Skjult genealogi avdekket:

2. del:

Her følger slektene Aubert (i et lite utvalg), Butenschøn, Lasson (Lassen), Rosenkrantz og Scheel, alle i utdrag. Her vil i løpet av vinteren 2019/20 også slekten Spend bli behandlet i sin tilknytning til hertug Ulrik (Ulrich), Christian IVs bror. Ved den anledning vil det også kommes inn på slekten Schele i Hamburgs genealogi i forhold til biskop Johannes av Lübeck og de Schele i Kiel, til Heinrich Scheel i Schwabstedt og til Vibeke Kruse. Som en inngangsportal til slekten Scheels genealogi i Danmark (Tyskland og Norge) kan de to innledende artikler om Christian Kruse (hvori opptatt – i litteraturlisten – en artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel) og Hans Mortensen Wes(s)ling fungere. (Se nedenfor under NB 3 m.h.t. slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg osv.!) I hvert fall inntil videre vil svært mye av stoffet om Vibeke Kruse finnes samlet under artikkelen om Christian Kruse, men noen spesiell betydning har ikke denne navnelikhet (Kruse), som bare skyldes en tilfeldighet. Nemlig den, at en viss datter av Carsten Grib eller Griep (osv.) kom på banen i Christian Kruse-artikkelen, for gjennom Rosenkrantz-genealogi å føre frem til Scheel-relatert Vibeke Kruse-genealogi som nettopp vist i det følgende. Så er dette sagt, mest for unngå den feiltolkning, at den danske adelsfamilie Kruse og Vibeke Kruses familie har noe spesielt med hverandre å gjøre. – At jeg mener den lüneburgske slekt Kruse også er Vibeke Kruses, er å betrakte som en arbeidshypotese, som egentlig har drevet frem mye av hele forståelsen av de genealogiske sammenhenger på begge nettsidene, både SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, og denne nærværende 2. del kalt MaktensGenealogi. Selv spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve, som jeg langt på vei mener å ha underbygget med beviser, kan sees innenfor rammene av denne hypotese om Vibeke Kruses mulige lüneburgske slektsbakgrunn. Svært mange indisier taler for, at hertug Ulrich (1578-1624) er den «Ulrik», som i et forhold til Marg. Mule ble far til Bendix MESE (+ 1688), som var en fetter av Abel Cathrine Wolfsdatter og i 1670 ble gift med Anniche Niendorp (+ 1682), og til Margrete Elisabeth [Lisgen] MESE(E) (MÖESE, MESING) (+ 1692), som ble gift med Christen Nielsen Spend (+ 1678), sogneprest til Vordingborg: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor bl.a. nesten den hele Spend-genealogi fra Giessings «Jubel-Lærere» er gjengitt. (Marg. MULES søstre Anna MULE [ca. 1604-87, 83 år gammel] ble gift med hoffbaker Johan [Hans] Sohn og NN MULE ble mor til Abel Cathrine Wolfsdatter (1626-76) i et utenomekteskapelig forhold til Wolf v. der Wisch til Unevad (+ 1648): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine.) – Og på denne bakgrunn er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng – ja, av slektsmessig karakter – mellom  Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller. Om slekten Moller (vom Baum) kan trekkes inn i bildet her, er det foreløpig vanskelig å si noe bestemt om, annet enn at denne hamburgske slekt også synes å være innblandet i den Kruse’ske genealogi, om enn kanskje bare perifert. Og omtrent det samme er vel også alt som kan sies i denne henseende om den slekt Muhlius, som superintendenten Heinrich MUHLIUS (1666 Bremen-1733 Kiel) tilhørte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Muhlius. Denne evangeliske teolog ble i 1696 gift med Anna Wedderkop og i 1705 med Cath. Augusta Reinboth (+ 1745). Men den ovennevnte indre sammenheng vil kanskje til slutt kunne avdekkes fullstendig ved en fornyet granskning av herkomsten til begge foreldrene til den mektige rentemester og i 1609 i Itzehoe fødte Heinrich MÜLLER, sønn av kjøpmannen Heinrich MÜLLER og Cathrine LORENTZEN (ca. 1580–1658), som kronologisk sett kan ha vært foreldrene til også Anna MULE (født ca. 1604 og så ~ Sohn), Marg. MULE (mor til Lisgen ~ Spend) og NN MULE (~) Wolf v. der Wisch, hvis datter Abel Cath. Wolfsdatter ~ Hans Hansen Osten, ja, muligens også til Cath. MÜLLER (+ 1669 i Glückstadt), som i ekteskap med Johan BRUCH ble mor til Nic. Brügmann født i 1632 og i 1676 gift – i så fall med sin kusine Hedevig (Helvig) Christensdatter Spend (se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller – og se da også genealogi «Irgens» innledningsvis❗️); og ved en tilsvarende genealogisk granskning av Peter Eberhard BRÜGMANNS foreldre, Johan Bruch (neppe av den franske adelsslekt Dupont!) og hustru Cathrine MÜLLER: se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17595&tree=2. (Selv om det opprinnelig er Danmarks Adels Aarbog som trekker frem, at slekten Brügmann «siges at nedstamme fra en fransk Adelsslægt Dupont, hvis Stamfader for sit tapre Forsvar af et Pas med seks Broer blev adlet», og Holbek gjentar denne antagelse, er det mitt inntrykk, at denne «antagelse»  – helt uten nærmere referanse til fransk litteratur – mest bør betraktes som en noe eventyrlig historie – og «forklaring» på slekten v. Brügmanns adelskap og – sannelig – franske herkomst!) – Om Heinrich Muhlius (1666-1733), som altså var gift med Anna WEDDERKOP (1675 Kiel-1703 Slesvig), en datter av Gabriel Wedderkop (~ 1° 1668 Ida Langemaack [+ 1670]) og 2. hustru [~ 1672] Ursula Matthiasdatter Burchardi av Kiel Nic. kirke [1651-96], og som var en sønn av Diedrich MUHLE, kjøpmann i Bremen, og Marg. BRANDES,  og hvis søster, Marg. Muhle, i 1703 ble gift med Albertus zum Felde (1675 Hamburg-1720 Kiel), en sønn av Heino zum FELDE og Ilse Roloff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Dahl:1931; og se hér: https://books.google.no/books?id=7d0_AAAAcAAJ&pg=PA552&lpg=PA552&dq=heino+zum+felde&source=bl&ots=ENNUmORyQR&sig=ACfU3U1hpxmTN3FgO3v_39Aa3QeceNVzrw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjGqOqE_f7mAhWnlYsKHbfBCaUQ6AEwEHoECAcQAQ#v=onepage&q=heino%20zum%20felde&f=false). I 1709 ble Albertus zum Felde prof. theol. ved Kiels univ. (og i 1723 svigerfar til Joh. Lorenz von Mosheim). Om Gabriel WEDDERKOP og hans to hustruer kan det vises til genealogiene «Schele i Kiel» og «Scheel (Scheele)», og det kan også sees her straks om slektskapsforbindelsen til Heinrich Muhlius’ søsterdatter Elisabeth Margareta zum Felde (1705-32), datter av Marg. Muhle og Albertus zum Felde: se https://books.google.no/books?id=dy-aAuLLl-oC&pg=PA469&lpg=PA469&dq=heinrich+muhlius+(1666-&source=bl&ots=Sn9s0xi7kT&sig=ACfU3U38JPf9BHTaZuxT-2-Th4SEzlangA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwium9L76PzmAhXjsYsKHSIaBkoQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=heinrich%20muhlius%20(1666-&f=false. – Da Elisabeth Margareta zum Felde [1705-32] i 1723 ble gift med Johan Lorenz von Mosheim [1693 Lübeck-1755 Göttingen], kan det videre vises til https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim#Bakgrunn]; – men p.g.a. de bedre lenker i den tyske Wikipedia-artikkel – bl.a. til Elis. Sophie Marie hertuginne av Plön, som på uavklart vis var von Mosheims velgjører – se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim]. Det kan dessuten vises til s. 105f [av 174 nettsider] her: https://www.saw-leipzig.de/de/projekte/edition-des-briefwechsels-von-johann-christoph-gottsched/gottsched-briefwechsel_bio-bibliographisches-korrespondentenverzeichnis-1-10.pdf.) 🔻NB 1: Danmarks Adels Aarbog (1931), s. 97: «Ditlev von der Wisch’ Børn med Abel von Ahlefeldt: 1. V o l f  til Unevad (Grundtoft S. Husby H.), hvilket sidste han 1625 fik tildelt som Pensionærgods af Hertug Philip af Glyksborg mod en Forskrivning paa 10,000 Rdl., boede her 1626 (Wulf sel. Detlefs Sohn), fik det 1630 som Pant, boede 1632 i Kiel (sal. Ditlevs S.), men 1633 i Flensborg (Ditlevs S.) ved Hertug Joachim Ernsts Bryllup, 1635 indbudt til Prins Frederiks Daab, 1642 ved Prins Ulriks Daab (boende i Flensborg) + 1648, før 29 Juni, da der i Ekernförde blev ringet for hans Lig, da det førtes gennem Byen til Flensborg. Gift m. Christine Sehested (F.: Alexander S. [dvs. Sestedikke av den danske slekt Sehested: se https://www.geni.com/people/Alexander-Sested/6000000023238966614] til Güldenstein og Margrethe v. Ahlefeldt), var ugift 1626, men gift 1628, kaldes 1631 Christine Wulf v. d. Wisch sel. Detlevs Sohns Ehefrau, rejste 1649 (sel. Wulf v. d. W. zu Flensburgs We.) til Danmark i Anl. af sin Broder Claus’ Død; (hendes ældste Søn var da 22 Aar), levede 1653, men var + 1657, overlevet af sin i Hamborg boende Moder. — Børn: Sjette Slægtled I.» 🔻NB 2: Volf v. der WISCH’ yngre bror, Henrik v. der Wisch til Olpenæs, Güldenstein og Knoop, står oppført som far til bare en datter med sin hustru Dorothea Buchwald, nemlig Hedewig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift i 1661 ned Henrik v. Thienen til Blockshagen (+ 1703) (hvis 2. hustru – som ikke nevnes i von der Wisch-tavlen – var Cath. Ølleg. von Buchwald, som han ble gift med i 1671). Montro denne Hedevig var en søster av den i stamtavlen uplasserte Hans Johan (sic) Heinrich v. d. Wisch, som i 1. ekteskap med NN ble far til Jørgen DITLEV (Jürgen Detleff) v. d. Wisch(e), 1690-92 herredsfogd i Høyer herred, 1694 godsinspektør hos grev Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark?❗️Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rolfs:1926/(nyutgave)2002. – S. 100: «Volf von der Wisch’ Børn med Christine Sehested: 1. A l e x a n d e r  (opkaldt efter Morfaderen), f. 1627, levede 1672, da Bendix v. d. Wisch førte Proces mod afd. Volf v. d. Wisch fh. i Flensborgs Arvinger om to Heste. / 2. (?) H e l v i g  S o p h i e + 8 Marts 1699 paa Nislevgaard hos sin Fætter Christopher Sehested, begr. i Otterup Kirke 29 Marts; kaldes i Kirkebogen Frue [❗️].»  Men ikke overraskende unnlater DAA fullstendig å komme inn på Wolf v. der Wisch’ «ungdomssynd» med NN Muhle. Men L. Bobé antar i «Bremersholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder: 1618-1919» (1920), s.  102, at Abel Cath. antagelig var en uekte datter av Volf v. der Wisch til Unevads fetter, den junker «Volf v. der Wisch, der 1645 ejede Fresenhagen», hvilket herved betviles sterkt av både kronologiske og oppkallsmessige grunner, hvorfor man egentlig bare står igjen med denne éne kanditat Wulf, som også andre enn jeg (jfr. nettet) har funnet frem til som Abel Cath.s far, altså ovennevnte Wulf v. der Wisch (+ 1648) til Unevad. (Riktignok solgte hertug Philip 1641 godset Unevad til Jens Rask, som atter solgte det i 1648 til Wolf von der Wisch til Oldemorstoft og Fresenhagen: se Erik Pontoppidan: «Den Danske Atlas eller Konge-Riget Dannemark, …», «X. Cap. om Flensborg Amt», s. 402 her: https://books.google.no/books?id=Qoint4Exr3YC&pg=PA394&lpg=PA394&dq=grundtoft+sogn&source=bl&ots=uxZLemI6iT&sig=ACfU3U29npZSA_c4j6qDWmUdaiTdSd1Uww&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwir7KGazoHnAhVqkosKHVPPDRQQ6AEwA3oECAUQAQ#v=onepage&q=grundtoft%20sogn&f=false.) Volf v. der Wisch (+ 1648) til Unevads mor, ABEL von Ahlefeldt, avsto GRONENBERG omkr. 1597 (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31769&tree=2); hun hadde blitt gift 1. gang ca. 1588 med Schack Blome til Gronenberg (1559-95) (av den danske adelsslekt BLOME, som dog var kommer fra det hannoveranske i Tyskland [nærmere bestemt fra grevskapet Wunstorf i amtet Blumenau: se inntil videre følgende nettside: http://www.woydt.be/genealogie/g13/g139/1395bldi01.htm. Ja, også denne nettside, som behandler «Adelheit Blomes aner», kan det vises til: http://www.arendi.de/Genealogie/Portrait/Forum/Artikel056.htm. Men se først og fremst Otto Hintze: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» {Hamburg 1929}, som finnes oppført – med sitater og kommentarer  – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929] og som meget sannsynlig sto i forbindelse med fyrstebiskop Johannes Schele av Lübecks familie på Herrenhausen i det 15. århundrede: se den kommende genealogi «Schele til Herrenhausen» ved – nå innlemmet i – Hannover) og hun var en datter av Henrik Poulsen von Ahlefeldt til Oregaard mm.  (+1583) (mor: NN!) og Catharine von Ahlefeldt (ca. 1530 Ore, Odense-), en datter av Bendix v. AHLEFELDT og Marg. Rantzau. – Det foreligger opplysninger fra Petersdorf på Femern om familien til en Heinrich Scheel (1580 Petersdorf-21. sept.  1634 Schwabstedt), som i 1625 – antagelig (p.g.a. halve barneflokkens fødselsår) i 2. ekteskap – ble gift med Magdalene Reimers (1600-) (❗️), og denne Heinrich var en sønn av Joachim Scheel (1530-) og Anna NN. Denne Joachim SCHEEL kan være identisk med mag. Joachim Scheel (+ 1598), som var sogneprest til Petersdorf på Femern før han ble det samme til St. Marie kirke i Lübeck, og som var en sønn av Joachim Schele og Gesche Oldehorst. Og hans hustru Anna NN kan muligens være identisk med den NN von Ahlefeldt, som var en søster av Henrik von AHLEFELDT til OREGAARD? Denne arbeidshypotese har jeg i hvert fall lenge arbeidet etter, og funnet den fruktbar, eller med stor forklaringsverdi, men jeg har ikke funnet beviser – og dessuten later det nå til, at Finn Holbek visstnok har kunnet korrigere både Bobés gamle opplysninger i dennes avhandling om slekten Ahlefeldt óg endog Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle av 1985 ved Henrik Poulsen: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14238&tree=2. Hvor Holbek, som vanligvis holder seg lydig til Danmarks Adels Aarbogs tavler, har sine opplysninger fra, om NN von Ahlefeldts ekteskap 31 okt. 1588 i Flensburg med Didrik Blome til Nehmten, vet jeg ikke (eller snarere: jeg forstår sammenhengen slik, at han henter opplysningen om Didrik BLOME fra DAA «Blome» av 1935, men uten å komme inn på hvorfor DAA «Ahlefeldt» av 1985 ikke rommer overensstemmende opplysninger)! Det er ikke kommet til, så vidt meg bekjent, noen korreksjoner m.h.t. aktuelle linje VII i Ahlefeldt-artikkelen (1985, s. 584 og 586) i DAA i årene etter 1985 (?). Og når Holbek kommer med egne synspunkter, skjer det gjerne i såkalte «notater», som kort og effektivt forklarer hvorfor. Men ikke her. (FORTSETTES!) Disse data om familien Scheel på Femern innebærer, at Magdalene REIMERS må ha vært en tvillingsøster av Heinrich Reimers født i det samme år 1600: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1514066#person-1506109. Men: Det fremgår av disse samme nettopplysninger, at Magdalene Reimers ble født i 1609 (og ikke 1600), endog på Tiselholt! Og for ytterligere å komplisere det hele (!), foreligger det også opplysninger utlagt på nettet, om at Heinrich Scheel (~ Magd. Reimers) var en sønn av en viss WALTER Scheel, et fornavn, som aldri dukker opp igjen i etterslekten! Allerede av denne grunn kan nok følgende opplysning i hvert fall eller helst betviles: https://www.geni.com/people/Henrich-Scheel/6000000012878225114❗️Selve denne nettsiden av 28. juni 2018 om Walter Scheel er ved Antoinette prinsesse Reuss, og hva hun skriver (på engelsk) om Magdalene Reimers’ farfar, Claus REIMERS (og visse medlemmer av familien Rantzau på Breitenburg), er uansett høyst interessant! Så vennligst klikk videre til siden om ham, Claus Reimers. (FORTSETTES.)🔻NB 3: Ovennevnte Ida Wedderkop født LANGEMAACK (datter av Michael Langemack [1622 Kiel-80 Neustadt], hovedprest i Neustadt 1647-89, og [~ 1648 i Neustadt] Margaretha Niemann [1631 Neustadt- begr. sst. 14. mars 1689] var en søster av Johannes Langemack (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) og Elis. Hane❗️ Se de genealogiske oversikter «Reimers» B6 og B9 samt flere andre steder, fx. genealogi «Hausmann». 🔻NB 4: Michael LANGEMACH (mor: Anna Cornap) var en halvbror av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter Margrethe Cat(ha)rine FOLCKERSAHM (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.) ble gift i hjemmet i Kbh. etter kgl. bevilling av 19. des. 1663 med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.), vollmester i Kbh. etc.: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 5: Catharina Folckersahm født LANGEMACHS helsøster Anna Langemach (+ 1671) ble i 1646 gift med Mat(t)hias Burchardi (1619 Kiel-78), sogneprest (hauptpastor) ved St. Nic. k. i Kiel, hvis datter Ursula BURCHARDI ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (~ 1668 Ida Langemaack)❗️Til slutt i dette korte Forord kan jeg også innrømme, at gikk jeg NÅ tilbake til november 2017, da jeg opprinnelig startet disse nettsidene, ville jeg ha lukket fast alle navn til sider, overskrifter, koder, statistikk osv. på en noe enklere måte og kalt spissartikkelen «Innledning til Maktens Genealogi» og de to vedleggene «Maktens Genealogi 1» og «Maktens Genealogi 2», skjønt navnevarianten «Skjult genealogi avdekkes/avdekket» også forklarer hva det her egentlig dreier seg om. Nemlig å bringe frem en mest mulig sann forståelse av de historiske hendelser, fx. den bakenforliggende årsakssammenheng m.h.t. hvem som ble tildelt de maktutøvende stillinger i enevoldsregjeringen fra 1660/61 av, på tross av at visse mennesker har gjort – og stadig gjør – sitt ytterste for å skjule slike avgjørende genealogiske sammenhenger: Jfr. den Moltke-Brügmann’ske våpenanalyse i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Aachen:1973 her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/❗️

Følgende tegn ⛔️ benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av sendemann Arne S. i Berlin: se https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. (Se særlig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942 og Kroglund:2016 for en rask innføring i hva som foreløpig er kjent om denne krigshistorisk sett relativt tidlige etterretningsvirksomhet i Norge.) Videre: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle «telefonnummereffekten», fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand.) 🦩Her kan det også gjøres oppmerksom på denne lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543. 🦩(Etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Og visse feil er blitt funnet på de mange Reimers-oversikter [som nevnt i SkjultGenealogiAvdekket, første del], men da det vil komme reviderte oversikter i 2020, utdypes dette ikke nærmere her.)

🔻NB 1: På nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, første del (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) står oppført i genealogi «Burenius» i litteraturlisten henvisningen Friis-Petersen:1932 = «Kannik i Ribe Niels Torkilsen Lym og hans efterkommere…». Men denne henvisning finnes også på nærværende nettside (MaktensGenealogi.axelscheel.net) i litteraturlisten  til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre foreligger samlet en del opplysninger om slekten Liimes genealogi i relasjon til slektene Scheel og Giese, Lerche, Lemming, Vibe (Wibe), Reiminch óg REIMERS, Wildschütz og SPEND m.fl. Så se dér m.h.t. genealogi Liime (altså: her nedenfor).

🔻NB 2: En god nyhet for nettsiden(e) axelscheel.net: I juni 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august 2018  har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert.

I desember 2018 og januar 2019 har det igjen vært en kraftig økning i antall besøk, særlig i Ohio i USA. – På den annen side – eller til gjengjeld – har det stadig høyere (over tredoblete) besøksantall også ført til en lavere gjennomsnittlig BESØKSTID: fra over 2 minutter pr. besøk sommeren 2018 til 54 sekunder den 14. februar 2019 (men også besøkstiden er igjen i stigning nå [og er på 58 sek. pr. 28. april] – etter at besøkene passerte de 24000). Og den 9. juni 2019 har den gjennomsnittlige besøkstiden steget til 1. minutt og 18 sek.

❗️Den 18.  januar 2020 var de årsgjennomsnittlige besøk steget til 🎯👁 97038 👁🎯, hvorav 20802 i Danmark, 17885 i Norge, 4546 i Tyskland, 4410 i Frankrike og – på en 7. plass – 2919 i California – og på en 11. plass – 2365 i Storbritannia. Videre – på en 16. plass – 1705 i Ohio og – nede på en 34. plass – 419 i Sverige. Og årsgjennomsnittlig  besøkstid ligger nå på 🧲👁 1 min. og 55 sek. 👁🧲 Så interessen er fortsatt laber i Sverige, skjønt den ellers – stort sett – bare vokser, skjønt det i de to siste månedene har vært en nedgang av besøkene i Ohio❗️                                                   

             🔻NB 3: Slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og ARENT KRAG ), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og  Aall behandles under nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net, som også – i likhet med nærværende nettside – er å finne som vedlegg på den innledende nettside galleriluscus.axelscheel.net, som først og fremst handler om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve. – På hovedsiden axelscheel.net finnes dessuten akvareller, portretter,  dokumenter og genealogiske oversikter mm.                                       I løpet av vinteren 2019 vil det bli ryddet opp på denne hovedside, nemlig i tråd med One.com’s overgang til One Photo, og det vil bli lagt ut – etter over et års pause i Galleri Luscus – flere nye håndskrevne, genealogiske oversikter på denne side – og annet. Fotokvaliteten på det nye One Photo er sikkert blitt bedre enn før, men for mitt eget vedkommende har det vært et savn å ikke lenger kunne bruke det gamle eller opprinnelige galleriet. Hele Galleri Luscus var nøye planlagt – og inntil videre  gjennomført  –  med dette for øyet: å være en tilpasning til dette første galleri med sin «åpne», mer oversiktlige struktur med mange «vinduer» og ikke – som nå – uendelige, loddrette «kolonner», for å si det slik (den som husker det opprinnelige galleriet, vil vel forstå hva jeg mener). Men sakte men sikkert vil jo også dette nye Galleri Luscus ta sin form. Egentlig er nå situasjonen denne paradoksale, at den opprinnelige «hovedside» mest er å betrakte som en «lagerside», et sted for lagring, etter at siden plutselig ble rotete, en slags midlertidig «kladd», som etter hvert vil få sitt hovedinnhold overflyttet til nærværende nettside og til det 1. vedlegget HiddenGenealogyRevealed! – Flere malerier er blitt forandret og nye er blitt malt; men – som allerede nevnt – det er først og fremst flere genealogiske oversikter som vil bli lagt ut i det kommende år, ikke så omfattende, som de mange oversiktene «REIMERS», men laget på den samme måten. Og endelig: den grunnleggende genealogi «Spend», som jeg jo egentlig burde ha presentert først. (Og flere oversikter «Vibeke Kruse».) Men visse gåtefulle forhold har forsinket meg. Og også denne genealogi, «Spend», vil være på plass, håper jeg, før vinteren 2019/20 er ferdig).

🔻NB 4: Og som sagt under innledningen til den første nettsiden HiddenGenealogyRevealed, er alle artiklene vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. – Tycho de HOFMAN er omtalt i spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve, og han vil også bli omtalt i den kommende Spendgenealogi. Men se inntil videre denne artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Kruse  – eller heller: Dén versjon av artikkelen, hvis hovedinnhold gjengis her nedenfor snart. Her kommer det frem en interessant familiær relasjon, nemlig mellom Ch. Kruse (1636-57) og fetteren, Jacob von Bülow (1636-86), som var gift med Anne Catharina Trane, hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), var gift med generaltollforvalter Giord Andersen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giord_Andersen_(1651–1720), eller bedre: denne artikkel slik den presenteres på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, forøvrig en artikkel med lenker videre til artikler i både NBL og SNL, og særlig anbefales artikkelen om ANDERSEN i Store norske leksikon). I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes også en revidert utgave av hele lokalhistoriewiki.no-artikkelen om duellanten «Joachim Ernst Scheel», nemlig som supplement til opplysningene om den nære slektsforbindelse mellom Ch. KRUSES 1. (virkelige) hustru, Anne Sophie Brockenhuus, og én av de to Frantz RANTZAU’er i duell med nettopp J. E. Scheel. Av betydning for slekten Scheels genealogi er det videre, at denne Christian Kruse til Hjermeslevgård i 1693 ble gift 2. gang med Maren Jacobsdatter (1681 adlet) v. Lossow (1639-87), en datter av Jacob Nielsen (1604-64), offiser og borger i Kbh., og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup (+ etter 1673), en datter av Benedict von ANDERSEN til KLÆGSBØL (+ etter 1609) og Anne Bendixdatter ROSENKRANTZ, som var en søster av den til slutt henrettetede bedrager Christoffer Rosenkrantz til Høgsbro, KOGSBØL (Kocksbüll på tysk) og Hundsbæk (se http://ribewiki.dk/da/Hundsbæk_Hovedgård – og se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Bendixen_Rosenkrantz) og altså en datter av Bendix Iversen ROSENKRANTZ til Kogsbøl (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsbøl_Ladegård) og Klixbüll (Klægsbøl på dansk: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Klixbüll) og Anne Carstensdatter GRIB (+ etter 1604). Bemerk at Christoffer Bendixen Rosenkrantz’ hustru, Johanne GALSKYT (~ 1° Ludvig Nielsen [Rosenkrantz] til Høgsbro [+ før 29. juni 1591], hvis mor var Anne Hansdatter Breide, som døde 1551 i Haderslev), var en søster av Anne Pedersdatter GALSKYT (1548-1600), som i 1579 ble gift med Mogen Juel til Juellingsholm (+ 1587), hvis yngre bror, Johan Juel til Donslund (+ 1577), ble gift med Sophie Andersdatter SANDBERG av Kvelstrup og Løjstrup (~ 2° Niels Stygge, hvis datter Kirsten Nielsdatter STYGGE ~ Christoffer Bendixen ROSENKRANTZ til Kogsbøl, Høgsbro og  Hundsbæk i dennes 3. ekteskap)❗️Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30327&tree=2.

🔻NB 5: I 1610 ble altså Christoffer Rosenkrantz henrettet på skafottet, hvoretter hans kreditorer i 1613 solgte KOGSBØL (KOCKSBÜLL) til statholder Gert RANTZAU. Og noe senere (i 1630) skulle nettopp Kogsbøl  komme til å bli forvaltet av Heinrich REIMERS: se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor også følgende lenke finnes med disse og andre opplysninger om slekten REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm). Se også litteraturlisten til nærværende Ch. Kruse-artikkel under Faasch:1958❗️Her fremgår det, at Christian Rantzau (1616-63) (mor: Dorothea Brockdorff) gjorde Heinrich Reimers «zum Verwalter auf Koxbül [= Kogsbøl], Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter» av Lindewitt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lindewitt -hvor – i samme «Gemeindegebiet» – også Risbrig ligger!), Höxbroe (se http://ribewiki.dk/da/Høgsbro_Hovedgård, en artikkel med interessante opplysninger også om aktuelle gren av slekten Rosenkrantz, og om familien Rantzau av Breitenburg❗️) og Klixbüll. Videre: Bendix Iversen ROSENKRANTZ var født i Emmerlev (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Emmerlev_Sogn), Højer, Tønder, og hans hustru, Anne Carstensdatter Grib, som i 1582 var enke, og som stadig levde i 1604, var en datter av Carsten GRIB [GRYP] til KOGSBØL (se  http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kogsboel) og Gribsgård i Emmerlev, som av kong Fr. I fikk livsbrev på fogderiet på Ærø, nevnt 1539 og i 1567, da han bodde i Kiel, og hvis våpen var et ørne- eller gribblår: se nærmere om ham under den kommende genealogi «Schele i Kiel»❗️Se også det fine kart i denne nyttige artikkel med lenker til kretser og kretsfrie byer: https://no.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein.

🔻NB 6: Det bør undersøkes nærmere om det ikke er enten den Carsten Gryp i Slesvig, hvis enke i 1571 var Marine (se litteraturlisten nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Gether:1986 og Naumann:1971 ❗️) eller – kanskje snarere – borgermester i Kiel CARSTEN Gryp (Griep) (+ 1553), som egentlig var far til Anne Carstensdatter (Rosenkrantz født) «Grib»?❗️På nettet sies hennes mor å ha vært en ANNE Ahlefeldt «af Haselau» (i Pinneberg ved Hamburg: se https://www.kuladig.de/Objektansicht/KLD-290023), en mystisk – fiktiv? – person, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog. Og denne Anne skal ha vært gift med en Carsten «Grib», som i 1539 og 1567 nevnes som vogt på Ærø, skjønt samme årbok – i stamtavlen «Rosenkrantz» – nøyer seg med å fortelle, at Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og «Gribsgård i Emmerlev» var gift med «Anne Carstensdatter Grib, var 1582 enke, levede 1604» (DAA 1985-87, s. 787). Men det sies intet mer om faren, Carsten, og intet om en mor! Forøvrig later det til at denne såkalte barnefar Grib egentlig het Grip! I en artikkel av Bjørn Poulsen i Sønderjydske Årbøger, «Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen • Et herredsfogedsregnskab fra Sønder Gos herred 1474-75» (som finnes utlagt på nettet), skriver nemlig forfatteren innledningsvis – på s. 73 – om kong Fr. I’s «bestalling for Karsten Grip [❗️] fra 1528». (Poulsen, B. (1991). Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen. Sønderjydske Årbøger, 103(1), 73-86. https://doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v103i1.80483.) – På den annen side: borgermester Carsten GRIEP (Grypp, Gripp, Grip) var fra Hamburg, og hans yrke var bokhandler. Og hans hustru var Anna (!) Rodenburg, en datter av Johann(es) RODENBURG (RODENBORG), borgermester i Hamburg, og Cecilia Langenbeck, hvis bror Detlev LANGENBECK druknet som jurist på Femern og hvis bror Garleff LANGENBECK var gift med NN Koep, hvis søster Elisabeth Koep ~ 1° 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt Vogt!); ~ 2° 1540 Caspar Fuchs til Bramstedt, kansler i Tyske Kancelli i Kbh., hvis datter Elisabeth Fuchs ~ 1575 Gerhard Steding(k), holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (under Adam Tratziger [kansler på Gottorp 1558-84: se   http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Adam_Tratziger] og Hieronymus Schultze [kansler 1584-91]: jfr. litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her like nedenfor under Hoffmann:1986, hvor det bl.a. står om Clara Harges ektemann Georg CÖRPER: «In Georg Corpers Leben trat mit der ernennung des Hamburger Syndicus Dr. Adam Tratziger [❗️] zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein.»): Se http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Gerhard STEDING(K)S datter med «Elisabeth v. Fuchs», Elisabeth v. Stedingk (+ Barnekow 1656) ble gift etter 1606 med Joachim v. Plessen til Barnekow og Köchelstorf, hvis sønnedatter Abel Magdalene von Plessen ble gift med Thomas von Wetken (+ 1695) til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (~ 1° Katharina Gerdes): Se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971❗️Se videre de kommende genealogier «Vibeke Kruse» og «Schele i Kiel». (🦋En bror av Caspar FUCHS var domherren i Hamburg 1564/66 Kilian Fockes/Fuchs [~ NN], hvis datter Margrete FUCHS [FOCKES] ble gift med Johannes Wetken [+ 1616], borgermester i Hamburg 1614 og gift 2. gang med Maria vom Kampe og 3. gang i 1595 med Elisabeth v. Eitzen [1578 Hbg.-1649]: se s. 12 i «Dat Slechtbok» hér: 🔻NB❗️https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/06/Dat-Slechtbok.pdf. Sønnen av 2. ekteskap [evt. av 1.), Johann WETKEN [1584-1643], ble gift 1. gang med Sophia v. Pein, hvis søster Anna von PEIN ble gift i 1611 med Wolder SCHELE [1579-1649], sønn av Martin Schele [mor: Gesa Oldehorst] og Elisabeth Schacht.🦋) Og se her like nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916❗️(P.g.a. lenkene i følgende tyske artikkel om Tratziger, se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger. TRATZIGERS svigerfar, Georg v. Zeven, var en sønn av borgermester i Hamburg Erick van Tzeven og Cath. vam Holte og en bror av Metke v. Tzeven, som i ekteskap med Hinrich Soltow ble mor til Alheid SOLTOW, som ble gift med Cord Kruse (❗️), 1537/58 (1551 nevnt sammen med Hermann Schele), hvis datter Anna KRUSE (+ 1565 i Hamburg) ble gift før 1552 med Johann Koep (+ før 1565), tuchhändler, en bror av ovennevnte Elis KOEPS (~ 1540 Caspar Fuchs) og NN KOEP (~ Garlef[f] Langenbeck) (❗️) og hvis sønn Konrad (Cord) KOP (COEP), 1569/97, ble gift i 1590 med Gesche SCHELE, datter av Benedict Schele (+ før 1576) og Marg. Staties og søster av Ursula SCHELE, som ble gift med Dirich KRUSE, hvis sannsynlige sønn Benedict (neppe «Olai»!) KRUSE (CRUSIUS), kgl. svensk hoffrettsassessor (som ikke kalles «Olai» i nyere litteratur, fx. i Deutsches Geschlechterbuch «Moller», s. 259: se litteraturlisten), som ble gift med Margaretha Karin Lorensdotter (Larsdatter) HARTMANN (her kommer senere drøftelse) og hvis datter meget mulig kan ha vært Wiebke (Vibeke) CRAUSEN (KRUSE), Christian IV’s elskerinne og mest langvarige samboer og søster av bl.a. Hinrich Kruse, husvogt i Steinburg før 1632, da han ble husvogt i Krempe, senere i Segeberg – og av NN Kruse, som ble svigermor til gartneren på Rosenborg slott = David König? Benedict KRUSE og Karin HARTMANNS datter Cath. Crusius (Kruse) (1625-) ble i 1645 i Hamburg gift med Vincent Moller (vom Baum) (1614-68), 1654 adlet v. Müller i Sverige. Og ovennevnte Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE er antagelig identisk med dén Dirick Kruse (Dirick=Dirich=Dirk=Dietrich), hvis bror, Caspar Kruse (Crusius), 1582 Lic. jur., i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg 1580 og enten 1. hustru, Cath. Polde, enke etter Simon Bruno (Braun/Brauns), prest til Michaeliskirche i Lüneburg, før han i 1561 ble utnevnt til superintendent i Lübeck og 1566/67 også i bispedømmet Verden, eller 2. hustru, Christine Münster, hvis mor, Agnethe von Dithmersen (Dithmers) (+ Hamburg 20. juli 1584) (~ 1° i 1537 med Ludolf von Schneverdingen [+ 1540]), var en datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, hvis mor var Ilsabe Schele fra Lüneburg! (Se mere detaljert om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990/93❗️Se da også en kommende genealogisk oversikt «Vibeke Kruse/Schele i Hamburg», hvor det fremkommer, at ovennevnte Ludolf von SCHNEVERDINGEN [+ 29. jan. 1540] hadde en søster, Alheid von Schneverdingen [deres begges mor var Richel Lange], som i 1511 ble gift med Hermann vom Rhyne, 1526-39 Sülfmeister, en sønn av Bartold van den Ryne [vam Rhyne, de Reno] og 1. hustru Kath. Soltow og altså en helbror av Anna vom Rhyne ~ Albert Westede i dennes 2. ekteskap [~ 1° Anna Bekendorp, enke etter Matthias vom Rhyne og mor til Cecilia WESTEDE, som ble gift med Hinrick Wittekop, og til Marg. WESTEDE, som ble gift med Hermann Schele: se C.F. SCHEELS maskinskrevne oversikt over de «Schele i Hamburg» her nedenfor i tilknytning til nettopp litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under samme litteraturhenvisning Hein:1990:93❗️ ). Dirick og Caspar KRUSE var nemlig sønner av Dirich Kruse, nevnt 1558 i Hamburg (og Geske Vagedes [v. Vogedes], en datter av Hans v. VOGEDES og Anna v. Ellingen, datter av Hans v. ELLINGEN og Metta Kruse!), og denne Dirich KRUSE nevnt i 1558 var en sønn av nettopp ovennevnte Cord Kruse og Alheid Soltow! Dessuten var ovennevnte Metta KRUSE en søster av Diederich Kruse, som med en av sine to hustruer var far til Cord Cruse, som ble gift med Alheid Soltow! Diederich KRUSES to hustruer var Cecilia Wichtenbek (~ 1° Albert Sommer) og WOBBEKE NN, enke etter NN Koene. Her kan også nevnes, at ovennevnte Karin Larsdatter HARTMANN var en datter av gullsmed i Stockholm Lorentz Hartmann (+ 1617) og (~ 1595) Margareta Pedersdotter Skuthe og en søster av Lorentz Hartmann, som i ekteskap med Catharina Böckmann ble far til Johan HARTMANN 1664 i Sverige adlet Adlerhielm: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732. Og Margareta SKUTHE ble gift 2. gang i 1620 med den kjente svenske sendemann og resident i Hamburg (etc.!) Johan (1629 adlet Adler friherre) Salvius, som i 1648 ble svensk riksråd: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius. Johan ADLER SALVIUS malt av ukjent kunstner. (Foto: Nationalmuseum.) – Men disse korte bemerkninger bør inntil videre bare betraktes som en foreløpig skisse av den kommende genealogi «Vibeke Kruse», som etter hvert vil få sin endelige form i tilknytning til litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt Kruse med en blå jødelue i våpenet) under Hein:1990/93 (og nemlig dette kompakte to-bindsverks presentasjon av patrisierslekten Kruse fra LÜNEBURG) qua en viss rekke genealogiske oversikter.  

🔻NB 7: Anne Carstensdatter GRIB hadde også datteren Dorothea Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift to ganger: 1. gang med Peder Norby til Urup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41799&tree=2), som ble henrettet 23. juli 1595, og som var en sønn av Oluf Lauridsen NORBY til Steengårde og Maren Henriksdatter (Sandberg), hvis søster Anne Sandberg (mor: Berete Albrechtsdatter Emmiksen – hvis mor atter var Ingeborg Clausdatter Dyre) i ekteskap med Iver Vind til Starupgaard (❗️) ble mor til Jacob Vind til Store Grundet, som ble gift med Else Høeg (Banner), hvis sønn, hr. Iver Vind til Store Grundet (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Vind), i ekteskap med Helvig Skinkel (mor: Mette Steensdatter Bille) ble far til Anne VIND, Arent von der KUHLAS hustru og svigermor til Mogens KRAG til KAAS: se genealogi «Krag»❗️Og 2. gang ble Dorothea ROSENKRANTZ gift med Christen Munk til Ørnhoved (~ 1° Anne Grøn), og med ham ble hun mor til to døtre, hvorav Anne Munk (Vinranke) ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT [+ før 1641]), hvis søster, Berete Clausdatter Mund (+ 1650), ble gift i Roskilde Domkirke i 1626 med Mogens Pax til Torup, som hadde blitt oppdratt sammen med hertug ULRIK: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9953&tree=2 ❗️Se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling under overskriften «Familie». Eller snarere: se denne artikkel slik den (sånn omtrentlig) opprinnelig var her snart nedenfor etter artikkelen om Christian Kruse (av den adelige, danske slekt)❗️

🔻NB 8: Det gikk ikke mange timer før lokalhistoriewiki.no-bruker Kallrustad (Trond Nygård), nemlig den 18. des. 2019 kl. 08:58, fant det nødvendig med «(rydding, tar ut unødvendig detaljerte slektsopplysninger)», slik at også mine kildeangivelser og begrunnelser i forbindelse med Tor WEIDLINGS feilopplysninger om Ch. KRUSES ekteskapelige forhold nå kommer frem på amputert vis. Derfor gjengis her versjonen forut for Kallrustads ryddesjau, skjønt noe tilpasset nærværende nettside (revisjonen fra 17. des. kl. 22:34 kan sees på lokalhistoriewiki.no under artikkelens revisjonshistorikk, men følger også hér, om enn altså tilpasset denne nettside og med langt flere litteraturhenvisninger, da den fjernede teksten kun hadde med henvisningen til Weidling:2000, dog med alle de tre underpunkter A-C intakte):

🦩🦅 Christian Kruse 🦅🦩

Christian Kruse (1636-1699), som døde i København, var amtmann i Nordlands amt og av den danske adelsslekt, som førte en blå jødelue med røde oppbrett på sølv i sitt våpen. Han var en sønn av landkommissær Jørgen KRUSE til Hjermeslevgård og Ryomgård (født før 1598, død 1666) og Beate Jochumsdatter von Bülow (1609–1657). (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2.) Hans fetter var Jacob von BÜLOW til Åker (Vang på Hedmarken), som var gift med Anne Catharina Samuelsdatter Trane: se Thrane (slekt). Anne Catharina TRANES søster, Elisabeth Trane, var gift med generaltollforvalter Giord Andersen, som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg (se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor), som var en bror av Christian KRUSES svigermor Helvig Ulriksdatter SANDBERG nevnt her nedenfor❗️

Kruse ble forlovet med Sophie Amalie Ovesdatter Brockenhuus, som døde før bryllupet den 22. april 1681 i Hamburg, en datter av offiser og senere oberstløytnant og sjef for rosstjenesten i Norge, Ove BROCKENHUUS, og  Sophie Spang: se BrockenhuusMen deretter ble han 1. gang virkelig gift med Anne Sophie Brockenhuus (1652 Ullerup gods, Galtrup, Morsø Nørre H., Thisted—etter 25. okt. 1690, 38 år gammel), en datter av Sivert BROCKENHUUS og Helvig Ulriksdatter Sandberg (❗️se https://www.geni.com/people/Helvig-Sandberg-til-Ullerup-Skarregaard/6000000017121285218). Da Helvig SANDBERG også var mor til Helvig Sivertsdatter Brockenhuus, som i ekteskap med Claus Beenfeldt adlet Løvenkrone ble mor til Helvig Ingeborg Beenfeldt von LØVENKRONE, som ble gift med Peder Mortensen Selle: se den kommende genealogi «Spend»❗️Og Helvig SANDBERGS bror, Thyge Ulriksen Sandberg (1618 Lundenæs-59 Nyborg), ble gift med Karen Eriksdatter Juel (1626 Gudumkloster-56), hvis yngre bror var Jens lensbaron Juel til Juellinge og Juellund (1631-1700), som ble gift 1. gang i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-85) og 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Holgersdatter Vind (1660-92). Og 3. gang ble lensbaron JUEL gift i 1694 (!) med den unge Dorothea Krag (1675-1754) (~ 1701 Christian Gyldenløve [1674-1703]; ~ 1715 Hans Adolf v. Ahlefeldt [1679-1761], hvis slekt førte en hund i sitt våpen). Da kong Ch. V noe forundret spurte sin tidligere svigerdatter Dorothea Krag om hvorfor hun ikke hadde forblitt en fyrstesønns enke, men hadde inngått et nytt og 3. ekteskap med en skarve adelsmann, svarte Dorothea Krag, at en levende hund vel var å foretrekke fremfor en død løve. Se forøvrig denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve, hvor det finnes flere interessante lenker, bl.a. til artikler om begge den tidlig avdøde Gyldenløves ektefeller, altså også til 1. hustru, Charlotte Amalie komtesse Danneskiold-Laurvig (1682-99), Ul. Fr. Gyldenløves datter, som ble gift med sin fars brorsønn, Ch. Gyldenløve, på Københavns slott den 27. november 1696.

Den 11. august 1693 ble han så virkelig gift for andre gang med Maren Jacobsdatter von Lossow (adlet 1681 v. Lossow) (1639–1697), en datter av offiser og borger i København, Jacob Nielsen (1604-64), og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup, hvis mor var Anne Bendixdatter Rosenkrantz av KOGSBØL: se her ovenfor under det 5. NB❗️Jacob NIELSENS eldre helbror var Søren Nielsen Hofman (1600 Randers-1649 sst.), som i ekteskap med Gertrud Pedersdatter Tøgersen ble oldefar til genealogen Tycho de Hofman (1714-64): se spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/Var-fru-Brüggemann-født-Krag-egentlig-en-datter-av-Christian-Gyldenløve-og-Dorothea-Krag?/) og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman. – Kort fortalt ble Ch. Kruse hoffjunker i 1667 og forskjærer i 1669. I 1667 fikk han rang av kammerjunker. Han var amtmann i Nordlands amt fra 1686 til 1691.

🌹LITTERATUR:🌹

♦️Billig, Wolfgang: «Die Schele und andere Dannenberger Vorfahren der am 23.8. 1711 geborenen Catharina Lucia Krüger», i: Norddeutsche Familienkunde — Heft 3/1986. (Fra 1987 er Norddeutsche Familienkunde en bestanddel av Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde (ZNF); se her: http://www.genealogy.net/publikationen/nfk/1986-1989.htm.)
♦️v. Bothmer, Henriette und Hermann: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n  1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. IV: «Der Stammvater der Familie ‘von Bothmer’ und ein Teil seiner Nachkommen nannten sich ‘von Lachem’ (v. Lacheim). Lachem, bei Hessisch Oldendorf, war ‘Ort’ einer bedeutenden Forstvogtei. Dagegen nannte sich Ulrich (Tafel I/2), der älteste Sohn des Gerd von Lachem, ‘von Bothmer’. Bothmer an der Leine war einerseits der ‘Ort’ seines wichtigsten Lehns (Großes Hoyer Lehn), andererseits aber der ‘Ort’ eines ‘Vrigud’ (2-Hufen-Gut zu Bothmer), das ihm über seine Mutter anzusprechen ist… …. Bemerkenswert ist, daß in der VI. bis VIII. Generation der Familie neben dem Namen ‚ ‘von Bothmer’ die Namen ‘von Essel’ und ‘von Wendenbostel’ urkundlich sind (Tf. III). / Essel und Wendelbostel waren ‘Orte’ speziellen dienstlichen Funktionsgutes: Essel der eines Burgmannslehns (2-Hufen zu Essel) bei der Herrenburg einer sich bildenden Landesherrschaft, Wendenbostel der eines ‘Gogrefenhofes’ in einer kleinen Herrschaft. Die Herrenburg bei Esel war die ‘Utzenburg’ oder ‘Ulenburg’ des Edelherrn Dietrich II ‘Mirabilis’ von Holthusen als Vorgängers der Edelherren von Hodenberg auf der Burg Hodenhagen. Wie der spätere Lehnszusammenhang deutlich macht, waren das Burgmannsgut zu Essel und der damit verbundene Dienst sowie das Muntfreiengut zu Bothmer über die Stamm-Mutter v. Vulde eingebracht worden. / Der ‘Gogrefenhof’ zu Wendenbostel war der Herrschaft Steimbke am Grinder Walde der genannten Edelherren von Hodenberg zugeordnet. Ein Gogrefe hatte das Landesaufgebot in einem bestimmten Bereich der ‘Landesherrschaft’, d.h. er bot die ‘Leute’ des Landes zu ‘Landesdiensten’ auf. / Der v. Bothmersche Stammvater Gerd von Lachem trat Mitte des 12. Jh. im Kreise der ‘Großen‘ Ministerialen Heinrichs des Löwen und als Mitglied von dessen ‘Rat’ in Erscheinung. Die alten Lehne der v. Bothmer lassen erkennen, daß Gerd von Lachem in Verbindung mit der Forstvogtei zu Lachem eine ganze Reihe weiterer Dienstfunktionen ausübte. Als Burgvogt der Drakenburg zählte er zu deren Burgmannsachaft, gleichfalls gehörte er zur Burgmannschaft ‘zu Rethem’ (Utzenburger Burgmannschaft). Augenscheinlich zählte er darüber hinaus zur Burgmannschaft der Burg Ricklingen (Schloß Ricklingen bei Wunstorf). Diese gehörte den Edelherren von Ricklingen, danach den Grafen von Wunstorf. Die Edelherren von Ricklingen waren eines Geschlechts mit den Grafen von Wölpe und den Edelherren von Holthusen. Ihre nahen Verwandten sind die Edelherren von Hodenberg, die Grafen von Roden/Wunstorf und die Grafen von Hoya.» – Nå har jeg valgt å behandle den schelske genealogi i kronologisk rekkefølge. Når grevene av Paderborn vil bli undersøkt qua medlemmer av det edelherrelige hus von Grove, vil også ovennevnte «Mirabilis» (se https://books.google.no/books?id=HPc-AAAAcAAJ&pg=PA209&lpg=PA209&dq=dietrich+mirabilis+von+holthusen&source=bl&ots=LJQyXgGnu8&sig=ACfU3U3AkWldyeF5CUtrEAX9rjpbHGJzPg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiZ3YOskN_mAhUwx4sKHe2nAZAQ6AEwCnoECAIQAQ#v=onepage&q=dietrich%20mirabilis%20von%20holthusen&f=false) bli gransket nærmere, for her finnes en forbindelse til slekten Schele; men når det i aktuelle genealogi «von Bothmer» antydes, at slekten v. Schele skulle kunne nedstamme fra Gerhardus de Lachems sønnesønn Henricus de Lachem, gen. 1219, «Ministeriale d. Pfalzgrafen Heinrich, + vor 1232» og «Stammvater der v. Lachem (Lachheim) / v. Haddenhusen (?) / v. Schele (?)», som det står på s. 4, «Tafel I / Entstehung der agnatischen Familie von Bothmer / I. – III. Generation», har jeg, for min egen del, ikke kunnet finne ett indisium for at så skulle være tilfelle. Noen kildeangivelse(r) for denne merkelige anmodning bringer de to forfattere heller ikke. Men videre: S. 52 (understrekningene stammer fra originalteksten, viser det brukte navn og har altså intet med lenker å gjøre; fete typer er ved A.S.): «Tafel XV / Graf Johann Caspar [v. Bothmer]/ * Arpshagen 30.7,1727, + Kiel 24.3.1787, Kgl. dän.GKonferenzRat, OPräs.v.Kiel, 1755: dän.a.o.Gesandter i.London, OHofmst.d. Kgin Caroline Mathilde von DK, die er 1766 nach ihrer Trauung von London nach Kopenhagen begleitete. / ~ Schloß Bothmer 9.9.1763: Margarethe Eleonore Gfin v. Schweinitz u.Krain, Frn v.Kauder, * Stephansdorf 8.4.1736, + Itzehoe 5.4.1803. T.d. Hans Julius Gf. v.Schw.u.K., Frhr. v.K., z.Stephansdorf, u.d. Helena Hedwig v.Schweinitz – 3. Majoratsherr [og far til 7 barn, hvorav :] 564 Freiin Sophie Juliane Johanne [v. BOTHMER] / * Trawendal 20.3.1771, + Nürnberg …7.1846. / ~ Breitenburg 6.9.1784: August Wilhelm Franz Gf zu Rantzau * Breitenburg 27.5.1768 + Breitenburg 17.9.1849 / Fkhr., Ghzgl.holst.-oldenbg.GRat z. Glückstadt, Domhr z. Lübeck [og] 565 Freiin Charlotte Friederike Amalie [v. BOTHMER] / * Trawendal 18.7.1772 + Oldenburg/O. 5.5.1849 / OHofmst.a.Ghzgl. Hof zu Oldenburg. / ~ Itzehoe 30.10.1801: Ludwig August Werner Ernst Albrecht v. Schele, * Osnabrück 30.5.1778 + Doren/Vechta 20.10.1824. Kgl.pr.RegRat», sønn av Ludwig Clamor v. SCHELE (1741-1825) (mor: Agnes Philippine Louise v. Schele-Schelenburg!), herre til Kuhof og fra 1774 også til Schelenburg (skjønt 1778 solgte han Kuhof for 45000 taler til kong Georg III av England) og Klara Katharina Dorothea Philipine Freiin v. Münster (1747-99) av huset Surenburg. Datteren Fanny v. Schele (1806-) ble gift med Georg Fridag til Daren og den eldste broren var den stokk konservative – eller snarere reaksjonære – Georg Victor Friedrich v. Schele til Schelenburg og Alt-Schledehausen (1771-1844 Schelenburg), kgl. geh.råd osv. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele), som det finnes et portrett av – med det korrekte våpen påmalt❗️- i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829. – Georg v. SCHELES mors halvbror, Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster Freiherr von Grothaus (1766 Osnabrück-1839 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster) malt av Peter Edward Stroehling 1822 (olje på lerret):
🔻NB 1: Denne Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (1783-1858), en datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal (1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeldt, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELDT (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark): og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB merket med rød trekant❗️(Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher!) 🔻NB 2: Ovennevnte Ernst graf von MÜNSTER var en sønn av Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster til Surenburg (1721-73) og dennes 2. hustru (~ 1759) Eleonore von Grothaus zur Ledenburg (1734-94), datter av Ernst Philipp Ferdinand von GROTHAUS zur Ledenburg og Anna Friederike Freiin von Oldershausen. Og Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER var en sønn av Johann Heinrich Christian (Ludwig?) v. Münster (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var en von Schele)❗️🔻NB 3: Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTERS 1. hustru (~ 1745) var Dorothea Philippine Wilhelmina v. Hammerstein-Gesmold (ca. 1730-ca. 1758), med hvem han ble far til Ludwig Clamor v. SCHELES hustru – og til baronesse Friederike Luise Philippine v. Münster (1757 Osnabrück-1841 Hannover), som ble gift i 1775 med Ernst Franz Graf (riksgreve) von Platen-Hallermund (1739-1818), hvis datter, Sabine Louise Juliane (Luise Julia) grevinne von Platen-Hallermund, (1780 Linden i Hannover-1826 Hannover) ble gift i 1801 med Albrecht Friedrich Wilhelm Christian Anton Ferdinand von Malortie (1771-1847), fra hvem Claus von Amsberg (~ dronning Beatrix av Nederland) nedstammet i 5. ledd. 🔻NB 4: Denne Ferdinand v. MALORTIE født i 1771 var en sønn av Charles (Karl) Gabriel Henri von Malortie-Bimont (1734-98) og (~ 1770) Friederike von Mandelsloh, en datter av Carl Friedrich von MANDELSLOH (1705-1763), herre til Ribbesbüttel og hoffmarskalk i Wolfenbüttel, og (~1740) Caroline Sophie Wilhelmine friherreinne von Bothmer (1707-1751 Wolfenbüttel), en datter av Friedrich Johann friherre von BOTHMER (1658 Lauenbrück-1729 København), kgl. storbritannisk og kurhannoveransk gen.ltn. og gesandt ved det danske hoff, herre til Lauenbrück og Bothmer IV (ifølge Bothmer-tavle VIIIa) og 2. hustru (~ 1706) Sophie Charlotte von Moltke (1684 Hannover-1708 Lauenbrück). Og i sitt 3. ekteskap (av 4) med Sophie Hedwig von Holstein (1697 Neuenburg-1697 København) ble Fr. Johann v. BOTHMER far til Friederike Johanna Sophie Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-1754 Plön), som i 1737 i København ble gift med Christian Detlef greve von Reventlow (1710 Helsingør-1775 Kbh.), hvis svigerdatter F.S. Rømelings mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor; og hvis datter Friederike Louise grevinne (comtesse) von Reventlow (1746 Kbh.-1824 Pederstrup) ble gift 1. gang i 1761 med Christian Friedrich (Frederik) von Gramm (1737 Kbh.-1768) og 2. gang i 1777 med Christian greve til Stolberg-Stolberg (1748 Kbh.-1821), tysk oversetter og lyriker, hvis to søstre Henriette Auguste Luise Friederike grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1747-82) (~ 1763) og Augusta Louise grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1753 Bad Bramstedt-1835 Kiel) (~ 1783) begge ble gift med Andreas Peter greve von Bernstorff (1735 Hannover-1797 Kbh.), som var dansk utenriksminister 1773-80 og 1784-97: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Peter_von_Bernstorff ❗️Og Fr. Johann v. BOTHMER var en sønn av kurfyrstelig geheimeråd, hoffrettspresident og landdrost Julius August friherre v. Bothmer (1620-1703) (~ 1° i 1650 med Gertrud v. Schulte, dtr. av Caspar v. SCHULTE til Kuhmühlen og Metta Adelheid von der Kuhla, hvis farbror Benedict v. der KUHLA ~ Hedewig von Issendorff❗️) og 2. hustru (~ 1655 i Lübzin, Mecklenburg) Margarethe Eleonore von Petersdorff, dtr. av braunschweig-lüneburgsk  geheimeråd og «Oberhauptmann» til Harburg, Hans v. PETERSDORFF,  og Eleonore Amalie v. Thun (Thüna, Thune). 🔻NB 5: Her kan også nevnes, at ovennevnte Friedrich Johann v. BOTHMER (1658-1728) var en yngre helbror av Johann Caspar Graf von Bothmer (Lauenbrück 1656-1732 London) (s. 26; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Minister aller deutschen Angelegenheiten u. GRat b.Kg Georg I./GB / In den Grafenstand erhoben». Gift 1. gang i 1684 på Herrenhausen med Sophie Ehrengard v. der Asseburg (1668 Eggenstedt-1688 Berlin), hoffdame på Herrenhausen, en datter av Christian Christoph v. der ASSEBURG til Amfurt og Eggenstedt (og Margarethe v. Alvensleben), hvis faster Klara Magd. v. der Asseburg ~ Henning v. Lützow, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dorothea v. Lützow ~ Georg Heinrich v. Scheel, storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. 2. gang ble v. BOTHMER gift i Dresden i 1696 med Gisela Erdmuthe Freiin von Hoym (1669-1741 Radeberg ved Dresden) (~ 1° Ernst Dietr. greve v. Taube), datter av Ludw. Gebhard Freiherr von HOYM, sachsisk geheimeråd og Kammerpresident, og Katharina Sophie v. Schönfeld. Datteren Sophie Charlotte Freiin von Bothmer (1697 den Haag-1748 Erbach/Odenwald) ble gift 1. gang i Dresden i 1715 med Heinrich (II) Graf Reuß (Dresden 1696-Obergreiz 1722), regjerende fyrste til Greiz, og 2. gang i Dresden i 1723 med Georg Wilhelm greve v. Erbach-Erbach (1686 Fürstenau-Wiesbaden 1757) (~ 1753 Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild- u. Rheingräfin). Datteren av 2. ekteskap, Sophie Christine Gräfin zu Erbach-Erbach, ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich fyrste av Nassau-Saarbrücken, og sønnen av 1. ekteskap, Heinrich XI (eldre linje) Reuß Graf u. Herr von Plauen, inviterte hjem til seg Bendix Ferdinand v. Scheel, som i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønn, Ludvig Nicolaus von Scheele, ble utenriksminister og altså begynte å skrive sitt etternavn SCHEEL med en avsluttende E: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele. Og ovennevnte Ludwig Gebhard von HOYM var en sønn av Christian Julius v. Hoym (1586-1656) og Gisela v. der Asseburg (1596-1677), hvis faster, Anna v. der ASSEBURG (etter 1553-1591) ble gift i Schermke i 1558 med Hans HARTMANN v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1593 Martha v. Bock u. Polach [+ etter 1610] [mor: Elis. Pflug]): se igjen genealogi «Scheel (Scheele)»❗️ 🔻NB 6: For å slutte en ring: Ovennevnte friherre Fr. Johann v. Bothmers 3. hustru, Sophie Hedwig v. HOLSTEIN (1697-1720), var en datter av Johann Georg v. Holstein (1662-1730) (~ 2° i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen [1686-1725] [~ 1714 med Jobst von Scholten {1647-1721}, enkemann etter Adelgunde Mechtilde {Mathilde} v. Rømeling {1654-1714}, hvis brorsønn, statsminister H.H. von Rømeling ~ Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»]) og 1. hustru (~ 1693) Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), en datter av Christian von BÜLOW til Rudbjerggård og Fredsholm (1643-1692) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12600&tree=2) og Øllegard von Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653 Aalholm Slot-1729 Rudbjerggård). Og Ch. v. BÜLOWS bror var Jacob v. Bülow til Aker (Åker) (1636-1686), som var gift med Anne Catharina Trane (+ 1712), hvis søster Elisabeth Trane (1650-1720) ble gift med Giord Andersen (1651-1720)❗️🔻NB 7: Den leser som gransker Finn Holbeks nettsider nøye, vil raskt kunne se at Holbek, kanskje fordi han holder seg så tett opp til Danmarks Adels Aarbog, ikke er helt oppdatert på den Bothmerske genealogi, fx. nevner han kun Johann Caspar Graf von BOTHMER (1656 Lauenbrück-1732 London) i forbindelse med 2. hustru, Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, slik at den uvitende leser intet får høre om det 1. ekteskap inngått på Herrenhausen i 1684 med hoffdamen dér, Sophie Ehrengard von der Asseburg. Men heldigvis nevner Holbek alle de 4 hustruer til grevens yngre helbror, friherren Friedrich Johann von Bothmer: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12543&tree=2. (Denne siden og dén under NB 6 har jeg selv besøkt den 5. jan. 2020.) Det 4. ekteskap ble inngått i København i 1724 med Bertha von Holstein (1705-1735 Tranekær), datter av Christian Friedrich v. HOLSTEIN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Holstein), kgl. overhoffmarskall etc., herre til Cathrinebjerg, og Bertha Scheel von Schack og gift 2. gang i Kbh. i 1730 med Friedrich (Frederik) greve v. Ahlefeldt til grevskapet Langeland og stamhuset Ahlefeldt (1702-1773), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen og (~ 1702) Ulrica Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig, Ul. Fr. GYLDENLØVES datter med Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg ❗️
♦️von Brandt, Ahasver: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Holthus», i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 54ff.
♦️Dahl, Aage: «Sønderjyllands Bispehistorie • Bidrag til den sønderjydske Gejstligheds Historie» (O. Lohse — København 1931). S. 40f: «56. 4/9 1698–1713. Henrich Muhlius. / F. Bremen 6/3 1666. Søn af Kbm. Diedrich Muhle og Margarethe Brandes. stud. Bremen 1686. imm. Hamborg s.A. imm. Giessen 1687. imm. Frankfurt am Main 168.. 22/5 1689 imm. Kiel s.A. imm. Leipzig. 30/1 1690 Mag. Leipzig. Var 1691 kaldet til Prof. Danzig. 1691 Prof. Græsk og Hebr. Kiel. tiltr. 8/2 1692. 1685 Prof. theol. sm. St. 1697 Sp. Nikolai K. Kiel mod Magistratens Vilje, inds. 15/4 s.A. 4/9 1698 till. Overhofpr. Gottorp. (Forts.)
♦️Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966): «Moller (vom Baum) / v. Moller, v. Müller / aus Hamburg», s. 229-341. S. 259 (fete typer denne og senere sider ved A.S.): Vincent Moller (1614 Hamburg-1668 sst.), «Lic. jur., Kgl. Schwedischer Geheimer Rat und Resident am Niedersächsischen Kreise zu Hamburg; .. 1640 Hofrat des Grafen von Ostfriesland, 27. 8. 1645 Rat bei Herzog Friedrich von Holstein-Gottorf, 1646 Geheimer Rat am Hofe der Königin Christine von Schweden, 1648 Schwedischer Gesandter am Niedersächsischen Kreise mit Sitz in Hamburg, wurde 8. 3. 1654 in den schwedischen Adelsstand erhoben; … ~ Hamburg 1. 9. 1645 Catharina C r u s i u s (Kruse), * Uppsala … 1625, + …, T. v. Benedict C., Lic. jur., Professor der Rechte zu Uppsala in Schweden, Rechtsgelehrter und Kgl. Schwedischer Hofgerichtsassessor, u. d. Margaretha Karin Larsdotter H a r t m a n n. Kinder (nannten sich v. Müller):» Sønnen Karl Gustaf v. MÜLLER (MOLLER) blev «Domherr zu Hamburg, Besitzer einer kleinen Dompräbende, resignerte dieselbe 13. 12. 1682 an Hinrich M e u r e r, den Sohn des Bürgermeisters M.» Datteren Margaretha Elisabeth v. MÜLLER (o. 1650-1694 Stockholm) ble gift i Stockholm den 6. mai med «Thomas Graf Polus» (1634 Revak-1708 Stockholm) (se  https://www.adelsvapen.com/genealogi/Polus_nr_44. ), hvis datter Sofia grevinne Polus (1674-1761) ble gift 1. gang i 1711 med kanselliråd Johan Peringer adlet Peringskiöld (1654-1720) og 2. gang i 1725 med överste Johan Jakob Scheffer adlet Ehrensvärd (1666-1731), enkemann etter Anna Margareta Mannerheim (1689-1723), datter av bankokomissarien Augustin Marhein adlet Mannerheim: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_1542 ❗️Med sin 1. hustru ble Scheffer tippoldefar til Albert Carl August Lars greve Ehrensvärd, som i 1852 ble gift i Christiania med hoffrøken hos dronning Josefina, Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt: se genealogiene «Vogt» og – her nedenfor – «Scheel (Scheele)» under Henrik Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, som var gift med to av Hedda Vogts eldre halvsøstre. – Her kan videre nevnes, at den yngste sønnen, Johann Vincent v. MÜLLER (MOLLER) (1661 Hamburg-), ble gift med Juliane Victoria von Brandt (o. 1678-Bederkesa 1752), datter av Carl Hinrich von BRANDT, kgl. svensk rittmester og «Grefe des Alten Landes, Besitzer von Abshof in Holland», og Barbara Elisabeth Trapmann og mor til to barn som ble gift: 1) datteren Katharina Juliana v. MÜLLER (1707 Grünendeich-Stade 1757), som ble gift i Alten Land 1727 med Peter v. Brandt til Brook  (1703-35), sønn av Carl Gustav v. BRANDT til Brook og Marie Christine Scharnhorst; og 2) sønnen Johann Vincent v. MÜLLER (1708-81) (s. 261:) «Kgl. Großbrit. und Kurfstl. Braunschweig-Lüneburgischer Generalmajor und Inspecteur der Kavallerie, Chef eines Dragoner-Regimentes, seit 1763 Besitzer des Gutes Bliestorf [se http://bliestorf.de/geschichte/9.html❗️] im Herzogtum Lauenburg», som ble gift 1. gang i Hannover slottskirke i 1750 med Dorothea von Hagen (1725-65), en datter av Philipp v. HAGEN (1689 Hannover-1748) (se https://nds.wikipedia.org/wiki/Philipp_von_Hagen), amtmann til Walsrode, og Dorothea Louise Bacmeister (1710-39), og 2. gang i Celle i 1767 med Luise Friederike v. Schilden (1741 Wustrow-Celle 1830), datter av Bodo Friedrich v. SCHILDEN (1697 Hannover-1765 Wustrow) (mor: Anna Katharina Rosine von Hattorf [1665-1735]!) (se https://www.geni.com/people/Anna-Catharine-Rosina-Hattorf/6000000015171689233), kgl. svensk og kurfyrstelig braunschweigsk overamtmann til Wustrow, besitter av Goldenbow i Mecklenburg, og Albertine v. Hugo og mor til Alberytine Juliane v. Müller (v. Moller) (1768-1829 Celle), som i 1791 ble gift med Anton Friedrich Wilhelm Ferdinand v. Bothmer (1758 Bennemühlen-1826 Solzenau a.d. Weser) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_von_Bothmer), major, arveherre til Bothmer, Bennemühlen, Essel og Vebeck, en sønn av Georg Friedrich v. BOTHMER til Bothmer, braunschweig-lüneburgsk «Schatzrat» og major (~ 1° i 1746 med Dorothea Magdalene v. Stolzenberg [+ 1746], og 2. hustru Sophie Hedwig  Agnes v. Schleppegrell (1729-1814), dtr. av August Friedrich v  SCHLEPPEGRELL, Holzgräfe zu Rethem, og Anna Katharina v. Hodenberg.🔻NB 1: Ovennevnte Bodo Fr. v. SCHILDENS bror, storbritannisk hoffråd Heinrich Andreas Edler v. Schilden til Haseldorf, Haselau osv. (1692-1755) ble adlet av keiser Karl VI i 1738 og i et forhold til Anna-Helene MÜLLER (❗️) (+1725) (se [«Elder» skal være Edler!]: https://www.geni.com/people/Anna-Helene-Elder-von-Schilden-zu-Haseldorf-Haselau-usw/6000000032629513918), vel et uekte fyrstebarn (?), hvis mor var Anna Catharina Beneken og hvis datter, Anna Henriette v. SCHILDEN til Haseldorf, Haselau osv. (3. nov. 1725-52 Haseldorf), ble adlet og legitimert av keiseren og i 1744 gift med Frederik Carl (adlet 1751 vonFriccius (1706-61 Hamburg), landkansler i Hertugdømmene, konferanseråd, domprost i Hamburg, hvis mor var Christine Marie Korfey (+ 1732): se genealogi «Burenius» (❗️), og hvis datter (av flere barn!) Elisabeth Henriette Friccius v.  Schilden (1750-1837 Uetersen) ble gift i 1767 med riksfriherre, keiserlig russisk geheimeråd/russisk konseilminister på Gottorp (ikke Ditlev v. Pechlin, men mere korrekt:) Detlev Philipp Pechlin von Löwenbach (1718-1772) (~ 1° Ottila Charlotte baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62] med hvem han ble far til Peter August riksfriherre Peclin von Löwenbach [1746-97], som i 1774 på Stubbe ble gift med Maria Christine v. Gössel av Stubbe [1735-83], hvis mor var Marg. Elis. v. Laurence og hvis bror, Georg August Gössel til Stubbe [1732-1800] i 1766 ble gift i Slesvig med Augusta Maria Anna v. Preusser [1737-1821], hvis sønn, kaptein  Hans Christian Otto v. Gössel [1772-1836], var med prins Christian (VIII) (Ch. Fr.) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant, og som i 1805 var blitt gift med Elis. Margarethe Scheel (1784-1806), en datter av Bendix Ferdinand v. SCHEEL (1749-1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstløytnant og kammerherre, og [~ 1783 i Itzehoe] Martha Charlotte Elis. Wi[e]bel [1760-1837], hvis mor var en Reimers: se Wikipedia-artikkelen om slekten «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel#.🔻NB 2: Som det fremgår av artikkelen om Bliestorf, sees her navnet og besittelsen til Georg Thomas von Wetken auf Schenkenberg skrevet riktig, og han ble gift i 1744 med Dorothea Juliana Eleonora von der Sode: jfr. genealogi «Burenius», det 5. NB merket med rød trekant i etterkant av portrettet av Bernhard VII zur LIPPE, hvor Cai Holger Thomas (!) v. Eybens mor omtales som Sophie Marie Agnese v. «Wetke af Senckenborg» (sic!) (1752 Mölln-1826 Rendsburg). Se også nærværende litteraturliste under Naumann:1971❗️

