Skjult genealogi avdekket:

Artikkel II:

Her følger slektene Aubert (i et lite utvalg), Butenschøn, Lasson (Lassen), Rosenkrantz og Scheel, alle i utdrag. Her vil i løpet av 2019 også slekten Spend bli behandlet i sin tilknytning til hertug Ulrik (Ulrich), Christian IVs bror. Ved den anledning vil det også kommes inn på slekten Schele i Hamburgs genealogi i forhold til biskop Johannes av Lübeck og de Schele i Kiel, til Heinrich Scheel i Schwabstedt og til Vibeke Kruse. (Se nedenfor under NB 3 m.h.t. slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg osv.!)

Følgende tegn ⛔️ benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. (Se særlig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942 og Kroglund:2016 for en rask innføring i hva som foreløpig er kjent om denne krigshistorisk relativt tidlige etterretningsvirksomhet.) Videre: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle «telefonnummereffekten», fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand.)

🔻NB 1: På den første nettsiden https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/ (HiddenGenealogyRevealed) står oppført under genealogi «Burenius» i litteraturlisten: Friis-Petersen:1932 = «Kannik i Ribe Niels Torkilsen Lym og hans efterkommere…». Men denne henvisning finnes også på nærværende nettside (MaktensGenealogi.axelscheel.net) i litteraturlisten  til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre foreligger samlet en del opplysninger om slekten Liimes genealogi i relasjon til slektene Scheel og Giese, Lerche, Lemming, Vibe (Wibe), Reiminch óg Reimers, Wildschütz og SPEND m.fl. Så se dér m.h.t. genealogi Liime  her nedenfor.

🔻NB 2: En god nyhet for nettsiden(e) axelscheel.net: I juni 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august 2018  har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert.

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk, særlig i Ohio i USA. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

Den 14. oktober 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk steget til 🎯👁 74069 👁🎯, hvorav 16962 i Danmark, 12272 i Norge, 3588 i Ohio, 3401 i Frankrike, 3309 i Tyskland og – på en 7. plass – 2340 i California (og – på en 11. plass – 1932 i Storbritannia og – nede på en 36. plass – 283 i Sverige). Og årsgjennomsnittlig  besøkstid ligger nå på 🧲👁 1 min. og 41 sek. 👁🧲 Så interessen er fortsatt laber i Sverige, skjønt økningen ellers bare vokser.

🔻NB 3: Slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og ARENT KRAG ), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og  Aall behandles under nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net, som også – i likhet med nærværende nettside – er å finne som vedlegg på den større nettside galleriluscus.axelscheel.net, som først og fremst handler om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve. – På hovedsiden axelscheel.net finnes dessuten akvareller, portretter,  dokumenter og genealogiske oversikter mm. I løpet av vinteren 2019 vil det bli ryddet opp på denne hovedside, nemlig i tråd med One.com’s overgang til One Photo, og det vil bli lagt ut – etter over et års pause i Galleri Luscus – flere nye håndskrevne, genealogiske oversikter på denne side – og annet. Fotokvaliteten på det nye One Photo er sikkert blitt bedre enn før, men for mitt eget vedkommende har det vært et savn å ikke lenger kunne bruke det gamle eller opprinnelige galleriet. Hele Galleri Luscus var nøye planlagt – og inntil videre  gjennomført  –  med dette for øyet: å være en tilpasning til dette første galleri med sin «åpne», mer oversiktlige struktur med mange «vinduer» og ikke – som nå – uendelige, loddrette «kolonner», for å si det slik (den som husker det opprinnelige galleriet, vil vel forstå hva jeg mener). Men sakte men sikkert vil jo også dette nye Galleri Luscus ta sin form. – Flere malerier er blitt forandret og nye er blitt malt; men – som allerede nevnt – det er først og fremst flere genealogiske oversikter som vil bli lagt ut i det kommende år, ikke så omfattende, som de mange oversiktene «REIMERS», men laget på den samme måten. Og endelig: den grunnleggende genealogi «Spend», som jeg jo egentlig burde ha presentert først. (Og en oversikt «Vibeke Kruse».) Men visse gåtefulle forhold har forsinket meg. Og også denne genealogi, «Spend», vil være på plass, håper jeg, før året 2019 er omme.

🔻NB 4: Og som sagt under innledningen til den første nettsiden HiddenGenealogyRevealed, er alle artiklene vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning.

🔻NB 5: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543 (etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt).

         ♦️ AUBERT (i et lite utvalg): ♦️

(Det lønner seg å ikke klikke på notene/TALLENE til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/LENKENE nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet.)

Emil Michael Conrad Sophus Aubert (1811–1872), sorenskriver – av en dansk-norsk adelsslekt med borgerlige røtter i Lorraine/Lothringen (Jean Aubert, kjøpmann i Thionville, ble adlet i 1612 og en etterkommer ble naturalisert som dansk adelsmann i 1776) – var far til amtmann Otto Benjamin Andreas AUBERT (1841–1898), som i ekteskap med Hilda Thaulow (1846–1923), dtr. av Moritz Ch. Julius THAULOW og Marg. Elis. Juell, hadde bl.a. disse 4 sønner: 

  • Emil Aubert (1871–1925), ingeniør. Gift med Kristiane (Kiss) Jacobine Rønning (1875-1959), dtr. av amtmann Georg Fredrik RØNNING (1934 Trondheim-90) (~ 1. gang med Anna Dorothea Cathrine Wille [1839 Kbh.-65]) og 2. hustru (~ 1866) Valborg Schive (1846 Cha.-1932 Trondheim), dtr. av Johan Christian Vogelsang SCHIVE  (1812 Elgseter, Trondheim-74 Tilfredshed, Alstadhaug, Skogn, Nord-Trøndelag) og Kirsten Fredrike Nilson (1813 Moss-86 Trondheim), dtr. av Haagen NILSON (1756-1822), tollinspektør på Moss (hvis søster Kirsten Vogt Nielsen [Nilson] [1757-1827] ~ 1° i 1776 med Conrad CLAUSON [1753-85], eier av Bærum jernverk; ~ 2° i 1786 med Frederik Julius Kaas (1758–1827), dansk statsminister) og (~ 1791) Hedevig Hansdatter Abelsted (1765-1813), dtr. av Hans ABELSTED og Sophie Magdalene von Storm, dtr. av Ulrik Fr. v. STORM og Hedevig Jensdatter Werenskiold: se under genealogi «Hausmann». NB: Haagen Nilsons farbror, Jan NIELSEN (1720 Kra.-64), trelasthandler i Drammen, ble i 1753 gift med Anna Maria Cudrio (1735-79), hvis sønn, Nils Nilsen (1755-1809), opptok navnet VOGT den 27. nov. 1779 etter sin farmor Eleonora VOGT og i ekteskap (1779) med Abigael Monrad (1757-1812) ble far til mangeårig statsråd og norsk «statsminister» i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), fra hvem – gjennom en datter av et første ekteskap (av to) – den yngste gren Scheel nedstammer: se under genealogiene «Scheel (Scheele)» nedenfor og «Vogt», som på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net er mer utførlig, enn den lokalhistoriewiki.no-artikkel, som lenken «Vogt» fører til (flere av mine innlegg på lokalhistoriewiki.no ble for lange, uoversiktlige og «tyske» for redaksjonen, som dog har bibeholdt mange av rettelsene og dessuten bevart mine opprinnelige innlegg under de enkelte artiklers revisjonsHISTORIKK [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Revisjonshistorikk], hvor de kan gjenfinnes. Men uansett – genealogiene samlet hér – på nærværende nettside – er de mest oppdaterte og klargjørende versjonene, som dessuten kan sees i sin rette sammenheng på dette sted).
    • Georg Frederik Aubert (1901-67), skipsreder. Gift 1926 i Gjerpen ved Skien med Erna Benedikte Holta (1902-2002), hvis brordatter Ellen Johanne (Bitten) HOLTA (1927-84) (datter av Johan Holta fra Skien og Marie Meitzner) ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61), sønn av skipshandler og frimurer Eivind KOREN (1890-1963), hvis brorsønn Finn Synnøvsøn Koren (1918-91), ambassadør, frimurer og oppkalt etter sin mor Synnøve Lind, i 1945 ble gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921-98), 1944-45 sekretær hos Vilhelm Scheel i Moss og mor til Elisabeth Aagot Koren, som i 1970 ble gift med SV-politiker Berge Ragnar Furre, som 1. gang hadde vært gift med Torild Skard, dtr. av Sigmund SKARD og Åse GRUDA KOHT og altså en brordatter av universitetslektor, 1972 dosent Vemund Skard, som i 1941 ble gift med Else Marie Wennevold Koren, dtr. av lege August KOREN (mor: Johanne Catrine Brinch) og Ragnhild Wennevold. (En bror av legen August Koren var forøvrig riksantikvar Kristian Brinch Koren: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Brinch_Koren [1863-1938]. Og disse to brødre hadde atter en bror, Finn Koren [1875-1966], som var diplomat, og som ble frimurer i Leoparden den 22. jan. 1900 – etterfulgt av 3 [!] av sine eldre brødre, som ble opptatt som frimurere i Leoparden den 5. mars samme år, nemlig den allerede omtalte lege August Koren samt Eivind Koren [1869-1920] og Erling Koren født 1871: altså hele 4 brødre, som også ble frimurerbrødre denne samme vinter!) – I Koren-boka står det å lese om Kristian Erhard Koren, som i begynnelsen av sept. 1943 sto «på vakt ved Kap Heer på Svalbard og oppdaget som førstemann de tyske krigsskip som nærmet seg…Neste dag ble han hentet ned fra sin vaktpost, men først 19/10 fikk den norske avdeling [av styrker fra Skottland] unnsetning av Home Fleet, og Kristian Koren kom på hospital i Edinburgh. Våren 1944 ble han sendt til Sandhurst  Military College og var som fenrik med på å bygge opp den norske lette panseravdeling, og 17.5.1945 kom han med engelske styrker til Norge for særlig å overvåke embarkeringen av de tyske tropper som skulle sendes ut av landet. Under dette arbeid hadde han stasjon i Arendal, med løytnants grad. / Da arbeidet var avsluttet, vendte han i desbr. 1945 tilbake til Edinburgh. Han tok nå engelsk statsborgerskap og gjenopptok sitt arbeid i sin fars firma og ble 1950 kompanjong.» (Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren III • Supplement til slekten Koren I» [1975], s. 126.) Han ble dessverre drept på hjemvei fra Glasgow i en bilulykke allerede i april 1961. – Erna B. Holta var en dtr. av grosserer Hans Halvorsen HOLTA og Dorothea Charlotte Erichsen. (Og en brorsønn av Georg Frederik AUBERT, advokat Finn Georg Aubert, ble gift i Haslum i 1969 med Lillian Ræder Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor.)
      • Emil Aubert (f. 1930), skipsreder, investor.
  • Axel Aubert[1] (1873–16. des. 1943), 1926-41 generaldirektør i Norsk Hydro og styreformann sst. – ifølge NBL – fra slutten av 1941 til sin død i des. 1943 (skjønt Marcus WALLENBERG annet sted – jfr. Wetterberg:2013 i etterfølgende genealogi «Butenschøn» under litteraturlisten dér – hevdes å ha vært styreformann (eller «styrelsens ordförande») fra 1905 «och kvarstod som  sådan ända till i december 1942» [det var egentlig en viss overlapping vinteren 41/42]). Gift i 1897 med Gudrun Holter (1873-1951), dtr. av grosserer Adolph Martin HOLTER og Karen Marie Elstrand. – NB: Gudrun Holters brorsønn, Adolph Holter (mor: Lucy F.M.L. Heyerdahl), hadde i ekteskap (1928) med Antonie Heyerdahl en datter, Christine Holter (1931-), som ble gift med Carl Joachim Hambro jr. (1914-85) (en av stortingspresident C.J.  HAMBRO og Gudrun Griegs sønner) i dennes 2.  ekteskap; C.J. Hambro jr. hadde blitt skilt fra sin 1. hustru, Wenche Rynning Koren (1916-77), som han hadde blitt gift med den 15. juli 1939. Hun var en datter av disponent og frimurer Audun  Koren (1888-1974) (~ 1° 1912 Laura Broch Ellmar; ~ 3° 1934 Else Grønn) og dennes 2. hustru Karen Rynning (1888-1971), og denne  Audun Koren var en helbror (begges mor var Julie Constance Mohn) av Christian Johannes KOREN, som i 1911 ble gift med Helga Sollie og med henne ble far til den ⛔️dr. ing. og direktør for Statens Institutt for Strålehygiene, Kristian Johannes Koren (1911-90), som omtales grundig nedenfor i artikkelen «Scheel (Scheele)» under den dér tilknyttede litteraturlistes kommentar til Koren:1942. Her gjengis Kr. Johs. Korens oppklarende brev av 27. januar 1942 i Stockholm til ⛔️Christopher Fürst Smith ved Den Kgl Norske Legasjon sst., nemlig om den effektive, men risikable virksomhet for den norsk-engelske etterretning, som minister Arne Scheel i Berlins eldste sønn, Vilhelm Scheel (1913-75), hadde utført høsten 1941, men uten å ha kjent til Kr. Korens overordnede rolle i etterretnings-nettverket, før dette hadde blitt avslørt av tyskerne og både Koren og Scheel måtte flykte til Sverige. 🔻NB: Ovennevnte Julie Constance MOHN (1849-1911) var en datter av Christian Joachim Mohn (1802-1894) og (~ 1830) Elisabeth Rieber (1813-1892), og hennes eldre bror, Christian Joachim MOHN (1832-1868), antok navnet Rieber-Mohn i 1857. Og han ble gift i nettopp dette år, 1857, med Cicilie Cathrine Konow (1836-1913), hvis sønn, Carl Konow Rieber-Mohn (1860 Bergen-1952), ble gift 1. gang i 1888 med Gina Louise Heyerdahl (1865-1901) og 2. gang i 1905 med Ragnhild Anna Hauge (1872-1918). Sønnen av 1. ekteskap, Carl KONOW RIEBER-MOHN (1895-), ble gift i 1922 med Bergliot Nerlien (1898-), dtr. av Johannes LARSEN NERLIEN (1854 Nes, Hedmark-) og Hulda Luise Holth (1867 Sandefjord-1962), hvis søster Leonora Christine (Nora) Holth (1874 Sandefjord-1963) i ekteskap med Peter Henry Valentin von Koss (1872 Tønsberg-1921 Kra.), forretningsmann og medeier i J.L. Nerlien AS, ble far til min gudfar, ⛔️Reidar von Koss (1906-1993), som var gift med Elsa Alice Hilberg Hansen (1917 Andenes, Andøya-1979 Oslo). Elsa og Reidar v. Koss bodde i Asker og var venner av både min mor og far. Reidar v. KOSS hadde en bror (deres mor var Johanna Maria Theresia Unger), dir. Thorleif von Koss (1888 Tønsberg-1981), som var gift med Svanhild Nerlien (1888 Kristiania-1985), søster av Bergliot Rieber-Mohn født Nerlien! Se litteraturlisten i genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, hvor jeg omtaler skipet D/S Galatea, som min far, Vilhelm Scheel (1913-75), var deleier i, og som ble overtatt i 1953 av Arne Solberg, som antagelig var identisk med den ⛔️Arne SOLBERG, som var min bror Vilhelms gudfar i 1956, og hvor jeg også kommer inn på Reidar v. Koss som min egen gudfar i 1954.
    • Hedvig Aubert (1904–) gift i 1925 med friidrettsmannen Charles Teilmann Hoff[2] (1902–1985), 1940 ekspedisjonssjef for det nazifiserte Idretssdepartementet, 1942 «idrettsfører», skilt (~ 2. gang med tidligere faglærer Aase Synnøve Bing Nilsen); gift 2. gang 24. feb. 1940 i Oslo med arkitekt Ernst Motzfeldt (1903 Kra.-81).
    • Astri Aubert (1913–2000) gift i 1935 med ingeniør og filmskaper Alf Scott-Hansen[3] (1903–1961) (~ i 1939 med skuespiller Wenche Foss, som ble gift i 1953 med ⛔️Thomas Stang: se Stang (slekter)) og i 1939 med Storebrand-direktør Per Mørch Hansson[4] (1905–1994) (~ 1928-37 Mathilde [Mimi] Egeberg [1905-99], dtr. av Westye Parr Egeberg: se Egeberg (slekt) – men først og fremst genealogi «Egeberg» her nedenfor)!
  • Otto Gilbert David Aubert (1875–1953), ing., jernbanedirektør. Gift i 1902 med Anna Sofie Sommerfelt (1880-1961), dtr. av sogneprest til Gamlebyen i Oslo, Søren Kristian Sommerfelt og Jørgine Marie Hiorth.
  • Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege. Gift i Bergen i 1904 med Helga Boeck Erichsen (1881 Skien-1979), dtr. av Johan WILLOCH ERICHSEN (1842-1916), sogneprest til Gjerpen, så biskop i Bergen 1899-1916 (~ 1° i 1869 med Kristiane Sofie Rogstad Boeck [1833-73] og 2. hustru (søster av den første) Helga Marie Margrete Boeck (1847-1927), dtr. av Carl Wilhelm BOECK (1808 Kongsberg-75 Chra.), lege og stortingsrep., og Louise Christence Heuch Barth (1804 Kragerø-82 Skien). Fru Helga Aubert hadde flere søstre og halvsøstre, men bare én bror, nemlig Albert Bille Kiørboe (Kjørboe) Erichsen (1878 Skien-1946), som ble gift i 1911 med Anthone Johanne Welhaven (1883-), dtr. av Johan Ernst WELHAVEN (1852-1922) (mor: Anthone Johanne Holmboe) og Caroline Cecilie Rasmussen (1855-). Og dette ektepar hadde ett barn, en sønn, Johan Willoch Boeck (1915-90), cand. jur., som ble medlem av Nasjonal Samling i 1941, propagandaleder i Frogner lag (av NS), sekretær i Kulturdep. i 1941, men senere samme år sekr. i Teaterdirektoratet, hvor han senere ble sjef (direktør) fra 1943 eller 44 (ved Åsmund Sveens avgang av helbredshensyn) til frigjøringen.🔻NB 1: Anthone Johanne HOLMBOE (1827 Tromsø-1920 Oslo) var en datter av Michael Wide (With) Holmboe (1791-1863) (mor: Anna Margrethe Irgens) og Anna Rasch Schjelderup (1794 Tromsø-1878 sst.) (mor: Johanne Margrethe Giæver), og således var hun en søster av Rasmus Schjelderup Holmboe (1822-1904), som i Tromsø i 1853 ble gift med Rise Bergithe Grønvold (1834 Stavern, Larvik-1916 Tromsø), dtr. av Nicolai Frederik REICHWEIN GRØNVOLD (og Anne Margrethe Dahle), hvis fetter var Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i ekteskap med Juliane (evt. Johnine Christine) Høst (1821-94) fikk 6 barn, bl.a. Hans Aimar MOW GRØNVOLD (1846-1926), kgl. kabinettssekretær og kong Haakon VIIs privatsekretær, og Christian Wilhelm Grønvold (1856-1925), som i 1890 giftet seg med Christofine Petrea (Kate) Klaveness, hvis sønn Lauritz Grønvold ble diplomat og giftet seg i Berlin i 1932 med derværende norsk sendemann Arne Scheels datter, Valborg Nancy (Lilli) SCHEEL, og hvis datter Nina Grønvold (som sin tvillingbror Lauritz født i 1891) ble gift i 1914 med lege og forfatter samt Forfatterforeningens formann,  Alexander Brinchmann (1888-1878) (mor: Henny Leth): se genealogi «Scheel (Scheele)», både under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) og under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) (!); og se også genealogi «Aall» under Marie Aall (1895 Nes-1977), som i 1921 ble gift med Robert Stephanson, hvis datter av 1. ekteskap med Mathilde Røed, Grete Stephanson (1814-2002), ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne NORDLIE (~ 1946 Lise Ringberg)! – Og under Scheel-tavlens kommentarer til ovennevnte Hans Jacob LEMMING (hvis mor var Cathrine Magdalene SCHEEL), oppramses visse av Lemmings etterkommere med Elisabeth MILAN – nemlig frem til Johanne Elisabeth FRIGAST (3. aug. 1884-1975), som ble gift 1. gang i 1911 med bankdir. Ove RINGBERG (1946 svigerfar til Jens Henrik THRONE NORDLIE!) og 2. gang i 1925 med Alexander Brinchmann, enkemann etter Nina Grønvold! 🔻NB 2: Ovennevnte Rise Bergithe GRØNVOLD var en søster av Bernt Christian August Grønvold (1836 Stavern-68 New Zealand), som i 1868 i Tromsø ble gift med Betty Helene Aas, som da var 29 år gammel, og som ble mor til en sønn født i Melbourne, Australia, i 1868, men som døde bare 2 år gammel i Tromsø, og til datteren Anne Margrethe Marit Grønvold (1862-1921), som i 1889 ble gift med Rolf Olsen Rynning (1862-1955) (mor: A.M. Holtermann: 👁se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, hvor også mere Mohngenealogi❗️👁), hvis datter Helene Rynning ble mor til NS-medlem og senere norsk  generalløytnant (!) Rolf RYNNING ERIKSEN, som samarbeidet under krigen med Jens Henrik THRONE NORDLIE og Jens Chr. HAUGE! Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), det 1. NB merket med rød trekant.🔻NB 3: Rolf Rynning Eriksens farbror var h.r.adv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56: se stamtavlen ovenfor under hans formann i stillingen, Axel AUBERT! Se også atter genealogi «Scheel (Scheele)» under Lilli Scheel, men denne gang under det 2. NB merket med rød trekant. – Men Helga Aubert ble mor til tre barn, hvorav en datter:
  • Achen, Sven Tito: Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle, København 1973.
  • Aubert i Store norske leksikon.
  • Borgersrud, Lars: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober, Oslo 2000; Første pocketutgave 2010). S. 210: «Det foreligger ikke en eneste tilgjengelig samtidig skriftlig kilde om hva regjeringen besluttet i mobiliseringsspørsmålet om morgenen 9. april 1940. Ingen notater eller referater er kjent. Det er i seg selv besynderlig. Landets utenriksminister, Halvdan Koht, var ikke bare en av landets fremste eksperter på internasjonal jus, og derfor vel inneforstått med forskjellen på krig og fred, han var også en av landets fremste historikere, og [s. 211:] var selvsagt klar over betydningen av skriftlige kilder, i et land med en ubrutt tradisjon for arkivering av selv den mest ubetydelige beslutning i stat og forvaltning i århundrer bakover. Koht var klar over at han deltok i den viktigste beslutning i Norges historie siden 1814, da landet sist var i krig. Hvor troverdig er det av han og de andre som var tilstede å hevde at de glemte å skrive ned at landet gikk til krig?»
  • Danmarks Adels Aarbog 1994-96: «Aubert», s. 58-66.
  • «Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik • Utgitt av Politidirektoratet» (mai 1945/nytrykk: 1. utgave, Oslo 2014). På s. 103 kalles Johan Willoch Boeck (f. 1915) for «byråsjef i Kulturdept., Magnus Bergsgt. 1, Oslo. N.S.» Men han var – ifølge siktelsen mot ham etter krigen – sekretær i dette dep., så sekr. i, og senere direktør for, Statens teaterdirektorat.
  • Løvenskiold, H.L.: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978.
  • Steenberg, Nora Dalaker: «‘Det her er noe som ikke stemmer’» • Granskningskommisjonen av 1943», Masteroppgave i historie ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Høsten 2017. Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» nedenfor under Borgersrud:2012, hvor jeg avslutningsvis kommer inn på denne masteroppgaven. Som forøvrig finnes utlagt på nettet her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter • 1915»: «Aubert», s. 6-12.
  • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
  • DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «VOGT»):
  • Finne-Grønn, Stian Herlofsen (fete typer og kursivert skrift er i det følgende utelatt): «Spørsmål og Svar. Svar til Spørsmål 19» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48: «Den nulevende slegt Vogt stammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg  paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3  1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3  1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr. III I s. 44 flg.» 🔻NB 1: Annes far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen Pharo (ca  1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter Gyldenaar (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter Hiort, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen Trane (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). 🔻NB 2: Marthe Pedersdatter Gyldenaars bror var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av D. Johansen B. og Magdalene (Helene/Lene) Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både under genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! 🔻NB 3: Myntmester Grüner og Marthe Gyldenaars mor var Gunhild Mogensdatter Gyldenaar, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmesteren og Marthe var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter Grüner førte sitt farsnavn, både for- og etternavn:  Deres far var nemlig Peder Knudssøn Grüner (Wincke) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen Vinke (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong Christian IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter Grubbe. – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av SØFREN ESCHILDSEN, «som var skomaker og blev begr. 29/6  1666 i Christiania». – S. 50: «Med sin 2.  hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogt og til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren Eschildsen eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter GYLDENSØ (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn Gyldensø, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter TEISTE.  Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
  • Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [hvis datter med Elisabeth TRANE, Benedicte Dorothea Gjordsdatter eller Giords, ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. Scheel: se genealogiene «Giord Andersen» – på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net – og «Scheel (Scheele)» nedenfor] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» NB: Hans Heinrich Scheel og Benedicte (Bente) Dorothea Giords’ sønn, Hans Jacob Scheel, bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Fredrik Clauson, eier av Bærums jernverk. Men da Fr. Clauson giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun giftet seg med i 1762. Eleonores Leuchs bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen GRIIS (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks andre mann (~ 1695) var Peder Iversen ROSENBERG (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre 1) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt ANCHER [Anker]) og 2) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre). Lars Strangers sønn av 1. ekteskap, Per (Peder) Stranger, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine Stranger, ble gift med sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av den adlete Herman Leopoldus Løvenskiold), hvis datter Abigael Monrad ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio)! Dessuten ble Per Strangers datter med Inger Marie Darre, Karen Rosenberg Stranger, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels VOGT og Abigael Monrad! Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren nemlig gift med Karen ROSENBERG VOGT, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karens helsøster Marie Louise VOGT: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor, hvor det også fremgår, at statsråden – og den 1827-28 norske «statsminister» i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru, grevinne Hedvig Lovisa Frölich (~ 1822), nemlig Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89, og Clara Vogt, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902), som den 22. februar 1892, som medlem av «Det Store Råd», ble forfremmet av kongen sammen med sin svoger, brigadelege Jacob VOGT, og byråsjef Johan Carl FRØLICH, professor Cato Maximilian GULDBERG og lege Johan Gottfried CONRADI, til frimurer av XI. grad: se den etterfølgende  genealogi «Butenschøn» under Thorbjørsen:1966 i litteraturlisten. (For den som har øyne å lese med, et ønske om å reflektere og en vilje til å huske dette notat om Det Store RÅD – underlagt den høyeste frimurer, kongen, før 1905 – er det tillatt å trekke på smilebåndet når en frimurer påstår gravalvorlig, at hans kamerater i logen ikke befatter seg med politikk, eller at Den norske Frimurerorden er såkalt «selvstendig».)
  •                  REFERANSER:

                           ♦️♦️BUTENSCHØN:♦️♦️

    • Johann Barthold Butenschön (1722 Bramstedt-1784 sst.), tollforvalter og sognefogd i BRAMSTEDT i Holstein. Gift med Metta Margaretha Basuhn (1736-70), dtr. av tollforvalter og sognefogd («Kirchspielvogt») Johann Hinrich Bas(s)uhn i Bramstedt.
      • Peter Heinrich Butenschön (1765 Bramstedt—1824), generaladjutant og sjef for Norske jegerkorps. Gift i 1817 i Skien med Andrea Blom (1781 Skien-1855), dtr. av Hans Christophersen BLOM (1743 Bjaaland, Lardal-1814) og Elisabeth Kathrine Rougtvedt (1722-1814), som også var mor til 1-3: 1) Christopher Hansen Blom, som ble gift 1. gang i 1823 med Marie Elisabeth Cappelen, hvis dtr. Elis. Cath. Blom ble gift i 1848 med Ch. Fr. Scheel2) Elen Ulrica Blom, som ble gift i 1815 med Hans Jakob Hofgaard, hvis sønn av samme navn ble gift med Ch. Fr. Scheels søster Henriette Margrethe Scheel; og 3) Petronella (Nella) Margrethe Blom (1796-1859), som i 1817 ble gift med Anton Henrik Scheel, med hvem hun ble mor til de nevnte søsken Ch. Fr. og Henriette Margrethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
        • Nielsine Augusta Butenschøn (1819–1842). Gift i 1839 med bankier Nicolay August Andresen (1812-94) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn): se slekten Andresen. Og for den eldste genealogi: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andresen_(slekt_fra_Schleswig-Holstein). Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, det 5. NB merket med rød trekant.
          • Niels August Andresen BUTENSCHØN (1842–1935), generalkonsul, som tok navnet Butenschøn i 1893. Gift i 1871 med forfatter Hanna Døderlein  (Butenschøn/Helene Dickmar): se også slekten Døderlein. (Hanna Døderleins mormor var Christine Marie Thrane [1796-1876]: se genealogi «Trane».)
            • Nicolay August Andresen Butenschøn (1873-1953) gift i 1895 med Bodil Cappelen (1876 Raklev, Kalundborg-1958), dtr. av Johan Henrik CAPPELEN og Maria Linnemann.
              • Nilsine Andrea (Dea) Butenschøn (1896-1978) gift 1. gang i 1917 med premierltn. Johan Georg Ræder (1891-1923): se slekten Ræder; gift 2. gang i 1927 med dir. Iver Reier (eller Rejer Iver) Juel Bang (1887-1976) (~ 1. gang i Bragernes i 1915 med Adolfina Maria Dagmar [Addi] Baumann [1895-1984]).
              • Eleonore (Edi) Butenschön (eller Butenschøn) (1902-). Gift i 1924 med Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83) (mor: Dorothea Christine Blom), legionær, skilt (~1930 Marith Furuseth [24. feb. 1902 Furuseth gård i Østerdalen-1978], som, ifølge Danmarks Adels Aarbog 1946, s. 294, ble gift 1. gang (i 1923) med inspektør, kaptein og senere major Philip Henrik Lund Hansteen (født i 1897), som falt 17. april 1940. Atter skilt). Marit Furuseth var en søster av den i de siste årtier stadig mere kjente Ingrid Furuseth[1]  (1900 Furuseth i Stor-Elvdal-92), Jens Christian Hauges informant og mellomkvinne mellom ⛔️Frithjof Hammersen[2] og ham selv/Hjemmefronten på slutten av Den 2. verdenskrig. En tredje søster, Anne (Nikken) Furuseth (1898-1987) ble gift med Arthur Quist[3] eller Qvist (17. feb. 1896 Christiania-1973), »Obersturmbannführer» og sjef for Den norske Legion 1941-43. Søstrene Furuseths foreldre var Helge Furuseth (1869-1945), Rasta, Storelvdal, skogeier og medlem av Nasjonal Samling, og (~ 1895) Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Evenstad) (1874-1965).
            • Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo), høyesterettsadvokat, bosatt på Skøien Hovedgaard fra 1936. Gift i 1896 i Uranienborg kirke med ⛔️Erna Smith (Smith av Tvedestrand) (1875 Tvedestrand-1963 Skøien hovedgård), dtr. av skipsreder Johan Andreas Demant Smith (1836-1912) og Johanne Dorothea Henrike Wiese (1846 Bergen-1930) og altså søster av bl.a. Dagbjørt Smith (1884 Kra.-1960), som ble gift i 1904 med skipsreder Thor Thoresen (1878-1951), sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen (1849 Tjømø-23. mars 1942) og 1. hustru (~ 1875) Augusta Isabella Røed (1855-1904), etter hvis død Thoresen giftet seg i 1908 med Ragna Holm (1874-1967): se nedenfor under «Kilder/Litteratur», kommentarer til og sitater fra Mohr:1981. Erna Butenschøn født Smith var også søster av Henriette Brahde Smith (1871-1956), som i ekteskap med fabrikkeier i Osnabrück, Hermann Hammersen (1856 Osnabrück-), ble mor til ovennevnte ⛔️Frithjof HAMMERSEN (1889 Osnabrück-1984). 🔻NB 1: Johanne Dorothea Henrike Wiese (mor: Henrikke Cecilie Finde Heiberg) var et oldebarn av den i Nord-Tyskland fødte GEORG WIESE (1728-1837 Bergen), major og stadshauptmann i Bergen, og 1. hustru (~ 1764) Magdalene Christine Krüger (1745 Bergen-67). Anna Flottmann (1742 Bergen-83 sst.) ble så Georg Wieses 2. hustru  i 1771 og mor til 8 barn, og i 1785 giftet han seg for 3. gang med Susanna Sophia Angell (1763 Bergen-96 sst.) med hvem han fikk ett barn, nemlig sønnen Ludvig Wiese (1792 Bergen-1853 Cha.), som i 2. ekteskap med Marthe Marie Schive (1798 Meldal-1849) ble far til den Søren Georg LAFAYETTE WIESE (1834 Lillehammer-98 Enköping, Uppsala), hvis datter Emma Wiese omtales nedenfor under omtale av overlege Olaf SCHEEL: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor også videre omtale av denne gren av slekten Wiese finnes (nemlig om Emmas brorsønn, ⛔️direktør Søren Georg Lafayette Wiese [1902 Fredrikstad-74 Hankø], og dennes «gjeldsbrev» til Vilhelm Scheel [1913-75], ovennevnte Olaf Scheels brorsønn) under samme artikkels litteraturliste, kommentaren til Koren:1942! – Også en annen sammenheng Smith av Tvedestrand/Scheel kan nevnes her, da nemlig ovennevnte Johan Andreas Demant Smith var en yngre bror av Julius Marius Tybring Smith (1825 Tvedestrand-1905 ARENDAL), som i ekteskap (1853) med Alice Thommesen (1833-68) fikk 34 barnebarn, og denne Alice var en  datter av Thor THOMMESEN (1797 Stange-1863 Arendal) og (~ 1809) Hanne Marie Dorothea Aalholm (1809-), hvis søster, Nicoline Mathilde Aalholm (1795-1877), i 1820 ble gift med Jens Christensen (evt. Christen. med punktum, men neppe «Christen») Jensen (1790 Mærdø-1834) (mor: Nancy Ewans fra Liverpool), hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand, Tromøy-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (Smith av Arendal) (1815-): se  atter genealogi «Scheel (Scheele)», denne gang under ovennevnte overlege Olafs bror: sendemannen i Berlin Arne Scheel (~ Lala Smith [Smith av ARENDAL], det nettopp nevnte ektepar Smiths barnebarn og mor til ovennevnte Vilhelm Scheel født 1913). 🔻NB 2: Legen Olaf SCHEEL (1875-1942) ble i 1902 gift med ⛔️Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929 og datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik NISSEN (og [~ 1875 i Berlin] Hedwig Marie Pauline Bauer), hvis bror, Per Schjelderup Nissen (1844-1930), overadjutant hos kong Haakon VII 1905-06 og generalmajor i Bergenske brig. 1906-12 samt formann i Det norske Geografiske Selskap 1901-02 og 1914-21, ble gift i 1872 med Henriette Andrea PREBENSEN (1853-1932), dtr. av grosserer og skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905), dette ektepar Prebensen, som også var svigerforeldre til Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand), som omtales i det følgende, tredje NB! 🔻NB 3: Johan Andreas Demant Smith var også en yngre bror av Johan Fredrik (Fritz) Smith (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, en rik óg gavmild mann, som etter sin far hadde overtatt Furuøen ved Tvedestrand. Han ble gift i Drammen i 1853 med Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (Odense 1827-1880 Tvedestrand), dtr. av res. kap. til Modum, Alexander Nicolai BECH, og Margarethe Elisabeth Brahde, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. en sønn og en datter: 1) sønnen Mads Henrik Tybring Smith (1861-1920 Cha.), skipsreder og trelasthandler i Tvedestrand, som i 1884 i Dresden ble gift med Margarethe AHRENDTZ  (Ahrendts) (1862 Brumby, Preussen-), dtr. av pastor Friedrich Heinrich Gottlieb AHRENDTS (1820 Dessau-97 Deggendorf) og Maria Johanna Gertrud(e) Douglas (1841 Aschersleben-1918 Hisøy, Arendal), som nedstammet – ifølge Smith:1893 – fra «The Black Douglas»; og 2) datteren Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), som i Tvedestrand den 20. november 1879 ble gift med grosserer, senere dansk og nederlandsk visekonsul i Risør, Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911) (mor: ovennevnte Wenche Christiane Grove!), om hvis sønn, ⛔️Per Preben Prebensen, Wikipedia vet å fortelle (hentet fra nettet den 14. april 2019): «Da Forsyningsdepartementet ble opprettet i 1939 ble han direktør for dets avdeling for utenrikshandel, og ledet etter krigsutbruddet samme året, forhandlingene med Tyskland og Storbritannia. Prebensen fortsatte i posisjonen året efter da traktatkontoret ble en del av Handelsdepartementet.» I Wikipedia-artikkelen om C.F. Smith (Smith av Arendal) finnes følgende interessante tilleggsopplysning om Prebensen (fete typer ved A.S.): «Christopher Fürst Smith (født 31. oktober 1883 i Paris, død 1948) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent som Norges viktigste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden sammen med ⛔️Per Preben Prebensen (1896-1961).» (Lenke til Wikipedia-artikkelen om Smith, hvor det også finnes lenke videre til artikkelen om Prebensen, finnes her straks i det kommende sitatet:) 🔻NB 4: Følgende sitat (lett revidert) er hentet fra note 42 til Wikipedia-artikkelen «Scheel» om Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840-1910), byråsjef i Indredepartementet 1872, assessor i høyesterett, som i 1882 ble gift med Dolly Grøn (men her er lagt til kursivert skrift og fete typer ved undertegnede): «Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934) var datter av lege Andreas Fredrik Schroeter GRØN og Maren Birgithe Berg Schroeter. Andreas Fredriks morfar, sogneprest til Sandeherred Andreas Frederik Schroeter (1761–1832), var en bror [!] av Marie Elisabeth Schroeter, som ble gift med Ditlev Karl August Brahde, hvis datter Henriette Jochumine Lage Brahde ble gift i 1820 på Østrup gård på Fyn med Mads Henrik Tybring Smith [!], og disses barn var blant annet den ovenfor nevnte Johan Andreas Demant Smith – og Julius M. Smith (1825 Tvedestrand-1905 Arendal), som ble skipsreder i Arendal og trelasthandler. Sammen med sin svoger, Jens T. Thommesen (1835–1897), eide han firmaet Thommesen & Søn, 50 % på hver. Firmaet eide også Frolands jernverk, som hadde vært i familien Smith av Arendals eie, for slik – i Arendal – ble slektene Smith på Froland og Smith av Tvedestrand forbundet. Også fordi Julius M. Smith i 1853 ble gift i Arendal med Alice Thommesen (1833–1868), datter av skipsreder Thor Thommesen og Hanne Marie Dorothea Aalholm, hvis søster Nicoline Mathilde (ikke ‘Mathiasdatter’) Jensdatter Aalholm (1795–1877) (mor: Malene Schmidt Borelly) ble gift i 1820 med Jens Christensen Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt på Mærdø, hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand per Arendal-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (1815–1885) (altså Smith av Arendal), hvis barnebarn var ⛔️Christopher Fürst Smith  og fru Scheel. Lala Smith, som ble gift i Paris med Arne Scheel, og Christopher Fürst Smith, som ble gift med danske Vilhelmine Marie Wittrup, var nemlig begge født i Paris som barn av franske Mélanie Berthe Carroy (1858–1929) (navnet ble uttalt Karoa) og den fra Arendal innflyttede ektemann, trelasthandleren Christopher Smith (1853–1928), og disse bodde i Avenue Foch, hvor maleren Fritz Thaulow ofte kom på besøk og var en husvenn. Smith kom til å eie ‘1/3’ av Boulogneskogen, og som entreprenør i den nye gambling-hovedstad i Monaco, Monte-Carlo, bygget han – for prinsen av Monaco – hovedgaten Boulevard d’Italie, altså mange av de gårder, som dengang løp langs et loddrett stup ned mot stranden med fri utsikt mot havet (en annen entreprenør bygget Hotel de Paris og turistmagneten Casino de Monte-Carlo).» 🔻NB 5: Ovennevnte Mads Henrik Tybring Smith og Margarethe Ahrendts hadde en datter Edel (Edle) Smith (6. mai 1891 Tvedestrand-), som ble gift med Ole Jacob Mørch (1889 Oslo-1965), hvis sønn Ole Clausen (!) Mørch ble gift med Grete Heiberg Backer (1928-), dtr. av Andreas Cathrinus Backer (1895-1975), 1924 red. i Hortensavisen Gjengangeren, 1927 den første faste sekretær i Den Norske Turistforening og 1945-56 generalsekretær i DNT, og Else Heiberg (1902-96), dtr. av Fridthjof HEIBERG (og Anna Herlofine [Bitte] Herlofsen [Herlofson]), sønn av Fridtjof ROSING HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Susanne Cathrine Blom Knudsen: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 6: Ole Jacob Mørch hadde også vært gift (antagelig en 2. gang, da hun var så mange år yngre enn Edel Smith) med Johanne Sofie Mørch Prytz (6. april  1917 Cha.-), dtr. av Eiler HAGERUP KROG PRYTZ (1883 Cha.-1963), cand. jur. i 1907, som gikk inn i gullsmedfirmaet J. Tostrup og – i 1908 – tok svenneprøve som gullsmed, sønn av sogneprest Anton Frederik Winther Jakhelln Prytz og Milda Dorothea Olsen og altså bror av nazisten Anton Frederik WINT(H)ER JAKHELLN PRYTZ (1878-1945), som hadde vært sentral i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av partiet og som statsråd fra 1942 til sin død i Quislings såkalte «nasjonale» NS-regjering, som sjef for Finansdepartementet. 🔻NB 7: Ole Jacob Mørch tok statsøkonomisk eksamen i 1911, men ble forretningsmann og var senest i 1918 blitt disponent  i sin MORFARS forretning, A/S Knud Graah & Co.! Han var nemlig en sønn av Oscar Mørch (1845-97) (~ 1° 1871 Gerda Francisca Kirsebom [1850-81]) og 2. hustru (~ 1885) Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858-), dtr. av den Knud Graah (1817-1909), som nevnes i genealogi «Scheel (Scheele)» under omtale av overlege Olaf Scheel (1875-1942), og  (~ 1857) Helene Maria Conradi (1837-66). Men dette ektepar var også foreldre til Mørchs svigermor Helene Marie Mørch (1886-), som nemlig var blitt gift i 1916 med nettopp Eiler Hagerup Krog Prytz! Ole Jacob Mørch var altså gift 2. gang i barnløst ekteskap med sin ca. 18 år yngre søsterdatter. Med Edle Smith hadde han 2 barn, men jeg vet ikke engang om Ole Clausen Mørch hadde en bror – eller en søster. Men at han var sønn av Oscar og fikk mellomnavnet «Clausen», vil jeg tro må ha hatt sammenheng med at faren, Oscar, som var en kjødelig sønn av Ole Mørch (1811-50) og (~ 1844 i Ch.sand) Othilie Marie MØRCH (1818-45), som altså begge døde unge, var en PLEIESØNN av sin farbror CLAUS MØRCH (1801-64) og  (~ 1825) Anne Lovise MEYER (1806-76), slik at navnet Clausen pekte tilbake på pleiefar. Anne Lovise Meyer var en datter av Jacob Peter MEYER og Ingeborg Marie Barth Muus og altså en eldre søster av den pengesterke trelasthandler (og arving) Thorvald Meyer (1818-1909): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer, hvor det bl.a. står (fete typer ved A.S.): «Han ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891, og hadde selv den fjerde høyeste posisjonen i ordenen, etter kongen, kronprinsen og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf.» Denne trelasthandler Meyer var altså høygradsfrimurer, som innehadde flere av de høyeste verv i Landslogen. Kr. Thorbjørnsen skriver om ham i «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966), s. 78 (fete typer i alle de følgende sitater herfra er ved A.S.): «Hans bestefar og ikke minst hans far kjøpmann Jacob Meyer (1781-1856) hadde opparbeidet seg en grunnfestet økonomisk posisjon i det gamle Kristiania gjennom skogdrift, trelasteksport og skipsrederi. Efter krisen i 1820, som gjorde innhugg i det gamle handelspatriciat, stod Meyer helt uberørt og kunne kjøpe en rekke verdifulle skogeiendommer over store deler av Østlandet…Sønnen fikk økede virkemidler gjennem sin velstående svigerfar, Kristianias første ordfører, Andreas Tofte, og allerede i 1842 var han byens rikeste mann.» S. 79: «Thorvald Meyer ble opptatt til frimurer i en Hærmesterloge 27. mai 1857 sammen med generalløytnant Wergeland. De blev også samtidig forfremmet til IV/V, VI og VII grad i årene 1860 og 1861. Meyer fikk VIII grad i 1866, IX grad i 1868 [det går kjapt for rike og mektige folk å bli åndelig opplyste, om enn ikke så hurtig som for fødte fyrster!] og X grad i 1878. Noen måneder før opprettelsen av Landslogen blev han tildelt XI grad og Carl XIII Orden. Den tilhørende ordensdrakt er oppbevart i Landslogens museum. Så vidt vi kan se, har Thorvald Meyer innehatt følgende embetsstillinger i Ordenen. … [mange!] … Under generalløytnant Kierulfs sykdom 1896–1897 bestyrte han dennes embede som S. T. S. B.  (O. S. B.)». S. 80: «Avskjeden blev innvilget 29. september 1902. Samme dag blev kammerherre br. Aug. Chr. Mohr utnevnt til hans efterfølger som S. T. S. B. (O. S. B.).» Se diverse steder i litteraturlisten nedenfor. – Lilla Mørch født GRAAH hadde en søster, Ingeborg Graah (1863 Cha.-92), hvis sønn Knuth Graah Hagelbäck ble gift  med Ebba Larpent Svendsen, og med henne er vi kommet til den genealogi, som berøres ovenfor, og som ytterligere utdypes under omtalen av tuberkuloseforskeren Olaf Scheel (1875-1943) i genealogi «Scheel (Scheele)». Se videre i samme genealogi under Valborg Scheel (1869-1959), portrettert av sin søster, malerinnen Signe Scheel (under hvem portrettet er gjengitt) og gift med Joachim Friele Nicolaysen, hvis farbror, Christopher Nagel Janson Nicolaysen, ble gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), dtr. av Thorvald MEYERS bror, Lorentz Jacob Meyer, og Johanne Marie Rosenberg (1814-), som endatil var en søster av Stener ROSENBERG (1818-78), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), dtr. av Andreas TOFTE og Christine Søeberg , slik at Rosenberg altså var en svoger av frimurersjef Meyer! (Disse Rosenbergs kom opprinnelig fra Danmark.) Dessuten var Thorvald Meyers mor, Ingeborg Marie Barth Muus, en søster av Anna Sophie MUUS (1775-1862), som ble gift med Westye Egeberg (1779-1830): se genealogi «Egeberg» og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Muus_(slekt). 🔻NB 8: Ja, ovennevnte Thorvald Meyer ble i 1841 gift med Annichen Mathea (Thea) Tofte (1820-1900), som altså var en datter av ordfører etc. Andreas TOFTE (1795-1852) og  dennes hustru Christine Søeberg (1797-1848), dtr. av skipsfører Christen SØEBERG (1757-1825) og Annichen Mathea Westergaard (1772-1820), dtr. av Christen Larsen WESTERGAARD (1726 Løgstør, Nordjylland—1799 Bragernes) og Christine Trulsdatter Tofte. Og Annechen Mathea WESTERGAARD hadde en søster, Inger Marie Westergaard (1767 Bragernes-1844 Oslo), som i 1787 ble gift på Bragernes med Lars Wisløff (1748 Gran-1817 København), en sønn av Helle JUEL WISLØFF (1725 Gran, Oppland-87 Sylling, Lier) og Sofie (Sophie) Stranger (1727 Bragernes-69 Ullensaker), som ex-frimurer (? han hevder i en mail til meg å ha meldt seg ut, skjønt det var visst noe kluss med utmeldingsskjemaet!) og sogneprest i Drammen, Per Auen Sveaas (i hvert fall var han prest der og frimurer av 10. grad så sent som i 2013 ifølge dette års matrikkel) på sine nettsider lar være en sønn av Lars STRANGER og Catharina «Jacobsdatter Emitz», hvilket er feil, da Lars Stranger var gift med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis mor var Catharina Nicolaisdatter Emitz (ca. 1670-1751)! Dennes bror, Hans Nicolaisen Emitz (ca. 1668-1740 Strømsø), ble gift med Anne Dorothea Madsdatter Wiel (ca. 1675 Strømsø-40). Men Drammens-genealog Sveaas kjenner visst ikke den store kjenner i Norge av den hammerske og strangerske genealogi, universitetsbibliotekar i Oslo Vegard Elvestrand, og dennes livsverk «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004)? (Se under Elvestrand:2004 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor!) På s. 334 skriver Elvestrand: «Vi har tidligere fortalt at Christopher Hammer sto i takknemlighetsgjeld til familien Stranger og at Lars Stranger, Hammers tremenning, døde i 1749. Catharina var datter av Jacob Andersen Karre (død 1729) og Catharina Emitz (død 1751), og sønnedatter av Anders Jacobsen Karre i hans første ekteskap med Randi Trulsdatter. Sistnevnte var datter av Truls Lauritzen Temte fra Eiker (Hønefoss 1 s. 43). I NST 3 (1932) s. 178 finnes en uholdbar teori av S. H. Finne-Grønn om at denne Truls Lauritzen kunne være bror av Lauritz Lauritzen Smith. I så fall ville både Catharina, ektemannen Lars og Hammer vært tremenninger.» Utover dette sitatet kan det i denne omgang være tilstrekkelig å vise til den fornøyelige boks stamtavle «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin», som bl.a  viser min mormors forfedre Henrika  Nachschov (som nemlig ble gift med Ole Robarth), datter av Jørgen Andersen NACHSCHOV (1701-79) og dennes 1. hustru Anna Dorothea Luth, som begge var barnebarn av Christen Christensen (ca. 1640-ca. 1700) og Dorothea Olsdatter Coldevin (ca. 1645-), en datter av Oluf Cortsen Coldewey (hvis sønn Cort Olufsen Coldevin og hustru Birgitte Thomasdatter Blix ble den beryktede og/eller berømte frimurer Christopher Hammers besteforeldre!) og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-1699), hvis søster Karen Olufsdatter Stranger ble gift med Anders Madsen (født 1609 i Haderslev: se genealogi «Hausmann») og hvis bror Truls Olsen Stranger (1632-1668?) ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-1675): se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)». Sistnevnte ektepar ble foreldre til Dorothea Trulsdatter Stranger (1661-1720), som i ekteskap med Jørgen Lauritzen (Hønen) (1638-1716) ble mor til bl.a. den Lars Stranger, som 2. gang ble gift med Catharina Jacobsdatter Karre! – 1. gang hadde Lars STRANGER blitt gift med Sophie Rosenberg, dtr. av Peder Iversen ROSENBERG og (~ 1695) Kirsten Leuch: se litteraturlisten i genealogi «Aubert» her ovenfor under Hals:1896! Se dessuten genealogi «Darre», hvor det finnes portretter av Lars Stranger og Sophie Rosenbergs sønn, kaptein Peder (Per) Stranger i sin røde uniformsjakke og hans hustru Inger Marie Darre.🔻NB 9: ovennevnte brødre Ole og Claus MØRCH var sønner av Ole Clausen Mørch (1774-1829) og (~ 1796) Cathrine Margrethe Tobiesen (1777-1847) (farmor: Karen Pedersdatter MØLMARCH). Og de to brødre Mørch, Ole og Claus, hadde også en bror, Peder Tobiesen Mørch (1803-36), som ikke fikk barn i sitt kortvarige ekteskap (~ 1734) med Harriet Knutzen (1796 Halsaa-ca. 1865), dtr. av Mathias Christian KNUTZEN (1764 Mandal-1823) og Marie Ainsley, dtr. av Jacob AINSLEY og en søster av Harriet Ainsley (1777 Newcastle on Tyne-1842 Ch.sand), som i 1803 ble  gift med Peder Mørch jr. (1773- 1847) – og med ham ble mor til de tre omtalte brødre Mørch: Ole, Claus og Peder! Den yngste av brødrene, Ole Mørchs hustru, Othilie Marie, som også var født Mørch, hadde en søster, Harriet Marie Mørch (1816-1903), oppkalt etter sin mor og gift i 1837 med Christian Rasmus Hansson (1807-72) (~ 1° i 1833 med Emilie Michaeline Falck [Michaeline Emilie Falch] [1811-35], dtr. av Michael FALCK [Falch] og Johanne Nicoline Voigt), sønn av Rasmus Hansson (1775 Trondheim-Bergen 1840) og (~ 1801) Christence Magdalene Conradi (1782-1842), dtr. av postmester i Fr.hald, Johan Christian CONRADI (1755-1821) (~ 2° i 1808 med Maren Cathrine Haslund) og 1. hustru (~ 1779) Christine Schmidt (Smit) (1761-1807), sannsynligvis en naturlig datter av kong Frederik V: se genealogi «Conradi». 🔻NB 10: Harriet Mørch født Ainsley hadde altså en søster Marie Ainsley, som var gift med Mathias Christian Knutzen, og dennes eldre bror var Giert TØRRISSEN KNUTZEN (1759 Mandal-1808 Nødbæk), som i 1786 var blitt  gift 2. gang med Maria Bugge (1757-1808)! Se genealogi «Scheel (Scheele)»: Giert Knutzens sønnedatter Anette Elise Knutzen ble gift med marinekaptein Anton Ch. Nicolay Rørdam, hvis dtr. Valborg RØRDAM ~ 1869 lege Axel Christen Scheel; – og fra Giert Knutzens svigerinne, Amalie BUGGE, nedstammet kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964): se genealogi «Vogt», hvor også henvisning til genealogiene «Løwencron» (for mere om RØRDAM-aner) og «de Besche (som et tillegg til Trane)» (for mere om KNUTZEN-aner). Og om admiral Danielsens virksomhet allerede i 1940 som den første agent (!) for den norsk-engelske etterretning på oppdrag i Norge: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor: under Thorbjørnsen:1966 (og se også genealogi «Aall»!). 🔻NB 11: Ovennevnte (i NB 4) Alice Thommesen (1833-68) (mor: Hanne Marie Dorothea [Dorothee] Aalholm) hadde en bror, dr. Thor Thommesen (1873-1947), direktør, som i ekteskap med Birgithe (Bibi) Christensen (1877-1941) ble far til direktør Jens Thomas THOMMESEN født 1902 i Arendal og gift 1. gang i 1936 med Celine Jeanne Hellesen (1913-43), dtr. av Hilmar HELLESEN (1865-1931) og Céline Schiøtt (1875-1953), og 2. gang i 1944 med Sigrid Stoud Platou (1914-), dtr. av Theodor Christian STOUD PLATOU (1858 Kristiansand-1942 Oslo), fylkesmann i Buskerud etc. (en bror av overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou), og Helene Boe (1874 Hisøy pr. Arendal-1957). (To av Bibi Christensens søstre var Anna Margrethe Christensen [1866 Arendal-], som ble gift med Fredrik Stang Conradi [1858 Oslo-], og Gudrun Nilsdatter Christensen [1879-1963], som ble gift med Johannes Salve Mortensen Kallevig [1879 Arendal-1962], sønn av skipsreder Morten Michael KALLEVIG [1842 Arendal-1936 sst.] [mor: Margaretha Dedekam] og Wilhelmine Petrea Franzisca Skrike [1847 Kbh.-], som døde i Arendal.) Se forøvrig mere om Theodor Christian Stoud Platou og Helene Boe (og Jens Chr. Hauge!) under genealogi «Aall», litteraturlisten, Rørholt:1990, NB 3!
              • Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn (1897–1924) gift i 1922 med dr.ing. Eilif Oscar Stoud Platou (1886 Oslo-1954), sønn av prof., dr. jur. Oscar Ludvig STOUD PLATOU (1845 Kra.-1929) og (~ 1876) Emma Collett (1850 Kra.-1934) samt ~ 2° i 1928 med Lilly Lehmkuhl (1890-), dtr. av Kristofer Didrik LEHMKUHL (1855 Bergen-1949 sst.) og Magdalene Marie Michelsen (1865 Bergen-1924): se slekten Platou. – «Hvem er Hvem? 1930», s.  336, om Eilif Oscar Stoud Platou: « …Diplomeks. elektrokem. Tekn. høisk., Karlsruhe 1909, dr. ing. 1910…Ing. i Norsk Hydro 1912, ing. i Frankrike 1925… / … Sekr. i Norsk Kemisk Selsk. 1922–29, i Norges Fekteforb. fra 1927.» 🔻NB 1: Kristofer Didrik Lehmkuhl (mor: Juliane Sofie Hammer) ble den 11. mars 1905 (-07) utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i sin svoger, statsminister Christian Michelsens regjering, og han ble børskommissær i 1902 (-12) etter sin svigerfar, banksjef Jacob Andreas Michelsen (1821-1902) (~ Caroline Sophie Erastine Kjerschow [1827 Asker-1902], bispedatter). I 1912 ble han adm. dir. i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (-37), som i 1934 gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap. – Om statsminister Christian MICHELSEN, som frarådet prins Carl av Danmark, den senere kong Haakon VII av Norge, å bli frimureriets leder i Norge (men da underordnet den svenske konge, som nemlig ledet Carl XIII’s Orden og dermed var den aller høyeste frimurer – også i Norge!): se litteraturlisten nedenfor under Aase:2009, s. 469. 🔻NB 2: Lilly Platou født Lehmkuhls bror, Joackim Lehmkuhl (1895-1984 Nassau), administrasjonsingeniør fra Massaschusetts Institute of Technology i 1919 og med eget ingeniørfirma i Oslo fra 1926, var i 1925 medstifter av FEDRELANDSLAGET og ble samme år «på livstid» formann for Fedrelandslagets landsstyre, men bodde mest i USA og trakk seg fra aktivt virke i organisasjonen etter 1936 og ble avløst i 1938 av Victor MOGENS. Joakim Lehmkuhl var en nær venn av skipsreder Thomas OLSEN (1897-1969), og drev også forretninger sammen med ham (Timex). (Om Olsen og Lehmkuhl i forbindelse med Samfundsvernet [ikke Fedrelandslaget]: se litteraturlisten nedenfor, Borgersrud:1910, s. 196.)
            • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1877–1971), godseier. Gift i Bærum i 1901 med Mabel Anette Plahte (1877-1973), dtr. av Frithjof MØINICHEN PLAHTE (1836-99) og (~ 1874) 2. hustru Marie Birch (ca. 1852-1937). 1. gang hadde Plahte vært gift med Margaret Ann Wade, som døde ca. 1870, og som ble mor til Margareth Ann (Maggie Annie) Plahte (1863-1955), som i 1898 (!) hadde blitt skilt fra sin første mann (~ 1882), Christian Erichsen SKREDSVIG (1863-1955), og som 2. gang i 1897 ble gift med forfatteren Jonas Lies sønn, offiseren Michael STRØM LIE (1862-1934), oberstløytnant, senere diplomat. Vielsesåret 1897 med Lie – ifølge «Hvem er Hvem? 1912» – rimer altså dårlig med ovennevnte skilsmisse av 1898; – men uansett: denne datter av dette første ekteskap, fru Butenchøns halvsøster, ble altså gift med M. Strøm Lie, hvis brødre 1): forfatteren Mons LIE (1864-1931) ble gift med Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1843), en datter av Jens Theodor Paludan Vogt, som grunnla Kristiania Sporveisselskab, og Johanne Christiane Collett; og 2): forfatteren Erik RØRING MØINICHEN LIE (1868-1943), som i ekteskap med Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947) (mor: Ebba Johanne Ullmann) ble far til NS-statsråd og Waffen SS-offiser, politiminister Jonas Lie (1899-11. mai 1945).
              • Mabel Anette Plahte Butenschøn (1906-94) gift i 1928 med Harald Sigurdssøn Astrup (1903-83), forretningsmann: se Astrup.
              • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001), godseier og forlagsdirektør («Andresen og Butenschøn»). Gift i 1936 med billedhugger Ragnhild Butenschøn født Jakhelln (1912-92) (mor: Agnes Prebensen: se nedenfor): se også slekten Jakhelln. NB: Ragnhild Prebensens søster Alexandra Jakhelln (1910-68) ble i 1932 gift med Carl Johan Tybring Petersen kalt Vogt (1901-82), sønn av Nils Vogt Selmer Petersen (mor: Hervora Høegh), hvis bror, Leif Petersen, i 1910 antok sin farmors navn HØEGH og ble en kjent skipsreder under dette navn. I 1925 ble han gift med Fanny Bielke Lund (hvis søster ⛔️Ingeborg Bielke (Bjelke) Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor), men  hun døde allerede i 1931 og i 1935 giftet skipsreder Høegh seg 2. gang med Lucy Egeberg (1907-92) (mor: Nini Wedel Jarlsberg), som i 1934 var blitt skilt fra skipsreder ⛔️Anton Fredrik Klaveness (1903-81), som hun hadde giftet seg med i Ullern kirke den 21. august 1928. I 1938 giftet så Klaveness seg om igjen med Brita Zahle (1912-74), en datter av den danske sendemann i Berlin, ⛔️Herluf Zahle: se genealogiene «Klaveness» og «Egeberg». NB: Ovennevnte søstre Jakhelln, Alexandra Petersen og Ragnhild Butenschøn, var døtre av major Alf Sigurd Jakhelln (1883-1947) og (~ 1909) Agnes Prebensen (1884 Risør-1923), altså en storesøster av  ovennevnte Per Preben Prebensen (1896-1961), da hennes mor var Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand)! Og  bemerk også, at Alexandra Nicoline Smiths bror var Jørgen Smith, hvis svigersønn, Søren Brynjulf Sørensen, var onkelen (en morbror) til Anna Sophie Dedekam, fra 1938 den 1. hustru til den senere forsvarsminister under Gerhardsen: ⛔️Jens Christian Hauge – se nedenfor  i litteraturlisten  under Finne-Grønn:1942 for utdypende genealogi m.h.t. dette ekteskap.
                • Hans Barthold Butenschøn (f. 1937), forlegger.
                • Peter Butenschøn (f. 1944), arkitekt.
                • Nils Butenschøn (f. 1949), samfunnsviter.
        • Elise Frederikke Butenschøn (1820-68) gift i 1839 med Harald Wedel Jarlsberg (1844-1923), hvis datter Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923) ble gift i 1865 med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916): se også Løvenskiold.
    •                KILDER/LITTERATUR:
    • Butenschøn i Store norske leksikon.
    • Butenschøn, August A.: «Skøienboken • Bind I • Skøiens historie før 1895 • Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere» (1984) og «Bind II • Skøiens historie fra 1895 • Slektsdelen» (1978), reg. til begge bind finnes avslutningsvis i bind I.
    • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
    • Bjorvatn, Øyvind: «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya», i: «Dengang – på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 61-64. S. 62: «Hans mor, Henriette Hammersen var datter av Johan Smith, som tilhørte den innflytelsesrike Smithe-familien i Tvedestrand. Johan Smith og familien flytta riktignok til Christiania da Henriette var fem år gammel, men han holdt kontakten med Tvedestrand og Aust-Agder. Han var bl.a. eier av Rykene tresliperi, som han seinere solgte til sin bror Julius, og av Tangen i Tvedestrand, der han anla et verft for bygging av jernskip. / … Furøya hadde vært i familiens eie siden 1758. I 1910 overtok Henriette Furøya. Hun beholdt øya fram til 1945, da den ble rekvirert av den norske stat som fiendtlig eiendom. Året etter fikk fru Hammersen Furøya tilbake, men solgte den etter kort tid. Nå er som kjent Furøya igjen blitt offentlig eiendom. / Da Henriette overtok Furøya var hun enke etter den tyske fabrikkeieren Hermann Hammersen i Osnabrück.» S. 63 under overskriften «J.Chr. Hauge om Hammersen [jr.]»: «… Hauge og Hammersen møttes i nattens mulm og mørke forskjellige steder i Oslo fra høsten 1944 til fredsvåren 1945. Hauge skriver at Hammersen utsatte seg for stor risiko for Norges sak, men understreker samtidig at han aldri røpet vanlige militære hemmeligheter. … // … Jens Chr. Hauge forteller at det seint på kvelden 7. mai [1945] ble etablert en uoffisiell kontakt mellom Milorg.sjefen (Hauge) og major Hammersen i kjelleren på KNA-hotellet i Oslo. Etter dette møtet gjorde Hammersen den tyske hærledelsen på Lillehammer kjent med at han hadde kontakt med heimefrontledelsen. Han orienterte hærledelsen, trolig stabssjefen, general Hölter om heimefrontens planer for den forestående maktovertagelsen i Norge.»
    • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010) (alle fete typer i sitatene herfra er ved A.S.:) 🔻S. 64: «Vi forstår av dokumentet at Hvoslef ønsket at Samfundsvernet burde få en viktigere og mer offisiell status i Forsvaret, som et beskyttelseskorps lik de finske Skyddskåren. Samfundsvernet var en privat militær hær under Hvoslefs kommando. Vi vet ikke hvordan han hadde fått denne stillingen. Men ut fra det hans forgjenger som leder, den senere general Arne D. Dahl, har fortalt, var det skipsreder Thomas Olsen som hadde ansatt ham. Olsen var den grå eminense som styrte det hele fra en tilbaketrukket og usynlig posisjon utad. Det var næringslivstopper i hans krets som bestemte hvordan organisasjonen skulle brukes. Offiserene var uunnværlige i organisasjonen.» 🔻S. 196: «Hvordan var så Samfundsvernets øverste ledelse? … Dahl oppga at oberstløytnant Johan T. Sverre hadde vært den første formannen, i 1923. De øvrige i rådet som Dahl navnga, var professor Johan Holst, major Ragnvald Hvoslef, major Rieck, kaptein David Thue og major Hjalmar Riiser-Larsen, og, hvis vi kan stole på Dahl, var det i landsstyret næringslivstopper som generaldirektør Axel Aubert i Hydro og skipsreder Thomas Olsen, ingeniør Joakim Lehmkuhl, som ikke bare var leder av Fedrelandslaget, men også eide et stort ingeniørfirma, og andre.» 🔻S. 356: «Øverst i det militære rangsystemet sto kongen og apparatet rundt ham. Men hvordan kongen ville opptre i en krisesituasjon, var ikke lett å forutse. Dette kunne være avgjørende, for kongen hadde fortsatt atskillig uformell innflytelse, i tillegg til rollen som øverste militære leder i felt. RIktignok var det flere NS-folk og nære sympatisører i kongens vennskapskrets, som Maarudgodsets eiere, Thomas og Axel Stang, og skipskaptein Kjeld Stub Irgens. Men kongefamilien hadde tette familiære bånd til det britiske kongehuset og en stor familieformue der borte. Det ble snakket om at britiske interesser hadde veid tungt, og at kongen hadde hatt en finger med i spillet, da Birger Ljungberg ble utnevnt som forsvarsminister ved årsskiftet. Infanteriobersten Ljungberg hadde på Kohts innskytelse representert Norge i Non-intervensjonskomiteen under  borgerkrigen i Spania. Komiteen hadde vært et utpreget britisk prosjekt. Ljungberg hadde vært adjutant for kongen og hans kone hadde vært hoffdame for Maud. Kongen hadde hyppig kontakt med britiske militære som var stasjonert i Oslo. / Quisling var trolig innforstått med at kongen var innstilt på å fylle rollen som øverste sjef og eneste rene general med reelt innhold. … Som vi skal se fikk denne holdningen betydning under første fase av felttoget, da kongen regelrett tvang Kommanderende general og generalstabssjefen til å forlate Generalstaben på Eidsvoll, for å følge ham. Det ble imidlertid dysset ned etter krigen. … / Quisling hadde imidlertid en kanal som kanskje kunne brukes. I kongens og kronprinsens adjutantstab hadde en av kongens to overadjutanter NS-bakgrunn, enten som nær sympatisør eller som medlem. Det var oberst Oswald Nordlie. Nordlie hadde bakgrunn som sjef for Samfundshjelpen. Han lot seg bruke som referanse for ingeniør Thomas Neumann i 1934, da denne søkte stilling som generalsekretær i NS. Det ville Neumann neppe ha gjort hvis Nordlie ikke var betraktet som medlem. Obersten var far til løytnant Jens Henrik Nordlie, en av Oslo-partiets aktivister. Oberstens kone meldte seg også inn, i 1936. Nordlie-familien var altså, som flere andre offisersfamilier på hovedstadens vestkant, dypt involvert i NS.» Her kan det legges til, at oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954) var en bror av Høyre-politiker (stortingsrepresentant for Oslo 1927-30) og murmester Arthur Henry Eugen Nordlie (1883–1965), og at begge disse brødrene var høygradsfrimurere av 10. grad i Landslogen (LL X) i 1952 ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952». Obersten var i 1907 blitt gift med Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882-1959), dtr. av skolebestyrer i Kongsberg Henrik CARLSEN og Ragna Gregersen. – Se forøvrig mere om forsvarsminister Birger Ljungbergs to brorsønner, langvarig NS-mann (!) og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet under krigen, August Petter Ljungberg (1903 Kraakerøy-), og dennes yngre bror, frontkjemperen Odd Meidell Ljungberg (1909-42), under Simonsen:2016 i litteraturlisten nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)».🔻S. 370: «Avgangskullet i 1934 [på Krigsskolen] hadde fjorten kadetter, hvorav flere skulle bli kjente navn i norsk militærhistorie. Flere av dem hadde sympatier for NS, og fem var med i partiet på ett eller annet tidspunkt. Kullets duks, Lasse Trygve Heyerdahl-Larsen, arbeidet med bladet NS i sin fritid i avgangsåret. Han forsvant ut av bevegelsen uten at vi vet når. Nestemann i rangeringen, Rolf Rynning Eriksen, kjenner vi fra medlemsregisteret først på høsten 1940, men han har trolig vært med tidligere, siden vi også finner et annet familiemedlem, en yngre bror, som aktiv i bevegelsen.» Se videre om Eriksen i Borgersrud:2012, s. 125 her:
    • Borgersrud, Lars: «Like gode nordmenn? • Den norske militærfascismens historie II» (2012). Alle fete typer i de følgende sitater er – som i det foregående, første bindet – ved A.S.: 🔻S. 125f: «Rolf Eriksen var vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim om morgenen 9. april, da han fikk oppdrag av Laurantzon om å stå for overgivelsen. … I september startet han ved Norges Geografiske Oppmåling sammen med blant andre kaptein Kåre Vagn Knudsen. Deretter fikk han stilling i sentralledelsen i AT, hvor han fortsatte fram til 1. juni 1941. Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisergranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet. Han gjorde som en av de ytterst få av NS-offiserene, en strålende karriere, og endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. I bind seks av storverket Norge i krig, med tittelen «Hjemmefront», blir han omtalt som motstandspioner fra 1940. [Her er tilknyttet en note 230: «Arnfinn Moland og Ivar Kraglund Oslo 1987: 75»] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» – Her kan passende tilføyes «Hvem er Hvem? 1964», s. 155, og «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952», s. 50, som kilder til følgende opplysninger: Offiseren Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: se dessuten mer om Eriksens genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Mohr:1981, det 8. NB.🔻S. 400f: «Det var de tyske myndighetene, ikke NS, som oppløste Den norske  Frimurerorden 19. september 1940, riktignok uten å innføre straff for de som hadde vært medlemmer av ulike ordner. Det ville i så fall ha rammet NS sterkt og splittet protyske [!] kretser utenfor partiet, som var svært viktige i utbyggingen av okkupasjonsmaktens statsapparat. … / Men angrepet på Sovjetunionen og utviklingen på østfronten stimulerte SS-bevegelsen til å flytte fram grensene for sin innflytelse i Norge. Det var de som formulerte den ideologiske dagsorden, ettersom de uventede vanskelighetene ved fronten krevde større oppofrelser og innsats enn mange hjemme, og spesielt de gamle offiserene, var villige til. Det kom klager tjenestevei via Berlin både på offiserer og menige. Soldatenes brev til familie og venner var fulle av kritikk mot alt mulig som sviktet, slik soldatbrev gjerne gjør. Det rammet NS og apparatet hjemme. Alt dette ble så i 1942 samlet i en ny kampanje mot det ‘jødiske’ frimureriet, som tilsynelatende undergravde frontinnsatsen. Denne gang var slikt om mulig til enda større plage for de mange tidligere frimurerne i partiet enn tidligere kampanjer. / En av dem som bekymret seg for utviklingen var major Jørgen [Matheus Knutsen] Bakke [29. juli 1894 Bamble-1962], rektor ved gymnaset på Mysen, Den norske Legions første bataljonssjef. Han hadde bak seg fem måneder som Sturmbannführer i SS-Divisjon ‘Wiking’ og to måneder ved SS-Kommandoamt i Berlin. Han hadde flere ganger snakket med Quisling om sin tidligere losjestatus uten å bli kritisert. Heller ikke fra tysk hold hadde han vært kritisert for dette. Men fra ungdommelig norsk NS-hold kom det utålelige nålestikk. / I ren desperasjon skrev Bakke til [Anton Frederik Winther Jakhelln] Prytz i begynnelsen av oktober 1942, og ba ham ta saken opp med Quisling. Tidligere frimurere avvises ‘glatt’ i Germanske SS Norge, skrev han. Han appellerte til Prytz som tidligere frimurer: ‘De vet sikkert bedre enn jeg at vårt medlemskap i den norske frimurerloge absolut intet har med vårt arbeide for NS og vår Fører [å gjøre]. Jeg har gått inn for denne sak med all min energi – både jeg og min familie. Vi er alle medlemmer av partiet. Jeg har også bekreftet denne min oppfatning ved min frontinnsats.’ Han følte seg bakvasket overfor Quisling av disse som er ‘helt forblindet av sitt hat’: ‘Kan der da intet gjøres for å få en ende på dette utålelige pineri som er så meningsløst uretferdig [sic] som vel mulig? Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen. De er både forundret og forferdet over dette som rent margsjeler [sic!] dem.’ Bakke følte seg slett ikke som ‘kunstig jøde’, skrev han, i det han innstendig oppfordret Prytz til å snakke med føreren. / Prytz hadde imidlertid forlengst tatt saken opp.» – Det første man kan bemerke i tilknytning til dette megetsigende sitatet, er at den evinnelige bløff frimurere ennå i våre dager serverer: om at de ble forbudt å bedrive deres frimureri, da dette sto i et «motsetningsforhold» til nazismen, ikke stemmer. Snarere var det slik, at det Hitler, «Føreren», og hans parti ikke kunne tolerere, var en konkurrerende sammenslutning eller Orden, bygget opp etter tilsvarende (!) hierarkiske prinsipper og  lydighetskrav. Noe annet påfallende, er det høye sjikt i samfunnet som både den nazisisiske og den frimureriske LEDELSE synes å ha tilhørt. Nå vet jeg lite om Bakkes bakgrunn, eller hvilken frimurergrad akkurat han innehadde. Men uansett er her det viktige ikke Bakke selv, men hva han sier om at det er «en masse tidligere frimurere i bevegelsen». Dette er jo allerede i seg selv en interessant iakttagelse fra en frimurer, som selv – med «broderlig innsikt» – må ha visst hva han snakket om. Og tar man i tillegg for seg HØYGRADSFRIMURERNE, fra VII. grad og oppover, og de LEDENDE nazister, så synes begge disse gruppene – stort sett – å komme fra DEN SAMME GRUPPE AV SLEKTER, som også ellers dominerer m.h.t. toppstillinger i samfunnet, ja, dette synes å være selve den påfallende observasjon man kan gjøre. Dette ser altså ganske annerledes ut enn slik forholdene vanligvis fremstilles. Både Nasjonal Samling (og ikke bare de fascistiske grupperinger) óg frimureriet synes å ha blitt  LEDET av det SAMME, allerede etablerte, ØVRE samfunnssjikt. I forkant av og under krigen. Akkurat som den såkalte Kretsen og ledelsen i Milorg – stort sett – kom fra  det samme miljøet. Forøvrig sterkt preget av skipsfartskretser og folk i trevareindustrien. (Men motstandsmenn- og kvinner har tydeligvis kommet fra alle slags sosiale samfunnslag, og ikke minst har Borgersrud belyst kommunistenes modige, målrettede innsats gjennom hele krigen.) Hele Maktens Genealogi (for 30- og 40-tallet) vil etter hvert vise, at dette er tilfelle. (Dette er ikke Borgersruds egne, likefremme slutninger, men mine genealogiske betraktninger, om enn på bakgrunn av ovennevnte sitat særlig, og Borgersruds forskning ellers.) Her bør også bemerkes, at når jeg er opptatt av frimureres sterke tilstedeværelse i disse samfunnsgrupperinger, så er jeg ikke opptatt av den slags konspirasjonsteorier, som Nora Dalaker Steenberg drøfter i sin masteroppgave «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943» av 2017: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Steenberg:2017. Da tenker jeg særlig på hva forfatteren tar opp i kapittel 6: «Jødefiendtligheten og antifrimureriet i Granskningskommisjonen av 1943». For stort sett kan jeg vel slutte meg til de fleste av Steenbergs konklusjoner, særlig når hun kritiserer Halldis Neegaard Østbyes ekstreme holdning og vanvittige påstander, akk, men egentlig opptatt av masteroppgavens problematikk er jeg ikke. For ikke tror jeg at jøder og frimurere står hverandre noe spesielt nær (bortsett ifra alt tyvegodset fra De hellige hebraiske skrifter, som frimurerne bruker på vanhellig vis i sin triste, forvrengte symbolverden); og ikke tror jeg noe som helst på teorien om at «frimurere» skal ha stått bak invasjonen av Norge, intet mindre. Tvert imot tror jeg – mere platt eller dagligdags – at mange frimurere i Norge var tiltrukket av kameraderiet i Logene og altså ble medlemmer av Den norske Frimurerorden fordi de var opportunistister av legning (ikke ulikt mennesker flest), og fordi deres «mestere» var svenskorienterte – altså tyskorienterte som i Sverige – ble også så overraskende mange av dem nazister (og naturligvis også av andre, mere tidstypiske grunner). Og uansett: langt flere frimurere tilhørte Nasjonal Samling, enn man først i de senere år er begynt å bli klar over, nemlig i lys av særlig Borgersruds forskning. Han begynte å påpeke de sanne forhold. Og det er disse kildebelagte fakta jeg er ute etter å gjøre rede for. – Om Nasjonal Samling se følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling. Bemerk partiets merke, solkorset, et gull kors på rødt og viktig for NS, da det angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Solkorset). – Og om Den Norske Frimurerorden se følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Frimurerorden. Her står det bl.a. innledningsvis: «Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerlosjer, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 [da den «første frimurerlosjen i Norge blir grunnlagt i Christiania av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig»] på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Losjens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter «det svenske system» [!] og har en klar [?]  kristen profil.»
    • Finne-Grønn, S. H.: «Jernverkseier Hans Smith på Froland og hans 17 barn», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8 (1942), s. 350-356. 🔻NB 1: Av de 17 barna var Hans Smith (1784-1850) (~ 1813 Anne Margrethe Fürst) det 6. barnet og det 17. og yngste var Christian Fredrik SMITH (1804-1855), som 27. des. 1830 i Oslo ble gift med Karen Christine Hald (1810 Arendal-79 Cha.), dtr. av kjøpmann og eier av Barbo bruk ved Arendal, Nils NILSEN HALD (1765-1828), og Inger Marie Fahsland (1777-1865), dtr. av Engelbreth Fa(h)slan(d), skipsreder og kjøpmann i Arendal, og Anne Sophie Lund. Karen Christines Halds bror, Nils Christian Hald (1808-96 Cha.), sogneprest til Ringebu 1856-86, ble i 1829 gift med Maren Otte Fürst (1808-92 Cha.), hvis sønn John Kløve Hald omtales nedenfor som frimurerisk «overofficiant» under Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 2: Nils Christian og Karen hadde også en bror Engebreth Fahsland Hald (1806–74), som overtok Barbo gård og i ekteskap med Sophie Dedekam (1808-76) ble mor til Otilia Dedekam Hald (1839-), som i 1868 ble gift med Henrik Gustav Danielsen (1836-98), hvis datter Rigmor Nicolowna Danielsen (1874-1930) ble gift i 1894 med cand.mag. Hans WIERS JENSSEN (1866 Bergen-1925) og fikk 2 barn: 1) Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), som i 1918 ble gift med Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978), sønn av Hans Christian GEELMUYDEN og (~ 1891) Helga Johanne Scheel (mor: C.M.M. Bay): se genealogi «Scheel (Scheele)»; og 2) Johan Henrik (Johe) Wiers-Jenssen (1897-1951), teatersjef (direktør) på Chat Noir i Oslo, som 1. gang ble gift i 1919 med Tordis Brekke (1897-1939), dtr. av dyrlege, dir. Guttorm  Karolinus Guttormsen BREKKE (1870-1839) og Alette (Alli) Hedvig Wilhelmine Erichsen (1868-1930) (~1° sogneprest Thorleif Thorsteinsen Fretheim [1851-94] og med ham mor til veterinær og NS-medlem samt landbruksminister 1940-45,  Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971], hvis datter med [~ 1912] Gudrun Pauline FORSETH [1887/78-], Helene Forseth Fretheim [1917-2007], ble gift den 15. august 1942 med Axel HEIBERG STANG [1904-74], NS-medlem 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-44, først kommissarisk minister, så det samme i Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Ovennevnte Tordis Brekke var også en Fretheim-ætling, da nemlig hennes far, veterinæren Guttorm BREKKE, var en sønn av Guttorm Olsen Brekke [1811 Brekke, Flåm, Aurland—92] og Lisa Thorsteinsdatter Fretheim [1842-1913], en søster av landbruksministerens far, Thorleif Fretheim, og av Karoline Elisabeth Fretheim [1886-1968], som i Bergen i 1907 ble gift med frimureren og sjøoffiseren Henry Edward DIESEN [1882 Trondheim-1953 Borre], 1933-36 NS-medlem, lagfører i Borre, så medlem av Arbeiderpartiet i 1936 og 1938 KOMMANDERENDE [!] ADMIRAL, hvis sønn Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-] ble oberstløytnant i 1948, som han stadig var i 1952, da han også var frimurer, og hvis datter Unni Elisabeth Fretheim Diesen skulle bli utenriksminister Halvdan Kohts fortrolige «brevvenninne» høsten 1941: se tillegg til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»! Til søskenflokken Fretheim kan også nevnes Håkon [Haakon] Philip [Barfot] Fretheim [1898-1974], som ble gift med Elfi Hannevig [Hannevik] [1893-1992], søster av den nye NS-lagfører i Borre [da Diesen forlot Nasjonal Samling etter det dårlige valget og gikk over til Arbeiderpartiet], Hans HANNEVIG [1887-1988], som også ble president i Norges Rederforbund, og som etter krigen ble dømt – sammen med en sønn – for økonomisk landssvik. Men Hans og Elfi Hannevig hadde også en bror, Thor Olav Hannevig [1891-1975], som var MOTSTANDSMANN [og 1952 frimurer av VI. grad], men også en bror, Finn Hannevig [1889-1978], som var LEGIONÆR). – 2. gang ble Johan Henrik Wiers-Jenssen gift i 1948 med Anne Lise Wang (1920-67), skuespillerinne, dtr. av kjøpmann Fritz WANG (1888-1952) og Hertha Olsen (1891-1959), hvis bror, Thor Oscar Olsen (14. januar 1897-199X), tegner og ukjent kunstmaler, ble gift med Anna Marie Robarth (1901-64), dtr. av Niels Heinrich ROBARTH (1873-1934), blikkenslagermester og 1900 frimurer (sønn av frimurer Ole Christopher [kalt O.K.] Robarth [2. feb. 1827 el. 1829-1910], kobber- og blikkenslager, formann for Oslo kobber- og blikkenslagerlaug) og (~ 1872) Gina Mathilde Larsen (1878-1969), laugets dameklubbs «formann». Men Anna Marie Robarth ble skilt fra Olsen (med hvem hun hadde fått 2 barn) og så gift om igjen – i barnløst ekteskap – med Arthur Henry Halvorsen (1891-1965), sakfører og sekretær i Rikstrygdeverket. Datteren Marit Johanne Halvorsen (født Olsen, men adoptert av sin stefar) ble gift i 1950 med Vilhelm SCHEEL (1913-75) i dennes 2. ekteskap (han ble gift 1. gang i Stockholm i 1942 med Eva THORN [1918-], datter av Victor Thorn, skiløper – kombinert – som vant det første Holmenkollrennet og fikk Holmenkollmedaljen i 1895 [~ 1° i 1912 med Eva SANDBERG født 1887, men død allerede i 1916] og 2. hustru [~ 1917] Anna [Molla] BJØRNVALL, men allerede i 1946 ble disse skilt og Eva Scheel født Thorn ble så gift 2. gang – atter i Stockholm – i 1948 med Emil Michael DONS ERLA [1919-80], krigsflyger for RAF på Vestfronten under krigen, 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge), eldste sønn av diplomaten Arne Scheel og Lala Smith: se genealogi «Scheel (Scheele)». Marit Johanne Scheels bror, Odd Oscar Norberg Olsen (1920-90), var utdannet sølvsmed, men jobbet med klær for en Knut Bengtson fra Sverige, hvis enke, Brita BENGTSON, han giftet seg med etter at hans 1. hustru, Henriette (Henni) HUBENET (1922 Holland-77) døde av kreft. Hun, frøken Hubenet, hadde vært mannekeng for Dior og var halvt indonesisk, halvt hollandsk, og han giftet seg med henne i 1953, samme år som han ble innvilget navneforandring  til ROBARTH (skjønt mellomnavnet Norberg beholdt han dog) og slik antok sin mors pikenavn. Forøvrig hadde han vokst opp sammen med sin farmor, Gina Robarth (født Larsen) i Hafrsfjordgaten, hvor han ble venner med sin nabo, den amerikanske ambassadør, som hadde vært like glad i jazz-musikk som ham), og det var visst også på 50-tallet, at han ble frimurer; han endte i hvert fall opp som høygradsfrimurer – av 11. grad. 🔻NB 3: Ovennevnte søsken Thor Oscar og Hert(h)a Olsen hadde også en søster Signe Bergljot Olsen (1889-), som ble gift i 1911 med Otto Emil Minde (1886 Bergen-), som «startet pensjonatskole på Stabekk 1917, Asker 1918, skolebest. der til 1935, lektor 1935-46» («Hvem er Hvem? 1955», s.  434). Han var en yngre bror av Hjalmar Olai Minde (1870-1957) og Anton Minde (1875 Bergen-1945), som sammen grunnla Minde Chokoladefabrikk. Sistnevnte, Anton Minde, ble i ekteskap (1916 i North Carolina) med Anna Arnesen (1876-1917) far til Helga Langfeldt, Wenche Kirsch og Bergliot Deetjen; og til Anne Maren Minde (1905 Bergen-1985) (~ 2° Didrik Cappelen [1904-85] [~ 1° Liv Stevold]), som ble gift 1. gang med Leif Fridtjof Myklebust Schjøren (1901-68) (og med ham fikk en sønn i 1933): «Medlem i Nasjonal Samling fra 15. mai 1941. Tannlege og foreningsleder. Medlem i Germanske SS Norge fra august 1942 og fungerte som stabsleder fra våren 1943.» (Veum:2013, s. 870.) Han etterfulgte i april 1943 Olaf T. Lindvig som fung. stabssjef for Germanske SS Norge inntil mars 1945, da Lindvig igjen overtok stillingen frem til kapitulasjonen: se under «Litteratur», Veum:2013, s. 830.🔻NB 4: Ovennevnte Rigmor Nicolowna Wiers Jenssen født Danielsens søster, Sophie Hald Danielsen (1870 Arendal-1930), ble så sent som i 1920 gift med handelsgartner Niels Julius Larssen født 1872 i Odense og gift 2. gang i 1932 med Anna Smith-Sørensen (1889 Tromøy-), som i 1914 hadde blitt gift – og fått barn – med Anders Bernhard Krøger (1884-1920). Denne Anna Smith-Sørensen var en datter av skipsreder Ole Bertinus SØRENSEN (1836-1916) (mor: Hansine Herlofsen [1811-95]) og Hanne Hermantine Smith (Smith av ARENDAL) (1847-1923), dtr. av Hans SMITH (og Marthe Christine Winter), hvis bror var den på diverse steder omtalte Christopher Fürst Smith (1815-85), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen (1821 Revesand-). Og skipsreder Ole Bertinius Sørensens bror, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), var også skipsreder, stifter av rederiet Ch. Sørensen og sønner samt far til Aagot Sørensen (1887-1971), som i 1903 ble gift med skipsreder Peter Dedekam (1874-), hvis datter Anna Sophie DEDEKAM (1913-) ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister ⛔️Jens Christian HAUGE (1915-2006). Her kan også nevnes, at Aagot Sørensens bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886-1972) i 1916 ble gift med Gertrud Maria (Lolla) Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1898-1973), dtr. av Jørgen SMITH (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), skipsreder og tysk konsul i Arendal, som gikk konkurs (bror av den i stamtavlen ovenfor omtalte Alexandra Nicoline Smith, som ble gift med Jacob Christian Wetlesen Prebebsen, og av Mads Henrik Tybring Smith, som ble gift med Margarethe Ahrendts) og Maria (Mäsche) AHRENDTS (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy), søster av den nylig nevnte samt  i stamtavlen ovenfor omtalte Margarethe Ahrendts, som i Dresden i 1884 ble gift med Mads Henrik Tybring Smith, bror av Jørgen og Alexandra Nicoline Smith!
    • Furuseth, Ingrid: «Kvinne mellom frontene» (2007). Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes arbeid med motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. (Jens Christian Hauge fortiet hennes innsats helt til han dog identifiserte henne i 1994 i den 4. [!] utgaven av sin bok «Frigjøringen» av 1950, hvor han forteller om sin egen og Hammersens betydning i krigens siste dager.) Hennes erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget Andresen & Butenschøn i 2007 med tittelen «Kvinne mellom frontene». Historikerne, professor Tore Pryser og dr.philos Anton Fredrik Andresen, bidrar i boken med forord og kommentarer.
    • Hartveit, Karl Milton: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (1993, 2. utgave 1994). S. 228f (fete typer ved A.S.): «[Walton] Hannah, på sin side, forklarer frimurernes utvidede gudsbegrep på denne måten: I de første tre gradene møter brødrene et gudsbegrep som stort sett virker kjent for en som er vokst opp i en kristen tradisjon. Men i høygradssystemene forandrer dette seg radikalt. I det høygradssystem som Hannah henter sine eksempler fra, det engelske [navnet kursivert:] Royal Arch, får den som blir innviet i de høyere gradene vite det virkelige navnet på frimurernes Gud. Det er: / JAH-BUL-ON / Navnet er et anskueliggjørende eksempel på den synkretistiske og allmenn-religiøse tendens som preger frimureriet. JAH representerer Jahve, den jødisk-kristne Gud, BUL er Baal, den libanesiske fruktbarhetskultens Gud, og ON er et annet navn for Osiris, egypteren, gudemennesket som døde og gjenoppsto. / JAH-BUL-ON er den «totale Gud», som både Hannah og Vindex beskriver, men hver på sin måte. Det er en treenighet med metafysiske og filosofiske aspekter som utvilsomt sprenger rammene for den kristne teologi. // Kronen på verket i den okkulte humanisme er den ‘vitende’ frimurer som hverken har bruk for Jesus eller Kirkens sakramenter, og som anser både Kirken og all konfesjonell religion som et hinder for en bedre verden.» Mye tyder på at Hartveit her, ved å trekke frem Walton Hannah og dennes studie av 1988, «Darkness Visible», på den mest effektive måte får vist hvor frastøtende frimurernes misbruk av Guds navn er og/eller hvor åndløs den ‘vitende’ frimurer kan bli. – Til nytte for å forstå frimurernes «hemmelige» forkortelser i de etterfølgende sitater fra Thorbjørnsen:1966 siteres her også fra Hartveits bok, s 209f: «Til å hjelpe seg har Stormesteren ni verdslige og to geistlige embedsmenn som sammen med to Provinsialmestere (fra Provinsial-losjene i Bergen og Trondheim [Tromsø Provincialloge ble grunnlagt i 1996, altså etter at Hartveits bok ble utgitt]) danner den øverste elite. De ni verdslige embedsmennene bærer ulike titler og er rangert i en streng hierarkisk orden: / 1. Stormesterens Prokurator (SMP) / 2. Stormesterens Statholder (SMSth) / 3. Ordenens Seglbevarer (OSB) / 4. Ordenens Overarkitekt (OOA) / 5. Ordenens Administrator (OA) / Ordenens Tilsynsmester (OTM) / 7. Ordenens Rentemester (ORM) / Ordenens Stormarskalk (OStMk) / 9. Ordenens Bannerfører (OBF) / De to geistlige embedsmennene bærer titlene: / Ordenens Høyeste Prelat (OHP) / Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (V for OHP) / Det er verdt å merke seg at teologene har sitt eget lille to-manns hierarki, og at dette er plassert høyt oppe på rangstigen. Som det heter i frimurerspråker så har prelatene ‘gang og sete umiddelbart etter Stormesterens Statholder’. Det vil si at de to prelatene kommer som nummer tre og fire i embedshierarkiet. / Samtlige [!] embedsmenn er innviet i 11. grad, og rekrutteres altså fra den lille gruppen som nesten har fått vite alle de hemmeligheter som frimureriet skjuler, og som for en stor del også [!] sitter i maktposisjoner i ‘den alminnelige verden’.»
    • Mohr, Christian: «Opptegnelser over Tjømø-slekten Thoresen» (Oslo 1981). S. 45-55 (fete typer ved A.S.) omhandler skipsreder (og frimurer i Leoparden og høygradsfrimurer i Landslogen av X. eller XI. grad) Otto KEYSER THORESEN (1849-1942) og hans nærmeste familie, men uten å nevne noe om frimureri. Sønnen Thor Thoresen (1878-1951) og Dagbjørt («Dagbjørg» ifølge NBL) Smith (1884-1960) hadde 5 barn, hvorav Grethe Dagbjørt Thoresen (1907-40) ble gift med Thomas Coats, 2nd baron Glentanar (1894-1971), ltn., forretningsmann. S.48: «Thor Thoresen representerte Cosmopolitane Line, som gikk i rute mellem Philadelphia og Skandinavia, fra 1907 til 1913, da han frasa seg dette og gikk inn i direksjonen for Den Norske Amerikalinje som styrets formann. I det hele tatt utviste Thoresen stor aktivitet i de dage. Han var med å stifte A/S Polaris Assuranseselskap i 1911, medstifter av A/S Norsk Brændselsolje, Norway House i London og Oslo Rederiforening.» – Otto Thoresens datter nevnes på s. 52: «Ragna Othilie Thoresen (12/1-1880-1945), gift i 1905 med Wilhelm Mohr (1874-1933), forretningsmann, bosatt i Paris» og sønn av August Christian MOHR (1847-1918), kan det tilføyes, som etter avskjed som byråsjef i 1903 ble leder av sentraladministrasjonen av de norske frimurerloger, før han i 1917 ble de norske frimureres «Stormester», og Karen Sundt (1853-1931), hvis søster Cathrine Christine Sundt (1851-1932) ble gift i 1879 med Fredrik Wilhelm Stabell (1836-1900), ordførende mester (OM) i St. Johannes-logen i Bergen, hvis datter Caroline Andrea Stabell (1872-98) ble gift i 1894 med skipsreder og statsminister Johan Ludvig Mowinckel i dennes 1. ekteskap.  – Nå ble ekteskapet mellom Wilhelm Mohr og Ragna Othilie Thoresen oppløst i 1917. «Samme år giftet hun seg med Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), legasjonsråd i Berlin, senere minister i Buenos Aires, Helsingfors, Washington og Paris. / Barn i 1ste ekteskap: / August Christian Mohr (1906-) gift med / Agnes Dale (1905-).» Men Agnes DALE (~ 1945) var hans 2. hustru; 1. gang var Aug. Ch. Mohr (1906 Paris-98) blitt gift i 1938 med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), hvis første mann (av 4!) var Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, som hun var blitt gift med i 1928, og dette ekteskapet varte til 1937; og så ble han gift 2. gang i 1939 med Astri Aubert (1913-2000): se genealogi «Aubert» her ovenfor! Se også genalogi «Egeberg» (Mimi Egeberg var også gift med Rolf Grieg Halvorsen og  Sigurd Eek). 🔻NB 1: Ambassadør Aug. Ch. Mohr var som ung mann sekretær i Utenriksdepartementet 1939-40 samt utenriksminister Kohts privatsekretær. Men Mohr var ikke den Kohts sekretær, som opptrer i krigshistorien den 10. april 1940, da Koht  – ureglementert – prøvde å forhindre de norske soldatene i å skyte på tyskerne, som forfulgte konge og regjering på flukt, ved – på Midtskogen – å gi en slik militær-fredsommelig «ordre», som dog IKKE ble etterfulgt. Ved den anledning (noe senere på dagen) var det utenriksminister Kohts personlige sekretær, Henrik Andreas BROCH (1909-76) (sønn av kong Haakons daværende – fra 1931 – 2. hoffmarskalk, Peter Fr. Broch), som hadde måttet gi beskjed til Hatledal på telefonen om at den utslitte Koht ville SOVE og at han IKKE ville ha noe av skyting mot tyskerne! Men se mere utførlig om denne Kohts ureglementerte innblanding i krigføringen under genealogi «Aall», litteraturlisten, under sitater fra/kommentarer til Jacobsen:2016 og Reid:1980! – Augusta Isabella Røed (1855-1904) var også mor til Borghild Mathilde Thoresen (1877-) gift i 1901 med Frid Horn (1871 Kra.-), overingeniør ved Statsbanenes hovedstasjon fra 1919, og til den yngre sønnen, skipsreder Ole Røed Thoresen (1881-1965), som i 1952 var blitt frimurer av IX. grad i Landslogen, etter å ha blitt opptatt den 27. feb. 1905 i St. Johannes Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Han var tyrkisk generalkonsul fra 1934. Fra 1907 til 14 hadde han ledet farens avdelingskontor på Kanariøyene, og i 1915 ble han opptatt som kompanjong i rederiet Otto Thoresens spanske linje, som senere ble kjøpt opp av Fred. Olsen & Co. – og da ble han med over til denne nye eier og overtok ledelsen av selskapet Den Norske Middelhavslinje! Eller som det sies klarere av Bård Kolltveit i NBL: «Otto Thoresens Linie var grunnsolid i 1914, men krigsforlis, kostbare nybygg og grådige aksjespekulanter førte til at rederiet stod økonomisk ribbet da skipsfartskrisen slo til 1921. Linjene på Middelhavet og Kanariøyene ble overtatt av Fred. Olsen med sønnen Ole Røed Thoresen (1881–1965) som disponent, mens Thoresens andel i Sydamerikalinjen gikk over til J. Ludw. Mowinckels rederi i Bergen.» (Kolltveit, Bård. (2009, 13. februar). Otto Thoresen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 24. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Otto_Thoresen.) – Ole Røed Thoresen var gift 1. gang i 1907 med Ingrid Josefine Müller (1886-), dtr. av grosserer Joseph Johan MÜLLER (1849-91) og Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), et ektepar, som også hadde datteren Astrid Müller (1881-), som ble gift med aksjemegler Edvard Christie Heiberg (1870-1901), sønn av Anton Vilhelm Heiberg, hvis mor var Engel Arentz Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og en tredje søster Müller var Ingeborg (1877-), som ble gift med Harald Wilhelm (Willie) Widmark Holmboe (1876-1949), hvis brorsønn var høyesterettsdommer fra 1945 (-62), Anton Cathinco STUB HOLMBOE (1892 Cha.-1980), som var Stormester for Den Norske Frimurerorden 1962-69!❗️ – Vanligvis opplyses det i litteraturen bare om Thoresens første ekteskap, men han ble visst også gift en 2. gang den 27. desember 1945 i Paris med Ingeborg Horn (1901-), dtr. av sjøoffiser, senere fyrdirektør fra 1930 til 1946, Peder (Per) HORN (1875 Horten-1958) (fetter av Hassa Horn, 1939-42 president i Norges Industriforbund – med alt sitt samarbeid med tyskerne, og Anna Horn, som var gift med major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen) og hustru Astrid Kokkinn (1878-1967), dtr. av krigsadvokat i Horten Thorvald KOKKINN (1846-1824) og Ida Jürgensen (1852-1903). Så Ingeborg HORN, som nemlig ble gift 1. gang i 1923 med Thomas Valentin (Valla) Aass (1887 Cha.-1961), må ha blitt skilt fra Aass før hun i desember 1945 ble gift med THORESEN i Paris. Det er vel her en viss sammenheng mellom den manglende kunnskap om Ingeborgs skilsmisse, nye ekteskap og ukjente dødsår! Men om Thomas Valentin Aass vet man mye. Han ble cand. jur. i 1911, fung. byråsjef i Utenriksdepartementet 1920, 1921 konstituert konsul i Barcelona, 1922 fung. legasjonssekr. i London, 1923 visekonsul sst., 1930-34 leg.sekr. i Stockholm og Kaunas, så byråsjef i UD! I 1940 ble han handelsråd ved legasjonen i Stockholm, og legasjonsråd fra 1943. Etter krigen ble han generalkonsul i Göteborg, fra 1946. Men på dette tidspunkt var han altså blitt skilt? Kilden for Ingeborg Horns to ekteskap er fra denne nettside: http://www.ekrist.no/TNG/getperson.php?personID=I54895&tree=EK2. – Og Aass var i hvert fall sønn av grosserer Julius AAS (med én s) (1832-1909) og Hulda Mathilde Olsen (1848-1929). 🦶🎵 I litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under Undersøkelseskommisjonen-av-1945:1946, fortelles det inngående om Arne Scheels telegrammer, og i denne forbindelse siteres det fra Gudrun RÆDERs bok «De uunnværlige flinke», s. 15: «Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport’ [osv.]». Og s. 16f (hele teksten er i boka satt med kursivert skrift; og her er dessuten tatt med noe mer av teksten, enn jeg har sitert i genealogi «Scheel («Scheele)», og fete typer er ved A.S.): «Overensstemmende med instruksen for chiffervakten undersøkte jeg først om noen fra vedkommende kontor (i dette tilfelle det politiske) var til stede, men hverken ekspedisjonssjef Tostrup eller byråsjef Reusch var der. Utenriksråden var bortreist. Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham [!]. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ‘til Norge’, sa han at han trodde de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs [❗️].» – Men allerede på s. 16 øverst blir Aass nevnt første gang: «Jeg var rystet og skjelven da jeg med papiret i hånd gikk avsted for å finne en overordnet person å vise det til. Jeg traff byråsjef Valentin Aass fra den handelspolitiske avdeling. I den politiske avdeling var ingen til stede. Vi ble enig om at innholdet straks måtte meddeles utenriksminister Koht.»🦶🎵 – En helbror av Augusta Isabella Røed var skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), som i 1889 ble gift med Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1946), som i 1902 ble gift 2. gang med Ludvig Andreas Christensen (1869-1924), som etter Røeds død ble éneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund. Begge hans svigerforeldre var av slekten Hvistendahl, da hans hustru var datter av Waldemar  Hvistendahl (1840 Holmestrand-1926 Oslo), grosserer i Oslo, og (~ 1866 Tønsberg) Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844-90). Og hans egne foreldre var Christen CHRISTENSEN (1841 Risør-), som ble skipsfører i Tønsberg, og (~ 1868) Jensine Anette Tollefsen (1841-), hvis søster, Susanna Tollefsen (1852-), ble gift i 1876 med skipsfører Johan Eitzen (1844 Drøbak-). – Ekteparet Waldemar og Gjertrud Magdalene Hvistendahl hadde også en datter Signe Hvistendahl (1881-1943 GÖTEBORG), som var malerinne og i 1900 ble gift med Jean Olof Erikson født 1872 i Göteborg som sønn av Jean Olof ERIKSON, NORSK KONSUL I GÖTEBORG 1906-41 (!), og Petronelle Apenæs fra Norge (fortsettes 🔜 [bl.a. om storspionen Otto Edvard ROBSAHM født 1890]). En sønn av Jean Olof Erikson og Signe Hvistendahl var Bror Nils Waldemar Hvistendahl (1904-), som i 1928 under navnet Bror ERIKSON utga den tidstypiske bok «De ljusa rasernas ursprung», en naiv og rasistisk studie, som  det ellers så hjelpsomme Kungliga Biblioteket i Stockholm hadde, men ikke til utlån, men som jeg fikk tak i på et svensk antikvariat. Denne skribent Hvistendahl ble i 1941 i Leksand gift med Lene Elisabeth Bergman (1905 Södertälje-), dtr. av Sven BERGMAN og Brita Hessle samt 1943 lærerinne ved slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater. 🔻NB 2: En søster av Hjalmar Christian Røed var Gjertrud Røed ( 1895 Tønsberg-), som i 1925 ble gift med Axel Hvoslef (1885-1960), en tremenning av NS-medstifter Ragnvald Hvoslef (1872-1944); en annen søster var Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent, finsk konsul (som 2. gang ble gift i 1921 med Marie Aall (1895-1977), dtr. av Nikolai Benjamin AALL (1853-1919), adm. dir. Nes jernverk, og Juliane Randine Marie Dahl (1856-1936): se genealogi «Aall». Datteren Grete Stephanson (1914-2002), skilt i 1946, ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1810-96), nestleder i Hirden og senere motstandsmann og stifter av «Fritt Ord» etc.: mest utførlig omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også her like ovenfor – i nærværende litteraturliste – under Borgersrud:2010. Og Matti Røeds ektemann Robert Stephanson hadde en bror, Carl Stephanson (1877 Fredrikshald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., som ble forretningsmann (olje) og generalkonsul for Haiti, som i 1911 i Berlin ble gift med Louise Pauline Auguste Josephine Walther A. freiin (friherreinne/baronesse) von Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), som ble NS-medlem. Hun fikk en datter, som også ble medlem av Nasjonal Samling, og en sønn: Carl Ludvig Stephanson (1912-90), major. «Medlem av Nasjonal Samling fra 23. desember 1940. Tjenestegjorde som kommandør ved Ordenspolitiet i Oslo fra august 1943. Var medlem og aktor i særdomstoler som dømte nordmenn til døden.» (Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» (2012; utgaven av 2013), s. 955 [fete typer ved A.S.].) Han var også frontkjemper (SS), stabsmedlem (Germanske SS) og politipresident samt formann for politiets særdomstol. 🔻NB 3: Ovennevnte Augusta  Isabella Røed og hennes helbror Hjalmar Christian Røed var av faren, skipsreder Ole Larsen Røeds 2. ekteskap med Barbra (Nette, Barbronette) Mathilde Thorbjørnsen (1833 Gunnarsrød-). Røed, som ble født i 1823, hadde 1. gang vært gift med Theodora Karoline Rød (1829-), og med henne var han blitt far til skipsfører Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), som var bosatt i Hvidsten (!) og ble gift i 1873 i Vestby med Anna Olsen (1853 Hvidsten/Hvitsten-92 sst.), dtr. av skipsreder Petter OLSEN (1821 Hvidsten-99 sst.) og (~ 1850) Bolette Marie Hansen (1829 Hvidsten-1923 sst.) samt søster av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857 Filtvedt-1933), skipskaptein og skipsreder, som ble gift 1. gang i 1880 (Oppegård) med Maren Sofie Hoelstad Enger (1860 Oppegård-1919 San Francisco), dtr. av Peter BLIX (mulig også Gill) ENGER (1837-87), eier av Bålerud i Oppegård, og Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84). Peter Engers søsken var bl.a. broren Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), 1870 politiassistent i Kristiania og opptatt i Leoparden, senere sorenskriver i Follo. I 1875 ble han gift med Maren Anna Eleonore Giæver (1855 Tromsø-), hvis søster Betty GIÆVER ble mor til bl.a. Helga SØRENSSEN født  KOHT og historiker og utenriksminister Halvdan KOHT!  Se (kommer🔜). 🔻NB 4: Fred. Olsens barn var alle av 1. ekteskap, også den yngste sønnen, skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897 Hvidsten-1969) («den grå eminense»: se Borgersrud:2010, s. 64), som i 1928 ble gift med Henriette Brahde Mustad (1906 Göteborg-), hvis søster Marie Bernhardine Mustad (1902-) ble i skilt i 1946 fra skipsreder Tor Klaveness (1902-), som hun hadde blitt gift med i 1925: se genealogi «Klaveness». Hans bror Anton Fr. Klaveness, som ikke (!) er biografert i NBL, ble gift i 1928 med Lucy Egeberg (se genealogi «Egeberg») og i 1938 med Brita Zahle (1912-74) (se her ovenfor i stamtavlen nesten på slutten), dtr. av Herluf ZAHLE (1873-1941), Danmarks sendemann (minister) i Berlin, som 4. april 1940 advarte om angrep på Danmark og Norge: se lenke til hans telegrammer etc. i genealogi «Scheel (Scheele)», den referanse det vises til under kommentaren til Hambro:1947 i litteraturlisten. Han var sønn av h.r.sakf. Fr. Olfert Frieboe Zahle (1842-1930), Den danske Frimurerlogens Storseglbevarer. 🔻NB 5: Søstrene Mustads foreldre var fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad (1874-) (mor: Marie Heyerdahl) og Edle Smith (Smith av Tvedestrand) (1880-), hvis søster Henriette Brahde Smith ble gift i 1889 med fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen osv.: se selve stamtavlen ovenfor! 🔻NB 6: Nylig nevnte Brita Zahle hadde en søster Wanda Zahle (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig Tarras-Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid Tarras-Wahlberg (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. 🔻NB 7: Wanda Zahles svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-ffrench (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift  2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm Klüver (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Grethe Lundborg, dtr. av dir. NN LUNDBORG (og NN). J.W. Klüver var først direktør for Eds turisthotell i  Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940! (Fortsettes.) […] Som en avslutning på denne gjennomgang av visse mektige personers genealogi i Norge omkring krigens utbrudd i 1940, eller mere presist: etter at Norge ble et tilsynelatende fritt land i 1905, kan nevnes den i stamtavlen ovenfor nevnte Alice Thommesen, som nemlig fikk 11 barn med Julius M. Smith (Smith av Tvedestrand), bl.a. Hanne Smith, som ble oppkalt etter sin mormor Hanne Aalholm, og som i Arendal i 1874 ble gift med skipsreder Lauritz Christian Stephansen (jfr. genealogi «Aall» for flere og mere nøyaktige data!), hvis kusine Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906)  ble mor til Sam(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand), grunnleggeren av NORSK HYDRO, som i 1895 ble gift med grevinne Anna Ulrika Mørner af Morlanda (1873-1961), skilt i 1912 og begge gift om igjen. Dessuten var Hanne Stephansen født Smith en søster av Henriette Smith (1862–), som også ble gift i Arendal – i 1884 – med Hans PAASCHE THORNE (1849-97 Stockholm), kammerherre og fullmektig i statssekretariatet samt høygradsfrimurer, alminnelig officiant, som nevnes her like nedenfor i litteraturlisten under  Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 8: Altså: August  Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]); – Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som ble opptatt som frimurer i Leoparden den samme dag, den 15. januar 1903,  som den senere høyesterettsjustitiarius Paal Berg) og (~ 1896) Dagny Holmboe (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i Arendal med Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter Ellen Rye Holmboe (1896-1963) ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred Eriksen (1886/87-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL. Hans bror, oberstløytnant Harald Andreas Eriksen (1881-1968) ble i 1910 gift med Helene Rynning (1890-1979), dtr. av Rolf Olesen RYNNING og Anne Margrethe Grønvold (1867-1921), som fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf Rynning Eriksen (1911-94), generalløytnant, som omtales nærmere i genealogi Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten, fra Borgersrud:2010, s. 370. 🔷 Da det her er fremkommet opplysninger, som ikke nevnes i Mohrs Thoresen-bok, kan følgende kilder anføres på dette sted (hvor angivelsene ikke er bundet opp til noen alfabetisk rekkefølge): 🔻1) Ch. Delgobe: “Foged Jens Holmboes efterkommere” (1908), s. 23-25, hvor det fremgår, at utenriksminister Halvdan Kohts mor, Betty Giæver (1845-1936), var frimureren (St. Olai til den hvide Leopard) Karl Albert Engers svigerinne. Enger var også politimann og onkelen til Maren Sofie Hoelstad Enger gift med skipsreder Olsen. 🔻2) H. Krag: «Slekten Olsen fra Hvidsten. Fred. Olsens slekt» (1957). S. 80: «ANNA OLSEN, født 24. april  1853 i Hvidsten, gift i Vestby 20. november 1873 med Lars Olsen Røed, født 6. oktober 1848 på Tjøme. Han var skibsfører og bosatt i Hvidsten, hvor han eide gården nr. 7. … — Sammen med sin svigerfar, Petter Olsen, kjøpte Røed i 1877 fullriggeren ‘Wassenaar’ på 584 tonn.» Osv.! Men det ties pussig nok om den skipsfartshistorisk interessante sammenheng Røed/Thoresen/Mowinckel, som kommer frem i NBL-artikkelen om Otto Keyser Thoresen (se lenke her ovenfor under Mohr:1981, NB 1), hvilket er noe merkelig, da boken ellers legger stor vekt på de enkelte skipstransaksjoner. 🔻3) For alle de ovennevnte frimurere henvises det til Kr. Thorbjørnsen: “St. Olai brødre [til den hvide Leopard]” (1949) (jfr. reg.); og særlig til s. 196 om konsul Robert Stephanson (1887-1968), “St. O. m. m.”, som altså også han var en høy frimurer, av de “brødre som ble betrodd hammeren i Leoparden og dens broderforeninger eller skjøttet særlig betrodde verv innen ordenen”. – Om Carl Ludvig v. Elverfeldt Stephanson spesielt, kan nevnes – i tillegg til ovennevnte  Veums “Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945”, en artikkel på forsiden av Aftenposten, lørdag aften 9. juni 1945, og en artikkel i Verdens Gang lørdag den 21. juli 1945, første side med fortsettelse på siste side; stamtavlen “Elverfeldt” i “Genealogisches Handbuch des Adels” 30 (Freiherren A V), s. 64f; høyesterettsdom 27. august 1944 i straffesak mot Carl Stephanson, i “Norsk Retstidende 1945, s. 26f. 🔻4) S. Schilbred: Slekten Hvistendahl fra Bamble (1949) s. 35 og 60f (Mathilde Røeds foreldre skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906) og Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1879 Cha.-1946 Nordre Nes pr. Tønsberg), som ble gift 2. gang 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen (1869 Tønsberg-1924 N. Nes), medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund og formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet). 🔻5) Noen egen stamtavle for slekten Røed har jeg ikke funnet, men sammenhengen fremgår av diverse opplysninger i folketellingene utlagt på nettet av Digitalverket og i forskjellige utgaver av Hvem er Hvem? (som også er utlagt på nettet) samt av Oscar Albert Johnsens “Sem og Slagen • En bygdebok” (1948), 1. bd., 2. del, s. 1165 f, om eiendommen Nordre Nes. 🔻6) Andr. Johansen: “Familien Hvoslef” (1890), som også er utlagt på nettet. (Fortsettes.🔜)
    • Olsson, Ulf: «Att förvalta sitt pund • Marcus Wallenberg 1899-1982» (2000). S. 138 (fete typer ved A.S.): «Doie [Dorothy Helen født Mackay [1900-84; skilt i 1935] Wallenberg gifte sig i februari 1936 i London med Charles Hambro, medlem av den kända bankirfamiljen. Hambros Bank hade bildats genom en fusion av bankirfirman Hambro & Son och The British Bank of Northern Commerce som grundats av den danska Landmansbanken och SEB. Wallenbergbanken var fortfarande delägare i Hambros och hade livliga affärskontakter med den. Marcus Wallenberg Sr var nära bekant med den jämnårige Eric Hambro. Inte minst under sina praktikperioder i London hade MW umgåtts i familjen Hambro och särskilt med just Erics son Charles. Kontakterna mellan dem skulle fortsätta vara täta, inte minst under andra värdskriget då de möttes som sina regeringars förhandlare om handelsutbytet mellan ländarna.» Sir Charles Jocelyn Hambro (1897-1963) var sjef for SOE 1942/43 og den norske, pratesyke utenriksminister Koht skriver til sin brevvenninne Unni Diesen i Canada om et møte med ham i et brev av 10. november 1941: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor – under litteraturlisten, ja, nedenfor denne under overskriften «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen», hvor det aktuelle brevet er merket med hodene av tre apekatter! På samme sted utdypes både Wallenbergs og Hambros ekteskapelige forhold. NB: Wallenbergs far, Marcus Laurentius Wallenberg (1864-22. juli 1943), var styreformann i Norsk Hydro allerede fra 1905 og helt til 1942!❗️
    • Schadendorf, Jan-Uwe/Hartwig Molzow: «Johann Friedrich Butenschön – Ein Jacobiner aus Bramstedt», i: www.alt-bramstedt.de Geschichte und Geschichten aus Bad Bramstedt in Holstein – på nettet: http://www.alt-bramstedt.de/johann-friedriuuch-butenschoen
    • Smith, Marie: «Familien Smith fra Tvedestrand» (Kra. 1893).
    • Veum, Eirik: «Nådeløse nordmennn • Hirden 1933-1945» (2013), som omtaler Arthur Qvist på sidene 345, 388 og 391. – Og bl.a. på s. 830 nevnes Anne Maren Mindes første ektemann: «Konkurransen med Hirden om å få frontkjempere inn som aktive medlemmer gjør at Leif Fridtjof Myklebust Schjøren reiser til Tyskland og holder foredrag for frontkjemperrekrutter som ligger der i trening. På den måten kan de søke opptak i Germanske SS Norge før lokale hirdavdelinger får tak i dem etter at de er vel tilbake i Norge. Leif Fridtjof Myklebust Schjøren fungerer i stillingen [som stabssjef for Germ. SS Norge] frem til januar 1945. I mars 1945 tar Olaf T. Lindvig igjen over jobben som stabssjef og har stillingen frem til kapitulasjonen. / Endringene er også med på å skape en større avstand til Hirden. Det presiseres nå at Germanske SS Norge er en selvstendig underavdeling av Nasjonal Samling og direkte underlagt [s. 831] partiets øverste leder Vidkun Quisling. Organisasjonen får sin egen avis, Germaneren, og en egen skole. I tillegg blir det klart at virksomheten skal finansieres av tyske myndigheter.»
    • Wetterberg, Gunnar: «Wallenberg • Ett familjeimperium» (2013). S. 66f: «Den norske fysikern Kristian Birkeland började vid denna tid utveckla en metod för att utvinna luftens kväve [nitrogen, ofte kalt kvelstoff] med hjälp av en elektrisk ljusbåge. Upptäckten skulle revolutionera produktionen av konstgödsel. Han samarbetade med väg- och vattenbyggaren Sam Eyde, som på hösten 1903 sökte upp bröderna Wallenberg på banken. Marcus Wallenberg beskriver hur Eyde erbjöd dem att gå in i finansieringen av en kvävefabrik. // Undersökningarna visade att uppfinningen borde kunna fungera, men Eyde misslyckades med att få fram det kapital han hadde hoppats på från Tyskland. Marcus Wallenberg lovade då att hjälpa honom med bankens franska kontakter, och förhandlade under våren 1905 i Paris. Den 14 september nådde man till slut en uppgörelse som innebar att Norsk Hydro bildades med svenska, norska och franska ägare. / Samtidigt gick Karlstadskonferensen [nærmere bestemt i Karlstads frimurerloge!] om den svensk-norska unionens upplösning in i ett kritisk skede. Det risikerade att komplicera den franska uppgörelsen. Så fort avtalet var klart hastade därför Eyde och Wallenberg iväg med kontraktet på fickan. När de befann sig på tåget telegraferade fransmännen att de skulle komma tilbaka, men med påskrivna papper fortsatte förhandlarna resan hem. Marcus Wallenberg blev styrelsens ordförande och kvarstod som sådan ända till i december 1942, trots att Providentia sålde ut sitt innehav efter en stark uppgång på Parisbörsen 1925.» (Dette siste om hvor lenge Wallenberg var «styrelsens ordførande», harmonerer ikke med NBL-artikkelen om Axel Aubert: «Aubert trakk seg tilbake som Hydros generaldirektør i slutten av 1941, men overtok som selskapets styreformann og satt i denne stillingen til han døde i desember  1943.») Wetterbergs bok er interessant, men m.h.t. Norsk Hydros ledelse, eierskap og virksomhet – særlig på 30- og 40-tallet – bør man lese den i lys av en kvinnelig historiker, som kan sammenlignes med Lars Borgersrud hva gjelder høy kvalitet og flittig bruk av kildene samt forståelse av disse, slik at nyskapende Historie skrives i klartekst, nemlig Anette Homlong Storeide og hennes mesterverk av 2014: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», ja, se videre om denne studie i storfinansens listige manøvrer for å tjene penger – også når pengebegjær skygger for meningsfull gründer- og verdiskapning, men ikke under Storeide:2014 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» – men under Hambro:1947 samme sted! Og se også i samme litteraturliste Michelet:2018.
    • Aase, Roger Karsten: «Frimurernes hemmeligheter • Fortalt fra innsiden» (2009) (fete typer ved A.S.). 🔻S. 5: «Jeg var medlem av frimurerlogen fra 22. mars 1993 til 10. januar 2008. Etter 10 års aktivt medlemskap var jeg blitt Høyt Opplyste St. Johannes, Logens Betroede Broder, det vil si at jeg hadde oppnådd niende grad på den frimureriske logevandring.» 🔻S. 469: «Prins Carl, senere kong Haakon av Norge, var blitt frimurer i Danmark så sent som i 1896. Da det kom på tale å bli Norges konge, frarådet statsminister Michelsen vår nye konge å bli frimureriets leder i Norge. Men det lå klart i dagen at kongen ikke kunne bli Stormester i Den Norske Frimurerorden. Grunnene var mange: Det norske frimureriet var langt fra nøytralt i 1905. Frimurerne var ytterst svenskvennlige, og svenskekongen rådde eneveldig [jfr. situasjonen i 1940!] over de 1600 frimurerne som fantes i Norge på den tiden. Kong Haakons far, senere kong Fredrik av Danmark og Stormester i Den Danske Frimurerorden, presset på sin sønn for at han skulle bli Stormester i Den Norske Frimurerorden, og internt i Den Norske Frimurerorden var man helt sikker på at kong Haakon ville bli ny Stormester i Norge. / Andre grunner var at i et moderne demokratisk samfunn trengte ikke kongen frimureriet for å holde orden på maktapparatet i landet, da kongen ikke lenger var enehersker. At tre av ti nordmenn i 1905 ønsket republikk var nok også med på å avgjøre dette. Trolig var den viktigste grunnen til at vår konge ikke ble frimurer, hans eget ønske om å være konge for hele folket.» 🔻S. 472: «I tillegg til Det Høye Råd finnes det et stort, administrativt embetsverk som står til disposisjon for Stormesteren. Under Stormesteren kommer Landslogen, som arbeider i gradene syv til og med elleve. Over dette har man en sammenbygning eller et indre forbund som heter Carl XIIIs Orden hvor den norske Stormesteren er medlem. [S. 465: ‘De andre ordenene som svenskekongen kan dele ut til medlemmer av kongehuset eller utenlandske personer, er Serafimerordenen, Sverd- og Nordstjerneordenen og Vasaordenen. Carl XIIIs Orden skiller seg fra disse andre ordenene ved at den både er en kongelig orden med kongen selv som Hærmester og Stormester, og at den er øverste grad i frimureriet.’ Den norske Stormester i det «uavhengige» norske frimureri er altså underlagt den svenske konge qua Stormester i Carl XIIIs Orden! Som kjent følger eller «arbeider» de norske frimurere etter det svenske system.] I tillegg til Landslogen er det tre Provincialloger; i Bergen, Trondheim og Tromsø. Provinciallogene arbeider i gradene syv til og med ti. Under Landslogen og Provinciallogene finner man Andreaslogene, som arbeider i gradene fire/fem til og med seks. Under Andreaslogene finner man Johanneslogene, som arbeider i grad en, to og tre. Disse Johanneslogene blir ofte kalt for moderloger, for enhver frimurer er medlem av en av disse logene… / Johannesgradene og Andreasgradene, det vil si fra grad en til grad seks, kalles for arbeidsgrader, mens de høyeste gradene, altså fra og med grad syv, ikke har noe annet navn utad enn høygrader eller kapitelgrader. Disse gradene er tempelriddergrader, men det skal holdes hemmelig for brødre som ennå ikke har fått gradene.»
  • 🔷DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «Conradi»; – visse henvisninger i det følgende til andre genealogier «her ovenfor» eller «her nedenfor» gjelder altså i forhold til nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net): Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 « Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan også nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858 el. 59-1924), dtr. av grosserer Enok Tørresen RØNNEBERG (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK[2]). Hans Johndal Rønneberg ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), dtr. av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie Mørch (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter Hanna Emilie Faye (1864 Drammen-) ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – Stangs sønn med Bertha Rønneberg var:
      • Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), dtr. av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boka har 1954 som dødsår). Han, Stang, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller, som han skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med ⛔️Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York[3]]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip Barfod Fretheim, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John Ohnstad Fretheim [1886-1971[4]], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar. – Men i søskenflokken Hannevig var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig[5] [1891-1975]). – Og Jacob og Anna Magdalene Christensen hadde en søster Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)! Nemlig broren til fru Hannevig, senere fru Christensen; – og søskenparet Engelsens foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), dtr. av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mer om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn». 🔻NB 1: Ovennevnte søskenpar Engelsen hadde også en bror, skipsreder i  Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968)  ble far til Rolf Engelsen (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om Einar WIESE ENGELSEN informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151: «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!],  medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» 🔻NB 2: Skipsrederens svigerdatter, Helen Brinchmann, var en datter av dr. med. Alexander BRINCHMANN (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis dtr. Lise RINGBERG ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz Grønvold (mor: Kate Klaveness), ble  gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall», og sistnevnte sted: under Marie AALL (1885-1977) ~ 1921 Robert STEPHANSON (~ 1° Mathilde RØED)! 🔻NB 3: Kate (eg. Christofine Christine) Grønvold født Klaveness (1862-) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942) ble i 1918 utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dog til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), dtr. av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf Røds yngre bror, skipsreder Olaus Rød (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894) ble i 1870 gift på Tjøme (Tjømø) med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella Rød (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)! Se genealogi «Butenschøn», litteraturlisten under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var apoteker Johannes Klaveness (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og i 1939 dessuten ble medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine Brinch Müller Klaveness (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), sønn av høyesterettsadvokat Jens P. Heyerdahl (1877-) og Ella Stoud Platou (1884-); og 2) Katharina (Vesla) Klaveness (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn Styren (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor Riis, som også var medlem av NS. Finn Styrens søster Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor! 🔻NB 4: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils Roth Heyerdahl (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias Heyerdahl (1812 Ringebu-88 Cha.) (bror av Jens Paludan Heyerdahl; begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og  Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane v. Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 var blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth Graah: se slekten Graah, og hvis sønner Thomas Fearnley ble gift med Benedicte Rustad og Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ble gift i 1906 med Ingeborg Heiberg, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag Klaveness. Osv.! 🔻NB 5: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie Heyerdahl (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide med den megetsigende tittel: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), og hvor det på s. 193f fremgår (fete typer ved A.S. [og se forøvrig  Anette Homlong Storeides artikkel i SNL om Oslo-konsortiet https://snl.no/Oslo-konsortiet]), at på mandag den «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.»
      • 🔷Referanser (til Stang:1959):
  • 🔷DESSUTEN (hentet fra «Kilder/Litteratur» under genealogi «Vogt», men med den vesentlige forskjell, at hér er visse navn, som er spesielt viktige og/eller lett kan relateres til genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschøn», blitt fremhevet ved fete typer ved A.S.: Altså: Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (1966). En bok som overhodet ikke var tilgjengelig på norske biblioteker før i januar 2015! Den kan nå lånes på Nasjonalbiblioteket. Se forøvrig mere om forfatteren, en frimurerbror, og et forord av sept. 1966 ved C. STUB HOLMBOE, i kommentaren til denne bok i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». – S. 72: «14. november 1891 blev det holdt et fulltallig direktoriemøte på Kristiania Slott under forsete av S. M. P. kronprins Gustaf… / General Wergeland lå uhelbredelig syk på det tidspunkt da Landslogen blev opprettet. Det blev derfor general Kierulf og godseier Meyer som, nest efter Kongen som V.S.V.  (O.S.M.) og Kronprinsen som S.M.P., kom til å bekle de høyeste embeder i Den Norske Frimurerorden, henholdsvis som S.T.S. (O. Sth.) og S.T.S.B. (O.S.B.) / Som øvrige medlemmer av Det Store Råd var utsett: Brigadelege Jacob Vogt, kammerherre C. F. Gjerdrum, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximillian Guldberg, byskriver Chr. Malthe Sørenssen, og lege Johan Gottfried Conradi. Det blev i den anledning holdt et møte på Slottet 22. februar [1892] under forsete av Kongen. Tilstede var dessuten Kronprinsen og godseier Thorvald Meyer. Her forfremmet Kongen Vogt, Gjerdrum, Frølich, Guldberg og Conradi til XI. grad. Malthe Sørenssen, som [s. 73:] hadde måttet melde forfall, blev efter bemyndigelse overrakt insigniene 22. mars av O. Sth., Generalløytnant Kierulf. / Landslogens Ordensofficianter, Storofficianter, Overofficianter, Almindelige Officianter og Underofficianter blev, i den utstrekning de var direkte knyttet til embedsverket [!], efter dette som nedenstående fortegnelse viser. Hvor de daværende forkortede embedsbetegnelser var anderledes, er de nuværende tilføyet i parentes. / Ordensofficianter: S.P. (S.M.P.) Gustaf, kronprins / S.T.S. (O.Sth.) Kierulf, Otto Richard, generalmajor m.m. / S.T.S.B. (O.S.B.) Meyer, Thorvald, godseier / S.T.O.A. (O.O.A.) Vogt, Jacob, brigadelege / S.T.A.(O.A.) Gjerdrum, Carl Ferdinand, direktør / S.T.T.M. (O.T.M.) Frølich, Johan Carl, byråsjef / S.T.R.M. (O.R.M.) Guldberg, Cato Maximilian, professor / S.T.St.M. (O.St.M.) Sørenssen, Christian Malthe, byskriver / S.T.B.F. (O.B.F.) Conradi, Johan Gottfried, lege / Embedet som L.L.H.P. (O.H.P.) blev ikke besatt før i 1896 og da med hoffpredikant, stiftsprost Anton Christian Hall…Som nye medlemmer av Rådet foruten Hall trådte efterhvert [etter Kierulfs død i 1897; og etter Frølichs død og Guldbergs] inn kammerherre Mohr, o.r. sakfører Schwabe-Hansen, h.r.-advokat K. L. T. Bugge og innrulleringssjef Hans Frederik Knagenhjelm. Thv. Meyer trakk seg tilbake i 1902 av helbredshensyn.» På sidene 73ff nevnes diverse «officianter». Først storofficiantene: res. kap. Jacob Espolin Johnson, kabinettskammerherre Hans Schlytter, oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner, overrettssakfører Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen, hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum, oberst Alexander Bretteville  Øvergaard, professor Edvard Schønberg, lege Christian Jens Kiønig, høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen, lege og Ordf.M. for Johanneslogen i Bergen Fredrik Wilhelm Stabell, direktør Oluf Andreas Løwold Pihl og innrulleringssjef Hans Fredrik Knagenhjelm. Så overofficiantene: innrulleringssjef, grosserer Claus Nissen Riiber Berg, høyesterettsadvokat Karl Ludvig Tørrisen Bugge, overlege John Kløve Hald, marinekaptein Peter Theodor Salvesen, kammerherre August Christian Mohr, stadsingeniør Oluf Martin Andersen, generalkonsul Christian Eilert Rasch Christophersen, generalløytnant Fredrik Peter Leganger Næser og oberst, fhv. statsråd Lars Christian Dahll (se genealogi «Aall»). Videre nevnes de alminnelige officianter: kaptein Carl Oscar Conradi, grosserer Jens Fredrik Emanuel Meyer, grosserer Thorvald Johan Ernst Ellingsen, Anton Ludvig Thune-Larsen, kammerherre, fullmektig i statssekretariatet Hans Paasche Thorne, grosserer Andreas Halvorsen, hoffpredikant Anton Christian Hall, kommandør Hans Brunckhorst Ravn, marinekaptein Jens Schouw Fabricius, infanterikaptein Ole Hansen og infanterikaptein Hans Leopold Rustad. Og underofficiantene: fabrikkeier Johan Gustum, grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, cand. jur. Fredrik Jørgensen og endelig kaptein Johan Altenborg Paus (men bare som bestyrer av et vakant embede). (De fleste høygradsfrimurere finnes naturligvis grundig og stort sett positivt omtalt i NBL, hvilket leksikon  professor Halvdan Koht var den uten sammenligning største bidragsyter til.) Den ovennevnte John Kløve Hald (1842-1921), overlege og sykehusdirektør, ble i ekteskap med  Emeline Marie (Mimi) Ytterborg (1862-1949) far til Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), og selv var han en sønn av Nils Christian Hald (1808-96 Arendal), konstituert garnisonsprest i Cha. (mor: Inger Marie Fahsland) og Maren Otte Fürst (1808 Arendal-92), hvis søster Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900) i ekteskap med kirkeverge Christian Anker (1811-85) (sønn av grosserer Morten Anker til Frogner gård og Annette Karine Thorsen ble far til bl.a. landskapsmaleren Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95), som ble gift med komtesse Caroline Marie Edevina Wedel Jarlsberg. Søstrene Fürst var døtre av koffardikaptein Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (og Birgitte Marie Dedekam [1785 Arendal-1844], datter av Hans Tysch Dedekam og Anne Elene Brandt), hvis søster Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868) i 1813 ble gift med skipsfører, senere losoldermann Hans (døpt Johannes) Smith  (Smith av ARENDAL) (1784 på gården Nes i Herefoss-1850 Arendal, sønn av generalkrigskommissær og eneeier av Frolands jernverk, Hans Sivertsen Smith (1748 Frederikshald-1804 Frolands verk) og (~ 1777 på Frolands verk) Magdalene Marie Classen (1770 Kongsberg-1838 Christiansand), dtr. av organist, senere faktor ved Uldvarefabrikken på Kongsberg, Nicolai Classen (bror av industrimagnaten i København, Johan Frederik CLASSEN, som i 1779 hadde kjøpt Frolands jernverk, som så Smith gradvis hadde kjøpt opp) og Anne Cathrine Falchenberg. Hans Smiths sønn med A.M. Fürst, Christopher Fürst Smith (d.e.), ble i ekteskap (1841) med den i stamtavlen omtalte Nancy Christine Jensen farfar til ekspedisjonssjef Christopher Fürst Smith (d.y.) og fru Lala Scheel: se ovenfor samt genealogi «Scheel (Scheele)». Det kan her tilføyes, at Chrph. Fürst Smith den eldres søster, Hanne Fredrikke Smith (17. mai 1721-), i 1848  ble gift med kjøpmann i Arendal, Christopher Fürst (1821-51), hvis éneste barn, datteren Elise Fürst (1849-), ble gift med skipsfører Carl Haslund (1845-88), hvis bror Andreas Hornbech Haslund (1845 Arendal-99 Kra.), byråsjef i Forsvarsdepartementet og byskriver i Cha., ble gift med Laura Caroline Aall (1852-1919), hvis mor, Laurentze Caroline Jebe, var en dtr. av Engelhart Gabriel JEBE og Bolette Helene Krefting: se genealogi «Aall».
  •                            REFERANSER:

              🔷 LASSON 🔷

Jens Rasmussen Lassen (f. omkr. 1620 Århus-93 sst.), rådmann i Århus 1664. Gift med Anne Jacobsdatter Winther (Vinter) (ca. 1650-1714) (gift 2. gang ca. 1700 med Mads Sørensen Lyngaa), dtr. av Jacob Sørensen WINTHER og Kirstine Nielsdatter Trane, hvis mor var Anna Mortensdatter Hvass og hvis helbror Morten Hvas(s) Trane i ekteskap med Gjertrud Sørensdatter Winther ble farfar til Margrethe Hvas(s) (Trane) (1703-62), som ble gift med portrettmaleren Anders Pedersen BRÜNNICH(E) (1. jan. 1704 Roskilde-69) og fikk flere sønner, bl.a. den til Norge sendte overberghauptmann og direktør for Kongsberg sølvverk etc. , Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827)[1]. – Anna Hvass var en datter av borgermester i Viborg, Morten Mortensen Hvas(s) (ca. 1542-1614), en halvbror av Peder THØGERSEN (1524-95), biskop i Viborg fra 1571 til sin død.

  • Rasmus Jensen Lassen (18. nov. 1678 Århus-Kristi Himmelfartsdag [10. mai] 1725 Aal prestegård i Ribe amt), 1709 prest i Ål i Vester Horne herred. Gift 1. gang i barnløst ekteskap med NN (Maren? som Finne-Grønn, i motsetning til den oppdaterte Wiberg-utgave på nettet, hevder var mor til Jens og Christian) og 2. gang med Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), som ikke var en dtr. av Jens «Michelsen Gude», prest i Flensburg, og Dorothea Catharine Hedevig Gude (ca. 1664-1698 på Lundegård, Farup, Ribe, i barselseng), men av sistnevnte og Jens Christensen Hein (1648 Heden by, Fyn-1708 Farup sogn): se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Gude:1935, og se dessuten nettutgaven av Wiberg, nr. 8: «Aal»: [2] Som enke giftet Anna Jensdatter Gude seg i 1727 med avdøde Lassens ettermann som sogneprest i Aal, Urban Jensen Bloch (1697-1734), stud. Aalborg 1616 og «Bacc.» (den lavere akademiske grad) i 1624, før han ble sogneprest til Aal i 1725. – Dorothea Catharine Hedevig Gude var uansett en datter av Michael (!) GUDE (1626 Rendsburg-96), stud. jur. i Königsberg 1646-49, hovmester hos Detlef v. Rantzau, eneste sønn av statholder Christian greve v. Rantzau, 1657 inspektør over de grevelig rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro og senere også over det jyllandske grevskap LØVENHOLM samt grevelig rantzausk råd, og dennes hustru (~ 26. april 1659) Anna REIMERS (Reimarin) (1640-1711), dtr. av Henrich Reimers, forvalter på de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna HANNEMANN fra Crempe: jfr. Hausmann (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel). Magdalene SCHEEL født REIMERS var sannsynligvis en søster av forvalteren Heinrich Reimers.
    • Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72), yngre enn sine to nedennevnte brødre, men satt inn i stamtavlen allerede her, da hun ble gift med ovennevnte Urban Blochs ettermann i kallet, Niels Andersen Eilskov (Odense 1705-63), sogneprest til Aal i 1763, sønn av kjøpmann Anders Lauritsen EILSKOV og Alhed Marie Friis og svigerfar til sin ettermann i kallet, Andreas Frederiksen Holm (1756-1801), 1763 sogneprest til Aal, som nemlig ble gift 1. gang med Anna Nielsdatter Eilskov (1742-74) og 2. gang i Faaborg i 1775 med Magdalene Sophie Møllmarch (+ 22. mai 1812) «i samme Time som Søsteren, Else M., der boede sammen med hende i Borre, Aal S.», døtre av kanselliråd og borgermester i Faaborg, Christian Ibsen MØLMARK (ca 1708-82), som 1729 var fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, og Margrethe Magdalene HØEG (ca. 1711-76 Faaborg), dtr. av fester av Holmelund, Gislev sogn, Niels Høeg, og Anna Dorothea SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel). NB: Christian Ibsen Mølmark var en sønn av skoleholder i Kørby og senere i Harritslev, Johan Pedersen Hartvig og Anne Sophia Christiansdatter Mølmark og hans bror var Peder Johansen Mølmark (1711 Kærby, Skovby sogn-50 Gunderup), 1734 ridefogd på Benzoneje, 1736 også ridefogd på Vibygård og 1739 forpakter på Gunderup under VALLØ, som 1734 i Køge Kro, Kildebrønde sogn, ble gift med Mette Marie Simonsdatter Kierumgaard (1710 Kbh.-77 Toderup prestegård), dtr. av brennevinsbrenner Simon Larsen og Karen Nielsdatter Bøgh samt mor til Anna Marie Mølmark (1637-93), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Gregersen STRANGE (1637-78) og 2. gang i 1779 med Otto Diderich BLECHINGBERG (1734-79), sogneprest i Vordingborg, hvis faster Maria Dorthea Blechingberg ~ Joh. Fr. PIPER, hvis bror Ul. Ch. PIPER ~ 1733 Marg. Elis. v. SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel), men særlig Løwencron (Piper).
    • Jens Rassmussen Lasson (Lassen) (ca. 1700-1753), byfogd i Kristiansand. Gift med Abelone Cathrine Knudsdatter (+ 1751), dtr. av Knud Christensen og Anne Marie Søfrensdatter.
      • Rasmus Jensen Lassen (1722 Arendal-99). Gift med Karen Hardong (1732-75), dtr. av Christen Olsen HARDONG og Elisabeth Ellefsdatter Hiis.
    • Christian Lassen (1693–1766), toller i Drammen. Gift med «Inger Althea von KAMPEN» – eller snarere med, ifølge Lassens egne ord (Finne-Grønn:1939,13) (fete typer ved A.S.): «Anno 1725 den 4. Jan., som var en Torsdag, hafde jeg Brøllop i Christiansand med min Kone Alhed Inger Kiempher». Finne-Grønn tilføyer (og klamme-parentesen er hans): «Hun var nok av fremmed, rimeligvis tysk [-dansk] herkomst, født 1695, og døde 12. septbr. 1766 på Strømsø.» Ikke bare er det et annet navn, som minner svært mye om dette «Kiempher», men som også opptrer i samme slektskrets og også er blitt forvansket til «von Kampen», nemlig navnet til Johann Reichwald 1647 adlet von Kämpfen[3], hvis sønn, som skrev seg Jacob v. Kemphen (i Danmarks Adels Aarbog kalt v. Kampen!), ble gift 1690/93 med Hedwig SPEND (1660-1707), enke etter Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm: se Hausmann (utdypende artikkel) og Vogt. Ja, dronning Christina (Kristina) av Sverige[4] adlet faktisk Reichwald med dette egenartede navn fordi han var en så stor kjemper på slagmarken. Og sønnen, den som kommandant i Danzig avdøde Jacob v. Kemphen (+ 1704) – som også ble adlet (eller opphøyd i den svenske adelsstand), men denne gang 50 år senere av kong Carl XI av huset WITTELSBACH den 13. okt. 1697[5] – og Hedwig Spend hadde etterkommere.[6]
      • Maren Lassen (1726-92) gift med Boye Lydersen (1725 Kristiansand-90), kjøpmann i Kr.sand.
      • Johan Henrich Lassen (1727-1811), losoldermann og toller på Strømsø (i Drammen). Gift 1) 1758 på Strømsø med Johanne Maria Qvist (1732-63), dtr. av toller Nils QVIST og 1. hustru Maren Dorph (se Dorph); og 2) 1764 på Strømsø med Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 på Øvre Strøm) (hvis bror Fr. Ch. Otto Bøhme ~ Severine Judithe Bøckmann Elligers: se Klaveness (slekt) eller bedre: genealogi «Klaveness» her) , dtr. av sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, Ulrik Fredrik BØHME (1707 Larvik-55 Jarlsberg) og Johanne Bøckmann (1709 Larvik-52 Tønsberg), dtr. av Abraham BØCKMANN og Elisabeth Christensdatter Griis (1686-1731), dtr. av C. MICHELSEN GRIIS og Karen Jansdatter Coldevin (se Coldevin) (1665 Larvik-).
        • Nils Qvist Lasson (1762–1853), forvalter ved Nordmarksgodset, administrator av det ankerske fideikommiss. Gift med Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832), dtr. av auditør Frederich (hvilket første fornavn ikke gjengis av Finne-Grønn) Daniel Christopher Bremer (~ 2. gang i 1790 i Fredrikstad med Hedevig Krefting [1760 Gjerdrum-91 sst.]; gift 3. gang i 1792 i Onsø med Hedevig Margrethe (evt. Magdalene) von Storm [1758, evt. født 25. mai 1757 i Horten-1812], enke etter regimentskvartermester Wilhelm Brochmann (1729-91) og datter av Ulrik Frederik v. STORM og Hedevig Werenskiold) og 1. hustru (~ 1765 i Fredrikstad) Marie Elisabeth Lange (begr. 10. feb. 1788), en søster av faren, vollmester i fortifikasjonen, Carl (eller Claus Carel Johansen) Bremers (1693-1771) 4. hustru, Else Sophie Lange, døtre av sogneprest til Tune, Lars Eliasen Lange og Cathrine Hansdatter RAVN. Carl Bremers 3. hustru – og mor til Daniel Christopher – var Karen DØRCKER (1720 Fredrikstad-før 1760), (fete typer ved A.S.:) «datter av handelsmann Daniel Dørcker og Karen Halvorsdatter, hvis foreldre var kjøbmann Halvor Justsen på Bragernes og Sibylle Trulsdatter STRANGER» (Finne-Grønn:1939, 20). Karen Halvorsdatters søster, Anne Halvorsdatter, ble gift ca. 1706 med Jens Solgård (d. 1716), lagmann i Fredrikstad. Og Karen Dørcker kan ha vært en søster – eller en svært nær slektning – av Karen (som Danmarks Adels Aarbog kaller «Caroline» og feilaktig hevder døde i 1805: jfr. slektenkaas.com her: [7]) DØRCKER (1716/23 – 1804 Horsens), som i 1753 ble gift med premierltn., senere kaptein i sjøetaten Malthe Kaas (mur-K.) (1721-74), med hvem hun ble svigermor til Thomas Rosenkrantz (1760-1824), en eldre bror av statsminister Marcus Giøe eller Marcus Gjøe Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det også kommer frem, at Marcus Giøes eldste bror, Niels Rosenkrantz, utenriksminister i 1810, i 1791 ble gift i St. Petersburg med Varvara Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja. Mer nøyaktig var Niels Rosenkrantz ifølge DAA 1985-1987, s. 748 (fete typer ved A.S.): «…1789 kammerherre og chargè d’affaires ved det russiske hof i Skt. Petersborg…1808 sendebud til kejser Napoleon, 1809 befuldm. til fredsunderhandlingen m. Sverige, s.å. gehejmekonferensråd, 1810 påny sendebud til kejser Napoleon, s.å. gehejmestatsminister og chef for udenlandske dept., 1814 ledsagede kongen til Wien…». NB: De 3 brødre Rosenkrantz var sønner av major Otto Christian Rosenkrantz (1727-85) (mor: Cathrine Mette Holgersdatter Pax til Sæbygård og Stenshede [1690-1730], dtr. av H. PAX til Torup mm. og Lisbet Knudsdatter Bille) og 2. hustru Karen Johanne Rønning (1719-79 Bergen), «et fattigt fruentimmer» : se genealogiene «Darre» og «Rosenkrantz».
          • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1791 Cha.-1873 sst.) gift 24. des. 1814 på Grini med Peder (Peter) Kierulf (se Kierulf) (1781 Kbh.-1841 Cha.). Som sin bror Christian kaltes han etter Norges adskillelse fra Danmark til dette land av grev Herman Wedel Jarlsberg og ble ekspedisjonssekretær i Finans-og tolldepartementet samt riksherold. Avskjed i nåde 1840. Sønnen Halfdan Kierulf ble komponist; datteren Ida Kierulf (ugift) var forlovet med dikteren Welhaven. Broren Christian Kierulf (1789 Kbh.-1835 Cha.), som også ble kalt til Norge, kom i militærtjeneste og avanserte til ob.ltn. og felttøymester. Han ble gift i Cha. i 1816 med Anne Marie Sofie Winge (1795 Moss-95 Cha.), dtr. av stadskaptein på Moss P.E. WINGE og Inger Herstad Clausen og mor til bl.a. offiseren Otto Richard Kierulf (1825-97), som ble norsk statsminister i Stockholm 1. nov. 1871 og i 1883 – som medlem av ministeriet Selmer – satt under anklage av Riksretten (Statsrådssaken: se Johan Sverdrup) og 1884 dømt til embetsfortapelse sammen med sine kolleger. Så gen.ltn. og sjef for artilleriet. Storkors St. Olavs O., kansler ved samme orden. Høygradsfrimurer (provinsialmester eller «stattholder»). Gift med to søstre Bertelsen, døtre av konsul, grosserer i Cha., Poul Fr. BERTELSEN og Annine Vilhelmine Colstrup. To sønner ble samtidig opptatt som frimurere i Leoparden den 8. januar 1900: se genealogi «Vogt» under «Kilder/Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949.
          • Peder Carl Lasson (1798–1873), høyesterettsjustitiarius. Gift i 1826 med Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
            • Marie Cathrine Lasson (1827–1909). Gift med redaktør Christian Friele (1821-99): se slekten Friele.
            • Christian Carl Otto Lasson8] (1830–1893). Gift i 1873 med sin kusine Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838-81), dtr. av attaché ved den norsk-svenske legasjon i St. Petersburg, senere politimester i Cha. og endelig sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, Christian Fredrik Jacob v. MUNTHE af MORGENSTIERNE og 1. hustru fyrstinne Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810 Moskva-53), en tid æresdame hos den russiske keiserinne, senere statsfrue hos enkedronning Desideria av Sverige og Norge: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
              • Anastasia Lassen (1858- 28. aug. 1940). Gift i 1882 med høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925) (mor: S.F.W. Rode), hvis families genealogi omtales nærmere i kommentaren til Rode:1909 under «Litteratur» til Scheel (utdypende artikkel).
              • Per Carl Lasson (1859–1883), komponist, hvis «Grisemarsch» gjorde ham udødelig – i Studentersamfundet.
              • Othilia «Oda» Pauline Christine Lasson (1860–1935). Gift 1) med Jørgen Marianus Flood Engelhart: se slekten Engelhart og 2) med kunstmaler Christian Krohg: se slekten Krohg.
              • Alexandra Lasson (1862–1955). Gift med kunstmaler Frits Thaulow:  se slekten Thaulow.
              • Marie Lasson (f. 1864). Gift i 1885 med banksjef Johan Lyder Brun (1853-1905): se Brun (slekt). (Deres sønn Per Carl Lasson Brun  [1900 Cha.-1932], kjemiing., ble gift med Mildred Selmer [1900 Stavanger-1980; – hun kalles på sveaas.net for «Mildred N. N.»!], dtr. av Jens Kr. SELMER [1874 Høyland, nå Sandnes-1952] og 1. hustru Ellen Augusta Olivia Johansson født 1876 i Göteborg. Mildred Selmers helbror var Gustav Christian Selmer [1904 Stavanger-1942], høsten 1940 fylkespresseleder for Nasjonal Samling i Tromsø, 27. des. 1940 utnevnt som dommer i okkupasjonstidens Høyesterett. (Men han reiste sammen med Egil Reichborn-Kjennerud [også – fra februar 1942 – kommissarisk høyesterettsdommer] i juli 1942 og deltok på Østfronten, ble hardt såret og døde av skadene den 20. sept.)
              • Emilie Lasson (f. 1869). Gift med lege Axel Thoresen (1866 Eidsvoll-1948), sønn av distriktslege Nils WINDFELDT THORESEN, eier av det store gårdsbruk Marienlyst på Eidsvoll, og Marie Johanne Benneche samt bror av Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911), den første norske kvinne som avla examen artium i 1882 og som året etter stiftet diskusjonsklubben Skuld, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF), hvor hun ved sin død var nestformann, etterlatende enkemann Fredrik Arentz Krog (1844-1923), h.r.adv. og bror av Gina Krog, drivkraften bak fire kvinnesaksforeninger.
              • Caroline «Bokken» Lasson (1871–1970), sanger som grunnla revyteateret «Chat Noir» i 1912 og i 1916 ble gift 2. gang med h.r.adv. og forfatter Vilhelm Dybwad.
              • Sophie Elisabeth Lasson (1873–1917). Gift 1) med Paal Drewsen (1866 Bentse Bruk-ant. 1907), sønn av fabrikkeier Valdemar DREWSEN og Pauline Sophie Beutner; 2) med Holger Drachmann[9] (hvis mor, Wilhelmine Marie Stæhr, var en sønnedatter av Christian STÆHR og Anne Margrethe LEMMING, sønnedatter av Hans Lemming og Anna Beata SCHEEL: jfr. Scheel (utdypende artikkel), Lemming-genealogi); og 3) med Vilhelm Roede (1879-), sønn av grosserer Lars Severin ROEDE og Marie Caroline Nobel.
              • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1875-1919). Gift i 1896 med Claus Harald Munch Larsen-Naur (1870 Tromsø-1911 Kongsvinger), sønn av Claus Thommesen LARSEN-NAUR (1839 Kragerø-99) og (~ 1865) Laura Munch (1845-1913).
            • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918). Gift med Axel Winge (1827-93), børskommissær, konsul, hvis sønn Axel Winge (1764-1916) i ekteskap med Dagmar Simonsen (1866-83) fikk datteren Ellen Winge (1891-1969), som ble gift med Alexander Nicolay Bech Prebensen (1889-1956) (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av TVEDESTRAND]): se genealogi «Butenschøn».
            • Karen Lasson (1834–1894). Gift i 1852 med Harald Meltzer (1814 Bergen-62), sønn av Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779-1855) og (~ 1812) Margrethe Stub (1779-1832): se slekten Meltzer. (Ifølge Finne-Grønn var Harald M.s mor «Anna Berta Harmens». Men her følges Norsk biografisk leksikon.) Harald Meltzers bror, Clamer Meltzer (1802-59 Hamburg), ble i 1835 gift med Anne Beathe Harmens (1812-99). 🔻NB: Fr. Meltzer og Marg. Stub hadde også en datter Henrikke Meltzer (1812-90), som i 1830 ble gift med Baltazar Johann Flottmann Mohn (1803-1857), hvis datter Marg. Mohn ~ 1863 ob.ltn. i generalstaben Otto Ludvig Nyquist (1835-94), hvis sønnedatter Brita Atla Nyquist ~ 1923 Bernt Julius Muus Klüver, tyskvennlig kunstmaler og bror av frimurer, NS- og hirdmann Johan Wilhelm Klüver (1890-): Jfr. Klüver-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anton Vilhelm Heiberg (1831-85) det med rød trekant merkede NB, hvor også videre henvisninger.
            • Bredo Henrik Lasson (1838–1888), instruktør for bl.a. «Frimurernes Sangkor», kordirigent og kongelig fullmektig. Gift i 1872 med Clara Fernanda Grimsgaard[10] (1843-1919), dtr. av forvalter, kasserer og bokholder i Christiania Sparebank Martin GRIMSGAARD og Hanna Christine Holst. Uten barn.
            • Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922). Gift i 1866 med Michael Skjelderup Hansson (1839-1922)[11], adv., adm. dir. Storebrand, sønn av Christian Rasmus HANSSON (1807-72) (mor: Christence Magdalene Conradi) og 2. hustru Harriet Marie Mørch (1816-1903) og helbror av Emilie Michaeline Hansson (1838-1909), som ble gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (se Conradi)(1832-1909).
        • Johanne Marie Lassen (1763 Strømsø-1831 Melum i Modum). Gift i 1791 på Strømsø med Peter Resen Darjes (1757-1820) (mor: Karen Müller (se Müller), som etter sin far, sorenskriver Otto Laurentius Darjes’ død i 1780, overtok dennes store eiendom MELUM med Enger og Bårud.
        • Ulrik Frederik Lasson (1774 Strømsø-1839 Øvre Strøm), premierløytnant i 1804. «Ved arméforandringen i 1818 gikk han med kapteins charge av på pensjon og blev noget senere ved ekspeditionschef Kjerulfs innflytelse konst. overtollbetjent i Drammen. Han eiet Øvre Strøm i Strømsgodet» (Finne-Grønn:1939, 56). Gift i 1807 med Kirsten Micholine Fleischer (se Fleischer) (1780-1873), dtr. av ob.ltn. Jacob Andreas FLEISCHER og Anne Christine Lemmich. Hun solgte Øvre Strøm i 1856. (8 barn.)
          • Andreas Jacob Lasson (1815-90 Kristiansand), sogneprest til Karlsø 1854 (-57), 1863 sogneprest i Lyngdal og 1877 prost i Lister prosti. Gift i 1848 på Toten med Christine Elise Gad Omsted (1804 på Skredsvik, Modum-93), dtr. av kjøpmann Hans Gabriel OMSTED (mor: Ambrosia Dedekam) og Susanne Gad. Hun ble 1. gang gift i 1838 i barnløst ekteskapmed bergingeniør, bestyrer av Kaafjord kopperverk, stortingsmann Stephen Henry Thomas (1813 Cornwall-1869 Cha.): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stephen_Henry_Thomas. Han giftet seg 2. gang i 1847 med Anna Margrethe Jentoft Thesen, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. Eliza Thomas (1854-1921, kjent som kunstmaler under navnet Eliza Arbo og gift i Meudon utenfor Paris i 1882 med kunstmaleren Peter Nicolai Arbo (1831-92): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Nicolai_Arbo
          • Emilie Sofie Lasson (1818 Øvre Strøm-98 Cha.) gift i 1839 på Strøm med tannlege i Cha. Ludvig Christian Nagel (1818-84), sønn av bataljonslege Nicolaus Christian Fred(e)rik NAGEL og Marie Louise Bech. Søsteren Nicoline Johanne Marie Nagel (1815-1900) ble gift i 1839 med Peter Nicolai Arbo Collett (1811 Hassel Jernværk-1850 Paris).
          • Gjert Lassen (1731 i Holt-1810 Strømsø), koffardikaptein. Gift i 1765 på Strømsø med Gjertrud Christine Bjørn (1731-1807), dtr. av skipsfører Mathias BJØRN og Karen Hansdatter Moss.
      • Ulrik Michael Lassen, yngste barn født 11. okt. i Holt. Han ble oppkalt etter Båselands jernverks eiere ULRIK SCHNELL og byfogd MICHAEL ERMANDINGER (se Jernverksminner i Aust-Agder), og ifølge Finne-Grønn døde han «11. decbr. 1735 ved ammens uaktsomhet».

                 Referanser:

  1. Hopp opp https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Thrane_Brünnich
  2. Hopp opp https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm
  3. Hopp opp https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  4. Hopp opp https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Drottning_Kristina
  5. Hopp opp https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XI._(Schweden)
  6. Hopp opp https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen
  7. Hopp opp http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I548&tree=1
  8. Hopp opp https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Lasson
  9. Hopp opp http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Holger_Drachmann
  10. Hopp opp http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Grimsgaard_(slekt)
  11. Hopp opp https://no.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Skjelderup_Hansson

               Litteratur:

  • Lasson i Store norske leksikon.
  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1915. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgaveNettbiblioteket..
  • Finne-Grønn, S.H.: «Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner» (1939).
  • Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude» (1935).[1]
  • Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.
  1.  Til Gude:1935: Hopp opp  Fordi det råder stor forvirring på nettet i forbindelse med Dorothea Catharina Hedwig Gudes identitet (hun hevdes feilaktig å ha vært gift med en prest i Flensborg Jens Michelsen Gude (1615-ca. 94) [ikke nevnt i Otto Fr. Arends: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten» av 1932] og med ham mor til Rasmus Jensen Lassens hustru Anne Jensdatter Gude (1680 Farup-1761 Aal), siteres her den korrekte genealogi, som Magda Gude allerede presenterte i sin bok av 1935, s. 42ff (for oversiktlighetens skyld er Heins 5 barn [a-e] her markert med rød trekant 🔻): Michael Gude og Anna Reimers hadde 10 barn, hvorav det andre var: 2) Henrich Ludwig Gude (+ 1707 Halle), kgl. kansellisekretær i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1733), dtr. av Friedrich JÜGERT (1618-86), fyrst. gottorpsk hoff-justis- og kanselliråd (~ 1. gang i 1649 med Elisabeth von Hatten [+ 1656], dtr. av Hinrich v. HATTEN [ca. 1580-1655] og 1. hustru [av 3] Margaretha Wasmer [1598-1629 Lübeck]), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth. NB: HINRICH VON HATTEN var 2. gang gift med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude, hvis søster Abel (Abigail) Gude (1607-64) ble gift i 1626 med Hinrich v. STÖCKEN (+ 1643), forvalter av statholder Gerhard v. RANTZAUS godser på Fyn: se von Stöcken-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). 3) Catharina Maria Gude (+ 1699), født i Flensburg. Gift i Rendsburg i 1684 med amtsforv. i Flensburg, Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99) (gift 1. gang i 1680 med Sohia Amalia von Hausmann [+ 1682]: se Hausmann (utdypende artikkel). 8) Anna Catharina Gude (+ 1706) gift 1700 med Christoph Woltereck (+ 1718 Glückstadt), født i Goslar, kgl. dansk myntmester og borgermester i Glückstadt. – Og det fjerde barnet var 4) «Dorothea Catharina Hedwig [Gude], født ca. 1644, død på Lundgård [s. 43:] i Farup sogn (nordv. for Ribe, Jylland) 11/10 1698 i barselseng efter sønnen Jens Henriks fødsel. Hun blev bisat i Farup; men begravet på Fyn. … Gift (hans 3. egteskap) ca. 1694, (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein, født i Heden by (Fyn) 3/11 1648, død i Farup sogn 15/12 1708. … Christensen blev amtsskriver over Riberhus amt 23/12 1684, ridefoged 12/3 1687, fik titel som amtsforvalter 21/6 1690, som kammerråd 1695; avstod fra tjenesten 5/5 1707. Hans far, der var en rik gårdmann, satte denne sin søn istand til å kjøpe Steensgård (i Svanninge, Fyn) og de dertil hørende gods i 1689 av den daværende eier Christian Rotkirchs enke Sophie Schult. I 1708 tilfalt Steensgård på grund av gjeld ‘Kronen’; men sønnen Friedrich Hein tilbakekjøbte gården i 1712. Jens Christensen var 1. gang gift med Sidsel Andersdatter; han fikk 10/12 1687 bevilling til å ‘vies i huset’. Hun døde i Ribe 30 år, 11 mdr., 2 uker og 5 dg. gammel 20/7 1688 (blev begr. 26/7) efter å ha født sønnen 🔻a) Christen 15/7 1688. Ny egteskapsbevilling er av 13/1 1691 til å ‘vies i huset’ til Anna Catharine Lund. De blev viet 18/2 1691. Hun var da enke efter ritmester Hausmann [sønn av Daniel Hausmann og Marg. PAPEN: se Hausmann (utdypende artikkel)]. Hun døde 30 år gammel 18/5 1693, blev bisat 29/5 s. å. i Farup og næste dag ført til Højer (S.-jylland). Sønnen 🔻b) Friedrich blev døpt i Ribe 17/12 1691; hvorvidt datteren Anna Jensdatter [!] er født i 1692 -93, altså i dette egteskap eller senere, vites ikke; men da hun sees benevnt Gude i likhet med broren Michael [!], er hun antagelig barn av det 3. egteskap. Sønnen Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, døde 28/7 1751 som etatsråd og kirkeinspektør; gift i Horne kirke (Fyn) 17/4 1737 med Susanne Brahe til Østrupgård, født på Engelsholm 20/4 1700, død 23/1 1760. Patronesse i Odense kloster. Begge ligger begr. i Håstrup kirke (Fyn), hvor 2 prektige sandstensarkofager [s. 44:] gjemmer deres jordiske levninger. De døde barnløse. Jens Christensens øvrige børn er: 🔻c) Anna ‘Gude’, død i Kollerup (Nørrejylland) 19/5 1761; gift 2 gange; a) …. med [[Rasmus Jensen Lassen [!], død i Aal (Ribe amt), 1725, prest s. st.; 1 datter [!]; b) …. med Urban Jensen Bloch, født 25/11 1697, død 23-24/3 1734, prest i Kollerup—Skræm. 1 søn, antagelig død før 1763. —🔻 d) Michael ‘Gude’ (benevnt også Jenssen) født i Flensburg (ifølge Wibergs danske prestehistorie) 1/7 1695; men han sees død 64 år gammel 5/1 1763. Han døde på ‘Herregård’ i Ærøeskiøbing (Ærø) og begr. 11/1 s. st. I kirkeboken står det: Michael Gude, studios. Han er dimmitert fra Roskilde; student ‘20 år gammel’ 1716; tidligere skole-‘Ripensis; privat præcept’; tok baltalanergraden [trykkfeil? – eller her menes kanskje bachelor/baccalaureat, titel for en lavere akademisk grad?] i Kjøbenhavn 28/5 1717; prest til Aal i Ribe amt 18/5 1725; men frasa sig kaldet 22/10 s. a. Ved skiftet, der holdtes i tiden 1/2–13/6 1763 var hans arvinger kun: søsterdatteren, presten i Aal Nils Eilschows kone Anna Rasmusdtr. Lassen og broderbørnene: Dorthea Margrethe Hedewig Jensen, omtrent 20 år gml. og Johan Wilhelm Jensen, omtr. 18 år gml. … Under skifteforhandlingene forelå et testamente av 22/7 1740, opprettet av etatsråd og kirkeinspektør Friedrich Hein undertegnet: F. Hein og S. Brahe. 3. post deri lyder således: ‘Min halvbroder Michael skal årlig, sålenge han lever efter min kones død, betales til sin ophold Et hundrede Rigsdaler og hvad hand til mig måtte være skyldig skal ham være eftergiven, saa gifves han og til klæder strax efter min død halv tresindstyve Rigsdaler’ osv. Avdøde betitles og benevnes i skiftet som: ‘Minist. Candidat Michael Gude’. — 🔻e) Jens Henrik Jensen, hjemmedøpt i Farup 4/10 1698, død …., gift …., 1 datter og 1 søn, iflg. forannevnte skifte av 1763.»

🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀

⭕️ROSENKRANTZ i utdrag:⭕️

Niels Iversen (nevnt 1341–1355), ridder, hvis sønnesønns sønn var:

Hr. Niels Jensen til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup s. innløste fra Otte Strangesen Bild. Beseglet 1391 til vitterlighet med Albert Andersen Eberstein og var da ridder. Nevnes ennå i holstenernes klageskrift ved prosessen 1424. Gift 1. gang med Anne Ottesdatter Skinkel, antagelig en datter av Otto Schelen dictus Schinkell (Sjøblad-Skinkel), altså ikke en «Ottesdatter Bild» og neppe en datter av Otto Tinhuus-Skinkel; gift 2. gang med Birgitte Limbek; gift 3. gang med NN Rantzau.

  • Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) til Bjørnholm (omkr. 1395–1477), rikshovmester. Hadde nok en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger, som han dessuten i 1449 fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning. Gift før 1426 med Else Holgersdatter Krognos (ca. 1380-1470) (g. 1. gang med hr. Anders Ovesen Hvide til Bjørnholm [+ ca. 1420]), dtr. av H. Gregersen KROGNOS til Hejreholm og Karen Eriksdatter Saltensee. Stamfar til Bjørnholm-linja.
    • Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), dtr. av riksråd H. Knudsen G. og Anne Mogensdatter Munk til Boller. (17 barn.)
      • Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), dtr. av riksmarsk O. Axelsen THOTT til VALLØ og Anne Jensdatter Present.
        • Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE d.y. til Restrup og Iversnæs og Karen Bentsdatter Bille.
          • Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift med Iver Krabbe til Østergård (+ 1561), lensmann på Koldinghus, riksråd: se følgende Krabbe-lenke:
        • Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med riksmarsk Tyge Krabbe til Bustrup og Vegholm (1474-1541), sønn av hr. Mogens KRABBE og Lisbeth Tygesdatter Lunge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
          • Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Q. [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
            • Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble »kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98, 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594), hvis familie bl.a. eide Højriis[1] (hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen Juel 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen Sandberg, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron Juel , som ble gift  3. gang i 1694 med DOROTHEA KRAG: se Krag på Jylland (slekt)!); gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), dtr. av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp.
              • Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) ~ ca. 17. aug. 1646 med Sivert Brockenhuus (+ 1685), hvis bror Johan Brockenhuus til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg, ble gift ca. 1640 med Anne Rantzau av Estvadgård, hvis brorsønn Frantz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua i Italia av Joachim Ernst Scheel.
              • Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Fr. v. Buchwaldts reg. og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. lex. om hvordan han urettferdig får skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget. Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, note (fete typer ved A.S.): «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg…Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris (se ovenfor samt kommentar til DAA «Bülow»:1963 under «Litteratur» nedenfor!), tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows (!) Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme, antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» – I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe (Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat som mor til én eller flere av hans uektefødte barn synes Anne eller dennes søster Regitze Galt å kunne peke seg ut. Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge DAA, og Anne var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup, som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og «holdt sig ikke til adelsstanden» (mor: NN). Søstrene Galts foreldre var Knud Galt til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)», som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud Galt var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter v. Rantzau), sønner av GJORD Pedersen GALT til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz: se nedenfor (nesten nederst). – NB: Ingeborg Krabbe var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else Vind! Se slutten av treliste Krag på Jylland (slekt)), og denne Helvig Krabbe ble så forlovet med nedennevnte Hans Arenfeldt, som må ha overlevet henne, før han i 1685 ble gift med Helle Urne (~ 1° FRANTZ RANTZAU; ~ 2° Morten Skinkel)! – Altså (og dessuten!):
                •  ? Ulrik Sandberg, major, vel = W[elbyrdig] Ulrich Sandberg, ob.lieutenant og commissarius, som 1670 sto fadder sammen med Henrich Rantzau for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserskollegas barn, men for en gartners datter!) Gift med Birgitte v. Ascheberg, – kanskje en datter av den berømte Rutger 1687 greve v. Ascheberg (1621-93) (mor: Marg. v. der Osten gen. Sacken, dtr. av Didrik v. der O. gen. S., høvedsmann til Grobin, og Marg. v. RAPPE) og Maria Eleonora v. Busseck gen. München (1632 Busseck slott-90 Malmø), dtr. av Johann Filip v. BUSSECK gen. v. MÜNCHEN og Clara Sabina v. Oijenhausen. – Elgenstierna (se litteraturliste): «Ascheberg», s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en svensk biografisk art. av Åberg).
                •  ? Gjord eller Giord Andersen (1651–1720) (født den 5. mars «i Jylland») til  Nordmarksgodset osv., generaltollforvalter Sønnafjells etc. Gift i 1678 med Elisabeth Trane: se Thrane (1650-1713), hvis søster Anna Cath. Trane (+ 1712 Vang) ble gift med Jacob v. Bülow til AKER (1636-1686) (se Åker (Vang på Hedmarken)).
                  • Benedicte Dorothea Giords (1824 Cha.-1752 Rendsburg) gift 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich Scheel (1668-1738) 1723 til HOLMELUND; – før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han Holmelund kalt Lunden av Alexander Fr. v. MÖSTING: Se Scheel (utdypende artikkel).
                  • Dorte Gjords (1686-1742) gift i 1728 med Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von Winterfeldt. De eldre ledd av slekten v. Rappe: se Burenius (utdypende artikkel).
              • Elsebe Sandberg til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder Harbou, som med hustruen Anne Pedersdatter Bille til Bjørnemose solgte 2 gårder til Hans Scheel i 1664 (se Olesen:1978, 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else Hartmann i 1650. Hans Scheel var en bror av ovennevnte Joachim S., gartner (urtegårdsmann) på Koldinghus, hvis sønn H.H. Scheel i 1704 ble Gjord Andersens svigersønn.
      • Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), 1492 riksråd. Gift 1. gang med Margrethe Bosdatter Flemming, dtr. av ridder og norsk riksråd Bo FLEMMING til Næsøen i Aker og Sigrid Erlandsdatter (av Losneætten), ætling av kong Haakon V; gift 2. gang ca. 1491 med Anne Henriksdatter Meinstorf (ca. 1474-myrdet 1535), hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck (gift 2. gang med Jørgen v. Ahlefeldt til SØGÅRD, som falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500, altså i den for den danske adel så dødelige kamp under kong Hans mot bondehæren i Ditmarsken[2]eller se lenken her straks:https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt
        • Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper GANZ v. PUTLITZ og Anna Maltzahn, hvis søster Katharine v. Maltzahn var gift med Peter v. Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster Appolonia v. Podewils (1450-) var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns KANSLER 1493/98, Martin von Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. SCHÉELE).
          • Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til SACHSEN, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s KRONING. 1573 RIKSMARSK. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), dtr. av C. GYLDENSTIERNE til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg.
            • Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til BOLLER og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder HEGELUND i Ribe, tjente så hertug Georg av LIEGNITZ og kurfyrsten av SACHSEN og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av M. P. til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
              • Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik Banner til Oregård (Skovby h.) mm. (1618-1687), sønn av Otte Andersen BANNER til Gjesingholm mm. og Jytte Nielsdatter Bild og gift 2. gang i 1672 i Odense med Kirsten Henriksdatter LINDENOV til OREGÅRD (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup).
            • Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602), 1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund og 1584 utenlands med preseptor Hans Poulsen RESEN, 1584-6 imm. ved univ. i Rostock (hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. LUCAS BACMEISTER: se Burenius (utdypende artikkel)), 86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård (1580 Nyborg slott-1641), datter av L. Frandsen BROCKENHUUS til Bramstrup mm. (se Brockenhuus) og Karen Pedersdatter Skram, skjønt han var forlovet med Henrik Billes enke, Christence Viffert. Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV. Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og etter dennes død i Odense og på Nybøllegård. Sammen med Knud Henriksen  Gyldenstierne (1575-1627) opptrer han, Fr. ROSENKRANTZ, i William Shakespears skuespill Hamlet: se nedenfor under Henrik Rantzau til Schöneweide (1599-1674) (med portrett), hvis hustru, Sophie Lindenov til Aagaard etc., var enke etter nettopp Knud Gyldenstierne.
              • Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick, dtr. av drost Goosen v.d. L. samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil.
                • Ludvig baron Rosenkrantz til Hovindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1785 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger. 1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), dtr. av skipsløytnant Axel MOVAT til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; gift i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), dtr. av Hans. Fr. v. STOCKHAUSEN og Anna v. der LIPPE.
                  • Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), 1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (dvs. GODTZEN!) (1669 Stavanger-1750 sst.), dtr. av Jens Søfrensen GODTZEN (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger (mor: Elisabeth Christensdatter Trane), og 2. hustru Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger): Se slekten TRANE =  Thrane!
                  • Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), nevnt som enke 1729. Gift med oberstltn. Iver Coucheron (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen) (gift 1. gang med Cathrine Dorothea v. Schlanbusch).
          • Erik Ottesen Rosenkrantz til Arreskov (1519–1575), ble etter at foreldrene døde av pest oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av SACHSEN og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved FR. II’s KRONING (evt. like etterpå), lensmann på BERGENHUS 1559-68, ervervet 1573 Kærstrup (VALDEMARSSLOTT) og hele Tåsinge. Stamfar til Arreskov-linjen, utdødd 1626. Gift i 1558 i Kbh. med Helvig Jacobsdatter Hardenberg til Arreskov (1540 Hvedholm-1599 Odense), sin tids rikeste frue i Danmark, dtr. av J. Eriksen HARDENBERG til Hvedholm og Sophie Pedersdatter Lykke.
            • Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm etc. (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen Absalonsdatter Gøye [+ 1588]; gift 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert til Næs [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik Bille til Mogenstrup]), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik Rantzau til BREITENBURG osv. og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln.
            • Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breides bror, Frands (Frantz) Rantzau til Rantzau, SCHÖNEWEIDE osv. (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). – Brødrene Rantzaus  besteforeldre var feltherren og statholder i hertugdømmene, Johann Rantzau[3], som bygget Breitenburg, og Anna Walstorp. Feltherrens eldre bror var Cai Rantzau til Kletkamp og Hanerau, hvis svigersønn CLEMENT v. der WISCH til HANERAU omtales nærmere under MOGENS KRAG til KAAS (1625-76) (i artikkelen Krag på Jylland (slekt)), enkemann etter Dorte ROSENKRANTZ her nedenfor og gift 2. gang med Helvig v. der KUHLA, som var en datterdatters datter av nettopp Clement v. der Wisch.
              • Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just Høeg (Banner) til Bjørnholm (+ 1649), hvis sønn Erik Høeg (Banner) (etter 1604-73) ble gift 5 ganger og senest i 1673 med Helvig Sivertsdatter BROCKENHUUS (1646-1728) (se Brockenhuus, hvor lenke til Erik Høeg med ektefeller!), dtr. av Sivert BROCKENHUUS til Ullerup og Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700), søster av ovennevnte ANDERS SANDBERG TIL KVELSTRUP (1620-77), siste (adelige) mann av sin slekt. (Erik Høegs 3. hustru, Dorte Iversdatter Juul [1609-64], ble mor til Iver Juul baron Høeg af Høegholm [1652-83] ~ 1672 Helle [Hille] Nielsdatter Trolle [1657-1722], hvis mor var Helle Holgersdatter ROSENKRANTZ [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]! Se Krag på Jylland (slekt) samt nedenfor.)
              • Christine Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med Falk Lykke til Skovgård, Bollerup og Gersnes (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis søster Anne Lykke (gift med Frederik Qvitzow til Sandager [~ 1° i 1589 med Pernille Ottesdatter Rud], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. Denne Anne LYKKE hadde 1629-32 vært HOFFMESTERINNE for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. – Falk – eller Falck Lücke på tysk – var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden (1627) var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)[4] sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett. (I 1631 giftet H. Reimers seg i Kiel med Anna Hannemann, og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige søster Magdalene Reimers: se Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!)
              • Johann Rantzau (1597-1614) til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg. Gift o. 1620 med Dorthe Gersdorff, dtr. av Christopher GERSDORFF til Tandrup, Palstrup og SÆBYGÅRD og Else Munk.
                • Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke (1631-1657), dtr. av Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter URNE (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), dtr. av Jørgen URNE og Margrethe Ottesdatter MARSVIN.
                  • Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian BRAËS [1668-1748]), dtr. av Peder SEEFELD til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
                    • Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), rittmester. Gift med Margethe Rodsteen til Bratskov (+ 1747), dtr. av viseadmiral Jens RODSTEEN og Sophie Amalie Gersdorff samt gift 1. gang med Palle DYRE til TRINDERUP (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie Eriksdatter GRUBBE [1643 Tjele-1718], skilt fra Dyre i 1691 og skilt i 1670 fra Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660.
                  • Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. DAA 1930, s. 61, og se litteraturlisten nedenfor), tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg og i juli 1702 under Christian Gyldenløves kommando i Mantua, hvor han utfordret til duell sin medoffiser, overkvartermester Joachim Ernst Scheel, en yngre bror av nedennevnte dåpsbarn Abel Cathrine (og av den senere generalløytnant Hans Heinrich Scheel, som ofte i litteraturen, helt feilaktig, utlegges som duellanten). De ble begge såret av pistolskudd, forsonte seg med hverandre, men Rantzau motsatte seg amputasjon av sitt éne ben og døde dessverre.
              • Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schöneweide og Aagaard osv. (1599-1674), 1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over DRONNINGBORG len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd. Han sto den 6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich SANDBERG for Joachim Scheel og Margrethe Catharina Folcersahms datter Abel Cathrine Scheel (søster av den ovennevnte duellant). 1671 ble han geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc. (Følgende portrett er hentet fra denne danske Wikipedia-artikkel om H.R.: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau_(rigsråd), hvor det bl.a. står om Rantzau: «Ved arvehyldingen i 1660 bar han rigsæbletGift med Sophie Lindeniov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666), barnløs enke etter den  Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627), som opptrer i William Shakespeares skuespill Hamlet  sammen med Frederik Holgersøn Rosenkrantz (1571–1602): se ovenfor. Da hennes 2. mann (Rantzau) i  1656 ledsaget Frederik 3. til Norge, ble hun kalt til København for å holde dronning Sophie Amalie med selskap. Hun var en datter av Hans Johansen LINDENOV og Margrethe ROSENKRANTZ: se nedenfor.
              • Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup (1587-1642), 1616 lensmann på Vordingborg: se nedenfor.
            • Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), 1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og 1610 med Kjeld KRABBE til SACHSEN og Brandenburg for å megle i suksesjonsstridigheter. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), dtr. av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud til Møgelkær.
              • Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med riksråd Gunde ROSENKRANTZ til Vindinge (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor.
          • Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), riksråd. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), dtr. av Gunde LANGE til Brejninge og Holmegård og Karen Hansdatter Breide til Keldet. Stamfar til Rosenholm-linjen.
            • Holger Rosenkrantz «den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642), hvorfra følgende maleri av Rosenkrantz – malt av  Johan Thim – er hentet:
              Han studerte 1590-92 ved univ. i Rostock og møtte her (juli 1590) sin preseptor Daniel Cramer og historikeren David Chytræus. 1592-95 ved univ. i Wittenberg og arvet i 1596 Rosenholm. Vervet tropper i Nederlandene under Kalmarkrigen og ble i 1614 kannik ved Århus Domk., 1616 riksråd. Medvirket ved opprettelsen av SORØ AKADEMI og fra 1622 øverste tilsynsmann der. Økonomisk trengt solgte han Ravnholt i 1630 til oberst Henrik Holck. Berømt lærd og teolog, men var til sist i kongens unåde. Gift i 1598 i Malmø med Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646), dtr. av A. Ottesen BRAHE til Elvedgård etc. og Mette Falksdatter Gøye. Stamfar til Villestrup-linjen. – Holger Rosenkrantz var årsak til, at Thomas BRODERSEN kom til Odense, sønnen til Broder Thadersen av Risbrich og Sille Diderichsdatter av Spielbeck. I 1624 forlot han Flensborg og tiltrådte hos Rosenkrantz som forvalter av dennes gods: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Larsen:1965❗️
              • Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 RIKSKANSLER. Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Christian_Thomesen_Sehested. – Kansleren malt av ukjent: 
                • Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99).
                  • Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) von Winterfeld(t) til HOLMELUND (1696 og 1706) i Gislev sogn (som Alexander Fr. v. Mösting 1735 til Birkholm [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte hán, som ovenfor nevnt, Holmelund til Hans Heinrich Scheel. Mösting ble i 1714 gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott [Tåsinge] og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. Sohn: se den kommende genealogi «Spend»!). Løytnant Jørgen v. Winterfelds søster, Anna Barbara Dorothea v. Winterfeld (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl HERTUG av Schleswig-Holstein-Sonderburg (eller S.-H.-Sønderborg) 1707 til FRANZHAGEN (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. i Lauenburg Stadtkirche), sønn av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne av Sachsen-Lauenburg.  Ch. Adolfs grandonkler, hertugene Christian og Philipp, omtales i genealogi Løwencron (Piper)!
              • Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik (Christian IVs sønn), som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø og 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige. Gift i 1632 med Pernille Jacobsdatter Rosenkrantz fra Arreskov (+ 1685): se ovenfor.
                • Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715): se nedenfor.
              • Jørgen Rosenkrantz (1607–1645), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 RENTEMESTER, øverste rentem., hoffm. for Sorø akademi, 1653 også forst. for Herlufsholm. Gift i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård (1612 Kbh.-1680 Sorø), datter av statholder i Norge Jens JUEL til Kjeldgård og Ide Hansdatter Lange til Vosborg.
                • Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru. Gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo v. Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (g. 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]).
                • Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), utenlands med preseptoren Christen Lodberg, 1660 i legismatrikkelen i Padua, 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn. Gift 1. gang (bev. av 22. mars 1671) med Dorte grevinne Friis til Favrskov (+ 1681); gift 2. gang med Beate Nielsdatter Sehested av Mullerup (+ 1696) (mor: Christence Henriksdatter Lindenov).
                  • Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se Krag på Jylland (slekt).
                    • Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nicoline_Rosenkrantz) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdir. (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
                    • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron Gersdorff til friherreskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), dtr. av generalmajor Hermann Friedrich v. BOINEBURG genannt HOHENSTEIN (ikke gt. «Holstein», som Danmarks Adels Aarbog skriver navnet i sin stamtavle «Marschalck» av 1913!) og (~ 1688) Judith(e) Augusta von Marschalck (etter 1653-1729), 1670 hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, som av kongen fikk en medgift på 2000 rdl. til sitt bryllup. Gersdorffs yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis. Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow.
                    • Sophie Rosenkrantz (1724-70), hoffdame hos dronning Sophie Magdalene. Gift i 1741 med geh.råd, landfogd i Bredsted Christian Adam v. Kleist (1705-78).
                      • Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha v. Schubarth (1753-1842), dtr. av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie v. Waldenberg.
                        • Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med gen.major Nicolai Wilhelm Gedde (borgerlig slekt) (1779-1833), sjef for Ingeniørbrigaden i Norge.
                      • Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. Danneskiold-Samsøe: se ovenfor.
                • Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96).
                  • Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift 1° 1789 Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711); gift 2° 1714 Sophie Hedevig v. Rantzau av Asdal (1690-1775) (mor: Sophie Amalie Krag!) (~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve Levetzau [1682-1756], enkemann etter [~ 1705] Christence Lindenov Rantzau [1686-1734], dtr. av oberst, senere gen.maj. Johan RANTZAU til Bramminge [1650-1708] og 2. hustru Sophia Amalie Friis [1651-96]. Johann var en helbror av Jørgen Rantzau ~ Marsille Gabel [hvis sønnesønn Christian Emil riksgreve Rantzau overtok som «STORMESTER» i ZOROBABEL etter bibliotekar NIELSEN i 1749: se nedenfor] og en halvbror av den Franz Rantzau, som omtales her ovenfor som drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel i juli 1702).
                • Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens Krag til Trudsholm og Kås (1625 Viborg-1676) (g. 2. gang i 1668 på Løjtved med Helvig v. der Kuhla [+ 1676]), dtr. av Arent v. der KUHLA til Løjtved [1599 Kuhla-1658 Kronborg], Christian IVs STALLMESTER, og Anne Iversdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
                • Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), 1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens Krag og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650-1722), dtr. av oberst Steen BRAHE til Knudstrup og Sophie Holgersdatter Rosenkrantz (mor: Sophie Axelsdatter Brahe): se nedenfor.
                  • Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte, 1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter Pax til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), dtr. av Holger PAX til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
                    • Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (+ 1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning: «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 i Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 i Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, dtr. av kannestøper i Bergen E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend Rynning var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), dtr. av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre!
                      • Niels Rosenkrantz (1757–1824), 1810 utenriksminister. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja (1744-1849) (en datter + som spebarn).
                      • Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie Kaas (Mur-K.) (1760-1789), dtr. av Malte Kaas og Caroline Dørcker; gift 2. gang med Johannes søster, Frederikke Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836). Caroline Dørcker het visst egentlig Karen Dørcker og sannsynligvis var hun en søster eller svært nær slektning av den Karen (!) DØRCKER, som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) BREMER (1693-1774), kommandant på Akerøya, hvis sønnedatter Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils Qvist Lasson (1762-1853), forvalter ved Nordmarksgodset, i dennes 1. av 3 ekteskap: se Lasson.
                        • Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel). Gift i 1825 med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård (1785 Cha.-1849) (gift 1. gang i 1811 med Cecilie Cathrine Høyer [1784-1816]).
                      • Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel, 18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815. Gift 1. gang i 1791 med Amalie Tugendreich von Barner, hvis mor var Henriette Margrethe Lente Adeler.
                        • Karen Rosenkrantz (1792–1837), gift 1. gang i 1810 med Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg (mor: Juliane Marie von Møsting); gift 2. gang i 1815 med norsk generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn (1785 Drammen-1832 Kra.).
              • Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), den yngste av Holger «den lærde»s døtre som ble gift, nemlig i 1646 i Odense med oberst Steen Brahe til Knudstrup (1623 Hagenskov-1677), sønn av riksråd Jørgen Steensen BRAHE til Engelsholm, Bratskov mm. og Anne Predbjørnsdatter Gyldenstierne og bror av Preben Brahe til Hvedholm (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne Falksdatter Gøye (1634-83). NB: Sistnevnte ektepars sønn, Henrik Brahe til Hvedholm og Engelsholm (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie Bille (etter 1653-1731) (1676 svigerinne av HOLGER PAX til TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD og i 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING WALKENDORFF til KLINGSTRUP) far til Susanne Brahe til ØSTRUPGÅRD (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich JENSEN HEIN til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM, sønn av Jens Christensen Hein og Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var enke etter rittmester og tollinspektør i Ribe, Friedrich (Johann) v. HAUSMANN (ca. 1649-89): se Hausmann (utdypende artikkel).
                • Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722), som i 1678 ble gift med Holger Rosenkrantz til Brusgård og Enggård (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor.
            • Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), deltok i brudetoget til Sachsen. Gift ca. 1550 med Ide Mogensdatter Gøye til Skarvad (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av rikshoffmester Mogens GØYE til Krenkerup osv. og Margrethe Clausdatter Daa.
              • Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (1542-96), sønn av Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov. I 1584 solgte riksråd Lindenov slektens stamsete Fovslet til kong Frederik II: se «Litteratur», kommentaren til Lund:1893, under Scheel (utdypende artikkel), hvor også lenke finnes til dansk Wikipedia-artikkel om Hans Lindenov. (I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet.)
                • Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift 1° med Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627); gift 2° med Henrik v. RANTZAU til SCHÖNEWEIDE (1599-1674): se ovenfor, hvor også portrett av Rantzau og lenke til en dansk Wikipedia-artikkel om ham – med andre, samhørige  lenker!
  • Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) «- hans mor var iflg. sønnesønnen Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se litteraturlisten), nevnt 1433 og beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland, 1447 ridder», 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd. Gift 1. gang i 1437 med Birgitte Pedersdotter til Stensballegård; gift 2. gang med Abel Mattisdatter; gift 3. gang med Karen Eilersdatter Rønnow, 1457/63, datter av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
    • Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik Eriksen til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, dtr. av Bo HØG til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til STADSGÅRD (var + 1480).
      • Av II: Karen Rosenkrantz gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup (+1540), dtr. av Vincents Iversen LUNGE (DYRE) og Kirsten Tygesdatter Lunge til Asserstrup) (gift 2. gang før 1514 med Anne Henriksdatter Friis (av Haraldskær) til Odden (+ 1452). – Datteren Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) (1506Tirsbæk gods-før 1583) (~ 1° Peder Skram [Fasti]) ble gift 2. gang med Niels Enevoldsen Juel til Aabjerg, hvis datter Sofie Nielsdatter JUEL (1544-83)  ble gift i 1572 med Mogens KRAG (1544-1622) (~ 1583 Ingeborg Eriksdatter Kaas [Sparre] [ca. 1565-1622]), hvis sønn av 1. ekteskap (med Sophie Juel) var den Niels Krag (1574-1650) til Agerkrog, Trudsholm, Voldbjerg og Hessel, som i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659) og med henne ble far til bl.a. de to sønnene 1) den eldste sønnen Otte Krag til Voldbjerg (1611-1666), som i ekteskap med Anna (Anne) Holgersdatter Rosenkrantz (1619-1688) (se nedenfor) ble far til Niels Krag (1653-1713) til Voldbjerg, Egeskov, Skjoldemose, Løjtved og Flintholm, som i 1682 ble gift med Sophie Nielsdatter Juel til Totterupholm (1664-1722), som var en datter av admiral Niels JUEL til VALDEMARS SLOT (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8947&tree=2) og Margrethe Ulfeldt; 🔻NB: Sophie Juels bror, Knud Juel, ble i ekteskap med Christine Elisabeth v. Knuth far til Jens JUEL, som ble gift med Ida Birgitte v. Holsten, hvis mor var en Skeel og hvis datter, Elisabeth JUEL, ble gift med Christian lensgreve Ahlefeldt-LAURVIGEN, som omtales i hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve  og Dorothea Krag?» ; og 2) den yngste sønnen Mogens KRAG (1625-76) til KAAS (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5935&tree=2) (~ 1660 Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]: se her ovenfor), som i 1668 ble gift 2. gang med Helvig von der Kuhla (ca. 1645 Løjtved hovedgård, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), hvis tre barn var Arendt KRAG (1670-1718) ~ 10. januar i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg), Mogens KRAG (1673-1724) ~ 1713 i Rendsburg med Anna Dorothea v. Massow (1690-1747) og Dorothea KRAG (~ 3 ganger; 2. gang i 1694 med Christian Gyldenløve).
    • Av II: Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (o. 1449-1485), 1465 ridder og riksråd. Gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting (+ 1525 eller 26), dtr. av kammermester Niels Eriksen GYLDENSTIERNE og Mette Jensdatter Banner til Landting. (1 sønn.)
      • Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), dtr. av L. KNOB til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
        • Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk (mor: Anne Henriksdatter Friis [F. av Haraldskær] til Odden) og stamfar til Rydhave-linjen.
        • Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av SACHSEN og hans sønn Johan Frederik av Sachsen, deretter hos hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg og så atter hos Johan Fr. av Sachsen. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg. Gift 1. gang i 1551 med Margrethe Børgesdatter Ulfstand til Assertorp, Glimminge og Ørup (+ før 14. juni 1582), dtr. av B. Jensen U. og Margrethe TYGESDATTER KRABBE (se Krabbe (slekter) av Østergård); gift 2. gang i 1583 med Maren Iversdatter Juel til Rybjerg etc. (+ 1624), dtr. av Iver Kjeldsen JUEL til Stubbergård mm. og Mette Hansdatter Munk. Stamfar til Glimminge- og Øruplinjen, men hadde også datteren Berete Rosenkrantz, som ble gift med Mogens Juel til Strandet.
          • Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), dtr. av P. G. og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
            • Holger Rosenkrantz «den rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639); gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe (1597-1622 Køge) (gift 1642 med Johan Friis til Ørridslevgård og Løjtved): se Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Av I: Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med riksråd Otte Krag (1611-1666) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]): se Krag på Jylland (slekt).
              • Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt. Gift i 1651 i Odense med Sophie Andersdatter Bille til Damsbo (1634-1693).
                • Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
                  • Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers KRABBES etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor.
                    • Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver Juul baron Høeg af Høegholm (1652-83): se ovenfor.
                • Axel Rosenkrantz til Landting, Spøttrup og Damsbo (+ 1724), solgte 1724 Damsbo til etatsråd Hans Nobel. Gift i 1698 i Viborg med Karen Pedersdatter Reedtz (+ 1721), dtr. av kansler P. REEDTZ og Sophie Sehested.
                  • Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. (1705 Rødslet-1756), dtr. av Peder Thøgersen de LASSON til Vesløsgård og Rødslet (1667-1737) og Anne Jensdatter Lassen til Gudumlund mm. (1665 Århus-1747 Rødslet), som i 1. ekteskap inngått i 1686 med kongens fogd på Aakjær gods i Odder, Mads Nielsen, som eide Dybvad og ble adlet von ROSENLUND (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble mor til Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (1717-1753) og med ham ble mor til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), som ble gift i 1779 med Marg. Dor. Römeling (1751-1802), dtr. av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775) og Edele Dor. de Scheel, en brordatter av duellanten Joachim Ernst Scheel. Og samme ektepars datter, Anna Sabina v. Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil v. Rantzau til Rastorf (1716-1777), gen.major av inf. 1759, avskjed, 1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han etterfulgt Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-1797) som «STORMESTER» (denne prestesønn Nielsen fra Nordborg – se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper) – hadde stiftet Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass). 🔻NB: Ch. Emils farbror var den FRANTZ RANTZAU født den 11. november 1673, om hvem Danmarks Adels Aarbog vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700 Genadj. hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg, 1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! Dette er antagelig den FØRSTE av de to dueller, som Joachim Ernst Scheel var delaktig i, begge med dødelig utfall – og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse: Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller…)
              • Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen). Gift i 1652 med Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85), datter av Gregers KRABBE, STATTHOLDER  i NORGE, og 1. hustru Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), Krabbes etterfølger som stattholder i Norge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) til NAKKEBØLLE, som ridefogden på Taasinge, Jochum Ernst BALTZARN (Balthazar/Baltzern) (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), forpaktet. (Sammen med Hans SCHEEL signerte Baltzern et brev til kongen „Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657“, men se nærmere om dette og om Baltzerns familiære forhold i genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)», sistnevnte sted (her nedenfor) i litteraturlisten under Hvass:1864, hvor bl.a. Baltzerns og Scheels signaturer og lakksegl er gjengitt i farger på et fotografi av originaldokumentet. Gift 1. gang i Køge i 1642 med Niels Vind til GRUNDET (1615-1646); gift 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik Bille til Løgismose (1629 Damsbo-1656); gift 3. gang i Kbh. i 1660 med hr. Niels Krabbe til Skellinge (1603-1663) (gift 1. gang i 1635 med Lisbet Rud; gift 2. gang i 1652 med Mette Bille, Erik til Løgismoses søster): se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
                • Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med bispesønnen Johan Monrad (ca. 1638-1709), som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG (~ Anne Rosenkrantz).
            • Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), 1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder. Gift i 1616 med Helvig Frantzdatter Rantzau til Fævejle (1600-1618), dtr. av Frantz RANTZAU til SCHÖNEWEIDE mm. og Anne Rosenkrantz: se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre til Skarholt (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne) (gift i 1610 med Axel Brahe til Krenkerup [1582-1613]); gift 3. gang i 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie Steensdatter Brahe til Bodum Bisgård).
              • Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var forl. med Niels Krabbe (slekter) (af Østergård).
              • Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz Rantzau til ESTVADGÅRD (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle Urne [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor.
              • Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik ROSENKRANTZ til Rosenholm (1612-1681), sønn av Holger Rosenkrantz «den lærde» og Sophie Axelsdatter Brahe: se ovenfor.
              • Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen Skeel «den rige» til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc. (1623-1688).
          • Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe Pallesdatter Juel, dtr. av P. JUEL til Pallisbjerg og Anna Lykke.
            • Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, dtr. av E. A. til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), dtr. av N. K. til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
              • Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
                • Ingeborg Seefeld (1654-95) gift 1. gang i 1678 med Palle ROSENKRANTZ til Bratskov og Kokkedal (1654-91): se ovenfor; gift i 1691 med Diderik Christian BRAËS. til Kokkedal (1660-1748), justisråd (~ 2° Ingeborg Cathrine Lugge: se den kommende genealogi «Spend»!), hvis sønn av II, Peder Enevold de Braës til Kokkesdal og Billesbølle (1701 Kokkedal-77 sst.) ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter v. Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg) (mor: Anne Rosenlund av Dybwad [1687-1771 Aalborg]), hvis bror, Peder Mathias v. Buchwald (1717-1753 Gudumlund) i ekteskap med Ida Ilsebe v. Bassewitz ble far til Fr. von Buchwald(t) til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel : se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor allerede under Hans Scheel (1631-91).
              • Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann og høsten 1657 var viseadmiral, fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine Krag (1616-1687), skjønt de var beslektet i 3. ledd, men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet. (Hun var en søster av oberst MOGENS KRAG til Kås, som 1. gang ble gift med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (se ovenfor), og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre av PUTBUS.)
              • Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik KRAG 1660. Gift i 1662 med Ebbe Rosenkrantz til Bramstrup (+ 1683), sønn av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se ovenfor.
              • Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik Krag til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm. (1620-1672) (mor: Ellen Christensdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
            • Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), 1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen Daa etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder. Gift med Vibeke Corfitzdatter Thott (+ 1669), hvis sønnesønns sønn, Holger ROSENCRANTZ til Ørup (1688-1758 Ørup), ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det SVENSKE RIDDERHUS under navnet ROSENCRANTZ: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rosencrantz_nr_1967. Slekten lever stadig.
        • Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte Knob), 1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift. Gift i 1552 med Margrethe Knudsdatter Gyldenstierne (+ 1581), dtr. av Knud Pedersen GYLDENSTIERNE til Tim og Ljungby og Sidsel Jensdatter Ulfstand til Ljungby og Bønnet.
          • Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA – i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 – bare kaller Sørensdatter «Rask»).
            • Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT), 1584-90 oppdratt sammen med HERTUG ULRICH (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. – Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens’ søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling for mere informasjon om denne transaksjon.
              • Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille, som stadig levde 16. feb. 1660.
                • Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og ERIKSHOLM til Niels JUEL  mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som i 1698 fikk skjøte på BONDERUP. (3 døtre ble gift, hvorav:)
                  • Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med kaptein Niels ROSENKRANTZ til Brusgård (1684-1746) (mor: Anne Brahe, dtr. av oberst Steen BRAHE og Sophie Holgersdatter ROSENKRANTZ): se ovenfor!
          • Regitze Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD Pedersen GALT til Tyrrestrup (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av riksråd Peder Ebbesen GALT til Tyrrestrup mm. og Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld. – NB 1: Denne Gjord Pedersen var en bror av Niels Pedersen til Ingelstad (1538-1608), som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans Lindenov. 1580 var han blitt gift med Lisbet Huitfeldt Christoffersdatter (1551 Bergenhus-1609), og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene. Denne sønn var Peder Galt (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget! Hans frue var Birgitte BAAD (fra Fyn) Jensdatter til TISELHOLT (Gudme herred) (som jo senere skulle komme i Hans Scheel og Else Hartmanns sønn, Henning SCHEELS eie. NB 2: Gjord og Niels Pedersen hadde også en søster, Kirsten Galt til Hemmestrup (1536-1616), som i ekteskap med Erik Kaas (Sparre-K.) til Støvringgård ble farmor til Jørgen Mogensen Kaas, som i 1. ekteskap med Susanne Sparre ble far til Sidsel Kaas. Og hun, Sidsel, ble gift med jegermester på Fyn Hans Scheels overordnede, overjegermester Vincents Joachim v. HAHN (~ 2 ° Ida Hedevig Rumohr)! NB 3: Ifølge genealogen Cornelius Schilbred var fornavnet Gjord svært uvanlig. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, Galt og Drefeld.)
            • Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette Rantzau Bendixdatter (+ 1614), begr. i Haderslev, dtr. av Bendix v. RANTZAU til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel Galt. Denne Bendix skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev. Gift med Anna v. Ahlefeldt (+ før 1610), dtr. av Gregers v. AHLEFELDT til SØGÅRD og Anna v. Ahlefeldt.
            • Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), tjente 1611 i Kalmarkrigen. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte Juul Nielsdatter, som 1655 solgte Viumgård til sønnen Gjord Galt (1622-84), hvis 3. hustru, Eva Unger, i første ekteskap hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, oppkalt etter sin morfar Henrik KRAG til TRINDERUP.
              • Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) og NN. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og 11. barn var:
                • Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (av slekten Trützschler?).
                • Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. v. Ellebrecht?).
              • Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720).
  • Av II (med Birgitte Limbek): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), 1447 ridder. Gift med Berete Eilersdatter Rønnow, dtr. av riksråd Eiler RØNNOW og og Birgitte Limbek.
    • Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerene kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
      • Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET (mor: Margrethe Emmikesdatter Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, RIKSHOFFMESTER  Eiler HARDENBERG for sin del i Tranholm.
        • Christen Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup). Gift med Ide Rantzow.
          • Magdalene Christensdatter Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen v. Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. AHLEFELDT til OREGÅRD (+ 1546).
            • Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth v. Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580, dtr. av Heinrich v. W.
              • Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640) (mor: Cath. v. Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg.
                • Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG, dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen. – Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, altså ikke finnes på minnetavlen). Se s. 143 (og 131f) hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se litteraturlisten nedenfor under Horst:1894); se også genealogi «Burenius», litteraturlisten under Schele:1829!
                  • Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm v. SCHLEPPEGRELL, hvis brorsønnesønn Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808) ~ 1° 1757 Anne Sophie KRAG (1707-89), dtr. av Arent Krag og K.E. Tønsberg: se både Krag på Jylland (slekt), Scheel (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel).
                  • Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-) ~ 1684 Fr. Diderik Høcken (var 1693 +).
                  • Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1674-1706), brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein. Den hemmelige vielse fant sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti (= Charles William Curtius 2nd baronet Curtius [1654-1733] i Sverige? Nemlig gift med Anna Helena v. SCHENCK zu SCHWEINSBERG). Vielsen ble foretatt av Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg» og vitner var amtmannen og dennes frue «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! («Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache» utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.)
                    • Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)[5] (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], dtr. av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard BADENHAUPT [ca. 1617-1699]). (10 barn.)
                      • Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff (1725-1802), hvis svigerinne Dorothea Øllegaard Rosenkrantz: se ovenfor. – Brødrene v. Gersdorffs stemor, Karen Soelgaard (Solgård) (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et 3. ekteskap (av 4) vært gift (1702) med kgl. dansk rittmester Heinrich Burchard von Münchhausen, 1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff» ) og ble begravet i Maastricht. Han var en sønn av Heinrich Burchard v. Münchhausen, «Herr auf Schafslogen/Seeland», kgl. dansk, så kgl. svensk oberst (hvis farbror Dietrich v. MÜNCHHAUSEN [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] Vogt, dtr. av Johann VOGT, borgermester i Bergedorf, og Cillie NN, arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og enten 1. hustru Johanna Margarethe v. Badenhaupt eller 2. hustru NN «von» Rosenberg (1635-1678), dansk hoffdame!
                    • Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug[6] av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), dtr. av Christian Ditlev (Detlev) greve R. 1708 til grevskapet Reventlow osv. (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: storkansler Conrad R.’s 1. hustru Anna Margarete [Margrethe] Gabel) og Benedicta Margareta Skeel født Brockdorff (enke etter Jørgen Skeel til Gl. Estrup) til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc. (1678-1739). C.D. greve Reventlow hadde først vært forlovet med Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676-1689), men hun døde før bryllupet. NB: Christine Armgards brorsønn, kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie Rømeling (1759-1843), dtr. av statsminister Hans Heinrich Römeling og Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel). Eller se snarere genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor det også fremgår, at Edele Dor. de Scheels datter, Margrethe Dorothea Römeling ble gift med Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, hvis faster, Anna Freriksdatter Buchwaldt, i 1733 ble gift med Peder Enevold de Braës: se ovenfor!
                      • Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-AUGUSTENBORG (1721-94).
                        • Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843).
                          • Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), komponist. Gift i 1815 med Christian Frederik konge av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som Christian VIII) (1786-1848) i dennes 2. ekteskap.
                          • Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), oberstløytnant. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), dtr. av overdirektør Christian Conrad Sophus lensgreve av DANNESKIOLD-SAMSØE (hvis farfars mor var Dorothea KRAG: se Krag på Jylland (slekt)) og Johanne Henriette Valentine Kaas.
                            • Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG og dronning Victoria av Storbritannias halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen.
                              • Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av S.-H.-S.-Augustenburg (1857-1921), den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918. Gift i 1881 med prins Wilhelm, senere keiser Vilhelm II av Tyskland (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ 2. gang i 1922 med Hermine prinsesse Reuß zu Greiz [1887-1947], enke etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath).
  • ♦️LITTERATUR:♦️
  • Rosenkrantz i Store norske leksikon.
  • Jespersen, Leon og Henrik Poulsen: Stamtavle over slekten «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 639-797.
  • Bobé, Louis: «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78462/113586.
  • Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36), som finnes på nettet her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23.
  • v. d. Horst, Karl Adolf Freiherrn: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Berlin 1894). (Lenke finnes her ovenfor i stamtavlen avslutningsvis.)
  • Nielsen, Carl Lindberg: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön», i: Personalhistorisk tidsskrift, 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79043/114167
  • Rosencrantz, Woldemar Freiherrn Weber von: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78.
 Dessuten: 
    • Danmarks Adels Aarbog 1963, stamtavlen « Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring» (3 av totalt 7 barn): 🔹1) LOUISE v. Bülow (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph v. Bülow til Ballegård på Mors (+ 1756 på Ballegård), 1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant (~ 2° 1745 Christina Sophia v. Bernstorff), hvis sønn av I, Ch. Fr. v. BÜLOW til Laage og Anderupgård (1734-1804), 1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens, gift i 1768 med Barbara Wittrup Høeg (1736-1807), dtr. av major Tyge HØEG og Ide Sophie Giedde samt enke etter rittmester Frantz Thestrup (1733-67), hvis søster Else THESTRUP ~ Christian Magnus de Falsen d.e. og hvis grandonkel Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85) (mor: Kirstine Mathiasdatter Moth) ~ 1674 Sille Brodersdatter Risbrich (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707], enkemann etter [~ 1680] Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)). 🔹 2) Anna Cathrine v. Bülow (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+ 1762), sønn av oberst av rytteriet Bernhard v. SAMITZ.🔻NB 1: F.C. v Klingenbergs foreldre var den etatsråd Povl v. Klingenberg til Højris slott (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), som Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp hos, og dennes 1. hustru Edel Elis. Henriksdatter Bielke (1664-1708) (mor: Edel Ulfeldt). Og etatsrådens 2. hustru, som må ha vært Sandbergs pleiemor eller lignende, var Ulrica Augusta v. Speckhahn til Højriis slott og Dueholm kloster (1677-1758), dtr. av Frantz Eberhard v. SPECKHAN og 2. hustru Elis. v. Raben, som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie (~ Frederik III). Speckhahns 1. hustru, Birgitte Efvertsdatter Deichmann (1605 Malmø-68), var enke etter rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45, Reinholt Hansen (1581-1646), hvis 1. hustru, Kirsten Mads- eller Mathiesdatter (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.), dtr. av Mathias Hansen og Marine Jørgensdatter Moth, i et utenomekteskapelig forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-1640)! 🔹 3) Friedrich Lorenz v. Bülow til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748), page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), dtr. av stallmester Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von Brügmann (1723-42), dtr. av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt)! 2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble v. Bülow gift i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), dtr. av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt v. Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian v. Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1° i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), dtr. av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha Bachmann (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter Hans Bachmann (1710-60) ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel) ; ~ 2° i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), dtr. av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; ~ 3° i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), dtr. av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun. 🔻NB 2: Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) var en dtr. av Johan(n) Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dor. v. Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen. Rabens 2. hustru, Emerentia v. Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. Brügmann): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke. M.h.t. amtmann Raben og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling og hans familie!
    • Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet[6]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» – Sistnevnte bror, hvis mor var Helle URNE, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard RODSTEEN til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. GRABAU (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. RANTZAU (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. RATHLAU til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. GRABOW, Christian Albert v. MASSOWS hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. GRABOW (1696-1770), som sammen med oberst v. GIESE den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel samt i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), hvor det også trekkes en forbindelse – gjennom hans hustru født Brüggemann – til Rudolph Günther von Grabows fetter, oberst Günther Dietrich v. Fineke (1686 Greven, Westphalen-1792 [!] Dallund), som sammen med sin «Frue paa Dallund», Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7203&tree=2), sto faddere for Catharina Christina v. BRÜGGEMANN (22. aug. 1725-1800) da hun ble døpt i Kjølstrup kirke den 29. august 1725.
    • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel)] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste, og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
    • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150 (fete typer på denne og neste s. vedvA.S.): «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen…I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen B. og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt] bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. – Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
    • Lenthe, Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation» (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes divergerende opplysninger om Heinrich Burchard v. Münchhausen, som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans bror Johann Eberhard v. Münchhausen til Langwedel (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I, ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe v. Clüver (1661-1748), dtr. av Ernst Christian v. CLÜVER til Holzbaden og Langwedel og Lucia v. Münchhausen (+ 1688), som var en søster eller halvsøster av Heinrich Burchards far av samme navn! Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en bror, Heinrich Jürgen (Georg) v. Münchhausen (ca. 1624-72 Bergedorf), som var kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst. Av sin ovennevnte – i stamtavlen – onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna Anckelmann (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), dtr. av Caspar ANCKELMANN (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (mor: Katharina Moller [M. vom Hirsch] [1564-96], dtr. av Johann M. og Anna Oldehorst), handelsmann i Leipzig, og 1. hustru Marie Magdalene Heintz (+ 1621). (Faren Caspar Anckelmann [1548 Hamburg-1615 sst.] var gift 3 ganger, nemlig også med Alheit von Bergenog med Margarethe ESICH (1578-1640) av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania: jfr. fx. artikkelen om ætlingen Karen Toller. To søstre av Margarethe Esich, Anna Esig, som var forlovet med Gert v. Mehrfeldt og senere ble gift med Bernhard Münden, og NN Esich (Esig), som ble gift med borgermester i Flensborg Carsten Beyer den eldre [~ 2° 1601 Lucia Sylms/Selmer] omtales i kommentarer under Litteratur til artikkelen Burenius (utdypende artikkel) , nemlig i forbindelse med moren til Ulrik Frederik Gyldenløve, Margrethe Papeav slekten PAPKE fra Rostock?)
    • Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt. Første del», i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80. S. 35 note 34 (fete typer ved A.S.): «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.»
      • 🔹REFERANSER:🔹

♦️🔷🔷🔷🔷🔷 SCHEEL (Scheele): 🔷🔷🔷🔷🔷♦️

SCHEEL (også skrevet Scheele) er en norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich Scheel (+ 1634). I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten rett til å føre våpenet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange – som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel – på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt – og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle») da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år.

Heinrich Scheel (d. 1634), oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen, slo seg ned i Schwabstedt[1] (Svavsted) i Sønder Gøs herred[2], omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene REIMERS, kanskje en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57)[3] (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i genealogi og/eller i treliste Hausmann (utdypende artikkel). Se også under genealogi  Rosenkrantz (utdypende artikkel) her ovenfor: Anne Rosenkrantz til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter Rantzau av Rantzau og SCHÖNWEIDE (1593-), var en brordatter av nedennevnte Gert Rantzau og gift med Falk Lykke, 1625 (skjønt bestalling først av 1627?) oberst over det skånske Regiment, som omkring 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» – altså før Reimers giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann) hadde Gert Rantzau til Breitenburgs kammertjener og sekretær, Heinrich REIMERS, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett. NB: Denne Falk Lykkes søster, Anne Lykke (gift med Fr. Qvitzov til Sandager), var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten MUNK. Og Gerts søster, Magdalena Rantzau, var i 1573 blitt gift med Claus v. Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. Ahlefeldt til Gelting (1614-74), i 1648 ble gift med Vibeke Kruses datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). – Jfr. også Lasson-genealogi (ikke den nåværende artikkel, men den eldre artikkel, som ble for lang eller uten relasjon til «norsk historie», og som finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel [eller enklere: overse helt denne lenke og se heller genealogi «Lasson» her ovenfor på nærværende nettside]): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, dtr. av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine GUDE, dtr. av Michael Gude og Anna REIMERS (Reimarin), dtr. av nettopp Heinrich REIMERS og Anna Hannemann.

    1. Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS jegermester på Fyn. Dagen etter at Axel Walkendorff til Tiselholt giftet seg i Køge den 30. juni 1650 med Anne Friis (se litteraturlisten nedenfor under Fussing:1945)  ble Scheel den 1. juli 1650 i Køge gift med Else Hartmann (uvisst om hun er forbundet med den senere norske slekt Hartmann) (og da skrives hans navn i kirkeboken «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til TISELHOLT 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel KELLINGHUSEN bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans Hartmann var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel Kellinghusen, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av prins Christians urtegårdsmann i Kbh., så kongelige slottsgartner på Koldinghus, Joachim Scheels hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor, Kunigunde von Erffa, var en datter av Hans HARTMANN v. ERFFA (gift 2. gang med Martha [v.] BOCK und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham Bock  u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne von der Asseburg (mor: Clara v. Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se tysk Wikipedia-artikkel[4]). Og merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av Kunigunde v. Erffa som tar opphold i Danmark, nemlig Hans (!) Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kaller seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von Erffa lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1705) til Vandlinggård, som i 1705 ble kjøpt av STORKANSLER CONRAD REVENTLOW. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (+ 1692 i Flandern) (se denne artikkel med lenker: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Asche_von_Schack) og 2. gang med Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). (Om slekten von Boyneburg se her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Boyneburg_(Adelsgeschlecht).) Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre KIELMAN von KIELMANNSEGG til BRAMSTEDT etc. (1636-1686), hvis mor var Marg. von Hatten (1616-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3° i 1630 med Cath. Gude) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var STATHOLDER Heinrich RANTZAUS sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. Kielmansegg til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea RANTZAU født Reventlow, en søster av STORKANSLEREN. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf BUCHWALD(T) til GUDUMLUND mor til Frederik von Buchwaldt til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldre til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se nedenfor! Se også ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» under Palle Rosenkrantz’ hustru Ingeborg Pedersdatter Seefeld (1654-95), som i 1691 ble gift 2° med Diderik Christian Braës til Kokkedal (1660-1748), hvis sønn i 2. ekteskap med Ingeborg Cathrine Lugge (se den kommende genealogi «Spend»), Peder Enevold de Braës (1701 Kokkedal-77 sst.), ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg), hvis bror, nemlig, var Peder Mathias von Buchwald (1717-53 Gudumlund) (mor: Anne Rosenlund!), som ble far til ovennevnte Fr. v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (hvis svigermor var Edele Dor. de Scheel) i ekteskap med Ida  (Idalia) Ilsebe (Elsebe) Ludvigsdatter v. Bassewitz (1729-1802), datter av Ludolph (= Ludvig) Friedrich von BASSEWITZ (mor: Sabina Elisabeth v. Bülow) og Magdalene Sybille (også født) v. Bassewitz (ca. 1690-ca. 1740) (mormor: Ilsabe v. Oertzen!). – Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronesse von Kielmannseggs kjøp av Vandlinggård – og død samme år – i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla Baltzer, en datter av ridefogd på Tåsinge, JOACHIM ERNST BALTZARN (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte et freds- og leidebrev til kongen, Frederik III, for den danske adelsmann Jens HVASS) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria Jørgensen, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm PIPER: se genealogi «Løwencron (Piper)»! NB: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche von Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg) etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722, det samme år, som hun ble gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von AICHELBERG (1674-1762): se her langt nedenfor (hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales [og dennes søster, som ble gift med D.C. Aichelbergs sønn!), men særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg-genealogi og om de Reventlows etc.).
      • Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn – i Kolding – skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte – felles – barnet til Hans Scheel og Else Hartmann, nemlig Thomas Brodersen (Risbrich) (1600-65), hvis tilknytning til hertug Ulrik, Holger Rosenkrantz den lærde og Henning Walkendorff til Glorup (lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz): se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Larsen:1965, både bd. I og II. Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med fete typer): «I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, …». – Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) Hans SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskap. Han var en sønn av Peder Conradi[5],  hoffprest på Sønderborg slott[6] (jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter Bang (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas BANG (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else BARTSKÆR (1614-75), dtr. av Diderich Johansen Bartskær (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.), og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter Mette Sophie Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård) var en datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267[7], og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle – av samme slekt Schele? Og videre: Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var Monrads svigermor. Søstrene Rosenkrantz var døtre av Holger «Den Rige» Rosenkranz og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.) i 1601 ble gift med Ulrik Andersen SANDBERG (1552-1636)[8], sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)! Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich Bartskær og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658. Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapittelet «Våpenskjold»; se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at dir. ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor (kursivert skrift ved A.S.) «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse – ved forfatteren – av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Elses søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer)[9]. 🔻NB 1: Thomas Jensen Bangs datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel). 🔻NB 2: Didrik Johansen Bartskær (Bartskier) og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen Riber el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich PAULLI, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina PAPCK: se Burenius (utdypende artikkel)! (Simon Paulli d.y. hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob FABRICIUS og Margaretha MYLIUS el. Møller, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich PAULLI [1637 Rostock-1704], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne PAULLI [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann v. Wasmer [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. WASMER [1627-1705] og Margaretha Bruhn [1651-76].) 🔻NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian CLEMENTIN[10], Hans (Johan) Clemensen Bartskær (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst.[11], som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten WESLING (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig 🔻NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født Bang var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette SØRENSDATTER MATHIESEN (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder DORN; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feriden ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth Wineken (1712 Bergen-52 Kbh.), dtr. av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, STEN WINEKEN (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdattter! Og Nicolaus var en bror av myntmester Christian Winecken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria Jürgens (1657 Hamburg-1729 Helsingør), datter av Johan JÜRGENS, «fornem Borger» i Kbh.: se Irgens (utdypende artikkel) – og Løwencron (Piper)!
      • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning WALKENDORFF til Klingstrup. Gift 1° ca. 1685 med Dorthea Andersdatter Boller (ca. 1650–90) (~ 1° tidligst 1673 med Jacob Eriksen AHRENSBACH [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn (som tok sin mors navn), Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1° Sophie Lauridsdatter RISBRICH[+ 1681]; ~ 2° Anne Jensdatter ROSENBERG [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], dtr. av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde v. Erffa, dtr. av Hans HARTMANN von Erffa [28. okt. 1551 Rodach-1610 Celle] og 1. hustru Anna v. der Asseburg [ca. 1553-91]). Johann Langemach og Anna Wessling hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias BURCHARDI (1619 Kiel-79 sst.), hvis datter Ursula Burchardi (1651-96) ~ 1672 Gabriel Henningsen WEDDERKOP (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670); og 2) Catharina Langemach ~ Hans FOLCKERSAHM, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. 2. GANG BLE HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel KELLINGHUSEN (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], dtr. av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas Söbötker (1618-89), og Anna Poggenberg), som – altså Kellinghusen – dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barns ektefeller var: Margrete Maria Kjærumgaard; Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; Hans Bachmann (se Løwencron (Piper)!); Erik VIND Storgaard (hvis families genealogi vil bli behandlet i den kommende genealogi «Spend»!); og:
        • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen GULDBERG (1684-1728) (hvis datter Anne Elisabeth Guldberg [1728 Nyborg-59 Jelling, Tørrild, Vejle] ~ 1750 med sogneprest i Jelling, Poul Pedersen Wedel [1724-82]); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller CARSTENSEN [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], dtr. av Peder Carstensen og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], dtr. av Laurids BRODERSEN RISBRICH og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe LEMMING ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning STÆHR ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie STÆHR ble mor til dikteren Holger Drachmann [1846-1908], hvis 3. hustru [1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917].) 🔻NB1: Ovennevnte Anna Søbøtker født Poggenberg (+ 1710) hadde en bror Friedrich Poggenberg (1639 Bremervörde-79), som fra 1655 sto i dronning Sophie Amalies tjeneste, og som 1658 var tollforvalter i Kbh., 1668 kgl. kammertjener, og som endelig ble inspektør over det kgl. Salthandelskompaniet. Han ble 1. gang gift med en kjøpmannsdatter av Hamburg, Anna Maria Roland (+ 1668), dronning Sophie Amalies kammerpike, og 2. gang i 1669 med Helene «Hagen», dtr. av kjøpmann og overformynder Hans Haagensen (+ 1655) og (~ 1632) Margrethe Badskier (Bartskær) (1613-79), dtr. av Didrik Johansen BARTSKÆR og Lene (Helene/Magdalene) Helmersdatter Rhode (også ~ Rasmus Casparsen Bartholin!): se Barskjær-omtale her ovenfor! Datteren av dette 2. ekteskap, Margrethe Poggenberg (1670 Kbh.-), ble gift i 1691 med Paulus Hals adlet von Moth (1668 Kbh.-1700): se genealogi «Spend»! 🔻NB 2: Med ovennevnte Andreas Søbøtker hadde Anna Poggenberg flere barn, bl.a. Magdalene Søbøtker (~ 2. gang i 1699 med Hans Georg Schröder til Skaftelevgård [+ 1706]), som i 1683 ble gift med kgl. stutmester Jürgen Heinrich Flügge, hvis sannsynlige datter (ifølge slekten Liimes stamtavleforfatter H. Friis-Petersen) var Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), som i 1716 i Kbh. ble gift med magister Johannes Liime (1685-1763), 1714 sogneprest til Himmelev og prest til Roskilde adelige jomfrukloster 1717, sønn av Hans Madsen LIIME (ca. 1646-1704), sogneprest til Middelfart og Kauslunde og (~ 1674 i Odense) Karen Jørgensdatter Thaulow (Taulov) (1655-1735) og altså en eldre bror av Elisabeth Margrethe Liime (Lihme) (1683-1763) (~ 2. gang med Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722], sogneprest til Fjelsted og Harndrup), som i 1727 ble gift 1. gang med Elias Brinck (1690-1767), sogneprest til Søndersø, prost i Skovs herred, en yngre bror av kanselliassessor Niels Pedersen Brinck til Tiselholt , som omtales her nedenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657–168X) og under Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69) (mor: Anne Dorte Scheel), som 2. gang i 1769 ble gift med Bolette Cath. Brinch av Tiselholt, dtr. av kanselliassessor BRINCK: Se mere om slekten Brinck i litteraturlisten, Friis-Petersen:1932!
        • Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), dtr. av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL (1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich FLINDT (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter Christine Ottilia Pauline v. Munthe af Morgenstierne ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich Flindt (ROSTOCK-1689 Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter Bergeshagen (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676 . Hennes 1. mann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen From (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine FROM (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel Wichmann, arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus Rasmussen (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie Tuxen og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene SCHEEL): se nedenfor. 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde både Henrich og Anna Flindt en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian Pontoppidan (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophie SPEND: se den kommende genealogi «Spend»!.
        • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob LERCHE: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von STÖCKEN (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. STÖCKEN (1660-), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. LENTHE til SARLHAUSEN (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor v. Lent(h)e og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), dtr. av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von HATTEN (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus GUDE, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern (se  Sibbern). Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg), som først var håndskriver hos GERT RANTZAU og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans sønn Heinrich von Stöcken (1631-81) ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. Hatten og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, samme år han døde og bare få år etter datteren Abigael Marie v. Stöckens ekteskap i 1678 med OVERRENTEMESTER Peder v. Brandt; og hans yngre sønn, Christian v. Stöcken (1633-84), ble i 1666 hoffprest og superintendent i Eutin, 1674 dr. theol. i Kiel og 1677 prost i Rendsburg, før han i 1678 ble generalsuperintendent i Slesvig og Holsten. Han ble 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave (1621-82) (~ 1653 Bernhard Lösebeck [+ 1655], prest i Trittau) og 2. gang i 1684 i Rendsburg med Ida Walter, dtr. av oberst og kommandant i Tønning (1646) og kommandant i Wismar (1675) samt (1676) kommanderende general i Hertugdømmene, Hans WALTER (1618 Slesvig by-14. juli 1677 Lund, etter å ha blitt dødelig såret under slaget ved Landskrona, begravet i Wismar) og Dorothea Hecklauer (1633 Slesvig-69). – Christian von Stöcken (von Stökken) (1633-84) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Stökken):🔻NB 1: Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27325&tree=2. Her er det viktig å være klar over, at Finn Holbek bare oppfører 3 av 12 barn,   og altså ikke datteren Anna Sophie Walter (1657-1679), som i 1678 ble gift med – for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1928, artikkelen «Walter», s. 151 (fete typer ved A.S.) – «Hofprædikant hos Enkedronning Sophie Amalie, Provst for grevskabet Rantzau [!] Andreas Schwesinger von Cronhelm, f. 26 Jan. 1640 + 25 Maj 1695 i Hamborg»❗️Se genealogi «Burenius» – og se her i stamtavlen nedenfor under Georg Heinrich von Scheel (1706-57)! Holbek viderebringer dessuten den feil i DAA, at generalmajor Hans Walters hustru, Dorothea Hecklauer, var en datter av amtsforv. Johan HECKLAUER og Sophie «Valius», da Sophie nemlig het Lælius: se den kommende oversikt «Spend»! Og heller ikke den eldste datteren Marie Elisabeth Walter nevner Holbek. Hun ble født o. 1648 i Tønningen, som nevnt under neste NB. (Og her begår DAA den merkelige feil, at hennes ektemann, Johan Vogt, kalles «Justus» Vogt og bare det! Aldri har det blitt foretatt rettelser av DAAs Walter-stamtavle av 1928!) Det kan forresten understrekes, at Frederik Walter (1649-1718 Københavns Slot) (DAA s. 151; fete typer ved A.S.): «fulgte med den 1659 i Nyborg fødte Greve Hans Carl von Königsmarck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Karl_von_Königsmarck; – grevens søster, Maria Aurora grevinne v. Königsmarck, var elskerinnen til Friedrich August I. von Sachsen genannt August der Starke {1670 Dresden  -1733 Warzawa}, hvis mor var prinsesse Anna Sophie von Dänemark und Norwegen, kong Frederik IIIs eldste datter] til Nederlandene, Frankrig og Italien, immatr. 1668 i Padua, var 1669 i Rom, stud. 1671 i Leyden, deltog 1677 med Königsmark i Malteserriddernes Kampe mot Tyrkerne paa Malta, 1678 dansk Hofjunker,  1698 [❗️montro trykkfeil for 1689? Gyldenløve var nemlig i Thüringen 1688-1690 for sin utdannelses skyld] Hofmester for Christian Gyldenløve paa dennes Udenlandsreise, 1691 [❗️] Kammerjunker hos Prins Frederik, 1694 Hofmester hos Markgreven af Brandenborgs Søn, 1701 Etatsraad og hvid Ridder, 1702 Overhofmester hos Dronning Louise, hos Prins Christian, ledsagede Kongen til Italien 1708-09; 1710 Geheimeraad».  🔻NB 2: Fr. Gerhard v. Stöcken, Maren Lemmings svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født v. Lente. Men bemerk også, at general Walters eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann (eller Hans – og også Justus og/eller Peter?) VOGT (v. Voogt) (6. januar 1621 Christiania-8. juni 1679 sst.), kommandant i Krempe, hvis dtr. Anna Marg. «v. Voogten» (1678-1748) ble gift med general Patroclus von Römeling (1662 Groningen-1736 Cha.), hvis sønn Hans Heinrich v. RØMELING (1706-1753, admiral og geheimestatsminister, ble gift i 1743 med Edele Dorothea de Scheel (1718-1782): se nedenfor (og nevnt her ovenfor også; hun var en søster av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel). 🔻NB 3: Fr. v. Lentes bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe v. Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. v. Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve v. HOLSTEIN og Cath. Christine Detlevsdatter Reventlow, en søster av Conrad, storkansleren!
          • Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebeth Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), dtr. av Gabriel Ferdinand MILAN (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 1° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [1717-74]) og 2. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling! NB: Elsebeth (Elis.) Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-76 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter FLOOR, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Lusie Flensburg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth Floor 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik Lemming (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke Floors datter med Sebbelow (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. SCHMIEGELOW (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) Frigast, hvis datter Johanne Elis. FRIGAST (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto RINGBERG (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»[12]]-1922)[13] (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, dtr. av Andreas THORKILDSEN og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina Grønvold (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy Scheel, dtr. av minister Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove Ringbergs datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96)[14](samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert STEPHANSON og Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! NB: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det finnes lenke til under ref. 14, og med kommentarer av Axel Scheel, bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor – under «Litteratur» – til Hambro:1947. (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var etter opplysninger lagt ut på nettet en datter av Johan Christopher BERTELSEN og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død Römeling giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal.) NB: Både Jens Henrik Nordlie og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen og Ivar Kraglunds og min egen artikkel i Store norske leksikon:  https://snl.no/Rolf_Rynning_Eriksen. , hvor det særlig vises til kommentarene! Se også nedenfor under minister Arne Scheel i Berlins datter Lilli Scheel,  som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan Eriksens mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
      • Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea  Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de LØVENDAHL og grevinne av SAMSØE til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77) og mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). Og Ida Dorothea Bureneas bror var Johan Rudolf Burenæus (+ 1682), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) ble far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. I sitt 1. ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf Burenæus flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (begr. 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN etter å ha vært gift 2. gang med borgermester Christian Reichus [REICH]), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN Tuxen (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718), hvis søster, Sophie Amalie Tuxen, i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans Rasmussen ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene SCHEEL, eldste datter av Joachim her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster Wibecke Christiane Hiort (1694-) ble gift ca. 1725 med Niels Pedersen Brinck (1687 [ikke 1692]-1755) 1740 (neppe 1743) til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt, amtsskriver i Holbæk (se om Brincks yngre bror, presten Elias Brinck, i genealogi «Burenius», under «Litteratur», Buek:1840, det 2. NB merket 🔻), herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor, enkemann etter Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), som han hadde giftet seg med i 1716. Hun, presten Brincks 1. hustru, var en dtr. av Kresten Jørgensen, herredsfogd i Sunds- og Gudme hdr., som bodde i Høje, og 1. hustru Maren Mortensdatter. Og i dette 1. ekteskapet fikk de Brincks datteren Marie Elisabeth Brinch (1720-), som ble gift på Tiselholt med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), herredsfogd Sunds- og Gudme hrd.; og av 2. ekteskap hadde Elias Brinck en datter Bolette Cath. Brinch (+ 1769), som i 1760 ble gift med Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69) i dennes første ekteskap: se ovenfor (Høgs mor var Anne Dorte Scheel), og en datter Ellen Dorthea Brinck (1727-86), som i 1749 ble gift med Niels Christian Bendz (1711-78), sogneprest i Rønninge og Rolsted i Fyen 1748, hvis sønn Niels Brinck Bendz døde som barn, men det neste barnet (av ialt 10), Lauritz Martin Bendz (1751 Rønninge-1824), ble borgermester i Odense (etc.) og ~ 1° i 1777 med Elisabeth Hedevig Aagaard (1757 Saaby prestegård-93), dtr. av Jens AAGAARD (1714-62), sogneprest i Saaby og Kidserup, og Helene Marie Laurberg (+ 1758): se den kommende genealogi «Spend»!; ~ 2° i 1794 med Regine Christence Bang (1772 Lethraborg-), dtr. av justisråd og amtsforvalter Jacob BANG i Odense (1739-97) (~ 1° 1763 Regine Marie Hagendahl; ~ 3° 1774 Johanne Walther)  og 2. hustru (~ 1769) Henrikke Dorethea Caroline Mynster (Münster) (1739-74). (Se mere om Tiselholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Bemerk også at ovennevnte Niels Christian Bendz [1711-78], sønn av Laurits Nielsen BENDZ [1675 Årslevgård-1743 Flødstrup, Vindinge, Svendborg] og [~ 1704] Pernille Christiansdatter Mølmark [1680 Faaborg-1761 Rønninge], var en bror av Morten Bendz [+1772], som i 1745 ble gift med Sophie Caroline Møller [1723-98], hvis datter Else Kirstine BENDZ [1746-1816] i ekteskap med Lars Rasmussen Fog [1745 Stenstrup-1818 sst.] ble svigermor til toll- og konsumtionsinsp. i Kbh., Hans Muus [1758 Kerteminde-1841 Kbh.], hvis sønnesønns sønn, Kai BRUUN MUUS [1877 Odense-15. juni 1940] i 1903 ble gift med Agnete Zahle [1877 Kbh.-1963], søster av den danske sendemann i Berlin, Herluf ZAHLE, som bl.a. omtales her nedenfor og i genealogi «Egeberg»)! Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter Bager (av den kjente Odense-slekt) vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde ett barn, Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-1746), som ble gift med Matthias THESTRUP (1649-1721), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C.M. Scheel her ovenfor)! NB: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen Carstens var godsets fogd.[15]
    2. Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), 1659 «Fattig Nadelmager  i Fiolstræde, Kbh.», men betegnes etter stormen på hovedstaden som «Prins Christians Urtegårdsmand» og er da ikke lenger fattig, men «eier et hus i Hellig Gejstes Stræde og har bygget hus på en tomt han eier i Klerkegade, opp mot Kongens Have og har et gartneri ‘mod Østerport’» (Scheel:2011, s. 1.7), 1667-75 gartner på Koldinghus slott, 1681 vollinspektør (vollmester) ved Københavns voller (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Københavns_voller) og Citadellet Frederikshavn (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kastellet). Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), dtr. av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). NB: Ovenfor er omtalt Catharina Langemachs foreldre Johann LANGEMACH og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus CORNAP (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha Niemann (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes Langemach (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine Giese, dtr. av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN NOVOCHEN og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie Hausmann ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). Videre var Marcus Hane sannsynligvis en sønn av Balthasar Hane, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina Horstmann (1573-1619): allerede hér – ja, for alle disse nylig nevnte personer, hvis navn er skrevet med fete typer/blokkbokstaver – kan det vises til artikkelen om familien Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim Giese og Elis. Hanes svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida LANGEMAACK, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel WEDDERKOP, som etter Idas død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula BURCHARDI, hvis mor, Anna LANGEMACH, var en helsøster av Cath. Langemach ~ Hans Folckersahm: se ovenfor. Bemerkes kan også, at Mathias Burchardi var en sønn av Antonius BUCHardi (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula MATZEN (1590–1661), en ætling av HANS SCHELE (+ 1460), BORGERMESTER i KIEL, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I. Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, JOHANNES SCHELE (+ 1439), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein (Holsten), som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning.
      • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans RASMUSSEN, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 – og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1652! Hans Rasmussens bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se DBL[16]) (ca. 1655-1727), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011, s. 2.7f; – s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., – da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. – Overjegermester Hahns 2. hustru – mor til storkanslerinnen – var Sidsel Kaas (1645-67), hvis halvsøster Else Kaas (Sparre-K.) (1654-1729, begr. 8. nov. i Moss) var den 2. hustru (~ omkr. 1700) til  generalmajor Fran(t)z Wilhelm von FOLCKERSAHM[17] (Folchersahm/Fölckersam) (1649-1713) til Evje-godset, som i desember 1703 ble overdratt ham av GIORD ANDERSEN, som selv hadde kjøpt det i mai samme år! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor – og se litteraturlisten nedenfor under Dalgård:2005, hvor også mere om Folckersahms 1. hustru, Edel Sophia Maria von Marschalck til EVJE (1663-94), dtr. av Johan Frederik v. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1613 på Bremervörde-97 Bergenhus) og (~ 1653 på Københavns slott) dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 Elingård-98 Kbh.), dtr. av kansleren i Norge, Jens BJELKE, og (~ 1610) Sophie Henriksdatter Brockenhuus (se  https://nbl.snl.no/Jens_Bjelke og bemerk, at også Dorothea og Arent Krag nedstammet fra en av de «Axelsønnene» av slekten Thott, som nevnes i denne NBL-artikkel om Jens Bjelke av Terje Bratberg; bemerk også, at Bjelke etter studier i universitetene i Rostock [imm. 1600], Leipzig og Leyden, ble sekretær i Det danske kanselli i 1605). – Ifølge Anker:1885, s. 90, ble ikke Frantz Wilhelm v. Folckersahm generalmajor før den 17. oktober 1710, så derfor er det kun fru Else Folckersahm (født Kaas) som med rette kan kalles «generalmajorinne» eller være identisk med den portretterte «generalmajorinne Folchersahm». – Johan Frederik v. Marschalck var 1640 hoffjunker, 164X kannik i Lübeck (!), 1652 naturalisert som dansk adel, 1660 forlent med Marie Kirkes prosti og Rakkestad len, 1662-69 amtmann i Bratsberg, 1669 befalingsmann på Bergenhus og vicekansler i Norge, 1673 hvit ridder og 1674 den siste kansler i Norge og geheimeråd, assessor i statskollegiet og høyesterett. Og NB: Edel Sophia Maria v. Marschalcks søster, Judith(e) Augusta von Marschalck (+ 1729), dronning Charlotte Amalies hoffjomfru 1670, ble i 1688 gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (+1703), hvis dattersønn Christian Rudolph Philip baron GERSDORFF til herskapet Marselisborg (1723-1800) ble gift i 1751 med Dorothea Øllegaard ROSENKRANTZ (1723-86 Marselisborg), hvis helsøster Nicoline Rosenkrantz ~ 1749 Fr. Ch. lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØE (1722-78) osv.: se ovenfor under genealogi «Rosenkrantz»! Forøvrig sees alle Jens Bjelkes barn med ektefeller her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_Bjelke
      • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust[18], amtsskriver [senere – 1672-86 – borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» Bemerk her særlig H. Rantzau og Ul. Sandberg! (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.)
      • Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde, som kan ha vært identisk med Dorthe Margrethe Giedde, en datter av Christian GIEDDE, 1678-82 amtmann på Bornholm, og Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne! At dette kan være tilfelle, underbygges av at Niels Høegh i dette sitt første ekteskap hadde en sønn, Thomas Høg, og datteren Anne Dorthea Høegh [Høg] [1697 Kbh.-1722 sst.], som i 1717 ble gift med Ole Hansen Aagaard [1689-1748], hørkremmer [~ 2° Anna Lisbeth Hansdatter Tvede {1708-47}], hvis sønn med A.D. HØEGH, Peter Andreas OLSEN AAGAARD [1718-79], ble gift med Sophie Magdalene Jacobsdatter Heerfordt [1726-81], dtr. av Jacob Christofer HEERFORDT [1698-1741] og Anna Elisabeth Didriksdatter Grubbe [1695-1732], en datter av Didrik LARSEN GRUBBE [1656-1702] og, nemlig, Anne Elisabeth Holgersdatter Vind [1666-1727], dtr. av Holger VIND og Margrethe Ovesdatter Giedde [1630-1706]), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard. 🔻NB 1: Anne Elisabeth Vinds bror, Erik Vind til Øllingsøgaard (ca. 1672-1704) ble i 1695 gift med Edel Urne Mund (1674-ca. 1730), dtr. av Niels MUND og Birgitte Marie Steensen og etter Vinds tidlige død gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard (+ 6. mai 1714) (se genealogi «Spend» samt «Treschow»-oversikt [med Vind-genealogi!] og 3. gang i 1715 med Georg Rudolph Müller til Øllingsø (+ 1733), sønn av Jens Jørgensen MØLLER (+ etter 1637) (og Dorothea Christine Bertelsdatter [+ etter 1690, Majbøllegård, Als Sønder, Sønderborg]), sønn av Jørgen Jørgensen Falster (1601-1663) og (~ 1637) Barbara Nielsdatter Mule (av Odense) (1616-1703 Odense), dtr. av Niels MULE av Nislevgaard (+ 1616 Besser, Samsø, Holbæk) (mor: Mette Lauridsdatter Kotte!) og (~ 1604 i Kbh.) Barbara Mikkelsdatter Møller (begr. i St. Knuds k. i Odense), dtr. av Mikkel MØLLER og Birgitte Jørgensdatter. 🔻NB 2: Erik Vind og Edel Urne Munds yngste barn, Margrethe Maria Vind (ca. 1699 Øllingsøe gods, Græshave, Lollands Sønder, Maribo-1766) ble gift 3 ganger: ~ 1° Johann Mathias Toppel; ~ 2° i 1730 med Hans Paludan; ~ 3° i 1735 i Græshave kirke med Palæmon Laurbjerg til Klitgaard: se den kommende genealogi «Spend»❗️
        • Valdemar (Woldemar) Gustav Høg (ca. 1708-69), regimentskvartermester (se https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&id_nr=40673&sort=e&vis=2&navn=Brinch+Bolette+Cathrine) ~ 1° i 1743 Magd. Terkelsen; ~ 2° i 1760 Bolette Cathrine Brinch (+ 1769), dtr. av ovennevnte kancelliråd Niels PEDERSEN BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane HIORT, dtr. av Hans Gregersen Hiort og Helene BOESEN, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson), i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter, Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40), i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines LEMMING (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre Scheel av Tiselholt! Disse brødre Lemming hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til ØRSLEV KLOSTER (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen Knudsens mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob Lerche gift med Apelone Hansdatter Lange fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina HENSKY, hvis mor var Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forbindelse med Giord Andersen (1651–1720) i Christiania. Karen og Jacob Lerches foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE, antagelig en datter av JACOB Madsen Lerche (ca. 1590-1658), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob var en halvbror av sogneprest og prost i Nysted, Knud Madsen Lerche (1593-1666), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), dtr. av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius BATTUS, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen Scheels hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob LERCHE og Sophie BATE). Se forøvrig genealogi «Conradi», da ovennevnte Wibecke Christiane Hiort hadde en bror, Povel Hansen Hiort(h), hvis datterdatter Anna Margrethe Boy(e) ble gift i Akershus slottsmenighet i 1802 med overkrigskommissær og skattefogd i Christiania, Johan David Conradi (1775-1822).
        • Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark, som i 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
          • Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal, Andreas Holm  (1736-1801), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen: se Lasson. Eller bedre: se genealogi «Lasson».
          • Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias Jantzen til Ørumgård, dtr. av postmester og rådmann i Nyborg Abraham JANTZEN og Anna Susanne Rosbach, dtr. av Christian ROSBACH og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt her nedenfor.
      • Joachim Ernst Scheel (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel. Her plassert foran sin eldre bror:
      • Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, starten på en aktiv karriere. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «…og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.»[19] Da han den 16. april 1727 ble utnevnt til Hvid Ridder og hans våpen ble hengt opp i RidderkapelletFrederiksborg Slotskirke (se http://kongehuset.dk/historiske-samlinger/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel) var det med symbol «Pededentim» – skritt for skritt, vandre (forsiktig som en slange?) – og med den hamburgske patrisierslekt Scheles slangevåpen. Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752). Hun var en datter av Christiania-skipsreder Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders SANDBERG [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet i «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» – eller bedre: i genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommerne gjerne skrev navnet). Stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren.
        • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) PIPERs våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper).
        • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth (Elsabe) Dorothea von Lützow (1716-1790 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie, dtr. av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst) og Beata (Beathe) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige, dtr. av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg samt enke etter kaptein Wilhelm v. Wersabe (Wersebe), som falt 11. sept. 1709 ved Malplaquet: se Beata Elisabeth von Engels 1. ekteskap her: https://books.google.no/books?id=4NxDAAAAcAAJ&pg=PA227&lpg=PA227&dq=gowensiek&source=bl&ots=Xy-K51ZYGQ&sig=ACfU3U0aQCX04ITqj2HKB3NQ26ohWPHIqA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjFzqzZhLXjAhWDlosKHXx-CogQ6AEwAnoECAYQAQ#v=onepage&q=gowensiek&f=false. (Oberst Fr. W. v. Lützows farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg [1609-70], en datter av Christoph Johann v. d. ASSEBURG til Ampfurth og Eggenstedt [1580 Braunschweig-1651] [og Elisabeth v. Münchhausen], som var en fetter av Kunigunde v. Erffa [mor: Anna v. der Asseburg], som ble gift med dr. jur., prof. i Leipzig og kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig], hvis datterdatter Catharina Langemach var ovennevnte Joachim Scheels svigermor! Her kan også nevnes, at Elis. Dor. Scheel født v. Lützows søster Christine Charlotte v. Lützow [1719-80] ble gift i Hamburg i 1744 med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm [1709-57]: jfr. genealogi «Burenius»: Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm [3. juli 1667-1729] ~ 1° 1694 Dorothea Lydia [Sophie?] Corfey [+1704], hvis helsøster Marg. Korfey [Corfey/Corvey] ~ 2° 21. juni 1687 med kurfyrstelig saksisk sendemann ved det danske hoff, kaptein Friedrich Spen[d]er [Spend] til Hoi[er]sbüttel [Hoyersbüttel] ved Hamburg: se også den kommende genealogi «Spend»!) Nevnes kan også, at Georg (Giord) Heinrich v.  Scheels ovennevnte svigermor, Beata Elisabeth von ENGEL, var en søster av Magdalena Sabina von Engel, som var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt i slaget ved Speyerbach, oberstløytnant. For Giord He(i)nrich Scheel sto bl.a. Christopher Joachim GIESE til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie LIIME (1670-1707) (se den kommende genealogi «Spend» óg genealogi «Burenius» under «Litteratur», Friis-Petersen:1932 om slekten Liime!) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og – særlig – Irgens (utdypende artikkel). – eller bedre: se genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Irgens» under hiddengenealogy.axelscheel.net! Han, amtmann Giese, var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene Schønbach var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium, som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt).
          • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling og i 1791 med Albertine Sophie Dorothea Necker stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland: se Danmarks Adels Aarbog 1946, hvor det finnes opplysninger om denne gren av slekten samt flere portretter).
          • Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med Jørgen v. SCHOW (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth STAMPE CHRISTENSEN, hvis mor, Elisabeth STAMPE, var en dtr. av presten til Hammer i Aalborg stift, Henrich Jensen STAMPE, og Elsebeth Jacobsdatter MUMME: se den kommende genealogi «Spend»), kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. 8 barn, hvorav:
            • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen, sønn av Hans Edward v. HOFF (mor: Maria Margrethe Londemann de Rosencrone) og Cathrine Koppe.
            • Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. BÜLOW til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 DRESDEN-91 sst.).
          • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre.  Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), dtr. av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), dtr. av Conrad Heinrich REIMERS, insp.  Heiligenstedten. 🔻NB: Regjeringsadvokatens helbror, landstallmester Friedrich Peter Anton Wibel (1735-96), ble i 1780 adlet von Wibelsheim og ble i ekteskap med Elsabe Magd. Otte (1751-81) svigerfar til Adam Gottlob Detlev greve Moltke til Nör (1765 Odense-1843 Lübeck), som i kjølvannet av den franske revolusjon brydde seg lite om adel, hvorfor hans bestefar utelukket ham som arving til grevskapet Bregentved: se genealogi «Moltke»! 
            • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig. NB: Hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i genealogi «Aall», litteraturlisten, Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinh. friherre Klingspor 1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor   og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F.C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans  helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om Gössels slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både   https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957  og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»❗️Dessuten kan nevnes at Johan Martin GÖSSEL til Stubbe var ~ 2° Marie Elisabeth Heldt og ~ 1° i 1716 med Anna Christina Schreiber (+ 1718), datter av Gabriel SCHREIBER (1661 Rendsburg-1722) (mor: Elisabeth Hennings [1638-76]), advokat ved overretten på Gottorp og 1710 fyrstelig etatsråd, og (~ 1691) Anna Christina Axen (1672-1749). Deres sønner Carl Fr. SCHREIBER (~ 1739 Friderike Amalie Niemann [+ 1743]) og Gabriel SCHREIBER (1709-63) (~ 1739 Marie Elisabeth Jügert [1723-71]❗️) ble begge adlet Schreiber von Cronstern i 1760. Se http://freepages.rootsweb.com/~corpusnobiliorum/genealogy/schreibe.html.
            • Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874)[20], 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), dtr. av plantasjeeier Abraham MARKOE og Fatera, en fri kvinne av afrikansk opprinnelse, hvis mor, KARETA, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811. – De to følgende våpen er (øverst) det våpen, som ble malt i 1996 av Olof Kälde da president Walter Scheel i forbundsrepublikken Tyskland ble utnevnt den 6. mars 1979 på Stocholms Slott til ridder av Kungliga Serafimerorden (han mottok ordenen ved kong Carl XVI Gustafs statsbesøk i Tyskland) og (nederst) det våpen, som ble malt i 1862 av C.G. Sjöblom (dødsdag «tillmalt 1874» av Carl Högberg) da utenriksminister Ludvig (Ludwig) Nicolaus von Scheele den 20. sept. 1856 på Stockholms Slott ble utnevnt til ridder av samme orden. Den tyske presidents våpen er identisk med det våpen, som genealogen og Schele-forskeren Max Scheele (1907-1987) har laget som et våpen for alle medlemmene av den vidt utbredte slekt Schele. Hesten er – med forandrede farger – den såkalte Sachsenross (se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sachsenross) og bumerket: se for begge figurer den nærmere beskrivelse i den alminnelige litteraturliste under Scheele:1987, hvor også omtale av et fotografi – «Treffen im Hause von Max Scheele» – av president Walter Scheel (1919-2016) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Walter_Scheel), fru Johanna Scheele født Freitag (1908-1984) og Max Scheele (1907-1987). – Begge Serafimer-våpen her straks nedenfor er hentet fra Per Nordenvall: «Kungliga Serafimerorden 1748–1998» (Stockholm 1998):
              • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff [1811-64].»
        • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frogner_Hovedgårdgeneralmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von Brüggemann (BRÜGMANN) (1677-1736) til ULRIKSHOLM og ØSTERGÅRD på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian GYLDENLØVEs andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754) – ifølge den problematiske (ufattelige) stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog. Se nemlig lenke nedenfor under «Litteratur» til Axel Scheels artikkel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel)). Catharina Christine Brüggemann var oppkalt etter mors tante Arnold og mormor, og, som C.F. Scheel opplyser om i sin slektsbok s. 9.11-b, født den 22.  aug. og døpt den 29.  aug. 1725: «Baaren af Obr.Lieutn.Kaas’ hustru [nemlig Anna Vind v. der Kuhla!] paa Boltinggaard. Faddere: Obriste Fineck og hans Frue paa Dallund og Obr. L.  Kaas. [SCH02, skriv fra Kjølstrup præstegd. 1868]»: se om G.D. von Fine(c)ken til Dallund her:   https://gedbas.genealogy.net/person/show/1181466175  (og 🔻NB: Günther Dietrich von Fine[c]ke(n) til Dallund [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Finecke_(Adelsgeschlecht)] var en sønn av Ernst Friedrich v. FINE[C]KE [og Ursula v. Stralendorff], hvis søster Catharina Dorothea v. Fine(c)ke i ekteskap med Joachim Friedrich v. Grabow ble far til den Rudolph Günther v. GRABOW til ÅGÅRD, som ble gift med Helwig Barbara v. Rantzau , hvis datter Marsille v. GRABOW ble gift med Christian Albert v. Massow og hvis sønn Franz Christop[er] von GRABOW [~ Helle Margaretha v. Rantzau] i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm SCHEEL [1763-1810]: se under ham her nedenfor❗️) – Se om de fleste av disse personene i hoved- eller spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Og se om Boltinggaard her: http://slektenkaas.com/emne/Boltinggaard. Se også om slektene v. Grabow og v. Rantzau i litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» ovenfor, nemlig under Danmarks Adels Aarbog:1930 («Rantzau»). – 4 barn (i utvalg) merket med et rødt kryss:
          • ❌ Hans Heinrich Scheel (1746–1813), som 1778-87 eide og drev Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt i 1790; prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss; eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), dtr. av Jens CLAUSEN SCHOW (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch, og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams.
            • Hans Jacob (III) v. Scheel (1779–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 med Anna Rebecca Elisabeth Sandberg (1788 Kbh.-1855 Lendemark, Præstø amt, Møn), dtr. av «extra» skriver i hoff- og stadsretten, prokurator Christian HØGH (!) SANDBERG (1757-) og Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege, Møn), dtr. av Thomas LARSEN BORUP (1726-70), boktrykker i København, og Rebecca Buch (1735 Kbh.-44 sst.) (~ 2° Johan Rudolph Thiele [1736 Lippe i Westphalen-1815 Kbh.), boktrykker og forlegger i Kbh. [~ 2° Anna Louise Falchenberg + 1785; ~ 3° Anna Koed de Hemmer født 1758 i Lyngby, + 1812 i Kbh.]). Ch. Høgh Sandberg var en sønn av Hans CHRISTENSEN SANDBERG (25. sept. 1710-) og Anna Elisabetha Sandrock (også kalt «Jacobi», dvs. ~ 2° Jacobi?). – Anna Rebecca Elisabeth Scheel født Sandberg ble mor til 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. disse tre (datteren først):
              • Elisabeth Antonie Scheel (1805-87) gift i Brevik i 1830 med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, fra hvem bl.a genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbred nedstammet.
              • Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondløytnant a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (Roen i Eger-1880), dtr. av Johan Christopher TESTMAN (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amale Omsted, dtr. av Otto Nielsen OMSTED (mor: Bodil Gabrielsdatter v. Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
              • Jacob Georg Scheel (1813 Akureyri på Island-1878 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP. Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette Friderichsen (1828 Nørregaard ved Rødby-86 Karise), dtr. av forpakter Niels MADSEN FRIDERICSEN og Henriette Jensine Dall. Deres yngste barn var sønnen, sjøoffiseren Axel Vilhelm SCHEEL (1864 Merløsegaard-1950 Kbh.), som var en livslang venn av sjøkadetten prins Carl, den senere kong Haakon VII, og som i 1923 ble kontreadmiral. I 1898 ble han gift i Paris med Louise Marie Carmélite de Linois (Delinois) (1874 Santo Domingo-1965 Kbh.), dtr. av handelsmann Charles DELINOIS (1827 Cuesmes, Mons, Hainaut, Belgia-1874) 🦋(se https://www.geni.com/people/Charles-Delinois/6000000078047176929  – hvor Alexandra de Scheel oppdaterer og korrigerer C.F. Scheels opplysninger, bl.a. om at fru Scheels mor, slik man før har trodd,  var Elisabeth Lentz født i 1853)🦋 og – nemlig! – Isabelle Honore (1831 Santo Domingo-). Som det fremgår av fotografiene her straks nedenfor, hadde kontreadmiral Scheel og frue født Honore barn, bl.a. den avbildede ingeniør Charles (Charly) Axel Georg (Bob) SCHEEL (1900-1997), som i 1927 ble gift i Holmens kirke i Kbh. med Kate Anna Mehlo Faber (1906-85), dtr. av Ulrik Peter Knud Thorvald FABER og Olga Louise Kirstine Thomsen, og Erik Linois de Scheel (1908-89), som i 1940 ble gift med Clara Helén Elisabeth Suenson og i 1954 med Kirsten Sommer. Brødrenes eldste søster, Carmen Henriette SCHEEL (1899-1991), ble i 1930 gift i København med André Edmond Joseph Delahousse (1896-1991 Tourcaing). De bodde i Geneve. (Følgende fotografier er hentet fra – qua skanning – C.F. Scheels bok, s. 11.16-b:)
            • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. (Med tanke på de – offisielt 50 % – felles stamforeldre med slekten Danneskiold-Samsøe, er det tross alt ikke så mange frimurere i slekten Scheel; i Norge er det vel bare snakk om disse to samt et par stykker i nyere tid.) Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, dtr. av Iver Alexanderssøn HESSELBERG fra Larvik (se Gustav Mørchs artikkel «Familien Mørch fra Sandefjord og Larvik» her:  https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79198/114322/, side 224) (ca. 1760-92) og (~ 1784 i Larvik) Christine Gidske (ikke «Godtzen»!) Røer (1764 Næskilen-1854 Cha.) (~ 1794 megler Bendix Heide Kloed; ~ 1805 Lars Christian Lassen Hüberts, megler i Drammen), dtr. av skipsreder Anders LARSEN RØER (RØHR) (1721 Næskilen, Tromøysund, Aust-Agder-95) og (~ 1759) Sophie Cathrine Meidel(l) (Meydel) (1741 Arendal-1812 Rægevig, Tromøy, Aust-Agder), dtr. av prost og prest Søfren MEIDELL (1696 Holla [Holdens] prestegård, Nome, Telemark-1756 Helleland, Egersund, Rogaland) og Sophie Cathrine Qvislin (Quislin[g]) (ca. 1703 Vinje, Telemark-1779 Arendal), dtr. av Abraham Lauritzsøn Quisling (Qvislin) (se https://www.geni.com/people/Sogneprest-i-Vinje-Abraham-Quisling/6000000003667416507), sogneprest i Vinje, og Susanne Vivekke Jacobsdatter Morland: se dessuten http://gjessoya.no/Historiestamtavle.htm. 🔻NB: I Mørchs ovennevnte artikkel opplyses det på s. 229 om «A n n e  C h r i s t i n e  E e g  K i e l m a n n  døbt paa Nøtterø 3/2 1769, d. efter 1801. Hun blev 2/1 1788 i Sandefjord gift med saugbruksforvalter i Larvik N i e l s  L a r s e n  f. 1753, d. i Larvik 2/9 1796. – De havde en datter C h r i s t i n e  W r i g h t  L a r s e n  f. i Larvik 5/7 1790, konf. 1806. Senere ukjendt.» Men: Denne sagforvalter Larsen eller LarssønFritzø var bosatt på Gåserud, H22, og datteren Christine eller Kirsten Wright Larsen (Lassen)  ble i 1810 gift med Jacob Rørdam (1779-1850) (mor: Marie Elisabeth Schatt), 1805 premierløytnant i Cha., artillerikaptein, som i 1824 ble overtollbetjent ved Vallø Saltværk og hvis sønn, Anton Christian Nicolai Rørdam, marinekaptein, senere toller i Mandal, i ekteskap med Annette Knutzen ble far til Valborg Rørdam, som i 1869 ble gift i Arendal med Christiania-legen Axel Christen Scheel (1837-1900): se nedenfor.
              • Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890). Gift med byråsjef Christian August Krebs, sønn av krigshelten Andreas Samuel Krebs.
              • Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874). Gift med rittmester Peder Cappelen Egeberg: se slekten Egeberg. Deres sønn, kabinettskammerherre Ferdinand Julian Egebergs sønnedatter, Lucy Egeberg, ble i 1928 gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness, hvis slekt omtales her nedenfor under omtale av minister Arne Scheels svigersønn, Lauritz Grønvold, hvis mor var en Klaveness.
              • Christiane Louise Scheel (1811–1886). Gift med sogneprest Andreas Schaft Egeberg: se slekten Egeberg.
              • Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848). Gift med lege Christian Frederik Knudtzon: se slekten Knudtzon.
                • Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936), som ble gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), hvis søster, Susanna Sophie Siewers (1823-1921), ble gift i 1853 med baron Anton Frederik Wedel-Jarlsberg (1813-58) og døde som Norges siste baronesse. Hennes datter baronesse Petrea Caroline Wedel-Jarlsberg ble i 1890 gift i Christiania med juristen Axel Conradi (1845-1910), hvis bror, Johan Gottfried CONRADI (1835-1919), i 1905 etterfulgte kong OSCAR II som LANDSSTORMESTER for det NORSKE FRIMURERI. Brødrenes far, Andreas Christian CONRADI (1809-68 Madeira), hadde også vært høygradsfrimurer: Se kommentaren under «Litteratur» til Hambro:1947, de avsluttende bemerkninger om ham, Conradi, og hans sønn, som bygget opp NORTRASHIP i London, og om hans søstersønnesønn, utenriksminister Halvdan Koht.
            • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866 Stathelle), dtr. av daværende oberstløytnant Johan Georg RÆDER og Cathrine Margrethe Lind: se slekten Ræder.
              • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), dtr. av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
                • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oskar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif HØEGH (som skiftet navn).
                • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole).
                • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium (se   https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Scheel). Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), dtr. av Fredrik August ZAHN SANDBERG (1726 Fredrikstad-1901 Moss), byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding (1835 Moss-1920 sst.), dtr. av Holger FERSLØV SINDING og Johanne Walborg Elisabeth Ullmann. 🔻NB: Sara Leonore Sandbergs søster, Eva Sandberg (1887 Moss-1916), ble i 1912 gift med Victor Thorn (1874-1950) (se https://no.m.wikipeYdia.org/wiki/Victor_Thorn), som i 1917 ble gift 2. gang med Anna (Molla) Bjørnvall (1896-1990), hvis datter Eva Thorn (1918-) i 1942 giftet seg i Stockholm med min far, Vilhelm Scheel (1913-75) i begges 1. ekteskap (de ble skilt i 1946): se under minister Arne Scheel i Berlin her nedenfor.
                  • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob LARSEN, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                    • Christian Fredrik Scheel (1930–), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturliste), som fører alle tyske, danske og norske linjer frem til idag. Vil snart bli lagt ut på nettet! Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), dtr. av generaldirektør i Årdal og Sunndal verk, Jean de BEAU VAL MICHELET (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av TVEDESTRAND) (mor: Gina Mustad, dtr. av fabrikkeier Hans MUSTAD og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). NB: Gina Mustads mann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle Smith hadde flere søsken, bl.a. ⛔️Erna Smith (1875-1963), som ble gift i 1896 i Uranienborg kirke med Christian Døderlein  Andresen Butenschøn: se genealogi «Butenschøn» her ovenfor!
                  • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), dtr. av admiral Karl Friedrich GRIFFIN DAWES, forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
                  • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør for O. Mustad & Søn’s nye fabrikk i Graz i Østerrike og disp. sst. fra 1923 ifølge E. Hoffstad: Merkantilt Biografisk Leksikon av 1935. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett; var også med i slaget ved Segalstad bru: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kampene_i_Gausdal. Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster Fanny (Lillebis) Bielke (Bjelke) Lund (1903-31) ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita Zahle, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid etc.); se også under «Litteratur», kommentar til Hambro:1947 – og til nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. – Søstrene Bjelke Lunds bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg Buck født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær), senere i New York; 1940-42 var han formann i den norske krigsretten i Storbritannia og  medlem 1940-43 i representantskapet i Norges Bank;  i 1948 ble han adm. dir. i Norsk Rederforbund (Norges Rederiforbund?). I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-74), datter av advokat Severin Christian SOMMERFELT (1876-) og Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-) og, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder (1905-81) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_Alexius_Ræder), som 1940-45 var handelsråd ved legasjonen i London 🦋(og hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen [1875-1940], Sigrids søster, nemlig begge  døtre av Nicolai Ludvig  NICOLAYSEN [1832-1907], brigadeauditør og viceordfører i Trondheim 1879/80, og Catharina [Catherine] Christie [1850-1935]: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Nicolai_Ludvig_Nicolaysen; – og NB: Nicolai Ludvig Nicolaysens foreldre var Peter Nikolaysen [med k] og Johanne Elisabeth Sørensen, begge fra Trondheim)🦋, som den 16. nov. 1940 ble gift i London med GUDRUN DOROTHEA MARTIUS (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat. (Foto hentet fra Gudrun Dorothea Ræder: «De uunværlige flinke» [Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1975], s. 64/65: se https://www.nb.no/nbsok/nb/c5cb236f9bc825eefbf5ac866b6a1054?lang=no#0):Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan KOHT om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i Atlanteren. (Se Ræder:1975, s. 15-19.) Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten CONRADI – og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship – under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947 avslutningsvis. Legg også merke til hva fru Ræder – med førstehåndskunnskap – vet å fortelle om på s. 24f i sin bok av 1975: S. 24: «Etter hva Koht selv forteller, hadde han slett ikke tenkt å ta med [Christopher Fürst] Smith og hans folk. Det var Smith personlig som ikke for noen pris ville bli igjen i Oslo.» S. 25: «Heller ikke Christian Mohr som fungerte som Utenriksministerens sekretær (nærmest i protokollsaker, annet sekretariat hadde ikke Utenriksministeren den gangen), og som i egenskap av vakthavende i chifferkontoret hadde vært Kohts nærmeste hjelper hele den dramatiske natten mellom 8. og 9. april [❗️], ble oppfordret til å være med til Hamar. Det var Smith som huket Mohr og hans bil som transportmiddel for seg og sine medarbeidere.» 🔻NB: Ovennevnte advokat Severin Christian Sommerfelt var en sønn av prestesønnen, major Gustav Adolf SOMMERFELT (1836 Ringebu-1910 Cha.) (mor: Jørgine Maria Krohn) og Andrea Ragnhild (Hilda) PREBENSEN (1846 Risør-) (mor: W.C. Grove): se  genealogi «Butenschøn»!
                  • Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
                • Signe Scheel 1860–1942), kunstmaler: se https://snl.no/Signe_Scheel. Hennes portrett (olje på lerret) av søsteren Valborg Nicolaysen ble malt i 1899 og innkjøpt i 1930 av Nasjonalmuseet, som også har avfotografert maleriet:Valborg Nicolaysen (1899), Signes søster
                • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
                • Valborg Scheel (1869–1952): se maleriet her ovenfor. Gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933), hvis mor, Christiane Stibolt (1834-1917), var en datter av major Christian SCHIØTT STIBOLT (1786-1855) og Inger Christine Schavland (1795-1887). Joachim Friele Nicolaysen var av Vestland-slekten Nicolaysen, og hans farbror, godseier Christopher Janson Nagell Nicolaysen (1837-1919), ble i 1865 gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), som var en datter av Lorentz Jacob MEYER (mor: Ingeborg Marie Barth Muus!) og Johanne Marie Rosenberg (1814-1890)
                  (malt 1882 av Benedicte Scheel og hentet fra Oslo Museum; foto ved Rune Aakvik) og altså en søster av Ingeborg Sofie Meyer (1839-1917), som i 1863 ble gift med Cæsar Hakon Boeck (1832-98) (mor: Elisabeth Christine Collett [1806-83]); – Lorentz Jacob Meyer var videre en bror av den høygradsfrimurer Thorvald Meyer, som omtales i genealogi «Butenschøn» ovenfor under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) både i det 7. og 8. NB merket med rød trekant! Brødrene MEYER hadde også en søster, Johanne (Hanne) Meyer (1812-93), som ble gift i 1833 med sin fetter Johan Henrik Egeberg (1804-94), som nemlig var en sønn av Westye EGEBERG (1770-1830) og Anne Sophie Muus (1775-1862), en søster av ovennevnte Ingeborg Marie BARTH MUUS: se genealogi «Egeberg»! Forøvrig var ovennevnte – og portretterte – Johanne Marie ROSENBERG (1814-90) en søster av Stener Rosenberg (1818-79), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), en datter av Andreas TOFTE og Christine Søeberg, som også var frimurersjef Thorvald Meyers svigerforeldre! – Portrettet av Johanne Marie Meyer født Rosenberg gjengitt ovenfor ble altså malt av portrettmaleren Benedicte Scheel, nemlig av den yngste gren av slekten: se nedenfor. – Valborg var også søster av Helga Johanne og Axel S.:
                • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden: se slekten Geelmuyden. – Og Valborgs tvillingbror:
                • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkseier Otto HJERSING og Caroline Mathilde Sunne. (Yngste barn følger her først:)
                  • Christian Fredrik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
                    • Lillian Ræder Scheel. Gift med advokat Finn Georg Aubert: se også genealogi «Aubert» her ovenfor.
                  • Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), 1924 norsk konsul i Strasbourg, gen.kons. 1967-73, sønn av  høygradsfrimurer (officiant: en tid vikarierende seremonimester), oberstløytnant, militærattache i Paris Johan TIDEMANN SVERRE (1867 Fredrikstad-1934), som sammen med sin bror, arkitekten Ole Andreas SVERRE (1865-1952), ble opptatt som frimurer i Leoparden den 19. mars 1897, etter navneendring til Sverre av 1897: Brødrenes foreldre var arkitekt Erik Olsen  (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen  (1839-99). –  Johan Tidemann Sverre (~ 2° 1919 i Paris med Gudny Thaulow [1890 Trondheim-], dtr. av Christian THAULOW og Julie Augusta Wefring) ble i 1. ekteskap (1893) med Elna Jacobsen (1870-1958)(mor: Olivia Bredesen), skilt i 1917, far til Randi Scheels ektemann.
                  • ⛔️Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullmektig i Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), dtr. av sanitetsmajor Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Kaja Dorothea [Dora] Holtfodt [1842-1931], forsvarsminister [1914-19] Christian Theodor Holtfodts faster!), som sammen med sin bror, ing. Einar Morterud, ble opptatt som frimurer i Leoparden den 28. nov. 1892. Ragnvald Sverre  Morteruds hustru var Anna Dorothea Nathalie Ring (1872-1938), dtr. av Fr. RING (1795 Drammen-1872 Cha.) og Anne Dorthea Boll (1795-1886), hvis mor, Maren Kristine Wang (1768-1820), var en datter av Martin WANG (1736-92), sogneprest til Hole, og Ingeborg Thurine Rogstad (1739-1828). – Sanitetsmajoren hadde en søster, Hildur Morterud (1870-1912), som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel (1868-1928). Men merk også, at ovennevnte Fr. RING (født 1795 i Drammen som sønn av Søren Høvig Ring [1756-98], regimentskvartermester, byfogd i Drammen, og Marie Lemvig fra Slagen ved Tønsberg [hvis mor var Elsa Christine Holmboe fra Gjerpen]) var en bror av offiseren Peter Christian Sørensen Ring (1786-1862) (~ 2° Anne Carine Elisabeth Schnitler [1793-1866], dtr. av Lorentz Casper SCHNITLER og Kirstine Margrethe Heiberg, vel enke etter Jens THORN THORESEN, som hun ihvertfall også var gift med), som i sitt 1. ekteskap med  Christiane Frederikke Døderlein (1792-1834) ble far til Jens Døderlein Ring (1821 Gausdal-80 Cha.), gårdbruker og kaptein, som i ekteskap med Johanne Marie Hoch (1834 Aker, Cha.-1923 Oslo) (datter av Johan Daniel WALKER HOCH) ble far til major Daniel Walch(er?) Hoch Ring (1862 Løten, Hedmark-1930 Oslo), hvis yngste sønn var Charles Henry TOTTIE RING (1892 Cha.-1974 Haram, Møre og Romsdal), som var gift med Olga Marie NN (17. nov. 1900-90 Haram), og som var sogneprest på TROMØYA pr. Arendal og meldte seg inn i NS, slik at menigheten boikottet ham og Den midlertidige kirkeledelse (som motsatte seg nazifiseringen) erstattet ham med ny prest uten befattelse med NS, Erling Ruud, men Ring fortsatte sin karriere som NS-medlem og ny sogneprest i Porsgrunn fra 6. des. 1943! Ovennevnte Christiane Frederikke Ring født Døderlein var en søster av Christian Døderlein (1745-1803), latinlærer på katedralskolen «Katta», som i ekteskap med Susanne Fredrikke Selmer (1755-1830) ble far til overlærer Christian DØDERLEIN (1782-1839), som ble gift med Anne Johanne Ottesen (1784-1861), dtr. av sogneprest Otto OTTESEN (1743-1819) og Christiane Realfsdatter Ording (1755-1839) samt mor til Christian Grønbeck Døderlein (1816-98), som også ble sogneprest, nemlig i Asker, og som i ekteskap med statsrådsdatteren Malvina Petersen (1820-1910) ble svigerfar til bankier Niels August ANDRESEN BUTENSCHØN (1842-1935): se genealogi «Butenschøn» her ovenfor. – Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm S. motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjäseter ble han (feter typer ved A.S.) «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av ⛔️John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole Bøhn til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han – kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? – ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister.(Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
            • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom: se slekten Blom.
              • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom.
                • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Ni(e)lsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). NB: Hauges søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke ORDING (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe HOFGAARD), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967) (se også NBL: Arne Ording) av Olav Riste er blitt beskrevet som «hovedarkitekten» bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se mere nøyaktig om dette under «Litteratur», kommentarene til Michelet:2018.
                  • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
                  • Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van DEURS til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth GIESE (1698 Kbh.-1771), dtr. av Christopher Joachim Giese og Charlotte Amalie LIIME! 🔻NB: Se i denne sammenheng genealogi «Moltke» for nærmere personalia m.h.t. følgende ekteskap: Arent van DEURS og Frederikke Elisabet(h)GIESE hadde datteren Charlotte Sophia van Deurs, som i ekteskap med Andreas Claesen ble mor til Frederica Elisabeth CLAES(S)EN (1748 Helsingør-1817 Kbh.), som i 1768 ble gift med Ferdinand (Frederik) Vilhelm Falbe (1745-1814), hvis datter Engelke Charlotte FALBE (1771-1846) ble gift med Johan Christian Ryberg til Frederiksgave (1768 Kbh.-1838 Odense, sønn av etatsråd og storkjøpsmann Niels Bertelsen RYBERG (1725-1804) og (~ 1765) Margaretha Dorothea Otte (1749-67) (mor: Dorothea Charlotte von Reventlow [1731-63]), hvis helsøster Elsabe Magdalena Otte (1751-81) ble gift med landstallmester Friedrich Peter Anton Wibel (1780) von Wibelsheim (1735-96) til Marutendorf, som hadde to døtre, som begge ble gift med Adam Gottlob Detlev greve Moltke til Nör (1765 Odense-1843 Lübeck). Dessuten hadde landstallmesteren en eldre bror, Georg Frederik Wibel (1727-1770), som i 1757 i Itzehoe ble gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers, hvis datter Martha Charlotte Elisabeth WIBEL ble gift i 1783 med Bendix Ferdinand Scheel: se her ovenfor!
                    • Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen).
                • Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fung. byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob Rolsdorph Andersen og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
                  • Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
                • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med ovennevnte arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
              • Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke Blom, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
                • Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (som Sveaas kaller [se under «Litt.»]: »Antonette») Augusta Aars (1809-97). C.L. Rodes mor, NN (Charite?) Holst, var antagelig en naturlig datter av kong Frederik V (1723-66) av Danmark og Norge og ikke en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av Finne-Grønn. Se under «Litteratur», kommentar til Rode:1909; se også nettside ved Günther Kipp hér[21]! Det er altså ikke riktig, når S.H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det hverken dér eller på foregående side ytres et ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik v. Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men DENNES datter var altså Charite Nicoline Holst – som derfor var en halvsøster av arveprins Frederik! Og den 20. november 1798 ble hun i København gift med premierløytnant Hans Henrich Rode  (1767-1830), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen reiste til Norge dette avgjørende år. NB: H.H. Rodes datter (og Ch. Ludvigs søster) Withe Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var den KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se under «Litteratur», kommentaren til Rode:1909. – Louise Cathrine Ingstad født Platous brorsønn, Theodor Christian Stoud Platou, hadde i ekteskap med Helene Boe en datter, Sigrid STOUD PLATOU, som i 1944 ble gift med Jens Thomas Thommesen født 1902 i Arendal: se genealogiene «Butenschøn» her ovenfor, under Christian Døderlein Andresen Butenschøn» (1874-1939), NB 10, og «Aall», litteraturlisten, Rørholt:1990, NB 3.
                  • Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter, Eva PALUDAN-MÜLLER, i 1943 ble gift med Flemming Ferdinand Tillisch.
              • Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817-1884) (se slekten Ræder), hvis datter Thora Caroline RÆDER (1863-1932) ble gift i 1894 med Harald Borgen Bjerke (1860 Kristiania-1926), adm. dir. i Norsk Hydro, generaldirektør 1918-1926, sønn av fabrikkeier i Faaberg Christian Iversen BJERKE (1826 Kra.-1903) og Emma Kathinka Borgen (1834 Kra.-1908) og bror av Ingeborg Bjerke (1866-1939, som i 1893 ble gift med Jacob Gerhard Meidell (1863 Nes, Hallingdal-1903 sst.) (mor: Johanne Petrea Thams [1837 Nes-95 sst.]). 🔻NB: «Det var noe tragisk over dem begge [Sam Eyde og Harald Bjerke] på slutten av deres industrielle løpebane. Begge hadde mistet grepet, Eyde fordi han gikk over alle grenser, Bjerke fordi han ble stående ved dem.» (Grimnes:2001, s.  400; – se mere om begges svanesang dér.)
          • ❌ Fredrik Otto Scheel (1748–1803) (se amtmann Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel!), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-1796), dtr. av Søren ANDERSEN DEDEKAM (1745-89), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter (kalt «Gamlemor») Ellefsen (1740-1826): se Dedekam. NB: Den 6. juli 2019 har endelig den skikkelige medarbeider i lokalhistoriewiki.no, Pål Giørtz, omdirigert «F.O. Skeel» til korrekt F.O. Scheel, og i den  forbindelse kan her gjengis en litteraturhenvisning (med en lett irritert kommentar til denne henvisning av undertegnede, hvor jeg særlig stiller meg uforstående og kritisk til Weidlings «bruk» av kilder) til en viss bok av Weidling i samme artikkel: «Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 290, hvor amtmann Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt Skeel. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg – og skriver seg – Scheel, men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte Skeel. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt Schele dictus Luscus, er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», – men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto Scheel (sønn av Hans Jacob Scheel).» – Amtmann Scheel var far til:
            • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss, som det år han giftet seg kjøpte GrimsrødgårdJeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel (11 barn).
              • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
            • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
            • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
          • ❌ Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandantBlaker skanse. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_von_Scheel_(1751–1823).
          • ❌ Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. GIESE (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. GRABOW (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. GIESE og Charlotte Amalie Liime og v. Grabow var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den FRANTZ RANTZAU, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. A.W. Scheel ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), dtr. av Jacob KIELLAND og Elisabeth Schanche – og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), dtr. av major Hans Sigvard ARENTZ (hvis aner: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Dam:1986) og Marthe Dorthea Bull av slekten Bull fra Tønsberg. Majorens morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster Karen Krog (+ 1744) var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. HOLBERG (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38) gift med biskop i Bergen Frederik Arentz og bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg – og av Abel Holberg (1672-) (som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, dtr. av Peder NIELSEN LEM (hvis mor høyst sannsynlig var Mette Pedersdatter [Jernskjegg Baden: se http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51674&tree=1] og Abel Ludvigsdatter Munthe). Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz BOYESEN HØYER (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, PETER BOYESEN HØYER, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! 2. gang ble Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «von Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene Høyer var sønner av skipper Peter Boysen fra Hoyer (Høyer, 12 km fra Tønder[23]og Karen Moritzdatter, og NB: dette ektepar var også foreldre til HANNA Boysen, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der Wisch (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der WISCH og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers – ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 [se under «Litteratur»], men utelatt av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! Hans Johann Heinrich v. der Wisch hadde også en aller eldste sønnnemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) von der Wisch 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» NN ifølge DAA (om enn hun, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s.174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»).
            • Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer», vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel).
            • Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866). Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekten Heiberg. Heibergs mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), en dtr. av Carl Frederik von CASTONIER (1731-87) (mor: Eva Marie v. Lüttichau) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. Castoniers besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; – og Daniels mor var Anna Helene v. BÜNAU) og Sophie Gertrude v. Uslar.
              • Anton Vilhelm HEIBERG (1831-85), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Gulbrandsdatter Fossum (1840-76) (mor: Henriette Seriane Lammers [1806 Kbh.-78], dtr. av gen.major Ernst Anton Henrik LAMMERS [1770 Rendsburg-1847 Fredrikstad] og Seriane Magdalena Hagen [1773 Verdal-1843], dtr. av Aage BRODERSEN HAGEN (ca. 1732 Trondheim-1796 Verdal) og 2. hustru Anna Dorothea Løwe Arnet (1739 Levanger-1724 Stavanger), hvis mor var Dorothea de Besche (ca. 1665-), dtr. av Peter Gilleson de BESCHE (1618 Nyköping-1673 Eidsten) og Anna Magdalena Hoffmann (1620 Tyskland-1714 Eidsten, Brunlanes) : se genealogi «Trane», tillegget «de Besche»!), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann i UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne SCHEELs VARSLER, omtales i litteraturlisten under nettopp «Undersøkelseskommisjonen av 1945». Se også treliste Heiberg. 🔻NB: Ovennevnte Aage Brodersen Hagen (som 1. gang hadde vært gift med Dorothea Magdalena Arnet [1732/33-1829 Trondheim], en søster av 2. hustru), sønn av Broder Boysen og Elsebe Marie Rasmusdatter Hagen, hadde en søster, Sille Marie Brodersdatter (1718 Trondheim-1783 sst.), som var gift med oberstløytnant Lorentz Diderich Klüwer (Klüver) (1700 Overhalla, Nord-Trøndelag-1771 Bjartnes gård, Stiklestad, Verdal) (~ 1° i barnløst ekteskap med Anna Marie Müller [1691-1748 Bjartnes gård], hvis sønn Johan Wilhelm Klüwer [1755-1829] i ekteskap med Adolphine Christine Bie [1772-1843] ble far til Lorentz Diderich Klüver (1804 Danmark-1868 Norge), som ble gift med Karen [Kaja] Elisabeth Klingenberg [1809 Trondheim-78 Eidsberg], hvis sønn Johan Wilhelm Klüver [1838 Ytterøya, Levanger-1918 Oslo] ble gift i 1861 med Else Marie Berethe Muus [1837 Inderøen-1929 Steinkjer]): se litteraturlisten nedenfor under Rynning:1947, det 2. NB merket med rød trekant, om bl.a. etterkommeren Johan Wilhelm Klüver (1901-1981 Stockholm) (farmor: E.M.B. Muus), byggherre og direktør på Sälen Høyfjellshotell i Sverige fra 1936, hvor det også henvises til genealogi «Egeberg», litteraturlisten under Matrikel över Svenska Frimurerorden:1940-42 (för arbetsåret 1940-1942) for mer om Klüver, Sälen og Jacob Wallenberg. Se også her ovenfor  i genealogi «Lasson» under Karen Lasson (1834-94), det med rød trekant merkede NB, hvor et par tysk-orienterte medlemmer av slekten Klüver omtales.
              • Axel Wulfsberg Heiberg (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på OSCARSBORG (se lenke her nedenfor), senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Ebba Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter Valborg Heiberg (1880 Trondheim-) ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine Schmidt!) og 2. hustru Maren Cathrine Haslund. NB: Om de eldste ledd av slekten Conradi – og den sannsynligvis svenske, adlete gren av samme slekt! – se litteraturlisten her nedenfor under Friis-Petersen:1932. 
              • Thorvald Emil Bing Heiberg (1841Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres og ble gift der i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), søster av den kyniske storspionen (mange sjøfolk døde som en følge av hans pengebegjær) OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som jobbet mot betaling både for det tyske Abwehr og det britiske SIS: Se     https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_RobsahmHans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «Kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kvarstadbåtene!
            • Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser og karttegner, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning), 1856-1867 kommandant på den nye Oscarsborg festning. Følgende portrett er malt 1876 av datteren Benedicte: Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med helsøsteren Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58 (!), og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821): se slektene Vogt og Darre. Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor under «Litteratur» til Thomle:1911! Henrik Sigvard Scheels hustruer var halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert EHRENSVÄRD (1821–1901), hvis datter, comtesse Anna Lovisa Dorotée  Ehrensvärd (1855–1930), i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn Carl Robert greve Douglas (1880–1955) også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd[23](1867 Göteborg-6/3 1940) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friederich Münter, hadde vært gift (1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854). (At frimurere påberoper seg en historisk tilknytning til Tempelridderordenen er en latterlighet, som mange frimurere like fullt, kanskje i underdanighet for sine overordnede, «høyt opplyste» brødre, tar for god fisk. At de uhjemlet og uhemmet BRUKER denne ordens våpen –  og så videre – er også et bedrøvelig – eller snarere frekt – faktum.)
              • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av marinekaptein, senere  tollinsp. i Arendal, Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99): se her ovenfor, hvor lenke til Mørchs bok om familien Mørch i Sandefjord og Larvik, og se genealogiene «Løwencron» (avslutningsvis: det siste NB 5) og «Butenschøn»! Valborgs søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte statsråd Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). (Noen av Valborg Rørdams forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] – og til slekten T(h)rane –  listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).) Bortsettt fra de to følgende sønner Arne og Olaf, hadde Valborg og Axel Christen Scheel også en yngste sønn, som døde bare 6 år gammel, Henrik Anton Scheel (1879–85), og et eldste barn, datteren Sigrid Scheel (1870-19XX), som i 1902 i Berlin ble gift med Gustav(e) Erich Lilienthal (1879 Berlin-1935 Merano), sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann. Han var forfatter (kunsthistoriker) og direktør for det tyske utenlandssekretariat i Oslo, og paret var bosatt i Oslo, Roma og Berlin. De to sønnene som vokste opp, var:
                • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Foto ved Sturlason 1940:Da han i tredveårene var norsk minister (sendemann) i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se kommentaren nedenfor under «Litteratur» til Hambro:1947. Se også sst. Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av – og visse gjengivelser av – Scheels telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), dtr. av grosserer i trelast, entrepenør i Monte-Carlo, Monaco, Christopher SMITH (1853-1929) og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929). Avisutklipp: Og Christopher Smith var en sønn av Nancy Christine Jensen (mor: Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm: se genealogi «Butenschøn») og Christopher Fürst Smith, som atter var en sønnesønn av eier av Froland jernverk, Hans Smith (1748-1804) og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter, Mariane de Hemert (1765-1815), ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. RØMELING og Edele Dorothea Scheel. – Lalas bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher FÜRST SMITH[24] (ikke klikk på noten, men bruk heller lenken her nedenfor snart; fotoet er hentet fra Odd-Bjørn Fure: «Norsk utenrikspolitikks historie • Mellomkrigstid 1920-1940» [Universitetsforlaget, Oslo 1996], s. 60, hvor følgeteksten lyder: «Christopher Fürst Smith (1883-1948) var UDs fremste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden. Han var involvert i de fleste traktatforhandlinger fra 1921. I perioden som ekspedisjonssjef for den handelspolitiske avdelingen ledet han en rekke vanskelige forhandlinger under det nye handelspolitiske regimet på 1930-tallet. Han var en av de få embetsmennene i UD som Koht ga offentlig anerkjennelse.»Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith.)🔻NB: C.F. Smiths brev gjengitt her nedenfor under «Litteratur», Smith:1947, gjendriver Kohts påstander om, at han ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich Stang (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. – 2 sønner, Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den norsk-engelske etterretning høsten 1941 (se under «Litteratur»: Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann, og Arne Scheel (1914-86), byråsjef 1954 og ekspedisjonssjef i Finansdepartementet 1963 (se Wikipedia-artikkelen «Scheel» her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel), samt datteren:
                  • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med ⛔️diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971)[25], sønn av Christian Wilhelm GRØNVOLD (1856-1925) og ⛔️Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald Klaveness [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. K. [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), skjønt se først og fremst om dette – og rent generelt – den mere inngående genealogi «Klaveness», hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn Klaveness [1796-1848], feilaktig – eller i hvert fall på forvirrende vis – sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. Klaveness hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift – med etterkommere – og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. – Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da – under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» – resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». 🔻NB 1: Lauritz Grønvolds farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926), kong Haakon VIIs privatsekretær. Brødrenes foreldre var Bernt Christian Olaus Grønvold, prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow Grønvold og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), dtr. av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olav_Olavsen(~ 2° Berthe Margaretha Willemann født 1786 og mor til 4 barn) og 1. hustru Ane Christina Jacobsen  (1758 Kbh.-), som ble mor til 3 barn: se https://www.myheritage.no/names/olav_olavsen og se her nedenfor under det 2. NB merket med rød trekant! Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian v. Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine v. Reichwein, dtr. av kapt. Fr. v. REICHWEIN og Else Bildt til Nes, Borge) (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van DEURS av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. En helbror av oberst Hans Mow Grønvold var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay v. Reichwein Grønvold (1770-1842 Larvik), som i ekteskap med Rise PREBENSEN (1771-1847 Stavern, Larvik) (!), datter av NN Prebensen, «coffard. capt.» i Stavern, altså koffardikaptein, som døde på sjøen (se mere om Rise Prebensen under NB 6), ble far til Nicolay Fr. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August Grønvold (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77) (datter av tegneren Bernt Theodor AAS og  søster av Sara Frederikke Aas [1836 Trondheim-1926], hvis mann, Thorvald Pettersen [1827 Tromsø-1903 Levanger], var kjøpmann i Tromsø og sønn av havnefogden i samme by, Lars Jacob Pettersen [1780 Vanse, Farsund, Vest-Agder-1859 Tromsø] og Anna Margrethe Giæver [1802 Tromsø-32 sst.], dtr. av Hans Andreas GIÆVER og Hanna Bergithe Jensdatter Holmboe: se nedenfor snart), og disses datter, Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921), ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann, hvis mor var en Olsen), hvis dtr. Helene Rynning ble mor til NS-mannen, senere generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. Og hvis mors fetter, h.r.adv. (og senere [1949] byråsjef i justisdep.!) Jacob Aars Rynning (1907-75), i 1947 qua avdelingssjef i Nortraship i London skrev et merkelig brev (om «bakenforliggende forhold» og  makulering av brev) til Vilhelm Scheel (1913-75), Lilli Grønvolds eldste bror: se Rynning:1947 i litteraturlisten her nedenfor! – Bemerk også, at ovennevnte Anna Margrethe Pettersen født GIÆVER var en søster av Joachim (Joach) Gotsche Giæver (1815Tromsø-777 sst.), hvis mor nemlig også var ovennevnte Hanna Bergithe Holmboe, og som i ekteskap med Fanny Helene Clodius (1815 Bremen-1903 Tromsø) (mor: Betty Kindt), bl.a. ble far til Betty Giæver, som i ekteskap med Paul Steenstrup Koht (1844 Bodø-92 Tromsø), overlærer i Skien samt politiker, ble far til historiker Halvdan Koht (1873 Tromsø-1965 Bærum), utenriksminister 1935-1941, og til dennes eldre søster, Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Kra.), som ble gift i 1900 med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865 Gipsund, Rygge, Østfold-1947 Horten), hvis sønn Aimar August Sørenssen (1905-86), viseadmiral, ble gift i 1932 med Else Gade Lorange (1909-84), dtr. av Fr. GADE LORANGE (1878-1932) (og Helga Lund [1878-1958]), hvis søster Inga Georgine (Inni) Lorange (1882-1933) ~ 1901 med Magdalon MÜLLER MOWINCKEL (1871-1917), hvis eldre bror var statsminister (og utenriksminister) Johan Ludwig Mowinckel (1870-1943), hvis 3. hustru (~ 1917) var Julie Gran (1872-1972), hvis søster Constance Gran (1871-1972) ble gift i Bergen i 1912 med marinbiolog Johan Hjort (1869 Cha. -1948) (mor: J.E. Falsen), som med sin 1. hustru (~ 1894), Wanda Maria v. der Marwitz (1867-1852), ble far til medstifteren av Nasjonal Samling 1937, h.r.adv. Johan Bernhard Hjort (1895-1969). – Og Helga Kohts svigerforeldre var Else Petrine Gudmundsen (1825-1911) og (~ 1856) Aimar August Sørenssen (1823–1908), statsråd, sønn av professor og høygradsfrimurer (‘den Deputerte Mester i Landslogen), Niels Berner Sørens(s)en (1774-1857), som i 1803 hadde blitt opptatt i Leoparden, og Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann (1787-1806), hvis mor var Maria Sommerfeldt (1754-1823). Fru Sørenssens bror, Christopher Christian Weidemann (1779-1858), var også frimurer – samt byfogd og politimester i Kristiania. Men også Ni(e)ls Berner Sørenssens bror, Christian Sørenssen (1765-1845), var frimurer, og biskop; han etterfulgte Keyser som biskop i Ch.sand i 1811 og Fr. Julius Bech i Akershus i 1823 (og var allerede i 1816 blitt opptatt i Leoparden). 🔻NB 2: Ovennevnte skipsreder og statsminister Johan Ludwig Mowinckels bror, Magdalon Müller MOWINCKEL,  hadde en datter, Emmie Magdalena Mowinckel (1909-67), som i 1932 ble gift med Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), offiser og flyger (1955 sjef for Luftforsvaret) og adjutant hos kong Haakon VII 1935-38,  i dennes 1. ekteskap (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Birger_Fredrik_Motzfeldt), en sønnesønn av sogneprest til Rødø, Børge Andreas MOTZFELDT (1810-79) (mor: Hedvig Susanne Amalie Rosbach [1782-1847], dtr. av kaptein Ditlev ROSBACH og Steneta Marie Hammond: se Scheel/Rosbach-genealogi her  nedenfor i Scheel-stamtavlens avslutning) og (~ 1844) Anna Fredrikke Matheson Klingenberg Mosling (1815-). Bemerk dessuten at flygerens far, Birger Fredrik MOTZFELDT (1850-1913), lensmann i Rødø (og i 2. ekteskap med Augusta Marie Andersen far til den yngre Birger Fr. M.), hadde en søster, Eline Marie Motzfeldt (1853-83), hvis mor altså også var Anna Fredrikke Matheson Klingenberg Mosling, og som i 1878 ble gift med sakfører Chr.  Anker Bergh (1845-), sønn av prokurator Edvard ROSSING (ROSING) BERGH (1811-52) (og Johanne Cath. Lange [1811-70]), sønn av kaptein Karl (Carl) Jacob BERGH (1787-1864) og Olavine Cathrine Olavson (Kongsberg 1789-1855 Gran), dtr.  av Olav OLAFSON! Her synes det rimelig å anta, at det må dreie seg om en helsøster av ovennevnte Johnine Christina Marie GRØNVOLD født OLAVSEN (1783-1868)! 🔻NB 3: Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: Se under «Litteratur», Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet. 🔻NB 4: Rolf Rynning Eriksens hustru Inger Karine Ranke (1915-) hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som Eriksens mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniørAnton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole Berge (1834-1912) og Hanna Mangor (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin Fürst (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke Smith (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)! For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans Smith (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe Fürst (1793 Arendal-1868), dtr. av Christopher FÜRST (mor: Ellen CHRISTOPHERSDATTER Winter) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe Fürst var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine Jensen (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken LALA Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., CHRISTOPHER Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith  (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie Juell (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton Mangor (1780-1850) ble   mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin Fürst og prosten Ole Berge (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar Ranke var Rolf Rynning Eriksens hustrus halvbror. 🔻NB 5: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877), og hennes søster Hanne Dorothea Jensen (1827-1916) ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl HERLOFSEN SØRENSEN (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter Anna Sophie Dedekam i 1938 ble gift med Jens Christian Hauge (1915-2006)! Skipsreder Dedekams hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy), dtr. av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Gertrude Douglas). Og skipsreder Jørgen Smiths farbror var Johan Andreas Demant Smith (1836-1912), som i ekteskap (~ 1867) med Johanne Dorothea Henrike WIESE ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad , fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof HAMMERSEN), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. – Se mere om disse slektsforhold under genealogi «Butenschøn» ovenfor. 🔻NB 6: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter Winter var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine SCHLYTTER (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) HALVORSEN (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted – etter hvis død i 1913 den politiske redaktør (og «upolitiske» høygradsfrimurer!) i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi under «Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch D. og sistnevntes sønn Thorstein D. [d.y.] var høygradsfrimurere i Leoparden). 🔻NB 7: Ovennevnte Rise Prebensen (se NB 1) burde kanskje ha blitt kalt PREBENSDATTER? Som født i 1771 som datter av en koffardikaptein i Stavern som døde på Laurvigsfjorden, synes det nemlig ikke å være utenkelig, at også hun var et barn av slekten Prebensens stamfar, PREBEN Pet(t)ersen («født ca. 1730 og ble borte på sjøen i august 1772» ifølge artikkelen «Prebensen (fra Tanum, Brunlanes) (slekt)» på genealogi.no, sist endret 23. mar. 2019 kl:15) og hustru (~1762 i Larvik) Annichen Christophersdatter Kjølberg (Ravnsborg i Asker 4. okt. 1733-1785 Stavern), dtr. av gårdbruker i Asker, Christopher Gulbrandsen (KJØLBERG/HOLMEN/RAVNSBORG) og Methe Marie Jensdatter Kierulf. Og i så fall var Rise en søster av Peter PREBENSEN (1768-1853 ), skipsfører og -reder i Larvik, som ble gift med Dorothea Wetlesen, dtr. av gårdbruker, senere tollskriver i Fredrikstad, Jacob WETLESEN (1726–1813) og 2. hustru Marthe Regine Gløersen (1745-1816). Deres sønn Jacob Wetlesen (1808 Larvik-92 Kra.) ble gift med Wenche Christiane Grove (1820 Hamburg-1905 Cha.): se ovenfor under genealogi  «Butenschøn»! Og merk også, at dette ektepar ble foreldre til Andrea Ragnhild (Hilda) PREBENSEN (1846-), som ble gift med Gustav Adolf Sommerfelt (1836-1910): se stamtavlen ovenfor under Georg Henrik Scheel (1894-1968) – og til Henriette Andrea Prebensen (1857 Risør-1932), som ble gift med Per Schjelderup Nissen (1844-1930), en bror av  nedennevnte Olaf Scheels svigerfar, arkitekt Johannes Henrik Nissen, som omtales her:
                • ⛔️Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker, som i 1903 ble gift med Johanna Sofie Nissen, skilt i 1929, dtr. av Johannes Henrik Nissen, arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og Hedvig Marie Bauer. Deres sønn Axel Christen Scheel  (1905-1953), overlege, ble gift i 1938 med Solveig Fougner Rhode (1915-1983), dtr. av ing. Arne RHODE og Dagmar Charlotte Mindaas. (2 barn.) – Og om deres  dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til Wikipedias Scheel-artikkel. – Fru Johanna Sofie Scheels bror, som også var arkitekt,  ⛔️Henrik Nissen (1888-1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), dtr. av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal, Carl Oscar SVENDSEN (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (~ 1. gang i 1885 med Emma WIESE [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], dtr. av Søren Georg LAFAYETTE WIESE [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] og Johanne Marie MØRCH [1841 Fredrikstad-1920]) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie  LARPENT (1867 Aalborg-1912 Kbh.) samt søster av Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth GRAAH-HAGELBÄCK (1892 Malmø-), sønn av Gustav Hagelbäck (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (1863 Cha.-92) – en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi. Jfr. under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947, om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) – osv. 🔻NB: Jfr. også under «Litteratur», kommentaren til ⛔️Koren, Kristian Johannes:1941 og Korens brev av 1941 til Christopher Fürst Smith i Stockholm om OLAF SCHEELS BRORSØNN , den i 1913 fødte Vilhelm Scheels virksomhet for den NORSK-ENGELSKE ETTERRETNING, hvor også et skøyeraktig «gjeldsbrev» gjengis, signert «Geo Wiese», som antas å være identisk med nettopp ⛔️Søren GEORG Lafayette Wiese, sønnesønn av ovennevnte S.G.L. Wiese! Dessuten kan det bemerkes, at Johanna Sofie Scheel født Nissens farbror, overadjutant hos Kongen 1905-06, generalmajor Per Schjelderup Nissen (1844-1930), i 1872 ble gift med Henriette Andrea Prebensen (1853-1932), hvis brorsønn var ⛔️Per Preben PREBENSEN (1896-1961 (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av Tvedestrand]), 1939 direktør for det nyopprettede Forsyningsdepartementets avdeling for utenrikshandel, 1946 ambassadør i London, den éneste av sine underordnede utenriksminister Halvdan Koht hadde den godhet å berømme for dyktighet offentlig, og i 1925 gift med Andrea Ragnhilda Fougner (1904-88), dtr. av oberst Christopher Richard v. TANGEN MARTENS FOUGNER og Alette Thaulow. For mere om de nevnte familier Smith (både smithene fra Arendal og fra Tvedestrand) og Prebensen: se her ovenfor under genealogi «Butenschøn» (hvor også opplysninger finnes om forbindelsen mellom familiene GRAAH/MØRCH og SMITH [Smith av Tvedestrand])!
              • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift i 1882 med Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857-1934), dtr. av Andreas Fredrik SCHROETER GRØN (1819-1905), lege i Christiania, og Maren Birgithe (Gitta) Berg Schroeter (1827-1889): se under genealogi «Butenschøn» om forbindelsen til slekten Smith av Tvedestrand! Dolly GRØNS bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934): se slekten Grøn.
                • Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel – et utvalg dokumenter…», det viktigste kildeverk noensinne utgitt for å kunne forstå slektens genealogi i Danmark, noe Elith Olesen ikke begriper når han nedlatende omtaler Jørgen Scheel – etter å ha korrigert ham på ett punkt (noe som vil bli utdypet på et annet sted). Gift i 1915 med Petra Michelet Gedde (1891-1965) (se Gedde), hvis forfedres genealogi i utvalg nevnes i tilknytning til A. Jantzens artikkel i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper).
                • Andreas Fredrik Grøn Scheel (1886-1932) (se Fredrik Scheel), statsarkivar. Gift med Alette Finne (1893–1987): se slekten Finne (Eiker/Sem).
              • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel ULLMANN og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker.
              • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906) (se Vogt), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania, hvis mor var Karen Rosenberg Vogt! De to samboere var altså nære slektninger: onkel (Jac. Vogt) og niese (helsøsters datter Johanne Henrike Scheel) .
            • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrettmaler (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Scheel). Bl.a. har hun ifølge Hector Boeck: «En officersslægt gennem 800 år • Slægten Boeck» (Kbh. 1957), s. 68, note 9, malt et portrett i 1882 av Johanne Marie Meyer født Rosenberg (1814-1890) (se ovenfor), svigermor til Cæsar Hakon Boeck (1832-98), lege, og til Christian Nagel Jansen Nicolaysen (1837-1919), som i 1889 kjøpte Skaugum, som i 1909 ble solgt videre til diplomaten Fritz baron Wedel-Jarlsberg, som i 1929 skjenket gården til kronprins Olav til dennes bryllup samme år. Det har i nyere tid vist seg at gaven delvis var et salg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Wedel_Jarlsberg.
        • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
        • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus Römeling (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (VOGT), hvis mor var Marie Elis. WALTER: se ovenfor under Lemming-genealogi. NB: Hans Heinrichs bror, generalmajor Christopher Fr. Rømeling (1700-60) ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam BROCKENHUUS – og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95) (som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes – det senere sønnenfjelske – gevorbne infanteriregiment), som i 1754 ble oberst og som erholdt kammerherrenøkkelen i 1757, det samme år, som han ble styrende mester (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen ST. OLAUS TIL DEN HVIDE LEOPARD i Kristiania.
          • Marg. Dor. Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. BUCHWALDT til Gudumlund (1747-1814) (se Dansk bio. leksikon[27]), sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. P.M. v. Buchwaldts mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. Buchwaldts farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor).
          • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff) ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 i Altona ble gift med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. Se også nærværende nettsides «Galleri Luscus», de genealogiske oversikter «REIMERS» B6 og B7!
            • Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte – ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret [!], Herre til Gellenoy»! (Montro av slekten Doxat de Démoret?)
    3. Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer. Gift med Susanna von HOLT(EN) (ca. 1645 Altona-78) (mor: NN de BUCH), fra hvem, kognatisk, slekten ROSBACH m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste (avslutningsvis) under Wikipedias artikkel «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel; se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Litteratur» –  i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestere i Hamburg – listes opp slekten SCHUMACHER fra Haderslevs forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg– Susanna v. Holtens kusine, Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), ble gift med Otto von OESEDE (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper).
      • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble gift i 1686 med Wilhelm Edinger (1659-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias…» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn.
        • Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg).
          • Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), dtr. av kanselliråd Christian IBSEN MØLMARK og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av [Hans Heinrich Scheels] HOLMELUND, Niels HØG, og Anna Dorothea Scheel: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter EILSKOV (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72): se Lasson.
        • Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach (1782-1847) ble gift i 1805 med sogneprest til Bo prestegjeld i Romsdalen og til Opdal, Hans Bull Motzfeldt (1773-1827): se atter Wikipedia-artikkelen «Scheel»[28]  (lenke finnes jo også her like ovenfor under Marcus Scheel). Og dette ektepar fikk 9 barn, hvorav sønnen Børge Andreas Motzfeldt (1810-79) ble prest og farfar til kong Haakons adjutant 1935-38 samt flyger og offiser under 2. verdenskrig, Birger Fredrik MOTZFELDT (1898-1987): se lenke her ovenfor under Lilli Grønvold f. Scheel (1911-86), det 2. NB merket med rød trekant!
          • Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian Collin til Bakke gård og Susanne Pouline Munck (Munch) (1731-1813), som ble gift 2. gang med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe GRAAE [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av RASMUS GRAAE [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også nedenfor under «Litteratur», kommentar til Teige:2008, om Graaes stefar Peder RASMUSSEN [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd).
      • Anna Maria Scheel (1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids HENRIKSEN HJORTH (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. EISENBERG. Laurids Hjorth hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig TISDORPH (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (LET) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte JORDBJERGSLEKTEN og var svigerinne av Frederik IIs gullsmed, Diderik Fuiren (+ 1603), som 1596 laget kronen til Christian IV. 🔻NB 1: Niels Lets søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og KIRSTEN MUNK, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; – Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), RENTEMESTER Peder Vibes halvsøster og mor til Michael Wibe til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), dtr. av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens LERCHE (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). 🔻NB 2: Niels Lets hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel WICHMAND (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter Blanchenborg (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria Scheels svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636)[29] og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend Pedersen hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). 🔻NB 3: Ovennevnte Karen Mule (+ 1650) var en søster av Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som 1. gang var gift med Herman Hahne (Hahn) (1608 Lübeck—60 Odense), sønn av Herman Hahn og Susanna von Cöln samt bror av tolleren Jørgen Hahn (+ 1661), som ble gift med Birgitte Jacobsdatter Hasebart (+ 1660 Odense). Og 2. gang ble denne Else MULE gift i 1664 med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (Thaulow) (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense Gymnasium (~ 1° Karen Willumsdatter [neppe Rosenvinge] [ca. 1610 -51 Odense], enke etter borgermester i Odense Jørgen Nielsen Skriver [+ 1635]; ~ 3° 1657 med Karen Jensdatter Bruun), som i 1652 ble gift (2°) med Margrethe Jeremiasdatter WULF (+ 1656 Odense), hvis mor var Anneke Reiminch, dtr. av Herman(n) REIMINCH (Reimers), apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), apoteker i Kolding etter sin manns død i 1598! Prof. Taulov og 1. hustru Karen Willumsdatter (neppe Marg. Wulf: se litteraturlisten nedenfor under Friis-Petersen:1932!) hadde en datter, Karen Jørgensdatter Taulov, som i 1674 ble gift med Hans Madsen Liime, sogneprest, senere prost i Middelfart, hvis datter Elis. Marg. Lihme ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge og 2. gang i 1727 med presten Elias Brinck (1690 Odense-1767 Søndersø), en yngre (!) bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt: se både Rosbach- og Lemming-genealogi ovenfor og Liime-genealogi nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1938! Merkelig nok sies 1. hustru Karen Willumsdatter i stamtavlen «Slægterne Thaulow» av 1922 (se genealogi «Burenius», litteratturlisten, under Thaulow:1922) av Th. Thaulow, også å være (s. 23; – bortsett fra telefonnummereffekten m.h.t. datoer, stammer understrekningene i det følgende sitat fra originalteksten, mens de fete typer er ved A.S.:) mor til «Susanna Jörgensdatter Thaulow, f. 1630 i Sönderborg [!], död 2/8 1681. Hun blev gift i 1674 med Pastor [sogneprest] Anders Lundt til Nörre Söby og Heden paa Fyn, som först havde været Hörer i Odense Skole, för han 1666 fik nævnte Sognekald. Han havde 1’ været gift den 25/9 1667 med Formandens Enke i Kaldet, Kirsten Bertilsdatter, död barnlös 19/8 1672. Anders Lundt döde 1/4 1706.» (Se https://wiberg-net.dk/1136-Soeby-H.htm#AndersLundt.) Og dette ektepar hadde 5 barn, hvorav datteren Karen Lundt (1677-) ble gift 1. gang med sogneprest til Allested og Vejle, Jacob Hansen Must, og 2. gang med ettermannen i kallet, Henrik Zeuthen, som 2. gang ble gift med Birgitte Cathrine Mathiasdatter Thestrup, dtr. av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649-1722), sogneprest til Dalby og Stubberup 1673, og (~ 1675) Barbara Jørgensdatter CARSTENS (ca. 1660-1746) (~ 2° Johan Rudolph Burenæus [1630-82], borgermester i Kjerteminde)❗️Se både  https://wiberg-net.dk/48-Allested.htm#JacobMust og her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 2. gang ble gift i 1686 med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), en bror av nettopp Mathias Thestrup! Ja, begge disse brødres mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, hvis halvbror, Fr. III’s  livlege Poul Moth, ble gift med Ida Dorothea Burenea fra Kiel, mor til Sophie Amalie grevinne av Samsøe og søster av nettopp ovennevnte Johan Rudolf Burenæus! Osv. – med overgang til Rasmussen- og Brinck-genealogi! Og til Barbaras far, Jørgen Carsten(sen) (1625-61), som var Gyldenløves fogd på Ulrichsholm 1649-60, altså fogd i den tid, som Vibeke Kruses sønn, Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1630-58), eide Ulrichsholm (se http://runeberg.org/dbl/6/0342.html).🔻NB 4: Anna Maria Scheels svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans Mikkelsen (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for KIRSTEN MUNK i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik Hansen hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein LUCHT fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens Mules 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed Fuirens 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else Hansdatter ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). – Med Anna Mule ble Henrik Hansen far til Barbara Henriksdatter Mule (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina v. Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel).

