann (1709-82)? Se https://www.geni.com/people/Johan-Georg-Vieth/6000000019675504045! (Og C. N. von BRÜGGEMANNS svigersønn, sjøoffiseren William Walcker Stockfleth: se s. 70 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/stamtavle_slegten_stockfleth.pdf!) Og se genealogi «Hausmann». Og da Johan Georg VIETHS bror, Emanuel Gerhard Levardsen Vieth (1707 Kbh.-1783 el. 84), feltprest 1741, 1742 prest i Sønderup og Nordrup (se https://wiberg-net.dk/1149-Soenderup-N.htm), ble gift med rentemesterdatteren Anna Elisabeth Christiansdatter Wieneken: se også genealogi «Irgens»! Og Dietrich (Theodor) v. REINKINGKS 1. hustru (~ 1616 i Gießen), Katharine Pistorius (1596-1661), hadde to søstre, Elizabeth Pistorius (ca. 1580-1651), som i 1596 ble gift i Gießen med Gottfried Anton (1571-1618): se https://www.lagis-hessen.de/pnd/100868258; og Apollonia Pistorius (ca. 1582-1660), som i 1604 ble gift med Konrad Pincier (ca. 1659 Rauschenberg, Marburg-Biedenkopf, Gießen-Marburg an der Lahn 1636), sønn av Heinrich PINCIER og Elisabeth NN! Og med sin 1. hustru hadde han flere barn, bl.a. Sophia Eleonore (v.) Reinkingk, som ble gift med Johann Balthasar Schupp (1610-61), (fete typer ved A.S. i de to følgende sitater:) «Hauptpastor an St. Jacobi in Hamburg»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz79490.html, hvor det også kommer frem, at den hessisiske «Landgrafen Johann vertrat er 1648 als Gesandter in Osnabrück, wo ihn Johan Oxenstierna zum Prediger der schwed. Gesandtschaft machte und er enge beziehungen zu Dietrich Reinking und den schwed. Unterhändler Johann Salvius pflegte.» At Dietrich (Theodorus) v. REINKINGK og Katharine PISTORIUS også var foreldrene til Catharina Reinekingk, som ble gift med Hugo Lente (1559-1610), rådsherre i Osnabrück og ridderskapets «Syndicus», virker svært sannsynlig, også fordi deres sønn født i 1605 i Osnabrück i så fall ble gitt sin morfars navn Theodor Lente! (Magdalena LENTE født SCHÖNBACHS brordatter Regine v. Schönbach ble gift 1. gang med Gottfriedt Wandling! Se Personalhistorisk Tidsskrift 90. årgang, 15. rekke, 4. binds første halvbind (1970), s. 41f, her: https://slaegtsbibliotek.dk/900570.pdf. I denne artikkelen av Olav Christensen, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», omtales på s. 28 Katrin (Catharina) Schrøder (1610-1659), som ble gift den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup Ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus. (I det følgende sitat er fete typer [men ikke den kursiverte skrift] ved A.S.:) «Han fik 18. april 1636 bestalling som fiskemester i Haderslevhus len og samtidig for tro og flittig tjeneste på ny stadfæstelse på Vandlinggård (Grågård), som han selv havde bygget, og Refkier fri for alle afgifter og kongelig tynge. … / …sønnen Gottfriedt Jørgensen Wandling, født Vandlinggård 7. september 1636, død Vejle 17. mart. 1667, begravet Haderslev Vor Frue [s. 29:] kirke, student Haderslev 1653, immatrikuleret Helmstedt juni 1653, Wittenberg 23. maj 1656 og Strassbourg 20. maj 1657, dr. jur., Leiden 1661, fik 19. juli 1664 stadfæstelse på Vandlinggårds frihed for afgifter, men da hans hustru Regina Schönbach, døde 1669 og deres børn også døde gik gården i arv til hustruens far, landkansler Johan Christoph Schønbach, der fik frihedsbrevet stadfæstet 21. september 1669.» Utsnit av epitafium over Gottfriedt Wandling (1636-67) oppsatt av hustru Regina Schönbach etter mannens død (se http://livinghistory.dk/original/Borgerlige/Haderslev%20Vor%20Frue%20kirke/index.html):   – Videre ble Magdalena SCHÖNBACHS sønn, Fr. v. Lente, i ekteskap med A. C. von Hatten far til Hed. Marg. v. Lente, som i ekteskap med Fr. Gerh. v. Stöcken ble svigermor til Maren Lemming: se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen! Og kong Fr. IIIs tyske kansler Theodor LENTES bror, Gerhard Lente [se https://www.geni.com/people/Gerhard-Lente/6000000119361651046], forvalter av rittergodset Ahrenhorst, ble gift med Anna v. Bippen [ca. 1605-], datter av borgermester i Osnabrück Gerhard v. BIPPEN og mor til Hugo Lente [1625-80], kgl. dansk råd i Glückstadt, som i ekteskap [~ 1657] med Anna Kohlblatt fikk 11 barn. Denne Gerhard er vel identisk med Theodor v. LENTES bror Gerd [!] Lente, osnabrückisk amtmann til Gesmold, som [antagelig 2. gang!] var gift med Regina Meusel [Musculus, Meuschen], hvis sønn Gerd Lente ble født i 1640 på nettopp «Arenshof» [?] og døde 1719 i Hamburg, hvor han i 1697 var blitt oberalte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857.) Og endelig var Magdalena SCHÖNBACHS sønn Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, gift med Margaretha v. Bornefeld (1657-1716), hvis tre døtre ble gift Quistorp, v. Holstein og Adeler: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857! Og se dessuten NB E8 avsluningsvis!! – Se også om denne samme landsby (Dorf) Meezen i Kirchspiel Kellinghusen her i Johannes von Schröders «Topographie des Herzogthums Holstein, des Fürstenthums Lübeck und der freien und Hanse-Städte Hamburg und Lübeck»: I-Z, Volum 2, side 115: https://books.google.no/books?id=59JCAAAAcAAJ&pg=PA115&lpg=PA115&dq=schröder:+topgraphie+schleswig-holstein:+meezen&source=bl&ots=qVg9VHifXC&sig=ACfU3U19B3GTmkmJEZHs4k30C3hS9fOPNw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi4y6qxi5_pAhVts4sKHQSyD84Q6AEwA3oECAQQAQ#v=onepage&q=schröder%3A%20topgraphie%20schleswig-holstein%3A%20meezen&f=false.

•••#NB B4: M.h.t. den danske rentemester Heinrich Müller er det i bl.a. genealogiene «Irgens» og «Løwencron (Piper)» blitt kommet inn på hans fødsel i Itzehoe og forhold til de Rantzaus på Breitenburg, men se også her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» – i selve stamtavlen – under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg (og gift med to søstre Vogt), det 8. NB om Abela von Kempften (1645 Fyn-77) (<<vel en søster av Jacob v. Kemphen [+ 1704], som ble gift 1690/93 med Hedwig Spend [1660-1707], enke etter Nicolaus Brügmann: se genealogi «Hausmann»!!>>), som ble gift i Lund den 30. mai 1671 med Niklas Andersen Hyltén (1635-1702), 1686 adlet Silfverskiöld (~ 1686 Juliana Sigrid Gripenflycht [1688-1728]), hvis datter, Ida Catharina Silfverskiöld (1672 Lund-1739), ble gift 1. gang i 1690 med Richard Ehrenborg (1655-1700), 1687 jusprofessor ved Det kgl. Akademi i Lund, sønn av Jens (Jöns) Michelsen (1621-90), rentemester (!) hos kong Christian IV, før han ved Skånes overgang til svenskene valgte å tjene den svenske konge, og bror av Mikael Jönsson Ehrenborg (1659-1722) (se https://www.geni.com/people/Michael-Ehrenborg/6000000012010870033), kirkeinspektør, som ble gift 2. gang i 1696 med Henrietta Margareta v. Bartholin av Lejregaard (1671-1720), hvis mor, Anna Catharina v. Müller (1635-ca. 1690), var en datter av rentemester Henrik MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-1692 Lejregaard) og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne!! Om også slekten Moller (vom Baum) kan trekkes inn i bildet her, er det foreløpig vanskelig å si noe helt bestemt om, annet enn at denne hamburgske slekt også synes å være innblandet i den Kruse’ske genealogi, om enn kanskje bare perifert. (Se INNLEDNING, det 7. NB.) Og omtrent det samme er vel også alt som bør sies i denne henseende om den slekt Muhlius, som superintendenten Heinrich MUHLIUS (1666 Bremen-1733 Kiel) tilhørte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Muhlius. Denne evangeliske teolog ble i 1696 gift 1. gang med Anna Wedderkop , en nær frenke av statsmannen, geheimeråd Magnus WEDDERKOP, som DBL uttrykker det, skjønt hun nemlig var en nær slektning som en brordatter (!)og i 1705 ble MUHLIUS gift 2. gang med Catharina Augusta Reinboth (+ 1745), en datter av den gottorpske hoffprest Heinrich REINBOTH (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971), hvis far, Johannes Reinboth (1609-73) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz76016.html), i 1639 hadde blitt utnevnt av kong Christian IV til slottsprest og prost i Haderslev, før han i 1645 ble hertug Fr. av GOTTORPS overhoffpredikant og generalsuperintendant (se https://wiberg-net.dk/1432-34-Haderslev.htm  her – under «1434 Haderslev Slot», hvor hans 3. hustru, NN [!], synes å måtte være identisk med NN Haveknecht [Schwabe], en datter av Hinrich HAVEKNECHT [SCHWABE] og Catharina Gude, som – altså Catharina GUDE – ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von Hatten, slik det fremgår her snart)!! Det er kanskje p.g.a. den danske kirkehistoriker og kongelige ordenshistoriograf Bjørn KORNERUPS artikkelDansk Biografisk Leksikon (DBL) – som anfører REINBOTHS 3. hustru som ukjent – at heller ikke «Wiberg på nett» vet hvem hun er? Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Superintendent/Johannes_Reinboth. (<<En opplysende Wikipedia-artikkel – besøkt den 10. april 2020 – opplyser om ordenshistoriografen KORNERUP: «Bjørn Kornerup var formand for Samfundet for Dansk genealogi og Personalhistorie 1949-1957 og kongelig ordenshistoriograf 1951-1957.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Kornerup. – At høygradsfrimureren, kabinettssekretær Jens Peter Trap [1810-85] – se https://da.m.wikipedia.org/wiki/J.P._Trap – var den første formand [1879-85] for nettopp Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie, overrasker ikke tatt de frimureres store interesse for genealogi i betraktning.>>) Men Johannes REINBOTHS 3. hustru var altså en datter – med ukjent fornavn – av Hinrich HAVEKNECHT (SCHWABE) og dennes hustru (~ 1621) Catharina GUDE (begr. 26. mai 1661), som etter Haveknechts død ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von HATTEN (ca  1580-1655) i dennes 3. ekteskap. Han var lojal mot Christian IV under hele Tredveårskrigen og ble adlet av keiseren: se genealogi «Scheel (Scheele)» og flere andre steder – og se her straks: https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021!! Skjønt hér nevnes riktignok ikke Catharina Gude (i selve lenkesystemet, skjønt hun nevnes i Dansk biografisk leksikon, som det vises til – samt [!] siteres fra), men bare de to første hustruene 1) Elis. REICHE (hvis sønn Ch. v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach [1624 Haderslev-1674 Lübeck], datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH [mor: Anna Müller!] og Regina Finkelthaus) og 2) Margaretha WASMER, hvilken sistnevnte hustru ble svigermor til kansler Johann Adolph friherre Kielman von Kielmansegg: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» og andre steder, fx. i spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) under NB 12B – óg under NB 17C, hvor bl.a. denne lenke: restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/resttafl/resttafl.htm (det 4. anebladet – markert med gult –  ovenfra)! Og bemerk dessuten hvordan SCHELE-genealogi kommer inn i sammenhengen i det 3. anebladet ovenfra – «Ahnenblatt von Caroline Christiane Freiin v. STENGLIN» – med Wichmann LASTROP ~ Elisabeth KEMPE (1633 Hamburg-61), ja, klikk på navnet til sistnevnte! Og bemerk også, at Johannes d.J. SCHUBACKS mormor, Anna Margarethe Anderson, var en datter av Johann ANDERSON (1674 Hbg.-1743 sst.) og (~ 1700 [ikke «1702»!]) Margarethe v. LENGERKE (1683 Hbg.-1702 sst.): se s. 8 i STAMMFOLGE «Lengerke» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; se også i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. og – kanskje fremfor alt – det 8. og 9. NB (!) eller i ovennevnte DBLartikkel om landkansler v. Hatten (<<ja, se også denne artikkel av C. O. Bøggild-Andersen her: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kgl._råd/Hinrich_von_Hatten, en artikkel, som i teksten har lenke videre til en artikkel om Kielman v. Kielmansegg; og som i forbindelse med 3. hustru, Catharina Gude [Johannes REINBOTHS svigermor], nevner til god orientering, at hun hadde vært gift 1. gang med Hinrich Haveknecht Schwabe>>)! Heller ikke Finn Holbek nevner Heinrich v. HATTENS 3. hustru (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I727&tree=2), nei, hos ham er hun fullstendig utelatt, men se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971! Og se Jens Kirchhoff: «Wasmer aus Meldorf», revidert nettutgave av en viss tidligere, noe mangelfull/feilaktig versjon på nettet av 8. feb. 2011, s. 5, under «10 Margaretha [WASMER], * 15.8.1598, + Lübeck 1629…; ~ 1615 Heinrich v. Hatten» (~ 1° 1603/04 Elisabeth Reiche; ~ 3° 1630 Catharina Gude [~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe]) her:  https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Heinrich v. Hatten og 2. hustru Margaretha Wasmer hadde altså en datter, Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift i Itzehoe med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannsegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.), ved hvis innflytelse, qua kansler, Johannes Reinboth i 1645 ble utnevnt til hoffprest på Gottorp og generalsuperintendent etc.; men samme ektepar var også foreldre til Heilwig v. Hatten, som 1. gang ble gift med Harder Vake (+ 1648), sekretær og syndicus i Kiel: se genealogi «Schele i Kiel»; og 2. gang i 1651 med Joachim Wichmann, advokat i Hamburg, en sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Held født vom KAMPE (1556-98], datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg samt ~ 2° i 1584 med Henning Held (født i Meldorf; + 1604), «Kämmereibürger» i Hamburg 1593, «Oberalter» 1600 etc.: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdfHvorfor Jens Kirchhoff tilbakeholder opplysningen om at Cecilie «Held» var født vom Kampe i sin stamtavle «Wasmer aus Meldorf» er vanskelig å forstå, særlig fordi de reelle forhold kommer frem i samme genealogs artikkel «Held aus Meldorf». Uansett skriver jo allerede den tyske jurist og historiker (han var «Gründungsmitglied des Verein für Hamburgische Geschichte und leitete lange dessen Archiv») Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.) om disse ekteskap (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.!); og for nærværende nettsides undersøkelser, er det av stor interesse, at Cecilie vom Kampe var en datter av Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94), 1580 senator i Hamburg, 1588 borgermester til Petri, Hbg., og 1593 eldste borgermester ved Wetkens resignasjon (~ 2° Richel vom Rhyne fra Lüneburg [~ 1° Heinrich Prigge]) og 1. hustru Anna Lüchtenmacker (ca  1520 Hamburg-66), en datter av Johann LÜCHTENMACKER og Anna Salsborg. Altså var Cecilie vom KAMPE en helsøster av Maria Gesa vom Kampe, som ble gift med Johann Wetken (+ 11. okt. 1616) i dennes 2. ekteskap, en sønn av borgermester i Hamburg Hermann WETKEN og Gesa Nigele samt ~ 1. gang med Margaretha Fuchs (<<datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse», den foreløpige versjon her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», hvor denne viktige opplysning ikke er kommet med: at broren til Kilian FUCHS, Caspar [Casper] Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-1560: se https://books.google.no/books?id=PAZNDwAAQBAJ&pg=PA133&lpg=PA133&dq=kilian+fuchs+domherr+hamburg&source=bl&ots=rrlpm4Meew&sig=ACfU3U0gx-n_IaWVPxekAWY-0z3hqAyY5w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi5z47G-MTpAhUqwMQBHVvFB1cQ6AEwCnoECAYQAQ#v=onepage&q=kilian%20fuchs%20domherr%20hamburg&f=false!!; se dessuten her om godset Bramstedt: https://books.google.no/books?id=Oq4tAAAAYAAJ&pg=PA397&lpg=PA397&dq=caspar+fuchs+til+bramstedt&source=bl&ots=v17_RSoREY&sig=ACfU3U0ru6dNgHJIYs_dQGxDlTzfYMbZcw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwif55y8_8TpAhWw16YKHZtwD0oQ6AEwBXoECAQQAQ#v=onepage&q=caspar%20fuchs%20til%20bramstedt&f=false; og se endelig hér på den dyktige Bramstedt-forsker Jan-Uwe Schadendorfs nettside alt-bramstedt: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses!!>>) og ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen. Cecile vom KAMPE var også en helsøster av Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som ble gift med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613), sønn av Hinrich WICHMANN (ca. 1520-71) og Gertrud Meyer og far til Joachim Wichmann, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen (som ble mor til bl.a. Gertrud Wichmann ~ 1642 Jobst von Lenger[c]ke: se s. 2 under V.3. i følgende «Stammfolge ‘von Lengerke’ aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf!) og til Elisabeth Wichmann (ca. 1580-1624) (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB!), som ble gift med Peter Schele (Scheele) (ca. 1575-1624), hvis datter Cath. Schele (ca. 1593-1643) i ekteskap med Cord (også – eller snarere alternativt?) Conrad Balthasar Burdorf (ca. 1589 Hbg.-1657) ble mor til bl.a. Cath. Burdorp (ca. 1621-), som ble gift med Benedix KOEP: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; og hvis datter Elisabeth Schele (+ 1670) i ekteskap med Barthold Kempe (~NN samt sønn av Jacob KEMPE) ble mor til Elisabeth Kempe (1633-81), som i 1651 ble gift med Wichmann LASTROP (LASTRUP) (o. 1620 Osnabrück-1687 Hamburg): se litteraturlisten til artikkelen »Christian Kruse» her nedenfor under Brandt:1954 (!); se dessuten https://www.geni.com/people/Wichmann-Lastrop/6000000022365222279; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!! Men nettopp hér, i denne genealogi som så sannsynlig vedrører VIBEKE KRUSE, finnes den Ursula Schele, som var gift med Dirich Kruse: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954; – og denne Ursula SCHELES søster, Elisabeth (Ilsabe) Schele, ble gift i 1601 med rådsherren Nicolaus (Claus) Stemshorn, som trolig er identisk med den Claus Stemshorn (født i Stade; + 1609 i Hamburg), som i 1596 ble Oberalte for Peter Muhle (Mule) (+ 1595): se om ham og hans antagelig nære slektning Joachim Mu(h)le under ovennevnte litteraturhenvisning Brandt:1954, det 4. NB. Se også om Joachim Muhle i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis, hvor LANGERMANN-genealogi omtales – nemlig i forbindelse med sentrale personer i VIBEKE KRUSE-oversikten!! Kanskje er det denne slekt Mule søstrene MULE nedstammet fra? – Eller for å si mye av det samme om igjen, men i sin større sammenheng: Ovennevnte Richel vom RHYNE fra LÜNEBURG var en datter av Barthold vam RHYNE (og Richel Düsterhop, som han ble gift med i 1531), hvis faster Anna vom Rhyne ~ Albert Westede, som med sin 1. hustru, Anna Bekendorp, ble far til Margrethe Westede (+ 1563), som ble gift 1. gang med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1547 med Hermann Schele (+ 1566), 1543 Oberalte, 1544 Präses, Senator, 1547 rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Oldehorst; ~ 3° i barnløst ekteskap med Anna NN, men hadde 11 kjente barn med sine to første hustruer). Med sin 1. hustru Marg. WESTEDE fikk Hermann SCHELE sønnen Benedict Schele (+ før 1576), Englandsfarer, som i ekteskap med Margrethe Staties fikk flere barn, bl.a. disse tre døtre: 1) Elisabeth (Ilsabe) Schele ~ Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, rådsherre, vel = Claus STEMSHORN (født i Stade; + 1609 i Hamburg), Oberalte 1596 for Mühle, 1601 rådsherre; 2) Gesche Schele ~ 1590 Konrad Kop; 3) Ursula Schele ~ Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!! Og NETTOPP I NÆRVÆRENDE GENEALOGI KAN ANTAGELIG OGSÅ MAGDALENE REIMERS ~ HEINRICH SCHEEL PLASSERES. For friherreinne v. KIELMANNSECK født v. HATTENS helsøster, Elisabeth v. Hatten (+ 1656), ble gift i 1649 med Friedrich Jügert (1617-86), gottorpsk hoffråd og geheimekammersekretær, som 2. gang ble gift med Magdalena Sibylla Reinboth, datter av ovennevnte Johannes REINBOTH og 1. hustru Anna Stavenow! Og denne Magdalena Sibylle REINBOTHS datter, Maria Elisabeth Jügert (1663 Rendsburg-1723, begr. Schleswig Dom), ble i 1687 gift med Heinrich Ludwig Gude (født i Flensburg; + Halle/Saale 27. nov. 1707), tidvis regjeringssekr. i Kbh., kgl. kansellisekretær i Glückstadt, sønn av Michael GUDE (1626 Rendsburg-Lindewitt, begr. 18. juni 1696 i Rendsburg), 1649 hoffmester for den éneste sønnen – Detlef – til statholder Christian greve Rantzau, inspektør over de grevelige rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., og (~ 1659) Anna Reimers (1640-1711 Lindewitt), datter av Heinrich Reimers (6. okt. 1600-57 Lindewitt), grevelig rantzausk forvalter over godsene Lindewitt og Hoxebro, og Anna Hannemann (Krempe 1602-74 på slottet Breitenburg, begr. Großenwiehe)! Og mye taler for, at Magdalene SCHEEL født REIMERS var en søster, kanskje en tvillingsøster, av Heinrich Reimers: se genealogi «Scheel (Scheele)» innledningsvis. Se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christiansen:1988 – ikke bare om de Reimers,  men også – under NB 1 – om slekten Langemach og Hinrich Telemann ~ Anna Wetken osv.!! Tankevekkende er det også, at ovennevnte Magdalena Sibylla REINBOTHS bror (evt. halvbror), Johann Adolf Reinboth (+ 1701), dr. med., amtsfysikus i Tønder, var gift med Dorothea Margrethe v. Hatten, datter av Hinrich v. HATTEN (hvis helsøster Elisabeth v. Hatten ~ Fr. Jügert [~ 2° Magdalena Sibylla Reinboth!]), borgermester i Tønder, og 2. hustru Ingeborg Karstensen, hvis søster, Cathrine Carstensen (Carstensdatter) (ca. 1600-88) (~ 1° Carsten Hagensen [+ ca. 1625], borger i Aabenraa), ble gift med Peter Andersen (ca. 1589-1665), rådmann i Aabenraa, hvis sønn, Carsten Hagensen (!) (Andersen) (ca. 1626 Aabenraa-1701 Vandlinggård), herredsfogd i Sdr. Rangstrup herred 1658, borgermester i Aabenraa 1663-84, amtsforvalter og husfogd i Løgumkloster 1684-87, ble gift 1. gang med Eleonora Jørgensdatter (Jensen) (ca. 1636-90), hvis datter Anna Cathrine Hagensen (1659 Aabenraa-91 Vandlinggård), kammerjomfru hos grevinne Reventlow på Sandbjerg, i et utenomekteskapelig forhold til storkansler Conrad greve Reventlow (1644 Kbh.-1708 Clausholm) (portrettet av REVENTLOW [olje på lerret] er malt av Nicolai Wichmann [+1729]: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wichmann), amtmann i Haderslev 1670-84 – etc. (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7360&tree=2), ble stammor for slekten Revenfeld!! Dessuten var ovennevnte Margrethe v. HATTEN født WASMER mor til Bendix v. Hatten ([1628] Rendsburg-85 Lensgaard, Bergen), adlet 1671) (se s. 5f av 8 nettsider ved Jens Kirchhoff hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf), som ble gift med Marie Hansdatter Lilienschiold (ca. 1654-før 1705) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lillienskiold; og se dessuten https://www.geni.com/people/Marie-Lillienskjold/6000000002893760474), hvis søster Anne Lillienskiold ble gift med Jens Toller adlet Rosenheim (se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jens_Toller_Rosenheim#), og som selv ble gift 2. gang med Iver v. Ahnen (ca. 1659-1722) (~ 2° Ovidia Gabel; ~ 3° Marg. Marie Vibe): se KALIPS/TRANE-genealogi her nedenfor under NB E9!! Marie LILLIENSKIOLDS to barn var 1) Christian Henrik v. Hatten (+ 1702), 1700 kapteinløytnant og sjef for «Sjøhunden», som i 1698 var blitt gift med Margrethe Riisbrich (~ 2° ca. 1712 med major Andreas Storm: se https://mail.winnem.com/siec/nsiec14_2.htm), datter av kommissarius Volkvard RIISBRICH til Gravdal og Else Lillienskiold. Og 2) Margrethe Marie v. Hatten (1679 Fr.hald-1737 Trondheim), som i 1705 ble gift med generalmajor Caspar Frederik von Mühlenpfort (1659 Lillefossen i Norge-1737 Trondheim), sønn av Dietrich MÜHLENPFORT fra Föhrden, tollforvalter på Nordmøre, og Anna Cathrine Badenhoop (v. Badenhaupt), datter av rentemester i Verden Joh. BADENHOOP og altså en søster av Christoffer Gabels hustru! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Gabel! (Se også http://runeberg.org/dbl/5/0514.html!Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # [dvs.: begravet] 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs.: note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel. oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy. oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder [vel i dette 2. ekteskap? Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Hector:1988, altså ‘Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598’ ved Kurt Hector og Wolfgang Prange om notarene Rudolph og Johannes Faust!!].» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om notaren Rudolph (som også var Heinrich Rantzau til Breitenburgs skriver!) – evt. Johannes – FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [<<som, i parentes bemerket, ikke bare hadde en datter, som het Marie LUCIE Faust {se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm}, men som også, i 1672, ble borgermester i Kolding>>], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en slektsmessig sammenheng her, reduseres heller ikke ved, at det var Joachim Giese, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B9», hvor jeg beklageligvis ikke har fått markert skikkelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese] vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.) PS: Det synes stadig å være uavklart om slekten Brüghmann i Trondheim, Nordland og Bergen var av samme opphav som de Brügmanns (v. Brüggemanns); se Emilie Berhofts artikkel «Om Slægten Brüghmann» i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT), årgang 17 (1897), 3. rekke, 6. bind, s. 52-69 her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/issue/view/6753/346! Se også https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I37585&tree=tree1!

•••#NB C: Catharina GUDES bror, Gabriel Gude (begr. 8. nov. 1632), ble gift 1. gang med Anna Vogt (+ 1634), hvis søster Marg. Vogt ble gift i Rendsburg i 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude Frantzdatter von der Lieth ble gift med Peter Eberhard Brüggemann (Brügmann) (1610 Glückstadt-69), sønn av det snart omtalte ektepar Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, og far til Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm (1632-87) ~ 1° Gesilla Hausmann; ~ 2° Hedvig SPEND til Ulriksholm!!

•••#NB D: Men den ovennevnte indre sammenheng vil kanskje til slutt kunne avdekkes fullstendig ved en fornyet granskning av herkomsten til begge foreldrene til den mektige rentemester og i 1609 i Itzehoe fødte Heinrich MÜLLER, sønn av kjøpmannen Heinrich MÜLLER og Cathrine LORENTZEN (ca. 1580–1658), som kronologisk sett KAN ha vært foreldrene til også Anna MULE (født ca. 1604 og så ~ Sohn), Marg. MULE (mor til Lisgen ~ Spend) og NN MULE (~) Wolf v. der Wisch, hvis datter Abel Cath. Wolfsdatter ~ Hans Hansen Osten; ja, muligens også til Cath. MÜLLER (+ 1669 i Glückstadt), som i ekteskap med Johan BRUCH ble mor til Nic. Brügmann født i 1632 og i 1676 gift – i så fall med sin kusine Hedevig (Helvig) Christensdatter Spend (se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller – og se da også genealogi «Irgens» innledningsvis)!! Altså også ved en tilsvarende genealogisk granskning av Peter Eberhard BRÜGMANNS foreldre, Johan Bruch (neppe av den franske adelsslekt Dupont!) og hustru Cathrine MÜLLER: se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17595&tree=2. Selv om det opprinnelig er Danmarks Adels Aarbog som trekker frem, at slekten Brügmann «siges at nedstamme fra en fransk Adelsslægt Dupont, hvis Stamfader for sit tapre Forsvar af et Pas med seks Broer blev adlet», og Holbek gjentar denne antagelse, er det mitt inntrykk, at denne «antagelse» – helt uten nærmere referanse til fransk litteratur – mest bør betraktes som et eventyr, en skrøne – og en heller dårlig «forklaring» på slekten v. Brügmanns adelskap (for hvorfor beholdt – i så tilfelle – ikke slekten sitt franske navn? da jo det franske var så høyt verdsatt på denne tiden). Nei, ifølge Danmarks Adels Aarbog har man sannelig  forkastet sin åpenbart franske herkomst ved å fortyske sitt FRANSKE navn!? Men: Johan Bruchs familie var nok heller tysk! (Danmarks Adels Aarbog tror jeg denne gang slett ikke på.  Men se de mange interessante opplysninger om slekten Brüggemann & ektefeller etc. i denne danske Wikipedia-artikkel om slektens stamfar i Danmark: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann! Og tilsvarende opplysningsmettet og interessant er denne danske artikkel: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape!) Jfr. i denne sammenheng heller et visst miljø av hoffapotekere og geistlige fra Sachsen og Mecklenburg tilknyttet (fra 4. april 1588) enkedronning Sophie (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_av_Mecklenburg; – det følgende portrett er muligvis malt etter Hans Knieper i Rosenborgsaml. ca. 1572 – det år hun ble viet til kong Fr. II>>)på Nykøbing slott i  litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor avslutningsvis under TILLEGG3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. NB om bl.a. et visst ekteskap Barbara Cranach ~ Christian Brück (Pontanus)!! Eller KANSKJE er det slekten Gude som atter bør trekkes frem i lyset her? Magda Gude skriver i «Oplysninger om slekten Gude» av 1935, s. 30,  om den antagelige far til Peter og Michael GUDE (fete typer ved A.S.): «Claus Gude / født i Rendsburg ca. 1455, død s. st. ca. 1534; bodde 1497–1499 s. st. i Hukstraten Verendell, efter 1501 i sin fars hus i Nigestraten Verendell. Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1527 og 1543 (?). I 1527 nevnes ‘Clawes Peter Brüche [!!] Bürge seine Mutter.» I følgende «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» av Georg Swart, Rendsburg (1931) i avskrift og med bearbeidelser av Jens Kirchhoff 15.12.2013 – med bl.a. henvisning til Magda Gudes manuskript i litteraturlisten! – finnes ikke denne høyst interessante og tankevekkende benevnelse «Peter Gude Brüche» (og hér er det ikke lenger satt et spørsmålstegn ved at Michael Gude var sønnen til Claus Gude, bare ved sønnen Peter: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf. 

•••#NB E: Som et siste av disse 5 innledende NB’er A-E kan her bemerkes: Om Heinrich Muhlius (1666-1733), som altså var gift med Anna WEDDERKOP (1675 Kiel-1703 Slesvig), en datter av Gabriel Wedderkop (~ 1° 1668 Ida Langemaack [+ 1670]) og 2. hustru (~ 1672) Ursula Matthiasdatter Burchardi av Kiel Nic. kirke (1651-96) (<<se https://www.geni.com/people/Ursula-Burchardi/6000000025861631087; – denne Ursula BURCHARDIS mor, Anna Langemach, var en helsøster av Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim SCHEEL!>>), og som var en sønn av Diedrich MUHLE, kjøpmann i Bremen, og Marg. BRANDES,  og hvis søster, Margareta Muhle, i 1703 ble gift med Albertus zum Felde (1675 Hamburg-1720 Kiel), en sønn av Heino zum FELDE og Ilse Roloff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Dahl:1931; og se hér: https://books.google.no/books?id=7d0_AAAAcAAJ&pg=PA552&lpg=PA552&dq=heino+zum+felde&source=bl&ots=ENNUmORyQR&sig=ACfU3U1hpxmTN3FgO3v_39Aa3QeceNVzrw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjGqOqE_f7mAhWnlYsKHbfBCaUQ6AEwEHoECAcQAQ#v=onepage&q=heino%20zum%20felde&f=false). I 1709 ble Albertus zum Felde prof. theol. ved Kiels univ. (og i 1723 svigerfar til Joh. Lorenz von Mosheim). Om Gabriel WEDDERKOP og hans to hustruer kan det vises til genealogiene «Schele i Kiel» og «Scheel (Scheele)»; og det kan også sees her straks om slektskapsforbindelsen til Heinrich Muhlius’ søsterdatter, Elisabeth Margareta zum Felde (1705-32), datter av Marg. Muhle og Albertus zum Felde: se https://books.google.no/books?id=dy-aAuLLl-oC&pg=PA469&lpg=PA469&dq=heinrich+muhlius+(1666-&source=bl&ots=Sn9s0xi7kT&sig=ACfU3U38JPf9BHTaZuxT-2-Th4SEzlangA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwium9L76PzmAhXjsYsKHSIaBkoQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=heinrich%20muhlius%20(1666-&f=false. – Da Elisabeth Margareta zum Felde [1705-32] i 1723 ble gift med Johan Lorenz von Mosheim [1693 Lübeck-1755 Göttingen], kan det videre vises til https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim#Bakgrunn]; – men p.g.a. de bedre lenker i den tyske Wikipedia-artikkel – bl.a. til Elis. Sophie Marie hertuginne av Plön, som på uavklart vis var von Mosheims velgjører – også til: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim]. Det kan dessuten vises til s. 105f [av 174 nettsider] hér: https://www.saw-leipzig.de/de/projekte/edition-des-briefwechsels-von-johann-christoph-gottsched/gottsched-briefwechsel_bio-bibliographisches-korrespondentenverzeichnis-1-10.pdf).

#NB E1 (se NB B her ovenfor)Danmarks Adels Aarbog (1931), s. 97: «Ditlev von der Wisch’ Børn med Abel von Ahlefeldt: 1. V o l f  til Unevad (Grundtofit S. Husby H.), hvilket sidste han 1625 fik tildelt som Pensionærgods af Hertug Philip af Glyksborg mod en Forskrivning paa 10,000 Rdl., boede her 1626 (Wulf sel. Detlefs Sohn), fik det 1630 som Pant, boede 1632 i Kiel (sal. Ditlevs S.), men 1633 i Flensborg (Ditlevs S.) ved Hertug Joachim Ernsts Bryllup, 1635 indbudt til Prins Frederiks Daab, 1642 ved Prins Ulriks Daab (boende i Flensborg) + 1648, før 29 Juni, da der i Ekernförde blev ringet for hans Lig, da det førtes gennem Byen til Flensborg. Gift m. Christine Sehested (F.: Alexander S. [dvs. Sestedikke av den danske slekt Sehested: se https://www.geni.com/people/Alexander-Sested/6000000023238966614] til Güldenstein og Margrethe v. Ahlefeldt), var ugift 1626, men gift 1628, kaldes 1631 Christine Wulf v. d. Wisch sel. Detlevs Sohns Ehefrau, rejste 1649 (sel. Wulf v. d. W. zu Flensburgs We.) til Danmark i Anl. af sin Broder Claus’ Død; (hendes ældste Søn var da 22 Aar), levede 1653, men var + 1657, overlevet af sin i Hamborg boende Moder. — Børn: Sjette Slægtled I.»

#NB E2: Volf v. der WISCH’ yngre bror, Henrik v. der Wisch til Olpenæs, Güldenstein og Knoop, står oppført som far til bare en datter med sin hustru Dorothea Buchwald, nemlig Hedewig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift i 1661 ned Henrik v. Thienen til Blockshagen (+ 1703) (hvis 2. hustru – som ikke nevnes i von der Wisch-tavlen var Cath. Ølleg. von Buchwald, som han ble gift med i 1671). Montro denne Hedevig var en søster av den i stamtavlen uplasserte Hans Johan (sic) Heinrich v. d. Wisch, som i 1. ekteskap med NN ble far til Jørgen DITLEV (Jürgen Detleff) v. d. Wisch(e), 1690-92 herredsfogd i Høyer herred, 1694 godsinspektør hos grev Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark, og som i 2. ekteskap (~ 1674) med Anna Dorothea Ivers ble far til Bertram v. der Wisch (+ etter 1710), som i 1708 ble gift i Højer med Hanna Boysen? Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rolfs:1926/(nyutgave)2002 og i selve stamtavlen under «❌Anton Wilhelm Scheel (1763-1810)», det 1. NB, hvor medlemmer av familien BOYSEN omtales: bl.a. Abel Holberg, som i 1702 ble gift med Mauritz BOYESEN Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var fullmektig for Giord Andersen (1651-1720) 1703-1711!S. 100: «Volf von der Wisch’ Børn med Christine Sehested: 1. A l e x a n d e r  (opkaldt efter Morfaderen), f. 1627, levede 1672, da Bendix v. d. Wisch førte Proces mod afd. Volf v. d. Wisch fh. i Flensborgs Arvinger om to Heste. / 2. (?) H e l v i g  S o p h i e + 8 Marts 1699 paa Nislevgaard hos sin Fætter Christopher Sehested, begr. i Otterup Kirke 29 Marts; kaldes i Kirkebogen Frue [!].»  Men ikke overraskende unnlater DAA fullstendig å komme inn på Wolf v. der Wisch’ «ungkarssynd» med NN Muhle. Men L. Bobé antar i «Bremersholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder: 1618-1919» (1920), s.  102, at Abel Cath. antagelig var en uekte datter av Volf v. der Wisch til Unevads fetter, den junker «Volf v. der Wisch, der 1645 ejede Fresenhagen», hvilket herved betviles sterkt av både kronologiske og oppkallsmessige grunner, hvorfor man egentlig bare står igjen med denne éne kanditat Wulf (eller Wolf), som også andre enn jeg (<<jfr. nettet, fx. hér – på denne GENi-siden, som er omtalt ovenfor i NB B til skrekk og advarsel m.h.t. MULE-genealogi, men som altså på dette punkt – hva gjelder identifiseringen av faren til Abel Cathrines WOLFSDATTER von der WISCH – synes å være riktig:  https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075>>) har funnet frem til som Abel Cath.s mest sannsynlige far, altså ovennevnte Wulf v. der Wisch (+ 1648) til UNEVAD. (Riktignok solgte hertug Philip 1641 godset Unevad til Jens [Jes?] Rask [<<jevnfør på de nettsider, som følgende lenke fører til, Hoë- og Reimers-genealogi, som dog må sammenholdes med den noe mere presise REIMERS-genealogisom bl.a. presenteres nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959!; – se altså først her: https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1501219>>], som atter solgte det i 1648 til fetteren til Wulf v. der WISCH til Unevad, nemlig Wolf von der Wisch til Oldemorstoft og Fresenhagen: se Erik Pontoppidan: «Den Danske Atlas eller Konge-Riget Dannemark, …», «X. Cap. om Flensborg Amt», s. 402 her: https://books.google.no/books?id=Qoint4Exr3YC&pg=PA394&lpg=PA394&dq=grundtoft+sogn&source=bl&ots=uxZLemI6iT&sig=ACfU3U29npZSA_c4j6qDWmUdaiTdSd1Uww&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwir7KGazoHnAhVqkosKHVPPDRQQ6AEwA3oECAUQAQ#v=onepage&q=grundtoft%20sogn&f=false). – Volf v. der Wisch (+ 1648) til Unevads mor, ABEL von Ahlefeldt, avsto GRONENBERG omkr. 1597 (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31769&tree=2); hun hadde blitt gift 1. gang ca. 1588 med Schack Blome til Gronenberg (1559-95) (av den danske adelsslekt BLOME, som dog var innkommet fra det hannoveranske i Tyskland [nærmere bestemt fra grevskapet Wunstorf i amtet Blumenau: se inntil videre følgende nettside: http://www.woydt.be/genealogie/g13/g139/1395bldi01.htm. Ja, også denne nettside, som behandler «Adelheit Blomes aner», kan det foreløpig vises til: http://www.arendi.de/Genealogie/Portrait/Forum/Artikel056.htm. Men se først og fremst Otto Hintze: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» {Hamburg 1929}, som finnes oppført – med sitater og kommentarer  – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929] og som, altså den hannoveranske slekt Blome, meget sannsynlig sto i forbindelse med fyrstebiskop Johannes Schele av Lübecks familie på Herrenhausen i det 15. århundrede: se den kommende genealogi «Schele til Herrenhausen» ved – nå innlemmet i – Hannover>>) og hun var en datter av Henrik Poulsen von Ahlefeldt til Oregaard mm. (+1583) (mor: NN!) og Catharine von Ahlefeldt (ca. 1530 Ore, Odense-), en datter av Bendix v. AHLEFELDT og Marg. Rantzau. Av en viss betydning for den scheelske genealogi er det uansett i denne sammenheng, at Volf v. der WISCH til Unevad og Henrik v. der WISCH til Olpenæs også hadde en bror, Johann v. der Wisch til Grønholt, som var gift med Dorothea Henningsdatter Pogwisch, hvis søster, nemligMette Henningsdatter Pogwisch til Flügge på FEMERN og Bujendorf på fastlandet (Süsel, Ostholstein) (+ 1690) i mange år var enke etter Valentin v. Dal(l)dorf til Flügge og Bujendorf (ca. 1620-1655), som ifølge Finn Holbek og Danmarks Adels Aarbog var en sønn av Valentin v. Daldorf (Dalldorf) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17703&tree=2) til Wotersen (1598 Wotersen-1646 Celle) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Wotersen) og (~ 1618) Magdalena Clausdatter v. Buchwald: se genealogi «Scheel (Scheele)» under «Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig», nemlig v. SCHEEL/v. GÖSSEL/v. DALDORF-genealogi under det 1. NB, og bemerk særlig hva det dér sies om problematisk og/eller ny v. DALDORF-genealogi– Det foreligger opplysninger fra Petersdorf på Femern om familien til en Heinrich Scheel (1580 Petersdorf-21. sept.  1634 Schwabstedt), som i 1625 – antagelig (p.g.a. halve barneflokkens fødselsår) i 2. ekteskap – ble gift med Magdalene Reimers (1600-) (! skanning av oversikt med dåpsdata ved C. F. Scheel kommer), og denne Heinrich var en sønn av Joachim Scheel (1530-) og Anna NN. Denne Joachim SCHEEL kan være identisk med mag. Joachim Scheel (+ 1598), som var sogneprest til Petersdorf på Femern, før han ble det samme til St. Marie kirke i Lübeck, og som var en sønn av Joachim Schele og Gesche Oldehorst!! Og hans hustru Anna NN kan muligens være identisk med den NN von Ahlefeldt, som var en søster av Henrik von AHLEFELDT til OREGAARD!? Denne arbeidshypotese har jeg i hvert fall lenge arbeidet etter, og funnet den fruktbar, eller med stor forklaringsverdi, men jeg har ikke funnet beviser – og dessuten later det nå til, at Finn Holbek visstnok har kunnet korrigere både L. Bobés gamle opplysninger i dennes avhandling om slekten Ahlefeldt óg endog Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14238&tree=2. Hvor F. Holbek, som vanligvis forholder seg lydig til Danmarks Adels Aarbogs tavler, har sine opplysninger fra, om NN von Ahlefeldts ekteskap 31 okt. 1588 i Flensburg med Didrik Blome til Nehmten, vet jeg ikke (eller snarere: jeg forstår sammenhengen slik, at han henter opplysningen om Didrik BLOME fra DAA «Blome» av 1935, men uten å komme inn på hvorfor DAA «Ahlefeldt» av 1985 ikke gir overensstemmende opplysninger)!? Det er ikke kommet til, så vidt meg bekjent, noen korreksjoner m.h.t. aktuelle linje VII i Ahlefeldt-artikkelen (1985, s. 584 og 586) i DAA i årene etter 1985 (?). Og når Finn Holbek kommer med egne synspunkter, skjer det gjerne i såkalte «notater», som kort og effektivt forklarer hvorfor. Men ikke her. (FORTSETTES!) Disse data om familien Scheel på Femern innebærer, at Magdalene REIMERS må ha vært en tvillingsøster av Heinrich Reimers født i det samme år 1600: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1514066#person-1506109. Men: Det fremgår av disse samme nettopplysninger, at Magdalene Reimers ble født i 1609 (og ikke 1600), endog på Tiselholt! Og for ytterligere å komplisere det hele (!), foreligger det også opplysninger utlagt på nettet, om at Heinrich Scheel (~ Magd. Reimers) var en sønn av en viss WALTER Scheel, et fornavn, som dog aldri dukker opp igjen i etterslekten til Heinrich! Allerede av denne grunn kan nok følgende opplysning i hvert fall eller helst betviles: https://www.geni.com/people/Henrich-Scheel/6000000012878225114! Denne nettsiden av 28. juni 2018 om Walter Scheel er ved Antoinette prinsesse Reuss, og hva hun ellers skriver (på engelsk), nemlig om Magdalene Reimers’ farfar, Claus REIMERS (og visse medlemmer av familien Rantzau på Breitenburg), er uansett høyst interessant! Så vennligst klikk videre til siden om ham, Claus Reimers. Og se REIMERS-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959!

#NB E3: Ovennevnte Ida Wedderkop født LANGEMAACK (<<datter av Michael Langemack [1622 Kiel-80 Neustadt], hovedprest i Neustadt 1647-89, og [~ 1648 i Neustadt] Margaretha Niemann [1631 Neustadt- begr. sst. 14. mars 1689]>>) var en søster av Johannes Langemack (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) og Elis. Hane! Se de genealogiske oversikter «Reimers» B6 og B9 samt flere andre steder, fx. genealogi «Hausmann». Her er kanskje stedet å komme med en beklagelse: På nettopp oversikten «Reimers» B9 står oppført Berend Münden d.y. (1568 Schleswig-1625 sst.), borgermester i Slesvig (se https://www.geni.com/people/Berend-Münden-d-y/6000000006376455103), som ble gift 3 ganger; – men den 2. hustru, Ingeborg Esich (+ før 1608 uten barn), har jeg ikke anført (bare søsteren, Anna Esich [1581 Hamburg-1616 Slesvig]), som var borgermesterens 3. hustru, og som først hadde vært forlovet med Gert van Mehrfeldt d.y. og blitt enke etter Johan Schnell (1570-), hvis mor var Anna Reimers; – og hvis datter med 3.hustru, Dorothea Carstens (ca. 1570 Slesvig sogn-ca. 1607 sst.) (se NB E6!), Catharine (Catharina) Münden (ca. 1601 Slesvig-67 Flarup, Nørre Brarup sogn, Maribo amt), står oppført under «Reimers» B10 som gift med bonden Nis Clausen d.y. (ca. 1590 Nørre Brarup sogn-1654 Flarup), med hvem hun ble mor til Nicolai Clausen d.e. (se https://www.geni.com/people/Nicolai-Clausen-den-Ældre/6000000010233439244), hvor jeg, i forbindelse med hans barn med hustruen (Agneta) Cathrine Johansdatter Steenbech (hvis mor, Margaretha Arpsdatter Schumacher, var GRIFFENFELDS faster!!), har notert under avkomspilen denne henvisning: «Se A9 (‘Schnell’) og ‘Fogh’». Denne oversikt A9 er dessverre ennå ikke ferdig! Men den vil bli ferdig samtidig som «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg». Og her straks kan nevnes, at bonden Nis CLAUSEN d.y. var en sønn av Claus Nissen (ca. 1560-ca. 1600 Flarup) og Christina Baumeister (ca. 1570 Rabenkirchen-ca. 1600), hvis søster, Margrethe Baumeister (1564-1624), ble gift med Jacob Nicolai Esmarch (1551 Esmark-1635), pastor i Brodersby 1571-1635 etc. (se https://www.geni.com/people/Jacob-Nicolai-Esmarch/6000000010955814975), hvis sønn, Nicolaus Esmarch (1580 Fahrenstadt-1655 Klixbüll [KLÆGSBØL]), ble gift med Anna Lucht (1588 Slesvig-1677 Klixbüll), datter av Johannes LUCHT (1534 Eckernförde-92 Slesvig), dompastor, professor, og Anna Holmer (1555-1612), hvis halvbror, Jürgen Holmer (1575-1627), i ekteskap med Catharina Borneman (1585 Husum-1668) ble far til Jürgen Holmer d.y. (1616-94), som ble gift med Augusta Maria BECKER (1631-78), hvis sønn, Cyrill Georg v. Holmer (1661-1743) (se https://www.geni.com/people/Cyrill-Georg-von-Holmer/6000000061145503944), tysk riksfriherre 1726, regjeringspresident i Kiel etc., ble gift med Anna Dorothea Pincier (1675-1722), datter av Ludwig PINCIER og Christina Langia Hudemann: se «Reimers» A7!! Og se dessuten genealogi «Krag», da jo Anna Dorothea PINCIERS bror, Johan Ludwig von Pincier 1698 Pincier friherre von Königstein (1660 Lübeck-1730), svensk adelsmannn 1693 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Ludwig_von_Pincier), domprost i Lübeck 1693 etc., ble gift med Anna Cath. Bartels (1668 Hamburg-1741 Slesvig), som ble gift 2. gang i 1689 med Jacob v. Massau (+ 1693), gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea v. Massow (1699-1747), ble gift den 30. desember 1713 med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, helbror av Dorothea Krag!! Og Anna Dorothea v. MASSOWS bror var dansk seremonimester 1726, konf.råd 1733 og geheimeråd 1746, Christian Albrecht v. Massow til Lasbeck (+ 1752) (se https://www.geni.com/people/Christian-Albrecht-von-Massau-til-godset-Lasbek-i-Holsten/6000000032690468635 ), som i 1724 i Kbh. ble gift med Marsilia v. Grabow, kammerfrøken hos dronning A. S. Reventlow! Interessant er det også (jfr. NB E5!), at Anna Cath. BARTELS datter av 1. ekteskap, Frederika Amalia Freiin Pincier v. Königstein ble gift i 1. gang i 1713 med Gottfried v. Wedderkop til Moisling (1693-1741), kurhannoveransk geheimeråd og overhoffmester, og 2. gang med Johan Adolf Roepsdorph adlet von Roepsdorff (1674-1735): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Roepsdorff_nr_1498; se dessuten https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85267&tree=2!! Friherreinnens søster, Hedvig Sofia Freiin Pincier v. Königstein (1696-), ble gift med sin svoger (!), Fr. Chr. v. Wedderkop (1696-1756), som sin eldre bror en sønn av Magnus WEDDERKOP (naturalisert v. Wedderkop) (1637 Husum-1721 Hamburg) og (~ 1683) Margareta Elisabet Pincier (1661-1731), søster av Johan Ludwig Freiherr Pincier v. Königstein!! (Se forøvrig om et visst i 1610 inngått ekteskap v. Weyhe/v. Wietersheim under NB E10 her nedenfor!)