♦️Fehling, E. F.: «Lübeckische Ratslinie von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart • I. Die Ratslinie Nr. 1-1041 II. Anmerkungen — III. Register» (Lübeck 1925). S. 119 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «[Christoph] Gerdes war ein Sohn des Ratsherrn Martin Gerdes in Güstrow, Schwiegersohn von Johann Wedemhof, einem Vetter des Ratsherrn Bernhard Wedemhof (740). In zweiter Ehe heiratete er 1638 eine Tochter des holsteinischen Kanzlers Dr. Nikolaus Jungius [❗️se «Schele i Kiel» og se her nedenfor under Gether:1986]. Vom Rate war ihm der Gutshof Strecknitz zur Nutzung überwiesen. Seine Tochter Katharina [Gerdes] war mit Thomas v. Wetken, Besitzer des Gutes Trenthorst, verheiratet. Er starb am 19. Juni 1661 und wurde in der Marienkirche, deren Vorsteher er war, bestattet.» Se Naumann:1971 her nedenfor: Martin GERDES’ datter Katharina Gerdes va altså gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst (+ 1695), hvis 2. hustru var Abel Magdalene von Plessen, datter av August Friedrich v. PLESSEN (mor: Elisabeth v. STEDINGK AV BRAMSTEDT) og Anna v. Rantzau❗️
♦️Faasch, Rudolf: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischen Güter Lindewitt und Höxbroe 1631 -1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang 1959, s. 151-156 (fete typer ved A.S.). ⭕️ S. 152: «Reimers haben das nachstehende Wappen geführt: Kreuz mit gespaltetem Stamm, diesen kreuzend ein Doppel-Rosenzweig 6). [Note 6: «Wappen auf der Taufe in der Großenwieher Kirche. Geschenkt 1696 von Michael Gude d. Ä. und Frau Anna, geb. Reimers. Sowie dessen Siegelabdruck aus dem Jahr 1638, der im wesentlichen übereinstimmt (Landesarchiv Schleswig CXII 4 Nr. 136 fol. 68).»] Dieses Geschlecht hat in vielen Generationen in den Diensten der Rantzau und Ahlefeldts gestanden, sie haben die Besitzungen der Großen ihrer Zeit verwaltet und sich als Verwaltungs- und Kaufherren in dem Raum Schleswig-Holstein betätigt. In ihren Töchterstämmen sind sie bis auf den heutigen Tag nachweisbar 7). [Note 7: «Nachweis von Ahnenvorkommen. Heft 1, Nr. 4. (Zentralstelle für Nuedersächsische Familienkunde)»] / Folgen wir nun den Aufzeichnungen des Lindewitter Gutsarchivs und des Flensburger Rektors O. H. Moller, der uns eine Stammfolge des Geschlechtes Reimers hinterlassen hat 8). [Note 8: «Stadtarchiv Flensburg Stammtafel 179 I. Die Stammtafel 179 II für den Kaufmann und deputierten Bürger Claus Reimers bleibt hier unberücksichtigt.»] / Heinrich Reimers wurde am 6. Oktober 1600 geboren und erhielt seinen Vornamen nach den Statthalter Heinrich Rantzau (1526-1598), den seine beiden Großeltern dienten. Der vierte Sohn Heinrich Rantzaus machte ihn zu seinen Kammerdiener. Dem diente er auch bis zu seinem Tode als Umschlagsverwalter und Sekretär. Während des kaiserlichen Einfalles diente er dem Königl. dän. Reichsrat und Kriegsobristen Falcke Lücke [= Falk Lykke: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94508&tree=2] zunächst als Münsterschreiber, später als Kornett. / Während dieser Zeit wurde ihm seine Bagage geraubt, 1627 wurden ihm dafür 60 Thr. erstattet. / Dorothea Brokdorf, die Witwe Gerhard Rantzaus, nahm Heinrich Reimers in ihre Dienste, und nach ihrem Tode [ikke «1630», men + 30. des. 1629: se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Rantzau  – under «Weblinks, Stammbaum»!] machte ihr Sohn Christian Rantzau (1616-1663) Reimers zum Verwalter auf Koxbüll, Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter von Lindewitt, Höxbroe und Klixbüll. / Diesen großen Aufgaben wollte er nicht alleine gegenüberstehen. In Anna Hannemann, einer Tochter des Kaufmannes Ludwig Hannemann zu Krempe, erwählte er sich eine Lebenskameradin. Nach dem Verlöbnis am 28.2.1630 erfolgte zu Kiel am 1.2. 1631 die Hochzeit, sie wurde hehalten auf dem ‘Dantz-Sall’ im Rathaus.» ⭕️ S. 154: «Heinrich Reimers und seine Frau Anna [Hannemann] hatten 7 Kinder: / 1. Christian Reimers. / [Ble drept i 1658 på veien hjem fra en reise.] / 2. Gerhard Reimers / wurde 1633 auf Lindewitt geboren. Er war anfangs Schreiber beim Advokaten Becker in Glückstadt (einem Vetter von ihm); 1625 Rantzauischer Kammerschreiber, 1660 Kaufmann zu Flensburg, 1670 Kirchengeschworener, 1673 dep. Bürger- und Klostervorsteher, 1689 Ratsherr, 1690 Mühlenherr, 1693 Schulvorsteher, 25. 2. 1697 Bürgermeister in Flensburg. Er starb: 16. 8. 1697 am Schlage, der ihn auf der Schiffbrücke befiel, im Kompagnie-Haus. Er war 1694 verheiratet mit Katharina Hoe (1646-1726), Tochter des Ratsherren zu Flensburg Hermann Hoe [eller Höe født 1619 som sønn av Mathias Høyer {1579-1627} og Elsebe Hermansdatter Lange]. Hier sind zahlreiche Nachkommen zu verzeichnen, die meist dem Kaufmannsstande angehörten. / 3. Dorothea Reimers / wurde 1635 geboren und verstarb 1700. Sie war getraut 1. 1652 mit Johann Esmarch, Pastor zu Klixbüll, gest.1666; 1668 mit dessen Nachfolger im Amt, Marcus Esmarch, gest.1699. – Ihr Sohn Thomas Esmarch war Holz-Vogt zu Gramm, dessen Sohn Marquard Esmarch königl. Justizrat, gest. 1733. Die Tochter Anna Katharina, geb. 1726, heiratete den Prof. und Rektor in Flensburg Olaus Henrich Moller, dem wir diese vorbildliche Genealogie verdanken. // 5. Anna Reimers / wurde 1640 zu Lindewitt geboren, sie verstarb zu Flensburg 1711. Sie war 1660 [skal – ifølge nye opplysninger utlagt på nettet – være: 26. april 1659] verheiratet mit Michael Gude (d.Ä.), dem Verwalter des Gutes Lindewitt (1659-1696) und Nachfolgers Heinrich Reimers. [Se genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» – og se dessuten litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, det 1. NB merket med rød trekant❗️] / 6. Margaretha Katharina Reimers / wurde 1643 zu Krempe geboren und verstarb 1683. Sie heiratete den königl. dän. Geheim-Etats-Justiz-Kanzlei- und Kommerzrat Michael Wibe. / 7. Wibiche Reimers / wurde 1645 zu Krempe geboren, ihr Sterbedatum ist nicht bekanntgeworden. Sie wurde in der Großenwieher Kirche beigesetzt. Sie wurde getraut 1678 mit Christian Ludwig Tillmann v. Schenk, Oberstleutnant in des Kronprinzen Christian Regiment. – Er heiratet nach ihren Tode des Ober-Kriegskommissars Sellmers älteste Tochter.» ⭕️ S. 155: «Während des Schweden-Einbruches hat die Familie Reimers das Gut Lindewitt verlassen  müssen. In dieser Zeit war Heinrich Reimers in der Festung Krempe von 1643-1645 Proviantmeister, auf Lindewitt wurde er durch seinen Hauslehrer Sommer vertreten, der die Verwaltung weiterführte. Nicht lange nach seiner Rückkehr hat er sich seiner Tätigkeit auf Lindewitt widmen können, denn schon 1657 verstarb er am 4. Märtz, 57jährig, an Quartanfieber (Malaria). Seine Frau Anna hat bis zum Jahre 1659 die Verwaltung weitergeführt. In diesen Jahre heiratete ihre Tochter Anna Michael Gude d. Ä., der mit der Verwaltung der Güter beauftragt wurde. / Heinrich Reimers Witwe siedelt nach Breitenburg über, wo sie 1653-67 als Hofmeisterin der Rantzaus nachgewiesen ist. 1673 ist sie gestorben und fand neben ihrem Gatten in dem Erbbegräbnis in der Großenwieher Kirche die letzte Ruhestatt.» ⭕️ S. 155f (overskriften med fete typer i artikkelen; de resterende er ved A.S.): Stammfolge der Familie Reimers / I Claus Reimers, Bürger zu Itzehoe (ca. 1510); getr.: Anna Eggen. / II Claus Reimers, Verwalter auf Melbeck/Steinburg, bei dem Statthalter Heinrich Rantzau in Diensten, getr.: Abel Toden (Thaden). Vordem Kammerdiener Gert Rantzaus, der ihm ein Gut (Hof) schenkte, er ward geboren ca. 1540. / III Henrich Reimers, geb. ca. 1570. Verwalter auf Melbeck unter Bendix von Ahlefeldt, hat später von dessen Sohn Kay von Ahlefeldt eine Verlehnung auf dem Gute Koxbüll/Hoyerharde, Amt Tondern erhalten [s. 156:] (Pensionarius auf dem Gut Koxburg). Getr.: Wibiche, Claus Pfluegs Tochter, welche bei des Grafen Christian Rantzaus Großmutter, Christina von Halle, lange Zeit als Kammermädchen in Diensten gewesen. [Se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11884&tree=2❗️] / IV Heinrich Reimers 1600-1657, Verwalter auf Lindewitt und Höxbroe, getr.: Anna Hannemann aus Krempe 1602-1674. In dieser Ehe sind sieben Kinder erwachsen (s. oben). Von Heinrich Reimers sind zwei Brüder in Flensburg nachgewiesen. Claus Reimers war Kaufmann und den Bürger in Flensburg und Caspar Reimers Bürger und Schneider zu Flensburg.»
♦️Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie» (Dansk Historisk Håndbogsforlag, Forlag for genealogi, lokal-, kultur- og rigshistorie, Lyngbye 1986-87), bind I (1986). S. 108 (for denne og alle de følgende sider er fete typer ved A.S.): «Af de forbrytelser Hans Frodsen begik kendes kun mordet på Bremerkøbmanden, Dirck Vaget, og dennes tjener, der den 31. december 1587, i Hollingsted skov, 20 km. øst for Husum, blev slået til døde og udplyndret, og derefter begravet på stedet.» S. 109: «Hans Frodsen var gift med Sara Bensen, der tilhørte en velkendt Husumfamilie, og som antagelig var en datter af Benedict Bensen den Ældre, der fra 1530 til ca. 1580 ejede den femte ejendom i Grosse Strasses nordlige husrække, beliggende imellem magister Dirik Hoekel’s to ejendomme. Han var nævnt som herredsfoged i Sønder Gøs herred i 1529, da han efterfulgte sin senere svigerdatter Dorothea Frodsen’s fader, Bernd Frodsen, der var tiltrådt i 1522 (se Dorothea Frodsen (B. 26)), og kom senere i hertug Adolph’s tjeneste. 1542 stod han som ejer af et andet hus, der lå i den vestlige del af ‘den midterste gade’, imellem Harre Junsszen’s hus mod øst og Syvert Bandeckssen’s mod vest. / Hans navn forekom senest i 1571, som kautionist for sin søn, Benedict Bensen den Yngre, der var gift med Hans Frodsen’s søster Dorothea, og som havde lånt 800 mark af Carsten Gryp’s [❗️] enke i Slesvig. De øvrige kautionister var Conrad Hogreve fra Slesvig (antagelig gift med en Frodsen), Michael (II) Fester, gift med Hans, Dorothea, og Ingeborg’s søster, Salome Frodsen (B 26), og Hans Frodsen (Möller: Husumer Urk., 568): / »1571. Jan. 2. – Benedict Bentzen der Jüngere zu Husum urkundet, dass er der Marine [❗️], Witwe des Carsten Gryps zu Schleswig, eine mit 38 M(ark) jährlich zu verzinsende Summe von 800 M(ark) lüb. schuldet. Bürgen: Conrad Hogreve zu Schleswig, Benedict Bentzen der ältere, Mychel Vester und Hans Frotzen, sämtlich zu Husum, unter Einlagerverpflichtung.« / Conrad Hogreve, der er nævnt som den første av de fire kautionister, var kannik i Slesvig og en av de første lærere (‘ Professorer’), der af hertug Adolph blev antaget til lærerstaben ved sit nye Gymnasium Academica i Slesvig; i begge disse stillinger var han samtidig med Erasmus Heitmann [❗️], der var gift med Hans Frodsen’s søster Ingeborg (se Ingeborg Frodsen (B. 29)). Han nævnes ligeledes som hofmester hos hertug Adolph, og må have været en velhavende mand, at dømme efter de mange penge han havde anbragt i forskellige ejendomme i Husum.» S. 110: «B. 29) INGEBORG FRODSEN. Datter af Bernd Frodsen (B.9) og dennes anden hustru, Anneke N. N. Ægtede i Husum den 4. oktober 1568 daværende kannik i Slesvig domkapitel, magister Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann, som han senere kaldte sig. Om hans slægt, der kun er lidt kendt, kan oplyses følgende: / Navnet Heitmann (Heytman, Heithmann) forekom hyppigt i Kiel i 1400-tallet, og i 1450’erne i Haderslev, hvor i 1455 en borger, købmand og rådmand, Egghard (Eggardus) Heytman, for 104 mark, solgte en gård i byen til ‘dem Erwerdighen in Ghode (Gud) vadere unde heren heren Nicolawese Bischoppe to Sleswic’. / Egghard Heytman var søn af N. N. Heytman, der boede i Haderslev (eller Kiel), og sandsynligvis Margrete Bonssen eller Eggerdes, hvis fader, borgmester i Flensborg 1438-47, Eggert (Egghard) Bonssen, i 1426, for 60 mark lybsk, købte et i Holstenstrate i Kiel beliggende hus, med alle rettigheder etc., der tidligere havde tilhørt Laurencius Vordenwaldes’ enke Gherdrud og hendes søn, Tymmo. // Egghard Heytman var formodentlig opkaldt efter sin morfader. Han var gift med Mette Iunghe, en datter af afdøde rådmand i Kiel, Detlevus Iunghe, og antagelig Gheze N. N., der efter Detlevus’ død før 1450, havde ægtet borgmester smst., Johan (Johannes) Schele [❗️]. I 1455 rejste han (‘Eggardus Heytman opidanus Haderslevensis et maritus Metten, filie Detlevu Iunghen’) til Kiel for, hos Mette’s stedfader, at hente halvdelen af hendes faders arv, samtidig med at broderen Nicolaus Iunghe, der var præst, hentede sin halvdel (tilsammen 150 mark lybsk). / Han var 1455 rådmand og 1466 borgmester i Haderslev, hvor han også kaldte sig Eggert Heynesen (Omdannelse af herkomstnavn til patronymik navn). … En Mette Eggerdes, der formodentlig var identisk med Egghard Heytman’s enke Mette Iunghe, drev i slutningen af 1400-tallet oksehandel i Haderslev sammen med Cordt Eggerdes, vel sagtens hendes søn. [S. 111:] / Tilsynelatende havde Mette’s moder, ved sin død, også efterladt en arv, til hendes stedsøn eller søn i andet ægteskab, rådmand i Kiel, Hans Schele (den Yngre), eftersom ‘den beskedne mand Egert Heynessen’  [et parantestegn er ant. uteglemt hér: (] eller ‘Egerd Heynennse’) og hans ‘lifflike suster Geseke’ (Ghese), fra Haderslev, antagelig Egghard og Mette’s børn, i 1516 ankom til Kiel, for at kræve udbetalt ‘halvdelen af deres salig moders arv’ ([‘]verdehalff hunderth lubessch mark’) (moderens navn ikke oplyst), af fru Anne Schele, der var borgmester Johan Schele’s svigerdatter og enke efter Mette Iunghe’s formodede halvbroder, Hans Schele. (At de bad om halvdelen af arven kunne tyde på, at der var fire søskende ialt.) / De to søskende medbragte et brev fra Christian II., der opfordrede Kiels borgmestre og råd til at være dem behjælpelig og påse, at behandlingen af sagen skete på retfærdig vis. / Anne Schele afviste, ved sin fuldmægtig, Hinrich Holme, kravet i retten i Kiel, den 24. oktober, hvor hele magistraten var mødt op, med ‘Pawel Harge [❗️] burgermester sittende rechtes stoles’ (se Tavle VI.), og en kejserlig notar beskrev rettergangen i byens ‘Denkelbok’. // Rasmus Heinsen, hvis nære slægtning, N. N. Kuhlmann, blev gift med kansler på Gottorp, Nicolaus Junge [❗️], navnebroder til Mette Iunghe’s broder, præsten Nicolaus (se Marine Heitmann (B. 63)), var søn af købmand i Haderslev, Ludwig Heitmann og Catharina N. N., og født dér 3. oktober 1530. Han ville oprindelig have været præst, men da han tidligt røbede usædvanlige musikalske evner, optoges han, ca. 14 år gammel, i Christian III.’s kantori, og udviklede sig her til en så duelig musiker, at han, sin unge alder tiltrods, efter sangmesteren Jørgen Prestons, i 1553 blev stillet i spidsen for de kongelige sangere. // Det kongelige Kapel i København er således en højst ærværdig institution, der kan tælle sine aner ikke mindre end 400 år tilbage, lige til Christian II.’s dage, omkring 1515.» S. 135: «(B. 73) MARINA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Antagelig født i Slesvig, hvor hun, vel nok som anden hustru, ægtede Johann Kuhlmann, hvis tragiske skæbne her kort skal beskrives. / Han kom 1567 til Gottorp (året før hans svigerforældre blev gift), hvorfra vides ikke, og allerede det følgende år blev han af hertug Adolph (søn af Frederik I. (+ 1533) og yngre halvbroder til Christian III. og hertug Hans den Ældre i Haderslev) ansat ved kancelliet.» S. 136: «En anden af Kuhlmann’s døtre var blevet forlovet med rådsherre hos hertugen dr. jur. Nicolaus Junge, hvem landfogedområdet Dithmarsken var blevet lovet som en slags medgift; ganske vist var dette embede ikke ledigt netop på det tidspunkt, men Kuhlmann og Marina skal i al hemmelighed have udvirket, at forskellige beskyldninger mod den hidtidige landsfoged, Boye Nanne Dencker, blev sat i omløb, og da de kom hertugen for øre, afsatte han fogeden, og lovede dr. Junge embedet. Da den gamle landfoged havde gemnemskuet dette rænkespill, lod han en stor sum penge overbringe til Kuhlmann og sørgede for, at en ung og meget rig slægtning, Niclas Boie, forlovede sig med en anden af Kuhlmann’s døtre, Magdalene, – med det resultat, at Boye Nanne Dencker igen blev forsonet med hertugen og atter blev velset ved hoffet, medens hans anklagere blev pålagt bøder. For nu at stille dr. Junge tilfreds, måtte vicekansleren, dr. jur. Philipp Meurer, der havde Kuhlmann at takke for sin forfremmelse til hoffet i 1596, afstå sit embede til dr. Junge i 1597 og stille sig tilfreds med at overtage præsidentposten i Husum. 🔻NB: Philipp MEURERS sønn, Johann Christoph Meurer (1598-1632), ble i 1640 gift med Marg. Moller (vom Baum), datter av rådssyndicus Vincent MOLLER (1568-1625) og (~ 1604) Elisabeth Beckmann (1586-1657), dtr. av borgermester i Hamburg 1617, Barthold BECKMANN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Beckmann❗️En annen datter av borgermester BECKMANN, Anna Beckmann (+ 1647), ble altså gift i 1610 med Johann Rodenborg (1574-1640), rådsherre og amtmann i Ritzebüttel❗️S. 141: «B. 74) ANNA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Ægtede 12. september 1591 Hieronymus Friesendorf, der på det tidspunkt var sekretær hos den gamle enkehertuginde Christine i Kiel  1592 og de følgende to år var han amtsskriver på Gottorp, og den 3. december 1606 beediget som retssekretær, toldforvalter og vejer i Husum, hvortil han, fem år efter sin hustrus død, må være flyttet og hvor han antagelig boede indtil sin død. Han blev afskediget i 1613 og fik som efterfølger Joachim Giese [❗️], der var gift med Salome Moldenit hvis moder, Anna Froddens (B. 76), var kusine til Anna Heitmann og gift med hertugelig landskriver Asmus Moldenit (se Salome Moldenit (B. 114)). Anna Heitmann døde allerede 1601. … / (B. 75) LUDWIG HEIDTMANN. Søn af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Født i Slesvig ca  1569, medens faderen endnu var kannik ved det derværende domkapitel og rektor ved domskolen, og blev 1588 immatrikuleret ved universitetet i Leipzig, 25. oktober 1589 i Zerbst og 8. janyar 1591 i Wittenberg. Den 17. december blev han ansat i det Tyske Kancelli, hvorfra han atter afgik 15. oktober 1599; han havde da, siden 4. oktober 1596, været på ekspektance på et kanonikat, og blev 1599 domherre i Slesvig og domkirkens bygningsinspektør. / 25. november s.å. ægtede han, i Slesvig, Cecilia Blome, der var født i Ekernførde og døde den 29. september 1604 i Slesvig, hvor hun blev begravet den 3. oktober. Hun var datter af forvalter af Hütten amt (med byerne Frederiksstad og Ekernførde) 1571, Hans Blome (* ca. 1529, + 25-6-1592) og Margaretha Voigt, hvis forældre var Heinrich Voigt og N. N. og som døde den 7. april 1598, 63 år gammel. / Hans Blome var formodentlig en søn af den i Danmarks Adels Årbog 1935, side 18, nævnte Otto Blome [❗️] (+ mellem 1539 og 1545), der 1500 boede i Ekerførde hvor han 1517 ejede et privilegeret hus (Blomenburg), hyldede 1523 og nævnes i rustningslisten 1530; hans hustru, Dorothea Røllike, beboede som enke nævnte hus og levede endnu 1554 (se også Dan. Mag. Rk. 4. III, 36). / 1575 var Hans Blome herredsfoged i Hütten og 1581 ejer af det adelige gods af samme navn; det havde 1511 tilhørt Sievert von der Wisch, der 1523 byttede det til hertug Friedrich for Grönholt i Svansen.»
♦️
Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert TEIL I» (Hannover 1990) og TEIL (del) II (Hannover 1993) (alle fete typer i det følgende er ved A.S.). Del I, s. 15: «Inhalt / Klarstellung der Zusammengehörigkeit der beiden bisher getrennt geführten Patrizierfamilien Kruse, S. 16-27.» S. 117f: «V 1 Dirich (2) Kruse / ~ Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Crusius / als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) / ~ Felicitas Walter 1599 Okt 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff. Münzmeister daselbst 1580-1599 — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] -> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse / (Slechtbok 43) (vgl StT C)» Del II, s. 81f: «IV a Franciscus Witting / ~ Cecilia Wichtenbeck / Kinder / 1. Catharina Witting / Sie erhält 1550 Mo n Corporis Christi ihr Abteilungsgeld aus dem väterlichen Haus, das der Sülfmeister Johan Scheele mit einer Hypothek belastet hat (AB 96 (2) fol 289) / ~ M. Simon Bruno (Brauns) / * Breslau, P an S Mich in Lbg (1. Ofarrst. 1549-1570), gleichzeitig seit 1561 lübeckischer und, seit 1566, verdenscher Sup, Vikar am S Dorotheen-Altar der ‘Lütken Kluft’ zu S. Mich., + 1570 Juni 25 in Lüne (Phil. Meyer II, 106) / ~ II. Emerentia N. N. / ~ III. Elisabeth N. N. / ~ IV Anna Brunswicks / + 1565 Sept. 24 peste / ~ V. Catharina Polde / T. des Barthold Polde u. der Margarete Elebeck -> Polde (II) V b 3. / ~ II. Hans Walter (Walther) 1583 Nov 4 Wardein in Lüneburg 1569 f., Münzmeister das. 1580-1599 / ~ II. Christine Münster / Ehevertrag 1586 Nov 4 (AB 1261 April 19) -> Polde (II) III c 2. II. II., T des Josephus M., Dr jur, Syndicus des Domkapitels in Hbg, u. der Agnete von Dithmers [datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, datter av Hans v. TÖBING {1434-1496}, 1489 Sülfmeister, og {~ 1476} Ilsabe Schele {1449-1530}, datter av Johann SCHELE {+1481], 1450 Sülfmeister, 1456 rådsherre i Lüneburg, som takket av i 1478 {~ 2° i 1450 med Anna von Urden, hvis søster Tibbeke v. Urden ~ 1449 Hans v. Witzendorff} og 1. hustru {~ 1448} Wobbeke von Bardowick, dtr. av Heinrich v. BARDOWICK og Beata von Stöterogge ifølge diverse steder i v. Witzendorff:1952❗️] (v. Witzendorff, 27) / Hans Walter, Albert Ditmers, Jürgen Döring, Sülfm. u. Heinrich Kalms bek., daß sie, als Curatoren des H. [s. 82:] Joseph Münster sel Haus u. Güter, der Appolonia, des Josephi Münster nachgel. Tochter, 300 M wegen ihrer zugesagten Mitgift schuldig sind; 1669 Mai 4 haben M. Henrici Müggen weil. Pastoren Erben durch ihren Schwager, Johannes Walter, OG Prokurator, angezeigt, daß Johan Seger das Haus nachgehend an sich gebracht u. dasselbe 1616 an ihren Erblasser, H.M. Müggen, verkauft hat, der dann dies Kap. tilgte 1586 Nov 19 (AB 1261)». 🔻NB: Jfr. Kruse/Schele-genealogi ovenfor – før artikkelen «Christian Kruse» begynner – under det 6. NB merket med rød trekant (like over portrettet av Johann Adler Salvius)❗️ (Fortsettes.) – Noen genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» (flere kommer til etterhvert); m.h.t. den øverste «Schele i Hamburg»-oversikten, som er laget av Ch. Fr. Scheel, og som i hovedsak er basert på Bueks to bøker, er den håndskrevne v. Erffa-hypotesen blitt kuttet noe helt til høyre, hvor det skal stå mere tydelig: Agnes v. Farnrode (+ e. 1532), d. a. Dietrich v. F. og NN v. Kutzleben (men ny skanning kommer snart):
           

🔻NB: Lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543 (etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Men hele denne «Hovedsiden» er nå, som nevnt, medt å betrakte som en slags lagerside, som forøvrig vil bli sterkt forminsket/redusert for tekst og illustrasjoner etter hvert).

Da det er kommet presiserende opplysninger om Garleff V Langenbeck, som i 1530 (!) ble gift med Anna SCHRÖDER, hvis sønn var Garleff (Garlev) VI LANGENBECK (1535/38-1592), kan det med fordel vises til følgende nettside: se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862, som leder videre til, at Garleff VI LANGENBECKS bror, Johann Langenbeck (1550-1618), i ekteskap med Cecilie Berenstede ble far til Garleff VIII Langenbeck (1597-1662), senator i Hbg., som ble gift med Elisabeth Pump, en datter av Hinrich PUMPE og Margaretha Hagen. Av deres barn ble Margaretha Langenbeck gift med Hieronymus Sillem (1648-1710): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Ratsherr), en artikkel med klargjørende lenker, ikke minst til Bueks to grunnleggende bøker om Hamburgs byrådsmedlemmer. – I sin helhet gjengis forøvrig her – i forbindelse med den i Vibeke Kruse-oversikten oppførte Felicitas Walter – to NB’er 5 og 6 fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Dalgård:2005 (her satt melllom to konkylier istedenfor anførselstegn):   🐚🔻NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus RASMUSSENS sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se  http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne KRÖGER kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (CRÜGER) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre eller divergerende data hentet fra nettet, men se inntil videre under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=annaHinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»❗️- ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere [se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:26469]. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburgom at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls [som vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi «Spend», men se inntil videre også her: http://www.danskmoent.dk/ernst/holstgot.htm, 🦋hvor det bl.a. fortelles følgende {fete typer ved A.S.}: «Matz Puls, hvem man tillægger som møntmærke de 2 lilier, er en god bekendt fra den danske mønthistorie, idet han sammen med Andreas Metzner havde stået for enkedronning Sofies guldudmøntning i Haderslev (17). Bekendtskabet med Metzner skrev sig fra Hamburg, hvor Metzner havde været møntmester. I et af Johann Adolph udstedt møntedikt af 13. juni 1605 (N.M.A. IV Pag. 77-78) omtales Matz Puls som ‘Hamburger Bürger’. I samme måned måtte hertugen på grund af klagerne over hans udmøntninger skride til at arrestere Matz Puls, som derefter holdtes i bevogtning på rådhuset i Kiel.»🦋] blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.» 🔻NB 6: Ifølge Herbert Mader: «Die Münzen der Stadt Lüneburg 1293-1777» I-II (2012), 1. bind, s. 542 (og innholdsfortegnelsen), var Andreas Metzner myntmester i Lüneburg 1560-1572. Og ifølge samme forfatter var myntmesteren i Lüneburg 1581-96 Hans Walter, hvis datter Felicitas WALTER i 1599 ble gift med Caspar Crusius (Kruse), 1582 lic. jur., hvis bror Dirck kan ha vært identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE: se oversiktene «Vibeke Kruse» her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990❗️(Om Vibeke Kruse se også under Lund:1893 her nedenfor [i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»].)🐚 Ovennevnte Leonhard METZNER (1571-1629) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen) ble i 1603 gift med Lisbeth Hess, datter av Markus HESS, borgermester i København, og Marg. Surbek. Og familien HESS omtales også nedenfor i litteraturlisten «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005: se dér❗️  – Følgende maleri på lerret (1645) er malt av Abraham Wuchters (1608-82) og viser Christian IV og Vibeke Kruses sønn Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58) som ung (Statens Museum for Kunst):

Abraham Wuchters (1608-1682), Ulrik Christian Gyldenloeve, 1645
Image from: da:J. P. Trap: Berømte danske mænd og kvinder, 1868


♦️Hennings, Hans Harald:
«Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Vol. 92, 1967, s.39-120 (fete typer ved A.S.). S. 50: «Freilich ist er nur wenig, was wir über ihn [Thiderik Wittorp] wissen. Im Januar des Jahres 1376 ließ der Propst des Stiftes Bordesholm, Johann Bocholt, der eben sein Amt angetreten hatte, ein Verzeichnis der Schuldverplichtungen des Stiftes aufstellen. … Das Stift schuldete ihm [D. Wittorp] 100 Mark. Das ist eine für diese Zeit nicht ganz unbeträchtliche Summe. Doch hatten andere Gläubiger aus dem Kirchspiel Neumünster noch höhere Forderungen: Johann Harghe 114 Mark und – vermutlich – derselbe zusammen mit Detlef Grip 300 Mark.» S. 74f: «Im Oktober 1500 wurde Jachim Wittorp im Erbebuch der Stadt Kiel ein Grundstück am Kieler Markt zugeschrieben. Er hatte es erworben als Brautschatz seiner Frau Leneke (Magdalena), einer Tochter [s. 75f:] des Verstorbenen Kieler Ratmannes Laurens Visch. Für die Pflichten der Stadt gegenuber übernahm Jachims Schwager [❗️] Hans Schele die Vertretung und Verantwortung 139 [Note 139: «Erbebuch Nr 1489.»]. Laurens Visch war ein Sohn des Knochenhauers Johann Visch und selbst in jüngeren Jahren Angehöriger des Knockenhaueramtes gewesen, 1472 oder 1473 in den Rat gewählt worden und 1496 oder 1497 verstorben. Hans Schele war ein Sohn des verstorbenen gleichnamigen Kieler Bürgermesisters und durch seine Mutter Gese ein Neffe des berümten Schleswiger Archidiakons Cord Cordes; seine Frau, 1516 Witwe, hieß Anna 141 [note 141: Nachweise bei Stern, Asmus Bremer, S. 462 Anm. 5. Vgl. auch Landgraf, Bevölkerung und Wirtschaft, S. 62. Landgraf hat jedoch nicht erkannt, daß es zweimal eine Gese (Gertrud) Cordes, verhairatete und dann verwitwete Junghe gegeben hat. Die ältere, Schwester des Ratmannes Johann Cordes und somit Tante des Cord Cordes, war verheiratet mit Heyne Junghe; sie überlebte ihn, war aber 1453 gestorben. Die jüngere, Tochter des Johann Cordes und Schwester des Archidiakons, war in erster Ehe verheiratet mit dem Ratmann Detlef Junghe, einem Neffen Heynes. Nachdem dieser verstorben war, heiratete sie den späteren Bürgermeister Hans Schele. Vgl. Westphalen IV Sp. 3313 von 1453 Sept. 1. Auf das Anführen weiterer Belege verzichte ich hier. Die Verwandtschaftsbeziehungen der Familie Cordes, Junghe und Schele ergeben ein sozialgeschichtlich so interessantes Bild, daß ich sie an anderer Stellen [❗️] darlegen werde. [Skjønt dette tror jeg dessverre ikke er skjedd. Men den dyktige genealog og historiker, H. H. Hennings, har allikevel mere å si:] Magdalena Visch hatte zwar eine Schwester namens Anna [❗️]; ob diese aber mit Hans Schele verheiratet war und auf solche Weise die Verschwägerung [❗️] zwischen Jachim Wittorp und Hans Schele zustande kam, ist ungeklärt 143 [note 143: «Bobé hat DAA 1939, B S. 104, eine Anna Wittorp als verheiratet mit dem Ratmann Schele in Kiel angeführt, die eine Schwester Jachims sein müßte. Ein Beleg für ihre Existenz ist mir aber nicht [❗️] bekannt.»]. Wenn Beziehungen der Wittorp zu angesehenen [s.76:] Kieler Ratsfamilien nicht schon vorher bestanden hatten, so knüpfte Jachim sie jedenfalls durch seine Heirat an.  Das Grundstück am Kieler Markt behielt er bis zum Jahre 1506. 144 [Note 144: «Erbebuch Nr 1527: überschrieben an Gert Cordes.»].» S. 78f: «Dabei handelt es sich um die im 14. Jahrhundert gestiftete Hl.-Kreuz-Vikarie in der Kieler Nikolaikirche. Sie war dotiert mit Einkünften aus dem Dorf Projensdorf im Kirchspiel Kiel, das die Kieler Ratsherren Johann Visch und Tidemann Honendorp im Jahre 1369 von Marquard Wulf und seinen Söhnen gekauft hatten, offenbar in ihrer Eigenschaft als Testamentsvollstrecker des Bürgers Johann Vetel, in der sie auch bei Stiftung der Vikarie auftraten. Der Patronat der Vikarie vererbte sich, was mit der Stiftungsurkunde in der ersten und vorliegenden [s. 79:] Form nicht ohne weiteres zu vereinbaren ist, über eine Tochter des Ratmanns und späteren Bürgermeisters Johann Visch, deren Sohn Elas Münter und dann dessen Tochter in die Familie Sovenbroder. … Im Jahre 1497 vertrat der Schleswiger Dompropst Enwald Sovenbroder, der die Vikarie selbst innegehabt, sie aber 1490 zugunsten seines Neffen 159 [note 159: «Durch seine Mutter Margarete, Schwester Enwald Sovenbroders. Vgl. Stern, Asmus Bremer, S. 471, und Erbebuch Nr 1002.»] Minrik Menkel aufgelassen hatte, die zum Patronat Berechtigten.» S. 80: «Er, Minrik, habe eingesehen, daß es ihm unmöglich gewesen sei, solches zuerwirken, und er halte sich deswegen für verpflichtet, Dank zu erweisen. Daher überlasse er das Recht der Präsentation für die Vikarie dem genannten Jachim und seiner aus dem Geschlecht der Visch stammenden Ehefrau Magdalena sowie deren Kindern, weil sie Nachkommen der Gründer seien, vor allem aber wegen der Befreiung der Bauern. Nach Absterben der Genannten solle das Präsentationsrecht an Walburg und Anna [❗️], Schwestern der genannten Magdalena und eheliche Töchter des verstorbenen Laurens Visch, sowie deren Erben fallen; wenn aber auch diese alle verstorben seien, an die Verwandten von seiten Jachims, seine Brüder Detlef und Karsten [Wittorp] sowie deren Kinder.»
♦️Hennings, Hans Harald: «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460», i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt • Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült» (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 65-100. S. 68f (fete typer ved A.S.): «Ihre, der Wähler von Ripen, Namen sind uns unmittelbar nirgends überliefert. Nur den Bischof von Schleswig, der nach dem Bericht der Lübecker Chronik die vollzogene Wahl öffentlich verkündete, wissen wir sogleich auch mit Namen zu nennen: Es war der von 1429 bis 1474 das Stift regierende Nikolaus Wulf. Er war von bürgerlicher Herkunft, stammte wahrscheinlich aus Rendsburg und war an der Kurie tätig gewesen, bevor er durch päpstliche Provision zum Bischof in Schleswig erhoben wurde. In diesem Amte hatte er noch die letzten Jahre des Krieges zwischen König Erich und den Schauenburgern um das Herzogthum erlebt und beim Friedensschluß mitgewirkt. Nach allem, was wir über ihn wissen, darf er als ein treuer Anhänger Herzog Adolfs gelten. Als dessen Rat war er 1448 in Hadersleben an den Verhandlungen über die Königswahl beteiligt gewesen. Daß er sich in Ripen für die von dem verstorbenen Herzog gewünschte Regelung der Nachfolge eingesetzt hat, ist nicht zu bezweifeln. Wenige Tage nach der Wahl verlieh König Christian als Dank für treuen Dienst und ‚guten Willen‘ ihm und dem Schleswiger Archidiakon Cord Cordes die zum Königreich gehörende Westerharde von Föhr; vierzehn Tage später, noch in Ripen, wurde diese Verleihung in eine Verpfändung für 2000 Mark lübisch umgewandelt. W. Carstens hat darauf hingewiesen, daß dieser Archidiakon Cord Cordes vor 1460 in engen [s. 69:] Beziehungen sowohl zu Herzog Adolf als auch zu König Christian gestanden hatte und in den ersten Jahren nach der Wahl von Ripen einer der Hauptberater des Königs war; er hatte die gut begründete Vermutung ausgesprochen, daß der Archidiakon das Ripener Privileg entworfen habe. Wie der Bischof war auch Cord Cordes von bürgerlicher Abkunft, wahrscheinlich ein Sohn des Kieler Ratmannes Johann Cordes. Er hatte seine kirchliche Laufbahn in Holstein begonnen, 1434 war er Pfarrer in Lebrade und besaß außerdem kleinere Pfründen in Oldenburg, Rendsburg, Flemhude und Kiel — eine Häufung, die zu dieser Zeit selten war. Nach Studium des Kirchenrechtes, in dem er den Grad eines Lizentiaten erwarb, war er 1438 Domherre und bereits 1445 Archidiakon des Schleswiger Domkapitels. Als Rat König Christians wohnte er 1453 in Kopenhagen, der Rechnungslegung des königlichen Kammermeisters Eggert Frille bei, von 1460 bis 1463 ist er selbst als Inhaber dieses Hofamtes nachzuweisen, dessen Aufgaben auf dem Gebiete des Finanzwesens lagen, inbesondere der Verwaltung der königlichen Kasse und des Schatzes. Es scheint, daß Cord Cordes in dieser Hinsicht nicht nur im Königreiche, sondern auch in Schleswig und Holstein für den König tätig war. … Später scheint er zum Rate gezählt worden zu sein: Als im Mai 1466 Vertreter des dänischen Reichsrates und des schleswig-holsteinischen Rates zu Kolding verhandelten und eine Union zwischen dem Reiche und den Landen Schleswig und Holstein vereinbarten, war auch Cord Cordes wieder zugegen, und in der Vertragungsurkunde ist er an letzter Stelle unter den ‘Räten und bevollmächtigten  Sendboten‘ von schleswig-holsteinischer Seite aufgeführt.»
♦️Hintze, Otto: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» (Hamburg 1929). (Skjønt denne henvisning hentet fra genealogi «Burenius» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekkes, 1. del (se   https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) innebærer visse gjentagelser, har jeg valgt å føre den opp hér også, da den først og fremst inneholder viktig – og utdypende – Koep-genealogi). Og Hintze:1929 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» (her nedenfor), hvor «1. Teil. Das Geschlecht Blome im Lande Braunschweig» behandles (eller rettere: vil komme til å bli behandlet i forbindelse med Schele til Herrenhausen). S. 187: «4. C a t h a r i n a. B l o m e , * etwa 1577, + … nach 1638; ~ Kiel … 1604 mit A m e l u n g  v o n  L e n g e r k e dem Jüngeren, * ebenda 16. September 1579, + Kiel … 1626; Kaufmann in Kiel, 1623 Ratsherr dortselbst… […] …; Sohn von Amelung von Lengerke dem Älteren, Kaufmann, 1578 Ratsherr, später Bürgermeister in Kiel, Holstenstraße.» Jfr. Lenger(c)ke-genealogi her nedenfor i genealogi «Irgens»! Og se mer om Catharine Blomes familie her nedenfor i litteraturlisten under Poulsen:1985! Se dessuten denne interessante «Stammfolge Lengerke» ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf. Merk særlig m.h.t. Lengerke i Hamburg (generasjon V, som står oppført rett før samme slekt Lengerke i Kiel [generasjon IV] – helt på slutten av artikkelen), at den første hustru til Georg von LENGERKE (1649-1692), Catharina KOEP (Koops) (1660-66), nedstammet fra slekten SCHELE både på fars- og morssiden❗️🔻NB 1: Hennes far, Benedict Koep, var en sønn av Benedict (Bendix) Kop (og Anna Meyer), sønn av Conrad Kop og (~ 1590) Gesche Schele, datter av Benedict Schele (+ før 1576) (🦋og Margareta Statius [Staties], datter av Hinrich Staties og Gesche von dem Brocke og søster av Gertrud Staties, som ble gift med Mueino von Eitzen, hvis datter Gesche v. Eitzen ~ Johann Moller [vom Hirsch]🦋), sønn av Hermann Schele (+ 1566), rådsherre i Hamburg, og 1. hustru Elisabeth Oldehorst, som neppe var den 2. av rådmannens tre hustruer, slik C.F. Scheel synes å mene i sin maskinskrevne oversiktstavle over slekten Schele i Hamburg. Videre var Catharina Koops eller Koeps mor, Cath. Burdorp, en datter av Conrad Burdorp og Cath. Schele, som var en datter av Peter Schele (og Elisabeth Wichmann), en sønn av Georg Schele (og NN), som var en sønn av ovennevnte rådmann Hermann Schele i dennes 2. (neppe 1.!) ekteskap før 1547 med Margaretha Westede (+ 1563), dtr. av Albert WESTEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias v. Rhyme. (3. gang var Hermann SCHELE gift med Anna NN. Og hans bror, Joachim Schele, 1537 Wandschneider, var gift med Gesa Oldehorst.) Slekten Koep vil stå sentralt i den kommende oversikt over Vibeke KRUSE og hennes mulige forfedre! Ovennevnte Conrad (Cord) eller Konrad Kop (Koep), 1565/97, ble altså gift i 1590 med Gesche Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse❗️ Det store eller avgjørende spørsmål – av stor historisk betydning – er videre å kunne identifisere denne Dirich KRUSE: hvem var hans foreldre – óg: var hans barn Henrich KRUSE (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse) og dennes søster Wiebke KRUSE, som ble kong Christian IVs langvarige kjæreste? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse. Nå er denne Kruse-slekt, som jeg finner det mest sannsynlig – i motsetning til Jan-Uwe Schadendorf (se her nedenfor – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» – under Prange:1966) – at Vibeke (Wiebke) Kruse og hennes bror Heinrich var medlemmer av, på fremragende vis blitt utforsket av Alfred W. Hein i tobindsverket «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert av 1990 og 1993 (se Hein:1990/93). (Og strengt tatt utelukker heller ikke Schadendorf den lüneburgske mulighet m.h.t. identifikasjon av Vibeke Kruses slekt. Eller i hvert fall hevder han ikke, at Vibeke Kruses slekt bestemt kom fra Bramstedt, evt. fra et Bramstedt nærliggende sted.) Også generalløytnant Hans-Jürgen v. Witzendorff har behandlet samme slekt i den første av to Kruse-tavler på sidene 65-67 i sin «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952. Om slekten Kruse (I) innledes det på s. 65 med en  våpenbeskrivelse (fete typer ved A.S.): «Von den 1348 aus Varendorf u. 1360 aus Soltau eingewanderten Kruse sehr bald nicht mehr zu trennen. Wappen: In Rot das grün gekleidete Brustbild eines Mannes mit gelben krausen Haaren.» (Se her nedenfor Witzendorff:1952). – Av denne slekt finner man (se Hein:1990, s. 103) Dirich Kruse (mor: Alheid Soltau, en datter av Hinrich SOLTOW og Metke vonTzeven) «gen. 1558 neben Cord Kruse ‘De theolonio in Eislingen’ (Eßlingen) (Käm. R. Hbg. VII, 149, 26)», som i ekteskap med Geske Vagedes (v. Vogedes) («‘Alheid, Hinrich Soltowen dochter, heft thor ehe genahmen Cordt Crusen, Dirick Krusen son, und hebben getelet Dirick Krusen. Sein Hausfrauw Geske, Hans Vagedes Dochter’ (Slechtbok 43)») – hadde i hvert fall to sønner, nemlig Dirick Kruse, som altså meget mulig kan være den etterspurte Dirich Kruse, som ble gift med Ursula Schele, og Caspar Crusius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg. Og denne Dirich Kruse nevnt 1558 var en bror av Anna Kruse (+ Hamburg 1565), som før 1552 ble gift i Hamburg med Johann Koep, 1527/3O Jurat St. Petri og 1533-42 Ältermann der Hamburger Flandernfahrergesellschaft❗️Denne Johann KOEP hadde en søster, Elisabeth Koep, som i 1540 ble gift med Caspar Fuchs (hvis bror Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, var far til Margrethe Fuchs ~ Johan Wetken❗️Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/2573697. Denne domherre er altså ikke identisk med Kilian Fuchs von Schweinshaupten [ca. 1511-77], domherre til Würzburg 1535-41.) Men aktuelle Kilian FUCHS’ datter, Margaretha Fuchs (von Fuchs?), ble altså gift med den senere borgermester i Hamburg, Johann Wetken (+ 1616), en sønn av borgermester Hermann WETKEN (ca. 1522-95) og Gesche Nigel (+ 1587) og selv borgermester «auf Petri» i 1614 i Beckendorps sted, etter å ha blitt «1590 Bauhofsbürger, 1593 Camararius, 1602 Oberalter, 1606 Senator» (Buek:1840, s.69f). 🔻NB 2: Han, Johan WETKEN, ble 3 ganger gift, nemlig etter Margaretha FUCHS’ død en 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, dtr. av borgermester Joachim vom KAMPE og Anna Lüchtenmaker og 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600) og mor til Elisabeth Wetken, som i ekteskap med Joachim Beckmann ble mor til Johann Beckmann (1630-94), som ble gift med Anna Elisabeth Schele, dtr. av dr. Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). 🔻NB 3: Domherrens bror var altså Caspar FUCHS til Bramstedt, som ble Fr. III’s sekretær, men som allerede i 1539 var blitt sendt av Ch. IV til kurfyrsten av Sachsen og landgreven av Hessen «in Gesellschaft des Kanzlers Utenhofs» (Samuel Abraham Lauterbach: «Historische Nachrichten … Geschlechts-Namens Fuchs», s. 27: utlagt på nettet), og som i 1540 ble gift med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirick Vaget [~ 1° Anna Ties, datter av Hinrich Tiessen og NN, som 2. gang ble gift med Rolof Breedholz, og søster av Marquard Ties, viseprost i Schleswig]) og med henne fikk datteren Elisabeth FUCHS, som ble gift 1575/76 med Gerhard STEDING(K), holsten-gottorpsk visekansler, som i 1591 kjøpte adelsgodset BRAMSTEDT, snart kalt STEDINGSHOF, som sønnen Arend Steding 1633 solgte til Christian IV, som forøkte godset med omkring «7 Hufen» og skjenket dette større gods videre til sin kjæreste Wiebke KRUSE: se Hintze om dette her nedenfor: s. 519. (Og se: https://books.google.no/books?id=lY1aAAAAcAAJ&pg=PA70&lpg=PA70&dq=gerhard+steding&source=bl&ots=Jp8blJufta&sig=ACfU3U0FKUR5ta0J9dxxQuMY6QnBcGWOHw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi3_b6OquPlAhUR3KQKHa05AvwQ6AEwEnoECAkQAQ#v=onepage&q=gerhard%20steding&f=false❗️Se den videre oppsummering her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss ❗️) – Wilhelm Heinrich Kolster: «Geschichte Dithmarschens» (Leipzig 1873) ( se https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_Dithmarschens#Seite_113), s. 132 og 139f (og her kan det gjerne klikkes på note 61; fete typer er ved A.S.): S. 132: «Die rechtssphäre zog überall die Dithmarschen an; wir finden in dieser Zeit drei Juristen, welche sich den Doctorhut auf der Universität geholt hatten, die beiden Landvögte Christian und Henning Boie und den Vicekanzler des Herzogs, Nicolaus Junge. Ohne Zweifel war auch Marcus Swyn, der sechsundzwanzigjährige Landvogt, gelehrter Jurist, sowie vor ihm Johann Russe. So ist wohl Dithmarschen eine Bauerngemeinde, aber von Bauern, von denen manche im Interesse ihres Landes eine academische Bildung gesucht hat.» S. 139f: «Bei seiner [Johann Adolfs: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adolf_av_Slesvig-Holsten-Gottorp] Unmündigkeit suchte seine Mutter, eine hessische Prinzessin, die Vormundschaft an sich zu reißen. Im nächsten Jahre starb der Landvogt Christian Boie und bald nach ihm auch sein Vorgänger Henning Boie. Die Landvogtei ward dem Johann Reimer, einem stillen und feinen Mann, wie Neocorus sagt, übertragen. Aber bei der Herzogin Mutter reifte ein anderer Plan: eine Verschmelzung von Dithmarschen und Eiderstedt anzubahnen. Zunächst suchte man einen bei Hofe beliebten Mann, Gerhard Steding aus Bremen [🦋vel = visekansleren, som også var en bror av borgermester i Bremen, Karsten {Carsten} STEDING? Det synes å være slik, for se først her {hvor talen er om Burg ved Bremen, ikke Burg på Femern, og Carsten Steding, borgermester i Bremen, som 1587 bevitner sammen med rådmann i samme by, Eiler ESICH, begge forstandere for kirken i Burg❗️}: https://books.google.no/books?id=HwE_AAAAcAAJ&pg=PA9&lpg=PA9&dq=karsten+steding,+bürgermeister&source=bl&ots=-jDEqmEmI0&sig=ACfU3U1Ne1un9SwNeizbobUczOzk6Cj7lg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiv6_OpoePlAhXMMewKHfH7BIwQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=karsten%20steding%2C%20bürgermeister&f=false; men se så følgende lenke til nettstedet alt-bramstedt med STAMTAVLE som viser visekansler Gerhard Stedings foreldre, Gerd STEDING {1519-65} og {~ 1519} Gesche TRUPE {1500-72}, hvor nemlig bare den andre sønnen – ja, nettopp borgermesteren – Christian alias CARSTEN Steding {+ 1597} er anført: http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og selv om slekten Esichs genealogi ikke er fullstendig avklart, er den dog godt kjent i hovedtrekk, og sannsynligvis var Eiler ESICH identisk med Elert Esich {+ 1591), rådsherre i Bremen 1580 {se den antagelig ikke helt korrekte stamtavle her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Esich_(Familie)}, som mest sannsynlig var en sønn av Johann ESICH (1517-78), borgermester i Bremen 1558-62, og {~ omkr. 1545 i Bremen} Gesche Speckhan (1527-81): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)❗️ Og denne borgermester ESICH måtte forlate Bremen i 1562 p.g.a. den kalvinistiske uro i byen, og han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde. Og en annen av hans sønner var Eberhard Esich (1546-begr. 27. aug. 1616), som ble «Oberalte» og rådmann i Hamburg {❗️} samt amtmann til Bergedorf . Og i ekteskap med Anna Elmenhorst {+ 1615} ble denne hamburgske amtmann far til bl.a. Anna Esich (1581 Hamburg-begr. 25. juni 1654), som ble gift 1. gang i 1608 med Berend Münden d.J. {1568-1625}, 1604-25 borgermester i Slesvig, og 2. gang med hoff-og landrettsadv. Johann Schnell; og hun hadde også vært forlovet med borgermester i Flensburg, Gerd von Mehrfeld, som døde i 1598 før bryllupet: se mere om disse ekteskap og den av døden avbrutte forlovelse i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 1. NB merket med rød trekant {også med interessant Speckhan-genealogi}❗️ 🦋] in die Landvogtei einzusetzen und das Recht, daß nur ein geborener Dithmarscher diese Stelle bekleiden dürfe, zu beseitigen. Am 2. März 1592 erschien in Lunden nebst Steding der Staller von Eiderstedt Caspar Hoyer, berief eine Zahl der angesehensten Männer, Boy Nanne Dencker, einen der Gevollmächtigten[61], Karsten Junge und andere, und verlangte von [s. 140:] ihnen als Landvogt anerkannt zu werden. Hatte man etwa auf eine Eifersucht Lundens gegen Heide gerechnet? Oder auf Nanne Dencker’s Ehrgeiz?» Jfr. den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og se her nedenfor – om de Steding(k)s og Wetkens – i nærværende litteraturliste under Naumann:1971!🔻NB 4: Ovennevnte Conrad (Cord) KOEP, som i 1590 ble gift med Gesche Schele, hadde en bror, Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), 1558 Jurat, 1565 Leichnamsgeschworner, 1566 Oberalter für Beckmann (#51), 1568 und 80 Präses, 1569 Kämmereibürger. Han ble gift med Margaretha Berendes, hvis sønnedatter Marg. Koep i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, hvis bror Johann Rentzel var slusevogt til Bullenhausen og far til Anna Rentzel ~ Hermann Schele, og hvis andre bror, Hermann Rentzel, i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til bl.a. Anna Rentzel til Dronningborg (1614-) ~ 1636 Lucas von Spreckelsen, senator❗️☘️ FORØVRIG – bortsett fra ovennevnte Koep-genealogi – kan her siteres: ⭕️ S. 130f (alle fete typer heretter ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war  e i n e   A h l e f e l d. ; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von  F r a u  Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598  A b e l  v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus: von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507). Aus den Akten ist ersichtlich, daß die Erbgüter von Blome’s (schon vor ihm verstorbenen) Frau bei ihrer Heirat mit [s. 131:] diesem zwischen ihr und ihrer Schwester (v. d. Wisch) geteilt wurden. Blome hätte seiner Frau ‘Wagarten in Dänemark’ für 44 000 Rtlr. an Hans Johanßen [Lindenov til Fovslet, som 1630 kjøpte Aagaard {v. Han herred}]; ferner habe ihm seine Frau ‘eine ansehliche Summe uf etliche Viell Tausendt sich erstreckende zubracht’ und somit hätten sie besw. ihre Kinder auch Teil an dem verkauften Nehmten. ‘Wagarten’ soll vermutlich das im Amt Hadersleben, Kirchspiel Heils gelegene Gut Wargaard sein, ein 1543 der Familie Stake, 1574 der Familie Breide [jfr. Joachim Breide til Vargaard ~ Armegard Thienen] und 1585 Matz Erichsen gehöriger alter Edelhof; v. Schröder (Topogr. von Schleswig) nennt darauf 1596 einen von Lindekov [vel: Lindenov?] als Besitzer, in der Zwischenzeit müßte der Hof also den Ahlefelds gehört haben.» ⭕️ S. 146f: «Gleichzeitig erscheint Hans Blome aber noch als ‘Domdechant zu Lübeck und Hofmeister des Prinzen Ulrich’, des nächstjüngeren Bruders des Königs Christian IV. Er gehörte neben Dr. Ludwig Pintzier [= Pincier omtalt i genealogi «Burenius» under Anna Buren{ius} {1544-1621}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier] und Apitz von Grünenberg zu den Abgesandten der Königin Sophie, die am 7. Dezember 1595 in Bützow ankamen, und mit dem damaligen Stiftsadministrator und zugleich Vater der Königin, Herzog Ulrich von Mecklenburg, wegen der bereits seit 1590 geplanten und unter gewissen Bedingungen vorgesehenen Nachfolge des dänischen Prinzen Ulrich, Herzog Ulrich’s Enkel, als Stiftsadministrator zu [s. 147:] verhandeln (Jahrbücher d. Ver. f. Meckl. Gesch. u. Altertumskunde, Bd. 48, S. 166ff. u. Bd. 51, S. 157 ff.).» ⭕️ S. 147: «Während der Jahre 1597 und 1598 befand sich Hans Blome als herzoglichee Abgesandter zugleich mit Dr. Tilemann Zernemann in Brabant bei dem Kardinal Albert, dann in Leyden; hier ließ er seine Söhne Hans und Wulf, die ihn begleitet hatten, zum Besuch der dortigen Universität zurück. Am 4. April 1598 nahm Hans Blome noch teil an einer der gemeinsamen Beratungen des Herzogs mit seinen vornehmsten Räten. Noch im gleichen Jahre aber fiel er, wie auch sein Bruder Dietrich Blome, bei dem Herzog in Ungnade, weil beide auch nach dem Sturz des allmächtigen gottorfischen Kammersekretärs, des Notarius Kuhlmann [se genealogi «Schele i Kiel»❗️samt her ovenfor i litteraturlisten under Gether:1986], diesem beistanden.» ⭕️ S. 149: «Um diese Zeit erlosch auch der Blome’sche Mannesstamm im hannoverschen Munzel; vergebens versuchten die Brüder, den alten Stammsitz dem Geschlecht zu erhalten (vergl. 1. Teil, 3. Abschnitt, 2).» Se «Schele til Herrenhausen»❗️ ⭕️ S. 518f: «Anmerkungen zum 6. Teil. [S. 519 {fete typer ved A.S.}:] Bramstedt war ein adel. Gut im Itzehoer Güterdistrikt unmittelbar beim Fleckens des Namens. Er hieß im 17. Jahrh. auch Stedingshof, nachdem ihn der Fürstl. Holst. Landrat Gerhard Steding 1591 angekauft hatte. Dessen Sohn Arend verkaufte ihn 1633 an König Christian IV., der ihn um 7 Hufen vergrößerte und seiner Geliebten Wiebke Kruse schenkte, von welcher er an ihre Tochter Elisabeth Sophie Güldenlöwe fiel; 1750 kaufte ihn Graf Christian Günther zu Stolberg, damals Amtmann von Segeberg, der z. T. die Leibeigenschaft im Gute aufhob u. dieses 1755 an den Obergerichtsadvokaten M. N. Holst verkaufte, von dem der Hof 1774 an Justizrat F. Lawätz in Altona für 25 000 Ralr. überging (vergl. J. v. Schröder u. H. Biernatzki, Topogr. Holstein).»
♦️Hoffmann, Gottfried Ernst / Klauspeter Reumann / Hermann Kellenbenz: «Die Herzogtümer von der Landesteilung 1544 bis zur Wiedervereinigung Schleswigs 1721» (Karl Wacholtz Verlag Neumünster 1986), Geschichte Schleswig-Holsteins, 5. Band. ⭕️ S. 42 (fete typer ved A.S.): «In Georg Corpers Leben trat mit der Ernennung des Hamburger Syndikus Dr. Adam Tratziger zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein. Wohl blieb der Vielbewährte den Herzog weiterhin zu Diensten verpflichtet, konnte sich nun aber Aufgaben in Kiel, an denen er seit Jahren mitgearbeitet hatte, intensiver zuwenden. Corper war seit 1542 in Kiel ansässig. Hier hatte er die Tochter des Bürgermeisters Paul Harge geheiratet, hier besaß er Grundbesitz und hier gehörte er seit 1553 dem städtischen Rat an. Jetzt, 1559, übernahm er das Amt des Bürgermeisters, das er zum Wohle der Stadt bis an sein Lebensende (1563 oder 1564) innegehabt hat. Kiel verlor mit ihm einen ausgezeichneten Anwalt seiner Interessen, und Herzog Adolf seinen treusten Ratgeber. / Der gottorfischen Kanzlei gehörten außer Georg Corper noch zwei weitere, ihn zugeordnete Sekretäre an: sein Bruder Sebastian und sein Schwager Hermann Rodenburg. Jener hatte seinen Wohnsitz ebenfalls in Kiel, dieser in Hamburg.» Denne Georg Corper eller Cörper er biografert i Dansk biografisk leksikon: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Georg_Cörper. Og her vil det innen kort tid kunne flettes inn en sentral del av den kommende genealogi «Schele i Kiel» (fortsettes). For ifølge DBL var CORPERS foreldre ukjente. Og han sies å ha vært gift (fete typer ved A.S.) «1. gang (?) med Magdalena, d. af rådmand i Kiel Mathias Knutzen (ca. 1495-1559) og Ursula (død 1569). Gift 2. gang (?) ca. 1538 med Clara Hergé (Harge), død før 2.3.1562, d. af borgmester i Kiel Paul H. (død 1531, gift 1. gang med Anneke) og Elsebe (levede 1547).» (C. O. Bøggild-Andersen: Georg Cörper i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 20. december 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=288577.) Nå fremgår det andre steder, bl.a. delvis i Gethers bok om Flensburg (som på visse – skjønt  få – punkter er blitt korrigert senere), at Paul eller Pawell Hargen var gift 1. gang før 1509 med Anneke Köler (ca. 1480 Kiel-1509) og 2. gang ca. 1520 med Elssebe Vysckers – hvis søster svært sannsynlig var den fru Anna, som var gift (~ omkr. 1465) med Hans Schele d. y., 1489-1515 rådsherre i Kiel og nemlig svoger av Jachim Wittorp (da Elssebe VYSCKERS’ søster, Leneke (Magdalena) Visch, var gift med Jachim WITTORP (+ 1519), vogt til Neumünster❗️Rådsherre SCHELES foreldre var Hans (Johann[es]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre, senere borgermester i KIEL, og Gheze Cordes, enke etter Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og søster av Cord CORDES (Conradus CONRADI) (omkr. 1410-før juli 1478), 1438 domherre og 1445 «Archidiakon des Schleswiger Domkapitels», 1460-63 kgl. dansk kammermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes❗️Ovennevnte Anneke KÖLER (som av Knud Gether blir antatt å være en Heithmann, dtr. av Hans HEITHMANN i Kiel) var mor til Tale Hargens, som i ekteskap med mag. Conrad Wulff, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester 1554-60 (~ 1° Anne Schulte?), ble mor til bl.a. Anna Wulff (Conradi) (+ 1619, begr. Husum), som i 1564 ble gift med kong FREDERIK I’s datterdattersønn Caspar HOYER 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland: se inntil videre https://www.xerxx.se/getperson.php?personID=I316782&tree=tredNr2, en nettside, som dessverre unnlater å nevne både kong Fr. I som en viss «Frederiksdatters» far og Marie Hoyer født KNUDSENS 2. ektemann, dr. med. Cornelius Hamsfort d. e. (1509 Amersfort i Holland-1580 Odense) etc. ❗️Se Klaus Biels artikkel om kong Frederik I’s utenomekteskapelige barn her: http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder;🔻NB: (fortsettes).
♦️Jahnke, Carsten: «‘dat se bliven ewich tosamende ungedelt’ • Neue Überlegungen zu einem alten Schlagwort», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Band 128 (Wachholtz Verlag Neumünster 2003), s. 45-59. S. 45f (fete typer ved A.S.): «Der historischer Kontext, der zur Entstehung des Sogenannten ‘Ripener Privileges’ von 1460 geführt hat, ist bekannt. Nach dem Tode des Letzten schauenburgischen Grafen von Holstein und Herzogs von Schleswig, Adolf VIII, am 4. dezember 1459, war die Erbfolge für die Gesamtheit von Schleswig und Holstein ungeklärt. Neben den lehnsrechtlichen Bindungen [s. 46:] erwiesen sich die konkurrierenden agnatischen und kognatischen Erbansprüche der Schauenburger und der Oldenburger als Problem. In dieser ungeklärten Situation bildete die Ritterschaft beider Territorien einen Schwurverband mit dem Ziel, ‘dat se endrachtiglich kesen wolden enen heren unde wolden nene twedracht under syk hebben’. Als Vorbild dieses revolutionären Schrittes kann der dänische Reichsrat gelten, dem im Falle des Ablebens eines Herrschers die Machtsicherung und die Wahl eines Nachfolgers oblag. Nach ersten Verhandlungen in Neumünster und Rendsburg traf sich ein Teil der Ritterschaft am 2. märz 1460 mit König Christian I von Dänemark in Ripen, der noch am selben Tag zum neuen Herrn beider Lande ausgerufen wurde. Aus diesem Anlaß stellte Christian I am 5. März  nach längeren Verhandlungen, ebenfalls nach skandinavischem Vorbild, eine Wahlkapitulation aus. Am 4. April 1460 kam es in Kiel zu weiteren Verhandlungen, dieses Mal mit der Gesamtheit der Ritterschaft, der Mannschaft, dem Klerus und den Städten, deren Ergebnisse in der sogenannten ‘Tapferen Verbesserung’ festgehalten wurden.»
♦️Naumann, M: «Die Plessen • Stammfolge vom XIII. bis XX. Jahrhundert» Bearbeitet von M. Naumann / Zweite, neu durchgesehene und erweiterte Auflage / Im Auftrage des Familienverbande herausgegeben von Dr. Helmold v. Plessen (1971 Verlag C. A. Starke • Limburg an der Lahn). S. 34f (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): XII. 1. JOACHIM [v. Plessen], * um 1571, 1607-1656, + vor 1663, auf Barnekow und Köchelstorf, Besitz in Mecklenburg, vormals in Holländischen Kriegsdiensten; x [altså ~] nach 1606 Elisabeth v.  S t e d i n g k, + Barnekow 1656, ≠ [begr.] Gressow 18.9.. T.d.Gerd v.S., auf Bramstedt [❗️], u.d.Elisabeth v.  F u c h s. / Kinder: / XIII. 1.) AUGUST FRIEDRICH [v. Plessen], 1617-1681, s.S. 35.» S. 35: «XIII. AUGUST FRIEDRICH [v. Plessen], * 30.6.1618, + Köchelstorf 19.12.1681, ≠ Gressow 11.3.1682, auf Barnekow (bis 1668), Köchelstorf c.p. Steinfort, Schadendorf und Tressow (1652); / x 25.9.1642 Anna v.  R a n t z a u, * 1625, + Nienhof 19.1. 1689, ≠ Gressow 27.2., T.d.Daniel v. R., auf Salzau, u.d.Katharina v. R a n t z a u. / Kinder: / XIV. 1. ABEL MAGDALENE [v. Plessen], * vor 1645, 1701; / x Thomas v. W e t k e n [❗️], + 1695, auf Trenthorst, Wulmenau und Schenkenburg, (x I. Katharina G e r d e s, + vor 1660). 2. AUGUSTA ELISABETH [v. Plessen], * 1643, 1701, lebte 1691 in Bützow; / x 1663 Hermann v. V e r s e n  Freiherr v. C r o n e n d a h l, * um 1630, 1687, + vor 1690, auf Cronendahl (Skabersjö), Schwed. Oberst, (x I. 1650 Magdalene v. B u c h w a l d, Witwe des Generalmajors Helmut v. W r a n g e l, X [falt] 1647). (2 Söhne, 1 Tochter).» Dessverre – og merkelig nok – har jeg ikke funnet en presis angivelse av hvem foreldrene til Thomas v. Wetken var, men mulighetene er ikke mange og høyst sannsynlig må han ha vært en sønn av Hermann «Wettcke» (ca. 1600-), 13. mars 1621 «von der Trendthorst» og hustru Anna von Wickede, en datter av Thomas (!) von WICKEDE zu Castorff (1566-1626). Ikke minst også fordi denne Hermann WETKEN var en sønn av Jochim Wetken (og Margrethe v. Stiten: se Fehling:1925), hvis bror Johann Wetken (+ 1616) ~ 1° Marg. Fuchs, en datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, hvis brordatter Elisabeth Fuchs av Bramstedt (mor: Elis. Koep) ~ 1576/76 gottorpsk visekansler Gerhard Steding(k)❗️🔻NB 1: Se Fehling:1925 ovenfor: Thomas v. WETKENS 1. hustru, Katharina Gerdes (+ før 1660), var en datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), 1625 rådsherre og 1627 borgermester i Lubeck (som var gift 1. gang med Gertrud Wedemhof, og som var en sønn av Martin Gerdes, rådsherre i Güstrow, og Cath. Koch) og antagelig 2. hustru (~ 1638) Marg. Junge, en datter av den holstenske kansler Nicolaus JUNGE. Borgermester Christoph GERDES var en bror av Elisabeth Gerdes (1594-), som 1. gang ble gift med Johann v. Hillen og 2. gang i 1648 med Fr. Cothmann (1597-1665) (~ 1629 Cath. Junge: se «Schele i Kiel»!), sønn av Ernst COTHMANN (1557-1624), kansler i Güstrow, og (~ 1586) Elisabeth Hein (+ 1642): se genealogi «Burenius»❗️🔻NB 2: Ovennevnte dr. Nicolaus JUNGE (+ 1614), som etterfulgte dr. Coch (+1626/27) som hoffkansler på Gottorp, fyrstelig råd, var gift 3 ganger: 1. gang i 1598 med NN Kuhlmann (+ 1598), en datter av Johann KUHLMANN (+ 1602) og kanskje en mulig første hustru NN, men mest sannsynlig den første kjente hustru, Marina Heitmann (+1602); 2. gang i 1599 med Anna Broders fra Eidersted (+ 1605); og 3. gang (~ 1606) med Anna Otersen, datter av Luder OTTERSEN i Lübeck og NN (~ 2° Ocke Harsen, kanoniker i Hamburg). Og Marina HEITMANN (+ 1602) var en søster av Ludwig Heitmann (~ 1° Cecilia Blome [+1604]) og av Anna Heitmann (+ 1601) (~ 1591 Hieronymus Friesendorf, sekretær hos enkehertuginne Christine i Kiel, 1592-1604 amtsskriver på Gottorp, 1606 rettssekr. og tollforv. i Husum, som 1613 avtakket i denne stilling etterfulgt av Joachim GIESE❗️Dette er allerede delvis omtalt ovenfor under Gether:1886. Ja, Marina HEITMANN (+ 1602) var en datter av Erasmus (Rasmus Heinsen) Heitmann (Heytmann) (1530 Haderslev-1602), archidiakon i Slesvig 1587, 1581 i Ribe, og (~ 1568) Ingeborg Frodsen (+ etter 1617 i Husum), hvis halvbror, den illegitime Junge Früdde Frodsen, borger i Husum og gift med Magd. NN, ble far til Anna Froddens ~ Asmus Moldenit d.e. (+ 1616), 1572 hertugelig landskriver i Ejdersted, hvis datter Salome Moldenit ble gift med Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum. Og: Ingeborg FRODSENS helsøster, Dorothea Frodsen, ble gift med Benedict Bensen, som lånte 100 mark lybsk i 1571 av Marine NN, som da var enke etter Carsten Gryp i Slesvig: se her ovenfor under Gether:1986 og i det 6. NB merket med rød trekant i den første rekke av slike her helt øverst på denne nettside innledningsvis ❗️NB 3: Ovennevnte Christopher GERDES var også far til Marg. Elis. Gerdes (Gardes), som i ekteskap med Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck ble mor til Marg. Elis. v. Laurence (+ 1767), som ble gift i 1732 med Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) i dennes 3. ekteskap. Med ham ble hun mor til en datter, Maria Christine v. GÖSSEL (1735-83), som i 1774 ble gift med Peter August riksfriherre Pechlin von Löwenbach (1746-97) og til en sønn, Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800), som ble gift i Slesvig i 1766 med Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821), hvis sønn, Hans Christian Otto von Gössel (Goessel, Goetzel) (1772-1836), i 1805 ble gift med Elis. Marg. Scheel (1784-1806), en søster av utenriksminister Ludvig Nicolaus Scheele, som tilføyet sitt navn den megetsigende avsluttende e: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor❗️🔻NB 4: (Og i det følgende tas det lite hensyn til den avsindige stamtavlen «Rantzau» i Danmarks Adels Aarbog, hvis feilopplysninger er for mange til å kunne kommenteres her.) Ovennevnte Th. v. WETKENS 2. hustru, Abel Magdalene v. PLESSEN, var altså en datter av Aug. Fr. v. Plessen til Barnekow og Anna v. Rantzau, som var en datter av Daniel RANTZAU til Salzau ([1600]-etter 1630) (og Katharina Rantzau av Löhrstorf), hvis halvbror Franz Rantzau til Salzau 1630 og (1651) Rastorf (1606-77) i ekteskap med Anna Christina Rantzau av Breitenburg (datter av Gert R.!) ble far til Christian Rantzau til Salzau, Rastorff, Burau og Ascheberg (1649-1704, begr. i Kiel), 1700 klosterprost i Preetz, 1701 dansk geheime- og landråd, som 1. gang ble gift i 1672 med Katharina von Qualen (1649-1674), datter av Claus v. QUALEN til Siggen og Abel Rantzau, og 2. gang i 1676 med Margarete Rantzau (1642-1708), datter av dansk oberst Bertram v. RANTZAU til Ascheberg og Weissenhaus. Denne Christian RANTZAU ble i 1. ekteskap far til en sønn og en datter, nemlig til den Franz Rantzau (11. des. 1673-«+Duell vor Mantua 1702» ifølge NF, tafel 87), som omtales nærnere snart her nedenfor i litteraturlisten under Scheel/lokalhistoriewiki.no-artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel, og til Abel Rantzau (1674-1707), som ble gift i 1696 med Hans Blome til Hornstorf og Seedorf, holstein-gottorpsk konferanse- og landråd, som døde i 1722.🔻NB 5: Ovennevnte Christoph GERDES 1. hustru Gertrud WEDEMHOF var en datter av Bernhard Wedemhof (+1627), rådsherre i Lübeck 1617, og Elisabeth Wibbeking (~ 2° Gotthard v. Hoeveln [+ 1655], 1633 rådsherre, kämmereiherr 1643-48). Denne Bernhard WEDEMHOFS foreldre var Heinrich Wedemhof, i sin tid Lübecks rikeste mann, og Anna Horstmann. , som ble gift 2. gang med Jacob Bording: se genealogi «Burenius» (Jacob BORDINGS søster, Johanna Bording [Antwerpen 1544-Rostock 1588], ble gift i Kolding den 26. juni 1660 med Lucas BACMEISTER d.Ä. [+ 1608], teologisk professor I Rostock) ❗️Og Elisabeth WIBBEKING var en søster av Joachim Wibbeking, hvis hustru, Marg. Schultz (Schulte), var en datter av Andreas SCHULTE og Cecilia Huge, en datter av Johan HUGE (HÜGE), borgermester i Hamburg, og Caecilie Bockholt: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB merket med rød trekant❗️🔻NB 6: Ovennevnte Elisabeth v. STEDINGKS ektemann, Joachim v. PLESSEN, var en sønn av Martin v. Plessen (+1618) ( og Ursula v. Stralendorff), hvis tippoldefar, Bernd v. Plessen til Neuhof, 1417/19, væpner, var en yngre bror av væpneren Johann (Henneke) v. Plessen, 1391/1432, til Müsselmow, 1401 i kirkebann, hvis sønnesønnedatter, Magdalene v. Plessen, nevnt 1579, omkring 1548 ble gift med Joachim Hahn til Hinrichshagen, Basedow og Remplin (1548-o. 1581), hvis sønnedatter Kath. Hahn (mor: Brigitte v. TROTHA, som 2. gang ble gift med Henneke v. LÜTZOW til Eikhof, arvelandmarskalk) ~ 1° hertug Ulrich: se https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html❗️ Her kan også nevnes, at Magd. Hahn født v. PLESSENS søster (søstrenes mor var Dor. v. Quitzow av huset Voigtshagen og Stavenow, som døde o. 1550) Dorothea v. Plessen (+ før 20. mars 1574), nevnt 1573, var gift 1. gang med Johann von Buch (+ 1556) til Tornow, keiserlig oberst, som hun fikk 2 barn med, og 2. gang etter 1567 med Paul Farenholz til Tornow, 1571/74.
♦️Nikula, Oscar: «Augustin Ehrensvärd» (Helsingfors Svenska litteratursällskapet i Finland, 2. opplag, faksimileutgave 2010 av første opplaget 1960). S. 17: «Tre av barnen föddes i Marstrand, nämligen dottern Ulrika Elisabet, sonen Rudolf Reinhold och dottern Anna Margareta. De många barnsängarna hade tagit hårt på hustruns krafter och vid endast 35 års ålder gick hon bort. I Marstrands kyrkobok har antecknats: ‘Anno 1723 d. 25 juni blev den välborna och mycket dygdädla aldrafrommaste Gudsälskande själen högädla fru överstinnan Margareta Mannerheim död och efter 8 dagars förlopp begraven i Marstrands stads kyrka’. / Då överste Ehrensvärd tydligen hade svårt att reda sig ensam med alla sina minderåriga barn, ingick han snart ett nytt äktenskap. Den 24. juli 1725 gifte han sig med grevinnan Sofia Polus, änka efter den kände samlaren, kanslirådet Johan Peringskiöld [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Peringskiöld_nr_1273]. Förhållandet mellan barnen och styvmodern torde ha varit gott och ännu som vuxna fick de ekonomisk hjälp av henne. Augustin Ehrensvärd talar visseligen om styvmoderns ‘sparsamma tankar’, men utan omtänksamhet hade det säkert inte gått att hålla ordning på familjens ekonomi.»
♦️Scheel, Axel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel  = følgende tekst, som i all hovedsak er skrevet av A.S. og derfor står oppført under Scheel, Axel (altså undertegnede) her i denne litteraturliste. Den følgende tekst er heller ikke helt identisk med lokalhistoriewiki.no-artikkelen (og holdes dessuten åpen for stadig nye tilpasninger til denne nærværende nettside. Men altså: Duellanten Joachim Ernst Scheel (1675-1707) var en sønnesønn av keiserlig oberst (under Tilly) Heinrich SCHEEL (+ 1634) (se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor) og Magdalene Reimers, som meget vel kan ha vært en søster av Heinrich REIMERS (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 Lindeved gods, Flensburg), forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under Sophie Amalie HAUSMANN i Hausmann (utdypende artikkel). Hans foreldre var urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollmester i København, Joachim Scheel (1632-85) og Margrethe Cathrine Folckersahm (1641 Kiel-83), en datter av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-69) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se mere om slekten LANGEMACH under Scheel (utdypende artikkel)).

