2. del:
# FORORD: # Her følger slektene Aubert (i et svært lite utvalg med konsentasjon om dir. i Norsk Hydro Axel A.), Butenschøn, Lasson (Lassen), Rosenkrantz og Scheel, alle i utdrag. Her vil i løpet av årene 2020 og 2021 også slekten Spend bli behandlet i sin tilknytning til hertug Ulrik (Ulrich), kong Christian IVs bror. (Se her om prins ULRIKS besøk i Skottland i 1598 og i England i 1604: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_of_Denmark_(1578–1624).) Se dog noe mere utførlig om prinsens bekjentskap eller ledsager under turen til «the coastal towns of Fife [vel et område: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fife] and Dundee [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dundee]» – nemlig William Schaw, a stonemason (murer, stenhugger) «also regarded as one of the founders of speculative Freemasonry in Scotland» – hér: https://churchmonumentssociety.org/monument-of-the-month/the-schaw-monument-dunfermline-abbey-church. Egentlig fremgår det her hvordan denne spede begynnelse på 1700-tallets frimureri INTET har med «byggekunsthemmeligheter» tilknyttet «Tempelriddere» å gjøre; – og hvorfor det egentlig burde ha vært snakket om murerlaug og murere (evt. stenhuggere), men ikke «frimurere» i følgende norske, naive artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frimurer-statuttene_til_William_Schaw: se forøvrig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Nielsen:1882, hvor en knusende dom – basert på historisk innsikt og et redelig forhold til kildene – felles over de frimureres vulgære og kvasivitenskapelige påstander om tilknytning til de eldre – middelalderlige – murerlaug og tempelriddere etc.; og se følgelig også https://www.geni.com/people/William-Schaw-master-of-works-and-general-warden/6000000147626411872 – og https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_Schaw! (Notat av 23. juni 2021: Oppdaget idag, at ved en redigeringsfeil har det flere steder falt sammen ord, slik at det fx. kan stå «faltsammenord» i ett ord e.l.‼️ Dessverre vet jeg ennå ikke hvor utbredt dette problemet er, altså hvor mange steder dette har skjedd, og jeg vet derfor heller ikke hvor lenge denne parentes vil bli stående. Håper den kan bli fjernet snart! Tilleggsopplysning av 24.: Jo, dette beklagelige sammenfall eller denne utilsiktede «sammensmeltning» av – som oftest – to ord, har spredt seg ut på mange steder, og det vil derfor komme til å ta flere uker å få ryddet opp i denne rekke av redigeringsulykker [som må ha foregått i ca. tre uker til sammen, men som jeg nå er oppmerksom på – og, antar jeg, vil kunne forhindre fremtidige gjentagelser av]. I mellomtiden kan jeg bare beklage overfor leseren disse generende sammenfall samt be om overbærenhet inntil videre! Tilleggsbemerkning av 16. aug.: De verste stedene skulle nå være satt tilbake i sin opprinnelige orden, men da jeg stadig finner mindre «sammensmeltninger» her og der, lar jeg fortsatt denne parentesen stå en stund til utover høsten/vinteren 2021.) ••• – I forkant av det første besøket hadde hertug Ulrik vært i Frankrike, hvor han lot seg immatrikulere på universitetet i Orléans den 12. juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)! Det kan gjøres noen viktige tilføyelser til denne artikkel. Nemlig til dette avsnittet: «Den unge kong Christian IV hadde verdsatt den dyktighet, som den senere riksadmiral Albret Skeel (1572-1639) hadde ervervet i utlandet og lot derfor denne tjene som hoffmester for hertug Ulrik på en lang reise til England, Skottland og Frankrike, hvor hertugen lot seg immatrikulere på universitetet i Orléans i juli 1597 under navnet ‘Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est.’ Om han lånte navnet fra sin hovmester eller fra den nordtyske slekt Schele dictus Luscus, er uvisst, men skrivemåten tilsier nærmest dette siste. Ved faren, Frederik IIs hoff, hadde flere av navnet Schele oppholdt seg, ikke de v. Schele-Schelenburg, men antagelig medlemmer av slekten Schele i Kiel.» Og disse medlemmer av slekten Schele (eller egentlig: Luscus dictus Schele), som det siktes til, førte det samme korsvåpen med turnérkrage, begge figurer i gull på rødt skjold, som slekten Schele til Schelenburg! Dette fremgår av Udo, Reichsfreiherr von Ripperda: «Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda» (Königsberg 1934), s. 53: – I min frie oversettelse (og med kursivert skrift og fete typer tillagt; – den tyske originaltekst: se spissartikkelen under PORTRETT # «37: Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av Pløn (1706-61)», det 4. NB her: https://galleriluscus.axelscheel.net/): «Balthasar [<<parenteser innenfor klammer endog markert med <<…>> i tillegg betyr en l a n g parentes, men denne og den neste er dessverre ekstra lange; – men altså: se https://www.geni.com/people/Balthasar-Ripperda-Heer-van-Wijtwert/6000000009544403707; se dessuten http://www.marceltettero.nl/rijkvanripperda/Genealogie.html {under «K 10» i en fin, omfattende stamtavle, men hér med villedende bruk av originalteksten fra «Genealogie über 16 Generationen…», som er blitt gjengitt – dog uten anførselstegn – eller egentlig: «forkortet» slik: «…in Kopenhagen. Hiij leerde d.t.s. tot zijn grote genoegen veel Deens leden van het Geslacht Von Scheele kennen» – men helt uten å komme inn på dette med våpenlikhet – se nedenfor snart!} samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ripperda_(Adelsgeschlecht)>>], sønn av Unico VI…giftet seg [i 1586] med Sophia v. Valcke [<<mor: Johanne v. Schele av Schelenburg og Welvelde {1530-85, 50 år gammel}: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvor FAHNES stamtavle er gjengitt, og det 6. NB, hvor en korreksjon finnes m.h.t. Johanna v. Scheles personalia. Caspar, Johanna og Christoph v. Schele var søsken. Deres foreldre var Schweder {Ahasverus} v. SCHELE zu Schelenburg und Welveld {omkring 1449-1533} {se https://www.geni.com/people/Sweder-von-Schele-zu-Schelenburg/6000000018441254862} og Anna v. Welveld, Erbin zu Welfeld, datter av Johann v. WELVELD {van WELVELDE} og Wilhelm{in}a v. Rutenberg {van den Rutenberg}>>], arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes sprog. En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark …» Sitatet vil bli videreført etter portrettet av prinsesse Augusta av Danmark her nedenfor. Men først: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_Sachsen-Lauenburg (!!); men se også denne engelske Wikipedia-artikkel https://en.m.wikipedia.org/wiki/Henry_of_Saxe-Lauenburg; og se https://www.geni.com/people/Heinrich-III-von-Sachsen-Lauenburg-Erzbischof-v-Hamburg-Bremen-Bischof-v-Osnabrück-u-Paderborn/6000000003549817645; se dessuten genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen under den yngste sønnen til generalmajor Hans Jacob v. Scheel til Frogner og C. C. Brügmann, Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810), som altså ble født etter konkursen og salget av Frogner, og hvis 2. hustru (~ 1810), Axeliane Christine Arentz (1785-1868), på flere nettsider sies (feilaktig?) å ha nedstammet agnatisk (!) fra Heinrich III von Sachsen-Lauenburg; og se endatil genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor, selve stamtavlen avslutningsvis, hvor det finnes SCHELE/KLENCKE|AICHELBERG-genealogi, da nemlig den sachsiske fyrstebiskop – hvis søsterdatter, Sibylle Elisabeth av Braunschweig-Dannenberg (1576–1630), ble gift med grev Anton II. von Delmenhorst (1550–1619), hvis bror, Johann der Deichbauer Graf VII von Oldenburg und Delmenhorst (1550-1619), omtales her nedenfor i dette FORORDS NB B under omtale av slekten Reineking og Dikebyggerens kansler, Heinrich Bulle, senere fyrstebiskoppelig kansler i Minden! – var en søstersønn av Augustus I kurfyrste av Sachsen (1526 Freiberg-86 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_(Sachsen)!!), hvis 1. hustru (~ 1548) var prinsesse Anna av Danmark (1532 Haderslev-1585 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_von_Dänemark_(1532–1585)), hvis portrett er gjengitt i genealogi «Moltke», selve stamtavlen; og hvis 2. hustru (~ 1586), prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt (1573 Dessau-1616), ble gift 2. gang i 1588 med Johann den Yngre hertug av Schleswig-Holstein-Sonderborg (1545 Haderslev-1622 Glücksburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_(Schleswig-Holstein-Sonderburg)), hvis sønn, Joachim Ernst I hertug av Schleswig-Holstein-Plön 1622 (1585 Sonderborg-Plön 1671), ble gift i 1633 med prinsesse Dorothea Auguste av Holstein-Gottorp (1602-Plön 1682) (<<se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Augusta_of_Schleswig-Holstein-Gottorp, hvis mor, prinsesse Augusta av Danmark, ble født 1580 på Koldinghus og var en søster av kong Christian IV og hertug Ulrik, og hvis portrett, et maleri fra 1601, Gripsholm Slot – «Source: Nationalmuseum»: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Augusta_af_Danmark_NMGrh_1306_.jpg#mw-jump-to-license, kan sees her:>>);
– og denne hertug av PLÖNS sønnesønn var Christian Carl «v. Karlstein» (Magdeburg 1674-Sønderburg 1706), som ble gift morganatisk i Umstadt i 1702 med Dorothea Christina v. Aichelberg Frau v. Karlstein i 1702, men anerkjent prinsesse av Danmark i 1722 (Norburg 1674-Reinfeld 1762): se http://genealogy.euweb.cz/oldenburg/oldenburg10.htm; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg! – Og på dette sted kan vi vende tilbake til sitatet: «Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück hadde han [altså Balhasar v. Ripperda] besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_II_of_Denmark] i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen [!!] som de tyske medlemmer av denne slekten. [Den tyske originaltekst av 1934: «… Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v.Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen {‼️} wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten.»] Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året 1586 i en alder av ca. 37 år giftet han seg med Sophia v. Valcke og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Coesfeld; se også her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Bruch:1930, det 1. NB, da nemlig Sophia v. VALCKES sønnesønn, Gerhard Friedrich Mauritz Freiherr v. Ripperda zu Dijkhuisen {ca. 1639-70}, ble gift med Anna Lucia v. Münch {1643-}, arvedatter til Ellerburg!>>], mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.» – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet – og at det her – naturligvis – ikke dreide seg om den fåtallige («tyske»!) slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler ha vært, som oppholdt seg ved hoffet til kong Frederik II i København? Mest sannsynlig de Schele i Kiel, som hadde vært genealogisk (!) tett bundet opp til kong Frederik I av Danmark: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Lisch:1874! (<<Notat av 31. mai 2021: Ennå er ikke genealogi «Schele i Kiel» ferdig innført, men den høyst sannsynlige sammenheng mellom borgermester- og rådsherrefamilien Schele i Kiel og en bror av biskop Johannes Schele av Lübeck, vil i denne oversikt samtidig kunne vise: hvorfor de Schele i Kiel – antagelig førte korsvåpenet! – Heraldikere kan forøvrig ha «oversett» denne våpenbruk – nemlig som et «geistlig» våpen, eller som en del av den av de danske historikere så [bevisst?] lite påaktede Schele-familie i Kiel.>>) Og dette resonnementets relevans fremtrer enda tydeligere ved de oldeburgeres og de scheles VÅPENLIKHET, altså ved det felles gullkors brukt i disse to familiers slektsvåpen (jfr. de to våpengjengivelser her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zerssen:1968 og Zimmermann:1967!), og ved dette, at medlemmene av den danske slekt Skeel skrev seg inn ved universitetet i Orléans (se listen her nedenfor) som Otho Skiel, Georgius Schiel og Albertus Skeel, mens hertugen kalte seg Uldaricus SCHELE. ••• Og det var altså den 12. juli 1597, at hertug Ulrik immatrikulerte seg. Samme dag ble Corfitz Eriksen Rud til Sandholt etc. (1573–1630) (se http://runeberg.org/dbl/14/0398.html), lensmann på Hindsgavl, og Jens Pedersen Brahe fra «Krogholm» (+ 1598) innskrevet (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Krageholm_slot; og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11683&tree=2). Førstnevntes bror, Knud Eriksen Rud (1556-1611), lensmann på Odensegård, ble i 1607 gift med Ellen Jørgensdatter Marsvin til Nørlund (1572-1649), enke etter Ludvig Munk: se http://www.kreutzer.dk/getperson.php?personID=I501333&tree=tree1. Og sistnevnte var en bror av A) Anne Pedersdatter Brahe (1578 Kragholm, Sövestad, Skåne-1633), som ble gift med Manderup Parsberg (1547-1647) (~ 2. gang i 1574 med Ingeborg Hartvigsdatter Juel), en bror av nedennevnte Niels Parsberg (~ Lisbeth Sested) og Christoffer Parsberg (~ Dorte Olufsdatter Munk [Lange]); og av B) Mette Pedersdatter Brahe (1579 Kragholm-1641 Randers), som i 1604 ble gift med Otte Marsvin (1573-1647), hvis søster, Ellen Marsvin (1572 Landskrona slott, Skåne-1649) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Ellen_Marsvin!), ble gift i 1589 med Ludvig Munk: se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5327&tree=reventlow! Og se E. Wrangel: «Danske og Norske Studenter, der ere indskrevne i ’Natio Germanica’ ved Universitetet i Orléans» i Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke, 1.bind (1898), s. 124-150, nærmere bestemt s. 130 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78461/113585 – og hele tidsskriftet (1. bind) finnes hér (men tar lenger tid å laste ned): https://ia800904.us.archive.org/1/items/personalhistori06persgoog/personalhistori06persgoog.pdf;
bemerk at hertug ULRIKS hoffmester, den senere riksadmiral Albret Skeel til Hegnet osv. (1572-1639) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2029&tree=2), ble innskrevet under navnet «Albertus Skeel [ikke Schele!] Christensen»; se dessuten https://en.m.wikipedia.org/wiki/Andrew_Sinclair_(privy_counsellor)! Denne (på dansk) Anders SINCLAIR til Ravenscraig og Sincklarsholm (1555-17. jan. 1625 Sinklarsholm slott i Skåne, Sverige) ble gift den 23. nov. 1600 med Kirsten (Kirstine) Eriksdatter Kaas (Sparre) (ca. 1557 Starupgård-) (<<mor: Kirsten Pedersdatter Galt, datter av Peder Ebbesen GALT og Ingeborg Gjordsdatter Drefeld til Ingelstad og søster av Sophie Pedersdatter Galt, som ble gift i 1572 på slottet i Kbh. med Christoffer v. Festenberg kalt Pax [Pachs, eg. Packisch] til Bonderup [<<se http://runeberg.org/dbl/12/0514.html; se dessuten: http://www.suhrske.com/files/Bonderup.pdf, en artikkel, hvor Peder Sørensen Hjort {Kallundborg] nevnes som eier av Bonderup i 18 år, kjøpt i 1680 av brødrene Christian og Jørgen Bille – og solgt til stallmester Christoffer Pax’ sønnesønnesønn Holger Pax: se derfor også https://www.geni.com/people/Peder-Hjort-til-Bonderup/6000000022465199363 – og om Holger Pax her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I197&tree=2>>], som var Frederik II’s kgl. stallmester 1559-72 [!], og hvis sønn, Mogens Pax til Torup [1577-1642] [se http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Pachs/Pachs.htm], ble oppdratt sammen med hertug Ulrik, hvem han ledsaget i utlandet 1590-94: jfr. SANDBERG-genealogi i genealogi «Rosenkrantz» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F7558&tree=2 — og se også artikkelen «Hans Mortensen Wesling» [se innholdstfortegnelse her nedenfor snart]!>>), hvis bror, Mogens Kaas (Sparre) (etter 1545-1656) til Støvringgård og Gudumlund osv., ble gift i 1606 med Sidsel Jørgensdatter Friis av Haraldskær (<<hvis helbror, kansleren Cristian Friis av Haraldskær til Kragerup og Bonderup etc. [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1538&tree=2] ~ 1614 Barbara Wittorp [se her nedenfor samt NB E7!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1228&tree=2; se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Friis_(adelsslægter)>>), hvis sønn, Erik Kaas (Sparre) til Restrup og Bremersvold (1611-69), ble gift 1. gang i 1642 med Susanne Jensdatter Sparre (1624-50), hvis datter, Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645 Jomfruens Egede, Fakse, Præstø-67 Kbh.), ble gift den 19. januar 1662 med Vincens Joachim v. Hahn til Hjortespring (1632 Hinrichshagen-80 Kbh.) (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17832&tree=2; se dessuten denne artikkel «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark, Administrators des Bisthums Schwerin» av G. C. F. Lisch https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html, hvorfra følgende stamtavle er hentet:>>);
og 2. gang ble Erik Kaas (Sparre) gift i 1652 med Beate Frederiksdatter Reedtz (1627-1703) (mor: Birgitte Steensdatter Brahe!), hvis datter, Else Kaas (Sparre) (etter 1652-1729), ble gift med Franz Wilhelm v. Fölckersam (Folckersam, Fölkersahm) til Evje (se https://www.geni.com/people/Frants-Vilhelm-von-Folckersam/6000000016476707448!), generalmajor (<<~ 1° Edel Sybille Marie v. Marschalck [1663-94], datter av Johann Friedrich v. MARSCHALCK til Hutloh, Evje og Sande [1618 Bremervörde-79 Bergenhus], Norges siste kansler [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck], og [~ 1653] Margrethe Bjelke, datter av Norges kansler Jens BJELKE [BIELKE]; – og den siste norske rikskanslerens foreldre var Levin von Marschalck [1585-1629] og Judith [også født] v. Marschalck [1595-1655]: se denne stamtavle «Bjelke» [med 4 døtre Marschalck]: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bjelke_(slekt); se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 8. NB>>)!! Med sin 2. hustru Else Kaas ble generalmajor v. FOLCKERSAM far til Ulrica Eleonore v. Folckersam (v. Völckersamb) (1695-1733), som i ekteskap med Christian Frederik greve Brockdorff (1679-1750) (mor: Sophie Amalie grevinne Schack af Schackenborg, hvis mor var Anna Blome!) ble mor til bl.a. Sophie Amalie Brockdorff (1728-85 Kiel), som ble gift med Friedrich v. Oertz (1612-79) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Oertz), greve til Svenstrup, kammerherre, geheimeråd, ceremonimester og amtmann over Roskilde amt, hvis moster, Conradine Christiane comtesse Friis-Frijsenborg, var gift med Christian greve Danneskiold-Samsøe (1702-28), hvis mor var Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag!! Og 1. gang hadde Fr. v. OERTZ vært gift med Maria Frederiksdatter Svane (1691-1772 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Maria-Frederiksdatter-Svane/4110936047420044697), hvis mor var Anne Marg. Wibe (1673 Breitenburg-1721 Kbh.), datter av vicekansler Michael Mattsson Wibe Oldenburg (!) og Marg. Cathrine Reimers!! – Ovennevnte Susanne Jensdatter Sparre (1624-50) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17831&tree=2) kan det videre ha sin helt spesielle – «norske» og opplysende – verdi å dvele ved: Hennes moster, Ingeborg Nielsdatter Parsberg, ble nemlig i 1604 gift med Claus Bille (mor: Kirsten Andersdatter Lindenov), hvis datter, Lisbet Clausdatter Bille, ble gift i 1624 med Hans Barnekow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31191&tree=2), som 2. gang ble gift i 1630 med Else v. Bülow (~ 1633 Mogens Arenfeldt), hvis brorsønn, Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) (mor: Anne Beck), ble gift med Anna Cathrine Trane (+ 1712), som nedstammet fra slekter som Kalips, Måneskiöld, Romel, Bonde (<<dvs. Baad av Halland/Tjurhufvud: se http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Aner-av-Helga-Haaland-Horne.pdf; se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Brodersson_(tjurhuvud) – óg all informasjon på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Cecilia-Abrahamsdotter-Bonde-Baad-av-Halland/6000000024986069279>>) og Jernskjæg m.fl. (KANSKJE også Ribbing og Giedde) (<<se TRANE/MÅNESKIÖLD-genealogi fremstilt i NB E6 og den kommende genealogiske oversikt «Vasa»!>>), og hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713) (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Samuelsdatter-Thrane/6000000003492068120), ble gift i 1678 med Giord (Gjord) Andersen (1651-1720) til Aker og Fossesholm (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fossesholm) etc.: se https://snl.no/Gjord_Andersen! Når Finn Holbek i et av sine «notater» velger å tviholde på en gammel feil i DAAs stamtavle «Bülow» ved stadig å påstå, at fru Cathrine v. Bülow (født TRANE – som egentlig het Anna Cathrine) ble gift «2° [sic!] m. kommerceråd Giord Andersen» (se denne nettside besøkt den 15. mai 2021: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2), forekommer dette meg å være det samme som å gjøre narr av både seg selv og av Danmarks Adels Aarbog, for ikke å snakke om hvordan Finn Holbek neglisjerer svært mange svenske og norske historikere og genealoger: se bl.a. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thrane! (<<Allerede i 1751 [ja, i 1712!] finnes skriftlig vitnesbyrd om de reelle forhold i det 4. skjøte gjengitt hér: se https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv, hvor aktuell lenke finnes nederst på nettsiden under tittelen «Skjøte Åker gård transkribert 18.5 KB», men den viktigste tekst, selve det 4. skjøtet, lyder [fete typer ved A.S.]: «4. Iustice Raad Giord Andersen, der hafde Sahl: Oberste Bylous efterladte Frues Søster til ægte, Hans og Medarvingers skiøde til Sahl: Oberste Iørgen Otto Brochenhuus paa Ager-Gaard dateret den 20. Decembr 1712. –» Og de 3 foregående skjøter [fete typer stadig ved A.S.]: «1. De Previlegier som Sahl: General Major Reichwein paa Agger-Gaards Frieheder var forundt og 30. Augusti 1648 af Sahl: og Høyloflig Ihukommelste Kong Fridrich den 3die Confirmeret. – / 2. Nicolay Helnaderi [= https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nicolas_Lauridsen_Helvaderus!], der var General Adjutant i Norge og fik Sahl. General Major Reichweins Frue Inger Rytter [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I78284&tree=2] til ægte, hans udgifne Skiøde til Oberste Mathias Diderich von Reche dateret 1te May 1670. – / 3. Hanibald Frie-Herre af Degenfelt, Adler og Bannier Herre af Dyenau, Hoiliback og Nyehuusen, der fik Oberste Diderich von Reche Hans efterladte Frue Anna Maria von Gersdorph til ægte [<<som ble gift 3. gang med NN Ferschen, bayreuthsk regjeringskommissær, og som var en datter av Christopher Frederik v. GERSDORFF av Malschwitz {~ 2° Lisbet Bielke} og 1. hustru Dorothea {Dorthe, Dorete} Ovesdatter Giedde og altså en søster av Frederik v. Gersdorff {1651 Norge-1724} til Kærgaard, som ble gift 1. gang etter 21. april 1683 med Ide Sophie baronesse Juel {1663-85} og 2. gang i 1685 med Edel Margrethe Krag {1663-1739} {6 barn}, datter av Erik KRAG {1629-72} og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz {se genealogi «Rosenkrantz»} og søster av bl.a. Frederik baron Krag {1655-1728}, som 1. gang ble gift i 1683 med Helvig Eleonora baronesse Juel {1661-86} og 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie Griffenfeld {1672-1703}: se genealogi «Krag»!>>] Hans med Frues udgivne Skiøde til Oberste Iacob Bylou paa Ager Gaard dateret den 4de februarj 1678. –» Oberst Jacob v. BÜLOWS mor var Anne Beck til Vapnö: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12758&tree=2; og se https://biografiskleksikon.lex.dk/Hannibal_v._Degenfeld (som 1676 [fete typer ved A.S.:] «gik dec. s.å. med [Vibeke KRUSES sønn] Ulrik Christian Gyldenløve til Norge hvor han rostes for sin deltagelse ved Marstrands indtagelse 1677»); se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_von_Degenfeld! Og denne Hannibal v. DEGENFELDS søster, Marie Louise v. Degenfeld [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marie_Luise_von_Degenfeld], [fete typer ved «A.S.:] «war die morganatisch angetraute Ehefrau des Kurfürsten Karl I. Ludwig von der Pfalz (1618–1680), des durch den Westfälischen Frieden rehabilitierten Sohnes Friedrichs V., des sog. Winterkönigs, und der Elisabeth Stuart» – hvis mor var prinsesse Anna [Anne] av Danmark: se portrettet her nedenfor – og hvis 12. av 13 barn var datteren Sophie prinsesse von der Pfalz [født den 14. Oktober 1630 i Den Haag; † 8. Juni 1714 i Herrenhausen, Hannover], som ble gift den 17. oktober 1658 i Heidelberg med Ernst August, Kurfürst von Hannover!>>) Men bemerk A), at Jacob v. BÜLOW til AKERS søster, Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), ble gift i 1693 med Johan Georg v. Holstein (1662 Möllenhagen-1730 Kbh.), 1706 hoffmester hos kronprinsen og deputert for finansene, som 2. gang ble gift i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), enke etter Jobst v. Scholten (1647-1721), som 1. gang hadde vært gift med Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714), hvis brorsønn, Hans Hinrich v. Römeling (1707-75) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I27971&tree=2), januar 1727 statsminister og admiral, ble gift i 1743 med Edele Dorothea de Scheel (1718 Kra.-82 Kbh.) (se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor), hvis mor, Benedicte Dorothea Giords, var en datter av Gjord Andersen til Aker osv. og Elisabeth Samuelsdatter Trane! Og bemerk videre B) , at Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), i 1674 ble gift med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm (1653-1729) (<<hvis mor, Ide Jørgensdatter Grubbe, var en svigerinne av den i 1645 avdøde Hans Ulrich greve Gyldenløve [se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1829&tree=2] og hvis farfar, Joachim v. Barnewitz [1565-1626], var hoffmester etc. hos enkedronning Sophie i Nykøbing: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934!!>>), hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81687&tree=2), i 1716 ble gift med Sophie Hedewig v. Holstein (ca. 1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen (<<~ 1° med Anna Cathrine v. Knuth, datter avJacob Ernst v. KNUTH [1609-75], keiserlig rittmester, og Elisabeth v. Mohrihn (v. Morin): se LENGNICK-stamtavle på nettside «200 av 284» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900782.pdf samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52717&tree=2; se dessuten litteraturhenvisningen Decken:1865, det 1. NB etc.: se her nedenfor straks>>) og Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. SCHEEL til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 1., 4. og 5. NB!! Og Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund (1637-89), 1673 hoffmarskalk og 1677amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter samt skoleherre over Frederiksborg lærde skole, var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48671&tree=2), som døde 31. mars 1668, månedsdagen før bryllupet, før han så ble gift i 1681 med Anne Cathrine Walkendorff (1662-97) (~ 2. gang med Christian Vind [1664-1712]!), hvis sønn, Christian v. Bülow (1685-etter 1720), ble gift med Anne Cathrine v. Bartlin (Bartholin) (+ 1627), datter av Caspar v. BARTLIN og (~ 1655) Anne Cathrine Müller (ca. 1635-etter 1690) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I840&tree=2), barnebarnet til rentemester Heinrich MÜLLER fra Itzehoe: se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller! Og endelig var ovennevnte fru Anne Cathrine v. BÜLOW født WALKENDORFF (1662-97) en datter av Christopher Walkendorff til Glorup (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31688&tree=2; – han ble stamfar – gjennom begge sine hustruer – for den svenske gren av slekten Walkendorff >>) (og 2. hustru [~ 1650] Anne Jørgensdatter Vind [1628-]), hvis 1. hustru, Margrethe Barnekow (1625-45), var en datter av ovennevnte Hans BARNEKOW (og [~ 1624] Lisbet Clausdatter Bille), hvis 2. hustru, Else v. Bülow (selv gift 2. gang i 1633 med Mogens Arenfeldt), var Jacob v. BÜLOW til AKERS faster! MEN BEMERK I FOREGÅENDE LENKE TIL CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP, AT DENNES BROR, AXEL WALKENDORFF T I L T I S E L H O L T (1616-75), IFØLGE DAA/FINN HOLBEK BLE GIFT DEN 3. JULI 1650 I KØGE KØBSTAD MED ANNE TØNNESDATTER FRIIS, HVIS FAR, TØNNE FRIIS TIL HESSELAGER (1584-1642) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2586&tree=2), VAR KIRSTEN MUNKS FANGEVOKTER PÅ STJERNHOLM I 1635 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stjernholm), OG HVIS MOR VAR LENE BARNEKOW, HVIS BRORDATTER MARGRETHE BARNEKOW ~ CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP! Men dette stemmer ikke helt! FOR IFØLGE KØGE KIRKEBOK BLE EKTESKAPET INNGÅTT «TREDIE SØNDAG TRINITATIS» – ALTSÅ DEN 30. JUNI: Ja, skrives kalenderåret «1650» inn i aktuelle felt i følgende tabell, så kommer datoen 30. juni frem (fete typer ved A.S.): «3. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis)»: se https://trinitatis.no/! Derfor synes det mest som om det har foregått et slags «dobbeltbryllup» i Køge, denne by i nærheten av København, for straks i kjølvannet av bryllupet mellom Axel Walkendorff til Tiselholt og Anne Friis av Hesselager (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hesselagergaard) giftet også Else Hartmann og Hans Scheel seg i Køge, nemlig den 1. juli 1650, og også dette ektepar kom den lange vei fra Fyn til Køge for å vies: se mere om dette i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen under Hans SCHEEL, og i litteraturlisten til samme genealogi under Fussing:1945 (hvor aktuelle vielse mellom Axel Walkendorff og Anne Friis uttrykkelig sies å ha foregått i Køge «30/6», og altså ikke den «3. juli») og (kommer)!! (<<Tønne Friis til Hesselager [1584-1642], 1627-42 lensmann på Stjernholm, «opholdt sig 1630 på Ørbæklunde» [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ørbæklunde] ifølge Finn Holbæk. Men samme Holbæk velger å fortie hvem som kjøpte Tiselholt når han opplyser om Axel Walkendorff [1616 {eller snarere i 1619!?}-1675 «Tiselholt Gods, Vejstrup, Gudme, Svendborg, Danmark»] under «Notater» [forøvrig «sidst ændret 3. des. 2015»] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31211&tree=2] – eller mere presist: han velger å sitere de mangelfulle opplysninger i DAA, og unnlater å føye til den savnede opplysning om kjøperen: «til Tidselholt, 1641 Student i Leyden, 1655 ved Hyldingen i Odense død 1675, begr. i Vejstrup Kirke, hvorefter hans Børns Formynder, Jørgen Henning Walkendorff [<<hvis mormor var Beate Joachimsdatter v. Bülow, hvis søster Else v. Bülow ~ 1° ovennevnte Hans v. Barnekow og 2° Mogens Arenfeldt: se https://www.geni.com/people/Jørgen-Henning-Walkendorff-til-Klingstrup/6000000026227761140!>>] i 1690 afhændede Tidselholt.» Altså: til Henning Scheel, som var kjøperen, og som eide og drev sin adelige herregård effektivt helt til sin død i 1717. Og han var en sønn av nettopp det i Køge viede ektepar Hans SCHEEL og Else Hartmann! Her kan også nevnes, at Tønne Friis 1. gang var blitt gift med Anna Podebusk [1601-26], hvis brorsønn, Rudolph Abraham friherre af Putbus til Kørup [1629 Kørup-1716 sst.] [mor: Sophie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel av Gnandstein, neppe «Brandstein»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50700&tree=2 {en nettside ved Holbek, som denne gang viser, at han er istand til å korrigere Danmarks Adels Aarbog på en for leseren kjærkommen måte – når det passer ham!}], som i 1662 ble gift i Odense med Anna Cathrine Krag [mor: Jytte Styggesdatter Høeg {Banner}], hvis bror, Mogens Krag til Kaas, ble gift 1. gang i 1660 med Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor; og 2. gang i 1668 med Helvig von der Kuhla, hvis mor var Anne Iversdatter Vind: se både SPEND/VIND/TRESCHOW-genealogi i kommende genealogi «Spend» og genealogi «Krag» på den første nettsiden! Og forøvrig var Anne VINDS mor Helvig Nielsdatter Skinkel [med liljen: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8835&tree=2], hvis farmor var Anne Nielsdatter Bild: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3126&tree=2! Og denne Anne BILDS eldre søster, Margrethe Nielsdatter Bild, ble gift med Henrik FRIIS af Hesselager til Ørbæklunde: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3023&tree=2!! Og Helvig SKINKELS mor var Mette Bille, datter av Steen BILLE og Helvig Ulfeld, datter av Hartvig ANDERSEN (ULFELD) og Margrethe Lange til Alnerup og Løitved (+ 1554 Sellerup), som 2. gang ble gift med Anders Hansen Lindenov til FOVSLET og Sellerup (+ 1562) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18888&tree=2), og hvis søster, Ide Lange til Lydum (~ 2° Henning Jørgensen Qvitzow), ble gift 1. gang med Hr. Morids Jepsen (Sparre) til Svanholm (+ 1534), ridder og riksråd, som i sitt 1. ekteskap med Karine Høg (Banner) ble svigerfar til Mogens Henriksen Gyldenstierne (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Gyldenstjerne!), hvis svigersønn, Hans Pedersen Litle (eller Basse: se http://chr4.dk/index.php/basse-hans-cantzler-norge), ble Norges kansler i 1592 , etter i 1587 å ha blitt gift 2. gang med Anne Hansdatter Skinkel! Dessuten var Tønne Friis [farmor: Marg. Bild!] en bror av Berte Nielsdatter Friis af Hesselager [1573-1652], som i 1597 kom i dronningens jomfrukammer, og som den 5. juli 1601 ble gift med Albret Skeel til Hegnet, Fusingø, Holbækgaard, Katholm, Hessel og Lergrav [1572-1639], 1586-87 i Strasbourg, 3 år i Italia, 1590 i Padua og 91 i Siena, og 2 år i Frankrike, 1595-1601 hoffjunker, 1597 med kongen i Brandenburg, [fete typer ved A.S.] «ledsagede 1597-98 som hofmester hertug Ulrik udenlands, immatrikuleret i Orléans, 1599-1601 skænk, fik 1599 Smerup i pant, samme år underadmiral på kongens rejse» til Nordlandene osv., en reise som kongens sekretær, Sivert Grubbe, har beskrevet nøye i dagboksopptegnelser gjengitt her nedenfor (!); og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9218&tree=2!>>) Og interessant er det også, at ovennevnte Ingeborg Nielsdatter Parsberg og hennes søster Sidsel (som altså var mor til Susanne Jensdatter Sparre), var døtre av Niels PARSBERG (og Lisbeth Sested: se https://www.geni.com/people/Else-Lisbeth-Mikkelsdatter-Sested/6000000003867761902), en sønn av Verner Parsberg og (~ 1541) Anne Manderupsdatter Holck – og altså en bror av Christoffer Parsberg, som i 1583 ble gift med Dorte Olufsdatter Munk (Lange) (mor: Drude Caisdatter v. Rantzau), hvis datter Ingeborg Parsberg ble gift i 1602 med Iver Juul (~ 1591 Maren Maltesdatter Sehested) og med ham ble mor til Dorte Juul (~ 2. gang i 1649 med Erik Høeg [Banner]), som ble gift 1. gang i 1631 med Iver Krabbe, hvis datter Ingeborg Krabbe ble gift i 1654 med offiseren Anders Sandberg (1620-87) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20192&tree=2); se dessuten flere steder, bl.a. genealogi «Krabbe» på den første nettsiden og genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor! Anders SANDBERGS mor, Anne Gyldenstierne (+ 1657), var en sønnedatter av Mogens Gyldenstierne til Restrup og Iversnæs mm. (+ 1569; tidligere angitt født i 1481 og død i 1564) og (~ 1533) Anna Sparre (+ 1564): se atter om Mogens GYLDENSTIERNE, men denne gang i NBL: https://nbl.snl.no/Mogens_Gyldenstierne! Og denne Mogens GYLDENSTIERNES brordatter, Karen Gyldenstierne (+ 1589) (mor: Helvig Gøye, datter av rikshoffmester Mogens GØYE og Marg. Sture), ble i ekteskap inngått i 1565 med Jørgen Marsvin mor til bl.a. ovennevnte ELLEN MARSVIN (hvor lenke til DBL–artikkel om henne; men se også her nedenfor snart!) og Helle Marsvin (1566-1637), som ble gift 1. gang i 1588 med Axel Urup (1564-1601) (se litteraturlisten til genealogi «Burenius» på den første nettsiden under Buek:1840, det 12. NB!!), 2. gang i 1603 i Varberg med Jacob Beck (1563-1622), admiral, og 3. gang i 1625 med Mathias v. der Recke (1565-1638): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2! (<<Helle MARSVINS datter med Jacob BECK, Anne Beck til Vapnö, ble altså mor til Jacob v. Bülow til Aker! Men bemerk dessuten, at Helle MARSVINS sønn, Jochim Beck til Gladsaxe [~ 1. gang i 1629 med Else Sivertsdatter Grubbe], ble gift 2. gang i 1633 med Else Christiansdatter Friis af Haraldskær [1615-96], hvis faster, Sidsel Jørgensdatter Friis af Haraldskær, ble gift i 1606 med Mogen Kaas [Sparre] [se ovenfor!] og hvis mor var Barbara Wittorp: se SCHELE i KIEL-genealogi i denne sammenheng (!) her nedenfor under NB E7!!>>) Dessuten var ovennevnte Anna SPARRE (+ 1564) altså også mor til Else Gyldenstierne, som i ekteskap med ovennevnte Norges kansler Hans Pedersen Basse (Litle) til Foss (Fossesholm) og Sem (se https://snl.no/Litle) ble mor til Anne Hansdatter til Foss, som i 1598 ble gift med Gunde Lange til Fritzøe etc. (+ 1647): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gunde_Lange; og se også her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under (kommer)! Og Gunde LANGES farbror, Hans Lange til Breininge (1542-1609), ble kansellisekretær i 1563, og i 1575 ble han gift med Johanne Pedersdatter Skram (etter 1535-1620) til Hersomgård (mor: Elsebeth Tygesdatter Krabbe af Østergaard!), hvis sønn, Peder Lange til Kjærgaard (etter 1575-1661), ble gift med Elisabeth Nielsdatter Friis af Hesselager (1586-), som var oppkalt etter hertuginnen av Mecklenburg og først var forlovet med Jørgen Skovgaard, som falt i 1612, og som var en datter av Niels FRIIS af HESSELAGER til Ørbæklunde og Hesselager (1544-1610) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10940&tree=2) og (~ 1574) Vibeke Christophersdatter Gyldenstierne (1549-1613): se både her ovenfor og nedenfor!! Men hér kan straks nevnes, at Peder LANGES sønn, Jørgen Lange (3 roser) (+ etter 1662), ble gift med Dorte Gudesdatter Galde til Nørlund, en datter av Gude GALDE til Thom, Ryomgård og Gunderupgård (+ 1626 på Nørlund slott) (eller på norsk GALLE: se https://snl.no/Galle_-_norsk_adelsslekt) og Helvig Jørgensdatter Marsvin (1580-1648) (som var en søster av nylig nevnte ELLEN MARSVIN: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37535&tree=2&sitever=mobile!) – og altså en søster av Anne Gudesdatter Galde til Nørlund (1615-80), som i 1649 ble gift med Verner Parsberg til Nørlund (1622-86) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20018&tree=2); og av Kirsten Ellen Gudesdatter Galde til Thom, som ble gift med Knud Skinkel til Oregaard (Skovby herred!) (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oregaard, hvor Skinkel ikke nevnes i eierlisten, men se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94566&tree=2), som han kjøpte i 1632, men snart må ha skilt seg av med, en sønn av Poul Skinkel (med en lilje i våpenet) til Østrupgaard og Løgismose (1596-etter 1640) og Karen Knudsdatter Bille (1583-1630), og altså en bror av Morten Skinkel til Lammehave etc. (+ 1679), som 1. gang ble gift i 1649 med Lisbet Justdatter Høeg (Banner) til Østergaard (1604-76) (mor: Anna Frantzdatter v. Rantzau!) og 2. gang med Helle Jørgensdatter Urne (ca. 1639-88), enke etter Frantz v. Rantzau til Estvadgård og Bratskov (1629/25-76), hvis mor var Dorthe v. Gersdorff, og som var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz til Bramsløkke: se genealogi «Rosenkrantz» samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11858&tree=2!! ••• Og endelig er det med hensyn til den her omtalte slektskrets óg de innskrevne ved universitetet i Orléans en ytterst interessant mulighet som oppstår ved å granske ovenstående liste videre, nemlig at Christian IV og hertug Ulriks yngre bror, prins Hans (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_(1583–1602)), OGSÅ lot seg immatrikulere i Orléans, nemig under navnet Hans Sparre (og ellers også – se s. 127f – under navnet Hans Sparee Bang)?! Se den følgende s. 131:
Artikkelforfatteren, E. Wrangel, som er identisk med den svenske litteraturhustoriker, prof. Ewert WRANGEL (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ewert_Wrangel; se også http://runeberg.org/sbh/b0747.html), skapte, vil jeg tro, røre og oppsikt i dansk-norske historiske foreninger med sin i 1898 publiserte liste over de i Orléans innskrevne danske og norske studenter, og for visse alvorsmenn har det nok også vært urovekkende eller irriterende, at han senere ble «engagerad i Sällskapet CC där han från 1922 och till sin död var stormästare» – men av en mindre gravalvorlig type, enn de frimureres ditto! En blid og parodierende stormester har altså i sine yngre dager på mesterlig vis skaffet til veie nøkkelen til å åpne opp frimurernes «private skrin» med – for dem – gravalvorlig og hemmelig personalhistorisk kunnskap av «kongelig» karakter! (Et representativt utvalg av den danske maktelite er jo i denne orléanske immatrikuleringsliste blitt fanget inn i et nøtteskall!) Se mere om denne muntre og kunnskapsrike vitenskapsmanns egne slektsforhold her: https://www.geni.com/people/Ewert-Wrangel/6000000006127534321! (Hvor viktig slik «hemmelig» genealogisk kunnskap er for slektsopptatte frimurere, vil bli klarlagt etter hvert – sakte men sikkert – i denne «Maktens Genealogi»!) Og merk forøvrig hva som sies på s. 128 i Wrangels artikkel (fete typer ved A.S.): «De hosføiede personalhistoriske Oplysninger skyldes Hr. Arkivar A. Thiset og Hr. Rigsarkivar C. F. Bricka [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Frederik_Bricka] henholdsvis for de Adeliges og de Ikke-Adeliges Vedkommende.» Og A. Thiset (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Thiset) – eller C. F. Bricka! – har altså ikke «klart» å identifisere kong Christians IV’s bror Hans, ei heller funnet det nødvendig å påpeke, at prins Hans studerte kortvarig (!) i «Strasburg» i 1597! Interessant er det i denne sammenheng, at kong Frederik II av Danmark endog hadde prøvd – forgjeves – å skaffe et kanonikat ved nettopp Cathedrale Notre-Dame de Strasbourg til prins Hans’ eldre bror, hertug Ulrik: se den engelske Wikipedia-artikkel om ham, nærmere bestemt i kapittelet «Education and efforts to provide Ulrik a princely sustenance» her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_of_Denmark_(1578–1624)! Og så sannelig tilbragte også prins HANS en tid ved hoffet hos den franske kong Henrik IV (se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_(1583–1602) under «Biografi» samt https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_IV_av_Frankrike – og se også her, hvor det finnes opplysninger om HENRIK IV samt et streiftog inn i aktuell engelsk-kongelig genealogi med portretter: http://thepeerage.com/p10139.htm#i101382!) Men hvorfor er det ikke blitt skrevet noe særlig om denne prins Hans’ immatrikulering under navnet Sparre? I det minste kjenner ikke jeg til noen historikere, som har tatt opp dette interessante faktum til nærmere drøftelse i kjølvannet av WRANGELS Orléans-artikkel. Men jeg har jo ikke den fulle oversikt. På den annen side har jeg i over 30 år vært svært så opptatt av hertug Ulrik og kong Christian IV og deres nærmeste familie, og Wrangels informative artikkel har jeg allikevel ikke sett drøftet noe sted! (<<Det følger av s. 127, note 1, hvor E. Wrangel viser til nettopp E. Wrangel [fete typer ved A.S.]: «Ett blad ur historien om Sveriges litterära förbindelser» i «Samlaren», Upsala 1898» osv., at E. Wrangel = Ewert Wrangel [«M. Wrangel, privat-docent à l’Université de Lund»]: Se https://www.persee.fr/doc/bec_0373-6237_1900_num_61_1_452612_t1_0351_0000_2!>>) Den i 1577 fødte Sparre var vel den i 1583 fødte fyrstelige SPARRES medelev. Se forøvrig https://snl.no/immatrikulering! – Og som det fremgår av ovenstående artikkel om prins Hans, vites hán kun å ha studert i Strasbourg (Straßburg) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz81869.html; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Strasbourg) – i nettopp 1597 (se også artikkelen i DBL: http://runeberg.org/dbl/6/0569.html). Men er det ikke da en viss sannsynlighet for, at han har besøkt dette ikke så fjerntliggende og mye mer berømte og virkelige universitet i Orléans i begynnelsen av des. 1598, hvor den eldre bror Ulrik hadde vært bare året i forveien, og at han med dette besøk avsluttet sine kortvarige studier? (Se nedenfor snart om at han virkelig vár i FRANKRIKE på denne tid – sammen med Jens Sparre!) Og ekstraordinært interessant er det, at han (? [dette spørsmålstegn burde egentlig, såvidt jeg selv kan forstå, fjernes!]) ved immatrikuleringen benyttet følgende navn (fete typer ved A.S.): «Hans Sparre, danus 1 cor., hic frater regis Daniæ fuit» (se https://en.m.wiktionary.org/wiki/fuit) – og at denne bror av en konge (altså: prins Hans!) ble immatrikulert den samme dag i Orléans, den 4. des. 1598, som Johannes Sparre! Det synes altså nærliggende å anta, at denne fyrstesønn lånte navnet til dén student, som han ble immatrikulert sammen med, nemlig Johannes (= Jens) SPARRE! Se https://www.geni.com/people/Jens-Villumsen-Sparre-Til-Sparresholm-og-Vinderup/6000000010964875235. Men se også Finn Holbeks versjon av den samme genealogi, hvor det som vanlig siteres opplysninger fra Danmarks Adels Aarbog: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46626&tree=2! Bemerk her særlig opplysningene fra DAA 1917, s. 509f, om (fete typer ved A.S.) «Hr. J e n s S p a r r e til Sparresholm (Paddeborg), som han 1591 tilbyttede sig af Kongen, og Vinderup, f. 21 [s. 510:] Mai 1577 paa Vinderup, gik i Sorø Skole, 1593 immatr. ved Universitetet i Rostock, studerede siden i Herborn, Heidelberg, Marburg, Strasburg og Basel, 1596–97 Sekretær i Kancelliet, 1597–1601 Kammerjunker hos Hertug Hans, med hvem han bereiste Holland og Frankrig, 1601–10 Hofjunker, brugt paa Sendefærd til England, 1605 til Polen, førte Hoffanen ved Brunsvigs Beleiring, 1605 Skjænk, 1606 med Kongen i England, 1608–10 Hofmarskal, 1608–11 forlehnet med Bakke Kloster i Norge» osv.! Altså synes det å være svært sannsynlig, at hertug Hans lot seg immatrikulere i Orléans sammen med denne sin reisefelle i FRANKRIKE (som også, i likhet med hertugen, hadde studert i «Strasburg»)!! Et tankekors i denne sammenheng er det også, at artikkelen i Dansk biografisk Lexikons VI. bind av 1892, s. 567f, om prins Hans (1583-1602), er skrevet av ingen andre, enn ovennevnte riksarkivar Carl Frederik Bricka: se http://runeberg.org/dbl/6/0569.html! Bare 6 år senere, i 1898, er denne riksantikvar sammen med heraldiker etc. Anders Thiset hovedansvarlig for identifiseringen av de immatrikulerte studenter i WRANGELS avhandling/liste utgitt i Personalhistorisk Tidsskrift dette år! Man fristes til å tro: at det i hvert fall er en direkte sammenheng mellom Brickas artikkel og det utropstegn i en parentes, som Wrangels tekst rommer på s. 131: «Hans Sparre, …, hic frater regis daniæ fuit (!)» , og også mellom dette utropstegn og Thisets manglende identifisering av denne Hans Sparre, den danske konges bror! (Ja, som jeg allerede har vært inne på, så er det jo ekstra underlig nettopp hér: å ikke nevne noe som helst i forbindelse med identifisering!) – Og Jens SPARRES søster, Anne Villumsdatter Sparre, ble gift med Laurids Eriksen Grubbe (<<mor: Anne Lauridsdatter Vasspyd [+ 1585], hvis farbror, Erik Madsen Vasspyd [+ 1557], var farfar til Erik Madsen Vasspyd til Vinderup [Eriksholm] ~ Karen Pax [+ etter 1635], hvis bror var ovennevnte Mogens Pax til Torup [1577-1642], som ble oppdratt sammen med hertug Ulrik, hvem han ledsaget i utlandet 1590-94: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32598&tree=2 samt https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/eriksholm; – og L. GRUBBE var forøvrig gift 3 ganger: se https://www.geni.com/people/Laurids-Grubbe-til-Røgle-og-Gammelgård/6000000011249022277>>), hvis sønn Erik Grubbe i ekteskap med Maren Juul (mor: Ingeborg Christoffersdatter Parsberg!) ble far til Ulrik Frederik GYLDENLØVES 2. hustru Marie (Maren) Grubbe: se https://www.geni.com/people/Ulrik-Frederick-Gyldenløve/4104820; se dessuten https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve!! Og av hans to døtre Else og Susanne ble altså sistnevnte Susanne Jensdatter SPARRE (1624 Bahus-50) gift i 1642 med Erich Kaas (med sparre i våpenet) (1611-69) (se http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I461&tree=1), hvis datter Sidsel Kaas ble gift med ovennevnte V. J. v. Hahn; og som 2. gang ble gift i 1652 med Beate Reedtz, hvis datter Else Kaas ble gift med F. W. v. Folckersam i dennes 2. ekteskap: se her ovenfor. Og den eldste datteren (?) Else Jensdatter (SPARRE?) (1611 Kbh.-90 Helsingør) ble, ifølge diverse nettsider, gift med Nichel Holmer (Helmer) Koch (ca. 1590 Schleswig-1645 Helsingør) (se https://www.geni.com/people/Nichel-Holmer-Koch/783567), polsk gesandt i Russland, siden generaltollinspektør i Danmark, øverste visitør i Danmark og Norge og forøvrig kaperkaptein! Se https://www.klarskov.org/sommer-slaegten/nikkel-holmer-kock.htm! Se også https://www.moustgaard.eu/familygroup.php?familyID=F22572&tree=tree1! (Fortsettes.) Og Else Jensdatter SPARRES datter (? se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,47208,47323), altså mulige datter, Ide Nichelsdatter Koch (Kock) (1639 Christianshavn-1734), ble gift med Jørgen Hansen Seidelin (1666 Sjelle prestegård-1737), prest i Skanderborg (se https://wiberg-net.dk/1014-16-Skanderborg.htm), hvis sønn, Nichel Jørgensen Seidelin (1666-1737), ble gift med Catherine Luxdorph (<<datter av Hans Olufsen Boller og Else Bollesdatter, hvis bror, slottsskriver Christen Bollesen Luxdorph [1615-69], var gift med bispedatteren Maren Olufsdatter Staphrowski [ca. 1619-89], visstnok ex-partner til Hans Ulrich Gyldenløve [1615-45], hvis hustru [~ 1641] var ovennevnte Ide v. BARNEWITZ født GRUBBES søster Regitze Jørgensdatter Grubbe: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12625&tree=2; se også SCHATT/RØRDAM/LUXDORPH-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Conradi» på den første nettsiden under Friis-Petersen, hvor også denne GYLDENLØVE-genealogi drøftes kort: https://www.geni.com/people/Eline-Staphrophski/6000000017202420744!>>) og hvis datter Mette Seidelin ble gift med Jens Lydersen Lassen (1685 Randers-1722), sønn av Lyder JENSEN LASSEN og Margrethe Palæmonsdatter Wendel: se den genealogiske oversikt «Spend»!! Dessuten ble Jørgen SEIDELINS sønnesønn Søren Hansen Seidelin (1705-98) gift 2. gang med Marie Margrethe Bachmann (1716 Fobislet-1757 Fredericia), hvis far, Hans Nielsen BACHMANN til Sønderskov, hadde vært gift 1. gang (~ 1709) med Anna Elisabeth Jantzen, hvis 3 søstre Jantzen ~ 3 brødre Rosbach, hvis mor var Cathrine Magdalene Scheel: se mere om dette og slektene Scheel og Bachmann i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 11. NB, og i spissartikkelen under NB 11B (portrett # 41 av Dorothea Krag) hér https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!! – Av særlig interesse i ovenstående v. HAHN-stamtavle, er hertug Ulriks svigerinne Dorothea v. Hahn, som var gift med Friedrich v. Dewitz til Cölpin (+ 1636) (mor: Ilsabe v. Arenstorff!), hvis sønn, Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1675 kommandant på Kronborg, ble gift 1. gang i 1660 (evt. i 1661) med Magd. Sibylle Urne (etter 1632-), datter av Sigvard Knudsen URNE til Rårup og Helvig Hansdatter Lindenov, og 2. gang i 1675 med sin kusine Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1. des. 1692), datter av Christoph v. HAHN til Hinrichshagen og Catharina v. Blücher og altså en søster av overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (hvis jegermester på Fyn var Hans Scheel), og som bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) i Møntergården i Odense antagelig fra 1680 (det år hun ble enke) til 1692, da hun selv døde: se her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)»; se også atter spissartikkelen https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ under NB 12F noe over – men også under! – portrettet av Nicoline Rosenkrantz (!), hvor Magdalenes arv – seng og portretter – etter avdøde enkefru v. Dewitz født v. HAHN omtales! (<<Magdalene SCHEEL var en datter av vollmester i Kbh. Joachim Scheel [mor: Magdalene Reimers!] og Marg. Cathrine Folckersahm [datter av Hans FOLCKERSAHM {1600 Kiel-1660} og Catharina Langemach {1624 Kiel-ca. 1660}: se https://www.geni.com/people/Hans-Folckersahm/6000000091612486907; – og se om Catharina LANGEMACHS fetter Mikkel Langemach {ca. 1623 Kbh.-sst. august 1673}, gullsmed, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, hvor det fremkommer som sannsynlig, at gullsmeden Mikkel Langemach var {og ér: i den historiske forskning/forståelse} identisk med generaltollforvalteren – og Heinrich Müllers ettermann! – Mikkel Langemack, hvis søster, Pernille Ottesdatter Langemach {Langemack!} {1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense}, ble gift med Jens Madtsen Rosenberg {ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense}, slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – med en svært interessant søskenflokk: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I hér https://axelscheel.net/#collection/38543!! Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg {1647 Kolding-} ~ 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard {Armgard} Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel {1617 Glückstadt-73 Kbh.} {mor: Marg. Jæger}!!] og hun ble kort tid etter enkefru v. DEWITZ’ død den 1. des. 1692 gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far, Rasmus Rasmussen, som døde dette år [og som hadde blitt utnevnt til kancelliforvalter allerede i 1652]. [VIKTIG NOTAT av 5. juli 2021: Det har vist seg, at Balhasar Casper Wessling {Weßling} ikke var gift med Kunigunde v. Erffa, men i 1602 med Kunigunde Thomingius {1568 Leipzig-}, datter av Jacob Hoppe gen. Thomingius, dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se mere om disse slektsforhold i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB!