#NB E4: Michael LANGEMACH (mor: Anna Cornap) var en halvbror av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling!), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine FOLCKERSAHM (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift i hjemmet i Kbh. etter kgl. bevilling av 19. des. 1663 med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.), vollmester i Kbh. etc.: se genealogi «Scheel (Scheele)»; se også – kanskje først og fremst – litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Decken:1865, det 4. NB, som bl.a. belyser familieforholdene til kurfyrstelig råd, professor Balthasar Caspar Wessling – eller Caspar Balthasar WESSLINGS hustru (~ 1602), Kunigunde Thomingius (1568 Leipzig-)!! Se også det neste NB E5:

#NB E5: Catharina Folckersahm født LANGEMACHS helsøster, Anna Langemach (+ 1671), ble i 1646 gift med Mat(t)hias Burchardi (1619 Kiel-78), sogneprest (hauptpastor) ved St. Nic. k. i Kiel, hvis datter Ursula BURCHARDI ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), sogneprest til St. Nic. kirke i Kiel (~ 1668 Ida Langemaack: se følgende stamtavle ved Jens Kirchhoff under V. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/12/langemake_sf.pdf!) (<<NEI: Notat av 9. juli 2021: Oppdaget idag at denne lenke nå er død! Men den er blitt erstattet av følgende lenke: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf. Se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB>>) og en bror av ovennevnte (i NB E3) Magnus Wedderkop (~ M. E. Pincier): se https://www.geni.com/people/Gabriel-Wedderkopp/6000000026227696099

#NB E6: Den under NB E3 omtalte Dorothea Carstens (ca. 1570 Slesvig sogn-ca. 1607 sst.) (~ Berend Münden d.y. i dennes 3. ekteskap) var en datter av Carsten Andersen (ca. 1525 Tønder-78 sst.), som var en sønnesønn av Andreas Mommesen v. Andersen (1484 Tønder-etter 1539) og Margaret NN, som ble gift 2. gang med Momme v. Andersen (1484 Tønder-1546) (se https://www.geni.com/people/Momme-von-Andersen/4342639248160041302), hvis bror, Hans v. Andersen (ca. 1530-86 Klixbull), i ekteskap med Mette Magnusdatter Lowsen (ca. 1500 Slesvig-) (<<se inntil videre den «alternative» genealogi, som DAA endelig ser ut til å anerkjenne – sakte men sikkert! – i årboken av 2000-02, s. 608, her: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Ahlefeldt_Rettelser.htm, et problem (vel først tatt opp av K. Gether!), som ligger få generasjoner forut for aktuelle genealogi, og som vil bli behandlet særskilt i NB E7>>) ble far til Magnus v. Andersen (ca. 1530-86 Klixbüll), som ble gift med Mette Benedictsdatter Pogwisch (ca. 1540-1600), hvis sønn, Benedict v. Andersen til Klægsbøl (+ etter 1609), ble gift med Anne Bendixdatter Rosenkrantz, hvis søster, Dorothea Rosenkrantz (+ etter 1608), ble gift med Christen Nielsen Munk til Ørnhoved (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18518&tree=2), hvis datter, Anne Christensdatter Munk (Lange) (+ før 1626), ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (levde 1640, men var død 7. juni samme år), som 2. gang ble gift før 6. oktober 1626 med Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT (+ før 1641), hvis moster, Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt (+ 1630), ble gift med viseadmiral Peder Galt, som ble halshugget 31. august 1644 i København: se genealogi «Rosenkrantz» i selve stamtavlen under Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (ca. 1555-før 31. mars1615) (<<hvis sønnedatter Birgitte Axelsdatter Galt [+ 1630 i Horsens] ble gift med Niels Harbou [~ 2° Karen Hansdatter Urne til Tiselholt, som i et første ekteskap med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig {levde20. nov. 1631, men var + 30. mars 1632} var blitt mor til Margrethe Isaksdatter Maaneskiold, som ca. 1637 ble gift med Christen Harbou til Østergaard og Holris, hvis 2. hustru, Margrethe Vincentsdatter Steensen, var en søster av Birgitte Marie Steensen, som før 1671 ble gift med Niels Mund [1644-1723], hvis datter Edel Urne Mund ble gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard [<<se genealogi «Scheel (Scheele)» under Margrethe Elisabet Scheel {1705-1741 el.42} {~ 1733 Ul. Ch. Piper 1744 adlet Løwencron}; se også genealogi «Burenius» på den første nettsiden, selve stamtavlen under Agnes Guhl {1600-45}, hvor utdypende STORGAARD-genealogi finnes!>>], og som selv, etter B.M. STEENSENS død i 1694, ble gift 2. gang i 1695 med Dorothea v. Rantzau [1673-1744], datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgaard og Helle Jørgensdatter Urne!!>>) og se her nedenfor under INNLEDNING, det 4. NB!! Se også litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» under Olesen:1978, da nemlig Hans Scheel fikk tilskjøtet 2 gårder i Røjle den 13. mars av Peder Pedersen Harbou og hustru Anne Pedersdatter Bille, hvis mor, Kirsten Albertsdatter Skeel, var en søster av Karen Skeel, som ble gift med Bendix v. Rantzau, hvis søster, Mette Bendixdatter v. Rantzau (ca. 1586 Quarnbeck, Schleswig-Holstein-1626 Haderslev), ble gift med Axel Gjordsen Galt til Tyrrestrup og Palsgård mm. (ca. 1578 Palsgård-1614), hvis mor var Regitze Folmersdatter Rosenkrantz; – og Peder HARBOU var en sønn av Peder Nielsen Harbou og Maren Nielsdatter MUND av Serridslevgaard (mor: Ingeborg Prosdatter Hørby): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31401&tree=2! Og særdeles interessant i denne månelyse sammenheng er, at Isak Pedersen MÅNESKIOLDS herkomst er blitt mørkelagt av Danmarks Adels Aarbog, som i tavlen «Maaneskiold» av 1903 har oppført Isak som sønn av Peder Knudsen MÅNESKIOLD til Odsnæs og Agervig (<<hvis bror: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold – hvor også lenke til DAA’s stamtavle>>), som i 1565 ble utpekt av kongen til å være admiral (og 1. hustru Bodil Lauridsdatter Green [av Sundsby]), men hvis mor IKKE var Anne Pedersdatter «Haar», slik DAA hevder i sin aldri korrigerte stamtavle på dette punkt (og ikke overraskende: Finn Holbek, som heller ikke kjenner noe som helst til den norske RIKSKANSLERS stemor [se her nedenfor snart], følger opp DAA’s feilopplysning [for hvem i all verden var denne «Anne Pedersdatter Haar» helt uten personalia?] på denne sin nettside [besøkt den 14. nov. 2020]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F23604&tree=2) – men Anne Pedersdatter ROMEL (1505 Halland-etter 1532) (se https://www.geni.com/people/Anne-Anne-Pedersdatter-Romel/6000000007980604414!), som også var mor til Sigrid Knudsdatter Måneskiold (slett ikke nevnt i DAA!), som ble gift med Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), hvis datter, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) (gift 2. gang med biskop [superintendent] i Oslo i 1601 Anders Bentsson Dall (Dallin): se NB E9!) ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson, hvis datter, Eline (Ellen) Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike) (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under både Løberg:1989 og Ødegaard:1982!), ble gift med Povel Christensen TRANE (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike), sogneprest til Nes 1611-47 (se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Øvre_Romerike_og_Solør_prosti, hvor han også var personlig kapellan 1642-47; – se også følgende nettside om disse prestehistoriske opplysninger rent generelt: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie>>), rektor ved Katedralskolen i Oslo (<<men IKKE sogneprest til Nes, Hedmark: se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Hedemarken_og_Østerdalen_prosti, hvor dog, interessant nok, Rasmus Christoffersen Hjort var sogneprest 1634-42, etterfulgt av Oluf Jensen Pharo>>), hvis sønn, Samuel Poulsen Trane (1617-77), i ekteskap med Bente Jacobsdatter Hiort (1621 Furnes, Vang, Hedmark-1691 Nes, Romerike, Akershus) ble far til Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang-1712), som ble gift med oberst Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), og til den eldste datteren, Elisabeth Samuelsdatter Trane (1650 Vang-1713 på gården Bang ved Cha.), som ble gift med trelasthandler, skogeier, skipsreder og justisråd etc., Gjord Andersen (1651-1720)!! Særdeles interessant er det også: At Sigrid Knudsdatter MÅNESKIÖLDS bror, Jörgen Knudsen Måneskiold (+ 1595) (hvis mor altså varAnne Pedersdatter Romel), i ekteskap med Bodil Myre ble far til Anne Måneskiold, som ble gift med Michael Davidson Sinclair (ca. 1585-1611 Kalmar) (se https://www.geni.com/people/Michael-Sinclair/6000000023520709253) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat), hvis datter Boels Rutill(i)a Sinclair ble gift med Carsten v. Bassen (ca. 1590-), hvis sønn, Erasmus Casimir v. Bassen til Tandrup og Kovstrup (ca. 1667-96) (se https://www.geni.com/people/Erasmus-Casimir-von-Bassen-til-Tandrup-og-Kovstrup/6000000003261658710), oberst, ble gift med Elisabeth Sophie Rantzau til Tandrup (1663-1726) (~ 2° Hans Eiffler [+ 1624 Ulfborg, Ringkøbing] fra Altona, brigader, amtmann over Lundennæs og Bøvling amter!), datter av Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Kovstrup og Helle Jørgensdatter URNE til Kovstrup!! Og nettopp hér, på dette velegnede sted, kan tilføyes: At Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og Gribsgård i Emmerlev sogn (+ etter 1566) og Anne Carstensdatter Grib (+ etter 1604) også hadde datteren Mette Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift med Mikkel Vognsen av Stenumgaard (+ før 1610), som 1609 førte klage over den året etter for sine bedragerier henrettede Christoffer Rosenkrantz (Mettes bror), sønn av Jakob VOGNSEN av Stenumgaard (+ etter 1633), til Kongensgaard (1606) (<<solgt 1633 til Hans Caspar v. Riebnitz – ifølge Finn Holbek her på denne nettside besøkt den 31. okt. 2020: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50690&tree=2  [skal dog være v. Reibnitz: se http://runeberg.org/trap/3-5/0511.html; og se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/baekmark {skjønt på denne siden skriver Holbek navnet REIBNITZ riktig: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35360&tree=2}; denne krigsherre Hans {Johann} Caspar v. REIBNITZ (se http://www.k-h-andresen.dk/slaegt/slaegt_niveau2/slaegt_niveau3/slaegt_niveau4/slaegt_niveau5/slaegt_niveau6/slaegt_niveau7/kirsten_brahe.html) ble altså gift i 1630 med Birgitte Axelsdatter Brahe, enke etter Niels Sehested til Bækmark og søster av Karen Axelsdatter Brahe, som i 1618 ble gift med Henning Walkendorff til Brangstrup {~ 2° Anne  Barnekow; ~ 3° Margrethe Blome}, hvis sønn av dette 1. ekteskap, Axel Walkendorff til Tiselholt {1616-1715} {~ 2° Helvig Sophie Skinkel}, ble gift den 3. juli 1650 i Køge med Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager: se her ovenfor i dette FORORDS hovedtekst samt genealogi «Scheel (Scheele)» og jevnfør Hans Scheel og Else Hartmanns nesten samtidige bryllup på samme sted langt unna begge ektepars faste bosted på Fyn {!!}; – og bemerk forøvrig, at Mette ROSENKRANTZ’ søster, Anne Bendixdatter Rosenkrantz, var gift med Benedict v. Andersen til Klægsbøl, som 1609 solgte KLÆGSBØLtil statholder Gert Rantzau!]>>), og Else Mogensdatter Krag (etter 1572-etter 1636) (mor: Else Stampe Mogensdatter til Kjellingbjerg i Skodborg herred), hvis brorMogens Krag til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris (1544-1622) (~ 2° Ingeborg Kaas [Sparre]), ble gift 1. gang med Sophie Nielsdatter Juel, hvis sønn, Niels Krag til Ager(s)krog, Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel, 1596 kansellisekr. og 1603 øverste sekretær, diplomat og 1607 erkedegn i Roskilde, 1612 lensmann på Arnsborg på Øsel etc. (1574-1650) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6933&tree=2), i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner): se genealogi «Krag»!! (Forøvrig var ovennevnte Jacob JENSEN VOGNSENS mor, Anne Hvas, en søster av Gertrud Hvas, som ble gift med Erik Hvas («Hvas af Skjørtholt), hvis sønn, Gunde Hvas (se her s. 379f: https://dis-danmark.dk/bibliotek/920000.pdf!), i 1612 sto i kurfyrsten av Sachsens tjeneste samt i 1626 ble gift med Catharina von Schønberg (Schönberg), hvis datter, Anna Gertraud v. Wass (Hvas), som, før hun giftet seg med sakseren Hans Heinrich von Nostitz (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nostitz_(Adelsgeschlecht)), var hoffdame «im Frauenzimmer» hos hertuginne Magdalene Sibylle, kurfyrst Johan Georg II’s gemalinne: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_II_av_Sachsen! Denne kurfyrstes far, kurfyrst Johann Georg I av Sachsen (1585 Dresden-1656 sst.), var en fetter av Magdalene Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-68 Altenburg) (~ 2. gang i 1652 med Friedrich Wilhelm II hertug av Sachsen-Altenburg), som ble gift 1. gang i 1634 i København (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Det_store_bilager) med kong Christian IV’s eldste sønn, prins Christian av Danmark (1603-47), i Danmarks mest påkostede bryllup noensinne! Og fru Else VOGNSEN født KRAGS søster, Christence Krag, som levde i 1648, men var + 1657, ble gift med Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgaard (+ 1607), hvis datter, Anne Fastisdatter Staverskov (Glambek), i ekteskap med Christoffer Hvass ble mor til den Jens Hvass, som drepte Bernt Gamelin i duell i 1657, og for hvem Hans Scheel og Joachim Ernst BaltzarnValdemars slott skrev et forklarende brev til kongen: se genealogiene «Krag», «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)» for mere nøyaktige opplysninger om dette!  – Se dessuten mere om slekten Esich i litteraturlisten til artikkelen om «Christian Kruse» under Hintze:1929, det 3. NB!! Se endelig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen under Anton Wilhelm Scheel (1763-1810) (mor: C. C. Brügmann), det 5. (og 1.) NB, da nemlig Sigrid MÅNESKIOLD var Peder Herlogson KALIPS/HUDFATS 2. hustru; – 1. gang hadde han vært gift med Gyrid Olafsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544), hvis sønn, Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes i Østfold) (se https://www.geni.com/people/Kansler-Oluf-Kalips/6000000007980337229), adlet 1550 (væpner)Norges rikes kansler 1565-68, som under Den nordiske syvårskrig 1563-70 hadde flere oppdrag innenfor sjøforsvaret av Danmark-Norge, ble gift 1. gang med Birgitte Iversdatter Jernskjegg/Baden (1536 Hedmark-66) (se https://www.geni.com/people/Birgitte-Jernskjegg/6000000007980332976), hvis brordatter Mette Pedersdatter (Jernskjegg/Baden) ble gift med Niels Pedersen Lem! (Nyttig informasjon om slekten Måneskiöld finnes forøvrig på denne svenske nettsiden: http://www.tjsf.org/slakter/kpm2.htm!) Helt til slutt: Det er en viktig person tilknyttet jegermester Hans SCHEELS liv i Odense som dukker opp i nærværende slektssammenheng, nemlig hans overordnede, overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn), hvis mor, (fete typer ved A.S.:) «Catharine Blücher, flygtede med sine to små børn, Otto Friedrich (død ung) og Vincents Joachim (født 22. december 1632), til Rostock og derfra omkring 1638 til Danmark, da krig og hungersnød næsten lagde hendes fædreland øde. En ungdomsven af hendes ægtefælle, Peder Brockenhuus til Nordskov i Fyn, tog sig kærligt af de flygtende, og da Vincents var blevet voksen, forestillede han ham for Frederik III, der syntes godt om ynglingen og 1649 lod ham rejse til Dresden for ved det sachsiske hof at lægge sig efter jagtvæsenet, for hvilket han røbede særlig tilbøjelighed»! Denne Peder BROCKENHUUS (først og fremst) til Broholm (<<se https://www.geni.com/people/Peder-Brockenhuus-til-Broholm/6000000039732710310; se også denne gamle versjon av en lokalhistoriewiki.no-artikkel før administrator «Kallrustad» fjernet så mye av min «unorske» tekst, at han i samme slengen gjorde Corfitz Ulfeldt om til en sønn av Henning Walkendorff osv. [jfr. mine rettelser av idag den 7. juni 2021 til artikkelen denne dag, da jeg også oppdaget alt rotet disse hissige revisjoner hadde etterlatt i den amputerte, nå «norske» artikkel, som om det er mulig å fornorske Historien]: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brockenhuus&oldid=1093408>>), major som falt i 1676 i Den skånske krig, var gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79) (se https://www.geni.com/people/Jytte-Henriksdatter-Gyldenstierne-til-Skovsbo/6000000016498248137), og han var en sønn av Claus Eilersen Brockenhuus (ca. 1576 Søndergaard, Fyn-1646 Skagen gard, Straumøya, Saltstaumen ved Bodø), landsdommer på Fyn og 1628 eier av Nordskov (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nordskov), som nemlig var en sønn av Eiler CLAUSEN BROCKENHUUS og Tale Mouridsdatter Emmiksen og altså en bror av Maren Eilersdatter Brockenhuus (+ 1648), som var gift med Jørgen v. Aschersleben til Jerstrup og NORDSKOV (+ 1625)!  Og Claus Eilersen BROCKENHUUS’ hustru (og mor til Peder Brockenhuus «på Nordskov») var Emerentze Pedersdatter Baden (1587 Fritzøehus slott-før 2. nov. 1639), fru LEMS halvsøster, datter av Peder Iversen BADEN til Fritzøe (Fritsø) (1551 Fritzøe, Larvik-1616 sst.) (<<se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1899 (!); se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gregersen:1990, det 2. NB i kommentarene til denne bok om Ellen MARSVIN, hvor dennes søster Helvig Jørgensdatter Marsvin og ektemann Gude Galde til Thom omtales, for denne Gude GALDE [GALLE] var en sønnesønn av Sven Galde til Thom, Karen Olufsdatter Baden født GALDES éneste bror!>>), lensmann over Brunla og Nummedalen samt eier av Fritsø, og dennes hustru Margrethe Joachimsdatter Breide (1563 Vargaard, Hejls, Kolding-1617 Stange, Hedmark), datter av Joachim Hanssøn BREIDE til Vargaard og Emerence Clausdatter Emmiksen (ca. 1535 Haderslev-67 Vejle), datter av Claus Eriksen EMMIKSEN (ca. 1500 Tyrstrup, Vejle-1541) (mor: Barbara Volfsdatter v. der Wisch [ca. 1459 Rundtoft, Flensburg-ca. 1492]) og Karen Wulfsdatter Holck av Melsgård (ca. 1510-), som ble gift 2. gang med Hans Jørgensen Blome (ca. 1526-65), sønn av J. B. til Schönhorst (før 1470-etter 1534 Itzehoe), som 1498-1509  var amtmann i Haderslev (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Blome-til-Schönhorst/6000000043130277342 ), og som også var far til Jørgen Jørgensen Blome, amtmann i Haderslev, hvis sønn, Jørgen Blome (etter ca. 1541-etter 1615 Sverige), medeier av Melsgård, var gift med Magdalena Høcken; og hvis datter, Dorothea Jørgensdatter Blome (ca. 1540-før 1583 Schleswig-Holstein), var gift med Jørgen Mød til VANDLINGGAARD: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 1. og 3. NB ytterligere merket «DAA HØCKEN»!! – I FORORD her ovenfor, selve teksten, viser jeg til denne nærværende note E6 samt bl.a. til disse to nettsteder: «se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Brodersson_(tjurhuvud) – óg all informasjon på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Cecilia-Abrahamsdotter-Bonde-Baad-av-Halland/6000000024986069279». Altså: Cecilie Abrahamsdotter BAAD (ca. 1407-) var en halvsøster av Birgitta Abrahamsdotter, som i sitt ekteskap med Ture Stensson (Bielke) til Kråkerum (+ 1425) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ture_Stensson_(Bielke)) ble mor til Birgitta Turesdotter Soop (Bielke) (+ 1436 Stockholm), som ble gift med kong Karl I (VIII) av Sverige: se https://nbl.snl.no/Karl_1_Knutsson_Bonde! Og samme Cecilie Abrahamsdotter (ca. 1407-) ble i ekteskap med Steffen Pedersen Romel mor til Peder Steffensen Romel (Tjurhufvud) (ca. 1430 Halland-1555 sst.), som i ekteskap med Kirsten Björnsdotter Krumme (ca. 1490-etter 1515 Fyllinge, Snöstorp, Halland) (~ 2° Jacob Svenske [+ 1534], landsdommer), ble far til Anne Pedersdatter Romel (ikke «Haar»!) (1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), som altså ble gift med Knud Jude Måneskiöld! Og ovennevnte Ture SVENSSON (BIELKE) ble i sitt 2. ekteskap med Marg. Eriksdatter Krummedige far til Ture Turesson (Bielke), som ble gift med Ingerid Körning, hvis datter Brita (Birg.) Turesdotter (Bielke) ble gift med admiral Arvid Birgersson Trolle til Bergkvara (1435 Bergkvara-1505) (~ 1. gang med Katharina Johansdotter Gädda og 2. gang i 1466 med Beata Ivarsdatter Thott [~ 1. gang med Truid Pedersen Galen, riksråd]), datter av Iver Axelsen (Thott) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Axelsen_Thott!) og 1. hustru Margrethe Pavelsdatter Laxmand og mor til Margrethe Arvidsdatter Trolle, som i ekteskap med Jens Holgersen Ulfstand (ca. 1450 Glimminge-1523 Högsby, Kalmar), lensmann, ridder og riksråd, dansk riksadmiral (også gift med Holmger Brahe: se ) ble mor til Lisbet Jensdatter Ulfstand, som i 1524 ble gift med Claus Bille, 1528 norsk og dansk riksråd, hvis datter Sidsel Bille ble gift med Just Høeg (~ 1° Mette Gøye), hvis sønn, Stygge Høeg, ble gift med Anne Ulfstand, hvis datter Jytte Høeg ble gift med Arent v. der Kuhla: se genealogi «Krag»!! Dessuten var ovennevnte Marg. Krummedige (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21381&tree=2) i sitt 2. ekteskap med Christiern Nilsson (Vasa) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Kristiernsson_(Vasa)) (~ 1. gang med Marg. Johannsdatter Moltke) mor til Birgitta Christiernsdotter (Vasa) (<<~ 1. gang med Erik Turesson [Bielke] [se tabell 16 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bielke_af_Åkerö_nr_8], en bror av kong Karls hustru Birgitta Turesdotter, og hvis datter, Christine Bonde, i ekteskap med Erik Eriksen Gyldenstierne (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Eriksson_(Gyllenstierna)_den_äldre), riksråd, ble stammor for de svenske friherrene Gyllenstierna!>>), som ble gift med Claus Rønnow, riksråd og marsk (<<gift 3 ganger: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Rønnow; se også https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/787>>), hvis datter Marg. Rønnow ble gift med Steen Basse Bille (~ 1° Ellen Krognos), riksråd, hvis sønn var ovennevnte riksråd Claus Bille, som ble gift med ovennevnte Lisbet Jensdatter Ulfstand! Som ikke bare hadde datteren Sidsel Bille (<<hvis sønnedatter Jytte Styggesdatter Høeg ~ Arent v. der Kuhla; og hvis sønnesønn [og Jyttes bror] Just Høeg Banner, rikskansler, var far til Just Justesen Høeg [1640 Sorø-1694 Cha.], som var visekansler i Norge under U.F. Gyldenløve fra 1682 til sin død: se lenke til artikkel om ham på slutten av denne stamtavle hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Høeg_(adelsslekt)>>), men også sønnen Steen Bille til Vandås (1526-86) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Steen_Clausen_Bille), 1560 skipssjef (som støttet sin søstersønn, astronomen Tyge Brahe!), som i 1557 ble gift på Fobislet med Kirsten Andersdatter Lindenov til Sellerup (+ 1596), hvis sønnedatter, Lisbet Clausdatter Bille av Rosendal (mor: Ingeborg Nielsdatter Parsberg: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31189&tree=2),  ble gift i 1624 med Hans Barnekow (~ 1630 Else Bülow, hvis brorsønn, Jacob v. Bülow til Aker, ble gift med Anna Cath. Trane, Giord ANDERSENS svigerinne)!! Og Ingeborg PARSBERGS søsterdatter, Susanne Jensdatter Sparre, ble mor til Vincens Joachim v. HAHNS svigermor: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17832&tree=2!!

#NB E7: Som nevnt i foregående NB, har DAA:2002-03 under Rettelser lansert en såkalt alternativ genealogi. Finn Holbek har innarbeidet denne nye genealogi i sine oversiktlige nettsider: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38814&tree=2Allerede Knud Gether drøfter samme genealogi (se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gether:1986/87 – også oppført [av gode grunner!] her nedenfor snart i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») i det første bindet av sitt  rikholdige verk «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», s. 76f. Kort oppsummerende kan det her særlig nevnes, at sølvsmed (evt. også gullsmed) Hans Smyt i Lübecks enke, Wolbrich NN, var mor til Benedict v. Ahlefeldt til Ophusum, som 1531 ennå var mindreårig ved sin verge borgermester i Kiel, Paul Harges død. Denne borgermester Pawell HARGEN ble 1. gang gift før 1509 med Anneke Köler (hvis datter Tale Hargens ble gift med mag. Conrad Wulf, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60: se den genealogiske oversikt «Schele i Kiel»); og ca. 1520 ble han gift  2. gang med Elssebe Vysckers, som var en datter av Laurens Vysck (Visch, Fisk), rådmann i Kiel 1490, 1495, og Tale(ke) NN: se Gether:1986/87, 1. bd., s. 314, tavle VI! Rådmann i Kiel 1505 Pawell Hargen (Harge,Harjen, Harghen) (ant. født i Kiel og død mellom 1532 og 37) var også 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» samt kemner (1508), før han ble borgermester 1516/32, og hans hustrus søster, Leneke (Magdalene) Visch, var gift med Jachim Wittorp (+ 1519), vogt i Neumünster, hvis SØNN Jasper Wittorp til Broensdorph (+ ca. 1560) i ekteskap med Anne Povlsdatter v. Ucken (mor: Magdalene v. Andersen av KLÆGSBØL, datter av Hans v. ANDERSEN og Mette Magnusdatter Lowsen [Lausen]!), ble far til Hans Wittorp til Projenstorf (ikke + «senest 1599», men + 1624), som ble gift i 1587 med Anna Huitfeldt til Engestofte (datter av Peder HUITFELDT til Engestofte, rikskansler i Norge, og Anne Urne til Engestofte, hvor hun ble født ca. 1530), hvis datter, Barbara Wittrup (som denne Wittorp gjerne benevnes, i hvert fall i litteraturen) (1591-1653), ble gift i 1614 på Roskildegård med Christen Friis (1581-1639), kansler (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christen_Friis). (<<Nå hevder dog andre uriktig, at Jasper WITTORP var en sønn av Ditlev Vittorp «til  Broensdorph» og Gertrud Bars[e]bek: se https://www.geni.com/people/Jasper-Wittorp-til-Broensdorph/6000000014824339430; og Finn Holbek påstår, at Jasper WITTORP var en sønn av Jachim [!] Wittorp og Anna Hansdatter Pogwisch [!]: se denne nettside [besøkt den 2. nov. 2020]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17295&tree=2; – men det er mitt inntrykk, at begge disse eksemplene er mislykkede forsøk på å tolke eller forstå Danmarks Adels Aarbogs feilaktige – ja, svært rotete – stamtavle av 1939 [ved den ofte dyktige L. Bobé, skjønt ikke i dette hans denne gang svært dårlige arbeid], hvor fx. «Rådmand Scheel i Kiel» sies å ha vært gift med Anna Wittorp [dog en forståelig slutning på grunnlag av nedennevnte svogerskap] og hvor «Magdalene Visk, Borgerdatter fra Kiel, hvis Forfædre havde eiet Proienstorf», sies å ha vært gift med «Hans [sic!] (Johan) [stadig: sic] [Wittorp], var 1518 Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner». Her kan det forøvrig bemerkes, at i virkelighetens verden eller ifølge dokumentene synes nok egentlig Magdalena Visk å ha vært gift med Jachim [Joachim] Wittorp, hvis bror Ditlev Wittorp var gift med Gertrud Barsebek, ugift 1465, da Eggert Frille opplot henne et brev på en gård i Nørrebroby, datter av Gotskalk BARSEBEK av Glasow, høvedsmann på Gurre, Christian I’s kammermester, og Elsebe Hartvigsdatter, som levde 1497 og hvis våpen var et kors [!], og som også var mor til Rigborg Barsebek, som var gift med Otte Tegenhuse, fra hvem Arent von der KUHLAS hustru Anne Vind nedstammet!>>) Vel: en nærmere drøftelse av denne PROBLEMATISKE GENEALOGI (<<i årenes løp helt uten rettelser av betydning [se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Wittorp_Rettelser.htm] og – antagelig – på et sviktende grunnlag av manglende innsikt i den tyske litteratur om slekten, og da tenkes det ikke bare på den snart omtalte og viktige Hennings’ avhandling, men også på denne tidlige artikkelen av 1891, Jens Erichsen: «Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer»https://archive.org/details/bub_gb_y4UtAAAAYAAJ/page/n187/mode/2up>>) følger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967 – som nemlig = Hans Harald Hennings: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster» i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Volum 92, 1967, s. 39-106 (og endatil med en lang fortsettelse)! – Har jeg under utarbeidelse av den første nettsiden vært temmelig overbevist om, at slekten Scheel (Scheele) nedstammer fra slekten Schele i Hamburg via Femern, er jeg under arbeidet med denne andre nettsiden blitt stadig mer overbevist om, at den søkte genealogi snarere er å finne med utgangspunkt i slektsgrenen «Schele i Kiel»! Se nemlig mere om hvorfor/hvordan i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 1. NB, det 4.-8. NB – og ikke minst det 9. NB!! – Denne ovennevnte Jachim Wittorp (~ Leneke Visch) var en svoger av Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, en sønn av borgermester i Kiel Hans (Johan[nes]) SCHELE (+ 1460), 1444 rådsherre, og Gheze Cordes, søster av den i Danmarks historie så kjente domherre (1438) og archidiakon (1445) ved domkapittelet i Schleswig (Slesvig) Cord Cordes (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes); og se også https://adw-goe.de/en/digital-library/hoefe-und-residenzen-im-spaetmittelalterlichen-reich/gsn/rf15_I_121220-994/  -og da med dette in mente, at søskenparet CORDES’ foreldre var Johann Cordes, rådmann i Kiel, og NN Wulf, en søster av biskop Claus [Nicolaus] Wulf [ca. 1395 {før 1396}-1481]: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Claus_Wulf>>) samt enke etter Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel!  I korthet kan to observasjoner trekkes frem som særlig megetsigende: A): Benedict v. Ahlefeldt, inntil 2002/03 bare anerkjent i DAA som en uanselig, ugift person, fremstår nå «alternativt» som gift med Wolberich NN, kanskje en slektning av borgermester i Kiel, Paul Harge, som i hvert fall var hans verge, og hvis svigerinne, Anna Visch (hans hustru Elssebe Vysckers’ søster), høyst sannsynlig var identisk med «fru» Anne Schele! Denne fru Anne Schele var gift med rådmann i Kiel Hans Schele d.y. – og SLIK ble Joachim Wittorp hans svoger, da også han var gift med en søster av Pawell Hargen, nemlig Leneke Visch! Og denne Benedict v. Ahlefeldt tilhører en søskenflokk3 sønner og 2 døtre, hvorav Godske v. Ahlefeldt til Saxtorp og Stubbe (o. 1480-1545) står oppført i Danmarks Adels Aarbog (s. 599f) som eldste barn: se like gjerne hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I500&tree=2. Han (fete typer ved A.S.:) «besøgte 1489-90 klosterskolen i Preetz, var 1497 page, senere hofsinde hos hertug Frederik og ledsagede denne 1502 til Stendal, skrives 1504 til Saxtorp, 1507-09 foged i Slesvig stift, var 1508 amtmand i Plön, fik 1509 af hertugen for tro tjeneste overdraget indkomsten af 27 gårde i Svansø, 1510-18 amtmand i Steinburg, var 1520 hertugens råd, opsagde kong Christian II troskab, s. å. amtmand på Nordborg indtil 1542, der med amtet blev pantsat til ham på livstid, blev 1532 bl.a. sammen med Otto Krumpen beskikket til at føre den fangne konge Christian II fra Kbh. til Sønderborg, medforseglede 1553 unionen, ledsagede 1538 kongen til Hamburg, havde 1539 med Johan Rantzau statholderskabet i hertugdømmerne, erhvervede 1539 gård og gods Stubbe med Bystorp (Riseby s.) og Guggelsby (Siseby s.) delte o. 1542 med sine sønner, udstedte 1544 revers til kong Christian III om at ville holde Sønderborg slot til tro hånd, + 1545; gift m. Margarethe [s. 600:] Sehested [altså Sested!] (F.: Benedict Sehested til Kluvensiek og Anna Rantzau).» Denne fru AHLEFELDT født SESTEDS bror var Cai Sested ~ Beke v. Ahlefeldt, søster av Povl v. Ahlefeldt til Oregaard!! Og B): Den ovennevnte Mette Magnusdatter LOWSEN var en datter av Magnus Lausen (Lowsen) (~NN) og 2. hustru Anne Frese [Friis] av Arlevad (~ 2° Emeke Wonsfleth d.y. fra Hakstedgaard, Vis herred, Flensburg amt: se https://www.geni.com/people/Emeke-Wonsfleth-den-yngre/6000000017866034914). Og i sitt første ekteskap med NN ble Magnus Lausen (Lowsen) far til Marten (Magnussen) Lausen (Lowsen) til det adelige gods Uphusum, som i ekteskap med Catharina Froddens ble far til Mette Martensdatter (+ nov. 1623), som ble gift med Benedict v. Ahlefeldt, hvis datter Mette v. Ahlefeldt ble gift 1. gang med Bendix v. Ahlefeldt (+ 1579 Tønder), amtmann i Tønder, og 2. gang i 1591 med Hans v. der Wisch av Glasau til Bølskovbygaard (ca. 1565-1624)!! Og Catharina FRODDENS’ søster Agneta Froddens ble gift med Karsten Andersen, borgermester i Tønder 1570-78, som i 2. ekteskap med Elsabe NN ble far til Dorothea Anders, som ble gift med Berend Münden den eldre, rådmann i Slesvig 1583, senere borgermester (~ 2° Gesa [Gesche] NN iflg. K. Gether, men skal visstnok være Gesa Hartiens [ca. 1533 Buxtehude-1598 Flensburg]: se https://www.geni.com/people/Gesa-Hartiens/6000000006376467160): se også https://www.geni.com/people/Berend-Münden-d-e/6000000058658599887!! Og videre var Berend Münden d.y. ~ 2° Anna Esig (Esichs), som hadde vært forlovet med Gerdt von Mehrfeldt og ble gift 2. gang med Johannes Schnell (se https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360): se også https://www.geni.com/people/Gertrud-IV-Moller-vom-Baum/6000000074564224253. Denne Gertrud MOLLER var altså gift med Elard Esig, en bror av Anna Esig, og hennes far, Caspar I Moller (vom Baum) (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-Moller-vom-Baum/6000000011249372204), var en halvbror av Agneta Moller (vom Baum), datter av Vincent I MOLLER (vom BAUM) (1488-1554 Hbg.) (en halvbror av Ludolf II Moller [vom Baum] [+ 1509], biskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum) og 1. hustru Catharina vom Rhyne: se her nedenfor i INNLEDNING, det 7. NB! Og denne Agneta MOLLER (vom BAUM) var gift med Heino Schele, sønn av senator i Hamburg Hermann Schele (~ 2° Elisabeth Oldehorst) og 1. hustru Margarethe Westeden: se https://www.geni.com/people/Heino-Schele/6000000090659038996! – Se endelig dette utklipp (med håndskrevet tilføyelse ved A.S.) fra Gethers bok, det 1. binds. 290:

#NB E8: I forbindelse med ovenstående lenke «Heino Schele» (og de tilknyttede nettsider) i NB E7 avslutningsvis (like over utklippet) har et problem jeg har slitt med i over 30 år blitt oppklart: Myntmester i Hamburg Martin Oldehorst (+ 1527) var gift 2 ganger! Med Armgard Helmers fikk han datteren Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566) (~ 1° Margarethe Westeden), og – som jeg dog hele tiden har antatt – bekrefter disse aktuelle nettsider, at Elisabeths søster (helsøster!) var Gesa (Martinstochter) Oldehorst (+ etter ca. 1568), som ble gift med Hermanns bror, Joachim Schele! Men helt nytt for meg er myntmesterens ekteskap med Ingeborg Actorp – og at hun er moren til Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Martin-Oldehorst/6000000084319201167), som ble gift 3 ganger, nemlig med Gertrud Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN (+ 1538) (mor: Margarethe Nigendorp) og Margaretha v. Spreckelsen (ca. 1585 Hamburg-1522 sst.); med Catharine Nigel; og med Anna Matt(h)iessen (+ ca. 1560), datter av Thomas MATT(H)IESSEN (ca. 1460-) og Anna Moller, datter av Hans MOLLER (ADLERKLAU!) (se s. 20 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf) og Catharina vom Rade (datter av Wilhelm [Wilken] vam RADE og Hilke Vorrad: jfr. «Schele til Herrenhausen»)! Denne Catharina vom RADE var også mor til Hans Moller, som ble gift med Elisabeth v. Hutlem, datter av Gerd v. HUTLEM ( ~ 2° Anna vam Holte: se nedenfor snart!) og 1. hustru Alke Rodenborg [se s. 14 óg s. 20 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf] og helsøster av Anna v. Hutlem, som ble gift 2. gang i 1545 med Hans (neppe Hinrich!) Kellinghusen: se s. 14, note 30) og 1. gang med Peter Nigel (+ 1540) (mor: Geske Bockholt!), hvis søster Catharina Nigel ~ Albert OLDEHORST! Elis. v. HUTLEMS sønn, Herman Moller (Adlerklau!) (~ 2° Gardrut Hackemann, datter av Clawes HACKEMANN), ble 1. gang gift med Margrete v. Spreckelsen (mor: Adelheid vom Rhyne), hvis brorsønn Peter v. Spreckelsen ble borgermester i Reval samt gift med Elis. Breitholtz (+ 1655)Og bemerk dessuten, at Anna OLDEHORST født MATTHIESSEN var en søster av Henning Matthiessen (+ 1565 pest), som var gift med Geseke v. Hutlem (ca. 1525-), datter av Gerd v. HUTLEM og Anna vam (von) Holte og mor til Catharina Matthiessen, som ble gift med Hartwig (Hartich) v. Spreckelsen (ca. 1544 Hbg.-), hvis bror, Peter v. Spreckelsen, ble gift med Lucia Schlotmacker, hvis sønn var nettopp Peter v. Spreckelsen, som ble borgermester i Reval og gift med Elisabeth Breitholtz (+ 1655): se under stamtavlen til brødrenes far, Peter v. SPRECKELSEN (ca. 1494 Hamburg-1553 sst.), borgermester i Hamburg, og dennes 4. hustru (av 5!), Adelheid vom Rhyne (de Reno) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister); se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 5. NB!! (<<Se også samme sted det 6. NB, som nemlig omtaler de forskjellige eiere av det fra 1524 adelige gods Wandsbek [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wandsbek], da nemlig dette ble skjenket til den 3 ganger gifte  dr. Hinrich Salsborg [Salsborch] [se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Salsborch,_Hinrik] i 1525 [ han var lenge hertugen av Gelderns rådgiver og 1. gang gift med NN fra Geldern; ~ 2° med Anna Bockholt og ~ 3° med Anna v. Mehre, og han var en aktiv motstander av reformasjonen!], hvis enke Anna v. Mehre overtok Wandsbek 1534-57, før hennes nye mann, Hinrich v. Zesterfleth overtok godset fra 1554 til 57, skjønt det i disse årene var strid «um das Gut zwischen den Erben Anne Salsborgs, den Familien von Spreckelsen und von Zeven, sowie Heinrich von Zesterfleth.» Anna v. MEHRES sønn, Hinrich Salsborgborgermester i Hamburg, var nemlig blitt gift med Adelheid vom Rhyne, som som enke ble borgermester Peter v. Spreckelsens 4. hustru!>>) – Men så kommer det frem på de aktuelle nettsider, at Joachim Schele og Gesa Oldehorst hadde en datter, som ble gift med Hinrich Tamm, hvis datter Susanne Tamm ble gift i 1585 med Paul III Grote. Dette er feilaktige/mangelfulle opplysninger. For datteren het Anna Schele, og Hinrich Tamm, som døde i 1581, ble oberalter i 1569 og var enkemann da han giftet seg med Anna Schele, nemlig etter Margaretha Huge, datter av rådmann Johann HUGE og Cathrine Thomasdatter Matthiessen, hvis søster var nettopp ovennevnte Anna Matthiessen ~ Albert Oldehorst! Og ovennevnte Susanna Grote født Tamm var av dette første  ekteskapet med Margaretha Huge! Dette fremgår av en svært interessant bok: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» zusammengestellt von C. Erich Leverkus (Hamburg 1973) (oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Leverkus:1973), Stammfolge Grote på s. 128: «Tamm, Susanna geb. um 1562; + 7. 9. 1590 / Tochter d. Bürgers u. Wandschneiders Hinrich Tamm (1518 – 1581) aus dessen 1. Ehe mit der Ratsherrentochter Margaretha Huge»! Dessuten: Anna SCHELE hadde også en søster, Cath. Schele, som i 1560 ble gift med Hans von Horn (+ 1581): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB – ja, se også det 3. og 4. NB!! Men av særlig interesse her i næværende rekke av NB’er, er denne genealogi: Susanna TAMMS svigerforeldre var Paul II Grote, 1580 borgermester i Hamburg (se https://de.qaz.wiki/wiki/List_of_mayors_of_Hamburg) (~ 1° Cecilia Hügen [+ før ca. 1562], datter av Evert HUGE og Geske v. Spreckelsen [og dermed en søster av rådmann Johann Huge, som ble gift med Cathrine Thomasdatter Matthiessen!]) og 2. hustru (~ 1562) Anna von Voegeden, datter av Nicolaus von VOEGEDEN og Elisabeth Tone, «verw. von Mehre, Witwe des Hans Hanses». Og denne borgermester GROTES bror, David Grote (+ 1582), 1567 Oberalter, var gift med Margaretha Rodenborg, datter av borgermester Johann RODENBORG (+1547) (mor: Elisabeth Knust) og Cecilia Langenbeck (+ ca. 1520) (mor: Cecilia v. Sotrum) samt søster av Hermann Rodenborg (Rodenburg) (1523-90) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Rodenborg/6000000088821280264), hertug Adolph av Schleswig-Holsteins sekretær (<<en viktig opplysning, som dessverre ikke kommer frem i MOLLERS «Dat Slechtbok von 1541» i det med blått skrevne [nye!] parti av Michael Kohlhaas på s. 9, hvor det også angis svært upresise personalia om hans foreldre, borgermester Johan RODENBORG , «* um 1500?, + vor Laetare 1575; Bürgermeister», og Cecilia Langenbek, «* ca. 1510?, + vor Laet. 1581» med henvisning til tre andre steder i denne oppdaterte slektsbok [se lenke her nedenfor snart] samt mulighet for et annet ekteskap [på s. 20: Cillie {altså Cecilia} Langenbek også ~ Hinrick Kellinckhusen], for å gjøre det hele enda mere komplisert: kommer tilbake til dette [og vil da innskrive hér på hvilket sted, men det synes som om Kohlhaas her følger opp ukritisk en feil i den opprinnelige SLECHTBOK, for i hvert fall fremgår det av Buek:1857, s. 31, at den Christoffer Kellinckhusen {Christoph  Kellinghusen}, «Oberalter 1558», som på s. 20 i Dat Slechtbok står oppført som bror av Hinrick Kellinnckhusen, ikke var en sønn av Hinrick KELLINCKHUSEN og Anna van Nortem, men av «Johann {!} Kellinghusen, der 1515 als Schaffer der Flandernfahrer vorkommet und seiner Ehefrau Anna, gebornen von Northem»!]>>) og 1577 rådsherre i Hamburg (som i ekteskap [ikke omtalt av Kohlhaas, som forøvrig nevner flere søsken med ektefelle!] med Anna Reineke ble far til Cecilia Rodenborg, som ble gift med Lucas III Beckmann (1546-1614), hvis sønnesønn Lucas V Beckmann ble gift med Cecilia Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) (og [~ 1644] Cecilia Sillem [1633-85]), sønn av Wolder Schele (1579-1649) (og Anna v. Pein), sønn av Martin Schele ([1522?]-80) (mor: Gesa Oldehorst), som var gift med Elisabeth Schacht, datter av Wolder SCHACHT, samt var en bror av Joachim Schele (1527/30 til 1598), 1560 diakon i Petersdorf på Fehmern og sogneprest sst. 1562, så sogneprest 1566 ved St. Mariekirke i Lübeck; og av Anna Schele gift med Hinrich Tamm(e) (+ 1581), 1569 Oberalte, 1578 Präses, som førte våpen: 3 sølvroser i rødt (4 døtre); og av Catharina Schele ([1540?]-66), som ble gift i 1560 med Hans von Horn (+ 1581): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB! Og se https://www.geni.com/people/Lucas-III-Beckmann/6000000028636484365! I Buek:1840 sies det uttrykkelig i kap. 8 (eller snarere om borgermester # 8) på s. 19 om Johann Rodenburg (slik staves hans navn i overskriften, skønt deretter kalles han «Rodenborg»; fete typer ved A.S.): «J o h a n n war 1524 Jurat an St. Petri, wurde 1527 oder 1527 Senator und Ende 1536 Bürgermeister. Im Jahre 1537 wurde er mit dem Secretair, nachherigen Rathsherrn, Magister Hermann Röver, nach Brüssel geschicht, wo er einen waffenstillstand zwischen Dänemark und den Niederlanden zu Stande brachte, die sich endlich 1544 zu Speyer definitiv versöhnten, worauf 1546 auch Christierns II Gefangenschaft erleichtert wurde, nachdem er auf alle seine früheren Kronen Verzicht geleistet hatte. In demselben Jahre giengen Rodenborg und Senator Vincent Moller nach Kopenhagen, wo Bugenhagen den König Christian III. krönte. Dieselben wurden 1538 nach Braunschweig geschickt, wo der König sich dem schmalkaldischen Bunde anschloß, und als dieser auf der Rückreise nach Hamburg kam, ritten ihm die Bürgermeister Rodenburg und Westede mit einem großen Gefolge entgegen. Auf eine förmliche Huldigung konnte und wollte Hamburg sich nicht einlassen, aber es wurde ein gegenseitiger Handschlag ‚zur Annehmung‘ gegeben. / Der Bürgermeister starb im Jahre 1547 [!]. Wilckens giebt einen Ueberblick seiner Geschichte S. 57. Er war verheirathet mit Cecilia, Tochter des Bürgermeisters Hermann Langenbeck, die ihm acht Töchter und drei Söhne gebar. Von diesen war H e r m a n n  geboren am 13. October 1523, wurde Secretair des Herzogs Adolf von Schleswig-Holstein, heirathete am 11. September 1558 Anna, Tochter Reineke Reinekens und wurde am 17. Januar 1577 zum Ratsherrn erwählt.» – Og Hermann og Margaretha RODENBORGS søster Anna Rodenborg ble gift med Carsten GRIEB (GRYP), borgermester i KIEL (~ 2° 1575 Anna Schulte [+ 1619]). Og de tre søsken RODENBORGS bror Johann Rodenborg var gift med Lucke Moller (vom Hirsch) (1526-) (~ 1° Hier. v. Bergen!), hvis bror, Johan Moller (vom Hirsch) (1529-99) ~ 1°Anna Oldehorst, datter av Franz OLDEHORST og Catharina (Katharina) Thode (~ 2° i 1547 med Albert Hackmann, borgermester i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Catharina-Godeke-Thode/6000000012123951918); ~ 2° Gesche v. Eitzen  – osv.: se Buek:1840 diverse steder og SLECHTBOK s. 6 og 9 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor under Moller:1541, det 2. NB, samt altså (stadig) s. 6 og s. 9f (da Carsten Grib nå nevnes på begynnelsen av s. 10) hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Bemerk dessuten: Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor under NB B3 og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente#), jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach (1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. Eitzens våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger»1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER: se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Eberhard-Moller-vom-Hirsch/6000000090219641134) og 2. hustru (~ 1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Albert-Hackmann/6000000003901821164) og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)!! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!! Se derfor litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB, hvor en del tråder vil bli samlet med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi!! 

# NB E9: Den under NB E6 omtalte Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) ble altså i sitt første ekteskap med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-93 Oslo) svigermor til Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike); og annen gang ble hun gift med biskop Anders (Andreas) Bentssøn (Benedictus) Dall (Dallin, Dallinus) (ca. 1550-1607): se https://nbl.snl.no/Anders_Bentssøn_Dall! Denne mann var 1583 sogneprest til Eltang og Vilstrup i Brusk herred, Veile amt, Ribe stift og 1586 i Kolding (!), også i Brusk herred, så sogneprest i Helligåndskirken i Kbh. o. 1590 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Helligåndskirken_i_København) og ble magister 1591 og samme år utnevnt til kong Christian IV’s hoffpredikant: se https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm#AndersDallin. Han var også med på kongens reise i Norge i 1598 og i 1601 ble han viet til superintendent over Oslo og Hamar stift! Og i dette biskoppelige og Traneske (!) miljø synes den følgende genealogi å kunne bekrefte eller underbygge ytterligere denne endelige avklaring av, at Peder Herlogson KALIPS’ datterdatter Eline (Ellen) Svendsdatter virkelig var gift med Povel Christensen Trane, for Anne Pedersdatter KALIPS var en søster av NN Pedersdatter, som i ekteskap med en ukjent Alf ble mor til lagmann i Trondheim 1631-53, Peder Alfsen (1581-1663) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Alfsen_(d._1663), dr. med. og dr. jur., hvis hustru, Anne Jacobsdatter Wolf (ca. 1590 Oslo-1635 Trondheim), var en datter av Jacob Jacobsen WOLF, rektor i Oslo 1584-94, og Anna Jensdatter (1566-1600), datter av Oslobispen Jens Nilssøn (1538 Oslo-) og Magdalena Frantsdatter Berg: se genealogi «Trane» (se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane!); og se om Magdalenas far, Oslobispen Frands Berg her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frants_Berg! Og ikke mindre interessant er det, at Anne WOLFS svigersønn, Nicolaus Povlsen (o. 1615-trolig død 1680 [han har tidligere vært angitt død i 1685]), fikk to sønner: 1) Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete «v. Massow» (ifølge DAA, skjønt navnet var Massin! [Jfr. Mesing etc.!] Som den dyktige personalhistoriker H. W. Harbou skriver i en note 1 på s. 133 i artikkelen «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild»: «Navnet skreves ogsaa Massing og Massinah, men naar Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130 kalder hende v. Massow, er dette sikkert urigtigt.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Harbou:1896 samt s. 133 her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78433); og 2) Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift med Barbara Eleonora v. Kalkstein, men som også sto i forhold til Anna Christine v. Hatten (1637-85) (<<gift i 1665 med Friedrich v. Lente til Sarlhausen (1639-77) [mor: Magd. Schönbach!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41140&tree=2; og gift 2. gang med oberstløytnant Johan Daniel de Richelieu (+ 1695): se https://snl.no/Richelieu_-_norsk-dansk_offisersslekt; se også https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79412/114536>>), med hvem han fikk en sønn i 1679. Hun var datter av dr. jur. Heinrich v. HATTEN (ca. 1580 Bad Segeberg-1655 Rendsburg), landkansler i hertugdømmene og adlet i 1635 av keiseren, og ikke 1. hustru (~ 1603/04) Elisabeth Reiche – og heller ikke 2. hustru Margaretha Wasmer (1598-1629), som han giftet seg med i 1615! Ifølge diverse nettsteder peker nemlig én av disse seg ut som moren, da man ikke har vært klar over den 3. hustru, som av kronologiske grunner må ha vært mor til Anna Christine v. Hatten født i 1637! Finn Holbek mangler ikke bare 3. hustru – men de to første ekteskapene setter han endatil i gal rekkefølge!) Ja, landkansleren var gift 3 ganger – og nemlig 3. gang i 1630 med Catharina Gude (~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe): se her ovenfor i selve FORORD under dobbeltportrettet av Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og Hans Hansen Osten (et par utsnitt av fotografier av ekteparets epitafium), hvor den riktige rekkefølge og antallet av ekteskapene drøftes!! Med sin 2. hustru, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), fikk landkansleren en datter, Margaretha v. Hatten (1617 Rendsburg-56 Schleswig), som ble gift i 1635 i Itzehoe med Johann Adolph v. Kielman, freiherr v. Kielmansegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.)!! Og A. C. v. HATTENS datter med Fr. v. LENTE, Hedevig Margrethe v. Hatten (1676-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41137&tree=2), ble gift med Friedrich Gerhard v. Stöcken (1669-etter 1725), hvis sønn, oberstløytnant Johan Christian Frederik v. Stöcken (1791-64 Søby, Kobberup), ble gift med Maren Lemming (ca. 1705-89) (mor: Regine Hensky): se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» samt følgende tavle hentet fra Christopher GIESSINGS «Jubel-Lærere» (og se også # 28 hér https://wiberg-net.dk/638-40-Kbh-Nic.htm): Margaretha WASMER hadde også en sønn, Bendix v. Hatten (ca. 1623 Rendsburg-85), som i 1673 ble gift med Marie Hansdatter Lilliensciold (+ før 1795) (~ 1657 Iver v. Ahnen til Stedje [+1722], sin slekts siste mann, amtmann i Romsdalen, som 2. gang ble gift i 1705 med Ovidia Gabel [etter 1661-1709] [se https://www.geni.com/people/Ovidia-von-Gabel/6000000025471465323!!] og 3. gang i 1719 med Margrethe Marie Vibe [ca. 1686-1750], datter av Johan VIBE og Marg. Marie Garmann]). Forøvrig hadde Else Pedersdatter (ca. 1625-1708 Kbh.) (<<~ lagmannen i Trondheim Nicolaus Povlsen [Paulsen], «os elskelige Nicolaus Povelssøn, forrige Norges Riges skriver»: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nicolaus_Paulsen>>), to brødre, som gjorde seg kjent: 1) Alf Pedersen kalt Alv Pave (1627-97), trolig sogneprest i Kristiansand stift, som fikk sitt tilnavn da han var så stormektig i egne øyne, og 2) Iver Pedersen Adolph(us) (1620-65), 1648 mag. ved univ. i Kbh., 1651 sogneprest i Fron etter sin formann i embedet og svigerfar, hr. Thor Lauritsen Munks død: se https://nbl.snl.no/Iver_Pederssøn_Adolph! 

#NB E10: Den i det foregående NB E9 omtalte Ovidia v. GABEL ble altså i 1709 gift med Iver v. AHNEN, hvis mor, Karine Iversdatter Vind (se https://www.geni.com/people/Karine-Vind/6000000002778829629 ), var en søster av Anne Iversdatter Vind, som ble gift med Arent v. der Kuhla til Løitved: se genealogi «Krag»! Og vel så interessant er det, at Ovidia v. GABELS foreldre var Frederik Wilhelm v. Gabel til Bavelse og Giesegård (!) (<<1640 Bremen-1708 Kbh.) (mor: Irmgard Johannsdatter v. Badenhaupt, hvis halvbror, Johan[n] v. Badenhaupt, var skriver på Koldinghus, så amtsskriver på Bergenhus 1667 samt gift med Lisbeth Andersdatter Dueborg [juli 1647 Kolding-]: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I [!!]>>) og Anna Cathrine Ovesdatter Juul til Bregentved (1655 Stockholm-1707), hvis mor var Kirstine Urne (1628-72), datter av Fr. Knudsen URNE og Karen Hansdatter Arenfeldt! Og denne Irmgard v. BADENHAUPTS ektemann, Christoffer v. Gabel (1617 Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein-73 Kbh.), var en helbror av Margaretha v. Gabel (1628 Glückstadt-83 Skanderborg) (mor: Margrethe Jæger [<<ca. 1596 Glückstadt-1683; men er dette fødested egentlig bevitnet? når fødselsår er angitt med et «ca.»! {se https://www.geni.com/people/Margrethe-Jæger/6000000002117327904}>>]), som ble gift med kaptein, 1679 oberstløytnant Johann v. Weyhe (1615-79 Christianstad) (ikke oppført i Mahrenholtz:1960, hvor det bare gis opplysninger om den danske general Fr. v. WEYHES sønn, Nicolaus Friedrich v. Weyhe [+ 1663], som ble gift med Anna Magdalene v. Freitag, datter av Ulrich v. FREITAG og Margarethe Koch samt ~ 2° Hans Wulff von Gersdorff, arveherre til Hoya!), sønn av Friederich v. WEYHE (1590-) (se https://www.geni.com/people/Friederich-von-Weyhe/6000000002233408080), dansk general, og Anna Maria v. Freytag (1595-), datter av Claus v. FREYTAG (1565-) til Estorf og Dorothea v. Meysenbug (ca. 1570-). Og generalen var en sønn av Johann v. Weyhe zu Hoya (1541–1605), grevelig Hoya’sk amtmann og slottshøvedsmann til Hoya (mor: Magdalene v. Plessen født v. Anholtz (<<født ca. 1500 [?] i Hannover, men prøver å finne ut mere om henne: Ifølge Marenholtz:1960 [se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»], s. 1, var Friedrich von Weyhe [v.Weide, v. Weige] [1491-Hannover 21. des. 1556] gift 1. gang før 1538 med Magdalene Plesse, enke etter Hans Ernst …; og 2. gang med Magdalene Anholtz, datter av Albert. [Fete typer ved A.S. om Fr. v. WEYHE født 1491:] «…ursprünglich kath. Geistlicher (Patronat der Familie von Haus); vor 1534 Inhaber eines geistlichen Lehen; 1539 Bürger in Hannover; Mitglied des Rats; 1542-51 Ratsherr; 1553-56 Bürgermeister von Hannover; seit 1547 Inhaber des Kornzehnten zu Berkhof u. Sprockhof, …» osv. Ifølge Genealogisches Handbuch des Adels 32 (Adel B VI) (1964), bearbeidet av Hans Friedrich Ehrenkrook, s. 418, er det enkelt og greit slik, at Friedrich v. Weyhe (o. 1491 Hannover-21. des. 1556 sst.), 1542-1551 rådsherre og 1553-56 borgermester i Hannover, ble gift 1. gang før 1538 med Magdalena Plesse fra Hannover (~ 1° Hans Ernst [vel etternavn?], borger i Hannover) og 2. gang med Magdalena Anholtz, datter av Albert ANHOLTZ. Og 5 barn oppføres så (4 sønner og en datter Margarete [1550-1616 Jerxheim] ~ Heinrich Phrygius [+ o. 1599], prest i Jerxheim), men som: av uvisst hvilket ekteskap! Men ifølge  denne nyere nettside «Magdalena von Plessen also known as ‘Magdalena Anholtz’» ved Private User July 13, 2018 synes det som om Hans Mahrenholtz i 1960 skulle ha gjort om én Magdalene til to forskjellige personer [men kanskje er det omvendt? altså slik, at enten kjenner ikke nettsideforfatteren Marenholtz’ artikkel – eller det er Mahrenholtz, som egentlig har hatt rett hele tiden!? {I stamtavlen «Die Plessen» finnes Magdalene «Plesse» ikke: se Naumann:1971 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»}]: https://www.geni.com/people/Magdalene-von-Plessen/6000000002233506076 .Se inntil videre: http://www.nogn.dk/NyGEN/0002/1511.htm; se også følgende lenke til tysk leksikonartikkel, hvor det fremgår, at morens navn også skrives Magdalene Plesse, hvis sønn [og Johann v. WEYHE til HOYAS yngre bror], Eberhard v. Weyhe zu Böhme [1553-1628}], i ekteskap [~ 1581] med Judith v. Behr [Bar] [ifølge Mahrenholtz en borgerdatter fra Halberstadt] ble svigerfar til Julius Adolf v. Wietersheim [1583 Stadthagen-1622], grevelig schaumburgsk visekansler, så kansler i Bückeburg og dessuten oberst og krigskommissær i Brabant, hvor han falt under slaget ved Fleurus den 29. sept. 1622: som nemlig i 1610 hadde giftet seg med datteren Christine v. Weyhe [+ etter 1643]: se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/weyhe%252C+friedrich+von!!>>), og Judith v. Töbing (1561 Lüneburg-1607 Hoya), datter av Ludolf v. TÖBING, «Sülf- und Barmeister», og Judith Schomaker: se genealogi «Schele i Lüneburg»!! Dessuten var Christine v. WEYHES bror, August v. Weyhe til Böhme 1616-37 (+ før 1644) i ekteskap (~ i Wolfenbüttel i 1644) med Margarethe v. Thal blitt far til Hans Friedrich v. Weyhe til Böhme, 1615/57, som i 1629 ble gift med Catharina v. Hedemann, datter av hertugelig celle’sk, så schleswig-gottorpsk råd og kansler Erich v. HEDEMANN og Catharina Fischer – og altså en søster av Dorothea Hedemann, som ble gift med Anton Brandis (1603 Hildesheim-61), rådsherre i Hildesheim, fra 1655 «Patron»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken»), det 14. NB! Se også genealogi «Burenius», selve stamtavlen, under Anna Buren (Burenius) (1544-1621) ~ Jacob Sass(e) (1536-1608), hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 78) ~ 1563 Anton I von Wietersheim (1539 Stadthagen-1614) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(I.)_von_Wietersheim), som 2. gang ble gift ca. 1580 med Elisabeth Langermann (ca. 1560-etter 1625)! Han døde som greven av Holstein-Schaumburgs kansler og hadde i dette sitt 2. ekteskap 6 sønner og 6 døtre, hvorav datteren Margaretha v. Wietersheim ble gift med Ludwig Pincier (1561-1612) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier, den første lutherske dekan ved domkapittelet i Lübeck; og se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109, en stamtavle, som atter – kjapt – leder oppmerksomheten hen til genealogiene «Krag» [!] og «Scheel (Scheele)» og til NB E3 her ovenfor!>>), enkemann etter Anna Hintze (+ 1599): se videre i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 3. NB, og Buek:1857 (Margarethe LANGERMANNS aner talte medlemmer av både slektene Wetken og von der Fechte!) Og på grunn av kronologien og det nylagede navn von Wietersheim, synes ovennevnte Julius Adolf v. Wietersheim å måtte ha vært en av disse 6 sønner (eller riktigere: en 7. sønn!), også fordi han ble schaumburgsk visekansler i Bückeburg! (Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stenzer:1880, hvor lenke til en antagelig ikke helt fullstendig – men uansett interessant – stamtavle!) Men se først og fremst genealogi «Krag»: Der finnes det en heraldisk analyse av slektene v. Gabel og v. Horns våpen, og der kommer det bl.a. frem, at Anna v. Horn mest sannsynlig var Waldemar Gabels MOR og ikke én av hans to HUSTRUER (denne tyske Wikipedia-artikkel er altså misvisende på dette punkt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_von_Gabel); altså: «Christoffer og Margreta GABELS foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (<<mor: Anna von HORN, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann von HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° i 1560 med Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim Holthusen, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Amtmänner_von_Ritzebüttel>>), landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans hustru var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager [se https://wiberg-net.dk/1154-56-Taarnby.htm], mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh (Se https://mail.winnem.com/siec/njaeger.htm#nicolay_1722.) Og bemerk, hvilket ikke kommer frem i ovenstående GENi-nettside og de dertil hørende, aktuelle sider, at (atter hentet fra genealogi «Krag») «søskenparet JÆGERS fetter var den Johan JÆGER (JÄGER) [se nederst på s. 318 her {= s. 8 av 11 nettsider}: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/download/55541/75535/], slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta GABEL (Margrethe «Garpen») (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan von Weyhe»! Se mere v. WEYHE-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (= «Høcken»), det 11. NB!! Og under Heilskov:1915 (kaptein Johan Weyhe ~ Margareta Gabel: se https://www.geni.com/people/Margaretha-Gabel/6000000002233024057)! Jfr. også omtale av Herman Jæger, fra 1550 arkelimester i København, som førte tilsyn med artillerimaterialet i det nybyggede tøyhus ved slottet, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Colding:1939, s. 194!  

Til slutt i dette korte FORORD kan jeg også innrømme, at gikk jeg NÅ tilbake til november 2017, da jeg opprinnelig startet disse nettsidene, ville jeg ha lukket fast alle navn til sider, overskrifter, koder, statistikk osv., på en noe enklere måte, og kalt spissartikkelen «Innledning til Maktens Genealogi», og de to vedleggene «Maktens Genealogi 1» og «Maktens Genealogi 2», skjønt navnevarianten «Skjult genealogi avdekkes/avdekket» også forklarer hva det her egentlig dreier seg om. Nemlig å bringe frem en mest mulig sann forståelse av de historiske hendelser, fx. den bakenforliggende årsakssammenheng m.h.t. hvem som ble tildelt de maktutøvende stillinger i enevoldsregjeringen fra 1660/61 av, på tross av at visse mennesker har gjort – og stadig gjør – sitt ytterste for å skjule slike avgjørende og historisk sett betydningsfulle genealogiske sammenhenger (for den fulle forståelse av disse – som om den sanne forståelse – var «privat»): Jfr. den Moltke-Brügmann’ske våpenanalyse i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Aachen:1973 her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/!

# INNLEDNING # (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB): Følgende tegn *#* benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av sendemann Arne SCHEEL i Berlin: se https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. (Se særlig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942 og Kroglund:2016 for en rask innføring i hva som foreløpig er kjent om denne – krigshistorisk sett – relativt tidlige etterretningsvirksomhet i Norge.) Videre: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle telefonnummereffekten, fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand. Og på de stedene, hvor denne beklagelige effekt ikke har latt seg fjerne, eller det fx. har vært ønskelig å beholde den angitte datering eller lignende på den aktuelle måte, har jeg istedenfor benyttet meg av det knep å sette inn det forhåpentligvis lite forstyrrende punktet • i aktuelle tallrekke, så er i hvert fall understrekningen forsvunnet på disse steder!) Her kan det også gjøres oppmerksom på denne lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543.(Etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre punkter eller prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Og visse feil er blitt funnet på de mange Reimers-oversikter [som nevnt i SkjultGenealogiAvdekket, første del], men da det vil komme reviderte oversikter vinteren 2021, utdypes dette ikke nærmere her.) I forbindelse med oversikten «Rosenberg»: se også https://www.ronlev.dk/index.php/de-gode-historier/52-borgmester-i-odense-jens-madtzen-rosenberg-1616-1682! Se dessuten https://www.geni.com/people/Jens-Rosenberg-Borgmester-i-Odense/6000000005930447652; – følgende maleri av familien Rosenberg (Jens Madtzen [Rosenberg] og Pernille Ottesdatter Langemach med barn) fra epitafium i Vor Frue kirke i Nyborg (<<se s. 1049 og s. 1081 [= nettsidene 215 og 247 av 402 nettsider] hér: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Svendborg_0835-1236.pdf>>) er hentet – med grei tillatelse – fra Claus Rønlevs nettside, skjønt først følger her et mindre omfattende foto av selve maleriet «Epitafium over Jens Madsen fra 1654, Nyborg Vor Frue kirke, 5 February 2009 ved Historiadania» med klarere farger (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Jens_Madsen_1654.jpg#mw-jump-to-license):

#NB 1: På nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, første del (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) står oppført i genealogi «Burenius» i litteraturlisten henvisningen Friis-Petersen:1932 = «Kannik i Ribe Niels Torkilsen Lym og hans efterkommere…». Men denne henvisning finnes også på nærværende nettside (MaktensGenealogi.axelscheel.net) i litteraturlisten  til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre foreligger samlet en del opplysninger om slekten LIIMES genealogi i relasjon til slektene Scheel og Giese, Lerche, Lemming, Vibe (Wibe), Reiminch óg REIMERS, Wildschütz og SPEND m.fl. Så se dér m.h.t. genealogi Liime (altså: her nedenfor).

