Skjult genealogi avdekket:

 



2. del:

# FORORD: # Her følger slektene Aubert (i et svært lite utvalg med konsentasjon om dir. i Norsk Hydro Axel A.), Butenschøn, Lasson (Lassen), Rosenkrantz og Scheel, alle i utdrag. Her vil i løpet av årene 2020 og 2021 også slekten Spend bli behandlet i sin tilknytning til hertug Ulrik (Ulrich), kong Christian IVs bror. (<<Se her om prins ULRIKS besøk i England og Skottland: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_of_Denmark_(1578–1624); se dog noe mer utførlig om prinsens bekjentskap eller ledsager under turen til «the coastal towns of Fife and Dundee» – William Schaw, a stonemason (murer, stenhugger) «also regarded as one of the founders of speculative Freemasonry in Scotland» – hér: https://churchmonumentssociety.org/monument-of-the-month/the-schaw-monument-dunfermline-abbey-church  (hvorfor – forøvrig – denne spede begynnelse på 1700-tallets frimureri INTET har med «byggekunsthemmeligheter» tilknyttet «Tempelriddere» å gjøre; – hvorfor det egentlig burde ha blitt snakket om murerlaug og murere (evt. stenhuggere), men ikke «frimurere» i følgende norske, naive artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frimurer-statuttene_til_William_Schaw); og se følgelig også  https://www.geni.com/people/William-Schaw-master-of-works-and-general-warden/6000000147626411872 – og https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_Schaw!>>) (La det også være nevnt i en parentes her: På denne og foregående nettside er det egentlig brukt heller lite [!] tid og krefter på å drøfte de frimureres lugubre virksomhet og ofte forekommende maktmisbruk – gjennom bl.a. misbruk av rettsvesen og formørket, åndløs bruk av kristne symboler og begreper, bortsett ifra på midten av 1700-tallet [til 1814 i Norge], da det reelle frimureri ble etablert og kom til å representere en såpass stor del av tidens idéhistorie, at man dessverre ikke kan slippe helt unna dette lysskye samfunn i en genealogisk betont redegjørelse heller. Hvordan disse skjulte brødre med hvite hansker og sans for demoniske ritualer stadig gjør seg gjeldende, vil også – nå og da – bli åpenbart – først og fremst på genealogisk vis. – Og da man endelig kunne puste noe friere i en norsk rettssal i begynnelsen av dette årtusen, etter at de skjulte brødres navn og fødselsår ble regelrett stilt til skue for almenheten i og med forbud mot hemmelige foreninger i Norge, og man bl.a. kunne få vite hvem man hadde med å gjøre i en rettssak [jfr. nyere tids største svindelsak i Norge: https://www.google.no/amp/s/www.dagbladet.no/nyheter/finance-credit-var-et-frimurer-reir/65959964/amp], er denne beskyttelse for den vanlige mann i gata forvitret allerede under regjeringen til Erna Solberg: nå kan atter de alminnelige lister over frimurere holdes hemmelige, bare ledelsen må stadig kunne identifiseres i den offentlig tilgjengelige Matrikkel. Men nå går det visst – med internasjonal hjelp – tilbake til fullt hemmelighold (?), slik jeg tolker denne erklæring: se https://frimurer.no/ordenen/kanselliet/matrikkel! Noen særlig god og effektiv informasjon om disse ting fra de norske myndigheters side har jeg, for min egen del, ikke klart å spore opp i noen av de 21 første årene i vårt årtusen, i hvert fall ikke på nettet!) – De to følgende illustrasjoner fremstiller: 1) Arvegangen til den engelske trone (<<hentet fra Wikipedia {«Author: Lobsterhermidor (talk) 16:54, 7 December 2018 (UTC)»}: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:PedigreeChart_KingJamesI%26VI.svg>>): og 2) Portrett av dronning Anne (dansk: Anna) av Skottland, England og Irland født prinsesse av Danmark (1574-1619) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_of_Denmark), søster av kong Ch. IV og hertug Ulrik og i 1589 gift med kong James (James Charles STUART) VI (24. juli 1567) av Skottland og I (24. mars 1603) av England (1566-1625) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/James_VI_and_I), som etterfulgte den siste regent av huset Tudor, dronning Elizabeth I (+ 24. mars 1603)Olje på lerret; malt av John de Critz (1605) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:Anne_of_Denmark_1605.jpg):(Stammor for også det engelsk-kongelige hus Stuart: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Huset_Stuart!) Ved den anledning vil det også kommes inn på slekten SCHELE i Hamburgs genealogi i forhold til biskop Johannes av Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele) og de Schele i Kiel, til Heinrich Scheel i Schwabstedt og til Vibeke Kruse (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wiebke_Kruse). Som en inngangsportal til slekten Scheels genealogi i Danmark (Tyskland og Norge) kan den innledende artikkelen «Christian Kruse» fungere. (Se nedenfor under dét NB 3, som står rett under akvarellen «Mann med sin hund i fjellet», m.h.t. SkjultGenealogiAvdekket, 1. del [se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/] og slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Hausmann, Krabbe, Krag, Piper adlet Løwencron, Vogt, Aall m.fl.!) Mye av stoffet om Vibeke Kruse vil forøvrig kunne finnes samlet under nettopp denne artikkelen om Christian Kruse, men noen spesiell betydning har ikke denne navnelikhet KRUSE, som egentlig bare skyldes en tilfeldighet. Nemlig dén, at en viss datter av Carsten Grib eller Griep (osv.) (se under INNLEDNING, det 6. NB!) kom på banen i Christian Kruse-artikkelen, for gjennom ROSENKRANTZ-genealogi å ha ført frem til Scheel-relatert Vibeke KRUSE-genealogi – som nettopp vist i det følgende. (Om den i 1553 avdøde borgermester Griep i Kiel og de mange henvisninger til ham i det følgende, vil det kanskje kunne være en fordel å ha satt seg inn i det notat om ham, som finnes i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916!) Så er dette sagt, mest for unngå den feiltolkning, at den danske adelsfamilie Kruse og Vibeke Kruses familie skulle ha noe spesielt med hverandre å gjøre. Men på den annen side: at den LÜNEBURGSKE slekt Kruse er Vibeke Kruses, er å betrakte som en fruktbar arbeidshypotese, som egentlig har drevet frem mye av hele forståelsen av de genealogiske sammenhenger på begge nettsidene, både SkjultGenealogiAvdekket, 1. del (kalt HiddenGenealogyRevealed) og denne nærværende 2. del av SkjultGenealogiAvdekket (kalt «Maktens Genealogi»), og hvis INNHOLD kan oppsummeres slik:

INNHOLD:

Først dette FORORD (med NB A-E, hvorav det siste NB E er inndelt i nye NB’er E1-E10); så følger: INNLEDNING (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB); artikkelen «Christian Kruse», hvori opptatt – i litteraturlisten – artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» og – som et avsluttende tillegg til litteraturlisten (<<hvori også opptatt – i løpet av 2021 – en rekke genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend»>>) artikkelen «Hans Mortensen Wesling»; – og deretter følger så endelig de større genealogier «Aubert», «Butenschøn», «Lasson» (<<hvor utdypende SPEND/v. KÄMPFEN-genealogi: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen [og jfr. genealogiene «Hausmann» og «Vogt»]>>), «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)», og til denne siste genealogis litteraturliste finnes ytterligere fire tillegg: TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 —14. januar 1941; TILLEGG 2: Fra Unni Diesens søknad til Justisdepartementet av 22. juli 1969 om å få gjenoppta sitt farsnavn som etternavn; TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvori opptatt kritikk av professor KOHTS avsindige/uforståelige utlegning av Jens Dolmers (<<se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_Dolmer; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Laurits_Pedersen_Brix>>) lærergjerning (<<nemlig i forholdet til Ulrik Christian GYLDENLØVE, Vibeke KRUSES [!] sønn, og ikke til noen «utvalgt» prins eller konge [!], slik prof. Koht synes å mene, ja, dessverre hevder, men på skrøpelig, villedende vis, i sin ytterst rotete – og enten kunnskapsløse eller, blir man tvunget til å anta, bevisst fordreide! – fremstilling av saken i «Inn i einveldet 1657-1661» av 1960>>) samt Bøckmann-genealogi; og til slutt TILLEGG 4: Gudrun Dorothea RÆDER født Martius; fra kommentarfeltet til SNLartikkel. Endog hoved- eller spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (se https://galleriluscus.axelscheel.net/), hvor nærværende nettside er lik det dér forekommende 2. vedlegg (= SkjultGenealogiAvdekket, 2. del – også kalt «Maktens Genealogi»), og som jeg langt på vei mener å ha underbygget med mange indisier, ja, beviser, kan sees innenfor rammene av denne hypotese om Vibeke Kruses mulige lüneburgske slektsbakgrunn (uten dermed å ha sagt, at hun bodde i Lüneburg). 

•••#NB A: Ja, mange indisier taler også for, at hertug Ulrik (egentlig: Ulrich Johann) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) er dén «Ulrich», som i et forhold til Margrethe MULE ble far til 1) Bendix MESE (+ 1688), som var en fetter av Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch,  og som i 1670 ble gift med Anniche Niendorp (+ 1682); og til 2) Margrete Elisabeth (Lisgen) MESE(E) (MÖESE) (+ 1692) (også – av Pontoppidan! – kalt «MESING»), som ble gift med Christen Nielsen SPEND (+ 1678), sogneprest til Vordingborg: se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm  (<<skjønt når det her i «Wiberg på nett» anføres – siden besøkt den 9. april 2020 – om SPENDS hustru: «Marie Elisabeth Mesing (af Kbh. Holmens K. 1 r. Cap.?), b. Vdbg. 19/2 92», forekommer dette vage, men ledende spørsmål [sagt på norsk og tydeligere]: «av Kbh. Holmens kirke 1. residerende kapellan?» meg å være en løs spekulasjon lite i overensstemmelse med nettversjonens vanligvis strenge krav om kildebelegg [tilleggsopplysning av 11. april 2020: etter å ha gjort Randi Rostrup oppmerksom på aktuelle problem i en e-post av i forgårs, har jeg allerede idag fått et positivt svar om korreksjon i «Wiberg på nett», så takk til R. Rostrup for rask reaksjon og et godt eksempel på redelig forskning!]>>); og se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor bl.a. nesten den hele Spend-genealogi fra GIESSINGS «Jubel-Lærere» finnes gjengitt. (Se http://runeberg.org/dbl/6/0048.html; se også http://www.worldcat.org/identities/lccn-nr96019790/. Se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jubellærer.) M.h.t. de opplysninger, som  gis i «Wiberg på nett» (eller egentlig: Wiberg-net), sies magister Christen Nielsen Spend å ha vært gift med: «~ Margrethe Elisabeth Mese, b. Vdbg. 19/2 92; F. Ulrich Mese, Kbmd. i Vdbg.; M. Margrethe (Mule)», og her vil jeg understreke, at jeg selv stadig tror, at Ulrich = hertug Ulrich – og ikke en «kjøpmann», og slett ingen kjøpmann i Vordingborg! Såvidt meg bekjent er dette det éneste dokumenterte vitnesbyrd om en kjøpmann av det navn «Ulrich Mese» – i Vordingborg, i dette skifte fra Vordingborg på s. 198f (av 217 nettsider) hér: https://www.svoo.dk/wp-content/uploads/2011/10/skifter_vordingborg.pdf. (<<Tegnet ~ [eller oo] betyr gjerne i genealogien gift med, skjønt av noen brukes dette samme tegn for å angi dåp; – men hér [i overensstemmelse med bruken på Wiberg-netog alltid ellers i det følgende – er tegnet [~] kun brukt om vielse.>>) Dette skiftet stammer fra (fete typer ved A.S. – bortsett fra den lille, snart kommende overskrift «Efterladt gods», som er satt med fete typer i originalteksten): «1684, 2. Maj — 1685, 11. Jun.»; og det dreier seg altså om et skifte for «Margrethe … (Mule) / Enke eft.   Ulrich Mese, købmand / 1 søn, 1 datter: / A: Bendix Mese, rådmand i København [1684, men i 1687 omtalt – se nedenfor snart – som rådmann i VORDINGBORG!] / B: Elisabeth Mese, enke efter mag. Christen Spend, præst i Vordingborg. Laugsværge [! se https://forum.arkivverket.no/topic/193989-laugsværge-hva-er-betydningen-av-ordet/]: Kongl Maj. Byfoged Abraham de Vos. / Efterladt gods: kun få klæder medtaget i skiftet [!!], resten var antageligt bortgivet forlods [!; se https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=forlods]». Denne Ulrich MESES virke som «kjøpmann», endog i Vordingborg (og hvis enke etterlot seg en liten haug med brukte klær!), er altså anført i skiftepapirer etter Ulrich MESES død på ukjent tidspunkt og etter «hustruens» død i 1684, og kan meget vel ha blitt ført i pennen av en kongetro embedsmann (Abraham de Vos, som ble byfogd i nettopp 1684?) med dette oppdrag å villede tilstrekkelig om denne «Ulrich Meses» sanne identitet (for hvorfor alt dette styr for noen gamle klær? Og montro ikke den påståtte «kjøpmanns» slektsnavn Mese også kan ha vært en avledning, bare – av datterens navn? Jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875). Intet vet man tydeligvis om denne avdøde kjøpmann Ulrich Mese, ikke når han døde, eller hva han handlet med, men at han var kjøpmann, dét vet man altså. Og dessuten at den tyske stavemåten UlriCH er knyttet til hans navn! (Og på latin – fx. da han, hertugen Ulrich, ble innskrevet som student i Orléans i juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele» – sees også bokstaven c å ha blitt brukt: jfr. opplysningene i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertugen, som det atter kan vises til: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624).) Men jeg antar, rett og slett, at det ville være en håpløs oppgave dette: å finne selv det minste spor av noen som helst handelstransaksjon i navnet til en Ulrich Mese i Vordingborg! Ikke én kvittering, stor eller liten, nei, ikke en eneste regnskapspost med navnet til denne «kjøpmann», og dette være seg fra et hvilket som helst sted i købstaden Vordingborg, skulle det være mulig å få oppsport for noen som helst forsker, heller ikke for den mest grundige og samvittighetsfulle historiker med fri og uinnskrenket tilgang til alle aktuelle arkiver, tror nå jeg. – Men i en kommentar på s. 199 opplyses (fete typer stadig ved A.S.): «Mag. Christen Nielsen Spend var sognepræst i Vordingborg 1656–1678. Bendix Mese var i 1684 rådmand i København, men i 1687 omtales han som rådmand i Vordingborg [!], han lader til at have skiftet mellem Vordingborg og København. [<<Han har vel overtatt de VOS’ posisjon som «kongens mann» i Vordingborg!? I denne sammenheng skulle det vel også ha en viss betydning, at amtsskriver over Vordingborg amt, Franke Meinertsen, «anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død {Jan. ?} 1680»: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Bloch:1885, dvs. «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848», s. 30. {Denne henvisning Bloch:1885 står også oppført her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».} Og fra 12. februar 1680 og helt frem til 9. juli 1698 var amtmannen over Vordingborg amt Christian Siegfried v. Plessen {se for følgende radering https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_Siegfried_von_Plessen_1646-1723_2.jpg#mw-jump-to-license}: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen {1646-1723 Hamburg}, skjønt allerede i Meinertsens tid hadde prins Jørgens befalingsmann på Vordingborg og Jungshoved vært Christian Günther von der Osten: se mere detaljert under Bloch:1895!>>] I holmens [sic] kirke findes epitafium over Bendix Mese og hans hustru Anniche Niendorf [som var hans første hustru: se http://aneopslag.dk/vordingborg/302.htm; se dessuten: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Holmens_Kirke_Copenhagen_epitaph_k10.jpg:]Jf. [eller snarere: Ifølge] L. Bobé: Bremersholm kirke, Kbh. 1920, hed afdøde Margrethe Mule.» Her bør vel også betenkes, at hertug Ulrich (på dansk: Ulrik), som ble født i 1578, døde allerede i 1624. Forøvrig synes ovennevnte byfogd Abraham de VOS å ha blitt ansatt i denne hensiktsmessige stilling for, som det synes, å kunne få den nærmeste tilgang til – og kontroll over – de mulig avslørende arvepapirer – og med myndighet til å formulere skriftlige tilføyelser på disse – i grevens tid (i den norske betydning av uttrykket: se https://snl.no/grevens_tid), da han ble utnevnt til byfogd den 18. nov. 1684, men ikke satt i stillingen lenge, før den etterfølgende byfogd, Erik Hansen Morup, ble utnevnt allerede den 16. okt. 1686. Se «SJÆLLANDSKE RETSBETJENTARKIVER INDTIL 1919 / PRÆSTØ AMT» (Kbh. 1970), s. 164-166, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/905008.pdf. Antagelig var Abraham de Vos blitt gift i 1681, for på denne nettsiden – https://datadrys.webnode.dk/vordingborg/  – opplyses det under avsnittet «Andre folk i Vordingborg sogn og landsogn» (fete typer ved A.S.): «Den 15. februar 1681: Abraham de Vos og Kirstine Ellensdatter [!] af Vordingborg bliver trolovet. Eneste forlover er hans bror, Isaach de Vos.» – En byskriver Mads Sørensen (se http://www.toveogflemming.dk/tove/per15505.htm) ble dessuten utnevnt 10. februar 1676 (før etterfølgeren [?] i stillingen, Hans Schou, ble utnevnt til byskriver den 23. juli 1723 [s. 166]). På s. 164 sies det i «Indledning» under kapitteloverskriften «Vordingborg byfoged» (fete typer ved A.S.): «… De betrængte forhold efter svenskekrigen medførte, at Vordingborg kom til at høre til den gruppe af købstæder, hvor øvrighedspersonerne i købstaden i henhold til frd. [forordning] af 1682 [!] indskrænkedes til en enkelt person, nemlig byfogden. Denne embedsmann hadde dog ved sin side en særlig skriver.» Stor handelsvirksomhet i Vordingborg var det ikke, og så sent som i 1800 var folketallet ennå ikke passert 1000. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vordingborg.

•••#NB B (jfr. dette forords NB E1 og E2 her nedenfor): Margrethe MULES søstre Anna Mule (ca. 1604-87, 83 år gammel), som neppe ble gift med hoffbaker Johan (Hans) Sohn, men snarere med dennes far Engelbrecht SOHN: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I2309&tree=tree1; se videre RAVN/RIIS/SOHN/v. KNUTH-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Elvestrand:2004!), og NN Mule, som ble mor til Abel Cathrine Wolfsdatter (1626-76) i et utenomekteskapelig forhold til Wolf v. der Wisch til Unevad (+ 1648): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine; – se også om Abel Cathrine WOLFSDATTER v. der WISCH’ ektemann (~ 1665), krongodsforvalter og en tid vogt på Rosenborg slott etc., Hans Hansen Osten her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten! – At Wiberg-net nå, etter korreksjonen, setter navnet Mule i en parentes, er altså unødvendig, ja, ubegrunnet! Og trekker man her frem «Giessings upålitelighet», så burde man heller tenke på i hvilken grad dette rykte skyldes, at han ble lurt av frimureren Christopher Hammer, som sendte ham falske opplysninger, og man burde faktisk først og fremst betenke alle de verdifulle, korrekte genealogiske data Giessing har skaffet til veie. Se https://nbl.snl.no/Christopher_Hammer. Men her i Norsk biografisk leksikon sies det ikke et ord om høygradsfrimureren HAMMERS bevisst feilkonstuerte genealogier, nei, NBL følger opp sin vanlige skjønnmaling av biograferte frimurere. (<<Faktisk: «Af Zorobabels Protokol erfarer vi…at Br.  C h r i s t o p h e r  H a m m e r  fik Mestergraden i  K r i s t i a n i a  1749» {se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Bugge:1907, s. 36!}; og samme Hammer var like i forkant av grunnleggelsen av frimureriet i Norge allerede involvert i denne bevegelse i Danmark! Ifølge Wikipedias artikkel «Den Norske Frimurerorden» var han {fete typer ved A.S.:} en av to «studiosi» fra Norge «som ble innviet i losjen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter, senere godseier i Kristiania. På denne datoen ble begge innviet i I º og II °. {Her en note 3 med henv. til nettopp Bugge.} At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at losjen i Christiania ennå ikke eksisterte.» Men allerede om sommeren samme år {1749} foregikk stiftelsen av Den Norske Frimurerorden i Christiania! – Her nedenfor snart kommer jeg inn på de utallige nettside-«match»’er i forbindelse med løgnagtig MULE-genealogi, og jeg sukker derfor oppgitt: «som om en løgn blir ‘sann’: om den gjentas ofte nok»; og til dette sukk kan tilføyes: En slik lumsk, repeterende teknikk er det vel bare en «smart» Donald Trump – eller en gjeng frimurere som hyller! Ja, de sistnevnte har nå gått til det løyerlige skritt å varemerkebeskytte «sitt» liksom-Tempelridderorden-kors {«Templerkreuz»}: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Frimurarkors.svg! Som om Patentkontoret skulle kunne forlene noen som helst sannhetsverdi til de frimureres stadig repeterte bløff om å ha hatt en historisk tilknytning til Tempelridderordenen {som en slags – i hvert fall stormannsgal – «forklaring» på alt det i logene brukte tyvegods fra denne middelalderordens symbolverden}! {Man kan merke seg at man naturligvis ikke har fått noe patent, bare en varemerkebeskyttelse, som om det mest dreide seg om logoen på en sukkertøypose kalt «Kameraderiets Søde Fristelser».}>>) (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap!) Men se istedenfor denne Wikipediaartikkel, ikke artikkelen selv, men den lenke under «Eksterne referanser», som heter «tuxen.info om Hammer», som fører til det aktuelle nettsted, hvor det – med henvisning til Elvestrands dyptpløyende bok om frimurer og skribent etc., C. HAMMER (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Elvestrand:2004) – gis en konsis beskrivelse av HAMMERS forfalskninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer; se evt. direkte hér: http://www.tuxen.info/christopher_blix_hammer.htm!! Endelig er ikke bare presten Giessing kilden til vår viten om søstrene Mule, men også selve Abel Cathrines testamente!! Se forresten Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og ektemannen Hans Hansen Ostens epitafium her:  http://www.gravstenogepitafier.dk/koebenhavn4holmen.htm. (Se også https://navn.ku.dk/maanedens_navn/holmens-kirke/.) Epitafiet er trolig malt av Abraham Wuchters:  Dessverre finnes det visse groteske nettsider; – og rett og slett skrekkelig er denne GENi-siden, som er lagt ut på nettet av en anonym skribent, naturligvis («Private User December 7. 2016»):  https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075! Sic (siden besøkt 17. april 2021)! Allerede denne eiendomsbesittelse «til Unered i Flensborg» skulle kunne varsle om manglende innsikt og de villedende opplysninger (som egentlig avsløres straks: om man betenker de kronolgiske forhold) eller «fakta» av tvilsom verdi, som man her konfronteres med, for Wolf von der Wisch (som selvfølgelig ikke hadde to utenomekteskapelige døtre av navnet «Mule») skrev seg til Undevad (tysk: Unewatt) i Grimtoft sogn i Husby herred i Flensborg amt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Undevad! (Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langballig.) Og enda verre blir dette når Trond Høy – uten å forholde seg til de velkjente kilder, Abel Cathrines testamente og GIESSINGS stort sett riktige utlegning av den aktuelle genealogi – trekker inn («Last Updated: February 6, 2016») en såkalt kjøpmann i Vordingborg (<<hvis liv og praksis må sies å være fullstendig ukjent, – ja, denne suspekte – vel fiktive!? – skikkelse er endog uomtaltikke nevnt med et ord – i Hans Hansen og hustrus gjensidige testamente av 13. maj 1665!>>), Ulrik Mese (ca. 1613-79!!) (<<se [siden besøkt 17. april 2021]: https://www.geni.com/people/Ulrik-Mese/6000000018906971984, hvor Trond Høy [kanskje lurt av de mange «match»’er? se https://www.myheritage.com/matchingresult-026024b5b526d3f465988f807c4024aa?match_status=pending%2Cconfirmed&trn=partner_Geni_lo&trp=carousel#record_matches  – som om en løgn blir «sann»: om den gjentas ofte nok!] synes mye mere «bestemt» i sine kildeløse angivelser, enn her nedenfor snart>>), i denne sammenheng, hvor så, dessverre, den anonyme NETTSIDESKRIBENTS absurditeter kan kombineres med Høys kildeangivelse: «Skifte, 2 Maj 1684, Vordingborg. Se: Vordingborg Byfoged Skiftedokumenter 1670-99 / Margarethe blev gift med Ulrik Mese. (Ulrik Mese døde før 1689 i Vordingborg).» Se (også denne side er besøkt 17. april 2021): https://www.geni.com/people/Margrethe-Mule/6000000018907353068! Vel, nå er det jo skriftlig bevitnet av Abel Cathrine WOLFSDATTER selv i hennes testamente, vesentlige forhold m.h.t. hennes egen familie («…meinen bludtsfreunden  M a r g r e t e  L i e s s g e n,  C l a u s s  S o h n  und  B e n e d i x  M e e s s e n  allen jhren itzigen kindern und zwar jeglichen davon eintausend rd. an gelde durch angezogennen briefschafften, …»), og ved hjelp av også andre kilder og historiker Oluf Nielsens eminente klargjøring (<<hvor han forøvrig viser til nettopp GIESSINGS SPEND-genealogi på s. 2, note2: se lenke til boken her nedenfor straks; men hvor han også, ser det ut som, gjør én merkelig feilslutning, da han synes å blande sammen far Engelbrecht og sønn Johan Sohn, hvis han da ikke bare mener å snakke om familien SOHN generelt, ikke om Johan Sohn? se nedenfor snart>>)  fastslås det allerede i 1875 (!), at Abel Cathrine WOLFSDATTERS mor, NN Mule, var en søster av Anna Mule (ca. 1604-1687!), som ble gift med hoffbaker Johan Sohn (<<eller altså egentlig: med dennes far, Engelbrecht Sohn: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I2309&tree=tree1!>>). Og, for å gjenta meg selv, men samtidig få understreket et hovedpoeng: Margrethe Mule (som sto i et forhold til en Ulrik!), var altså en søster av Anna Mule, som var født ca. 1604 (!), og av NN Mule, som altså sistnevnte var en SØSTER AV MARGRETHE MULE OG IKKE HENNES MOR!! Ja, hele denne falske konstruksjon fremsatt på ovennevnte GENi-sider pulveriseres til intet – eller betydningsløse fillebiter – i lys av Nielsen:1875 (se Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse» [Kjøbenhavn 1875]: https://cld.bz/QJjlf1y/8!), fx. s. 3 om legatstifteren Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (fete typer ved A.S.): «Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4: ‘T. A. Becker: Hist. Museum S. 98. {Se https://www.worldcat.org/title/historisk-museum-eller-tidsskrift-for-utrykte-historiske-kildeskrifter-isr-danmark-vedkommende/oclc/475352253. Ja, hele dette tidsskrift er gjengitt her: se http://www5.kb.dk/permalink/2006/manus/768/dan/98/. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tyge_Becker. Se også http://runeberg.org/dbl/2/0029.html. – Se endelig spesielt s. 98 regest # 8 hér, hvor det forøvrig også dokumenteres, at Ulrik Mese ikke kan ha dødd i 1679, da «Margrethe Mule, sal. Uldrik Meses» var enke etter den «salige» mann den 29. juli 1676:} Ulrik Mese er altså Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.’] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn [sic!], saa maa deres Fader have heddet saa [kanskje mener Nielsen bare, at faren het SOHN?]; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster.» – Men det er et uttrykk i det ovenstående, som også er vanskelig å forstå: at Margrete Mule selger gods til sin «Søstersøn» Nicolaus Brygmann! Da Nicolaus Brügmann (1632-82) var en sønn av Peter Eberhard Brüggemann (1610 Glückstadt-69) (og Drude Frantzdatter von der Lieth!), en sønn av Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, finner jeg ikke noen annen forklaring på denne betegnelse, enn at det – moderne uttrykt – må være snakk om, at Nicolaus Brügmann (se https://www.geni.com/people/Nicolaus-Brügmann-til-Ulriksholm-Adelsbrev/6000000018465898859) var en søsterSØNNEsønn av Margret(h)e Mule: nemlig fordi Cathrine Müller må ha vært en fjerde søster MULE, altså en søster av de tre søstre NN, Anna og Margrete Mule!!M.h.t. at denne «Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn, men derimod vist nok med den Peter Mule, der kom til Fyn i Begyndelsen af forrige Aarhundrede [<<og ble gift den 5. mars 1717 på Billesbølle med Elisabeth Atke; – se langt her nedenfor i dette lange NB B, dog før portrettet av storkansler Reventlow, om Claus Stemshorn {+ 1609 i Hamburg}, som i 1596 ble Oberalte i Hamburg for en Peter Muhle {Mule} {+ 1595} – og med henvisning videre til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954, det 4. NB, hvor det fremgår, at ovennevnte Stemshorn vel må ha vært identisk med den rådsherre i Hamburg Nicolaus {Claus} Stemshorn, som var gift med Elisabeth {Ilsabe} Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse {!!}; og se videre https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&sort=s&ret=14&vis=2&nr=8926&navn=Mule+Peter; se dessuten https://www.geni.com/people/Elisabeth-Atke/6000000030225654859!!>>], hvis Søn Mogens [Mule]  var Forpagter af Skovgaarde og som skal stamme fra Stapelholm» (se helt nederst på avfotograferte s. 3), skal det først nevnes,  at Elisabeth ATKES søster Charlotte Amalie Atke var gift med Hans Brodersen Landorph (!) til Billesbølle (<<jfr. den nære fortid her: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18589&tree=2 – og bemerk særlig Henriette komtesse Holck, som i 1707 ble gift med Pros Mund {1672-1710, falt ved Helsingborg} {se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31404&tree=2}, hvis søster Edel Urne Mund ~ 2° sin fogd Erik Larsen Storgaard: se her nedenfor i det nærværende FORORD under NB E6!! Og Henriettes søster, Birgitte komtesse & friherreinne Holck, som fikk en datter med Hannibal lensgreve Wedell-Wedellsborg, Mette Hannibalsdatter {ca. 1691-1773}, som 2. gang ble gift med mag. Rasmus Ros{s}ing, som Finn Holbek foretrekker kun å kalle «Røssing, prest i Sønder Aaby»: se dog https://www.geni.com/people/Rasmus-Rosing-14-B/6000000043006784558>>) og Nakke (se s. 24 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/80063/115187!), og så kan det – foreløpig – vises til denne svært interessante nettside: https://www.geni.com/people/Jens-Jensen-Hasselager/6000000015795633826! Denne Jens JENSEN HASSELAGER (Ormslev 1693-1769 Vorning prestegård), skoleholder i Bjerregrav, prest (~ 1744 Anna Cathrine Pedersdatter Wedege), ble i 1724 gift med Mette Eskildsdatter Spentrup, hvis datter Birthe Eleonora Hedvig Hasselager ble gift med Mogens Mule, forpakter på Skovgårde i Søby sogn på Fyn! Og denne fru MULE hadde to helsøstre: 1) Anne Marie Hasselager, som ble gift med Søren Brøndsted [se http://brondsted.dk/brondsted/], kontrollør ved Rørvig tollsted; og 2) Elisabeth Sofie Hasselager, som ble gift med Henrik Rasmussen Kopp (1732 Laastrup-84 Vorning), sønn av Rasmus Henriksen Kop (Randers 1694-1761 Torslev), prest (og 2. hustru Mariane Nielsdatter Blicher), sønn av Henrik Johansen Kopp (og 2. hustru Karen Rasmusdatter Mørch, datter av R. M. og Dorthe Jensdatter Bloch: se https://www.geni.com/people/Karen-Rasmusdatter-Mørch/6000000015035385690!) samt bror av Bendix (Benedictus) Kopp (Copius) (ca. 1654 Randers-1716), som ble gift med Mette Villadsdatter Holstebro; og av Engel Kop, som ble gift med Henrik v. Hatten (<<mor: Elis. Reiche [som også var mor til Christian v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach {1624 Haderslev-74 Lübeck}: se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16359&tree=Familien samt senere i dette lange NB B]: se dog først og fremst her: https://www.geni.com/people/Engel-Johansdatter-Kop/6000000016730072411!!>>), sønn av Johan Henrik Kop (+ 1676 Randers), som tok borgerskap i Randers i 1649 og 1666 ble rådmand, og Margrethe Henriksdatter Michaelis, som ble gift 2. gang med Christian Frederik Zoëga (ca. 1650-1710), borgermester i Randers: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Henriksdatter-Michaelis/6000000016729991367! Se også ZOËGA-genealogi ved Carl Langholz på bl.a. s. 46f her i PHT: https://www.genealogi.dk/images/pht/1988_1/1988_1.pdf! Ifølge Langholz var borgermester Ch. Fr. ZOËGA født ca. 1650, ukjent dødsår, og en note 16 er ham tilknyttet på s. 47, men denne note (ved en redaktør?) lyder «udgår»! Da GENi-siden kjenner dødsåret til borgermesteren, er det sannsynlig at man også har funnet ut av det aktuelle ekteskap med Margrethe Michaelis – etter at ZOËGA-artikkelen til Langholz ble publisert. Og særdeles interessant er det, at borgermesterens far, Johann Adolph Zoëga, var kammerkopist 1649, så sekretær i Tyske Kancelli i København 1656-68, samt bror av Margrethe Zoëga (ca. 1629-88), som i 1652 ble gift med Palle (Palæmon) Pedersen Wendel (ca. 1595-1662), sogneprest i Linå-Dallerup 1623-62, prost 1660 og gift 3 ganger: se https://wiberg-net.dk/733-35-Linaa.htm! Se også genealogi «Spend»/TRESCHOW/MARSVIN/VIND-genealogi!! Se også genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, ikke bare i forbindelse med «kansellidynastiet Rasmussen» (og Erik Larsen Storgaard!), men også fordi Johann Adolph og Margrethes ZOËGAS bror, Paul Zoëga (1635 Slesvig-88 Vilstrup), mag., rektor i Ystad i Skåne, konrektor i Ribe 1660, sogneprest til Vilstrup 1661-88 (se https://wiberg-net.dk/1468-Vilstrup.htm) (<<~ 1. gang i 165X med Bente Graae [1635/40-ca. 1660], datter av rådmann i Ystad Hans NIELSEN GRAAE: se her, hvor dog Bente ikke står oppført: https://www.geni.com/people/Hans-Graae/4089086799180073303>>), ble gift 2. gang i 1661 med Magdalene Friis (1638 Abild-1715 Vilstrup), datter av sogneprest i Abild Matthias FRIIS (1605-72) (se https://wiberg-net.dk/1419-Abild.htm) og 2. hustru Cecilie Lassen samt mor til Johannes Zoëga (1672 Vilstrup-1729 Aller), sogneprest i Aller-Taps 1697-1729, herredsprost og konsistorialassessor ca. 1724, som ble gift 1. gang i 1699 med Anna Margaretha Clausdatter (Fellow) (1682-1722), en naturlig datter av Conrad Reventlow (1644-1708), amtmann i Haderslev, senere storkansler og (antagelig) Cathrine Lauenstein (ca. 1661-89); og fordi Magdalene FRIIS også ble mor til Matthias Zoëga (1667 Vilstrup-1749 sst.), sogneprest til Vilstrup, konsistorialassessor 1693, prost 1724-36, som i ekteskap (~ 1688/89) med Karen (Cathrine) Bentsen (1665-1717) ble far til Dorothea Zoëga (1684 Vilstrup-1744), som i 1726 ble gift med Arend Brun (ca. 1687 Haderslev-1741 Moltrup), konrektor i Haderslev 1711, sogneprest i Moltrup 1717-41, sønn av borgermester i Haderslev Arend BRUN (+ 1705) og 2. hustru Anna Eleonora Hoyol. Denne borgermester BRUN hadde 1. gang blitt gift i 1720 med Hedvig Eleonora Jantzen (ca. 1700-ca. 25), datter av overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN (ca. 1650-1718) og Elsabe Rogge (+ 1710): se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911 på den første nettsiden https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!! Dessuten ble de tre ovennevnte søsken ZOËGAS kusine Hedewig Johanne Zoëga (1606-57 Kbh.) (<<datter av Johann Adolph Zoëga [ca. 1583 Kiek-1623/32 sst.], «Pfennigmeister» i Kiel, og Thyra Ellenberger [Eisenberg!] fra Roskilde: se https://www.geni.com/people/Thyra-Ellen-Zoëga/6000000006960241441! Jfr. litteraturlisten til genealogi «Lasson» under Gude:1935, note/ref. 1, som følger straks etter litteraturlisten, nemlig «1. Til Gude:1935», det 8. NB [ja, gjerne alle de 8 NB’er vedrørende slektene Zoëga, Schurmann, Fischer m.fl.]; og se også genealogi «Schele i Kiel»!!>>) gift i København i 1632 med Philip Julius Bornemann (1599 Bückeburg-1652): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Philip_Julius_Bornemann_(kancellisekretær); se også gravtalen over Bornemann her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78210/113334! Og da Martin v. der Meden (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85946&tree=2) var Philip Julius BORNEMANNS morbror, kan det endelig i denne zoëga‘ske sammenheng vises til den genealogiske oversikt «Reimers» B10 – altså GRIFFENFELDT/MAY/THESTRUP/MOTH/SCHEEL-genealogi etc.!! Men også slekten Mule av Odense presenterer seg i nærværende sammenheng, jfr. genealogi «Scheel (Scheele) helt sist i stamtavlen under Anna Maria Scheel (1666-1740), som ble gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids HENRIKSEN HJORTH (1628/31-75), sogneprest til Skamby (se https://wiberg-net.dk/1012-Skamby.htm!), og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Margretha Valentinsdatter Schmidt v. EISENBERG: se https://www.geni.com/people/Margretha-von-Eisenberg-navnet-ses-skrevet-som-Margrethe-og-med-og-uden-Schmidt/6000000011671337106. Laurids HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig TISDORPH (1595-1643) (se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/familygroup.php?familyID=F40002&tree=DK20522b), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (LET) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte JORDBJERGSLEKTEN og en svigerinne av Frederik IIs gullsmed, Diderik Fuiren(+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. De følgende 4 NB’er altså alle hentet fra ovennevnte sted i genealogi «Scheel (Scheel)», hvortil alle henvisninger peker, og er av denne grunn (eller: for ikke å sammenblandes med dette FORORDS NB’er) også satt i klammer her: [•••#NB 1:] Niels LETS søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og KIRSTEN MUNK, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; – Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), RENTEMESTER Peder VIBES halvsøster og mor til Michael Wibe til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis (i genealogi «Scheel (Scheele)»)! Michael WIBE og hustru født REIMERS’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). [•••#NB 2:] Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel Wichmand (montro av Hamburg-slekten WICHMANN?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter Blanchenborg (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636)[29] (= https://birgitfamily.dk/getperson.php?personID=I9763&tree=Birgit) og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). [•••#NB 3:] Ovennevnte Karen MULE (+ 1650) var en søster av Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som 1. gang var gift med Herman Hahne (Hahn) (1608 Lübeck—60 Odense), sønn av Herman HAHN og Susanna von Cöln samt bror av tolleren Jørgen Hahn (+ 1661), som ble gift med Birgitte Jacobsdatter Hasebart (+ 1660 Odense). Og 2. gang ble denne Else MULE gift i 1664 med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (Thaulow) (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense Gymnasium (~ 1° Karen Willumsdatter [neppe Rosenvinge] [ca. 1610 -51 Odense], enke etter borgermester i Odense Jørgen Nielsen Skriver [+ 1635]; ~ 3° i 1657 med Karen Jensdatter Bruun), som i 1652 ble gift 2. gang med Margrethe Jeremiasdatter WULF (+ 1656 Odense), hvis mor var Anneke Reiminch, dtr. av Herman(n) REIMINCH (REIMERS), apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), apoteker i Kolding etter sin manns død i 1598! Prof. TAULOV og 1. hustru Karen Willumsdatter (neppe 2. hustru Marg. Wulf: se litteraturlisten nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932!) hadde en datter, Karen Jørgensdatter Taulov, som i 1674 ble gift i Odense med Hans Madsen Liime (1642-1704), sogneprest, senere prost i Middelfart, hvis datter Elis. Marg. Lihme ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge og 2. gang i 1727 med presten Elias Brinck (1690 Odense-1767 Søndersø), en yngre (!) bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt: se både Rosbach- og Lemming-genealogi ovenfor og Liime-genealogi nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1938! Merkelig nok sies 1. hustru Karen Willumsdatter i stamtavlen «Slægterne Thaulow» av 1922 (se litteratturlisten til genealogi «Burenius»  under Thaulow:1922) av Th. Thaulow, også å være (s. 23) mor til «Susanna Jörgensdatter Thaulow, f. 1630 i Sönderborg [!], död 2/8 1681. Hun blev gift i 1674 med Pastor [sogneprest] Anders Lundt til Nörre Söby og Heden paa Fyn, som först havde været Hörer i Odense Skole, för han 1666 fik nævnte Sognekald. Han havde 1’ været gift den 25/9•1667 med Formandens Enke i Kaldet, Kirsten Bertilsdatter, död barnlös 19/8•1672. Anders Lundt döde 1/4 1706.» (Se https://wiberg-net.dk/1136-Soeby-H.htm#AndersLundt.) Og dette ektepar hadde 5 barn, hvorav datteren Karen Lundt (1677-) ble gift 1. gang med sogneprest til Allested og Vejle, Jacob Hansen Must, og 2. gang med ettermannen i kallet, Henrik Zeuthen, som 2. gang ble gift med Birgitte Cathrine Mathiasdatter Thestrup, dtr. av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649-1722), sogneprest til Dalby og Stubberup 1673, og (~ 1675) Barbara Jørgensdatter CARSTENS (ca. 1660-1746) (~ 2° Johan Rudolph Burenæus [1630-82], borgermester i Kjerteminde)!! Se både  https://wiberg-net.dk/48-Allested.htm#JacobMust og her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 2. gang ble gift i 1686 med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), en bror av nettopp Mathias THESTRUP! Ja, begge disse brødres mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, hvis halvbror, Fr. III’s  livlege Poul Moth, ble gift med Ida Dorothea Burenea fra Kiel, mor til Sophie Amalie grevinne av Samsøe og søster av nettopp ovennevnte Johan Rudolf Burenæus! Osv. – med overgang til Rasmussen- og Brinck-genealogi! Og til Barbaras far, Jørgen Carsten(sen) (1625-61), som var Gyldenløves fogd på Ulrichsholm 1649-60, altså fogd i den tid, som Vibeke Kruses sønn, Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1630-58), eide Ulrichsholm (se http://runeberg.org/dbl/6/0342.html). [•••#NB 4:] Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans MIKKELSEN (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for KIRSTEN MUNK i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik HANSEN hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen MULE (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (~ 1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein Lucht fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens MULES 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else HANSDATTER ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (~ 1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). – Med Anna MULE ble Henrik HANSEN far til Barbara Henriksdatter Mule (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina von Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel)!

••• Og Johan Henrik KOPS bror var Cort Kop i Hamburg, som døde i Hbg. før 1676!! (Fortsettes!) Videre er det av betydning, at Peter MU(H)LE i Fjelsted (opprinnelig fra Stapelholm) var besvogret med Charlotte Amalie Atke, hvis ektemann, Hans Brodersen Landorph til Billesbølle og Nakke (~ 2° Sophie Rasch, datter av Mads Sørensen RASCH og Magdalene Jochumsdatter Broch!), var en sønn av Broder Hansen LANDORPH til Billesbøl i Fjelsted (1650-1711 Bindesbøl) (~ 1° i 1648 med Mette Willumsdatter [1612-67], enke etter [~ 1630] Knud Ottesen Seeblad: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3848&tree=2!!) og 2. hustru Anne Kirstine Hansdatter Wiborg, hvis bror, Nicolai de Windtz til Sandagergaard (<<se https://www.geni.com/people/Nicolai-de-Windtz-til-Sandagergaard-Skovby-Herred-Fyn/6000000108016843821); se også s. 18 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/stamtavle_slegten_stockfleth.pdf>>) var gift med Margrethe Catharine v. Hoppe til Sandagergaard (1681-1731), datter av viseadmiral Iver (Ivar) HOPPE (1649-93) (se http://runeberg.org/dbl/8/0075.html; se også https://www.geni.com/people/Iver-Hoppe/6000000014924912556) og Margrethe Elisabeth v. Boye av Meldorf (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45178&tree=2), som var gift 1. gang med NN Schumacher: se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,627940,629491! – Dessuten skal her gjengis hele den viktige s. 9, som av en eller annen grunn er blank i den ovenstående lenkes gjengivelse av Nielsens bok av 1875 om legatstifterinnen (stadig fete typer ved A.S.): «have 1000 Rd., dels til hendes og Hans Hansens Gravmæles Vedligeholdelse, dels til Præster og Kirkebetjente. 6. Hans Hansens Søsterdatter Øllegaard skulde have Gods ved Aalborg for 10000 Rd. 7. Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: ‘Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.’] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem. 8. Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klaus Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hennes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste. 9. Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676. Det Ønske i Testamentet at Arvingerne med taknemmelige Hjerter vilde mindes, hvorledes Hans Hansen møjsommelig havde samlet sine Midler, holdt den sammen og staaet sine og hendes Frænder i Faders Sted, og at de vilde holde Venskab med hinanden og nøjes med hvad enhver tilkom, opfyldtes ikke, ligesaa lidt som hendes Opfordring til Kongen at fratage Fredsforstyrreren hans Del og give den til de fattige. Der kom i Steden for Fred og Enighed langvarige Retstrætter, der dog her ikke vedkomme os, da Stiftelsen fik hvad der tilkom den, som nedenfor skal fortælles. / 10. Jan. 1676 tillodes det at begrave Abel Kathrine om Aftenen. Hun blev bisat i Holmens Kirke i Stilhed den 21. Jan., Kl. 5 om Aftenen [note 2: ‘Holmens Kirkebog (‘Abbel Catrine Hans Hansens’).’]. / Paa hendes Kiste stod følgende Indskrift:» ••• Og på denne bakgrunn, først og fremst de i Abel Cathrines testamente, ved Oluf Nielsen kommenterte opplysninger (i Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Kathrines Stiftelse» av 1875 (altså se atter Nielsen:1875https://cld.bz/QJjlf1y/8!) samt https://web.archive.org/web/20160628055750/http://www.kbharkiv.dk/wiki/Abel_Cathrines_stiftelse), er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng av slektsmessig karakter mellom personene i den Spend-Brügmann’ske slektskrets óg den Vibeke Kruseske ditto, ja, mellom  Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller; – og som et godt eksempel på denne sammenheng kan det vises til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990, det 3. NB; se også samme litteraturliste under Bobé:1897-1912, det 1. NB og Brandt:1954, det 6. NB! Ja, se gjerne også sst. under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 3., 4. og særlig 5. NB, da nemlig NN MULES ektemann, Wolf Ditlevsen v. der Wisch til Undevad, var en bror av Henrik Ditlevsen v. der Wisch (+ etter 1661), som i ekteskap med Dorothea Johansdatter v. Buchwald til Knoop ble far til Hedevig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift med Henrik v. Thinen til Svensby (+ 1703), hvis datter med 2. hustru Catharine Øllegaard v. Buchwald, Catharine Øllegaard v. Thienen (1679-), ble gift 1. gang med Johan v. Viefhuysen (+ 1708, begr. i Kiel) (hvis slektning [? sønn?] Diderich v. Vijfhuizens etternavn ble skrevet på mange måter: se https://forum.arkivverket.no/topic/250279-løjtnant-vijfhuizen-af-bergenhusiske-regiment-død-1766-hvor/) og 2. gang etter 1711 med Henning v. Wonsfleth (ca. 1670-1720), page ved det danske hoff, 1688-90 secondltn. i prins Frederiks reg., 1689 i engelsk sold til Irland, hvis 1. hustru, Margrethe Höcken (mor til 3 barn), var en datter av Hans Høcken til Avnbølgaard (og Bertha Margrethe v. Thienen), hvis fetter Diderik Høcken til Avnbølgaard «rømte med en Frille til Holland og døde dér»: se nylig nevnte DAA:1950, det 5. NB samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38840&tree=2!! – Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt!! Se http://www.maplandia.com/germany/schleswig-holstein/steinburg/meezen/. Og da Meezen ligger en kort spasertur nordvest for Sarlhusen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Lente (med lenke til den danske Wikipedia-artikkel om Sarlhusen, da nemlig Lente – som forøvrig giftet seg med Jacobina Charlotta Sasburgh etter å ha brutt forbindelsen med sin forlovede etter GRIFFENFELDS fall i 1676, Margrethe Elisabeth Rheinfrank, datter af sekretær i Tyske Kancelli Matthias Rudolf RHEINFRANK til Fævejlegård og halvsøster til rigskanslerens hustru – arvet godset Sarlhusen ved Kellinghusen) og jfr. LENTES mor, Magdalena Schönbach (1612-70) (se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3412&tree=Familien!), som i 1635 var blitt gift i Kiel med Theodor v. Lente til SARLHUSEN (1605 Osnabrück-68 Kbh.) hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92304&tree=2  (hvor sønnen Cristian er utelatt [!] og Finn Holbeks éneste personalia om Theodor v. LENTES mor, Catharine v. Reinking, er: at hun var en kvinne, som døde (se denne nettside [atter noe oppgitt, men ikke overrasket] besøkt den 29. mars 2021): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92308&tree=2), skjønt hun var en datter av den kjente statsmann Dietrich [Theodorus] v. REINKINGK); se dessuten: https://biografiskleksikon.lex.dk/Theodor_Lente; og se endelig den utilslørte, tyske nettside https://www.deutsche-biographie.de/sfz76088.html! (Se videre den eldre v. LENTE-genealogi her: https://www.geni.com/people/Theodor-Lente/6000000119360366974. Denne slekt har altså intet med de v. Lenthes å gjøre [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lenthe_(Adelsgeschlecht)], men var av en eldgammel, opprinnelig østerriksk ridderslekt v. Lenzen fra Lenz i Tyrol: se https://www.geni.com/people/NN-Lenz/6000000017324700844! Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, det 7. NB, hvor en borgermester i Minden Johann Reineking omtales; og dennes datter Beata Reineking, som var gift med en Johann Sobbe i Minden og med dr. Heinrich Bulle [1645 Minden-etter 95] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Bulle_(Kanzler)], grev Johann VII [tidligere tellemåte: XVI] av Oldeburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler. [Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg)#/media/Datei%3AJohanXVIOldenburg.jpg.] Dér finnes også denne lenke: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg); – jfr. det oldenburg-delmenhorske gullkors og det våpenbeslektede Schelevåpens gullkors.)  Se endelig den genealogiske oversikt «Reimers» B9: https://axelscheel.net/#collection/38543! Denne Dietrich (Theodorus) von (keiserlig Pfalzgraf 1627, adlet 1656) Reinking(k) (1590 Windau-1664 Glückstadt), var en sønn av Otto REINKING, fyrstelig rentemester i Münster (som av konfesjonelle grunner hadde flyttet til Osnabrück, hvor han døde som rådsherre i 1576) og Hedewig v. Lambsdorf (+ 1603), som var en datter av Dietrich v. LAMBSDORF (mor: [Hedwig] von Korff, datter av Nikolaus v. KORFF [~ 1° Elisabeth v. Buttlar] og 2. hustru Brigitte von Roenne), arveherrre til Thalsen (Kurland) og «1550 Komtur von Goldingen genannt» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Seeberg-Elverfeldt:1986, s. 124f). Og Dietrich v. REINKINGK ble altså 2. gang gift i et kortvarig ekteskap i 1663 med Dorothea Schele (Schiele, Scheele), hvis far var Johann SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf, og hvis 1. ektemann (~ 1623: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk) var Johann Vieth (1581-1646), landvogt i Dithmarschen. Så Dorothea Schele var nok mor til Georg Vieth (1630-1701) (som tydeligvis også etterlot seg en enke Friederike Amalia NN ifølge s. 33 her: https://books.google.no/books?id=CeCEDwAAQBAJ&pg=PA33&lpg=PA33&dq=georg+vieth+(1630-1701)&source=bl&ots=lDoWPfAm-Y&sig=ACfU3U1y4s19dtyfd8J9MtH4h6DHlDW2Eg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj97Y2E4bjtAhWMxosKHW35AX0Q6AEwAnoECAEQAQ#v=onepage&q=georg%20vieth%20(1630-1701)&f=false), som ble gift (altså 1. gang) med Margaretha Boye (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16496&tree=Familien), datter av Johann BOYE (1612-68) og Anna v. Hatten (1622 Rendsburg-84), datter av Hinrich v. HATTEN (Segeberg [1580]-1655) og Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck) og altså en søster av Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannseck (1612 Itzehoe-1676 i Kbh. i fengsel): se s. 5 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Montro det her finnes en skjult sammenheng: Om denne Georg VIETH (1639-1701), som etterlot en enke Friederike Amalia NN, kan knyttes til den NN, som med Anna Margrethe Rasch (1635-) ble far til Libhart (Levhart) Vieth (ca. 1656-1711), som ble gift med Anna Margrethe Junge (+ 1739), hvis sønn, JOHAN GEORG VIETH (1709-49), renteskriver i det slesvig-holstenske kanselli, ble gift med Cathrine Nicoline von Brüggemann (1709-82)? Se https://www.geni.com/people/Johan-Georg-Vieth/6000000019675504045! (Og C. N. von BRÜGGEMANNS svigersønn, sjøoffiseren William Walcker Stockfleth: se s. 70 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/stamtavle_slegten_stockfleth.pdf!) Og se genealogi «Hausmann». Og da Johan Georg VIETHS bror, Emanuel Gerhard Levardsen Vieth (1707 Kbh.-1783 el. 84), feltprest 1741, 1742 prest i Sønderup og Nordrup (se https://wiberg-net.dk/1149-Soenderup-N.htm), ble gift med rentemesterdatteren Anna Elisabeth Christiansdatter Wieneken: se også genealogi «Irgens»! Og Dietrich (Theodor) v. REINKINGKS 1. hustru (~ 1616 i Gießen), Katharine Pistorius (1596-1661), hadde to søstre, Elizabeth Pistorius (ca. 1580-1651), som i 1596 ble gift i Gießen med Gottfried Anton (1571-1618): se https://www.lagis-hessen.de/pnd/100868258; og Apollonia Pistorius (ca. 1582-1660), som i 1604 ble gift med Konrad Pincier (ca. 1659 Rauschenberg, Marburg-Biedenkopf, Gießen-Marburg an der Lahn 1636), sønn av Heinrich PINCIER og Elisabeth NN! Og med sin 1. hustru hadde han flere barn, bl.a. Sophia Eleonore (v.) Reinkingk, som ble gift med Johann Balthasar Schupp (1610-61), (fete typer ved A.S. i de to følgende sitater:) «Hauptpastor an St. Jacobi in Hamburg»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz79490.html, hvor det også kommer frem, at den hessisiske «Landgrafen Johann vertrat er 1648 als Gesandter in Osnabrück, wo ihn Johan Oxenstierna zum Prediger der schwed. Gesandtschaft machte und er enge beziehungen zu Dietrich Reinking und den schwed. Unterhändler Johann Salvius pflegte.» At Dietrich (Theodorus) v. REINKINGK og Katharine PISTORIUS også var foreldrene til Catharina Reinekingk, som ble gift med Hugo Lente (1559-1610), rådsherre i Osnabrück og ridderskapets «Syndicus», virker svært sannsynlig, også fordi deres sønn født i 1605 i Osnabrück i så fall ble gitt sin morfars navn Theodor Lente! (Magdalena LENTE født SCHÖNBACHS brordatter Regine v. Schönbach ble gift 1. gang med Gottfriedt Wandling! Se Personalhistorisk Tidsskrift 90. årgang, 15. rekke, 4. binds første halvbind (1970), s. 41f, her: https://slaegtsbibliotek.dk/900570.pdf. I denne artikkelen av Olav Christensen, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», omtales på s. 28 Katrin (Catharina) Schrøder (1610-1659), som ble gift den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup Ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus. (I det følgende sitat er fete typer [men ikke den kursiverte skrift] ved A.S.:) «Han fik 18. april 1636 bestalling som fiskemester i Haderslevhus len og samtidig for tro og flittig tjeneste på ny stadfæstelse på Vandlinggård (Grågård), som han selv havde bygget, og Refkier fri for alle afgifter og kongelig tynge. … / …sønnen Gottfriedt Jørgensen Wandling, født Vandlinggård 7. september 1636, død Vejle 17. mart. 1667, begravet Haderslev Vor Frue [s. 29:] kirke, student Haderslev 1653, immatrikuleret Helmstedt juni 1653, Wittenberg 23. maj 1656 og Strassbourg 20. maj 1657, dr. jur., Leiden 1661, fik 19. juli 1664 stadfæstelse på Vandlinggårds frihed for afgifter, men da hans hustru Regina Schönbach, døde 1669 og deres børn også døde gik gården i arv til hustruens far, landkansler Johan Christoph Schønbach, der fik frihedsbrevet stadfæstet 21. september 1669.» Utsnit av epitafium over Gottfriedt Wandling (1636-67) oppsatt av hustru Regina Schönbach etter mannens død (se http://livinghistory.dk/original/Borgerlige/Haderslev%20Vor%20Frue%20kirke/index.html):   – Videre ble Magdalena SCHÖNBACHS sønn, Fr. v. Lente, i ekteskap med A. C. von Hatten far til Hed. Marg. v. Lente, som i ekteskap med Fr. Gerh. v. Stöcken ble svigermor til Maren Lemming: se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen! Og kong Fr. IIIs tyske kansler Theodor LENTES bror, Gerhard Lente [se https://www.geni.com/people/Gerhard-Lente/6000000119361651046], forvalter av rittergodset Ahrenhorst, ble gift med Anna v. Bippen [ca. 1605-], datter av borgermester i Osnabrück Gerhard v. BIPPEN og mor til Hugo Lente [1625-80], kgl. dansk råd i Glückstadt, som i ekteskap [~ 1657] med Anna Kohlblatt fikk 11 barn. Denne Gerhard er vel identisk med Theodor v. LENTES bror Gerd [!] Lente, osnabrückisk amtmann til Gesmold, som [antagelig 2. gang!] var gift med Regina Meusel [Musculus, Meuschen], hvis sønn Gerd Lente ble født i 1640 på nettopp «Arenshof» [?] og døde 1719 i Hamburg, hvor han i 1697 var blitt oberalte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857.) Og endelig var Magdalena SCHÖNBACHS sønn Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, gift med Margaretha v. Bornefeld (1657-1716), hvis tre døtre ble gift Quistorp, v. Holstein og Adeler: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857! – Se også om denne samme landsby (Dorf) Meezen i Kirchspiel Kellinghusen her i Johannes von Schröders «Topographie des Herzogthums Holstein, des Fürstenthums Lübeck und der freien und Hanse-Städte Hamburg und Lübeck»: I-Z, Volum 2, side 115: https://books.google.no/books?id=59JCAAAAcAAJ&pg=PA115&lpg=PA115&dq=schröder:+topgraphie+schleswig-holstein:+meezen&source=bl&ots=qVg9VHifXC&sig=ACfU3U19B3GTmkmJEZHs4k30C3hS9fOPNw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi4y6qxi5_pAhVts4sKHQSyD84Q6AEwA3oECAQQAQ#v=onepage&q=schröder%3A%20topgraphie%20schleswig-holstein%3A%20meezen&f=false. – M.h.t. den danske rentemester Heinrich Müller er det i bl.a. genealogiene «Irgens» og «Løwencron (Piper)» blitt kommet inn på hans fødsel i Itzehoe og forhold til de Rantzaus på Breitenburg, men se også her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» – i selve stamtavlen – under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg (og gift med to søstre Vogt), det 8. NB om Abela von Kempften (1645 Fyn-77) (<<vel en søster av Jacob v. Kemphen [+ 1704], som ble gift 1690/93 med Hedwig Spend [1660-1707], enke etter Nicolaus Brügmann: se genealogi «Hausmann»!!>>), som ble gift i Lund den 30. mai 1671 med Niklas Andersen Hyltén (1635-1702), 1686 adlet Silfverskiöld (~ 1686 Juliana Sigrid Gripenflycht [1688-1728]), hvis datter, Ida Catharina Silfverskiöld (1672 Lund-1739), ble gift 1. gang i 1690 med Richard Ehrenborg (1655-1700), 1687 jusprofessor ved Det kgl. Akademi i Lund, sønn av Jens (Jöns) Michelsen (1621-90), rentemester (!) hos kong Christian IV, før han ved Skånes overgang til svenskene valgte å tjene den svenske konge, og bror av Mikael Jönsson Ehrenborg (1659-1722) (se https://www.geni.com/people/Michael-Ehrenborg/6000000012010870033), kirkeinspektør, som ble gift 2. gang i 1696 med Henrietta Margareta v. Bartholin av Lejregaard (1671-1720), hvis mor, Anna Catharina v. Müller (1635-ca. 1690), var en datter av rentemester Henrik MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-1692 Lejregaard) og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne!! Om også slekten Moller (vom Baum) kan trekkes inn i bildet her, er det foreløpig vanskelig å si noe helt bestemt om, annet enn at denne hamburgske slekt også synes å være innblandet i den Kruse’ske genealogi, om enn kanskje bare perifert. (Se INNLEDNING, det 7. NB.) Og omtrent det samme er vel også alt som bør sies i denne henseende om den slekt Muhlius, som superintendenten Heinrich MUHLIUS (1666 Bremen-1733 Kiel) tilhørte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Muhlius. Denne evangeliske teolog ble i 1696 gift 1. gang med Anna Wedderkop , en nær frenke av statsmannen, geheimeråd Magnus WEDDERKOP, som DBL uttrykker det, skjønt hun nemlig var en nær slektning som en brordatter (!)og i 1705 ble MUHLIUS gift 2. gang med Catharina Augusta Reinboth (+ 1745), en datter av den gottorpske hoffprest Heinrich REINBOTH (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971), hvis far, Johannes Reinboth (1609-73) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz76016.html), i 1639 hadde blitt utnevnt av kong Christian IV til slottsprest og prost i Haderslev, før han i 1645 ble hertug Fr. av GOTTORPS overhoffpredikant og generalsuperintendant (se https://wiberg-net.dk/1432-34-Haderslev.htm  her – under «1434 Haderslev Slot», hvor hans 3. hustru, NN [!], synes å måtte være identisk med NN Haveknecht [Schwabe], en datter av Hinrich HAVEKNECHT [SCHWABE] og Catharina Gude, som – altså Catharina GUDE – ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von Hatten, slik det fremgår her snart)!! Det er kanskje p.g.a. den danske kirkehistoriker og kongelige ordenshistoriograf Bjørn KORNERUPS artikkelDansk Biografisk Leksikon (DBL) – som anfører REINBOTHS 3. hustru som ukjent – at heller ikke «Wiberg på nett» vet hvem hun er? Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Superintendent/Johannes_Reinboth. (<<En opplysende Wikipedia-artikkel – besøkt den 10. april 2020 – opplyser om ordenshistoriografen KORNERUP: «Bjørn Kornerup var formand for Samfundet for Dansk genealogi og Personalhistorie 1949-1957 og kongelig ordenshistoriograf 1951-1957.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Kornerup. – At høygradsfrimureren, kabinettssekretær Jens Peter Trap [1810-85] – se https://da.m.wikipedia.org/wiki/J.P._Trap – var den første formand [1879-85] for nettopp Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie, overrasker ikke tatt de frimureres store interesse for genealogi i betraktning.>>) Men Johannes REINBOTHS 3. hustru var altså en datter – med ukjent fornavn – av Hinrich HAVEKNECHT (SCHWABE) og dennes hustru (~ 1621) Catharina GUDE (begr. 26. mai 1661), som etter Haveknechts død ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von HATTEN (ca  1580-1655) i dennes 3. ekteskap. Han var lojal mot Christian IV under hele Tredveårskrigen og ble adlet av keiseren: se genealogi «Scheel (Scheele)» og flere andre steder – og se her straks: https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021!! Skjønt hér nevnes riktignok ikke Catharina Gude (i selve lenkesystemet, skjønt hun nevnes i Dansk biografisk leksikon, som det vises til – samt [!] siteres fra), men bare de to første hustruene 1) Elis. REICHE (hvis sønn Ch. v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach [1624 Haderslev-1674 Lübeck], datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH [mor: Anna Müller!] og Regina Finkelthaus) og 2) Margaretha WASMER, hvilken sistnevnte hustru ble svigermor til kansler Johann Adolph friherre Kielman von Kielmansegg: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» og andre steder, fx. i ovennevnte DBL-artikkel om landkansler v. Hatten (<<ja, se denne artikkel av C. O. Bøggild-Andersen her: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kgl._råd/Hinrich_von_Hatten, en artikkel, som i teksten har lenke videre til en artikkel om Kielman v. Kielmansegg; og som i forbindelse med 3. hustru, Catharina Gude [Johannes REINBOTHS svigermor], nevner til god orientering, at hun hadde vært gift 1. gang med Hinrich Haveknecht Schwabe>>)! Heller ikke Finn Holbek nevner Heinrich v. HATTENS 3. hustru (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I727&tree=2), nei, hos ham er hun fullstendig utelatt, men se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971! Og se Jens Kirchhoff: «Wasmer aus Meldorf», revidert nettutgave av en viss tidligere, noe mangelfull/feilaktig versjon på nettet av 8. feb. 2011, s. 5, under «10 Margaretha [WASMER], * 15.8.1598, + Lübeck 1629…; ~ 1615 Heinrich v. Hatten» (~ 1° 1603/04 Elisabeth Reiche; ~ 3° 1630 Catharina Gude [~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe]) her:  https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Heinrich v. Hatten og 2. hustru Margaretha Wasmer hadde altså en datter, Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift i Itzehoe med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannsegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.), ved hvis innflytelse, qua kansler, Johannes Reinboth i 1645 ble utnevnt til hoffprest på Gottorp og generalsuperintendent etc.; men samme ektepar var også foreldre til Heilwig v. Hatten, som 1. gang ble gift med Harder Vake (+ 1648), sekretær og syndicus i Kiel: se genealogi «Schele i Kiel»; og 2. gang i 1651 med Joachim Wichmann, advokat i Hamburg, en sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Held født vom KAMPE (1556-98], datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg samt ~ 2° i 1584 med Henning Held (født i Meldorf; + 1604), «Kämmereibürger» i Hamburg 1593, «Oberalter» 1600 etc.: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdfHvorfor Jens Kirchhoff tilbakeholder opplysningen om at Cecilie «Held» var født vom Kampe i sin stamtavle «Wasmer aus Meldorf» er vanskelig å forstå, særlig fordi de reelle forhold kommer frem i samme genealogs artikkel «Held aus Meldorf». Uansett skriver jo allerede den tyske jurist og historiker (han var «Gründungsmitglied des Verein für Hamburgische Geschichte und leitete lange dessen Archiv») Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.) om disse ekteskap (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.!); og for nærværende nettsides undersøkelser, er det av stor interesse, at Cecilie vom Kampe var en datter av Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94), 1580 senator i Hamburg, 1588 borgermester til Petri, Hbg., og 1593 eldste borgermester ved Wetkens resignasjon (~ 2° Richel vom Rhyne fra Lüneburg [~ 1° Heinrich Prigge]) og 1. hustru Anna Lüchtenmacker (ca  1520 Hamburg-66), en datter av Johann LÜCHTENMACKER og Anna Salsborg. Altså var Cecilie vom KAMPE en helsøster av Maria Gesa vom Kampe, som ble gift med Johann Wetken (+ 11. okt. 1616) i dennes 2. ekteskap, en sønn av borgermester i Hamburg Hermann WETKEN og Gesa Nigele samt ~ 1. gang med Margaretha Fuchs (<<datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse», den foreløpige versjon her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», hvor denne viktige opplysning ikke er kommet med: at broren til Kilian FUCHS, Caspar [Casper] Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-1560: se https://books.google.no/books?id=PAZNDwAAQBAJ&pg=PA133&lpg=PA133&dq=kilian+fuchs+domherr+hamburg&source=bl&ots=rrlpm4Meew&sig=ACfU3U0gx-n_IaWVPxekAWY-0z3hqAyY5w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi5z47G-MTpAhUqwMQBHVvFB1cQ6AEwCnoECAYQAQ#v=onepage&q=kilian%20fuchs%20domherr%20hamburg&f=false!!; se dessuten her om godset Bramstedt: https://books.google.no/books?id=Oq4tAAAAYAAJ&pg=PA397&lpg=PA397&dq=caspar+fuchs+til+bramstedt&source=bl&ots=v17_RSoREY&sig=ACfU3U0ru6dNgHJIYs_dQGxDlTzfYMbZcw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwif55y8_8TpAhWw16YKHZtwD0oQ6AEwBXoECAQQAQ#v=onepage&q=caspar%20fuchs%20til%20bramstedt&f=false; og se endelig hér på den dyktige Bramstedt-forsker Jan-Uwe Schadendorfs nettside alt-bramstedt: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses!!>>) og ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen. Cecile vom KAMPE var også en helsøster av Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som ble gift med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613), sønn av Hinrich WICHMANN (ca. 1520-71) og Gertrud Meyer og far til Joachim Wichmann, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen (som ble mor til bl.a. Gertrud Wichmann ~ 1642 Jobst von Lenger[c]ke: se under V.3. i følgende «Stammfolge ‘von Lengerke’ aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf!) og til Elisabeth Wichmann (ca. 1580-1624), som ble gift med Peter Schele (Scheele) (ca. 1575-1624), hvis datter Cath. Schele (ca. 1593-1643) i ekteskap med Cord (også – eller snarere alternativt?) Conrad Balthasar Burdorf (ca. 1589 Hbg.-1657) ble mor til bl.a. Cath. Burdorp (ca. 1621-), som ble gift med Benedix KOEP: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; og hvis datter Elisabeth Schele (+ 1670) i ekteskap med Barthold Kempe (~NN samt sønn av Jacob KEMPE) ble mor til Elisabeth Kempe (1633-81), som i 1651 ble gift med Wichmann LASTROP (LASTRUP) (o. 1620 Osnabrück-1687 Hamburg): se litteraturlisten til artikkelen »Christian Kruse» her nedenfor under Brandt:1954 (!); se dessuten https://www.geni.com/people/Wichmann-Lastrop/6000000022365222279; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!! Men nettopp hér, i denne genealogi som så sannsynlig vedrører VIBEKE KRUSE, finnes den Ursula Schele, som var gift med Dirich Kruse: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954; – og denne Ursula SCHELES søster, Elisabeth (Ilsabe) Schele, ble gift i 1601 med rådsherren Nicolaus (Claus) Stemshorn, som trolig er identisk med den Claus Stemshorn (født i Stade; + 1609 i Hamburg), som i 1596 ble Oberalte for Peter Muhle (Mule) (+ 1595): se om ham og hans antagelig nære slektning Joachim Mu(h)le under ovennevnte litteraturhenvisning Brandt:1954, det 4. NB. Kanskje er det denne slekt Mule søstrene MULE nedstammet fra? – Eller for å si mye av det samme om igjen, men i sin større sammenheng: Ovennevnte Richel vom RHYNE fra LÜNEBURG var en datter av Barthold vam RHYNE (og Richel Düsterhop, som han ble gift med i 1531), hvis faster Anna vom Rhyne ~ Albert Westede, som med sin 1. hustru, Anna Bekendorp, ble far til Margrethe Westede (+ 1563), som ble gift 1. gang med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1547 med Hermann Schele (+ 1566), 1543 Oberalte, 1544 Präses, Senator, 1547 rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Oldehorst; ~ 3° i barnløst ekteskap med Anna NN, men hadde 11 kjente barn med sine to første hustruer). Med sin 1. hustru Marg. WESTEDE fikk Hermann SCHELE sønnen Benedict Schele (+ før 1576), Englandsfarer, som i ekteskap med Margrethe Staties fikk flere barn, bl.a. disse tre døtre: 1) Elisabeth (Ilsabe) Schele ~ Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, rådsherre, vel = Claus STEMSHORN (født i Stade; + 1609 i Hamburg), Oberalte 1596 for Mühle, 1601 rådsherre; 2) Gesche Schele ~ 1590 Konrad Kop; 3) Ursula Schele ~ Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!! Og NETTOPP I NÆRVÆRENDE GENEALOGI KAN ANTAGELIG OGSÅ MAGDALENE REIMERS ~ HEINRICH SCHEEL PLASSERES. For friherreinne v. KIELMANNSECK født v. HATTENS helsøster, Elisabeth v. Hatten (+ 1656), ble gift i 1649 med Friedrich Jügert (1617-86), gottorpsk hoffråd og geheimekammersekretær, som 2. gang ble gift med Magdalena Sibylla Reinboth, datter av ovennevnte Johannes REINBOTH og 1. hustru Anna Stavenow! Og denne Magdalena Sibylle REINBOTHS datter, Maria Elisabeth Jügert (1663 Rendsburg-1723, begr. Schleswig Dom), ble i 1687 gift med Heinrich Ludwig Gude (født i Flensburg; + Halle/Saale 27. nov. 1707), tidvis regjeringssekr. i Kbh., kgl. kansellisekretær i Glückstadt, sønn av Michael GUDE (1626 Rendsburg-Lindewitt, begr. 18. juni 1696 i Rendsburg), 1649 hoffmester for den éneste sønnen – Detlef – til statholder Christian greve Rantzau, inspektør over de grevelige rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., og (~ 1659) Anna Reimers (1640-1711 Lindewitt), datter av Heinrich Reimers (6. okt. 1600-57 Lindewitt), grevelig rantzausk forvalter over godsene Lindewitt og Hoxebro, og Anna Hannemann (Krempe 1602-74 på slottet Breitenburg, begr. Großenwiehe)! Og mye taler for, at Magdalene SCHEEL født REIMERS var en søster, kanskje en tvillingsøster, av Heinrich Reimers: se genealogi «Scheel (Scheele)» innledningsvis. Tankevekkende er det også, at ovennevnte Magdalena Sibylla REINBOTHS bror (evt. halvbror), Johann Adolf Reinboth (+ 1701), dr. med., amtsfysikus i Tønder, var gift med Dorothea Margrethe v. Hatten, datter av Hinrich v. HATTEN (hvis helsøster Elisabeth v. Hatten ~ Fr. Jügert [~ 2° Magdalena Sibylla Reinboth!]), borgermester i Tønder, og 2. hustru Ingeborg Karstensen, hvis søster, Cathrine Carstensen (Carstensdatter) (ca. 1600-88) (~ 1° Carsten Hagensen [+ ca. 1625], borger i Aabenraa), ble gift med Peter Andersen (ca. 1589-1665), rådmann i Aabenraa, hvis sønn, Carsten Hagensen (!) (Andersen) (ca. 1626 Aabenraa-1701 Vandlinggård), herredsfogd i Sdr. Rangstrup herred 1658, borgermester i Aabenraa 1663-84, amtsforvalter og husfogd i Løgumkloster 1684-87, ble gift 1. gang med Eleonora Jørgensdatter (Jensen) (ca. 1636-90), hvis datter Anna Cathrine Hagensen (1659 Aabenraa-91 Vandlinggård), kammerjomfru hos grevinne Reventlow på Sandbjerg, i et utenomekteskapelig forhold til storkansler Conrad greve Reventlow (1644 Kbh.-1708 Clausholm) (portrettet av REVENTLOW [olje på lerret] er malt av Nicolai Wichmann [+1729]: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wichmann), amtmann i Haderslev 1670-84 – etc. (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7360&tree=2), ble stammor for slekten Revenfeld!! Dessuten var ovennevnte Margrethe v. HATTEN født WASMER mor til Bendix v. Hatten ([1628] Rendsburg-85 Lensgaard, Bergen), adlet 1671) (se s. 5f av 8 nettsider ved Jens Kirchhoff hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf), som ble gift med Marie Hansdatter Lilienschiold (ca. 1654-før 1705) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lillienskiold; og se dessuten https://www.geni.com/people/Marie-Lillienskjold/6000000002893760474), hvis søster Anne Lillienskiold ble gift med Jens Toller adlet Rosenheim (se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jens_Toller_Rosenheim#), og som selv ble gift 2. gang med Iver v. Ahnen (ca. 1659-1722) (~ 2° Ovidia Gabel; ~ 3° Marg. Marie Vibe): se KALIPS/TRANE-genealogi her nedenfor under NB E9!! Marie LILLIENSKIOLDS to barn var 1) Christian Henrik v. Hatten (+ 1702), 1700 kapteinløytnant og sjef for «Sjøhunden», som i 1698 var blitt gift med Margrethe Riisbrich (~ 2° ca. 1712 med major Andreas Storm: se https://mail.winnem.com/siec/nsiec14_2.htm), datter av kommissarius Volkvard RIISBRICH til Gravdal og Else Lillienskiold. Og 2) Margrethe Marie v. Hatten (1679 Fr.hald-1737 Trondheim), som i 1705 ble gift med generalmajor Caspar Frederik von Mühlenpfort (1659 Lillefossen i Norge-1737 Trondheim), sønn av Dietrich MÜHLENPFORT fra Föhrden, tollforvalter på Nordmøre, og Anna Cathrine Badenhoop (v. Badenhaupt), datter av rentemester i Verden Joh. BADENHOOP og altså en søster av Christoffer Gabels hustru! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Gabel! (Se også http://runeberg.org/dbl/5/0514.html!Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # [dvs.: begravet] 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs.: note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel. oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy. oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder [vel i dette 2. ekteskap? Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Hector:1988, altså ‘Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598’ ved Kurt Hector og Wolfgang Prange om notarene Rudolph og Johannes Faust!!].» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om notaren Rudolph (som også var Heinrich Rantzau til Breitenburgs skriver!) – evt. Johannes – FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [<<som, i parentes bemerket, ikke bare hadde en datter, som het Marie LUCIE Faust {se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm}, men som også, i 1672, ble borgermester i Kolding>>], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en slektsmessig sammenheng her, reduseres heller ikke ved, at det var Joachim Giese, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B9», hvor jeg beklageligvis ikke har fått markert skikkelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese] vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.)

•••#NB C: Catharina GUDES bror, Gabriel Gude (begr. 8. nov. 1632), ble gift 1. gang med Anna Vogt (+ 1634), hvis søster Marg. Vogt ble gift i Rendsburg i 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude Frantzdatter von der Lieth ble gift med Peter Eberhard Brüggemann (Brügmann) (1610 Glückstadt-69), sønn av det snart omtalte ektepar Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, og far til Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm (1632-87) ~ 1° Gesilla Hausmann; ~ 2° Hedvig SPEND til Ulriksholm!!

•••#NB D: Men den ovennevnte indre sammenheng vil kanskje til slutt kunne avdekkes fullstendig ved en fornyet granskning av herkomsten til begge foreldrene til den mektige rentemester og i 1609 i Itzehoe fødte Heinrich MÜLLER, sønn av kjøpmannen Heinrich MÜLLER og Cathrine LORENTZEN (ca. 1580–1658), som kronologisk sett KAN ha vært foreldrene til også Anna MULE (født ca. 1604 og så ~ Sohn), Marg. MULE (mor til Lisgen ~ Spend) og NN MULE (~) Wolf v. der Wisch, hvis datter Abel Cath. Wolfsdatter ~ Hans Hansen Osten; ja, muligens også til Cath. MÜLLER (+ 1669 i Glückstadt), som i ekteskap med Johan BRUCH ble mor til Nic. Brügmann født i 1632 og i 1676 gift – i så fall med sin kusine Hedevig (Helvig) Christensdatter Spend (se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller – og se da også genealogi «Irgens» innledningsvis)!! Altså også ved en tilsvarende genealogisk granskning av Peter Eberhard BRÜGMANNS foreldre, Johan Bruch (neppe av den franske adelsslekt Dupont!) og hustru Cathrine MÜLLER: se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17595&tree=2. Selv om det opprinnelig er Danmarks Adels Aarbog som trekker frem, at slekten Brügmann «siges at nedstamme fra en fransk Adelsslægt Dupont, hvis Stamfader for sit tapre Forsvar af et Pas med seks Broer blev adlet», og Holbek gjentar denne antagelse, er det mitt inntrykk, at denne «antagelse» – helt uten nærmere referanse til fransk litteratur – mest bør betraktes som et eventyr, en skrøne – og en heller dårlig «forklaring» på slekten v. Brügmanns adelskap (for hvorfor beholdt – i så tilfelle – ikke slekten sitt franske navn? da jo det franske var så høyt verdsatt på denne tiden). Nei, ifølge Danmarks Adels Aarbog har man sannelig  forkastet sin åpenbart franske herkomst ved å fortyske sitt FRANSKE navn!? Men: Johan Bruchs familie var nok heller tysk! (Danmarks Adels Aarbog tror jeg denne gang slett ikke på.) Jfr. i denne sammenheng heller et visst miljø av hoffapotekere og geistlige fra Sachsen og Mecklenburg tilknyttet (fra 4. april 1588) enkedronning Sophie (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_av_Mecklenburg; – det følgende portrett er muligvis malt etter Hans Knieper i Rosenborgsaml. ca. 1572 – det år hun ble viet til kong Fr. II>>)på Nykøbing slott i  litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor avslutningsvis under TILLEGG3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. NB om bl.a. et visst ekteskap Barbara Cranach ~ Christian Brück (Pontanus)!! Eller KANSKJE er det slekten Gude som atter bør trekkes frem i lyset her? Magda Gude skriver i «Oplysninger om slekten Gude» av 1935, s. 30,  om den antagelige far til Peter og Michael GUDE (fete typer ved A.S.): «Claus Gude / født i Rendsburg ca. 1455, død s. st. ca. 1534; bodde 1497–1499 s. st. i Hukstraten Verendell, efter 1501 i sin fars hus i Nigestraten Verendell. Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1527 og 1543 (?). I 1527 nevnes ‘Clawes Peter Brüche [!!] Bürge seine Mutter.» I følgende «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» av Georg Swart, Rendsburg (1931) i avskrift og med bearbeidelser av Jens Kirchhoff 15.12.2013 – med bl.a. henvisning til Magda Gudes manuskript i litteraturlisten! – finnes ikke denne høyst interessante og tankevekkende benevnelse «Peter Gude Brüche» (og hér er det ikke lenger satt et spørsmålstegn ved at Michael Gude var sønnen til Claus Gude, bare ved sønnen Peter: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf. 

•••#NB E: Som et siste av disse 5 innledende NB’er A-E kan her bemerkes: Om Heinrich Muhlius (1666-1733), som altså var gift med Anna WEDDERKOP (1675 Kiel-1703 Slesvig), en datter av Gabriel Wedderkop (~ 1° 1668 Ida Langemaack [+ 1670]) og 2. hustru (~ 1672) Ursula Matthiasdatter Burchardi av Kiel Nic. kirke (1651-96) (<<se https://www.geni.com/people/Ursula-Burchardi/6000000025861631087; – denne Ursula BURCHARDIS mor, Anna Langemach, var en helsøster av Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim SCHEEL!>>), og som var en sønn av Diedrich MUHLE, kjøpmann i Bremen, og Marg. BRANDES,  og hvis søster, Margareta Muhle, i 1703 ble gift med Albertus zum Felde (1675 Hamburg-1720 Kiel), en sønn av Heino zum FELDE og Ilse Roloff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Dahl:1931; og se hér: https://books.google.no/books?id=7d0_AAAAcAAJ&pg=PA552&lpg=PA552&dq=heino+zum+felde&source=bl&ots=ENNUmORyQR&sig=ACfU3U1hpxmTN3FgO3v_39Aa3QeceNVzrw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjGqOqE_f7mAhWnlYsKHbfBCaUQ6AEwEHoECAcQAQ#v=onepage&q=heino%20zum%20felde&f=false). I 1709 ble Albertus zum Felde prof. theol. ved Kiels univ. (og i 1723 svigerfar til Joh. Lorenz von Mosheim). Om Gabriel WEDDERKOP og hans to hustruer kan det vises til genealogiene «Schele i Kiel» og «Scheel (Scheele)»; og det kan også sees her straks om slektskapsforbindelsen til Heinrich Muhlius’ søsterdatter, Elisabeth Margareta zum Felde (1705-32), datter av Marg. Muhle og Albertus zum Felde: se https://books.google.no/books?id=dy-aAuLLl-oC&pg=PA469&lpg=PA469&dq=heinrich+muhlius+(1666-&source=bl&ots=Sn9s0xi7kT&sig=ACfU3U38JPf9BHTaZuxT-2-Th4SEzlangA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwium9L76PzmAhXjsYsKHSIaBkoQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=heinrich%20muhlius%20(1666-&f=false. – Da Elisabeth Margareta zum Felde [1705-32] i 1723 ble gift med Johan Lorenz von Mosheim [1693 Lübeck-1755 Göttingen], kan det videre vises til https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim#Bakgrunn]; – men p.g.a. de bedre lenker i den tyske Wikipedia-artikkel – bl.a. til Elis. Sophie Marie hertuginne av Plön, som på uavklart vis var von Mosheims velgjører – også til: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim]. Det kan dessuten vises til s. 105f [av 174 nettsider] hér: https://www.saw-leipzig.de/de/projekte/edition-des-briefwechsels-von-johann-christoph-gottsched/gottsched-briefwechsel_bio-bibliographisches-korrespondentenverzeichnis-1-10.pdf).