Og se spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) under det 5. NB!
Og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Utenriksminister Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. og 8. NB, da nemlig Kunigunde THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius {1572 Leipzig-}, ble gift i 1590 med Paul Franckenstein {+ 26. mars 1593 Leipzig}, rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN {1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig} {se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224}, borgermester i Leipzig, og {~ 1561} Anna Pistoris født Distelmeyer {+ i Leipzig – jan. 1595?} og mor til Paul III og Christian Franckenstein {o. 1593-1637}, jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift 1. gang med Christina Volckmar {1602-33 Leipzig} {se under «V Gregor Volckmar d.Ä.» ~ Catharina Kueffner, hvis sønn Nicolaus III VOLCKMAR ~ 1594 Marie Rothaupt, hér:: se https://www.zeitlebenszeiten.de/html/volckmar. Og den eldste sønnen, Christian Friedrich Franckenstein {1621 Leipzig-79 sst.} {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Franckenstein}, historiker, ble gift 1. gang i Halle i 1650 med Magdalena Grosse {1619 Leipzig-59 sst.}, datter av Gottfried GROSSE {1591 Leipzig-1637} og Margaretha Mayer {1597 Leipzig-1661 sst.}, datter av Friedrich MAYER {1570 Leipzig-1637 sst.}, borgermester i Leipzig, og Magdalena, en datter av kurfyrst Augusts livlege Simon Simonius {o. 1522 Lucca-1602}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Simonius. Og denne Margaretha MAYERS bror, Jacob Mayer {1610 Leipzig-83 sst.}, ble i 1634 gift med Catharina Elisabeth Griebe {1616 Leipzig-84 sst.}, en datter av Jacob GRIEBE d.J. {og 2. hustru Elisabeth Holzmüller}, som var en sønn av Jacob GRIEBE {1541 Leipzig-1601 sst.}, 1591 «Baumeister» i Leipzig, 1598 borgermester, og {~ 1568} Katharina Cracow {o. 1552/59-Freiberg 1599}, en datter av Georg CRACOW {1525 Stettin-75 Leipzig} {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow}, jurist og statsmann, og {~ 1549} 1. hustru Sara Bugenhagen {1525 Wittenberg-}, datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN {1485 Wollin-1558 Wittenberg}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Bugenhagen! 2. gang ble statsmannen Georg CRACOW gift i 1566 med Christine Funke, datter av myntmester FUNKE i Schneeberg og Kunigunde Renbald og altså en søster av Barbara Funcke, som ble gift med den kurfyrstelige «Rentkammermeister» Hans Harrer {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer}, og av Maria Funcke, som ble gift med ovennevnte Leipzig-borgermester Jacob Hoppe gen. Thomingius, hvis datter Kunigunde ble gift med prof. Wessling!! Forøvrig var borgermester Jacob GRIEBE en sønn av Jacob Grieben d.Ä. {+ 1566}, rådsherre og kjøpmann i Leipzig {~ 2. gang med Maria Volckmar, hvis bror Gregor Volckmar i ekteskap med Catharina Kueffner ble far til Nicolaus Volckmar, vinhandler, som i 1594 ble gift med Marie Rothaupt: se nedenfor} og dennes 1. hustru NN, som også hadde en datter, Margarethe Griebe{n}, som ble gift med Nikolaus Krell {o. 1550 Leipzig-1601 henrettet}, fra 1588 kurfyrst Christian I av Sachsens kalvinistiske kansler {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Krell}, hvis mor Katharina høyst sannsynlig var en datter av Simon Pistoris v. Seuslitz {1489-1452}, sachsisk kansler {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Pistoris_der_Jüngere; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pistoris}. – Og 2. gang ble så Ch. Fr. FRANCKENSTEIN gift i Leipzig i 1660 med Elisabeth Merck {~ 1° Andreas Walther, diakon i Borna; ~ 2° matematikeren Philipp Müller}. Og den yngste sønnen Johann Leonhard Franckenstein {1627-6. april 1658} ble magister og senere konrektor ved gymnasiet i Schleusingen samt forlovet den 24. februar 1658 med Anna Dorothea HARTMANN! Men han døde altså før bryllupet. Og 2. gang ble ovennevnte Magdalena THOMINGIUS gift i Leipzig i 1595 med Bernhard Schwertfeger: se http://www.genealogicum.de/getperson.php?personID=I12804&tree=Genealogicum. Og Christina VOLCKMARS søster Sabina Volckmar {1598-} ble gift med Polycarpus Leyser {1586 Wittenberg-1633 Leipzig, montro begr. og ikke + i «1634»}, hvis portrett er gjengitt her {se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Polycarp_Leyser_II.JPG#mw-jump-to-license):
{se også denne interessante Wikipedia-artikkel: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_II.}, og hvis sønn Michael Lyser {Leyser} {1626 Leipzig-59 Nykøbing Falster, evt. 1660} {se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Leyser}, provinsialmedicus på Lolland, Falster og Møen, ble gift med Magdalene Sibylle Heerfordt {ca. 1649 Nyk.F., Maribo-etter ca. 85} {~ 2° Christoffer HARTMANN; ~ 3° Johan Justus Bøhme født 1660 i Osterode, Harzen, men død 1709 i Sokkelund, etter nemlig å ha blitt livlege og kgl. apoteker ved Løveapoteket: se https://books.google.no/books?id=5icCEAAAQBAJ&lpg=PT204&ots=-xpMHyjsoW&dq=apoteker%20portuan&hl=no&pg=PT204#v=onepage&q=apoteker%20portuan&f=true.} Denne BØHME ble ~ 2° med Gørvel Cathrine Jensdatter Portuan, hvis søster Agnete Portuan ~ Frederik Nicolaisen Brandt {1632 Guderup, Egen sogn, Als Sønder Herred, Sønderborg amt-1691 Nykøbing Falster} i dennes 3. ekteskap {se https://wiberg-net.dk/840-42-Nykjob-Falst.htm#FrederikBrandt}, dronning Sophie Amalies hoffprest etc., som 1. gang hadde blitt gift med Anne Lorentzen; 2. gang med Sophie Elisabeth Rehefeld; og altså 3. gang med Agnete Portuan {se https://www.geni.com/people/Agnete-Jensdatter-Portuan/6000000014194513919}, hvis søster Ida Jensdatter Portuan {1658 Nakskov-1715} ~ Poul Mathiesen {ca. 1632 Kbh.-1708}, hvis mor var Vendula van Delden: se https://www.geni.com/people/Vendula-van-Delden/6000000005431361372!}; og 4. gang med Anne Brodersdatter Riisbrich, hvis søster Sille Riisbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasnus Thestrup {mor: Marg. Kirstine Moth!} og 2. gang i Mesinge i 1686 med Knud Hansen Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel, hvis mor var Else HARTMANN! Se den genealogiske oversikt «Reimers» B10 gjengitt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 2. NB; se også samme litteraturliste under Hjelholt:1934, både teksten og det 1. og 2. NB! – Og en tredje søster, Catharina Volckmar {Leipzig 1596-1642 sst.} {altså datter av vinhandleren Nicolaus VOLCKMAR og Marie Rothaupt}, ble gift 1. gang med Wolfgang Lebzelter og 2. gang med Joachim v. Anckelmann fra Hamburg {se https://www.geni.com/people/Joachim-von-Anckelmann/6000000028592556792!} ~ 1° Catharina Lebzelter, Wolfgangs søster: se følgende artikkel «Volkmar» s. 6}. Legg dér også merke til på s. 36, at Nicolaus VOLCKMARS far, Gregor Volckmar {1543-98} {~ Catharina Kueffner}, var en bror av Maria Volckmar, som i 1559 ble gift med Jacob Griebe d.Ä. {+ 1566} i dennes 2. ekteskap – og altså således ble stemor til bl.a. Jacob Griebe {1541 Leipzig-1601 sst.}, som i 1568 ble gift med Katharina Cracow {mor: Sara Bugenhagen}, som – forøvrig -hadde en søster, Maria Cracow, 1585 nevnt som enke etter Benedict Balthasar i Stettin! Se http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/23Volckmar20080325.pdf!! – Av denne grunn har jeg allikevel ikke funnet det nødvendig å korrigere eller fjerne alle de steder, hvor jeg har kommet inn på Kunigunde v. Erffa, da v. ERFFA-genealogien uansett er interessant – nemlig i forhold til Vibeke Kruse!] Magdalene SCHEELS ektemanns bror, kanselliembetsmannen, assessor Severin Rasmussen, er merkelig nok det éneste medlem av dette «kansellidynasti Rasmussen», som er blitt biografert i DBL: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect. Se forøvrig s. 240 i G. N. Kringelbachs «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660–1848» av 1889 her: https://slaegtsbibliotek.dk/900037.pdf!>>) Interessant er det også, at Dorothea v. HAHN også var mor til Henning v. Dewitz til Gross Daberkow (1663), Genschow og Jatzke (1683) (+ etter 1701), som i 1654 ble gift med Dorothea v. Levetzow (1626 Mistorf-), datter av Heinrich v. LEVETZOW og Leveke v. Cölln og bl.a. svigermor til Anna Marg. grevinne Wedell-Wedellsborg, hvis mor var Christiane Sophie grevinne Sehested: se den genealogiske oversikt «Reimers» B8! Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10448&tree=2 (besøkt 13. mai 2021; men bemerk, dessverre, at Holbek i en tilknyttet nettside viderebringer feilaktig v. DEWITZ-genealogi, som stammer fra Bobé, nemlig hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I76205&tree=2, hvor han i et av sine «notater» gjør besteforeldrene om til foreldre. Men hvordan kan den i 1636 avdøde Friedrich v. Dewitz til Cölpin ha vært far til Ulrik Otto [visstnok Ernst Otto Ulrich] v. Dewitz født i 1671? Den riktige genealogi er nok heller: https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I555515&tree=1)! (At det også hér finnes visse feil – eller først og fremst mangler – hva gjelder den hahnske slekt i Danmark, tror jeg helst må ha med Bobés feilaktige genealogi å gjøre: Man har sett at denne er gal [av kronologiske grunner] – og unnlatt helt å forholde seg til den. Dette betyr jo ikke, at de uomtalte personer ikke har vandret levende omkring i Danmark!) (<<La det også være nevnt i en parentes her: På denne og foregående nettside er det egentlig brukt heller lite [!] tid og krefter på å drøfte de frimureres lugubre virksomhet og ofte forekommende maktmisbruk gjennom bl.a. partisk delaktighet i rettsvesenet og formørket, åndløs bruk av kristne symboler og begreper, bortsett ifra for på midten av 1700-tallet [til 1814 i Norge], da det reelle frimureri ble etablert og kom til å representere en såpass stor del av tidens idéhistorie, at man dessverre ikke helt kan slippe unna dette lysskye samfunn i en genealogisk betont redegjørelse som nærværende, særlig ikke da denne behandler Maktens Genealogi representert av den tredelte eller snarere kombinatoriske maktutøvelse til fyrstebisper og lutherske «høvdinger», verdslige fyrster og finansfyrster.>>) Hvordan disse skjulte brødre med hvite hansker og sans for demoniske ritualer stadig gjør seg gjeldende, vil dog også – nå og da – bli åpenbart på genealogisk vis. Da vil vel slektsmessige forhold kunne bli diskutert nærmere, men uten at jeg tar for meg de frimureres mange krenkelser av Bibelens ord og andre kritikkverdige forhold. Det kommer intet ut av å gå løs på en mur av løgn, annet enn brukne negler og bortkastet tid. Nei, det fører ingen steder «å ha rett» i polemikk med frimurere, for disse fortsetter så uansett med sitt og tror visst egentlig, at dét man dér i gården har såkalt TRADISJON for å si og gjøre, det er av denne grunn sant – for en servil frimurer (og altså slett ikke for en historiker med respekt for sitt fag eller for en hvilken som helst oppegående og alminnelig kritisk person). Vanen opphøyes til noe hellig! Så enkelt synes alt å være for dette samfunn av samdrektige frimurerbrødre. Så lettvint. – Og da man endelig kunne puste noe friere i en norsk rettssal i begynnelsen av dette årtusen, etter at de skjulte brødres navn og fødselsår ble regelrett stilt til skue for almenheten i offentlig tilgjengelige matrikler i og med forbud mot hemmelige foreninger i Norge, og man bl.a. kunne få vite hvem man hadde med å gjøre i en rettssak, skulle denne rettferdige epoke i norsk rettshistorie bli kort! (<<Jfr. nyere tids største svindelsak i Norge – ja, NORGESHISTORIENS nest største svindelsak, nemlig bare overgått av denne sak med zahlkasserer og frimurer Jacob Juel i hovedrollen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel. Denne assessor – dommer – i Overhoffretten ble opptatt som frimurer i logen St. Olai den 30. mai 1772: se Bård Frydenlunds hovedoppgave i historie – som også omtales her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under både Frydenlund:2002 og Elvestrand:2004! – på s. 101 her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23652/6585.pdf?sequence=1&isAllowed=y. Og denne, for å si det mildt, pengegale dommer Jacob JUEL var en svoger av den snart – i NB B i dette FORORD – omtalte høygradsfrimurer Peder Holter! Men altså: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Finance_Credit; se dessuten https://no.samfunn.politikk.diverse.narkive.com/8gdBSn1P/finance-credit-var-et-frimurer-reir!>>) For denne rettferdige ordning, denne beskyttelse for den vanlige mann i gata, er allerede fjernet nesten helt under regjeringen Solberg (se https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/solberg/Regjeringen-Solberg/id753980/): Nå kan atter de alminnelige lister over frimurere holdes hemmelige; bare ledelsen må stadig kunne identifiseres i den offentlig tilgjengelige Matrikkel! Men uten å ha orket å følge med noe særlig i de senere år (å beskjeftige seg med frimurere er en sikker måte å få hodepine på), tror jeg ikke bare fødselsdag og -år er fjernet, evt. vil bli tatt bort ifra Matrikkelen med det første, men visstnok også yrke (?); – det går visst – med internasjonal hjelp – tilbake til fullt hemmelighold (?), slik jeg tolker denne erklæring: se https://frimurer.no/ordenen/kanselliet/matrikkel! Noen særlig god og effektiv informasjon om disse ting fra de norske myndigheters side har jeg, for min egen del, ikke klart å spore opp i løpet av de 21 første årene i vårt årtusen, i hvert fall ikke på nettet! ••• De to følgende illustrasjoner fremstiller: 1) Arvegangen til den engelske trone (hentet fra Wikipedia {«Author: Lobsterhermidor (talk) 16:54, 7 December 2018 (UTC)»}: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:PedigreeChart_KingJamesI%26VI.svg):
og 2) Portrett av dronning Anne (dansk: Anna) av Skottland, England og Irland født prinsesse av Danmark (1574-1619) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_of_Denmark), søster av kong Ch. IV og hertug Ulrik og i 1589 gift med kong James (James Charles STUART) VI (24. juli 1567) av Skottland og I (24. mars 1603) av England (1566-1625) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/James_VI_and_I), som etterfulgte den siste regent av huset Tudor, dronning Elizabeth I (+ 24. mars 1603), på den engelske trone! Olje på lerret; malt av John de Critz (1605) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:Anne_of_Denmark_1605.jpg):
(Stammor for også det engelsk-kongelige hus Stuart: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Huset_Stuart!) Men stadig er det viktig genealogi og personalhistorie i forbindelse med hertug Ulrik og slekten Friis av Hesselager, som gir stor forklaringsverdi m.h.t. slekten Scheel(e)s genealogi, og som her bør nevnes straks i dette forord. For ovennevnte Berte Friis (~ Albret Skeel, hertug Ulriks hovmester) og Tønne Friis (~ Anna Podebusk og Lene Barnekow), var barn av Niels FRIIS (og [~1574] Vibeke Christophersdatter Gyldenstierne), hvis søster, Anne Henriksdatter Friis af Hesselager (1540 Ørbæklunde-70 Holsteinborg), ble gift med Niels Trolle til Braade (1520-65), 1549 hofsinde, som i 1564 tjente til sjøs, men som falt den 7. juli 1565 i sjøslaget ved Bornholm, og hvis sønn, Jacob Trolle (etter 1557-1601), ble gift den 16. okt. 1597 med Mette Høeg (Banner) (ca. 1580-1639), som ble gift 2. gang med Frantz Ernst v. Mandelsloh, men som allerede et års tid etter sin første vielse med Jacob Trolle innledet et visst umoralsk forhold til «matrosen» hertug Ulrik i 1599, et «vennskap», som i «Sivert Grubbes Dagbog» (<<se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sivert_Grubbe#I_kongens_tjeneste, hvor GRUBBES svigersønn Joachim [Jockum] Beck omtales: se https://www.geni.com/people/Jockum-Beck/6000000002836177967! Jockum BECKS mor var Helle Jørgensdatter Urup og hans søster Anne Jacobsdatter Beck ble gift med Christian v. Bülow, hvis sønn, oberst Jacob v. Bülow til Aker [1636-87], ble gift med ovennevnte Anna Catharina Samuelsdatter Trane [1652-1712]!>>) beskrives spottende slik (se Holger Fr. Rørdams oversettelse fra latin her – i denne nettutgave på s. 13, # 28: https://septentrio.uit.no/index.php/Ravne/article/download/3345/3216/): «Var Kaptejnen [Christian «Frederiksen», dvs. Chr. IV] indbudt af Jacob Trolle, og her blev mat[ros] Ulrik [! man reiste nemlig inkognito på denne sjøtur med den dansk-norske konge oppover Norges lange kyst] først bekjendt med Jacobs hustru, Fru Mette Høeg, hvilket Venskab ikke var meget værd (non valebat obulum).» Men vel så interessant er det, at en annen søster, Berte (Birte) Henriksdatter Friis af Hesselager (1549-82) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31166&tree=2), var blitt gift i Odense i 1574 med Eiler Jacobsen Brockenhuus til Damsbo, NAKKEBØLLE og Hellerup (1548-etter 15. okt. 1602) (~ 2. gang i 1584 med Anne Jensdatter Bille [1564-1640]), hvis datter av 1. ekteskap, Susanne Eilersdatter Brockenhuus til Nakkebølle (1575 Nakkebølle-1606), ble gift på Nakkebølle i 1594 med Marqvard Bille til Hvidkilde (1568-1631), lensmann på Odensegård 1612-16 og en bror av nettopp nevnte Anne Bille! Se mere om disse personer i genealogiene «Krabbe af Østergaard» og «Løwencron (Piper)» på den første nettsiden med dette in mente, at forpakter av Nakkebølle i Mette Rosenkrantz’ eiertid var Jochum Ernst Baltzarn (+ 1679 på Nakkebølle), som sammen med Hans Scheel på Valdemars Slot skrev et oppklarende brev – om at duellen hadde skjedd på rettferdig vis – datert 8. nov. 1657 med lakksegl (Scheels segl: ørn- og liljevåpenet) til kong Christian IV i forbindelse med duellen til Jens Hvass! Og med sin 3. ektemann, Niels Krabbe af Østergaard til Skillinge (Skellinge) (1603-63), ble nettopp Mette ROSENKRANTZ (<<hvis moster, Anne Gyldenstierne [+ 1657], ble gift i 1601 med Ulrik SANDBERG til Kvelstrup, Bøgested og Løjstrup [hvis sønn var offiseren Anders Sandberg]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3075&tree=2>>) mor til Mette Sophie Nielsdatter Krabbe (ca. 1661-1708) til Häckeberga, Nakkebølle (medeier), Nielstrup (medeier) (1682) og Rössjöholm (medeier), som etter brutte forlovelser med Tage Thott til Eriksholm og en svensk greve, ble gift den 9. nov. 1682 med Johan Monrad (ca. 1638 Middelfart-1709) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Monrad) (mor: Anna Voget: se https://www.geni.com/people/Anna-Johansdatter-Voget/2124015!), sønn av biskop Erik MONRAD (1607 Ketting, Als, Sønderborg-1650 Kbh.) (og [~ 1637] Marg. Jensdatter Bang), hvis bror, David Johansen Monrad (1591-1653), ble far til Anne Elis. Monrad, som i ekteskap med Jørgen Marcussen (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Marcussen/6000000001842936452) ble far til David Monrad, som ble gift 2. gang med Barbara Leopolda, hvis bror, Herman Leopoldus, ble adlet Løvenskiold i 1739: se genealogi «Vogt»!! ••• Vel; – på denne nettsiden vil det også kommes inn på slekten SCHELE i Hamburgs genealogi i forhold til biskop (1420-39) Johannes Schele av Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele; se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, særlig det 5. NB!) og de Schele i Kiel, til Heinrich Scheel i Schwabstedt og til Vibeke Kruse (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wiebke_Kruse). Som en inngangsportal til slekten Scheels genealogi i Danmark (Tyskland og Norge) kan den innledende artikkelen «Christian Kruse» fungere. (Se nedenfor under dét NB 3, som står rett under akvarellen «Mann med sin hund i fjellet», m.h.t. SkjultGenealogiAvdekket, 1. del [se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/] og slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Hausmann, Krabbe, Krag, Piper adlet Løwencron, Vogt, Aall m.fl.!) Mye av stoffet om Vibeke Kruse vil forøvrig kunne finnes samlet under nettopp denne artikkelen om Christian Kruse, men noen spesiell betydning har ikke denne navnelikhet KRUSE, som egentlig bare skyldes en tilfeldighet. Nemlig dén, at en viss datter av Carsten Grib eller Griep (osv.) (se under INNLEDNING, det 6. NB!) kom på banen i Christian Kruse-artikkelen, for gjennom ROSENKRANTZ-genealogi å ha ført frem til Scheel-relatert Vibeke KRUSE-genealogi – som nettopp vist i det følgende. (Om den i 1553 avdøde borgermester Griep i Kiel og de mange henvisninger til ham i det følgende, vil det kanskje kunne være en fordel å ha satt seg inn i det notat om ham, som finnes i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916!) Så er dette sagt, mest for unngå den feiltolkning, at den danske adelsfamilie Kruse og Vibeke Kruses familie skulle ha noe spesielt med hverandre å gjøre. Men på den annen side: at den LÜNEBURGSKE slekt Kruse er Vibeke Kruses, er å betrakte som en fruktbar arbeidshypotese, som egentlig har drevet frem mye av hele forståelsen av de genealogiske sammenhenger på begge nettsidene, både SkjultGenealogiAvdekket, 1. del (kalt HiddenGenealogyRevealed) og denne nærværende 2. del av SkjultGenealogiAvdekket (kalt «Maktens Genealogi»), og hvis INNHOLD kan oppsummeres slik:
INNHOLD:
Først dette FORORD (med NB A-E, hvorav det andre NB B er inndelt i nye NB’er B1-B4 og det siste [femte] NB E er inndelt i nye NB’er E1-E10); så følger: INNLEDNING (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB); artikkelen «Christian Kruse», hvori opptatt – i litteraturlisten – artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» og – som et avsluttende tillegg til litteraturlisten (<<hvori også opptatt – i løpet av 2021 – en rekke genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend»>>) artikkelen «Hans Mortensen Wesling»; – og deretter følger så endelig de større genealogier «Aubert», «Butenschøn», «Lasson» (<<hvor utdypende SPEND/v. KÄMPFEN-genealogi: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen [og jfr. genealogiene «Hausmann» og «Vogt»]>>), «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)», og til denne siste genealogis litteraturliste finnes ytterligere fire tillegg: TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 —14. januar 1941; TILLEGG 2: Fra Unni Diesens søknad til Justisdepartementet av 22. juli 1969 om å få gjenoppta sitt farsnavn som etternavn; TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvori opptatt kritikk av professor KOHTS avsindige/uforståelige utlegning av Jens Dolmers (<<se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_Dolmer; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Laurits_Pedersen_Brix>>) lærergjerning (<<nemlig i forholdet til Ulrik Christian GYLDENLØVE, Vibeke KRUSES [!] sønn, og ikke til noen «utvalgt» prins eller konge [!], slik prof. Koht synes å mene, ja, dessverre hevder, men på skrøpelig, villedende vis, i sin ytterst rotete – og enten kunnskapsløse eller, blir man tvunget til å anta, bevisst fordreide! – fremstilling av saken i «Inn i einveldet 1657-1661» av 1960>>) samt Bøckmann-genealogi; og til slutt TILLEGG 4: Gudrun Dorothea RÆDER født Martius; fra kommentarfeltet til SNL–artikkel. Endog hoved- eller spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (se https://galleriluscus.axelscheel.net/), hvor nærværende nettside er lik det dér forekommende 2. vedlegg (= SkjultGenealogiAvdekket, 2. del – også kalt «Maktens Genealogi»), og som jeg langt på vei mener å ha underbygget med mange indisier, ja, beviser, kan sees innenfor rammene av denne hypotese om Vibeke Kruses mulige lüneburgske slektsbakgrunn (uten dermed å ha sagt, at hun bodde i Lüneburg).
•••#NB A: Ja, mange indisier taler også for, at hertug Ulrik (egentlig: Ulrich Johann) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) er dén «Ulrich», som i et forhold til Margrethe MULE ble far til 1) Bendix MESE (+ 1688), som var en fetter av Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch, og som i 1670 ble gift med Anniche Niendorp (+ 1682); og til 2) Margrete Elisabeth (Lisgen) MESE(E) (MÖESE) (+ 1692) (også – av Pontoppidan! – kalt «MESING»), som ble gift med Christen Nielsen SPEND (+ 1678), sogneprest til Vordingborg: se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm (<<skjønt når det her i «Wiberg på nett» anføres – siden besøkt den 9. april 2020 – om SPENDS hustru: «Marie Elisabeth Mesing (af Kbh. Holmens K. 1 r. Cap.?), b. Vdbg. 19/2 92», forekommer dette vage, men ledende spørsmål [sagt på norsk og tydeligere]: «av Kbh. Holmens kirke 1. residerende kapellan?» meg å være en løs spekulasjon lite i overensstemmelse med nettversjonens vanligvis strenge krav om kildebelegg [tilleggsopplysning av 11. april 2020: etter å ha gjort Randi Rostrup oppmerksom på aktuelle problem i en e-post av i forgårs, har jeg allerede idag fått et positivt svar om korreksjon i «Wiberg på nett», så takk til R. Rostrup for rask reaksjon og et godt eksempel på redelig forskning!]>>); og se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor bl.a. nesten den hele Spend-genealogi fra GIESSINGS «Jubel-Lærere» finnes gjengitt. (Se http://runeberg.org/dbl/6/0048.html; se også http://www.worldcat.org/identities/lccn-nr96019790/. Se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jubellærer.) M.h.t. de opplysninger, som nå gis i «Wiberg på nett» (eller egentlig: Wiberg-net), sies magister Christen Nielsen Spend å ha vært gift med: «~ Margrethe Elisabeth Mese, b. Vdbg. 19/2 92; F. Ulrich Mese, Kbmd. i Vdbg.; M. Margrethe (Mule)», og her vil jeg understreke, at jeg selv stadig tror, at Ulrich = hertug Ulrich – og ikke en «kjøpmann», og slett ingen kjøpmann i Vordingborg! Såvidt meg bekjent er dette det éneste dokumenterte vitnesbyrd om en kjøpmann av det navn «Ulrich Mese» – i Vordingborg, i dette skifte fra Vordingborg på s. 198f (av 217 nettsider) hér: https://www.svoo.dk/wp-content/uploads/2011/10/skifter_vordingborg.pdf. (<<Tegnet ~ [eller oo] betyr gjerne i genealogien gift med, skjønt av noen brukes dette samme tegn for å angi dåp; – men hér [i overensstemmelse med bruken på Wiberg-net] – og alltid ellers i det følgende – er tegnet [~] kun brukt om vielse.>>) Dette skiftet stammer fra (fete typer ved A.S. – bortsett fra den lille, snart kommende overskrift «Efterladt gods», som er satt med fete typer i originalteksten): «1684, 2. Maj — 1685, 11. Jun.»; og det dreier seg altså om et skifte for «Margrethe … (Mule) / Enke eft. Ulrich Mese, købmand / 1 søn, 1 datter: / A: Bendix Mese, rådmand i København [1684, men i 1687 omtalt – se nedenfor snart – som rådmann i VORDINGBORG!] / B: Elisabeth Mese, enke efter mag. Christen Spend, præst i Vordingborg. Laugsværge [! se https://forum.arkivverket.no/topic/193989-laugsværge-hva-er-betydningen-av-ordet/]: Kongl Maj. Byfoged Abraham de Vos. / Efterladt gods: kun få klæder medtaget i skiftet [!!], resten var antageligt bortgivet forlods [!; se https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=forlods]». Denne Ulrich MESES virke som «kjøpmann», endog i Vordingborg (og hvis enke etterlot seg en liten haug med brukte klær!), er altså anført i skiftepapirer etter Ulrich MESES død på ukjent tidspunkt og etter «hustruens» død i 1684, og kan meget vel ha blitt ført i pennen av en kongetro embedsmann (Abraham de Vos, som ble byfogd i nettopp 1684?) med dette oppdrag å villede tilstrekkelig om denne «Ulrich Meses» sanne identitet (for hvorfor alt dette styr for noen gamle klær? Og montro ikke den påståtte «kjøpmanns» slektsnavn Mese også kan ha vært en avledning, bare – av datterens navn? Jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875). Intet vet man tydeligvis om denne avdøde kjøpmann Ulrich Mese, ikke når han døde, eller hva han handlet med, men at han var kjøpmann, dét vet man altså. Og dessuten at den tyske stavemåten UlriCH er knyttet til hans navn! (Og på latin – fx. da han, hertugen Ulrich, ble innskrevet som student i Orléans i juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele» – sees også bokstaven c å ha blitt brukt: jfr. opplysningene i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertugen, som det atter kan vises til: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624).) Men jeg antar, rett og slett, at det ville være en håpløs oppgave dette: å finne selv det minste spor av noen som helst handelstransaksjon i navnet til en Ulrich Mese i Vordingborg! Ikke én kvittering, stor eller liten, nei, ikke en eneste regnskapspost med navnet til denne «kjøpmann», og dette være seg fra et hvilket som helst sted i købstaden Vordingborg, skulle det kunne være mulig å få oppsport for noen som helst forsker, heller ikke for den mest grundige og samvittighetsfulle historiker med fri og uinnskrenket tilgang til alle aktuelle arkiver, tror nå jeg. – Men i en kommentar på s. 199 opplyses (fete typer stadig ved A.S.): «Mag. Christen Nielsen Spend var sognepræst i Vordingborg 1656–1678. Bendix Mese var i 1684 rådmand i København, men i 1687 omtales han som rådmand i Vordingborg [!], han lader til at have skiftet mellem Vordingborg og København. [<<Han har vel overtatt de VOS’ posisjon som «kongens mann» i Vordingborg!? – I 1658 ble både Vordingborg by og slott erobret av svenskene, og slottet ble så ødelagt, at Frederik III i 1665 beordret en nedbrydning, «hvorunder sten derfra blev ført til København og anvendtes under opførelsen af det daværende kongelige bibliotek»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Andersen:2004, s. 23. – I denne sammenheng skulle det vel også ha en viss betydning, at amtsskriver over Vordingborg amt, Franke Meinertsen, «anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død {Jan. ?} 1680»: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Bloch:1885, dvs. «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848», s. 30. {Denne henvisning Bloch:1885 står også oppført her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».} Og fra 12. februar 1680 og helt frem til 9. juli 1698 var amtmannen over Vordingborg amt Christian Siegfried v. Plessen {se for følgende radering https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_Siegfried_von_Plessen_1646-1723_2.jpg#mw-jump-to-license}:
se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen {1646-1723 Hamburg}, skjønt allerede i Meinertsens tid hadde prins Jørgens befalingsmann på Vordingborg og Jungshoved vært Christian Günther von der Osten: se mere detaljert under Bloch:1895!>>] I holmens [sic] kirke findes epitafium over Bendix Mese og hans hustru Anniche Niendorf [som var hans første hustru: se http://aneopslag.dk/vordingborg/302.htm; se dessuten: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Holmens_Kirke_Copenhagen_epitaph_k10.jpg:]
Jf. [eller snarere: Ifølge] L. Bobé: Bremersholm kirke, Kbh. 1920, hed afdøde Margrethe Mule.» – Her bør vel også betenkes, at hertug Ulrich (på dansk: Ulrik), som ble født i 1578, døde allerede i 1 6 2 4. Forøvrig synes ovennevnte byfogd Abraham de VOS å ha blitt ansatt i denne hensiktsmessige stilling for, som det synes, å kunne få den nærmeste tilgang til – og kontroll over – de mulig avslørende arvepapirer – og med myndighet til å formulere skriftlige tilføyelser på disse – i grevens tid (i den norske betydning av uttrykket: se https://snl.no/grevens_tid), da han ble utnevnt til byfogd den 18. nov. 1684, men ikke satt i stillingen lenge, før den etterfølgende byfogd, Erik Hansen Morup, ble utnevnt allerede den 16. okt. 1686. Se «SJÆLLANDSKE RETSBETJENTARKIVER INDTIL 1919 / PRÆSTØ AMT» (Kbh. 1970), s. 164-166, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/905008.pdf. Antagelig var Abraham de Vos blitt gift i 1681, for på denne nettsiden – https://datadrys.webnode.dk/vordingborg/ – opplyses det under avsnittet «Andre folk i Vordingborg sogn og landsogn» (fete typer ved A.S.): «Den 15. februar 1681: Abraham de Vos og Kirstine Ellensdatter [!] af Vordingborg bliver trolovet. Eneste forlover er hans bror, Isaach de Vos.» – En byskriver Mads Sørensen (se http://www.toveogflemming.dk/tove/per15505.htm) ble dessuten utnevnt 10. februar 1676 (før etterfølgeren [?] i stillingen, Hans Schou, ble utnevnt til byskriver den 23. juli 1723 [s. 166]). På s. 164 sies det i «Indledning» under kapitteloverskriften «Vordingborg byfoged» (fete typer ved A.S.): «… De betrængte forhold efter svenskekrigen medførte, at Vordingborg kom til at høre til den gruppe af købstæder, hvor øvrighedspersonerne i købstaden i henhold til frd. [forordning] af 1682 [!] indskrænkedes til en enkelt person, nemlig byfogden. Denne embedsmann hadde dog ved sin side en særlig skriver.» Stor handelsvirksomhet i Vordingborg var det ikke, og så sent som i 1800 var folketallet ennå ikke passert 1000. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vordingborg.
•••#NB B (jfr. dette forords NB E1 og E2 her nedenfor): Margrethe MULES søstre Anna Mule (ca. 1604-87, 83 år gammel), som neppe ble gift med hoffbaker Johan (Hans) Sohn, men snarere med dennes far Engelbrecht SOHN: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I2309&tree=tree1; se videre RAVN/RIIS/SOHN/v. KNUTH-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Elvestrand:2004!), og NN Mule, som ble mor til Abel Cathrine Wolfsdatter (1626-76) i et utenomekteskapelig forhold til Wolf v. der Wisch til Unevad (+ 1648): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine; – se også om Abel Cathrine WOLFSDATTER v. der WISCH’ ektemann (~ 1665), krongodsforvalter og en tid vogt på Rosenborg slott etc., Hans Hansen Osten her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten! – At Wiberg-net nå, etter korreksjonen, setter navnet Mule i en parentes, er altså unødvendig, ja, ubegrunnet! Og trekker man her frem «Giessings upålitelighet», så burde man heller tenke på i hvilken grad dette rykte skyldes, at han ble lurt av frimureren Christopher Hammer, som sendte ham falske opplysninger, og man burde faktisk først og fremst betenke alle de verdifulle, korrekte genealogiske data Giessing har skaffet til veie. Se https://nbl.snl.no/Christopher_Hammer. Men her i Norsk biografisk leksikon sies det ikke et ord om høygradsfrimureren HAMMERS bevisst feilkonstuerte genealogier, nei, NBL følger opp sin vanlige skjønnmaling av biograferte frimurere. (<<Faktisk: «Af Zorobabels Protokol erfarer vi…at Br. C h r i s t o p h e r H a m m e r fik Mestergraden i K r i s t i a n i a 1749» [se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Bugge:1907, s. 36!]; og samme Hammer var like i forkant av grunnleggelsen av frimureriet i Norge allerede involvert i denne bevegelse i Danmark!>>) Ifølge Wikipedias artikkel «Den Norske Frimurerorden» var han (fete typer ved A.S.:) en av to «studiosi» fra Norge «som ble innviet i losjen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter», hvis mor, Anna Mortensdatter Leuch, ble gift 2. gang med oberst Carl Adolph von Helm(en) (se https://www.geni.com/people/Adolph-Carl-von-Helm/6000000006426894794); og hvis søster Karen Holter (se https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754) ~ 1° justisråd Poul Lachmann Vogt (1721-61) og ~ 2° i 1764 med offiseren Carl de Wilster (1698 Glückstadt-Cha. 1776), enkemann etter Christine Henrica von Amthor (1705-62); han hadde blitt utnevnt til kommandant i Fredrikstad i 1776 som Römelings etterfølger, men døde: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carl_Wilster; se dessuten genealogi «Vogt»!! Men se også litteraturlisten til genealogi «Darre» under Elvestrand:2004, det 1. og 2. NB, da nemlig Povel Christensen TRANES hustru, Eline Svendsdatters mor, Anne Pedersdatter Kalips, var en datter av Peder Herlogson Kalips, lagmann i Oslo, og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, mens Norges rikes kansler, Oluf Pedersen Kalips, var en sønn av lagmannen i dennes 1. ekteskap med Gyrid Olafsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544) (se https://www.geni.com/people/Gyrid-Calip-Hudfat/6000000007980337236), datter av Olav Amundson HOLTER (+ ca. 1503 Hvam Store gård, Holter, Nes: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hvam_Museum), væpner, og Bothilda Svensdotter (Halv) Lilja (+ ca. 1550 Store Hvam gård) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Jonsson_(halv_lilja)) og altså en søster av Reier Olavsson DARRE (HOLTER) (ca. 1500 Oslo-1563), som i ekteskap med NN Sveinsdatter (datter av Svein Haraldson) ble far til bl.a. Oluf (Olav) Reiersen (Reersen) Darre (ca. 1540 Horten-ca. 75 Oslo), rådmann i Oslo 1574 (se https://www.geni.com/people/Rådmand-Oluf-Darre/6000000006171277237), som ble gift med Gunhild Mogensdatter (<<ofte – mest på grunn av høygradsfrimurer Christopher HAMMERS falske innspill – kalt «Gyldenaar»: se https://forum.arkivverket.no/topic/138171-52740-slekten-gyldenår/!>>) (ca. 1555-1634), datter av lensmann Mons Evensen Re og Magnhild Dyresdatter Hanestad samt ~ 2° Ni(e)ls Krabbe (ca. 1530 Ribe-81 Gile), fogd over Hadeland (se «Krabbe fra Ribe» her: https://snl.no/Krabbe). Og denne Gunhild MOGENSDATTER ble bl.a. mor til Mart(h)e Olufsdatter Reersen (ca. 1573 Cha.-1631 sst.) og dennes halvbror, nemlig myntmester Peter Grüner d.e. (se https://www.geni.com/people/Peter-Grüner/6000000014254464171; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grüner_(slekt))!! (Merk at myntmester GRÜNERS 2. hustru var Maren Didriksdatter Bartskjær, hvis mor var Magdalene Helmersdatter Rhode!) Og Marthe OLUFSDATTER REERSEN ble gift med Thomas Heggen (Laugessøn) (1566 Heggen, Modum-1630 Oslo), sogneprest på Toten, siden i Oslo (se https://www.geni.com/people/Thomas-Heggen/6000000006805684069), hvis sønn Jens Tommessen Holter (Heggen) (1622 Nedre Holter-1671) i ekteskap med Dorthe Olufsdatter Grue (1625 Grue-75 Nedre Holter, Nes, Romerike) ble far til Peder Jensen Holter (1654 Nedre Holter-1733 Odalen), som ble gift med 2 søstre HEIDE, nemlig A) med Margrethe Andersdatter (ca. 1660 Strøm, Sør-Odal-), datter av sognepresten Anders Pedersen HEIDE (1620-82 Strøm prestegård) (se https://www.geni.com/people/Anders-Heide/6000000003899036226) og Margrethe Clemensdatter Strøm, hvis mor var Årsle Sørensdatter Griis; og B) med Margrethes søster Marthe Andersdatter Heide (ca. 1655 Kråkstad, Moss-1733 Strøm), hvis sønn var Anders Holter (1691 Nedre Holter-1731 Odalen), som ble gift med Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) (<<hvis farfars mor var Karen Thomasdatter Heggen, søster av Jens Tommesen Holter: se https://www.geni.com/people/Anna-Leuch/6000000006411727360!>>), som 2. gang ble gift med Adolph Carl v. Helm!! (<<Anna LEUCHS faster, Kirsten Leuch [1670-1705], ble gift 1. gang med Christen Griis og 2. gang med Peder Iversen Rosenberg [1664 Tønsberg-1717], sønn av Ifver Matssøn, borgermester i Tønsberg, og Sophie Mortensdatter Sand og mor til A] Anna Cathrine Rosenberg [1699-1747], som ble gift med Peter Collett [1694-1740], hvis datter Mathia Collet [1737-1801] ble gift 1. gang med Morten Leuch [1732-68] og 2. gang i 1773 med Bernt Ancher [1746-1805], 1778 ANKER, 1790 til Frogner, frimurerstormester og bror av statsminister Peder Anker! Og til B] Sophie Rosenberg [+ 1733 Bragernes], som ble gift med Lars Stranger [1680-1749] [~ 2° Cath. Jacobsdatter Karre {1708-86}, hvis datter Cath. Stranger ~ sogneprest til Gjerpen Jørgen Herman Monrad, hvis mor var Barbara Leopolda og hvis datter Abigael Monrad ~ Niels Nielsen Vogt, hvis sønn Jørgen Herman Vogt {se https://nbl.snl.no/Jørgen_Herman_Vogt}, «norsk» statsminister i Stockholm, ble gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen, hvis mor, Karen Rosenberg Stranger, var en datter av Per {Peder} Larsen STRANGER {mor: Sophie Rosenberg!} og {~ 1750} Inger Marie Darre {se genealogi «Darre»} og hvis døtre Karen Rosenberg Vogt (1. hustru og mor til alle barna, men altfor tidlig død) og Marie Louise Vogt begge ble gift med kommandant på Oscarsborg etc., Henrik Sigvard Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se artikkel om datteren, malerinnen Benedicte Theodora Scheel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Scheel]!>>) – Jørgen Hermann Vogt (1784-1862) portrettert av Aasta Hansteen (1824-1908) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Jørgen_Herman_Vogt.png#mw-jump-to-license):
– Og om Anna Mortensdatter LEUCHS sønn Peder Holter (1723-86) heter det videre i Wikipedia-artikkelen, at han senere ble «godseier i Kristiania. På denne datoen [20. mai 1749] ble begge [P. Holter og C. Hammer] innviet i I º og II °. [Her en note 3 med henv. til nettopp Bugge; fete typer ved A.S.:] At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at losjen i Christiania ennå ikke eksisterte.» Men allerede om sommeren samme år (1749) foregikk stiftelsen av Den Norske Frimurerorden i Christiania! Men i denne sammenheng er det megetsigende (óg intetsigende!) formuleringer den egentlig ganske så dyktige frimurerhistoriker K. L. T. Bugge (se https://nbl.snl.no/Karl_Ludvig_Tørrisen_Bugge) varter opp med – i «St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749••1757••1907 • Jubilæumsskrift 1907» – hva gjelder beskrivelsen av de to studenter, hvorav her skal nevnes omtale av den «rike» frimurer Holter! Bugge:1907, s. 49: «Br. Ho l t e r slog efter Hjemkomsten ind paa Forretningsveien og blev inden faa Aar Trælastgrosserer og Brugseier i stor Stil, idet han erhvervede de trende store Eiendomme Ljan, Hafslund og Borregaard. I Aaret 1757 fik han Titel af Overkrigskommissær, og fra 1760 til 1764 var han Zahlkasserer. I 1771 blev han gift med M a r e n J u e l, og i 1773 fik han Titel af General-Krigskommissær. Han var sammen med M o r t e n L e u c h den yngre og F r e d e r i k C l a u s o n [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson] Eier af Bærums Værk, og i Kristiania eiede han den senere saakaldte Rosenkrantzhave, ogsaa benævnt Grünings Løkke. Ved sin Død i 1786 efterlod han sin Enke en Formue, der gav hende en antagen Nettoindtægt af 80 000 Rdlr., hvilket vil sige det samme som, at H o l t e r i Formue rivaliserede med Husene A n k e r, C o l l e t t og L e u c h.» Ikke et avslørende ord nevnes her om hvordan han søker kongen om at SVOGEREN, Jacob Juel, må få overta nettopp stillingen som zahlkasserer – eller om svogerens svindel og svikefulle embedsførsel som grunnlaget for hans lite imponerende pengehaug: se inntil videre: https://nbl.snl.no/Jacob_Juel! Her passer det dessuten å sitere fra s. 73f (fete typer stadig ved A.S.): «Til Optagelse anmeldtes P e d e r A n k e r til Bogstad, den senere Statsminister. Om ham hedder det, at han ‘efter forhen af Broderen B. A n k e r for ham indgiven Ansøgning blev optagen som Apprentif og Compagnon og formedelst sin haabefulde Opførsel blev han til Mester optagen.’ Samme Dag blev I og II Gr. optagen N e w t o n W æ r n, den [s. 74:] gang ansat hos Handelshuset A n k e r, senere Kjøbmand i K j ø b e n h a v n og L o n d o n. / Man samledes atter 30 Mai [1772], og ved denne Anledning fandt 4 Optagelser Sted, nemlig af J o h n R i g g (ikke senere nævnt i Fortegnelserne over Logens Medlemmer), N i e l s L e u c h (f. 1743, + 1823) [<<se https://www.geni.com/people/Niels-Leuch/6000000004095184037; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leuch; ja, se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Henrik_Christian_Borchgrevink_(1732–1807)>>] senere Toldkontrollør i Drammen (?), J a c o b J u e l (den bekjendte [!] Zahlkasserer J u e l) og H a a g e n B l i x (ikke nævnt i senere Fortegnelser). Samtlige 4 blev optagne kun som Lærlinger og først senere befordrede til Compagnons og Mestere. Man synes fra denne Tid at have ophørt med regelmæssig at optage i I og II Grad samme Aften.» Og s. 100f: «Efter den foran (S. 98) omhandlede Liste over Logens Medlemmer 27 Mai 1780 var de nærværende Medlemmers Antal 24, hvoraf 5 tj. Brr. Som ‘fraværende, forhen vedtagne Medlemmer’ er anført 10 Brødre, hvoriblandt Grev L a u r v i g, der benævnes ‘Grand Inspecteur & Stormester over Logerne i Danmark og St. Olaus i Norge’, endvidere Br. O. Fr. B r o c k e n h u u s, ‘forhen Stormester i St. Olai Loge.’ / Logens E m b e d s m æ n d er opført saaledes: / 1. Br. B e r n t A n k e r… Stormester, udvalgt 25 Mai 1780. / 2. Br. P e d e r H o l t e r… Forhenv. Stormester. 3. Br. A b r a h. B u r e n s u n d… Forhenv. 1ste Surveillant. [S. 101:] / 4. Br. L. C h r. S t e e n… 1. ste Surveillant. 5. Br. J a c o b J u e l l… 2den Surveillant.» Så følger 6-12 Pasmester Peter Arbien; Ceremonimester Peder Anker; Skatmester Isaac Andr. Flintenberg; Fattig-Forstander Claus Frogner; Sekretær Niels Leuch; Indf. Br. (Fr.t.) Lars Gad og endelig 12. Dørvogter A. Schmidt. (Gjengivelsen av s. 100 – et rent sitat – fortsetter her nedenfor rett etter portrettet av Bernt Anker.) «Pasmesteren» (en tittel selv Bugge finner uforståelig) Peter Arbien (mor: se https://www.geni.com/people/Johanne-Holm/6000000021965741067) var gift med Gjertrud Hansdatter Juel (1747-1823), datter av Hans HELLESEN JUEL og (~ 1742) Else Sophie Dorothea Rasch og altså en søster av Maren Hansdatter Juel til Borregård (1749-1815), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Holter; 2. gang i 1791 med Ole Christopher Wessel (se https://nbl.snl.no/Ole_Christopher_Wessel), hvis 1. hustru, Helene Carlsen Barclay, han hadde blitt skilt fra i 1790, da hun «og overhoffrettsassessor Envold de Falsen hadde innledet upassende forbindelser under Wessels fravær» i Sverige under felttoget, der han hadde fulgt – som medlem av feltkommissariatet – den øverstkommanderende Karl av Hessen (Johansen, Nils Voje: Ole Christopher Wessel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Ole_Christopher_Wessel); og 3. gang i 1796 med Marcus Gjøe Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz» og https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Gjøe_Rosenkrantz; og se den arbienske familie – opprinnelig fra Sverige – her: https://slekt.marianneflaato.no/getperson.php?personID=I2702&tree=mf-1! Og hér: https://www.academia.edu/8474357/Jens_Arbien_Norges_første_frimurer_Jens_Arbien_the_first_Norwegian_Freemason_! – Bugge:1907, s. 8: «Det Møde, hvori Hamburgerlogen stiftedes, blev holdt i et Vinhus i ‘Bäckerstrasse’, som førte Navnet: ‘L a T a v e r n e d’ A n g l e t e r r e’ og eiedes af J e n s A r b i e n, dengang Vinhandler i Hamburg. Denne Mand, der allerede samme Aften blev optaget i Logen, var født i Kristiania 6 Septbr. 1708, Søn af P e t e r E r i c s s ø n A r b i e n, Kjøbmand og senere Vandinspektør i Kristiania, indflyttet fra A r b o g a i Sverige (heraf Navnet ‘A r b i e n’), f. 1664, + 1733. J e n s A r b i e n forblev i H a m b u r g til 1744. I 1748 finder man ham i K j ø b e n h a v n som bes. Br. i Logen Zorobabel, hvor vi senere vil møde ogsaa to af hans Brødre. (Se S. 18).» S. 18: «De fem Stifteres Navne var: G. O. B a r o n v. M ü n n i c h, E. F. H. v. H e i m e n t h a l, M a g n u s G u s t a v u s A r b i e n [se https://nbl.snl.no/Magnus_Gustav_Arbien], G e o r g N i e l s e n og H a n s A r b i e n. … /// Brr. H a n s og M. G. A r b i e n var Brødre af den foran (S. 8) omtalte Br. J e n s A r b i e n, fødte i K r i s t i a n i a, henholdsvis 5 Januar 1713 og 25 September 1716. Begge var Kunstnere, den første Maler, den anden Medaljør. H. A r b i e n var Tegnelærer for de kongelige Pager, M. G. A r b i e n Hofmedaljør.» S. 72: «Den 23 Mai 1772 sammentraadte Logen paany… […] … / Br. B e r n t A n k e r… mødte nu for første Gang i Logen. Det samme var Tilfældet med Br. P e t e r A r b i e n, dengang ‘Sekretær’, senere By- og Raadstueskriver i Kristiania, f. 1749, Søn af Rektor E r i c h N i c o l a u s A r b i e n, hvilken var en Broder af de foran (S. 18) omtalte Brødre, J e n s, H a n s og M a g n u s G u s t a v u s A r b i e n. Hvor han var optagen, vides ikke. Han levede til 1804 og deltog stadig i Logens Arbeide.» – Endelig Bugge:1907, s. 14 (fete typer ved A.S.): «I Marts 1744 besøgte Grev W o l d e m a r S c h m e t t o w, Hamburg og optog[es] der i Forening med Br. v. O b e r g, Brr. C a r p s e r [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Carpser] og J e n s A r b i e n [se https://www.geni.com/people/Jens-Arbin/6000000017479956981] som ‘skotske Mestere’. Den 6. November 1744 dannedes derefter en ‘skotsk Loge’ i H a m b u r g med Br. v. O b e r g [se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Loge_d%27Hambourg] som Logemester og Brr. C a r p s e r og A r b i e n som ‘Aufseher’. Denne Loge fik senere, som det hedder til Ære for sin ‘Institutor’, i 1746 Navnet: S c h m e t t o w.» Og: «Disse ‘skotske Loger’ i B e r l i n og H a m b u r g forplantede senere det ‘skotske’ Mureri til Kjøbenhavn.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934, det 2. NB!! Følgende portrett ved ukjent er av poeten/rimsmeden Bernt Anker med fjærpenn i sin hånd (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernt_Anker):
– Videre (i forlengelsen av «Logens E m b e d s m æ n d er opført saaledes» s. 100f) s. 101: «// Logen var, som det vil sees, ved Restaurationen i 1780 forsynet med et meget fuldstændigt Embedsværk, og naar undtages Br. Jacob J u e l (Zahlkasserer), med hvem der som bekjendt faa Aar efter gik meget ilde, var Embederne besatte med vel anseede Mænd, hvoriblandt især maa mærkes de to Brødre A n k e r, som allerede dengang var de mest fremtrædende Personligheder i Kristiania, den ene Chef for Norges første og største Handelshus og den anden Herre til Bogstad.» (Sitatet fortsetter snart; men se gjerne først: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker. Den 28. jan. 1821 ble statsminister Peder Anker sammen med statsråd Nils Treschow [+ 1833] opptatt i Carl XIII:s orden. Samme dag ble også friherre, kammerherre Erik Ludvig Manderström opptatt, og dennes sønn [ ], som 1858-68 var uterikesstatsminister !) ANKERS hustru, Anne Elisabeth Cold (1749 Sorø-1803 Bogstad), var en datter av Isaac Andreas COLD (1716-61) (<<~ 2° Magdalene Christiansen Thestrup [1732-54] [se https://www.geni.com/people/Magdalene-Thestrup/6000000012404477213!], hvis sønn, Christian Magdalus Thestrup Cold [1754-1826], ble gift med Bertha Nissen [1769-81], datter av Johan Adolph Nissen [1722-75] og Frederikke Margrethe Brandt [1734-87]>>) og 1. hustru Elisabeth Cathrine Nissen (1717-51), datter av Peter NISSEN (1690-1748) og Anna Agatha Beckman (1697-) (!) og altså en søster av Johan Adolph Nissen!! Se https://noblecircles.com/genealogy/getperson.php?personID=I148384&tree=tree1; se også https://noblecircles.com/genealogy/family.php?familyID=F23066&tree=tree1. Og sitatet fra Bugge:1907, s. 101, fortsetter: «Begge [brødrene Bernt og Peder Anker] vil senere blive nærmere omtalte. / I Mødet 27 Mai 1780 blev optagne; / E n e v o l d d e F a l s e n, dengang Assessor i Overhofretten i Kristiania. / S v e n d B l i x, Studiosus juris, Thorshaug pr. Kristiania. / L u d v i g K r e f t i n g, Advokat, Kristiania. / Derhos heder det ‘avancerede i behørig Orden efter strengeste R. Lærlingen M o r t e n [N i l s e n] L e u c h til Svend og i lige Orden Svenden Br. P e t e r V o g t K r e f t i n g (se S. 74) til Mester.’ Videre optoges og befordredes nogle tj. Brr. / Der hengik nu over to Aar, før Arbeidet blev fortsat. Logen aabnedes nemlig paany først 3 September 1782.» – I 1978 utkom Geir Johannesens hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo våren 1978, «At dele med Kongen • Zahlkasserer Jacob Juels kassemangelsak 1783», som innledes slik (s. 1; fete typer ved A.S.): «Jacob Juel var født i Christiania i 1744. Han var sønn av justisråd Hans Juel [se http://minslekt.net/TNG/familygroup.php?familyID=F1372&tree=mytree], som var assessor i Overhoffretten og trelasthandler. Etter farens død i 1765 ble forretningen drevet i morens, Else Sophie Dorothea Juels navn [født Rasch: se https://osloslekt.no/familygroup.php?familyID=F491&tree=tree1]. Da Jacob Juel kom tilbake fra universitetsstudier i København, ble han i 1766 ‘assessor auscultans’ i Overhoffretten. I 1770 ble han virkelig assessor, og i 1776 fikk han tittelen justisråd. / Juels søster, Maren, ble i 1771 gift med Peder Holter. Han var generalkrigskommissær og zahlkasserer i Christiania. Dessuten var han en av de største trelasthandlerne, og vel den rikeste mannen i landet. 18. april 1774 søkte Peder Holter avskjed fra embetet som zahlkasserer. Han var redd ‘at den nærmende Alderdoms naturlige Følger ville for efftertiiden hindre mig fra med vedbørlig hurtighed at forrette dette Embede’. Han ville derfor avstå embetet til [svogeren!] assessor Juel, slik Holters forgjenger hadde avstått embetet til ham. Peder Holter var 51 år da han skrev dette, og han kom til å leve i enda 12 år. Da kan det synes underlig at han også begrunnet søknaden med at han ‘herved nu blev sadt i stand til i levende live at kunde Gjøre Deres Kongelige Majæstet vedbørlig Reede og Riktighed for hvad mig allernaadigst har været betroed’. Samtidig søkte Juel om embetet.» Se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel!! S. 2: «Høsten 1783 ble det fattet mistanke i Rentekammeret til at det manglet store beløp i Zahlkassen. … En revisor ble sendt opp fra København. Han gjorde det klart at Juel var i kassemangel på over 300000 rd. / Da var Juel alt suspendert fra embetet, og satt i husarrest. Senere ble han, mot kausjon, løslatt fra arresten slik at han kunne bo på Frogner [som kjent: et frimurerreir etter Hans Jacob Scheels konkurs]. Der bodde han inntil kontorfullmektigen hans, Schavenius, leverte inn regnskapet for 1783 om våren 1784. Da viste det seg at kassemangelen var på over 535000 rd. Det ble da klart at Juels bo, som var tatt under administrasjon av Bernt Anker og overhoffrettsassessor Fleischer [<<se https://lokalhistoriewiki.no/Johan_Diderik_Fleischer, som het Johan Diderich FLEISCHER [1728-86] og var ugift, og hvis brorsønnesønn, høygradsfrimureren Hans Kirkgaard Fleischer [1803-84], ble ridder av Karl XIII!s Orden 1867: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Kirkegaard_Fleischer>>], ikke ville kunne dekke kassemangelen når det ble realisert. Juel ble satt [s. 3:] i forvaring på Akershus festning. Etter å ha sittet der i to måneder, rømte han en natt i september til Sverige sammen med soldaten som sto skiltvakt utenfor arresten. Flukten var godt planlagt. … / Vel fremme i Sverige oppsøkte Juel Gustav den III’ hoff [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Ⅲ_av_Sverige]. Han ble naturalisert, og slo seg ned i Värmland. Der kjøpte han 4 jernverk ved hjelp av et lån fra Peder Holter.» S. 121: «Juel drev heller ikke pengeutlån i noen utstrekning. De store utestående fordringene han hadde skrev seg vesentlig fra hans egne slektninger. Bortsett fra Helle Juel og Iver Neuman var det ingen som hadde mottatt store lån fra Juel. / Et av Juels mindre sympatiske trekk var at han, i stedet for å innrømme sin skyld, la hele ansvaret for kassemangelen på kontorfullmektigene sine. Kommisjonen brukte både tid og energi på å finne ut om det var noe i Juels beskyldninger, men både i Schavenius og Steens tilfelle var det klart at de ikke hadde adgang til Zahlkassens midler. Det var bare Juel som var skyld i kassemangelen.» Man kan forøvrig merke seg hvordan Øystein Rian i NBL (se atter https://nbl.snl.no/Jacob_Juel), istedenfor å vektlegge de her involverte samfunnstopper óg høygradsfrimureres kameraderi, konkluderer sin artikkel som om vi her egentlig står overfor en røverhistorie av nærmest nasjonalsinnet karakter: «Jacob Juels livshistorie forteller om hvor egenrådig eliten på Østlandet var i forhold til enevoldsregimet i København. Noen år senere fikk dette miljøet en målbevisst politisk leder i Herman Wedel Jarlsberg.» (<<Faktisk nevner ikke Rian noe som helst om frimureri eller frimurere en éneste gang i hele artikkelen; det nærmeste han kommer inn på det virkelig historisk interessante i denne svindelsak, er i følgende bemerkning [fete typer ved A.S.]: «Det var trolig menn i dette nettverket som hadde organisert hans flukt.» Nemlig!>>) (Rian, Øystein: Jacob Juel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_Juel.) Her utdyper dessuten Bård Frydenlund hendelsene i «Stormannen Peder Anker • En biografi» av 2009, s. 47 (fete typer ved A.S.): «Et av tidens mest kontroversielle fenomener var også en sterk bidragsyter til at informasjon kunne videreformidles i skjul av et løfte om broderlig diskresjon. Den 26. mai 1772 ble Peder frimurer og medlem i St. Johanneslosjen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania. Han ble innviet sammen med Frantz Dræbye, huslærer hos familien Collett, tre dager etter at Bernt Anker og Peter Arbien var blitt tatt opp i broderskapet. Peder var blitt anbefalt av sin bror, og som ‘Aprentis og Compagnon og formedelst sin haabefulde Opførsel blev han til Mester optagen’. Med andre ord, et kjapt opprykk.» S. 48: «Kongstanken bak frimureriet var å bygge det nye Jerusalem.» Og s. 49: «Da Bernt ble losjemester, gikk Peder [Holter] inn som seremonimester. For å sikre fortsatt støtte fra kongemakten sendte den aldrende grev Laurvig [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig], Peder Holter, Bernt Anker, Jacob Juel og Peder Anker et skriv til prins Carl av Hessen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_av_Hessen] samme dag som valget av Bernt fant sted. To år senere ble Peder skattmester i losjen og fikk økonomisk ansvar for dens virksomhet. … / Med Bernt Ankers inntreden som losjemester ble også en ny retning innen frimureriet innført i Christiania, den såkalte Stricte Observans. Den var særlig populær i Skottland og Sverige, og tok opp i seg arven fra de middelalderske tempelridderne og andre ridderordener. Her ble det praktisert opptaksritualer og møter med fulle ridderrustninger, …» Og s. 77: «Som fortalt tidligere (se side 44-45) ble Peder Holters svoger Jacob Juel dømt for underslag og fengslet i 1784; deretter ble han hjulpet med å flykte til Sverige, hvor han etter hvert slo seg ned som brukseier på Fredros [se http://www.lugne.se/treskog/fredrosbruk.pdf] og Sälboda [se http://www.salbodagard.se/historia-kuriosa/] i Värmland. Det er ikke mulig å finne ut hvem som stod bak fluktaksjonen, selv om Bernt Anker har uttalt i et brev at han ‘gjorde meere for Hr Juehl end nogen anden’. Juel trengte å skaffe seg kunnskaper om lokale forhold da han kom til Sverige, og det kunne Bernt Anker bistå med, nemlig gjennom brukseier Crispin Löwenhielm [<<se tabell 11 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Löwenhielm_nr_1791; se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adlerbrant; og se tabell 130 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hård_af_Segerstad_nr_17; se endelig http://hahne.no/tng/familygroup.php?familyID=F23822&tree=ah1 – og bemerk, at Crispin LÖWENHIELMS hustru, Elisabet Sofia Löfman {1741-1801}, var en sønnedatter av Peter Andersson LÖFMAN {1660-1732} og {~ 1688} Magdalene Robsahm {1670-1748}, datter av Per Jacob ROBSAHM og Cathrine Tersmeden, en datter av Herman Tor Smede {1619-66} {og Catharina Kleen fra Liege, Brabant}, sønn av Thomas TOR SMEDE {1564-1624} og Magdalena Hoyer {1573-1625}: se https://www.geni.com/people/Magdalene-Hoyer/6000000008780317507!! Se SCHELE I KIEL-genealogi i litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 «Høcken», det 11. NB! Se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robsahm_(slekt)>>]. På et møte på Mangor i 1785 ble det ført forhandlinger om hvordan Løwenhielm og Juel skulle dele inntektene fra et bruk Juel hadde kjøpt for penger han hadde lånt av sin svoger Peder Holter. I tillegg til Löwenhielm og Juel deltok Bernt Anker på dette møtet. En avtale ble inngått, men den skulle Juel så splid om etter hvert som han mistet kontrollen med de finansene han rådde over. Juel anklaget da Bernt Anker for å ha røvet [!] til seg goder ved tvangsskiftet av boet i Norge.» Og s. 85 (fete typer stadig ved A.S.): «Fra år 1800 var Peder Anker medlem av den svenske frimurerordenen, i tillegg til den sovende logen i Christiania. Som jernverkseier ble han delaktig i den svenske transitthandelen med jern og krutt, med rømlingen Jacob Juel som en av bakmennene.» – Ovennevnte Iver Hansen Neumann (1739 Bragernes-1829) (mor: Elisabeth Sophie Karre!) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I31072&tree=tree1), ble gift med Inger Marie Hersleb (1749-1832), hvis søster, Sophie Dorothea Hersleb (1751-1801 Arvika), ble gift med Jacob Juel, frimurer og storsvindler (tyv), hvis datter, Else Sofie Dorthea Juel (1779-1849), ble gift i 1802 med sin fetter Jacob Hersleb Neumann (1768 Strøm, Sør-Odal-1827), hvis datter, Hedvig Charlotte Neumann (1808-92 Kragerø), ble gift i 1841 med Gustav Gottfried Klem (1805-92)! Ja, nettopp Rian skriver i NBL om stortyven Jacob JUEL (fete typer ved A.S.): «Etter flukten til Sverige etablerte Juel seg som jernverkseier i Värmland med lån fra svogeren Peder Holter. Søsteren Maren arbeidet aktivt for at han skulle få komme tilbake til Norge, hjulpet av ektefellene i hennes tre ekteskap – Holter til sin død 1786, Ole Christopher Wessel (død 1794) og Marcus Gjøe Rosenkrantz (alle fremtredende embetsmenn), dessuten av svogrene, by- og rådstueskriver i Christiania Peter Arbin og bergråd Iver Neumann (Odal jernverk) og vennene Bernt og Carsten Anker. Det var trolig menn i dette nettverket som hadde organisert hans flukt.» (Atter: Rian, Øystein: Jacob Juel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_Juel.) «Hadde Juel utro tjenere?» spør Geir Johannesen på s. 107 i sin hovedoppgave «At dele med Kongen • Zahlkasserer Jacob Juels kassemangelsak 1783». Og på samme side (alle fete typer heretter ved A.S.): «Juel hadde to kontorfullmektiger, Nicolay Schavenius og Even Steen, som var ledere for henholdsvis kassa- og handelskontoret. De var ikke heltidsansatt hos Juel, men drev begge sin egen forretning ved siden av. Schavenius drev korn- og butikkhandel, og Steen var kornhandler og i ferd med å etablere seg som trelasthandler.» S. 108: «Bang hadde ingen særlig tiltro til Juels forklaring. Han fant det rimelig at Juel prøvde å ‘hielpe sig paa andres Bekostning.» S. 109: «Schavenius var nå fri for mistanke. I mars [1784] året etter prøvde Juel imidlertid å legge ansvaret på Even Steen.» Se https://www.geni.com/people/Even-Steen-på-Ellingsrud/6000000097109116174! Denne Even STEENS mor var altså Else Magdalene Adamsdatter Reutz (1795-) – og altså var han en bror av Adam Reutz Steen (1746-1806), som ble gift med Inger Margareta Nielsdatter Schavenius, datter av Niels Clausen Scavenius (1717 Cha.-58) (mor: Karen Jensdatter Lønegren) og Ahlet Holter (1717-1803), hvis bror Peder Holter ~ Maren Juel!! Og på s. 110f skriver Johannesen: «Dermed var det slått fast at det var Juel selv, og ikke de to kontorfullmektigene hans, som var den ansvarlige for kassemangelen. Hva Even Steen egentlig hadde gjort seg skyldig i er [s. 111:] det ikke så lett å finne ut. Brevet fra Anker og Fleischer [se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,547459] er, såvidt jeg kan se, skrevet av Bernt Anker. Han prøvde å framstille Steen i et så dårlig lys som mulig. Han kan ha hatt forskjellige grunner til å gjøre det. Anker var en god venn av Juel, og det er mulig han ville hjelpe Juel ved å mistenkeliggjøre Steen. Det er også mulig at han betraktet Steen som en [yrkesmessig] oppkomling og ville ham til livs av den grunn. Even Steen benyttet nemlig anledningen ved realisasjonen av Juels bo til å kjøpe opp eiendommer og tømmer og etablere seg som trelasthandler. Anklagene som ble rettet mot Steen synes nokså urimelige.» Men her reiser det seg et par nye spørsmål, det første av svært alvorlig art: Gjorde Even Steen selvmord i 1807? I denne artikkelen – se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Even_Steen# – fant jeg nemlig, før jeg selv la til noen tilleggsopplysninger samme sted, denne informasjonen: «Even Steen er gravlagt i uvigslet jord på gården.» Derfor er det en mulighet for, at det dessverre kan ha gått «troll i ord» når Johannesen skriver, at Bernt Anker «ville ham til livs av den grunn»? Ja, kan Steen ha blitt møtt av så mange problemer i kjølvannet av sitt tømmeroppkjøp etc., at han til slutt tok sitt eget liv – og derfor ble begravet i uvigslet jord? Dette vil bli undersøkt nærmere. I likhet med spørsmålet: Var Adam REUTZ STEENS svigerfar, Niels Clausen Scavenius, identisk med «Nicolay Schavenius», den andre av de to mistenkeliggjorte kontorfullmektigene? Eller – kanskje mest sannsynlig! – den ettersøkte «Nicolay» = https://www.geni.com/people/Claus-Nicolai-Scavenius/6000000038455027255!? (<<Håper å kunne komme tilbake med tilfredsstillende svar på disse to spørsmål. Se inntil videre https://forum.arkivverket.no/topic/230734-even-steens-løche-i-akershus/. Og i hvert fall fikk Even STEEN interessant etterslekt gjennom familien Herlofsen i Arendal: se http://www.familierøtter.no/3/18796.html! Og i følgende utsnitt fra Lassens samlinger i Riksarkivet [se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Lassens_samlinger] står det, såvidt jeg kan tyde dette, intet om «uvigslet jord» – men riktignok visse – for meg – kryptiske ord: «Han fik 1801 13/3 Tilladelse til at anlegge en Familiebegravelse i en Lund ved hans Gaard, ‘Evenslund’, – dog at vedk. Kirke og dens Betjente Intet derved afgaa i deres lovlige Rettigheder ‘(Collegialtidenden’ for 1801 Side 172)», vel, intet om uvigslet jord så langt, i hvert fall ikke med likefremme ord – men det som allikevel vekker mistanke om, at begravelse i vigslet jord ikke kan ha skjedd [med innførsel i kirkebok etc.], er et håndskrevet notat over ordet «Rettigheder» om den i 1807 avdøde Even Steen på Ellingsrud: «+ før 1823»!! [Se hele arket fra Lassens samlinger – med mye tydeligere skrift enn i utsnittet her nedenfor! – utlagt på Digitalarkivet via lenke hér: https://www.geni.com/people/Even-Steen-på-Ellingsrud/6000000097109116174]:
Her finnes dessuten et fotografi fra Groruddalen Historielags bildebase av selve Even Steens grav: https://bildebaser.deichman.no/items/show/60811! [“Even Steens grav,” Lokalhistoriske bildebaser i Oslo, besøkt 18. juli 2021, https://bildebaser.deichman.no/items/show/60811.] Se også følgende artikkel av Ola Teige, https://www.academia.edu/36733742/Kassemangel_og_malversasjon_Straffeforfølgelse_av_misligheter_i_det_norske_embetsverket_under_eneveldet, hvor Jacob Juel kalles «Jens» Juel på s. 258, vel en trykk- eller slurvefeil.>>) Helt til slutt er det interessant å nevne, at den Giord Andersen som Ola Teige har skrevet så mye om, ikke minst i forbindelse med tollsvik, var en svigersønn av Samuel Trane (og Bente Hjort), hvis søster Anne Trane (<<se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thrane; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane [og lenkene dér]>>) i sitt 1. ekteskap med rådmann i Christiania, Helle Berthelsen, ble mor til Anne Hellesdatter Hagedorn (+ 1700), som ble gift i 1659 med Christen Nielsen Juel (o. 1615-76), 1659 økonom ved Christiania latinskole, hvis sønnesønnesønn var nettopp kasserer Jacob Juel! – Følgende portrett av P. Holter i «mesterlig» frimurerpåkledning er avfotografert i sort-hvitt av Anders Beer Wilse (ukjent dato): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Peder_Holter.jpg#mw-jump-to-license:
– Her nedenfor snart kommer jeg inn på de utallige nettside-«match»’er i forbindelse med løgnagtig MULE-genealogi, og jeg sukker derfor oppgitt: «som om en løgn blir ‘sann’: om den gjentas ofte nok»; og til dette sukk kan tilføyes: En slik lumsk, repeterende teknikk er det vel bare en «smart» Donald Trump – eller en gjeng frimurere som hyller! Ja, de sistnevnte har nå gått til det løyerlige skritt å varemerkebeskytte «sitt» liksom-Tempelridderorden-kors («Templerkreuz»): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Frimurarkors.svg! Som om Patentkontoret skulle kunne forlene noen som helst sannhetsverdi til de frimureres stadig repeterte bløff om å ha hatt en historisk tilknytning til TEMPELRIDDERORDENEN (<<som en slags – i hvert fall stormannsgal – «forklaring» på alt det i logene brukte tyvegods fra denne middelalderordens symbolverden. Forøvrig er de kristne symboler så grovt misforståtte av de pyntesyke frimurere med sine pertentlige, hvite – «uskyldsrene» – hansker og/eller skamløst misbrukt, ja, radbrukket, at det ingen mening gir å kalle deres teosofi for kristen, noe de jo også selv gir klart til kjenne ved deres – dessverre bokstavelig talt – blodtørstige [les: demoniske] 7. grads–rituale>>)! (Man kan merke seg, at man naturligvis ikke har fått noe patent, bare en varemerkebeskyttelse, som om det mest dreide seg om logoen på en sukkertøypose kalt «Kameraderiets Søde Fristelser».) Vel: Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap! Og se følgende Wikipedia–artikkel, ikke artikkelen selv, men den lenke under «Eksterne referanser», som heter «tuxen.info om Hammer», som fører til det aktuelle nettsted, hvor det – med henvisning til Elvestrands dyptpløyende bok om frimurer og skribent etc., C. HAMMER (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Elvestrand:2004) – gis en konsis beskrivelse av HAMMERS forfalskninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer; se evt. direkte hér: http://www.tuxen.info/christopher_blix_hammer.htm!! – Endelig er ikke bare presten Giessing kilden til vår viten om søstrene Mule, men også selve Abel Cathrines testamente!! Hans Hansen Ostens nærmeste familie kan sees i stamtavle på s. 41 hér (hans kusine var gift med tolleren Caspar Wichmann): https://www.genealogi.dk/images/pht/1963_1-2/1963_1-2.pdf#page1! Se også https://www.geni.com/people/Caspar-Wichmann/6000000025902898772! Se forresten Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og ektemannen Hans Hansen Ostens epitafium her: http://www.gravstenogepitafier.dk/koebenhavn4holmen.htm. (Se også https://navn.ku.dk/maanedens_navn/holmens-kirke/.) Epitafiet er trolig malt av Abraham Wuchters: 
•••#NB B1: Dessverre finnes det visse groteske nettsider; – og rett og slett skrekkelig er denne GENi-siden, som er lagt ut på nettet av en anonym skribent, naturligvis («Private User December 7. 2016»): https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075! Sic (siden besøkt 17. april 2021)! Allerede denne eiendomsbesittelse «til Unered i Flensborg» skulle kunne varsle om manglende innsikt og de villedende opplysninger (som egentlig avsløres straks: om man betenker de kronolgiske forhold) eller «fakta» av tvilsom verdi, som man her konfronteres med, for Wolf von der Wisch (som selvfølgelig ikke hadde to utenomekteskapelige døtre av navnet «Mule») skrev seg til Undevad (tysk: Unewatt) i Grimtoft sogn i Husby herred i Flensborg amt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Undevad! (Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langballig.) Og enda verre blir dette når Trond Høy – uten å forholde seg til de velkjente kilder, Abel Cathrines testamente og GIESSINGS stort sett riktige utlegning av den aktuelle genealogi – trekker inn («Last Updated: February 6, 2016») en såkalt kjøpmann i Vordingborg (<<hvis liv og praksis må sies å være fullstendig ukjent, – ja, denne suspekte – vel fiktive!? – skikkelse er endog uomtalt – ikke nevnt med et ord – i Hans Hansen og hustrus gjensidige testamente av 13. maj 1665!>>), Ulrik Mese (ca. 1613-79!!) (<<se [siden besøkt 17. april 2021]: https://www.geni.com/people/Ulrik-Mese/6000000018906971984, hvor Trond Høy [kanskje lurt av de mange «match»’er? se https://www.myheritage.com/matchingresult-026024b5b526d3f465988f807c4024aa?match_status=pending%2Cconfirmed&trn=partner_Geni_lo&trp=carousel#record_matches – som om en løgn blir «sann»: om den gjentas ofte nok!] synes mye mere «bestemt» i sine kildeløse angivelser, enn her nedenfor snart>>), i denne sammenheng, hvor så, dessverre, den anonyme NETTSIDESKRIBENTS absurditeter kan kombineres med Høys kildeangivelse: «Skifte, 2 Maj 1684, Vordingborg. Se: Vordingborg Byfoged Skiftedokumenter 1670-99 / Margarethe blev gift med Ulrik Mese. (Ulrik Mese døde før 1689 i Vordingborg).» Se (også denne side er besøkt 17. april 2021): https://www.geni.com/people/Margrethe-Mule/6000000018907353068! Vel, nå er det jo skriftlig bevitnet av Abel Cathrine WOLFSDATTER selv i hennes testamente, vesentlige forhold m.h.t. hennes egen familie («…meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n allen jhren itzigen kindern und zwar jeglichen davon eintausend rd. an gelde durch angezogennen briefschafften, …»), og ved hjelp av også andre kilder og historiker Oluf Nielsens eminente klargjøring (<<hvor han forøvrig viser til nettopp GIESSINGS SPEND-genealogi på s. 2, note2: se lenke til boken her nedenfor straks; men hvor han også, ser det ut som, gjør én merkelig feilslutning, da han synes å blande sammen far Engelbrecht og sønn Johan Sohn, hvis han da ikke bare mener å snakke om familien SOHN generelt, ikke om Johan Sohn? se nedenfor snart>>) fastslås det allerede i 1875 (!), at Abel Cathrine WOLFSDATTERS mor, NN Mule, var en søster av Anna Mule (ca. 1604-1687!), som ble gift med hoffbaker Johan Sohn (<<eller altså egentlig: med dennes far, Engelbrecht Sohn: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I2309&tree=tree1!>>). Og, for å gjenta meg selv, men samtidig få understreket et hovedpoeng: Margrethe Mule (som sto i et forhold til en Ulrik!), var altså en søster av Anna Mule, som var født ca. 1604 (!), og av NN Mule, som altså sistnevnte var en SØSTER AV MARGRETHE MULE OG IKKE HENNES MOR!! Ja, hele denne falske konstruksjon fremsatt på ovennevnte GENi-sider pulveriseres til intet – eller betydningsløse fillebiter – i lys av Nielsen:1875 (se Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse» [Kjøbenhavn 1875]: https://cld.bz/QJjlf1y/8!), fx. s. 3 om legatstifteren Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (fete typer ved A.S.): «Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4: ‘T. A. Becker: Hist. Museum S. 98. {Se https://www.worldcat.org/title/historisk-museum-eller-tidsskrift-for-utrykte-historiske-kildeskrifter-isr-danmark-vedkommende/oclc/475352253. Ja, hele dette tidsskrift er gjengitt her: se http://www5.kb.dk/permalink/2006/manus/768/dan/98/. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tyge_Becker. Se også http://runeberg.org/dbl/2/0029.html. – Se endelig spesielt s. 98 regest # 8 hér, hvor det forøvrig også dokumenteres, at Ulrik Mese ikke kan ha dødd i 1679, da «Margrethe Mule, sal. Uldrik Meses» var enke etter den «salige» mann den 29. juli 1676:}
Ulrik Mese er altså Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.’] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn [sic!], saa maa deres Fader have heddet saa [kanskje mener Nielsen bare, at faren het SOHN?]; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster.» – Men det er et uttrykk i det ovenstående, som også er vanskelig å forstå: at Margrete Mule selger gods til sin «Søstersøn» Nicolaus Brygmann! Da Nicolaus Brügmann (1632-82) var en sønn av Peter Eberhard Brüggemann (1610 Glückstadt-69) (og Drude Frantzdatter von der Lieth!), en sønn av Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, finner jeg ikke noen annen forklaring på denne betegnelse, enn at det – moderne uttrykt – må være snakk om, at Nicolaus Brügmann (se https://www.geni.com/people/Nicolaus-Brügmann-til-Ulriksholm-Adelsbrev/6000000018465898859) var en søsterSØNNEsønn av Margret(h)e Mule: nemlig fordi Cathrine Müller må ha vært en fjerde søster MULE, altså en søster av de tre søstre NN, Anna og Margrete Mule!!
M.h.t. at denne «Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn, men derimod vist nok med den Peter Mule, der kom til Fyn i Begyndelsen af forrige Aarhundrede [<<og ble gift den 5. mars 1717 på Billesbølle med Elisabeth Atke; – se her nedenfor i NB B4, noe før portrettet av storkansler Reventlow, om Claus Stemshorn {+ 1609 i Hamburg}, som i 1596 ble Oberalte i Hamburg for en Peter Muhle {Mule} {+ 1595; se # 83 her (etter å ha klikket på «Vis»): https://historisches-hamburg.de/hamhis/data/img/Texte%20der%20Schueler/2012_13/Oberalte/verwendet%20in%20gesamt/Oberalte%20S.%2033-45%20Elif.docx; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kollegium_der_Oberalten} – og med henvisning videre til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954, det 4. NB, hvor det fremgår, at ovennevnte Stemshorn vel må ha vært identisk med den rådsherre i Hamburg Nicolaus {Claus} Stemshorn, som var gift med Elisabeth {Ilsabe} Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse {!!}; og se videre https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&sort=s&ret=14&vis=2&nr=8926&navn=Mule+Peter;
se dessuten https://www.geni.com/people/Elisabeth-Atke/6000000030225654859!!>>], hvis Søn Mogens [Mule] var Forpagter af Skovgaarde og som skal stamme fra Stapelholm» (se helt nederst på avfotograferte s. 3), skal det først nevnes, at Elisabeth ATKES søster Charlotte Amalie Atke var gift med Hans Brodersen Landorph (!) til Billesbølle (<<jfr. den nære fortid her: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18589&tree=2 – og bemerk særlig Henriette komtesse Holck, som i 1707 ble gift med Pros Mund {1672-1710, falt ved Helsingborg} {se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31404&tree=2}, hvis søster Edel Urne Mund ~ 2° sin fogd Erik Larsen Storgaard: se her nedenfor i det nærværende FORORD under NB E6!! Og Henriettes søster, Birgitte komtesse & friherreinne Holck, som fikk en datter med Hannibal lensgreve Wedell-Wedellsborg, Mette Hannibalsdatter {ca. 1691-1773}, som 2. gang ble gift med mag. Rasmus Ros{s}ing, som Finn Holbek foretrekker kun å kalle «Røssing, prest i Sønder Aaby»: se dog https://www.geni.com/people/Rasmus-Rosing-14-B/6000000043006784558>>) og Nakke (se s. 24 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/80063/115187!), og så kan det – foreløpig – vises til denne svært interessante nettside: https://www.geni.com/people/Jens-Jensen-Hasselager/6000000015795633826! Denne Jens JENSEN HASSELAGER (Ormslev 1693-1769 Vorning prestegård), skoleholder i Bjerregrav, prest (~ 1744 Anna Cathrine Pedersdatter Wedege), ble i 1724 gift med Mette Eskildsdatter Spentrup, hvis datter Birthe Eleonora Hedvig Hasselager ble gift med Mogens Mule, forpakter på Skovgårde i Søby sogn på Fyn! Og denne fru MULE hadde to helsøstre: 1) Anne Marie Hasselager, som ble gift med Søren Brøndsted [se http://brondsted.dk/brondsted/], kontrollør ved Rørvig tollsted; og 2) Elisabeth Sofie Hasselager, som ble gift med Henrik Rasmussen Kopp (1732 Laastrup-84 Vorning), sønn av Rasmus Henriksen Kop (Randers 1694-1761 Torslev), prest (og 2. hustru Mariane Nielsdatter Blicher), sønn av Henrik Johansen Kopp (og 2. hustru Karen Rasmusdatter Mørch, datter av R. M. og Dorthe Jensdatter Bloch: se https://www.geni.com/people/Karen-Rasmusdatter-Mørch/6000000015035385690!) samt bror av Bendix (Benedictus) Kopp (Copius) (ca. 1654 Randers-1716), som ble gift med Mette Villadsdatter Holstebro; og av Engel Kop, som ble gift med Henrik v. Hatten (<<mor: Elis. Reiche [som også var mor til Christian v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach {1624 Haderslev-74 Lübeck}: se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16359&tree=Familien samt senere i dette lange NB B]: se dog først og fremst her: https://www.geni.com/people/Engel-Johansdatter-Kop/6000000016730072411!!>>), sønn av Johan Henrik Kop (+ 1676 Randers), som tok borgerskap i Randers i 1649 og 1666 ble rådmand, og Margrethe Henriksdatter Michaelis, som ble gift 2. gang med Christian Frederik Zoëga (ca. 1650-1710), borgermester i Randers: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Henriksdatter-Michaelis/6000000016729991367! Se også ZOËGA-genealogi ved Carl Langholz på bl.a. s. 46f her i PHT: https://www.genealogi.dk/images/pht/1988_1/1988_1.pdf! Ifølge Langholz var borgermester Ch. Fr. ZOËGA født ca. 1650, ukjent dødsår, og en note 16 er ham tilknyttet på s. 47, men denne note (ved en redaktør?) lyder «udgår»! Da GENi-siden kjenner dødsåret til borgermesteren, er det sannsynlig at man også har funnet ut av det aktuelle ekteskap med Margrethe Michaelis – etter at ZOËGA-artikkelen til Langholz ble publisert. Og særdeles interessant er det, at borgermesterens far, Johann Adolph Zoëga, var kammerkopist 1649, så sekretær i Tyske Kancelli i København 1656-68, samt bror av Margrethe Zoëga (ca. 1629-88), som i 1652 ble gift med Palle (Palæmon) Pedersen Wendel (ca. 1595-1662), sogneprest i Linå-Dallerup 1623-62, prost 1660 og gift 3 ganger: se https://wiberg-net.dk/733-35-Linaa.htm! Se også genealogi «Spend»/TRESCHOW/MARSVIN/VIND-genealogi!! Se også genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, ikke bare i forbindelse med «kansellidynastiet Rasmussen» (og Erik Larsen Storgaard!), men også fordi Johann Adolph og Margrethes ZOËGAS bror, Paul Zoëga (1635 Slesvig-88 Vilstrup), mag., rektor i Ystad i Skåne, konrektor i Ribe 1660, sogneprest til Vilstrup 1661-88 (se https://wiberg-net.dk/1468-Vilstrup.htm) (<<~ 1. gang i 165X med Bente Graae [1635/40-ca. 1660], datter av rådmann i Ystad Hans NIELSEN GRAAE: se her, hvor dog Bente ikke står oppført: https://www.geni.com/people/Hans-Graae/4089086799180073303>>), ble gift 2. gang i 1661 med Magdalene Friis (1638 Abild-1715 Vilstrup), datter av sogneprest i Abild Matthias FRIIS (1605-72) (se https://wiberg-net.dk/1419-Abild.htm) og 2. hustru Cecilie Lassen samt mor til Johannes Zoëga (1672 Vilstrup-1729 Aller), sogneprest i Aller-Taps 1697-1729, herredsprost og konsistorialassessor ca. 1724, som ble gift 1. gang i 1699 med Anna Margaretha Clausdatter (Fellow) (1682-1722), en naturlig datter av Conrad Reventlow (1644-1708), amtmann i Haderslev, senere storkansler og (antagelig) Cathrine Lauenstein (ca. 1661-89); og fordi Magdalene FRIIS også ble mor til Matthias Zoëga (1667 Vilstrup-1749 sst.), sogneprest til Vilstrup, konsistorialassessor 1693, prost 1724-36, som i ekteskap (~ 1688/89) med Karen (Cathrine) Bentsen (1665-1717) ble far til Dorothea Zoëga (1684 Vilstrup-1744), som i 1726 ble gift med Arend Brun (ca. 1687 Haderslev-1741 Moltrup), konrektor i Haderslev 1711, sogneprest i Moltrup 1717-41, sønn av borgermester i Haderslev Arend BRUN (+ 1705) og 2. hustru Anna Eleonora Hoyol. Denne borgermester BRUN hadde 1. gang blitt gift i 1720 med Hedvig Eleonora Jantzen (ca. 1700-ca. 25), datter av overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN (ca. 1650-1718) og Elsabe Rogge (+ 1710): se litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911 på den første nettsiden https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!! Dessuten ble de tre ovennevnte søsken ZOËGAS kusine Hedewig Johanne Zoëga (1606-57 Kbh.) (<<datter av Johann Adolph Zoëga [ca. 1583 Kiek-1623/32 sst.], «Pfennigmeister» i Kiel, og Thyra Ellenberger [Eisenberg!] fra Roskilde: se https://www.geni.com/people/Thyra-Ellen-Zoëga/6000000006960241441! Jfr. litteraturlisten til genealogi «Lasson» under Gude:1935, note/ref. 1, som følger straks etter litteraturlisten, nemlig «1. Til Gude:1935», det 8. NB [ja, gjerne alle de 8 NB’er vedrørende slektene Zoëga, Schurmann, Fischer m.fl.]; og se også genealogi «Schele i Kiel»!!>>) gift i København i 1632 med Philip Julius Bornemann (1599 Bückeburg-1652): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Philip_Julius_Bornemann_(kancellisekretær); se også gravtalen over Bornemann her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78210/113334! Og da Martin v. der Meden (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85946&tree=2) var Philip Julius BORNEMANNS morbror, kan det endelig i denne zoëga‘ske sammenheng vises til den genealogiske oversikt «Reimers» B10 – altså GRIFFENFELDT/MAY/THESTRUP/MOTH/SCHEEL-genealogi etc.!! Men også slekten Mule av Odense presenterer seg i nærværende sammenheng, jfr. genealogi «Scheel (Scheele) helt sist i stamtavlen under Anna Maria Scheel (1666-1740), som ble gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids HENRIKSEN HJORTH (1628/31-75), sogneprest til Skamby (se https://wiberg-net.dk/1012-Skamby.htm!), og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Margretha Valentinsdatter Schmidt v. EISENBERG: se https://www.geni.com/people/Margretha-von-Eisenberg-navnet-ses-skrevet-som-Margrethe-og-med-og-uden-Schmidt/6000000011671337106. Laurids HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig TISDORPH (1595-1643) (se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/familygroup.php?familyID=F40002&tree=DK20522b), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (LET) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte JORDBJERGSLEKTEN og en svigerinne av Frederik IIs gullsmed, Diderik Fuiren(+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. De følgende 4 NB’er altså alle hentet fra ovennevnte sted i genealogi «Scheel (Scheel)», hvortil alle henvisninger peker, og er av denne grunn (eller: for ikke å sammenblandes med dette FORORDS NB’er) også satt i klammer her: [•••#NB 1:] Niels LETS søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og KIRSTEN MUNK, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; – Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), RENTEMESTER Peder VIBES halvsøster og mor til Michael Wibe til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis (i genealogi «Scheel (Scheele)»)! Michael WIBE og hustru født REIMERS’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). [•••#NB 2:] Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel Wichmand (montro av Hamburg-slekten WICHMANN?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter Blanchenborg (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636) [29] (= https://birgitfamily.dk/getperson.php?personID=I9763&tree=Birgit) og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). [•••#NB 3:] Ovennevnte Karen MULE (+ 1650) var en søster av Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som 1. gang var gift med Herman Hahne (Hahn) (1608 Lübeck—60 Odense), sønn av Herman HAHN og Susanna von Cöln samt bror av tolleren Jørgen Hahn (+ 1661), som ble gift med Birgitte Jacobsdatter Hasebart (+ 1660 Odense). Og 2. gang ble denne Else MULE gift i 1664 med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (Thaulow) (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense Gymnasium (~ 1° Karen Willumsdatter [neppe Rosenvinge] [ca. 1610 -51 Odense], enke etter borgermester i Odense Jørgen Nielsen Skriver [+ 1635]; ~ 3° i 1657 med Karen Jensdatter Bruun), som i 1652 ble gift 2. gang med Margrethe Jeremiasdatter WULF (+ 1656 Odense), hvis mor var Anneke Reiminch, dtr. av Herman(n) REIMINCH (REIMERS), apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), apoteker i Kolding etter sin manns død i 1598! Prof. TAULOV og 1. hustru Karen Willumsdatter (neppe 2. hustru Marg. Wulf: se litteraturlisten nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932!) hadde en datter, Karen Jørgensdatter Taulov, som i 1674 ble gift i Odense med Hans Madsen Liime (1642-1704), sogneprest, senere prost i Middelfart, hvis datter Elis. Marg. Lihme ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge og 2. gang i 1727 med presten Elias Brinck (1690 Odense-1767 Søndersø), en yngre (!) bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt: se både Rosbach- og Lemming-genealogi ovenfor og Liime-genealogi nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1938! Merkelig nok sies 1. hustru Karen Willumsdatter i stamtavlen «Slægterne Thaulow» av 1922 (se litteratturlisten til genealogi «Burenius» under Thaulow:1922) av Th. Thaulow, også å være (s. 23) mor til «Susanna Jörgensdatter Thaulow, f. 1630 i Sönderborg [!], död 2/8 1681. Hun blev gift i 1674 med Pastor [sogneprest] Anders Lundt til Nörre Söby og Heden paa Fyn, som först havde været Hörer i Odense Skole, för han 1666 fik nævnte Sognekald. Han havde 1’ været gift den 25/9•1667 med Formandens Enke i Kaldet, Kirsten Bertilsdatter, död barnlös 19/8•1672. Anders Lundt döde 1/4 1706.» (Se https://wiberg-net.dk/1136-Soeby-H.htm#AndersLundt.) Og dette ektepar hadde 5 barn, hvorav datteren Karen Lundt (1677-) ble gift 1. gang med sogneprest til Allested og Vejle, Jacob Hansen Must, og 2. gang med ettermannen i kallet, Henrik Zeuthen, som 2. gang ble gift med Birgitte Cathrine Mathiasdatter Thestrup, dtr. av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649-1722), sogneprest til Dalby og Stubberup 1673, og (~ 1675) Barbara Jørgensdatter CARSTENS (ca. 1660-1746) (~ 2° Johan Rudolph Burenæus [1630-82], borgermester i Kjerteminde)!! Se både https://wiberg-net.dk/48-Allested.htm#JacobMust og her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 2. gang ble gift i 1686 med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), en bror av nettopp Mathias THESTRUP! Ja, begge disse brødres mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, hvis halvbror, Fr. III’s livlege Poul Moth, ble gift med Ida Dorothea Burenea fra Kiel, mor til Sophie Amalie grevinne av Samsøe og søster av nettopp ovennevnte Johan Rudolf Burenæus! Osv. – med overgang til Rasmussen- og Brinck-genealogi! Og til Barbaras far, Jørgen Carsten(sen) (1625-61), som var Gyldenløves fogd på Ulrichsholm 1649-60, altså fogd i den tid, som Vibeke Kruses sønn, Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1630-58), eide Ulrichsholm (se http://runeberg.org/dbl/6/0342.html). Bemerk forøvrig, at ovennevnte livlege Poul MOTHS farbror Johannes Poulsen Moth (1575 Flensburg-1642 sst.), hovedprest til Mariek. i Flb., var en sønn av Poul Moth (ca. 1535 Svavested, Husum-97 Flb.), bartskær i Flensburg og Fr. II’s livlege (!), som i sitt 1. ekteskap var gift med Susanne Nicolaisdatter Gerhardi (1589 Sønderborg-1626 Flb.), som var en datter av Nicolaus GERHARDI fra Hamburg og Dorothea Bremer, hvis søster Anna Bremer ~ Peder Conradi, hvis sønn Gregers Pedersen Elysin (se ) ~ Anna Schelle (ikke «Pedersdatter Schalle»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 1. NB! [•••#NB 4:] Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans MIKKELSEN (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for KIRSTEN MUNK i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik HANSEN hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen MULE (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (~ 1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein Lucht fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens MULES 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else HANSDATTER ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (~ 1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). – Med Anna MULE ble Henrik HANSEN far til Barbara Henriksdatter Mule (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina von Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel)!