#NB 2: Etter at de årsgjennomsnittlige besøk passerte 100 000 den 8. februar 2020 (med ca. 2 minutter pr. besøk), fortsetter stadig økningen. Men for å vise den positive utviklingen, kan følgende notater bli ståendeEn god nyhet for nettsiden(e) axelscheel.net: I juni 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august 2018  har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert. – •••#NB: Den 29. august 2021 var de ÅRSGJENNOMSNITTLIGE BESØK steget til ••• 140 006! ••• og DEN ÅRSGJENNOMSNITTLIGE BESØKSTID til 6 min. og 43 sekunder! – Alt i alt later det til, at de årsgjennomsnittlige besøk ennå ikke har stabilisert seg, men egentlig fortsetter å øke (særlig i Danmark) – i likhet med besøkstiden. (Denne var i begynnelsen av juni kommet opp i 6 min. og 59 sek., men så begynte en sterk økning av kinesiske og indiske besøk, som på en måte ødelegger statistikken, for jeg tror ikke disse to landenes store interesse – gjerne noen dager av gangen – er reell. At besøkstiden derved synker, er nå en ting; verre er det om disse to landene bruker maskiner til å besøke nettstedet, ikke lesende mennesker? Ihvertfall, når forholdene er mere «rolige», med Norge og Tyskland på topp – etter Danmark, har jeg glede av å lese dagsstatistikken, som da gjerne viser – ofte! – over 10 minutter pr. besøk. Derfor vet jeg at sidene stadig blir lest. Men tallene for Kina og India tror jeg det er best å ta med en klype salt! Uansett er statistikken sett i sin helhet et godt tegn, som fortelller at genealogiene blir stadig grundigere lest. Og de nye tallene nå er Danmark 34 263; Norge 12 831 (ned fra 24806 den 20. okt. 2020 [!], men betenk da samtidig den kraftig økning i besøkstid); Kina 10 152 (altfor kraftig økning de siste seks ukene og opp fra 5552 for fire uker siden!); India 7489 (også «kunstig» økning?); Tyskland 6255; US (div. av de mindre stater) 5432; Frankrike 4758 (på 7. plass); så på 12. plass Storbritannia med 1970 årsgjennnomsnittlige besøk foran Virginia med 1691, New Jersey med 1625 og Canada med 1612 slike besøk på 15.  plass, hvert av disse altså på 6 min. og 43 sek. Helt nede på 44. plass ligger Sverige med 490 slike besøk.

             #NB 3: Slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og ARENT KRAG ), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og  Aall behandles under nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net, som også – i likhet med nærværende nettside – er å finne som vedlegg på den innledende nettside galleriluscus.axelscheel.net, som først og fremst handler om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve. – På den tidligere hovedsiden (som nå bare fungerer som en slags «oppbevaringsboks») axelscheel.net finnes dessuten akvareller, portretter,  dokumenter og genealogiske oversikter mm.                                       I løpet av 2020 vil det bli ryddet opp på denne hovedside, nemlig i tråd med One.com’s overgang til One Photo, og det vil bli lagt ut – etter over et års pause i Galleri Luscus – flere nye håndskrevne, genealogiske oversikter på denne side – og annet. Fotokvaliteten på det nye One Photo er sikkert blitt bedre enn før, men for mitt eget vedkommende har det vært et savn å ikke lenger kunne bruke det gamle eller opprinnelige galleriet. Hele Galleri Luscus var nøye planlagt – og inntil videre  gjennomført  –  med dette for øyet: å være en tilpasning til dette første galleri med sin «åpne», mer oversiktlige struktur med mange «vinduer» og ikke – som nå – uendelige, loddrette «kolonner», for å si det slik (den som husker det opprinnelige galleriet, vil vel forstå hva jeg mener. Dér, i det første galleriet, var det mange mapper, med portretter og våpen, malerier og akvareller, genealogiske oversikter, kart og dokumenter, nemlig plassert i hvér sin mappe, hvor de atter var ordnet i forskjellige «julekalendere» –  i hvert sitt vindu, hvor de så var tilføyet den tilhørende tekst, inntil alt innhold plutselig «falt ut» av vinduene og ble spredt vilt omkring på tilfeldig vis, om enn alle malerier i én haug, oversiktene i en annen osv.). Men etter en stund klarte teknikere i One.com å rekonstruere mye; og sakte men sikkert vil jo også dette nye Galleri Luscus ta sin form. Egentlig er nå situasjonen denne paradoksale, at den opprinnelige «hovedside» mest er å betrakte som en «lagerside», et sted for lagring, etter at siden plutselig ble rotete, en slags midlertidig «kladd», som etter hvert vil få sitt hovedinnhold overflyttet til nærværende nettside og til det 1. vedlegget HiddenGenealogyRevealed! – Flere malerier er blitt forandret og nye er blitt malt; men – som allerede nevnt – det er først og fremst flere genealogiske oversikter som vil bli lagt ut i det kommende år (2020), ikke så omfattende, som de mange oversiktene «REIMERS», men laget på den samme måten. Og endelig: den grunnleggende genealogi «Spend» (som jeg jo egentlig burde ha presentert først). Og flere oversikter «Vibeke Kruse». Men visse gåtefulle forhold har forsinket meg. Skjønt også disse genealogier/oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend» vil være på plass, håper jeg, før 2021.

#NB 4: Og som sagt under innledningen til den første nettsiden HiddenGenealogyRevealed, er alle artiklene vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. – Tycho de HOFMAN er omtalt i spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve, og han vil også bli omtalt i den kommende Spendgenealogi. Men se inntil videre denne artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Kruse  – eller heller: Dén versjon av artikkelen, hvis hovedinnhold gjengis her nedenfor snart. Her kommer det frem en interessant familiær relasjon, nemlig mellom Ch. Kruse (1636-57) og fetteren, Jacob von Bülow (1636-86), som var gift med Anne Catharina Trane, hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), var gift med generaltollforvalter Giord Andersen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giord_Andersen_(1651–1720), eller bedre: denne artikkel slik den presenteres på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, forøvrig en artikkel med lenker videre til artikler i både NBL og SNL, og særlig anbefales artikkelen om ANDERSEN i Store norske leksikon: se https://snl.no/Gjord_Andersen). I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes også en revidert utgave av hele lokalhistoriewiki.noartikkelen om duellanten «Joachim Ernst Scheel», nemlig som et viktig supplement til opplysningene om den nære slektsforbindelse mellom Ch. KRUSES 1. (virkelige) hustru, Anne Sophie Brockenhuus, og én av de to Frantz RANTZAU’er i duell med nettopp J. E. Scheel. Av betydning for slekten SCHEELS genealogi er det videre, at denne Christian Kruse til Hjermeslevgård i 1693 ble gift 2. gang med Maren Jacobsdatter (1681 adlet) v. Lossow (1639-87), en datter av Jacob Nielsen (1604-64), offiser og borger i Kbh., og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup (+ etter 1673), en datter av Benedict von ANDERSEN til KLÆGSBØL (+ etter 1609) og Anne Bendixdatter ROSENKRANTZ, som var en søster av den til slutt henrettetede bedrager Christoffer Rosenkrantz til Høgsbro, KOGSBØL (Kocksbüll på tysk) og Hundsbæk (se http://ribewiki.dk/da/Hundsbæk_Hovedgård – og se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Bendixen_Rosenkrantz) og altså en datter av Bendix Iversen ROSENKRANTZ til Kogsbøl (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsbøl_Ladegård) og Klixbüll (Klægsbøl på dansk: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Klixbüll) og Anne Carstensdatter GRIB (+ etter 1604). Bemerk at Christoffer Bendixen Rosenkrantz’ hustru, Johanne GALSKYT (~ 1° Ludvig Nielsen [Rosenkrantz] til Høgsbro [+ før 29. juni 1591], hvis mor var Anne Hansdatter Breide, som døde 1551 i Haderslev), var en søster av Anne Pedersdatter GALSKYT (1548-1600), som i 1579 ble gift med Mogen Juel til Juellingsholm (+ 1587), hvis yngre bror, Johan Juel til Donslund (+ 1577), ble gift med Sophie Andersdatter SANDBERG av Kvelstrup og Løjstrup (~ 2° Niels Stygge, hvis datter Kirsten Nielsdatter STYGGE ~ Christoffer Bendixen ROSENKRANTZ til Kogsbøl, Høgsbro og  Hundsbæk i dennes 3. ekteskap)! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30327&tree=2. Og Cristoffer ROSENKRANTZ’ søstre (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18341&tree=2) Anne Bendixdatter Rosenkrantz (~ Benedict v. Andersen til Klægsbøl) og Dorothea Rosenkrantz (<<~ Christen Nielsen Munk [Vinranke] til Ørnhoved, hvis datter Anne Munk [Lange] ~ Jørgen Mund til Serridslevgaard [~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til Tiselholt!]>>): se her ovenfor i FORORD under NB E6!!

#NB 5: I 1610 ble altså Christoffer Rosenkrantz henrettet på skafottet, hvoretter hans kreditorer i 1613 solgte KOGSBØL (KOCKSBÜLL) til statholder Gert RANTZAU. Og noe senere (i 1630) skulle nettopp Kogsbøl  komme til å bli forvaltet av Heinrich REIMERS: se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor også følgende lenke finnes med disse og andre opplysninger om slekten REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm). Se også litteraturlisten til Ch. Kruse-artikkel nedenfor under Faasch:1958! Her fremgår det, at Christian Rantzau (1616-63) (mor: Dorothea Brockdorff) gjorde Heinrich Reimers «zum Verwalter auf Koxbül [= Kogsbøl], Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter» av Lindewitt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lindewitt -hvor – i samme «Gemeindegebiet» – også Risbrig ligger!), Höxbroe (se http://ribewiki.dk/da/Høgsbro_Hovedgård, en artikkel med interessante opplysninger også om aktuelle gren av slekten Rosenkrantz, og om familien Rantzau av Breitenburg!) og Klixbüll. Videre: Bendix Iversen ROSENKRANTZ var født i Emmerlev (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Emmerlev_Sogn), Højer, Tønder, og hans hustru, Anne Carstensdatter Grib, som i 1582 var enke, og som stadig levde i 1604, var en datter av Carsten GRIB [GRYP] til KOGSBØL (se  http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kogsboel) og Gribsgård i Emmerlev, som av kong Fr. I fikk livsbrev på fogderiet på Ærø, nevnt 1539 og i 1567, da han bodde i Kiel, og hvis våpen var et ørne- eller grifflår: se nærmere om ham under den kommende genealogi «Schele i Kiel»! S. Thiset og P. L. Wittrup opplyser i «Nyt Dansk Adelslexikon» (1904), s. 99: «Grib II +. Et s. Griflaar i g.; — ligl. mellem 2 g. Vesselhorn. Uradel. Sønderjylland. Hr. Eskild G. Rd. 1318. Carsten G. 1567 [!]. / D. A. A. 1895.» Se om NDL her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Danske_adelsslægter. Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Griff. Se også det fine kart i denne nyttige artikkel med lenker til kretser og kretsfrie byer: https://no.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein. Og Danmarks Adels Aarbog syn på saken – om slekten Grib – synes å fremgå tydelig på denne nettsiden: http://www.clausbechgaard.dk/MineAner/bechgaard/3076.htm. Men: se det neste NB 6:

#NB 6: Det bør undersøkes nærmere om det ikke er enten den Carsten Gryp i Slesvig, hvis enke i 1571 var Marine (se litteraturlisten nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Gether:1986 og Naumann:1971!eller – kanskje snarere – borgermester i Kiel CARSTEN Gryp (Griep) (+ 1553), som egentlig var far til Anne Carstensdatter (Rosenkrantz født) «Grib»? På nettet sies hennes mor å ha vært en ANNE Ahlefeldt «af Haselau» (i Pinneberg ved Hamburg: se https://www.kuladig.de/Objektansicht/KLD-290023), en mystisk – fiktiv? – person, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog. Og denne Anne skal ha vært gift med en Carsten «Grib», som i 1539 og 1567 nevnes som vogt på Ærø, skjønt samme årbok – i stamtavlen «Rosenkrantz»nøyer seg med å fortelle, at Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og «Gribsgård i Emmerlev» var gift med «Anne Carstensdatter Grib, var 1582 enke, levede 1604» (DAA 1985-87, s. 787). Men det sies intet mer om faren, Carsten, og intet om en mor! Forøvrig later det til at denne såkalte barnefar Grib egentlig het Grip! I en artikkel av Bjørn Poulsen i Sønderjydske Årbøger, «Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen • Et herredsfogedsregnskab fra Sønder Gos herred 1474-75» (som finnes utlagt på nettet: https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/download/80483/115607), skriver nemlig forfatteren innledningsvis – på s. 73 – om kong Fr. I’s «bestalling for Karsten Grip [!] fra 1528». (Poulsen, B. (1991). Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen. Sønderjydske Årbøger, 103(1), 73-86. https://doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v103i1.80483.) Og kanskje vil det i nærværende sammenheng kunne vise seg å ha betydning, at en viss amtsskriver i Steinburg het Karsten Grip (i Itzehoe), som bl.a. dokumenteres slik i «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» nedenfor under Hector/Prange:1988), s. 508, regest 1128: «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleiht dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [!!] Carsten Grip  mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. – am dage [s. 509:] trium regum. / Abschrift (16. Jh.); AGA, I B 4 Nr. 7.»

#NB 7: Nettopp nevnte Joachim Brandt dukker så opp i forbindelse med bl.a. Clement von der Wisch noen år senere (i 1542)! Dr. C  Lemmerich skriver i sin artikkel «Die Herrschaft Breitenburg» av 1843 (se nylig nevnte litteraturliste under Lemmerich:1843), s. 44 f: «Ursprünglich war dies [s. 45:] Land ein geistliches Lehn, ’dat belegen is tho Georgen Altar in der karspelkarken buthen vor Itzehoe.’ Der König als Patron verlieh dasselbe im Jahr 1531 an Joachim Brandt, welcher den Acker an Benedict Pogwisch für 3 Mark 12 ßl. verpachtete… … In genannten Jahre [1542] aber brach ein Streit über diese drei Morgen aus zwischen Clement von der Wisch [!], welcher die Tochter Kay Rantzau geheirathet hatte, und Benedict Pogwisch, da beide sie pachten wünschten.» Osv.! Se: https://books.google.no/books?id=Zt83a0oHmXUC&pg=PA45&lpg=PA45&dq=joachim+brandt,+itzehoe&source=bl&ots=UAGj_idjn0&sig=ACfU3U3Zws9Ju6W96rWpt0rH22iIDGsiUg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwieteifj5HoAhVKpIsKHUnfCfAQ6AEwDXoECAUQAQ#v=onepage&q=joachim%20brandt%2C%20itzehoe&f=false. – Vel; på den annen side: borgermester Carsten GRIEP (Grypp, Gripp, Grip) var fra Hamburg, og hans yrke var bokhandler. Og hans hustru var Anna (!) Rodenburg, en datter av Johann(es) RODENBURG (RODENBORG), borgermester i Hamburg, og Cecilia Langenbeck, hvis bror Detlev LANGENBECK druknet som jurist på Femern og hvis bror Garleff LANGENBECK var gift med NN Koep, hvis søster Elisabeth Koep ~ 1° 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt Vogt!); ~ 2° 1540 Caspar Fuchs til Bramstedt, kansler i Tyske Kancelli i Kbh.hvis datter Elisabeth Fuchs ~ 1575 Gerhard Steding(k), holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (under Adam Tratziger [<<kansler på Gottorp 1558-84: se   http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Adam_Tratziger; se også Tratziger’s Chronica der Stadt Hamburg, nyutgitt i Hamburg 1865 – med et fyldig forord om Adam Tratziger! – av J. M. Lappenberg: https://books.google.de/books?id=Z8k5C8v2rcQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false>>] og Hieronymus Schultze, som var kansler 1584-91: jfr. litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her like nedenfor under Hoffmann:1986, hvor det bl.a. står om Clara Harges ektemann Georg CÖRPER: «In Georg Corpers Leben trat mit der ernennung des Hamburger Syndicus Dr. Adam Tratziger [!!] zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein.»Se http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og jfr. hele dette NB 7 med litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954!! Videre: Gerhard STEDING(K)S datter med «Elisabeth v. Fuchs», Elisabeth v. Stedingk (+ Barnekow 1656), ble gift etter 1606 med Joachim v. PLESSEN til Barnekow og Köchelstorf, hvis sønnedatter Abel Magdalene von Plessen ble gift med Thomas von Wetken (+ 1695) til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (~ 1° Katharina Gerdes): Se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971!! Se videre de kommende genealogier «Vibeke Kruse» og «Schele i Kiel». (<<En bror av Caspar FUCHS var domherren i Hamburg 1564/66 Kilian Fockes/Fuchs [~ NN], hvis datter Margrete Fuchs [Fockes] ble gift med Johannes Wetken [+ 1616] [se https://www.geni.com/people/Johann-Wetken/6000000018202793142], borgermester i Hamburg 1614 [ikke «1605», slik GENi-siden hevder: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister], som ble gift 2. gang med Maria [eller Maria Gesa] vom Kampe og 3. gang i 1595 med Elisabeth v. Eitzen [1578 Hbg.-1649]: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954; og se s. 13 (av 23 nettsider) i «Dat Slechtbok» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor under Moller:1541, det 2. NB, samt stadig s. 13 (men nå av 26 nettsider) hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!  Sønnen av 2. ekteskap [evt. av 1.: se mere om disse forhold nedenfor i litteraturlisten under Volkart:1971], Johann WETKEN [1584-1643], ble gift 1. gang med Sophia v. Pein, hvis søster Anna von PEIN ble gift i 1611 med Wolder SCHELE [1579-1649], sønn av Martin Schele [mor: Gesa Oldehorst] og Elisabeth Schacht.>>) Og se her like nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916! (P.g.a. lenkene i følgende tyske artikkel om Tratziger, se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger. A. TRATZIGERS svigerfar, Georg v. Zeven, var en sønn av borgermester i Hamburg Erick van Tzeven og Cath. vam Holte og en bror av Metke v. Tzeven, som i ekteskap med Hinrich Soltow ble mor til Alheid SOLTOW, som ble gift med Cord Kruse (+ 1563), 1537/58 (1551 nevnt sammen med Hermann Schele), hvis datter Anna KRUSE (+ 1565 i Hamburg) ble gift før 1552 med Johann Koep (+ før 1565), tuchhändler, en bror av ovennevnte Elis KOEP(S) (~ 1540 Caspar Fuchs!) og NN KOEP (~ Garlef[f] Langenbeck) (!) og hvis sønn, Konrad (Cord) KOP (COEP), 1569/97, ble gift i 1590 med Gesche SCHELE, datter av Benedict Schele (+ før 1576) og Marg. Staties og søster av Ursula SCHELE, som ble gift med Dirich KRUSE, hvis sønn KAN ha vært Benedict (neppe «Olai»!) KRUSE (CRUSIUS), kgl. svensk hoffrettsassessor (som ikke kalles «Olai» i nyere litteratur, fx. i Deutsches Geschlechterbuch «Moller», s. 259: se litteraturlisten), som ble gift med Margaretha Karin Lorensdotter (Larsdatter) HARTMANN. Og dessuten kan Dirich Kruse og Ursula Schele ha vært foreldrene til Heinrich Kruse og til Wiebke (Vibeke) CRAUSEN (KRUSE), Christian IV’s elskerinne og mest langvarige samboer og søster av bl.a. Hinrich Kruse, husvogt i Steinburg før 1632, da han ble husvogt i Krempe, senere i Segeberg – og av NN Kruse, som ble svigermor til gartneren på Rosenborg slott = David König? Benedict KRUSE og Karin HARTMANNS datter, Cath. Crusius (Kruse) (1625-), ble i 1645 gift i Hamburg med Vincent Moller (vom Baum) (1614-68), 1654 adlet v. Müller i Sverige. (O. Nielsen skriver i  «Abel Katrines Stiftelse» [se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875], s. 4, om proviantskriver Hans Hansen [fete typer ved A.S.]: «Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen.»>>) Og ovennevnte Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE er antagelig identisk med dén Dirick Kruse (Dirick=Dirich=Dirk=Dietrich), hvis bror, Caspar Kruse (Crusius), 1582 Lic. jur., i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av D. WALTER, vel en slektning av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg 1580 (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Hein:1990, det 5. NB!), som var gift 1. gang med Cath. Polde, enke etter Simon Bruno (Braun/Brauns), prest til Michaeliskirche i Lüneburg, før han i 1561 ble utnevnt til superintendent i Lübeck og 1566/67 også i bispedømmet Verden, og 2. gang med Christine Münster, hvis mor, Agnethe von Dithmersen (Dithmers) (+ Hamburg 20. juli 1584) (~ 1° i 1537 med Ludolf von Schneverdingen [+ 1540]), var en datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, hvis mor var Ilsabe Schele fra Lüneburg!! (<<Se mere detaljert om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990/93! Se da også en kommende genealogisk oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg», hvor det kommer frem, at ovennevnte Ludolf von SCHNEVERDINGEN [+ 29. jan. 1540] hadde en søster, Alheid von Schneverdingen [deres begges mor var Richel Lange], som i 1511 ble gift med Hermann vom Rhyne, 1526-39 Sülfmeister, en sønn av Bartold van den Ryne [vam Rhyne, de Reno] og 1. hustru Kath. Soltow og altså en helbror av Anna vom Rhyne ~ Albert Westede i dennes 2. ekteskap [~ 1° Anna Bekendorp, enke etter Matthias vom Rhyne og mor til Cecilia WESTEDE, som ble gift med Hinrick Wittekop, og til Marg. WESTEDE, som ble gift med Hermann Schele: se C.F. SCHEELS maskinskrevne oversikt over de «Schele i Hamburg» her nedenfor i tilknytning til nettopp litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under samme litteraturhenvisning Hein:1990/93!>>). Dirick og Caspar KRUSE var nemlig sønner av Dirich Kruse, nevnt 1558 i Hamburg (og Geske Vagedes [v. Vogedes], en datter av Hans v. VOGEDES og Anna v. Ellingen, datter av Hans v. ELLINGEN og Metta Kruse!); og denne Dirich KRUSE nevnt i 1558 var en sønn av nettopp ovennevnte Cord Kruse og Alheid Soltow! Dessuten var ovennevnte Metta KRUSE en søster av Diederich Kruse, som med en av sine to hustruer var far til Cord Cruse, som ble gift med Alheid Soltow! Diederich KRUSES to hustruer var Cecilia Wichtenbek (~ 1° Albert Sommer) og WOBBEKE NN, enke etter NN Koene. Her kan også nevnes, at ovennevnte Karin Larsdatter HARTMANN var en datter av gullsmed i Stockholm Lorentz Hartmann (+ 1617) og (~ 1595) Margareta Pedersdotter Skuthe og en søster av Lorentz Hartmann, som i ekteskap med Catharina Böckmann ble far til Johan HARTMANN 1664 i Sverige adlet Adlerhielm: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732. (Da denne artikkel «Adlerhielm» rommer en mislykket
lenke, gjengis denne qua effektiv lenke hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klöfverskjöld_nr_579.) Og Margareta SKUTHE ble gift 2. gang i 1620 med den kjente svenske sendemann og resident i Hamburg (etc.!) Johan (1629 adlet Adler friherre) Salvius, som i 1648 ble svensk riksråd: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius. Johan ADLER SALVIUS malt av ukjent kunstner. (Foto: Nationalmuseum.) – Men disse korte bemerkninger bør inntil videre bare betraktes som en foreløpig skisse av den kommende genealogi «Vibeke Kruse», som etter hvert vil få sin endelige form i tilknytning til litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt Kruse med en blå jødelue i våpenet) under Hein:1990/93 (og nemlig dette kompakte to-bindsverks presentasjon av patrisierslekten Kruse fra LÜNEBURG) qua en viss rekke genealogiske oversikter. Se samme litteraturliste også under Decken:1865 – både det 1. NB og det 4. til 9. NB!

#NB 8: Anne Carstensdatter GRIB hadde også datteren Dorothea Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift to ganger: 1. gang med Peder Norby til Urup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41799&tree=2), som ble henrettet 23. juli 1595, og som var en sønn av Oluf Lauridsen NORBY til Steengårde og Maren Henriksdatter (Sandberg), hvis søster Anne Sandberg (mor: Berete Albrechtsdatter Emmiksen, dtr. av Albr. EMMIKSEN og Ingeborg Clausdatter Dyre) i ekteskap med Iver Vind til Starupgaard (!) ble mor til Jacob Vind til Store Grundet, som ble gift med Else Høeg (Banner), hvis sønn, hr. Iver Vind til Store Grundet (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Vind), i ekteskap med Helvig Skinkel (mor: Mette Steensdatter Bille) ble far til Anne VIND, Arent von der KUHLAS hustru og svigermor til Mogens KRAG til KAAS: se genealogi «Krag»! Og 2. gang ble Dorothea ROSENKRANTZ gift med Christen Munk til Ørnhoved (~ 1° Anne Grøn), og med ham ble hun mor til to døtre, hvorav Anne Munk (Vinranke) ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT [+ før 1641]: se FORORD, NB E6!), hvis søster, Berete Clausdatter Mund (+ 1650), ble gift i Roskilde Domkirke i 1626 med Mogens Pax til Torup, som hadde blitt oppdratt sammen med hertug ULRIK: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9953&tree=2! Se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling under overskriften «Familie». Eller snarere: se denne artikkel slik den (sånn omtrentlig) opprinnelig var her snart nedenfor etter artikkelen om Christian Kruse (av den danske, adelige slekt)!

#NB 9: Det gikk ikke mange timer før lokalhistoriewiki.no-bruker Kallrustad (Trond Nygård), nemlig den 18. des. 2019 kl. 08:58, fant det nødvendig med «(rydding, tar ut unødvendig detaljerte slektsopplysninger)», – slik at også mine kildeangivelser og begrunnelser i forbindelse med Tor WEIDLINGS feilopplysninger om Ch. KRUSES ekteskapelige forhold nå kommer frem på amputert vis. Derfor gjengis her versjonen forut for Kallrustads ryddesjau, skjønt noe tilpasset nærværende nettside (revisjonen fra 17. des. kl. 22:34 kan sees på lokalhistoriewiki.no under artikkelens revisjonshistorikk, men følger også hér, om enn altså tilpasset nettsiden her og med langt flere litteraturhenvisninger, da den fjernede teksten kun hadde med henvisningen til Weidling:2000, dog med alle de tre underpunkter A-C intakte). Altså: Da litteraturlisten nå rommer så mange henvisninger, innebærer dette, at de tre underpunktene (med betydning for selve artikkelteksten) først kunne ha blitt lest langt unna hovedteksten, nesten nederst i listen – under w for Weidling. Så derfor settes aktuelle henvisning også her straks:

••• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814.Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 222. Ekteskapene korrigeres – i forhold til Weidlings sammensmeltning av to forskjellige Brockenhuus’er (sammenblandingen foreligger ikke i Danmarks Adels Aarbogs BROCKENHUUSstamtavle av 1962, om enn visse dødsår der er gale, som også rekkefølgen av forholdene) – diverse steder på nettet, bl.a. her (A-C):

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~## Christian Kruse ##

Christian Kruse (1636-1699), som døde i København, var amtmann i Nordlands amt og av den danske adelsslekt, som førte en blå jødelue med røde oppbrett på sølv i sitt våpen. Han var en sønn av landkommissær Jørgen KRUSE til Hjermeslevgård og Ryomgård (født før 1598, død 1666) og Beate Jochumsdatter von Bülow (1609–1657). (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2.) Hans fetter var Jacob von BÜLOW til Aker eller Åker (Vang på Hedmarken), som var gift med Anne Catharina Samuelsdatter Trane: se Thrane (slekt). Som det tydeligst kommer frem i FORORD, NB E6 og E9, var Samuel TRANES mor, Eline Svendsdatter, en datterdatter av Peder Herlogson Kalips og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiold! Anne Catharina TRANES søster, Elisabeth Trane, var gift med generaltollforvalter Giord Andersen, som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg (se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor), som var en bror av Christian KRUSES svigermor Helvig Ulriksdatter SANDBERG nevnt her nedenfor! 

Kruse ble forlovet med Sophie Amalie Ovesdatter Brockenhuus, som døde før bryllupet den 22. april 1681 i Hamburg, en datter av offiser og senere oberstløytnant og sjef for rosstjenesten i Norge, Ove BROCKENHUUS, og Sophie Spang: se BrockenhuusMen deretter ble han 1. gang virkelig gift med Anne Sophie Brockenhuus (1652 Ullerup gods, Galtrup, Morsø Nørre H., Thisted—etter 25. okt. 1690, 38 år gammel), en datter av Sivert BROCKENHUUS og Helvig Ulriksdatter Sandberg (! se https://www.geni.com/people/Helvig-Sandberg-til-Ullerup-Skarregaard/6000000017121285218). Da Helvig SANDBERG også var mor til Helvig Sivertsdatter Brockenhuus, som i ekteskap med Claus Beenfeldt adlet Løvenkrone ble mor til Helvig Ingeborg Beenfeldt von LØVENKRONE, som ble gift med Peder Mortensen Selle: se den kommende genealogi «Spend»! Og Helvig SANDBERGS bror, Thyge Ulriksen Sandberg (1618 Lundenæs-59 Nyborg), ble gift med Karen Eriksdatter Juel (1626 Gudumkloster-56), hvis yngre bror var Jens lensbaron Juel til Juellinge og Juellund (1631-1700), som ble gift 1. gang i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-85) og 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Holgersdatter Vind (1660-92). Og 3. gang ble lensbaron JUEL gift i 1694 (!) med den unge Dorothea Krag (1675-1754) (~ 1701 Christian Gyldenløve [1674-1703]; ~ 1715 Hans Adolf v. Ahlefeldt [1679-1761], hvis slekt førte en hund i sitt våpen). Da kong Ch. V noe forundret spurte sin tidligere svigerdatter Dorothea Krag om hvorfor hun ikke hadde forblitt en fyrstesønns enke, men hadde inngått et nytt og 3. ekteskap med en skarve adelsmann, svarte Dorothea Krag, at en levende hund var å foretrekke fremfor en død løve. Se forøvrig denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve, hvor det finnes flere interessante lenker, bl.a. til artikler om begge den tidlig avdøde GYLDENLØVES ektefeller, altså også til 1. hustru Charlotte Amalie komtesse Danneskiold-Laurvig (1682-99), Ul. Fr. Gyldenløves datter, som ble gift med sin fars brorsønn, Ch. Gyldenløve, på Københavns slott den 27. november 1696.

Den 11. august 1693 ble han så virkelig gift for andre gang med Maren Jacobsdatter 1681 adlet von Lossow (1639–1697), en datter av offiser og borger i København, Jacob Nielsen (1604-64), og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup, hvis mor var Anne Bendixdatter Rosenkrantz av KOGSBØL: se her ovenfor under INNLEDNING, det 5. NB! •••#NB: Jacob NIELSENS eldre helbror var Søren Nielsen Hofman (1600 Randers-1649 sst.), som i ekteskap med Gertrud Pedersdatter Tøgersen ble oldefar til genealogen Tycho de Hofman (1714-64): se spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/Var-fru-Brüggemann-født-Krag-egentlig-en-datter-av-Christian-Gyldenløve-og-Dorothea-Krag?/) og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman. – Kort fortalt ble Ch. Kruse hoffjunker i 1667 og forskjærer i 1669. I 1667 fikk han rang av kammerjunker. Han var amtmann i Nordlands amt fra 1686 til 1691. Hans søster Kirsten KRUSE ble i 1658 gift med Henning Walkendorff til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og hans søster Helvig KRUSE ble gift med Hans Oldeland (1628-90), hvis far av samme navn ifølge Finn Holbek solgte Trellerup i 1641 til Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) (mor: Vibeke Kruse), men det var vel snarere kong Christian IV som kjøpte gården til sin umyndige sønn, som i 1641 bare var ca. 11 år gammel. Eller mere presist, så var det vel GYLDENLØVES verge, Sten Bille til Kærsgård – og senere (1643), den nye vergen Arent v. der Kuhla! – som på kongens vegne kjøpte inn grunn og gårder (Skinnerup osv.), som til slutt skulle utgjøre Ulriksholm hovedgård, til den unge Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2 (besøkt 9. april 2020), men se også denne historiske studie av Bo Fritzbøger: «Herregårdsdrift og godsøkonomi: Skinnerup 1616-1660»: https://tidsskrift.dk/labo/article/download/26131/22998/; og se litteraturlisten under Nielsen:1875!

##LITTERATUR: ## 

••• Andersen, Ruth: «I jernlænker • Christian Siegfried v. Plessens livsforløb 1646-1723» (Syddansk Universitetsforlag 2004). S. 23: «I 1658 var såvel Vordingborg Slot som Vordingborg by faldet i svenskernes hænder. Og når gøngerne lejlighedsvis havde gjort sig gældende, måtte både by- og landområder lide under svenskernes hævn. Også selve slottet blev hærget, og i den grad at Frederik III i 1665 beordrede en nedbrydning, hvorunder sten derfra blev ført til København og anvendtes under opførelsen av det daværende kongelige bibliotek.»

••• Arends, Otto Fr. «Geistligheden i Slesvig og Holsten • Fra Reformationen til 1864» (København 1932), I A-K: se https://slaegtsbibliotek.dk/907980.pdf; og II L-Ø: se https://slaegtsbibliotek.dk/907981.pdf.

••• Arup, Erik: «Den finansielle side af erhvervelsen af hertugdømmerne 1460–1487», i: Historisk Tidsskrift, Syvende Række, Fjerde Bind (Kjøbenhavn 1902–1904). S. 460 (fete typer ved A.S.): «Der er til oplysning af alle disse forhold meget heldigt, at et regnskab til dronningen netop over udbetalingerne paa dette Kieleromslag er blevet bevaret 1); det er aflagt af hr. Enwald Souenbroder, der var dronningens højre haand i alle finanssager.» Note 1: «Trykt i Medd. fra Rentekammerarkiver 1872 p. 1 ff. Det kaldes her urigtigt ‘Dronning Dorotheas Regnskab for 1480’; i virkeligheden er det et regnskab over de udbetalinger og pengetransaktioner, som Enwald Souenbroder paa dronningens vegne foretog paa Kieleromslag 1481; kun regnskabet for indtægten gaar tilbage til den tid ‘myn gnedigste frowe hir int lant ys gekamen’.»

••• Aust, Alfred: «Rund um die Moorburg • Ein Heimatbuch von Alfred Aust» (Verlag A. Aust, Moorburg 1930): se  http://www.hamburg-moorburg.de/index.php?p=rudm. Helt nederst på denne nettsiden nevnes Benedict Schele i forbindelse med «Aus dem Interims-Rezeß zwischen dem Herzog v. Br.-Lünb.-Harburg und dem Rat der Stadt Hamburg zur Entscheidung gewisser Grenzstreitigkeiten. 27. Juni 1548.» Nemlig like etter kartet (fete typer ved A.S.):«…Johann Nibbe 3, Jochim Reimers 4,5, Benedictus Schelen 5, …» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Braunschweig-Lüneburg-Harburg)!! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harburg_(Bezirk)Hertugens mor, Margarete av Sachsen (1469-1528), var en søster av dronning Christine av Danmark (~ kong Hans): se http://www.danmarkskonger.dk/konge35.htm samt SACHSEN-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 1. NB! Det følgende miniatyrportrett (akvarell) av Margarete av SACHSEN hertuginne av BRAUNSCHWEIG-LÜNEBURG er fra ca. 1595, altså ca. 67 år etter hertuginnens død i 1528: se  https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:MargareteSachsenLüneburg.JPG#mw-jump-to-license.

•••#NB 1: Ovennevnte Benedictus Schelen må utvilsom være Benedict Schele (+ i Hamburg før 1577), som siden 1556 var i besittelse av «ein Haus am Hopfen Markt bei der Holsbrücke [se https://inklupedia.de/wiki/Holzbrücke_(Hamburg)], das seine Ehefrau ihm zubrachte». Og han var før 1556 blitt gift med Margaretha Statius (+ Hbg. mellom 1583 og 89), «Miterbin ihrer kinderlosen Schwester Anna … die ein Erbe in der Wallstraße hinterließ.» Og søsteren Anna Statius var gift med Barthold Bull (<<jfr. Preuschhof:1998/2016, hvor omtale finnes av en viss Rudolf Bull[e] [ca. 1543-etter 1610], som ble gift i 1576 med Margrethe Cothmann, datter av Johann [Hans] COTHMANN fra Lemgo, stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann i ekteskap med Catrina v. Bücken, og som selv var rådsherre i nettopp Minden, sønn av Franz BULL[E] og [~ ca. 1540 i Herford!] Anna Vagedes [Vaged], datter av Rudolf Vogt,borgermester i Minden, og 1. hustruIlse Bredemeyer: ane # 107 i følgende artikkel:https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16251.pdf!>>); og begge disse søstre STATIUS’ foreldre var Hinrich STATIUS (STATIES) (+ i Hbg. før 1556), kjøpmann i Hbg., «1537Jurat an St. Nikolai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke). Som også hadde en sønn, Benedict Schele d.y., samt flere døtre: Margaretha Schele (~ Warner Meier); Engelborg Schele (~ Herman van Bergen); Anna Schele (~ Jasper [Caspar] Brascken [hvis hustru evt. var en datter av Benedict Schele d.y.!]; og Elisabeth Schele (~ Nicolaus [Claus] Stemshorn, rådsherre i Hamburg). Bendict SCHELES datter, Ursula Schele, ble gift med Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 8. NB!

••• Baltisk adel: se Genealogishes Handbuch der baltischen Ritterschafte • Teil Kurland!

••• Becker-Christensen, Henrik: «Protektionisme og reformer 1660-1814», Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988). S. 53 (fete typer ved A.S.): «I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {!} {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {se s. 1 og 3 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf}, «Tuchhändler», 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor under det 3. NB, da nemlig Margarethe TELEMANN synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von Lengerke {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.» Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller)! Egentlig er det bare én Mikkel av slekten Langemack/Langemach i Danmark, ja, endog i København (på Sjælland), som kronologisk og geografisk – og også i kraft av visse slektsmessige forbindelser! – passer inn i bildet her, og det er gullsmeden Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-sst. aug. 1673) (se https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840), som allerede er nevnt i FORORD – og med henvisning til nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB: se dér!! (Fortsettes!) (<<Bemerk at oversikten «Rosenberg» I her nedenfor er laget før jeg ble klar over, at Anna WESSLINGS mor var Kunigunde [Cunigunda] Thoming [1568 Leipzig-] [altså ikke v. ERFFA – men: evt. ~ v. Erffa?!?], nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thoming[ius], dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum; se dessuten https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPNLHAS_2_12-1_24Nr194/27/-/  [se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12360&tree=2!] samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB!! Ja, det synes å være nødvendig i denne sammenheng, dessverre, å påpeke, at Finn Holbek presterer å UTELATE hertug Ulrik og prins Hans blandt kong Frederik II’s barn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8383&tree=2 [denne nettside er besøkt den 24. juli 2021] – og jevnfør FORORD og hva som kommer frem i lenkene til de to yngste sønnene hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge.>>) – Gullsmeden – og vel også generaltollforvalteren?! – Mikkel LANGEMACHS søster, Pernille Ottesdatter Langemach (Langemack!) (1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – av en svært interessant og bemerkelsesverdig søskenflokk: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I hér https://axelscheel.net/#collection/38543!! Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard (Armgard) Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger): se flere steder, fx. FORORD, NB B4!!

•••#NB 1: Ovennevnte Engel v. Lengerke født BREMER (1561-1651) var en datter av Johann Bremer , «Wandschneider», og (~ 1559) Gertrud Wibbeking (26. nov. 1537) fra Lübeck og altså en søster av Johan Heinrich Bremer (ca. 1555-), som ble gift med Christina Kuronio (ca. 1555-), hvis sønn, Frederich Bremer (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), ble gift med Cathrine Botzac(h) (1594 Lübeck-etter 1635), datter av Barthold BOTSACK (ca. 1560-1613), borger i Herfort, vikar ved domkapitlet i Lübeck, og Elisabeth Nagel (ca. 1560-), datter av Timhard NAGEL og Adelheit Pederit. Carhrine BOTZAC(H)S brødre var Johannes (!Botsack (født ca. 1600) og Conrad Botsack (også født ca. 1600-), kjøpmann i Lübeck, som i ekteskap med Rosine Classen (ca.1615-) ble far til dr. theol., prof. Bartholomäus Botsack (1649-1709 København): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bartholomäus_Botsack; se også http://runeberg.org/dbl/2/0552.html; se dessuten https://wiberg-net.dk/647-50-Kbh.Petri.htm!) Legg merke til hva Wiberg skriver om dr. BOTSACKS formann som sogneprest til tyskernes St. Petri kirke i København: «5/1 1676 [øverste Diac.* 22/10 73 (vistnok allerede 62)] Mag. Christian Friedrichsen Bremer, f. Lübeck 7/11 35; (Bdr. t. Johan F. B., tydsk Hofp. og Morbdr. t. H. G. N. Masius, tydsk Hofp., t. Cathrine G. C. Langelo ~ C. D. J. Friedenreich t. Aalbg. Bud. K. og t. C. C. Helt ~ T. J. Fimmer i Dannemare-T.); F. F. B., Kbmd.; M. Cathrine Botsach; St. i Rostock 52; Mag. i Kbh. 63; 1 ~ Ursula Cathrine Thomasdtr. Linnemann, E. e. J. Tarnow, øverste Diac.*; 2 ~ Eleonore Hedvig Hermansdtr. Meyer, f. Slesvig 5/8 42, † 9/3 97; F. Dr. jur. H. M., Syndicus(2); M. Ursula v. Gehren; [† 4/1 1701; W. 1/162; N. 89].» (Fortsettes.) Og om dr. BOTSACKS ettermann Felix MENTZER skriver Wiberg: «17/10 1709 [øverste Diac.* 17/10 02] Felix Christopher Mentzer, f. Pommern; anden Diac.* 12/4 01, o. 13/4; ~ Margrethe Elisabet Klinge, † 27; F. Jstrd. og Rdmd.; 2 ~ Chr. Wineke, Møntmstr.; see Johan S. F. M. i Kvislemark-F.; [† P. 1711; N. 385].» Og m.h.t. svigersønnen, myntmester Chr. Wineke: se genealogiene «Irgens» og «Løwencrone (Piper)»!! Men nå er det videre interessant, at det finnes bevitnet nettopp en Johannes Bonsach (Bohnensach), som meget mulig kan ha vært identisk med ovennevnte Johannes Botsack født ca. 1600, ikke minst fordi det også her finnes en tilknytning til Danmark, da nemlig sønnen Jochum Bonsach (ca. 1620-) (se http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1789&tree=roy) i ekteskap med Cathrine Harders ble far til ingen andre, enn nettopp presten i Nidarosdomen Gerhard (Giert) Bonsach født 1653 i Odense (+ 1728 i Trondheim) (se NB 2!!), som den 11. januar ble gift for 3. (eller sannsynligvis egentlig 4.) gang med Sidsel Margrethe Hornemann (1679-1758)!! Og legg i denne sammenheng også merke til, at ovennevnte Cathrine BOTZAC(H)S sønn, Johannes Frederiksen Bremer (1616 Lübeck-70 København), var kong Frederik IIIs hoffpredikant og skriftefar: se https://www.geni.com/people/Johannes-Bremer/6000000006363421034!! Se dessuten under # «605. Tydske Hofpræster» her: https://wiberg-net.dk/604-05-Kbh.Hofp.htm! Av særlig interesse kan det være å nevne Johann(es) BREMERS søster, Elisabeth Bremer (1610-), som ble gift med Nicolai Masius (ca. 1610-68), prest i Schlägsdorf, hvis sønn, Hector Gottfried Masius til Ravnstrup mm. (1653 Schlägsdorf-1709 Ravnstrup gods, Herlufmagle, Præstø amt), ble gift i 1692 med Birgitte Magdalene Engberg til Ravnstrup (1677-94), datter av Andreas v. ENGBERG til Ravnstrup (+ 1690), 12. okt. 1657 immatr. i Orléans og 1658 bibliotekar sst. (!) og samme år sekretær hos kronprins Christian (V), 1672 landsdommer over Langeland, 1673 i Sjælland, 1679 våpenbrev, kanselliråd, 1684 justisråd, 1685-88 postdirektør, og (~ 1669) Ottilia Meyercrone (+ 1686), datter av hoffapoteker Samuel MEIER og Magdalene Friis; og 2. gang ble MASIUS gift i 1695 med Anna Cathrine Hansdatter Drøge (1661 Kbh.-1705) (mor: Anna v. d. Veiis), fra hvem slekten von der Maase nedstammer, og som 1. gang hadde blitt gift i 1678 med Claus Reimer (+ 1692), storkjøpmann i København og enkemann etter Engelke Willumsdatter Deichmann (1638-77) (se https://www.geni.com/people/Engelke-Deichmann/6000000018296894739), hvis søster Maren Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.) ~ Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), proviantforvalter ved Holmen, Kbh., som 1. gang hadde vært gift med Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-48 Kbh.), hvis helbror Michael Madssøn Medelfar Wibe Oldenburg (1627 Lund-90 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691), vicekansler, ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.) (mor: Anna Hannemann)!! Det er nok ingen tilfeldighet, at Anna HANNEMANNS døtre Anna Christina Reimers (1640 Lindewitt-1711 Flensburg) var gift med Michael Gude (1525 Rendsborg-96 sst.) (se FORORD, NB B4 samt https://www.geni.com/people/Michael-Gude/6000000084478779849) – og Wiebke Reimers (1645 Krempe-) med Christian Ludwig TILEMANN gen. Schenk! Montro identisk med Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703), hessisk oberst? Som var en sønn av dr. jur. Johann Tilemann gen. Schenk (1597 Bremen-1672 sst.) (mor: Margarete Borchgreve født i Bremen og død sst. i 1614), grevelig råd i Schaumburg, Syndicus, senator i Bremen, som hadde 10 sønner, og Sophie Helena v. der Bruggen (1609-72), datter av Theodor v. der BRUGGEN (Derik von der BRÜGGHEN [ter BRUGGEN]), 1630-34 borgermester i Wesel, og Gertrud Esser: se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-Tilemann-gen-Schenk/6000000021600432272! (Fortsettes; se inntil videre: https://www.geni.com/people/Anna-Lucia-Walrabe-verw-Flugger/6000000019103081869.) Men nå var det også en Hinrich (!) Telemann, som var gift med Anna Wetken (~ 1° Franz Julius von der Beck eller Blecken), hvis bror Diederich Wetken, lic., var gift med Catharina Hansen (Hanses), datter av Johann Hansen, overeldste i Hamburg (og Kath. Wichmann: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!!), sønn av Claus Hanses (+ 1606), senator, og Gesche Schele! Og disse 2 søsken (av 7 barn til sammen) var en sønn og datter av borgermester i Hamburg 1614 Johann Wetken (+11. okt. 1616) (se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!), som var gift 3 ganger: 1) med Margaretha Fuchs, datter av domherren Kilian FUCHS; 2) med Maria Gesa vom Kampe, datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg, og Anna Lüchtenmaker; og 3) med Elisabeth von Eitzen (<<se WETKEN-genealogi på s. 7 i denne aneliste med flere gullkorn for det oppmerksomme øye: http://lmwiki.clubvolt.de/lib/exe/fetch.php?id=ahnenreihe&cache=cache&media=ahnenreihe-lorenz-meyer.pdf>>), datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600). Av de 7 barna var nevnte Anna nr. 4 og nevnte Diederich nr. 7 i rekkefølgen; og de to eldste barna var sønnene A) Hermann Wetken, domherre, som ble gift med Catharina Anckelmann, datter av senator Caspar ANCKELMANN og 2. hustru Catrine Moller (vom Hirsch) (1564-96) (se https://www.geni.com/people/Katharina-Anckelmann/6000000012123469783), datter av Johan MOLLER (1529-90), «Hauptmann» i Bergedorf, domherre i Hamburg, hertug Adolf av Holstein-Gottorps første president i Husum, og 1. hustru Anne Oldehorst: se s. 6f her i Dat Slechtbok: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf (Johan[n] MOLLERS mor var Anna Nigel, datter av Joachim NIGEL, rådsherre i Hamburg, og Geske Bockholt: se https://de.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_Moller_der_Ältere#Wirken) og B) Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70. Han var gift 1) med Sophia v. Pein, datter av Jürgen v. PEIN og søster av Anna v. Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; 2) med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og 3) med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote: se nærværende litteraturliste under Brandt:1954 her nedenfor, det 3. NB, men se også selve hovedteksten (med henvisning videre til nærv. litt.liste under Decken:1865, det 9. NB)

•••#NB 2: Noe revidert er dette NB hentet fra SPISSARTIKKELEN avslutningsvis (på slutten av gjennomgangen av portrettene): Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst SCHEEL]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte KRABBE ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow». – Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838  Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor (i spissartikkelen: se dér), men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som GYLDENLØVES mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias Moths foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth– Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann. Til følgende oversikt «Reimers» B10 kan det gjøres en rekke tilføyelser, hvorav her kan nevnes: 1) Sille RIISBRICHS søster, Anna Riisbrich (+ 1687), ble i 1668 gift med mag. Fr. Brandt (+ 1691), sogneprest til Nykøbing på Falster, i dennes 3. av 4 ekteskap: se https://wiberg-net.dk/840-42-Nykjob-Falst.htm! 2) Frants og Rasmus THESTRUPS søster, Elisabeth Thestrup (1648 Dalby-88), ble i 1669 gift med Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 1690 Anna Winterberg [1648?-1705]), sogneprest til Kølstrup: se https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm! 3) Matthias MOTH (~ 1603 Anna Hansdatter Kock) var en sønn av Poul Moth (ca. 1635 Schwabstedt [Svavested], Husum-97 Flensburg), bartskær, kong Fr. II’s livmedicus, og Margrethe Volradsdatter Schröder (før 1543 Flb.-97 sst.) og altså en bror av Johannes Poulsen Moth (1575 Flb.-1642 sst.) (forts.): – Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert  Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag» – er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag!!) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard. Og hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), datter av Henrik HORNEMANN (1644 Flensburg-1716 Trondheim) (mor: Christence Rasmusdatter Backer: se https://www.geni.com/people/Christence-Hornemann/6000000002906358287!) (og [~ 1669] Anna Nielsdatter Tønder [1644 Trondheim-1701 Domkirkegården], hvis søster, Anna Hornemann (1667 Næstved-1714 sst.), ble gift med Claus Hansen MULE (1655-1719) (se https://www.geni.com/people/Claus-Mule/6000000008722058515), som var helbroren til Else Mule (+ 1697), som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10! Denne biskop Thestrup var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)! – Utsnitt av det viktigste partiet fra kirkeboken:

•••#NB 3: I FORORD under NB E8 viser jeg til dette 3. NB: at det hér vil bli samlet en del genealogiske tråder med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi. Og denne henvisning kom i forlengelsen av disse ord (her satt mellom et par pluss-tegn istedenfor anførselstegn): +Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor [i FORORD] under NB B3 og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente#), jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach(1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. Eitzens våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger»1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER: se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Eberhard-Moller-vom-Hirsch/6000000090219641134) og 2. hustru (~ 1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Albert-Hackmann/6000000003901821164) og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)!! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!!+ Disse 3 ekteskap: se nærværende litteraturliste under Brandt:1954; – men bemerk også, at WETKENS 2. hustru, Maria Gesa vom Kampe, var en søster av A) Cecilie vom Kampe (1556-98) ~ Henning Held (se s. 1 i STAMMFOLGE «Held» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf) og Hermann Wichmann, hvis sønn, advokat i Hamburg Joachim Wichmann ~ 1651 Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake [+ 1648], sekretær og syndicus i Kiel): se FORORD, NB B4 samt nederst på s. 5 i denne STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf; og av B) Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som i ekteskap med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) ble mor til disse 3 barn: 1) Joachim Wichmann, rådsherre i Hamburg, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen, hvis datter Gertrud Wichmann (etter 1618 Hbg.-begr. 18. mars 1670), i 1642 ble gift med Jobst v. Lenger(c)ke (1607 Osnabrück-70 Hbg.), Oberalter 1663: se s. 2, V. 3 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; 2) Elisabeth Wichmann (+ 1624), som ble gift med Peter Sche(e)le (+ 1624); og 3) Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av Barthold BECKMANN, borgermester i Hamburg, og mor til Barthold Wichmann (1619-), lic., som 1. gang ble gift med Cec. Langermann og 2. gang i 1647 med Ilsabe Rentzel, hvis mor var Marg. Koep!! (Fortsettes!) Her kan også legges til, at ovennevnte Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) (~ Katharina von Kampe) var en sønn av rådmann 1554 Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer. Buek:1857, s. 68 (fete typer ved A.S.): «1554 auf Dionysii, am 9. October, wurde Hinrich Wichmann in den Rath gewählt und starb auf Antonii 1571, nachdem er ‘in die Kindheit gekommen war.’ Seine Schwester Anna war mit dem Rathssecretair M. Martin Göbel verheirathet; er selbst hatte Gertrud, Tochter von Jochim Meyer geheirathet, die außer einer Tochter Anna, Ehefrau des Syndicus und Decans Dr. Michael Rheder, zwei Söhne hatte: Joachim und Hinrich. / I. Joachim, verheirathet mit 1) Margaretha, Tochter von Johann Wetken, 2) Cillie, Tochter von Tonnies Elers, 3) Katharina, Tochter des Domherrn Johannes Eckleff, hatte folgende Kinder:» (osv.)! Se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138! Denne domherre ECKLEFF i Hamburg (!) var en bror av Henning II Eckleff (ca. 1520 Verden-1600 Koldenbüttel), kornskriver til Gottorp (ved Sarfähre), som ble gift med Margaretha Sieverts (ca. 1527 Koldenbüttel-ca. 99 sst.), hvis sønnesønn, Georg Eckleff (ca. 1603-48 Tønder herred), amtsskriver i Slesvig og Gottorp, ble gift med Dorotheen Preuß: (1621 Tønder-57 sst.) (~ 2° Hinrich v. Hatten [ca. 1620 Rendsburg-79], borgermester i Tønder): se nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB; Preuschhof:1998/2016 – og Still:1962, NB 3 og 4!! – I STAMMFOLGE «Lengerken» her like ovenfor står oppført som en yngre bror av Ameling d.Ä. v. Lengerke (~ 1° i Kiel [!] Margaretha Telemann [!!] og ~ 2° Engel Bremer!Georg v. LENGERKE under III. 4 (fete typer ved A.S.): «Georg [Lengerke], * 1537, † OS 23.1.1613, Stadtsekretär, Stadtrichter, Ratsherr; oo OS 1564 Anna Polmann, * OS 1540, † nach
13.11.1623. – T.v. Martin Polmann u. Catharina von Leden, Witwe von … Hamacher.» Men se dog de mere presise opplysninger her i følgende tyske biografiske leksikon om Rudolf Hammacher (1528 Osnabrück-94 sst.), som 1565-87 var borgermester i Osnabrück, hvor han brant hekser i fleng, og som i 1589 ble gift med Anna Schleibing (1562 Osnabrück-1643 Hamburg), datter av magister Christian SCHLEIBING (født i Frankenhorst; + 1566 i Osnabrück), rektor i Osnabrück og Herford, og Regina Wesseling samt ~ 2. gang med Conrad Grave (1567-1635), borgermester i Osnabrück (som med en 1. hustru NN ble far til Gerhard Grave [1596-], prest, som bestemte seg for å få en ende på hekseforfølgelsen i det osnabrückiske), hvis søster, Catharina Grave (1549 Osnabrück-1619 sst.), ble gift med Johann v. Lengerke (ca. 1535 Osn.-1603 sst.) i dennes 3. ekteskap, men som i sitt første ekteskap med Regina Hoenemann (Hönemann) var blitt far til Ameling III v. Lengerke (1579 Kiel-1637 Osnabrück), rådsherre 1603-24 og borgermester i Kiel 1625-28, som med sin hustru Catharina Schlaff (+ 1583) ble svigerfar til bl.a. Lucia Faust (~ 1636 Johannes v. Lengerke [1605-81]) og Gertrud Wichmann (som dog ble gift først i 1642 med Jobst v. Lengerke), hvis faster Elisabeth Wichmann ~ Peter Sche(e)le: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!! Her vil det også fremgå, at Ameling III v. Lengerken (1579-1637) ikke må forveksles med dennes farbror Ameling d.Ä. v. Lengerkes sønn med Margaretha Telemann, nemlig fetteren Ameling d.J. von Lengerke, som ble gift med Cath. Blome, datter av amtmann Dietrich BLOME og Margarethe Clare(n)! – Og ovennevnte Rudolf Hammacher var en sønn av nettopp Gerd HAMMACHER (+ 1529), «Glaser u. Gildemeister in O.» og Katharina von Leden (!), datter av Rudolf von LEDEN, «Gildemeister in O.»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz25721.html! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden! (Fortsettes.) Se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9568.pdf! (Fortsettes.) Men for å vende tilbake til ovennevnte Margaretha Telemann, så synes det temmlig sikkert at hun var en søster av den Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste. Ifølge Christoph Graf von Poliers nettsider var nemlig Dorothea Telemann en datter av Heinrich Telemann (+ 1576), handelsmann i Kiel fra 1558, og Anna NN. Og da står vi nok overfor det i hovedteksten ovenfor omtalte ektepar Heinrich Telemann d.Ä. (Kiel 1520–73 eller1576) og Anna Nannette (Kiel 1524-etter 98 [1616?]). Og Claus HOLSTE og Dorothea TELEMANNS sønn, Johann Holst (Kiel 1592-Flb. 1657), fiskemester etc., ble gift i Flensburg i 1647 med Margrethe Elisabeth v. Lengerke (1601-begr. i Flb. Marien 11. nov. 1664), datter av Ameling d.J. v. Lengerke og (~ 1600) Catharine Blome (1578 Kiel-Ausacker, Angeln 1638/39), datter av amtmann Dietrich BLOME (1542-Preetz [1611]) til Testorf og Margarethe Clare(n) (Kiel [1556]-[1606]): se http://www.woydt.be/genealogie/g15/g154/1542bldi01.htm! Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18236&tree=2! Og Dorothea TELEMANNS datter, Christina Holst, ble gift med Stephan Hennings (ca. 1595-1654), sønn av Christophorus HENNINGS (ca. 1550-), borgermester i Plön, og Dorothea Heese og far til dr. med. Christoph Hennings (+ 1660), som ble gift i 1654 i Kiel med Lucia Kohlblatt (1634-64) og fikk stor etterslekt! (<<Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80], en brorsønn av Theodor Lente, som var gift med Magdalena Schönbach [se FORORD, NB B3 samt https://www.geni.com/people/Hugo-Lente/6000000119365161934], ble gift i 1657 med Anna Kohlblatt, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med dr. med. Christoph HENNINGS? Og ovennevnte Lucia Faust var søster av Anna Faust [~ Markus Kohlblatt], da de nemlig begge var døtre av Rudolf FAUST [mor: Barbara Schröder!], kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich, hvis mor var Ursula von Kanich: se FAUST-genealogi i nærværende litteraturliste under Hector:1988, s. 489-487 og NB 3!!>>) Og  Lucia FAUST (+ 1663) ble altså gift den 5. okt. 1636 med Johannes Lengerke (1605-81), dr. jur., vikar ved «Dom in Hamburg 1629» og landrettsadvokat i Kiel (1636), som 1648 ble rådsherre og 1658 borgermester i Kiel, og som var en bror av bl.a. Jobst v. Lengerke (Osnabrück 1607-1670 Hamburg), som i 1642 ble gift i Hamburg med Gertrud Wichmann (etter 1618 i Hamburg-1670 sst.), datter av Joachim WICHMANN, rådsherre i Hamburg, og Lucia v. Spreckelsen (se https://www.quinnhistory.com/pedigrees/getperson.php?personID=I1250&tree=1). Denne Joachim WICHMANN omtales i Buek:1840, s. 68f (fete typer ved A.S.): «J o a c h i m, geboren am 22. Juni, oder am 20. Febr. 1574, wurde 1613 Jurat, 1618 Bauhofsbürger, am 17. Febr. 1619 Oberalte, aber schon nach vier Tagen Ratsherr, starb am 2. oder 11. Mai 1651, verheirathet am 30. Mai 1597 mit Lucie, Tochter des Senators Hinrich von Spreckelsen.» Sitatet fortsetter umiddelbart etter følgende bemerkninger og henvisninger (lenker) rammet inn av tre plusstegn: +++Se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Spreckelsen; se dessuten https://www.geni.com/people/Joachim-Wichman/6000000011249467453, hvor det fremgår, at svigerfaren Hinrich v. Spreckelsen var en sønn av den 5 ganger gifte borgermester Peter v. SPRECKELSEN og dennes 5. hustru Margaretha Hackmann født v. Tzeven: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister). Og denne Margarerha v. TZEVEN var en datter av Erich III v. Tzeven (+ før 1528), 1591 Flandernfarer (mor: Mectildis Willeboden [Wilbade], enke etter NN v. Raden!),  og (~ o. 1500) Cath. Lathusen, datter av Hans LATHUSEN og (~ 1477) Caecilie Nigel(e) (1443-1543!) (jfr. DGB bind 142 av 1966, s. 308), som var en halvsøster av nedennevnte Joachim Nigel, som ble gift med Geske Bockholt!!+++ «Seine Kinder waren: [S. 69:] … […] … e) J o a c h i m  [Wichmann], geb. am 11. Nov. 1608, Ratsherr auf Petri 1658, + am 5. Febr. 1676, verheirathet 1) am 2. Dec. 1633 mit Gertrud (oder Magdalena), Tochter des Licentiaten Eberhard Twestreng, + am 31. August 1650, 2) am 8. Sept. 1658 mit Ilsabe, Tochter von Hein Sillem, Witwe des Dr. Med. Helwig Dieterich.» Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterich. Og også hér vil sitatet fortsette umiddelbart etter følgende passasje innrammet av tre plusstegn: +++Ifølge et privat notat jeg har gjort, var Ilsabe SILLEM en datter av Nicolaus Sillem – sønn av nettopp HEIN Sillem og Anna Hesterberg! – og 1. hustru (~ 1617) Elisabeth Langenbeck! Men nytt notat av 29. juli 2021: Da jeg ikke gjenfinner kilden – skjønt jeg stadig leter i diverse anelister! – til denne korreksjon, kan det ikke sees bort ifra, at korreksjonen er feilaktig! Derfor må – ihvertfall inntil videre –  Deutsches Geschlechterbuch, 19. binds stamtavle «Sillem» gjelde som riktig (se https://archive.org/details/deutschesgeschle192koer/page/n253/mode/2up), og ifølge denne var Elisabeth Sillem (~ 1° Helwig Dieterich; ~ 2° Joachim Wichmann) en datter av Hein II SILLEM (1586 Hbg.-1650), «1642 Oberalter, 1645 deren Präses zu Hamburg», og (~1614) Gertrud Langenbeck (1562-1616), datter av Garleff LANGENBECK (1572-1615) og (~ 1593) Margaretha Moller (vom Adlerklau)]. Denne Gertrud LANGENBECKS bror, Hermann Langenbeck, var gift med Anna Berenberg: se https://www.geni.com/people/Hermann-Langenbeck/6000000028540058558; – og med henne ble han svigerfar til visekansleren i Schwerin, Vincent Garmers: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz19933.html! Og se nærværende litteraturliste under Brandt:1954, det 1. óg 2. NB! Og Hein II SILLEM var en sønn av Otto Sillem (1558-1635) (gift 2 ganger, med Ilsabe Suermann og Maria von der Nese eller Neese), som var en sønn av Hein Sillem og éneste hustru Anna Hesterberg!+++ «Er [Joachim WICHMANN født 1608] hatte 8 Kinder [som ikke nevnes av Buek, som så nevner Joachim WICHMANNS 3 yngste søsken, altså barn av rådmannen Joachim Wichmann født 1574 og Lucie von Spreckelsen:] / f) Gertrud [Wichmann], verheirathet [18. april] 1642 mit Jobst von Lengerke. / g) Johann [Wichmann], verheirathet mit einer Hamer. / h) Margaretha [Wichmann], verheirathet mit Senator Hinrich Grote.» Og hertil kan tilføyes, at den i 1574 fødte rådsherre Joachim WICHMANNS søsken (altså barn av Hinrich Wichmann [+ 30. mars1613, 67 år gammel], «Kämmereibürger» 1587, rådsherre til Petri 1596, og Katharina vom Kampe) bl.a. var Elisabeth Wichmann (~ Peter Sche[e]le: se her ovenfor samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB!); Hinrich Wichmann (~ 1618 Gertrud Esich, «Tochter des Juraten an St. Petri Eler Esich»); Johann Wichmann (~ Anna v. Spreckelsen); Katharina Wichmann (<<~ 1609 «den Oberalten Johann Hanses» [1586-1649] [mor: Gesche Schele, datter av Hermann SCHELE og 2. hustru Elisabeth Oldehorst],  1641 «Präses», hvis datter, Catharina Hanses [døpt 21. mai 1611 i Hamburg og død etter 1662], ble gift i 1639 med Diederich [Theodor] Wetken [1613-før 62], Lic. d. Rechte, hvis sønn Hermann Wetken [1644-1720] ~ 1672 Anna Marg. v.  Böckeln [+ 1719], datter av dr. jur. Martin v. Böckeln [1610 Güstrow-88 Lübeck] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel#Familie] og [~ 1640] Judith Christina Tanck [+ 1680], hvis søster Anna Rosina Tanck [1619 Speyer-etter 85 Lübeck], ble gift i 1637 med Johann Marquard [1610 Lübeck-68 sst.], borgermester i Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard#>>)!!  Følgende portrett av fru Marquard født TANCK er malt av Michael Conrad Hirt (1613-71): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Anna_Rosina_Marquart.jpg#mw-jump-to-license:Her er det vel også på sin plass å nevne, at ovennevnte rådmann  – 1554 – Hinrich Wichmann, som ble gift med Gertrud Meyer, datter av Jochim MEYER og Anna Schilling og mor til Heinrich Wichmann, som i ekteskap med borgermesterdatteren Katharina vom Kampe ble far til Peter Scheles hustru Elisabeth Wichmann, denne rådmann i 1554 var en bror av Anna Wichmann (+ 1567 i Hamburg), som ble gift med magister Martin Goebel (eller Gabel!) (1500– Hamburg 1567), bysekretær i Hamburg, hvis datter Engel Goebel (o. 1545 Hbg.- etter 1604) ble gift i 1564 med Johann Böckel (Antwerpen 1535-1605 Hamburg), dr. med., bymedicus i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Bökel! Og bylegen var en sønn av portrettmaleren Cornelius Böckel (mor: Anna Staties!) og Anna Diricke og altså en bror av Hamburgs første portrettmaler fra Nederland, Peter Böckel (Antwerpen o. 1530-Wismar) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Boeckel), meclenburg-schwerinsk hoffmaler, «als solcher 1563/82 für die Herzöge Johann Albrecht I. und Ulrich tätig»! Hvis sønnesønn var nettopp ovennevnte dr. jur., den gottorpske kansler Martin v. Böckeln født 1610 i Güstrow!! (Litteratur, hvorfra også det korte sitatet om hoffmaleren – s. 6 –  er hentet: Karl Egbert Schultze: «Der Hamburger Stadtphysicus Johann Böckel (1565-1605) und seine Sippe», i: Zeitschrift für Niedersächsische Familienkunde XVII (1935), s. 4-7.) Se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Böckeln_nr_790. Denne  korte tavle gjelder bare de svenske medlemmer av slekten og nevner ikke engang kanslerens hustru født Tank. Men interessant er dette, at Martin adlet von Böckel etterfulgte Schute som svensk postagent i Hamburg, en stilling som Schute hadde mistet ved Mollers død i 1668 (se inntil videre https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius; – mere presise opplysninger om dette kommer/fortsettes)! – Men om den ettersøkte Mikkel Langemacks kollega Henrik Tellemand (Tilemand) er å finne i ovennevnte, den i 1576 avdøde handelsmann i Kiel HeinrichTelemanns etterslekt, er ikke endelig avgjort. Fx. het faren til den kjente komponist Georg Philipp Telemann nettopp Heinrich (men han var prest – og av prestefamilie): se https://www.deutsche-biographie.de/sfz82284.html. Men selve genealogien omkring Heinrich Telemann (+ 1576) synes å peke ut denne manns familie som mulig opphav også til aktuelle tollforvalter over Fyn og Smålandene 24. des. 1655. Men det er et ekstraordinært viktig spørsmål som reiser seg her avslutningsvis i dette 3. NB: Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650), dr. med. Helwig Dieterichs svigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (ifølge nyere DGB’s stamtavle «Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor!) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslære for Johann Rist i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble legen LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 9. nov. 1625 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. Lengercke, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-83 sst.)?! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27665&tree=2! I så fall var denne dr. med. Nic. Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels (1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter farmor Anna Petersen! Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi «Krag»! Og se selve spissartikkelenhttps://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ – under NB 17C!! (<<Jürgen BARTELS svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]: se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I764&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase! Og Engel POORTENS sønn Dietrich von Bartels [1665-1705] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)] ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel!>> ) Den ovennevnte Anna SILLEMS 1. ektemann Paul Brödermann døde før 7. juni 1622; han hadde den 12. okt. 1603 blitt borger av Hamburg, og fra 17. juli 1604 til 16. des. 1617 var han schaumburgsk tollskriver! Han var en sønn av Otto d.J. Brödermann (+ 1593 Hbg.), kjøpmann i Hamburg, «trat 1562 in die Schonenfahrer-Gesellschaft ein, 1582 deren Ältermann, 1593 Kirchgeschworner an St. Petri», og NN. Og denne Otto var en sønn av Hieronymus (Jeronymus) BRÖDERMANN (BRODERMANN) (mor: Anna Burtfeld, datter av Mauritius BURTFELD og Alleke Wunstorp!) og (~ 1535 i Hamburg, men ifølge «Schlechtbok» ca. 1515!) Caecilia Bremer, datter av Paul BREMER (hvis far Dirick BREMER døde 1492 i Hamburg [uten kjent forbindelse til de ovennevnte Bremers]) og Anna Nigel (1494-1574), som ble gift 2. gang i 1519 med Joachim Moller (vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere), 1529 rådsherre i Hamburg, 1549 amtmann til Ritzebüttel, første forfatter av «Slechtbok»: se s. 1 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Men se også s. 12f!! Anna NIGELS brordatter, Gesche Nigel (+ 1587), ble gift med Hermann Wetken (1522-95), hvis sønn Joachim Wetken (+ 1616), skipsreder, ble gift 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av den hamburgske domherre Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-60! Altså sees her visse hovedpersoner i den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (både i den gamle og den nye; og se forøvrig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/DLYMSHWJVM6P5FMOBVDXIAWZQIDMHYB7) og i overgangen til den – kronologisk sett – forutgående oversikt «Schele til Herrenhausen» (<<gjennom Anna NIGELS mor Geske [Gesche] Bockholt [se https://www.geni.com/people/Geske-Bockholt/6000000009777925164], som var en datter av Eberhard [Evert] BOCKHOLT [o. 1440 Hamburg-88], Wandschneider, rådmann i Hamburg [hvis foreldre hadde kommet til Hamburg fra Hannover!] og [~ 1466 i Hbg.] Anna Arndes, en søster av biskop Diderich av Lübeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_II._Arndes; – og broren Marquart Arndes ble gift med Katarina geheten de Olde Wilbadesche {begr. 1499}]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_III._Bockholt>>)! Hvor dypt plantet slekten Schele i Hamburg egentlig var i denne biskoppelige slektskrets kommer bl.a. tydelig frem ved, at Joachim NIGEL og Geske BOCKHOLTS datter Katharina Nigel ble gift med den tre ganger gifte Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Albert-Oldehorst/6000000057092945143), hvis søstre Gesche (Gesa) og Elisabeth OLDEHORST ble gift med brødrene Hermann og Joachim Schele!!  Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB!! (Fortsettes.) Se https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen! (Fortsettes.)

•••Billig, Wolfgang: «Die Schele und andere Dannenberger Vorfahren der am 23.8. 1711 geborenen Catharina Lucia Krüger», i: Norddeutsche Familienkunde — Heft 3/1986. (Fra 1987 er Norddeutsche Familienkunde en bestanddel av Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde (ZNF); se her: http://www.genealogy.net/publikationen/nfk/1986-1989.htm.)

••• Bloch, J: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895). (Denne viktige henvisningen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Moltke», hvor forøvrig mye v. Schele/v. Münchhausen/v. Holle/v. Halle-genealogi finnes under Kater:1995!) Blochs verdifulle, kompakte avhandling finnes utlagt på nettet her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130001660633.pdf. S. 38: Vordingborg Amt 1669–1750. / Indbefattende Baarse, Hammer og Tybjerg Herreder. Jfr. Jungshoved Amt, S. 41. / 1660–64. Ulrik Fredrik Gyldenløve, Greve til Lavrvig, Jarlsberg og Herzhorn, Herre til Kalø (Oberst af Kavalleriet 11/2 57. Lensmand over Udsten Kloster 12/4 s. A.), [herfra fete typer ved A.S.:] tillige Lensmand over Vordingborg Len 1. Maj 1660 — 15. Febr. 1664 (Geheimeraad, Medlem af Statskollegiet, Statholder i Norge og Befalingsmand paa Aggershus). Tillige Kommandør over Rytteriet i Sjælland 11/10 60. Rigens Jægermester [!] 1/2 61. Ridder 11/10 63. / Gyldenløve fikk 13. Decbr. 1661 Tilladelse til under sin Udenlandsrejse at beholde i 6 Aar Vordingborg Len og Ladegaard samt Beldringe og Lekkende Godser og Tiender med visse og uvisse Indkomster kvit og frit, dog Regalier forbeholdne. Han forpagtede da 21. Jan. 1662 for en vis Afgift Lenet til J e n s L a u r i t z e n, der 24. s. Md. fik Bestalling som Pensionarius over Vordingborg Amt med Beldringe og Lekkende i 6 Aar, efter den med G. sluttede Kontrakt, saaledes at tilligemed Forpagtningen ogsaa Amtets Administration betroedes Pensionæren. Se nedenfor. / 1664–71. [Navnet til K. P. er satt med fete typer i boken:] Kristoffer Parsberg til Jerned o. s. v. (Kammerjunker 30/12 58. Hofmester hos Kronprinsen fra 17/10 60), 16. Marts 1664 Befalingsmand over Vordingborg Amt. … Vicekansler i danske Kancelli 26/8 68. … / Krf. Parsberg, som efter Bestallingen 16/3 64 alt nød en Del af Vordingborg Amts Afgift, fik 19/7 s.A. bevilget den hele Afgift kvit og frit, dog uden at befatte sig med Administrationen, før Kontraktaarene vare udløbne (ved Reskript 3/5 68 forlængedes Fristen til 1/5 69. J e n s L a u r i t z e n vedblev da som Pensionarius at bestyre Vordingborg Amt, idet Kontrakten fornyedes 16/5 68, — 1/5 70 (da Amtet afstodes til Prins Jørgen). / 1671 — 72. [Navnet O. K. med fete typer i boken:] Otto Krabbe, Amtmand over Tryggevælde, Vordingborg og Møns Amter fra 1. Mai 1671 — 16. Jan. 1672 (afskediget fra Vordingborg Ant). Se videre flg. S. / 1672 — 80. F r a n k e M e i n e r t s e n (Amtsskriver over Vordingborg Amt 8/1 68 fra 1/5 s. A.) anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død (Jan. ?) 1680. I dette Tidsrom synes Prins Jørgens Overkæmmerérer: Kristian Gynther von der Osten (Hofmester hos Prinsen 20/5 68. Ridder af Dbrg. 12/10 71) og, efter dennes Død 12. Oktbr. 1677, Kristian Siegfried v. Plessen at have været Prinsens Befalingsmænd paa Vordingborg og Jungshoved. [<<Se https://www.geni.com/people/Christian-Günther-von-der-Osten/6000000109902759919; •••#NB 1: Christian Günther v.d. OSTEN {ca. 1640-77} {mor: Maria Sibylla v. Bülow}var gift med Auguste Marie v. Winterfeldt {!!} og hans søstersønn, Jørgen Christopher v. Klenow {1673-ca. 1719}, var gift med Eleonore Magdalene v. Wittorp! Videre var v. der OSTENS mor, Maria Sibylla v. Bülow {ca. 1618 Gudow-67}, en datter av Joachim d.J. von BÜLOW {1585-1643} og Anna Sophie v. Grote {1586-1637}, hvis mor, Elisabeth v. Holle {1563 Schloß Ricklingen, Hannover-1638 Dannenberg}, var en datter av Johann v. HOLLE {ca. 1530 Ricklingen-1576) {mor: Elisabeth von Münchhausen} og {~ 1563} Catharina v. Heimburg {mor: Anne v. Münchhausen; se forøvrighttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Heimburg_(Adelsgeschlecht)}, hvis bror Jobst Heino v. Heimburg ~ Ursula v. Bünau; – og Johann v. HOLLES bror var Eberhard v. Holle (1531-1586), 1561 biskop av Lübeck: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB (!) og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle! Se dessuten https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen!>>] / 1680–98. [Navnet K. S. v. P. med fete typer i boken:] Kristian Siegfried v. Plessen til Parin og Hoickendorf (Administrator og Overkæmmerér hos Prins Jørgen [s. 40:] 1677) anføres som Amtmand over Vordingborg Amt fra 12. Febr. 1680 (i Sjæll. Registre og Tegnelser; fra 1694 i Civilreglementerne, med Løn som Geheimeraad) — 9. Juli 1698 (Amtmand over Møns Amt, se S. 43). Fra 1. Oktbr. 1682 var imidlertid Otto Krabbe Amtmand over det i Vordingborg Amt liggende Ryttergods saa og Proprietærernes Gods (til 8. Juli 1717). / 1698–1710. [Navnet med fete typer i boken:] Otto Krabbe overtog efter Plessens Afgang paany hele den kongl. Administrationaf Vordingborg Amt. / 1710–12. [Navnet satt med fete typer i boken:] Klavs Henrik v. Vieregge … … / 1712–19. [Navnet med fete typer i boken:] Kristoffer Joachim Giese…» – Her nedenfor er gjengitt et portrett av Lübeck-bispen Eberhard v. Holle (1531-1586), om hvem det til slutt kan bemerkes, at hans farbror Tönnies (Anton) v. Holle (1495-1573), drost til Harzburg etc., var gift 1. gang (av 3 ganger) med NN v. Halle, hvis bror, Thomas v. Halle (+ 1551), domprost i Minden og kanonikus i Münster, var gift med Anna Borries (1513-93) (<<se nærværende litteraturliste her nedenfor under Scheele:1975, det 7. NB [!!]; og se dessuten artikkelen «Hans Mortensen Wesling», kapittelet «Våpenskjold» her nedenfor i samme litteraturliste under Scheel, Axel>>)og hvis bror Franz v. Halle (1490-1553 Antwerpen) i ekteskap med Christine Rommel (<<+ 1533 Rahden i fyrstebispedømmet Minden under fødselen av sin éneste datter, Christine v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle>>) ble svigerfar til Heinrich v. Rantzau til Breitenburg!! Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Hefler:1997 og Kater:1995. •••#NB 2: Ovennevnte Anton (Tönnies) v. Holle var ifølge Herbert Katers «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955» av 1995 bare gift 2 ganger (nemlig 1. gang i 1540 med Katharina v. der Schulenburg, datter av Busso v. der SCHULENBURG og Anna v. der Marwitz; og 2. gang [i barnløst ekteskap] med Magdalene v. Barkse [v. Bersen] [+1598]). Men ifølge samme forfatter i samarbeid med Herbert Kater, nemlig i disses «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» av 1997, kommer det frem, at Anton v. HOLLE var 3 ganger gift og 1. gang med NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle! – Da en Busso v. Holle, som døde barnløs i Hamburg, står oppført som eldste barn i Katers stamtavle av 1995, antar jeg, at Katharina v. der Schulenburg (datter av Busso!) var mor til alle barna til Anton, også til den 4. sønnen Conrad (Cord) v. Holle (+ 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), som ble gift 1. gang med Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608), datter av Ernst von ALTEN og Katharina (Catharina) von Holle (1539-75) (<<datter av oberst Georg [Jürgen] v. HOLLE til Himmelreich [ca. 1514-76 Himmelreich]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle!>>) og mor til Herbord v. Holle til Eckerde og Duensen (1598-1650), som ble gift med Anna Veronika v. Kißleben av huset Benzingerode (+ 1649), datter av Bodo v. KISSLEBEN og Hedwig Elise von Mans og mor til bl.a. Georg Christoph v. Holle (1645-Brüssel 1693), som i 1668 ble fenrik i Nederland, etter å ha blitt med de braunschweigske tropper dit, hvor krigen mellom Frankrike og Spania foregikk, og «1683 erhält er ein Regiment, da er sich in der Pommerschen Expedition und bei der Belagerung Stettins, sowie der Eroberung von Stralsund auszeichnete. 1685 ist er mit seinem Regiment in Ungarn… […]. 1689 macht ihn König William von Groß-Britanien zum Brigadier und 1691 zum Generalmajor. Dann erkrankte er…» (Kater:1995, 94.) Han ble i 1677 gift med Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG og Ursula von Münchhausen av huset Apelern samt mor til 5 barn, hvorav det eldste, sønnen Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724), kammerherre og hoffråd i Hannover, arveherre til Eckerde og Duensen, ble gift i Celle med Luise Pritzbuer (+ før 1749), hvis mor, Charlotte Amalie v. Knuth, var en datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 København) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius Pedersen LERCHE (mor: Sidsel Knudsdatter: se Lerche-genealogi i genealogi «Løwencron (Piper)»!) (~ 1° Søster Fuiren) og 2. hustru Kirstine Friis! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 1. NB! Og det yngste barnet, sønnen Ernst Christian Heinich v. Holle (1688 Eckerde-Stuttgart 1751), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, overvogt og oberst i Sindelfingen, ble gift i 1725 med Eleonore Louisa von Men(t)zingen, datter av hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester Benjamin friherre von MEN(T)ZINGEN (+ 1723) og Sophia Charlotte von Klenke («gen. zu Renkhausen + 1735»), datter av oberst Herbert Balthasar v. KLENCKE til Renkhausen (og Anna Catharina v. Kerpen, ikke Ita Maria v. Neuhoff), som var en sønn av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda: se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875  samt nærværende litteraturliste under Decken:1865; se også genealogiene «Moltke» og «Rosenkrantz»!! (Elis. v. SCHELE var også mor til Helene Maria v. Klenke [+ Renkhausen 1534), som ble gift med Christopher v. Aichelberg [også + Renkhausen 1534]!) – Portrettet er hentet fra ovennevnte Wikipedia-artikkel om Eberhard v. Holle biskop av Lübeck 1561: se flere opplysninger også om illustrasjonen dér):

••• Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie • Udarbejdet paa Foranledning af Lehnsgreve C. J. F. Ahlefeldt-Laurvig», 6 bind (København, Andr. Fred. Høst & Søn 1897-1912). (Denne litteraturhenvisning står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Burenius» og bør sammenholdes med HINTZES bok om slekten Blome: se her nedenfor under Hintze:1929.) ••• Bind 2, s. 153f: «III. / POVL AHLEFELDTS SØN / HENRIK AHLEFELDT / til Oregaard og Gronenberg, + 1583. / [Heretter fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Efter Faderen arvede han Oregaard, hvor han vistnok til Stadighed var bosiddende. 1572 havde han som Patron for Ore Kirke en Strid med Præsten Jens Bertelsen. 1574 stillede han til Rostjenesten paa Fyen to Heste og nævnes 1580, da han mødte ved Lehnsmodtagelsen i Odense, til Gronenberg, der ved Arv eller Kjøb maa være tilfaldet ham efter Farbroderen Jørgens Enke [<<Anne {Anna} Se{he}estedt, hvis datter NN {visstnok Anna} von Ahlefeldt {+1585, begr. Plön} ble gift før 1565 med amtmann over Steinburg amt, staller i Strand og prost i Preetz Sivert Reventlow til Gneningen, som levde 1597 {~ 1° Margrethe Pogwisch}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31902&tree=2>>]. 1581 var han blandt dem, der ledsagede Dronning Dorotheas Lig fra Sønderborg til Korsør. Han døde 1583 og blev begravet ved sin Farbroders Side i Süsel Kirke. / [S. 154:] Henrik Ahlefeldt var gift med Catharine Ahlefeldt af Linjen Gjelting, vistnok en Datter af Bendix Ahlefeldt til Gjelting og Satrupholm og Margarethe Rantzau; hun fødte ham to døtre [!], af hvilke kun den ene kjendes (Femte Afsnit II). 1587 stillede Henrik Ahlefeldts Døtre til Oregaard to Heste til Rostjenesten.» ••• Men som Hintze skriver i sin bok om slekten Blome av 1929, hadde Povl Ahlefeldt også 2 sønner. Her gjentas fra Hintze:1929, s. 130f: «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome aufGronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzigeTochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus [!], von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zuSatrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zuNehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507).» ••• I tillegg hevder Finn Holbekuten å ha hentet denne opplysningen fra den siste Ahlefeldt-tavlen i Danmarks Adels Aarbog av 1982-84 – at en 3. (!) søster NN v. Ahlefeldt av Oregaard ble gift med Didrik (Dietrich) Blome til Nehmten (+ april 1609): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2 (denne side er besøkt 30. jan. 2020)! Men Holbek opplyser samtidig: «FORBEHOLD: nævnes ikke i DAA 1982-84 / medejerinde af Oregård, skal være forhekset til døde». ••• S. 162: «II. / HENRIK AHLEFELDTS DATTER / ABEL. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Hun og hendes Søster, om hvem intet vides [!!], solgte vistnok 1588 Oregaard til Fru Margrethe Rosenkrantz, Hans Johansen Lindenovs Enke [<< se https://www.geni.com/people/Hans-Lindenov/6000000002895886724Enkensdatter, Sophie LINDENOV, ble gift 2. gang med Heinrich RANTZAU tilRantzau og Schön(e)weide, som sto fadder for en datter av slottsgartner Joachim SCHEEL på Koldinghus: se genealogiene «Rosenkrantz» {!} og «Scheel (Scheele)»>>].Abel ægtede i første Ægteskab Schack Blome (Søn af Hans Blome), der 1581 studerede i Rostock og 1587 fik kongeligt Pas til fremmede Lande. 1588 skrives han til Gronenberg, kjøbte 1592 af Domkapitlet i Lybek [!] Dankerstorf og fik i Mageskifte 5 Gaarde i Panstorf og 7000 Mark lybsk samt en aarlig Rente af 420 Mark. 1592 mødte han ved Hyldingen og var endnu 1594 i Live. I Frøkenskatregistret, der udskreves i Omslaget 1597, nævnes derimod hans Enketil Gronenberg. Dette Gods blev 1601 af Hans Blomes Enke til Seedorf med Indvilligelse af hendes ældste Sønner Thomas, Hans og Volf solgt til Hertug Hans den Yngre. / Fru Abel Blome indgik andet Ægteskab med Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grønholt [<< hvis sønn Wolf v. der WISCH – året før han giftet seg i 1627 med Christine Sestedhøyst sannsynlig fikk datteren, den i Danmarks historie så kjente legatstifter Abel Cathrine von der Wisch, med NN Mule! Se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine.

BOBÉ #NB 1: Nettopp nevnte Christine SESTED var en datter av Alexander Se{he}sted{t} til Güldenstein, prost for det adelige kloster i Uetersen {+ 1618 og begr. s.m. sin hustru i Hamburg} og {~ 1599} Margarethe von Ahlefeldt {1580-}, som levde ennå 1638, datter av nedennevnte Claus von AHLEFELDT til Gjelting og Magdalene Rantzau av Breitenburg! Margarethe von AHLEFELDT var altså en yngre søster av Didrik v. Ahlefeldt til Bülck {1579-1645}, 1626 oberstløytnant ved Volf Buchwalds reg. og deltager i slaget ved Lutter am Berenbergog avClaus von Ahlefeldt {1578-1632}, som i 1608 ble anbefalt av kong Christian IV til prins Moritz av Oranien og som i 1609 bodde på den kongelige gård Ophusum og som i ekteskap med Adelheid {også født} von Ahlefeldt ble far til Margrethe v. Ahlefeldt (1606-54), som i 1621 ble gift med dansk krigskommissær, mecklenburgsk geiheimeråd og befalingsmann på Boitzenburg, Daniel Buchwald til Schierensee, Blockshagen og Wisch {1599-1674}, hvis datter Anna Hedevig Buchwald ~ 1655 Claus v. Ahlefeldt {~ 1648 Elisabeth Sophie Gyldenløve}!! Og endelig var Margarethe også en yngre søster av Carl von Ahlefeldt 1612 til Koselau {1576-før 1635}, 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd, som samme år med Otto Qualen tok hertugdømmet Holsten til len av keiseren i Prag, og som i ekteskap {~ 1608} med Beate Breidesdatter Rantzau av Bothkamp ble far til nettopp Claus von Ahlefeldt til Bramstedt etc. {1614 Gjelting-1674}, som etter sin {andre} svigermor Vibeke Kruses død fikk Bramstedt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt>>. Av 1. ekteskap med Catharine Qualen fikk feltmarskalk Claus v. Ahlefeldt datteren Eleonora Christine v. Ahlefeldt (1639-), levde som enke 1715, gift med rittmester, oberst og guvernør på Tabago Frantz Monck (+ 1715 i Haag), hvis datter Beate Hedevig Munk ble gift med Clawes Ulrich Roepstorff (10. okt. 1653 på Branstedt-12. aug. 1704), brigadier, som falt i slaget ved Höchstedt, opphøyet i den kgl. danske adel 16. april 1701 og bror av Johan Christopher Roepsdorff (1659 Kiel-1731) (~ 1698 Marie Elisabeth Arvedsdatter Storm!); Michael Roepstorff (+ 1700) (~ Metta Sophia Thomsen); Margareta Hedewig Roepstorff, som ble gift med «Monsieur»Johannes Vennighusen, som jeg antar var en sønn av Wilhelm VENNIGHUSEN (Wester/Westfalen-Plön 1679), 1671 borgermester i Plön, og Marg. Granau, datter av Johannes GRANAU (Schleswig-Plön 1674), 1629-74 arkidiakon i Plön: se kommende «Vibeke Kruse»-oversikt(er)! Søskenflokkens foreldre var Christopher ROEPSTORFF (1615-65), krigskommissær i hertugdømmene (mor: Sophie v. Ahkefeldt: se !) og Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER (1627-99) (~ 1° Bertha v. Ahlefeldt!), ble adlet v. Løwenhielm: se ! Av 2. ekteskap med Elisabeth Sophie Gyldenløve ble feltmarskallen far til Christine Sophie Amalie v. Ahlefeldt til Ulriksholm (arvet etter morbroren Ulrik Christian Gyldenløve) og Bramstedt (1649-1729, o. 80 år gammel), som ble gift 1. gang i 1669 med oberst og chef for holstenske rytterreg. Claus v. Oertzen til Rederank og Scharstorf (1683 i Mecklenburg-1694, begr. i kirken i Satow), skilt 1682. 2. gang ble hun gift i 1683 (hemmelig) med Johann Gottfried friherre von Kielmanegg, dansk oberstløytnant: se om ham og hans slekt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB, hvor det også finnes en henvisning til Jan-Uwe Schadendorffs korreksjon m.h.t. Christine Sophie Amalie v. Ahlefeldts – etter nok en skilsmisse 3. ekteskap!! (Diverse lenker kommer.) Følgende portrett av Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, Klein Nordsee og Schierensee er malt av Abraham Wuchters ca. 1646:

BOBÉ #NB 2:Beate RANTZAUS bror var Josias Rantzau til Bothkamp (1609-50), fransk marskalk {<< se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josias_Rantzau}; –  i Holstein gjelder han – ifølge NF {= «Europäische Stammtafeln», Neue Folge ved Detlev Schwennicke},Tafel 80som den kjødelige far til kong Ludwig XIV av FRANKRIKE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike!! >>]. Han [Ditlev v. d. WISCH] underskrev den fornyede Union af 1623, men var død 1626.» ••• S. 164: «GODSKE AHLEFELDT / + 1664. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aaret 1603 afsluttede han et Forlig med Didrik Blome i Syderstapel om overtagelsen af dennes Fæstegods, Gaard og Hus i Gosefeld. … Desuden ejede han (1604) Landsbyen Veseby ved Slien i Kosel Sogn, men boede 1621 i Ekernførde og Aaret efter i Sønderborg. / Godske Ahlefeldt tjente veddet gottorpske Hof somHofjunker, senest fra 1629, da han ansøgte Hertugen om at faa Gosefeld overdraget paa Livstid. 1632, i Omslaget, fik Ditlev Brockdorff til Vindeby, efter forudgaaende Overenskomst med Godske Ahlefeldt, af Hertugen Skjøde paa hele Landsbyen Gosefeld. Udenfor Gottorp Slot, ved den hertugelige Lysthave, ejede Godske et Hus, som han 1634 afhændede for 600 Rdlr. Han døde 1644 og blev 29. Marts bisat fra Slesvig Domkirke, hvor Generalsuperintendenten holdt Ligtalen over ham. / Godske Ahlefeldt var gift med Elisabeth v. Wenckstern (født o. 1600), Datter af Henrik v. Wenckstern til Lenzerwisch i Brandenborg og Margarethe Brockdorff. (Ifølge den kjente svenske genealog Gabriel Anrep var «Hedvig Alfeld, som lefde enka 1646», en datter av Godske og Elisabeth Hartwigsdatter [!] WENCKSTERN «från Leutelwisch», hvilken stedsangivelse synes å tyde på, at Bobé her er den som har satt seg inn i kildene best.) De havde flere Børn, af hvilke fire kjendes [bl.a. den på s. 172 nevnte Sophie v. Ahlefeldt] (Sjette Afsnit II).» ••• S. 171: «II. / GODSKE AHLEFELDTS BØRN [med Elis. v. Wenckstern] / 1. MORITZ AHLEFELDT / til Løitmark, Espenæs og Lille Grønholt, hertugelig gottorpsk Kammerjunker, Ritmester og Hofmarskalk, —1675. // [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aarene 1635–40 boede han i Flensborg og fik ved sidstnævnte Tid af Hertugen af Gottorp anvist den i Svans Sogn beliggende Landsby Ellenberg, til hvilken han skrives 1641, da han var indbudt til Prins Christian Albrechts Daab. Kort efter erhvervede han Godset Løitmark, ligeledes i Svans Sogn, beliggende ved Slien lige overfor Kappel og arvede 1645 Gosefeld efter Faderen. Omkring 1650 afhændede han for 1800 Rdlr. Løitmark til Hertugen, der 1665 afstod det til Christopher Roepstorff.»

BOBÉ #NB 3: Christopher ROEPSTORFF (1615-65), krigskommissær i hertugdømmene, var gift med Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER (1627-99) ble adlet von Løwenhielm (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Løwenhielm). Han var en sønn av Frederik von Roepstorff (ca. 1595-1615), ob.ltn., og Sophie Eleonora v. Ahlefeldt (se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035), som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1982-84, artikkelen «Ahlefeldt», s. 616f, hvor bare den antagelig yngre bror (?) Claus von Ahlefeldt til BRAMSTEDT (som han fikk etter sin svigermor Vibeke Kruses død den 28. april 1648)Klein Nordsee og Schierensee (3. sept. 1614 på Gjelting-1674) nevnes som énebarn (!), sønn av Carl von AHLEFELDT av Gjelting til Koselau (mor: Magdalene Rantzau, datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle!), men som er omtalt i litteraturen andre (og mere – i Gyldenløve’sk sammenheng! – troverdige) steder, fx. på nettsiden alt-bramstedt her: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. – Denne Christopher Roepstorff hadde i sitt ekteskap med Elisabeth Schröder bl.a. en datter, Margareta Hedewig ROEPSTORFF, som ble gift med Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på Bramstedt (!), etterfulgt 1670 av Claus von Örtzen: se genealogi «Moltke» under «4) Jürgen Moltke», det 1. NB (ikke langt under portrettet av dronning Anna Sophie)! Forøvrig var Frederik v. ROEPSTORFFS mor, Anna v. Brockdorff, en datter av Poul von BROCKDORFF og Anna Jesparsdatter (Jaspersdatter) v. Buchwald, hvis mor, Anna Caisdatter v. Rantzau (1525-2. okt. 1593, 68 år gammel), også hadde en sønn, Heinrich v. Buchwald til Sierhagen født ca. 1550, hvorfor allerede av denne grunn hennes ekteskap med Clement von der Wisch til Hanerau (o. 1480-1545 Uetersen) må ha vært hennes 1. ekteskap. Dette er da også hva Finn Holbek/DAA hevder. Men problematisk synes det derimot å være, at  Clement v. der WISCH ble gift 2. gang med Catharina v. der Lieth, som nemlig var død i 1561 og ble mor til Anna Clementsdatter von der WISCH, som døde før 1568, og som ca. 1554-55 hadde blitt gift med Christoph v. Issendorff til Poggemühlen, med hvem hun ble mor til Bendix von der KUHLAS hustru Hedevig v. Issendorff: se genealogi «Krag» samt samme genealogis litteraturliste under Freytag:1978! Hvis det nemlig antas, at Anna v. der Wisch bare var 13 år gammel da hun giftet seg, så må hun ha blitt født ca. 1531 og ekteskapet til foreldrene ha blitt inngått ca. 1530. Men på det tidspunkt var Anna Rantzau bare ca. 5 år gammel! Slik at Anna v. der Wisch må ha blitt født i et tidligere ekteskap – nemlig dét med 1. hustru (!) Catharina v. der LiethSåvidt jeg skjønner må det derfor være galt når Finn Holbek fører opp Anna Caisdatter v. Rantzau som Clement v. der Wisch’ 1. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 (besøkt 3. feb. 2020). Dessuten finner jeg det vanskelig å forstå, hvordan Anna Rantzau skal kunne ha giftet seg for 2. gang «ca. 1544» med Jespar (Jasper) v. Buchwald, når Clement v. der Wisch døde «ca. 1546», evt. 1545 i Uetersen: sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch! Nei, egentlig bør det slett ikke herske tvil engang om disse forhold, da Clement v. der Wisch etterlot som enke (!) Anna von RANTZAU: se litteraturlisten nedenfor under Schwartz:1977, s. 86 (1. hustru Katharina von der LIETH) og s. 104 (2. hustru Anna v. RANTZAU)Og:

BOBÉ #NB 4: Anna v. RANTZAUS kusine, Magdalena Paulsdatter v. Rantzau av Hohenfelde ble gift 2. gang etter 1548 med Claus Rantzau genannt SCHEELE (1506 Itzehoe-«kurz vor 12.III 1571») ifølge NF «Rantzau» Tafel 85 – og se vedrørende samme ekteskap her nedenfor (husk at nærværende henvisning er hentet fra genealogi «Burenius»!) i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978 (som dog også finnes i nærværende litteraturlisteher nedenfor snart) og, ikke minst, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988 (!!), 1524 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og amtmann til Krempe («Schele Claus Rantzow» var 1560 også amtmann på Cismar), 1564 panteherre til Mögeltondern, sønn av Henneke {1511 Heinrich} Rantzau til Neverstorf, amtmann til Gottorp, så Tralau, Flensburg og endelig 1525/31 til Rendsborg, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN (Schele?) samt ~ 1°Heinrich Rantzau (NF «Rantzau» Tafel 91) 1451 til Stresow, 1459 til Dame, 1470 panteherre til Apenrade, 1465/68 grevelig holsteinsk amtmann til Gottorf, 1474 kgl. dansk råd, 1451/80, var 20. jan. 1487 + (~ 1° Katharina Pogwisch), hvis begge sønner hadde etterkommere av navnene Margarete og Drude, slik at Margarete Heesten synes å måtte ha vært begge sønnenes mor (med stor etterslekt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25329&tree=2! 1652 kjøbte han for 3400 Rdlr. af Fru Drude (<<= Drude Bendixdatter Wensin (+ 1664 Slesvig), hvis datter Drude Pogwisch (ca. 1620-80) ~ 1640 Reimar v. Plessen (1643-98), hvis sønnesønns datter, Sophie Henriette von Plessen (1738-86), i ekteskap med Carl Leopold von Blücher ble mor til bl.a. den egentlige «Glückborgske stamfar», på morssiden (dog gjennom en landgrevinne av Hessen), Frederik von BLÜCHER (1760 Penzlien-1806 Kbh.), for å si det noe upresist, men se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32209&tree=2>>), «Enke efter Bendix Pogwisch til Torp, det lille, til en Plov ansatte Gods Espenæs (ved Løitmark), som han 1656 afhændede til Hartvig Schack til Stubbe for 3450 Rdlr. 1656 nævnes han som Ejer af Veseby, en Landsby i Kosel Sogn. / 1657 fik Moritz Ahlefeldt af Hertugen udbetalt Rejsepenge, fordi han havde været med til at føre de danske Tropper fra Helmer Skanse til Glückstadt. 1659 blev han afskediget fra sin Stilling som Kammerjunker, men fik 1661, 15. August, ny Bestalling som saadan med 200 Rdlr. aarlig Løn. Samme Aar deltog han i Sørgeprocessionen ved Hertug Frederik af Gottorps Ligbegjængelse i Slesvig Domkirke og bar den afdødes gyldne Kaarde efter Kisten. Kort efter mødte han ved Hertug Christian Albrechts Hylding og fungerede 1665 ved Indvielsen af Universitetet i Kiel som Hertugens Marskalk. [## S. 172:] Moritz Ahlefeld var ikke alene en velset Mand ved det gottorpske Hof, hvor man hyppigt benyttede sig af hans fremragende repræsentative Egenskaber, men også den danske Konge beviste ham sin Gunst ved 1667 at skjænke ham til arveligt Eje et hus i Boltoft i Sterup Sogn, hvor han tidligst fra 1665 var bosiddende som Ejer af det adelige Gods Lille Grønholt (Klein Grünholz). / [Han døde 1675.] / Han var gift med Barbara Thienen, født 1619, død 1660, begraven 13. Februar Aaret efter i Ekernførde Kirke, Datter af den 1630 afdøde Henrik Thienen til Nehmten og Margarethe v. der Wisch. / Om Moritz Ahlefeldts Børn se Syvende Afsnit I.»

BOBÉ #NB 5: Henrik THIENEN til Nehmtens søster, Anna v. Thienen (mor: Cecilie Volmersdatter Wonsfleth), var gift med Valentin von Daldorftil Veseby, hvis sønn, Henning von Daldorf til Flügge og Bujendorff (+ etter 1690), i ekteskap med Anna Joachimsdatter Steensen (<< mor: Else Jørgensdatter URNE, hvis søster Sopie Urne ~ Ul. Fr. Gyldenløve: (sehttps://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I28615&tree=2!) og hvis søster Helle Urne ~ 1660 Frantz Rantzau til Estvadgaard, hvis sønn Frantz RANTZAU ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel – og ikke i «Maastricht», slik det hevdes av Finn Holbek et par klikk unna i aktuelle lenke besøkt den 1. feb. 2020 >>) ble far til bl.a. Elisabeth Catharine v. Daldorff (vel: Dalldorf[f]!) (etter 1665-98) ~ 1685 Jacob Geveke til Øllingsø og Lundegaard (+ 9. des. 1699 Nakskov), generalmajor og kommandant i Nakskov, og (?) Mette Catharine v. Daldorff (+ etter 1665), som ble gift med Jørgen  (Jürgen) Gössel til Flügge, om hvem Finn Holbek tydeligvis vet lite – på tross av (!) at han står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1896 i artikkelen «Gøssel»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I89418&tree=2 (besøkt 31. jan. 2020). Men det er visst kommet nye opplysninger om slekten Gössel, hvorfor stamtavlen i DAA nok må revideres (og hvorfor kanskje Holbek har så få opplysninger om «Jørgen Gössel» – men allikevel burde jo dette ha blitt kommentert av spesialisten på DAA under et av hans mange «Notater»): se nemlig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel «(1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig.» – Bemerk forøvrig, at kommandanten Jacob Geveke (1617-99) (se http://runeberg.org/dbl/6/0016.html) i 1. ekteskap med Johanne (Jeanne) Marie Stenier (Sathlerin), enke etter licentiat Walraven, hadde datteren Christine Elisaberh Geveke (+ 1695 Gent), som ble gift i 1678 med oberst Fabian von Eppingen (1645-1703), som 2. gang – som enkemann – ble gift den 10. nov. 1695 med Mette Ovesdatter Ramel (1665-1714), hvis faster, Anna Ramel ~ 1662 Albret Skeel, hvis søster Vibeke Skeel til Valbygaard og Frøslevgaard (1633-85) ~ 1660 Jens baron Juel til Juellinge (1631-23.mai 1700) (~ 25. mai 1701 i Kbh. med Dorothea [Dorte] Krag[1675-10. okt. 1754 Gisselfeld, begr. Ekernførde k.] [~ 25. mai 1701 Christian Gyldenløve greve til Samsøe {1674-1703}, som ble oppdratt hos statholder i Norge Ul. Fr. Gyldenløve og bodde 1696-1700 i Kristiania {~ 27.nov. 1696 i Kbh. med komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig til Skjoldnæsholm, som var født i 1682 og døde allerede 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng, bisat 9. Marts 1700 i det Gyldenløveske gravkapel smst. …»}])!! 

BOBÉ #NB 6: Priorinne Hedvig Magdalene Christiane SCHEELS storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor (1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor  og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe(1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om GÖSSELS slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»!! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både   https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957  (<<som ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel (Gössel), som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [!]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som blefødt 1696 i Flügge på Femern>>) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! (Denne større genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» er under utarbeidelse og vil sannsynligvis komme på plass her nedenfor i løpet av 2020.) ## S. 172: «3. SOPHIE / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] var Hofdame hos Fyrstinde Eleonore Sophie af Anhalt-Bernburg, født Prinsesse af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Hun var gift med Carl von der Trautenburg genannt von Beyern af en i Magdeburg og Halberstadt hjemmehørende Slægt, der i Vaabenet fører en hvid Mynde i blaat Felt. Han stod i sin Ungdom i Hoftjeneste hos Hertug Joakim Ernst af Pløen, med hvem han 1639 oprettede en Overenskomst om Gaardene Wesenberg og Schenkenberg [!], beliggende halvanden Mil Sydøst for Oldesloe. Trautenburg boede paa sine fædrene Godser Hirnhausen og Ottleben og var en Tid Staldmester hos Fyrst Christian af Anhalt-Bernburg. 1640 var han død; hans Enke overlevede ham.» – Se mere om den siste keiserinne av Tysklands aner avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! ## S. 173: «4. HEDEVIG, / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] gift med Moritz von Gersdorff (Søn af Georg v. Gersdorff fra Lausitz, der 1602 var udvandret til Lifland [= Jürgen I v. Gersdorff {1582 Repshof-ca. 1630} {se https://www.geni.com/people/Jürgen-I-von-Gersdorff/6000000011504705758}, kaptein, som var gift med Dorthea v. Maydell {Maidel}, og var en datter av admiral og landråd Tönnes MAYDELL til Sutlem og Catharina v. Scheideck {Schneideck, Schnideck} {+ 1602 Neureut, Karlsruhe, Baden-Württemberg), som var dronning Maria Eleonoras «hovmästarinna» datter av Andreas v. SCH{N}EIDECK og Margareta von Oertzen]).  Han stod først i Tjeneste hos Grev Anton Gynther af Oldenborg som Page eller Hofjunker og var derefter Hofmester hos Abbedissen i Itzehoe, Prinsesse Marie af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Anbefalet af Hertug Frederik III. til Hertug August af Sachsen-Lauenborg fik han i August 1637 anvist 13 Rdlr. til Overførelse af Hustru, Børn og Bagage til Eutin. Ikke længe efter tiltraadte Gersdorff den fædrene Besiddelse Repshof i Torma Sogn i Lifland, hvor han boede 1640. Han var død 1646, da hans Enke sad paa Gaarden.» (Etter nyere opplysninger døde han i 1639 [se https://www.geni.com/people/Moritz-von-Gersdorff/6000000011504705654], og hans hustru, som levde enke i 1646, Hedvig v. Ahlefeldt, var en datter av Gosche v.  AHLEFELDT til Gosfeldt i Holstein og Elisabeth v. Wenckstern [ikke «Hartvigsdotter», slik det hevdes i denne svenske stamtavlen https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gersdorff_nr_1282!])

••• Bothmer, Henriette und Hermann v.: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n  1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. IV: «Der Stammvater der Familie ‘von Bothmer’ und ein Teil seiner Nachkommen nannten sich ‘von Lachem’ (v. Lacheim). Lachem, bei Hessisch Oldendorf, war ‘Ort’ einer bedeutenden Forstvogtei. Dagegen nannte sich Ulrich (Tafel I/2), der älteste Sohn des Gerd von Lachem, ‘von Bothmer’. Bothmer an der Leine war einerseits der ‘Ort’ seines wichtigsten Lehns (Großes Hoyer Lehn), andererseits aber der ‘Ort’ eines ‘Vrigud’ (2-Hufen-Gut zu Bothmer), das ihm über seine Mutter anzusprechen ist… …. Bemerkenswert ist, daß in der VI. bis VIII. Generation der Familie neben dem Namen ‚ ‘von Bothmer’ die Namen ‘von Essel’ und ‘von Wendenbostel’ urkundlich sind (Tf. III). / Essel und Wendelbostel waren ‘Orte’ speziellen dienstlichen Funktionsgutes: Essel der eines Burgmannslehns (2-Hufen zu Essel) bei der Herrenburg einer sich bildenden Landesherrschaft, Wendenbostel der eines ‘Gogrefenhofes’ in einer kleinen Herrschaft. Die Herrenburg bei Esel war die ‘Utzenburg’ oder ‘Ulenburg’ des Edelherrn Dietrich II ‘Mirabilis’ von Holthusen als Vorgängers der Edelherren von Hodenberg auf der Burg Hodenhagen. Wie der spätere Lehnszusammenhang deutlich macht, waren das Burgmannsgut zu Essel und der damit verbundene Dienst sowie das Muntfreiengut zu Bothmer über die Stamm-Mutter v. Vulde eingebracht worden. / Der ‘Gogrefenhof’ zu Wendenbostel war der Herrschaft Steimbke am Grinder Walde der genannten Edelherren von Hodenberg zugeordnet. Ein Gogrefe hatte das Landesaufgebot in einem bestimmten Bereich der ‘Landesherrschaft’, d.h. er bot die ‘Leute’ des Landes zu ‘Landesdiensten’ auf. / Der v. Bothmersche Stammvater Gerd von Lachem trat Mitte des 12. Jh. im Kreise der ‘Großen‘ Ministerialen Heinrichs des Löwen und als Mitglied von dessen ‘Rat’ in Erscheinung. Die alten Lehne der v. Bothmer lassen erkennen, daß Gerd von Lachem in Verbindung mit der Forstvogtei zu Lachem eine ganze Reihe weiterer Dienstfunktionen ausübte. Als Burgvogt der Drakenburg zählte er zu deren Burgmannsachaft, gleichfalls gehörte er zur Burgmannschaft ‘zu Rethem’ (Utzenburger Burgmannschaft). Augenscheinlich zählte er darüber hinaus zur Burgmannschaft der Burg Ricklingen (Schloß Ricklingen bei Wunstorf). Diese gehörte den Edelherren von Ricklingen, danach den Grafen von Wunstorf. Die Edelherren von Ricklingen waren eines Geschlechts mit den Grafen von Wölpe und den Edelherren von Holthusen. Ihre nahen Verwandten sind die Edelherren von Hodenberg, die Grafen von Roden/Wunstorf und die Grafen von Hoya.» – Nå har jeg valgt å behandle den schelske genealogi i kronologisk rekkefølge. Når grevene av Paderborn vil bli undersøkt qua medlemmer av det edelherrelige hus von Grove, vil også ovennevnte «Mirabilis» (se https://books.google.no/books?id=HPc-AAAAcAAJ&pg=PA209&lpg=PA209&dq=dietrich+mirabilis+von+holthusen&source=bl&ots=LJQyXgGnu8&sig=ACfU3U3AkWldyeF5CUtrEAX9rjpbHGJzPg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiZ3YOskN_mAhUwx4sKHe2nAZAQ6AEwCnoECAIQAQ#v=onepage&q=dietrich%20mirabilis%20von%20holthusen&f=false) bli gransket nærmere, for her finnes en forbindelse til slekten Schele; men når det i aktuelle genealogi «von Bothmer» antydes, at slekten v. Schele skulle kunne nedstamme fra Gerhardus de Lachems sønnesønn Henricus de Lachem, gen. 1219, «Ministeriale d. Pfalzgrafen Heinrich, + vor 1232» og «Stammvater der v. Lachem (Lachheim) / v. Haddenhusen (?) / v. Schele (?)», som det står på s. 4, «Tafel I / Entstehung der agnatischen Familie von Bothmer / I. – III. Generation», har jeg, for min egen del, ikke kunnet finne ett indisium for at så skulle være tilfelle. Noen kildeangivelse(r) for denne merkelige anmodning bringer de to forfattere heller ikke. Men videre: S. 52 (understrekningene stammer fra originalteksten, viser det brukte navn og har altså intet med lenker å gjøre; fete typer er ved A.S.): «Tafel XV / Graf Johann Caspar [v. Bothmer]/ * Arpshagen 30.7,1727, + Kiel 24.3.1787, Kgl. dän.GKonferenzRat, OPräs.v.Kiel, 1755: dän.a.o.Gesandter i.London, OHofmst.d. Kgin Caroline Mathilde von DK, die er 1766 nach ihrer Trauung von London nach Kopenhagen begleitete. / ~ Schloß Bothmer 9.9.1763: Margarethe Eleonore Gfin v. Schweinitz u.Krain, Frn v.Kauder, * Stephansdorf 8.4.1736, + Itzehoe 5.4.1803. T.d. Hans Julius Gf. v.Schw.u.K., Frhr. v.K., z.Stephansdorf, u.d. Helena Hedwig v.Schweinitz – 3. Majoratsherr [og far til 7 barn, hvorav :] 564 Freiin Sophie Juliane Johanne [v. BOTHMER] / * Trawendal 20.3.1771, + Nürnberg …7.1846. / ~ Breitenburg 6.9.1784: August Wilhelm Franz Gf zu Rantzau * Breitenburg 27.5.1768 + Breitenburg 17.9.1849 / Fkhr., Ghzgl.holst.-oldenbg.GRat z. Glückstadt, Domhr z. Lübeck [og] 565 Freiin Charlotte Friederike Amalie [v. BOTHMER] / * Trawendal 18.7.1772 + Oldenburg/O. 5.5.1849 / OHofmst.a.Ghzgl. Hof zu Oldenburg. / ~ Itzehoe 30.10.1801: Ludwig August Werner Ernst Albrecht v. Schele, * Osnabrück 30.5.1778 + Doren/Vechta 20.10.1824. Kgl.pr.RegRat», sønn av Ludwig Clamor v. SCHELE (1741-1825) (mor: Agnes Philippine Louise v. Schele-Schelenburg!), herre til Kuhof og fra 1774 også til Schelenburg (skjønt 1778 solgte han Kuhof for 45000 taler til kong Georg III av England) og Klara Katharina Dorothea Philipine Freiin v. Münster (1747-99) av huset Surenburg. Datteren Fanny v. Schele (1806-) ble gift med Georg Fridag til Daren (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bakum#Adelssitze; og bemerk her forbindelsen også til slekten Kobrink [ikke p.g.a. det tidligere ekteskap mellom Elzeke SCHELES sønnesønnesønn Lippold v. Rhaden {+ før 14. mars 1531} og Margaretha Kobrink {se https://www.geni.com/people/Margaretha-von-Kobrink/6000000010895537677}, datter av Cort KOBRINK til Altenoythe og Nese NN {= Agnes v. Voss! og forøvrig: når de tilknyttede GENi-sider feilaktig knytter Elzeke Schele til den osnabrückiske gren av slekten: se nærmere om dette under Zimmermann:1969}, men p.g.a. Sophia Johanna Charlotte Schades ekteskap i april 1741 med Georg Wilhelm Frydag {v. Freytag} zu Gödens {1712 Aurich-82 Daren}, 1742 til Daren. For hun var en datter av Otto HenrichSCHADE og Mechtild Judith Kobrink, hvis mor, Nicola Sybille v. Grothaus, var en datter av Schmerten v. GROTHAUS til Vehr og Mesenburg og Cornelia Sybilla v. Ledebur zu Langenbrück {+ 1657}, en sønnedatter av Johann v. LEDEBUR og Gertrud v. Schele, hvis mor var Anna v. Welvede: se https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I84382.php. Og han arvet i 1742 Daren etter sin i dette år avdøde hustru født Schade og ble gift 2. gang i 1742 {!} med «Løgnbaron» {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Baron_von_Münchhausen} Hieronymus Carl Friedrich v. Münchhausens søster Anna Maria Elisabeth v. Münchhausen {1777 Bodenwerder-Daren 1789}, datter av Georg Otto v. MÜNCHHAUSEN {1682-1724 Bodenwerder} {og Sibylle Wilhelmine v. Reden}, hvis farbror, Johann v. Münchhausen {1629 Rinteln-1714 Garmsen}, ble gift 3. gang i 1696 med Marie Elisabeth Wilhelmine de Noeven, hvis datter, Johanna Christine v. Münchhausen, ble gift i 1728 med Johann Rudolf v. Münnich, kgl. dansk kanselliråd, som 1. gang {~ 1708} hadde vært gift med Anna Christine v. Suhm, datter av Heinrich v. SUHM og Marg. v. Felden: se her nedenfor under Marchtaler:1966, det 2. NB, PS 3!!]>>) og den eldste broren var den stokk konservative – eller snarere anakronistisk reaksjonære – Georg Victor Friedrich v. Schele til Schelenburg og Alt-Schledehausen (1771-1844 Schelenburg), kgl. geh.råd osv. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele),som det finnes et portrett av – med det korrekte våpen påmalt (!!) – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829.Forøvrig ble minister Georg SCHELES datter med Chalotte v. Ledebur, Klara Charlotte Karoline Luise Julie v. Schele (1798-1832), gift med Ferdinand Ludwig August Karl v. Reden (Redern) til Hastenbeck (1792-1852) (se https://www.geni.com/people/FERDINAND-Ludwig-August-Karl-von-Reden/6000000127045248109; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Hastenbeck), som var en sønnesønn av Klaus Friedric v. Reden til Hastenbeck & Wendinghausen (1692-1736), hvis søster, Sibylle Wilhelmine v. Reden (1689 Hastenbeck-1741 Hameln), i 1711 ble gift med Georg Otto v. Münchhausen (1682-1724 Bodenwerder), page i Hannover, så keis. ltn., før han ble kurfyrstelig hannoveransk oberstløytnant av kavalleriet, hvis datter, Dorothea Sophie Ernestine v. Münchhausen (1717-95) (en søster av «Løgnbaronen»!), ble gift 1. gang i 1738 med Karl v. Cornberg (1708 Wolfenbüttel-1739 Hattendorf), herre til Auburg og Bodenengern, og 2. gang i 1740 med Ludwig v. Hammerstein-Gesmold (Gesmold 1702-86), enkemann etter Anna Elisabeth v. Heimburg. Begge vielsene fant sted på slottet Hastenbeck, og sønnen av 1. ekteskap, Carl Wilhelm Ludwig v. Cornberg (1739 Auburg-1815), ble i 1763 gift med Sophie Charlotte Wilhelmine Elisabeth v. Freytag (1745 Daren-1801 Auburg), datter av ovennevnte Wilhelm v. FREYTAG til Daren og Anna Maria Elisabeth v. Münchhausen, en annen av løgnbaronens søstre!– Georg v. SCHELES mors halvbror, Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster Freiherr von Grothaus (1766 Osnabrück-1839 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster) malt av Peter Edward Stroehling 1822 (olje på lerret):