#NB E1 (se NB B her ovenfor)Danmarks Adels Aarbog (1931), s. 97: «Ditlev von der Wisch’ Børn med Abel von Ahlefeldt: 1. V o l f  til Unevad (Grundtofit S. Husby H.), hvilket sidste han 1625 fik tildelt som Pensionærgods af Hertug Philip af Glyksborg mod en Forskrivning paa 10,000 Rdl., boede her 1626 (Wulf sel. Detlefs Sohn), fik det 1630 som Pant, boede 1632 i Kiel (sal. Ditlevs S.), men 1633 i Flensborg (Ditlevs S.) ved Hertug Joachim Ernsts Bryllup, 1635 indbudt til Prins Frederiks Daab, 1642 ved Prins Ulriks Daab (boende i Flensborg) + 1648, før 29 Juni, da der i Ekernförde blev ringet for hans Lig, da det førtes gennem Byen til Flensborg. Gift m. Christine Sehested (F.: Alexander S. [dvs. Sestedikke av den danske slekt Sehested: se https://www.geni.com/people/Alexander-Sested/6000000023238966614] til Güldenstein og Margrethe v. Ahlefeldt), var ugift 1626, men gift 1628, kaldes 1631 Christine Wulf v. d. Wisch sel. Detlevs Sohns Ehefrau, rejste 1649 (sel. Wulf v. d. W. zu Flensburgs We.) til Danmark i Anl. af sin Broder Claus’ Død; (hendes ældste Søn var da 22 Aar), levede 1653, men var + 1657, overlevet af sin i Hamborg boende Moder. — Børn: Sjette Slægtled I.»

#NB E2: Volf v. der WISCH’ yngre bror, Henrik v. der Wisch til Olpenæs, Güldenstein og Knoop, står oppført som far til bare en datter med sin hustru Dorothea Buchwald, nemlig Hedewig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift i 1661 ned Henrik v. Thienen til Blockshagen (+ 1703) (hvis 2. hustru – som ikke nevnes i von der Wisch-tavlen var Cath. Ølleg. von Buchwald, som han ble gift med i 1671). Montro denne Hedevig var en søster av den i stamtavlen uplasserte Hans Johan (sic) Heinrich v. d. Wisch, som i 1. ekteskap med NN ble far til Jørgen DITLEV (Jürgen Detleff) v. d. Wisch(e), 1690-92 herredsfogd i Høyer herred, 1694 godsinspektør hos grev Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark, og som i 2. ekteskap (~ 1674) med Anna Dorothea Ivers ble far til Bertram v. der Wisch (+ etter 1710), som i 1708 ble gift i Højer med Hanna Boysen? Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rolfs:1926/(nyutgave)2002 og i selve stamtavlen under «❌Anton Wilhelm Scheel (1763-1810)», det 1. NB, hvor medlemmer av familien BOYSEN omtales: bl.a. Abel Holberg, som i 1702 ble gift med Mauritz BOYESEN Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var fullmektig for Giord Andersen (1651-1720) 1703-1711!S. 100: «Volf von der Wisch’ Børn med Christine Sehested: 1. A l e x a n d e r  (opkaldt efter Morfaderen), f. 1627, levede 1672, da Bendix v. d. Wisch førte Proces mod afd. Volf v. d. Wisch fh. i Flensborgs Arvinger om to Heste. / 2. (?) H e l v i g  S o p h i e + 8 Marts 1699 paa Nislevgaard hos sin Fætter Christopher Sehested, begr. i Otterup Kirke 29 Marts; kaldes i Kirkebogen Frue [!].»  Men ikke overraskende unnlater DAA fullstendig å komme inn på Wolf v. der Wisch’ «ungkarssynd» med NN Muhle. Men L. Bobé antar i «Bremersholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder: 1618-1919» (1920), s.  102, at Abel Cath. antagelig var en uekte datter av Volf v. der Wisch til Unevads fetter, den junker «Volf v. der Wisch, der 1645 ejede Fresenhagen», hvilket herved betviles sterkt av både kronologiske og oppkallsmessige grunner, hvorfor man egentlig bare står igjen med denne éne kanditat Wulf (eller Wolf), som også andre enn jeg (<<jfr. nettet, fx. hér – på denne GENi-siden, som er omtalt ovenfor i NB B til skrekk og advarsel m.h.t. MULE-genealogi, men som altså på dette punkt – hva gjelder identifiseringen av faren til Abel Cathrines WOLFSDATTER von der WISCH – synes å være riktig:  https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075>>) har funnet frem til som Abel Cath.s mest sannsynlige far, altså ovennevnte Wulf v. der Wisch (+ 1648) til UNEVAD. (Riktignok solgte hertug Philip 1641 godset Unevad til Jens [Jes?] Rask [<<jevnfør på de nettsider, som følgende lenke fører til, Hoë- og Reimers-genealogi, som dog må sammenholdes med den noe mere presise REIMERS-genealogisom bl.a. presenteres nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959!; – se altså først her: https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1501219>>], som atter solgte det i 1648 til fetteren til Wulf v. der WISCH til Unevad, nemlig Wolf von der Wisch til Oldemorstoft og Fresenhagen: se Erik Pontoppidan: «Den Danske Atlas eller Konge-Riget Dannemark, …», «X. Cap. om Flensborg Amt», s. 402 her: https://books.google.no/books?id=Qoint4Exr3YC&pg=PA394&lpg=PA394&dq=grundtoft+sogn&source=bl&ots=uxZLemI6iT&sig=ACfU3U29npZSA_c4j6qDWmUdaiTdSd1Uww&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwir7KGazoHnAhVqkosKHVPPDRQQ6AEwA3oECAUQAQ#v=onepage&q=grundtoft%20sogn&f=false). – Volf v. der Wisch (+ 1648) til Unevads mor, ABEL von Ahlefeldt, avsto GRONENBERG omkr. 1597 (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31769&tree=2); hun hadde blitt gift 1. gang ca. 1588 med Schack Blome til Gronenberg (1559-95) (av den danske adelsslekt BLOME, som dog var innkommet fra det hannoveranske i Tyskland [nærmere bestemt fra grevskapet Wunstorf i amtet Blumenau: se inntil videre følgende nettside: http://www.woydt.be/genealogie/g13/g139/1395bldi01.htm. Ja, også denne nettside, som behandler «Adelheit Blomes aner», kan det foreløpig vises til: http://www.arendi.de/Genealogie/Portrait/Forum/Artikel056.htm. Men se først og fremst Otto Hintze: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» {Hamburg 1929}, som finnes oppført – med sitater og kommentarer  – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929] og som, altså den hannoveranske slekt Blome, meget sannsynlig sto i forbindelse med fyrstebiskop Johannes Schele av Lübecks familie på Herrenhausen i det 15. århundrede: se den kommende genealogi «Schele til Herrenhausen» ved – nå innlemmet i – Hannover>>) og hun var en datter av Henrik Poulsen von Ahlefeldt til Oregaard mm. (+1583) (mor: NN!) og Catharine von Ahlefeldt (ca. 1530 Ore, Odense-), en datter av Bendix v. AHLEFELDT og Marg. Rantzau. Av en viss betydning for den scheelske genealogi er det uansett i denne sammenheng, at Volf v. der WISCH til Unevad og Henrik v. der WISCH til Olpenæs også hadde en bror, Johann v. der Wisch til Grønholt, som var gift med Dorothea Henningsdatter Pogwisch, hvis søster, nemligMette Henningsdatter Pogwisch til Flügge på FEMERN og Bujendorf på fastlandet (Süsel, Ostholstein) (+ 1690) i mange år var enke etter Valentin v. Dal(l)dorf til Flügge og Bujendorf (ca. 1620-1655), som ifølge Finn Holbek og Danmarks Adels Aarbog var en sønn av Valentin v. Daldorf (Dalldorf) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17703&tree=2) til Wotersen (1598 Wotersen-1646 Celle) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Wotersen) og (~ 1618) Magdalena Clausdatter v. Buchwald: se genealogi «Scheel (Scheele)» under «Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig», nemlig v. SCHEEL/v. GÖSSEL/v. DALDORF-genealogi under det 1. NB, og bemerk særlig hva det dér sies om problematisk og/eller ny v. DALDORF-genealogi– Det foreligger opplysninger fra Petersdorf på Femern om familien til en Heinrich Scheel (1580 Petersdorf-21. sept.  1634 Schwabstedt), som i 1625 – antagelig (p.g.a. halve barneflokkens fødselsår) i 2. ekteskap – ble gift med Magdalene Reimers (1600-) (! skanning av oversikt med dåpsdata ved C. F. Scheel kommer), og denne Heinrich var en sønn av Joachim Scheel (1530-) og Anna NN. Denne Joachim SCHEEL kan være identisk med mag. Joachim Scheel (+ 1598), som var sogneprest til Petersdorf på Femern, før han ble det samme til St. Marie kirke i Lübeck, og som var en sønn av Joachim Schele og Gesche Oldehorst!! Og hans hustru Anna NN kan muligens være identisk med den NN von Ahlefeldt, som var en søster av Henrik von AHLEFELDT til OREGAARD!? Denne arbeidshypotese har jeg i hvert fall lenge arbeidet etter, og funnet den fruktbar, eller med stor forklaringsverdi, men jeg har ikke funnet beviser – og dessuten later det nå til, at Finn Holbek visstnok har kunnet korrigere både L. Bobés gamle opplysninger i dennes avhandling om slekten Ahlefeldt óg endog Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14238&tree=2. Hvor F. Holbek, som vanligvis forholder seg lydig til Danmarks Adels Aarbogs tavler, har sine opplysninger fra, om NN von Ahlefeldts ekteskap 31 okt. 1588 i Flensburg med Didrik Blome til Nehmten, vet jeg ikke (eller snarere: jeg forstår sammenhengen slik, at han henter opplysningen om Didrik BLOME fra DAA «Blome» av 1935, men uten å komme inn på hvorfor DAA «Ahlefeldt» av 1985 ikke gir overensstemmende opplysninger)!? Det er ikke kommet til, så vidt meg bekjent, noen korreksjoner m.h.t. aktuelle linje VII i Ahlefeldt-artikkelen (1985, s. 584 og 586) i DAA i årene etter 1985 (?). Og når Finn Holbek kommer med egne synspunkter, skjer det gjerne i såkalte «notater», som kort og effektivt forklarer hvorfor. Men ikke her. (FORTSETTES!) Disse data om familien Scheel på Femern innebærer, at Magdalene REIMERS må ha vært en tvillingsøster av Heinrich Reimers født i det samme år 1600: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1514066#person-1506109. Men: Det fremgår av disse samme nettopplysninger, at Magdalene Reimers ble født i 1609 (og ikke 1600), endog på Tiselholt! Og for ytterligere å komplisere det hele (!), foreligger det også opplysninger utlagt på nettet, om at Heinrich Scheel (~ Magd. Reimers) var en sønn av en viss WALTER Scheel, et fornavn, som dog aldri dukker opp igjen i etterslekten til Heinrich! Allerede av denne grunn kan nok følgende opplysning i hvert fall eller helst betviles: https://www.geni.com/people/Henrich-Scheel/6000000012878225114! Denne nettsiden av 28. juni 2018 om Walter Scheel er ved Antoinette prinsesse Reuss, og hva hun ellers skriver (på engelsk), nemlig om Magdalene Reimers’ farfar, Claus REIMERS (og visse medlemmer av familien Rantzau på Breitenburg), er uansett høyst interessant! Så vennligst klikk videre til siden om ham, Claus Reimers. Og se REIMERS-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959!

#NB E3: Ovennevnte Ida Wedderkop født LANGEMAACK (<<datter av Michael Langemack [1622 Kiel-80 Neustadt], hovedprest i Neustadt 1647-89, og [~ 1648 i Neustadt] Margaretha Niemann [1631 Neustadt- begr. sst. 14. mars 1689]>>) var en søster av Johannes Langemack (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) og Elis. Hane! Se de genealogiske oversikter «Reimers» B6 og B9 samt flere andre steder, fx. genealogi «Hausmann». Her er kanskje stedet å komme med en beklagelse: På nettopp oversikten «Reimers» B9 står oppført Berend Münden d.y. (1568 Schleswig-1625 sst.), borgermester i Slesvig (se https://www.geni.com/people/Berend-Münden-d-y/6000000006376455103), som ble gift 3 ganger; – men den 2. hustru, Ingeborg Esich (+ før 1608 uten barn), har jeg ikke anført (bare søsteren, Anna Esich [1581 Hamburg-1616 Slesvig]), som var borgermesterens 3. hustru, og som først hadde vært forlovet med Gert van Mehrfeldt d.y. og blitt enke etter Johan Schnell (1570-), hvis mor var Anna Reimers; – og hvis datter med 3.hustru, Dorothea Carstens (ca. 1570 Slesvig sogn-ca. 1607 sst.) (se NB E6!), Catharine (Catharina) Münden (ca. 1601 Slesvig-67 Flarup, Nørre Brarup sogn, Maribo amt), står oppført under «Reimers» B10 som gift med bonden Nis Clausen d.y. (ca. 1590 Nørre Brarup sogn-1654 Flarup), med hvem hun ble mor til Nicolai Clausen d.e. (se https://www.geni.com/people/Nicolai-Clausen-den-Ældre/6000000010233439244), hvor jeg, i forbindelse med hans barn med hustruen (Agneta) Cathrine Johansdatter Steenbech (hvis mor, Margaretha Arpsdatter Schumacher, var GRIFFENFELDS faster!!), har notert under avkomspilen denne henvisning: «Se A9 (‘Schnell’) og ‘Fogh’». Denne oversikt A9 er dessverre ennå ikke ferdig! Men den vil bli ferdig samtidig som «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg». Og her straks kan nevnes, at bonden Nis CLAUSEN d.y. var en sønn av Claus Nissen (ca. 1560-ca. 1600 Flarup) og Christina Baumeister (ca. 1570 Rabenkirchen-ca. 1600), hvis søster, Margrethe Baumeister (1564-1624), ble gift med Jacob Nicolai Esmarch (1551 Esmark-1635), pastor i Brodersby 1571-1635 etc. (se https://www.geni.com/people/Jacob-Nicolai-Esmarch/6000000010955814975), hvis sønn, Nicolaus Esmarch (1580 Fahrenstadt-1655 Klixbüll [KLÆGSBØL]), ble gift med Anna Lucht (1588 Slesvig-1677 Klixbüll), datter av Johannes LUCHT (1534 Eckernförde-92 Slesvig), dompastor, professor, og Anna Holmer (1555-1612), hvis halvbror, Jürgen Holmer (1575-1627), i ekteskap med Catharina Borneman (1585 Husum-1668) ble far til Jürgen Holmer d.y. (1616-94), som ble gift med Augusta Maria BECKER (1631-78), hvis sønn, Cyrill Georg v. Holmer (1661-1743) (se https://www.geni.com/people/Cyrill-Georg-von-Holmer/6000000061145503944), tysk riksfriherre 1726, regjeringspresident i Kiel etc., ble gift med Anna Dorothea Pincier (1675-1722), datter av Ludwig PINCIER og Christina Langia Hudemann: se «Reimers» A7!! Og se dessuten genealogi «Krag», da jo Anna Dorothea PINCIERS bror, Johan Ludwig von Pincier 1698 Pincier friherre von Königstein (1660 Lübeck-1730), svensk adelsmannn 1693 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Ludwig_von_Pincier), domprost i Lübeck 1693 etc., ble gift med Anna Cath. Bartels (1668 Hamburg-1741 Slesvig), som ble gift 2. gang i 1689 med Jacob v. Massau (+ 1693), gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea v. Massow (1699-1747), ble gift den 30. desember 1713 med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, helbror av Dorothea Krag!! Og Anna Dorothea v. MASSOWS bror var dansk seremonimester 1726, konf.råd 1733 og geheimeråd 1746, Christian Albrecht v. Massow til Lasbeck (+ 1752) (se https://www.geni.com/people/Christian-Albrecht-von-Massau-til-godset-Lasbek-i-Holsten/6000000032690468635 ), som i 1724 i Kbh. ble gift med Marsilia v. Grabow, kammerfrøken hos dronning A. S. Reventlow! Interessant er det også (jfr. NB E5!), at Anna Cath. BARTELS datter av 1. ekteskap, Frederika Amalia Freiin Pincier v. Königstein ble gift i 1. gang i 1713 med Gottfried v. Wedderkop til Moisling (1693-1741), kurhannoveransk geheimeråd og overhoffmester, og 2. gang med Johan Adolf Roepsdorph adlet von Roepsdorff (1674-1735): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Roepsdorff_nr_1498; se dessuten https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85267&tree=2!! Friherreinnens søster, Hedvig Sofia Freiin Pincier v. Königstein (1696-), ble gift med sin svoger (!), Fr. Chr. v. Wedderkop (1696-1756), som sin eldre bror en sønn av Magnus WEDDERKOP (naturalisert v. Wedderkop) (1637 Husum-1721 Hamburg) og (~ 1683) Margareta Elisabet Pincier (1661-1731), søster av Johan Ludwig Freiherr Pincier v. Königstein!! (Se forøvrig om et visst i 1610 inngått ekteskap v. Weyhe/v. Wietersheim under NB E10 her nedenfor!)

#NB E4: Michael LANGEMACH (mor: Anna Cornap) var en halvbror av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine FOLCKERSAHM (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift i hjemmet i Kbh. etter kgl. bevilling av 19. des. 1663 med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.), vollmester i Kbh. etc.: se genealogi «Scheel (Scheele)». 

#NB E5: Catharina Folckersahm født LANGEMACHS helsøster, Anna Langemach (+ 1671), ble i 1646 gift med Mat(t)hias Burchardi (1619 Kiel-78), sogneprest (hauptpastor) ved St. Nic. k. i Kiel, hvis datter Ursula BURCHARDI ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), sogneprest til St. Nic. kirke i Kiel (~ 1668 Ida Langemaack: se følgende stamtavle ved Jens Kirchhoff under V. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/12/langemake_sf.pdf!) og en bror av ovennevnte (i NB E3) Magnus Wedderkop (~ M. E. Pincier): se https://www.geni.com/people/Gabriel-Wedderkopp/6000000026227696099

#NB E6: Den under NB E3 omtalte Dorothea Carstens (ca. 1570 Slesvig sogn-ca. 1607 sst.) (~ Berend Münden d.y. i dennes 3. ekteskap) var en datter av Carsten Andersen (ca. 1525 Tønder-78 sst.), som var en sønnesønn av Andreas Mommesen v. Andersen (1484 Tønder-etter 1539) og Margaret NN, som ble gift 2. gang med Momme v. Andersen (1484 Tønder-1546) (se https://www.geni.com/people/Momme-von-Andersen/4342639248160041302), hvis bror, Hans v. Andersen (ca. 1530-86 Klixbull), i ekteskap med Mette Magnusdatter Lowsen (ca. 1500 Slesvig-) (<<se inntil videre den «alternative» genealogi, som DAA endelig ser ut til å anerkjenne – sakte men sikkert! – i årboken av 2000-02, s. 608, her: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Ahlefeldt_Rettelser.htm, et problem (vel først tatt opp av K. Gether!), som ligger få generasjoner forut for aktuelle genealogi, og som vil bli behandlet særskilt i NB E7>>) ble far til Magnus v. Andersen (ca. 1530-86 Klixbüll), som ble gift med Mette Benedictsdatter Pogwisch (ca. 1540-1600), hvis sønn, Benedict v. Andersen til Klægsbøl (+ etter 1609), ble gift med Anne Bendixdatter Rosenkrantz, hvis søster, Dorothea Rosenkrantz (+ etter 1608), ble gift med Christen Nielsen Munk til Ørnhoved (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18518&tree=2), hvis datter, Anne Christensdatter Munk (Lange) (+ før 1626), ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (levde 1640, men var død 7. juni samme år), som 2. gang ble gift før 6. oktober 1626 med Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT (+ før 1641), hvis moster, Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt (+ 1630), ble gift med viseadmiral Peder Galt, som ble halshugget 31. august 1644 i København: se genealogi «Rosenkrantz» i selve stamtavlen under Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (ca. 1555-før 31. mars1615) (<<hvis sønnedatter Birgitte Axelsdatter Galt [+ 1630 i Horsens] ble gift med Niels Harbou [~ 2° Karen Hansdatter Urne til Tiselholt, som i et første ekteskap med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig {levde20. nov. 1631, men var + 30. mars 1632} var blitt mor til Margrethe Isaksdatter Maaneskiold, som ca. 1637 ble gift med Christen Harbou til Østergaard og Holris, hvis 2. hustru, Margrethe Vincentsdatter Steensen, var en søster av Birgitte Marie Steensen, som før 1671 ble gift med Niels Mund [1644-1723], hvis datter Edel Urne Mund ble gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard [se genealogi «Scheel (Scheele)» under Margrethe Elisabet Scheel {1705-1741 el.42} {~ 1733 Ul. Ch. Piper 1744 adlet Løwencron}!], og som selv, etter B.M. STEENSENS død i 1694, ble gift 2. gang i 1695 med Dorothea v. Rantzau [1673-1744], datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgaard og Helle Jørgensdatter Urne!!>>) og se her nedenfor under INNLEDNING, det 4. NB!! Se også litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» under Olesen:1978, da nemlig Hans Scheel fikk tilskjøtet 2 gårder i Røjle den 13. mars av Peder Pedersen Harbou og hustru Anne Pedersdatter Bille, hvis mor, Kirsten Albertsdatter Skeel, var en søster av Karen Skeel, som ble gift med Bendix v. Rantzau, hvis søster, Mette Bendixdatter v. Rantzau (ca. 1586 Quarnbeck, Schleswig-Holstein-1626 Haderslev), ble gift med Axel Gjordsen Galt til Tyrrestrup og Palsgård mm. (ca. 1578 Palsgård-1614), hvis mor var Regitze Folmersdatter Rosenkrantz; – og Peder HARBOU var en sønn av Peder Nielsen Harbou og Maren Nielsdatter MUND av Serridslevgaard (mor: Ingeborg Prosdatter Hørby): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31401&tree=2! Og særdeles interessant i denne månelyse sammenheng er, at Isak Pedersen MÅNESKIOLDS herkomst er blitt mørkelagt av Danmarks Adels Aarbog, som i tavlen «Maaneskiold» av 1903 har oppført Isak som sønn av Peder Knudsen MÅNESKIOLD til Odsnæs og Agervig (<<hvis bror: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold – hvor også lenke til DAA’s stamtavle>>), som i 1565 ble utpekt av kongen til å være admiral (og 1. hustru Bodil Lauridsdatter Green [av Sundsby]), men hvis mor IKKE var Anne Pedersdatter «Haar», slik DAA hevder i sin aldri korrigerte stamtavle på dette punkt (og ikke overraskende: Finn Holbek, som heller ikke kjenner noe som helst til den norske RIKSKANSLERS stemor [se her nedenfor snart], følger opp DAA’s feilopplysning [for hvem i all verden var denne «Anne Pedersdatter Haar» helt uten personalia?] på denne sin nettside [besøkt den 14. nov. 2020]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F23604&tree=2) – men Anne Pedersdatter ROMEL (1505 Halland-etter 1532) (se https://www.geni.com/people/Anne-Anne-Pedersdatter-Romel/6000000007980604414!), som også var mor til Sigrid Knudsdatter Måneskiold (slett ikke nevnt i DAA!), som ble gift med Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), hvis datter, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) (gift 2. gang med biskop [superintendent] Anders Bentsson Dall: se NB E9!) ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson, hvis datter, Eline (Ellen) Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike) (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under både Løberg:1989 og Ødegaard:1982!), ble gift med Povel Christensen TRANE (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike), sogneprest til Nes 1611-47 (se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Øvre_Romerike_og_Solør_prosti, hvor han også var personlig kapellan 1642-47; – se også følgende nettside om disse prestehistoriske opplysninger rent generelt: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie>>), rektor ved Katedralskolen i Oslo (<<men IKKE sogneprest til Nes, Hedmark: se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Hedemarken_og_Østerdalen_prosti, hvor dog, interessant nok, Rasmus Christoffersen Hjort var sogneprest 1634-42, etterfulgt av Oluf Jensen Pharo>>), hvis sønn, Samuel Poulsen Trane (1617-77), i ekteskap med Bente Jacobsdatter Hiort (1621 Furnes, Vang, Hedmark-1691 Nes, Romerike, Akershus) ble far til Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang-1712), som ble gift med oberst Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), og til den eldste datteren, Elisabeth Samuelsdatter Trane (1650 Vang-1713 på gården Bang ved Cha.), som ble gift med trelasthandler, skogeier, skipsreder og justisråd etc., Gjord Andersen (1651-1720)!! Særdeles interessant er det også: At Sigrid Knudsdatter MÅNESKIÖLDS bror, Jörgen Knudsen Måneskiold (+ 1595) (hvis mor altså varAnne Pedersdatter Romel), i ekteskap med Bodil Myre ble far til Anne Måneskiold, som ble gift med Michael Davidson Sinclair (ca. 1585-1611 Kalmar) (se https://www.geni.com/people/Michael-Sinclair/6000000023520709253) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat), hvis datter Boels Rutill(i)a Sinclair ble gift med Carsten v. Bassen (ca. 1590-), hvis sønn, Erasmus Casimir v. Bassen til Tandrup og Kovstrup (ca. 1667-96) (se https://www.geni.com/people/Erasmus-Casimir-von-Bassen-til-Tandrup-og-Kovstrup/6000000003261658710), oberst, ble gift med Elisabeth Sophie Rantzau til Tandrup (1663-1726) (~ 2° Hans Eiffler [+ 1624 Ulfborg, Ringkøbing] fra Altona, brigader, amtmann over Lundennæs og Bøvling amter!), datter av Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Kovstrup og Helle Jørgensdatter URNE til Kovstrup!! Og nettopp hér, på dette velegnede sted, kan tilføyes: At Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og Gribsgård i Emmerlev sogn (+ etter 1566) og Anne Carstensdatter Grib (+ etter 1604) også hadde datteren Mette Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift med Mikkel Vognsen av Stenumgaard (+ før 1610), som 1609 førte klage over den året etter for sine bedragerier henrettede Christoffer Rosenkrantz (Mettes bror), sønn av Jakob VOGNSEN av Stenumgaard (+ etter 1633), til Kongensgaard (1606) (<<solgt 1633 til Hans Caspar v. Riebnitz – ifølge Finn Holbek her på denne nettside besøkt den 31. okt. 2020: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50690&tree=2  [skal dog være v. Reibnitz: se http://runeberg.org/trap/3-5/0511.html; og se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/baekmark {skjønt på denne siden skriver Holbek navnet REIBNITZ riktig: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35360&tree=2}; denne krigsherre Hans {Johann} Caspar v. REIBNITZ (se http://www.k-h-andresen.dk/slaegt/slaegt_niveau2/slaegt_niveau3/slaegt_niveau4/slaegt_niveau5/slaegt_niveau6/slaegt_niveau7/kirsten_brahe.html) ble altså gift i 1630 med Birgitte Axelsdatter Brahe, enke etter Niels Sehested til Bækmark og søster av Karen Axelsdatter Brahe, som i 1618 ble gift med Henning Walkendorff til Brangstrup {~ 2° Anne  Barnekow; ~ 3° Margrethe Blome}, hvis sønn av dette 1. ekteskap, Axel Walkendorff til Tiselholt {1616-1715} {~ 2° Helvig Sophie Skinkel}, ble gift den 3. juli 1650 i Køge med Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager: se genealogi «Scheel (Scheele)» og jevnfør Hans Scheel og Else Hartmanns nesten samtidige bryllup på samme sted langt unna begge ektepars faste bosted på Fyn {!!}; – og bemerk forøvrig, at Mette ROSENKRANTZ’ søster, Anne Bendixdatter Rosenkrantz, var gift med Benedict v. Andersen til Klægsbøl, som 1609 solgte KLÆGSBØLtil statholder Gert Rantzau!]>>), og Else Mogensdatter Krag (etter 1572-etter 1636) (mor: Else Stampe Mogensdatter til Kjellingbjerg i Skodborg herred), hvis brorMogens Krag til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris (1544-1622) (~ 2° Ingeborg Kaas [Sparre]), ble gift 1. gang med Sophie Nielsdatter Juel, hvis sønn, Niels Krag til Ager(s)krog, Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel, 1596 kansellisekr. og 1603 øverste sekretær, diplomat og 1607 erkedegn i Roskilde, 1612 lensmann på Arnsborg på Øsel etc. (1574-1650) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6933&tree=2), i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner): se genealogi «Krag»!! (Forøvrig var ovennevnte Jacob JENSEN VOGNSENS mor, Anne Hvas, en søster av Gertrud Hvas, som ble gift med Erik Hvas («Hvas af Skjørtholt), hvis sønn, Gunde Hvas (se her s. 379f: https://dis-danmark.dk/bibliotek/920000.pdf!), i 1612 sto i kurfyrsten av Sachsens tjeneste samt i 1626 ble gift med Catharina von Schønberg (Schönberg), hvis datter, Anna Gertraud v. Wass (Hvas), som, før hun giftet seg med sakseren Hans Heinrich von Nostitz (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nostitz_(Adelsgeschlecht)), var hoffdame «im Frauenzimmer» hos hertuginne Magdalene Sibylle, kurfyrst Johan Georg II’s gemalinne: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_II_av_Sachsen! Denne kurfyrstes far, kurfyrst Johann Georg I av Sachsen (1585 Dresden-1656 sst.), var en fetter av Magdalene Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-68 Altenburg) (~ 2. gang i 1652 med Friedrich Wilhelm II hertug av Sachsen-Altenburg), som ble gift 1. gang i 1634 i København (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Det_store_bilager) med kong Christian IV’s eldste sønn, prins Christian av Danmark (1603-47), i Danmarks mest påkostede bryllup noensinne! Og fru Else VOGNSEN født KRAGS søster, Christence Krag, som levde i 1648, men var + 1657, ble gift med Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgaard (+ 1607), hvis datter, Anne Fastisdatter Staverskov (Glambek), i ekteskap med Christoffer Hvass ble mor til den Jens Hvass, som drepte Bernt Gamelin i duell i 1657, og for hvem Hans Scheel og Joachim Ernst BaltzarnValdemars slott skrev et forklarende brev til kongen: se genealogiene «Krag», «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)» for mere nøyaktige opplysninger om dette!  – Se dessuten mere om slekten Esich i litteraturlisten til artikkelen om «Christian Kruse» under Hintze:1929, det 3. NB!! Se endelig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen under Anton Wilhelm Scheel (1763-1810) (mor: C. C. Brügmann), det 5. (og 1.) NB, da nemlig Sigrid MÅNESKIOLD var Peder Herlogson KALIPS/HUDFATS 2. hustru; – 1. gang hadde han vært gift med Gyrid Olafsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544), hvis sønn, Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes i Østfold) (se https://www.geni.com/people/Kansler-Oluf-Kalips/6000000007980337229), adlet 1550 (væpner)Norges rikes kansler 1565-68, som under Den nordiske syvårskrig 1563-70 hadde flere oppdrag innenfor sjøforsvaret av Danmark-Norge, ble gift 1. gang med Birgitte Iversdatter Jernskjegg/Baden (1536 Hedmark-66) (se https://www.geni.com/people/Birgitte-Jernskjegg/6000000007980332976), hvis brordatter Mette Pedersdatter (Jernskjegg/Baden) ble gift med Niels Pedersen Lem! (Nyttig informasjon om slekten Måneskiöld finnes forøvrig på denne svenske nettsiden: http://www.tjsf.org/slakter/kpm2.htm!) Helt til slutt: Det er en viktig person tilknyttet jegermester Hans SCHEELS liv i Odense som dukker opp i nærværende slektssammenheng, nemlig hans overordnede, overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn), hvis mor, «Catharine Blücher, flygtede med sine to små børn, Otto Friedrich (død ung) og Vincents Joachim (født 22. december 1632), til Rostock og derfra omkring 1638 til Danmark, da krig og hungersnød næsten lagde hendes fædreland øde. En ungdomsven af hendes ægtefælle, Peder Brockenhuus til Nordskov i Fyn, tog sig kærligt af de flygtende, og da Vincents var blevet voksen, forestillede han ham for Frederik III, der syntes godt om ynglingen og 1649 lod ham rejse til Dresden for ved det sachsiske hof at lægge sig efter jagtvæsenet, for hvilket han røbede særlig tilbøjelighed»! Denne Peder BROCKENHUUS (først og fremst) til Broholm, major som falt i 1676 i Den skånske krig, var gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79), og han var en sønn av Claus Eilersen Brockenhuus (ca. 1576 Søndergaard, Fyn-1646 Skagen gard, Straumøya, Saltstaumen ved Bodø), landsdommer på Fyn og 1628 eier av Nordskov (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nordskov), som nemlig var en sønn av Eiler CLAUSEN BROCKENHUUS og Tale Mouridsdatter Emmiksen og altså en bror av Maren Eilersdatter Brockenhuus (+ 1648), som var gift med Jørgen v. Aschersleben til Jerstrup og NORDSKOV (+ 1625)!  Og Claus Eilersen BROCKENHUUS’ hustru (og mor til Peder Brockenhuus «på Nordskov») var Emerentze Pedersdatter Baden (1587 Fritzøehus slott-før 2. nov. 1639), fru LEMS halvsøster, datter av Peder Iversen BADEN til Fritzøe (Fritsø) (1551 Fritzøe, Larvik-1616 sst.) (<<se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1899 (!); se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gregersen:1990, det 2. NB i kommentarene til denne bok om Ellen MARSVIN, hvor dennes søster Helvig Jørgensdatter Marsvin og ektemann Gude Galde til Thom omtales, for denne Gude GALDE [GALLE] var en sønnesønn av Sven Galde til Thom, Karen Olufsdatter Baden født GALDES éneste bror!>>), lensmann over Brunla og Nummedalen samt eier av Fritsø, og dennes hustru Margrethe Joachimsdatter Breide (1563 Vargaard, Hejls, Kolding-1617 Stange, Hedmark), datter av Joachim Hanssøn BREIDE til Vargaard og Emerence Clausdatter Emmiksen (ca. 1535 Haderslev-67 Vejle), datter av Claus Eriksen EMMIKSEN (ca. 1500 Tyrstrup, Vejle-1541) (mor: Barbara Volfsdatter v. der Wisch [ca. 1459 Rundtoft, Flensburg-ca. 1492]) og Karen Wulfsdatter Holck av Melsgård (ca. 1510-), som ble gift 2. gang med Hans Jørgensen Blome (ca. 1526-65), sønn av J. B. til Schönhorst (før 1470-etter 1534 Itzehoe), som 1498-1509  var amtmann i Haderslev (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Blome-til-Schönhorst/6000000043130277342 ), og som også var far til Jørgen Jørgensen Blome, amtmann i Haderslev, hvis sønn, Jørgen Blome (etter ca. 1541-etter 1615 Sverige), medeier av Melsgård, var gift med Magdalena Høcken; og hvis datter, Dorothea Jørgensdatter Blome (ca. 1540-før 1583 Schleswig-Holstein), var gift med Jørgen Mød til VANDLINGGAARD: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 1. og 3. NB ytterligere merket «DAA HØCKEN»!!

#NB E7: Som nevnt i foregående NB, har DAA:2002-03 under Rettelser lansert en såkalt alternativ genealogi. Finn Holbek har innarbeidet denne nye genealogi i sine oversiktlige nettsider: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38814&tree=2Allerede Knud Gether drøfter samme genealogi (se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gether:1986/87 – også oppført [av gode grunner!] her nedenfor snart i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») i det første bindet av sitt  rikholdige verk «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», s. 76f. Kort oppsummerende kan det her særlig nevnes, at sølvsmed (evt. også gullsmed) Hans Smyt i Lübecks enke, Wolbrich NN, var mor til Benedict v. Ahlefeldt til Ophusum, som 1531 ennå var mindreårig ved sin verge borgermester i Kiel, Paul Harges død. Denne borgermester Pawell HARGEN ble 1. gang gift før 1509 med Anneke Köler (hvis datter Tale Hargens ble gift med mag. Conrad Wulf, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60: se den genealogiske oversikt «Schele i Kiel»); og ca. 1520 ble han gift  2. gang med Elssebe Vysckers, som var en datter av Laurens Vysck (Visch, Fisk), rådmann i Kiel 1490, 1495, og Tale(ke) NN: se Gether:1986/87, 1. bd., s. 314, tavle VI! Rådmann i Kiel 1505 Pawell Hargen (Harge,Harjen, Harghen) (ant. født i Kiel og død mellom 1532 og 37) var også 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» samt kemner (1508), før han ble borgermester 1516/32, og hans hustrus søster, Leneke (Magdalene) Visch, var gift med Jachim Wittorp (+ 1519), vogt i Neumünster, hvis SØNN Jasper Wittorp til Broensdorph (+ ca. 1560) i ekteskap med Anne Povlsdatter v. Ucken (mor: Magdalene v. Andersen av KLÆGSBØL, datter av Hans v. ANDERSEN og Mette Magnusdatter Lowsen [Lausen]!), ble far til Hans Wittorp til Projenstorf (ikke + «senest 1599», men + 1624), som ble gift i 1587 med Anna Huitfeldt til Engestofte (datter av Peder HUITFELDT til Engestofte, rikskansler i Norge, og Anne Urne til Engestofte, hvor hun ble født ca. 1530), hvis datter, Barbara Wittrup (1591-1653), ble gift i 1614 på Roskildegård med Christen Friis (1581-1639), kansler (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christen_Friis). (Nå hevder dog andre uriktig, at Jasper WITTORP var en sønn av Ditlev Vittorp «til  Broensdorph» og Gertrud Bars[e]bek: se https://www.geni.com/people/Jasper-Wittorp-til-Broensdorph/6000000014824339430; og Finn Holbek påstår, at Jasper WITTORP var en sønn av Jachim [!] Wittorp og Anna Hansdatter Pogwisch [!]: se denne nettside [besøkt den 2. nov. 2020]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17295&tree=2; – men det er mitt inntrykk, at begge disse eksemplene er mislykkede forsøk på å tolke eller forstå Danmarks Adels Aarbogs feilaktige – ja, svært rotete – stamtavle av 1939 [ved den ofte dyktige L. Bobé, skjønt ikke i dette hans dårlige arbeid], hvor fx. «Rådmand Scheel i Kiel» sies å ha vært gift med Anna Wittorp [dog en forståelig slutning på grunnlag av nedennevnte svogerskap] og hvor «Magdalene Visk, Borgerdatter fra Kiel, hvis Forfædre havde eiet Proienstorf», sies å ha vært gift med «Hans [sic!] (Johan) [stadig: sic] [Wittorp], var 1518 Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner». Her kan det forøvrig bemerkes, at i virkelighetens verden eller ifølge dokumentene synes nok egentlig Magdalena Visk å ha vært gift med Jachim (Joachim) Wittorp, hvis bror Ditlev Wittorp var gift med Gertrud Barsebek, ugift 1465, da Eggert Frille opplot henne et brev på en gård i Nørrebroby, datter av Gotskalk BARSEBEK av Glasow, høvedsmann på Gurre, Christian I’s kammermester, og Elsebe Hartvigsdatter, som levde 1497 og hvis våpen var et kors (!), og som også var mor til Rigborg Barsebek, som var gift med Otte Tegenhuse, fra hvem Arent von der KUHLAS hustru Anne Vind nedstammet!) Vel: en nærmere drøftelse av denne PROBLEMATISKE GENEALOGI (<<i årenes løp helt uten rettelser av betydning [se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Wittorp_Rettelser.htm] og – antagelig – på et sviktende grunnlag av manglende innsikt i den tyske litteratur om slekten, og da tenkes det ikke bare på den snart omtalte og viktige Hennings’ avhandling, men også på denne tidlige artikkelen av 1891, Jens Erichsen: «Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer»https://archive.org/details/bub_gb_y4UtAAAAYAAJ/page/n187/mode/2up>>) følger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967 – som nemlig = Hans Harald Hennings: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster» i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Volum 92, 1967, s. 39-106 (og endatil med en lang fortsettelse)! – Denne ovennevnte Jachim Wittorp (~ Leneke Visch) var en svoger av Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, en sønn av borgermester i Kiel Hans (Johan[nes]) SCHELE (+ 1460), 1444 rådsherre, og Gheze Cordes, søster av den i Danmarks historie så kjente domherre (1438) og archidiakon (1445) ved domkapittelet i Schleswig (Slesvig) Cord Cordes (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes); og se også https://adw-goe.de/en/digital-library/hoefe-und-residenzen-im-spaetmittelalterlichen-reich/gsn/rf15_I_121220-994/  -og da med dette in mente, at søskenparet CORDES’ foreldre var Johann Cordes, rådmann i Kiel, og NN Wulf, en søster av biskop Claus [Nicolaus] Wulf [ca. 1395 {før 1396}-1481]: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Claus_Wulf>>) samt enke etter Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel!  I korthet kan to observasjoner trekkes frem som særlig megetsigende: A): Benedict v. Ahlefeldt, inntil 2002/03 bare anerkjent i DAA som en uanselig, ugift person, fremstår nå «alternativt» som gift med Wolberich NN, kanskje en slektning av borgermester i Kiel, Paul Harge, som i hvert fall var hans verge, og hvis svigerinne, Anna Visch (hans hustru Elssebe Vysckers’ søster), høyst sannsynlig var identisk med «fru» Anne Schele! Denne fru Anne Schele var gift med rådmann i Kiel Hans Schele d.y. – og SLIK ble Joachim Wittorp hans svoger, da også han var gift med en søster av Pawell Hargen, nemlig Leneke Visch! Og denne Benedict v. Ahlefeldt tilhører en søskenflokk3 sønner og 2 døtre, hvorav Godske v. Ahlefeldt til Saxtorp og Stubbe (o. 1480-1545) står oppført i Danmarks Adels Aarbog (s. 599f) som eldste barn: se like gjerne hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I500&tree=2. Han (fete typer ved A.S.:) «besøgte 1489-90 klosterskolen i Preetz, var 1497 page, senere hofsinde hos hertug Frederik og ledsagede denne 1502 til Stendal, skrives 1504 til Saxtorp, 1507-09 foged i Slesvig stift, var 1508 amtmand i Plön, fik 1509 af hertugen for tro tjeneste overdraget indkomsten af 27 gårde i Svansø, 1510-18 amtmand i Steinburg, var 1520 hertugens råd, opsagde kong Christian II troskab, s. å. amtmand på Nordborg indtil 1542, der med amtet blev pantsat til ham på livstid, blev 1532 bl.a. sammen med Otto Krumpen beskikket til at føre den fangne konge Christian II fra Kbh. til Sønderborg, medforseglede 1553 unionen, ledsagede 1538 kongen til Hamburg, havde 1539 med Johan Rantzau statholderskabet i hertugdømmerne, erhvervede 1539 gård og gods Stubbe med Bystorp (Riseby s.) og Guggelsby (Siseby s.) delte o. 1542 med sine sønner, udstedte 1544 revers til kong Christian III om at ville holde Sønderborg slot til tro hånd, + 1545; gift m. Margarethe [s. 600:] Sehested [altså Sested!] (F.: Benedict Sehested til Kluvensiek og Anna Rantzau).» Denne fru AHLEFELDT født SESTEDS bror var Cai Sested ~ Beke v. Ahlefeldt, søster av Povl v. Ahlefeldt til Oregaard!! Og B): Den ovennevnte Mette Magnusdatter LOWSEN var en datter av Magnus Lausen (Lowsen) (~NN) og 2. hustru Anne Frese [Friis] av Arlevad (~ 2° Emeke Wonsfleth d.y. fra Hakstedgaard, Vis herred, Flensburg amt: se https://www.geni.com/people/Emeke-Wonsfleth-den-yngre/6000000017866034914). Og i sitt første ekteskap med NN ble Magnus Lausen (Lowsen) far til Marten (Magnussen) Lausen (Lowsen) til det adelige gods Uphusum, som i ekteskap med Catharina Froddens ble far til Mette Martensdatter (+ nov. 1623), som ble gift med Benedict v. Ahlefeldt, hvis datter Mette v. Ahlefeldt ble gift 1. gang med Bendix v. Ahlefeldt (+ 1579 Tønder), amtmann i Tønder, og 2. gang i 1591 med Hans v. der Wisch av Glasau til Bølskovbygaard (ca. 1565-1624)!! Og Catharina FRODDENS’ søster Agneta Froddens ble gift med Karsten Andersen, borgermester i Tønder 1570-78, som i 2. ekteskap med Elsabe NN ble far til Dorothea Anders, som ble gift med Berend Münden den eldre, rådmann i Slesvig 1583, senere borgermester (~ 2° Gesa [Gesche] NN iflg. K. Gether, men skal visstnok være Gesa Hartiens [ca. 1533 Buxtehude-1598 Flensburg]: se https://www.geni.com/people/Gesa-Hartiens/6000000006376467160): se også https://www.geni.com/people/Berend-Münden-d-e/6000000058658599887!! Og videre var Berend Münden d.y. ~ 2° Anna Esig (Esichs), som hadde vært forlovet med Gerdt von Mehrfeldt og ble gift 2. gang med Johannes Schnell (se https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360): se også https://www.geni.com/people/Gertrud-IV-Moller-vom-Baum/6000000074564224253. Denne Gertrud MOLLER var altså gift med Elard Esig, en bror av Anna Esig, og hennes far, Caspar I Moller (vom Baum) (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-Moller-vom-Baum/6000000011249372204), var en halvbror av Agneta Moller (vom Baum), datter av Vincent I MOLLER (vom BAUM) (1488-1554 Hbg.) (en halvbror av Ludolf II Moller [vom Baum] [+ 1509], biskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum) og 1. hustru Catharina vom Rhyne: se her nedenfor i INNLEDNING, det 7. NB! Og denne Agneta MOLLER (vom BAUM) var gift med Heino Schele, sønn av senator i Hamburg Hermann Schele (~ 2° Elisabeth Oldehorst) og 1. hustru Margarethe Westeden: se https://www.geni.com/people/Heino-Schele/6000000090659038996! – Se endelig dette utklipp (med håndskrevet tilføyelse ved A.S.) fra Gethers bok, det 1. binds. 290:

#NB E8: I forbindelse med ovenstående lenke «Heino Schele» (og de tilknyttede nettsider) i NB E7 avslutningsvis (like over utklippet) har et problem jeg har slitt med i over 30 år blitt oppklart: Myntmester i Hamburg Martin Oldehorst (+ 1527) var gift 2 ganger! Med Armgard Helmers fikk han datteren Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566) (~ 1° Margarethe Westeden), og – som jeg dog hele tiden har antatt – bekrefter disse aktuelle nettsider, at Elisabeths søster (helsøster!) var Gesa (Martinstochter) Oldehorst (+ etter ca. 1568), som ble gift med Hermanns bror, Joachim Schele! Men helt nytt for meg er myntmesterens ekteskap med Ingeborg Actorp – og at hun er moren til Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Martin-Oldehorst/6000000084319201167), som ble gift 3 ganger, nemlig med Gertrud Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN (+ 1538) (mor: Margarethe Nigendorp) og Margaretha v. Spreckelsen (ca. 1585 Hamburg-1522 sst.); med Catharine Nigel; og med Anna Matthiessen (+ ca. 1560), datter av Thomas MOLLER (ca. 1460-), datter av Hans Moller og Catharina vom Rade! Denne Catharina vom RADE var også mor til Hans Moller, som ble gift med Elisabeth v. Hutlem, datter av Gerd v. HUTLEM og Alke Rodenborg og søster av Anna v. Hutlem, som ble gift med Peter Nigel (mor: Geske Bockholt!), hvis søster Catharina Nigel ~ Albert OLDEHORST! – Men så kommer det frem på de aktuelle nettsider, at Joachim Schele og Gesa Oldehorst hadde en datter, som ble gift med Hinrich Tamm, hvis datter Susanne Tamm ble gift i 1585 med Paul III Grote. Dette er feilaktige/mangelfulle opplysninger. For datteren het Anna Schele, og Hinrich Tamm, som døde i 1581, ble oberalter i 1569 og var enkemann da han giftet seg med Anna Schele, nemlig etter Margaretha Huge, datter av rådmann Johann HUGE og Cathrine Thomasdatter Matthiessen, hvis søster var nettopp ovennevnte Anna Matthiessen ~ Albert Oldehorst! Og ovennevnte Susanna Grote født Tamm var av dette første  ekteskapet med Margaretha Huge! Dette fremgår av en svært interessant bok: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» zusammengestellt von C. Erich Leverkus (Hamburg 1973) (oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Leverkus:1973), Stammfolge Grote på s. 128: «Tamm, Susanna geb. um 1562; + 7. 9. 1590 / Tochter d. Bürgers u. Wandschneiders Hinrich Tamm (1518 – 1581) aus dessen 1. Ehe mit der Ratsherrentochter Margaretha Huge»! Dessuten: Anna SCHELE hadde også en søster, Cath. Schele, som i 1560 ble gift med Hans von Horn (+ 1581): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB – ja, se også det 3. og 4. NB!! Men av særlig interesse her i næværende rekke av NB’er, er denne genealogi: Susanna TAMMS svigerforeldre var Paul II Grote, 1580 borgermester i Hamburg (se https://de.qaz.wiki/wiki/List_of_mayors_of_Hamburg) (~ 1° Cecilia Hügen [+ før ca. 1562], datter av Evert HUGE og Geske v. Spreckelsen [og dermed en søster av rådmann Johann Huge, som ble gift med Cathrine Thomasdatter Matthiessen!]) og 2. hustru (~ 1562) Anna von Voegeden, datter av Nicolaus von VOEGEDEN og Elisabeth Tone, «verw. von Mehre, Witwe des Hans Hanses». Og denne borgermester GROTES bror, David Grote (+ 1582), 1567 Oberalter, var gift med Margaretha Rodenborg, datter av borgermester Johann RODENBORG (+1547) (mor: Elisabeth Knust) og Cecilia Langenbeck (+ ca. 1520) (mor: Cecilia v. Sotrum) samt søster av Hermann Rodenborg (Rodenburg) (1523-90) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Rodenborg/6000000088821280264), hertug Adolph av Schleswig-Holsteins sekretær (<<en viktig opplysning, som dessverre ikke kommer frem i MOLLERS «Dat Slechtbok von 1541» i det med blått skrevne [nye!] parti av Michael Kohlhaas på s. 9, hvor det også angis svært upresise personalia om hans foreldre, borgermester Johan RODENBORG , «* um 1500?, + vor Laetare 1575; Bürgermeister», og Cecilia Langenbek, «* ca. 1510?, + vor Laet. 1581» med henvisning til tre andre steder i denne oppdaterte slektsbok [se lenke her nedenfor snart] samt mulighet for et annet ekteskap [på s. 20: Cillie {altså Cecilia} Langenbek også ~ Hinrick Kellinckhusen], for å gjøre det hele enda mere komplisert: kommer tilbake til dette [og vil da innskrive hér på hvilket sted, men det synes som om Kohlhaas her følger opp ukritisk en feil i den opprinnelige SLECHTBOK, for i hvert fall fremgår det av Buek:1857, s. 31, at den Christoffer Kellinckhusen (Christoph  Kellinghusen), «Oberalter 1558», som på s. 20 i Dat Slechtbok står oppført som bror av Hinrick Kellinnckhusen, ikke var en sønn av Hinrick KELLINCKHUSEN og Anna van Nortem, men av «Johann [!] Kellinghusen, der 1515 als Schaffer der Flandernfahrer vorkommet und seiner Ehefrau Anna, gebornen von Northem»!]>>) og 1577 rådsherre i Hamburg (som i ekteskap [ikke omtalt av Kohlhaas, som forøvrig nevner flere søsken med ektefelle!] med Anna Reineke ble far til Cecilia Rodenborg, som ble gift med Lucas III Beckmann (1546-1614), hvis sønnesønn Lucas V Beckmann ble gift med Cecilia Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) (og [~ 1644] Cecilia Sillem [1633-85]), sønn av Wolder Schele (1579-1649) (og Anna v. Pein), sønn av Martin Schele ([1522?]-80) (mor: Gesa Oldehorst), som var gift med Elisabeth Schacht, datter av Wolder SCHACHT, samt var en bror av Joachim Schele (1527/30-1598), 1560 diakon i Petersdorf på Fehmern og sogneprest sst. 1562, så sogneprest 1566 ved St. Mariekirke i Lübeck; og av Anna Schele gift med Hinrich Tamm(e) (+ 1581), 1569 Oberalte, 1578 Präses, som førte våpen: 3 sølvroser i rødt (4 døtre); og av Catharina Schele ([1540?]-66), som ble gift i 1560 med Hans von Horn (+ 1581)! Se https://www.geni.com/people/Lucas-III-Beckmann/6000000028636484365! I Buek:1840 sies det uttrykkelig i kap. 8 (eller snarere om borgermester # 8) på s. 19 om Johann Rodenburg (slik staves hans navn i overskriften, skønt deretter kalles han «Rodenborg»; fete typer ved A.S.): «J o h a n n war 1524 Jurat an St. Petri, wurde 1527 oder 1527 Senator und Ende 1536 Bürgermeister. Im Jahre 1537 wurde er mit dem Secretair, nachherigen Rathsherrn, Magister Hermann Röver, nach Brüssel geschicht, wo er einen waffenstillstand zwischen Dänemark und den Niederlanden zu Stande brachte, die sich endlich 1544 zu Speyer definitiv versöhnten, worauf 1546 auch Christierns II Gefangenschaft erleichtert wurde, nachdem er auf alle seine früheren Kronen Verzicht geleistet hatte. In demselben Jahre giengen Rodenborg und Senator Vincent Moller nach Kopenhagen, wo Bugenhagen den König Christian III. krönte. Dieselben wurden 1538 nach Braunschweig geschickt, wo der König sich dem schmalkaldischen Bunde anschloß, und als dieser auf der Rückreise nach Hamburg kam, ritten ihm die Bürgermeister Rodenburg und Westede mit einem großen Gefolge entgegen. Auf eine förmliche Huldigung konnte und wollte Hamburg sich nicht einlassen, aber es wurde ein gegenseitiger Handschlag ‚zur Annehmung‘ gegeben. / Der Bürgermeister starb im Jahre 1547 [!]. Wilckens giebt einen Ueberblick seiner Geschichte S. 57. Er war verheirathet mit Cecilia, Tochter des Bürgermeisters Hermann Langenbeck, die ihm acht Töchter und drei Söhne gebar. Von diesen war H e r m a n n  geboren am 13. October 1523, wurde Secretair des Herzogs Adolf von Schleswig-Holstein, heirathete am 11. September 1558 Anna, Tochter Reineke Reinekens und wurde am 17. Januar 1577 zum Ratsherrn erwählt.» – Og Hermann og Margaretha RODENBORGS søster Anna Rodenborg ble gift med Carsten GRIEB (GRYP), borgermester i KIEL (~ 2° 1575 Anna Schulte [+ 1619]). Og de tre søsken RODENBORGS bror Johann Rodenborg var gift med Lucke Moller (vom Hirsch) (1526-) (~ 1° Hier. v. Bergen!), hvis bror, Johan Moller (vom Hirsch) (1529-99) ~ 1°Anna Oldehorst, datter av Franz OLDEHORST og 2. hustru Kath. Thode (~ 2° Albert Hackmann, borgermester i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Catharina-Godeke-Thode/6000000012123951918); ~ 2° Gesche v. Eitzen  – osv.: se Buek:1840 diverse steder og SLECHTBOK s. 6 og 9 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf

# NB E9: Den under NB E6 omtalte Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) ble altså i sitt første ekteskap med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-93 Oslo) svigermor til Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike); og annen gang ble hun gift med biskop Anders (Andreas) Bentssøn (Benedictus) Dall (Dallin, Dallinus) (ca. 1550-1607): se https://nbl.snl.no/Anders_Bentssøn_Dall! Denne mann var 1583 sogneprest til Eltang og Vilstrup i Brusk herred, Veile amt, Ribe stift og 1586 i Kolding (!), også i Brusk herred, så sogneprest i Helligåndskirken i Kbh. o. 1590 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Helligåndskirken_i_København) og ble magister 1591 og samme år utnevnt til kong Christian IV’s hoffpredikant: se https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm#AndersDallin. Han var også med på kongens reise i Norge i 1598 og i 1601 ble han viet til superintendent over Oslo og Hamar stift! Og i dette biskoppelige og Traneske (!) miljø synes den følgende genealogi å kunne bekrefte eller underbygge ytterligere denne endelige avklaring av, at Peder Herlogson KALIPS’ datterdatter Eline (Ellen) Svendsdatter virkelig var gift med Povel Christensen Trane, for Anne Pedersdatter KALIPS var en søster av NN Pedersdatter, som i ekteskap med en ukjent Alf ble mor til lagmann i Trondheim 1631-53, Peder Alfsen (1581-1663) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Alfsen_(d._1663), dr. med. og dr. jur., hvis hustru, Anne Jacobsdatter Wolf (ca. 1590 Oslo-1635 Trondheim), var en datter av Jacob Jacobsen WOLF, rektor i Oslo 1584-94, og Anna Jensdatter (1566-1600), datter av Oslobispen Jens Nilssøn (1538 Oslo-) og Magdalena Frantsdatter Berg: se genealogi «Trane»; og se om Magdalenas far, Oslobispen Frands Berg her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frants_Berg! Og ikke mindre interessant er det, at Anne WOLFS svigersønn, Nicolaus Povlsen (o. 1615-trolig død 1680 [han har tidligere vært angitt død i 1685]), fikk to sønner: 1) Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete «v. Massow» (ifølge DAA, skjønt navnet var Massin! [Jfr. Mesing etc.!] Som den dyktige personalhistoriker H. W. Harbou skriver i en note 1 på s. 133 i artikkelen «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild»: «Navnet skreves ogsaa Massing og Massinah, men naar Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130 kalder hende v. Massow, er dette sikkert urigtigt.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Harbou:1896 samt s. 133 her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78433); og 2) Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift med Barbara Eleonora v. Kalkstein, men som også sto i forhold til Anna Christine v. Hatten (1637-85) (<<gift i 1665 med Friedrich v. Lente til Sarlhausen (1639-77) [mor: Magd. Schönbach!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41140&tree=2; og gift 2. gang med oberstløytnant Johan Daniel de Richelieu (+ 1695)>>), med hvem han fikk en sønn i 1679. Hun var datter av dr. jur. Heinrich v. HATTEN (ca. 1580 Bad Segeberg-1655 Rendsburg), landkansler i hertugdømmene og adlet i 1635 av keiseren, og ikke 1. hustru (~ 1603/04) Elisabeth Reiche – og heller ikke 2. hustru Margaretha Wasmer (1598-1629), som han giftet seg med i 1615! Ifølge diverse nettsteder peker nemlig én av disse seg ut som moren, da man ikke har vært klar over den 3. hustru, som av kronologiske grunner må ha vært mor til Anna Christine v. Hatten født i 1637! Finn Holbek mangler ikke bare 3. hustru – men de to første ekteskapene setter han endatil i gal rekkefølge!) Ja, landkansleren var gift 3 ganger – og nemlig 3. gang i 1630 med Catharina Gude (~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe): se her ovenfor i selve FORORD under dobbeltportrettet av Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og Hans Hansen Osten (et utsnitt av et ikke helt klart fotografi av ekteparets epitafium), hvor den riktige rekkefølge og antallet av ekteskapene drøftes!! Med sin 2. hustru, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), fikk landkansleren en datter, Margaretha v. Hatten (1617 Rendsburg-56 Schleswig), som ble gift i 1635 i Itzehoe med Johann Adolph v. Kielman, freiherr v. Kielmansegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.)!! Og A. C. v. HATTENS datter med Fr. v. LENTE, Hedevig Margrethe v. Hatten (1676-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41137&tree=2), ble gift med Friedrich Gerhard v. Stöcken (1669-etter 1725), hvis sønn, oberstløytnant Johan Christian Frederik v. Stöcken (1791-64 Søby, Kobberup), ble gift med Maren Lemming (ca. 1705-89) (mor: Regine Hensky): se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» samt følgende tavle hentet fra Christopher GIESSINGS «Jubel-Lærere» (og se også # 28 hér https://wiberg-net.dk/638-40-Kbh-Nic.htm): Margaretha WASMER hadde også en sønn, Bendix v. Hatten (ca. 1623 Rendsburg-85), som i 1673 ble gift med Marie Hansdatter Lilliensciold (+ før 1795) (~ 1657 Iver v. Ahnen til Stedje [+1722], sin slekts siste mann, amtmann i Romsdalen, som 2. gang ble gift i 1705 med Ovidia Gabel [etter 1661-1709] [se https://www.geni.com/people/Ovidia-von-Gabel/6000000025471465323!!] og 3. gang i 1719 med Margrethe Marie Vibe [ca. 1686-1750], datter av Johan VIBE og Marg. Marie Garmann]). Forøvrig hadde Else Pedersdatter (ca. 1625-1708 Kbh.) (<<~ lagmannen i Trondheim Nicolaus Povlsen [Paulsen], «os elskelige Nicolaus Povelssøn, forrige Norges Riges skriver»: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nicolaus_Paulsen>>), to brødre, som gjorde seg kjent: 1) Alf Pedersen kalt Alv Pave (1627-97), trolig sogneprest i Kristiansand stift, som fikk sitt tilnavn da han var så stormektig i egne øyne, og 2) Iver Pedersen Adolph(us) (1620-65), 1648 mag. ved univ. i Kbh., 1651 sogneprest i Fron etter sin formann i embedet og svigerfar, hr. Thor Lauritsen Munks død: se https://nbl.snl.no/Iver_Pederssøn_Adolph! 

#NB E10: Den i det foregående NB E9 omtalte Ovidia v. GABEL ble altså i 1709 gift med Iver v. AHNEN, hvis mor, Karine Iversdatter Vind (se https://www.geni.com/people/Karine-Vind/6000000002778829629 ), var en søster av Anne Iversdatter Vind, som ble gift med Arent v. der Kuhla til Løitved: se genealogi «Krag»! Og vel så interessant er det, at Ovidia v. GABELS foreldre var Frederik Wilhelm v. Gabel til Bavelse og Giesegård (!) (<<1640 Bremen-1708 Kbh.) (mor: Irmgard Johannsdatter v. Badenhaupt, hvis halvbror, Johan[n] v. Badenhaupt, var skriver på Koldinghus, så amtsskriver på Bergenhus 1667 samt gift med Lisbeth Andersdatter Dueborg [juli 1647 Kolding-]: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I [!!]>>) og Anna Cathrine Ovesdatter Juul til Bregentved (1655 Stockholm-1707), hvis mor var Kirstine Urne (1628-72), datter av Fr. Knudsen URNE og Karen Hansdatter Arenfeldt! Og denne Irmgard v. BADENHAUPTS ektemann, Christoffer v. Gabel (1617 Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein-73 Kbh.), var en helbror av Margaretha v. Gabel (1628 Glückstadt-83 Skanderborg) (mor: Margrethe Jæger [<<ca. 1596 Glückstadt-1683; men er dette fødested egentlig bevitnet? når fødselsår er angitt med et «ca.»! {se https://www.geni.com/people/Margrethe-Jæger/6000000002117327904}>>]), som ble gift med kaptein, 1679 oberstløytnant Johann v. Weyhe (1615-79 Christianstad) (ikke oppført i Mahrenholtz:1960, hvor det bare gis opplysninger om den danske general Fr. v. WEYHES sønn, Nicolaus Friedrich v. Weyhe [+ 1663], som ble gift med Anna Magdalene v. Freitag, datter av Ulrich v. FREITAG og Margarethe Koch samt ~ 2° Hans Wulff von Gersdorff, arveherre til Hoya!), sønn av Friederich v. WEYHE (1590-) (se https://www.geni.com/people/Friederich-von-Weyhe/6000000002233408080), dansk general, og Anna Maria v. Freytag (1595-), datter av Claus v. FREYTAG (1565-) til Estorf og Dorothea v. Meysenbug (ca. 1570-). Og generalen var en sønn av Johann v. Weyhe zu Hoya (1541–1605), grevelig Hoya’sk amtmann og slottshøvedsmann til Hoya (mor: Magdalene v. Plessen født v. Anholtz (<<født ca. 1500 [?] i Hannover, men prøver å finne ut mere om henne: Ifølge Marenholtz:1960 [se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»], s. 1, var Friedrich von Weyhe [v.Weide, v. Weige] [1491-Hannover 21. des. 1556] gift 1. gang før 1538 med Magdalene Plesse, enke etter Hans Ernst …; og 2. gang med Magdalene Anholtz, datter av Albert. [Fete typer ved A.S. om Fr. v. WEYHE født 1491:] «…ursprünglich kath. Geistlicher (Patronat der Familie von Haus); vor 1534 Inhaber eines geistlichen Lehen; 1539 Bürger in Hannover; Mitglied des Rats; 1542-51 Ratsherr; 1553-56 Bürgermeister von Hannover; seit 1547 Inhaber des Kornzehnten zu Berkhof u. Sprockhof, …» osv. Ifølge Genealogisches Handbuch des Adels 32 (Adel B VI) (1964), bearbeidet av Hans Friedrich Ehrenkrook, s. 418, er det enkelt og greit slik, at Friedrich v. Weyhe (o. 1491 Hannover-21. des. 1556 sst.), 1542-1551 rådsherre og 1553-56 borgermester i Hannover, ble gift 1. gang før 1538 med Magdalena Plesse fra Hannover (~ 1° Hans Ernst [vel etternavn?], borger i Hannover) og 2. gang med Magdalena Anholtz, datter av Albert ANHOLTZ. Og 5 barn oppføres så (4 sønner og en datter Margarete [1550-1616 Jerxheim] ~ Heinrich Phrygius [+ o. 1599], prest i Jerxheim), men som: av uvisst hvilket ekteskap! Men ifølge  denne nyere nettside «Magdalena von Plessen also known as ‘Magdalena Anholtz’» ved Private User July 13, 2018 synes det som om Hans Mahrenholtz i 1960 skulle ha gjort om én Magdalene til to forskjellige personer [men kanskje er det omvendt? altså slik, at enten kjenner ikke nettsideforfatteren Marenholtz’ artikkel – eller det er Mahrenholtz, som egentlig har hatt rett hele tiden!? {I stamtavlen «Die Plessen» finnes Magdalene «Plesse» ikke: se Naumann:1971 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»}]: https://www.geni.com/people/Magdalene-von-Plessen/6000000002233506076 .Se inntil videre: http://www.nogn.dk/NyGEN/0002/1511.htm; se også følgende lenke til tysk leksikonartikkel, hvor det fremgår, at morens navn også skrives Magdalene Plesse, hvis sønn [og Johann v. WEYHE til HOYAS yngre bror], Eberhard v. Weyhe zu Böhme [1553-1628}], i ekteskap [~ 1581] med Judith v. Behr [Bar] [ifølge Mahrenholtz en borgerdatter fra Halberstadt] ble svigerfar til Julius Adolf v. Wietersheim [1583 Stadthagen-1622], grevelig schaumburgsk visekansler, så kansler i Bückeburg og dessuten oberst og krigskommissær i Brabant, hvor han falt under slaget ved Fleurus den 29. sept. 1622: som nemlig i 1610 hadde giftet seg med datteren Christine v. Weyhe [+ etter 1643]: se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/weyhe%252C+friedrich+von!!>>), og Judith v. Töbing (1561 Lüneburg-1607 Hoya), datter av Ludolf v. TÖBING, «Sülf- und Barmeister», og Judith Schomaker: se genealogi «Schele i Lüneburg»!! Dessuten var Christine v. WEYHES bror, August v. Weyhe til Böhme 1616-37 (+ før 1644) i ekteskap (~ i Wolfenbüttel i 1644) med Margarethe v. Thal blitt far til Hans Friedrich v. Weyhe til Böhme, 1615/57, som i 1629 ble gift med Catharina v. Hedemann, datter av hertugelig celle’sk, så schleswig-gottorpsk råd og kansler Erich v. HEDEMANN og Catharina Fischer – og altså en søster av Dorothea Hedemann, som ble gift med Anton Brandis (1603 Hildesheim-61), rådsherre i Hildesheim, fra 1655 «Patron»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken»), det 14. NB! Se også genealogi «Burenius», selve stamtavlen, under Anna Buren (Burenius) (1544-1621) ~ Jacob Sass(e) (1536-1608), hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 78) ~ 1563 Anton I von Wietersheim (1539 Stadthagen-1614) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(I.)_von_Wietersheim), som 2. gang ble gift ca. 1580 med Elisabeth Langermann (ca. 1560-etter 1625)! Han døde som greven av Holstein-Schaumburgs kansler og hadde i dette sitt 2. ekteskap 6 sønner og 6 døtre, hvorav datteren Margaretha v. Wietersheim ble gift med Ludwig Pincier (1561-1612) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier, den første lutherske dekan ved domkapittelet i Lübeck; og se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109, en stamtavle, som atter – kjapt – leder oppmerksomheten hen til genealogiene «Krag» [!] og «Scheel (Scheele)» og til NB E3 her ovenfor!>>), enkemann etter Anna Hintze (+ 1599): se videre i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 3. NB, og Buek:1857 (Margarethe LANGERMANNS aner talte medlemmer av både slektene Wetken og von der Fechte!) Og på grunn av kronologien og det nylagede navn von Wietersheim, synes ovennevnte Julius Adolf v. Wietersheim å måtte ha vært en av disse 6 sønner (eller riktigere: en 7. sønn!), også fordi han ble schaumburgsk visekansler i Bückeburg! (Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stenzer:1880, hvor lenke til en antagelig ikke helt fullstendig – men uansett interessant – stamtavle!) Men se først og fremst genealogi «Krag»: Der finnes det en heraldisk analyse av slektene v. Gabel og v. Horns våpen, og der kommer det bl.a. frem, at Anna v. Horn mest sannsynlig var Waldemar Gabels MOR og ikke én av hans to HUSTRUER (denne tyske Wikipedia-artikkel er altså misvisende på dette punkt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_von_Gabel); altså: «Christoffer og Margreta GABELS foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (<<mor: Anna von HORN, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann von HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° i 1560 med Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim Holthusen, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Amtmänner_von_Ritzebüttel>>), landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans hustru var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager [se https://wiberg-net.dk/1154-56-Taarnby.htm], mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh (Se https://mail.winnem.com/siec/njaeger.htm#nicolay_1722.) Og bemerk, hvilket ikke kommer frem i ovenstående GENi-nettside og de dertil hørende, aktuelle sider, at (atter hentet fra genealogi «Krag») «søskenparet JÆGERS fetter var den Johan JÆGER (JÄGER) [se nederst på s. 318 her {= s. 8 av 11 nettsider}: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/download/55541/75535/], slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta GABEL (Margrethe «Garpen») (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan von Weyhe»! Se mere v. WEYHE-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (= «Høcken»), det 11. NB!! Og under Heilskov:1915 (kaptein Johan Weyhe ~ Margareta Gabel: se https://www.geni.com/people/Margaretha-Gabel/6000000002233024057)! Jfr. også omtale av Herman Jæger, fra 1550 arkelimester i København, som førte tilsyn med artillerimaterialet i det nybyggede tøyhus ved slottet, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Colding:1939, s. 194!  

Til slutt i dette korte Forord kan jeg også innrømme, at gikk jeg NÅ tilbake til november 2017, da jeg opprinnelig startet disse nettsidene, ville jeg ha lukket fast alle navn til sider, overskrifter, koder, statistikk osv., på en noe enklere måte, og kalt spissartikkelen «Innledning til Maktens Genealogi», og de to vedleggene «Maktens Genealogi 1» og «Maktens Genealogi 2», skjønt navnevarianten «Skjult genealogi avdekkes/avdekket» også forklarer hva det her egentlig dreier seg om. Nemlig å bringe frem en mest mulig sann forståelse av de historiske hendelser, fx. den bakenforliggende årsakssammenheng m.h.t. hvem som ble tildelt de maktutøvende stillinger i enevoldsregjeringen fra 1660/61 av, på tross av at visse mennesker har gjort – og stadig gjør – sitt ytterste for å skjule slike avgjørende og historisk sett betydningsfulle genealogiske sammenhenger (for den fulle forståelse av disse – som om den sanne forståelse – var «privat»): Jfr. den Moltke-Brügmann’ske våpenanalyse i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Aachen:1973 her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/!

# INNLEDNING # (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB): Følgende tegn *#* benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av sendemann Arne SCHEEL i Berlin: se https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. (Se særlig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942 og Kroglund:2016 for en rask innføring i hva som foreløpig er kjent om denne – krigshistorisk sett – relativt tidlige etterretningsvirksomhet i Norge.) Videre: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle telefonnummereffekten, fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand. Og på de stedene, hvor denne beklagelige effekt ikke har latt seg fjerne, eller det fx. har vært ønskelig å beholde den angitte datering eller lignende på den aktuelle måte, har jeg istedenfor benyttet meg av det knep å sette inn det forhåpentligvis lite forstyrrende punktet • i aktuelle tallrekke, så er i hvert fall understrekningen forsvunnet på disse steder!) Her kan det også gjøres oppmerksom på denne lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543.(Etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre punkter eller prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Og visse feil er blitt funnet på de mange Reimers-oversikter [som nevnt i SkjultGenealogiAvdekket, første del], men da det vil komme reviderte oversikter vinteren 2021, utdypes dette ikke nærmere her.) I forbindelse med oversikten «Rosenberg»: se også https://www.ronlev.dk/index.php/de-gode-historier/52-borgmester-i-odense-jens-madtzen-rosenberg-1616-1682! Se dessuten https://www.geni.com/people/Jens-Rosenberg-Borgmester-i-Odense/6000000005930447652; – følgende maleri av familien Rosenberg (Jens Madtzen [Rosenberg] og Pernille Ottesdatter Langemach med barn) fra epitafium i Vor Frue kirke i Nyborg (<<se s. 1049 og s. 1081 [= nettsidene 215 og 247 av 402 nettsider] hér: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Svendborg_0835-1236.pdf>>) er hentet – med grei tillatelse – fra Claus Rønlevs nettside, skjønt først følger her et mindre omfattende foto av selve maleriet «Epitafium over Jens Madsen fra 1654, Nyborg Vor Frue kirke, 5 February 2009 ved Historiadania» med klarere farger (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Jens_Madsen_1654.jpg#mw-jump-to-license):

#NB 1: På nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, første del (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) står oppført i genealogi «Burenius» i litteraturlisten henvisningen Friis-Petersen:1932 = «Kannik i Ribe Niels Torkilsen Lym og hans efterkommere…». Men denne henvisning finnes også på nærværende nettside (MaktensGenealogi.axelscheel.net) i litteraturlisten  til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre foreligger samlet en del opplysninger om slekten LIIMES genealogi i relasjon til slektene Scheel og Giese, Lerche, Lemming, Vibe (Wibe), Reiminch óg REIMERS, Wildschütz og SPEND m.fl. Så se dér m.h.t. genealogi Liime (altså: her nedenfor).

#NB 2: Etter at de årsgjennomsnittlige besøk passerte 100 000 den 8. februar 2020 (med ca. 2 minutter pr. besøk; se nedenfor snart), fortsetter stadig økningen. Men for å vise den positive utviklingen, kan følgende notater bli ståendeEn god nyhet for nettsiden(e) axelscheel.net: I juni 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august 2018  har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert.

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

Den 11. des. 2020 var de ÅRSGJENNOMSNITTLIGE BESØK steget til ## 125 352 ##, hvorav 30006 i Danmark, 23254 i Norge, 6543 i Tyskland, 5598 i US (en gruppe av de mindre stater i USA) og 4889 i Frankrike på de fem første plassene; så 3908 i Singapore, 3448 i India og 3299 i SAR Hong Kong på en 7.-9. plass; så følger 2852 slike besøk i California på en 9. plass og 2770 i New Jersey på 10. plass, før 2626 i Kina på en 11. og 2415 i Nederland på en 12. plass; i Storbritannia 2256 besøk på en 13. plass og nede på en 23. plass ligger Sverige med 797 årsgjennomsnittlige besøk. Og ÅRSGJENNOMSNITTLIG BESØKSTID ligger nå på ## 3 min. og 49 sek. ## pr. besøk! ••• #NB: I løpet av månedene juli og august har det vært store svingninger (og også senere). Flere ganger har det årsgjennomsnittlige antallet besøk sunket med 2000 besøk eller mere, men bare for atter å stige til gamle høyder, og antagelig uten å tilsi, at økningskurven egentlig har stabilisert seg eller flatet ut, for samtidig har det vært en kraftig økning i gjennomsnittlig besøkstid. Så det skjer altså en stadig modifisering av besøksantallet i forhold til den stadig høyere besøkstid. Alt i alt later det til, at de årsgjennomsnittlige besøk ennå ikke har stabilisert seg, men egentlig fortsetter å øke (særlig i Danmark) – i likhet med besøkstiden. Dette er et godt tegn, som fortelller at genealogiene blir stadig grundigere lest. Ja, i tråd med dette var de årsgjennomsnittlige besøk den 29. april 2021 sunket til 122 481 – tydeligvis på grunn av, at den gjennomsnittlige besøkstid var steget med over 1. sekund i døgnet de siste 4 1/2 månedene til ••• 6 minutter og 20 sek.! ••• De nye tallene nå er Danmark 32 159; Norge 17 131; Tyskland 5910, US 5841; India 5235; Frankrike 4817;  Singapore 2279; Storbritannia 2151; Brazil 1968 og California på 10. plass med 1782 årsgjennomsnittlige besøk, hvert av disse altså på 6 min. og 20 sek. (og Nederland på 19. plass med 1332 og Sverige med 732 slike besøk helt nede på en 32. plass).

             #NB 3: Slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og ARENT KRAG ), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og  Aall behandles under nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net, som også – i likhet med nærværende nettside – er å finne som vedlegg på den innledende nettside galleriluscus.axelscheel.net, som først og fremst handler om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve. – På den tidligere hovedsiden (som nå bare fungerer som en slags «oppbevaringsboks») axelscheel.net finnes dessuten akvareller, portretter,  dokumenter og genealogiske oversikter mm.                                       I løpet av 2020 vil det bli ryddet opp på denne hovedside, nemlig i tråd med One.com’s overgang til One Photo, og det vil bli lagt ut – etter over et års pause i Galleri Luscus – flere nye håndskrevne, genealogiske oversikter på denne side – og annet. Fotokvaliteten på det nye One Photo er sikkert blitt bedre enn før, men for mitt eget vedkommende har det vært et savn å ikke lenger kunne bruke det gamle eller opprinnelige galleriet. Hele Galleri Luscus var nøye planlagt – og inntil videre  gjennomført  –  med dette for øyet: å være en tilpasning til dette første galleri med sin «åpne», mer oversiktlige struktur med mange «vinduer» og ikke – som nå – uendelige, loddrette «kolonner», for å si det slik (den som husker det opprinnelige galleriet, vil vel forstå hva jeg mener. Dér, i det første galleriet, var det mange mapper, med portretter og våpen, malerier og akvareller, genealogiske oversikter, kart og dokumenter, nemlig plassert i hvér sin mappe, hvor de atter var ordnet i forskjellige «julekalendere» –  i hvert sitt vindu, hvor de så var tilføyet den tilhørende tekst, inntil alt innhold plutselig «falt ut» av vinduene og ble spredt vilt omkring på tilfeldig vis, om enn alle malerier i én haug, oversiktene i en annen osv.). Men etter en stund klarte teknikere i One.com å rekonstruere mye; og sakte men sikkert vil jo også dette nye Galleri Luscus ta sin form. Egentlig er nå situasjonen denne paradoksale, at den opprinnelige «hovedside» mest er å betrakte som en «lagerside», et sted for lagring, etter at siden plutselig ble rotete, en slags midlertidig «kladd», som etter hvert vil få sitt hovedinnhold overflyttet til nærværende nettside og til det 1. vedlegget HiddenGenealogyRevealed! – Flere malerier er blitt forandret og nye er blitt malt; men – som allerede nevnt – det er først og fremst flere genealogiske oversikter som vil bli lagt ut i det kommende år (2020), ikke så omfattende, som de mange oversiktene «REIMERS», men laget på den samme måten. Og endelig: den grunnleggende genealogi «Spend» (som jeg jo egentlig burde ha presentert først). Og flere oversikter «Vibeke Kruse». Men visse gåtefulle forhold har forsinket meg. Skjønt også disse genealogier/oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend» vil være på plass, håper jeg, før 2021.

#NB 4: Og som sagt under innledningen til den første nettsiden HiddenGenealogyRevealed, er alle artiklene vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. – Tycho de HOFMAN er omtalt i spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve, og han vil også bli omtalt i den kommende Spendgenealogi. Men se inntil videre denne artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Kruse  – eller heller: Dén versjon av artikkelen, hvis hovedinnhold gjengis her nedenfor snart. Her kommer det frem en interessant familiær relasjon, nemlig mellom Ch. Kruse (1636-57) og fetteren, Jacob von Bülow (1636-86), som var gift med Anne Catharina Trane, hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), var gift med generaltollforvalter Giord Andersen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giord_Andersen_(1651–1720), eller bedre: denne artikkel slik den presenteres på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, forøvrig en artikkel med lenker videre til artikler i både NBL og SNL, og særlig anbefales artikkelen om ANDERSEN i Store norske leksikon: se https://snl.no/Gjord_Andersen). I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes også en revidert utgave av hele lokalhistoriewiki.noartikkelen om duellanten «Joachim Ernst Scheel», nemlig som et viktig supplement til opplysningene om den nære slektsforbindelse mellom Ch. KRUSES 1. (virkelige) hustru, Anne Sophie Brockenhuus, og én av de to Frantz RANTZAU’er i duell med nettopp J. E. Scheel. Av betydning for slekten SCHEELS genealogi er det videre, at denne Christian Kruse til Hjermeslevgård i 1693 ble gift 2. gang med Maren Jacobsdatter (1681 adlet) v. Lossow (1639-87), en datter av Jacob Nielsen (1604-64), offiser og borger i Kbh., og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup (+ etter 1673), en datter av Benedict von ANDERSEN til KLÆGSBØL (+ etter 1609) og Anne Bendixdatter ROSENKRANTZ, som var en søster av den til slutt henrettetede bedrager Christoffer Rosenkrantz til Høgsbro, KOGSBØL (Kocksbüll på tysk) og Hundsbæk (se http://ribewiki.dk/da/Hundsbæk_Hovedgård – og se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Bendixen_Rosenkrantz) og altså en datter av Bendix Iversen ROSENKRANTZ til Kogsbøl (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsbøl_Ladegård) og Klixbüll (Klægsbøl på dansk: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Klixbüll) og Anne Carstensdatter GRIB (+ etter 1604). Bemerk at Christoffer Bendixen Rosenkrantz’ hustru, Johanne GALSKYT (~ 1° Ludvig Nielsen [Rosenkrantz] til Høgsbro [+ før 29. juni 1591], hvis mor var Anne Hansdatter Breide, som døde 1551 i Haderslev), var en søster av Anne Pedersdatter GALSKYT (1548-1600), som i 1579 ble gift med Mogen Juel til Juellingsholm (+ 1587), hvis yngre bror, Johan Juel til Donslund (+ 1577), ble gift med Sophie Andersdatter SANDBERG av Kvelstrup og Løjstrup (~ 2° Niels Stygge, hvis datter Kirsten Nielsdatter STYGGE ~ Christoffer Bendixen ROSENKRANTZ til Kogsbøl, Høgsbro og  Hundsbæk i dennes 3. ekteskap)! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30327&tree=2. Og Cristoffer ROSENKRANTZ’ søstre (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18341&tree=2) Anne Bendixdatter Rosenkrantz (~ Benedict v. Andersen til Klægsbøl) og Dorothea Rosenkrantz (<<~ Christen Nielsen Munk [Vinranke] til Ørnhoved, hvis datter Anne Munk [Lange] ~ Jørgen Mund til Serridslevgaard [~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til Tiselholt!]>>): se her ovenfor i FORORD under NB E6!!