•••#NB B2: Og Johan Henrik KOPS bror var Cort Kop i Hamburg, som døde i Hbg. før 1676!! (Fortsettes!) Videre er det av betydning, at Peter MU(H)LE i Fjelsted (opprinnelig fra Stapelholm) var besvogret med Charlotte Amalie Atke, hvis ektemann, Hans Brodersen Landorph til Billesbølle og Nakke (~ 2° Sophie Rasch, datter av Mads Sørensen RASCH og Magdalene Jochumsdatter Broch!), var en sønn av Broder Hansen LANDORPH til Billesbøl i Fjelsted (1650-1711 Bindesbøl) (~ 1° i 1648 med Mette Willumsdatter [1612-67], enke etter [~ 1630] Knud Ottesen Seeblad: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3848&tree=2!!) og 2. hustru Anne Kirstine Hansdatter Wiborg, hvis bror, Nicolai de Windtz til Sandagergaard (<<se https://www.geni.com/people/Nicolai-de-Windtz-til-Sandagergaard-Skovby-Herred-Fyn/6000000108016843821); se også s. 18 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/stamtavle_slegten_stockfleth.pdf>>) var gift med Margrethe Catharine v. Hoppe til Sandagergaard (1681-1731), datter av viseadmiral Iver (Ivar) HOPPE (1649-93) (se http://runeberg.org/dbl/8/0075.html; se også https://www.geni.com/people/Iver-Hoppe/6000000014924912556) og Margrethe Elisabeth v. Boye av Meldorf (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45178&tree=2), som var gift 1. gang med NN Schumacher: se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,627940,629491! – Dessuten skal her gjengis hele den viktige s. 9, som av en eller annen grunn er blank i den ovenstående lenkes gjengivelse av Nielsens bok av 1875 om legatstifterinnen (stadig fete typer ved A.S.): «have 1000 Rd., dels til hendes og Hans Hansens Gravmæles Vedligeholdelse, dels til Præster og Kirkebetjente. 6. Hans Hansens Søsterdatter Øllegaard skulde have Gods ved Aalborg for 10000 Rd. 7. Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: ‘Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.’] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem. 8. Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klaus Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hennes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste. 9. Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676. Det Ønske i Testamentet at Arvingerne med taknemmelige Hjerter vilde mindes, hvorledes Hans Hansen møjsommelig havde samlet sine Midler, holdt den sammen og staaet sine og hendes Frænder i Faders Sted, og at de vilde holde Venskab med hinanden og nøjes med hvad enhver tilkom, opfyldtes ikke, ligesaa lidt som hendes Opfordring til Kongen at fratage Fredsforstyrreren hans Del og give den til de fattige. Der kom i Steden for Fred og Enighed langvarige Retstrætter, der dog her ikke vedkomme os, da Stiftelsen fik hvad der tilkom den, som nedenfor skal fortælles. / 10. Jan. 1676 tillodes det at begrave Abel Kathrine om Aftenen. Hun blev bisat i Holmens Kirke i Stilhed den 21. Jan., Kl. 5 om Aftenen [note 2: ‘Holmens Kirkebog (‘Abbel Catrine Hans Hansens’).’]. / Paa hendes Kiste stod følgende Indskrift:»
•••#NB B3: Og på denne bakgrunn, først og fremst de i Abel Cathrines testamente, ved Oluf Nielsen kommenterte opplysninger (i Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Kathrines Stiftelse» av 1875 (altså se atter Nielsen:1875: https://cld.bz/QJjlf1y/8!) samt https://web.archive.org/web/20160628055750/http://www.kbharkiv.dk/wiki/Abel_Cathrines_stiftelse), er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng av slektsmessig karakter mellom personene i den Spend-Brügmann’ske slektskrets óg den Vibeke Kruseske ditto, ja, mellom Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller; – og som et godt eksempel på denne sammenheng kan det vises til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990, det 3. NB; se også samme litteraturliste under Bobé:1897-1912, det 1. NB og Brandt:1954, det 6. NB! Ja, se gjerne også sst. under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 3., 4. og særlig 5. NB, da nemlig NN MULES ektemann, Wolf Ditlevsen v. der Wisch til Undevad, var en bror av Henrik Ditlevsen v. der Wisch (+ etter 1661), som i ekteskap med Dorothea Johansdatter v. Buchwald til Knoop ble far til Hedevig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift med Henrik v. Thinen til Svensby (+ 1703), hvis datter med 2. hustru Catharine Øllegaard v. Buchwald, Catharine Øllegaard v. Thienen (1679-), ble gift 1. gang med Johan v. Viefhuysen (+ 1708, begr. i Kiel) (hvis slektning [? sønn?] Diderich v. Vijfhuizens etternavn ble skrevet på mange måter: se https://forum.arkivverket.no/topic/250279-løjtnant-vijfhuizen-af-bergenhusiske-regiment-død-1766-hvor/) og 2. gang etter 1711 med Henning v. Wonsfleth (ca. 1670-1720), page ved det danske hoff, 1688-90 secondltn. i prins Frederiks reg., 1689 i engelsk sold til Irland, hvis 1. hustru, Margrethe Höcken (mor til 3 barn), var en datter av Hans Høcken til Avnbølgaard (og Bertha Margrethe v. Thienen), hvis fetter Diderik Høcken til Avnbølgaard «rømte med en Frille til Holland og døde dér»: se nylig nevnte DAA:1950, det 5. NB samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38840&tree=2!! – Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt!! Se http://www.maplandia.com/germany/schleswig-holstein/steinburg/meezen/. Og da Meezen ligger en kort spasertur nordvest for Sarlhusen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Lente (med lenke til den danske Wikipedia-artikkel om Sarlhusen, da nemlig Lente – som forøvrig giftet seg med Jacobina Charlotta Sasburgh etter å ha brutt forbindelsen med sin forlovede etter GRIFFENFELDS fall i 1676, Margrethe Elisabeth Rheinfrank, datter af sekretær i Tyske Kancelli Matthias Rudolf RHEINFRANK til Fævejlegård og halvsøster til rigskanslerens hustru – arvet godset Sarlhusen ved Kellinghusen) og jfr. LENTES mor, Magdalena Schönbach (1612-70) (se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3412&tree=Familien!), som i 1635 var blitt gift i Kiel med Theodor v. Lente til SARLHUSEN (1605 Osnabrück-68 Kbh.) hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92304&tree=2 (hvor sønnen Cristian er utelatt [!] og Finn Holbeks éneste personalia om Theodor v. LENTES mor, Catharine v. Reinking, er: at hun var en kvinne, som døde (se denne nettside [atter noe oppgitt, men ikke overrasket] besøkt den 29. mars 2021): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92308&tree=2), skjønt hun var en datter av den kjente statsmann Dietrich [Theodorus] v. REINKINGK); se dessuten: https://biografiskleksikon.lex.dk/Theodor_Lente; og se endelig den utilslørte, tyske nettside https://www.deutsche-biographie.de/sfz76088.html! (Se videre den eldre v. LENTE-genealogi her: https://www.geni.com/people/Theodor-Lente/6000000119360366974. Denne slekt har altså intet med de v. Lenthes å gjøre [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lenthe_(Adelsgeschlecht)], men var av en eldgammel, opprinnelig østerriksk ridderslekt v. Lenzen fra Lenz i Tyrol: se https://www.geni.com/people/NN-Lenz/6000000017324700844! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80] av denne slekt [en brorsønn av Theodor Lente, som var gift med Magdalena Schönbach: se https://www.geni.com/people/Hugo-Lente/6000000119365161934] ble gift i 1657 med Anna Kohlblat, montro en søster av Lucia Kohlblatt[1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med Christoph Hennings[+1660], dr. med.? Hans mor, Christina Holst, var en datter av Claus Holste [ca. 1555-] og Dorothea Telemann og derfor en søster av Johann Holst [Kiel 1592 Flensburg1657], fiskemester etc., som i 1647 ble gift med Margarethe Elisabeth v. Lengerke, hvis mor var Catharine Blome: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!! Og Lucia KOHLBLATTS foreldre var Markus Kohlblatt og Anna Faust: se samme sted!) Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, det 7. NB, hvor en borgermester i Minden Johann Reineking omtales; og dennes datter Beata Reineking, som var gift med en Johann Sobbe i Minden og med dr. Heinrich Bulle [1645 Minden-etter 95] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Bulle_(Kanzler)], grev Johann VII [tidligere tellemåte: XVI] av Oldeburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler. 
[Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg)#/media/Datei%3AJohanXVIOldenburg.jpg.] Dér finnes også denne lenke: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg); – jfr. det oldenburg-delmenhorske gullkors og det våpenbeslektede Schelevåpens gullkors.) Se endelig den genealogiske oversikt «Reimers» B9: https://axelscheel.net/#collection/38543! 
Denne Dietrich (Theodorus) von (keiserlig Pfalzgraf 1627, adlet 1656) Reinking(k) (1590 Windau-1664 Glückstadt), var en sønn av Otto REINKING, fyrstelig rentemester i Münster (som av konfesjonelle grunner hadde flyttet til Osnabrück, hvor han døde som rådsherre i 1576) og Hedewig v. Lambsdorf (+ 1603), som var en datter av Dietrich v. LAMBSDORF (mor: [Hedwig] von Korff, datter av Nikolaus v. KORFF [~ 1° Elisabeth v. Buttlar] og 2. hustru Brigitte von Roenne), arveherrre til Thalsen (Kurland) og «1550 Komtur von Goldingen genannt» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Seeberg-Elverfeldt:1986, s. 124f). Og Dietrich v. REINKINGK ble altså 2. gang gift i et kortvarig ekteskap i 1663 med Dorothea Schele (Schiele, Scheele), hvis far var Johann SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf, og hvis 1. ektemann (~ 1623: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk) var Johann Vieth (1581-1646), landvogt i Dithmarschen. Så Dorothea Schele var nok mor til Georg Vieth (1630-1701) (som tydeligvis også etterlot seg en enke Friederike Amalia NN ifølge s. 33 her: https://books.google.no/books?id=CeCEDwAAQBAJ&pg=PA33&lpg=PA33&dq=georg+vieth+(1630-1701)&source=bl&ots=lDoWPfAm-Y&sig=ACfU3U1y4s19dtyfd8J9MtH4h6DHlDW2Eg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj97Y2E4bjtAhWMxosKHW35AX0Q6AEwAnoECAEQAQ#v=onepage&q=georg%20vieth%20(1630-1701)&f=false), som ble gift (altså 1. gang) med Margaretha Boye (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16496&tree=Familien), datter av Johann BOYE (1612-68) og Anna v. Hatten (1622 Rendsburg-84), datter av Hinrich v. HATTEN (Segeberg [1580]-1655) og Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck) og altså en søster av Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannseck (1612 Itzehoe-1676 i Kbh. i fengsel): se s. 5 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Montro det her finnes en skjult sammenheng: Om denne Georg VIETH (1639-1701), som etterlot en enke Friederike Amalia NN, kan knyttes til den NN, som med Anna Margrethe Rasch (1635-) ble far til Libhart (Levhart) Vieth (ca. 1656-1711), som ble gift med Anna Margrethe Junge (+ 1739), hvis sønn, JOHAN GEORG VIETH (1709-49), renteskriver i det slesvig-holstenske kanselli, ble gift med Cathrine Nicoline von Brüggemann (1709-82)? Se https://www.geni.com/people/Johan-Georg-Vieth/6000000019675504045! (Og C. N. von BRÜGGEMANNS svigersønn, sjøoffiseren William Walcker Stockfleth: se s. 70 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/stamtavle_slegten_stockfleth.pdf!) Og se genealogi «Hausmann». Og da Johan Georg VIETHS bror, Emanuel Gerhard Levardsen Vieth (1707 Kbh.-1783 el. 84), feltprest 1741, 1742 prest i Sønderup og Nordrup (se https://wiberg-net.dk/1149-Soenderup-N.htm), ble gift med rentemesterdatteren Anna Elisabeth Christiansdatter Wieneken: se også genealogi «Irgens»! Og Dietrich (Theodor) v. REINKINGKS 1. hustru (~ 1616 i Gießen), Katharine Pistorius (1596-1661), hadde to søstre, Elizabeth Pistorius (ca. 1580-1651), som i 1596 ble gift i Gießen med Gottfried Anton (1571-1618) (se https://www.lagis-hessen.de/pnd/100868258; se også https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Anton,_Gottfried) og Apollonia Pistorius (ca. 1582-1660), som i 1604 ble gift med Konrad Pincier (ca. 1659 Rauschenberg, Marburg-Biedenkopf, Gießen-Marburg an der Lahn 1636), sønn av Heinrich PINCIER og Elisabeth NN! Og med sin 1. hustru hadde han flere barn, bl.a. Sophia Eleonore (v.) Reinkingk, som ble gift med Johann Balthasar Schupp (1610-61), (fete typer ved A.S. i de to følgende sitater:) «Hauptpastor an St. Jacobi in Hamburg»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz79490.html, hvor det også kommer frem, at den hessisiske «Landgrafen Johann vertrat er 1648 als Gesandter in Osnabrück, wo ihn Johan Oxenstierna zum Prediger der schwed. Gesandtschaft machte und er enge beziehungen zu Dietrich Reinking und den schwed. Unterhändler Johann Salvius pflegte.» At Dietrich (Theodorus) v. REINKINGK og Katharine PISTORIUS også var foreldrene til Catharina Reinekingk, som ble gift med Hugo Lente (1559-1610), rådsherre i Osnabrück og ridderskapets «Syndicus», virker svært sannsynlig, også fordi deres sønn født i 1605 i Osnabrück i så fall ble gitt sin morfars navn Theodor Lente! (Magdalena LENTE født SCHÖNBACHS brordatter Regine v. Schönbach ble gift 1. gang med Gottfriedt Wandling! Se Personalhistorisk Tidsskrift 90. årgang, 15. rekke, 4. binds første halvbind (1970), s. 41f, her: https://slaegtsbibliotek.dk/900570.pdf. I denne artikkelen av Olav Christensen, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», omtales på s. 28 Katrin (Catharina) Schrøder (1610-1659), som ble gift den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup Ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus. (I det følgende sitat er fete typer [men ikke den kursiverte skrift] ved A.S.:) «Han fik 18. april 1636 bestalling som fiskemester i Haderslevhus len og samtidig for tro og flittig tjeneste på ny stadfæstelse på Vandlinggård (Grågård), som han selv havde bygget, og Refkier fri for alle afgifter og kongelig tynge. … / …sønnen Gottfriedt Jørgensen Wandling, født Vandlinggård 7. september 1636, død Vejle 17. mart. 1667, begravet Haderslev Vor Frue [s. 29:] kirke, student Haderslev 1653, immatrikuleret Helmstedt juni 1653, Wittenberg 23. maj 1656 og Strassbourg 20. maj 1657, dr. jur., Leiden 1661, fik 19. juli 1664 stadfæstelse på Vandlinggårds frihed for afgifter, men da hans hustru Regina Schönbach, døde 1669 og deres børn også døde gik gården i arv til hustruens far, landkansler Johan Christoph Schønbach, der fik frihedsbrevet stadfæstet 21. september 1669.» Utsnit av epitafium over Gottfriedt Wandling (1636-67) oppsatt av hustru Regina Schönbach etter mannens død (se http://livinghistory.dk/original/Borgerlige/Haderslev%20Vor%20Frue%20kirke/index.html): 
– Videre ble Magdalena SCHÖNBACHS sønn, Fr. v. Lente, i ekteskap med A. C. von Hatten far til Hed. Marg. v. Lente, som i ekteskap med Fr. Gerh. v. Stöcken ble svigermor til Maren Lemming: se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen! Og kong Fr. IIIs tyske kansler Theodor LENTES bror, Gerhard Lente [se https://www.geni.com/people/Gerhard-Lente/6000000119361651046], forvalter av rittergodset Ahrenhorst, ble gift med Anna v. Bippen [ca. 1605-], datter av borgermester i Osnabrück Gerhard v. BIPPEN og mor til Hugo Lente [1625-80], kgl. dansk råd i Glückstadt, som i ekteskap [~ 1657] med Anna Kohlblatt fikk 11 barn. Denne Gerhard er vel identisk med Theodor v. LENTES bror Gerd [!] Lente, osnabrückisk amtmann til Gesmold, som [antagelig 2. gang!] var gift med Regina Meusel [Musculus, Meuschen], hvis sønn Gerd Lente ble født i 1640 på nettopp «Arenshof» [?] og døde 1719 i Hamburg, hvor han i 1697 var blitt oberalte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857.) Og endelig var Magdalena SCHÖNBACHS sønn Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, gift med Margaretha v. Bornefeld (1657-1716), hvis tre døtre ble gift Quistorp, v. Holstein og Adeler: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857! Og se dessuten NB E8 avsluningsvis!! – Se også om denne samme landsby (Dorf) Meezen i Kirchspiel Kellinghusen her i Johannes von Schröders «Topographie des Herzogthums Holstein, des Fürstenthums Lübeck und der freien und Hanse-Städte Hamburg und Lübeck»: I-Z, Volum 2, side 115: https://books.google.no/books?id=59JCAAAAcAAJ&pg=PA115&lpg=PA115&dq=schröder:+topgraphie+schleswig-holstein:+meezen&source=bl&ots=qVg9VHifXC&sig=ACfU3U19B3GTmkmJEZHs4k30C3hS9fOPNw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi4y6qxi5_pAhVts4sKHQSyD84Q6AEwA3oECAQQAQ#v=onepage&q=schröder%3A%20topgraphie%20schleswig-holstein%3A%20meezen&f=false.
•••#NB B4: M.h.t. den danske rentemester Heinrich Müller er det i bl.a. genealogiene «Irgens» og «Løwencron (Piper)» blitt kommet inn på hans fødsel i Itzehoe og forhold til de Rantzaus på Breitenburg, men se også her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» – i selve stamtavlen – under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg (og gift med to søstre Vogt), det 8. NB om Abela von Kempften (1645 Fyn-77) (<<vel en søster av Jacob v. Kemphen [+ 1704], som ble gift 1690/93 med Hedwig Spend [1660-1707], enke etter Nicolaus Brügmann: se genealogi «Hausmann»!!>>), som ble gift i Lund den 30. mai 1671 med Niklas Andersen Hyltén (1635-1702), 1686 adlet Silfverskiöld (~ 1686 Juliana Sigrid Gripenflycht [1688-1728]), hvis datter, Ida Catharina Silfverskiöld (1672 Lund-1739), ble gift 1. gang i 1690 med Richard Ehrenborg (1655-1700), 1687 jusprofessor ved Det kgl. Akademi i Lund, sønn av Jens (Jöns) Michelsen (1621-90), rentemester (!) hos kong Christian IV, før han ved Skånes overgang til svenskene valgte å tjene den svenske konge, og bror av Mikael Jönsson Ehrenborg (1659-1722) (se https://www.geni.com/people/Michael-Ehrenborg/6000000012010870033), kirkeinspektør, som ble gift 2. gang i 1696 med Henrietta Margareta v. Bartholin av Lejregaard (1671-1720), hvis mor, Anna Catharina v. Müller (1635-ca. 1690), var en datter av rentemester Henrik MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-1692 Lejregaard) og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne!! Om også slekten Moller (vom Baum) kan trekkes inn i bildet her, er det foreløpig vanskelig å si noe helt bestemt om, annet enn at denne hamburgske slekt også synes å være innblandet i den Kruse’ske genealogi, om enn kanskje bare perifert. (Se INNLEDNING, det 7. NB.) Og omtrent det samme er vel også alt som bør sies i denne henseende om den slekt Muhlius, som superintendenten Heinrich MUHLIUS (1666 Bremen-1733 Kiel) tilhørte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Muhlius. Denne evangeliske teolog ble i 1696 gift 1. gang med Anna Wedderkop , en nær frenke av statsmannen, geheimeråd Magnus WEDDERKOP, som DBL uttrykker det, skjønt hun nemlig var en så nær slektning som en brordatter (!); og i 1705 ble MUHLIUS gift 2. gang med Catharina Augusta Reinboth (+ 1745), en datter av den gottorpske hoffprest Heinrich REINBOTH (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971), hvis far, Johannes Reinboth (1609-73) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz76016.html), i 1639 hadde blitt utnevnt av kong Christian IV til slottsprest og prost i Haderslev, før han i 1645 ble hertug Fr. av GOTTORPS overhoffpredikant og generalsuperintendant (se https://wiberg-net.dk/1432-34-Haderslev.htm her – under «1434 Haderslev Slot», hvor hans 3. hustru, NN [!], synes å måtte være identisk med NN Haveknecht [Schwabe], en datter av Hinrich HAVEKNECHT [SCHWABE] og Catharina Gude, som – altså Catharina GUDE – ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von Hatten, slik det fremgår her snart)!! Det er kanskje p.g.a. den danske kirkehistoriker og kongelige ordenshistoriograf Bjørn KORNERUPS artikkel i Dansk Biografisk Leksikon (DBL) – som anfører REINBOTHS 3. hustru som ukjent – at heller ikke «Wiberg på nett» vet hvem hun er? Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Superintendent/Johannes_Reinboth. (<<En opplysende Wikipedia-artikkel – besøkt den 10. april 2020 – opplyser om ordenshistoriografen KORNERUP: «Bjørn Kornerup var formand for Samfundet for Dansk genealogi og Personalhistorie 1949-1957 og kongelig ordenshistoriograf 1951-1957.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Kornerup. – At høygradsfrimureren, kabinettssekretær Jens Peter Trap [1810-85] – se https://da.m.wikipedia.org/wiki/J.P._Trap – var den første formand [1879-85] for nettopp Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie, overrasker ikke tatt de frimureres store interesse for genealogi i betraktning.>>) Men Johannes REINBOTHS 3. hustru var altså en datter – med ukjent fornavn – av Hinrich HAVEKNECHT (SCHWABE) og dennes hustru (~ 1621) Catharina GUDE (begr. 26. mai 1661), som etter Haveknechts død ble gift 2. gang i 1630 med landkansler Heinrich von HATTEN (ca 1580-1655) i dennes 3. ekteskap. Han var lojal mot Christian IV under hele Tredveårskrigen og ble adlet av keiseren: se genealogi «Scheel (Scheele)» og flere andre steder – og se her straks: https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021!! Skjønt hér nevnes riktignok ikke Catharina Gude (i selve lenkesystemet, skjønt hun nevnes i Dansk biografisk leksikon, som det vises til – samt [!] siteres fra), men bare de to første hustruene 1) Elis. REICHE (hvis sønn Ch. v. Hatten ~ 1639 Anna Regina Schönbach [1624 Haderslev-1674 Lübeck], datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH [mor: Anna Müller!] og Regina Finkelthaus) og 2) Margaretha WASMER, hvilken sistnevnte hustru ble svigermor til kansler Johann Adolph friherre Kielman von Kielmansegg: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» og andre steder, fx. i spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) under NB 12B – óg under NB 17C, hvor bl.a. denne lenke: restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/resttafl/resttafl.htm (det 4. anebladet – markert med gult – ovenfra)! Og bemerk dessuten hvordan SCHELE-genealogi kommer inn i sammenhengen i det 3. anebladet ovenfra – «Ahnenblatt von Caroline Christiane Freiin v. STENGLIN» – med Wichmann LASTROP ~ Elisabeth KEMPE (1633 Hamburg-61), ja, klikk på navnet til sistnevnte! Og bemerk også, at Johannes d.J. SCHUBACKS mormor, Anna Margarethe Anderson, var en datter av Johann ANDERSON (1674 Hbg.-1743 sst.) og (~ 1700 [ikke «1702»!]) Margarethe v. LENGERKE (1683 Hbg.-1702 sst.): se s. 8 i STAMMFOLGE «Lengerke» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; se også i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. og – kanskje fremfor alt – det 8. og 9. NB (!) eller i ovennevnte DBL–artikkel om landkansler v. Hatten (<<ja, se også denne artikkel av C. O. Bøggild-Andersen her: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kgl._råd/Hinrich_von_Hatten, en artikkel, som i teksten har lenke videre til en artikkel om Kielman v. Kielmansegg; og som i forbindelse med 3. hustru, Catharina Gude [Johannes REINBOTHS svigermor], nevner til god orientering, at hun hadde vært gift 1. gang med Hinrich Haveknecht Schwabe>>)! Heller ikke Finn Holbek nevner Heinrich v. HATTENS 3. hustru (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I727&tree=2), nei, hos ham er hun fullstendig utelatt, men se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971! Og se Jens Kirchhoff: «Wasmer aus Meldorf», revidert nettutgave av en viss tidligere, noe mangelfull/feilaktig versjon på nettet av 8. feb. 2011, s. 5, under «10 Margaretha [WASMER], * 15.8.1598, + Lübeck 1629…; ~ 1615 Heinrich v. Hatten» (~ 1° 1603/04 Elisabeth Reiche; ~ 3° 1630 Catharina Gude [~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe]) her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Heinrich v. Hatten og 2. hustru Margaretha Wasmer hadde altså en datter, Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift i Itzehoe med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannsegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.), ved hvis innflytelse, qua kansler, Johannes Reinboth i 1645 ble utnevnt til hoffprest på Gottorp og generalsuperintendent etc.; men samme ektepar var også foreldre til Heilwig v. Hatten, som 1. gang ble gift med Harder Vake (+ 1648), sekretær og syndicus i Kiel: se genealogi «Schele i Kiel»; og 2. gang i 1651 med Joachim Wichmann, advokat i Hamburg, en sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Held født vom KAMPE (1556-98], datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg samt ~ 2° i 1584 med Henning Held (født i Meldorf; + 1604), «Kämmereibürger» i Hamburg 1593, «Oberalter» 1600 etc.: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf! Hvorfor Jens Kirchhoff tilbakeholder opplysningen om at Cecilie «Held» var født vom Kampe i sin stamtavle «Wasmer aus Meldorf» er vanskelig å forstå, særlig fordi de reelle forhold kommer frem i samme genealogs artikkel «Held aus Meldorf». Uansett skriver jo allerede den tyske jurist og historiker (han var «Gründungsmitglied des Verein für Hamburgische Geschichte und leitete lange dessen Archiv») Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.) om disse ekteskap (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.!); og for nærværende nettsides undersøkelser, er det av stor interesse, at Cecilie vom Kampe var en datter av Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94), 1580 senator i Hamburg, 1588 borgermester til Petri, Hbg., og 1593 eldste borgermester ved Wetkens resignasjon (~ 2° Richel vom Rhyne fra Lüneburg [~ 1° Heinrich Prigge]) og 1. hustru Anna Lüchtenmacker (ca 1520 Hamburg-66), en datter av Johann LÜCHTENMACKER og Anna Salsborg. Altså var Cecilie vom KAMPE en helsøster av Maria Gesa vom Kampe, som ble gift med Johann Wetken (+ 11. okt. 1616) i dennes 2. ekteskap, en sønn av borgermester i Hamburg Hermann WETKEN og Gesa Nigele samt ~ 1. gang med Margaretha Fuchs (<<datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse», den foreløpige versjon her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», hvor denne viktige opplysning ikke er kommet med: at broren til Kilian FUCHS, Caspar [Casper] Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-1560: se https://books.google.no/books?id=PAZNDwAAQBAJ&pg=PA133&lpg=PA133&dq=kilian+fuchs+domherr+hamburg&source=bl&ots=rrlpm4Meew&sig=ACfU3U0gx-n_IaWVPxekAWY-0z3hqAyY5w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi5z47G-MTpAhUqwMQBHVvFB1cQ6AEwCnoECAYQAQ#v=onepage&q=kilian%20fuchs%20domherr%20hamburg&f=false!!; se dessuten her om godset Bramstedt: https://books.google.no/books?id=Oq4tAAAAYAAJ&pg=PA397&lpg=PA397&dq=caspar+fuchs+til+bramstedt&source=bl&ots=v17_RSoREY&sig=ACfU3U0ru6dNgHJIYs_dQGxDlTzfYMbZcw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwif55y8_8TpAhWw16YKHZtwD0oQ6AEwBXoECAQQAQ#v=onepage&q=caspar%20fuchs%20til%20bramstedt&f=false; og se endelig hér på den dyktige Bramstedt-forsker Jan-Uwe Schadendorfs nettside alt-bramstedt: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses!!>>) og ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen. Cecile vom KAMPE var også en helsøster av Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som ble gift med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613), sønn av Hinrich WICHMANN (ca. 1520-71) og Gertrud Meyer og far til Joachim Wichmann, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen (som ble mor til bl.a. Gertrud Wichmann ~ 1642 Jobst von Lenger[c]ke: se s. 2 under V.3. i følgende «Stammfolge ‘von Lengerke’ aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf!) og til Elisabeth Wichmann (ca. 1580-1624) (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB!), som ble gift med Peter Schele (Scheele) (ca. 1575-1624), hvis datter Cath. Schele (ca. 1593-1643) i ekteskap med Cord (også – eller snarere alternativt?) Conrad Balthasar Burdorf (ca. 1589 Hbg.-1657) ble mor til bl.a. Cath. Burdorp (ca. 1621-), som ble gift med Benedix KOEP: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; og hvis datter Elisabeth Schele (+ 1670) i ekteskap med Barthold Kempe (~ 1° NN samt sønn av Jacob KEMPE) ble mor til Elisabeth Kempe (1633-81), som i 1651 ble gift med Wichmann LASTROP (LASTRUP) (o. 1620 Osnabrück-1687 Hamburg): se litteraturlisten til artikkelen »Christian Kruse» her nedenfor under Brandt:1954 (!); se dessuten https://www.geni.com/people/Wichmann-Lastrop/6000000022365222279; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!! Men nettopp hér, i denne genealogi som så sannsynlig vedrører VIBEKE KRUSE, finnes den Ursula Schele, som var gift med Dirich Kruse: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954; – og denne Ursula SCHELES søster, Elisabeth (Ilsabe) Schele, ble gift i 1601 med rådsherren Nicolaus (Claus) Stemshorn, som trolig er identisk med den Claus Stemshorn (født i Stade; + 1609 i Hamburg), som i 1596 ble Oberalte for Peter Muhle (Mule) (+ 1595): se om ham og hans antagelig nære slektning Joachim Mu(h)le under ovennevnte litteraturhenvisning Brandt:1954, det 4. NB. Se også om Joachim Muhle i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis, hvor LANGERMANN-genealogi omtales – nemlig i forbindelse med sentrale personer i VIBEKE KRUSE-oversikten!! Kanskje er det denne slekt Mule søstrene MULE nedstammet fra? – Eller for å si mye av det samme om igjen, men i sin større sammenheng: Ovennevnte Richel vom RHYNE fra LÜNEBURG var en datter av Barthold vam RHYNE (og Richel Düsterhop, som han ble gift med i 1531), hvis faster Anna vom Rhyne ~ Albert Westede, som med sin 1. hustru, Anna Bekendorp, ble far til Margrethe Westede (+ 1563), som ble gift 1. gang med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1547 med Hermann Schele (+ 1566), 1543 Oberalte, 1544 Präses, Senator, 1547 rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Oldehorst; ~ 3° i barnløst ekteskap med Anna NN, men hadde 11 kjente barn med sine to første hustruer). Med sin 1. hustru Marg. WESTEDE fikk Hermann SCHELE sønnen Benedict Schele (+ før 1576), Englandsfarer, som i ekteskap med Margrethe Staties fikk flere barn, bl.a. disse tre døtre: 1) Elisabeth (Ilsabe) Schele ~ Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, rådsherre, vel = Claus STEMSHORN (født i Stade; + 1609 i Hamburg), Oberalte 1596 for Mühle, 1601 rådsherre; 2) Gesche Schele ~ 1590 Konrad Kop; 3) Ursula Schele ~ Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!! Og NETTOPP I NÆRVÆRENDE GENEALOGI KAN ANTAGELIG OGSÅ MAGDALENE REIMERS ~ HEINRICH SCHEEL PLASSERES. For friherreinne v. KIELMANNSECK født v. HATTENS helsøster, Elisabeth v. Hatten (+ 1656), ble gift i 1649 med Friedrich Jügert (1617-86), gottorpsk hoffråd og geheimekammersekretær, som 2. gang ble gift med Magdalena Sibylla Reinboth, datter av ovennevnte Johannes REINBOTH og 1. hustru Anna Stavenow! Og denne Magdalena Sibylle REINBOTHS datter, Maria Elisabeth Jügert (1663 Rendsburg-1723, begr. Schleswig Dom), ble i 1687 gift med Heinrich Ludwig Gude (født i Flensburg; + Halle/Saale 27. nov. 1707), tidvis regjeringssekr. i Kbh., kgl. kansellisekretær i Glückstadt, sønn av Michael GUDE (1626 Rendsburg-Lindewitt, begr. 18. juni 1696 i Rendsburg), 1649 hoffmester for den éneste sønnen – Detlef – til statholder Christian greve Rantzau, inspektør over de grevelige rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., og (~ 1659) Anna Reimers (1640-1711 Lindewitt), datter av Heinrich Reimers (6. okt. 1600-57 Lindewitt), grevelig rantzausk forvalter over godsene Lindewitt og Hoxebro, og Anna Hannemann (Krempe 1602-74 på slottet Breitenburg, begr. Großenwiehe)! Og mye taler for, at Magdalene SCHEEL født REIMERS var en søster, kanskje en tvillingsøster, av Heinrich Reimers: se genealogi «Scheel (Scheele)» innledningsvis. Se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christiansen:1988 – ikke bare om de Reimers, men også – under NB 1 – om slekten Langemach og Hinrich Telemann ~ Anna Wetken osv.!! Tankevekkende er det også, at ovennevnte Magdalena Sibylla REINBOTHS bror (evt. halvbror), Johann Adolf Reinboth (+ 1701), dr. med., amtsfysikus i Tønder, var gift med Dorothea Margrethe v. Hatten, datter av Hinrich v. HATTEN (hvis helsøster Elisabeth v. Hatten ~ Fr. Jügert [~ 2° Magdalena Sibylla Reinboth!]), borgermester i Tønder, og 2. hustru Ingeborg Karstensen, hvis søster, Cathrine Carstensen (Carstensdatter) (ca. 1600-88) (~ 1° Carsten Hagensen [+ ca. 1625], borger i Aabenraa), ble gift med Peter Andersen (ca. 1589-1665), rådmann i Aabenraa, hvis sønn, Carsten Hagensen (!) (Andersen) (ca. 1626 Aabenraa-1701 Vandlinggård), herredsfogd i Sdr. Rangstrup herred 1658, borgermester i Aabenraa 1663-84, amtsforvalter og husfogd i Løgumkloster 1684-87, ble gift 1. gang med Eleonora Jørgensdatter (Jensen) (ca. 1636-90), hvis datter Anna Cathrine Hagensen (1659 Aabenraa-91 Vandlinggård), kammerjomfru hos grevinne Reventlow på Sandbjerg, i et utenomekteskapelig forhold til storkansler Conrad greve Reventlow (1644 Kbh.-1708 Clausholm) (portrettet av REVENTLOW [olje på lerret] er malt av Nicolai Wichmann [+1729]: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wichmann), 
amtmann i Haderslev 1670-84 – etc. (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7360&tree=2), ble stammor for slekten Revenfeld!! Dessuten var ovennevnte Margrethe v. HATTEN født WASMER mor til Bendix v. Hatten ([1628] Rendsburg-85 Lensgaard, Bergen), adlet 1671) (se s. 5f av 8 nettsider ved Jens Kirchhoff hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf), som ble gift med Marie Hansdatter Lilienschiold (ca. 1654-før 1705) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lillienskiold; og se dessuten https://www.geni.com/people/Marie-Lillienskjold/6000000002893760474), hvis søster Anne Lillienskiold ble gift med Jens Toller adlet Rosenheim (se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jens_Toller_Rosenheim#), og som selv ble gift 2. gang med Iver v. Ahnen (ca. 1659-1722) (~ 2° Ovidia Gabel; ~ 3° Marg. Marie Vibe): se KALIPS/TRANE-genealogi her nedenfor under NB E9!! Marie LILLIENSKIOLDS to barn var 1) Christian Henrik v. Hatten (+ 1702), 1700 kapteinløytnant og sjef for «Sjøhunden», som i 1698 var blitt gift med Margrethe Riisbrich (~ 2° ca. 1712 med major Andreas Storm: se https://mail.winnem.com/siec/nsiec14_2.htm), datter av kommissarius Volkvard RIISBRICH til Gravdal og Else Lillienskiold. Og 2) Margrethe Marie v. Hatten (1679 Fr.hald-1737 Trondheim), som i 1705 ble gift med generalmajor Caspar Frederik von Mühlenpfort (1659 Lillefossen i Norge-1737 Trondheim), sønn av Dietrich MÜHLENPFORT fra Föhrden, tollforvalter på Nordmøre, og Anna Cathrine Badenhoop (v. Badenhaupt), datter av rentemester i Verden Joh. BADENHOOP og altså en søster av Christoffer Gabels hustru! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Gabel! (Se også http://runeberg.org/dbl/5/0514.html!) Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # [dvs.: begravet] 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs.: note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel. oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy. oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder [vel i dette 2. ekteskap? Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Hector:1988, altså ‘Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598’ ved Kurt Hector og Wolfgang Prange om notarene Rudolph og Johannes Faust!!].» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om notaren Rudolph (som også var Heinrich Rantzau til Breitenburgs skriver!) – evt. Johannes – FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [<<som, i parentes bemerket, ikke bare hadde en datter, som het Marie LUCIE Faust {se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm}, men som også, i 1672, ble borgermester i Kolding>>], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en slektsmessig sammenheng her, reduseres heller ikke ved, at det var Joachim Giese, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B9», hvor jeg beklageligvis ikke har fått markert skikkelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese] vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.) PS: Det synes stadig å være uavklart om slekten Brüghmann i Trondheim, Nordland og Bergen var av samme opphav som de Brügmanns (v. Brüggemanns); se Emilie Berhofts artikkel «Om Slægten Brüghmann» i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT), årgang 17 (1897), 3. rekke, 6. bind, s. 52-69 her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/issue/view/6753/346! Se også https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I37585&tree=tree1!
•••#NB C: Catharina GUDES bror, Gabriel Gude (begr. 8. nov. 1632), ble gift 1. gang med Anna Vogt (+ 1634), hvis søster Marg. Vogt ble gift i Rendsburg i 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude Frantzdatter von der Lieth ble gift med Peter Eberhard Brüggemann (Brügmann) (1610 Glückstadt-69), sønn av det snart omtalte ektepar Johan Bruch, oberst til hest i dansk tjeneste, og Cathrine Müller, og far til Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm (1632-87) ~ 1° Gesilla Hausmann; ~ 2° Hedvig SPEND til Ulriksholm!!
•••#NB D: Men den ovennevnte indre sammenheng vil kanskje til slutt kunne avdekkes fullstendig ved en fornyet granskning av herkomsten til begge foreldrene til den mektige rentemester og i 1609 i Itzehoe fødte Heinrich MÜLLER, sønn av kjøpmannen Heinrich MÜLLER og Cathrine LORENTZEN (ca. 1580–1658), som kronologisk sett KAN ha vært foreldrene til også Anna MULE (født ca. 1604 og så ~ Sohn), Marg. MULE (mor til Lisgen ~ Spend) og NN MULE (~) Wolf v. der Wisch, hvis datter Abel Cath. Wolfsdatter ~ Hans Hansen Osten; ja, muligens også til Cath. MÜLLER (+ 1669 i Glückstadt), som i ekteskap med Johan BRUCH ble mor til Nic. Brügmann født i 1632 og i 1676 gift – i så fall med sin kusine Hedevig (Helvig) Christensdatter Spend (se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller – og se da også genealogi «Irgens» innledningsvis)!! Altså også ved en tilsvarende genealogisk granskning av Peter Eberhard BRÜGMANNS foreldre, Johan Bruch (neppe av den franske adelsslekt Dupont!) og hustru Cathrine MÜLLER: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17595&tree=2. Selv om det opprinnelig er Danmarks Adels Aarbog som trekker frem, at slekten Brügmann «siges at nedstamme fra en fransk Adelsslægt Dupont, hvis Stamfader for sit tapre Forsvar af et Pas med seks Broer blev adlet», og Holbek gjentar denne antagelse, er det mitt inntrykk, at denne «antagelse» – helt uten nærmere referanse til fransk litteratur – mest bør betraktes som et eventyr, en skrøne – og en heller dårlig «forklaring» på slekten v. Brügmanns adelskap (for hvorfor beholdt – i så tilfelle – ikke slekten sitt franske navn? da jo det franske var så høyt verdsatt på denne tiden). Nei, ifølge Danmarks Adels Aarbog har man sannelig forkastet sin åpenbart franske herkomst ved å fortyske sitt FRANSKE navn!? Men: Johan Bruchs familie var nok heller tysk! (Danmarks Adels Aarbog tror jeg denne gang slett ikke på. Men se de mange interessante opplysninger om slekten Brüggemann & ektefeller etc. i denne danske Wikipedia-artikkel om slektens stamfar i Danmark: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann! Og tilsvarende opplysningsmettet og interessant er denne danske artikkel: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape!) Jfr. i denne sammenheng heller et visst miljø av hoffapotekere og geistlige fra Sachsen og Mecklenburg tilknyttet (fra 4. april 1588) enkedronning Sophie (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_av_Mecklenburg; – det følgende portrett er muligvis malt etter Hans Knieper i Rosenborgsaml. ca. 1572 – det år hun ble viet til kong Fr. II>>)
på Nykøbing slott i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor avslutningsvis under TILLEGG3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. NB om bl.a. et visst ekteskap Barbara Cranach ~ Christian Brück (Pontanus)!! – Eller KANSKJE er det slekten Gude som atter bør trekkes frem i lyset her? Magda Gude skriver i «Oplysninger om slekten Gude» av 1935, s. 30, om den antagelige far til Peter og Michael GUDE (fete typer ved A.S.): «Claus Gude / født i Rendsburg ca. 1455, død s. st. ca. 1534; bodde 1497–1499 s. st. i Hukstraten Verendell, efter 1501 i sin fars hus i Nigestraten Verendell. Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1527 og 1543 (?). I 1527 nevnes ‘Clawes Peter Brüche [!!] Bürge seine Mutter.» I følgende «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» av Georg Swart, Rendsburg (1931) i avskrift og med bearbeidelser av Jens Kirchhoff 15.12.2013 – med bl.a. henvisning til Magda Gudes manuskript i litteraturlisten! – finnes ikke denne høyst interessante og tankevekkende benevnelse «Peter Gude Brüche» (og hér er det ikke lenger satt et spørsmålstegn ved at Michael Gude var sønnen til Claus Gude, bare ved sønnen Peter: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf.
•••#NB E: Som et siste av disse 5 innledende NB’er A-E kan her bemerkes: Om Heinrich Muhlius (1666-1733), som altså var gift med Anna WEDDERKOP (1675 Kiel-1703 Slesvig), en datter av Gabriel Wedderkop (~ 1° 1668 Ida Langemaack [+ 1670]) og 2. hustru (~ 1672) Ursula Matthiasdatter Burchardi av Kiel Nic. kirke (1651-96) (<<se https://www.geni.com/people/Ursula-Burchardi/6000000025861631087; – denne Ursula BURCHARDIS mor, Anna Langemach, var en helsøster av Catharina Langemach, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim SCHEEL!>>), og som var en sønn av Diedrich MUHLE, kjøpmann i Bremen, og Marg. BRANDES, og hvis søster, Margareta Muhle, i 1703 ble gift med Albertus zum Felde (1675 Hamburg-1720 Kiel), en sønn av Heino zum FELDE og Ilse Roloff: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Dahl:1931; og se hér: https://books.google.no/books?id=7d0_AAAAcAAJ&pg=PA552&lpg=PA552&dq=heino+zum+felde&source=bl&ots=ENNUmORyQR&sig=ACfU3U1hpxmTN3FgO3v_39Aa3QeceNVzrw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjGqOqE_f7mAhWnlYsKHbfBCaUQ6AEwEHoECAcQAQ#v=onepage&q=heino%20zum%20felde&f=false). I 1709 ble Albertus zum Felde prof. theol. ved Kiels univ. (og i 1723 svigerfar til Joh. Lorenz von Mosheim). Om Gabriel WEDDERKOP og hans to hustruer kan det vises til genealogiene «Schele i Kiel» og «Scheel (Scheele)»; og det kan også sees her straks om slektskapsforbindelsen til Heinrich Muhlius’ søsterdatter, Elisabeth Margareta zum Felde (1705-32), datter av Marg. Muhle og Albertus zum Felde: se https://books.google.no/books?id=dy-aAuLLl-oC&pg=PA469&lpg=PA469&dq=heinrich+muhlius+(1666-&source=bl&ots=Sn9s0xi7kT&sig=ACfU3U38JPf9BHTaZuxT-2-Th4SEzlangA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwium9L76PzmAhXjsYsKHSIaBkoQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=heinrich%20muhlius%20(1666-&f=false. – Da Elisabeth Margareta zum Felde [1705-32] i 1723 ble gift med Johan Lorenz von Mosheim [1693 Lübeck-1755 Göttingen], kan det videre vises til https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim#Bakgrunn]; – men p.g.a. de bedre lenker i den tyske Wikipedia-artikkel – bl.a. til Elis. Sophie Marie hertuginne av Plön, som på uavklart vis var von Mosheims velgjører – også til: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lorenz_von_Mosheim]. Det kan dessuten vises til s. 105f [av 174 nettsider] hér: https://www.saw-leipzig.de/de/projekte/edition-des-briefwechsels-von-johann-christoph-gottsched/gottsched-briefwechsel_bio-bibliographisches-korrespondentenverzeichnis-1-10.pdf).
#NB E1 (se NB B her ovenfor): Danmarks Adels Aarbog (1931), s. 97: «Ditlev von der Wisch’ Børn med Abel von Ahlefeldt: 1. V o l f til Unevad (Grundtofit S. Husby H.), hvilket sidste han 1625 fik tildelt som Pensionærgods af Hertug Philip af Glyksborg mod en Forskrivning paa 10,000 Rdl., boede her 1626 (Wulf sel. Detlefs Sohn), fik det 1630 som Pant, boede 1632 i Kiel (sal. Ditlevs S.), men 1633 i Flensborg (Ditlevs S.) ved Hertug Joachim Ernsts Bryllup, 1635 indbudt til Prins Frederiks Daab, 1642 ved Prins Ulriks Daab (boende i Flensborg) + 1648, før 29 Juni, da der i Ekernförde blev ringet for hans Lig, da det førtes gennem Byen til Flensborg. Gift m. Christine Sehested (F.: Alexander S. [dvs. Sested; ikke av den danske slekt Sehested: se https://www.geni.com/people/Alexander-Sested/6000000023238966614] til Güldenstein og Margrethe v. Ahlefeldt), var ugift 1626, men gift 1628, kaldes 1631 Christine Wulf v. d. Wisch sel. Detlevs Sohns Ehefrau, rejste 1649 (sel. Wulf v. d. W. zu Flensburgs We.) til Danmark i Anl. af sin Broder Claus’ Død; (hendes ældste Søn var da 22 Aar), levede 1653, men var + 1657, overlevet af sin i Hamborg boende Moder. — Børn: Sjette Slægtled I.»