•••#NB 1: Denne Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (1783-1858), en datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal(1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeldt, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELDT (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark); og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB (!) (Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher!) •••#NB 2: Ovennevnte Ernst graf von MÜNSTER var en sønn av Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster til Surenburg (1721-73) og dennes 2. hustru (~ 1759) Eleonore von Grothaus zur Ledenburg (1734-94), datter av Ernst Philipp Ferdinand von GROTHAUS zur Ledenburg og Anna Friederike Freiin von Oldershausen. Og Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER var en sønn av Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var Mechtild Schele: se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Bruch:1930, Arenshorst-tavlen! •••#NB 3: Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTERS 1. hustru (~ 1745) var Dorothea Philippine Wilhelmina v. Hammerstein-Gesmold (ca. 1730-ca. 1758), med hvem han ble far til Ludwig Clamor v. SCHELES hustru – og til baronesse Friederike Luise Philippine v. Münster (1757 Osnabrück-1841 Hannover), som ble gift i 1775 med Ernst Franz Graf (riksgreve) von Platen-Hallermund (1739-1818), hvis datter, Sabine Louise Juliane (Luise Julia) grevinne von Platen-Hallermund (1780 Linden i Hannover-1826 Hannover), ble gift i 1801 med Albrecht Friedrich Wilhelm Christian Anton Ferdinand von Malortie (1771-1847), fra hvem Claus von Amsberg (~ dronning Beatrix av Nederland) nedstammet i 5. ledd. •••#NB 4: Denne Ferdinand v. MALORTIE født i 1771 var en sønn av Charles (Karl) Gabriel Henri von Malortie-Bimont (1734-98) og (~ 1770) Friederike von Mandelsloh, en datter av Carl Friedrich von MANDELSLOH (1705-1763), herre til Ribbesbüttel og hoffmarskalk i Wolfenbüttel, og (1740) Caroline Sophie Wilhelmine friherreinne von Bothmer (1707-1751 Wolfenbüttel), en datter av Friedrich Johann friherre von BOTHMER (1658 Lauenbrück-1729 København), kgl. storbritannisk og kurhannoveransk gen.ltn. og gesandt ved det danske hoff, herre til Lauenbrück og Bothmer IV (ifølge Bothmer-tavle VIIIa) og 2. hustru (~ 1706) Sophie Charlotte von Moltke (1684 Hannover-1708 Lauenbrück). Og i sitt 3. ekteskap (av 4) med Sophie Hedwig von Holstein (1697 Neuenburg-1697 København) ble Fr. Johann v. BOTHMER far til Friederike Johanna Sophie Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-1754 Plön), som i 1737 i København ble gift med Christian Detlef greve von Reventlow (1710 Helsingør-1775 Kbh.), hvis svigerdatter F. S. RÖMELINGS mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor; og hvis datter, Friederike Louise grevinne (comtesse) von Reventlow (1746 Kbh.-1824 Pederstrup), ble gift 1. gang i 1761 med Christian Friedrich (Frederik) von Gramm (1737 Kbh.-1768) og 2. gang i 1777 med Christian greve til Stolberg-Stolberg (1748 Kbh.-1821), tysk oversetter og lyriker, hvis to søstre Henriette Auguste Luise Friederike grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1747-82) (~ 1763) og Augusta Louise grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1753 Bad Bramstedt-1835 Kiel) (~ 1783) begge ble gift med Andreas Peter greve von Bernstorff (1735 Hannover-1797 Kbh.), som var dansk utenriksminister 1773-80 og 1784-97: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Peter_von_Bernstorff! Se videre om dennes onkel, som også var dansk utenriksminister, grev Johann Hartwig Ernst v. Bernstorff (1712-72), her nedenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865!! – Og Fr. Johann v. BOTHMER var en sønn av kurfyrstelig geheimeråd, hoffrettspresident og landdrost Julius August friherre v. Bothmer (1620-1703) (~ 1° i 1650 med Gertrud v. Schulte, dtr. av Caspar v. SCHULTE til Kuhmühlen og Metta Adelheid von der Kuhla, hvis farbror Benedict v. der KUHLA ~ Hedewig von Issendorff!) og 2. hustru (~ 1655 i Lübzin, Mecklenburg) Margarethe Eleonore von Petersdorff, dtr. av braunschweig-lüneburgsk  geheimeråd og «Oberhauptmann» til Harburg, Hans v. PETERSDORFF,  og Eleonore Amalie v. Thun (Thüna, Thune). •••#NB 5: Her kan også nevnes, at ovennevnte Friedrich Johann v. BOTHMER (1658-1728) var en yngre helbror av Johann Caspar Graf von Bothmer (Lauenbrück 1656-1732 London) (s. 26; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Minister aller deutschen Angelegenheiten u. GRat b.Kg Georg I./GB / In den Grafenstand erhoben». Gift 1. gang i 1684 på Herrenhausen med Sophie Ehrengard v. der Asseburg (1668 Eggenstedt-1688 Berlin), hoffdame på Herrenhausen, en datter av Christian Christoph v. der ASSEBURG til Amfurt og Eggenstedt (og Margarethe v. Alvensleben), hvis faster Klara Magd. v. der Asseburg ~ Henning v. Lützow, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dorothea v. Lützow ~ Georg Heinrich v. Scheel, storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. 2. gang ble v. BOTHMER gift i Dresden i 1696 med Gisela Erdmuthe Freiin von Hoym (1669-1741 Radeberg ved Dresden) (~ 1° Ernst Dietr. greve v. Taube), datter av Ludw. Gebhard Freiherr von HOYM, sachsisk geheimeråd og Kammerpresident, og Katharina Sophie v. Schönfeld. Datteren Sophie Charlotte Freiin von Bothmer (1697 den Haag-1748 Erbach/Odenwald) ble gift 1. gang i Dresden i 1715 med Heinrich (II) Graf Reuß (Dresden 1696-Obergreiz 1722), regjerende fyrste til Greiz, og 2. gang i Dresden i 1723 med Georg Wilhelm greve v. Erbach-Erbach (1686 Fürstenau-Wiesbaden 1757) (~ 1753 Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild- u. Rheingräfin). Datteren av 2. ekteskap, Sophie Christine Gräfin zu Erbach-Erbach, ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich fyrste av Nassau-Saarbrücken, og sønnen av 1. ekteskap, Heinrich XI (eldre linje) Reuß Graf u. Herr von Plauen, inviterte hjem til seg Bendix Ferdinand v. Scheel, som i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønn, Ludvig Nicolaus von Scheele, ble utenriksminister og altså begynte å skrive sitt etternavn SCHEEL med en avsluttende E, altså SCHEELE: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele. Og ovennevnte Ludwig Gebhard von HOYM var en sønn av Christian Julius v. Hoym (1586-1656) og Gisela v. der Asseburg (1596-1677), hvis faster, Anna v. der ASSEBURG (etter 1553-1591) ble gift i Schermke i 1558 med Hans HARTMANN v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1593 Martha v. Bock u. Polach [+ etter 1610] [mor: Elis. Pflug]): se igjen genealogi «Scheel (Scheele)»! •••#NB 6: For atter å slutte en ring: Ovennevnte friherre Fr. Johann v. Bothmers 3. hustru, Sophie Hedwig v. HOLSTEIN (1697-1720), var en datter av Johann Georg v. Holstein (1662-1730) (<< ~ 2° i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen [1686-1725] [~ 1714 med Jobst von Scholten {1647-1721}, enkemann etter Adelgunde Mechtilde {Mathilde} v. Rømeling {1654-1714}, hvis brorsønn, statsminister H.H. von Rømeling ~ Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»]>>) og 1. hustru (~ 1693) Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), en datter av Christian von BÜLOW til Rudbjerggård og Fredsholm (1643-1692) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12600&tree=2) og Øllegard von Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653 Aalholm Slot-1729 Rudbjerggård). Og Ch. v. BÜLOWS bror var Jacob v. Bülow til Aker (Åker) (1636-1686), som var gift med Anne Catharina Trane (+ 1712), hvis søster Elisabeth Trane (1650-1720) ble gift med Giord Andersen (1651-1720)!! •••#NB 7: Den leser som gransker Finn Holbeks nettsider nøye, vil raskt kunne se, at Holbek, kanskje fordi han holder seg så tett opp til Danmarks Adels Aarbog, ikke er helt oppdatert på den Bothmerske genealogi, fx. nevner han kun Johann Caspar Graf von BOTHMER (1656 Lauenbrück-1732 London) i forbindelse med 2. hustru, Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, slik at den uvitende leser intet får høre om det 1. ekteskap inngått på Herrenhausen i 1684 med hoffdamen dér, Sophie Ehrengard von der Asseburg. Men heldigvis nevner Holbek alle de 4 hustruer til grevens yngre helbror, friherren Friedrich Johann von Bothmer: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12543&tree=2. (Denne siden og dén under NB 6 har jeg selv besøkt den 5. jan. 2020.) Det 4. ekteskap ble inngått i København i 1724 med Bertha von Holstein (1705-1735 Tranekær), datter av Christian Friedrich v. HOLSTEIN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Holstein), kgl. overhoffmarskall etc., herre til Cathrinebjerg, og Bertha Scheel von Schack, og gift 2. gang i Kbh. i 1730 med Friedrich (Frederik) greve v. AHLEFELDT til grevskapet LANGELAND og stamhuset Ahlefeldt (1702-1773), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen og (~ 1702) Ulrica Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig, Ul. Fr. GYLDENLØVES datter med Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg!

••• Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» (se https://vlga.de/file/zvlga_34_1954.pdf), i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 45-57. (Se kort omtale av artikkelen her under «Notizen» – https://www.jstor.org/stable/20727904?seq=1 – og bemerk, at samme år, i 1954, utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»!) At denne historiker Brandt også var nazist (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahasver_von_Brandt), forringer naturligvis ikke denne interessante artikkels historiske verdi – også  som en nøkkel til å forstå slekten KOEPS forhold til slekten Schele i Hamburg og fremfor alt: til Vibeke Kruse! Den kledeshandler Johan(n) Koep, som i Steffen MOLHUSENS forretnings- eller regnskapsbok fremstår som meglerens mest aktive klient (gjennom sin «Geselle» Garlich Langenbeke), ble i 1552 gift i Hamburg med Anna Kruse, hvis brorsønn Dirick KRUSE meget vel kan ha vært identisk med den Dirich Kruse, som var gift med Ursula Schele, datter av Benedict SCHELE (+ før 1576) og Marg. Statius, og som også kan ha vært far til kong Christian IV’s langvarige elskerinne Vibeke Kruse: Det kraftigste indisium, som peker i denne retning (nærmest med beviselig kraft!), er at kledeshandleren KOEPS søster, Elisabeth Koeps (Koop, Kopes, Copius), ble gift 1. gang 1536/37 med Dirick Vaget (von Bramstedt) ca. 1516 til BRAMSTEDT (~ 1° Anna Tiessen, som døde før 1537) og 2. gang i 1540 med Caspar Fuchs til Bramstedt: se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Datteren Elisabeth Fuchs (+ 1586), ble gift med Gerhard Steding, som 1575 var hertug Adolph av Schleswig-Holstein-Gottorps visekansler og 1586-92 president for Husums byområde: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Hintze:1929, s. 139, hvor også visekanslerens bror, Christian alias Carsten Steding, borgermester i Bremen, omtales! Og i 1578 var Gerhard (Gert) Steding i Linz sammen med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616) for å ta hertugdømmet Holstein til len av keiseren: se NB 6!! Forøvrig var kledeshandler Garleff Langenbeck (~ NN Koep, Elisabeth KOEPS søster) en bror av Anna Langenbeck ~ 1° Hermann Soltow og ~ 2° Joh. Lüchtenmaker; av Hermann Langenbeck (+ 1532) ~ Anna Hüge, datter av Joh. HUGE sen.; og av Cecilie Langenbeck, som ble gift med Johann Rodenburg (+ 1547), borgermester i Hamburg, hvis sønn Hermann Rodenburg, hertug Adolfs sekretær, ble gift i 1558 med Anna Reineken, hvis datter Cillie Rodenborg i 1578 ble gift med Lucas Beckmann, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift i 1597 med Joachim Mule: se her nedenfor samt under det 4. NB! Dessuten var Gertrud MULE FØDT BECKMANNS bror, Jochim Beckmann (1597-1663), fortifikasjonsborger 1635, 8. jan. 1640 «Bancobürger» og 18. aug. «Kammereibürger», 1644 Oberalte, gift med Elisabeth Wetken, datter av Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) og uvisst hvilken av hans 3 hustruer; men han var gift 1. gang med Margrethe Fuchs (!), datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar Fuchs til Bramstedt!! 2. gang ble WETKEN gift med Maria Gesa von Kampe, datter av borgermester (fra 1588) Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94) og 1. hustru Anna Lüchtenmaker (ca. 1520 Hamburg-66) (og svigermor til Cath. Walrawe: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 9. NB!); og 3. gang ble han gift i 1595 med Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), datter av Dietrich v. EITZEN og Magdalena v. Schoenfeld. Og denne Elisabet BECKMANN født WETKENS sønn, Johann Beckmann (1630-94), var gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95)! Dessuten var Jochim BECKMANN (~ Elis. Wetken) en bror av senator Lucas Beckmann, som i ekteskap (~ 1629) med Margrethe Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder) ble far til Lucas Beckmann (1644-1714), J.U.L., som ble gift med Cecilie Schele, søster av Anna Elisabeth Schele (~ Johann Beckmann)! Videre var ovennevnte Cecilie RODENBURG født LANGENBECK mor til Anna Rodenburg ~ 1° Carsten Griep (+ 1553), borgermester i Kiel; ~ 2° Vincent Moller (vom Baum) (o. 1524-80), hvis datter Anna Moller ~ 1600 Caspar v. der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror, Joachim v. der Fechte ~ Cath. Oldehorst: se FORORD, NB E8! Og hun var også mor til Cecilie Rodenburg, som før 1575 ble gift med Jochim Harge (Joachim Harrien), hvis mor, Elssebe Vysckers, var en søster av Anna Vysch,  som høyst sannsynlig var identisk med den fru Anne, som var gift med Hans Schele i Kiel: se her nedenfor under Lisch:1874; og hvis søster Clara Hargens ble gift ca. 1538 med Georg (Jürgen) Cörper (+ før 5. april 1564) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Cörper), kanselliembedsmann i dansk og gottorpsk tjeneste, som allerede i 1532 var sekretær i kong Fr. Is tjeneste og som ble borgermester i Kiel i 1559 (~ ca. 1563 Magd. Knudsen (Knutzen): se «Schele i Kiel»; og sebåde Hoffmann:1986 og Lisch:1874)!  – S. 50f (fete typer ved A.S.): «Aus der Zahl der beteiligten Kaufleute hebt sich eine ganz kleine Gruppe heraus, die durch die Höhe ihres Umsatzes die übrigen weit überragt. An ihrer Spitze steht, sehr bezeichnenderweise, kein Einheimischer, sondern der Lübecker Lieger (‘Geselle’) eines Hamburger Kaufmannes: es ist der in den obigen Buchungsbeispielen schon genannte Garlich Langenbeke, der im Auftrag des Hamburgers Johann Koep für 10213 m. Ware eingekauft hat — das ist fast ein Siebentel des ganzen gebuchten Umsatzes. [Her note 12: se nedenfor!] Auf Langenbeke folgt der schon erwähnte Bürgermeister Anton von Stiten [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Stiten] mit 6903 m., die er … / Eine ähnliche Tendenz zeichnet sich ab, wenn man die höchsten Einzelumsätze untersucht. Dabei erscheint an erster Stelle ein Geschäft, bei dem der schon erwähnte Hans van Ryden (+ 1565, Bruder des Ratsherrn Konrad v. R., Schwiegersohn des Bürgermeisters David Divessen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Divessen_(Bürgermeister)]) an den Hamburger (!) Lucas Bekeman [her note 13: se nedenfor] 130 Stück Wachs (28,5 Schiffspfund) für 2445 m. verkauft; [s. 51:] als Zahlungsfrist war ein Jahr festgesetzt, was der Hamburger aber nicht innehielt, so daß van Ryden später Verzugszinsen durch die Vermittlung seines Schwagers [!], des Maklers Molhusen, verlangte. — An nächster Stelle steht der Verkauf von 200 Schiffspfund Stangeneisen durch Wilm Medinck (Spanienfahrer, Besitzer der Kupfermühle Sereetz, Schwiegersohn des Ratmannes Hermann von Dorne [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Dorne_(Politiker,_1489)]) an Bernt Averhagen für 2100 m., Zahlfrist 1/2 Jahr. Das Darlehen, das der Narwaer Ratsherr Evert Boese dem Osnabrücker Kaufgesellen Wichmann Lastrup [<<se FORORD: Bendix Koep ~ Cath. Burdorp {mor: Cath. Schele}, hvis kusine Elisabeth Kempe {mor:Elisabeth Schele: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kempe/6000000022365377853} ~ 1651 Wichmann Lastrop {LASTRUP} {o. 1620 Osnabrück-87 Hamburg}!!>>] und dem Lübecker Hans Kock mit 1000 Joachimstalern zu 5% auf drei Monate gewährte, wäre als nächstes anzuführen; als Pfand hinterlegten die Gläubiger 55 1/2 Timmer russisches Oelzwerk.» S. 50 note 12: «Über diese beiden Hamburger Kaufleute verdanke ich liebenswürdiger Auskunft des Staatsarchivs Hamburg folgende Nachrichten: Johan Koep d. J. war Tuchhändler; er entrichtete 1550 die Gebühr für den Wandschnitt und war verheiratet mit Anna, Tochter des Oberalten Cordt Kruse. Der Vater, Joh. Koep d. Ä. war sehr vermögend und bekleidete eine Reihe kirchlicher u. bürgerlicher Ehrenämter. Koep d. J. starb vor dem 25. I. 1565; der älteste Sohn Johan war 1572 schon volljährig und befand sich damals auf Geschäftsreisen in England. — Bei seinem Gesellen handelt es sich offenbar um Garlev (so wohl die richtige Namensform) Langenbeck, geb. 1535 oder 1536 [se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862] als Sohn des gleichnamigen Buxtehuder Ratmannes; er heiratete 1569 in Hamburg Elisabeth Gravert, Tochter des Kirchgeschwornen Berthold G.  Der Urgroßvater Garlev L. war ein Bruder des berühmten Hamburger Bürgermeisters Dr. Hermann L. (über diesen vgl. H. R e i n c k e, Forschungen u. Skizzen zur hamburg. Geschichte, 1950, S. 241 ff.). Unser Garlev Langenbeck starb 1595; er war seit 1579 auf eigenem Grundstück in Hamburg ansässig und seit 1592 Kämmereiverordneter.» S. 50 note 13: «Lucas Bekeman gehörte ebenfalls zu den Hamburger Tuchhändlern, handelte aber, gleich Koep-Langenbeck, auch mit anderen Waren, wie unser Buch zeigt. Er wurde 1559 in Hamburg Oberalter, war außerdem als Akzisebürger, Kämmerei- Beigeordneter und Ratssendebote tätig; ein Sohn Peter wurde 1588 hamburg. Ratmann, ein Sohn Barthold 1617 Bürgermeister; ein weiterer Sohn Lucas war mit des Garlev Langenbeck Tochter verschwägert…»! Denne Lucas BEKEMAN (BECKMANN) (1546-1614) var ~ 1° i 1576 med Gertrud Möller (vom Hirsch) (<<se s. 5 her i DAT SLECHTBOK: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf — NEI – NÅ [oppdaget 12. juni 2021] er også denne versjonen forsvunnet, men dog erstattet av siste «Änderung 10. 05. 2021; weitere Hinweise/Ergänzungen sind willkommen» her: se derfor [stadig] s. 5 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!>>), datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og Gesche Moller (vom Baum)~ 2° i 1578 med Cillie Rodenborg, senator Hermann RODENBORGS datter: se Buek:1857, s.43!! Med sin 2. hustru hadde han bl.a. sønnen Lucas Beckmann (1596-1658), 1638 «Bancobürger», 1644 oberstløytnant og senator, 1656 amtmann over Ritzebüttel, som i ekteskap med Margarethe Rump, datter av oberalte Johann RUMP og enke etter Erich Schröder, ble far til to døtre og sønnen Lucas Beckmann, J.U.L., som i 1669 ble gift med Cecilia Scheel (1647-1715), datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), datter av Johann SILLEM (ca. 1570-1627) og Cecilia Schrötteringk (1584-1654), enke etter dr. jur. Johannes Moller (vom Hirsch) (1567-1613), som hun hadde blitt gift med i 1567: se DAT SLECHTBOK, s. 6, hvor det ikke står oppført, at Cecilia MOLLER født SCHRÖTTERINGK (1584-1654) ble gift 2. gang med Johann Sillem! Og Cecilia SILLEM hadde ytterligere 4 barn med Martin SCHELE, nemlig også 1) Wolder Schele (1649-1700), dr. jur., som ble gift i 1675 med Cecilia Langermann (+ 1679), datter av Lucas LANGERMANN (1625-86), dr. jur., og Cecilia Rumpff, og 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf; 2) Johann Schele (1652-1709), som ble gift i 1683 med Maria Anna Elisabeth Langermann (+ 1691), søster av Cecilia, og 2. gang med Agneta Rumpff (+ 1719); 3) Catharina Margaretha Schele (1655-), som ble gift i 1684 i Hamburg med Jürgen Schrötteringk (1648-1702); og 4) Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1630-94), som antagelig var storebror av Lucas Beckmann (~ Cecilia Schele), altså sønn av senator Lucas Beckmann og (~ 1629!) Marg. Rump (1604-53), som var en datter av JOHANN Rump (Rumpff) (1567-1643), Oberalte, og Marg. v. Spreckelsen (1575-1649), datter av Hermann v. SPRECKELSEN! Bemerk forøvrig, at senator Lucas BECKMANNS søster Cillie Beckmann (1594-1669) (oppkalt etter sin mor Cillie Rodenborg, datter av senator Herrmann RODENBORG) i 1622 ble gift med Lorenz Langermann junior (1595-1648), J. U. Dr., keiserlig Hofpfalzgraf, kgl. dansk gesandt til Den westfalske fred etc. (<<hvis søster Elisabeth Langermann [1597 Hamburg-1632] ~ Hermann Pincier, domherre i Lübeck, hvis sønn Ludwig Pincier [1624-1792] ~ Christina Langia Hudemann; og som selv var en sønn av Ludwig v. Pincier [1561-1612], dekan ved Lübecks domkapitel [se https://www.geni.com/people/Ludwig-von-Pincier/6000000030662437081] og 1. hustru Anna Hintze; – dessuten var moren til dekanens 2. hustru, Margaretha v. WIETERSHEIM, også en Langermann, nemlig Margaretha Langermann [ca. 1560 Hamburg-etter 1625 Stadthagen], datter av Paul LANGERMANN og Margaretha Niebur>>), hvis sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holstensk råd 1689, dekan 1680, er omtalt ovenfor som gift i 1656 med Caecilia Rumpff (1636-81)!! Endelig kan her innledningsvis bemerkes, at Lucas BECKMANN (~ 1° i 1576 med Gertrud Moller [vom Hirsch]) og 2. hustru Cillie Rodenborg også hadde datteren Gertrud Beckmann (13. jan. 1579-), som var oppkalt etter farens 1. hustru og ble gift i 1597 med (Oberalte # 113: se NB 4!) Joachim Mu(h)le, Oberalte! – Buek skriver (Buek:1857, s. 65f; fete typer ved A.S.): «Sohn eines gleichnamigen Vaters, geboren an 21. März 1561, wurde 1602 Hundertmann, 1617 Oberalte für Bekendorp (109), [s. 66:] 1619 Bürgercapitain, Sechsziger von 1620 und 1621, Präses 1622, starb am 18. Nov. 1645, verheirathet am 27. Januar 1597 mit Gertrud, Tochter des Oberalten Lucas Beckmann (80). Seine Kinder waren [11 barn, hvorav]: / 1) Cecilie, geb. am 5. Juli 1598, heirathete am 17. Juli 1620 Hinrich Lünsmann J. U. D. // 3) Katharina, geb. am 6. März 1601, verheirathet mit den Dr. Med. Jochim Korte. / 4) Joachim J. U. L. Actuar, geb. am 12. April 1603, + am 20. März 1658, verheirathet 1) am 12. Febr. 1631 oder 1632 mit Katharina, Tochter des hessischen Rathes Dr. Jobst Antrecht, 2) mit Katharina, geb. Rühmerd, Witwe des holsteinischen Amtmanns Lorenz Hoyer. Von 11 Kindern überlebten ihn zwei Söhne und eine Tochter. [<<Allerede ca. 1441 ble Geske van der Hoie født {se SLECHTBOK s. 25/lenke her like ovenfor!}, og hun ble gift med Hinrick Rumhert, hvis datter Anna Rumhert ~ Hermann Rover. Men denne senere levende Katharina RÜMHERD var antagelig en datter av Caspar Rumhert {+ i Lunden 1621}, landskriver, som i hvert fall var far til Hieronymus Rumhart {også skrevet Rümherd!} {+ etter 2. okt. 1648}, landmedicus i Nord-Ditmarschen, som først bodde i Lunden, senere i Heide, og som var gift med Elsabe Gude {+ etter 2. okt. 1648} {~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben, begr. i Rendsburg 1634, imm. Jena univ. aug. 1618), datter av Carsten GUDE og Elsabe von Erfort, hvis mor var Catharina Hagge: se her nedenfor under NB 7!!>>] / 5) Peter, geboren am 16. Sept. 1604. / 6) Anna, geboren am 7. März 1607, heirathete David Buck oder Bunck aus Rostock. // 8) Gertrud, geboren an 2. April 1610, heirathete Hans oder Hinrich Moller.» Jfr. nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis! Også fordi: Ovennevnte Caspar RUMHERT, som døde 1621 i Lunden og var landskriver, kan meget vel ha vært en bror av Cecilia Rumherd, som 1591 sammen med sine SØSKEN arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg» i Hamburg (se Moller: Anhang: mere presis henvisning kommer!), en datter av Paul Rumherd, som «besaß ein Erbe auf der Neuen Burg“, og Gertrud NN. Før 1562 ble hun gift i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hamburg før 1602), sønn av Cord I KENTZLER (CANTZLER) (1490 Hamburg-), som førte skip til London på 1530-tallet, og Gesa NN, som 2. gang ble gift omkring 1547 med Cristian Bar. Og Cecilia Rumherd ble i hvert fall mor til de to døtre A) Elisabeth Kentzler (+ i Hamburg nellom 1628 og 1640), som ble gift i Hamburg med David Ehlers (Elers) (+ før 1620 i Hbg.), og B) Gesche (Gesa) Kentzler (+ i Hbg. etter 1617), som ble gift 2. gang før 1602 med Johann Heltberch d. J., men 1. gang med Cord (Conrad) Burdorp der Mittlere (+ Hbg. mellom 1595 og 98), hvis sønn, Conrad (Cord) Burdorp d. J. ble gift i 1617 med Catharina Schele (begr. i Hbg. 24. jan. 1643), datter av Peter SCHE(E)LE og Elisabeth Wichmann! En av deres døtre, Catharina  Burdorp (1631-92), ble gift i 1654 med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), en sønnesønn av Conrad (Cord) KOEP (mor: Anna Kruse!) og (~ i Hbg. i 1590) Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Margaretha Statius (Staties)! (Fortsettes.)

•••#NB 1: Fru Gertrud Bekeman eller Beckmann  født MOLLER hadde en bror, Vincent Moller (1560-), lic. jur., 1596 rådsherre i Hamburg, som i 1599 ble borgermester i samme by, og som ca. 1587 var blitt gift med Margreta Hoyer (1540-Husum 1594), datter av Caspar HOYER til Hoyerswort i Eiderstedt: se nedenfor i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsArbog:1950, det 11. NB; Hintze:1929; Hoffmann:1986; og ikke minst Lisch:1874!

•••#NB 2: Margreta HOYERS datter Margrete Moller (1595-1629 Hbg.) ble i ekteskap med Johann Garmers (~ 2° Cecilia Varenholtz, som også var gift med Albert Bekendorp og borgermester Johann Schrötteringk) mor til Vincents Garmers (ca. 1620 Hbg.-87 Bardowick) (se https://www.geni.com/people/Vincent-Garmers/6000000025110414148), syndicus i Hamburg, 1678-80 premierminister og visekansler i Schwerin (~ 2° Elisabeth Langenbeck [1627-1704], datter av Hermann LANGENBECK [1596-] [mor: Margarethe Möller vom Adlerklau] og Anna Berenberg [!]), som 1. gang var gift med Barbara Grote (+ ca. 1669), datter av Henning GROTE (+ ca. 1653), evangelisk rådsherre i Hbg., og mor til Cäcilie Garmers (1655 Hbg.-93 Bardowiek), som ble gift med Johann Georg Dankwarts (Dankwerts) (1657 Bardowiek-93 sst.), kanoniker ved høystiftet Bardowiek, sønn av Wilhelm DANKWARTS, «Kirchgeschworener in Bardowiek», og Agnes Neukranz, hvis mor, Agnes Wudrian, var en søster av Sophie Hedwig Wudrian (ca. 1610 Greifswald-29 København), som ble gift med Johan Justsen Steman(n) (1602 Hamburg-76 sst.) (mor: Elisabeth Theben) (~ 2° i 1630 i Hamburg med Anna Jügert [1600 Hbg.-81 sst.], datter av Reineke JÜGERT [1560 Hbg.-1625], hvis mor var Margarete Reineke!), sogneprest i Kbh.: se https://www.geni.com/people/Johann-Steman/6000000003051991807  – og se genealogi «Løwencron (Piper)»!!

•••#NB 3: Kledeshandleren («Tuchhändler»)Johan(n) Koep d. J. (+ før 25. januar 1565), og Anna KRUSES eldste sønn var altså Hinrich Koep: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Koep (+ 1586), «war ein Hamburger Oberalter»! (Kommentar av 25. nov. 2020: Denne opplysning om at Hinrich KOEP også var Oberalter, er ikke kommet med på den genealogiske, midlertidige oversikt «Koep, Kruse, Schele» A1 her nedenfor, men innen årets utgang vil denne oversikt være blitt erstattet av en tydeligere og større oversikt! Se forøvrig nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!) Og i sitt ekteskap med Marg. Berendes ble han altså far til bl.a. Johann Koep (se Buek:1857, s. 48f: https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA48#v=onepage&q&f=false), 1606 Oberalte for Wetken, som ble rådsherre, og i ekteskap med NN far til Marg. Koep, som i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, sønn av rådsherren Peter RENTZEL (+ 1618) og Elisabeth Brand og bror av Hermann Rentzel (1576-1657) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576)), oberalter, rådsherre, som i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til Anna Rentzel (1614-) 1661 til Dronningborg (<<se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg) [da Anna v. SPRECKELSEN født RENTZEL hadde en datter, Anna v. Spreckelsen, som ble gift med Jobst v. Overbeck (1629-1705), var vel den Jobst v. Overbeck 1706-10 til Dronningborg en sønn av dette ektepar, nemlig den «Jost» v. Overbeck, som døde i nettopp 1710, og som den 3. august 1691 hadde blitt gift med Katharina Rentzel [1673-1722 uten barn], datter av Hinrich RENTZEL [hvis søster Anna Rentzel til Dronningborg ~ Lucas v. Spreckelsen!] [1625-91], diakon på St. Katharinen i Hbg., og Anna Schrötteringk ifølge Buek:1857, s. 83>>), som i 1636 ble gift med Lucas v. Spreckelsen (1602-59) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr)), rådsherre i Hamburg, sønn av rådsherren Peter v. SPRECKELSEN (+ 1630) og (~ 1599) Anna Beckmann (1582-1648) og bror av Johann v. Spreckelsen (1607-84), rådsherre, som ble gift med Catharina Schele (1611-66), datter av rådsherren Wolder SCHELE (1579-1649) og (~ 1611) Anna v. Pein, hvis søster Sophie v. Pein ~ Johann Wetken (1584-1643) (~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN, oberalter; ~ 3° Kath. Walrave [+ 1636], datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote)!! Se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB! (Fortsettes.)

•••#NB 4: Her ovenfor i hovedteksten omtales avslutningsvis Joachim MU(H)LES 11 barn. Jfr. Buek:1857, s. 44 om # 83 Peter Muhle (Mule) (fete typer ved A.S.): «Oberalte 1593 für Peters (67), Jurat 1594, starb 1595, führte dasselbe Wappen mit dem unter No. 113 vorkommenden Joachim Muhle.» Og på s. 45 sies det like kortfattet om # 86 Claus Stemshorn (fete typer stadig ved A.S.:) «Jurat 1590, Kämmereibürger 1593, Oberalte 1596 für Muhle (83), 1597 Präses, 1601 auf Petri Ratsherr, starb an 27. Dec. 1609. Er war aus Stade gebürtig.» Det synes sannsynlig, at det her er snakk om den rådsherre Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, som var gift med Elisabeth (Ilsabe) Schele, hvis søster Ursula Schele var gift med Dirich Kruse!!

•••#NB 5: Dr. Nicolaus Junge (+ 1614 Hamburg), som etterfulgte dr. Koch (+ 1626/27) som hoffkansler på Gottorp, fyrstelig råd, var 3 ganger gift: ~ 1599 NN Kuhlmann (+ 1598), datter av Johann KUHLMANN (+ 1602), geheimesekr. på Gottorp, og Marina Heitmann (+ 1602) (evt. en tidligere hustru NN); ~ 1599 Anna Broders fra Ejdersted (+ 1605), enke etter Ocke Harssens, kanoniker i Hamburg; og ~ 1606 Anna Ot(t)ersen, datter av Luder OTTERSEN fra Malmø, Ch. IVs faktor i Lübeck. Med sin 2. hustru fikk han 3 døtre: 1) Cath. Junge ~ 1629 Fr. Cothmann (1597-1665) (~ 1648 Elis. Gerdes): se genealogi «Burenius»!!; 2) Marg. Junge (Jungius) ~ Christoph Gerdes, (1590 Güstrow-1661 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Gerdes) (~ 1° Gertrud Wedemhof), borgermester i Lübeck, Elisabeths bror; og 3) Edel Junge(n) (1658) ~ 1646 (uten barn) med Sebastian Friedrich Brand (1619), «Erbgesessen auf Trenthorst» (Buek:1840, s. 85)! Borgermester Christoph GERDES malt av ukjent (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:WP_Christoph_Gerdes.jpg#mw-jump-to-license):

Og Sebastian Friedrich BRAND til Trenthorst var en sønn av Johann Brand (1585-1652), borgermester i Hamburg, og (~ 1613) Margaretha Telemann , datter av Friedrich TELEMANN, Oberalte i Hamburg.   Og borgermesteren far var Joachim Brand (+ 1618), 1582 senator og 1602 amtmann i Bergedorf, hvis søster Ilsabe (Elisabeth) Brand ble gift med senator Peter Rentzel (+ 1618), hvis sønner var Hermann Rentzel (se gjerne denne artikkel om igjen – og klikk på lenken «Hamburger Bank»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576)~ Marthe Alvermann (<<hvis datter var Anna Rentzel til Dronningborg [!] og hvissønn var denne Peter RENTZEL: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Rentzel_(Jurist)>>) og Caspar Rentzel ~ 1619 Marg. Koep: se NB 3! Her kan det også legges til, at Caspar og Hermann RENTZEL hadde en tredje bror, Johann Rentzel, som var «Schleusenvogt zu Bullenhausen», hvis datter Anna Rentzel ~ Hermann Schele (~ 2° Lucia NN); og at Caspar RENTZEL og Marg. KOEP hadde 3 døtre: 1) Katharina Rentzel, som i 1645 ble gift med Joh. v. Münden (!); 2) Ilsabe Rentzel, som i 1647 ble gift med Barthold Wichmann (1619-) (~ 1° Cecilie Langermann); og 3) Anna (også Kath.?) Rentzel, som i 1650 ble gift med Hinr. Schröder, rådssekretær! Og Katharina RENTZELS ektemann, Johann Münden (1564 Schleswig-1638) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Münden), var ifølge Buek (fete typer ved A.S.):«Jurat und Kämmereibürger 1596, Hundertmann 1602, Leichnamsgeschworner 1605, Oberalte 1606 für Johann Möller (72), Präses 1615, Ratsherr auf Petri 1618, gestorben am 8. Juli 1638. Sein Großvater Johann war Hofsecretair in Gottorf, der Vater Berend Bürgermeister in Schleswig, verheirathet mit Dorothea [Anders], Tochter des Rathmannes Casten Andersen [!] Tundern. [Se nærværende litteraturliste under Stutterheim:1997, det 2. NB!] Er war verheirathet: 1) mit Elisabeth, Tochter von Hermann Möller vom Adlersklau [se https://www.geni.com/people/Hermann-Moller-vom-Adlerklau/6000000058014271844]. 2) 1645 mit Anna, Tochter des Senators Joachim Brand. Sein Sohn Johann J. U. L. heirathete am 10. Februar 1645 Katharina, Tochter von Caspar Rentzel, Anna (oder Katharina?) am 24. sept. 1638 Jürgen von Holten (161), Margaretha an 28. Juli 1641 Jürgen Schrötteringk.» (Buek:1857, s. 49.) Og Johann MÜNDENS helbror Berend Münden d. J., 24. jan. 1604 borgermester i Slesvig (<<~NN, hvis datter Gesa Münden {ifølge Gether, s. 401 og tavle II} ble gift 1. gang Joh. Lassæus og 2. gang i 1631 med Jacob Hunnens, hvis moster Wencke Hunnens ~ Hans Owens, hvis datter Anna Ovena (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Ovena_Hoyer~ 1599 Hermann III Hoyer!>>), ble gift 2. gang i 1608 med Anna Esig (1581-), datter av Eberhard ESICH (før 1550-1616), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reinecke [1562-], enke etter Hinrich Sillem [+ 1615], sønn av Jacob SILLEM og 1. hustru Ursula Moller, hvis mor var Marg. Huge; og gift 1. gang med – og 1. gang enke etter – Johann Brandt [Bram]) og Anna Elmenhorst! Videre ble Anna ESIG (1581-) gift 2. gang med dr. jur. Johannes Schnell (1570-) (<<se https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360! [men at det her står oppført enda en hustru {utover Anna Esich og NN v. Eitzen} – og endog med to barn født ca. 1610 – Mette Jørgensdatter «Sommer», som ikke bare var svigermor til biskop Henning Eggertsen Stockfleth, men også til Mette Jørgensdatter Sommer {!}, ervanskelig å forstå og vil bli drøftet nærmere på annet sted {presisering av hvor kommer}]>>), advokat ved Gottorps høyesterett, som 1. gang hadde vært gift med en datter av Paul v. EITZEN d.y. (+ 1617), holstensk råd, 1569 kannik i Slesvig, og Gesa Münden, datter av Berend MÜNDEN den eldre (+ 1586), 1583 rådmann i Slesvig, borgermester (~ 1° Dorothea Anders!) og 2. hustru Gesche NN (ca. 1533-98). – Men det virkelig merkelige er, at F. Georg Bueks«Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» utkom i Hamburg i 1840 og samme forfatters «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» utkom også i Hamburg, skjønt noe senere, i 1857. Disse bøker har opplagt vært kjent for riksarkivarer og ledende personalhistorikere i Danmark og Norge siden da, men hvor ofte finnes disse to bøkene nevnt i den personalhistoriske litteratur, eller i norske og danske leksika? Og naturligvis rommer bøkene opplysninger av stor historisk betydning, ikke minst hva gjelder den frie byen Hamburgs forhold til kongeriket Danmark. Fx. skriver Buek i sin bok om borgermestere, s. 84f, om Johann BRAND (fete typer ved A.S.): «Johann, geboren am 28. November (nach anderen Handschriften am 29. October) 1585, zum Licentiaten promovirt in Heidelberg 1612, zum Secretair erwählt 1616, zum Senator 1623. Am 10. April 1630 wurde er mit dem Syndicus Vincent Möller und dem Senator Joachim Wichmann nach Glückstadt an den König Christian IV. geschickt, um wegen des harten [s. 85] glückstädter Zolles zu verhandeln. An 19. erhielten die Gesandten Audienz, wobey sie eine schriftliche Verstellung überreichten, die ihnen an folgenden Tage schriftlich beantwortet wurde. Zu einer mündlichen Besphrechung wurde ihnen aber so wenig Anlaß, wie zu einiger Milderung Hoffnung gegeben. Die weitläuftigen Verhandlungen stehen im dritten Theile von Stelzner, so wie die Beschreibung der oben bey Bürgermeister von Eitzen [se https://daten.digitale-sammlungen.de/0001/bsb- 00016320/images/index.html?seite=440, hvor ogsåfaren til Paul v. Eitzen, kanniken i Schleswig, omtales!] erwähnten Seegefechte im August und September 1630 an der Mündung der Elbe swischen den Hamburgischen und dänischen Flotten. Noch im August und September 1630 an der Mündung der Elbe swischen den hamburgischen und dänischen Flotten. Noch im August 1639 gieng der im Jahre 1633 zum Bürgermeister erwählte Brand mit dem Syndicus Meurer und den Senatoren, Licentiaten Niebur und Jarre nach Glückstadt wegen des Zolles, kamen aber am 4. September zurück, ohne etwas Anderes erreicht zu haben, als daß er dem Prinzen Christian die gewöhnlichen Stadtgeschenke überreicht. Im Februar 1740 [trykkfeil; skal selvfølgelig være 1640] gieng Brand abermals navh Glückstadt, begleitet vom Syndicus Pauli und den vier Senatoren, Licentiaten Niebur, Matthiessen, Barthold Moller und Jarre. Aber auch diesmal erhielten sie keine Audienz, sondern mußten sich mit der keineswegs befriedigenden Antwort eines Geheimschreibers begnügen. / Ausweise des Elogii hat Brand als Bürgermeister noch vier Gesandtschaften verrichtet: zuerst nach Wien an Kaiser Ferdinand II., dann nach London an König Karl I., ferner an Prinz Christian, nachherigen König Christian V. in Nyköping, endlich nach Kopenhagen, zur Krönung König Friedrichs III. Auf dieser Gesandtschaft begleiteten den Bürgermeister Syndicus Pauli und Senator Jarre.» (Her har jeg noe grovt på norsk vis brukt tødler hele tiden, skjønt Buek skjelner språkmektig mellom ü, ú, ū osv.) Nå, etter at Internett har kommet på banen og skaffet til veie en fri tilgang på litteratur, som tydeligvis ikke er blitt gjort lett tilgjengelig for folk flest tidligere, er det også blitt mulig for alle å se de historiske skikkelser i deres sannere eller større sammenheng. – Og endelig kan det nevnes, at borgermester Johann BRANDS foreldre var senator Joachim Brand (+ 1618) (~ 2° Margaretha, en datter av Simon tho Westen) og 1. hustru Anna Wittekop), og at denne senator og hans søster Ilsabe BRANDS foreldre var Joachim Brandes (Brand, Brandt), 1557 Oberalter, og Anna Nigele, søster av Gesche Nigele, som i 1540 ble gift med Hermann Wetken (1552 Hamburg-95 sst.), borgermestersønn og selv borgermester i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken; – og se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» [kommer sommeren 2021]!!), og datter av Joachim Nigele (+ 1535), rådsherre i Hamburg (<<hvis mor, Gesche Bockholt, var en søster av Heinrich III Bockholt 1535biskop av Lübeck (ca. 1465-1535 Lübeck), motstander av Reformasjonen: se https://www.geni.com/people/Bischof-Heinrich-III-Bockholt/6000000148580422914>>), og Elsabe Corthum (+ 1566), datter av Cord Corthum (+ 1507), 1507 rådsherre i Hamburg, og Anna v. der Hoya (+ 1536), datter av Christian v. der HOYA og Elisabeth Soltau (Soltow), datter av Hermann SOLTAU. Og 2. gang ble Elsabe CORTHUM gift i 1538 med Thomas Koppe (Köppen) (født i Berlin; + 1553), visstnok før 1531 sekretær for konger av Danmark, sønn av Joris KOPPE og Anna NN.

•••#NB 6: Ovennevnte hertugelig holsten-gottorpsk visekansler Gerhard (Gert) Steding var altså i Linz i 1578 med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616), sønn av Bendix v. AHLEFELDT til Gjelting (1531) og Satrupholm (1558) (1506-87), som 1519 ble immatrikulert i Wittenberg og 1521 i Leipzig, og som var (fete typer ved A.S.:) «en af de første studerende fra de nordiske riger, der sluttede sig til Luthers lære, hjemvendt 1524…anset for sin lærdom (førte 1566-73 en nu tabt brevveksling på latin med superintendent von Eitzen), + i marts 1587; gift med Margrethe Rantzau (F.: Bendix Rantzau til Quarnbek og Catharine von Ahlefeldt), + 25. nov. 1563 – Børn: Tredie slægtled (ne. 7-12)»! (Danmarks Adels Aarbog 1985 «Ahlefeldt» av Henrik Poulsen, s. 614.  Og på s. 614f følger den interessante barneflokken på 6 barn – pluss antagelig et 7 barn: Catharine von Ahlefeldt, som ble gift med Henrik (Henning) v. Ahlefeldt til OREGÅRD!! Det eldste barnet, sønnen Claus v. Ahlefeldt til Gjelting avsto 1602 Svavested amt til hertug Ulrik, og i 1606 ble han amtmann i Flensborg. I 1573 var han blitt gift med ingen andre, enn Magdalene Rantzau av Breitenburg (1558-1635 Kiel), datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle, hvis sønnesønn, Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, ble gift 2. gang i 1648 med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie GYLDENLØVE (1633-54), etter å ha blitt forlovet i nov. 1643!! Det neste barnet, Florentia v. Ahlefeldt, ble i ekteskap med Claus von der Wisch til Glasau mor til 1) Hans v. der Wisch ~ 1591 Mette Lausen (~ o. 1550 Bendix v. Ahlefeldt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43002&tree=2 (se dessuten https://fam.lynge.de/getperson.php?personID=I110825&tree=tree001); 2) Henrik v. der Wisch (~ 1° Magd. Rantzau), som 2. gang ble gift med Bertha v. Ahlefeldt, hvis datter Bertha v. der Wisch ble gift med Sivert v. Thienen, hvis datter Bertha Marg. v. Thienen ble gift i 1668 med Hans Høcken, hvis bror Fr. Did. Høcken ble gift i 1684 med Augusta Eleonore v. Aichelberg: se DanmarksAdelsAarbog:1950 her nedenfor snart under det 9. NB!! Og 3) Abel v. der Wisch, som ble gift med Hans v. Buchwald, hvis dattersønn Hans v. Ahlefeldt til Glorup ~ 1° i 1661 med Catharine Sested Caisdatter av Petersdorf: se https://www.geni.com/people/Catharine-Caisdatter-Sehested/6000000001504763832! Så fulgte altså Henrik v. AHLEFELDT til Satrupholm (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45428&tree=2), 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd (som ved lensovertagelsen i Odense i 1580 hadde båret den femerske fane!), som var gift med Anna von Ahlefeldt, datter av Jørgen v. AHLEFELDT til Stubbe (~ 1° Anna Rathlau av Lindau, datter av Claus RATHLAU til Lindau og Anna Pogwisch) og 2. hustru Anna von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT, amtmann i Kiel, og Johanne Glob (mor: Anne Skram)! Så fulgte Øllegaard v. Ahlefeldt (o. 1546-1662), som ble gift med feltmarskall, kgl. råd og amtmann i Steinburg, hertugelig råd og amtmann over Gottorp amt, Josias Qualen til Koselau (+ 1586): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Josias_von_Qualen_(feltmarskal)! Så: Dorothea v. Ahlefeldt, som var gift med amtmann over Haderslev amt Laurids Wensien til Rohlstorff, hvis datter Drude Wensin ~ Paul Rantzau, hertugelig holsten-gottorpsk råd og prost i Itzehoe kl., sønn av Claus RANTZAU genannt SCHEELE!! Og hvis sønn, Godske Wensin, som 1583 hadde blitt immatrikulert i Orleans, i 1616 tok hertugdømmet Slesvig og Femern i len av kongen for hertug Fr., som han samme år lånte 165 000 riksdaler. 1616-29 var han amtmann på Gottorp (~ 2° o. 1611 med Cath. v. Buchwald, datter av Joachim v. BUCHWALD og Alh. v. Ahlefeldt) og i 1589 var han blitt gift med Eibe Rantzau, datter av Daniel RANTZAU og Dorothea v. Ahlefeldt. Deres datter Dorothea Wensin ble gift med Claus v. der Wisch, hvis sønn Hans v. der Wisch ble gift med Hedv. Dor. v. Schönbach, hvis sønn Claus v. der Wisch ble gift 1. gang med NN v. Lützow, hvis søster Elis. Dor. v. Lützow ble gift med G. H. Scheel, bror av Hans Jacob Scheel til Frogner! Til slutt står oppført i stamtavlen på s. 615 under «BENDIX VON AHLEFELDTS BØRN MED MARGRETHE RANTZAU» (fete typer ved A.S.): «Anna [v. Ahlefeldt]; gift med Hans Sehested, Enevolds søn, nævnes 1554, boede 1566-67 på Satrupholm, 1573 i Haderslev, + o. 1575». Men: På s. 584 (fete typer ved A.S.) opplyser DAA: «POVL VON AHLEFELDTS SØN [‘m. ukendt’] (se nr. 13) / 31.   Henrik til Oregård, var 1572 patron for Ore kirke, skrives 1580 til Gronenberg (arvet efter farbroderen), 1581 i dronning Dorotheas ligfølge, + 1583, begr. i Süsel kirke; gift m. Catharine von Ahlefeldt, muligvis [!] datter af Bendix von Ahlefeldt til Gjelting (se nr. XI, 2). – Barn: Femte slægtled II. (nr. 51-52)»! Og endelig s. 586 (fete typer stadig ved A.S.): «HENRIK VON AHLEFELDTS BØRN MED CATHARINE VON AHLEFELDT (se nr. 31) / 51 a.   Abel til Gronenberg, solgte sammen med sin søster Dorothea Margrethe (nævnes ligeledes første gang 1588) 1588 Oregård; gift 1° m. Schack Blome til Gronenberg, levede 1594, men var + 1597; 2° m. Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grünholz, + o. 1626. [<<Se https://www.geni.com/people/Ditlev-von-der-Wisch-til-Olpenæs/6000000022346408285! Særlig interessant er det, at denne Ditlev v. der Wisch ble far til Wolf v. der Wisch, som med NN MULE ble far til Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch: se FORORD, NB B om dette, hvor det også drøftes hvordan disse samme GENi-nettsider også presenterer mye vrøvl, fx. at denne NN Mule var mor til SIN EGEN SØSTER Margrethe Mule, Christen Nielsen SPENDS svigermor!!>>] / 52 b.   Dorothea Margrethe.» Her er det altså visse forhold som taler for eksistensen av ytterligere en tredje (eller snarere fjerde: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2!!datter ved navn Anna v. Ahlefeldt, som kan ha blitt gift med Joachim Scheel: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1897 samt sst. det 1. NB og her nedenfor under Hintze:1929 det 4. NB; se også (kommer)!! – Til slutt kan her siteres fra kapittelet «Die Waren»: S. 52: «Im allgemeinen gleicht der Warenkatalog, wie er aus den Molhusenschen Buch sich ergibt, noch durchaus den im Mittelalter in Lübeck üblichen — mit einer, wertmäßig allerdings erheblichen Ausnahme: dem Pfeffer, der jetzt viel mehr bedeutet, als im Spätmittelalter, und der dem Wert nach die Spitze hält. Bemerkenswert ist auch die erhebliche Menge des umgesetzten (Bayen- oder Lissaboner) Salzes, welche zeigt, daß Lübeck offenbar immer noch einen nicht unbedeutenden Anteil an diesem Geschäft hatte, dessen Hauptmasse sich natürlich im übrigen auf die direkten Routen durch den Sund nach Osten und Norden konzentrierte.» S. 53  (fete typer ved A.S.): «Als Besonderheit mag noch der Kauf eines ‘Kleinods’ von Gold, mit 2 Diamanten, 2 Rubinen und 3 Smaragden, für 300 Taler durch den Goldschmied Wichmann Garve (Garvits) vermerkt werden (Verkäufer: Goldschmied Thomas Gude in Rendsburg).» Magda Gude har i sin bok utgitt i Oslo i 1935, «Oplysninger om slekten Gude samlet og nedskrevet av Magda Gude» (se https://dis-danmark.dk/bibliotek/900426.pdf), skrevet på s. 5 i «Forord»: «Først vil jeg få lov til å meddele, at det i vesentlig grad skyldes Hr. Amtsgerichtsrat Georg Swart i Rendsburg, at det er blitt mulig å fremstille stamtavlen over familien Gude i Rendsburg i Holstein.» Også følgende nettside ved Jens Kirchhoff bygger på Georg Swarts opptegnelser:https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf#page15! Men særlig Magda Gude har visse tilleggsopplysninger, som tydeligvis ikke finnes hos Swart; i hvert fall finnes det kun opplyst i boken til Magda Gude på bl.a. s. 32, at Thomas Gude (fete typer ved A.S.): «født i Rendsburg …. død …. gift … blev tillikemed sine 2 brødre i 1581 adlet av keiser Rudolph II [se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Gude_(slekt)]. / Børn: kun 1 datter / 1. Caecilia gift med keiserl. råd. Croesus. I 1610 havde disse en søn i live.» Dette er den éneste Thomas Gude i Rendsburg jeg finner, som kronologisk sett kan være identisk med gullsmeden Thomas Gude i RENDSBURG! Og ikke mindre interessant er det da, at Jens Kirchhoff nettopp til Thomas Gude under «Anmerkungen» knytter denne sin 5. anmerkning: «nach Moller. Sonst urkundlich nicht erwähnt gefunden.» Ifølge både Magda Gude og Jens Kirchhoff har Thomas som sønn av borgermester Michael Gude, som 1528-1551 bodde i Molenstraten Verendell og var født ca. 1496 i Rendsburg, antagelig bror av Peter Gude, antagelig sønner av Claus Gude, om hvem Magda Gude alene siterer fra den kjente litteratur- og personalhistoriker Johannes Moller (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Moller), s. 30 (fete typer ved A.S.): «Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1572 og 1543 (?). [Om det følgende også finnes hos Moller, vet jeg ikke; – men i hvert fall må dette ha blitt funnet i Rendsburgs «Urkunden»-materiale:] I 1527 nevnes ‘Clawes Gude von seiner Hausfrau wegen gedinget’; i 1543 ‘Peter Gude Brüche [!] Bürge seine Mutter.’» Men også Magda Gude knytter en anmerkning – eller note – til nettopp Thomas Gude, en av de tre adlete brødre, hvis søster Silia Gude ble gift med NN Ahrens. S. 31: «Ifølge ‘Moller’ hadde de 1 søn og 1 datter, den sidste gift med Claus Frobøse, rådmann i Rendsburg.» Og på samme s. 31 note 1 knyttet til til Peter GUDE, satt som den eldste i søskenflokken på 3 brødre og søsteren Silia: «Iflg ‘Moller’ og iflg. Etatsråd Sarauw, hvis stamtavle dat. 20. mars 1755 er i Kiel. Ellers er intet fundet om ham i ‘Urkunden’.» Men da det altså ikke finnes «Urkunden» belegg om noen Thomas Gude i Rendsborg på denne tid, synes sannsynligheten stor for: at nettopp Steffen Molhusens Maklerbuch omtalt i «Waren- und Geldhandel um 1560» berører denne samme THOMAS Gude i Rendsburg, gullsmed, som selger av et klenodium i gull! Se s. 30f i Magda GUDES bok her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/900426.pdf! Forøvrig var Pete Gude ~ Tebba Stolteley, hvis sønnesønnesønn Michael Gude ~ 1660 Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711): se s. 42; og se https://www.geni.com/people/Anna-Reimers/6000000011248429898! Og Tebba STOLLEY eller STOLTELEYS datter, Silla Gude (+ 1623 Rendsburg) ble gift 1. gang med Hans Hagge (ca. 1564-1601: ihjelstukket av sin svoger Joachim Gude) (se NB 7!) og 2. gang i Rendsburg med Johan Vogt (Vaget) fra Ditmarsken (begr. i Rendsburg 24. des. 1642), tidligere gift (med NN), borger 1605 og rådmann 1620, borgermester 1639 samt gift en 3. gang med NN (begr. i Rendsburg 26. april 1639. S. 33 (fete typer ved A.S.): «Av Silla’s børn i hendes 1ste egteskap vites å leve 27/5•1624: a) Margarethe, som da var enke efter Hinrich Witte, forvalter til Lindewitt og Klixbüll og b) Sille, g. m. Johan Vaget jr., søn av forannevnte Johan Vaget (Vogt), der således i sit 2det egteskap var gift med sin søns svigermor. I sit 2det egteskap havde Silla 4 sønner og 3 døtre, nemlig: c) Petrus Vogt, kgl. råd; d) Michael Vogt, pastor i Schleswig; e) Hinrich Vogt, rådmann i Rendsburg; f) Johan Vogt (død uten livsarvinger); Anna g. m. Gabriel Gude (VI o.); h) Margaretha g. i Rendsburg 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, Amtsskriver i Husum; og i) Cecilia Vogt, ugift.» Margaretha Vogt ble mor til Drude v. der Lieth, som ble gift med Peter Eskild (Eberhard) Brügmann: se genealogi «Hausmann»!! Det kan her også bemerkes, at ovennevnt Michael Vogt, «pastor i Schleswig», var sogneprest til Haddeby og ved St. Joh. kl. 1639, det året han døde, etterlatende seg en enkeNN, som giftet seg 2. gang med ettermannen Georg Fabricius (Slesvig by 16XX-1657), sogneprest til Haddeby og ved St. Joh. kl. 1639-57 samt sogneprest ved Graabrødre kl. sst. 1646, hvis datter, Magdalene Fabricius, ble gift i 1667 med Joh. Schmidt v. Eisenberg (Haderslev 16XX-1725), sønn av Valentin Schmidt 1648 adlet v. Eisenberg (~ 2° 1660 Anna Eichel: se «Spend»!) og 1. hustru Anna Dondorf: se https://wiberg-net.dk/1414-Bjert.htm! Se også Aage Dahl: «Haderslev Bys Præstehistorie» (1933), s. 17-19, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909818.pdf! Se også https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/noodt_sf.pdf! (Anna Dondorf [1604-58 Haderslev] var en datter av Andreas DONDORF, borgermester i Wolmerstädt, og Elisabeth Jäger.)