🔷♦️LITTERATUR:♦️🔷

(Spesiell litteraturliste, som blir etterfulgt nedenfor av den alminnelige litteraturlisten):

  • LITTERATUR spesielt tilknyttet biskop Johann(es) Schele av Lübeck (1420-39) og hans nærmeste familie, og i den sammenheng også om keiser Sigismund, kong Albrecht og bispekollega og venn Cusanus; – se om sistnevnte her: https://plato.stanford.edu/entries/cusanus; og her:  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_av_Cusa. 🔻NB: Bemerk at mye litteratur tilknyttet slekten Schele også finnes her nedenfor i den i alfabetisk rekkefølge ordnete, alminnelige litteraturliste, fx. det viktige tobindsverket til Dieter Scriverius av 1966 og 1974, «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397».
  • Tysk Wikipedia-artikkel om Johannes Schele (Scheele) (ca. 1385/90 Hannover-8. sept. 1439 Ungarn), 1420-39 biskop av Lübeck: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele
  • Overgang til den hamburgske gren (vil bli nærmere drøftet): https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. Se genealogi «Burenius», litteraturlisten, under Buek:1840, hvor det kommes inn på slekten Schele i Hamburgs første ledd i tilknytning til omtale av den opprinnelige  hannoveranske slekt Oldehorst i Hamburg. – Hildebrand V Schele og Anna von Lüneburg hadde en brorsønn Dietrich III Schele ~ før 1452 med Adelheid OLDE(N)HORST (+ ca. 1460).
  • Biskop Johannes Schele (Scheele) av Lübeck LinkFang (med biografi og flere henvisninger): http://www.linkfang.de/wiki/Johannes_Schele
  • 🌱🌿🌱
  • Ammon, Hans: «Johannes Schele Bischof von Lübeck auf dem Basler Konzil • Ein Beitrag zur Reichs- und Kirchengeschichte des 15. Jahrhunderts». Veröffentlichungen zur Geschichte der Freien und Hansestadt Lübeck Herausgegeben vom Staatsarchiv zu Lübeck Band 10, Lübeck 1931. 🔹S. 1 (fete typer ved A.S.): «Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt [altså så sent som i 1931]. Aus seiner Studienzeit wissen wir, daß er sich im Jahre 1412 in der Matrikel der Universität Bologna einschrieb und im Jahr darauf zum ‘licentiatus in decretis’ promovierte. Eine andere Nachricht besagt, daß er schon damals ein sehr guter Jurist war; denn er bekam den beinamen ‘in studio rex’. Dann wird er als Thesaurar in Minden [!], als Kanoniker in Dorpat und Lübeck, 1419 als Dekan in Bremen und im März 1420 als päpstlicher Generalkollektor für Dänemark, Schweden und Norwegen bezeugt. Der lübische Bischof Johann von Dülmen war am 1. Januar 1420 entschlafen. Die einstimmige Wahl des Domkapitels fiel auf sein Mitglied Johannes Schele. Der genaue Termin der Wahl ist unbekannt; doch muß sie vor dem 2. Februar stattgefunden haben, weil an diesem Tag Johannes Schele schon als Bischof von Lübeck urkundet. Er ist in der Reihe der lübischen Bischöfe mit namen Johann bereits der siebente. Zur Bestätigung seiner Wahl begab er sich mit drei Kanonikern zu Papst Martin V. nach Florenz; dort erhielt er sie am 13. März. Zugleich ernannte ihn der Papst am 17. März zum Referendar und bestellte ihn am 27. zum Nuntius für den Streit des Königs Erich von Dänemark mit den Grafen von Holstein. Sein Mittleramt empfahl Martin V. in einem Schreiben vom gleichen Datum allen nordischen Prälaten. Von Florenz aus begab sich Bischof Johann nach seiner Alma mater Bologna, wo er am 30. März den Grad eines ‘doctor juris canonici’ erhielt. Dann kehrte er nach Lübeck zurück.»
  • Biel, Klaus: «Friedrich I von Dänemark uneheliche Kinder» («Publiziert am November 28, 2016 von August -1861 [se nærmere de lenker som finnes tilknyttet disse datoer i selve artikkelen under den lenke som følger]»). Denne artikkel er også oppført i den alminnelige litteraturlisten, og den vil dér danne sentrum for stadig flere kommentarer om Vibeke Kruse. Og om den sannsynlige overgang fra biskop Johann av Lübecks slekt til slekten Schele i Kiel, og til slekten Schele i Hamburg og til Vibeke Kruse. Men inntil videre – eller snarere uansett – se også her (at det hér i lenke-teksten står «des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder» må vel bare skyldes en slurvefeil?): http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder
  • Böhmer, J.F.: REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439. Bearbeitet von Günther Hödl (Wien-Köln-Graz 1975): http://daten.digitale-sammlungen.de/G~db/bsb00009264/images/
  • Fiedeler, G.F.: «Ein Hannoverscher Criminalrechtsfall aus der ersten Hälfte des 15ten Jahrhunderts», i: Zeitschrift des historischen Vereins für Niedersachsen (1853), s. 267-282.
  • Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil: Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000603,00071.html. S. 695: (Edelherrene von) «Rahden»; NB: Klikk på «Inhaltsverzeichnis» og legg merke til de to forskjellige avdelinger «Rahden» og «Rahden – Fortsetzung». – «Stammtafel II» på s. 706 angir feilaktig at Lippold von Rode 1384-1412, besitzlich in Westereistede u. Eylestede» var gift med «Elzeke Schele, 1401-1438, Schwester d. Rabode [!] Schele», en feil som går tilbake til friherre v. Scheles stamtavle. Nyere forskning viser, at Elzeke Schele var en søster av biskop Johannes SCHELE (1369-1439) av Lübeck samt ~ 1° Hans de Runte. Hun var en datter av Hildebrand III Schele og (~ ca. 1362) NN von Wegedorn.
  • Hermberg, Edzard: «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels» (Preetz 1914): Se – for ytterligere informasjon samt sitat fra passasje om slekten «Schele oder Luscus» – den alminnelige litteraturlisten her nedenfor.
  • Horstmann, Hans: «Zur Entstehungsgeschichte des Paderborner Stadtwappens • Mit einem Anhang: Das Rücksiegel des Hermann von Münster», i: Westfälisches Zeitschrift Vol. 121 (1971), s. 265-282.
  • Hou, Peter: «Das Bistum Lübeck und die Grafschaft Holstein im Mittelalter. Untersuchungen über das Verhältnis das Lübecker Bistums und seines Bischofs zur Grafschaft Holstein und zum (schleswig-) holsteinischen Landesherrn.» Kiel, Phil. Diss. 1952. VI, 163 S.» I «Stadt und Land in der Geschichte des Ostseeraums. Wilhelm Koppe zum 65. Geburtstag überreicht von Freunden und Schülern. Herausgegeben von Klaus Friedland. Lübeck, Verlag Max Schmidt-Römhild, 1973. 212 s., s. 146-154. 🔹S. 148 (fete typer her og i de følgende sitater ved A.S.): Wie aus dem Register ‘De decimis neglectis‘ aus den 80er Jahren des 13. Jahrhunderts hervorgeht, hatten die Bischöfe alle Zehnten, die aus ihrem Greundbesitz aufkamen — im Gegensatz zu anderen Gebieten ihrer Diözese —selbst in der Hand, soweit sie diese nicht gesondert oder zusammen mit anderen Einkünften bei Rentenverkäufen und -stiftungen vergaben. Das Zehnrecht der Bischöfe von Lübeck haben die Grafen von Holstein später nicht mehr angegriffen. Es erstreckte sich 1444 per totam terram Holtzatiam und auf die terra Oldenborgh. Für das Rechtverhältnis zwischen Bischof und Graf ist endlich wichtig, daß sich der Bischof von Lübeck durch die Belehnung des Grafen von Holstein mit kirchlichen Zehnten die Rechte des Lehnsherrn über den Grafen sicherte. / Sehr eingehend beschäftigt sich die Arbeit mit den steuerlichen Abgaben, insbesondere mit dem ‘Grevenscat’ und dem ‘Hollenderengrevenscat’. Um diese beiden Abgaben stritten sich die Bischöfe von Lübeck und die Grafen von Holstein jahrhundertelang.» 🔹S. 149: «Anfang des 14. Jahrhunderts bestanden vielfältige Streitigkeiten zwischen den Grafen von Holstein und der Lübecker Kirche. … 1324 erreichte Bischof Heinrich II Bocholt jedoch, daß Graf Gerhard III (d. Gr.) den durch ihn und einige seiner Vasallen dem Bishof entstandenen Schaden in Höhe von 1200 Mark lüb. Pf. anerkannte. Er mußte dem Bischof Schadenersatz leisten. / Im Jahre 1428 erreichte Bischof Johannes VII Schele von Lübeck eine Zusage von den Herzögen Adolf und Gerhard von Holstein, daß die bischöflichen Kolonen von der allgemeinen, außerordentlichen Bede frei sein sollten. Der Bischof überließ jedoch den Herzögen — trotz der Privilegierung durch den Grafen Albrecht von Orlamünde im Jahre 1215, auf die er sich berief — den jüngst eingezogenen Geldbetrag freiwillig für ihren Gebrauch, [s. 150:] wenn sie versprächen, diese Gelder später zurückzuerstatten. Diese Zusage und vor allem die Anerkennung des Privilegs von 1215 war bei den späteren Streitigkeiten für die Bischöfe Gold wert; deswegen schrieb ein unbekannter auf den Rücken der Notariatsurkunde: Serva ut aurum. / In den Streit wurde auf Bitten des Bischofs sogar der Kaiser (Sigismund) hineingezogen, der Privilegien der Lübecker Kirche ernannte.» 🔹S. 151: «Das Rechtsverhältnis zwischen dem sächsischen Herzog und dem Bischof von Lübeck wurde dagegen durch den Sturz Heinrich des Löwen (1180) sofort aufgelöst. Seine Nachfolger haben die Investitur im Lübecker Bistum nicht mehr ausgeübt. Der Lübecker Bischof wurde Reichsfürst, und in Zukunft war der Kaiser der Investierende, wenn überhaupt eine Investitur stattfand.» 🔹S. 152: «Die erste erhaltene kaiserliche Belehnungsurkunde stammt aus dem Jahre 1274. Rudolf von Habsburg bezeichnet Bischof Johannes III von Tralau in dieser Urkunde als nostrum et imperii principem und belehnt ihn mit den Regalien, obgleich der Bischof schon 13 Jahre im Amt war. Der Nachfolger Bischof Johannes’ III, Burkhard von Serken, erhielt schon drei Jahre nach seinem Amtsantritt die Reichslehen von Rudolf von Habsburg cum amministracione temporalium, et omnibus aliis, que tuo principatui sunt annexa. An stelle des Königs sollte Herzog Johannes von Sachsen den Lehnseid des Bischofs empfangen. Da Rudolf die Einsetzung des sächsischen Herzogs als Empfänger des Lehnseides vice nostra vornahm, kann diese Weisung nicht so ausgelegt werden, daß noch eine Lehnsverbindung zwischen den Herzögen von Sachsen und den Lübecker Bischöfen bestanden hätte. Auch später wurden die Bischöfe von Lübeck durch den Kaiser belehnt. Kaiser Sigismund nannte 1430 in seiner Bestätigung der Privilegien der Lübecker Kirche Bischof Johannes VII. Schele princeps et devotus noster dilectus und verlieh ihm vier Jahre später — auch für seine Nachfolger — die Regalien et etiam exercitio Jurisdictionis temporalis. 1439 bestätigte Albrecht II die Privilegien der Lübecker Kirche und nahm sie unter seinen besonderen kaiserlichen Schutz. Dieses Privileg erneuerte Karl V. 1530.»
  • Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch Ser. NF, Vol. 61 (1971), P[agina; side]. 50-100. S. 50: «Zu den kaum beschteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit vin den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vassllenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Oldenburg und dem Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik [!]. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. // … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.» Slekten von Issendorf(f): se genealogi «Krag»!
  • Hödl, Gunther: «ALBRECHT II. Königtum, Reichsregierung und Reichsreform 1438-1439» (Wien-Köln-Graz 1978). (Jfr ovenfor Böhmer:1975, dvs. «REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439.» Bearbeitet von Günther Hödl!) 🔹S. 38 (fete typer ved A.S.): «Die Belehnung Hzg. Adolfs VIII. von Schleswig, gleichzeitig Graf von Holsteins, mit seinen Lehen vom Reich, nämlich mit der Grafschaft Holstein und mit der ihr zugehörigen Herrschaft Stormarn, wurde beispielweise vorerst, und zwar am 26. September 1438, durch den Lübecker Bischof, Johannes Schele, vorgenommen, ehe der König, nur wenig später, diesen Akt, allerdings durch Kaspar Schlick, aber in seinem Namen und in feierlicher Form unter dem Mahestätssiegel (S 1), für den beim Nürnberger Oktoberreichstag von 1438 anwesenden Bischof bestätigen ließ. / Die Angelegenheit, so harmlos sie sich vielleicht in Urkundenform ausnehmen mag, verdient nicht allein wegen der vikarischen Funktion des Lübecker Bischofs im Norden des [s. 39:] Reichs Beachtung sondern auch wegen ihrer damals sehr aktuellen politischen Brisanz in diesem umstrittenen Raum. Denn Kg. Erich der Pommer von Dänemark, Führer der langsam zerbrechenden Nordischen Union, hatte im Zuge seiner Expansionspolitik Schleswig und Holstein für sich beansprucht. Dabei war der Besitz von Schleswig, dem dänischen Lehensherzogtum, das 1435 im Frieden von Vordingborg dem Schauenburger Adolf als dänisches Lehen bestätigt werden mußte, ein politisches Hauptziel der dänischen Politik. Das angrenzende Holstein mit seinen Herrschaften war Lehen des deutschen Reichs. Es bedurfte hier kluger, vermittelnder Politik des Lübecker Bischofs, der auch den von den Dänen bedrohten Städten dieses Raums immer zur Seite gestanden war, um die Belehnung in dieser heiklen Grenzzone, die umsomehr gefährdet war, da gerade ein Regierungswechsel im Reich stattgefunden hatte, möglichst rasch und klaglos durchzuführen – daher die stellvertretende Belehnung Adolfs durch Schele am 26. September, und daher die rasche und vorbehaltlose Bestätigung durch den neuen Kg. Albrecht. / Dem König war die Problematik bewußt, wie ein im Reichsregisterband M erhaltenes Konzept zeigt, in dem die Herzöge von Braunschweig ermächtigt werden sollten, den Hzg. Adolf zu belehnen, wie ja Braunschweig neben Schele und anderen Bischöfen auch sonst zu reichsvertretenden Aufgaben, wie zum Beispiel zur Friedenssicherung, herangezogen wurde. / Die erwähnte Urkunde wurde auftrags des Königs durch den Reichskanzler Schlick auf dem Nürnberger Oktoberreichstag ausgestellt, dabei einigermaßen unzutreffend datiert und schließlich auch verspätet in das konsequent geführte Reichsregister eingetragen. Das Beispiel zeigt die Bezeichnende Praxis der Regierung Albrechts auch in der Privilegienpolitik — und nicht nur für diesen außenpolitisch brisanten Fall.» 🔹S. 40 (fete typer ved A.S.): «Ein überblick über die von Schlick auf die erwähnte Weise ausgestellten Urkunden zeigt, daß dabei ein norddeutscher Empfängerkreis im Mittelpunkt steht. Offenbar war der Kanzler angewiesen, die Anliegen des auf dem Reichstag anwesenden B. Johannes Schele von Lübeck unverzüglich zu erledigen. Damit wird einerseits die reichspolitische Bedeutung dieses königlichen Rates für die nördlichen Regionen deutlich unterstrichen und anderseits auch dessen stellvertretende Funktion in Fragen der Reichsregierung, vergleichbar mit aufgaben wie sie auch Konrad von Weinsberg, Haupt von Pappenheim und eben Kaspar Schlick aufgetragen wurden. Für Johannes Schele persönlich gab es damals eine Generalbestätigung (Confirmatii generalis) seiner Lehen und Regalien, weitere Privilegien erhielt er erst anläßlich seines persönlichen Aufenthalts beim König in Ofen im August 1439. Auf dem Rückweg von dieser Mission, die er auftrags des Konzils von Basel unternommen hatte, mit der Nachricht von der Absetzung Papst Eugens IV. in der Tasche, ist der überaus [s. 41:] aktive und bedeutende Diplomat und vielseitige Gesandte gestorben. Schele hat in Nürnberg, abgesehen von der erwähnten Bestätigung seiner Belehnung Hzg. Adolfs von Schleswig, auch die Confirmatio generalis für seinen Nachbarbischof Pardamus von Ratzeburg [= Pardam v. dem Knesebeck {+ 6. okt. 1440}, biskop 1431-40] erreicht und war augenscheinlich auch Intervenient für die den Städten Hamburg und Braunschweig erteilten Urkunden.»
  • Hödl, Günther: «Zur Reichspolitik des Basler Konzils: Bischof Johannes Schele von Lübeck (1420–1439), i: Mitteilungen des Instituts für Österreichische Geschichtsforschung 1967, Vol. 75. 🔹S. 61 (fete typer ved A.S.): «Wie Johannes selbst hatte sich auch sein Neffe Brande Schele der besonderen Gunst Albrechts erfreut. Der König hatte ihn unter seine ‘familiares’ und auf Fürsprache seines Onkels am 10. Juli 1439 in den Drachenorden aufgenommen und ihm ebenso wie Johannes (‘patruo suo’) sein Wappen verbessert. Besonders die Aufnahme in die illustre ‘societas draconis’, die Kaiser Sigmund 1408 begründet hatte und die eine ähnliche Geltung wie der Orden vom Goldenen Vließ erlangte, muß als besondere Auszeichnung angesehen werden, noch dazu, da Brande zum Tragen des ganzen Zeichens des Ordens berechtigt war und somit im exklusiven Kreis jener Personen stand, deren Zahl zu Zeiten Sigmunds nur 24 betragen hatte. [Note 76: «Vgl. dazu den Artikel von Erwin Neumann im Katalog ‘Europäische Kunst um 1400. 8. Ausstellung unter den Auspizien des Europarates’ (1862) 430 f. und den Hinweis im Katalog der Ausstellung ‘Friedrich III. Kaiserredidenz Wiener Neustadt’ (1966) 396 und Katalog-Nr. 227 mit Abb. 8. Das ganze Emblem bestand aus einem Drachen, der vom Zeichen des Kreuzes überwunden wird und das zu tragen nur ganz besonders Auserwählten gestattet wurde. Bei der Verleihung an Brande Schele hieß es ausdrücklich ‘… et ex certa nostra sciencia pro exhibendo dicto episcopo (nämlich Johannes Schele) in tuam personam sibi iunctam honore speciali regiam nostram societatem et divisam draconicam cum crucis signo desuper tue fidelitati duximus transmittendam …’ (Koller, Reichsregister 243, Nr. 375). Die Anzahl derer, denen lediglich der Drache allein verliehen wurde, war wesentlich größer. A. a. O. auch weitere Litteratur.] Diese Erhebung eines Verwandten — auf Grund seines geistlichen Standes war dem Bischof selbst der Zutritt in diese ritterliche Gesellschaft versagt — spricht für das große Ansehen, das Johannes Schele genoß, und erweist neuerlich, wie sehr ihn Albrecht in den letzten Monaten vor seinem Tod an sich gebunden und zu seinem vertrauten Ratgeber gemacht hat.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drachenorden. Se også artikkelen «Die ritterliche ungarische Gesellschaft vom Drachen (Societas draconis)» av Klaus H. Feder her:    http://www.historie.hranet.cz/heraldika/etc/drachenorden.pdf
  • Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Geschichte der Familie von Limburg-Hetlingen», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol. 30, 1927, s. 66-126.
  • Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Zur Genealogi hannoverscher Stadtgeschlechter. VI. Die van Winthem», i Hannoversche Geschichtsblätter. Neue Folge, Vol. V Heft 3, 1939, s. 200-208.
  • Mahrenholtz, Hans: «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht • Eingericht vom ‘Niedersächsischen Landesverein für Familienkunde’», i: Goettinger Mitteilungen für genealogische, heraldische und verwandte Forschung, Band 4, Jahrgang 1951, s. 282-91.
  • Nahnsen, Georg: «Quellen und Beiträge zur Geschichte stadthannoverscher Familien. I. Everd von Berckhusens Wäskenbok. 1553.» I: Hannoversche Geschichtsblätter, Volum 23, 1920, s. 121-238.
  • Scheel, Axel: Kortfattet oversikt over slekten Schele dictus Luscus (håndskrevet) kommer her qua illustrasjon i løpet av oktober 2019.
  • Scheele, Max: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch).  Max Scheeles artikkel om biskopen, og et par andre artikler, som delvis korrigerer denne første artikkel om slekten, fra Max Scheeles hånd, samt nedennevnte Zimmermann:1969 og (for den lüneburgske gren) Witzendorff:1952, samt de grunnleggende opplysninger fra Zimmermann:1969, utgjør i all hovedsak kildegrunnlaget for ovenstående, håndskrevne oversikt  (Alle artiklene til Max Scheele vil etter hvert få sin plass her i litteraturlisten.) Lignende oversikter vil også komme for andre forgreninger av slekten Schele dictus Luscus, mange med kildeangivelser til det foreliggende kildemateriale i diverse Urkunde-bøker.    🔹S. 91 (fete typer ved A.S.): «Einige namhafte Scheele-Forscher haben den Bischof stets als zu ihrer Familie gehörig bezeichnet, ohne dafür den schlüssigen Beweis angetreten zu haben, z. B. der Verfasser der Familiengeschichte des Geschlechtes der Freiherren von Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherr von Schele. Auch das Adelsgeschlecht Scheel aus Dänemark zählt den Bischof zu den ihrigen, obwohl gerade diese Forscher das Patriziat als nicht zum Adel gehörig betrachtet [i likhet med så mange andre landadelsmenn, folk, som overser så mangt, fx. friherre v. Schele, som ikke fatter hvilken spennvidde det er i hans egen slekt. Hvis vi tar for oss den mindenske gren av de Schele dictus Luscus, som går til Hannover, Lüneburg, antagelig også til Celle, til Hamburg, Femern og Danmark med flere steder, så ser vi hvordan slekten veksler mellom landadelskap og borgerskap i byene, sikkert mange, som gikk inn i bondestanden, også, skjønt de fleste har nok blitt betraktet som patrisiere, ikke minst på bakgrunn av den slektsbevissthet som rådet den gang, og som gjorde de fleste oppmerksomme på det ganske så spesielle i å bære et så gammelt slektsnavn som Schele: allerede dette «merket» jo alle slektens  medlemmer uansett hvilken stand de måtte tilhøre på ethvert tidspunkt]. Da ich seit mehr als 40 Jahren intensiv Schele-Scheele-Scheel-Forschung mit allen Varianten betrieben habe, verfüge ich nunmehr über eine Namenskartei von etwa 20 000 Namensträgern. Dadurch glaube ich mir einen größeren Überblick verschafft zu haben, der es mir erlaubt, Zusammenhänge wahrscheinlicher zu machen. Alle bisherigen Scheele-Forscher ihres eigenen Stammes, die bisher glaubten, Johann Schele sei einer der ihrigen, hatten lediglich instinktiv Recht mit dieser Angabe, wenn dies auch nur über mehr als 10 Generationen hinweg lediglich mit großer Wahrscheinlichkeit der Fall zu sein scheint. Beweise anzutreten aus jener frühen Zeit ist sehr, sehr schwer und oft dazu noch ein reiner Zufall. / Meine Bemühungen, vom Bischof Bildmaterial zu erhalten, sind bisher völlig fehlgeschlagen. Sollte jemand in der Lage sein, irgendwo ein Bild dieses großen Menschen, Diplomaten, Staatsmanns und Bischofs nachzuweisen, wäre ich sehr dankbar. Dies wäre durchaus denkbar im Zusammenhang mit Darstellungen über Kaiser Sigismund, bzw. dessen Nachfolger König Albrecht, zumal von seinem Freund und Mitstreiter Nicolaus von Cues Bilder bekannt sind.“
  • Schneider, Irmtraud: «Die Wäskenbok-Familien und ihr Hausbesitz von 1428-1555 • Eine soziologisch — typografische Studie zur Geschichte der Altstadt Hannover», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 1970, Vol: 24, nr. 1/2, s. 35-88.
  • Schwarz, Brigide: «Alle Wege führen über Rom. Eine ‘Seilschaft’ von Klerikern aus Hannover im späten Mittelalter (1. Folge)», i: Hannoversche Geschichtsblätter NF 52 (1998), s. 5-87. (Behandler Dietrich Reseler, Bischof von Dorpat, Johan Schele, Bischof von Lübeck, Ludolf Grove, Bischof von Ösel.) Brigide Schwarz begår den vanlige feil å misforstå betydningen av navnet Schele (s. 45: «Für die Suche nach Verwandten und Freunden Johann Scheles haben wir als Anhaltspunkt nur den Namen Schele/Luscus = ‘der Schieler’, …») og hun kjenner eller nevner ikke Max Scheele, men hun bringer frem mange nye opplysninger om biskopen, særlig fra tiden før han ble bisp. Og rent generelt, om Schele qua biskop, kan fra 🔹s. 41 gjengis (fete typer ved A.S.): «Als Bischof ist er mehrfach mit diplomatischen Missionen betraut, verschiedentlich hält er sich am Kaiserhof auf. In seinem Bistum erweist er sich als tüchtiger Bischof. / Seine große historische Rolle spielt er auf dem Konzil von Basel. Dort soll er als Kardinal im Gespräch gewesen sein. [Note211: «Hödl (1967) S. 54 f.»] Seit ca. 1432 war er auch für den König, erst für Sigismund, dann für Albrecht II., in verschiedenen Funktionen tätig. Im königsfernen Norden war er so etwa wie ein Reichsvikar. In unserem Zusammenhang interessiert v.a., daß er eine Art Kardinalprotektor für die livländischen Prälaten war.“ Om hans famileforhold trekker hun ganske egenartede slutninger, fx. på 🔹s. 48 (fete typer tilhører originalteksten): «Der Brandt Schele, der 1407 als Ratsherr bezeugt ist, 1413 als Sprecher im Vogteirecht und 1406-1417 mit Intervallen als Oldermann der Erbkaufleute erscheint, dürfte der bereits behandelte Vetter Brandt Schele sein, den wir den Mittleren nennen wollen. Er gehörte zur obersten Steuerklasse. Er besaß ein großes Haus an der Markstraße in bester Lage (M 231-I, 24). Er starb vor 1435. Er hinterließ eine witwe und unmündige Kinder (leider nicht namentlich bekannt) [Note 260: «Das ergibt sich aus einem bei Zimmermann (wie Anm. 247) S. 81 f. ohne Beleg angeführten Dokument, wonach die Witwe spätestens 1435-I-19 wieder geheiratet hatte, und zwar einen Hans de Runde [sic!], der zusammen mit anderen als Vormund der Kinder über das Schelesche Haus M 68 verfügte.»] / Alles spricht dafür, daß der oben behandelte Neffe Johann Scheles, Brandt Schele d.J., der Sohn des in Hannover gebliebenen Vetters Brandt d. M. aus einer früheren Ehe war. Er ist Besitzer des Hauses an der Markstraße 23, das vor ihm Brandt d. M. besaß. Auch er gehörte der Kaufleutegilde an und ist seit 1441 fast ununterbrochen in öffentlichen Ämtern in Hannover belegt, 1452-1473(?) auch als Ratsherr. / Der 1430 als Domherr von Dorpat belegte Johann Schele dürfte der Sohn eines der drei Vettern des Bischofs in Hannover sein. Es ist aber nicht ausgeschlossen, daß er ein weiterer Sohn des Dorpater Gizo Schele war und damit ein bruder des gleichnamigen Neffen Johann Schele; daß zwei Brüder (von verschiedenen Müttern) denselben Vornamen haben, war damals nicht anstößig.» – I ovennevnte, håndskrevne  Schele-oversikt vil Brigide Schwarz’ tavle (s. 49) være innarbeidet som et interessant alternativ til Max Scheeles og Helmut Zimmermanns opplysninger.
  • Schwarz, Brigide: «Prälaten aus Hannover im spätmittelalterlichen Livland: Dietrich Nagel, Dompropst von Riga (+ Ende 1468 / Anfang 1469), und Ludolf Nagel, Domdekan von Ösel, Verweser von Reval (+ nach 1477)», i: Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung – 49. Jahrgang, 2000:4, s. 495-532.
  • Schwarz, Brigide: «Karrieren von Klerikern aus Hannover im nordwestdeutschen Raum in der 1. Hälfte des 15. Jahrhunderts», i: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte», Vol. 73, 2001, s. 235-270.
  • v. Witzendorff, Hans-Jürgen: «Stammtafeln Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommision für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Göttingen 1952). 🔹S. 103: «Schele/1351, vielleicht aus Hannover, eingewandert. Bald nach 1559 erloschen. Wappen: In blau ein gebogener silberner Ast mit 3 Zweigen u. 3 blättern.» Dette våpen stammer fra slektens stammor, NN Stöterogge, som var gift med Johann Schele, 1351 borger i Lüneburg. Han overtok sin hustrus  familievåpen, dog med forvekslede farger (slekten Stöterogges våpen: I rødt en grønn kløverkvist). Sannsynligvis var fru Schele en datter av Johann den eldre Stöterogge, 1317 borger i Lüneburg (civis et burgensis), til Betzendorf, Golste og Brockwinkel (sønn av Johann S., som var hertugelig vogt i Uelzen), og NN v. Toppenstede, datter av veksler i Lüneburg, Nicolaus v. Toppenstede. Denne Johann Scheles bror var Hildebrand II Schele, som i ekteskap med NN Springintgut (ant. en søster av borgermester Dietrich SPRINGINTGUT, som døde 1393) ble far til Hildebrand III SCHELE (~ NN Wegedorn), som forskjellige forfattere setter som far til eller som en bror av biskop Johann av Lübeck – eller endog som dennes farbror: se henholdsvis her ovenfor under Schwarz:1998 og her nedenfor under Zimmermann:1969.
  • Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft der hannoverschen Bürgermeister von 1534 bis 1820», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol: 21, 1967, s. 199-232.
  • Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 23 (1969), nr. 1-2, s. 77-85. – Da Zimmermann er den første som gjør et forsøk på å stille opp en genealogi m.h.t. biskop Johann(es) av Lübeck og dennes nærmeste familie, bl.a. ved å komme inn på Berkhusens «Wäskenbok» og eiendommene Schelenkamp og i Herrenhausen, utvandring til Lüneburg og Roten Buch etc., vil følgende viktige steder siteres. Men vær da oppmerksom på at Zimmermann synes å slå sammen i hvert fall to forskjellige personer av navnet Hildebrand til én person.🔹S. 79: «Schon oft haben sich Historiker mit der interessanten Gestalt des Hannoveraners Johann Schele beschäftigt, der 1420 als Johann VII. zum Bischof von Lübeck gewählt wurde und am 8. September 1439 auf einer Reise in Ungarn starb. Selbstverständlich wurde dabei auch stets die Frage nach der Herkunft des Bischofs gestellt, aber Hans Ammon mußte 1931 in seiner Dissertation ‘Johannes Schele, Bischof von Lübeck, auf dem Basler Konzil’ zugeben: ‘Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt.’ / In dieser Hinsicht wesentlich besser unterrichtet zeigt sich der anonyme Verfasser einer Veröffentlichung über Johan Schele, die 1958 in der Zeitschrift ‘Heimatland’ erschien: ‘Sein Vater hieß Helmold Schele und wird 1363 in der städtischen Urkunden erwähnt…’ … / Der Autor ohne Namen erwähnt die Brüder Hildebrand und Helmold Schele auch als gemeinsame Besitzer des Schelenkamps bei Vahrenwald und schreibt weiter: ‘Hildebrands Sohn, Brand Schele, und der Bischof Johann geben in Urkunden ihr Verwandtschaftsverhältnis wiederholt durch die Bezeichnung der Vetternschaft an. Brand Schele war Mitglied des Rates, 1452 bis 1460 abwechselnd Bürgermeister, Münzherr, Bier- und Weinherr zu Hannover. Er starb um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren. Seine Gattin war des Bürgermeister Cord von Limburg Tochter Anna.’ [Hvordan det hér og i neste avsnitt finnes både riktige og uriktige opplysninger og en sammenblanding av ektefeller fra slektene v. Limborg og v. Lüneborg, vil bli  avklart i den ovenstående, håndskrevne oversikt {for Anna «Limburg» er feil. Skal være: Anna, dtr. av borgermester Cord v. Lüneborg!}.] / Eine andere Version über des Bischofs Herkunft äußerte der Hofrat Eberhard von Berkhusen bereits 1553 in seinen ‘Nachrichten von hannoverschen Patrizien-Familien’, dem sogenannten ‘Wäskenbok’. Im Abschnitt über die Bürgermeisterfamilie Schacht sagt er bei der Erwähnung von Dietrich Schachts Ehefrau Anna Limburg: ‘Brand Schelen, düsser Annen Limborgs erste Mann, hadde einen Broder (!), de was Bischop in Liefland [sic], de buwede dat Hues up der Markstraten, dat man nu tor Tydt het Schachts Hues.’ / Dieses nach der Überlieferung von Johann Schele erbaute Haus war das spätere Residenztheater, Markstraße 47, das nach der Meinung Karl Friedrich Leonhardts ‘mit Recht als der älteste bürgerliche Ziegelbau Hannovers gilt’, aber ‘schon seit den Umbauten des 17. Jahrhunderts als solcher nicht mehr kenntlich’ war.» 🔹S. 80: Nun, der von Berkhusen genannte Brand Schele, der erste Ehemann der Bürgermeisterstochter Anna Limburg [altså: v. Luneborg!], war nicht der Bruder des Bischofs, sondern — wie wir später sehen werden — dessen Neffe, über dessen Witwe das Haus in der Markstraße in der Besitz der Familie Schacht kam.  Er starb auch nicht ‘um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren’, sondern erst nach dem 30. August 1479, und war auf jeden Fall etliche Jahrzehnte jünger. / Was berichten uns die ältesten Quellen über die Hannoversche Familie Schele? Ob der in einer Urkunde vom 17. Januar 1279 genannte Ratsherr ‘H. Luscus’ bereits zu diesem Geschlecht gehörte, wissen wir nicht. Das lateinische Wort ’Luscus’ und das niederdeutsche ‘schele’ sind gleichbedeutend für einen Menschen mit verminderter Sehkraft.» Her feilresonnerer Helmut Zimmermann, for m.h.t. det nedertyske ord «schele» forholder han seg til senmiddelaldersk (eller «sen» høymiddelaldersk) betydning, ikke høymiddelaldersk; og m.h.t. det latinske ord «luscus» står det i «Latins ordbok» av Johanssen, Nygaard og Schreiner, Tredje reviderte opplag ved Henning Mørland (Oslo 1965), s. 351: «luscus, ADJ. enøyd; også: som lukker det ene øyet, Iuv.» Schele’ne bærer altså navnet de «énøyde», men ikke de «skjelende» (eller svaksynte og lignende), som er en betydningsforskyvning dannet senere i høymiddelalderen (allerede): jfr. latinske og tyske ordbøker for “schele” og “luscus”! I våre dager er det spennende å se på skiskyting, særlig når det siktes inn med ett ytterst velfungerende øye i kikkertlinsen; i middelalderen siktet man med pil og bue med ett øye, som ikke var svaksynt. Luscus betyr altså énøyd, og det må dessuten menes en person med ett øye, som virker godt, slik at de ustanselige påstander i en mengde slektshistoriske artikler om slekter av navnet Sche(e)l(e)/Schell osv., altså om at navnet går tilbake på en «kroppslig egenskap»å skjele, feilinformerer – allerede av denne grunn, at man ikke tar hensyn til kronologien: at navnet Schele dictus Luscus forekom allerede i høymiddelalderen: Da nemlig den korrekte og utvetydige oversettelse av det tyske navnet gis av nettopp de to latinske ord «dictus Luscus»: kalt Énøyd!🔹S. 80 (fortsatt): / Im Jahre 1309 erwarb ‘Thidericus Schele‘ das Bürgerrecht der Altstadt Hannover. Vielleich ist er identisch mit dem Hörigen ‘Thidericus dictus Luscus‘, der am 29. September 1300 zusammen mit seiner Ehefrau Alheyd in einer Urkunde des Klosters Barsinghausen genannt wird. / Am 29. Juni 1321 bestätigen Hildebrand, Johann, Borchard und Albert, ‘fratres dicti Scelen’, Bürger in Hannover, daß sie vom Zisterzienserkloster Marienrode bei Hildesheim eine Hausstelle in Bemerode gepachtet haben. Hier tritt bereits der Vorname Hildebrand auf, der eineinhalb Jahrhundert lang — später in seiner Kurzform Brand — in dieser Familie gewissermaßen als ‘Leitname’ vorherrschend bleiben sollte und dessen Träger ich zur besseren Übersicht mit den römischen Ziffern I bis IV [inntil videre kan tilføyes, at her burde det ha stått i hvert fall «bis V] bezeichnet habe. Vielleicht waren die vier Brüder die Söhne des als Neubürger verzeichneten ‘Thidericus Schele’. (Fortsettes!) 🔹S. 81 (fete typer ved A.S.): «Der hannoversche Ratsherr Hildebrand oder Brand (II) Schele wird bis 1380 häuftig in den Quellen erwähnt, mehrfach auch im Zusammenhang mit der Lüneburger Salzproduktion. Am 28. Mai 1368 übernimmt er die treuhänderische Verwaltung eines Gutes in Herrenhausen von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn. Um dieses Gut sollte es 1429 noch einen in Zusammenhang mit unserer Frage recht interessanten Rechtsstreit geben. Hildebrand (II) Schele starb nach dem 13. April 1378. Aus der Lüneburger Schuldenaufstellung vom 13. Februar 1380 läßt sich nicht zweifelsfrei schließen, daß er damals noch lebte. / Es folgen zwei Jahrzehnte ohne Urkundliche Erwähnungen von Namensträgern Schele in Hannover. Dies dürfte damit zu erklären sein, daß die Kinder Hildebrands (II) noch nicht als genug waren, um öffentlich handelnd hervorzutreten. Erst am 10. November 1400 finden wir wieder eine solche Eintragung im städtischen Protokollbuch, dem sogenannten ‘Roten Buch’. Damals überließ Johannes Schele seinem Bruder Ghizeke seinen ganzen Anteil aus der Dreiteilung der von seinem Vater stammenden Erbschaft. Auf diese Dreiteilung des Erbes sei ausdrücklich hingewiesen, da dies für unsere Untersuchung von wesentlicher Bedeutung ist. / An der Identität dieses Johannes mit dem späteren Lübecker Bischof dürfte kaum zu zweifeln sein, ja vielleicht steht diese Abtretung des Erbteils bereits im Zusammenhang mit Johannes Eintritt in den geistlichen Stand. Der Name seines Bruders Ghizeke weist übrigens auf die Möglichkeit einer genealogischen Beziehung hin zu dem Wunstorfer Bürger, ‘Gyselbertus dictus Scele alias Knokenhauere‘, der 1376 und 1377 in mehreren Urkunden des Augustinerstifts in Wunstorf genannt wird. // Am 21. Januar 1405 geht ein Hof mit vier Hufen Landes in Wendenborstel bei Steimke aus dem Lehnbesitz des Druchtlef von Wendenborstel in den des Johann von Bothmer über. Die Untereigentümer dieses Hofes sind Brand Schele und Johann Blome [av samme slekt som den senere i Danmark tilflyttede adelsslekt Blome].  Hier tritt uns wieder ein Brand Schele entgegen, der nicht mehr mit dem von 1371 bis 1377 als Ratsherrn genannten identisch, sondern dessen Sohn ist, offenbar derselbe, der 1368 in der Urkunde über den Verkauf des Schelenkamps erwähnt wird. / Dieser Brand (III) Schele gehört 1407 dem Rat an und wird in den folgenden Jahrzehnten häufig in den Aufzeichnungen aus jener Zeit genannt.  Er starb vor dem 19. Januar 1435, vielleicht schon längere Zeit vorher, denn an diesem Tage überließen ‘Hans de Runde, [s. 82:] der Schelsken Man’, und Luder Volger und Cord van Ruden als Vormünder von ‘Schelen Kindere’ das Haus Markstraße 11 (M 68), ‘Schelen Hus’, an Ludeke Prutze. / Am 6. Juli verhandelte der Rat über eine Klage des Hildesheimer Bürgers Diderik Blome und des hannoverschen Bürgers Hans Blome gegen Brand (III) Schele wegen des Gutes zu Herrenhausen, dessen Verwaltung Hildebrand (II) Schele 1368 übernommen hatte. … / Zweifelsfrei ist zunächstfestzustellen, daß Hildebrand (II) Schele von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn am 28. Mai 1368 die treuhänderische Verwaltung des Herrenhaüser Guters übernommen hatte für ‘des vorbenomeden Hinrikes Susterkinder’. 1429 machte nun Hinrik van Wende als Verträter der beiden Kläger geltend, der beklagte Brand (III) Schele, in dessen Besitz sich der Hof befinde, sei ‘to dem Ghude Halffsustersone’ und habe daher weder ein Recht auf das Gut noch auf den Brief von 1368. Brand hielt dagegen, dem sei nicht so: ‘Hinrich Wegedorn were sines Vader Broder alse der Blomen Diderik vnde Hanß saliger. He were Vullsustersone vnde hedde Recht to dem Ghude.’ Außerdem ginge die Sache auch ‘sinen Veddern mede an’, dessen Name leider nicht genannt wird; offenbar ist aber der Bischof gemeint. Der Rat entschied, da Brand die Verhandlung bereits vor der Entscheidung verließ und damit angeblich sein Recht verwirkte, zugunsten Hans Blomes, seines Vetters Dietrich Blome und seiner Brüder. Diese Entscheidung wurde am 4. April 1430 noch einmal auf Wunsch Hans Blomes bestätigt. / Schließlich erschien am 20. April 1430 auch der Bischof Johann von Lübeck vor dem Rat wegen der Auseinandersetzung ‘twischen den Blomen vnde Brande Schelen sinen Veddern’, die auch ‘on vnde Ghisen sinen Veddern’ mit anginge. Er nahm Anstoß an der unklaren Entscheidung und machte geltend, daß der Rat nur über Eigengut, aber nicht über Lehngut entschieden könne, was ihm vom Rat bestätigt wurde. Ob es daraufhin zu einem Prozeß vor dem Lehnsgericht des Herzogs kam, ließ sich nicht feststellen. / Was ergibt sich nun hieraus für die Frage nach der Herkunft des Bischofs? Der 1368 genannte Hildebrand (II) Schele hatte also eine Schwester oder Halbschwester des Hinrik von Wegedorn zur Frau. Nach Prüfung der Rechtslage scheint mir wahrscheinlicher zu sein, daß sie eine Halbschwester war, die aber erbrechtlich gleichberechtigt war gegenüber der Vollschwester, der Mutter der brüder Diderik und Hans Blome. Aus dieser Ehe Schele—Wegedorn stammt der beklagte Brand (III).» (Vil altså bli nærmere drøftet og fremstilt i egen oversikt. Der vil det dog formodes, at Hildebrand III [!] Schele [hvis mor var en Springingut] i ekteskap med NN von Wegedorn [hvis mor var en Blome eller von Landesbergen] hadde de fire barna Hildebrand IV Schele [~ ca. 1390 Anna von Limburg], Johannes Schele [1369-1439], 1420 biskop av Lübeck, Ghiseke Schele og Elzeke Schele [~ 1° Hans de Runde/von Runte; ~ 2° Lippold von {van] Rhode {v. Rahden}, med eiendomsbesitter i Wester-Eistede og Eylestede, hvis sønn var Heinrich v. Rahden, 1426 knappe, som stadig levde o. 1470]).
  • 🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
  • Scheel i Store norske leksikon.
  • ScheelWikipedia på bokmål og riksmål. Denne trelisten anbefales. Her er flere ektefeller tatt med. Mens det i nærværende tavle – innbefattet lenkene Duellanten Joachim Ernst Scheel og Løwencron (Piper) og Burenius (utdypende artikkel) – først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser.
  • NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere.
  • 🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
  • 🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴
  • Alminnelig litteraturliste:
  • ⭕️LITTERATUR⭕️ordnet i alfabetisk rekkefølge:
  • Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). – Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» – og heller ikke av 1890 – slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naruralisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av  1 6 5 7   i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling [!] for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelskeksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: … anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann».
  • Anker, C.J.: «Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1628-1885» (Kra.  1885). S. 89: «Folckersahm, Frantz Wilhelm, f. i Kurland omtr. 1635, + ‘før 1721’ (1713?) [skal være: født 1649, død 1713], var af en friherrelig liflandsk æt. Han kom til Norge samtidigt med stamfaderen for den Klüwerske slægt, Johan Wilhelm Klüwer. G. m.: 1) en datter af kantsler Joh. Fred. Marschalck og Margrethe, f. Bielke. 2) Else Kaas. Eiede Evje i Smålenene, hvilken gård hans enke eller måske hendes arvinger i 1727 solgte til generalløitnant M. Sundt. Af Christian d. 5te fik han gården Skøien i Spydeberg, tidligere boede han på Kambo. Hans datter af første ægteskab, Eleonore, arvede Tøndelgård i det Trondhjemske. En datter af andet ægteskab blev g. m. kammerherre Jacob Brockdorph. — / Han var fra 1664 direktør for Eidsvold jernværk, der da tilhørte hertugerne af Kurland. Blev senere officer, var 1676 kaptein og blev d. 9/4 s. år chef for et kompani af den skiløber- eller fyrrørerafdeling, som just den dag oprettedes. Udmærkede sig i Gyldenløwefeiden (1675-79) ‘som en tapper Partigjænger, dog efter al Krigsanstændighed.’ I kalenderne for 1681 og 84 står han opført som major ved de nationale dragoner, han blev oberstløitnant ved dragonerne under oberst Marschal 22/5  1686, [s. 90:] oberst ved Smålehnenes regt. i 5 år fra 15/7  1693, chef for Smålehnenes dragon-regt. 5/2  1698 til 13/4  1711, da J. Ötken fik regimentet, som da talte 683 hoveder, fordelte på 2 kompanier. Brigadier 2/3  1708, generalmajor 17/10  1710, tog afsked ‘før 1716’. / General baron V. v. Løvendahl rapporterer d. 27/11  1711 til Frederik d. 4de bl. a. følgende: / ‘General (-major) Folckersahm gjælder for en dygtig Partigjænger, men han er frygtsom. Han vil helst staa under min umiddelbare Befaling; maaske kan han bedre udføre en Befaling end give den.’ —»
  • Biel, Klaus: «Friedrich I von Dänemark uneheliche Kinder» («Publiziert am November 28, 2016 von August -1861 [se nærmere de lenker som finnes tilknyttet disse datoer i selve artikkelen under den lenke som følger]»). Denne artikkel er også oppført i den alminnelige litteraturlisten, og den vil dér danne sentrum for stadig flere kommentarer om Vibeke Kruse. Og om den sannsynlige overgang fra biskop Johann av Lübecks slekt til slekten Schele i Kiel, og til slekten Schele i Hamburg og til Vibeke Kruse. Men inntil videre – eller snarere uansett – se her (at det hér i lenke-teksten står «des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder» må vel bare skyldes en slurvefeil?): http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder. Vil bli drøftet/fortsettes; her kommer også håndskrevet illustrasjon «Schele i Kiel» (innføring er under arbeid).
  • Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.
  • Bjartveit, Kjell: «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» (2001), i Tidsskrift for Den norske legeforening, 121: 1076-81, 2001. Lenke finnes i følgende Wikipedia-artikkel om Johannes Heimbeck: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Heimbeck
  • Brodersen, Arvid: «Mellom frontene – som kontaktmann mellom hjemmefronten og tyske motstandsgrupper under krigen» (1979).
  • Brodersen, Arvid: «Fra et nomadeliv. • Erindringer» (1982). S. 115 (Arne Scheel nevnes ikke under «Navneregister»): «Overfor svenskene gikk tyskerne frem med den ytterste kurtoasi. De gav sendemannen i Oslo [Beck-Friis] god tid til å avvikle legasjonen, ominnrede den til et generalkonsulat uten diplomatisk status, og med familie og innbo forlate landet i ro og mak. En noe annen fremgangsmåte praktiserte tyskerne overfor den norske legasjon i Berlin. Den 19. april 1940 fikk minister Scheel ordre om å pakke seg ut av landet innen 3 1/2 time, efter å ha ‘tjent sitt land i beste vennskap i Berlin i nesten to årtier’, som statssekretær E. von Weizsäcker noe skamfullt skriver i sine Erinnerungen (1950, s. 285).»
  • Dahl, Hans Fredrik: «Quisling – en norsk tragedie»  (H. Aschehoug & Co. [W. Nygaard], 2004 Oslo; pocketbokutg. av 2012).
  • Dalgård, Sune: «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden» (Kbh. 2005). Hovedkonklusjonen som kan trekkes av denne studie gir forfatteren selv i dette «Abstract» av bokens vesentlige innhold:«… It is concluded that the assumption, generally held since the nineteenth century, that there was a parallelism between the two chancelleries and between the King’s Danish and German chancellors, is not tenable, and that both chancelleries, in so far as they dealt with matters concerning the domestic and foreign affairs of the kingdoms of Denmark and Norway, belonged under the King’s Danish chancellor as one joint royal chancellery. …» (Fete typer i alle de følgende sitater [merket med blå ruter foran sidehenvisningen] er ved A.S.) 🔹S. 18: «En anden mere fremtrædende embedsmand i Tyske Kancelli i disse år, og som ind imellem ligefrem kaldes ‘tysk kansler’, er dr. Leonhard Metzner [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politiskH_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen], der allerede 1602 nævnes som sekretær i kancelliet og i årene 1605-15 tillige var juridisk professor ved Københavns universitet, indtil han i 1615 udnævntes til hofråd.» S. 19: «I 1603 havde Metzner indgået ægteskab med Lisbeth Hess, en datter af den afdøde storkøbmand og borgermester i København Marcus Hess.» (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Købmand/Markus_Hess.) 🔻NB 1: Lisbet Hess (+ senest 1630), var en dtr. av borgermester HESS i hans 2. ekteskap med Margrethe Surbeck (+ 1602), og sannsynligvis oppkalt etter farens avdøde, 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter (Kniphof) (begr.  9. juni 1572). Borgermesterens bror, Anders Hess (Hæss), var rådmann i Helsingør, som i ekteskap med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623) ble far til kjøkkenskriver Marcus Hess(e) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), hvis sønn med NN, Ferdinandus Abraham Hess (1635-96) var kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som i ekteskap med Anna Cathrina Coppy (+ 1728) ble far til bl.a  Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen. Og som enke giftet Anna Cath. COPPY seg 2. gang i 1697 med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727), kgl. kokk og kjøkkeninsp. (munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninsp. 1711-23) samt enkemann etter Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1669-89). A.C. Coppys sønn Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist og insp. ved Budolfistiftelsen, ble gift med Dorthe Fr.dtr  Bircherod (o. 1697–1761): se den kommende genealogi «Spend»! Og Johan Conrad Brandts datter av 1. ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter, Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728): se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Buek:1840, det 4. NB med rød trekant foran, hvor jeg finner det rimelig å identifisere henne med navnesøsteren Margrethe Helene Brandt, som ble gift med stallmester (!) Hans Hartmann, hvis dtr. Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71) ble gift i 1723 med krydderihandler og kirkeforstander Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), hvis helbror Daniel Kellinghusen (1688-1750) til Tiselholt (1719-40) ble gift med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717): se genealogi «Scheel».  Se mere om disse ekteskap også her nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 det 5. og avsluttende NB merket med blå ruter óg rød trekant foran! 🔹 S. 35: «Det var derfor naturligt, at han [Ch. IV] enten straks, eller så snart forholdene tillod det, skaffede plads til en utvidet tysk kancellivirksomhed i sin nye stærke fæstning Glückstadt, der havde vist sin modstandskraft over for den mægtige fjendes overløb, og samtidig markerede betydningen heraf ved at udnævne en ny tysk kansler med særlig tilknytning til området. / Et vidbesbyrd om denne tilstand finder vi ved århundredets slutning i den ligprædiken, som den tids specialist i denne genre, sognepræsten ved Nicolai kirke i København Mikkel Henriksen Tisdorph i 1692 holdt over den gamle rentemester og finansmand Henrik Müller. Sine oplysninger om Müllers ungdom havde Mikkel Henriksen nok fra denne selv, for i den udgave af ligprædikenen, der kom i trykken, omtaler han Müllers ‘Indgang og Fremgang i Livet, og Udgang af Livet (hvis Opskrift er mig tilstillet).’ … Hr. Mikkel oplyser, at Müller var født i Itzehoe i Holsten i 1609 af god borgerlig familie og blev ‘tilholdt til Studering i hans Fæderne-Bye til hans Alders 15 Aar’. For sit gode nemmes skyld blev han af statholderen Gert Rantzau til Breitenburg udset til at optugtes sammen med dennes egen søn. De kom da også i 1627, altså da Holsten blev besat af kejserlige tropper, til det kgl. akademi i Sorø for at fortsætte deres studier. Men det var åpenbart for Henrik Müllers vedkommende ikke længe, for han kom ‘derfra d. 20 [s. 36:] Februarii 1628 udi det Kongel: Tydske Holsteenske Cancelli under den Kongl: Raads og Secreterers Just Steinij  [Steins] Opsyn, og efter hans Død er hand forsendt af den Kongl: Raad og Canceller Velbaarne Levin Marschalck til Kiøbenhavn:’.» (Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Marschalck.)🔻NB 2: Sune Dalgård nevner ikke: at den senere rentemester Heinrich Müller sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Joachim Irgens (1611-75), ble undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-63 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe: se genealogi «Irgens» under nettopp nevnte Joachim Irgens!🔻NB 3: Levin von Marschalck var en sønn av Frantz MARSCHALCK til Kranenburg og Hutloh og Catharine von der Kuhla, som ikke kan ha giftet seg så sent som i «1616», slik Danmarks Adels Aarbog påstår i en tilføyelse av 1937, s. 174, til von der Kuhla-stamtavlen av 1901: «v o n  d e r  K u h l a  (S. 218) Catharina, g. 1616 [!] m. Franz Marschalck von Bachtenbrock til Cranenburg, Geesthof og Wischhof, f. ca. 1535 + ca. 1625. (Gotha. uradel. Taschenb. 1926, S. 473.) (E. J.-H.)» At dette er feil (i hvert fall: at Catharina v. der Kuhla ble kjødelig mor som gift med Franz Marschalck) fremgår allerede av, at sønnen, den senere prost for klostrene Zeven og Neuenwalde, som 1623 trådte i dansk tjeneste og i 1628 ble tysk kansler, Levin v. Marschalck, døde i 1629 bare 44 år gammel i Glückstadt, og altså ble født ca. 1585 (på Kranenburg)! Og det burde jo også ha lyst en varsellampe for DAA m.h.t. bemerkelsesverdig kronologi, da Catharine von der Kuhlas eldre bror var Bendix von der Kuhla til Kuhla, som i ekteskap med Hedevig Christophersdatter von Issendorff (mor: Anna Clementsdatter von der Wisch), ble far til Arent von der Kuhla født 1599 på Kuhla og gift i 1642 med Anne Iversdatter Vind! Se genealogi «Krag», litteraturlisten under Freytag:1978, hvor en gjennomgang av skiftepapirer viser dette, de reelle genealogiske forhold. Finn Holbek har tatt hensyn til mine dér nevnte kilder, og ved endring av 4. juni 2018 riktig oppført, at «Anna Clemensdatter von der Wisch» var mor til Hedevig von Issendorff, skjønt med denne – for meg uforståelige – tilføyelse: «måske anden mor.» Denne «annen mor» er Maria von Düring, Christopher v. Issendorffs 2. hustru, som, på den annen side, Cecilie Nygård, dessverre, stadig hevder feilaktig – på sine nettsider på GENi – var mor til Hedevig v. Issendorff (eller: moren var Maria von «Duering», som C. Nygård skriver hennes navn). Cecilie Nygård er svært aktiv på nettet og bringer utvilsomt frem mange interessante opplysninger, men denne opplysningen om Maria v. Düring skaper bare forvirring og skygger for den interessante kobling til dansk historie, som kong Christian IV’s stallmester Arent von der Kuhla – gjennom sin sanne mormor, Anna v. der WISCH – har til nettopp Annas far:  Clements von der Wisch til Hanerau! 🔻NB 4: Kansler Levin Marschalck (ca. 1585-1629) var gift med Judith Marschalck til Hutloh av linjen Laumühlen (ca. 1595-55), hvis sønn Johan Fr. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1618 Bremervörde-1679 Bergenhus), 1674 kansler i Norge (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck), ble gift i 1653 på Kbh. slott med dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 El[l]inggård-98 Kbh.), hvis datter Judith(e) Augusta Marschalck (etter 1653-1729) ble gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (ikke, som DAA skriver, «Holstein»!) (-1703); en sønn, Frederik Christian Marschalck til Østerråd og Sande, oberst 1685, ble gift i 1684 med Mette Hansdatter Löwenhielm (1668-1738) (av slekten SCHRØDER), og en yngste datter, Edel Sophia Maria v. Marschalck til Evje (1663-94), ble gift med generalmajor Frantz Wilhelm von Fölckersahm (1649-1712) til Evje-godset, som Giord Andersen overdro ham i desember 1703, etter selv å ha kjøpt det i mai samme år (~ 2° omkr. 1700 Else Kaas [Sparre-K.] [begr. i Moss 8. nov. 1729]): se https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270 og se Terje Pettersen-Dahls interessante samling av dokumenter her: https://pettersen-dahl.no/Personer/PersF/Frantz%20Wilhelm%20von%20Foelckersahm.html. Se mere om Fölckersahm og portrettet av hans frue, generalmajorinnen, som Magdalene Scheel hadde fått, under omtalen ovenfor i stamtavlen av nettopp Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike hos overjegermester Hahns søster Birgitte Elisabeth von Dewitz (født v. Hahn) og senere gift med kanselliforvalter (1707 etter sin da avdøde far Rasmus Rasmussen) Hans Rasmussen. 🔹S. 176: «Navnlig falder tanken på den af [Niels Pedersen] Slange selv så højt estimerede og lovpriste Rasmus Rasmussen, der så vidt vides virkede i kancelliet fra begyndelsen af 1650’erne og til sin død i 1707. Først var han som ung i kansler Christen Thomesen Sehesteds tjeneste som håndskriver (sekretær) og blev derpå i 1652 kancellitjener eller fyrbøder i Danske Kancelli, hvor han gjorde sig meget nyttig i al slags praktisk arbejde og efterhånden avancerede til kancelliforvalter. Gennem sin livslange tilknytning til kansler og kancelli, hvor så mange kom og forsvandt, mens han selv forblev og bl.a. havde et vældigt kendskab til kancelliarkivet og hvad det kunde oplyse, har han utvivlsomt oparbejdet en stor viden og erindring om kancelliforholdene, hvoraf en mand som Slange kunne øse, da han opsatte sin kancelliredegørelse, der synes afleveret til kong Frederik 4 kort efter Rasmus Rasmussens død i 1707.» (Se  http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Embedsmand/Rasmus_Rasmussen.) 🔻NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus Rasmussens sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se  http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne Kröger kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (Crüger) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre [eller divergerende data m.h.t. skrivemåten av navnene] opplysninger hentet fra nettet: men se under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=anna). Hinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»! – ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburg om at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.»🔹S. 74 (fete typer i dette og de følgende sitater t.o.m. s. 81 er ved A.S., mens den kursiverte skrift stammer fra originalteksten):  «A.D. Jørgensen mente dog åbenbart, at disse flytninger af kancellierne fra København til slotskancellier på provinsslottene mere og mere gik af brug, og at Christian 4 næppe havde andre slotskancellier end det på Frederiksborg, hvortil kancellisekretærerne kunne følge kongen uden at opgive kontorerne i København. / Denne opfattelse synes dog uholdbar, hvilket tydeligt fremgår af eksempler fra Christian 4s senere år. Kongen opholdt sig i virkeligheten i 1630’rne og begyndelsen af 1640’rne i lange perioder, ofte en hel vinter over, på et af de kgl. slotte langt fra København, eksempelvis på Skanderborg (1633-34), Flensborghus (nov.-dec. 1634), Koldinghus (1634-35, 1640-41), Haderslevhus (1635-36, 1637-38, 1638-39, 1639-40) [❗️], Antvorskov (1636-37) eller Rendsborghus (jan.-feb. 1640).» 🔹S. 75: «Koldinghus havde som af A.D. Jørgensen nævnt allerede i det 16. århundrede fast indrettede kancellifaciliteter. Slottet var et af de største og bedst udbyggede i Jylland, ja i hele Danmark. Kongerne af den gren af kongehuset, der havde vundet magten i landet fra Reformationen, havde haft en særlig tilknytning til dette slot… / Inventarerne fra Koldinghus bekræfter da også påstanden om, at det rummede faste indretninger for det kgl. kancelli, både dets danske og dets tyske afdeling.» 🔹S. 77: Kongen selv fik også installeret et ‘cantor’ hos sig, utvivlsomt særlig fint i panelværk og med flotte malede farver og forsiringer ind- og udvendig. … Og Vibeke Kruse var til rådighed ved hans side, når det tiltrængtes, endog til at sørge for syning [sying!] af poser til hans bad. Hos sig havde hun denne gang sin og kongens 4-5 årige søn Ulrik Christian Gyldenløve. Også for ham måtte snedkeren i gang; …» 🔹S. 78: «Stavemåden i Vibeke Kruses egenhændige underskrift [‘Wibeke krusen’] kan undre. Hun antages vist med rette for at have været holstener. Den almindelige form af hendes fornavn i Holsten og overhovedet i det nedertyske sprogområde var imidlertid tostavelses, nemlig Wiebke, men hun skriver sig med den danske trestavelses form Wibeke. Efternavnet er derimod skrevet med -n i slutningen, hvilket vist var almindeligt for efternavne med slut-e i de nævnte tyske områder, mens man i Danmark normalt ikke brugte dette, men formen Kruse.» 🔹S. 81: «Haderslevhus, som kongen havde haft megen tilknytning til i sine yngre dage, og hvor han åbenbart stadig havde en særlig forkærlighed for at slå sig ned, var det tidligere Hansborg, som hertug Hans den ældre med stor pragt havde opført det meste af inden sin død i 1580, og hvorfra han havde styret sit lille hertugdømme, hvoraf en stor del bl.a. Haderslev amt efter hans død overtoges af kongen. Slottet rummede utvivlsomt allerede fra hans tid gode lokaler og faciliteter for et arbejdende kancelli og synes efter 1580 at have været administrationscenter for styret af kongens dele af hertugdømmerne.»
  • Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne – en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren Let og Inger Unkersdatter, hvis søster Margrethe Unkersdatter (død før 1593) var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh.Niels Lets søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (1611) med den senere biskop MADS JENSEN MEDELFAR mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann OLE WILLUMSEN WORM d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt (1617 Kbh.-91) [~ 1661 dr.med. Ch. Fabricius), som i sitt 1. ekteskap (1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av CASPAR BARTHOLIN) ble far til Ingher Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med JENS PEDERSEN SCHJELDERUP[30] (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch ), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med OTTO HANSEN SCHREUDER  (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter MILTZOW), hvis datter Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub) ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ , hvis sønn Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], dtr. av Christopher v. KROGH og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.), dtr. av CHRISTEN TRULSSØN KROG og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg), ble far til HANS SIGVARD ARENTZ,  som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. – På s. 147 finnes note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob Lets hustru Marine Jørgensdatter (+ 1603): «…Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.»
  • Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
  • Decker, Rainer: «Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17.  Jahrhundert • Untersuchungen zur Zusammensetzung einer städtischen Oberschicht» (1977 Verein für Geschichte und Altertumskunde Westfalens • Abteilung Paderborn). 
  • Dobbertin, Hans: «Wohin zogen die Hämelschen Kinder (1284)?», i: Niedersächsisches Jahrbuch, Band 27 (1955), s. 45-122. Se https://www.historische-kommission.niedersachsen.de/download/77505. (Om edelherrene v. Brakel: jfr. Thöne:1937!) S. 56 (fete typer ved A.S.): «Die meisten Besitzungen des Ritters Tethard Lothe (1267–83) scheinen sich im Sünteltal zwischen Hamelspringe und Grove, also in der Edelherrschaft Grove-Hamelspringe, befunden zu haben, die nach dem Tode des Edelherrn Konrad II. von Hamelspringe (und Grove) um 1260 wohl teils dem Edelherrn Ludolf von Arnheim, teils den Grafen von Schaumburg-Holstein, in deren Diensten Konrad II von Hamelspringe gestanden hatte, zufiel, soweit sie nicht einstweilen noch im Besitz von Konrads II. Brudersohn [!] Berthold von der Lippe geblieben ist [note 60: ‘Die Edelherrn v. Arnheim waren u.a. in Nettelrede bei Hamelspringe begütert (vgl. unten Anm. 154). …].»
  • Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE…bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til Giessing.
  • Friis-Petersen, H.: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog / II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). (Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til genealogi «Burenius», men hører vel så mye til her, i nærværende genealogi «Scheel (Scheele)», som i genealogi «Burenius». – S. 3 (og s. 4: fete typer ved A.S.): «Niels Torkilsen Lym forekommer 1513 som Kristian den 2dens Kapellan, da han fik kongelig Præsentation paa Thoreby Kirke paa Lolland. … 1520 2/7 optog Kongen denne sin ‘Skriver’ i Adelsstanden og skænkede ham Skjold og Hjælm ‘paa Grund af hans Fortjenester af Kongen og Riget’. Samme Aar forlenedes han med Sct. Jørgens Gaard ved Grenaa. Hans Vaaben saa saaledes ud: Skjoldet blaat med en syvoddet Sølvstjerne, hvorudi en rød Rose; Hjælmtegn 2 blotte Arme hver holdende en rød Rose paa en grøn tornet Stilk. Dette Vaaben (dog uden Hjælm) blev sammen med mange andre adelige Familiers Vaaben malet i den store Hvælving over Midtergangen i Frue Kirke i København Aar 1560 til Minde om Kong Frederik den 2dens Kroning. / 1521 træffes Niels Torkilsen som Kongens Tolder paa Falsterbo, da han fik Kvittering for oppebaaren Told, Sise, Sagefald m.m. Skønt han synes at have været meget indgaaet med Kristian den 2den, delte han dog ikke Skæbne med denne. 1525 mødte han forsynet med Anbefaling fra Kong Frederik den 1ste til ‘Protestats’ i Ribe Kapitel, hvilket var et Tegn til, at han fremtidig vilde residere ved Domkirken som Kannik…» S. 4: «Han døde 22/6  1553 og blev begravet i Ribe Domkirke, men hans adelsskab synes ikke at være gaaet i Arv til hans Efterkommere. Efter Reformationen 1536 giftede han sig. Hustruen hed KIRSTEN, og hun giftede sig 2den Gang med en Borger i Ribe ved Navn KNUD LASSEN. // Af Niels Torkilsens Børn kendes med Sikkerhed efternævnte A1-A3, samt muligvis ogsaa A4.» ⭕️A1. Hans Nielsen Lym, kannik i Ribe. Kun en sønn kjennes: B1. Laurids Hansen Liime, borgermester i Ribe, hvis adelskap ble «renoveret» og komfirmert av kong Fr. II i 1565. S. 4: «17/2 1582 skøder atter Peder Notler ‘til sin Svoger Las Liime sin Stald paa vestre Side Nicolaisgade’. Endnu Aar 1592 lever Las Liime i Ribe.» Sikker sønn er C1 og «sandsynligvis er også C2-C5 hans Børn.» C1. Mads Lassen Liime (+ 1643), 1612 byskriver i Ribe, 1633 byfogd, 1638 rådmann og året etter toller. S. 4: «Mads Liime ejede det store Hjørnehus paa Stenbogade (den sydlige Del af det nuværende Raadhus) samt 5 Boder i Smedegade, som han 1618 solgte til Dr. KRISTEN BORDING [som o. 1615 hadde blitt gift med Ingeborg Andersdatter Klyne].» Etter Liimes død manglet det et stort beløp i tollkassen. Trollkvinner hadde skylden, og skjønt Christian IV ikke trodde trollfolket hadde så stor makt i denne sak, etterga kongen enken en gjeld på 400 Dr.  Men enda et udekket beløp på 3987 Rdl. måtte kausjonistene Lavrids Baggesen, Niels Sørensen og Peder Dall stå til ansar for. 6 barn, hvorav det yngste var: D6. Laurids Madsen Liime (s. 6:) «begr. 3/1 1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5 1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab med Leverancer til Fæstningen i Halmstad.» Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz («begr. 16/9  1670 i Helsingør Olai Kirke ‘under den hvide Steen imellem Corspillen och Slotzfruens Stoel. Ringtes alle Klocker’. [Fete typer ved A.S.:] Hun var Datter af Frederik den 2dens og Kristian den 4des Jægermester [ ❗️] CLAUS ROLLUFSEN WILDSCHYTZ (se: https://www.geni.com/people/Claus-Wildschütz/6000000001504366339) og Hustru KIRSTINE PEDERSDATTER HOLST.» 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), dtr. av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660). 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7  1700 og 1702-1704, Afsked 12/4  1710, Etatsraad 19/7  1706, Amtmann over Vordingborg Amt (undtagen hva OTTO KRABBE ved speciel Befaling tilforn har været tillagt) 9/8 1712, overtog tillige ifl. Missive 8/7 1717 Otto Krabbes Forretninger ved Vordingborg Amt, forvaltede Embedet til sin Død 1729 (se iøvrigt under E6 Helvig Liime). Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10  1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» M.h.t. amtmann Fr. GIESES  2. hustru Elis. Cath. WINECKE: se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)»! F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»! Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714. S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster. Se forøvrigt under E6 Helvig Liime.» F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem «af den saakaldte hemmelige Kommisjon» (s. 10),ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10: «Paa Skiftet 14/3  1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [!] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), dtr. av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christopher Frederik von Loutzou [Lowsow; NB: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Frederik_Lowzow ] (+ 1716). 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift.  E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan Badenhaupt [1662-67] og Rudolph Faust [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), dtr. av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»! S. 11: «Det var 2 Børn i Ægteskabet, for hvilke Christopher Joachim Giese som nærmeste mandlige Paarørende blev indsat som Formynder.» F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter RIIS (+ 1712): se den kommende genealogi «Spend»❗️E6. Helvig Liime (1646 Helsingør-1698 Malmø) gift (kgl. bev. 3/11 1674) med Just Johansson Krutmeijer (+ 1695 Malmø), sønn av rådmann i Malmø Johan KRUTMEIJER (+ 1654) og Bente Corneliidatter. Han ble stadssekr. i Malmø 12. feb. 1675 samt politi- og kommerseborgmester 1687. Ekteskapet var barnløst og han etterlot seg stor formue (fortsettes). ⭕️ A3. Oluf Nielsen (+ 1587), borger i Ribe, eier av det gamle «Ribe Raadhus». Gift før 1572 med Lene Lavridsdatter (+ 1602 Ribe), dtr. av borgermester i Ribe Larids THØGERSEN (1517-1594) og 1. hustru Karen Jensdatter Varder (+ 1570) ( ~ 2° i 1592 med biskop i Ribe Ivar Ivarsen Hemmet  [1564-1629]). 3 barn, hvorav: B3. Karine Olufsdatter gift 1. gang i 1596 med Mads Nielsen Liime, delefogd i Ribe; gift 2. gang med Morten Madsen Liime (1572-1638): se her straks: B1 ⭕️ A4. Mads Nielsen (+ 2. aug. 1602 på Kjeldkjær, begr. på Bredsten kirkegård) gift med Marine NN (+ 1602). B1. Morten Madsen Liime (1572 Kjeldkjær i Bredsten sogn-1638 Ribe), toller og borger i Ribe. Gift 1. gang med Karen (Karine) Olufsdatter (+ før 1603), dtr. av borger i Ribe Oluf Nielsen og tidligere gift med delefogd i Ribe Mads Nielsen Liime; gift 2. gang med Else Iversdatter Wandel (1563-1665, 102 år gl.), enke etter borger i Ribe Peder Kristensen (+ 1601) og datter av borger i Ribe Ivar Hansen Wandel og Susanne Jensdatter Grundith. 3 barn kjent, hvorav den yngste av 2 sønner var: C2 Mads Mortensen Liime (1610 Ribe-1658). S. 25: «Student fra Ribe, deponerede først i Rostock og 1630 i Kbhvn., udenlands 1632-1637, studerede i Leyden, Hamburg, Oxford og Cambridge, Magister 16/5 1637, Sognepræst til Middelfart og Kauslunde 1642, ordineret  13/7 1642, Provst. Han ejede Gaard i Middelfart. Gift med ELISABETH CLAUSDATTER BANG, død 31/8 1660 (Datter af Borgmester i Middelfart CLAUS MADSEN BANG, født ca. 1594, død 1653 og Hustru ANNA RASMUSDATTER). Hun blev efter Mads Liimes Død gift med Sognepræst til Middelfart JOHAN HENRICHSEN GOSMANN. – Af Mads Liimes Børn kendes nedennævnte D1-D3.» D1. Hans Madsen Liime (ca. 1646 Middelfart-1704 sst.), student fra Odense 1664, hører i Kolding 1666, rektor i Middelfart 1670, sogneprest til Middelfart og Kauslunde 1672, mag. 1673, prost for Wends herred prosti 1700. S. 25 (fete typer ved A.S.): «Han ejede Gaard i Middelfart, hvor Kongen altid herbergerede, naar han var paa Gennemrejse.» Gift 13. mai 1674 i Odense med Karen Jørgensdatter Thaulow (1655-1735 Søndersø, begr. i Middelfart), dtr. av prof. i Odense Jørgen BERTILSEN THAULOW (Taulov) og 2. hustru Margrethe JEREMIASDATTER WULF. Men hér begår visstnok Friis-Petersen en feil i sin studie av 1932, for moren var visst Taulovs 1. hustru Karen Willumsdatter! Wiberg på nett bekrefter nemlig Svend Larsens opplysninger i «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II (Odense 1965), s. 104: «I ægteskabet med Karen Willumsdatter havde han [Jørgen Bertelsen Taulov] datteren Karen, der blev gift med Hans Madsen Lime (1642-1704) sgpr. i Middelfart, i ægteskab med Margrete Wulf sønnen Bertel Jørgensen Taulov og datteren Anne Cathrine g. dr. med. Jørgen Hahne (Tavle XLI).» (Se: https://wiberg-net.dk/793-95-Middelfart.E4. Johannes Liime (1685-1763), magister 1714, sogneprest til Himmelev 1714 samt prest ved Roskilde adelige Jomfrukloster 1717. Gift i Kbh. Holmens kirke i 1716  med Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), s. 26: «antagelig Datter af kgl. Stutmester JØRGEN HENRICH FLYGGE og [~ 1683] Hustru MAGDALENE SEBØTKER»! Denne Magdalene Søbøtker (Söbötker) (som etter Flügges død ble gift 2. gang i 1699 med major Hans Georg Schröder til Skaftelevgård) var en søster av bl.a. Margrethe Søbøtker (o. 1660-77), som ble gift i 1674 med skipsreder Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709), som 1687 ble forstander for St. Petri kirke i Kbh. og 1688 en av Stadens 32 menn samt dir. for Ostindisk Kompagni, og av Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) (ca. 1650-94), som 1. gang ble gift med «Silberdiener» Peder Hiort (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Andreas Kellinghusen (1635-1719), «1666 Bürger, Konditor u. Konfiturier, 1684 Mitglied des Rates der 32, 1700 einer der 4 Schlossdeputierten, 1711 Pestkommissar, Kirchenältester» (Bobé:1925, s. 433), med hvem hun ble mor til 7 barn, bl.a. de tre: 1) Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderhandler, som i 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt; 2) Daniel Kellinghusen (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, som ble gift med Anna Kirstine TROCHMANN (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL (1648-1717) til Tiselholt; 3) Hans Kellinghusen (1692-1770), eier av Vejstrupgaard 1722-48, som ble gift med Anna Kirstines søster, Elisabeth Sophie Trochmann. Av betydning er det her også, at Andreas Kellinghusen etter Sophie Amalie Søbøtkers død ble gift for 3. gang i Køge i 1696 med Abigael Riber (1651 Køge-1740), dtr. av Jens Hansen RIBER og Sara Hansdatter, som var en datter av Hans Christensen (+ 1657 Køge) og 1. hustru Cath. Bate, datter av Anton BATE (ca. 1560 Haderslev-1602 Nykøbing Falster), hoffmedicus hos dronning Sophie, og (~ ca. 1595) Sara Herculesdatter Oberberg (ca. 1570-1602), og altså søster av Sophie Bate (1600-53), som ble gift ca. 1618 med Knud Madsen Lerche (1596-1658): Jfr. de tilsvarende oppysninger om disse ekteskap under genealogi «Løwencron (Piper)», i det 6. NB merket 🔻tilknyttet stamtavlen, da jo Sophie Bates datter Sidsel Marie Lerche ble gift med Mathias von Westen, hvis datter Kirsten von Westen ble gift med Hans Jørgensen Stær og fikk en svigersønn Jacob Einsperg (Einsberg) til Hjortespring (osv.: Rørdam-aner). Men nettopp her kan også nevnes en interessant forbindelse til slekten Conradis eldste ledd: For Hans Jørgensen Stær (ca. 1655-), rådmann i Nykøbing Falster, ble som enkemann etter Kirstine v. Westen (1660-) gift for 2. gang med Karen Andersdatter Blangstrup (1669-), som atter ble gift for 2. gang med en yngre kaptein i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi (1687-), med hvem hun ble mor til den såkalte norske slekt Conradis «danske» stamfar, Johan David Conradi (1707/09-1771 Nibe), byfogd i Nibe, som ble gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86). Men det opplyses videre på nettet, at Friedrich Gottfried Conradis far, Daniel Conrad Conradi (+1695 i Riga), var født i DANZIG, og var gift med Elisabeth Munster (Münster), og dermed ser det ut til at slektens hjemstavn ikke var Danmark, men Preussen, det nåværende Polen, og at den i Sverige adlete slekt CONRADI nedstammer fra en bror av kapteinen i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Conradi_nr_2020. – Men tilbake til Danmark: I sitt første ekteskap (inngått ca. 1680) med Kirstine v. Westen, fikk altså Hans Jørgensen Stær en datter, Kirstine Hansdatter Stær (ca. 1685-), som ble gift med Jacob Einsperg, eier av Hjortespring og Husumgård (ved Kbh.), hvis datter Bodil Kirstine Einsperg (1715-) ble gift 1. gang med kjøpmann og rådmann i Køge, Thøger Rosenberg (1702-45) (mor: Anne Christensdatter Humble), og 2. gang med Thomas Schatt (1721-28. nov. 1774), hører, kjøpmann, rådmann og toller i Køge, birkedommer i Gl. Køgegårds birk i Køge, hvis datter Marie Elisabeth Schatt (1747-1805) ble gift i 1769 med Christen Bolle Rørdam (1743-1802), sogneprest i Kinsarvik i Hordaland, hvis sønn Jacob Rørdam (1779-1852) forble i Norge, 1805 som premierløytnant i artilleriet i Cha., og i ekteskap med Kirsten Wright Larsen (Lassen) ble far til bl.a. marinekaptein Anton Christian Nicolay RØRDAM (1811–80), som ble gift med Annette Knutzen. , hvis datter Valborg Rørdam (1847-93) ble gift i 1869 med lege Axel Christen Scheel (1837-1900). Valborg Rørdams gifte søstre var Anne Lovise Nicola Elise RØRDAM (1839-), som ble gift i 1866 med overlege i Bergen Peter Herman Vogt (1829-1900), og Rigmor RØRDAM (1853-1993), som i 1881 ble gift med dr. med., overlege Johan Engelhardt Eger (1846-1921). Og på underlig vis finnes det også en annen forbindelse til slekten Conradi i denne den yngste gren av slekten Scheel, da nemlig ovennevnte Valborg Rørdams sønnminister i Berlin Arne Scheel, ved sin hustru Lala Smith, som han ble gift med i Paris i 1909 , var besvogret med diplomaten Christopher FÜRST SMITH (1883 Paris-1948); og han, C.F. Smithgiftet seg i 1923 med Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947), dtr. av konsul Niels Wilhelm Severin WITTRUP (1861-) og Karen Husted (1870-97), dtr. av Christen HUSTED (1837-99), overrettssakfører i Silkeborg (hvis mor, Lovise Brandt [1811-71], var en dtr. av sogneprest i Tryggelev, Gomme Frederik BRANDT (1773-1829) og [~ 1803] Lovise von Brockdorff [1777-1848] [~ 1794 toll- og konsumsjonsforvalter Jacob Alsbach født 1750]) og (~ 1865) Wilhelmine Marie Christine (også født) Husted ( 1837-95), dtr. av Andreas Christian HØY HUSTED (1806-83), tysk konsul og svensk-norsk vicekonsul, og Kirstine Fridericke Christiane Schønau (1815-57), datter av eieren av Kjølbygård 1805-32, Nicolai SCHØNAU (1778-1850), og (~ 1804) Wilhelmine Marie Christine Warelmann (ca. 1779-1869), som var en datter av Arnt Peter Heinriksen WARELMANN (VARELMANN) (1751-1821) fra Amsterdam, birkeskriver i Ryssensten birk (mor: Anna Jørgensdatter Hoyer født i 1726 i Holstebro), og (~ 1778) Mette Maria Conradi på Westergaard (ca. 1748-1831), datter av ovennevnte Johann David CONRADI (1708-71), byfogd i Nibe, og Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), dtr. av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann: se genealogi «Conradi»❗️(Ovennevnte Lovise BRANDTS bror, Jacob Brandt [1808-86], ble i 1838 gift i Hillerslev kirke, Svendborg, med Juliane Jensine Christine John [1815 Odense-85], dtr. av papirfabrikant Christian JOHN og Anne Cathrine Bierregaard.) 