#NB 5: I 1610 ble altså Christoffer Rosenkrantz henrettet på skafottet, hvoretter hans kreditorer i 1613 solgte KOGSBØL (KOCKSBÜLL) til statholder Gert RANTZAU. Og noe senere (i 1630) skulle nettopp Kogsbøl  komme til å bli forvaltet av Heinrich REIMERS: se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor også følgende lenke finnes med disse og andre opplysninger om slekten REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm). Se også litteraturlisten til Ch. Kruse-artikkel nedenfor under Faasch:1958! Her fremgår det, at Christian Rantzau (1616-63) (mor: Dorothea Brockdorff) gjorde Heinrich Reimers «zum Verwalter auf Koxbül [= Kogsbøl], Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter» av Lindewitt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lindewitt -hvor – i samme «Gemeindegebiet» – også Risbrig ligger!), Höxbroe (se http://ribewiki.dk/da/Høgsbro_Hovedgård, en artikkel med interessante opplysninger også om aktuelle gren av slekten Rosenkrantz, og om familien Rantzau av Breitenburg!) og Klixbüll. Videre: Bendix Iversen ROSENKRANTZ var født i Emmerlev (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Emmerlev_Sogn), Højer, Tønder, og hans hustru, Anne Carstensdatter Grib, som i 1582 var enke, og som stadig levde i 1604, var en datter av Carsten GRIB [GRYP] til KOGSBØL (se  http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kogsboel) og Gribsgård i Emmerlev, som av kong Fr. I fikk livsbrev på fogderiet på Ærø, nevnt 1539 og i 1567, da han bodde i Kiel, og hvis våpen var et ørne- eller grifflår: se nærmere om ham under den kommende genealogi «Schele i Kiel»! S. Thiset og P. L. Wittrup opplyser i «Nyt Dansk Adelslexikon» (1904), s. 99: «Grib II +. Et s. Griflaar i g.; — ligl. mellem 2 g. Vesselhorn. Uradel. Sønderjylland. Hr. Eskild G. Rd. 1318. Carsten G. 1567 [!]. / D. A. A. 1895.» Se om NDL her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Danske_adelsslægter. Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Griff. Se også det fine kart i denne nyttige artikkel med lenker til kretser og kretsfrie byer: https://no.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein. Og Danmarks Adels Aarbog syn på saken – om slekten Grib – synes å fremgå tydelig på denne nettsiden: http://www.clausbechgaard.dk/MineAner/bechgaard/3076.htm. Men: se det neste NB 6:

#NB 6: Det bør undersøkes nærmere om det ikke er enten den Carsten Gryp i Slesvig, hvis enke i 1571 var Marine (se litteraturlisten nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Gether:1986 og Naumann:1971!eller – kanskje snarere – borgermester i Kiel CARSTEN Gryp (Griep) (+ 1553), som egentlig var far til Anne Carstensdatter (Rosenkrantz født) «Grib»? På nettet sies hennes mor å ha vært en ANNE Ahlefeldt «af Haselau» (i Pinneberg ved Hamburg: se https://www.kuladig.de/Objektansicht/KLD-290023), en mystisk – fiktiv? – person, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog. Og denne Anne skal ha vært gift med en Carsten «Grib», som i 1539 og 1567 nevnes som vogt på Ærø, skjønt samme årbok – i stamtavlen «Rosenkrantz»nøyer seg med å fortelle, at Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og «Gribsgård i Emmerlev» var gift med «Anne Carstensdatter Grib, var 1582 enke, levede 1604» (DAA 1985-87, s. 787). Men det sies intet mer om faren, Carsten, og intet om en mor! Forøvrig later det til at denne såkalte barnefar Grib egentlig het Grip! I en artikkel av Bjørn Poulsen i Sønderjydske Årbøger, «Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen • Et herredsfogedsregnskab fra Sønder Gos herred 1474-75» (som finnes utlagt på nettet: https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/download/80483/115607), skriver nemlig forfatteren innledningsvis – på s. 73 – om kong Fr. I’s «bestalling for Karsten Grip [!] fra 1528». (Poulsen, B. (1991). Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen. Sønderjydske Årbøger, 103(1), 73-86. https://doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v103i1.80483.) Og kanskje vil det i nærværende sammenheng kunne vise seg å ha betydning, at en viss amtsskriver i Steinburg het Karsten Grip (i Itzehoe), som bl.a. dokumenteres slik i «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» nedenfor under Hector/Prange:1988), s. 508, regest 1128: «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleiht dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [!!] Carsten Grip  mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. – am dage [s. 509:] trium regum. / Abschrift (16. Jh.); AGA, I B 4 Nr. 7.»

#NB 7: Nettopp nevnte Joachim Brandt dukker så opp i forbindelse med bl.a. Clement von der Wisch noen år senere (i 1542)! Dr. C  Lemmerich skriver i sin artikkel «Die Herrschaft Breitenburg» av 1843 (se nylig nevnte litteraturliste under Lemmerich:1843), s. 44 f: «Ursprünglich war dies [s. 45:] Land ein geistliches Lehn, ’dat belegen is tho Georgen Altar in der karspelkarken buthen vor Itzehoe.’ Der König als Patron verlieh dasselbe im Jahr 1531 an Joachim Brandt, welcher den Acker an Benedict Pogwisch für 3 Mark 12 ßl. verpachtete… … In genannten Jahre [1542] aber brach ein Streit über diese drei Morgen aus zwischen Clement von der Wisch [!], welcher die Tochter Kay Rantzau geheirathet hatte, und Benedict Pogwisch, da beide sie pachten wünschten.» Osv.! Se: https://books.google.no/books?id=Zt83a0oHmXUC&pg=PA45&lpg=PA45&dq=joachim+brandt,+itzehoe&source=bl&ots=UAGj_idjn0&sig=ACfU3U3Zws9Ju6W96rWpt0rH22iIDGsiUg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwieteifj5HoAhVKpIsKHUnfCfAQ6AEwDXoECAUQAQ#v=onepage&q=joachim%20brandt%2C%20itzehoe&f=false. – Vel; på den annen side: borgermester Carsten GRIEP (Grypp, Gripp, Grip) var fra Hamburg, og hans yrke var bokhandler. Og hans hustru var Anna (!) Rodenburg, en datter av Johann(es) RODENBURG (RODENBORG), borgermester i Hamburg, og Cecilia Langenbeck, hvis bror Detlev LANGENBECK druknet som jurist på Femern og hvis bror Garleff LANGENBECK var gift med NN Koep, hvis søster Elisabeth Koep ~ 1° 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt Vogt!); ~ 2° 1540 Caspar Fuchs til Bramstedt, kansler i Tyske Kancelli i Kbh.hvis datter Elisabeth Fuchs ~ 1575 Gerhard Steding(k), holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (under Adam Tratziger [<<kansler på Gottorp 1558-84: se   http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Adam_Tratziger; se også Tratziger’s Chronica der Stadt Hamburg, nyutgitt i Hamburg 1865 – med et fyldig forord om Adam Tratziger! – av J. M. Lappenberg: https://books.google.de/books?id=Z8k5C8v2rcQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false>>] og Hieronymus Schultze, som var kansler 1584-91: jfr. litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her like nedenfor under Hoffmann:1986, hvor det bl.a. står om Clara Harges ektemann Georg CÖRPER: «In Georg Corpers Leben trat mit der ernennung des Hamburger Syndicus Dr. Adam Tratziger [!!] zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein.»Se http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og jfr. hele dette NB 7 med litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954!! Videre: Gerhard STEDING(K)S datter med «Elisabeth v. Fuchs», Elisabeth v. Stedingk (+ Barnekow 1656), ble gift etter 1606 med Joachim v. PLESSEN til Barnekow og Köchelstorf, hvis sønnedatter Abel Magdalene von Plessen ble gift med Thomas von Wetken (+ 1695) til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (~ 1° Katharina Gerdes): Se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971!! Se videre de kommende genealogier «Vibeke Kruse» og «Schele i Kiel». (<<En bror av Caspar FUCHS var domherren i Hamburg 1564/66 Kilian Fockes/Fuchs [~ NN], hvis datter Margrete Fuchs [Fockes] ble gift med Johannes Wetken [+ 1616] [se https://www.geni.com/people/Johann-Wetken/6000000018202793142], borgermester i Hamburg 1614 [ikke «1605», slik GENi-siden hevder: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister], som ble gift 2. gang med Maria [eller Maria Gesa] vom Kampe og 3. gang i 1595 med Elisabeth v. Eitzen [1578 Hbg.-1649]: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954; og se s. 13 (av 23 nettsider) i «Dat Slechtbok» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf!  Sønnen av 2. ekteskap [evt. av 1.: se mere om disse forhold nedenfor i litteraturlisten under Volkart:1971], Johann WETKEN [1584-1643], ble gift 1. gang med Sophia v. Pein, hvis søster Anna von PEIN ble gift i 1611 med Wolder SCHELE [1579-1649], sønn av Martin Schele [mor: Gesa Oldehorst] og Elisabeth Schacht.>>) Og se her like nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916! (P.g.a. lenkene i følgende tyske artikkel om Tratziger, se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger. A. TRATZIGERS svigerfar, Georg v. Zeven, var en sønn av borgermester i Hamburg Erick van Tzeven og Cath. vam Holte og en bror av Metke v. Tzeven, som i ekteskap med Hinrich Soltow ble mor til Alheid SOLTOW, som ble gift med Cord Kruse (+ 1563), 1537/58 (1551 nevnt sammen med Hermann Schele), hvis datter Anna KRUSE (+ 1565 i Hamburg) ble gift før 1552 med Johann Koep (+ før 1565), tuchhändler, en bror av ovennevnte Elis KOEP(S) (~ 1540 Caspar Fuchs!) og NN KOEP (~ Garlef[f] Langenbeck) (!) og hvis sønn, Konrad (Cord) KOP (COEP), 1569/97, ble gift i 1590 med Gesche SCHELE, datter av Benedict Schele (+ før 1576) og Marg. Staties og søster av Ursula SCHELE, som ble gift med Dirich KRUSE, hvis sønn KAN ha vært Benedict (neppe «Olai»!) KRUSE (CRUSIUS), kgl. svensk hoffrettsassessor (som ikke kalles «Olai» i nyere litteratur, fx. i Deutsches Geschlechterbuch «Moller», s. 259: se litteraturlisten), som ble gift med Margaretha Karin Lorensdotter (Larsdatter) HARTMANN. Og dessuten kan Dirich Kruse og Ursula Schele ha vært foreldrene til Heinrich Kruse og til Wiebke (Vibeke) CRAUSEN (KRUSE), Christian IV’s elskerinne og mest langvarige samboer og søster av bl.a. Hinrich Kruse, husvogt i Steinburg før 1632, da han ble husvogt i Krempe, senere i Segeberg – og av NN Kruse, som ble svigermor til gartneren på Rosenborg slott = David König? Benedict KRUSE og Karin HARTMANNS datter, Cath. Crusius (Kruse) (1625-), ble i 1645 gift i Hamburg med Vincent Moller (vom Baum) (1614-68), 1654 adlet v. Müller i Sverige. (O. Nielsen skriver i  «Abel Katrines Stiftelse» [se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875], s. 4, om proviantskriver Hans Hansen [fete typer ved A.S.]: «Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen.»>>) Og ovennevnte Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE er antagelig identisk med dén Dirick Kruse (Dirick=Dirich=Dirk=Dietrich), hvis bror, Caspar Kruse (Crusius), 1582 Lic. jur., i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av D. WALTER, vel en slektning av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg 1580 (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Hein:1990, det 5. NB!), som var gift 1. gang med Cath. Polde, enke etter Simon Bruno (Braun/Brauns), prest til Michaeliskirche i Lüneburg, før han i 1561 ble utnevnt til superintendent i Lübeck og 1566/67 også i bispedømmet Verden, og 2. gang med Christine Münster, hvis mor, Agnethe von Dithmersen (Dithmers) (+ Hamburg 20. juli 1584) (~ 1° i 1537 med Ludolf von Schneverdingen [+ 1540]), var en datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, hvis mor var Ilsabe Schele fra Lüneburg!! (<<Se mere detaljert om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990/93! Se da også en kommende genealogisk oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg», hvor det kommer frem, at ovennevnte Ludolf von SCHNEVERDINGEN [+ 29. jan. 1540] hadde en søster, Alheid von Schneverdingen [deres begges mor var Richel Lange], som i 1511 ble gift med Hermann vom Rhyne, 1526-39 Sülfmeister, en sønn av Bartold van den Ryne [vam Rhyne, de Reno] og 1. hustru Kath. Soltow og altså en helbror av Anna vom Rhyne ~ Albert Westede i dennes 2. ekteskap [~ 1° Anna Bekendorp, enke etter Matthias vom Rhyne og mor til Cecilia WESTEDE, som ble gift med Hinrick Wittekop, og til Marg. WESTEDE, som ble gift med Hermann Schele: se C.F. SCHEELS maskinskrevne oversikt over de «Schele i Hamburg» her nedenfor i tilknytning til nettopp litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under samme litteraturhenvisning Hein:1990/93!>>). Dirick og Caspar KRUSE var nemlig sønner av Dirich Kruse, nevnt 1558 i Hamburg (og Geske Vagedes [v. Vogedes], en datter av Hans v. VOGEDES og Anna v. Ellingen, datter av Hans v. ELLINGEN og Metta Kruse!); og denne Dirich KRUSE nevnt i 1558 var en sønn av nettopp ovennevnte Cord Kruse og Alheid Soltow! Dessuten var ovennevnte Metta KRUSE en søster av Diederich Kruse, som med en av sine to hustruer var far til Cord Cruse, som ble gift med Alheid Soltow! Diederich KRUSES to hustruer var Cecilia Wichtenbek (~ 1° Albert Sommer) og WOBBEKE NN, enke etter NN Koene. Her kan også nevnes, at ovennevnte Karin Larsdatter HARTMANN var en datter av gullsmed i Stockholm Lorentz Hartmann (+ 1617) og (~ 1595) Margareta Pedersdotter Skuthe og en søster av Lorentz Hartmann, som i ekteskap med Catharina Böckmann ble far til Johan HARTMANN 1664 i Sverige adlet Adlerhielm: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732. (Da denne artikkel «Adlerhielm» rommer en mislykket
lenke, gjengis denne qua effektiv lenke hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klöfverskjöld_nr_579.) Og Margareta SKUTHE ble gift 2. gang i 1620 med den kjente svenske sendemann og resident i Hamburg (etc.!) Johan (1629 adlet Adler friherre) Salvius, som i 1648 ble svensk riksråd: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius. Johan ADLER SALVIUS malt av ukjent kunstner. (Foto: Nationalmuseum.) – Men disse korte bemerkninger bør inntil videre bare betraktes som en foreløpig skisse av den kommende genealogi «Vibeke Kruse», som etter hvert vil få sin endelige form i tilknytning til litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt Kruse med en blå jødelue i våpenet) under Hein:1990/93 (og nemlig dette kompakte to-bindsverks presentasjon av patrisierslekten Kruse fra LÜNEBURG) qua en viss rekke genealogiske oversikter.  

#NB 8: Anne Carstensdatter GRIB hadde også datteren Dorothea Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift to ganger: 1. gang med Peder Norby til Urup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41799&tree=2), som ble henrettet 23. juli 1595, og som var en sønn av Oluf Lauridsen NORBY til Steengårde og Maren Henriksdatter (Sandberg), hvis søster Anne Sandberg (mor: Berete Albrechtsdatter Emmiksen, dtr. av Albr. EMMIKSEN og Ingeborg Clausdatter Dyre) i ekteskap med Iver Vind til Starupgaard (!) ble mor til Jacob Vind til Store Grundet, som ble gift med Else Høeg (Banner), hvis sønn, hr. Iver Vind til Store Grundet (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Vind), i ekteskap med Helvig Skinkel (mor: Mette Steensdatter Bille) ble far til Anne VIND, Arent von der KUHLAS hustru og svigermor til Mogens KRAG til KAAS: se genealogi «Krag»! Og 2. gang ble Dorothea ROSENKRANTZ gift med Christen Munk til Ørnhoved (~ 1° Anne Grøn), og med ham ble hun mor til to døtre, hvorav Anne Munk (Vinranke) ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT [+ før 1641]: se FORORD, NB E6!), hvis søster, Berete Clausdatter Mund (+ 1650), ble gift i Roskilde Domkirke i 1626 med Mogens Pax til Torup, som hadde blitt oppdratt sammen med hertug ULRIK: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9953&tree=2! Se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling under overskriften «Familie». Eller snarere: se denne artikkel slik den (sånn omtrentlig) opprinnelig var her snart nedenfor etter artikkelen om Christian Kruse (av den danske, adelige slekt)!

#NB 9: Det gikk ikke mange timer før lokalhistoriewiki.no-bruker Kallrustad (Trond Nygård), nemlig den 18. des. 2019 kl. 08:58, fant det nødvendig med «(rydding, tar ut unødvendig detaljerte slektsopplysninger)», – slik at også mine kildeangivelser og begrunnelser i forbindelse med Tor WEIDLINGS feilopplysninger om Ch. KRUSES ekteskapelige forhold nå kommer frem på amputert vis. Derfor gjengis her versjonen forut for Kallrustads ryddesjau, skjønt noe tilpasset nærværende nettside (revisjonen fra 17. des. kl. 22:34 kan sees på lokalhistoriewiki.no under artikkelens revisjonshistorikk, men følger også hér, om enn altså tilpasset nettsiden her og med langt flere litteraturhenvisninger, da den fjernede teksten kun hadde med henvisningen til Weidling:2000, dog med alle de tre underpunkter A-C intakte). Altså: Da litteraturlisten nå rommer så mange henvisninger, innebærer dette, at de tre underpunktene (med betydning for selve artikkelteksten) først kunne ha blitt lest langt unna hovedteksten, nesten nederst i listen – under w for Weidling. Så derfor settes aktuelle henvisning også her straks:

••• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814.Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 222. Ekteskapene korrigeres – i forhold til Weidlings sammensmeltning av to forskjellige Brockenhuus’er (sammenblandingen foreligger ikke i Danmarks Adels Aarbogs BROCKENHUUSstamtavle av 1962, om enn visse dødsår der er gale, som også rekkefølgen av forholdene) – diverse steder på nettet, bl.a. her (A-C):

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~## Christian Kruse ##

Christian Kruse (1636-1699), som døde i København, var amtmann i Nordlands amt og av den danske adelsslekt, som førte en blå jødelue med røde oppbrett på sølv i sitt våpen. Han var en sønn av landkommissær Jørgen KRUSE til Hjermeslevgård og Ryomgård (født før 1598, død 1666) og Beate Jochumsdatter von Bülow (1609–1657). (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2.) Hans fetter var Jacob von BÜLOW til Åker (Vang på Hedmarken), som var gift med Anne Catharina Samuelsdatter Trane: se Thrane (slekt). Som det tydeligst kommer frem i FORORD, NB E6 og E9, var Samuel TRANES mor, Eline Svendsdatter, en datterdatter av Peder Herlogson Kalips og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiold! Anne Catharina TRANES søster, Elisabeth Trane, var gift med generaltollforvalter Giord Andersen, som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg (se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor), som var en bror av Christian KRUSES svigermor Helvig Ulriksdatter SANDBERG nevnt her nedenfor! 

Kruse ble forlovet med Sophie Amalie Ovesdatter Brockenhuus, som døde før bryllupet den 22. april 1681 i Hamburg, en datter av offiser og senere oberstløytnant og sjef for rosstjenesten i Norge, Ove BROCKENHUUS, og  Sophie Spang: se BrockenhuusMen deretter ble han 1. gang virkelig gift med Anne Sophie Brockenhuus (1652 Ullerup gods, Galtrup, Morsø Nørre H., Thisted—etter 25. okt. 1690, 38 år gammel), en datter av Sivert BROCKENHUUS og Helvig Ulriksdatter Sandberg (! se https://www.geni.com/people/Helvig-Sandberg-til-Ullerup-Skarregaard/6000000017121285218). Da Helvig SANDBERG også var mor til Helvig Sivertsdatter Brockenhuus, som i ekteskap med Claus Beenfeldt adlet Løvenkrone ble mor til Helvig Ingeborg Beenfeldt von LØVENKRONE, som ble gift med Peder Mortensen Selle: se den kommende genealogi «Spend»! Og Helvig SANDBERGS bror, Thyge Ulriksen Sandberg (1618 Lundenæs-59 Nyborg), ble gift med Karen Eriksdatter Juel (1626 Gudumkloster-56), hvis yngre bror var Jens lensbaron Juel til Juellinge og Juellund (1631-1700), som ble gift 1. gang i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-85) og 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Holgersdatter Vind (1660-92). Og 3. gang ble lensbaron JUEL gift i 1694 (!) med den unge Dorothea Krag (1675-1754) (~ 1701 Christian Gyldenløve [1674-1703]; ~ 1715 Hans Adolf v. Ahlefeldt [1679-1761], hvis slekt førte en hund i sitt våpen). Da kong Ch. V noe forundret spurte sin tidligere svigerdatter Dorothea Krag om hvorfor hun ikke hadde forblitt en fyrstesønns enke, men hadde inngått et nytt og 3. ekteskap med en skarve adelsmann, svarte Dorothea Krag, at en levende hund vel var å foretrekke fremfor en død løve. Se forøvrig denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve, hvor det finnes flere interessante lenker, bl.a. til artikler om begge den tidlig avdøde GYLDENLØVES ektefeller, altså også til 1. hustru, Charlotte Amalie komtesse Danneskiold-Laurvig (1682-99), Ul. Fr. Gyldenløves datter, som ble gift med sin fars brorsønn, Ch. Gyldenløve, på Københavns slott den 27. november 1696.

Den 11. august 1693 ble han så virkelig gift for andre gang med Maren Jacobsdatter 1681 adlet von Lossow (1639–1697), en datter av offiser og borger i København, Jacob Nielsen (1604-64), og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup, hvis mor var Anne Bendixdatter Rosenkrantz av KOGSBØL: se her ovenfor under INNLEDNING, det 5. NB! #NB: Jacob NIELSENS eldre helbror var Søren Nielsen Hofman (1600 Randers-1649 sst.), som i ekteskap med Gertrud Pedersdatter Tøgersen ble oldefar til genealogen Tycho de Hofman (1714-64): se spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/Var-fru-Brüggemann-født-Krag-egentlig-en-datter-av-Christian-Gyldenløve-og-Dorothea-Krag?/) og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman. – Kort fortalt ble Ch. Kruse hoffjunker i 1667 og forskjærer i 1669. I 1667 fikk han rang av kammerjunker. Han var amtmann i Nordlands amt fra 1686 til 1691. Hans søster Kirsten KRUSE ble i 1658 gift med Henning Walkendorff til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og hans søster Helvig KRUSE ble gift med Hans Oldeland (1628-90), hvis far av samme navn ifølge Finn Holbek solgte Trellerup i 1641 til Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) (mor: Vibeke Kruse), men det var vel snarere kong Christian IV som kjøpte gården til sin umyndige sønn, som i 1641 bare var ca. 11 år gammel. Eller mere presist, så var det vel GYLDENLØVES verge, Sten Bille til Kærsgård – og senere (1643), den nye vergen Arent v. der Kuhla! – som på kongens vegne kjøpte inn grunn og gårder (Skinnerup osv.), som til slutt skulle utgjøre Ulriksholm hovedgård, til den unge Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2 (besøkt 9. april 2020), men se også denne historiske studie av Bo Fritzbøger: «Herregårdsdrift og godsøkonomi: Skinnerup 1616-1660»: https://tidsskrift.dk/labo/article/download/26131/22998/; og se litteraturlisten under Nielsen:1875!

## LITTERATUR: ##

••• Arup, Erik: «Den finansielle side af erhvervelsen af hertugdømmerne 1460–1487», i: Historisk Tidsskrift, Syvende Række, Fjerde Bind (Kjøbenhavn 1902–1904). S. 460 (fete typer ved A.S.): «Der er til oplysning af alle disse forhold meget heldigt, at et regnskab til dronningen netop over udbetalingerne paa dette Kieleromslag er blevet bevaret 1); det er aflagt af hr. Enwald Souenbroder, der var dronningens højre haand i alle finanssager.» Note 1: «Trykt i Medd. fra Rentekammerarkiver 1872 p. 1 ff. Det kaldes her urigtigt ‘Dronning Dorotheas Regnskab for 1480’; i virkeligheden er det et regnskab over de udbetalinger og pengetransaktioner, som Enwald Souenbroder paa dronningens vegne foretog paa Kieleromslag 1481; kun regnskabet for indtægten gaar tilbage til den tid ‘myn gnedigste frowe hir int lant ys gekamen’.»

••• Aust, Alfred: «Rund um die Moorburg • Ein Heimatbuch von Alfred Aust» (Verlag A. Aust, Moorburg 1930): se  http://www.hamburg-moorburg.de/index.php?p=rudm. Helt nederst på denne nettsiden nevnes Benedict Schele i forbindelse med «Aus dem Interims-Rezeß zwischen dem Herzog v. Br.-Lünb.-Harburg und dem Rat der Stadt Hamburg zur Entscheidung gewisser Grenzstreitigkeiten. 27. Juni 1548.» Nemlig like etter kartet (fete typer ved A.S.): «…Johann Nibbe 3, Jochim Reimers 4,5, Benedictus Schelen 5, …» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Braunschweig-Lüneburg-Harburg)!! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harburg_(Bezirk)Hertugens mor, Margarete av Sachsen (1469-1528), var en søster av dronning Christine av Danmark (~ kong Hans): se http://www.danmarkskonger.dk/konge35.htm samt SACHSEN-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 1. NB! Det følgende miniatyrportrett (akvarell) av Margarete av SACHSEN hertuginne av BRAUNSCHWEIG-LÜNEBURG er fra ca. 1595, altså ca. 67 år etter hertuginnens død i 1528: se  https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:MargareteSachsenLüneburg.JPG#mw-jump-to-license.

•••#NB 1: Ovennevnte Benedictus Schelen må utvilsom være Benedict Schele (+ i Hamburg før 1577), som siden 1556 var i besittelse av «ein Haus am Hopfen Markt bei der Holsbrücke [se https://inklupedia.de/wiki/Holzbrücke_(Hamburg)], das seine Ehefrau ihm zubrachte». Og han var før 1556 blitt gift med Margaretha Statius (+ Hbg. mellom 1583 og 89), «Miterbin ihrer kinderlosen Schwester Anna … die ein Erbe in der Wallstraße hinterließ.» Og søsteren Anna Statius var gift med Barthold Bull (<<jfr. Preuschhof:1998/2016, hvor omtale finnes av en viss Rudolf Bull[e] [ca. 1543-etter 1610], som ble gift i 1576 med Margrethe Cothmann, datter av Johann [Hans] COTHMANN fra Lemgo, stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann i ekteskap med Catrina v. Bücken, og som selv var rådsherre i nettopp Minden, sønn av Franz BULL[E] og [~ ca. 1540 i Herford!] Anna Vagedes [Vaged], datter av Rudolf Vogt, borgermester i Minden, og 1. hustru Ilse Bredemeyer: ane # 107 i følgende artikkel: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16251.pdf!>>); og begge disse søstre STATIUS’ foreldre var Hinrich STATIUS (STATIES) (+ i Hbg. før 1556), kjøpmann i Hbg., «1537Jurat an St. Nikolai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke). Som også hadde en sønn, Benedict Schele d.y., samt flere døtre: Margaretha Schele (~ Warner Meier); Engelborg Schele (~ Herman van Bergen); Anna Schele (~ Jasper [Caspar] Brascken [hvis hustru evt. var en datter av Benedict Schele d.y.!]; og Elisabeth Schele (~ Nicolaus [Claus] Stemshorn, rådsherre i Hamburg). Bendict SCHELES datter, Ursula Schele, ble gift med Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 8. NB!

••• Baltisk adel: se Genealogishes Handbuch der baltischen Ritterschafte • Teil Kurland! 

••• Billig, Wolfgang: «Die Schele und andere Dannenberger Vorfahren der am 23.8. 1711 geborenen Catharina Lucia Krüger», i: Norddeutsche Familienkunde — Heft 3/1986. (Fra 1987 er Norddeutsche Familienkunde en bestanddel av Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde (ZNF); se her: http://www.genealogy.net/publikationen/nfk/1986-1989.htm.)

••• Bloch, J: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895). (Denne viktige henvisningen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Moltke», hvor forøvrig mye v. Schele/v. Münchhausen/v. Holle/v. Halle-genealogi finnes under Kater:1995!) Blochs verdifulle, kompakte avhandling finnes utlagt på nettet her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130001660633.pdf. S. 38: Vordingborg Amt 1669–1750. / Indbefattende Baarse, Hammer og Tybjerg Herreder. Jfr. Jungshoved Amt, S. 41. / 1660–64. Ulrik Fredrik Gyldenløve, Greve til Lavrvig, Jarlsberg og Herzhorn, Herre til Kalø (Oberst af Kavalleriet 11/2 57. Lensmand over Udsten Kloster 12/4 s. A.), [herfra fete typer ved A.S.:] tillige Lensmand over Vordingborg Len 1. Maj 1660 — 15. Febr. 1664 (Geheimeraad, Medlem af Statskollegiet, Statholder i Norge og Befalingsmand paa Aggershus). Tillige Kommandør over Rytteriet i Sjælland 11/10 60. Rigens Jægermester [!] 1/2 61. Ridder 11/10 63. / Gyldenløve fikk 13. Decbr. 1661 Tilladelse til under sin Udenlandsrejse at beholde i 6 Aar Vordingborg Len og Ladegaard samt Beldringe og Lekkende Godser og Tiender med visse og uvisse Indkomster kvit og frit, dog Regalier forbeholdne. Han forpagtede da 21. Jan. 1662 for en vis Afgift Lenet til J e n s L a u r i t z e n, der 24. s. Md. fik Bestalling som Pensionarius over Vordingborg Amt med Beldringe og Lekkende i 6 Aar, efter den med G. sluttede Kontrakt, saaledes at tilligemed Forpagtningen ogsaa Amtets Administration betroedes Pensionæren. Se nedenfor. / 1664–71. [Navnet til K. P. er satt med fete typer i boken:] Kristoffer Parsberg til Jerned o. s. v. (Kammerjunker 30/12 58. Hofmester hos Kronprinsen fra 17/10 60), 16. Marts 1664 Befalingsmand over Vordingborg Amt. … Vicekansler i danske Kancelli 26/8 68. … / Krf. Parsberg, som efter Bestallingen 16/3 64 alt nød en Del af Vordingborg Amts Afgift, fik 19/7 s.A. bevilget den hele Afgift kvit og frit, dog uden at befatte sig med Administrationen, før Kontraktaarene vare udløbne (ved Reskript 3/5 68 forlængedes Fristen til 1/5 69. J e n s L a u r i t z e n vedblev da som Pensionarius at bestyre Vordingborg Amt, idet Kontrakten fornyedes 16/5 68, — 1/5 70 (da Amtet afstodes til Prins Jørgen). / 1671 — 72. [Navnet O. K. med fete typer i boken:] Otto Krabbe, Amtmand over Tryggevælde, Vordingborg og Møns Amter fra 1. Mai 1671 — 16. Jan. 1672 (afskediget fra Vordingborg Ant). Se videre flg. S. / 1672 — 80. F r a n k e M e i n e r t s e n (Amtsskriver over Vordingborg Amt 8/1 68 fra 1/5 s. A.) anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død (Jan. ?) 1680. I dette Tidsrom synes Prins Jørgens Overkæmmerérer: Kristian Gynther von der Osten (Hofmester hos Prinsen 20/5 68. Ridder af Dbrg. 12/10 71) og, efter dennes Død 12. Oktbr. 1677, Kristian Siegfried v. Plessen at have været Prinsens Befalingsmænd paa Vordingborg og Jungshoved. [<<Se https://www.geni.com/people/Christian-Günther-von-der-Osten/6000000109902759919; •••#NB 1: Christian Günther v.d. OSTEN {ca. 1640-77} {mor: Maria Sibylla v. Bülow} var gift med Auguste Marie v. Winterfeldt {!!} og hans søstersønn, Jørgen Christopher v. Klenow {1673-ca. 1719}, var gift med Eleonore Magdalene v. Wittorp! Videre var v. der OSTENS mor, Maria Sibylla v. Bülow {ca. 1618 Gudow-67}, en datter av Joachim d.J. von BÜLOW {1585-1643} og Anna Sophie v. Grote {1586-1637}, hvis mor, Elisabeth v. Holle {1563 Schloß Ricklingen, Hannover-1638 Dannenberg}, var en datter av Johann v. HOLLE {ca. 1530 Ricklingen-1576) {mor: Elisabeth von Münchhausen} og {~ 1563} Catharina v. Heimburg {mor: Anne v. Münchhausen; se forøvrig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heimburg_(Adelsgeschlecht)}, hvis bror Jobst Heino v. Heimburg ~ Ursula v. Bünau; – og Johann v. HOLLES bror var Eberhard v. Holle (1531-1586), 1561 biskop av Lübeck: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB (!) og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle! Se dessuten https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen!>>] / 1680–98. [Navnet K. S. v. P. med fete typer i boken:] Kristian Siegfried v. Plessen til Parin og Hoickendorf (Administrator og Overkæmmerér hos Prins Jørgen [s. 40:] 1677) anføres som Amtmand over Vordingborg Amt fra 12. Febr. 1680 (i Sjæll. Registre og Tegnelser; fra 1694 i Civilreglementerne, med Løn som Geheimeraad) — 9. Juli 1698 (Amtmand over Møns Amt, se S. 43). Fra 1. Oktbr. 1682 var imidlertid Otto Krabbe Amtmand over det i Vordingborg Amt liggende Ryttergods saa og Proprietærernes Gods (til 8. Juli 1717). / 1698–1710. [Navnet med fete typer i boken:] Otto Krabbe overtog efter Plessens Afgang paany hele den kongl. Administrationaf Vordingborg Amt. / 1710–12. [Navnet satt med fete typer i boken:] Klavs Henrik v. Vieregge … … / 1712–19. [Navnet med fete typer i boken:] Kristoffer Joachim Giese…» – Her nedenfor er gjengitt et portrett av Lübeck-bispen Eberhard v. Holle (1531-1586), om hvem det til slutt kan bemerkes, at hans farbror Tönnies (Anton) v. Holle (1495-1573), drost til Harzburg etc., var gift 1. gang (av 3 ganger) med NN v. Halle, hvis bror, Thomas v. Halle (+ 1551), domprost i Minden og kanonikus i Münster, var gift med Anna Borries (1513-93) (<<se nærværende litteraturliste her nedenfor under Scheele:1975, det 7. NB [!!]; og se dessuten artikkelen «Hans Mortensen Wesling», kapittelet «Våpenskjold» her nedenfor i samme litteraturliste under Scheel, Axel>>) og hvis bror Franz v. Halle (1490-1553 Antwerpen) i ekteskap med Christine Rommel (<<+ 1533 Rahden i fyrstebispedømmet Minden under fødselen av sin éneste datter, Christine v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle>>) ble svigerfar til Heinrich v. Rantzau til Breitenburg!! Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Hefler:1997 og Kater:1995. •••#NB 2: Ovennevnte Anton (Tönnies) v. Holle var ifølge Herbert Katers «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955» av 1995 bare gift 2 ganger (nemlig 1. gang i 1540 med Katharina v. der Schulenburg, datter av Busso v. der SCHULENBURG og Anna v. der Marwitz; og 2. gang [i barnløst ekteskap] med Magdalene v. Barkse [v. Bersen] [+1598]). Men ifølge samme forfatter i samarbeid med Herbert Kater, nemlig i disses «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» av 1997, kommer det frem, at Anton v. HOLLE var 3 ganger gift og 1. gang med NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle! – Da en Busso v. Holle, som døde barnløs i Hamburg, står oppført som eldste barn i Katers stamtavle av 1995, antar jeg, at Katharina v. der Schulenburg (datter av Busso!) var mor til alle barna til Anton, også til den 4. sønnen Conrad (Cord) v. Holle (+ 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), som ble gift 1. gang med Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608), datter av Ernst von ALTEN og Katharina (Catharina) von Holle (1539-75) (<<datter av oberst Georg [Jürgen] v. HOLLE til Himmelreich [ca. 1514-76 Himmelreich]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle!>>) og mor til Herbord v. Holle til Eckerde og Duensen (1598-1650), som ble gift med Anna Veronika v. Kißleben av huset Benzingerode (+ 1649), datter av Bodo v. KISSLEBEN og Hedwig Elise von Mans og mor til bl.a. Georg Christoph v. Holle (1645-Brüssel 1693), som i 1668 ble fenrik i Nederland, etter å ha blitt med de braunschweigske tropper dit, hvor krigen mellom Frankrike og Spania foregikk, og «1683 erhält er ein Regiment, da er sich in der Pommerschen Expedition und bei der Belagerung Stettins, sowie der Eroberung von Stralsund auszeichnete. 1685 ist er mit seinem Regiment in Ungarn… […]. 1689 macht ihn König William von Groß-Britanien zum Brigadier und 1691 zum Generalmajor. Dann erkrankte er…» (Kater:1995, 94.) Han ble i 1677 gift med Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG og Ursula von Münchhausen av huset Apelern samt mor til 5 barn, hvorav det eldste, sønnen Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724), kammerherre og hoffråd i Hannover, arveherre til Eckerde og Duensen, ble gift i Celle med Luise Pritzbuer (+ før 1749), hvis mor, Charlotte Amalie v. Knuth, var en datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 København) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius Pedersen LERCHE (mor: Sidsel Knudsdatter: se Lerche-genealogi i genealogi «Løwencron (Piper)»!) (~ 1° Søster Fuiren) og 2. hustru Kirstine Friis! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 1. NB! Og det yngste barnet, sønnen Ernst Christian Heinich v. Holle (1688 Eckerde-Stuttgart 1751), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, overvogt og oberst i Sindelfingen, ble gift i 1725 med Eleonore Louisa von Men(t)zingen, datter av hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester Benjamin friherre von MEN(T)ZINGEN (+ 1723) og Sophia Charlotte von Klenke («gen. zu Renkhausen + 1735»), datter av oberst Herbert Balthasar v. KLENCKE til Renkhausen (og Anna Catharina v. Kerpen, ikke Ita Maria v. Neuhoff), som var en sønn av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda: se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875  samt nærværende litteraturliste under Decken:1865; se også genealogiene «Moltke» og «Rosenkrantz»!! (Elis. v. SCHELE var også mor til Helene Maria v. Klenke [+ Renkhausen 1534), som ble gift med Christopher v. Aichelberg [også + Renkhausen 1534]!) – Portrettet er hentet fra ovennevnte Wikipedia-artikkel om Eberhard v. Holle biskop av Lübeck 1561: se flere opplysninger også om illustrasjonen dér):

••• Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie • Udarbejdet paa Foranledning af Lehnsgreve C. J. F. Ahlefeldt-Laurvig», 6 bind (København, Andr. Fred. Høst & Søn 1897-1912). (Denne litteraturhenvisning står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Burenius» og bør sammenholdes med HINTZES bok om slekten Blome: se her nedenfor under Hintze:1929.) ••• Bind 2, s. 153f: «III. / POVL AHLEFELDTS SØN / HENRIK AHLEFELDT / til Oregaard og Gronenberg, + 1583. / [Heretter fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Efter Faderen arvede han Oregaard, hvor han vistnok til Stadighed var bosiddende. 1572 havde han som Patron for Ore Kirke en Strid med Præsten Jens Bertelsen. 1574 stillede han til Rostjenesten paa Fyen to Heste og nævnes 1580, da han mødte ved Lehnsmodtagelsen i Odense, til Gronenberg, der ved Arv eller Kjøb maa være tilfaldet ham efter Farbroderen Jørgens Enke [<<Anne {Anna} Se{he}estedt, hvis datter NN {visstnok Anna} von Ahlefeldt {+1585, begr. Plön} ble gift før 1565 med amtmann over Steinburg amt, staller i Strand og prost i Preetz Sivert Reventlow til Gneningen, som levde 1597 {~ 1° Margrethe Pogwisch}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31902&tree=2>>]. 1581 var han blandt dem, der ledsagede Dronning Dorotheas Lig fra Sønderborg til Korsør. Han døde 1583 og blev begravet ved sin Farbroders Side i Süsel Kirke. / [S. 154:] Henrik Ahlefeldt var gift med Catharine Ahlefeldt af Linjen Gjelting, vistnok en Datter af Bendix Ahlefeldt til Gjelting og Satrupholm og Margarethe Rantzau; hun fødte ham to døtre [!], af hvilke kun den ene kjendes (Femte Afsnit II). 1587 stillede Henrik Ahlefeldts Døtre til Oregaard to Heste til Rostjenesten.» ••• Men som Hintze skriver i sin bok om slekten Blome av 1929, hadde Povl Ahlefeldt også 2 sønner. Her gjentas fra Hintze:1929, s. 130f: «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus [!], von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507).» ••• I tillegg hevder Finn Holbek uten å ha hentet denne opplysningen fra den siste Ahlefeldt-tavlen i Danmarks Adels Aarbog av 1982-84 – at en 3. (!) søster NN v. Ahlefeldt av Oregaard ble gift med Didrik (Dietrich) Blome til Nehmten (+ april 1609): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2 (denne side er besøkt 30. jan. 2020)! Men Holbek opplyser samtidig: «FORBEHOLD: nævnes ikke i DAA 1982-84 / medejerinde af Oregård, skal være forhekset til døde». ••• S. 162: «II. / HENRIK AHLEFELDTS DATTER / ABEL. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Hun og hendes Søster, om hvem intet vides [!!], solgte vistnok 1588 Oregaard til Fru Margrethe Rosenkrantz, Hans Johansen Lindenovs Enke [<< se https://www.geni.com/people/Hans-Lindenov/6000000002895886724Enkens datter, Sophie LINDENOV, ble gift 2. gang med Heinrich RANTZAU til Rantzau og Schön(e)weide, som sto fadder for en datter av slottsgartner Joachim SCHEEL på Koldinghus: se genealogiene «Rosenkrantz» {!} og «Scheel (Scheele)»>>]. Abel ægtede i første Ægteskab Schack Blome (Søn af Hans Blome), der 1581 studerede i Rostock og 1587 fik kongeligt Pas til fremmede Lande. 1588 skrives han til Gronenberg, kjøbte 1592 af Domkapitlet i Lybek [!] Dankerstorf og fik i Mageskifte 5 Gaarde i Panstorf og 7000 Mark lybsk samt en aarlig Rente af 420 Mark. 1592 mødte han ved Hyldingen og var endnu 1594 i Live. I Frøkenskatregistret, der udskreves i Omslaget 1597, nævnes derimod hans Enke til Gronenberg. Dette Gods blev 1601 af Hans Blomes Enke til Seedorf med Indvilligelse af hendes ældste Sønner Thomas, Hans og Volf solgt til Hertug Hans den Yngre. / Fru Abel Blome indgik andet Ægteskab med Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grønholt [<< hvis sønn Wolf v. der WISCH – året før han giftet seg i 1627 med Christine Sestedhøyst sannsynlig fikk datteren, den i Danmarks historie så kjente legatstifter Abel Cathrine von der Wisch, med NN Mule! Se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine.

BOBÉ #NB 1: Nettopp nevnte Christine SESTED var en datter av Alexander Se{he}sted{t} til Güldenstein, prost for det adelige kloster i Uetersen {+ 1618 og begr. s.m. sin hustru i Hamburg} og {~ 1599} Margarethe von Ahlefeldt {1580-}, som levde ennå 1638, datter av nedennevnte Claus von AHLEFELDT til Gjelting og Magdalene Rantzau av Breitenburg! Margarethe von AHLEFELDT var altså en yngre søster av Didrik v. Ahlefeldt til Bülck {1579-1645}, 1626 oberstløytnant ved Volf Buchwalds reg. og deltager i slaget ved Lutter am Berenberg og av Claus von Ahlefeldt {1578-1632}, som i 1608 ble anbefalt av kong Christian IV til prins Moritz av Oranien og som i 1609 bodde på den kongelige gård Ophusum og som i ekteskap med Adelheid {også født} von Ahlefeldt ble far til Margrethe v. Ahlefeldt (1606-54), som i 1621 ble gift med dansk krigskommissær, mecklenburgsk geiheimeråd og befalingsmann på Boitzenburg, Daniel Buchwald til Schierensee, Blockshagen og Wisch {1599-1674}, hvis datter Anna Hedevig Buchwald ~ 1655 Claus v. Ahlefeldt {~ 1648 Elisabeth Sophie Gyldenløve}!! Og endelig var Margarethe også en yngre søster av Carl von Ahlefeldt 1612 til Koselau {1576-før 1635}, 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd, som samme år med Otto Qualen tok hertugdømmet Holsten til len av keiseren i Prag, og som i ekteskap {~ 1608} med Beate Breidesdatter Rantzau av Bothkamp ble far til nettopp Claus von Ahlefeldt til Bramstedt etc. {1614 Gjelting-1674}, som etter sin {andre} svigermor Vibeke Kruses død fikk Bramstedt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt>>. Følgende portrett av Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, Klein Nordsee og Schierensee er malt av Abraham Wuchters ca. 1646:

BOBÉ #NB 2: Beate RANTZAUS bror var Josias Rantzau til Bothkamp (1609-50), fransk marskalk {<< se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josias_Rantzau}; –  i Holstein gjelder han – ifølge NF {= «Europäische Stammtafeln», Neue Folge ved Detlev Schwennicke},Tafel 80som den kjødelige far til kong Ludwig XIV av FRANKRIKE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike!! >>]. Han [Ditlev v. d. WISCH] underskrev den fornyede Union af 1623, men var død 1626.» ••• S. 164: «GODSKE AHLEFELDT / + 1664. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aaret 1603 afsluttede han et Forlig med Didrik Blome i Syderstapel om overtagelsen af dennes Fæstegods, Gaard og Hus i Gosefeld. … Desuden ejede han (1604) Landsbyen Veseby ved Slien i Kosel Sogn, men boede 1621 i Ekernførde og Aaret efter i Sønderborg. / Godske Ahlefeldt tjente ved det gottorpske Hof som Hofjunker, senest fra 1629, da han ansøgte Hertugen om at faa Gosefeld overdraget paa Livstid. 1632, i Omslaget, fik Ditlev Brockdorff til Vindeby, efter forudgaaende Overenskomst med Godske Ahlefeldt, af Hertugen Skjøde paa hele Landsbyen Gosefeld. Udenfor Gottorp Slot, ved den hertugelige Lysthave, ejede Godske et Hus, som han 1634 afhændede for 600 Rdlr. Han døde 1644 og blev 29. Marts bisat fra Slesvig Domkirke, hvor Generalsuperintendenten holdt Ligtalen over ham. / Godske Ahlefeldt var gift med Elisabeth v. Wenckstern (født o. 1600), Datter af Henrik v. Wenckstern til Lenzerwisch i Brandenborg og Margarethe Brockdorff. (Ifølge den kjente svenske genealog Gabriel Anrep var «Hedvig Alfeld, som lefde enka 1646», en datter av Godske og Elisabeth Hartwigsdatter [!] WENCKSTERN «från Leutelwisch», hvilken stedsangivelse synes å tyde på, at Bobé her er den som har satt seg inn i kildene best.) De havde flere Børn, af hvilke fire kjendes [bl.a. den på s. 172 nevnte Sophie v. Ahlefeldt] (Sjette Afsnit II).» ••• S. 171: «II. / GODSKE AHLEFELDTS BØRN [med Elis. v. Wenckstern] / 1. MORITZ AHLEFELDT / til Løitmark, Espenæs og Lille Grønholt, hertugelig gottorpsk Kammerjunker, Ritmester og Hofmarskalk, —1675. // [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aarene 1635–40 boede han i Flensborg og fik ved sidstnævnte Tid af Hertugen af Gottorp anvist den i Svans Sogn beliggende Landsby Ellenberg, til hvilken han skrives 1641, da han var indbudt til Prins Christian Albrechts Daab. Kort efter erhvervede han Godset Løitmark, ligeledes i Svans Sogn, beliggende ved Slien lige overfor Kappel og arvede 1645 Gosefeld efter Faderen. Omkring 1650 afhændede han for 1800 Rdlr. Løitmark til Hertugen, der 1665 afstod det til Christopher Roepstorff.» 

BOBÉ #NB 3: Christopher ROEPSTORFF (1615-65), krigskommissær i hertugdømmene, var gift med Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER (1627-99) ble adlet von Løwenhielm (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Løwenhielm). Han var en sønn av Frederik von Roepstorff (ca. 1595-1615), ob.ltn., og Sophie Eleonora v. Ahlefeldt (se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035), som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1982-84, artikkelen «Ahlefeldt», s. 616f, hvor bare den antagelig yngre bror (?) Claus von Ahlefeldt til BRAMSTEDT (som han fikk etter sin svigermor Vibeke Kruses død den 28. april 1648)Klein Nordsee og Schierensee (3. sept. 1614 på Gjelting-1674) nevnes som énebarn (!), sønn av Carl von AHLEFELDT av Gjelting til Koselau (mor: Magdalene Rantzau, datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle!), men som er omtalt i litteraturen andre (og mere – i Gyldenløve’sk sammenheng! – troverdige) steder, fx. på nettsiden alt-bramstedt her: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. – Denne Christopher Roepstorff hadde i sitt ekteskap med Elisabeth Schröder bl.a. en datter, Margareta Hedewig ROEPSTORFF, som ble gift med Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på Bramstedt (!), etterfulgt 1670 av Claus von Örtzen: se genealogi «Moltke» under «4) Jürgen Moltke», det 1. NB (ikke langt under portrettet av dronning Anna Sophie)! Forøvrig var Frederik v. ROEPSTORFFS mor, Anna v. Brockdorff, en datter av Poul von BROCKDORFF og Anna Jesparsdatter (Jaspersdatter) v. Buchwald, hvis mor, Anna Caisdatter v. Rantzau (1525-2. okt. 1593, 68 år gammel), også hadde en sønn, Heinrich v. Buchwald til Sierhagen født ca. 1550, hvorfor allerede av denne grunn hennes ekteskap med Clement von der Wisch til Hanerau (o. 1480-1545 Uetersen) må ha vært hennes 1. ekteskap. Dette er da også hva Finn Holbek/DAA hevder. Men problematisk synes det derimot å være, at  Clement v. der WISCH ble gift 2. gang med Catharina v. der Lieth, som nemlig var død i 1561 og ble mor til Anna Clementsdatter von der WISCH, som døde før 1568, og som ca. 1554-55 hadde blitt gift med Christoph v. Issendorff til Poggemühlen, med hvem hun ble mor til Bendix von der KUHLAS hustru Hedevig v. Issendorff: se genealogi «Krag» samt samme genealogis litteraturliste under Freytag:1978! Hvis det nemlig antas, at Anna v. der Wisch bare var 13 år gammel da hun giftet seg, så må hun ha blitt født ca. 1531 og ekteskapet til foreldrene ha blitt inngått ca. 1530. Men på det tidspunkt var Anna Rantzau bare ca. 5 år gammel! Slik at Anna v. der Wisch må ha blitt født i et tidligere ekteskap – nemlig dét med 1. hustru (!) Catharina v. der LiethSåvidt jeg skjønner må det derfor være galt når Finn Holbek fører opp Anna Caisdatter v. Rantzau som Clement v. der Wisch’ 1. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 (besøkt 3. feb. 2020). Dessuten finner jeg det vanskelig å forstå, hvordan Anna Rantzau skal kunne ha giftet seg for 2. gang «ca. 1544» med Jespar (Jasper) v. Buchwald, når Clement v. der Wisch døde «ca. 1546», evt. 1545 i Uetersen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch! Nei, egentlig bør det slett ikke herske tvil engang om disse forhold, da Clement v. der Wisch etterlot som enke (!) Anna von RANTZAU: se litteraturlisten nedenfor under Schwartz:1977, s. 86 (1. hustru Katharina von der LIETH) og s. 104 (2. hustru Anna v. RANTZAU)Og:

BOBÉ #NB 4: Anna v. RANTZAUS kusine, Magdalena Paulsdatter v. Rantzau av Hohenfelde ble gift 2. gang etter 1548 med Claus Rantzau genannt SCHEELE (1506 Itzehoe-«kurz vor 12.III 1571») ifølge NF «Rantzau» Tafel 85 – og se vedrørende samme ekteskap her nedenfor (husk at nærværende henvisning er hentet fra genealogi «Burenius»!) i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978 (som dog også finnes i nærværende litteraturliste her nedenfor snart) og, ikke minst, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988 (!!), 1524 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og amtmann til Krempe («Schele Claus Rantzow» var 1560 også amtmann på Cismar), 1564 panteherre til Mögeltondern, sønn av Henneke {1511 Heinrich} Rantzau til Neverstorf, amtmann til Gottorp, så Tralau, Flensburg og endelig 1525/31 til Rendsborg, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN (Schele?) samt ~ Heinrich Rantzau (NF «Rantzau» Tafel 91) 1451 til Stresow, 1459 til Dame, 1470 panteherre til Apenrade, 1465/68 grevelig holsteinsk amtmann til Gottorf, 1474 kgl. dansk råd, 1451/80, var 20. jan. 1487 + (~ 1° Katharina Pogwisch), hvis begge sønner hadde etterkommere av navnene Margarete og Drude, slik at Margarete Heesten synes å måtte ha vært begge sønnenes mor (med stor etterslekt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25329&tree=2! 1652 kjøbte han for 3400 Rdlr. af Fru Drude (<<= Drude Bendixdatter Wensin (+ 1664 Slesvig), hvis datter Drude Pogwisch (ca. 1620-80) ~ 1640 Reimar v. Plessen (1643-98), hvis sønnesønns datter, Sophie Henriette von Plessen (1738-86), i ekteskap med Carl Leopold von Blücher ble mor til bl.a. den egentlige «Glückborgske stamfar», på morssiden (dog gjennom en landgrevinne av Hessen), Frederik von BLÜCHER (1760 Penzlien-1806 Kbh.), for å si det noe upresist, men se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32209&tree=2>>), «Enke efter Bendix Pogwisch til Torp, det lille, til en Plov ansatte Gods Espenæs (ved Løitmark), som han 1656 afhændede til Hartvig Schack til Stubbe for 3450 Rdlr. 1656 nævnes han som Ejer af Veseby, en Landsby i Kosel Sogn. / 1657 fik Moritz Ahlefeldt af Hertugen udbetalt Rejsepenge, fordi han havde været med til at føre de danske Tropper fra Helmer Skanse til Glückstadt. 1659 blev han afskediget fra sin Stilling som Kammerjunker, men fik 1661, 15. August, ny Bestalling som saadan med 200 Rdlr. aarlig Løn. Samme Aar deltog han i Sørgeprocessionen ved Hertug Frederik af Gottorps Ligbegjængelse i Slesvig Domkirke og bar den afdødes gyldne Kaarde efter Kisten. Kort efter mødte han ved Hertug Christian Albrechts Hylding og fungerede 1665 ved Indvielsen af Universitetet i Kiel som Hertugens Marskalk. [## S. 172:] Moritz Ahlefeld var ikke alene en velset Mand ved det gottorpske Hof, hvor man hyppigt benyttede sig af hans fremragende repræsentative Egenskaber, men også den danske Konge beviste ham sin Gunst ved 1667 at skjænke ham til arveligt Eje et hus i Boltoft i Sterup Sogn, hvor han tidligst fra 1665 var bosiddende som Ejer af det adelige Gods Lille Grønholt (Klein Grünholz). / [Han døde 1675.] / Han var gift med Barbara Thienen, født 1619, død 1660, begraven 13. Februar Aaret efter i Ekernførde Kirke, Datter af den 1630 afdøde Henrik Thienen til Nehmten og Margarethe v. der Wisch. / Om Moritz Ahlefeldts Børn se Syvende Afsnit I.»

BOBÉ #NB 5: Henrik THIENEN til Nehmtens søster, Anna v. Thienen (mor: Cecilie Volmersdatter Wonsfleth), var gift med Valentin von Daldorf til Veseby, hvis sønn, Henning von Daldorf til Flügge og Bujendorff (+ etter 1690), i ekteskap med Anna Joachimsdatter Steensen (<< mor: Else Jørgensdatter URNE, hvis søster Sopie Urne ~ Ul. Fr. Gyldenløve: (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I28615&tree=2!) og hvis søster Helle Urne ~ 1660 Frantz Rantzau til Estvadgaard, hvis sønn Frantz RANTZAU ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel – og ikke i «Maastricht», slik det hevdes av Finn Holbek et par klikk unna i aktuelle lenke besøkt den 1. feb. 2020 >>) ble far til bl.a. Elisabeth Catharine v. Daldorff (vel: Dalldorf[f]!) (etter 1665-98) ~ 1685 Jacob Geveke til Øllingsø og Lundegaard (+ 9. des. 1699 Nakskov), generalmajor og kommandant i Nakskov, og (?) Mette Catharine v. Daldorff (+ etter 1665), som ble gift med Jørgen  (Jürgen) Gössel til Flügge, om hvem Finn Holbek tydeligvis vet lite – på tross av (!) at han står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1896 i artikkelen «Gøssel»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I89418&tree=2 (besøkt 31. jan. 2020). Men det er visst kommet nye opplysninger om slekten Gössel, hvorfor stamtavlen i DAA nok må revideres (og hvorfor kanskje Holbek har så få opplysninger om «Jørgen Gössel» – men allikevel burde jo dette ha blitt kommentert av spesialisten på DAA under et av hans mange «Notater»): se nemlig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel «(1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig.» – Bemerk forøvrig, at kommandanten Jacob Geveke (1617-99) (se http://runeberg.org/dbl/6/0016.html) i 1. ekteskap med Johanne (Jeanne) Marie Stenier (Sathlerin), enke etter licentiat Walraven, hadde datteren Christine Elisaberh Geveke (+ 1695 Gent), som ble gift i 1678 med oberst Fabian von Eppingen (1645-1703), som 2. gang – som enkemann – ble gift den 10. nov. 1695 med Mette Ovesdatter Ramel (1665-1714), hvis faster, Anna Ramel ~ 1662 Albret Skeel, hvis søster Vibeke Skeel til Valbygaard og Frøslevgaard (1633-85) ~ 1660 Jens baron Juel til Juellinge (1631-23.mai 1700) (~ 25. mai 1701 i Kbh. med Dorothea [Dorte] Krag [1675-10. okt. 1754 Gisselfeld, begr. Ekernførde k.] [~ 25. mai 1701 Christian Gyldenløve greve til Samsøe {1674-1703}, som ble oppdratt hos statholder i Norge Ul. Fr. Gyldenløve og bodde 1696-1700 i Kristiania {~ 27. nov. 1696 i Kbh. med komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig til Skjoldnæsholm, som var født i 1682 og døde allerede 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng, bisat 9. Marts 1700 i det Gyldenløveske gravkapel smst. …»}])!! 

BOBÉ #NB 6: Priorinne Hedvig Magdalene Christiane SCHEELS storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor (1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor  og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans  helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om GÖSSELS slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»!! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både   https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957  (<<som ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel (Gössel), som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [!]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern>>) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! (Denne større genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» er under utarbeidelse og vil sannsynligvis komme på plass her nedenfor i løpet av 2020.) ## S. 172: «3. SOPHIE / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] var Hofdame hos Fyrstinde Eleonore Sophie af Anhalt-Bernburg, født Prinsesse af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Hun var gift med Carl von der Trautenburg genannt von Beyern af en i Magdeburg og Halberstadt hjemmehørende Slægt, der i Vaabenet fører en hvid Mynde i blaat Felt. Han stod i sin Ungdom i Hoftjeneste hos Hertug Joakim Ernst af Pløen, med hvem han 1639 oprettede en Overenskomst om Gaardene Wesenberg og Schenkenberg [!], beliggende halvanden Mil Sydøst for Oldesloe. Trautenburg boede paa sine fædrene Godser Hirnhausen og Ottleben og var en Tid Staldmester hos Fyrst Christian af Anhalt-Bernburg. 1640 var han død; hans Enke overlevede ham.» – Se mere om den siste keiserinne av Tysklands aner avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! ## S. 173: «4. HEDEVIG, / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] gift med Moritz von Gersdorff (Søn af Georg v. Gersdorff fra Lausitz, der 1602 var udvandret til Lifland [= Jürgen I v. Gersdorff {1582 Repshof-ca. 1630} {se https://www.geni.com/people/Jürgen-I-von-Gersdorff/6000000011504705758}, kaptein, som var gift med Dorthea v. Maydell {Maidel}, og var en datter av admiral og landråd Tönnes MAYDELL til Sutlem og Catharina v. Scheideck {Schneideck, Schnideck} {+ 1602 Neureut, Karlsruhe, Baden-Württemberg), som var dronning Maria Eleonoras «hovmästarinna» datter av Andreas v. SCH{N}EIDECK og Margareta von Oertzen]).  Han stod først i Tjeneste hos Grev Anton Gynther af Oldenborg som Page eller Hofjunker og var derefter Hofmester hos Abbedissen i Itzehoe, Prinsesse Marie af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Anbefalet af Hertug Frederik III. til Hertug August af Sachsen-Lauenborg fik han i August 1637 anvist 13 Rdlr. til Overførelse af Hustru, Børn og Bagage til Eutin. Ikke længe efter tiltraadte Gersdorff den fædrene Besiddelse Repshof i Torma Sogn i Lifland, hvor han boede 1640. Han var død 1646, da hans Enke sad paa Gaarden.» (Etter nyere opplysninger døde han i 1639 [se https://www.geni.com/people/Moritz-von-Gersdorff/6000000011504705654], og hans hustru, som levde enke i 1646, Hedvig v. Ahlefeldt, var en datter av Gosche v.  AHLEFELDT til Gosfeldt i Holstein og Elisabeth v. Wenckstern [ikke «Hartvigsdotter», slik det hevdes i denne svenske stamtavlen https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gersdorff_nr_1282!])

••• Bothmer, Henriette und Hermann v.: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n  1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. IV: «Der Stammvater der Familie ‘von Bothmer’ und ein Teil seiner Nachkommen nannten sich ‘von Lachem’ (v. Lacheim). Lachem, bei Hessisch Oldendorf, war ‘Ort’ einer bedeutenden Forstvogtei. Dagegen nannte sich Ulrich (Tafel I/2), der älteste Sohn des Gerd von Lachem, ‘von Bothmer’. Bothmer an der Leine war einerseits der ‘Ort’ seines wichtigsten Lehns (Großes Hoyer Lehn), andererseits aber der ‘Ort’ eines ‘Vrigud’ (2-Hufen-Gut zu Bothmer), das ihm über seine Mutter anzusprechen ist… …. Bemerkenswert ist, daß in der VI. bis VIII. Generation der Familie neben dem Namen ‚ ‘von Bothmer’ die Namen ‘von Essel’ und ‘von Wendenbostel’ urkundlich sind (Tf. III). / Essel und Wendelbostel waren ‘Orte’ speziellen dienstlichen Funktionsgutes: Essel der eines Burgmannslehns (2-Hufen zu Essel) bei der Herrenburg einer sich bildenden Landesherrschaft, Wendenbostel der eines ‘Gogrefenhofes’ in einer kleinen Herrschaft. Die Herrenburg bei Esel war die ‘Utzenburg’ oder ‘Ulenburg’ des Edelherrn Dietrich II ‘Mirabilis’ von Holthusen als Vorgängers der Edelherren von Hodenberg auf der Burg Hodenhagen. Wie der spätere Lehnszusammenhang deutlich macht, waren das Burgmannsgut zu Essel und der damit verbundene Dienst sowie das Muntfreiengut zu Bothmer über die Stamm-Mutter v. Vulde eingebracht worden. / Der ‘Gogrefenhof’ zu Wendenbostel war der Herrschaft Steimbke am Grinder Walde der genannten Edelherren von Hodenberg zugeordnet. Ein Gogrefe hatte das Landesaufgebot in einem bestimmten Bereich der ‘Landesherrschaft’, d.h. er bot die ‘Leute’ des Landes zu ‘Landesdiensten’ auf. / Der v. Bothmersche Stammvater Gerd von Lachem trat Mitte des 12. Jh. im Kreise der ‘Großen‘ Ministerialen Heinrichs des Löwen und als Mitglied von dessen ‘Rat’ in Erscheinung. Die alten Lehne der v. Bothmer lassen erkennen, daß Gerd von Lachem in Verbindung mit der Forstvogtei zu Lachem eine ganze Reihe weiterer Dienstfunktionen ausübte. Als Burgvogt der Drakenburg zählte er zu deren Burgmannsachaft, gleichfalls gehörte er zur Burgmannschaft ‘zu Rethem’ (Utzenburger Burgmannschaft). Augenscheinlich zählte er darüber hinaus zur Burgmannschaft der Burg Ricklingen (Schloß Ricklingen bei Wunstorf). Diese gehörte den Edelherren von Ricklingen, danach den Grafen von Wunstorf. Die Edelherren von Ricklingen waren eines Geschlechts mit den Grafen von Wölpe und den Edelherren von Holthusen. Ihre nahen Verwandten sind die Edelherren von Hodenberg, die Grafen von Roden/Wunstorf und die Grafen von Hoya.» – Nå har jeg valgt å behandle den schelske genealogi i kronologisk rekkefølge. Når grevene av Paderborn vil bli undersøkt qua medlemmer av det edelherrelige hus von Grove, vil også ovennevnte «Mirabilis» (se https://books.google.no/books?id=HPc-AAAAcAAJ&pg=PA209&lpg=PA209&dq=dietrich+mirabilis+von+holthusen&source=bl&ots=LJQyXgGnu8&sig=ACfU3U3AkWldyeF5CUtrEAX9rjpbHGJzPg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiZ3YOskN_mAhUwx4sKHe2nAZAQ6AEwCnoECAIQAQ#v=onepage&q=dietrich%20mirabilis%20von%20holthusen&f=false) bli gransket nærmere, for her finnes en forbindelse til slekten Schele; men når det i aktuelle genealogi «von Bothmer» antydes, at slekten v. Schele skulle kunne nedstamme fra Gerhardus de Lachems sønnesønn Henricus de Lachem, gen. 1219, «Ministeriale d. Pfalzgrafen Heinrich, + vor 1232» og «Stammvater der v. Lachem (Lachheim) / v. Haddenhusen (?) / v. Schele (?)», som det står på s. 4, «Tafel I / Entstehung der agnatischen Familie von Bothmer / I. – III. Generation», har jeg, for min egen del, ikke kunnet finne ett indisium for at så skulle være tilfelle. Noen kildeangivelse(r) for denne merkelige anmodning bringer de to forfattere heller ikke. Men videre: S. 52 (understrekningene stammer fra originalteksten, viser det brukte navn og har altså intet med lenker å gjøre; fete typer er ved A.S.): «Tafel XV / Graf Johann Caspar [v. Bothmer]/ * Arpshagen 30.7,1727, + Kiel 24.3.1787, Kgl. dän.GKonferenzRat, OPräs.v.Kiel, 1755: dän.a.o.Gesandter i.London, OHofmst.d. Kgin Caroline Mathilde von DK, die er 1766 nach ihrer Trauung von London nach Kopenhagen begleitete. / ~ Schloß Bothmer 9.9.1763: Margarethe Eleonore Gfin v. Schweinitz u.Krain, Frn v.Kauder, * Stephansdorf 8.4.1736, + Itzehoe 5.4.1803. T.d. Hans Julius Gf. v.Schw.u.K., Frhr. v.K., z.Stephansdorf, u.d. Helena Hedwig v.Schweinitz – 3. Majoratsherr [og far til 7 barn, hvorav :] 564 Freiin Sophie Juliane Johanne [v. BOTHMER] / * Trawendal 20.3.1771, + Nürnberg …7.1846. / ~ Breitenburg 6.9.1784: August Wilhelm Franz Gf zu Rantzau * Breitenburg 27.5.1768 + Breitenburg 17.9.1849 / Fkhr., Ghzgl.holst.-oldenbg.GRat z. Glückstadt, Domhr z. Lübeck [og] 565 Freiin Charlotte Friederike Amalie [v. BOTHMER] / * Trawendal 18.7.1772 + Oldenburg/O. 5.5.1849 / OHofmst.a.Ghzgl. Hof zu Oldenburg. / ~ Itzehoe 30.10.1801: Ludwig August Werner Ernst Albrecht v. Schele, * Osnabrück 30.5.1778 + Doren/Vechta 20.10.1824. Kgl.pr.RegRat», sønn av Ludwig Clamor v. SCHELE (1741-1825) (mor: Agnes Philippine Louise v. Schele-Schelenburg!), herre til Kuhof og fra 1774 også til Schelenburg (skjønt 1778 solgte han Kuhof for 45000 taler til kong Georg III av England) og Klara Katharina Dorothea Philipine Freiin v. Münster (1747-99) av huset Surenburg. Datteren Fanny v. Schele (1806-) ble gift med Georg Fridag til Daren (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bakum#Adelssitze; og bemerk her forbindelsen også til slekten Kobrink [ikke p.g.a. det tidligere ekteskap mellom Elzeke SCHELES sønnesønnesønn Lippold v. Rhaden {+ før 14. mars 1531} og Margaretha Kobrink {se https://www.geni.com/people/Margaretha-von-Kobrink/6000000010895537677}, datter av Cort KOBRINK til Altenoythe og Nese NN {= Agnes v. Voss! og forøvrig: når de tilknyttede GENi-sider feilaktig knytter Elzeke Schele til den osnabrückiske gren av slekten: se nærmere om dette under Zimmermann:1969}, men p.g.a. Sophia Johanna Charlotte Schades ekteskap i april 1741 med Georg Wilhelm Frydag {v. Freytag} zu Gödens {1712 Aurich-82 Daren}, 1742 til Daren. For hun var en datter av Otto Henrich SCHADE og Mechtild Judith Kobrink, hvis mor, Nicola Sybille v. Grothaus, var en datter av Schmerten v. GROTHAUS til Vehr og Mesenburg og Cornelia Sybilla v. Ledebur zu Langenbrück {+ 1657}, en sønnedatter av Johann v. LEDEBUR og Gertrud v. Schele, hvis mor var Anna v. Welvede: se https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I84382.php. Og han arvet i 1742 Daren etter sin i dette år avdøde hustru født Schade og ble gift 2. gang i 1742 {!} med «Løgnbaron» {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Baron_von_Münchhausen} Hieronymus Carl Friedrich v. Münchhausens søster Anna Maria Elisabeth v. Münchhausen {1777 Bodenwerder-Daren 1789}, datter av Georg Otto v. MÜNCHHAUSEN {1682-1724 Bodenwerder} {og Sibylle Wilhelmine v. Reden}, hvis farbror, Johann v. Münchhausen {1629 Rinteln-1714 Garmsen}, ble gift 3. gang i 1696 med Marie Elisabeth Wilhelmine de Noeven, hvis datter, Johanna Christine v. Münchhausen, ble gift i 1728 med Johann Rudolf v. Münnich, kgl. dansk kanselliråd, som 1. gang {~ 1708} hadde vært gift med Anna Christine v. Suhm, datter av Heinrich v. SUHM og Marg. v. Felden: se her nedenfor under Marchtaler:1966, det 2. NB, PS 3!!]>>) og den eldste broren var den stokk konservative – eller snarere anakronistisk reaksjonære – Georg Victor Friedrich v. Schele til Schelenburg og Alt-Schledehausen (1771-1844 Schelenburg), kgl. geh.råd osv. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele), som det finnes et portrett av – med det korrekte våpen påmalt (!!) – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829. Forøvrig ble minister Georg SCHELES datter med Chalotte v. Ledebur, Klara Charlotte Karoline Luise Julie v. Schele (1798-1832), gift med Ferdinand Ludwig August Karl v. Reden (Redern) til Hastenbeck (1792-1852) (se https://www.geni.com/people/FERDINAND-Ludwig-August-Karl-von-Reden/6000000127045248109; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Hastenbeck), som var en sønnesønn av Klaus Friedric v. Reden til Hastenbeck & Wendinghausen (1692-1736), hvis søster, Sibylle Wilhelmine v. Reden (1689 Hastenbeck-1741 Hameln), i 1711 ble gift med Georg Otto v. Münchhausen (1682-1724 Bodenwerder), page i Hannover, så keis. ltn., før han ble kurfyrstelig hannoveransk oberstløytnant av kavalleriet, hvis datter, Dorothea Sophie Ernestine v. Münchhausen (1717-95) (en søster av «Løgnbaronen»!), ble gift 1. gang i 1738 med Karl v. Cornberg (1708 Wolfenbüttel-1739 Hattendorf), herre til Auburg og Bodenengern, og 2. gang i 1740 med Ludwig v. Hammerstein-Gesmold (Gesmold 1702-86), enkemann etter Anna Elisabeth v. Heimburg. Begge vielsene fant sted på slottet Hastenbeck, og sønnen av 1. ekteskap, Carl Wilhelm Ludwig v. Cornberg (1739 Auburg-1815), ble i 1763 gift med Sophie Charlotte Wilhelmine Elisabeth v. Freytag (1745 Daren-1801 Auburg), datter av ovennevnte Wilhelm v. FREYTAG til Daren og Anna Maria Elisabeth v. Münchhausen, en annen av løgnbaronens søstre! – Georg v. SCHELES mors halvbror, Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster Freiherr von Grothaus (1766 Osnabrück-1839 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster) malt av Peter Edward Stroehling 1822 (olje på lerret):


•••#NB 1: Denne Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (1783-1858), en datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal (1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeldt, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELDT (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark); og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB (!) (Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher!) •••#NB 2: Ovennevnte Ernst graf von MÜNSTER var en sønn av Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster til Surenburg (1721-73) og dennes 2. hustru (~ 1759) Eleonore von Grothaus zur Ledenburg (1734-94), datter av Ernst Philipp Ferdinand von GROTHAUS zur Ledenburg og Anna Friederike Freiin von Oldershausen. Og Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER var en sønn av Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var Mechtild Schele: se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Bruch:1930, Arenshorst-tavlen! •••#NB 3: Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTERS 1. hustru (~ 1745) var Dorothea Philippine Wilhelmina v. Hammerstein-Gesmold (ca. 1730-ca. 1758), med hvem han ble far til Ludwig Clamor v. SCHELES hustru – og til baronesse Friederike Luise Philippine v. Münster (1757 Osnabrück-1841 Hannover), som ble gift i 1775 med Ernst Franz Graf (riksgreve) von Platen-Hallermund (1739-1818), hvis datter, Sabine Louise Juliane (Luise Julia) grevinne von Platen-Hallermund (1780 Linden i Hannover-1826 Hannover), ble gift i 1801 med Albrecht Friedrich Wilhelm Christian Anton Ferdinand von Malortie (1771-1847), fra hvem Claus von Amsberg (~ dronning Beatrix av Nederland) nedstammet i 5. ledd. •••#NB 4: Denne Ferdinand v. MALORTIE født i 1771 var en sønn av Charles (Karl) Gabriel Henri von Malortie-Bimont (1734-98) og (~ 1770) Friederike von Mandelsloh, en datter av Carl Friedrich von MANDELSLOH (1705-1763), herre til Ribbesbüttel og hoffmarskalk i Wolfenbüttel, og (1740) Caroline Sophie Wilhelmine friherreinne von Bothmer (1707-1751 Wolfenbüttel), en datter av Friedrich Johann friherre von BOTHMER (1658 Lauenbrück-1729 København), kgl. storbritannisk og kurhannoveransk gen.ltn. og gesandt ved det danske hoff, herre til Lauenbrück og Bothmer IV (ifølge Bothmer-tavle VIIIa) og 2. hustru (~ 1706) Sophie Charlotte von Moltke (1684 Hannover-1708 Lauenbrück). Og i sitt 3. ekteskap (av 4) med Sophie Hedwig von Holstein (1697 Neuenburg-1697 København) ble Fr. Johann v. BOTHMER far til Friederike Johanna Sophie Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-1754 Plön), som i 1737 i København ble gift med Christian Detlef greve von Reventlow (1710 Helsingør-1775 Kbh.), hvis svigerdatter F. S. RÖMELINGS mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor; og hvis datter, Friederike Louise grevinne (comtesse) von Reventlow (1746 Kbh.-1824 Pederstrup), ble gift 1. gang i 1761 med Christian Friedrich (Frederik) von Gramm (1737 Kbh.-1768) og 2. gang i 1777 med Christian greve til Stolberg-Stolberg (1748 Kbh.-1821), tysk oversetter og lyriker, hvis to søstre Henriette Auguste Luise Friederike grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1747-82) (~ 1763) og Augusta Louise grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1753 Bad Bramstedt-1835 Kiel) (~ 1783) begge ble gift med Andreas Peter greve von Bernstorff (1735 Hannover-1797 Kbh.), som var dansk utenriksminister 1773-80 og 1784-97: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Peter_von_Bernstorff! Se videre om dennes onkel, som også var dansk utenriksminister, grev Johann Hartwig Ernst v. Bernstorff (1712-72), her nedenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865!! – Og Fr. Johann v. BOTHMER var en sønn av kurfyrstelig geheimeråd, hoffrettspresident og landdrost Julius August friherre v. Bothmer (1620-1703) (~ 1° i 1650 med Gertrud v. Schulte, dtr. av Caspar v. SCHULTE til Kuhmühlen og Metta Adelheid von der Kuhla, hvis farbror Benedict v. der KUHLA ~ Hedewig von Issendorff!) og 2. hustru (~ 1655 i Lübzin, Mecklenburg) Margarethe Eleonore von Petersdorff, dtr. av braunschweig-lüneburgsk  geheimeråd og «Oberhauptmann» til Harburg, Hans v. PETERSDORFF,  og Eleonore Amalie v. Thun (Thüna, Thune). •••#NB 5: Her kan også nevnes, at ovennevnte Friedrich Johann v. BOTHMER (1658-1728) var en yngre helbror av Johann Caspar Graf von Bothmer (Lauenbrück 1656-1732 London) (s. 26; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Minister aller deutschen Angelegenheiten u. GRat b.Kg Georg I./GB / In den Grafenstand erhoben». Gift 1. gang i 1684 på Herrenhausen med Sophie Ehrengard v. der Asseburg (1668 Eggenstedt-1688 Berlin), hoffdame på Herrenhausen, en datter av Christian Christoph v. der ASSEBURG til Amfurt og Eggenstedt (og Margarethe v. Alvensleben), hvis faster Klara Magd. v. der Asseburg ~ Henning v. Lützow, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dorothea v. Lützow ~ Georg Heinrich v. Scheel, storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. 2. gang ble v. BOTHMER gift i Dresden i 1696 med Gisela Erdmuthe Freiin von Hoym (1669-1741 Radeberg ved Dresden) (~ 1° Ernst Dietr. greve v. Taube), datter av Ludw. Gebhard Freiherr von HOYM, sachsisk geheimeråd og Kammerpresident, og Katharina Sophie v. Schönfeld. Datteren Sophie Charlotte Freiin von Bothmer (1697 den Haag-1748 Erbach/Odenwald) ble gift 1. gang i Dresden i 1715 med Heinrich (II) Graf Reuß (Dresden 1696-Obergreiz 1722), regjerende fyrste til Greiz, og 2. gang i Dresden i 1723 med Georg Wilhelm greve v. Erbach-Erbach (1686 Fürstenau-Wiesbaden 1757) (~ 1753 Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild- u. Rheingräfin). Datteren av 2. ekteskap, Sophie Christine Gräfin zu Erbach-Erbach, ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich fyrste av Nassau-Saarbrücken, og sønnen av 1. ekteskap, Heinrich XI (eldre linje) Reuß Graf u. Herr von Plauen, inviterte hjem til seg Bendix Ferdinand v. Scheel, som i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønn, Ludvig Nicolaus von Scheele, ble utenriksminister og altså begynte å skrive sitt etternavn SCHEEL med en avsluttende E, altså SCHEELE: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele. Og ovennevnte Ludwig Gebhard von HOYM var en sønn av Christian Julius v. Hoym (1586-1656) og Gisela v. der Asseburg (1596-1677), hvis faster, Anna v. der ASSEBURG (etter 1553-1591) ble gift i Schermke i 1558 med Hans HARTMANN v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1593 Martha v. Bock u. Polach [+ etter 1610] [mor: Elis. Pflug]): se igjen genealogi «Scheel (Scheele)»! •••#NB 6: For atter å slutte en ring: Ovennevnte friherre Fr. Johann v. Bothmers 3. hustru, Sophie Hedwig v. HOLSTEIN (1697-1720), var en datter av Johann Georg v. Holstein (1662-1730) (<< ~ 2° i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen [1686-1725] [~ 1714 med Jobst von Scholten {1647-1721}, enkemann etter Adelgunde Mechtilde {Mathilde} v. Rømeling {1654-1714}, hvis brorsønn, statsminister H.H. von Rømeling ~ Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»]>>) og 1. hustru (~ 1693) Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), en datter av Christian von BÜLOW til Rudbjerggård og Fredsholm (1643-1692) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12600&tree=2) og Øllegard von Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653 Aalholm Slot-1729 Rudbjerggård). Og Ch. v. BÜLOWS bror var Jacob v. Bülow til Aker (Åker) (1636-1686), som var gift med Anne Catharina Trane (+ 1712), hvis søster Elisabeth Trane (1650-1720) ble gift med Giord Andersen (1651-1720)!! •••#NB 7: Den leser som gransker Finn Holbeks nettsider nøye, vil raskt kunne se, at Holbek, kanskje fordi han holder seg så tett opp til Danmarks Adels Aarbog, ikke er helt oppdatert på den Bothmerske genealogi, fx. nevner han kun Johann Caspar Graf von BOTHMER (1656 Lauenbrück-1732 London) i forbindelse med 2. hustru, Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, slik at den uvitende leser intet får høre om det 1. ekteskap inngått på Herrenhausen i 1684 med hoffdamen dér, Sophie Ehrengard von der Asseburg. Men heldigvis nevner Holbek alle de 4 hustruer til grevens yngre helbror, friherren Friedrich Johann von Bothmer: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12543&tree=2. (Denne siden og dén under NB 6 har jeg selv besøkt den 5. jan. 2020.) Det 4. ekteskap ble inngått i København i 1724 med Bertha von Holstein (1705-1735 Tranekær), datter av Christian Friedrich v. HOLSTEIN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Holstein), kgl. overhoffmarskall etc., herre til Cathrinebjerg, og Bertha Scheel von Schack, og gift 2. gang i Kbh. i 1730 med Friedrich (Frederik) greve v. AHLEFELDT til grevskapet LANGELAND og stamhuset Ahlefeldt (1702-1773), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen og (~ 1702) Ulrica Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig, Ul. Fr. GYLDENLØVES datter med Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg!

••• Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» (se https://vlga.de/file/zvlga_34_1954.pdf), i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 45-57. (Se kort omtale av artikkelen her under «Notizen» – https://www.jstor.org/stable/20727904?seq=1 – og bemerk, at samme år, i 1954, utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»!) At denne historiker Brandt også var nazist (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahasver_von_Brandt), forringer naturligvis ikke denne interessante artikkels historiske verdi – også  som en nøkkel til å forstå slekten KOEPS forhold til slekten Schele i Hamburg og fremfor alt: til Vibeke Kruse! Den kledeshandler Johan(n) Koep, som i Steffen MOLHUSENS forretnings- eller regnskapsbok fremstår som meglerens mest aktive klient (gjennom sin «Geselle» Garlich Langenbeke), ble i 1552 gift i Hamburg med Anna Kruse, hvis brorsønn Dirick KRUSE meget vel kan ha vært identisk med den Dirich Kruse, som var gift med Ursula Schele, datter av Benedict SCHELE (+ før 1576) og Marg. Statius, og som også kan ha vært far til kong Christian IV’s langvarige elskerinne Vibeke Kruse: Det kraftigste indisium, som peker i denne retning (nærmest med beviselig kraft!), er at kledeshandleren KOEPS søster, Elisabeth Koeps (Koop, Kopes, Copius), ble gift 1. gang 1536/37 med Dirick Vaget (von Bramstedt) ca. 1516 til BRAMSTEDT (~ 1° Anna Tiessen, som døde før 1537) og 2. gang i 1540 med Caspar Fuchs til Bramstedt: se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Datteren Elisabeth Fuchs (+ 1586), ble gift med Gerhard Steding, som 1575 var hertug Adolph av Schleswig-Holstein-Gottorps visekansler og 1586-92 president for Husums byområde: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Hintze:1929, s. 139, hvor også visekanslerens bror, Christian alias Carsten Steding, borgermester i Bremen, omtales! Og i 1578 var Gerhard (Gert) Steding i Linz sammen med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616) for å ta hertugdømmet Holstein til len av keiseren: se NB 6!! Forøvrig var kledeshandler Garleff Langenbeck (~ NN Koep, Elisabeth KOEPS søster) en bror av Anna Langenbeck ~ 1° Hermann Soltow og ~ 2° Joh. Lüchtenmaker; av Hermann Langenbeck (+ 1532) ~ Anna Hüge, datter av Joh. HUGE sen.; og av Cecilie Langenbeck, som ble gift med Johann Rodenburg (+ 1547), borgermester i Hamburg, hvis sønn Hermann Rodenburg, hertug Adolfs sekretær, ble gift i 1558 med Anna Reineken, hvis datter Cillie Rodenborg i 1578 ble gift med Lucas Beckmann, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift i 1597 med Joachim Mule: se her nedenfor samt under det 4. NB! Dessuten var Gertrud MULE FØDT BECKMANNS bror, Jochim Beckmann (1597-1663), fortifikasjonsborger 1635, 8. jan. 1640 «Bancobürger» og 18. aug. «Kammereibürger», 1644 Oberalte, gift med Elisabeth Wetken, datter av Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) og uvisst hvilken av hans 3 hustruer; men han var gift 1. gang med Margrethe Fuchs (!), datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar Fuchs til Bramstedt!! 2. gang ble WETKEN gift med Maria Gesa von Kampe, datter av borgermester (fra 1588) Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94) og 1. hustru Anna Lüchtenmaker (ca. 1520 Hamburg-66); og 3. gang ble han gift i 1595 med Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), datter av Dietrich v. EITZEN og Magdalena v. Schoenfeld. Og denne Elisabet BECKMANN født WETKENS sønn, Johann Beckmann (1630-94), var gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95)! Dessuten var Jochim BECKMANN (~ Elis. Wetken) en bror av senator Lucas Beckmann, som i ekteskap (~ 1629) med Margrethe Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder) ble far til Lucas Beckmann (1644-1714), J.U.L., som ble gift med Cecilie Schele, søster av Anna Elisabeth Schele (~ Johann Beckmann)! Videre var ovennevnte Cecilie RODENBURG født LANGENBECK mor til Anna Rodenburg ~ 1° Carsten Griep (+ 1553), borgermester i Kiel; ~ 2° Vincent Moller (vom Baum) (o. 1524-80), hvis datter Anna Moller ~ 1600 Caspar v. der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror, Joachim v. der Fechte ~ Cath. Oldehorst: se FORORD, NB E8! Og hun var også mor til Cecilie Rodenburg, som før 1575 ble gift med Jochim Harge (Joachim Harrien), hvis mor, Elssebe Vysckers, var en søster av Anna Vysch,  som høyst sannsynlig var identisk med den fru Anne, som var gift med Hans Schele i Kiel: se her nedenfor under Lisch:1874; og hvis søster Clara Hargens ble gift ca. 1538 med Georg (Jürgen) Cörper (+ før 5. april 1564) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Cörper), kanselliembedsmann i dansk og gottorpsk tjeneste, som allerede i 1532 var sekretær i kong Fr. Is tjeneste og som ble borgermester i Kiel i 1559 (~ ca. 1563 Magd. Knudsen (Knutzen): se «Schele i Kiel»; og se både Hoffmann:1986 og Lisch:1874)!  – S. 50f (fete typer ved A.S.): «Aus der Zahl der beteiligten Kaufleute hebt sich eine ganz kleine Gruppe heraus, die durch die Höhe ihres Umsatzes die übrigen weit überragt. An ihrer Spitze steht, sehr bezeichnenderweise, kein Einheimischer, sondern der Lübecker Lieger (‘Geselle’) eines Hamburger Kaufmannes: es ist der in den obigen Buchungsbeispielen schon genannte Garlich Langenbeke, der im Auftrag des Hamburgers Johann Koep für 10213 m. Ware eingekauft hat — das ist fast ein Siebentel des ganzen gebuchten Umsatzes. [Her note 12: se nedenfor!] Auf Langenbeke folgt der schon erwähnte Bürgermeister Anton von Stiten [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Stiten] mit 6903 m., die er … / Eine ähnliche Tendenz zeichnet sich ab, wenn man die höchsten Einzelumsätze untersucht. Dabei erscheint an erster Stelle ein Geschäft, bei dem der schon erwähnte Hans van Ryden (+ 1565, Bruder des Ratsherrn Konrad v. R., Schwiegersohn des Bürgermeisters David Divessen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Divessen_(Bürgermeister)]) an den Hamburger (!) Lucas Bekeman [her note 13: se nedenfor] 130 Stück Wachs (28,5 Schiffspfund) für 2445 m. verkauft; [s. 51:] als Zahlungsfrist war ein Jahr festgesetzt, was der Hamburger aber nicht innehielt, so daß van Ryden später Verzugszinsen durch die Vermittlung seines Schwagers [!], des Maklers Molhusen, verlangte. — An nächster Stelle steht der Verkauf von 200 Schiffspfund Stangeneisen durch Wilm Medinck (Spanienfahrer, Besitzer der Kupfermühle Sereetz, Schwiegersohn des Ratmannes Hermann von Dorne [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Dorne_(Politiker,_1489)]) an Bernt Averhagen für 2100 m., Zahlfrist 1/2 Jahr. Das Darlehen, das der Narwaer Ratsherr Evert Boese dem Osnabrücker Kaufgesellen Wichmann Lastrup [<<se FORORD: Bendix Koep ~ Cath. Burdorp {mor: Cath. Schele}, hvis kusine Elisabeth Kempe {mor:Elisabeth Schele: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kempe/6000000022365377853} ~ 1651 Wichmann Lastrop {LASTRUP} {o. 1620 Osnabrück-87 Hamburg}!!>>] und dem Lübecker Hans Kock mit 1000 Joachimstalern zu 5% auf drei Monate gewährte, wäre als nächstes anzuführen; als Pfand hinterlegten die Gläubiger 55 1/2 Timmer russisches Oelzwerk.» S. 50 note 12: «Über diese beiden Hamburger Kaufleute verdanke ich liebenswürdiger Auskunft des Staatsarchivs Hamburg folgende Nachrichten: Johan Koep d. J. war Tuchhändler; er entrichtete 1550 die Gebühr für den Wandschnitt und war verheiratet mit Anna, Tochter des Oberalten Cordt Kruse. Der Vater, Joh. Koep d. Ä. war sehr vermögend und bekleidete eine Reihe kirchlicher u. bürgerlicher Ehrenämter. Koep d. J. starb vor dem 25. I. 1565; der älteste Sohn Johan war 1572 schon volljährig und befand sich damals auf Geschäftsreisen in England. — Bei seinem Gesellen handelt es sich offenbar um Garlev (so wohl die richtige Namensform) Langenbeck, geb. 1535 oder 1536 [se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862] als Sohn des gleichnamigen Buxtehuder Ratmannes; er heiratete 1569 in Hamburg Elisabeth Gravert, Tochter des Kirchgeschwornen Berthold G.  Der Urgroßvater Garlev L. war ein Bruder des berühmten Hamburger Bürgermeisters Dr. Hermann L. (über diesen vgl. H. R e i n c k e, Forschungen u. Skizzen zur hamburg. Geschichte, 1950, S. 241 ff.). Unser Garlev Langenbeck starb 1595; er war seit 1579 auf eigenem Grundstück in Hamburg ansässig und seit 1592 Kämmereiverordneter.» S. 50 note 13: «Lucas Bekeman gehörte ebenfalls zu den Hamburger Tuchhändlern, handelte aber, gleich Koep-Langenbeck, auch mit anderen Waren, wie unser Buch zeigt. Er wurde 1559 in Hamburg Oberalter, war außerdem als Akzisebürger, Kämmerei- Beigeordneter und Ratssendebote tätig; ein Sohn Peter wurde 1588 hamburg. Ratmann, ein Sohn Barthold 1617 Bürgermeister; ein weiterer Sohn Lucas war mit des Garlev Langenbeck Tochter verschwägert…»! Denne Lucas BEKEMAN (BECKMANN) (1546-1614) var ~ 1° i 1576 med Gertrud Möller (vom Hirsch) (se s. 5 her i DAT SLECHTBOK: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf), datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og Gesche Moller (vom Baum)~ 2° i 1578 med Cillie Rodenborg, senator Hermann RODENBORGS datter: se Buek:1857, s. 43!! Med sin 2. hustru hadde han bl.a. sønnen Lucas Beckmann (1596-1658), 1638 «Bancobürger», 1644 oberstløytnant og senator, 1656 amtmann over Ritzebüttel, som i ekteskap med Margarethe Rump, datter av oberalte Johann RUMP og enke etter Erich Schröder, ble far til to døtre og sønnen Lucas Beckmann, J.U.L., som i 1669 ble gift med Cecilia Scheel (1647-1715), datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), datter av Johann SILLEM (ca. 1570-1627) og Cecilia Schrötteringk (1584-1654), enke etter dr. jur. Johannes Moller (vom Hirsch) (1567-1613), som hun hadde blitt gift med i 1567: se DAT SLECHTBOK, s. 6, hvor det ikke står oppført, at Cecilia MOLLER født SCHRÖTTERINGK (1584-1654) ble gift 2. gang med Johann Sillem! Og Cecilia SILLEM hadde ytterligere 4 barn med Martin SCHELE, nemlig også 1) Wolder Schele (1649-1700), dr. jur., som ble gift i 1675 med Cecilia Langermann (+ 1679), datter av Lucas LANGERMANN (1625-86), dr. jur., og Cecilia Rumpff, og 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf; 2) Johann Schele (1652-1709), som ble gift i 1683 med Maria Anna Elisabeth Langermann (+ 1691), søster av Cecilia, og 2. gang med Agneta Rumpff (+ 1719); 3) Catharina Margaretha Schele (1655-), som ble gift i 1684 i Hamburg med Jürgen Schrötteringk (1648-1702); og 4) Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1630-94), som antagelig var storebror av Lucas Beckmann (~ Cecilia Schele), altså sønn av senator Lucas Beckmann og (~ 1629!) Marg. Rump (1604-53), som var en datter av JOHANN Rump (Rumpff) (1567-1643), Oberalte, og Marg. v. Spreckelsen (1575-1649), datter av Hermann v. S.! Bemerk forøvrig, at senator Lucas BECKMANNS søster Cillie Beckmann (1594-1669) (oppkalt etter sin mor Cillie Rodenborg, datter av senator Herrmann RODENBORG) i 1622 ble gift med Lorenz Langermann junior (1595-1648), J. U. Dr., keiserlig Hofpfalzgraf, kgl. dansk gesandt til Den westfalske fred etc. (<<hvis søster Elisabeth Langermann [1597 Hamburg-1632] ~ Hermann Pincier, domherre i Lübeck, hvis sønn Ludwig Pincier [1624-1792] ~ Christina Langia Hudemann; og som selv var en sønn av Ludwig v. Pincier [1561-1612], dekan ved Lübecks domkapitel [se https://www.geni.com/people/Ludwig-von-Pincier/6000000030662437081] og 1. hustru Anna Hintze; – dessuten var moren til dekanens 2. hustru, Margaretha v. WIETERSHEIM, også en Langermann, nemlig Margaretha Langermann [ca. 1560 Hamburg-etter 1625 Stadthagen], datter av Paul LANGERMANN og Margaretha Niebur>>), hvis sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holstensk råd 1689, dekan 1680, er omtalt ovenfor som gift i 1656 med Caecilia Rumpff (1636-81)!! Endelig kan her innledningsvis bemerkes, at Lucas BECKMANN (~ 1° i 1576 med Gertrud Moller [vom Hirsch]) og 2. hustru Cillie Rodenborg også hadde datteren Gertrud Beckmann (13. jan. 1579-), oppkalt etter farens 1. hustru og gift i 1597 med (Oberalte # 113: se NB 4!) Joachim Mu(h)le, Oberalte! Buek skriver (Buek;1857, s. 65f; fete typer ved A.S.): «Sohn eines gleichnamigen Vaters, geboren an 21. März 1561, wurde 1602 Hundertmann, 1617 Oberalte für Bekendorp (109), [s. 66:] 1619 Bürgercapitain, Sechsziger von 1620 und 1621, Präses 1622, starb am 18. Nov. 1645, verheirathet am 27. Januar 1597 mit Gertrud, Tochter des Oberalten Lucas Beckmann (80). Seine Kinder waren [11 barn, hvorav]: / 1) Cecilie, geb. am 5. Juli 1598, heirathete am 17. Juli 1620 Hinrich Lünsmann J. U. D. // 3) Katharina, geb. am 6. März 1601, verheirathet mit den Dr. Med. Jochim Korte. / 4) Joachim J. U. L. Actuar, geb. am 12. April 1603, + am 20. März 1658, verheirathet 1) am 12. Febr. 1631 oder 1632 mit Katharina, Tochter des hessischen Rathes Dr. Jobst Antrecht, 2) mit Katharina, geb. Rühmerd, Witwe des holsteinischen Amtmanns Lorenz Hoyer. Von 11 Kindern überlebten ihn zwei Söhne und eine Tochter. [<<Denne Katharina RÜMHERD var antagelig en datter av Caspar Rumhert {+ i Lunden 1621}, landskriver, som i hvert fall var far til Hieronymus Rumhart {også skrevet Rümherd!} {+ etter 2. okt. 1648}, landmedicus i Nord-Ditmarschen, som først bodde i Lunden, senere i Heide, og som var gift med Elsabe Gude {+ etter 2. okt. 1648} {~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben, begr. i Rendsburg 1634, imm. Jena univ. aug. 1618), datter av Carsten GUDE og Elsabe von Erfort, hvis mor var Catharina Hagge: se her nedenfor under NB 7!!>>] / 5) Peter, geboren am 16. Sept. 1604. / 6) Anna, geboren am 7. März 1607, heirathete David Buck oder Bunck aus Rostock. // 8) Gertrud, geboren an 2. April 1610, heirathete Hans oder Hinrich Moller.» 

•••#NB 1: Fru Gertrud Bekeman eller Beckmann  født MOLLER hadde en bror, Vincent Moller (1560-), lic. jur., 1596 rådsherre i Hamburg, som i 1599 ble borgermester i samme by, og som ca. 1587 var blitt gift med Margreta Hoyer (1540-Husum 1594), datter av Caspar HOYER til Hoyerswort i Eiderstedt: se nedenfor i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsArbog:1950, det 11. NB; Hintze:1929; Hoffmann:1986; og ikke minst Lisch:1874!

•••#NB 2: Margreta HOYERS datter Margrete Moller (1595-1629 Hbg.) ble i ekteskap med Johann Garmers (~ 2° Cecilia Varenholtz, som også var gift med Albert Bekendorp og borgermester Johann Schrötteringk) mor til Vincents Garmers (ca. 1620 Hbg.-87 Bardowick) (se https://www.geni.com/people/Vincent-Garmers/6000000025110414148), syndicus i Hamburg, 1678-80 premierminister og visekansler i Schwerin (~ 2° Elisabeth Langenbeck [1627-1704], datter av Hermann LANGENBECK [1596-] [mor: Margarethe Möller vom Adlerklau] og Anna Berenberg [!]), som 1. gang var gift med Barbara Grote (+ ca. 1669), datter av Henning GROTE (+ ca. 1653), evangelisk rådsherre i Hbg., og mor til Cäcilie Garmers (1655 Hbg.-93 Bardowiek), som ble gift med Johann Georg Dankwarts (Dankwerts) (1657 Bardowiek-93 sst.), kanoniker ved høystiftet Bardowiek, sønn av Wilhelm DANKWARTS, «Kirchgeschworener in Bardowiek», og Agnes Neukranz, hvis mor, Agnes Wudrian, var en søster av Sophie Hedwig Wudrian (ca. 1610 Greifswald-29 København), som ble gift med Johan Justsen Steman(n) (1602 Hamburg-76 sst.) (mor: Elisabeth Theben) (~ 2° i 1630 i Hamburg med Anna Jügert [1600 Hbg.-81 sst.], datter av Reineke JÜGERT [1560 Hbg.-1625], hvis mor var Margarete Reineke!), sogneprest i Kbh.: se https://www.geni.com/people/Johann-Steman/6000000003051991807  – og se genealogi «Løwencron (Piper)»!!

•••#NB 3: Kledeshandleren («Tuchhändler») Johan(n) Koep d. J. (+ før 25. januar 1565), og Anna KRUSES eldste sønn var altså Hinrich Koep: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Koep (+ 1586), «war ein Hamburger Oberalter»! (Kommentar av 25. nov. 2020: Denne opplysning om at Hinrich KOEP også var Oberalter, er ikke kommet med på den genealogiske, midlertidige oversikt «Koep, Kruse, Schele» A1 her nedenfor, men innen årets utgang vil denne oversikt være blitt erstattet av en tydeligere og større oversikt!) Og i sitt ekteskap med Marg. Berendes ble han altså far til bl.a. Johann Koep (se Buek:1857, s. 48f: https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA48#v=onepage&q&f=false), 1606 Oberalte for Wetken, som ble rådsherre, og i ekteskap med NN far til Marg. Koep, som i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, sønn av rådsherren Peter RENTZEL (+ 1618) og Elisabeth Brand og bror av Hermann Rentzel (1576-1657) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576)), oberalter, rådsherre, som i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til Anna Rentzel (1614-) 1661 til Dronningborg (<<se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg) [da Anna v. SPRECKELSEN født RENTZEL hadde en datter, Anna v. Spreckelsen, som ble gift med Jobst v. Overbeck (1629-1705), var vel den Jobst v. Overbeck 1706-10 til Dronningborg en sønn av dette ektepar, nemlig den «Jost» v. Overbeck, som døde i nettopp 1710, og som den 3. august 1691 hadde blitt gift med Katharina Rentzel [1673-1722 uten barn], datter av Hinrich RENTZEL [hvis søster Anna Rentzel til Dronningborg ~ Lucas v. Spreckelsen!] [1625-91], diakon på St. Katharinen i Hbg., og Anna Schrötteringk ifølge Buek:1857, s. 83>>), som i 1636 ble gift med Lucas v. Spreckelsen (1602-59) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr)), rådsherre i Hamburg, sønn av rådsherren Peter v. SPRECKELSEN (+ 1630) og (~ 1599) Anna Beckmann (1582-1648) og bror av Johann v. Spreckelsen (1607-84), rådsherre, som ble gift med Catharina Schele (1611-66), datter av rådsherren Wolder SCHELE (1579-1649) og (~ 1611) Anna v. Pein, hvis søster Sophie v. Pein ~ Johann Wetken (1584-1643) (~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN, oberalter; ~ 3° Kath. Walrave [+ 1636], datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote)!! (Fortsettes.)

•••#NB 4: Her ovenfor i hovedteksten omtales avslutningsvis Joachim MU(H)LES 11 barn. Jfr. Buek:1857, s. 44 om # 83 Peter Muhle (Mule) (fete typer ved A.S.): «Oberalte 1593 für Peters (67), Jurat 1594, starb 1595, führte dasselbe Wappen mit dem unter No. 113 vorkommenden Joachim Muhle.» Og på s. 45 sies det like kortfattet om # 86 Claus Stemshorn (fete typer stadig ved A.S.:) «Jurat 1590, Kämmereibürger 1593, Oberalte 1596 für Muhle (83), 1597 Präses, 1601 auf Petri Ratsherr, starb an 27. Dec. 1609. Er war aus Stade gebürtig.» Det synes sannsynlig, at det her er snakk om den rådsherre Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, som var gift med Elisabeth (Ilsabe) Schele, hvis søster Ursula Schele var gift med Dirich Kruse!!

•••#NB 5: Dr. Nicolaus Junge (+ 1614 Hamburg), som etterfulgte dr. Koch (+ 1626/27) som hoffkansler på Gottorp, fyrstelig råd, var 3 ganger gift: ~ 1599 NN Kuhlmann (+ 1598), datter av Johann KUHLMANN (+ 1602), geheimesekr. på Gottorp, og Marina Heitmann (+ 1602) (evt. en tidligere hustru NN); ~ 1599 Anna Broders fra Ejdersted (+ 1605), enke etter Ocke Harssens, kanoniker i Hamburg; og ~ 1606 Anna Ot(t)ersen, datter av Luder OTTERSEN fra Malmø, Ch. IVs faktor i Lübeck. Med sin 2. hustru fikk han 3 døtre: 1) Cath. Junge ~ 1629 Fr. Cothmann (1597-1665) (~ 1648 Elis. Gerdes): se genealogi «Burenius»!!; 2) Marg. Junge (Jungius) ~ Christoph Gerdes, (1590 Güstrow-1661 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Gerdes) (~ 1° Gertrud Wedemhof), borgermester i Lübeck, Elisabeths bror; og 3) Edel Junge(n) (1658) ~ 1646 (uten barn) med Sebastian Friedrich Brand (1619), «Erbgesessen auf Trenthorst» (Buek:1840, s. 85)! Borgermester Christoph GERDES malt av ukjent (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:WP_Christoph_Gerdes.jpg#mw-jump-to-license):

Og Sebastian Friedrich BRAND til Trenthorst var en sønn av Johann Brand (1585-1652), borgermester i Hamburg, og (~ 1613) Margaretha Telemann , datter av Friedrich TELEMANN, Oberalte i Hamburg.   Og borgermesteren far var Joachim Brand (+ 1618), 1582 senator og 1602 amtmann i Bergedorf, hvis søster Ilsabe (Elisabeth) Brand ble gift med senator Peter Rentzel (+ 1618), hvis sønner var Hermann Rentzel (se gjerne denne artikkel om igjen – og klikk på lenken «Hamburger Bank»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576)~ Marthe Alvermann (<<hvis datter var Anna Rentzel til Dronningborg [!] og hvis sønn var denne Peter RENTZEL: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Rentzel_(Jurist)>>) og Caspar Rentzel ~ 1619 Marg. Koep: se NB 3! Her kan det også legges til, at Caspar og Hermann RENTZEL hadde en tredje bror, Johann Rentzel, som var «Schleusenvogt zu Bullenhausen», hvis datter Anna Rentzel ~ Hermann Schele (~ 2° Lucia NN); og at Caspar RENTZEL og Marg. KOEP hadde 3 døtre: 1) Katharina Rentzel, som i 1645 ble gift med Joh. v. Münden (!); 2) Ilsabe Rentzel, som i 1647 ble gift med Barthold Wichmann (1619-) (~ 1° Cecilie Langermann); og 3) Anna (også Kath.?) Rentzel, som i 1650 ble gift med Hinr. Schröder, rådssekretær! Og Katharina RENTZELS ektemann, Johann Münden (1564 Schleswig-1638) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Münden), var ifølge Buek (fete typer ved A.S.):«Jurat und Kämmereibürger 1596, Hundertmann 1602, Leichnamsgeschworner 1605, Oberalte 1606 für Johann Möller (72), Präses 1615, Ratsherr auf Petri 1618, gestorben am 8. Juli 1638. Sein Großvater Johann war Hofsecretair in Gottorf, der Vater Berend Bürgermeister in Schleswig, verheirathet mit Dorothea [Anders], Tochter des Rathmannes Casten Andersen [!] Tundern. [Se nærværende litteraturliste under Stutterheim:1997, det 2. NB!] Er war verheirathet: 1) mit Elisabeth, Tochter von Hermann Möller vom Adlersklau [se https://www.geni.com/people/Hermann-Moller-vom-Adlerklau/6000000058014271844]. 2) 1645 mit Anna, Tochter des Senators Joachim Brand. Sein Sohn Johann J. U. L. heirathete am 10. Februar 1645 Katharina, Tochter von Caspar Rentzel, Anna (oder Katharina?) am 24. sept. 1638 Jürgen von Holten (161), Margaretha an 28. Juli 1641 Jürgen Schrötteringk.» (Buek:1857, s. 49.) Og Johann MÜNDENS helbror Berend Münden d. J., 24. jan. 1604 borgermester i Slesvig (<<~NN, hvis datter Gesa Münden {ifølge Gether, s. 401 og tavle II} ble gift 1. gang Joh. Lassæus og 2. gang i 1631 med Jacob Hunnens, hvis moster Wencke Hunnens ~ Hans Owens, hvis datter Anna Ovena (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Ovena_Hoyer~ 1599 Hermann III Hoyer!>>), ble gift 2. gang i 1608 med Anna Esig (1581-), datter av Eberhard ESICH (før 1550-1616), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reinecke [1562-], enke etter Hinrich Sillem [+ 1615], sønn av Jacob SILLEM og 1. hustru Ursula Moller, hvis mor var Marg. Huge; og gift 1. gang med – og 1. gang enke etter – Johann Brandt [Bram]) og Anna Elmenhorst! Videre ble Anna ESIG (1581-) gift 2. gang med dr. jur. Johannes Schnell (1570-) (<<se https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360! [men at det her står oppført enda en hustru {utover Anna Esich og NN v. Eitzen} – og endog med to barn født ca. 1610 – Mette Jørgensdatter «Sommer», som ikke bare var svigermor til biskop Henning Eggertsen Stockfleth, men også til Mette Jørgensdatter Sommer {!}, er vanskelig å forstå og vil bli drøftet nærmere på annet sted {presisering av hvor kommer}]>>), advokat ved Gottorps høyesterett, som 1. gang hadde vært gift med en datter av Paul v. EITZEN d.y. (+ 1617), holstensk råd, 1569 kannik i Slesvig, og Gesa Münden, datter av Berend MÜNDEN den eldre (+ 1586), 1583 rådmann i Slesvig, borgermester (~ 1° Dorothea Anders!) og 2. hustru Gesche NN (ca. 1533-98). – Men det virkelig merkelige er, at F. Georg Bueks «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» utkom i Hamburg i 1840 og samme forfatters «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» utkom også i Hamburg, skjønt noe senere, i 1857. Disse bøker har opplagt vært kjent for riksarkivarer og ledende personalhistorikere i Danmark og Norge siden da, men hvor ofte finnes disse to bøkene nevnt i den personalhistoriske litteratur, eller i norske og danske leksika? Og naturligvis rommer bøkene opplysninger av stor historisk betydning, ikke minst hva gjelder den frie byen Hamburgs forhold til kongeriket Danmark. Fx. skriver Buek i sin bok om borgermestere, s. 84f, om Johann BRAND (fete typer ved A.S.): «Johann, geboren am 28. November (nach anderen Handschriften am 29. October) 1585, zum Licentiaten promovirt in Heidelberg 1612, zum Secretair erwählt 1616, zum Senator 1623. Am 10. April 1630 wurde er mit dem Syndicus Vincent Möller und dem Senator Joachim Wichmann nach Glückstadt an den König Christian IV. geschickt, um wegen des harten [s. 85] glückstädter Zolles zu verhandeln. An 19. erhielten die Gesandten Audienz, wobey sie eine schriftliche Verstellung überreichten, die ihnen an folgenden Tage schriftlich beantwortet wurde. Zu einer mündlichen Besphrechung wurde ihnen aber so wenig Anlaß, wie zu einiger Milderung Hoffnung gegeben. Die weitläuftigen Verhandlungen stehen im dritten Theile von Stelzner, so wie die Beschreibung der oben bey Bürgermeister von Eitzen [se https://daten.digitale-sammlungen.de/0001/bsb- 00016320/images/index.html?seite=440, hvor også faren til Paul v. Eitzen, kanniken i Schleswig, omtales!] erwähnten Seegefechte im August und September 1630 an der Mündung der Elbe swischen den Hamburgischen und dänischen Flotten. Noch im August und September 1630 an der Mündung der Elbe swischen den hamburgischen und dänischen Flotten. Noch im August 1639 gieng der im Jahre 1633 zum Bürgermeister erwählte Brand mit dem Syndicus Meurer und den Senatoren, Licentiaten Niebur und Jarre nach Glückstadt wegen des Zolles, kamen aber am 4. September zurück, ohne etwas Anderes erreicht zu haben, als daß er dem Prinzen Christian die gewöhnlichen Stadtgeschenke überreicht. Im Februar 1740 [trykkfeil; skal selvfølgelig være 1640] gieng Brand abermals navh Glückstadt, begleitet vom Syndicus Pauli und den vier Senatoren, Licentiaten Niebur, Matthiessen, Barthold Moller und Jarre. Aber auch diesmal erhielten sie keine Audienz, sondern mußten sich mit der keineswegs befriedigenden Antwort eines Geheimschreibers begnügen. / Ausweise des Elogii hat Brand als Bürgermeister noch vier Gesandtschaften verrichtet: zuerst nach Wien an Kaiser Ferdinand II., dann nach London an König Karl I., ferner an Prinz Christian, nachherigen König Christian V. in Nyköping, endlich nach Kopenhagen, zur Krönung König Friedrichs III. Auf dieser Gesandtschaft begleiteten den Bürgermeister Syndicus Pauli und Senator Jarre.» (Her har jeg noe grovt på norsk vis brukt tødler hele tiden, skjønt Buek skjelner språkmektig mellom ü, ú, ū osv.) Nå, etter at Internett har kommet på banen og skaffet til veie en fri tilgang på litteratur, som tydeligvis ikke er blitt gjort lett tilgjengelig for folk flest tidligere, er det også blitt mulig for alle å se de historiske skikkelser i deres sannere eller større sammenheng. – Og endelig kan det nevnes, at borgermester Johann BRANDS foreldre var senator Joachim Brand (+ 1618) (~ 2° Margaretha, en datter av Simon tho Westen) og 1. hustru Anna Wittekop), og at denne senator og hans søster Ilsabe BRANDS foreldre var Joachim Brandes (Brand, Brandt), 1557 Oberalter, og Anna Nigele, søster av Gesche Nigele, som i 1540 ble gift med Hermann Wetken (1552 Hamburg-95 sst.), borgermestersønn og selv borgermester i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken; – og se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» [kommer i desember 2020]!!), og datter av Joachim Nigele (+ 1535), rådsherre i Hamburg (<<hvis mor, Gesche Bockholt, var en søster av Heinrich III Bockholt 1535 biskop av Lübeck (ca. 1465-1535 Lübeck), motstander av Reformasjonen: se https://www.geni.com/people/Bischof-Heinrich-III-Bockholt/6000000148580422914>>), og Elsabe Corthum (+ 1566), datter av Cord Corthum (+ 1507), 1507 rådsherre i Hamburg, og Anna v. der Hoya (+ 1536), datter av Christian v. der HOYA og Elisabeth Soltau (Soltow), datter av Hermann SOLTAU. Og 2. gang ble Elsabe CORTHUM gift i 1538 med Thomas Koppe (Köppen) (født i Berlin; + 1553), visstnok før 1531 sekretær for konger av Danmark, sønn av Joris KOPPE og Anna NN.

•••#NB 6: Ovennevnte hertugelig holsten-gottorpsk visekansler Gerhard (Gert) Steding var altså i Linz i 1578 med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616), sønn av Bendix v. AHLEFELDT til Gjelting (1531) og Satrupholm (1558) (1506-87), som 1519 ble immatrikulert i Wittenberg og 1521 i Leipzig, og som var (fete typer ved A.S.:) «en af de første studerende fra de nordiske riger, der sluttede sig til Luthers lære, hjemvendt 1524…anset for sin lærdom (førte 1566-73 en nu tabt brevveksling på latin med superintendent von Eitzen), + i marts 1587; gift med Margrethe Rantzau (F.: Bendix Rantzau til Quarnbek og Catharine von Ahlefeldt), + 25. nov. 1563 – Børn: Tredie slægtled (ne. 7-12)»! (Danmarks Adels Aarbog 1985 «Ahlefeldt» av Henrik Poulsen, s. 614.  Og på s. 614f følger den interessante barneflokken på 6 barn – pluss antagelig et 7 barn: Catharine von Ahlefeldt, som ble gift med Henrik (Henning) v. Ahlefeldt til OREGÅRD!! Det eldste barnet, sønnen Claus v. Ahlefeldt til Gjelting avsto 1602 Svavested amt til hertug Ulrik, og i 1606 ble han antmann i Flensborg. I 1573 var han blitt gift med ingen andre, enn Magdalene Rantzau av Breitenburg (1558-1635 Kiel), datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle, hvis sønnesønn, Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt ble gift 2. gang i 1648 med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie GYLDENLØVE (1633-54), etter å ha blitt forlovet i nov. 1643!! Det neste barnet, Florentia v. Ahlefeldt, ble i ekteskap med Claus von der Wisch til Glasau mor til 1) Hans v. der Wisch ~ 1591 Mette Lausen (~ o. 1550 Bendix v. Ahlefeldt): se (kommer); 2) Henrik v. der Wisch (~ 1° Magd. Rantzau), som 2. gang ble gift med Bertha v. Ahlefeldt, hvis datter Bertha v. der Wisch ble gift med Sivert v. Thienen, hvis datter Bertha Marg. v. Thienen ble gift i 1668 med Hans Høcken, hvis bror Fr. Did. Høcken ble gift i 1684 med Augusta Eleonore v. Aichelberg: se DanmarksAdelsAarbog:1950 her nedenfor snart under det 9. NB!! Og 3) Abel v. der Wisch, som ble gift med Hans v. Buchwald, hvis dattersønn Hans v. Ahlefeldt til Glorup ~ 1° i 1661 med Cath. Sested Caisdatter av Petersdorf: se (kommer)! Så fulgte altså Henrik v. AHLEFELDT til Satrupholm (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45428&tree=2), 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd (som ved lensovertagelsen i Odense i 1580 hadde båret den femerske fane!), som var gift med Anna von Ahlefeldt, datter av Jørgen v. AHLEFELDT til Stubbe (~ 1° Anna Rathlau av Lindau, datter av Claus RATHLAU til Lindau og Anna Pogwisch) og 2. hustru Anna von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT, amtmann i Kiel, og Johanne Glob (mor: Anne Skram)! Så fulgte Øllegaard v. Ahlefeldt (o. 1546-1662), som ble gift med feltmarskall, kgl. råd og amtmann i Steinburg, hertugelig råd og amtmann over Gottorp amt, Josias Qualen til Koselau (+ 1586): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Josias_von_Qualen_(feltmarskal)! Så: Dorothea v. Ahlefeldt, som var gift med amtmann over Haderslev amt Laurids Wensien til Rohlstorff, hvis datter Drude Wensin ~ Paul Rantzau, hertugelig holsten-gottorpsk råd og prost i Itzehoe kl., sønn av Claus RANTZAU genannt SCHEELE!! Og hvis sønn, Godske Wensin, som 1583 hadde blitt immatrikulert i Orleans, i 1616 tok hertugdømmet Slesvig og Femern i len av kongen for hertug Fr., som han samme år lånte 165 000 riksdaler. 1616-29 var han amtmann på Gottorp (~ 2° o. 1611 med Cath. v. Buchwald, datter av Joachim v. BUCHWALD og Alh. v. Ahlefeldt) og i 1589 var han blitt gift med Eibe Rantzau, datter av Daniel RANTZAU og Dorothea v. Ahlefeldt. Deres datter Dorothea Wensin ble gift med Claus v. der Wisch, hvis sønn Hans v. der Wisch ble gift med Hedv. Dor. v. Schönbach, hvis sønn Claus v. der Wisch ble gift 1. gang med NN v. Lützow, hvis søster Elis. Dor. v. Lützow ble gift med G. H. Scheel, bror av Hans Jacob Scheel til Frogner! Til slutt står oppført i stamtavlen på s. 615 under «BENDIX VON AHLEFELDTS BØRN MED MARGRETHE RANTZAU» (fete typer ved A.S.): «Anna [v. Ahlefeldt]; gift med Hans Sehested, Enevolds søn, nævnes 1554, boede 1566-67 på Satrupholm, 1573 i Haderslev, + o. 1575». Men: På s. 584 (fete typer ved A.S.) opplyser DAA: «POVL VON AHLEFELDTS SØN [‘m. ukendt’] (se nr. 13) / 31.   Henrik til Oregård, var 1572 patron for Ore kirke, skrives 1580 til Gronenberg (arvet efter farbroderen), 1581 i dronning Dorotheas ligfølge, + 1583, begr. i Süsel kirke; gift m. Catharine von Ahlefeldt, muligvis [!] datter af Bendix von Ahlefeldt til Gjelting (se nr. XI, 2). – Barn: Femte slægtled II. (nr. 51-52)»! Og endelig s. 586 (fete typer stadig ved A.S.): «HENRIK VON AHLEFELDTS BØRN MED CATHARINE VON AHLEFELDT (se nr. 31) / 51 a.   Abel til Gronenberg, solgte sammen med sin søster Dorothea Margrethe (nævnes ligeledes første gang 1588) 1588 Oregård; gift 1° m. Schack Blome til Gronenberg, levede 1594, men var + 1597; 2° m. Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grünholz, + o. 1626. [<<Se https://www.geni.com/people/Ditlev-von-der-Wisch-til-Olpenæs/6000000022346408285! Særlig interessant er det, at denne Ditlev v. der Wisch ble far til Wolf v. der Wisch, som med NN MULE ble far til Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch: se FORORD, NB B om dette, hvor det også drøftes hvordan disse samme GENi-nettsider også presenterer mye vrøvl, fx. at denne NN Mule var mor til SIN EGEN SØSTER Margrethe Mule, Christen Nielsen SPENDS svigermor!!>>] / 52 b.   Dorothea Margrethe.» Her er det altså visse forhold som taler for eksistensen av ytterligere en tredje (eller snarere fjerde: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2!!datter ved navn Anna v. Ahlefeldt, som kan ha blitt gift med Joachim Scheel: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1897 samt sst. det 1. NB og her nedenfor under Hintze:1929 det 4. NB; se også (kommer)!! – Til slutt kan her siteres fra kapittelet «Die Waren»: S. 52: «Im allgemeinen gleicht der Warenkatalog, wie er aus den Molhusenschen Buch sich ergibt, noch durchaus den im Mittelalter in Lübeck üblichen — mit einer, wertmäßig allerdings erheblichen Ausnahme: dem Pfeffer, der jetzt viel mehr bedeutet, als im Spätmittelalter, und der dem Wert nach die Spitze hält. Bemerkenswert ist auch die erhebliche Menge des umgesetzten (Bayen- oder Lissaboner) Salzes, welche zeigt, daß Lübeck offenbar immer noch einen nicht unbedeutenden Anteil an diesem Geschäft hatte, dessen Hauptmasse sich natürlich im übrigen auf die direkten Routen durch den Sund nach Osten und Norden konzentrierte.» S. 53  (fete typer ved A.S.): «Als Besonderheit mag noch der Kauf eines ‘Kleinods’ von Gold, mit 2 Diamanten, 2 Rubinen und 3 Smaragden, für 300 Taler durch den Goldschmied Wichmann Garve (Garvits) vermerkt werden (Verkäufer: Goldschmied Thomas Gude in Rendsburg).» Magda Gude har i sin bok utgitt i Oslo i 1935, «Oplysninger om slekten Gude samlet og nedskrevet av Magda Gude» (se https://dis-danmark.dk/bibliotek/900426.pdf), skrevet på s. 5 i «Forord»: «Først vil jeg få lov til å meddele, at det i vesentlig grad skyldes Hr. Amtsgerichtsrat Georg Swart i Rendsburg, at det er blitt mulig å fremstille stamtavlen over familien Gude i Rendsburg i Holstein.» Også følgende nettside ved Jens Kirchhoff bygger på Georg Swarts opptegnelser: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf#page15! Men særlig Magda Gude har visse tilleggsopplysninger, som tydeligvis ikke finnes hos Swart; i hvert fall finnes det kun opplyst i boken til Magda Gude på bl.a. s. 32, at Thomas Gude (fete typer ved A.S.): «født i Rendsburg …. død …. gift … blev tillikemed sine 2 brødre i 1581 adlet av keiser Rudolph II [se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Gude_(slekt)]. / Børn: kun 1 datter / 1. Caecilia gift med keiserl. råd. Croesus. I 1610 havde disse en søn i live.» Dette er den éneste Thomas Gude i Rendsburg jeg finner, som kronologisk sett kan være identisk med gullsmeden Thomas Gude i RENDSBURG! Og ikke mindre interessant er det da, at Jens Kirchhoff nettopp til Thomas Gude under «Anmerkungen» knytter denne sin 5. anmerkning: «nach Moller. Sonst urkundlich nicht erwähnt gefunden.» Ifølge både Magda Gude og Jens Kirchhoff har Thomas som sønn av borgermester Michael Gude, som 1528-1551 bodde i Molenstraten Verendell og var født ca. 1496 i Rendsburg, antagelig bror av Peter Gude, antagelig sønner av Claus Gude, om hvem Magda Gude alene siterer fra den kjente litteratur- og personalhistoriker Johannes Moller (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Moller), s. 30 (fete typer ved A.S.): «Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1572 og 1543 (?). [Om det følgende også finnes hos Moller, vet jeg ikke; – men i hvert fall må dette ha blitt funnet i Rendsburgs «Urkunden»-materiale:] I 1527 nevnes ‘Clawes Gude von seiner Hausfrau wegen gedinget’; i 1543 ‘Peter Gude Brüche [!] Bürge seine Mutter.’» Men også Magda Gude knytter en anmerkning – eller note – til nettopp Thomas Gude, en av de tre adlete brødre, hvis søster Silia Gude ble gift med NN Ahrens. S. 31: «Ifølge ‘Moller’ hadde de 1 søn og 1 datter, den sidste gift med Claus Frobøse, rådmann i Rendsburg.» Og på samme s. 31 note 1 knyttet til til Peter GUDE, satt som den eldste i søskenflokken på 3 brødre og søsteren Silia: «Iflg ‘Moller’ og iflg. Etatsråd Sarauw, hvis stamtavle dat. 20. mars 1755 er i Kiel. Ellers er intet fundet om ham i ‘Urkunden’.» Men da det altså ikke finnes «Urkunden»belegg om noen Thomas Gude i Rendsborg på denne tid, synes sannsynligheten stor for: at nettopp Steffen Molhusens Maklerbuch omtalt i «Waren- und Geldhandel um 1560» berører denne samme THOMAS Gude i Rendsburg, gullsmed, som selger av et klenodium i gull! Se s. 30f i Magda GUDES bok her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/900426.pdf! Forøvrig var Pete Gude ~ Tebba Stolteley, hvis sønnesønnesønn Michael Gude ~ 1660 Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711): se s. 42; og se https://www.geni.com/people/Anna-Reimers/6000000011248429898! Og Tebba STOLLEY eller STOLTELEYS datter, Silla Gude (+ 1623 Rendsburg) ble gift 1. gang med Hans Hagge (ca. 1564-1601: ihjelstukket av sin svoger Joachim Gude) (se NB 7!) og 2. gang i Rendsburg med Johan Vogt (Vaget) fra Ditmarsken (begr. i Rendsburg 24. des. 1642), tidligere gift (med NN), borger 1605 og rådmann 1620, borgermester 1639 samt gift en 3. gang med NN (begr. i Rendsburg 26. april 1639. S. 33 (fete typer ved A.S.): «Av Silla’s børn i hendes 1ste egteskap vites å leve 27/5•1624: a) Margarethe, som da var enke efter Hinrich Witte, forvalter til Lindewitt og Klixbüll og b) Sille, g. m. Johan Vaget jr., søn av forannevnte Johan Vaget (Vogt), der således i sit 2det egteskap var gift med sin søns svigermor. I sit 2det egteskap havde Silla 4 sønner og 3 døtre, nemlig: c) Petrus Vogt, kgl. råd; d) Michael Vogt, pastor i Schleswig; e) Hinrich Vogt, rådmann i Rendsburg; f) Johan Vogt (død uten livsarvinger); Anna g. m. Gabriel Gude (VI o.); h) Margaretha g. i Rendsburg 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, Amtsskriver i Husum; og i) Cecilia Vogt, ugift.» Margaretha Vogt ble mor til Drude v. der Lieth, som ble gift med Peter Eskild (Eberhard) Brügmann: se genealogi «Hausmann»!! Det kan her også bemerkes, at ovennevnt Michael Vogt, «pastor i Schleswig», var sogneprest til Haddeby og ved St. Joh. kl. 1639, det året han døde, etterlatende seg en enke NN, som giftet seg 2. gang med ettermannen Georg Fabricius (Slesvig by 16XX-1657), sogneprest til Haddeby og ved St. Joh. kl. 1639-57 samt sogneprest ved Graabrødre kl. sst. 1646, hvis datter, Magdalene Fabricius, ble gift i 1667 med Joh. Schmidt v. Eisenberg (Haderslev 16XX-1725), sønn av Valentin Schmidt 1648 adlet v. Eisenberg (~ 2° 1660 Anna Eichel: se «Spend»!) og 1. hustru Anna Dondorf: se https://wiberg-net.dk/1414-Bjert.htm! Se også Aage Dahl: «Haderslev Bys Præstehistorie» (1933), s. 17-19, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909818.pdf! Se også https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/noodt_sf.pdf! (Anna Dondorf [1604-58 Haderslev] var en datter av Andreas DONDORF, borgermester i Wolmerstädt, og Elisabeth Jäger.)

•••#NB 7: Den i NB 6 omtalte Hans Hagge (ca. 1564-1601) var en sønn av Detleff HAGGE (1524 [Husum?]-87 Rendsburg) og Margrethe NN (+ 9. okt. 1594) og altså en bror av 1) Cath. Hagge (1556-etter 6. juni 1635), som ble gift i 1579 eller 80 med Hans v. Erfort (Erfurt) (+ 1621), rådmann i Rendsburg 1583, 1601 borgermester, hvis datter, Elsabe v. Erfort (+ 1621), ble gift før 10. juli 1600 med Carsten Gude (1570-1648), rådmann i Rendsborg, hvis brorsønnesønn Michael Gude (1626 Rendsburg-96) ~ 26. April 1659 (ikke 1660) med Anna Reimers (1640-1711): se ovenfor! Og også en bror av 2) MARCUS Hagge, hvorfor det virker sannsynlig, at ovennevnte Detleff HAGGE født i 1524 var en sønn av Marcus (!) Hagge, borger i Husum, og Cath. NN, hvis datter Cath. Hagge (+ 1576 Husum) ~ ca. 1532 Joh. II Hoyer (Høyer) (ca. 1500 Bremervörde-77 Husum), vogt i Husum, sønn av Heinrich Meyer (!), borgermester i Bremervörde, og  Margaretha Hoyer (ca. 1480 Husum-ca. 1520 Bremervörde), en søster av krigsøverste Lange Harmen Hoyer (1477 Husum-1541 sst.): se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer-the-elder/6000000004188586393! Se flere steder, kanskje først og fremst her nedenfor under Lisch:1874!! Og se dessuten DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 og Marcthaler:1966, da det nemlig i artikkelen «Moller (vom Baum)» finnes en aneliste «C • Ahnen Dorothea Boetefeur oo Ulrich Moller», hvor det fremgår, at # 75 Cecilia Rumherd (# 76 i denne samme  anelisten er Georg Sche[e]le [1533-før 1590], hvis sønn Peter Schele eller Scheele ble gift i Hamburg før 1600 med Elisabeth Wichmann: jfr. Berenberg-aner!) ble gift før 1562 i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hbg. før 1602), hvis datter Gesche (Gesa) Kentzler (~ 2° Johann Heltberch d.y.) ble gift med Cord (Conrad) Burdorp, hvis sønn, Conrad Burdorp, ble gift 1. gang i 1617 med Catharina Schele, som nemlig var en datter av nettopp Peter SCHELE og Elis. Wichmann og mor til Catharina Burdorp, som ble gift med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), sønn av (fete typer ved A.S.:) # «60 Koep (Koop), Benedict der Ältere (erhielt den Vornamen nach dem Großvater Benedict Schele)» og Anna Meyer, datter av Diedrich MEYER (~ 1° Elisabeth Bremer) og 2. hustru Katharina NN. Men det virkelig interessante er nå videre, at ovennevnte Cecilia Rumherd var en datter av NN RUMHERD og Gertrud NN, og at hun i 1591 med sine søsken arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg», og det bør derfor være en mulighet for, at denne Cecilia RUMHERD var en søster av Caspar Rumhert (+ i Lunden 1621), landskriver og far til Hieronymus Rumhart (Rümherd) (+ etter 2. okt. 1648), landmedicus i Nord-Ditmarschen, senere i Heide, som ble gift med Elsabe Gude (~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben), datter av ovennevnte Carsten GUDE og Elsabe v. Erfort, hvis mor var Cath. Hagge: se den genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og kanskje var Hieronymus RUMHART en bror av Katharina Rümherd? Hun ble gift 1. gang med amtmann i Holstein Lorenz Hoyer og etter dennes død med Joachim Muhle (1603-58), J.U.L. Actuar (~ 1° 1597 med Gertrud Beckmann, datter av Lucas BECKMANN (1546-1614) (se her ovenfor under NB 4!) (~ 1° i 1576 med borgermesterdatteren Gertrud Möller [vom Hirsch]) og 2. hustru (~ 1578) Cillie Rodenborg, datter av senator Her(r)mann RODENBORG!! 

••• Bruch, Rudolf v.: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück • Mit 435 Abbildungen» (Verlag von Ferdinand Schöningh in Osnabrück 1930). En av de grundigste og mest velskrevne personalhistoriske bøker noensinne skrevet! Det er nok bare ett ord: takk, som kan gi fyldestgjørende uttrykk for hva denne skarpsindige forfatter har gjort for å gi en klarest mulig forståelse for leseren av den osnabrückiske adelsgenealogi, på linje med hva Büttner og v. Witzendorff har gjort for å tydeliggjøre genealogien til byen Lüneburgs øvre skikt; eller hva Buek har gjort for å klargjøre de ledende menns genealogi i byen Hamburg! – Riddergodset Arenshorst omtales på s. 264-271: se https://www.geni.com/people/Herbord-von-Bar-zu-Arenshorst-und-Langelage/6000000024974916237. S. 264: «Arenshorst. Der erste urkundlich beglaubigte Besitzer von Arenshorst ist der Ritter Helembert v. der Horst, Helemberts Sohn, vermählt mit Hille, der in den Jahren 1302 bis 1354 häuftiger genannt wird.» (Fortsettes.) Slekten v. Schele med Kneschkes ord: se NB 2 ; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Heinrich_Kneschke! – Den i tavlen nedenfor oppførte ektemann til Margarethe v. Bar zu Arenshorst og Langelage, Heinrich v. Leden zu Ledenburg, var en sønn av Heinrich v. Leden og Mechtild Schele, datter av Johann de Schele Herr zu Schelenburg (o. 1402-78) (mor: Elisabeth v. Schledehausen, datter av Schweder) og Nesa v. Oer: se FAHNES Schele-tavle her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB! Og Mechtild SCHELES bror, Heidenreich Schele, var i ekteskap med Gertrud v. Knehem far til Sweder v. Schele, som ble gift med Anna v. Welvelde (datter av Johan v. WELVELD[E]), hvis datter, Gertrud v. Schele (se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Schele-Heiress-zu-Arenshorst/6000000025183593868), som vel ikke var «Heiress zu Arenshorst» (ca. 1530-1653), ble gift med Johann v. Ledebur (ca. 1520-1581), herre til Ober-Mühlen og Langenbrück, og som 2. gang ble gift med Gertrud v. Leeden (ca. 1539-1602), som må ha vært den virkelige arvedatter til Arenshorst!! For på den éne siden nevner ikke Bruchs tavle Johann v. LEDEBURS 1. ekteskap med Gertrud v. Schele av Schelenburg (og død før sin mann), og på den annen side kjenner ikke forfatteren av aktuelle GENi-nettside til, at Gertrud v. «Leeden» = Gertud v. Leden zu ARENSHORST, nemlig datter av Heinrich v. LEDEN og Margarethe v. Bar!! Denne slekt v. Leden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden) var fra Osnabrück, hvor (fortsettes)! Problemene oppheves egentlig på enkleste måte ved å se bort ifra disse delvis gale GENi-sider og istedenfor forholde seg til de korrekte nettsider, som viser «Relationship with Francis Fox» (og er i overensstemmelse med v. Bruchs gjennnomgang av aktuelle genealogi): se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534580&tree=1! Altså: Johann v. Ledebur (+ 1581) (mor: Anna v. Horn!) (~ 2° Gertrud v. Schele: se NB 1!) ble gift 1. gang med Gertrud v. Leden (ca. 1539-1602), datter av Heinrich v. Le(e)den (og Margaretha v. Baer, datter av Claus v. BAER og Otta v. Hecket), sønn av Heinrich v. LE(E)DEN (mor: NN v. Haaren) og Mechtil(d) (von) Schele, datter av Johann SCHELE og NN v. Groppendorf!! Og Gertrud v. LEDEN (+ 1602) ble som Johann v. LEDEBURS 1. hustru mor til Heinrich v. Ledebur (+ 1595), som i 1588 ble gift med Christina v. Nagel (1574-etter 1622), hvis sønn, Heinrich v. Ledebur (1595-1661), ble gift i 1616 med Anna v. der Bussche-Ippenburg; og hvis datter, Margarethe v. Ledebur zu Arenshorst und Langelage, ble gift med Wilhelm v. Pladiese (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I726663&tree=1) (mor: Sophie v. Amelunxen!), hvis datter, Margarethe Christine v. Pladiese zu Arenshorst, ble gift med Johan v. Grothaus (sønn av Caspar Nicolaus v. GROTTHAUS zu Cronenburg und Krietenstein og Elisabeth v. Münster zu Dahl), hvis sønn, Liborius v. Grothaus zu Ledenburg, ble gift med Caspare v. Lipperheide (mor: Ottilia v. Oer zu Kakesbeck!), hvis sønn, Johann Jobst Heinrich v. Grothaus zu Ledenburg (1658-1728), ble gift med nedennevnte Eleonore Sophie v. Rede(r)n zu Hastenbeck (1673-1724), hvis bror, Franz Johann v. Reden (1679-1758), ble gift i 1704 med Anna Wilhelmine v. dem Bussche (1687-1748), datter av Johann Wilken v. dem BUSSCHE-HADDENHAUSEN (Haddenhausen 1652-Hausberge 1795) og (~ 1682) Margarethe Elisabeth v. Ledebur (1664-1747), datter av Johann Albrecht v. LEDEBUR (1617/21-94) og (~ ca. 1652) Eva v. Hatzfeldt (+ 1682). Og denne Johann Albrecht var en sønn av nettopp ovennevnte Heinrich v. LEDEBUR (mor: Christina v. Nagel) og Anna v. dem Bussche-Ippenburg, datter av Albert v. dem BUSSCHE-IPPENBURG og (~ 1591) Hedwig v. Münchhausen: se NB 3!! – Nederst på tavlen til Bruch her nedenfor står oppført Liborius v. Grothaus, som i 1651 ble eier av Arenshorst, og som samme år ble gift med Caspara v. Lipperheide, hvis sønn, Johann Jobst Heinrich v. Grotthaus (1658-1728), ble gift med Eleonore Sophie v. Redern zu Hastenbeck (1673-1724) (<<egentlig: v. Reden: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725811&tree=1; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reden_(Adelsgeschlecht)  {og bemerk historikken til følgende lenke «Ernst Philipp von Grothaus», altså til denne tyske Wikipedia-artikkel, som forvirrende nok inntil min rettelse av 10. april 2021 koblet Eleonore Sophie «v. Redern» til en gal lenke, så hun helt inntil rettelsen ble sagt å tilhøre slekten von Rödern eller: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Redern!}>>), hvis sønn var friherre Ernst Philipp Ferdinand v. Grothaus zu Ledenburg (1703-76) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Philipp_von_Grothaus), som i 1733 ble gift med Anna Friederike v. Oldershausen! Datteren Charlotte Friederike Sophie Elisabeth v. Grothaus (1744-) ble gift med generalløytnant August Ludwig v. Diepenbroick, som først hadde vært, i  1770, major i Infanterieregiment „von Scheele“: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_von_Diepenbroick! (Se også om nevnte infanteriregiments innehaver her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Daniel_Victor_von_Scheele; – en bror av den kurhannoveranske generalløytnant Johann Daniel Victor v. SCHELES hustru, Louise Dorothea v. ALTEN av Wilkenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alten_(Adelsgeschlecht)], var August Eberhard v. Alten [1722-89], herre til Wilkenburg og Sundern, «Oberhauptmann» i Burgwedel samt hoff- og kanselliråd, som i ekteskap med Henriette Philippine Marie Hedewig v. Vincke [+ 1766] [mor: Elisabeth Beate v. Korff] ble far til den kjente hannoveransk-britiske general Carl August 1815 hannoveransk greve v. Alten [1764 Hannover-1840]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Alten; se også https://www.mausoleumsverein.de/index.php/carl-von-alten/sein-leben-seine-familie!) Og den eldre datter Eleonore v. Grothaus (1734 Ledenburg-94 Hannover) ble gift med Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster (1721-73) i dennes 2. ekteskap; og med ham ble hun mor til Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster; se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974, både hovedteksten og det 1.-3. NB!!>>), som den 7. nov. 1814 ble gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe! – Schelenburg omtaler v. Bruch i et eget kapittel «Schelenburg», s. 134-146; s. 142: «Die Schelenburg ist zweifellos der interessanteste Burgbau des Osnabrücker Landes. Den ältesten Teil bildet der mächtige rechteckige gotische Turm mit seinen im Erdgeschoß 2 1/4 Meter dicken Maurern. Das Innere des Turmes enthält vier Geschosse. Ein Kellergeschoß besteht nicht, da die ganze Anlage auf Pfählen ruht, die in den wasserreichen Boden getrieben sind, um festen Baugrund zu gewinnen.» De følgende avfotograferte illustrasjoner «Schelenburg. — Südwestansicht.» og «Grabstein/Epitaph» (se https://kirchengemeindelexikon.de/einzelgemeinde/schledehausen/; se også https://books.google.no/books?id=bioLDgAAQBAJ&pg=PA207&lpg=PA207&dq=Vergetius+Schwietering&source=bl&ots=GTHnKQzCUc&sig=ACfU3U0Js68cajLCHN-MQNTiPy-X8rcKYQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwji_P-5j_LvAhUyx4sKHa32DFUQ6AEwAXoECAQQAg#v=onepage&q=Vergetius%20Schwietering&f=true!) er hentet fra bokens s. 138 og 141:

•••#NB 1: Johann v. Ledebur (+ 1581) (mor: Anna v. Horn) (~ 1° Gertrud v. Leden, hvis farmor var Mechtild Schele!) var altså gift 2. gang med Gertrud v. Schele (+ 1553), datter av Sweder (Ahasverus) (v.) Schele (+ 1533) og (~ 1521) Anna v. Welvede, datter av Jan v. WELVEDE og Wilhelma van den Rutenberge: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534579&tree=1! (Disse Geneagraphie-sidene «Relationship with Francis Fox» er stort sett etterrettelige og interessante, men noe skuffende vet ikke nettsideforfatteren å plassere Caspar v. Schele til Schelenburg [~ Adelheid Ripperda] som bror av Christoph v. Schele til Welveld [~ Judith Ripperda zu Buxbergen, Adelheids søster]. Se derfor FAHNES korrekte tavler under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvor også det viktige ekteskapet i nærværende sammenheng til et av nettopp Caspar v. SCHELES barn er nevnt: datteren Elisabeth v. Scheles inngått i 1601 med Ernst v. Klencke til Renckhausen! Og forøvrig vil den følgende genealogi i dette NB vises ved hjelp av disse Geneagraphie-sider [+ visse andre lenker/sider].) Den viktigste genealogi i aktuelle sammenheng er Gertrud v. SCHELES sønn, Gerhard v. Ledebur (1549-95), som ble gift med Judith van Ruytenborch (+ 1611), datter av Adolph Haeck van RUYTENBORCH (+ 1582) og Hillaria Ripperda, som i likhet med de to fruer v. Schele var en datter av Unico RIPPERDA (1503-66) og Judith van Twickelo. Og med henne ble han far til Adolph Caspar v. Ledebur (+ 1617), som ble gift med Elsabe Magdalena v. Dincklage (+ 1639), datter av Dietrich v. DINCKLAGE og Catharina v. Münchhausen, datter av Christoph v. MÜNCHHAUSEN (+ 1565), omkr. 1558-60 dansk statholder i Estland (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Münchhausen) og Adelheid v. Behr(e), datter av Hinrich v. BEHR (BÄHR) og Jutta v. der Lieth! Og dette ektepars datter, Agnesa Wilhelmina Hedwig v. Ledebur (1638-84), ble gift i 1568 med major Zeger v. Ittersum (+ 1677 i St. Omer) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174933&tree=1), hvis datter, Ida Magdalena v. Ittersum (+ 1728), ble gift med Heinrich Bentinck (1640-91); og hvis datter, Henrica Maria v. Ittersum (1667-1728), ble gift i 1692 med Hermann v. Ledebur (1633-1709) (mor: Anna v. dem Bussche-Ippenburg!), en bror av ovennevnte Johann Albrecht v. Ledebur (1617/21-94) (som ble gift med Eva v. Hatzfeld) og faren til Mechtild Dorothea v. Ledebur (1699-1728) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174920&tree=1), som i 1718 ble gift ned Johann Heinrich Christian van Münster (1694-1735), hvis sønn var ovennevnte friherre Georg Hermann Heinrich van Münster (1621-73), som ble gift i 1745 med Dorothea Freiin v. Hammerstein-Gesmold (1730-58) (3 barn) og 2. gang med Eleonore v. Grothaus (1734-94) (1 sønn, den kjente statsmannhttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster)!! Og den nylig nevnte major Zeger von ITTERSUM var en sønn av Robert v. Ittersum (1592-1636) (og Ida v. Rechteren [+ 1631]), som var en sønn av Gertruid Sloet (+ 1604) og Ernst van ITTERSUM (1562-1611) (mor: Johanna Mulert), som 2. gang ble gift med Anna v. Schele (+ 4. feb. 1624), datter av Christoph v. SCHELE og Judith Ripperda til Buxbergen (1535-1603)! Interessant er det også, at sistnevnte også hadde en bror, Balthasar Ripperda (1540-1616), som ble gift med Sophia Valcke (1565-1616), datter av Hermann VALCKE til Venhaus og (~ ca. 1542) Johanna v. Schele (+ 1586, men i FAHNES tavle, antagelig ved en trykkfeil, angitt «+ 1636»), som også var en datter av Sweder v. SCHELE (+ 1533) og (~ 1521) Anna v. Welvede (+ 1550)!! Balthasar Ripperda og Sophia Valckes sønn, Carl Victor v. Ripperda (ca. 1590 Venhaus-1642 sst.), ble gift i 1621 med Anna van Munster (+ 1621) og 2. gang i 1623 med Petronella Elisabeth v. Schade (hvis farmor var Elisabeth v. der Lieth: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725506&tree=1); og datteren Elisabeth Ripperda ble gift med Willem v. Hugenpoth (+ 1655), hvis sønn, Balthasar v. Hugenpoth, ble gift med Bertha v. Vietinghoff gen. Scheel, datter av Conrad v. VIETINGHOFF gen. SCHEEL og Catharina Torck: se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F269186&tree=1!! Dessuten var Judith RIPPERDA i sitt ekteskap med Christoph v. SCHELE til Welveld ikke bare mor til Anna v. Schele (~ Ernst v. Ittersum: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174941&tree=1), men også til Judith Schele av Welveld (1579-1604), som ble gift med Joost van Bevervoorde, og til Sweder Schele (1569-1639), som var 2 ganger gift, og som ikke må forveksles med fetteren av samme navn, som også var født i 1569, og som var domherre i Minden og antagelig også må ha vært 2 ganger gift – og 1. gang  med Elisabeth Raesfeld, som døde under sitt annen fødsel i 1600: se lenke til megetsigende «Schelekronikk» om dette i det 4. NB!

•••#NB 2: På s. 107-110 (se https://books.google.de/books?id=GNkEAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_atb#v=onepage&q&f=true) behandles slektene Scheel, Skeel m.fl., men slektene blandes sammen av Kneschke i dette 8. bind av 1868 av hans «Deutsches Adels-Lexicon». Til gjengjeld  er hans behandling av de v. Schele i Osnabrück på s. 114-116 i det vesentlige korrekt, fx. beskrives her innledningsvis slektens korsvåpen riktig:

•••#NB 3: Den i hovedteksten omtalte Albert (Albrecht) von dem BUSSCHE (1563-1602), herre til Ippenburgs hustru (~ 1591), Heilwig (Hedwig) v. Münchhausen (Oldendorf 28. mars 1573-Ippenburg 6. juni 1636), var en datter av keiserlig rittmester Börries (Liborius) d.Ä. v. MÜNCHHAUSEN (1515-83 Lauenau) (se https://www.geni.com/people/Börries-Liborius-von-Münchhausen-the-elder/6000000010309179699), herre til Apelern, drost og panteherre til Lauenau, og (~ 1558 Oldendorf) Heilwig Büschen (1537 Oldendorf-sst. 1599), arvedatter til Oldendorf, den siste av sin slekt, datter av Claus BÜSCHEN til Oldendorf og Mette v. Holle, søster av landsknektføreren Jürgen (Georg) v. Holle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle  samt nærværende litteraturliste her ovenfor under Bloch:1895, både det 1. og 2. NB!!

•••#NB 4: Ovenevnte søsken Eleonore Sophie v. REDERN til Hastenbeck (~ v. Grothaus) og Franz Johan v. REDEN (~ v. dem Bussche) var barna til Ernst Friedrich v. Reden (1639-1770) (mor: Magdalena v. Heimburg) og (~ 1667) Engel Elisabeth v. Reden (1641-1706), datter av Franz Ernst v. REDEN (1609-83) og (~ 1636) Clara Dorothea v. Lenthe (1601-96), datter av Cord Jobst v. LENTHE (1559-1624) og (~ 1590) Anna v. Marenholtz (+ 12. sept. 1626 i Hannover), datter av Moritz v. MARENHOLTZ (1635-83) (mor: Ilse v. Wittorf) og Ilse v. Bothmer (+ 1609), datter av Johann v. BOTHMER og Ilse v. dem Werder. Videre var denne Cord Jobst en sønn av Jobst v. LENTHE (+ 1585) og Clara v. Alten av huset Dünau (mor: Irmgard v. Rauschenplatt), hvis bror, Ernst v. Alten (1518-76) (<<se https://geneagraphie.com/descendtext.php?personID=I387665&tree=1&generations=; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alten_(Adelsgeschlecht)>>), ble gift i 1558 med Catharina v. Holle, datter av den kjente landsknektfører Georg (Jörgen) v. HOLLLE og Gertrud v. Horne: se nærværende litteraturliste flere steder, men denne gang særlig her ovenfor under Colding:1939, s. 185f! Og Catharina v. HOLLES søster, Gertrud v. Holle, ble gift med Hermann v. Diepenbroick zu Bolderen, hvis datter, Gertrud v. Diepenbroick (1542-90), ble gift med Hermann v. Diepenbrock, herre til Buldern (mor: Anna v. Oer zu Kakesbeck 1510-90]), hvis datter, Gertrud Christina v. Diepenbroick (1590-1636), ble gift med atter en Diepenbroich, nemlig Heinrich v. Diepenbroick zu Impel (1585-1636), Graf Diepenbroick-Gronsveld, hvis sønn, Johan Herman van Diepenbroick (1620-95) (se https://www.genealogieonline.nl/karens-family-tree/I197875.php) (~ 2. gang med Anna Sibylla Quadt von Wykradt [1632-70]), ble gift 1. gang med Sybille Christine van Ooy (v. und zu der Oye) (1625-64), hvis sønn, Johann Bertram Arnold Graf v. Gronsfeld-Diepenbroick und Impel (1657 Impel-1720 sst.), ble gift 4 ganger (se https://www.geni.com/people/Johann-Bertram-Graf-von-Gronsfeld-Diepenbroick-und-Impel/6000000059858680924), og med sin siste hustru (~ 1704), Maria Wilhelmina grevinne v. Wartensleben (1683 Kassel-1742 Ansbach) (farmor: Marg. Elis. v. Haxthausen!), ble han far til Bertram Philipp Sigismund van Diepenbroich (1715-72), som i ekteskap med Amone Sophie grevinne v. Löwenstein-Wertheim (1718-79) ble far til Johan Bertram Arnold Graf v. Gronsfeld-Diepenbroich-Impel (1756-1805), som ble gift med Maria Carolina Frederika Louisa grevinne v. Löwenstein-Wertheim (1766-1830), hvis mor var Dorothea Maria av Hessen-Philiipsthal (1738-99): se https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Hessen-Philippsthal-Barchfeld-Prinzessin-Fürstin-zu-Löwenstein-Wertheim-Virneburg/6000000017410218495! Og Maria Carolina Frederika Louisa grevinne v. LÖWENSTEINS datter, Karoline Alexandrine v. Diepenbroich (1802-52) (se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=8119&sid=), ble i 1837 gift med Ludwig v. Erbach-Schönberg (1782-1863) (se https://www.geni.com/people/Ludwig-III-von-Erbach-Schönberg/6000000024143979197), hvis sønn, prins Karl Albrecht Gustav v. Erbach-Schönberg (1840-1908), ble gift i 1871 ned Maria Carolina prinsesse v. Battenberg (1852-1923) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Marie_of_Battenberg), hvis sønn, prins Alexander Ludwig v. Erbach-Schönberg (1872-1944) (<<se her også om forbindelsen til både det spanske og det svenske kongehus: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Alexander,_Prince_of_Erbach-Schönberg; se dessuten om dronning Margrethe II av Danmarks forslekt her ved Kristian Lauritsen: https://slaegtsbibliotek.dk/923316.pdf>>), ble gift i året 1900 med Louise Elisabeth grevinne v. Waldeck-Pyrmont (1873-1961); og hvis brordatter, Victoria Alice Elizabeth Julia Marie of Battenberg (1885-1969), ble mor til den nylig avdøde PRINSEGEMAL, hertug Philip av Edinburgh (1921-9. april 2021), som i 1947 ble gift med dronning Elisabeth II av England! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Battenberg_(slekt)! – Et interessant spørsmål i denne sammenheng er: Hvem var den Johanna van Diepenbroick (1630-), som ble gift med Johan Wilhelm v. Frydag (1624-74)? Deres etterkommere er slekten Frydag/Haus Daren; og sønnen Georg Christian baron Frydag de Gödens, som ble født i 1661, men falt i slaget ved Speyerbach i 1703. Han var gift med Magdalena Sabina v. Engel, hvis søster Beata Elisabeth v. Lützow født v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) i 1745 ble Georg Heinrich v. SCHEELS svigermorse genealogi «Scheel (Scheele)! Og han var en sønn av Haro von Frydag (1578-1637), Hauptling zu Gödens (~ 1. gang i 1602 med Katharina von Inn- und Knyphausen [1580-1609]) og 2. hustru (~ 1615) Elisabeth von Haren (1592-): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I34073.php! For å besvare ovennevnte spørsmål, er det nyttig her å gjenta hva som sies i genealogi «Scheel (Scheele)» om aktuelle genealogi: Georg (Giord) Heinrich v.  SCHEELS svigermor, Beata Elisabeth von ENGEL, var altså en søster av Magdalena Sabina von Engel, som var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt i slaget ved Speyerbach, oberstløytnant, som var en sønn av Johann Wilhelm Frydag (1624-64), drost i Emden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Gödens), og Johanna v. Diessenbruch zu Empell (skal være: v. Diepenbrock: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)), som ble mor til 7 sønner og 2 døtre, som ikke står oppført i Wikipedia-artikkelens stamtavle, altså heller ikke sønnen Georg Christian, skjønt det for ham kan vises til følgende skrift, hvor både mor og sønn nevnes: https://books.google.de/books?id=-5xUAAAAcAAJ&pg=PA40#v=onepage&q&f=false. Nå var jo Georg Christian baron FRIDAG de GÖDENS farfar, Harro Frydag (1578-1637), drost til Leerort og herre til Gödens gjennom sin første hustru, Catharina Freiin v. Innhausen u. Knyphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen). Og det foreligger kanskje en lesefeil (?) når Harros yngre bror, Melchior Ernst Frydag (1579-1641), herre til Uitesterwehr ved Upleward, sies å ha vært gift med Beate (!) Sophie von Boineburg av huset Honstein – men uten (på følgende nettside) å ha blitt satt i forbindelse med den «Renate» v. Frydag født v. Boyneburg gen. Hohenstein, som var en datter av Walrab v. Boineburg (+ 1619), stattholder i JEVER, og Anna Riedesel zu Eisenbach? Se https://www.geni.com/people/Walrab-von-Boineburg/6000000046799963212! Denne usikkerhet forsterkes også ved, at nettopp en Renate v. Boineburg gt. Hohenstein annet sted på nettet hevdes å ha vært gift med en Heinrich v. Freitag «a. Göden»; – men i alle fall var Anna RIEDESELS sønn, Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1635), hessisk oberstwachtmeister, i ekteskap med Christine v. Wallenstein (mor: Elisabeth v. Berlepsch) far til Friedrich v. Boyneburg gen. Hohenstein (1634-86) (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstein%252C+levin+walrab+von), evangelisk ob.ltn. (keiserlig!), som i 1654 ble gift med Anna Susanne v. Donop (mor: Anna Maria v. Haxthausen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Donop), som hadde 10 barn, hvorav flere var offiserer i dansk tjeneste – og her kan nevnes de to (<<som allerede er nevnt [i genealogi «Scheel (Scheele)»!] under Magdalene Scheel [ca. 1665-1733], som, før hun ble gift med Hans Rasmussen, var Birg. Elis. v. Dewitz født v. HAHNS langvarige kammerpike>>): 1) Christian Ludwig v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1698), kgl. dansk oberst, som ble gift med Anna Marg. Freiin Kielmann v. Kielmannsegg (1667-15. okt. 1717 Vandlinggaard) (~ 3 X) og 2) Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665-1703), som i 1688 ble gift med Judith Augusta v. Marschalck fra Hannover (etter 1653-1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie og datter av Johan Friedrich v. MARSCHALCK (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck) samt søster av Edel Marie Sybille Marschalck (1663-94), som var gift med Frantz Wilhelm v. Folckersam (1649-1713)!! Og egentlig virker det svært sannsynlig, at Beate (Beata) v. Boineburg = RENATE, datter av Walrab, nemlig med dette i tankene, at Melchior Ernst von Frydag og 2. hustru Beata (!) Sophia v. Boineburgs sønn het Franz WALRAW v. Frydag til Uiterswehr (omkr. 1615-). Han ble gift med Hendriam v. Goldstein (v. Goltstein) (o. 1629-): se http://www.familie-herlyn.de/webtrees/individual.php?pid=I13516&ged=familie_herlyn.ged!! Videre er det interessant, at ovennevnte Johanna v. DIEPENBROCKS søster, Gertrud v. Diepenbroch, også var gift med en v. FRIDAG, nemlig Joachim Gisbert v. Fridag zu Santfort, og disse søstre v. DIEPENBROCK var døtre av ovennevnte (!) Heinrich v. Diepenbrock, herre til Impel (+ 1636), og Gertrud (også født) v. Diepenbrock av Buldern (også + 1636), datter av Hermann von DIEPENBROCK og (~ 1576) Gertrudt von Holle (1542-90) (~ 1. gang Philipp von Hörde), datter av den kjente oberst Georg (Jürgen) v. HOLLE til Himmelreich (ca. 1514-76 Himmelreich) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; bemerk at her sies obersten å ha vært gift med Gertrud v. Horne, «die Erbtochter von Claus von Horne oo Gertrud Staël zu Sutthausen» i overensstemmelse med tidligere litteratur, men ikke i overensstemmelse med den følgende, alternative genealogi hentet fra GENI-sider, som på meg virker lite overbevisende – så lenge slike egentlig sensasjonelle opplysninger ikke er underbygget med kildehenvisninger!) (mor: Gertrud Kunigunde v. Münchhausen) og Gertrude v. Blixen (!) (1525 Tecklenburg, Münster-75) (se https://www.geni.com/people/Gertrude-von-Horn/6000000008365824914) (~ 2° Diedrich v. Horn til Rantzin og Oldenburg [1560 Pommern-], hvis sønnesønn Baltzar v. Horn «till Rantzien» av Oldenburg ble gift med Magdalena Sofia v. Rahden)! (?!)  – Endelig: se mere om de v. FREYTAGS i sammenheng også med Ul. Fr. Gyldenløve m.fl. her nedenfor i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB! Her kan også nevnes, at avdøde hertug Philip av Edinburgh var en sønn av prins Andreas av Hellas og Danmark (1882-Monte Carlo 1944) av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og (~ 1903) Victoria Alice Elizabeth Julia Marie of Battenberg (1885 Windsor Castle-1969), datter av Louis Montbatten, 1. Marki av Milford Haven (1854 Graz-1921 London), opprinnelig prins Ludwig Alexander v. Battenberg, admiral, og Victoria av Hessen-Darmstadt (1863-1950), senere Viktoria Montbatten, markise av Milford Haven, datter av Ludwig IV storhertug av Hessen-Darmstadt (1837-92) og prinsesse Alice av Sachsen-Coburg og Gotha (1843 Buckingham Palace-1878 Darmstad), som var en datter av Albert av SACHSEN-COBURG-GOTHA og dronning Victoria av Storbritannia og altså en søster av Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha (1840-1901), prinsesse av Storbritannia og Irland, som i 1858 ble gift med Friedrich III av Tyskland (1831 Potsdam-88 sst.), konge av Preussen og tysk keiser, som regjerte i 99 dager i 1888, og hvis sønn, Wilhelm II av Tyskland, Tysklands siste keiser og konge av Preussen 1888-1918 (gift 2. gang i 1922 med prinsesse Hermine Reuss [1922-41]), ble gift i 1881 med Auguste Victoria av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (1888-1918): se genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis!! Til slutt kan det også nevnes her, at Haro og Melchior Ernst von FRYDAGS foreldre var Almut von Oldenbokum, «das mutterlose Kind von Gödens» (1557-1601) (mor: Almut von Oldersum [1530-57]]) og (~ 1574) Franz von Frydag vom Loringhove (+ 1606), Häuptling zu Gödens, sønn av Melchior II v. FRYDAG (FREYTAG) gt. LÖRINGHOFF (se https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00000602/images/index.html?id=00000602&groesser=&fip=qrsqrsyztssdaseayaxdsydewqeayawfsdr&no=13&seite=283) og (~ 1530) Margaretha v. Bodelswing (+ før 1579: ant. + 1570: se https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I142804.php), datter av Gerhard (Gerd) v. BODELSWING (BODELSCHWING), (neppe drost til Lünen som sin SØNN Wennemar, men:) herre til «Haus Bodelschwing bei Dortmund», 1498 clevisk RENTEMESTER i Essen, og Catharina v. Heiden: se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=53464. Men: Det skurrer: At Gerhard v. Bodelschwing og Katharina (Catharina) v. Heiden, som giftet seg i 1437, skal ha vært foreldrene til Margaretha v. Bodelschwing, som døde o. 1570 (!) og var gift med Melchior II v. Freytag (+ 1546); – kanskje det virkelig var så, at hennes far var drost til Lünen – nemlig Wennemar!? – Men videre: Franz v. FRYDAG vom LORINGHOVES bror, Bertold II v. Frydag gt. Loringhove (1535-71), var gift med Nesa v. Mecheln, hvis søster Stephanie v. Mecheln i ekteskap med Reinhard v. Raesfeld ble mor til Elisabeth v. Raesfeld (1561-1600: se under dødsåret her i «Die Chronik des Sweder Schele»: «1600 Tod von Sweders 1. Frau Elisabeth von Raesfeld bei der Geburt des 2. Kindes»: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente&url_zaehler_blaettern=6! Men her er det neppe snakk om den Sweder SCHELE (1569-omkr. 1625), som var en sønn av Christoph v. SCHELE til Welweld, og som ble gift i 1601 med Reinera v. Coverden zu Raen, datter av Goswin; og 2. gang i 1613 med Anna v. Brawe zu Campen und Dyckhusen, datter av Hermann v. BRAWE og Elsebe v. Schade(n). (Han er jo identisk med kronikøren; og på disse kronikk-nettsidene sies det jo – under følgende nettside «Hintergrund» – at han ble gift 2. gang (etter Reinera v. Coverdens død) med Anna Brawe zu Campe den 23. juni 1615: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente!) For denne Sweder SCHELE, som ble gift 1. gang med Elis. v. Raesfeld, nevnes uttrykkelig i Sweder v. SCHELES kronikk å være «zu Schelenburg», og da gjenstår kun denne mulighet, såvidt jeg kan skjønne, at den Sweder Schele (1569-1615), som var sin navnebrors fetter og domherre i Minden, var protestant – og 2 ganger gift, nemlig 1. gang den 1. jan. 1598 med Elisabeth v. Raesfeld (+ 1600 under sin annen fødsel), og 2. gang i 1602 med Judith v. Rutenberg. Denne domherre står oppført i FAHNES tavler som sønn av Caspar v. Schele til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda – men dessverre uten ektefeller. Og i den friherrelige v. Scheleske genealogi, «Tab. II. Ältere Schelenburger Linie.» står dommherren oppført som «Sweder, Domherre zu Minden, geb. 1569, + 1515 ohne Kinder.» – Og med tanke på å kunne oppklare identiteten til oberstløytnant Giord (Georg) v. SCHEELS svigermor, Beathe (Beata) Elisabeth v. Lützow født v. Engels 1. ektemann, kaptein Wilhelm v. Wersabe, som falt den 11. sept. 1709 under slaget ved Malplaquet, vil det kanskje kunne vise seg å nyttig å ha nevnt, at ovennevnte Haro von FRYDAGS 1. hustru, Katharina von Inn- und Kniphausen (1580-1609), var en søster av riksfriherre Philipp Wilhelm v. Inn- und Knyphausen (1591-1652) (~ 2. gang i 1632 med Anna Elisabeth v. Wurbna-Freudenthal [1600-42]; ~ 3. gang i 1642 med Magdalena grevinne zu Nassau-Siegen [1596-1661]: se https://www.geni.com/people/Magdalena-Gräfin-von-Nassau-Siegen/6000000006727764986), som ble gift 1. gang omkring 1625 med Katharina v. Wersabe (1600-1631), som av kronologiske grunner naturligvis ikke kan ha vært en datter av Ortgies v. WERSABE, nevnt 1462-1513, og Anna v. dem Brock, men som skal være Catharina v. Wersabe (ca. 1590-14. aug. 1631 Ritterhude), datter av Ortgiess v. WERSABE (1562-1617 Leer) og Helena Sorre Barlaimont (se https://www.geni.com/people/Catharina-von-Wersabe/6000000002883386391): skal vel skal være de Berlaymont: se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I164694.php! Og kanskje var denne Helena Sorre de B. en slektning av denne mannen: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Claude_de_Berlaymont? – Men i hvert fall var ovennevnte Magdalena grevinne av Nassau-Siegen (<<som også var gift [~ 1° i 1631] med friherre Bernhard Moritz v. Oeynhausen [1602-32], keiserlig og bayersk ob.ltn., før hun altså ble gift i 1642 med ovennevnte Philipp Wilhelm Freiherr zu Inn- und Knyphausen: se http://www.familie-herlyn.de/webtrees/individual.php?pid=I14179&ged=familie_herlyn.ged>>) en datter av Johannes VII Graf v. NASSAU-SIEGEN (1561 Dillenburg-1623 Siegen) og 1. hustru Magdalena grevinne v. Waldeck-Wildungen (1558-99). Og denne grev Joann(es) av NASSAU-SIEGEN ble gift 2. gang med Margaretha v. Schleswig-Holstein-Sønderburg (1583 Sønderborg-1658 Siegen), en datter av Hans d.y. av Danmark og Norge osv. (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_den_yngre_av_Sønderborg) og 1. hustru Elisabeth av Braunschweig-Lüneburg-Grubenhagen. Og hertug Hans ble gift 2. gang med Agnes Hedwig av Anhalt-Zerbst (1573-1616), enke etter August I Kurfürst von Sachsen (~ 1° Anna prinsesse av Danmark: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_(Sachsen) – her malt av Lucas Cranach d.J. [se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Lucas_Cranach_d._J._012.jpg#mw-jump-to-license; se også {samt se NB 5!} https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück]:) og mor til bl.a. hertug Joachim Ernst I «den Ældre» v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1595-1671), hvis sønn, August Herzog v. Schleswig-H.-S.-Nordburg-Plön (1635 Ahrensbök-99 Nordborg), ble svigerfar til hertuginnen av Plön født v. Aichelberg: se atter genealogi «Rosenkrantz»!! Oljemaleri (ukjent kunstner) av hertug Hans d.y. av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1545 Haderslev-1622):

•••#NB 5: I tilknytning til portrettet ovenfor av hertug August I av Sachsen malt av Lucas Cranach d.y., vises det i forbindelse med denne malers genealogi til artikkelen om G. Brück (Pontanus) (se atter https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück), og i denne artikkel nevnes avslutningsvis, under «RELATED ARTICLES», denne artikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Beyer! Her klargjøres forbindelsen til Brück, og sønnen Georg Beyer (se https://www.geni.com/people/Georg-Beyer/6000000003771254478) er identisk med den «GEORG BEYER Fyrstelig raad. Borgmester i Gera i Sachsen oo CATHARINA ALBRECHTS», som innleder GETHERS tavle E (i bind 2): se også s. 385-402 i bind 1 i nærværende litteraturliste her nedenfor under Gether:1986-7!  Da jeg har vært inne på tanken om (se FORORD NB D), at slekten Brügmann kan ha nedstammet fra nettopp Gregor BRÜCK (!), vises det herved også til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor – nesten helt nederst på nettsiden – til TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvorfra hér kan gjengis to bruddstykker av NB 7 og NB 8 (skjønt alle disse NB’er bør sees i sin rette sammenheng dér), her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn: +[Av importert NB 7:] Den første ektemann var en sønnesønn av Polykarp v. Leyser d.e. (1552 Winnenenden-1610 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_der_Ältere), generalsuperintendent for de sachsische kurkretser, prof. i teologi ved Wittenberg univ. og sachsisk konsistorialråd, og Elisabeth Cranach (1561 Wittenberg-1645 sst.), datter av kunstmaleren Lucas v. CHRANACH d.y. (1515 Wittenberg-86 sst.) (~ 1° Barbara Brück [+ 1559]: se https://www.geni.com/people/Barbara-Cranach/6000000011436676570!!) og 2. hustru Magdalena Schurff (1531 Wittenberg-1606 sst.) og altså barnebarn av kunstmaleren Lucas Cranach d.e. (1472 Kronach-1553 Wismar) (mor: Barbara Hübner): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre! Den eldre CRANACH hadde også en datter Barbara Cranach, som ble gift i 1543 med Christian Brück (Pontanus) ([1517]-1567 henrettet i Gotha), 1556 kansler hos hertug Johann Friedrich II Sachsen etc.: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Heidenreich:1984/86 samt følgende artikkel av Arnd Richter: «Die Ahnen von Gottfried Wilhelm Leibniz, 1646-1716» under # 30http://genetalogie.de/leibniz/leibniz.pdf!! Og endelig var foreldrene til Michael LYSER (LEYSER) Polykarp v. Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig), prof. i teologi og superintendent i Leipzig, og Sabina Volckmar (1598 Leipzig-1634 sst.), datter av Nikolaus VOLCKMAR og Maria Rothaupt: se https://www.geni.com/people/Sabina-Volckmar/6000000021388384891! Og Sabina VOLCKMARS søster, Catharina Volckmar (1596 Leipzig-1642 sst.), var 1. gang gift med Wolfgang Lebzelter (1592 Leipzig-1622 sst.) og 2. gang i 1625 i Leipzig med Joachim Anckelmann (1592 Hamburg-1641 Leipzig), som 1. gang ble gift i Leipzig i 1613 med Catharina Lebzelter (1594 Leipzig-1624 sst.), som var en søster av Wolfgang (begges foreldre var Wolfgang LEBZELTER [den eldre] og Catharina Roehle); og Joachim ANCKELMANNS foreldre var Caspar Anckelmann(1548 Hamburg-1615 sst.) (mor: Maria Margaretha Hackmann), 1588 rådsherre i Hamburg (~ 1. gang i 1580 med Alheit v. Bergen; ~ 3. gang i 1598 med Margarethe Esich [1578-1640]!!) og 2. hustru (~1582) Katharina Moller (vom Hirsch) (1564-96 Hbg.) (mor: Anna Oldehorst!): se DAT SLECHTBOK s. 6f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf)! [Av importert NB 8:] Marcus HEERFORDT hadde også en bror, Christopher Heerfordt jr. (1642 Nyk.F.-91 Kbh.), som ble gift med Cæcilie Iversdatter Lerke (1657 Nysted-1721 Kbh.), datter av Iver Nielsen, rådmann og amtsskriver (slottsskriver) på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør) (mor: Sidsel Sophie Antoniusdatter Bathe!), som ble gift 2. gang i 1677 i et kortvarig ekteskap med Isebrand v. Holten i dennes 4. av hele 5 ekteskap: se https://www.geni.com/people/Isebrand-von-Holten/6000000007086609793; og se genealogi «Løwencron (Piper)»! Men se også litteraturlisten her ovenfor til artikkelen «Christian Kruse» under  Decken:1865, det 2. NB, da nemlig Johanne KNUDSDATTER LERCHES farmor, Sidsel Knudsdatter Lerche (1574 Nyborg-1648), i sitt 2. ekteskap med Peder Nielsen (1583 Skanderborg-1638 Nyborg), borgermester og kgl. toller i Nyborg, ble mor til Cornelius Pedersen Lerche til Nielstrup (1615 Nyborg sogn-81 Nielstrup gård) (se https://www.geni.com/people/Cornelius-Lerche-til-Nielstrup/6000000000759438110) (~ 1° Søster Fuiren; ~ 3° Sidsel Jacobsdatter Grubbe, som 2. gang ble gift med Johan Didrich v. Wettberg [1645 Arensburg slott-95 Otterup på Fyn], oberst, kommandant og amtmann på Bornholm, hvis mor var Katharina v. Vietinghoff!), som i 2. ekteskap med Anne Kirstine Henriksdatter Friis (mor: Magdalene Klauman!) ble far til Søster Lerche (1658-1723), som i ekteskap (~ 1677) med Eggert Christoph v. Knuth (1643 Leizen, Mecklenburg-97 Kbh.) ble mor til Charlotte Amalie v. Knuth, som ble gift med Andreas v. Pritzbuer, hvis datter Louise v. Pritzbuer ble gift i Celle med Herbord v. Holle, hvis bror, Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688 Eckerde-1751 Stuttgart), ble gift i 1725 med Eleonore Louisa v. Mentzingen, hvis mor var Sophie Charlotte v. Klencke-Renkhausen!!+

••• Bruch, Rudolf vom: «Die Rittersitze des Emslandes» (Verlag Aschendorff, Münster Westfalen 1962). S. 8, kapittelet «Fresenburg I (fete typer ved A.S.): «Hermann v. Schwenke [se https://www.genealogieonline.nl/stamboom-jansen/I2661.php] und Evert v. Kobrink versuchte um diese Zeit, die Vogtleute der corveyischen Curien, mit denen sie belehnt waren, widerrechtlich zu Eigenbehörigen herabzudrücken. Die Bedrückung wurde schließlich so arg, daß am 14. Februar 1447 der corveyische Amtmann Wilke v. Klenke den Bischof von Münster bitten mußte, die Vogtleute gegen die unberechtigten Ansprüche der beiden Lehnsträger zu schützsen. Rechtsstreitigkeiten dieser mit dem Kloster und mit den Vogtleuten haben bis nach 1600 bestanden. / Von Hermanns Söhnen wurde Arndt 1458 vom Bischof von Osnabrück mit der Freiheit Holte belehnt, er und sein Bruder Johann erhielten 1470 von Corvey die Belehnung mit den Curien in Lathen und Werlte. Arndts Söhne scheinen Hermann und Balthasar gewesen zu sein, von denen jener 1495 in der Landtagsliste erscheint. Hermanns mutmaßlicher Sohn war Oltman v. Schwenke, der 1509 als Erbexe der Tinner Mark erwähnt wird und [s. 9:] 1541 zum Landtag geladen wurde. Bei seinem 1556 erfolgten Tode hinterließ er zwei unmündige Söhne Oltman und Jaspar, von denen sich dieser mit Mette v. Barnefür verheiratete. Mit seinem Sohn Jaspar starb anscheinend sein Zweig aus. Oltman vererbte seinen Besitz auf seinen mit Petronella v. Offeler vermählten Sohn Arndt, der von Fresenburg von 1591 bis 1618, wo er verstarb, zum Landtag berufen wurde. Sein Sohn und Erbe Oltman war Drost in Cloppenburg, er erscheint bis 1626 in den Landtagslisten. Ihm folgte sein Sohn Anton Günther, der mit Adelheid Margarethe v. Nagel zu Königsbrück vermählt war und bei seinem Tode um 1678 einen noch minderjährigen Sohn Oltman Hermann Adam und eine Tochter Maria Elisabeth Anna hinterließ, die die Gattin Adams v. Langen zu Westkreyenburg wurde. Mit Oltman Hermann Adam, der münsterscher Oberstleutenant geworden war, starb um 1719 das Geschlecht im Mannesstamme aus. Seine einzige Tochter Marie Adriane Georgine vermählte sich mit ihrem Vetter Heinrich Engelbert v. Langen zu Westkreyenburg und brachte diesem die Güter Fresenburg und Holte zu.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter). Se også https://www.genealogieonline.nl/stambomen-van-johan-scholte/I7336.php!! Se dessuten https://www.genealogieonline.nl/stambomen-van-johan-scholte/I7332.php(Den fulle relevans av disse nettstedene er pr. 1. feb. 2021 uavklart. Men i alle tilfelle er de av interesse for genealogi WEDDESCHE/QUERNHEIM. Fortsettes.) Ovennevnte Evert v. KOBRINKS sønnedatter Marg. Kobrink var gift med Lippold v. Rahden, Knecht, hvis oldemor var Elzeke Schele (fortsettes)!