•••#NB 7: Den i NB 6 omtalte Hans Hagge (ca. 1564-1601) var en sønn av Detleff HAGGE (1524 [Husum?]-87 Rendsburg) og Margrethe NN (+ 9. okt. 1594) og altså en bror av 1) Cath. Hagge (1556-etter 6. juni 1635), som ble gift i 1579 eller 80 med Hans v. Erfort (Erfurt) (+ 1621), rådmann i Rendsburg 1583, 1601 borgermester, hvis datter, Elsabe v. Erfort (+ 1621), ble gift før 10. juli 1600 med Carsten Gude (1570-1648), rådmann i Rendsborg, hvis brorsønnesønn Michael Gude (1626 Rendsburg-96) ~ 26. April 1659 (ikke 1660) med Anna Reimers (1640-1711): se ovenfor! Og også en bror av 2)MARCUS Hagge, hvorfor det virker sannsynlig, at ovennevnte Detleff HAGGE født i 1524 var en sønn av Marcus (!) Hagge, borger i Husum, og Cath. NN, hvis datter Cath. Hagge (+ 1576 Husum) ~ ca. 1532 Joh. II Hoyer (Høyer) (ca. 1500 Bremervörde-77 Husum), vogt i Husum, sønn av Heinrich Meyer (!), borgermester i Bremervörde, og Margaretha Hoyer (ca. 1480 Husum-ca. 1520 Bremervörde), en søster av krigsøverste Lange Harmen Hoyer (1477 Husum-1541 sst.): se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer-the-elder/6000000004188586393! Se flere steder, kanskje først og fremst her nedenfor under Lisch:1874!! Og se dessuten DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 og Marcthaler:1966, da det nemlig i artikkelen«Moller (vom Baum)» finnes en aneliste «C • Ahnen Dorothea Boetefeur oo Ulrich Moller», hvor det fremgår, at # 75 Cecilia Rumherd (# 76 i denne samme  anelisten er Georg Sche[e]le [1533-før 1590], hvis sønn Peter Schele eller Scheele ble gift i Hamburg før 1600 med Elisabeth Wichmann: jfr. Berenberg-aner!) ble gift før 1562 i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hbg. før 1602), hvis datter Gesche (Gesa) Kentzler (~ 2° Johann Heltberch d.y.) ble gift med Cord (Conrad) Burdorp, hvis sønn, Conrad Burdorp, ble gift 1. gang i 1617 med Catharina Schele, som nemlig var en datter av nettopp Peter SCHELE og Elis. Wichmann og mor til Catharina Burdorp, som ble gift med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), sønn av (fete typer ved A.S.:) # «60 Koep (Koop), Benedict der Ältere (erhielt den Vornamen nach dem Großvater Benedict Schele)» og Anna Meyer, datter av Diedrich MEYER (~ 1° Elisabeth Bremer) og 2. hustru Katharina NN. Men det virkelig interessante er nå videre, at ovennevnte Cecilia Rumherd var en datter av NN RUMHERD og Gertrud NN, og at hun i 1591 med sine søsken arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg», og det bør derfor være en mulighet for, at denne Cecilia RUMHERD var en søster av Caspar Rumhert (+ i Lunden 1621), landskriver og far til Hieronymus Rumhart (Rümherd) (+ etter 2. okt. 1648), landmedicus i Nord-Ditmarschen, senere i Heide, som ble gift med Elsabe Gude (~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben), datter av ovennevnte Carsten GUDE og Elsabe v. Erfort, hvis mor var Cath. Hagge: se den genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og kanskje var Hieronymus RUMHART en bror av Katharina Rümherd? Hun ble gift 1. gang med amtmann i Holstein Lorenz Hoyer og etter dennes død med Joachim Muhle (1603-58), J.U.L. Actuar (~ 1° 1597 med Gertrud Beckmann, datter av Lucas BECKMANN (1546-1614) (se her ovenfor under NB 4!) (~ 1° i 1576 med borgermesterdatteren Gertrud Möller [vom Hirsch]) og 2. hustru (~ 1578) Cillie Rodenborg, datter av senator Her(r)mann RODENBORG!! I denne samnenheng er det vel på sin plass å nevne den Anna, datter av Hinrich Rumhardes, som 1. gang var gift med Lütken Vinstede og 2. gang med Herrmann Röver, vel en nær slektning (kanskje en bror?) av den Peter Röver nevnt 1530, som med Anna Oldehorst (datter av Martin og altså en søster av de to brødre Hermann og Joachim Scheles hustruer Gesa og Elisabeth Oldehorst!) ble far til Martin Röver, «einem der ersten Achtmänner oder Kämmereibürger, der 1567 dem Stadt verwiesen wurde». Og i hvert fall ble Anna RUMHARDES mor til bl.a. magister Herman Rover (omkring 1495 Hamburg-1543 sst.), rådssekretær, 1540 rådsherre, som ble gift (uten barn) med Metke Berendes, datter av Hinrich BERENDES og enke etter Hamburgs reformator Joachim Wegedorn (+ 1538): se Buek II, s.60-63 her https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA60#v=onepage&q&f=true!! Se også https://www.hamburger-reformation.de/hier-heute/reformation-to-go/bugenhagenkirche-barmbek. Se dessuten om Joachim WEGEDORN (og S. Kempe) s. 13 hér http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/07anckelausz.pdf; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_Kempe! – Man skulle kanskje kunne tro, at den «Jurat zu St. Catherinen (1648)» Barthold Kempe (+ 1661), som i 1631 ble gift i Hamburg med Elisabeth Scheele (Schele) (før 1617-70) (se ), nedstammet fra reformatoren, men det vites kun om denne Barthold, at han var en sønn av Daniel Kempe (før 1596-før 1624 i Hamburg), før 1596 borger i Hamburg, 2. diakon St. Nik. (og [~ før 1606] NN Göbel [omkr. 1585-]), en sønn av Jacob Kempe og NN. Men i hvert fall ble Elisabeth SCHELES datter, Elisabeth Kempe (1633-81), gift i 1651 med Wichmann Lastrop  (o. 1620 Osnabrück-87): jfr. hovedteksten her ovenfor (før det 1. NB) og se nærværende litteraturliste under Decken:1865 her nedenfor, det 8. NB!

••• Bruch, Rudolf v.: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück • Mit 435 Abbildungen» (Verlag von Ferdinand Schöningh in Osnabrück 1930). En av de grundigste og mest velskrevne personalhistoriske bøker noensinne skrevet! Det er nok bare ett ord: takk, som kan gi fyldestgjørende uttrykk for hva denne skarpsindige forfatter har gjort for å gi en klarest mulig forståelse for leseren av den osnabrückiske adelsgenealogi, på linje med hva Büttner og v. Witzendorff har gjort for å tydeliggjøre genealogien til byen Lüneburgs øvre skikt; eller hva Buek har gjort for å klargjøre de ledende menns genealogi i byen Hamburg! – Riddergodset Arenshorst omtales på s. 264-271: se https://www.geni.com/people/Herbord-von-Bar-zu-Arenshorst-und-Langelage/6000000024974916237. S. 264: «Arenshorst. Der erste urkundlich beglaubigte Besitzer von Arenshorst ist der Ritter Helembert v. der Horst, Helemberts Sohn, vermählt mit Hille, der in den Jahren 1302 bis 1354 häuftiger genannt wird.» (Fortsettes.) Slekten v. Schele med Kneschkes ord: se NB 2 ; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Heinrich_Kneschke! – Den i tavlen nedenfor oppførte ektemann til Margarethe v. Bar zu Arenshorst og Langelage, Heinrich v. Leden zu Ledenburg, var en sønn av Heinrich v. Leden og Mechtild Schele, datter av Johann de Schele Herr zu Schelenburg (o. 1402-78) (mor: Elisabeth v. Schledehausen, datter av Schweder) og Nesa v. Oer: se FAHNES Schele-tavle her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB! (også gjengitt her nedenfor i nærværende litteraturhenvisning!) Og Mechtild SCHELES bror, Heidenreich Schele, var i ekteskap med Gertrud v. Knehem far til Sweder v. Schele, som ble gift med Anna v. Welvelde (datter av Johan v. WELVELD[E]), hvis datter, Gertrud v. Schele (se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Schele-Heiress-zu-Arenshorst/6000000025183593868), som vel ikke var «Heiress zu Arenshorst» (ca. 1530-1653), ble gift med Johann v. Ledebur (ca. 1520-1581), herre til Ober-Mühlen og Langenbrück, og som 2. gang ble gift med Gertrud v. Leeden (ca. 1539-1602), som må ha vært den virkelige arvedatter til Arenshorst!! For på den éne siden nevner ikke Bruchs tavle Johann v. LEDEBURS 1. ekteskap med Gertrud v. Schele av Schelenburg (og død før sin mann), og på den annen side kjenner ikke forfatteren av aktuelle GENi-nettside til, at Gertrud v. «Leeden» = Gertud v. Leden zu ARENSHORST, nemlig datter av Heinrich v. LEDEN og Margarethe v. Bar!! Denne slekt v. Leden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden) var fra Osnabrück, hvor (fortsettes)! Problemene oppheves egentlig på enkleste måte ved å se bort ifra disse delvis gale GENi-sider og istedenfor forholde seg til de korrekte nettsider, som viser «Relationship with Francis Fox» (og er i overensstemmelse med v. Bruchs gjennnomgang av aktuelle genealogi): se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534580&tree=1! Altså: Johann v. Ledebur (+ 1581) (mor: Anna v. Horn!) (~ 2° Gertrud v. Schele: se NB 1!) ble gift 1. gang med Gertrud v. Leden (ca. 1539-1602), datter av Heinrich v. Le(e)den (og Margaretha v. Baer, datter av Claus v. BAER og Otta v. Hecket), sønn av Heinrich v. LE(E)DEN (mor: NN v. Haaren) og Mechtil(d) (von) Schele, datter av Johann SCHELE og NN v. Groppendorf!! Og Gertrud v. LEDEN (+ 1602) ble som Johann v. LEDEBURS 1. hustru mor til Heinrich v. Ledebur (+ 1595), som i 1588 ble gift med Christina v. Nagel (1574-etter 1622), hvis sønn, Heinrich v. Ledebur (1595-1661), ble gift i 1616 med Anna v. der Bussche-Ippenburg; og hvis datter, Margarethe v. Ledebur zu Arenshorst und Langelage, ble gift med Wilhelm v. Pladiese (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I726663&tree=1) (mor: Sophie v. Amelunxen!), hvis datter, Margarethe Christine v. Pladiese zu Arenshorst, ble gift med Johan v. Grothaus (sønn av Caspar Nicolaus v. GROTTHAUS zu Cronenburg und Krietenstein og Elisabeth v. Münster zu Dahl), hvis sønn, Liborius v. Grothaus zu Ledenburg, ble gift med Caspare v. Lipperheide (mor: Ottilia v. Oer zu Kakesbeck!), hvis sønn, Johann Jobst Heinrich v. Grothaus zu Ledenburg (1658-1728), ble gift med nedennevnte Eleonore Sophie v. Rede(r)n zu Hastenbeck (1673-1724), hvis bror, Franz Johann v. Reden (1679-1758), ble gift i 1704 med Anna Wilhelmine v. dem Bussche (1687-1748), datter av Johann Wilken v. dem BUSSCHE-HADDENHAUSEN (Haddenhausen 1652-Hausberge 1795) og (~ 1682) Margarethe Elisabeth v. Ledebur (1664-1747), datter av Johann Albrecht v. LEDEBUR (1617/21-94) og (~ ca. 1652) Eva v. Hatzfeldt (+ 1682). Og denne Johann Albrecht var en sønn av nettopp ovennevnte Heinrich v. LEDEBUR (mor: Christina v. Nagel) og Anna v. dem Bussche-Ippenburg, datter av Albert v. dem BUSSCHE-IPPENBURG og (~ 1591) Hedwig v. Münchhausen: se NB 3!! – Nederst på tavlen til Bruch her nedenfor står oppført Liborius v. Grothaus, som i 1651 ble eier av Arenshorst, og som samme år ble gift med Caspara v. Lipperheide, hvis sønn, Johann Jobst Heinrich v. Grotthaus (1658-1728), ble gift med Eleonore Sophie v. Redern zu Hastenbeck (1673-1724) (<<egentlig: v. Reden: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725811&tree=1; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reden_(Adelsgeschlecht) {og bemerk historikken til følgende lenke «Ernst Philipp von Grothaus», altså til denne tyske Wikipedia-artikkel, som forvirrende nok inntil min rettelse av 10. april 2021 koblet Eleonore Sophie «v. Redern» til en gal lenke, så hun helt inntil rettelsen ble sagt å tilhøre slekten von Rödern eller: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Redern!}>>), hvis sønn var friherre Ernst Philipp Ferdinand v. Grothaus zu Ledenburg (1703-76) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Philipp_von_Grothaus), som i 1733 ble gift med Anna Friederike v. Oldershausen! Datteren Charlotte Friederike Sophie Elisabeth v. Grothaus (1744-) ble gift med generalløytnant August Ludwig v. Diepenbroick, som først hadde vært, i  1770, major i Infanterieregiment „von Scheele“: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_von_Diepenbroick! (Se også om nevnte infanteriregiments innehaver her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Daniel_Victor_von_Scheele; – en bror av den kurhannoveranske generalløytnant Johann Daniel Victor v. SCHELES hustru, Louise Dorothea v. ALTEN av Wilkenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alten_(Adelsgeschlecht)], var August Eberhard v. Alten [1722-89], herre til Wilkenburg og Sundern, «Oberhauptmann» i Burgwedel samt hoff- og kanselliråd, som i ekteskap med Henriette Philippine Marie Hedewig v. Vincke [+ 1766] [mor: Elisabeth Beate v. Korff] ble far til den kjente hannoveransk-britiske general Carl August 1815 hannoveransk greve v. Alten [1764 Hannover-1840]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Alten; se også https://www.mausoleumsverein.de/index.php/carl-von-alten/sein-leben-seine-familie!) Og den eldre datter Eleonore v. Grothaus (1734 Ledenburg-94 Hannover) ble gift med Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster (1721-73) i dennes 2. ekteskap; og med ham ble hun mor til Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster; se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974, både hovedteksten og det 1.-3. NB!!>>), som den 7. nov. 1814 ble gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe! – SCHELENBURG omtaler v. Bruch i et eget kapittel «Schelenburg», s. 134-146; s. 142: «Die Schelenburg ist zweifellos der interessanteste Burgbau des Osnabrücker Landes. Den ältesten Teil bildet der mächtige rechteckige gotische Turm mit seinen im Erdgeschoß 2 1/4 Meter dicken Maurern. Das Innere des Turmes enthält vier Geschosse. Ein Kellergeschoß besteht nicht, da die ganze Anlage auf Pfählen ruht, die in den wasserreichen Boden getrieben sind, um festen Baugrund zu gewinnen.» De følgende avfotograferte illustrasjoner «Schelenburg. — Südwestansicht.» og «Grabstein/Epitaph» (se https://kirchengemeindelexikon.de/einzelgemeinde/schledehausen/; se også https://books.google.no/books?id=bioLDgAAQBAJ&pg=PA207&lpg=PA207&dq=Vergetius+Schwietering&source=bl&ots=GTHnKQzCUc&sig=ACfU3U0Js68cajLCHN-MQNTiPy-X8rcKYQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwji_P-5j_LvAhUyx4sKHa32DFUQ6AEwAXoECAQQAg#v=onepage&q=Vergetius%20Schwietering&f=true!) er hentet fra bokens s. 138 og 141:

•••#NB 1: Johann v. Ledebur (+ 1581) (mor:Anna v. Horn) (~ 1° Gertrud v. Leden, hvis farmor varMechtild Schele!) var altså gift 2. gangmed Gertrud v. Schele (+ 1553), datter av Sweder (Ahasverus) (v.) Schele (+ 1533) og (~ 1521) Anna v. Welvede, datter av Jan v. WELVEDE og Wilhelma van den Rutenberge: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534579&tree=1! (Disse Geneagraphie-sidene «Relationship with Francis Fox» er stort sett etterrettelige og interessante, men noe skuffende vet ikke nettsideforfatteren å plassere Caspar v. Schele til Schelenburg [~ Adelheid Ripperda] som bror av Christoph v. Schele til Welveld [~ Judith Ripperda zu Buxbergen, Adelheids søster]. Se derfor FAHNES korrekte tavler under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvor også det viktige ekteskapet i nærværende sammenheng til et av nettopp Caspar v. SCHELES barn er nevnt: datteren Elisabeth v. Scheles inngått i 1601 med Ernst v. Klencke til Renckhausen! Og forøvrig vil den følgende genealogi i dette NB vises ved hjelp av disse Geneagraphie-sider [+ visse andre lenker/sider].) Den viktigste genealogi i aktuelle sammenheng er Gertrud v. SCHELES sønn, Gerhard v. Ledebur (1549-95), som ble gift med Judith van Ruytenborch (+ 1611), datter av Adolph Haeck van RUYTENBORCH (+ 1582) og Hillaria Ripperda, som i likhet med de to fruer v. Schele var en datter av Unico RIPPERDA (1503-66) og Judith van Twickelo. Og med henne ble han far til Adolph Caspar v. Ledebur (+ 1617), som ble gift med Elsabe Magdalena v. Dincklage (+ 1639), datter av Dietrich v. DINCKLAGE og Catharina v. Münchhausen, datter av Christoph v. MÜNCHHAUSEN (+ 1565), omkr. 1558-60 dansk statholder i Estland (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Münchhausen) og Adelheid v. Behr(e), datter av Hinrich v. BEHR (BÄHR) og Jutta v. der Lieth! Og dette ektepars datter, Agnesa Wilhelmina Hedwig v. Ledebur (1638-84), ble gift i 1568 med major Zeger v. Ittersum (+ 1677 i St. Omer) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174933&tree=1), hvis datter, Ida Magdalena v. Ittersum (+ 1728), ble gift med Heinrich Bentinck (1640-91); og hvis datter, Henrica Maria v. Ittersum (1667-1728), ble gift i 1692 med Hermann v. Ledebur (1633-1709) (mor: Anna v. dem Bussche-Ippenburg!), en bror av ovennevnte Johann Albrecht v. Ledebur (1617/21-94) (som ble gift med Eva v. Hatzfeld) og faren til Mechtild Dorothea v. Ledebur (1699-1728) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174920&tree=1), som i 1718 ble gift ned Johann Heinrich Christian van Münster (1694-1735), hvis sønn var ovennevnte friherre Georg Hermann Heinrich van Münster (1621-73), som ble gift i 1745 med Dorothea Freiin v. Hammerstein-Gesmold (1730-58) (3 barn) og 2. gang med Eleonore v. Grothaus (1734-94) (1 sønn, den kjente statsmannhttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster)!! Og den nylig nevnte major Zeger von ITTERSUM var en sønn av Robert v. Ittersum (1592-1636) (og Ida v. Rechteren [+ 1631]), som var en sønn av Gertruid Sloet (+ 1604) og Ernst van ITTERSUM (1562-1611) (mor: Johanna Mulert), som 2. gang ble gift med Anna v. Schele (+ 4. feb. 1624), datter av Christoph v. SCHELE og Judith Ripperda til Buxbergen (1535-1603)! Interessant er det også, at sistnevnte også hadde en bror, Balthasar Ripperda (1540-1616) (som besøkte kong Frederik IIs hoff i København og møtte medlemmer av slekten v. Schele, hvis våpen var det samme som hans svigermors: se FORORD!!), som ble gift med Sophia Valcke (1565-1616), datter av Hermann VALCKE til Venhaus og (~ ca. 1542) Johanna v. Schele (+ 1586, men i FAHNES tavle, antagelig ved en trykkfeil, angitt «+ 1636»), som også var en datter av Sweder v. SCHELE (+ 1533) og (~ 1521) Anna v. Welvede (+ 1550)!! Balthasar Ripperda og Sophia Valckes sønn, Carl Victor v. Ripperda (ca. 1590 Venhaus-1642 sst.), ble gift i 1621 med Anna van Munster (+ 1621) og 2. gang i 1623 med Petronella Elisabeth v. Schade (hvis farmor var Elisabeth v. der Lieth: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725506&tree=1); og datteren Elisabeth Ripperda ble gift med Willem v. Hugenpoth (+ 1655), hvis sønn, Balthasar v. Hugenpoth, ble gift med Bertha v. Vietinghoff gen. Scheel, datter av Conrad v. VIETINGHOFF gen. SCHEEL og Catharina Torck: se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F269186&tree=1!! Dessuten var Judith RIPPERDA i sitt ekteskap med Christoph v. SCHELE til Welveld ikke bare mor til Anna v. Schele (~ Ernst v. Ittersum: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174941&tree=1), men også til Judith Schele av Welveld (1579-1604), som ble gift med Joost van Bevervoorde, og til Sweder Schele (1569-1639), som var 2 ganger gift, og som ikke må forveksles med fetteren av samme navn, som også var født i 1569, og som var domherre i Minden og antagelig også må ha vært 2 ganger gift – og 1. gang  med Elisabeth Raesfeld, som døde under sitt annen fødsel i 1600: se lenke til megetsigende «Schelekronikk» om dette i det 4. NB! Og ovennevnte Petronella Elisabeth v. Schade zu Ihorst ble mor til to sønner, hvorav Gerhard Friedrich Mauritz Freiherr v. Ripperda zu Dijkhuisen (ca. 1639-70) ble gift med Anna Lucia v. Münch (1643-), arvedatter til Ellerburg (se https://www.geni.com/people/Anna-Lucia-von-Münch-zu-Ellerburg-erfdochter-van-Ellerburg/6000000009506627678), datter av Johann v. MÜNCH (1616-62), HERR AUF ELLENBURG UND LÜBBECKE, oberstwachtmeister (og Elisabeth v. dem Brinck [v. Brincken u. Einhausen]), sønn av Heinrich v. Münch (+ 1616), Herr auf Ellerburg (og Anna Roland), sønn av Hardecke v. Münch, 1525/36, Herr a. Benkhausen og Anna v. Zerssen: se mere grundig om disse personer i nærværende litteraturliste under Decken:1865 (i selve teksten før det 1. NB)!! Dessuten kan den innledende del av følgende NB fra spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) gjengis nettopp her (satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +•••#NB 13G: Her ovenfor tidlig i NB 12F vises det til s. 5 i en artikkel om «Burg Arkenstedt» (se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Burg%20Arkenstedt.pdf) og til artikkelen «Haus Soegeln» s. 19 (men se også s. 28 og s. 37, ja, gjerne hele artikkelen [se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Haus%20Soegeln.pdf], skjønt det vesentlige av innholdet også kommer frem i det lange sitatet fra Rudolf v. Bruchs «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» her nedenfor snart) i forbindelse med v. AICHELBERG-aner, da særlig Christoffer v. AICHELBERGS hustru, Helene Maria v. Klencke, som var en datter av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Lübbecke i det mindenske – hvis mor var Anna v. Hadewig [Hadewich]! – og Elisabeth v. Schele av Schelenburg i det osnabrückiske. Og Anna v. HADEWICH var en datter av Claus v. Hadewich (+ 1582) og NN v. Quernem (Quernheim) og altså en søster av Gertrud v. Hadewich, som ble gift med Stats Balthasar v. Wulfen zu Lemgo und (1591) auf Obernfelde (+ 1626), Bürgermeister zu Lübbecke (<<~ 2° Margareta v. Alden [+ 1657], hvis datter, Katharina [Catharina] Margarethe v. Wulffen [+ 1677] ~ Herman v. Westerholt [ca. 1602-3. juni 1665], oberstløytnant, drost til Bockholt [~ 1° Katharina v. Roland: se nedenfor], sønn av Johann v. WESTERHOLT [1563-1628], domherre og bispen av Münsters kansler, og Etta von der Kuhlen: se nedenfor samt artikkelen «Rittergut Sandfort» av Josef Baldus i Osnabrücker Heimatblätter av 26. april 1958: https://www.buergerverein-voxtrup.de/historischeso/OS-Heimatblaetter.pdf>>): se også https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I616056.php! Her kan dessuten nevnes, at fru SCHELES helbror, Adrian v. Wulf(f)en til Obernfelde (+ før 1622), var far til Stats Balthasar v. Wulfen (d.y.) til Obernfelde1622/57, som ved sin barnløse død skjenket sitt gods til fetteren Balthasar Sweder v. Schele til Schelenburg (1610-72)! Se dessuten «Rittersitze» ved Rudolf v. der Horst hér (og bemerk, at «page 146» = bokens s. 132; – og se også den følgende bokside 133 (fete typer ved A.S.): «Stats Balthasar [v. Wulfen] wird noch  1 6 5 7  als Herr von Obernfelde genannt. Bei seinen kinderlosen Todes schenkte er das Gut seiner Vetter Asver Balthasar  v.  S c h e l e. Die Schwester seines Vaters: Catharina Klara v. Wulfen war nämlich mit Adam v. Schele vermählt. Asver Balthasar [= Balthasar SWEDER v. Schele!]  v.  S c h e l e  ist der Sohn aus dieser Ehe.»): https://genwiki.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=146&page=146Herfra kan vises s. 131, et utsnitt, og omslagssiden:Se også Schele-kronologi hér på denne imponerende, på en forbilledlig måte redigerte nettside: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/input_felder/langDatensatz_ebene4.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente; – under «1601-12-01» Ernst Klencke ~ Elisabeth Schele; og under «1607-09-24» «Brautwerbung» Adam Schele til Schelenburg og Katharina Klara v. Wulfen! Se dessuten FAHNES Schele-tavler på den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvorfra den første, hér aktuelle tavlen,kan gjengis straks på dette sted også – men bemerk Johanna Schele (+ «1686») – at dette må være en trykkfeil; – hun døde heller ikke i 1586, som det antagelig har vært meningen å skrive, men i 1585, 55 år gammel, så hun var født i 1530; og hennes mor var altså Anna v. Welveld og hun var gift med Hermann de Valcke zu Venhaus (hvis datter Sophia ~ Ripperda: se https://www.geni.com/people/Sophia-Valcke-Vrouwe-van-Venhuijsen/6000000009544538333!):Brødrene Caspar og Christoph v. Schele var altså gift med hver sin søster Ripperda, og Christoph v. SCHELE (se https://www.geni.com/people/Christoph-von-Schele-zu-Welvede/6000000018441975615) altså med Judith v. RIPPERDA (1534-1608), hvis portrett (foto: J.J. Grootenboer: jfr. serien av flere illustrasjoner i den neste lenke til nettsiden «canonvannederland.nl»!) er hentet fra denne nettsiden: https://www.nazatendevries.nl/Genealogie/NazatenDeVriesWeb/huningaframeset.htm?huninga000246.htm#4931:Og hennes ektemann Christoph v. SCHELES portrett sees her (hentet fra denne nettsiden: https://www.canonvannederland.nl/nl/overijssel/twente/borne/weleveld; foto: J.J. Grootenboer, Borne):Merk videre at Caspar v. SCHELES sønn med Adelheit v. Ripperda var Adam v. Schele til Schelenburg, hvis søster Elisabeth v. Schele ~ Ernst v. KLENCKE! Og at Adams søster Anna v. Schele ble gift i 1589 med Egbert v. Quernheim (+1649), arveherre til Beck 1587/1649 (vel bare kalt dette i 1649?) (~ 2° Agnes v. Wehrdum): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Beck_(Löhne-Ulenburg)#Geschichte!! Og den Sweder v. Schele (1569-1615), som døde «ohne Kinder» i følge friherre v. SCHELES Tab. II, er vel ganske sikkert identisk med den Sweder v. Schele, som var gift med Elisabeth v. Raesfeld (1602 +)Merk dessuten, at Caspar v. SCHELE og Adelheid v. RIPPERDA også hadde datteren Sophie v. Schele, som ble gift med He(i)nrich v. Amelunxen, hvis datter, Adelheid Anna v. Amelunxen (se under «Part 4» her: https://sites.google.com/site/fivegateways/alphabetical-index-a/amelunxen), ble gift i 1620 med Erasmus v. Bennigsen (1593-1647) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bennigsen_(Adelsgeschlecht)), hvis datter, Margarete Judith v. Bennigsen (1627-1701), i ekteskap med Hans Heinrich v. Stammer (1610-68) ble mor til Luise v. Stammer (+ 1691) ~ Georg Philipp v. Veltheim (1644-83): se http://fabpedigree.com/s002/f060554.htm!! Men: Mere oppdatert synes dog denne stamtavleå være, hvor «Johan Hendrik van Stammer» sies å være født i 1603 og død i 1654 og hustruen Margaretha Judith v. BENNIGSEN sies født i 1622 og død i 1704, og deres datter Louise, som døde i 1691, nå vites å ha blitt født i 1650! Dessuten nevnes her Louise v. STAMMERS søstre, Maria Catharina v. Stammer (23. jan. 1645-71), som ble gift med Johann Bernhard v. der Asseburg til Falkenstein (1625-82), og Eva Auguste v. Stammer (14. jan. 1645 [!?]-84), som ble gift i 1675 med Maurits Johann v. Katte til Wust (1633-84): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I300252.php! Se også om Hans Hermann v. Katte (1704 Berlin- henrettet den 6. nov. 1730 i Küstrin), den halshuggede sønnesønnen til Eva Auguste v. STAMMER, hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hermann_von_Katte! Og om den henrettedes far, Hans Heinrich 1740 greve v. Katte (1681-1741) (<<hvis far, forøvrig, [Maurits] Hans v. KATTE [1633-84], var sachsen-coburgsk geheimeråd og hoffmarskalk>>), se her: https://www.deutsche-biographie.de/gnd11856062X.html#ndbcontent! – Og da det i den ovenfor gjengitte tavle vises til de to resterende – stort sett korrekte – FAHNE-tavler, gjengis også disse her:Interessant er det også, at ovennevnte Johann Bernhard v. der Asseburg til Falkenstein (se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I263182.php) var en sønnesønn av August v. der ASSEBURG (og [~ 1577] Elisabeth v. Alvensleben), en sønn av Johann VIII v. der Asseburg og Clara v. Cramm (1522-78), datter av Aschwin IV v. CRAMM (ca. 1495-1528) (mor: Gisela v. Hoym), leietroppsfører, som bl.a. var kong Frederik I av Danmarks hærfører i 1522, erobret København etc.: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/tyske_smaa/Cramm.htm) og Margarethe Dorothea v. Brandenstein!! – Rudolph v. Bruch skriver i «Der Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (1930), s. 284 (fete typer ved A.S.): «Er [Rudolf v. Knehem] hatte zu diesem Zweck von  einem Jobst von Peine, der später Kriegshauptmann in Danzig war, eine größere Geldsumme geliehen und dafür sein Gut Sögeln verpfändet. Da ihm selbst jedoch von seinem Feldherrn der Sold nicht bezahlt wurde, konnte er das Darlehn nicht zurückgeben. Auf Klage des Peine tagte im Jahre 1577 zu Fürstenau eine bischöfliche Kommission, vor der sich Rudolf v. Knehem schließlich bereit erklärte, 800 Taler innerhalb vier Jahren ratenweise abzuzahlen. Mit seinen Geschwistern hatte er sich 1573 auseinandergesetzt und den Besitz von Sögeln angetreten, wo er im Mai 1574 ‘zur Anstellung seiner geringen Haushaltunge’ weilte. Er ging indes wieder den Kriegshandwerk nach. Im Jahre 1579 kam er zusammen mit seinem Bruder Cord aus dem Felde heim. Sie brachten einen grausen Gast mit nach Haus: in kurzer Zeit wurden beide von der Pest dahingerafft. Auch der Domherr Otto v. Knehem starb um diese Zeit, ebenso ein fünfter Bruder Johann, der in Hamm lebte; beide hinterließen beträchtliche Schulden. Eheliche Kinder hatte nur Cord mit seiner Gattin Anna v. Bar zu Barenaue hinterlassen, und zwar zwei Töchter, von denen Dorothea mit Henning v. Mandelsloh im Braunschweigischen und Anna mit Caspar v. Hadewich [kalt Hadewig i navneregisteret] zu Eickel im Stift Minden verheiratet war. Die Zögelner Güter waren schwer verschuldet, doch fand die überlebende Schwester der fünf Brüder, Lucretia v. Knehem, den Mut, sich zu übernehmen. Unverheiratet hielt sie auf Sögeln Haus, bis sie Ende der achtziger Jahre des 16. Jahrhunderts starb. Auch die Knehemschen Linien zu Schulenburg und Horst waren schon einige Zeit vorher auf Töchter ausgestorben. Die Landräte der Ritterschaft hätten Sögeln gern beim Stamm erhalten, doch wollte keiner der Erben den verschuldeten Besitz übernehmen. Das Gut mußte deshalb behufs Befriedigung der Gläubiger zwangsweise verkauft werden. Erwerber war der Drost zu Fürstenau und Vörden Heinrich v. Langen. / Dieser entstammte der Kreyenburger Linie seines [s. 285:] Geschlechts. Im Jahre 1590 wurde er mit Sögeln belehnt, das fortan in den Lehnsbüchern nicht mehr erwähnt wird, also um diese Zeit Allod geworden zu sein scheint. Heinrich hatte noch gegen allerhand Widrigkeiten anzukämpfen wegen der Forderung des Jobst von Peine, da ein Magdeburger Bürger Otto von Syborch, der sie an sich gebracht hatte, mittels bischöflicher Hilfe seine Einweisung in die Sögelner Güter durchzusetzen sucthe. Die Sache scheint aber schließlich im Sande verlaufen zu sein. Heinrich v. Langen war vermählt mit Hille [vel = Helene!] v. Aswede. … Er hinterließ keine Leibeserben und bestimmte durch Testament den Sohn seines Bruders Engelbert, Heinrich Adam v. Langen [se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Langen-auf-Sögeln/6000000026829874261], zum Erben, der Helene v. Aswede, eine Nichte seiner Frau, heiraten sollte. Da beide verwandt waren, machte die geistliche Behörde zunächst Schwierigkeiten; die Ehe wurde indes später doch vollzogen. Heinrich Adam erbte später das Haus Arkenstede bei Quakenbrück und einen Burgmannssitz in dieser Stadt, woraus 1635 das Gut Klein-Arkenstede gebildet wurde. … / Heinrich Adam starb am 4. Oktober 1652 und wurde beerbt von seinem Sohne Heinrich Engelbert, der, 1635 geboren, beim Besitzantritt noch minderjährig war. Er vermählte sich mit Sibylle Agnete [på s. 103 kalt Sibylle Antonie] v. Westerholt, Erbin des Hauses Sandfort bei Osnabrück, die schon am 9. April 1660 in Wochenbett starb, und später mit Anna Elisabeth v. Steuben. … Heinrich Engelbert starb am 5. Mai 1675 und ward beerbt von seinem Sohne erster Ehe Joachim Heinrich, vermählt mit Judith Sibylle v. Schele zu Hudenbeck [datter av Jobst Caspar «v. Scheel» {v. Schele} og Agnes Catharina Sophia v. GAUGREBEN {eller Gogreven, men ikke «Graugreben»: se https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I622817.php} {se forøvrig dette nærværende NB avslutningsvis, hvor utdypning av den aktuelle GAUGREBEN-genalogi, som dog finnes aller mest utdypet i spissartikkelens NB 13 G: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!} og gift i 1685 og gift i 1685 samt mor til 9 barn: se s. 154f hér {hvor forøvrig kommandantens besteforeldre Heinrich Adam v. Langen til Arkenstede og Helena v. Aswede er omtalt på s. 150f som foreldre til 7 barn}: http://arch.vortmes.nl/documents/copo-043.pdf], der 1687 Sandfort verkaufte. Er [født den 6. april 1660] starb als Oberst und Kommandant von Osnabrück am 13. März 1722. Ihm folgte sein Sohn Adolf Christoph, vermählt mit Sophie Albertine v. Hasbergen, der am 2. Juli 1747 als braunschweig-lüneburgischer Oberstleutnant bei Maastricht im Kampf gegen die Franzosen den Soldatentod fand. / Mit ihm erlosch im Mannesstamme das Geschlecht der v. Langen zu Sögeln. Der Besitz ging auf Adolf Christophs älteste Tochter Isabella Judith Sophie über, die sich an 5. November 1750 mit den Stiftspropst zu Levern und Kgl. Preußischen Kriegs- und Domänenrat Julius August Friedrich v. der Horst zu Haldem [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Julius_August_von_der_Horst] vermählte. Im Jahre 1763 als Präsident der Kurmärkischen Kriegs- und Domänenkammer nach Berlin berufen, wurde er am 13. Juni 1766 von Friedrich dem Großen, der ihn sehr schätzte, zum Wirklichen Geheimen Staats-, Kriegs- und dirigierenden Minister ernannt. Er starb am 3. Juli 1792 und hinterließ Sögeln seinem Sohne Friedrich Adolf. Dieser verkaufte das Gut bald nach des Vaters Tode an den Freiherrn Georg Werner v. Münster, der es 1793 an den Freiherrn Friedrich Philipp v. Hammerstein-Equord, Domherrn zu Osnabrück und Besitzer eines Burgmannshofes in Quakenbrück, veräußerte.» (Fortsettes.) – Men nå var det videre slik, at ovennevnte Balthasar v. WULFEN (+ 1626), som også var adelig borgermester i Lübbecke, etter Gertrud v. Hadewigs død ble gift 2. gang med Margarethe v. Alden, hvis datter Charlotte Margarethe v. Wulfen (+ 22. sept. 1677) ble gift med oberstløytnant Hermann Freiherr v. Westerholt a. Sandfort (ca. 1602-3. juni 1665) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)) (~ 1° Katharina v. Roland, datter av Gottschalk v. ROLAND til Sandfort [mor: NN v. Münnich!!) og Elisabein (ikke Elisabeth) v. Schwenke zu Fresenburg): se nedenfor snart samt https://genwiki.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=151! Og denne Marg. v. ALDENS søster, Anna v. Alden , ble mor til Georg Friedrich v. Oeffner (+ 1693) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Öffner_(Adelsgeschlecht)), hannoveransk generalløytnant, som falt i det blodige slag ved Landen i Brabant [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Landen], etter å ha vært gift – i barnløst ekteskap – med Clara v. Quernheim (1621-1706), enke etter Otto Wilhelm v. Cornberg (1614-64) til Lübbecke (!), Haverkamp, Mönchehof, Herford og Bodenengern (<<se denne stamtavle under B1: http://genealogy.euweb.cz/brabant/brabant16.html; og se i lys av denne tavle også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Wilhelm_von_Cornberg!>>), som hun hadde fått flere barn med, bl.a. datteren Johanna Sophia Clara v. Cornberg (1645-begr.1701), som ble gift med Martin v. Reichau (+ 1711)!! Se https://books.google.no/books?id=QTgtWbOA6VQC&lpg=PA203&ots=wv5HJhRXf_&dq=martin%20von%20reichau&hl=no&pg=PA203#v=onepage&q=martin%20von%20reichau&f=true!) Men se først og fremst genealogi «Burenius», selve stamtavlen, hvorfra hér kan gjengis et kort utdrag, noe revidert og derfor satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Wilhelm_August_v._der_Osten  (<<mor: Louise Benedicte Reichau [1670 Hannover-1755 Bremen], datter av hoffmarskall Martin v. REICHAU [1626-1701 {altså ikke + «1711»?}] [ikke «Reichow»!] [mor: Juliane v. Remchingen] og Joh. Sophie [altså Johanna Sophia Clara] v. Cornberg [1645-1711 {altså ikke begravet i «1701»?]: se mere v. REICHAU-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Lampe:1963>>), som ble gift 2. gang med Frederikke Anna Sophie v. Massau (+ 1750), datterav Christian Albrecht (Albert) v. MASSAU (skrev seg visstnok «v. MASSOW»; men se mere om de von MASSAUS her nedenfor under NB 17C!!) til godset Lasbek i Holsten og Marsilia von Grabow, en datter av Rudolph Günter von GRABOW til Ågård (1663-1716) (<<mor: Catharina Dorothea von Fineke, hvis brorsønn Günther Dietrich von Fine[c]ke[n] til Dallund [1686 Greven, Westphalen-1792]: se litteraturlisten her nedenfor [tilknyttet genealogi «Burenius»!] under DanmarksAdels Aarbog:1930 [stamtavlen «Rantzau»]>>) og Helwig Barbara von Rantzau, hvis bror FRANTZ RANTZAU ble drept i Mantua (ikke i Maastricht!) i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel i en tragisk duell med utilsiktet dødelig utgang: se artikkelen «Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheel:2020 i det andre vedlegget SkjultGenealogiAvdekket, 2. del.+ – Men for å gjøre en lang historie kort: Ovennevnte Heinrich Engelbert v. LANGEN ble med sin 1. hustru, Sibylle Agnete v. Westerholt, far til Joachim Heinrich v. Langen (+ 13. mars 1722), oberst, kommandant i Osnabrück, som ble gift med Judith Sibylle v. Schele zu Hudenbeck, hvis mann solgte Sandfort i 1687. Og mannens farfar var Heinrich Adam v. Langen til Sögeln (ca. 1570-1652) (som var gift med Helena v. Aswede, datter av Caspar v. ASWEDE til Arkenstede [også gift med Elisabeth v. Rautenberg, hvis datter, Gertrud v. Aswede {se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Aswede/6000000039231444837}, ble gift i 1620 med Otto v. Kobrink til Altenoyte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under {presisering kommer}!] og Mette v. Nagel-Königsbrück), som var en sønn av Engelbert IV v. Langen til Westerkreyenburg (ca. 1545-1632) (og Adelheid v. Voss, datter av Otto v. VOSS [mor: Leneke v. Knehem] og Anna v. Aswede: se https://www.geni.com/people/Otto-Von-Voss/6000000084123995904), som var en sønn av Engelbert III v. Langen til Westkreyenburg (ca. 1505-ca. 1590) (se https://www.geni.com/people/Engelbert-III-von-Langen-zu-Westkreyenburg/6000000010170429277), som den tyske Wikipedia-artikkel (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter)) synes å kalle Engelbert IV og hevder var født «um 1500». (Kommer tilbake til dette.) Men denne Engelbert v. LANGEN, som døde ca. 1590, var en sønn av Raban Nikolaus v. Langen til Kreyenburg og Anna v. Staffhorst (mor: Ilse [Elisabeth] v. Klencke, hvis mor var en v. Cramm: se https://www.geni.com/people/Ilse-Elisabeth-von-Klencke/6000000010170429271), hvis bror, Dietrich v. Staffhorst (+ 1547), ble gift med Anna v. der Lieth (+ 1549): se (kommer)!! Og ikke mindre interessant er det, at den samme, ca. 1590 avdøde Engelbert III v. Langen var gift med Catharina v. der Kuhla (v. «Clae»), datter av Heinrich v. der KUHLA, arveherre til Selsingen, og Becke v. Frese og altså fetter av Detlev v. der Kuhla (mor: Anna v. Klencke av Oenigstedt!), som i ekteskap med Hedwig Wasmodsdatter v. Meding ble farfar til Arent v. der Kuhla (mor: Hedevig v. Issendorff!), som ble gift med Anne Iversdatter Vind!! Og vel så interessant m.h.t.slekten Scheel i Danmark og Norge er det også, at ovennevnte Anna v. KLENCKES bror, Ortgies v. Klencke til Oenigstedt (+ ca. 1542), ble gift med Anna v. Lützow, hvis sønnesønn Cord (Kord) v. Klencke (se https://www.geni.com/people/Cord-von-Klencke-zu-Oenigstedt/6000000094081565913) (mor: Jutta v. Clüver), ble gift med Lucretia v. Offen av huset Entrup (!), hvis sønn, Johann v. Klencke til Oenigstedt (1606-83) (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Klencke-zu-Oenigstedt/6000000094082050833), ble gift 1. gang med Margarethe Elisabeth v. Schleppegrell (+ 1661) og 2. gang med Elisabeth Gertrud v. Marschalk (1634-1726), hvis sønn, Jürgen v. Klencke (ca. 1665-1717), ble gift med ingen andre, enn Anna Hedwig v. der Decken (1686-1742): se (foreløpig; her kommer presis genealogi) https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Familie_von_der_Decken!! (Men her kommer altså utfyllende opplysninger om slektene v. der Decken og v. OFFEN! Fortsettes.) Vel; – videre kan atter siteres fra Bruch:1930, denne gang fra s. 103 (fete typer ved A.S.): «Der zuletzt erwähnte Gottschalk v. Anchem starb 1540 und hinterließ einen Sohn Gottschalk, auf den das Gut Sandfort überging. Dieser starb jedoch schon 1547 kinderlos und wurde beerbt von seiner Schwester Hille, vermählt mit den Dr. jur. Jost v. Roland, der zunächst Kanzler des Osnabrücker Bischofs Franz von Waldeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Waldeck) und nach dessen Tode Bürgermeister von Osnabrück war. Sein Vater Johann v. Roland, vermählt mit N. v. Imbhove, war 1540 vom Kaiser geadelt worden. Jost v. Roland besaß in der Stadt Osnabrück einen Hof, nach dem die Straße Rolandsmauer ihren Namen trägt. Er starb an 9. Juli 1556. Erbe wurde sein Sohn Jost, vermählt mit N. v. Münnich, der 1561 und 1584 mit den väterlichen Gütern belehnt ward. Ihm folgte sein Sohn Gottschalk, vermählt mit Elisabein v. Schwenke zu Fresenburg, 1590 und 1600 wie sein Vater belehnt. … Er hinterließ keinen Sohn. Seine Tochter Katharina v. Roland heiratete den Oberstleutnant Hermann v. Westerholt, auf den die Güter übergingen. // Nach den Tode seiner ersten Frau vermählte sich Hermann v. Westerholt mit Katharina Margarethe v. Wulffen. Er starb an 3. Juni 1665.» Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)! Se også https://books.google.no/books?id=raWP0L5FjoEC&lpg=PP514&ots=mDwegtd9ti&dq=Etta%20von%20der%20K%C3%BChle&hl=no&pg=PP514#v=onepage&q=Etta%20von%20der%20K%C3%BChle&f=true! Men nå var altså ovennevnte Judith Sibylle v. Schele av Hudenbeck gift med Joachim Heinrich v. LANGEN, kommandant i Osnabrück, hvis mor, Sibylle Agnete (evt. Antonie) v. Westerholt, vel i likhet med sin bror, offiseren Frans Wilhelm v. Westerholt (1650-74), som falt i nederlandsk tjeneste, var en datter av oberstløytnant Hermann v. WESTERHOLT (ca. 1602-1665) (~ 1° Katharina v. Roland) og dennes 2. hustru Katharina Margarethe v. Wulffen, som altså var en halvsøster av Catharina Clara v. Wulf(f)en, Erbtochter von Obernfeld, som ble gift med landråd Adam SCHELE til Schelenburg (1568-1653)! Og jeg har dessuten en mistanke om, at hun kan ha vært en slektning av kgl. svensk landråd – «Landrat des Landkreises Greifenhagen» – Caspar (Kasper) Dietlof (Dietlef) v. WULFFEN (1617-74), som var gift med Anna Catharina v. Steinwehr (+ 1655)? (Men det finnes forskjellige slekter av dette navn [se fx. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulffen_(Adelsgeschlecht)] og jeg er foreløpig svært usikker på om min mistanke har noe for seg! Men den følgende REICHWEIN-forbindelse, gjør jo følgende genealogi interessant uansett!) Denne landråd i svensk tjenestes sønn var brigadegeneral David Adolf v. Wulffen (1649 Westfalen-1704 Schellenberg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Adolph_von_Wulffen), som i 1683 ble gift  i Berlin med Henriette Dorothea Danckelmann, datter av minister Eberhard v. DANCKELMAN(N) (1643 Lingen, Ems-1722) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Danckelman; se også [hvor også visse av brødrenes genealogi utredes]: https://www.deutsche-biographie.de/gnd119053322.html#ndbcontent!>>), hvis datter, Catharina Magdalena v. Wulffen (<<11. des. 1696 «Westerald» i Westfalen [ifølge flere norske nettsider {se fx. denne nettside besøkt den 1. sept. 2021: http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I74524&tree=tree1}, men det menes antagelig Westerwald: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Westerwald]-17. mars 1761 Leangen, Trondheim>>), ble gift den 31. jan. 1714 i Westfalen (!) med Christian Frederik Møllerup (1699 Bjung-1761 Leangen), generalmajor, hvis bror, Hans Bugge Møllerup(1683 Etne-1749 Kjonerud, Stange på Hedmark) (se http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I65991&tree=tree1), ble gift med George Catharina Reichwein (1687-1760), datterav oberst Georg REICHWEIN (1633-1719) (~ 1. gang med Lisbeth Ottesdatter: se https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Otte_Mogensen_Gyldenaar) og 2. hustru (~ 1678) Catherine Lauritzdatter Sverdrup (1658- begr. 27. juni 1701 Vang): se https://forum.arkivverket.no/topic/201873-general-georg-jørgen-reichwein-1593-1667-hans-etterkommere/! Brødrene MOLLERUPS far var: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Nicolai_Møllerup(Men den nærmere sammenheng her vil bli forsøkt utredet mere bestemt. Altså: Fortsettes.) Men avslutningsvis, da ovennevnte Jost v. ROLANDS hustru, NN v. MÜNNICHS mor var en NN v. BAHR, kan det vises til litteraturlisten til genealogi «Burenius»under Stutterheim:1997, det 4. og 5. NB, og til samme sted under Buek:1840, det 4. NB!! Det synes nemlig å måtte foreligge en forbindelse her til Johann Monnich zur Ellerburg (1616-62), Obristwachtmeister der Generalstaaten, en sønn av Heinrich v. Mönnich, herre til Ellerburg (+ 1616), og Anna (v.) ROLAND (! som dog ikke kjennes i denne spesielle Wikipedia-artikkel: se http://wiki-de.genealogy.net/Haus_Ellerburg). Og denne Heinrich Münch 1611 belent med Ellerburg (+ 1616!), hvis hustru «NN» vel var Anna (v.) Roland, var altså far til Johann Münch zur Ellerburg(1612-62), «kurbrandenburgischer Landjägermeister im Fürstentum Minden [!] u. holländischer Oberwachtmeister» og gift med Elisabeth von Brincken; og (fete typer ved A.S.):«1629 rechtfertigung des Harteke Münch wegen der veräußerung des adligen Hofes zu Lübbecke durch Johann Münch»!! Jfr. nemlig Hardecke v. Münch, herre til Benkhausen (se https://schloss-benkhausen.de/geschichte.html), som var gift med Anna v. Zerssen, hvis sønn Heinrich v. Münch Herr auf Ellerburg (!) u. Lübbecke (1616-62) var gift med Elisabeth von dem Brinck! Her mister jeg dessverre tråden, må jeg innrømme, om da ikke Heinrich v. Mönnich (+ 1616) (vel = Heinrich v. Münch a. Ellerburg u. Lübbecke [1616-52]) var gift 2 ganger?! Ihvertfall hadde Johann MONNICH og Elisabeth von Brincken en datter Anna Lucia v. Mönnich, som ble gift før 1664 med Gerhard Friedrich van Ripperda zu Ellerburg (1628/39-ca. 1670), hvis sønn Johann Christoph Heinrich van Ripperda (se https://www.geni.com/people/Johann-Christoph-von-Ripperda/6000000009506396066) ble gift i 1695 med Catharina Gertrudt Sibylla v. Baer (+ 1727)! – Som nevnt ovenfor var Judith Sibylle v. SCHELE gift med Joachim Heinrich v. WESTERHOLT; – dessuten var fru WESTERHOLTS søster, Anna Lucia v. Schele, gift med Johan Wilhelm Jobst Vogt v. Elspe, en sønn av Caspar Christian VOGT v. ELSPE og (~ 1657) Mechtild Maria Elisabeth v. Gaugreben (+ 1686), datter av Christopher Wolrad v. GAUGREBEN og Margaretha Anna v. Rolinckhausen gen. Korte og altså en søster av Agnes (eller Anna!) Catharina Sophia v. Gaugreben, som i ekteskap med Jobst Caspar v. Schele (mor: Agnesa v. Heiden!) ble mor til nylig nevnte Judith Sibylle v. Westerholt født v. Schele! Og Christopher Wolrad v. GAUGREBEN var en sønn av Jobst Diedrich v. Gaugreben (mor: Ursula v. Schade) og Margaretha v. Berninckhusen, hvis bror, Johann Heinrich Rabe v. Berninghsusen, ble gift med Clara Ursula v. Gaugreben, søster av Jobst Diedrich v. GAUGREBEN! Se https://nanopdf.com/download/ahnenliste-von-berninghausen_pdfOg her kan det med fordel tilføyes, at ovennevnte Agnes v. HEIDENS sønn Christoph v. Schele (1620-66), herre til Kuhof, i ekteskap med Marie v. Haren av Hopen ble oldefar til Ludwig Clamor v. Schele (1741-1825), herre til Kuhof og fra 1774 til Schelenburg, som ble gift med Clara Kath. Dor. Philipine v. Münster av huset Surenburg (1746-99); og far til Judith Sibylle v. Schele av Kuhof, som ble gift med Hermann Eberhard v. Dincklage til Schulenburg og Quakenbrück (1616-1684) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Eberhard-von-Dincklage/6000000050932800833), hvis sønn, Gerhard Daniel v. Dincklage, ble gift med Mechtild Christine v. Schele av Hudenbeck, hvis søster var den ovennevnte fru Anna Lucia Vogt von Elspe! Og Judith Sibylle v. SCHELES sønn Hermann v. Dincklage ble i ekteskap med Anna Sibylle v. Brawe morfar til Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729 Vardel-1808 Brunlaug) (se https://www.geni.com/people/Otto-Heinrich-von-Schlepegrell-Herr-auf-Brulaug/6000000024100686582), som i sin ungdom hadde vært page hos fyrstinnen av Østfriesland, og som ble gift med Anne Sophie Krag: se genealogi «Krag»!! 2. gang ble Otto Heinrich v. SCHLEPPEGRELL, herre til Brunlaug, gift med Cathrine Abigael Zimmer, som ble mor til den berømte generalmajor Fr. Adolph v. Schleppegrell: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Adolph_Schleppegrell#Biografi!+

•••#NB 2: På s. 107-110 (se https://books.google.de/books?id=GNkEAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_atb#v=onepage&q&f=true) behandles slektene Scheel, Skeel m.fl., men slektene blandes sammen av Kneschke i dette 8. bind av 1868 av hans «Deutsches Adels-Lexicon». Til gjengjeld  er hans behandling av de v. Schele i Osnabrück på s. 114-116 i det vesentlige korrekt, fx. beskrives her innledningsvis slektens korsvåpen riktig:

•••#NB 3: Den i hovedteksten omtalte Albert (Albrecht) von dem BUSSCHE (1563-1602), herre til Ippenburgs hustru (~ 1591), Heilwig (Hedwig) v. Münchhausen (Oldendorf 28. mars 1573-Ippenburg 6. juni 1636), var en datter av keiserlig rittmester Börries (Liborius) d.Ä. v. MÜNCHHAUSEN (1515-83 Lauenau) (se https://www.geni.com/people/Börries-Liborius-von-Münchhausen-the-elder/6000000010309179699), herre til Apelern, drost og panteherre til Lauenau, og (~ 1558 Oldendorf) Heilwig Büschen (1537 Oldendorf-sst. 1599), arvedatter til Oldendorf, den siste av sin slekt, datter av Claus BÜSCHEN til Oldendorf og Mette v. Holle, søster av landsknektføreren Jürgen (Georg) v. Holle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle  samt nærværende litteraturliste her ovenfor under Bloch:1895, både det 1. og 2. NB!!