🔻NB:  Ovennevnte sogneprest Gomme Frederik BRANDT var en sønn av  Hans Gommesen Brandt (1733-1816), prest i Tryggelev, og (~ 1769) Else Frederikke Marie Jessen (1740-1826); og denne Tryggelevprestens farmor var Birthe Cathrine Hansdatter Gla(r)mann (1669 Ærøskøbing-1702 Lindelse), hvis søster Sophie Elisabetj Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg) ca. 1679 ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), hvis sønn Christian August BRANDT (1698 Rise-ca. 1757), kjøpmann i Flensburg, senere i Nordborg, ble gift i 1729 i Nordborg kirke med Marg. Dor. Danielsdatter Nielsen (1708-etter 1757) og hvis sønn Hans Caspar BRANDT (1688 Rise, Svendborg-1740 Nordborg) allerede i 1722  var blitt gift med Walborg Christiane Danielsdatter Nielsen (døpt 5. des. 1703 i Nordborg kirke), slik at de to brødre Brandt ble gift med to søstre Nielsen, som nemlig begge var døtre av sogneprest i Nordborg, Daniel NIELSEN (1660 Flensburg-1721) og (~ 1694)  Walborg thor  Straten (1674-1742), enke etter Didrik Nissen (1650-93), informator på Østerholm, sogneprest i Oxbøl 1683, sogneprest og prost i Nordborg 1693 og gift 1° i 1685 med Cecilie ESMARCH; og Walborgs foreldre var Jürgen thor Straten (1643 Flensburg-1707 sst.) og (~ 1671) Dorothea Margaretha REIMERS (1653-1715), dtr. av Claus Reimers (og Wolberg [Wolborg] Becker), en sønn av Heinrich Reimers og Wiebcke (Wibecke) Pflueg❗️Se her ovenfor i stamtavlen og andre steder (genealogiene «Hausmann» og «Lasson»!) og se de genealogiske oversikter «Reimers» B2 (og C2) og B3. Søstrene Nielsens bror var forøvrig Georg NIELSEN (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester, 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, 1766 kabinettssekr. og -kasserer hos dronning Caroline Mathilde (~ 1766 sin fetter Ch. VII), bibliotekar ved Kongens håndbibliotek og stifter av Frimurerordenen i Danmark, 26. mai 1744 valgt til «Mester av Stolen» (konst. storm.) i den københavnske frimurerloge Zorobabel til 6. jan. 1749 (etterfulgt av Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77]). Se mere om denne slekt BRANDT (hvorav to brødre ble gift to søstre Nielsen) i spiss- eller hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under potrettet # 48 av biskop og prokansler Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698-1764), som dessuten omtales her avslutningsvis i denne lange litteraturhenvisningen (se dér)!  For å  samle en del viktige opplysninger om slektskretsen Reiminch/Lerche/Brinck/Liime m.fl. hér, gjengir jeg – med fare for å gjenta meg selv på visse steder (med dét har jeg jo gjort flere ganger!) – en lang passasje fra det 2. NB merket 🔻i tilknytning til genealogi «Burenius» avslutningsvis (og dette lange samt litt reviderte «sitat» markeres ikke med et par anførselstegn, men med to blå sommerfugler: 🦋🔻NB 2: Ovennevnte Oluf Schumacher (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), dtr. av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. En søster av W. Schumacher var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en annen søster av W. Schumacher var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til ovennevnte Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). Ovennevnte Johan Garmann og Boel Reiminchs hadde en  datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.) ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), sønn av myntmester Peter GRÜNER d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og ble i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor [på HiddenGenealogyRevealed.axelscheel.net]! Videre var en datterdatter av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se genealogi «Burenius», litteraturlisten, under Thaulow:1922. I ekteskapet med [ikke] Margrethe WULF [men 1. hustru Karen Willumsdatter!] ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans Limes datter med Karen Taulov, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, sønn av bøssemaker i Odense, Peder Nielsen (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter!) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch)(1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudme herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henne ble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg),  som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: Se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se mere om brødrene BRINCK under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB merket 🔻(i den første rekke av slike straks etter stamtavlens avslutning) i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne (!), og hvis datter, Sophie Amalie Moth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweide og Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)! 🦋 – Også dette NB er så viktig for nærværende sammenheng, at det kan gjengis i sin helhet her (lett revidert): «🔻NB 4: Søskenflokken Rosenvinges fetter, Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), ble gift 2. gang i Odense i 1655 med Karen Knudsdatter Blanchenborg (1639 Odense-94 Føns), dtr. av Knud Jacobsen BLANCHENBORG (ca  1610-77), borgermester i Odense, og 1. hustru Mette Jensdatter (antagelig Gyntelberg!), hvis sønn, Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup (~ 1° Cathrine Henriksdatter WERCHMEISTER [1668-1717]), ble gift 2. gang med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), som ble gift 2. gang med Elias Brinch (Brinck/Brink) (1690 Odense-1767 Søndersø), prest i Søndersø, sønn av bøssemager i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-januar 1708, 78 år gammel, begr. i St. Hans kirke i Odense) og Else Hansdatter. Mye taler for at denne Elias’ yngre bror,Niels PEDERSEN BRINCH, er identisk med Niels Pedersen Brinch (Brinck) (1687 [ikke født i 1692, slik det nesten alltid hevdes, skjønt han ble begravet i Vejstrup den 13. august 1755, 68 år gammel!]-1755), amtsskriver i Holbæk (!), senere kancelli-assesor, 1740 (ikke 1743) til Tiselholt, en beryktet mann, som 1. gang ble gift med Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), og 2. gang med Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen Hjorth (+ 1730), sogneprest til Steenstrup, og Helene Paulsdatter Boesen, hvis mor, Bodelle (Bodil) Friis, ble gift 2. gang med dr. theol. Peter Jespersen (hvis bror Hans JESPERSEN ~1690 Marie Josten!) Se genealogi «Scheel (Scheele)», da jo Wibecke Christiane Hiort (Hjorth) ble gift i 1760 med regimentskvartermester Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor var A.D. Scheel, en søster av generalløytnant H.H. Scheel. Da det i forbindelse med brødrene Brinch er blitt stilt spørsmålstegn ved hvor navnet «Brinch/Brinck/Brink» er kommet fra, kan det her gjettes på, at bøssemaker i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-1708) var en sønn av den Niels Pedersen Brinck, som 1675 var amtsskriver i Mølleborup (avlsgård i Store Taastrup sogn, Merløse herred, Holbæk amt, i det 18. årh. henlagt under Bonderup), så amtsforvalter over Holbæk amt, hvorfor antagelig den yngre – mulige sønnesønn – Niels Pedersen Brinck begynte sin karriere som amtsskriver i nettopp Holbæk! Amtsforvalteren var gift 1. gang med NN og 2. gang i 1675 med Maren Christensdatter (1659-før 97), dtr. av Christen Pedersen, forvalter på Frydendal og Mørkegård, og Johanne LauridsdatterLund (1618-94), som 2. gang ble gift med den kjente salmedikter Thomas Hansen Kingo(1634-1703), biskop over Fyns stift 1677, våpenbrev 1679 (~ 1694 Birgitte Balslev [1665-1744], som 2. gang ble gift med Christian Carl Bircherod: se atter den kommende genealogi «Spend»!), som 1. gang hadde blitt gift i 1669 med Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balkenburg (+ 1670) (!), enke etter Peder Worm (+ 1668), som av et første ekteskap med Anna Hekkesdatter(Heichens/Heichon) (+ 1647) hadde blitt far til Giertrud (kalt Lucia) WORM, som ble gift med NN Bruun, hvis datter Charlotte BRUUN (ca. 1679-1754 Lund prestegård hos sin sønn Henrik Huusman) ble gift med Peder Huusman (+ 1711 i Holland av pest), sønn av den kongelige geograf og kobberstikker, Johan HUUSMAN, som kom – qua «Kontrefejer», altså portrettmaler – til København i 1667, og som i 1671 ble tilknyttet Peder Hansen Resen i arbeidet med dennes Atlas Danicus og senere, sammen med Daniel Paulli (født i Rostock i 1640 som sønn av Christian IVs livlege Simon Paulli!), utga stikk av høy kvalitet fra Skaanske Krig. – Se lenke i forbindelse med kanselliråd Niels Pedersen Brincks bror, presten Elias Brinck i Søndersø: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm#EliasBrinch og jfr. genealogi «Burenius», litteraturlisten, Buek:1840, NB 2 merket 🔻! – Videre var Elias Brinch gift med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), enke etter presten i Fjelsted og Harndrup, Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722), og datter av Hans MADSEN LIME (mor: Elisabeth Clausdatter Bang) og Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), hvis mor, Margrethe Jeremiasdatter Wulf, var en datterdatter av Herman Reiminch, apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se nærmere om disse forfedre fra Kolding (hvor Joachim Scheel hadde vært gartner på Koldinghus, og hvor datteren Anna Dorretea [Dorthe] Scheel ble født, den senere fru Höegh og mor til Valdemar Gustav Høg, Niels Pedersen Brincks svigersønn) under genealogi «Burenius» her øverst, litteraturlisten, Buek:1840, det 2. NB merket🔻! Se også her ovenfor under genealogi «Hausmann», nemlig mere presist under Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-) ~ 1696 Friedrich Grüner, hvis mormor, Annechen Johansdatter Garmann fra Haderslev var en søsterdatter av Anneke Hermansdatter Reiminch (1593 Kolding-1654 sst.), som i ekteskap med Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsforvalter på Koldinghus, ble mor til nettopp ovennevnteMarg. Wulf gift Taulov!– Se dessuten Wiberg om Knud Poulsen Rosenvinge, prest i Fjelsted og Harndrup: https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm#KnudRosenvinge – Se også  om brødrene Brinck her: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0 (og bemerk begge de to lenkene, som det dér vises videre til)! 🔻NB 3: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, dtr. av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke Kruses sønn, Ulrich Gyldenløves eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele)»! Se forøvrig her nedenfor i denne litteraturlisten, under Thaulow:1922, om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter   Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense) hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to søstre Taulov med sin 2. hustru (av 4) Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)!» (Da de følgende røde trekanter er brukt på «alminnelig» måte, eller ikke har noe med sitater å gjøre (som ovenfor), markeres dette – for å skjelne dem fra de mange foregående trekantene – med en blå rute i forkant, slik: )🔹🔻NB 1:  Hvem var Margrethe Helene Brandt? Henning Scheels hustru A.K. Trochmann giftet seg som enke med Daniel Kellinghusen, hvis bror Peter Kellinghusen ble gift i 1723 med Anna Carhrine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av staldmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene BRANDT. Det ligger utlagt på Bjørnholt.net (og andre steder) denne interessante opplysning om en dame av dette navn: http://bjørnholt.net/p/22490.htm. Og det kan virke som om nettopp denne Margrethe Helene Brandt kan være identisk med fru Hartmann: allerede ved ektemannens stilling. Personenene i det følgende synes nemlig – i stor grad – å være knyttet til den kongelige  hoffhusholdning i København og andre fyrstelige ditto . Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728) var altså en datter av Johan Conrad BRANDT (o. 1650-1727) i dennes 1. ekteskap. Men for først å berøre nærmere dette med hoffhusholdningen(e), ble Brandt gift 2. gang i 1697 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), enke etter Ferdinandus Abraham (neppe Abrahamsen!) Hess (+ 1696), kgl. munnskjenk, mesterkokk ved hoffet, som hun var blitt gift med o. 1689 i Kbh., sønn av kjøkkenskriver Marcus Hesse (1595 Helsingør-1637 Kbh.) (se nærmere om ham nedenfor under det 5. NB) og far til Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen, og til Susanne Agnethe Hess (o. 1692 Kbh.-1732 Bodilsker, Bornholm sønder), hvis datter med Johan Kofod (o. 1674 Svaneke, Bornholm øster-1750), Malene Margrethe KOFOD (1711 Neksø-1761 Ålborg), ble gift med Peder Tørper (o. 1707 Kbh.-1761 Ålborg), byfogd, sønn av «marchall» Christopher Heinrich TØRPER (+ 1736) og Anne Margrethe Coppy (!) (o. 1666-). Marg. Helene Brandts første ektemann, Johan Conrad BRANDT, var en bror av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest i Heiligenstedt i Schleswig-Holstein fra 1693 til 99; men disse brødres foreldre er dessverre ukjente! Men merk at prestens bror, Johan Conrad Brandt, var kgl. kokk og kjøkkeninspektør; eller mere presist: «mundkok» hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninspektør 1711-23. Og hans første hustru var Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89), mor til Margrethe Helene Brandt født o.  1685, altså bare ca. fire år før moren døde. Med sin andre hustru, Anna Cathrina Coppy, hadde Brandt flere barn: To døtre som ble gift var Benedicte Louise Brandt (o. 1699-1783), som ble gift o. 1719 med Michael Mentz (o. 1693-1759 Fr.berg), brygger, og Johanne Maria Brandt (o. 1701-77), som ble gift i de tyskeres St. Peters kirke i Kbh. i 1722 med kgl. berider Peter Göder (1689 Oldenburg-1771). Og to sønner som ble gift: Andreas Brandt (o. 1700-før 1739 i Norge), kgl. stiftsskriver, som ble gift med Anna Sophia Henrichsen, og Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen, som ble gift med Dorthe Frederiksdatter BIRCHEROD (o. 1697-1761): se den kommende genealogi «Spend»! E. Juel Hansen opplyser i sin artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 72, 1951, 12. rekke, 6. bind, 2. hefte, s. 94-115: «Slægterne Bircherod og Birkerod» at (s. 104f) Dorthe Bircherod var en datter av Johanne Lauritsdatter Gonsager og sogneprest Frederik Christian Jensen Bircherod (1670 Kbh.-1702), hvis bror (s. 98f) Christian Carl Jensen BIRCHEROD (1667 Kbh.-1730) inntrådte i militærtjenesten i 1689. I 1701 ble han kaptein og kompanisjef i prins Christians reg. og samme år til 1707 og 1710 til 22 var han eier av Lystrupgård. I 1706 ble han kommerceråd og avskjediget av krigstjenesten, og samme år til sin død eier av Fraugdegård. I 1702 ble han gift 1. gang med Karen de Hemmer (1674 Aalborg-1704 Kbh.), dtr. av kjøpmann Hans Rasmussen og Johanne de Hemmer; i 1706 ble han gift 2. gang på Fraugdegård med Birgitte Balslev (1665 Odense-1744 Fraugdegård), dtr. av kanselliassessor, apoteker, dr. med. Christopher BALSLEV til Fraugdegård og Karen Thomasdatter Riisbrich samt ~ 1° i 1694 med biskop over Fyens stift Thomas Hansen Kingo i dennes 3. ekteskap (for Kingo ble gift 1. gang i 1669 med Sille Lambertsdatter Balkenborg og 2. gang med Johanne Lauritsdatter Lund, som med sin 1. mann, forvalter Christen Pedersen, hadde blitt mor til Maren Christensdatter (1659-før 97), som i 1675 hadde blitt gift med ovennevnte Niels Pedersen Brinck, 1675 amtsskriver i Mølleborup, Sjælland, amtsforvalter Holbæk amt! Hvilket styrker den her fremsatte formodning om både brødrene Bricks og Marg. Helene Brandts identitet! Det gjør det også, at Dorthe Fr.dtr. Bircherods søster, Else Frederiksdatter Bircherod (1698-1752), ble gift med prost for Stevns herred, sogneprest til Hellested Rudolph Moth Pedersen Bagger (1677 el. 79-1755) i dennes 3. ekteskap, sønn av sogneprest til Kølstrup (!) og Agderup Peder Poulsen BAGGER (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 2° 1690 Anna Wintersberg [1648?-1705]) og 1. hustru Elisabeth Olufsdatter THESTRUP (1648 Dalby-88) samt gift 1. gang med Ane Kirstine Pedersdatter Syv (1680-) (se det 4. NB her nedenfor!) og 2. gang med Edle Margrethe Jensdatter Bircherod (1687-1717), hvis eldre halvsøsters mor var Edele Margrethe Christensdatter SPEND❗️Disse søstrenes far, Jens Pedersen Bircherod (1662 Værløse—97), 1682 sogneprest i Værløse, hadde nemlig blitt gift 1. gang i 1684 med Edele Margrethe Christensdatter Spend (ca. 1668-barselsengsdød 15. aug. 1685), dtr. av prost for Baarse herred, sogneprest til Vordingborg og Kastrup, magister Christen Nielsen Spend (som førte den adelige slekt Spends våpen!) og Margarita Elisabeth Mese. Og 2. gang hadde han blitt gift med Else Jensdatter Mouritsen, dtr. av byfogd i Kbh. Jens Mouritsen og Kirstine Andersdatter. Én datter i hvert ekteskap. Og Edele Margrethe Spends datter, Kirstine Dorthea Jensdatter Bircherod (1685 Værløse-1732) ble begravet i Vallø den 1. des. 1732 «under sin Moders Navn»❗️Hun ble gift med president i Fredericia Jens Hansen Duche til Villerup (ca. 1675 «paa en av Kommunitetets Gaarde i Merløse Herred»-1743 på  Villerup) og hadde i hvert fall en sønn Jens Bircherod Duche og en datter Maren Duche, som ble gift med Andreas Lange, rittmester i Odense. 🔹🔻NB 2: Den nylig omtalte Elisabeth Olufsdatter Thestrup ble født 1648 i Dalby som datter av sognepresten til nettopp Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-73 Dalby), og (~ 1642 i Viborg) Margrethe Kirstine Moth (1612-81): se oversikten «Reimers» B 10 på axelscheel.net (hvor jeg har angitt Marg. Kirstine Moths fødsels- og dødsår slik: «(1612 Flb.-16[52?])» Det riktige dødsår ser altså ut til å være 1681 (?); – men dette betyr uansett, at en av Elisabeth Thestrups  brødre var den Rasmus Thestrup (+ 1685 Mesinge), som i 1674 giftet seg med Sille ( kortform for Cecilie) Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense amt-1707), enkemann etter Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-81?), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann! Altså en søster av Henning Scheel 1690 til Tiselholt (1654-1711), som i 1701 ble gift for annen gang med Anna Kirstine Trochmann (1684 Skaarup prestegård-1756), som atter ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen 1719-40 til Tiselholt (1688-1750, begr. 22. juni Kjølstrup) fra København! (Dessverre ser jeg, at jeg i min oversikt «Reimers» B 10, feilaktig har skrevet «~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN, EE. KELLINGHUSEN [sic! hun var altså ikke «enke etter», men gift 2. gang med] DANIEL KELLINGHUSEN»! Beklager denne grove feil (som vil bli rettet opp), jeg var nok ganske sliten da jeg jobbet med dette ark B 10. Men akkurat disse ekteskap er det blitt rotet svært mye med i løpet av årene, og jeg skal nevne ett eksempel til skrekk og advarsel, nemlig fra Finn Holbeks ferske nettsider (aktuelle side ble «oppdatert» i 2016, om enn den stadig bygger på en over 100 år gammel [!] artikkel), som leses av mange, fordi han ofte lager gode sammendrag og er godt belest. Derfor er det desto mere «genealogisk skremmende», at han i dette tilfelle nøyer seg med å henvise til en artikkel av P.O.B. Bondesen i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895! Så her er det ikke mye oppdatert personalhistorisk kunnskap å hente (Elith Olesen, derimot, skriver jo utførlig og dyktig om akkurat disse aktuelle ekteskapene i det samme tidsskriftet, 1978, «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt • Første del», s. 44-48 – om nettopp Henning Scheel [~ Trochmann] og hans søster Catharina Magdalene Scheel, som ble gift i 1680 med Knud Krag i dennes første ekteskap ); altså: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I78268&tree=2. Forøvrig ble Anna Kirstine Trochmann et års tid etter Henning Scheels død i 1717 stevnet for brutt ekteskapsløfte, nemlig av Niels Evertsen Friis (1690-1739), sønn av borgermester Evert FRIIS i Svendborg (1659-1728), forpakter av Løjtved (Skjoldemose), og Kirsten Poulsdatter Boesen (1662-1731). Han ble dog siden gift med Birgitte Andersdatter Guldsmed ; og A.K. Scheel født Trochmann giftet seg altså den 13. oktober 1719 med Daniel Kellinghusen på Tiselholt. Hun hadde flere brødre, bl.a. Peder Knudsen Trochmann (1686-1737), inspektør på Valkendorffs kollegium, sogneprest til Skaarup og Tved 1732, som ble gift med Margrethe Kabbus (begr. Skaarup 18. jan. 1765, 75 år gl.), som 2. gang ble gift med hennes avdøde manns etterfølger på prekestolen, Johan Reimer (1707-64), altså sogneprest til Skaarup og Tved i Svendborg amt, hvis bror, Hans Reimer, i 1737 ble gift med Margrethe Thorsmede Lidø, en ætling av kong Fr. I, hvis etterkommere vil bli omtalt under behandlingen av slekten Schele i Kiel. 🔹🔻NB 3: Det nevnes her ovenfor, at presten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend, førte den danske adelsfamilie Spends våpen.  Allerede Giessing mente, at prestefamilien Spend var av den adelige stamme; Danmarks Adels Aarbog har benektet dette. Men man er ikke lenger så  bastant i sine uttalelser imot Gjessings synspunkt, ettersom det nå er klinkende klart, at hele 3 medlemmer av «prestefamilien» tillot seg å bruke sitt adelsvåpen i en høyst offisiell sammenheng. I 2013 ble det nemlig utgitt av Heraldisk Selskab /Syddansk Universitetsforlag  et praktverk av stor verdi for alle historieinteresserte lesere, «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. På s. 130, 165 og 167 finnes gjengivelser av de tre nevnte prester Spends røde lakksegl. S. 130: «46. Nicolaus Spend, segl: skjold med sparre hvorover to roser svarer til sønnernes). Hjelmtegn: trane (læderet). / Niels Christensen Spend (1594-1664), sognepræst til Holmens kirke i København 1642. Sognepræst til Sæby kirke 1629. Magister 1643. Far til nr. 254 og nr. 265. Epitaf.» S. 165: «Johannes Spend, segl: …EN SPEND + skjold med sparre, hjelm: veddelhorn. Lig faderens. / Jens Nielsen Spend (1632-1676), sognepræst til Herlufmagle sogn, Tybjerg herred, Præstø amt 1659. Magister 1675. Søn af nr. 46 og bror til nr. 265. I 603. Epitaf (DK 630f) [.]» S. 167: «Christianus Spend, segl: CBS + sparre og tre stjerner (uden skjold). Lig fars og brors. / Christen Nielsen Spend (-1679), sognepræst til Vordingborg kirke, Bårse herred, Præstø amt 1657. Søn af nr. 46 og bror til nr. 254. Magister 1655. Provst.    Ligsten.» På s. 40 finnes et epitafiemaleri gjengitt med denne tekst: «Niels Christensen Spend, sognepræst ved Holmens kirke i København (G46) og hans tre sønner Jens Nielsen Spend, sognepræst ved Herlufmagle kirke (G254), Christen Nielsen Spend, sognepræst ved Vordingborg kirke (G265) og Simon Nielsen Spend, fra 1663 sognepræst ved Nørre Alslev kirke på Falster. Epitafiemaleri i Holmens kirke.» Epitafium Spend(Nr. 2 fra venstre = Christen Nielsen Spend.) På samme side skriver Allan Tønnesen i dette kapittel «Den danske adels dokument» under overskriften «Heraldikken og symbolikken i den danske gejstligheds dokument» (fete typer ved A.S.): «Til de talende våbener hører også flere af de tidligere nævnte med adelig baggrund: Barfot (nr. 545), Rosenstjerne (nr. 352) og Rosenvinge (nr. 507). Om de tre medlemmer af slægten Spend, far og to sønner (nr. 46, nr. 254 og nr. 256), nedstammede fra den adelige familie Spend, der ellers anses for uddød 1580, er uvist [!], men de fører alle en sparre i deres våben. Spend (spænde) er en gammel betegnelse for sparre eller spærfag — altså et talende våben.» S. 39: «Mens heraldikken på seglene på adelens dokument i princippet er velkendt, forholder det sig modsat med indholdet i geistlighedens og borgerstandens segl. De har hidtil været stort set ukendte. Overordnet set er der ikke den store forskel på de to sidstnævnte gruppers segl. I begge finder man alt fra bomærker, simple initialer, talmonogrammer, kristelige og allegoriske symboler til egentlige våbener (enkelte sågar adelige). … / Ser vi på de af gejstligheden benyttede våbener, og i første omgang ser bort fra de såkaldte ‘talende våbener’ (se nedenfor [eller altså: ovenfor, slik jeg her har gjengitt teksten]), kan disse opgøres til 44. Nogle af disse tilhører gruppen af lavadelige slægter, som enten altid har været halvt borgerlige, f. eks. Bang (nr. 5, nr. 88 og nr. 405), Mule (nr. 384), Rosenvinge (nr. 507) og Rosenstjerne (nr. 352) eller ikke har kunnet opretholde adelskabet, f. eks. Barfod (nr. 545) og måske [!] Spend (nr. 46, nr. 245 og nr. 265).» 🔹🔻NB 4: Ovennevnte (under NB 1) Ane (Anna/Anne) Kirstine Syv (1680-), Rudolph Moth Baggers 1. hustru, var en søster av Ide Syv (1666-1754), som fra 1702 og helt til 1720 var Dorothea Krags husholderske på Gisselfeld! I hele denne tiden var hun ensom enke etter Simon Boldewin (o. 1660 Kbh.-før 1702), en sønn av kgl. bundtmaker Rudolf BOLDEWIN (o. 1620 Tyskland [montro Rostock?]-etter 1712) og dennes 1. Hustru NN (o. 1630-77). 2. gang ble så bundtmakeren gift med Kirstine Funch, (ca. 1640-etter94), enke etter Peter Röpstorf (ca. 1630-76 Kbh.), hoffbundtmaker, og datter av Evert FUNCH (o. 1610-93) og Margareta NN (1615-72) ( her kommer mere om denne myseriøse Funch, som kan ha vært svigerfar til Hans Hansen Rosencreutz, skjønt denne mulighet kun må anses som en høyst usikker arbeidshypotese foreløpig). Så ble da endelig Ide Syv gift igjen, i 1723, med Jens Mortensen Borrebye, rdm., by- og rådstueskriver i Kjøge købstad samt birkedommer ved Gammelkjøgegaards birk. – Søstrene Syvs foreldre var Peder Pedersen SYV (1631-1702) (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78161/113285/0) og  Karen  Anne Andersdatter Hoff, hvis søster Anne Andersdatter HOFF var gift med Henrik Hjorth, hvis sønn Laurits Henriksen HJORT (1628/31-75) ble gift 1. gang med Maren Tisdorph (+ 1660) (~ 1656 Henrik Hansen [~ 1650 Anna Mule], sogneprest og prost i Skamby, hvis mor var fra Hamburg og hvis far var Hans Mikkelsen (1578-1651), som før han ble hoffpredikant i 1615 og deretter biskop i Fyn, hadde vært huspredikant på Ellen Marsvins Lundegård og lærer i  tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614: se ovenfor: Scheel-stamtavlens avslutning!); og 2. gang ble Laurits Hjort gift i 1661 med Marens søster, Karen Tisdorph (1632-1712) (~ 1677 Mathias Nielsen Sass), hvis sønn Henrik Hjort (døpt 13. mai 1666) ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), dtr. av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten. Og endelig bør her et tredje forhold bemerkes i tilknytning til Rudolph Moth Bagger og hans 1. hustru Ane Kirstine Syv, hvis mor, Karen Hoff,også hadde en søster, Maren Andersdatter Hoff (+ 1669), som 1. gang ble gift med Laurits Jespersen Stampe og 2. gang i 1634 med Poul Olufsen Bagger (1605 Odense-72), sogneprest til Kjølstrup, med hvem hun fikk sønnen Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kjølstrup-1704 sst.) (~ 2° 1690 Anna Winterberg [+1705]), som etterfulgte sin far som prest til Kjølstrup (se: https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm) og ble gift 1. gang i 1669 med Elisabeth (Elsebeth)  Olufsdatter Thestrup (1648 Dalby-88 Kjølstrup) (mor: Margrethe Kirstine Moth!), med hvem han ble far til Rudolph MOTH Bagger gift 1° Ane Kirstine Syv; ~ 2° Edle Marg. Bircherod, hvishalvsøsters mor var Edle Marg. Spend; ~ 3° Else Fr.dtr. Bircherod, hvis søster Dorthe Bircherod ble gift med ovennevnte Ferdinand(us) Brandt! Og da denne Ferd. Brandt kan ha vært en halvsøster av ovennevnte Marg. Helene Brandt, som i ekteskap med stallmester Hans Hartmann ble mor til Anna Cath. Hartmann, hvis ektemann fra 1723, Peter Kellinghusen, var en bror av Daniel Kellinghusen, som ble gift med A.K. Trochmann, enke etter Henning Scheel, hvis kusine Anna Dorretea Scheel i ekteskap med Niels Höegh (Høg) ble svigermor til Bolette Cath. Brinch, dtr. av Niels Pedersen BRINCK til Tiselholt, kan det like gjerne også nevnes i samme åndedrag, at Else Frederiksdatter Bircherods bror, Mathias Frederiksen Bircherod (1697-1750), 1720 sogneprest til Højelse, 1738 også til Lellinge, 1746 prost for Ramsø herred, ble gift 1. gang i Kbh. i 1722 med Birgitte Marie Kaalund (1704-43), dtr. av sogneprest til Jersie og Solrød Jens KAALUND og Elisabeth Maria Johansdatter Eggers; og 2. gang ble han gift med Drude Margrethe Iversdatter BRINCK (1713-86), dtr. av sogneprest til St. Nicolai kirke i Kbh., magister Iver Dideriksen Brinck og Sophie Hansdatter Seidelin og gift 1. gang med sogneprest til Haarlev og Himlingøje, Samuel Johansen Steenlos; gift 3. gang med justisråd, amtsforvalter over HOLBÆK amt og borgermester i Holbæk, Jochum Schougaard. Og egentlig er det en enda dypere sammenheng her, for den ekteskapelige beiler, som ble avvist av Anna Kirstine Trochmann, før hun ble gift med Kellinghusen, ovennevnte Niels Evertsen Friis (1690-1739), hadde en søster, Abel Marie Friis (1693 Stenstrup, Svendborg-), som ble gift med sogneprest Jacob Eggertsen Stockfleth (1682-1740) (mor: Annichen Huus [1660-1714]), hvis datter Bolette Christiane STOCKFLETH (1721-74) ble gift med sogneprest Povel Hansen Hiort (1709 Ste[e]nstrup-78 Østfold i Norge), som var en bror av Wibecke Christiane Hjort, som ble gift ca. 1725 med Niels Pedersen Brinck til Tiselholt i dennes 2. ekteskap og med hvem hun ble svigermor til Valdemar Gustav Høg, hvis mor var A.D. Scheel! Dessuten hadde den under NB 2 nevnte Kirsten Poulsdatter Boesen (1622-1732) (mor til den Niels Evertsen Friis, som saksøkte Henning Scheels enke A.K. Trochmann for å ha gått fra sitt ekteskapsløfte) en bror Rasmus Poulsen Bosen (Boson) (1668 Svendborg-1757), fra ca. 1706 toller i Nyborg, som i ekteskap inngått i 1699 med Karen Hansdatter Wiborg (Viborg) (1684 Nyborg-1706) fikk datteren Anna Marg. Boson (1701-40) (~ 2° 1738 Jacob Lerche til Ørslev kloster [1704-72], 1745 borgermester i Nyborg og ~ 1° Gedske Pedersdatter Hillerød [+ 1737]; ~ 3° 1741 Apelone Hansdatter Lange av Roskilde [+ etter 18. okt. 1774]), som ble gift 1. gang i 1722 med Peder Knudsen (+ 1773) (mor: Gjertrud Lambertsdatter), hvis datter Karen Knudsen ble gift med Dines Lemming, bror av Jacob LERCHE samt Christian og Hans Lemming, som ble gift med hver sin søster Scheel: se Lemming-genealogi ovenfor i stamtavlen. – Man skulle kanskje kunne tro, at Ellen (Helene) Boesen, som var en datter av rådmann i Svendborg, Povl Boson (+ 1677) og Bodelle (Bodil) Madsdatter Friis (~ 1678 dr. theol. Peder Jespersen), var en søster av Rasmus Poulsen Bosen (Boson) (13. april 1668 Svendborg-1757), men ifølge opplysninger på nettet var sistnevnte altså en bror av Kirsten Poulsdatter Boesen; og dette søskenpars foreldre var visstnok Poul Jespersen Bager (ca. 1640 Kerteminde-98 sst.) og Anna Sophie Hansdatter Husum. 🔹🔻NB 5: Ovennevnte (i det 1. av disse 5 NB’er) kjøkkenskriver Marcus Hess(e) (1595 Helsingør-1637 Kbh.) er nevnt i V. Hostrup Schultz: «Helsingørs embeds- og bestllingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906), s. 41. Der står han oppført som sønn av «Hæss, Anders, Borger 14/8 1573, Raadmand 17/1 1579. Skifte 19/6 1605. / 1572 [skal være: 1573] g. m. Dorethe Hendriksdatter, + 28/4 1623», dtr. av Henrik Mogensen (Rosenvinge) (+ 1583), rådmann i Helsingør 1544, toller 1564, borgermester 1555-79, og Karine Willumsdatter Forbus, rådmannsdatter av Helsingør. Dette ekteskap er også nevnt i Svend Larsen: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II Bilag og Registre», Tavle I, s. 20-24, hvor det dessuten fremgår, at Dorothea Henriksdatter Rosenvinges bror, Mogens Henriksen Rosenvinge (1540-1607), rådmann i Odense 1573-76 og borgermester 1576-1607, i ekteskap med Karen Jørgensdatter Friis (1551-1614), var far til bl.a. Barbara Mogensdatter ROSENVINGE (1578-1634), som ble gift med borgermester Jørgen Mule (1569-1635). Og denne borgermesters datter, Else Jørgensdatter Mule, ble gift 1. gang med rådmann Herman Hahn (+ 1660) og 2. gang i 1644 med Jørgen Bertelsen Taulov, som ble 4 ganger gift: Se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Thaulow:1922! Og se samme sted: under Buek:1840, det 4. NB med rød trekant foran, hvor det står mere om familien til rådmannen i Helsingør, Anders Hæss. Rådmannens bror var rådmann, senere borgermester Marcus Hess (1526-90) i København, som ~ 1° Lisbet Bertelsdatter Kniphof (+1572), enke etter Peder Jensen (+ 1557), borgermester i Kbh.; ~ 2° Margrethe Surbek (+ 1602 Kbh.), hvis datter Lisbeth Hess (+ senest 1630) ble gift med tysk kansler dr. Leonhard Metzner v. Salhausen (1571 Lüneburg-1629): se her ovenfor i denne litteraturlisten under Dalgård:2005, hvor det også finnes to lenker til DBL-artikler om både kansleren og storkjøpmannen Marcus eller Markus Hess. 2. gang ble Marg. Surbek (Surbeck) gift med Iver Poulsen (1567-1622), borgermester i Kbh. 1615 og gift 2. gang i 1603 med Karen Munk (+ 1650), dtr. av Peder Munk Jacobsen (+ 11. april 1613 i sitt 77. år), 1589 rådmann, 1591 borgermester i Kbh., og mor til 13 barn, bl.a. Marg. Iversdatter (ca. 1615-64), som ble gift med Niels Olufsen (ca. 1610-52), kgl. fiskemester på Hørsholm slott, hvis datter Else Nielsdatter Munk (1641 Birkerød-78 Kbh.) ~ Jens Jensen Bircherod (1623 Birkerød, Lynge-Kronborg herred-86 Kbh.), som var hovmester for Gunde Rosenkrantz’ to sønner i utlandet, Jacob og Holger – til Holland (imm. 16. juli 1655 i Franeker), Frankrike og Tyskland, før han 3. okt. 1658 ble prof. phil. ved Univ. i Kbh., men kom p.g.a. beleiringen ikke til å tiltre embedet før 1660, 1685 Rektor magnificus. Han ble gift 2. gang i 1681 med Catharina Valentina (Karen) Køler (~ 1° 1653 Erik Erikssøn Pontoppidan [1615/16 Broby-78], som tok navn etter sitt fødested [latinisert], biskop i Trondheim 1673 til sin død). Hans brorsønn Ludvig Henriksen Pontoppidan (1648-1706), stiftsprost, ble gift med Else Sophia Christensdatter Spend (1673-1707), hvis sønn, Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698 Århus-1764), var huslærer hos Frederik Carl von Carlstein (den senere hertug av Pløn: se her ovenfor under genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis) på Als 1721-23, og han ble gift 1. gang i 1723 i Lundum med Francisca Toxverd (+ 1730), dtr. av sogneprest Peder Frandsen TOXVERD (+ 1735); gift 2. gang i Sønderborg den 4. sept. 1731 med Ellina (Lina) Danielsen (1712-44), dtr. av husfogd Peter DANIELSEN (1680-1735) og Ingeborg Thomsen (1690-); gift 3. gang i Kbh. den 16. feb. 1745 med Johanne Marie de Hofman (1722-1809), dtr. av justisråd Søren de HOFMAN til Skjærildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727): se den kommende oversikt «Spend»! Se også spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (særlig om Pontoppidans svoger gjennom 3. ekteskap i 1745, Tycho de Hofman [1714-54], som i 1746 utga «Portraites historiques des illustres de Dannemark» i to bind bare året etter at Catharina Christine Brügman og Hans Jacob Scheel ble gift) her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/
  • Fussing, Hans H.: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing (red.): «Til Knud Fabricius 13. August 1945» (Kbh. 1845), s. 160-177. S. 165: «I Køge døbtes et enkelt barn — Niels Krag 1661 19/6 —, men da hans fader oberst Mogens Krag laa i garnison i byen, har det ingen interesse i denne sammenhæng. Det har  det derimod, at Erik Hardenberg Gyldenstierne til Bogensholm viedes til Birgitte Reedtz (1650 16/6), og fjorten dager senere (30/6) blev Axel Valkendorff til Tiselholt gift med Anne Friis.» – Men merkelig nok finner ikke formannen for Historisk Samfund 1937-42,  Hans Hinrichsen Fussing (1897-1956), det interessant å meddele i denne sammenheng, at foreldrene til Henning Scheel, den senere eier av Tiselholt, nemlig Hans Scheel (se under ham i stamtavlen) og Else Hartmann, ble gift allerede dagen etter, den 1. juli 1650, i nettopp Køge!
  • Fussing, Hans H.: «Skovgaards drift i Christian Rantzaus ejertid 1635—1663», i: Jyske Samlinger, 2. rekke, bind 5 (1935). Se (hvor rekke og bind synes å ha blitt forvekslet): http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/ho/ho_5rk_0002-PDF/ho_5rk_0002_72914.pdf
  • Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres etterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie.» 1-2. (Dansk Historisk Håndbogsforlag, 1986-87). + 152 s. + stamtavler A-H med suppleringstavler. I tilknytning til dette rikholdige verk, kan her medtas en anmeldelse av det av Poul Enemark: https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37494/39621. En noe surmaget bemerkning der kan siteres her: «Mere betænkelig er faktisk forfatterens personlige [!] slægtstilføjelse: C 60 = Christian IV’s Kirsten Munk, ganske vist med en stiplet linie og et ‘sandsynligvis’ opført som datter af borgermester Otte Knudsen Seeblad i Odense. Baggrunden for denne overraskende [!] hypotese er en delikat historie, biskop Jens Bircherod i Odense, har bragt i sine dagbøger fra Otte Knudsens unge dage som håndskriver hos Ludvig Munk, der skulle have antruffet den unge skriver i Ellen Marsvins sovegemak, men hun reddede situationen ved at erklære, at han var kommet for at anholde om kammerpigen, Birgitte Lauridsdatters hånd.» – Min egen «personlige» overbevisning er at Gether har rett. Det er nemlig så mange personer i aktuelle slektskrets rundt Seeblad som synes å få sin rette belysning av hypotesen! Dette kommer Enemark slett ikke inn på. Men så er det jo ikke helt uvanlig at de etablerte historikere med et pennestrøk avviser et forfriskende nytt synspunkt i personalhistorien.  Jeg tenker dette spørsmål ennå ikke er avgjørende besvart. Men ellers bringer Enemark også frem visse nyttige korreksjoner og annet. Bør leses.
  • Grimnes, Ole Kristian: «Sam Eyde • Den grenseløse gründer» (Aschehoug & Co. [W. Nygaard], Oslo 2001). S. 400: «Det ble bestemt at Wallenberg skulle meddele Eyde det møtet var blitt enig om. Nye forviklinger fulgte, men det endte med at Eyde gikk med på en avgang i vennskapelighet. Han stilte bare det krav som nå var viktigst for ham, nemlig at avgangen ble retusjert: Han ble ikke tvunget ut. Tvert imot hadde han lenge ønsket å fratre. Siden Hydro nå innledet det samarbeid med IG Farben som han så lenge hadde kjempet for, fant han tiden inne til å trekke seg… / … Muligens gjorde Hydro-ledelsens frykt for tysk dominans at dominansen til slutt ble større enn om ledelse hadde overvunnet den før. Men skulle et samarbeid ha kommet i stand tidligere, måtte det også da ha skjedd uten Eyde. Bjerke og Aubert ville aldri ha sluppet ham til, og noen sjanse til å overta deres stilling, slik han drømte om, hadde han knapt. / Bjerke, Eydes gamle venn og senere hans bitre fiende, betegnet i mai 1925 Eyde som en ‘skuffet mand’ og sa at ‘den Eyde som engang var hans ven ikke er den Eyde som idag opererer med disse saker’. Kanskje Bjerke tross sitt fiendskap til Eyde hadde rett. Eyde var ikke den han en gang hadde vært. Han hadde forfalt. Bjerke døde bare tre måneder etter at han trådte tilbake som generaldirektør. … Det var noe tragisk ved dem begge på slutten av deres industrielle løpebane. Begge hadde mistet grepet, Eyde fordi han gikk over alle grenser, Bjerke fordi han ble stående ved dem.» – Se om Harald Borgen Bjerke (1860-1926), gen.dir. i Norsk Hydro 1918-26, under svigermoren Hanna Scheel (1830-1910) i stamtavlen ovenfor.
  • Hambro, C.J.: «Historisk Supplement»[31]  (Oslo 1947), hvor hele kapittelet «Mellemspill», s. 73-85, handler om minister Arne Scheel i Berlin og om bakgrunnen for dennes ønske om å stille utenriksminister Halvdan Koht for riksrett. Hambro, som jo var stortingspresident, skriver på s. 74f: «Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. / Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin [ikke legasjonsråd og senere NS-medlem Ulrich STANG, som var en søstersønn av «Stormester og Høyeste Styrer» for Den norske Frimurerorden, h.r.adv. Hans JOHNDAL RØNNEBERG: se Stang (slekter)[32], men genealog og personalhistoriker Henning Sollied, som fra 1935-38 hadde vært legasjonssekretær i Berlin, etterfulgt – ikke av en etterlengtet miltær-attaché eller av en sekretær etter Scheels spesielle ønske – men av den av Koht ansatte, senere ambassadør Kaare INGSTAD, hvis farfar var riksherolden Marcus Pløen Ingstad og hvis søster, drakthistorikeren Gunvor Ingstad, i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg: se forøvrig mere om slekten Ingstad under Rode:1909], som [altså Sollied] hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art [s. 75:] som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale – …» Terje Bratberg skriver i Norsk biografisk leksikon om Sollied (som ble gift den 19. des. 1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby [30.3.1913–], datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby og [~ 1903 i Stockholm] Agnes Maria Sophia Carlström, skilt 1925): «Sollied vokste opp i et miljø som var preget av farens og onkelens store interesse for historie og genealogi, og han bestemte seg tidlig i livet for å satse på slektsforskning. Han tok examen artium ved Hallings skole i Kristiania 1924. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1929. 1931 gikk han inn i utenrikstjenesten. Han gjennomgikk Utenriksdepartementets aspirantutdannelse og ble deretter ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde ved en rekke internasjonale møter og kongresser. 1935 fikk han stillingen som legasjonssekretær i Berlin og opplevde her Nazi-Tyskland på nært hold. Sollied hadde ingen privat formue, noe som til dels var nødvendig for å arbeide som norsk diplomat, og han sluttet i tjenesten 1938. Deretter livnærte han seg som forretningsmann i Oslo.» Denne problemunnvikende uttrykksmåte ignorerer president Hambros vektige ord «avsatt»! – Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) var «stormästare» 1926-1930 for «Det lysande sällskapet Par Bricole»[33] (etterfulgt av Gösta Söderberg 1931-58), og han eide villa Berghem ved Drottningholm. Denne ERNST August Ludvig Lind af Hageby var også høygradsfrimurer. «MATRIKEL över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. STORA LANDS LOGEN M. M.», s. 42: «Stora Landslogen (X gr[ad].) … Lind af Hageby, Ernst August Ludvig, Överste, fd. [= oberst, før dette] Ordf[ørende]. M[ester]. i Logen Gustaf; 74 [= fødselsåret 1874]; 00 [= året 1900, da han ble opptatt som frimurerbror], 24 [= året 1924, da han ble frim. av grad X].“ I samme bok, s. 127, oppføres også sønnen og Sollieds svoger fra 1936: «Stora Landslogen (VII gr.) … Lind af Hageby, Ernst August Ludvig Bengt, Kapten; 05; 27, 37.» Ifølge «SVERIGES RIDDERSKAP OCH ADELS KALENDER 1969», s. 459f, hadde obersten 3 barn: «1) Gösta Magnus Ludvig, * 1904 5/8 [+ 1977], ryttmästare i kavalleriets reserv,… G. 1942-50 (m Hedvig Eugenie Catharina Murman i hennes 1:a g) [dtr. av dir. Bror John Murman og – gift i Gjerpen ved Skien den 15. mai 1911 – Catharina Hannah Hedvig Løvenskiold, dtr. av norsk kammerherre Herman Leopold L. til Fossum og Hannah Parr samt ~ 2° i 1931 med kaptein i den svenske marines reserve, Arvid Fredrik greve Posse, som hadde vært gift 1. gang med Ingrid Elisabeth Tingström og døde i 1946]. … 2) Ernst August Bengt Ludvig, * 1905 25/8, kommendör i marinen (flottans reserv), fd chef för sjövärnskåren, konventsled o[ch] sekreterare i Johanniterorden i Sverige [og ridder av denne orden samt altså – i henhold til ovennevnte matrikkel av 1940 – høygradsfrimurer: 1937 av VII. grad]…G. 1930 12/4 m Margareta (Greta) Knutsdotter Johansson, * 1909 6/2. … 3) MärtaYvonne Marie Louise, * 1913 30/3. [Gift 1. gang ifølge stamtavlen «Lind af Hageby nr 212-Adelsvapen-Wiki»[34] i «1936-12-19 med Henning Solkild {sic!}, född 1907-11-27. Legationssekreterare i Oslo (enl. adelsk.).»] G 2:o 1949 6/12 m Ivar Lauritz Ödegaard, * 1913 15/3, direktör i I L Ödegaard & Co (Oslo).» Ifølge Tobias Hübinette: «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45» (2002), s. 245, var følgende familie (men ingen andre av slekten!) medlemmer av Riksföreningen Sverige-Tyskland (RST)[35]: «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm (1942) (1943) / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm (1938) (1942) (1943) / Gösta Lind af Hageby, ryttmästare, Stockholm (1942)“. Samme sted s. 386 fremgår det, at to av disse familiemedlemmene også var medlemmer av Svensk Opposition (SO)[36]: «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm». Catharina Hannah Hedvigs bror, Herman Leopoldus LØVENSKIOLD til Fossum (1890 Fossum-1971), som i 1952 var frimurer tilhørende St. Johs. Logen Humanitas til de tvende Liljer (III.) i Skien, ble gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie WILHELMSEN, dtr. av skipsreder Halfdan Wilhelmsen og Ragnhild Oppen, datter av konsul Magnus Gotthilf Oppen (mor: Annichen Regine Prebensen [1810-74], dtr. av Peter PREBENSEN [1760-1853] og Dorothea Wetlesen [1781-1859]: jfr. Prebensen-genealogi ovenfor under genealogi «Butenschøn»!)og Anna Cecilie Hesselberg (mor: Else Cathrine Stephansen!). Sønnen Herman Leopold Løvenskiold (1915 Skien-2006) ble gift den 10. mai 1941 på Borrestad ved Vittskövle med Christina Catharina grevinne De la Gardie (1919-), dtr. av Pontus Henrik Axel greve De la GARDIE (1888-) – hvis medlemskap i Riksföreningen Sverige-Tyskland beskrives slik i Hübinette:2002, 206: «Pontus De la Gardie, greve, Borrestad, Vittskövle (1938) (1942) (1943)» – og hustru Ebba Hedvig Charlotte Tornérhielm.Hanna Parrs søster Lucy PARR ble i 1876 gift med Ferdinand Julian EGEBERG, sønn av Peder Cappelen Egeberg og Hanna Wilhelmine SCHEEL: se ovenfor samt Egeberg (slekt)! Én av deres sønner var den aktive NS-mann og godseier Oscar Fredrik Egeberg (1883 Kra.-1961), hvis sønn Westye Christian EGEBERG (1917-92) var (fete typer ved A.S.:) «Troppsförer AT [Arbeidstjenesten]. SS-leg[ionær], N.S. Germ. SS» ifølge Politidirektoratets «Liste nr 1» fra mai 1945 (nyutgitt i 2014), s. 133; og én av deres døtre, Lilly Annette EGEBERG, ble gift 1. gang i 1900 med arkitekt og frimurer (opptatt 19. mars 1897 i Leoparden sammen med sin bror, kaptein, senere oberstløytnant – og vikarierende Stormester! – Johan Tidemann Sverre) Ole Andreas SVERRE (oppr. Olsen) (1865 Fredrikstad-1952 Oslo)[37] ~ 2° – etter skilsmisse i 1906 – i 1910 med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum født Løvstad, nemlig enke etter auksjonarius Magnus Christian Ludvig FOSSUM [1873-1936], 1931-36 Stormester eller «Forbundsmester» – eller snarere: PROVINCIALMESTER – for den «svenske» frimurerorden Den Norske Provincialloge Polarstjernen[38], som først i 1947 ble underlagt Den Norske Store Landsloge. Se Egeberg (slekt): Søskenparets brordatter Lucy Egeberg (1906-92) ble gift 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-81) (se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Fredrik_Klaveness_(1903–1981)), som ikke er biografert i NBL (skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle, datter av dansk kammerherre, minister i Berlin ⛔️HERLUF ZAHLE, hvis varsel – med forbehold – av 4. april 1940 om det tyske angrep på Danmark – og Norge! – kan leses hér:[39]– også med lenker til flere av sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i dagene frem til 9. april! Disse lenker finnes altså nedenfor under referanse 39, som også kan sees her direkte: https://www.google.no/amp/s/9april-live.dk/2015/04/04/4-april-1940-indberetning-fra-den-danske-gesandt-i-berlin-herluf-zahle-til-udenrigsministeriet/amp/), og med Klaveness og dennes familie er man enda dypere plantet i den flik av nærværende slektssammenheng, som kan risses opp slik: Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; hér sitert fra pocketutgaven av 2015), sidene 193f og 195 (fete typer ved A.S.): «Mandag 11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd. De fleste av dem hadde også trådt sammen som Oslo-konsortiet en gang før, som en gruppe Oslo-baserte eiere som deltok i reorganiseringen av NACO i 1923, der for øvrig også en Bergensgruppering deltok. Dette Oslo-konsortiet etablerte under ledelse av Thomas Fearnley selskapet De Norske Naco-Aktier i 1937 for å forvalte de norske eierinteressene i NACO. Det første møtet for Oslo-konsortiet i Norsk Hydro 11. august 1941 skjedde i Hydros lokaler i Oslo. Også generaldirektør Eriksen hadde kjøpt aksjer og var innkalt, men han oppholdt seg da på Rjukan. Garben, Norsk Hydros ledelses sekretær, fungerte også som sekretær her. Axel Aubert ble valgt til konsortiets formann, og skulle stemme på generalforsamlingen på vegne av konsortiet.» S. 195: «Fellesnevneren for deltakerne er at de alle hadde familiære, vennskapelige og/eller forretningsmessige forbindelser til Thomas Fearnley. … Fearnley var videre nestformann i Orklas styre, hvor ⛔️Wallenberg var formann, samme rolle spilte han også i Norsk Hydro. Gjennom Fearnley & Eger hadde Fearnley-familien samarbeidet med Fred. Olsen & Co. gjennom flere år. Det samme gjaldt A.F. Klaveness & Co. og Klaveness Dampskibs A/S, hvor det også eksisterte familiære bånd. Både Johan H. Andresen og Jens P. Heyerdahl var slektninger av Thomas Fearnley; de var halvfettere gjennom den felles bestemoren Cecilie Andresen [se Andresen (slekt)], som var gift to ganger, og de hadde dessuten en felles stamfar i Nicolai Andresen. Heyerdahl fungerte i tillegg som advokat både for Orkla og IG Farben, og hadde deltatt i forhandlingene som førte til etableringen av Nordisk Lettmetall[40]Som nevnt i stamtavlen ovenfor – under omtalen av Annette Sophie Augusta Scheels svigersønn, Arild Huitfeldt SIEWERS’ familieforhold – etterfulgte en bror av søsterens svigersønn Axel Conradi, Johan Gottfried Conradi, kong Oscar II som Landsstormester for det norske frimureri i 1905, og også brødrenes far, Andreas Ch. Conradi, som døde i 1868 på Madeira, hadde vært høygradsfrimurer. I 1854 var han blitt Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard – med mer, og i 1867 ble han utnevnt til ridder av Carl XIIIs Orden, denne svenske orden forbeholdt frimurere av høyeste grad. Sønnen ⛔️Gabriel Kirsebom Conradi ble generalkonsul i London i 1922; – senere, i samarbeid med det norske shippingmiljø i London i 1940, bygget han opp organisasjonen Nortraship, som ble overtatt uforandret (!) av den nye leder, skipsreder ⛔️Øivind Lorentzen, skjønt denne av London-regjeringen hadde fått mandat til å foreta alle slags ønskelige forandringer. Andreas Christian Conradis søstersønn var Paul Koht, som i ekteskap med Betty Giæver ble far til utenriksminister ⛔️Halvdan Koht. Som eldre mann skriver Koht selv om «Conradi’ane» i et selvbiografisk notat «Ætt og foreldre» av 1961, men først utgitt posthumt i 1968 av dattersønnen Halvdan Skard i «Minne frå unge år». Herfra siteres s. 37-40: «Av dei næraste skyldfolka mine frå Kongsberg var det ei søster til farfar min som vart gift med ein son til den gamle verksdirektøren Paul Steenstrup.» S. 38: «Farfar min vart farmasøyt hos apotekar Niels Jørgen Conradi i Tønsberg. Der gikk det med han som det så titt gjorde, at farmasøyten vart trulova med dottera til apotekaren. Ho heitte Johanne Andrea Conradi (vart berre kalla Hanna) og var fødd i 1818, 16. september. Ho døydde så tidleg at far min ikkje hugste ho. … / Det er lett å tenke seg at ho hadde gode evner i arv; for ho hadde to brør med særmerkte evner. Den eldste av dem var Andreas [Christian] Conradi som vart professor i medisin, ein namnspurd dokter. Det er han vi har ‘Conradis koleradråpar’ etter. Han var ein vidunder-dokter som folk hadde ei veldig tru på.» (Her ser det ut til at Koht husker feil eller blander sammen to forskjellige Conradi’er [i hvert fall i forbindelse med koleradråpene]: se Theodor Conradi [1854-1941]. Men dén dr. Conradi, som Koht har i tankene, ble altså «Ordens Mester» i Leoparden i 1859 og det samme i Stuartlogen i 1863, noe Koht ikke nevner med et ord, helt i overensstemmelse med tradisjonen i Norsk biografisk leksikon, hvor han skrev utallige artikler.) S. 39f: «Av alle skyldfolka mine på farssida var det Conradi’ane eg vart mest glad i. Etter professoren levde det tre søner og ei dotter. Lenge var det berre den eine sonen som var gift, – dokter [Johan] Gottfred Conradi. [Som historikeren Koht unngår å nevne var det norske frimureris «Styrende Mester» fra 1902 og den utvalgte «bror», som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som NORSK »Landsstormester». Forøvrig var dr. Conradis hustru, Amalie Kirsebom (1854-), datter av grosserer og konsul Gabriel Bloch Kirsebom (1814-86) og Fransiska Birgitte Bock (1822-1900). Deres sønn var ovennevnte ⛔️Gabriel Kirsebom Conradi, som bygget opp NORTRASHIP i London.] Og da hadde dei tre andre hus i hop. Dei var alle så glad i både far min og mor mi (dei einaste som kalla han for ‘Pål’), og dei tok seg av meg med stor vennskap. Eg tykte i grunnen alltid at søstera, Agnes Conradi, ho som hadde ein pikeskole, var den klokaste av dem, med fin sans for litteratur. Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah [se Knud Graah (1817–1909)], han som hadde grunnlagt spinneriet på Vøyen. Han var blind da eg vart kjent med han. I studentdagane kom eg titt i huset hans i Wergelandsveien og vart venn med sonen og døtterne hans; ei av dem var Asta Bolander, ei heilt igjennom frilynt dame som mykje likna på tanta si, Agnes Conradi. (Ho ville ein gong sia få sonen sin gift med dotter mi; men det vart no ikkje av.)» – Denne fru Asta Bolander (født Graah) (1861-1946) var i 1889 blitt gift med konsul Carl Gustaf BOLANDER (1848-1908), sønn av tollforvalter Gustaf Teodor B. (1805-89) og Ida Carolina Gustava von Gegerfeld (1821 Göteborg-1891), hvis mor, Gustava Cecilia Anckarsvärd (1782 Karlskrona-1860), var en kusine av bl.a. Johan August friherre, senere greve Anckarsvärd (1783-1874), som ble gift i 1815 med Sofia Ulrika friherreinne Bonde (1787-1867)[41]. – De hadde to sønner: GÖSTA (Gustaf Teodor) Bolander (1891-1965), løytnant (»ryttmästare»?) og reisebyråtjenestemann, som ble gift med ELSA Anna Magdalena Carlsdotter Ridderborg (1898-1960), datter av Carl Gustaf Anders Fredrik R. og ANNA Sofia Hedvig Aurora Klingspor (datter av riksheraldiker Carl Arvid K.), og Knud Graah Bolander (1897 Göteborg-1968), som ble fil.dr. i Göteborg i 1925 samt gift i 1927 med VERA Johanna Margareta Andréen (Andreen) (1902-), dtr. av Carl VICTOR Andreen (Svenljunga 1873-), som etablerte egen forretning i Vara – Manufaktur & Modeaffär – i 1897, og (~ 1901) Kristina Elisabeth (LISA) Björkman (1871-). Han var Svenska Dagbladets korrespondent i New York 1927-1932 og i London 1933-1942; deretter utenrikspolitisk medarbeider ved Svenska Dagbladets redaksjon i Stockholm. Han utga bl.a. «Englands väg. Två år som krigskorrespondent på Londonfronten» (Stockholm 1941), en velskrevet bok med mange interessante observasjoner og kloke refleksjoner. – At den eldste sønnen, Gustaf Teodor, brukte navnet Gösta (variant av Gustaf), gjør det også interessant å undersøke nærmere: om hán kan ha vært identisk med dét medlem av Riksföreningen Sverige-Tyskland, som nevnes i ovennevnte bok «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45», s. 198, slik: «Gösta Bolander, avd chef, Döbelnsgatan 65, IV, Stockholm (1942)» (?); her bør det vel tilføyes, at inntil videre bør denne mulige identitet bare betraktes som nettopp en mulighet. Det skulle også være interessant å finne ut av hvilken av de to sønnene, som i sin tid var tiltenkt Kohts datter av fru Asta Bolander. For merkelig nok nevner Osmund Svendsen ingen av brødrene Bolander i sin nye og omfangsrike biografi av 2013: «Halvdan Koht • Veien mot framtiden • En biografi», og hvorfor ikke? Man kan merke seg, at Carl Gustaf Bolanders hustru, Asta Graah (mor: Helene Maria Conradi!), var en kusine av Charlotte Elisabeth Fearnley født Young (mor: Charlotte Elis. Graah), hvis sønn, den ovennevnte skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961), i 1911 ble gift med Benedicte Rustad (1886-1976), datter av Haakon VIIs hoffsjef 1905, Fritz Rustad, og Marie Magdalene Schou. – Ovennevnte Betty Giæver (1845-1936), utenriksminister Kohts mor, var en søster av Maren Anna (Nanna) Eleonore Giæver (1855 Tromsø-1908), som i 1875 ble gift med politimester i Tromsø, Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), som i 1870 ble opptatt som frimurer i Leoparden (og stadig var aktiv i 1935, 96 år gammel), og hvis bror, Peter Blix Gill Enger (1837-87), var eier av Bålerud i Oppegård og i ekteskap med Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84) ble far til Maren Sofie Hoelstad Enger, som ble gift i 1880 på Oppegård med skipskaptein ogreder, Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857-1933). Disse ble foreldre til bl.a. ovennevnte RUDOLF Fredrik OLSEN (1882 Hvidsten-1951 Oslo), skipsreder (~ Helene [Mossen] Feyer Andvord, skilt i 1931 og gift 2. gang i 1932 med Nicolai Andresen Eger [1890-]), og dennes yngre bror, skipsreder THOMAS Fredrik OLSEN (1897-1969) ( ~ i 1928 med Henriette Brahde Mustad [Göteborg 1906-]: se Mustad (slekt)). Forøvrig ble Rudolf og Thomas Olsens faster, Anne Olsen (1853 Hvidsten-sst. 92), gift i Vestby i 1873 med skipskaptein og -reder Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), hvis fetter, skipsfører og –reder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), i ekteskap (~ 1889) med Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (~ 1908 Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924]), ble far til Mathilde Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert STEPHANSON (1887-1968) (~ 2° i 1921 med Marie Aall [1885-1977]), hvis datter Grete Stephanson ble gift med den i stamtavlen omtalte Jens Henrik THRONE NORDLIE i dennes 1. ekteskap (skilt i 1946 og gift om igjen samme år med Lise Ringberg): se treliste ovenfor under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809). – Koht har altså selv skrevet om de «næraste skyldfolka» sine av slekten Conradi; men her bør også nevnes, at hans storesøster, Helga Koht (1872-1906), ble gift med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947), sønn av justisminister (1884-88) Aimar August SØRENSSEN, hvis far var høygradsfrimureren («Deputert Mester», altså embedsmann, i Leoparden), professor Niels Berner Sørenssen (1774-1857), hvis bror, bispen Christian S., også var frimurer – og farfar til byskriver Christian MALTHE SØRENSSEN (1832-1924), som fra 1888 til 1899 var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard samt den første Ordf. M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917. Helga Kohts sønn var sjøoffiseren ⛔️Aimar August Sørenssen (1905 Kristiansand-86 Oslo), som jan.-nov. 1941 var sjef for marinens treningsleir Camp Norway i Lunenburg, Nova Scotia (se artikkel i Wikipedia: lenke under ref. 42 – evt. her straks: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nova_Scotia), 1946 sjef for Sjøkrigsskolen og 1962 viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret. – Her kan vi kanskje stå overfor den bakenforliggende årsak til Kohts ønske om å få plassert sin ex-sekretær Unni Diesen som visekonsul i Halifax, hovedstaden i Nova Scotia: jfr. Scheel:2016, brev fra Koht til  Diesen av 23. des. 1941 (altså en måned etter at han ble avsatt som utenriksminister den 22. nov.). Her passer det å vende tilbake til Henning SOLLIED, for dennes søster, Hertha Margrethe Sollied (1914-42), ble i 1936 gift med diplomaten Knut Lykke (1904-94), som 1933-34 var legasjonssekretær i Berlin (!) og stasjonert i Oslo 1935-38, før han i 1938 ble visekonsul i Montréal og tillike legasjonssekretær i Canadas forbundshovedstad Ottawa, så konsul i New York i 1944 osv. Han var en sønn av statsminister Ivar Lykke (1875-1949), som i juni 1940 overtok – i stortingspresident Carl Joachim Hambros fravær – LEDELSEN av STORTINGETS PRESIDENTSKAP: «I denne posisjonen deltok han i Riksrådsforhandlingene med de tyske okkupantene inntil rikskommissær Josef Terboven avbrøt forhandlingene og innsatte sine kommissariske statsråder den 25. september» samme år: se nettartikkelen phttps://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lykke, hvor også lenke til sønnen Knut Lykke, Henning Sollieds svoger og også formann som legasjonssekretær i Berlin, finnes. – Undersøkelseskommisjonen av 1945, s. 291: «Konklusjon. / Undersøkelseskommisjonen er foran kommet til det resultat at de forslag som P r e s i d e n t s k a p e t under riksrådsforhandlingene gikk med på å legge fram for Stortinget, lå utenfor Grunnloven, at Stortinget ikke med hjemmel i konstitusjonell nødrett hadde adgang til å vedta dem og at de heller ikke var politisk forsvarlige.» NB: Ovennevnte svoger av utenriksminister Koht, oberstltn. Aimar Sørenssen, hadde en søster, Augusta Sørenssen (1853-1931), som i 1874 ble gift med distriktslege i Ryfylke Christian WILLE (1846-1904), hvis mor, Emma AMUNDSEN (1895-1918), var en kusine av Anton Cathinko STUB HOLMBOE (1892-1980), som 1962-69 var styrende mester i Den norske Frimurerorden: se nedenfor under frimurerhistoriker Thorbjørnsen:1966. -Hele Carl Joachim Hambros «Historisk supplement» ligger på nettet her (kapittelet «Mellemspill» begynner på s. 73): Hambro, C.J. (1885-1964) (1947). Historisk supplement. Oslo: Aschehoug. Her vises det spesielt til også s. 83f (fete typer ved A.S.): «Så fulgte for Scheel de siste ti pinefulle dager i Berlin som Innstillingens bilag 8 [se Undersøkelseskommisjonen:1946, hvor aktuelle sted ennå ikke er sitert og kommentert! Men lenke finnes her til dette bilag 8, som heter «Norsk politikk 9. april—7. juni 1940.» – S. 291-95 handler spesielt om Arne Scheel, i kapittelet «Regjeringens forbindelse med legasjoner og sendemenn» f.o.m. s. 290: https://www.nb.no/items/570948382dff89684dd05925acaacb3b?page=287&searchText=%22bilag%20nr.%208%22] gir et så levende billede av. Efter 8. april hadde han ingen forbindelse med sin regjering [les: sin sjef utenriksminister Koht]. Han svevet uten feste og uten å vite annet om hvad som skjedde i Norge enn han kunde snappe op i Berlin. Den 12. fikk han et brev fra den svenske envoyé i Berlin som meddelte at den svenske regjering [s. 84:] hadde samtykket i å overvåke de norske interesser i Tyskland. Scheel bad den svenske minister forespørre hos sin regjering om Den norske regjerings henvendelser også innebar nogen anmodning om å gi ham (Scheel) ordre til å overgi legasjonen; de to blev så enige om at Scheel ingenting skulde foreta før han hørte direkte fra den norske regjering. Men han mottok intet budskap. Den 13. hadde han sin store samtale med Hitler og [utenriksminister Joachim] Ribbentrop. Fra den norske regjering fikk han ingen beskjed før den 17. april da legasjonen i Stockholm meddelte ham fra Koht at han kunde bli i Berlin inntil videre. / Man kan synes at det var en merkelig beskjed på det tidspunktet. Og i ennu to dager satt Scheel og ventet. Så blev han den 19. kaldt til Ribbentrop kl. 1, og kl. 4,15 måtte hele legasjonen forlate Berlin.» På dette sted har min farmor skrevet med rød blyant i det eksemplar av «Historisk Supplement» som var hennes (og som jeg opprinnelig fant i den kofferten til far, hvor også Korens brev lå): «to timer for at pakke». En anelse om hva som virkelig foregikk i Rikskanselliet, da Scheel ble beordret dit av Hitler (og senere Ribbentrop) m.h.t. Quislings og Hagelins høyforræderiske innspill, kan følgende sitat om aktuelle tema gi, fra Nina Drolsum Kroglund: «Hagelin. Quislings høyre hånd» (Forlaget Historie og Kultur, Oslo 2016), s. 130f (se dessuten her nedenfor Kroglund:2016; – fete typer ved A.S.): «Og hvor mange av befolkningen var det egentlig som sto bak Quisling? Han [Hitler i dårlig humør] ba Hagelin komme med et nøkternt overslag. Hagelin tok i så det sang, og påsto at det måtte være rundt 15 prosent, og de var alle politisk aktive mennesker, hevdet han. / Hagelins ord må likevel ha fått Hitler til å lure på hvordan han kunne gripe inn for å få kongen til å gå inn i forhandlinger med tyskerne. Først overveide han å skrive et brev selv for å overtale ham. Kongen måtte bestemme seg, enten for å følge danskekongens eksempel, eller om han gjennom ‘sinnlosen’ motstand ville legge landet i ruiner, ‘in Schutt und Asche’. Hagelin garanterte at han skulle få et slikt brev frem til kongen, og Hitler sendte derfor bud etter den norske sendemannen i Berlin, Arne Scheel. / Mens de ventet på Scheel, brukte Hitler tiden til å slenge ut beskyldninger mot kong Haakon og de mennene han omga seg med… / Under enetalen må Hitler likevel ha blitt skeptisk til om det var mulig å påvirke kongen. Hagelin repliserte at det sikkert ville være en overkommelig oppgave å overtale kongen og [s. 131:] kronprinsen til å forhandle. Det førte Hitler inn i en ny tirade… Men Hagelin mistet slett ikke munn og mæle av Hitlers misnøye, men skjøt inn at kongen ikke var dum, selv om han politisk sett ikke var særlig klok. Regjeringen Quisling ville forsøke å få til et samarbeid med kongen, slik at befolkningen kunne bli beroliget. Slik fortsatte meningsytringene de to imellom til Scheel endelig dukket opp og Hagelin fikk beskjed om å vente på gangen. / Da Hagelin ble kalt inn igjen, ville Hitler vite hvor stor hær Norge hadde. Hagelin anslo at den ikke var stor, og dessuten dårlig utdannet. [Utenriksminister Joachim] Ribbentrop, som også var til stede, luftet et forslag om at man kunne gå veien om danskekongen for å overtale kong Haakon til å gå inn i forhandlinger med tyskerne, de var jo brødre. Men nå hadde Hitler fått nok snakk. Han avsluttet samtalen med å si at det var det samme for ham hvem som regjerte der oppe, han ville uansett la sine tropper besette landet, og det var hovedsaken. Med dette var Hitler tilbake til der han hadde vært i dagene før Hagelin kom til Berlin, nemlig at Quisling ikke spilte noen rolle, og at det viktigste for ham var et styre i Norge som fungerte etter tyske interesser og med minst mulig ubehag.» Se også  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Viljam_Hagelin.
  • Hector, Kurt og Wolfgang Prange: «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden», bind 9: «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (1988).
  • Hermberg, Edzard: «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels. Inaugural-Dissertation zur Erlangung des Doktorwürde der hohen philosophischen Fakultät der Königl. Christian-Albrechts-Universität zu Kiel» (1914. Druck von J. M. Hansen in Preetz) («Referent: Prof. Dr. Rodenberg. Tag der mündlichen Prüfung: 6. Dezember 1913. / Kiel, den 7. Februar 1914. Zum Druck genehmigt: Dr. Dietrici, z. Zt. Dekan. / Die Abhandlung erscheint in den Schriften des Vereins für schleswig-holsteinische Kirchengeschichte, 2. Reihe (Beiträge und Mitteilungen), 6. Band, 2. Heft.»; se dessuten  https://www.worldcat.org/title/zur-geschichte-des-alteren-holsteinischen-adels/oclc/459280147.) S. 1f: «Einleitung. Bestimmung und Begrenzung der Aufgabe. / Seitdem unter Heinrich Rantzaus Einfluß in rascher Aufeinanderfolge die Adeksgenealogien des H e n n i n g e s [,] E l v e r f e l t, A n g e l u s  und  A d a m i  entstanden, und  E n e w a l d  seine Schleswig-Holsteinische Ritterchronik schrieb, ist die Geschichte des holsteinischen Adels zwar im weiteren Zusammenhang des öfteren berührt worden, auch liegt eine Reihe von Arbeiten über einzelne Geschlechter vor; es fehlt aber an einer zusamnenhängenden Darstellung. / [S. 2:] Zeitlich begrenzt ist die Untersuchung einmal etwa durch das Jahr 1110, die Einsetzung der Schauenburger Grafen, mit denen erst eine einigermaßen gesicherte Überlieferung einsetzt, anderseits durch das Jahr 1340, mit dem die Hasseschen Regesten [= H; se https://archive.org/details/herrschaftbreit00landgoog/page/n5] und das Urkundenbuch des Bistums Lübeck [= L; se http://opac.regesta-imperii.de/lang_de/anzeige.php?pk=10102] abschließen. Innerhalb dieses Zeitraums ist durch die Schlact bei Bornhöved 1227 wie für die Geschichte der holsteinischen Lande überhaupt so auch für die ihres Adels der wichtigste Einschnitt gegeben. Räumlich beschränkt sich die Darstellung auf die Gaue Holstein und Stormarn und auf das 1138 eroberte, bis dahin slavische Wagrien. Ausgeschlossen ist Ditmarschen, das mit Holstein während des Mittelalters keine politische Gemeinschaft gehabt hat, und dessen soziale Entwicklung eigene Wege eingeschlagen hat.» S. 59f: «Luscus oder Schele / Milde, Siegel, S. 100. [Se https://archive.org/details/siegeldesmittel01wehrgoog/page/n16.] / Name: Luscus, Schele (1302, St. L.2, 1024). / Stammsitz: Vielleicht Travemünde 2) [note 2: «Die Brüder Radulfus und Eckehardus heiszen de Trauemunde. Ihre Zugehörigkeit zur Familie ergibt sich aus H2, 350 (1267), wo sie den Beinamen Luscus führen.»]. / Erstes Auftreten: 1216 (H1, 327) Bertoldus; 1244 (H1, 637) Ovo unter den milites. / Taufnamen 3) [note 3: «1244 (H1, 635) erscheint ein Meinfridus Luscus mit dem Zusatz Mindensis.»]: Bertoldus (1216, H1, 327), Verestus (1222, H1, 392), Ovo (1244, H1, 637), Radulfus [de Trauemunde] (1271, H2, 424), Johannes (1278, Kieler Stadtbuch, 529) 4) [note 4: «Urkundlich 1288 (H2, 733).»], Ludico (1278, Kieler Stadtbuch, 529), Volradus (1302, St. L.2, 154). [S. 60:] / Besitz: Travemünde (1248, H1, 698, S. 59, Anm. 2), Pöppendorf im Travemünder Winkel (1267, H2, 350), Kiel? (1278, Kieler Stadtbuch, 529, 579). / Siegelverwandt ist die Familie den de Plone (S. 49), de Ricklikesdorp (1221; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).» Danmarks Adels Aarbog tar for seg de tre siste slektene (de Ricklikesdorp = Rixtorp, som behandles i egen stamtavle av 1942 i DAA), men ikke akkurat slik, at det kommer frem i lyset, at slekten Schele dictus Luscus («Luscus oder Schele») dokumenteres først  (1216) av disse holstenske slekter, som alle fører det samme Harpy-segl (jomfru med ørnekropp i våpenet). – På s. 75 i passasjen om slekten Breide kommer det frem i forbindelse med «Heinricus Breide (1309, St. L.2, 244)» i note 1: «Dieselbe Urkunde (St. L.2, 244) nennt einen Breyde mit dem Beinamen luscus; vergl. S. 59 f.» – På s. 5-9 under overskriften «Die majores oder seniores terrae» omtales (s. 7f): «Sm stärksten tritt dies bei dem vornehmsten unter ihnen, Marcrad, hervor, der in der angeführten Urkunde als signifer [s. 8:] prouincie erscheint, gewöhnlich aber Overbode heißt. Dieses Amt war erblich 3) [note 3: Beide Gaue, Holstein und Stormarn, hatten ihren Overboden; doch tritt der stormarische bis zur Mitte des 13. Jahrhundert ganz zurück. 1149, H1, 88, erscheint Otherus signifer Sturmariorum, dann erst wieder 1228, H1, 462, Verestus»], und von seinen Inhabern können wir, jedenfalls für die ältere Zeit, mit Sicherkeit sagen, daß sie keine gräfliche Beamte waren. Marcrad wird bezeicnet als signifer prouincie, iudex prouincie, regionis praefectus, patriae prudens vexilifer, prefectus Holsatorium — niemals aber als prefectus oder signifer comitis. Dem entspricht auch sein ganzes Verhalten dem gräflichen Hause gegenüber, dem er durch seine Macht und seinen Einfluß gefährlich zu werden drohte.» – Det merkelige nå, er at Hermberg ikke én gang refererer til Johann Martin Lappenberg: «Hamburgisches Urkundenbuch» (1842), hvor det bl.a. dokumenteres en Verestus Schele Overbode v. Stormarn ~ Alheidis de Barmstede! 🔻Se først og fremst her (særlig Scan 513 og Scan 575): https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/context/bsb10003441_00005.html?context=verestus&action=Finden%21&contextSort=score%2Cdescending&contextRows=10&contextType=scan; 🔻men se også denne Wikipedia-artikkel om Otto v. Barmstedehttps://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Barmstede,_Otto_von. 🔻Se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Barmstede. 🔻Ja, også denne nettside kan det vises til:  http://www.dosenmoor.de/einleitu.htm.
  • Hucker, Ulrich, Ernst Schubert, Bernd Weisbrod (utgivere): «Niedersächsische Geschichte» (Wallstein Verlag 1997). S. 448f.: «In den Debatten, die damals in den Kammern um das Staatsgrundgesetz geführt wurden, traten jene beiden Persönlichkeiten bestimmend auf, die das Verfassungsleben [s. 449:] der nächsten Generation zutiefst beeinflussen sollten: Georg Schele von Schelenburg, der westfälische Edelmann aus dem Osnabrückischen, der vollendete Kavalier im Verständnis der Zeit, und Stüve, der in sich gekehrte, fast schüchterne Junggeselle, kurzum der Freiherr und der Doktor. Der eine, eine großer hagerer Mann, der meisterhaft die Salonintrige beherrschte und damit immer wieder im Hintergrund einflußreich wirkte, der andere, ein Junggeselle, der mit seiner Beredsamkeit, in der er seine angeborene Schüchternheit überwand, zögernde Deputierte der Zweiten Kammer mitreißen konnte.» S. 455: «Die Göttinger Sieben, das waren neben den Gebrüdern Jacob und Wilhelm Grimm der geistige Vater des Staatsgrundgesetzes, Dahlmann, der Jurist Albrecht, der Historiker und Germanist Gervinus, der Theologe und Orientalist Ewald und der Physiker Weber. Der Protest, den diese Männer am 18. November 1837 an das Universitätskuratorium wegen des königlichen November-Patentesvrichteten, wurde noch von mehreren Göttinger Professoren getragen; als sich aber herausstellte, mit welcher Härte die Regierung auf den Protest [s. 456:] reagierte, begannen, wie Wilhelm Grimm feststellte, ‘die Charactere … sich zu entblättern gleich den Bäumen des Herbstes bei einem Nachtfrost.’ Der unter Ernst August allmächtig gewordene Georg Schele von Schelenburg urteilte schon am 29. November, daß die Verbreitung des Protestschreibens ‘in hohem Grade strafbar’ sei, da es ‘Gährung und Ausbruch von Unruhen hervorbringen’ könne. Er forderte vorbeugend ein ‘abschreckendes Beispiel’. Und in der Tat wurde schon am 11. Dezember das Entlassungsreskript für die sieben Göttinger Professoren verkündet. Auf die Argumentation der Göttinger, auf die Gründe ihres Protestes war Schele nur ganz nebenbei eingegangen. Er machte ihnen die Publizität ihres Protestes zum Vorwurf, ohne zu bedenken, daß es keinen öffentlichen Protest auf dem Dienstweg geben kann.» S. 458: «Das Ministerium Schele reagierte erneut mit Härte. Der Stadtdirektor Rumann wurde abgesetz, aber wen konnte man an seiner Stelle berufen?» Frem til s. 461 omtales den reaksjonære minister v. Schele videre på kritisk vis. S. 460: «Am 29. Juni 1841 war Königin Friederike gestorben. Der König erholte sich von diesem Schicksalsschlag nie wieder. Mochten  ihm die Hannoveraner auch ein Denkmal gesetzt haben, das ihn als frischen Reiteroffiziers darstellte, geliebt haben sie ihn erst, seitdem er, nach dem Tode Friederikes zutiefst erschüttert, in die Politik nicht mehr im Stile eines Husarenoffiziers eingriff. 1844 war zudem Georg Schele von Schelenburg verstorben, und damit fehlte der hannoverschen Reaktion der intellektuell führende Kopf. Was bis zum Jahre 1848 noch als konservative Politik erscheinen mochte, war eher dem Trägheitsgesetz, denn einem politischen Willen verplichtet.» –  Men her bør også nevnes, hva gjelder denne historiske studie i sin helhet,  at biskopslisten for Minden på s. 715, rommer en feil, da Konrad (I) von Diepholz anføres som biskop 1209-1236, mens det egentlig var Konrad von Rüdenberg som var bisp i dette tidsrom. Dette er en viktig korreksjon m.h.t.  bisperekkens nære tilknytning til edelherrene v. Grove inntil biskop Konrads død, det være seg som medlemmer eller kognatiske etterkommere av denne slekt (parentes er i det følgende satt om visse familienavn, som ikke kjennes av listeforfatteren): Werner v. Bückeburg (1153-1170), Anno (v. Landesberg) (1170/71-1185), Thietmar (v. Stromberg) (1185-1206) – og endelig den ukjente Heinrich (II.) (1206-1209), som var Konrad v. Rüdenbergs formann som biskop.
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: »Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt. (Huitfeldt-Kaas:1888 er også oppført i litteraturlisten til genealogi «Hausmann».) Her følger først løvevåpenet til Anders Madsen (1609 Haderslev-1670), borgermester i Tønsberg, som ble gift i Tønsberg den 11. januar 1635 med Karen Olufsdatter (Stranger) (1617-98), og deretter følger løvevåpenet til deres sønn Mat(t)hias Tønsberg (de Tonsberg) (1638 Tønsberg-o. 1704 Bergen), justitiarius ved Overhoffretten, amtmann i Buskerud amt, Nedenes og Bamble amt og stiftamtmann i Kristiansand stiftamt og i Bergen stiftamt, som i ekteskap (~ o. 1668) med Anne Cathrine Mecklenburg (1648-1745) ble far til Vilhelm (Wilhelm) de Tonsberg (1689-1731) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vilhelm_de_Tonsberg), stiftamtmann i Bergen og Akershus, som også førte løvevåpenet, og som i 1705 ble gift med Lene Sophie Kaas (1680-1732). Anders Madsen og Karen Olufsdatter hadde også datteren Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637-28. juni 1701), som ca. 1681 ble gift med Niels Toller den yngre (ca. 1624-76), viselagmann i Tønsberg 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76: se genealogi «Hausmann», og en sønn Stig Andersen Tønsberg (+ 1690, 44 år gl.),  som i ekteskap med Anne Clausdatter til Borgestad (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Clausdatter) ble svigerfar til bl.a.  Arent KRAG, Christian GYLDENLØVES svoger: se genealogi «Krag»! – Våpenet til borgermester Anders Madsen sees her:  Stiftamtmann Wilhelm de Tonsbergs løvevåpen og faren Mat(t)hias Tonsbergs løvevåpen er begge gjengitt i Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699-1730 (Drøbak 1942), og kan også sees her i denne artikkel om heraldikeren H. Krag: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Hans_Krag
  • Hvass, F.: « Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.“ (Kbh. 1864), «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f (følgende sitat er også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper); det samme gjelder den avsluttende bemerkningen om eierne av Tåsinge/Valdemars slott [fete typer ved A.S.]):