••• Buek, F. Georg: «Die Hamburgischen Oberalte, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hamburg 1857). Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.! – I FORORD kommes det inn på Dietrich (Theodorus) von Reinkingk (1590-1664 Glückstadt) (~ 2° i 1663 med Dorothea Schele, enke etter landvogt i Dithmarschen Johann Vieth [1571-1646]), som høyst sannsynlig i sitt 1. og barnerike ekteskap med Katharine Pistorius også hadde datteren Catharina Reinekingk, som i ekteskap med Hugo Lente ble mor til Theodor (!) Lente (1605-68), som i 1635 ble gift med Magdalene Schönbach (ca. 1612 [Slesvig]-30. mars 1670 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16353&tree=Familien), og til Gerhard Lente! S. 177 f: «238. Gerd Lente (Lenthe), … / [Fete typer ved A.S.:] Hugo Lente war Syndicus der Ritterschaft im Stifte Osnabrück; sein Sohn Gerd starb 1656 als osnabrückischer Amtmann zu Gesmold, verheirathet mit Regina, Tochter des lüneburgischen Syndicus Dr. Barthold Meusel. Sein Sohn G e r d, geboren [s. 177] am 23.Aug. 1640 auf dem Adelichen Gute Arenshof in Westphalen, kam nach Hamburg, wurde … 1685 Jurat, … am 20. Juli 1691 Börsenalter, am 29. April 1697 Oberalte für Vegesack (222), 1698 Leichnamsgeschworner, 1706 Präses und starb am 25. August 1719, verheirathet 1) an 15. Febr. 1667 mit Maria Elisabeth, Tochter von Hinrich Geismer, + am 15. Dec. 1677, 2) am 11. August 1679 mit Gertrud, Tochter von Detlev Stolley, + am 27. Juni 1722. Seine Kinder waren / 1) Regina Elisabeth, geb. am 8. Dec. 1667, + am 21. Aug. 1703, verheirathet 1690 am 25. Februar mit dem Oberalten Claus Stolley (263).» Videre kan nevnes her av de 7 barn: 3) Gerd Lente (1671-1738) ~ 1706 Anna Katharina von Werlen, datter av senator Matthaeus v. WERLEN og mor til Catharina Lente (1707-42), som i 1723 ble gift med Ulrich Moller (vom Baum) (1690-1761), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Moller_(Ratsherr)! (Fortsettes!) Dessuten var Theodor LENTE og Magdalena SCHÖNBACH også foreldrene til Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (-657-1716), som fikk 3 døtre: A) Anna Christina v. Lente (1669-1753), som i 1695 ble gift i Rostock med Johann Nicolaus Quistorp, hvis datter, Anna Christina Quistorp (1695-1743) ble gift i Rostock i 1723 med Theophilius Christian Schwollmann (1697 Gottorp-1766 Schleswig), hvis datter Margrethe Lovise Schwollmann (1725 Schleswig-) ble gift 1. gang med Johannes Esmarch (1724-64): se https://www.wikitree.com/wiki/Esmarch-4 (!); B) Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med justisråd, senere kammer-og geheimeråd Frederik Christian Adeler: (1668 Kbh.-1726 Christianshavn), sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henriette_Magrethe_von_Lente; og C) Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), som ble gift med Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2780&tree=2), hvis datter, Henriette Emilie v. Holstein (1714 Lübeck-74 Borstel, Segeberg), ble gift med Fr. Chr. v. Buchwald av Pronstorf til Borstel og Trøiborg (1761 Kiel-1822 Pronstorf), sønn av Caspar v. BUCHWALD og Sophie Charlotte v. Hahn og far til 1) Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), som ble gift i 1751 med Johann Hartvig greve von Bernstorff (1712 Hannover-72 Hamburg), dansk utenriksminister: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865 (!!); og til 2) Ide Hedewig v. Buchwald (1644-1816), som i 1760 ble gift med Chr. Fr. greve von Moltke  (1736-71), skilt; gift 2. gang i 1772 (på Borstel) med Carl Adolph Scheel v. Plessen til Førslev, Gunderslevgaard, Fuglebjerggaard, Fodbygaard, Wittmold og Wahlstorf, 1773 kammerherre, 1777-79 dansk gesandt i Neapel og hvit ridder 1779, hvis éneste barn, adoptivdatteren Emilie Caroline v. Plessen (i Danmark visstnok kalt v. Lessen: se http://www.giessinglund.dk/aner/birthegiessingkristensen/5148.htm), ble gift i 1815 med kaptein (Hauptmann) Bernhard Friedrich v. Schow (1785-1827), sønn av Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anne Sophie Scheel (1747-1818), datter av Georg Heinrich v. SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow: se genealogi «Scheel (Scheele)»!

••• Bugge, Karl Ludvig Tørrisen (Br. K. L. T. Bugge): «St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1757 — 1907 • JUBILÆUMSSKRIFT 1907» (Kristiania 1907,  trykt hos Br[oder]. Johannes Bjørnstad). Se https://nbl.snl.no/Karl_Ludvig_Tørrisen_Bugge. (Fortsettes!) S. 30: «Kap. IV. / St. Olai Loges Oprettelse 1749. / [Alle fete typer heretter ved A.S.:] I Logen Zorobabels Møde 20 Mai 1749 androg Commerceraad  S ø r e n  B r i n c k, der i den forudgaaende Sammenkomst 12 Mai var bleven optaget i I og II Gr., om, at Broderskabet vilde vise ham den Godhet at tildele ham Mesterværdigheden, da han om nogle Dage skulde reise til  N o r g e. Man fandt, heder det, denne Begjæring at være af den Art, at man under saa paatrængende Omstændigheder ikke vel kunde afslaa hans Bøn, og han blev samme Dag befordret til Mester [sic]. / I samme Møde androg bl. a. to «Studiosi»,  P e t e r  H o l t e r  og  C h r i s t o p h e r  H a m m e r, begge fra Norge, om Optagelse og blev imod Sædvane samme Dag optagne i I og II Grad.» S. 31: «I Logen Zorobabel finder man i et Møde 7 Januar 1750 følgende Tilførsel: «Broder  H a m m e r, der i Kristiania var bleven optaget til Mester, lod sig foreslaa som Medlem af Logen, hvilket enstemmig blev bevilget». Som vi foran har seet, var Br.  H a m m e r  20 Mai 1749 i Zorobabel blevet optaget i I og II Gr. / Det fremgaar af foranstaaende, at der i Tiden  m e l l e m  2 0  M a i  o g  2 2  S e p t e m b e r  1 7 4 9  var foregaaet Optagelser i St. Olai Loge i  K r i s t i a n i a  og ligeledes, i alt Fald før Aarets Udgang, Forfremmelse til Mester. Det sees endvidere, at denne Loge betegnes som udgaaet fra Logen St. Martin. Grev  L a u r v i g  [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig] var, som i forrige Kapitel oplyst, ikke alene Logemester i St. Martin, men siden 10 Februar 1749 engelsk Provinsial-Stormester for  D a n m a r k  og  N o r g e. Naar nu St. Olai Loge i  K r i s t i a n i a  i Moderlogen St. Martin, hvor Grev  L a u r v i g  selv ved anledningen præsiderede, omtales på den Maade, som foran anført, er dette ensbetydende med, at Logen St. Olaus i 1749  v a r  o p r e t t e t  a f  G r e v  L a u r v i g  s o m  e n  D a t t e r l o g e  a f  St.Martin (Fortsettes.) S. 41: «Som Logens Restauratores 1757 er i dens ældste Protokol anført følgende: / 1. Daværende Oberst  O v e  F r i e d r i c h  v o n  B r o c k e n h u u s. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Frederik_Brockenhuus.] / 2. Assessor i Overhofretten  M o r t e n  L e u c h  E l i e s o n. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch_Elieson.] / 3. Assessor  A b r a h a m  B u r e n s u n d.» Se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Burensund. Han ble gift i Christiania i 1746 med Maren «Strange» (ifølge manntallet for Aker 1762), dvs. «den rige enke» Maren (Henrichsdatter) Carlsen Stranger, som nemlig 1. gang hadde vært gift med Anders Jørgensen STRANGER, som høyst sannsynlig må være den eier av gården Hoff, som Elvestrand (se nærværende litteraturliste her nedenfor under Elvestrand:2004 – biografien om Christopher Hammer!) benevner «Anders Jørgensen Stranger (bror av Truls, Karen og Lars Stranger, kjøpmann i Bragernes og proprietær på Ringerike» i registeret – med henvisning til «s. 343 ‘Lars Strangers bror’»: «…en oppkomling Søren Moss (1624-1801)»… […] … Blant annet hadde han en meget standsmessig residens. Ifølge A. Lagesen: Ringerikske slekter 2 (1939), s. 90-91 ervervet han i 1757 ved auksjonsskjøte gården Hoff (eller Hov) i Ullerål i Vangsbygda i Norderhov. Denne gården hadde etter tur vært eid av Lars Strangers far, bror [!] og nevø. Fra 1738 hadde den vært forpaktet til fogd Iver Madsen Wiel som døde i 1756.» Og av «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin» bak i boken fremgår det videre, at broren Lars Stranger (1691?-1749) var gift 2. gang med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis datter, Sophie Stranger (1727-69), ble gift med Helle Juel Wisløff (1725-87). – Og Sophie STRANGERS yngre søster, Catharina Stranger, ble gift i 1752 med Jørgen Herman Monrad, hvis datter, Abigael Monrad (1759-1812), ble gift med Nils Nilsen Vogt (1755-1809), trelasthandler, senere sorenskriver, hvis sønn, statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862): se https://nbl.snl.no/Jørgen_Herman_Vogt; og se også genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)»!! Og videre: «/ 4. Overkrigskommissær og Brugseier  P e d e r  H o l t e r. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Holter.] / 5. Brugseier  M o r t e n  L e u c h  til Bogstad. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch.]/ 6. Daværende Revisor ved Told- og Consumptionsvæsenet i Akershus  J o h a n  H i o r t. [Se her s. 32ff: http://www.falsen.se/Hjort_closed/Otto%20Hjort_1912_Slekten%20Hjort.pdf! Denne Johan Hiort {1720-82} ble i 1762 gift med Christine v. Rummelhoff Bærøe {1727-92}, datter av Søren Jensen BÆRØE og Else Vind Rummelhoff. Se også – om slekten Schade/Hjort fra Jylland – i kortform her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hjort_(slekt)] / 7. Kjøbmand i Frederikshald  N i e l s  T a n k. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tanche. Denne Niels Tank var en sønn av Carsten NIELSEN TANK og Karen Krabbe Colbjørnsdatter {Arneberg}, enke etter Mads Mortensen Wærn, og han var gift med Sophie Cathrine Leuch {1740 Cha.-78}, datter av Peder MORTENSEN LEUCH og Anna Cathrine Hellesdatter Heltzen: se genealogi «Vogt» {presisering kommer} samt den genealogiske oversikt «Rosenberg». Niels TANKS søster, Maren Maria Tank {1729-1820} ble i 1753 {ikke 1752} gift med ovennevnte nr. 1 Ove Frederik Brockenhuus etter dennes raske skilsmisse fra Vibeke Margrethe Juel av Hverringe; og hans sønn, Carsten Nielsen Tank {1766 Fredrikshald-1832}, ble i 1814 statsråd {finansminister!}: se {uten å ta for alvorlig de frimureres mere eller mindre pålitelige ord: om at de slett ikke bedriver eller «snakker om» politikk på deres møter; – er man historisk interessert, er det best å overse disse hule forsikringer}: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carsten_Nielsen_Tank_(1766–1832)!] / 8. En ukjendt Frimurerbroder, der kun optræder under Logenavnet «Neptunus» og aldrig mere forekommer i Logen. / Om de syv kjendte af disse Frimurerbrødre, der nærmest maa ansees som vor Loges Grundlæggere, skal her meddeles følgende Oplysninger.» (Fortsettes.) Nr. 1 Ove Fr. BROCKENHUUS’ søster, Anna Georgine Sophia Brockenhuus, ble i 1733 gift med Christopher Fr. Römeling, hvis bror, admiral og statsminister Hans Heinrich Römeling (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling; se dessuten både https://denstoredanske.lex.dk/Hans_Henrik_Rømeling, en kortfattet artikkel, og https://www.geni.com/people/Hans-Henrik-Rømeling/6000000022700190610>>), ble gift med Edele Dorothea de Scheel; se genealogi «Scheel (Scheele)»! 

••• Christensen, Olav: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf! Se Marchtaler:1966, det 3. NB: en anerekke Moller (vom Baum), som sannsynnliggjør slekten Schrøders hamburgske (!) bakgrunn!!

Colding, Poul: «Studier i Danmarks politiske Historie i Slutningen af Christian III.s og Begyndelsen af Frederik II.s Tid.» (København 1939). Doktorgradsavhandling av stor betydning for nærværende nettside! Innholdsfortegnelsen kan sees her: http://www.gbv.de/dms/ub-kiel/06640780X.pdf. Dessverre er det følgende artikkel, som straks dukker opp på nettet under søk etter opplysninger om denne avhandling, nemlig Knud Fabricius’ gretne anmeldelse av denne i Historisk Tidsskrift 10 Række, V Bind (1838-1941): se https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/50082/64617! (Se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Knud_Fabricius! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/Poul_Colding!) Nå skriver riktignok Fabricius innledningsvis (fete typer ved A.S.): «Mærkeligt nok hører den sidste Halvdel af 16. Aarh. til de mindst studerede Tidsrum indenfor Danmarks Historie. Her har den historiske Behandling ikke holdt Skridt med Kildeudgivelsen. …» Men allikevel er det så godt som utelukkende kritiske bemerkninger Fabricius har å varte opp med f.o.m. s. 735 t.o.m. s. 745, altså gjennom hele artikkelen. Særlig på s. 741 skulle man tro, at anmelderen ville kunne trekke frem – og drøfte – noe positivt nytt i Coldings avhandling: «Den paafølgende Skildring af den indre Styrelse fylder en Tredjedel af Bogen og er dens Hovedkærne. Kongen spiller her i Begyndelsen en passiv Rolle, og hans Forhold til Johan Friis [<<se portrett og stamtavle her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Friis; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Friis>>er ikke saa varmt, som hans Faders havde været; mere Sympati nærer han for Holger Rosenkrantz [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5078&tree=2] eller for Krigere som Herluf Trolle [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10891&tree=2] og Frants Brockenhuus [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5078&tree=2], for ikke at tale om de udenlandske Officerer. Den centrale Skikkelse i Arbejdet er derimod Kansleren.» For min egen del vil jeg hér bemerke, at Colding er den éneste danske historiker, ihvertfall som jeg kjenner til, som ikke bare viser kort til de «tyske oberster», landsknekt- eller soldatførere (se https://snl.no/landsknekter), ofte endog uten navns nevnelse (i likhet med anmelder Fabricius, bortsett ifra de steder han klager sårt over alle de varianter av fornavnet til Herbord v. Langen, som Colding bruker – skjønt uten å benytte denne gyldne anledning til selv å hjelpe leseren med en avklaring!), men som går nærmere inn på deres virksomhet i dansk tjeneste. Med tanke på, at flere av disse var nært beslektet og at Heinrich v. Rantzau til Breitenburg i 1554 ble gift med Christine von Halle, som kan sies å ha vært dypt plantet inn i nettopp denne slektskrets, fremgår det allerede av disse von Rantzaus til Breitenburg, Danmarks mektigste slektskrets på 1500-tallet, hvor viktig det er, at Colding har befattet seg inngående med disse offiserer. Men dette kommer ikke Fabricius nærmere inn på med et ord. •••S. 111 (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Henrik Rantzau havde også den opgave at antage, lønne og aftakke fremmede landsknægtøverster, kgl. tjenere, hvoriblandt naturligvis først og fremmest spioner. I intimt samarbejde med ham stod endnu på disse felter den gamle Caspar Fuchs [se flere steder, fx. nærværende litteraturliste her ovenfor under Brandt:1954!], der havde været nær knyttet til Utenhof [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Wolfgang_v._Utenhof; se også {mer utførlig} https://www.deutsche-biographie.de/sfz83453.htmlog ydet en betydelig indsats i udenrigspolitikken på Christian III.s tid, især ved fredsforhandlingerne i Speier 1544. Nu sad han på sin ejendom Bramstedt i Holsten og gjorde endnu god nytte i 1559–60, som vi har set især i forbindelse med Ditmarskerkrigen. / Gennem sine relationer, der var fulde af politiske overvejelser og råd, øvede Henrik Rantzau, især efter Frederik II.s tronbestigelse en betydelig indflydelse på Danmarks udenrigspolitik.» •••S. 183: «Vi kommer nu til spørgsmålet om antagelsen af øverster, høvedsmænd og ritmestre, der i langt højere grad end indkaldelsen af fremmede tropper, der lå befolkningen til byrde, var kongens rent personlige anliggende; som før omtalt lønnedes de ofte af kongens eget kammer. Bestallingerne udformedes i Tyske kancelli, hvorfra de jævnlig sendtes til Henrik Rantzau på Segeberg eller Caspar Fuchs på Bramstedt, der så expederede dem videre og som før nævnt også mange gange foretog udbetalingerne. Rantzau gav ofte kongen råd m. h. t. antagelser og aftakninger, og kongen fulgte dem som regel. Gennem disse bestallinger sikrede kongen sig stor personlig magt. Gennem de ‘bestilte’ høje officerers forbindelser nedefter var det muligt i løbet af kort tid at rejse en anselig hær, og selv om pensionerne var høje, var det naturligvis langt billigere end at have store styrker på årspenge. Et studium af bestallingerne og kongens personlige forbindelse med deres indehavere vil selvsagt være egnet til at uddype forståelsen af syvårskrigens forhistorie.» •••S. 147 (fete typer ved A.S.): «De største vanskeligheder voldte Dorotheas utrættelige bestræbelser for at sikre sine yngre børns fremtid, i første række gjaldt det smertensbarnet hertug Magnus [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_av_Øsel; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Ösel], hvis sørgelige skæbne som biskop af Øsel vil blive berørt under behandlingen af udenrigspolitikken. … […] …, samtidig med at hun i den ene drøje formaningstale efter den anden foreholdt synderen hans vilde, ugudelige liv og skrev eller lod andre skrive til statholderen på Øsel Dietrich Behr [se http://www.arendi.de/_Behr/Generation%2013.htm] og hans rådgiver Christoffer Valkendorff [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendorf] om at holde Magnus til dyd og gode sæder.» •••S. 185f (fete typer stadig ved A.S.): «I 1560 trådte nogle af tysk krigskunsts berømteste navne i dansk tjeneste, først og fremmest trekløveret: grev Günther v. Schwarzburg, Jürgen v. Holle og Hilmar v. Münchhausen. [Se 1: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Günther_XLI._(Schwarzburg-Arnstadt); 2: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; og 3: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Münchhausen!] Som før nævnt havde kongen strax efter sin tronbestigelse søgt at drage de to førstnævnte til sig, og i juli 1560 havde han den glæde, at de og flere andre krigsmænd, hvoriblandt ganske sikkert Hilmar v. Münchhausen, siden han d. 7. juli fik en med Jürgen v. Holles enslydende bestalling, besøgte ham i Odense. Højst sandsynligt var han en af de andre ‘anselige, ærlige folk’, som ved denne lejlighed opfyldte deres løfte fra kejserkroningen i Frankfurt. Jürgen v. Holle [se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bloch:1895, det 2. NB!] og Münchhausen skulde have hver 600 dlr. i årlig pension, et efter den tids forhold meget anseligt beløb; hidtil  [s. 186:] havde Wrisberg — bortset fra den fyrstelige lejetropfører grev Anton af Oldenburg [se https://geneee.org/anton/von+oldenburg?lang=no] — været indehaver af rekordlønnen 500 dlr. Derimod findes der ikke nogen bestalling for grev Günther; men om hans tjenesteforhold er der, som vi siden skal se, ingen tvivl. / Til de i Odense fremmødte hørte vist også kavalleristen Hilmar v. Quernheim, der også tidligere havde fået flere forgæves anmodninger om at komme af kongen og nu fik bestalling som ritmester for en pension af 300 dlr. Desuden beholdt kongen gamle kræfter som Wrisberg og Wallertum, og Daniel Rantzau fik en noget ændret bestalling. Derimod blev hverken Fr. Späth eller Herbert v. Langen engageret påny; men nyantagelserne var endnu mere omfattende end i det foregående år.» Se 1: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Quernheim; 2: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Wrisberg; 3: https://biografiskleksikon.lex.dk/Daniel_Rantzau. •••S. 192: Men da Mogens Gyldenstjerne [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Gyldenstierne] i 1558 bliver statholder, får han næsten alle sager landsknægtene vedrørende under sig. Han retter forespørgsler til kongen om knægtes antagelse, … […] Han modtager også ordre om at udbetale lønninger til dem, dette dog måske kun, når rentemester Jochim Beck [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Joachim_Beck_-_rentemester] var hos kongen, der jo i sine første år sjældent var i København. I slutningen af 1559 skulde han forhandle med landsknægtehøvedsmanden Jacob Windtz, om man skulde tage af de på Sjælland eller de i Skåne liggende knægte, når hertug Magnus skulde have en styrke med til Øsel. Det var som før berørt Mogens Gyldenstjerne, der tog initiativet til landsknægtenes aftakning i 1560; men spørgsmålet, hvorvidt det burde ske eller ikke, skulle han drøfte med rentemester Jochim Beck samt admiralen Herluf Trolle og arkelimesteren Peder Bille [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Bille], hvad der var såre naturligt, da spørgsmålene om antagelse af bådsmænd og bøsseskytter samtidig stod på dagsordenen. Rigshofmesteren og Børge Trolle deltog også [s. 193:] i disse forhandlinger, men fra først av uden noget kongeligt mandat. / Foruden statholderen ser vi som nævnt også kansler Johan Friis beskæftige sig med landsknægtene. I februar 1559 synes han i forening med Anders v. Barby [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_von_Barby] at have tilskyndet kongen til at tage flere knægte i sin tjeneste … […] / I den korte tid, da Herluf Trolle var lensmand på Københavns slot (1561–62), var der næsten ingen landsknægte i Danmark. I overgangstiden mellem hans fratræden og hans efterfølger Frants Brockenhuus’s tiltræden overtog Johan Friis forretningerne. … / Ser vi endelig på spørgsmålet om antagelsen af fremmede landsknægteførere, savner vi så godt som ganske spor af indflydelse fra det danske rigsråds side. … Kongen handlede her sikkert ganske efter forgodtbefindende. Bestallingerne blev som nævnt udfærdigede i Tyske kancelli, og Henrik Rantzau og Caspar Fuchs modtog de fleste ordrer om antagelse og betaling af disse fremmede herrer.» •••S. 194: «Et bevis på den nye konges forståelse af artilleriets betydning er dog vel især Peder Billes udnævnelse til arkelimester i november 1559, selvom Mogens Gyldenstjerne og Johan Friis nok har hjulpet ham med at træffe valget af manden (jf. s. 74). Man havde også i Christian III.s tid haft en arkelimester, der var øverstbefalende over bøsseskytterne i København og førte tilsyn med det derværende artillerimateriel, der i Christian III.s sidste år havde fået et opbevaringssted i det nybyggede tøjhus ved Københavns slot. Denne stilling bekledtes fra 1550 til et godt stykke ind i Frederik II.s tid af teknikeren Herman Jæger. [<<Colding viser i flere noter til E. Madsens artikkel «Om Artilleriet i de danske Hære i det 16. Aarhundrede»; – og se også om Herman Jæger {Jeger} s. 142f hér: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54762/73977. Montro det finnes en sammenheng mellom denne arkelimester Herman Jæger og den JÆGER/v. HORN/v. GABEL-genealogi, som omtales i FORORD, NB E 10?!>>] Overtilsynet med artilleriet førtes av lensmanden og siden statholderen på Københavns slot. Når kongen nu overdrog det til en særlig embedsmand — og oven i købet en rigsråd — taler det klart om hans vilje til at hæve artilleriets betydning. Men også Peder Bille stod under kommando af Statholderen, der overhodet i det væsentlige ledede styrelsen af hele krigsmagten til lands og til vands. For eftertiden er det vildledende, at både Peder Bille og mester [s. 195:] Herman, som Herman Jæger gerne kaldes, fra 1559 fører titlen arkelimester.» Her følger en note 1: «E. Madsen: Anf. st. — Man må desuden passe på ikke at forvexle Herman Jæger med hans underordnede, fyrværkeren Herman v. Halle eller, som han oftest kaldes, Herman ‘Fyrverfer’. Om ham se E. Madsen: Anf. st. 144. 150.» S. 199: «Et annet dokument, der er af interesse i denne forbindelse [at Peder Oxe – se http://runeberg.org/dbl/12/0497.html – må ha fungert som statholder i København før han ble formelt utnevnt], er den for Herman Jæger udfærdigede bestalling som arkelimester af 30. september 1556, hvori der står, at han villigt skal lade sig bruge i krig og fred, hvad enten han modtager befaling af kongen personlig eller gennem ‘vor statholder, vore råder og befalingsmænd på vore vegne’. Det må vel forudsætte, at der virkelig var en statholder, og nogen anden end Peder Oxe er på dette tidspunkt ikke tænkelig. Endelig skriver Peder Oxe efter sit fald — i en erklæring af 18. febr. 1558 — at kongen har forløvet ham ‘af Hans Nådes råd og daglige tjeneste’.» – M. h. t. ovennevnt Herbord v. Langen (nemlig «zu Crollage») kan det vises til følgende to nettsteder: 1) https://www.google.no/amp/s/www.mt.de/lokales/minden/MT-Serie-Herrenhaeuser-Ein-Juwel-heimischer-Herrenhaeuser-2922070.amp.html; og særlig 2) https://www.hammwiki.info/wiki/Urkunde_Reichskammergericht_L_99/308! «Beklagter» var altså «Adam von Langen und seine Mutter Elisabeth Gropeling, Witwe des Herbort von Langen zu Crollage». Og endelig avklares alle personalia vedrørende landsknektførerer Herbord v. Langen til Crollage etc. (+ 4. mai 1562; begr. i St. Katharinen Kirche zu Osnabrück) og hustru Elisabeth v. Gropelingen her på s. 7 (av 23 nettsider) på dette nettsted 3) https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Kreyenburg.pdf! Deres barn var Adam v. Langen (+16. jan. 1610), herre til Lonne og Ost-Kreyenburg, som ble gift med Sidonie Edle v. Büren (!); Anna v. Langen, som arvet Crollage og ble gift med Caspar v. Haren (se https://www.geni.com/people/Caspar-von-Haren/6000000023598185166); og Johannes (Johann) v. Langen, som ble gift med Catharina Meyer! Og den alltid presise Rudolf vom Bruch klargjør både genealogi og eiendomsforhold i sin avhandling «Die Rittersitzes des Emslandes» av 1962 på s. 110: «Engelbert [~ Adelheid v. Düwel] und Rolf v. Langen hatten 1475 die Kreyenburg unter sich geteilt, es entwickelten sich daraus 2 selbständige Güter, die Ost- und Westkreyenburg. (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter).) / Ostkreyenburg / [Heretter fete typer ved A.S.:] Rolf hatte die Ostkreyenburg erhalten. Er war vermählt mit Derike v. Haren…In den Jahren 1476 und 1479 amtierte Rolf als Amtmann des Emslandes; 1494 wird er als verstorben erwähnt. Sein Sohn und Nachfolger Rudolf gelangte durch seine Heirat mit Geseke v. Snetlage in den Besitz des Gutes Lonne, 1546 wird er auch als Herr des Gutes Crollage bezeichnet. … Ihm folgte im Besitz der Güter sein mit Elisabeth v. Gropeling vermählter Sohn Herbord, ein in der Mitte des 16. Jahrhunderts bekannter Landsknechtführer, der zwar in seinen Kriegszügen nicht unglücklich gewesen zu sein scheint, bei seinem Tode am 4. Mai 1562 sein Vermögen aber in arger Zerrüttung zurückließ. Er wurde in der Katharinenkirche in Osnabrück begraben, in der sich auch sein Leichenstein befand. Sein Sohn Adam war ein ebenso wilder Kriegsmann wie sein Vater, dabei aber auch großzügig und unbekümmert um seine wirtschaftlichen Verhältnisse. Am 30. April 1604 hat er um die Genehmigung, auf seine Lehngüter 1–2000 Taler aufnehmen zu dürfen, sein Besitz sei durch die Kriegszeiten sehr belastet, seine Bauern könnten wegen der Kriegsfolgen die Abgaben nicht aufbringen. Als er am 16. Januar 1610 starb, hinterließ er seiner Witwe Sidonie geb. Edle Herrin v. Büren ein völlig verschuldetes Besitztum.» Denne enke var en datter av Heinrich v. BÜREN (+ 1579) (og Anna v. der Malsburg [+ 1610]), sønn av Johann v. Büren (og Klara v. Hatzfeld), sønn av Johann v. Büren (og Anna v. Hörde), sønn av Bernd v. BÜREN og Willa v. Westphalen (se  https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I72219&tree=1), datter av Johann v. Westphalen (+ ca. 1430) (og Mechtild Wolff v. Itter), sønn av Lubbert v. Westphalen «der Reiche» (ca. 1350-1400) (og Gisela v. Heidelbeck), sønn av Heinrich III v. Westfalen og Elseke v. Horhusen, en v. GROVE-ætling: se nærværende litteraturliste under Heidenreich:1984/86 og Padberg:1979!! S. 111: «Der Grabstein Adams und seiner Gattin befindet sich an der Kirche in Holzhausen, Kreis Lübbecke. /  Adams Sohn Anton v. Langen widmete sich ebenfalls dem Kriegsdienst. Er war 1617 zu Arnsberg gefangen, hatte sich selbst der Gefangenschaft entledigt und war dann in niederländische Kriegsdienste getreten. Kreyenburg und Lonne konnte er nicht halten und verkaufte beide Güter 1618 an Heinrich Stick in’s Gravenhage, …»  (Fortsettes.)

••• Dahl, Aage: «Sønderjyllands Bispehistorie • Bidrag til den sønderjydske Gejstligheds Historie» (O. Lohse — København 1931). S. 40f: «56. 4/9 1698–1713. Henrich Muhlius. / F. Bremen 6/3 1666. Søn af Kbm. Diedrich Muhle og Margarethe [fete typer ved A.S.:] Brandes. stud. Bremen 1686. imm. Hamborg s.A. imm. Giessen 1687. imm. Frankfurt am Main 168.. 22/5•1689 imm. Kiel s.A. imm. Leipzig. 30/1•1690 Mag. Leipzig. Var 1691 kaldet til Prof. Danzig. 1691 Prof. Græsk og Hebr. Kiel. tiltr. 8/2 1692. 1685 Prof. theol. sm. St. 1697 Sp. Nikolai K. Kiel mod Magistratens Vilje, inds. 15/4 s.A. 4/9 1698 till. Overhofpr. Gottorp. (Forts.) 

••• Danmarks Adels Aarbog 1950: «Høcken», s. 37-47: se https://dis-danmark.dk/bibliotek/911065.pdfS. 43f: «Volf Høckens Døtre med Anna Qualen: / [heretter fete typer ved A.S.:] 1. A n n a + 1618 i Rendsborg; var 1596 gift med Jørgen [s. 44:] Rantzau til Avnbølgaard (1583–85), f. 1562 + 1622, bgr. i Haderslev (D.A.A. 1930, 106). / 2. M a g d a l e n e, var 1596 gift m. Jørgen Blome til Melsgaard paa Als (1580), boede 1615 i Sverige (D.A.A. 1935, 21) [se FORORD, NB E6!]. 3. B a r b a r a, g. m. Joachim Plesse, Hartvigs Søn. M a r g r e t h e, levede 1630; g. 1° 2 April 1594 paa Sønderborg Slot m. Hofmarskal hos Hertug Johan Adolf af Gottorp Burchard Daldorf, f. 2. Febr. 1555 paa Wotersen + 19 Marts 1615 paa Gottorp Slot, bis. 15 April i Slesvig Domkirke, begr. i Siebeneichen (Stolestade i Sønderby K. m. Indskrift: Burchart Daldorp s: Valentins sone — Magarete s: Wolf Hoken dochter A° 1600); — 2° 1616 m. Claus Pogwisch, f. 1552 + 1 Okt. 1638 (g. 1° 1576 m. Agathe Reventlow) (D.A.A. 1931, 21 f., 118).»

DAA HØCKEN #NB 1: Ovennevnte Jørgen BLOMES søster, Dorothea Jørgensdatter Blome av Schönhorst (ca. 1540-før1583), var gift med Jørgen Møet (+ mellom 12 des. 1586 og 1590) (~ 2° Emerentia Pogwisch [+ etter 1583], datter av Volf POGWISCH og Anna v. Gadendorp (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Gadendorp/6000000008488652355) og søster av Anna Pogwisch [ca. 1490-], som ble gift med Volmer v. Rantzau [+ ca. 1564]). Denne Jørgen Møet var en sønn av Klaus MØD (+ før ca. 1543 på Vandlinggård), eier av Vandlinggaard: se http://runeberg.org/adjorgen/4/0448.html)! Han var 1500-62 hertugens staller i Eidersted, kammertjener hos kong Frederik II, hertugelig gottorpsk råd og staller i Strand, hofsinde hos hertug Hans på Haderslevhus eller Hansborg samt hertugens kæmrer. Og etter sin fars død ble han eier av Vandlinggaard! Se her ovenfor i FORORD, avslutningsvis i NB E6 (!) og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17715&tree=2; se dessuten https://www.geni.com/people/Anna-Margrethe-von-Kielmansegg/6000000017534856777 og den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, da nemlig Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717) (~ 3 ganger og siste gang i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa [1648 Coburg-1702 Odense!]) 1705 til Vandlinggaard (kjøpt dette år av storkansler Reventlow), var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielmann v. Kielmansegg til Bramstedt (1636-86) (mor: Marg. v. Hatten, hvis mor var Marg. Wasmer). Som Finn Holbek påpeker, var den under NB 10 her nedenfor omtalte Anna Marg. Freiin Kielman v. Kielmansegg (1638-99) (feilaktig oppført uten ektemann på ovenstående GENi-sides aktuelle tilknyttede side) en søster av H. H. riksfriherre Kielman v. KIELMANSEGG til BRAMSTEDT (jfr. VIBEKE KRUSE-genealogi!) samt gift med Markvard Volf von Brockdorff til Hornstorf (1633 Hornstorff, Mecklenburg-Vorpommern-73, begr. St. Nik. K., Kiel): se dér (under NB 10)!

DAA HØCKEN #NB 2: En eldre bror av Volf HØCKEN  (~ Anna Sivertsdatter Qualen av Ullerupgård) var Moritz Høcken til Kelstrup i Haderslev amt, Vilstrup sogn, som i 1542 tjente hertuginne Dorothea av Preussen, [s. 41:] «men maatte flygte fra hendes Hof paa Grund af en Duel, var 1548 med 4 Heste i Prinsesse Annas Brudefølge til Dresden».  1566 var han marskalk hos hertug Hans på Haderslevhus og samme år og 1569 hertugens sendebud hos kong Frederik II. Han var død i 1572, og med sin hustru, Hippolita von Rantzau, var han blitt far til Diderik Høcken (s. 41; fete typer ved A.S.:) «til Kelstrup, Avnbølgaard (købt 1585 af Jørgen Rantzau), Vesterbæk, Roager Sogn…og Ullerupgaard (1604) købt af Sivert Sested for 750 Rtl. —, var 1576 Hofsinde hos Hertug Hans, … nævnes 1616, var + 1618». (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38850&tree=2.) Han ble gift med Mette Joachimsdatter Breide til Boskov i Kelstrup sogn, hvis datter Catharine Dideriksdatter Høcken (+ etter 1631) ble gift med Johan v. Blücher til Böternhofen (+ etter 1649), 1635-39 inspektør ved Børnehuset i København (jfr. NB 6!), 1639 hoffkøgemester. Han var en sønn av Claus v. Blücher til Boddin (+ o. 1600) og (~ 1585) Christine Johansdatter Ratlow (+ før 1621), som var en datter av Johan Ratlow til Futterkamp, som i 1557 ledsaget hertug Hans til Dresden, og som 1568 sto i prinsen av Oraniens tjeneste, og Emerentia Markvardsdatter v. Buchwald (+ 1578) (mor: Margrethe Stake), hvis bror, Jasper v. Buchwald (ca. 1528-87), ble gift ca. 1544 med Anna Caisdatter v. Rantzau, enke etter Clement v. der Wisch til Hanerau (~ 1° Katharina v. der Lieth): se NB 10! Ifølge Henrik Fangel: «Herremænd på Haderslev Næs i middelalderen» i Sønderjyske Årbøger årg. 90 nr. 1 (1978), stamtavlen på s. 25 (se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/80375), hadde Diid(e)rik Høcken (Høk) og mette Povlsdatter Breide av Boskov også datteren (Elsebe) Høcken (Høk) (født anslagsvis i 1575 og død etter 1631), som ble gift 1. gang med Godske v. Ahlefeldt (ca. 1563 Königsförde-før 1616 Haderslev) og 2. gang med Bendt Petersen von Deden til Møllegård, hoffjunker på Gottorp: se også https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5050&tree=reventlow! Her korrigeres altså stamtavlen i DAA, som på s. 44 anfører om den feilaktig oppførte «datter» av Diderik Høcken og Margrethe Friis (!), altså Elsabe Høcken, «levede endnu 1620 i Haderslev som Enke» ~ 1° «Godske von Ahlefeldt til Tyrstrupgaard (1592), som han med sin Svigerfader [sic!] Diderik Høckens Samtykke afhændede i 1595, og boede derefter i Haderslev + før 1616; 2° efter 1620 med Bendt Pedersen von Deden til Møllegaard, i Langelands S.H. (1614), og Skovbo (1628) + 1641 (g. 2° 1631-34 m. Karen Pors (D.A.A. 1940, 7).» Men se videre i  nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, da Diedrik Høcken og Mette Breide tydeligvis også hadde en datter Anna v. Hoek, som ble gift med Detlef Asmussen v. Rumohr til Søbygaard på Als (1544-1609), som i sitt ekteskap med Anna Breide (Mettes søster!) fikk én datter, Ida v. Rumohr, som ble gift med Franß Marschalk, hvis kusine, Jutta (Judith) Marschalk, ble gift med kong Christian IV’s tyske kansler Levin Marschalck! (Fortsettes!)

DAA HØCKEN #NB 3: Av de genealogiske oversikter som berører Vandlinggård kan først og fremst nevnes «Rosenberg» I og «Reimers» B3 og B9! . Under  «Rosenberg» I er det snakk om Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717), som i 1705 kjøpte Vandlinggård av storkansler Conrad Reventlow, for hvis datter, dronning Anne Sofie Reventlow, friherreinnen ble hoffmesterinne i 1714 (selv om denne siste opplysning «1714» er tatt med på oversikten, har jeg prestert å anføre kjøpsåret av Vandlinggård, 1705, som friherreinne KIELMAN v. KIELMANSEGGS dødsår! Beklager! Hun levde fortsatt i beste velgående på sitt gods til 1714, og var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman v. Kielmansegg til Bramstedt (!) etc. (1636-86) (mor: Marg. v. Hatten!) og (~ 1663) 1. hustru Mette v. der Wisch (1645-74), datter av Wolf v. der WISCH (og Anna Rantzau av Damp), hvis farbror Ditlev v. der Wisch var gift med Abel v. Ahlefeldt til GRONENBERGse FORORD, NB E2Som enke etter Hartvig Asche v. Schack (+ 1692 i Flandern!), generalmajor, og Christian Ludwig v. Boyneburg (+ 1698), kgl. dansk oberst (<<se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstei n%252C+levin+walrab+von! – hvis farmor altså var Christine v. Wallenstein og hvis mor var Anna Susanna v. Donop, datter av Levin v. DONOP til Wöbbel [1567 Celle-1641 Kassel] [mor: Margarethe v. Oberg: se https://www.geni.com/people/Margarethe-von-Oberg/6000000010172642975; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Donop] og 2. hustru [~ 1623] Anna Maria v. Haxthausen – som altså hadde bygrevene av Paderborn blandt sine aner gjennom slektene v. Amelunxen/v. Papenheim/v. Oesede!>>), var hun i 1699 blitt gift med Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648 Coburg-1702 Odense, men begr. i familiegrav i Slesvig), også bare kalt Hartmann. Historikeren, riksarkivar Adolf Ditlev Jørgensen, skriver i sin artikkel «To gamle Herregårde på Haderslev Nes»Sønderjydske Årbøger, 5(2) (1883), s. 149-157 (se lenken ovenfor), på s. 156: «Grågård var nu en kongelig fæstegård, indtil den i kejserkrigen kom til at ligge øde  18. April 1636 gav kong Kristian IV den derpå til sin husfoged på Haderslevhus, J ø r g e n  H a n s e n, der lod den genopbygge og besætte og eiede den fri for afgifter. Den kaldes da atter for det meste Vandlinggaard og Revskær henregnes til dens tilliggende. Efter hans død fik sønnen, der kalder sig G o t f r e d   (J ø r g e n s e n)  V a n d l i n g, den 19. Juli 1664 stadfæstelse på denne frihed for afgifter. Han døde imidlertid nogle år efter, og da også hans hustru og deres børn døde, gik den i arv til svigerfaderen [!], den daværende landkansler J o h a n  K r i s t o f f  S c h ø n b a c h; han fik frihedsbrevet stadfæstet 21. September 1669. Da også han kort tid efter døde, erhvervedes Grågård af amtmanden i Haderslev, den senere storkansler, grev K o n r a d  R e v e n t l o w. Han gav den til sin elskerinde Anna Kathrine Hagensen, en datter af borgermesteren i Åbenrå, [s. 157:] Karsten Hagensen. Hun var kammerpige hos hans hustru, men fødte ham flere børn, som senere adledes med navnet Revenfeldt. 28. Januar 1686 overdrog greven Vandlinggård til sin søn Ditlev Revenfeldt; men før drengen blev myndig, solgte han den atter på hans vegne for 1000 rdl. til sin søster Katrine Kristine v. Holsten (27. Dec. 1701), og nogle år efter, da dette køb vel atter var gået tilbage, for 1706 danske kroner til baronesse A n n a  M a r g r e t e  v.  K i l l m a n n s e c k, enke efter en oberst von Erffen (Januar 1705). Som eier ved 1780 nævner «Danske atlas» L o r e n s  H o y e r.» Og med dette sitatet plantes man dypt inn i den genealogiske oversikt «Reimers» B9 og/eller B3, hvorfra det er særlig interessant, at Regina Schønbach (1644-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720], som i 1671 ble gift med Marg. Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), ble gift i 1664 med Gottfriedt Jørgensen Wandling (Vandlinggård 7. sept. 1636- Vejle17. mars 1667) til Wandlinggaard, sønn av Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup ladegård [se https://dansk-norsk.no/uploads/files/Schæffergårdens_historie.pdf], som (fete typer ved A.S.; og se NB 4 her nedenfor om forfatteren Olav Christensen): «fik 5. april 1630 kongebrev på Grågård i Vandling, Starup Sogn, der tidligere havde været tillagt husfogederne på Haderslevhus, imod at de holdt tilsyn med kongens vildtbane, fiskeriet og skovene i Haderslevhus len, men som var nedbrudt af de kejserlige og stod aldeles øde», og (~ 1634) Katrin (Catharina) Schrøder (1610-59; både hun og mannen døde i peståret 1659), søster av Warenbolt (Warmbolt) Schrøder (1643-), kirkeforstander i Haderslev og borger på slottsgrunnen (~ 2° Marg. Baggerdatter av prost i Kalundborg Søren BAGGER [+ 1694] og Margrethe Schrøder!), som ble gift 1. gang den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie Schumacher, hvis sønn, Gottfriedt Schrøder (1643 Haderslev-1719 sst.), herredsfogd i Haderslev herred 1668, amtsskriver i Åbenrå, 1. borgermester i Haderslev 9. des. 1690, men avsatt av kongen i 1707, ble gift med Barbara NN, hvis datter Anna Margretha Schrøder (1672-1736) ~ 1694 Jochim Soltwedel (1661 Husum-1729 Haderslev), rådmann 1715 og 1720 borgermester i Haderslev; og hvis datter, Anna Maria Schrøder (også av 1. ekteskap med Marie Schumacher), ble gift før 1709 med kaptein Franz Leopold Holly; ~ 3° i 1721 med Joachim Detlev Warnecke; ~ (1. eller – til nød – 2. gang) i 1700 med Jacob Ernst v. Knuth (1672 Leizen-1704 sst.), 1693 i Gardebat. i engelsk sold og samme år i 3. jyske rytterreg. i Flandern! – Altså har jeg dessverre hoppet over ett ledd i oversikten «Reimers» B3! Warmbolt Schrøder var de to ovennevnte søstres farfar; og han, Warmbolt,  ble født som det yngste av 8 barn i 1643  – som sønn av nettopp Gottfried Schröder (~ 2° Abigael Hermannsdatter Reiminch [Reimers]) og 1. hustru Sophia Pentz! Se «Reimers» B2!

DAA HØCKEN #NB 4: Sitatet ovenfor i NB 3 om husfogden på Haderslevhus, Jørgen HANSEN, er hentet fra Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt» i Personalhistorisk tidsskrift 1970, s. 28: se https://dis-danmark.dk/bibliotek/900570.pdf!

DAA HØCKEN #NB 5: Jakob (Jacob) Ernst v. KNUTHS bror, Eggert Christian v. Knuth, ble gift i 1701 med Cath. Sohn, datter av rådmannn i Kbh. Claus SOHN og Cath. Ries: se genealogi «Spend» og se: http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I1025&tree=tree1!

DAA HØCKEN #NB 6: Ovennevnte Regina SCHØNBACHS søster, Margrethe Elisabeth Schønbach (Schönbach) (+ etter 1719) (se «Reimers» B9), ble i 1665 gift med Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), hvis sønn, Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, som i nov. 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel (mor: Ben. Dor. Giords): se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor)! Han ble gift 1. gang før 1698 med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) (mor: Marie Jonasdatter Heinemarck: se «Spend»!) og 2. gang med Elisabeth Cathrine Winecke (før 1684-1735), hvis antagelige bror var myntmester i Kbh. Christian Wi(e)neke(n) d.y. (1680-1746) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_Wineke), som var en sønn av Christian Wincken (Vinicke/Wineken) (1640-1700), myntmester i Kbh., og Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-): se genealogi «Irgens» (eller straks her – https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Irgens&diff=1050481&oldid=1050479  – under Johannes Irgens født 1662 i Amsterdam)!! Se også https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F39924&tree=2!

DAA HØCKEN #NB 7: Ovennevnte Fr. GIESES bror, Joachim Giese (1631 Husum-ca  15. mars 1694 Kiel), ble i 1658 gift med Elisabeth Hane (<<se genealogi «Hausmann»! og se «Reimers»B3: hun var en datter av rådsherre Marcus HANE i Rostock, altså sannsynligvis en datter av Marcus Hane [Hahnen] [sannsynligvis en sønn av Baltasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow {1581-1632}, som i 1620 ble gift 3. gang med Albert Hein, professor jur. i Rostock: se genealogi «Burenius»!] og Margrethe NN, som i et første ekteskap med NN Novochen ble mor til Anna Margrethe Novachin, som ble gift med Fridrich Hausmann [+ 1689], 1680 toller i Ribe, i dennes første ekteskap>>), hvis datter, Cath. Giese (+ 1707), ble gift med Johannes Langemack (1604 Neustadt-1612), sogneprest i Neustadt 1617-1712, hvis søster Ida Langemach (1650-70 Kiel) ~ 1668 i Kiel Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Wedderkop), mag. 1671 Kiel (~ 1672 Ursula Burchardi [Burchardus]: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I); og hvis faster (eller mere presist: hvis fars halvsøster) var Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se «Reimers» B4), som i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660) ble svigermor til Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.)!!

DAA HØCKEN #NB 8: En ARBEIDSHYPOTESE: Var Niels Høeg (~ 2. gang Anne Dorothea Scheel) en uekte sønn av Diderik Höcken til Avnbølgaard (~ 1667 Margrethe Wonsfleth) og den frille, som han rømte til Holland med? Også Diderik Höcken var av den sønderjyske linje av slekten som omtales her ovenfor. Han var en sønn av Moritz HÖCKEN til Avnbølgaard – s. 45: «(senest fra 1617 sammen med Broderen Volf), og Ullerup (1635)» (mor: Mette Joachimsdatter Breide: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38851&tree=2) – og Magdalene Buchwald, datter av Claus BUCHWALD til Pehm og Bülk (~ 2° Dorothea Rantzau) og Emerentia v. Ahlefeldt (+ 1598) (mor: Emerentia Schacksdatter Rantzau av Helmstorf), hvis yngre halvsøster, Ida v. Ahlefeldt (o. 1568-etter 1622, da hun stadig levde i 1623) (mor: Øllegaard Buchwald), ble gift i 1589 med Johan Buchwald til Knoop og Nybøl (+ o. 1615), hvis datter Dorothea Buchwald ble gift med Henrik v. der Wisch (se https://www.geni.com/people/Henrik-Ditlevsen-von-der-Wisch/6000000022346517495), som gikk konkurs og 1650 og 1661 bodde i Pløn, og hvis bror Wolf v. der Wisch til Unevad ~ Christine Se(he)sted, skønt han med NN Mule ble far til Abel Cath. v. der Wisch (1626-76) (se her ovenfor under FORORD, NB E2!~ Hans Hansen Osten; og montro Henrik v. der Wisch var far til Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch, 1681 sognefogd i Ryttebøl, som levde 1693 og i 1674 var blitt gift med Anna Dorothea Ivers osv.: se atter NB E2!!

DAA HØCKEN #NB 9: S. 45f: «Moritz Höckens Børn med Magdalene Buchwald: / 1. E m e r e n t i a, levede 1677 fader- og moderløs. / L u d m i l l a, f. 20 Sept. 1620 + 10 Aug. 1644; [heretter fete typer ved A.S:] g. 1636 m. Christopher Meinstorp til Søgaard, f. 1601 + 5 Dec. 1664, bgr. 16 Febr. 1665 i Ekernförde (g. 2° 1646 m. Marie Sophie von Wolframsdorff + 1681, begr. 10 Marts i Ekernförde). (D.A.A. 1942, 25). / D i d e r i k  til Avnbølgaard (1663), hyldede 1648 Kong Frederik III, rømte med en Frille til Holland [!] og død dèr; [s. 46:] g. 1667 m. Margrethe Wonsfleth (F.: Volf W. til Lille Nordby, Kriseby og Brunsholm og Birgitte Höcken), oprettede 1676 (9 April)Testamente paa Skadelund + s. A. (. 2° m. Oberst Augustin Ludwig von Buchholtz) (D.A.A. 1929, 293).» Denne Diderik HÖCKENS SVIGERMOR, Birgitte Höcken, var hans kusine, da hun nemlig var en datter av Volf Høcken (broren til Moritz!) «til Avnbølgaard (1618), solgt 1663 til Brodersønnen Diderik (Eskris S.), og Brunsholm (1624) for 48,600 Mk. Kurant, købt af Joachim Rumohr, afstaaet 1656 til Svigersønnen Wolf Wonsfleth — …1625-31 Husfoged paa Gottorp, 1633 blandt de Inbudne til Hertug Joachim Ernst af Plöns Bryllup», og Armgard von Thienen! Birgitte HØCKENS ektemann Wolf Wonsfleth hadde 1. gang vært gift med Abel von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT og Helvig Rathlau og søster av Jørgen v. Ahlefeldt til Visselbjerg (!); og hennes bror, Frederik Diderik v. Høcken (var + 1693), var den 4. sept. 1684 i Nordborg kirke blitt gift med Augusta Eleonore von Aichelberg (o. 1665-), datter av amtmann over Nordborg amt Johann Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trauttenburg genannt Beyer: se v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi (med mere) i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor i selve stamtavlen avslutningsvis!! Ovennevnte Jørgen v. AHLEFELDTS hustru (~ 1631), Margrethe von Ahlefeldt av Søgård (+ 1672), var en søster av Birgitte (Bertha) v. Ahlefeldt (o. 1600-32 Søgård), som i 1619 ble gift med Frederik von Ahlefeldt til Halvsøgård (~ 2. gang i 1632 [hemmelig viet av presten i Kiel] med Helvig Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1633&tree=2!), og av Gert Philip v. Ahlefeldt til Bukhagen, som i ekteskap med Anna Rumohr ble farfar til Hans Adolph v. Ahlefeldt til Bukhagen (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5924&tree=2), som i 1715 ble gift med Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag! Interessant er det videre, at ovennevnte Helvig ROEPSTORFF var en datter av Frederik v. Roepstorff (ca. 1595-1615) (og Sophie Eleonore v. Ahlefeldt), sønn av Hans Roepstorff (ca. 1565-ca. 1603) og Anna Brockdorff (ca. 1570-), en datter av Povl BROCKDORFF (1530-92) (og Anne Jaspersdatter Buchwald), hvis bror, Sivert v. Brockdorff (ca. 1525-65 Fyn) (se https://www.geni.com/people/Sivert-von-Brockdorff/6000000039570925042), var gift med Elsabe v. Hagen (ca. 1530-etter 87), datter av Joachim v. HAGEN til Nybøl (1497-etter 1578 Schleswig-Holstein), hvis mor, Anna Breide (+1569 i Lübeck), var en søster av Otto Breide, som i ekteskap med Anne Lindenov ble far til Joachim Breide, som ble gift med Ermeg. Ucken, hvis datter Mette Breide ble gift med Diderik Höcken, hvis sønnesønn Fr. Did. Höcken ~ 1684 A. E. Aichelberg! Dessuten var Anna BREIDES første ektemann, som hun var blitt gift med i 1510, Henneke v. Ahlefeldt til Fresenburg (+ 1548), amtmann over Svavested og på Femern! Så ble hun altså gift 2. gang med Claus vom Hagen til Nybøl, Ellegaard og Østergaard, som falt i 1500, og som hadde vært gift 1° med NN. Han var en sønn av Joachim vom Hagen, 1448/59, og Beke Skinkel, datter av Volf SKINKEL og Ida NN, som antagelig Claus vom Hagens søster, Ida vam Hagen (+ før 1517), var blitt oppkalt etter. Og hun ble gift med Brun Otto Helriksen Sested, som 1501/08 var fogd på Helgoland, 1506 køgemester hos hertug Fr., og som i 1517 bodde i Haderslev og 1517-21 var lensmann på Glambæk på Femern. I 1564 var han død. Av deres barn kan nevnes her Elisabeth Sested, som ble gift med Jørgen v. der Herberge, som 1527 tjente på Gottorp, og som i 1538 arvet det hus, som opprinnelig broren Volmer v. der Herberge var blitt forlent med. Denne var nemlig – ifølge DAA:1922 (se nedenfor) – «1519 ved det gottorpske Hof, 1528 forlenet med Bredesgaard og Skjelsgaard, og 1529 for tro Tjeneste med det, tidligere Kalanden i Sønderborg tilhørende Hus i Byen, beliggende foran Slottet». Og denne Jørgen v. der Herberge, som ble gift 2. gang med Margrethe Holck, ble med sin 1. hustru, Elisabeth Sested (eller «Sehested», som DAA ynder å kalle medlemmene av denne tyske slekt), far til Magdalene v. der Herberge, som arvet huset foran slottet i Sønderborg og var gift med Didrik v. Landsberg (!), amtmann (1572) i Sønderborg! Niels T. Sterum skriver i sin artikkel «Hertuger, amtmænd og befalingsmænd i Løgumkloster 1544-1616 • En nøgle til Løgumkloster slot», i: Sønderjydske Årbøger 1989 (se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/81445/116569), s. 120f: «Om den post som ‘befalingsmand over Løgumkloster’, der omtaltes i kilden fra 1546, blev opretholdt, ved vi ikke. Men i 1567 dukker den op igen, idet Diderich von Landsberg nævnes som ‘høvedsmand’ i Løgumkloster. I 1568 nævnes samme person som amtmand i Løgumkloster. Her træder endelig [s. 121:] det selvstændige amt klart frem, idet Diderich von Landsberg hverken før eller senere nævnes i forbindelse med noget andet amt. Han nævnes forøvrigt igen i 1578 som ‘Hauptmann’ i Løgumkloster, sådan at det kan være usikkert, hvorvidt han har været amtmand i hele perioden [!] fra 1568, indtil han igen i 1584 nævnes som amtmand i Løgumkloster. / Men da havde amtet allerede skiftet ejer. Efter hertug Hans’ død i 1580 overgik amtet til hertugerne af Gottorp i følgende række: / 1581-86 Adolf, / 1586-87 Frederik II, / 1587-90 Philipp, / 1590-1616 Johann Adolf. [Se «Ejere af Løgumkloster, senere Slottet i Løgum» her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Slottet_i_Løgum.] / I denne periode nævnes følgende amtmænd i Løgumkloster uden tilknytning til andre amter: / 1584 Diderich von Landsberg, / 1586 (1584?), 1588 og 1590 Henneke von Hagen [!], / 1593-98 Sievert von der Wisch / Derefter følger amtmænd, som havde både Tønder og Løgumkloster amter under sig: / 1599-1608 Dietrich Blomen, / 1608-1616 Hans von der Wisch. / Det kan altså slås fast, at der i perioden 1568-98 ikke er forhold, som tyder på en tillnytning for Løgumkloster amt til andre amter. Det publicerede kildemateriale tillader derfor den slutning, at Løgumkloster amt i denne periode var et selvstændigt amt med egen amtmand.» I Danmarks Adels Aarbog 1922, s. 494-496, finnes stamtavlen «von der Herberge», som siden aldri er blitt korrigert eller gitt utfyllende opplysninger. Det sies innledningsvis (fete typer ved A.S.): «Denne Slægt, der har taget Navn af Stedet Herberge ved Hannover, hører til de Adelsætter, der fra Schauenburgernes Hjemstavn indkom til Holsten.» (Fortsettes – om amtmann v. Landsberg i Sønderborg.) – Og Christine Sested (+ 1577), som 1576/77 ble gift med Povl Wittorp (~ 1580 Cath. v. Ahlefeldt; ~ 1589 Cath. Brockdorff; ~ 1592 Ermeg. v. Ahlefeldt [+ 1626]), sønn av Jesper WITTORP (+ 1560), fogd i Neumünster og Anna v. Ucken, ant. datter av Povl v. UCKEN og Magd. v. Andersen, hvis mor var Mette Lowsen! Og Jesper WITTORPS far, Joachim Wittorp (+ 1519), var altså rådmann Hans Schele i Kiels svoger samt gift med Leneke (Magdalene) Visch!!

DAA HØCKEN #NB 10: Elith Olesen skriver i sin personalhistoriske avhandling «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i Personalhistorisk Tidsskrift  16-VI-1978, s. 66f (fete typer ved A.S.): «Hovedgården Søndergaarde i nabosognet Rørup hørte under grevskabet Wedellsborg og beboedes af grev Wilhelm Frederik Wedells søn Hannibal [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10445&tree=2] og hustru Anne Cathrine Banner. Mandtallerne herfra nævner ingen navne, men [s. 67:] der var på den tid både en jomfru og en kammerpige på gården, og Anna Dorothea [Scheel] må vel være en af disse. / På Søndergaarde boede også Niels Høg, som blev hendes ægtefælle. Han oplyser 1709, at han ‘på nogle og 20 år har tjent ved Bornholms og Møens amtsstue, og nu sidst hos sl. amtmand grev Wedell udi Fyen. Derudover vides intet om hans fjernere fortid. / Fra 1702 optrådte han nu og da i retten og andetsteds som grev Hannibal Wedells fuldmægtig, og der kan ikke være tvivl om, at han er identisk med den i mandtallerne nævnte foged på Søndergaarde. Han må formodes at have været gift tidligere; i alt fald forekommer der en Thomas Høg, der synes at følge familien som en skygge; 1729-31 er han bevidnet som forpagter i Gislev præstegård, og 1746 optrådte han som fadder i Fåborg hos en datter af Niels Høg og Anna Dorothea. / 1707 blev Niels Høg forpagter af Søndergaarde i forbindelse med grev Hannibals overtagelse af Wedellsborg [se http://www.histfyn.dk/PDF/1923/wedelsborgs%20historie%20fra.pdf] efter faderens død 1706. … skatteregnskaberne for grevskabet for Wedellsborg tyder på, at de er blevet gift sidst på året 1707, Anna Dorothea Scheel var da 35 år. / 1709 søgte Niels Høg stillingen som amtsforvalter i Ribe; det kan have været af ambitiøse grunde — måske fandt Anna Dorothea det ikke fint nok at være forpagterkone; Joachim Scheels døtre var nu engang snobbede! [påstår Olesen med et utropstegn] — eller af helbrædsmessige grunde [enten eller, altså]. Han fik imidlertid ikke stillingen og forblev som forpagter på Søndergaarde til 1515 [sic; altså 1715], antageligt fratrådt 1. maj. / Efter opbruddet fra Søndergaarde opholdt familien Høg sig en kort tid på Hindemae i Skellerup sogn: sandsynligvis har Niels Høg været forpagter [her: note 51]. Opholdet her blev imidlertid — ‘formedelst ulykkelig ildebrand’ — af ganske kort varighed. 1717 er familien installeret på Vejstrupgaard, hvis ejer, tolder Rasmus Pedersen, Rudkøbing, 1719 oplyser følgende: ‘Formedelst nogen liden tilsyn med min affære på Vejstrupgaard er Niels Høg med hustru og børn forundt husværelse der sammesteds’. Forpagter på Vejstrupgaard har Niels Høg altså ikke været, — sandsynligvis var gården på denne tid bortforpagtet til Anna Dorotheas fætter, Henning Scheel på Tidselholt, hvilket giver en naturlig forklaring på familiens tilstedeværelse dér.» S. 76, note 51: «RA Amtsregnskaber Nyborg amt 1715-18. Som bilag til præstemandtal Vejstrup sogn over krigsstyr 1717 ligger en seddel af flg. indhold [fete typer ved A.S.]: ‘Siden Jeg fra Hindemae gaard formedelst u-løkelig ildebrand bortkom, har jeg med hustru og 2de børn, opholdt os paa Veistrupgaard, hvor os af Rasmus Pedersen er forundt huus Værelse, holder at gaae os til haande En tieniste Pige. Test. Veistrupgard d. may 1718. N. Høg’ (dato mangler). — C. E. A. Schøller prøver i Personalhist. Tidsskr. 7 II 230 at bevise, at Niels Høg aldrig har været forpagter på Hindemae (i polemik mod en meddelelse i Adressecontoirets Efterretninger for 1772, der oplyser, at de var forpagterfolk her 1716). Ovenstående beviser vel ikke, at han har været forpagter, men dog, at han har boet på Hindemae — og just i 1716! På Søndergaarde var han i alt fald ikke som af Schøller påstået.» – Denne Christian Emil August Schøller (1843-1932) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/C.E.A._Schøller?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect) var genealog og red. av PHT 1898-99 og medlem av bestyrelsen for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie 1904-21! Han skriver svært bestemt – skjønt feilaktig – i PHT 7. rekke bd. II i artikkelen «Forpagter Niels Høegs Slægt», s. 229f: «1716 skal jo Niels Høeg have været Forpagter paa Hindemae, men i dette Aar boede [s. 229:] han bevislig [!] paa Søndergaarde og han er forgjæves eftersøgt paa Hindemae i de følgende Aar [her note 1].» Note 1: «Nyborg Amts Regnskaber. 1916 [sic; altså 1716] drev Hindemaes Eier Geheimeraad Giedde selv Gaarden. Først 1728 savnes en Forpagter her.» Vel! Sjøoffiseren Frederik Eiler Gjedde til Nordskov og Hindema (1641-1717) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Gieddeeide Hindema(e), Skellerup sogn, Vindinge herred, fra 1690 til 1717. Og han var en sønn av riksadmiral Ove Giedde (1594-1660) (se denne interessante svenske Wikipedia-artikkelen: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde#Norge_och_bergsbruket) og Dorthe Urne (1600-67); og han var gift 3 ganger:  ~ 1° i 1682 med Suzanne Elisabeth Adeler (1663-85), datter av generaladmiral Cort ADELER (1622-75) og Anna Pelt; ~ 2° i 1687 med Sophie Amalie v. Løwenhielm (1671-98), datter av gen.ltn. Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM til Vejerupgaard (hvis mor var Magdalene Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25194&tree=2!) og Beata (Bertha) Fridericha v. Ahlefeldt (ca. 1635-72); ~ i 1707 med Abel Cathrine Buchwald (+ 7. sept. 1716 i Odense), overhoffmesterinne hos dronning Louise (~ 1° med Adam Henning v. Bülow, mecklenburg-güstrowsk geheimeråd, hoffmarskall og amtmann på Breitenburg), datter av Claus BUCHWALD til Skovbølgaard (1635-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38879&tree=2 , hvor Abel Cathrine ikke står oppført!) og Dorothea Rumohr. Men hér nevner Holbek allikevel Abel Cathrine Buchwald: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3722&tree=2! – men uten å kjenne til hennes foreldre (?) eller hennes stilling som overhoffmesterinne! (Disse ekteskap og/eller personer vil bli undersøkt nærmere. Og i hvert kan dette notat av 19. des. 2020 være av interesse: Henriette Margrethe v. Lente [1676 Lübeck-1703], ble i 1694 gift med justisråd, senere kammer- og geheimeråd Fr. Chr. Adeler [1668 Kbh.-1726 Christianshavn], sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se LENTE-genealogi i FORORD. Og Henriette Marg. LENTES søster, Charitas Emilie [v.] Lent[h]e [1681 Fresenburg-1720 sst.], ble gift med Hans Joachim v. Holstein [1672 Rostock-1720], hvis datterdatter Charitas Emilie v. Buchwald [1733-1820] ble gift i 1751 med Johan Hartwig Ernst greve v. Bernstorff [1712 Hannover-72 Hamburg], dansk utenriksminister: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865!) Dog er det et faktum, at Danmarks Adels Aarbog i sin Bülow-stamtavle av 1963, s. 7, anfører (fete typer ved A.S.): «ADAM HENNING v. BÜLOW til Bristow, Gramzow og Glasau, + 1692, meklenborgsk geheimeraad og hofmarskal; g. 1° m. Anna Margrethe v. Dessin, + 1683, 2° m. Abel Cathrine v. Buchwald, + 1716»!! Og på s. 32f følger to sønner av 1. ekteskap med A. M.  v. Dessin, hvorav den yngste, Friedrich v. Bülow (1676-1720), 1717 major, i ekteskap med Anna Salome v. Vestring (1678-1720) fikk flere barn, hvorav det nest eldste, datteren Anna Cathrine v. Bülow (1704-63), ble gift i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 Højris-1750), kammerjunker, virkelig etatsråd, sønn av etatsråd Povl v. KLINGENBERG og Edel Elisabeth Bielke; ~ 2. gang i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+1762)! (Andreas Rudin v. Sandberg vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Høiris!) Og den eldste sønnen, Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup (1708 på Møen-2748), page hos Fr. IV 1726, prem.ltn. 1735 og kar. major 1746, ble i 1737 gift i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), datter av stallmester Georg Frederik v. HAXTHAUSEN (av en slekt fra Paderborn, som kognatisk nedstammer fra slekten Schele tilbake til bygrevene av Paderborns tid: vil forhåpentligvis bli omtalt nærmere i 2021 under behandling av den scheleske genealogi i middelalderen: se inntil videre https://gw.geneanet.org/sanga1?lang=en&pz=hans+jurgen+hans&nz=gievers&m=NG&sn=SCHELE) og Charlotte Amalie Raben; og gift 2. gang med Margrethe Wilhelmine v. Brügmann (1723-42), datter av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergaard og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (!) ; og endelig 3. gang i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77), datter av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 i Veile med major Ove Bernhardt Lüttichau til Haraldskær (1745-81)! Og i hvert fall – også ifølge Finn Holbek – var Claus v. BUCHWALD til SKOVBØLGAARD (~ Dor. Rumohr) en sønn av Caspar v. Buchwald til Skovbølgaard (<<og Anna Henriksdatter RATLOW [+ etter 1667], som ikke finnes i DAAs stamtavle av 1950, hvor dessuten Henrik Rathlau til Futterkamps hustru feilaktig er angitt å være Margrethe Qualen, datter av feltmarskall Josias QUALEN og Øllegaard von Ahlefeldt, istedenfor – riktig – Margrethe Rantzau [ca. 1569-1750], datter av Joachim v. RANTZAU til Putlos, Löhrstorf og Brodau og Helvig Dideriksdatter Blome: og denne gangen er det Finn Holbek som rydder opp positivt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36141&tree=2>>), hvis søster, Magdalene Clausdatter von BUCHWALD, ble gift med den under NB 8 og 9 omtalte Moritz (Mourids) HØCKEN til Avnbølgaard!! Og Caspar v. BUCHWALDS foreldre var Claus v. Buchwald til Pehn (Ksp. Busau), Skovbølgaard (Lundtoft herred) og Bülk og 1. hustru Emerentia Volfsdatter v. Ahlefeldt (etter 1552-98); – og i sitt 2. ekteskap med Dorothea Henriksdatter v. Rantzau (+ etter 1642) ble han, Claus v. BUCHWALD, far til bl.a. Emerentia Clausdatter v. Buchwald (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1659&tree=2), som i ekteskap med Theodosius v. Brockdorff til Vindeby og Hornstorff (~ 2° Anna Clausdatter Cordes [+ sept. 1660], enke etter Markvard v. Rantzau til HANERAU [ca. 1590-1640]!) ble svigermor til Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (mor: Margarethe v. Hatten)!! – Det er som om redaksjonen i Danmarks Adels Aarbog får nervesammenbrudd eller ustanselig begår de merkeligste feil straks genealogien nærmer seg Clemens v. der Wisch til Hanerau! Denne gangen skjer det altså med Johan Rathlou og Emerentia v. BUCHWALDS svigerdatter Margrethe (riktig: Joachimsdatter Rantzau); og Emerentia v. BUCHWALD – som var en datter av Markvard v. Buchwald til Sierhagen, Neverstorf og Borstel og Margrethe Stake «af Ritzerow» (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3832&tree=2) – var en søster av Jesper v. Buchwald, (ca. 1528-87), som ble gift med Anna Caisdatter v. Rantzau (ca. 1525-93) (~  Clemens v. der Wisch , som døde ca. 1545 og etterlot som enke: Anna Rantzau – og altså ble gift 1. gang med Katharina [Catharina] v. der Lieth): se gjennomgang av rekkefølgen for disse ekteskap – også forkludret av DAA/Finn Holbek – her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1887-1912, det 3. NB)! – Følgende portrett av Ove Gjedde er hentet fra J. P. Trap: «Berømte danske mænd og kvinder» (1867):