#NB E2: Volf v. der WISCH’ yngre bror, Henrik v. der Wisch til Olpenæs, Güldenstein og Knoop, står oppført som far til bare en datter med sin hustru Dorothea Buchwald, nemlig Hedewig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift i 1661 ned Henrik v. Thienen til Blockshagen (+ 1703) (hvis 2. hustru – som ikke nevnes i von der Wisch-tavlen – var Cath. Ølleg. von Buchwald, som han ble gift med i 1671). Montro denne Hedevig var en søster av den i stamtavlen uplasserte Hans Johan (sic) Heinrich v. d. Wisch, som i 1. ekteskap med NN ble far til Jørgen DITLEV (Jürgen Detleff) v. d. Wisch(e), 1690-92 herredsfogd i Høyer herred, 1694 godsinspektør hos grev Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark, og som i 2. ekteskap (~ 1674) med Anna Dorothea Ivers ble far til Bertram v. der Wisch (+ etter 1710), som i 1708 ble gift i Højer med Hanna Boysen? Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rolfs:1926/(nyutgave)2002 og i selve stamtavlen under «❌Anton Wilhelm Scheel (1763-1810)», det 1. NB, hvor medlemmer av familien BOYSEN omtales: bl.a. Abel Holberg, som i 1702 ble gift med Mauritz BOYESEN Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var fullmektig for Giord Andersen (1651-1720) 1703-1711! – S. 100: «Volf von der Wisch’ Børn med Christine Sehested: 1. A l e x a n d e r (opkaldt efter Morfaderen), f. 1627, levede 1672, da Bendix v. d. Wisch førte Proces mod afd. Volf v. d. Wisch fh. i Flensborgs Arvinger om to Heste. / 2. (?) H e l v i g S o p h i e + 8 Marts 1699 paa Nislevgaard hos sin Fætter Christopher Sehested, begr. i Otterup Kirke 29 Marts; kaldes i Kirkebogen Frue [!].» Men ikke overraskende unnlater DAA fullstendig å komme inn på Wolf v. der Wisch’ «ungkarssynd» med NN Muhle. Men L. Bobé antar i «Bremersholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder: 1618-1919» (1920), s. 102, at Abel Cath. antagelig var en uekte datter av Volf v. der Wisch til Unevads fetter, den junker «Volf v. der Wisch, der 1645 ejede Fresenhagen», hvilket herved betviles sterkt av både kronologiske og oppkallsmessige grunner, hvorfor man egentlig bare står igjen med denne éne kanditat Wulf (eller Wolf), som også andre enn jeg (<<jfr. nettet, fx. hér – på denne GENi-siden, som er omtalt ovenfor i NB B til skrekk og advarsel m.h.t. MULE-genealogi, men som altså på dette punkt – hva gjelder identifiseringen av faren til Abel Cathrines WOLFSDATTER von der WISCH – synes å være riktig: https://www.geni.com/people/Volf-von-der-Wisch-til-Unered-i-Flensborg/6000000022346517075>>) har funnet frem til som Abel Cath.s mest sannsynlige far, altså ovennevnte Wulf v. der Wisch (+ 1648) til UNEVAD. (Riktignok solgte hertug Philip 1641 godset Unevad til Jens [Jes?] Rask [<<jevnfør på de nettsider, som følgende lenke fører til, Hoë- og Reimers-genealogi, som dog må sammenholdes med den noe mere presise REIMERS-genealogi, som bl.a. presenteres nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959!; – se altså først her: https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1501219>>], som atter solgte det i 1648 til fetteren til Wulf v. der WISCH til Unevad, nemlig Wolf von der Wisch til Oldemorstoft og Fresenhagen: se Erik Pontoppidan: «Den Danske Atlas eller Konge-Riget Dannemark, …», «X. Cap. om Flensborg Amt», s. 402 her: https://books.google.no/books?id=Qoint4Exr3YC&pg=PA394&lpg=PA394&dq=grundtoft+sogn&source=bl&ots=uxZLemI6iT&sig=ACfU3U29npZSA_c4j6qDWmUdaiTdSd1Uww&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwir7KGazoHnAhVqkosKHVPPDRQQ6AEwA3oECAUQAQ#v=onepage&q=grundtoft%20sogn&f=false). – Volf v. der Wisch (+ 1648) til Unevads mor, ABEL von Ahlefeldt, avsto GRONENBERG omkr. 1597 (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31769&tree=2); hun hadde blitt gift 1. gang ca. 1588 med Schack Blome til Gronenberg (1559-95) (av den danske adelsslekt BLOME, som dog var innkommet fra det hannoveranske i Tyskland [nærmere bestemt fra grevskapet Wunstorf i amtet Blumenau: se inntil videre følgende nettside: http://www.woydt.be/genealogie/g13/g139/1395bldi01.htm. Ja, også denne nettside, som behandler «Adelheit Blomes aner», kan det foreløpig vises til: http://www.arendi.de/Genealogie/Portrait/Forum/Artikel056.htm. Men se først og fremst Otto Hintze: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» {Hamburg 1929}, som finnes oppført – med sitater og kommentarer – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hintze:1929] og som, altså den hannoveranske slekt Blome, meget sannsynlig sto i forbindelse med fyrstebiskop Johannes Schele av Lübecks familie på Herrenhausen i det 15. århundrede: se den kommende genealogi «Schele til Herrenhausen» ved – nå innlemmet i – Hannover>>) og hun var en datter av Henrik Poulsen von Ahlefeldt til Oregaard mm. (+1583) (mor: NN!) og Catharine von Ahlefeldt (ca. 1530 Ore, Odense-), en datter av Bendix v. AHLEFELDT og Marg. Rantzau. Av en viss betydning for den scheelske genealogi er det uansett i denne sammenheng, at Volf v. der WISCH til Unevad og Henrik v. der WISCH til Olpenæs også hadde en bror, Johann v. der Wisch til Grønholt, som var gift med Dorothea Henningsdatter Pogwisch, hvis søster, nemlig, Mette Henningsdatter Pogwisch til Flügge på FEMERN og Bujendorf på fastlandet (Süsel, Ostholstein) (+ 1690) i mange år var enke etter Valentin v. Dal(l)dorf til Flügge og Bujendorf (ca. 1620-1655), som ifølge Finn Holbek og Danmarks Adels Aarbog var en sønn av Valentin v. Daldorf (Dalldorf) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17703&tree=2) til Wotersen (1598 Wotersen-1646 Celle) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Wotersen) og (~ 1618) Magdalena Clausdatter v. Buchwald: se genealogi «Scheel (Scheele)» under «Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig», nemlig v. SCHEEL/v. GÖSSEL/v. DALDORF-genealogi under det 1. NB, og bemerk særlig hva det dér sies om problematisk og/eller ny v. DALDORF-genealogi! – Det foreligger opplysninger fra Petersdorf på Femern om familien til en Heinrich Scheel (1580 Petersdorf-21. sept. 1634 Schwabstedt), som i 1625 – antagelig (p.g.a. halve barneflokkens fødselsår) i 2. ekteskap – ble gift med Magdalene Reimers (1600-) (! skanning av oversikt med dåpsdata ved C. F. Scheel kommer), og denne Heinrich var en sønn av Joachim Scheel (1530-) og Anna NN. Denne Joachim SCHEEL kan være identisk med mag. Joachim Scheel (+ 1598), som var sogneprest til Petersdorf på Femern, før han ble det samme til St. Marie kirke i Lübeck, og som var en sønn av Joachim Schele og Gesche Oldehorst!! Og hans hustru Anna NN kan muligens være identisk med den NN von Ahlefeldt, som var en søster av Henrik von AHLEFELDT til OREGAARD!? Denne arbeidshypotese har jeg i hvert fall lenge arbeidet etter, og funnet den fruktbar, eller med stor forklaringsverdi, men jeg har ikke funnet beviser – og dessuten later det nå til, at Finn Holbek visstnok har kunnet korrigere både L. Bobés gamle opplysninger i dennes avhandling om slekten Ahlefeldt óg endog Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle «Ahlefeldt» av 1985 ved Henrik Poulsen: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14238&tree=2. Hvor F. Holbek, som vanligvis forholder seg lydig til Danmarks Adels Aarbogs tavler, har sine opplysninger fra, om NN von Ahlefeldts ekteskap 31 okt. 1588 i Flensburg med Didrik Blome til Nehmten, vet jeg ikke (eller snarere: jeg forstår sammenhengen slik, at han henter opplysningen om Didrik BLOME fra DAA «Blome» av 1935, men uten å komme inn på hvorfor DAA «Ahlefeldt» av 1985 ikke gir overensstemmende opplysninger)!? Det er ikke kommet til, så vidt meg bekjent, noen korreksjoner m.h.t. aktuelle linje VII i Ahlefeldt-artikkelen (1985, s. 584 og 586) i DAA i årene etter 1985 (?). Og når Finn Holbek kommer med egne synspunkter, skjer det gjerne i såkalte «notater», som kort og effektivt forklarer hvorfor. Men ikke her. (FORTSETTES!) Disse data om familien Scheel på Femern innebærer, at Magdalene REIMERS må ha vært en tvillingsøster av Heinrich Reimers født i det samme år 1600: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-277156341/busch?indID=1514066#person-1506109. Men: Det fremgår av disse samme nettopplysninger, at Magdalene Reimers ble født i 1609 (og ikke 1600), endog på Tiselholt! Og for ytterligere å komplisere det hele (!), foreligger det også opplysninger utlagt på nettet, om at Heinrich Scheel (~ Magd. Reimers) var en sønn av en viss WALTER Scheel, et fornavn, som dog aldri dukker opp igjen i etterslekten til Heinrich! Allerede av denne grunn kan nok følgende opplysning i hvert fall eller helst betviles: https://www.geni.com/people/Henrich-Scheel/6000000012878225114! Denne nettsiden av 28. juni 2018 om Walter Scheel er ved Antoinette prinsesse Reuss, og hva hun ellers skriver (på engelsk), nemlig om Magdalene Reimers’ farfar, Claus REIMERS (og visse medlemmer av familien Rantzau på Breitenburg), er uansett høyst interessant! Så vennligst klikk videre til siden om ham, Claus Reimers. Og se REIMERS-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959!
#NB E3: Ovennevnte Ida Wedderkop født LANGEMAACK (<<datter av Michael Langemack [1622 Kiel-80 Neustadt], hovedprest i Neustadt 1647-89, og [~ 1648 i Neustadt] Margaretha Niemann [1631 Neustadt- begr. sst. 14. mars 1689]>>) var en søster av Johannes Langemack (1664 Neustadt-1712 sst.), som ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-1694 Kiel) og Elis. Hane! Se de genealogiske oversikter «Reimers» B6 og B9 samt flere andre steder, fx. genealogi «Hausmann». Her er kanskje stedet å komme med en beklagelse: På nettopp oversikten «Reimers» B9 står oppført Berend Münden d.y. (1568 Schleswig-1625 sst.), borgermester i Slesvig (se https://www.geni.com/people/Berend-Münden-d-y/6000000006376455103), som ble gift 3 ganger; – men den 2. hustru, Ingeborg Esich (+ før 1608 uten barn), har jeg ikke anført (bare søsteren, Anna Esich [1581 Hamburg-1616 Slesvig]), som var borgermesterens 3. hustru, og som først hadde vært forlovet med Gert van Mehrfeldt d.y. og blitt enke etter Johan Schnell (1570-), hvis mor var Anna Reimers; – og hvis datter med 3.hustru, Dorothea Carstens (ca. 1570 Slesvig sogn-ca. 1607 sst.) (se NB E6!), Catharine (Catharina) Münden (ca. 1601 Slesvig-67 Flarup, Nørre Brarup sogn, Maribo amt), står oppført under «Reimers» B10 som gift med bonden Nis Clausen d.y. (ca. 1590 Nørre Brarup sogn-1654 Flarup), med hvem hun ble mor til Nicolai Clausen d.e. (se https://www.geni.com/people/Nicolai-Clausen-den-Ældre/6000000010233439244), hvor jeg, i forbindelse med hans barn med hustruen (Agneta) Cathrine Johansdatter Steenbech (hvis mor, Margaretha Arpsdatter Schumacher, var GRIFFENFELDS faster!!), har notert under avkomspilen denne henvisning: «Se A9 (‘Schnell’) og ‘Fogh’». Denne oversikt A9 er dessverre ennå ikke ferdig! Men den vil bli ferdig samtidig som «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg». Og her straks kan nevnes, at bonden Nis CLAUSEN d.y. var en sønn av Claus Nissen (ca. 1560-ca. 1600 Flarup) og Christina Baumeister (ca. 1570 Rabenkirchen-ca. 1600), hvis søster, Margrethe Baumeister (1564-1624), ble gift med Jacob Nicolai Esmarch (1551 Esmark-1635), pastor i Brodersby 1571-1635 etc. (se https://www.geni.com/people/Jacob-Nicolai-Esmarch/6000000010955814975), hvis sønn, Nicolaus Esmarch (1580 Fahrenstadt-1655 Klixbüll [KLÆGSBØL]), ble gift med Anna Lucht (1588 Slesvig-1677 Klixbüll), datter av Johannes LUCHT (1534 Eckernförde-92 Slesvig), dompastor, professor, og Anna Holmer (1555-1612), hvis halvbror, Jürgen Holmer (1575-1627), i ekteskap med Catharina Borneman (1585 Husum-1668) ble far til Jürgen Holmer d.y. (1616-94), som ble gift med Augusta Maria BECKER (1631-78), hvis sønn, Cyrill Georg v. Holmer (1661-1743) (se https://www.geni.com/people/Cyrill-Georg-von-Holmer/6000000061145503944), tysk riksfriherre 1726, regjeringspresident i Kiel etc., ble gift med Anna Dorothea Pincier (1675-1722), datter av Ludwig PINCIER og Christina Langia Hudemann: se «Reimers» A7!! Og se dessuten genealogi «Krag», da jo Anna Dorothea PINCIERS bror, Johan Ludwig von Pincier 1698 Pincier friherre von Königstein (1660 Lübeck-1730), svensk adelsmannn 1693 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Ludwig_von_Pincier), domprost i Lübeck 1693 etc., ble gift med Anna Cath. Bartels (1668 Hamburg-1741 Slesvig), som ble gift 2. gang i 1689 med Jacob v. Massau (+ 1693), gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea v. Massow (1699-1747), ble gift den 30. desember 1713 med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, helbror av Dorothea Krag!! Og Anna Dorothea v. MASSOWS bror var dansk seremonimester 1726, konf.råd 1733 og geheimeråd 1746, Christian Albrecht v. Massow til Lasbeck (+ 1752) (se https://www.geni.com/people/Christian-Albrecht-von-Massau-til-godset-Lasbek-i-Holsten/6000000032690468635 ), som i 1724 i Kbh. ble gift med Marsilia v. Grabow, kammerfrøken hos dronning A. S. Reventlow! Interessant er det også (jfr. NB E5!), at Anna Cath. BARTELS datter av 1. ekteskap, Frederika Amalia Freiin Pincier v. Königstein ble gift i 1. gang i 1713 med Gottfried v. Wedderkop til Moisling (1693-1741), kurhannoveransk geheimeråd og overhoffmester, og 2. gang med Johan Adolf Roepsdorph adlet von Roepsdorff (1674-1735): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Roepsdorff_nr_1498; se dessuten https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85267&tree=2!! Friherreinnens søster, Hedvig Sofia Freiin Pincier v. Königstein (1696-), ble gift med sin svoger (!), Fr. Chr. v. Wedderkop (1696-1756), som sin eldre bror en sønn av Magnus WEDDERKOP (naturalisert v. Wedderkop) (1637 Husum-1721 Hamburg) og (~ 1683) Margareta Elisabet Pincier (1661-1731), søster av Johan Ludwig Freiherr Pincier v. Königstein!! (Se forøvrig om et visst i 1610 inngått ekteskap v. Weyhe/v. Wietersheim under NB E10 her nedenfor!)
#NB E4: Michael LANGEMACH (mor: Anna Cornap) var en halvbror av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling!), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine FOLCKERSAHM (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift i hjemmet i Kbh. etter kgl. bevilling av 19. des. 1663 med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.), vollmester i Kbh. etc.: se genealogi «Scheel (Scheele)»; se også – kanskje først og fremst – litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Decken:1865, det 4. NB, som bl.a. belyser familieforholdene til kurfyrstelig råd, professor Balthasar Caspar Wessling – eller Caspar Balthasar WESSLINGS hustru (~ 1602), Kunigunde Thomingius (1568 Leipzig-)!! Se også det neste NB E5:
#NB E5: Catharina Folckersahm født LANGEMACHS helsøster, Anna Langemach (+ 1671), ble i 1646 gift med Mat(t)hias Burchardi (1619 Kiel-78), sogneprest (hauptpastor) ved St. Nic. k. i Kiel, hvis datter Ursula BURCHARDI ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), sogneprest til St. Nic. kirke i Kiel (~ 1668 Ida Langemaack: se følgende stamtavle ved Jens Kirchhoff under V. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/12/langemake_sf.pdf!) (<<NEI: Notat av 9. juli 2021: Oppdaget idag at denne lenke nå er død! Men den er blitt erstattet av følgende lenke: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf. Se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB>>) og en bror av ovennevnte (i NB E3) Magnus Wedderkop (~ M. E. Pincier): se https://www.geni.com/people/Gabriel-Wedderkopp/6000000026227696099!
#NB E6: Den under NB E3 omtalte Dorothea Carstens (ca. 1570 Slesvig sogn-ca. 1607 sst.) (~ Berend Münden d.y. i dennes 3. ekteskap) var en datter av Carsten Andersen (ca. 1525 Tønder-78 sst.), som var en sønnesønn av Andreas Mommesen v. Andersen (1484 Tønder-etter 1539) og Margaret NN, som ble gift 2. gang med Momme v. Andersen (1484 Tønder-1546) (se https://www.geni.com/people/Momme-von-Andersen/4342639248160041302), hvis bror, Hans v. Andersen (ca. 1530-86 Klixbull), i ekteskap med Mette Magnusdatter Lowsen (ca. 1500 Slesvig-) (<<se inntil videre den «alternative» genealogi, som DAA endelig ser ut til å anerkjenne – sakte men sikkert! – i årboken av 2000-02, s. 608, her: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Ahlefeldt_Rettelser.htm, et problem (vel først tatt opp av K. Gether!), som ligger få generasjoner forut for aktuelle genealogi, og som vil bli behandlet særskilt i NB E7>>) ble far til Magnus v. Andersen (ca. 1530-86 Klixbüll), som ble gift med Mette Benedictsdatter Pogwisch (ca. 1540-1600), hvis sønn, Benedict v. Andersen til Klægsbøl (+ etter 1609), ble gift med Anne Bendixdatter Rosenkrantz, hvis søster, Dorothea Rosenkrantz (+ etter 1608), ble gift med Christen Nielsen Munk til Ørnhoved (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18518&tree=2), hvis datter, Anne Christensdatter Munk (Lange) (+ før 1626), ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (levde 1640, men var død 7. juni samme år), som 2. gang ble gift før 6. oktober 1626 med Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT (+ før 1641), hvis moster, Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt (+ 1630), ble gift med viseadmiral Peder Galt, som ble halshugget 31. august 1644 i København: se genealogi «Rosenkrantz» i selve stamtavlen under Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (ca. 1555-før 31. mars1615) (<<hvis sønnedatter Birgitte Axelsdatter Galt [+ 1630 i Horsens] ble gift med Niels Harbou [~ 2° Karen Hansdatter Urne til Tiselholt, som i et første ekteskap med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig {levde20. nov. 1631, men var + 30. mars 1632} var blitt mor til Margrethe Isaksdatter Maaneskiold, som ca. 1637 ble gift med Christen Harbou til Østergaard og Holris, hvis 2. hustru, Margrethe Vincentsdatter Steensen, var en søster av Birgitte Marie Steensen, som før 1671 ble gift med Niels Mund [1644-1723], hvis datter Edel Urne Mund ble gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard [<<se genealogi «Scheel (Scheele)» under Margrethe Elisabet Scheel {1705-1741 el.42} {~ 1733 Ul. Ch. Piper 1744 adlet Løwencron}; se også genealogi «Burenius» på den første nettsiden, selve stamtavlen under Agnes Guhl {1600-45}, hvor utdypende STORGAARD-genealogi finnes!>>], og som selv, etter B.M. STEENSENS død i 1694, ble gift 2. gang i 1695 med Dorothea v. Rantzau [1673-1744], datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgaard og Helle Jørgensdatter Urne!!>>) og se her nedenfor under INNLEDNING, det 4. NB!! Se også litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» under Olesen:1978, da nemlig Hans Scheel fikk tilskjøtet 2 gårder i Røjle den 13. mars av Peder Pedersen Harbou og hustru Anne Pedersdatter Bille, hvis mor, Kirsten Albertsdatter Skeel, var en søster av Karen Skeel, som ble gift med Bendix v. Rantzau, hvis søster, Mette Bendixdatter v. Rantzau (ca. 1586 Quarnbeck, Schleswig-Holstein-1626 Haderslev), ble gift med Axel Gjordsen Galt til Tyrrestrup og Palsgård mm. (ca. 1578 Palsgård-1614), hvis mor var Regitze Folmersdatter Rosenkrantz; – og Peder HARBOU var en sønn av Peder Nielsen Harbou og Maren Nielsdatter MUND av Serridslevgaard (mor: Ingeborg Prosdatter Hørby): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31401&tree=2! Og særdeles interessant i denne månelyse sammenheng er, at Isak Pedersen MÅNESKIOLDS herkomst er blitt mørkelagt av Danmarks Adels Aarbog, som i tavlen «Maaneskiold» av 1903 har oppført Isak som sønn av Peder Knudsen MÅNESKIOLD til Odsnæs og Agervig (<<hvis bror: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold – hvor også lenke til DAA’s stamtavle>>), som i 1565 ble utpekt av kongen til å være admiral (og 1. hustru Bodil Lauridsdatter Green [av Sundsby]), men hvis mor IKKE var Anne Pedersdatter «Haar», slik DAA hevder i sin aldri korrigerte stamtavle på dette punkt (og ikke overraskende: Finn Holbek, som heller ikke kjenner noe som helst til den norske RIKSKANSLERS stemor [se her nedenfor snart], følger opp DAA’s feilopplysning [for hvem i all verden var denne «Anne Pedersdatter Haar» helt uten personalia?] på denne sin nettside [besøkt den 14. nov. 2020]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F23604&tree=2) – men Anne Pedersdatter ROMEL (1505 Halland-etter 1532) (se https://www.geni.com/people/Anne-Anne-Pedersdatter-Romel/6000000007980604414!), som også var mor til Sigrid Knudsdatter Måneskiold (slett ikke nevnt i DAA!), som ble gift med Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), hvis datter, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) (gift 2. gang med biskop [superintendent] i Oslo i 1601 Anders Bentsson Dall (Dallin): se NB E9!) ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson, hvis datter, Eline (Ellen) Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike) (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under både Løberg:1989 og Ødegaard:1982!), ble gift med Povel Christensen TRANE (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike), sogneprest til Nes 1611-47 (se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Øvre_Romerike_og_Solør_prosti, hvor han også var personlig kapellan 1642-47; – se også følgende nettside om disse prestehistoriske opplysninger rent generelt: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie>>), rektor ved Katedralskolen i Oslo (<<men IKKE sogneprest til Nes, Hedmark: se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_–_Hedemarken_og_Østerdalen_prosti, hvor dog, interessant nok, Rasmus Christoffersen Hjort var sogneprest 1634-42, etterfulgt av Oluf Jensen Pharo>>), hvis sønn, Samuel Poulsen Trane (1617-77), i ekteskap med Bente Jacobsdatter Hiort (1621 Furnes, Vang, Hedmark-1691 Nes, Romerike, Akershus) ble far til Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang-1712), som ble gift med oberst Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), og til den eldste datteren, Elisabeth Samuelsdatter Trane (1650 Vang-1713 på gården Bang ved Cha.), som ble gift med trelasthandler, skogeier, skipsreder og justisråd etc., Gjord Andersen (1651-1720)!! Særdeles interessant er det også: At Sigrid Knudsdatter MÅNESKIÖLDS bror, Jörgen Knudsen Måneskiold (+ 1595) (hvis mor altså varAnne Pedersdatter Romel), i ekteskap med Bodil Myre ble far til Anne Måneskiold, som ble gift med Michael Davidson Sinclair (ca. 1585-1611 Kalmar) (se https://www.geni.com/people/Michael-Sinclair/6000000023520709253) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat), hvis datter Boels Rutill(i)a Sinclair ble gift med Carsten v. Bassen (ca. 1590-), hvis sønn, Erasmus Casimir v. Bassen til Tandrup og Kovstrup (ca. 1667-96) (se https://www.geni.com/people/Erasmus-Casimir-von-Bassen-til-Tandrup-og-Kovstrup/6000000003261658710), oberst, ble gift med Elisabeth Sophie Rantzau til Tandrup (1663-1726) (~ 2° Hans Eiffler [+ 1624 Ulfborg, Ringkøbing] fra Altona, brigader, amtmann over Lundennæs og Bøvling amter!), datter av Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Kovstrup og Helle Jørgensdatter URNE til Kovstrup!! Og nettopp hér, på dette velegnede sted, kan tilføyes: At Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og Gribsgård i Emmerlev sogn (+ etter 1566) og Anne Carstensdatter Grib (+ etter 1604) også hadde datteren Mette Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift med Mikkel Vognsen av Stenumgaard (+ før 1610), som 1609 førte klage over den året etter for sine bedragerier henrettede Christoffer Rosenkrantz (Mettes bror), sønn av Jakob VOGNSEN av Stenumgaard (+ etter 1633), til Kongensgaard (1606) (<<solgt 1633 til Hans Caspar v. Riebnitz – ifølge Finn Holbek her på denne nettside besøkt den 31. okt. 2020: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50690&tree=2 [skal dog være v. Reibnitz: se http://runeberg.org/trap/3-5/0511.html; og se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/baekmark {skjønt på denne siden skriver Holbek navnet REIBNITZ riktig: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35360&tree=2}; denne krigsherre Hans {Johann} Caspar v. REIBNITZ (se http://www.k-h-andresen.dk/slaegt/slaegt_niveau2/slaegt_niveau3/slaegt_niveau4/slaegt_niveau5/slaegt_niveau6/slaegt_niveau7/kirsten_brahe.html) ble altså gift i 1630 med Birgitte Axelsdatter Brahe, enke etter Niels Sehested til Bækmark og søster av Karen Axelsdatter Brahe, som i 1618 ble gift med Henning Walkendorff til Brangstrup {~ 2° Anne Barnekow; ~ 3° Margrethe Blome}, hvis sønn av dette 1. ekteskap, Axel Walkendorff til Tiselholt {1616-1715} {~ 2° Helvig Sophie Skinkel}, ble gift den 3. juli 1650 i Køge med Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager: se her ovenfor i dette FORORDS hovedtekst samt genealogi «Scheel (Scheele)» og jevnfør Hans Scheel og Else Hartmanns nesten samtidige bryllup på samme sted langt unna begge ektepars faste bosted på Fyn {!!}; – og bemerk forøvrig, at Mette ROSENKRANTZ’ søster, Anne Bendixdatter Rosenkrantz, var gift med Benedict v. Andersen til Klægsbøl, som 1609 solgte KLÆGSBØLtil statholder Gert Rantzau!]>>), og Else Mogensdatter Krag (etter 1572-etter 1636) (mor: Else Stampe Mogensdatter til Kjellingbjerg i Skodborg herred), hvis bror, Mogens Krag til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris (1544-1622) (~ 2° Ingeborg Kaas [Sparre]), ble gift 1. gang med Sophie Nielsdatter Juel, hvis sønn, Niels Krag til Ager(s)krog, Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel, 1596 kansellisekr. og 1603 øverste sekretær, diplomat og 1607 erkedegn i Roskilde, 1612 lensmann på Arnsborg på Øsel etc. (1574-1650) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6933&tree=2), i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner): se genealogi «Krag»!! (Forøvrig var ovennevnte Jacob JENSEN VOGNSENS mor, Anne Hvas, en søster av Gertrud Hvas, som ble gift med Erik Hvas («Hvas af Skjørtholt), hvis sønn, Gunde Hvas (se her s. 379f: https://dis-danmark.dk/bibliotek/920000.pdf!), i 1612 sto i kurfyrsten av Sachsens tjeneste samt i 1626 ble gift med Catharina von Schønberg (Schönberg), hvis datter, Anna Gertraud v. Wass (Hvas), som, før hun giftet seg med sakseren Hans Heinrich von Nostitz (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nostitz_(Adelsgeschlecht)), var hoffdame «im Frauenzimmer» hos hertuginne Magdalene Sibylle, kurfyrst Johan Georg II’s gemalinne: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_II_av_Sachsen! Denne kurfyrstes far, kurfyrst Johann Georg I av Sachsen (1585 Dresden-1656 sst.), var en fetter av Magdalene Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-68 Altenburg) (~ 2. gang i 1652 med Friedrich Wilhelm II hertug av Sachsen-Altenburg), som ble gift 1. gang i 1634 i København (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Det_store_bilager) med kong Christian IV’s eldste sønn, prins Christian av Danmark (1603-47), i Danmarks mest påkostede bryllup noensinne! Og fru Else VOGNSEN født KRAGS søster, Christence Krag, som levde i 1648, men var + 1657, ble gift med Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgaard (+ 1607), hvis datter, Anne Fastisdatter Staverskov (Glambek), i ekteskap med Christoffer Hvass ble mor til den Jens Hvass, som drepte Bernt Gamelin i duell i 1657, og for hvem Hans Scheel og Joachim Ernst Baltzarn på Valdemars slott skrev et forklarende brev til kongen: se genealogiene «Krag», «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)» for mere nøyaktige opplysninger om dette! – Se dessuten mere om slekten Esich i litteraturlisten til artikkelen om «Christian Kruse» under Hintze:1929, det 3. NB!! Se endelig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen under Anton Wilhelm Scheel (1763-1810) (mor: C. C. Brügmann), det 5. (og 1.) NB, da nemlig Sigrid MÅNESKIOLD var Peder Herlogson KALIPS/HUDFATS 2. hustru; – 1. gang hadde han vært gift med Gyrid Olafsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544), hvis sønn, Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes i Østfold) (se https://www.geni.com/people/Kansler-Oluf-Kalips/6000000007980337229), adlet 1550 (væpner), Norges rikes kansler 1565-68, som under Den nordiske syvårskrig 1563-70 hadde flere oppdrag innenfor sjøforsvaret av Danmark-Norge, ble gift 1. gang med Birgitte Iversdatter Jernskjegg/Baden (1536 Hedmark-66) (se https://www.geni.com/people/Birgitte-Jernskjegg/6000000007980332976), hvis brordatter Mette Pedersdatter (Jernskjegg/Baden) ble gift med Niels Pedersen Lem! (Nyttig informasjon om slekten Måneskiöld finnes forøvrig på denne svenske nettsiden: http://www.tjsf.org/slakter/kpm2.htm!) Helt til slutt: Det er en viktig person tilknyttet jegermester Hans SCHEELS liv i Odense som dukker opp i nærværende slektssammenheng, nemlig hans overordnede, overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn), hvis mor, (fete typer ved A.S.:) «Catharine Blücher, flygtede med sine to små børn, Otto Friedrich (død ung) og Vincents Joachim (født 22. december 1632), til Rostock og derfra omkring 1638 til Danmark, da krig og hungersnød næsten lagde hendes fædreland øde. En ungdomsven af hendes ægtefælle, Peder Brockenhuus til Nordskov i Fyn, tog sig kærligt af de flygtende, og da Vincents var blevet voksen, forestillede han ham for Frederik III, der syntes godt om ynglingen og 1649 lod ham rejse til Dresden for ved det sachsiske hof at lægge sig efter jagtvæsenet, for hvilket han røbede særlig tilbøjelighed»! Denne Peder BROCKENHUUS (først og fremst) til Broholm (<<se https://www.geni.com/people/Peder-Brockenhuus-til-Broholm/6000000039732710310; se også denne gamle versjon av en lokalhistoriewiki.no-artikkel før administrator «Kallrustad» fjernet så mye av min «unorske» tekst, at han i samme slengen gjorde Corfitz Ulfeldt om til en sønn av Henning Walkendorff osv. [jfr. mine rettelser av idag den 7. juni 2021 til artikkelen denne dag, da jeg også oppdaget alt rotet disse hissige revisjoner hadde etterlatt i den amputerte, nå «norske» artikkel, som om det er mulig å fornorske Historien]: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brockenhuus&oldid=1093408>>), major som falt i 1676 i Den skånske krig, var gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79) (se https://www.geni.com/people/Jytte-Henriksdatter-Gyldenstierne-til-Skovsbo/6000000016498248137), og han var en sønn av Claus Eilersen Brockenhuus (ca. 1576 Søndergaard, Fyn-1646 Skagen gard, Straumøya, Saltstaumen ved Bodø), landsdommer på Fyn og 1628 eier av Nordskov (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nordskov), som nemlig var en sønn av Eiler CLAUSEN BROCKENHUUS og Tale Mouridsdatter Emmiksen og altså en bror av Maren Eilersdatter Brockenhuus (+ 1648), som var gift med Jørgen v. Aschersleben til Jerstrup og NORDSKOV (+ 1625)! Og Claus Eilersen BROCKENHUUS’ hustru (og mor til Peder Brockenhuus «på Nordskov») var Emerentze Pedersdatter Baden (1587 Fritzøehus slott-før 2. nov. 1639), fru LEMS halvsøster, datter av Peder Iversen BADEN til Fritzøe (Fritsø) (1551 Fritzøe, Larvik-1616 sst.) (<<se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1899 (!); se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gregersen:1990, det 2. NB i kommentarene til denne bok om Ellen MARSVIN, hvor dennes søster Helvig Jørgensdatter Marsvin og ektemann Gude Galde til Thom omtales, for denne Gude GALDE [GALLE] var en sønnesønn av Sven Galde til Thom, Karen Olufsdatter Baden født GALDES éneste bror!>>), lensmann over Brunla og Nummedalen samt eier av Fritsø, og dennes hustru Margrethe Joachimsdatter Breide (1563 Vargaard, Hejls, Kolding-1617 Stange, Hedmark), datter av Joachim Hanssøn BREIDE til Vargaard og Emerence Clausdatter Emmiksen (ca. 1535 Haderslev-67 Vejle), datter av Claus Eriksen EMMIKSEN (ca. 1500 Tyrstrup, Vejle-1541) (mor: Barbara Volfsdatter v. der Wisch [ca. 1459 Rundtoft, Flensburg-ca. 1492]) og Karen Wulfsdatter Holck av Melsgård (ca. 1510-), som ble gift 2. gang med Hans Jørgensen Blome (ca. 1526-65), sønn av J. B. til Schönhorst (før 1470-etter 1534 Itzehoe), som 1498-1509 var amtmann i Haderslev (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Blome-til-Schönhorst/6000000043130277342 ), og som også var far til Jørgen Jørgensen Blome, amtmann i Haderslev, hvis sønn, Jørgen Blome (etter ca. 1541-etter 1615 Sverige), medeier av Melsgård, var gift med Magdalena Høcken; og hvis datter, Dorothea Jørgensdatter Blome (ca. 1540-før 1583 Schleswig-Holstein), var gift med Jørgen Mød til VANDLINGGAARD: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 1. og 3. NB ytterligere merket «DAA HØCKEN»!! – I FORORD her ovenfor, selve teksten, viser jeg til denne nærværende note E6 samt bl.a. til disse to nettsteder: «se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Brodersson_(tjurhuvud) – óg all informasjon på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Cecilia-Abrahamsdotter-Bonde-Baad-av-Halland/6000000024986069279». Altså: Cecilie Abrahamsdotter BAAD (ca. 1407-) var en halvsøster av Birgitta Abrahamsdotter, som i sitt ekteskap med Ture Stensson (Bielke) til Kråkerum (+ 1425) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ture_Stensson_(Bielke)) ble mor til Birgitta Turesdotter Soop (Bielke) (+ 1436 Stockholm), som ble gift med kong Karl I (VIII) av Sverige: se https://nbl.snl.no/Karl_1_Knutsson_Bonde! Og samme Cecilie Abrahamsdotter (ca. 1407-) ble i ekteskap med Steffen Pedersen Romel mor til Peder Steffensen Romel (Tjurhufvud) (ca. 1430 Halland-1555 sst.), som i ekteskap med Kirsten Björnsdotter Krumme (ca. 1490-etter 1515 Fyllinge, Snöstorp, Halland) (~ 2° Jacob Svenske [+ 1534], landsdommer), ble far til Anne Pedersdatter Romel (ikke «Haar»!) (1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), som altså ble gift med Knud Jude Måneskiöld! Og ovennevnte Ture SVENSSON (BIELKE) ble i sitt 2. ekteskap med Marg. Eriksdatter Krummedige far til Ture Turesson (Bielke), som ble gift med Ingerid Körning, hvis datter Brita (Birg.) Turesdotter (Bielke) ble gift med admiral Arvid Birgersson Trolle til Bergkvara (1435 Bergkvara-1505) (~ 1. gang med Katharina Johansdotter Gädda og 2. gang i 1466 med Beata Ivarsdatter Thott [~ 1. gang med Truid Pedersen Galen, riksråd]), datter av Iver Axelsen (Thott) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Axelsen_Thott!) og 1. hustru Margrethe Pavelsdatter Laxmand og mor til Margrethe Arvidsdatter Trolle, som i ekteskap med Jens Holgersen Ulfstand (ca. 1450 Glimminge-1523 Högsby, Kalmar), lensmann, ridder og riksråd, dansk riksadmiral (også gift med Holmger Brahe: se ) ble mor til Lisbet Jensdatter Ulfstand, som i 1524 ble gift med Claus Bille, 1528 norsk og dansk riksråd, hvis datter Sidsel Bille ble gift med Just Høeg (~ 1° Mette Gøye), hvis sønn, Stygge Høeg, ble gift med Anne Ulfstand, hvis datter Jytte Høeg ble gift med Arent v. der Kuhla: se genealogi «Krag»!! Dessuten var ovennevnte Marg. Krummedige (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21381&tree=2) i sitt 2. ekteskap med Christiern Nilsson (Vasa) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Kristiernsson_(Vasa)) (~ 1. gang med Marg. Johannsdatter Moltke) mor til Birgitta Christiernsdotter (Vasa) (<<~ 1. gang med Erik Turesson [Bielke] [se tabell 16 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bielke_af_Åkerö_nr_8], en bror av kong Karls hustru Birgitta Turesdotter, og hvis datter, Christine Bonde, i ekteskap med Erik Eriksen Gyldenstierne (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Eriksson_(Gyllenstierna)_den_äldre), riksråd, ble stammor for de svenske friherrene Gyllenstierna!>>), som ble gift med Claus Rønnow, riksråd og marsk (<<gift 3 ganger: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Rønnow; se også https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/787>>), hvis datter Marg. Rønnow ble gift med Steen Basse Bille (~ 1° Ellen Krognos), riksråd, hvis sønn var ovennevnte riksråd Claus Bille, som ble gift med ovennevnte Lisbet Jensdatter Ulfstand! Som ikke bare hadde datteren Sidsel Bille (<<hvis sønnedatter Jytte Styggesdatter Høeg ~ Arent v. der Kuhla; og hvis sønnesønn [og Jyttes bror] Just Høeg Banner, rikskansler, var far til Just Justesen Høeg [1640 Sorø-1694 Cha.], som var visekansler i Norge under U.F. Gyldenløve fra 1682 til sin død: se lenke til artikkel om ham på slutten av denne stamtavle hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Høeg_(adelsslekt)>>), men også sønnen Steen Bille til Vandås (1526-86) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Steen_Clausen_Bille), 1560 skipssjef (som støttet sin søstersønn, astronomen Tyge Brahe!), som i 1557 ble gift på Fobislet med Kirsten Andersdatter Lindenov til Sellerup (+ 1596), hvis sønnedatter, Lisbet Clausdatter Bille av Rosendal (mor: Ingeborg Nielsdatter Parsberg: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31189&tree=2), ble gift i 1624 med Hans Barnekow (~ 1630 Else Bülow, hvis brorsønn, Jacob v. Bülow til Aker, ble gift med Anna Cath. Trane, Giord ANDERSENS svigerinne)!! Og Ingeborg PARSBERGS søsterdatter, Susanne Jensdatter Sparre, ble mor til Vincens Joachim v. HAHNS svigermor: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17832&tree=2!!