«En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere indtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [🦋 til Bülk (1705-76): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32409&tree=2; 🔻NB: generalmajorens sønn av 1. ekteskap med Hedevig v. Buchwald (1614-41), Wolf v. Buchwald til Bülk (+ 1687), ble gift i 1684 med Sophie Augusta Kielmann von Kielmansegg (1644-85), dtr. av Johann Adolph v. KIELMAN freiherr von KIELMANSEGG (1612 Itzehoe-76 Kbh.) og Margarethe von Hatten (1617 Rendsburg-66 Schleswig)❗️🦋] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar… og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.»

Her ovenfor to utklipp vedrørende «Leide og Fredsbrev for Jens Hvaß, der i Duel havde dræbt Lieutenant Bernt Gamelin», nemlig 1) «Christoffer Huas’s Ansøgning om Tilgivelse for hans Søn» og 2) «En Erklæring fra J. Ernst Balzar … og Hans Schell om at Duellen var skeet redeligen for Haanden», fra F. Hvass: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas. anden Del. • Andet Afsnit. • Jens Hvas, Kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter. • Bilage» (Kjøbenhavn 1864), s. 108-10. – Og her nedenfor foto (i Axel Scheels eie) av originaldokumentet med de to signaturer og lakksegl:

Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz (1616-1622): se Rosenkrantz (utdypende artikkel); Erik JACOBSEN ROSENKRANTZ (1622-1623); ELLEN MARSVIN gift MUNK (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som kongens nærmeste av VIBEKE KRUSE, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste.
  • Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612, med stamtavler over slektene Bugge, Bøckman(n), Falkenberg, Hesselberg og Wright.
  • Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. At de Pipers i Sønderborg og i Christiania tilhører samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes PIPER (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN BATE, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. – Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna REIMERS var gift med borgermester i Haderslev Johann SCHNELL, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. – Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN Sommer, dtr. av Gallus SOMMER, kurfyrsten av Sachsens hoffprest.
  • Kellenbenz, Hermann: «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625» (Hamburg 1954). S. 126: «Es ist durchaus möglich, daß die von Peine mit der bekannten Braunschweiger Familie verwandt sind, nachweisen läßt sich das aber nicht. Nikolaus von Peine, der Sohn eines 1590 oder schon früher verstorbenen Nikolaus von Peine, bürgte 1602, als der Schiffer Carsten Kruse das Bürgerrecht erwarb, und leistete selbst 1603 den neuen Eid. 1599 ließ er sich aus San Lucar Ingwer kommen, 1605 versandte er Getreide nach Lissabon an Hinrich Hoier bzw. Silvester von Peine, der offenbar ein sehr naher Werwandter, vielleich sein Bruder, war. Außerdem beförderte Nikolaus von Peine für Rechnung von Louis de Boyleux aus Cambrai Nürnberger Kramgut über La Rochelle nach Bilbao weiter. Nikolaus von Pein, verheiratet mit Anna, der Tochter eines Johann Moring [kanskje = Hans Mörinck], war 1607 in einen Prozeß mit dem Weinschenken Christian Schope verwickelt, dem er offenbar spanische Weine geliefert hatte. Zuletzt muß er sich in schwierigen finanziellen Verhältnissen befunden haben, denn 1610 verkauften seine Gläubiger sein vom Vater übernommenes Wohnerbe in der Johannisstraße. Die Tochter Anna [1590-1623] seines Bruders Jürgen von Peine war seit [14. januar] 1611 mit dem späteren Kämmereibürger Wolder Schele verheiratet.» S. 130: «Die Schele sind ebenfalls eine alte Hamburger Familie, die schon im 15. Jahrhundert in der Gesellschaft der Flandernfahrer vertreten war; um 1600 pflegte sie rege Geschäftsbeziehungen zu Bilbao. So versandte 1599 Barthold Schele in Bilbao Wolle an eine Hamburger Kaufmannesgesellschaft, die vermutlich eine Reedereigemeinschaft darstellte. Ihr gehörten Johannes Schoushusen, Vinzent Keding, Joachim von Kampe, Reiner Jügert und Hermann Schele an. Barthold Schele, in der spanischen Schreibweise ‘Bartolome Esquel’, dürfte ein Bruder von Hermann und beide Söhne des 1566 verstorbenen Ratmanns Hermann Schele gewesen sein. Um 1605 scheint Barthold Schele von seinem Neffen Hermann in Bilbao abgelöst worden zu sein, Vertreter des Hauses in Hamburg war nun Peter Schele, der ausdrücklich als Bruder Hermanns bezeichnet wird.» Disse sistnevnte brødre Hermann og Peter var gift, Hermann Schele 1. gang med Anna Rentzel, dtr. av Johann R., og 2. gang med Lucia; og Peter Schele med Elisabeth Wichmann, dtr. av Hinrich W.
  • Koht, Halvdan: «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940 • Synspunkt frå hendings-tida» (1947). S. 55 (om Scheels legasjonsråd Stang; fete type er ved A.S.): «Næraste mannen hans var legasjonsråd Ulrich Stang. Han kom og helste på meg i departementet alt fyrste året eg var der, og etter den samtalen spurde eg meg sjølv koss det kunne ha seg at slik ein kar hadde kunna koma så høgt opp i diplomatiet. Sia kom eg til å rekne han for rein nazist. Eg gjorde difor ein gong ein freistnad på å få han bort ifrå Berlin. Eg baud han det ledige generalkonsulatet i Shanghai. Men så kom han med lækjar-attest for at han ikkje kunne tåla klimaet der. Og dermed [!] vart han sittande. Eg kunne ikkje setta han i eit lågare embete. Og eg hadde ikkje noko anna å by han. Men det seier seg sjølv at eg såg med lita tiltru på alt som kom ifrå han.» Men man kan heller ikke feste tiltro til KOHT, for om man jevnfører nedennevnte brev av 1947 skrevet av det tidligere medlem av London-regjeringen, Christopher Fürst Smith, som 1934-1940 var ekspedisjonssjef ved UDs handelspolitiske avdeling i Oslo (!), før han 1940-42 var ved legasjonen i Stockholm som representant for Nortraship og fra 1942 var sjef for UDs handelspolitiske avdeling i Londonregjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, så sendemann i Brüssel straks etter krigen i 1945, – så ser man at Smith tilbød Koht å ta Stang i sin tjeneste i Oslo! Altså et sted, hvor Koht kunne ha hatt full kontroll med Stang. Hvorfor Kohts prat om en «lækjar-attest» fremstår som irrelevant! Og i tillegg (!) avslo Koht tilbudet! Se Smith:1947.
  • 🔴🔴
  • Koren, Kristian Johannes; – NB: EN KORREKSJON AV 9. MARS 2019 (samt en senere BEKREFTELSE): ET MEDLEM AV SLEKTEN KOREN HAR NYLIG GJORT MEG OPPMERKSOM PÅ EN ANNEN KRISTIAN KOREN som en mere sannsynlig kanditat til å være identisk med forfatteren av det nedenfor siterte brev om min far, enn den tidligere – av meg på dette sted – omtalte KRISTIAN ERHARD KOREN (1918-61), NEMLIG ⛔️KRISTIAN JOHANNES KOREN (1911-1990), som etter krigen ble DIREKTØR VED STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. Og til min glede har direktørens sønn, førstelektor ved Universitetet i Stavanger og HMS-rådgiver PETER CHRISTIAN KOREN, i en e-post av 29. mars 2019 kunnet bekrefte, at brevet er skrevet av hans far:

    «Dette er en sak som jeg aldri har hørt om. Men jeg gjenkjenner håndskriften og signaturen, og kan bekrefte at brevet du har vedlagt kopi av må være skrevet av min far, siv. ing og senere dr ing Kristian J. Koren, som var først kontrollfysiker, så direktør for Statens Institutt for Strålehygiene. Hans håndskrift og underskrift har jeg jo sett mange ganger, jeg bodde de første vel 8 år av mitt liv sammen med ham.» 🔴🔴 Altså:

    • Koren, Kristian Johannes (håndskrevet brev [fete typer ved A.S.] til den i stamtavlen omtalte Christopher Fürst Smith datert): “Stockholm 27.1.42Fortrolig / Den kgl. Norske Legasjon, c/o chargé d’affaires Chr. Smith [hvis søster altså var gift med Arne Scheel], Stockholm. / Da jeg har erfart at sekretær i Skibsfartsdirektoratet Wilhelm [sic] Scheel har fått et forelöbig avvisende svar på sin söknad om stilling i Nortraship som trenger kvalifiserte mennesker, så tillater jeg mig å fremkomme med følgende oplysninger av eventuell betydning for hr. Scheel: / I månedene juli, august og september 1941 har hr. Scheel – uten å vite at anmodningen kom fra mig – gjennem mellemmenn skaffet mig regelmessige, ytterst viktige rapporter, som er kommet det norsk-engelske efterretningsvesen til gode. Opdraget var meget risikabelt for ham og var en bidragende årsak til at han senere måtte flykte over til Sverige. Efter hr. Scheels flukt har man gjort store anstrengelser for å få forbindelsen istand igjen, men hittil uten resultat. / Disse oplysninger er konfidentielle og må for alles skyld behandles tilsvarende. Oplysningenes riktighet kan dokumenteres [!]. / Ærbødigst / Kristian Koren” (brevet er i Axel Scheels eie). – Om dr. ing. Kr. Johs. Koren finnes opplysninger i Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren [III] • Supplement til Slekten Koren I» (1975), s. 62f (løpenr. 154; særlig relevante opplysninger er hér gjengitt med blokkbokstaver/fete typer): «Kristian Johannes Koren f. 1911. Dr. ing., direktør, Statens Institutt for Strålehygiene, Oslo. UNDER KRIGEN VAR HAN FELTTØYMESTER (KAPTEIN) I STORBRITANNIA/NORD-NORGE 1942-45 OG DELTOK I FORSKJELLIG KRIGSVIKTIG RADIOLOGISK ARBEIDE. I 1945 VAR HAN IGJEN TILBAKE VED STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OG HAR SIDEN VÆRT VED DENNE INSTITUSJON, bortsett fra ca. tre år, da han oppholdt seg bl.a. ved et elektronisk forskningslaboratorium i Canada. Fra 1956 er han direktør for Statens Institutt for Strålehygiene. I 1972 tok han doktorgraden som ingeniør i München. Han foreleser i strålefysikk for medisinske studenter. / Kristian Koren kan se tilbake på mange års virksomhet innen den disiplin som omfatter medisinske, tekniske og sikkerhetsmessige problemer ved anvendelse av ioniserende stråler. VED ETABLERINGEN AV STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE I 1939 BLE HAN ANSATT SOM FYSIKER VED DENNE INSTITUSJON SOM ER HELSEDIREKTØRENS UTØVENDE ORGAN FOR ALT STRÅLEVERN I NORGE.» Karl Evang (1902-81) var helsedirektør fra 1938 til 1972, og allerede i 1926 (ifølge NBL) hadde han trådt inn i den tette gruppen rundt Erling Falk, lederen av Mot Dag. NB: Helsedirektørens bror, Vilhelm Evang, var også motdagist, og måtte under den annen verdenskrig flykte til Sverige på grunn av motstandsarbeid, før han kom til Storbritannia i 1941 og ble «sivil-militær offiser» i London ved  Forsvarsdepartementets E-kontor og – etter krigen – Norges andre E-sjef etter Ragnvald Alfred ROSCHER LUND [1899-1975]. Jfr. dessuten omtalen av motdagistene UNNI DIESEN og hennes mann GUNNAR GAASLAND nedenfor under kommentaren til Undersøkelseskommisjonen av 1945. – Det ser altså ut til, at Gudrun Johnson Høibo ikke kan ha kjent til Korens agentvirksomhet i 1941! Men Kristian Johannes Koren (1911 Halden-90 Nøtterøy) er nok også av følgende grunn identisk med brevskriveren «Kr. Koren», for OGSÅ HAN MÅTTE FLYKTE TIL SVERIGE, som han ankom, ifølge opplysninger utlagt på nettet av ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET – skanninger av dokumenter fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor – den 1. oktober 1941, en dato, som passer godt med, at han daterte sitt brev til C. Smith den 27. januar 1942 i STOCKHOLM. I 1936 hadde han i Ålesund blitt gift med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), datter av Robert HAGELIN (1884 Bergen-1960) (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robert_Hagelin; – for mere om Roberts bror Albert Viljam Hagelin, nemlig hos Hitler i Rikskanselliet den 17. april 1940, hvor Arne Scheel var blitt innkalt til samtale med den kriminelle diktator og hans utenriksminister Joachim Ribbentrop: se ovenfor under Hambro:1947) og Susanne Kristine Nørve (1882 Ålesund-). Hagelin var Høyre-politiker og fabrikant, som flyttet til Ålesund, og han var 1940-45 NS-mann som sin eldre bror, den mere kjente ⛔️Albert Viljam Hagelin (1881 Bergen-1946), som var NS-innenriksminister 1940-44; søsteren Anne Hedwig WILLOUGHBY født Hagelin (1886-1953) var allerede i 1935 eller 1936 (se Kroglund:2016, s. 18: Anna Hedevig «giftet seg med Georges Gullaksen. Da hun ble enke, giftet hun seg i 1936 med kaptein Kjeld Stub Irgens») blitt gift med Kjeld Stub Irgens (1879 Kvinesdal, Vest-Agder-1963), skipskaptein og NS-politiker. – Men Kristian Johannes Koren skilte seg i 1940, antagelig av politiske (!) grunner. I 1946 ble han gift med Inger Elisabeth Stigseth (1920-88), skilt i 1962, og hans tredje hustru (~ 1962 i Kbh.) var danskfødte Lilli Emilie Juul Dam. Kr. Johs. Korens foreldre var Christian Johannes Koren (1886 Fjell-1911 Ringebu), agronom, og (~ 1911 i Halden) Helga Sollie (1887 Ålesund-), datter av Paul Hansen Sollie (Grytnes) (1852 Våle, Vestfold-1919) og Dorothea Storm T(h)orgersen (1860-1949); – Helga Sollies bror, Hans Johan Sollie (1885 Ålesund-1973), flyttet til Horten, hvor forøvrig frimurer og nazist (1933-36 NS-lagfører i Borre), snart AP-mann og admiral Henry Edward DIESEN bodde, og ble her ordfører og høygradsfrimurer (1952 var Sollie frimurer av X. grad i Landslogen – samme grad som Diesen hadde dette år! – samt embedsmann – «Vice-Ordfører» – i Hortens Broderforening). Christian Johannes Koren (senior) hadde en halvbror, Johann Peter Schmidt Koren (1878-), ingeniør, som i 1920 ble gift i BERLIN med grevinne Helene Gertrud Klara von Haslingen født Huebsch (1890 Tilsit-), og en yngre HELBROR, Audun Koren (1888 Fjell-1974), disponent (og 1952 frimurer; – disse brødrenes mor var Julie Constance MOHN [1849 Bergen-1911]), som i 2. ekteskap (1914) med Karen Rynning (1888-1971), stortingsstenograf, fikk to døtre: 1) Wenche Rynning Koren (1916-), som i 1939 ble gift med stortingspresident Hambros sønn, Carl Joachim Hambro jr. (1914 Oslo-1985) (~ 2° Christine Holter [1931-], dtr. av Adolph HOLTER og Antonie Heyerdahl; NB: Adolph Holters faster, Gudrun Holter, var gift med generaldirektør i Norsk Hydro, Axel Aubert!), og 2) Engelke Irgens Rynning Koren (1918-), som i 1939 ble gift i New York med Gunnar Randers (1914-92), den kjente fysiker. Vilhelm Scheel visste ikke at hans farlige virksomhet skjedde på Kr. Korens «anmodning», men kan Koren ha kjent til Scheel – som før krigen hadde jobbet hos skipsreder og nazist Thorvald Halvorsen i Bergen – gjennom sin første hustru? (Jfr. Ola Karlsens artikkel om Halvorsen på ABC Nyheter, hvor også minister Scheel i Berlin og NS-minister Hagelin m.fl. nevnes: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag.) Opplysningene om Korens tre ekteskap og flukten til Sverige – med tilsendt skanning av Kjesäterkartotekets anførsel av Korens ankomst til Sverige den 1. oktober 1941 – stammer fra ovennevnte medlem av slekten Koren.   Dessuten er det interessant, at hvis Kr. Johs. Koren er identisk med brevskriveren, så finnes det også om ham et annet dokument på nettet fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor – men uten tilgjengelige opplysninger, bare med denne tekst ved ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET: «Sperret bilde / Dette bildet er sperret grunnet personvern eller andre klausuler. / Bildet er sperret på ubestemt [!] tid.» Kanskje fordi det hér finnes opplysninger om K.J. Korens tilknytning til norsk-engelsk etterretningstjeneste? Slike hemmelige dokumenter (tillnyttet SOE, SIS etc.) vil forøvrig bli gjort offentlig tilgjengelige i ENGLAND i 2020; – og det ser ut til at de NORSKE myndigheter vil frigi det aktuelle bilde et par år senere enn dette, for det er knyttet til ARKIVREFERANSE RA/S-6753/V/Va/L0022 Kjesäterkartoteket/mikrofilm som «Taushetsbelagt/Unntatt offentlighet (80 år)». Når det likevel opplyses, at det samme bildet er «sperret på ubestemt tid», synes det her å foreligge selvmotsigende eller uforståelige opplysninger! – Vilhelm Scheel (1913–1975) studerte ved Bankakademiet i Berlin og ble tysk universitetsmester i fekting; hans flytende tysk var nok en medvirkende grunn til, at han i juli til september 1941 kunne bli brukt av Kristian Johannes Koren (1911-90) som spion eller agent for den engelsk-norske etterretning (Scheel hadde også Deltagermedaljen, altså deltatt i forsvaret av Norge), inntil nettverket raknet og S. måtte flykte til Stockholm, hvor han fikk jobb i den norske legasjon tilknyttet Nortraship og onkelen C.F. Smith. 1942–1949 var han sekretær for Nortraship i London og ble senere skipsmegler (en viss tid også medeier i skipet  «D/S Galatea»: se nedenfor) og forretningsmann med agenturet for svenske Facit i Norge, Danmark og Nord-Tyskland, men ble slått konkurs av IBM, som overtok agenturet, og ble deretter ansatt i Andresens Bank underordnet valutaavdelingens sjef, hr. Bay. 1942 gift første gang med Eva Thorn (1918-), skilt i 1946 (uten barn) og hun gift om igjen i 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla (1919–1980), krigsflyver for RAF på Vestfronten og 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge; gift annen gang i 1950 med barnehagebestyrer (Tørteberg, som hun – før hun møtte far – hadde fått bygget sammen med en daværende forlovede) Marit Johanne (adoptert) Halvorsen født Olsen (1922–2007), hvis kusine var skuespillerinneChat Noir, Anne-Lise WIERS-JENSSEN født Wang, en dtr. av kjøpmann Fritz WANG og Hertha Olsen: se Wikipedia-art. «Scheel» note 38 – og se særlig genealogi Butenschøn» her ovenfor! – At Vilhelm Scheel først, før Korens brev, ikke fikk ansettelse i Nortraship etter å ha kommet til Sverige, bør kanskje sees i lys av, at han før krigen hadde vært ansatt i Halvorsens rederi i Bergen, men jeg vet ikke nøyaktig når. – HVIS dette var så sent som i 1940, kan kanskje Koren av denne grunn ha blitt oppmerksom på far? Her tør jeg ikke trekke noen som helst konklusjoner. Men jeg regner med, at man i Nortraship må ha stilt seg skeptisk til en forbindelse med den kjente nazist Thorvald Halvorsen. Men følgende merkelige, lett avsindige brev viser, at far antagelig var ansatt hos Halvorsen så sent som i slutten av september 1939: ♠️ «G. Wiese, / Boks 206, Bergen den 24/6-47 / Herr Scheel Wilhelmsen [!], / Jeg tillater meg herved underdanigst å bringe i erindring et litet lån ytet 28/9-39, stort kr. 500,- hvorpå er innbetalt avdrag på tilsammen kr. 170,-, [understreket:] rest kr.330.00.Hvis store ubehageligheter vil ungås må belöpet være meg ihende innen 7/7 – 47 med tillegg av 2 1/2% renter og renters renter. Ifall remissen uteblir vil Du av I.O.G.T. automatisk bli oppfört på SVARTELISTEN og således miste din rett til kjöp av vin (såvel norsk som utenlandsk) samt brennevin og Karve. Du vil desuten stå i fare for å miste min almene aktelse. / Seig Hal !! / Med nogen aktelse / [håndskrevet signatur] / [maskinskrevet ditto:] Geo. Wiese / avd.sjef Thv. Halvorsens Kullkran.» ♠️                                                                 Men noen nazist av navnet Geo(rg) Wiese har jeg ikke kunnet etterspore, så kanskje er dette brev snarere en kameratslig fleip? For I.O.G.T. er sannsynligvis International Organisation of Good Templars, som særlig passet på at folk ikke drakk for mye! – Montro Geo. Wiese egentlig var en sønnesønn av den Søren Georg Lafayette Wiese, hvis familie omtales i stamtavlen ovenfor under dr. Olaf Scheel og hustru født NISSEN, nemlig ⛔️Søren GEORG Lafayette Wiese (1902 Fredrikstad—1974 Hankø)? Som var «adm. direktør Glommens Træindustri 1931–34, Leary’s Boxboard Agencies Ltd., London 1935–40, Søren Wiese A/S, Fredrikstad Shipping Co. A/S, Glommens Træindustri A/S, alle fra 1940 og Carsten Thiis Ltd. A/S fra 1948. Vicekonsul for Portugal. Form. Fredrikstad Seilforening 1930–34, tidl. styremedl. Norges Trelastforbund, form. Fr.stad og Omegns Industrifor. 1954, medl. Industriforb.s hovedstyre siden 1954.» («Hvem er Hvem? 1955», s. 673f.) Så denne Wiese brukte i virkelighetens verden fornavnet Søren, og han var neppe i Bergen i 1939–41, enn si i 1947! (Selv om det i Bergen fantes et Wieses Kullkompani: jfr. nedenfor snart.) Men han har kanskje ikke tullet helt uten grunn – med hensyn til Halvorsens Kullkran, for dér hadde far jobbet; – og kanskje var også denne Wiese med i Korens nettverk, ja, kanskje var det nettopp opplysninger om skipsrederiet Halvorsens trafikk på Tyskland man hadde befattet seg med? Dessuten er det i så tilfelle av en viss (!) interesse, at Søren Georg Lafayette Wiese (~ 1° i 1927 med Agnes Marie [Mossik] Blom [1903 Fredrikstad-91], skilt 1934, dtr. av Johan Ch. BLOM og Marie Mathilde Rømcke) i 1937 ble gift for annen gang med Julie Louise (Lillemor) ENHU(U)S (1911 Fredrikstad-90 sst.), hvis mor, Lovise Mathilde LJUNGBERG (1868 Glemmen-), var en søster av den tafatte FORSVARSMINISTER 1939–NOVEMBER 1941, Birger Ljungberg (1884 Glemmen, Kråkerøy—1967 Fredrikstad), som etter sin formelle avskjed den 20. mars 1942 ble militærattaché i USA og Canada. Disse søskens foreldre var August Pet(t)er Ljungberg (1832 Sverige-1915) og Berthea Enersdatter Lequamb (1845 Strøm, Søndre Odalen-92). Og Lovise Mathilde Enhus født Ljungberg var også mor til Aslaug Enhus (1897 Enhus, Kråkerøy-), hvis mann, Finn Norman HOLMBOE, var en brorsønn av Halvard Stub Holmboe, som i ekteskap (1888) med Marie Helene HEFFERMEHL (mor: Emma STANG, dtr. av statsminister Fr. Stang og Augusta Julie Georgine von MUNTHE af MORGENSTIERNE) ble far til Anton Cathinco Stub Holmboe (1892-1980), som i 1945 ble utnevnt til HØYESTERETTSDOMMER og fra 1962 til 69 var STORMESTER i Den Norske Frimurerorden. – Bemerk i denne «Wiese’ske sammenheng» også overlege Olaf Scheels samarbeid i tuberkuloseforskningen med dr. Johannes HEIMBECK (1892-1976), som var en sentral mann i motstandsbevegelsen (og dennes finansiering) under krigen: se ovenfor under Bjartveit:2001 og/eller Wikipedia-art. om dr. Heimbeck her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Heimbeck; – og om avholdsforeningen (etc.) IOGT her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/IOGT_i_Norge. Johannes Heimbeck (1892-1976) ble i 1925 gift med Euphemia (Effie) Ann Hutchinson Melhuus (1900-1971), dtr. av generalmajor Robert SHAW MELHUUS (1870-1961) og Helga Hvoslef (1874-1962), en søster av offiseren, leder av Norges Samfundsvern og NS-medgrunnlegger Ragnvald Hvoslef (1872-1944): se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef. Se også her nedenfor under Simonsen:2016 om forsvarsminister (!) Birger Ljungbergs brorsønn, den langvarige NS-mann August Petter Ljungberg (1903-), ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet etc. –Tilføyelse av 17. juli 2019: Av en gammel smalfilm laget av far på slutten av 40-/begynnelsen av 50-tallet, som viser et mindre dampskip han var blitt medeier i etter krigen, har det kommet frem ytterligere en forbindelse til Bergen og et skipsrederi tilknyttet nettopp Halvorsen-familien. I forrige uke ble jeg klar over, at et nærbilde vises på filmen, nemlig av skipets navn: «Galatea». Ved hjelp av Hvem er Hvem 1930, s. 158, og følgende nettsides opplysninger ved Dag Bakka jr. – her: http://www.skipet.no/skip/fleetlister/128, blir det da mulig å identifisere dette skipet og dets eiere nærmere: Th. Gjesdahls Rederi, Bergen, hadde 3 forskjellige skip, som på et eller annet tidspunkt seilte under navnet «Galatea», men av kronologiske årsaker er det kunne dette skip som kan være det aktuelle: «D/S GALATEA (II) (LDYY) (1949 — 1953) / Bygd av Schiffbau-Ges. Unterweser, Lehe / 984 brt, 568 nrt, 1632 t.dw.     216.4 x 34.6 x 13.5 / 3Exp. (A. Borsig, Berlin), 130 NHK / / 1920:   Okt.: Levert som MARGRETE for Hermann Dauelsberg, Bremen, Tyskl. / 1922:   Solgt til August Kjerland & Co. A/S, Bergen. Omdøpt GOL [Se https://skipshistorie.net/Bergen/BRG500AugustKjerland/Tekster/BRG50000000100000%20skipsliste.htm. Se også https://www.geni.com/people/August-Kjerland/6000000032019913301.] / 1940:   April: Hjemmeflåten / 1946:   Des.: Solgt til Rederi-A/S Fabian (Hilmar Reksten), Bergen. [Her kan tilføyes, at skipsreder Reksten i 1939 ble valgt inn i styret til Store Norske Bergen Kullkompani: se om både dette kompani og de andre kullkompaniene i Bergen – bl.a. Wieses Kullkompani A/S – hér:  https://www.no/aarstad/archives/kullkompaniene-i-solheimsviken/427.] Omdøpt LUCIAN / 1949:    Jan.: Innkjøpt av A/S D/S Galatea (Th. Gjesdahl), Bergen. [Se http://www.skipet.no/skip/fleetlister/128  , hvor forøvrig også det 3. skip av navnet Galatea nevnes.] Omdøpt GALATEA / 1953:    Des.: Solgt til Repmart (Arne Solberg & Co.), Oslo. Omdøpt TRAMPER / 1954:   Juli.: Solgt til Brødrene Anda, Stavanger, for hogging.» – At dette må være det aktuelle skip som far hadde eierinteresse i, fremgår dessuten av, at da min bror og jeg ble døpt, var gudfedrene Reidar von Koss (for meg i 1954) og ⛔️Arne Solberg for min bror Vilhelm i 1956! (Min bror mener at det var omvendt, men akkurat dét spiller ikke så stor rolle i denne sammenheng; og inntil videre er det kun en antagelse fra min side, at det her dreier seg om den samme Solberg, skjønt dette virker sannsynlig.) Men det interessante er nå videre, at navnet «Galatea» stammer fra et skip, som ble senket av en tysk ubåt den 21. jan. 1945, og dette skipet var: «1912:   Jan.: Levert som GALATEA for A/S D/S Galatea (Adolph Halvorsen), Bergen / 1932:   Jan.: Disp. overtatt av Th. Gjesdal, Bergen / 1940:   April: Disp. overtatt av NORTRASHIP / 1945:   21.01.:  Torpedert av tysk ubåt U 1172 (OLzS Jürgen Kuhlmann), i pos. 52.40 N, / 05.23V (utf. Bardsey Island i St. George’s Ch.), på reise Liverpool — Barry i ballast. / 20 mann omkom. 1 mann ble berget av fregatten HMS TYLER.» – Eier av begge skip var altså en tid rederiet Th. Gjesda(h)l, Bergen, og sistnevnte skip ble levert under navnet «Galatea» til rederiet Adolph Halvorsen i Bergen, som i 1932 solgte det videre (eller overlot disponeringen av skipet) til rederiet Th. Gjesdal. Her er det snakk om skipsreder ⛔️Adolph Friedrich Meyer Halvorsen (1860-1939), en brorsønn av den kjente skipsreder Peter Gabriel (P.G.) HALVORSEN (1835 Bergen-1902), som i 2. ekteskap med Anne (Anna) Sophie Wolff (1847 Bergen-1920 sst.) ble far til den mere beryktede NS-mann og skipsreder ⛔️Thorvald Halvorsen (1879 Bergen-1950 sst.), for hvem Vilhelm Scheel hadde arbeidet før krigsutbruddet. En halvbror av P.G. Halvorsen var Jens Braage Halvorsen (1845 Bergen-1900 Kristiania), bibliotekar, pressemann og leksikonredaktør, hvis livsverk, Norsk Forfatter-Lexikon 1714-1880, ble fullført etter hans død av den unge historiker Halvdan Koht (1873-1965), som ved denne bragd kan sies å ha lagt grunnen til sin egen gjerning som tidenes mest produktive forfatter i Norsk biografisk leksikon! – Hvem er Hvem?  av 1930 ved Hj. Steenstrup opplyser på s. 158 om Adolp Halvorsen: «Halvorsen Adolph Friedrich Meyer, skibsreder, konsul, Bergen, f. 5. mars 1860 i Bergen, sønn av kjøbm. [og gullsmedmester] i Bergen Nils Christian H. og Sarine [Ernestine] Meyer [født 1831 i Bremen som datter av August Johann Ernst MEYER og Sara Catharine Schnelle fra Bergen, dtr. av opprinnelig tyske Gerhard Ludolph SCHNELLE født i Celle og – gift 1794 i Bergen – Maria Anna Svane]. Gift 1886 Bianca Gudmundsen, f. 1865, dtr. av rentier i Stavanger P. G. / Utd. som forretningsmann, disp. og dampskibsreder i Bergen siden 1890. Medl. av hovedstyret i Norges Rederforb. og Nordisk Skibsrederfor. Medl. styret i Bergens Assuranceforening fra 1902, form. siden 1918. Medl. direksjonen Assurancefor. Skuld og Bergens Fraktass.for. Var form. i Norsk fruktskibsgruppe 1913–28, i Norsk trelastgruppe 1922–27. Tidl. form. i Bergens Rederifor. og vicepresident Baltic Intern. Mar. Conf. samt andre hverv innen rederinæringen. Har vært medl. bystyret. medl. [sic] av hovedkomiteen for utst. i 1898 og 1910. Argentinsk vicekonsul siden 1907. / Off. Fr. Instr. publ.» – Som nettstedet skipet.medialog.no også opplyser om: «Adolph Halvorsen (1860-1939) kom i ung alder på kontoret hos sin onkel, P G Halvorsen som drev rederi og kullforretning, og mens han enda arbeidet der fikk han i juni 1888 kjøpt sitt første skip, det gamle jernskipet Wessel.» Og: «Bianca og Adolph Halvorsen var barnløse, og det er tydelig at rederen mistet drivet på 20-tallet.. I januar 1932 overlot han disponeringen av de to siste skipene til Th Gjesdal.» Se hele denne nettside her: http://skipet.medialog.no/skip/sjofartsbyer/bergen/rederier/adolph-halvorsen-bergen . – Ovennevnte Nils Christian Halvorsen var en ca. ett år eldre helbror av Peter Gabriel H. De var begge sønner av gullsmedmester Christian Gottlieb Barthold Halvorsen (1807-75) og dennes 1. hustru Petriche Georgine Osmundsen (Aasmundsen) (1811-38). I sitt annet ekteskap med Marie Severine Storm (Kragerø 1820-) ble C.G.B. Halvorsen far til leksikonforfatteren Jens Braage H. (At det skulle bestå en forbindelse mellom de to slekter Hagelin og Halvorsen, har jeg aldri hørt noe om; men det kan i det minste nevnes, at gullsmedyrket ble utøvd i begge slekter, og gullsmedmester Harald Joachim Hageli[e]n [1852-89] var en sønn av Hans Joachim HAGELIN [1821 Bergen-] og Elisabeth Halvorsen [1818 Fana, Bergen-71 sst.], dtr. av NN. Og Hans Joachim H. var en sønn av Jacob Beyer Hagelin [1792 Bergen-1868sst.] og Gjertrud Birgitte Boland [1802-].) NB: Se også Kroglund:2016 her nedenfor. Se dessuten denne bok, «Krigens arvinger» (2019), redigert av Nanna Segelcke, s. 237-: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far»: Her er gjengitt både brevet fra Kr. Koren til Christopher Fürst Smith (se ovenfor) og brevet fra samme Smith til søstersønnen Arne Scheel (om å anta Stang i sin tjeneste for å få ham fjernet fra Berlin, noe Koht avviste: se nedenfor under Smith:1947). Om denne antologi, hvor redaktøren, Nanna Segelcke, har gjort det kunststykke å samle – uten smålige politiske hensyn – ganske så forskjellige historier om individer fra  ulike sosiale miljøer, men med dette felles: viljen til å gi de tyske overfallsmennene motstand, mellom de samme permer: se denne lenke til ARK Bokhandel): https://www.ark.no/boker/Nanna-Segelcke-Krigens-arvinger-9788293670568. – Da forlaget har valgt å gjengi alle illustrasjoner i sort/hvitt, viser jeg hér det portrettet av min far, som jeg malte på 70-tallet, sterkt inspirert av fotografiet vist i stamtavlen ovenfor – og av Goethes fargelære, men som altså også finnes uten farger i boken (og som ble malt før jeg fant brevet fra Koren i kofferten):
  • Kringelbach, Georg Nicolai: «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660-1848» (1889).
  • Kroglund, Nina Drolsum: «HAGELIN • Quislings høyre hånd» (Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2016). S. 16 (fete typer i alle sitatene ved A.S.): «Fem generasjoner senere, i 1849, ble Albert Viljam Hagelins far født, Harald Joachim Hagelien. Mange etterkommere av den første Hagelin valgte å tilføre en e til navnet, kanskje fordi det hørtes norskere ut. Harald Joachims bestefar hadde gått i lære hos sin mors familie, som var gullsmeder, og det var han som førte gullsmedyrket inn i slekten.» S. 17: «Før han fikk borgerbrevet [i Bergen] arbeidet Harald Joachim Hagelien en tid som svenn hos den jødiske gullsmedmesteren William Theodor Meyer i København. Der fikk han et godt øye til mester Meyers datter, Anna Frederikke Henriette, født i 1853 [eller Anna Henriette Frederikke, som Kroglund med rette kaller henne i en note 7 til Kapittel 1, s. 355 {fete typer ved A.S.}: «I Albert Viljam Hagelins biografi i Store Norske Leksikon på nett {se https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin} står det at Hagelins mor het Gerd Anna Hedvig Eleonore Meyer. Her må det ha sneket seg inn en misforståelse. I Bergen kommunale folketelling står det nemlig at Harald Joachim, Hagelins far, var gift med Anna Henriette Frederikke Meyer, født i København i 1853. Dette bekreftes fra danske arkiver, der det går frem at de to giftet seg i København i 1876. … Det er lite sannsynlig at Gerd Anna og Anna Henriette var i familie. Ifølge folketelling i København fra 1970 {vel: 1870} var Anna Henriette eneste barn i familien.»  Noten rommer også henvisninger til danske kirkebøker og folketellinger. Men: Tidligere redaktør i SNL, Marte Ericsson, rettet faktisk aktuelle tekst i NBL til «Anna Frederikke Henriette Meyer» allerede den 27. nov. 2013]. Harald Joachim reiste hjem til Bergen og etablerte seg, og etter noen år reiste han tilbake til København og fridde til Anna. Vielsen fant sted i København i 1876. / Harald Joachim og Anna Hagelien fikk seks barn: Harald, Georges, Villiam, Alfred, Robert og Anna Hedevig. Albert Viljam Hagelin ble født i Bergen 24. april 1881.» S. 18: «Robert, Albert Viljams yngre bror, flyttet til Ålesund og var disponent for Aalesunds Margarinfabrikk fra 1915, var medlem av Høyre og stortingsrepresentant i perioden 1931-33. Under den tyske okkupasjonen meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han hadde to barn, en sønn og en datter [datteren, fru Koren: se ovenfor under Hambro:1947]. Hans sønn, Robert William, meldte seg til Den norske legion og reiste til Østfronten i tysk SS-uniform under den 2. verdenskrig. Han pådro seg tuberkulose og døde i 1943, 26 år gammel. Alfred, nummer fire i rekken av barn, etablerte et agentur- og importfirma og fikk tre barn. Den [vel: det] yngste av dem ble aktiv motstandsmann under okkupasjonen, og flyktet til Sverige i 1943. Til sist kom en lillesøster, Anna Hedevig. Hun giftet seg med Georges Gullaksen. Da hun ble enke, giftet hun seg i 1936 med kaptein Kjeld Stub Irgens [se  https://nbl.snl.no/Kjeld_Stub_Irgens], den kjente kapteinen som førte amerikabåtene mer enn 400 ganger over Atlanteren, og som i september 1940 ble utnevnt til [kommissarisk] sjef for Sjøfartsdepartementet.» 🔻NB 1: Se mere om forsvarsminister Birger Ljungberg i genealogi «Butenschøn» i litteraturlisten under Borgersrud:2010 (han hadde vært adjutant for kongen og hans kone, Hedvig Beate Konow Søeberg, hadde [før de ble gift i 1928] vært hoff-frøken hos dronning Maud). 🔻NB 2: Se også her ovenfor under Koren:1942 om Søren Georg Lafayette Wiese, hvis svigermor, Lovise Mathilde Ljungberg, var en søster av forsvarsministeren! 🔻NB 3: Se dessuten her nedenfor under Simonsen:2016 om forsvarsministerens brorsønn, NS-mann og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet, August Petter Ljungberg (1903-), hvis bror var legionæren Odd Meidell Ljungberg, som falt i Russland i 1942. – S. 28f (fete typer her i overskriften straks er ved forfatteren): «Medlem av NSDAP / En av de få kildene som finnes om Hagelins liv fra tiden før 2. verdenskrig, er skrevet av Wilhelm [!] Koren [her begår Kroglund en glipp, da Koren slett ikke het Wilhelm, men kun Kristian Johannes], som giftet seg [s. 29:] med Hagelins niese i 1936. Koren studerte i Dresden, og i 1935 bodde niesen hjemme hos Hagelin. Koren tilbrakte naturlig nok mye tid sammen med familien Hagelin i denne tiden. Han ble imidlertid skilt fra Hagelins niese kort tid etter at Tyskland okkuperte Norge [!], og han og Hagelin sto ikke på spesielt god fot med hverandre etter dette. I 1942 skrev Koren en rapport om Hagelin for tysk [!] etterretning, og denne gir et innblikk i Hagelins liv fra denne tiden. / Koren beskrev Hagelin som en ivrig tilhenger av Hitler, og hevdet at han hadde medlemsnummer 300 i den regionale avdelingen av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, NSDAP. Dette har det ikke vært mulig å finne ut om er riktig. Det kildene imidlertid viser, er at Hagelin ble medlem av NSDAP 1. mai 1933, etter å ha søkt om opptak i partiet i likhet med tusener av andre denne våren. Han ble medlem nummer 2 448 149.» – Hvem er så denne Wilhelm Koren? Her må det nok, som sagt, egentlig være snakk om Kristian Johannes Koren (1911-90), som ble gift i 1936 i Ålesund med Albert Viljam Hagelins brordatter Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), datter av Høyremann og senere NS-medlem Robert HAGELIN (1884 Bergen-1960) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robert_Hagelin), som var presseleder for NS fra høsten 1940 (-42) og ble utnevnt til medlem av NS Kamporganisasjon i mars 1941 av Vidkun Quisling personlig, og Susanne Kristine Nørve. Ikke minst fordi Nina Drolsum Kroglund fortsetter i sin bok, s. 31: «Det var på denne tiden at hans brors datter flyttet inn fra Ålesund [!] og ble boende et års tid, mens studentkjæresten Wilhelm [sic] Koren, som har fortalt om deres liv i Dresden, ofte var sammen med dem. Han og Hagelin var begge medlemmer av Akademischer Sportsverein, hvor de spilte tennis og tilbrakte mye tid sammen. Koren beskrev Hagelin som en morsom, vittig og hyggelig mann å være sammen med. / Koren kunne også fortelle at Hagelin ofte hadde besøk av høyerestående offiserer i sitt hjem, og at han kjente både [s. 32:] Alfred Rosenberg og Herbert Göring, Hermann Görings fetter, godt. Ifølge Koren skal Hagelin og Rosenberg til og med ha vært gode venner. [Se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_Rosenberg.] Alfred Rosenberg var en av Tysklands mest innflytelsesrike raseteoretikere. Han hadde vært leder for NSDAPs utenrikspolitiske avdeling (Aussenpolitisches Amt) siden 1933 og var leder for partiets oppdragelse i livsanskuelse.» Osv.! – Kan Kristian Johannes alias Wilhelm Koren ha vært dobbeltspion? Eller forhåpentligvis ha vært tilknyttet den norsk-engelske etterretning, men ha lurt tyskerne på en eller annen måte ved sin rapport til den tyske etterretning?Jeg har mine opplysninger om Kristian Johannes Korens ekteskap fra to medlemmer av slekten Koren, bl.a. hans sønn av 2. ekteskap, men avventer Nina Drolsum Kroglunds nærmere forklaring på hva Korens rapport til den tyske etterretning  i 1942 måtte innebære. Og jeg vil også selv prøve å granske dette nærmere: i håpet om at Riksarkivet vil være behjelpelig. Følgende sitat fra s. 87f i Kroglunds interessante biografi er her en passende og megetsigende avslutning inntil videre (fete typer i alle de følgende sitater ved A.S.): «Så snart Hagelin var kommet til Oslo, tok han kontakt med bekjente for å diskutere Norges situasjon. Først inviterte han sin gamle venn Koren, som nå var gift med hans niese, til lunsj på Hotel Continental i romjulen. Der viste han frem den tykke seddelbunken sin [anskaffet ved storsalg av verdifulle malerier fra egen samling]. Samtidig ga  han Koren det venneråd å melde seg inn i Nasjonal Samling, men Koren erklærte [s. 88:] at han hadde mistet all tillit til nazismen etter at Hitler hadde invadert Polen. / Hagelin hadde åpenbart noen kontakter på høyt nivå også innen norsk politikk. Ifølge ham selv hadde han to møter med sosialminister Sverre Støstad og to med forsyningsminister Trygve Lie, for å diskutere importlisenser for kull [!] og sukker med dem. Kildene sier ingenting om utfallet av disse diskusjonene. Men i en rapport som Hagelin leverte i Berlin den 13. januar 1940, nevnte han at begge ministrene kjente hans familie godt fra før, og ingen av dem hadde derfor noen betenkeligheter med å snakke åpent med ham om politikk.» Hertil kan tilføyes fra s. 90: «I stedet for planen om å handle med kull og sukker ble det bestemt at Hagelin skulle ordne med importlisenser til luftvern, og transporten av dette skulle kamuflere landsettingen av mennene som skulle utføre statskuppet for Quisling.» Og s. 91: «Noen dager etter nyttårsselskapet hos Irgens oppsøkte Hagelin admiral Diesen i Forsvarsdepartementet. Diesen hadde fortalt at marinen sårt trengte antiluftvernskyts og allerede førte forhandlinger med Italia. Imidlertid ville Diesen [s. 92:] heller handle med Tyskland, ifølge Hagelin.» ❗️- For mere om Albert Viljam Hagelin (og Hans Wilhelm Scheidt): se sist i litteraturlisten her nedenfor under Øksendal:1981, hvor det finnes en lenke til forfatteren Asbjørn Øksendals bok «Operasjon Weserübung • Vidkun Quisling og forspillet til 9. april 1940» av 1981.
  • Kroglund, Nina Drolsum: «Hitlers norske hjelpere • Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-45» (Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2012; pocketbokutgivelse av den opprinnelige utg. av 2010).
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II ( 1965) (= I «FREMSTILLING» og II «BILAG OG REGISTRE»). Bd. I, 64 (fete typer ved A.S.): «Som eksempler på de faste lønningers størrelse har Fussing for Gjessingsholms vedkommende fundet beløp svingende mellem 14 og 20 rdl. årlig, altså noget mindre end de faste lønninger, der var tillagt byfogeder og byskrivere. Alene den omstendighed, at fogedpengene var en procentvis beregnet afgift, måtte medføre, at visse fogedstillinger var mere indbringende end andre. Til sammenligning med iagttagelsen fra Giessingholm kan oplyses, at Jørgen Carstensen, der var foged på Ulriksholm fra 1649 til 1660, da han – umiddelbart før sin død – blev tolder i Kerteminde, havde et tilgodehavende hos Ulrik Christian Gyldenløve på 49 rdl. i årlig løn og en klædning. Ladefogeden fik kun 10 rdl. [note 50]». Note 50 [s. 270]: «Jørgen Carstensen nævnt foged på Ulriksholm (Ktm. tbg. 1648, 24/4 flg., jvf. Bjerge h. tbg. 1660, 9/7 samt antegnelser til Ktm. toldrgsk. 1660). Enken, Karen, der var datter af rmd. Poul Christensen, stævnede Ulrik Christian Gyldenløve for tilgodehavende fogedløn (Bjerge h. tbg. 1660, 5/11).» Jfr. Jensen:1977! – NB: De følgende sitater fra Svend Larsens to bind er også å finne under «Litteratur» til Rosenkrantz (utdypende artikkel):
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68 (fete typer ved A.S.): «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen 🦋[Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se «Scheel (utdypende artikkel)», hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe]🦋 kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste [❗️], og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965) (I alle de følgende sitater er fete typer ved A.S.) S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen…I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen BRAHE og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til TISELHOLT] (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. – Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
  • Leverkus, C. Erich: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» (Hamburg 1973).
  • Lund, Troels: «Christian den fjerdes Skib paa Skanderborg Sø» I-II (1893) (fete typer i det følgende er ved A.S.:) I denne danske historielitteraturs klassiker, som behandler tiden under den unge kong Christian IVs formynderregjering, finnes noen av de beste – og til tider mest minutiøse, brevbaserte – skildringer på dansk av enkedronning Sophie av Danmark (med Frederik II mor til bl.a. Ch. IV. og hertug Ulrich), hertug Ulrich av Mecklenburgs datter, og av Heinrich Rantzau til Breitenburg (1526-99) (se: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau), holstensk statholder i hertugdømmene. – Bd. II, s. 108: «Endelig var det hendes [enkedronningens] Ønske, at lille Ulrik, der for Tiden studerede i Rostock, ikke efter hendes Faders Raad skulde indtil videre forblive der, men drage længere syd paa til Leipzig. Hun havde med sin Faders Tilladelse forhørt sig om Forholdene dèr. Dèr var Luften sund, Kosten god, Omgangstonen ‘høflig’, Udtalen ren og Priserne som andensteds. Lille Ulrik havde selv Lyst til at lære Høitysk, men det kunde ikke læres i Rostock, tvertimod, Rostocker-Børn sendtes just af den Grund til Leipzig. Og saa et Hovedhensyn, fra Danmark holdt man skarpt Udkig med ham i Rostock, dadlede alle Forholdsregler, hviskede og tiskede til Christian den Fjerde derom, hvad let vilde ende med at sætte Spliid imellem [s. 109:] Brødrene. Sligt vilde hindres, naar han kom udenfor Rigsraadets Synskreds, helt ned til Leipzig.» (Se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) .) Bd. II, 203: «Hvor pinligt Opholdet ved Hoffet faldt Enkedronningen kan sees af det Skridt, som hun allerede før Niels Kaas’ og Jørgen Rosenkrands’ Ankomst gjorde for at komme derfra. Den 10 Oktober 1593 skrev hun til Johan Adolph og bad ham overlade hende Klosteret Cismar i den hertugelige Del af Holsten til Beboelse. Det laa tæt ved Heiligenhafen skraas for Femern og frembød, som hun sagde, den Fordel at være baade landfast med Mecklenburg og Brunsvig og dog saa nær ved Søen, at hun hurtigt kunde komme til sit ‘Livgeding’. At tage fast Bopæl paa Laaland eller Falster ønskede hun ikke, dels fordi hendes Slot endnu ikke var færdigt, dels ogsaa fordi hun sidste Vinter havde prøvet, hva det vilde [s. 204:] sige at være indefrossen der, saa at hun ikke kunde komme over, ja end ikke faae sendt Bud til Slægt og Venner.“ II, s. 205: «Den, der blev mest misfornøiet med den paatænkte Ordning, var Amtmanden paa Klosteret Cismar, Ditlev Rantzau [av BREITENBURG]. … / Det var nók en Rantzau, der var bleven vred; snart havde vel Hertugen hele Familien til Fjender og [de inngiftete] Ahlefeldterne med i Tilgift. Og alt det blot for en [Hans] Blome og en uvis Leieavgift af et Enkesæde! Her var ikke Andet for, Hertugen maatte sende sin Kansler, Johan Kuhlman, til Cismar for at tale Godt for Lensmanden.» Og etter mye om og men: II, 311: «Enkedronningen fulgte, om end nølende, Opfordringen. Hun drog i September Maaned 1594 med sine Børn over Mecklenburg til klostret Cismar, hvor hun forblev i over et halvt Aar, et af de længste Ophold paa et og samme Sted i hendes omflakkende Liv under Formynderregeringen.» Så henter Ch. IV hemmelig sin bror til Danmark: II, 380: «Hvad vi vide, indskrænker sig til Følgende: En skjønne Dag forlod Christian den Fjerde, som det synes forklædt, Nykjøbing Slot og seilede enten fra [s. 381:] Nykjøbing By eller fra Gjedser paa en Skude til Warnemünde. Hvorledes han er kommen videre den lange Vei til Gustrow, vides ikke. Her dukkede han imidlertid op Søndagen den 31 Mai og søgte, men forgjæves, at faae sin Broder Ulrik i Tale. Da han ved sin Udtale var let kjendelig som Fremmed, og vistnok frygtede for at være bleven gjenkjendt, hvad ogsaa siden viste sig virkelig at være Tilfældet, overlod han det til en Indfødt at skaffe Ulrik fra Slottet. Den, der anvendtes hertil, var Enkedronning Sophias Kammerjunker, Joachim Barnewitz [1563 Groß Ziethen-1626 Nykøbing Falster], som altsaa enten fra første Færd maa have været i Ledtog med Christian den Fjerde, eller, hvad der er fuldt saa troligt, først efter Kongens Forsvinden fra Nykjøbing Slot af Enkedronningen er bleven sendt efter ham for at bevæge ham til at vende tilbage.» S. 388: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner, … De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest [s. 389:] søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [+ 1610, student i PADUA 1568, sønn av Gert Ramel til Wusterwitz og Margrethe von MASSOW], toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt». NB: En søster av hertug Ulrich og Christian IV var Augusta prinsesse av Danmark (1580-1639), som i 1596 ble gift med hertug Johann Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1575-1616), hvis datter Dorothea Augusta av Gottorp (1602–82) i 1633 ble gift med hertug (1622) JOACHIM ERNST av PLØN (1595-1671), hvis sønnesønn Christian Carl av Pløn kalt v. KARLSTEIN ble gift i 1702 med Dorothea Christine von AICHELBERG: se stamtavlen ovenfor og – først og fremst – Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. NB 2: Prins Christian (IV)s hoffmester samt leder av «det latinske og tyske Kancelli» 1583, Henrik Ramel (+ 1610), fikk i 1593 skjenket den kongelige hovedgård FOVSLET, som lenge hadde tilhørt slekten LINDENOV, men som i 1584 var blitt solgt av Hans LINDENOV (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596) og Rosenkrantz (utdypende artikkel)) til kong Frederik II (1534-88), som på denne tiden samlet Kronens gods på egnen omkring KOLDING. Og nettopp på Fovslet bodde en Herman Scheel, sølvpop, i 1635. (En «sølvpop» [dansk; tidligere: sølvprest, sølvpave] var en hoffbetjent, som hadde oppsynet med det kongelige sølvtøy.) På 1600-tallet begynner varianter av navnet SCHELE å opptre i kildene, Scheel, Scheele osv., og av den hamburgske slekt Schele er det faktisk hele 3 personer av navnet Hermann Schele, som – kronologisk betraktet –  kan være identiske med sølvpopen: 1) H.S., sønn av Martin Schele (1526-før 86) og Katharina Sharp; 2) H.S., sønn av Benedict Schele (+ før 1576), «Englandfahrer», og Margareta Staties, dtr. av Hinrich STATIUS og Gesche v. dem Brocke; 3) H.S., sønn av Heino Schele (+ 1576) og (~ 1550/60) Agneta Möller (+ før 1578), dtr. av Vincent M. og Catharina vom Rhyme. Disse 3 navnebrødre var også fettere, da Martin, Benedict og Heino Schele var brødre, ja, de tre eldste sønnene til senator i Hamburg, Hermann Schele (+ 1566), i dennes 1. ekteskap (av 3) med Margaretha Westede, enke etter Matthias vom Rhyne og datter av Albert WESTEDE, borgermester i Hamburg, og dennes 1. hustru Anna BekendorpDen Hermann Schele, hvis mor var Margareta Staties, hadde flere søstre, bl.a. disse to: 1) Gesche Schele, som i 1590 ble gift med Konrad KOP, hvis brorsønnedatter Margrethe Koep ble gift med Caspar Rentzel, hvis datter Katharina Rentzel ble gift i 1645 med Johann MÜNDEN og hvis datter Ilsabe Rentzel ble gift i 1647 med Barthold WICHMANN (1619-) og hvis brordatter Anna RENTZEL til DRONNINGBORG i Danmark (1614-) ble gift i 1636 med Lucas v. SPRECKELSEN (1602-59), rådsherre i Hamburg; og 2) Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, sønn av Dirich KRUSE (mor: Alheid Soltau) og Geske Vagedes (v. Vogedes), som også var mor til Caspar Crucius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i LÜNEBURG. – Aktuelle RENTZEL/SCHELE-genealogi utdypes i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) i kommentaren til Buek:1840.
  • Michelet, Marte: «Hva visste hjemmefronten? • Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» (2018). (Fete typer i det følgende er ved A.S.:) S. 137: «Det var framfor alt Ording som utviklet og formulerte den utenrikspolitiske linjen som førte til at utenriksminister Halvdan Koht måtte vike sin plass til Trygve Lie (Her følger note 26: «Se Riste 1973, kapittel 3. Riste beskriver Ording som ‘hovedarkitekten’ bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene. Riste, Olav, London-regjeringa. Norge i krigsalliansen 1940–1945, Bind II 1942–1945, Vegen heim, Det Norske Samlaget, 1979, side 287».) S. 144: «I sitt tobindsverk om London-regjeringen skriver historiker Olav Riste ikke et ord [!] om hvordan regjeringen forholdt seg til jødeforfølgelsene. Den fyldige bunken av krigsmemoarer fra Trygve Lie og de andre regjeringsmedlemmene inneholder ingen refleksjoner eller tilbakeblikk rundt hvordan de reagerte på nyhetene om den systematiske utryddelsen av jødene i okkuperte områder.» S. 145f: «Ordings dagboknotat gir en god indikasjon på den rådende stemningen i eksilregjeringen og dens omland. Skildringen av de systematiske drapene på jøder ble ikke møtt med vantro, men med distansert likegyldighet. / Denne holdningen kan også være med på å forklare det nesten totale fraværet av rapportering om jødeutryddelsen i London Radio. Bortsett fra den korte meldingen i juni om 700 000 drepte, som ble sendt ut etter direkte press fra BBCs nyhetsledelse, kom det ingenting i de norske sendingene resten av sommeren [1942]. Verken de oppjusterte dødstallene, deportasjonene fra Vest-Europa, gassanleggene i Polen eller den stadig sikrere informasjonen om at nazistene var i ferd med å rense Europa for jøder, ble brakt videre i de norske sendingene fra London. / En av dem som var knyttet til London Radio som fast kommentator og som medlem av Programrådet, var den tidligere nevnte Wilhelm Keilhau, økonomen som hadde vært dypt involvert i Mjøens rasehygieniske prosjekt i 30-årene, både i tidsskriftet Den Nordiske Race og i Den konsultative komité for rasehygiene. … I Norsk biografisk leksikon står det om Keilhau at han i London var ‘hvileløst virksom som talsmann for Norge. Han skrev bøker og artikler som forklarte det norske folks historie og situasjon for de allierte nasjoner’. Hans bakgrunn i rasehygienen og som Mjøens disippel blir aldri nevnt.»
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975). Opplysninger fra denne kompakte studie ligger også til grunn for vesentlige avklaringer i Burenius (utdypende artikkel).
  • Pryser, Tore: «Hitlers hemmelige agenter • Tysk etterretning i Norge 1939-1945» (Universitetsforlaget 2001). S. 292 (fete typer ved A.S.): «Tilknyttet NNSAP-miljøet var også en annen NTB-journalist, Erik Kanitz Mohn, født i 1916 i New Jersey, USA, men oppvokst i Oslo [og død 1988 i Turku, Finland]. I 1936 ble han fylkessekretær for NS i Akershus, men gikk ut av partiet et par år senere, for igjen å melde seg inn i 1940. I 1937 var Mohn privatsekretær hos senere NS-minister Gudbrand Lunde, på dette tidspunkt direktør for Statens hermetikklaboratorium i Stavanger. Deretter var Mohn journalistlærling i avisen ‘Tidens Tegn’, men ble oppsagt på grunn av innskrenkninger i 1940. // Mohn flyttet fra Spania til Berlin sommeren 1943. I Berlin ble han presse- og propagandaleder for NS Utenriksorganisasjon og redaktør for «Utsyn», en norsk utgave av et tysk propagandaskrift gitt ut på en mengde språk. Redaktørstillingen fikk han gjennom en norsk venn i Berlin, redaktør Stein Barth-Heyerdahl, også han fra NNSAP-miljøet. / I Berlin kom Mohn på kant både med tyskerne og NS. … Tyveriet førte til at han i mars 1945 ble ekskludert fra NS.» Han var en sønn av Einar Kanitz Wilhelmsen Mohn (1880 Bergen-1959 Seljord) (fortsettes; her kommer den genealogiske sammenheng med de medlemmer av slekten Mohn, som omtales under Rynning:1947 her nedenfor) og Sigrid Hellen (1889-1859). Ovennevnte red. Barth-Heyerdahl (1909-72) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stein_Barth-Heyerdahl) var en sønn av Einar Fredrik BARTH-HEYERDAHL (1876 Nesna-1964) og (~ 19o8 i Stamnes kirke) Borghild Wiig (1885 Kr.sund-1942).  (Fortsettes.)
  • Rode, Dr. jur. Hans M.W.: «Genealogie der Familie Rode» (Hamburg 1909). Denne med vakker og tydelig håndskrift og på tysk skrevne publikasjon finnes bl.a. på Drammens Folkebibliotek. Den er ikke paginert, men på den 36. side behandles «Zweig Hans Henrik»: Hans Henrik Rode (1767 [Fredrikshald?]-1830 på Hellerud i Aker), «1890 Kapitän im Holstein. Infanterieregiment und Adjutants des Prinzen Friedrich von Hessen, 1803 Generaladjutant-Leutnant. 1800-1808 Lehrer und Inspektionsoffizier beim Militärinstitut in Rendsburg. 1808 Major und Oberadjutant, 1809 Oberstleutnant, geht mit Prinz Friedrich von Hessen nach Norwegen. J. [Jahr – eller snarere Januar?] 1814 Kammerherr und Oberst, X. [oktober!] 1814 Generalkriegskommisar, Ritter des Schwedisch. Schwert-Ordens. / verm. Kopenhagen 20. XI. 1798 mit Charite Nicoline Holst * ebd. (?) 10. VI. 1778, + Kristiania 10. XI. 1863, angeblich [angivelig!] Tochter des Major Holst. Kinder:» 10 barn, bl.a. døtrene Henriette Nicoline Rode ~ i 1829 med presten Gustav Adolph Lammers og Withe Sophie (Sofie) Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ~ i 1846 med Fredrik Emil »Ingstadt» (1809-1877), «Justitiarius am Obergericht zu Kristiania, Ritter des St. Olafs-Ordens..» Denne Fr. Emil INGSTAD ble i et 1. ekteskap med Louise Cathrine Platou (1812-43) oldefar til ambassadør KAARE INGSTAD (1901-99), som utenriksminister Koht i 1942 hadde gitt stillingen som minister Arne Scheel i Berlins nye legasjonssekretær i 1938 (-1940), da Ingstad ble leg.sekr. i Stockholm. – Se også artikkelen om Hans Henrich Rode, hvorfra kan siteres (fete typer ved A.S.): «Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode [til] hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.» Ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 678, var sogneprest i Drammen Per Auen Sveaas høygradsfrimurer dette år (2013), nemlig av grad 10 i Landslogen (X LL) (huset ved siden av Stortinget, også tilholdssted for medlemmene av St. Olaus til den hvide Leopard). Sveaas er en ofte dyktig og svært flittig genealog, og han er også å finne på nettet, sveaas.net, hvor han bl.a. vier Charite Holsts etterkommere oppmerksomhet, skjønt hún oppføres som av ukjent herkomst. Han kaller henne for Charite «Wilhelmine» Holst, men er ellers overensstemmende med Rode m.h.t. fødselsdag og dødsdato. Men Rode bruker altså navnene Charite Nicoline Holst. Ifølge Finne-Grønns «Slegten Platou», s. 27, var denne Charite en uekte datter av arveprins Frederik. Men denne arveprinsen – synes de fleste personalhistorikere nå å ha blitt ganske enige om – kan ikke ha vært den kjødelige far til sine egne (anerkjente/offisielle) barn engang, farskapet tilskrives Frederik von Blücher[43], og derfor fremstår her en ny og interessant aktør på nettet: Günther Kipp, som angir en mye mer sannsynlig far for ovennevnte Charite: kong Frederik V! Denne konges utsvevende liv passer mye bedre med påstanden om, at han også (!) hadde en utenomekteskapelig datter Charite, eller «NN Holst» ifølge Kipp (jfr. ref./lenke i hovedteksten). Her på dette sted kan også siteres note 6 (= ref. «[f]») fra Wikipedia-artikkelen «Scheel» om major Heinrich Otto v. Scheels datter av 1. ekteskap med Anna Catharina Fortling (fete typer ved A.S. er hér tilføyet i det følgende): «Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) var ugift og fra 1815 ’Opdragerinde’ for prinsessene Marie Sophie, som ble dronning Marie Sophie av Danmark og Norge, og Luise Caroline av Hessen-Kassel (mor til kong Christian IX), døtre av Karl eller Carl av Hessen. Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff så sterkt preget av landgreve Karls alkymi, spiritisme og frimureri. Max Joachim Otto von S. (1862–1936) nedstammet fra hennes halvbror, preussisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich Schuler v. Senden (1753-1827), se tysk Wikipedia-artikkel, og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). NB: Like her nedenfor i trelisten omtales Elisabeth Margrethe Scheel (1784-1806 (mor: M.C.E. Wiebel), som i 1805 ble gift med Hans Ch. Otto Gössel. Dennes helbror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 ’overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben’. De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár frimurere, ble samtidig – den 15. des. 1810 – opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og landgreven var altså en bror av de to nettopp omtalte prinsesser, hvorav Marie Sophies kongelige gemal, Frederik VI, var konge av Norge 1808-1814 og av Danmark 1808-1839.» Sveaas kjenner tydeligvis ikke noe som helst til foreldrene til Charite «Wilhelmine» Holst (10. juni 1778-10. nov. 1863 Kbh.), som han på sin nettside har oppført uten kjente foreldre, – men hvor har han så de korrekte personalia fra (helt i overensstemmelse med Rodes opplysninger)? – Minister Arne Scheels enke, Maria Mathilde født Smith, var opprørt over Kohts uttalelser til pressen og i egne skrifter om egen innsats og avdøde minister Scheels innsats under krigen, og i den forbindelse sanket hun sammen opplysninger til Kontrollkommisjonen. I et notat uttrykker hun forbauselse over «hvorfor?» Koht valgte å sende Ingstad til Berlin som ny legasjonssekretær i 1938 etter Sollieds avskjedigelse. Sollied var jo personalhistoriker med stor historisk kunnskap, og den nye legasjonssekretær, Kaare Ingstad (som heller IKKE var å anse som en tiltrengt militærattaché), var en bror av Helge Ingstad – og av Gunvor Ingstad (1897-1976), som i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg (1898-1857)… Forøvrig var søskenflokken Ingstads foreldre stadsingeniør Olav Ingstad (1867-1958) og Olga Marie Qvam (1869-1946); og Olav var en sønn av Marcus Pløen Ingstad (1837-1918), prof., dr. jur. og formann i bestyrelsen for Otto Løvenskiolds legat, og Dorothea Greve (1839-1927) (se Greve (slekt)), dtr. av Georg Døderlein Greve, sogneprest til Os, og Ulrikke Olava Olsen. Marcus var en helbror av Cath. Elis. Ingstad (1842-) (mor: Louise Cathrine Platou (se  Platou), som i 1869 ble gift med distriktslege Fr. Julius Bech Gude (se Gude), hvis sønn Eivind Gude ble gift med Cecilie Schou Egeberg: se Egeberg (slekt). Og han var en halvbror av Wilhelmine Sofie Ingstad (1846-1936) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke RODE), som i 1872 var blitt gift med h.r.adv. August Christian Baumann Bonnevie, og av h.r.adv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 var blitt gift med Anastasia Lasson (1858-1940) (se Lasson), dtr. av Christian Otto Carl LASSON og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne, hvis fetter var sendemann (senere – i 1942 – ambassadør) i Washington, Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963), hvis søsterdatter Margaret Morgenstierne Garland Jayne (1912-) i 1938 ble gift med den senere doktor i psykologi Øyvind Skard (1912-96), så personalsjef i Akergruppen og dir. i Norsk Arbeidsgiver Forening 1964-79, en bror av Sigmund Skard, som i 1933 var blitt utenriksminister Halvdan Kohts svigersønn!
  • Rolfs, Claus Christian: »Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926), men her er benyttet den tyske nyutgave av 2002 ved Herbert Matzen (den danske utgave heter: « Højer Sogns og Flækkes historie» [1998], på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Sitat fra den danske utgaven (fete typer ved A.S.), s. 206: «Omkring 1680 hed sognefogeden Hans Johann Heinrich von der Wisch som i 1674 blev gift med Anna Dorothea Ivers. … / Von der Wisch var tillige digefoged og levede endnu i 1693…Han døde omkring 1700, og hans enke, Anna Dorothea von der Wisch, var kommet så langt ud i gæld, at hun den 6. februar 1700 blev erklæret konkurs. I en skrivelse til hertugen, underskrevet af ‘Afdøde Lauretten Preuszinns efterlatte børn og børnebørn og Johannes Langheim J.U.C.’ hedder det, at / ‘Anna Dorothea von der Wisch i Rudbøl har stor gæld til os vedrørende skyldnerindens beboelseshus på landet i Rudbøl, som hendes afdøde mand, Hans Hinrich von der Wisch den 15. mai 1680 købte af vor afdøde far og bedstefar Peter Preussen, afdød borgmester i Tønder, … hvorunder jeg, Johann Langheim J.U.C. har en specialforskrivning på 7 demat land, dateret den 26. jan. 1699. Efter at enken den 6. februar 1700 mødte til ting sammen med sin ældste søn, Johann Bertram, har…’ osv. – S. 177f: Fedder Lund (1621 Højer sogn-1701 sst.), herredsfogd i Højer, eier av Gørrismark og kirkeverge: «Datteren Helene, født 1663, blev den 26. oktober 1680 gift med Bendix Heseler, landfoged i Bøking herred, senere kogsinspektør i Christian Albrechts Kog og ejer af Feddershagen. En anden datter, Anna Catharina, var gift tre gange. 1. [gang] med Hein Sönnichsen på Nienhof i Brunoddekog: ‘Jomfru Anna Catharina Lundt, min højt værdsatte høje veninde og svigerinde har 1. søndag efter trinitatis 1676 holdt bryllup med hr. Hein Sönnichsen’. (Højer kirkebog). Han døde i 1686; ægteskabet var barnløst. I kirken i Nykirke er der en barok fontehimmel over døbefonten ligesom den i Højer; den er en gave fra dette ægtepar og bærer familien Lunds våben, jordklode med kors, og Hein Sönnichsens våben med indskriften: ‘1688, fredag før 2. søndag efter påske, er hun blevet gift [2. gang] med den højædle hr. Friedrich Hauzsman fra Segeberg, Hans Majestæts ritmester og tolder i Ribe, og har fredag før 1. søndag i fasten 1689 født en søn, som er blevet døbt med navnet Ulderich Friedrich’. Denne anden mand var en søn af amtsforvalter Daniel Hausmann i Segeberg og Margarethe von Pape. En bror til ham, Caspar Hermann Hausmann [se Caspar Herman Hausmann], døde 1718 som general i Norge. Friedrich Hausmann døde imidlertid snart efter sønnens fødsel af de sår, han havde pådraget sig ved branden i operahuset i København den 19. april 1689. I Højers gamle kirkebog hedder det: ‘Denne fru Anna Catharinas ægtemand hr. Friedrich Hauszmann blev hårdt såret ved branden i København og døde snart efter’. [Se Hausmann (utdypende artikkel)] / … / 3. gang blev hun den 18. februar 1690 gift med amtsforvalter Jens Christensen i Ribe. Denne var meget velhavende og fik den 3. december 1692 ‘for sig og hustru samt arvinger brev på at nyde lige privilegier med adelen og Københavns borgere på hans jordegods, ikke alene på hans hovedgård Steensgaard på Fyn…’ Tillige fik han tilladelse til, at hans gård ‘Ondaften’ ved Ribe fremtidig måtte hedde ‘Lundsgaard’, åbenbart efter hans kones familienavn. / … Med sin anden hustru, Anna Catharina Lund [+ 1693], havde han en eneste søn Friedrich Hein, der blev døbt den 17. december 1691. Dobbeltnavnet Friedrich Hein er vel valgt til minde om de to første mænd Hein Sønnichsen og Friedrich Hausmann. [Se Hausmann (utdypende artikkel)! Se også Lasson, særlig note 1 under «Noter til litteraturlista».] Friedrich Hein var en dygtig forretningsmand, og den faderlige besiddelse Steensgaard, som han [s. 179:] generhvervede 1712, fik han igen bragt på fode. 1721 blev han kancelliråd, 1734 justisråd og 1745 etatsråd. Han døde 1751. Hans enke Susanne, født Brahe, oprettede for sin afdøde mands formue godserne Hvedholm, Steensgaard og Østrupgaard. Hendes bror oberstløjtnant Preben Brahe fik stamhuset Hvedholm, og i 1761 stiftede hun det Bille-Braheske Fideicommis til fordel for sin brors efterkommere, da hun selv ingen børn havde. / Senere blev Hvedholm ophøjet til et grevskab under navnet Brahesminde. Til Susanne Brahes forfædre hørte rigsråd Jørgen Steensen Brahe og den bekendte astronom Tycho Brahe… / Fedder Lunds yngste datter, Catharina, blev den 10. september 1690 gift med hertugens sekretær, senere landskriver Christian Bahr… / … / Efter sit giftermål boede han [Bahr] først i Slesvig, men efter sin udnævnelse til landskriver i Tønder, … Landskriver var han i hvert fald allerede i 1696…og den 17. juni samme år fik ‘hr. landskriveren’ en søn døbt, hvorved Johann [s. 179:] Ludwig von Pincier, baron von Königstein [! ], landfoged Bendix Häseler og fru Elisabeth Sophie Sägerin var faddere… / … / Da Dagebøl kog blev inddiget i 1704, fik baron von Königstein 180 demat, landskriver Bahr 80 demat og lensfoged Jes Christensen på Dagebøl 40 demat som særlig begunstigelse. Men da baronen i 1709 faldt i unåde, blev hans gård i Christian Albrechts Kog solgt af rentekammeret tillige med gården i Dagebøl kog. Denne sidste købte landskriver Bahr sammen med inspektør Christensen og andre interessenter i Dagebøl kog for 8500 rthr. Denne handel fik tragiske følger for køberne, især for landskriveren og hans enke; for da den hidtil hertugelige del af Slesvig kom under kongens herredømme, fik baron von Königstein, som i mellemtiden var gået i kongens tjeneste [!], alle sine godser tilbage, også de nævte gårde, uden at der var tale om erstatning til køberne.» – Se både Burenius (utdypende artikkel) (Pincier-genealogi) og Krag på Jylland (slekt): under Mogens Krag (1673-1723): «Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)!»
  • Rynning, Jacob Aars: «London, S.W.7   15. sept. 47. / Kjære [Vilhelm] Scheel, / Jeg takker for dit brev av 5. ds. / De omhandlede sjekker er nå blitt cashet. Jeg har gitt Accounts department beskjed om å overføre beløpet til Nortraship Oslo som igjen vil utbetale det til dig. Jeg fikk nettop en gjenpart av Acc.dep.s skrivelse av idag med utbetalingsordre bl. a. til dig for kr. 7.800.- / Du vil sikkert forstå mig når jeg sier at jeg helst ikke vil ha flere lignende opdrag hverken fra dig eller andre og jeg går ut fra at du hverken overfor kontoret eller andre oplyser noe om det bakenforliggende [!] forhold. Dine penger er blitt overført på like fot med en rekke andre personers opsparte penger. / Jeg vilde sette pris på om du sendte mig et par ord og bekreftet mottagelsen av beløpet når det er blitt utbetalt til dig. Men husk da på at du – når du skriver privat til mig – ikke bruker Nortraships konvolutter. Det hender nemlig at den slags post blir åpnet selv om den er individuelt adressert. Jeg tror også at vi begge kan makulere [!] vår korrespondanse vedrørende denne affære. / Jeg talte for et par dager siden med Hopen ang. mulighetene for en job til dig i Insurance. Det viste sig dessverre [tilføyet med håndskrift: ‘at det’] ikke er sannsynlig at det kan bli noe for dig der. For tiden trenger de ingen. Og hviss [den siste s overstrøket for hånd] man skulde ansette nye var det folk med spesielle forutsetninger og erfaring i forsikringsspørsmål som det var særlig behov for. / Jeg håber at du fortsatt har det fra [sic; altså bra]. / Med hjertelig hilsen fra / [håndskrevet signatur:] J Aars Rynning.» Dette ikke akkurat hyggelige brev har min far funnet det interessant å spare på istedenfor å makulere det! Brevskriveren, Jacob Aars Rynning (1907-75), var 1946-49 avd.sjef i Nortraship London [«42, KINGSTON HOUSE / PRINCES GATE / Office Tel.: KENsington 4555 / Private Tel.: PRImrose 6228» står det øverst til venstre på brevet], og samtidig var han sjef for Norwegian National Office i London og norsk representant i UN War Crimes Commission. I 1949 byråsjef i Justisdep. etc. Og i 1940 var han blitt gift med Liv Keyser Salvesen (1917-), dtr. av Sigbjørn Andreas SALVESEN (1877 Oslo-1878) og Johanne Henriette Ned(d)egodell Keyser (1891 Tana-), hvis bror, Finn NED(D)EGODELL KEYSER (1893 Lyngdal, Vest-Agder-1982) ~ Karen Ragnhild Heiberg Mowinckel (1900 Bergen-), dtr. av Harald (Olle) MOWINCKEL  (1872-1956) og Alfhild (Mimmi) Heiberg (1872 Trondheim-1959 Bergen), dtr. av Jacob Andreas HEIBERG og Marie Nicoline Andrea Lund. Selv var han en sønn av Halfdan Sommerfeldt Rynning (1872-1963) (mor: Anne Margrethe Holtermann [1830-87]) og Else Henriette Aars (1868-1946). Han er ikke (!) biografert i NBL; – og i Hvem er Hvem? av 1973 skriver han seg (da jeg antar det er hans egen skrivemåte, som gjengis i oppslagsboken) Jacob Aars-Rynning plassert sist i boken under Aa. Men se Wikipedias artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Aars-Rynning. Hans farbror, høyesterettsadv. Lorents Holtermann Rynning (1870-1962) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorents_Rynning) var 1952 frimurer av X. grad i Den Norske Store Landsloge, og i 1905 var onkelen blitt gift med Agathe Elisabeth Reusch (1881-), en datter av kjøpmann i Bergen Christian Elisar REUSCH og Agathe Eyde og en søster av Andreas Christian Reusch (1884 Bergen-1934), som i 1919 ble gift med Elisabeth Marie Mohn (1892-1934), dtr. av Henrik Emanuel Mohn (1866 Bergen – 1937) (og Alvilda Theodora Andersen [1872-1924]), sønn av Albert Johan MOHN (1835-1922) og (~ 1861) Elisabeth Marie Mohr [1843 Bergen-93], dtr. av August Christian MOHR og Emma Rebekka Mortensen fra Eckerførde. 🔻NB 1: Albert Johan MOHNs søster Catharina Henrikke Mohn (1847-1924) var gift (1874) med slektningen Carl Wilhelm Mohn (1846-1912), hvis datter Antonia (Tonny) Henrikke MOHN  (1875-) i ekteskap (1899) med Thomas Neumann (1871-1949) ble mor til Thomas NEUMANN (1901-1978) (se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I15591&tree=Eidsvollsmenn), elektroing. utdannet i Dresden, i Teknologisk inst. og i Det norske Luftfartsselskap, 1940 i Telegrafstyret tilknyttet NRK og NS-mann om hvem historikeren Lars Borgersrud vet å fortelle i «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I»: «Skapte Hjort seg en egen maktbalanse med Hirden? … Striden dreide seg i første rekke om Neumanns rolle. Han hadde nå hele fire sentrale tillitsverv i Oslo og Akershus. Ikke bare var han en slags stabssjef for Hjort i Hirden. Han var også nestleder av fylkesorganisasjonen i Akershus. Han hadde dessuten en konfliktskapende oppførsel og la ikke skjul på at han hadde store ambisjoner. Neumann var blitt en av de fremste representantene for de unge himmelstormerne i partiet, fulle av nordiskhet, germanisme og nazisvermeri. De var Winsnes’  barn. De var ikke så mange, men gjorde desto mer av seg. Det var ikke underlig at Hirden under Hjorts vinger ble den fremste av deres arenaer. … I Hirden vokste det slik fram en ideologi om at veien til seier går gjennom rå makt.» (Borgersrud:2010, s  250f.) Men som Eirik Veum også gjør klar over i «Nådeløse nordmenn • Hirden 1933-1945» (fete typer ved A.S.): «Johan Bernhard Hjort meldte seg senere ut av Nasjonal Samling etter å ha havnet i konflikt med Vidkun Quisling. Thomas Neumann ble senere ekskludert, og forlot både Nasjonal Samling og Hirden. Han gikk over til den norske motstandsbevegelsen og ble arrestert oktober 1944 for illegal avisvirksomhet. Han satt arrestert på Grini fangeleir fra november 1944 og frem til 8. mai 1945.» (Veum:2013, s. 40.) 🔻NB 2: Albert Johan MOHN (sønn av Baltazar Johan [eller Johan Balthasar] Flottmann Mohn [1803-57] og [~ 1830] Hendrikke  Meltzer [1812-90]) hadde også en annen søster, Margrethe MOHN (1840 Bergen-), som i ekteskap (1863) med adjutant hos kong Oscar 1891, overadjutant 1895 og oberstløytnant i generalstaben 1891-94, bestyrer av armeens kommandoeksp. i Stockholm og «militærreferent hos kongen» (ifølge Nils Ivar Agøy: «For konge og fedreland?», s. 70)Otto Ludvig Nyquist (1835-1894), ble mor til Aagot NYQUIST (1876-), som ble gift med Hugo Mowinckel (1868-) i dennes 3. ekteskap, og til Odd Ottosøn NYQUIST (1870-), som i 1895 ble gift med Alma Sjøgren (1876-), hvis datter Brit Atla Nyquist (1897-) i 1923 ble gift med Bernt Julius Muus Clüver (1897 Trondheim-1941 Oslo) (til 1929 Klüver), tyskvennlig kunstmaler (som fikk i oppdrag å utsmykke det nye konditori Continental) og yngre bror av frimurer, NS- og hirdmann Johan Wilhelm Klüwer (1890 Steinkjer-1986), som høsten 1915 sammen med sin far og Erling Samuelsen startet skipsrederiet Klüver & Co. i Kristiania. Han fornyet sitt medlemskap i Nasjonal Samling  etter 9. april 1940: se Veums Gestapo, s. 367, og Veums Hirden, s. 835. Han ble avvist fra Germanske SS Norge-kurs ved Kongsvinger Festning p.g.a. frimurerisk «bakgrunn». Som hirdmann voktet han ofte Quislings kontor på Slottet. Den 27. feb. 1943 giftet han seg med Julie Syversen (1906 Orkanger, Sør-Trøndelag-1985), NS-propagandaleder og medlem av NS-koret.  – Brødrenes foreldre var handelsmannen Lorentz Diedrich KLÜVER (1862-1938) og Birgitte Magdalene Muus (1861-), dtr. av presten Bernt Julius MUUS (1837-1929) og Oline Christine Katherine Pind (1838-1922). Og Lorentz Diedrich K. var en sønn av Johan Wilhelm Klüver (1838-1918) (mor: Karen Elisabeth Klingenberg [1809 Trondheim-1878 Eidsberg]) og Else Marie Berethe Muus (1837-1929): se stamtavlen ovenfor under Engel Arentz Scheels sønn, Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), hvor det nemlig finnes Klüver-genealogi tilknyttet et NB merket med rød trekant. Lorentz Diedrich KLÜVER hadde søsken, hvorav her skal nevnes Simon Lauritz Klüver (1869 Steinkjer-1924), kjøpmann, og Adolphine Christine Klüver (1874 Steinkjer, Nord-Trøndelag-), som i 1902 ble gift med Nicolay Johann Martens (1874 Bergen-), som ikke var født i Steinkjer (som visse steder angitt), og hvis barn bl.a. var sønnene Bjarne Johann MARTENS (1904 Steinkjer—89), med i Germ. SS Norge og gift med Anna Ingrid Koppang (1896-1974) og Yngvar MARTENS (31. mai 1908 [evt. 1907] Werne, Kreis Bochum-1956), medlem av NS i 1940, fylkesfører Nord-Trøndelag, skogbrukskonsulent, SS 1942, stormfører (Veums Hirden, s. 866). Og ovennevnte kjøpmann Simon Lauritz KLÜVER ble i 1898 gift i Cha. i Uranienborg kirke med Marie Sofie Juul (1865 Fr.hald-), dtr. av Fr. Wilh. Oscar JUUL (1822 Odalen-75) (og Bolette Kristiane Hansen-Huus [1825-1902]), som var en utenomekteskapelig sønn av oberst Nicolai Fr. Reichwein Huitfeldt (1758-1835), kommandant på Kongsvinger festning, og Inger Maria Moss (1782-1866), dtr. av Abraham Olsen Moss i Odalen, hvor han var gårdbruker og pottemaker, og Petronelle Agnete von Rummelhoff.  Oberst v. Huitfeldt var i 1915 blitt gift med Aletha Dorothea Fugleberg (1782-1854), hvis søster Henriette Hermine Fugleberg (1778-1819) ble gift i 1800 med frimureren Mathias Otto Leth Sommerhielm (1764-1872) (se https://nbl.snl.no/Mathias_Otto_Sommerhielm), 1. minister i Cha. 1815-22, statsmin. i Stockholm 1822-27 og den 19. des. 1789 opptatt i St. Johannes Logen St. Olaus til Den hvide Leopard i Cha. (~ 1791 F.D. Sehested [1736-66]; ~ 1823 C.M. Lewenhaupt [1790-1845 Tomb]). En sønn av Simon Lauritz KLÜVER og Marie Sofie JUUL var den Johan Wilhelm Klüver (4. mars 1901-1981 Stockholm) (~ 1° med direktørdatteren Grethe Lundborg), som ca. 1942/43 ble gift med Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), skilt 1945 og søster av Stig Tarras Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, överste 1943, som i 1923 ble gift med Wanda Zahle (1902-95), dtr. av den danske sendemann i Berlin Herluf ZAHLE og Lillian Hauge og søster av Brita Zahle (1912-74), som i 1938 ble gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness (~ 1928 Lucy Egeberg [~ 1935 skipsreder Leif Høegh {~ 1825 Fanny Bielke Lund}]): se genealogiene «Scheel (Scheele)» (også litteraturlisten her ovenfor under Hambro:1947!), «Egeberg» og «Klaveness» om disse ekteskapene og det sterke innslag av svensk og dansk høygradsfrimureri! Og merk at da regjeringen var på flukt i april 1940, ble store deler av regjeringen og kongefamilien samlet på Sälen Høyfjellshotell i Sverige, hvor Johan  Wilhelm Klüver var blitt direktør i 1936. Ved hjelp av finansiell støtte fra Jacob Wallenberg hadde han også vært byggherre for dette Sveriges første høyfjellshotell: Se genealogi «Egeberg», litteraturlisten under Matrikel över Svenska Frimurerorden för arbetsåret 1940-1942 for mere om Klüver, Sälen Høyfjellshotell og Jacob Wallenberg (1892-1980)! 🔻NB 3: Ovennevnte Hugo MOWINCKEL var en sønn av August Christian Mowinckel (1822-93) (~ 1° Magd. C. Mohr) og 2. hustru Ingeborg Benedicte Müller (1841-1924) og altså en fetter (både på mors- og farssiden!) av stats- og utenriksminister Johan Ludvig Mowinckel (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Ludwig_Mowinckel), som var gift 3 ganger, sønn av Johan Anton Wilhelm Mohr Mowinckel (1843-1918), en yngre bror av August Chr. Mowinckel, og Edvardine Magdalene Margrethe Müller (1851-71) (se https://www.geni.com/people/Edvardine-Magdalene-Margrethe-Mowinckel/6000000006845101660) – som var en søster av Ingeborg Benedicte MÜLLER, Hugo Mowinckels mor🔻NB 4: En annen farbror av Jacob Aars Rynning var den sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (hvis mor, Anne Margrethe Holtermann, var en datter av Peder LORENTZEN HOLTERMANN fra Bergen og Fredrikke Amalie Olsen fra Stord), som i 1867 ble gift med Anne Margrethe (Marit/Margit) Grønvold (1867-1921): se stamtavlen ovenfor under Vilhelm Scheels søster (!), Valborg (Lilli) Nancy Grønvold født Scheel (1911-86), det 1. NB merket med rød trekant, hvor også ekteparet Rynnings dattersønn, den ofte omtalte NS-, senere motstandsmann, generalløytnant Rolf Rynning Eriksen  (1911 Trondheim-1994) omtales. Den oppmerksomme leser vil kanskje ha lagt merke til, at jeg ytterst sjelden viser til (eller for den saks skyld bruker!) Erik Berntsens slektssider på nett (vestraat.net), og det er fordi jeg aldri føler meg sikker på om sidenes forfatter har nevnt en persons ektefelle eller alle barn i sine genealogiske oversikter, som for meg virker som om de er satt opp etter forfatterens eget forgodtbefinnende i denne henseende. Se fx.  https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7601&tree=IEA. Her har Berntsen utelatt både frimurer Lorents Holtermann Rynning og dennes bror, sakfører Rolf Emil Olsen Rynning, fra søskenflokken. Hvorfor? Og hvorfor gir han ingen beskjed om at han kun presenterer et utvalg av barneflokken? Når han velger denne presentasjonsform, som kort og godt fastslår: «Children:» – da tar man det for gitt – i hvert fall jeg – at alle barn vil bli listet opp, i hvert fall de barn som vokste opp, eller i det minste alle de barn, som giftet seg. Men i aktuelle eksempel utelates endog to gifte brødre. Mens fire andre barn – som alle ble gift – nevnes. Av en eller annen grunn.  For meg blir dessverre Erik Berntsens slektssider av denne grunn helt ubrukelige. Også de beste av dem – fordi det stadig knytter seg en usikkerhet til dem – spørsmålet om de er fullstendige eller tar med seg alle vesentlige opplysninger denne gang? Uansett – som alltid – er det best å forholde seg til slektsbøker (mens nettstedene er gode å ha til en rask sjekk o.l.), og i 1918 utga Fredrikke Waaler født Rynning (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredrikke_Waaler) sin klassiker «Slegten Rynning og dens sidelinjer • Optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning samt slægtsregister over samtlige efterkommere av sogneprest til Vinger hr. Mentz Rynning (1721-1788) og hans hustru Engelke Irgens (1740-1809)» (Hamar Stiftstidendes Boktrykkeri 1918), som finnes utlagt på nettet her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024007?page=0 ), hvor bl.a. Paul Emil Rynning (1818-1906) og hustru (~ 1856 i Bergen) Anne Margrethe Holtermann (1830 Bergen-1887 Kristiania) omtales på s. 49f. Hun var en datter av skipsmegler Peder Dass Holtermann (1802 Bergen-60 sst.) og Fredrikke Amalie Olsen (1803 Stord prestegård-1885 Skouger prestegård hos sin sønn sogneprest Lorents H. Og hun var en søster av «L[øpe].Nr. 46’s Mand.  11 Barn:  L.Nr. 171–181.» Søsteren Mentzine Engelke RYNNING (1814-1907) ble nemlig gift i 1853 med Rolf Andreas Olsen (1805 Stordøen-83 Bergen), sogneprest div. steder, 1868 i Askim. Og Paul Emil Rynnings 11 barn nevnes på s. 77–85, hvorav spesielt kan merkes det yngste barnet, sønnen Halfdan Sommerfeldt Rynning på s. 85: I ekteskapet (1900) med Elise Henriette Aars fikk han 5 barn, hvorav det yngste var sønnen Jacob Aars Rynning, som ble født i Lier den 29. oktober 1907 og hjemmedøpt med dette navn – uten bindestrek! – av sin far den 14. november s.å.; – altså må den senere avdelingssjef i Nortraship selv ha antatt navnet Aars-Rynning, endog brukt det som om han var en Aars på farssiden (skjønt jeg betviler, at han ville ha vraket sitt etternavn Rynning til fordel for Aars sånn uten videre – i hvert fall ikke uten å ha hatt en svært god, annen grunn).🔻NB 5: Et historisk beklagelig resultat av ovennevnte «amputerte familie» Rynning m.h.t. visse viktige medlemmer, er at hvis man ikke vet bedre, så sees ikke disse personene i sin personalhistoriske sammenheng med visse etterkommere av ekteparet Erik Christopher Blix Rynning og hustru (~ 1812) Pauline Emilie Bech (1777 Trondheim 1870 Askim prestegård) óg etterkommerne etter dennes yngre søster, Else Margarethe BECH (1801 Trondheim-1826 Cha.), som ble gift i 1821 med Guttorm Rustad (1791-1842) (~ 2° i 1828 med Karen Emilie Maschmann [1804-83]), hvis datter av 1. ekteskap, Julie Charlotte RUSTAD (1822-), ble gift i 1840 med ingen andre enn Christian Wilhelm Andresen (1811-1886), hvis bror Nicolay August ANDRESEN ~ 1839 Nilsine Augusta Butenschøn, og hvis søster Cecilie Catharine ANDRESEN ~ 1840 med kunstmaleren Thomas Fearnley: se først og fremst her ovenfor i litteraturlisten under Hambro:1947 – nærmere bestemt sitatene dér fra Anette H. Storeides «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» – samt genealogien «Butenschøn» (med lenke videre til art. om slekten Andresen).
  • Scheel, dr. jur. Anton Wilhelm, Geheimeconferentsraad og Generalauditør: «Stamtavle over en Familie Scheel, med et Tillæg, omfattende nogle cognatiske Sidelinier» (Kbh. 1870), utlagt på nettet her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/911033.Opdf
  • Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; – dette spørsmålet stilles i en artikkel med kildebelegg (samt fargegjengivelser av slekten Scheels to våpen samt diverse Schele-våpen) på nettsiden: https://galleriluscus.axelscheel.net/
  • Scheel, Axel: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940–14. januar 1941» (2016). Se foreløpig under «Undersøkelseskommisjonen av 1945», hvor det avslutningsvis finnes en del avskrifter av brevene, særlig dem som handler om Scheels telegrammer og Kohts avgang som utenriksminister.
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011). I denne siste utgaven er en sammenblanding av to personer av navnet Vilhelm Scheel, den éne tilknyttet Rettskontoret i Sverige og den andre Nortraship i Sverige (så i London), blitt rettet opp.
  • Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948).
  • Scheele, Max: «Scheele 3–9», i: Deutsches Geschlechterbuch, Band 194 (Verlag C.A. Starke 1987) (= Ravensbergisches Geschlechterbuch, Zweiter Band, 1987), s. V («Inhaltsübersicht»)-637 + «Verzeichnis aller Namen» s. 638- (altså er hele boken viet slekten Sche(e)le. S. 1-18 Zu Scheele 3–9: Wappengeschichte, Vorwort zur Gesamtstammfolge I-XV; 19-192 Scheele 3 Schele, Schelle, Schiälle aus Theenhausen bei Bielefeld; Scheele 4 Schele, Schäle aus Brackwede bei Bielefeld; Schele 5 des stammes Im Kampe aus Brackwede; 359-376 Schele 6 aus Heepen bei Bielefeld im Mannesstamm erlischen; 377-408 Scheele 7 aus Groß Berkel, Kr. Hameln-Pyrmont; Scheele 8 (Auszug) aus Husten bei Drolshagen, Kr. Olpe; Scheel(e) 9 aus Bleche, Kr. Olpe bearbeitet von Gerhard Moisel. S. 1: «Zur Wappengeschichte. / 1929 bei Erscheinen von Band 67 DGB mit der Stammfolge Scheele (1) v. Scheele, v. Scheel, Scheele(n) aus Tribsees in Pommern wurden acht Wappen Scheele registriert, in Band 90 mit der Stammfolge Scheele 2 aus Berlin nochmals zwei – in der Zwischenzeit sind dem Genealogischen Leiter des Familienverbandes mehr als 50 Scheele-Wappen bekannt. / Schon auf dem Sippentag am 22. 5. 1929 wurde deshalb einstimmig beschlossen, für alle Nachkommen des Pastors zu Wiek Johannes Scheele, * 1526, +1600, das alt Wappen anzunehmen, das der königlich schwedische Admiral Joachim v. Scheele geführt hat: in Blau ein silberner Kopf einer Hindin (Hirschkuh) mit Hals, auf dem Helme mit blau-silbernen Decken das Schildbild. / Um diese Wappenwirrnis innerhalb eines Verbandes abzustellen, stiftete Max Scheele in Bielefeld ein für alle Namensträger gemeinsames Wappen, das am Beginn dieser Stammfolge steht. Das Roß soll dabei an das Niedersachsen-Roß erinnern, als Stammsitz unserer ersten Scheele, und die Hausmarke hat den Sinn: Ehre Gott und sei treu. Das Wappen wurde unter der Registernummer 2899-38 am 20. 5. 1938 in die Herold-Wappenrolle eingetragen.» S. 1: «Scheele 3–9 (Scheel, Schelle u. ä.) /  W a p p e n :  In rot-silbern gespaltenem Schild rechts ein aus der Teilungslinie wachsendes silbernes Pferd, links eine rote Hausmarke, bestehend aus Schaft, hinterer Kopfstrebe, vorderer Mittelabstrebe, unterer Mittelkreuzsprosse, mit rechts unterer, links oberer Schaftnase und hinterer Unterfußstrebe, alles rechtsschnittig. Auf dem rot-silbern bewulsteten Helm mit rot-silbernen Decken ein rechts roter, links silberner Flug (Herold-Wappenrolle, Reg.-Nr 2899 — 38, eingetragen 20. 5. 1938).“ – Genealogen Otto Max Scheele (1907 Berlin-1987 Bielefeld) tilhørte Scheele 3 og rikskansler og president Walter Scheel tilhørte Scheel(e) 9. – Under utenriksminister Ludvig Nicolaus v. Scheele i stamtavlen er to våpen gjengitt, nemlig den tyske president Walter Scheels og den danske utenriksminister Ludvig Nicolaus von Scheeles våpen qua svenske riddere av Kungliga Serafimerorden. – Av de følgende 5 illustrasjoner, som alle er hentet fra Scheele:1987, kan  spesielt bemerkes de to nederste fotografiene «Treffen im Hause von Max Scheele» (nevnt i stamtavlen ovenfor under omtale av Serafimer-ridderen, utenriksminister Ludvig Nicolaus von Scheele [1796-1874]) og «Bundespräsident Walter Scheel mit den Familien-Genealogen Max Scheele im Rathaus zu Bielefeld am 24. 8. 1978». Den 6. mars 1979 ble Walter Scheel utnevnt til Serafimer-ridder, og i 1996 ble så endelig hans våpen malt av Olof Kälde. Legg merke til våpenet på en plate, identisk med det ovenfor gjengitte våpen, som tydeligvis ved denne anledning i Bielefelds rådhus ble overrakt presidenten av den mann, som opprinnelig laget våpenet i 1938.
  • Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: Se under genealogi «Burenius», litteraturlisten dér, hvor friherrenes slektsbøker også er anført – og med sitater!
  • Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Dissertation zur Erlangung der Doktorwürde der Philosophischen Fakultät der Universität Hamburg» (Hamburg 1966). Sammen med bind 2 er dette verk det viktigste i sitt slag, og for slekten Schele dictus Luscus er begge bind av spesiell interesse, da disse på en ny måte (eiendomsoverdragelser i det mindenske) dokumenterer den genealogiske sammenheng mellom slekten Schele i Minden og den Osnabrückiske avgrening av samme slekt, som atter er godt dokumentert i bl.a. to friherrer v. Scheles slektshistoriske bøker.
  • Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Band 2 • Lage und Geschichte des bischöflichen Lehnguts» (Marburg 1974).
  • Simonsen, Kjetil Braut: «Nazifisering, kollaborasjon, motstand • En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940-8. mai 1945», Avhandling for ph.d.-graden, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2016. S. 94 (fete typer ved A.S.): «I oktober 1943 ble det opprettet et embete som næringsråd direkte under ministeren. Embetet ble bestyrt av August Petter Ljungberg. Ljungberg hadde vært i kontakt med NS-bevegelsen i 1933, og var en av de få NS-embetsmenn som hadde bakgrunn fra sentraladministrasjonen før krigsutbruddet. Opprettelsen av embetet som næringsråd må dermed sies å ha styrket Nasjonal Samlings innflytelse i Næringsdepartementet betydelig. Som det skal påvises lenger frem, ble Ljungberg blant annet anvendt som et kontrolledd i saksbehandlingen.» Ifølge Liste nr. 1 (mai 1945) (Oslo 1914), s. 448, er det her snakk om «Ljungberg, August Petter, [født 5. mars] 1903, eksp.sjef i Næringsdept. Sorgenfrigt. 8. Oslo. NS.» Som ifølge Folketellinger for Kraakerøy var en bror av Odd Meidell Ljungberg (1909-42), om hvem Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden skriver i «De som falt • Nordmenn drept i tysk krigstjeneste» (1. utgave, 2011 Vega Forlag AS), s. 132: «33 år, Fredrikstad / Legions-Oberscharführer i Den norske legion, 4. kompani. Født 16.02.1909. Savnet 16.04.1942 ved Uritsk, Russland. Skutt i ryggen. Kunne ikke hentes inn og ble liggende der han falt.» – Brødrenes far (jfr. Folketellinger for Glemmen/Kråkerøy 1910 etc. utlagt på nettet her: https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01036356000862) var August Pet(t)er Ljungberg (3/12 1873 Kraakerøy-), disponent ved stenhuggeri, en bror av forsvarsminister Birger Ljungberg! (se nemlig også denne Folketelling: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052688009911 .) – Se Simonsens doktoravhandling her:  https://www.hlsenteret.no/forskning/nazismen-fascismen-og-europeiske-okkupasjonsregimer/okkupasjonsprosjekt/kjetil-braut-simonsens-doktoravhandling.pdf
  • Smith, Christopher Fürst: Brev av 1947. – Etter krigen skrev ovennevnte – se under minister Arne Scheel i stamtavlen – C. F. Smith til sin nevø, senere ekspedisjonssjef Arne Scheel (1914-86), et brev i forbindelse med, at hans søster, fru Lala Scheel, ønsket å fremlegge dokumenter til fordel for hennes avdøde mann, minister Scheel, for Kontrollkomitéen, som en motvekt mot tidligere utenriksminister Kohts skriverier og utsagn til journalister. Med dette arbeid fikk hun hjelp av sin yngste sønn, som hadde juridisk utdannelse. Brevet (som for få år siden – ca. 2010 – kom i Axel Scheels eie) lyder i sin helhet (fete typer ved A.S): “Brüssel, den 30. desember 1947. / Kjære Arne, / Din mor har vist meg ditt innlegg til protokollkomitéen av 21. november og spesielt henledet min oppmerksomhet på det avsnitt på side 6 hvor du omtaler Ulrich Stangs nazistiske partier [sic; – som fru Scheel var C. F. Smith halvt fransk, noe som ga seg underlige utslag i skrift og tale] og beklager at det ikke hadde lykkedes å få ham fjernet fra Berlin. / Til din egen orientering kan jeg meddele at spörsmålet om Stangs fraflytning har vært oppe i Departementet bl. a. i forbindelse med gjennbesettelse av konsulatet i Hong Kong våren 1938. Såvidt jeg erindrer fremla Stang i den anledning en lægeattest om at han ikke ville tåle klimaet. Dessuten tror jeg at utenriksminister Koht, på grund av Stangs nazistiske innstilling, nödig så at han fikk en selvstendig post, spesielt på et sted hvor han lett kunne unndra seg enhver kontroll hjemmefra [!]. Jeg hadde for min part til nöd gått med på å ta ham som byråsjef i min avdeling i Utenriksdepartementet og antydet engang noe i den retning overfor Koht. Denne brôd [sic] seg imidlertid öyensynlig ikke [!] om å ha ham i Oslo [!] og da det var langtfra et önske fra min side å ha Stang som underordnet, fandt jeg ikke å burde insistere. / Som ovenfor nevnt meddeler jeg dette til deg i fortrolighet og til din egen orientering. Dersom du skulle önske å benytte ovenstående opplysninger i et eventuelt nytt innlegg til protokollkomitéen eller på annen måte, måtte jeg som norsk embedsmann på forhånd innhente Utenriksdepartementets tillatelse. Jeg finner imidlertid ikke at disse opplysninger er av slik betydning at dette skulle være nödvendig, og vil i hvert fall anbefale at du på forhånd foranlediger saken nærmere undersökt i Utenriksdepartementets arkiver [!] på grunnlag av de vink jeg har gitt deg. / [Håndskrevet:] Med venlig hilsen / C. F. Smith.”  (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith.) – Det er altså slett ikke riktig, hva Koht selv hevder i “Norsk Utanrikspolitikk fram til 9. april 1940”, s. 55 (se Koht:1947!), eller som forfatterparet Iver B. Neumann og Kohts oldebarn, Halvard Leira, repeterer og konkluderer i “Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005” (2005), s. 200: “Siden Koht ikke hadde noen [!] annen opprykksstilling å by ham [Stang], ble også han sittende i Berlin. Når det oppsto knuter på tråden mellom departementet og legasjonen, var det få løsningsmuligheter. [Men denne siste setningen er korrekt:] Det skulle for Norge vise seg særlig uheldig at det var forholdet mellom utenriksministeren og legasjonen i Berlin som surnet mot slutten av 1930-tallet.” At Arne Scheel qua ekspedisjonssjef for det nye, frie Norges utenriksdepartement fra 1905 av, også var den person, som mer enn noen annen kan sies å ha vært med på å utforme dette norske UD, den hovedansvarlige, nevner Neumann og Leira ikke i sitt jubileumsskrift.
  • Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371.
  • Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954). (Denne bok refereres også til – visse steder og noe forkortet – som «Slesvigske Amtsforvaltere • Studier og Personalhistorie vedr. Oppebørselsvæsenet i Hertugdømmet Slesvig indtil 1864».)
  • Storeide, Anette H.: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; Gyldendal Pocket 2015). Se sitater herfra under Hambro:1947!
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. Se sitater fra denne bok i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn. Og se her (fete typer ved A.S.) s. 267f: «Blant dem som fikk gaver var ansatte i Rentekammeret. Andersen ser ut til å ha hatt et fortrolig vennskap med deputert for finansene fra 1707 (kommitert fra 1700) Johan Worm [mor: Magdalene Petersdatter Motzfeldt], som fik både mel og sild… / Andersen hadde også venner nedover i gradene i Rentekammeret. Fremst blant disse var ‘brødrene paa Cammeret’: Kammerråd Peder Rasmussen, bokholder og fra 1707 kommittert, samt hans bror renteskriver Søren Rasmussen, sjef for Sønnenfjellske tollkontor, som overså tollvesenet i Andersens hjemdistrikt og revisjonen av hans regnskaper. Andersen hilste brødrene flere ganger og gav dem sild i 1709. Peder ble dessuten hilst av Andersens kone og sendt matoppskrifter fra henne. [S. 268:] Til gjengjeld ga de Andersen opplysninger fra innsiden av Rentekammeret, og spesielt Peder Rasmussen var i en posisjon til å påvirke behandlingen av rutinesaker avgjort uten kongelige resolusjon eller kammerkollegieresolusjon. En annen som fikk sild i oktober 1709 var kommittert i Rentekammeret, justisråd Niels Leth [som vil bli nærmere omtalt i den kommende genealogi «Spend»! Han var gift med Anna Kirstine West fra Kbh., hvis søster Margrethe West ~ 1° Jens Christensen de Schouboe; ~ 2° Niels Aagaard].» – KAN «brødrene på Kammeret» ha vært to yngre brødre av ovennevnte Magdalene Scheels svigerfar fra ca. 1692, KANCELLIFORVALTER Rasmus Rasmussen (+ 1707)? I forbindelse med sistnevnte og dennes sønner snakker man i litteraturen om «kansellidynastiet Rasmussen». Kan dette «dynasti» ha vært større enn man tidligere har vært klar over? Det hviler et mystikkens slør over både de to brødre Rasmussens foreldre og kanselliforvalterens ditto; – man kan vel bare avlede farens navn Rasmus i begge tilfeller. Men det foreligger faktisk opplysninger, som sannsynliggjør en viss forbindelse mellom de «to» slektene Rasmussen, og forbindelsen kommer til syne gjennom Rasmus Rasmussens svigerdatter Magdalene Scheel, eller rettere sagt: gjennom hennes families genealogi, fx. fetteren Henning Scheels svigersønn f.o.m. 1745, ovennevnte fergemester Christian Lemming, hvis mor, Regina Hensky, var en datter av offiseren Hans Henschen og Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den kongelige postforvalter i København, Jacob Lerche: se (nemlig!) artikkelen om Giord Andersen (1651–1720). At særlig den scheelske genealogi i Odense tangerer den SPENDSKE genealogi samme sted, har nok også med nærværende slektssammenheng å gjøre, noe som også kommer frem av det følgende: Teige omtaler brødrene Rasmussen «på Cammeret» uten nærmere identifikasjon. Men på nettet – nermo.org – opplyses det, at Peder Rasmussen (ca. 1652-Kbh. 1729), deputert i Rentekammeret og etatsråd, sto i et familieforhold til «sønnen» Rasmus Graae (1683-1760), rådmann i Kbh., senere rdm. i Trondheim og eier av Lade gård på Strinden (Strinda), som i 1719 i Kbh. ble gift med Anna Dorothea TRESCHOW (ca. 1695 Lesja-1757), datter av Herman T. og Mette Marg. KRENCKEL, hvis mor, Marg. v. Westen, var en datter av Matthias v. W. og Sidsel Knudsdatter LERCHE! (Jfr. siste avsnitt av artikkelen Løwencron (Piper).) Videre opplyses det at Peder Rasmussen også var far til tre sønner: Rasmus Hammeløv (dvs. Hammelev?) (ca. 1690-etter 1743), dansk infanterimajor; Erik «Hammeløv» (ca. 1690-25. jan. 1773 Nyborg); Peter RESEN (24. des. 1692-26. mars 1743), 1721 legasjonssekretær i Stockholm, magistratspresident i Christiania og justisråd, som i 1741 ble gift i Christiania med Maria Collett (1695 Cha.-1762 sst.), sannsynligvis datter av James COLLETT og Karen Leuch, dtr. av Peder Nielssøn LEUCH og Anne Mortensdatter Heide – og altså søster av Peter Collett (1694-1740), som i 1722 ble gift med Anna Cathrine Rosenberg (1699-1747), dtr. av Peder IVERSEN ROSENBERG og KIRSTEN Leuch, Karens søster. – Hvis opplysningene på nermo.org sammenholdes med opplysninger på GENi ved Inga Lemmey av 29/6  2015, synes det som om Peder Rasmussen «på Cammeret» må ha vært gift en første gang med Agneta Requelsen, enke etter Zander Graae og med ham mor til Rasmus Graae, som altså var Rasmussens STESØNN. Så må Peder Rasmussen (som Inga Lemmey gir tilnavnet «Hammelev» – etter landsbyen Hammelev 7 km vest for Haderslev?) ha vært gift en 2. gang med NN, mor til de to brødre Hammeløv/Hammelev og den yngste broren Peter Resen, om hvem Per Seland har gitt en konsis oppsummering av de viktigste opplysninger i artikkelen «Resen-slektene i Norge» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXII hefte II (1991), s. 185-187 (fete typer ved A.S.): «Christiania bys magistratspresident på 1740-tallet het Peter Resen. Han var født i København i 1688 og han hadde fått en gave på 6000 rd for å bære [s. 186:] navnet Resen. Testator var slektningen, ‘Brant Capitain og Tømmermand’ Christen Nielsen Resen. Om ham heter det at han var ‘fød i Bøfling Lehn i Resen Sogn vdi Jyll. 1622’ og han døde i 1692 [Note 59 = s. 187: «A. Collett: ‘Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage‘, s. 68, Kristiania 1915“]. Renteskriver [senere kammerråd etc.] Peder Rasmussen var hans kones søskenbarn, og det var deres sønn [!] Peter som arvet de nevnte penger og som efter testamentet skulle anta navnet Resen. Magistratspresidenten giftet seg med Maria Collett, men fikk ingen barn. Skiftet efter ham finnes i sin helhet i Riksarkivet.» Av nevnte slekter vil særlig Treschow bli behandlet i en kommende artikkel om presten Christen Nielsen Spend i Vordingborg; – men den ALLER viktigste person, som synes å indikere, at brødrene Rasmussen «på Cammeret» også kan ha vært yngre brødre av kanselliforvalteren – er rett og slett Giord Andersen (1651–1720), hvis svigersønn fra 1704, Hans Heinrich Scheel, allerede var svoger av kanselliforvalter Hans Rasmussen, sønn av den eldre forvalter Rasmus R.
  • Thomle, arkivar E.A.: «Familien Hofgaard i Norge • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger“ (1911). Jens Hofgaard (1711 Bragernes-82 sst.) var kjøpmann og fra 1742 kirkeinspektør (i 39 år) på Bragernes. S. 64f (og hér i de følgende sitater er klammene Thomles – bortsett fra hvor det opplyses om fet skrift): «Han eiede fra Aaret 1751 Gaarden øvre Hoen paa Eker med Sag og Kværnbrug, som han ved Skj. af 12 Febr. s. A. for 1600 Rdl. havde kjøbt af Otto von Cappelens Arvinger, drev Skipsrederi» osv…. // …, og i 1775 overlod han ganske Forretningerne til sine 2de Sønner Gabriel og Andreas Hofgaard, der fortsatte hans Tømmerhandel under Firma ‘Gabriel & And. Hofgaard». S. 70: «Gift 1) paa Fossesholm paa Eker…28 Decb. 1740 med Margrethe von Cappelen, født paa Bragernæs» 1722 og begr. sst. den 15. april 1752, datter av kjøpmann Gabriel von Cappelen til Fossesholm og Maria Jørgensdatter (Neumann). 5 barn. Gift «2) paa Bragernæs 19 September 1753…med Kirsten Larsdatter Stranger, døpt paa Bragernæs 17 Marts 1733, begr. der 6 Mai 1766, 34 A. gl., Datter af Kjøbmand Lars Jørgenssøn Stranger [født paa Hønen 1691, begr. paa Bragernæs 28 Aug. 1749, Søn af Sr. Jørgen Lauritssøn paa Hønen og Dorothea Trulsdatter Stranger] og 2den Hustru Catharina Jacobsdatter (Karre) [døpt paa Bragernæs 19 Marts 1709, begr. der 12. Septr. 1786, Datter af Kjøbmand Jacob Anderssøn Karre].» HER FØLGER EN NOTE «1)» MED FEILOPPLYSNINGER, som snart vil bli omtalt. Men originalteksten fortsetter: «En søster af denne Kone, Catharina Stranger, var gift med Sognepresten til Eidanger Jørgen Herman Monrad, og da begge disse døde i 1763, kom den 6-aarige Datter Abigael Monrad som Pleiedatter til tanten Kirsten Stranger og hendes Mand Jens Hofgaard paa Bragernæs. I deres Hus forblev hun til hun i 1779 i sin Pleiefaders Hus blev gift med den 24-aarige Handelsmand paa Bragernæs Nils Nilssøn, en Søn af Trælasthandler Ian Nielssøn og Anna Maria Cudrio, der igjen var en datter af den senere her nævnte Kjøbmand Thomas Cudrio og Maren Hofgaard. Nils Nilsen antog senere sin Farmoders Navn Vogt, og blev saaledes Stamfader for den yngre nulevende bekjendte Slægt af dette Navn.» Disse kompakte og genealogisk viktige opplysninger har altså dessverre ikke bare vært til nytte, da tvertimot den nevnte note har ødelagt for mye av forståelsen av HELE den rette sammenheng, ikke minst fordi både Thomle og Finne-Grønn (som vel er feilens opphavsmann) er slike fremragende genealoger, som det også i dette tilfellet er blitt festet lit til. Noten sier feilaktig om ovennevnte Jacob Anderssøn Karre: «1) Han var en søn af Kirkeværge paa Bragernæs Anders Jacobssøn [Karre] og Lisbeth Sophie Mortensdatter Sand.» DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders Jacobsøn Karre (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken siste altså var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816! – Ellers kan nevnes, at ovennevnte Abigael Monrads sønn, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd (~ i 1822 med Hedevig Louise comtesse Frölich [1787-1862]) i 1810 ble gift med Ingeborg Maria Lorentzen (1728-1821), hvis datter Karen Rosenberg Vogt var Henrich Sigvard Scheels 1. hustru. Og Ingeborg Maria Lorentzen var en datter av Jacob LOREN(T)ZEN (~ 1. gang med Maren Dorthea Thorne, dtr. av Christopher Olsen Nesthorne og [~ i 1733] Magdalene Sørensdatter Hofgaard, dtr. av Søren Jenssøn HOFGAARD og Rebekka Pedersdatter Clausen [Søeboholm/SOMMER]) og 2. hustru Karen ROSENBERG STRANGER, som var en HALVSØSTER av ovennevnte Catharina Stranger (gift Monrad), da hun var en datter av Lars Jørgenssøn Stranger (1691-1749) i dennes 1. ekteskap (1722) med Sophie Pedersdatter ROSENBERG (+ 1723 Bragernes) (hvis søsterdatter Mathia Collett ble gift i 1773 med Bernt Anker, frimurersjef og eier av Frogner), dtr. av Peder Ivarsen Rosenberg (1664 Tønsberg-1718) og (~ 1695) Kirsten Pedersdatter Leuch (1670-1705), enke etter Christen Eskildsen Griis (+ 1694). Og Peders foreldre var borgermester i Tønsberg Ivar Madsen Rosenberg (1620 Jylland-91) og Sophie Mortensdatter Sand (ca. 1635 Hurum-1716), hvis bror, Christopher Mortensen Sand, i ekteskap med Karen Hammer ble farfar til den beryktede – eller gjerne berømte – frimurer og slektshistorieforfalsker Christopher Hammer (1720-1804). Som jo egentlig ikke gjorde stort annet enn Anker, som også fusket med genealogien, men så vellykket, at han fikk et kgl. naturalisasjonspatent med på kjøpet. Glemmer man så frimureriet og den smule genealogiske fusk, så gjenstår uansett en viss eventyrlig glans over brødrene Anker. – Endelig var Ivar eller Iver Madsen en bror av Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), SLOTTSSKRIVER OG BORGERMESTER I ODENSE, som ble gift med Pernille Ottesdatter LANGEMACH (1623 Kbh. Sokkelund herred-1681 Odense St. Knuds sogn), hvis farbror, Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel), giftet seg med den i stamtavlen ovenfor omtalte Anna WESSLING (1602 Leipzig-44 Kiel)!
  • Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai Brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). – Følgende opplysninger er hentet herfra, og fra «Hvem er Hvem? 1955», s. 138f, og andre oppslagsverk samt fra Einar Diesens slektsbok av 1916, «Vagtmester Søren Diesens slegt», og kan gi et eksempel på den innflytelse som tre høygradsfrimurere (to tvillingbrødre og den énes sønn) må ha hatt i samfunnet. Uansett hvor «upolitiske» frimurere hevder å være, har disse tre medlemmene av Leoparden utvilsomt hatt sine teologiske og politiske MENINGER (etc. – selvfølgelig, hvorfor her kan tilføyes: også med virkningskraft!), noe som synes å fremgå av denne korte genealogi: Hans Hansen DIESEN (ca. 1783–1854), husmann i Nes kommune, Akershus, var far til vaktmester Søren Diesen (1816-97) (se Diesen), som var gift med handlende Maren Sofie Halvorsdatter Hellerud (1822-1903), som bl.a. hadde tvillingsønnene 1) Søren Einar Munch Diesen (1862–1932), 1905 sogneprest i Aremark og høygradsfrimurer, nemlig embetsmann i Leoparden. Gift i 1893 med Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870-1949), dtr. av Erik THURMANN NIELSEN, skipsreder i Åsgårdstrand, og Kathrine Wiesenbach. Deres sønn var Einar Thorstein Diesen (1894–1962), programsjef i NRK og 1952 frimurer av VII. grad i Leoparden, hvis sønn, Erik Tangevald Diesen (1922-99), også var programredaktør, men ikke frimurer. Og 2) Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), som var høygradsfrimurer i Leoparden (embedsmann, vikarierende Taler). Men for de aller fleste var han kjent som «politisk redaktør i Aftenposten 1899-1900 og 1908-25, og [hele] avisens ansvarlige redaktør fra 1913. Hans poengterte artikler og kommentarer hadde ofte en nesten agitatorisk form og gjorde ham til en fryktet motstander.» (Bonde, Arne. (2009, 13. februar). Thorstein Diesen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Diesen_-_1.) Denne Romdal Diesen ble i 1896 i Bergen gift med Barbara (Baby) Matzau Gjerding (1874-1933), dtr. av skipsfører Halvor Olai GJERDING og Anne Henriette Hansen, og ikke minst m.h.t. 2. verdenskrig (og opptakten til denne), er det interessant, at deres sønn, Søren Einar Gjerding Diesen (1897–1994), «var ansatt i Aftenposten i nesten 50 år, mer enn 20 av dem som sjefredaktør.» Fra 1942 var han dessuten knyttet til Regjeringens informasjonskontor i England, og han var president i Norges Tennisforbund 1933-48. I 1927 ble han gift med Astri Bull Aakrann (1902-89), dtr. av skogeier Olaf Christian BULL AAKRANN og Marie Julie Fredrikke Kreutz. (Bonde, Arne. (2011, 14. oktober). Einar Diesen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Diesen.)
    • Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966). Fra «Forord» s. 7f: «Denne bok er for den vesentlige del et arbeide av Den Norske Store Landsloges Historiograf, br. Kristian Thorbjørnsen. Gjennem årelange utrettelige undersøkelser i Landslogens arkiv, som dessverre er nokså defekt efter okkupasjonen, i utenlandske arkiver og i andre kilder har han trukket frem et stort og interessant stoff. Hans manuskript til Landslogens historie og forhistorie frem til 1940 oppbevares i Landslogens arkiv. For at boken skulle få et rimelig omfang og en overkommelig pris, var det nødvendig å forkorte manuskriptet. …» S. 8 er dette forord signert «C. Stub Holmboe. / Oslo, september 1966.» Anton Cathinko Stub Holmboe (1892-1980) (mor: Marie Helene [Lillemor] Heffermehl, dtr. av h.r.adv., senere sorenskriver Johan Kristoffer STØREN HEFFERMEHL og Emma STANG, søster av statsminister Emil Stang: se Stang (slekter)) var høyesterettsdommer og fra 1962 til 69 «Stormester og Høyeste Styrer» – intet mindre! – i Den norske Frimurerorden (for slik skrives tittelen i frimurernes egne skrifter, fx. i «Matrikkel 2013», s. 6). I 1919 ble han gift med Margrethe Laurentze Amalie Høy (Drammen 1892-1986 Oslo), hvis bror, Jonas Skougaard Høy (1883-1971), var direktør i firmaet A.F. Klaveness & Co. A/S fra 1916 og helt frem til 1946 samt formann i OSLO nye REDERIFORENING 1933-35 og styremedlem i Krigsforsikring for Skib 1935-54 (ifølge «Hvem er Hvem? 1964», s. 288; og samme sted, s. 268, finnes oppl. om Stub Holmboe). Se https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Krigsforsikring_for_Skib. NB: Marie Helene (Lillemor) Heffermehl var en søster av Emma HEFFERMEHL (1866 Cha.-1917 Stavanger), som i 1891 i Algerie ble gift med polarforskeren Roald Amundsens storebror, disponent Jens Ole Antonio (Tonni) Amundsen (1866 Borge ved Sarpsborg-1927 Stavanger), hvis datter Emma Amundsen (1895-1918) ble gift i Stavanger i 1915 med maskinist og aksjemegler Hans Wille (1881-1932), sønn av distriktslege i Ryfylke Christian WILLE og Augusta Sørenssen, hvis bror AIMAR SØRENSSEN i 1900 ble gift med Helga KOHT, søster av utenriksminister Halvdan Koht: se ovenfor under Hambro:1947 avslutningsvis! Forøvrig var brødrene Amundsens mor, Hanne Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), en dtr. av fogd i Fredrikstad, sorenskriver Gustav SAHLQVIST og Maren Kirsten Wright, dtr. av Lars WRIGHT (1756-1829) på Gaaserud i Lardal og (~ 1791) Johanna Christine Kielmann (1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik), dtr. av sogneprest til Nøtterø Rasmus KIELMANN (1723 Larvik-72 Nøtterø) (~ 1° i 1759 med Anne Christine Eeg, dtr. av Børre EEG, fogd i Romsdalen) og 2. hustru (~ 1768) Johanne Cathrine Hansdatter [mor: Kirsten Wright, dtr. av skipskaptein Ulrik WRIGHT og Anne Andersdatter Scheen)], og som enke etter presten gift 2. gang i 1783 – i barnløst ekteskap – med Ole Christian Mørch (1746-1818), skipsfører og navigasjonslærer i Sandefjord. Med Kielmann ble hun mor til to døtre, nemlig nevnte Johanna Christine Kielmann (gift Wright) og Anna Christine Eeg Kielmann (1769 Nøtterø-), som i 1788 ble gift med Niels Larsen (1753-96 Larvik), sagbruksforvalter i Larvik, som bosatte seg på Gåserud og ble far til Kirsten WRIGHT LARSEN (LASSEN), som i 1801 bodde hos sin mormor (hos hennes siste ektemann Ole Ch. Mørch) og i 1811 giftet seg med artillerikaptein Jacob RØRDAM (1779-1852), senere overtollbetjent ved Vallø saltverk, hvis sønn, Anton Christian Nicolay Rørdam (1811-80), kaptein i den norske flåte (marinekaptein), så tollinspektør i Arendal, i ekteskap med Anette Elise KNUTZEN (1817-99) ble svigerfar til Johan Engelhardt EGER (1846-1921) (se Eger (slekt)), Axel Christen SCHEEL (1837-1900) og Peter Hermann Vogt (1829-1900). NB: Anette Elise Knutzen var en sønnedatter av Giert Tørrisen Knutzen (1759 Mandal-1808 Nødbæk) (~ 1°1785 Johanne Marie Bohsdatter Petersen [1756-86]) og 2. hustru (~ 1786) Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk), hvis søster Amalie Bugge (1754-1808) ble gift med skipsfører og -reder Jens Tørrisen (1747-90), hvis sønnedatter Christiane Margrethe Bugge (1832 Halse-) i ekteskap med Johan Selius Jensen (1823-) ble mor til Margrethe Cicilie Jensen (1855 Mandal-), som i Mandal, Halse, 1883 ble gift med skipsreder Daniel Danielsen (1842-95), senere kjøpmann. Deres sønn var sjøoffiseren ⛔️Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964), som etter at kontreadmiral Diesen gikk av i 1941 ble forfremmet til ny kontreadmiral, nestkommanderende og sjef  for admiralstaben ved Sjøforsvarets overkommando (SOK), hvor han dog hadde vært siden 1938! Men opprinnelig hadde han vært ubåtsjef (1920), sjef for ubåtdivisjonen 1934-36 og for Tråleroppsynet 1935-37 og deretter sjef for torpedobåtavdelingen, før han ble utnevnt til kommandørkaptein og beordret til å tjenestegjøre i Admiralstaben i 1938. Wikipedia (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Etter invasjonen i Norge i 1940 prøvde han å opprette radioforbindelse med Storbritannia, da han ikke lyktes reiste han over selv, allerede 3. juni, mest sannsynlig på eget initiativ. I London kom han i kontakt med den skandinaviske avdelingen av Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6) og ble den første norske agent for SIS. Han ble utstyrt med en helt ny radiosender, koder og instruksjoner, og 28. juni forlot han Storbritannia med Farsund som mål i en ubåt. Han ble landsatt på Ullerøya 2. juli og kom seg videre til Oslo med radiosenderen i en koffert.» Se mere om Danielsen i genealogi «Aall», litteraturlisten, under Rørholt:1990, altså Bjørn A. Rørholt i samarbeid med Bjarne W. Thorsen: «Usynlige soldater • Nordmenn i Secret Service forteller» av 1990, hvor det fremgår på s. 36: «I ettertid er det slått sprekker i påstanden om at norsk hemmelig etterretningstjeneste ikke eksisterte før siste krig. / I Admiralstaben i Oslo meldte det seg 3. september 1939 til tjenesten en kapteinløytnant (reserve) i Marinen ved navn ⛔️Gabriel Smith, født 29. september 1893 for daværende kommandørkaptein Edvard Danielsen. … / Etter råd fra Danielsen, som kjente ham, ble han beordret som sjef [!] for etterretningen i Admiralstaben, en stilling som passet ham utmerket. Det var denne Mr. Smith Commander Newill kalte den viktigste mannen i Norge [!]. // Hele tiden betraktet han seg selv som tjenestegjørende i den kongelige norske marine og fortsatte å anse kommandørkaptein E.C. Danielsen som sin nærmeste overordnede» – osv.! Se dér. Se også Danielsen-genealogi under «DE BESCHE (som et tillegg til TRANE)».