DAA HØCKEN #NB 11: De i NB 8 omtalte brødre Moritz og Volf HØCKEN, som sammen eide Avnbølgård, hadde en eldre søster, Armgard Høcken (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725968&tree=1!), som den 25. sept. 1603 ble gift med Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649), grevelig østfrisisk drost over slott og amt Wittmund!! Han var en sønn av ANRENT (visstnok ikke Arent/Arndt) van WEYHE til Böttersheim, kanonikus i  Ratzeburg (? se nedenfor!), og Abel v. Ahlefeldt (1547-), datter av statholder Bertram v. AHLEFELDT og Dorothea Rantzau og altså en søster av Bendix v. Ahlefeldt til Lehmkulen (1546-1606) [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11890&tree=2], som i 1556 oppholdt seg med prins Vilhelm av Oranien ved universitetet i Louvain! 1562 ble han immatrikulert i Wittenberg og ifølge DAA’s stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 553, var han «1572 i kgl. sold til rådighet for hr. Henrik Rantzau, tjente året efter under hertug Adolf af Holsten-Gottorp i Nederlandene, 1573 immatr. i Padua og 1575 i Siena, 1578 hofjunker, 1578-81 hofmarskal, 1580 ved lensakten og sammen med Henrik [s. 554:] Rantzau ridder af Elefanten, 1581 amtmand over Steinburg amt, fulgte 1588 kong Frederik II’s lig, hyldede 1592 ærkebiskoppen af Bremen og 1593 kong Christian, 1603 ved kongens hyldning i Hamburg, købte 1605 godset Breiteneiche (Bredeneck) af klostret i Preetz». Han ble i 1582 gift med Øllegård Rantzau (1556-1619), som 1616 kjøpte godset Mehlbek (jfr. Heinrich Reimers [1570-1630]: «Inspector and Tenant at the Gut Mehlbeck» under Bendix von Ahlefeldt og ‘verlehnung von dessen Sohn Kay Ahlefeld auf dem Gute Kixbül in der Hoyersharde im Amte Tondern»: https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923; se også REIMERS-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Faasch:1959), datter av statholder Henrik RANTZAU til BREITENBURG og Christine v. Halle!! (Ifølge ovenstående lenke og tilknyttede nettsider var Arnd v. Weyhe «til Böttersheim» en sønn av Arp v. WEYHE og Dorothea v. Rathlou. Men her brukes en avhandling av Pentz og Schlichtegroll av 1939 som kilde; ifølge andre (kommer tilbake til dette) var han en sønn av Jobst v. Weyhe «a. Bötersheim» (!) (1533-77), landråd i Celle, og Elisabeth v. Staffhorst, datter av Dietrich v. STAFFHORST og Anna v. der Lieth-Ochtenhausen, hvis halvsøster Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch!! (Se genealogi «Krag».) Det kunne kanskje tyde på at denne siste angivelsen er den riktige, at Arnd v. WEYHES sønnesønn, Anno v. Weyhe (hvis mor altså var Armgard Høcken), ble gift med Anna Sophia v. der Decken, hvis datter, Marg. v. Weyhe, ble gift med Joh. Arend v. der Lieth! Og denne sistnevnte genealogi er vel mest i overensstemmelse med grev Hermann zu Münsters «Münster-Palmsche Ahnen mit Quellenangabe und Herkunft der 128 Ahnen» I-II (1928/29), s. 538 (tavle 56), hvor Magdalena von Weyhe a. d. H. Bötersheim (1577-1622) (en søster av Arndt [også Arnold] von Weyhe [1559-81], «Domherr zu Ratzeburg und ledig» – altså ugift: se nedenfor!! – og av ANRENT v. Weyhe?) er oppført som (fete typer ved A.S.:) datter av «Jost von Weyhe zu Bötersheim, 1533–1577» og Elisabeth von Staffhorst a. d. H. Hoya, datter av «Dietrich v. Staffhorst zu Hoya, 1502, + 1547» (og Anna von der Lieth, datter av Melchior v. der LIETH og Anna v. Behr: se NB 12!), sønn av Johann v. Staffhorst og Ilse v. Klencke, hvis mor var en v. Rommel! – Ovennevnte lenke og dertil hørende nettsider angir dog Arp v. Weyhe (~ Dor. v. Rathlou – som egentlig virker vel så sannsynlig!) som sønn av Burchard v. WEYHE (og NN), sønn av Arp v. Weyhe og Lucke Frese. Men Münster oppfører Jost von Weyhe som sønn av «Arnold von Weyhe zu Bötersheim, 1473, + 1533» (og Catharina von Ahlden [+ etter 1544], hvis mor var en von Zerssen!), sønn av nettopp Erpo von Weyhe «zu Bötersheim, + 1472» (og Lucke von Frese), sønn av Arnold von Weyhe zu Blumenthal (!) og Pelleke von Bassen (Barsen)! Den korrekte genealogi er sannsynligvis (fete typer ved A.S.): «95 vgl. zum Obereigentum des Tönnies von Weyhe an den Höfen Schierenbeck in Kirchweyhe und Dietrich Koppe in Sudweyhe: Urkunde v. 21. Februar 1670 (in: Archiv der Gemeinde Weyhe) über den Kauf der Hofstellen Schierenbeck, Kops bzw. Rumpsfeld, Oetjen und Ehlers (Okel) durch deren Untereigentümer. Verkäufer waren die Eheleute Johann Arend von der Lieth und Margarethe von Weyhe (aus der Linie Bötersheim). Das Obereigentum hatte M. v. Weyhe von ihrem Vater, Enno Arend v. Weyhe aus Bötersheim, Drost d. Amtes Wittmund, verh. mit Anna Sophie von der Decken, geerbt. Margarethes Großeltern: Bertram v. Weyhe (Drost des Amtes Wittmund, Erbherr auf Bötersheim) und Armgard von Höcken; Urgroßeltern: Arend v. Weyhe (Propst in Ratzeburg, Domdekan in Schwerin, Erbherr auf Bötersheim) und Dorothea v. Ratlau.» Skjønt sistnevnte, Dorothea v. RATLAU, skal kanskje heller være Abel v. Ahlefeldt (1547-)?! Hennes bror, Bendix v. Ahlefeldt , ble i 1582 gift med Øllegaard Rantzau, datter av Henrik RANTZAU og Christine v. Halle! Og ifølge Danmarks Adels Aarbog ble hun altså i ekteskap med «Anrent» v. Weyhe til Bötersheim, kanonikus i Ratzeburg, svigermor til Armgard Höcken (mor: Mette Breide)! Særdeles interessant er det videre, at Anna Sophie v. der Decken (6.april 1624-), som døde på Rutenstein (uvisst når), var en datter av Hermann v. der DECKEN til Rutenstein (1586 Sunder-28. juni 1628), oldenburgsk drost til Jever, som ble myrdet på tilbakeveien etter en reise til Wallenstein, og (~ 23. april 1622) Margaretha v. Reimershausen, en datter av Bernhard v. REIMERSHAUSEN til Rutenstein og Catharina v. der Decken, datter av Claus v. der DECKEN (+ 1588) til Stellenfleth I og II, og Margaretha v. Brobergen, datter av Henneke v. BROBERGEN til Basbeck og Anna v. der Wisch, søster av Clement v. der WISCH: se genealogi «Krag»!! Dessuten var Anna v. der WISCH også mor til Mette v. Brobergen (som Finn Holbek noe forvirrende spør i en parentes: om hun het Margarethe, skjønt Mette er en kortform av Mechtild: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87145&tree=2), som ble gift med Evert v. der Lieth til Elm (ca. 1514-93) (mor: Ilse v. Mandelsloh), hvis datter, Elisabeth (Ilse) v. der Lieth, ble gift med Gördt v. der Lieth (+ 1604), sønn av Berthold v. der LIETH til Elmelohe (+ før 1561) og Mette Marschalck og altså en søster av Dietrich v. der Lieth (+ 1608), som ble gift med Adelheid v. Brobergen (ca. 1551-etter 1617) (!), hvis sønn, Johann v. der Lieth (1584-1619), domdekan til Verden, ble gift med Dorothea v. Landesbergen (!), hvis sønn, Gördt v. der Lieth til Fickmühlen og Elmelohe (før 1614-) (~ 2° Hedwig Sophie v. der Hude; ~ 3° Elisabeth v. der Lieth), ble gift 1. gang med Anna Agnes v. Neuhoff (mor: Anna Henrica [også født] v. Neuhoff [1621-], datter av Wilhelm Bertr. v. NEUHOFF gt. LEY zu Püngelscheid u. Wintersohl og Henr. v. Neheim gt. Dütscher zu Rüddinghausen, hvis mor var Henrica v. Düngeln!), hvis sønn, Johann Arend v. der Lieth (+ 1687), domherre i Verden, ble gift med Margarethe v. Weyhe, datter av ovennevnte Enno Arend v. WEYHE og Anna Sophie v. der DECKEN!! Se nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 6. NB; og også under Marenholtz:1960, hvor følgende lenke også finnes (sitatet er hentet fra artikkelens avslutning, note 95):   https://www.weyhe-historie.de/chronologie/unter-den-braunschweig-lüneburger-kurfürsten/o-die-entwicklung-der-weyher-adelsgüter-1/! S. 320: Denne Arnold (Arnd) v. Weyhe var Stadthauptmann zu Bremen, nevnt 1370-1418, og hadde med sin hustru  Pelika (Pelleke) v. Bassen (Barsen) også en sønn Arnold (Arnd) von Weyhe zu Bötersheim, 1418/78, som ble gift med Juliane von Klencke, datter av NN v. KLENCKE og NN v. Brahe! – Og ovennevnte Jo(b)st von Weyhe ble født omkring 1500 og døde den 21. august 1583: se https://www.weyhe-historie.de/chronologie/umzug-nach-bötersheim/! Og Finn Holbek har selvfølgelig sitt å si, den begrensede opplysning, at Hans v. Bülow til Pokrent ble gift med Arndt v. Weyhe og Abel v. Ahlefeldts éneste – hos ham anførte barn, datteren Dorothea v. Weyhe: av huset «Brödesse»: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F8997&tree=2! Skjønt det er jo nærliggende å anta, at Abel v. Ahlefeldt (datter av statholder Bertram v. AHLEFELDT) også må ha vært moren til Armgard HØCKENS ektemann: Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649)?! Og denne gang «forlater» Holbek sin «klippe» eller nesten alltid brukte hovedkilde DAA, men uten å nevne dette spesielt, skjønt DAA’s nyeste stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 554, anfører Abel v. AHLEFELDTS ektemann som (fete typer ved A.S.): «kanonikus [!] i Ratzeburg Anrent van Weyhe til Bötersheim»! Er «Anrent» feilskrift for Arent? Eller har det foregått en forveksling med domherren Arnold (Arnd)? Burde ikke Finn Holbek her i et av sine notater ha forklart at han avviker fra DAA og hvorfor? (Jfr. også litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978, hvor det fremgår, at hoffrettsassessor Melchior v. der LIETH [forøvrig i sitt 2. ekteskap med Ilse v. Mandelsloh far til Catharina v. der Lieth, som ble den første hustruen til Clemens v. der Wisch!] i sitt 1. ekteskap med Anna v. Behr ble far til ovennevnte Anna v. der Lieth, som giftet seg med Dietrich v. Staffhorst, hvis datter Elisabeth v. Staffhorst Finn Holbek unnlater å nevne, skjønt nettopp hun ble gift med Jobst v. Weyhe til Bötersheim [1533-77], landråd i Celle, hvis sønn var Anrent/Arend v. Weyhe i Ratzeburg, som ble gift med Abel v. Ahlefeldt [neppe Dorothea v. Ratlau], hvis sønn Bertram v. Weyhe ble gift i 1603 med Armgard Höcken!) Men noe avklaring av problematikken gir denne interessante artikkel av Friedrich-Carl Freiherr v. Stechow: «Stammbuchblätter an Arnold von Weyhe 1574-1579» i Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde 1996, s. 25 (fete typer ved A.S.): «Die Widmungen sind gerichtet an ‘Arnoldo à Weige’. Er gehört zu einem Lüneburger Uradelsgeschlecht, besitzlich in der Grafschaft Hoya mit dem Stammhaus Weyhe, wonach sich die Familie auch Weyhe schrieb. Sie führten das Wappen: In Silber drei rote Querbalken, auf dem oberen ein rechtsgekehrter roter Löwe emporwachsend; auf dem Helm mit rot-silbernen Decken ein roter Schaft mit Pfauenwedel zwischen einem offenen roten Fluge. Die Familie stellte Stadthauptleute von Bremen, Lüneburg, Lübeck und Hamburg. Sie ist wappenverschieden von einer gleichnamigen, heute noch blühenden, niedersächsischen Familie. / Arnd (auch Arnold) von Weyhe, * 1559, + ertrunken bei Bötersheim, Kr. Harburg 1581 [!], war Domherr zu Ratzeburg und ledig [!!]. Er war das dritte Kind von sechs Söhnen und sechs Töchtern aus der Ehe von Jobst v. W. (1533-1577), auf Bötersheim, Francop Kr. Stade, Landrats in Celle, fürstl.-braunschw.-lüneburgischen Schatzrats, und der Elisabeth von Staffhorst, einer Tochter des Drosten Dietrich v. St. auf Hoya und Hardensbostel und der Anna von der Lieth-Ochtenhausen. / (Lit.: … LP Stolberg 11972 auf die Schwester [!] Magdalena v. Weyhe, 1577-1621, ~ 13, 6, 1602 Levin von Hake auf Ohr; Matrikel Helmstedt 27. 1. 1577).) / Die Stammbuchblätter haben folgende Eintragungen: / 1. Giseler: / Anno 1576. Lat. Spruch. Widmung an Arnoldo à Weige ‘haec Vl(daricus) Giseler in perpetuam amicitia scripsit Rostochij 18 Decemb.’ / Ulrich Giseler,  * 1550/55, Göttingen 10. 4. 1624; stud. Rostock 1577; geht um 1590 von Bremen nach Göttingen, dort 22 Jahre Bürgermeister; ~ I. Göttingen um 1587 N. N. (+ um 1600); ~ II. Göttingen 3. 12. 1601 Judith N. N. begr. Ebd. 15. 7. 1610 (sie ~ 1, Valentin Rumann). Er ist ein Sohn des Giseler G., * 1509, + 1576; Hofrat 1548, dann Rat und Kanzler des Herzog Ulrich von Mecklenburg in Güstrow bis 1574/76, ~ 1549 mit Anna Furster (+ nach 1574) einer Tochter des Johann Furster (+ 1547), [Lic. og] Herzogl. Braunschw.-Luneburg. Kanzlers [i Celle, som var gift med en naturlig datter av landgreve Ludwig II av Hessen: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz39292.html!] [<<se – hvor også Hans Hartmann v. ERFFA og Joachim Moller {mor: Anna Nigel!}, forfatteren av «Dat Slechtbok» – omtales! – https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Räte_des_Fürstentums_Lüneburg!!>>] und der Anna von Brömse», datter av Dietrich d.y.  BRÖMSE (+ 1504), 1475 ved Univ. Rostock, 1485 Sülfmeister, og Ilsabe Stüver (+ 1543) (~ 2° i 1510 med Hermann Warmböken [+1521], 1516 Sülfmeister), datter av Nic. STÜVER (+ 1485) og (~ 1471) Anna Schele (1451-1515), datter av Johann SCHELE (+ 1481), 1450 Sülfmeister og 1456 rådsherre i Lüneburg, som takket av i 1478 – han var av den lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus – og 2. hustru Anna v. Urden (<<mor: Tibbeke Schomaker, enke etter Heinrich Sothmeister til Oedeme [+ 1414] [~ 1. gang i 1394 med Benedicte Dicke, hvis datter Hille Sothmeister ~ 1° med Segeband Basedow og 2. gang i 1415 med Hans Uplegger, hvis datter Benedicta Uplegger ~ 2° i 1446 med Hans v. Windheim: se nedenfor!) og datter av Eggert SCHOMAKER 1383/1421 [var 1426 +], borger i Lüneborg 1383, og [~ o. 1396] Godela v. Grönhagen samt søster av Sophia [Soffeke] Schomaker [+ 24. juni 1439], som 1. gang ble gift i 1411 med Hans Endewat og 2. gang i 1439 med Dietrich Springintgut [+ 1474] [mor: Hille Schellepeper], hvis bror, Johann Springintgut [+ i fengsel 15. juli 1455: se https://de.m.wikisource.org/w/index.php?title=ADB:Springintgut,_Johann&oldid=-], 1431 rådsherre og 1439 borgermester i Lüneburg, panteherre til Lüdershausen og [1440] Harburg, ble gift 2. gang i 1454 med Mette v. Töbing, og hvis søster Mette Springintgut ble gift med Erich von Giese [+ 1456] [!av den samme slekt Giese, som ellers er så ofte omtalt her i Maktens Genealogi?], 1424 rådsherre og 1454 panteherre til Lüdershausen. Og Mette TÖBINGS bror, Hans v. Töbing (1434-96), 1489 Sülfmeister, ble gift i 1476 med Ilsabe Schele, datter av Johann SCHELE og 1. hustru Wobbeke v. Bardowick: se snart her nedenfor!!>>), hvis helsøster Tibbeke v. Urden (+ 1471), som arvet Eyendorf og Godenstorf etter sin godsrike far, ble gift i 1449 med Hans v. Witzendorff, og som han hadde blitt gift med i 1450 etter først å ha vært gift med (~ 1448) Wobbeke von Bardowick (+ 1449), datter av Heinrich BARDOWICK (+ 1445), ved Univ. Rostock 1424, Sülfmeister, og (~ 1429) Beata Stöterogge!! (Her er fulgt Witzendorff:1952.) Ovennevnte Hans (Johann) v. WINDHEIM (+ Lüneburg 23. nov. 1460) ble borger i Lüneburg 1446 og rådsherre dér i 1449. Han ble, som nevnt, gift i 1446 med Benedicta Uplegger (ca. 1416-før 1460), enke etter Ulrich Kruse (+ 1447), 1422 umyndig, 1446 Sülfmeister, sønn av Ulrich KRUSE (+ 1419) og Hille v. Weddissen og bror av Wibeke Kruse, som i 1428 ble gift med Heinrich Riebe, 1428/61, 1428 Sülfmeister, «1454–1456 Bgm., ausgewiesen» (!), 1469/61 i Hamburg (som forøvrig fikk en datter ~ Hans Rübow: se https://books.google.no/books?id=6E9PAAAAcAAJ&pg=PA1309&lpg=PA1309&dq=heinrich+riebe,+bürgermeister+in+luneburg&source=bl&ots=rdQZw42aFq&sig=ACfU3U1ewKK2Lj2VTYNKVK-hlP3eCpLOAg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiowuPwvsnsAhWH-ioKHeWvBoQQ6AEwAHoECAUQAQ#v=onepage&q=heinrich%20riebe%2C%20bürgermeister%20in%20luneburg&f=false)! Dessuten ble Benedicta Uplegger gift 3. gang omkr. 1450 med Dietrich Raven (+ 1475), 1456 Barmeister, 1463 rådsherre, 1472 «Vorsteher des Langen Hofs» (~ 1. gang o. 1450 med Anna Lange, datter av Heinrich d.e. LANGE [+ 1467], 1446 borgermester, og 1. hustru [~ 1424] Elisabeth v. Tzerstede), hvis søster, Benedicta Raven, ble gift 1. gang i 1439 med Werner Schaper og 2. gang med Johann d.y. von der Möhlen, (+ Lübeck 21. juni 1464), Accolitus ved Lübeck Dom, sønn av rådsherren i Lüneburg fra 1398, Johann d.y. von der Möhlen til Reppenstedt (før 1366-1423) (~ 1. gang i 1391 med Alheid von der Brücken!) og 2. hustru (~ o. 1400) Gebbeke von Abbenburg, og som var en helbror av Nikolaus v. der Möhlen (+ 1464) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_van_der_Molen), 1420 ved Univ. Rostock, 1429 Erfurt, 1433 Doktor der Rechte, 1414 (skal kanskje være 1434?) Vikar, senere domdechant i Lübeck – altså må han ha nok ha begynt sin geistlige karriere under Johann Scheles regjeringstid (1420-39) som fyrstebiskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Domherren!! – Videre var denne Hans v. WINDHEIMS bror, Cord v. Windheim, far til bl.a. Ilsabe v. Windheim, som ble gift 1. gang med Arnd Blome, sønn av Hans BLOME, og 2. gang med Jürgen vom Sode, borgermester, sønn av Hans vom SODE og gift 2. gang med Geseke (Gesche) von Windheim, datter av Hinrik v. WINDHEIM, kjøpmann i Hannover 1461, som var + 1506, og 1. hustru NN Blome(n), datter av Volkmar BLOME(N) og Metteke Türke. Denne Hinrik v. WINDHEIMS mor var Adelheid Krevet, og han hadde to søstre, hvorav den yngste, Adelheid v. Windheim, var gift med Detmer Ko(c)k, og den eldste, Gesche von Windheim, var gift med borgermester i Hannover 1452-89 – ifølge Hans Mahrenholtz’ artikkel «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht»: se Mahrenholtz:1951 – Cord Limborch (+ mellom 1490 og 92), men han var vel snarere rådsherre 1457 og i hvert fall borgermester i Hannover 1464-90 (se http://www.arendi.de/Win-Family/per01928.htm, hvor det også fremgår, at Cord LIMBURG [LIMBORCH/LIMBORG] var en sønn av Hans Limburg og [~ før 1429] Ilsebe van Tossem, datter av Hinrik VII v. TOSSEM og NN v. Ahlden, datter av Johann «Witte» v. AHLDEN og Hille v. Landesbergen, datter av Bertold v. LANDESBERGEN og Ilse v. Berfelde!), og hvis datter Anna v. Limborg ~ 1° Brand SCHELE (SCHEELE); ~ 2° Ernst Meyer, hvis datter Geseke Meyer (éneste barn av dette ekteskap) ~ Hans v. Sode; ~ 3° Diderik Schacht, borgermester i Hannover 1491-97 (se https://www.wikiwand.com/de/Liste_der_Hauptverwaltungsbeamten_von_Hannover), hvis sønn, Cord Schacht, borgermester i Hannover 1531-33, i 1503 ble kansler for hertug Heinrich den eldre (og også var borgermester i Braunschweig) (~ 2° Armgart Lünde, datter av Hans LÜNDE og Gesche vom Sode). Dessuten var to helsøstre av Anna Limburg (Limborg): 1) Geske Limburg ~ Hans Meyer, borgermester i Hannover 1526-28 (~ 2° Sophie v. Anderten), hvis datter Armgard Meyer (+ 1601) var «Haushälterin» for Jobst v. Münchhausen (+ 1559), domherre i Verden (som ble protestant o. 1550), før hun giftet seg med ham; og etter hans død giftet hun seg 2. gang med Eilhard v. der Hude [1541-1606], magister og domherre i Verden (Lenthe:1976, s. 87); og 2) Ilse Limburg ~ Curt Wiedemann (ifølge Zimmermann:1967). Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Limburg_(hannoversches_Patriziergeschlecht); og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Windheim_(Adelsgeschlecht)! Merk forøvrig, at ovennevnte Johann Springintgut (~ 1° o. 1438 med Ilsabe Gröning og 2° i 1454 med Mette v. Töbing) og søsteren Mette Springintgut (~ Erich von Giese) var barn av Cord SPRINGINTGUT til Dorf «Bekelinge» (og [~ 1398]) Hille Schellepeper), hvis helsøster, Elisabeth Springintgut (var 1417 +), ble gift omkr. 1407 med Henricus IV Hoyer, hvis sønnesønn Jacob Hoyer i ekteskap med Margrethe v. Schack av Basthorst ble far til feltherren Lange Herman (Harmen) Hoyer (1477 Husum-1541 sst.) (se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer-the-elder/6000000004188586393), som ble gift 1. gang med en datter av kong Frederik I, Katharina Frederiksdatter,  og 2. gang med kong Frederik I’s datterdatter Marike Hansdatter Knudsen Splenters (~ 2° i 1541 med Cornelius van der Hamsfort osv.: se her nedenfor under Lisch:1874); – og se genealogiene «Schele i Kiel» og «Schele i Lüneburg»! Men her må også bemerkes, at hvis følgende nettside – med dertil tilknyttede nettsider – er korrekt: se https://www.geni.com/people/Henricus-IV-Hoyer/6000000020833363186, og altså Henricus IV Hoyer (~ Elis. Springitgut) egentlig var en sønnesønns sønn av Heinrich II graf v. Hoya (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_II._(Hoya)) og Jutta grevinne v. Ravensberg, så er v. Witzendorffs Hoyer-stamtavle av 1952, «1. Zweig», delvis gal (hvilket da også visse andre feil på nettopp samme sted av stamtavlen kunne tyde på).

DAA HØCKEN #NB 12: Den i NB 11 omtalte domherre i Verden, Jobst v. MÜNCHHAUSEN, var en bror av Christoph v. Münchhausen, herre til Haddenhausen, som var + 1565 og var en venn av Georg v. Holle, og som ble gift med Adelheid Behr, som 1581 levde som enke, datter av Heinrich BEHR og Jutta v. der Lieth, hvis farbror, Melchior v. der Lieth (~ 1. gang med Anna v. Behr, Heinrichs bror!), ble gift 2. gang med Ilse v. Mandelsloh, hvis datter Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch: se genealogi «Krag»!! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bobé:1897-1912, det 3. NB, og her nedenfor avslutningsvis under Freytag:1978!!

DAA HØCKEN #NB 13: Den i NB 11 omtalte Gesche v. WINTHEIM var en datter av Cord v. Windheim (og Adelheid Krevet), sønn av Cordt v. WINDHEIM (og en Lindemann), sønn av Hermannus de Winthem (født ca. 1340; var 1377 død), «Wollenweber» i Hannover, hvis bror, Conradus von Winthem, 1390-97 rådsherre i Hannover, hadde to sønner Diederik og Harbord, hvorav Diederik v. Windheim (ca. 1385-) var + 1453, rådsherre 1428-34 og i ekteskap med Ilsabe NN ble far til 3 sønner: Cord, Diedrik og Johann, hvorav altså Cord v. Windheim den yngre, som var + 1475, ble gift med Metke Limborch, en datter av ovennevnte Hans LIMBURG og Ilsebe van Tossem – og altså en søster av Cord Limburg, borgermester i Hannover 1465-90, som var gift med Gesche v. Wintheim! De hadde bl.a. en datter, Ilsabe v. Windheim, som ble gift 1. gang med Arnd Blome og 2. gang med Jürgen vom Sode, som allerede nevnt. Og Cord v. WINDHEIMS bror, Diederik v. Windheim (ca. 1425-), borgermester i Hannover 1464-85, ble ca. 1455 gift med Sophie v. Lembde, datter av Hinrich v. LEMBDE og mor til bl.a. Diedrich v. Windheim, kanoniker og domherre i Minden, og Heinrich v. Windheim (var 1530 +), 1508 i Hamburg, som i ekteskap med Alecke NN, enke etter NN Snipel, ble far til Sebastian v. Windheim (+ Hamburg 1560/64), «Jurat an St. Petri», som i ekteskap med Engel Jarre (datter av gullsmeden i Hbg. Klaus JARRE og Anna Panninck) bl.a. ble far til bl.a. 1)-3): 1) Sophie v. Windheim ~ Nikolaus von der Wouver (omtalt i spissartikkelen: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»: se https://galleriluscus.axelscheel.net/), «aus den Niederlanden gefluchtet»; 2) Engel v. Windheim, som ble gift med Jacob v. Bergen (<<hvis sønn av et 1. ekteskap med en Catharina døde i Odense og fikk etterslekt dér, omtales i spissartikkelen innledningsvis i det 3. NB, altså: se igjen den samme galleriluscus-lenke, som det nettopp er blitt henvist til [Sebastian v. BERGENS sønnesønns sønn, Andreas Danielsen v. Bergen {1678-1763, begr. i Odense}, ble gift med Karen Landorph {1690-1761} {~  i 1712 med mag. Christian Henrich Luja, som døde som konrektor i Odense i jan. 1714 bare 35 år gammel: men Finn Holbek kjenner visst ikke til hennes 2. ekteskap – ifølge denne hans nettside  besøkt den 27. okt. 2020: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87893&tree=2}, som var en datter av Knud Hansen LANDORPH {1649-1711} og Birgitte Jacobsdatter BIRCHEROD {1660 Odense-1742 sst.} {mor: Sille Thomasdatter Riisbrich!} samt mor til Daniel v. Bergen {1724-73}, som ble gift med Anne Marie Castenschiold {1735 Odense-77}, hvis mor var Jacoba v. Holten: se https://www.geni.com/people/Catharine-Marie-Castenschiold/6000000011689523627!>>); og 3) Margarete v. Windheim, som ble gift med Georgius Walraven: se de to genealogiske oversikter «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» (Walraven) og «Spend» (både Walraven og v. Bergen)!! Denne Nic. v. der WOUWER (Nicolaus van Wouwern) (også skrevet «Golver» i kildene) ble med Sophie v. Windheim far til Anna v. den Wouwer, som o. 1581 ble gift med Albrecht v. der Fechte, sønn av Martin v. der FECHTE (mor: Cath. Oldehorst) og Gertrud Hackmann: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840 innledningsvis (om Nicolaus van Wouwern), altså før det 1. NB, og sst. under det 3. NB (HACKMANN/v. der FECHTE/OLDEHORST/SCHELE-genealogi)!

DAA HØCKEN #NB 14: Alheit (Adelheit) (von) Blome (1495 Hannover-1559 Hildesheim) (se hennes aner her: https://www.yumpu.com/de/document/read/8614330/adelheid-blome!!) ble gift den 2. nov. 1508 i Hannover med Henning Brandes (Brandis) (1454 Hildesheim-1529 Hannover), gewandschneider, borgermester i Hildesheim, i hans tredje ekteskap: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Brandis_(Bürgermeister)! Og Alheit BLOMES sønnesønnesønn, Anton Brandis (1603 Hildesheim-1661), rådsherre i Hildesheim, fra 1655 «Patron», ble gift i 1631 med kanslerdatteren Dorothea Hedemann (omkr. 1610-85 Braunschweig), hvis farmor var Armgard v. Hoya (se https://www.geni.com/people/Dorothea-Brandis/6000000041001384683!) av den kjente greveslekt (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Hoya; – men bemerk også, at i ovenstående lenke «Dorothea Brandis» føres det til en nettside, hvor Dorothea (født) HEDEMANNS søster Catharina Hedemann ikke står oppført: og hun ble i 1629 gift med Hans Friedrich v. Weyhe til Böhme, hvis faster Christine v. Weyhe var blitt gift i 1610 med den grevelige schaumburgske kansler i Bückeburg, Julius Adolf v. Wietersheim: se FORORD, NB E10!!>>) og hvis sønnesønns sønnesønn, Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.), i sitt tredje ekteskap med Jane Marcoe (1791 St. Croix-1865 Kbh.) ble besvogret i 1818 med Ludwig Nicolaus Scheele (1796-1874), som i 1854-57 var dansk utenriksminister: se under ham i genealogi «Scheel (Scheele)» og se artikkel om legen J. D. Brandes i DBL her: http://runeberg.org/dbl/2/0644.html. Alheit BLOME var en datter av Hans Blome (før 1481 Hannover-13. nov. 1528 sst.), borgermester i Hannover (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Blome_der_Jüngere), og Gesa (Gesche) v. Windheim (ca. 1460-15. jan. 1535 Hannover), som var en datter av Cord v. WINDHEIM og Ilsabe v. Limburg (ca. 1430-89 Hannover), en datter av Hans v. LIMBORCH og Ilsabe v. Tossem: se NB 13! Og borgermester Hans BLOME d.y. var en sønn av Hans Blome (ca. 1446 Hannover-), borgermester i Hannover 1457-62 (og [~ 1446 i Hannover] Katharina Holthusen [v. Holzhausen]), sønn av Hans (Johann) Blome (ca. 1365 Hannover-ca. 1429) (og [~ 1399/1405] Anna v. Anderten [ca. 1400-ca. 1419], datter av Volkmar v. ANDERTEN og Metteke v. Limborch [Limborg]), sønn av Johann Blome (ca. 1330 Hannover-ca. 1369 sst.) (sønn av Wufhard BLOME [ca. 1290 Hannover-]) og (~ ca. 1361) NN v. Wegedorn (Weghederen) (ca. 1320-før 1368) (se – og her kan uønsket reklame fjernes straks ved å klikke på «CLOSE»! – https://www.yumpu.com/de/document/read/8614330/adelheid-blome/6; se også https://gedbas.genealogy.net/person/descendants/1245478692), datter av Johannes v. Weghederen (ca. 1300-56), som hadde arvegods «auf Hegeringehusen (Herrenhausen) bei Hannover», sønn av Hinrik (!) v. Weghederen: se den første litteraturlisten (den innledende listen spesielt tilknyttet hannoveraneren, biskop Johann SCHELE av Lübeck 1420-39) til genealogi «Scheel (Scheele)» under Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil: Kurland (stamtavler «v. Rhaden»!) – og under Zimmermann:1969 og Witzendorff:1952!! 

••• Danmarks Adels Aarbog 1899: «Jernskjæg», s. 184-188. S. 184 (fete typer ved A.S.): «Denne gamle sjællandske Slægts Vaaben, der i Vasbenbøgerne ogsaa gjenfindes under de med den besvogrede Slægter Grims og Gribs Navne, var en Sølv-Ibskal i blaat Felt, paa Hjelmen en lignende Ibskal med fire Ibskaller, i andre ikke. Andetsteds beskrives Hjelmtegnet at være en hvid ‘Rydser’-Hat, eller en stor blaa Rytterhat med en bred Rand om Hatten, hvorover staaer femten flyvende Faner, blaa og hvide. Da enkelte af Slægtens Medlemmer have ført Navnet Grib [!], er det rigtigt nok, at dette Navn er knyttet til Jernskjæg-Vaabnet, men mere uforklarligt er det, at Jernskjæg-Navnet alt i det 16. Aarh. er blevet knyttet til den norske Linie af Slægten Baden, skjøndt disse Slægter, saavidt vides, ikke havde anden inbyrdes Forbindelse end en vis Lighed i Vaabenmærkerne. I Niels Vind til Grundets Ahner kaldes Slægten for Jernskiold, hvilket aabenbart skyldes en uforsætlig Forvanskning. / Den inbyrdes Forbindelse mellem Slægtens forskjellige Linier kjendes ikke.» De rettelser og tilføyelser som DAA gjennom årene har publisert, kan sees her: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Jernskaeg_Rettelser.htm. Her finnes ikke kjennskap til den noe varierende genealogi, som nå om dagen presenteres på svensk hold, og som interessant nok viser nettopp en forbindelse – kanskje fjern, men dog – mellom slektene Jernskjæg (Jernskjegg) og Baden, nemlig at Cecilie eller Sidsel Jernskjæg av Dronningholm ble gift 1. gang med Hr. Abraham Brodersen (Baad af Halland) til Skjeldal, (s. 185:) «halshugget udenfor Sønderborg 28 Aug. 1410 (g. 1° 24 Nov. 1382 m. Merete Pedersdatter Budde, + 1406)» og 2. gang med Bonde Jepsen (Thott) til Krogholm. Og i sitt første ekteskap hadde hadde hun en datter, NN (Cecilia) Abrahamsdatter Bonde (Baad) av Halland (ca. 1407-), som ble gift med Steffen Pedersen Romel (1390-), hvis sønn, Peder Steffensen Romel også kalt «Tjurhufvud» (!) (ca. 1430 Halland-29. juli 1515 sst.) (se https://www.geni.com/people/Peder-Romel/6000000007085966727), i ekteskap med Kirsten Björnsdotter Krumme (før ca. 1490-etter 1515 Fyllinge, Snöstorp, Halland) (~ 2° Jon Svenske [+ 1534], landsdommer), ble far til Anne Pedersdatter Romel (ikke «Haar»!) (1505 Halland-etter 32 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), som ble gift med Knud Jude Måneskiöld, som 1536 fikk Arløse i forlening og 1549 var landsdommer i Sønder Halland. I 1563 var han tilforordnet proviantmester i Halland, og som DAA 1903, stamtavlen «Maaneskiold», s. 300, opplyser: «skulde 1564 gjøre Indfald i Sverig i Spidsen for de hallandske Bønder, havde Dragsmark Kloster i Forlehning». Han hadde flere barn, men DAA nevner ikke datteren Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, som ble født i Arlösa, Enslöv, Halland, og som ble gift med lagmann i Oslo Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), som i sitt første ekteskap med Gyrid Olavsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544) var blitt far til Oluf Kalips til Kjølberg og Thossø [Tose setegård], Norges rikes kansler, som 1. gang ble gift med nettopp Birgitte Iverdatter Baden (Jernskjegg) (1536 Hedmark-66), datter av Ivers Jensen Jernskjæg BADEN og Karen Olufsdatter Galle (Galde), som gjennom sin mor, Ulvhilde Henriksdatter Friis (hvis mor nemlig var Karen Engelbrektsdotter Månestjerne!), var en ætling av den norske kong Haakon V: se https://www.geni.com/people/Ulvhilde-Friis-av-Holme/6000000001652599769! (Ovennevnte Sigrid Knudsdatter Måneskiöld var altså lagmannen Peder Kalips’ 2. hustru og mormor til Eline Svendsdatter, som ble gift med Povel Christensen Trane: se FORORD, NB E9!) I Danmarks Adels Aarbog 1884, stamtavlen «Baden», står det innledningsvis på s. 41: «En sjællandsk Slægt, der først fremtræder ved Midten af det 15. Aarh. Af nogle Genealoger sættes den vel i Forbindelse med den gamle Æt Jernskieg, men en saadan Forbindelse lader sig ikke bevise, og allerede de to Slægters forskjellige Vaaben viser, at  den kun er lidet sandsynlig.» – Iver Jensen BADEN og Karen Galles sønnedatter Emerentze Pedersdatter Baden (mor: Marg. Breide), som ble gift 2. gang på Fritzø med Claus Eilersen Brockenhus til Søndergaarde etc. (1628 til Nordskov!): se FORORD, NB E6! Og betegnende for hvor nær vi her står en hovedskikkelse i Maktens Genealogi, kong Christian IV, er det, at Iver Jensen og Karen Galles datter, Karen Iversdatter (Baden), ble gift med Henrik Eriksen Urup til Allerup og Vognø (+ 1567) (mor: Anne Nielsdatter Gyldenløve av Norge!) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2687&tree=2), hvis sønn, Axel Urup til Vapnø (1564 Akershus-1601), ble gift med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566-1637), en søster av Ellen Marsvin: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1859&tree=2! En annen søster, Helvig Jørgensdatter Marsvin (1580-1648), som 1601 kom i «Dronningens Jomfrukammer», ble gift med Gude Galde til Thom, Ryumgaard og Gunderupgaard (+ 1626) (mor: Dorte Mouridsdatter Skovgaard til Egebjerg) (<<se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F196&tree=2; og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Gregersen:1990, hvor Gude Galde og hustru Helvig Marsvin omtales i det 2. NB i kommentarene til denne bok om Ellen Marsvin!!>>), hvis farfar, Sven Galde til Thom (+ etter 1577), var den éneste bror av Karen Karen Olufsdatter Galde (ca. 1515 Tomb, Råde, Østfold-1565 Oslo) (forøvrig den éneste datter!), som ble gift med ovennevnte Iver Jensen Jernskjæg Baden!! (Fortsettes)!

••• Danmarks Adels Aarbog 1928: «Krabbe (af Damsgaard)», s. 39-. (Denne henvisning er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Krabbe av Østergaard»!) Av denne slekt var Ole Rudolph Krabbe (ca. 1693-1753) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4390&tree=2), sønn av Ole KRABBE til Bjerre (1656-1728) og Margrethe Schwichtenberg(1660-95) og gift 3 ganger. Hans 1. hustru (~ ca. 1708) var Helvig Cath. v. der Brincken, hvis bror, Godske v. der Brincken til Haraldskær, ble gift før 1708 med Eva Henriette Krabbe, en søster av Ole Rudolph. Dette søskenpar v. der BRINCKENS foreldre var Conrad v. der Brincken og Cath. v. Ahlefeldt, en datter av Frederik v. Ahlefeldt (1594-1657) (<< ~ 1° i 1619 med Birgitte Gregersdatter v. Ahlefeldt, som ble mor til storkansler og lensgreve Frederik v. Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen, baroniet Mörsberg, til begge Søgårde, Gråsten, Ballegård, Herningsholm og die Wildniss [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)]>>) og 2. hustru (~ 1632) Helvig v. Roepstorff: se nærværende litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977 det 7. NB her nedenfor!! Der fremgår det bl.a., at Helvig ROEPSTORFFS datter Bertha v. Ahlefeldt ble gift med Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM – og at Jacob Pedersen DUE i 1651 ble oberstløytnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter, datter av Børge Mogensen JUEL til Lungegården  i Bergen (1595-1653), hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ – med henvisning videre til genealogi «Rosenkrantz», etc.! Ikke minst: at Helvig ROEPSTORFFS foreldre var oberstløytnant Fr. Roepstorf (Röpstorf) av mecklenburgsk slekt og Sophie Eleonore von Ahlefeldt: sannsynligvis en søster av «énebarnet» (ifølge Danmarks Adels Aarbog) Claus v. AHLEFELDT til Bramstedt ~ 2° Elisabeth Sophie Gyldenløve!! #NB: Ole Rudolph KRABBE ble gift 2. gang i 1710 med Lene Cath. Jørgensdatter Kaas (mur) (født etter 1673; + ca. 1718) og 3. gang med Fredrikke Louise Henriksdatter Bille (ca. 1698-1737), hvis sønn, Henrik Bille Krabbe, i ekteskap med Anna Louise v. Oldenburg ble far til Marg. Christiane Krabbe (1765-1737 Plön), som i Plön i 1809 ble gift med Hans Hendrich v. Römeling (1747-1814), en sønn av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre fremgår, at Hans Hendrich v. RÖMELINGS søstre Frederica Emilia Sophia RØMELING ~ 1783 Conrad Georg lensgreve Reventlow 1775 til grevskapet Reventlow (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Georg_Reventlow) og Margaretha Dorothea RØMELING ~ stiftamtmann over Fyns stift og Langeland, Friedrich v. Buchwald til Gudumlund (1747 Gudumlund-1814 Pisa): se https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Buchwald/6000000016484869005. Her portrett av lensgreve Conrad Georg Reventlow (antagelig malt av Jens Juel):
••• Decken, Wilhelm von der: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover1865): se hele boken gjengitt her: http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/structure/8284224. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Familie_von_der_Decken! – I litteraturlisten til genealogi «Burenius» kommes det kanskje feilaktig inn på slekten Monnik (de Brema) i (sitatet er her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn) NB 4: +#NB 4: Nylig nevnte Martin OLDEHORST hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa Oldehorst Joachim SCHELE, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, HEIN(O) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og 1510-21 i besittelse av et hus «auf der Neuenburg» etc., og ca. 1494 gift med Metke NN (+ 1538 [39?]), enke etter Hein(rich) MONNIK (Mönck/Monk) (+ 1489) – mest sannsynlig av den bremiske ministerialslekt Monnik (de Brema), hvorav noen medlemmer skrev seg v. der Helle og førte en ørn (riksørn) i sitt våpen  – hvis sønn, Heinrich Monnick (Münch) genannt SCHELE (etter stefar – eller montro Metke NN var en Schele?) førte klagemål 1552/1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv • DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg; – og denne følgende lenke viser sannsynligvis til selve overgangen fra den hannoveranske til den hamburgske gren av slekten Schele dictus Luscus, ikke minst fordi de siste ledd av slekten Schele av den hannoveranske grenen innebærer Oldehorst-ekteskap, og allerede 2. generasjon av slekten Schele i Hamburg gjelder to brødre SCHELE – rådsherren Hermann og Hamburg-borgeren Joachim – som begge ble gift med Oldehorstdøtrehttps://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB.+ Denne lenke er stadig effektiv: men gjengir allikevel regesten hér (mellom plusstegn; merk forøvrig, at prokurator for klageren Heinrich Monnick [Münch!] kalt Schele var dr. Michael von Kaden, som jeg antar må være følgende M. v. K., som døde 26. des. 1561, hvis far av samme navn døde 1540/41 i Nürnberg: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00008372/images/index.html?id=00008372&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=786; – fete typer ved A.S.): +Kläger: Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele, für sich und seine unmündigen Brüder in Hamburg (Kläger).- Beklagter: Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele, Bürger zu Hamburg.- Streitgegenstand: Appellationis; Nachweis über die Vormundschaft und Bevollmächtigung sowie Kautionsleistung und Verzicht auf die “Appellation in das Buch” (= Stadtrecht) in einem Streit unter den Erben und Nachkommen aus der ersten Ehe der Metke Monnick mit Heinrich Monnick und aus der zweiten Ehe mit dem Kaufmann Hein Schele.+ Men sst. under Stutterheim:1997 kommes det i NB 4 og 5 inn på en alternativ mulighet: Sitat atter innenfor et par plusstegn (også fordi det her ikke er snakk om et nøyaktig sitat, da teksten er noe revidert i det følgende): +#NB 4: Men nå finnes det dokumentert tre brødre Münnich/Mönch/Monck, hvis – for meg – ukjente foreldre kan være med på å avklare (?) den Monnikske genealogi, nemlig 1) Hartke Münnich a. Benckhausen (~ Margrethe Klencke!), 2) Johann Mönch (die Monche) zu Ellerburg (~ Elisabeth van Schlon genannt Tribbe) og 3) Heinrich (!) Mönch (Monck) (~ Anne Rulandt) (<<se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/JXVOBRPU2HHFST3FXGH62TM663F62JLB; se dessuten https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/4QGY6BNZAD2R53UYSZX7ANMN2LOV7F3I) [oppdaget 15. des. 2020 at disse to lenkene er blitt ubrukelige siden sist; – men i det følgende må ikke Renkhausen {jfr. de v. Klencke til Renkhausen: https://www.genealogieonline.nl/fr/genealogie-richard-remme/I616072.php} forveksles med Benkhausen {som også ligger i det mindenske, ja, i Kirchspiel Alswede}: se inntil videre: https://www.archivportal-d.de/item/WHKRSRRHQC4QAEDF2VUMOG22T3QPVBXI  – samt særlig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/searchresults?query=Heinrich+monck; – og se endelig om Dietrich v. Klencke til Renckhausen her: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se også litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor under Horst:1894 samt litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829!]>>); – og broren Hartke MÜNNICHS hustru, Margrethe KLENCKE, var en datter av Dietrich Klencke (+ 1616 eller 1617) (~ 2° i 1601 med Anna Tribbe gen. Schloen!) og 1. hustru Anna Hadewig og altså en søster av den Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elsabe (Elisabeth) Schele, dtr. av Caspar SCHELE og Adelheid von Ripperda!! Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor (altså på den andre nettsiden!) under Kater:1995, det 1. NB! Dietrich v. Klenke til Renkhausen var i ekteskap med Anna v. Hadewig av Obernfelde ved Lübbecke (mor: Hedwig v. Alden), arvedatter til Renkhausen, far til Ernst Hieronymus v. Klenke til Lübbeke og Ren(c)kh(a)usen, som ble gift med Elisabeth v. Schele, datter av Caspar (Jasper) v. Schele til Schelenburg (1515-78) (<<se https://www.geni.com/people/Jasper-von-Schele/6000000018442434083, en nettside, hvor Elisabeth ikke er nevnt, men kun datteren Sophia v. Schele, som ble gift med Heinrich v. Amelunxen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Amelunxen_(Adelsgeschlecht)>>) og Adelheid v. Ripperda av Boxbergen og mor til Herbert Balthasar Freiherr v. Klenke zu Renkhausen (+ 1687), som i ekteskap med Anna Catharina v. Kerpen ble far til Sophie Charlotte v. Klenke (+ 1735), som ble gift o. 1695 med Benjamin riksfriherre v. Mentzingen (1648-1723), overhoffmester i Württemberg, hvis datter, Eleonore Louisa Freiin v. Mentzingen (1694), ble gift i 1725 ned Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688 Eckerde-1751 Stuttgart), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart etc. (mor: Ursula v. Heimburg av huset Goltern [1660-1723 Hannover], datter av Martin v. HEIMBURG [mor: Ursula v. Bünau: se https://www.geni.com/people/Martin-von-Heimburg/6000000066211154821] og Ursula v. Münchhausen av huset Apelern), fra hvem hele den nåværende slekt nedstammer: se genealogi «Moltke» – og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herren_von_Mentzingen; og hvis datter, Helene Maria v. Klenke (+ 1634 Renkhausen!), ble gift med den også i året 1634 på Renkhausen avdøde Christopher v. Aichelberg: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor!! Ovennevnte Ernst Christian Heinrich v. HOLLES eldre bror, Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724 da han styrtet av sin hest), arveherre til Eckerde og Duensen, ridder, kammerherre og hoffråd i Hannover, ble gift i Celle med L(o)uise Pritzbuer (+ før 1749), hvis datter, Charlotte v. Holle (+ 1763), ble gift i Hannover i 1749 med Andreas v.  Bernstorff (+ 1757), kansellidirektør i Hannover, hvis datter, Sophie v. Bernstorff (1755-1819), ble gift med illuminaten Ernst Carl Constantin v. Schardt (1744-1833) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Carl_Constantin_von_Schardt), hvis eldre søster var Charlotte Albertine Ernstine friherreinne v. Stein født v. Schardt (1742 Eisenach-1827 Weimar) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_von_Stein; se også https://www.deutsche-biographie.de/sfz31074.html>>), Schiller og Goethes nære venninnne, som i 1764 var blitt gift med friherre Gottlob Ernst Josias Friedrich v. Stein (1735-93): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stein_zu_Lausnitz. Forøvrig var kansellidirektør Andreas v. BERNSTORFFS foreldre (<<se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I627674&tree=1; – altså var Andreas v. BERNSTORFFS brorsønn den danske utenriksminister Johann Hartwig Ernst greve v. Bernstorff [1712 Hannover-72 Hamburg]: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Count_Johann_Hartwig_Ernst_von_Bernstorff!>>) Joachim Ernst v. Bernstorff (1648-1705) (mor: Ilse v. Perkentin) (~ 1° i 1676 med Dorothea v. Bülow [1661-78]) og 2. hustru Abel(a) v. Plessen (1662 Parin-1700 Rüting), datter av Volrad v. PLESSEN til Parin c.p. og Kussow (1677) (1610-86) (~ 1° Abel v. Ahlefeldt [+ 1658], datter av Hans v. AHLEFELDT til Steendorf og Margarethe v. Buchwald: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1096&tree=2!) og 2. hustru (~ 1659 i Lübeck) Dorothea v. Buchwald (1634 Muggesfelde-64 Parin), datter av Otto v. BUCHWALD til Muggesfelde og Magdalene v. Brockdorff. Og Volrad v. PLESSENS eldre bror, Daniel v. Plessen (1606-72), 1641-44 prins Christian Ludwig av Mecklenburgs hoffmester, ble i sitt ekteskap med Dorothea Eleonore v. Blumenthal (o. 1614-etter 85) far til bl.a. Christian Siegfried v. Plessen (1646-1723 Hamburg, begr. i Kbh. St. Petrikirche), prins Jørgens hoffmarskal og administrator av amtet Vordingborg og 1680 amtmann over Vordingborg amt: jfr. FORORD – og se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12778&tree=2!! Jfr. også den yngre utenriksminister v. BERNSTORFF, nevøen Andreas Peter v. Bernstorff omtalt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bothmer:1974, det 4. NB! Og dessuten ble utenriksminister Johann Hartwig Ernst greve v. BERNSTORFF (1712-72) gift i 1751 med Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), hvis mormor var Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), datter av kansler Johan Hugo v. LENTE (mor: Magdalena Schönbach!) og Margaretha v. Bornefeldt (1657-1716): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Buek:1857! Se dessuten Louis Bobés stamtavle over slekten Bernstorff i Danmarks Adels Aarbog 1934 (særtrykk) her: https://slaegtsbibliotek.dk/907115.pdf#NB 5: Notat av 15. des. 2020: Denne genealogi «Burenius» samt genealogi «Hausmann» var de to første genealogiene jeg utformet til denne nettsiden (altså til: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/), ja, til begge nettsidene. Siden da har sakte men sikkert en annen slekt «Monnich» (med flere skrivemåter), seilt opp som en alternati v kandidat til å være den her ettersøkte slekt, nemlig slekten Münch (Munch, Müench, Münich etc.) fra Thüringen i grevskapet Camburg, hvorav en forgrening dro til MINDEN (jfr. NB 4!): se mere om denne alternative mulighet for oppklaring av den aktuelle genealogiske gåte i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865!+ Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münch_(Adelsgeschlecht)! Altså: Den direkte foranledning for dette notatet av 15. des. var en oppdagelse denne dag ved nylesning av den her behandlede bok av Wilhelm von der Decken av 1865 (og dermed en endelig overbevisning om, at det nettopp er hér det rette spor finnes), s. 83: «V. oder Borsteler Linie. 4. bis 8. Generation. Circa 1510–1719.» Her nevnes i stamtavleform Elisabeth v. der Decken (født 1544?), som levde 1609 og var gift med Staats v. Münnich til «Benkhausen» (skal visstnok ikke være Renkhausen, om enn:) også til Lubbecke (!), «Sohn des Hartwig v. M. das. und der N. N. Zerssen * [note: ‘Von dieser Familie (welche 1773 mit Philipp v. M. erlosch) führte eine Linie der v. d. Busche den Beinamen Münch‘»; – og her må straks tilføyes, at ifølge Zerssen:1968, s. 56, var Hardeke v. Münch zu Benkhausen {se https://schloss-benkhausen.de/geschichte.html; se også https://www.fiestel.de/ellerburg/!} gift med Anna v. Zerssen, datter av Einwold v. ZERSSEN og Eva NN, antagelig en datter av Jobst v. Gropendorf og Eva Hake av huset Schevinktorp]! Og hennes bror, Diedrich v. der Decken «a. Sunder (?)» (+ 1587), var gift med Sophia v. Brobergen, datter av Hermann v. BROBERGEN til Brobergen og Dorothea v. Schönebeck, hvis sønn, Hermann v. der Decken til Rutenstein (1586 Sunder-1629), ble gift i 1622 med Margareta v. Reimershausen, datter av Berend v. REIMERSHAUSEN og Catharina v. der Decken (!) og mor til Anna Sophia v. der Decken, som ble gift med den østfrisiske drost til Jever Arend (ikke «Anrent»!) v. Weyhe til Grünenhof, sønn av drosten Bertram v. WEYHE til Bötersheim og Armgard v. Höcken!! Se her ovenfor under DanmarksAdelsAarbok:1950 (stamtavlen«Høcken») under det 11. NB! Og videre var den éne av de tre ovennevnte brødre MÖNNICH, nemlig Heinrich v. Mönnich i ekteskap med Anna von Roland, far til Johann Monnich zur Ellerburg (+ 1663), obristwachtmeister der Generalstaaten, som i ekteskap med Elisabeth von Brincken ble far til Anna Lucia v. Mönnich, som før 1664 ble gift med Gerhard Friedrich van Ripperda zu Ellerburg (1628/39-ca. 1670) (se https://www.geni.com/people/Gerhard-Friederich-Mauritz-Freiherr-von-Ripperda-zu-Dijkhuisen/6000000009506609343; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ellerburg), hvis sønn, Johann Christoph Heinrich van Ripperda, ble gift i 1695 med Catharina Gertrudt Sibylla von Baer (+ 1729). Og Anna Lucia v. MÖNNICHS søster, Elisabeth Sophie v. Münch (+ 1728), ble gift den 16. aug. 1663 med Hermann von Mengersen herre til Hülsede (1625 Stau-1708 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wasserschloss_Hülsede), sønn av Hans Hermann v. MENGERSEN til Hülsede og Oldendorf (1597-1669) og Hedwig von dem Brinck (1601-34/)! – Men det er kanskje en tredje slekt Monnichsom søkelyset heller bør rettes på?  Se mere om denne slekt i nærværende litteraturliste her nedenfor under Henkel:1988!!

•••#NB 1: Ovennevnte kansellidirektør Andreas v. BERNSTORFFS svigermor, L(o)uise Pritzbuer (+ før 1749) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pritzbuer_(Adelsgeschlecht)), var en datter av Andreas v. PRITZBUER (mor: Ilsabe v. Stralendorff) og Charlotte Amalie v. Knuth, datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 Kbh.) (hvis svoger Caspar Fr. v. Holstein hadde vært enkemann etter Eva Dor. v. Scheele: se NB 4!) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius Pedersen LERCHE (<<mor: Sidsel Knudsdatter, enke etter Mads Jepsen Lerche [+ 1608 Nyborg], borgermester i Nyborg!>>), stiftamtmann over Lolland og Falster 1672 samt enkedronningens amtmann over LIVGEDINGEN (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3031&tree=2; se også under «LERCHE» på s. 55 her: http://selmer-norway.no/slektshistorie/admiral_richelieus_anetavle_01.pdf) (~ 1° Søster Fuiren [1628-48]; ~ 3° Sidsel Jacobsdatter Grubbe [1648-1718], som ble gift 2. gang med Johan Diderich v. Wettberg [1645 Arensburg slott-95 Otterup på Fyn], oberst, kommandant og amtmann på Bornholm, hvis mor var Katharina v. Vietinghoff!) og 2. hustru Anne Kirstine Friis: se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F273520&tree=1! Forøvrig var Louise PRITZBUER også mor til Caroline Amalie v. Holle, som ble gift med Carl Friedrich v. König, braunschweig.-hannov. Oberhauptmann; og til Sophie Ernestine v. Holle (1722-62 Gifhorn), som ble gift i Hannover i 1752 med Carl Friedrich v. Mandelsloh, 1662 hannoveransk-braunschweigisk «Ober-Marschall», sønn av Otto Albrecht v. MANDELSLOH (1667-1707) til Teutenwinkel, Ribbesbüttel, Hilperding og Rethem, domherre, og Christiane Elisabeth v. Veltheim av huset Bartensleben.

•••#NB 2: Den i det foregående 1. NB omtalte Sidsel Knudsdatter (1574 Nyborg-1648 sst.) (se https://www.geni.com/people/Sidsel-Lerche/6000000000192560394) var altså to ganger gift og i sitt 1. ekteskap med Mads Jepsen Lerche ble hun mor til to sønner av spesiell interesse her: A) Jacob Madsen Lerche (1596-1658), toller og rådmann i Nyborg, og B) Knud Madsen Lerche (1593 Nyborg-1666 Nysted), prest i Nysted på Lolland 1618-66. Sistnevnte var i sitt 2. ekteskap med Sidsel Sophie Antoniusdatter Bathe (1600 Haderslev-53 Nykøbing Falster) (mor: byggmesterdatteren Sara Herculesdatter Oberberg!) far til Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør) (~ 1677 med Isebrand v. Holten!), som i sitt 1. ekteskap med Iver Nielsen (1615-66), rådmann og amtsskriver på Ålholm slott, ble mor til 1) Cecilie Iversdatter (Nielsen) (1657 Nysted-1721 Kbh.), som ble gift med Christopher Heerfordt (junior) (1642 Nykøbing Falster-1691 Kbh.), hoffprest i Kbh.: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 8. NB! Og til 2) Bodil Iversdatter (1652-1720) (~ 2° i 1667 med Hans Rasmussen Rosenfeldt), som ble gift 1. gang med Hans Jensen Ravn (se KOHT-TILLEGGET, det 9. NB!), sønn av Jens Ravn (Raven) (+ 1676), kaptein og soldat i 48 år, og Dorothea Hansdatter From, datter av Hans Simonsen FROM, kong Frederik IIs mangeårige kammertjener og 2. hustru (~ 1615) Johanne Bertelsdatter Struck: se https://www.geni.com/people/Johanne-Struck/4436105144730128270. Kammertjener FROMS 1. hustru (~ omkring 1592 i Haderslev), Cæcilie (Sillie) Jørgensdatter Schrøder, var en datter av Georg SCHRÖDER og Sille Peper, datter av Englandsfareren Johann II PEPER og Anna Langenbeck i Hamburg: se DAT SLECHTBOK, s. 17, her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf!! – Og førstnevnte A) Jacob Madsen Lerche (1596-1658) ble i ekteskap med Karen Nielsdatter (1601-60) far til Ingeborg Jacobsdatter Lerche (ca. 1631-), som i ekteskap med Rasmus Pedersen ble mor til Karen Rasmusdatter Lerche (1658-), som ble gift med Hans von Hensky (ca. 1654-ca. 85), oberstløytnant, hvis datter Regine Hansdatter Hensky ble gift med Søren Poulsen Lemming (~ 1° Birgitte Carstensdatter Wolf [Wulf] [1666 Nyborg-98] [mor: Maria Boldt!] [~ 3. gang {han hadde også vært gift med en Johanne Nielsdatter} med Gertrud Henriksdatter Bøckelmann [Böchelmann], som 2. gang ble gift med Tønne Madsen [1630 Randers-96 Nyborg], enkemann etter Christine Jensdatter Rosenberg [1647 Nyborg-87 sst.], datter av borgermester i Odense Jens Madsen ROSENBERG og Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach [1624 Kiel-ca. 1669] var mor til Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683], som ble gift 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), vollmester i Kbh.: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I]): se dessuten LERCHE/HENSKY/LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen (og se også RØRDAM-aner omtalt i genealogi «Løwencron (Piper)»)!! 

•••#NB 3: Den i NB 2 omtalte Maria BOLDTS bror, Mathias Bol(d)t (1654 Nyborg, Fyn-99 Middelfart, Fyn), borgermester i Middelfart, var gift med Sibylla Meinertsdatter Melhop (1649 Bogense-1730 sst.), hvis datter Maren Bol(d)t (ca. 1678-1746) i ekteskap med Peder Mathiesen (ca. 1667-1721), kjøpmann i Bogense, ble mor til Herman Pedersen Melhof (1727 Bogense-49 Haarslev), som var gift med Cathrine Wielandt (1720-44): se https://www.geni.com/people/Cathrine-Wielandt-1-S/6000000028686328512. Hun var en datter av Jochum Christophersen WIELANDT (1688-1766), 1716 prest i Fjelsted og Harndrup (se https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm) (~ 2° Anna v. Haven [1697 Odense-1747 Fjeldsted]!) og 1. hustru Karen Dorthe Rosenvinge (1698 Fjeldsted-1720 sst.), datter av Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjeldsted) (<<~ 2° Elisabeth Margrethe Lihme [1693-1763 Søndersø], datter av Hans MADSEN LIME og Karen Jørgensdatter Taulov og gift 2. gang med presten i Søndersø fra 1720, Elias Brinch [1690 Odense-1767 Søndersø]: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932 og i selve stamtavlen dér under Anna Beata Scheel [1707-35]!!>>) og 1. hustru Cathrine Henriksdatter Werchmeister (1668-1717) (mor: Dorothea Knudsdatter Blanchenborg)

•••#NB 4: Den under NB 1 omtalte Eggert Christoph v. KNUTHS søster, Anna Katharina v. Knuth, var gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712 Klink), enkemann etter Eva Dorothea v. Scheele, datter av Gabriel v. SCHEELE (mor: Elisabeth v. Gristow: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht)) og Sophia Hedwig v. Oldenburg (mor: Dorothea v. Schwerin) og mor til Sophie Hedwig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (+ 1728), som ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm (1688-1728): se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F159635&tree=1  samt litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, det 3. (!) og det 4. NB, på den første nettsiden https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ (hvor det også undres over herkomsten til Friedrich BARNEWITZ v. BÜLOWS svigersønn Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2); – og Fr. BARNEWITZ v. BÜLOWS farbror, offiseren Jacob v. Bülow til Aker (1636-86), ble gift med Anna (Anne) Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712)!! Han var en fetter av nærværende litteraturlistes hovedperson, Christian Kruse, og han var slett ikke gift med «Cathrine Thrane + 1712», som 2. gang ble gift med Giord Andersen (!), slik Finn Holbek svært så forvirrende påstår i et flunkende nytt «notat» vel på grunnlag av foreldete opplysninger i Danmarks Adels Aarbogs v. BÜLOW-stamtavle – og temmelig ulogisk allerede av denne grunn: at Giord ANDERSENS datter, Benedicte Dorothea Scheel født Giords, ble født i 1684, og Jacob v. Bülow døde i 1686 (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2; siden besøkt den 21. des. 2020); – og hun var en søster av Elisabeth Trane (1650-1713), som – nemlig – ble gift med Giord Andersen! Og disse søstre TRANES foreldre var Samuel Poulsen Trane (1617-77) (hvis mor, Eline Svendsdatter, var en datter av Svend Nilsson og Anne Pedersdatter Kalips: se FORORD, NB E6 og litteraturlisten her nedenfor under Løberg/Weidling:1989) og Bente Jacobsdatter Hiort: se https://www.geni.com/people/Bente-Thrane/6000000003492068095)! 

•••#NB 5: Ovennevnte (i NB 4) Elisabeth v. Gristow er altså omtalt på den første nettsiden i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, hvor jeg dog p.g.a. visse redigeringsvanskeligheter viser til dette (nærværende) sted for en nærmere behandling av de v. Gristows og en viss Hans Schele. Derfor først noen gjentagelser av hovedtrekkene i aktuelle v. GRISTOW-genealogi: Slekten v. GRISTOW var en sidegren av Det rügiske fyrstehus (se «des rügischen Fürstenhauses») og nedstammet fra fyrsten BarnutaOg Gabriel v. Gristow fremstår som den sannsynlige svigerfar til Johann v. Scheele (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scheele/6000000034390679014) i og med at den yngste av de to sønnene ble gitt navnet GABRIEL: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I600882&tree=1! Hertug ULRICH (ULRIK) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) var altså gift til venstre hånd med Katharina v. Hahn (se den første nettsides innledning samt artikkelen «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark, Administrators des Bisthums Schwerin» av G. C. F. Lisch av 1858 her: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html)! Hun var en datter av Otto v. HAHN og (~ 1588) Brigitte v. Trotha og altså en søster av Christoph v. Hahn til Hinrichshagen (før 1596-1635), som i 1630 ble gift med Catharina v. Blücher (1608-etter 38), hvis søster, Ilsabe v. Blücher, ble gift 1620/25 med Jost v. Maltzahn; og disse søstre v. BLÜCHER var døtre av Vincenz v. BLÜCHER (+ 1616) (en sønn av Ulrich v. BLÜCHER og Ilsabe v. Wussow) og Hipolyde v. Behr (1585–1629), datter av Hans d.Ä. von BEHR (1529 Hugelsdorff-98 sst) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Behr/6000000112661133097!!) (<<~ 1. gang i 1556 i Benthen med Adelheid v. Weltzien av huset Weisin [1531-57 Hugelsdorff]; ~ 2. gang i 1559 med Hippolyda v. Blankenburg [før 1534-62], hvis datter, Ursula v. Behr [19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter97], ble gift før 1584 med Gabriel v. GRISTOW av huset Schlichtmühlen [ca. 1548-etter 1607], hvis sannsynlige datter, Elisabeth v. Gristow, ble gift med Johann v. Scheele [+etter1620], med hvem hun ble mor til brødrene Hans Christopher og GABRIEL v. Scheele>>) og 3. hustru (~ 1563) Anna v. Levetzoe (Levetzow) (1546-1637), datter av Joachim v. LEVETZOW fra Lunow og 2. hustru (~ 1543) Adelheid v. Smecker – og altså en søster av Hans v. Levetzow (1544-1632), som ble gift ca. 1582 med Anna v. Winterfeld (1553-1632), hvis dattersønn var Adam Otto v. Viereck d.e. (1634-1717) (~ 1° i 1666 med Sophie Amalie v. Pentz [1650-72] [se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=14221&sid=?r=1], datter av Joachim Friedrich v. PENTZ [ca. 1620-82] og 2. hustru Anna Marg. v. Küssow; ~ 3° Hedwig Elisabeth v. Klenow), mecklenburg-güstrowsk kammerpresident og prøyssisk gesandt i Kbh., som i sitt 2. ekteskap med Anna Helena v. Woltersdorff (1651-1701) ble far til kong Fr. IV av Danmarks elskerinne, Elisabeth Helene v. Vieregg (1679-1704), 1706 dansk grevinne v. Vieregg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Helene_von_Vieregg) og Adam Otto v. Vieregg (1684-1758) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Otto_von_Viereck), prøyssisk statsminister og geheimeetatsråd, som i 1718 ble gift med Katharina Louise v. Gersdorf (1700-28), datter av generalløytnant David Gottlob v. GERSDORF (1658-1732), guvernør i Spandau, og Margarethe Elisabeth v. Rhetz (+ 1718)!! Her ovefor i NB 4 nevnes Bernhard Christoph v. Scheel(e) til Zülow, og det kunne formodes, at de v. Scheele på Zülow tilhørte den pommerske slekt v. Scheele, som endte opp i Sverige, og som førte hodet av en hind i sitt våpen. Men noe våpen tilhørende disse v. Scheele fra Zülow har jeg aldri sett eller hørt tale om; og Elisabeth v. GRISTOWS ektemann, Johann v. SCHEELE [+ etter 1620], føres – såvidt meg bekjent – alltid opp som av ukjent herkomst. Men jeg antar han tilhørte den samme familie som sine navnebrødre på Zülow. Og i hvert fall m.h.t. Johann v. SCHEELE og hans to sønner: Montro de ikke var fra Pommern, men fra Kiel – og førte biskop Johannes Schele av Lübeck og friherrene v. Schele fra Osnabrücks korsvåpen med turnérkrage!?   På denne tiden ble navneformen SCHEELE gjerne brukt, ikke bare Schele; og det finnes aktuelle kandidater av navnet Hans Schele blandt etterkommerne til borgermester (etter 1450) Hans/Johan(nes) Schele i Kiel og dennes sønn, rådmann i Kiel Hans Schele d.y. (mor: Gheze Cordes, som først hadde vært gift med rådmann Detlef Junghe, og som var en søster av Cord Cordes, arkidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes), som høyst sannsynlig var gift med Anna Visch (og ved dette ekteskap en svoger av Joachim Wittorp!), og videre nevnt i 1572 som Katharina v. SCHARENBERGS 2. ektemann, og hun var en kusine av Bernhard Scharenberg (1559-1645 Reval), som var gift med Elisabeth (Else) v. Dücker, hvis grandonkel Johann DÜCKERS datter, Anna Dücker , var gift med Robert (Robrecht) v. Rosen til Sonorm, hvis mor, Marg. Stael v. Holstein, arving til Sonorm og Mecks, i sitt ekteskap (~ 1548) med atter en Johann Dücker (+ 1569 i Reval), til Martz og Arknal (~ 1° Lena Hastfer, hvis datter, Dorothea Dücker, ble gift med Melchior I v. Fölkersam til Kalkuhnen [sønn av Johann I v. FÖLKERSAM og NN Blome!!], hvis sønn var Melchior II v. Fölkersam, som ble gift med Justina v. Wackerbarth og Sophia v. Bonow)! (Fortsettes!) Ovennevnte Hans Christoph(er) v. Scheele ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (ca. 1614-etter 79) (~ 1. gang med Siegfried v. Dechow [før 1603-e. 37] [se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I609593&tree=1!!], hvis datter Anna Sophia v. Dechow (+ 1682 på Glambek) ~ 1652 Ulrich Hans v. Blücher [1624-90], hvis sønn Siegfried Ulrich v. Blücher i ekteskap med Ida Margrethe v. Winterfeldt (1665-) ble far til 3 sønner, bl.a. Ulrich Hans v. Blücher til Rosenow (1691/92-1758), og Christian Friedrich v. Blücher (1696-1761), som ble gift i 1731 på Toitenwinkel med Dorothea Marie von Zülow (1702-69 Rostock), datter av regimentskvartermester Berthold Hans von ZÜLOW og Dorothea Marie v. Both og mor til fyrst Gebhard Lebrecht Blücher v. Wahlstatt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher!!). Dessuten ble Ulrich Hans v. BLÜCHER (~ 2° 1732/33 med Marie Müller!) i 1. ekteskap med Mathilde Stier (+ 1719) farfar til hoffsjef Frederik v. Blücher, fra hvem hele det nåværende oldenborgske kongehus nedstammer! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909!! – Og enten, vil jeg anta, hadde de to brødre v. SCHEELE i hvert fall en bror til, som hadde barn, eller så har de selv hatt en sønn…For fra hvem stammer den Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow, som i 1746 ble gift med Charlotta Amalia v. Bülow, hvis mormor var Eva Dorothea von Scheel Gabrielsdatter!? Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2. Og det mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng er, at Charlotta Amalia v. BÜLOWS farfar, Christian v. Bülow, var en bror av Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Catharina Samuelsdatter Trane, hvis søsterdatter, Benedicte Dorothea Gjordsdatter, ble gift i 1704 med offiseren Hans Heinrich v. Scheel! (<<Fortsettes under NB 6 – om bl.a. ovennevnte Katharina Scharenberg , som 1. gang var gift med Hinrich Hulsberg [+1567] og 2. gang med Hans Schele, 1572 [se s. 249 her: https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html!] og visse v. Spreckelsens! Katharina SCHARENBERG [Scharenberg genannt SCHORLEMER] var en datter av Johann Scharenberg til Karky [se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scharenberg-a-Karky/6000000019334340116] [mor: Gerdrut Rode, datter av Godehard RODE til Koiküll: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Koikla]! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schorlemer_(Adelsgeschlecht); og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spreckelsen_(Familie).>>)

•••#NB 6: I Hamburg ble borgermester (1539) Peter v. Spreckelsen (o. 1494 Hamburg-1553) gift hele 5 ganger: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)! 4. gang ble han gift med Adelheid vom Rhyne (+1546), datter av borgermester Barthold vom RHYNE (+ 1526) (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Barthold-Rhyne/6000000030830418560) og Kath. NN og enke etter borgermester Hinrich Salsborg (+ 1534): se https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&pg=PA23&lpg=PA23&dq=Hinrich+Salsborg+(%2B+1534)&source=bl&ots=mIQAupX90x&sig=ACfU3U24b0iwJqZk2IAQLgRQ6g32GHTwXg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjh8OOOiePtAhWR-yoKHcNbDXQQ6AEwBnoECAsQAQ#v=onepage&q=Hinrich%20Salsborg%20(%2B%201534)&f=false! Borgermester SALSBORG var en sønn av dr. Hinrich Salsborg ( ca. 1470 Hamburg-1534) (<<~NN fra Geldern; ~ 2° Anna Bockholt, datter av Joachim BOCKHOLT og Anna Toden: se s. 15 i DAT SLECHTBOK her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf!>>) og dennes 3. hustru, Anna v. Mehre (van den Mehr, vam Mhere) (+ 1553), som 2. gang ble gift – uten barn – med braunschweigsk oberst Hinrich v. Zesterfleth til Wandsbek (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wandsbek; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wandsbeker_Schloss  samt omtale av slektene BERNS og KLINGENBERG til Wandsbek her i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 1. NB!) (+ 1578 Hamburg), «Burgmann zu Horneburg», bykommandant i Hamburg! (Se https://books.google.no/books?id=ZQx4DwAAQBAJ&pg=PP19&lpg=PP19&dq=heinrich+von+zesterfleth,+obrist&source=bl&ots=wwx2zHfHZQ&sig=ACfU3U2XCN86O2tmow8NzAKi7LfCgaHRPQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjjoenf5OPtAhWw_CoKHZskC7gQ6AEwAnoECAEQAQ#v=onepage&q=heinrich%20von%20zesterfleth%2C%20obrist&f=false.) Og han ble gift 2. gang straks etter Anna vam MHERES død i 1553 med Ottilie v. Wenckstern, datter av Hans v. WENCKSTERN til Lenzerwisch: se mere om både kommandanten (og de v. Zesterfleths, både foreldre og søsken) og hans 2. hustru født v. Wenckstern her nedenfor i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 9. NB!! Det følgende kolorerte tresnitt, «Die Rantzausche Wandesburg» i Wandsbek ved Hamburg, er laget av Peter Lindenberg i 1593: Videre var Adelheid vom RHYNES søster, Elisabeth vom Rhyne, gift med Joachim Beckendorp, hvis datter Catharina Bekendorp ble gift i 1562 med Hermann Schele (+ 1580), sønn av Hermann Schele (+ 1566) (mor: Metke NN, som før hun ble gift med Heino Schele, 1511 «Wandschneider», 1523 eier av et grunnstykke i Grimm, hadde vært gift med Heinrich Monnik [Mönck, Münch]!) (~ 2° med Elisabeth Oldehorst; ~ 3° med Anna NN) og 1. hustru Margaretha Westede (+ 1563), datter av Albert WE(T)STEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias vom Rhyne!! – Hermann SCHELES bror, Benedict Schele (+ før 1576), ble i ekteskap med Margareta Statius (Staties) far til bl.a. Gesche Schele ~ 1590 Konrad Ko(e)p, 1565/97 og Ursula Schele ~ Dirich Kruse!! Og Adelheid vom RHYNE ble mor til 7 barn, bl.a. A) Catharina von Spreckelsen, som ble gift 1. gang med Reineke Weland og 2. gang med Diedrich Hartmann (!), og B) Peter von Spreckelsen, som i ekteskap med Lucia Schlotmacker fikk 3 barn: 1) Herman v. Spreckelsen; 2) Anna v. Spreckelsen ~ Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), hvis datter Anna Elisabeth Buchau (se https://www.geni.com/people/Anna-Elisabeth-Rühel/6000000079042596058 ) ~ Mathias Ernst Rhel (Rühel), hvis datter Anna Elisabeth Ruel ~ Christian Isaksson Hasselblatt (~ 1° Dorothea Elisabeth v. Her[t]zog); og 3) Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, som ble gift med Elisabeth (Elsgen) Bretholz, 1647 enke, datter av Moritz BRETHOLZ (BREETHOLT etc.: se http://breitholtz.org/estland.html) (begr. i Reval 12. sept. 1603), borgermester i Reval, og Elseke Hettermann (+ 11. juli 1603 Reval), datter av Berend HETTERMANN og enke etter Remmert «d. Alte» Scharenberg (+ 1573 eller 74) til Sauß, borger i Reval 1537 (<<~ 1° i 1548 med Gertke [Gerdrut] Vegesack til Morras, datter av borgermester Thomas VEGESACK til Morras og Katharina Patiner (Patyner): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Vegesack_nr_679; se også Buek:1857 her ovenfor i nærværende litteraturliste [her kommer en tilleggsopplysning, som forklarer hvorfor]>>), en bror av Johann Scharenberg til Karky, hvis datter Katharina Scharenberg ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+1567) og 2. gang med Hans Schele, 1572!! Men VIKTIG: I ovennevnte lenke «Bürgermeister-Barthold-Rhyne» (for)ledes man videre til opplysninger, som stammer fra foreldet litteratur, nemlig i forbindelse med Barthold vom RHYNES datter Adelheid vom Rhyne (+1546), som nemlig hadde bl.a. en søster (forøvrig er hele søskenflokken vom RHYNE ikke nevnt!), Catharina vom Rhyne (de Reno!) (o. 1500-26), som o. 1518 ble gift med Vincent Moller (vom Baum) (o. 1488-1554): se https://www.geni.com/people/Catharina-Rhyne-1-wife/6000000030830863851! Denne Vincent var ikke sønn av Lütke I «Ludolf» Moller, men dennes sønnesønn! Feiltagelsen tror jeg skyldes en referanse i Wikipedia-artikkelen om slekten Moller (vom Baum) (se her [siden besøkt den 23. des. 2020]: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum), hvor det vises ofte til Buek, naturligvis, men på ulykksalig vis også til: « Moller (v. Moller aus Hamburg). In: Bernhard Koerner (Hrsg.): Genealogisches Handbuch Bürgerlicher Familien. Band 18. C. A. Starke, Görlitz 1910, S. 293–320 (zugl. Hamburger Geschlechterbuch. Band 1). (Digitalisat)»! Her finnes det altså – prisverdig nok – en lenke til den gamle og ikke rettighetsbeskyttede artikkelen av 1910, men dessverre har man glemt å påpeke den nyere, korrigerte genealogi, som finnes i samme Deutsches Geschlechterbuchbind 142 av 1966! = Hamburgisches Geschlechterbuch «Elfter Hamburger Band», hvor en nyskrevet artikkel «Moller (vom Baum)» begynner på s. 1 (229), «bearbeidet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r» (C. A. Starke, Limburg an der Lahn 1966). Her vil man på s. 9f (237f) kunne se, at den gamle stamtavlen av 1910 har gjort Lutke (Ludeke, Ludekinus M o l l e r (Molre) der Ältere og Lutke M o l l e  der Jüngere om til én person med 4 hustruer, skjønt det var den eldre Lutke MOLLER, som egentlig var gift med (fete typer ved A.S.): «Anna (? Bonsack, * …, + …, T. v. Ludeke B).» Dessuten  bør det på dette sted nevnes, at ovennevnte Cathararina (og Adelheid og Elisabeth) vom RHYNE også hadde to brødre, Herman vom Rhyne (~ 1511 Alheid Schneverdingen) og Barthold vom Rhyne, 1551 (Anna Krögers, 1521) samt søsteren Anna vom Rhyne, som var gift med Albert Westede, rådsherre og borgermester i Hamburg (~ 3. gang med Agnete Bockholt, enke etter Hans Berndes), som i sitt 1. ekteskap med Anna Bekendorp ble far til Marg. Westede (29. des. 1563-), som 1. gang ble gift med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1546 med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566) (<<~ 2. gang med Elisabeth Oldehorst, hvis datter Anna Schele ~ Reincke Walant [Weland] og hvis datter Gesche Schele ~ Claus Hanses, senator, Spaniafarer, som vil bli omtalt nærmere i forbindelse med Vibeke KRUSE-genealogi; ~ 3. gang Anna NN>>), kjøpmann, «Caemmereybürger», Oberalter til St. Petri og fra 1547 senator – rådsherre – i Hbg., hvis éne sønn, Hermann Schele (+ 1580), altså ble gift med ovennevnte Cath. Bekendorp, hvis mor var Elis. vom Rhyne; og hvis andre sønn (av flere barn, bl.a. ovennevnte Benedict, men her trekkes først og fremst frem disse to brødre, som raskt kan knyttes til aktuelle søskenflokk vom RHYNE), Heino Schele (+ 1576), ble gift før 1561 med Agneta Moller (vom Baum) (+ før 1578), datter av Vincent Moller (o. 1448-1554) (og ovennevnte Catharina vom Rhyne [de Reno]!), som nemlig var en sønn av nettopp Lutke Moller der Jüngere (mor: Anna [Bonsack?]!) (født i Hamburg mellom 1435 og 1440, begr. sst. [St. Katharinen] 7. des. 1492), kjøpmann i Hamburg, 1475-85 Flandernfarer, 1482 «Kirchenjurat an St. Katharinen», og 2. (ikke 3.!) hustru (~ 1476 i Hamburg) Alleke Meiger (+ før 1488), datter av Johannes (Hans) MEIGER(+ Hamburg 1486), Flandernfarer, rådsherre, borgermester i Hamburg 1472-86! Med sin 1. hustru, Alleke Voged (datter av Friedrich VOGED [+ etter 1466], «seit 1461 Pächter der Stadtwaage zu Hamburg»), fikk Lutke MOLLER ingen barn, men med sin 3. hustru (~ i Hamburg o. 1488), Catharina Berendes (o. 1468 Hbg.-o. 1538), fikk han to sønner, hvorav den eldste, Ludolphus Moller (o. 1477-Zürich 1509), var domherre i Hamburg, og (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «1509 Clericus und Päpstlicher Notar, wurde 1509 zum Bischhof von Lübeck ernannt, starb aber vor der Einführung auf der Rückreise von Rom in Zürich, hatte nach dem Tod seines Halbbruder Johannes W e n e h o l t  dessen Domherrenstelle erhalten, die dieser seinerseits durch den Tod seines Oheims Marquard P y n n e n b e r g  innehatte, war auch Inhaber der Vikarie St. Agathae et Agnetae, …» Hun, Cath. BERENDES, var en datter av Hinrich Berendes, kjøpmann i Hamburg, mellom 1460 og 66 nevnt som Flandernfarer (s. 11 [239]; fete typer og kursivert skrift ved A.S.:), «Erbenbezitzer auf der Neuen Burg und im Grimm», og Metta Huge! Og Cath. BERENDES ble 2. gang gift etter 1492 med Dirich (Theodor) v. Lenthe (+ før 1516) av den nedersachsiske adelsslekt, bror av Hildebrandt v. Lenthe! Og også 2. hustru, Alleke Meiger, var gift to ganger, da hun nemlig var enke da hun giftet seg med MOLLER, nemlig etter Barthold Weneholt (+ o. 1474) (se https://www.geni.com/people/Barthold-Wenehold/6000000148669139833!), kjøpmann i Hamburg og nevnt som Flandernfarer mellom 1464 og 1470. – Rekkefølgen av de tre ekteskapene til Hermann Schele (+ 1566), har jeg hentet fra C. F. SCHEELS tavle, som finnes gjengitt et stykke her nedenfor i nærværende litteraturliste, og jeg har visst ganske unødvendig kommet til å stusse over denne – også av BUEK angitte rekkefølge. Det som har forvirret meg, er at sønnen MARTIN Schele er anført som av 1. ekteskap og ikke av det andre med Elisabeth Oldehorst, datter av Martin! Men Buek – med sin gode tilgang til og bruk av kildene (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek) – tar for seg de første ledd av slekten Schele i Hamburg kortfattet, men også med klar tale på dette punkt i Buek:1840, s. 196f, altså i sin bok om de hamburgske borgermestere, i kap. 66 om borgermester «Martin Lucas Schele, J. U. D. [heretter fete typer ved A.S.] / Seit Jahrhunderten gehörte die Schelesche Familie zu den berühmtesten und geehresten in Hamburg. Schon im Jahre 1299 kommt ein, 1320 verstorbener Bertram Schele [<<se inntil videre her ; – på den første nettsiden har jeg i litteraturlisten til genealogi «Moltke» kommet inn på noen av feilene i disse GENi-sidene, særlig at Wilhelm Graf Luscus tilhører en annen slekt, enn SCHELE, nemlig Goye {se https://fabpedigree.com/s040/f825380.htm}, og at biskop Johann Schele av Lübecks søster, Elseke Schele {~ Rahden}, gjøres til et medlem av den osnabrückiske gren, men disse sidene er tross alt – eller stort sett – blitt stadig bedre {riktigere} i løpet av de siste årene>>] vor, mit dem lateinischen Namen Luscus. Bisher hat sich aber nicht [s. 197:] ermitteln lassen, ob und wie er mit einem Heino Schele verwandt gewesen, von welchem an die Genealogie dieser, so viel man weiß, im Mannsstamme jetßt ausgestorbenen Familie zusammenhängt. Heino lebte Ende des funfzehnten Jahrhunderts und hatte zwei Söhne. Der jüngere, H e r m a n n  S c h e l e, wurde 1543 Oberalter, 1547 Senator und starb 1566 am zehnten Februar. Er war zuerst verheiratet mit Margaretha, Tochter des Senators Albert Westeden und dann mit Elisabeth, Tochter von Martin Oldehorst. Es finden sich von ihm zehn Kinder angegeben, bey denen aber alle weitere nachrichten fehlen, als daß Heino, Sohn erster Ehe, Agnetha, Tochter von Vincent Moller heirathete und die Töchter zweiter Ehe, Anna einen Reinecke Weland und Gesche den Senator Claus Hanses. Hermanns älterer Bruder Joachim verheirathete sich mit Gesa Oldehorst und hatte eine Tochter, die den Oberalten Hinrich Tamm ehelichte, so wie einen Sohn Martin, der sich mit Elisabeth, Tochter von Wolder Schacht verheirathete und am 1. März 1580 starb.» Osv.! Se https://books.google.de/books?id=DBlAAQAAIAAJ&pg=PA230&hl=no#v=onepage&q&f=false!