•••#NB 4: Ovenevnte søsken Eleonore Sophie v. REDERN til Hastenbeck (~ v. Grothaus) og Franz Johan v. REDEN (~ v. dem Bussche) var barna til Ernst Friedrich v. Reden (1639-1770) (mor: Magdalena v. Heimburg) og (~ 1667) Engel Elisabeth v. Reden (1641-1706), datter av Franz Ernst v. REDEN (1609-83) og (~ 1636) Clara Dorothea v. Lenthe (1601-96), datter av Cord Jobst v. LENTHE (1559-1624) og (~ 1590) Anna v. Marenholtz (+ 12. sept. 1626 i Hannover), datter av Moritz v. MARENHOLTZ (1635-83) (mor: Ilse v. Wittorf) og Ilse v. Bothmer (+ 1609), datter av Johann v. BOTHMER og Ilse v. dem Werder. Videre var denne Cord Jobst en sønn av Jobst v. LENTHE (+ 1585) og Clara v. Alten av huset Dünau (mor: Irmgard v. Rauschenplatt), hvis bror, Ernst v. Alten (1518-76) (<<se https://geneagraphie.com/descendtext.php?personID=I387665&tree=1&generations=; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alten_(Adelsgeschlecht)>>), ble gift i 1558 med Catharina v. Holle, datter av den kjente landsknektfører Georg (Jörgen) v. HOLLLE og Gertrud v. Horne: se nærværende litteraturliste flere steder, men denne gang særlig her ovenfor under Colding:1939, s. 185f! Og Catharina v. HOLLES søster, Gertrud v. Holle, ble gift med Hermann v. Diepenbroick zu Bolderen, hvis datter, Gertrud v. Diepenbroick (1542-90), ble gift med Hermann v. Diepenbrock, herre til Buldern (mor: Anna v. Oer zu Kakesbeck 1510-90]), hvis datter, Gertrud Christina v. Diepenbroick (1590-1636), ble gift med atter en Diepenbroich, nemlig Heinrich v. Diepenbroick zu Impel (1585-1636), GrafDiepenbroick-Gronsveld, hvis sønn, Johan Herman van Diepenbroick (1620-95) (se https://www.genealogieonline.nl/karens-family-tree/I197875.php) (~2. gang med Anna Sibylla Quadt von Wykradt [1632-70]), ble gift 1. gang med Sybille Christine van Ooy(v. und zu der Oye) (1625-64), hvis sønn, Johann Bertram Arnold Graf v. Gronsfeld-Diepenbroick und Impel (1657 Impel-1720 sst.), ble gift 4 ganger (se https://www.geni.com/people/Johann-Bertram-Graf-von-Gronsfeld-Diepenbroick-und-Impel/6000000059858680924), og med sin sistehustru (~ 1704), Maria Wilhelmina grevinne v. Wartensleben (1683 Kassel-1742 Ansbach) (farmor: Marg. Elis. v. Haxthausen!), ble han far til Bertram Philipp Sigismund van Diepenbroich (1715-72), som i ekteskap med Amone Sophie grevinne v. Löwenstein-Wertheim (1718-79) ble far til Johan Bertram Arnold Graf v. Gronsfeld-Diepenbroich-Impel (1756-1805), som ble gift med Maria Carolina Frederika Louisa grevinne v. Löwenstein-Wertheim (1766-1830), hvis mor var Dorothea Maria av Hessen-Philiipsthal (1738-99): se https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Hessen-Philippsthal-Barchfeld-Prinzessin-Fürstin-zu-Löwenstein-Wertheim-Virneburg/6000000017410218495! Og Maria Carolina Frederika Louisa grevinne v. LÖWENSTEINS datter, Karoline Alexandrine v. Diepenbroich (1802-52) (se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=8119&sid=), ble i 1837 gift med Ludwig v. Erbach-Schönberg (1782-1863) (se https://www.geni.com/people/Ludwig-III-von-Erbach-Schönberg/6000000024143979197), hvis sønn, prinsKarl Albrecht Gustav v. Erbach-Schönberg (1840-1908), ble gift i 1871 ned Maria Carolina prinsesse v. Battenberg (1852-1923) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Marie_of_Battenberg), hvis sønn, prins Alexander Ludwig v. Erbach-Schönberg (1872-1944) (<<se her også om forbindelsen til både det spanske og det svenske kongehus:https://en.m.wikipedia.org/wiki/Alexander,_Prince_of_Erbach-Schönberg; se dessuten om dronning Margrethe II av Danmarks forslekt her ved Kristian Lauritsen:https://slaegtsbibliotek.dk/923316.pdf>>), ble gift i året 1900 med Louise Elisabeth grevinne v. Waldeck-Pyrmont (1873-1961); og hvis brordatter, Victoria Alice Elizabeth Julia Marie of Battenberg (1885-1969), ble mor til den nylig avdøde PRINSEGEMAL, hertug Philip av Edinburgh (1921-9. april 2021), som i 1947 ble gift med dronning Elisabeth II av England! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Battenberg_(slekt)! – Et interessant spørsmål i denne sammenheng er: Hvem var den Johanna van Diepenbroick (1630-), som ble gift med Johan Wilhelm v. Frydag (1624-74)? Deres etterkommere er slekten Frydag/Haus Daren; og sønnen Georg Christian baron Frydag de Gödens, som ble født i 1661, men falt i slaget ved Speyerbach i 1703. Han var gift med Magdalena Sabina v. Engel, hvis søster Beata Elisabeth v. Lützow født v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) i 1745 ble Georg Heinrich v. SCHEELS svigermorse genealogi «Scheel (Scheele)! Og han var en sønn av Haro von Frydag (1578-1637), Hauptling zu Gödens (~ 1. gang i 1602 med Katharina von Inn- und Knyphausen [1580-1609]) og 2. hustru (~ 1615) Elisabeth von Haren (1592-): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I34073.php! For å besvare ovennevnte spørsmål, er det nyttig her å gjenta hva som sies i genealogi «Scheel (Scheele)» om aktuelle genealogi: Georg (Giord) Heinrich v.  SCHEELS svigermor, Beata Elisabeth von ENGEL, var altså en søster av Magdalena Sabina von Engel, som var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt i slaget ved Speyerbach, oberstløytnant, som var en sønn av Johann Wilhelm Frydag (1624-64), drost i Emden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Gödens), og Johanna v. Diessenbruch zu Empell (skal være: v. Diepenbrock: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)), som ble mor til 7 sønner og 2 døtre, som ikke står oppført i Wikipedia-artikkelens stamtavle, altså heller ikke sønnen Georg Christian, skjønt det for ham kan vises til følgende skrift, hvor både mor og sønn nevnes: https://books.google.de/books?id=-5xUAAAAcAAJ&pg=PA40#v=onepage&q&f=false. Nå var jo Georg Christian baron FRIDAG de GÖDENS farfar, Harro Frydag (1578-1637), drost til Leerort og herre til Gödens gjennom sin første hustru, Catharina Freiin v. Innhausen u. Knyphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen). Og det foreligger kanskje en lesefeil (?) når Harros yngre bror, Melchior Ernst Frydag (1579-1641), herre til Uitesterwehr ved Upleward, sies å ha vært gift med Beate (!) Sophie von Boineburg av huset Honstein – men uten (på følgende nettside) å ha blitt satt i forbindelse med den «Renate» v. Frydag født v. Boyneburg gen. Hohenstein, som var en datter av Walrab v. Boineburg (+ 1619), stattholder i JEVER, og Anna Riedesel zu Eisenbach? Se https://www.geni.com/people/Walrab-von-Boineburg/6000000046799963212! Denne usikkerhet forsterkes også ved, at nettopp en Renatev. Boineburg gt. Hohenstein annet sted på nettet hevdes å ha vært gift med en Heinrich v. Freitag «a. Göden»; – men i alle fall var Anna RIEDESELS sønn, Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1635), hessisk oberstwachtmeister, i ekteskap med Christine v. Wallenstein (mor: Elisabeth v. Berlepsch) far til Friedrich v. Boyneburg gen. Hohenstein (1634-86) (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstein%252C+levin+walrab+von), evangelisk ob.ltn. (keiserlig!), som i 1654 ble gift med Anna Susanne v. Donop (mor: Anna Maria v. Haxthausen: sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Donop), som hadde 10 barn, hvorav flere var offiserer i dansk tjeneste – og her kan nevnes de to (<<som allerede er nevnt [i genealogi «Scheel (Scheele)»!] under Magdalene Scheel [ca. 1665-1733], som, før hun ble gift med Hans Rasmussen, var Birg. Elis. v. Dewitz født v. HAHNS langvarige kammerpike>>): 1) Christian Ludwig v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1698), kgl. dansk oberst, som ble gift med Anna Marg. Freiin Kielmann v. Kielmannsegg (1667-15. okt. 1717 Vandlinggaard) (~ 3 X) og 2) Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665-1703), som i 1688 ble gift med Judith Augusta v. Marschalck fra Hannover (etter 1653-1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie og datter av Johan Friedrich v. MARSCHALCK (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck) samt søster av Edel Marie Sybille Marschalck (1663-94), som var gift med Frantz Wilhelm v. Folckersam (1649-1713)!! Og egentlig virker det svært sannsynlig, at Beate (Beata) v. Boineburg = RENATE, datter av Walrab, nemlig med dette i tankene, at Melchior Ernst von Frydag og 2. hustru Beata (!) Sophia v. Boineburgs sønn het Franz WALRAW v. Frydag til Uiterswehr (omkr. 1615-). Han ble gift med Hendriam v. Goldstein (v. Goltstein) (o. 1629-): se http://www.familie-herlyn.de/webtrees/individual.php?pid=I13516&ged=familie_herlyn.ged!! Videre er det interessant, at ovennevnte Johanna v. DIEPENBROCKS søster, Gertrud v. Diepenbroch, også var gift med en v. FRIDAG, nemlig Joachim Gisbert v. Fridag zu Santfort, og disse søstre v. DIEPENBROCK var døtre av ovennevnte (!) Heinrich v. Diepenbrock, herre til Impel (+ 1636), og Gertrud (også født) v. Diepenbrock av Buldern (også + 1636), datter av Hermann von DIEPENBROCK og (~ 1576) Gertrudt von Holle (1542-90) (~ 1. gang Philipp von Hörde), datter av den kjente oberst Georg (Jürgen) v. HOLLE til Himmelreich (ca. 1514-76 Himmelreich) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; bemerk at her sies obersten å ha vært gift med Gertrud v. Horne, «die Erbtochter von Claus von Horne oo Gertrud Staël zu Sutthausen» i overensstemmelse med tidligere litteratur, men ikke i overensstemmelse med den følgende, alternative genealogi hentet fra GENI-sider, som på meg virker lite overbevisende – så lenge slike egentlig sensasjonelle opplysninger ikke er underbygget med kildehenvisninger!) (mor: Gertrud Kunigunde v. Münchhausen) og Gertrude v. Blixen (!) (1525 Tecklenburg, Münster-75) (se https://www.geni.com/people/Gertrude-von-Horn/6000000008365824914) (~ 2° Diedrich v. Horn til Rantzin og Oldenburg [1560 Pommern-], hvis sønnesønn Baltzar v. Horn «till Rantzien» av Oldenburg ble gift med Magdalena Sofia v. Rahden)! (?!) – Endelig: se mere om de v. FREYTAGS i sammenheng også med Ul. Fr. Gyldenløve m.fl. her nedenfor i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB! Her kan også nevnes, at avdøde hertug Philip av Edinburgh var en sønn av prins Andreas av Hellas og Danmark (1882-Monte Carlo 1944) av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og (~ 1903) Victoria Alice Elizabeth Julia Marie of Battenberg (1885 Windsor Castle-1969), datter av Louis Montbatten, 1. Marki av Milford Haven (1854 Graz-1921 London), opprinnelig prins Ludwig Alexander v. Battenberg, admiral, og Victoria av Hessen-Darmstadt (1863-1950), senere Viktoria Montbatten, markise av Milford Haven, datter av Ludwig IV storhertug av Hessen-Darmstadt (1837-92) og prinsesse Alice av Sachsen-Coburg og Gotha (1843 Buckingham Palace-1878 Darmstad), som var en datter av Albert av SACHSEN-COBURG-GOTHA og dronning Victoria av Storbritannia og altså en søster av Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha (1840-1901), prinsesse av Storbritannia og Irland, som i 1858 ble gift med Friedrich III av Tyskland (1831 Potsdam-88 sst.), konge av Preussen og tysk keiser, som regjerte i 99 dager i 1888, og hvis sønn, Wilhelm II av Tyskland, Tysklands siste keiser og konge av Preussen 1888-1918 (gift 2. gang i 1922 med prinsesse Hermine Reuss [1922-41]), ble gift i 1881 med Auguste Victoria av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (1888-1918): se genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis!! Til slutt kan det også nevnes her, at Haro og Melchior Ernst von FRYDAGS foreldre var Almut von Oldenbokum, «das mutterlose Kind von Gödens» (1557-1601) (mor: Almut von Oldersum [1530-57]]) og (~ 1574) Franz von Frydag vom Loringhove (+ 1606), Häuptling zu Gödens, sønn av Melchior II v. FRYDAG (FREYTAG) gt. LÖRINGHOFF (se https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00000602/images/index.html?id=00000602&groesser=&fip=qrsqrsyztssdaseayaxdsydewqeayawfsdr&no=13&seite=283) og (~ 1530) Margaretha v. Bodelswing (+ før 1579: ant. + 1570: se https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I142804.php), datter av Gerhard (Gerd) v. BODELSWING (BODELSCHWING), (neppe drost til Lünen som sin SØNN Wennemar, men:) herre til «Haus Bodelschwing bei Dortmund», 1498 clevisk RENTEMESTER i Essen, og Catharina v. Heiden:se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=53464Men: Det skurrer: At Gerhard v. Bodelschwing og Katharina (Catharina) v. Heiden, som giftet seg i 1437, skulle  ha vært foreldrene til Margaretha v. Bodelschwing, som døde o. 1570 (!) og var gift med Melchior II v. Freytag (+ 1546); – kanskje det virkelig var så, at hennes far var drost til Lünen – nemlig Wennemar!? – Men videre: Franz v. FRYDAG vom LORINGHOVES bror, Bertold II v. Frydag gt. Loringhove (1535-71), var gift med Nesa v. Mecheln, hvis søster Stephanie v. Mecheln i ekteskap med Reinhard v. Raesfeld ble mor til Elisabeth v. Raesfeld (1561-1600: se under dødsåret her i «Die Chronik des Sweder Schele»: «1600 Tod von Sweders 1. Frau Elisabeth von Raesfeld bei der Geburt des 2. Kindes»: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente&url_zaehler_blaettern=6! Men her er det neppe snakk om den Sweder SCHELE (1569-omkr. 1625), som var en sønn av Christoph v. SCHELE til Welweld, og som ble gift i 1601 med Reinera v. Coverden zu Raen, datter av Goswin; og 2.gang i 1613 med Anna v. Brawe zu Campen und Dyckhusen, datter av Hermann v. BRAWE og Elsebe v. Schade(n). (Han er jo identisk med kronikøren; og på disse kronikk-nettsidene sies det jo – under følgende nettside «Hintergrund» – at han ble gift 2. gang (etter Reinera v. Coverdens død) med Anna Brawe zu Campe den 23. juni 1615: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente!) For denne Sweder SCHELE, som ble gift 1. gang med Elis. v. Raesfeld, nevnes uttrykkelig i Sweder v. SCHELES kronikk å være «zu Schelenburg», og da gjenstår kun denne mulighet, såvidt jeg kan skjønne, at den Sweder Schele (1569-1615), som var sin navnebrors fetter og domherre i Minden, var protestant – og 2 ganger gift, nemlig 1. gang den 1. jan. 1598 med Elisabeth v. Raesfeld (+ 1600 under sin annen fødsel), og 2. gang i 1602 med Judith v. Rutenberg. Denne domherre står oppført i FAHNES tavler som sønn av Caspar v. Schele til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda – men dessverre uten ektefeller. Og i den friherrelige v. Scheleske genealogi, «Tab. II. Ältere Schelenburger Linie.» står dommherren oppført som «Sweder, Domherre zu Minden, geb. 1569, + 1515 ohne Kinder.» – Og med tanke på å kunne oppklare identiteten til oberstløytnant Giord (Georg) v. SCHEELS svigermor, Beathe (Beata) Elisabeth v. Lützow født v. Engels 1. ektemann, kaptein Wilhelm v. Wersabe, som falt den 11. sept. 1709 under slaget ved Malplaquet, vil det kanskje kunne vise seg å nyttig å ha nevnt, at ovennevnte Haro von FRYDAGS 1. hustru, Katharina von Inn- und Kniphausen (1580-1609), var en søster av riksfriherre Philipp Wilhelm v. Inn- und Knyphausen (1591-1652) (~ 2. gang i 1632 med Anna Elisabeth v. Wurbna-Freudenthal [1600-42]; ~3. gang i 1642 med Magdalena grevinne zu Nassau-Siegen [1596-1661]: se https://www.geni.com/people/Magdalena-Gräfin-von-Nassau-Siegen/6000000006727764986), som ble gift 1. gang omkring 1625 med Katharina v. Wersabe (1600-1631), som av kronologiske grunner naturligvis ikke kan ha vært en datter av Ortgies v. WERSABE, nevnt 1462-1513, og Anna v. dem Brock, men som skal være Catharina v. Wersabe (ca. 1590-14. aug. 1631 Ritterhude), datter av Ortgiess v. WERSABE (1562-1617 Leer) og Helena Sorre Barlaimont (se https://www.geni.com/people/Catharina-von-Wersabe/6000000002883386391): skal vel være de Berlaymont: se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I164694.php! Og kanskje var denne Helena Sorre de B. en slektning av denne mannen: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Claude_de_Berlaymont? – Men i hvert fall var ovennevnte Magdalena grevinne av Nassau-Siegen (<<som også var gift [~ 1° i 1631] med friherre Bernhard Moritz v. Oeynhausen [1602-32], keiserlig og bayersk ob.ltn., før hun altså ble gift i 1642 med ovennevnte Philipp Wilhelm Freiherr zu Inn- und Knyphausen: sehttp://www.familie-herlyn.de/webtrees/individual.php?pid=I14179&ged=familie_herlyn.ged>>) en datter av Johannes VII Graf v. NASSAU-SIEGEN (1561 Dillenburg-1623 Siegen) og 1. hustru Magdalena grevinne v. Waldeck-Wildungen (1558-99). Og denne grev Joann(es) av NASSAU-SIEGEN ble gift 2. gang med Margaretha v. Schleswig-Holstein-Sønderburg (1583 Sønderborg-1658 Siegen), en datter av Hans d.y. av Danmark og Norge osv. (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_den_yngre_av_Sønderborg) og 1. hustru Elisabeth av Braunschweig-Lüneburg-Grubenhagen. Og hertug Hans ble gift2. gang med Agnes Hedwig av Anhalt-Zerbst (1573-1616), enke etter August I Kurfürst von Sachsen (~ 1° Anna prinsesse av Danmark: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_(Sachsen)– her malt av Lucas Cranach d.J. [se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Lucas_Cranach_d._J._012.jpg#mw-jump-to-license; se også {samt se NB 5!} https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück]:) og mor til bl.a. hertug Joachim Ernst I «den Ældre» v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1595-1671), hvis sønn, August Herzog v. Schleswig-H.-S.-Nordburg-Plön (1635 Ahrensbök-99 Nordborg), ble svigerfar til hertuginnen av Plön født v. Aichelberg: se atter genealogi «Rosenkrantz»!! Oljemaleri (ukjent kunstner) av hertug Hans d.y. av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1545 Haderslev-1622):

•••#NB 5: I tilknytning til portrettet ovenfor av hertug August I av Sachsen malt av Lucas Cranach d.y., vises det i forbindelse med denne malers genealogi til artikkelen om G. Brück (Pontanus) (se atter https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück), og i denne artikkel nevnes avslutningsvis, under «RELATED ARTICLES», denneartikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Beyer! Herklargjøres forbindelsen til Brück, og sønnen Georg Beyer (se https://www.geni.com/people/Georg-Beyer/6000000003771254478) er identisk med den «GEORG BEYER Fyrstelig raad. Borgmester i Gera i Sachsen oo CATHARINA ALBRECHTS», som innleder GETHERS tavle E (i bind 2): seogså s. 385-402 i bind 1 i nærværende litteraturliste her nedenfor under Gether:1986-7! -Da jeg har vært inne på tanken om (se FORORDNB D), atslekten Brügmann kan ha nedstammet fra nettopp Gregor BRÜCK (!), vises det herved også til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor – nesten helt nederst på nettsiden – til TILLEGG 3:Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvorfra hérkan gjengis to bruddstykker av NB 7 og NB 8 (skjønt alle disse NB’er bør sees i sin rette sammenheng dér), her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn: +[Av importert NB 7:]Den første ektemann var en sønnesønn av Polykarp v. Leyser d.e. (1552 Winnenenden-1610 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_der_Ältere), generalsuperintendent for de sachsische kurkretser, prof. i teologi ved Wittenberg univ. og sachsisk konsistorialråd, og Elisabeth Cranach (1561 Wittenberg-1645 sst.), datter av kunstmaleren Lucas v. CHRANACH d.y. (1515 Wittenberg-86 sst.) (~ 1° Barbara Brück [+ 1559]: se https://www.geni.com/people/Barbara-Cranach/6000000011436676570!!) og 2. hustru Magdalena Schurff (1531 Wittenberg-1606 sst.) og altså barnebarn av kunstmaleren Lucas Cranach d.e. (1472 Kronach-1553 Wismar) (mor: Barbara Hübner): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre! Den eldre CRANACH hadde også en datter Barbara Cranach, som ble gift i 1543 med Christian Brück (Pontanus) ([1517]-1567 henrettet i Gotha), 1556 kansler hos hertug Johann Friedrich II Sachsen etc.: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Heidenreich:1984/86 samt følgende artikkel av Arnd Richter:«Die Ahnen von Gottfried Wilhelm Leibniz, 1646-1716» under # 30http://genetalogie.de/leibniz/leibniz.pdf!! Ogendelig var foreldrene til Michael LYSER (LEYSER) Polykarp v. Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig), prof. i teologi og superintendent i Leipzig, og Sabina Volckmar (1598 Leipzig-1634 sst.), datter av Nikolaus VOLCKMAR og Maria Rothaupt: se https://www.geni.com/people/Sabina-Volckmar/6000000021388384891! Og Sabina VOLCKMARS søster, Catharina Volckmar (1596 Leipzig-1642 sst.), var 1. gang gift med Wolfgang Lebzelter (1592 Leipzig-1622 sst.) og 2.gang i 1625 i Leipzig med Joachim Anckelmann (1592 Hamburg-1641 Leipzig), som 1. gang ble gift i Leipzig i 1613 med Catharina Lebzelter (1594 Leipzig-1624 sst.), som var en søster av Wolfgang (begges foreldre var Wolfgang LEBZELTER [den eldre] og Catharina Roehle); og Joachim ANCKELMANNS foreldre var Caspar Anckelmann(1548 Hamburg-1615 sst.) (mor: Maria Margaretha Hackmann), 1588 rådsherre i Hamburg (~1. gang i 1580 med Alheit v. Bergen; ~3. gang i 1598 med Margarethe Esich [1578-1640]!!) og 2. hustru (~1582) Katharina Moller (vom Hirsch) (1564-96 Hbg.) (mor: Anna Oldehorst!): se DAT SLECHTBOK s. 6f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf)! [Av importertNB 8:] Marcus HEERFORDT hadde også en bror, Christopher Heerfordt jr. (1642 Nyk.F.-91 Kbh.), som ble gift med Cæcilie Iversdatter Lerke (1657 Nysted-1721 Kbh.), datter av Iver Nielsen, rådmann og amtsskriver (slottsskriver) på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør) (mor: Sidsel Sophie Antoniusdatter Bathe!), som ble gift 2. gang i 1677 i et kortvarig ekteskap med Isebrand v. Holten i dennes 4. av hele 5 ekteskap: se https://www.geni.com/people/Isebrand-von-Holten/6000000007086609793; og se genealogi «Løwencron (Piper)»! Men se også litteraturlisten her ovenfor til artikkelen «Christian Kruse» under  Decken:1865, det 2. NB, da nemlig Johanne KNUDSDATTER LERCHES farmor, Sidsel Knudsdatter Lerche (1574 Nyborg-1648), i sitt 2. ekteskap med Peder Nielsen (1583 Skanderborg-1638 Nyborg), borgermester og kgl. toller i Nyborg, ble mor til Cornelius Pedersen Lerche til Nielstrup(1615 Nyborg sogn-81 Nielstrup gård) (se https://www.geni.com/people/Cornelius-Lerche-til-Nielstrup/6000000000759438110) (~ 1° Søster Fuiren; ~ 3° Sidsel Jacobsdatter Grubbe, som 2. gang ble gift med Johan Didrich v. Wettberg [1645 Arensburg slott-95 Otterup på Fyn], oberst, kommandant og amtmann på Bornholm, hvis mor var Katharina v. Vietinghoff!), som i 2. ekteskap med Anne Kirstine Henriksdatter Friis (mor: Magdalene Klauman!) ble far til Søster Lerche (1658-1723), som i ekteskap (~ 1677) med Eggert Christoph v. Knuth (1643 Leizen, Mecklenburg-97 Kbh.) ble mor til Charlotte Amalie v. Knuth, som ble gift med Andreas v. Pritzbuer, hvis datter Louise v. Pritzbuer ble gift i Celle med Herbord v. Holle, hvis bror, Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688 Eckerde-1751 Stuttgart), ble gift i 1725 med Eleonore Louisa v. Mentzingen, hvis mor var Sophie Charlotte v. Klencke-Renkhausen!!+

••• Bruch, Rudolf vom: «Die Rittersitze des Emslandes» (Verlag Aschendorff, Münster Westfalen 1962). S. 8, kapittelet «Fresenburg I (fete typer ved A.S.): «Hermann v. Schwenke [se https://www.genealogieonline.nl/stamboom-jansen/I2661.php] und Evert v. Kobrink versuchte um diese Zeit, die Vogtleute der corveyischen Curien, mit denen sie belehnt waren, widerrechtlich zu Eigenbehörigen herabzudrücken. Die Bedrückung wurde schließlich so arg, daß am 14. Februar 1447 der corveyische Amtmann Wilke v. Klenke den Bischof von Münster bitten mußte, die Vogtleute gegen die unberechtigten Ansprüche der beiden Lehnsträger zu schützsen. Rechtsstreitigkeiten dieser mit dem Kloster und mit den Vogtleuten haben bis nach 1600 bestanden. / Von Hermanns Söhnen wurde Arndt 1458 vom Bischof von Osnabrück mit der Freiheit Holte belehnt, er und sein Bruder Johann erhielten 1470 von Corvey die Belehnung mit den Curien in Lathen und Werlte. Arndts Söhne scheinen Hermann und Balthasar gewesen zu sein, von denen jener 1495 in der Landtagsliste erscheint. Hermanns mutmaßlicher Sohn war Oltman v. Schwenke, der 1509 als Erbexe der Tinner Mark erwähnt wird und [s. 9:] 1541 zum Landtag geladen wurde. Bei seinem 1556 erfolgten Tode hinterließ er zwei unmündige Söhne Oltman und Jaspar, von denen sich dieser mit Mette v. Barnefür verheiratete. Mit seinem Sohn Jaspar starb anscheinend sein Zweig aus. Oltman vererbte seinen Besitz auf seinen mit Petronella v. Offeler vermählten Sohn Arndt, der von Fresenburg von 1591 bis 1618, wo er verstarb, zum Landtag berufen wurde. Sein Sohn und Erbe Oltman war Drost in Cloppenburg, er erscheint bis 1626 in den Landtagslisten. Ihm folgte sein Sohn Anton Günther, der mit Adelheid Margarethe v. Nagel zu Königsbrück vermählt war und bei seinem Tode um 1678 einen noch minderjährigen Sohn Oltman Hermann Adam und eine Tochter Maria Elisabeth Anna hinterließ, die die Gattin Adams v. Langen zu Westkreyenburg wurde. Mit Oltman Hermann Adam, der münsterscher Oberstleutenant geworden war, starb um 1719 das Geschlecht im Mannesstamme aus. Seine einzige Tochter Marie Adriane Georgine vermählte sich mit ihrem Vetter Heinrich Engelbert v. Langen zu Westkreyenburg und brachte diesem die Güter Fresenburg und Holte zu.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter). Se også https://www.genealogieonline.nl/stambomen-van-johan-scholte/I7336.php!! Se dessuten https://www.genealogieonline.nl/stambomen-van-johan-scholte/I7332.php(Den fulle relevans av disse nettstedene er pr. 1. feb. 2021 uavklart. Men i alle tilfelle er de av interesse for genealogi WEDDESCHE/QUERNHEIM. Fortsettes.) Ovennevnte Evert v. KOBRINKS sønnedatter Marg. Kobrink var gift med Lippold v. Rahden, Knecht, hvis oldemor var Elzeke Schele (fortsettes)!

••• Buek, F. Georg: «Die Hamburgischen Oberalte, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hamburg 1857). Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.! – I FORORD kommes det inn på Dietrich (Theodorus) von Reinkingk (1590-1664 Glückstadt) (~ 2° i 1663 med Dorothea Schele, enke etter landvogt i Dithmarschen Johann Vieth [1571-1646]), som høyst sannsynlig i sitt 1. og barnerike ekteskap med Katharine Pistorius også hadde datteren Catharina Reinekingk, som i ekteskap med Hugo Lente ble mor til Theodor (!) Lente (1605-68), som i 1635 ble gift med Magdalene Schönbach (ca. 1612 [Slesvig]-30. mars 1670 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16353&tree=Familien), og til Gerhard Lente! S. 177 f: «238. Gerd Lente (Lenthe), … / [Fete typer ved A.S.:] Hugo Lente war Syndicus der Ritterschaft im Stifte Osnabrück; sein Sohn Gerd starb 1656 als osnabrückischer Amtmann zu Gesmold, verheirathet mit Regina, Tochter des lüneburgischen Syndicus Dr. Barthold Meusel. Sein Sohn G e r d, geboren [s. 177] am 23.Aug. 1640 auf dem Adelichen Gute Arenshof in Westphalen, kam nach Hamburg, wurde … 1685 Jurat, … am 20. Juli 1691 Börsenalter, am 29. April 1697 Oberalte für Vegesack (222), 1698 Leichnamsgeschworner, 1706 Präses und starb am 25. August 1719, verheirathet 1) an 15. Febr. 1667 mit Maria Elisabeth, Tochter von Hinrich Geismer, + am 15. Dec. 1677, 2) am 11. August 1679 mit Gertrud, Tochter von Detlev Stolley, + am 27. Juni 1722. Seine Kinder waren / 1) Regina Elisabeth, geb. am 8. Dec. 1667, + am 21. Aug. 1703, verheirathet 1690 am 25. Februar mit dem Oberalten Claus Stolley (263).» Videre kan nevnes her av de 7 barn: 3) Gerd Lente (1671-1738) ~ 1706 Anna Katharina von Werlen, datter av senator Matthaeus v. WERLEN og mor til Catharina Lente (1707-42), som i 1723 ble gift med Ulrich Moller (vom Baum) (1690-1761), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Moller_(Ratsherr)! (Fortsettes!) Dessuten var Theodor LENTE og Magdalena SCHÖNBACH også foreldrene til Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (-657-1716), som fikk 3 døtre: A) Anna Christina v. Lente (1669-1753), som i 1695 ble gift i Rostock med Johann Nicolaus Quistorp, hvis datter, Anna Christina Quistorp (1695-1743) ble gift i Rostock i 1723 med Theophilius Christian Schwollmann (1697 Gottorp-1766 Schleswig), hvis datter Margrethe Lovise Schwollmann (1725 Schleswig-) ble gift 1. gang med Johannes Esmarch (1724-64): se https://www.wikitree.com/wiki/Esmarch-4(!); B) Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med justisråd, senere kammer-og geheimeråd Frederik Christian Adeler: (1668 Kbh.-1726 Christianshavn), sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henriette_Magrethe_von_Lente; og C) Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), som ble gift med Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2780&tree=2), hvis datter, Henriette Emilie v. Holstein (1714 Lübeck-74 Borstel, Segeberg), ble gift med Fr. Chr. v. Buchwaldav Pronstorf til Borstel og Trøiborg (1761 Kiel-1822 Pronstorf), sønn av Caspar v. BUCHWALD og Sophie Charlotte v. Hahn og far til 1) Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), som ble gift i 1751 med Johann Hartvig greve von Bernstorff (1712 Hannover-72 Hamburg), dansk utenriksminister: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865 (!!); og til 2) Ide Hedewig v. Buchwald (1644-1816), som i 1760 ble gift med Chr. Fr. greve von Moltke  (1736-71), skilt; gift 2. gang i 1772 (på Borstel) med Carl Adolph Scheelv. Plessentil Førslev, Gunderslevgaard, Fuglebjerggaard, Fodbygaard, Wittmold og Wahlstorf, 1773 kammerherre, 1777-79 dansk gesandt i Neapel og hvit ridder 1779, hvis éneste barn, adoptivdatteren Emilie Caroline v. Plessen (i Danmark visstnok kalt v. Lessen: se http://www.giessinglund.dk/aner/birthegiessingkristensen/5148.htm), ble gift i 1815 med kaptein (Hauptmann) Bernhard Friedrich v. Schow (1785-1827), sønn av Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anne Sophie Scheel (1747-1818), datter av Georg Heinrich v. SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow: se genealogi «Scheel (Scheele)»!

••• Bugge, Karl Ludvig Tørrisen (Br. K. L. T. Bugge): «St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1757 — 1907 • JUBILÆUMSSKRIFT 1907» (Kristiania 1907,  trykt hos Br[oder]. Johannes Bjørnstad). Se https://nbl.snl.no/Karl_Ludvig_Tørrisen_Bugge. (Fortsettes!) S. 30: «Kap. IV. / St. Olai Loges Oprettelse 1749. / [Alle fete typer heretter ved A.S.:] I Logen Zorobabels Møde 20 Mai 1749 androg Commerceraad  S ø r e n  B r i n c k, der i den forudgaaende Sammenkomst 12 Mai var bleven optaget i I og II Gr., om, at Broderskabet vilde vise ham den Godhet at tildele ham Mesterværdigheden, da han om nogle Dage skulde reise til  N o r g e. Man fandt, heder det, denne Begjæring at være af den Art, at man under saa paatrængende Omstændigheder ikke vel kunde afslaa hans Bøn, og han blev samme Dag befordret til Mester [sic]. / I samme Møde androg bl. a. to «Studiosi»,  P e t e r  H o l t e r  og  C h r i s t o p h e r  H a m m e r, begge fra Norge, om Optagelse og blev imod Sædvane samme Dag optagne i I og II Grad.» S. 31: «I Logen Zorobabel finder man i et Møde 7 Januar 1750 følgende Tilførsel: «Broder  H a m m e r, der i Kristiania var bleven optaget til Mester, lod sig foreslaa som Medlem af Logen, hvilket enstemmig blev bevilget». Som vi foran har seet, var Br.  H a m m e r  20 Mai 1749 i Zorobabel blevet optaget i I og II Gr. / Det fremgaar af foranstaaende, at der i Tiden  m e l l e m  2 0  M a i  o g  2 2  S e p t e m b e r  1 7 4 9  var foregaaet Optagelser i St. Olai Loge i  K r i s t i a n i a  og ligeledes, i alt Fald før Aarets Udgang, Forfremmelse til Mester. Det sees endvidere, at denne Loge betegnes som udgaaet fra Logen St. Martin. Grev  L a u r v i g  [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig] var, som i forrige Kapitel oplyst, ikke alene Logemester i St. Martin, men siden 10 Februar 1749 engelsk Provinsial-Stormester for  D a n m a r k  og  N o r g e. Naar nu St. Olai Loge i  K r i s t i a n i a  i Moderlogen St. Martin, hvor Grev  L a u r v i g  selv ved anledningen præsiderede, omtales på den Maade, som foran anført, er dette ensbetydende med, at Logen St. Olaus i 1749  v a r  o p r e t t e t  a f  G r e v  L a u r v i g  s o m  e n  D a t t e r l o g e  a f  St.Martin (Fortsettes.) S. 41: «Som Logens Restauratores 1757 er i dens ældste Protokol anført følgende: / 1. Daværende Oberst  O v e  F r i e d r i c h  v o n  B r o c k e n h u u s. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Frederik_Brockenhuus.] / 2. Assessor i Overhofretten  M o r t e n  L e u c h  E l i e s o n. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch_Elieson.] / 3. Assessor  A b r a h a m  B u r e n s u n d.» Se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Burensund. Han ble gift i Christiania i 1746 med Maren «Strange» (ifølge manntallet for Aker 1762), dvs. «den rige enke» Maren (Henrichsdatter) Carlsen Stranger, som nemlig1. gang hadde vært gift med Anders Jørgensen STRANGER, som høyst sannsynlig må være den eier av gården Hoff, som Elvestrand (se nærværende litteraturliste her nedenfor under Elvestrand:2004 – biografien om Christopher Hammer!) benevner «Anders Jørgensen Stranger (bror av Truls, Karen og Lars Stranger, kjøpmann i Bragernes og proprietær på Ringerike» i registeret – med henvisning til «s. 343 ‘Lars Strangers bror’»: «…en oppkomling Søren Moss (1624-1801)»… […] … Blant annet hadde han en meget standsmessig residens. Ifølge A. Lagesen: Ringerikske slekter 2 (1939), s. 90-91 ervervet han i 1757 ved auksjonsskjøte gården Hoff (eller Hov) i Ullerål i Vangsbygda i Norderhov. Denne gården hadde etter tur vært eid av Lars Strangers far, bror [!] og nevø. Fra 1738 hadde den vært forpaktet til fogd Iver Madsen Wiel som døde i 1756.» Og av «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin» bak i boken fremgår det videre, at broren Lars Stranger (1691?-1749) var gift 2. gang med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis datter, Sophie Stranger (1727-69), ble gift med Helle Juel Wisløff (1725-87). – Og Sophie STRANGERS yngre søster, Catharina Stranger, ble gift i 1752 med Jørgen Herman Monrad, hvis datter, Abigael Monrad (1759-1812), ble gift med Nils Nilsen Vogt (1755-1809), trelasthandler, senere sorenskriver, hvis sønn, statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862): se https://nbl.snl.no/Jørgen_Herman_Vogt; og se også genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)»!! Og videre: «/ 4. Overkrigskommissær og Brugseier  P e d e r  H o l t e r. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Holter.] / 5. Brugseier  M o r t e n  L e u c h  til Bogstad. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch.]/ 6. Daværende Revisor ved Told- og Consumptionsvæsenet i Akershus  J o h a n  H i o r t. [Se her s. 32ff: http://www.falsen.se/Hjort_closed/Otto%20Hjort_1912_Slekten%20Hjort.pdf! Denne Johan Hiort {1720-82} ble i 1762 gift med Christine v. Rummelhoff Bærøe {1727-92}, datter av Søren Jensen BÆRØE og Else Vind Rummelhoff. Se også – om slektenSchade/Hjortfra Jylland – i kortform her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hjort_(slekt)] / 7. Kjøbmand i Frederikshald  N i e l s  T a n k. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tanche. Denne Niels Tank var en sønn av Carsten NIELSEN TANK og Karen Krabbe Colbjørnsdatter {Arneberg}, enke etter Mads Mortensen Wærn, og han var gift med Sophie Cathrine Leuch {1740 Cha.-78}, datter av Peder MORTENSEN LEUCH og Anna Cathrine Hellesdatter Heltzen: se genealogi «Vogt» {presisering kommer} samt den genealogiske oversikt «Rosenberg». Niels TANKS søster, Maren Maria Tank {1729-1820} ble i 1753 {ikke 1752} gift med ovennevnte nr. 1 Ove Frederik Brockenhuus etter dennes raske skilsmisse fra Vibeke Margrethe Juel av Hverringe; og hans sønn, Carsten Nielsen Tank {1766 Fredrikshald-1832}, ble i 1814 statsråd {finansminister!}: se {uten å ta for alvorlig de frimureres mere eller mindre pålitelige ord: om at de slett ikke bedriver eller «snakker om» politikk på deres møter; – er man historisk interessert, er det best å overse disse hule forsikringer}: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carsten_Nielsen_Tank_(1766–1832)!] / 8. En ukjendt Frimurerbroder, der kun optræder under Logenavnet «Neptunus» og aldrig mere forekommer i Logen. / Om de syv kjendte af disse Frimurerbrødre, der nærmest maa ansees som vor Loges Grundlæggere, skal her meddeles følgende Oplysninger.» (Fortsettes.) Nr. 1 Ove Fr. BROCKENHUUS’ søster, Anna Georgine Sophia Brockenhuus, ble i 1733 gift med Christopher Fr. Römeling, hvis bror, admiral og statsminister Hans Heinrich Römeling (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling; se dessuten både https://denstoredanske.lex.dk/Hans_Henrik_Rømeling, en kortfattet artikkel, og https://www.geni.com/people/Hans-Henrik-Rømeling/6000000022700190610>>), ble gift med Edele Dorothea de Scheel; se genealogi «Scheel (Scheele)»! 

••• Christensen, Olav: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf! Se Marchtaler:1966, det 3. NB: en anerekke Moller (vom Baum), som sannsynnliggjør slekten Schrøders hamburgske (!) bakgrunn!!

Colding, Poul: «Studier i Danmarks politiske Historie i Slutningen af Christian III.s og Begyndelsen af Frederik II.s Tid.» (København 1939). Doktorgradsavhandling av stor betydning for nærværende nettside! Innholdsfortegnelsenkan sees her: http://www.gbv.de/dms/ub-kiel/06640780X.pdf.Dessverre er det følgende artikkel, som straks dukker opp på nettet under søk etter opplysninger om denne avhandling, nemlig Knud Fabricius’ gretne anmeldelse av denne i Historisk Tidsskrift 10 Række, V Bind (1838-1941): se https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/50082/64617! (Se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Knud_Fabricius! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/Poul_Colding!) Nå skriver riktignok Fabricius innledningsvis (fete typer ved A.S.): «Mærkeligt nok hører den sidste Halvdel af 16. Aarh. til de mindst studerede Tidsrum indenfor Danmarks Historie. Her har den historiske Behandling ikke holdt Skridt med Kildeudgivelsen. …» Men allikevel er det så godt som utelukkende kritiske bemerkninger Fabricius har å varte opp med f.o.m. s. 735 t.o.m. s. 745, altså gjennom hele artikkelen. Særlig på s. 741 skulle man tro, at anmelderen ville kunne trekke frem – og drøfte – noe positivt nytt i Coldings avhandling: «Den paafølgende Skildring af den indre Styrelse fylder en Tredjedel af Bogen og er dens Hovedkærne. Kongen spiller her i Begyndelsen en passiv Rolle, og hans Forhold til Johan Friis [<<se portrett og stamtavle her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Friis; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Friis>>er ikke saa varmt, som hans Faders havde været; mere Sympati nærer han for Holger Rosenkrantz [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5078&tree=2] eller for Krigere som Herluf Trolle [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10891&tree=2] og Frants Brockenhuus [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5078&tree=2], for ikke at tale om de udenlandske Officerer. Den centrale Skikkelse i Arbejdet er derimod Kansleren.» For min egen del vil jeg hér bemerke, at Colding er den éneste danske historiker, ihvertfall som jeg kjenner til, som ikke bare viser kort til de «tyske oberster», landsknekt- eller soldatførere (se https://snl.no/landsknekter), ofte endog uten navns nevnelse (i likhet med anmelder Fabricius, bortsett ifra de steder han klager sårt over alle de varianter av fornavnet til Herbord v. Langen, som Colding bruker – skjønt uten å benytte denne gyldne anledning til selv å hjelpe leseren med en avklaring!), men som går nærmere inn på deres virksomhet i dansk tjeneste. Med tanke på, at flere av disse var nært beslektet og at Heinrich v. Rantzau til Breitenburg i 1554 ble gift med Christine von Halle, som kan sies å ha vært dypt plantet inn i nettopp denne slektskrets, fremgår det allerede av disse von Rantzaus til Breitenburg, Danmarks mektigste slektskrets på 1500-tallet, hvor viktig det er, at Colding har befattet seg inngående med disse offiserer. Men dette kommer ikke Fabricius nærmere inn på med et ord. •••S. 111 (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Henrik Rantzau havde også den opgave at antage, lønne og aftakke fremmede landsknægtøverster, kgl. tjenere, hvoriblandt naturligvis først og fremmest spioner. I intimt samarbejde med ham stod endnu på disse felter den gamle Caspar Fuchs [se flere steder, fx. nærværende litteraturliste her ovenfor under Brandt:1954!], der havde været nær knyttet til Utenhof [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Wolfgang_v._Utenhof; se også {mer utførlig} https://www.deutsche-biographie.de/sfz83453.htmlog ydet en betydelig indsats i udenrigspolitikken på Christian III.s tid, især ved fredsforhandlingerne i Speier 1544. Nu sad han på sin ejendom Bramstedt i Holsten og gjorde endnu god nytte i 1559–60, som vi har set især i forbindelse med Ditmarskerkrigen. / Gennem sine relationer, der var fulde af politiske overvejelser og råd, øvede Henrik Rantzau, især efter Frederik II.s tronbestigelse en betydelig indflydelse på Danmarks udenrigspolitik.» •••S. 183: «Vi kommer nu til spørgsmålet om antagelsen af øverster, høvedsmænd og ritmestre, der i langt højere grad end indkaldelsen af fremmede tropper, der lå befolkningen til byrde, var kongens rent personlige anliggende; som før omtalt lønnedes de ofte af kongens eget kammer. Bestallingerne udformedes i Tyske kancelli, hvorfra de jævnlig sendtes til Henrik Rantzau på Segeberg eller Caspar Fuchs på Bramstedt, der så expederede dem videre og som før nævnt også mange gange foretog udbetalingerne. Rantzau gav ofte kongen råd m. h. t. antagelser og aftakninger, og kongen fulgte dem som regel. Gennem disse bestallinger sikrede kongen sig stor personlig magt. Gennem de ‘bestilte’ høje officerers forbindelser nedefter var det muligt i løbet af kort tid at rejse en anselig hær, og selv om pensionerne var høje, var det naturligvis langt billigere end at have store styrker på årspenge. Et studium af bestallingerne og kongens personlige forbindelse med deres indehavere vil selvsagt være egnet til at uddype forståelsen af syvårskrigens forhistorie.» •••S. 147 (fete typer ved A.S.): «De største vanskeligheder voldte Dorotheas utrættelige bestræbelser for at sikre sine yngre børns fremtid, i første række gjaldt det smertensbarnet hertug Magnus [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_av_Øsel; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Ösel], hvis sørgelige skæbne som biskop af Øsel vil blive berørt under behandlingen af udenrigspolitikken. … […] …, samtidig med at hun i den ene drøje formaningstale efter den anden foreholdt synderen hans vilde, ugudelige liv og skrev eller lod andre skrive til statholderen på Øsel Dietrich Behr [se http://www.arendi.de/_Behr/Generation%2013.htm] og hans rådgiver Christoffer Valkendorff [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendorf] om at holde Magnus til dyd og gode sæder.» •••S. 185f (fete typer stadig ved A.S.): «I 1560 trådte nogle af tysk krigskunsts berømteste navne i dansk tjeneste, først og fremmest trekløveret: grev Günther v. Schwarzburg, Jürgen v. Holle og Hilmar v. Münchhausen. [Se 1: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Günther_XLI._(Schwarzburg-Arnstadt); 2: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; og 3: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Münchhausen!] Som før nævnt havde kongen strax efter sin tronbestigelse søgt at drage de to førstnævnte til sig, og i juli 1560 havde han den glæde, at de og flere andre krigsmænd, hvoriblandt ganske sikkert Hilmar v. Münchhausen, siden han d. 7. juli fik en med Jürgen v. Holles enslydende bestalling, besøgte ham i Odense. Højst sandsynligt var han en af de andre ‘anselige, ærlige folk’, som ved denne lejlighed opfyldte deres løfte fra kejserkroningen i Frankfurt. Jürgen v. Holle [se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bloch:1895, det 2. NB!] og Münchhausen skulde have hver 600 dlr. i årlig pension, et efter den tids forhold meget anseligt beløb; hidtil  [s. 186:] havde Wrisberg — bortset fra den fyrstelige lejetropfører grev Anton af Oldenburg [se https://geneee.org/anton/von+oldenburg?lang=no] — været indehaver af rekordlønnen 500 dlr. Derimod findes der ikke nogen bestalling for grev Günther; men om hans tjenesteforhold er der, som vi siden skal se, ingen tvivl. / Til de i Odense fremmødte hørte vist også kavalleristen Hilmar v. Quernheim, der også tidligere havde fået flere forgæves anmodninger om at komme af kongen og nu fik bestalling som ritmester for en pension af 300 dlr. Desuden beholdt kongen gamle kræfter som Wrisberg og Wallertum, og Daniel Rantzau fik en noget ændret bestalling. Derimod blev hverken Fr. Späth eller Herbert v. Langen engageret påny; men nyantagelserne var endnu mere omfattende end i det foregående år.» Se 1: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Quernheim; 2: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Wrisberg; 3: https://biografiskleksikon.lex.dk/Daniel_Rantzau. •••S. 192:Men da Mogens Gyldenstjerne [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Gyldenstierne] i 1558 bliver statholder, får han næsten alle sager landsknægtene vedrørende under sig. Han retter forespørgsler til kongen om knægtes antagelse, … […] Han modtager også ordre om at udbetale lønninger til dem, dette dog måske kun, når rentemester Jochim Beck [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Joachim_Beck_-_rentemester] var hos kongen, der jo i sine første år sjældent var i København. I slutningen af 1559 skulde han forhandle med landsknægtehøvedsmanden Jacob Windtz, om man skulde tage af de på Sjælland eller de i Skåne liggende knægte, når hertug Magnus skulde have en styrke med til Øsel. Det var som før berørt Mogens Gyldenstjerne, der tog initiativet til landsknægtenes aftakning i 1560; men spørgsmålet, hvorvidt det burde ske eller ikke, skulle han drøfte med rentemester Jochim Beck samt admiralen Herluf Trolle og arkelimesteren Peder Bille [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Bille], hvad der var såre naturligt, da spørgsmålene om antagelse af bådsmænd og bøsseskytter samtidig stod på dagsordenen. Rigshofmesteren og Børge Trolle deltog også [s. 193:] i disse forhandlinger, men fra først av uden noget kongeligt mandat. / Foruden statholderen ser vi som nævnt også kansler Johan Friis beskæftige sig med landsknægtene. I februar 1559 synes han i forening med Anders v. Barby [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_von_Barby] at have tilskyndet kongen til at tage flere knægte i sin tjeneste … […] / I den korte tid, da Herluf Trolle var lensmand på Københavns slot (1561–62), var der næsten ingen landsknægte i Danmark. I overgangstiden mellem hans fratræden og hans efterfølger Frants Brockenhuus’s tiltræden overtog Johan Friis forretningerne. … / Ser vi endelig på spørgsmålet om antagelsen af fremmede landsknægteførere, savner vi så godt som ganske spor af indflydelse fra det danske rigsråds side. … Kongen handlede her sikkert ganske efter forgodtbefindende. Bestallingerne blev som nævnt udfærdigede i Tyske kancelli, og Henrik Rantzau og Caspar Fuchs modtog de fleste ordrer om antagelse og betaling af disse fremmede herrer.» •••S. 194: «Et bevis på den nye konges forståelse af artilleriets betydning er dog vel især Peder Billes udnævnelse til arkelimester i november 1559, selvom Mogens Gyldenstjerne og Johan Friis nok har hjulpet ham med at træffe valget af manden (jf. s. 74). Man havde også i Christian III.s tid haft en arkelimester, der var øverstbefalende over bøsseskytterne i København og førte tilsyn med det derværende artillerimateriel, der i Christian III.s sidste år havde fået et opbevaringssted i det nybyggede tøjhus ved Københavns slot. Denne stilling bekledtes fra 1550 til et godt stykke ind i Frederik II.s tid af teknikeren Herman Jæger. [<<Colding viser i flere noter til E. Madsens artikkel «Om Artilleriet i de danske Hære i det 16. Aarhundrede»; – og se også om Herman Jæger {Jeger} s. 142f hér: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54762/73977. Montro det finnes en sammenheng mellom denne arkelimester Herman Jæger og den JÆGER/v. HORN/v. GABEL-genealogi, som omtales i FORORD, NB E 10?!>>] Overtilsynet med artilleriet førtes av lensmanden og siden statholderen på Københavns slot. Når kongen nu overdrog det til en særlig embedsmand — og oven i købet en rigsråd — taler det klart om hans vilje til at hæve artilleriets betydning. Men også Peder Bille stod under kommando af Statholderen, der overhodet i det væsentlige ledede styrelsen af hele krigsmagten til lands og til vands. For eftertiden er det vildledende, at både Peder Bille og mester [s. 195:] Herman, som Herman Jæger gerne kaldes, fra 1559 fører titlen arkelimester.» Her følger en note 1: «E. Madsen: Anf. st. — Man må desuden passe på ikke at forvexle Herman Jæger med hans underordnede, fyrværkeren Herman v. Halle eller, som han oftest kaldes, Herman ‘Fyrverfer’. Om ham se E. Madsen: Anf. st. 144. 150.» S. 199: «Et annet dokument, der er af interesse i denne forbindelse [at Peder Oxe – se http://runeberg.org/dbl/12/0497.html – må ha fungert som statholder i København før han ble formelt utnevnt], er den for Herman Jæger udfærdigede bestalling som arkelimester af 30. september 1556, hvori der står, at han villigt skal lade sig bruge i krig og fred, hvad enten han modtager befaling af kongen personlig eller gennem ‘vor statholder, vore råder og befalingsmænd på vore vegne’. Det må vel forudsætte, at der virkelig var en statholder, og nogen anden end Peder Oxe er på dette tidspunkt ikke tænkelig. Endelig skriver Peder Oxe efter sit fald — i en erklæring af 18. febr. 1558 — at kongen har forløvet ham ‘af Hans Nådes råd og daglige tjeneste’.» – M. h. t. ovennevnt Herbord v. Langen (nemlig «zu Crollage») kan det vises til følgende to nettsteder: 1) https://www.google.no/amp/s/www.mt.de/lokales/minden/MT-Serie-Herrenhaeuser-Ein-Juwel-heimischer-Herrenhaeuser-2922070.amp.html; og særlig 2) https://www.hammwiki.info/wiki/Urkunde_Reichskammergericht_L_99/308! «Beklagter» var altså «Adam von Langen und seine Mutter Elisabeth Gropeling, Witwe des Herbort von Langen zu Crollage». Og endelig avklares alle personalia vedrørende landsknektførerer Herbord v. Langen til Crollage etc. (+ 4. mai 1562; begr. i St. Katharinen Kirche zu Osnabrück) og hustru Elisabeth v. Gropelingen her på s. 7 (av 23 nettsider) på dette nettsted 3) https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Kreyenburg.pdf! Deres barn var Adam v. Langen (+16. jan. 1610), herre til Lonne og Ost-Kreyenburg, som ble gift med Sidonie Edle v. Büren (!); Anna v. Langen, som arvet Crollage og ble gift med Caspar v. Haren (se https://www.geni.com/people/Caspar-von-Haren/6000000023598185166); og Johannes (Johann) v. Langen, som ble gift med Catharina Meyer! Og den alltid presise Rudolf vom Bruch klargjør både genealogi og eiendomsforhold i sin avhandling «Die Rittersitzes des Emslandes» av 1962 på s. 110: «Engelbert [~ Adelheid v. Düwel] und Rolf v. Langen hatten 1475 die Kreyenburg unter sich geteilt, es entwickelten sich daraus 2 selbständige Güter, die Ost- und Westkreyenburg. (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter).) / Ostkreyenburg / [Heretter fete typer ved A.S.:] Rolf hatte die Ostkreyenburg erhalten. Er war vermählt mit Derike v. Haren…In den Jahren 1476 und 1479 amtierte Rolf als Amtmann des Emslandes; 1494 wird er als verstorben erwähnt. Sein Sohn und Nachfolger Rudolf gelangte durch seine Heirat mit Geseke v. Snetlage in den Besitz des Gutes Lonne, 1546 wird er auch als Herr des Gutes Crollage bezeichnet. … Ihm folgte im Besitz der Güter sein mit Elisabeth v. Gropeling vermählter Sohn Herbord, ein in der Mitte des 16. Jahrhunderts bekannter Landsknechtführer, der zwar in seinen Kriegszügen nicht unglücklich gewesen zu sein scheint, bei seinem Tode am 4. Mai 1562 sein Vermögen aber in arger Zerrüttung zurückließ. Er wurde in der Katharinenkirche in Osnabrück begraben, in der sich auch sein Leichenstein befand. Sein Sohn Adam war ein ebenso wilder Kriegsmann wie sein Vater, dabei aber auch großzügig und unbekümmert um seine wirtschaftlichen Verhältnisse. Am 30. April 1604 hat er um die Genehmigung, auf seine Lehngüter 1–2000 Taler aufnehmen zu dürfen, sein Besitz sei durch die Kriegszeiten sehr belastet, seine Bauern könnten wegen der Kriegsfolgen die Abgaben nicht aufbringen. Als er am 16. Januar 1610 starb, hinterließ er seiner Witwe Sidonie geb. Edle Herrin v. Büren ein völlig verschuldetes Besitztum.» Denne enke var en datter av Heinrich v. BÜREN (+ 1579) (og Anna v. der Malsburg [+ 1610]), sønn av Johann v. Büren (og Klara v. Hatzfeld), sønn av Johann v. Büren (og Anna v. Hörde), sønn av Bernd v. BÜREN og Willa v. Westphalen (se  https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I72219&tree=1), datter av Johann v. Westphalen (+ ca. 1430) (og Mechtild Wolff v. Itter), sønn av Lubbert v. Westphalen «der Reiche» (ca. 1350-1400) (og Gisela v. Heidelbeck), sønn av Heinrich III v. Westfalen og Elseke v. Horhusen, en v. GROVE-ætling: se nærværende litteraturliste under Heidenreich:1984/86 og Padberg:1979!! S. 111: «Der Grabstein Adams und seiner Gattin befindet sich an der Kirche in Holzhausen, Kreis Lübbecke. /  Adams Sohn Anton v. Langen widmete sich ebenfalls dem Kriegsdienst. Er war 1617 zu Arnsberg gefangen, hatte sich selbst der Gefangenschaft entledigt und war dann in niederländische Kriegsdienste getreten. Kreyenburg und Lonne konnte er nicht halten und verkaufte beide Güter 1618 an Heinrich Stick in’s Gravenhage, …»  (Fortsettes.)

••• Dahl, Aage: «Sønderjyllands Bispehistorie • Bidrag til den sønderjydske Gejstligheds Historie» (O. Lohse — København 1931). S. 40f: «56. 4/9 1698–1713. Henrich Muhlius. / F. Bremen 6/3 1666. Søn af Kbm. Diedrich Muhle og Margarethe [fete typer ved A.S.:] Brandes. stud. Bremen 1686. imm. Hamborg s.A. imm. Giessen 1687. imm. Frankfurt am Main 168.. 22/5•1689 imm. Kiel s.A. imm. Leipzig. 30/1•1690 Mag. Leipzig. Var 1691 kaldet til Prof. Danzig. 1691 Prof. Græsk og Hebr. Kiel. tiltr. 8/2 1692. 1685 Prof. theol. sm. St. 1697 Sp. Nikolai K. Kiel mod Magistratens Vilje, inds. 15/4 s.A. 4/9 1698 till. Overhofpr. Gottorp. (Forts.) 

••• Dalgård, Sune: «Lidt om Vibeke Kruse kong Christian 4.s sidste samboer», i: Historisk-filosofiske Meddelelser 95, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab • København 2007. Denne artikkel oppsummerer mye – men ikke alt – av hva man tidligere har visst om Vibeke Kruse, og noe særlig nytt får man altså ikke vite her. Men artikkelen er selvfølgelig informativ: se https://www.royalacademy.dk/Publications/Low/2081_Dalgård,%20Sune.pdf.

••• Danmarks Adels Aarbog 1950: «Høcken», s. 37-47: se https://dis-danmark.dk/bibliotek/911065.pdfS. 43f: «Volf Høckens Døtre med Anna Qualen: / [heretter fete typer ved A.S.:] 1. A n n a + 1618 i Rendsborg; var 1596 gift med Jørgen [s. 44:] Rantzau til Avnbølgaard (1583–85), f. 1562 + 1622, bgr. i Haderslev (D.A.A. 1930, 106). / 2. M a g d a l e n e, var 1596 gift m. Jørgen Blome til Melsgaard paa Als (1580), boede 1615 i Sverige (D.A.A. 1935, 21) [se FORORD, NB E6!]. 3. B a r b a r a, g. m. Joachim Plesse, Hartvigs Søn. M a r g r e t h e, levede 1630; g. 1° 2 April 1594 paa Sønderborg Slot m. Hofmarskal hos Hertug Johan Adolf af Gottorp Burchard Daldorf, f. 2. Febr. 1555 paa Wotersen + 19 Marts 1615 paa Gottorp Slot, bis. 15 April i Slesvig Domkirke, begr. i Siebeneichen (Stolestade i Sønderby K. m. Indskrift: Burchart Daldorp s: Valentins sone — Magarete s: Wolf Hoken dochter A° 1600); — 2° 1616 m. Claus Pogwisch, f. 1552 + 1 Okt. 1638 (g. 1° 1576 m. Agathe Reventlow) (D.A.A. 1931, 21 f., 118).»

DAA HØCKEN #NB 1: Ovennevnte Jørgen BLOMES søster, Dorothea Jørgensdatter Blome av Schönhorst (ca. 1540-før1583), var gift med Jørgen Møet (+ mellom 12 des. 1586 og 1590) (~ 2° Emerentia Pogwisch [+ etter 1583], datter av Volf POGWISCH og Anna v. Gadendorp (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Gadendorp/6000000008488652355) og søster av Anna Pogwisch [ca. 1490-], som ble gift med Volmer v. Rantzau [+ ca. 1564]). Denne Jørgen Møet var en sønn av Klaus MØD (+ før ca. 1543 på Vandlinggård), eier av Vandlinggaard: se http://runeberg.org/adjorgen/4/0448.html)! Hanvar 1500-62 hertugens staller i Eidersted, kammertjener hos kong Frederik II, hertugelig gottorpsk råd og staller i Strand, hofsinde hos hertug Hans på Haderslevhus eller Hansborg samt hertugens kæmrer. Og etter sin fars død ble han eier av Vandlinggaard! Se her ovenfor i FORORD, avslutningsvis i NB E6 (!) og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17715&tree=2; se dessuten https://www.geni.com/people/Anna-Margrethe-von-Kielmansegg/6000000017534856777 og den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, da nemlig Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717) (~3 ganger og siste gang i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa [1648 Coburg-1702 Odense!]) 1705 til Vandlinggaard (kjøpt dette år av storkansler Reventlow), var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielmann v. Kielmansegg til Bramstedt (1636-86) (mor: Marg. v. Hatten, hvis mor var Marg. Wasmer). Som Finn Holbek påpeker, var den under NB 10 her nedenfor omtalte Anna Marg. Freiin Kielman v. Kielmansegg (1638-99) (feilaktig oppført uten ektemann på ovenstående GENi-sides aktuelle tilknyttede side) en søster av H. H. riksfriherre Kielman v. KIELMANSEGG til BRAMSTEDT (jfr. VIBEKE KRUSE-genealogi!) samt gift med Markvard Volf von Brockdorff til Hornstorf (1633 Hornstorff, Mecklenburg-Vorpommern-73, begr. St. Nik. K., Kiel): se dér (under NB 10)!