I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich SCHEEL, forlot Joachim Ernst Scheel Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian GYLDENLØVE bisto den østerrikske keiser Leopold I i den spanske arvefølgekrig. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel (fete typer ved A.S.): «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua i Nord-Italien. / K. C. Rockstroh beretter i sin bok [«Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»

Duellanten Rantzau var ikke den Frantz Rantzau som døde i JUNI 1702 i Mantua (se det 4. NB her like ovenfor i litteraturlisten under Naumann:1971), men den Frantz R. som døde i JULI dette år (født. o. 1662❗️), en sønn av Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke [1631-57], datter av hr. Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter URNE. – Denne duell er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første – ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne Frantz Rantzau [1673-1702 Mantua, ifølge nettopplysninger i juni] var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst Scheel, så møttes allikevel hans og Rantzaus familier på annen måte: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at Frantz Rantzau var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer – stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh. – Christian Emil v. RANTZAU til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. BUCHWALDT til Gudumlund, var svigersønn av statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea SCHEEL her ovenfor, Joachim Ernst Scheels brordatter.)

Joachim Ernst SCHEEL var en bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, hvis datter med Benedicte Dorothea Giords, en datter av skogeieier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (se Thrane), Margrethe Elisabeth Scheel, i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet von Løwencron: se Løwencron (Piper). 🔻NB: Litteratur 1-5: 🌱 1) Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895), særlig s. 26 og 52. – Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar duellen finne sted i Masstricht: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men TILKNYTNINGEN TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde avgjøre stedfestelsen til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua. Ja, det synes som om Joachim Ernst S. hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua, allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen – ja, begge duellene – under artikkelen «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» – eller snarere genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor.) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA ikke kildebelagt. Rockstroh forholder seg til kilder.  🌱 2) Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78. 🌱 3) Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S.): «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [❗️] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» 🔻NB: Sistnevnte bror, hvis mor var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn, Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i 🌱 4) Axel SCHEELS artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»galleriluscus.axelscheel.net, hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte Scheel, som hadde måttet selge Frogner til Friderich Clauson den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå kanskje bodde på Akershus, hvor kommandanten, Frans Grabow, også var direktør for Kvesthuskassen, og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin kusine Helle Margrethe Rantzau (1706-71); hun var en brordatter og han en søstersønn av den nettopp omtalte FRANTZ RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacobs SCHEELS farbror, Joachim Ernst Scheel. 🌱 5) Jørgen SCHEELS artikkel «Duellanten Joachim Ernst Scheel» i Personalhist. Tidsskrift.

♦️Stern, Moritz (utgiver): «Chronicon Kiliense tragicum-curiosum 1432–1717 • Die Chronik des Asmus Bremer Bürgermeisters von Kiel herausgegeben von Moritz Stern» (Kiel 1916), i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte, 18. und 19. Heft. Side 490f (bortsett fra regestnummeret 272 er fete typer ved A.S.): «272 Anno 1553 ist der Bürgermeister Carsten Gryp [note:] 7 gestorben. [S. 491:] Er hat alhir hinter dem Fleischschrangen (in des itzigen Herrn Amtmanns von Buchwalden Hause) [note:] 1 gewohnet und ist der Stiffter des sogenannten Grypischen Codicilld [note:] 2 gewesen. [Følgende noter 3-6 utelates:] / Jürgen Cörper ist bey dem Gottseeligen Herrn Herzog Adolfen Fürstl. Raht und Geheimter Secretarius gewesen, anno 1553 aber Rathman in Kiel und nachgehends anno 1559 Bürgermeister geworden und anno 1564 gestorben [note:] 7.» Note 7 (til s. 490): «Erbebuch Reg. S. 305 z. J. 1535–43 (1560), Kieler Denkelbuch Reg. S. 194 z. J. 1538–52 (1557), II. Rentebuch Reg. S. 145 z. J. 1538–53. Die Zahlen der Bremerschen Liste sind nicht haltbar. Darnach [s. 491:] trat er sein Stadtsekretariat 1535 an, wurde 1540 Ratsherr und zuletzt Bürgermeister. In Wirklichkeit war er als Stadtsekretär 1530–39 thätig: II. Rentebuch S. XIII, Denkelbuch S. XII und nr. 118–119, Erbebuch nr. 1747. Gleichzeitig war er Ratsherr, mindestens 1537–38: Vierstädtegerichtsprotokoll s. 47–48. Beide Ämter hörten auf, da er noch 1539 Bürgermeister wurde: Vierstädtegerichtsprotokoll s. 51.» Note 2: «Gleichseitige Abschrift im Stadtarchive: Akten Testament Karsten Griep 1553–1557. Das Testament wurde 1553 Jan. 25 errichtet, und Griep vermachte außer den Familienlegaten 100 M. lüb. für den Predigtstuhl, 100 M für die Schule, 100 M. für die Kieler Armen und eine Rente von 500 M. lüb., das eine Jahr zur Unterhaltung eines Studenten, das andere Jahr zur Aussteuer einer armen Jungfrau. Am 9. April 1553 forderte Herzog Adolf seinen Sekretär Georg Corper auf, zusammen mit den beiden Brüdern des sel. Griep, Jochim und Detlef, und dessen beiden Schwägern Joachim Harge und Hermann Rotenburg [❗️] den Nachlaß zu eröffnen und zu besichtigen. Griep ist daher zwischen 25. Jan. und 9. Apr. gestorben.» Men Stern vet tydeligvis ikke hvor? Dog skal han ha dødd 1553 i Celle ifølge denne nettsiden: http://home.planet.nl/~artrako/Duitsland/Holstein-EN.html. Se mere om Karsten Griep og hans slekt her like ovenfor under det 5, det 6. og det 7. NB merket med rød trekant! Den dér omtalte Clara Hargens (Herge) (~ ca. 1538 med Georg [Jürgen] Cörper, fhv. sekretær hos Fr. II og Ch. II, sekr. hos hertug Johann Adolf samt kanselliforvalter og kammermester på Gottorp og hertugelig gesandt bosatt i Kiel), var ifølge Gether tilstede ved arverettssak i Kiel i 1547 sammen med sin helbror Jochim HARGE, som også var en svoger av Karsten Griep – han var nemlig gift med Anna Rodenburg, som var en datter av borgermester Johann RODENBURG i Hamburg og Cecilia Langenbeck❗️Videre var fru Cörper født HARGENS (HARRIE[N] en søster av Joachim (Jochim) Harge (Harrie[n]), som var gift med Cecilie Rodenburg , en søster av borgermester Grieps hustru Anna Rodenburg og av Hermann Rodenburg, som i ekteskap (~ 1558) med Anna REINEKENS (en datter av Reineke Reineken og [~ 1532] Barbara Hülpe) ble far til Barbara Rodenburg (~ Paridom v. Kampen) og til Cillie Rodenburg  (antagelig oppkalt etter sin farmor Cecilia Langenbeck), og denne Cillie Rodenburg ble i 1578 gift med Lucas BECKMANN, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift med Joachim MULE❗️Se den kommende genealogi «Spend»❗️Óg – viktig – se Michael Kohlhaas’ utgave av »Dat Slechtbok von 1541» av Joachim Moller (vom Hirsch): https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/06/Dat-Slechtbok.pdf, hvor Michael Kohlhaas skriver med blå skrift (= tillegg til Mollers manuskript) slektsnavnet HARGE Harrie(n) og Carsten Grieps navn (se s. 9) skriver han GRIEB❗️Forøvrig har M. Kohlhaas ikke med i sin genealogi, at Anna Rodenburg, enke etter borgermester i Kiel Carsten Griep (+ 1553), ble gift 2. gang med Vincent Moller (vom Baum!) (omkr. 1524-80), 1567 rådsherre i Hamburg (~ 2° o. 1575 med Anna Schulte [+ 1619], dtr. av Lüder SCHULTE, rådsherre, og Anna Ritzer), hvis datter Anna Moller (vom Baum) ble gift i året 1600 med Caspar von der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror (grandonkel) Joachim v. der FECHTE ~ Catharine Oldehorst, datter av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver): se litteraturlisten til  genealogi «»Burenius» under Buek:1840 – med kjappe forbindelser til de kommende genealogier «Schele i Hamburg» og «Rentzel til Dronningborg i Danmark»❗️
♦️Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 222. Ekteskapene korrigeres – i forhold til Weidlings sammensmeltning av to forskjellige Brockenhuus’er (sammenblandingen foreligger ikke i Danmarks Adels Aarbogs Brockenhuus-stamtavle av 1962, om enn visse dødsår der er gale, som også rekkefølgen av forholdene) – diverse steder på nettet, bl.a. her (A-C):

♦️v. Witzendorff, Hans-Jürgen, Generalleutnant a. D.: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommission für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Heinz Reise • Verlag • Göttingen 1952).

🔻NB: Da Trond Nygård også har funnet det for godt å fjerne/flytte hva jeg  mener er viktige partier av lokalhistoriewiki.no-artikkelen om Hans Mortensen Weslingbl.a. de sitater jeg tilførte artikkelen fra Ramsings verk om København, gjengir jeg her også denne artikkelen fra en tidligere versjon (jfr. revisjonshistorikken, versjon av 18. des. 2019 kl. 14:02 ved Axel Scheel) og – i likhet med artikkelen om Ch. Kruse – tilpasset nærværende nettside:

🔴 Hans Mortensen Wesling 🔴 (født o. 1620, + 12. feb. 1671 i Cha.) var lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død.

EMBEDSKARRIERE: Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.[1] Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.[2]

I WESLINGS søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.

LAGMANN:[3] Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Alfsen_(d._1663)) hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.[4]

Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som Niels Toller (~ Kirsten Andersdatter Tonsberg!) hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.[5]

I en sak Hans Jørgensen Ingdal førte mot broren, avsa Wesling en dom den 2. juli 1670. Den er referert i Norske kongebrev.[6]

I 1663 endret Wesling en dødsdom som var avsagt på hjemtinget i en sak om barnefødsel i dølgsmål til forvisning og formuestap. Saken ble beordret oversendt Høyesterett. Dokumenter i saken ligger blant innleggene.[7]

I 1670 fradømte Wesling postmester Casper Wildhagen (se https://www.geni.com/people/Caspar-Wildhagen/6000000012780574557) 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.[8]

Dødsdommen i trolldomssaken mot Ole og Lisbeth Nypan ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.[9]

KOMMISSÆR: I 1661 ble Wesling og fogd Lauge Hansen i Inderøy befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.[10]

I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.[11]

Wesling og Claus von Ahlefeldt (~ 2° i 1648 med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve: se https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Sophie_Gyldenløve) ble 7. mai 1664 beordret til å få i stand en minnelig ordning mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson om driften av Mostadmarken jerverk.[12]

Den 18. august 1670 ble Wesling og fogden i Strinda Hans Evertsen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim om inntekter og regnskaper.[13]

ØKONOMI: Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen Hans Hansen  (Lillienskiold) ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.[14] En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.[15]Det gjaldt alterkorn, også kalt mikkelskorn som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke lagmannstollen ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.[16]

Den 16. februar 1663 fikk Wesling brev på Sakshaug kirkes inntekter. Han måtte til gjengjeld holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær m.m. til kirken.[17] Ved befaling 21. desember 1669 ble det gitt kontraordre. Wesling fikk ikke motta Sakshaug kirkes inntekter før han hadde levert regnskap til stiftsskriveren for kontribusjoner som han var pliktig å yte.[18]

I 1661 fikk Wesling og borger Boye Petersen konfirmasjon fra lagmann Hans Hansen (Lillienskiold) i Bergen på noen sager de planla å bygge ved Gauldalselven i nærheten av fossen. Det var foretatt vurdering som viste at sagene kunne bygges uten skade på åker og eng.[19]

I 1666 fikk Wesling, fogd Jens Pedersen og Boye Petersen, borger i Trondheim, skjøte på flere gårdparter i Haltdalen, eiendommer som tidligere hadde vært pantsatt til Selius Marselis.[20]

Familie

Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (+ 1635) ble rådmann i 1615 [21]. Han døde i 1671 i Christiania.

Wesling var gift to ganger. Hans første kone var Gjertrud Rehnes (RENTZ) [22]. Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull.[23]

(«Sannsynligvis var moren til Gjertrud Rentz død på dette tidspunktet, for svigerfaren ektet Anna, som var enke etter en Christoffer Beyer.» Denne påstand settes her inntil videre i en parentes av denne grunn:) Svigerfaren til Wesling, Nicolaus Rentz, skal også ha hatt en yngre datter enn Gjertrud,  Nicolausdatter Renes (Rentz) (ca. 1620 Kbh.-ca. 1665 Trondheim), nemlig med en ny hustru etter Gertrudias død, nemlig Anna Rentz kalt LUNGBYE (1641 Kbh.-1723 Roskilde), dvs. gift Lungbye? (Gift 2. gang Beyer?!) Det råder altså stadig usikkerhet m.h.t. Weslings nærmeste familie.

Barnas arv etter Gjertrud Rentz, 224 ½ rd. 16 sk., stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.[24] Samme dag fikk stattholder Nils Trolle befaling om å hjelpe ham til rette i saken.[25]

En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (fete typer ved A.S.):

«MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626.] I Christopher Pachs[’] sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tidelholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [Toller] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [❗️] Advokat, som var Ejer i 1728.»

Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.

Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.[26] Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.[27]

Barn av 1. ekteskap:

a. Caspar W., f. ca. 1645, ble stadskirurg i Stavanger i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med Gjertrud Jørgensdatter Wessel [28]

b. Anna Catharina W., f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med Henning Irgens, f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død.

c. Morten W., f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen EISENBERG (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-), som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen URSIN (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN – hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian Boldich: se Løwencron (Piper) – og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså Deichman [mor: Marg. Rosenmeyer]).

🔻NB 1: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen Bjørn (Ursin)[29] (og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten Christen Nielsen SPEND (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos Frederik III endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med Nicolaus Brügmann(~ i 1665 med Gesilla v. Hausmann), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel).

🔻NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne Bartsker (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der KUHLA (❗️), som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else Hartmann) i treliste Scheel (utdypende artikkel).

🔻NB 3: Anna Sophie Eisenbergs første ektemann var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen HEERFORDT  (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper)❗️(At det heretter følger «sorte punkter» foran bokstavene kan bare overses som en forhåpentligvis midlertidig redigeringsfeil:)

  • cc (mor: Alhed Ingeborg Eisenberg) Frederikke Wesling (Wessling) (1717-94) ~ 1748 Gabriel Ferdinand Milan (1701-77)[30], hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-62, som 1. gang hadde vært gift (~ 1729) med Ane Marie Jensdatter Mørk (Mørch)[31] (1701-47), enke etter Johan Abel (Appel), skredder, og mor til Elsebeth (Elisabeth) Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), som ble gift 1. gang i 1759 med presten Lorens Pedersen Flor (Floor) i Vaalse (født i Trondheim i 1720 og hvis etterkommer Johanne Elis. Ringberg født FRIGAST ble gift 2. gang i 1925 med Alexander Leth Brinchmann: se Lemming-genealogi under Scheel (utdypende artikkel)!) og 2. gang i 1777 med Hans Jacob Lemming (1747-), sønn av Christian LEMMING (1717-73), fergemester på Falster, og Catharine Magdalene Henningsdatter Scheel av TISELHOLT (1715-90) (mor: ovennevnte A.K. Trochmann): se Scheel (utdypende artikkel).🔻NB 4: Frederikke Wesling hadde i hvert fall en bror, som het Hans, noe som fremgår av dåpen for hennes éneste barn med MILAN, Anne Marie Milan (1749-1757), som ble døpt i Frue kirke i Kbh. den 19. aug. Som Terslin vet å fortelle i sin bok om Gabriel Milan av 1926 (se ref. 27), s. 67, var barnets faddere: «Sr. Nicolai Wesling, Hørkræmmer i Klædeboderne, Sr. Jacob Rohde, Vinhandler i Klædeboderne og Mr. Hans Wesling, Barnets Morbroder. Fru Alhed [Ingeborg Eisenberg], afg. Cancellraad Wesling (Barnets Bedstemoder) bar Barnet, og Jomfru Anna Friderica (siden gift med Ziehlefeldt) Milahn, Barnets Halvsøster, holdt Christenhuen.» (Vinhandleren Rohde er identisk med ovennevnte Jacob ROHDE, som i 1741 hadde blitt gift med Laurentia Georgiola Ursin, en søsterdatter av Frederikke Weslings svigermor, Alhed Ingeborg Eisenberg!)
  • d. Hans W. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
  • e. Nikolai W., var i København i 1715.
  • f. Jørgen W., var i Reval i 1715.
  • g. Henrik W. Ukjent skjebne.
  • h. 🔻NB 5: Ane Margrethe (Martha) Wesling [29], født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. Gift 1. gang med Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652 Trondheim-ca. 96 Røros), hytteskriver på Røros. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Tre barn i 1696: Hans 11 år, Anna Kristine 8 år, Nils 4 år. Ane Margrethe (Martha) W. ble gift 2. gang ca. 1696 m. godseier Kristian Brostrup Irgens (1654 Røros-1704 på Rørosgård), en sønn av Johannes JÜRGENS (1607 Itzehoe-1659 Rørosgård) og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus (1618-des. 1694 Rørosdård) og altså en bror av Henning Irgens (d. 1699): se slekten Irgens.
  •  
  • Barn av 2. ekteskap:
  • i. Fredrik W., f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria, dvs. Maria Hansdatter Femmer.
  • j. Ingeborg W., f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten Jens Hansen Tausan (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter Schielderup). En sønn var fogden Jens Tausan i Inderøy.[30]
  • k. Gjertrud Hansdatter Wesling (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697.

VÅPENSKJOLD: Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[31]. Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså står] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge andre medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) – Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra Kiel, kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531 listes opp medlemmer av byrådet (fete typer ved A.S.): «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. … Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 / Jurgen Wesling 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / … Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / … Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér[32]; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: [33].) Kapittelet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16.

🔻NB 6: Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabet Sobbe (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann WESLING var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne Freybecker. – En bror av Catarina Elis. SOBBE het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden»; en søster, Marg. SOBBE (1565-), var gift med Heinrich Schilling og to andre søstre, Anna og Lise SOBBE, ble begge gift med Hermann BORRIES. – En Hermann Borries (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette Gevekot. – Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul WESLING kan ha vært en sønn av den Johann Wesling, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden: Se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under (kommer)❗️Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» – fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere direktør på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, Thomas Bartholin (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i Padua, Thomas i 1644 og Caspar – som dr. juris – i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen. – Merkelig nok finnes det et annet våpen, enn det av Svein Tore Dahl beskrevne, for Hans Mortensen Wesling, nemlig i «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av 2013 av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. Nemlig i kapittelet «Den norske borger- og bondestands segl og underskrifter med tilhørende biografier (af Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen)», s. 386: «7. Hanss Mortenssen Wessling lau man i Trundhiem. HW + skjold hvori en fugl [!]. På hjelmen en fugl. Hans Mortensen Wesling (1620-1671), lagmann i Trondhjem. Kommissarieskriver, renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, utnevnes til lagmann i Trondhjem mars 1659 og virket her inntil sin død. Som lagmann stadfestet han 1670 dommen mot den trolldomsdømte Lisbet Nypan som var en av de siste i Norge som ble brent for hekseri.» Det underlige er nå, at i umiddelbar forlengelse av overskriften opplyses: «Viktigste anvendte verker og kildesteder: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1536-1660. Trondheim 1999. / Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1660-1700. Trondheim 1999. / Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 1999. /» Dessuten vises det til Norske Rigsregistranter 1650-51, 1653-56, 1657–60. Digitalarkivet. Og til Tore Vigerusts nettsider. – Det ville da være å forvente, at når nettopp Svein Tore Dahl bruker tid på å trekke frem Wes(s)lings sannsynlige våpenføring, og viser til, at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift beskriver to våpen fra en kirke i Trøndelag, som han mener kan være ekteparet Weslings, – og – som det videre fremgår av «Magtens besegling» av 2013 – det samtidig er slik, at ektemannens mulige våpen slett ikke samsvarer med dette tidligere våpen benyttet på begynnelsen av 1660-tallet, burde vel de tre norske forfattere – i respekt for sin hovedkilde – ha kommentert denne uoverensstemmelse nærmere. – Men interessant er det også, at lagmannen selv skrev sit navn «Wessling».

BOSTED: Lagmannen eide en bygård i Trondheim; der leide han ut en leilighet til en doktor Didrich Echoff.
VISELAGMENN: Peder Carstensen Dreyer var viselagmann med suksesjonsrett 1668–1671. Jens Pedersen Randulff (1620-1682), fogd på Reins kloster, var fungerende («tilforordnet») lagmann i en sak nevnt i 1671.[34]🔻NB 7: se https://www.geni.com/people/Jens-Randulf/6000000007550511128. Her sees det at Jens Randulf(f) i ekteskap med Kirsten Pedersdatter bl.a. hadde en datter Sophie Jensdatter RANDULF (1650-1723), som ble gift med Raphael Madsen Lund (1630 Lund-1717 Eidet, Skogn, Nord-Trøndelag), enkemann etter Gidsken Jørgensdatter Schielderup (ca. 1639–65 Skogn) og sønn av Mads Jensen Middelfart og 3. hustru Mette Michelsdatter Wibe, hvis bror Simon Wibe (+ 1671) ble gift med Elisabeth Langemach (❗️) og hvis sønn (altså Raphael MADSEN LUNDS helbror), Michael Madssøn Wibe («Oldenburg»! se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691) (1637 Lund-1690 Kbh.), vicekansler (se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32292&tree=2), ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-1683 Kbh.) (mor: Anna Hannemann): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor❗️

♦️REFERANSER:♦️

  1. Hopp opp Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 243 og 258.
  2. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199.
  3. Hopp opp Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i Overhoffrettsdomar, bd. 1 1667–1671.
  4. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:271.
  5. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:78.
  6. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:65, vedlegg 4.
  7. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:153.
  8. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:29
  9. Hopp opp Saken er omtalt i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797(Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.
  10. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:55.
  11. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.
  12. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:104. Flere opplysninger om Mostadmarken jernverk finnes i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 88f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:184, 1665:212 og 1666:48.
  13. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:278.
  14. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
  15. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:24.
  16. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:40.
  17. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:28.
  18. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:346.
  19. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:203.
  20. Hopp opp Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:80.
  21. Hopp opp (se Stern:1916 under «Våpenskjold»)
  22. Hopp opp Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.
  23. Hopp opp (Nicolaus Rentz’ egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)
  24. Hopp opp Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 157f.
  25. Hopp opp Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 160.
  26. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:119.
  27. Hopp opp Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:228.
  28. Hopp opp Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i Ætt og Heim 1980, s. 24ff.
  29. Hopp opp https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200
  30. Hopp opp Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.
  31. Hopp opp Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.
  32. Hopp opp https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046
  33. Hopp opp https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999
  34. Hopp opp Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1671:5.

🔻NB: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543.

 

         ♦️ AUBERT (i et lite utvalg): ♦️

(Det lønner seg å ikke klikke på notene/TALLENE til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/LENKENE nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet. – Skjønt på dette sted kan det videre gjentas hva som er blitt meddelt under den først behandlede genealogi «Burenius»: – Men fordi de fleste av genealogiene her på nettsiden er blitt stadig større eller opplysningsmettede, og derfor også mindre oversiktlige, ja, fordi referansene etter hvert er kommet altfor langt unna det sted, hvor man leser, er mange av disse referansene blitt komplementert med de tilsvarende effektive lenker, nemlig også plassert i selve teksten rett etter notene/tallene og merket med likhetstegn [=] foran lenken. [Og stadig flere slike lenker vil sakte, men sikkert komme til å bli komplementert i tiden fremover, ut året 2020.] – Forøvrig har jeg forsøkt å gjøre det enklere å forstå visse altfor lange setningskonstruksjoner ved å ramme disse inn mellom to blå sommerfugler [🦋], så man i hvert fall lett kan se hvor de starter og slutter.)

Emil Michael Conrad Sophus Aubert (1811–1872), sorenskriver – 🦋av en dansk-norsk adelsslekt med borgerlige røtter i Lorraine/Lothringen (Jean Aubert, kjøpmann i Thionville, ble adlet i 1612 og en etterkommer ble naturalisert som dansk adelsmann i 1776)🦋 – var far til amtmann Otto Benjamin Andreas AUBERT (1841–1898), som i ekteskap med Hilda Thaulow (1846–1923), som var en kusine av kunstmaleren Frits Thaulow (🦋se  https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Thaulow; – maleren ble i 1886 gift med Alexandra Lasson: se genealogi «Lasson» her nedenfor, og han var en husvenn av skogeier Christopher Smith i Paris: se genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor🦋) og en datter av Moritz Ch. Julius THAULOW (se https://no.wikipedia.org/wiki/Moritz_Christian_Julius_Thaulow) og Marg. Elis. JUELL, hadde bl.a. disse 4 sønner: 

  • Emil Aubert (1871–1925), ingeniør. Gift med Kristiane (Kiss) Jacobine Rønning (1875-1959), dtr. av amtmann Georg Fredrik RØNNING (1934 Trondheim-90) (~ 1. gang med Anna Dorothea Cathrine Wille [1839 Kbh.-65]) og 2. hustru (~ 1866) Valborg Schive (1846 Cha.-1932 Trondheim), dtr. av Johan Christian Vogelsang SCHIVE  (1812 Elgseter, Trondheim-74 Tilfredshed, Alstadhaug, Skogn, Nord-Trøndelag) og Kirsten Fredrike Nilson (1813 Moss-86 Trondheim), datter av Haagen NILSON (1756-1822), tollinspektør på Moss (🦋hvis søster Kirsten Vogt Nielsen [Nilson] [1757-1827] ~ 1° i 1776 med Conrad Clauson [1753-85], eier av Bærum jernverk og en sønn av Friderich CLAUSON (1719-73), som kjøpte Frogner hovedgård i 1760 av Hans Jacob SCHEEL: se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson; ~ 2° i 1786 med Frederik Julius KAAS (1758–1827), dansk statsminister🦋) og (~ 1791) Hedevig Hansdatter Abelsted (1765-1813), dtr. av Hans ABELSTED og Sophie Magdalene von Storm, dtr. av Ulrik Fr. v. STORM og Hedevig Jensdatter Werenskiold: se genealogi «Hausmann»❗️ 🔻NB: Haagen NILSONS farbror, Jan Nielsen (1720 Kra.-64), trelasthandler i Drammen, ble i 1753 gift med Anna Maria Cudrio (1735-79), hvis sønn, Nils Nilsen (1755-1809), opptok navnet VOGT den 27. nov. 1779 etter sin farmor Eleonora VOGT og i ekteskap (1779) med Abigael Monrad (1757-1812) ble far til mangeårig statsråd og norsk «statsminister» i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), fra hvem – gjennom en datter av et første ekteskap (av to) – den yngste gren Scheel nedstammer: se under genealogiene «Scheel (Scheele)» nedenfor og «Vogt», som på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net er mer utførlig, enn den lokalhistoriewiki.no-artikkel, som lenken «Vogt» fører til (flere av mine innlegg på lokalhistoriewiki.no ble for lange, uoversiktlige og «tyske» for redaksjonen, som dog har bibeholdt mange av rettelsene og dessuten bevart mine opprinnelige innlegg under de enkelte artiklers revisjonsHISTORIKK [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Revisjonshistorikk], hvor de kan gjenfinnes. Men uansett – genealogiene samlet hér – på nærværende nettside – er de mest oppdaterte og klargjørende versjonene, som dessuten kan sees i sin rette sammenheng på dette sted).
    • Georg Frederik Aubert (1901-67), skipsreder. Gift 1926 i Gjerpen ved Skien med Erna Benedikte Holta (1902-2002), hvis brordatter Ellen Johanne (Bitten) HOLTA (1927-84) (datter av Johan Holta fra Skien og Marie Meitzner) ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61), en sønn av skipshandler og frimurer Eivind KOREN (1890-1963), hvis brorsønn Finn Synnøvsøn Koren (1918-91), ambassadør, frimurer og oppkalt etter sin mor Synnøve Lind, i 1945 ble gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921-98), 1944-45 sekretær hos Vilhelm Scheel i Moss og mor til Elisabeth Aagot Koren, som i 1970 ble gift med SV-politiker Berge Ragnar Furre, som 1. gang hadde vært gift med Torild Skard, datter av Sigmund SKARD og Åse GRUDA KOHT og altså en brordatter av universitetslektor, 1972 dosent Vemund Skard, som i 1941 ble gift med Else Marie Wennevold Koren, dtr. av lege August KOREN (mor: Johanne Catrine Brinch) og Ragnhild Wennevold. (En bror av legen August KOREN var forøvrig riksantikvar Kristian Brinch Koren: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Brinch_Koren [1863-1938]. Og disse to brødre hadde atter en bror, Finn Koren [1875-1966], som var diplomat, og som ble frimurer i Leoparden den 22. jan. 1900 – etterfulgt av 3 [!] av sine eldre brødre, som ble opptatt som frimurere i Leoparden den 5. mars samme år, nemlig den allerede omtalte lege August KOREN samt Eivind KOREN [1869-1920] og Erling KOREN født 1871: altså hele 4 brødre, som også ble frimurerbrødre denne samme vinter!) – I Koren-boken står det å lese om Kristian Erhard Koren, som i begynnelsen av sept. 1943 sto «på vakt ved Kap Heer på Svalbard og oppdaget som førstemann de tyske krigsskip som nærmet seg…Neste dag ble han hentet ned fra sin vaktpost, men først 19/10 fikk den norske avdeling [av styrker fra Skottland] unnsetning av Home Fleet, og Kristian Koren kom på hospital i Edinburgh. Våren 1944 ble han sendt til Sandhurst  Military College og var som fenrik med på å bygge opp den norske lette panseravdeling, og 17.5.1945 kom han med engelske styrker til Norge for særlig å overvåke embarkeringen av de tyske tropper som skulle sendes ut av landet. Under dette arbeid hadde han stasjon i Arendal, med løytnants grad. / Da arbeidet var avsluttet, vendte han i desbr. 1945 tilbake til Edinburgh. Han tok nå engelsk statsborgerskap og gjenopptok sitt arbeid i sin fars firma og ble 1950 kompanjong.» (Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren III • Supplement til slekten Koren I» [1975], s. 126.) Han ble dessverre drept på hjemvei fra Glasgow i en bilulykke allerede i april 1961. – Erna B. Holta var en dtr. av grosserer Hans Halvorsen HOLTA og Dorothea Charlotte Erichsen. (En brorsønn av Georg Frederik AUBERT, advokat Finn Georg Aubert, ble gift i Haslum i 1969 med Lillian Ræder Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor.)
      • Emil Aubert (f. 1930), skipsreder, investor.
  • Axel Aubert[1] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aubert_(generaldirektør)) (1873–16. des. 1943), 1926-41 generaldirektør i Norsk Hydro og styreformann sst. – ifølge NBL – fra slutten av 1941 til sin død i des. 1943 (skjønt Marcus WALLENBERG annet sted – jfr. Wetterberg:2013 i den etterfølgende genealogi «Butenschøn» under litteraturlisten dér – hevdes å ha vært styreformann [eller «styrelsens ordförande»] fra 1905 «och kvarstod som  sådan ända till i december 1942» [det var egentlig en viss overlapping vinteren 41/42! Se Ketil Gjølme Andersens artikkel i NBL av 29. sept. 2014 om Aubert avslutningsvis under de tre kommentarene merket «Kommenter(3)»: https://nbl.snl.no/Axel_Aubert]). Gift i 1897 med Gudrun Holter (1873-1951), dtr. av grosserer Adolph Martin HOLTER og Karen Marie Elstrand.🔻NB 1: Gudrun HOLTERS brorsønn, Adolph Holter (mor: Lucy F.M.L. Heyerdahl), hadde i ekteskap (1928) med Antonie Heyerdahl en datter, Christine Holter (1931-), som ble gift med Carl Joachim Hambro jr. (1914-85) (en av stortingspresident C.J.  HAMBRO og Gudrun Griegs sønner) i dennes 2.  ekteskap; C.J. HAMBRO jr. hadde blitt skilt fra sin 1. hustru, Wenche Rynning Koren (1916-77), som han hadde blitt gift med den 15. juli 1939. Hun var en datter av disponent og frimurer Audun Koren (1888-1974) (~ 1° 1912 Laura Broch Ellmar; ~ 3° 1934 Else Grønn) og dennes 2. hustru Karen Rynning (1888-1971), og denne  Audun KOREN var en helbror (begges mor var Julie Constance MOHN) av Christian Johannes KOREN, som i 1911 hadde blitt gift med Helga SOLLIE og med henne hadde blitt far til den ⛔️dr. ing. og direktør for Statens Institutt for Strålehygiene, Kristian Johannes KOREN (1911-90), som omtales grundig her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» under den dér tilknyttede litteraturlistes kommentar til Koren:1942. Her gjengis Kr. Johs. KORENS oppklarende brev av 27. januar 1942 i Stockholm til ⛔️Christopher FÜRST SMITH ved Den Kgl Norske Legasjon sst., nemlig om den effektive, men risikable virksomhet for den norsk-engelske etterretning, som minister eller sendemann Arne SCHEEL i Berlins eldste sønn, Vilhelm Scheel (1913-75), hadde utført høsten 1941, men uten å ha kjent til Kr. Korens overordnede rolle i etterretnings-nettverket, før dette hadde blitt avslørt av tyskerne og både Koren og Scheel hadde måttet flykte til Sverige. 🔻NB 2: Ovennevnte Julie Constance MOHN (1849-1911) var en datter av Christian Joachim Mohn (1802-1894) og (~ 1830) Elisabeth Rieber (1813-1892), og hennes eldre bror, Christian Joachim MOHN (1832-1868), antok navnet Rieber-Mohn i 1857. Han ble gift i nettopp dette år, 1857, med Cicilie Cathrine Konow (1836-1913), hvis sønn, Carl Konow Rieber-Mohn (1860 Bergen-1952), ble gift 1. gang i 1888 med Gina Louise Heyerdahl (1865-1901) og 2. gang i 1905 med Ragnhild Anna Hauge (1872-1918). Sønnen av 1. ekteskap, Carl KONOW RIEBER-MOHN (1895-), ble i 1922 gift med Bergliot Nerlien (1898-), dtr. av Johannes LARSEN NERLIEN (1854 Nes, Hedmark-) og Hulda Luise Holth (1867 Sandefjord-1962), hvis søster, Leonora Christine (Nora) Holth (1874 Sandefjord-1963), i ekteskap med Peter Henry Valentin von Koss (1872 Tønsberg-1921 Kra.), forretningsmann og medeier i J.L. Nerlien AS, ble far til min gudfar, ⛔️Reidar von Koss (1906-1993), som var gift med Elsa Alice Hilberg Hansen (1917 Andenes, Andøya-1979 Oslo). Elsa og Reidar v. KOSS bodde i Asker og var venner av både min mor og far, og Reidar v. Koss hadde en bror (deres mor var Johanna Maria Theresia Unger), dir. Thorleif von Koss (1888 Tønsberg-1981), som var gift med Svanhild Nerlien (1888 Kristiania-1985), en søster av Bergliot Rieber-Mohn født Nerlien! Se litteraturlisten i genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, hvor jeg omtaler skipet D/S Galatea, som min far, Vilhelm Scheel (1913-75), var deleier i, og som i 1953 ble overtatt av Arne Solberg, som antagelig er identisk med dén ⛔️Arne SOLBERG, som var min bror Vilhelms gudfar i 1956, og hvor jeg også kommer inn på Reidar v. Koss som min egen, såkalte gudfar i 1954.
    • Hedvig Aubert (1904–) gift 1. gang  i 1925 med friidrettsmannen Charles Teilmann Hoff (1902-1985)[2] (=   https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Hoff), 1940 ekspedisjonssjef for det nazifiserte Idretssdepartementet, 1942 «idrettsfører», skilt (~ 2. gang med tidligere faglærer Aase Synnøve Bing Nilsen); gift 2. gang 24. feb. 1940 i Oslo med arkitekt Ernst Motzfeldt (1903 Kra.-81).
    • Astri Aubert (1913–2000), som ble gift 1. gang i 1935 med ingeniør og filmskaper Alf Scott-Hansen (1903-1961)[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alf_Scott-Hansen) (🦋~ i 1939 med skuespillerinnen Wenche Foss, som ble skilt, så gift i 1953 med ⛔️Thomas Stang [se Stang (slekter)], som hun traff for første gang i et bridgelag hjemme hos mine foreldre i Eckersbergsgate: se litteraturlisten under Scheel:2019🦋) og 2. gang i 1939 med Storebrand-direktør Per Mørch Hansson (1905-1994)[4] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Per_Mørch_Hansson) (~ 1928-37 Mathilde [Mimi] Egeberg [1905-99], dtr. av Westye PARR EGEBERG: se Egeberg (slekt) – men først og fremst genealogi «Egeberg» her nedenfor)!
  • Otto Gilbert David Aubert (1875–1953), ing., jernbanedirektør. Gift i 1902 med Anna Sofie Sommerfelt (1880-1961), dtr. av sogneprest til Gamlebyen i Oslo, Søren Kristian SOMMERFELT (se Sommerfelt) og Jørgine Marie Hiorth.
  • Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege. Gift i Bergen i 1904 med Helga Boeck Erichsen (1881 Skien-1979), dtr. av Johan WILLOCH ERICHSEN (1842-1916), sogneprest til Gjerpen, så biskop i Bergen 1899-1916 (~ 1° i 1869 med Kristiane Sofie Rogstad Boeck [1833-73] og 2. hustru (søster av den første) Helga Marie Margrete Boeck (1847-1927), dtr. av Carl Wilhelm BOECK (1808 Kongsberg-75 Chra.), lege og stortingsrep., og Louise Christence Heuch Barth (1804 Kragerø-82 Skien). Fru Helga AUBERT født ERICHSEN hadde flere søstre og halvsøstre, men bare én bror, nemlig Albert Bille Kiørboe (Kjørboe) Erichsen (1878 Skien-1946), som ble gift i 1911 med Anthone Johanne Welhaven (1883-), dtr. av Johan Ernst WELHAVEN (1852-1922) (mor: Anthone Johanne Holmboe) og Caroline Cecilie Rasmussen (1855-). Og dette ektepar hadde ett barn, en sønn, Johan Willoch Boeck (1915-90), cand. jur., som ble medlem av Nasjonal Samling i 1941, propagandaleder i Frogner lag (av NS), sekretær i Kulturdep. i 1941, men senere samme år sekr. i Teaterdirektoratet, hvor han senere ble sjef (direktør) fra 1943 eller 44 (ved Åsmund Sveens avgang av helbredshensyn) til frigjøringen.🔻NB 1: Anthone Johanne HOLMBOE (1827 Tromsø-1920 Oslo) var en datter av Michael Wide (With) Holmboe (1791-1863) (mor: Anna Margrethe Irgens) og Anna Rasch Schjelderup (1794 Tromsø-1878 sst.) (mor: Johanne Margrethe Giæver), og således var hun en søster av Rasmus Schjelderup Holmboe (1822-1904), som i Tromsø i 1853 ble gift med Rise Bergithe Grønvold (1834 Stavern, Larvik-1916 Tromsø), dtr. av Nicolai Frederik REICHWEIN GRØNVOLD (og Anne Margrethe Dahle), hvis fetter var Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i ekteskap med Juliane (evt. Johnine Christine) Høst (1821-94) fikk 6 barn, bl.a. Hans Aimar MOW GRØNVOLD (1846-1926), kgl. kabinettssekretær og kong Haakon VIIs privatsekretær, og Christian Wilhelm Grønvold (1856-1925), som i 1890 giftet seg med Christofine Petrea (Kate) Klaveness, hvis sønn Lauritz Grønvold ble diplomat og giftet seg i Berlin i 1932 med derværende norsk sendemann Arne Scheels datter, Valborg Nancy (Lilli) SCHEEL, og hvis datter Nina Grønvold (som sin tvillingbror Lauritz født i 1891) ble gift i 1914 med lege og forfatter samt Forfatterforeningens formann,  Alexander Brinchmann (1888-1878) (mor: Henny Leth): se genealogi «Scheel (Scheele)», både under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) og under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) (!); og se også genealogi «Aall» under Marie Aall (1895 Nes-1977), som i 1921 ble gift med Robert Stephanson, hvis datter av 1. ekteskap med Mathilde Røed, Grete Stephanson (1814-2002), ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne NORDLIE (~ 1946 Lise Ringberg)❗️🔻NB 2: Og under Scheel-tavlens kommentarer til ovennevnte Hans Jacob LEMMING (hvis mor var Cathrine Magdalene SCHEEL), oppramses visse av Lemmings etterkommere med Elisabeth MILAN – nemlig frem til Johanne Elisabeth FRIGAST (3. aug. 1884-1975), som ble gift 1. gang i 1911 med bankdir. Ove RINGBERG (1946 svigerfar til Jens Henrik THRONE NORDLIE!) og 2. gang i 1925 med Alexander BRINCHMANN, enkemann etter Nina GRØNVOLD! 🔻NB 3: Ovennevnte Rise Bergithe GRØNVOLD var en søster av Bernt Christian August Grønvold (1836 Stavern-68 New Zealand), som i 1868 i Tromsø ble gift med Betty Helene Aas, som da var 29 år gammel, og som ble mor til en sønn født i Melbourne, Australia, i 1868, men som døde bare 2 år gammel i Tromsø, og til datteren Anne Margrethe Marit Grønvold (1862-1921), som i 1889 ble gift med Rolf Olsen Rynning (1862-1955) (🦋mor: A.M. Holtermann: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, hvor også mere Mohngenealogi❗️🦋), hvis datter Helene RYNNING ble mor til NS-medlem og senere norsk  generalløytnant (!) Rolf RYNNING ERIKSEN, som samarbeidet under krigen med Jens Henrik THRONE NORDLIE og Jens Chr. HAUGE! Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), det 1. NB merket med rød trekant.🔻NB 4:  Rolf Rynning Eriksens farbror var h.r.adv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56: se stamtavlen ovenfor under hans formann i stillingen, Axel AUBERT❗️Se også atter genealogi «Scheel (Scheele)» under Lilli Scheel, men denne gang dér  – under det 2. NB merket med rød trekant. – Men Helga AUBERT ble mor til tre barn, hvorav en datter:
  • Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle» (København 1973). Se denne lenke: Heraldikk.
  • Aubert i Store norske leksikon.
  • Borgersrud, Lars: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober, Oslo 2000; Første pocketutgave 2010). S. 210 (fete typer ved A.S.): «Det foreligger ikke en eneste tilgjengelig samtidig skriftlig kilde om hva regjeringen besluttet i mobiliseringsspørsmålet om morgenen 9. april 1940. Ingen notater eller referater er kjent. Det er i seg selv besynderlig. Landets utenriksminister, Halvdan Koht, var ikke bare en av landets fremste eksperter på internasjonal jus, og derfor vel inneforstått med forskjellen på krig og fred, han var også en av landets fremste historikere, og [s. 211:] var selvsagt klar over betydningen av skriftlige kilder, i et land med en ubrutt tradisjon for arkivering av selv den mest ubetydelige beslutning i stat og forvaltning i århundrer bakover. Koht var klar over at han deltok i den viktigste beslutning i Norges historie siden 1814, da landet sist var i krig. Hvor troverdig er det av han og de andre som var tilstede å hevde at de glemte å skrive ned at landet gikk til krig?»
  • Danmarks Adels Aarbog 1994-96: «Aubert», s. 58-66.
  • «Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik • Utgitt av Politidirektoratet» (mai 1945/nytrykk: 1. utgave, Oslo 2014). På s. 103 kalles Johan Willoch Boeck (f. 1915) for «byråsjef i Kulturdept., Magnus Bergsgt. 1, Oslo. N.S.» Men han var – ifølge siktelsen mot ham etter krigen – sekretær i dette dep., så sekr. i, og senere direktør for, Statens teaterdirektorat.
  • Løvenskiold, H.L.: «Heraldisk nøkkel» (Oslo 1978). Se denne lenke: Heraldikk.
  • Scheel, Axel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», i: Nanna Segelcke (red.): Krigens arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris (Gloria Forlag, Oslo 2019), s. 236-261. Det fremgår her at Vilhelm Scheels hjemadresse var Eckersbergsgate 45 på Frogner i Oslo (fotografi av huset finnes på s. 251). S. 249f (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Annen gang ble far gift i 1950 med min mor, Marit Johanne [adoptert av sin stefar] Halvorsen født Olsen (1922–2007). Mor hadde vært barnehagebestyrer på Tørteberg, og hennes bror, Odd Norberg Robarth, tok sin mors navn (men beholdt sitt mellomnavn Norberg) og ble frimurer midt på [s. 250:] 50-tallet og endte opp som frimurer av 11. grad. Til min fars bedrøvelse ble hans svoger frimurer bare få år etter at han hadde giftet seg med mor. Etter krigen og mye erfaring med Nortraship, var min far slett ikke begeistret for disse kameraderiets riddere. – Det kan neppe være tvil om, at han i London hadde sett mye av deres skjulte virksomhet på nært hold. (Som et første steg på veien mot konkurs, hadde far måtte selge tredje etasje i Eckersbergsgate; kjøperen var frimurer, og min mor fortalte meg senere, at vedkommende ofte hadde besøk om kvelden av andre frimurere der oppe: ‘Nå tasser de omkring’, var fars karakteristikk av deres lyssky virksomhet.)»
  • Steenberg, Nora Dalaker: «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943», Masteroppgave i historie ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Høsten 2017. Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» nedenfor under Borgersrud:2012, hvor jeg nemlig dér – se det 4. NB merket med rød trekant – kommer inn på denne masteroppgaven (for effektivt å kunne nyansere mitt eget kritiske syn på frimureriet, men uten å bringe såkalte «konspirasjonsteorier» inn i bildet). Oppgaven finnes forøvrig utlagt på nettet her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter: 1915», Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgave (s. 6–12: «Aubert» og s. 148f: «Lasson»❗️) på Nettbiblioteket.
  • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
  • DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «VOGT», skjønt NB 3 er noe revidert):
  • Finne-Grønn, Stian Herlofsen: «Spørsmål og Svar. Svar til Spørsmål 19», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48 (fete typer ved A.S.): «Den nulevende slegt Vogt stammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg  paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3  1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3  1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr.  III  I.  s. 44 flg.» 🔻NB 1: Anne PHAROS far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen Pharo (ca  1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter Gyldenaar (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, en sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter Hiort, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen Trane (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). 🔻NB 2: Marthe Pedersdatter Gyldenaars bror var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av Didrik Johansen BADSKIER og Magdalene (Helene/Lene) Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både under genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! 🔻NB 3: Myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAARS mor var Gunhild Mogensdatter Gyldenaar, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAAR var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter Grüner førte sitt farsnavn, både for- og etternavn:  Deres far var nemlig Peder Knudssøn GRÜNER (WINCKE) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen VINKE (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong CHRISTIAN IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter GRUBBE: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12624&tree=2). Men det synes som om Finn Holbeks opplysninger bør komplementeres av – eller i hvert fall sammenholdes med – opplysningene, som kommer frem på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Barbara/6000000007980958097! (Jfr. genealogi «Trane».) – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av SØFREN ESCHILDSEN, «som var skomaker og blev begr. 29/6  1666 i Christiania». – S. 50 (fete typer ved A.S.): «Med sin 2.  hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogt og til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting [se https://no.wikipedia.org/wiki/Krefting ❗️]. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren Eschildsen eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter GYLDENSØ (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn Gyldensø, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter TEISTE.  Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
  • Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [hvis datter med Elisabeth TRANE, Benedicte Dorothea Gjordsdatter eller GIORDS, ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. SCHEEL: se genealogiene «Giord Andersen» – på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net – og «Scheel (Scheele)» nedenfor] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» 🔻NB: Hans Heinrich SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea GIORDSDATTERS sønn, Hans Jacob SCHEEL, bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Conrad Clauson (1753-85) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson#Foreldre), eier av Bærums jernverk. Men da Fr. CLAUSON giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun hadde giftet seg med i 1762. Eleonore LEUCHS bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen GRIIS (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks andre mann (~ 1695) var Peder Iversen ROSENBERG (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre 1) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt ANCHER [Anker]) og 2) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre)❗️ Lars STRANGERS sønn av 1. ekteskap, Per (Peder) Stranger, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine Stranger, ble gift med sogneprest til Gjerpen, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av den adlete Herman Leopoldus Løvenskiold), hvis datter Abigael Monrad ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio)❗️Dessuten ble Per STRANGERS datter med Inger Marie Darre, Karen Rosenberg Stranger, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels VOGT og Abigael Monrad! Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren nemlig gift med Karen ROSENBERG VOGT, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karens helsøster Marie Louise VOGT: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor, hvor det også fremgår, at statsråden – og den 1827-28 norske «statsminister» i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru (~ 1822), grevinne Hedvig Lovisa Frölich, nemlig Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89, og Clara Vogt, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902), som den 22. februar 1892, som medlem av «Det Store Råd», ble forfremmet av kongen sammen med sin svoger, brigadelege Jacob VOGT, og byråsjef Johan Carl FRØLICH, professor Cato Maximilian GULDBERG og lege Johan Gottfried CONRADI, til frimurer av XI. grad: se den etterfølgende  genealogi «Butenschøn» under Thorbjørsen:1966 i litteraturlisten. (For den som har øyne å lese med samt et ønske om å reflektere og en vilje til å huske dette notat om Det Store RÅD – underlagt den høyeste frimurer, kongen, før 1905 – er det tillatt å trekke på smilebåndet og sukke oppgitt når en frimurer påstår gravalvorlig, at hans kamerater i logen ikke befatter seg med politikk – og at Den norske Frimurerorden er «selvstendig».)
  •  
  •                       ⭕️REFERANSER:⭕️