•••#NB 7: Ovennevnte Gertke SCHARENENBERG født VEGESACKS halvbror, Thomas II VEGESACK (1523 Reval-ca. 1570 Reval [Tallinn]) (se https://www.geni.com/people/Tomas-II-Vegesack/6000000013536123394; – hans stemor var Anna Hagenbeck, så for en sjelden gangs skyld synes Buek:1857, s. 22, å feilinformere: om at Thomas I VEGESACK var gift med Anna v. Bergen!), ble gift med Elisabeth Tortelte (thor Telt) (ca. 1530-ca. 1600) (mor: Elsabe Sasse), hvis sønn, Gotthard (også kalt Conrad) Vegesack (1560 Reval-1625 sst.), rådsherre i Reval, senere borgermester i Riga, var gift 3 ganger – og med sin hustru Elisabeth Schepel (datter av borger i Reval Baltzar SCHEPEL) ble han far til Cord Vegesack (1609-97) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Vegesack), 1676 rådsherre i Hamburg (!), som i 1635 ble gift med Anna Maria Koep (Koop, Coupius) (+ 1648) (!!) og 2. gang i 1652 med Anna Bostelmann (+ 1658) (~ 1° Gilbert de Vos), hvis bror, Frans Bostelmann (1640-1723), 1712 Oberalte, 1717 Präses, ble gift i 1681 med Gertrud Engel (1661-1712), hvis datter, Elisabeth Bostelmann (1683-1717), ble gift i 1708 med David Doormann (1676-1750), Oberalte 1735 (~ 1719 Christine Spiering [1680-1741], enke etter Joachim Oelker), hvis sønn David Doormann ble gift i 1749 med Sara Elis. de Drusing (1724-50), enke etter Wichmann Lastrop (1686-1730) (farmor: Elis. Kempe [1633-81], datter av Barthold KEMPE og Elisabeth Schele!), som 1. gang hadde vært gift med Ilsabe Tönnies, hvis datter Anna Maria Lastrop ~ 1748 Johann Berenberg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!

•••#NB 8: En noe djerv hypotese, som dog kunne forklare visse gåtefulle geografiske forflytninger i den scheleske vandring i Nord-Tyskland, er å anta, at Hans Schele (nevnt 1572 som gift med Katharina Scharenberg) var av den kielske forgrening av slekten, en sønn av Marquard (fortsettes: om muligheten for at Hans SCHELE nevnt 1572 er identisk med den sønn av den Marquard Schele, hvis sønn Hans’ arv i Bruggestraten i Kiel —> Eler Koler som brudeskatt 1501) og altså en sønnesønn av rådmannen i Kiel 1489-1515 og Joachim WITTORPS svoger, Johann Schele d.y., og Anna Visch? Denne mulighet bør bl.a. sees på bakgrunn av ovenstående NB 6 (og 7), for den dér omtalte Peter v. Spreckelsen (ca. 1570-1635 Hamburg), hadde 1. gang vært gift med Dorothea v. Wehren (ca. 1580 Tallin [Reval]-ca. 1608 sst.), en sønn av Hermann v. WEHREN (og NN), sønn av Tönnies v. Wehren (v. Werne) (ca. 1500-ca. 1500 Tallin) (og Gretke Luhr [ca. 1515-før ca. 1540 Tallinn]), sønn av Reinhold Wehren og NN Bretholt (Breitholtz), datter av Markward II BRETHOLT og NN van Burstel (ca. 1415-). Og denne Hermann v. Wehren var ikke bare Peter v. SPRECKELSENS svigerfar, men også en bror av Jürgen v. Wehren (+ ca. 1600), som var gift med Elisabeth Derfelden (+ 1601) (mor: Sophia [Dorothea] [v.] Bock[s]: se https://www.geni.com/people/Sophia-Dorothea-Bock/6000000018885960632) (<<en søster av stattholder Johann I v. Derfelden [1551-1633 Reval] [se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/17483], som i 1598 var kaptein på småfartøyet Räven i admiral Joachim Scheels flåte>>), og mor til Dorothea v. Wehren (+ 21. mars 1639 i Tallinn/Reval), som ble gift med Claus Wiebe, og Thomas v. Wehren (1574 Tallinn-1642),som ble gift med Elisabeth (Elske) Sloeger (Schloyer) (ca. april 1577 Tallinn-1648 sst.), datter av Liebert SLOEGER (SCHLOYER) (også gift med Agneta Schmidt) og hustru NN Naschert, datter av Jürgen NASCHERT og søster av Anna Naschert, som var gift med Remmert «d. Junge» v. Scharenberg (+ ca. 1580), altså sønn av ovennevnte Remmert v. SCHARENBERG og Gertke (Gerdrut) Vegesack!! Og med sin hustru Elske Sloeger ble Thomas v. WEHREN far til bl.a. Elsken (Elisabeth) v. Wehren (juni 1605 Tallin-), som ble gift med Timotheus Polus (1599 Bad Lauchstädt ved Merseburg a.d. Saale, Sachsen-Anhalt-1642 Reval), prof. ved Reval Gymnasium og keiserlig «poeta laureatus», men som også hadde vært forlovet med Lucia v. Spreckelsen (ca. 1608 Reval-ca. 1700 Sverige), datter av Peter v. SPRECKELSEN og 1. hustru Dor. v. Wehren! Og Timot(h)eus POLUS og Elis. v. WEHRENS sønn, Thomas 1698 friherre og greve  Polus (Reval 1634-Stockholm 1708, begr. i Riddarholmskirke), kgl. svensk kanselliråd og statssekretær, 1673 opptatt i den svenske adelsstand, ble i 1673 i Stockholm gift med Margaretha Elisabeth Moller (vom Baum) (o. 1650-3. des. 1694, begr. i Hamburg, St. Nicolai), datter av Vincent MOLLER (von BAUM) (1614 Hbg.-1668 sst.), 1640 greven av Ostfrieslands råd, 27. aug. råd hos hertug Friedrich av Holstein-Gottorf, så i 1646 geheimeråd ved hoffet til dronning Christine av Sverige, 1648 svensk gesandt «am Niedersächsischen Kreise» med sete i Hamburg, 1654 adlet i Sverige, og (~ 1. sept. 1645 i Hamburg) Catharina Crusius (Kruse) (1625 Uppsala-), datter av Benedict Kruse (Crusius), lic.jur., prof. «der Rechte» i Uppsala, rettslærd og kgl. svensk hoffrettsassessor, og Karin Lorensdotter Hartmann, hvis barn skrev seg v. Müller: se her like nedenfor i nærværende litteraturliste under DeutschesGeschlechterbuchBand 142:1966!! Og det er ikke usannsynlig, at denne Benedict Kruse var oppkalt etter sin mulige morfarBenedict Schele (+ i Hamburg før 1577)! Han var blitt gift før 1556 med Margaretha Statius (+ mellom 1583 og 1589), datter av Hinrich STATIUS (STATIES) (+ før 1556 i Hamburg), kjøpmann i Hamburg, 1537 «Jurat an St. Nikokai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke), datter av Heino von dem BROCKE (+ før 1542) og Ursula Schulte, datter av Gerke SCHULTE. Derfor passer det også at Vibeke Kruse skal ha hatt en bror, som het Heinrich Kruse, husvogt i Krempe, så i Segeberg (se ); – og altså mener jeg, at denne Henrich Kruse og Benedict Kruse, den rettslærde i Sverige, var brødre av Wiebke Kruse, som døde i 1648 i København, en kort tid etter at hennes langvarige kjæreste, kong Christian IV (1577-1648), hadde dødd. Portrettet av den unge prins Christian er malt av Pieter Isaacsz ca. 1611-16:Og m.h.t. denne slektskrets STATIUS/SCHELE/KOEP passer det også med navnene, at aktuelle søskenflokks sannsynlige farbror var Conrad (Cord) Koep, en sønn av Johann der Jüngere Koep (+ før 1565 i Hamburg), Tuchhändler, flere år ved Stahlhof i London, før han vendte hjem og «bezahlte 1550 in Hamburg die Gebühr für den Wandschnitt, nahm über Lübeck (dort vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev  L a n g e n b e c k) am Ostseehandel teil» (se litteraturlisten her ovenfor under Brandt:1954!), og Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), en svært sannsynlig søster av den Dirich Kruse, som nemlig var gift med Gesche KOEP født SCHELES søster (!), Ursula Schele (datter av Benedict SCHEELE), og som antagelig var mor til Wiebke, Heinrich – og vel også til Benedict KRUSE! For Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg) var en datter av Cord(t) KRUSE (+ 1563 i Hamburg) (mor: enten faren, Dirk KRUSES 1. hustru NN eller hans 2. hustru Wobbeke NN, enke etter NN Koene) og Alheid Soltau , datter av Hinrich (!) SOLTAU og Metke v. Tzeven! For sikkerhets skyld: Conrad (Cord) Koep (~ 1590 Gesche Schele), var en sønn av Johann KOEP d.y. (+ før 1565 i Hamburg), hvis hustru, Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), hadde en bror, som het Dirick Kruse, og det er denne Dirick, som «svært sannsynlig» var identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich Kruse! Se forøvrig om slekten Koep i en interessant sammenheng (til bl.a. slektene v. Tzeven og v. Ra[h]den) her nedenfor under Hennings:1967 avslutningsvis!! 

•••#NB 9: 3 nye kart over fyrstedømmet Minden med grenser og omkringliggende land fra 1650 i «Die Kirchenvisitationsprotokolle des Fürstentums Minden von 1650» bearbeidet av Hans Nordsiek (2013 Historische Kommission für Westfalen, Landschaftsverband Westfalen-Lippe) kan sees på de 3 siste nettsidene 600-602 (av 602 sider, som det på PDF går raskt å bla seg gjennom/dra seg ned til) her: https://www.lwl.org/hiko-download/HiKo_Neue_Folge_007_%282018%29.pdf! Forøvrig omtales på s. 91 i kapittelet om Dielingen domherren Einwald Münch på midten av 1500-tallet; og i kapittelet om Alswede s. 93f berettes det om (s. 93; fete typer ved A.S:) «Der Pfarrsprengel Alswede [som] umfasste seit dem Spätmittelalter und auch im Jahr 1650 die Dörfer Alswede, Fiestel, Gestringen, Hedem, Lashorst, Vehlage und Fabbenstedt sowie die Rittergutbezirke Hollwinkel, Ellerburg und Benkhausen. Die Pfarrei Alswede gehörte zum Archidiakonat Lübbecke und verwaltungsmässig zum Amt Reineberg.» – Og de to følgende kart vil med fordel kunne sees på bakgrunn av denne artikkel: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bistum_Minden

••• Decker, Rainer: «Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17. Jahrhundert • Untersuchungen zur Zusammensetzung einer städtischen Oberschicht», i: Studien und Quellen zur westfälischen Geschichte, Band 16 (1977). Denne forfatter (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rainer_Decker) er særlig interessant når han behandler senmiddelalderen. Men m.h.t. den høymiddelaldergenealogi han presenterer, uttaler han seg ofte med en skråsikkerhet, som dessverre bringer tanken hen på Elith Olesen; ihvertfall savner jeg referanser til flere historikere, som ville ha kunnet gitt et mye mere nyansert bilde av bygrevene av Paderborn , enn det Decker risser opp i kapittelet «1. Die Stadtgrafen», – og disses etterslekt også i mange av de familier, som Deckers bok så videre behandler, som om en slik sammenheng ikke finnes! Dette vil bli nærmere omtalt under gjennomgangen av bygrevene av PADERBORNS genealogi. •••#NB 1: Men se allerede straks mere om DECKERS senmiddelaldergenealogi her nedenfor under Heidenreich:1984/86 i forbindelse med Georg Reichwein (se også Marchtaler:1966!) og slekten(e) KLOTZ, særlig notatet av 10. jan. 2021! Og ha da gjerne in mente hva Decker skriver på s. 208 (fete typer ved A.S.): «Klotz / Wappen: Schild: Schrägrechtsbalken, begleitet von zwei Weintrauben [vindrueklaser]. / Helmzier: Weintraube zwischen einem offenen Flug. / Die Paderborner Ratsfamilie Klotz war vielleicht mit einer gleichnamigen Wetzlaer Familie verwandt, aus deren Reihen an Ende des 16. Jahrhunderts zwei Kanzler der Landgrafen von Hessen-Kassel hervorgingen, denn beide Geschlechter führten im Wappenschild einen Schrägrechtsbalken 2.» Note 2: «… Außerdem könnte für einen Zusammenhang sprechen, daß der angebliche Ahnherr der Paderborne Klotz (s. Anm. 3) den gleichen Vornamen trug wie der Stammvater der hessischen Klotz, der Wetzlarer Ratsherr Anton Klotz, der Vater der hessischen Kanzler Johann (1545-1588) und Siegried (1556-1610) Klotz.» Note 3: «… — Nach der Familientradition … stammten die Klotz von einem Antonius Weinholtz, Hauptmann unter Kaiser Karl V., ab, der wegen seiner Tapferkeit mit dem Zunamen Klotz geadelt worden sei.»

••• Delgobe, Ch.: «Stamtavle over Familien Holberg» (C. Floors Forlag, Bergen 1884). Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Charles_Antoine_Delgobe. Se også https://snl.no/Holberg. – S. 6: «Christen Nielsen (Holberg) eller, som han selv skrev sig, Christen Nielsz Holbrg [sic; – heretter fete typer ved A.S.:] forstod igjen at hæve Familiens Glands. / Om Christen Nielsen (Holberg) findes følgende Optegnelser: fra 30/5 til 22/8 var han Sergeant og 23/8 til 27/11 s. A. Fænrik ved Trondhjemske Infanteriregiment. Fra 1645 til 1653 var han i venetiansk Tjeneste, hvor det ligger nær at antage, at han har tjent under sin berømte Landsmand Cort Adelaer, der netop i de Aar, som bekjendt, beklædte anselige Stillinger i den venetianske Armee. // 28/5•1660 blev han Major med 400 Rigsdaler i Løn. Endelig blev han 23/3•1667 Oberstløitnant. Som sådan vikarierede han flere Gange som Commandant paa Bergenhus, først 1670 & 1671 for Commandant v. Cicignon, ../9 1675 til ../4 76 for Commandant v. Hatten, (reiste saa til Frederikstad), og endelig fra Midten af Januar 1678 til Slutningen af April 1679. … // Han blev gift mellem 1660 og 1670 med Karen [fete typer i originalteksten:] Lem, født 1647, forekommer som hans Frue 11/11•1670, og døde som Enke 1695. — (Sml. forøvrigt »Efterretninger om Familien Munthe i ældre Tider[«], S. 92). (D. af Lector th., Magister Peder Nilssøn Lem og Bispedatteren Abel Ludvigsdatter Munthe). / Dette Ægtepar skal have havt 12 Børn.» Hvorav det yngste barnet var den senere baron, forfatteren Ludvig Holberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg) og det 4. barnet, en datter, omtales avslutningsvis (på s. 6; fete typer heretter tilhører originalen): «4. Abel Holberg, f. i  B e r g e n, d. i NK 29/10•1672. / Daabsvidner: Commissaire Hans Hansen (Lilienschiold), Hr. Præsident Herman Garman, Volqvart Volqvartsen (Risbrich), Oberstinde Maren Hansd. (* v. Hatten), Boel Garmann, Ingeborg Pedersd. (Lem), (* Hans Claussøn). / Forekommer endnu 1719 som Enke efter Peder Vibe. / * Iste G. 1702 Mauritz Bøyesen Høyer, f. i Høyer (Holsten), + ../9 1705, Sorenskriver i F i n m a r k e n. / (En Broder af den bekjendte Foged i  N e d e n æ s, Peter Bøyesen H. og S. af Peter Bøyesen i  H ø y e r og Karen K … [sic], hvilket fremgaar af en hel Del Documenter i Rigsarchivet).» Se https://forum.arkivverket.no/topic/139333-53912-petter-christian-höierhöyer-angivelig-f-i-molde-ca-1790-hans-opphav-sökes/page/22/. Gjord ANDERSENS fullmektig 1703-11, Peter Boysen Høyer, var altså døpt den 10. august 1677 i Højer og døde ugift og uten barn den 1. des. 1721 i Fredrikstad. Han var en sønn av skipper Peter Boysen (+ 1700) og Karen Mouritzdatter i Højer i Danmark (+ etter 1717), og etter å vært i Andersens tjeneste, var han fra 1714 materialforvalter ved Galleieskadren i Kristiansand («ved skibsbygningsholmen ved Christiansand 22. aug. 1714»: se https://www.genealogi.no/bybefolkningen/rentekammerets-norske-bestallinger-1660-1814/), senere Fredrikstad, og konstitutuert fogd (til 1718) i Nedenes amt. – Se utdypende genealogi under FORORD, NB E2!

••• Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966): «Moller (vom Baum) / v. Moller, v. Müller / aus Hamburg», bearbeitet von Frau Hildegard v.  M a r c h t a l e r s. 229-341. S. 259 (fete typer denne og senere sider ved A.S.): Vincent Moller (1614 Hamburg-1668 sst.), «Lic. jur., Kgl. Schwedischer Geheimer Rat und Resident am Niedersächsischen Kreise zu Hamburg; .. 1640 Hofrat des Grafen von Ostfriesland, 27. 8. 1645 Rat bei Herzog Friedrich von Holstein-Gottorf, 1646 Geheimer Rat am Hofe der Königin Christine von Schweden, 1648 Schwedischer Gesandter am Niedersächsischen Kreise mit Sitz in Hamburg, wurde 8. 3. 1654 in den schwedischen Adelsstand erhoben; … ~ Hamburg 1. 9. 1645 Catharina C r u s i u s (Kruse), * Uppsala … 1625, + …, T. v. Benedict C., Lic. jur., Professor der Rechte zu Uppsala in Schweden, Rechtsgelehrter und Kgl. Schwedischer Hofgerichtsassessor, u. d. Margaretha Karin Larsdotter H a r t m a n n. Kinder (nannten sich v. Müller):» Sønnen Karl Gustaf v. MÜLLER (MOLLER) blev «Domherr zu Hamburg, Besitzer einer kleinen Dompräbende, resignerte dieselbe 13. 12. 1682 an Hinrich M e u r e r, den Sohn des Bürgermeisters M.» Datteren Margaretha Elisabeth v. MÜLLER (o. 1650-1694 Stockholm) ble gift i Stockholm den 6. mai med «Thomas Graf Polus» (1634 Revak-1708 Stockholm) (se her like ovenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB (!!); og se   https://www.adelsvapen.com/genealogi/Polus_nr_44. ), hvis datter Sofia grevinne Polus (1674-1761) ble gift 1. gang i 1711 med kanselliråd Johan Peringer adlet Peringskiöld (1654-1720) og 2. gang i 1725 med överste Johan Jakob Scheffer adlet Ehrensvärd (1666-1731), enkemann etter Anna Margareta Mannerheim (1689-1723), datter av bankokomissarien Augustin Marhein adlet Mannerheim: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_1542! Med sin 1. hustru ble Scheffer tippoldefar til Albert Carl August Lars greve Ehrensvärd, som i 1852 ble gift i Christiania med hoffrøken hos dronning Josefina, Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt: se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)» (her nedenfor) under Henrik Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, som var gift med to av Hedda Vogts eldre halvsøstre. – Her kan videre nevnes, at den yngste sønnen, Johann Vincent v. MÜLLER (MOLLER) (1661 Hamburg-), ble gift med Juliane Victoria von Brandt (o. 1678-Bederkesa 1752), datter av Carl Hinrich von BRANDT, kgl. svensk rittmester og «Grefe des Alten Landes, Besitzer von Abshof in Holland», og Barbara Elisabeth Trapmann og mor til to barn som ble gift: 1) datteren Katharina Juliana v. MÜLLER (1707 Grünendeich-Stade 1757), som ble gift i Alten Land 1727 med Peter v. Brandt til Brook  (1703-35), sønn av Carl Gustav v. BRANDT til Brook og Marie Christine Scharnhorst; og 2) sønnen Johann Vincent v. MÜLLER (1708-81) (s. 261:) «Kgl. Großbrit. und Kurfstl. Braunschweig-Lüneburgischer Generalmajor und Inspecteur der Kavallerie, Chef eines Dragoner-Regimentes, seit 1763 Besitzer des Gutes Bliestorf [se http://bliestorf.de/geschichte/9.html!] im Herzogtum Lauenburg», som ble gift 1. gang i Hannover slottskirke i 1750 med Dorothea von Hagen (1725-65), en datter av Philipp v. HAGEN (1689 Hannover-1748) (se https://nds.wikipedia.org/wiki/Philipp_von_Hagen), amtmann til Walsrode, og Dorothea Louise Bacmeister (1710-39), og 2. gang i Celle i 1767 med Luise Friederike v. Schilden (1741 Wustrow-Celle 1830), datter av Bodo Friedrich v. SCHILDEN (1697 Hannover-1765 Wustrow) (mor: Anna Katharina Rosine von Hattorf [1665-1735]!) (se https://www.geni.com/people/Anna-Catharine-Rosina-Hattorf/6000000015171689233), kgl. svensk og kurfyrstelig braunschweigsk overamtmann til Wustrow, besitter av Goldenbow i Mecklenburg, og Albertine v. Hugo og mor til Albertine Juliane v. Müller (v. Moller) (1768-1829 Celle), som i 1791 ble gift med Anton Friedrich Wilhelm Ferdinand v. Bothmer (1758 Bennemühlen-1826 Solzenau a.d. Weser) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_von_Bothmer), major, arveherre til Bothmer, Bennemühlen, Essel og Vebeck, en sønn av Georg Friedrich v. BOTHMER til Bothmer, braunschweig-lüneburgsk «Schatzrat» og major (~ 1° i 1746 med Dorothea Magdalene v. Stolzenberg [+ 1746], og 2. hustru Sophie Hedwig  Agnes v. Schleppegrell (1729-1814), dtr. av August Friedrich v  SCHLEPPEGRELL, Holzgräfe zu Rethem, og Anna Katharina v. Hodenberg. •••#NB 1: Ovennevnte Bodo Fr. v. SCHILDENS bror, storbritannisk hoffråd Heinrich Andreas Edler v. Schilden til Haseldorf, Haselau osv. (1692-1755) ble adlet av keiser Karl VI i 1738 og i et forhold til Anna-Helene MÜLLER (!) (+1725) (se følgende nettsted, hvor «Elder» skal være Edler!): https://www.geni.com/people/Anna-Helene-Elder-von-Schilden-zu-Haseldorf-Haselau-usw/6000000032629513918), vel et uekte fyrstebarn (?) (hvis mor var Anna Catharina Beneken [~ Müller?] og hvis datter, Anna Henriette v. SCHILDEN til Haseldorf, Haselau osv. (3. nov. 1725 Walsrode-52 Haseldorf), ble adlet og legitimert av keiseren og i 1744 ble gift med Frederik Carl (adlet 1751 vonFriccius (1706 Kiel-61 Hamburg), landkansler i Hertugdømmene, konferanseråd, domprost i Hamburg, hvis mor var Christine Marie Korfey (+ 1732) (<<se her nedenfor under Pape:1975, det 4. og 5. NB, og se genealogi «Burenius» under Agnes Guhl  [1600-45] [~ 1629 Johann Cothmann {1588-1661 Güstrow}, kansler i Güstrow!], NB B og NB 1>>), og hvis datter (av flere barn!), Elisabeth Henriette Friccius v.  Schilden (1750-1837 Uetersen), ble gift i 1767 med riksfriherre, keiserlig russisk geheimeråd/russisk konseilminister på Gottorp (ikke Ditlev v. Pechlin, men mere korrekt:) Detlev Philipp Pechlin von Löwenbach (1718-1772) (~ 1° Ottila Charlotte baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62] med hvem han ble far til Peter August riksfriherre Peclin von Löwenbach [1746-97], som i 1774 på Stubbe ble gift med Maria Christine v. Gössel av Stubbe [1735-83], hvis mor var Marg. Elis. v. Laurence og hvis bror, Georg August v. Gössel til Stubbe [1732-1800] i 1766 ble gift i Slesvig med Augusta Maria Anna v. Preusser [1737-1821], hvis sønn, kaptein  Hans Christian Otto v. Gössel [1772-1836], var med prins Christian (VIII) (Ch. Fr.) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant, og som i 1805 var blitt gift med Elis. Margarethe Scheel (1784-1806), en datter av Bendix Ferdinand v. SCHEEL (1749-1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstløytnant og kammerherre, og [~ 1783 i Itzehoe] Martha Charlotte Elis. Wi[e]bel [1760-1837], hvis mor var en Reimers: se Wikipedia-artikkelen om slekten «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel#. •••#NB 2: Som det fremgår av artikkelen om Bliestorf, sees her navnet og besittelsen til Georg Thomas von Wetken auf Schenkenberg skrevet riktig, og han ble gift i 1744 med Dorothea Juliana Eleonora von der Sode: jfr. genealogi «Burenius», det 5. NB i etterkant av portrettet av Bernhard VII zur LIPPE, hvor Cai Holger Thomas (!) v. Eybens mor omtales som Sophie Marie Agnese v. «Wetke af Senckenborg» (sic!) (1752 Mölln-1826 Rendsburg). Se også nærværende litteraturliste under Naumann:1971!

••• Dittrich, Ursula-Barbara: «Urkundenbuch des Klosters Loccum», Band I 1173–1397; Band 2 1400–1591 (Wallstein Verlag , Göttingen 2019), Veröffentlichungen der Historischen Kommission für Niedersachsen und Bremen 292. Se https://www.wallstein-verlag.de/9783835331440-urkundenbuch-des-klosters-loccum.html! Se om grunnleggelsen av kloster Loccum her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adensen_(Adelsgeschlecht)#! Se dessuten https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I67384.php! Altså var Adelheid v. ADENOYS’ sønn, Gerhard II Graf v. Hallermund gen. Schelegreve, gift med Elisabeth v. Everstein (datter av Otto V Graf v. EVERSTEIN {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht)} og Luitgard v. Schladen); og deres datter, Adelheid v. Hallermund (+25. april 1342), ble gift med Otto I Gf. v. Rietberg (+ 31. des. 1347): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Rietberg)! Endelig var Adelheid v. ADENOYS’ mor en v. Grimmenstein, og det må vel være denne slekts genealogi (evt. v. Adensens!), som på en eller annen måte vil kunne komme til å gi forklaringen på tilnavnet «Schelegreve»? Se https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1108688546! ••• Bd. I, s. 627: «1324 o. T., Hameln    872 / Graf Gerhard von Hallermund verzichtet auf seine vermeintlichten Ansprüche an den Hörigen und Gütern in Bakede und Egestorf nebst dem Patronatsrecht der Kirche in Bakede, welche sein Großvater Johann von Adensen einst an das Kloster Loccum verkauft hat. / Abschrift: KLA Loccum II 2, I S. 427 Nr. 747. /  Druck: Scheidt, Adel S. 348 [se https://www.deutsche-biographie.de/pnd100331351.html]; UB Loccum Nr. 719. [Se https://gdz.sub.uni-goettingen.de/id/PPN50767202X?tify={%22panX%22:0.502,%22panY%22:0.599,%22view%22:%22scan%22,%22zoom%22:0.976}; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Hodenberg!] / Regest: UB HAMELN Nr. 209; Westf. UB 9 Nr. 3268. / [Fete typer ved A.S.:] Ego Gerhardus comes de Halremunt cognomento Schelegreve in hiis literis meis recognosco quod, cum religiosos viros dominum abbatem et fratres monasterii de Lucka traxissem in causam eo, quod ex successione quam propinquitatis gradu nobilibus viris domino Iohanni quondam de Adenoys avo meo ac Iohanni ipsius filio meo quondam avunculo post eorum pertinentiis et iuribus omnibus et singulis specialiter in iure patronatus ecclesie in Bodeke — mihi ius dicebam —, iidemque abbas et fratres servato mecum placitorum termino inter eos et me condicto astantibus mihi honorabili viro domino Wydekindo preposito Hamelensi, nobilibus viris Her[manno] et Ottone comitibus de Everstein ac aliis pluribus meis amicis ostenderunt et probaverunt sufficienter per instrumenta legalia etiam meo sigillo signata, …» osv.! ••• S. 391: «1293 April 12     528 / [Kommende klammeparentes tilhører originalteksten; følgende fete typer ved A.S.:) Graf Gerhard von Hallermund verzichtet in Gegenwart des Grafen Adolf von [Holstein-] Schaumburg auf alle Rechtssnsprüche an den Gütern in Werthere, Meringen und Om, welche seine Vorfahren dem Kloster Loccum geschenkt haben. // … …in presentia illustris viri comitis Adolfi de Scowenburg,… / Huius facti testes sunt: Hermannus comes de Peremunt, Ludolfus et Conradus nobiles de Arnem, Iohannes de Bardeleve, Everhardus, Woltherus, Rotbertus de Cersne [dvs. v. Zerssen], Hermannus longior de Lerbeke et Conradus de Winingehusen milites et alii quamplures fide degni. …» Se http://fabpedigree.com/s026/f887530.htm!

••• Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004). Denne litt.henv. er også oppført i litteraturlisten til genealogi «Darre» på den første nettsiden (så se gjerne også dér). Men hér: S. 161 (fete typer ved A.S.): «Avdødes fulle navn var Peter Mathias Riis, ifølge danske kilder født i Norge som sønn av en ikke navngitt Kommerce- og Kommisions-kommissær som ikke kan være noen annen enn commerce-commissarius og viseamtsskriver, tidligere fogd Jacob Paulsen Riis i Kristiansand. Under prekenteksten finner vi følgende Anmærkning, som viser at den 21 år gamle stud. theol. Christopher Hammer har hatt et høyt selvbilde: / Om denne præken blev gamle Frue Wisløff paa Giæfsen, Lieutnant Riis og hans frue Karen Pay overmaade vrede, saa de begiærte den præken beskreven, som blev bevilget. Jeg tilbød og at lade den trykke med den anmærkning, at den blev trykt paa det at de kiære Venner paa Giæfsen kunde læse den med des større andagt og opmærksomhed. / Grans præstegaard d. 4 Novembr. 1741 / C. Hammer / Gamle Frue Wisløff het Christiana Riis (1685-1750). Hun var avdødes søster og gift med sorenskriver Niels (Nielsen) Wisløff (1677?-1753) i hans annet ekteskap. … // Wisløff hadde et dobbelt svogerskap med avdøde løytnant Riis, for sistnevnte hadde 10. april 1713 inngått ekteskap med den ca. åtte år eldre Ide Nielsdatter Wisløff (f. 1675 eller 1676, dødsår ikke verifisert). Hun var sorenskriver Wisløffs søster. / Det var flere Riis-slekter i dobbeltmonarkiet. Denne slekten kom fra Danmark og to brødre, Johan og den nevnte Jacob Paulsen Riis fikk betrodde embeter på Agdesiden. Jacob giftet seg i 1670 med Kristine (eller Kirstine) Hansdatter, jfr. Norske kongebrev 1670:87. / De fikk minst 13 barn. Løytnant Peter Mathias Riis og Christiana Riis var to av dem og de sistnevnte hadde hatt ytterligere to søsken i nærheten. Den ene var sogneprest til Ringsaker Paul Jacobsen Riis (1671-1726). Han skal angivelig ha innledet sin karriere som informator for kronprinsen (den senere konge Frederik 4. [<<den 3. oldenborgske konge i hvis tjeneste gen.ltn. Hans Heinrich Scheel sto, og med hvem han i 1704 ankom Christiania: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_IV_av_Danmark_og_Norge!>>]) og var sogneprest til Vanse før han i 1702 fikk kall i Ringsaker. Søsteren Maria Riis (1682?-1738) var gift med sorenskriver Christian Sommerfeldt (1673-1746) på Toten, jfr. hageanlegget på Sommerfeldts gård Sukkestad og Hammers kartmanuskript nr. 24.» Så Anne Ravnskiær har nok rett når hun antar (se https://forum.arkivverket.no/topic/176837-krigskommisær-og-fogd-jacob-paulsen-riis-og-kristine-hansdatters-barn-siste-halvdel-av-1600-tallet/page/2/), at «efterhånden tyder alt på at Krigskommissær Jacob Riis, Hans Riis og Catharine Poulsdatter Riese er søskende». Avslutningsvis i Elvestrands rikholdige bok om frimurerpresten Hammer finnes flere slektstavler, og «Tabell 7: Riis og Wisløff» har her spesiell interesse: (Fortsettes!) Se både SNL-artikkelhttps://snl.no/Christopher_Blix_Hammer   —  med de 6 kommentarer av undertegnede og NBL-artikkel her: https://nbl.snl.no/Christopher_Hammer. Se dessuten Wikipedias utførlige og mere sannferdige artikkel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer! Og Catharine Poulsdatter Riese (Riis, Rise) ble gift 1. gang i 1668 med enkemannen Claus Ravn, byfogd og rådmann i København (<<se denne gode oppsummering: https://forum.arkivverket.no/topic/176837-krigskommisær-og-fogd-jacob-paulsen-riis-og-kristine-hansdatters-barn-siste-halvdel-av-1600-tallet/; men se fremfor alt denne fine nettside: http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I509&tree=tree1!>>), og 2. gang i februar 1672 med Claus Sohn (begr. 24. sept. 1688), som var en sønn av Engelbrect SOHN og Anna Mule: se http://www.anneravnskjaer.dk/familygroup.php?familyID=F158&tree=tree1; se også FORORD her ovenfor under NB B!! Ekteparet SOHN-RIESE (RIIS) ble svigerforeldre til Margreta Lime (!) og Eggert Christian Knuth (1674-1710), marinekaptein. Da det – lite overraskende – er nesten intet å hente av opplysninger hos Finn Holbek om Eggert Ch. KNUTHS svigerfamilie SOHN, er det istedenfor interessant å betenke ekteskapene til KNUTHS søsken: se derfor allikevel https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1064&tree=2! Se litteraturlisten til genealogi «Krabbe», TILLEGG 1: Peder Brockenhus til Broholm og Nordskov (falt 1676), det 2. NB, hvor nettopp Eggert Ch. Knuth ~ Catharina Sohn omtales, men i en større genealogisk sammenhenheng, som bl.a. også viser hvordan genealogi «Løwencron (Piper)» kommer inn i bildet herSe også nærværende litteraturliste her ovenfor under Decken:1865, det 1., 4. og 5. NB! Da Store norske leksikon (SNL)/Norsk biografisk leksikon tydeligvis mener, at de frimurere bare består av en slags speidergutter, Gutteklubben Grei, uten leksikal verdi (om enn man samtidig – noe selvmotsigende – skjønnmaler deres biografier), er andre heldigvis ikke av denne oppfatning. (<<Det burde være unødvendig å presisere, at jeg her sikter til en reaksjonær holdning blandt visse redaktører i NBL/SNL, som ikke gjenspeiles blandt historikere flest: se fx. s. 13 [og s. 33-40!] i Bård FRYDENLUNDS hovedoppgave i historie, «‘Stor af Stand, Større af Velstand’ – innblikk i Christiania-elitens makthegenomi 1750-1814», av høsten 2002: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23652/6585.pdf?sequence=1&isAllowed=y.>>) Hvorfor følgende gjengivelse og orientering er på sin plass (og p.g.a. noen mindre korreksjoner ikke satt innenfor anførselstegn, men et par plusstegn): +Kommentarer (6) [Da man nå har begynt med å «lukke kommentarene til SNL-artiklene inne» i et eget felt, antagelig fordi de ikke skal kunne «spre seg ut på nettet», foretrekker jeg at det spilles med «åpne kort», og lar herved kommentarene bli synlige igjen! – I det følgende er enda to småfeil rettet opp, atter en der/det-feil, og et «ikke» er erstattet med et riktig «ingen»; dessuten har jeg fjernet «AXEL SCHEEL» qua lenke – bortsett ifra her innledningsvis; og sitatene fra Elvestrands forord er satt i fete typer ved A.S.:] 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / I NBL-artikkelen vises det i litteraturlisten til V. Elvestrand: Generalkonduktør Christopher Hammer (1720–1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie, Trondheim 2002. Såvidt meg bekjent (jfr. WorldCat Identities) finnes der ingen bok med denne tittel utgitt i 2002. Når man så har rettet utgivelsesåret til 2004 her i SNL-artikkelen, hadde det nok vært riktig også å gjengi den riktige tittelen på boken, som er: Vegard Elvestrand: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004). Mvh Axel Scheel / Svar på denne kommentaren / [Og det er sannelig kommet et greit svar, om enn jeg stadig finner det underlig, at den lenke som redaktør Ida Scott viser til {se https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?searchText=&subSite=}, leder til bl.a. en uklar illustrasjon av nettopp bokens omslagsside, hvor det for den uvitende leser er så godt som umulig å tyde skriften; – og særlig hva jeg selv har opplevd som en megetsigende del av forfatterens boktittel, er her utydelig: «Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde»! Med våre dagers teknologi skulle det egentlig ha vært umulig å knipse et så dårlig fotografi – om det da ikke er blitt gjort med vilje? Svaret lyder:]  SVARTE IDA SCOTT  / Hei! Takk for kommentar. Jeg har nå lagt inn riktig utgivelsesår i NBL-artikkelen, og bibsys-lenka i SNL-artikkelen er fjerna. Etter hva jeg kan se, virker det som om “Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie” er bokens registrerte tittel, jfr. https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?searchText=&subSite=. Tittelen du siterer (Fra Københavns Universitet …”) kalles en “omslagstittel” hos forlagene som har gitt ut boken. Det faglige innholdet i NBL-artikkelen (jfr. dine kommentarer om ting som er utelatt) har ikke vi rettigheter til å endre, så det må bare stå som det er. Mvh Ida Scott, redaksjonen. / 28. APRIL SVARTE AXEL SCHEEL / Takk for instruktivt svar, skjønt det både er nytt for meg og stadig noe underlig, at forlag opererer med to helt forskjellige typer titler på bokutgivelser. Desto rarere er det dessuten: når den lenke du viser til fører til en nettside med bokens data – bl.a. nettopp bokomslaget, som er blitt avfotografert så til de grader ufokusert, at hensikten synes å ha vært å utydeliggjøre (!) særlig denne del av tittelen: «Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embedsmann, frimurer og odelsbonde»! / 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / Skjønt jeg leser mye dansk litteratur, er det bare gamle øyne og et feilslag på tastaturet som har fått meg til å skrive «finnes der ingen bok med denne tittel», istedenfor «finnes det ingen». Men la meg nå også bruke anledningen til å sitere kort fra Elvestrands «Forord», s. xii: «Christopher Hammer ble, vel etter påvirkning fra sin mentor ved Sorø Akademi professor Isaac Andreas Cold [selv frimurer samt høygradsfrimurer – etter det svenske system – Peder ANKERS svigerfar: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isaac_Andreas_Cold!!], antatt som frimurer i 1749. På grunn av private intriger ble hans organiserte deltagelse i broderskapet begrenset til tre-fire år, men det er tydelig at denne idéverden har preget ham resten av livet, noe som fremgår både av hans boksamling og manuskriptsamling. Det mest sensasjonelle dokument i manuskriptsamlingen som helhet er utvilsomt en avskrift av den talen som ble holdt ved innvielsen av St. Olaus [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard] sommeren 1749 (Bygdøy ved Christiania med sannsynlig kongelig deltakelse). Da SNL/DBL ikke finner det interessant å skrive om disse ting, kan det vises til Wikipedia-artiklene om Hammer og logen St. Olaus. Men litt senere i det samme avsnitt i forordet skriver Elvestrand også: «Med bakgrunn i denne type litteratur i Hammers bok- og manuskriptsamling og eierens margkommentarer har jeg tillatt meg å gjøre frimureriet (et vesentlig innslag i 1700-tallets idéhistorie) til en hovedsak – i kapitlene 22, 39-45 og 50, jfr. kap. 18 og 66. På denne bakgrunn er det heller ikke riktig å «forkorte» Elvestrands boktittel. Nei, slett ikke! Mvh. A.S. / 24. APRIL SVARTE AXEL SCHEEL / Her har jeg glemt det avsluttende anførselstegn i sitatet, som skal avsluttes slik: «…jfr. kap. 18 og 66.» / Svar på denne kommentartråden / 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / PS: Det er altså NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON (NBL) som ikke finner det interessant å nevne noe som helst om frimureri, men desto mere om poteter og akevitt. Så «DBL» er nok atter et DANSK innslag i mitt skrøpelige hode. A.S. / Svar på denne kommentaren / 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / Det kan vel også megetsigende tilføyes, at i litteraturlisten finnes dessverre en ubrukelig (!) lenke tilknyttet henvisningen til Elvestrands bok. Og hadde den ikke vært ubrukelig, ville den jo straks ha avslørt, at man i SNL har valgt å vise til en ikke-eksisterende boktittel. A.S. / 24. APRIL SVARTE AXEL SCHEEL / Den ubrukelige lenke heter ironisk nok «Finn boken». / Svar på denne kommentartråden / Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.+ – Vel, Vegard ELVESTRAND, som ble født i 1939, døde dessverre allerede i 2005, altså kort tid etter bokutgivelsen i 2004. Jfr. «HVEM og HVA og HVOR i UBs historie» (Oslo 2014) samlet av Elisabeth S. Eide, Eli Hegna og Berit Timm Marcussen: se https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39297/UBhistorieDUO3.pdf?sequence=1&isAllowed=y! Her fremgår det også – på s. 6 – at Vegard Elvestrand (1939-2005) var en filolog, som «arbeidet i administrasjonen på UB 1963-1970. Han skrev en roman med svært kritisk blikk på UB: Martin på lokomotivet : über alkoholbedingte Eisenbahnunfälle in Blaker und Fet 1862-1872 und deren Dokumentation in norwegischen Bibliotheken und Archiven:  reise- und Forschungsbericht / Johannes Bopp, [aus dem plattdeutschen Manuskript übersetzt vom Oberlehrer i. R. Nis Asmussen] – Schilda: Bürgerverlag, 1986. Johannes Bopp, psevd. for Vegard Elvestrand.» (Se https://www.nb.no/nbsok/nb/05010148402a4b7ca1a45fa902137a5e.) OG HVIS MAN TENKER SEG OM OG SER NÆRMERE ETTER i Vegard Elvestrands biografi over embetsmannen, frimureren og odelsbonden Christopher Hammer med den særdeles megetsigende – og ganske sikkert nøye uttenkte TITTEL fra forfatterens side! – «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde», så ser man av pagineringen, at den visstnok registrerte «tittel», «Generalkonduktør Christopher Hammer (1729-1804) og hans manuskriptsamling • Registratur, biografi, slektshistorie», egentlig er knyttet til INNHOLDSFORTEGNELSEN! Alle de aktuelle sider er her knyttet sammen til en enhet ved at de er paginert med små romertall! Videre synes det ikke som om boken var helt ferdig i årene 2004 (utgivelsesåret!) og 2005 (forfatterens dødsår), for i 2005 ble det utgitt et navneregister til boken av UB NTNU såvidt jeg skjønner: se https://www.google.no/amp/s/docplayer.me/amp/19624493-Navneregister-korreksjoner-supplementer-pa-internett-via-lenke-fra-www-ub-ntnu-no-formidl-hist.html! Dette svært nyttige register brukte jeg selv flere timer på å klippe opp og lime inn i de mange hvite (blanke) ark i boken, innlednings- og avslutningsvis! (P.g.a. denne oppklippingen kan jeg nå dessverre ikke se utskriftsdatoen for disse minst 88 registersider!) Og da kan jeg vende tilbake til den interessante pagineringen: «Innholdsfortegnelse» starter nemlig på s. vii! Og på samme side begynner den synlige paginering; – men det følger da av sammenhengen, at på s. i finnes den tittel, som jeg tror egentlig kun var ment å vedrøre innholdsfortegnelsen og bokens tre hoveddeler, men som snart – ser det ut til – kom til å bli REGISTRERT som selve bokens tittel, nemlig «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling» (skjønt: bare denne innledning til den senere tittel finnes her på s. i!); så følger s. ii med et portrett av Andreas Olaus Hammer og s. iii med et portrett av morbroren Christopher Hammer; så en blank s. iv, før det på s. v står: «Vegard Elvestrand / [med blekere bokstaver:] Generalkonduktør / Christopher Hammer (1720–1804) / og hans manuskriptsamling / Registratur, biografi, slektshistorie» samt nederst på siden: «Universitetsbiblioteket i Trondheim / [logo] tapir akademisk forlag». Så følger s. vi med mye tekst om at det ikke må «kopieres fra denne boka» osv., og teksten innledes med «[copyright-tegn] Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004 / ISBN 82-519-2013-2 (Tapir Akademisk Forlag)». Og endelig s. «- vii -», den første synlig paginerte siden, som innledes slik: «Innholdsfortegnelse [stor størrelse på bokstavene, før det fortsettes i vanlig størrelse:] / Innholdsfortegnelse … vii / Forord … xii / Veiledning … xiv // Registratur // Numerisk hovedregister // Manuskripter (fol.) … 1» osv. Og her kan siteres fra forordet (som forøvrig er signert [fete typer ved A.S.:] «26. november 2004 / Vegard Elvestrand»), s. xiii (fete typer ved A.S.): Etterhvert har boken fått et uforutsett volum fordi jeg samtidig ville gjengi flest mulig av de mer interessante manuskriptene som kildeskrifter. Til gjengjeld mangler billedmateriale, som forhåpentligvis en gang i 2005 [!!] kan legges ut på internett sammen med rettelser og slike tillegg som det ikke ble plass til, f. eks. auksjonskatalogene over den del av Hammers dødsbo som ikke skulle sendes til Trondheim.» Og under «Veiledning» på s. xiv skriver Elvestrand: (fete typer stadig ved A.S.): «Det mangler også et navneregister for de to siste av bokens hoveddeler [altså Biografi og Slektshistorie], idet navneregisteret som er omtalt ovenfor bare henviser til selve manuskriptene. Beklageligvis har det ikke blitt plass til et slikt register, som er et høyt prioritert prosjekt og kanskje vil foreligge på internett en gang i løpet av 2005.» (Fortsettes.) Når redaktør ida Scott ovenfor svarer meg: «Tittelen du siterer kalles en «omslagstittel» hos forlagene som har gitt ut boken», kan man kunne komme til å tro, at tittelregistreringen har hatt sammenheng med sammenslåingen av forlagene Tapir og Akademika. Men nå ble ikke Tapir Akademisk Forlag slått sammen med Akademika forlag (sammen med Unipub) før i 2012: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tapir_Akademisk_Forlag; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Akademika_forlag! Slik jeg skjønner dette, ble Vegard Elvestrands bok utgitt i 2004 av Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir i det aktuelle tidsrommet 2004/2005, og på sett og vis synes disse to forlag å være det samme forlaget! Se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/NTNU_Universitetsbiblioteket! Her sies det nemlig under «Litteratur»: «Til Opplysning : Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993 (Tapir forlag, 1993) ISBN 82-519-1467-1». – Men det egentlig avgjørende er dog dette: At det ikke kan råde mye tvil om at selve registreringen må ha skjedd en gang i løpet av perioden fra Elvestrands signering av bokens forord den 26. nov. 2004-2005! – OG NÅ INNLEDES JO TEKSTEN OM OVENNEVNTE NAVNEREGISTER SLIK (fete typer ved A.S.): «[Side] 1 Navneregister, korreksjoner, supplementer – på internett via lenke fra www.ub.ntnu.no/formidl/hist/ til biografi- og slektshistorieavsnittene (kap. 1-110) og slektstabellene 1-8 i Vegard Elvestrand: Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie (omslagstittel: Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland : skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde). [ALTSÅ SYNES DEN VIRKELIGE TITTEL FRA DETTE TIDSPUNKT Å HA BLITT DEGRADERT TIL Å NEVNES I EN PARENTES: kanskje dette var veien den ukjente registrator gikk – før registreringen av den innholdsrelaterte «boktittel»?] – Trondheim : Universitetsbiblioteket i Trondheim : Tapir akademisk forlag, [2005], c2004. – xv, 827 s. – ISBN: 82-519-2013-2 (Tapir). Kr. 350.» Dette ISBN-nummer fører denne gang til bl.a. en gjengivelse av omslaget med leselig tittel: se https://www.bibsent.no/generalkonduktor-christopher-hammer-1720-1804-og-hans-manuskriptsamling-registratur-biografi-slektshistorie-9788251920131! Men det opereres stadig med, mener jeg, en gal «boktittel» – eller i hvert fall ikke den av forfatteren selv åpenbart nøye utarbeidede tittel (!), og slik jeg selv klarer å tolke de foreliggende opplysninger, synes følgende å ha skjedd: Da forfatteren var i live, var TITTELEN IDENTISK MED DEN SÅKALTE OMSLAGSTITTELEN! Så – etter Elvestrands død! – har dén person, som har REGISTRERT  tittelen, latt dén teksten, som egentlig var ment å innlede eller fungere som en slags «forside» for INNHOLDSFORTEGNELSEN, registrere som selve bokens tittel! For hvorfor har ikke den svært nøyaktige Elvestrand  sagt ifra med et ord om, at han opererer med to titler? Fordi han selv IKKE opererte med to titler!! Han har nok, vil jeg tro, i levende live, ant fred og ingen fare med hensyn til sin velvalgte tittel, som han tydeligvis helt fornøyd har kunnet se på sin rettmessige plass på omslaget, hvilket følger av disse avsluttende ord i hans eget «Forord» (fete typer ved A.S.): «Den nest siste takksigelse går til grafisk formgiver i Tapir Mari Røstvold som har stilt opp ved flere rådslagninger om bokens utseende, og den siste til Peder Aadnes (1739-1792) som til Hammers 50-årsjubileum i 1770 har besørget et så karakteristisk portrett av jubilanten at vi har gitt plass [!] for det både på omslag [!] og rygg (jfr. kap. 53).» På ryggen står det faktisk – under portrettet – med kursiverte, hvite bokstaver (fete typer ved A.S.): «Christopher Hammer 1720–1804–2004»! (Så stadfestes det altså uomtvistelig, at dette med en utgivelse i «2002» bare er å betrakte som nonsens.) Altså: I og for seg er det ikke noe galt med redaktør Ida Scotts svar: «Etter hva jeg kan se, virker det som om “Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie” er bokens registrerte tittel, jfr. https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?searchText=&subSite=. Tittelen du siterer (Fra Københavns Universitet …”) kalles en “omslagstittel” hos forlagene som har gitt ut boken.» Problemet, slik jeg ser det, er at man kort tid etter utgivelsen i 2004 (etter forordet av 26. november!) og Elvestrands død i 2005 antagelig har REGISTRERT boken under feilaktig tittel! Dette skulle vel også la seg bekrefte eller avkrefte: for nøyaktig når og ved hvem foregikk registreringen? Det er særlig den ovennevnte, fullstendig utydelige gjengivelse av omslagssideteksten (den tittel som omtaler en «selvsikker embedsmann, frimurer og odelsbonde»), som har vekket min mistenksomhet, og dertil kommer Elvestrands egen og veldig grundige omtale av bokens innhold – uten engang å nevne, at han slett ikke har hatt til hensikt å registrere den slående tittel fra omslagssiden som bokens egentlige tittel! Dette tror jeg ikke noe på; tvertimot tror jeg, at en ussel registrator har vært på ferde etter forfatterens død. En person, som ikke har ønsket, at en av Norges store frimurerhelter, «Mester» og endatil tilstede på stiftelsen av landets første frimurerloge, St. Olai Loge i Kristiania i 1749, skulle bli omtalt på kritisk vis av selve hans biograf som «selvsikker» etc. (hans rolle som dansk-norsk genealogis Store Forfalsker blir jo også drøftet grundig i samme eksellente bok). Og en stor fordel er det – internasjonalt – at Google ikke synes å ha latt seg bedra, av hva jeg tror er en norsk registreringssvindel i forhold til avdøde Elvestrands vilje (dette vil bli forsøkt undersøkt nærmere), men later til – i likhet med meg – å ha forholdt seg først og fremst til dette håndfaste: hva boken selv forteller at den heter på sin såkalte «omslagsside», forsiden på godt norsk, nemlig Vegard Elvestrand: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde»! Se https://books.google.no/books/about/Fra_Københavns_Universitet_Sorø_Akadem.html?id=QUtDNAAACAAJ&redir_esc=y. Notat av 30. april 2021: Idag kom det også et nytt og forfriskende ærlig svar fra SNL, som har styrket meg i min mistanke om at det er noe som ikke stemmer med disse påståtte «to» titler: «30. APRIL SVARTE IDA SCOTT / Dette med tittelen på denne boka virker noe forvirrende, ja, men det må du nesten ta med forlaget, og ikke oss [Her følger et maskinskrevet blunkende smilefjes, som er blitt fjernet av meg, da dette automatisk omformer seg til det velkjente, gule smilefjes hver gang jeg oppdaterer artikkelen!] Mvh Ida Scott, redaksjonen.» Da TAPIR-nettadressen ser ut til å ha utgått, er det idag blitt sendt brev til Universitetsbiblioteket i Trondheim – til post@ub.ntnu.no (jfr. WIKIPEDIA-artikkelen om NTNU Universitetsbiblioteket her ovenfor) – om disse ting. Da vil kanskje de medarbeidere ved utarbeidelsen av registeret (ved UB NTNU) og disses rolle ved dannelsen av den sannsynligvis «nye tittel» (som er blitt registrert istedenfor «omslagstittelen»), kunne bli belyst nærmere også. Håper jeg! – Se de nå hele 11 kommentarer til SNL-artikkelen om HAMMER: https://snl.no/Christopher_Blix_Hammer.

 ••• Engelstad, Sigurd: «Hvem var Paul Tranes hustru Eline Svendsdatter?», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXII, hefte III (1990). Denne vel egentlig feilslåtte artikkel omtales nærmere under Løberg:1989!

••• «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NFSchwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.

••• Faasch, Rudolf: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischen Güter Lindewitt und Höxbroe 1631 -1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang 1959, s. 151-156 (fete typer ved A.S.). S. 152: «Reimers haben das nachstehende Wappen geführt: Kreuz mit gespaltetem Stamm, diesen kreuzend ein Doppel-Rosenzweig 6). [Note 6: «Wappen auf der Taufe in der Großenwieher Kirche. Geschenkt 1696 von Michael Gude d. Ä. und Frau Anna, geb. Reimers. Sowie dessen Siegelabdruck aus dem Jahr 1638, der im wesentlichen übereinstimmt (Landesarchiv Schleswig CXII 4 Nr. 136 fol. 68).»] Dieses Geschlecht hat in vielen Generationen in den Diensten der Rantzau und Ahlefeldts gestanden, sie haben die Besitzungen der Großen ihrer Zeit verwaltet und sich als Verwaltungs- und Kaufherren in dem Raum Schleswig-Holstein betätigt. In ihren Töchterstämmen sind sie bis auf den heutigen Tag nachweisbar 7). [Note 7: «Nachweis von Ahnenvorkommen. Heft 1, Nr. 4. (Zentralstelle für Niedersächsische Familienkunde)»] / Folgen wir nun den Aufzeichnungen des Lindewitter Gutsarchivs und des Flensburger Rektors O. H. Moller, der uns eine Stammfolge des Geschlechtes Reimers hinterlassen hat 8). [Note 8: «Stadtarchiv Flensburg Stammtafel 179 I. Die Stammtafel 179 II für den Kaufmann und deputierten Bürger Claus Reimers bleibt hier unberücksichtigt.»] / Heinrich Reimers wurde am 6. Oktober 1600 geboren und erhielt seinen Vornamen nach den Statthalter Heinrich Rantzau (1526-1598), den seine beiden Großeltern dienten. Der vierte Sohn Heinrich Rantzaus machte ihn zu seinen Kammerdiener. Dem diente er auch bis zu seinem Tode als Umschlagsverwalter und Sekretär. Während des kaiserlichen Einfalles diente er dem Königl. dän. Reichsrat und Kriegsobristen Falcke Lücke [= Falk Lykke: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94508&tree=2] zunächst als Münsterschreiber, später als Kornett. / Während dieser Zeit wurde ihm seine Bagage geraubt, 1627 wurden ihm dafür 60 Thr. erstattet. / Dorothea Brokdorf, die Witwe Gerhard Rantzaus, nahm Heinrich Reimers in ihre Dienste, und nach ihrem Tode [ikke «1630», men + 30. des. 1629: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Rantzau  – under «Weblinks, Stammbaum»!] machte ihr Sohn Christian Rantzau (1616-1663) Reimers zum Verwalter auf Koxbüll, Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter von Lindewitt, Höxbroe und Klixbüll. / Diesen großen Aufgaben wollte er nicht alleine gegenüberstehen. In Anna Hannemann, einer Tochter des Kaufmannes Ludwig Hannemann zu Krempe, erwählte er sich eine Lebenskameradin. Nach dem Verlöbnis am 28.2.1630 erfolgte zu Kiel am 1.2. 1631 die Hochzeit, sie wurde gehalten auf dem ‘Dantz-Sall’ im Rathaus.» S. 154: «Heinrich Reimers und seine Frau Anna [Hannemann] hatten 7 Kinder: / 1. Christian Reimers. / [Ble drept i 1658 på veien hjem fra en reise.] / 2. Gerhard Reimers / wurde 1633 auf Lindewitt geboren. Er war anfangs Schreiber beim Advokaten Becker in Glückstadt (einem Vetter von ihm); 1625 Rantzauischer Kammerschreiber, 1660 Kaufmann zu Flensburg, 1670 Kirchengeschworener, 1673 dep. Bürger- und Klostervorsteher, 1689 Ratsherr, 1690 Mühlenherr, 1693 Schulvorsteher, 25. 2. 1697 Bürgermeister in Flensburg. Er starb: 16. 8. 1697 am Schlage, der ihn auf der Schiffbrücke befiel, im Kompagnie-Haus. Er war 1694 verheiratet mit Katharina Hoe (1646-1726), Tochter des Ratsherren zu Flensburg Hermann Hoe [eller Höe født 1619 som sønn av Mathias Høyer {1579-1627} og Elsebe Hermansdatter Lange]. Hier sind zahlreiche Nachkommen zu verzeichnen, die meist dem Kaufmannsstande angehörten. / 3. Dorothea Reimers / wurde 1635 geboren und verstarb 1700. Sie war getraut 1. 1652 mit Johann Esmarch, Pastor zu Klixbüll, gest.1666; 1668 mit dessen Nachfolger im Amt, Marcus Esmarch, gest.1699. – Ihr Sohn Thomas Esmarch war Holz-Vogt zu Gramm, dessen Sohn Marquard Esmarch königl. Justizrat, gest. 1733. Die Tochter Anna Katharina, geb. 1726, heiratete den Prof. und Rektor in Flensburg Olaus Henrich Moller, dem wir diese vorbildliche Genealogie verdanken. // 5. Anna Reimers / wurde 1640 zu Lindewitt geboren, sie verstarb zu Flensburg 1711. Sie war 1660 [skal – ifølge nye opplysninger utlagt på nettet – være: 26. april 1659] verheiratet mit Michael Gude (d.Ä.), dem Verwalter des Gutes Lindewitt (1659-1696) und Nachfolgers Heinrich Reimers. [Se genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» – og se dessuten litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, det 1. NB!] / 6. Margaretha Katharina Reimers / wurde 1643 zu Krempe geboren und verstarb 1683. Sie heiratete den königl. dän. Geheim-Etats-Justiz-Kanzlei- und Kommerzrat Michael Wibe [!!]. / 7. Wibiche Reimers / wurde 1645 zu Krempe geboren, ihr Sterbedatum ist nicht bekannt geworden. Sie wurde in der Großenwieher Kirche beigesetzt. Sie wurde getraut 1678 mit Christian Ludwig Tillmann v. Schenk, Oberstleutnant in des Kronprinzen Christian Regiment. – Er heiratet nach ihren Tode des Ober-Kriegskommissars Sellmers älteste Tochter.» S. 155: «Während des Schweden-Einbruches hat die Familie Reimers das Gut Lindewitt verlassen  müssen. In dieser Zeit war Heinrich Reimers in der Festung Krempe von 1643-1645 Proviantmeister, auf Lindewitt wurde er durch seinen Hauslehrer Sommer vertreten, der die Verwaltung weiterführte. Nicht lange nach seiner Rückkehr hat er sich seiner Tätigkeit auf Lindewitt widmen können, denn schon 1657 verstarb er am 4. Märtz, 57jährig, an Quartanfieber (Malaria). Seine Frau Anna hat bis zum Jahre 1659 die Verwaltung weitergeführt. In diesen Jahre heiratete ihre Tochter Anna Michael Gude d. Ä., der mit der Verwaltung der Güter beauftragt wurde. / Heinrich Reimers Witwe siedelt nach Breitenburg über, wo sie 1653-67 als Hofmeisterin der Rantzaus nachgewiesen ist. 1673 ist sie gestorben und fand neben ihrem Gatten in dem Erbbegräbnis in der Großenwieher Kirche die letzte Ruhestatt.»  S. 155f (overskriften med fete typer står i artikkelen; de resterende er ved A.S.): Stammfolge der Familie Reimers / I Claus Reimers, Bürger zu Itzehoe (ca. 1510); getr.: Anna Eggen. / II Claus Reimers, Verwalter auf Melbeck/Steinburg, bei dem Statthalter Heinrich Rantzau in Diensten, getr.: Abel Toden (Thaden). Vordem Kammerdiener Gert Rantzaus, der ihm ein Gut (Hof) schenkte, er ward geboren ca. 1540. / III Henrich Reimers, geb. ca. 1570. Verwalter auf Melbeck unter Bendix von Ahlefeldt, hat später von dessen Sohn Kay von Ahlefeldt eine Verlehnung auf dem Gute Koxbüll/Hoyerharde, Amt Tondern erhalten [s. 156:] (Pensionarius auf dem Gut Koxburg). Getr.: Wibiche, Claus Pfluegs Tochter, welche bei des Grafen Christian Rantzaus Großmutter, Christina von Halle, lange Zeit als Kammermädchen in Diensten gewesen. [Se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11884&tree=2!] / IV Heinrich Reimers 1600-1657, Verwalter auf Lindewitt und Höxbroe, getr.: Anna Hannemann aus Krempe 1602-1674. In dieser Ehe sind sieben Kinder erwachsen (s. oben). Von Heinrich Reimers sind zwei Brüder in Flensburg nachgewiesen. Claus Reimers war Kaufmann und den Bürger in Flensburg und Caspar Reimers Bürger und Schneider zu Flensburg.» •••#NB 1: Ovennevnte Bendix von Ahlefeldt til Lehmkulen (1546-1606), sto – iflg. DAAs stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 553f (fete typer ved A.S.:) – «1572 i kgl. sold til rådighed for hr. Henrik Rantzau, tjente året efter under hertug Adolf af Holsten-Gottorp i Nederlandene, 1573 immatr. i Padua og 1575 i Siena, 1578 hofjunker, 1579-81 hofmarskal, 1580 ved lensakten og sammen med Henrik [s. 554:] Rantzau ridder af Elefanten, 1581 amtmand over Steinburg amt, fulgte 1588 kong Frederik II’s lig, hyldede 1592 ærkebiskoppen af Bremen og 1593 kong Christian, 1603 ved kongens hyldning i Hamburg, købte 1605 godset Breiteneiche (Bredeneck) af klostret i Preetz + 30 jan. 1606; gift 1582 m. Øllegård Rantzau (F.: statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle), f. 4 jan. 1556; købte 1616 godset Mehlbek [!] + 1619»! Og Bendix v. AHLEFELDTS søster, Abel v. Ahlefeldt (1547-), ble gift med «kanonikus i Ratzeburg Anrent van Weyhe til Böttersheim», som var en sønn av Jobst v. WEYHE til Bötersheim (1533-77), landråd i Celle, og Elisabeth v. Staffhorst, datter av Dietrich v. STAFFHORST til Hoya og Hardenbostel, drost, og Anna v. der Lieth-Ochtenhausen, hvis halvsøster Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch: se genealogi «Krag»; og se (m.h.t. slekten[e] v. Weyhe) FORORD, NB E10 og i litteraturlisten her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 14. og særlig det 11. NB!!

••• Fehling, E. F.: «Lübeckische Ratslinie von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart • I. Die Ratslinie Nr. 1-1041 II. Anmerkungen — III. Register» (Lübeck 1925). S. 119 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «[Christoph] Gerdes war ein Sohn des Ratsherrn Martin Gerdes in Güstrow, Schwiegersohn von Johann Wedemhof, einem Vetter des Ratsherrn Bernhard Wedemhof (740). In zweiter Ehe heiratete er 1638 eine Tochter des holsteinischen Kanzlers Dr. Nikolaus Jungius [! se «Schele i Kiel» og se her nedenfor under Gether:1986]. Vom Rate war ihm der Gutshof Strecknitz zur Nutzung überwiesen. Seine Tochter Katharina [Gerdes] war mit Thomas v. Wetken, Besitzer des Gutes Trenthorst, verheiratet. Er starb am 19. Juni 1661 und wurde in der Marienkirche, deren Vorsteher er war, bestattet.» Se Naumann:1971 her nedenfor: Martin GERDES’ datter Katharina Gerdes va altså gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst (+ 1695), hvis 2. hustru var Abel Magdalene von Plessen, datter av August Friedrich v. PLESSEN (mor: Elisabeth v. STEDINGK AV BRAMSTEDT) og Anna v. Rantzau!

••• Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. (Hentet fra genealogi «Krag».) På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann von Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) von Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 her nedenfor) med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, en datter av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria von Düring(+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria von Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich von Düring, stemorens bror; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 – men NB: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v. der Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v. der Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. – Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen BARTSKÆR (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v. der Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent von der  Kuhla i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). #NB: Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa – og skriver: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) – Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), datter av Cai RANTZAU til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som dog feilaktig står oppført som barnløs i årboken: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulf v. der Wisch’s etterlatte enke Emerentia født von Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved Axel Scheel (som også står ansvarlig for kursivert skrift og fete typer): «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. – Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. ved A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clement [Clemens] lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ i tiden 1595 til 98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram von Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; og 2) Magdalena von Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-etter 1579) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-kort før 6. mars 1546) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulf_Pogwisch) (<<~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Munk [Lange] til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] [mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz, hvis søster Gjertrud Rosenkrantz ~ Hans Iversen Skeel {~ 1° Ellen Pedersdatter Løvenbalk}, hvis datter Anne Hansdatter SKEEL {1520-} ~ Axel Nielsen Arenfeldt {1536-1568} {mor: Marg. Jonsdatter Bille}, hvis sønn Hans Axelsen Arenfeldt {1559-1611} ~ Anne Jørgensdatter Marsvin {1569-1610}, søster av Ellen MARSVIN: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin]>>) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) SCHEELE (1506-kort før 12. mars 1571), panteherre til Mögeltondern, en sønn av Henneke (1511 Heinrich) RANTZAU 1506 til Neverstorf, amtmann flere steder, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé: 1897-1912, det 4. NB!! Og endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru, Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der LIETH (~ 1° Anna von Behr: se her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 [stamtavle «Høcken»], det 12. NB!!) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Og Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII». Og se endelig følgende nettside ved Finn Holbek, som ikke ble brukt i Krag-artikkelen, da Holbek dengang ennå ikke hadde fulgt opp mine korrigerende opplysninger, altså kildehenvisninger, bl.a. om at Anna v. der Wisch (~ Christopher v. Issendorff) var svigermor til Bendix von der Kuhla (og ikke Christoph v. ISSENDORFS 2. hustru Maria v. Düring). Men nå er siden (besøkt den 13. des. 2020) riktig (som også de aktuelle, til denne tilknyttede nettsider): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45312&tree=2! Dog er det en mangel her: Hofrettsassessor Melchior v. der LIETHS datter av 1. ekteskap, Catharina v. der Lieth, ble altså Clemens v. der Wisch’ 1. hustru, men med sin 1. hustru, Anna v. Behr, ble Melchior v. der LIETH bl.a. far til Anna v. der Lieth (+ etter 1549), som ble gift med Dietrich v. Staffhorst (+ før 1549): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F39610&tree=2. Og av en eller annen uforståelig grunn, særlig fordi Finn Holbek disse nettsidene forholder seg ofte til slekten Ahlefeldts genealogi, endog i forhold til DAA på en kritisk måte (!), utelater han dette ekteparet STAFFHORSTS datter Elisabeth v. Staffhorst, som i ekteskap med Jobst v. Weyhe til Bötersheim (1533-77), landråd i Celle, ble svigermor til Abel v. Ahlefeldt, som nemlig ble gift med «Anrent»v. Weyhe til Bötersheim, kanonikus i Ratzeburg, som vel må være identisk med Arend v. Weyhe, prost i Ratzeburg, domdekan i Schwerin og arveherre til Bötersheim (som altså neppe var gift med Dorothea v. Rathlau), og hvis sønn, Bertram v. Weyhe, drost i amtet Wittmund, arveherre til Bötersheim, ble gift i 1603 med Armgard v. Höcken!! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken»), det 11. NB! 

••• Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000602,00000.html! Se også https://www.baltische-ritterschaften-de.de/genealogen/genealogisches-handbuch/! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Genealogisches_Handbuch_der_Baltischen_Ritterschaften_(Neue_Folge)! Og se bl.a. v. Ra(h)den (se også Hennings:1967!) her: https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Band_bsb00000603.html!

••• Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie» (Dansk Historisk Håndbogsforlag, Forlag for genealogi, lokal-, kultur- og rigshistorie, Lyngbye 1986-87), bind I (1986). S. 108 (for denne og alle de følgende sider er fete typer ved A.S.): «Af de forbrytelser Hans Frodsen begik kendes kun mordet på Bremerkøbmanden, Dirck Vaget, og dennes tjener, der den 31. december 1587, i Hollingsted skov, 20 km. øst for Husum, blev slået til døde og udplyndret, og derefter begravet på stedet.» S. 109: «Hans Frodsen var gift med Sara Bensen, der tilhørte en velkendt Husumfamilie, og som antagelig var en datter af Benedict Bensen den Ældre, der fra 1530 til ca. 1580 ejede den femte ejendom i Grosse Strasses nordlige husrække, beliggende imellem magister Dirik Hoekel’s to ejendomme. Han var nævnt som herredsfoged i Sønder Gøs herred i 1529, da han efterfulgte sin senere svigerdatter Dorothea Frodsen’s fader, Bernd Frodsen, der var tiltrådt i 1522 (se Dorothea Frodsen (B. 26)), og kom senere i hertug Adolph’s tjeneste. 1542 stod han som ejer af et andet hus, der lå i den vestlige del af ‘den midterste gade’, imellem Harre Junsszen’s hus mod øst og Syvert Bandeckssen’s mod vest. / Hans navn forekom senest i 1571, som kautionist for sin søn, Benedict Bensen den Yngre, der var gift med Hans Frodsen’s søster Dorothea, og som havde lånt 800 mark af Carsten Gryp’s [!] enke i Slesvig. De øvrige kautionister var Conrad Hogreve fra Slesvig (antagelig gift med en Frodsen), Michael (II) Fester, gift med Hans, Dorothea, og Ingeborg’s søster, Salome Frodsen (B 26), og Hans Frodsen (Möller: Husumer Urk., 568): / »1571. Jan. 2. – Benedict Bentzen der Jüngere zu Husum urkundet, dass er der Marine [!], Witwe des Carsten Gryps zu Schleswig, eine mit 38 M(ark) jährlich zu verzinsende Summe von 800 M(ark) lüb. schuldet. Bürgen: Conrad Hogreve zu Schleswig, Benedict Bentzen der ältere, Mychel Vester und Hans Frotzen, sämtlich zu Husum, unter Einlagerverpflichtung.« / Conrad Hogreve, der er nævnt som den første av de fire kautionister, var kannik i Slesvig og en av de første lærere (‘ Professorer’), der af hertug Adolph blev antaget til lærerstaben ved sit nye Gymnasium Academica i Slesvig; i begge disse stillinger var han samtidig med Erasmus Heitmann [!], der var gift med Hans Frodsen’s søster Ingeborg (se Ingeborg Frodsen (B. 29)). Han nævnes ligeledes som hofmester hos hertug Adolph, og må have været en velhavende mand, at dømme efter de mange penge han havde anbragt i forskellige ejendomme i Husum.» S. 110: «B. 29) INGEBORG FRODSEN. Datter af Bernd Frodsen (B.9) og dennes anden hustru, Anneke N. N. Ægtede i Husum den 4. oktober 1568 daværende kannik i Slesvig domkapitel, magister Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann, som han senere kaldte sig. Om hans slægt, der kun er lidt kendt, kan oplyses følgende: / Navnet Heitmann (Heytman, Heithmann) forekom hyppigt i Kiel i 1400-tallet, og i 1450’erne i Haderslev, hvor i 1455 en borger, købmand og rådmand, Egghard (Eggardus) Heytman, for 104 mark, solgte en gård i byen til ‘dem Erwerdighen in Ghode (Gud) vadere unde heren heren Nicolawese Bischoppe to Sleswic’. / Egghard Heytman var søn af N. N. Heytman, der boede i Haderslev (eller Kiel), og sandsynligvis Margrete Bonssen eller Eggerdes, hvis fader, borgmester i Flensborg 1438-47, Eggert (Egghard) Bonssen, i 1426, for 60 mark lybsk, købte et i Holstenstrate i Kiel beliggende hus, med alle rettigheder etc., der tidligere havde tilhørt Laurencius Vordenwaldes’ enke Gherdrud og hendes søn, Tymmo. // Egghard Heytman var formodentlig opkaldt efter sin morfader. Han var gift med Mette Iunghe, en datter af afdøde rådmand i Kiel, Detlevus Iunghe, og antagelig Gheze N. N., der efter Detlevus’ død før 1450, havde ægtet borgmester smst., Johan (Johannes) Schele [!]. I 1455 rejste han (‘Eggardus Heytman opidanus Haderslevensis et maritus Metten, filie Detlevu Iunghen’) til Kiel for, hos Mette’s stedfader, at hente halvdelen af hendes faders arv, samtidig med at broderen Nicolaus Iunghe, der var præst, hentede sin halvdel (tilsammen 150 mark lybsk). / Han var 1455 rådmand og 1466 borgmester i Haderslev, hvor han også kaldte sig Eggert Heynesen (Omdannelse af herkomstnavn til patronymik navn). … En Mette Eggerdes, der formodentlig var identisk med Egghard Heytman’s enke Mette Iunghe, drev i slutningen af 1400-tallet oksehandel i Haderslev sammen med Cordt Eggerdes, vel sagtens hendes søn. [S. 111:] / Tilsynelatende havde Mette’s moder, ved sin død, også efterladt en arv, til hendes stedsøn eller søn i andet ægteskab, rådmand i Kiel, Hans Schele (den Yngre), eftersom ‘den beskedne mand Egert Heynessen’  [et parantestegn er ant. uteglemt hér: (] eller ‘Egerd Heynennse’) og hans ‘lifflike suster Geseke’ (Ghese), fra Haderslev, antagelig Egghard og Mette’s børn, i 1516 ankom til Kiel, for at kræve udbetalt ‘halvdelen af deres salig moders arv’ ([‘]verdehalff hunderth lubessch mark’) (moderens navn ikke oplyst), af fru Anne Schele, der var borgmester Johan Schele’s svigerdatter og enke efter Mette Iunghe’s formodede halvbroder, Hans Schele. (At de bad om halvdelen af arven kunne tyde på, at der var fire søskende ialt.) / De to søskende medbragte et brev fra Christian II., der opfordrede Kiels borgmestre og råd til at være dem behjælpelig og påse, at behandlingen af sagen skete på retfærdig vis. / Anne Schele afviste, ved sin fuldmægtig, Hinrich Holme, kravet i retten i Kiel, den 24. oktober, hvor hele magistraten var mødt op, med ‘Pawel Harge [!] burgermester sittende rechtes stoles’ (se Tavle VI.), og en kejserlig notar beskrev rettergangen i byens ‘Denkelbok’. // Rasmus Heinsen, hvis nære slægtning, N. N. Kuhlmann, blev gift med kansler på Gottorp, Nicolaus Junge [!], navnebroder til Mette Iunghe’s broder, præsten Nicolaus (se Marine Heitmann (B. 63)), var søn af købmand i Haderslev, Ludwig Heitmann og Catharina N. N., og født dér 3. oktober 1530. Han ville oprindelig have været præst, men da han tidligt røbede usædvanlige musikalske evner, optoges han, ca. 14 år gammel, i Christian III.’s kantori, og udviklede sig her til en så duelig musiker, at han, sin unge alder tiltrods, efter sangmesteren Jørgen Prestons, i 1553 blev stillet i spidsen for de kongelige sangere. // Det kongelige Kapel i København er således en højst ærværdig institution, der kan tælle sine aner ikke mindre end 400 år tilbage, lige til Christian II.’s dage, omkring 1515.» S. 135: «(B. 73) MARINA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Antagelig født i Slesvig, hvor hun, vel nok som anden hustru, ægtede Johann Kuhlmann, hvis tragiske skæbne her kort skal beskrives. / Han kom 1567 til Gottorp (året før hans svigerforældre blev gift), hvorfra vides ikke, og allerede det følgende år blev han af hertug Adolph (søn af Frederik I. (+ 1533) og yngre halvbroder til Christian III. og hertug Hans den Ældre i Haderslev) ansat ved kancelliet.» S. 136: «En anden af Kuhlmann’s døtre var blevet forlovet med rådsherre hos hertugen dr. jur. Nicolaus Junge, hvem landfogedområdet Dithmarsken var blevet lovet som en slags medgift; ganske vist var dette embede ikke ledigt netop på det tidspunkt, men Kuhlmann og Marina skal i al hemmelighed have udvirket, at forskellige beskyldninger mod den hidtidige landsfoged, Boye Nanne Dencker, blev sat i omløb, og da de kom hertugen for øre, afsatte han fogeden, og lovede dr. Junge embedet. Da den gamle landfoged havde gemnemskuet dette rænkespill, lod han en stor sum penge overbringe til Kuhlmann og sørgede for, at en ung og meget rig slægtning, Niclas Boie, forlovede sig med en anden af Kuhlmann’s døtre, Magdalene, – med det resultat, at Boye Nanne Dencker igen blev forsonet med hertugen og atter blev velset ved hoffet, medens hans anklagere blev pålagt bøder. For nu at stille dr. Junge tilfreds, måtte vicekansleren, dr. jur. Philipp Meurer, der havde Kuhlmann at takke for sin forfremmelse til hoffet i 1596, afstå sit embede til dr. Junge i 1597 og stille sig tilfreds med at overtage præsidentposten i Husum. #NB: Philipp MEURERS sønn, Johann Christoph Meurer (1598-1632), ble i 1640 gift med Marg. Moller (vom Baum), datter av rådssyndicus Vincent MOLLER (1568-1625) og (~ 1604) Elisabeth Beckmann (1586-1657), dtr. av borgermester i Hamburg 1617, Barthold BECKMANN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Beckmann! En annen datter av borgermester BECKMANN, Anna Beckmann (+ 1647), ble altså gift i 1610 med Johann Rodenborg (1574-1640), rådsherre og amtmann i Ritzebüttel! S. 141: «B. 74) ANNA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Ægtede 12. september 1591 Hieronymus Friesendorf, der på det tidspunkt var sekretær hos den gamle enkehertuginde Christine i Kiel  1592 og de følgende to år var han amtsskriver på Gottorp, og den 3. december 1606 beediget som retssekretær, toldforvalter og vejer i Husum, hvortil han, fem år efter sin hustrus død, må være flyttet og hvor han antagelig boede indtil sin død. Han blev afskediget i 1613 og fik som efterfølger Joachim Giese [!!], der var gift med Salome Moldenit hvis moder, Anna Froddens (B. 76), var kusine til Anna Heitmann og gift med hertugelig landskriver Asmus Moldenit (se Salome Moldenit (B. 114)). Anna Heitmann døde allerede 1601. … / (B. 75) LUDWIG HEIDTMANN. Søn af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Født i Slesvig ca  1569, medens faderen endnu var kannik ved det derværende domkapitel og rektor ved domskolen, og blev 1588 immatrikuleret ved universitetet i Leipzig, 25. oktober 1589 i Zerbst og 8. janyar 1591 i Wittenberg. Den 17. december blev han ansat i det Tyske Kancelli, hvorfra han atter afgik 15. oktober 1599; han havde da, siden 4. oktober 1596, været på ekspektance på et kanonikat, og blev 1599 domherre i Slesvig og domkirkens bygningsinspektør. / 25. november s.å. ægtede han, i Slesvig, Cecilia Blome, der var født i Ekernførde og døde den 29. september 1604 i Slesvig, hvor hun blev begravet den 3. oktober. Hun var datter af forvalter af Hütten amt (med byerne Frederiksstad og Ekernførde) 1571, Hans Blome (* ca. 1529, + 25-6-1592) og Margaretha Voigt, hvis forældre var Heinrich Voigt og N. N. og som døde den 7. april 1598, 63 år gammel. / Hans Blome var formodentlig en søn af den i Danmarks Adels Årbog 1935, side 18, nævnte Otto Blome [!] (+ mellem 1539 og 1545), der 1500 boede i Ekerførde hvor han 1517 ejede et privilegeret hus (Blomenburg), hyldede 1523 og nævnes i rustningslisten 1530; hans hustru, Dorothea Røllike, beboede som enke nævnte hus og levede endnu 1554 (se også Dan. Mag. Rk. 4. III, 36). / 1575 var Hans Blome herredsfoged i Hütten og 1581 ejer af det adelige gods af samme navn; det havde 1511 tilhørt Sievert von der Wisch, der 1523 byttede det til hertug Friedrich for Grönholt i Svansen.»

••• Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I–III, 1779-86 (fot. optr. 1978-). Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_Giessing; og se GIESSINGS «Jubel-Lærere» «Første Del» her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130022081021_bw.pdf; og «Anden Del» her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130022080981_bw.pdf>. Disse to «delene» er hentet fra denne nettsiden: https://www.ronlev.dk/stater-og-andre-erhvervsfortegnelser/5835-nye-samling-af-danske-norske-og-islandske-jubel-laerere-med-hosfoyede-slaegt-registere-og-stam-tavler-af-christopher-giessing-1779-86.html. Her kommer det frem, at «Det Kongelige Bibliotek har scannet værket i 2 bind», og den Spendske genealogi finnes fra og med s. 235 (- s. 240) i siste del av det «2. bind», altså siste gang det finnes en side 235 (= den 634. nettsiden (t.o.m. den 639. av 776 nettsider)! DEN BESTE KILDEN TIL EN KLAR FORSTÅELSE AV DEN SPENDSKE GENEALOGI ER STADIG – ETTER 240 ÅR – GIESSING SELV, og også følgende, alternative lenke kan brukes (med raskere nedlasting direkte til Spend-artikkelen, om enn denne ikke er så lettlest eller oversiktlig, som den tekst, som lenken «Anden Del» fører til): https://books.google.no/books?id=0A5kAAAAcAAJ&pg=PA240&lpg=PA240&dq=Hanna+Christina+Spend&source=bl&ots=1LQ2WEaw-i&sig=ACfU3U27TOWSHwiZnCDQrBkDECjozYUntA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiGk8C59c7oAhXuxIsKHUeoA7IQ6AEwDXoECAkQAQ#v=onepage&q=Hanna%20Christina%20Spend&f=false!! Se grundig omtale av denne genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010! – I forbindelse med fotoopptrykket av 1979 ved Dansk Historisk Håndbogsforlag, København, skriver Henning Jensen i forbindelse med «Register til efterslægttavlerne»: Verket «udkom i 4 bind 1779-1786: / Bind 1 — 1779, / Bind 2, I. del — 1781, / Bind 2, II. del — 1783, / Bind 3, I. del — 1786, / [fete typer ved A.S.:] En fortsættelse af værket var planlagt, men der udkom aldrig mere. På værkets titelblad er disse betegnelser indsat for oven, ligesom de fremgår af guldtrykket på bindets ryg. / I det efterfølgende «Register til efterslægtstavlerne» henvises der derfor til bind, del og side. Henvisningen 2-2-213 betyder således bind 2, II. del, side 213, mens 1-271 angiver bind 1, side 271.» •••#NB: «Spend   2-2-237» (skjønt egentlig begynner altså artikkelen allerede på s. 235 med en omtale av jubilanten Hans SPEND). Det finnes som kjent visse feil i GIESSINGS genealogier, men svært mange av disse feil er å finne i den krets av slekter, som den kjente frimurer og kokebokforfatter mm., Christopher Hammer, sendte ham villedende opplysninger om: se mere om dette og Hammers frimureri i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 5. NB!