#NB E7: Som nevnt i foregående NB, har DAA:2002-03 under Rettelser lansert en såkalt alternativ genealogi. Finn Holbek har innarbeidet denne nye genealogi i sine oversiktlige nettsider: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38814&tree=2! Allerede Knud Gether drøfter samme genealogi (se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gether:1986/87 – også oppført [av gode grunner!] her nedenfor snart i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») i det første bindet av sitt rikholdige verk «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», s. 76f. Kort oppsummerende kan det her særlig nevnes, at sølvsmed (evt. også gullsmed) Hans Smyt i Lübecks enke, Wolbrich NN, var mor til Benedict v. Ahlefeldt til Ophusum, som 1531 ennå var mindreårig ved sin verge borgermester i Kiel, Paul Harges død. Denne borgermester Pawell HARGEN ble 1. gang gift før 1509 med Anneke Köler (hvis datter Tale Hargens ble gift med mag. Conrad Wulf, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60: se den genealogiske oversikt «Schele i Kiel»); og ca. 1520 ble han gift 2. gang med Elssebe Vysckers, som var en datter av Laurens Vysck (Visch, Fisk), rådmann i Kiel 1490, 1495, og Tale(ke) NN: se Gether:1986/87, 1. bd., s. 314, tavle VI! Rådmann i Kiel 1505 Pawell Hargen (Harge,Harjen, Harghen) (ant. født i Kiel og død mellom 1532 og 37) var også 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» samt kemner (1508), før han ble borgermester 1516/32, og hans hustrus søster, Leneke (Magdalene) Visch, var gift med Jachim Wittorp (+ 1519), vogt i Neumünster, hvis SØNN Jasper Wittorp til Broensdorph (+ ca. 1560) i ekteskap med Anne Povlsdatter v. Ucken (mor: Magdalene v. Andersen av KLÆGSBØL, datter av Hans v. ANDERSEN og Mette Magnusdatter Lowsen [Lausen]!), ble far til Hans Wittorp til Projenstorf (ikke + «senest 1599», men + 1624), som ble gift i 1587 med Anna Huitfeldt til Engestofte (datter av Peder HUITFELDT til Engestofte, rikskansler i Norge, og Anne Urne til Engestofte, hvor hun ble født ca. 1530), hvis datter, Barbara Wittrup (som denne Wittorp gjerne benevnes, i hvert fall i litteraturen) (1591-1653), ble gift i 1614 på Roskildegård med Christen Friis (1581-1639), kansler (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christen_Friis). (<<Nå hevder dog andre uriktig, at Jasper WITTORP var en sønn av Ditlev Vittorp «til Broensdorph» og Gertrud Bars[e]bek: se https://www.geni.com/people/Jasper-Wittorp-til-Broensdorph/6000000014824339430; og Finn Holbek påstår, at Jasper WITTORP var en sønn av Jachim [!] Wittorp og Anna Hansdatter Pogwisch [!]: se denne nettside [besøkt den 2. nov. 2020]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17295&tree=2; – men det er mitt inntrykk, at begge disse eksemplene er mislykkede forsøk på å tolke eller forstå Danmarks Adels Aarbogs feilaktige – ja, svært rotete – stamtavle av 1939 [ved den ofte dyktige L. Bobé, skjønt ikke i dette hans denne gang svært dårlige arbeid], hvor fx. «Rådmand Scheel i Kiel» sies å ha vært gift med Anna Wittorp [dog en forståelig slutning på grunnlag av nedennevnte svogerskap] og hvor «Magdalene Visk, Borgerdatter fra Kiel, hvis Forfædre havde eiet Proienstorf», sies å ha vært gift med «Hans [sic!] (Johan) [stadig: sic] [Wittorp], var 1518 Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner». Her kan det forøvrig bemerkes, at i virkelighetens verden eller ifølge dokumentene synes nok egentlig Magdalena Visk å ha vært gift med Jachim [Joachim] Wittorp, hvis bror Ditlev Wittorp var gift med Gertrud Barsebek, ugift 1465, da Eggert Frille opplot henne et brev på en gård i Nørrebroby, datter av Gotskalk BARSEBEK av Glasow, høvedsmann på Gurre, Christian I’s kammermester, og Elsebe Hartvigsdatter, som levde 1497 og hvis våpen var et kors [!], og som også var mor til Rigborg Barsebek, som var gift med Otte Tegenhuse, fra hvem Arent von der KUHLAS hustru Anne Vind nedstammet!>>) Vel: en nærmere drøftelse av denne PROBLEMATISKE GENEALOGI (<<i årenes løp helt uten rettelser av betydning [se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Wittorp_Rettelser.htm] og – antagelig – på et sviktende grunnlag av manglende innsikt i den tyske litteratur om slekten, og da tenkes det ikke bare på den snart omtalte og viktige Hennings’ avhandling, men også på denne tidlige artikkelen av 1891, Jens Erichsen: «Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer»: https://archive.org/details/bub_gb_y4UtAAAAYAAJ/page/n187/mode/2up>>) følger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967 – som nemlig = Hans Harald Hennings: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster» i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Volum 92, 1967, s. 39-106 (og endatil med en lang fortsettelse)! – Har jeg under utarbeidelse av den første nettsiden vært temmelig overbevist om, at slekten Scheel (Scheele) nedstammer fra slekten Schele i Hamburg via Femern, er jeg under arbeidet med denne andre nettsiden blitt stadig mer overbevist om, at den søkte genealogi snarere er å finne med utgangspunkt i slektsgrenen «Schele i Kiel»! Se nemlig mere om hvorfor/hvordan i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 1. NB, det 4.-8. NB – og ikke minst det 9. NB!! – Denne ovennevnte Jachim Wittorp (~ Leneke Visch) var en svoger av Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, en sønn av borgermester i Kiel Hans (Johan[nes]) SCHELE (+ 1460), 1444 rådsherre, og Gheze Cordes, søster av den i Danmarks historie så kjente domherre (1438) og archidiakon (1445) ved domkapittelet i Schleswig (Slesvig) Cord Cordes (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes); og se også https://adw-goe.de/en/digital-library/hoefe-und-residenzen-im-spaetmittelalterlichen-reich/gsn/rf15_I_121220-994/ -og da med dette in mente, at søskenparet CORDES’ foreldre var Johann Cordes, rådmann i Kiel, og NN Wulf, en søster av biskop Claus [Nicolaus] Wulf [ca. 1395 {før 1396}-1481]: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Claus_Wulf>>) samt enke etter Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel! – I korthet kan to observasjoner trekkes frem som særlig megetsigende: A): Benedict v. Ahlefeldt, inntil 2002/03 bare anerkjent i DAA som en uanselig, ugift person, fremstår nå «alternativt» som gift med Wolberich NN, kanskje en slektning av borgermester i Kiel, Paul Harge, som i hvert fall var hans verge, og hvis svigerinne, Anna Visch (hans hustru Elssebe Vysckers’ søster), høyst sannsynlig var identisk med «fru» Anne Schele! Denne fru Anne Schele var gift med rådmann i Kiel Hans Schele d.y. – og SLIK ble Joachim Wittorp hans svoger, da også han var gift med en søster av Pawell Hargen, nemlig Leneke Visch! Og denne Benedict v. Ahlefeldt tilhører en søskenflokk på 3 sønner og 2 døtre, hvorav Godske v. Ahlefeldt til Saxtorp og Stubbe (o. 1480-1545) står oppført i Danmarks Adels Aarbog (s. 599f) som eldste barn: se like gjerne hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I500&tree=2. Han (fete typer ved A.S.:) «besøgte 1489-90 klosterskolen i Preetz, var 1497 page, senere hofsinde hos hertug Frederik og ledsagede denne 1502 til Stendal, skrives 1504 til Saxtorp, 1507-09 foged i Slesvig stift, var 1508 amtmand i Plön, fik 1509 af hertugen for tro tjeneste overdraget indkomsten af 27 gårde i Svansø, 1510-18 amtmand i Steinburg, var 1520 hertugens råd, opsagde kong Christian II troskab, s. å. amtmand på Nordborg indtil 1542, der med amtet blev pantsat til ham på livstid, blev 1532 bl.a. sammen med Otto Krumpen beskikket til at føre den fangne konge Christian II fra Kbh. til Sønderborg, medforseglede 1553 unionen, ledsagede 1538 kongen til Hamburg, havde 1539 med Johan Rantzau statholderskabet i hertugdømmerne, erhvervede 1539 gård og gods Stubbe med Bystorp (Riseby s.) og Guggelsby (Siseby s.) delte o. 1542 med sine sønner, udstedte 1544 revers til kong Christian III om at ville holde Sønderborg slot til tro hånd, + 1545; gift m. Margarethe [s. 600:] Sehested [altså Sested!] (F.: Benedict Sehested til Kluvensiek og Anna Rantzau).» Denne fru AHLEFELDT født SESTEDS bror var Cai Sested ~ Beke v. Ahlefeldt, søster av Povl v. Ahlefeldt til Oregaard!! Og B): Den ovennevnte Mette Magnusdatter LOWSEN var en datter av Magnus Lausen (Lowsen) (~ 1° NN) og 2. hustru Anne Frese [Friis] av Arlevad (~ 2° Emeke Wonsfleth d.y. fra Hakstedgaard, Vis herred, Flensburg amt: se https://www.geni.com/people/Emeke-Wonsfleth-den-yngre/6000000017866034914). Og i sitt første ekteskap med NN ble Magnus Lausen (Lowsen) far til Marten (Magnussen) Lausen (Lowsen) til det adelige gods Uphusum, som i ekteskap med Catharina Froddens ble far til Mette Martensdatter (+ nov. 1623), som ble gift med Benedict v. Ahlefeldt, hvis datter Mette v. Ahlefeldt ble gift 1. gang med Bendix v. Ahlefeldt (+ 1579 Tønder), amtmann i Tønder, og 2. gang i 1591 med Hans v. der Wisch av Glasau til Bølskovbygaard (ca. 1565-1624)!! Og Catharina FRODDENS’ søster Agneta Froddens ble gift med Karsten Andersen, borgermester i Tønder 1570-78, som i 2. ekteskap med Elsabe NN ble far til Dorothea Anders, som ble gift med Berend Münden den eldre, rådmann i Slesvig 1583, senere borgermester (~ 2° Gesa [Gesche] NN iflg. K. Gether, men skal visstnok være Gesa Hartiens [ca. 1533 Buxtehude-1598 Flensburg]: se https://www.geni.com/people/Gesa-Hartiens/6000000006376467160): se også https://www.geni.com/people/Berend-Münden-d-e/6000000058658599887!! Og videre var Berend Münden d.y. ~ 2° Anna Esig (Esichs), som hadde vært forlovet med Gerdt von Mehrfeldt og ble gift 2. gang med Johannes Schnell (se https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360): se også https://www.geni.com/people/Gertrud-IV-Moller-vom-Baum/6000000074564224253. Denne Gertrud MOLLER var altså gift med Elard Esig, en bror av Anna Esig, og hennes far, Caspar I Moller (vom Baum) (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-Moller-vom-Baum/6000000011249372204), var en halvbror av Agneta Moller (vom Baum), datter av Vincent I MOLLER (vom BAUM) (1488-1554 Hbg.) (en halvbror av Ludolf II Moller [vom Baum] [+ 1509], biskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum) og 1. hustru Catharina vom Rhyne: se her nedenfor i INNLEDNING, det 7. NB! Og denne Agneta MOLLER (vom BAUM) var gift med Heino Schele, sønn av senator i Hamburg Hermann Schele (~ 2° Elisabeth Oldehorst) og 1. hustru Margarethe Westeden: se https://www.geni.com/people/Heino-Schele/6000000090659038996! – Se endelig dette utklipp (med håndskrevet tilføyelse ved A.S.) fra Gethers bok, det 1. bind, s. 290: 
#NB E8: I forbindelse med ovenstående lenke «Heino Schele» (og de tilknyttede nettsider) i NB E7 avslutningsvis (like over utklippet) har et problem jeg har slitt med i over 30 år blitt oppklart: Myntmester i Hamburg Martin Oldehorst (+ 1527) var gift 2 ganger! Med Armgard Helmers fikk han datteren Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566) (~ 1° Margarethe Westeden), og – som jeg dog hele tiden har antatt – bekrefter disse aktuelle nettsider, at Elisabeths søster (helsøster!) var Gesa (Martinstochter) Oldehorst (+ etter ca. 1568), som ble gift med Hermanns bror, Joachim Schele! Men helt nytt for meg er myntmesterens ekteskap med Ingeborg Actorp – og at hun er moren til Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Martin-Oldehorst/6000000084319201167), som ble gift 3 ganger, nemlig med Gertrud Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN (+ 1538) (mor: Margarethe Nigendorp) og Margaretha v. Spreckelsen (ca. 1585 Hamburg-1522 sst.); med Catharine Nigel; og med Anna Matt(h)iessen (+ ca. 1560), datter av Thomas MATT(H)IESSEN (ca. 1460-) og Anna Moller, datter av Hans MOLLER (ADLERKLAU!) (se s. 20 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf) og Catharina vom Rade (datter av Wilhelm [Wilken] vam RADE og Hilke Vorrad: jfr. «Schele til Herrenhausen»)! Denne Catharina vom RADE var også mor til Hans Moller, som ble gift med Elisabeth v. Hutlem, datter av Gerd v. HUTLEM ( ~ 2° Anna vam Holte: se nedenfor snart!) og 1. hustru Alke Rodenborg [se s. 14 óg s. 20 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf] og helsøster av Anna v. Hutlem, som ble gift 2. gang i 1545 med Hans (neppe Hinrich!) Kellinghusen: se s. 14, note 30) og 1. gang med Peter Nigel (+ 1540) (mor: Geske Bockholt!), hvis søster Catharina Nigel ~ Albert OLDEHORST! Elis. v. HUTLEMS sønn, Herman Moller (Adlerklau!) (~ 2° Gardrut Hackemann, datter av Clawes HACKEMANN), ble 1. gang gift med Margrete v. Spreckelsen (mor: Adelheid vom Rhyne), hvis brorsønn Peter v. Spreckelsen ble borgermester i Reval samt gift med Elis. Breitholtz (+ 1655)! Og bemerk dessuten, at Anna OLDEHORST født MATTHIESSEN var en søster av Henning Matthiessen (+ 1565 pest), som var gift med Geseke v. Hutlem (ca. 1525-), datter av Gerd v. HUTLEM og Anna vam (von) Holte og mor til Catharina Matthiessen, som ble gift med Hartwig (Hartich) v. Spreckelsen (ca. 1544 Hbg.-), hvis bror, Peter v. Spreckelsen, ble gift med Lucia Schlotmacker, hvis sønn var nettopp Peter v. Spreckelsen, som ble borgermester i Reval og gift med Elisabeth Breitholtz (+ 1655): se under stamtavlen til brødrenes far, Peter v. SPRECKELSEN (ca. 1494 Hamburg-1553 sst.), borgermester i Hamburg, og dennes 4. hustru (av 5!), Adelheid vom Rhyne (de Reno) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister); se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 5. NB!! (<<Se også samme sted det 6. NB, som nemlig omtaler de forskjellige eiere av det fra 1524 adelige gods Wandsbek [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wandsbek], da nemlig dette ble skjenket til den 3 ganger gifte dr. Hinrich Salsborg [Salsborch] [se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Salsborch,_Hinrik] i 1525 [ han var lenge hertugen av Gelderns rådgiver og 1. gang gift med NN fra Geldern; ~ 2° med Anna Bockholt og ~ 3° med Anna v. Mehre, og han var en aktiv motstander av reformasjonen!], hvis enke Anna v. Mehre overtok Wandsbek 1534-57, før hennes nye mann, Hinrich v. Zesterfleth overtok godset fra 1554 til 57, skjønt det i disse årene var strid «um das Gut zwischen den Erben Anne Salsborgs, den Familien von Spreckelsen und von Zeven, sowie Heinrich von Zesterfleth.» Anna v. MEHRES sønn, Hinrich Salsborg, borgermester i Hamburg, var nemlig blitt gift med Adelheid vom Rhyne, som som enke ble borgermester Peter v. Spreckelsens 4. hustru!>>) – Men så kommer det frem på de aktuelle nettsider, at Joachim Schele og Gesa Oldehorst hadde en datter, som ble gift med Hinrich Tamm, hvis datter Susanne Tamm ble gift i 1585 med Paul III Grote. Dette er feilaktige/mangelfulle opplysninger. For datteren het Anna Schele, og Hinrich Tamm, som døde i 1581, ble oberalter i 1569 og var enkemann da han giftet seg med Anna Schele, nemlig etter Margaretha Huge, datter av rådmann Johann HUGE og Cathrine Thomasdatter Matthiessen, hvis søster var nettopp ovennevnte Anna Matthiessen ~ Albert Oldehorst! Og ovennevnte Susanna Grote født Tamm var av dette første ekteskapet med Margaretha Huge! Dette fremgår av en svært interessant bok: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» zusammengestellt von C. Erich Leverkus (Hamburg 1973) (oppført i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Leverkus:1973), Stammfolge Grote på s. 128: «Tamm, Susanna geb. um 1562; + 7. 9. 1590 / Tochter d. Bürgers u. Wandschneiders Hinrich Tamm (1518 – 1581) aus dessen 1. Ehe mit der Ratsherrentochter Margaretha Huge»! Dessuten: Anna SCHELE hadde også en søster, Cath. Schele, som i 1560 ble gift med Hans von Horn (+ 1581): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB – ja, se også det 3. og 4. NB!! Men av særlig interesse her i næværende rekke av NB’er, er denne genealogi: Susanna TAMMS svigerforeldre var Paul II Grote, 1580 borgermester i Hamburg (se https://de.qaz.wiki/wiki/List_of_mayors_of_Hamburg) (~ 1° Cecilia Hügen [+ før ca. 1562], datter av Evert HUGE og Geske v. Spreckelsen [og dermed en søster av rådmann Johann Huge, som ble gift med Cathrine Thomasdatter Matthiessen!]) og 2. hustru (~ 1562) Anna von Voegeden, datter av Nicolaus von VOEGEDEN og Elisabeth Tone, «verw. von Mehre, Witwe des Hans Hanses». Og denne borgermester GROTES bror, David Grote (+ 1582), 1567 Oberalter, var gift med Margaretha Rodenborg, datter av borgermester Johann RODENBORG (+1547) (mor: Elisabeth Knust) og Cecilia Langenbeck (+ ca. 1520) (mor: Cecilia v. Sotrum) samt søster av Hermann Rodenborg (Rodenburg) (1523-90) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Rodenborg/6000000088821280264), hertug Adolph av Schleswig-Holsteins sekretær (<<en viktig opplysning, som dessverre ikke kommer frem i MOLLERS «Dat Slechtbok von 1541» i det med blått skrevne [nye!] parti av Michael Kohlhaas på s. 9, hvor det også angis svært upresise personalia om hans foreldre, borgermester Johan RODENBORG , «* um 1500?, + vor Laetare 1575; Bürgermeister», og Cecilia Langenbek, «* ca. 1510?, + vor Laet. 1581» med henvisning til tre andre steder i denne oppdaterte slektsbok [se lenke her nedenfor snart] samt mulighet for et annet ekteskap [på s. 20: Cillie {altså Cecilia} Langenbek også ~ Hinrick Kellinckhusen], for å gjøre det hele enda mere komplisert: kommer tilbake til dette [og vil da innskrive hér på hvilket sted, men det synes som om Kohlhaas her følger opp ukritisk en feil i den opprinnelige SLECHTBOK, for i hvert fall fremgår det av Buek:1857, s. 31, at den Christoffer Kellinckhusen {Christoph Kellinghusen}, «Oberalter 1558», som på s. 20 i Dat Slechtbok står oppført som bror av Hinrick Kellinnckhusen, ikke var en sønn av Hinrick KELLINCKHUSEN og Anna van Nortem, men av «Johann {!} Kellinghusen, der 1515 als Schaffer der Flandernfahrer vorkommet und seiner Ehefrau Anna, gebornen von Northem»!]>>) og 1577 rådsherre i Hamburg (som i ekteskap [ikke omtalt av Kohlhaas, som forøvrig nevner flere søsken med ektefelle!] med Anna Reineke ble far til Cecilia Rodenborg, som ble gift med Lucas III Beckmann (1546-1614), hvis sønnesønn Lucas V Beckmann ble gift med Cecilia Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) (og [~ 1644] Cecilia Sillem [1633-85]), sønn av Wolder Schele (1579-1649) (og Anna v. Pein), sønn av Martin Schele ([1522?]-80) (mor: Gesa Oldehorst), som var gift med Elisabeth Schacht, datter av Wolder SCHACHT, samt var en bror av Joachim Schele (1527/30 til 1598), 1560 diakon i Petersdorf på Fehmern og sogneprest sst. 1562, så sogneprest 1566 ved St. Mariekirke i Lübeck; og av Anna Schele gift med Hinrich Tamm(e) (+ 1581), 1569 Oberalte, 1578 Präses, som førte våpen: 3 sølvroser i rødt (4 døtre); og av Catharina Schele ([1540?]-66), som ble gift i 1560 med Hans von Horn (+ 1581): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB! Og se https://www.geni.com/people/Lucas-III-Beckmann/6000000028636484365! I Buek:1840 sies det uttrykkelig i kap. 8 (eller snarere om borgermester # 8) på s. 19 om Johann Rodenburg (slik staves hans navn i overskriften, skønt deretter kalles han «Rodenborg»; fete typer ved A.S.): «J o h a n n war 1524 Jurat an St. Petri, wurde 1527 oder 1527 Senator und Ende 1536 Bürgermeister. Im Jahre 1537 wurde er mit dem Secretair, nachherigen Rathsherrn, Magister Hermann Röver, nach Brüssel geschicht, wo er einen waffenstillstand zwischen Dänemark und den Niederlanden zu Stande brachte, die sich endlich 1544 zu Speyer definitiv versöhnten, worauf 1546 auch Christierns II Gefangenschaft erleichtert wurde, nachdem er auf alle seine früheren Kronen Verzicht geleistet hatte. In demselben Jahre giengen Rodenborg und Senator Vincent Moller nach Kopenhagen, wo Bugenhagen den König Christian III. krönte. Dieselben wurden 1538 nach Braunschweig geschickt, wo der König sich dem schmalkaldischen Bunde anschloß, und als dieser auf der Rückreise nach Hamburg kam, ritten ihm die Bürgermeister Rodenburg und Westede mit einem großen Gefolge entgegen. Auf eine förmliche Huldigung konnte und wollte Hamburg sich nicht einlassen, aber es wurde ein gegenseitiger Handschlag ‚zur Annehmung‘ gegeben. / Der Bürgermeister starb im Jahre 1547 [!]. Wilckens giebt einen Ueberblick seiner Geschichte S. 57. Er war verheirathet mit Cecilia, Tochter des Bürgermeisters Hermann Langenbeck, die ihm acht Töchter und drei Söhne gebar. Von diesen war H e r m a n n geboren am 13. October 1523, wurde Secretair des Herzogs Adolf von Schleswig-Holstein, heirathete am 11. September 1558 Anna, Tochter Reineke Reinekens und wurde am 17. Januar 1577 zum Ratsherrn erwählt.» – Og Hermann og Margaretha RODENBORGS søster Anna Rodenborg ble gift med Carsten GRIEB (GRYP), borgermester i KIEL (~ 2° 1575 Anna Schulte [+ 1619]). Og de tre søsken RODENBORGS bror Johann Rodenborg var gift med Lucke Moller (vom Hirsch) (1526-) (~ 1° Hier. v. Bergen!), hvis bror, Johan Moller (vom Hirsch) (1529-99) ~ 1°Anna Oldehorst, datter av Franz OLDEHORST og Catharina (Katharina) Thode (~ 2° i 1547 med Albert Hackmann, borgermester i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Catharina-Godeke-Thode/6000000012123951918); ~ 2° Gesche v. Eitzen – osv.: se Buek:1840 diverse steder og SLECHTBOK s. 6 og 9 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor under Moller:1541, det 2. NB, samt altså (stadig) s. 6 og s. 9f (da Carsten Grib nå nevnes på begynnelsen av s. 10) hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Bemerk dessuten: Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor under NB B3 og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente#), jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach (1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. Eitzens våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger»1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER: se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Eberhard-Moller-vom-Hirsch/6000000090219641134) og 2. hustru (~ 1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Albert-Hackmann/6000000003901821164) og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)!! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!! Se derfor litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB, hvor en del tråder vil bli samlet med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi!!
# NB E9: Den under NB E6 omtalte Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) ble altså i sitt første ekteskap med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-93 Oslo) svigermor til Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike); og annen gang ble hun gift med biskop Anders (Andreas) Bentssøn (Benedictus) Dall (Dallin, Dallinus) (ca. 1550-1607): se https://nbl.snl.no/Anders_Bentssøn_Dall! Denne mann var 1583 sogneprest til Eltang og Vilstrup i Brusk herred, Veile amt, Ribe stift og 1586 i Kolding (!), også i Brusk herred, så sogneprest i Helligåndskirken i Kbh. o. 1590 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Helligåndskirken_i_København) og ble magister 1591 og samme år utnevnt til kong Christian IV’s hoffpredikant: se https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm#AndersDallin. Han var også med på kongens reise i Norge i 1598 og i 1601 ble han viet til superintendent over Oslo og Hamar stift! Og i dette biskoppelige og Traneske (!) miljø synes den følgende genealogi å kunne bekrefte eller underbygge ytterligere denne endelige avklaring av, at Peder Herlogson KALIPS’ datterdatter Eline (Ellen) Svendsdatter virkelig var gift med Povel Christensen Trane, for Anne Pedersdatter KALIPS var en søster av NN Pedersdatter, som i ekteskap med en ukjent Alf ble mor til lagmann i Trondheim 1631-53, Peder Alfsen (1581-1663) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Alfsen_(d._1663), dr. med. og dr. jur., hvis hustru, Anne Jacobsdatter Wolf (ca. 1590 Oslo-1635 Trondheim), var en datter av Jacob Jacobsen WOLF, rektor i Oslo 1584-94, og Anna Jensdatter (1566-1600), datter av Oslobispen Jens Nilssøn (1538 Oslo-) og Magdalena Frantsdatter Berg: se genealogi «Trane» (se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane!); og se om Magdalenas far, Oslobispen Frands Berg her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frants_Berg! Og ikke mindre interessant er det, at Anne WOLFS svigersønn, Nicolaus Povlsen (o. 1615-trolig død 1680 [han har tidligere vært angitt død i 1685]), fikk to sønner: 1) Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete «v. Massow» (ifølge DAA, skjønt navnet var Massin! [Jfr. Mesing etc.!] Som den dyktige personalhistoriker H. W. Harbou skriver i en note 1 på s. 133 i artikkelen «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild»: «Navnet skreves ogsaa Massing og Massinah, men naar Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130 kalder hende v. Massow, er dette sikkert urigtigt.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Harbou:1896 samt s. 133 her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78433); og 2) Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91), som var gift med Barbara Eleonora v. Kalkstein, men som også sto i forhold til Anna Christine v. Hatten (1637-85) (<<gift i 1665 med Friedrich v. Lente til Sarlhausen (1639-77) [mor: Magd. Schönbach!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41140&tree=2; og gift 2. gang med oberstløytnant Johan Daniel de Richelieu (+ 1695): se https://snl.no/Richelieu_-_norsk-dansk_offisersslekt; se også https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79412/114536>>), med hvem han fikk en sønn i 1679. Hun var datter av dr. jur. Heinrich v. HATTEN (ca. 1580 Bad Segeberg-1655 Rendsburg), landkansler i hertugdømmene og adlet i 1635 av keiseren, og ikke 1. hustru (~ 1603/04) Elisabeth Reiche – og heller ikke 2. hustru Margaretha Wasmer (1598-1629), som han giftet seg med i 1615! Ifølge diverse nettsteder peker nemlig én av disse seg ut som moren, da man ikke har vært klar over den 3. hustru, som av kronologiske grunner må ha vært mor til Anna Christine v. Hatten født i 1637! – Finn Holbek mangler ikke bare 3. hustru – men de to første ekteskapene setter han endatil i gal rekkefølge!) Ja, landkansleren var gift 3 ganger – og nemlig 3. gang i 1630 med Catharina Gude (~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe): se her ovenfor i selve FORORD under dobbeltportrettet av Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch og Hans Hansen Osten (et par utsnitt av fotografier av ekteparets epitafium), hvor den riktige rekkefølge og antallet av ekteskapene drøftes!! Med sin 2. hustru, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), fikk landkansleren en datter, Margaretha v. Hatten (1617 Rendsburg-56 Schleswig), som ble gift i 1635 i Itzehoe med Johann Adolph v. Kielman, freiherr v. Kielmansegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.)!! Og A. C. v. HATTENS datter med Fr. v. LENTE, Hedevig Margrethe v. Hatten (1676-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41137&tree=2), ble gift med Friedrich Gerhard v. Stöcken (1669-etter 1725), hvis sønn, oberstløytnant Johan Christian Frederik v. Stöcken (1791-64 Søby, Kobberup), ble gift med Maren Lemming (ca. 1705-89) (mor: Regine Hensky): se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» samt følgende tavle hentet fra Christopher GIESSINGS «Jubel-Lærere» (og se også # 28 hér https://wiberg-net.dk/638-40-Kbh-Nic.htm): 
Margaretha WASMER hadde også en sønn, Bendix v. Hatten (ca. 1623 Rendsburg-85), som i 1673 ble gift med Marie Hansdatter Lilliensciold (+ før 1795) (~ 1657 Iver v. Ahnen til Stedje [+1722], sin slekts siste mann, amtmann i Romsdalen, som 2. gang ble gift i 1705 med Ovidia Gabel [etter 1661-1709] [se https://www.geni.com/people/Ovidia-von-Gabel/6000000025471465323!!] og 3. gang i 1719 med Margrethe Marie Vibe [ca. 1686-1750], datter av Johan VIBE og Marg. Marie Garmann]). Forøvrig hadde Else Pedersdatter (ca. 1625-1708 Kbh.) (<<~ lagmannen i Trondheim Nicolaus Povlsen [Paulsen], «os elskelige Nicolaus Povelssøn, forrige Norges Riges skriver»: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nicolaus_Paulsen>>), to brødre, som gjorde seg kjent: 1) Alf Pedersen kalt Alv Pave (1627-97), trolig sogneprest i Kristiansand stift, som fikk sitt tilnavn da han var så stormektig i egne øyne, og 2) Iver Pedersen Adolph(us) (1620-65), 1648 mag. ved univ. i Kbh., 1651 sogneprest i Fron etter sin formann i embedet og svigerfar, hr. Thor Lauritsen Munks død: se https://nbl.snl.no/Iver_Pederssøn_Adolph!
#NB E10: Den i det foregående NB E9 omtalte Ovidia v. GABEL ble altså i 1709 gift med Iver v. AHNEN, hvis mor, Karine Iversdatter Vind (se https://www.geni.com/people/Karine-Vind/6000000002778829629 ), var en søster av Anne Iversdatter Vind, som ble gift med Arent v. der Kuhla til Løitved: se genealogi «Krag»! Og vel så interessant er det, at Ovidia v. GABELS foreldre var Frederik Wilhelm v. Gabel til Bavelse og Giesegård (!) (<<1640 Bremen-1708 Kbh.) (mor: Irmgard Johannsdatter v. Badenhaupt, hvis halvbror, Johan[n] v. Badenhaupt, var skriver på Koldinghus, så amtsskriver på Bergenhus 1667 samt gift med Lisbeth Andersdatter Dueborg [juli 1647 Kolding-]: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I [!!]>>) og Anna Cathrine Ovesdatter Juul til Bregentved (1655 Stockholm-1707), hvis mor var Kirstine Urne (1628-72), datter av Fr. Knudsen URNE og Karen Hansdatter Arenfeldt! Og denne Irmgard v. BADENHAUPTS ektemann, Christoffer v. Gabel (1617 Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein-73 Kbh.), var en helbror av Margaretha v. Gabel (1628 Glückstadt-83 Skanderborg) (mor: Margrethe Jæger [<<ca. 1596 Glückstadt-1683; men er dette fødested egentlig bevitnet? når fødselsår er angitt med et «ca.»! {se https://www.geni.com/people/Margrethe-Jæger/6000000002117327904}>>]), som ble gift med kaptein, 1679 oberstløytnant Johann v. Weyhe (1615-79 Christianstad) (ikke oppført i Mahrenholtz:1960, hvor det bare gis opplysninger om den danske general Fr. v. WEYHES sønn, Nicolaus Friedrich v. Weyhe [+ 1663], som ble gift med Anna Magdalene v. Freitag, datter av Ulrich v. FREITAG og Margarethe Koch samt ~ 2° Hans Wulff von Gersdorff, arveherre til Hoya!), sønn av Friederich v. WEYHE (1590-) (se https://www.geni.com/people/Friederich-von-Weyhe/6000000002233408080), dansk general, og Anna Maria v. Freytag (1595-), datter av Claus v. FREYTAG (1565-) til Estorf og Dorothea v. Meysenbug (ca. 1570-). Og generalen var en sønn av Johann v. Weyhe zu Hoya (1541–1605), grevelig Hoya’sk amtmann og slottshøvedsmann til Hoya (mor: Magdalene v. Plessen født v. Anholtz (<<født ca. 1500 [?] i Hannover, men prøver å finne ut mere om henne: Ifølge Marenholtz:1960 [se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»], s. 1, var Friedrich von Weyhe [v.Weide, v. Weige] [1491-Hannover 21. des. 1556] gift 1. gang før 1538 med Magdalene Plesse, enke etter Hans Ernst …; og 2. gang med Magdalene Anholtz, datter av Albert. [Fete typer ved A.S. om Fr. v. WEYHE født 1491:] «…ursprünglich kath. Geistlicher (Patronat der Familie von Haus); vor 1534 Inhaber eines geistlichen Lehen; 1539 Bürger in Hannover; Mitglied des Rats; 1542-51 Ratsherr; 1553-56 Bürgermeister von Hannover; seit 1547 Inhaber des Kornzehnten zu Berkhof u. Sprockhof, …» osv. Ifølge Genealogisches Handbuch des Adels 32 (Adel B VI) (1964), bearbeidet av Hans Friedrich Ehrenkrook, s. 418, er det enkelt og greit slik, at Friedrich v. Weyhe (o. 1491 Hannover-21. des. 1556 sst.), 1542-1551 rådsherre og 1553-56 borgermester i Hannover, ble gift 1. gang før 1538 med Magdalena Plesse fra Hannover (~ 1° Hans Ernst [vel etternavn?], borger i Hannover) og 2. gang med Magdalena Anholtz, datter av Albert ANHOLTZ. Og 5 barn oppføres så (4 sønner og en datter Margarete [1550-1616 Jerxheim] ~ Heinrich Phrygius [+ o. 1599], prest i Jerxheim), men som: av uvisst hvilket ekteskap! Men ifølge denne nyere nettside «Magdalena von Plessen also known as ‘Magdalena Anholtz’» ved Private User July 13, 2018 synes det som om Hans Mahrenholtz i 1960 skulle ha gjort om én Magdalene til to forskjellige personer [men kanskje er det omvendt? altså slik, at enten kjenner ikke nettsideforfatteren Marenholtz’ artikkel – eller det er Mahrenholtz, som egentlig har hatt rett hele tiden!? {I stamtavlen «Die Plessen» finnes Magdalene «Plesse» ikke: se Naumann:1971 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»}]: https://www.geni.com/people/Magdalene-von-Plessen/6000000002233506076 .Se inntil videre: http://www.nogn.dk/NyGEN/0002/1511.htm; se også følgende lenke til tysk leksikonartikkel, hvor det fremgår, at morens navn også skrives Magdalene Plesse, hvis sønn [og Johann v. WEYHE til HOYAS yngre bror], Eberhard v. Weyhe zu Böhme [1553-1628}], i ekteskap [~ 1581] med Judith v. Behr [Bar] [ifølge Mahrenholtz en borgerdatter fra Halberstadt] ble svigerfar til Julius Adolf v. Wietersheim [1583 Stadthagen-1622], grevelig schaumburgsk visekansler, så kansler i Bückeburg og dessuten oberst og krigskommissær i Brabant, hvor han falt under slaget ved Fleurus den 29. sept. 1622: som nemlig i 1610 hadde giftet seg med datteren Christine v. Weyhe [+ etter 1643]: se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/weyhe%252C+friedrich+von!!>>), og Judith v. Töbing (1561 Lüneburg-1607 Hoya), datter av Ludolf v. TÖBING, «Sülf- und Barmeister», og Judith Schomaker: se genealogi «Schele i Lüneburg»!! Dessuten var Christine v. WEYHES bror, August v. Weyhe til Böhme 1616-37 (+ før 1644) i ekteskap (~ i Wolfenbüttel i 1644) med Margarethe v. Thal blitt far til Hans Friedrich v. Weyhe til Böhme, 1615/57, som i 1629 ble gift med Catharina v. Hedemann, datter av hertugelig celle’sk, så schleswig-gottorpsk råd og kansler Erich v. HEDEMANN og Catharina Fischer – og altså en søster av Dorothea Hedemann, som ble gift med Anton Brandis (1603 Hildesheim-61), rådsherre i Hildesheim, fra 1655 «Patron»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken»), det 14. NB! Se også genealogi «Burenius», selve stamtavlen, under Anna Buren (Burenius) (1544-1621) ~ Jacob Sass(e) (1536-1608), hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 78) ~ 1563 Anton I von Wietersheim (1539 Stadthagen-1614) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(I.)_von_Wietersheim), som 2. gang ble gift ca. 1580 med Elisabeth Langermann (ca. 1560-etter 1625)! Han døde som greven av Holstein-Schaumburgs kansler og hadde i dette sitt 2. ekteskap 6 sønner og 6 døtre, hvorav datteren Margaretha v. Wietersheim ble gift med Ludwig Pincier (1561-1612) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier, den første lutherske dekan ved domkapittelet i Lübeck; og se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109, en stamtavle, som atter – kjapt – leder oppmerksomheten hen til genealogiene «Krag» [!] og «Scheel (Scheele)» – og til NB E3 her ovenfor!>>), enkemann etter Anna Hintze (+ 1599): se videre i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 3. NB, og Buek:1857 (Margarethe LANGERMANNS aner talte medlemmer av både slektene Wetken og von der Fechte!) Og på grunn av kronologien og det nylagede navn von Wietersheim, synes ovennevnte Julius Adolf v. Wietersheim å måtte ha vært en av disse 6 sønner (eller riktigere: en 7. sønn!), også fordi han ble schaumburgsk visekansler i Bückeburg! (Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stenzer:1880, hvor lenke til en antagelig ikke helt fullstendig – men uansett interessant – stamtavle!) Men se først og fremst genealogi «Krag»: Der finnes det en heraldisk analyse av slektene v. Gabel og v. Horns våpen, og der kommer det bl.a. frem, at Anna v. Horn mest sannsynlig var Waldemar Gabels MOR og ikke én av hans to HUSTRUER (denne tyske Wikipedia-artikkel er altså misvisende på dette punkt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_von_Gabel); altså: «Christoffer og Margreta GABELS foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (<<mor: Anna von HORN, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann von HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° i 1560 med Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim Holthusen, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Amtmänner_von_Ritzebüttel>>), landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans hustru var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager [se https://wiberg-net.dk/1154-56-Taarnby.htm], mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh.» (Se https://mail.winnem.com/siec/njaeger.htm#nicolay_1722.) Og bemerk, hvilket ikke kommer frem i ovenstående GENi-nettside og de dertil hørende, aktuelle sider, at (atter hentet fra genealogi «Krag») «søskenparet JÆGERS fetter var den Johan JÆGER (JÄGER) [se nederst på s. 318 her {= s. 8 av 11 nettsider}: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/download/55541/75535/], slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta GABEL (Margrethe «Garpen») (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan von Weyhe»! Se mere v. WEYHE-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (= «Høcken»), det 11. NB!! Og under Heilskov:1915 (kaptein Johan Weyhe ~ Margareta Gabel: se https://www.geni.com/people/Margaretha-Gabel/6000000002233024057)! Jfr. også omtale av Herman Jæger, fra 1550 arkelimester i København, som førte tilsyn med artillerimaterialet i det nybyggede tøyhus ved slottet, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Colding:1939, s. 194!
Til slutt i dette korte FORORD kan jeg også innrømme, at gikk jeg NÅ tilbake til november 2017, da jeg opprinnelig startet disse nettsidene, ville jeg ha lukket fast alle navn til sider, overskrifter, koder, statistikk osv., på en noe enklere måte, og kalt spissartikkelen «Innledning til Maktens Genealogi», og de to vedleggene «Maktens Genealogi 1» og «Maktens Genealogi 2», skjønt navnevarianten «Skjult genealogi avdekkes/avdekket» også forklarer hva det her egentlig dreier seg om. Nemlig å bringe frem en mest mulig sann forståelse av de historiske hendelser, fx. den bakenforliggende årsakssammenheng m.h.t. hvem som ble tildelt de maktutøvende stillinger i enevoldsregjeringen fra 1660/61 av, på tross av at visse mennesker har gjort – og stadig gjør – sitt ytterste for å skjule slike avgjørende og historisk sett betydningsfulle genealogiske sammenhenger (for den fulle forståelse av disse – som om den sanne forståelse – var «privat»): Jfr. den Moltke-Brügmann’ske våpenanalyse i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Aachen:1973 her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/!
# INNLEDNING # (innledende bemerkninger/det 1.-9. NB): Følgende tegn *#* benyttes av og til for å avmerke spesielt viktige personer med henblikk på å granske og i heldigste fall oppklare den hittill ganske så ukjente virksomhet, som Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av sendemann Arne SCHEEL i Berlin: se https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel) utførte høsten 1941 for den norsk-engelske etterretning. (Se særlig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942 og Kroglund:2016 for en rask innføring i hva som foreløpig er kjent om denne – krigshistorisk sett – relativt tidlige etterretningsvirksomhet i Norge.) Videre: Bemerk at (nesten) alle understrekninger i det følgende innebærer en LENKE og ikke et understreket ord. (Visse fødselsdatoer medfører dessuten dette jeg har valgt å kalle telefonnummereffekten, fordi den iPhone jeg gjerne bruker til å skrive nettsidene med, feiltolker visse tallkombinasjoner som et telefonnummer og derfor understreker tallene og automatisk, dessverre, lager en lenke til et fiktivt «telefonnummer»! Ikke alle disse falske lenkene er blitt fjernet ennå; – men her er nesten aldri snakk om understekninger i alminnelig forstand. Og på de stedene, hvor denne beklagelige effekt ikke har latt seg fjerne, eller det fx. har vært ønskelig å beholde den angitte datering eller lignende på den aktuelle måte, har jeg istedenfor benyttet meg av det knep å sette inn det forhåpentligvis lite forstyrrende punktet • i aktuelle tallrekke, så er i hvert fall understrekningen forsvunnet på disse steder!) Her kan det også gjøres oppmerksom på denne lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: https://axelscheel.net/#collection/38543.(Etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre punkter eller prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Og visse feil er blitt funnet på de mange Reimers-oversikter [som nevnt i SkjultGenealogiAvdekket, første del], men da det vil komme reviderte oversikter vinteren 2021, utdypes dette ikke nærmere her.) I forbindelse med oversikten «Rosenberg»: se også https://www.ronlev.dk/index.php/de-gode-historier/52-borgmester-i-odense-jens-madtzen-rosenberg-1616-1682! Se dessuten https://www.geni.com/people/Jens-Rosenberg-Borgmester-i-Odense/6000000005930447652; – følgende maleri av familien Rosenberg (Jens Madtzen [Rosenberg] og Pernille Ottesdatter Langemach med barn) fra epitafium i Vor Frue kirke i Nyborg (<<se s. 1049 og s. 1081 [= nettsidene 215 og 247 av 402 nettsider] hér: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Svendborg_0835-1236.pdf>>) er hentet – med grei tillatelse – fra Claus Rønlevs nettside, skjønt først følger her et mindre omfattende foto av selve maleriet «Epitafium over Jens Madsen fra 1654, Nyborg Vor Frue kirke, 5 February 2009 ved Historiadania» med klarere farger (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Jens_Madsen_1654.jpg#mw-jump-to-license):
#NB 1: På nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, første del (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) står oppført i genealogi «Burenius» i litteraturlisten henvisningen Friis-Petersen:1932 = «Kannik i Ribe Niels Torkilsen Lym og hans efterkommere…». Men denne henvisning finnes også på nærværende nettside (MaktensGenealogi.axelscheel.net) i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre foreligger samlet en del opplysninger om slekten LIIMES genealogi i relasjon til slektene Scheel og Giese, Lerche, Lemming, Vibe (Wibe), Reiminch óg REIMERS, Wildschütz og SPEND m.fl. Så se dér m.h.t. genealogi Liime (altså: her nedenfor).
#NB 2: Etter at de årsgjennomsnittlige besøk passerte 100 000 den 8. februar 2020 (med ca. 2 minutter pr. besøk), fortsetter stadig økningen. Men for å vise den positive utviklingen, kan følgende notater bli stående: En god nyhet for nettsiden(e) axelscheel.net: I juni 2018 startet en kraftig økning av danske besøk, og den 28. august passerte antallet årsgjennomsnittlige besøk 10 000, nemlig til 10 016 besøk, hvorav 3179 var norske og 3166 danske. Dagen etter, f.o.m. den 29. august 2018 har besøkene vært flest i Danmark. – 2. januar 2019 var de årsgjennomsnittlige besøk 18049, hvorav 6368 i Danmark og 4904 i Norge, 1124 i California, 636 i Ohio og 525 i Tyskland, men bare – på 25. plass – 45 i Sverige, hvor altså nettsiden knapt er blitt registrert. – •••#NB: Den 29. august 2021 var de ÅRSGJENNOMSNITTLIGE BESØK steget til ••• 140 006! ••• og DEN ÅRSGJENNOMSNITTLIGE BESØKSTID til 6 min. og 43 sekunder! – Alt i alt later det til, at de årsgjennomsnittlige besøk ennå ikke har stabilisert seg, men egentlig fortsetter å øke (særlig i Danmark) – i likhet med besøkstiden. (Denne var i begynnelsen av juni kommet opp i 6 min. og 59 sek., men så begynte en sterk økning av kinesiske og indiske besøk, som på en måte ødelegger statistikken, for jeg tror ikke disse to landenes store interesse – gjerne noen dager av gangen – er reell. At besøkstiden derved synker, er nå en ting; verre er det om disse to landene bruker maskiner til å besøke nettstedet, ikke lesende mennesker? Ihvertfall, når forholdene er mere «rolige», med Norge og Tyskland på topp – etter Danmark, har jeg glede av å lese dagsstatistikken, som da gjerne viser – ofte! – over 10 minutter pr. besøk. Derfor vet jeg at sidene stadig blir lest. Men tallene for Kina og India tror jeg det er best å ta med en klype salt! Uansett er statistikken sett i sin helhet et godt tegn, som fortelller at genealogiene blir stadig grundigere lest. – Og da september begynte, normaliserte også forholdene seg! Hvorfor årsgjennomsnittet har sunket noe – men besøkstiden samtidig har steget til gamle høyder! Og de nye tallene nå, den 8. oktober 2021, er 6 min. og 58 sek. besøkstid pr. besøk på nettsiden(e) fordelt på 138 527 årsgjennomsnittlige besøk med Danmark på topp med 33 986; Norge 12 232 (ned fra 24806 den 20. okt. 2020 [!], men betenk da samtidig den kraftig økning i besøkstid); Kina 10 196; India 7352 (også «kunstig» økning?); Tyskland 5976; US (div. av de mindre stater) 5117; Frankrike 4489 (på 7. plass); så på 12. plass Storbritannia med 1894 årsgjennnomsnittlige besøk, hvert av disse altså på 6 min. og 58 sek. Helt nede på 43. plass ligger Sverige med 513 slike besøk.
#NB 3: Slektene Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og ARENT KRAG ), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall behandles under nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net, som også – i likhet med nærværende nettside – er å finne som vedlegg på den innledende nettside galleriluscus.axelscheel.net, som først og fremst handler om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve. – På den tidligere hovedsiden (som nå bare fungerer som en slags «oppbevaringsboks») axelscheel.net finnes dessuten akvareller, portretter, dokumenter og genealogiske oversikter mm. 
I løpet av 2020 vil det bli ryddet opp på denne hovedside, nemlig i tråd med One.com’s overgang til One Photo, og det vil bli lagt ut – etter over et års pause i Galleri Luscus – flere nye håndskrevne, genealogiske oversikter på denne side – og annet. Fotokvaliteten på det nye One Photo er sikkert blitt bedre enn før, men for mitt eget vedkommende har det vært et savn å ikke lenger kunne bruke det gamle eller opprinnelige galleriet. Hele Galleri Luscus var nøye planlagt – og inntil videre gjennomført – med dette for øyet: å være en tilpasning til dette første galleri med sin «åpne», mer oversiktlige struktur med mange «vinduer» og ikke – som nå – uendelige, loddrette «kolonner», for å si det slik (den som husker det opprinnelige galleriet, vil vel forstå hva jeg mener. Dér, i det første galleriet, var det mange mapper, med portretter og våpen, malerier og akvareller, genealogiske oversikter, kart og dokumenter, nemlig plassert i hvér sin mappe, hvor de atter var ordnet i forskjellige «julekalendere» – i hvert sitt vindu, hvor de så var tilføyet den tilhørende tekst, inntil alt innhold plutselig «falt ut» av vinduene og ble spredt vilt omkring på tilfeldig vis, om enn alle malerier i én haug, oversiktene i en annen osv.). Men etter en stund klarte teknikere i One.com å rekonstruere mye; og sakte men sikkert vil jo også dette nye Galleri Luscus ta sin form. Egentlig er nå situasjonen denne paradoksale, at den opprinnelige «hovedside» mest er å betrakte som en «lagerside», et sted for lagring, etter at siden plutselig ble rotete, en slags midlertidig «kladd», som etter hvert vil få sitt hovedinnhold overflyttet til nærværende nettside og til det 1. vedlegget HiddenGenealogyRevealed! – Flere malerier er blitt forandret og nye er blitt malt; men – som allerede nevnt – det er først og fremst flere genealogiske oversikter som vil bli lagt ut i det kommende år (2020), ikke så omfattende, som de mange oversiktene «REIMERS», men laget på den samme måten. Og endelig: den grunnleggende genealogi «Spend» (som jeg jo egentlig burde ha presentert først). Og flere oversikter «Vibeke Kruse». Men visse gåtefulle forhold har forsinket meg. Skjønt også disse genealogier/oversikter «Vibeke Kruse» og «Spend» vil være på plass, håper jeg, før 2021.
#NB 4: Og som sagt under innledningen til den første nettsiden HiddenGenealogyRevealed, er alle artiklene vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og særlig – i nyere tid – den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. – Tycho de HOFMAN er omtalt i spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve, og han vil også bli omtalt i den kommende Spend–genealogi. Men se inntil videre denne artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Kruse – eller heller: Dén versjon av artikkelen, hvis hovedinnhold gjengis her nedenfor snart. Her kommer det frem en interessant familiær relasjon, nemlig mellom Ch. Kruse (1636-57) og fetteren, Jacob von Bülow (1636-86), som var gift med Anne Catharina Trane, hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), var gift med generaltollforvalter Giord Andersen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giord_Andersen_(1651–1720), eller bedre: denne artikkel slik den presenteres på den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, forøvrig en artikkel med lenker videre til artikler i både NBL og SNL, og særlig anbefales artikkelen om ANDERSEN i Store norske leksikon: se https://snl.no/Gjord_Andersen). I litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes også en revidert utgave av hele lokalhistoriewiki.no–artikkelen om duellanten «Joachim Ernst Scheel», nemlig som et viktig supplement til opplysningene om den nære slektsforbindelse mellom Ch. KRUSES 1. (virkelige) hustru, Anne Sophie Brockenhuus, og én av de to Frantz RANTZAU’er i duell med nettopp J. E. Scheel. Av betydning for slekten SCHEELS genealogi er det videre, at denne Christian Kruse til Hjermeslevgård i 1693 ble gift 2. gang med Maren Jacobsdatter (1681 adlet) v. Lossow (1639-87), en datter av Jacob Nielsen (1604-64), offiser og borger i Kbh., og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup (+ etter 1673), en datter av Benedict von ANDERSEN til KLÆGSBØL (+ etter 1609) og Anne Bendixdatter ROSENKRANTZ, som var en søster av den til slutt henrettetede bedrager Christoffer Rosenkrantz til Høgsbro, KOGSBØL (Kocksbüll på tysk) og Hundsbæk (se http://ribewiki.dk/da/Hundsbæk_Hovedgård – og se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Bendixen_Rosenkrantz) og altså en datter av Bendix Iversen ROSENKRANTZ til Kogsbøl (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsbøl_Ladegård) og Klixbüll (Klægsbøl på dansk: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Klixbüll) og Anne Carstensdatter GRIB (+ etter 1604). Bemerk at Christoffer Bendixen Rosenkrantz’ hustru, Johanne GALSKYT (~ 1° Ludvig Nielsen [Rosenkrantz] til Høgsbro [+ før 29. juni 1591], hvis mor var Anne Hansdatter Breide, som døde 1551 i Haderslev), var en søster av Anne Pedersdatter GALSKYT (1548-1600), som i 1579 ble gift med Mogen Juel til Juellingsholm (+ 1587), hvis yngre bror, Johan Juel til Donslund (+ 1577), ble gift med Sophie Andersdatter SANDBERG av Kvelstrup og Løjstrup (~ 2° Niels Stygge, hvis datter Kirsten Nielsdatter STYGGE ~ Christoffer Bendixen ROSENKRANTZ til Kogsbøl, Høgsbro og Hundsbæk i dennes 3. ekteskap)! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30327&tree=2. Og Cristoffer ROSENKRANTZ’ søstre (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18341&tree=2) Anne Bendixdatter Rosenkrantz (~ Benedict v. Andersen til Klægsbøl) og Dorothea Rosenkrantz (<<~ Christen Nielsen Munk [Vinranke] til Ørnhoved, hvis datter Anne Munk [Lange] ~ Jørgen Mund til Serridslevgaard [~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til Tiselholt!]>>): se her ovenfor i FORORD under NB E6!!
#NB 5: I 1610 ble altså Christoffer Rosenkrantz henrettet på skafottet, hvoretter hans kreditorer i 1613 solgte KOGSBØL (KOCKSBÜLL) til statholder Gert RANTZAU. Og noe senere (i 1630) skulle nettopp Kogsbøl komme til å bli forvaltet av Heinrich REIMERS: se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor også følgende lenke finnes med disse og andre opplysninger om slekten REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm). Se også litteraturlisten til Ch. Kruse-artikkel nedenfor under Faasch:1958! Her fremgår det, at Christian Rantzau (1616-63) (mor: Dorothea Brockdorff) gjorde Heinrich Reimers «zum Verwalter auf Koxbül [= Kogsbøl], Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter» av Lindewitt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lindewitt -hvor – i samme «Gemeindegebiet» – også Risbrig ligger!), Höxbroe (se http://ribewiki.dk/da/Høgsbro_Hovedgård, en artikkel med interessante opplysninger også om aktuelle gren av slekten Rosenkrantz, og om familien Rantzau av Breitenburg!) og Klixbüll. Videre: Bendix Iversen ROSENKRANTZ var født i Emmerlev (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Emmerlev_Sogn), Højer, Tønder, og hans hustru, Anne Carstensdatter Grib, som i 1582 var enke, og som stadig levde i 1604, var en datter av Carsten GRIB [GRYP] til KOGSBØL (se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kogsboel) og Gribsgård i Emmerlev, som av kong Fr. I fikk livsbrev på fogderiet på Ærø, nevnt 1539 og i 1567, da han bodde i Kiel, og hvis våpen var et ørne- eller grifflår: se nærmere om ham under den kommende genealogi «Schele i Kiel»! – S. Thiset og P. L. Wittrup opplyser i «Nyt Dansk Adelslexikon» (1904), s. 99: «Grib II +. Et s. Griflaar i g.; — ligl. mellem 2 g. Vesselhorn. Uradel. Sønderjylland. Hr. Eskild G. Rd. 1318. Carsten G. 1567 [!]. / D. A. A. 1895.» Se om NDL her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Danske_adelsslægter. Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Griff. Se også det fine kart i denne nyttige artikkel med lenker til kretser og kretsfrie byer: https://no.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein. Og Danmarks Adels Aarbog syn på saken – om slekten Grib – synes å fremgå tydelig på denne nettsiden: http://www.clausbechgaard.dk/MineAner/bechgaard/3076.htm. Men: se det neste NB 6:
#NB 6: Det bør undersøkes nærmere om det ikke er enten den Carsten Gryp i Slesvig, hvis enke i 1571 var Marine (se litteraturlisten nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Gether:1986 og Naumann:1971!) eller – kanskje snarere – borgermester i Kiel CARSTEN Gryp (Griep) (+ 1553), som egentlig var far til Anne Carstensdatter (Rosenkrantz født) «Grib»? På nettet sies hennes mor å ha vært en ANNE Ahlefeldt «af Haselau» (i Pinneberg ved Hamburg: se https://www.kuladig.de/Objektansicht/KLD-290023), en mystisk – fiktiv? – person, som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog. Og denne Anne skal ha vært gift med en Carsten «Grib», som i 1539 og 1567 nevnes som vogt på Ærø, skjønt samme årbok – i stamtavlen «Rosenkrantz» – nøyer seg med å fortelle, at Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og «Gribsgård i Emmerlev» var gift med «Anne Carstensdatter Grib, var 1582 enke, levede 1604» (DAA 1985-87, s. 787). Men det sies intet mer om faren, Carsten, og intet om en mor! Forøvrig later det til at denne såkalte barnefar Grib egentlig het Grip! I en artikkel av Bjørn Poulsen i Sønderjydske Årbøger, «Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen • Et herredsfogedsregnskab fra Sønder Gos herred 1474-75» (som finnes utlagt på nettet: https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/download/80483/115607), skriver nemlig forfatteren innledningsvis – på s. 73 – om kong Fr. I’s «bestalling for Karsten Grip [!] fra 1528». (Poulsen, B. (1991). Den sønderjyske herredsfoged i senmiddelalderen. Sønderjydske Årbøger, 103(1), 73-86. https://doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v103i1.80483.) Og kanskje vil det i nærværende sammenheng kunne vise seg å ha betydning, at en viss amtsskriver i Steinburg het Karsten Grip (i Itzehoe), som bl.a. dokumenteres slik i «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» nedenfor under Hector/Prange:1988), s. 508, regest 1128: «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleiht dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [!!] Carsten Grip mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. – am dage [s. 509:] trium regum. / Abschrift (16. Jh.); AGA, I B 4 Nr. 7.»