                           ♦️♦️BUTENSCHØN:♦️♦️

    • Johann Barthold Butenschön (1722 Bramstedt-1784 sst.), tollforvalter og sognefogd i BRAMSTEDT i Holstein. Gift med Metta Margaretha Basuhn (1736-70), en datter av tollforvalter og sognefogd («Kirchspielvogt») Johann Hinrich Bas(s)uhn i Bramstedt.
      • Peter Heinrich Butenschön (1765 Bramstedt—1824), generaladjutant og sjef for Norske jegerkorps. Gift i 1817 i Skien med Andrea Blom (1781 Skien-1855), en datter av Hans Christophersen BLOM (1743 Bjaaland, Lardal-1814) og Elisabeth Kathrine Rougtvedt (1722-1814), som også var mor til 1-3, nemlig: 1) Christopher Hansen Blom, som ble gift 1. gang i 1823 med Marie Elisabeth Cappelen, hvis dtr. Elis. Cath. Blom ble gift i 1848 med Ch. Fr. Scheel2) Elen Ulrica Blom, som ble gift i 1815 med Hans Jakob Hofgaard, hvis sønn av samme navn ble gift med Ch. Fr. SCHEELS søster Henriette Margrethe Scheel; og 3) Petronella (Nella) Margrethe Blom (1796-1859), som i 1817 ble gift med Anton Henrik Scheel, med hvem hun ble mor til de nevnte søsken Ch. Fr. og Henriette Margrethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
        • Nielsine Augusta Butenschøn (1819–1842). Gift i 1839 med bankier Nicolay August Andresen (1812-94) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn): se slekten Andresen. Og for den eldste genealogi: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andresen_(slekt_fra_Schleswig-Holstein). Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, det 5. NB merket med rød trekant.
          • Niels August Andresen BUTENSCHØN (1842–1935), generalkonsul, som antok navnet Butenschøn i 1893. Gift i 1871 med forfatter Hanna Døderlein  (Butenschøn/Helene Dickmar): se også slekten Døderlein. (Hanna DØDERLEINS mormor var Christine Marie Thrane [1796-1876]: se genealogi «Trane».)
            • Nicolay August Andresen Butenschøn (1873-1953) gift i 1895 med Bodil Cappelen (1876 Raklev, Kalundborg-1958), dtr. av Johan Henrik CAPPELEN og Maria Linnemann.
              • Nilsine Andrea (Dea) Butenschøn (1896-1978) gift 1. gang i 1917 med premierltn. Johan Georg Ræder (1891-1923): se slekten Ræder; gift 2. gang i 1927 med dir. Iver Reier (eller Rejer Iver) Juel Bang (1887-1976) (~ 1. gang i Bragernes i 1915 med Adolfina Maria Dagmar [Addi] Baumann [1895-1984]).
              • Eleonore (Edi) Butenschön (eller Butenschøn) (1902-). Gift i 1924 med Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83) (mor: Dorothea Christine Blom), legionær, skilt (~1930 Marith Furuseth [24. feb. 1902 Furuseth gård i Østerdalen-1978], som, ifølge Danmarks Adels Aarbog 1946, s. 294, ble gift 1. gang [ nemlig i 1923 – ifølge andre kilder] med inspektør, kaptein og senere major samt disponent 1928 i K. Kirsebom og medlem av styret i Oslo Trelastforen., Philip Henrik Lund Hansteen [født i 1897; falt 17. april 1940], skilt og gift i 1928 med Julie Hilditch [1901-87]). Marith FURUSETH var en søster av den i de siste årtier stadig mere positivt kjente Ingrid Furuseth[1]  (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Furuseth) (1900 Furuseth i Stor-Elvdal-92), Jens Christian Hauges informant og mellomkvinne mellom ⛔️Frithjof Hammersen[2]  (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Hammersen) og ham selv/Hjemmefronten på slutten av Den 2. verdenskrig. En tredje søster, Anne (Nikken) Furuseth (1898-1987), ble gift med Arthur Quist[3]  (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Qvist) eller Qvist (17. feb. 1896 Christiania-1973), »Obersturmbannführer» og sjef for Den norske Legion 1941-43. Søstrene FURUSETHS foreldre var Helge Furuseth (1869-1945), Rasta, Storelvdal, skogeier og medlem av Nasjonal Samling, og (~ 1895) Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Evenstad) (1874-1965).
            • Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo), høyesterettsadvokat, bosatt på Skøien Hovedgaard fra 1936. Gift i 1896 i Uranienborg kirke med ⛔️Erna Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1875 Tvedestrand-1963 Skøien hovedgård), en datter av skipsreder Johan Andreas Demant Smith (1836-1912) og Johanne Dorothea Henrike Wiese (1846 Bergen-1930) og altså en søster av bl.a. Dagbjørt Smith (1884 Kra.-1960), som ble gift i 1904 med skipsreder Thor Thoresen (1878-1951), sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen (1849 Tjømø-23. mars 1942) og 1. hustru (~ 1875) Augusta Isabella Røed (1855-1904), etter hvis død Thoresen giftet seg 2. gang i 1908 med Ragna Holm (1874-1967): se nedenfor under litteraturlisten, kommentarer til og sitater fra Mohr:1981. Erna Butenschøn født SMITH var også en søster av Henriette Brahde Smith (1871-1956), som i ekteskap med fabrikkeier i Osnabrück, Hermann Hammersen (1856 Osnabrück-), ble mor til ovennevnte ⛔️Frithjof HAMMERSEN (1889 Osnabrück-1984). 🔻NB 1: Ovennevnte Johanne Dorothea Henrike Smith født WIESE (mor: Henrikke Cecilie Finde Heiberg) var et oldebarn av den i Nord-Tyskland fødte GEORG WIESE (1728-1837 Bergen), major og stadshauptmann i Bergen, og 1. hustru (~ 1764) Magdalene Christine Krüger (1745 Bergen-67). – Anna Dorothea Flottmann (1742 Bergen-83 sst.) (se  http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I2262&tree=hansa) ble så Georg Wieses 2. hustru  i 1771 og mor til 8 barn, og i 1785 giftet han seg for 3. gang med Susanna Sophia Angell (1763 Bergen-96 sst.), med hvem han fikk ett barn som vokste opp og giftet seg (to ganger), nemlig sønnen Ludvig Wiese (1792 Bergen-1853 Cha.), som i sitt 2. ekteskap med Marthe Marie Schive (1798 Meldal-1849) ble far til den Søren Georg LAFAYETTE WIESE (1834 Lillehammer-98 Enköping, Uppsala), hvis datter Emma Wiese omtales nedenfor under omtale av overlege Olaf Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor også videre omtale av denne gren av slekten WIESE finnes (nemlig om Emma WIESES brorsønn, ⛔️direktør Søren Georg Lafayette WIESE [1902 Fredrikstad-74 Hankø], og dennes «gjeldsbrev» til Vilhelm Scheel [1913-75], ovennevnte Olaf Scheels brorsønn) under samme artikkels litteraturliste, kommentaren til Koren:1942❗️- Også en annen sammenheng Smith av Tvedestrand/Scheel kan nevnes her, da nemlig ovennevnte Johanne Dorothea Frederike WIESES ektemann, Johan Andreas Demant Smith, var en yngre bror av Julius Marius Tybring Smith (1825 Tvedestrand-1905 ARENDAL), som i ekteskap (~ 1853) med Alice Thommesen (1833-68) fikk 34 barnebarn, og denne Alice var en  datter av Thor THOMMESEN (1797 Stange-1863 Arendal) og (~ 1809) Hanne Marie Dorothea Aalholm (1809-), hvis søster, Nicoline Mathilde Aalholm (1795-1877), i 1820 ble gift med Jens Christensen (evt. Christen. med punktum, men neppe «Christen») Jensen (1790 Mærdø-1834) (mor: Nancy Ewans fra Liverpool), hvis datter, Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand, Tromøy-), ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (Smith av ARENDAL) (1815-): se  atter genealogi «Scheel (Scheele)», denne gang under ovennevnte overlege Olaf SCHEELS bror: sendemannen i Berlin Arne Scheel (~ Lala Smith [Smith av Arendal], det nettopp nevnte ektepar SMITHS barnebarn og mor til ovennevnte Vilhelm Scheel født 1913). 🔻NB 2: Legen Olaf SCHEEL (1875-1942) ble i 1902 gift med ⛔️Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929 og datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik NISSEN (og [~ 1875 i Berlin] Hedwig Marie Pauline Bauer), hvis bror, Per Schjelderup Nissen (1844-1930), overadjutant hos kong Haakon VII 1905-06 og generalmajor i Bergenske brig. 1906-12 samt formann i Det norske Geografiske Selskap 1901-02 og 1914-21, ble gift i 1872 med Henriette Andrea PREBENSEN (1853-1932), en datter av grosserer og skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905), dette ektepar Prebensen, som også var svigerforeldre til Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand), som omtales i det følgende, tredje NB! 🔻NB 3: Johan Andreas DEMANT SMITH var også en yngre bror av Johan Fredrik (Fritz) Smith (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, en rik óg gavmild mann, som etter sin far hadde overtatt Furuøen ved Tvedestrand. Han ble gift i Drammen i 1853 med Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (Odense 1827-1880 Tvedestrand), dtr. av res. kap. til Modum, Alexander Nicolai BECH, og Margarethe Elisabeth Brahde, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. en sønn og en datter: 1) sønnen Mads Henrik Tybring Smith (1861-1920 Cha.), skipsreder og trelasthandler i Tvedestrand, som i 1884 i Dresden ble gift med Margarethe AHRENDTZ  (Ahrendts) (1862 Brumby, Preussen-), dtr. av pastor Friedrich Heinrich Gottlieb AHRENDTS (1820 Dessau-97 Deggendorf) og Maria Johanna Gertrud(e) Douglas (1841 Aschersleben-1918 Hisøy, Arendal), som nedstammet – ifølge Smith:1893 – fra «The Black Douglas»; og 2) datteren Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), som i Tvedestrand den 20. november 1879 ble gift med grosserer, senere dansk og nederlandsk visekonsul i Risør, Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911) (mor: ovennevnte Wenche Christiane Grove!), om hvis sønn, ⛔️Per Preben Prebensen, Wikipedia vet å fortelle (hentet fra nettet den 14. april 2019): «Da Forsyningsdepartementet ble opprettet i 1939 ble han direktør for dets avdeling for utenrikshandel, og ledet etter krigsutbruddet samme året, forhandlingene med Tyskland og Storbritannia. Prebensen fortsatte i posisjonen året efter da traktatkontoret ble en del av Handelsdepartementet.» I Wikipedia-artikkelen om C.F. Smith (Smith av Arendal) finnes følgende interessante tilleggsopplysning om Prebensen (fete typer ved A.S.): «Christopher Fürst Smith (født 31. oktober 1883 i Paris, død 1948) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent som Norges viktigste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden sammen med ⛔️Per Preben Prebensen (1896-1961).» (Lenke til Wikipedia-artikkelen om Smith, hvor det også finnes lenke videre til artikkelen om Prebensen, finnes her straks i det kommende sitatet:) 🔻NB 4: Følgende sitat (lett revidert) er hentet fra note 42 til Wikipedia-artikkelen «Scheel» om Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840-1910), byråsjef i Indredepartementet 1872, assessor i høyesterett, som i 1882 ble gift med Dolly Grøn (men her er lagt til kursivert skrift og fete typer ved undertegnede): «Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934) var datter av lege Andreas Fredrik Schroeter GRØN og Maren Birgithe Berg Schroeter. Andreas Fredriks morfar, sogneprest til Sandeherred Andreas Frederik Schroeter (1761–1832), var en bror [!] av Marie Elisabeth Schroeter, som ble gift med Ditlev Karl August Brahde, hvis datter Henriette Jochumine Lage Brahde ble gift i 1820 på Østrup gård på Fyn med Mads Henrik Tybring Smith [!], og disses barn var blant annet den ovenfor nevnte Johan Andreas Demant Smith – og Julius M. Smith (1825 Tvedestrand-1905 Arendal), som ble skipsreder i Arendal og trelasthandler. Sammen med sin svoger, Jens T. Thommesen (1835–1897), eide han firmaet Thommesen & Søn, 50 % på hver. Firmaet eide også Frolands jernverk, som hadde vært i familien Smith av Arendals eie, for slik – i Arendal – ble slektene Smith på Froland og Smith av Tvedestrand forbundet. Også fordi Julius M. Smith i 1853 ble gift i Arendal med Alice Thommesen (1833–1868), datter av skipsreder Thor Thommesen og Hanne Marie Dorothea Aalholm, hvis søster Nicoline Mathilde (ikke ‘Mathiasdatter’) Jensdatter Aalholm (1795–1877) (mor: Malene Schmidt Borelly) ble gift i 1820 med Jens Christensen Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt på Mærdø, hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand per Arendal-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (1815–1885) (altså Smith av Arendal), hvis barnebarn var ⛔️Christopher Fürst Smith  og fru Scheel. Lala Smith, som ble gift i Paris med Arne Scheel, og Christopher Fürst Smith, som ble gift med danske Vilhelmine Marie Wittrup, var nemlig begge født i Paris som barn av franske Mélanie Berthe Carroy (1858–1929) (navnet ble uttalt Karoa) og den fra Arendal innflyttede ektemann, trelasthandleren Christopher Smith (1853–1928), og disse bodde i Avenue Foch, hvor maleren Fritz Thaulow ofte kom på besøk og var en husvenn. Smith kom til å eie ‘1/3’ av Boulogneskogen, og som entreprenør i den nye gambling-hovedstad i Monaco, Monte-Carlo, bygget han – for prinsen av Monaco – hovedgaten Boulevard d’Italie, altså mange av de gårder, som dengang løp langs et loddrett stup ned mot stranden med fri utsikt mot havet (en annen entreprenør bygget Hotel de Paris og turistmagneten Casino de Monte-Carlo).» 🔻NB 5: Ovennevnte Mads Henrik Tybring Smith og Margarethe Ahrendts hadde en datter Edel (Edle) Smith (6. mai 1891 Tvedestrand-), som ble gift med Ole Jacob Mørch (1889 Oslo-1965), hvis sønn Ole Clausen (!) Mørch ble gift med Grete Heiberg Backer (1928-), dtr. av Andreas Cathrinus Backer (1895-1975), 1924 red. i Hortensavisen Gjengangeren, 1927 den første faste sekretær i Den Norske Turistforening og 1945-56 generalsekretær i DNT, og Else Heiberg (1902-96), dtr. av Fridthjof HEIBERG (og Anna Herlofine [Bitte] Herlofsen [Herlofson]), sønn av Fridtjof ROSING HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Susanne Cathrine Blom Knudsen: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 6: Ole Jacob Mørch hadde også vært gift (antagelig en 2. gang, da hun var så mange år yngre enn Edel Smith) med Johanne Sofie Mørch Prytz (6. april  1917 Cha.-), dtr. av Eiler HAGERUP KROG PRYTZ (1883 Cha.-1963), cand. jur. i 1907, som gikk inn i gullsmedfirmaet J. Tostrup og – i 1908 – tok svenneprøve som gullsmed, sønn av sogneprest Anton Frederik Winther Jakhelln Prytz og Milda Dorothea Olsen, og altså en bror av nazisten Anton Frederik WINT(H)ER JAKHELLN PRYTZ (1878-1945), som hadde vært sentral i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av partiet og som statsråd fra 1942 til sin død i Quislings såkalte «nasjonale» NS-regjering, som sjef for Finansdepartementet. 🔻NB 7: Ole Jacob Mørch tok statsøkonomisk eksamen i 1911, men ble forretningsmann og var senest i 1918 blitt disponent  i sin MORFARS forretning, A/S Knud Graah & Co.! Han var nemlig en sønn av Oscar Mørch (1845-97) (~ 1° 1871 Gerda Francisca Kirsebom [1850-81]) og 2. hustru (~ 1885) Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858-), en datter av den Knud Graah (1817-1909), som nevnes i genealogi «Scheel (Scheele)» under omtale av overlege Olaf Scheel (1875-1942), og hustru (~ 1857) Helene Maria Conradi (1837-66). Men dette ektepar var også foreldre til MØRCHS svigermor Helene Marie Mørch (1886-), som nemlig var blitt gift i 1916 med nettopp Eiler Hagerup Krog Prytz! Ole Jacob Mørch var altså gift 2. gang i barnløst ekteskap med sin ca. 18 år yngre søsterdatter. Med Edle Smith hadde han 2 barn, men jeg vet ikke engang om Ole Clausen Mørch hadde en bror – eller en søster. Men at han var sønn av Oscar og fikk mellomnavnet «Clausen», vil jeg tro må ha hatt sammenheng med at faren, Oscar, som var en kjødelig sønn av Ole Mørch (1811-50) og (~ 1844 i Ch.sand) Othilie Marie MØRCH (1818-45), som altså begge døde unge, var en PLEIESØNN av sin farbror CLAUS MØRCH (1801-64) og  (~ 1825) Anne Lovise MEYER (1806-76), slik at navnet Clausen pekte tilbake på pleiefar. Anne Lovise Meyer var en datter av Jacob Peter MEYER og Ingeborg Marie Barth Muus og altså en eldre søster av den pengesterke trelasthandler (og arving) Thorvald Meyer (1818-1909): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer, hvor det bl.a. står (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Han ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891, og hadde selv den fjerde høyeste posisjonen i ordenen, etter kongen, kronprinsen og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf Denne trelasthandler MEYER var altså høygradsfrimurer, som innehadde flere av de høyeste verv i Landslogen. Kr. Thorbjørnsen skriver om ham i «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966), s. 78 (fete typer i alle de følgende sitater herfra er ved A.S.): «Hans bestefar og ikke minst hans far kjøpmann Jacob Meyer (1781-1856) hadde opparbeidet seg en grunnfestet økonomisk posisjon i det gamle Kristiania gjennom skogdrift, trelasteksport og skipsrederi. Efter krisen i 1820, som gjorde innhugg i det gamle handelspatriciat, stod Meyer helt uberørt og kunne kjøpe en rekke verdifulle skogeiendommer over store deler av Østlandet…Sønnen fikk økede virkemidler gjennem sin velstående svigerfar, Kristianias første ordfører, Andreas Tofte, og allerede i 1842 var han byens rikeste mann.» S. 79: «Thorvald Meyer ble opptatt til frimurer i en Hærmesterloge 27. mai 1857 sammen med generalløytnant Wergeland. De blev også samtidig forfremmet til IV/V, VI og VII grad i årene 1860 og 1861. Meyer fikk VIII grad i 1866, IX grad i 1868 [det går kjapt for rike og mektige folk å bli åndelig opplyste, om enn ikke så hurtig som for fødte fyrster!] og X grad i 1878. Noen måneder før opprettelsen av Landslogen blev han tildelt XI grad og Carl XIII Orden. Den tilhørende ordensdrakt er oppbevart i Landslogens museum. Så vidt vi kan se, har Thorvald Meyer innehatt følgende embetsstillinger i Ordenen. … [mange!] … Under generalløytnant Kierulfs sykdom 1896–1897 bestyrte han dennes embede som S. T. S. B.  (O. S. B.)». S. 80: «Avskjeden blev innvilget 29. september 1902. Samme dag blev kammerherre br. Aug. Chr. Mohr utnevnt til hans efterfølger som S. T. S. B. (O. S. B.).» Se diverse steder i litteraturlisten nedenfor. – Lilla Mørch født GRAAH hadde en søster, Ingeborg Graah (1863 Cha.-92), hvis sønn, Knuth Graah Hagelbäck, ble gift  med Ebba Larpent Svendsen, og med henne er vi kommet frem til dén genealogi, som berøres ovenfor, og som ytterligere utdypes under omtalen av tuberkuloseforskeren Olaf Scheel (1875-1943) i genealogi «Scheel (Scheele)». Se videre i samme genealogi under Valborg SCHEEL (1869-1959) portrettert av sin søster, malerinnen Signe Scheel (under hvem portrettet er gjengitt) og gift med Joachim Friele Nicolaysen, hvis farbror, Christopher Nagel Janson Nicolaysen, ble gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), en datter av Thorvald MEYERS bror, Lorentz Jacob Meyer, og Johanne Marie Rosenberg (1814-), som endatil var en søster av Stener ROSENBERG (1818-78), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), dtr. av Andreas TOFTE og Christine Søeberg , slik at Rosenberg altså var en svoger av frimurersjef Meyer! (Disse Rosenbergs kom opprinnelig fra Danmark.) Dessuten var Thorvald MEYERS mor, Ingeborg Marie Barth Muus, en søster av Anna Sophie MUUS (1775-1862), som ble gift med Westye Egeberg (1779-1830): se genealogi «Egeberg» og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Muus_(slekt)❗️🔻NB 8: Ja, ovennevnte Thorvald MEYER ble i 1841 gift med Annichen Mathea (Thea) Tofte (1820-1900), som altså var en datter av ordfører etc. Andreas TOFTE (1795-1852) og  dennes hustru Christine Søeberg (1797-1848), dtr. av skipsfører Christen SØEBERG (1757-1825) og Annichen Mathea Westergaard (1772-1820), dtr. av Christen Larsen WESTERGAARD (1726 Løgstør, Nordjylland—1799 Bragernes) og Christine Trulsdatter Tofte. Og Annechen Mathea WESTERGAARD hadde en søster, Inger Marie Westergaard (1767 Bragernes-1844 Oslo), som i 1787 ble gift på Bragernes med Lars Wisløff (1748 Gran-1817 København), en sønn av Helle JUEL WISLØFF (1725 Gran, Oppland-87 Sylling, Lier) og Sofie (Sophie) Stranger (1727 Bragernes-69 Ullensaker), som ex-frimurer (? han hevder i en mail til meg å ha meldt seg ut, skjønt det var visst noe kluss med utmeldingsskjemaet!) og sogneprest i Drammen, Per Auen Sveaas (i hvert fall var han prest i denne by og frimurer av 10. gradsent som i 2013 ifølge dette års matrikkel) på sine nettsider lar være en sønn av Lars STRANGER og Catharina «Jacobsdatter Emitz», hvilket er feil, da Lars Stranger var gift med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis mor var Catharina Nicolaisdatter Emitz (ca. 1670-1751)! Dennes bror, Hans Nicolaisen Emitz (ca. 1668-1740 Strømsø), ble gift med Anne Dorothea Madsdatter Wiel (ca. 1675 Strømsø-40). Men Drammens-genealog SVEAAS kjenner visst ikke den store kjenner i Norge av den hammerske og strangerske genealogi? Nemlig den nå avdøde universitetsbibliotekar i Oslo, Vegard Elvestrand, og dennes livsverk «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004.  (Se under Elvestrand:2004 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor!) På s. 334 skriver Elvestrand (fete typer ved A.S.): «Vi har tidligere fortalt at Christopher Hammer sto i takknemlighetsgjeld til familien Stranger og at Lars Stranger, Hammers tremenning, døde i 1749. Catharina var datter av Jacob Andersen Karre (død 1729) og Catharina Emitz (død 1751), og sønnedatter av Anders Jacobsen Karre i hans første ekteskap med Randi Trulsdatter. Sistnevnte var datter av Truls Lauritzen Temte fra Eiker (Hønefoss 1 s. 43). I NST 3 (1932) s. 178 finnes en uholdbar teori av S. H. Finne-Grønn om at denne Truls Lauritzen kunne være bror av Lauritz Lauritzen Smith. I så fall ville både Catharina, ektemannen Lars og Hammer vært tremenninger.» Utover dette sitatet kan det i denne omgang være tilstrekkelig å vise til den fornøyelige boks stamtavle «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin», som bl.a  viser min mormors forfedre Henrika  Nachschov (som nemlig ble gift med Ole Robarth), datter av Jørgen Andersen NACHSCHOV (1701-79) og dennes 1. hustru Anna Dorothea LUTH, som begge var barnebarn av Christen CHRISTENSEN (ca. 1640-ca. 1700) og Dorothea Olsdatter COLDEVIN (ca. 1645-), en datter av Oluf Cortsen Coldewey (hvis sønn Cort Olufsen Coldevin og hustru Birgitte Thomasdatter Blix ble den beryktede og/eller berømte frimurer Christopher Hammers besteforeldre!) og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-1699), hvis søster Karen Olufsdatter Stranger ble gift med Anders Madsen (født 1609 i Haderslev: se genealogi «Hausmann») og hvis bror Truls Olsen Stranger (1632-1668?) ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-1675): se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)». Sistnevnte ektepar ble foreldre til Dorothea Trulsdatter Stranger (1661-1720), som i ekteskap med Jørgen Lauritzen (Hønen) (1638-1716) ble mor til bl.a. den Lars Stranger, som 2. gang ble gift med Catharina Jacobsdatter Karre❗️ – 1. gang hadde Lars STRANGER blitt gift med Sophie Rosenberg, dtr. av Peder Iversen ROSENBERG og (~ 1695) Kirsten Leuch: se litteraturlisten i genealogi «Aubert» her ovenfor under Hals:1896! Se dessuten genealogi «Darre», hvor det finnes portretter av Lars STRANGER og Sophie ROSENBERGS sønn, kaptein Peder (Per) Stranger i sin røde uniformsjakke og hans hustru Inger Marie DARRE.🔻NB 9: ovennevnte brødre Ole og Claus MØRCH var sønner av Ole Clausen Mørch (1774-1829) og (~ 1796) Cathrine Margrethe Tobiesen (1777-1847) (farmor: Karen Pedersdatter MØLMARCH). Og de to brødre Mørch, Ole og Claus, hadde også en bror, Peder Tobiesen Mørch (1803-36), som ikke fikk barn i sitt kortvarige ekteskap (~ 1734) med Harriet Knutzen (1796 Halsaa-ca. 1865), dtr. av Mathias Christian KNUTZEN (1764 Mandal-1823) og Marie Ainsley, en datter av Jacob AINSLEY og en søster av Harriet Ainsley (1777 Newcastle on Tyne-1842 Ch.sand), som i 1803 ble  gift med Peder Mørch jr. (1773- 1847) – og med ham ble mor til de tre omtalte brødre Mørch: Ole, Claus og Peder! Den yngste av brødrene, Ole Mørchs hustru, Othilie Marie, som også var født Mørch, hadde en søster, Harriet Marie Mørch (1816-1903), oppkalt etter sin mor og gift i 1837 med Christian Rasmus Hansson (1807-72) (~ 1° i 1833 med Emilie Michaeline Falck [Michaeline Emilie Falch] [1811-35], dtr. av Michael FALCK [Falch] og Johanne Nicoline Voigt), sønn av Rasmus Hansson (1775 Trondheim-Bergen 1840) og (~ 1801) Christence Magdalene Conradi (1782-1842), dtr. av postmester i Fr.hald, Johan Christian CONRADI (1755-1821) (~ 2° i 1808 med Maren Cathrine Haslund) og 1. hustru (~ 1779) Christine Schmidt (Smit) (1761-1807), som sannsynligvis var en naturlig datter av kong Frederik V: se genealogi «Conradi». 🔻NB 10: Harriet Mørch født AINSLEY hadde altså en søster Marie Ainsley, som var gift med Mathias Christian Knutzen, og dennes eldre bror var Giert TØRRISSEN KNUTZEN (1759 Mandal-1808 Nødbæk), som i 1786 var blitt  gift 2. gang med Maria Bugge (1757-1808)! Se genealogi «Scheel (Scheele)»: Giert KNUTZENS sønnedatter, Anette Elise Knutzen, ble gift med marinekaptein Anton Ch. Nicolay Rørdam, hvis dtr. Valborg RØRDAM ~ 1869 lege Axel Christen Scheel; – og fra Giert Knutzens svigerinne, Amalie BUGGE, nedstammet kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964): se genealogi «Vogt», hvor også henvisning til genealogiene «Løwencron» (for mere om RØRDAM-aner) og «de Besche (som et tillegg til Trane)» (for mere om KNUTZEN-aner). Og om admiral Danielsens virksomhet allerede i 1940 som den første agent (!) for den norsk-engelske etterretning på oppdrag i Norge: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor: under Thorbjørnsen:1966 – og se også genealogi «Aall»! 🔻NB 11: Ovennevnte (i NB 4) Alice Thommesen (1833-68) (mor: Hanne Marie Dorothea [Dorothee] Aalholm) hadde en bror, dr. Thor Thommesen (1873-1947), direktør, som i ekteskap med Birgithe (Bibi) Christensen (1877-1941) ble far til direktør Jens Thomas THOMMESEN født 1902 i Arendal og gift 1. gang i 1936 med Celine Jeanne Hellesen (1913-43), dtr. av Hilmar HELLESEN (1865-1931) og Céline Schiøtt (1875-1953), og 2. gang i 1944 med Sigrid Stoud Platou (1914-), dtr. av Theodor Christian STOUD PLATOU (1858 Kristiansand-1942 Oslo), fylkesmann i Buskerud etc. (en bror av overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou), og Helene Boe (1874 Hisøy pr. Arendal-1957). (To av Bibi CHRISTENSENS søstre var Anna Margrethe Christensen [1866 Arendal-], som ble gift med Fredrik Stang Conradi [1858 Oslo-], og Gudrun Nilsdatter Christensen [1879-1963], som ble gift med Johannes Salve Mortensen Kallevig [1879 Arendal-1962], en sønn av skipsreder Morten Michael KALLEVIG [1842 Arendal-1936 sst.] [mor: Margaretha Dedekam] og Wilhelmine Petrea Franzisca Skrike [1847 Kbh.-], som døde i Arendal.) Se forøvrig mere om Theodor Christian Stoud Platou og Helene Boe (og Jens Chr. Hauge!) under genealogi «Aall», litteraturlisten, Rørholt:1990, NB 3❗️
              • Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn (1897–1924) gift i 1922 med dr.ing. Eilif Oscar Stoud Platou (1886 Oslo-1954), sønn av prof., dr. jur. Oscar Ludvig STOUD PLATOU (1845 Kra.-1929) og (~ 1876) Emma Collett (1850 Kra.-1934) samt ~ 2° i 1928 med Lilly Lehmkuhl (1890-), dtr. av Kristofer Didrik LEHMKUHL (1855 Bergen-1949 sst.) og Magdalene Marie Michelsen (1865 Bergen-1924): se slekten Platou. – «Hvem er Hvem? 1930», s.  336, om Eilif Oscar Stoud Platou: « …Diplomeks. elektrokem. Tekn. høisk., Karlsruhe 1909, dr. ing. 1910…Ing. i Norsk Hydro 1912, ing. i Frankrike 1925… / … Sekr. i Norsk Kemisk Selsk. 1922–29, i Norges Fekteforb. fra 1927.» 🔻NB 1: Kristofer Didrik Lehmkuhl (mor: Juliane Sofie Hammer) ble den 11. mars 1905 (-07) utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i sin svoger, statsminister Christian Michelsens regjering, og han ble børskommissær i 1902 (-12) etter sin svigerfar, banksjef Jacob Andreas Michelsen (1821-1902) (~ Caroline Sophie Erastine Kjerschow [1827 Asker-1902], bispedatter). I 1912 ble han adm. dir. i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (-37), som i 1934 gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap.  Om statsminister Christian MICHELSEN, som frarådet prins Carl av Danmark, den senere kong Haakon VII av Norge, å bli frimureriets leder i Norge (❗️), nemlig da underordnet den svenske konge, som jo ledet Carl XIII’s Orden og dermed var den aller høyeste frimurer – også (❗️) i Norge: se litteraturlisten nedenfor under Aase:2009, s. 469. 🔻NB 2: Lilly Platou født LEHMKUHLS bror, Joackim Lehmkuhl (1895-1984 Nassau), administrasjonsingeniør fra Massaschusetts Institute of Technology i 1919 og med eget ingeniørfirma i Oslo fra 1926, var i 1925 medstifter av FEDRELANDSLAGET og ble samme år «på livstid» formann for Fedrelandslagets landsstyre, men bodde mest i USA og trakk seg fra aktivt virke i organisasjonen etter 1936 og ble avløst i 1938 av Victor MOGENS. – Joakim Lehmkuhl var en nær venn av skipsreder Thomas OLSEN (1897-1969), og drev også forretninger sammen med ham (Timex). (Om Olsen og Lehmkuhl i forbindelse med Samfundsvernet [ikke Fedrelandslaget]: se litteraturlisten nedenfor, Borgersrud:1910, s. 196.)
            • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1877–1971), godseier. Gift i Bærum i 1901 med Mabel Anette Plahte (1877-1973), dtr. av Frithjof MØINICHEN PLAHTE (1836-99) og (~ 1874) 2. hustru Marie Birch (ca. 1852-1937). 1. gang hadde PLAHTE vært gift med Margaret Ann Wade, som døde ca. 1870, og som ble mor til Margareth Ann (Maggie Annie) Plahte (1863-1955), som i 1898 (!) hadde blitt skilt fra sin første mann (~ 1882), Christian Erichsen Skredsvig (1863-1955), og som 2. gang i 1897 ble gift med forfatteren Jonas Lies sønn, offiseren Michael STRØM LIE (1862-1934), oberstløytnant, senere diplomat. Vielsesåret 1897 med Lie – ifølge «Hvem er Hvem? 1912» – rimer altså dårlig med ovennevnte skilsmisse av 1898; – men uansett: denne datter av dette første ekteskap, fru BUTENSCHØNS halvsøster, ble altså gift med M. Strøm Lie, hvis brødre 1): forfatteren Mons LIE (1864-1931) ble gift med Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1843), en datter av Jens Theodor Paludan Vogt, som grunnla Kristiania Sporveisselskab, og Johanne Christiane Collett; og 2): forfatteren Erik RØRING MØINICHEN LIE (1868-1943), som i ekteskap med Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947) (mor: Ebba Johanne Ullmann) ble far til NS-statsråd og Waffen SS-offiser, politiminister Jonas Lie (1899-11. mai 1945).
              • Mabel Anette Plahte Butenschøn (1906-94) gift i 1928 med Harald Sigurdssøn Astrup (1903-83), forretningsmann: se Astrup.
              • Hans Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001), godseier og forlagsdirektør («Andresen og Butenschøn»). Gift i 1936 med billedhugger Ragnhild Butenschøn født Jakhelln (1912-92) (mor: Agnes Prebensen: se nedenfor): se også slekten Jakhelln. 🔻NB 1: Ragnhild Prebensens søster Alexandra Jakhelln (1910-68) ble i 1932 gift med Carl Johan Tybring Petersen kalt Vogt (1901-82), sønn av Nils Vogt Selmer Petersen (mor: Hervora Høegh), hvis bror, Leif Petersen, i 1910 antok sin farmors navn HØEGH og ble en kjent skipsreder under dette navn. I 1925 ble han gift med Fanny Bielke Lund (hvis søster ⛔️Ingeborg Bielke (Bjelke) Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor), men  hun døde allerede i 1931 og i 1935 giftet skipsreder Høegh seg 2. gang med Lucy Egeberg (1907-92) (mor: Nini Wedel Jarlsberg), som i 1934 var blitt skilt fra skipsreder ⛔️Anton Fredrik Klaveness (1903-81), som hun hadde giftet seg med i Ullern kirke den 21. august 1928. I 1938 giftet så KLAVENESS seg om igjen med Brita Zahle (1912-74), en datter av den danske sendemann i Berlin, ⛔️Herluf ZAHLE: se genealogiene «Klaveness» og «Egeberg». 🔻NB 2: Ovennevnte søstre JAKHELLN, Alexandra Petersen og Ragnhild Butenschøn, var døtre av major Alf Sigurd Jakhelln (1883-1947) og (~ 1909) Agnes Prebensen (1884 Risør-1923), altså en storesøster av  ovennevnte Per Preben Prebensen (1896-1961), da hennes mor var Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand)❗️Og  bemerk også, at Alexandra Nicoline SMITHS bror var Jørgen Smith, hvis svigersønn, Søren Brynjulf Sørensen, var onkelen (en morbror) til Anna Sophie Dedekam, fra 1938 den 1. hustru til den senere forsvarsminister under Gerhardsen: ⛔️Jens Christian Hauge – se nedenfor  i litteraturlisten  under Finne-Grønn:1942 for utdypende genealogi m.h.t. dette ekteskap.
                • Hans Barthold Butenschøn (f. 1937), forlegger.
                • Peter Butenschøn (f. 1944), arkitekt.
                • Nils Butenschøn (f. 1949), samfunnsviter.
        • Elise Frederikke Butenschøn (1820-68) gift i 1839 med Harald Wedel Jarlsberg (1844-1923), hvis datter Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923) ble gift i 1865 med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916): se også Løvenskiold.
    •  
    •  
    •            ♦️KILDER/LITTERATUR:♦️
    • Butenschøn i Store norske leksikon.
    • Butenschøn, August A.: «SkøienbokenBind I • Skøiens historie før 1895 • Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere» (1984) og «Bind II • Skøiens historie fra 1895 • Slektsdelen» (1978), reg. til begge bind finnes avslutningsvis i bind I.
    • ⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️⭕️
    • Bjorvatn, Øyvind: «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya», i: «Dengang – på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 61-64. S. 62: «Hans mor, Henriette Hammersen var datter av Johan Smith, som tilhørte den innflytelsesrike Smithe-familien i Tvedestrand. Johan Smith og familien flytta riktignok til Christiania da Henriette var fem år gammel, men han holdt kontakten med Tvedestrand og Aust-Agder. Han var bl.a. eier av Rykene tresliperi, som han seinere solgte til sin bror Julius, og av Tangen i Tvedestrand, der han anla et verft for bygging av jernskip. / … Furøya hadde vært i familiens eie siden 1758. I 1910 overtok Henriette Furøya. Hun beholdt øya fram til 1945, da den ble rekvirert av den norske stat som fiendtlig eiendom. Året etter fikk fru Hammersen Furøya tilbake, men solgte den etter kort tid. Nå er som kjent Furøya igjen blitt offentlig eiendom. / Da Henriette overtok Furøya var hun enke etter den tyske fabrikkeieren Hermann Hammersen i Osnabrück.» S. 63 under overskriften «J.Chr. Hauge om Hammersen [jr.]» (fete typer ved A.S.): «… Hauge og Hammersen møttes i nattens mulm og mørke forskjellige steder i Oslo fra høsten 1944 til fredsvåren 1945. Hauge skriver at Hammersen utsatte seg for stor risiko for Norges sak, men understreker samtidig at han aldri røpet vanlige militære hemmeligheter. … // … Jens Chr. Hauge forteller at det seint på kvelden 7. mai [1945] ble etablert en uoffisiell kontakt mellom Milorg.sjefen (Hauge) og major Hammersen i kjelleren på KNA-hotellet i Oslo. Etter dette møtet gjorde Hammersen den tyske hærledelsen på Lillehammer kjent med at han hadde kontakt med heimefrontledelsen. Han orienterte hærledelsen, trolig stabssjefen, general Hölter om heimefrontens planer for den forestående maktovertagelsen i Norge.»
    • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010) (alle fete typer i sitatene herfra er ved A.S.:) ⭕️ S. 64: «Vi forstår av dokumentet at Hvoslef ønsket at Samfundsvernet burde få en viktigere og mer offisiell status i Forsvaret, som et beskyttelseskorps lik de finske Skyddskåren. Samfundsvernet var en privat militær hær under Hvoslefs kommando. Vi vet ikke hvordan han hadde fått denne stillingen. Men ut fra det hans forgjenger som leder, den senere general Arne D. Dahl, har fortalt, var det skipsreder Thomas Olsen som hadde ansatt ham. Olsen var den grå eminense som styrte det hele fra en tilbaketrukket og usynlig posisjon utad. Det var næringslivstopper i hans krets som bestemte hvordan organisasjonen skulle brukes. Offiserene var uunnværlige i organisasjonen.» ⭕️ S. 196: «Hvordan var så Samfundsvernets øverste ledelse? … Dahl oppga at oberstløytnant Johan T. Sverre hadde vært den første formannen, i 1923. De øvrige i rådet som Dahl navnga, var professor Johan Holst, major Ragnvald Hvoslef, major Rieck, kaptein David Thue og major Hjalmar Riiser-Larsen, og, hvis vi kan stole på Dahl, var det i landsstyret næringslivstopper som generaldirektør Axel Aubert i Hydro og skipsreder Thomas Olsen, ingeniør Joakim Lehmkuhl, som ikke bare var leder av Fedrelandslaget, men også eide et stort ingeniørfirma, og andre.» ⭕️ S. 356: «Øverst i det militære rangsystemet sto kongen og apparatet rundt ham. Men hvordan kongen ville opptre i en krisesituasjon, var ikke lett å forutse. Dette kunne være avgjørende, for kongen hadde fortsatt atskillig uformell innflytelse, i tillegg til rollen som øverste militære leder i felt. RIktignok var det flere NS-folk og nære sympatisører i kongens vennskapskrets, som Maarudgodsets eiere, Thomas og Axel Stang, og skipskaptein Kjeld Stub Irgens. Men kongefamilien hadde tette familiære bånd til det britiske kongehuset og en stor familieformue der borte. Det ble snakket om at britiske interesser hadde veid tungt, og at kongen hadde hatt en finger med i spillet, da Birger Ljungberg [❗️] ble utnevnt som forsvarsminister ved årsskiftet. Infanteriobersten Ljungberg hadde på Kohts innskytelse representert Norge i Non-intervensjonskomiteen under  borgerkrigen i Spania. Komiteen hadde vært et utpreget britisk prosjekt. Ljungberg hadde vært adjutant for kongen og hans kone hadde vært hoffdame for Maud. Kongen hadde hyppig kontakt med britiske militære som var stasjonert i Oslo. / Quisling var trolig innforstått med at kongen var innstilt på å fylle rollen som øverste sjef og eneste rene general med reelt innhold. … Som vi skal se fikk denne holdningen betydning under første fase av felttoget, da kongen regelrett tvang Kommanderende general og generalstabssjefen til å forlate Generalstaben på Eidsvoll, for å følge ham. Det ble imidlertid dysset ned etter krigen. … / Quisling hadde imidlertid en kanal som kanskje kunne brukes. I kongens og kronprinsens adjutantstab hadde en av kongens to overadjutanter NS-bakgrunn, enten som nær sympatisør eller som medlem. Det var oberst Oswald Nordlie [❗️]. Nordlie hadde bakgrunn som sjef for Samfundshjelpen. Han lot seg bruke som referanse for ingeniør Thomas Neumann i 1934, da denne søkte stilling som generalsekretær i NS [❗️]. Det ville Neumann neppe ha gjort hvis Nordlie ikke var betraktet som medlem. Obersten var far til løytnant Jens Henrik Nordlie, en av Oslo-partiets aktivister [❗️]. Oberstens kone meldte seg også inn, i 1936. Nordlie-familien var altså, som flere andre offisersfamilier på hovedstadens vestkant, dypt involvert i NS.» Her kan det legges til, at oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954) var en bror av Høyre-politiker (stortingsrepresentant for Oslo 1927-30) og murmester Arthur Henry Eugen Nordlie (1883–1965), og at begge disse brødrene var høygradsfrimurere av 10. grad i Landslogen (LL X) i 1952 [❗️] ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952». Obersten var i 1907 blitt gift med Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882-1959), dtr. av skolebestyrer i Kongsberg Henrik CARLSEN og Ragna Gregersen. – Se forøvrig mere om forsvarsminister Birger Ljungbergs to brorsønner, langvarig NS-mann (❗️) og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet under krigen, August Petter Ljungberg (1903 Kraakerøy-), og dennes yngre bror, frontkjemperen Odd Meidell Ljungberg (1909-42), under Simonsen:2016 i litteraturlisten nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)».⭕️ S. 370: «Avgangskullet i 1934 [på Krigsskolen] hadde fjorten kadetter, hvorav flere skulle bli kjente navn i norsk militærhistorie. Flere av dem hadde sympatier for NS, og fem var med i partiet på ett eller annet tidspunkt. Kullets duks, Lasse Trygve Heyerdahl-Larsen, arbeidet med bladet NS i sin fritid i avgangsåret. Han forsvant ut av bevegelsen uten at vi vet når. Nestemann i rangeringen, Rolf Rynning Eriksen, kjenner vi fra medlemsregisteret først på høsten 1940, men han har trolig vært med tidligere, siden vi også finner et annet familiemedlem, en yngre bror, som aktiv i bevegelsen.» Se videre om Eriksen i Borgersrud:2012, s. 125 her:
    • Borgersrud, Lars: «Like gode nordmenn? • Den norske militærfascismens historie II» (2012). Alle fete typer i de følgende sitater er – som i det foregående, første bindet – ved A.S.: ⭕️ S. 125f: «Rolf Eriksen var vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim om morgenen 9. april, da han fikk oppdrag av Laurantzon om å stå for overgivelsen. … I september startet han ved Norges Geografiske Oppmåling sammen med blant andre kaptein Kåre Vagn Knudsen. Deretter fikk han stilling i sentralledelsen i AT, hvor han fortsatte fram til 1. juni 1941. Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisergranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet. Han gjorde som en av de ytterst få av NS-offiserene, en strålende karriere, og endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. I bind seks av storverket Norge i krig, med tittelen «Hjemmefront», blir han omtalt som motstandspioner [sic❗️] fra 1940. [Her er tilknyttet en note 230: «Arnfinn Moland og Ivar Kraglund Oslo 1987: 75»] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet [❗️]. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» – Her kan passende tilføyes «Hvem er Hvem? 1964», s. 155, og «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952», s. 50, som kilder til følgende opplysninger: Offiseren Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: se dessuten mer om Eriksens genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Mohr:1981, det 8. NB. ⭕️ S. 400f: «Det var de tyske myndighetene, ikke NS, som oppløste Den norske  Frimurerorden 19. september 1940, riktignok uten å innføre straff for de som hadde vært medlemmer av ulike ordner. Det ville i så fall ha rammet NS sterkt og splittet protyske [!] kretser utenfor partiet, som var svært viktige i utbyggingen av okkupasjonsmaktens statsapparat. … / Men angrepet på Sovjetunionen og utviklingen på østfronten stimulerte SS-bevegelsen til å flytte fram grensene for sin innflytelse i Norge. Det var de som formulerte den ideologiske dagsorden, ettersom de uventede vanskelighetene ved fronten krevde større oppofrelser og innsats enn mange hjemme, og spesielt de gamle offiserene, var villige til. Det kom klager tjenestevei via Berlin både på offiserer og menige. Soldatenes brev til familie og venner var fulle av kritikk mot alt mulig som sviktet, slik soldatbrev gjerne gjør. Det rammet NS og apparatet hjemme. Alt dette ble så i 1942 samlet i en ny kampanje mot det ‘jødiske’ frimureriet, som tilsynelatende undergravde frontinnsatsen. Denne gang var slikt om mulig til enda større plage for de mange tidligere frimurerne i partiet enn tidligere kampanjer. / En av dem som bekymret seg for utviklingen var major Jørgen [Matheus Knutsen] Bakke [29. juli 1894 Bamble-1962], rektor ved gymnaset på Mysen, Den norske Legions første bataljonssjef. Han hadde bak seg fem måneder som Sturmbannführer i SS-Divisjon ‘Wiking’ og to måneder ved SS-Kommandoamt i Berlin. Han hadde flere ganger snakket med Quisling om sin tidligere losjestatus uten å bli kritisert. Heller ikke fra tysk hold hadde han vært kritisert for dette. Men fra ungdommelig norsk NS-hold kom det utålelige nålestikk. / I ren desperasjon skrev Bakke til [Anton Frederik Winther Jakhelln] Prytz i begynnelsen av oktober 1942, og ba ham ta saken opp med Quisling. Tidligere frimurere avvises ‘glatt’ i Germanske SS Norge, skrev han. Han appellerte til Prytz som tidligere frimurer: ‘De vet sikkert bedre enn jeg at vårt medlemskap i den norske frimurerloge absolut intet har med vårt arbeide for NS og vår Fører [å gjøre]. Jeg har gått inn for denne sak med all min energi – både jeg og min familie. Vi er alle medlemmer av partiet. Jeg har også bekreftet denne min oppfatning ved min frontinnsats.’ Han følte seg bakvasket overfor Quisling av disse som er ‘helt forblindet av sitt hat’: ‘Kan der da intet gjøres for å få en ende på dette utålelige pineri som er så meningsløst uretferdig [sic] som vel mulig? Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen [❗️]. De er både forundret og forferdet over dette som rent margsjeler [sic!] dem.’ Bakke følte seg slett ikke som ‘kunstig jøde’, skrev han, i det han innstendig oppfordret Prytz til å snakke med føreren. / Prytz hadde imidlertid forlengst tatt saken opp.» 🔻NB 1: Det første man kan bemerke i tilknytning til dette megetsigende sitatet, er at den evinnelige bløff frimurere ennå i våre dager serverer: om at de ble forbudt å bedrive deres frimureri, da dette sto i et «motsetningsforhold» til nazismen, ikke stemmer. Snarere var det slik, at det Hitler, «Føreren», og hans parti ikke kunne tolerere, var en konkurrerende sammenslutning eller Orden, bygget opp etter tilsvarende (!) hierarkiske prinsipper og  lydighetskrav. 🔻NB 2: Noe annet påfallende, er det høye sjikt i samfunnet som både den nazisisiske og den frimureriske LEDELSE synes å ha tilhørt. Nå vet jeg lite om Bakkes bakgrunn, eller hvilken frimurergrad akkurat han innehadde. Men uansett er her det viktige ikke Bakke selv, men hva han sier om at det er «en masse tidligere frimurere i bevegelsen». Dette er jo allerede i seg selv en interessant iakttagelse fra en frimurer, som selv – med «broderlig innsikt» – må ha visst hva han snakket om. 🔻NB 3: Og tar man i tillegg for seg HØYGRADSFRIMURERNE, fra VII. grad og oppover, og de LEDENDE nazister, så synes begge disse gruppene – stort sett – å komme fra DEN SAMME GRUPPE AV SLEKTER, som også ellers dominerer m.h.t. toppstillinger i samfunnet, ja, dette synes å være selve den påfallende observasjon man kan gjøre. Dette ser altså ganske annerledes ut enn slik forholdene vanligvis fremstilles. Både Nasjonal Samling (og ikke bare de fascistiske grupperinger) óg frimureriet synes å ha blitt  LEDET av det SAMME, allerede etablerte, ØVRE samfunnssjikt. I forkant av og under krigen. Akkurat som den såkalte Kretsen og ledelsen i Milorg – stort sett – kom fra  det samme miljøet. Forøvrig sterkt preget av skipsfartskretser og folk i trevareindustrien. (Men motstandsmenn og -kvinner har tydeligvis kommet fra alle slags sosiale samfunnslag, og ikke minst har Borgersrud belyst kommunistenes modige, målrettede innsats gjennom hele krigen.) Hele Maktens Genealogi (for 30- og 40-tallet) vil etter hvert vise, at dette er tilfelle. (Dette er ikke Borgersruds egne, likefremme slutninger, men mine genealogiske betraktninger, om enn på bakgrunn av ovennevnte sitat særlig, og Borgersruds forskning ellers.) 🔻NB 4: Her bør også bemerkes, at når jeg er opptatt av frimureres sterke tilstedeværelse i disse samfunnsgrupperinger, så er jeg ikke opptatt av den slags konspirasjonsteorier, som Nora Dalaker Steenberg drøfter i sin masteroppgave «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943» av 2017: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Steenberg:2017. Da tenker jeg særlig på hva forfatteren tar opp i kapittel 6: «Jødefiendtligheten og antifrimureriet i Granskningskommisjonen av 1943». For stort sett kan jeg vel slutte meg til de fleste av Steenbergs konklusjoner, særlig når hun kritiserer Halldis Neegaard Østbyes ekstreme holdning og vanvittige påstander, akk, men egentlig opptatt av masteroppgavens problematikk er jeg ikke. For ikke tror jeg at jøder og frimurere står hverandre noe spesielt nær (bortsett ifra alt tyvegodset fra De hellige hebraiske skrifter, som frimurerne bruker på vanhellig vis i sin triste, forvrengte symbolverden); og ikke tror jeg noe som helst på teorien om at «frimurere» skal ha stått bak invasjonen av Norge, intet mindre. Tvert imot tror jeg – mere platt eller dagligdags – at mange frimurere i Norge var tiltrukket av kameraderiet i Logene og altså ble medlemmer av Den norske Frimurerorden fordi de var opportunister av legning (ikke ulikt mennesker flest), og fordi deres «mestere» var svenskorienterte – altså tyskorienterte som i Sverige – ble også så overraskende mange av dem nazister (og naturligvis også av andre, mere tidstypiske grunner). Og uansett: langt flere frimurere tilhørte Nasjonal Samling, enn man først i de senere år er begynt å bli klar over, nemlig i lys av særlig Borgersruds forskning. Han begynte å påpeke de sanne forhold. Og det er disse kildebelagte fakta jeg er ute etter å gjøre rede for. 🔻NB 5: Om Nasjonal Samling informerer følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling. Bemerk partiets merke, solkorset, et gull kors på rødt og viktig for NS, da det angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Solkorset). – Og om Den Norske Frimurerorden gir følgende Wikipedia-artikkel opplysninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Frimurerorden. Her står det bl.a. innledningsvis: «Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerlosjer, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 [nemlig av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig] på Ladegårdsøens Hovedgård [hvor Norges høyeste embedsmann på dette tidspunkt, stiftamtmann Frederik Otto von RAPPE residerte: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Sommerresidens_for_stattholdere_og_stiftamtmenn], bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Losjens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter ‘det svenske system’ [❗️] og har en klar [sic! her burde det snarere ha stått: en grumsete/såkalt/påstått]  kristen profil.»
    • Finne-Grønn, S. H.: «Jernverkseier Hans Smith på Froland og hans 17 barn», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8 (1942), s. 350-356. 🔻NB 1: Av de 17 barna var Hans Smith (1784-1850) (~ 1813 Anne Margrethe Fürst) det 6. barnet og det 17. og yngste var Christian Fredrik SMITH (1804-1855), som 27. des. 1830 i Oslo ble gift med Karen Christine Hald (1810 Arendal-79 Cha.), dtr. av kjøpmann og eier av Barbo bruk ved Arendal, Nils NILSEN HALD (1765-1828), og Inger Marie Fahsland (1777-1865), dtr. av Engelbreth Fa(h)slan(d), skipsreder og kjøpmann i Arendal, og Anne Sophie Lund. Og Karen Christine HALDS bror, Nils Christian Hald (1808-96 Cha.), sogneprest til Ringebu 1856-86, ble i 1829 gift med Maren Otte Fürst (1808-92 Cha.), hvis sønn John Kløve Hald omtales nedenfor som frimurerisk «overofficiant» under Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 2: Nils Christian og Karen HALD hadde også en bror Engebreth Fahsland Hald (1806–74), som overtok Barbo gård og i ekteskap med Sophie Dedekam (1808-76) ble mor til Otilia Dedekam Hald (1839-), som i 1868 ble gift med Henrik Gustav Danielsen (1836-98), hvis datter Rigmor Nicolowna DANIELSEN (1874-1930) ble gift i 1894 med cand.mag. Hans Wiers Jenssen (1866 Bergen-1925) og fikk 2 barn: 1) Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), som i 1918 ble gift med Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978), en sønn av Hans Christian GEELMUYDEN og (~ 1891) Helga Johanne Scheel (mor: C.M.M. Bay): se genealogi «Scheel (Scheele)»; og 2) Johan Henrik (Johe) Wiers-Jenssen (1897-1951), teatersjef (direktør) på Chat Noir i Oslo, som 1. gang ble gift i 1919 med Tordis Brekke (1897-1939), en datter av dyrlege, dir. Guttorm  Karolinus Guttormsen BREKKE (1870-1839) og Alette (Alli) Hedvig Wilhelmine Erichsen (1868-1930) (🦋~1° sogneprest Thorleif Thorsteinsen Fretheim [1851-94] og med ham mor til veterinær og NS-medlem samt landbruksminister 1940-45,  Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971], hvis datter med [~ 1912] Gudrun Pauline FORSETH [1887/78-], Helene Forseth Fretheim [1917-2007], ble gift den 15. august 1942 med Axel HEIBERG STANG [1904-74], NS-medlem 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-44, først kommissarisk minister, så det samme i Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Ovennevnte Tordis Brekke var også en Fretheim-ætling, da nemlig hennes far, veterinæren Guttorm BREKKE, var en sønn av Guttorm Olsen Brekke [1811 Brekke, Flåm, Aurland—92] og Lisa Thorsteinsdatter Fretheim [1842-1913], en søster av landbruksministerens far, Thorleif Fretheim, og av Karoline Elisabeth Fretheim [1886-1968], som i Bergen i 1907 ble gift med frimureren og sjøoffiseren Henry Edward DIESEN [1882 Trondheim-1953 Borre], 1933-36 NS-medlem, lagfører i Borre, så medlem av Arbeiderpartiet i 1936 og 1938 KOMMANDERENDE [!] ADMIRAL, hvis sønn, Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-], ble oberstløytnant i 1948, som han stadig var i 1952, da han også var frimurer, og hvis datter, Unni Elisabeth Fretheim Diesen, skulle bli utenriksminister Halvdan Kohts fortrolige «brevvenninne» høsten 1941: se tillegg til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»❗️Til søskenflokken Fretheim kan også nevnes Håkon [Haakon] Philip [Barfot] Fretheim [1898-1974], som ble gift med Elfi Hannevig [Hannevik] [1893-1992], søster av den nye NS-lagfører i Borre [da Diesen forlot Nasjonal Samling etter det dårlige valget og gikk over til Arbeiderpartiet], Hans HANNEVIG [1887-1988], som også ble president i Norges Rederforbund, og som etter krigen ble dømt – sammen med en sønn – for økonomisk landssvik. Men Hans og Elfi Hannevig hadde også en bror, Thor Olav Hannevig [1891-1975], som var MOTSTANDSMANN [og 1952 frimurer av VI. grad], men også en bror, Finn Hannevig [1889-1978], som var LEGIONÆR🦋). – 2. gang ble Johan Henrik Wiers-Jenssen gift i 1948 med Anne Lise Wang (1920-67), skuespillerinne, en datter av kjøpmann Fritz WANG (1888-1952) og Hertha Olsen (1891-1959), hvis bror, Thor Oscar Olsen (14. januar 1897-199X), tegner og ukjent kunstmaler, ble gift med Anna Marie Robarth (1901-64), en datter av Niels Heinrich ROBARTH (1873-1934), blikkenslagermester og 1900 frimurer (en sønn av frimurer Ole Christopher [kalt O.K.] Robarth [2. feb. 1827 el. 1829-1910], kobber- og blikkenslager, formann for Oslo kobber- og blikkenslagerlaug) og (~ 1872) Gina Mathilde Larsen (1878-1969), laugets dameklubbs «formann». Men Anna Marie Robarth ble skilt fra Olsen (med hvem hun hadde fått 2 barn) og så gift om igjen – i barnløst ekteskap – med Arthur Henry Halvorsen (1891-1965), sakfører og sekretær i Rikstrygdeverket. Datteren Marit Johanne Halvorsen (født OLSEN, men adoptert av sin stefar) ble gift i 1950 med Vilhelm SCHEEL (1913-75) i dennes 2. ekteskap (han ble gift 1. gang i Stockholm i 1942 med Eva THORN [1918-], datter av Victor Thorn, skiløper – kombinert – som vant det første Holmenkollrennet og fikk Holmenkollmedaljen i 1895 [~ 1° i 1912 med Eva SANDBERG født 1887, men død allerede i 1916] og 2. hustru [~ 1917] Anna [Molla] BJØRNVALL, men allerede i 1946 ble disse skilt og Eva Scheel født THORN ble så gift 2. gang – atter i Stockholm – i 1948 med Emil Michael DONS ERLA [1919-80], krigsflyger for RAF på Vestfronten under krigen, 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge), eldste sønn av diplomaten Arne Scheel og Lala Smith: se genealogi «Scheel (Scheele)». Marit Johanne SCHEELS bror, Odd Oscar Norberg Olsen (1920-90), var utdannet sølvsmed, men jobbet med klær/var agent for en Knut Bengtson fra Sverige, hvis enke, Brita BENGTSON (født?), han giftet seg med etter at hans 1. hustru, Henriette (Henni) HUBENET (1922 Holland-77 Oslo), døde av kreft. Hun, frøken Hubenet, hadde vært mannekeng for Dior og var halvt indonesisk, halvt hollandsk, og han giftet seg med henne i 1953, det samme år, som han ble innvilget navneforandring  til ROBARTH (skjønt mellomnavnet Norberg beholdt han dog) og slik antok sin mors pikenavn. Forøvrig hadde han vokst opp sammen med sin farmor, Gina Robarth (født Larsen) i Hafrsfjordgaten, hvor han ble venner med sin nabo, den amerikanske ambassadør, som hadde vært like glad i jazz-musikk som ham), og det var visst også på 50-tallet, at han ble frimurer; han endte i hvert fall opp som høygradsfrimurer – av 11. grad. 🔻NB 3: Ovennevnte søsken Thor Oscar og Hert(h)a OLSEN hadde også en søster, Signe Bergljot Olsen (1889-), som ble gift i 1911 med Otto Emil Minde (1886 Bergen-), som «startet pensjonatskole på Stabekk 1917, Asker 1918, skolebest. der til 1935, lektor 1935-46» («Hvem er Hvem? 1955», s.  434). Han var en yngre bror av Hjalmar Olai Minde (1870-1957) og Anton Minde (1875 Bergen-1945), som sammen grunnla Minde Chokoladefabrikk. Sistnevnte, Anton MINDE, ble i ekteskap (~ 1916 i North Carolina) med Anna Arnesen (1876-1917) far til Helga Langfeldt, Wenche Kirsch og Bergliot Deetjen; og til Anne Maren Minde (1905 Bergen-1985) (~ 2° Didrik Cappelen [1904-85] [~ 1° Liv Stevold]), som ble gift 1. gang med Leif Fridtjof Myklebust Schjøren (1901-68) (og med ham fikk en sønn i 1933), og denne hennes første mann var (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Medlem i Nasjonal Samling fra 15. mai 1941. Tannlege og foreningsleder. Medlem i Germanske SS Norge fra august 1942 og fungerte som stabsleder fra våren 1943.» (Veum:2013, s. 870.) Han etterfulgte i april 1943 Olaf T. LINDVIG som fung. stabssjef for Germanske SS Norge inntil mars 1945, da Lindvig igjen overtok stillingen frem til kapitulasjonen: se under litteraturlisten, Veum:2013, s. 830.🔻NB 4: Ovennevnte Rigmor Nicolowna Wiers Jenssen født DANIELSENS søster, Sophie Hald Danielsen (1870 Arendal-1930), ble så sent som i 1920 gift med handelsgartner Niels Julius Larssen født 1872 i Odense og gift 2. gang i 1932 med Anna Smith-Sørensen (1889 Tromøy-), som i 1914 hadde blitt gift – og fått barn – med Anders Bernhard Krøger (1884-1920). Denne Anna SMITH-SØRENSEN var en datter av skipsreder Ole Bertinus Sørensen (1836-1916) (mor: Hansine Herlofsen [1811-95]) og Hanne Hermantine Smith (Smith av ARENDAL) (1847-1923), en datter av Hans SMITH (og Marthe Christine Winter), hvis bror var den på diverse steder omtalte Christopher Fürst Smith (1815-85), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen (1821 Revesand-). Og skipsreder Ole Bertinius SØRENSENS bror, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), var også skipsreder, stifter av rederiet Ch. Sørensen og sønner samt far til Aagot Sørensen (1887-1971), som i 1903 ble gift med skipsreder Peter Dedekam (1874-), hvis datter Anna Sophie DEDEKAM (1913-) ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister ⛔️Jens Christian HAUGE (1915-2006). Her kan også nevnes, at Aagot SØRENSENS bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886-1972) i 1916 ble gift med Gertrud Maria (Lolla) Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1898-1973), dtr. av Jørgen SMITH (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), skipsreder og tysk konsul i Arendal, som gikk konkurs (en bror av den i stamtavlen ovenfor omtalte Alexandra Nicoline Smith, som ble gift med Jacob Christian Wetlesen Prebensen, og av Mads Henrik Tybring Smith, som ble gift med Margarethe Ahrendts) og Maria (Mäsche) AHRENDTS (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy), en søster av den nylig nevnte samt  i stamtavlen ovenfor omtalte Margarethe Ahrendts, som i Dresden i 1884 ble gift med Mads Henrik Tybring Smith, en bror av Jørgen og Alexandra Nicoline Smith!
    • Furuseth, Ingrid: «Kvinne mellom frontene» (2007). Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes arbeid med motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. (Jens Christian HAUGE fortiet hennes innsats helt til han dog identifiserte henne i 1994 i den 4. [!] utgaven av sin bok «Frigjøringen» av 1950, hvor han forteller om sin egen og Hammersens betydning i krigens siste dager.) Hennes erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget Andresen & Butenschøn i 2007 med tittelen «Kvinne mellom frontene». Historikerne, professor Tore Pryser og dr.philos Anton Fredrik Andresen, bidrar i boken med forord og kommentarer.
    • Hartveit, Karl Milton: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (1993, 2. utgave 1994). S. 228f (fete typer ved A.S.): «[Walton] Hannah, på sin side, forklarer frimurernes utvidede gudsbegrep på denne måten: I de første tre gradene møter brødrene et gudsbegrep som stort sett virker kjent for en som er vokst opp i en kristen tradisjon. Men i høygradssystemene forandrer dette seg radikalt. I det høygradssystem som Hannah henter sine eksempler fra, det engelske Royal Arch, får den som blir innviet i de høyere gradene vite det virkelige navnet på frimurernes Gud. Det er: / JAH-BUL-ON / Navnet er et anskueliggjørende eksempel på den synkretistiske og allmenn-religiøse tendens som preger frimureriet. JAH representerer Jahve, den jødisk-kristne Gud, BUL er Baal, den libanesiske fruktbarhetskultens Gud, og ON er et annet navn for Osiris, egypteren, gudemennesket som døde og gjenoppsto. / JAH-BUL-ON er den «totale Gud», som både Hannah og Vindex beskriver, men hver på sin måte. Det er en treenighet med metafysiske og filosofiske aspekter som utvilsomt sprenger rammene for den kristne teologi. // Kronen på verket i den okkulte humanisme er den ‘vitende’ frimurer som hverken har bruk for Jesus eller Kirkens sakramenter, og som anser både Kirken og all konfesjonell religion som et hinder for en bedre verden.» Mye tyder på at Hartveit her, ved å trekke frem Walton Hannah og dennes studie av 1988, «Darkness Visible», på den mest effektive måte får vist hvor frastøtende frimurernes misbruk av Guds navn er og hvor åndløs den ‘vitende’ frimurer kan bli. – Til nytte for å forstå frimurernes «hemmelige» forkortelser i de etterfølgende sitater fra Thorbjørnsen:1966 siteres her også fra Hartveits bok, s 209f: «Til å hjelpe seg har Stormesteren ni verdslige og to geistlige embedsmenn som sammen med to Provinsialmestere (fra Provinsial-losjene i Bergen og Trondheim [Tromsø Provincialloge ble grunnlagt i 1996, altså etter at Hartveits bok ble utgitt]) danner den øverste elite. De ni verdslige embedsmennene bærer ulike titler og er rangert i en streng hierarkisk orden: / 1. Stormesterens Prokurator (SMP) / 2. Stormesterens Statholder (SMSth) / 3. Ordenens Seglbevarer (OSB) / 4. Ordenens Overarkitekt (OOA) / 5. Ordenens Administrator (OA) / Ordenens Tilsynsmester (OTM) / 7. Ordenens Rentemester (ORM) / Ordenens Stormarskalk (OStMk) / 9. Ordenens Bannerfører (OBF) / De to geistlige embedsmennene bærer titlene: / Ordenens Høyeste Prelat (OHP) / Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (V for OHP) / Det er verdt å merke seg at teologene har sitt eget lille to-manns hierarki, og at dette er plassert høyt oppe på rangstigen. Som det heter i frimurerspråker så har prelatene ‘gang og sete umiddelbart etter Stormesterens Statholder’. Det vil si at de to prelatene kommer som nummer tre og fire i embedshierarkiet. / Samtlige [❗️] embedsmenn er innviet i 11. grad, og rekrutteres altså fra den lille gruppen som nesten har fått vite alle de hemmeligheter som frimureriet skjuler, og som for en stor del også [!] sitter i maktposisjoner i ‘den alminnelige verden’.»
    • Mohr, Christian: «Opptegnelser over Tjømø-slekten Thoresen» (Oslo 1981). S. 45-55 (fete typer ved A.S.) omhandler skipsreder (og frimurer i Leoparden og høygradsfrimurer i Landslogen av X. eller XI. grad) Otto KEYSER THORESEN (1849-1942) og hans nærmeste familie, men uten å nevne noe om frimureri. Sønnen Thor Thoresen (1878-1951) og Dagbjørt («Dagbjørg» ifølge NBL) Smith (1884-1960) hadde 5 barn, hvorav Grethe Dagbjørt Thoresen (1907-40) ble gift med Thomas Coats, 2nd baron Glentanar (1894-1971), ltn., forretningsmann. S.48: «Thor Thoresen representerte Cosmopolitane Line, som gikk i rute mellem Philadelphia og Skandinavia, fra 1907 til 1913, da han frasa seg dette og gikk inn i direksjonen for Den Norske Amerikalinje som styrets formann. I det hele tatt utviste Thoresen stor aktivitet i de dage. Han var med å stifte A/S Polaris Assuranseselskap i 1911, medstifter av A/S Norsk Brændselsolje, Norway House i London og Oslo Rederiforening.» – Otto Thoresens datter nevnes på s. 52 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Ragna Othilie Thoresen (12/1-1880-1945), gift i 1905 med Wilhelm Mohr (1874-1933), forretningsmann, bosatt i Paris» og sønn av August Christian MOHR (1847-1918), kan det tilføyes, som etter avskjed som byråsjef i 1903 ble leder av sentraladministrasjonen av de norske frimurerloger, før han i 1917 ble de norske frimureres «Stormester», og Karen Sundt (1853-1931), hvis søster Cathrine Christine Sundt (1851-1932) ble gift i 1879 med Fredrik Wilhelm Stabell (1836-1900), ordførende mester (OM) i St. Johannes-logen i Bergen, hvis datter Caroline Andrea Stabell (1872-98) ble gift i 1894 med skipsreder og statsminister Johan Ludvig Mowinckel i dennes 1. ekteskap.  – Nå ble ekteskapet mellom Wilhelm Mohr og Ragna Othilie Thoresen oppløst i 1917. «Samme år giftet hun seg med Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), legasjonsråd i Berlin, senere minister i Buenos Aires, Helsingfors, Washington og Paris. / Barn i 1ste ekteskap: / August Christian Mohr (1906-) gift med / Agnes Dale (1905-).» Men Agnes DALE (~ 1945) var hans 2. hustru; 1. gang var Aug. Ch. Mohr (1906 Paris-98) blitt gift i 1938 med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), hvis første mann (av 4!) var Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, som hun var blitt gift med i 1928, og dette ekteskapet varte til 1937; og så ble han gift 2. gang i 1939 med Astri Aubert (1913-2000): se genealogi «Aubert» her ovenfor! Se også genalogi «Egeberg» (Mimi Egeberg var også gift med Rolf Grieg Halvorsen og  Sigurd Eek). 🔻NB 1: Ambassadør Aug. Ch. MOHR var som ung mann sekretær i Utenriksdepartementet 1939-40 samt utenriksminister KOHTS privatsekretær. Men Mohr var ikke dén Kohts sekretær, som opptrer i krigshistorien den 10. april 1940, da Koht  – ureglementert – prøvde å forhindre de norske soldatene i å skyte på tyskerne, som forfulgte konge og regjering på flukt, ved – på Midtskogen – å gi en slik militær-fredsommelig «ordre», som dog IKKE ble etterfulgt. Ved den anledning (noe senere på dagen) var det utenriksminister Kohts personlige sekretær, Henrik Andreas BROCH (1909-76) (sønn av kong Haakons daværende – fra 1931 – 2. hoffmarskalk, Peter Fr. Broch), som hadde måttet gi beskjed til Hatledal på telefonen om at den utslitte Koht ville SOVE og at han IKKE ville ha noe av skyting mot tyskerne! Men se mere utførlig om denne Kohts ureglementerte innblanding i krigføringen under litteraturlisten til genealogi «Aall», under sitater fra/kommentarer til Jacobsen:2016 og Reid:1980! – Augusta Isabella RØED (1855-1904) var også mor til Borghild Mathilde Thoresen (1877-), som ble gift i 1901 med Frid Horn (1871 Kra.-), overingeniør ved Statsbanenes hovedstasjon fra 1919, og til den yngre sønnen, skipsreder Ole Røed Thoresen (1881-1965), som i 1952 var blitt frimurer av IX. grad i Landslogen, etter å ha blitt opptatt den 27. feb. 1905 i St. Johannes Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Han var tyrkisk generalkonsul fra 1934. Fra 1907 til 14 hadde han ledet farens avdelingskontor på Kanariøyene, og i 1915 ble han opptatt som kompanjong i rederiet Otto Thoresens spanske linje, som senere ble kjøpt opp av Fred. Olsen & Co. – og da ble han med over til denne nye eier og overtok ledelsen av selskapet Den Norske Middelhavslinje! Eller som det sies klarere av Bård Kolltveit i NBL: «Otto Thoresens Linie var grunnsolid i 1914, men krigsforlis, kostbare nybygg og grådige aksjespekulanter førte til at rederiet stod økonomisk ribbet da skipsfartskrisen slo til 1921. Linjene på Middelhavet og Kanariøyene ble overtatt av Fred. Olsen med sønnen Ole Røed Thoresen (1881–1965) som disponent, mens Thoresens andel i Sydamerikalinjen gikk over til J. Ludw. Mowinckels rederi i Bergen.» (Kolltveit, Bård. (2009, 13. februar). Otto Thoresen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 24. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Otto_Thoresen.) – Ole Røed Thoresen var gift 1. gang i 1907 med Ingrid Josefine Müller (1886-), en datter av grosserer Joseph Johan MÜLLER (1849-91) og Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), et ektepar, som også hadde datteren Astrid Müller (1881-), som ble gift med aksjemegler Edvard Christie Heiberg (1870-1901), en sønn av Anton Vilhelm Heiberg, hvis mor var Engel Arentz Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og en tredje søster Müller var Ingeborg MÜLLER (1877-), som ble gift med Harald Wilhelm (Willie) Widmark Holmboe (1876-1949), hvis brorsønn var høyesterettsdommer fra 1945 (-62), Anton Cathinco STUB HOLMBOE (1892 Cha.-1980), som var Stormester for Den Norske Frimurerorden 1962-69❗️ – Vanligvis opplyses det i litteraturen bare om Thoresens første ekteskap, men han ble visst også gift en 2. gang den 27. desember 1945 i Paris med Ingeborg Horn (1901-), en datter av sjøoffiser, senere fyrdirektør fra 1930 til 1946, Peder (Per) HORN (1875 Horten-1958) (en fetter av Hassa Horn, 1939-42 president i Norges Industriforbund – med alt sitt samarbeid med tyskerne, og Anna Horn, som var gift med major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen) og hustru Astrid Kokkinn (1878-1967), en datter av krigsadvokat i Horten Thorvald KOKKINN (1846-1824) og Ida Jürgensen (1852-1903). Så Ingeborg HORN, som nemlig ble gift 1. gang i 1923 med Thomas Valentin (Valla) Aass (1887 Cha.-1961), må ha blitt skilt fra Aass før hun i desember 1945 ble gift med THORESEN i Paris. Det er vel her en viss sammenheng mellom den manglende kunnskap om Ingeborgs skilsmisse, nye ekteskap og ukjente dødsår! Men om Thomas Valentin Aass vet man mye. Han ble cand. jur. i 1911, fung. byråsjef i Utenriksdepartementet 1920, 1921 konstituert konsul i Barcelona, 1922 fung. legasjonssekr. i London, 1923 visekonsul sst., 1930-34 leg.sekr. i Stockholm og Kaunas, så byråsjef i UD! I 1940 ble han handelsråd ved legasjonen i Stockholm, og legasjonsråd fra 1943. Etter krigen ble han generalkonsul i Göteborg, fra 1946. Men på dette tidspunkt var han altså blitt skilt? Kilden for Ingeborg Horns to ekteskap er fra denne nettside: http://www.ekrist.no/TNG/getperson.php?personID=I54895&tree=EK2. – Og Aass var i hvert fall en sønn av grosserer Julius AAS (med én s) (1832-1909) og Hulda Mathilde Olsen (1848-1929). 🦶🎵 I litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946, fortelles det inngående om Arne Scheels telegrammer, og i denne forbindelse siteres det fra Gudrun RÆDERs bok «De uunnværlige flinke», s. 15: «Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport’ [osv.]». Og s. 16f (hele teksten er i boken satt med kursivert skrift; og her er dessuten tatt med noe mer av teksten, enn jeg har sitert i genealogi «Scheel («Scheele)», og fete typer er ved A.S.): «Overensstemmende med instruksen for chiffervakten undersøkte jeg først om noen fra vedkommende kontor (i dette tilfelle det politiske) var til stede, men hverken ekspedisjonssjef Tostrup eller byråsjef Reusch var der. Utenriksråden var bortreist. Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham [!]. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ‘til Norge’, sa han at han trodde de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs [❗️].» – Men allerede på s. 16 øverst blir Aass nevnt første gang: «Jeg var rystet og skjelven da jeg med papiret i hånd gikk avsted for å finne en overordnet person å vise det til. Jeg traff byråsjef Valentin Aass fra den handelspolitiske avdeling. I den politiske avdeling var ingen til stede. Vi ble enig om at innholdet straks måtte meddeles utenriksminister Koht.»🦶🎵 – En helbror av Augusta Isabella RØED var skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), som i 1889 ble gift med Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1946), som i 1902 ble gift 2. gang med Ludvig Andreas Christensen (1869-1924), som etter Røeds død ble éneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund. Begge hans svigerforeldre var av slekten HVISTENDAHL, da hans hustru var en datter av Waldemar  Hvistendahl (1840 Holmestrand-1926 Oslo), grosserer i Oslo, og (~ 1866 Tønsberg) Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844-90). Og hans egne foreldre var Christen CHRISTENSEN (1841 Risør-), som ble skipsfører i Tønsberg, og (~ 1868) Jensine Anette Tollefsen (1841-), hvis søster, Susanna Tollefsen (1852-), ble gift i 1876 med skipsfører Johan Eitzen (1844 Drøbak-). – Ekteparet Waldemar og Gjertrud Magdalene HVISTENDAHL hadde også en datter, Signe Hvistendahl (1881-1943 GÖTEBORG), som var malerinne og i 1900 ble gift med Jean Olof Erikson født i 1872 i Göteborg som sønn av Jean Olof ERIKSON, NORSK KONSUL I GÖTEBORG 1906-41 (!), og Petronelle Apenæs fra Norge (fortsettes 🔜 [bl.a. om storspionen Otto Edvard ROBSAHM født 1890]). En sønn av Jean Olof Erikson og Signe Hvistendahl var Bror Nils Waldemar Hvistendahl (1904-), som i 1928 under navnet Bror ERIKSON utga den tidstypiske bok «De ljusa rasernas ursprung», en naiv og rasistisk studie, som  det ellers så hjelpsomme Kungliga Biblioteket i Stockholm hadde, men ikke til utlån, men som jeg fikk tak i på et svensk antikvariat. Denne skribent Hvistendahl ble i 1941 i Leksand gift med Lene Elisabeth BERGMAN (1905 Södertälje-), EN datter av Sven Bergman og Brita HESSLE samt 1943 lærerinne ved slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater. 🔻NB 2: En søster av Hjalmar Christian RØED var Gjertrud Røed ( 1895 Tønsberg-), som i 1925 ble gift med Axel Hvoslef (1885-1960), en tremenning av NS-medstifter Ragnvald Hvoslef (1872-1944); en annen søster var Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent, finsk konsul (som 2. gang ble gift i 1921 med Marie Aall (1895-1977), en datter av Nikolai Benjamin AALL (1853-1919), adm. dir. Nes jernverk, og Juliane Randine Marie Dahl (1856-1936): se genealogi «Aall»❗️Datteren Grete Stephanson (1914-2002), skilt i 1946, ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1810-96), nestleder i Hirden og senere motstandsmann og stifter av «Fritt Ord» etc.: mest utførlig omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også her like ovenfor – i nærværende litteraturliste – under Borgersrud:2010. Og Matti RØEDS ektemann Robert Stephanson hadde en bror, Carl Stephanson (1877 Fredrikshald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., som ble forretningsmann (olje) og generalkonsul for Haiti, som i 1911 i Berlin ble gift med Louise Pauline Auguste Josephine Walther A. Freiin (friherreinne/baronesse) von Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), som ble NS-medlem. Hun fikk en datter, som også ble medlem av Nasjonal Samling, og en sønn: Carl Ludvig STEPHANSON (1912-90), major. «Medlem av Nasjonal Samling fra 23. desember 1940. Tjenestegjorde som kommandør ved Ordenspolitiet i Oslo fra august 1943. Var medlem og aktor i særdomstoler som dømte nordmenn til døden.» (Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» (2012; utgaven av 2013), s. 955 [fete typer ved A.S.].) Han var også frontkjemper (SS), stabsmedlem (Germanske SS) og politipresident samt formann for politiets særdomstol. 🔻NB 3: Ovennevnte Augusta  Isabella RØED og hennes helbror Hjalmar Christian Røed var av faren, skipsreder Ole Larsen Røeds 2. ekteskap med Barbra (Nette, Barbronette) Mathilde Thorbjørnsen (1833 Gunnarsrød-). Ole RØED, som ble født i 1823, hadde 1. gang vært gift med Theodora Karoline Rød (1829-), og med henne var han blitt far til skipsfører Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), som var bosatt i Hvidsten (!) og ble gift i 1873 i Vestby med Anna Olsen (1853 Hvidsten/Hvitsten-92 sst.), en datter av skipsreder Petter OLSEN (1821 Hvidsten-99 sst.) og (~ 1850) Bolette Marie Hansen (1829 Hvidsten-1923 sst.) samt søster av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857 Filtvedt-1933), skipskaptein og skipsreder, som ble gift 1. gang i 1880 (Oppegård) med Maren Sofie Hoelstad Enger (1860 Oppegård-1919 San Francisco), dtr. av Peter BLIX (mulig også Gill) ENGER (1837-87), eier av Bålerud i Oppegård, og Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84). Peter ENGERS søsken var bl.a. broren Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), 1870 politiassistent i Kristiania og opptatt i Leoparden, senere sorenskriver i Follo. I 1875 ble han gift med Maren Anna Eleonore Giæver (1855 Tromsø-), hvis søster Betty GIÆVER ble mor til bl.a. Helga SØRENSSEN født  KOHT og historiker og utenriksminister Halvdan KOHT❗️ Se (kommer🔜). 🔻NB 4: Fred. OLSENS barn var alle av 1. ekteskap, også den yngste sønnen, skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897 Hvidsten-1969) («den grå eminense»: se Borgersrud:2010, s. 64), som i 1928 ble gift med Henriette Brahde Mustad (1906 Göteborg-), hvis søster Marie Bernhardine Mustad (1902-) ble i skilt i 1946 fra skipsreder Tor Klaveness (1902-), som hun hadde blitt gift med i 1925: se genealogi «Klaveness». Hans bror, Anton Fr. Klaveness, som ikke (!) er biografert i NBL, ble gift i 1928 med Lucy Egeberg (se genealogi «Egeberg») og i 1938 med Brita Zahle (1912-74) (se her ovenfor i stamtavlen nesten på slutten), dtr. av Herluf ZAHLE (1873-1941), Danmarks sendemann (minister) i Berlin, som 4. april 1940 advarte om angrep på Danmark og Norge: se lenke til hans telegrammer etc. i genealogi «Scheel (Scheele)», den referanse det vises til under kommentaren til Hambro:1947 i litteraturlisten. Han var en sønn av h.r.sakf. Fr. Olfert Frieboe Zahle (1842-1930), Den danske Frimurerlogens Storseglbevarer. 🔻NB 5: Søstrene Mustads foreldre var fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad (1874-) (mor: Marie Heyerdahl) og Edle Smith (Smith av Tvedestrand) (1880-), hvis søster Henriette Brahde Smith ble gift i 1889 med fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen osv.: se selve stamtavlen ovenfor! 🔻NB 6: Nylig nevnte Brita ZAHLE hadde en søster Wanda Zahle (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig Tarras-Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid TARRAS-WAHLBERG (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. 🔻NB 7: Wanda ZAHLES svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-ffrench (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift  2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm Klüver (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Grethe Lundborg, en datter av dir. NN LUNDBORG (og NN). J.W. Klüver var først direktør for Eds turisthotell i  Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940! (Fortsettes.) […] Som en avslutning på denne gjennomgang av visse mektige personers genealogi i Norge omkring krigens utbrudd i 1940, eller mere presist: etter at Norge ble et tilsynelatende fritt land i 1905, kan nevnes den i stamtavlen ovenfor nevnte Alice Thommesen, som nemlig fikk 11 barn med Julius M. Smith (Smith av TVEDESTRAND), bl.a. Hanne Smith, som ble oppkalt etter sin mormor Hanne Aalholm, og som i Arendal i 1874 ble gift med skipsreder Lauritz Christian Stephansen (jfr. genealogi «Aall» for flere og mere nøyaktige data!), hvis kusine Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906)  ble mor til Sam(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand), grunnleggeren av NORSK HYDRO, som i 1895 ble gift med grevinne Anna Ulrika Mørner af Morlanda (1873-1961), skilt i 1912 og begge gift om igjen. Dessuten var Hanne Stephansen født SMITH en søster av Henriette Smith (1862–), som også ble gift i Arendal – i 1884 – med Hans PAASCHE THORNE (1849-97 Stockholm), kammerherre og fullmektig i statssekretariatet samt høygradsfrimurer, alminnelig officiant, som nevnes her like nedenfor i litteraturlisten under  Thorbjørnsen:1966. 🔻NB 8: Altså: August  Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]); – Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som ble opptatt som frimurer i Leoparden den samme dag, den 15. januar 1903,  som den senere høyesterettsjustitiarius Paal BERG) og (~ 1896) Dagny HOLMBOE (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i Arendal med Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter, Ellen Rye Holmboe (1896-1963), ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred Eriksen (1886/87-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL❗️Hans bror, oberstløytnant Harald Andreas ERIKSEN (1881-1968), ble i 1910 gift med Helene RYNNING (1890-1979), en datter av Rolf Olesen Rynning og Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), som fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94), senere generalløytnant (❗️), som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten, fra Borgersrud:2010, s. 370. ♦️Da det her er fremkommet opplysninger, som ikke nevnes i Mohrs Thoresen-bok, kan følgende kilder anføres på dette sted (hvor angivelsene ikke er bundet opp til noen alfabetisk rekkefølge): ⭕️ 1) Ch. Delgobe: “Foged Jens Holmboes efterkommere” (1908), s. 23-25, hvor det fremgår, at utenriksminister Halvdan KOHTS mor, Betty GIÆVER (1845-1936), var frimureren (St. Olai til den hvide Leopard) Karl Albert ENGERS svigerinne. Enger var også politimann og onkelen til Maren Sofie HIELSTAD ENGER gift med skipsreder OLSEN. ⭕️ 2) H. Krag: «Slekten Olsen fra Hvidsten. Fred. Olsens slekt» (1957). S. 80: «ANNA OLSEN, født 24. april  1853 i Hvidsten, gift i Vestby 20. november 1873» med Lars Olsen Røed, «født 6. oktober 1848 på Tjøme. Han var skibsfører og bosatt i Hvidsten, hvor han eide gården nr. 7. … — Sammen med sin svigerfar, Petter Olsen, kjøpte Røed i 1877 fullriggeren ‘Wassenaar’ på 584 tonn.» Osv.! Men det ties pussig nok om den skipsfartshistorisk interessante sammenheng Røed/Thoresen/Mowinckel, som kommer frem i NBL-artikkelen om Otto Keyser Thoresen (se lenke her ovenfor under Mohr:1981, NB 1), hvilket er noe merkelig, da boken ellers legger stor vekt på de enkelte skipstransaksjoner. ⭕️ 3) For alle de ovennevnte frimurere henvises det til Kr. Thorbjørnsen: “St. Olai brødre [til den hvide Leopard]” (1949) (jfr. reg.); og særlig til s. 196 om konsul Robert Stephanson (1887-1968), “St. O. m. m.”, som altså også han var en høy frimurer, av de “brødre som ble betrodd hammeren i Leoparden og dens broderforeninger eller skjøttet særlig betrodde verv innen ordenen”. – Om Carl Ludvig von ELVERFELDT STEPHANSON spesielt, kan nevnes – i tillegg til ovennevnte  Veums “Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945”, en artikkel på forsiden av Aftenposten, lørdag aften 9. juni 1945, og en artikkel i Verdens Gang lørdag den 21. juli 1945, første side med fortsettelse på siste side; stamtavlen “Elverfeldt” i “Genealogisches Handbuch des Adels” 30 (Freiherren A V), s. 64f; høyesterettsdom 27. august 1944 i straffesak mot Carl Stephanson, i “Norsk Retstidende 1945, s. 26f. ⭕️ 4) S. Schilbred: Slekten Hvistendahl fra Bamble (1949) s. 35 og 60f (Mathilde RØEDS foreldre skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906) og Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1879 Cha.-1946 Nordre Nes pr. Tønsberg), som ble gift 2. gang 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen (1869 Tønsberg-1924 N. Nes), medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund og formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet). ⭕️ 5) Noen egen stamtavle for slekten Røed har jeg ikke funnet, men sammenhengen fremgår av diverse opplysninger i folketellingene utlagt på nettet av Digitalverket og i forskjellige utgaver av Hvem er Hvem? (som også er utlagt på nettet) samt av Oscar Albert Johnsens «Sem og Slagen • En bygdebok» (1948), 1. bd., 2. del, s. 1165 f, om eiendommen Nordre Nes. ⭕️ 6) Andr. Johansen: «Familien Hvoslef» (1890), som også er utlagt på nettet. (Fortsettes.🔜)
    • Olsson, Ulf: «Att förvalta sitt pund • Marcus Wallenberg 1899-1982» (2000). S. 138 (fete typer ved A.S.): «Doie [Dorothy Helen født Mackay [1900-84; skilt i 1935] Wallenberg gifte sig i februari 1936 i London med Charles Hambro, medlem av den kända bankirfamiljen. Hambros Bank hade bildats genom en fusion av bankirfirman Hambro & Son och The British Bank of Northern Commerce som grundats av den danska Landmansbanken och SEB. Wallenbergbanken var fortfarande delägare i Hambros och hade livliga affärskontakter med den. Marcus Wallenberg Sr var nära bekant med den jämnårige Eric Hambro. Inte minst under sina praktikperioder i London hade MW umgåtts i familjen Hambro och särskilt med just Erics son Charles. Kontakterna mellan dem skulle fortsätta vara täta, inte minst under andra värdskriget då de möttes som sina regeringars förhandlare om handelsutbytet mellan ländarna.» 🔻NB 1: Sir Charles Jocelyn HAMBRO (1897-1963) var sjef for SOE 1942/43 og den norske, pratesyke utenriksminister KOHT skriver til sin brevvenninne Unni DIESEN i Canada om et møte med ham i et brev av 10. november 1941: se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor – under litteraturlisten, ja, nedenfor denne under overskriften «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen», hvor det aktuelle brevet er merket med hodene av tre apekatter! På samme sted utdypes både Wallenbergs og Hambros ekteskapelige forhold. 🔻NB 2: WALLENBERGS far, Marcus Laurentius Wallenberg (1864-22. juli 1943), var styreformann i Norsk Hydro allerede fra 1905 og helt til 1942❗️
    • Schadendorf, Jan-Uwe/Hartwig Molzow: «Johann Friedrich Butenschön – Ein Jacobiner aus Bramstedt», i: www.alt-bramstedt.de Geschichte und Geschichten aus Bad Bramstedt in Holstein – på nettet: http://www.alt-bramstedt.de/johann-friedriuuch-butenschoen
    • Smith, Marie: «Familien Smith fra Tvedestrand» (Kra. 1893).
    • Veum, Eirik: «Nådeløse nordmennn • Hirden 1933-1945» (2013), som omtaler Arthur Qvist på sidene 345, 388 og 391. – Og bl.a. på s. 830 nevnes Anne Maren Mindes første ektemann (fete typer ved A.S.): «Konkurransen med Hirden om å få frontkjempere inn som aktive medlemmer gjør at Leif Fridtjof Myklebust Schjøren reiser til Tyskland og holder foredrag for frontkjemperrekrutter som ligger der i trening. På den måten kan de søke opptak i Germanske SS Norge før lokale hirdavdelinger får tak i dem etter at de er vel tilbake i Norge. Leif Fridtjof Myklebust Schjøren fungerer i stillingen [som stabssjef for Germ. SS Norge] frem til januar 1945. I mars 1945 tar Olaf T. Lindvig igjen over jobben som stabssjef og har stillingen frem til kapitulasjonen. / Endringene er også med på å skape en større avstand til Hirden. Det presiseres nå at Germanske SS Norge er en selvstendig underavdeling av Nasjonal Samling og direkte underlagt [s. 831] partiets øverste leder Vidkun Quisling. Organisasjonen får sin egen avis, Germaneren, og en egen skole. I tillegg blir det klart at virksomheten skal finansieres av tyske myndigheter.»
    • Wetterberg, Gunnar: «Wallenberg • Ett familjeimperium» (2013). S. 66f (fete typer ved A.S.): «Den norske fysikern Kristian Birkeland började vid denna tid utveckla en metod för att utvinna luftens kväve [nitrogen, ofte kalt kvelstoff] med hjälp av en elektrisk ljusbåge. Upptäckten skulle revolutionera produktionen av konstgödsel. Han samarbetade med väg- och vattenbyggaren Sam Eyde, som på hösten 1903 sökte upp bröderna Wallenberg på banken. Marcus Wallenberg beskriver hur Eyde erbjöd dem att gå in i finansieringen av en kvävefabrik. // Undersökningarna visade att uppfinningen borde kunna fungera, men Eyde misslyckades med att få fram det kapital han hadde hoppats på från Tyskland. Marcus Wallenberg lovade då att hjälpa honom med bankens franska kontakter, och förhandlade under våren 1905 i Paris. Den 14 september nådde man till slut en uppgörelse som innebar att Norsk Hydro bildades med svenska, norska och franska ägare. / Samtidigt gick Karlstadskonferensen [nærmere bestemt i Karlstads frimurerloge❗️] om den svensk-norska unionens upplösning in i ett kritisk skede. Det risikerade att komplicera den franska uppgörelsen. Så fort avtalet var klart hastade därför Eyde och Wallenberg iväg med kontraktet på fickan. När de befann sig på tåget telegraferade fransmännen att de skulle komma tilbaka, men med påskrivna papper fortsatte förhandlarna resan hem. Marcus Wallenberg blev styrelsens ordförande och kvarstod som sådan ända till i december 1942, trots att Providentia sålde ut sitt innehav efter en stark uppgång på Parisbörsen 1925.» (Dette siste om hvor lenge Wallenberg var «styrelsens ordførande», harmonerer ikke med NBL-artikkelen om Axel Aubert: «Aubert trakk seg tilbake som Hydros generaldirektør i slutten av 1941, men overtok som selskapets styreformann og satt i denne stillingen til han døde i desember  1943.») Wetterbergs bok er interessant, men m.h.t. Norsk Hydros ledelse, eierskap og virksomhet – særlig på 30- og 40-tallet – bør man lese den i lys av en kvinnelig historiker, som kan sammenlignes med Lars Borgersrud hva gjelder høy kvalitet og flittig bruk av kildene samt forståelse av disse, slik at nyskapende Historie skrives i klartekst, nemlig Anette Homlong Storeide og hennes mesterverk av 2014: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», ja, se videre om denne studie i storfinansens listige manøvrer for å tjene penger – også når pengebegjær skygger for meningsfull gründer- og verdiskapning, men ikke under Storeide:2014 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» – men under Hambro:1947 samme sted! Og se også i samme litteraturliste Michelet:2018.
    • Aase, Roger Karsten: «Frimurernes hemmeligheter • Fortalt fra innsiden» (2009) (fete typer ved A.S.). ⭕️ S. 5: «Jeg var medlem av frimurerlogen fra 22. mars 1993 til 10. januar 2008. Etter 10 års aktivt medlemskap var jeg blitt Høyt Opplyste St. Johannes, Logens Betroede Broder, det vil si at jeg hadde oppnådd niende grad på den frimureriske logevandring.» ⭕️ S. 469: «Prins Carl, senere kong Haakon av Norge, var blitt frimurer i Danmark så sent som i 1896. Da det kom på tale å bli Norges konge, frarådet statsminister Michelsen vår nye konge å bli frimureriets leder i Norge. Men det lå klart i dagen at kongen ikke kunne bli Stormester i Den Norske Frimurerorden. Grunnene var mange: Det norske frimureriet var langt fra nøytralt i 1905. Frimurerne var ytterst svenskvennlige, og svenskekongen rådde eneveldig [jfr. situasjonen i 1940!] over de 1600 frimurerne som fantes i Norge på den tiden. Kong Haakons far, senere kong Fredrik av Danmark og Stormester i Den Danske Frimurerorden, presset på sin sønn for at han skulle bli Stormester i Den Norske Frimurerorden, og internt i Den Norske Frimurerorden var man helt sikker på at kong Haakon ville bli ny Stormester i Norge. / Andre grunner var at i et moderne demokratisk samfunn trengte ikke kongen frimureriet for å holde orden på maktapparatet i landet, da kongen ikke lenger var enehersker. At tre av ti nordmenn i 1905 ønsket republikk var nok også med på å avgjøre dette. Trolig var den viktigste grunnen til at vår konge ikke ble frimurer, hans eget ønske om å være konge for hele folket.» ⭕️ S. 472: «I tillegg til Det Høye Råd finnes det et stort, administrativt embetsverk som står til disposisjon for Stormesteren. Under Stormesteren kommer Landslogen, som arbeider i gradene syv til og med elleve. Over dette har man en sammenbygning eller et indre forbund som heter Carl XIIIs Orden hvor den norske Stormesteren er medlem. [S. 465: ‘De andre ordenene som svenskekongen kan dele ut til medlemmer av kongehuset eller utenlandske personer, er Serafimerordenen, Sverd- og Nordstjerneordenen og Vasaordenen. Carl XIIIs Orden skiller seg fra disse andre ordenene ved at den både er en kongelig orden med kongen selv som Hærmester og Stormester, og at den er øverste grad i frimureriet.’ Den norske Stormester i det «uavhengige» norske frimureri er altså underlagt den svenske konge qua Stormester i Carl XIIIs Orden! Som kjent følger eller «arbeider» de norske frimurere etter det svenske system.] I tillegg til Landslogen er det tre Provincialloger; i Bergen, Trondheim og Tromsø. Provinciallogene arbeider i gradene syv til og med ti. Under Landslogen og Provinciallogene finner man Andreaslogene, som arbeider i gradene fire/fem til og med seks. Under Andreaslogene finner man Johanneslogene, som arbeider i grad en, to og tre. Disse Johanneslogene blir ofte kalt for moderloger, for enhver frimurer er medlem av en av disse logene… / Johannesgradene og Andreasgradene, det vil si fra grad en til grad seks, kalles for arbeidsgrader, mens de høyeste gradene, altså fra og med grad syv, ikke har noe annet navn utad enn høygrader eller kapitelgrader. Disse gradene er tempelriddergrader, men det skal holdes hemmelig for brødre som ennå ikke har fått gradene.»
  • ♦️DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «Conradi», men lett revidert [slik, at det i det følgende finnes enda flere kursiverte steder]; – visse henvisninger i det følgende til andre genealogier «her ovenfor» eller «her nedenfor» gjelder altså i forhold til nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net): Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 « Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan også nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858 el. 59-1924), dtr. av grosserer Enok Tørresen RØNNEBERG (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK[2] [= https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark]). Hans Johndal Rønneberg ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), dtr. av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie Mørch (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter Hanna Emilie Faye (1864 Drammen-) ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – STANGS sønn med Bertha Rønneberg var:
      • Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), en datter av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boken har 1954 som dødsår). Han, Ulrich STANG, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller, som han skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med ⛔️Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (🦋~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York[3]  {= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig}]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig – og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip Barfod Fretheim, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971[4]  {= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)}], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar. – Men i søskenflokken Hannevig var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig[5] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig] [1891-1975]🦋). – Og Jacob CHRISTENSEN (~ Ragnhild Magdele Wiese Engelsen) og søsteren Anna Magdalene CHRISTENSEN (~ Ulrich Herm. Fr. Stang) hadde også en søster, Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)❗️ Nemlig broren til fru HANNEVIG, senere fru CHRISTENSEN; – og søskenparet ENGELSENS foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), en datter av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mere om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn»! 🔻NB 1: Ovennevnte søskenpar ENGELSEN hadde også en bror, skipsreder i  Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968)  ble far til Rolf Engelsen (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om Einar WIESE ENGELSEN informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!],  medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» 🔻NB 2: Skipsrederens svigerdatter, Helen BRINCHMANN, var en datter av dr. med. Alexander Brinchmann (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis datter Lise RINGBERG ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz Grønvold (mor: Kate Klaveness), ble  gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, en datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall», og sistnevnte sted: under Marie AALL (1885-1977) ~ 1921 Robert STEPHANSON (~ 1° Mathilde RØED)! 🔻NB 3: Kate (eg. Christofine Christine) Grønvold født KLAVENESS (1862-) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942), som i 1918 ble utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dog til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), en datter av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf RØDS yngre bror, skipsreder Olaus Rød (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894) ble i 1870 gift på Tjøme (Tjømø) med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella Rød (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)❗️ Se genealogi «Butenschøn», litteraturlisten under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var apoteker Johannes Klaveness (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og i 1939 dessuten ble medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), en datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine Brinch Müller Klaveness (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), en sønn av høyesterettsadvokat Jens P. Heyerdahl (1877-) og Ella Stoud Platou (1884-); og 2) Katharina (Vesla) Klaveness (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn STYREN (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor RIIS, som også var medlem av NS. Finn STYRENS søster, Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor❗️🔻NB 4: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils Roth Heyerdahl (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias Heyerdahl (1812 Ringebu-88 Cha.) (bror av Jens Paludan Heyerdahl; begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og  Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 var blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth Graah: se slekten Graah, og hvis sønner Thomas Fearnley ble gift med Benedicte Rustad og Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ble gift i 1906 med Ingeborg Heiberg, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag Klaveness❗️Osv.! 🔻NB 5: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie Heyerdahl (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide med den megetsigende tittel: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), og hvor det på s. 193f fremgår (fete typer ved A.S. [og se forøvrig  Anette Homlong Storeides artikkel i SNL om Oslo-konsortiet https://snl.no/Oslo-konsortiet]), at på mandag den «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.»
      •  
      • ⭕️ Referanser (til Stang:1959): ⭕️
  •  
  • ♦️DESSUTEN (hentet fra «Kilder/Litteratur» under genealogi «Vogt», men med den vesentlige forskjell, at hér er alle navn og stillinger fremhevet ved kursivert skrift og fete typer ved A.S. – Altså: Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (1966). En bok som overhodet ikke var tilgjengelig på norske biblioteker før i januar 2015! Den kan nå lånes på Nasjonalbiblioteket. Se forøvrig mere om forfatteren, en frimurerbror, og et forord av sept. 1966 ved C. STUB HOLMBOE, i kommentaren til denne bok i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». ⭕️ S. 72: «14. november 1891 blev det holdt et fulltallig direktoriemøte på Kristiania Slott under forsete av S. M. P. kronprins Gustaf… / General Wergeland lå uhelbredelig syk på det tidspunkt da Landslogen blev opprettet. Det blev derfor general Kierulf og godseier Meyer som, nest efter Kongen som V.S.V.  (O.S.M.) og Kronprinsen som S.M.P., kom til å bekle de høyeste embeder i Den Norske Frimurerorden, henholdsvis som S.T.S. (O. Sth.) og S.T.S.B. (O.S.B.) / Som øvrige medlemmer av Det Store Råd var utsett: Brigadelege Jacob Vogt, kammerherre C. F. Gjerdrum, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximillian Guldberg, byskriver Chr. Malthe Sørenssen, og lege Johan Gottfried Conradi. Det blev i den anledning holdt et møte på Slottet 22. februar [1892] under forsete av Kongen. Tilstede var dessuten Kronprinsen og godseier Thorvald Meyer. Her forfremmet Kongen Vogt, Gjerdrum, Frølich, Guldberg og Conradi til XI. grad. Malthe Sørenssen, som [s. 73:] hadde måttet melde forfall, blev efter bemyndigelse overrakt insigniene 22. mars av O. Sth., Generalløytnant Kierulf. / Landslogens Ordensofficianter, Storofficianter, Overofficianter, Almindelige Officianter og Underofficianter blev, i den utstrekning de var direkte knyttet til embedsverket [!], efter dette som nedenstående fortegnelse viser. Hvor de daværende forkortede embedsbetegnelser var anderledes, er de nuværende tilføyet i parentes. / Ordensofficianter: S.P. (S.M.P.) Gustaf, kronprins / S.T.S. (O.Sth.) Kierulf, Otto Richard, generalmajor m.m. / S.T.S.B. (O.S.B.) Meyer, Thorvald, godseier / S.T.O.A. (O.O.A.) Vogt, Jacob, brigadelege / S.T.A.(O.A.) Gjerdrum, Carl Ferdinand, direktør / S.T.T.M. (O.T.M.) Frølich, Johan Carl, byråsjef / S.T.R.M. (O.R.M.) Guldberg, Cato Maximilian, professor / S.T.St.M. (O.St.M.) Sørenssen, Christian Malthe, byskriver / S.T.B.F. (O.B.F.) Conradi, Johan Gottfried, lege / Embedet som L.L.H.P. (O.H.P.) blev ikke besatt før i 1896 og da med hoffpredikant, stiftsprost Anton Christian Hall…Som nye medlemmer av Rådet foruten Hall trådte efterhvert [etter Kierulfs død i 1897; og etter Frølichs død og Guldbergs] inn kammerherre Mohr, o.r. sakfører Schwabe-Hansen, h.r.-advokat K. L. T. Bugge og innrulleringssjef Hans Frederik Knagenhjelm. Thv. Meyer trakk seg tilbake i 1902 av helbredshensyn.» På sidene 73ff nevnes diverse «officianter». Først storofficiantene: res. kap. Jacob Espolin Johnson, kabinettskammerherre Hans Schlytter, oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner, overrettssakfører Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen, hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum, oberst Alexander Bretteville  Øvergaard, professor Edvard Schønberg, lege Christian Jens Kiønig, høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen, lege og Ordf.M. for Johanneslogen i Bergen Fredrik Wilhelm Stabell, direktør Oluf Andreas Løwold Pihl og innrulleringssjef Hans Fredrik Knagenhjelm. Så overofficiantene: innrulleringssjef, grosserer Claus Nissen Riiber Berg, høyesterettsadvokat Karl Ludvig Tørrisen Bugge, overlege John Kløve Hald, marinekaptein Peter Theodor Salvesen, kammerherre August Christian Mohr, stadsingeniør Oluf Martin Andersen, generalkonsul Christian Eilert Rasch Christophersen, generalløytnant Fredrik Peter Leganger Næser og oberst, fhv. statsråd Lars Christian Dahll (se genealogi «Aall»). Videre nevnes de alminnelige officianter: kaptein Carl Oscar Conradi, grosserer Jens Fredrik Emanuel Meyer, grosserer Thorvald Johan Ernst Ellingsen, Anton Ludvig Thune-Larsen, kammerherre, fullmektig i statssekretariatet Hans Paasche Thorne, grosserer Andreas Halvorsen, hoffpredikant Anton Christian Hall, kommandør Hans Brunckhorst Ravn, marinekaptein Jens Schouw Fabricius, infanterikaptein Ole Hansen og infanterikaptein Hans Leopold Rustad. Og underofficiantene: fabrikkeier Johan Gustum, grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, cand. jur. Fredrik Jørgensen og endelig kaptein Johan Altenborg Paus (men bare som bestyrer av et vakant embede). (De fleste høygradsfrimurere finnes naturligvis grundig og stort sett positivt omtalt i NBL, hvilket leksikon  professor Halvdan Koht var den uten sammenligning største bidragsyter til.) Den ovennevnte John Kløve Hald (1842-1921), overlege og sykehusdirektør, ble i ekteskap med  Emeline Marie (Mimi) Ytterborg (1862-1949) far til Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), og selv var han en sønn av Nils Christian Hald (1808-96 Arendal), konstituert garnisonsprest i Cha. (mor: Inger Marie Fahsland) og Maren Otte Fürst (1808 Arendal-92), hvis søster, Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900), i ekteskap med kirkeverge Christian Anker (1811-85) (sønn av grosserer Morten Anker til Frogner gård og Annette Karine Thorsen) ble far til bl.a. landskapsmaleren Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95), som ble gift med komtesse Caroline Marie Edevina Wedel Jarlsberg. 🔻NB: Søstrene FÜRST var døtre av koffardikaptein Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (og Birgitte Marie Dedekam [1785 Arendal-1844], datter av Hans Tysch Dedekam og Anne Elene Brandt), hvis søster, Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868), i 1813 ble gift med skipsfører, senere losoldermann Hans (døpt Johannes) Smith  (Smith av ARENDAL) (1784 på gården Nes i Herefoss-1850 Arendal, en sønn av generalkrigskommissær og eneeier av Frolands jernverk, Hans Sivertsen Smith (1748 Frederikshald-1804 Frolands verk) og (~ 1777 på Frolands verk) Magdalene Marie Classen (1770 Kongsberg-1838 Christiansand), en datter av organist, senere faktor ved Uldvarefabrikken på Kongsberg, Nicolai Classen (som var en bror av industrimagnaten i København, Johan Frederik CLASSEN (1725-92) (mor: Maria WALTER [1702-68]!) (se http://runeberg.org/dbl/3/0597.html), som i 1779 hadde kjøpt Frolands jernverk, som så Smith gradvis hadde kjøpt opp) og Anne Cathrine Falchenberg. Hans SMITHS sønn med Anne Margrete FÜRST, Christopher Fürst Smith (d.e.), ble i ekteskap (~ 1841) med den i stamtavlen omtalte Nancy Christine Jensen farfar til ekspedisjonssjef Christopher Fürst Smith (d.y.) og fru Lala Scheel: se ovenfor samt genealogi «Scheel (Scheele)». Det kan her tilføyes, at Chrph. FÜRST SMITH den eldres søster, Hanne Fredrikke Smith (17. mai 1721-), i 1848  ble gift med kjøpmann i Arendal, Christopher Fürst (1821-51), hvis éneste barn, datteren Elise Fürst (1849-), ble gift med skipsfører Carl Haslund (1845-88), hvis bror, Andreas Hornbech Haslund (1845 Arendal-99 Kra.), byråsjef i Forsvarsdepartementet og byskriver i Cha., ble gift med Laura Caroline Aall (1852-1919), hvis mor, Laurentze Caroline Jebe, var en datter av Engelhart Gabriel JEBE og Bolette Helene Krefting: se genealogi «Aall».
  •  
  •                      ⭕️ REFERANSER: ⭕️
  •  