••• Hald, Carsten Teilman: «OVERSIGT OVER DE ADELSDIPLOMER der er tildelt borgmester Niels Jacobsens descendenter eller disses ægtefæller», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 15. r. 2. bd., 4. h. (1967/68), s. 219-225: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1968_4/1968_4.pdf! S. 220 (fete typer ved A.S.): «Af dette ægtepars otte børn har fem haft betydning for tilgangen til den danske adel A—H. / A. / Den ældste datter, Karen Nielsdatter (1599–1675), var første gang gift med kgl. forvalter på Dronningborg Axel Aand, i hvilket ægteskab hun bl a havde datteren Karen, der anden gang blev gift med rådmand Niels Winther i Randers, og deres barnebarn, Kirsten Møller blev gift med Anders Kiærulf til Bjørnholm, Holmgård og Ørndrup (+1734) [~ 2° Marg. Braës!]. Han og hans broder Lauritz Kiærulf til Viffertsholm (+ 1728) [se https://www.geni.com/people/Laurs-Kjærulf-til-Viffertholm/6000000010704370464] blev ved adelspatent af den 11/4•1724 ophøjet i adelsstanden under navnet KIÆRULF. / Anders Kiærulf og Kirsten Møllers barnebarn, Andrea Kirstine Kiærulf (+1806) [datter av kancelliråd Søren Kiærulf {+ 1730} og Johanne Marie Bentzon] er stammoder til slægten Hielmstierne, idet hun 1747 [s. 221:] blev gift med højesteretsassessor, etatsråd Henrik Henriksen (+1780), der den 3/2•1747 fik adelspatent under navnet HIELMSTIERNE [se http://runeberg.org/dbl/7/0466.html]. / Ægteparrets ældste datter, Agnete [Agnethe Maria] Hielmstierne [1752-1838] blev gift [i 1773] med gesandt, kammerherre [og utenriks- og statsminister!] Marcus Gerhard Londeman til Rosendal i Norge [<<se https://nbl.snl.no/Marcus_Rosencrone; – han var barnløs, men hans eldre halvsøster, Maria Margrethe Londemann af Rosencrone {1711-62} {se https://www.geni.com/people/Maria-Margrethe-Londemann-de-Rosencrone/6000000015242835469} {mor: Marie Christine Pedersdatter Wielandtvar i ekteskap med offiseren Christian v. Hoff {1690-1746} blitt mor til Hans Edward v. Hoff {1730-79}, som i ekteskap med Cathrine Koppe fikk sønnen Christian Henrik Hoff senere {1812} baron Hoff-Rosencrone til Rosendal {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Henrik_Hoff-Rosencrone}, som altså arvet baroniet og i 1. ekteskap {av 3!} ble gift med Dorothea Elisabeth Schow, en datter av kaptein Jørgen v. SCHOW og {~ 1771} Anne Sophie Scheel {1747 Rendsburg-1818}: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor>>], der den 7/7•1773 fik friherrepatent under navnet ROSENCRONE, som han ti år senere ombyttede med et grevepatent af 9/12•1783, efter at være blevet statsminister og geheimeråd.» Her følger et portrett av ministerens frue Agnethe Maria (Agnete Marie) født Hielmstierne (1752-1838) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Agnete_Marie_Hielmstierne) malt (olje) av Jens Juel på 1770-tallet (Portrætsamlingen på Frederiksborg Slot):

#NB 1: Minister Londemann de Rosencrones foreldre var sogneprest og godseier Edward Londemann af Rosencrone (1680-1749) (se http://runeberg.org/dbl/14/0178.html) og 2. hustru (~ 1737) Anne Christine Nyegaard (1711-43), enke etter biskop Marcus Müller (1684-1731): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Müller! Fru HOFFS mor var altså sogneprestens ovennevnte 1. hustru (~ 1706) Marie Christine Wielandt (hvis mor igjen var Margrethe Dobbeltsteen). S. 222 (fete typer ved A.S.): «F. / Niels Jacobsens næstældste datter hed Anne Vestenie Nielsdatter (1601–1663). Hun blev i 1621 gift med borgmester Mads Povelsøn Rosenøren [sic; se https://www.geni.com/people/Mads-Poulsen-Til-Tvilumgaard-i-Gern-Herred/6000000001504592622] til Tvilum, Brusggard, Oxholm samt Rugtved (1600-1678), og fra dem nedstammer en række adelsfamilier, idet fire af deres børn har haft betydning for tilgangen til vort lands adel (I—IV). / I. Deres næstældste søn, krigskommissær Peder Madsen Lassen til Bruusgaard (1624–76) og dennes hustru Maren Worm [~ 2° Mathias Numsen til Saltø], datter af professor dr. med. Ole Worm [~ 2° i 1630 Susanna Madsdatter Medelfart: se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»!] og [3. hustru] Magdalene Motzfeldt, havde sønnen Oluf Lassen til Bustrup (+1718). … / II Anne Vestenie Nielsdatter og Mads Povelsøn Rosenørns yngste datter, Maren Madsdatter Rosenørn (+1723) blev i 1667 gift med Jens Poulsen til Søbygaard (+1687) og af deres børn blev tre sønner Nils (A), Mathias (B) og Jochum adlet den 11/2•1718 under navnet POULSON. / / B. Niels Poulson’s medadlede broder, Mathias Poulsons ældste datter Marie Kristine (+1736) blev i 1720 gift med Christian Fischer til Allinggaard (+1774), for hvem der den 27/10•1719 blev udstedt adelsbrev under navnet FISCHER.» #NB 2: Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37284&tree=2. Christian Fischer var altså en sønn av Daniel Thomsen FISCHER (og 1. hustru Else de Linde), en sønn av Thomas Clemensen Fischer (1583 Königsberg-etter 1644 Skanderborg): se FISCHER-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Lasson» – men se først genealogi «Krag» under Jytte Krag (1663-93) (<<som nemlig ble gift med major Andreas Borneck [1651 Anhalt-Zerbst-1717], enkemann etter Johanne Christine FISCHER [+ ca. 1686], en datter av Mathias Thomsen Fischer [ca. 1638-91], som var en bror av ovennevnte Daniel Fischer>>), hvor det finnes utdypende Fischer-genealogi, som den under genealogi «Lasson» berørte Fischer-genealogi bør sees i lys av! S. 224 (fete typer ved A.S.): «G. / Kun et enkelt af borgmester Niels Jacobsens børn kom til at bære hans navn, nemlig sønnen Jacob Nielsen til Ristrup (1604–1664), der i sin ungdom havde studeret ved Padua Universitet [!], og siden hen gjort sig bemærket under Københavns Belejring i 1659. Han blev gift med Kathrine von Andersen af den gamle sønderjyske Klægsbølleslægt. Deres søn Hans Jacobsen VON LOSSOW — opkaldt efter moderens ungdoms forlovede — blev med sin tilkommende hustru Kirstine Marie Broberg og to søstre: Maren (+1697), der var gift med amtmand Christian Kruse til Hjermeslevgaard (+1699) [!], og Anne Helwig (+1720), der 3. gang blev gift med Otto Holstein, ved patent af den 21/1•1681 optaget i adelsstanden. Slægten uddøde i 1702 med primaten.» Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41426&tree=2.

••• Harbou, Kaptajn H. W.: «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.» I: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, 5. bind (1896), årgang 17: Se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78433! – Se FORORD NB E9! S.124: «Han drog tilbage til Sachsen, og da Kurfyrsten ved samme Tid havde sluttet en Subsidetraktat med Venedig, er han vel paa denne Maade kommen i Forbindelse med Republikens Regering, og har for denne paataget sig Hvervingen, der siges snart af et tydsk Infanteriregiment, snart af hele 2. Ved det ene af disse gav han sin Broder Andreas Bestalling som Major (d. 12. Juni 1686), maaske han endog overlod ham Kommandoen over Regimentet, men endnu s. A. faldt Andreas i en Træfning mod Tyrkerne paa Morea. Af Danske, der have gjort Tjeneste som Voluntærer ved samme Regiment, nævnes ‘Messieurs von Stöcken 8) [note 8: ‘Gerhard Chr. v. Støcken [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Christian_von_Stöcken], Hr. Obrist Johan Rantzaus Brødre 4) og andre’.» Note 4 er gjengitt i sin helhet under Scheel, Axel: «Duellanten Joachim Ernst Scheel…» her nedenfor i litteraturlisten, hvor det bl.a. uttrykkelig sies, at Joh. RANTZAUS halvbror, Frands Rantzau, (fete typer ved A.S.:) ‘blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræbt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.)’, så se dér! – Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91) var gift med Barbara Eleonora v. Kalkstein, (fortsettes), og 2. gang i 1688 med Marianne von Lentz født v. Plessen, som hadde arvet riddergodset Strassgräbchen i Grossgraben sogn ved Kamentz i Øvre-Lausitz etter sin første mann, keiserlig oberst, siden generalrikskvartermester Jacob Heinrich v. Lentz’ død i 1681, men hadde også stått i forhold til Anna Christine v. Hatten (1637-85), som ble gift i 1665 med Friedrich v. Lente til Sarlhausen (1639-77), og hvis mor var Magd. Schönbach: se https://www.geni.com/people/Hannibal-von-Løwenschild/6000000001562200345! – S. 132: «Løwenschilds Ægteskaber vare begge barnløse og hans grevelige Titel og Vaaben blev altsaa lagt i Graven med ham selv. Derimod træffe vi Navnet i Danmark endnu langt hen i det paafølgende Aarhundrede, nemlig hos Broderen Andreas’ Efterkommere.» S. 133f: «De omhandlede Broderbørn vare fødte i Andreas Poulsens, eller Løwenschilds, som han siden ligeledes kaldte sig, Ægteskab med Agnete Massin 1) [note 1 {fete typer ved A.S.}: ‘Navnet skreves ogsaa Massing og Massinah, men naar Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130 kalder hende v. Massow, er dette sikkert urigtigt’], som efter Familiens Fortælling skulde være ‘af en anseelig Familie i Grækenland, som ved besynderlige Aventurer skal af Hans Høje Exellence Hr. Ulrik Frederik Gyldenløve være bragt her ind til Danmark i hendes Barndom og bleven opdragen i Hendes Majestæt Sal. og Højlovlig Hukommelse Droning Charlotte Amalies Hof.’ … Den paafaldende Interesse, som Gyldenløve viste hende og hendes Søn, kunde ellers let faa en til at tænke, at hun var hans egen Datter fra hans Udenlandsrejse 1661–63. At A. Poulsen blev viet til denne Dame i Christiansborg Slotskirke 16. Juni 1679 om Aftenen Kl. 7 ‘i begge Majestæternes Kongens og Dronningens Presence’, og med den samme Stads blev Ægteparrets førstefødte Søn Christian, døbt i ‘Runde Kirke’ 16. Nov. 1689; Fadderne var ifølge Kirkebogen ingen ringere end Kongen og Dronningen samt Rigets Marskals Frue, der bar Barnet, Vicekansler Holger Vind [~ Marg. Ovesdatter Giedde og fetter av Anne Vind ~ Arent v. der Kuhla!] samt Ceremonimester og Kammersekretær Bolle Luxdorph [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bolle_Luxdorph]. Den yngste af deres 4 Børn var en Søn, der kaldtes Niclas efter farfaderen, og fødtes 4. Juli 1684 paa Gaarden ‘Næs i Grevskabet Laurvig,’ hvorved antagelig er at forstaa Brunlanes. Mellem de 2 Sønner var der 2 Døtre, der sagtens ogsaa ere fødte i Norge; Antoinette Augusta (opkaldt efter Gyldenløves 3die Hustru [~ 1677], født Komtesse Aldenburg) og Charlotte Amalie. / Børnene vare altsaa endnu spæde, da de bleve faderløse. [S. 134:] Moderen giftede sig efter nogle Aars Enkestand paany med en ‘Hr. von Bode,’ maaske Matthias Budde, død 1711 som Kaptainløjtnant ved 2. trondhjemske Infanteriregiment [jfr. spissartikkelen!] 1) [note 1: ‘M. B. vides at have været gift {se http://www.hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F15073&tree=1!}, men hans Hustrus Navn nævnes ikke; hun levede endnu 1731 (Personalhist. Tidsskr. III, Stamtavle til S. 202., Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130.) — At hun ikke, som hidtil antaget, kan have været gift med Oberstløjtnant Frederik Budde, fremgaae af, at Anne Sophie Juel var Enke efter denne. (Personalhist. Tidsskr. 3. R. III, 315), og af at Agnete Massin ligeledes levede som Enke.’] Efter 2den Gang at være bleven Enke levede hun til sin Død paa Graasten Slot hos Gyldenløves Datter Ulrikke Antoinette, gift med Statholder Greve Carl Ahlefeldt.» (Fortsettes.)

••• Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598», i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster). S. 100 (fete typer ved A.S.): «1537 Mai 29 [#] 219 / Everdt Hughe, Bürger zu Hamburg, und Anna, Witwe des Johann Hughen, Ratmanns daselbst, verkaufen Franciskus Pogwisch, Herrn Wulf Pogwisch des Älteren Sohn, einen von seinem verstorbenen Vater erhaltener besiegelten Brief über das Dorf Erfrade für eine vereinbarte Summe. Siegler: Aussteller. – dinxstedes na trinitatis. / Ausf., Perg.; zwei Siegel anhängend; LAS Urk. 127. 11 Nr. 3.» S. 169 (fete typer ved A.S.): # 335: «1556 Januar 6 / Hinrich Kylemann zu Itzehoe verkauft Johann Rantzau, Ritter, minen orth holtes, de in Ottenbutteler holte gelegen, geheten im Arnshagen, welcher gelegen is bi des erbarn Hinrich Rantzauwen hern Johanssones holte int osten und Michael Martinß tho Edendorpe sinem holte int westen, …» // # 336 (fete typer ved A.S.): «1556 Januar 25 Hamburg / Marcus Brandt, Bürger zu Hamburg, verkauft den Brüdern Marcus und Peter Garp, seines verstorbenen Vaters Schwestersöhnen [!!] zu Itzehoe, zehn kurze Stücke Ackers belegen über dem Acker, der dem König zukommt …» S. 189 (fete typer ved A.S.): # 385: «1560 Mai 15 / Ehevertrag zwischen Pawel Garpe Peters Sohn und der Jungfrau [!] Heidelwich [kalt Heilwig Rameln i reg.] Ramelen [<<!! montro en eldre søster av Henrik Ramel {o. 1550-1610} {!?}, som var student i Padua i 1568 og senere ble kansler hos hertug Johan Frederik av Pommern, men i 1581 ble innkalt av kong Fr. II som tysk kansler og 1583 ble forlent med Fovslet osv.: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ramel_(død_1610); se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ramel_nr_24, hvor hans mor, Margrethe v. Massow, identifiseres med kjente foreldre {i motsetning de mere sparsomme opplysninger i Danmarks Adels Aarbog 1925, artikkelen «Ramel», s. 495, hvor moren kun benevnes «Margrethe v. Massow» punktum}, nemlig som en datter av Tomas Rüdigersson v. Massow og Adelheid Klyffer; se forøvrig https://www.deutsche-biographie.de/gnd139788832.html#ndbcontent; og se dessuten her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Lund:1893, hvor talen er om den unge kong Christian IV og hans bror Ulrich (Ulrik): «først og fremmest søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel toges med paa Raad {!!}, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt»>>], geschlossen durch den Statthalter Heinrich Rantzau, Klaus Rantzau Amtmann zu Krempe und Steinburg [<<= Claus Rantzau gt. SCHEELE {= «der Schele Claus Rantzow», som 1560 var amtmann på Cismar: jfr. Joachim Schele, 1562 sogneprest til Petersdorf på Femern, som var underlagt nettopp amtmannen på Cismar}, 1522 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og antmann til Krempe, 1564 panteherre til Møgeltønder {tysk: Mögeltondern} {1506 Itzehoe-kort før 12. mars 1571}, sønn av Henneke {1511 Heinrich} RANTZAU til Neverstorf og Margarete HEESTEN!!>>], Hans Rotman, Peter Garpe den Älteren und Peter Garpe Peter Sohn. [Mellomrom på 5 bokstavers lengde.] Heinrich Rantzau verspricht Paul Garpe die Heilwig Rameln mit 1000 ml Brautschatz, die er in die vier Wochen nach dem Beilager empfangen soll, mit Kleidern, Kleinodien, Kisten und Kistenware, dazu zu der vom Brautigam zu haltenden Kost zu Hilfe einen Ochsen, zwei Schweine, sechs Schafe, vier Tonnen Roggen und Wildbret nach gelegenheit. Dagegen hat Peter Garp der Ältere seinem Sohn Paul zu Brautschatz 600 m zugesagt; … Wenn Clawes Garp de olde und seine Frau Grete verstorben sind und die Bude bi dem markede frei wird, wollen die Alten die Wahl haben, ob [s. 190:] sie unten wohnen oder in diese Bode ziehen wollen. … Bürgen wegen des Bräutigams: Peter Garp der Ältere als Vater, Peter Garp Peters Sohn der Jüngere; wegen Heilwig Rameln: Klaus Rantzau Amtmann und Hans Rotman. …» •••#NB 1: C. J  Pape skriver i sin artikkel «Familien von Hatten fra Holsten» (se forøvrig korreksjoner til denne artikkel av Pape selv i genealogi «Burenius» under Pape:1971), s. 152f (fete typer ved A.S.; – det vil i det følgende forekomme overlappinger av sitater med sitatene under nettopp Pape:1971, dog noe forskjellig vinklet og utdypet; og fordi Garp-genealogien er så viktig for å kunne forstå den v. LØWENCRONSKE genealogi best mulig, bes leseren vennligst om å takle overlappingen med dette in mente): «I. SLÆGTLED I HOLSTEN / Christian v. Hatten (den gamle) + 1630, husfoged i Segeberg: / Det vides ikke, hvem der er Christian v. Hattens forældre, og hans fødested og fødselsår er ligeledes ubekendt. Den første sikre efterretning om ham fremgår af et kongebrev af 14/11•1585 «Sub dato Cronenburg», hvorved Fr. II overlader han et hus nær byen Segeberg mod en årlig afgift på 3 mk. — Dette er sikkert sket omtrent samtidig med, at han overtager embedet som husfoged efter svigerfaderens død, og man kan derfor regne med, at Christian v. Hatten på dette tidspunkt har været mindst 25 år og altså er født før 1560. / I sidste halvdel af 1500-tallet var Heinrich Rantzau til Breitenburg (+ 1599) den danske konges statholder i Holsten og amtmand over Segeberg amt. Byen Segeberg hørte direkte under amtmanden ligesom det ved reformationen sækulariserede klostergods, der dog udgjorde et særskilt distrikt som krongods. Rantzau havde af kronen forpagtet kalkværket og klostergodset, men ved hans død kom begge dele direkte ind under kronen, dvs. amtet, og kalkværket blev drevet under ledelse af en kalkfoged. Det er uden tvivl Rantzau, der har anbefalet Chr. v. Hatten til kongen, for i tiden 1586–1600 ses han nævnt i regnskaberne på Breitenburg som skriver, og efter al sandsynlighed har han tjent i længere tid som sådan, inden han fik det kgl. embede. : Chr. v. Hattens hustru hed Anna. Hun var datter af Paul Garp, husfoged i Segeberg, og Heilwig, hvis familienavn ikke er bekendt [!], men både hun og og Paul Garp var af velhavende familie. Garp’erne nævnes [s. 153:] som rådmænd og borgmestre i Wilster og Itzehoe og 1589 solgte Heilwig Garp som enke et stykke land ved Itzehoe med samtykke fra hendes morbrødre, hvoriblandt Markus Brandt fra Hamburg. Salgsbrevet er forsynet med hendes ægtemands segl: En sparre, hvorover to roser og forneden én rose, samt initialerne P G..» •••#NB 2: En datter av ovennevnte Claus RANTZAU kalt SCHE(E)LE var Anna Rantzau, som ble gift med Detlev v. Reventlow til Rixdorf (+ 1604) (~ 2° med Anna Wolfsdatter Pogwisch av Doberstorf), hvis sønn av 1. ekteskap, Jaspar Reventlow til Rixdorf, ble gift med Ida Paulsdatter Rantzau av Bothkamp (etterkommere), og hvis datter – også av 1. ekteskap, Magdalena v. Reventlow (+ 1602), ble gift med Christoph v. Buchwaldt til Gram, hvis sønnesønns sønn, Frederik v. Buchwald til Gudumlund (1673-1740) (mor: Anna Wolfsdatter v. der Wisch til Lundsgård), ble gift i 1707 med Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), hvis datter Anna v. Buchwald (1610-87) ble gift i 1739 med Peder Enevold Braës til Kokkedal (mor: Ingeborg Cathrine Lugge): se genealogi «Spend»; og hvis sønnesønn Frederik v. Buchwald til Gudumlund (mor: Idalia Ilsabe Ludvigsdatter v. Bassewitz) ble gift i 1779 med Margaretha Dorothea v. Rømeling (mor: Edele Dorothea de Scheel): se genealogi «Scheel (Scheele)». •••#NB 3: Lettere avsindig heter det i Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Rantzau» av 1930, s. 70: «C l a u s  (kaldet  S c h e e l e  til Adskillelse fra den Lille eller Tyke Claus fra Quarnbek», som om dette kallenavn var slik forstått i samtiden! Jeg må dessverre si, for min egen del, at jeg tviler sterkt på, at det finnes noe kildebelegg fra Rantzaus egen tid, som forklarer kallenavnet på denne merkelige måten, at Claus ikke måtte forveksles med en tykk navnebror fra Quarnbek. Jeg tror en mere normal forklaring må være, at Claus Rantzau hadde en mor – evt. mormor – av slekten ScheleNå sies det imidlertid videre, at Claus var en sønn av Henneke (Henrik) RANTZAU og Margrethe HEESTEN, så moren kan ikke ha vært en Schele; – men moren var atter en datter av Sigfrid Hest, som 1444 beseglet til vitterlighet med Hans og Benedict von Ahlefeldt, og Drude NN, hvorfor det kunne være nærliggende å anta, at denne Drude var av slekten Schele!? Men dette uavklarte spørsmål får inntil videre stå ubesvart. Mere sikkert er det å omtale Claus Rantzau kalt Scheeles hustru, Magdalene Povlsdatter Rantzau av Hohenfelde til Doberstorf, enke etter Volf Pogwisch til Doberstorf. Hun var en kusine av Anna Caisdatter v. Rantzau, som var gift med Clement v. der Wisch til Hanerau: se her ovenfor under Bobé:1897-1912, det 3. og 4. NB! 

S. 525: # 525 (fete typer ved A.S.): 1566 August 21 Hamburg / Das Hamburger Domkapitel — Dr. Michael Rheder [<<se https://www.archivportal-d.de/item/CZO44CJYK4LJYQ3GEINXLHC4DVO7S4BZ?lang=en  {fete typer ved A.S.:«Kläger: Michael Rheder, Domdekan und Syndicus in Hamburg, Eberhard Moller, Ratsherr, Paul Hane, Meino von Eitzen, Eibert Schulte, Jürgen Scheele, Hieronymus Vögeler, namens seiner Schwiegermutter Anna Wackerhagen, und Matthias Schiphower, namens der Witwe Christine Schuldorp, sämtlich Bürger zu Hamburg und Gläubiger des Christoph S(ch)nepel, Kaufmann und Bürger zu Hamburg (Beklagte).- Beklagter: Eberhard von Bergen, Bürger zu Hamburg (Kläger).- Streitgegenstand: Appellationis, nunc (1577, 1589 et 1608) citationis ad reassumendum; Einweisung des Beklagten in ein Brauerbe des Christoph Schnepel am Rödingsmarkt in einem Streit um die Gültigkeit einer Obligation trotz eines Kassations-Vermerks und um die Priorität der Forderung des Beklagten aus einer Bürgschaft»!}; se mere om Dr. RHEDER her nedenfor snart under s. 298 regest # 626 og sst. under det 1. NB!>>], Dekan und iudex ordinarius, sowie die Domherren Senior Lic. iur. Johannes Klien, Kantor Johannes Eckleff [<<se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138; se også her nedenfor under s. 323, regest # 691, hvor samme GENi-lenke finnes samt ytterligere omtale av denne kantor ECKLEFF, som dessuten omtales her i høygradsfrimureren {1928 ridder av Carl XIII:s orden!} Johannes Rudbecks {se https://www.postmuseum.se/bocker/2018/2018-8_101-114_Sandberg.pdf} biografi (med stamtavle) «Kanslirådet Karl Fredrik Eckleff • Det svenska frimuraresystemets fader» {Stockholm 1930} på s. 10 {foto};og hvis slekt forøvrig omtales her nedenfor i nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB, og Still:1962, det 3. og 4.NB; se også Preuschhof:1998/2016!!>>], Scholastikus Anton Barkei, Paul Tesmer [se hele denne nettside:  https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/RGGI3YNLMN6K5UUWEL5BEOG7AGY3V3R2], Kilian Fuchs, Hermann Nienbuer und Heinrich a Fossa — geben dem Domherrn und Thesaurar Gabriel Berndes als Prokurator des jungen (adolescentis) Dietrich Rantzau, der durch den rechten Patron, seinen Vater Heinrich Rantzau, fristgerecht präsentiert worden ist, die Possession der durch den Tod des letzten Besitzers Johann Stammer vakanten kleinen Präbende und Kanonikats, investieren ihn (per birreti nostru capiti suo impositionem et osculi pacis traditionem) und empfangen den Eid (de observandis statutis et consuetudinibus dictae ecclesiae Hamburgensis). Zeugen: Friedrich Pener und Wiggerhard von Hassen, Diener (minister) der Hamburger Kirche. Siegel des Domkapitels. / Abschrift (17.Jh) von Notariatsinstrument des Bartholomäus Justus, Schreibers des Domkapitels; FA, A 28,2.» •••#NB 1: Dietrich RANTZAUS mor var Christina v. Halle! Hun fødte ham den 24. mai 1561, men han døde dessverre allerede den 27. juni 1572 – bare 11 år gammel – og ble begravet på ukjent dag i Lübeck Dom: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F645&tree=2•••#NB 2: (forts.)

S. 252: # 528 (fete typer ved A.S.): «1566 Dezember 15 Breitenberg / Kaufvertrag: Reimer Kreie, Johann Harder und Peter Schele [!] verkaufen Heinrich Rantzau eine Windmühle zu Averfleth für 750 ml. Bezahlung und Übergabe mit aller Gerätschaft und allen Urkunden soll auf Mariae Lichtmeß (1657 Febr. 2) stattfinden. Zeugen: Pawel Kreie, Kirchspielvogt zu St. Margarethen, und Jakob Schagk, Vogt zu Brokdorf. Zerter. — den sontagk nach Lucie / A. Ausf.; mit Vermerk über Zahlung und Übergabe am 15. Februar 1567; AGA, IV A 19 b Nr. 1. / B. Abschrift (17.Jh); FA, A 43,6.» S. 257 (fete typer ved A.S.): # 538: «1567 Januar 31 Lübeck / Vor dem Dekan Andreas Angerstein [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Angerstein], dem Senior Johann Holthusen und dem ganzen Domkapitel zu Lübeck bevollmächtigt der Lübecker Domherr Jacob Beckemann als Prokurator des Jungen (adolescentis) Gert Rantzau [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statholder/Gert_Rantzau] Heinrichs Sohn, Dompropsten zu Hamburg, da er selbst für diesen als Hamburger Propsten an der in Bremen nach dem Tode des Erzbischofs Georg, Herzogs zu Braunschweig-Lüneburg, nötig gewordenen und auf Reminiscere (Febr. 23) angesetzten Neuwahl des Erzbischofs nicht teilnehmen kann, den Dekan der Bremer Kirche Dr. Joachim Hinck [<<se https://books.google.no/books?id=Cfnx7iTjtV8C&pg=PT135&lpg=PT135&dq=Dr.+Joachim+Hinck&source=bl&ots=EYrn2jo1r8&sig=ACfU3U0Oe8e8YJUbLCm_LoFQERFQPA2kMg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwib0-7O-oDpAhUstYsKHSmMBqwQ6AEwBXoECAgQAQ#v=onepage&q=Dr.%20Joachim%20Hinck&f=false; – den spesielt interesserte leser kan dessuten se hans originale brev til kong Frederik II avfotografert her {ikke gjemmomsett av A.S.}: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19852313#260900,48785231, skjønt viktig for den historiske forskning er den oppvurdering av kong Fr. II.s betydning som en kløktig handlende regent, som først er kommet offentligheten for øre i de senere år, fint og konsist begrunnet av Karl-Erik Frandsen i denne korte bokanmeldelse av Poul Grinder-Hansens biografi over den ordblinde kongen av 2013: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge»: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/56665/76866>>] zur Stimmabgabe für Gert Rantzau. In domo decanatus locoque capitulari. Zeugen: Peter Hake und Hieronymus Rausch, Laien Schweriner und Speyerer Diözese. / Ausf., Perg.; Notariatsinstrument des Caspar Schrader, Hildesheimer Diözese; FA, D 6.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge! – Portrett av Fr. II (olje på lerret; høyde 220 cm; bredde 111 cm) malt i 1581 av Hans Knieper, som nå finnes på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Hillerød (nord for København [se https://en.wikipedia.org/wiki/Hillerød]), etterfulgt av Melchior Lorcks portrett (gravering) av kongen fra 1582:

S.298 (fete typer ved A.S.): # 626: «1572 August 26 / Dr. iur utr. Michael Rheder, Dekan [<<= Michael RHEDER {+ 28. okt. 1585}, J.U.D., «Decan des Domcapitels und Syndicus der Stadt» Hamburg ifølge F. Georg Buek: «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hbg. 1840), s. 26 {se https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&pg=PA26&lpg=PA26&dq=12.+mathias+rheder.&source=bl&ots=mHYztj3h5y&sig=ACfU3U3wkIkGK5yhhFo2BxWNXKcO37zcOQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiBlOr4vvvoAhWBxMQBHcyQAIEQ6AEwA3oECAcQAQ#v=onepage&q=12.%20mathias%20rheder.&f=false; •••#NB 1: merk at 1. avsnitt i dette kapittel «12. Matthias Rheder» er feil, senere korrigert av Buek selv (i F. Georg Buek: «Die Hamburgischen Oberalten» av 1857, s.27f), slik at genealogien begynner med «1 M i c h a e l  wurde 1505 Ratsherr, als solcher Hauptmann zu Bergedorf, und starb 1522, verheirathet mit Barbara von der Fecht[e]»}, sønn av Cord Rheder {1512-75} {mor: Barbara von der Fechte} og Catharina Wetken  {+ 1575} {datter av borgermester Johann WETKEN og Margaretha von Spreckelsen, datter av borgermester Johann v. SPRECKELSEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Wetken!} og gift med Anna Wichmann, datter av senator Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer; •••#NB 2: ovennevnte Barbara von der Fechte ble også mor til datteren, den såkalte Engel «Redem» {+ 1579}, som ble gift i 1525 med Johann SCHELE i Lüneburg {+ 1552}, 1517 «Sülfmeister» {se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lüneburg_Saltworks} og i 1522 «Barmeister», hvis 2 døtre Schele ~ 2 x Drachstedt: se genealogi «Schele i Lüneburg»!!>>] , und das ganze Domkapitel zu Hamburg übertragen das Patronatsrecht der kleinen Präbende zu Hamburg, das in der Fundation von 1489 Okt. 10 (Nr. 90) dem Stifter Hinrich Rantzau und seinen Erben auf 150 Jahre zugestanden war und dann an das Domkapitel fallen sollte, auf Bitten Heinrich Rantzaus, vertreten durch den Notar Detlev Wolders aus Hamburg, in Erwartung seiner guten Dienste bei König Friedrich II. und den Herzögen Johann und Adolf, und da er die Güter der Präbende um 200 ml vermehrt har, auf ewige Zeiten auf Heinrich Rantzau und seine männliche Erben und weiter auf den Ältesten der Familie Rantzau überhaupt, der Heinrich Rantzau am nächsten ist. Zeugen: Matthias Rheders [<<som antagelig = den borgermester Matthias Rheder, som Buek skriver om som den 12. borgermester i sin bok, og om hvem han vet å fortelle på s. 28 {fete typer ved A.S.}: ‘Im Jahre 1571 {!} auf Petri legte RhederAltershalber sein Amt nieder; am 7. April 1578 hatte er das Unglück, daß sein Haus in der Deichstraße abbranbte; im November 1579 starb er’>>] und Hinrich Rattbrock. Großes Siegel des Kapitels. / Zwei Abschriften (17.Jh) aus Abschrift des Notars Johannes Faust [!!] aus Notariatsinstrument des Bartholomäus Justus, Klerikers Meißner Diözese, Schreibers des Kapitels; FA, A 26,8.» S. 323 (fete typer ved A.S.): # 691: «1577 Juli 6 Hamburg / Dr. jur. Michael Rheder, Dekan der Domkirche zu Hamburg und iudex ordinarius, bekundet, daß er vor den Domherren Johann Schlüter [se https://kirchengemeindelexikon.de/einzelgemeinde/borstel/], senior residens, Johann Eckleff [se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138], Kantor und Salinator, Michael Molner, Strukturar, Hinrich a Fossa, Johann Moller und Dr. Adam Tratziger [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger], Kanzler Herzog Adolfs von Holstein, den Gerhard Rantzau, Sohn Pauls, des Rates Herzogs Adolfs von Holstein, auf seinen Antrag in den Besitz der großen Präbende und Kanonikat mit der Kanonikalkurie, die vorher Johannes Utio besaß und die jetzt frei ist, nach Ablegung des Eides eingewiesen hat. Zeugen: Wilhelm Düken und Hermann von Öesten. Siegel des Kapitels. / Abschrift des Sekretärs Johan tho Westen, Lizentiat, namens des Kapitels, 1688, aus einer alten hin und wieder corrigirten copey des documentum possessionis; FA, A 28, 1.» S. 328 (fete typer ved A.S.); # 709: «1578 September 14 Gottorf / Relation Hinrich von Ahlefeldt [se http://ribewiki.dk/da/Tønder_Amt] zu Satrupholm [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Satrupholm] und Gerhard Stedings zu Bramstedt [<<se 1) http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding og 2) http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses!!>>] über ihre Verrichtungen am kaiserlichen Hof wegen der Lehnsempfängnis für König Friedrich II. und die Herzöge Johann den Älteren und Adolf, mit Abschriften: / [osv.!]» S. 480-487 (fete typer ved A.S.): # 1061: «1597 Februar 3-5 / Vermögensverzeichnis von Heinrich und Frau Christine Rantzau / …» S. 484: «Meinen jungen Henning Grabouwen [!], Johan von Kampen [!] und meinem schreibern Johanni Schelen [!] gebe ich idern 20 tlr, weil sie des nachtes bey mich wachen mußen, strachs nach meinem todte, ohne was ich ihnen im testament vermachett, sein 60 tlr.» S. 486f: «Ditt will ick mitt wolbedachtem mode und vorweten gesettet und verordnett hebben. Datum tho Segeberg, den 5ten februarii anno etc. 1597. / (a Hinrich Rantzow / Godt helffe vordan und geve sine gnade a). / Augzeichnung, in Heftform, 21 Seiten, mit Unterschrift; [s. 487:] beilieliegend Abschrift, in Heftform, 16 Seiten, gefertigt (alsbald) nach Heinrich Rantzaus Tod und beglaubigt durch die Notare Rudolf Faust [!!], Johannes Schele [!] und Hermann Wolmar; FA, C 56. Vgl. die Vermögensverzeichnisse von 1568-1574 (Nr. 565). a-a) eigenhändig.» Her på dette sted, hvor notarene Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes i samme åndedrett i et av Heinrich von RANTZAU til Breitenburgs bokstavelig talt siste åndedrett, er det på sin plass å gjengi kort noe av det som fremkom her ovenfor i Forordets NB B (rammet inn av et par plusstegn + istedenfor anførselstegn [og hér med mindre av teksten satt med fete typer]): +Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs. note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel.
oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy.
oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder.» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om denne Rudolph FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [<<se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm; – denne R. FAUST, senere borgermester i Kolding, hadde også en datter, som het Marie LUCIE Faust>>], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en slektsmessig sammenheng her, reduseres ikke akkurat av, at det var Joachim GIESE, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B 9», hvor jeg beklageligvis ikke har markert tydelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese], vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.)+ •••#NB 3: Se her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Abel Cathrine Scheel (1670-1754) om den senere borgermester i Kolding, Rudolph Faust, som sto fadder for Abel Cathrine Scheel den 6. juli 1670! (Fortsettes.) S. 508: # 1128 (fete typer ved A.S.:) «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleith dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [!] Carsten Grip mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. — am dage [s. 509] trium regum. / Abschrift (16.Jh); AGA, I B 4 Nr. 7.»

••• Heidenreich, Friedrich Joseph Liborius: «Warburger Stammtafeln • Genealogien von Geschlechtern der Stadt Warburg und ihrer Nachbarstädte vom 14. bis ins 18. Jahrhundert». I: Beiträge zur westfälischen Familienforschung, Band 43/44 (1984–1986 Aschendorff Münster), TEIL I: Text (se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9786.pdf); TEIL 2: Tafeln. 1. del, s. 22: «Klotz / (vgl. Decker S. 208–209) Dazu folgende Erweiterung: In Warburg 1650–1750. Die Klotz sind eine hessische Akademikerfamilie aus Wetzlar. Der Vater des Paderborner Bgstr., Dr. jur.  E n g e l b e r t  Klotz, war der hessische Kanzler Dr. jur. utr.  J o h a n n  Klotz (geb. 1556 Wetzlar + 1610 Kassel). R. Decker führt in seiner Abhandlung die von Engelbert herstammende Linie nicht auf: nämlich die Brüder Georg Klotz, braunschweigischer Kanzleisekretär von 1638–54, und Johann Klotz, Bgstr. u. Richter in Volkmarsen.» Kansellisekretæren Georg Klotz førte det klotzske våpen med to vindrueklaser: se mere om dette og Georg REICHWEINS lignende våpen her nedenfor under Marchtaler:1966, det 1. NB!! Notat av 10 jan. 2021: Denne boken, «Warburger Stammtafeln», fikk jeg innlånt fra er bibliotek i Tyskland for mange år siden, og jeg kopierte opp hele boken, men må enten ha hoppet over noen få ark under kopieringen (hvilket jeg sterkt betviler), eller så er akkurat visse stamtavler fra annen del blitt nappet ut: I hvert fall mangler jeg tavlene 225-226 «v.Rückersfelde» (hvor nettopp slekten Klotz også behandles) og 227 «(v.) Runst», ja, også tavlene 84-85, de to siste av 3 tavler, som omhandler slekten v. Germeten (bl.a. Catharina v. Germete ~ 1630 Johann Klotz, sønn av Engelbert Klotz og Anna Westphalen! (tavler, som jeg med det første vil prøve å få skaffet til veie skanninger av: Men det kan jo hende at disse tavler ikke er blitt trykt? Også tavlene 121 «Horstmann» og 122 «Hoverden» mangler – i det minste blandt mine kopier. Så dette bør bli oppklart! Cath. Horstmann var jo gift Albert Hein, hvis sønnesønn Albr. Chrph. v. Heinen ~ Marg. Brügmann). Som det fremgår av Marchtaler:1966, det 1. NB, her nedenfor, har jeg under henvisning til Decker:1977 omtalt dr. jur. og borgermester Engelbert Klotz som en «slektning» av brødrene Stephan og Johann Klotz (ja, for egen regning har jeg endog antydet muligheten av, at han kanskje var en tredje bror), men ved nærmere undersøkelser på nettet synes det endelig å ha blitt avklart, at denne Engelbert Klotz (+ 1611) tilhører en annen slekt Klotz! Se (og bemerk særlig note 6): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Clotz! Herav følger også, at det ikke var Johann(es) Klotz (Clotz) (oppført i tavle 33!), som i 1584 ble gift med Dorothea Schwartz (mor: Dor. v. Cöln), men broren Siegfried Klotz! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Clotz! Men dr. jur. Johannes Clotz var i ekteskap med Elisabeth Hering (!) far til bl.a. dr. jur., fra 1606 borgermester i Paderborn Engelbert Klotz (+ 1611), som ca. 1598 ble gift med Anna Westphal, hvis bror Heinrich WESTPHALS 2. hustru Elisabeth v. Meschede var enke etter Heinrich Richwein: se her nedenfor under Marchtaler:1966, det 1. NB samt hér: https://www.lagis-hessen.de/pnd/119730979!! At det har vært mye plunder med genealogien «Klotz» tyder også følgende Leibni(t)z-nettside på, hvor endog Johannes og Siegfried Clotz gjøres om til én person (på grunnlag av forveksling av brødrenes personalia i en stamtavle), men siden er interessant og tas allikevel med her, da den angår kanslerslekten Clotz i Weimar (se Decker:1977, det 1. NB!) samt under # 30 viser til et visst slektskap mellom Stephan Klot  og Christian Brück! Se derfor først http://genetalogie.de/leibniz/leibniz.pdf  (men visse opplysninger her må dog sammenholdes med den divergerende, heraldisk begrunnete slutning her: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00000600/images/index.html?id=00000600&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=55); dernest https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Brück! Stephan KLOTS søster Elisabeth Klodt (Klothius) (+ i Naumburg 1. april 1615) var nemlig blitt gift i 1580 med Johann Lindner d. J. (1554 Dresden-Naumburg 1623), hvis datter Gertrude Lindner i ekteskap med Wilhelm Schmuck ble den store matematiker og filosof G. W. Leibni(t)z’ mormor! Men dessuten ble Stephan KLO(D)T (~ 1. gang i Naumburg med Justina Schneidewein) gift 2. gang i Weimar den 5. sept. 1586 med Euphrosyna Schröter (Weimar 1569-; begr. sst. 20. sept. 1635), datter av Jacob SCHRÖDER og Barbara Brück, datter av dr. jur. Christian BRÜCK og Barbara Chranach! Se CHRANACH/BRUCH-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avlutningsvis under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. NB! – Det store avkommet til Regelindis grevinne av Paderborn (<<se https://www.geni.com/people/Regelindis-von-Grove-gen-Hamelspringe/4344585801790053184  [visse feil i bygrevene av PADERBORNS genealogi på disse GENi-nettsider vil bli tatt opp på annet sted – og er allerede omtalt eller snarere nevnt såvidt i litteraturlisten til genealogi «Moltke», så evt. se foreløpig dér; og se også her nedenfor under Padberg:1979, hvor v. GROVE/v. HORHUSEN-genealogi omtales i forbindelse med aner til Christina v. Halle, som ble gift med Heinrich v. Rantzau til Breitenburg!]>>) i ekteskap (1240) med Bernhard IV edelherre v. Oesede, kommer tydelig frem i flere av tavlene. Deres følgende to døtre var nemlig A) Heilwig v. Oesede (ca. 1230-), som ble gift med Ludolf III v. Marschall (mor: Elisabeth Schultete v. Soest) (se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-9415.pdf, hvor stamtavle finnes på slutten av denne Rainer DECKERS artikkel), hvis datterdatter NN v. Nedere ble gift med Johann II v. Sunrike, hvis datter Goste v. Sunrike (ca. 1326-ca. 1380), ble gift med Johann II Spiegel zum Desenberge (ca. 1320-ca. 1380) (mor: Gertrud v. Dalwigk): se https://www.geni.com/people/Johan-II-Spiegel-zum-Desenberg/6000000008650566954! Og B) Diedrachis (Dedele) v. Oesede (ca. 1231 Paderborn-) (se https://www.geni.com/people/Diedrachis-von-Ösede/4344653948770052906), som ble gift med Berthold IV v. Büren (ca. 1224 Paderborn-ca. 1281 Büren, Detmold) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Büren_(Adelsgeschlecht)), som også var gift med Adelheid v. Arnsberg, men som med Dedele ble far til 1) Jutta v. Büren , som ble gift med Heinrich (Heineman) v. Itter (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Itter_(Adelsgeschlecht)), hvis sønn Diedrich v. Itter (+ før 1337), amtmann i Naumburg, ble gift med Kunigunde grevinne v. Schwalenberg, datter av Adolf I Graf v. SCHWALENBERG (1214-70) og Adelheid zur Lippe, og hvis datter Jutta v. Itter ble gift med Johann v. Padberg (+ etter 1348) (mor: Lucia v. Stromberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rüdenberg_(Adelsgeschlecht)!), borgmann til Battenberg 1339: se https://www.geni.com/people/Johann-von-Padberg/6000000027996448961! Og til 2) Oleke v. Büren (1263 Büren—1329), som ble gift med Johann I v. Plettenberg (ca. 1256 Büren-1329), ridder, marskall i hertugdømmet Westfalen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marschall_von_Westfalen), som hadde flere barn, bl.a. Elseke v. Plettenberg (ca. 1295 Plettenberg-), som ble gift med Ulrich v. Escheberg og Stephan III v. Horhusen (ca. 1290-) (mor: Mabilia v. Itter): se https://www.geni.com/people/Stephan-III-von-Horhusen/6000000009931689816! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Horhusen_(Adelsgeschlecht). Men ovennevnte Johann v. PADBERG og Jutta v. ITTER hadde en datter og en sønn, nemlig 1) Friedrich v. Padberg, som i ekteskap med Gertrud Gyrele ble far til Friedrich v. Padberg, som ble gift med Jutta Wolf v. Gudenberg; og 2) Jutta v. Padberg, som i ekteskap med Steben (Stephan) v. der Malsburg ble mor til Steben v. der Malsburg (+ 1418), som ble gift med Lessa Wolf v. Gudenberg (1375-etter 1413), søster av Jutta!! Og disse søstres foreldre var Thilo Wolf v. Gudenberg (1330 Wolfhagen-ca. 1405), herre til Itter, amtmann til Kassel, og Jutta v. Büren (1336 Büren-ca. 1400 Wolfhagen, Kassel), datter av Berthold VIII v. Büren (+ 1370) (og Heilwig grevinne Solms [før 1325-etter 1349]), hvis søster, Geseke Edle v. Büren (ca. 1250 Paderborn-), ble gift med Joahann v. Haxthausen (ca. 1248 Paderborn-80), arvehoffmester i høystiftet Paderborn (hvis slekts genealogi vil bli drøftet i tilknytning til de Scheles ditto under den genealogiske oversikt «Bygrevene av Paderborn», hvor også sønnen, Albrecht v. HAXTHAUSENS hustru, Ermetrude v. Ettelen (hvis mor var Gieseke v. Vernedes), vil bli omtalt! Og Geseke og Bertold VII v. Bürens foreldre var ovennevnte Bertold IV v. BÜREN (som også var gift med Diedrachis v. Oesede!) og Adelheid v. Arnsberg! Og vel så interessant er den videre genealogi, for Fr. v. PADBERGog Jutta WOLF v. GUDENBERGS sønn, Friedrich v. Padberg (+ ca. 1458), ble gift med Kunne v. Ense, datter av Gerd v. ENSE (1370-ca. 1439) (mor: Reglinde v. Vernde!) og Pernette v. Plettenberg (1379-), datter av ridderen Heidenreich VI v. PLETTENBERG-Plazdreck og Elisabeth (Elseke) von Altena, arvedatter til Salve: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Plettenberg_(Adelsgeschlecht)! Og Steben von der MALSBURG og Lessa WOLF v. GUDENBERG hadde en datter og en sønn:  1) Wulf von der Malsburg (+ 1463), som ble gift med Ermgard v. Papenheim (ca. 1385-1440), datter av Burchard II v. PAPENHEIM (mor: Mechtild v. Schönenberg) og Hillegund v. Padberg, hvis mor var ovennevnte Hille Spiegel zum Desenberg!! Og 2) datteren Anna Catharina v. der Malsburg, som ble gift med Hermann v. Trott zu Solz d.Ä. (+ 1436) (mor: Bertha v. Boyneburg gen. Hohenstein!), hvis sønn, Friedrich d.Ä. v. Trott zu Solz (1418-82), i ekteskap med Gertrud v. Buttlar gen. Treusch (ca. 1452-85), ble far til Friedrich v. Trott zu Solz, som ble gift med Elisabeth (Elsa) Agnes v. Haxthausen (ca. 1447-ca. 1510) (også ~ Hans Helmold [1443 Göttingen-95]), og til Hermann v. Trott zu Solz (ca. 1475-1536), som ble gift med Catharina v. Seebach, hvis datter Eva v. Trott zu Solz (ca. 1505 Lispenhausen, Rotenburg an der Fulda, Kassel-1567 Hildesheim), skjenket Heinrich II hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel (1489-1568) flere barn i et utenomekteskapelig forhold: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_II._(Braunschweig-Wolfenbüttel)! Og Catharina v. SEEBACH, som også ble gift med Dietrich d. J. von Schleinitz til Seerhausen og Jahnishausen, var en datter av Jobst v. SEEBACH (ca. 1460–mellom 1493 og 98) (mor: Margarethe v. Schleinitz) og Feliciane Freiin von Brandenstein (1475 Burg Ranis, Thüringen-), hvis søster, Margarethe Dorothea Freiin v. Brandenstein (1485-ca. 1528), ble gift med soldatføreren Aschwin IV van Cramm (ca. 1480-1528 Chur, Graubünden i Sveits) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm), sønn av Aschwin III van CRAMM og Gisela von Hoym (se https://www.geni.com/people/Gisela-von-Hoym/6000000006832743067) og far til Klara v. Cramm (ca. 1522 Oelber-1579 Strassfurt), som ble gift i 1538 med Johann VII v. der Asseburg (1511-67): se de genealogiske oversikter «Reimers» A6 og A8 og B6 og B9, da jo datteren Anna v. der Asseburg (etter 1553-91), ble gift i 1588 med Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 2° Martha v. Bock und Polack), hvis mulige datter Kunigunde v. Erffa ble gift med Balthasar Casper Wessling (+ 1606 i Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig sachsisk råd samt professor, hvis datter Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel) ble gift i 1623 med Johann Langemack (1592-1645 Kiel), archdiakon i Kiel (~ 1621 Anna Cornap [1602-22], hvis mor var Anna Rese og hvis datter, Catharina Langemach (1624 Kiel- ca. 1660), ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-1683 Kbh.) (ifølge Cecilie Nygård het hun Marg. Catherine Folckersahm – også kjent under navnet «Langemach»! – og ble født i Schwabstedt: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Catherine-Folckersahm/6000000001504816859!), ble gift i 1663 eller 64 etter kgl. bev. av 19. des. 1663 i hjemmet med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt [evt. i nærheten]-85 Kbh.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, 1667 slottsgartner i Kbh., så 1681 inspektør ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn! Notat av 3. mars 2021: Idag har jeg vært i telefonisk kontakt med Cecilie Nygård, som har gitt meg verdifull informasjon – om nettstedet GENi særlig, men også andre velkjente, lignende nettsteder eller -sider: det finnes mange eksempler på folk med uredelige motiver, som planter falsk info på disse sidene. Dette kan også gjøres av personer, som ikke er identiske med den oppførte bruker! For å gjøre en lang og komplisert historie kort: I det aktuelle eksempel er det utvilsomt korrekt: å forholde seg til den i lange tider anerkjente opplysning om fru SCHEEL født v. Folckersahm, at hun ble født i KIEL! •••#NB 1: Del 1, s. 174 (fete typer ved A.S.): «Patrizische Ratzfamilie in Warburg und Høxter mit den Zweigen Ortwein und Wyneken. 1300–1600. // Die ersten 3 Generationen in Warburg, siehe Ortwein. / Gründer der Linie Wyneken ist dann  B e r n h a r d  I.  (geb. ca. 1335/40, 1337–99 RH., Bgstr. Kfm., Richter) war seit 1382 Gograf zu Warburg Altstadt als Pfandinhaber des Richteramtes, verpfändet für 70 Mark durch den Bf. v. Paderborn. 1371–81 war er geneinsam mit seinem Schwager Heineke v. Göttingen Zeuge bei v. Judden. Die v. Horhusen belehnten die Wyneken. / Gertrud v. Nörde [<<som nedstammet fra Bernhard III v. OESEDES datter NN v. Oesede {og ektemann Ludolf III v. Papenheim}, hvis bror, Bernhard IV EH. {Edelherr/edelherre} v. Oesede, ble gift ca. 1225 med Regelindis grevinne v. Paderborn: se her ovenfor samt i nærværende litteraturliste under Scheele:1975>>] oo  B e r n h a r d  II. Am 19. 11. 1419 verkauften Gertrud v. Ostheim, Witwe des Helwig v. O., und Ihre Tochter Alheid 3 Morgen Wiese, die sie von ihren Manne Bernhard W. geerbt hatte, Zeugen: Bernhard W., Sohn der Verkaüferin, und Heinke v. Göttingen. / B e r n h a r d  IV. jun. (+ 1467) machte eine Memorienstiftung von 300 Gg. Er warTestamentsvollstrecker für den Canon. Conrad v. Busse.» Bernhard Wyneken (Wÿneken) og Gertrud v. Nörde hadde nemlig to sønner, som også – begge – het Bernhard, og denne yngste av disse (født i 1499) = Bernhard IV, om hvem det i stamtavlen også gis den opplysning, at han var «Canon. Dekan in Aschaffenburg» (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aschaffenburg), og han synes ganske sikkert å måtte være identisk med den biskop Johannes SCHELE av Lübecks kapellan, om hvem Max Scheele skriver: «Bernhard Wineken, sein Kaplan, bettet den Leichnam [Scheles lik høsten 1439] auf einen Wagen und geleitete ihn nach Wien ins Schottenkloster, wo er auch bestattet wurde.» Se Scheele:1975! 

••• Heilskov, Chr.: «Af den ‘Heinesenske’ Slægts Saga. Med en Indledning om færøsk Personalhistorie», i: Personalhistorisk Tidsskrift 6 rekke, Vi (1915), s. 258f (fete typer ved A.S.): «S a m u e l  P e d e r s e n  L a m h a u g e, Kongsbonde i Lamhauge og Solmundefjord samt Lagmand over Færøerne (boede paa Lagmanndssædet Stegaard paa Vaagø), f. i Lamhauge 1676, + 27/1•1755, g. 1) m. A r m g a r d  M a r i a  W e y h e  (D. af Lagmand Johan Heinrich W. og Maren Joensdatter, en Søster til Poul Joensen, der var gift med Karen Jonasdatter, se S. [s. 259:] 270. 2) m. K a r e n  J a c o b s d a t t e r. Børnene af 1ste Ægteskab antog tildels Navnet Weihe (Weyhe). // Den færøske Slægt Weyhe stammer fra Kaptajn Johan W., der var gift med Margareta Gabel (D. af Proviantmester Valdemar G. i Glückstadt og Margrethe v. Horn [!!] samt Søster til Guvernør Christoph v. G. [~ Armgard Badenhaupt]. Hun blev 2den Gang gift med sin Fætter Johan Jäger, der 1665 blev Slotsfoged paa Blaataarn for Leonora Christine Ulfeld og senere boede paa Officersgaard ved Skanderborg, hvor hans Enke døde. Af 1ste Ægteskab var Johan Heinrich Weyhe, der 1679 blev Lagmand paa Færøerne og døde 25/1•1706. Han efterlod sig 4. Døttre men ingen Sønner.» •••#NB 1: Se FORORD, NB E10 og nærværende litteraturliste her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (= «Høcken»), det 11. NB – samt https://www.geni.com/people/Margaretha-Gabel/6000000002233024057!! (fortsettes).

••• Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert TEIL I» (Hannover 1990) og TEIL (del) II (Hannover 1993) (alle fete typer i det følgende er ved A.S.). Del I, s. 15: «Inhalt / Klarstellung der Zusammengehörigkeit der beiden bisher getrennt geführten Patrizierfamilien Kruse, S. 16-27.» S. 117f: «V 1 Dirich (2) Kruse / ~ Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Crusius / als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) / ~ Felicitas Walter 1599 Okt 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff. Münzmeister daselbst 1580-1599 — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] -> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse / (Slechtbok 43) (vgl StT C)» Del II, s. 81f: «IV a Franciscus Witting / ~ Cecilia Wichtenbeck / Kinder / 1. Catharina Witting / Sie erhält 1550 Mo n Corporis Christi ihr Abteilungsgeld aus dem väterlichen Haus, das der Sülfmeister Johan Scheele mit einer Hypothek belastet hat (AB 96 (2) fol 289) / ~ M. Simon Bruno (Brauns) / * Breslau, P an S Mich in Lbg (1. Ofarrst. 1549-1570), gleichzeitig seit 1561 lübeckischer und, seit 1566, verdenscher Sup, Vikar am S Dorotheen-Altar der ‘Lütken Kluft’ zu S. Mich., + 1570 Juni 25 in Lüne (Phil. Meyer II, 106) / ~ II. Emerentia N. N. / ~ III. Elisabeth N. N. / ~ IV Anna Brunswicks / + 1565 Sept. 24 peste / ~ V. Catharina Polde / T. des Barthold Polde u. der Margarete Elebeck -> Polde (II) V b 3. / ~ II. Hans Walter (Walther) 1583 Nov 4 Wardein in Lüneburg 1569 f., Münzmeister das. 1580-1599 / ~ II. Christine Münster / Ehevertrag 1586 Nov 4 (AB 1261 April 19) -> Polde (II) III c 2. II. II., T des Josephus M., Dr jur, Syndicus des Domkapitels in Hbg, u. der Agnete von Dithmers [datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, datter av Hans v. TÖBING {1434-1496}, 1489 Sülfmeister, og {~ 1476} Ilsabe Schele {1449-1530}, datter av Johann SCHELE {+1481], 1450 Sülfmeister, 1456 rådsherre i Lüneburg, som takket av i 1478 {~ 2° i 1450 med Anna von Urden, hvis søster Tibbeke v. Urden ~ 1449 Hans v. Witzendorff} og 1. hustru {~ 1448} Wobbeke von Bardowick, dtr. av Heinrich v. BARDOWICK og Beata von Stöterogge ifølge diverse steder i v. Witzendorff:1952!] (v. Witzendorff, 27) / Hans Walter, Albert Ditmers, Jürgen Döring, Sülfm. u. Heinrich Kalms bek., daß sie, als Curatoren des H. [s. 82:] Joseph Münster sel Haus u. Güter, der Appolonia, des Josephi Münster nachgel. Tochter, 300 M wegen ihrer zugesagten Mitgift schuldig sind; 1669 Mai 4 haben M. Henrici Müggen weil. Pastoren Erben durch ihren Schwager, Johannes Walter, OG Prokurator, angezeigt, daß Johan Seger das Haus nachgehend an sich gebracht u. dasselbe 1616 an ihren Erblasser, H.M. Müggen, verkauft hat, der dann dies Kap. tilgte 1586 Nov 19 (AB 1261)».

•••#NB 1: Se KRUSE/SCHELEgenealogi ovenfor – før artikkelen «Christian Kruse» begynner – under INNLEDNING, det 6. NB (like over portrettet av Johann Adler Salvius)! (Fortsettes.) – Flere genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» vil komme til etterhvert her nedenfor; – men m.h.t. den øverste «Schele i Hamburg»-oversikten, som er laget av Christian Fr. Scheel, og som i hovedsak er basert på Bueks to bøker, er den håndskrevne v. Erffa-hypotesen ved undertegnede (A.S.) blitt kuttet noe helt til høyre, hvor det skulle ha stått helt tydelig: Agnes v. Farnrode (+ e. 1532), d. a. Dietrich v. FARNRODE og NN v. Kutzleben (men ny – og klarere – skanning kommer snart. Og når endelig alle de oversikter, som vil bli plassert hér, er ferdige, vil de også kunne sees i vedlagte pdf-filer, hvor oversiktene er helt tydelige).

•••#NB 2: Og en BEKLAGELSE av 27. des. 2020: Mens jeg i disse corona-tider endelig har fått samlet meg til å innføre Vibeke KRUSE-oversikten, oppdaget jeg til min skuffelse, at jeg i min altfor raskt utførte skisse hér har prestert å ikke ta med Alheid SOLTAUS foreldre engang, nemlig Hinrich Soltau (Soltow) og Metke v. Tzeven! Da jeg laget denne skissen, trodde jeg, at jeg ville bli ferdig med innføringen mye raskere. Og hadde jeg da visst, at jeg stadig vekk skulle komme til «å drukne» på veien i andre problemer (og oppdagelser), og slik bli forsinket om og om igjen, skulle jeg straks ha tatt med i skissen dette viktige foreldreparet, som egentlig knytter sammen denne oversikten med genealogien omkring biskop Johannes
SCHELE av Lübeck på den mest effektive måte (gjennom bl.a. slektene v. Rhaden, van Tzeven, Soltow, Huge og Rodenborg)! Se Hennings:1967! Men jeg er altså ennå ikke ferdig – og beklager denne forsinkelse – og begynner vel i januar 2021 å legge ut de første innføringene på nettsiden her. Se forøvrig Marchtaler:1966 i nærværende litteraturliste – og Decken:1865, det 6., 7. og 8. NB, og under DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 (hvor nettopp den aktuelle bruk av Marcthaler:1966 finnes!) om Gesche Schele, som ble gift i Hamburg i 1590 med Conrad (Cord) Koep, som var en sønn av Johann der Jüngere Koep (+ før 1565 i Hamburg) og Anna Kruse (+ 1565 Hamburg) – som var en datter av Cord(t) KRUSE (+ 1563 Hbg.) (og nettopp Alheid SOLTAU, hvis mor var Metke v. Tzeven!), som Buek har en kortfattet notis om i Buek:1857 (fete typer ved A.S.): «32. Cordt Kruse, Jurat und Oberalter 1540 für Goldener (15), Präses 1545, starb 1563.» Og han var selv en sønn av Dirk KRUSE (+ før 1542), som var gift 1. gang med NN og 2. gang med Wobbeke NN, enke etter NN Koene!

•••#NB 3: Jeg har beklageligvis eller dessverre heller ikke fått med i den midlertidige KOEP-oversikten, at  Alheid SOLTAUS ektemann, Cord CRUSES søster (evt. halvsøster), Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), var gift med Johann der Jüngere Koep (+ i Hbg. før 1565), Tuchhändler, som i Lübeck var «vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev Langenbeck»! Og Alheid SOLTAUS eller SOLTOWS morfar, borgermester Erich v. Tzeven (1455-1594), var en fetter av Erich de Olde v. Tzeven, 1464 borgermester, som var gift med Metke (Mechtild) Willeboden (+ etter 1476), enke etter NN v. Raden, høyst sannsynlig = Heinrich v. Rahden, hvis mor var Elzeke Schele! Dessuten er det av stor betydning (se genealogi «Burenius»!), at Cord KRUSE og Alheid SOLTOWS datter, den i den midlertige skissen heller ikke oppførte Metke Kruse, i ekteskap med Matthias Lübbing (~ 2° NN v. Kampen) var mor til Anna Lübbing, som i ekteskap med Hans Bacmeister var mor til Lucas Bacmeister d. Ä. (1530 Lüneburg-1608 Rostock) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Bacmeister_(Theologe,_1530)), 1559 hoffprest i Kolding, 1562 superintendent og professor theol., som i 1560 ble gift i Kolding med Johanna Bording (1543-84), hvis bror, Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), ble gift i 1564 med Elisabeth Burenius (+ 1583): se genealogi «Burenius» under «4) Elisabeth» Buren (Burenius, Burenis) (+ 1583) her https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!! Denne Jacob BORDINGS 2. hustru (~ 1594), Anna Horstmann, var en søster av Catharina Horstmann (1573-1619), som i 1597 ble gift med Albert Hein (1571-1636) (se https://dewiki.de/Lexikon/Albert_Hein_(der_Ältere)) (mor: Anna Dobbin, datter av rådsherren Albrecht DOBBIN) (~ 2° Anna Lüschow, enke etter Balthasar Hahne: se litteraturlisten her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 [«Høcken»], det 7. NB!), hvis sønn Johann Albert Hein (Hans Albrecht v. Heinen) (o. 1615-), ble gift i 1645 i Güstrow med Elisabeth v. Cramon, datter av Jürgen v. CRAMON (se https://www.geni.com/people/Jürgen-von-Cramon/6000000040149143800; – men bemerk da denne nettsides opplysninger, som er helt forskjellige fra den genealogi Finn Holbek  presenterer på sin nettside [besøkt den 4. jan. 2021]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F22406&tree=2) og Ilsabe v. Weltzien samt svigermor til Margarethe Brügmann (v. Brüggemann), hvis mor var Gisella v. Hausmann: se genealogiene «Hausmann» og «Krag» – og «Moltke»!!

           

•••#NB 4: Lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi»nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543 (etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Men hele denne «Hovedsiden» er nå, som nevnt, mest å betrakte som en slags lagerside, som forøvrig vil bli sterkt forminsket/redusert for tekst og illustrasjoner etter hvert).

•••#NB 5: Da det er kommet presiserende opplysninger om Garleff V Langenbeck, som i 1530 (!) ble gift med Anna SCHRÖDER, hvis sønn var Garleff (Garlev) VI LANGENBECK (1535/38-1592), kan det med fordel vises til følgende nettside: se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862, som leder videre til, at Garleff VI LANGENBECKS bror, Johann Langenbeck (1550-1618), i ekteskap med Cecilie Berenstede ble far til Garleff VIII Langenbeck (1597-1662), senator i Hbg., som ble gift med Elisabeth Pump, en datter av Hinrich PUMPE og Margaretha Hagen. Av deres barn ble Margaretha Langenbeck gift med Hieronymus Sillem (1648-1710): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Ratsherr), en artikkel med klargjørende lenker, ikke minst til Bueks to grunnleggende bøker om Hamburgs byrådsmedlemmer. – I sin helhet gjengis forøvrig her – i forbindelse med den i Vibeke Kruse-oversikten oppførte Felicitas Walter – to NB’er 5 og 6 fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Dalgård:2005 (her satt melllom to plusstegn istedenfor anførselstegn):   +#NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus RASMUSSENS sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se  http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne KRÖGER kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (CRÜGER) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre eller divergerende data hentet fra nettet, men se inntil videre under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=annaHinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»! – ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere [se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:26469]. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburgom at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls [som vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi «Spend», men se inntil videre også her: http://www.danskmoent.dk/ernst/holstgot.htm, <<hvor det bl.a. fortelles følgende {fete typer ved A.S.}: «Matz Puls, hvem man tillægger som møntmærke de 2 lilier, er en god bekendt fra den danske mønthistorie, idet han sammen med Andreas Metzner havde stået for enkedronning Sofies guldudmøntning i Haderslev (17). Bekendtskabet med Metzner skrev sig fra Hamburg, hvor Metzner havde været møntmester. I et af Johann Adolph udstedt møntedikt af 13. juni 1605 (N.M.A. IV Pag. 77-78) omtales Matz Puls som ‘Hamburger Bürger’. I samme måned måtte hertugen på grund af klagerne over hans udmøntninger skride til at arrestere Matz Puls, som derefter holdtes i bevogtning på rådhuset i Kiel.»>>] blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.» #NB 6: Ifølge Herbert Mader: «Die Münzen der Stadt Lüneburg 1293-1777» I-II (2012), 1. bind, s. 542 (og innholdsfortegnelsen), var Andreas Metzner myntmester i Lüneburg 1560-1572. Og ifølge samme forfatter var myntmesteren i Lüneburg 1581-96 Hans Walter, hvis datter [skal være: mulige slektning {se nedenfor snart} Felicitas WALTER i 1599 ble gift med Caspar Crusius (Kruse), 1582 lic. jur., hvis bror Dirck kan ha vært identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE: se oversiktene «Vibeke Kruse» her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990! Notat av 22. mars 2021: Idag oppdaget jeg denne min feillesning av Hein:1990, s. 117, hvor det helt nøyaktig står: «Dirich (2) Kruse oo Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Kruse als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) oo Felicitas Walter 1599 Okt. 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff., Münzmeister daselbst 1580-1599  — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] —> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse (Slechtbok 43) (vgl StT C)»! Her har jeg nok vært for kjapp og lest teksten som om Felicitas Walter skulle ha vært en datter av myntmesteren Hans WALTER, skjønt det i en parentes sies «(S. Joh.; sel D. Walter T.)»! Under «Verzeichnis der Abkürzungen» s. 8-14 forklares på s. 12 at «sel» betyr selig (verstorben) altså salig (død) og «S Joh oder S. Joh.» betyr wird beides verwandt! Altså sies det egentlig bare, at Felicitas var datter av en avdød D. Walter! Og hvordan Felicitas «wird beides verwandt» er jeg stadig ikke istand til å forstå fullt ut, men Hein trekker her straks frem myntmesteren Hans Walt(h)er, og jeg tolker dette som om myntmesteren ifølge Hein må ha vært en slektning av Felicitas? Heldigvis har jeg bare oppført Felicitas Walter som Caspar Kruses hustru på den midlertidige oversikten, og dét er jo riktig.  (Om Vibeke Kruse se også under Lund:1893 her nedenfor [i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»].)+ Ovennevnte Leonhard METZNER (1571-1629) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen) ble i 1603 gift med Lisbeth Hess, datter av Markus HESS, borgermester i København, og Marg. Surbek. Og familien HESS omtales også nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005: se dér! #NB 7: TO PORTRETTER av Ul. Ch. Gyldenløve: 1) Følgende maleri på lerret (1645) er malt av Abraham Wuchters (1608-82) og viser Christian IV og Vibeke Kruses sønn Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58) som ung (Statens Museum for Kunst). Og under dette oljemaleri sees 2) gjengivelse av et portrett i sort-hvitt av Gyldenløve i Jens Peter Traps «Berømte danske mænd og kvinder» av 1868. I 1878 mottok J. P. Trap det juridiske doktordiplom. Samme år var han medstifter (!) og første formann for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie, en stilling han beholdt til sin død den 21. januar 1885 i København. Han var frimurer og 1870-71 formann (såkalt «Højeste Styrer»!) for Den Danske Frimurerorden1842 utga Trap den danske Hof- og Statskalender som han udgav frem til sin død. Men mest kjent er han blitt for utgivelsen av Statistisk-topografisk Beskrivelse af Kongeriget Danmark, hvis første udgave kom i 1856-60. (Det finnes lenke til dansk Wikipedia-artikkel om Trap under Gyldenløveportrettet i sort-hvitt.)

Image from: da:J. P. Trap: Berømte danske mænd og kvinder, 1868


••• Henkel, Heinrich: «Geschichte der Familie Freiherr von Quernheim» (Pohlheim 1988). Under Hennings:1967 her like nedenfor viser jeg til dette sted for en nærmere omtale av den Anna Mönnich, 1533/83, som var gift med Lippold v. Rhaden; og i forbindelse med å kunne identifisere den Heinrich Mönck (Monk, Monnik) (+ 1489), som etterlot en enke Metke NN, som 2. gang ble gift «um 1439» (ifølge brev av 3. juli 1924, stamtavlevedlegg, fra Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg) med Heino Schele (+ 1550 i Hamburg), «Wandschneider ebd., besaß mehrere Häuser», har jeg også vist til nærværende sted under Decken:1865 i litteraturlisten her ovenfor (rett før det 1. NB), og i litteraturlisten til genealogi «Burenius» på den første nettsiden under Buek:1840, det 5. NB, og under Stutterheim:1997, også det 5. NB, for hér å kunne granske nærmere og kanskje endelig ha funnet den ettersøkte slekt Monnik etc. av ialt 3 foreslåtte slekter av dette navn!? – Som det nemlig fremgår av nylig nevnte Stutterheim:1997 det 5. NB ble nemlig Roleff v. Monnich gift i 1532 med Elisabeth v. Brawe zu Harme, hvis sønn, Rudolph v. Monnich til Eichoff, ble gift med Catrin v. Langen zu Kreyenburg, hvis sønn Caspar v. Monnich ble gift med Gertrud de Wendt og hvis datter Cath. Mönnichs (Mönnink, Monning, Monnich) ble gift med Rotger v. Dorgelo til («auf dem») Bretberg (+ 1613) (mor: Elseke v. Korff genannt Schmising [+ 1605]) (<<se http://www.familienkunde-oldenburg.de/wp-content/uploads/of/of_11_2.pdf; denne interessante artikkel om slekten v. Dorgelo – se Nutzhorn:1969 – rommer mange utdypende opplysninger til hele nærværende kommentar!>>) og det finnes ved denne genealogi en viss sannsynlighet for, at Rudolf v. MONNICH til Eickhoff også var mor til den Anna Mönnich, som var gift med Lippold v. Rhaden, hvis tippoldemor var Elzeke Schele, biskop Johannes SCHELE av Lübecks søster! I hvert fall ledes man atter til genealogi, som er tett bundet opp til den osnabrückiske slekt (v.) Schele! For Egbert v. Quernheim (+ 1649), arveherre til Beck 1587 (og 1649 [?], skjønt han sammen med en bror solgte Beck 1605/15 til hertug Alexander av Schleswig-Holstein-Sonderburg!) (~ 2° Agnes v. Wehrdum), var 1. gang gift med Anna v. Schele (mor: Adelh. v. Ripperda!), hvis søster Elisabeth v. Schele av Schelenburg ~ Ernst v. Klenke! Og Egbert v. QUERNHEIMS far, Jasper v. Quernheim til Beck, var gift med Ilsabe v. Twist (mor: Elisabeth v. Canstein), hvis søster, Franziska v. Twist, var gift med Jasper v. Quernheim, sønn av Rembert v. QUERNHEIM og Margrethe v. Steding, datter av Wilke v. STEDING og NN (antagelig Anna) v. Smerten (ifølge Urkundenbuch Oldenburg bind V # 1020 var Wilcke Stedinck Droste thor Cloppenborch og Vechte ~ Anne, som hadde 2 barn!), som også var mor til Cunneke v. Steding, som nettopp – i ekteskap med Alhard v. Quernheim 1452 til Beck (mor: Ermgard v. d. Bussche, Erbin zu Odenhausen) – ble mor til Jasper v. Quernheim til Beck! Og ovennevnte Cunneke v. STEDING var 1. gang gift med Boldewin v. Knehem, hvis datter Anna v. Knehem ble gift med Jost v. Lutten, hvis datter Kunneke (Künneke) v. Lutten ble gift (uten barn) med Johann v. Quernheim, som var en sønn av ingen andre, enn Andreas v. QUERNHEIM og Cath. v. Weddesche, Erbfräulein zu Bomhoff!! Hennes søster Anna v. Weddesche var gift med Johann v. Dorgelo og disse søstres foreldre var Detert (Dethard) v. WEDDESCHE til Bomhoff og NN v. Schulte – og Detert var en sønn av Johann v. Weddesche (1409 +) og Sophie (Fye) de Gropelinge, 1409/28, som 2. gang ble gift før 1404 med Gerhard v. Diepholz, 1378/1436, en sønn av Konrad VI herre til DIEPHOLZ (14. feb. 1379 +), 1325/78, hvis tjeneste- og borgmann 21. sept.1350 (ifølge Diepholz-urk. av denne dato) var Rabode Schele, og 3. hustru Magd Ghese, 1374/1406. 1. gang (ant. i 1325) var edelherren gift med Mechtild grevinne v. Schaumburg, 1319/40, datter av grev Adolf VI v. Holstein og Schaumburg i Schaumburg og Pinneberg; og 2. gang ble han gift den 7. mai 1342 med Armgard grevinne v. Waldeck, datter av greve Heinrich IV v. WALDECK. Sønnen av II, Johann II herre til Diepholz (20. nov. 1422 +), 1356/1421, kaller 12. mai 1412 (ifølge Urk.b. Old. V # 584) Lippolt van Roden, Rabode van der Horst gt. Kote og Otto van Bernstorpe «unse Veddere», og han var gift med Kunigunde grevinne v. Oldenburg, datter av grev Konrad II v. OLDENBURG. Hans sønnesønns sønnesønn, Konrad IX Graf v. Diepholz (mor: Elisabeth zur Lippe, datter av Bernhard VII zur LIPPE: se genealogi «Burenius» samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_VII._(Lippe)!), 1510/14 medregent, 1493/1513 (1544 +), 1514 domherre i Köln, ble med NN far til Hedwig, som 1534 ble gift med Konrad Hedemann, borger i Diepholz, hvis datter Hedewig v. Hedemann ble gift med (Andreas) Konrad Römeling, 1569-77 kansler, hvis sønn var predikanten Patroclus Römeling (1576 Quakenbrück-1647Farmsum, Delfzijl, Groningen): se https://www.geni.com/people/Patrocles-Römeling/6000000003729682570; og se den videre genealogi – den danske gren – her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling!! (Fortsettes.)

••• Hennings, Hans Harald: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Vol. 92, 1967, s.39-120 (fete typer ved A.S.). #S. 42f: «Genealogische Übersichten mit dem Ziel einer möglichst vollständigen Erfassung aller nachweisbaren Familienangehörigen hat der dänische Forscher Louis Bobé zweimal vorgelegt, zuerst in seiner großen Geschichte des Geshlectes Ahlefeldt, dann im dänischen Adelskalender von 1939. [Her note 17: «Bobé, Slægten Ahlefeldts Historie, Bd II, B S. 120-123. — Danmarks Adels Aarbog 1939, B S. 103-108.»] In der deutschen Literatur sind die Wittorp gelegentlich erwähnt als ein kleines Adelsgeschlecht, das für unsere Landesgeschichte kaum Bedeutung gehabt hat. Nur in speziellen Schriften zur Geschichte von Neumünster spielen sie eine mehr oder [s. 43:] weniger große Rolle [her note 18: «Chr. Kuß, in: NStM Bd 4 (1836), S. 609-612. – M. Kirmis, Die Urgeschichte von Neumünster, Neumünster 1921, S. 188. – Th. Dittmann, Dat Nyge Munster, Flensburg 1925, S. 177-189. – H. Lütjohann, Alt-Neumünster, Geschichte der Stadt und ihrer Umgebung, Neumünster 1953, S. 31 ff. – R. Ullemeyer, Zeittafel zur Geschichte Neumünsters, Neumünster 1963, S. 13ff. – Gar nicht erwähnt sind die Wittorp merkwürdigerweise in dem neuesten einschlägigen Buch: Paul Sieck, Neumünster, Stadt ältester Traditionen, Neumünster 1966.»]. Übrigens ist ihr Nahme auch in dort an Orte erzählten Sagen lebendig geblieben. Mit der Geschichte des Adligen Gutes Neumünster hat sich nach Christian Kuß nur Jens Erichsen beschäftigt in einem kleinen Aufsatz unter dem Titel „Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer [her note 21: «In: Die Heimat, Monatsschrift des Vereins zur Pflege der Natur- und Landeskunde in Schleswig-Holstein, Jg 9 (1899), S. 183-186»], der wohl im Zusammenhang mit der in dieser Zeitschrift veröffentlichen Untersuchung über die Besitzungen des Stiftes Neumünster-Bordesholm [her note 22: «J. Erichsen, Die Besitzungen des Klosters Neumünster von seiner Verlegung nach Bordesholm bis zu seiner Einziehung: ZSHG 30 (1900), S. 1-168» – se FORORD, NB E7, hvor omtale av og lenke til denne artikkel finnes!] entstanden ist. Doch scheint diese kleine und unscheinbare, aber auf Archivstudien beruhende Arbeit so gut wie vergessen zu sein [her note 23: ‘Sie ist in keiner der vorstehende genannten Schriften zitiert!’].» #S. 50: «Freilich ist er nur wenig, was wir über ihn [Thiderik Wittorp] wissen. Im Januar des Jahres 1376 ließ der Propst des Stiftes Bordesholm, Johann Bocholt, der eben sein Amt angetreten hatte, ein Verzeichnis der Schuldverplichtungen des Stiftes aufstellen. … Das Stift schuldete ihm [D. Wittorp] 100 Mark. Das ist eine für diese Zeit nicht ganz unbeträchtliche Summe. Doch hatten andere Gläubiger aus dem Kirchspiel Neumünster noch höhere Forderungen: Johann Harghe 114 Mark und – vermutlich – derselbe zusammen mit Detlef Grip 300 Mark.» #S. 74f: «Im Oktober 1500 wurde Jachim Wittorp im Erbebuch der Stadt Kiel ein Grundstück am Kieler Markt zugeschrieben. Er hatte es erworben als Brautschatz seiner Frau Leneke (Magdalena), einer Tochter [s. 75f:] des Verstorbenen Kieler Ratmannes Laurens Visch. Für die Pflichten der Stadt gegenuber übernahm Jachims Schwager [!] Hans Schele die Vertretung und Verantwortung 139 [Note 139: «Erbebuch Nr 1489.»]. Laurens Visch war ein Sohn des Knochenhauers Johann Visch und selbst in jüngeren Jahren Angehöriger des Knockenhaueramtes gewesen, 1472 oder 1473 in den Rat gewählt worden und 1496 oder 1497 verstorben. Hans Schele war ein Sohn des verstorbenen gleichnamigen Kieler Bürgermesisters und durch seine Mutter Gese ein Neffe des berümten Schleswiger Archidiakons Cord Cordes; seine Frau, 1516 Witwe, hieß Anna 141 [note 141: Nachweise bei Stern, Asmus Bremer, S. 462 Anm. 5. Vgl. auch Landgraf, Bevölkerung und Wirtschaft, S. 62. Landgraf hat jedoch nicht erkannt, daß es zweimal eine Gese (Gertrud) Cordes, verhairatete und dann verwitwete Junghe gegeben hat. Die ältere, Schwester des Ratmannes Johann Cordes und somit Tante des Cord Cordes, war verheiratet mit Heyne Junghe; sie überlebte ihn, war aber 1453 gestorben. Die jüngere, Tochter des Johann Cordes und Schwester des Archidiakons, war in erster Ehe verheiratet mit dem Ratmann Detlef Junghe, einem Neffen Heynes. Nachdem dieser verstorben war, heiratete sie den späteren Bürgermeister Hans Schele. Vgl. Westphalen IV Sp. 3313 von 1453 Sept. 1. Auf das Anführen weiterer Belege verzichte ich hier. Die Verwandtschaftsbeziehungen der Familie Cordes, Junghe und Schele ergeben ein sozialgeschichtlich so interessantes Bild, daß ich sie an anderer Stellen [!] darlegen werde. [Skjønt dette tror jeg dessverre ikke er skjedd. Men den dyktige genealog og historiker, H. H. Hennings, har allikevel mere å si:] Magdalena Visch hatte zwar eine Schwester namens Anna [!]; ob diese aber mit Hans Schele verheiratet war und auf solche Weise die Verschwägerung [!] zwischen Jachim Wittorp und Hans Schele zustande kam, ist ungeklärt 143 [note 143: «Bobé hat DAA 1939, B S. 104, eine Anna Wittorp als verheiratet mit dem Ratmann Schele in Kiel angeführt, die eine Schwester Jachims sein müßte. Ein Beleg für ihre Existenz ist mir aber nicht [!] bekannt.»]. Wenn Beziehungen der Wittorp zu angesehenen [s.76:] Kieler Ratsfamilien nicht schon vorher bestanden hatten, so knüpfte Jachim sie jedenfalls durch seine Heirat an.  Das Grundstück am Kieler Markt behielt er bis zum Jahre 1506. 144 [Note 144: «Erbebuch Nr 1527: überschrieben an Gert Cordes.»].» S. 78f: «Dabei handelt es sich um die im 14. Jahrhundert gestiftete Hl.-Kreuz-Vikarie in der Kieler Nikolaikirche. Sie war dotiert mit Einkünften aus dem Dorf Projensdorf im Kirchspiel Kiel, das die Kieler Ratsherren Johann Visch und Tidemann Honendorp im Jahre 1369 von Marquard Wulf und seinen Söhnen gekauft hatten, offenbar in ihrer Eigenschaft als Testamentsvollstrecker des Bürgers Johann Vetel, in der sie auch bei Stiftung der Vikarie auftraten. Der Patronat der Vikarie vererbte sich, was mit der Stiftungsurkunde in der ersten und vorliegenden [s. 79:] Form nicht ohne weiteres zu vereinbaren ist, über eine Toc