#NB 7: Nettopp nevnte Joachim Brandt dukker så opp i forbindelse med bl.a. Clement von der Wisch noen år senere (i 1542)! Dr. C Lemmerich skriver i sin artikkel «Die Herrschaft Breitenburg» av 1843 (se nylig nevnte litteraturliste under Lemmerich:1843), s. 44 f: «Ursprünglich war dies [s. 45:] Land ein geistliches Lehn, ’dat belegen is tho Georgen Altar in der karspelkarken buthen vor Itzehoe.’ Der König als Patron verlieh dasselbe im Jahr 1531 an Joachim Brandt, welcher den Acker an Benedict Pogwisch für 3 Mark 12 ßl. verpachtete… … In genannten Jahre [1542] aber brach ein Streit über diese drei Morgen aus zwischen Clement von der Wisch [!], welcher die Tochter Kay Rantzau geheirathet hatte, und Benedict Pogwisch, da beide sie pachten wünschten.» Osv.! Se: https://books.google.no/books?id=Zt83a0oHmXUC&pg=PA45&lpg=PA45&dq=joachim+brandt,+itzehoe&source=bl&ots=UAGj_idjn0&sig=ACfU3U3Zws9Ju6W96rWpt0rH22iIDGsiUg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwieteifj5HoAhVKpIsKHUnfCfAQ6AEwDXoECAUQAQ#v=onepage&q=joachim%20brandt%2C%20itzehoe&f=false. – Vel; på den annen side: borgermester Carsten GRIEP (Grypp, Gripp, Grip) var fra Hamburg, og hans yrke var bokhandler. Og hans hustru var Anna (!) Rodenburg, en datter av Johann(es) RODENBURG (RODENBORG), borgermester i Hamburg, og Cecilia Langenbeck, hvis bror Detlev LANGENBECK druknet som jurist på Femern og hvis bror Garleff LANGENBECK var gift med NN Koep, hvis søster Elisabeth Koep ~ 1° 1536/37 Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt Vogt!); ~ 2° 1540 Caspar Fuchs til Bramstedt, kansler i Tyske Kancelli i Kbh., hvis datter Elisabeth Fuchs ~ 1575 Gerhard Steding(k), holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (under Adam Tratziger [<<kansler på Gottorp 1558-84: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Adam_Tratziger; se også Tratziger’s Chronica der Stadt Hamburg, nyutgitt i Hamburg 1865 – med et fyldig forord om Adam Tratziger! – av J. M. Lappenberg: https://books.google.de/books?id=Z8k5C8v2rcQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false>>] og Hieronymus Schultze, som var kansler 1584-91: jfr. litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her like nedenfor under Hoffmann:1986, hvor det bl.a. står om Clara Harges ektemann Georg CÖRPER: «In Georg Corpers Leben trat mit der ernennung des Hamburger Syndicus Dr. Adam Tratziger [!!] zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein.»: Se http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og jfr. hele dette NB 7 med litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954!! Videre: Gerhard STEDING(K)S datter med «Elisabeth v. Fuchs», Elisabeth v. Stedingk (+ Barnekow 1656), ble gift etter 1606 med Joachim v. PLESSEN til Barnekow og Köchelstorf, hvis sønnedatter Abel Magdalene von Plessen ble gift med Thomas von Wetken (+ 1695) til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (~ 1° Katharina Gerdes): Se litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971!! Se videre de kommende genealogier «Vibeke Kruse» og «Schele i Kiel». (<<En bror av Caspar FUCHS var domherren i Hamburg 1564/66 Kilian Fockes/Fuchs [~ NN], hvis datter Margrete Fuchs [Fockes] ble gift med Johannes Wetken [+ 1616] [se https://www.geni.com/people/Johann-Wetken/6000000018202793142], borgermester i Hamburg 1614 [ikke «1605», slik GENi-siden hevder: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister], som ble gift 2. gang med Maria [eller Maria Gesa] vom Kampe og 3. gang i 1595 med Elisabeth v. Eitzen [1578 Hbg.-1649]: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954; og se s. 13 (av 23 nettsider) i «Dat Slechtbok» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor under Moller:1541, det 2. NB, samt stadig s. 13 (men nå av 26 nettsider) hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! – Sønnen av 2. ekteskap [evt. av 1.: se mere om disse forhold nedenfor i litteraturlisten under Volkart:1971], Johann WETKEN [1584-1643], ble gift 1. gang med Sophia v. Pein, hvis søster Anna von PEIN ble gift i 1611 med Wolder SCHELE [1579-1649], sønn av Martin Schele [mor: Gesa Oldehorst] og Elisabeth Schacht.>>) Og se her like nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Stern:1916! (P.g.a. lenkene i følgende tyske artikkel om Tratziger, se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger. A. TRATZIGERS svigerfar, Georg v. Zeven, var en sønn av borgermester i Hamburg Erick van Tzeven og Cath. vam Holte og en bror av Metke v. Tzeven, som i ekteskap med Hinrich Soltow ble mor til Alheid SOLTOW, som ble gift med Cord Kruse (+ 1563), 1537/58 (1551 nevnt sammen med Hermann Schele), hvis datter Anna KRUSE (+ 1565 i Hamburg) ble gift før 1552 med Johann Koep (+ før 1565), tuchhändler, en bror av ovennevnte Elis KOEP(S) (~ 1540 Caspar Fuchs!) og NN KOEP (~ Garlef[f] Langenbeck) (!) og hvis sønn, Konrad (Cord) KOP (COEP), 1569/97, ble gift i 1590 med Gesche SCHELE, datter av Benedict Schele (+ før 1576) og Marg. Staties og søster av Ursula SCHELE, som ble gift med Dirich KRUSE, hvis sønn KAN ha vært Benedict (neppe «Olai»!) KRUSE (CRUSIUS), kgl. svensk hoffrettsassessor (som ikke kalles «Olai» i nyere litteratur, fx. i Deutsches Geschlechterbuch «Moller», s. 259: se litteraturlisten), som ble gift med Margaretha Karin Lorensdotter (Larsdatter) HARTMANN. Og dessuten kan Dirich Kruse og Ursula Schele ha vært foreldrene til Heinrich Kruse og til Wiebke (Vibeke) CRAUSEN (KRUSE), Christian IV’s elskerinne og mest langvarige samboer og søster av bl.a. Hinrich Kruse, husvogt i Steinburg før 1632, da han ble husvogt i Krempe, senere i Segeberg – og av NN Kruse, som ble svigermor til gartneren på Rosenborg slott = David König? Benedict KRUSE og Karin HARTMANNS datter, Cath. Crusius (Kruse) (1625-), ble i 1645 gift i Hamburg med Vincent Moller (vom Baum) (1614-68), 1654 adlet v. Müller i Sverige. (O. Nielsen skriver i «Abel Katrines Stiftelse» [se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875], s. 4, om proviantskriver Hans Hansen [fete typer ved A.S.]: «Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen.»>>) Og ovennevnte Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE er antagelig identisk med dén Dirick Kruse (Dirick=Dirich=Dirk=Dietrich), hvis bror, Caspar Kruse (Crusius), 1582 Lic. jur., i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av D. WALTER, vel en slektning av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg 1580 (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her nedenfor under Hein:1990, det 5. NB!), som var gift 1. gang med Cath. Polde, enke etter Simon Bruno (Braun/Brauns), prest til Michaeliskirche i Lüneburg, før han i 1561 ble utnevnt til superintendent i Lübeck og 1566/67 også i bispedømmet Verden, og 2. gang med Christine Münster, hvis mor, Agnethe von Dithmersen (Dithmers) (+ Hamburg 20. juli 1584) (~ 1° i 1537 med Ludolf von Schneverdingen [+ 1540]), var en datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, hvis mor var Ilsabe Schele fra Lüneburg!! (<<Se mere detaljert om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990/93! Se da også en kommende genealogisk oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg», hvor det kommer frem, at ovennevnte Ludolf von SCHNEVERDINGEN [+ 29. jan. 1540] hadde en søster, Alheid von Schneverdingen [deres begges mor var Richel Lange], som i 1511 ble gift med Hermann vom Rhyne, 1526-39 Sülfmeister, en sønn av Bartold van den Ryne [vam Rhyne, de Reno] og 1. hustru Kath. Soltow og altså en helbror av Anna vom Rhyne ~ Albert Westede i dennes 2. ekteskap [~ 1° Anna Bekendorp, enke etter Matthias vom Rhyne og mor til Cecilia WESTEDE, som ble gift med Hinrick Wittekop, og til Marg. WESTEDE, som ble gift med Hermann Schele: se C.F. SCHEELS maskinskrevne oversikt over de «Schele i Hamburg» her nedenfor i tilknytning til nettopp litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under samme litteraturhenvisning Hein:1990/93!>>). Dirick og Caspar KRUSE var nemlig sønner av Dirich Kruse, nevnt 1558 i Hamburg (og Geske Vagedes [v. Vogedes], en datter av Hans v. VOGEDES og Anna v. Ellingen, datter av Hans v. ELLINGEN og Metta Kruse!); og denne Dirich KRUSE nevnt i 1558 var en sønn av nettopp ovennevnte Cord Kruse og Alheid Soltow! Dessuten var ovennevnte Metta KRUSE en søster av Diederich Kruse, som med en av sine to hustruer var far til Cord Cruse, som ble gift med Alheid Soltow! Diederich KRUSES to hustruer var Cecilia Wichtenbek (~ 1° Albert Sommer) og WOBBEKE NN, enke etter NN Koene. Her kan også nevnes, at ovennevnte Karin Larsdatter HARTMANN var en datter av gullsmed i Stockholm Lorentz Hartmann (+ 1617) og (~ 1595) Margareta Pedersdotter Skuthe og en søster av Lorentz Hartmann, som i ekteskap med Catharina Böckmann ble far til Johan HARTMANN 1664 i Sverige adlet Adlerhielm: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732. (Da denne artikkel «Adlerhielm» rommer en mislykket
lenke, gjengis denne qua effektiv lenke hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klöfverskjöld_nr_579.) Og Margareta SKUTHE ble gift 2. gang i 1620 med den kjente svenske sendemann og resident i Hamburg (etc.!) Johan (1629 adlet Adler friherre) Salvius, som i 1648 ble svensk riksråd: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius. 
Johan ADLER SALVIUS malt av ukjent kunstner. (Foto: Nationalmuseum.) – Men disse korte bemerkninger bør inntil videre bare betraktes som en foreløpig skisse av den kommende genealogi «Vibeke Kruse», som etter hvert vil få sin endelige form i tilknytning til litteraturlisten her nedenfor til artikkelen «Christian Kruse» (av den danske slekt Kruse med en blå jødelue i våpenet) under Hein:1990/93 (og nemlig dette kompakte to-bindsverks presentasjon av patrisierslekten Kruse fra LÜNEBURG) qua en viss rekke genealogiske oversikter. Se samme litteraturliste også under Decken:1865 – både det 1. NB og det 4. til 9. NB!
#NB 8: Anne Carstensdatter GRIB hadde også datteren Dorothea Bendixdatter Rosenkrantz, som ble gift to ganger: 1. gang med Peder Norby til Urup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41799&tree=2), som ble henrettet 23. juli 1595, og som var en sønn av Oluf Lauridsen NORBY til Steengårde og Maren Henriksdatter (Sandberg), hvis søster Anne Sandberg (mor: Berete Albrechtsdatter Emmiksen, dtr. av Albr. EMMIKSEN og Ingeborg Clausdatter Dyre) i ekteskap med Iver Vind til Starupgaard (!) ble mor til Jacob Vind til Store Grundet, som ble gift med Else Høeg (Banner), hvis sønn, hr. Iver Vind til Store Grundet (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Iver_Vind), i ekteskap med Helvig Skinkel (mor: Mette Steensdatter Bille) ble far til Anne VIND, Arent von der KUHLAS hustru og svigermor til Mogens KRAG til KAAS: se genealogi «Krag»! Og 2. gang ble Dorothea ROSENKRANTZ gift med Christen Munk til Ørnhoved (~ 1° Anne Grøn), og med ham ble hun mor til to døtre, hvorav Anne Munk (Vinranke) ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard (~ 2° Margrethe Hansdatter Urne til TISELHOLT [+ før 1641]: se FORORD, NB E6!), hvis søster, Berete Clausdatter Mund (+ 1650), ble gift i Roskilde Domkirke i 1626 med Mogens Pax til Torup, som hadde blitt oppdratt sammen med hertug ULRIK: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9953&tree=2! Se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling under overskriften «Familie». Eller snarere: se denne artikkel slik den (sånn omtrentlig) opprinnelig var her snart nedenfor etter artikkelen om Christian Kruse (av den danske, adelige slekt)!
#NB 9: Det gikk ikke mange timer før lokalhistoriewiki.no-bruker Kallrustad (Trond Nygård), nemlig den 18. des. 2019 kl. 08:58, fant det nødvendig med «(rydding, tar ut unødvendig detaljerte slektsopplysninger)», – slik at også mine kildeangivelser og begrunnelser i forbindelse med Tor WEIDLINGS feilopplysninger om Ch. KRUSES ekteskapelige forhold nå kommer frem på amputert vis. Derfor gjengis her versjonen forut for Kallrustads ryddesjau, skjønt noe tilpasset nærværende nettside (revisjonen fra 17. des. kl. 22:34 kan sees på lokalhistoriewiki.no under artikkelens revisjonshistorikk, men følger også hér, om enn altså tilpasset nettsiden her og med langt flere litteraturhenvisninger, da den fjernede teksten kun hadde med henvisningen til Weidling:2000, dog med alle de tre underpunkter A-C intakte). Altså: Da litteraturlisten nå rommer så mange henvisninger, innebærer dette, at de tre underpunktene (med betydning for selve artikkelteksten) først kunne ha blitt lest langt unna hovedteksten, nesten nederst i listen – under w for Weidling. Så derfor settes aktuelle henvisning også her straks:
••• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814.Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 222. Ekteskapene korrigeres – i forhold til Weidlings sammensmeltning av to forskjellige Brockenhuus’er (sammenblandingen foreligger ikke i Danmarks Adels Aarbogs BROCKENHUUS–stamtavle av 1962, om enn visse dødsår der er gale, som også rekkefølgen av forholdene) – diverse steder på nettet, bl.a. her (A-C):
- A: GENi: https://www.geni.com/people/Christian-Jørgensen-Kruse/6000000010725441528
- B: Finn Holbek: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2
- C: Danmarks Adels Aarbog 1906, s. 500, bringer den etterlengtede rettelse: «- (S. 253) [i den opprinnelige stamtavlen «Kruse» av 1900 – som dessverre forfatteren av Brockenhuus-tavlen av 1962 må ha oversett!] … Christian K[ruse]., var først trolovet med Sophie Amalie Brockenhuus, før han ægtede Anne Sophie Brockenhuus.» Se Steen Thomsens gjengivelse av rettelsen:http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Kruse_Rettelser.htm.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~## Christian Kruse ##
Christian Kruse (1636-1699), som døde i København, var amtmann i Nordlands amt og av den danske adelsslekt, som førte en blå jødelue med røde oppbrett på sølv i sitt våpen. Han var en sønn av landkommissær Jørgen KRUSE til Hjermeslevgård og Ryomgård (født før 1598, død 1666) og Beate Jochumsdatter von Bülow (1609–1657). (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2.) Hans fetter var Jacob von BÜLOW til Aker eller Åker (Vang på Hedmarken), som var gift med Anne Catharina Samuelsdatter Trane: se Thrane (slekt). Som det tydeligst kommer frem i FORORD, NB E6 og E9, var Samuel TRANES mor, Eline Svendsdatter, en datterdatter av Peder Herlogson Kalips og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiold! Anne Catharina TRANES søster, Elisabeth Trane, var gift med generaltollforvalter Giord Andersen, som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg (se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor), som var en bror av Christian KRUSES svigermor Helvig Ulriksdatter SANDBERG nevnt her nedenfor!
Kruse ble forlovet med Sophie Amalie Ovesdatter Brockenhuus, som døde før bryllupet den 22. april 1681 i Hamburg, en datter av offiser og senere oberstløytnant og sjef for rosstjenesten i Norge, Ove BROCKENHUUS, og Sophie Spang: se Brockenhuus. Men deretter ble han 1. gang virkelig gift med Anne Sophie Brockenhuus (1652 Ullerup gods, Galtrup, Morsø Nørre H., Thisted—etter 25. okt. 1690, 38 år gammel), en datter av Sivert BROCKENHUUS og Helvig Ulriksdatter Sandberg (! se https://www.geni.com/people/Helvig-Sandberg-til-Ullerup-Skarregaard/6000000017121285218). Da Helvig SANDBERG også var mor til Helvig Sivertsdatter Brockenhuus, som i ekteskap med Claus Beenfeldt adlet Løvenkrone ble mor til Helvig Ingeborg Beenfeldt von LØVENKRONE, som ble gift med Peder Mortensen Selle: se den kommende genealogi «Spend»! Og Helvig SANDBERGS bror, Thyge Ulriksen Sandberg (1618 Lundenæs-59 Nyborg), ble gift med Karen Eriksdatter Juel (1626 Gudumkloster-56), hvis yngre bror var Jens lensbaron Juel til Juellinge og Juellund (1631-1700), som ble gift 1. gang i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-85) og 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Holgersdatter Vind (1660-92). Og 3. gang ble lensbaron JUEL gift i 1694 (!) med den unge Dorothea Krag (1675-1754) (~ 1701 Christian Gyldenløve [1674-1703]; ~ 1715 Hans Adolf v. Ahlefeldt [1679-1761], hvis slekt førte en hund i sitt våpen). Da kong Ch. V noe forundret spurte sin tidligere svigerdatter Dorothea Krag om hvorfor hun ikke hadde forblitt en fyrstesønns enke, men hadde inngått et nytt og 3. ekteskap med en skarve adelsmann, svarte Dorothea Krag, at en levende hund var å foretrekke fremfor en død løve. Se forøvrig denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve, hvor det finnes flere interessante lenker, bl.a. til artikler om begge den tidlig avdøde GYLDENLØVES ektefeller, altså også til 1. hustru Charlotte Amalie komtesse Danneskiold-Laurvig (1682-99), Ul. Fr. Gyldenløves datter, som ble gift med sin fars brorsønn, Ch. Gyldenløve, på Københavns slott den 27. november 1696.
Den 11. august 1693 ble han så virkelig gift for andre gang med Maren Jacobsdatter 1681 adlet von Lossow (1639–1697), en datter av offiser og borger i København, Jacob Nielsen (1604-64), og Cathrine von Andersen til Klægsbøl (Klixbüll) og Ristrup, hvis mor var Anne Bendixdatter Rosenkrantz av KOGSBØL: se her ovenfor under INNLEDNING, det 5. NB! •••#NB: Jacob NIELSENS eldre helbror var Søren Nielsen Hofman (1600 Randers-1649 sst.), som i ekteskap med Gertrud Pedersdatter Tøgersen ble oldefar til genealogen Tycho de Hofman (1714-64): se spissartikkelen om Dorothea Krag og Christian Gyldenløve (https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/Var-fru-Brüggemann-født-Krag-egentlig-en-datter-av-Christian-Gyldenløve-og-Dorothea-Krag?/) og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman. – Kort fortalt ble Ch. Kruse hoffjunker i 1667 og forskjærer i 1669. I 1667 fikk han rang av kammerjunker. Han var amtmann i Nordlands amt fra 1686 til 1691. Hans søster Kirsten KRUSE ble i 1658 gift med Henning Walkendorff til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og hans søster Helvig KRUSE ble gift med Hans Oldeland (1628-90), hvis far av samme navn ifølge Finn Holbek solgte Trellerup i 1641 til Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) (mor: Vibeke Kruse), men det var vel snarere kong Christian IV som kjøpte gården til sin umyndige sønn, som i 1641 bare var ca. 11 år gammel. Eller mere presist, så var det vel GYLDENLØVES verge, Sten Bille til Kærsgård – og senere (1643), den nye vergen Arent v. der Kuhla! – som på kongens vegne kjøpte inn grunn og gårder (Skinnerup osv.), som til slutt skulle utgjøre Ulriksholm hovedgård, til den unge Gyldenløve: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2 (besøkt 9. april 2020), men se også denne historiske studie av Bo Fritzbøger: «Herregårdsdrift og godsøkonomi: Skinnerup 1616-1660»: https://tidsskrift.dk/labo/article/download/26131/22998/; og se litteraturlisten under Nielsen:1875!
##LITTERATUR: ##
••• Andersen, Ruth: «I jernlænker • Christian Siegfried v. Plessens livsforløb 1646-1723» (Syddansk Universitetsforlag 2004). S. 23: «I 1658 var såvel Vordingborg Slot som Vordingborg by faldet i svenskernes hænder. Og når gøngerne lejlighedsvis havde gjort sig gældende, måtte både by- og landområder lide under svenskernes hævn. Også selve slottet blev hærget, og i den grad at Frederik III i 1665 beordrede en nedbrydning, hvorunder sten derfra blev ført til København og anvendtes under opførelsen av det daværende kongelige bibliotek.»
••• Arends, Otto Fr. «Geistligheden i Slesvig og Holsten • Fra Reformationen til 1864» (København 1932), I A-K: se https://slaegtsbibliotek.dk/907980.pdf; og II L-Ø: se https://slaegtsbibliotek.dk/907981.pdf.
••• Arup, Erik: «Den finansielle side af erhvervelsen af hertugdømmerne 1460–1487», i: Historisk Tidsskrift, Syvende Række, Fjerde Bind (Kjøbenhavn 1902–1904). S. 460 (fete typer ved A.S.): «Der er til oplysning af alle disse forhold meget heldigt, at et regnskab til dronningen netop over udbetalingerne paa dette Kieleromslag er blevet bevaret 1); det er aflagt af hr. Enwald Souenbroder, der var dronningens højre haand i alle finanssager.» Note 1: «Trykt i Medd. fra Rentekammerarkiver 1872 p. 1 ff. Det kaldes her urigtigt ‘Dronning Dorotheas Regnskab for 1480’; i virkeligheden er det et regnskab over de udbetalinger og pengetransaktioner, som Enwald Souenbroder paa dronningens vegne foretog paa Kieleromslag 1481; kun regnskabet for indtægten gaar tilbage til den tid ‘myn gnedigste frowe hir int lant ys gekamen’.»
••• Aust, Alfred: «Rund um die Moorburg • Ein Heimatbuch von Alfred Aust» (Verlag A. Aust, Moorburg 1930): se http://www.hamburg-moorburg.de/index.php?p=rudm. Helt nederst på denne nettsiden nevnes Benedict Schele i forbindelse med «Aus dem Interims-Rezeß zwischen dem Herzog v. Br.-Lünb.-Harburg und dem Rat der Stadt Hamburg zur Entscheidung gewisser Grenzstreitigkeiten. 27. Juni 1548.» Nemlig like etter kartet (fete typer ved A.S.):«…Johann Nibbe 3, Jochim Reimers 4,5, Benedictus Schelen 5, …» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Braunschweig-Lüneburg-Harburg)!! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harburg_(Bezirk)! Hertugens mor, Margarete av Sachsen (1469-1528), var en søster av dronning Christine av Danmark (~ kong Hans): se http://www.danmarkskonger.dk/konge35.htm samt SACHSEN-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 1. NB! Det følgende miniatyrportrett (akvarell) av Margarete av SACHSEN hertuginne av BRAUNSCHWEIG-LÜNEBURG er fra ca. 1595, altså ca. 67 år etter hertuginnens død i 1528: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:MargareteSachsenLüneburg.JPG#mw-jump-to-license.
•••#NB 1: Ovennevnte Benedictus Schelen må utvilsom være Benedict Schele (+ i Hamburg før 1577), som siden 1556 var i besittelse av «ein Haus am Hopfen Markt bei der Holsbrücke [se https://inklupedia.de/wiki/Holzbrücke_(Hamburg)], das seine Ehefrau ihm zubrachte». Og han var før 1556 blitt gift med Margaretha Statius (+ Hbg. mellom 1583 og 89), «Miterbin ihrer kinderlosen Schwester Anna … die ein Erbe in der Wallstraße hinterließ.» Og søsteren Anna Statius var gift med Barthold Bull (<<jfr. Preuschhof:1998/2016, hvor omtale finnes av en viss Rudolf Bull[e] [ca. 1543-etter 1610], som ble gift i 1576 med Margrethe Cothmann, datter av Johann [Hans] COTHMANN fra Lemgo, stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann i ekteskap med Catrina v. Bücken, og som selv var rådsherre i nettopp Minden, sønn av Franz BULL[E] og [~ ca. 1540 i Herford!] Anna Vagedes [Vaged], datter av Rudolf Vogt,borgermester i Minden, og 1. hustruIlse Bredemeyer: ane # 107 i følgende artikkel:https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16251.pdf!>>); og begge disse søstre STATIUS’ foreldre var Hinrich STATIUS (STATIES) (+ i Hbg. før 1556), kjøpmann i Hbg., «1537Jurat an St. Nikolai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke). Som også hadde en sønn, Benedict Schele d.y., samt flere døtre: Margaretha Schele (~ Warner Meier); Engelborg Schele (~ Herman van Bergen); Anna Schele (~ Jasper [Caspar] Brascken [hvis hustru evt. var en datter av Benedict Schele d.y.!]; og Elisabeth Schele (~ Nicolaus [Claus] Stemshorn, rådsherre i Hamburg). Bendict SCHELES datter, Ursula Schele, ble gift med Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 8. NB!
••• Baltisk adel: se Genealogishes Handbuch der baltischen Ritterschafte • Teil Kurland!
••• Becker-Christensen, Henrik: «Protektionisme og reformer 1660-1814», Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988). S. 53 (fete typer ved A.S.): «I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {!} {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {se s. 1 og 3 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf}, «Tuchhändler», 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor under det 3. NB, da nemlig Margarethe TELEMANN synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von Lengerke {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.» Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller)! Egentlig er det bare én Mikkel av slekten Langemack/Langemach i Danmark, ja, endog i København (på Sjælland), som kronologisk og geografisk – og også i kraft av visse slektsmessige forbindelser! – passer inn i bildet her, og det er gullsmeden Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-sst. aug. 1673) (se https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840), som allerede er nevnt i FORORD – og med henvisning til nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB: se dér!! (Fortsettes!) (<<Bemerk at oversikten «Rosenberg» I her nedenfor er laget før jeg ble klar over, at Anna WESSLINGS mor var Kunigunde [Cunigunda] Thoming [1568 Leipzig-] [altså ikke v. ERFFA – men: evt. ~ 2° v. Erffa?!?], nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thoming[ius], dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum; se dessuten https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPNLHAS_2_12-1_24Nr194/27/-/ [se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12360&tree=2!] samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB!! Ja, det synes å være nødvendig i denne sammenheng, dessverre, å påpeke, at Finn Holbek presterer å UTELATE hertug Ulrik og prins Hans blandt kong Frederik II’s barn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8383&tree=2 [denne nettside er besøkt den 24. juli 2021] – og jevnfør FORORD og hva som kommer frem i lenkene til de to yngste sønnene hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge.>>) – Gullsmeden – og vel også generaltollforvalteren! (se det 5. NB i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!!) – Mikkel LANGEMACHS søster, Pernille Ottesdatter Langemach (Langemack!) (1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – av en svært interessant og bemerkelsesverdig søskenflokk: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I hér https://axelscheel.net/#collection/38543!!
Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) ~ 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard (Armgard) Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger): se flere steder, fx. FORORD, NB B4!!
•••#NB 1: Ovennevnte Engel v. Lengerke født BREMER (1561-1651) var en datter av Johann Bremer , «Wandschneider», og (~ 1559) Gertrud Wibbeking (26. nov. 1537) fra Lübeck og altså en søster av Johan Heinrich Bremer (ca. 1555-), som ble gift med Christina Kuronio (ca. 1555-), hvis sønn, Frederich Bremer (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), ble gift med Cathrine Botzac(h) (1594 Lübeck-etter 1635), datter av Barthold BOTSACK (ca. 1560-1613), borger i Herfort, vikar ved domkapitlet i Lübeck, og Elisabeth Nagel (ca. 1560-), datter av Timhard NAGEL og Adelheit Pederit. Carhrine BOTZAC(H)S brødre var Johannes (!) Botsack (født ca. 1600) og Conrad Botsack (også født ca. 1600-), kjøpmann i Lübeck, som i ekteskap med Rosine Classen (ca.1615-) ble far til dr. theol., prof. Bartholomäus Botsack (1649-1709 København): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bartholomäus_Botsack; se også http://runeberg.org/dbl/2/0552.html; se dessuten https://wiberg-net.dk/647-50-Kbh.Petri.htm!) Legg merke til hva Wiberg skriver om dr. BOTSACKS formann som sogneprest til tyskernes St. Petri kirke i København: «5/1 1676 [øverste Diac.* 22/10 73 (vistnok allerede 62)] Mag. Christian Friedrichsen Bremer, f. Lübeck 7/11 35; (Bdr. t. Johan F. B., tydsk Hofp. og Morbdr. t. H. G. N. Masius, tydsk Hofp., t. Cathrine G. C. Langelo ~ C. D. J. Friedenreich t. Aalbg. Bud. K. og t. C. C. Helt ~ T. J. Fimmer i Dannemare-T.); F. F. B., Kbmd.; M. Cathrine Botsach; St. i Rostock 52; Mag. i Kbh. 63; 1 ~ Ursula Cathrine Thomasdtr. Linnemann, E. e. J. Tarnow, øverste Diac.*; 2 ~ Eleonore Hedvig Hermansdtr. Meyer, f. Slesvig 5/8 42, † 9/3 97; F. Dr. jur. H. M., Syndicus(2); M. Ursula v. Gehren; [† 4/1 1701; W. 1/162; N. 89].» (Fortsettes.) Og om dr. BOTSACKS ettermann Felix MENTZER skriver Wiberg: «17/10 1709 [øverste Diac.* 17/10 02] Felix Christopher Mentzer, f. Pommern; anden Diac.* 12/4 01, o. 13/4; ~ Margrethe Elisabet Klinge, † 27; F. Jstrd. og Rdmd.; 2 ~ Chr. Wineke, Møntmstr.; see Johan S. F. M. i Kvislemark-F.; [† P. 1711; N. 385].» Og m.h.t. svigersønnen, myntmester Chr. Wineke: se genealogiene «Irgens» og «Løwencrone (Piper)»!! Men nå er det videre interessant, at det finnes bevitnet nettopp en Johannes Bonsach (Bohnensach), som meget mulig kan ha vært identisk med ovennevnte Johannes Botsack født ca. 1600, ikke minst fordi det også her finnes en tilknytning til Danmark, da nemlig sønnen Jochum Bonsach (ca. 1620-) (se http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1789&tree=roy) i ekteskap med Cathrine Harders ble far til ingen andre, enn nettopp presten i Nidarosdomen Gerhard (Giert) Bonsach født 1653 i Odense (+ 1728 i Trondheim) (se NB 2!!), som den 11. januar ble gift for 3. (eller sannsynligvis egentlig 4.) gang med Sidsel Margrethe Hornemann (1679-1758)!! Og legg i denne sammenheng også merke til, at ovennevnte Cathrine BOTZAC(H)S sønn, Johannes Frederiksen Bremer (1616 Lübeck-70 København), var kong Frederik IIIs hoffpredikant og skriftefar: se https://www.geni.com/people/Johannes-Bremer/6000000006363421034!! Se dessuten under # «605. Tydske Hofpræster» her: https://wiberg-net.dk/604-05-Kbh.Hofp.htm! Av særlig interesse kan det være å nevne Johann(es) BREMERS søster, Elisabeth Bremer (1610-), som ble gift med Nicolai Masius (ca. 1610-68), prest i Schlägsdorf, hvis sønn, Hector Gottfried Masius til Ravnstrup mm. (1653 Schlägsdorf-1709 Ravnstrup gods, Herlufmagle, Præstø amt), ble gift i 1692 med Birgitte Magdalene Engberg til Ravnstrup (1677-94), datter av Andreas v. ENGBERG til Ravnstrup (+ 1690), 12. okt. 1657 immatr. i Orléans og 1658 bibliotekar sst. (!) og samme år sekretær hos kronprins Christian (V), 1672 landsdommer over Langeland, 1673 i Sjælland, 1679 våpenbrev, kanselliråd, 1684 justisråd, 1685-88 postdirektør, og (~ 1669) Ottilia Meyercrone (+ 1686), datter av hoffapoteker Samuel MEIER og Magdalene Friis; og 2. gang ble MASIUS gift i 1695 med Anna Cathrine Hansdatter Drøge (1661 Kbh.-1705) (mor: Anna v. d. Veiis), fra hvem slekten von der Maase nedstammer, og som 1. gang hadde blitt gift i 1678 med Claus Reimer (+ 1692), storkjøpmann i København og enkemann etter Engelke Willumsdatter Deichmann (1638-77) (se https://www.geni.com/people/Engelke-Deichmann/6000000018296894739), hvis søster Maren Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.) ~ Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), proviantforvalter ved Holmen, Kbh., som 1. gang hadde vært gift med Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-48 Kbh.), hvis helbror Michael Madssøn Medelfar Wibe Oldenburg (1627 Lund-90 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691), vicekansler, ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.) (mor: Anna Hannemann)!! Det er nok ingen tilfeldighet, at Anna HANNEMANNS døtre Anna Christina Reimers (1640 Lindewitt-1711 Flensburg) var gift med Michael Gude (1525 Rendsborg-96 sst.) (se FORORD, NB B4 samt https://www.geni.com/people/Michael-Gude/6000000084478779849) – og Wiebke Reimers (1645 Krempe-) med Christian Ludwig TILEMANN gen. Schenk! Montro identisk med Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703), hessisk oberst? Som var en sønn av dr. jur. Johann Tilemann gen. Schenk (1597 Bremen-1672 sst.) (mor: Margarete Borchgreve født i Bremen og død sst. i 1614), grevelig råd i Schaumburg, Syndicus, senator i Bremen, som hadde 10 sønner, og Sophie Helena v. der Bruggen (1609-72), datter av Theodor v. der BRUGGEN (Derik von der BRÜGGHEN [ter BRUGGEN]), 1630-34 borgermester i Wesel, og Gertrud Esser: se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-Tilemann-gen-Schenk/6000000021600432272! (Fortsettes; se inntil videre: https://www.geni.com/people/Anna-Lucia-Walrabe-verw-Flugger/6000000019103081869.) Men nå var det også en Hinrich (!) Telemann, som var gift med Anna Wetken (~ 1° Franz Julius von der Beck eller Blecken), hvis bror Diederich Wetken, lic., var gift med Catharina Hansen (Hanses), datter av Johann Hansen, overeldste i Hamburg (og Kath. Wichmann: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!!), sønn av Claus Hanses (+ 1606), senator, og Gesche Schele! Og disse 2 søsken (av 7 barn til sammen) var en sønn og datter av borgermester i Hamburg 1614 Johann Wetken (+11. okt. 1616) (se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!), som var gift 3 ganger: 1) med Margaretha Fuchs, datter av domherren Kilian FUCHS; 2) med Maria Gesa vom Kampe, datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg, og Anna Lüchtenmaker; og 3) med Elisabeth von Eitzen (<<se WETKEN-genealogi på s. 7 i denne aneliste med flere gullkorn for det oppmerksomme øye: http://lmwiki.clubvolt.de/lib/exe/fetch.php?id=ahnenreihe&cache=cache&media=ahnenreihe-lorenz-meyer.pdf>>), datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600). Av de 7 barna var nevnte Anna nr. 4 og nevnte Diederich nr. 7 i rekkefølgen; og de to eldste barna var sønnene A) Hermann Wetken, domherre, som ble gift med Catharina Anckelmann, datter av senator Caspar ANCKELMANN og 2. hustru Catrine Moller (vom Hirsch) (1564-96) (se https://www.geni.com/people/Katharina-Anckelmann/6000000012123469783), datter av Johan MOLLER (1529-90), «Hauptmann» i Bergedorf, domherre i Hamburg, hertug Adolf av Holstein-Gottorps første president i Husum, og 1. hustru Anne Oldehorst: se s. 6f her i Dat Slechtbok: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf (Johan[n] MOLLERS mor var Anna Nigel, datter av Joachim NIGEL, rådsherre i Hamburg, og Geske Bockholt: se https://de.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_Moller_der_Ältere#Wirken) og B) Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70. Han var gift 1) med Sophia v. Pein, datter av Jürgen v. PEIN og søster av Anna v. Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; 2) med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og 3) med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote: se nærværende litteraturliste under Brandt:1954 her nedenfor, det 3. NB, men se også selve hovedteksten (med henvisning videre til nærv. litt.liste under Decken:1865, det 9. NB)!
•••#NB 2: Noe revidert er dette NB hentet fra SPISSARTIKKELEN avslutningsvis (på slutten av gjennomgangen av portrettene): Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst SCHEEL]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte KRABBE ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow». – Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838 Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor (i spissartikkelen: se dér), men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som GYLDENLØVES mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias Moths foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth. – Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann. Til følgende oversikt «Reimers» B10 kan det gjøres en rekke tilføyelser, hvorav her kan nevnes: 1) Sille RIISBRICHS søster, Anna Riisbrich (+ 1687), ble i 1668 gift med mag. Fr. Brandt (+ 1691), sogneprest til Nykøbing på Falster, i dennes 3. av 4 ekteskap: se https://wiberg-net.dk/840-42-Nykjob-Falst.htm! 2) Frants og Rasmus THESTRUPS søster, Elisabeth Thestrup (1648 Dalby-88), ble i 1669 gift med Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 1690 Anna Winterberg [1648?-1705]), sogneprest til Kølstrup: se https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm! 3) Matthias MOTH (~ 1603 Anna Hansdatter Kock) var en sønn av Poul Moth (ca. 1635 Schwabstedt [Svavested], Husum-97 Flensburg), bartskær, kong Fr. II’s livmedicus, og Margrethe Volradsdatter Schröder (før 1543 Flb.-97 sst.) og altså en bror av Johannes Poulsen Moth (1575 Flb.-1642 sst.) (forts.):
– Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag» – er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag!!) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard. Og hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), datter av Henrik HORNEMANN (1644 Flensburg-1716 Trondheim) (mor: Christence Rasmusdatter Backer: se https://www.geni.com/people/Christence-Hornemann/6000000002906358287!) (og [~ 1669] Anna Nielsdatter Tønder [1644 Trondheim-1701 Domkirkegården], hvis søster, Anna Hornemann (1667 Næstved-1714 sst.), ble gift med Claus Hansen MULE (1655-1719) (se https://www.geni.com/people/Claus-Mule/6000000008722058515), som var helbroren til Else Mule (+ 1697), som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10! Denne biskop Thestrup var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)! – Utsnitt av det viktigste partiet fra kirkeboken:
•••#NB 3: I FORORD under NB E8 viser jeg til dette 3. NB: at det hér vil bli samlet en del genealogiske tråder med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi. Og denne henvisning kom i forlengelsen av disse ord (her satt mellom et par pluss-tegn istedenfor anførselstegn): +Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor [i FORORD] under NB B3 og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente#), jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach(1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. Eitzens våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger»1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER: se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Eberhard-Moller-vom-Hirsch/6000000090219641134) og 2. hustru (~ 1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Albert-Hackmann/6000000003901821164) og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)!! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!!+ Disse 3 ekteskap: se nærværende litteraturliste under Brandt:1954; – men bemerk også, at WETKENS 2. hustru, Maria Gesa vom Kampe, var en søster av A) Cecilie vom Kampe (1556-98) ~ Henning Held (se s. 1 i STAMMFOLGE «Held» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf) og Hermann Wichmann, hvis sønn, advokat i Hamburg Joachim Wichmann ~ 1651 Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake [+ 1648], sekretær og syndicus i Kiel): se FORORD, NB B4 samt nederst på s. 5 i denne STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf; og av B) Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som i ekteskap med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) ble mor til disse 3 barn: 1) Joachim Wichmann, rådsherre i Hamburg, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen, hvis datter Gertrud Wichmann (etter 1618 Hbg.-begr. 18. mars 1670), i 1642 ble gift med Jobst v. Lenger(c)ke (1607 Osnabrück-70 Hbg.), Oberalter 1663: se s. 2, V. 3 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; 2) Elisabeth Wichmann (+ 1624), som ble gift med Peter Sche(e)le (+ 1624); og 3) Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av Barthold BECKMANN, borgermester i Hamburg, og mor til Barthold Wichmann (1619-), lic., som 1. gang ble gift med Cec. Langermann og 2. gang i 1647 med Ilsabe Rentzel, hvis mor var Marg. Koep!! (Fortsettes!) Her kan også legges til, at ovennevnte Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) (~ Katharina von Kampe) var en sønn av rådmann 1554 Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer. Buek:1857, s. 68 (fete typer ved A.S.): «1554 auf Dionysii, am 9. October, wurde Hinrich Wichmann in den Rath gewählt und starb auf Antonii 1571, nachdem er ‘in die Kindheit gekommen war.’ Seine Schwester Anna war mit dem Rathssecretair M. Martin Göbel verheirathet; er selbst hatte Gertrud, Tochter von Jochim Meyer geheirathet, die außer einer Tochter Anna, Ehefrau des Syndicus und Decans Dr. Michael Rheder, zwei Söhne hatte: Joachim und Hinrich. / I. Joachim, verheirathet mit 1) Margaretha, Tochter von Johann Wetken, 2) Cillie, Tochter von Tonnies Elers, 3) Katharina, Tochter des Domherrn Johannes Eckleff, hatte folgende Kinder:» (osv.)! Se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138! Denne domherre ECKLEFF i Hamburg (!) var en bror av Henning II Eckleff (ca. 1520 Verden-1600 Koldenbüttel), kornskriver til Gottorp (ved Sarfähre), som ble gift med Margaretha Sieverts (ca. 1527 Koldenbüttel-ca. 99 sst.), hvis sønnesønn, Georg Eckleff (ca. 1603-48 Tønder herred), amtsskriver i Slesvig og Gottorp, ble gift med Dorotheen Preuß: (1621 Tønder-57 sst.) (~ 2° Hinrich v. Hatten [ca. 1620 Rendsburg-79], borgermester i Tønder): se nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB; Preuschhof:1998/2016 – og Still:1962, NB 3 og 4!! – I STAMMFOLGE «Lengerken» her like ovenfor står oppført som en yngre bror av Ameling d.Ä. v. Lengerke (~ 1° i Kiel [!] Margaretha Telemann [!!] og ~ 2° Engel Bremer!) Georg v. LENGERKE under III. 4 (fete typer ved A.S.): «Georg [Lengerke], * 1537, † OS 23.1.1613, Stadtsekretär, Stadtrichter, Ratsherr; oo OS 1564 Anna Polmann, * OS 1540, † nach
13.11.1623. – T.v. Martin Polmann u. Catharina von Leden, Witwe von … Hamacher.» Men se dog de mere presise opplysninger her i følgende tyske biografiske leksikon om Rudolf Hammacher (1528 Osnabrück-94 sst.), som 1565-87 var borgermester i Osnabrück, hvor han brant hekser i fleng, og som i 1589 ble gift med Anna Schleibing (1562 Osnabrück-1643 Hamburg), datter av magister Christian SCHLEIBING (født i Frankenhorst; + 1566 i Osnabrück), rektor i Osnabrück og Herford, og Regina Wesseling samt ~ 2. gang med Conrad Grave (1567-1635), borgermester i Osnabrück (som med en 1. hustru NN ble far til Gerhard Grave [1596-], prest, som bestemte seg for å få en ende på hekseforfølgelsen i det osnabrückiske), hvis søster, Catharina Grave (1549 Osnabrück-1619 sst.), ble gift med Johann v. Lengerke (ca. 1535 Osn.-1603 sst.) i dennes 3. ekteskap, men som i sitt første ekteskap med Regina Hoenemann (Hönemann) var blitt far til Ameling III v. Lengerke (1579 Kiel-1637 Osnabrück), rådsherre 1603-24 og borgermester i Kiel 1625-28, som med sin hustru Catharina Schlaff (+ 1583) ble svigerfar til bl.a. Lucia Faust (~ 1636 Johannes v. Lengerke [1605-81]) og Gertrud Wichmann (som dog ble gift først i 1642 med Jobst v. Lengerke), hvis faster Elisabeth Wichmann ~ Peter Sche(e)le: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!! Her vil det også fremgå, at Ameling III v. Lengerken (1579-1637) ikke må forveksles med dennes farbror Ameling d.Ä. v. Lengerkes sønn med Margaretha Telemann, nemlig fetteren Ameling d.J. von Lengerke, som ble gift med Cath. Blome, datter av amtmann Dietrich BLOME og Margarethe Clare(n)! – Og ovennevnte Rudolf Hammacher var en sønn av nettopp Gerd HAMMACHER (+ 1529), «Glaser u. Gildemeister in O.» og Katharina von Leden (!), datter av Rudolf von LEDEN, «Gildemeister in O.»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz25721.html! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden! (Fortsettes.) Se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9568.pdf! (Fortsettes.) Men for å vende tilbake til ovennevnte Margaretha Telemann, så synes det temmlig sikkert at hun var en søster av den Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste. Ifølge Christoph Graf von Poliers nettsider var nemlig Dorothea Telemann en datter av Heinrich Telemann (+ 1576), handelsmann i Kiel fra 1558, og Anna NN. Og da står vi nok overfor det i hovedteksten ovenfor omtalte ektepar Heinrich Telemann d.Ä. (Kiel 1520–73 eller1576) og Anna Nannette (Kiel 1524-etter 98 [1616?]). Og Claus HOLSTE og Dorothea TELEMANNS sønn, Johann Holst (Kiel 1592-Flb. 1657), fiskemester etc., ble gift i Flensburg i 1647 med Margrethe Elisabeth v. Lengerke (1601-begr. i Flb. Marien 11. nov. 1664), datter av Ameling d.J. v. Lengerke og (~ 1600) Catharine Blome (1578 Kiel-Ausacker, Angeln 1638/39), datter av amtmann Dietrich BLOME (1542-Preetz [1611]) til Testorf og Margarethe Clare(n) (Kiel [1556]-[1606]): se http://www.woydt.be/genealogie/g15/g154/1542bldi01.htm! Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18236&tree=2! Og Dorothea TELEMANNS datter, Christina Holst, ble gift med Stephan Hennings (ca. 1595-1654), sønn av Christophorus HENNINGS (ca. 1550-), borgermester i Plön, og Dorothea Heese og far til dr. med. Christoph Hennings (+ 1660), som ble gift i 1654 i Kiel med Lucia Kohlblatt (1634-64) og fikk stor etterslekt! (<<Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80], en brorsønn av Theodor Lente, som var gift med Magdalena Schönbach [se FORORD, NB B3 samt https://www.geni.com/people/Hugo-Lente/6000000119365161934], ble gift i 1657 med Anna Kohlblatt, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med dr. med. Christoph HENNINGS? Og ovennevnte Lucia Faust var søster av Anna Faust [~ Markus Kohlblatt], da de nemlig begge var døtre av Rudolf FAUST [mor: Barbara Schröder!], kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich, hvis mor var Ursula von Kanich: se FAUST-genealogi i nærværende litteraturliste under Hector:1988, s. 489-487 og NB 3!!>>) Og Lucia FAUST (+ 1663) ble altså gift den 5. okt. 1636 med Johannes Lengerke (1605-81), dr. jur., vikar ved «Dom in Hamburg 1629» og landrettsadvokat i Kiel (1636), som 1648 ble rådsherre og 1658 borgermester i Kiel, og som var en bror av bl.a. Jobst v. Lengerke (Osnabrück 1607-1670 Hamburg), som i 1642 ble gift i Hamburg med Gertrud Wichmann (etter 1618 i Hamburg-1670 sst.), datter av Joachim WICHMANN, rådsherre i Hamburg, og Lucia v. Spreckelsen (se https://www.quinnhistory.com/pedigrees/getperson.php?personID=I1250&tree=1). Denne Joachim WICHMANN omtales i Buek:1840, s. 68f (fete typer ved A.S.): «J o a c h i m, geboren am 22. Juni, oder am 20. Febr. 1574, wurde 1613 Jurat, 1618 Bauhofsbürger, am 17. Febr. 1619 Oberalte, aber schon nach vier Tagen Ratsherr, starb am 2. oder 11. Mai 1651, verheirathet am 30. Mai 1597 mit Lucie, Tochter des Senators Hinrich von Spreckelsen.» Sitatet fortsetter umiddelbart etter følgende bemerkninger og henvisninger (lenker) rammet inn av tre plusstegn: +++Se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Spreckelsen; se dessuten https://www.geni.com/people/Joachim-Wichman/6000000011249467453, hvor det fremgår, at svigerfaren Hinrich v. Spreckelsen var en sønn av den 5 ganger gifte borgermester Peter v. SPRECKELSEN og dennes 5. hustru Margaretha Hackmann født v. Tzeven: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister). Og denne Margarerha v. TZEVEN var en datter av Erich III v. Tzeven (+ før 1528), 1591 Flandernfarer (mor: Mectildis Willeboden [Wilbade], enke etter NN v. Raden!), og (~ o. 1500) Cath. Lathusen, datter av Hans LATHUSEN og (~ 1477) Caecilie Nigel(e) (1443-1543!) (jfr. DGB bind 142 av 1966, s. 308), som var en halvsøster av nedennevnte Joachim Nigel, som ble gift med Geske Bockholt!!+++ «Seine Kinder waren: [S. 69:] … […] … e) J o a c h i m [Wichmann], geb. am 11. Nov. 1608, Ratsherr auf Petri 1658, + am 5. Febr. 1676, verheirathet 1) am 2. Dec. 1633 mit Gertrud (oder Magdalena), Tochter des Licentiaten Eberhard Twestreng, + am 31. August 1650, 2) am 8. Sept. 1658 mit Ilsabe, Tochter von Hein Sillem, Witwe des Dr. Med. Helwig Dieterich.» Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterich. Og også hér vil sitatet fortsette umiddelbart etter følgende passasje innrammet av tre plusstegn: +++Ifølge et privat notat jeg har gjort, var Ilsabe SILLEM en datter av Nicolaus Sillem – sønn av nettopp HEIN Sillem og Anna Hesterberg! – og 1. hustru (~ 1617) Elisabeth Langenbeck! Men nytt notat av 29. juli 2021: Da jeg ikke gjenfinner kilden – skjønt jeg stadig leter i diverse anelister! – til denne korreksjon, kan det ikke sees bort ifra, at korreksjonen er feilaktig! Derfor må – ihvertfall inntil videre – Deutsches Geschlechterbuch, 19. binds stamtavle «Sillem» gjelde som riktig (se https://archive.org/details/deutschesgeschle192koer/page/n253/mode/2up), og ifølge denne var Elisabeth Sillem (~ 1° Helwig Dieterich; ~ 2° Joachim Wichmann) en datter av Hein II SILLEM (1586 Hbg.-1650), «1642 Oberalter, 1645 deren Präses zu Hamburg», og (~1614) Gertrud Langenbeck (1562-1616), datter av Garleff LANGENBECK (1572-1615) og (~ 1593) Margaretha Moller (vom Adlerklau)]. Denne Gertrud LANGENBECKS bror, Hermann Langenbeck, var gift med Anna Berenberg: se https://www.geni.com/people/Hermann-Langenbeck/6000000028540058558; – og med henne ble han svigerfar til visekansleren i Schwerin, Vincent Garmers: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz19933.html! Og se nærværende litteraturliste under Brandt:1954, det 1. óg 2. NB! Og Hein II SILLEM var en sønn av Otto Sillem (1558-1635) (gift 2 ganger, med Ilsabe Suermann og Maria von der Nese eller Neese), som var en sønn av Hein Sillem og éneste hustru Anna Hesterberg!+++ «Er [Joachim WICHMANN født 1608] hatte 8 Kinder [som ikke nevnes av Buek, som så nevner Joachim WICHMANNS 3 yngste søsken, altså barn av rådmannen Joachim Wichmann født 1574 og Lucie von Spreckelsen:] / f) Gertrud [Wichmann], verheirathet [18. april] 1642 mit Jobst von Lengerke. / g) Johann [Wichmann], verheirathet mit einer Hamer. / h) Margaretha [Wichmann], verheirathet mit Senator Hinrich Grote.» Og hertil kan tilføyes, at den i 1574 fødte rådsherre Joachim WICHMANNS søsken (altså barn av Hinrich Wichmann [+ 30. mars1613, 67 år gammel], «Kämmereibürger» 1587, rådsherre til Petri 1596, og Katharina vom Kampe) bl.a. var Elisabeth Wichmann (~ Peter Sche[e]le: se her ovenfor samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB!); Hinrich Wichmann (~ 1618 Gertrud Esich, «Tochter des Juraten an St. Petri Eler Esich»); Johann Wichmann (~ Anna v. Spreckelsen); Katharina Wichmann (<<~ 1609 «den Oberalten Johann Hanses» [1586-1649] [mor: Gesche Schele, datter av Hermann SCHELE og 2. hustru Elisabeth Oldehorst], 1641 «Präses», hvis datter, Catharina Hanses [døpt 21. mai 1611 i Hamburg og død etter 1662], ble gift i 1639 med Diederich [Theodor] Wetken [1613-før 62], Lic. d. Rechte, hvis sønn Hermann Wetken [1644-1720] ~ 1672 Anna Marg. v. Böckeln [+ 1719], datter av dr. jur. Martin v. Böckeln [1610 Güstrow-88 Lübeck] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel#Familie] og [~ 1640] Judith Christina Tanck [+ 1680], hvis søster Anna Rosina Tanck [1619 Speyer-etter 85 Lübeck], ble gift i 1637 med Johann Marquard [1610 Lübeck-68 sst.], borgermester i Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard#>>)!! – Følgende portrett av fru Marquard født TANCK er malt av Michael Conrad Hirt (1613-71): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Anna_Rosina_Marquart.jpg#mw-jump-to-license:
Her er det vel også på sin plass å nevne, at ovennevnte rådmann – 1554 – Hinrich Wichmann, som ble gift med Gertrud Meyer, datter av Jochim MEYER og Anna Schilling og mor til Heinrich Wichmann, som i ekteskap med borgermesterdatteren Katharina vom Kampe ble far til Peter Scheles hustru Elisabeth Wichmann, denne rådmann i 1554 var en bror av Anna Wichmann (+ 1567 i Hamburg), som ble gift med magister Martin Goebel (eller Gabel!) (1500– Hamburg 1567), bysekretær i Hamburg, hvis datter Engel Goebel (o. 1545 Hbg.- etter 1604) ble gift i 1564 med Johann Böckel (Antwerpen 1535-1605 Hamburg), dr. med., bymedicus i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Bökel! Og bylegen var en sønn av portrettmaleren Cornelius Böckel (mor: Anna Staties!) og Anna Diricke og altså en bror av Hamburgs første portrettmaler fra Nederland, Peter Böckel (Antwerpen o. 1530-Wismar) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Boeckel), meclenburg-schwerinsk hoffmaler, «als solcher 1563/82 für die Herzöge Johann Albrecht I. und Ulrich tätig»! Hvis sønnesønn var nettopp ovennevnte dr. jur., den gottorpske kansler Martin v. Böckeln født 1610 i Güstrow!! (Litteratur, hvorfra også det korte sitatet om hoffmaleren – s. 6 – er hentet: Karl Egbert Schultze: «Der Hamburger Stadtphysicus Johann Böckel (1565-1605) und seine Sippe», i: Zeitschrift für Niedersächsische Familienkunde XVII (1935), s. 4-7.) Se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Böckeln_nr_790. Denne korte tavle gjelder bare de svenske medlemmer av slekten og nevner ikke engang kanslerens hustru født Tank. Men interessant er dette, at Martin adlet von Böckel etterfulgte Schute som svensk postagent i Hamburg, en stilling som Schute hadde mistet ved Mollers død i 1668 (se inntil videre https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius; – mere presise opplysninger om dette kommer/fortsettes)! – Men om den ettersøkte Mikkel Langemacks kollega Henrik Tellemand (Tilemand) er å finne i ovennevnte, den i 1576 avdøde handelsmann i Kiel HeinrichTelemanns etterslekt, er ikke endelig avgjort. Fx. het faren til den kjente komponist Georg Philipp Telemann nettopp Heinrich (men han var prest – og av prestefamilie): se https://www.deutsche-biographie.de/sfz82284.html. Men selve genealogien omkring Heinrich Telemann (+ 1576) synes å peke ut denne manns familie som mulig opphav også til aktuelle tollforvalter over Fyn og Smålandene 24. des. 1655. Men det er et ekstraordinært viktig spørsmål som reiser seg her avslutningsvis i dette 3. NB: Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650), dr. med. Helwig Dieterichs svigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (ifølge nyere DGB’s stamtavle «Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor!) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslære for Johann Rist i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble legen LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 8. mars 1637 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. Lengercke, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-83 sst.)?! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27665&tree=2! I så fall var denne dr. med. Nic. Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels (1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter farmor Anna Petersen! Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi «Krag»! Og se selve spissartikkelen – https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ – under NB 17C!! (<<Jürgen BARTELS svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]: se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I764&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase! Og Engel POORTENS sønn Dietrich von Bartels [1665-1705] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)] ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel!>> ) Den ovennevnte Anna SILLEMS 1. ektemann Paul Brödermann døde før 7. juni 1622; han hadde den 12. okt. 1603 blitt borger av Hamburg, og fra 17. juli 1604 til 16. des. 1617 var han schaumburgsk tollskriver! Han var en sønn av Otto d.J. Brödermann (+ 1593 Hbg.), kjøpmann i Hamburg, «trat 1562 in die Schonenfahrer-Gesellschaft ein, 1582 deren Ältermann, 1593 Kirchgeschworner an St. Petri», og NN. Og denne Otto var en sønn av Hieronymus (Jeronymus) BRÖDERMANN (BRODERMANN) (mor: Anna Burtfeld, datter av Mauritius BURTFELD og Alleke Wunstorp!) og (~ 1535 i Hamburg, men ifølge «Schlechtbok» ca. 1515!) Caecilia Bremer, datter av Paul BREMER (hvis far Dirick BREMER døde 1492 i Hamburg [uten kjent forbindelse til de ovennevnte Bremers]) og Anna Nigel (1494-1574), som ble gift 2. gang i 1519 med Joachim Moller (vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere), 1529 rådsherre i Hamburg, 1549 amtmann til Ritzebüttel, første forfatter av «Slechtbok»: se s. 1 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Men se også s. 12f!! Anna NIGELS brordatter, Gesche Nigel (+ 1587), ble gift med Hermann Wetken (1522-95), hvis sønn Joachim Wetken (+ 1616), skipsreder, ble gift 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av den hamburgske domherre Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-60! Altså sees her visse hovedpersoner i den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (både i den gamle og den nye; og se forøvrig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/DLYMSHWJVM6P5FMOBVDXIAWZQIDMHYB7) og i overgangen til den – kronologisk sett – forutgående oversikt «Schele til Herrenhausen» (<<gjennom Anna NIGELS mor Geske [Gesche] Bockholt [se https://www.geni.com/people/Geske-Bockholt/6000000009777925164], som var en datter av Eberhard [Evert] BOCKHOLT [o. 1440 Hamburg-88], Wandschneider, rådmann i Hamburg [hvis foreldre hadde kommet til Hamburg fra Hannover!] og [~ 1466 i Hbg.] Anna Arndes, en søster av biskop Diderich av Lübeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_II._Arndes; – og broren Marquart Arndes ble gift med Katarina geheten de Olde Wilbadesche {begr. 1499}]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_III._Bockholt>>)! Hvor dypt plantet slekten Schele i Hamburg egentlig var i denne biskoppelige slektskrets kommer bl.a. tydelig frem ved, at Joachim NIGEL og Geske BOCKHOLTS datter Katharina Nigel ble gift med den tre ganger gifte Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Albert-Oldehorst/6000000057092945143), hvis søstre Gesche (Gesa) og Elisabeth OLDEHORST ble gift med brødrene Hermann og Joachim Schele!! Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB!! (Fortsettes.) Se https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen! (Fortsettes.)