 

          🔴 LASSON: 🔴

Jens Rasmussen Lassen (f. omkr. 1620 Århus-93 sst.), rådmann i Århus 1664. Gift med Anne Jacobsdatter Winther (Vinter) (ca. 1650-1714) (gift 2. gang ca. 1700 med Mads Sørensen Lyngaa), en datter av Jacob Sørensen WINTHER og Kirstine Nielsdatter Trane, hvis mor var Anna Mortensdatter Hvass og hvis helbror Morten Hvas(s) Trane i ekteskap med Gjertrud Sørensdatter Winther ble farfar til Margrethe Hvas(s) (Trane) (1703-62), som ble gift med portrettmaleren Anders Pedersen BRÜNNICH(E) (1. jan. 1704 Roskilde-69) og fikk flere sønner, bl.a. den til Norge sendte overberghauptmann og direktør for Kongsberg sølvverk etc., Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827)[1] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Thrane_Brünnich).🔻NB: Anna Hvass var en datter av borgermester i Viborg, Morten Mortensen Hvas(s) (ca. 1542-1614), en halvbror av Peder THØGERSEN (1524-95), biskop i Viborg fra 1571 til sin død.

  • Rasmus Jensen Lassen (18. nov. 1678 Århus-Kristi Himmelfartsdag [10. mai] 1725 Aal prestegård i Ribe amt), 1709 prest i Ål i Vester Horne herred. Gift 1. gang i barnløst ekteskap med NN (Maren? som Finne-Grønn, i motsetning til den oppdaterte Wiberg-utgave på nettet, hevder var mor til Jens og Christian) og 2. gang med Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), som ikke var en dtr. av Jens «Michelsen Gude», prest i Flensburg, og Dorothea Catharine Hedevig GUDE (ca. 1664-1698 på Lundegård, Farup, Ribe, i barselseng), men av sistnevnte og Jens Christensen HEIN (1648 Heden by, Fyn-1708 Farup sogn): se nedenfor under litteraturlisten, sitater fra Gude:1935, og se dessuten nettutgaven av Wiberg, nr. 8: «Aal» [2] (=  https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm). Som enke giftet Anna Jensdatter Gude seg i 1727 med avdøde Lassens ettermann som sogneprest i Aal, Urban Jensen Bloch (1697-1734), stud. Aalborg 1616 og «Bacc.» (den lavere akademiske grad) i 1624, før han ble sogneprest til Aal i 1725. 🔻NB: Dorothea Catharine Hedevig Gude var uansett en datter av Michael (!) GUDE (1626 Rendsburg-96), stud. jur. i Königsberg 1646-49, hovmester hos Detlef v. Rantzau, eneste sønn av statholder Christian greve v. Rantzau, før han i 1657 ble inspektør over de grevelig rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro og senere også over det jyllandske grevskap LØVENHOLM samt grevelig rantzausk råd, og dennes hustru (~ 26. april 1659) Anna REIMERS (REIMARIN) (1640-1711), en datter av Henrich Reimers, forvalter på de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna HANNEMANN fra Crempe: jfr. Hausmann (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel). Magdalene SCHEEL født REIMERS var sannsynligvis en SØSTER av forvalteren Heinrich Reimers❗️
    • Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72), yngre enn sine to nedennevnte brødre, men satt inn i stamtavlen allerede her, da hun ble gift med ovennevnte Urban Blochs ettermann i kallet, Niels Andersen Eilskov (Odense 1705-63), sogneprest til Aal i 1763, sønn av kjøpmann Anders Lauritsen EILSKOV og Alhed Marie Friis og svigerfar til sin ettermann i kallet, Andreas Frederiksen Holm (1756-1801), 1763 sogneprest til Aal, som nemlig ble gift 1. gang med Anna Nielsdatter Eilskov (1742-74) og 2. gang i Faaborg i 1775 med Magdalene Sophie Møllmarch (+ 22. mai 1812) «i samme Time som Søsteren, Else M., der boede sammen med hende i Borre, Aal S.», døtre av kanselliråd og borgermester i Faaborg, Christian Ibsen MØLMARK (ca 1708-82), som 1729 var fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, og Margrethe Magdalene HØEG (ca. 1711-76 Faaborg), dtr. av fester av Holmelund, Gislev sogn, Niels Høeg, og Anna Dorothea SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel). 🔻NB 1: Holmelunds eier var Hans Heinrich Scheel. Men se to av de noe tidligere eiere av slektene von Winterfeldt og von Møsting omtalt relativt tidlig i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor.🔻NB 2: Christian «Ibsen» Mølmark var en sønn av skoleholder i Kørby og senere i Harritslev, Johan Pedersen Hartvig og Anne Sophia Christiansdatter Mølmark og hans bror var Peder Johansen Mølmark (1711 Kærby, Skovby sogn-50 Gunderup), 1734 ridefogd på Benzoneje, 1736 også ridefogd på Vibygård og 1739 forpakter på Gunderup under VALLØ, som 1734 i Køge Kro, Kildebrønde sogn, ble gift med Mette Marie Simonsdatter Kierumgaard (1710 Kbh.-77 Toderup prestegård), dtr. av brennevinsbrenner Simon Larsen og Karen Nielsdatter Bøgh samt mor til Anna Marie Mølmark (1637-93), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Gregersen STRANGE (1637-78) og 2. gang i 1779 med Otto Diderich BLECHINGBERG (1734-79), sogneprest i Vordingborg, hvis faster Maria Dorthea Blechingberg ~ Joh. Fr. PIPER, hvis bror Ul. Ch. PIPER ~ 1733 Marg. Elis. v. SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel), men særlig Løwencron (Piper)❗️
    • Jens Rassmussen Lasson (Lassen) (ca. 1700-1753), byfogd i Kristiansand. Gift med Abelone Cathrine Knudsdatter (+ 1751), dtr. av Knud Christensen og Anne Marie Søfrensdatter.
      • Rasmus Jensen Lassen (1722 Arendal-99). Gift med Karen Hardong (1732-75), dtr. av Christen Olsen HARDONG og Elisabeth Ellefsdatter Hiis.
    • Christian Lassen (1693–1766), toller i Drammen. Gift med «Inger Althea von KAMPEN» – eller snarere med, ifølge Lassens egne ord (Finne-Grønn:1939,13) (fete typer ved A.S.): «Anno 1725 den 4. Jan., som var en Torsdag, hafde jeg Brøllop i Christiansand med min Kone Alhed Inger Kiempher». Finne-Grønn tilføyer (og klamme-parentesen er hans): «Hun var nok av fremmed, rimeligvis tysk [-dansk] herkomst, født 1695, og døde 12. septbr. 1766 på Strømsø.» Ikke bare er det et annet navn, som minner svært mye om dette «Kiempher», men som også opptrer i samme slektskrets og også er blitt forvansket til «von Kampen» (❗️), nemlig navnet til Johann REICHWALD 1647 adlet von KÄMPFEN[3] (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen), hvis sønn, som skrev seg Jacob v. KEMPHEN (i Danmarks Adels Aarbog svært villedende kalt «v. Kampen»❗️), ble gift 1690/93 med Hedwig SPEND (1660-1707), enke etter Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm: se Hausmann (utdypende artikkel) og Vogt❗️Ja, dronning Christina (Kristina) av Sverige[4] adlet faktisk Reichwald med dette egenartede navn fordi han var en så stor kjemper på slagmarken. Og sønnen, den som kommandant i Danzig avdøde Jacob v. Kemphen (+ 1704) – 🦋som også ble adlet (eller opphøyd i den svenske adelsstand), men denne gang 50 år senere av kong Carl XI av huset WITTELSBACH den 13. okt. 1697[5] 🦋 – hadde med sin hustru, Hedwig Spend, etterkommere.[6]
      • Maren Lassen (1726-92) gift med Boye Lydersen (1725 Kristiansand-90), kjøpmann i Kr.sand.
      • Johan Henrich Lassen (1727-1811), losoldermann og toller på Strømsø (i Drammen). Gift 1) 1758 på Strømsø med Johanne Maria Qvist (1732-63), dtr. av toller Nils QVIST og 1. hustru Maren Dorph (se Dorph); og 2) i 1764 på Strømsø med Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 på Øvre Strøm) (hvis bror Fr. Ch. Otto Bøhme ~ Severine Judithe Bøckmann Elligers: se Klaveness (slekt) eller bedre: genealogi «Klaveness»❗️) , dtr. av sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, Ulrik Fredrik BØHME (1707 Larvik-55 Jarlsberg) og Johanne Bøckmann (1709 Larvik-52 Tønsberg), dtr. av Abraham BØCKMANN og Elisabeth Christensdatter Griis (1686-1731), dtr. av C. MICHELSEN GRIIS og Karen Jansdatter Coldevin (se Coldevin) (1665 Larvik-).
        • Nils Qvist Lasson (1762–1853), forvalter ved Nordmarksgodset, administrator av det ankerske fideikommiss. Gift med Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832), dtr. av auditør Frederich (hvilket første fornavn ikke gjengis av Finne-Grønn) Daniel Christopher BREMER (~ 2. gang i 1790 i Fredrikstad med Hedevig Krefting [1760 Gjerdrum-91 sst.]; gift 3. gang i 1792 i Onsø med Hedevig Margrethe (evt. Magdalene) von Storm [1758, evt. født 25. mai 1757 i Horten-1812], enke etter regimentskvartermester Wilhelm Brochmann (1729-91) og datter av Ulrik Frederik v. STORM og Hedevig Werenskiold) og 1. hustru (~ 1765 i Fredrikstad) Marie Elisabeth Lange (begr. 10. feb. 1788), en søster av faren, vollmester i fortifikasjonen, Carl (eller Claus Carel Johansen) Bremers (1693-1771) 4. hustru, Else Sophie Lange, døtre av sogneprest til Tune, Lars Eliasen Lange og Cathrine Hansdatter RAVN! Carl BREMERS 3. hustru – og mor til Daniel Christopher – var Karen DØRCKER (1720 Fredrikstad-før 1760), (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «datter av handelsmann Daniel Dørcker og Karen Halvorsdatter, hvis foreldre var kjøbmann Halvor Justsen på Bragernes og Sibylle Trulsdatter STRANGER» (Finne-Grønn:1939, 20). Karen Halvorsdatters søster, Anne Halvorsdatter, ble gift ca. 1706 med Jens Solgård (d. 1716), lagmann i Fredrikstad. Og Karen Dørcker kan ha vært en søster – eller en svært nær slektning – av Karen (som Danmarks Adels Aarbog kaller «Caroline» og feilaktig hevder døde i 1805: jfr. slektenkaas.com her: [7]) DØRCKER (1716/23 – 1804 Horsens), som i 1753 ble gift med premierltn., senere kaptein i sjøetaten Malthe Kaas (mur-K.) (1721-74), med hvem hun ble svigermor til Thomas Rosenkrantz (1760-1824), en eldre bror av statsminister Marcus Giøe eller Marcus Gjøe Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det også kommer frem, at Marcus Giøes eldste bror, Niels Rosenkrantz, utenriksminister i 1810, i 1791 ble gift i St. Petersburg med Varvara Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja. Mer nøyaktig var Niels ROSENKRANTZ ifølge DAA 1985-1987, s. 748 (fete typer og kurs. skr. ved A.S.): «…1789 kammerherre og chargè d’affaires ved det russiske hof i Skt. Petersborg…1808 sendebud til kejser Napoleon, 1809 befuldm. til fredsunderhandlingen m. Sverige, s.å. gehejmekonferensråd, 1810 påny sendebud til kejser Napoleon, s.å. gehejmestatsminister og chef for udenlandske dept., 1814 ledsagede kongen til Wien…». 🔻NB: De 3 brødre ROSENKRANTZ var sønner av major Otto Christian Rosenkrantz (1727-85) (mor: Cathrine Mette Holgersdatter PAX til Sæbygård og Stenshede [1690-1730], dtr. av Holger PAX til Torup mm. og Lisbet Knudsdatter BILLE) og 2. hustru Karen Johanne RØNNING  (1719-79 Bergen), «et fattigt fruentimmer» : se genealogiene «Darre» og «Rosenkrantz»❗️
          • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1791 Cha.-1873 sst.) gift 24. des. 1814 på Grini med Peder (Peter) Kierulf (se Kierulf) (1781 Kbh.-1841 Cha.). Som sin bror Christian kaltes han etter Norges adskillelse fra Danmark til dette land av grev Herman Wedel Jarlsberg og ble ekspedisjonssekretær i Finans-og tolldepartementet samt riksherold. Avskjed i nåde 1840. Sønnen Halfdan Kierulf ble komponist; datteren Ida Kierulf (ugift) var forlovet med dikteren WELHAVEN: se  http://Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873), professor og dikter. 🔻NB: Broren Christian Kierulf (1789 Kbh.-1835 Cha.), som også han ble kalt til Norge, kom i militærtjeneste og avanserte til ob.ltn. og felttøymester. Han ble gift i Cha. i 1816 med Anne Marie Sofie Winge (1795 Moss-95 Cha.), en datter av stadskaptein på Moss P. E. WINGE og Inger Herstad Clausen og mor til bl.a. offiseren Otto Richard Kierulf (1825-97), som ble norsk statsminister i Stockholm 1. nov. 1871 og i 1883 – som medlem av ministeriet Selmer – satt under anklage av Riksretten (Statsrådssaken: se Johan Sverdrup) og 1884 dømt til embetsfortapelse sammen med sine kolleger. Så gen.ltn. og sjef for artilleriet. Storkors St. Olavs O., kansler ved samme orden. Høygradsfrimurer (provinsialmester eller «stattholder»)❗️ Gift med to søstre Bertelsen, døtre av konsul, grosserer i Cha., Poul Fr. BERTELSEN og Annine Vilhelmine Colstrup. To sønner ble samtidig opptatt som frimurere i Leoparden den 8. januar 1900: se genealogi «Vogt» under «Kilder/Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949.
          • Peder Carl Lasson (1798–1873), høyesterettsjustitiarius. Gift i 1826 med Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
            • Marie Cathrine Lasson (1827–1909). Gift med redaktør Christian Friele (1821-99): se slekten Friele.
            • Christian Carl Otto Lasson8] (1830–1893). Gift i 1873 med sin kusine Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838-81), en datter av attaché ved den norsk-svenske legasjon i St. Petersburg, senere politimester i Cha. og endelig sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, Christian Fredrik Jacob v. MUNTHE af MORGENSTIERNE og 1. hustru fyrstinne Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810 Moskva-53), en tid æresdame hos den russiske keiserinne, senere statsfrue hos enkedronning Desideria av Sverige og Norge: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
              • Anastasia Lassen (1858- 28. aug. 1940). Gift i 1882 med høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke Rode [1821-1902], hvis mor, Charite Nicoline Holst, kan ha vært en «naturlig» datter av arveprins Frederik av Danmark i dennes yngre dager [før Frederik von Blücher begynte å lage hans barn: se https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Blücher!], sønn av kong Fr. V❗️), hvis families genealogi omtales nærmere i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909 (og i selve stamtavlen; se også Scheel (utdypende artikkel)  – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheel)» her nedenfor under Henriette Margrethe Scheel [1828 Mandal-98 Cha.], hvis svigersønn, Carl Henrik Jonathan Rode [farmor: Charite Nicoline Holst], var en fetter av Anastasia Lassons ektemann, Hans Henrik Emil Ingstad)❗️
              • Per Carl Lasson (1859–1883), komponist, hvis «Grisemarsch» udødeliggjorde ham – i Studentersamfundet.
              • Othilia «Oda» Pauline Christine Lasson (1860–1935). Gift 1) med Jørgen Marianus Flood Engelhart: se slekten Engelhart og 2) med kunstmaler Christian Krohg: se slekten Krohg.
              • Alexandra Lasson (1862–1955). Gift i 1886 med kunstmaler Frits Thaulow (1847-1906) (~ i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad [1852-1908], skilt i 1886 og hun ~ 2° med litteraturkritikeren og politikeren Edvard Brandes [1847-1931]: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Edvard_Brandes): se også slekten Thaulow. Og se her ovenfor i genealogi «Aubert»: Frits THAULOWS kusine Hilda Thaulow var i ekteskap med amtmann Otto Benjamin Andreas Aubert mor til bl.a. Axel AUBERT, generaldirektør i Norsk Hydro
              • Marie Lasson (f. 1864). Gift i 1885 med banksjef Johan Lyder Brun (1853-1905): se Brun (slekt). (Deres sønn Per Carl Lasson Brun  [1900 Cha.-1932], kjemiing., ble gift med Mildred Selmer [1900 Stavanger-1980; – hun kalles på sveaas.net for «Mildred N. N.»!], dtr. av Jens Kr. SELMER [1874 Høyland, nå Sandnes-1952] og 1. hustru Ellen Augusta Olivia Johansson født 1876 i Göteborg. Mildred Selmers helbror var Gustav Christian Selmer [1904 Stavanger-1942], høsten 1940 fylkespresseleder for Nasjonal Samling i Tromsø, 27. des. 1940 utnevnt som dommer i okkupasjonstidens Høyesterett. (Men han reiste sammen med Egil Reichborn-Kjennerud [også – fra februar 1942 – kommissarisk høyesterettsdommer] i juli 1942 – og deltok på Østfronten, ble hardt såret og døde av skadene den 20. sept.)
              • Emilie Lasson (f. 1869). Gift med lege Axel Thoresen (1866 Eidsvoll-1948), sønn av distriktslege Nils WINDFELDT THORESEN, eier av det store gårdsbruk Marienlyst på Eidsvoll, og Marie Johanne Benneche samt bror av Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911), den første norske kvinne som avla examen artium i 1882 og som året etter stiftet diskusjonsklubben Skuld, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF), hvor hun ved sin død var nestformann, etterlatende enkemann Fredrik Arentz Krog (1844-1923), h.r.adv. og bror av Gina Krog, drivkraften bak fire kvinnesaksforeninger.
              • Caroline «Bokken» Lasson (1871–1970), sanger som grunnla revyteateret «Chat Noir» i 1912 og i 1916 ble gift 2. gang med h.r.adv. og forfatter Vilhelm Dybwad.
              • Sophie Elisabeth Lasson (1873–1917). Gift 1) med Paal Drewsen (1866 Bentse Bruk-ant. 1907), sønn av fabrikkeier Valdemar DREWSEN og Pauline Sophie Beutner; 2) med Holger Drachmann[9] (hvis mor, Wilhelmine Marie Stæhr, var en sønnedatter av Christian STÆHR og Anne Margrethe LEMMING, en sønnedatter av Hans Lemming og Anna Beata SCHEEL: jfr. Scheel (utdypende artikkel), Lemming-genealogi); og 3) med Vilhelm Roede (1879-), sønn av grosserer Lars Severin ROEDE og Marie Caroline Nobel.
              • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1875-1919). Gift i 1896 med Claus Harald Munch Larsen-Naur (1870 Tromsø-1911 Kongsvinger), sønn av Claus Thommesen LARSEN-NAUR (1839 Kragerø-99) og (~ 1865) Laura Munch (1845-1913).
            • Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918). Gift med Axel Winge (1827-93), børskommissær, konsul, hvis sønn Axel Winge (1764-1916) i ekteskap med Dagmar Simonsen (1866-83) fikk datteren Ellen Winge (1891-1969), som ble gift med Alexander Nicolay Bech Prebensen (1889-1956) (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av TVEDESTRAND]): se genealogi «Butenschøn».
            • Karen Lasson (1834–1894). Gift i 1852 med Harald Meltzer (1814 Bergen-62), sønn av Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779-1855) og (~ 1812) Margrethe Stub (1779-1832): se slekten Meltzer. (Ifølge Finne-Grønn var Harald M.s mor «Anna Berta Harmens». Men her følges Norsk biografisk leksikon.) Harald Meltzers bror, Clamer Meltzer (1802-59 Hamburg), ble i 1835 gift med Anne Beathe Harmens (1812-99). 🔻NB: Fr. MELTZER og Marg. STUB hadde også en datter, Henrikke Meltzer (1812-90), som i 1830 ble gift med Baltazar Johann Flottmann Mohn (1803-1857), hvis datter Marg. Mohn ~ 1863 ob.ltn. i generalstaben Otto Ludvig Nyquist (1835-94), hvis sønnedatter Brita Atla Nyquist ~ 1923 Bernt Julius Muus Klüver, tyskvennlig kunstmaler og bror av frimurer, NS- og hirdmann Johan Wilhelm Klüver (1890-): Jfr. Klüver-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), det med rød trekant merkede NB, hvor også videre henvisninger.
            • Bredo Henrik Lasson (1838–1888), instruktør for bl.a. «Frimurernes Sangkor», kordirigent og kongelig fullmektig. Gift i 1872 med Clara Fernanda Grimsgaard[10] (1843-1919), dtr. av forvalter, kasserer og bokholder i Christiania Sparebank Martin GRIMSGAARD og Hanna Christine Holst. Uten barn.
            • Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922). Gift i 1866 med Michael Skjelderup Hansson (1839-1922)[11], adv., adm. dir. Storebrand, sønn av Christian Rasmus HANSSON (1807-72) (mor: Christence Magdalene Conradi) og 2. hustru Harriet Marie Mørch (1816-1903) og helbror av Emilie Michaeline Hansson (1838-1909), som ble gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (se Conradi) (1832-1909).
        • Johanne Marie Lassen (1763 Strømsø-1831 Melum i Modum). Gift i 1791 på Strømsø med Peter Resen Darjes (1757-1820) (mor: Karen Müller (se Müller), som etter sin far, sorenskriver Otto Laurentius Darjes’ død i 1780, overtok dennes store eiendom MELUM med Enger og Bårud.
        • Ulrik Frederik Lasson (1774 Strømsø-1839 Øvre Strøm), premierløytnant i 1804. «Ved arméforandringen i 1818 gikk han med kapteins charge av på pensjon og blev noget senere ved ekspeditionschef Kjerulfs innflytelse konst. overtollbetjent i Drammen. Han eiet Øvre Strøm i Strømsgodet» (Finne-Grønn:1939, 56). Gift i 1807 med Kirsten Micholine Fleischer (se Fleischer) (1780-1873), dtr. av ob.ltn. Jacob Andreas FLEISCHER og Anne Christine Lemmich. Hun solgte Øvre Strøm i 1856. (8 barn.)
          • Andreas Jacob Lasson (1815-90 Kristiansand), sogneprest til Karlsø 1854 (-57), 1863 sogneprest i Lyngdal og 1877 prost i Lister prosti. Gift i 1848 på Toten med Christine Elise Gad Omsted (1804 på Skredsvik, Modum-93), dtr. av kjøpmann Hans Gabriel OMSTED (mor: Ambrosia Dedekam) og Susanne Gad. Hun ble 1. gang gift i 1838 i barnløst ekteskapmed bergingeniør, bestyrer av Kaafjord kopperverk, stortingsmann Stephen Henry Thomas (1813 Cornwall-1869 Cha.): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stephen_Henry_Thomas. Han giftet seg 2. gang i 1847 med Anna Margrethe Jentoft Thesen, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. Eliza Thomas (1854-1921, kjent som kunstmaler under navnet Eliza Arbo og gift i Meudon utenfor Paris i 1882 med kunstmaleren Peter Nicolai Arbo (1831-92): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Nicolai_Arbo
          • Emilie Sofie Lasson (1818 Øvre Strøm-98 Cha.) gift i 1839 på Strøm med tannlege i Cha. Ludvig Christian Nagel (1818-84), sønn av bataljonslege Nicolaus Christian Fred(e)rik NAGEL og Marie Louise Bech. Søsteren Nicoline Johanne Marie Nagel (1815-1900) ble gift i 1839 med Peter Nicolai Arbo Collett (1811 Hassel Jernværk-1850 Paris).
          • Gjert Lassen (1731 i Holt-1810 Strømsø), koffardikaptein. Gift i 1765 på Strømsø med Gjertrud Christine Bjørn (1731-1807), dtr. av skipsfører Mathias BJØRN og Karen Hansdatter Moss.
      • Ulrik Michael Lassen, yngste barn født 11. okt. i Holt. Han ble oppkalt etter Båselands jernverks eiere ULRIK SCHNELL og byfogd MICHAEL ERMANDINGER (se Jernverksminner i Aust-Agder), og ifølge Finne-Grønn døde han «11. decbr. 1735 ved ammens uaktsomhet».

                 ⭕️ Referanser: ⭕️

  1. Hopp opp https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Thrane_Brünnich
  2. Hopp opp https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm
  3. Hopp opp https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  4. Hopp opp https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Drottning_Kristina
  5. Hopp opp https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XI._(Schweden)
  6. Hopp opp https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen
  7. Hopp opp http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I548&tree=1
  8. Hopp opp https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Lasson
  9. Hopp opp http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Holger_Drachmann
  10. Hopp opp http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Grimsgaard_(slekt)
  11. Hopp opp https://no.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Skjelderup_Hansson

               🔴Litteratur:🔴

  • Lasson i Store norske leksikon.
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter: 1915», Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgave (s. 6–12: «Aubert» og s. 148f: «Lasson»❗️) på Nettbiblioteket.
  • 🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒
  • Finne-Grønn, S.H.: «Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner» (1939).
  • Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude» (1935).[1]
  • Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.
  1.  Til Gude:1935: Hopp opp  Fordi det råder stor forvirring på nettet i forbindelse med Dorothea Catharina Hedwig Gudes identitet (hun hevdes feilaktig å ha vært gift med en prest i Flensborg Jens Michelsen Gude (1615-ca. 94) [ikke nevnt i Otto Fr. Arends: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten» av 1932] og med ham mor til Rasmus Jensen Lassens hustru Anne Jensdatter Gude (1680 Farup-1761 Aal), siteres her den korrekte genealogi, som Magda Gude allerede presenterte i sin bok av 1935, s. 42ff (for oversiktlighetens skyld er HEINS 5 barn [a-e] her markert med rød sirkel: ⭕️): — Altså: Michael GUDE og Anna REIMERS hadde 10 barn, hvorav det andre var: 2) Henrich Ludwig Gude (+ 1707 Halle), kgl. kansellisekretær i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1733), datter av Friedrich JÜGERT (1618-86), fyrstelig gottorpsk hoff-justis- og kanselliråd (🦋~ 1. gang i 1649 med Elisabeth von Hatten [+ 1656], en datter av Hinrich v. HATTEN [ca. 1580-1655] og 1. hustru [av 3] Margaretha Wasmer [1598-1629 Lübeck]🦋), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth. 🔻NB: HINRICH VON HATTEN var 2. gang gift med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude, hvis søster Abel (Abigail) Gude (1607-64) ble gift i 1626 med Hinrich v. STÖCKEN (+ 1643), forvalter av statholder Gerhard v. RANTZAUS godser på Fyn: se von Stöcken-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). – Det tredje barnet var: 3) Catharina Maria Gude (+ 1699), født i Flensburg. Gift i Rendsburg i 1684 med amtsforv. i Flensburg, Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99) (gift 1. gang i 1680 med Sohia Amalia von Hausmann [+ 1682]: se Hausmann (utdypende artikkel). – Og det åttende barnet nevnes her foran det 4. barnet: 8) Anna Catharina Gude (+ 1706) gift 1700 med Christoph Woltereck (+ 1718 Glückstadt), født i Goslar, kgl. dansk myntmester og borgermester i Glückstadt. – Endelig var det fjerde barnet som skal nevnes her: 4) «Dorothea Catharina Hedwig [Gude], født ca. 1644, død på Lundgård [s. 43:] i Farup sogn (nordv. for Ribe, Jylland) 11/10 1698 i barselseng efter sønnen Jens Henriks fødsel. Hun blev bisat i Farup; men begravet på Fyn. … Gift (hans 3. egteskap) ca. 1694, (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein, født i Heden by (Fyn) 3/11 1648, død i Farup sogn 15/12 1708. … Christensen blev amtsskriver over Riberhus amt 23/12 1684, ridefoged 12/3 1687, fik titel som amtsforvalter 21/6 1690, som kammerråd 1695; avstod fra tjenesten 5/5 1707. Hans far, der var en rik gårdmann, satte denne sin søn istand til å kjøpe Steensgård (i Svanninge, Fyn) og de dertil hørende gods i 1689 av den daværende eier Christian Rotkirchs enke Sophie Schult. I 1708 tilfalt Steensgård på grund av gjeld ‘Kronen’; men sønnen Friedrich Hein tilbakekjøbte gården i 1712. Jens Christensen var 1. gang gift med Sidsel Andersdatter; han fikk 10/12 1687 bevilling til å ‘vies i huset’. Hun døde i Ribe 30 år, 11 mdr., 2 uker og 5 dg. gammel 20/7 1688 (blev begr. 26/7) efter å ha født sønnen ⭕️a) Christen 15/7 1688. Ny egteskapsbevilling er av 13/1 1691 til å ‘vies i huset’ til Anna Catharine Lund. De blev viet 18/2 1691. Hun var da enke efter ritmester Hausmann [sønn av Daniel Hausmann og Marg. PAPEN: se Hausmann (utdypende artikkel)]. Hun døde 30 år gammel 18/5 1693, blev bisat 29/5 s. å. i Farup og næste dag ført til Højer (S.-jylland). Sønnen ⭕️b) Friedrich blev døpt i Ribe 17/12 1691; hvorvidt datteren Anna Jensdatter [!] er født i 1692 -93, altså i dette egteskap eller senere, vites ikke; men da hun sees benevnt Gude i likhet med broren Michael [!], er hun antagelig barn av det 3. egteskap. Sønnen Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, døde 28/7 1751 som etatsråd og kirkeinspektør; gift i Horne kirke (Fyn) 17/4 1737 med Susanne Brahe til Østrupgård, født på Engelsholm 20/4 1700, død 23/1 1760. Patronesse i Odense kloster. Begge ligger begr. i Håstrup kirke (Fyn), hvor 2 prektige sandstensarkofager [s. 44:] gjemmer deres jordiske levninger. De døde barnløse. Jens Christensens øvrige børn er: ⭕️c) Anna ‘Gude’, død i Kollerup (Nørrejylland) 19/5 1761; gift 2 gange; a) …. med [[Rasmus Jensen Lassen [!], død i Aal (Ribe amt), 1725, prest s. st.; 1 datter [!]; b) …. med Urban Jensen Bloch, født 25/11 1697, død 23-24/3 1734, prest i Kollerup—Skræm. 1 søn, antagelig død før 1763. —⭕️ d) Michael ‘Gude’ (benevnt også Jenssen) født i Flensburg (ifølge Wibergs danske prestehistorie) 1/7 1695; men han sees død 64 år gammel 5/1 1763. Han døde på ‘Herregård’ i Ærøeskiøbing (Ærø) og begr. 11/1 s. st. I kirkeboken står det: Michael Gude, studios. Han er dimmitert fra Roskilde; student ‘20 år gammel’ 1716; tidligere skole-‘Ripensis; privat præcept’; tok baltalanergraden [trykkfeil? – eller her menes kanskje bachelor/baccalaureat, titel for en lavere akademisk grad?] i Kjøbenhavn 28/5 1717; prest til Aal i Ribe amt 18/5 1725; men frasa sig kaldet 22/10 s. a. Ved skiftet, der holdtes i tiden 1/2–13/6 1763 var hans arvinger kun: søsterdatteren, presten i Aal Nils Eilschows kone Anna Rasmusdtr. Lassen og broderbørnene: Dorthea Margrethe Hedewig Jensen, omtrent 20 år gml. og Johan Wilhelm Jensen, omtr. 18 år gml. … Under skifteforhandlingene forelå et testamente av 22/7 1740, opprettet av etatsråd og kirkeinspektør Friedrich Hein undertegnet: F. Hein og S. Brahe. 3. post deri lyder således: ‘Min halvbroder Michael skal årlig, sålenge han lever efter min kones død, betales til sin ophold Et hundrede Rigsdaler og hvad hand til mig måtte være skyldig skal ham være eftergiven, saa gifves han og til klæder strax efter min død halv tresindstyve Rigsdaler’ osv. Avdøde betitles og benevnes i skiftet som: ‘Minist. Candidat Michael Gude’. — ⭕️e) Jens Henrik Jensen, hjemmedøpt i Farup 4/10 1698, død …., gift …., 1 datter og 1 søn, iflg. forannevnte skifte av 1763.»

🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀🌀

⭕️♦️ROSENKRANTZ i utdrag:♦️⭕️

Niels Iversen (nevnt 1341–1355), ridder, hvis sønnesønns sønn var:

Hr. Niels Jensen til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup s. innløste fra Otte Strangesen Bild. Beseglet 1391 til vitterlighet med Albert Andersen Eberstein og var da ridder. Nevnes ennå i HOLSTENERNES KLAGESKRIFT ved prosessen i 1424. Gift 1. gang med Anne Ottesdatter Skinkel, antagelig en datter av Otto Schelen dictus Schinkell (Sjøblad-Skinkel), altså ikke en «Ottesdatter Bild» og neppe en datter av Otto Tinhuus-Skinkel; gift 2. gang med Birgitte Limbek; gift 3. gang med NN Rantzau.

  • Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) til Bjørnholm (omkr. 1395–1477), rikshovmester. Hadde nok en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger, som han dessuten i 1449 fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning. Gift før 1426 med Else Holgersdatter Krognos (ca. 1380-1470) (gift 1. gang med hr. Anders Ovesen Hvide til Bjørnholm [+ ca. 1420]), dtr. av Holger Gregersen KROGNOS til Hejreholm og Karen Eriksdatter Saltensee. ☘️Stamfar til Bjørnholm-linjen:
    • Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), dtr. av riksråd H. Knudsen GYLDENSTIERNE og Anne Mogensdatter Munk til Boller. (17 barn.)
      • Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), dtr. av riksmarsk O. Axelsen THOTT til VALLØ og Anne Jensdatter Present.
        • Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE d.y. til Restrup og Iversnæs og Karen Bentsdatter Bille.
          • Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift med Iver Krabbe til Østergård (+ 1561), lensmann på Koldinghus, riksråd: se følgende Krabbe-lenke:
        • Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med riksmarsk Tyge Krabbe til Bustrup og Vegholm (1474-1541), en sønn av hr. Mogens KRABBE og Lisbeth Tygesdatter Lunge: se Krabbe (slekter) av Østergård❗️
          • Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Q. [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
            • Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble »kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98, 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594), hvis familie bl.a. eide Højriis[1] (= http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hoejris) (hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen JUEL 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen SANDBERG, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron JUEL , som ble gift  3. gang i 1694 med DOROTHEA KRAG: se Krag på Jylland (slekt)❗️); gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), dtr. av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp.
              • Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) ~ ca. 17. aug. 1646 med Sivert Brockenhuus (+ 1685), hvis bror, Johan Brockenhuus til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg, ble gift ca. 1640 med Anne RANTZAU av ESTVADGÅRD, hvis brorsønn Frantz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua i Italia av Joachim Ernst Scheel❗️
              • Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Fr. v. Buchwaldts reg. og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. lex. om hvordan han urettferdig får skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget. 🔻NB 1: Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, opplyser i en note (fete typer ved A.S.): «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg…Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris (se ovenfor samt kommentar til DAA «Bülow»:1963 under «Litteratur» nedenfor!), tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows (!) Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme, antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» – I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe (Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat som mor til én eller flere av hans uektefødte barn synes Anne eller dennes søster Regitze Galt å kunne peke seg ut. Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge DAA, og Anne GALT var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup, som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og «holdt sig ikke til adelsstanden» (mor: NN). Søstrene GALTS foreldre var Knud GALT til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)», som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud GALT var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter von Rantzau), sønner av GJORD Pedersen GALT til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz: se nedenfor (nesten nederst). 🔻NB 2: Ingeborg KRABBE var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else VIND! Se slutten av treliste Krag på Jylland (slekt)), og denne Helvig Krabbe ble så forlovet med nedennevnte Hans Arenfeldt, som må ha overlevet henne, før han i 1685 ble gift med Helle Urne (~ 1° FRANTZ RANTZAU; ~ 2° Morten Skinkel)❗️ – Altså (og dessuten!):
                •  ? Ulrik Sandberg, major, vel = W[elbyrdig] Ulrich Sandberg, ob.lieutenant og commissarius, som 1670 sto fadder sammen med Henrich RANTZAU for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserskollegas barn, men for en gartners datter!) Gift med Birgitte von Ascheberg, – kanskje en datter av den berømte Rutger 1687 greve von ASCHEBERG (1621-93) (mor: Marg. v. der Osten gen. Sacken, dtr. av Didrik v. der OSTEN gen. SACKEN, høvedsmann til Grobin, og Marg. von RAPPE) og Maria Eleonora von Busseck gen. München (1632 Busseck slott-90 Malmø), dtr. av Johann Filip v. BUSSECK gen. v. MÜNCHEN og Clara Sabina von Oijenhausen. – Elgenstierna (se litteraturliste): «Ascheberg», s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en svensk biografisk art. av Åberg).
                •  ? Gjord eller Giord Andersen (1651–1720) (født den 5. mars «i Jylland», skjønt dette vagt angitte fødselssted er vel neppe dokumentert: bare antatt av senere personalhistorikere) til  Nordmarksgodset osv., generaltollforvalter Sønnafjells etc. Gift i 1678 med Elisabeth Trane (se Thrane eller bedre: genealogi «Trane») (1650-1713), hvis søster Anna Cathrine (Catharina) Trane (+ 1712 Vang) ble gift med Jacob von Bülow til AKER (1636-1686) (se Åker (Vang på Hedmarken)), en sønn av Christian von BÜLOW til Ingelstad (Engelsted) i Skåne (mor: Else Eilersdatter Grubbe) og Anna Beck av Gladsaxe til Vapnö (mor: Helle Jørgensdatter Marsvin): se  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12757&tree=2. (Dessverre opprettholder Finn Holbek [ifølge besøk på hans nettside 4. des. 2019] den gamle feil, at «Cathrine» von Bülow født Trane ble gift 2. gang med Giord Andersen. Men ANDERSEN var altså gift med søsteren Elisabeth Trane!) 🔻NB: Jacob von BÜLOWS yngre bror, Joachim Christopher von Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-89), 1673 hoffmarskall og 1677 amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter, var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius, som døde måneden før bryllupet i 1668 (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48671&tree=2), før han i 1681 ble gift med Anne Cathrine Walkendorff (1662-97), en datter av Christopher WALKENDORFF til Glorup (1621-90) (🦋en helbror av den snart nevnte Axel Walkendorff til Tiselholt og ~ 1° i 1645 med Margrethe Barnekow [1625-45]🦋) og 2. hustru Anne Jørgensdatter Vind (1630-65) og gift 2. gang i 1694 med Christian Vind til Vrejlevkloster (1664-1712) (~ 1701 Elisabeth Pedersdatter Juel [+ 1741])❗️
                  • Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684 Cha.-1752 Rendsburg) gift 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich Scheel (1668-1738) 1723 til HOLMELUND; – før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han Holmelund kalt Lunden i Gislev sogn av Alexander Fr. v. MÖSTING: Se Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Alexander_Frederik_von_Møsting.🔻NB 1: I 1696 var eieren av HOLMELUND Jørgen von WINTERFELDT (1658-1714), som året etter (også?) var eier av Lykkesholm og i 1694 var blitt gift med Anna Dorothea Sehested (1667-1707), som var en datter av Erik SEHESTED til Lykkesholm (!) og Margrethe Ramel og ble mor til bl.a. Sophie Margrethe von Winterfeldt (1695-1750), som i 1718 ble gift med major, senere oberstløytnant Jakob Gregersen Høegh (Banner) til Vang i Sulsted sogn, Aalborg amt (1683-1752), sønn av Gregers ULFSTAND HØEGH (BANNER) (1635-95 Vang i Norge, begr. i Sulsted) (~ 1° Lisbet Sophie Sigvardsdatter Urne [+ 1664 Vang i Norge]; ~ 2°i 1665 med Birgitte [Birte] Jørgensdatter Kaas [ca. 1648-]) og 3. hustru Anne Cathrine Maltesdatter Sehested (1643-), hvis søster Sophie Maltesdatter SEHESTED (+ 1706) ble gift med Ulrik Henriksen Sandberg (+ 1669) (en brorsønn av Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested her ovenfor født 1620 på Lundenæs og gift i 1654 med Ingeborg Krabbe: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30719&tree=2❗️) og hvis søster Birgitte Sofie SEHESTED (1643 Rydhave slott-1721) i ekteskap med amtmann Jørgen Grubbe Kaas (1643-1711) ble mor til Ulrik Jørgensen KAAS (1677-1746) (~ 1° i 1715 med Sofie Rubring [+ 1724]), som i 1726 ble gift 2. gang med Mette Sørensdatter Mathiesen (Mathissen)(1694-1770): se http://skeel.info/getperson.php?personID=I8672&tree=ks. Og bemerk særlig, at Mette Mathissen (🦋~ 1° i 1714 med garver og stadsmajor Peder Dorn [+ 1719]; ~ 2° i 1720 med major Georg Emanuel Eberlin von Feridin [+ 1724]: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Anna Margarethe Scheel [1651-] [~ ca. 1672 med Tønnes Hansen, konsumsjonsforvalter for Odensegård amt], det 4. NB merket med rød trekant❗️🦋) i sitt 3. ekteskap med ovennevnte Ulrik Kaas ble mor til Fredrik Christian KAAS (1727-1804) (~ 1. gang i 1765 med Sophie Elisabeth Charisius [1743-69]), som i 1771 ble gift 2. gang med Edele Sofie Kaas (Sparre) til stamhuset Nedergaard (1746-1800), hvis datter, Johanne Henriette Valentine Kaas (1776-1843), ble gift i 1795 med Christian Conrad Sofus greve Danneskiold-Samsøe (1774-1823): se her nedenfor i stamtavlen  nesten avslutningsvis og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12854&tree=2.🔻NB 2: Kong Christian IVs svigersønn (se her nedenfor allerede under det 4. NB merket med rød trekant) Hannibal greve SEHESTEDS datter, Christiane Sophie komtesse Sehested til Ifvernæs og Tybrind (1644-83), ble i 1667 gift med Wilhelm Friderich lensgreve Wedell til grevskapet Wedellsborg, Søndergårde og Rugård (1640-1706 Rugård), slotts- og borgherre av Reetz og Nörenberg, for hvis sønn, lensgreve Hannibal Wedell til grevskapet Wedellsborg (1669-1768), Anna Dorretea Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg) var kammerpike, nemlig hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Hun ble senere (antagelig i 1707) gift med Niels Höegh (Høg), som ikke hadde noen genetisk  forbindelse med slekten Høegh (Banner): se genealogi «Scheel (Scheele)». Og lensgreve Hannibal WEDELL-WEDELLSBORG ble i 1699 gift med Anna Catharine Banner til Rugård, datter av Christian BANNER til Rødkilde og Frederiksgave og Mette von der Kuhla, og mor til bl.a. disse to barn: 1) Christian Gustav greve Wedell-Wedellsborg  (1701 Søndergårde-59 Wedellsborg), som ble 3 ganger gift, nemlig ~ 1° med Cathrine Elisabeth von Arnoldt (1709-36), dtr. av Hans Jacob von ARNOLD(T) og Karen de Tonsberg; ~ 2° i 1742 med Mathia Catharina von Werenschiold (mor: Elis  de Tonsberg!); og ~ 3° i 1755 med Conradine Christine grevinne Danneskiold-Samsøe 1757-59 til Søndergårde (1725-86), dtr. av Christian greve DANNESKIOLD-SAMSØE og 2. hustru Christine Catharine von Holstein. Og 2) Dorothea komtesse Wedell-Wedellsborg (1706-63 Sorø), som ble gift med Frederik greve Danneskiold-Samsøe til baroniet Marselisborg, Rixdorf, Schönweide osv. (1703-70), dtr. av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag❗️🔻NB 3: Jørgen (Georg) von WINTERFELDTS søster, Barbara Dorothea von Winterfeldt (1670 Tüzen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weissenfels, ble den 20. des. 1705 gift med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-FRANZHAGEN (1684-1708), en sønn av Christian Adolf von Holstein-Sonderburg-Franzhagen (1641 Aabenraa-1702) (mor: Anna grevinne von Oldenburg-Delmenhorst) og Eleonore Charlotte von Sachsen-Lauenburg (1646-1709) (mor: Marie Juliane von Nassau). 🔻NB 4: Ovennevnte Jakob HØEGH (BANNER) til Vang i Aalborg amt var en sønn av Gregers Ulfstand Høeg(h) (Banner) (1635-95) (🦋~ 1° Lisbet Sophie Urne, dtr. av hr. Sigvard Knudsen URNE til Rårup og Helvig Hansdatter Lindenov til Juulskov; ~ 2° i 1665 Birte Jørgensdatter Kaas [mur-K.], søster av ovennevnte Jørgen Grubbe Kaas!🦋) og 3. hustru Anne Cathrine Sehested (1647 Rydhave slott-etter 1723), en datter av Malte Clausen Sehested til Rydhave og Boller (1596 Arensburg slott på Øsel-1661) og (~ 1640 i Viborg) Marg. Frederiksdatter Reedtz til Rydhave og Vinderup (ant. 1618-97). Malte Clausen SEHESTED var en eldre bror av Hannibal Sehested (1609-66), som ble gift med Christiane grevinne av Slesvig og Holsten, Christian IV’s datter med Kirsten Munk. De var begge sønner av den danske stattholderen på Øsel fra 1599-1612, Claus Maltesen Sehested til Højris og Nøragergård (1558-1612) og Anne Nielsdatter Lykke: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Maltesen_Sehested.🔻NB 5: Lisbet Sophie URNE hadde flere søsken, hvorav disse 3 kan nevnes her: 1) Sigvard Urne til Billeshave, som ble gift med Agathe Knudsdatter Rodsteen; 2) Magdalene Sibylle Urne, som ble gift 1660/61 med oberst Ulrik von DEWITZ (~ 1675 Birg. Elis. v. HAHN [+ 1692], hvis kammerpike fra 1680 [?] til 1692 var Magd. SCHEEL: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor❗️); og 3) Knud Sivertsen Urne til Juulskov (1634 Kbh.-1705), som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° i 1661 med Edele Johansdatter Brockenhuus til Billeshave og Moesgaard; ~ 2° i 1664 med Lisbet Sophie Urne (1626-93), dtr. av hr. Christoffer URNE og Sophie Hansdatter Lindenov til Søbysøgaard (hvis mor var Lisbeth Sophie Breidesdatter RANTZAU av Breitenburg og hvis farmor var Margrethe Ottesdatter ROSENKRANTZ: se nedenfor❗️) og enke etter Gregers Friis av Haraldskær til Aalstrup (1624 Kbh.-54 sst.) (se http://skeel.info/getperson.php?personID=I8867&tree=ks); og gift 3° med Anna Beate Henningsdatter Walkendorff (1662-1720), en datter av H. WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose (hvis halvbror Axel Walkendorff til TISELHOLT [1616-75] ble gift 1. gang 1650 i Køge med Anne Friis!) og Kirsten Jørgensdatter Kruse. 🔻NB 6:  Elith Olesen skriver i sin artikkel «3 Brødre Scheel og deres nærneste efterslægt», Første del, i PHT 16-VI-1978, s.23, om Hans Scheel (~ 1650 Else Hartmann), at han (fete typer ved A.S., mens den kursiverte skrift er Olesens:) «tiltrådte 1. mai 1662 som forpagter af herregården Billeshave i Vejlby sogn, Vends herred. Eieren, Henning Pogwisch, havde nær forbindelse med Valchendorpherne, … // Hvorfor Hans Scheel under disse lovende udsigter forlod Billeshave efter den 3-årige forpagtningskontrakt 1665, vides ikke. Ejermæssigt havde gården haft en omtumlet tilværelse, efter at Henning Pogwisch’s bo havde vist sig insolvent, og ved sin afgang førte Hans Scheel retssag mod en af de midlertidige medejere [Jost Pagedorn], men med Knud Urne til Juulskov [❗️], som var eneejer i 1665, synes han senere at have stået på en god fod.»🔻NB 7: Ovennevnte Birte Jørgensdatter KAAS (ca. 1648-), som ble gift i 1665 med Gregers Ulfstand Høegh (Banner) i dennes 2. ekteskap, ble mor til Elisabeth Sophie Høegh (Banner) (1669-1739), som ble gift med krigskommissær Nicolai Nissen til Lerbek og Rugballegård i Hover (1664 [ifølge DAA 1927, artikkelen «Nissen—Nissen-Benzon», s. 73, født i 1662]-1717), hvis sønn, Gregers HØEG(H) NISSEN (1709-72) (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gregers_Høeg_Nissen) (~ 1° Maria NN), ble gift den 11. juli 1737 på St. Thomas, Jomfruøyene i Karibia, med Maria Hartman(n), en datter av Caspar Isaac HARTMAN (+ St. Thomas)❗️  – GREGERS ULFSTAND HØEGHS faster Jytte Høegh ble gift med Niels Krag: se genealogi «Krag»! Men av særlig interesse her: til ovennevnte stamtavle av 1927 i Danmarks Adels Aarbog kom en svært interessant tilføyelse i samme årbok av 1929, s. 312 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «N i s s e n. (S. 74) Herman Lorentz Nissen til Leerbæk [🦋sønn av Nicolaus Nissen til Lerbæk og Rugballegaard, proviantkommissær i Fyn etc. og 1680 landsdommer i Nørrejylland, og Magdalene Boysen, dtr. av hoffmønsterskriver Lorentz BOYSEN og Margrethe Titusdatter, dtr. av Titus Thomsen i Wilster. Han, Herman Lorentz NISSEN, ble adlet i 1710 og var en bror av Elisabeth Sophie Høeghs ektemann🦋] paa sin egen, item umyndige Søsters Jomfru Dorothea Sophie Nissens Vegne og velb. Jacob von Holten af Helsingør [!] paa hans Hustru Magdalene Catharine Nissens Vegne kvitterer velb. Frue Marie Heinemarch sal. Claus Liimes [!] for den Arv dennem efter deres sal.   Fader [!] velb. Nicolai Nissen, landsdommer i Nørrejylland, er tilfalden (Kbhvns. Byfogdregnskab 9 Nov. 1685, f. 8).» Kanskje dette dokument innebærer et velegnet spor for å kunne identifisere Marcus Scheels hustru født von Holten? Se genealogi «Scheel (Scheele)» og se særlig (hvor nettopp denne mulighet vil bli nærmere drøftet) den kommende genealogi «Spend»❗️
                  • Dorte Gjords (1686-1742) gift i 1728 med Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von WINTERFELDT. 🔻NB: De eldre ledd av slekten v. RAPPE: se Burenius (utdypende artikkel)  – eller bedre: se genealogi «Burenius»!
              • Elsebe Sandberg til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder Harbou, som med hustruen Anne Pedersdatter Bille til Bjørnemose solgte 2 gårder til Hans Scheel i 1664 (se Olesen:1978, 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else Hartmann i 1650. Hans SCHEEL var en bror av ovennevnte Joachim Scheel, gartner (urtegårdsmann) på Koldinghus, hvis sønn, offiseren H.H. SCHEEL, i 1704 ble Gjord Andersens svigersønn.
      • Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), 1492 riksråd. Gift 1. gang med Margrethe Bosdatter Flemming, dtr. av ridder og norsk riksråd Bo FLEMMING til Næsøen i Aker og Sigrid Erlandsdatter (av Losneætten), ætling av kong Haakon V; gift 2. gang ca. 1491 med Anne Henriksdatter Meinstorf (ca. 1474-myrdet 1535), hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck (gift 2. gang med Jørgen von Ahlefeldt til SØGÅRD, som falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500, altså i den for den danske adel så dødelige kamp under kong Hans mot bondehæren i Ditmarsken (note 2 = https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt)
        • Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper GANZ von PUTLITZ og Anna von Maltzahn, hvis søster, Katharine von Maltzahn, var gift med Peter von Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster Appolonia von Podewils (1450-) var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns KANSLER 1493/98, Martin von Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. SCHÉELE).
          • Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til SACHSEN, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s KRONING. 1573 RIKSMARSK. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), dtr. av C. GYLDENSTIERNE til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg.
            • Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til BOLLER og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder HEGELUND i Ribe, tjente så hertug Georg av LIEGNITZ og kurfyrsten av SACHSEN og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av M. PODEBUSK til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
              • Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik Ottesen Banner til Oregård (Skovby h.) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oregaard) mm. (1618-1687), en sønn av Otte Andersen BANNER til Gjesingholm mm. og Jytte Nielsdatter Bild og gift 2. gang i 1672 i Odense med Kirsten Henriksdatter LINDENOV til OREGÅRD (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup). 🔻NB 1: Erik BANNERS bror, Niels Ottesen Banner til Ringstedgaard (1622 Gjesingholm-70 Hagenskov) ble i ekteskap med Anne Cathrine Jørgensdatter Schulte (1631 Rødkilde-75) mor til Sophie Amalie Nielsdatter Banner (1652-96), som i ekteskap med Bendix v. der Kuhla (ca. 1641 Løjtved-) ble mor til Anne Bendixdatter v. der Kuhla (1684-1744), som ble gift med Henrik Bjelke Kaas (1686 Elingaard-1773 Boltinggaard), som ble gift 2. gang med baronesse Regitze Sophie Gyldenkrone (1712-92), enke etter Christian Frederik von Ahlefeldt til Norskov (1700-49) og datter av baron Jørgen GYLDENKRONE til Urup og Vibeke Dorothea von Gersdorff. 🔻NB 2: Bendix v. der KUHLA var en sønn av Arent v. der Kuhla og Anne Iversdatter Vind og altså en bror av Helvig v. der Kuhla (ca. 1545 Løjtved, Stenstrup-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas: se genealogi «Krag»❗️🔻NB 3: Anne Cathrine SCHULTE var en datter av Jørgen Schulte (1593 Horneburg-1652 Holstenshus) og (~ 1630 i Bremen) Anne Margrete von Götzen (1611 Holstenshus-84 sst.) og altså en søster av geheimeråd Diderik Schulte (1644-1704) til Findstrup og Ermegaard Sophie von Gabel (1655-1719), en datter av Christopher GABEL og (~ 1669) Ermegaard Badenhaupt og mor til Christiane Charlotte von Schulte (1677-1753), som i 1685 ble gift i Odense med friherre Frederik von Winterfeldt til Wustrow (+ 1707), «1696 Major i 2. fynske reg. , 1701 ved 2. jyske Regt. Kav., med dette i engelsk-hollandsk Sold» osv. (DAA 1944 «von Winterfeldt», s. 93, men kurs. skr. og fete typer ved A.S.) (~ 1° i 1694 med Sophie Steensen [+ 1695], dtr. av etatsråd Erik STEENSEN til Skovgaarde og Christine Rothkirk)❗️🔻NB 4: Montro denne friherre Frederik v. WINTERFELDT kan ha vært en halvbror av NN v. Winterfeldt, som ble gift med ovennevnte Joachim Caspar von RAPPE (ca. 1640 Mecklenburg-99)? Han, kommandanten v. RAPPE, som ankom Norge i 1669, ble altså far til Fr. Otto von RAPPE (1679 Fr.hald-1758), Giord Andersens svigersønn! Og friherre Frederik v. WINTERFELDTS foreldre var friherre Helmuth OTTO (!) von Winterfeldt til «Friherreskabet Wintersborg» (1617-1694 Odense slott), som (ifølge DAA, s. 92 [kurs. skr. og fete typer ved A.S.]:) «tilbragte sin Ungdom ved Kong Christian IV’s Hof, var derefter i Ærkebiskop af Bremens (Kong Frederik III) Tjeneste og tog del i den tyske Krig, vendte efter 1648 tilbage til Mecklenborg, indtil 1663 Hofmarskal hos Hertug Gustav Adolf af Mecklenborg, blev 1664 (29 Sept.) dansk Overskænk og  Overstaldmester [❗️], 1667 (10 Juni)—1672  Amtmand over Frederiksborg Amt og Esrom, 1672 (8 Maj)—1678 tillige over Kronborg Amt, 1670 (14 Juli)—1679 (21 Marts) Overhofmarskal og forende saaledes de tre højeste Hofembeder [❗️], gav Hofordningen og Hofholdningen dens Præg for lange Tider, ydede af sine private Midler Tilskud til dens Opretholdelse og grundlagde Frederiksborg Stutteri; 1671, 25 Maj, [kurs. skrift ved DAA:] ophøjet i Friherrestanden». Gift 1° i 1647 med Gertrud Anna von Schulte (1627-1651 Esteburg!), datter av erkebiskoppelig råd og drost i Rotenburg og «Burghauptmann» på Horneburg, Dietrich von SCHULTE til Esteburg (og Anna [også født] von Schulte), som antagelig var en bror av ovennevnte Jørgen SCHULTE født 1593 på Horneburg og altså en sønn av Didrik Schulte (1563 Horneburg, Stade-1619) og Gertrude Marschalck (1592 Laumühlen-1628 Hamburg); gift 2. gang i 1652 med Helene Juliane friherreinne Ulfsparre til Wustrow (1638-83 Odense slott), datter av kommandant i Wismar Erik Hans friherre ULFSPARRE til Wustrow og Sophie von Budde. Alle de 6 barna, som DAA lister opp, er av dette siste ekteskapet! Men kan fru Rappe ha vært en datter av 1. ekteskap? Helmuth Otto v. WINTERFELDT ble altså gift 1. gang i 1647 med Gertrud Anna von Schulte (1628-51 på Esteburg),  som, hvis hun fikk barn i dette ekteskapet, må ha fått dette i årene 1647-51. Og om NN von Rappe født von Winterfeldt var hennes datter, så passer det godt kronologisk sett, at fru Rappe fødte sin sønn Frederik Otto von Rappe i 1679, etter da antagelig å ha ankommet Norge sammen med sin ektemann, Joachim Caspar von RAPPE (ca. 1640 i Mecklenburg-1699), i 1669. I overensstemmelse med disse tidsangivelser må da NN v. Winterfeldt ha vært ca. 28-32 år gammel i det år hun fikk sønnen Fr. Otto i 1679. Men det bør her m.h.t. denne min høyst usikre antagelse i forbindelse med, at Gertrud Anna von Schulte kan ha blitt mor til NN von Rappe født von Winterfeldt, vises til Luneberg Mushards gamle genealogi, at ifølge ham døde hun uten livsarvinger: se https://books.google.no/books?id=WeBDAAAAcAAJ&pg=PA482&lpg=PA482&dq=schulte+von+daudiek&source=bl&ots=t15znsQjqD&sig=ACfU3U12BlTG6Tdxoapcxe7hLMtRcXbKMQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwji4KCM3JbmAhXlk4sKHWr3BCAQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=schulte%20von%20daudiek&f=false  ❗️
            • Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602), 1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund og 1584 utenlands med preseptor Hans Poulsen RESEN, 1584-6 imm. ved univ. i Rostock (hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. LUCAS BACMEISTER: se Burenius (utdypende artikkel)), 86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård (1580 Nyborg slott-1641), datter av L. Frandsen BROCKENHUUS til Bramstrup mm. (se Brockenhuus) og Karen Pedersdatter Skram, skjønt han var forlovet med Henrik Billes enke, Christence Viffert. Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV. Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og etter dennes død i Odense og på Nybøllegård. Sammen med Knud Henriksen  Gyldenstierne (1575-1627) opptrer han, Fr. ROSENKRANTZ, i William Shakespears skuespill Hamlet: se nedenfor under Henrik Rantzau til Schöneweide (1599-1674) (med portrett), hvis hustru, Sophie Lindenov til Aagaard etc., var enke etter nettopp Knud Gyldenstierne.
              • Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick, dtr. av drost Goosen v. d. LAUWICK samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil.
                • Ludvig baron Rosenkrantz til Hovindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1785 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger. 1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), dtr. av skipsløytnant Axel MOVAT til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; gift i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), dtr. av Hans. Fr. v. STOCKHAUSEN og Anna v. der LIPPE.
                  • Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), 1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (dvs. GODTZEN!) (1669 Stavanger-1750 sst.), dtr. av Jens Søfrensen GODTZEN (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger (mor: Elisabeth Christensdatter Trane), og 2. hustru Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger): Se slekten TRANE =  Thrane! Eller bedre: genealogi «Trane»!
                  • Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), nevnt som enke 1729. Gift med oberstltn. Iver Coucheron (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen) (gift 1. gang med Cathrine Dorothea von Schlanbusch).
          • Erik Ottesen Rosenkrantz til Arreskov (1519–1575), ble etter at foreldrene døde av pest oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av SACHSEN og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved FR. II’s KRONING (evt. like etterpå), lensmann på BERGENHUS 1559-68, ervervet 1573 Kærstrup (VALDEMARSSLOTT) og hele Tåsinge. ☘️Stamfar til Arreskov-linjen, utdødd 1626. Gift i 1558 i Kbh. med Helvig Jacobsdatter Hardenberg til Arreskov (1540 Hvedholm-1599 Odense), sin tids rikeste frue i Danmark, dtr. av J. Eriksen HARDENBERG til Hvedholm og Sophie Pedersdatter Lykke.
            • Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm etc. (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen Absalonsdatter Gøye [+ 1588]; gift 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert til Næs [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik Bille til Mogenstrup]), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik Rantzau til BREITENBURG osv. og Christina von HALLE til Drakenburg og Rinteln.
            • Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breides bror, Frands (Frantz) Rantzau til Rantzau, SCHÖNEWEIDE osv. (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). 🔻NB: Brødrene Rantzaus  besteforeldre var feltherren og statholder i hertugdømmene, Johann RANTZAU[3] (= https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(adelsslægt)), som bygget BREITENBURG, og Anna WALSTORP. Feltherrens eldre bror var Cai RANTZAU til Kletkamp og Hanerau, hvis svigersønn CLEMENT v. der WISCH til HANERAU omtales nærmere under MOGENS KRAG til KAAS (1625-76) (i artikkelen Krag på Jylland (slekt)), enkemann etter Dorte ROSENKRANTZ her nedenfor og gift 2. gang med Helvig v. der KUHLA, som var en datterdatters datter av nettopp Clement v. der Wisch❗️
              • Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just Høeg (Banner) til Bjørnholm (+ 1649), hvis sønn Erik HØEG (BANNER) (etter 1604-73) ble gift 5 ganger og senest i 1673 med Helvig Sivertsdatter BROCKENHUUS (1646-1728) (se Brockenhuus, hvor lenke til Erik Høeg med ektefeller!), dtr. av Sivert BROCKENHUUS til Ullerup og Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700), en søster av ovennevnte ANDERS SANDBERG TIL KVELSTRUP (1620-77), siste (adelige) mann av sin slekt. (Erik Høegs 3. hustru, Dorte Iversdatter Juul [1609-64], ble mor til Iver Juul baron Høeg af Høegholm [1652-83] ~ 1672 Helle [Hille] Nielsdatter Trolle [1657-1722], hvis mor var Helle Holgersdatter ROSENKRANTZ [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]! Se Krag på Jylland (slekt) samt nedenfor.)
              • Christine Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med Falk Lykke til Skovgård, Bollerup og Gersnes (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis søster Anne Lykke (gift med Frederik Qvitzow til Sandager [~ 1° i 1589 med Pernille Ottesdatter Rud], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. Denne Anne LYKKE hadde 1629-32 vært HOFFMESTERINNE for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. – Falk – eller Falck Lücke på tysk – var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden (1627) var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)[4] sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett. (I 1631 giftet H. Reimers seg i Kiel med Anna Hannemann, og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige søster Magdalene Reimers: se Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!)
              • Johann Rantzau (1597-1614) til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg. Gift o. 1620 med Dorthe Gersdorff, dtr. av Christopher GERSDORFF til Tandrup, Palstrup og SÆBYGÅRD og Else Munk.
                • Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke (1631-1657), dtr. av Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter URNE (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), dtr. av Jørgen URNE og Margrethe Ottesdatter MARSVIN.
                  • Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian BRAËS [1668-1748]), dtr. av Peder SEEFELD til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
                    • Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), rittmester. Gift med Margethe Rodsteen til Bratskov (+ 1747), dtr. av viseadmiral Jens RODSTEEN og Sophie Amalie Gersdorff samt gift 1. gang med Palle DYRE til TRINDERUP (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie Eriksdatter GRUBBE [1643 Tjele-1718], skilt fra Dyre i 1691 og skilt i 1670 fra Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660.
                  • Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. DAA 1930, s. 61, og se litteraturlisten nedenfor), tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg og i juli 1702 under Christian Gyldenløves kommando i Mantua, hvor han utfordret til duell sin medoffiser, overkvartermester Joachim Ernst Scheel, en yngre bror av nedennevnte dåpsbarn Abel Cathrine (og av den senere generalløytnant Hans Heinrich Scheel, som ofte i litteraturen, helt feilaktig, utlegges som duellanten). De ble begge såret av pistolskudd, forsonte seg med hverandre, men Rantzau motsatte seg amputasjon av sitt éne ben og døde dessverre.
              • Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schöneweide og Aagaard osv. (1599-1674), 1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over DRONNINGBORG len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd. Han sto den 6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich SANDBERG (❗️) for Joachim Scheel og Margrethe Catharina Folcersahms datter Abel Cathrine SCHEEL (søster av den ovennevnte duellant). 1671 ble han geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc. (Følgende portrett er hentet fra denne danske Wikipedia-artikkel om H.R.: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau_(rigsråd), hvor det bl.a. står om Rantzau: «Ved arvehyldingen i 1660 bar han rigsæbletGift med Sophie Lindeniov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666), barnløs enke etter den  Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627), som opptrer i William Shakespeares skuespill Hamlet  sammen med Frederik Holgersøn Rosenkrantz (1571–1602): se ovenfor. Da hennes 2. mann (Rantzau) i  1656 ledsaget Frederik 3. til Norge, ble hun kalt til København for å holde dronning Sophie Amalie med selskap. Hun var en datter av Hans Johansen LINDENOV og Margrethe ROSENKRANTZ: se nedenfor.
              • Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup (1587-1642), 1616 lensmann på Vordingborg: se nedenfor.
            • Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), 1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og 1610 med Kjeld KRABBE til SACHSEN og Brandenburg for å megle i suksesjonsstridigheter. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE og Mette Ottesdatter Rud til Møgelkær.
              • Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med riksråd Gunde ROSENKRANTZ til Vindinge (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor.
          • Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), riksråd. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), dtr. av Gunde LANGE til Brejninge og Holmegård og Karen Hansdatter Breide til Keldet. ☘️Stamfar til Rosenholm-linjen.
            • Holger Rosenkrantz «den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642), hvorfra følgende maleri av Rosenkrantz – malt av  Johan Thim – er hentet:
              Han studerte 1590-92 ved univ. i Rostock og møtte her (juli 1590) sin preseptor Daniel Cramer og historikeren David Chytræus. 1592-95 ved univ. i Wittenberg og arvet i 1596 Rosenholm. Vervet tropper i Nederlandene under Kalmarkrigen og ble i 1614 kannik ved Århus Domk., 1616 riksråd. Medvirket ved opprettelsen av SORØ AKADEMI og fra 1622 øverste tilsynsmann der. Økonomisk trengt solgte han Ravnholt i 1630 til oberst Henrik Holck. Berømt lærd og teolog, men var til sist i kongens unåde. Gift i 1598 i Malmø med Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646), dtr. av A. Ottesen BRAHE til Elvedgård etc. og Mette Falksdatter Gøye. ☘️Stamfar til Villestrup-linjen. 🔻NB: Holger Rosenkrantz var årsak til, at Thomas BRODERSEN kom til Odense, sønnen til Broder Thadersen av Risbrich og Sille Diderichsdatter av Spielbeck. I 1624 forlot han Flensborg og tiltrådte hos Rosenkrantz som forvalter av dennes gods: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Larsen:1965❗️