DAA HØCKEN #NB 2: En eldre bror av Volf HØCKEN  (~ Anna Sivertsdatter Qualen av Ullerupgård) var Moritz Høcken til Kelstrup i Haderslev amt, Vilstrup sogn, som i 1542 tjente hertuginne Dorothea av Preussen, [s. 41:] «men maatte flygte fra hendes Hof paa Grund af en Duel, var 1548 med 4 Heste i Prinsesse Annas Brudefølge til Dresden».  1566 var han marskalk hos hertug Hans på Haderslevhus og samme år og 1569 hertugens sendebud hos kong Frederik II. Han var død i 1572, og med sin hustru, Hippolita von Rantzau, var han blitt far til Diderik Høcken (s. 41; fete typer ved A.S.:) «til Kelstrup, Avnbølgaard (købt 1585 af Jørgen Rantzau), Vesterbæk, Roager Sogn…og Ullerupgaard (1604) købt af Sivert Sested for 750 Rtl. —, var 1576 Hofsinde hos Hertug Hans, … nævnes 1616, var + 1618». (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38850&tree=2.) Han ble gift med Mette Joachimsdatter Breide til Boskov i Kelstrup sogn, hvis datter Catharine Dideriksdatter Høcken (+ etter 1631) ble gift med Johan v. Blücher til Böternhofen (+ etter 1649), 1635-39 inspektør ved Børnehuset i København (jfr. NB 6!), 1639 hoffkøgemester. Han var en sønn av Claus v. Blücher til Boddin (+ o. 1600) og (~ 1585) Christine Johansdatter Ratlow (+ før 1621), som var en datter av Johan Ratlow til Futterkamp, som i 1557 ledsaget hertug Hans til Dresden, og som 1568 sto i prinsen av Oraniens tjeneste, og Emerentia Markvardsdatter v. Buchwald (+ 1578) (mor: Margrethe Stake), hvis bror, Jasper v. Buchwald (ca. 1528-87), ble gift ca. 1544 med Anna Caisdatter v. Rantzau, enke etter Clement v. der Wisch til Hanerau (~ 1° Katharina v. der Lieth): se NB 10! Ifølge Henrik Fangel: «Herremænd på Haderslev Næs i middelalderen» i Sønderjyske Årbøger årg. 90 nr. 1 (1978), stamtavlen på s. 25 (se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/80375), hadde Diid(e)rik Høcken (Høk) og mette Povlsdatter Breide av Boskov også datteren (Elsebe) Høcken (Høk) (født anslagsvis i 1575 og død etter 1631), som ble gift 1. gang med Godske v. Ahlefeldt (ca. 1563 Königsförde-før 1616 Haderslev) og 2. gang med Bendt Petersen von Deden til Møllegård, hoffjunker på Gottorp: se også https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5050&tree=reventlow! Her korrigeres altså stamtavlen i DAA, som på s. 44 anfører om den feilaktig oppførte «datter» av Diderik Høcken og Margrethe Friis (!), altså Elsabe Høcken, «levede endnu 1620 i Haderslev som Enke» ~ 1° «Godske von Ahlefeldt til Tyrstrupgaard (1592), som han med sin Svigerfader [sic!] Diderik Høckens Samtykke afhændede i 1595, og boede derefter i Haderslev + før 1616; 2° efter 1620 med Bendt Pedersen von Deden til Møllegaard, i Langelands S.H. (1614), og Skovbo (1628) + 1641 (g. 2° 1631-34 m. Karen Pors (D.A.A. 1940, 7).» Men se videre i  nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, da Diedrik Høcken og Mette Breide tydeligvis også hadde en datter Anna v. Hoek, som ble gift med Detlef Asmussen v. Rumohr til Søbygaard på Als (1544-1609), som i sitt ekteskap med Anna Breide (Mettes søster!) fikk én datter, Ida v. Rumohr, som ble gift med Franß Marschalk, hvis kusine, Jutta (Judith) Marschalk, ble gift med kong Christian IV’s tyske kansler Levin Marschalck! (Fortsettes!)

DAA HØCKEN #NB 3: Av de genealogiske oversikter som berører Vandlinggård kan først og fremst nevnes «Rosenberg» I og «Reimers» B3 og B9! . Under  «Rosenberg» I er det snakk om Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717), som i 1705 kjøpte Vandlinggård av storkansler Conrad Reventlow, for hvis datter, dronning Anne Sofie Reventlow, friherreinnen ble hoffmesterinne i 1714 (selv om denne siste opplysning «1714» er tatt med på oversikten, har jeg prestert å anføre kjøpsåret av Vandlinggård, 1705, som friherreinne KIELMAN v. KIELMANSEGGS dødsår! Beklager! Hun levde fortsatt i beste velgående på sitt gods til 1714, og var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman v. Kielmansegg til Bramstedt (!) etc. (1636-86) (mor: Marg. v. Hatten!) og (~ 1663) 1. hustru Mette v. der Wisch (1645-74), datter av Wolf v. der WISCH (og Anna Rantzau av Damp), hvis farbror Ditlev v. der Wisch var gift med Abel v. Ahlefeldt til GRONENBERGse FORORD, NB E2Som enke etter Hartvig Asche v. Schack (+ 1692 i Flandern!), generalmajor, og Christian Ludwig v. Boyneburg (+ 1698), kgl. dansk oberst (<<se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstei n%252C+levin+walrab+von! – hvis farmor altså var Christine v. Wallenstein og hvis mor var Anna Susanna v. Donop, datter av Levin v. DONOP til Wöbbel [1567 Celle-1641 Kassel] [mor: Margarethe v. Oberg: se https://www.geni.com/people/Margarethe-von-Oberg/6000000010172642975; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Donop] og 2. hustru [~ 1623] Anna Maria v. Haxthausen – som altså hadde bygrevene av Paderborn blandt sine aner gjennom slektene v. Amelunxen/v. Papenheim/v. Oesede!>>), var hun i 1699 blitt gift med Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648 Coburg-1702 Odense, men begr. i familiegrav i Slesvig), også bare kalt Hartmann. Historikeren, riksarkivar Adolf Ditlev Jørgensen, skriver i sin artikkel «To gamle Herregårde på Haderslev Nes»Sønderjydske Årbøger, 5(2) (1883), s. 149-157 (se lenken ovenfor), på s. 156: «Grågård var nu en kongelig fæstegård, indtil den i kejserkrigen kom til at ligge øde  18. April 1636 gav kong Kristian IV den derpå til sin husfoged på Haderslevhus, J ø r g e n  H a n s e n, der lod den genopbygge og besætte og eiede den fri for afgifter. Den kaldes da atter for det meste Vandlinggaard og Revskær henregnes til dens tilliggende. Efter hans død fik sønnen, der kalder sig G o t f r e d   (J ø r g e n s e n)  V a n d l i n g, den 19. Juli 1664 stadfæstelse på denne frihed for afgifter. Han døde imidlertid nogle år efter, og da også hans hustru og deres børn døde, gik den i arv til svigerfaderen [!], den daværende landkansler J o h a n  K r i s t o f f  S c h ø n b a c h; han fik frihedsbrevet stadfæstet 21. September 1669. Da også han kort tid efter døde, erhvervedes Grågård af amtmanden i Haderslev, den senere storkansler, grev K o n r a d  R e v e n t l o w. Han gav den til sin elskerinde Anna Kathrine Hagensen, en datter af borgermesteren i Åbenrå, [s. 157:] Karsten Hagensen. Hun var kammerpige hos hans hustru, men fødte ham flere børn, som senere adledes med navnet Revenfeldt. 28. Januar 1686 overdrog greven Vandlinggård til sin søn Ditlev Revenfeldt; men før drengen blev myndig, solgte han den atter på hans vegne for 1000 rdl. til sin søster Katrine Kristine v. Holsten (27. Dec. 1701), og nogle år efter, da dette køb vel atter var gået tilbage, for 1706 danske kroner til baronesse A n n a  M a r g r e t e  v.  K i l l m a n n s e c k, enke efter en oberst von Erffen (Januar 1705). Som eier ved 1780 nævner «Danske atlas» L o r e n s  H o y e r.» Og med dette sitatet plantes man dypt inn i den genealogiske oversikt «Reimers» B9 og/eller B3, hvorfra det er særlig interessant, at Regina Schønbach (1644-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720], som i 1671 ble gift med Marg. Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), ble gift i 1664 med Gottfriedt Jørgensen Wandling (Vandlinggård 7. sept. 1636- Vejle 17. mars 1667) til Wandlinggaard, sønn av Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup ladegård [se https://dansk-norsk.no/uploads/files/Schæffergårdens_historie.pdf], som (fete typer ved A.S.; og se NB 4 hernedenfor om forfatteren Olav Christensen): «fik 5. april 1630 kongebrev på Grågård i Vandling, Starup Sogn, der tidligere havde været tillagt husfogederne på Haderslevhus, imod at de holdt tilsyn med kongens vildtbane, fiskeriet og skovene i Haderslevhus len, men som var nedbrudt af de kejserlige og stod aldeles øde», og (~ 1634) Katrin (Catharina) Schrøder (1610-59; både hun og mannen døde i peståret 1659), søster av Warenbolt (Warmbolt) Schrøder (1643-), kirkeforstander i Haderslev og borger på slottsgrunnen (~ 2° Marg. Baggerdatter av prost i Kalundborg Søren BAGGER [+ 1694] og Margrethe Schrøder!), som ble gift 1. gang den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie Schumacher, hvis sønn, Gottfriedt Schrøder (1643 Haderslev-1719 sst.), herredsfogd i Haderslev herred 1668, amtsskriver i Åbenrå, 1. borgermester i Haderslev 9. des. 1690, men avsatt av kongen i 1707, ble gift med Barbara NN, hvis datter Anna Margretha Schrøder (1672-1736) ~ 1694 Jochim Soltwedel (1661 Husum-1729 Haderslev), rådmann 1715 og 1720 borgermester i Haderslev; og hvis datter, Anna Maria Schrøder (også av 1. ekteskap med Marie Schumacher), ble gift før 1709 med kaptein Franz Leopold Holly; ~ 3° i 1721 med Joachim Detlev Warnecke; ~ (1. eller – til nød – 2. gang) i 1700 med Jacob Ernst v. Knuth (1672 Leizen-1704 sst.), 1693 i Gardebat. i engelsk sold og samme år i 3. jyske rytterreg. i Flandern! – Altså har jeg dessverre hoppet over ett ledd i oversikten «Reimers» B3! Warmbolt Schrøder var de to ovennevnte søstres farfar; og han, Warmbolt,  ble født som det yngste av 8 barn i 1643  – som sønn av nettopp Gottfried Schröder (~ 2° Abigael Hermannsdatter Reiminch [Reimers]) og 1. hustru Sophia Pentz! Se «Reimers» B2!

DAA HØCKEN #NB 4: Sitatet ovenfor i NB 3 om husfogden på Haderslevhus, Jørgen HANSEN, er hentet fra Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt» i Personalhistorisk tidsskrift 1970, s. 28: se https://dis-danmark.dk/bibliotek/900570.pdf!

DAA HØCKEN #NB 5: Jakob (Jacob) Ernst v. KNUTHS bror, Eggert Christian v. Knuth, ble gift i 1701 med Cath. Sohn, datter av rådmannni Kbh.Claus SOHN og Cath. Ries: se genealogi «Spend» og se: http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I1025&tree=tree1!

DAA HØCKEN #NB 6: Ovennevnte Regina SCHØNBACHS søster, Margrethe Elisabeth Schønbach (Schönbach) (+ etter 1719) (se «Reimers» B9), ble i 1665 gift med Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), hvis sønn, Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, som i nov. 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel (mor: Ben. Dor. Giords): se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor)! Han ble gift 1. gang før 1698 med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) (mor: Marie Jonasdatter Heinemarck: se «Spend»!) og 2. gang med Elisabeth Cathrine Winecke (før 1684-1735), hvis antagelige bror var myntmester i Kbh. Christian Wi(e)neke(n) d.y. (1680-1746) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_Wineke), som var en sønn av Christian Wincken (Vinicke/Wineken) (1640-1700), myntmester i Kbh., og Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-): se genealogi «Irgens» (eller straks her – https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Irgens&diff=1050481&oldid=1050479  – under Johannes Irgens født 1662 i Amsterdam)!! Se også https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F39924&tree=2!

DAA HØCKEN #NB 7: Ovennevnte Fr. GIESES bror, Joachim Giese (1631 Husum-ca  15. mars 1694 Kiel), ble i 1658 gift med Elisabeth Hane (<<se genealogi «Hausmann» [!] og se den genealogiske oversikt «Reimers» B3: hun var en datter av rådsherre Marcus HANE i Rostock, altså sannsynligvis en datter av Marcus Hane [Hahnen] [sannsynligvis en sønn av Baltasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow {1581-1632}, som i 1620 ble gift 3. gang med Albert Hein, professor jur. i Rostock: se genealogi «Burenius»!!] og Margrethe NN, som i et første ekteskap med NN Novochen ble mor til Anna Margrethe Novachin, som ble gift med Fridrich Hausmann [+ 1689], 1680 toller i Ribe, i dennes første ekteskap>>), hvis datter, Cath. Giese (+ 1707), ble gift med Johannes Langemack (1604 Neustadt-1612), sogneprest i Neustadt 1617-1712hvis søster Ida Langemach (1650-70 Kiel) ~ 1668 i Kiel Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Wedderkop), mag. 1671 Kiel (~ 1672 Ursula Burchardi [Burchardus]: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I); og hvis faster (eller mere presist: hvis fars halvsøster) var Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se «Reimers» B4), som i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660) ble svigermor til Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.)!!

DAAHØCKEN #NB 8: En ARBEIDSHYPOTESE: Var Niels Høegh/Høg (~ 2. gang Anne Dorothea Scheel) en uekte sønn av Diderik Höcken til Avnbølgaard (~ 1667 Margrethe Wonsfleth) og den frille, som han rømte til Holland med? Også Diderik Höcken var av den sønderjyske linje av slekten som omtales her ovenfor. Han var en sønn av Moritz HÖCKEN til Avnbølgaard – s. 45: «(senest fra 1617 sammen med Broderen Volf), og Ullerup (1635)» (mor: Mette Joachimsdatter Breide: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38851&tree=2) – og Magdalene Buchwald, datter av Claus BUCHWALD til Pehm og Bülk (~ 2° Dorothea Rantzau) og Emerentia v. Ahlefeldt (+ 1598) (mor: Emerentia Schacksdatter Rantzau av Helmstorf), hvis yngre halvsøster, Ida v. Ahlefeldt (o. 1568-etter 1622, da hun stadig levde i 1623) (mor: Øllegaard Buchwald), ble gift i 1589 med Johan Buchwald til Knoop og Nybøl (+ o. 1615), hvis datter Dorothea Buchwald ble gift med Henrik v. der Wisch (se https://www.geni.com/people/Henrik-Ditlevsen-von-der-Wisch/6000000022346517495), som gikk konkurs og 1650 og 1661 bodde i Pløn, og hvis bror Wolf v. der Wisch til Unevad ~ Christine Se(he)sted, skønt han med NN Mule ble far til Abel Cath. v. der Wisch (1626-76) (se her ovenfor under FORORD, NB E2!~ Hans Hansen Osten; og montro Henrik v. der Wisch var far til Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch, 1681 sognefogd i Ryttebøl, som levde 1693 og i 1674 var blitt gift med Anna Dorothea Ivers osv.: se atter NB E2!!

DAA HØCKEN #NB 9: S. 45f: «Moritz Höckens Børn med Magdalene Buchwald: / 1. E m e r e n t i a, levede 1677 fader- og moderløs. / L u d m i l l a, f. 20 Sept. 1620 + 10 Aug. 1644; [heretter fete typer ved A.S:] g. 1636 m. Christopher Meinstorp til Søgaard, f. 1601 + 5 Dec. 1664, bgr. 16 Febr. 1665 i Ekernförde (g. 2° 1646 m. Marie Sophie von Wolframsdorff + 1681, begr. 10 Marts i Ekernförde). (D.A.A. 1942, 25). / D i d e r i k  til Avnbølgaard (1663), hyldede 1648 Kong Frederik III, rømte med en Frille til Holland [!] og død dèr; [s. 46:] g. 1667 m. Margrethe Wonsfleth (F.: Volf W. til Lille Nordby, Kriseby og Brunsholm og Birgitte Höcken), oprettede 1676 (9 April)Testamente paa Skadelund + s. A. (. 2° m. Oberst Augustin Ludwig von Buchholtz) (D.A.A. 1929, 293).» Denne Diderik HÖCKENS SVIGERMOR, Birgitte Höcken, var hans kusine, da hun nemlig var en datter av Volf Høcken (broren til Moritz!) «til Avnbølgaard (1618), solgt 1663 til Brodersønnen Diderik (Eskris S.), og Brunsholm (1624) for 48,600 Mk. Kurant, købt af Joachim Rumohr, afstaaet 1656 til Svigersønnen Wolf Wonsfleth — …1625-31 Husfoged paa Gottorp, 1633 blandt de Inbudne til Hertug Joachim Ernst af Plöns Bryllup», og Armgard von Thienen! Birgitte HØCKENS ektemann Wolf Wonsfleth hadde 1. gang vært gift med Abel von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT og Helvig Rathlau og søster av Jørgen v. Ahlefeldt til Visselbjerg (!); og hennes bror, Frederik Diderik v. Høcken (var + 1693), var den 4. sept. 1684 i Nordborg kirke blitt gift med Augusta Eleonore von Aichelberg (o. 1665-), datter av amtmann over Nordborg amt Johann Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trauttenburg genannt Beyer: se v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi (med mere) i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor i selve stamtavlen avslutningsvis!! Ovennevnte Jørgen v. AHLEFELDTS hustru (~ 1631), Margrethe von Ahlefeldt av Søgård (+ 1672), var en søster av Birgitte (Bertha) v. Ahlefeldt (o. 1600-32 Søgård), som i 1619 ble gift med Frederik von Ahlefeldt til Halvsøgård (~ 2. gang i 1632 [hemmelig viet av presten i Kiel] med Helvig Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1633&tree=2!), og av Gert Philip v. Ahlefeldt til Bukhagen, som i ekteskap med Anna Rumohr ble farfar til Hans Adolph v. Ahlefeldt til Bukhagen (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5924&tree=2), som i 1715 ble gift med Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag! Interessant er det videre, at ovennevnte Helvig ROEPSTORFF var en datter av Frederik v. Roepstorff (ca. 1595-1615) (og Sophie Eleonore v. Ahlefeldt), sønn av Hans Roepstorff (ca. 1565-ca. 1603) og Anna Brockdorff (ca. 1570-), en datter av Povl BROCKDORFF (1530-92) (og Anne Jaspersdatter Buchwald), hvis bror, Sivert v. Brockdorff (ca. 1525-65 Fyn) (se https://www.geni.com/people/Sivert-von-Brockdorff/6000000039570925042), var gift med Elsabe v. Hagen (ca. 1530-etter 87), datter av Joachim v. HAGEN til Nybøl (1497-etter 1578 Schleswig-Holstein), hvis mor, Anna Breide (+1569 i Lübeck), var en søster av Otto Breide, som i ekteskap med Anne Lindenov ble far til Joachim Breide, som ble gift med Ermeg. Ucken, hvis datter Mette Breide ble gift med Diderik Höcken, hvis sønnesønn Fr. Did. Höcken ~ 1684 A. E. Aichelberg! Dessuten var Anna BREIDES første ektemann, som hun var blitt gift med i 1510, Henneke v. Ahlefeldt til Fresenburg (+ 1548), amtmann over Svavested og på Femern! Så ble hun altså gift 2. gang med Claus vom Hagen til Nybøl, Ellegaard og Østergaard, som falt i 1500, og som hadde vært gift 1° med NN. Han var en sønn av Joachim vom Hagen, 1448/59, og Beke Skinkel, datter av Volf SKINKEL og Ida NN, som antagelig Claus vom Hagens søster, Ida vam Hagen (+ før 1517), var blitt oppkalt etter. Og hun ble gift med Brun Otto Helriksen Sested, som 1501/08 var fogd på Helgoland, 1506 køgemester hos hertug Fr., og som i 1517 bodde i Haderslev og 1517-21 var lensmann på Glambæk på Femern. I 1564 var han død. Av deres barn kan nevnes her Elisabeth Sested, som ble gift med Jørgen v. der Herberge, som 1527 tjente på Gottorp, og som i 1538 arvet det hus, som opprinnelig broren Volmer v. der Herberge var blitt forlent med. Denne var nemlig – ifølge DAA:1922 (se nedenfor) – «1519 ved det gottorpske Hof, 1528 forlenet med Bredesgaard og Skjelsgaard, og 1529 for tro Tjeneste med det, tidligere Kalanden i Sønderborg tilhørende Hus i Byen, beliggende foran Slottet». Og denne Jørgen v. der Herberge, som ble gift 2. gang med Margrethe Holck, ble med sin 1. hustru, Elisabeth Sested (eller «Sehested», som DAA ynder å kalle medlemmene av denne tyske slekt),far til Magdalene v. der Herberge, som arvet huset foran slottet i Sønderborg og var gift med Didrik v. Landsberg (!), amtmann (1572) i Sønderborg! Niels T. Sterum skriver i sin artikkel «Hertuger, amtmænd og befalingsmænd i Løgumkloster 1544-1616 • En nøgle til Løgumkloster slot», i: Sønderjydske Årbøger 1989 (se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/81445/116569), s. 120f: «Om den post som ‘befalingsmand over Løgumkloster’, der omtaltes i kilden fra 1546, blev opretholdt, ved vi ikke. Men i 1567 dukker den op igen, idet Diderich von Landsberg nævnes som ‘høvedsmand’ i Løgumkloster. I 1568 nævnes samme person som amtmand i Løgumkloster. Her træder endelig [s. 121:] det selvstændige amt klart frem, idet Diderich von Landsberg hverken før eller senere nævnes i forbindelse med noget andet amt. Han nævnes forøvrigt igen i 1578 som ‘Hauptmann’ i Løgumkloster, sådan at det kan være usikkert, hvorvidt han har været amtmand i hele perioden [!] fra 1568, indtil han igen i 1584 nævnes som amtmand i Løgumkloster. / Men da havde amtet allerede skiftet ejer. Efter hertug Hans’ død i 1580 overgik amtet til hertugerne af Gottorp i følgende række: / 1581-86 Adolf, / 1586-87 Frederik II, / 1587-90 Philipp, / 1590-1616 Johann Adolf. [Se «Ejere af Løgumkloster, senere Slottet i Løgum» her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Slottet_i_Løgum.] / I denne periode nævnes følgende amtmænd i Løgumkloster uden tilknytning til andre amter: / 1584 Diderich von Landsberg, / 1586 (1584?), 1588 og 1590 Henneke von Hagen [!], / 1593-98 Sievert von der Wisch / Derefter følger amtmænd, som havde både Tønder og Løgumkloster amter under sig: / 1599-1608 Dietrich Blomen, / 1608-1616 Hans von der Wisch. / Det kan altså slås fast, at der i perioden 1568-98 ikke er forhold, som tyder på en tillnytning for Løgumkloster amt til andre amter. Det publicerede kildemateriale tillader derfor den slutning, at Løgumkloster amt i denne periode var et selvstændigt amt med egen amtmand.» I Danmarks Adels Aarbog 1922, s. 494-496, finnes stamtavlen «von der Herberge», som siden aldri er blitt korrigert eller gitt utfyllende opplysninger. Det sies innledningsvis (fete typer ved A.S.): «Denne Slægt, der har taget Navn af Stedet Herberge ved Hannover, hører til de Adelsætter, der fra Schauenburgernes Hjemstavn indkom til Holsten.» (Fortsettes – om amtmann v. Landsberg i Sønderborg.) –Og Christine Sested (+ 1577), som 1576/77 ble gift med Povl Wittorp (~ 1580 Cath. v. Ahlefeldt; ~ 1589 Cath. Brockdorff; ~ 1592 Ermeg. v. Ahlefeldt [+ 1626]), sønn av Jesper WITTORP (+ 1560), fogd i Neumünster og Anna v. Ucken, ant. datter av Povl v. UCKEN og Magd. v. Andersen, hvis mor var Mette Lowsen! Og Jesper WITTORPS far, Joachim Wittorp (+ 1519), var altså rådmann Hans Schele i Kiels svoger samt gift med Leneke (Magdalene) Visch!!

DAA HØCKEN #NB 10: Elith Olesen skriver i sin personalhistoriske avhandling «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i Personalhistorisk Tidsskrift  16-VI-1978, s. 66f (fete typer ved A.S.): «Hovedgården Søndergaarde i nabosognet Rørup hørte under grevskabet Wedellsborg og beboedes af grev Wilhelm Frederik Wedells søn Hannibal [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10445&tree=2] og hustru Anne Cathrine Banner. Mandtallerne herfra nævner ingen navne, men [s. 67:] der var på den tid både en jomfru og en kammerpige på gården, og Anna Dorothea [Scheel] må vel være en af disse. / På Søndergaarde boede også Niels Høg, som blev hendes ægtefælle. Han oplyser 1709, at han ‘på nogle og 20 år har tjent ved Bornholms og Møens amtsstue, og nu sidst hos sl. amtmand grev Wedell udi Fyen. Derudover vides intet om hans fjernere fortid. / Fra 1702 optrådte han nu og da i retten og andetsteds som grev Hannibal Wedells fuldmægtig, og der kan ikke være tvivl om, at han er identisk med den i mandtallerne nævnte foged på Søndergaarde. Han må formodes at have været gift tidligere; i alt fald forekommer der en Thomas Høg, der synes at følge familien som en skygge; 1729-31 er han bevidnet som forpagter i Gislev præstegård, og 1746 optrådte han som fadder i Fåborg hos en datter af Niels Høg og Anna Dorothea. [Se spissartikkelen {hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/} under NB 12C!!] / 1707 blev Niels Høg forpagter af Søndergaarde i forbindelse med grev Hannibals overtagelse af Wedellsborg [se http://www.histfyn.dk/PDF/1923/wedelsborgs%20historie%20fra.pdf] efter faderens død 1706. … skatteregnskaberne for grevskabet for Wedellsborg tyder på, at de er blevet gift sidst på året 1707, Anna Dorothea Scheel var da 35 år. / 1709 søgte Niels Høg stillingen som amtsforvalter i Ribe; det kan have været af ambitiøse grunde — måske fandt Anna Dorothea det ikke fint nok at være forpagterkone; Joachim Scheels døtre var nu engang snobbede! [påstår Olesen med et utropstegn] — eller af helbrædsmessige grunde [enten eller, altså]. Han fik imidlertid ikke stillingen og forblev som forpagter på Søndergaarde til 1515 [sic; altså 1715], antageligt fratrådt 1. maj. / Efter opbruddet fra Søndergaarde opholdt familien Høg sig en kort tid på Hindemae i Skellerup sogn: sandsynligvis har Niels Høg været forpagter [her: note 51]. Opholdet her blev imidlertid — ‘formedelst ulykkelig ildebrand’ — af ganske kort varighed. 1717 er familien installeret på Vejstrupgaard, hvis ejer, tolder Rasmus Pedersen, Rudkøbing, 1719 oplyser følgende: ‘Formedelst nogen liden tilsyn med min affære på Vejstrupgaard er Niels Høg med hustru og børn forundt husværelse der sammesteds’. Forpagter på Vejstrupgaard har Niels Høg altså ikke været, — sandsynligvis var gården på denne tid bortforpagtet til Anna Dorotheas fætter, Henning Scheel på Tidselholt, hvilket giver en naturlig forklaring på familiens tilstedeværelse dér.» S. 76, note 51: «RA Amtsregnskaber Nyborg amt 1715-18. Som bilag til præstemandtal Vejstrup sogn over krigsstyr 1717 ligger en seddel af flg. indhold [fete typer ved A.S.]: ‘Siden Jeg fra Hindemae gaard formedelst u-løkelig ildebrand bortkom, har jeg med hustru og 2de børn, opholdt os paa Veistrupgaard, hvor os af Rasmus Pedersen er forundt huus Værelse, holder at gaae os til haande En tieniste Pige. Test. Veistrupgard d. may 1718. N. Høg’ (dato mangler). — C. E. A. Schøller prøver i Personalhist. Tidsskr. 7 II 230 at bevise, at Niels Høg aldrig har været forpagter på Hindemae (i polemik mod en meddelelse i Adressecontoirets Efterretninger for 1772, der oplyser, at de var forpagterfolk her 1716). Ovenstående beviser vel ikke, at han har været forpagter, men dog, at han har boet på Hindemae — og just i 1716! På Søndergaarde var han i alt fald ikke som af Schøller påstået.» – Denne Christian Emil August Schøller (1843-1932) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/C.E.A._Schøller?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect) var genealog og red. av PHT 1898-99 og medlem av bestyrelsen for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie 1904-21! Han skriver svært bestemt – skjønt feilaktig – i PHT 7. rekke bd. II i artikkelen «Forpagter Niels Høegs Slægt», s. 229f: «1716 skal jo Niels Høeg have været Forpagter paa Hindemae, men i dette Aar boede [s. 229:] han bevislig [!] paa Søndergaarde og han er forgjæves eftersøgt paa Hindemae i de følgende Aar [her note 1].» Note 1: «Nyborg Amts Regnskaber. 1916 [sic; altså 1716] drev Hindemaes Eier Geheimeraad Giedde selv Gaarden. Først 1728 savnes en Forpagter her.» Vel! Sjøoffiseren Frederik Eiler Gjedde til Nordskov og Hindema (1641-1717) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Gieddeeide Hindema(e), Skellerup sogn, Vindinge herred, fra 1690 til 1717. Og han var en sønn av riksadmiral Ove Giedde (1594-1660) (se denne interessante svenske Wikipedia-artikkelen: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde#Norge_och_bergsbruket) og Dorthe Urne (1600-67); og han var gift 3 ganger:  ~ 1° i 1682 med Suzanne Elisabeth Adeler (1663-85), datter av generaladmiral Cort ADELER (1622-75) og Anna Pelt; ~ 2° i 1687 med Sophie Amalie v. Løwenhielm (1671-98), datter av gen.ltn. Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM til Vejerupgaard (hvis mor var Magdalene Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25194&tree=2!) og Beata (Bertha) Fridericha v. Ahlefeldt (ca. 1635-72); ~ i 1707 med Abel Cathrine Buchwald (+ 7. sept. 1716 i Odense), overhoffmesterinne hos dronning Louise (<<~ 1° med Adam Henning v. Bülow, mecklenburg-güstrowsk geheimeråd, hoffmarskall og amtmann på Boitzenburg: se både Finn Holbeks angivelse [DAA] og hér: https://books.google.no/books?id=wKPr7VBX6NgC&lpg=PA136&dq=Adam%20Henning%20von%20B%C3%9CLOW%20a.%20Bristow&hl=no&pg=PA136#v=onepage&q=Adam%20Henning%20von%20B%C3%9CLOW%20a.%20Bristow&f=true; – at det i DBL om Frederik Giedde hevdes, at han ble gift [fete typet ved A.S.]: «3. gang 24.3.1707 på Kbh.s slot med Abel Cathrine Buchwald, overhofmesterinde hos dronning Louise, død 7.9.1716 i Odense (formentlig gift 1. gang med mecklenburg-güstrowsk gehejmeråd, kammerpræsident, hofmarskal, landråd og amtmand på Breitenburg [!?] Adam Henning Bülow, død 1692, gift 1. gang med Anne Margrethe Dessin, død 1683), d. af Claus B. til Skovbølgård (født 1635) og Dorothea Rumohr (død 1663)», så antar jeg dessverre, at det her foreligger en slurvefeil/feilskrift for Boitzenburg: se mine 2 kommentarer til dette problem under «Kommentér» hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Giedde!>>), datter av Claus BUCHWALD til Skovbølgaard (1635-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38879&tree=2 , hvor Abel Cathrine ikke står oppført!) og Dorothea Rumohr. Men hér nevner Holbek allikevel Abel Cathrine Buchwald: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3722&tree=2! – men uten å kjenne til hennes foreldre (?) eller hennes stilling som overhoffmesterinne! (Disse ekteskap og/eller personer vil bli undersøkt nærmere. Og i hvert kan dette notat av 19. des. 2020 være av interesse: Henriette Margrethe v. Lente [1676 Lübeck-1703], ble i 1694 gift med justisråd, senere kammer- og geheimeråd Fr. Chr. Adeler [1668 Kbh.-1726 Christianshavn], sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se LENTE-genealogi i FORORD. Og Henriette Marg. LENTES søster, Charitas Emilie [v.] Lent[h]e [1681 Fresenburg-1720 sst.], ble gift med Hans Joachim v. Holstein [1672 Rostock-1720], hvis datterdatter Charitas Emilie v. Buchwald [1733-1820] ble gift i 1751 med Johan Hartwig Ernst greve v. Bernstorff [1712 Hannover-72 Hamburg], dansk utenriksminister: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865!) Dog er det et faktum, at Danmarks Adels Aarbog i sin Bülow-stamtavle av 1963, s. 7, anfører (fete typer ved A.S.): «ADAM HENNING v. BÜLOW til Bristow, Gramzow og Glasau, + 1692, meklenborgsk geheimeraad og hofmarskal; g. 1° m. Anna Margrethe v. Dessin, + 1683, 2° m. Abel Cathrine v. Buchwald, + 1716»!! Og på s. 32f følger to sønner av 1. ekteskap med A. M.  v. Dessin, hvorav den yngste, Friedrich v. Bülow (1676-1720), 1717 major, i ekteskap med Anna Salome v. Vestring (1678-1720) fikk flere barn, hvorav det nest eldste, datteren Anna Cathrine v. Bülow (1704-63), ble gift i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 Højris-1750), kammerjunker, virkelig etatsråd, sønn av etatsråd Povl v. KLINGENBERG og Edel Elisabeth Bielke; ~ 2. gang i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+1762)! (Andreas Rudin v. Sandberg vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Høiris!) Og den eldste sønnen, Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup (1708 på Møen-2748), page hos Fr. IV 1726, prem.ltn. 1735 og kar. major 1746, ble i 1737 gift i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), datter av stallmester Georg Frederik v. HAXTHAUSEN (av en slekt fra Paderborn, som kognatisk nedstammer fra slekten Schele tilbake til bygrevene av Paderborns tid: vil forhåpentligvis bli omtalt nærmere i 2021 under behandling av den scheleske genealogi i middelalderen: se inntil videre https://gw.geneanet.org/sanga1?lang=en&pz=hans+jurgen+hans&nz=gievers&m=NG&sn=SCHELE) og Charlotte Amalie Raben; og gift 2. gang med Margrethe Wilhelmine v. Brügmann (1723-42), datter av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergaard og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (!) ; og endelig 3. gang i1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77), datter av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 i Veile med major Ove Bernhardt Lüttichau til Haraldskær (1745-81)! Og i hvert fall – også ifølge Finn Holbek – var Claus v. BUCHWALD til SKOVBØLGAARD (~ Dor. Rumohr) en sønn av Caspar v. Buchwald til Skovbølgaard (<<og Anna Henriksdatter RATLOW [+ etter 1667], som ikke finnes i DAAs stamtavle av 1950, hvor dessuten Henrik Rathlau til Futterkamps hustru feilaktig er angitt å være Margrethe Qualen, datter av feltmarskall Josias QUALEN og Øllegaard von Ahlefeldt, istedenfor – riktig – Margrethe Rantzau [ca. 1569-1750], datter av Joachim v. RANTZAU til Putlos, Löhrstorf og Brodau og Helvig Dideriksdatter Blome: og denne gangen er det Finn Holbek som rydder opp positivt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36141&tree=2>>), hvis søster, Magdalene Clausdatter von BUCHWALD, ble gift med den under NB 8 og 9 omtalte Moritz (Mourids) HØCKEN til Avnbølgaard!! Og Caspar v. BUCHWALDS foreldre var Claus v. Buchwald til Pehn (Ksp. Busau), Skovbølgaard (Lundtoft herred) og Bülk og 1. hustru Emerentia Volfsdatter v. Ahlefeldt (etter 1552-98); – og i sitt 2. ekteskap med Dorothea Henriksdatter v. Rantzau (+ etter 1642) ble han, Claus v. BUCHWALD, far til bl.a. Emerentia Clausdatter v. Buchwald (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1659&tree=2), som i ekteskap med Theodosius v. Brockdorff til Vindeby og Hornstorff (~ 2° Anna Clausdatter Cordes [+ sept. 1660], enke etter Markvard v. Rantzau til HANERAU [ca. 1590-1640]!) ble svigermor til Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (mor: Margarethe v. Hatten)!! – Det er som om redaksjonen i Danmarks Adels Aarbog får nervesammenbrudd eller ustanselig begår de merkeligste feil straks genealogien nærmer seg Clemens v. der Wisch til Hanerau! Denne gangen skjer det altså med Johan Rathlou og Emerentia v. BUCHWALDS svigerdatter Margrethe (riktig: Joachimsdatter Rantzau); og Emerentia v. BUCHWALD – som var en datter av Markvard v. Buchwald til Sierhagen, Neverstorf og Borstel og Margrethe Stake «af Ritzerow» (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3832&tree=2) – var en søster av Jesper v. Buchwald (ca. 1528-87), som ble gift med Anna Caisdatter v. Rantzau (ca. 1525-93) (~  Clemens v. der Wisch , som døde ca. 1545 og etterlot som enke: Anna Rantzau – og altså ble gift 1. gang med Katharina [Catharina] v. der Lieth): se gjennomgang av rekkefølgen for disse ekteskap – også forkludret av DAA/Finn Holbek – her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1887-1912, det 3. NB)! – Følgende portrett av Ove Gjedde er hentet fra J. P. Trap: «Berømte danske mænd og kvinder» (1867):

DAA HØCKEN #NB 11: De i NB 8 omtalte brødre Moritz og Volf HØCKEN, som sammen eide Avnbølgård, hadde en eldre søster, Armgard Høcken (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725968&tree=1!), som den 25. sept. 1603 ble gift med Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649), grevelig østfrisisk drost over slott og amt Wittmund!! Han var en sønn av ANRENT (visstnok ikke Arent/Arndt) van WEYHE til Böttersheim, kanonikus i  Ratzeburg (? se nedenfor!), og Abel v. Ahlefeldt (1547-), datter av statholder Bertram v. AHLEFELDT og Dorothea Rantzau og altså en søster av Bendix v. Ahlefeldt til Lehmkulen (1546-1606) [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11890&tree=2], som i 1556 oppholdt seg med prins Vilhelm av Oranien ved universitetet i Louvain! I 1562 ble han immatrikulert i Wittenberg og ifølge DAA’s stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 553, var han «1572 i kgl. sold til rådighet for hr. Henrik Rantzau, tjente året efter under hertug Adolf af Holsten-Gottorp i Nederlandene, 1573 immatr. i Padua og 1575 i Siena, 1578 hofjunker, 1578-81 hofmarskal, 1580 ved lensakten og sammen med Henrik [s. 554:] Rantzau ridder af Elefanten, 1581 amtmand over Steinburg amt, fulgte 1588 kong Frederik II’s lig, hyldede 1592 ærkebiskoppen af Bremen og 1593 kong Christian, 1603 ved kongens hyldning i Hamburg, købte 1605 godset Breiteneiche (Bredeneck) af klostret i Preetz». Han ble i 1582 gift med Øllegård Rantzau (1556-1619), som 1616 kjøpte godset Mehlbek (jfr. Heinrich Reimers [1570-1630]: «Inspector and Tenant at the Gut Mehlbeck» under Bendix von Ahlefeldt og ‘verlehnung von dessen Sohn Kay Ahlefeld auf dem Gute Kixbül in der Hoyersharde im Amte Tondern»: https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923; se også REIMERS-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Faasch:1959), datter av statholder Henrik RANTZAU til BREITENBURG og Christine v. Halle!! (Ifølge ovenstående lenke og tilknyttede nettsider var Arnd v. Weyhe «til Böttersheim» en sønn av Arp v. WEYHE og Dorothea v. Rathlou. Men her brukes en avhandling av Pentz og Schlichtegroll av 1939 som kilde; ifølge andre (kommer tilbake til dette) var han en sønn av Jobst v. Weyhe «a. Bötersheim» (!) (1533-77), landråd i Celle, og Elisabeth v. Staffhorst, datter av Dietrich v. STAFFHORST og Anna v. der Lieth-Ochtenhausen, hvis halvsøster Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch!! (Se genealogi «Krag».) Det kunne kanskje tyde på at denne siste angivelsen er den riktige, at Arnd v. WEYHES sønnesønn, Anno v. Weyhe (hvis mor altså var Armgard Høcken), ble gift med Anna Sophia v. der Decken, hvis datter, Marg. v. Weyhe, ble gift med Joh. Arend v. der Lieth! Og denne sistnevnte genealogi er vel mest i overensstemmelse med grev Hermann zu Münsters «Münster-Palmsche Ahnen mit Quellenangabe und Herkunft der 128 Ahnen» I-II (1928/29), s. 538 (tavle 56), hvor Magdalena von Weyhe a. d. H. Bötersheim (1577-1622) (en søster av Arndt [også Arnold] von Weyhe [1559-81], «Domherr zu Ratzeburg und ledig» – altså ugift: se nedenfor!! – og av ANRENT v. Weyhe?) er oppført som (fete typer ved A.S.:) datter av «Jost von Weyhe zu Bötersheim, 1533–1577» og Elisabeth von Staffhorst a. d. H. Hoya, datter av «Dietrich v. Staffhorst zu Hoya, 1502, + 1547» (og Anna von der Lieth, datter av Melchior v. der LIETH og Anna v. Behr: se NB 12!), sønn av Johann v. Staffhorst og Ilse v. Klencke, hvis mor var en v. Rommel! – Ovennevnte lenke og dertil hørende nettsider angir dog Arp v. Weyhe (~ Dor. v. Rathlou – som egentlig virker vel så sannsynlig!) som sønn av Burchard v. WEYHE (og NN), sønn av Arp v. Weyhe og Lucke Frese. Men Münster oppfører Jost von Weyhe som sønn av «Arnold von Weyhe zu Bötersheim, 1473, + 1533» (og Catharina von Ahlden [+ etter 1544], hvis mor var en von Zerssen!), sønn av nettopp Erpo von Weyhe «zu Bötersheim, + 1472» (og Lucke von Frese), sønn av Arnold von Weyhe zu Blumenthal (!) og Pelleke von Bassen (Barsen)! Den korrekte genealogi er sannsynligvis (fete typer ved A.S.): «95 vgl. zum Obereigentum des Tönnies von Weyhe an den Höfen Schierenbeck in Kirchweyhe und Dietrich Koppe in Sudweyhe: Urkunde v. 21. Februar 1670 (in: Archiv der Gemeinde Weyhe) über den Kauf der Hofstellen Schierenbeck, Kops bzw. Rumpsfeld, Oetjen und Ehlers (Okel) durch deren Untereigentümer. Verkäufer waren die Eheleute Johann Arend von der Lieth und Margarethe von Weyhe (aus der Linie Bötersheim). Das Obereigentum hatte M. v. Weyhe von ihrem Vater, Enno Arend v. Weyhe aus Bötersheim, Drost d. Amtes Wittmund, verh. mit Anna Sophie von der Decken, geerbt. Margarethes Großeltern: Bertram v. Weyhe (Drost des Amtes Wittmund, Erbherr auf Bötersheim) und Armgard von Höcken; Urgroßeltern: Arend v. Weyhe (Propst in Ratzeburg, Domdekan in Schwerin, Erbherr auf Bötersheim) und Dorothea v. Ratlau.» Skjønt sistnevnte, Dorothea v. RATLAU, skal kanskje heller være Abel v. Ahlefeldt (1547-)?! Hennes bror, Bendix v. Ahlefeldt , ble i 1582 gift med Øllegaard Rantzau, datter av Henrik RANTZAU og Christine v. Halle! Og ifølge Danmarks Adels Aarbog ble hun altså i ekteskap med «Anrent» v. Weyhe til Bötersheim, kanonikus i Ratzeburg, svigermor til Armgard Höcken (mor: Mette Breide)! Særdeles interessant er det videre, at Anna Sophie v. der Decken (6.april 1624-), som døde på Rutenstein (uvisst når), var en datter av Hermann v. der DECKEN til Rutenstein (1586 Sunder-28. juni 1628), oldenburgsk drost til Jever, som ble myrdet på tilbakeveien etter en reise til Wallenstein, og (~ 23. april 1622) Margaretha v. Reimershausen, en datter av Bernhard v. REIMERSHAUSEN til Rutenstein og Catharina v. der Decken, datter av Claus v. der DECKEN (+ 1588) til Stellenfleth I og II, og Margaretha v. Brobergen, datter av Henneke v. BROBERGEN til Basbeck og Anna v. der Wisch, søster av Clement v. der WISCH: se genealogi «Krag»!! Dessuten var Anna v. der WISCH også mor til Mette v. Brobergen (som Finn Holbek noe forvirrende spør i en parentes: om hun het Margarethe, skjønt Mette er en kortform av Mechtild: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87145&tree=2), som ble gift med Evert v. der Lieth til Elm (ca. 1514-93) (mor: Ilse v. Mandelsloh), hvis datter, Elisabeth (Ilse) v. der Lieth, ble gift med Gördt v. der Lieth (+ 1604), sønn av Berthold v. der LIETH til Elmelohe (+ før 1561) og Mette Marschalck og altså en søster av Dietrich v. der Lieth (+ 1608), som ble gift med Adelheid v. Brobergen (ca. 1551-etter 1617) (!), hvis sønn, Johann v. der Lieth (1584-1619), domdekan til Verden, ble gift med Dorothea v. Landesbergen (!), hvis sønn, Gördt v. der Lieth til Fickmühlen og Elmelohe (før 1614-) (~ 2° Hedwig Sophie v. der Hude; ~ 3° Elisabeth v. der Lieth), ble gift 1. gang med Anna Agnes v. Neuhoff (mor: Anna Henrica [også født] v. Neuhoff [1621-], datter av Wilhelm Bertr. v. NEUHOFF gt. LEY zu Püngelscheid u. Wintersohl og Henr. v. Neheim gt. Dütscher zu Rüddinghausen, hvis mor var Henrica v. Düngeln!), hvis sønn, Johann Arend v. der Lieth (+ 1687), domherre i Verden, ble gift med Margarethe v. Weyhe, datter av ovennevnte Enno Arend v. WEYHE og Anna Sophie v. der DECKEN!! Se nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 6. NB; og også under Marenholtz:1960, hvor følgende lenke også finnes (sitatet er hentet fra artikkelens avslutning, note 95):   https://www.weyhe-historie.de/chronologie/unter-den-br aunschweig-lüneburger-kurfürsten/o-die-entwicklung-der-weyher-adelsgüter-1/S. 320: Denne Arnold (Arnd) v. Weyhe var Stadthauptmann zu Bremen, nevnt 1370-1418, og hadde med sin hustru  Pelika (Pelleke) v. Bassen (Barsen) også en sønn Arnold (Arnd) von Weyhe zu Bötersheim, 1418/78, som ble gift med Juliane von Klencke, datter av NN v. KLENCKE og NN v. Brahe! – Og ovennevnte Jo(b)st von Weyhe ble født omkring 1500 og døde den 21. august 1583: se https://www.weyhe-historie.de/chronologie/umzug-nach-bötersheim/! Og Finn Holbek har selvfølgelig sitt å si, den begrensede opplysning, at Hans v. Bülow til Pokrent ble gift med Arndt v. Weyhe og Abel v. Ahlefeldts éneste – hos ham anførte barn, datteren Dorothea v. Weyhe: av huset «Brödesse»: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F8997&tree=2! Skjønt det er jo nærliggende å anta, at Abel v. Ahlefeldt (datter av statholderBertram v. AHLEFELDT) også må ha vært moren til Armgard HØCKENS ektemann: Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649)?! Og denne gang «forlater» Holbek sin «klippe» eller nesten alltid brukte hovedkilde DAA, men uten å nevne dette spesielt, skjønt DAA’s nyeste stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 554, anfører Abel v. AHLEFELDTS ektemann som (fete typer ved A.S.): «kanonikus [!] i Ratzeburg Anrent van Weyhe til Bötersheim»! Er «Anrent» feilskrift for Arent? Eller har det foregått en forveksling med domherren Arnold (Arnd)? Burde ikke Finn Holbek her i et av sine notater ha forklart at han avviker fra DAA og hvorfor? (Jfr. også litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978, hvor det fremgår, at hoffrettsassessor Melchior v. der LIETH [forøvrig i sitt 2. ekteskap med Ilse v. Mandelsloh far til Catharina v. der Lieth, som ble den første hustruen til Clemens v. der Wisch!] i sitt 1. ekteskap med Anna v. Behr ble far til ovennevnte Anna v. der Lieth, som giftet seg med Dietrich v. Staffhorst, hvis datter Elisabeth v. Staffhorst Finn Holbek unnlater å nevne, skjønt nettopp hun ble gift med Jobst v. Weyhe til Bötersheim [1533-77], landråd i Celle, hvis sønn var Anrent/Arend v. Weyhe i Ratzeburg, som ble gift med Abel v. Ahlefeldt [neppe Dorothea v. Ratlau], hvis sønn Bertram v. Weyhe ble gift i 1603 med Armgard Höcken!) Men noe avklaring av problematikken gir denne interessante artikkel av Friedrich-Carl Freiherr v. Stechow:«Stammbuchblätter an Arnold von Weyhe 1574-1579» i Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde 1996, s. 25 (fete typer ved A.S.): «Die Widmungen sind gerichtet an ‘Arnoldo à Weige’. Er gehört zu einem Lüneburger Uradelsgeschlecht, besitzlich in der Grafschaft Hoya mit dem Stammhaus Weyhe, wonach sich die Familie auch Weyhe schrieb. Sie führten das Wappen: In Silber drei rote Querbalken, auf dem oberen ein rechtsgekehrter roter Löwe emporwachsend; auf dem Helm mit rot-silbernen Decken ein roter Schaft mit Pfauenwedel zwischen einem offenen roten Fluge. Die Familie stellte Stadthauptleute von Bremen, Lüneburg, Lübeck und Hamburg. Sie ist wappenverschieden von einer gleichnamigen, heute noch blühenden, niedersächsischen Familie. / Arnd (auch Arnold) von Weyhe, * 1559, + ertrunken bei Bötersheim, Kr. Harburg 1581 [!], war Domherr zu Ratzeburg und ledig [!!]. Er war das dritte Kind von sechs Söhnen und sechs Töchtern aus der Ehe von Jobst v. W. (1533-1577), auf Bötersheim, Francop Kr. Stade, Landrats in Celle, fürstl.-braunschw.-lüneburgischen Schatzrats, und der Elisabeth von Staffhorst, einer Tochter des Drosten Dietrich v. St. auf Hoya und Hardensbostel und der Anna von der Lieth-Ochtenhausen. / (Lit.: … LP Stolberg 11972 auf die Schwester [!] Magdalena v. Weyhe, 1577-1621, ~ 13, 6, 1602 Levin von Hake auf Ohr; Matrikel Helmstedt 27. 1. 1577).) / Die Stammbuchblätter haben folgende Eintragungen: / 1. Giseler: / Anno 1576. Lat. Spruch. Widmung an Arnoldo à Weige ‘haec Vl(daricus) Giseler in perpetuam amicitia scripsit Rostochij 18 Decemb.’ / Ulrich Giseler,  * 1550/55, Göttingen 10. 4. 1624; stud. Rostock 1577; geht um 1590 von Bremen nach Göttingen, dort 22 Jahre Bürgermeister; ~ I. Göttingen um 1587 N. N. (+ um 1600); ~ II. Göttingen 3. 12. 1601 Judith N. N. begr. Ebd. 15. 7. 1610 (sie ~ 1, Valentin Rumann). Er ist ein Sohn des Giseler G., * 1509, + 1576; Hofrat 1548, dann Rat und Kanzler des Herzog Ulrich von Mecklenburg in Güstrow bis 1574/76, ~ 1549 mit Anna Furster (+ nach 1574) einer Tochter des Johann Furster (+ 1547), [Lic. og] Herzogl. Braunschw.-Luneburg. Kanzlers [i Celle, som var gift med en naturlig datter av landgreve Ludwig II av Hessen: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz39292.html!] [<<se – hvor også Hans Hartmann v. ERFFA og Joachim Moller {mor: Anna Nigel!}, forfatteren av «Dat Slechtbok» – omtales! – https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Räte_des_Fürstentums_Lüneburg!!>>] und der Anna von Brömse», datter av Dietrich d.y.  BRÖMSE (+ 1504), 1475 ved Univ. Rostock, 1485 Sülfmeister, og Ilsabe Stüver (+ 1543) (~ 2° i 1510 med Hermann Warmböken [+1521], 1516 Sülfmeister), datter av Nic. STÜVER (+ 1485) og (~ 1471) Anna Schele (1451-1515), datter av Johann SCHELE (+ 1481), 1450 Sülfmeister og 1456 rådsherrei Lüneburg, som takket av i 1478– han var av den lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus – og 2. hustru Anna v. Urden (<<mor: Tibbeke Schomaker, enke etter Heinrich Sothmeistertil Oedeme [+ 1414] [~ 1. gang i 1394 med Benedicte Dicke, hvis datter Hille Sothmeister ~ 1° med Segeband Basedow og 2. gang i 1415 med Hans Uplegger, hvis datter Benedicta Uplegger ~ 2° i 1446 med Hans v. Windheim: se nedenfor!) og datter av Eggert SCHOMAKER 1383/1421 [var 1426 +], borger i Lüneborg 1383, og [~ o. 1396] Godela v. Grönhagen samt søster av Sophia [Soffeke] Schomaker [+ 24. juni 1439], som 1. gang ble gift i 1411 med Hans Endewat og 2. gang i 1439 med Dietrich Springintgut [+ 1474] [mor: Hille Schellepeper], hvis bror, Johann Springintgut [+ i fengsel 15. juli 1455: se https://de.m.wikisource.org/w/index.php?title=ADB:Springintgut,_Johann&oldid=-], 1431 rådsherre og 1439 borgermester i Lüneburg, panteherre til Lüdershausen og [1440] Harburg, ble gift 2. gang i 1454 med Mette v. Töbing, og hvis søster Mette Springintgut ble gift med Erich von Giese [+ 1456] [!av den samme slekt Giese, som ellers er så ofte omtalt her i Maktens Genealogi?], 1424 rådsherre og 1454 panteherre til Lüdershausen. Og Mette TÖBINGS bror, Hans v. Töbing (1434-96), 1489 Sülfmeister, ble gift i 1476 med Ilsabe Schele, datter av Johann SCHELE og 1. hustru Wobbeke v. Bardowick: se snart her nedenfor!!>>), hvis helsøster Tibbeke v. Urden (+ 1471), som arvet Eyendorf og Godenstorf etter sin godsrike far, ble gift i 1449 med Hans v. Witzendorff, og som han hadde blitt gift med i 1450 etter først å ha vært gift med (~ 1448) Wobbeke von Bardowick (+ 1449), datter av Heinrich BARDOWICK (+ 1445), ved Univ. Rostock 1424, Sülfmeister, og (~ 1429) Beata Stöterogge!! (Her er fulgt Witzendorff:1952.) Ovennevnte Hans (Johann) v. WINDHEIM (+ Lüneburg 23. nov. 1460) ble borger i Lüneburg 1446 og rådsherre dér i 1449. Han ble, som nevnt, gift i 1446 med Benedicta Uplegger (ca. 1416-før 1460), enke etter Ulrich Kruse (+ 1447), 1422 umyndig, 1446 Sülfmeister, sønn av Ulrich KRUSE (+ 1419) og Hille v. Weddissen og bror av Wibeke Kruse, som i 1428 ble gift med Heinrich Riebe, 1428/61, 1428 Sülfmeister, «1454–1456 Bgm., ausgewiesen» (!), 1469/61 i Hamburg (som forøvrig fikk en datter ~ Hans Rübow: se https://books.google.no/books?id=6E9PAAAAcAAJ&pg=PA1309&lpg=PA1309&dq=heinrich+riebe,+bürgermeister+in+luneburg&source=bl&ots=rdQZw42aFq&sig=ACfU3U1ewKK2Lj2VTYNKVK-hlP3eCpLOAg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiowuPwvsnsAhWH-ioKHeWvBoQQ6AEwAHoECAUQAQ#v=onepage&q=heinrich%20riebe%2C%20bürgermeister%20in%20luneburg&f=false)! Dessuten ble Benedicta Uplegger gift 3. gang omkr. 1450 med Dietrich Raven (+ 1475), 1456 Barmeister, 1463 rådsherre, 1472 «Vorsteher des Langen Hofs» (~ 1. gang o. 1450 med Anna Lange, datter av Heinrich d.e. LANGE [+ 1467], 1446 borgermester, og 1. hustru [~ 1424] Elisabeth v. Tzerstede), hvis søster, Benedicta Raven, ble gift 1. gang i 1439 med Werner Schaper og 2. gang med Johann d.y. von der Möhlen, (+ Lübeck 21. juni 1464), Accolitus ved Lübeck Dom, sønn av rådsherren i Lüneburg fra 1398, Johann d.y. von der Möhlen til Reppenstedt(før 1366-1423) (~ 1. gang i 1391 med Alheid von der Brücken!) og 2. hustru (~ o. 1400) Gebbeke von Abbenburg, og som var en helbror av Nikolaus v. der Möhlen (+ 1464) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_van_der_Molen), 1420 ved Univ. Rostock, 1429 Erfurt, 1433 Doktor der Rechte, 1414 (skal kanskje være 1434?) Vikar, seneredomdechant i Lübeck – altså må han ha nok ha begynt sin geistlige karriere under Johann Scheles regjeringstid (1420-39) som fyrstebiskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Domherren!! – Videre var denne Hans v. WINDHEIMS bror, Cord v. Windheim, far til bl.a. Ilsabe v. Windheim, som ble gift 1. gang med Arnd Blome, sønn av Hans BLOME, og 2. gang med Jürgen vom Sode, borgermester, sønn av Hans vom SODE og gift 2. gang med Geseke (Gesche) von Windheim, datter avHinrik v. WINDHEIM, kjøpmann i Hannover 1461, som var + 1506, og 1. hustru NN Blome(n), datter av Volkmar BLOME(N) og Metteke Türke. Denne Hinrik v. WINDHEIMS mor var Adelheid Krevet, og han hadde to søstre, hvorav den yngste, Adelheid v. Windheim, var gift med Detmer Ko(c)k, og den eldste, Gesche von Windheim, var gift med borgermester i Hannover 1452-89 – ifølge Hans Mahrenholtz’ artikkel «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht»: se Mahrenholtz:1951 – Cord Limborch (+ mellom 1490 og 92), men han var vel snarere rådsherre 1457 og i hvert fall borgermester i Hannover 1464-90 (se http://www.arendi.de/Win-Family/per01928.htm, hvor det også fremgår, at Cord LIMBURG [LIMBORCH/LIMBORG] var en sønn av Hans Limburg og [~ før 1429] Ilsebe van Tossem, datter av Hinrik VII v. TOSSEM og NN v. Ahlden, datter av Johann «Witte» v. AHLDEN og Hille v. Landesbergen, datter av Bertold v. LANDESBERGEN og Ilse v. Berfelde!), og hvis datterAnna v. Limborg ~ 1° Brand SCHELE (SCHEELE); ~ 2° Ernst Meyer, hvis datter Geseke Meyer (éneste barn av dette ekteskap) ~ Hans v. Sode; ~ 3° Diderik Schacht, borgermester i Hannover 1491-97 (se https://www.wikiwand.com/de/Liste_der_Hauptverwaltungsbeamten_von_Hannover), hvis sønn, Cord Schacht, borgermester i Hannover 1531-33, i 1503 ble kansler for hertug Heinrich den eldre (og også var borgermester i Braunschweig) (~ 2° Armgart Lünde, datter av Hans LÜNDE og Gesche vom Sode). Dessuten var to helsøstre