    • Thowsen, Atle: «Handelsflåten i krig 1939-1945», bind 1: «Nortraship • Profitt og patriotisme» (1992). S. 121: «Allerede 11. april hadde forsikringsmannen Bjørn Kverndal [1888 Kverndal, Holt, Aust-Agder-1953 London; gift med Agnes Tschudi-Madsen] bedt presidenten i Det norske handelskammeret i London om å kalle sammen styret til rådslagning om den norske handelsflåtens stilling etter den tyske invasjonen. Møtet ble holdt dagen etter og førte til opprettelsen av ‘A Special Shipping and Insurance Committee’. Den norske generalkonsulen i London, Gabriel Conradi, ble valgt til formann for komitéen, som fikk til oppgave å skaffe en oversikt over norsk skipsfarts problemer, spesielt de som angikk handelsflåtens assuranse. Man besluttet å underrette Colban og Hysing Olsen om opprettelsen av komitéen og å forsøke å ta kontakt med Ministry of Shipping. / I et memorandum av 13. april tok Olaf Kverndal, bror til ovennevnte Bjørn Kverndal, til orde for at det ble dannet en ‘…authoritative body, incorporating all shipping interests…’ Nødvendige fullmakter måtte innhentes fra den norske regjering.» S. 123 (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Den seks mann store komitéen besto, foruten generalkonsul Conradi, av skipsreder Leif Brodal, skipsreder og skipsmekler Fredrik Holst, direktør Bjørn Kverndal, passasjersjef C. O. Skappel og direktør Knud Sømme. Store rederiforetak som Det Bergenske Dampskibsselskab, Fred. Olsen og Wilh. Wilhelmsen var dermed direkte eller indirekte representert i komitéen. For Colban ble det nå enda mer påkrevet å få de nødvendige fullmaktene fra regjeringen i Norge.» S. 186: «Det norske skipsfartsarbeidet i USA etter 9. april hadde mange likhetstrekk med arbeidet i London. Aktiviteten hadde to sentra: Den norske legasjonen i Washington ble på mange måter Erik Colbans motstykke, mens generalkonsul Rolf Christensen spilte en liknende rolle som generalkonsul Gabriel Conradi i London. I Storbritannia hadde de private norske skipsfartsinteressene gruppert seg omkring generalkonsul Conradi i London, mens Colban i samarbeid med Hysing Olsen utgjorde det offentlige skipsfartspolitiske tyngdepunktet. Den geografiske nærheten og det britiske presset gjorde at de to miljøene raskt smeltet sammen. I USA var den geografiske avstanden mellom de to sentra større, og det forekom ikke noe påtrykk fra amerikanske myndigheter. Britiske interesser i USA maktet til å begynne med heller ikke å gjøre sin innflytelse gjeldende. Resultatet ble at de private [!] norske skipsfartsinteressene i USA, gruppert rundt generalkonsulatet i New York, fikk en sterkere og mer langvarig innflytelse på norsk skipsfartspolitikk etter 9. april enn de kom til å få i London.» S. 193: «Den 20. mai nådde tyskerne Kanalen. Fire dager senere, samme dagen som skipsfartsminister Cross ba Lord Halifax om hjelp til å hindre Nortraships flytteplaner, besluttet de allierte å oppgi felttoget i Norge. På dette tidspunkt hadde man i Foreign Office innsett at den norske handelsflåten var av ‘enorm betydning…for krigsinnsatsen…’ … I denne situasjonen innså britene at det ville være både taktisk uklokt og politisk vanskelig å motsette seg Lorentzens ønske om å etablere et Nortraship-kontor utenfor Storbritannia. Motstrebende ga derfor britene tillatelse til at en norsk skipsfartsdelegasjon under ledelse av Peter Simonsen 29. mai kunne dra avgårde over Atlanteren, nærmere bestemt til Canada. De øvrige medlemmene var skipsrederne Odd Gogstad og Hilmar Reksten, mens skipsreder Thomas Olsen skulle fungere som økonomisk rådgiver.» To billedtekster på s. 196 opplyser vedrørende opprettelsen av Nortraship i New York: «I mai 1940 ble eksekutivkomitéen i New York utvider med et femte medlem, konsul Lars Christensen.» Og: «Skipsreder Thomas Olsen (1897-1969) var økonomisk rådgiver for den norske skipsfartsdelegasjonen som i juni 1940 ble sendt over til New York. Olsen hadde sterke linjefartsinteresser og kom snart til å støtte den allerede etablerte skipsfartskomitéen i New York i kampen mot å etablere en egen avdeling av Nortraship i USA.» – Her kan også nevnes Arne Toralf Sunde (1883 Kra.-1972 Oslo), som omtales av R. Norby i NBL: Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen og hans rådgiver Sunde skulle lede arbeidet med handelsflåten og «kom til London 25. april, og som bankmann fikk Sunde til å begynne med ansvaret for finansene. Han sørget bl.a. for at Hambros Bank innrømmet en kreditt på 100 000 pund. 7. juni ble Sunde utnevnt til konsultativ statsråd, men arbeidet fortsatt hovedsakelig med skipsfartsspørsmål. Han var på tale som utenriksminister etter Koht, men da Trygve Lie fikk den stillingen, ble Sunde sjef for Forsyningsdepartementet. 1942 ble departementet delt, og Sunde var til 1945 sjef for det nyopprettede Skipsfartsdepartementet. Han var dermed den politisk ansvarlige for Nortraship, mens Lorentzen hadde ansvaret for driften.» Se Norby, Reginald. (2011, 9. juni). Arne Sunde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. februar 2019 fra https://nbl.snl.no/Arne_Sunde. – Jfr. også utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev av 9. oktober 1940 til sin «fortrolige» i Canada, Unni Gaasland født Diesen, som her nedenfor er gjengitt i sin helhet, og som, kort fortalt, begrunner hvorfor Koht foretrakk Lie fremfor  Sunde som sin ettermann som utenriksminister.
    • Thueslev, H.: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (Kbh. 1976).
    • Thöne, Wilhelm: «Sosiologische Untersuchungen über die einstigen Edelherren v. Brakel im Kreise Höxter i. W.», i: Westfälische Zeitschrift Jahrgang 93 (1937), s. 39-78 + «Stammtafel der Herren v. Brakel». Jfr. Dobbertin:1955 – også om de opprinnelige edelherrer v. Brakel!
    • Tordenskiold, Peter Wessel: Brev av 25. mai 1717 til Ulrik Christian Gyldenløve, i: «Tordenskiolds brev • Redigert av Olav Bergersen» (Universitetsforlaget 1963), s. 437 Brev nr. 457b: «Monseigneur! / Aprés tant des graces que Vous venés. Monseigneur, me temoigner, tant par Vos presents, que par Votre Gennereusité, autrement je n’ai que de raison de Vous en avoir de particulier ressentimens, et je ne sauhaite plus que d’etre en état de Vous temoigner en effect la reconnaissance que j’aie pour Vos bonnes graces. Vous prendrés ainsi, Monseigneur! á l’heure qu’il est la bonne volonté les effects. / Ayant pris la liberté de Wous envoyer par cette occasion quelques Boutellies du Vin d’Hérmitage souhaittant qu’il pourroit avoir Votre approbation. Cependant je Vous supplie trés humblement de croire que je tacherai, Monseigneur! sans cesse d’étre avec un profound Respect, et avec trés humbles baisse-mains á Madame la Comtesse, / Aubord du Vaisseau / de Laaland le 25me de / May A° 1717 n.s. / Monseigneur / Tordenskiold» // [Olav Bergersen:] «Det er overveiende sannsynlig at brevet er til [admiral] Gyldenløve. Det er innført i kopiboken, men med den anmerkning i margen, at det ikke skal innføres i protokollen, sannsynligvis på grunn av dets private karakter. Den ‘Madame la Comtesse’ som det her er tale om, må være Gyldenløves bror- og pleiedatter Frederikke Louise Danneskiold, som noen år senere ble gift med hertug Christian August av Augustenborg og som Tordenskiold på veien til utlandet i 1720 besøkte.» På s. 867 finnes tre biografier i kortform over brødrene Gyldenløve og U.F. Gyldenløve, hvorav her kan siteres om Christian Gyldenløve: «Det var altså en datter av denne Gyldenløve, grevinne Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe, som ble oppdradd hos onkelen gen.adm.ltn. Ulrik Christian Gyldenløve og som Tordenskiold omtaler i sitt franske brev til generaladmiralen. Side: 437.» Og om Ulrik Frederik Gyldenløve: «Han er den høyest fortjente av alle stattholdere i Norge. Sept. 1699 fratrådte han sitt høye embede. ‘1700-04 levede han i Hamburg, meget ene, syg og plaget af Familievrøvl’. Død 17/4 1704. Side 673.»
    • «Undersøkelseskommisjonen av 1945, Innstilling fra» (full tittel: «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • UTENRIKS- OG FORSVARSPOLITIKK UNDER REGJERINGEN NYGAARDSVOLD TIL 7. Juni 1940 — ADMINISTRASJONSRÅDET — RIKSRÅDSFORHANDLINGENE — HØYESTERETT — FYLKESMENNENE OG NYORDNINGEN AV KOMMUNENE 1940») (utgitt av Stortinget, Oslo 1946/Familieforlaget 2010 – første gang rapporten er blitt frigitt for åpent salg og med innledning av professor emeritus Hans Fredrik Dahl), særlig kapittelet «Aprildagene», s. 84-112 (da det dreier seg om et fotoopptrykk er pagineringen identisk med originalens), hvor Arne Scheels varsler og utenriksminister H. Kohts manglende forståelse av disse varslene – samt andre varsler! – blir grundig drøftet. Koht blir sterkt kritisert i innstillingen, men hvor sterkt, kommer sjelden tydelig frem hos de senere og i Norge svært så dominerende historikere utgått av Skodvin-skolen, f.eks. i Hjemmefrontmuseets skrifter (jfr. artikkel om Rolf Rynning Eriksen – og da med dette sitat in mente fra Lars Borgersruds banebrytende avhandling Konspirasjon og kapitulasjon, s. 361: «Bare to av de tidligere NS-offiserene [Jens Henrik Nordlie og R.R. Eriksen] lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere»). – I de to ovennevnte bøkene av Arvid Brodersen av 1979 og 1983 synes forfatteren mer å forholde seg til Kohts egne fremstillinger, enn til Kommisjonens mer saklige gjennomgang. Men Kommisjonen er klar i sin vurdering: Side 85: «Faresignaler / (Heretter er fete typer i alle sitater ved A.S.:) Som den følgende fremstilling vil vise er det i dagene fra 5. til 8. april mottatt viktige meldinger fra den norske legasjon i Berlin. Disse meldinger har vært kjent av utenriksminister Koht, av statsråd Ljungberg, av Kommanderende General [Laake] og Kommanderende Admiral [Diesen]. Derimot har statsministeren [!] og de øvrige [!] regjeringsmedlemmer vært uvitende om meldingene. / Utenriksminister Kohts stilling. / 29. mars 1940 skrev sendemann Scheel i Berlin en redegjørelse om hvorledes han betraktet situasjonen. Han nevnte at mange ting tydet på at Norge atter var kommet i forgrunnen, og at det særlig var jernmalmtransporten over Narvik som syntes å være brennende. Et fransk-britisk inngrep på norsk sjøområde ville stride mot folkeretten, hevdet Scheel, men det så ikke ut til at sånne hensyn ville være bestemmende for England og Frankrike, når de ved å avskjære transporten kunne ramme Tyskland følelig. Brevet sluttet med: ‘Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er, at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater.’» Side 104: «For først å nevne utenriksminister K o h t s forhold, hadde Scheel allerede i sitt brev av 29. mars 1940 inntrengende henstillet til utenriksledelsen å holde forsvaret i orden så sterkt som vår ytterste evne tillot det. / I Scheels neste melding av 1. april sies det at den svenske minister Richert drøfter skipskonsentrasjoner i Østersjøen i forbindelse med Narvik. Da Scheel jo selv tar sine reservasjoner, må det dog straks erkjennes at dette brev ikke må tillegges for stor betydning. / I brevet av 4. april nevnes opplysninger om Holland og Danmark. 5. april kom telegrammet om rykter som gjaldt tysk aksjon mot Sør-Norge og fra København antydet Esmarch det samme i telefonen. Utenriksminister Koht sier i sin forklaring at han ikke kunne legge vekt på slike ubestemte ting som rykter. Kommisjonen er enig i at meldingene kom til Norge i en høyst mangelfull form, men kan dog ikke tillegge innvendingen avgjørende vekt. Meldinger av denne art måtte naturlig komme som rykter, et offisielt grunnlag kunne en ikke regne med. Det at lignende ting var hørt tidligere, burde heller ikke ha slappet interessen. Tvertom kan en med like stor rett si at den ting at ryktene var vedholdende og gjaldt samme ting burde ha skjerpet mistanken. Stor vekt må Kommisjonen tillegge det forhold at Koht ikke tar initiativ til å få meldingene supplert. Det går ikke ut noen [!] henvendelse til legasjonene i Berlin, København eller Stockholm for å få mere inngående opplysninger. Koht forklarer at han [s. 105:] hadde liten tillit til legasjonen i Berlin; det kan forstås, særlig når det gjelder legasjonsråd Stang. Men det burde på et tidligere tidspunkt ha ledet til at legasjonen i Berlin, som ved siden av London-legasjonen var den viktigste, var blitt omorganisert f. eks. på den måte at Norge, som de øvrige nordiske stater, hadde fått en militærattaché. Når det ikke var skjedd, burde Utenriksdepartementet ha sendt en mann ned i aprildagene for å undersøke saken. Det danske utenriksministerium gikk i disse dagene fram på en langt mer energisk måte. Kommisjonen kan heller ikke unnlate å nevne at da det senere kom meldinger som ikke var rykter, bevirket ikke det noen forandring i Kohts holdning. / Den melding som kom 7. april om at flåten hadde forlatt Stettin med vestlig kurs, tillegges nemlig heller ikke betydning. Hvorledes en enn vil oppfatte fru Ræders forklaring er det dog på det rene at statsråden avviste det hele. / 8. april kom meldingene om at den tyske flåten stevnet nordover [!] fra danske farvann. Koht uttalte da formodningen om at disse skip ikke var bestemt for Norge, og at kampen mellom den engelske og tyske flåten ville bli ført utenfor norske farvann. [Merkelig nok unnlater her Kommisjonen å nevne eksplisitt det 12. vedlegg i dokumentoverbringelse fra minister Scheels efterlatte enke og yngste sønn ved h.r.adv. Christian Vogt til Protokollkomiteen: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14:00 (nr. 67) / ‘Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt [nr.] 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.’» – Nr. «66» = Stettin-telegrammet. Bemerk i denne sammenheng også Kommisjonens refleksjon på side 109: «Det kan idag synes forbausende at de offentlig kjente meldinger: den tyske flåten som sto ut av danske farvann med nordlig kurs og senkningen av ‘Rio de Janeiro’ med de opplysninger tyskerne selv ga, ikke skaket Regjeringen og Stortinget mere opp.»] […] / Den engelske telefonmelding om de tyske skips bevegelser mot Narvik ble meddelt Marinen, men ikke drøftet i Regjeringen. Og endelig kom meldingen om ‘Rio de Janeiro’, som var kjent av alle, men som særlig utenriksministeren burde [!] sett i sammenheng med de opplysninger som allerede forelå. Nå var det ikke lenger muligheter, det var tale om sannsynligheten for et angrep på Norge, ja, endog overveiende sannsynlighet. / Kommisjonen finner å måtte karakterisere det som en alvorlig forsømmelse at statsråd Koht ikke orienterte sine regjeringskolleger [!] om de mottatte meldinger, så at Regjeringen ialfall senest 5. april kunne ha fått oppfordring til å treffe de nødvendige tiltak [!] f. eks. minelegging, mobilisering av kystfestningene og mobilisering av Hærens avdelinger. / Det er utvilsomt så, at utenriksministeren, etter 4. april med Colbans telegram om samtalen med Noel Baker, 5. april med notene, og 8. april med den britiske mineutlegging, har fått sin oppmerksomhet [s. 106:] rettet mot England og at han har vært overarbeidet og slitt. Dette kan belyse Kohts vanskeligheter, men det kan ikke unnskylde at Regjeringen ikke ble orientert om de faresignaler som også kom fra s ø r. / Det var også en feil av statsråd Koht å gi Stortinget en mangelfull og misvisende orientering. Den tale Koht holdt i Stortinget 6. april bærer intet preg av de meldinger som han hadde fått fra Berlin og København 5. april, Colbans telegram av 3. april og de fransk-britiske noter av 5. april. Koht forklarer at notene var hemmelige, og at de ikke kunne behandles i det åpne stortingsmøte som var berammet. Kommisjonen må dog tro at det hadde vært lett å få møtet omberammet til lukket møte om det hadde vært forsøkt. Da en lignende britisk note kom 6. januar, ble den tillagt stor betydning og ledet til diplomatisk og militær aktivitet, bl. a. var det alarmberedskap i sjøforsvarsdistriktene. Nå skjedde intet.» – Scheels telegram av 8. april ble altså sendt kl. 14:00. Fordi telegrammet av en eller annen grunn (?) ikke blir gjengitt i INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945, blir det desto viktigere å merke seg hva Kommisjonen sier når den omtaler bl.a. Scheels telegram. S. 92: «Litt senere på formiddagen [8. april] kom det en rekke forskjellige meldinger om tyske skipsbevegelser i danske farvann. Kildene for disse meldinger var forskjellige, en kom fra Scheel [kl. 14:00!], en annen fra Esmarch og atter andre fra danske og svenske militære myndigheter. Meldingene fortalte at transportskip med tropper ombord [!] støttet av marinefartøyer av alle kategorier fra minesveipere til slagkryssere, sto nordover [!]. Samtidig kom det fra britisk side gjennom militærattachéen i Oslo beskjed om at engelske sjøstridskrefter var på vei mot Kattegatt for å oppta kampen. Koht nevnte dette i Utenrikskomiteen, men tilla fremdeles [!] ikke saken noen betydning. / I 15-tiden kom det en melding til utenriksministeren fra legasjonen i London pr. telefon. Dette var den første melding fra britisk side om den tyske aksjon. Meldingen lød: / ‘Legationens telegram i eftermiddag må behandles øieblikkelig. Det gjelder angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik.’ / Utenriksminister Koht fikk meldingen [ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt til UD kl. 14:00] mens han arbeidet i departementet med svaret til Storbritannia og Frankrike. Han ga beskjed om at telegrammet, når det kom, straks måtte forelegges marinemyndighetene. / Kl. 18 kom der bebudede telegram mens utenriksminister Koht var i Stortinget.» Og NB: Koht må ha vært tilstede i Utenriksdepartementet omkring klokken 14:00, for Simen Zernichow skriver i sin artikkel «Det tyske krigsforlis som ble ignorert?», s. 10: «Møtet i utenrikskomiteen fortsatte frem til kl. 11.30. / Regjeringen ble deretter samlet og protesten Koht hadde jobbet med ble vedtatt. Koht dikterte deretter protesten til pressen kl. 12.55. Senere reiste han til Utenriksdepartementet. Det var en del forberedelser som måtte ordnes før møtet i Stortinget senere på ettermiddagen. Han jobbet hardt frem til møtet, kun med et kvarters pause i tretiden [!] for å spise mat. Omtrent samtidig fikk han en telefon fra den norske legasjon i London om angivelig tyske flåtebevegelser med retning Narvik» (jfr. Rio de Janeiro-referanse 44 [= Simen Zernichow.pdf] samt den etterfølgende, siste referanse[45]) [= Wikipedia-art. om M/S Rio de Janeiro]. – Innstillingen fortsetter s. 93: «Tyske dokumenter viser at en i tyske militære kretser var i høyeste grad nervøs, fordi den tyske plan var blitt røpet i og med senkningen av ‘Rio de Janeiro’. Denne nervøsitet var ikke nødvendig. Etter stortingsmøtet hadde Regjeringen en konferanse som ble avsluttet noe over kl. 21, og Koht sier selv om denne konferanse at en ingen tanke [!] hadde om det som skulle hende.»  Denne Kohts påstand bør sees i lys av den telefonsamtale, som Gudrun Martius (senere gift Ræder) hadde med Koht allerede den 7. april: Gudrun Ræder forteller i “De uunnværlige flinke” av 1975, s. 15, om en skjebnesvanger telefonsamtale med Koht (fete typer i det følgende er ved A.S.): «Vi hadde vært nøytrale før, og regnet det visst som en slags guddommelig rett å kunne fortsette med det. / Jeg arbeidet dengang i den handelspolitiske avdeling under ekspedisjonssjef C. F. Smith, og var av dem som burde ha visst bedre… / Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.’» (Se Lundbo, Sten. (2017, 25. august). Gudrun Dorothea Ræder. I Store norske leksikon. Hentet 26. januar 2019 fra https://snl.no/Gudrun_Dorothea_R%C3%A6der. Merk at det her står «18 à 20 skip» til forskjell fra i Innstillingen, s. 89, óg i vedlegg nr. 11 i «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen» ved h.r.adv. Christian Vogt m.fl., hvor det står «15 à 20 skib» [Kommisjonen skriver «skip»].) – Gudrun Ræder fortsetter på s. 16f: «Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ’til Norge’, sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best ikke å bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel. Jeg foreslo at jeg i hvert fall kunne sende meldingen til Admiralstaben…» osv. – Dette Stettin-telegrammet skriver også historikeren Odd-Bjørn Fure om, nemlig i den statlig støttede «Norsk utenrikspolitikks historie», bind 3: «Mellomkrigstid. 1920-1940» av 1996, s. 373, men uten å nevne Gudrun Martius med et ord eller referere til hennes egen førstehåndsberetning: Med den éne henvisning – i note 79 – til Kohts «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940. Synspunkt frå hendings-tida» av 1947, s. 68-69, finner Fure det tilstrekkelig å vise til denne bok alene og skriver: «Meldingen ble telefonert hjem til Koht om ettermiddagen søndag 7. april. I sin tolkning la Koht hovedvekten på tidspunktet da skipene skulle nå sitt bestemmelsessted. Når de ikke hadde nådd Norge etter to døgn, måtte de ha fjernere mål. Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa.» Og Fure legger til: «Kommanderende admiral og admiralstabssjefen kom dagen etter til samme konklusjon, etter å ha mottatt meldinger om ytterligere observasjoner av tyske skip, som hadde nådd danske farvann 7. og 8. april.» Denne siste setningen avslutter også aktuelle avsnitt, og Fure henviser her til sin egen artikkel «Weserübung. Det perfekte strategiske overfall? Forsvarsstudier 4» av 1990, s. 9. (Som alle vet, forløp overfallet ikke helt perfekt utenfor Drøbak. Og hvor «perfekt» ville det ha blitt om utenriksminister Koht hadde lyttet en smule til frøken Martius og tenkt seg om?) Men hva er det egentlig Koht sier på de nevnte sidene 68 og 69? Jo, det blir stadig senere på dagen: «Men sundagskvelden (7. april) fekk eg telefonert heim til meg eit telegram som da nett [!] hadde komi frå minister Scheel i Berlin (s. 89). … / Den sekretæren som telefonerte dette ut til meg, har meir enn halvt-anna år etterpå gjevi ei oppskrift om den samtalen ho da hadde med meg i telefonen (s. 90). Eg trur ikkje noko kunnigt menneske kan ta ei oppskrift så lang tid etterpå for ordlyd-referat av samtalen, og det inneheld ting som eg trur meg viss på eg ikkje kan ha sagt på den måten. Eg skjønner heller ikkje at ho etter samtalen kunne ha nokon tvil om at ho skulle sende telegrammet i avskrift til Admiralstaben; det var fast instruks om det for slike tilfelle. / Granskingsnemda legg da heller inga vekt på ordlyden i referatet, men held seg til den meininga eg gjorde meg om telegrammet. Den kan eg her gje fullstendigare enn nemda gjer, som berre seier (s. 90) at eg ‘avviste den tanke at disse skip skulle til Norge’.» Koht sår altså først tvil om Gudrun Ræders troverdighet, hun husker ikke det samme som ham med hensyn til telefonsamtalens ordlyd. La nå dette inntil videre være UAVKLART, hele dette referat av samtalen, som fru Ræder opprinnelig ga på utenriksminister Trygve Lies anmodning, så konsentrasjonen heller kan rettes mot Kohts neste skritt – idet han nemlig fortsetter: «For det fyrste tenkte eg at når troppeskipa hadde gått ifrå Stettin og vest-etter natta til 5. april, men vi enda to jamdøger etterpå ikkje hadde hørt noko om dem frå [s. 69:] danske farvatn, så måtte det venteleg ha gått til Kiel-kanalen. Og da var det det naturlege for meg å setta denne transporten i samband med den store tyske framstøyten vestpå.» Men er dette en Koht som også forbereder seg på å underslå Scheels telegram av 8. april (ved slett ikke å nevne dette telegram, som jo ikke finnes gjengitt i Innstillingen)? Riktignok er det ikke da snakk om den 7. april mer, men den følgende dag. Men dette telegram av 8/4 ble sendt allerede kl. 14:00, og det handlet om, «at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib være sett i Storebelt på vei nordover»! Og dette spørsmål er berettiget, fordi Koht på sidene 70 og 71 i «Norsk utanrikspolitikk…» hevder følgende: «Så reiste eg beint inn til departementet og sette der opp eit utkast til norsk protest mot mine-utlegginga. Det er vel rimeleg — eller i det minste mogleg — at eg da fekk lesa det brevet som da hadde komi frå minister Esmarch, … / Eg tykte likevel det var tryggast å telefonere til den danske sendemannen i Oslo og tala med han om dei meldingane eg hadde fått ifrå Berlin og København, og eg bad han syrgje for at vi i Noreg måtte få veta om det straks dei i Danmark [!] såg noko til tyske orlogsskip. Om lag ei tre kvarter etter eg hadde gått frå departementet til Utanrikskomitéen, telefonerte han så til departementet at den danske flåte-kommandoen hadde lova å varsle den norske admiralstaben om dei der nede [s. 71:] skulle merke noka uvanleg stor sigling nord-etter gjennom Øresund og Belta. / Noko varsel om noko slikt hadde eg i alle tilfelle ikkje fått før eg gikk i Utanrikskomitéen [!]. Granskingsnemda seier (s. 92) at det den føremiddagen kom ei mengd med meldingar om tyske skip på veg nordetter, og at eg nemnte dette i Utanrikskomiteen, men framleis ‘ikke tilla saken noen betydning’. Men alle [!] desse meldingane kom fyrst under og etter møtet i Utanrikskomitéen, …». Påstår Koht. Ifølge ham roter både fru Ræder og Kommisjonen! Her kan det bemerkes to forhold A og B:: For det første A, at hér bare er benyttet den nyutgitte Innstillingen, mens det særlig i «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • BILAG • BIND II» (1947) finnes den mest detaljerte gjennomgang av Scheels telegrammer, og bl.a. denne interessante bemerkning på s. 154: «Fru Ræders fremstilling er i alt vesentlig bekreftet av byråsjef T. V. Aass. / Utenriksminister Koht bestrider [note 2: «Se Kohts forklaring 18. desember 1945.»] å ha uttalt seg til fru Ræder således som hun refererer ministerens ord i samtalen. Han ville aldri ha kunnet diskutere telegrammets rekkevidde med Departementets chiffervakt. Koht opplyser for øvrig at han i sitt hjem, da telegrammer ble lest opp for ham, ikke hadde Scheels melding nr. 611 for hånden. Han anså det for utelukket at telegrammet av 7. april siktet på et fremstøt mot Narvik både fordi den britiske flåten var på vakt i Nordsjøen og fordi tidsangivelsen 11. april måtte tyde på fjernere mål. I sin forklaring nevner Koht at han tenkte seg muligheten av et tysk angrep på England, hvilket også stemmer med fru Ræders gjengivelse. Kommisjonen vil her bemerke at det er en dårlig sammenheng i Kohts oppfatning. Kunne den britiske flåte forhindre et angrep på Norge, måtte den ennå lettere ha kunnet dekke England. Dessuten var England et nærmere mål enn Narvik.» – For det andre B: UANSETT Kohts uenighet med kommisjon og UD-sekretær er det slik, at Scheels siste chiffertelegram før invasjonen ble sendt fra  legasjonen i Berlin den 8. april kl. 14:00, altså 2 timer og 30 minutter etter utenrikskomitémøtets avslutning kl. 11:30 og ca. en time etter at Koht dikterte protesten til pressen kl. 12:55 (og deretter dro Koht til sitt departement og kontoret i Victoria Terrasse, hvor han «jobbet hardt frem til møtet [i Stortinget senere på ettermiddagen], kun med et kvarters pause i tretiden for å spise mat» – altså ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt); – og det dreide seg om et kort telegram (ikke tidkrevende å tyde) med opplysninger om nettopp tyske krigsskip i danske farvann med nordlig kurs. Og forøvrig: Hvem var vakthavende i Utenriksdepartementets chifferkontor den 8. april? Dette spørsmål synes å besvares i litteraturlisten til genealogi «Aall», Reid/Rolstad:1980, nemlig at Utenriksdepartementets vakthavende var utenriksminister Kohts personlige sekretær Henrik (Henrich) Andreas Broch (1909-76) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Andreas_Broch), sønn av hoffsjef Peter Fr. BROCH og Elisabeth Rustad, dtr. av hoffsjef Fredrik (Fritz) Frants (Frantz) Michael Wilhelm RUSTAD og overhoffmesterinne Marie Magdalena Schou, samt gift i 1935 med Fanny Paus (1911–1999), datter av direktør Nicolay Nissen Paus og Else født Paus, som var hans slektning gjennom Schou-familien, da hennes besteforeldre var Ole Paus og Birgitte Halvordine SCHOU. Margaret Reid og Leif C. Rolstad: «April 1940 • En krigsdagbok», s. 20 (fete typer ved A.S.): «Mandag 8. april kl. 1500 hadde kaptein Rolstad igjen tatt over som vakthavende i generalstaben… // Siden vakthavendes plass var der adjutanten til Kommanderende General (KG) holdt til, fikk Rolstad fra kl 1700 selskap av Anthon B. Nilsen som var KG’s adjutant. På det tidspunkt forelå følgende foruroligende meldinger: / — Fra Utenriksdepartementet om tysk marsjkolonne på 60 km mot Sønder-Jylland og tysk transportflåte [!] som hadde lagt ut fra Stettin. / — Tyske soldater fra tysk skip som kom i land til Lillesand og Kristiansand S. De erklærte at de skulle til Bergen for å hjelpe mot britene, etter oppfordring fra den norske regjering. / De to offiserene mente at dette iallfall måtte føre til en øyeblikkelig beslutning om mobilisering. Kommanderende General [Laake] kom akkurat da innom kontoret og ble forelagt meldingene. Han ga uttrykk for at han kjente dem alt og hadde drøftet dem med Kommanderende Admiral (Diesen). Han la til: ‘Dette må være noen skip som er kommet på avveier!’ / Nilsen og Rolstad var lamslåtte – dette var ikke til å tro! / De viktigste etterretningskilder for Generalstabens vakthavende offiser var meldingene fra vakthavende i Admiralstaben og i Utenriksdepartementet. Sistnevnte var Henrich [Andreas] Broch, utenriksminister Kohts personlige sekretær.» – I denne sammenheng er det også av interesse, at det gjerne vil være en viss forskjell mellom et avsendt og et mottatt chiffertelegram, som svarer til, at det siste er en utlegning eller tolkning av det første. Jfr. Stettin-telegrammet ovenfor av 7. april, om hvilket Gudrun Ræder skriver: «Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste.» Versjonen ovenfor gjengitt i Innstillingen, s. 89, er overensstemmende med den gjengivelse – eller egentlig: tolkning – som fru Ræder presenterer i sin bok s. 15 (altså bortsett ifra, at hun opererer med «18 à 20 skip» istedenfor 15-20). Det telegram som ble sendt fra Berlin – eller mere presist: som telefonisk ble lest opp i kode derfra – lyder ifølge vedlegg nr. 11 til «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen»: «7/4.40. Chiffertelegram (nr. 66) / Noreg Oslo. / Om troppetransportskib omhandlet slutningen min 611 oplyses fra pålitelig kilde at 15 til 20 skib tilsammen 150.000 tonn natten til 5. april har forlatt Stettin med vestlig kurs, ukjendt bestemmelsessted. Destinasjon skulle [rettet fra ‘skulde’] nåes 11. dennes [sic; her menes vel «denne m.», altså måned]. / Scheel.» Og – endelig – det dertil hørende, presiserende vedlegg nr. 12 lyder i sin helhet (fete typer ved A.S.): «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14.00 (nr. 67) / Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.»  Og NB: Dette siste telegrammet ble sendt direkte til Utenriksdepartementet, hvor Koht var tilstede, og ikke til den norske admiralstab! Koht var altså selv tilstede i departementet da dette siste telegram må ha kommet dit, i motsetning til da det første av de to telegrammene ble mottatt (av frøken Martius); da var Koht ikke i Utenriksdepartementet, men hjemme på Lysaker. – Her kan også nevnes, at Koht skriver i «Norsk utanrikspolitikk…» s. 75: «Eg kom i departementet kl. 13 1/2, så eg hadde snau tid. Enda trur [!] eg at utanriksråden fyrst la nokre saker [!] fram for meg. Med eg så sat og skreiv som hardast (blad etter blad gikk med ein gong til reinskriving) kom byråsjef Reusch inn til meg — det var kl. 15 — med telefonmelding frå London om at det ville koma il-telegram som ville gjelde ‘angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik’.» Og på s. 76: «Førebels [!] fekk da Reusch berre order til å sende meldinga til Admiralstaben.» – Nå var jo Christian Prahl Reusch byråsjef, mens vakthavende på chifferkontoret nok må ha vært en eller annen sekretær: nemlig – høyst sannsynlig – ovennevnte Henrich (Henrik) Andreas Broch! Men her forteller i hvert fall Halvdan Koht selv om en viss aktivitet i departementet – kl. 15:00 – med hensyn til telegrammer. Stadig sst. s. 76: «Da eg kom i Stortinget kl. 17 og enda der skreiv på dei siste linene av den utgreiinga eg skulle gje, hendte det at ein stortingsmann la fram for meg eit kveldsblad der det med store bokstaver stod om det tyske skipet som hadde forlist utanfor Agder, og om at mannskap som hadde komi til lands sa at dei var på veg til Bergen. Eg fekk ikkje tid til å tenke meir over denne sensasjonelle meldinga før eg måtte på talarstolen. Og så heldt stortingsmøtet fram til kl. 21 om kvelden.» Det utenriksministeren likevel fikk god tid til før kvelden var omme, var å oppsøke fru Sigri Welhaven Krag og invitere seg selv på biff hos henne, mens UD forgjeves forsøkte å finne ham. Eventuelt hadde han, ifølge egne ord i forklaring til Undersøkelseskommisjonen av 5. januar 1945, vært invitert: «Personlig reiste jeg ikke til mitt hjem på Fornebu for jeg hadde en innbydelse til å spise aftens hos en kjenning i byen.» Dette opplyser Bomann-Larsen i note 66 til kapittel 44 i boka «Æresordet», hvor han også nevner (fete typer ved A.S.): „At ministeren ble servert biff fremgår av et senere intervju med fru Krag (Per Egil Hegge, Dag og Tid, 18.5.2006.). Koht sier i sin forklaring at han ‘ikke husker’ navnet på sekretæren i UD. Chr. Mohr skriver følgende i sin dagbok (RAO) fra krigsutbruddet: ‘8. april 20:00. Ankom til nattevakt [!]. 22:30 Admiralstaben melder at Bolerne har åpnet ild og at det er kamp i ytre Oslofjord. Varslet Koht (Han spiser aftens hos fru Krag i Harbitz gate.)’ Parentesen er tilføyd senere ‘for fullstendighetens skyld’. Det er nærliggende å anta at Koht ikke har oppgitt noe telefonnummer, at det følgelig stemmer at det var ham selv som tok kontakt med UD. Kohts tidsangivelser ligger betydelig senere enn sekretærens» osv. – Både sult og handlekraft er forøvrig Kohts avslutningstema i det siste avsnitt av dette kapittel «Overfallet», s. 77: «Endelig kl. 21 kunne vi halde regjeringsmøte. Da må eg venteleg ha vori noko trøytt etter det intense arbeidet frå tidleg om morgonen, og da dagen var slutt merka eg at smått hadde det vori med maten òg. Men allermest var eg oppgjeven av alt det — som eg tykte, uturvande — snakket eg [!] hadde måtta høre på i stortingsmøtet, så det sat i meg liksom eit krav om at no måtte vi ikkje snakke lenger, men fortast råd var berre gjera dei vedtaka som måtte til. Det var klart at forsvarsministeren no skulle seia kva som aller fyrst trangs, og han kom da òg med framlegg frå kommanderande general om ålmenn mobilisering. Men han sa — og viste i så måte til generalstaben — at slik ei mobilisering kunne ikkje bli sett i verk på mindre enn tre dager.» Og utenriksministeren selv: Han brukte altså heller ikke denne – som det snart skulle vise seg – siste anledning til å informere sin sjef, statsministeren, og alle de uvitende regjeringsmedlemmene (bortsett fra forsvarsminister Ljungberg) om alle de telegrammer og varsler, som han selv  hadde mottatt den siste uken: se her ovenfor under Innstillingens avsnitt «Faresignaler». Tor Bomann-Larsen skriver i «Æresordet» (2011), s. 356f (fete typer ved AS.): «Imens spaserte Norges utenriksminister i Homansbyen. Han førte en av sine fortrolige samtaler med den vakre, men angivelig så ulykkelige fru Krag. Billedhuggersken hadde nettopp servert sin gjest et varmt måltid, før de to var gått en sen kveldstur i villagatene bak Slottet. / ‘Ved 12-tiden hørte vi plutselig flyalarm,’ forklarte Halvdan Koht med en omtrentlig tidsangivelse. ‘Min første tanke var at det skulde formodentlig være en prøve. Men da det varte ved, skjønte jeg at det måtte være alvor.’ Likevel, i stedet for straks å begi seg det knappe kvarteret til Victoria Terrasse, valgte utenriksministeren å [s. 357:] være galant. Han fulgte fru Krag i motsatt retning tilbake til hennes hjem på Briskeby. Her begynte han uten hell å telefonere. / Til slutt fikk han kontakt med vakthavende [!] sekretær i departementet,  [August] Christian Mohr [hvis vakt altså startet kl. 20:00]. Den unge sekretæren kunne fortelle at ‘fremmede krigsskip forsøkte å komme inn Oslofjorden.’ Utenriksminister Koht fikk et akutt behov for drosje. Biltransport skulle imidlertid vise seg like uoppnåelig som telefonforbindelse. Det endte med at Norges utenrikspolitiske ledelse måtte begi seg til fots ‘i mørke natta’ [her følger ovennevnte note 66]. Da han etter omveier og forviklinger endelig nådde frem til Victoria Terrasse, hadde Halvdan Koht i egen høye person demonstrert landets ubehjelpelige krigsberedskap.» Den krasseste beskrivelse av hele situasjonen – i et nøtteskall – er det kanskje Alf. R. Jacobsen som gir  i «Kongens nei — 10. april 1940 —» (2016), s. 22f (fete typer ved A.S.): «I mellomtiden hadde også den politiske miserens hovedarkitekt, utenriksminister Halvdan Koht, innfunnet seg på Victoria Terrasse. Den selvbevisste og egenrådige sekstiåtteåringen pleide sitt ego i samvær med vakre kvinner, og hadde valgt å tilbringe skjebnekvelden hos den billedskjønne og mye yngre kunstneren Sigri Welhaven Krag. / ‘Han ringte utpå kvelden og sa at han ikke kunne rekke hjem til Lysaker fordi han måtte ned i departementet igjen,’ fortalte Krag til journalisten og forfatteren Per Egil Hegge i 1982. ‘Har du en biff, sa han, og jeg mener, det var jo krig, og han kunne vel ha nøyet seg med to rundstykker, men professor Koht skulle alltid ha biff.’ / Mens Utenriksdepartementets sekretærer febrilsk søkte etter statsråden på telefonen, ble kokkepiken vekket. Koht fikk sin biff og satt antakelig ved bordet da flyalarmen gikk. Han lånte etter alt å dømme Sigri Krags telefon og ringte først UD, deretter Slottet.» Nok om biff. – En historiker som faktisk nevner Scheels telegram den 8. april er Bjørn Bjørnsen i «Det utrolige døgnet» av 1977, s. 16 (fete typer ved A.S.): «Det siste Utenriksdepartementet hadde hørt fra legasjonen i Berlin, var en telefon fra Scheel i 13.30-tiden mandag 8. april. Scheel spurte om det var så at England hadde gått inn i norsk farvann med miner. Han fikk bekreftet det og ringte av uten å si noe mer. / Det vil si at i 14-tiden mandag 8. april kom det nok et telegram fra Berlin om at de skipene som var nevnt i forrige telegram, var sett på vei nordover i Storebelt. Men det stod allerede å lese i mandagsavisene i Oslo. Og da beslagla de britiske minene alles oppmerksomhet.» Her vises det til en note: «Opplysningene om meldingene fra Berlin er hentet fra Undersøkelseskommisjonen, bilag 7. Den beretter også om hva som senere skjedde i Berlin, sammen med UDs offisielle rapport om regjeringens virksomhet 9. april 1940-22. juni 1945.» / S. 17: «Admiralstaben diskuterte om de tyske flåtebevegelsene kunne bety at tyskerne var i ferd med å angripe Nederland, slik Scheel hadde meldt fra Berlin. / Men kommanderende admiral H. E. Diesen hadde like liten tid som utenriksminister Koht til å overta etterretningsoffiserenes jobb med å tyde telegrammer… / / Ingen tok seg tid til å studere dagens nyheter i sammenheng. Og regjeringen gikk fra hverandre, lykkelig uvitende om alarmsignalene sørfra, mens generalstaben formidlet beskjed til distriktskommandoene at de ikke ville få noen ny ordre før neste morgen, tirsdag 9. april. Deretter gikk de hjem.» Disse forhold omtaler Bomann-Larsen skarpere i «Æresordet», s. 354f: «Ved åttetiden gikk Birger Ljungberg på talerstolen og gjenga en melding som var innløpt fra Kristiansand. Politimesteren i Lillesand kunne rapportere om et tysk fraktskip som var blitt torpedert av britene og at 100 soldater var blitt reddet i land. De var i hærens grå uniformer, troskyldige og takknemlige for å bli reddet. ‘Tyskerne meddelte at det også hadde vært hester og uniformer ombord i skipet, og det var blitt sagt dem at de var på vei til Bergen for etter anmodning fra den norske regjering å hjelpe nordmennene.’ / Her fikk Stortinget i realiteten klar beskjed om at invasjonen av Norge var i gang, med hærstyrker, hester og kanoner. Inklusive propagandagrepet om å ‘hjelpe nordmennene’. Mot britene. Men heller ikke dette gjorde inntrykk på admiralen som fulgte Stortingets forhandlinger. Henry Diesen lot seg ikke lure av feltgrå uniformer. ‘Når noen av de medfølgende skulde ha sagt at bestemmelsesstedet var Bergen, så mente jeg at det kunne være kamuflasje.’ Kommanderende admiral hadde bestemt seg for tysk landgang på Shetlandsøyene. / Stortingsmøtet ble avsluttet klokken 21.00. Regjeringen samlet seg til konferanse. Den ble meget kort ‘fordi Koht var så trett’… Et forslag fra hærledelsen om ‘full mobilisering sønnenfjells’ ble avvist…Regjeringen gikk fra hverandre før klokken 22.00.» – Etter det dårlige valget for Nasjonal Samling i 1936 (med bare 1.8 % av stemmene) sluttet HENRY EDWARD DIESEN (1883-1953) som NS-mann og gikk over i Arbeiderpartiet; – i 1933 hadde faktisk den senere (25. mars 1938) kommanderende admiral blitt lagfører i Nasjonal Samling i Borre. Diesen var også høygradsfrimurer; – sjøforsvarets  øverste sjef var i 1940 frimurer av IX. grad. (Om Diesens NS-medlemskap: se Ola Karlsens artikkel på ABC Nyheter om NS-mannen Hans Hannevig [ny NS-lagfører i Borre etter Diesen]: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/20/226241/hannevig-var-klar-fra-april-1940-na-gjelder-det-a-tjene-penger.) – H.E. Diesen hadde giftet seg i Bergen i 1907 med Karoline Elisabeth Fretheim (1886-1968) (mor til bl.a. UNNI Elisabeth Fretheim Diesen [1908-1977], Kohts fortrolige, og oberstløytnant og frimurer Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-]), datter av distriktslege Haakon Philip Thorsteinsen Fretheim (1853 Aurland-1924 Borre/Horten), hvis brorsønn Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM (1886-1971), veterinær, ble NS-landbruksminister 1940-45 og var far til Helene Forseth Fretheim (1917-2008), som den 15. september 1942 giftet seg med en annen kjent nazist, Axel HEIBERG STANG (1904-1874), medlem av Nasjonal Samling i 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-45, først kommissarisk statsråd, så under Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Karoline Elisabeth Fretheim hadde en bror, Haakon  Philip Barfot Fretheim (1898-1974), som var gift med Elfi Hannevig (1893-1992), som anmodet sin bror, Hans Hannevig (1887-1988), om å melde seg inn i NS «for derved å støtte Diesen»: se Karlsens ovennevnte artikkel og Hannevigs vitnemål i rettsoppgjøret etter krigen. Hannevig var også NS-lagfører, og dessuten president i Norges Rederforbund. Sammen med sin sønn, Finn Thor Hannevig, ble han dømt i rettsoppgjøret etter krigen for økonomisk landssvik. Men Hans Hannevig hadde også en yngre bror, Thor Olav Hannevig (1891-1975), som var  både motstandsmann og frimurer (1952 av VI. grad). Og Karoline Elisabet Fretheim hadde også en søster, Ruth Fretheim (1892 Skien-1976 Oslo), som i 1918 ble gift med sogneprest Ole Bergesen Meyer (1892-1974), hvis morbror var skipsreder Berge Sigvald Nathanael Bergesen (1863 Farsund-1956).
    • Her kan – i forbindelse med sendemann Arne Scheel i Berlin – siteres fra et brev av 9. november 1940, hvor utenriksministeren vel for første gang skriver om Scheels telegrammer, skjønt dette brev først ble publisert i 2016 av Axel Scheel i brevsamlingen «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941». Brevsamlingens innhold var samme år blitt gjort kjent for Tor Bomann-Larsen av undertegnede, og derfor kunne noen måneder senere følgende sitat stå å lese tvers over bokas forside, nemlig over et fotografi – ved NTB – av Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget den 6. april 1940 (her gjengitt med fete typer ved A.S.): «Det dreier seg altså om en privat korrespondanse der en sittende utenriksminister – i det Skard omtaler som ‘kjærleiks- og lengselsbrev’ – refererer direkte fra regjeringskonferanser i krigstid. Samlingen er ikke bare av betydning for Halvdan Kohts biografi, de[n] utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940.» / [Og som det videre opplyses om i en parentes, er dette sitatet hentet fra:] «Tor Bomann-Larsen: ‘Hjemlandet’, 2016, s. 496, note 31 til 3. kap. ‘Utenriksministeren’.» Nettopp Kohts svigersønn, ovennevnte Sigmund SKARD, skriver villedende i sin psykologiske studie av tvilsom karakter, «Mennesket Halvdan Koht» (1982) (bl.a. på grunnlag av forfatterens fulle kjennskap til alle Kohts groteske brev til Unni Diesen, skjønt sparsomt eller selektivt brukt!), s. 195: «I det forsvarsskriftet som han la etter seg i England, hadde Koht freista svare på dei klagemål som han då visste ville bli reiste mot han når han kom heim. Men på våren 1941 fekk regjeringa i London meir av faktiske [!] opplysningar om dei førehandsmeldingane om invasjonen som hadde nått Norge vinteren og våren 1940. I mars [1941] gav Daily Telegraph utdrag av Kohts bok om krigen, som då kom i handelen. Der sa han litt meir om desse varsla enn før hadde vore kjent. Men først og fremst sende legasjonen i Stockholm samstundes til regjeringa kopi av ei heil rekkje av slike meldingar, funne i arkivet frå det norske Utenriksdepartementet, som då var i Sverige. / Det er sikkert [!] at Koht på dette tidspunkt har hugsa lite om desse meldingane. Det viktigste minnet [!] hans må ha vore at han i 1940 hadde nekta å ta dei alvorleg, av grunnar som i stunda måtte synast fullgode  [sic!]. Han hadde aldri sett samla det materialet som no låg føre. Og slett ikkje har han ant kva reaksjon det uunngåeleg laut kalla fram hos regjeringa i London.» Så slu er Skard når han slik refererer til den éne og andre kilde og velger ut litt hér og litt dér fra det brevmateriale han råder over (gjennom sin kone, Kohts datter) – uten å nevne brevet av 9. november (se nedenfor!) med et ord, skjønt dette bl.a. handler om nettopp varslene! – Her bør vel også nevnes til slutt, at Scheels telegram av 8. april rent fysisk ble sendt av STANG, kanskje: Ovennevnte sitat fra «BILAG • BIND II», som sluttet med at «England [var] et nærmere mål enn Narvik» – fortsetter nemlig slik i et nytt avsnitt: «Admiral Diesen erkjenner å ha mottatt denne melding [Stettin-telegrammet], men har i dag ikke personlig noen klar erindring om den. Admiralstabssjefen, Corneliussen, sier i sin forklaring at ingen [bortsett altså fra frøken Martius, som qua chiffervakt allerede den 7. april hadde sagt uttrykkelig til UTENRIKSMINISTEREN,  endog som SVAR PÅ ET SPØRSMÅL, at det nylig mottatte telegram måtte innebære, at TRANSPORTskipene var på vei til Norge!] hadde den oppfatning at faren for Norge var overhengende. Det ble drøftet om skipene kunne stå i forbindelse med en samtidig tysk aksjon over land mot Holland. / Stang opplyser til slutt at han 8. a p r i l, etterat en ved legasjonen var blitt vitende om den britiske mineutlegging, antakelig i 14-tiden, sendte en ny melding om at den tyske transportflåte var sett i Storebelt med nordlig kurs. Stangs opplysning er riktig. Det ble om ettermiddagen mottatt et telegram fra Berlin sålydende: / ‘Legasjonen meddeler at danske legasjon i Berlin har fått melding fra Danmark om at de troppetransportskip som omhandles i legasjonens tel. 67 var sett i morges på vei nordover i Storebelt. / (u) Scheel.‘» Denne versjonen av telegrammet er ikke helt identisk med ovennevnte vedlegg nr. 12, hvor Scheel skriver om «de i mitt [!] 66 omhandlede troppetransportskib». Til nød kan dette henge sammen slik, at Stang har sendt telegrammet i Scheels navn på dennes ordre. Eller Scheel har selv sendt det. Men da blir det en feilslutning når Kommisjonen skriver to avsnitt senere på neste side 155: «Der kan i denne forbindelse nevnes at det 8. a p r i l også var telefonisk forbindelse mellom minister Scheel og Utenriksdepartementet. Det foreligger et notat der utenriksråd Bull har notert at Scheel ringte ham opp kl. 13:30 og sa at det gikk rykter om at England var gått inn på norsk sjøområde og hadde lagt ut miner. Scheel spurte om dette var rett og fikk det bekreftet. Scheel har da etter Bulls notat bare sagt adjø og ringt av. Også denne anledning lar Scheel gå fra seg til å gi klar beskjed. Kanskje har han gått ut fra at en allerede for lengst i Oslo var klar over at det tyske angrep var under utvikling.» – For denne siste mulighet kan det jo vises til Bjørnsens bemerkning om at nyheten allerede sto å lese i avisen! Men mest sannsynlig – i lys av den korte tid mellom kl. 13:30 og kl. 14:00 – er det ikke her riktig å behandle telefonoppringningen og den bare en halv time senere telegramavsendelse som to adskilte hendelser. Så bortfaller også kritikken av Scheel som meningsløs, da han enten – etter å ha forhørt seg nærmere om situasjonen i Oslo – selv sender telegrammet – eller gir Stang ordre om å gjøre dette (jfr. her helt nederst mine kommentarer til Store Norske Leksikons artikkel «Gudrun Dorothea Ræder»). 
    • Weidling, Tor: «Klosteret som verdslig len 1537-1664» (s. 291-), i: Eldbjørg Haug (red.): «Utstein kloster og Klosterøys historie» (Rennesøy 2005).
    • Øksendal, Asbjørn: «Operasjon Weserübung • Vidkun Quisling og forspillet til 9. april 1940» (Det Nordenfjelske Forlag, Trondheim 1981). Utlagt på nettet her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601066?page=3
    • 🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒 TILLEGG: 
    •  UTENRIKSMINISTER HALVDAN KOHTS HEMMELIGHOLDTE BREV TIL UNNI DIESEN gjengitt etter et stensiltrykk av brevene, som høyst sannsynlig består av avskrifter på skrivemaskin ved Unni Diesen, admiralens datter, og hennes 2. ektemann fra februar 1939 (skilt 1943), Gunnar Gaasland. Begge hadde vært motdagister til oppløsningen av Mot Dag i 1936. Forfattere som Skard og Svendsen – m.fl. – viser en svært  LITEN interesse for den berømte tyske politiker Willy Brandts nære venn, Gunnar Gaasland, men kanskje nettopp hán er av en større betydning for brevsamlingens historikk, enn man tidligere har innsett (om da dette forholdet – Gunnar Gaaslands delaktighet i avskrivningen av Kohts hemmeligholdte [!] brev – er blitt problematisert i det hele tatt). Koht utleverte glatt (eller rettsløst, for her – på passende sted – å minne om hvorfor minister Scheel i sin tid ville ha Koht stillet for riksrett) den stadig mer ALLIANSE-ORIENTERTE London-regjerings overveielser i detaljer for fru Gaasland! (Eller mere presist, så var det Englands ønske om å få trukket Norge inn i de vestlige lands allianse, i et FORPLIKTENDE forhold, som bød utenriksminster Koht så meget imot, og som han opponerte mot i regjeringsforhandlingene, og med en detaljert informasjonsstrøm om denne sak – til en egentlig avsatt og svært så Russlandsvennlig sekretær i Canada! Jfr. flere av brevene nedenfor.) Ifølge min rettsfølelse og forståelse av begrepene var altså utenriksminister Halvdan Koht en høy- eller snarere KRIGSFORRÆDER. Og han bedrev sitt ytterst veloverveide forræderi over lengre tid i 1940 (om han gjorde dette bare for å «skryte» av all sin kunnskap om «regjeringa» overfor sin unge fortrolige eller av andre og verre grunner, er i denne sammenheng irrelevant). – Dessuten er diverse høygradsfrimurere uomtvistelig involvert i brevenes historikk, og dette uansett hva man på frimurerisk hold måtte «innvende» – om noe egentlig helt annet, nemlig et effektivt tabubelagt ord i norsk historieskrivning og journalistikk: «konspirasjonsteori»! En slik teori har ikke noe med saken å gjøre; her dreier det seg om brevenes proveniens og videre historikk, som utpeker frimureres delaktighet, rett og slett. – Det finnes et sjeldent sted, hvor en annen forfatter enn Svendsen, nemlig professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo, Einhart Lorentz, nevner Gunnar Gaasland spesielt – i «Willy Brandt • Et politisk liv», s. 42: «Den 8. august meldte SAPs eksilledelse i Paris at en kvalifisert medarbeider måtte sendes til illegalt arbeid i det nasjonalsosialistiske Berlin. Siden Brandts navn var kjent i Tyskland, og han dessuten var uten erfaring med slikt arbeid, visste han ikke om han var egnet til dette. Likevel var han rede til å påta seg det farefulle oppdraget og startet straks med forberedelsene. Han trengte bl.a. en god begrunnelse for sitt fravær, dessuten sikre reisedokumenter og en endret identitet. Da den opprinnelige ‘kandidaten’ trakk seg fra oppdraget, ble det til at Brandt skulle gjennomføre reisen under studenten Gunnar Gaaslands navn, et Mot Dag-medlem som også hadde arbeidet illegalt for SAP [! altså for Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands, Arbeiderpartiets venstresosialistiske søsterparti], og i februar 1936 hadde inngått et proforma-ekteskap med Gertrud Meyer. Gaaslands pass ble forfalsket, og i Oslo het det så at Brandt ville være bortreist noen måneder, av ‘årsaker som hadde å gjøre med Spania’. / Som student Gunnar Gaasland i Berlin / For å teste passets kvalitet  reiste han denne gangen fra Oslo til Tyskland, og derfra videre til Paris.» Osv. Side 45: «Like før jul reiste ‘Gunnar Gaasland’ til Praha og derfra videre til SAP-møter i Ostrava/Ostrau nordøst i Mähren. Møtet…ble internt omtalt som ‘familiefest’… For ‘Gunnar Gaasland’ [altså Brandt] ble det en gjenforening med Gertrud, som representerte SAPs Oslo-Gruppe. ‘Familiefesten’ ble en familiefeide, og av den planlagte konsolideringen ble det ‘en slags religionskrig’ med ‘tese-teologisk fanatisme‘. Resultatet ble en avskalling – som så ofte i slike små partier.» – Også Åsmund Svendsen skriver – men ikke mye! – om ekteparet Gaasland i sin Koht-biografi av 2013, s. 333f: «Med Oscar Torp i forsetet kjørte de til Nybergsund, mens Koht og Unni satt i baksetet, hvor han, som han skriver, ‘måtte åpne hjarte mitt for henne som eg aldri før hadde sett’. / Hun gikk inn i rollen som rådgiver, helt uoffisielt. De snakket om forholdet til Russland, et brennbart emne denne sommeren. Unni Diesen hadde slått inn på ‘om ikkje vi burde sende folk til Moskva og freiste få snud Russland over på vår side i striden mot tyskarna’. Koht syntes dette var en god tanke. Unni Diesen er streng, skriver han i dagboka på vei over havet til Skottland i juni 1940, ‘ho synes det har vori synda så mykje i norsk utarikspolitikk i dei siste åra’. 18. juli begynte han å skrive på stykket ‘The War of Ideologies’, om motsetningen mellom nazismen og demokratiet. Diskusjonene med Unni hadde vært sentrale: ‘Resultate er såleis frukta av eit stendig samarbeid; ellers hadde eg snautt [s. 334; fete typer ved A.S.:] fått det til, slik som det no er.’ Stykket ble ikke publisert. Det var første gang Koht kastet seg over det emnet; så langt hadde han tolket motsetningene i Europa som en stormaktskonflikt. Da Diesen reiste til Canada høsten 1940, begynte han å skrive brev til henne. Brevene inneholdt ofte sterkt konfidensielle detaljer, skriver Sigmund Skard [!] i sin biografi. Koht kalte Unni for spøk [!] ‘den best underrettede person i hele utenriksverket’. / Magister i økonomi Unni Diesen var født i 1908, og kunne vært datteren hans. Feministen, som høsten 1937 hevdet at kvinner hadde like stor rett til lønnet arbeid som menn, var sekretær i handelsdepartementet da krigen brøt ut. Mannen hennes, Gunnar Gaasland, flyktet til Sverige og videre til England og ble med tiden norsk soldat etter at han var skilt fra Unni.» Her følger en note 25: «Om Unni Diesen, se oppslag i Aftenposten, bl.a. intervju i Aftenposten 1/10-1937, ‘Norges første magister i økonomi’; RA/PA 258. Krigsdagbok: 126. Samtalen om utenrikspolitikken er overstrøket, men leselig. Unni Diesen var sosialist, og snakket med Koht om hvordan utenrikspolitikken var forsømt i partiet. Gunnar Gaasland hadde vært medlem av Mot Dag, hvor han ble kjent med Willy Brandt. I februar 1936 inngikk Gaasland et proformaekteskap med Willy Brandts ungdomsvenninne og samboer Gertrud Meyer fra Lübeck, som sommeren 1933 kom til Oslo. Brandt fikk ‘låne’ Gaaslands pass og identitet og brukte den under sitt opphold i Berlin (okt.-des. 1936), deretter i Tsjekkoslovakia og så på tilbakereisen via Polen i begynnelsen av jan. 1937. Jeg takker professor Einhart Lorenz for opplysningene om Gaasland.» (Lorenz’ Brandt-biografi utkom i Tyskland i 2012 og ble antagelig utgitt i Norge – i norsk oversettelse – i 2013, samme år som Svendsens bok utkom.) Den mest interessante opplysning om Gaasland er altså bare å finne i boken til Lorenz: at Gunnar Gaasland var en motdagist «som også tidligere hadde arbeidet illegalt for SAP». På den annen side er det interessant hva Svendsen skriver om UNNI Gaasland/Diesen: at hun i sin første lange samtale under bilturen mente, at Norge – og utenriksministeren – burde få snudd Russland over på vår side (en tanke Koht likte)! Det er således ingen tvil om at ekteparet Gaasland var et svært politisk bevisst ektepar. – Forøvrig veksler Koht stadig – tilsynelatende tilfeldig – med å bruke formene  «ham» og «han», ja, han bryr seg lite om språklige regler – eller språklig konsekvens, men danner sitt skriftspråk som det passer ham, og på forskjellig vis (selv Henrik Ibsen har han utgitt i «oversettelse» til sitt språk/samnorsk). Gaaslands navn skriver han konsekvent Gåsland. Og underligst av alt er det  som om han av og til glemmer sin vilje til å danne SITT språk – og skriver på riksmål! (Men når følelsene tar overhånd er det landsmålet som dukker opp.)
    • Nærværende brevs fjerde og femte avsnitt (s. 90f) handler om SCHEELS TELEGRAMMER. Men brevet begynner slik: «9. novbr. / Kjære, i går kveld fikk jeg brev fra deg, det som var skrevet i dagene 23.-28. oktober. Alle de tre siste brevene jeg har fått, har brukt 12 dager på veien, så posten fra [«fra» understreket] Canada synes å gå temmelig regelmessig. Men posten til Canada [«Canada» understreket] må være ytterst uregelmessig siden det kan gå på ti og fjorten dager uten at du hører fra meg, all den stund jeg sender brev både en og to ganger i uka (oftest to ganger). Det siste brevet ditt var altså avsluttet på to-måneders dagen etter den siste dagen du var i Bracknell (det var den 25. om morgenen du reiste), og du har sett av mine brev at også jeg tenkte ganske særlig på deg disse månedsdagene. Jeg ble sittende og se på denne linjen i dette brevet ditt der du skriver at ‘det er det å være borte fra deg som nu føles som utlendighet’. Du kunne ikke sie på en vakrere måte hvor gla du er i meg, og det tok meg så om hjerte. Kjæreste, du må ha skjønt nær-sagt av hver linje jeg har skrevet til deg hvor jeg sakner deg hver eneste dag og hvor aleine jeg kjenner meg her uten deg. Du tilføyde med håndskriften din tilslutt i brevet at du i tankene så meg i hagen ‘med sol i øynene’. Akk, jeg veit ikke om jeg noen gang lenger har sol i øynene. Jeg synes jeg har så mye stygt og vondt omkring meg, og det setter nok sitt preg på meg. Men hadde du vært her, kunne jeg vel ha skinnet opp likevel. Jeg ser du legger planer langt fram og drømmer om å være i Sydney igjen hele neste sommer og fram til julen neste år. Så langt våger ikke jeg å tenke. Jeg kjemper for framtida og prøver å forebu framtida [her er «forstå» framtida rettet med håndskrift til «forebu» framtida], men om jeg sjøl kommer til å være med på den, – ja det spørsmålet har liksom ingen plass i tankene mine. Bombene detter jo ner [sic] på slump rundt omkring oss, for et par netter siden hørte vi uavladelige eksplosjoner både da natta begynte og da morgenen kom, og bombene falt ikke så langt herifra. En dag slumper de vel til å råke meg også, det regner jeg som noe nesten [s. 90:] uundgåelig. I så måte har denne krigen omskapt mitt sjeleliv, så at jeg ikke legger lange planer for meg sjøl. Jeg har satt livet inn, og da kan naturligvis livet bli tatt når som helst, det er jeg forberedt på. Somtid tenker jeg på om det er noen av dem jeg har arbeidet for og sammen med, som vil komme til å sakne meg. Men jeg trur igrunnen ikke at det blir mange. Det blir bare de ytterst få som virkelig har fått kjenne meg, som kommer til å minnes meg. Hos alle de andre blir jeg fort glemt. Det kan synes en bitter tanke, men i samlet summ [!] ser jeg ikke med stor glede tilbake på hva jeg har fått gjort ut av livet mitt. Bare i samliv med noen enkelte få mennesker har jeg hatt virkelig dype lykkestunder, og dem er jeg virkelig glad og takknemlig for. Og jeg veit at kunne jeg komme sammen med deg igjen, skulle jeg igjen få oppleve slike stunder. Men tør jeg håpe det blir av? [Disse narraktige tilnærmelsene til den ca. 35 år yngre, gifte kvinnen hadde toppet seg allerede i april. Sigmund Skard skriver i «Mennesket Halvdan Koht», s. 199: «I april vart det tale om at fru Diesen skulle kallas tilbake til London. Han spør då beint fram om ho trur at ‘vi kan tenke på å slå våre pjalter sammen?’»] / Nei, jeg vil ikke fortape meg i slike betraktninger. Jeg vil benytte meg av en av de gode evnene jeg har, evnen til å leve i øyeblikket og ikke tenke framover, leve i handling og ikke i drøm. Det gleder meg å høre at du har arbeid og spørsmål å stå i der borte og at du har likt deg i Sydney. Kunne du no bare komme til å like deg i Newfoundland! / Det er artig at du skriver i det siste brevet ditt at det burde komme noe mer fram offentlig om vår nøytralitetspolitikk. Du har no sett av det forrige brevet mitt at jeg er blitt hindret i å legge fram noe om den. Jeg hugser da jeg holdt foredrag for sjøfolkene her om denne nøytralitetspolitikken (det var dagen etter du reiste herifra), da sa Nordahl Grieg at det burde jeg holde for flere, for det gjorde så godt. Men andre har åpenbart en annen mening, og jeg får holde kjeft. / Du citerer i brevet ditt noe fra ‘Nordisk Tidende’ i Brooklyn om at minister Scheel omlag 4. april [her menes vel den 5.] skulle ha underrettet meg om de tyske overfallsplanene, og at jeg så skulle ha spurt minister Bräuer om det var sant, og da han sa nei, gjorde jeg ikke noe ved det. Dette siste er naturligvis det rene tøv. Det som er sant, det er at jeg omtrent på den nevnte tiden fikk telegram fra Scheel om at han hadde hørt at tyskerne samlet skip for å sette seg fast en stad på Norges sørkyst (så omtrent tenker heg [jeg] var innholdet). Slike rykter hadde jeg fått fra ham før også. Jeg har jo ikke her noen data for meg, men jeg er temmelig sikker på at jeg bl.a. hadde fått et telegram av lignende innhold i de første dagene av februar. Og en annen gang kom det melding om at de tyske skipene alt var på vei nordover. Det er mulig at far din ville kunne hugse når det var, for jeg fikk han til å tilbakekalle alle ferie-bevillingene for den lørdagen og søndagen som fulgte, for alt mannskap på sørkysten, – det vakte en del panikk dengang. Slik fikk jeg den ene gangen etter den andre [her deles ordet noe uleselig i overgangen til den nye side 91] overfal[ls]rykter som viste seg å være falske, og derfor tok jeg kanskje ikke så mye skrekk av det ryktet som kom i førstningen av april. Men jeg har sikkert meddelt telegrammet fra Scheel videre til regjeringa (jeg har sett antydet at jeg beholdt det for meg sjøl), – vi hadde regjeringsmøte, ser jeg av dagbøkene mine, både 4., 5. og 6. april. [I lys av alt Koht her opplagt husker om telegrammene, ja, skriftlig redegjør for, og i lys av hans DAGBØKER, virker ovennevnte sitat fra Sigmund Skards «Mennesket Halvdan Koht» (s. 195) som et både løgnaktig og latterlig uttrykk for historieforfalskning formulert av nettopp den mann, som hadde full kontroll over tilgjengeligheten til Kohts brev til Unni Diesen. Særlig: «Det er sikkert at Koht på dette tidspunkt har hugsa lite om desse meldingane. Det viktigaste minnet hans må ha vore at han i 1940 hadde nekta å ta dei alvorleg, av grunnar som i stunda måtte synast fullgode.»] / Jeg fikk ikke skrevet noe til deg i går. For om formiddagen hadde jeg legasjonsråd Berg fra Paris her, og om ettermiddagen måtte jeg i en fart til møte i byen; om kvelden måtte jeg arbeide med det som der var forhandlet. I dag har jeg vært i regjeringsmøte hele formiddagen, og i ettermiddag har jeg hatt minister Bachke her. Om alt dette er det mye å skrive. Men no er klokka så mange at jeg vil vente med det til i morgen. God natt, kjære venn, – jeg tenker på deg.» – Den som i dag (26. februar 2019) forvalter Kohts brev til Unni Diesen (på vegne av Kohts arvinger) er HISTORIKEREN Halvard Leira (som fører sin mors etternavn), sønnesønn av Sigmund Skard (og Åse Gruda Koht, professorens datter) og sammen med Iver B. Neumann forfatter av «Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005» (2005), hvor det på side 219 finnes et foto av Scheel med følgende smålige og villedende følgetekst satt med blokkbokstaver: «ARNE SCHEEL (1872–1943) HADDE DET ØVERSTE ADMINISTRATIVE ANSVAR I UD FRA 1906 [skal være: desember 1905!] TIL 1916, OG EVNET I NOEN GRAD Å VIDEREFØRE VON DITTENS PRINSIPIELLE TENKNING OM ORGANISASJONSMODELLER. SCHEEL BLE DERETTER SENDEMANN I ROMA, FØR HAN BLE TILBUDT STOCKHOLM. HAN AVSLO MED DEN BEGRUNNELSE AT LØNNEN VAR FOR DÅRLIG, OG FIKK I STEDET BERLIN. DER SATT HAN FRA 1921 TIL HAN BLE KASTET UT I 1940. I HISTORISKE OG DIPLOMATISKE KRETSER ER DET TIL DENNE DAG ET SAMTALEEMNE [!] OM HAN HOLDT DEN RIKTIGE AVSTANDEN TIL HITLERS REGIME I SINE SJU SISTE ÅR, OG I HVILKEN GRAD [!] HAN OPPTRÅDTE KLANDERVERDIG I APRIL 1940.» Denne «OPPSUMMERING» HELT UTEN KILDEBELEGG sier i grunnen mest om karakteren av de to forfatteres egen (manglende) troverdighet og rettferdighetssans, og det er forøvrig et tankekors, at Halvard Leira, Kohts oldebarn, slett ikke synes å ville offentliggjøre utenriksministerens brev til Unni Diesen. NB: Jeg regner med at det fremdeles er slik med innsynsretten, som det var i 2015: «Arkivverket Riksarkivet / Axel Scheel / Din ref. 10. 09. 2015 / Vår ref. [har forgjeves prøvd å fjerne følgende «telefonnummer-effekt» – dvs.: følgende tall skal ikke være understreket:] 2015/24037 RASCHR / Angående innsyn i privatarkiv / Vi viser til din henvendelse datert 10. 09. 2015. / … Privatarkiv 288-Diesen er kun tilgjengelig med tillatelse  fra Kohts familie, representert ved Hallvard [sic] Leira. Du må selv kontakte ham, dersom du ønsker innsyn i dette materialet. / Med vennlig hilsen / Rasmus Austad Christensen /  e. f. rådgiver». – De useriøse insinuasjonene om Scheels «tyskvennlighet» stammer jo egentlig fra Kohts simple – altså bevisst fordreide – sammenstilling av spredte fakta : jfr. president Hambros tidlige tilbakevisning av dette Kohts angrep på en nylig – i 1943 – avdød mann – i «Historisk Supplement» – under Hambro:1947 ovenfor. Men det egentlig feige forfatterparet Neumann og Leira har ikke anstendighetsfølelse nok til å trekke frem en éneste historiker eller forfatter som taler Scheels sak, f.eks. stortingspresidenten; – men Kohts bøker, på den annen side, brukes av paret svært ofte som kilde, og altså også på en ukritisk måte. – Kanskje Neumann og Leira innbiller seg, at Hambro er glemt? Og at bare Kohts frekkheter gjentas ofte nok, så blir det «brukbare sannheter» ut av det? Omtalte fototekst synes jo faktisk å være konstruert ut ifra en slik eller lignende tenkemåte! Men uansett hva forfatterparet snekrer sammen av halvfabrikata eller halvsannheter, vil et solid vakttårn fra 1947 fremdeles bare STÅ DER tillitvekkende, nemlig den korte, viktige  bok «Historisk Supplement», hvor den naturligvis slett ikke «glemte», fhv. stortingspresident Hambro skriver på sidene 76f: «Koht skriver i sin bok [«Norsk Utanrikspolitikk»] (s. 54) ‘Han (d.v.s. minister Scheel) var ein rettlina kar, berre noko stiv på formene’. — Begge dele kan være riktig nok, men så fortsettes det: / ‘Det eg hadde å seie på han var at eg tykte han var veik mot tyskarane. Han var ikkje på noko vis nazist, men han masa jamt på at han måtte få lov å møte for Noreg på ymse meir eller mindre offisielle nazistmøte.’ / For den som kjente Scheel, er det en eiendommelig uttalelse. Naturligvis, en mann som er ‘stiv på formene’, kan meget vel være svak. Men Scheels stivhet var noget annet enn blott og bar formalisme. Hans krav til korrekthet — og det var først og fremst et krav han stillet til sig selv — var en del av hans strenge pliktfølelse og en nesten lidenskabelig rettsindighet. Derfor innebar den ikke at realiteten for ham var underordnet formen; og der var intet moment av svakhet i den. Han var en til det ytterste høflig mann; men han var også en meget bestemt mann. Han hadde liten sans for offentlige møter og sammenkomster, men unnlot aldri å delta der hvor han så det som sin plikt. / Og det forhold Koht sikter til, må være det at Scheel meget bestemt hadde gitt det råd at Norges minister burde være til stede ved partidagen i Nürnberg, hvilket Koht ikke tillot. Norge var det eneste land i diplomatisk forbindelse med Tyskland, hvis minister [«ikke» kursivert:] ikke møtte i Nürnberg. Scheel mente at dette var en tom demonstrasjon som skadet Norge i dets forhold til Tyskland uten å innbringe fordele av nogen art.» Og så videre; her kan spesielt nevnes s. 82f: «Scheel hadde ingen god tro til de styrende i Tyskland. Tvert imot — han avskydde dem og mistenk[t]e dem av sitt ganske hjerte; hans sympatier var til alle tider i Frankrike; men han var av pliktfølelse på vakt mot sin egen sterke personlige antipati mot nazistene. Han så med stor uro på den stadig voksende militærmakt i Tyskland, og han bad gjentagne ganger om at det måtte bli knyttet en militærattaché til legasjonen i Berlin; men den ‘forutseende utenriksledelse’ støttet ikke kravet slik at det blev gjennemført. — Scheel nød megen anseelse i Auswärtiges Amt; man visste at det han sa, var alltid å stole på; og man anerkjendte også den fasthed hvormed han optrådte til støtte for berettigede norske krav.» – Hvor «indignert» Koht var over Scheel, som «masa jamt på at han måtte få lov å møte for Noreg på ymse meir eller mindre offisielle nazistmøte», synes ikke bare å være det meningsløse grunnlag for det plumpe angrep på Scheel, men også en noe hyklerisk bakgrunn  i lys av utenriksministerens eget brev til Unni Diesen (hvis mor, Karoline Elisabeth Fretheim, var den snart – av Koht – omtalte veterinær Thorstein John Ohnstad Fretheims faster, slik at NS-ministeren og Unni Diesen var fetter og kusine) av «28. septbr. / Kjæreste, – jeg har i grunnen ikke noe særlig å skrive om, men jeg synes likevel jeg må slutte dagen med en hilsen til deg. Vi har nettopp vært et lite følge i en ny inn, ‘Downshire Arms’. … / Jeg satt en lita stund her inne før dinner og pratet litt aleine med far din over et glass sherry. For en gangs skyld var det han som denne gangen begynte å snakke om deg. Han spurte om jeg hadde hørt noe fra deg. Til det måtte jeg jo svare nei, for telegrammene fr[a] deg har han før hørt om. Så snakket vi litt politikk og annet. Han akket seg svært over at dyrlege Thorstein Frettheim [sic] hadde gitt seg med nazist-regjeringa. Men han har vel som enkelte andre gått med fordi [!] han tenkte han bare skulle hjelpe til med praktiske saker, og så har han ikke fått klart [!] for seg at han tok imot en utnevning til statsråd av en tysk erobrer. Da vi i statsrådet i forgårs skulle vedta kunngjøringa om det nye statsrådet, spurte Kongen om vi ikke kunne uttrykke oss litt mildere om de mennene som hadde gått inn i det, likesom vi hadde uttrykt oss lemfledig [lemfeldig] om Administrasjonsrådet. Og Sunde sa at en mann som bankchef Sandberg sikkert ikke hadde villet være noen foreder [sic]. Men jeg måtte jo sie at det var noe helt annet å gå inn i Administrasjonsrådet som iallfall formelt ble oppnevnt av den norske Høy[e]sterett, enn å la seg utnevne til statsråd av Terboven, og om så alle ikke forstod [!] hva de gjorde, så ble gjerningen like fullt et forederi [sic]. / Far din fortalte ellers at vi har mistet en av motortorpedobåtene våre. Det viser seg at de var for veikt bygd, og en av dem, som egentlig skulle ha vært inne til reparasjon, sprang lekk i sjøen og gikk til bunns, – alle mann ble berga. NB. dette skal være strengt hemmelig. [❗️] No har vi imidlertid all utsikt til å få er par av de amerikanske destroyerne under norsk flagg. Vi kjøper dem ikke, bare bemanner og fører dem, så det koster ikke staten noen ting. Og i steden fo[r] motortorpedobåtene får vi ventelig to eller tre motor-launches.» – Dessuten nevner utenriksministeren hva som er viktigst for HAM (når nå  Tyskland snart vinner krigen!) i et brev av 13. oktober: «Du spurte en gang etter hvordan det var med arbeidshumøret, og du skal iallfall ikke kunne plage på arbeidsviljen. Men jeg må tilstå at jeg er svært redd for hva den nærmeste framtia skal bringe. Jeg er redd for at det skal lykkes aksemaktene å ta Egypt og således tilføye England et nytt nederlag, nesten større enn noe av de tidligere. Engelskmennene har endelig begynt å skjønne det, – bare det ikke er for seint! Les vedlagte artikkel av feltmarskalk lord Nelson [rettet med håndskrift til «Milne»] i dag, så ser du hvor farlig han mener det er. I grunnen sier han at tapet av Egypt ville avgjøre krigen, altså vårt nederlag, og jeg er redd han har rett. Du veit jeg har desverre aldri [!] vært riktig fast i trua på at vi skulle vinne, jeg har i grunnen alltid tenkt at jeg aldri mer skulle få komme tilbake til Norge. I tanken på dette har jeg i dag skrevet et brev til overbibliotekar Munthe på Universitetsbiblioteket om at biblioteket bør sikre seg alle mine [!] bøker og papirer som no er blitt konfiskert.» – Her tas også med brev av 30. september, fra og med 2. avsnitt, hvor Koht karakteriserer våre allierte på en pinlig lite flatterende måte, før han avslutningsvis trekker frem SIN dypsindige eller ekstremt pessimistiske analyse av de storpolitiske forhold: «Engelskmennene har det med å komme for seint. Delvis er det på grunn av en politisk truskyldighet som nærmer seg til dumhet. Les det andre utklippet jeg sender deg her, – artiklen [sic] i ‘Sunday Express‘ for i går om alt somlet med hensyn til Fransk Marokko og Vest-Afrika. Det er jo nexten [nesten] ubegripelig truskyldig, at etter at engelskmennene først hadde prøvd å ta eller ødelegge så mye de kunne få tak i av den franske orlogsflåten, så tillot de (dette er aldeles sikkert, jeg har visst det i lengere [!] tid) seks franske orlogsskip å passere Gibraltar for å gå til Dakar, der de så styrket motstanden mot England. En annen slik truskyldighet – eller dumhet – gjorde engelskmennene da de den 17. juli gikk med på å love Japan å stenge tilførslene av krigsforsyninger gjennom Burma til det selvstendige China. Dette ble gjort for å vinne Japan.  No har Japan svart dels med å tivnge [tvinge] seg til gjennomga[ng] gjennom fransk Indochina og dels med ti-årspakten med Tyskland og Italia. På den måten lar England seg altså stadig narre av motstanderne, – det er virkelig fatalt. / Nå ja, vi nordmenn bør kanskje ikke hovmode oss, det kan kanskje [!] om oss også bli sagt, at vi har vært truskyldige og latt oss narre. Men ansvaret for den ulykke som rammet oss, må no likevel vesentlig [!] falle på våre noværende allierte som faktisk bevisst arbeidde på å drive oss inn i krigen. / En refleksjon til: Den engelske pressa skriver som om den nye pakten Japan – Tyskland – Italia bare skulle være til vinning [s. 46:] for de to europeiske stanene [statene] i firbundet [forbundet], mens Japan intet oppnår for seg sjøl. Jeg kan likevel ikke tru annet enn at Japan har fått løfter på store landevinninger, f. eks. Honkong, fransk Indochina, engelsk og hollandsk Borneo, Malaialandet ved Singapore, d.v.s. hele Øst-Asia for Japan. Jeg ser det slik at no holder alle de totalitære statene på å slå seg sammen om et hovedangrep på det Britiske Samvelde, på ei gang rettet imot London, Egypt, Gibraltar, India. Og jeg er stygt red[d] for at tyskerne kommer til å ta Gibraltar, italienerene Egypt, desute[n] Malta og Cypern, så engelskmennene blir helt kastet ut av Middelhavet eller deres flåte ennog fanget der. Det ser ytterst truende ut.»
    • Her følger det neste brev (etter ovenstående av 9. november, det, som også handler om Scheels telegrammer), så det ikke behøver å betviles, at Unni Diesen i Canada (forflyttet dit p.g.a. mistillit på regjeringshold og ønske om endelig å få henne vekk ifra utenriksministerens nærhet) ble holdt svært så oppdatert likevel – i krigstid – på London-regjeringens indre virksomhet og taushetsbelagte opplysninger knyttet til denne: 🙈🙉🙊«Søndag 10. novbr. / No skulle jeg altså fortelle deg litt om de møtene jeg hadde i forgårs og i går, og jeg får ta dem i kronologisk orden. / Utpå formiddagen fredag ringte Trygve Lie opp til meg fra byen og sa at vi kunne treffe Charles Hambro kl. 2 1/2  til samtale om skipshistoriene fra Sverige. Jeg måtte da få sendt bilen min hit ut igjen, for den hadde kjørt inn om morgenen med Friids, og like før lunchen kjørte jeg så av garde. I Ministry of Economic Warfare fant jeg foruten Lie og Hambro også en dansk—ættet juridisk tjenestemann ved navn Sporborg.»  – Før resten av  brevet gjengis: Sporborg = Henry Nathan (Harry) SPORBORG (1905-1985), jurist i London, som ble «vice-chief of SOE» under offiseren – som bl.a. hadde kommandoen over 24th Brigade under kampene omkring Bodø – Sir Colin McVean GUBBINS (1896-1976) under 2. Verdenskrig i samarbeid med ⛔️Sir Charles Jocelyn Hambro (1897-1963), og som sannsynligvis var mannen bak de senere, såkalte «stay-behind»-grupper, også kjent som «Operasjon Gladio». Gubbins ble i 1950 gift med Anna Elise (Tulla) Jensen (1915-2007) fra Tromsø, enke etter Rolf Thorbjørn TRADIN (1913 Kragerø-30. mai 1943 Frankrike), som ledet jagerflyavdelingen og var nestkommanderende på Fornebu i 1940. Og NB: Om Sir Charles J. Hambro står det å lese i «The Peerage» – utlagt på nettet: «Person Page – 7600»: «He was a director of the Bank of England between 1928 and 1963…He gained the rank of Colonel in the service of the General Staff Office. He fought in the Second World War. He was Executive Chief of the Special Operations Executive between 1942 and 1943.» I 1919 ble han gift med Pamela COBBOLD (+ 1932), med hvem han fikk 4 barn, datter av Dupuis Cobbold og Lady Evelyn MURRAY, og i februar 1936 ble han gift i London med Dorothy (Doie) Helen MACKAY (1900-84), med hvem han fikk en datter. Men denne Hambros 2. hustru hadde tidligere – fra 1923 – vært gift og fått flere barn med ⛔️dr. Marcus WALLENBERG (1899-1982), hvis søster Ebba Wallenberg (1896 Stockholm-1960) ~ 1920 i Svenska kyrkan i Kbh., Danmark, med hovstallmästare Carl Gustaf greve TROLLE-BONDE (1872-1957), skilt 1928 (~ 1896 i Göteborg med Blanche DICKSON [1875-1960]), sønn av Gustaf Fr. TROLLE-BONDE (1842 KJESÄTER-1909) (~ 1° 1863 C.I.H. MARRYAT [1843 Paris-1910]) og 2. hustru (~ 1889) Anna friherreinne KOSKULL (1868-1917). Grev Trolle-Bondes søster, Märta Marg. grevinne BONDE af BJÖRNÖ (1855-1931) ble 1. gang gift i 1874 med Nils Magnus Gustaf GYLDENSTOLPE (1839-84), kammerherre, statsrevisor, og 2. gang i 1885 med Maurice Edouard graf PROZOR (1849-1929), hvis datter Greta grevinne Prozor (1885-1978) ble gift med kunsthandler (og kunstmaler) Walther Ludvig HALVORSEN (1887-1972) (~ 1923 Anita MOWINCKEL [1894-1983], dtr. av konsul Gerhard Mowinckel og Louise Aurora Augusta SVERDRUP [mor: hoffrøken hos dronningen 1869, Anna Fredrika Gustava BRAUNERHIELM]). Dr. Marcus og Ebba Wallenbergs foreldre var Marcus Laurentius Wallenberg (1864-1943) kalt «Häradshövdingen», 1940 frimurer av VII. grad i Stora Landslogen, bankdirektør og styreformann i Norsk Hydro 1905-1942 (!) samt styreleder i Orkla 1912-1943 (etterfulgte Thomas Nicolay FEARNLEY [1841-1927]), og (~ 1890) Gertrud Carolina Amalia HAGDAHL (1864-1959). NB: Dr. Marcus Wallenberg ble gift 2. gang i 1936 med friherreinne Marianne de GEER af LEUFSTA (1893-1978), dtr. av friherre Louis de Geer af Leufsta (1866-1925) (mor: Vendela Sofia von WRIGHT) og Märtha Johanna CEDERSTRÖM (1873-1925); 1. gang hadde Marianne de Geer blitt gift (og mor til 3 barn) med greve Carl BERNADOTTE af WISBORG (1890-1977), sønn av kong Gustav V’s bror, Oskar Carl August, prins av Sverige og Norge, hertug av Gotland og greve av Wisbo, og Ebba Henrietta Munck af Fulkila. – Brevet fortsetter: «Som sedvanlig bad Lie meg føre ordet, og jeg forklarte da hvorledes saken stod for oss.  Den stod no på at vi ikke hadde fått svar fra Sverige på de vilkårene vi hadde oppstillet for å anbefale England å la være å represaliere for rekvisisjoneringen. Hambro sa at den engelske ministeren i Stockholm hadde fått løfte på et snarlig svar, og at han trudde svaret ville bli gunstig. Kunne vi stole på dette, så ville det i grunnen ikke stå annet igjen enn å kreve at Nortraship  skulle bli behandlet som den part som representerer de norske skipene i spørsmålet om ettersyn og erstatning. Men ble svaret ikke gunstig, kunne vi dels prøve på å nedlegge rettslig innsigelse mot rekvisisjonen (den loven den er bygd på, og som jeg har skaffet ordlyden av, gir ikke noe helt uomtvistelig grunnlag, idet den nærmest synes å gjelde svensk eiendom) og dels påkalle engelske represalier. Hambro fortalte at den svenske minister i disse dagene hadde vært hos ham for å be om visse innrømmelser i en annen sak (formodentlig lette for visse vareførsler til Sverige), og han hadde da svart at først måtte Sverige gi innrømmelser i den saka det her galt. Her var altså allerede litt av represalier. Ett av de rekvisisjonerte skipene, som var lastet med kol, hadde den svenske regjeringa tenkt å sende til Norge for å bli losset der, men siden ett av påskuddene for rekvisisjoneringen var at Sverige trang tilførsel av kol, så ville dette åpenbart være i strid med grunngivingen, og siden dette skipet var chartret [s. 92:] til England, lovte Hambro å gripe inn. Ellers ble vi enige om å vente. / Så talte vi om betalingsterminene på de norske nybyggene i Sverige, og da fikk vi opplyst at Sveriges Riksbank hadde avslått å gi oss de nødvendige svenske kroner mot å få til vederlag hos oss svenske statsobligasjoner. Hambro foreslo at vi skulle tilby de svenske verftene betaling i disse obligasjonene, derved ville det iallfall bli klart at det var Sveriges Riksbank som hindret oss i å betale terminene. / Fra dette møtet i Ministry of Economic Warfare gikk jeg til legasjonen vår for å ta imot den svenske minister, Prytz. Jeg visste gjennom telegram fra Stockholm hva han kom for, han skulle be meg om å ta tilbake anmodningen om agrément for Bull som minister i Stockholm og nøyes med at Bull ble værende chargé d’affaires. Derved skulle det da bli mindre risiko for at Tyskland krevde legasjonen i Stockholm bort. Det var tydelig at Prytz sjøl var ille til mode ved å bære fram dette, og i samtalens løp sparte jeg ham ikke for å høre hva vi på norsk side tenker om fryktaktigheten i den svenske politikk og hvorledes vi ser at Sverige på tysk kommando gjør allslags vansker for Norge. Prytz spurte rent personlig om det kanskje kunne bli lettere å få en ordning dersom Sverige utnevnte en chargé d’affaires hos den norske regjering, og jeg svarte at den norske regjering ofte hadde undret seg over at Sverige ikke fant det umaken verdt å ha en representasjon hos oss. Han lovte å rapportere dette heim, og jeg lovte å legge spørsmålet fram for Regjeringa uten å gi ham noe håp om at vi ville etterkomme den svenske henstillingen. / Alt dette var i forgårs. I går hadde vi så regjeringsmøte. Det ble holdt i det huset som Arne Sunde m.fl. bur i, i nærheten av byen Staines on Thames som vi kjører igjennom på veien mellom Bracknell og London. Vi var blitt enige om [å] ha dette ekstraordinære regjeringsmøtet for å diskutere to P.M. fra september om ‘visse utenrikske spørsmål’, det ene fra Fjelstad og Sven Nielsen, det andre fra meg, – dette siste har jeg sendt deg i avskrift [!]. Det ble en diskusjon på tre og en halv time. Jeg gjorde ikke noen notater, så noe virkelig referat kan jeg ikke gi deg. Men noen hovedpunkter kan du få. Fjelstad begynte med å lese opp et motlegg han hadde satt opp mot mitt P.M. Det gikk i det vesentlige ut på at min argumentasjon bygde på tankemåter fra den gamle nøytralitetspolitikken, mens vi no var kommet inn i allianse, og det var det vi måtte ta konsekvensene av. Han hadde forskjellige små-bemerkninger som bare berodde på at han ikke hadde kjennskap til alt som var foregått, så dem kunne jeg fort få ut av verden. Ellers bygde jeg mitt første innlegg på at jeg regnet mer med faktiske maktvilkår enn med løfter og traktater. Torp førte et følelseselement inn i ordskiftet. Han sa at han var blitt aldels [sic] ‘rystet’ ved å lese mitt P.M., dels for di [!] det viste slik en kjølighet overfor [s. 93:] alliansen med England og dels for di [sic] det også hadde pekt på det russiske moment. Torp spurte om det var meningen å kjøre med to hester og han tenkte med gru på følgene dersom et slikt dokument skulle falle i engelske hender. [Hele setningen understreket:] Det var et greit og klart angrep på meg. På det svarte jeg med å henvise til min tidligere politikk som viste at jeg hele tiden hadde villet velge England og at jeg hadde gått med full styrke for denne alliansen etterpå også. Jeg sa at jeg hadde ikke funnet det påkrevd i mitt P.M. å uttale sjølsagte ting eller legge følelser for dagen, jeg hadde bare drøftet om vi skulle søke en avtale med England om krigsmålene. Jeg måtte henvise Torp til å lese dokumentet nøyaktig. Nygaardsvold sa også at han slett ikke kunne ha blitt noe forfært over det som stod i det, og Wold holdt også fram at det var å gjøre meg urett å påstå at jeg hadde vært kjølig overfor alliansen med England. Både han og andre sa også at når Fjelstad og Nielsen hadde anført det som en klage mot meg at ikke regjeringsmedlemmene kom mer o [i] berøring med engelske politikere, så var det en sak som hver enkelt fikk greie for seg. Og om de særskilte sakene i tilhøvet til England som de to hadde skrevet at vi burde ta opp, erkjente de sjøl at det ikke kunne bli gjort på anderledes [måte] enn jeg hadde sagt, reint underhånden. Men om ønsket om å få en skriftlig avtale med England om krigsmålene samlet de fleste seg. Bare Hjelmtveit og Lie advarte, bl. a. med henvisning til at England ville kreve motydelser om vi ville binde det til ikke å gjøre fred uten på vilkår av Norges frigjøring. For min del hadde jeg i mitt P.M. nevnt at det kunne være tenkelig å anføre i innledningen til den militær-avtalen som enda er under forhandling, en setning om at partene var enige om at ett av krigsmålene var Norges frihet, og dette støttet for eks. Lie og Wold. Og jeg sa at i ethvert fall burde en først prøve det for å se hvorledes England ville ta det. Endskapen ble et vedtak som sa at en skulle prøve å få en avtale med England til trygd for Norges selvstendighet, og at en slik avtale enten kunne bli gjort som tilføyelse til militær-avtalen eller som en særskilt overenskomst. / Etter møtet, og etter at vi hadde fått lunch, gikk jeg bort til Torp og sa i all venlighet: ‘Du er så brå, du Torp’. Han svarte. [her skal nok egentlig være et kolon, ikke punktum] ‘Nei, men det er en forbrytelse [❗️] å skrive et slikt dokument, og jeg er viss på at hvis engelskmennene fikk se det, så ble vi uten videre internert alle sammen’. Han var aldeles frotrukket [fortrukket] i ansiktet, og jeg prøvde først å berolige ham. Men så tok han opp dette med Russland, og sa at jeg ville drive ‘dobbeltspill’, og at dette var et bedrag. ‘Det var stygt sagt’, sa jeg. ‘Ja, og det er stygt tenkt’, sa Torp. Men han mente det, sa han, og det hadde gjort ham så forferdelig vondt. ‘Du er nesten det menneske jeg har stolt mest på’, sa han. ‘Ennog når jeg var uenig med deg, stolte jeg fullt og fast på deg’. [S. 94:] Men no kunne han altså ikke det mer. Jeg måtte si til ham om igjen det jeg hadde sagt i regjeringsmøtet, at han måtte prøve å lese nøyaktig uten forutfattet mening det jeg hadde skrevet, så ville han se at han gjorde meg urett. Ja, han ville ønske han gjorde meg urett, sa han, og fant han det, så skulle han øyeblikkelig komme til meg og sie det. Men det lot ikke til i den sinnsstemning han da var i, at han kunne tenke seg han hadde dømt feil. Jeg sa at jeg gjerne skulle gjennomgå med han [mulig: ham] ord for ord i det jeg hadde skrevet, så han skulle forstå det rett. Og no kan du sjøl se etter om du i mitt P.M. kan finne minste grunnlag for slike anklager som han kom med. / Men jeg må tilstå at jeg i hele denne drøftinga med Regjeringa følte en gufs av misstillit [sic] omkring med [meg]. Lie sa beint ut at jeg ikke dugde til å forestå pressetjenesten. Sunde sa det med andre ord. Og i det hele var det lite av venlighet og kameratslighet i ordskiftet. Det er en atmosfære som tar arbeidsgleden fra meg, og jeg tenker ofte det skulle være en lette å sleppe bort fra det altihop. Arbeidsenergien lider vel også under dette, er jeg redd. Bomber og livsfare gjør meg ingen ting, men det er slik uhygge i alle [all] den onde viljen jeg merker omkring meg. Det tar kraften fra meg. / Som i går nevnt har jeg i disse dagene hatt legasjonsfolkene fra Vichy hos meg, og jeg har måttet skjenne på dem fordi de ikke hadde omløp nok til å sende sitt chiffermateriell fra seg til legasjonen i Bern som sitter uten chiffer, – det vanskeliggjør samkvemmet med [?] svært (en viktig instruks fra 14. august nådde i posten ikke fram før i oktober). I dag har jeg måttet sende telegram og beordre minister Esmarch hit, etter at han i strid med min ordre har reist direkte til Reykjavik uten først å komme hit for å få instruksen. En har ikke alltid glede av de dyktigste ministrene! / I dag har jeg sittet og ekspedert unna en hel haug med saker, men intet av dypere interesse. No lar jeg dette brevet gå i morgen tidlig, etter ditt ønske liksom de foregående til St. John’s, enda jeg har en forestilling om at det da må hauge seg opp nokså mange brev der før du kommer. Ja-ja, kjæreste venn, du har vel også måttet venne deg til tålmod når det gjelder brevgangen. Hvis mitt utålmod kunne gi brevene fart, så fløy de over til deg på dagen. Det verste er at når vi skriver noe som det skal svar på, så kommer ikke svaret fram før en måned etterpå, og da kan en kanskje somtidha gløymt hva det var en spurte om! Akk, brevskriving i disse tider er et sørgelig dårlig surrogat for samtaler, og ilkevel [likevel] får en være glad for at en i det minste har såpass samband. Jeg har en dyp glede ved å se tankene dine ta vei over mot meg, og jeg venter på hvert brev med spenning. / Lev så vel da, kjære! Aller hjerteligst din / Halvdan.» 
    • Som det fremgår av det neste brevet, er selvfølgelig Koht helt klar over at han videreformidler hemmelige opplysninger: «Bracknell 11/11  1940. / Kjæreste min venn, jeg har sittet i stua mi i dag liksom i går. Minister Bachke satt hos meg en times tid, og vi diskuterte bl. a. stillinger og personer. Jeg forela ham en plan om å la legasjonsråd Berg tjenestegjøre som byråsjef hos meg (jeg ville da faktisk få så godt som hele min stab sammensat av folk fra Frankrike, – frøken Martius slutter her om en uke), og så tenkte jeg meg å sende generalkonsul Arvid Huitfeldt fra Genova, som no sitter ledig i Lisboa, som chargé d’affaires til Dublin, Bachke sjøl som chargé d’affaires eller midlertidig minister til Madrid. I Madrid faller Bøgh for aldersgrensen i april 1941, men han er no nesten helt sløv, så han bør få tjenestefri med det aller første. Egentlig venter Huitfeldt å bli Bøghs ettermann i Madrid, men jeg kan ikke sende Bachke til Dublin, for jeg kan ikke sende en minister dit. Bachke sjøl vil være litt lei for å trykke Hiutfeldt [Huitfeldt] ut i Madrid, de er fettere og venner, men jeg synes ikke det skulle sie så mye når det er klart at ordningen er helt midlertidig. Jeg får enda spekulere litt. / Ellers har jeg ikke særlig mye å gjøre i dag. Jeg skrev i formiddag noen stykker til «Norsk Tidend», særlig en redaksjonsartikkel med overskriften «Intet kompromiss», inspirert av Hitlers tale i München siste fredag (som jeg hørte på i kringkastinga), – en ganske kraftig artikkel, synes jeg sjøl. A propos Norsk Tidend: jeg fortsetter å sende den til deg, og jeg håper du får den. Jeg går ut fra at Gåsland [Unni Diesens ektemann Gunnar GAASLAND (1914-72), som hadde vært motdagist og en god venn av Willy Brandt, også motdagist, hvis ungdomsvenninne Gertrud Meyer Gaasland hadde inngått proforma- eller såkalt «passekteskap» med i 1936] får den i generalkonsulatet. / Jeg skal til London i regjeringsmøte i morgen, og jeg gruer nesten alltid til disse møtene no, – jeg venter meg stadig en eller annen ondskap. I morgen skal vi forresten ta standpunkt til et engelsk ønske om at vi skal overta bevoktningstjenesten ved Island med både ski og fly, – det er jeg glad for, og du sikkert også. Det er iallfall en d[e]l av vår nordhavspolitikk. (NB. svært hemmelig!) [❗️] / I den sammenhengen kan jeg nevne at jeg i dag hadde et brevskriv fra konsulatet i Torshavn, det viser at de fleste nordmennene der nå har flyttet til Island. De som er igjen, driver fiske, og barna går på færøyske skoler. / Jeg er begynt å bli svært redd for mine egne barn no. De skulle etter reiseplanen ha vært fremme i San Fransisco den 31. oktober, og enda har jeg intet hørt fra dem. De var fremkommen til Tokyo den 13. eller 14. oktober og skulle da reise straks etter. Jeg må sende et telegram dit bort og spørge når de kom seg av sted.»
    • Her ingen hilsen, for nytt brev følger, så enda ett, og dette med hilsen. (Koht sender jo ofte fra seg flere brev samtidig.) Det  nye brev lyder: «12. novbr. / Ja, jeg fikk ingen glede av regjeringsmøtet i dag. Jo, én glede: forslaget om vakttjenesten ved Island ble vedtatt. Men ellers ble møtet for meg et nytt vitnemål om den misstilliten og den uviljen / [s. 96:] som jeg er omgitt av i Regjeringa. Torp nyttet hvert et lite høve til å gripe etter meg. Da det var tale om en del flyoffiserer i Stockholm som skulle hit og da måtte ta veien gjennom Rusland, sa han at han syntes Utenriksdept. burde få pålegg om å la legasjonen i Stockholm legge fram fullstendige reiseplaner og ordne dem slik at folk f. eks. ikke måtte gå dagevis i Moskva og vente på å komme videre, – jeg har inntrykk av at det ingen ting blir gjort for dette, sa han med en sidegeip til meg. Og da jeg i et senere ordskifte argumenterte for at legasjonsråd Berg burde tjenestegjøre som byråchef, men mot at han skulle bli gjort til utenriksråd, så sa Torp at etter mine uttalelser måtte han ikke due til byråchef heller. Tonen hans mot meg var i det hele så ekkel som vel mulig. / Spørsmålet om Berg kom fram på den måten at jeg omtalte hva jeg ville gjøre med en del av de ledige tjenestemennene: bruke Berg som byråchef, sende generalkonsul Huitfeldt til Dublin og minister Bachke til Madrid. Sunde kom da med den bemerkningen at Utenriksdept. burde bli sterkere utbygget, og at han syntes Berg burde bli utenriksråd. Jeg sa at det var andre som det var naturligere i tilfelle å gjøre til utenriksråd, – jeg nevnte minister Aubert. Og etter en del ordskifte ble da forsøket på å presse Berg fram til utenriksråd mot min vilje oppgitt. Men i steden foreslo Wold at det med én gang skulle bli fastslått at en utenriksråd skulle bli utnevnt. Jeg sa at jeg ikke ønsket å gjøre dette før jeg hadde mannen til stillingen her. Men bare Nygaardsvold holdt med meg. Alle de andre stemte for Wolds forslag. / Så hadde jeg spørsmålet om informasjonsavdelingen i Utenriksdept. etter Vidnes’s død. Jeg hadde dengang sagt at jeg ville tenke på saken og ikke simpelthen utnevne en mann i Vidnes’s stilling. Sunde hadde en gang senere sagt at han ville foreslå oppnevnt en kommite som kunne legge en plan for hele opplysningsarbeidet. I dag sa jeg at jeg var kommet til det resultat at hele dette arbeidet burde bli samlet under en chef, og at jeg anså det for unyttig å la en komité sitte og legge planer så lenge en ikke hadde mannen, denne mannen måtte sjøl få planlegge og ordne arbeidet når vi fant ham. Jeg nevnte som mulige kandidater Toralv Øksnevad (som no sitter bunden i kringkastinga) og Finn Moe (som vi ventet hit om tre uker). (Jeg veit at du ikke setter pris på Finn Moe, men hvem skal jeg få når jeg ikke kan få deg! [Sannsynligvis avsluttende parentestegn her:]) Men hele den øvrige regjeringa holdt på komité, og den ble nedsatt (medlemmer: Hjelmtveit, sendemann Bentzen, Øksnevad og Arne Ording). / Jeg var kald og rolig hele tida under all denne drøftinga, absolutt saklig. Men inni meg gjorde jeg opp at jeg ikke lenger kunne finne meg i å bli behandlet på denne måten. Og jeg har no i kveld skr[e]vet kladd til et brev til Nygaardsvold om at jeg vil bort jeg skal la kladden ligge til i morgen for å kunne overveie uttrykkene på nytt. [s. 97:] Men sjølve saka har jeg avgjort. Jeg skal sende deg en avskrift når jeg sender brevet, så jeg behøver ikke skrive mer om det no. Du forstår sikkert hvorledes jeg føler det når jeg har tatt dette skritt. Det er bittert å konstatere at de aller fleste av ens arbeidsfeller har mistet tilliten til en, og at de har sammensverget seg om å hogge meg ned. Men jeg orker ikke å ha det på denne måten lenger, jeg føler det reint nedverdigende. – -(Bilag nr. 17.)- – / Hvordan det så skal bli for meg når jeg nedlegger dette arbeidet, det tør jeg nesten ikke tenke på. Men på en eller annen måte kommer jeg vel gjennom det.» Med dette brev, hvor Koht klager over å  ha mistet tillit fra sine arbeidsfeller, sender han altså det 17. (!) bilaget til sin venninne i Canada med interne og henne uvedkommende UD-dokumenter, «kladder» tilknyttet disse og notater og avskrifter etc. Dette forteller noe om Kohts psyke, om et snev av PSYKOPATENS TENKESETT, for det virker som  om han helt UANSTRENGT OG SAMVITTIGHETSLØST kan sende avgårde sine «bilag» til sin kjære samarbeidspartner i Canada, kanskje medfulgt av en advarsel nå og da om at dette er hemmelig, for hennes øyne alene, før han uanfektet fortsetter å plapre om regjeringsanliggender, ja, endog under klagemål over kollegaers manglende kameratslighet, og man igjen og igjen blir tvunget til å innse, at minister Arne Scheel i Berlin må ha visst hva han gjorde, da han allerede før krigen ønsket å få stillet denne høyst spesielle utenriksminister for riksrett på grunn av hans RETTSLØSHET. I denne sammenheng kan man også minnes Kohts krigsinnsats med negativt fortegn da han helt ureglementert tillot seg selv å gi en militær ordre, som heldigvis for konge  og regjering ikke ble etterfulgt: «Laake gikk til sengs, men Hatledal ble holdt våken av en høyst ubehagelig melding: Utenriksminister Halvdan Koht hadde gitt ordre om å avblåse enhver kamp på Midtskogen.» (Alf  R. Jacobsen: «Kongens nei • 10. april 1940» (2016), s. 109.) Sst. s. 110: «‘Jeg sa til sekretæren [Mohr] at dette var en sak av så uhyre viktighet at jeg måtte få tale med utenriksministeren straks,’ skrev Hatledal, som var sjokkert og rasende over Kohts innblanding. ‘Sekretæren svarte at ministeren hadde lagt seg og ventelig var sovnet. Jeg insisterte på å få tale med ham. Jeg ventet i telefonen. Om en stund kom sekretæren tilbake med den beskjed at ministeren ikke ville stå opp. Det skulle bli som han hadde sagt. Striden skulle avblåses.»
    • Brevet med hilsen: «13. novbr. / Jeg lå vaken litt ut over natta og tenkte på dette spørsmålet som for meg no er et spørsmål om liv eller død. I dag har jeg så stelt litt på kladden her og der, og sendt brevet til Nygaardsvold. Loddet er kastet. Det var liksom det eneste arbeidet jeg hadde igjen i livet, det var å være med og kjempe fram ny frihet for Norge. No har jeg måttet gi det opp. Disse siste månedene i Regjeringa har vært en uavladelig pine for meg, og det har lykkes for kollegene å knekke livsmotet i meg. Kanskje jeg kan vinne det igjen når jeg har fått gå for meg sjøl en tid, og da kommer jeg over til deg [noe Unni Diesen slett ikke ville ha noe av, for å foregripe begivenhetenes gang], – dersom da ikke det blir ny ødelegging for deg. Jeg er ikke særlig tess for øyeblikket. Men kanskje jeg kan komme meg. Jeg har spurt meg sjøl om jeg kanskje skulle være overarbeidet, jeg har jo ikke hatt nevneverdig hvil siden midten av august i fjor. Men jeg trur ikke det er det som feiler meg, jeg har nervene mine fullstendig under herredømme, jeg arbeider rolig og klart med alt jeg har under hendene, ingen kan merke på meg noen ting av det jeg lidt og tenkt i denne tiden. Men den evige mistrua omkring meg, den uavladelige hakkinga på meg i smått og stort, det har gjort ende på all arbeidsgleden, og jeg må ut av dette på den ene eller den andre måten. / Om kvelden. Jeg skrev det foregående i formiddag. Senere er sinnet mitt kommet mer til ro etter den tunge avgjerda jeg tok, og no kjenner jeg meg nærmest lettet. Jeg var ennog i stemning nok til etter dinneren å ta hele huslyden med meg over til Hinds Head og traktere dem [den] med drikkevarer og prate lystig med dem. Siden har jeg sitter utover kvelden og arbeid med innkommen post. / Blant posten var et forslag til resolusjon som den britiske regjering vil legge fram på et møte med representanter for alle de allierte regjeringene, og i dette forslaget finner jeg allerede på forhånd svaret på det spørsmålet som ble drøftet i regjeringsmøtet siste lørdag (9. novbr). Resolusjonen setter opp i post 8 at freden først skal bli sluttet når alle landene er befridd fra tysk eller italiensk herredømme, og i post 3 at alle disse landene etter freden skal være i militær og økonomisk allianse med hverandre. Frykten for å kreve avtale [s. 98:] om fredsmålene er altså på forhånd bekreftet. / Så er det en hel del om de rekvisisjonerte skipene i Sverige. Det svenske svaret på våre betingelser var ikke særlig ‘favorabelt’, skjønt strammere i tonen enn i realitetene, altså [her følger et uforståelig latinsk uttrykk med håndskrevne rettelser:] fortitXXX in mode, suorXer in re? Men legasjonen der borte har åpenbart vært nødt til å handle på egen hånd og synes da å ha gått ut fra at all tanke på represalier skulle være oppgitt. / Jeg blir vel nødt til å være med i diskusjonen om alle disse ting før jeg reiser min vei. Særlig om den første av disse sakene må jeg vel be om å få et regjeringsmøte på fredag før statsrådet. Så lenge jeg står i tjenesten, vil jeg