               

              • Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 RIKSKANSLER. Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Christian_Thomesen_Sehested. – Kansleren malt av ukjent: 
                • Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99).
                  • Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) von Winterfeld(t) til HOLMELUND (1696 og 1706) i Gislev sogn (som Alexander Fr. v. Mösting 1735 til Birkholm [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte han, som ovenfor nevnt, HOLMELUND til Hans Heinrich Scheel. Alexander Frederik von MÖSTING (MØSTING) (se https://www.geni.com/people/Alexander-Frederik-von-Møsting/6000000014263190688) ble i 1714 gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott [Tåsinge] og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. Sohn: se den kommende genealogi «Spend»!). Løytnant Jørgen v. WINTERFELDS søster, Anna Barbara Dorothea von Winterfeld (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl HERTUG av Schleswig-Holstein-Sonderburg (-Sønderborg) 1707 til FRANZHAGEN (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. i Lauenburg Stadtkirche), sønn av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne av Sachsen-Lauenburg. 🔻NB: Ch. Adolfs grandonkler, hertugene Christian og Philipp, omtales i genealogi Løwencron (Piper)❗️
              • Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik (Christian IVs sønn), som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø og 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige. Gift i 1632 med Pernille Jacobsdatter Rosenkrantz fra Arreskov (+ 1685): se ovenfor.
                • Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715): se nedenfor.
              • Jørgen Rosenkrantz (1607–1645), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 RENTEMESTER, øverste rentem., hoffm. for Sorø akademi, 1653 også forstander for Herlufsholm. Gift i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård (1612 Kbh.-1680 Sorø), datter av statholder i Norge Jens JUEL til Kjeldgård og Ide Hansdatter Lange til Vosborg.
                • Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru. Gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo von Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (g. 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]).
                • Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), utenlands med preseptoren Christen Lodberg, 1660 i legismatrikkelen i Padua, 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn. Gift 1. gang (bev. av 22. mars 1671) med Dorte grevinne Friis til Favrskov (+ 1681); gift 2. gang med Beate Nielsdatter Sehested av Mullerup (+ 1696) (mor: Christence Henriksdatter Lindenov).
                  • Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se Krag på Jylland (slekt)❗️
                    • Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nicoline_Rosenkrantz) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdir. (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
                    • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron Gersdorff til friherreskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), dtr. av generalmajor Hermann Friedrich v. BOINEBURG genannt HOHENSTEIN (ikke gt. «Holstein», som Danmarks Adels Aarbog skriver hans navn i sin stamtavle «Marschalck» av 1913!) og (~ 1688) Judith(e) Augusta von Marschalck (etter 1653-1729), 1670 hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, som av kongen fikk en medgift på 2000 rdl. til sitt bryllup. Gersdorffs yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian von Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis. Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow.
                    • Sophie Rosenkrantz (1724-70), hoffdame hos dronning Sophie Magdalene. Gift i 1741 med geh.råd, landfogd i Bredsted Christian Adam von Kleist (1705-78).
                      • Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha von Schubarth (1753-1842), dtr. av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie von Waldenberg.
                        • Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med gen.major Nicolai Wilhelm Gedde (borgerlig slekt) (1779-1833), sjef for Ingeniørbrigaden i Norge.
                      • Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. Danneskiold-Samsøe: se ovenfor.
                • Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96).
                  • Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift 1° 1789 Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711); gift 2° 1714 Sophie Hedevig v. Rantzau av Asdal (1690-1775) (mor: Sophie Amalie Krag❗️) (~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve Levetzau [1682-1756], enkemann etter [~ 1705] Christence Lindenov Rantzau [1686-1734], dtr. av oberst, senere gen.maj. Johan RANTZAU til Bramminge [1650-1708] og 2. hustru Sophia Amalie Friis [1651-96]. 🔻NB: Johann RANTZAU var en helbror av Jørgen Rantzau ~ Marsille Gabel [hvis sønnesønn Christian Emil riksgreve Rantzau overtok som STORMESTER i ZOROBABEL etter bibliotekar NIELSEN i 1749: se nedenfor] og en halvbror av den Franz Rantzau, som omtales her ovenfor som drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel i juli 1702)❗️
                • Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens Krag til Trudsholm og Kås (1625 Viborg-1676) (g. 2. gang i 1668 på Løjtved med Helvig v. der Kuhla [+ 1676]), dtr. av Arent v. der KUHLA til Løjtved [1599 Kuhla-1658 Kronborg], Christian IVs STALLMESTER, og Anne Iversdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt)❗️
                • Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), 1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens Krag og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650-1722), dtr. av oberst Steen BRAHE til Knudstrup og Sophie Holgersdatter Rosenkrantz (mor: Sophie Axelsdatter Brahe): se nedenfor.
                  • Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte, 1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter Pax til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), dtr. av Holger PAX til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
                    • Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (1731-1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning: «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 i Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 i Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, dtr. av kannestøper i Bergen E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend RYNNING var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), dtr. av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre!
                      • Niels Rosenkrantz (1757–1824), 1810 utenriksminister. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja (1744-1849) (en datter + som spebarn).
                      • Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie Kaas (Mur-K.) (1760-1789), dtr. av Malte Kaas og Caroline Dørcker; gift 2. gang med Johannes søster, Frederikke Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836). Caroline Dørcker het visst egentlig Karen Dørcker og sannsynligvis var hun en søster eller svært nær slektning av den Karen (!) DØRCKER, som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) BREMER (1693-1774), kommandant på Akerøya, hvis sønnedatter Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils Qvist Lasson (1762-1853), forvalter ved Nordmarksgodset, i dennes 1. av 3 ekteskap: se Lasson.
                        • Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel). Gift i 1825 med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård (1785 Cha.-1849) (gift 1. gang i 1811 med Cecilie Cathrine Høyer [1784-1816]). 🔻NB: Jørgen Conrad de FALSEN og dennes bror, Christian Magnus Falsen, «grunnlovens far» og antisemitt, som fraskrev seg sitt adelskap, var sønner av frimureren Enevold de Falsen, (1755 Kbh.-16. nov. 1808 Cha. p.g.a. selvmord ved drukning), som ble opptatt 1780 i logen St. Olaus til den hvide Leopard, og som bare 33 år gammel i 1788 etterfulgte sin far som overhoffrettsjustitiarius, men ble involvert i et nytt (!) skandaløst kjærlighetsforhold og måtte godta utnevnelse (inntil videre!) til lagmann i Nordland og Finmarkense  https://nbl.snl.no/Envold_De_Falsen. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Conrad_de_Falsen.
                      • Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel, 18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815. Gift 1. gang i 1791 med Amalie Tugendreich von Barner, hvis mor var Henriette Margrethe Lente Adeler.
                        • Karen Rosenkrantz (1792–1837), gift 1. gang i 1810 med Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg (mor: Juliane Marie von Møsting); gift 2. gang i 1815 med norsk generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn (1785 Drammen-1832 Kra.).
              • Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), den yngste av Holger «Den lærde»s døtre som ble gift, nemlig i 1646 i Odense med oberst Steen Brahe til Knudstrup (1623 Hagenskov-1677), sønn av riksråd Jørgen Steensen BRAHE til Engelsholm, Bratskov mm. og Anne Predbjørnsdatter Gyldenstierne og bror av Preben Brahe til Hvedholm (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne Falksdatter Gøye (1634-83). 🔻NB: Sistnevnte ektepars sønn, Henrik BRAHE til Hvedholm og Engelsholm (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie Bille (etter 1653-1731) (1676 svigerinne av HOLGER PAX til TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD og i 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING WALKENDORFF til KLINGSTRUP) far til Susanne Brahe til ØSTRUPGÅRD (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich JENSEN HEIN til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM, sønn av Jens Christensen Hein og Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var enke etter rittmester og tollinspektør i Ribe, Friedrich (Johann) v. HAUSMANN (ca. 1649-89): se Hausmann (utdypende artikkel).
                • Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722), som i 1678 ble gift med Holger Rosenkrantz til Brusgård og Enggård (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor.
            • Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), deltok i brudetoget til Sachsen. Gift ca. 1550 med Ide Mogensdatter Gøye til Skarvad (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av rikshoffmester Mogens GØYE til Krenkerup osv. og Margrethe Clausdatter Daa.
              • Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (1542-96), sønn av Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov. 🔻NB: I 1584 solgte riksråd Lindenov slektens stamsete FOVSLET til kong Frederik II: se «Litteratur», kommentaren til Lund:1893, under Scheel (utdypende artikkel), hvor også lenke finnes til denne danske Wikipedia-artikkel om Hans Lindenovhttps://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596).🔻NB: I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet❗️Kronologisk finnes det hele 3 medlemmer av slekten Schele i Hamburg som kanskje kunne være identisk med denne Herman «Scheel»: se nærmere om disse tre i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Lund:1893, det 2. NB. Men den alternative skrivemåte var – i Hamburg – evt. Hermann Scheele, ikke Scheel, og en nærmere identifikasjon er inntil videre vanskelig å gi. (Akkurat som danske arkivarer og historikere gjerne fordansker Hermann til Herman,  er det mitt intrykk, at de heller ikke ofte skjelner mellom navnene Schele, Scheele og Scheel, men stort sett samler disse 3 variantene av navnet under det sistnevnte navn.) 
                • Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift 1° med Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627); gift 2° med Henrik v. RANTZAU til SCHÖNEWEIDE (1599-1674): se ovenfor, hvor også portrett av Rantzau og lenke til en dansk Wikipedia-artikkel om ham – med andre, samhørige  lenker! Hennes eldre bror var:
                • Laurids Hansen Lindenov (1583 Hindsgavl Gods-1635 Oregård) til Oregård, som ~ 1° i 1613 med Sidsel Ovesdatter Lunge (1586-1614) og ~ 2° i 1620 med Anne Jørgensdatter Friis (1587-1657): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43338&tree=2. I 1620 fikk han også Århusgård i forlening (til sin død). 🔻NB: Anne Jørgensdatter FRIIS av Haraldskærs søster var Sidsel Jørgensdatter Friis (1588-1646), som i Halmstad Kyrka i 1606 ble gift med Mogens Kaas (Sparre) til Støvringgård Kloster, hvis sønn Erik Kaas (Sparre) i 1. ekteskap med Susanne Jensdatter Sparre (S. i Sjælland) (1624-50) ble far til Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645-67), som i 1642 i Nyborg ble gift med Vincentz Joachim von Hahn til Hjortespring (1632-80) (❗️) og i 2. ekteskap i 1652 med Beate Frederiksdatter Reedtz ble far til Else Kaas (+ 1729), som ble gift med Franz Vilhelm von Fölckersam til Evje (1649-1713), generalmajor (~ 1° Edel Sybille Marie von Marschalck [1663-94]): se mere om disse ekteskap nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)»❗️
  • Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) «- hans mor var iflg. sønnesønnen Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se litteraturlisten), nevnt 1433 og beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland, 1447 ridder», 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd. Gift 1. gang i 1437 med Birgitte Pedersdotter til Stensballegård; gift 2. gang med Abel Mattisdatter; gift 3. gang med Karen Eilersdatter Rønnow, 1457/63, datter av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
    • Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik Eriksen til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, dtr. av Bo HØG til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til STADSGÅRD (var + 1480).
      • Av II: Karen Rosenkrantz gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup (+1540) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7020&tree=2), sønn av Vincents Iversen LUNGE (DYRE) og Kirsten Tygesdatter Lunge til Asserstrup) (gift 2. gang før 1514 med Anne Henriksdatter Friis (av Haraldskær) til Odden (+ 1452). 🔻NB 1: Datteren Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) (1506Tirsbæk gods-før 1583) (~ 1° Peder Skram [Fasti]) ble gift 2. gang med Niels Enevoldsen Juel til Aabjerg, hvis datter Sofie Nielsdatter JUEL (1544-83)  ble gift i 1572 med Mogens KRAG (1544-1622) (~ 1583 Ingeborg Eriksdatter Kaas [Sparre] [ca. 1565-1622]), hvis sønn av 1. ekteskap (med Sophie Juel) var den Niels Krag (1574-1650) til Agerkrog, Trudsholm, Voldbjerg og Hessel, som i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659) og med henne ble far til bl.a. de to sønnene 1) den eldste sønnen Otte Krag til Voldbjerg (1611-1666), som i ekteskap med Anna (Anne) Holgersdatter Rosenkrantz (1619-1688) (se nedenfor) ble far til Niels Krag (1653-1713) til Voldbjerg, Egeskov, Skjoldemose, Løjtved og Flintholm, som i 1682 ble gift med Sophie Nielsdatter Juel til Totterupholm (1664-1722), som var en datter av admiral Niels JUEL til VALDEMARS SLOT (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8947&tree=2) og Margrethe Ulfeldt (🦋🔻NB 2: Sophie Juels bror, Knud JUEL, ble i ekteskap med Christine Elisabeth v. Knuth far til Jens JUEL, som ble gift med Ida Birgitte v. Holsten, hvis mor var en Skeel og hvis datter, Elisabeth JUEL, ble gift med Christian lensgreve Ahlefeldt-LAURVIGEN, som omtales i hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve  og Dorothea Krag?» 🦋) og 2) den yngste sønnen Mogens KRAG (1625-76) til KAAS (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5935&tree=2) (~ 1660 Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]: se her ovenfor), som i 1668 ble gift 2. gang med Helvig von der Kuhla (ca. 1645 Løjtved hovedgård, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), hvis tre barn var Arendt KRAG (1670-1718) ~ 10. januar i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg), Mogens KRAG (1673-1724) ~ 1713 i Rendsburg med Anna Dorothea v. Massow (1690-1747) og Dorothea KRAG (~ 3 ganger, og 2. gang i 1694 med Christian Gyldenløve)❗️
    • Av II: Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (o. 1449-1485), 1465 ridder og riksråd. Gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting (+ 1525 eller 26), dtr. av kammermester Niels Eriksen GYLDENSTIERNE og Mette Jensdatter Banner til Landting. (1 sønn.)
      • Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), dtr. av L. KNOB til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
        • Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk (mor: Anne Henriksdatter Friis [F. av Haraldskær] til Odden) og ☘️stamfar til Rydhave-linjen.
        • Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av SACHSEN og hans sønn Johan Frederik av Sachsen, deretter hos hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg og så atter hos Johan Fr. av Sachsen. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg. Gift 1. gang i 1551 med Margrethe Børgesdatter Ulfstand til Assertorp, Glimminge og Ørup (+ før 14. juni 1582), dtr. av B. Jensen U. og Margrethe TYGESDATTER KRABBE (se Krabbe (slekter) av Østergård); gift 2. gang i 1583 med Maren Iversdatter Juel til Rybjerg etc. (+ 1624), dtr. av Iver Kjeldsen JUEL til Stubbergård mm. og Mette Hansdatter Munk. ☘️Stamfar til Glimminge- og Øruplinjen, men hadde også datteren Berete Rosenkrantz, som ble gift med Mogens Juel til Strandet.
          • Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), dtr. av P. G. og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
            • Holger Rosenkrantz «Den rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639); gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe (1597-1622 Køge) (gift 1642 med Johan Friis til Ørridslevgård og Løjtved): se Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Av I: Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med riksråd Otte Krag (1611-1666) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]): se Krag på Jylland (slekt).
              • Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt. Gift i 1651 i Odense med Sophie Andersdatter Bille til Damsbo (1634-1693).
                • Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
                  • Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers KRABBES etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor.
                    • Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver Juul baron Høeg af Høegholm (1652-83): se ovenfor.
                • Axel Rosenkrantz til Landting, Spøttrup og Damsbo (+ 1724), solgte 1724 Damsbo til etatsråd Hans Nobel. Gift i 1698 i Viborg med Karen Pedersdatter Reedtz (+ 1721), dtr. av kansler P. REEDTZ og Sophie Sehested.
                  • Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. (1705 Rødslet-1756), dtr. av Peder Thøgersen de LASSON til Vesløsgård og Rødslet (1667-1737) og Anne Jensdatter Lassen til Gudumlund mm. (1665 Århus-1747 Rødslet), som i 1. ekteskap inngått i 1686 med kongens fogd på Aakjær gods i Odder, Mads Nielsen, som eide Dybvad og ble adlet von ROSENLUND (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble mor til Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (1717-1753) og med ham ble mor til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), som ble gift i 1779 med Marg. Dor. Römeling (1751-1802), dtr. av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775) og Edele Dor. de Scheel, en brordatter av duellanten Joachim Ernst SCHEEL. Og samme ektepars datter, Anna Sabina von Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil von Rantzau til Rastorf (1716-1777), gen.major av inf. 1759, avskjed, 1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han etterfulgt Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-1797) som «STORMESTER» (denne prestesønn Nielsen fra Nordborg – se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper)hadde stiftet Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass). 🔻NB: Ch. Emils farbror var den FRANTZ RANTZAU født den 11. november 1673, om hvem Danmarks Adels Aarbog vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700 Genadj. hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg, 1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! Dette er antagelig den FØRSTE av de to dueller, som Joachim Ernst Scheel var delaktig i, begge med dødelig utfall – og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse: Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller…)
              • Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen). Gift i 1652 med Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85), datter av Gregers KRABBE, STATTHOLDER  i NORGE, og 1. hustru Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), Krabbes etterfølger som stattholder i Norge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) til NAKKEBØLLE, som ridefogden på Taasinge, Jochum Ernst BALTZARN (Balthazar/Baltzern) (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), forpaktet. (Sammen med Hans SCHEEL signerte Baltzern et brev til kongen „Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657“, men se nærmere om dette og om Baltzerns familiære forhold i genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)», sistnevnte sted (her nedenfor) i litteraturlisten under Hvass:1864, hvor bl.a. Baltzerns og Scheels signaturer og lakksegl er gjengitt i farger på et fotografi av originaldokumentet. Gift 1. gang i Køge i 1642 med Niels Vind til GRUNDET (1615-1646); gift 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik Bille til Løgismose (1629 Damsbo-1656); gift 3. gang i Kbh. i 1660 med hr. Niels Krabbe til Skellinge (1603-1663) (gift 1. gang i 1635 med Lisbet Rud; gift 2. gang i 1652 med Mette Bille, Erik til Løgismoses søster): se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
                • Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med bispesønnen Johan Monrad (ca. 1638-1709), som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG (~ Anne Rosenkrantz).
            • Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), 1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder. Gift i 1616 med Helvig Frantzdatter Rantzau til Fævejle (1600-1618), dtr. av Frantz RANTZAU til SCHÖNEWEIDE mm. og Anne Rosenkrantz: se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre til Skarholt (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne) (gift i 1610 med Axel Brahe til Krenkerup [1582-1613]); gift 3. gang i 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie Steensdatter Brahe til Bodum Bisgård).
              • Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var forl. med Niels Krabbe (slekter) (af Østergård).
              • Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz Rantzau til ESTVADGÅRD (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle Urne [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor.
              • Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik ROSENKRANTZ til Rosenholm (1612-1681), sønn av Holger Rosenkrantz «Den lærde» og Sophie Axelsdatter Brahe: se ovenfor.
              • Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen Skeel «Den rige» til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc. (1623-1688).
          • Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe Pallesdatter Juel, dtr. av P. JUEL til Pallisbjerg og Anna Lykke.
            • Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, dtr. av E. A. til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), dtr. av N. K. til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
              • Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
                • Ingeborg Seefeld (1654-95) gift 1. gang i 1678 med Palle ROSENKRANTZ til Bratskov og Kokkedal (1654-91): se ovenfor; gift i 1691 med Diderik Christian BRAËS. til Kokkedal (1660-1748), justisråd (~ 2° Ingeborg Cathrine Lugge: se den kommende genealogi «Spend»!), hvis sønn av II, Peder Enevold de Braës til Kokkesdal og Billesbølle (1701 Kokkedal-77 sst.) ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter v. Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg) (mor: Anne Rosenlund av Dybwad [1687-1771 Aalborg]), hvis bror, Peder Mathias v. Buchwald (1717-1753 Gudumlund) i ekteskap med Ida Ilsebe v. Bassewitz ble far til Fr. von Buchwald(t) til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel : se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor allerede under Hans Scheel (1631-91).
              • Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann og høsten 1657 var viseadmiral, fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine Krag (1616-1687), skjønt de var beslektet i 3. ledd, men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet. (Hun var en søster av oberst MOGENS KRAG til Kås, som 1. gang ble gift med Dorte ROSENKRANTZ Jørgensdatter (se ovenfor), og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre av PUTBUS.)
              • Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik KRAG 1660. Gift i 1662 med Ebbe Rosenkrantz til Bramstrup (+ 1683), sønn av Holger ROSENKRANTZ «Den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se ovenfor.
              • Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik Krag til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm. (1620-1672) (mor: Ellen Christensdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
            • Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), 1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen Daa etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder. Gift med Vibeke Corfitzdatter Thott (+ 1669), hvis sønnesønns sønn, Holger ROSENCRANTZ til Ørup (1688-1758 Ørup), ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det SVENSKE RIDDERHUS under navnet ROSENCRANTZ: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rosencrantz_nr_1967. Slekten lever stadig.
        • Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte Knob), 1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift. Gift i 1552 med Margrethe Knudsdatter Gyldenstierne (+ 1581), dtr. av Knud Pedersen GYLDENSTIERNE til Tim og Ljungby og Sidsel Jensdatter Ulfstand til Ljungby og Bønnet.
          • Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA – i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 – bare kaller Sørensdatter «Rask»).
            • Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) 🔻NB 1: Hun ble gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT), 1584-90 oppdratt sammen med HERTUG ULRICH (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. 🔻NB 2: Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester (❗️) Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens PAX til Torups søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling for mere informasjon om denne transaksjon❗️
              • Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille (se https://www.geni.com/people/Hilleborg-Bille/6000000001504679835), som stadig levde 16. feb. 1660.
                • Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og ERIKSHOLM til Niels JUEL  mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som i 1698 fikk skjøte på BONDERUP. (3 døtre ble gift, hvorav:)
                  • Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med kaptein Niels ROSENKRANTZ til Brusgård (1684-1746) (mor: Anne Brahe, dtr. av oberst Steen BRAHE og Sophie Holgersdatter ROSENKRANTZ): se ovenfor! Sønnen Otto Ch. Rosenkrantz (1727-85), kommandant på Vardøhus festning, ble gift 2. gang i 1756 med Karen Johanne Rønning (Rynning?)❗️
          • Regitze Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD Pedersen GALT til Tyrrestrup (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av riksråd Peder Ebbesen GALT til Tyrrestrup mm. og Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld. 🔻 NB 1: Denne Gjord Pedersen (GALT) var en bror av Niels Pedersen til Ingelstad (1538-1608), som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans Lindenov. 1580 var han blitt gift med Lisbet Huitfeldt Christoffersdatter (1551 Bergenhus-1609), og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene. Denne sønn var Peder Galt (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget! Hans frue var Birgitte BAAD (fra Fyn) Jensdatter til TISELHOLT (Gudme herred) (som jo senere skulle komme i Hans Scheel og Else Hartmanns sønn, Henning SCHEELS eie. 🔻NB 2: Gjord og Niels Pedersen hadde også en søster, Kirsten GALT til Hemmestrup (1536-1616), som i ekteskap med Erik Kaas (Sparre-K.) til Støvringgård ble farmor til Jørgen Mogensen KAAS til GUDUMLUND og Støvringgård (~ Margrethe Cathrine Detlevsdatter von Buchwald) og til Erik Mogensen KAAS (Sparre) (disse brødres mor var Sidsel Jørgensdatter FRIIS: se ovenfor!), som i 1. ekteskap med Susanne SPARRE (Sparre i Sjælland) ble far til Sidsel Kaas. Og hun, Sidsel, ble gift med jegermester på Fyn Hans SCHEELS overordnede, overjegermester Vincentz Joachim v. HAHN (~ 2 ° Ida Hedevig Rumohr)❗️🔻NB 3: Ifølge genealogen Cornelius Schilbred var fornavnet Gjord svært uvanlig. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, Galt og Drefeld.)
            • Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette Rantzau Bendixdatter (+ 1614), begr. i Haderslev, dtr. av Bendix v. RANTZAU til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel Galt. Denne Bendix skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev. Gift med Anna von Ahlefeldt (+ før 1610), dtr. av Gregers v. AHLEFELDT til SØGÅRD og Anna von Ahlefeldt.
            • Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), tjente 1611 i Kalmarkrigen. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte Juul Nielsdatter, som 1655 solgte Viumgård til sønnen Gjord Galt (1622-84), hvis 3. hustru, Eva Unger, i første ekteskap hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, oppkalt etter sin morfar Henrik KRAG til TRINDERUP.
              • Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) og NN. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og 11. barn var:
                • Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (av slekten Trützschler?).
                • Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. v. Ellebrecht?).
              • Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720).
  • Av II (med Birgitte Limbek): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), 1447 ridder. Gift med Berete Eilersdatter Rønnow, dtr. av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
    • Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerne kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
      • Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET (mor: Margrethe Emmikesdatter Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, RIKSHOFFMESTER  Eiler HARDENBERG for sin del i Tranholm.
        • Christen Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup). Gift med Ide Rantzow.
          • Magdalene Christensdatter Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen von Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. AHLEFELDT til OREGÅRD (+ 1546).
            • Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth von Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580, dtr. av Heinrich v. WENCKSTERN.
              • Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640) (mor: Cath. von Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg.
                • Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz von Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG, dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen. 🔻NB: Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, altså ikke finnes på minnetavlen). Se s. 143 (og 131f) hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se litteraturlisten nedenfor under Horst:1894); se også genealogi «Burenius», litteraturlisten under Schele:1829❗️
                  • Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm v. SCHLEPPEGRELL, hvis brorsønnesønn Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808) ~ 1° 1757 Anne Sophie KRAG (1707-89), dtr. av Arent Krag og K.E. Tønsberg: se både Krag på Jylland (slekt), Scheel (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel).
                  • Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-) ~ 1684 Fr. Diderik Høcken (var 1693 +).
                  • Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1674-1706), brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein. Den hemmelige vielse fant sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti (= Charles William Curtius 2nd baronet Curtius [1654-1733] i Sverige? Nemlig gift med Anna Helena v. SCHENCK zu SCHWEINSBERG). Vielsen ble foretatt av Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg» og vitner var amtmannen og dennes frue «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! («Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache» utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.)
                    • Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)[5] (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], dtr. av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard BADENHAUPT [ca. 1617-1699]). (10 barn.)
                      • Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian von Gersdorff (1725-1802), hvis svigerinne Dorothea Øllegaard Rosenkrantz: se ovenfor. – Brødrene v. Gersdorffs stemor, Karen Soelgaard (Solgård) (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et 3. ekteskap (av 4) vært gift (1702) med kgl. dansk rittmester Heinrich Burchard von Münchhausen, 1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff» ) og ble begravet i Maastricht. Han var en sønn av Heinrich Burchard von Münchhausen, «Herr auf Schafslogen/Seeland», kgl. dansk, så kgl. svensk oberst (hvis farbror Dietrich v. MÜNCHHAUSEN [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] Vogt, dtr. av Johann VOGT, borgermester i Bergedorf, og Cillie NN, arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og enten 1. hustru Johanna Margarethe von Badenhaupt eller 2. hustru NN «von» Rosenberg (1635-1678), dansk hoffdame!
                    • Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug[6] av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), dtr. av Christian Ditlev (Detlev) greve REVENTLOW 1708 til grevskapet Reventlow osv. (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: storkansler Conrad R.’s 1. hustru Anna Margarete [Margrethe] Gabel) og Benedicta Margareta Skeel født Brockdorff (enke etter Jørgen Skeel til Gl. Estrup) til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc. (1678-1739). C.D. greve Reventlow hadde først vært forlovet med Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676-1689), men hun døde før bryllupet. 🔻NB: Christine Armgards brorsønn, kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie Rømeling (1759-1843), dtr. av statsminister Hans Heinrich Römeling og Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel). Eller se snarere genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor det også fremgår, at Edele Dor. de Scheels datter, Margrethe Dorothea Römeling ble gift med Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, hvis faster, Anna Freriksdatter Buchwaldt, i 1733 ble gift med Peder Enevold de Braës: se ovenfor!
                      • Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-AUGUSTENBORG (1721-94).
                        • Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843).
                          • Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), komponist. Gift i 1815 med Christian Frederik konge av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som Christian VIII) (1786-1848) i dennes 2. ekteskap.
                          • Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), oberstløytnant. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), dtr. av overdirektør Christian Conrad Sophus lensgreve av DANNESKIOLD-SAMSØE (hvis farfars mor var Dorothea KRAG: se Krag på Jylland (slekt)) og Johanne Henriette Valentine Kaas.
                            • Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG og dronning Victoria av Storbritannias halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen.
                              • Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av S.-H.-S.-Augustenburg (1857-1921), den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918. Gift i 1881 med prins Wilhelm, senere keiser Vilhelm II av Tyskland (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ 2. gang i 1922 med Hermine prinsesse Reuß zu Greiz [1887-1947], enke etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath).
  •  
  • ♦️LITTERATUR:♦️
  • Rosenkrantz i Store norske leksikon.
  • Jespersen, Leon og Henrik Poulsen: Stamtavle over slekten «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 639-797.
  • Bobé, Louis: «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78462/113586.
  • Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36), som finnes på nettet her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23.
  • v. d. Horst, Karl Adolf Freiherrn: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Berlin 1894). (Lenke finnes her ovenfor i stamtavlen avslutningsvis.) Horst:1894 finnes også oppført i litteraturlisten til genealogi «Moltke»!
  • Nielsen, Carl Lindberg: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön», i: Personalhistorisk tidsskrift, 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79043/114167
  • Rosencrantz, Woldemar Freiherrn Weber von: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78.
 Dessuten: 
    • Danmarks Adels Aarbog 1963, stamtavlen «Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring» (3 av totalt 7 barn): ⭕️1) LOUISE v. Bülow (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph von Bülow til Ballegård på Mors (+ 1756 på Ballegård), 1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant (~ 2° 1745 Christina Sophia von Bernstorff), hvis sønn av I, Ch. Fr. v. BÜLOW til Laage og Anderupgård (1734-1804), 1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens, ble gift i 1768 med Barbara Wittrup Høeg (1736-1807), som var en datter av major Tyge HØEG og Ide Sophie Giedde samt enke etter rittmester Frantz Thestrup (1733-67), hvis søster Else THESTRUP ~ Christian Magnus de Falsen d.e. og hvis grandonkel Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85) (mor: Kirstine Mathiasdatter Moth) ~ 1674 Sille Brodersdatter RISBRICH (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707], enkemann etter [~ 1680] Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)). ⭕️ 2) Anna Cathrine v. Bülow (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian von Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred von Samitz (+ 1762), sønn av oberst av rytteriet Bernhard v. SAMITZ.🔻NB 1: F. C. von KLINGENBERGS foreldre var den etatsråd Povl von Klingenberg til Højris slott (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), som Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp hos, altså også hos KLINGENBERGS 1. hustru, Edel Elis. Henriksdatter Bielke (1664-1708) (mor: Edel Ulfeldt). Og etatsrådens 2. hustru, som må ha vært Sandbergs pleiemor eller lignende, var Ulrica Augusta von Speckhahn til Højriis slott og Dueholm kloster (1677-1758), dtr. av Frantz Eberhard v. SPECKHAN og 2. hustru Elis. von Raben, som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie (~ Frederik III). SPECKHANS 1. hustru, Birgitte Efvertsdatter Deichmann (1605 Malmø-68), var enke etter rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45, Reinholt Hansen (1581-1646), hvis 1. hustru, Kirsten Mads- eller Mathiesdatter (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.), dtr. av Mathias Hansen og Marine Jørgensdatter Moth, i et utenomekteskapelig forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-1640)❗️⭕️ 3) Friedrich Lorenz von Bülow til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748), page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise von Haxthausen (1705-38), dtr. av stallmester Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von Brügmann (1723-42), dtr. av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt)  ❗️  2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble v. BÜLOW gift i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), dtr. av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt von Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian von Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1° i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), dtr. av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha Bachmann (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter, Hans Bachmann (1710-60), ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel) ; ~ 2° i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), dtr. av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; ~ 3° i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), dtr. av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun. 🔻NB 2: Ovennevnte Charlotte Amalie RABEN (1688 Kbh.-etter 1731) var en dtr. av Johan(n) Otto Raben til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dor. von Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen. RABENS 2. hustru, Emerentia von Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke von Brügmann): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke❗️M.h.t. amtmann RABEN og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling og hans familie!
    • Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i MANTUA og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet[7]) [= https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S): «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» 🔻NB: Sistnevnte bror, hvis mor var Helle URNE, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard RODSTEEN til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. GRABAU (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. RANTZAU (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. RATHLAU til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. GRABOW, Christian Albert v. MASSOWS hustru, og til generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. GRABOW (1696-1770), som sammen med oberst v. GIESE den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel samt i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), hvor det også trekkes en forbindelse – gjennom hans hustru født Brüggemann – til Rudolph Günther von Grabows fetter, oberst Günther Dietrich v. Fineke (1686 Greven, Westphalen-1792 [!] Dallund), som sammen med sin «Frue paa Dallund», Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7203&tree=2), sto faddere for Catharina Christina v. BRÜGGEMANN (22. aug. 1725-1800) da hun ble døpt i Kjølstrup kirke den 29. august 1725❗️
    • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68 (fete typer ved A.S.): «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [🦋Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel)🦋] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste [❗️], og i 1624 [❗️] tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
    • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). 🔻NB: S. 150 (fete typer på denne og neste s. ved A.S.): «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen…I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup [❗️] 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen B. og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt] bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. – Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
    • Lenthe, Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation» (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes divergerende opplysninger om Heinrich Burchard v. Münchhausen, som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans bror Johann Eberhard v. Münchhausen til Langwedel (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I, ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe v. Clüver (1661-1748), dtr. av Ernst Christian v. CLÜVER til Holzbaden og Langwedel og Lucia v. Münchhausen (+ 1688), som var en søster eller halvsøster av Heinrich Burchards far av samme navn! Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en bror, Heinrich Jürgen (Georg) v. Münchhausen (ca. 1624-72 Bergedorf), som var kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst. Av sin ovennevnte – i stamtavlen – onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna Anckelmann (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), dtr. av Caspar ANCKELMANN (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (mor: Katharina Moller [M. vom Hirsch] [1564-96], dtr. av Johann MOLLER og Anna Oldehorst), handelsmann i Leipzig, og 1. hustru Marie Magdalene Heintz (+ 1621). – Faren Caspar ANCKELMANN (1548 Hamburg-1615 sst.) var gift 3 ganger, nemlig også med Alheit von Bergenog med Margarethe ESICH (1578-1640) av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle komme til å få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania: jfr. fx. artikkelen om ætlingen Karen Toller. To søstre av Margarethe ESICH, Anna Esig, som var forlovet med Gert von Mehrfeldt og senere ble gift med Bernhard Münden, og NN Esich (Esig), som ble gift med borgermester i Flensborg Carsten Beyer den eldre (~ 2° i 1601 med Lucia Sylms/Selmer), omtales i kommentarer i litteraturlisten til artikkelen Burenius (utdypende artikkel) , nemlig i forbindelse med moren til Ulrik Frederik Gyldenløve, Margrethe Papeav slekten PAPKE fra Rostock?
    • Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt. Første del», i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80. S. 35 note 34 (fete typer ved A.S.): «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.»
    •  
      • 🔴 REFERANSER: 🔴

♦️🔷🔷🔷🔷🔷 SCHEEL (Scheele): 🔷🔷🔷🔷🔷♦️

SCHEEL (også skrevet Scheele) er en norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich SCHEEL (+ 1634). I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten rett til å føre våpenet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange – som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel – på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt – og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle») da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år.

Det ble i Hamburg laget «Begräbniß-Münze/Bürgermeisterpfennig» i sølv for både borgermester Martin Lucas Schele (1683-1751) og for dennes fetter, borgermester Martin Hieronymus Schele (1699-1774), hvis minnemynt sees her ovenfor. Sistnevnte ble i 1732 gift 1. gang med Magdalena Amsinck (1713-63) (datter av Andreas AMSINCK og [~1699] Cornelia Rodenborg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Amsinck; og 🔻NB: Cornelia Amsinck født RODENBORG (1683-1739) ble gift 2. gang i 1717 med Hinrich Diederich Wiese [1676-1728], borgermester i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Diederich_Wiese), og han, Martin Hieronymus SCHELE, var en sønn av Johann Schele (1652-1709) (~ 1° Maria Elisabeth Langermann) og 2. hustru (~ 1697) Agneta Rumpf. Johann SCHELES bror, Wolder Schele (1649-1700) (~ 1° i 1675 med Cecilia Langermann), ble gift 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf, hvis sønn var ovennevnte borgermester Martin Lucas Schele: se https://books.google.de/books?id=DBlAAQAAIAAJ&pg=PA230#v=onepage&q&f=false❗️Og brødrene Wolder og Johann SCHELES foreldre var Martin Schele (1613-1664) (mor: Anna v. Pein) og (~ 1644) Cäcilia Sillem, en datter av Johann SILLEM: se http://www.sillem-family.com/geschichte.html). – Det var med andre ord en godt kjent familie i Hamburg (og København), hvis særegne, kronede slangevåpen Hans Heinrich v. Scheel (se stamtavlen nedenfor, hvor også portrett av den danske offiser med dansknorsk hustru og hvitt ridderbånd) førte og lot henge opp til offentlig skue i RidderkapelletFrederiksborg Slotskirke (se http://kongehuset.dk/historiske-samlinger/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel) da han ble hvit ridder i 1727.🔻🔻🔻🔻🔻🔻🔻🔻🔻🔻🔻— STAMTAVLE: Heinrich Scheel (d. 1634), oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen, slo seg ned i Svavsted eller – på tysk – Schwabstedt[1] (= https://da.m.wikipedia.org/wiki/Svavsted) i Sønder Gøs herred[2] (=  https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sønder_Gøs_Herred) omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene REIMERS, kanskje en SØSTER av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57)[3] 🦋(ref. 3 = Reimers-genealogi og –våpenbeskrivelse: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm)🦋 (mor: Wiebke [Wibeke] PFLUEG), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i genealogi «Hausmann», evt. i Hausmann (utdypende artikkel). Se også under genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor, evt. i Rosenkrantz (utdypende artikkel): Anne Rosenkrantz til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter Rantzau av Rantzau og SCHÖNWEIDE (1593-), var en brordatter av nedennevnte Gert Rantzau og gift med Falk Lykke (1583-1650) (se    http://runeberg.org/dbl/10/0511.html), oktober 1625  oberst over det skånske Regiment, som omkring 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» – altså før Reimers giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann) – hadde Gert RANTZAU til BREITENBURGS kammertjener og sekretær, Heinrich REIMERS, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett. 🔻NB: Denne Falk LYKKES søster, Anne Lykke (gift med Fr. Qvitzov til Sandager), var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten MUNK. Og Gerts søster, Magdalena RANTZAU, var i 1573 blitt gift med Claus von Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. AHLEFELDT til Gelting (1614-74), i 1648 ble gift med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). – Jfr. også Lasson-genealogi (ikke den nåværende artikkel, men den eldre artikkel, som ble for lang eller uten relasjon til «norsk historie», og som finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel [eller enklere: overse helt denne lenke og se heller genealogi «Lasson» her ovenfor på nærværende nettside]): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, datter av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine GUDE, datter av Michael Gude og Anna REIMERS (Reimarin), en datter av nettopp Heinrich REIMERS og Anna Hannemann.

    1. Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS jegermester på Fyn. Dagen etter at Axel Walkendorff til Tiselholt giftet seg i Køge den 30. juni 1650 med Anne Friis (se litteraturlisten nedenfor under Fussing:1945)  ble Scheel den 1. juli 1650 i Køge gift med Else Hartmann (uvisst om hun er forbundet med den senere norske slekt Hartmann) (og da skrives hans navn i kirkeboken «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til TISELHOLT 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel KELLINGHUSEN bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester (!) Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans Hartmann var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel KELLINGHUSEN, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av prins Christians urtegårdsmann i Kbh., så kongelige slottsgartner på Koldinghus, Joachim Scheels hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor, Kunigunde von Erffa, var en datter av Hans HARTMANN v. ERFFA (gift 2. gang med Martha [v.] BOCK und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham Bock  u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne von der Asseburg (mor: Clara von Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se tysk Wikipedia-artikkel[4](=   https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm). Og merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av Kunigunde v. ERFFA som tar opphold i Danmark, nemlig Hans (!) Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kaller seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von Erffa lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe Freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1705) til Vandlinggård, som i 1705 ble kjøpt av STORKANSLER CONRAD REVENTLOW. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (+ 1692 i Flandern) (se denne artikkel med lenker: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Asche_von_Schack) og 2. gang med Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). (Om slekten von Boyneburg se her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Boyneburg_(Adelsgeschlecht).) Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre KIELMAN von KIELMANNSEGG (1636-1686) til Quarnbek, Cronshagen, Marutendorf – og BRAMSTEDT (ifølge Finn Holbek ifølge «notat» av 18. sept. 2019: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I504&tree=2; – også F. Holbek skriver altså H. H. Kielman v. K. også til Bramstedt, men i innledningen til den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, settes det et spørsmålstegn ved dette eiendomsforholdet: se vennligst dér), hvis mor var Marg. von Hatten (1616-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3° i 1630 med Cath. Gude) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich RANTZAUS sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. KIELMANSEGG til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea RANTZAU født Reventlow, en søster av STORKANSLEREN. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf BUCHWALD(T) til GUDUMLUND mor til Frederik von Buchwaldt til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldre til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se nedenfor! Se også ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» under Palle Rosenkrantz’ hustru, Ingeborg Pedersdatter Seefeld (1654-95), som i 1691 ble gift 2° med Diderik Christian Braës til Kokkedal (1660-1748), hvis sønn i 2. ekteskap med Ingeborg Cathrine Lugge (se den kommende genealogi «Spend»), Peder Enevold de Braës (1701 Kokkedal-77 sst.), ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg), hvis bror, nemlig, var Peder Mathias von Buchwald (1717-53 Gudumlund) (mor: Anne Rosenlund!), som ble far til ovennevnte Fr. v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (hvis svigermor var Edele Dor. de Scheel) i ekteskap med Ida  (Idalia) Ilsebe (Elsebe) Ludvigsdatter v. Bassewitz (1729-1802), datter av Ludolph (= Ludvig) Friedrich von BASSEWITZ (mor: Sabina Elisabeth v. Bülow) og Magdalene Sybille (også født) v. Bassewitz (ca. 1690-ca. 1740) (mormor: Ilsabe v. Oertzen!). 🔻NB 1: Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronesse von Kielmannseggs kjøp av Vandlinggård – og død samme år – i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla Baltzer, en datter av ridefogd på Tåsinge, JOACHIM ERNST BALTZARN (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte en søknad om freds- og leidebrev til kongen, Frederik III, for den danske adelsmann Jens HVASS) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria Jørgensen, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm PIPER: se genealogi «Løwencron (Piper)»❗️🔻NB 2: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche von Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg) etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722, det samme år, som hun ble gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-GLÜCKSBURG (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von AICHELBERG (1674-1762): se her langt nedenfor (hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales [og dennes søster, som ble gift med D.C. Aichelbergs sønn!), men se særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg-genealogi og om de Reventlows etc.)❗️
      • Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn – i Kolding – skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte – felles – barnet til Hans Scheel og Else Hartmann, nemlig Thomas Brodersen (RISBRICH) (1600-65), hvis tilknytning til HERTUG ULRIK, Holger Rosenkrantz den lærde og Henning WALKENDORFF til Glorup (lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz): se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Larsen:1965, både bd. I og II❗️Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med fete typer): «I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, …». – Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) Hans SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskap. Han var en sønn av Peder Conradi[5],  hoffprest på Sønderborg slott[6] (❗️jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter Bang (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas BANG (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else BARTSKÆR (1614-75), dtr. av Diderich Johansen Bartskær (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.), og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter Mette Sophie Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård) var en datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267[7]  (= https://wiberg-net.dk/267-Flemlose.htm) og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle – av samme slekt Schele? Og videre: Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var Monrads svigermor. Søstrene ROSENKRANTZ var døtre av Holger «Den Rige» Rosenkranz og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.) i 1601 ble gift med Ulrik Andersen SANDBERG (1552-1636)[8] (= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Ulrich_Sandberg), sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)❗️Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich BARTSKÆR og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658. Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapittelet «Våpenskjold»; se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at dir. ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor (kursivert skrift ved A.S.) «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse – ved forfatteren – av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Elses søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer)[9]  (= https://www.geni.com/people/Myntmester-Peter-Grüner-d-e/6000000014254464171).🔻NB 1: Thomas Jensen BANGS datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)❗️🔻NB 2: Didrik Johansen BARTSKÆR (BARTSKIER) og Magdalene (Helene) Helmersdatter RHODE hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen Riber el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich PAULLI, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina PAPCK: se Burenius (utdypende artikkel)! (Simon PAULLI d.y. hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob FABRICIUS og Margaretha MYLIUS el. Møller, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich PAULLI [1637 Rostock-1704], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne PAULLI [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann von Wasmer [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. WASMER [1627-1705] og Margaretha Bruhn [1651-76].) 🔻NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian CLEMENTIN[10] (= https://wiberg-net.dk/1132-Saeby-H.htm) Hans (Johan) Clemensen Bartskær (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst.[11] (=  https://wiberg-net.dk/1054-55-Slagelse.Mik.htm#JohanBartsker) som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten WESLING (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig 🔻NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født BANG var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette SØRENSDATTER MATHIESEN (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder DORN; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas (se her ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» under Benedicte [Bente] Dorothea Giords [1686-1742] [~ i Cha. i 1704 med Hans Heinrich Scheel], det 1. NB merket med rød trekant!) ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feridin (Feriden) (+ 1724) (🦋som i sitt ekteskap med Else Marie Vind av Gundestrup (1683-1720) [mor: Maren Ovesdatter Bjelke!] hadde en datter Amalia Wilhelmine von Feridin [1701-57], som ble gift med kaptein Bartholomæus von Rummelhoff [1701-56]🦋) ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth Wineken (1712 Bergen-52 Kbh.), dtr. av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, STEN WINEKEN (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdattter! Og Nicolaus WINECKE (+1693) var en bror av myntmester Christian Winecken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria Jürgens (❗️) (1657 Hamburg-1729 Helsingør), en datter av Johan JÜRGENS, «fornem Borger» i København: se Irgens (utdypende artikkel) – og Løwencron (Piper)! 🔻NB 4: Ovennevnte Johan CONRADT (~ 2° 1745 Hedevig Elis. Wineken) og 2. hustru Christiane Margrethe Eberlin von Feriden (+ 1771) hadde en sønn, Georg Emanuel von Conradt-Eberlin (1766-1826), sjøoffiser, som ble gift med Ane Sophie Abildgaard (1769-1844), en datter av Peder Hersleb Pedersen Abildgaard (1727 Røros-99 Kbh.) (~ 1° Ingeborg Berntsdatter Schnabel [1726 Roskilde-56 sst.] og 2. hustru Abelone [Appolone] Marie Gamborg [1742 Hvalsø-1813]). Og denne P. HERSLEB P. ABILDGAARD var en sønn av Peter Jensen Abildgaard (1695 Trondheim-1778 Røros) (mor: Hilleborg Jensdatter Bugge), sogneprest på Røros (også ~ Anna Hiort) og Anne Sophia Christophersdatter Hersleb (1704-45), hvis bror, biskop Jacob Hersleb (1689 Stod-1757) (mor: Sophie Pedersdatter Borch), ble gift med Bolette (Bodild) Hiort (1690 Stenstrup-1767 Kbh.), en datter av Hans Gregersen HIORT og Ellen (Helene) Poulsdatter Boesen, hvis slektskrets (Hiort/Boesen/BRINCK osv.!) det ofte vil kommes inn på i det følgende: se allerede under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X) her nedenfor, men se særlig under Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748) ~ Niels Höegh (Høg), hvis sønn Valdenar Gustav Høg ~ 1760 Bolette Cathrine Brinch, dtr. av Niels Pedersen BRINCK til Tiselholt og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort (mor: Helene Boesen)❗️
      • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning WALKENDORFF til Klingstrup. Gift 1° ca. 1685 med Dorthea Andersdatter Boller (ca. 1650–90) (~ 1° tidligst 1673 med Jacob Eriksen AHRENSBACH [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn (som tok sin mors navn), Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1° Sophie Lauridsdatter RISBRICH [+ 1681]; ~ 2° Anne Jensdatter ROSENBERG [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], dtr. av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde v. Erffa, dtr. av Hans HARTMANN von ERFFA [28. okt. 1551 Rodach-1610 Celle] og 1. hustru Anna v. der Asseburg [ca. 1553-91]). Johann LANGEMACH og Anna WESSLING hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias BURCHARDI (1619 Kiel-79 sst.), hvis datter Ursula Burchardi (1651-96) ~ 1672 Gabriel Henningsen WEDDERKOP (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670); og 2) Catharina Langemach ~ Hans FOLCKERSAHM, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. 2. GANG BLE HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel KELLINGHUSEN (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], dtr. av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas Söbötker (1618-89), og Anna Poggenberg), som – altså Kellinghusen – dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barns ektefeller var: Margrete Maria Kjærumgaard; Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; Hans Bachmann (se Løwencron (Piper)!); Erik VIND Storgaard (hvis families genealogi vil bli behandlet i den kommende genealogi «Spend»!); og:
        • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen GULDBERG (1684-1728) (hvis datter Anne Elisabeth Guldberg [1728 Nyborg-59 Jelling, Tørrild, Vejle] ~ 1750 med sogneprest i Jelling, Poul Pedersen Wedel [1724-82]); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller CARSTENSEN [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], dtr. av Peder Carstensen og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], dtr. av Laurids BRODERSEN RISBRICH og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe LEMMING ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning STÆHR ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie STÆHR ble mor til dikteren Holger Drachmann [1846-1908], hvis 3. hustru [1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917].) 🔻NB1: Ovennevnte Anna Søbøtker født POGGENBERG (+ 1710) hadde en bror, Friedrich Poggenberg (1639 Bremervörde-79), som fra 1655 sto i dronning Sophie Amalies tjeneste, og som 1658 var tollforvalter i Kbh., 1668 kgl. kammertjener, og som endelig ble inspektør over det kgl. Salthandelskompaniet. Han ble 1. gang gift med en kjøpmannsdatter av Hamburg, Anna Maria Roland (+ 1668), dronning Sophie Amalies kammerpike, og 2. gang i 1669 med Helene «Hagen», dtr. av kjøpmann og overformynder Hans Haagensen (+ 1655) og (~ 1632) Margrethe Badskier (Bartskær) (1613-79), dtr. av Didrik Johansen BARTSKÆR og Lene (Helene/Magdalene) Helmersdatter Rhode (også ~ Rasmus Casparsen Bartholin!): se Barskjær-omtale her ovenfor❗️ Datteren av dette 2. ekteskap, Margrethe Poggenberg (1670 Kbh.-), ble gift i 1691 med Paulus Hals adlet von Moth (1668 Kbh.-1700): se genealogi «Spend»! 🔻NB 2: Med ovennevnte Andreas SØBØTKER hadde Anna Poggenberg flere barn, bl.a. Magdalene Søbøtker (~ 2. gang i 1699 med Hans Georg Schröder til Skaftelevgård [+ 1706]), som i 1683 ble gift med kgl. stutmester Jürgen Heinrich Flügge, hvis sannsynlige datter (ifølge slekten Liimes stamtavleforfatter H. Friis-Petersen) var Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), som i 1716 i Kbh. ble gift med magister Johannes Liime (1685-1763), 1714 sogneprest til Himmelev og prest til Roskilde adelige jomfrukloster 1717, en sønn av Hans Madsen LIIME (ca. 1646-1704), sogneprest til Middelfart og Kauslunde og (~ 1674 i Odense) Karen Jørgensdatter Thaulow (Taulov) (1655-1735) og altså en eldre bror av Elisabeth Margrethe Liime (Lihme) (1683-1763) (~ 2. gang med Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722], sogneprest til Fjelsted og Harndrup), som i 1727 ble gift 1. gang med Elias Brinck (1690-1767), sogneprest til Søndersø, prost i Skovs herred, en yngre bror av kanselliassessor Niels Pedersen BRINCK til TISELHOLT, som omtales her nedenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657–168X) og under Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69) (mor: Anne Dorte Scheel), som 2. gang i 1769 ble gift med Bolette Cath. Brinch av Tiselholt, dtr. av kanselliassessor BRINCK: Se mere om slekten Brinck i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932❗️
        • Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), dtr. av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL (1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich FLINDT (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter Christine Ottilia Pauline v. Munthe af Morgenstierne ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich Flindt (ROSTOCK-1689 Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter Bergeshagen (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676 . Hennes 1. mann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen From (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine FROM (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel Wichmann, arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus Rasmussen (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie Tuxen og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene SCHEEL): se nedenfor❗️ 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde både Henrich og Anna FLINDT en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian Pontoppidan (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophie SPEND: se den kommende genealogi «Spend»❗️
        • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob LERCHE: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von STÖCKEN (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. STÖCKEN (1660-), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. LENTHE til SARLHAUSEN (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor von Lent(h)e og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), dtr. av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von HATTEN (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus GUDE, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern (se  Sibbern). Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg), som først var håndskriver hos GERT RANTZAU og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans sønn Heinrich von Stöcken (1631-81) ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. Hatten og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, samme år som han døde og bare få år etter datteren Abigael Marie von Stöckens ekteskap i 1678 med OVERRENTEMESTER Peder von Brandt; og hans yngre sønn, Christian von Stöcken (1633-84), ble i 1666 hoffprest og superintendent i Eutin, 1674 dr. theol. i Kiel og 1677 prost i Rendsburg, før han i 1678 ble generalsuperintendent i Slesvig og Holsten. Han ble 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave (1621-82) (~ 1653 Bernhard Lösebeck [+ 1655], prest i Trittau) og 2. gang i 1684 i Rendsburg med Ida Walter, dtr. av oberst og kommandant i Tønning (1646) og kommandant i Wismar (1675) samt (1676) kommanderende general i Hertugdømmene, Hans WALTER (1618 Slesvig by-14. juli 1677 Lund, etter å ha blitt dødelig såret under slaget ved Landskrona, begravet i Wismar) og Dorothea Hecklauer (1633 Slesvig-69). 🔻NB 1: Christian von Stöcken (von Stökken) (1633-84) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Stökken):Og se også: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27325&tree=2. Her er det viktig å være klar over, at Finn Holbek bare oppfører 3 av 12 barn,   og altså ikke datteren Anna Sophie WALTER (1657-1679), som i 1678 ble gift med – for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1928, artikkelen «Walter», s. 151 (fete typer ved A.S.) – «Hofprædikant hos Enkedronning Sophie Amalie, Provst for grevskabet Rantzau [!] Andreas Schwesinger von Cronhelm, f. 26 Jan. 1640 + 25 Maj 1695 i Hamborg»❗️Se genealogi «Burenius» – og se her i stamtavlen nedenfor under Georg Heinrich von Scheel (1706-57)! Holbek viderebringer dessuten den feil i DAA, at generalmajor Hans WALTERS hustru, Dorothea Hecklauer, var en datter av amtsforv. Johan HECKLAUER og Sophie «Valius», da Sophie nemlig het LÆLIUS: se den kommende oversikt «Spend»! Og heller ikke den eldste datteren Marie Elisabeth WALTER nevner Holbek. Hun ble født o. 1648 i Tønningen, som nevnt under neste NB. (Og her begår DAA den merkelige feil, at hennes ektemann, Johan VOGT, kalles «Justus» Vogt og bare det! Aldri har det blitt foretatt rettelser av DAAs Walter-stamtavle av 1928!) Det kan forresten understrekes, at Frederik Walter (1649-1718 Københavns Slot) (DAA s. 151; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «fulgte med den 1659 i Nyborg fødte Greve Hans Carl von Königsmarck [🦋se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Karl_von_Königsmarck; – grevens søster, Maria Aurora grevinne v. Königsmarck, var elskerinnen til Friedrich August I. von Sachsen genannt August der Starke {1670 Dresden  -1733 Warzawa}, hvis mor var prinsesse Anna Sophie von Dänemark und Norwegen, kong Frederik IIIs eldste datter🦋til Nederlandene, Frankrig og Italien, immatr. 1668 i Padua, var 1669 i Rom, stud. 1671 i Leyden, deltog 1677 med Königsmark i Malteserriddernes Kampe mot Tyrkerne paa Malta, 1678 dansk Hofjunker,  1698 [❗️montro trykkfeil for 1689? Gyldenløve var nemlig i Thüringen 1688-1690 for sin utdannelses skyld] Hofmester for Christian Gyldenløve paa dennes Udenlandsreise, 1691 [❗️] Kammerjunker hos Prins Frederik, 1694 Hofmester hos Markgreven af Brandenborgs Søn, 1701 Etatsraad og hvid Ridder, 1702 Overhofmester hos Dronning Louise, hos Prins Christian, ledsagede Kongen til Italien 1708-09; 1710 Geheimeraad».  🔻NB 2: Fr. Gerhard von Stöcken, Maren Lemmings svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født von Lente. Men bemerk også, at general WALTERS eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann (eller Hans – og også Justus og/eller Peter?) VOGT (v. Voogt) (6. januar 1621 Christiania-8. juni 1679 sst.), kommandant i Krempe, hvis dtr. Anna Marg. «v. Voogten» (1678-1748) ble gift med general Patroclus von Römeling (1662 Groningen-1736 Cha.), hvis sønn, Hans Heinrich v. RØMELING (1706-1753, admiral og geheimestatsminister, ble gift i 1743 med Edele Dorothea de Scheel (1718-1782): se nedenfor (og nevnt her ovenfor også; hun var en søster av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel). 🔻NB 3: Fr. v. LENTES bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe von Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. von Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim von Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve v. HOLSTEIN og Cath. Christine Detlevsdatter Reventlow, en søster av Conrad, storkansleren!
          • Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebeth Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), en datter av Gabriel Ferdinand MILAN (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 1° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [1717-74]) og 2. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling! 🔻NB 1: Elsebeth (Elis.) Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-76 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter FLOOR, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Lusie Flensburg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth FLOOR 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik Lemming (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke Floors datter med SEBBELOW (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. SCHMIEGELOW (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) Frigast, hvis datter Johanne Elis. FRIGAST (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto RINGBERG (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»[12] {= https://nbl.snl.no/Jens_Henrik_Nordlie}] -1922)[13] (= https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/sog-i-indtastede-kilder#/post/17-1623499) (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, dtr. av Andreas THORKILDSEN og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina Grønvold (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy Scheel, dtr. av minister Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove RINGBERGS datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96)[14] (= https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie) samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert STEPHANSON og Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! 🔻NB 2: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det finnes lenke til under ref. 14 (= https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie), og med kommentarer av Axel Scheel (se under «Kommenter (24)» helt nederst i artikkelen, hvor det altså finnes 24 kommentarer [under mitt siste besøk på denne SNL-artikkelen den 1. des. 2019]!), en artikkel med kommentarer, som bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor – under «Litteratur» – til Hambro:1947. (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var etter opplysninger lagt ut på nettet en datter av Johan Christopher BERTELSEN og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død R. V. RÖMELING giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal, [1736 Larvik-75 sst.], datter av Wilhelm de ULRICHSDAL [og Susanne Catharine Erlund], en sønn av Ulrik Fr. Gyldenløve og Maria Olsdatter Meng): se  https://www.geni.com/people/Ulrikke-Eleonora-de-Ulrichsdal/6000000015412152302  ❗️ 🔻NB 3: Både Jens Henrik NORDLIE og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen og Ivar Kraglunds og min egen artikkel i Store norske leksikon:  https://snl.no/Rolf_Rynning_Eriksen, hvor det særlig vises til kommentarene! Se også nedenfor under sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter Lilli Scheel,  som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan ERIKSENS mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
      • Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea  Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de LØVENDAHL og grevinne av SAMSØE til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77) og mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). Og Ida Dorothea BURENEAS bror var Johan Rudolf Burenæus (+ 1682), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) ble far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. I sitt 1. ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf Burenæus flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (begr. 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN) etter å ha vært gift 2. gang med borgermester Christian Reichus (REICH), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN Tuxen (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718), hvis søster, Sophie Amalie Tuxen, i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans RASMUSSEN ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene SCHEEL, eldste datter av gartneren (etc.), Joachim Scheel her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av, at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster, Wibecke Christiane Hiort (1694-), ble gift ca. 1725 med Niels Pedersen Brinck (1687 [ikke 1692]-1755) 1740 (neppe 1743) til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt, amtsskriver i Holbæk (se om Brincks yngre bror, presten Elias BRINCK, i genealogi «Burenius», under «Litteratur», Buek:1840, det 2. NB merket med rød trekant), herredsfogd i Sunds og Gudme herreder og kancelliassessor, enkemann etter Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), som han hadde giftet seg med i 1716. Hun, presten Brincks 1. hustru, var en datter av Kresten Jørgensen, herredsfogd i Sunds- og Gudme hdr., som bodde i Høje, og 1. hustru Maren Mortensdatter. Og i dette 1. ekteskapet fikk de to, presten BRINCK og Maren MORTENSDATTER,  datteren Marie Elisabeth Brinch (1720-), som ble gift på Tiselholt med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), herredsfogd Sunds- og Gudme hrd. Og av 2. ekteskap hadde Elias BRINCK en datter Bolette Cath. Brinch (+ 1769), som i 1760 ble gift med Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69) i dennes første ekteskap: se ovenfor (HØGS mor var Anne Dorte Scheel), og en datter, Ellen Dorthea Brinck (1727-86), som i 1749 ble gift med Niels Christian Bendz (1711-78), sogneprest i Rønninge og Rolsted i Fyen 1748, hvis sønn Niels Brinck Bendz døde som barn, men det neste barnet (av ialt 10), Lauritz Martin Bendz (1751 Rønninge-1824), ble borgermester i Odense (etc.) og ~ 1° i 1777 med Elisabeth Hedevig Aagaard (1757 Saaby prestegård-93), en datter av Jens AAGAARD (1714-62), sogneprest i Saaby og Kidserup, og Helene Marie Laurberg (+ 1758): se den kommende genealogi «Spend»❗️; ~ 2° i 1794 med Regine Christence Bang (1772 Lethraborg-), dtr. av justisråd og amtsforvalter Jacob BANG i Odense (1739-97) (~ 1° 1763 Regine Marie Hagendahl; ~ 3° 1774 Johanne Walther)  og 2. hustru (~ 1769) Henrikke Dorethea Caroline Mynster (Münster) (1739-74). (Se mere om Tiselholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Bemerk også at ovennevnte Niels Christian Bendz [1711-78], sønn av Laurits Nielsen BENDZ [1675 Årslevgård-1743 Flødstrup, Vindinge, Svendborg] og [~ 1704] Pernille Christiansdatter Mølmark [1680 Faaborg-1761 Rønninge], var en bror av Morten Bendz [+1772], som i 1745 ble gift med Sophie Caroline Møller [1723-98], hvis datter, Else Kirstine BENDZ [1746-1816], i ekteskap med Lars Rasmussen Fog [1745 Stenstrup-1818 sst.] ble svigermor til toll- og konsumtionsinsp. i Kbh., Hans Muus [1758 Kerteminde-1841 Kbh.], hvis sønnesønns sønn, Kai BRUUN MUUS [1877 Odense-15. juni 1940] i 1903 ble gift med Agnete Zahle [1877 Kbh.-1963], søster av den danske sendemann i Berlin, Herluf ZAHLE, som bl.a. omtales her nedenfor og i genealogi «Egeberg»)! Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter Bager (av den kjente Odense-slekt), vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde ett barn, Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-1746), som ble gift med Matthias THESTRUP (1649-1721), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C.M. SCHEEL her ovenfor)❗️ 🔻NB: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen Carstens var godsets fogd [15] (=    http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/ulriksholm).
    2. Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), 1659 «Fattig Nadelmager  i Fiolstræde, Kbh.», men betegnes etter stormen på hovedstaden som «Prins Christians Urtegårdsmand» og er da ikke lenger fattig, men «eier et hus i Hellig Gejstes Stræde og har bygget hus på en tomt han eier i Klerkegade, opp mot Kongens Have og har et gartneri ‘mod Østerport’» (Scheel:2011, s. 1.7), 1667-75 gartner på Koldinghus slott, 1681 vollinspektør (vollmester) ved Københavns voller (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Københavns_voller) og Citadellet Frederikshavn (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kastellet). Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), dtr. av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). 🔻NB 1: Ovenfor er omtalt Catharina LANGEMACHS foreldre Johann Langemach og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus CORNAP (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes LANGEMACH (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine Giese, dtr. av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN NOVOCHEN og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie Hausmann ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). 🔻NB 2: Videre var Marcus HANE sannsynligvis en sønn av Balthasar Hane, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina Horstmann (1573-1619): allerede hér – ja, for alle disse nylig nevnte personer, hvis navn er skrevet med fete typer/blokkbokstaver – kan det vises til artikkelen om familien Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim GIESE og Elis. HANES svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida LANGEMAACK, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel WEDDERKOP, som etter Idas død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula BURCHARDI, hvis mor, Anna LANGEMACH, var en helsøster av Cath. Langemach ~ Hans Folckersahm: se ovenfor❗️🔻NB 3: Bemerkes kan også, at Mathias BURCHARDI var en sønn av Antonius BUCHardi (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula MATZEN (1590–1661), en ætling av HANS SCHELE (+ 1460), BORGERMESTER i KIEL, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I og visse rådmannsslekter i Kiel❗️Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, JOHANNES SCHELE (+ 1439), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein (Holsten), som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning.
      • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich von Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans RASMUSSEN, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 – og allerede i 1652 hadde blitt kancelliforvalter❗️Hans RASMUSSENS bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se DBL[16] [= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Severin_Rasmussen]) (ca. 1655-1727), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011, s. 2.7f; – s. 2.8 (fete typer ved A.S.): «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., – da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. – Overjegermester von HAHNS 2. hustrumor til storkanslerinnen – var Sidsel Kaas (1645-67), hvis halvsøster, Else Kaas (Sparre-K.) (1654-1729, begr. 8. nov. i Moss), var den 2. hustru (~ omkr. 1700) til  generalmajor Fran(t)z Wilhelm von FOLCKERSAHM[17] (= https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270) (Folchersahm/Fölckersam) (1649-1713) til Evje-godset, som i desember 1703 ble overdratt ham av GIORD ANDERSEN, som selv hadde kjøpt det i mai samme år! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor – og se litteraturlisten nedenfor under Dalgård:2005, hvor også mere om Folckersahms 1. hustru, Edel Sophia Maria von Marschalck til EVJE (1663-94), en datter av Johan Frederik v. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1613 på Bremervörde-97 Bergenhus) og (~ 1653 på Københavns slott) dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 Elingård-98 Kbh.), en datter av kansleren i Norge, Jens BJELKE, og (~ 1610) Sophie Henriksdatter Brockenhuus (se  https://nbl.snl.no/Jens_Bjelke og bemerk dessuten, at også Dorothea og Arent Krag nedstammet fra en av de «Axelsønnene» av slekten Thott, som nevnes i ovennevnte NBL-artikkel om Jens Bjelke av Terje Bratberg; bemerk også, at Bjelke etter studier ved universitetene i Rostock [imm. 1600], Leipzig og Leyden, ble sekretær i Det danske kanselli i 1605). – Ifølge Anker:1885, s. 90, ble ikke Frantz Wilhelm v. Folckersahm generalmajor før den 17. oktober 1710, så derfor er det kun fru Else Folckersahm (født Kaas) som med rette kan kalles «generalmajorinne» eller være identisk med den portretterte «generalmajorinne Folchersahm». 🔻NB 1: Johan Frederik v. MARSCHALCK var 1640 hoffjunker, 164X kannik i Lübeck (!), 1652 naturalisert som dansk adel, 1660 forlent med Marie Kirkes prosti og Rakkestad len, 1662-69 amtmann i Bratsberg, 1669 befalingsmann på Bergenhus og vicekansler i Norge, 1673 hvit ridder og 1674 den siste kansler i Norge og geheimeråd, assessor i statskollegiet og høyesterett. 🔻NB2: Hans datter Edel Sophia Maria v. MARSCHALCKS søster, Judith(e) Augusta von Marschalck (+ 1729), dronning Charlotte Amalies hoffjomfru 1670, ble i 1688 gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (+1703), hvis dattersønn, Christian Rudolph Philip baron GERSDORFF til herskapet Marselisborg (1723-1800), ble gift i 1751 med Dorothea Øllegaard ROSENKRANTZ (1723-86 Marselisborg), hvis helsøster Nicoline Rosenkrantz ~ 1749 Fr. Ch. lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØE (1722-78) osv.: se ovenfor under genealogi «Rosenkrantz»❗️Forøvrig sees alle Jens Bjelkes barn med ektefeller her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_Bjelke
      • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. 🔻NB: Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust[18] (= http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm), amtsskriver [senere – 1672-86 – borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» Bemerk her særlig H. Rantzau og Ul. Sandberg❗️ (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.)
      • Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde, som kan ha vært identisk med Dorthe Margrethe Giedde, en datter av Christian GIEDDE, 1678-82 amtmann på Bornholm, og Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne! At dette kan være tilfelle, underbygges av at Niels Høegh i dette sitt første ekteskap hadde en sønn, Thomas Høg, og datteren Anne Dorthea Høegh [Høg] [1697 Kbh.-1722 sst.], som i 1717 ble gift med Ole Hansen Aagaard [1689-1748], hørkremmer [~ 2° Anna Lisbeth Hansdatter Tvede {1708-47}], hvis sønn med A.D. HØEGH, Peter Andreas OLSEN AAGAARD [1718-79], ble gift med Sophie Magdalene Jacobsdatter Heerfordt [1726-81], dtr. av Jacob Christofer HEERFORDT [1698-1741] og Anna Elisabeth Didriksdatter Grubbe [1695-1732], nemlig en datter av Didrik LARSEN GRUBBE [1656-1702] og  Anne Elisabeth Holgersdatter Vind [1666-1727], dtr. av Holger VIND og Margrethe Ovesdatter Giedde [1630-1706]), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard. 🔻NB 1: Anne Elisabeth VINDS bror, Erik Vind til Øllingsøgaard (ca. 1672-1704) ble i 1695 gift med Edel Urne Mund (1674-ca. 1730), dtr. av Niels MUND og Birgitte Marie Steensen og etter Vinds tidlige død gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard (+ 6. mai 1714) (se genealogi «Spend» samt «Treschow»-oversikt [med Vind-genealogi!] og 3. gang i 1715 med Georg Rudolph Müller til Øllingsø (+ 1733), en sønn av Jens Jørgensen MØLLER (+ etter 1637) (og Dorothea Christine Bertelsdatter [+ etter 1690, Majbøllegård, Als Sønder, Sønderborg]), sønn av Jørgen Jørgensen Falster (1601-1663) og (~ 1637) Barbara Nielsdatter Mule (av Odense) (1616-1703 Odense), dtr. av Niels MULE av Nislevgaard (+ 1616 Besser, Samsø, Holbæk) (mor: Mette Lauridsdatter Kotte!) og (~ 1604 i Kbh.) Barbara Mikkelsdatter Møller (begr. i St. Knuds k. i Odense), dtr. av Mikkel MØLLER og Birgitte Jørgensdatter. 🔻NB 2: Erik VIND og Edel URNE MUNDS yngste barn, Margrethe Maria Vind (ca. 1699 Øllingsøe gods, Græshave, Lollands Sønder, Maribo-1766) ble gift 3 ganger: ~ 1° Johann Mathias Toppel; ~ 2° i 1730 med Hans Paludan; ~ 3° i 1735 i Græshave kirke med Palæmon LAURBJERG til Klitgaard: se den kommende genealogi «Spend»❗️
        • Valdemar (Woldemar) Gustav Høg (ca. 1708-69), regimentskvartermester (se https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&id_nr=40673&sort=e&vis=2&navn=Brinch+Bolette+Cathrine) ~ 1° i 1743 Magd. Terkelsen; ~ 2° i 1760 Bolette Cathrine Brinch (+ 1769), dtr. av ovennevnte kancelliråd Niels PEDERSEN BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane HIORT, dtr. av Hans Gregersen Hiort og Helene BOESEN, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson), i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter, Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40), i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines LEMMING (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre Scheel av Tiselholt! Disse brødre Lemming hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til ØRSLEV KLOSTER (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen Knudsens mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob LERCHE gift med Apelone Hansdatter Lange fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina HENSKY, hvis mor var Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forbindelse med Giord Andersen (1651–1720) i Christiania❗️Karen og Jacob LERCHES foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE, antagelig en datter av JACOB Madsen Lerche (ca. 1590-1658), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob LERCHE var en halvbror av sogneprest og prost i Nysted, Knud Madsen Lerche (1593-1666), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), dtr. av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius BATTUS, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen SCHEELS hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob LERCHE og Sophie BATE). Se forøvrig genealogi «Conradi», da ovennevnte Wibecke Christiane HIORT hadde en bror, Povel Hansen Hiort(h), hvis datterdatter Anna Margrethe Boy(e) ble gift i Akershus slottsmenighet i 1802 med overkrigskommissær og skattefogd i Christiania, Johan David Conradi (1775-1822).
        • Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark, som i 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
          • Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal, Andreas Holm  (1736-1801), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen: se Lasson. Eller bedre: se genealogi «Lasson».
          • Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias Jantzen til Ørumgård, en sønn av postmester og rådmann i Nyborg Abraham JANTZEN og Anna Susanne Rosbach, dtr. av Christian ROSBACH og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt her nedenfor.
      • Joachim Ernst Scheel (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel❗️Her plassert foran sin eldre bror:
      • Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, starten på en aktiv karriere. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «…og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.»[19] Da han den 16. april 1727 ble utnevnt til Hvid Ridder og hans våpen ble hengt opp i RidderkapelletFrederiksborg Slotskirke (se http://kongehuset.dk/historiske-samlinger/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel) var det med symbolet «Pededentim» – «for for fot» på latin, dvs. skritt for skritt, «skynde seg langsomt»/vandre (forsiktig som en slange?) – og med den hamburgske patrisierslekt Scheles slangevåpen. Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752). Hun var en datter av Christiania-skipsreder Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders SANDBERG [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet i «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» – eller bedre: i genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommerne gjerne skrev navnet). Stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren.
        • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) PIPERs våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper).
        • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth (Elsabe) Dorothea von Lützow (1716-1790 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie, dtr. av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth von Staffhorst) og Beata (Beathe) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige, dtr. av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg samt enke etter kaptein Wilhelm von Wersabe (Wersebe), som falt 11. sept. 1709 ved Malplaquet: se Beata Elisabeth von ENGELS 1. ekteskap her: https://books.google.no/books?id=4NxDAAAAcAAJ&pg=PA227&lpg=PA227&dq=gowensiek&source=bl&ots=Xy-K51ZYGQ&sig=ACfU3U0aQCX04ITqj2HKB3NQ26ohWPHIqA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjFzqzZhLXjAhWDlosKHXx-CogQ6AEwAnoECAYQAQ#v=onepage&q=gowensiek&f=false. (Oberst Fr. W. v. LÜTZOWS farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg [1609-70], en datter av Christoph Johann v. d. ASSEBURG til Ampfurth og Eggenstedt [1580 Braunschweig-1651] [og Elisabeth von Münchhausen], som var en fetter av Kunigunde von Erffa [mor: Anna v. der Asseburg], som ble gift med dr. jur., prof. i Leipzig og kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig], hvis datterdatter Catharina Langemach var ovennevnte Joachim SCHEELS svigermor! Her kan også nevnes, at Elis. Dor. Scheel født v. LÜTZOWS søster, Christine Charlotte von Lützow [1719-80] ble gift i Hamburg i 1744 med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm [1709-57]: jfr. genealogi «Burenius»: Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm [3. juli 1667-1729] ~ 1° 1694 Dorothea Lydia [Sophie?] Corfey [+1704], hvis helsøster Marg. Korfey [Corfey/Corvey] ~ 2° 21. juni 1687 med kurfyrstelig saksisk sendemann ved det danske hoff, kaptein Friedrich Spen[d]er [Spend] til Hoi[er]sbüttel [Hoyersbüttel] ved Hamburg: se også litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Giessing:1779-86 og den kommende genealogi «Spend»❗️) Nevnes kan også, at Georg (Giord) Heinrich v.  SCHEELS ovennevnte svigermor, Beata Elisabeth von ENGEL, var en søster av Magdalena Sabina von Engel, som var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt i slaget ved Speyerbach, oberstløytnant. For Giord He(i)nrich Scheel sto bl.a. Christopher Joachim GIESE til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie LIIME (1670-1707) (se den kommende genealogi «Spend» óg genealogi «Burenius» under «Litteratur», Friis-Petersen:1932 om slekten Liime!) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og – særlig – Irgens (utdypende artikkel). – eller bedre: se genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Irgens» under hiddengenealogy.axelscheel.net! Han, amtmann Giese, var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene Schønbach var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium, som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt).
          • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel), som i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling og i 1791 med Albertine Sophie Dorothea Necker ble stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland: se Danmarks Adels Aarbog 1946, hvor det finnes opplysninger om denne gren av slekten samt flere portretter).
          • Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med Jørgen v. SCHOW (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth STAMPE CHRISTENSEN, hvis mor, Elisabeth STAMPE, var en dtr. av presten til Hammer i Aalborg stift, Henrich Jensen STAMPE, og Elsebeth Jacobsdatter MUMME: se den kommende genealogi «Spend»), kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. 8 barn, hvorav:
            • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen, sønn av Hans Edward v. HOFF (mor: Maria Margrethe Londemann de Rosencrone) og Cathrine Koppe.
            • Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. BÜLOW til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 DRESDEN-91 sst.).
          • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre.  Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), dtr. av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), dtr. av Conrad Heinrich REIMERS, insp.  Heiligenstedten. 🔻NB: Regjeringsadvokatens helbror, landstallmester Friedrich Peter Anton Wibel (1735-96), ble i 1780 adlet von Wibelsheim og ble i ekteskap med Elsabe Magd. Otte (1751-81) svigerfar til Adam Gottlob Detlev greve Moltke til Nör (1765 Odense-1843 Lübeck), som i kjølvannet av den franske revolusjon brydde seg lite om adel, hvorfor hans bestefar utelukket ham som arving til grevskapet Bregentved: se genealogi «Moltke»! 
            • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig. 🔻NB 1: Hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i genealogi «Aall», litteraturlisten, Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinh. friherre Klingspor 1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor   og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F.C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans  helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om Gössels slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både   https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957  (🦋som ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel [Gössel], som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [❗️]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern🦋) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»❗️Dessuten kan nevnes at Johan Martin GÖSSEL til Stubbe var ~ 2° Marie Elisabeth Heldt og ~ 1° i 1716 med Anna Christina Schreiber (+ 1718), datter av Gabriel SCHREIBER (1661 Rendsburg-1722) (mor: Elisabeth Hennings [1638-76]), advokat ved overretten på Gottorp og 1710 fyrstelig etatsråd, og (~ 1691) Anna Christina Axen (1672-1749). Deres sønner Carl Fr. SCHREIBER (~ 1739 Friderike Amalie Niemann [+ 1743]) og Gabriel SCHREIBER (1709-63) (~ 1739 Marie Elisabeth Jügert [1723-71]❗️) ble begge adlet Schreiber von Cronstern i 1760. Se http://freepages.rootsweb.com/~corpusnobiliorum/genealogy/schreibe.html. 🔻NB 2: Ovennevte Johan Martin GÖSSEL til Stubbes 3. hustru, Marg. Elis. von Laurence (+ 1767), var en datter av Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck og Marg. Elis. Gerdes (Gardes), datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Gerdes), 1625 rådsherre i Lübeck og 1627 borgermester (~ 1° Gertrud Wedemhof), og antagelig 2. hustru Marg. Junge, en datter av den gottorpske kansler Nicolaus JUNGE❗️Marg. Elis. GERDES søster (evt. halvsøster) var Kath. Gerdes (+ før 1660), som ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (Schenkenberg) (+ 1695) og gift 2. gang med Abel Magd. v. Plessen, hvis mor var Anna v. Rantzau av Salzau: se mere om disse personers genealogi ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971, det 3. og 4. NB merket med rød trekant❗️
            • Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874)[20] (=   https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele), 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), dtr. av plantasjeeier Abraham MARKOE og Fatera, en fri kvinne av afrikansk opprinnelse, hvis mor, KARETA, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811. – De to følgende våpen er (øverst) det våpen, som ble malt i 1996 av Olof Kälde da president Walter Scheel i forbundsrepublikken Tyskland ble utnevnt den 6. mars 1979 på Stocholms Slott til ridder av Kungliga Serafimerorden (han mottok ordenen ved kong Carl XVI Gustafs statsbesøk i Tyskland) og (nederst) det våpen, som ble malt i 1862 av C.G. Sjöblom (dødsdag «tillmalt 1874» av Carl Högberg) da utenriksminister Ludvig (Ludwig) Nicolaus von Scheele den 20. sept. 1856 på Stockholms Slott ble utnevnt til ridder av samme orden. Den tyske presidents våpen er identisk med det våpen, som genealogen og Schele-forskeren Max Scheele (1907-1987) har laget som et våpen for alle medlemmene av den vidt utbredte slekt Schele. Hesten er – med forandrede farger – den såkalte Sachsenross (se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sachsenross) og bumerket: se for begge figurer den nærmere beskrivelse i den alminnelige litteraturliste under Scheele:1987, hvor også omtale av et fotografi – «Treffen im Hause von Max Scheele» – av president Walter Scheel (1919-2016) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Walter_Scheel), fru Johanna Scheele født Freitag (1908-1984) og Max Scheele (1907-1987). – Begge Serafimer-våpen her straks nedenfor er hentet fra Per Nordenvall: «Kungliga Serafimerorden 1748–1998» (Stockholm 1998):
              • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff [1811-64].»
        • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frogner_Hovedgårdgeneralmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von BRÜGGEMANN (BRÜGMANN) (1677-1736) til ULRIKSHOLM og ØSTERGÅRD på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian GYLDENLØVEs andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754) ifølge den problematiske (ufattelige) stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog. Se nemlig lenke nedenfor under «Litteratur» til Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel)). Catharina Christine von Brüggemann var oppkalt etter mors tante Arnold (dvs. Karen – kortform for Catharina! – Tønsberg, som var gift med feltmarskall Hans Jacob von Arnold) og mormor (dvs. Kirstine/Christine Elisabeth Tønsberg, som var gift med Arent Krag, og som var en søster av Karen), og, som C.F. Scheel opplyser om i sin slektsbok s. 9.11-b, født den 22.  aug. og døpt den 29.  aug. 1725: «Baaren af Obr.Lieutn.Kaas’ hustru [nemlig Anna Vind v. der Kuhla!] paa Boltinggaard. Faddere: Obriste Fineck og hans Frue paa Dallund og Obr. L.  Kaas. [SCH02, skriv fra Kjølstrup præstegd. 1868]»: se om G.D. von Fine(c)ken til Dallund her:   https://gedbas.genealogy.net/person/show/1181466175  (og 🔻NB: Günther Dietrich von Fine[c]ke(n) til Dallund [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Finecke_(Adelsgeschlecht)] var en sønn av Ernst Friedrich v. FINE[C]KE [og Ursula v. Stralendorff], hvis søster Catharina Dorothea v. Fine(c)ke i ekteskap med Joachim Friedrich v. Grabow ble far til den Rudolph Günther v. GRABOW til ÅGÅRD, som ble gift med Helwig Barbara v. Rantzau , hvis datter Marsille v. GRABOW ble gift med Christian Albert v. Massow og hvis sønn Franz Christop[er] von GRABOW [~ Helle Margaretha v. Rantzau] i 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og Catharine Christine v. Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm SCHEEL [1763-1810]: se under ham her nedenfor❗️) – Se om de fleste av disse personene i hoved- eller spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Og se om Boltinggaard her: http://slektenkaas.com/emne/Boltinggaard. Se også om slektene von Grabow og v. Rantzau i litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» ovenfor, nemlig under Danmarks Adels Aarbog:1930 («Rantzau»). – 4 barn (i utvalg) merket med et rødt kryss:
          • ❌ Hans Heinrich Scheel (1746–1813), som 1778-87 eide og drev Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt i 1790; prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss; eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), dtr. av Jens CLAUSEN SCHOW (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch, og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams.
            • Hans Jacob (III) v. Scheel (1779–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 med Anna Rebecca Elisabeth Sandberg (1788 Kbh.-1855 Lendemark, Præstø amt, Møn), dtr. av «extra» skriver i hoff- og stadsretten, prokurator Christian HØGH (!) SANDBERG (1757-) og Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege, Møn), dtr. av Thomas LARSEN BORUP (1726-70), boktrykker i København, og Rebecca Buch (1735 Kbh.-44 sst.) (~ 2° Johan Rudolph Thiele [1736 Lippe i Westphalen-1815 Kbh.), boktrykker og forlegger i Kbh. [~ 2° Anna Louise Falchenberg + 1785; ~ 3° Anna Koed de Hemmer født 1758 i Lyngby, + 1812 i Kbh.]). Ch. Høgh Sandberg var en sønn av Hans CHRISTENSEN SANDBERG (25. sept. 1710-) og Anna Elisabetha Sandrock (også kalt «Jacobi», dvs. ~ 2° Jacobi?). – Anna Rebecca Elisabeth Scheel født Sandberg ble mor til 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. disse tre (datteren først):
              • Elisabeth Antonie Scheel (1805-87) gift i Brevik i 1830 med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, fra hvem bl.a genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbred nedstammet.
              • Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondløytnant a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (Roen i Eger-1880), dtr. av Johan Christopher TESTMAN (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amale Omsted, dtr. av Otto Nielsen OMSTED (mor: Bodil Gabrielsdatter von Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
              • Jacob Georg Scheel (1813 Akureyri på Island-1878 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP. Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette Friderichsen (1828 Nørregaard ved Rødby-86 Karise), dtr. av forpakter Niels MADSEN FRIDERICSEN og Henriette Jensine Dall. Deres yngste barn var sønnen, sjøoffiseren Axel Vilhelm SCHEEL (1864 Merløsegaard-1950 Kbh.), som var en livslang venn av sjøkadetten prins Carl, den senere kong Haakon VII, og som i 1923 ble kontreadmiral. I 1898 ble han gift i Paris med Louise Marie Carmélite de Linois (Delinois) (1874 Santo Domingo-1965 Kbh.), en datter av handelsmann Charles DELINOIS (1827 Cuesmes, Mons, Hainaut, Belgia-1874) 🦋(se https://www.geni.com/people/Charles-Delinois/6000000078047176929  – hvor Alexandra de Scheel oppdaterer og korrigerer C.F. Scheels opplysninger, bl.a. om at fru Scheels mor, slik man før har trodd,  var Elisabeth Lentz født i 1853)🦋 og – nemlig! – Isabelle Honore (1831 Santo Domingo-). Som det fremgår av fotografiene her straks nedenfor, hadde kontreadmiral Scheel og frue født Honore barn, bl.a. den avbildede ingeniør Charles (Charly) Axel Georg (Bob) SCHEEL (1900-1997), som i 1927 ble gift i Holmens kirke i Kbh. med Kate Anna Mehlo Faber (1906-85), dtr. av Ulrik Peter Knud Thorvald FABER og Olga Louise Kirstine Thomsen, og Erik Linois de Scheel (1908-89), som i 1940 ble gift med Clara Helén Elisabeth Suenson og i 1954 med Kirsten Sommer. Brødrenes eldste søster, Carmen Henriette SCHEEL (1899-1991), ble i 1930 gift i København med André Edmond Joseph Delahousse (1896-1991 Tourcaing). De bodde i Geneve. (Følgende fotografier er hentet fra – qua skanning – C.F. Scheels bok, s. 11.16-b:)
            • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. (Med tanke på de – offisielt 50 % – felles stamforeldre med slekten Danneskiold-Samsøe, er det tross alt ikke så plagsomt mange frimurere i slekten Scheel; i Norge er det vel bare snakk om disse to samt et par stykker i nyere tid.) Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, dtr. av Iver Alexanderssøn HESSELBERG fra Larvik (se Gustav Mørchs artikkel «Familien Mørch fra Sandefjord og Larvik» her:  https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79198/114322/, side 224) (ca. 1760-92) og (~ 1784 i Larvik) Christine Gidske (ikke «Godtzen»!) Røer (1764 Næskilen-1854 Cha.) (~ 1794 megler Bendix Heide Kloed; ~ 1805 Lars Christian Lassen Hüberts, megler i Drammen), en datter av skipsreder Anders LARSEN RØER (RØHR) (1721 Næskilen, Tromøysund, Aust-Agder-95) og (~ 1759) Sophie Cathrine Meidel(l) (Meydel) (1741 Arendal-1812 Rægevig, Tromøy, Aust-Agder), datter av prost og prest Søfren MEIDELL (1696 Holla [Holdens] prestegård, Nome, Telemark-1756 Helleland, Egersund, Rogaland) og Sophie Cathrine Qvislin (Quislin[g]) (ca. 1703 Vinje, Telemark-1779 Arendal), dtr. av Abraham Lauritzsøn Quisling (Qvislin) (se https://www.geni.com/people/Sogneprest-i-Vinje-Abraham-Quisling/6000000003667416507), sogneprest i Vinje, og Susanne Vivekke Jacobsdatter Morland: se dessuten http://gjessoya.no/Historiestamtavle.htm. 🔻NB: I Mørchs ovennevnte artikkel opplyses det på s. 229 om «A n n e  C h r i s t i n e  E e g  K i e l m a n n  døbt paa Nøtterø 3/2 1769, d. efter 1801. Hun blev 2/1 1788 i Sandefjord gift med saugbruksforvalter i Larvik N i e l s  L a r s e n  f. 1753, d. i Larvik 2/9 1796. – De havde en datter C h r i s t i n e  W r i g h t  L a r s e n  f. i Larvik 5/7 1790, konf. 1806. Senere ukjendt.» Men: Denne sagforvalter Larsen eller Larssøn Fritzø var bosatt på Gåserud, H22, og datteren Christine eller Kirsten Wright Larsen (Lassen) ble (nemlig!) i 1810 gift med Jacob Rørdam (1779-1850) (mor: Marie Elisabeth Schatt), 1805 premierløytnant i Cha., artillerikaptein, som i 1824 ble overtollbetjent ved Vallø Saltværk og hvis sønn, Anton Christian Nicolai Rørdam, marinekaptein, senere toller i Mandal, i ekteskap med Annette Knutzen ble far til Valborg Rørdam, som i 1869 ble gift i Arendal med Christiania-legen Axel Christen Scheel (1837-1900): se nedenfor.
              • Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890). Gift i 1837 med byråsjef Christian August Krebs (1808-92), sønn av krigshelten, oberst Andreas Samuel Krebs (1766-1818) og Else Tyrholm Gude (1778-1847), som var en datter av Just Herman GUDE (1728-99), kjøpmann på Moss (~ 1° Birgitte Lucie Calmeyer [1733-66]) og 2. hustru Ursula Cathrine Angell (1736-1818), en datter av skipskaptein på Strømsø Albrigt Hansen ANGELL og Else Nielsdatter Tyrholm. Av 1. ekteskap hadde Just Herman GUDE en sønn, Hans Gude (1754-1817), som var sogneprest til Elverum, og som var gift med Helene Dorothea Høegh (1763-1801) (mor: H. M. Ramshard), som var en brordatter av statsminister Ove Høegh Guldberg, og som bl.a. ble mor til sorenskriver Ove Christian GUDE (1795-1860), som i ekteskap med Marie Elisabeth Brandt (1794-1880) fikk sønnen Fr. Julius Bech Gude (1832-87), distriktslege, som 1. gang var gift ned Julie Henriette Helene Arentz (1839-65) og 2. gang i 1869 med Cath. Elisabeth Ingstad (1842-) (hvis mor var Louise Cathrine Platou [1812-43] og hvis stemor var Sophie RODE [1821-1902], hvis mor, Charite Nicoline HOLST [1778-1863], muligens var en naturlig datter av arveprins Frederik av Oldenburg [1753-1805]): se nedenfor❗️), og hvis sønn, Eivind GUDE (1873-1816), kaptein samt fra 1. jan. 1905 avd.sjef i det norske livsforsikringsselskap Fram, ble gift med Cecilie Schou Egeberg (1880 Cha.-), en datter av trelastgrosserer Einar WESTYE EGEBERG (og [~ 1877] Birgithe  Halvordine Schou), en sønn av Peder Cappelen Egeberg og Hanna Wilhelmine Scheel: se straks her nedenfor:
              • Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874). Gift med rittmester Peder Cappelen Egeberg: se slekten Egeberg. Deres sønn, kabinettskammerherre Ferdinand Julian EGEBERGS sønnedatter, Lucy Egeberg, ble i 1928 gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness, hvis slekt omtales her nedenfor under omtale av minister Arne SCHEELS svigersønn, Lauritz Grønvold, hvis mor var en Klaveness.
              • Christiane Louise Scheel (1811–1886). Gift med sogneprest Andreas Schaft Egeberg: se slekten Egeberg.
              • Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848). Gift med lege Christian Frederik Knudtzon: se slekten Knudtzon.
                • Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936), som ble gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), hvis søster, Susanna Sophie Siewers (1823-1921), ble gift i 1853 med baron Anton Frederik Wedel-Jarlsberg (1813-58) og døde som Norges siste baronesse. Hennes datter baronesse Petrea Caroline Wedel-Jarlsberg ble i 1890 gift i Christiania med juristen Axel Conradi (1845-1910), hvis bror, Johan Gottfried CONRADI (1835-1919), i 1905 etterfulgte kong OSCAR II som LANDSSTORMESTER for det NORSKE FRIMURERI❗️Brødrenes far, Andreas Christian CONRADI (1809-68 Madeira), hadde også vært høygradsfrimurer: Se kommentaren under «Litteratur» til Hambro:1947, de avsluttende bemerkninger om ham, Conradi, og hans sønn, som bygget opp NORTRASHIP i London, og om hans søstersønnesønn, utenriksminister Halvdan Koht❗️
            • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866 Stathelle), dtr. av daværende oberstløytnant Johan Georg RÆDER og Cathrine Margrethe Lind: se slekten Ræder.
              • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), dtr. av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
                • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oskar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif HØEGH (som skiftet navn).
                • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole).
                • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium (se   https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Scheel). Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), dtr. av Fredrik August ZAHN SANDBERG (1726 Fredrikstad-1901 Moss), byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding (1835 Moss-1920 sst.), dtr. av Holger FERSLØV SINDING og Johanne Walborg Elisabeth Ullmann. 🔻NB: Sara Leonore SANDBERGS søster, Eva Sandberg (1887 Moss-1916), ble i 1912 gift med Victor Thorn (1874-1950) (se https://no.m.wikipeYdia.org/wiki/Victor_Thorn), som i 1917 ble gift 2. gang med Anna (Molla) Bjørnvall (1896-1990), hvis datter Eva Thorn (1918-) i 1942 giftet seg i Stockholm med min far, Vilhelm Scheel (1913-75) i begges 1. ekteskap (de ble skilt i 1946): se under minister Arne SCHEEL i Berlin her nedenfor.
                  • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob LARSEN, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                    • Christian Fredrik Scheel (1930–), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturliste), som fører alle tyske, danske og norske linjer frem til idag. Vil snart bli lagt ut på nettet! Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), en datter av generaldirektør i Årdal og Sunndal verk, Jean de BEAU VAL MICHELET (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av TVEDESTRAND) (mor: Gina Mustad, dtr. av fabrikkeier Hans MUSTAD og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). 🔻NB: Gina MUSTADS mann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle Smith hadde flere søsken, bl.a. ⛔️Erna Smith (1875-1963), som ble gift i 1896 i Uranienborg kirke med Christian Døderlein  Andresen Butenschøn: se genealogi «Butenschøn» her ovenfor❗️
                  • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), dtr. av admiral Karl Friedrich GRIFFIN DAWES, forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
                  • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør for O. Mustad & Søn’s nye fabrikk i Graz i Østerrike og disp. sst. fra 1923 ifølge E. Hoffstad: Merkantilt Biografisk Leksikon av 1935. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett; var også med i slaget ved Segalstad bru: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kampene_i_Gausdal. Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster, Fanny (Lillebis) Bielke (Bjelke) Lund (1903-31), ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita Zahle, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid etc.); se også under «Litteratur», kommentar til Hambro:1947 – og til nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. – Søstrene Bjelke Lunds bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg Buck født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær), senere i New York; 1940-42 var han formann i den norske krigsretten i Storbritannia og  medlem 1940-43 i representantskapet i Norges Bank;  i 1948 ble han adm. dir. i Norsk Rederforbund (Norges Rederiforbund?). I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-74), datter av advokat Severin Christian SOMMERFELT (1876-) og Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-) og, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder (1905-81) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_Alexius_Ræder), som 1940-45 var handelsråd ved legasjonen i London 🦋(og hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen [1875-1940], Sigrids søster, nemlig begge  døtre av Nicolai Ludvig  NICOLAYSEN [1832-1907], brigadeauditør og viceordfører i Trondheim 1879/80, og Catharina [Catherine] Christie [1850-1935]: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Nicolai_Ludvig_Nicolaysen; – og 🔻NB: Nicolai Ludvig NICOLAYSENS foreldre var Peter Nikolaysen [med k] og Johanne Elisabeth Sørensen, begge fra Trondheim)🦋, som den 16. nov. 1940 ble gift i London med GUDRUN DOROTHEA MARTIUS (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat. (Følgende foto er hentet fra Gudrun Dorothea Ræder: «De uunværlige flinke» [Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1975], s. 64/65: se https://www.nb.no/nbsok/nb/c5cb236f9bc825eefbf5ac866b6a1054?lang=no#0):Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan KOHT om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i Atlanteren. (Se Ræder:1975, s. 15-19.) Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten CONRADI – og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship – under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947 avslutningsvis. Legg også merke til hva fru Ræder – med førstehåndskunnskap – vet å fortelle om på s. 24f i sin bok av 1975: S. 24: «Etter hva Koht selv forteller, hadde han slett ikke tenkt å ta med [Christopher Fürst] Smith og hans folk. Det var Smith personlig som ikke for noen pris ville bli igjen i Oslo.» S. 25: «Heller ikke Christian Mohr som fungerte som Utenriksministerens sekretær (nærmest i protokollsaker, annet sekretariat hadde ikke Utenriksministeren den gangen), og som i egenskap av vakthavende i chifferkontoret hadde vært Kohts nærmeste hjelper hele den dramatiske natten mellom 8. og 9. april [❗️], ble oppfordret til å være med til Hamar. Det var Smith som huket Mohr og hans bil som transportmiddel for seg og sine medarbeidere.» 🔻NB: Ovennevnte advokat Severin Christian Sommerfelt var en sønn av prestesønnen, major Gustav Adolf SOMMERFELT (1836 Ringebu-1910 Cha.) (mor: Jørgine Maria Krohn) og Andrea Ragnhild (Hilda) PREBENSEN (1846 Risør-) (mor: W.C. Grove): se  genealogi «Butenschøn»!
                  • Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
                • Signe Scheel 1860–1942), kunstmaler: se https://snl.no/Signe_Scheel. Hennes portrett (olje på lerret) av søsteren Valborg Nicolaysen ble malt i 1899 og innkjøpt i 1930 av Nasjonalmuseet, som også har avfotografert maleriet:Valborg Nicolaysen (1899), Signes søster
                • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
                • Valborg Scheel (1869–1952): se maleriet her ovenfor. Gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933), hvis mor, Christiane Stibolt (1834-1917), var en datter av major Christian SCHIØTT STIBOLT (1786-1855) og Inger Christine Schavland (1795-1887). Joachim Friele Nicolaysen var av Vestland-slekten Nicolaysen, og hans farbror, godseier Christopher Janson Nagell Nicolaysen (1837-1919), ble i 1865 gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), som var en datter av Lorentz Jacob MEYER (mor: Ingeborg Marie Barth Muus!) og Johanne Marie Rosenberg (1814-1890)
                  (malt 1882 av Benedicte Scheel og hentet fra Oslo Museum; foto ved Rune Aakvik) og altså en søster av Ingeborg Sofie Meyer (1839-1917), som i 1863 ble gift med Cæsar Hakon Boeck (1832-98) (mor: Elisabeth Christine Collett [1806-83]); – Lorentz Jacob Meyer var videre en bror av den høygradsfrimurer Thorvald Meyer, som omtales i genealogi «Butenschøn» ovenfor under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) både i det 7. og 8. NB merket med rød trekant! Brødrene MEYER hadde også en søster, Johanne (Hanne) Meyer (1812-93), som ble gift i 1833 med sin fetter Johan Henrik Egeberg (1804-94), som nemlig var en sønn av Westye EGEBERG (1770-1830) og Anne Sophie Muus (1775-1862), som atter var en søster av ovennevnte Ingeborg Marie BARTH MUUS: se genealogi «Egeberg»! Forøvrig var ovennevnte – og portretterte – Johanne Marie ROSENBERG (1814-90) en søster av Stener Rosenberg (1818-79), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), en datter av Andreas TOFTE og Christine Søeberg, som også var frimurersjef Thorvald Meyers svigerforeldre! – Portrettet av Johanne Marie Meyer født Rosenberg gjengitt ovenfor ble altså malt av portrettmaleren Benedicte Scheel, nemlig av den yngste gren av slekten: se nedenfor. – Valborg SCHEEL var også søster av Helga Johanne og Axel S.:
                • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden: se slekten Geelmuyden. – Og Valborgs tvillingbror:
                • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkseier Otto HJERSING og Caroline Mathilde Sunne. (Yngste barn følger her først:)
                  • Christian Fredrik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
                    • Lillian Ræder Scheel. Gift med advokat Finn Georg Aubert: se også genealogi «Aubert» her ovenfor.
                  • Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), 1924 norsk konsul i Strasbourg, gen.kons. 1967-73, sønn av  høygradsfrimurer (officiant: en tid vikarierende seremonimester), oberstløytnant, militærattache i Paris Johan TIDEMANN SVERRE (1867 Fredrikstad-1934), som sammen med sin bror, arkitekten Ole Andreas SVERRE (1865-1952), ble opptatt som frimurer i Leoparden den 19. mars 1897, etter navneendring til Sverre av 1897: Brødrenes foreldre var arkitekt Erik Olsen  (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen  (1839-99). –  Johan Tidemann Sverre (~ 2° 1919 i Paris med Gudny Thaulow [1890 Trondheim-], dtr. av Christian THAULOW og Julie Augusta Wefring) ble i 1. ekteskap (1893) med Elna Jacobsen (1870-1958)(mor: Olivia Bredesen), skilt i 1917, far til Finn Hermod SVERRE, ektemannen til Randi SCHEEL.
                  • ⛔️Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullmektig i Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), dtr. av sanitetsmajor Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Kaja Dorothea [Dora] Holtfodt [1842-1931], forsvarsminister [1914-19] Christian Theodor HOLTFODTS faster!), som sammen med sin bror, ing. Einar Morterud, ble opptatt som frimurer i Leoparden den 28. nov. 1892. Ragnvald Sverre  MORTERUDS hustru var Anna Dorothea Nathalie Ring (1872-1938), dtr. av Fr. RING (1795 Drammen-1872 Cha.) og Anne Dorthea Boll (1795-1886), hvis mor, Maren Kristine Wang (1768-1820), var en datter av Martin WANG (1736-92), sogneprest til Hole, og Ingeborg Thurine Rogstad (1739-1828). – Sanitetsmajoren hadde en søster, Hildur Morterud (1870-1912), som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel (1868-1928). Men merk også, at ovennevnte Fr. RING (født 1795 i Drammen som sønn av Søren Høvig Ring [1756-98], regimentskvartermester, byfogd i Drammen, og Marie Lemvig fra Slagen ved Tønsberg [hvis mor var Elsa Christine Holmboe fra Gjerpen]) var en bror av offiseren Peter Christian Sørensen Ring (1786-1862) (~ 2° Anne Carine Elisabeth Schnitler [1793-1866], dtr. av Lorentz Casper SCHNITLER og Kirstine Margrethe Heiberg, vel enke etter Jens THORN THORESEN, som hun ihvertfall også var gift med), som i sitt 1. ekteskap med  Christiane Frederikke Døderlein (1792-1834) ble far til Jens Døderlein Ring (1821 Gausdal-80 Cha.), gårdbruker og kaptein, som i ekteskap med Johanne Marie Hoch (1834 Aker, Cha.-1923 Oslo) (datter av Johan Daniel WALKER HOCH) ble far til major Daniel Walch(er?) Hoch Ring (1862 Løten, Hedmark-1930 Oslo), hvis yngste sønn var Charles Henry TOTTIE RING (1892 Cha.-1974 Haram, Møre og Romsdal), som var gift med Olga Marie NN (17. nov. 1900-90 Haram), og som var sogneprest på TROMØYA pr. Arendal og meldte seg inn i NS, slik at menigheten boikottet ham og Den midlertidige kirkeledelse (som motsatte seg nazifiseringen) erstattet ham med ny prest uten befattelse med NS, Erling Ruud, men Ring fortsatte sin karriere som NS-medlem og ny sogneprest i Porsgrunn fra 6. des. 1943! Ovennevnte Christiane Frederikke Ring født DØDERLEIN var en søster av Christian Døderlein (1745-1803), latinlærer på katedralskolen «Katta», som i ekteskap med Susanne Fredrikke Selmer (1755-1830) ble far til overlærer Christian DØDERLEIN (1782-1839), som ble gift med Anne Johanne Ottesen (1784-1861), dtr. av sogneprest Otto OTTESEN (1743-1819) og Christiane Realfsdatter Ording (1755-1839) samt mor til Christian Grønbeck Døderlein (1816-98), som også ble sogneprest, nemlig i Asker, og som i ekteskap med statsrådsdatteren Malvina Petersen (1820-1910) ble svigerfar til bankier Niels August ANDRESEN BUTENSCHØN (1842-1935): se genealogi «Butenschøn» her ovenfor. – Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm SCHEEL motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjäseter ble han (fete typer ved A.S.) «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av ⛔️John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole BØHN til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han – kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? – ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister.(Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
            • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom: se slekten Blom.
              • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom.
                • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Ni(e)lsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). 🔻NB: H. N. HAUGES søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke ORDING (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe HOFGAARD), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967) (se også NBL: Arne Ording) av Olav Riste er blitt beskrevet som «hovedarkitekten» (❗️) bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se mere nøyaktig om dette under «Litteratur», kommentarene til Michelet:2018.
                  • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
                  • Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van DEURS til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese (1698 Kbh.-1771), dtr. av Christopher Joachim GIESE og Charlotte Amalie LIIME! 🔻NB: Se i denne sammenheng genealogi «Moltke» for nærmere personalia m.h.t. følgende ekteskap: Arent van DEURS og Frederikke Elisabet(h)GIESE hadde datteren Charlotte Sophia van Deurs, som i ekteskap med Andreas Claesen ble mor til Frederica Elisabeth CLAES(S)EN (1748 Helsingør-1817 Kbh.), som i 1768 ble gift med Ferdinand (Frederik) Vilhelm Falbe (1745-1814), hvis datter, Engelke Charlotte FALBE (1771-1846), ble gift med Johan Christian Ryberg til Frederiksgave (1768 Kbh.-1838 Odense, sønn av etatsråd og storkjøpsmann Niels Bertelsen RYBERG (1725-1804) og (~ 1765) Margaretha Dorothea Otte (1749-67) (mor: Dorothea Charlotte von Reventlow [1731-63]), hvis helsøster Elsabe Magdalena Otte (1751-81) ble gift med landstallmester Friedrich Peter Anton Wibel (1780) von Wibelsheim (1735-96) til Marutendorf, som hadde to døtre, som begge ble gift med Adam Gottlob Detlev greve Moltke til Nör (1765 Odense-1843 Lübeck). Dessuten hadde landstallmesteren en eldre bror, Georg Frederik Wibel (1727-1770), som i 1757 i Itzehoe ble gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers, hvis datter Martha Charlotte Elisabeth WIBEL ble gift i 1783 med Bendix Ferdinand Scheel: se her ovenfor❗️
                    • Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen).
                • Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fung. byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob Rolsdorph Andersen og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
                  • Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
                • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med ovennevnte arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
              • Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke BLOM, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
                • Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (som Sveaas kaller [se under «Litt.»]: »Antonette») Augusta Aars (1809-97). 🔻NB 1: Ch. Ludv. RODES mor, Charite Nicoline Holst (1778-1863), var kanskje en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av Finne-Grønn. Men det er Frederik Emil INGSTADS barn med 1. hustru, Louise Cathrine PLATOU (1812-43), dtr. av Ludvig Stoud Platou (1778 Slagelse-1833 Oslo) og (~ 1808) Karen Lumholtz (1785-1833), som først og fremst har betydning for nærværende genealogi «Scheel (Scheele)» (se nemlig snart om en etterkommer av dette ektepar, Kaare INGSTAD, som skulle bli KOHTS nye mann i Berlin). Om arveprinsen berettes det  forøvrig i følgende artikkel: https://no.wikipedia.org/wiki/Arveprins_Frederik. Og S.H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det egentlig ikke – hverken dér eller på foregående side – ytres et éneste ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik [skriver Finne-Grønn!] have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik von Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men uansett: Charite  Nicoline HOLST ble gift den 20. november 1798 i København med premierløytnant Hans Henrich Rode  (1767-1830), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen (1771-1845) reiste til Norge dette avgjørende år. 🔻NB 2: H.H. RODES datter (og Ch. Ludvig RODES helsøster), Withe Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902), ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var dén KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se under «Litteratur», kommentaren til Rode:1909. 🔻NB 3: Louise Cathrine Ingstad født PLATOUS brorsønn, Theodor Christian Stoud Platou, hadde i ekteskap med Helene Boe en datter, Sigrid STOUD PLATOU, som i 1944 ble gift med Jens Thomas Thommesen født i 1902 i Arendal: se genealogi «Butenschøn» her ovenfor under Christian DØDERLEIN ANDRESEN BUTENSCHØN (1874-1939), det 10. NB merket med rød trekant, og se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB.🔻NB 4: Carl Henrik Jonathan RODE og Marie Louise HOFGAARDS datter, Karen Agnes Sophie Rode, ble født i 1888 på Røros og sees her nedenfor, men bemerk også: at Carl Henrik Jonathan RODE var en sønn av Christian Ludvig Rode (og Henriette Marg. Scheel), hvis søster, Withe Sophie Elise Fredrikke RODE, i sitt ekteskap med Fr. Emil INGSTAD ble mor til høyesterettsadv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 ble gift med Anastasia (Nastinka) Lasson (1858-1940), en datter av Ch. Carl Otto LASSON og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne: se genealogi «Lasson» her ovenfor❗️
                  • Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter, Eva PALUDAN-MÜLLER, i 1943 ble gift med Flemming Ferdinand Tillisch.
              • Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817-1884) (se slekten Ræder), hvis datter Thora Caroline RÆDER (1863-1932) ble gift i 1894 med Harald Borgen Bjerke (1860 Kristiania-1926), adm. dir. i Norsk Hydro, generaldirektør 1918-1926, sønn av fabrikkeier i Faaberg Christian Iversen BJERKE (1826 Kra.-1903) og Emma Kathinka Borgen (1834 Kra.-1908) og bror av Ingeborg Bjerke (1866-1939, som i 1893 ble gift med Jacob Gerhard Meidell (1863 Nes, Hallingdal-1903 sst.) (mor: Johanne Petrea Thams [1837 Nes-95 sst.]). 🔻NB: «Det var noe tragisk over dem begge [Sam Eyde og Harald Bjerke] på slutten av deres industrielle løpebane. Begge hadde mistet grepet, Eyde fordi han gikk over alle grenser, Bjerke fordi han ble stående ved dem.» (Grimnes:2001, s.  400; – se mere om begges svanesang dér.)
          • ❌ Fredrik Otto Scheel (1748–1803) (se amtmann Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel!), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-1796), dtr. av Søren ANDERSEN DEDEKAM (1745-89), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter (kalt «Gamlemor») Ellefsen (1740-1826): se Dedekam. 🔻NB: Den 6. juli 2019 har endelig den skikkelige medarbeider i lokalhistoriewiki.no, Pål Giørtz, omdirigert «F.O. Skeel» til korrekt F.O. Scheel, og i den  forbindelse kan her gjengis en litteraturhenvisning (med en lett irritert kommentar til denne henvisning av undertegnede, hvor jeg særlig stiller meg uforstående og kritisk til Weidlings «bruk» av kilder) til en viss bok av Weidling i samme artikkel: «Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 290, hvor amtmann Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt Skeel. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg – og skriver seg – Scheel, men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte Skeel. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt Schele dictus Luscus, er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», – men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto Scheel (sønn av Hans Jacob SCHEEL): se https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel❗️- Amtmann Scheel var far til:
            • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss, som det år han giftet seg kjøpte GrimsrødgårdJeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel (11 barn).
              • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
            • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
            • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
          • ❌ Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant Blaker skanse. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_von_Scheel_(1751–1823).
          • ❌ Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. GIESE (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. GRABOW (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. GIESE var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. GIESE og Charlotte Amalie Liime og von GRABOW var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den FRANTZ RANTZAU, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. A.W. SCHEEL ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), dtr. av Jacob KIELLAND og Elisabeth Schanche – og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), en datter av major Hans Sigvard ARENTZ (hvis aner: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Dam:1986) og Marthe Dorthea Bull av slekten BULL fra Tønsberg. Majorens morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster, Karen Krog (+ 1744), var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. HOLBERG (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38) gift med biskop i Bergen Frederik Arentz og bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg – og av Abel Holberg (1672-) (som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, dtr. av Peder NIELSEN LEM [hvis mor høyst sannsynlig var Mette Pedersdatter [Jernskjegg Baden: se http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51674&tree=1] og Abel Ludvigsdatter Munthe). 🔻NB 1: Ovennevnte Abel HOLBERG ble i 1702 gift med Mauritz BOYESEN HØYER (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, PETER BOYESEN HØYER, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! 2. gang ble Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «von Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene HØYER var sønner av skipper Peter Boysen fra Hoyer (eller Høyer, 12 km fra Tønder[23]) og Karen Moritzdatter, og 🔻NB 2: dette ektepar var også foreldre til HANNA Boysen, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der Wisch (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der WISCH og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers – ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 [se under «Litteratur»], men utelatt av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! Hans Johann Heinrich v. der Wisch hadde også en aller eldste sønn – nemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) von der Wisch 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» NN ifølge DAA (om enn hun, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s.174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»).
            • Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Wilhelm_Scheel. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer», vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel).
            • Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866). Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekten Heiberg. HEIBERGS mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), en dtr. av Carl Frederik von CASTONIER (1731-87) (mor: Eva Marie v. Lüttichau) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. CASTONIERS besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; – og Daniels mor var Anna Helene von BÜNAU) og Sophie Gertrude v. Uslar. 🔻NB: Engel Arentz Scheel ble mor til de tre nedennevnte sønner, men hadde også datteren

              Lagertha Mathilde Heiberg (1835 Skien-1898), som i ekteskap med høyesterettsadvokat  Harald Hansteen (1821–1903) ble mor til Edvard Heiberg Hansteen (1867–1949), overlege ved Ullevål sykehus (~ 2° med Margrethe Grung Andvord, som første gang hadde vært gift med teatersjefen Anton Vilhelm Scheel Heiberg❗️), som i sitt første ekteskap med kusinen Engel Henriette Antonie Heiberg (1866–1921), en datter av Anton Vilhelm HEIBERG (hvis mor var Engel Arentz Scheel her ovenfor) og Antonie Magdalene Fossum, ble far til Harald Viggo Hansteen (1900-10. sept. 1941 henrettet av tyskerne), som var – som student – med i etableringen av Mot Dag, men fulgte Norges Kommunistiske Parti etter splittelsen mellom Mot Dag og NKP i 1929 og ble gift med Kirsten Hansteen født Moe (1903–1974), NKP-politiker og Norges første kvinnelige regjeringsmedlem, svigerinne av Karl Evang. – De tre sønnene var:

              • Anton Vilhelm HEIBERG (1831-85), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Gulbrandsdatter Fossum (1840-76) (mor: Henriette Seriane Lammers [1806 Kbh.-78], dtr. av gen.major Ernst Anton Henrik LAMMERS [1770 Rendsburg-1847 Fredrikstad] og Seriane Magdalena Hagen [1773 Verdal-1843], dtr. av Aage BRODERSEN HAGEN (ca. 1732 Trondheim-1796 Verdal) og 2. hustru Anna Dorothea Løwe Arnet (1739 Levanger-1724 Stavanger), hvis mor var Dorothea de Besche (ca. 1665-), dtr. av Peter Gilleson de BESCHE (1618 Nyköping-1673 Eidsten) og Anna Magdalena Hoffmann (1620 Tyskland-1714 Eidsten, Brunlanes) : se genealogi «Trane», tillegget «de Besche»!), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann i UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne SCHEELs VARSLER, omtales i litteraturlisten under nettopp «Undersøkelseskommisjonen av 1945». Se også treliste: Heiberg. 🔻NB: Ovennevnte Aage Brodersen Hagen (som 1. gang hadde vært gift med Dorothea Magdalena Arnet [1732/33-1829 Trondheim], en søster av 2. hustru), var en sønn av Broder Boysen og Elsebe Marie Rasmusdatter Hagen og hadde en søster, Sille Marie Brodersdatter (1718 Trondheim-1783 sst.), som var gift med oberstløytnant Lorentz Diderich Klüwer (Klüver) (1700 Overhalla, Nord-Trøndelag-1771 Bjartnes gård, Stiklestad, Verdal) (~ 1° i barnløst ekteskap med Anna Marie Müller [1691-1748 Bjartnes gård], hvis sønn, Johan Wilhelm Klüwer [1755-1829], i ekteskap med Adolphine Christine Bie [1772-1843] ble far til Lorentz Diderich Klüver (1804 Danmark-1868 Norge), som ble gift med Karen [Kaja] Elisabeth Klingenberg [1809 Trondheim-78 Eidsberg], hvis sønn, Johan Wilhelm Klüver [1838 Ytterøya, Levanger-1918 Oslo], ble gift i 1861 med Else Marie Berethe Muus [1837 Inderøen-1929 Steinkjer]): se litteraturlisten nedenfor under Rynning:1947, det 2. NB merket med rød trekant, om bl.a. etterkommeren Johan Wilhelm Klüver (1901-1981 Stockholm) (farmor: E.M.B. Muus), byggherre og direktør på Sälen Høyfjellshotell i Sverige fra 1936, hvor det også henvises til genealogi «Egeberg», litteraturlisten under Matrikel över Svenska Frimurerorden:1940-42 (för arbetsåret 1940-1942) for mere om Klüver, Sälen og Jacob Wallenberg. Se også her ovenfor  i genealogi «Lasson» under Karen Lasson (1834-94), det med rød trekant merkede NB, hvor et par tysk-orienterte medlemmer av slekten Klüver omtales.
              • Axel WULFSBERG HEIBERG (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på OSCARSBORG (se lenke her nedenfor), senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Ebba Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter, Valborg Heiberg (1880 Trondheim-), ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine Schmidt!) og 2. hustru Maren Cathrine Haslund. 🔻NB: Om de eldste ledd av slekten Conradi – og den sannsynligvis svenske, adlete gren av samme slekt! – se litteraturlisten nedenfor under Friis-Petersen:1932. 
              • Thorvald Emil BING HEIBERG (1841Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres, hvor han ble gift i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), en søster av den kyniske storspionen (mange sjøfolk døde som en følge av hans pengebegjær) OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som jobbet mot betaling både for det tyske Abwehr og det britiske SIS: se https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Robsahm. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «Kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kvarstadbåtene!
            • Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser og karttegner, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning), 1856-1867 kommandant på den nye Oscarsborg festning. Følgende portrett er malt i 1876 av datteren Benedicte: Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med helsøsteren Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman VOGT (1784-1862), statsråd 1825-58 (!), og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821): se slektene Vogt og Darre. Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor under «Litteratur» til Thomle:1911! Begge Henrik Sigvard SCHEELS hustruer var halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert EHRENSVÄRD (1821–1901), hvis datter, comtesse Anna Lovisa Dorotée  Ehrensvärd (1855–1930), i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn, Carl Robert greve Douglas (1880–1955), også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Og Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd[23] (= https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/16741) (1867 Göteborg-6/3 1940), som var utenriksminister fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friederich Münter, hadde vært gift (~ 1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854). (At frimurere påberoper seg en historisk tilknytning til Tempelridderordenen er en latterlighet, som mange frimurere like fullt, vel i underdanighet for sine overordnede og «høyt opplyste» brødre, tar for god fisk. At de uhjemlet og uhemmet BRUKER denne ordens våpen –  og så videre – er også et bedrøvelig eller frekt faktum.)
              • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av marinekaptein, senere  tollinsp. i Arendal, Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99): se her ovenfor, hvor lenke til Mørchs bok om familien Mørch i Sandefjord og Larvik, og se genealogiene «Løwencron» (avslutningsvis: det siste NB 5) og «Butenschøn»! Valborg RØRDAMS søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte statsråd Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). (Noen av Valborg Rørdams forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] – og til slekten T(h)rane –  listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).) Bortsettt fra de to følgende sønner Arne og Olaf, hadde Valborg og Axel Christen SCHEEL også en yngste sønn, som døde bare 6 år gammel, Henrik Anton Scheel (1879–85), og et eldste barn, datteren Sigrid Scheel (1870-19XX), som i 1902 i Berlin ble gift med Gustav(e) Erich Lilienthal (1879 Berlin-1935 Merano), en sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann. Han var forfatter (kunsthistoriker) og direktør for det tyske utenlandssekretariat i Oslo, og paret var bosatt i Oslo, Roma og Berlin. De to sønnene som vokste opp, var:
                • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Foto ved Sturlason 1940:🔻NB 1: Da han i tredveårene var norsk minister (sendemann) i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se kommentarene nedenfor under «Litteratur» til Hambro:1947. Se også sst. Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av – og visse gjengivelser av – Scheels telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), dtr. av grosserer i trelast, entrepenør i Monte-Carlo, Monaco, Christopher SMITH (1853-1929) og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929). Avisutklipp: Og Christopher SMITH var en sønn av Nancy Christine Jensen (mor: Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm: se genealogi «Butenschøn») og Christopher Fürst Smith, som atter var en sønnesønn av eier av Froland jernverk, Hans Smith (1748-1804) og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter, Mariane de Hemert (1765-1815), ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. RØMELING og Edele Dorothea de Scheel. 🔻NB 2: Lala Scheel født SMITHS bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher FÜRST SMITH[24] (ikke klikk på noten, men bruk heller lenken her nedenfor snart; – fotoet er hentet fra Odd-Bjørn Fure: «Norsk utenrikspolitikks historie • Mellomkrigstid 1920-1940» [Universitetsforlaget, Oslo 1996], s. 60, hvor følgeteksten lyder: «Christopher Fürst Smith (1883-1948) var UDs fremste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden. Han var involvert i de fleste traktatforhandlinger fra 1921. I perioden som ekspedisjonssjef for den handelspolitiske avdelingen ledet han en rekke vanskelige forhandlinger under det nye handelspolitiske regimet på 1930-tallet. Han var en av de få embetsmennene i UD som Koht ga offentlig anerkjennelse.»Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith.)🔻NB 3: C.F. SMITHS brev gjengitt her nedenfor under «Litteratur», Smith:1947, gjendriver Kohts påstander om, at han ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich Stang (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. 2 sønner: 1) Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den norsk-engelske etterretning høsten 1941 (se under «Litteratur»: Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann, og 2) Arne Scheel (1914-86), byråsjef 1954 og ekspedisjonssjef i Finansdepartementet 1963 (se Wikipedia-artikkelen «Scheel» her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel), samt datteren:
                  • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med ⛔️diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971)[25], sønn av Christian Wilhelm GRØNVOLD (1856-1925) og ⛔️Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald Klaveness [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), skjønt se først og fremst om dette – og rent generelt – den mere inngående genealogi «Klaveness», hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn Klaveness [1796-1848], feilaktig – eller i hvert fall på forvirrende vis – sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. Klaveness hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift – med etterkommere – og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. – Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da – under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» – resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». 🔻NB 1: Lauritz GRØNVOLDS farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926), kong Haakon VIIs privatsekretær. Brødrenes foreldre var Bernt Christian Olaus Grønvold, prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow Grønvold og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), dtr. av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olav_Olavsen) (~ 2° Berthe Margaretha Willemann født 1786 og mor til 4 barn) og 1. hustru Ane Christina Jacobsen  (1758 Kbh.-), som ble mor til 3 barn: se https://www.myheritage.no/names/olav_olavsen og se her nedenfor under det 2. NB merket med rød trekant! Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian von Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine von Reichwein, dtr. av kapt. Fr. v. REICHWEIN og Else Bildt til Nes, Borge) (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van DEURS av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. En helbror av oberst Hans Mow Grønvold var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay von Reichwein Grønvold (1770-1842 Larvik), som i ekteskap med Rise PREBENSEN (1771-1847 Stavern, Larvik) (!), datter av NN Prebensen, «coffard. capt.» i Stavern, altså koffardikaptein, som døde på sjøen (se mere om Rise Prebensen under NB 6), ble far til Nicolay Fr. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August Grønvold (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77) (datter av tegneren Bernt Theodor AAS og  søster av Sara Frederikke Aas [1836 Trondheim-1926], hvis mann, Thorvald Pettersen [1827 Tromsø-1903 Levanger], var kjøpmann i Tromsø og sønn av havnefogden i samme by, Lars Jacob Pettersen [1780 Vanse, Farsund, Vest-Agder-1859 Tromsø] og Anna Margrethe Giæver [1802 Tromsø-32 sst.], dtr. av Hans Andreas GIÆVER og Hanna Bergithe Jensdatter Holmboe: se nedenfor snart), og disses datter, Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921), ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann, hvis mor var en Olsen, nemlig Fredrikke Amalie OLSEN, dtr. av Erich Olsen og Antonette Marie Grundtvig), hvis dtr. Helene Rynning ble mor til NS-mannen, senere norsk generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. Og hvis mors fetter, h.r.adv. (og senere [1949] byråsjef i justisdep.!) Jacob Aars Rynning (1907-75), i 1947 qua avdelingssjef i Nortraship i London skrev et merkelig brev om «bakenforliggende forhold» og  makulering av brev (!) til Vilhelm Scheel (1913-75), Lilli Grønvolds eldste bror: se Rynning:1947 i litteraturlisten her nedenfor❗️ – Bemerk også, at ovennevnte Anna Margrethe Pettersen født GIÆVER var en søster av Joachim (Joach) Gotsche Giæver (1815 Tromsø-1877 sst.), hvis mor nemlig også var ovennevnte Hanna Bergithe Holmboe, og som i ekteskap med Fanny Helene Clodius (1815 Bremen-1903 Tromsø) (mor: Betty Kindt), bl.a. ble far til Betty Giæver, som i ekteskap med Paul Steenstrup Koht (1844 Bodø-92 Tromsø), overlærer i Skien samt politiker, ble mor til historiker Halvdan KOHT (1873 Tromsø-1965 Bærum), utenriksminister 1935-1941, og til dennes eldre søster, Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Kra.), som ble gift i 1900 med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865 Gipsund, Rygge, Østfold-1947 Horten), hvis sønn Aimar August Sørenssen (1905-86), viseadmiral, ble gift i 1932 med Else Gade Lorange (1909-84), dtr. av Fr. GADE LORANGE (1878-1932) (og Helga Lund [1878-1958]), hvis søster Inga Georgine (Inni) Lorange (1882-1933) ~ 1901 med Magdalon MÜLLER MOWINCKEL (1871-1917), hvis eldre bror var statsminister (og utenriksminister) Johan Ludwig Mowinckel (1870-1943), hvis 3. hustru (~ 1917) var Julie Gran (1872-1972), hvis søster, Constance Gran (1871-1972), ble gift i Bergen i 1912 med marinbiologen Johan Hjort (1869 Cha. -1948) (mor: J.E. Falsen), som med sin 1. hustru (~ 1894), Wanda Maria v. der Marwitz (1867-1852), ble far til medstifteren av Nasjonal Samling 1937, h.r.adv. Johan Bernhard Hjort (1895-1969). – Og Helga Kohts svigerforeldre var Else Petrine Gudmundsen (1825-1911) og (~ 1856) Aimar August Sørenssen (1823–1908), statsråd, sønn av professor og høygradsfrimurer (‘den Deputerte Mester i Landslogen), Niels Berner Sørens(s)en (1774-1857), som i 1803 hadde blitt opptatt i Leoparden, og Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann (1787-1806), hvis mor var Maria Sommerfeldt (1754-1823). FRU SØRENSSENS bror, Christopher Christian Weidemann (1779-1858), var også frimurer – samt byfogd og politimester i Kristiania. Men også Ni(e)ls BERNER SØRENSSENS bror, Christian Sørenssen (1765-1845), var frimurer, og biskop; han etterfulgte Keyser som biskop i Ch.sand i 1811 og Fr. Julius Bech i Akershus i 1823 (og var allerede i 1816 blitt opptatt i Leoparden). 🔻NB 2: Ovennevnte skipsreder og statsminister Johan Ludwig MOWINCKELS bror, Magdalon Müller Mowinckel,  hadde en datter, Emmie Magdalena Mowinckel (1909-67), som i 1932 ble gift med Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), offiser og flyger (1955 sjef for Luftforsvaret) og adjutant hos kong Haakon VII 1935-38,  i dennes 1. ekteskap (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Birger_Fredrik_Motzfeldt), en sønnesønn av sogneprest til Rødø, Børge Andreas MOTZFELDT (1810-79) (mor: Hedvig Susanne Amalie Rosbach [1782-1847], dtr. av kaptein Ditlev ROSBACH og Steneta Marie Hammond: se Scheel/Rosbach-genealogi her  nedenfor i Scheel-stamtavlens avslutning) og (~ 1844) Anna Fredrikke Matheson Klingenberg Mosling (1815-). Bemerk dessuten at flygerens far, Birger Fredrik MOTZFELDT (1850-1913), lensmann i Rødø (og i 2. ekteskap med Augusta Marie Andersen far til den yngre Birger Fr. MOTZFELDT), hadde en søster, Eline Marie Motzfeldt (1853-83), hvis mor altså også var Anna Fredrikke Matheson Klingenberg Mosling, som i 1878 ble gift med sakfører Chr.  Anker Bergh (1845-), sønn av prokurator Edvard ROSSING (ROSING) BERGH (1811-52) (og Johanne Cath. Lange [1811-70]), sønn av kaptein Karl (Carl) Jacob BERGH (1787-1864) og Olavine Cathrine Olavson (Kongsberg 1789-1855 Gran), dtr.  av Olav OLAFSON! Her synes det rimelig å anta, at det må dreie seg om en helsøster av ovennevnte Johnine Christina Marie GRØNVOLD født OLAVSEN (1783-1868)! 🔻NB 3: Rolf RYNNING ERIKSENS farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: Se under «Litteratur», Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet. 🔻NB 4: Rolf Rynning Eriksens hustru, Inger Karine Ranke (1915-), hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som Eriksens mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniørAnton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole Berge (1834-1912) og Hanna Mangor (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin Fürst (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke Smith (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)❗️For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans Smith (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe Fürst (1793 Arendal-1868), dtr. av Christopher FÜRST (mor: Ellen CHRISTOPHERSDATTER Winter) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe Fürst var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine Jensen (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken LALA Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., CHRISTOPHER Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith  (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie Juell (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton Mangor (1780-1850) ble   mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin FÜRST og prosten Ole BERGE (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar RANKE var Rolf Rynning Eriksens hustrus halvbror. 🔻NB 5: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877), og hennes søster Hanne Dorothea Jensen (1827-1916) ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl HERLOFSEN SØRENSEN (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter Anna Sophie Dedekam i 1938 ble gift med Jens Christian Hauge (1915-2006)!❗️Skipsreder DEDEKAMS hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy), dtr. av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Gertrude Douglas). Og skipsreder Jørgen SMITHS farbror var Johan Andreas Demant Smith (1836-1912), som i ekteskap (~ 1867) med Johanne Dorothea Henrike WIESE ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad , fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof HAMMERSEN), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. – Se mere om disse slektsforhold under genealogi «Butenschøn» ovenfor. 🔻NB 6: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter WINTER var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine SCHLYTTER (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) HALVORSEN (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted – etter hvis død i 1913 den politiske redaktør (og «upolitiske» høygradsfrimurer!) i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi under «Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch D. og sistnevntes sønn Thorstein D. [d.y.] var høygradsfrimurere i Leoparden). 🔻NB 7: Ovennevnte Rise Prebensen (se NB 1) burde kanskje ha blitt kalt PREBENSDATTER? Som født i 1771 som datter av en koffardikaptein i Stavern som døde på Laurvigsfjorden, synes det nemlig ikke å være utenkelig, at også hun var et barn av slekten Prebensens stamfar, PREBEN Pet(t)ersen («født ca. 1730 og ble borte på sjøen i august 1772» ifølge artikkelen «Prebensen (fra Tanum, Brunlanes) (slekt)» på genealogi.no, sist endret 23. mar. 2019 kl:15) og hustru (~1762 i Larvik) Annichen Christophersdatter Kjølberg (Ravnsborg i Asker 4. okt. 1733-1785 Stavern), dtr. av gårdbruker i Asker, Christopher Gulbrandsen (KJØLBERG/HOLMEN/RAVNSBORG) og Methe Marie Jensdatter Kierulf. Og i så fall var Rise en søster av Peter PREBENSEN (1768-1853 ), skipsfører og -reder i Larvik, som ble gift med Dorothea Wetlesen, dtr. av gårdbruker, senere tollskriver i Fredrikstad, Jacob WETLESEN (1726–1813) og 2. hustru Marthe Regine Gløersen (1745-1816). Deres sønn Jacob Wetlesen (1808 Larvik-92 Kra.) ble gift med Wenche Christiane Grove (1820 Hamburg-1905 Cha.): se ovenfor under genealogi  «Butenschøn»! Og merk også, at dette ektepar ble foreldre til Andrea Ragnhild (Hilda) PREBENSEN (1846-), som ble gift med Gustav Adolf Sommerfelt (1836-1910): se stamtavlen ovenfor under Georg Henrik Scheel (1894-1968) – og til Henriette Andrea Prebensen (1857 Risør-1932), som ble gift med Per Schjelderup Nissen (1844-1930), en bror av  nedennevnte Olaf SCHEELS svigerfar, arkitekt Johannes Henrik Nissen, som omtales her:
                • ⛔️Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker, som i 1903 ble gift med Johanna Sofie Nissen, skilt i 1929, dtr. av Johannes Henrik Nissen, arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og Hedvig Marie Bauer (Dette portrettet av Olaf SCHEEL er malt i 1942 av Hans Ødegaard og henger i auditoriet, medisinsk bygning, 3. etg., Ullevål sykehus [tidilgere avd. IX]. Foto: Ivar Hansen. Hentet fra Kjell Bjartveits artikkel «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» i Tidsskriftet, publisert 30. mars 2001: se https://tidsskriftet.no/2001/03/medisinsk-historie/olaf-scheel-og-johannes-heimbeck-og-deres-arbeid-med-bcg-vaksinen.) – Deres sønn Axel Christen Scheel  (1905-1953), overlege, ble gift i 1938 med Solveig Fougner Rhode (1915-1983), dtr. av ing. Arne RHODE og Dagmar Charlotte Mindaas. (2 barn.) 🔻NB: Og om Olaf SCHEEL og frue født NISSENS dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til Wikipedias Scheel-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel. Dette firdelte våpen er gjengitt i C.F  Scheels familiebok «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» av 2011 (3. utg.), s. 17.14-b, og det føres av dr. med. Alexander Domingo Scheel-Exner (hvis e-post er gjengitt i utdrag her nedenfor) og overlege Sergej Ditlev Scheel-Exner, begge sønner av Peter Scheel (1942-2006) og dennes 1. hustru (~ 1966) Josefina Bermúdez González, dtr. av Domingo Bermúdez y Maestre (1899-1971) forretningsmann og landeier, og Piedad Menguiano y González (1920-77). Men det våpen som vises her nedenfor tilhører ovennevnte Peter SCHEEL født i 1942 og dennes eldre bror, Rolf Ditlev Scheel (1940-) (~ Ingrid von Hase, en datter av  Siegfried Wilhelm v. HASE (1921-82) og (~ 1949) Luise Anheisser), nemlig som sønner av Alexander Hans Walter Exner (1914-28. mars 1944) og Eva Margarete Scheel (1912-85), som altså var en datter av legen Olaf SCHEEL og Johanna Sofie Nissen. Begge brødrene er riddere av den pavelige ridderorden Den hellige grav i Jerusalem samt medlemmer av ordenens adelskapitel i Castilla y Leòn, Spania. Den yngste broren er også ridder (cavaliere) av St. Mauritius og St. Lazarus orden (Ordine dei Santi Amurisio e Lazzarro), som er knyttet til huset Savoia, Italia (se https://no.wikipedia.org/wiki/Huset_Savoia). Ifølge spansk bruk er disse brødrenes våpen kvadrert med deres fars og deres mors – sjakkrutete – våpen. – Brødrenes farmor, Eva Margarete født SCHEEL, hadde 1939 «Diplomeks. ved Polyt. Univ. i Dresden og ved Univ. Montpelier». I 1946 ble hun «Ans. arkitekt Henrik Nissen mv.» Hennes mann, som hun var blitt gift med den 2. nov. 1939, var en sønn av ing. Karl Otto Emil EXNER (1888-1912) og Charlotte Maria Ottilie Anna KOBERSTEIN (1894-). Også Emil Exner var «Diploming. Polyt. Univ. i Dresden.» Og han var løytnant i den tyske hær. (Fete typer ved A.S.): «Under 2. verdenskrig var han sjef for et Panzerjägerkompani. Tildelt Jernkorset 1. Klasse efter slaget ved Sebastopol. Han falt på Østfronten i Dunajewczy (Kamenets-Podolsk) i Ukraina den 28. mars 1944. / Efter 2. verdenskrig (1. apr. 1947) fikk Eva Margarete for seg og sine to mindreårige sønner norsk borgerskap tilbake, samt retten til å bruke navnet Scheel.» Hun ble 2. gang gift den 2. juli 1951 med avdelingssjef Alf Edvard Hauge (1912-), skilt i 1955. – Av en e-post fra dr. med. Alexander Scheel-Exner den 23. okt. 2019 til undertegnede, kan jeg her gjengi følgende passasjer med relevans for våpenets felt med løven etc.: «Fra Bojanowo og in i Posen migrerade familjen redan på 1600-talet och ved mitten av 1700-talet var Karl Exner landsdomare (Byfoged). Hans sonsöner erhöll 1844 konfirmasjon på adelskap av senaten i Warsawa såsom tillhörande Stamvapnet “Samson”, vars vapen är Simson som sliter upp lejonets kjäft. Då släkten i stort anses tillhöra vapengruppen Samson så är vapnet med de tre ulv-hodene litt avvikande, og vi kan anta att det er meget yngre en Samson vapnet (som är fra 1400-tallet), kanske så sent som 1700-tallet. En tanke med dette är att den kanske viser på ejendomer som familjen skall ha haft i Wolfersdorf, i närheten av Primkenau  (furstendömet Glogau i Nieder-Schlesisen) som etter 1945 kallas Przemków. Så strängt taget är egentligen Simson – och – lejonet-vapnet det riktiga stamvapnet, men denne vår gren har sedan en tid (kanske 150-200 år?) använt ulv-våpnet. Exner familjen har från Schlesien etablert sig i Böhmen, Mähren, Polen… […] …Vår famlje her i Sverige har konfirmasjon på rätten till att föra Simson-vapnet av huvudmannen för Samson i Sverige, Prof. Heymowski (tillhör Ointroducerad Adels Förening [se https://sv.wikipedia.org/wiki/Adam_Heymowski]). I spanien räknas familjen som adlig och vi är medlemmar i flera adliga korporationer där, bla. den Helige Gravens Orden / Gravriddeerordens kapitel i Madrid (denne Orden tillhör Vatikanen).» (Jfr. også diverse våpen på denne nettside: https://www.heraldik-wiki.de/wiki/Herakles_(Heraldik).)
                  – Fru Johanna Sofie SCHEELS bror, som også var arkitekt,  ⛔️Henrik Nissen (1888-1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), dtr. av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal, Carl Oscar SVENDSEN (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (~ 1. gang i 1885 med Emma WIESE [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], dtr. av Søren Georg LAFAYETTE WIESE [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] og Johanne Marie MØRCH [1841 Fredrikstad-1920]) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie  LARPENT (1867 Aalborg-1912 Kbh.) samt søster av Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth GRAAH-HAGELBÄCK (1892 Malmø-), sønn av Gustav Hagelbäck (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (1863 Cha.-92) – en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi. Jfr. under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947, om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) – osv. 🔻NB: Jfr. også under «Litteratur», kommentaren til ⛔️Koren, Kristian Johannes:1941 og Korens brev av 1941 til Christopher Fürst Smith i Stockholm om OLAF SCHEELS BRORSØNN , den i 1913 fødte Vilhelm Scheels virksomhet for den NORSK-ENGELSKE ETTERRETNING, hvor også et skøyeraktig «gjeldsbrev» gjengis, signert «Geo Wiese», som antas å være identisk med nettopp ⛔️Søren GEORG Lafayette WIESE, sønnesønn av ovennevnte S.G.L. Wiese! Dessuten kan det bemerkes, at Johanna Sofie Scheel født NISSENS farbror, overadjutant hos Kongen 1905-06, generalmajor Per Schjelderup Nissen (1844-1930), i 1872 ble gift med Henriette Andrea Prebensen (1853-1932), hvis brorsønn var ⛔️Per Preben PREBENSEN (1896-1961 (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av TVEDESTRAND]), 1939 direktør for det nyopprettede Forsyningsdepartementets avdeling for utenrikshandel, 1946 ambassadør i London, den éneste av sine underordnede (vel: ved siden av C. Fürst Smith!) utenriksminister Halvdan Koht hadde den godhet å berømme for dyktighet offentlig, og i 1925 gift med Andrea Ragnhilda Fougner (1904-88), dtr. av oberst Christopher Richard v. TANGEN MARTENS FOUGNER og Alette Thaulow. For mere om de nevnte familier Smith (både smithene fra Arendal og fra Tvedestrand) og Prebensen: se her ovenfor under genealogi «Butenschøn» (hvor også opplysninger finnes om forbindelsen mellom familiene GRAAH/MØRCH og SMITH [Smith av Tvedestrand])❗️
              • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift i 1882 med Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857-1934), dtr. av Andreas Fredrik SCHROETER GRØN (1819-1905), lege i Christiania, og Maren Birgithe (Gitta) Berg Schroeter (1827-1889): se under genealogi «Butenschøn» om forbindelsen til slekten Smith av Tvedestrand! Dolly GRØNS bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934): se slekten Grøn.
                • Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel – et utvalg dokumenter…», det viktigste kildeverk noensinne utgitt for å kunne forstå slektens genealogi i Danmark, noe Elith Olesen ikke begriper når han nedlatende omtaler Jørgen Scheel – etter å ha korrigert ham på ett punkt (noe som vil bli utdypet på annet sted). Gift i 1915 med Petra Michelet Gedde (1891-1965) (se Gedde), hvis forfedres genealogi i utvalg nevnes i tilknytning til A. Jantzens artikkel i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper).
                • Andreas Fredrik Grøn Scheel (1886-1932) (se Fredrik Scheel), statsarkivar. Gift med Alette Finne (1893–1987): se slekten Finne (Eiker/Sem).
              • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel ULLMANN (1811-62) og (~ 1839) Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker (1816-1915), som var en datter av Johan Fredrik Wilhelm DUNKER (1775 Hessen-1844 Trondheim), kurfyrstelig hessisk bergassessor og (~ 1807) Conradine Birgitte Hansteen (1780-1866). Og denne bergassessor DUNKER (mor: Johanna von Dalwig) var en bror av Henrich Dunker (1769 Tyskland-1843 Houg, Norderhov), som ble gift med Elisabeth Charlotte von Lützow, en datter av Henning Carl von LÜTZOW (1718 Kiel-1805 Cha.) (mor: Beathe Elisabeth von Engel!) (og Helene Broch), hvis søster Elisabeth Dorothea von Lützow ~ Georg (Giord) Heinrich Scheel: se stamtavlen ovenfor!
              • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906) (se Vogt), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania, hvis mor var Karen Rosenberg Vogt! De to samboere var altså nære slektninger: onkel (Jac. Vogt) og niese (helsøsters datter Johanne Henrike Scheel) .
            • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrettmaler (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Scheel). Bl.a. har hun ifølge Hector Boeck: «En officersslægt gennem 800 år • Slægten Boeck» (Kbh. 1957), s. 68, note 9, malt et portrett i 1882 av Johanne Marie Meyer født Rosenberg (1814-1890) (se ovenfor), svigermor til Cæsar Hakon Boeck (1832-98), lege, og til Christian Nagel Jansen Nicolaysen (1837-1919), som i 1889 kjøpte Skaugum, som i 1909 ble solgt videre til diplomaten Fritz baron Wedel-Jarlsberg, som i 1929 skjenket gården til kronprins Olav til dennes bryllup samme år. Det har i nyere tid vist seg at gaven delvis var et salg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Wedel_Jarlsberg.
        • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
        • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus Römeling (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (VOGT), hvis mor var Marie Elis. WALTER: se ovenfor under Lemming-genealogi. 🔻NB: Hans Heinrich RÖMELINGS bror, generalmajor Christopher Fr. Rømeling (1700-60) ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam BROCKENHUUS – og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95) (som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes – det senere sønnenfjelske – gevorbne infanteriregiment), som i 1754 ble oberst og som erholdt kammerherrenøkkelen i 1757, det samme år, som han ble styrende mester (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen ST. OLAUS TIL DEN HVIDE LEOPARD i Kristiania❗️
          • Marg. Dor. Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. BUCHWALDT til Gudumlund (1747-1814) (se Dansk bio. leksikon[27]), en sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. P.M. v. BUCHWALDTS mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. Buchwaldts farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor)❗️
          • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10342&tree=2) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff) ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 i Altona ble gift med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. Se også nærværende nettsides «Galleri Luscus», de genealogiske oversikter «REIMERS» B6 og B7!
            • Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte – ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret [!], Herre til Gellenoy»! (Montro av slekten Doxat de Démoret?)
    3. Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer. Gift med Susanna von HOLT(EN) (ca. 1645 Altona-78) (mor: NN de BUCH), fra hvem, kognatisk, slekten ROSBACH m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste (avslutningsvis) under Wikipedias artikkel «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel; se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Litteratur» –  i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestere i Hamburg – listes opp slekten SCHUMACHER fra Haderslevs forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg– Susanna v. Holtens kusine, Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), ble gift med Otto von OESEDE (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper).
      • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian ROSBACH (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble i 1686 gift med Wilhelm Edinger (1659-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias…» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn.
        • Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg).
          • Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), dtr. av kanselliråd Christian IBSEN MØLMARK og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av [Hans Heinrich Scheels] HOLMELUND, Niels HØG, og Anna Dorothea Scheel: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter EILSKOV (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72): se Lasson.
        • Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach (1782-1847) ble gift i 1805 med sogneprest til Bo prestegjeld i Romsdalen og til Opdal, Hans Bull Motzfeldt (1773-1827): se atter Wikipedia-artikkelen «Scheel»[28]  (lenke finnes jo også her like ovenfor under Marcus Scheel). Og dette ektepar fikk 9 barn, hvorav sønnen Børge Andreas Motzfeldt (1810-79) ble prest og farfar til kong Haakons adjutant 1935-38 samt flyger og offiser under 2. verdenskrig, Birger Fredrik MOTZFELDT (1898-1987): se lenke her ovenfor under Lilli Grønvold f. Scheel (1911-86), det 2. NB merket med rød trekant!
          • Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian Collin til Bakke gård og Susanne Pouline Munck (Munch) (1731-1813), som ble gift 2. gang med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe GRAAE [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av RASMUS GRAAE [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også nedenfor under «Litteratur», kommentar til Teige:2008, om Graaes stefar Peder RASMUSSEN [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd).
      • Anna Maria Scheel (1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids HENRIKSEN HJORTH (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. EISENBERG. Laurids Hjorth hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig TISDORPH (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (LET) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte JORDBJERGSLEKTEN og svigerinne av Frederik IIs gullsmed, Diderik Fuiren (+ 1603), som 1596 laget kronen til Christian IV. 🔻NB 1: Niels Lets søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og KIRSTEN MUNK, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; – Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), RENTEMESTER Peder Vibes halvsøster og mor til Michael Wibe til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens LERCHE (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). 🔻NB 2: Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel WICHMAND (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter Blanchenborg (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636)[29] (= https://birgitfamily.dk/getperson.php?personID=I9763&tree=Birgit) og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). 🔻NB 3: Ovennevnte Karen MULE (+ 1650) var en søster av Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som 1. gang var gift med Herman Hahne (Hahn) (1608 Lübeck—60 Odense), sønn av Herman HAHN og Susanna von Cöln samt bror av tolleren Jørgen Hahn (+ 1661), som ble gift med Birgitte Jacobsdatter Hasebart (+ 1660 Odense). Og 2. gang ble denne Else MULE gift i 1664 med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (Thaulow) (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense Gymnasium (~ 1° Karen Willumsdatter [neppe Rosenvinge] [ca. 1610 -51 Odense], enke etter borgermester i Odense Jørgen Nielsen Skriver [+ 1635]; ~ 3° 1657 med Karen Jensdatter Bruun), som i 1652 ble gift (2°) med Margrethe Jeremiasdatter WULF (+ 1656 Odense), hvis mor var Anneke Reiminch, dtr. av Herman(n) REIMINCH (REIMERS), apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), apoteker i Kolding etter sin manns død i 1598! Prof. TAULOV og 1. hustru Karen Willumsdatter (neppe 2. hustru Marg. Wulf: se litteraturlisten nedenfor under Friis-Petersen:1932!) hadde en datter, Karen Jørgensdatter Taulov, som i 1674 ble gift i Odense med Hans Madsen Liime (1642-1704), sogneprest, senere prost i Middelfart, hvis datter Elis. Marg. Lihme ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge og 2. gang i 1727 med presten Elias Brinck (1690 Odense-1767 Søndersø), en yngre (!) bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt: se både Rosbach- og Lemming-genealogi ovenfor og Liime-genealogi nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1938! Merkelig nok sies 1. hustru Karen Willumsdatter i stamtavlen «Slægterne Thaulow» av 1922 (se genealogi «Burenius», litteratturlisten, under Thaulow:1922) av Th. Thaulow, også å være (s. 23; – bortsett fra telefonnummereffekten m.h.t. datoer, stammer understrekningene i det følgende sitat fra originalteksten, mens de fete typer er ved A.S.:) mor til «Susanna Jörgensdatter Thaulow, f. 1630 i Sönderborg [!], död 2/8 1681. Hun blev gift i 1674 med Pastor [sogneprest] Anders Lundt til Nörre Söby og Heden paa Fyn, som först havde været Hörer i Odense Skole, för han 1666 fik nævnte Sognekald. Han havde 1’ været gift den 25/9 1667 med Formandens Enke i Kaldet, Kirsten Bertilsdatter, död barnlös 19/8 1672. Anders Lundt döde 1/4 1706.» (Se https://wiberg-net.dk/1136-Soeby-H.htm#AndersLundt.) Og dette ektepar hadde 5 barn, hvorav datteren Karen Lundt (1677-) ble gift 1. gang med sogneprest til Allested og Vejle, Jacob Hansen Must, og 2. gang med ettermannen i kallet, Henrik Zeuthen, som 2. gang ble gift med Birgitte Cathrine Mathiasdatter Thestrup, dtr. av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649-1722), sogneprest til Dalby og Stubberup 1673, og (~ 1675) Barbara Jørgensdatter CARSTENS (ca. 1660-1746) (~ 2° Johan Rudolph Burenæus [1630-82], borgermester i Kjerteminde)❗️Se både  https://wiberg-net.dk/48-Allested.htm#JacobMust og her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 2. gang ble gift i 1686 med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), en bror av nettopp Mathias Thestrup! Ja, begge disse brødres mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, hvis halvbror, Fr. III’s  livlege Poul Moth, ble gift med Ida Dorothea Burenea fra Kiel, mor til Sophie Amalie grevinne av Samsøe og søster av nettopp ovennevnte Johan Rudolf Burenæus! Osv. – med overgang til Rasmussen- og Brinck-genealogi! Og til Barbaras far, Jørgen Carsten(sen) (1625-61), som var Gyldenløves fogd på Ulrichsholm 1649-60, altså fogd i den tid, som Vibeke Kruses sønn, Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1630-58), eide Ulrichsholm (se http://runeberg.org/dbl/6/0342.html).🔻NB 4: Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans MIKKELSEN (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for KIRSTEN MUNK i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik HANSEN hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein LUCHT fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens MULES 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed Fuirens 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else Hansdatter ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). Med Anna MULE ble Henrik HANSEN far til Barbara Henriksdatter Mule (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina von Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel).
  •  

🔷♦️LITTERATUR:♦️🔷

(Spesiell litteraturliste, som blir etterfulgt nedenfor av den alminnelige litteraturlisten):

  • LITTERATUR spesielt tilknyttet biskop Johann(es) Schele av Lübeck (1420-39) og hans nærmeste familie, og i den sammenheng også om keiser Sigismund, kong Albrecht og bispekollega og venn Cusanus; – se om sistnevnte her: https://plato.stanford.edu/entries/cusanus; og her:  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_av_Cusa. 🔻NB: Bemerk at mye litteratur tilknyttet slekten Schele også finnes her nedenfor i den i alfabetisk rekkefølge ordnete, alminnelige litteraturliste, fx. det viktige tobindsverket til Dieter Scriverius av 1966 og 1974, «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397».
  • Tysk Wikipedia-artikkel om Johannes Schele (Scheele) (ca. 1385/90 Hannover-8. sept. 1439 Ungarn), 1420-39 biskop av Lübeck: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele
  • Overgang til den hamburgske gren (vil bli nærmere drøftet): https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. 🔻NB: Se genealogi «Burenius», litteraturlisten, under Buek:1840, hvor det kommes inn på slekten Schele i Hamburgs første ledd i tilknytning til omtale av den opprinnelige  hannoveranske slekt Oldehorst i Hamburg. – Hildebrand V Schele og Anna von Lüneburg hadde en brorsønn Dietrich III Schele ~ før 1452 med Adelheid OLDE(N)HORST (+ ca. 1460).
  • Biskop Johannes Schele (Scheele) av Lübeck LinkFang (med biografi og flere henvisninger): http://www.linkfang.de/wiki/Johannes_Schele
  • 🌱🌿🌱
  • Ammon, Hans: «Johannes Schele Bischof von Lübeck auf dem Basler Konzil • Ein Beitrag zur Reichs- und Kirchengeschichte des 15. Jahrhunderts». Veröffentlichungen zur Geschichte der Freien und Hansestadt Lübeck Herausgegeben vom Staatsarchiv zu Lübeck Band 10, Lübeck 1931. 🔻NB: S. 1 (fete typer ved A.S.): «Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt [altså så sent som i 1931]. Aus seiner Studienzeit wissen wir, daß er sich im Jahre 1412 in der Matrikel der Universität Bologna einschrieb und im Jahr darauf zum ‘licentiatus in decretis’ promovierte. Eine andere Nachricht besagt, daß er schon damals ein sehr guter Jurist war; denn er bekam den beinamen ‘in studio rex’. Dann wird er als Thesaurar in Minden [!], als Kanoniker in Dorpat und Lübeck, 1419 als Dekan in Bremen und im März 1420 als päpstlicher Generalkollektor für Dänemark, Schweden und Norwegen bezeugt. Der lübische Bischof Johann von Dülmen war am 1. Januar 1420 entschlafen. Die einstimmige Wahl des Domkapitels fiel auf sein Mitglied Johannes Schele. Der genaue Termin der Wahl ist unbekannt; doch muß sie vor dem 2. Februar stattgefunden haben, weil an diesem Tag Johannes Schele schon als Bischof von Lübeck urkundet. Er ist in der Reihe der lübischen Bischöfe mit namen Johann bereits der siebente. Zur Bestätigung seiner Wahl begab er sich mit drei Kanonikern zu Papst Martin V. nach Florenz; dort erhielt er sie am 13. März. Zugleich ernannte ihn der Papst am 17. März zum Referendar und bestellte ihn am 27. zum Nuntius für den Streit des Königs Erich von Dänemark mit den Grafen von Holstein. Sein Mittleramt empfahl Martin V. in einem Schreiben vom gleichen Datum allen nordischen Prälaten. Von Florenz aus begab sich Bischof Johann nach seiner Alma mater Bologna, wo er am 30. März den Grad eines ‘doctor juris canonici’ erhielt. Dann kehrte er nach Lübeck zurück.»
  • Biel, Klaus: «Friedrich I von Dänemark uneheliche Kinder» («Publiziert am November 28, 2016 von August -1861 [se nærmere de lenker som finnes tilknyttet disse datoer i selve artikkelen under den lenke som følger]»). Denne artikkel er også oppført i den alminnelige litteraturlisten, og den vil dér danne sentrum for stadig flere kommentarer om Vibeke Kruse. Og om den sannsynlige overgang fra biskop Johann av Lübecks slekt til slekten Schele i Kiel, og til slekten Schele i Hamburg og til Vibeke Kruse. Men inntil videre – eller snarere uansett – se også her (at det hér i lenke-teksten står «des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder» må vel bare skyldes en slurvefeil?): http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder
  • Böhmer, J.F.: «REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439. Bearbeitet von Günther Hödl» (Wien-Köln-Graz 1975): http://daten.digitale-sammlungen.de/G~db/bsb00009264/images/
  • Fiedeler, G.F.: «Ein Hannoverscher Criminalrechtsfall aus der ersten Hälfte des 15ten Jahrhunderts», i: Zeitschrift des historischen Vereins für Niedersachsen (1853), s. 267-282.
  • Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil: Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000603,00071.html. 🔻NB: S. 695: (Edelherrene von) «Rahden»; NB: Klikk på «Inhaltsverzeichnis» og legg merke til de to forskjellige avdelinger «Rahden» og «Rahden – Fortsetzung». – «Stammtafel II» på s. 706 angir feilaktig at Lippold von Rode 1384-1412, besitzlich in Westereistede u. Eylestede» var gift med «Elzeke Schele, 1401-1438, Schwester d. Rabode [!] Schele», en feil som går tilbake til friherre v. Scheles stamtavle. Nyere forskning viser, at Elzeke Schele var en søster av biskop Johannes SCHELE (1369-1439) av Lübeck samt ~ 1° Hans de Runte. Hun var en datter av Hildebrand III Schele og (~ ca. 1362) NN von Wegedorn.
  • Hermberg, Edzard: «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels» (Preetz 1914): Se – for ytterligere informasjon samt sitat fra passasje om slekten «Schele oder Luscus» – den alminnelige litteraturlisten her nedenfor.
  • Horstmann, Hans: «Zur Entstehungsgeschichte des Paderborner Stadtwappens • Mit einem Anhang: Das Rücksiegel des Hermann von Münster», i: Westfälisches Zeitschrift Vol. 121 (1971), s. 265-282.
  • Hou, Peter: «Das Bistum Lübeck und die Grafschaft Holstein im Mittelalter. Untersuchungen über das Verhältnis das Lübecker Bistums und seines Bischofs zur Grafschaft Holstein und zum (schleswig-) holsteinischen Landesherrn.» Kiel, Phil. Diss. 1952. VI, 163 S.» I «Stadt und Land in der Geschichte des Ostseeraums. Wilhelm Koppe zum 65. Geburtstag überreicht von Freunden und Schülern. Herausgegeben von Klaus Friedland. Lübeck, Verlag Max Schmidt-Römhild, 1973. 212 s., s. 146-154. ⭕️ S. 148 (fete typer her og i de følgende sitater ved A.S.): Wie aus dem Register ‘De decimis neglectis‘ aus den 80er Jahren des 13. Jahrhunderts hervorgeht, hatten die Bischöfe alle Zehnten, die aus ihrem Greundbesitz aufkamen — im Gegensatz zu anderen Gebieten ihrer Diözese —selbst in der Hand, soweit sie diese nicht gesondert oder zusammen mit anderen Einkünften bei Rentenverkäufen und -stiftungen vergaben. Das Zehnrecht der Bischöfe von Lübeck haben die Grafen von Holstein später nicht mehr angegriffen. Es erstreckte sich 1444 per totam terram Holtzatiam und auf die terra Oldenborgh. Für das Rechtverhältnis zwischen Bischof und Graf ist endlich wichtig, daß sich der Bischof von Lübeck durch die Belehnung des Grafen von Holstein mit kirchlichen Zehnten die Rechte des Lehnsherrn über den Grafen sicherte. / Sehr eingehend beschäftigt sich die Arbeit mit den steuerlichen Abgaben, insbesondere mit dem ‘Grevenscat’ und dem ‘Hollenderengrevenscat’. Um diese beiden Abgaben stritten sich die Bischöfe von Lübeck und die Grafen von Holstein jahrhundertelang.» ⭕️ S. 149: «Anfang des 14. Jahrhunderts bestanden vielfältige Streitigkeiten zwischen den Grafen von Holstein und der Lübecker Kirche. … 1324 erreichte Bischof Heinrich II Bocholt jedoch, daß Graf Gerhard III (d. Gr.) den durch ihn und einige seiner Vasallen dem Bishof entstandenen Schaden in Höhe von 1200 Mark lüb. Pf. anerkannte. Er mußte dem Bischof Schadenersatz leisten. / Im Jahre 1428 erreichte Bischof Johannes VII Schele von Lübeck eine Zusage von den Herzögen Adolf und Gerhard von Holstein, daß die bischöflichen Kolonen von der allgemeinen, außerordentlichen Bede frei sein sollten. Der Bischof überließ jedoch den Herzögen — trotz der Privilegierung durch den Grafen Albrecht von Orlamünde im Jahre 1215, auf die er sich berief — den jüngst eingezogenen Geldbetrag freiwillig für ihren Gebrauch, [s. 150:] wenn sie versprächen, diese Gelder später zurückzuerstatten. Diese Zusage und vor allem die Anerkennung des Privilegs von 1215 war bei den späteren Streitigkeiten für die Bischöfe Gold wert; deswegen schrieb ein unbekannter auf den Rücken der Notariatsurkunde: Serva ut aurum. / In den Streit wurde auf Bitten des Bischofs sogar der Kaiser (Sigismund) hineingezogen, der Privilegien der Lübecker Kirche ernannte.» ⭕️ S. 151: «Das Rechtsverhältnis zwischen dem sächsischen Herzog und dem Bischof von Lübeck wurde dagegen durch den Sturz Heinrich des Löwen (1180) sofort aufgelöst. Seine Nachfolger haben die Investitur im Lübecker Bistum nicht mehr ausgeübt. Der Lübecker Bischof wurde Reichsfürst, und in Zukunft war der Kaiser der Investierende, wenn überhaupt eine Investitur stattfand.» ⭕️ S. 152: «Die erste erhaltene kaiserliche Belehnungsurkunde stammt aus dem Jahre 1274. Rudolf von Habsburg bezeichnet Bischof Johannes III von Tralau in dieser Urkunde als nostrum et imperii principem und belehnt ihn mit den Regalien, obgleich der Bischof schon 13 Jahre im Amt war. Der Nachfolger Bischof Johannes’ III, Burkhard von Serken, erhielt schon drei Jahre nach seinem Amtsantritt die Reichslehen von Rudolf von Habsburg cum amministracione temporalium, et omnibus aliis, que tuo principatui sunt annexa. An stelle des Königs sollte Herzog Johannes von Sachsen den Lehnseid des Bischofs empfangen. Da Rudolf die Einsetzung des sächsischen Herzogs als Empfänger des Lehnseides vice nostra vornahm, kann diese Weisung nicht so ausgelegt werden, daß noch eine Lehnsverbindung zwischen den Herzögen von Sachsen und den Lübecker Bischöfen bestanden hätte. Auch später wurden die Bischöfe von Lübeck durch den Kaiser belehnt. Kaiser Sigismund nannte 1430 in seiner Bestätigung der Privilegien der Lübecker Kirche Bischof Johannes VII. Schele princeps et devotus noster dilectus und verlieh ihm vier Jahre später — auch für seine Nachfolger — die Regalien et etiam exercitio Jurisdictionis temporalis. 1439 bestätigte Albrecht II die Privilegien der Lübecker Kirche und nahm sie unter seinen besonderen kaiserlichen Schutz. Dieses Privileg erneuerte Karl V. 1530.»
  • Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch Ser. NF, Vol. 61 (1971), P[agina; side]. 50-100. S. 50 (fete typer ved A.S.): «Zu den kaum beschteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit von den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vassallenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Oldenburg und dem Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik [!]. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. // … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.» 🔻NB: Slekten von Issendorf(f): se genealogi «Krag»!
  • Hödl, Gunther: «ALBRECHT II. Königtum, Reichsregierung und Reichsreform 1438-1439» (Wien-Köln-Graz 1978). (Jfr ovenfor Böhmer:1975, dvs. «REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439.» Bearbeitet von Günther Hödl!) ⭕️ S. 38 (fete typer ved A.S.): «Die Belehnung Hzg. Adolfs VIII. von Schleswig, gleichzeitig Graf von Holsteins, mit seinen Lehen vom Reich, nämlich mit der Grafschaft Holstein und mit der ihr zugehörigen Herrschaft Stormarn, wurde beispielweise vorerst, und zwar am 26. September 1438, durch den Lübecker Bischof, Johannes Schele, vorgenommen, ehe der König, nur wenig später, diesen Akt, allerdings durch Kaspar Schlick, aber in seinem Namen und in feierlicher Form unter dem Mahestätssiegel (S 1), für den beim Nürnberger Oktoberreichstag von 1438 anwesenden Bischof bestätigen ließ. / Die Angelegenheit, so harmlos sie sich vielleicht in Urkundenform ausnehmen mag, verdient nicht allein wegen der vikarischen Funktion des Lübecker Bischofs im Norden des [s. 39:] Reichs Beachtung sondern auch wegen ihrer damals sehr aktuellen politischen Brisanz in diesem umstrittenen Raum. Denn Kg. Erich der Pommer von Dänemark, Führer der langsam zerbrechenden Nordischen Union, hatte im Zuge seiner Expansionspolitik Schleswig und Holstein für sich beansprucht. Dabei war der Besitz von Schleswig, dem dänischen Lehensherzogtum, das 1435 im Frieden von Vordingborg dem Schauenburger Adolf als dänisches Lehen bestätigt werden mußte, ein politisches Hauptziel der dänischen Politik. Das angrenzende Holstein mit seinen Herrschaften war Lehen des deutschen Reichs. Es bedurfte hier kluger, vermittelnder Politik des Lübecker Bischofs, der auch den von den Dänen bedrohten Städten dieses Raums immer zur Seite gestanden war, um die Belehnung in dieser heiklen Grenzzone, die umsomehr gefährdet war, da gerade ein Regierungswechsel im Reich stattgefunden hatte, möglichst rasch und klaglos durchzuführen – daher die stellvertretende Belehnung Adolfs durch Schele am 26. September, und daher die rasche und vorbehaltlose Bestätigung durch den neuen Kg. Albrecht. / Dem König war die Problematik bewußt, wie ein im Reichsregisterband M erhaltenes Konzept zeigt, in dem die Herzöge von Braunschweig ermächtigt werden sollten, den Hzg. Adolf zu belehnen, wie ja Braunschweig neben Schele und anderen Bischöfen auch sonst zu reichsvertretenden Aufgaben, wie zum Beispiel zur Friedenssicherung, herangezogen wurde. / Die erwähnte Urkunde wurde auftrags des Königs durch den Reichskanzler Schlick auf dem Nürnberger Oktoberreichstag ausgestellt, dabei einigermaßen unzutreffend datiert und schließlich auch verspätet in das konsequent geführte Reichsregister eingetragen. Das Beispiel zeigt die Bezeichnende Praxis der Regierung Albrechts auch in der Privilegienpolitik — und nicht nur für diesen außenpolitisch brisanten Fall.» ⭕️ S. 40 (fete typer ved A.S.): «Ein überblick über die von Schlick auf die erwähnte Weise ausgestellten Urkunden zeigt, daß dabei ein norddeutscher Empfängerkreis im Mittelpunkt steht. Offenbar war der Kanzler angewiesen, die Anliegen des auf dem Reichstag anwesenden B. Johannes Schele von Lübeck unverzüglich zu erledigen. Damit wird einerseits die reichspolitische Bedeutung dieses königlichen Rates für die nördlichen Regionen deutlich unterstrichen und anderseits auch dessen stellvertretende Funktion in Fragen der Reichsregierung, vergleichbar mit aufgaben wie sie auch Konrad von Weinsberg, Haupt von Pappenheim und eben Kaspar Schlick aufgetragen wurden. Für Johannes Schele persönlich gab es damals eine Generalbestätigung (Confirmatii generalis) seiner Lehen und Regalien, weitere Privilegien erhielt er erst anläßlich seines persönlichen Aufenthalts beim König in Ofen im August 1439. Auf dem Rückweg von dieser Mission, die er auftrags des Konzils von Basel unternommen hatte, mit der Nachricht von der Absetzung Papst Eugens IV. in der Tasche, ist der überaus [s. 41:] aktive und bedeutende Diplomat und vielseitige Gesandte gestorben. Schele hat in Nürnberg, abgesehen von der erwähnten Bestätigung seiner Belehnung Hzg. Adolfs von Schleswig, auch die Confirmatio generalis für seinen Nachbarbischof Pardamus von Ratzeburg [= Pardam v. dem Knesebeck {+ 6. okt. 1440}, biskop 1431-40] erreicht und war augenscheinlich auch Intervenient für die den Städten Hamburg und Braunschweig erteilten Urkunden.»
  • Hödl, Günther: «Zur Reichspolitik des Basler Konzils: Bischof Johannes Schele von Lübeck (1420–1439), i: Mitteilungen des Instituts für Österreichische Geschichtsforschung 1967, Vol. 75. ⭕️ S. 61 (fete typer ved A.S.): «Wie Johannes selbst hatte sich auch sein Neffe Brande Schele der besonderen Gunst Albrechts erfreut. Der König hatte ihn unter seine ‘familiares’ und auf Fürsprache seines Onkels am 10. Juli 1439 in den Drachenorden aufgenommen und ihm ebenso wie Johannes (‘patruo suo’) sein Wappen verbessert. Besonders die Aufnahme in die illustre ‘societas draconis’, die Kaiser Sigmund 1408 begründet hatte und die eine ähnliche Geltung wie der Orden vom Goldenen Vließ erlangte, muß als besondere Auszeichnung angesehen werden, noch dazu, da Brande zum Tragen des ganzen Zeichens des Ordens berechtigt war und somit im exklusiven Kreis jener Personen stand, deren Zahl zu Zeiten Sigmunds nur 24 betragen hatte. [Note 76: «Vgl. dazu den Artikel von Erwin Neumann im Katalog ‘Europäische Kunst um 1400. 8. Ausstellung unter den Auspizien des Europarates’ (1862) 430 f. und den Hinweis im Katalog der Ausstellung ‘Friedrich III. Kaiserredidenz Wiener Neustadt’ (1966) 396 und Katalog-Nr. 227 mit Abb. 8. Das ganze Emblem bestand aus einem Drachen, der vom Zeichen des Kreuzes überwunden wird und das zu tragen nur ganz besonders Auserwählten gestattet wurde. Bei der Verleihung an Brande Schele hieß es ausdrücklich ‘… et ex certa nostra sciencia pro exhibendo dicto episcopo (nämlich Johannes Schele) in tuam personam sibi iunctam honore speciali regiam nostram societatem et divisam draconicam cum crucis signo desuper tue fidelitati duximus transmittendam …’ (Koller, Reichsregister 243, Nr. 375). Die Anzahl derer, denen lediglich der Drache allein verliehen wurde, war wesentlich größer. A. a. O. auch weitere Litteratur.] Diese Erhebung eines Verwandten — auf Grund seines geistlichen Standes war dem Bischof selbst der Zutritt in diese ritterliche Gesellschaft versagt — spricht für das große Ansehen, das Johannes Schele genoß, und erweist neuerlich, wie sehr ihn Albrecht in den letzten Monaten vor seinem Tod an sich gebunden und zu seinem vertrauten Ratgeber gemacht hat.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drachenorden. Se også artikkelen «Die ritterliche ungarische Gesellschaft vom Drachen (Societas draconis)» av Klaus H. Feder her:    http://www.historie.hranet.cz/heraldika/etc/drachenorden.pdf
  • Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Geschichte der Familie von Limburg-Hetlingen», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol. 30, 1927, s. 66-126.
  • Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Zur Genealogi hannoverscher Stadtgeschlechter. VI. Die van Winthem», i: Hannoversche Geschichtsblätter. Neue Folge, Vol. V Heft 3, 1939, s. 200-208.
  • Mahrenholtz, Hans: «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht • Eingericht vom ‘Niedersächsischen Landesverein für Familienkunde’», i: Goettinger Mitteilungen für genealogische, heraldische und verwandte Forschung, Band 4, Jahrgang 1951, s. 282-91.
  • Nahnsen, Georg: «Quellen und Beiträge zur Geschichte stadthannoverscher Familien. I. Everd von Berckhusens Wäskenbok. 1553.» I: Hannoversche Geschichtsblätter, Volum 23, 1920, s. 121-238.
  • Scheel, Axel: Kortfattet oversikt over slekten Schele dictus Luscus (håndskrevet) kommer her qua illustrasjon i løpet av desember 2019.
  • Scheele, Max: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch).  Max Scheeles artikkel om biskopen, og et par andre artikler, som delvis korrigerer denne første artikkel om slekten, fra Max Scheeles hånd, samt nedennevnte Zimmermann:1969 og (for den lüneburgske gren) Witzendorff:1952, samt de grunnleggende opplysninger fra Zimmermann:1969, utgjør i all hovedsak kildegrunnlaget for ovenstående, håndskrevne oversikt  (Alle artiklene til Max Scheele vil etter hvert få sin plass her i litteraturlisten.) Lignende oversikter vil også komme for andre forgreninger av slekten Schele dictus Luscus, mange med kildeangivelser til det foreliggende kildemateriale i diverse Urkunde-bøker.    ⭕️ S. 91 (fete typer ved A.S.): «Einige namhafte Scheele-Forscher haben den Bischof stets als zu ihrer Familie gehörig bezeichnet, ohne dafür den schlüssigen Beweis angetreten zu haben, z. B. der Verfasser der Familiengeschichte des Geschlechtes der Freiherren von Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherr von Schele. Auch das Adelsgeschlecht Scheel aus Dänemark zählt den Bischof zu den ihrigen, obwohl gerade diese Forscher das Patriziat als nicht zum Adel gehörig betrachtet [i likhet med så mange andre landadelsmenn, folk, som overser så mangt, fx. friherre v. Schele, som ikke fatter hvilken spennvidde det er i hans egen slekt. Hvis vi tar for oss den mindenske gren av de Schele dictus Luscus, som går til Hannover, Lüneburg, antagelig også til Celle, til Hamburg, Femern og Danmark med flere steder, så ser vi hvordan slekten veksler mellom landadelskap og borgerskap i byene, sikkert mange, som gikk inn i bondestanden, også, skjønt de fleste har nok blitt betraktet som patrisiere, ikke minst på bakgrunn av den slektsbevissthet som rådet den gang, og som gjorde de fleste oppmerksomme på det ganske så spesielle i å bære et så gammelt slektsnavn som Schele: allerede dette «merket» jo alle slektens  medlemmer uansett hvilken stand de måtte tilhøre på ethvert tidspunkt]. Da ich seit mehr als 40 Jahren intensiv Schele-Scheele-Scheel-Forschung mit allen Varianten betrieben habe, verfüge ich nunmehr über eine Namenskartei von etwa 20 000 Namensträgern. Dadurch glaube ich mir einen größeren Überblick verschafft zu haben, der es mir erlaubt, Zusammenhänge wahrscheinlicher zu machen. Alle bisherigen Scheele-Forscher ihres eigenen Stammes, die bisher glaubten, Johann Schele sei einer der ihrigen, hatten lediglich instinktiv Recht mit dieser Angabe, wenn dies auch nur über mehr als 10 Generationen hinweg lediglich mit großer Wahrscheinlichkeit der Fall zu sein scheint. Beweise anzutreten aus jener frühen Zeit ist sehr, sehr schwer und oft dazu noch ein reiner Zufall. / Meine Bemühungen, vom Bischof Bildmaterial zu erhalten, sind bisher völlig fehlgeschlagen. Sollte jemand in der Lage sein, irgendwo ein Bild dieses großen Menschen, Diplomaten, Staatsmanns und Bischofs nachzuweisen, wäre ich sehr dankbar. Dies wäre durchaus denkbar im Zusammenhang mit Darstellungen über Kaiser Sigismund, bzw. dessen Nachfolger König Albrecht, zumal von seinem Freund und Mitstreiter Nicolaus von Cues Bilder bekannt sind.“
  • Schneider, Irmtraud: «Die Wäskenbok-Familien und ihr Hausbesitz von 1428-1555 • Eine soziologisch — typografische Studie zur Geschichte der Altstadt Hannover», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 1970, Vol: 24, nr. 1/2, s. 35-88.
  • Schwarz, Brigide: «Alle Wege führen über Rom. Eine ‘Seilschaft’ von Klerikern aus Hannover im späten Mittelalter (1. Folge)», i: Hannoversche Geschichtsblätter NF 52 (1998), s. 5-87. (Behandler Dietrich Reseler, Bischof von Dorpat, Johan Schele, Bischof von Lübeck, Ludolf Grove, Bischof von Ösel.) Brigide Schwarz begår den vanlige feil å misforstå betydningen av navnet Schele (s. 45: «Für die Suche nach Verwandten und Freunden Johann Scheles haben wir als Anhaltspunkt nur den Namen Schele/Luscus = ‘der Schieler’, …») og hun kjenner eller nevner ikke Max Scheele, men hun bringer frem mange nye opplysninger om biskopen, særlig fra tiden før han ble bisp. Og rent generelt, om Schele qua biskop, kan fra ⭕️ s. 41 gjengis (fete typer ved A.S.): «Als Bischof ist er mehrfach mit diplomatischen Missionen betraut, verschiedentlich hält er sich am Kaiserhof auf. In seinem Bistum erweist er sich als tüchtiger Bischof. / Seine große historische Rolle spielt er auf dem Konzil von Basel. Dort soll er als Kardinal im Gespräch gewesen sein. [Note211: «Hödl (1967) S. 54 f.»] Seit ca. 1432 war er auch für den König, erst für Sigismund, dann für Albrecht II., in verschiedenen Funktionen tätig. Im königsfernen Norden war er so etwa wie ein Reichsvikar. In unserem Zusammenhang interessiert v.a., daß er eine Art Kardinalprotektor für die livländischen Prälaten war.“ Om hans famileforhold trekker hun ganske egenartede slutninger, fx. på ⭕️ s. 48 (fete typer tilhører originalteksten): «Der Brandt Schele, der 1407 als Ratsherr bezeugt ist, 1413 als Sprecher im Vogteirecht und 1406-1417 mit Intervallen als Oldermann der Erbkaufleute erscheint, dürfte der bereits behandelte Vetter Brandt Schele sein, den wir den Mittleren nennen wollen. Er gehörte zur obersten Steuerklasse. Er besaß ein großes Haus an der Markstraße in bester Lage (M 231-I, 24). Er starb vor 1435. Er hinterließ eine witwe und unmündige Kinder (leider nicht namentlich bekannt) [Note 260: «Das ergibt sich aus einem bei Zimmermann (wie Anm. 247) S. 81 f. ohne Beleg angeführten Dokument, wonach die Witwe spätestens 1435-I-19 wieder geheiratet hatte, und zwar einen Hans de Runde [sic!], der zusammen mit anderen als Vormund der Kinder über das Schelesche Haus M 68 verfügte.»] / Alles spricht dafür, daß der oben behandelte Neffe Johann Scheles, Brandt Schele d.J., der Sohn des in Hannover gebliebenen Vetters Brandt d. M. aus einer früheren Ehe war. Er ist Besitzer des Hauses an der Markstraße 23, das vor ihm Brandt d. M. besaß. Auch er gehörte der Kaufleutegilde an und ist seit 1441 fast ununterbrochen in öffentlichen Ämtern in Hannover belegt, 1452-1473(?) auch als Ratsherr. / Der 1430 als Domherr von Dorpat belegte Johann Schele dürfte der Sohn eines der drei Vettern des Bischofs in Hannover sein. Es ist aber nicht ausgeschlossen, daß er ein weiterer Sohn des Dorpater Gizo Schele war und damit ein bruder des gleichnamigen Neffen Johann Schele; daß zwei Brüder (von verschiedenen Müttern) denselben Vornamen haben, war damals nicht anstößig.» – I ovennevnte, håndskrevne  Schele-oversikt vil Brigide Schwarz’ tavle (s. 49) være innarbeidet som et interessant alternativ til Max Scheeles og Helmut Zimmermanns opplysninger.
  • Schwarz, Brigide: «Prälaten aus Hannover im spätmittelalterlichen Livland: Dietrich Nagel, Dompropst von Riga (+ Ende 1468 / Anfang 1469), und Ludolf Nagel, Domdekan von Ösel, Verweser von Reval (+ nach 1477)», i: Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung – 49. Jahrgang, 2000:4, s. 495-532.
  • Schwarz, Brigide: «Karrieren von Klerikern aus Hannover im nordwestdeutschen Raum in der 1. Hälfte des 15. Jahrhunderts», i: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte», Vol. 73, 2001, s. 235-270.
  • v. Witzendorff, Hans-Jürgen: «Stammtafeln Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommision für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Göttingen 1952). 🔻NB: S. 103: «Schele/1351, vielleicht aus Hannover, eingewandert. Bald nach 1559 erloschen. Wappen: In blau ein gebogener silberner Ast mit 3 Zweigen u. 3 blättern.» Dette våpen stammer fra slektens stammor, NN Stöterogge, som var gift med Johann Schele, 1351 borger i Lüneburg. Han overtok sin hustrus  familievåpen, dog med forvekslede farger (slekten Stöterogges våpen: I rødt en grønn kløverkvist). Sannsynligvis var fru Schele en datter av Johann den eldre Stöterogge, 1317 borger i Lüneburg (civis et burgensis), til Betzendorf, Golste og Brockwinkel (sønn av Johann S., som var hertugelig vogt i Uelzen), og NN v. Toppenstede, datter av veksler i Lüneburg, Nicolaus v. Toppenstede. Denne Johann Scheles bror var Hildebrand II Schele, som i ekteskap med NN Springintgut (ant. en søster av borgermester Dietrich SPRINGINTGUT, som døde 1393) ble far til Hildebrand III SCHELE (~ NN Wegedorn), som forskjellige forfattere setter som far til eller som en bror av biskop Johann av Lübeck – eller endog som dennes farbror: se henholdsvis her ovenfor under Schwarz:1998 og her nedenfor under Zimmermann:1969.
  • Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft der hannoverschen Bürgermeister von 1534 bis 1820», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol: 21, 1967, s. 199-232.
  • Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 23 (1969), nr. 1-2, s. 77-85. – Da Zimmermann er den første som gjør et forsøk på å stille opp en genealogi m.h.t. biskop Johann(es) av Lübeck og dennes nærmeste familie, bl.a. ved å komme inn på Berkhusens «Wäskenbok» og eiendommene Schelenkamp og i Herrenhausen, utvandring til Lüneburg og Roten Buch etc., vil følgende viktige steder siteres. Men vær da oppmerksom på at Zimmermann synes å slå sammen i hvert fall to forskjellige personer av navnet Hildebrand til én person.⭕️ S. 79: «Schon oft haben sich Historiker mit der interessanten Gestalt des Hannoveraners Johann Schele beschäftigt, der 1420 als Johann VII. zum Bischof von Lübeck gewählt wurde und am 8. September 1439 auf einer Reise in Ungarn starb. Selbstverständlich wurde dabei auch stets die Frage nach der Herkunft des Bischofs gestellt, aber Hans Ammon mußte 1931 in seiner Dissertation ‘Johannes Schele, Bischof von Lübeck, auf dem Basler Konzil’ zugeben: ‘Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt.’ / In dieser Hinsicht wesentlich besser unterrichtet zeigt sich der anonyme Verfasser einer Veröffentlichung über Johan Schele, die 1958 in der Zeitschrift ‘Heimatland’ erschien: ‘Sein Vater hieß Helmold Schele und wird 1363 in der städtischen Urkunden erwähnt…’ … / Der Autor ohne Namen erwähnt die Brüder Hildebrand und Helmold Schele auch als gemeinsame Besitzer des Schelenkamps bei Vahrenwald und schreibt weiter: ‘Hildebrands Sohn, Brand Schele, und der Bischof Johann geben in Urkunden ihr Verwandtschaftsverhältnis wiederholt durch die Bezeichnung der Vetternschaft an. Brand Schele war Mitglied des Rates, 1452 bis 1460 abwechselnd Bürgermeister, Münzherr, Bier- und Weinherr zu Hannover. Er starb um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren. Seine Gattin war des Bürgermeister Cord von Limburg Tochter Anna.’ [Hvordan det hér og i neste avsnitt finnes både riktige og uriktige opplysninger og en sammenblanding av ektefeller fra slektene v. Limborg og v. Lüneborg, vil bli  avklart i den ovenstående, håndskrevne oversikt {for Anna «Limburg» er feil. Skal være: Anna, dtr. av borgermester Cord v. Lüneborg!}.] / Eine andere Version über des Bischofs Herkunft äußerte der Hofrat Eberhard von Berkhusen bereits 1553 in seinen ‘Nachrichten von hannoverschen Patrizien-Familien’, dem sogenannten ‘Wäskenbok’. Im Abschnitt über die Bürgermeisterfamilie Schacht sagt er bei der Erwähnung von Dietrich Schachts Ehefrau Anna Limburg: ‘Brand Schelen, düsser Annen Limborgs erste Mann, hadde einen Broder (!), de was Bischop in Liefland [sic], de buwede dat Hues up der Markstraten, dat man nu tor Tydt het Schachts Hues.’ / Dieses nach der Überlieferung von Johann Schele erbaute Haus war das spätere Residenztheater, Markstraße 47, das nach der Meinung Karl Friedrich Leonhardts ‘mit Recht als der älteste bürgerliche Ziegelbau Hannovers gilt’, aber ‘schon seit den Umbauten des 17. Jahrhunderts als solcher nicht mehr kenntlich’ war.» ⭕️ S. 80: Nun, der von Berkhusen genannte Brand Schele, der erste Ehemann der Bürgermeisterstochter Anna Limburg [altså: v. Luneborg!], war nicht der Bruder des Bischofs, sondern — wie wir später sehen werden — dessen Neffe, über dessen Witwe das Haus in der Markstraße in der Besitz der Familie Schacht kam.  Er starb auch nicht ‘um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren’, sondern erst nach dem 30. August 1479, und war auf jeden Fall etliche Jahrzehnte jünger. / Was berichten uns die ältesten Quellen über die Hannoversche Familie Schele? Ob der in einer Urkunde vom 17. Januar 1279 genannte Ratsherr ‘H. Luscus’ bereits zu diesem Geschlecht gehörte, wissen wir nicht. Das lateinische Wort ’Luscus’ und das niederdeutsche ‘schele’ sind gleichbedeutend für einen Menschen mit verminderter Sehkraft.» Her feilresonnerer Helmut Zimmermann, for m.h.t. det nedertyske ord «schele» forholder han seg til senmiddelaldersk (eller «sen» høymiddelaldersk) betydning, ikke høymiddelaldersk; og m.h.t. det latinske ord «luscus» står det i «Latins ordbok» av Johanssen, Nygaard og Schreiner, Tredje reviderte opplag ved Henning Mørland (Oslo 1965), s. 351: «luscus, ADJ. enøyd; også: som lukker det ene øyet, Iuv.» Schele’ne bærer altså navnet de «énøyde», men ikke de «skjelende» (eller svaksynte og lignende), som er en betydningsforskyvning dannet senere i høymiddelalderen (allerede): jfr. latinske og tyske ordbøker for “schele” og “luscus”! I våre dager er det spennende å se på skiskyting, særlig når det siktes inn med ett ytterst velfungerende øye i kikkertlinsen; i middelalderen siktet man med pil og bue med ett øye, som ikke var svaksynt. Luscus betyr altså énøyd, og det må dessuten menes en person med ett øye, som virker godt, slik at de ustanselige påstander i en mengde slektshistoriske artikler om slekter av navnet Sche(e)l(e)/Schell osv., altså om at navnet går tilbake på en «kroppslig egenskap»å skjele, feilinformerer – allerede av denne grunn, at man ikke tar hensyn til kronologien: at navnet Schele dictus Luscus forekom allerede i høymiddelalderen: Da nemlig den korrekte og utvetydige oversettelse av det tyske navnet gis av nettopp de to latinske ord «dictus Luscus»: kalt Énøyd! ⭕️ S. 80 (fortsatt): / Im Jahre 1309 erwarb ‘Thidericus Schele‘ das Bürgerrecht der Altstadt Hannover. Vielleich ist er identisch mit dem Hörigen ‘Thidericus dictus Luscus‘, der am 29. September 1300 zusammen mit seiner Ehefrau Alheyd in einer Urkunde des Klosters Barsinghausen genannt wird. / Am 29. Juni 1321 bestätigen Hildebrand, Johann, Borchard und Albert, ‘fratres dicti Scelen’, Bürger in Hannover, daß sie vom Zisterzienserkloster Marienrode bei Hildesheim eine Hausstelle in Bemerode gepachtet haben. Hier tritt bereits der Vorname Hildebrand auf, der eineinhalb Jahrhundert lang — später in seiner Kurzform Brand — in dieser Familie gewissermaßen als ‘Leitname’ vorherrschend bleiben sollte und dessen Träger ich zur besseren Übersicht mit den römischen Ziffern I bis IV [inntil videre kan tilføyes, at her burde det ha stått i hvert fall «bis V] bezeichnet habe. Vielleicht waren die vier Brüder die Söhne des als Neubürger verzeichneten ‘Thidericus Schele’. (Fortsettes!) ⭕️ S. 81 (fete typer ved A.S.): «Der hannoversche Ratsherr Hildebrand oder Brand (II) Schele wird bis 1380 häuftig in den Quellen erwähnt, mehrfach auch im Zusammenhang mit der Lüneburger Salzproduktion. Am 28. Mai 1368 übernimmt er die treuhänderische Verwaltung eines Gutes in Herrenhausen von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn. Um dieses Gut sollte es 1429 noch einen in Zusammenhang mit unserer Frage recht interessanten Rechtsstreit geben. Hildebrand (II) Schele starb nach dem 13. April 1378. Aus der Lüneburger Schuldenaufstellung vom 13. Februar 1380 läßt sich nicht zweifelsfrei schließen, daß er damals noch lebte. / Es folgen zwei Jahrzehnte ohne Urkundliche Erwähnungen von Namensträgern Schele in Hannover. Dies dürfte damit zu erklären sein, daß die Kinder Hildebrands (II) noch nicht als genug waren, um öffentlich handelnd hervorzutreten. Erst am 10. November 1400 finden wir wieder eine solche Eintragung im städtischen Protokollbuch, dem sogenannten ‘Roten Buch’. Damals überließ Johannes Schele seinem Bruder Ghizeke seinen ganzen Anteil aus der Dreiteilung der von seinem Vater stammenden Erbschaft. Auf diese Dreiteilung des Erbes sei ausdrücklich hingewiesen, da dies für unsere Untersuchung von wesentlicher Bedeutung ist. / An der Identität dieses Johannes mit dem späteren Lübecker Bischof dürfte kaum zu zweifeln sein, ja vielleicht steht diese Abtretung des Erbteils bereits im Zusammenhang mit Johannes Eintritt in den geistlichen Stand. Der Name seines Bruders Ghizeke weist übrigens auf die Möglichkeit einer genealogischen Beziehung hin zu dem Wunstorfer Bürger, ‘Gyselbertus dictus Scele alias Knokenhauere‘, der 1376 und 1377 in mehreren Urkunden des Augustinerstifts in Wunstorf genannt wird. // Am 21. Januar 1405 geht ein Hof mit vier Hufen Landes in Wendenborstel bei Steimke aus dem Lehnbesitz des Druchtlef von Wendenborstel in den des Johann von Bothmer über. Die Untereigentümer dieses Hofes sind Brand Schele und Johann Blome [av samme slekt som den senere i Danmark tilflyttede adelsslekt Blome].  Hier tritt uns wieder ein Brand Schele entgegen, der nicht mehr mit dem von 1371 bis 1377 als Ratsherrn genannten identisch, sondern dessen Sohn ist, offenbar derselbe, der 1368 in der Urkunde über den Verkauf des Schelenkamps erwähnt wird. / Dieser Brand (III) Schele gehört 1407 dem Rat an und wird in den folgenden Jahrzehnten häufig in den Aufzeichnungen aus jener Zeit genannt.  Er starb vor dem 19. Januar 1435, vielleicht schon längere Zeit vorher, denn an diesem Tage überließen ‘Hans de Runde, [s. 82:] der Schelsken Man’, und Luder Volger und Cord van Ruden als Vormünder von ‘Schelen Kindere’ das Haus Markstraße 11 (M 68), ‘Schelen Hus’, an Ludeke Prutze. / Am 6. Juli verhandelte der Rat über eine Klage des Hildesheimer Bürgers Diderik Blome und des hannoverschen Bürgers Hans Blome gegen Brand (III) Schele wegen des Gutes zu Herrenhausen, dessen Verwaltung Hildebrand (II) Schele 1368 übernommen hatte. … / Zweifelsfrei ist zunächstfestzustellen, daß Hildebrand (II) Schele von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn am 28. Mai 1368 die treuhänderische Verwaltung des Herrenhaüser Guters übernommen hatte für ‘des vorbenomeden Hinrikes Susterkinder’. 1429 machte nun Hinrik van Wende als Verträter der beiden Kläger geltend, der beklagte Brand (III) Schele, in dessen Besitz sich der Hof befinde, sei ‘to dem Ghude Halffsustersone’ und habe daher weder ein Recht auf das Gut noch auf den Brief von 1368. Brand hielt dagegen, dem sei nicht so: ‘Hinrich Wegedorn were sines Vader Broder alse der Blomen Diderik vnde Hanß saliger. He were Vullsustersone vnde hedde Recht to dem Ghude.’ Außerdem ginge die Sache auch ‘sinen Veddern mede an’, dessen Name leider nicht genannt wird; offenbar ist aber der Bischof gemeint. Der Rat entschied, da Brand die Verhandlung bereits vor der Entscheidung verließ und damit angeblich sein Recht verwirkte, zugunsten Hans Blomes, seines Vetters Dietrich Blome und seiner Brüder. Diese Entscheidung wurde am 4. April 1430 noch einmal auf Wunsch Hans Blomes bestätigt. / Schließlich erschien am 20. April 1430 auch der Bischof Johann von Lübeck vor dem Rat wegen der Auseinandersetzung ‘twischen den Blomen vnde Brande Schelen sinen Veddern’, die auch ‘on vnde Ghisen sinen Veddern’ mit anginge. Er nahm Anstoß an der unklaren Entscheidung und machte geltend, daß der Rat nur über Eigengut, aber nicht über Lehngut entschieden könne, was ihm vom Rat bestätigt wurde. Ob es daraufhin zu einem Prozeß vor dem Lehnsgericht des Herzogs kam, ließ sich nicht feststellen. / Was ergibt sich nun hieraus für die Frage nach der Herkunft des Bischofs? Der 1368 genannte Hildebrand (II) Schele hatte also eine Schwester oder Halbschwester des Hinrik von Wegedorn zur Frau. Nach Prüfung der Rechtslage scheint mir wahrscheinlicher zu sein, daß sie eine Halbschwester war, die aber erbrechtlich gleichberechtigt war gegenüber der Vollschwester, der Mutter der brüder Diderik und Hans Blome. Aus dieser Ehe Schele—Wegedorn stammt der beklagte Brand (III).» (Vil altså bli nærmere drøftet og fremstilt i egen oversikt. Der vil det dog formodes, at Hildebrand III [!] Schele [hvis mor var en Springingut] i ekteskap med NN von Wegedorn [hvis mor var en Blome eller von Landesbergen] hadde de fire barna Hildebrand IV Schele [~ ca. 1390 Anna von Limburg], Johannes Schele [1369-1439], 1420 biskop av Lübeck, Ghiseke Schele og Elzeke Schele [~ 1° Hans de Runde/von Runte; ~ 2° Lippold von {van] Rhode {v. Rahden}, med eiendomsbesitter i Wester-Eistede og Eylestede, hvis sønn var Heinrich v. Rahden, 1426 knappe, som stadig levde o. 1470]).
  • 🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
  • Scheel i Store norske leksikon.
  • ScheelWikipedia på bokmål og riksmål. Denne trelisten anbefales. Her er flere ektefeller tatt med. Mens det i nærværende tavle – innbefattet lenkene Duellanten Joachim Ernst Scheel og Løwencron (Piper) og Burenius (utdypende artikkel) – først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser.
  • NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere.
  •  
  • 🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
  • 🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴🔴
  •  
  • Alminnelig litteraturliste:
  • ⭕️LITTERATUR⭕️ordnet i alfabetisk rekkefølge:
  •  
  • Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). 🔻NB: Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» – og heller ikke av 1890 – slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [❗️] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naruralisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [🦋og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av  1 6 5 7  i brev til kongen – altså før dette skjellsettende året 1660, som også Danmarks Adels Aarbog/Dansk Adelsforening anser som selve året før-og-etter m.h.t. når «automatisk» naturalisasjon bør sies å ha vært «stilltiende akseptert» uten krav om våpenbrev o.l., som først ble nødvendig etter 1660 og innførelsen av det éneveldige kongedømme🦋], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling [!] for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelskeksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: … anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann».
  • Anker, C.J.: «Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1628-1885» (Kra.  1885). 🔻NB: S. 89: «Folckersahm, Frantz Wilhelm, f. i Kurland omtr. 1635, + ‘før 1721’ (1713?) [skal være: født 1649, død 1713], var af en friherrelig liflandsk æt. Han kom til Norge samtidigt med stamfaderen for den Klüwerske slægt, Johan Wilhelm Klüwer. G. m.: 1) en datter af kantsler Joh. Fred. Marschalck og Margrethe, f. Bielke. 2) Else Kaas. Eiede Evje i Smålenene, hvilken gård hans enke eller måske hendes arvinger i 1727 solgte til generalløitnant M. Sundt. Af Christian d. 5te fik han gården Skøien i Spydeberg, tidligere boede han på Kambo. Hans datter af første ægteskab, Eleonore, arvede Tøndelgård i det Trondhjemske. En datter af andet ægteskab blev g. m. kammerherre Jacob Brockdorph. — / Han var fra 1664 direktør for Eidsvold jernværk, der da tilhørte hertugerne af Kurland. Blev senere officer, var 1676 kaptein og blev d. 9/4 s. år chef for et kompani af den skiløber- eller fyrrørerafdeling, som just den dag oprettedes. Udmærkede sig i Gyldenløwefeiden (1675-79) ‘som en tapper Partigjænger, dog efter al Krigsanstændighed.’ I kalenderne for 1681 og 84 står han opført som major ved de nationale dragoner, han blev oberstløitnant ved dragonerne under oberst Marschal 22/5  1686, [s. 90:] oberst ved Smålehnenes regt. i 5 år fra 15/7  1693, chef for Smålehnenes dragon-regt. 5/2  1698 til 13/4  1711, da J. Ötken fik regimentet, som da talte 683 hoveder, fordelte på 2 kompanier. Brigadier 2/3  1708, generalmajor 17/10  1710, tog afsked ‘før 1716’. / General baron V. v. Løvendahl rapporterer d. 27/11  1711 til Frederik d. 4de bl. a. følgende: / ‘General (-major) Folckersahm gjælder for en dygtig Partigjænger, men han er frygtsom. Han vil helst staa under min umiddelbare Befaling; maaske kan han bedre udføre en Befaling end give den.’ —»
  • Beyer, Jürgen: «Familien Trellund indtil ca. 1800», i: Personalhistorisk Tidsskrift 124 (2004), s. 67-91. S. 69 (blå sommerfugler og fete typer ved A.S. [den kursiverte skrift stammer fra Beyer i PHT-artikkelen]): «1.1. Villum (Villads, Villom, Wilhelm, Willem) Pedersen Trellund, 1617 dansk skoleholder i Ribe, fra 1639 / 40 dansk skoleholder i København, + (begr.) København (Vor Frue) 6. august 1661. ~ med Kirsten (Kirstine) Lambertsdatter (far: Lambert Knudsen, borger i Ribe), + (begr.) København (Vor Frue) 3. september 1679. Børn: 1 (-2). /  1.1.1. Kirstine, * (døbt) Ribe 1634. / (1.1.2.). Catharina Trellund, * København 1641. ~ Amsterdam 23. oktober 1678 med Abraham Wesselingh (🦋forældre: silkekræmmer Johannes Weslingh, Minden [❗️] 5. september 1611, + Amsterdam 29. september 1669. ~ Amsterdam 3. oktober 1645 med Susanna Pelt, * Amsterdam 15. oktober 1612, + Amsterdam 15. august 1696🦋), * Amsterdam 21. august 1646, + Amsterdam 12. november 1680.» Deres sønn Abrahan Weslingh (1646 Amsterdam-80 sst.) ble gift i 1678 i Amsterdam med Catharina Trellund (1641 Kbh.-). 🔻NB 1: Se videre Pelt-genealogi nedenfor under Gjeruldsen:2018 (admiral Cort Adeler ble i sitt 2. ekteskap gift med Anna Pelt, som var en «tremenning» av Jonas Trellunds hustru Sara Giessenbier [Amsterdam 1638-etter 1671], som var en datter av «silkekræmmer» Coenraad GIESSENBIER [Herford 1603-Amsterdam før 26. mai 1655] og [~ 23. jan. 1635 i Amsterdam] Catharina Pelt (Amsterdam 1606-København 1673), som nemlig – mere presist (?) – var en søster av ovennevnte Susanna Pelt (~ 1645 Johs. Weslingh), men ifølge opplysninger utlagt på nettet (Geni) ikke av  Hans Pelt (1567 [!]-1628 Amsterdam), som i ekteskap (~ 1596) med Susanna Vogels (ca. 1572 Antwerpen-) skal ha blitt far til Arnold (Arnout) Pelt (ca. 1588-1651), justisråd, kjøpmann i Amsterdam og høyesterettsassessor, som i ekteskap med Susanna van Gansepoel (?) skal ha blitt svigermor til Cort Adeler? Her foreligger divergerende opplysninger❗️🔻NB 2: Se videre Wessling-genealogi under (fortsettes) og jfr. også – ikke minst! – https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling, hvor bl.a. den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua) omtales❗️
  • Biel, Klaus: «Friedrich I von Dänemark uneheliche Kinder» («Publiziert am November 28, 2016 von August –1861 [se nærmere de lenker som finnes tilknyttet disse datoer i selve artikkelen under den lenke som følger]»). Denne artikkel er også oppført i den alminnelige litteraturlisten, og den vil dér danne sentrum for stadig flere kommentarer om Vibeke Kruse. Og om den sannsynlige overgang fra biskop Johann av Lübecks slekt til slekten Schele i Kiel, og til slekten Schele i Hamburg og til Vibeke Kruse. Men inntil videre – eller snarere uansett – se her (at det hér i lenke-teksten står «des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder» må vel bare skyldes en slurvefeil?): http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder. Vil bli drøftet/fortsettes; her kommer også håndskrevet illustrasjon «Schele i Kiel» (innføring er under arbeid).
  • Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.
  • Bjartveit, Kjell: «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» (2001), i: Tidsskrift for Den norske legeforening, 121: 1076-81, 2001. Lenke finnes i følgende Wikipedia-artikkel om Johannes HEIMBECK: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Heimbeck
  • Brodersen, Arvid: «Mellom frontene – som kontaktmann mellom hjemmefronten og tyske motstandsgrupper under krigen» (1979).
  • Brodersen, Arvid: «Fra et nomadeliv. • Erindringer» (1982). S. 115 (Arne Scheel nevnes ikke under «Navneregister»): «Overfor svenskene gikk tyskerne frem med den ytterste kurtoasi. De gav sendemannen i Oslo [Beck-Friis] god tid til å avvikle legasjonen, ominnrede den til et generalkonsulat uten diplomatisk status, og med familie og innbo forlate landet i ro og mak. En noe annen fremgangsmåte praktiserte tyskerne overfor den norske legasjon i Berlin. Den 19. april 1940 fikk minister Scheel ordre om å pakke seg ut av landet innen 3 1/2 time, efter å ha ‘tjent sitt land i beste vennskap i Berlin i nesten to årtier’, som statssekretær E. von Weizsäcker noe skamfullt skriver i sine Erinnerungen (1950, s. 285).»
  • Dahl, Hans Fredrik: «Quisling – en norsk tragedie»  (H. Aschehoug & Co. [W. Nygaard], 2004 Oslo; pocketbokutg. av 2012).
  • Dalgård, Sune: «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden» (Kbh. 2005). 🔻NB: Hovedkonklusjonen som kan trekkes av denne studie gir forfatteren selv i dette «Abstract» av bokens vesentlige innhold:«… It is concluded that the assumption, generally held since the nineteenth century, that there was a parallelism between the two chancelleries and between the King’s Danish and German chancellors, is not tenable, and that both chancelleries, in so far as they dealt with matters concerning the domestic and foreign affairs of the kingdoms of Denmark and Norway, belonged under the King’s Danish chancellor as one joint royal chancellery. …» (Fete typer i alle de følgende sitater [merket med blå ruter foran sidehenvisningen] er ved A.S.) 🔹S. 18: «En anden mere fremtrædende embedsmand i Tyske Kancelli i disse år, og som ind imellem ligefrem kaldes ‘tysk kansler’, er dr. Leonhard Metzner [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politiskH_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen], der allerede 1602 nævnes som sekretær i kancelliet og i årene 1605-15 tillige var juridisk professor ved Københavns universitet, indtil han i 1615 udnævntes til hofråd.» S. 19: «I 1603 havde Metzner indgået ægteskab med Lisbeth Hess, en datter af den afdøde storkøbmand og borgermester i København Marcus Hess.» (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Købmand/Markus_Hess.) 🔻NB 1: Lisbet Hess (+ senest 1630), var en datter av borgermester HESS i hans 2. ekteskap med Margrethe Surbeck (+ 1602), og sannsynligvis oppkalt etter farens avdøde, 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter (Kniphof) (begr.  9. juni 1572). Borgermesterens bror, Anders Hess (Hæss), var rådmann i Helsingør, som i ekteskap med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623) ble far til kjøkkenskriver Marcus Hess(e) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), hvis sønn med NN, Ferdinandus Abraham Hess (1635-96) var kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som i ekteskap med Anna Cathrina Coppy (+ 1728) ble far til bl.a  Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen. Og som enke giftet Anna Cath. COPPY seg 2. gang i 1697 med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727), kgl. kokk og kjøkkeninsp. (munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninsp. 1711-23) samt enkemann etter Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1669-89). A.C. Coppys sønn Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist og insp. ved Budolfistiftelsen, ble gift med Dorthe Fr.dtr  Bircherod (o. 1697–1761): se den kommende genealogi «Spend»! Og Johan Conrad BRANDTS datter av 1. ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter, Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728): se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Buek:1840, det 4. NB med rød trekant foran, hvor jeg finner det rimelig å identifisere henne med navnesøsteren Margrethe Helene Brandt, som ble gift med stallmester (!) Hans Hartmann, hvis dtr. Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71) ble gift i 1723 med krydderihandler og kirkeforstander Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), hvis helbror Daniel Kellinghusen (1688-1750) til Tiselholt (1719-40) ble gift med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717): se genealogi «Scheel».  Se mere om disse ekteskap også her nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 det 5. og avsluttende NB merket med blå ruter óg rød trekant foran! 🔹 S. 35 (fete typer ved A.S.):  «Det var derfor naturligt, at han [Ch. IV] enten straks, eller så snart forholdene tillod det, skaffede plads til en utvidet tysk kancellivirksomhed i sin nye stærke fæstning Glückstadt, der havde vist sin modstandskraft over for den mægtige fjendes overløb, og samtidig markerede betydningen heraf ved at udnævne en ny tysk kansler med særlig tilknytning til området. / Et vidnesbyrd om denne tilstand finder vi ved århundredets slutning i den ligprædiken, som den tids specialist i denne genre, sognepræsten ved Nicolai kirke i København Mikkel Henriksen Tisdorph i 1692 holdt over den gamle rentemester og finansmand Henrik Müller. Sine oplysninger om Müllers ungdom havde Mikkel Henriksen nok fra denne selv, for i den udgave af ligprædikenen, der kom i trykken, omtaler han Müllers ‘Indgang og Fremgang i Livet, og Udgang af Livet (hvis Opskrift er mig tilstillet).’ … Hr. Mikkel oplyser, at Müller var født i Itzehoe i Holsten i 1609 af god borgerlig familie og blev ‘tilholdt til Studering i hans Fæderne-Bye til hans Alders 15 Aar’. For sit gode nemmes skyld blev han af statholderen Gert Rantzau til Breitenburg udset til at optugtes sammen med dennes egen søn. De kom da også i 1627, altså da Holsten blev besat af kejserlige tropper, til det kgl. akademi i Sorø for at fortsætte deres studier. Men det var åpenbart for Henrik Müllers vedkommende ikke længe, for han kom ‘derfra d. 20 [s. 36:] Februarii 1628 udi det Kongel: Tydske Holsteenske Cancelli under den Kongl: Raads og Secreterers Just Steinij  [Steins] Opsyn, og efter hans Død er hand forsendt af den Kongl: Raad og Canceller Velbaarne Levin Marschalck til Kiøbenhavn:’.» (Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Marschalck.)🔻NB 2: Sune Dalgård nevner ikke: at den senere rentemester Heinrich Müller sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Joachim Irgens (1611-75), ble undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-63 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe: se genealogi «Irgens» under nettopp nevnte Joachim Irgens!🔻NB 3: Levin von Marschalck var en sønn av Frantz MARSCHALCK til Kranenburg og Hutloh og Catharine von der Kuhla, som ikke kan ha giftet seg så sent som i «1616», slik Danmarks Adels Aarbog påstår i en tilføyelse av 1937, s. 174, til von der Kuhla-stamtavlen av 1901: «v o n  d e r  K u h l a  (S. 218) Catharina, g. 1616 [!] m. Franz Marschalck von Bachtenbrock til Cranenburg, Geesthof og Wischhof, f. ca. 1535 + ca. 1625. (Gotha. uradel. Taschenb. 1926, S. 473.) (E. J.-H.)» At dette er feil (i hvert fall: at Catharina von der Kuhla ble kjødelig mor som gift med Franz Marschalck) fremgår allerede av, at sønnen, den senere prost for klostrene Zeven og Neuenwalde, som 1623 trådte i dansk tjeneste og i 1628 ble tysk kansler, Levin v. Marschalck, døde i 1629 bare 44 år gammel i Glückstadt, og altså ble født ca. 1585 (på Kranenburg)! Og det burde jo også ha lyst en varsellampe for DAA m.h.t. bemerkelsesverdig kronologi, da Catharine von der KUHLAS eldre bror var Bendix von der Kuhla til Kuhla, som i ekteskap med Hedevig Christophersdatter von Issendorff (mor: Anna Clementsdatter von der Wisch), ble far til Arent von der Kuhla født 1599 på Kuhla og gift i 1642 med Anne Iversdatter Vind❗️Se genealogi «Krag», litteraturlisten under Freytag:1978, hvor en gjennomgang av skiftepapirer viser dette, de reelle genealogiske forhold. Finn Holbek har tatt hensyn til mine dér nevnte kilder, og ved en endring av 4. juni 2018 riktig oppført, at «Anna Clemensdatter von der Wisch» var mor til Hedevig von Issendorff, skjønt med denne – for meg uforståelige – tilføyelse: «måske anden mor.» Denne «annen mor» er Maria von Düring, Christopher v. Issendorffs 2. hustru, som, på den annen side, Cecilie Nygård, dessverre, stadig hevder feilaktig – på sine nettsider på GENi – var mor til Hedevig v. Issendorff (eller: moren var Maria von «Duering», som C. Nygård skriver hennes navn). Cecilie Nygård er svært aktiv på nettet og bringer utvilsomt frem mange interessante opplysninger, men denne opplysningen om Maria v. Düring skaper bare forvirring og skygger for den interessante kobling til dansk historie, som kong Christian IV’s stallmester Arent von der Kuhla – gjennom sin sanne mormor, Anna v. der WISCH – har til nettopp Annas far: Clements von der Wisch til Hanerau❗️🔻NB 4: Kansler Levin Marschalck (ca. 1585-1629) var gift med Judith Marschalck til Hutloh av linjen Laumühlen (ca. 1595-55), hvis sønn, Johan Fr. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1618 Bremervörde-1679 Bergenhus), 1674 kansler i Norge (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck), ble gift i 1653 på Kbh. slott med dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 El[l]inggård-98 Kbh.), hvis datter Judith(e) Augusta Marschalck (etter 1653-1729) ble gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (ikke, som DAA skriver, «Holstein»!) (-1703); en sønn, Frederik Christian Marschalck til Østerråd og Sande, oberst 1685, ble gift i 1684 med Mette Hansdatter Löwenhielm (1668-1738) (av slekten SCHRØDER), og en yngste datter, Edel Sophia Maria von Marschalck til Evje (1663-94), ble gift med generalmajor Frantz Wilhelm von Fölckersahm (1649-1712) til Evje-godset, som Giord Andersen overdro ham i desember 1703, etter selv å ha kjøpt det i mai samme år (~ 2° omkr. 1700 Else Kaas [Sparre-K.] [begr. i Moss 8. nov. 1729]): se https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270 og se Terje Pettersen-Dahls interessante samling av dokumenter her: https://pettersen-dahl.no/Personer/PersF/Frantz%20Wilhelm%20von%20Foelckersahm.html. Se mere om Fölckersahm og portrettet av hans frue, generalmajorinnen, som Magdalene Scheel hadde fått, under omtalen ovenfor i stamtavlen av nettopp Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike hos overjegermester HAHNS søster Birgitte Elisabeth von Dewitz (født v. Hahn) og senere gift med kanselliforvalter (1707 etter sin da avdøde far Rasmus Rasmussen) Hans Rasmussen. 🔹S. 176: «Navnlig falder tanken på den af [Niels Pedersen] Slange selv så højt estimerede og lovpriste Rasmus Rasmussen, der så vidt vides virkede i kancelliet fra begyndelsen af 1650’erne og til sin død i 1707. Først var han som ung i kansler Christen Thomesen Sehesteds tjeneste som håndskriver (sekretær) og blev derpå i 1652 kancellitjener eller fyrbøder i Danske Kancelli, hvor han gjorde sig meget nyttig i al slags praktisk arbejde og efterhånden avancerede til kancelliforvalter. Gennem sin livslange tilknytning til kansler og kancelli, hvor så mange kom og forsvandt, mens han selv forblev og bl.a. havde et vældigt kendskab til kancelliarkivet og hvad det kunde oplyse, har han utvivlsomt oparbejdet en stor viden og erindring om kancelliforholdene, hvoraf en mand som Slange kunne øse, da han opsatte sin kancelliredegørelse, der synes afleveret til kong Frederik 4 kort efter Rasmus Rasmussens død i 1707.» (Se  http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Embedsmand/Rasmus_Rasmussen.) 🔻NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus RASMUSSENS sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se  http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne KRÖGER kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (CRÜGER) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre eller divergerende data hentet fra nettet, men se inntil videre under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=annaHinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»❗️- ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere [se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:26469]. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburg om at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.» 🔻NB 6: Ifølge Herbert Mader: «Die Münzen der Stadt Lüneburg 1293-1777» I-II (2012), 1. bind, s. 542 (og innholdsfortegnelsen), var Andreas Metzner myntmester i Lüneburg 1560-1572. Og ifølge samme forfatter var myntmesteren i Lüneburg 1581-96 Hans Walter, hvis datter Felicitas WALTER i 1599 ble gift med Caspar Crusius (Kruse), 1582 lic. jur., hvis bror Dirck kan ha vært identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE: se oversiktene «Vibeke Kruse» her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990❗️(Om Vibeke Kruse se også under Lund:1893 her nedenfor.)⭕️ S. 74 (fete typer i dette og de følgende sitater t.o.m. s. 81 er ved A.S., mens den kursiverte skrift stammer fra originalteksten):  «A.D. Jørgensen mente dog åbenbart, at disse flytninger af kancellierne fra København til slotskancellier på provinsslottene mere og mere gik af brug, og at Christian 4 næppe havde andre slotskancellier end det på Frederiksborg, hvortil kancellisekretærerne kunne følge kongen uden at opgive kontorerne i København. / Denne opfattelse synes dog uholdbar, hvilket tydeligt fremgår af eksempler fra Christian 4s senere år. Kongen opholdt sig i virkeligheten i 1630’rne og begyndelsen af 1640’rne i lange perioder, ofte en hel vinter over, på et af de kgl. slotte langt fra København, eksempelvis på Skanderborg (1633-34), Flensborghus (nov.-dec. 1634), Koldinghus (1634-35, 1640-41), Haderslevhus (1635-36, 1637-38, 1638-39, 1639-40) [❗️], Antvorskov (1636-37) eller Rendsborghus (jan.-feb. 1640).» ⭕️ S. 75: «Koldinghus havde som af A.D. Jørgensen nævnt allerede i det 16. århundrede fast indrettede kancellifaciliteter. Slottet var et af de største og bedst udbyggede i Jylland, ja i hele Danmark. Kongerne af den gren af kongehuset, der havde vundet magten i landet fra Reformationen, havde haft en særlig tilknytning til dette slot… / Inventarerne fra Koldinghus bekræfter da også påstanden om, at det rummede faste indretninger for det kgl. kancelli, både dets danske og dets tyske afdeling.» ⭕️ S. 77: Kongen selv fik også installeret et ‘cantor’ hos sig, utvivlsomt særlig fint i panelværk og med flotte malede farver og forsiringer ind- og udvendig. … Og Vibeke Kruse var til rådighed ved hans side, når det tiltrængtes, endog til at sørge for syning [sying!] af poser til hans bad. Hos sig havde hun denne gang sin og kongens 4-5 årige søn Ulrik Christian Gyldenløve. Også for ham måtte snedkeren i gang; …» ⭕️ S. 78: «Stavemåden i Vibeke Kruses egenhændige underskrift [‘Wibeke krusen’] kan undre. Hun antages vist med rette for at have været holstener. Den almindelige form af hendes fornavn i Holsten og overhovedet i det nedertyske sprogområde var imidlertid tostavelses, nemlig Wiebke, men hun skriver sig med den danske trestavelses form Wibeke. Efternavnet er derimod skrevet med -n i slutningen, hvilket vist var almindeligt for efternavne med slut-e i de nævnte tyske områder, mens man i Danmark normalt ikke brugte dette, men formen Kruse.» ⭕️ S. 81: «Haderslevhus, som kongen havde haft megen tilknytning til i sine yngre dage, og hvor han åbenbart stadig havde en særlig forkærlighed for at slå sig ned, var det tidligere