•••Billig, Wolfgang: «Die Schele und andere Dannenberger Vorfahren der am 23.8. 1711 geborenen Catharina Lucia Krüger», i: Norddeutsche Familienkunde — Heft 3/1986. (Fra 1987 er Norddeutsche Familienkunde en bestanddel av Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde (ZNF); se her: http://www.genealogy.net/publikationen/nfk/1986-1989.htm.)
••• Bloch, J: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895). (Denne viktige henvisningen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Moltke», hvor forøvrig mye v. Schele/v. Münchhausen/v. Holle/v. Halle-genealogi finnes under Kater:1995!) Blochs verdifulle, kompakte avhandling finnes utlagt på nettet her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130001660633.pdf. S. 38: Vordingborg Amt 1669–1750. / Indbefattende Baarse, Hammer og Tybjerg Herreder. Jfr. Jungshoved Amt, S. 41. / 1660–64. Ulrik Fredrik Gyldenløve, Greve til Lavrvig, Jarlsberg og Herzhorn, Herre til Kalø (Oberst af Kavalleriet 11/2 57. Lensmand over Udsten Kloster 12/4 s. A.), [herfra fete typer ved A.S.:] tillige Lensmand over Vordingborg Len 1. Maj 1660 — 15. Febr. 1664 (Geheimeraad, Medlem af Statskollegiet, Statholder i Norge og Befalingsmand paa Aggershus). Tillige Kommandør over Rytteriet i Sjælland 11/10 60. Rigens Jægermester [!] 1/2 61. Ridder 11/10 63. / Gyldenløve fikk 13. Decbr. 1661 Tilladelse til under sin Udenlandsrejse at beholde i 6 Aar Vordingborg Len og Ladegaard samt Beldringe og Lekkende Godser og Tiender med visse og uvisse Indkomster kvit og frit, dog Regalier forbeholdne. Han forpagtede da 21. Jan. 1662 for en vis Afgift Lenet til J e n s L a u r i t z e n, der 24. s. Md. fik Bestalling som Pensionarius over Vordingborg Amt med Beldringe og Lekkende i 6 Aar, efter den med G. sluttede Kontrakt, saaledes at tilligemed Forpagtningen ogsaa Amtets Administration betroedes Pensionæren. Se nedenfor. / 1664–71. [Navnet til K. P. er satt med fete typer i boken:] Kristoffer Parsberg til Jerned o. s. v. (Kammerjunker 30/12 58. Hofmester hos Kronprinsen fra 17/10 60), 16. Marts 1664 Befalingsmand over Vordingborg Amt. … Vicekansler i danske Kancelli 26/8 68. … / Krf. Parsberg, som efter Bestallingen 16/3 64 alt nød en Del af Vordingborg Amts Afgift, fik 19/7 s.A. bevilget den hele Afgift kvit og frit, dog uden at befatte sig med Administrationen, før Kontraktaarene vare udløbne (ved Reskript 3/5 68 forlængedes Fristen til 1/5 69. J e n s L a u r i t z e n vedblev da som Pensionarius at bestyre Vordingborg Amt, idet Kontrakten fornyedes 16/5 68, — 1/5 70 (da Amtet afstodes til Prins Jørgen). / 1671 — 72. [Navnet O. K. med fete typer i boken:] Otto Krabbe, Amtmand over Tryggevælde, Vordingborg og Møns Amter fra 1. Mai 1671 — 16. Jan. 1672 (afskediget fra Vordingborg Ant). Se videre flg. S. / 1672 — 80. F r a n k e M e i n e r t s e n (Amtsskriver over Vordingborg Amt 8/1 68 fra 1/5 s. A.) anføres i Amtmands Sted ved Vordingborg Amt 2/3 72 til kort før sin Død (Jan. ?) 1680. I dette Tidsrom synes Prins Jørgens Overkæmmerérer: Kristian Gynther von der Osten (Hofmester hos Prinsen 20/5 68. Ridder af Dbrg. 12/10 71) og, efter dennes Død 12. Oktbr. 1677, Kristian Siegfried v. Plessen at have været Prinsens Befalingsmænd paa Vordingborg og Jungshoved. [<<Se https://www.geni.com/people/Christian-Günther-von-der-Osten/6000000109902759919; •••#NB 1: Christian Günther v.d. OSTEN {ca. 1640-77} {mor: Maria Sibylla v. Bülow}var gift med Auguste Marie v. Winterfeldt {!!} og hans søstersønn, Jørgen Christopher v. Klenow {1673-ca. 1719}, var gift med Eleonore Magdalene v. Wittorp! Videre var v. der OSTENS mor, Maria Sibylla v. Bülow {ca. 1618 Gudow-67}, en datter av Joachim d.J. von BÜLOW {1585-1643} og Anna Sophie v. Grote {1586-1637}, hvis mor, Elisabeth v. Holle {1563 Schloß Ricklingen, Hannover-1638 Dannenberg}, var en datter av Johann v. HOLLE {ca. 1530 Ricklingen-1576) {mor: Elisabeth von Münchhausen} og {~ 1563} Catharina v. Heimburg {mor: Anne v. Münchhausen; se forøvrighttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Heimburg_(Adelsgeschlecht)}, hvis bror Jobst Heino v. Heimburg ~ Ursula v. Bünau; – og Johann v. HOLLES bror var Eberhard v. Holle (1531-1586), 1561 biskop av Lübeck: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB (!) og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle! Se dessuten https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen!>>] / 1680–98. [Navnet K. S. v. P. med fete typer i boken:] Kristian Siegfried v. Plessen til Parin og Hoickendorf (Administrator og Overkæmmerér hos Prins Jørgen [s. 40:] 1677) anføres som Amtmand over Vordingborg Amt fra 12. Febr. 1680 (i Sjæll. Registre og Tegnelser; fra 1694 i Civilreglementerne, med Løn som Geheimeraad) — 9. Juli 1698 (Amtmand over Møns Amt, se S. 43). Fra 1. Oktbr. 1682 var imidlertid Otto Krabbe Amtmand over det i Vordingborg Amt liggende Ryttergods saa og Proprietærernes Gods (til 8. Juli 1717). / 1698–1710. [Navnet med fete typer i boken:] Otto Krabbe overtog efter Plessens Afgang paany hele den kongl. Administrationaf Vordingborg Amt. / 1710–12. [Navnet satt med fete typer i boken:] Klavs Henrik v. Vieregge … … / 1712–19. [Navnet med fete typer i boken:] Kristoffer Joachim Giese…» – Her nedenfor er gjengitt et portrett av Lübeck-bispen Eberhard v. Holle (1531-1586), om hvem det til slutt kan bemerkes, at hans farbror Tönnies (Anton) v. Holle (1495-1573), drost til Harzburg etc., var gift 1. gang (av 3 ganger) med NN v. Halle, hvis bror, Thomas v. Halle (+ 1551), domprost i Minden og kanonikus i Münster, var gift med Anna Borries (1513-93) (<<se nærværende litteraturliste her nedenfor under Scheele:1975, det 7. NB [!!]; og se dessuten artikkelen «Hans Mortensen Wesling», kapittelet «Våpenskjold» her nedenfor i samme litteraturliste under Scheel, Axel>>)og hvis bror Franz v. Halle (1490-1553 Antwerpen) i ekteskap med Christine Rommel (<<+ 1533 Rahden i fyrstebispedømmet Minden under fødselen av sin éneste datter, Christine v. Halle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle>>) ble svigerfar til Heinrich v. Rantzau til Breitenburg!! Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Hefler:1997 og Kater:1995. •••#NB 2: Ovennevnte Anton (Tönnies) v. Holle var ifølge Herbert Katers «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955» av 1995 bare gift 2 ganger (nemlig 1. gang i 1540 med Katharina v. der Schulenburg, datter av Busso v. der SCHULENBURG og Anna v. der Marwitz; og 2. gang [i barnløst ekteskap] med Magdalene v. Barkse [v. Bersen] [+1598]). Men ifølge samme forfatter i samarbeid med Herbert Kater, nemlig i disses «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» av 1997, kommer det frem, at Anton v. HOLLE var 3 ganger gift og 1. gang med NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle! – Da en Busso v. Holle, som døde barnløs i Hamburg, står oppført som eldste barn i Katers stamtavle av 1995, antar jeg, at Katharina v. der Schulenburg (datter av Busso!) var mor til alle barna til Anton, også til den 4. sønnen Conrad (Cord) v. Holle (+ 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), som ble gift 1. gang med Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608), datter av Ernst von ALTEN og Katharina (Catharina) von Holle (1539-75) (<<datter av oberst Georg [Jürgen] v. HOLLE til Himmelreich [ca. 1514-76 Himmelreich]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle!>>) og mor til Herbord v. Holle til Eckerde og Duensen (1598-1650), som ble gift med Anna Veronika v. Kißleben av huset Benzingerode (+ 1649), datter av Bodo v. KISSLEBEN og Hedwig Elise von Mans og mor til bl.a. Georg Christoph v. Holle (1645-Brüssel 1693), som i 1668 ble fenrik i Nederland, etter å ha blitt med de braunschweigske tropper dit, hvor krigen mellom Frankrike og Spania foregikk, og «1683 erhält er ein Regiment, da er sich in der Pommerschen Expedition und bei der Belagerung Stettins, sowie der Eroberung von Stralsund auszeichnete. 1685 ist er mit seinem Regiment in Ungarn… […]. 1689 macht ihn König William von Groß-Britanien zum Brigadier und 1691 zum Generalmajor. Dann erkrankte er…» (Kater:1995, 94.) Han ble i 1677 gift med Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG og Ursula von Münchhausen av huset Apelern samt mor til 5 barn, hvorav det eldste, sønnen Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724), kammerherre og hoffråd i Hannover, arveherre til Eckerde og Duensen, ble gift i Celle med Luise Pritzbuer (+ før 1749), hvis mor, Charlotte Amalie v. Knuth, var en datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 København) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius Pedersen LERCHE (mor: Sidsel Knudsdatter: se Lerche-genealogi i genealogi «Løwencron (Piper)»!) (~ 1° Søster Fuiren) og 2. hustru Kirstine Friis! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 1. NB! Og det yngste barnet, sønnen Ernst Christian Heinich v. Holle (1688 Eckerde-Stuttgart 1751), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, overvogt og oberst i Sindelfingen, ble gift i 1725 med Eleonore Louisa von Men(t)zingen, datter av hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester Benjamin friherre von MEN(T)ZINGEN (+ 1723) og Sophia Charlotte von Klenke («gen. zu Renkhausen + 1735»), datter av oberst Herbert Balthasar v. KLENCKE til Renkhausen (og Anna Catharina v. Kerpen, ikke Ita Maria v. Neuhoff), som var en sønn av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda: se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875 samt nærværende litteraturliste under Decken:1865; se også genealogiene «Moltke» og «Rosenkrantz»!! (Elis. v. SCHELE var også mor til Helene Maria v. Klenke [+ Renkhausen 1534), som ble gift med Christopher v. Aichelberg [også + Renkhausen 1534]!) – Portrettet er hentet fra ovennevnte Wikipedia-artikkel om Eberhard v. Holle biskop av Lübeck 1561: se flere opplysninger også om illustrasjonen dér):
••• Bobé, Louis: «Slægten Ahlefeldts Historie • Udarbejdet paa Foranledning af Lehnsgreve C. J. F. Ahlefeldt-Laurvig», 6 bind (København, Andr. Fred. Høst & Søn 1897-1912). (Denne litteraturhenvisning står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Burenius» og bør sammenholdes med HINTZES bok om slekten Blome: se her nedenfor under Hintze:1929.) ••• Bind 2, s. 153f: «III. / POVL AHLEFELDTS SØN / HENRIK AHLEFELDT / til Oregaard og Gronenberg, + 1583. / [Heretter fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Efter Faderen arvede han Oregaard, hvor han vistnok til Stadighed var bosiddende. 1572 havde han som Patron for Ore Kirke en Strid med Præsten Jens Bertelsen. 1574 stillede han til Rostjenesten paa Fyen to Heste og nævnes 1580, da han mødte ved Lehnsmodtagelsen i Odense, til Gronenberg, der ved Arv eller Kjøb maa være tilfaldet ham efter Farbroderen Jørgens Enke [<<Anne {Anna} Se{he}estedt, hvis datter NN {visstnok Anna} von Ahlefeldt {+1585, begr. Plön} ble gift før 1565 med amtmann over Steinburg amt, staller i Strand og prost i Preetz Sivert Reventlow til Gneningen, som levde 1597 {~ 1° Margrethe Pogwisch}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31902&tree=2>>]. 1581 var han blandt dem, der ledsagede Dronning Dorotheas Lig fra Sønderborg til Korsør. Han døde 1583 og blev begravet ved sin Farbroders Side i Süsel Kirke. / [S. 154:] Henrik Ahlefeldt var gift med Catharine Ahlefeldt af Linjen Gjelting, vistnok en Datter af Bendix Ahlefeldt til Gjelting og Satrupholm og Margarethe Rantzau; hun fødte ham to døtre [!], af hvilke kun den ene kjendes (Femte Afsnit II). 1587 stillede Henrik Ahlefeldts Døtre til Oregaard to Heste til Rostjenesten.» ••• Men som Hintze skriver i sin bok om slekten Blome av 1929, hadde Povl Ahlefeldt også 2 sønner. Her gjentas fra Hintze:1929, s. 130f: «Dietrich Blome’s Frau war e i n e A h l e f e l d; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von F r a u Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598 A b e l v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome aufGronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzigeTochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus [!], von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zuSatrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zuNehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507).» ••• I tillegg hevder Finn Holbek– uten å ha hentet denne opplysningen fra den siste Ahlefeldt-tavlen i Danmarks Adels Aarbog av 1982-84 – at en 3. (!) søster NN v. Ahlefeldt av Oregaard ble gift med Didrik (Dietrich) Blome til Nehmten (+ april 1609): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2 (denne side er besøkt 30. jan. 2020)! Men Holbek opplyser samtidig: «FORBEHOLD: nævnes ikke i DAA 1982-84 / medejerinde af Oregård, skal være forhekset til døde». ••• S. 162: «II. / HENRIK AHLEFELDTS DATTER / ABEL. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] Hun og hendes Søster, om hvem intet vides [!!], solgte vistnok 1588 Oregaard til Fru Margrethe Rosenkrantz, Hans Johansen Lindenovs Enke [<< se https://www.geni.com/people/Hans-Lindenov/6000000002895886724. Enkensdatter, Sophie LINDENOV, ble gift 2. gang med Heinrich RANTZAU tilRantzau og Schön(e)weide, som sto fadder for en datter av slottsgartner Joachim SCHEEL på Koldinghus: se genealogiene «Rosenkrantz» {!} og «Scheel (Scheele)»>>].Abel ægtede i første Ægteskab Schack Blome (Søn af Hans Blome), der 1581 studerede i Rostock og 1587 fik kongeligt Pas til fremmede Lande. 1588 skrives han til Gronenberg, kjøbte 1592 af Domkapitlet i Lybek [!] Dankerstorf og fik i Mageskifte 5 Gaarde i Panstorf og 7000 Mark lybsk samt en aarlig Rente af 420 Mark. 1592 mødte han ved Hyldingen og var endnu 1594 i Live. I Frøkenskatregistret, der udskreves i Omslaget 1597, nævnes derimod hans Enketil Gronenberg. Dette Gods blev 1601 af Hans Blomes Enke til Seedorf med Indvilligelse af hendes ældste Sønner Thomas, Hans og Volf solgt til Hertug Hans den Yngre. / Fru Abel Blome indgik andet Ægteskab med Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grønholt [<< hvis sønn Wolf v. der WISCH – året før han giftet seg i 1627 med Christine Sested – høyst sannsynlig fikk datteren, den i Danmarks historie så kjente legatstifter Abel Cathrine von der Wisch, med NN Mule! Se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine.
BOBÉ #NB 1: Nettopp nevnte Christine SESTED var en datter av Alexander Se{he}sted{t} til Güldenstein, prost for det adelige kloster i Uetersen {+ 1618 og begr. s.m. sin hustru i Hamburg} og {~ 1599} Margarethe von Ahlefeldt {1580-}, som levde ennå 1638, datter av nedennevnte Claus von AHLEFELDT til Gjelting og Magdalene Rantzau av Breitenburg! Margarethe von AHLEFELDT var altså en yngre søster av Didrik v. Ahlefeldt til Bülck {1579-1645}, 1626 oberstløytnant ved Volf Buchwalds reg. og deltager i slaget ved Lutter am Berenbergog avClaus von Ahlefeldt {1578-1632}, som i 1608 ble anbefalt av kong Christian IV til prins Moritz av Oranien og som i 1609 bodde på den kongelige gård Ophusum og som i ekteskap med Adelheid {også født} von Ahlefeldt ble far til Margrethe v. Ahlefeldt (1606-54), som i 1621 ble gift med dansk krigskommissær, mecklenburgsk geiheimeråd og befalingsmann på Boitzenburg, Daniel Buchwald til Schierensee, Blockshagen og Wisch {1599-1674}, hvis datter Anna Hedevig Buchwald ~ 1655 Claus v. Ahlefeldt {~ 1648 Elisabeth Sophie Gyldenløve}!! Og endelig var Margarethe også en yngre søster av Carl von Ahlefeldt 1612 til Koselau {1576-før 1635}, 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd, som samme år med Otto Qualen tok hertugdømmet Holsten til len av keiseren i Prag, og som i ekteskap {~ 1608} med Beate Breidesdatter Rantzau av Bothkamp ble far til nettopp Claus von Ahlefeldt til Bramstedt etc. {1614 Gjelting-1674}, som etter sin {andre} svigermor Vibeke Kruses død fikk Bramstedt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt>>. Av 1. ekteskap med Catharine Qualen fikk feltmarskalk Claus v. Ahlefeldt datteren Eleonora Christine v. Ahlefeldt (1639-), levde som enke 1715, gift med rittmester, oberst og guvernør på Tabago Frantz Monck (+ 1715 i Haag), hvis datter Beate Hedevig Munk ble gift med Clawes Ulrich Roepstorff (10. okt. 1653 på Branstedt-12. aug. 1704), brigadier, som falt i slaget ved Höchstedt, opphøyet i den kgl. danske adel 16. april 1701 og bror av Johan Christopher Roepsdorff (1659 Kiel-1731) (~ 1698 Marie Elisabeth Arvedsdatter Storm!); Michael Roepstorff (+ 1700) (~ Metta Sophia Thomsen); Margareta Hedewig Roepstorff, som ble gift med «Monsieur»Johannes Vennighusen, som jeg antar var en sønn av Wilhelm VENNIGHUSEN (Wester/Westfalen-Plön 1679), 1671 borgermester i Plön, og Marg. Granau, datter av Johannes GRANAU (Schleswig-Plön 1674), 1629-74 arkidiakon i Plön: se kommende «Vibeke Kruse»-oversikt(er)! Søskenflokkens foreldre var Christopher ROEPSTORFF (1615-65), krigskommissær i hertugdømmene (mor: Sophie v. Ahkefeldt: se !) og Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER (1627-99) (~ 1° Bertha v. Ahlefeldt!), ble adlet v. Løwenhielm: se ! Av 2. ekteskap med Elisabeth Sophie Gyldenløve ble feltmarskallen far til Christine Sophie Amalie v. Ahlefeldt til Ulriksholm (arvet etter morbroren Ulrik Christian Gyldenløve) og Bramstedt (1649-1729, o. 80 år gammel), som ble gift 1. gang i 1669 med oberst og chef for holstenske rytterreg. Claus v. Oertzen til Rederank og Scharstorf (1683 i Mecklenburg-1694, begr. i kirken i Satow), skilt 1682. 2. gang ble hun gift i 1683 (hemmelig) med Johann Gottfried friherre von Kielmanegg, dansk oberstløytnant: se om ham og hans slekt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB, hvor det også finnes en henvisning til Jan-Uwe Schadendorffs korreksjon m.h.t. Christine Sophie Amalie v. Ahlefeldts – etter nok en skilsmisse – 3. ekteskap!! (Diverse lenker kommer.) Følgende portrett av Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, Klein Nordsee og Schierensee er malt av Abraham Wuchters ca. 1646: 
BOBÉ #NB 2:Beate RANTZAUS bror var Josias Rantzau til Bothkamp (1609-50), fransk marskalk {<< se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Josias_Rantzau}; – i Holstein gjelder han – ifølge NF {= «Europäische Stammtafeln», Neue Folge ved Detlev Schwennicke},Tafel 80 – som den kjødelige far til kong Ludwig XIV av FRANKRIKE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XIV_av_Frankrike!! >>]. Han [Ditlev v. d. WISCH] underskrev den fornyede Union af 1623, men var død 1626.» ••• S. 164: «GODSKE AHLEFELDT / + 1664. / [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aaret 1603 afsluttede han et Forlig med Didrik Blome i Syderstapel om overtagelsen af dennes Fæstegods, Gaard og Hus i Gosefeld. … Desuden ejede han (1604) Landsbyen Veseby ved Slien i Kosel Sogn, men boede 1621 i Ekernførde og Aaret efter i Sønderborg. / Godske Ahlefeldt tjente veddet gottorpske Hof somHofjunker, senest fra 1629, da han ansøgte Hertugen om at faa Gosefeld overdraget paa Livstid. 1632, i Omslaget, fik Ditlev Brockdorff til Vindeby, efter forudgaaende Overenskomst med Godske Ahlefeldt, af Hertugen Skjøde paa hele Landsbyen Gosefeld. Udenfor Gottorp Slot, ved den hertugelige Lysthave, ejede Godske et Hus, som han 1634 afhændede for 600 Rdlr. Han døde 1644 og blev 29. Marts bisat fra Slesvig Domkirke, hvor Generalsuperintendenten holdt Ligtalen over ham. / Godske Ahlefeldt var gift med Elisabeth v. Wenckstern (født o. 1600), Datter af Henrik v. Wenckstern til Lenzerwisch i Brandenborg og Margarethe Brockdorff. (Ifølge den kjente svenske genealog Gabriel Anrep var «Hedvig Alfeld, som lefde enka 1646», en datter av Godske og Elisabeth Hartwigsdatter [!] WENCKSTERN «från Leutelwisch», hvilken stedsangivelse synes å tyde på, at Bobé her er den som har satt seg inn i kildene best.) De havde flere Børn, af hvilke fire kjendes [bl.a. den på s. 172 nevnte Sophie v. Ahlefeldt] (Sjette Afsnit II).» ••• S. 171: «II. / GODSKE AHLEFELDTS BØRN [med Elis. v. Wenckstern] / 1. MORITZ AHLEFELDT / til Løitmark, Espenæs og Lille Grønholt, hertugelig gottorpsk Kammerjunker, Ritmester og Hofmarskalk, —1675. // [Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] I Aarene 1635–40 boede han i Flensborg og fik ved sidstnævnte Tid af Hertugen af Gottorp anvist den i Svans Sogn beliggende Landsby Ellenberg, til hvilken han skrives 1641, da han var indbudt til Prins Christian Albrechts Daab. Kort efter erhvervede han Godset Løitmark, ligeledes i Svans Sogn, beliggende ved Slien lige overfor Kappel og arvede 1645 Gosefeld efter Faderen. Omkring 1650 afhændede han for 1800 Rdlr. Løitmark til Hertugen, der 1665 afstod det til Christopher Roepstorff.»
BOBÉ #NB 3: Christopher ROEPSTORFF (1615-65), krigskommissær i hertugdømmene, var gift med Elisabeth Hansdatter Schröder, hvis bror, Hans SCHRÖDER (1627-99) ble adlet von Løwenhielm (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Løwenhielm). Han var en sønn av Frederik von Roepstorff (ca. 1595-1615), ob.ltn., og Sophie Eleonora v. Ahlefeldt (se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035), som ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1982-84, artikkelen «Ahlefeldt», s. 616f, hvor bare den antagelig yngre bror (?) Claus von Ahlefeldt til BRAMSTEDT (som han fikk etter sin svigermor Vibeke Kruses død den 28. april 1648), Klein Nordsee og Schierensee (3. sept. 1614 på Gjelting-1674) nevnes som énebarn (!), sønn av Carl von AHLEFELDT av Gjelting til Koselau (mor: Magdalene Rantzau, datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle!), men som er omtalt i litteraturen andre (og mere – i Gyldenløve’sk sammenheng! – troverdige) steder, fx. på nettsiden alt-bramstedt her: http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. – Denne Christopher Roepstorff hadde i sitt ekteskap med Elisabeth Schröder bl.a. en datter, Margareta Hedewig ROEPSTORFF, som ble gift med Johannes Vennighusen, 1665 forvalter på Bramstedt (!), etterfulgt 1670 av Claus von Örtzen: se genealogi «Moltke» under «4) Jürgen Moltke», det 1. NB (ikke langt under portrettet av dronning Anna Sophie)! Forøvrig var Frederik v. ROEPSTORFFS mor, Anna v. Brockdorff, en datter av Poul von BROCKDORFF og Anna Jesparsdatter (Jaspersdatter) v. Buchwald, hvis mor, Anna Caisdatter v. Rantzau (1525-2. okt. 1593, 68 år gammel), også hadde en sønn, Heinrich v. Buchwald til Sierhagen født ca. 1550, hvorfor allerede av denne grunn hennes ekteskap med Clement von der Wisch til Hanerau (o. 1480-1545 Uetersen) må ha vært hennes 1. ekteskap. Dette er da også hva Finn Holbek/DAA hevder. Men problematisk synes det derimot å være, at Clement v. der WISCH ble gift 2. gang med Catharina v. der Lieth, som nemlig var død i 1561 og ble mor til Anna Clementsdatter von der WISCH, som døde før 1568, og som ca. 1554-55 hadde blitt gift med Christoph v. Issendorff til Poggemühlen, med hvem hun ble mor til Bendix von der KUHLAS hustru Hedevig v. Issendorff: se genealogi «Krag» samt samme genealogis litteraturliste under Freytag:1978! Hvis det nemlig antas, at Anna v. der Wisch bare var 13 år gammel da hun giftet seg, så må hun ha blitt født ca. 1531 og ekteskapet til foreldrene ha blitt inngått ca. 1530. Men på det tidspunkt var Anna Rantzau bare ca. 5 år gammel! Slik at Anna v. der Wisch må ha blitt født i et tidligere ekteskap – nemlig dét med 1. hustru (!) Catharina v. der Lieth. Såvidt jeg skjønner må det derfor være galt når Finn Holbek fører opp Anna Caisdatter v. Rantzau som Clement v. der Wisch’ 1. hustru: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 (besøkt 3. feb. 2020). Dessuten finner jeg det vanskelig å forstå, hvordan Anna Rantzau skal kunne ha giftet seg for 2. gang «ca. 1544» med Jespar (Jasper) v. Buchwald, når Clement v. der Wisch døde «ca. 1546», evt. 1545 i Uetersen: sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch! Nei, egentlig bør det slett ikke herske tvil engang om disse forhold, da Clement v. der Wisch etterlot som enke (!) Anna von RANTZAU: se litteraturlisten nedenfor under Schwartz:1977, s. 86 (1. hustru Katharina von der LIETH) og s. 104 (2. hustru Anna v. RANTZAU)! Og:
BOBÉ #NB 4: Anna v. RANTZAUS kusine, Magdalena Paulsdatter v. Rantzau av Hohenfelde ble gift 2. gang etter 1548 med Claus Rantzau genannt SCHEELE (1506 Itzehoe-«kurz vor 12.III 1571») ifølge NF «Rantzau» Tafel 85 – og se vedrørende samme ekteskap her nedenfor (husk at nærværende henvisning er hentet fra genealogi «Burenius»!) i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978 (som dog også finnes i nærværende litteraturlisteher nedenfor snart) og, ikke minst, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988 (!!), 1524 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og amtmann til Krempe («Schele Claus Rantzow» var 1560 også amtmann på Cismar), 1564 panteherre til Mögeltondern, sønn av Henneke {1511 Heinrich} Rantzau til Neverstorf, amtmann til Gottorp, så Tralau, Flensburg og endelig 1525/31 til Rendsborg, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN (Schele?) samt ~ 1°Heinrich Rantzau (NF «Rantzau» Tafel 91) 1451 til Stresow, 1459 til Dame, 1470 panteherre til Apenrade, 1465/68 grevelig holsteinsk amtmann til Gottorf, 1474 kgl. dansk råd, 1451/80, var 20. jan. 1487 + (~ 1° Katharina Pogwisch), hvis begge sønner hadde etterkommere av navnene Margarete og Drude, slik at Margarete Heesten synes å måtte ha vært begge sønnenes mor (med stor etterslekt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25329&tree=2! 1652 kjøbte han for 3400 Rdlr. af Fru Drude (<<= Drude Bendixdatter Wensin (+ 1664 Slesvig), hvis datter Drude Pogwisch (ca. 1620-80) ~ 1640 Reimar v. Plessen (1643-98), hvis sønnesønns datter, Sophie Henriette von Plessen (1738-86), i ekteskap med Carl Leopold von Blücher ble mor til bl.a. den egentlige «Glückborgske stamfar», på morssiden (dog gjennom en landgrevinne av Hessen), Frederik von BLÜCHER (1760 Penzlien-1806 Kbh.), for å si det noe upresist, men se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32209&tree=2>>), «Enke efter Bendix Pogwisch til Torp, det lille, til en Plov ansatte Gods Espenæs (ved Løitmark), som han 1656 afhændede til Hartvig Schack til Stubbe for 3450 Rdlr. 1656 nævnes han som Ejer af Veseby, en Landsby i Kosel Sogn. / 1657 fik Moritz Ahlefeldt af Hertugen udbetalt Rejsepenge, fordi han havde været med til at føre de danske Tropper fra Helmer Skanse til Glückstadt. 1659 blev han afskediget fra sin Stilling som Kammerjunker, men fik 1661, 15. August, ny Bestalling som saadan med 200 Rdlr. aarlig Løn. Samme Aar deltog han i Sørgeprocessionen ved Hertug Frederik af Gottorps Ligbegjængelse i Slesvig Domkirke og bar den afdødes gyldne Kaarde efter Kisten. Kort efter mødte han ved Hertug Christian Albrechts Hylding og fungerede 1665 ved Indvielsen af Universitetet i Kiel som Hertugens Marskalk. [## S. 172:] Moritz Ahlefeld var ikke alene en velset Mand ved det gottorpske Hof, hvor man hyppigt benyttede sig af hans fremragende repræsentative Egenskaber, men også den danske Konge beviste ham sin Gunst ved 1667 at skjænke ham til arveligt Eje et hus i Boltoft i Sterup Sogn, hvor han tidligst fra 1665 var bosiddende som Ejer af det adelige Gods Lille Grønholt (Klein Grünholz). / [Han døde 1675.] / Han var gift med Barbara Thienen, født 1619, død 1660, begraven 13. Februar Aaret efter i Ekernførde Kirke, Datter af den 1630 afdøde Henrik Thienen til Nehmten og Margarethe v. der Wisch. / Om Moritz Ahlefeldts Børn se Syvende Afsnit I.»
BOBÉ #NB 5: Henrik THIENEN til Nehmtens søster, Anna v. Thienen (mor: Cecilie Volmersdatter Wonsfleth), var gift med Valentin von Daldorftil Veseby, hvis sønn, Henning von Daldorf til Flügge og Bujendorff (+ etter 1690), i ekteskap med Anna Joachimsdatter Steensen (<< mor: Else Jørgensdatter URNE, hvis søster Sopie Urne ~ Ul. Fr. Gyldenløve: (sehttps://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I28615&tree=2!) og hvis søster Helle Urne ~ 1660 Frantz Rantzau til Estvadgaard, hvis sønn Frantz RANTZAU ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel – og ikke i «Maastricht», slik det hevdes av Finn Holbek et par klikk unna i aktuelle lenke besøkt den 1. feb. 2020 >>) ble far til bl.a. Elisabeth Catharine v. Daldorff (vel: Dalldorf[f]!) (etter 1665-98) ~ 1685 Jacob Geveke til Øllingsø og Lundegaard (+ 9. des. 1699 Nakskov), generalmajor og kommandant i Nakskov, og (?) Mette Catharine v. Daldorff (+ etter 1665), som ble gift med Jørgen (Jürgen) Gössel til Flügge, om hvem Finn Holbek tydeligvis vet lite – på tross av (!) at han står oppført i Danmarks Adels Aarbog 1896 i artikkelen «Gøssel»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I89418&tree=2 (besøkt 31. jan. 2020). Men det er visst kommet nye opplysninger om slekten Gössel, hvorfor stamtavlen i DAA nok må revideres (og hvorfor kanskje Holbek har så få opplysninger om «Jørgen Gössel» – men allikevel burde jo dette ha blitt kommentert av spesialisten på DAA under et av hans mange «Notater»): se nemlig genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel «(1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig.» – Bemerk forøvrig, at kommandanten Jacob Geveke (1617-99) (se http://runeberg.org/dbl/6/0016.html) i 1. ekteskap med Johanne (Jeanne) Marie Stenier (Sathlerin), enke etter licentiat Walraven, hadde datteren Christine Elisaberh Geveke (+ 1695 Gent), som ble gift i 1678 med oberst Fabian von Eppingen (1645-1703), som 2. gang – som enkemann – ble gift den 10. nov. 1695 med Mette Ovesdatter Ramel (1665-1714), hvis faster, Anna Ramel ~ 1662 Albret Skeel, hvis søster Vibeke Skeel til Valbygaard og Frøslevgaard (1633-85) ~ 1660 Jens baron Juel til Juellinge (1631-23.mai 1700) (~ 25. mai 1701 i Kbh. med Dorothea [Dorte] Krag[1675-10. okt. 1754 Gisselfeld, begr. Ekernførde k.] [~ 25. mai 1701 Christian Gyldenløve greve til Samsøe {1674-1703}, som ble oppdratt hos statholder i Norge Ul. Fr. Gyldenløve og bodde 1696-1700 i Kristiania {~ 27.nov. 1696 i Kbh. med komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig til Skjoldnæsholm, som var født i 1682 og døde allerede 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng, bisat 9. Marts 1700 i det Gyldenløveske gravkapel smst. …»}])!!
BOBÉ #NB 6: Priorinne Hedvig Magdalene Christiane SCHEELS storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor (1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe(1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om GÖSSELS slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»!! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957 (<<som ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel (Gössel), som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [!]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som blefødt 1696 i Flügge på Femern>>) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! (Denne større genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» er under utarbeidelse og vil sannsynligvis komme på plass her nedenfor i løpet av 2020.) ## S. 172: «3. SOPHIE / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] var Hofdame hos Fyrstinde Eleonore Sophie af Anhalt-Bernburg, født Prinsesse af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Hun var gift med Carl von der Trautenburg genannt von Beyern af en i Magdeburg og Halberstadt hjemmehørende Slægt, der i Vaabenet fører en hvid Mynde i blaat Felt. Han stod i sin Ungdom i Hoftjeneste hos Hertug Joakim Ernst af Pløen, med hvem han 1639 oprettede en Overenskomst om Gaardene Wesenberg og Schenkenberg [!], beliggende halvanden Mil Sydøst for Oldesloe. Trautenburg boede paa sine fædrene Godser Hirnhausen og Ottleben og var en Tid Staldmester hos Fyrst Christian af Anhalt-Bernburg. 1640 var han død; hans Enke overlevede ham.» – Se mere om den siste keiserinne av Tysklands aner avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! ## S. 173: «4. HEDEVIG, / [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] gift med Moritz von Gersdorff (Søn af Georg v. Gersdorff fra Lausitz, der 1602 var udvandret til Lifland [= Jürgen I v. Gersdorff {1582 Repshof-ca. 1630} {se https://www.geni.com/people/Jürgen-I-von-Gersdorff/6000000011504705758}, kaptein, som var gift med Dorthea v. Maydell {Maidel}, og var en datter av admiral og landråd Tönnes MAYDELL til Sutlem og Catharina v. Scheideck {Schneideck, Schnideck} {+ 1602 Neureut, Karlsruhe, Baden-Württemberg), som var dronning Maria Eleonoras «hovmästarinna» datter av Andreas v. SCH{N}EIDECK og Margareta von Oertzen]). Han stod først i Tjeneste hos Grev Anton Gynther af Oldenborg som Page eller Hofjunker og var derefter Hofmester hos Abbedissen i Itzehoe, Prinsesse Marie af Slesvig-Holsten-Sønderborg. Anbefalet af Hertug Frederik III. til Hertug August af Sachsen-Lauenborg fik han i August 1637 anvist 13 Rdlr. til Overførelse af Hustru, Børn og Bagage til Eutin. Ikke længe efter tiltraadte Gersdorff den fædrene Besiddelse Repshof i Torma Sogn i Lifland, hvor han boede 1640. Han var død 1646, da hans Enke sad paa Gaarden.» (Etter nyere opplysninger døde han i 1639 [se https://www.geni.com/people/Moritz-von-Gersdorff/6000000011504705654], og hans hustru, som levde enke i 1646, Hedvig v. Ahlefeldt, var en datter av Gosche v. AHLEFELDT til Gosfeldt i Holstein og Elisabeth v. Wenckstern [ikke «Hartvigsdotter», slik det hevdes i denne svenske stamtavlen https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gersdorff_nr_1282!])
••• Bothmer, Henriette und Hermann v.: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n 1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. IV: «Der Stammvater der Familie ‘von Bothmer’ und ein Teil seiner Nachkommen nannten sich ‘von Lachem’ (v. Lacheim). Lachem, bei Hessisch Oldendorf, war ‘Ort’ einer bedeutenden Forstvogtei. Dagegen nannte sich Ulrich (Tafel I/2), der älteste Sohn des Gerd von Lachem, ‘von Bothmer’. Bothmer an der Leine war einerseits der ‘Ort’ seines wichtigsten Lehns (Großes Hoyer Lehn), andererseits aber der ‘Ort’ eines ‘Vrigud’ (2-Hufen-Gut zu Bothmer), das ihm über seine Mutter anzusprechen ist… …. Bemerkenswert ist, daß in der VI. bis VIII. Generation der Familie neben dem Namen ‚ ‘von Bothmer’ die Namen ‘von Essel’ und ‘von Wendenbostel’ urkundlich sind (Tf. III). / Essel und Wendelbostel waren ‘Orte’ speziellen dienstlichen Funktionsgutes: Essel der eines Burgmannslehns (2-Hufen zu Essel) bei der Herrenburg einer sich bildenden Landesherrschaft, Wendenbostel der eines ‘Gogrefenhofes’ in einer kleinen Herrschaft. Die Herrenburg bei Esel war die ‘Utzenburg’ oder ‘Ulenburg’ des Edelherrn Dietrich II ‘Mirabilis’ von Holthusen als Vorgängers der Edelherren von Hodenberg auf der Burg Hodenhagen. Wie der spätere Lehnszusammenhang deutlich macht, waren das Burgmannsgut zu Essel und der damit verbundene Dienst sowie das Muntfreiengut zu Bothmer über die Stamm-Mutter v. Vulde eingebracht worden. / Der ‘Gogrefenhof’ zu Wendenbostel war der Herrschaft Steimbke am Grinder Walde der genannten Edelherren von Hodenberg zugeordnet. Ein Gogrefe hatte das Landesaufgebot in einem bestimmten Bereich der ‘Landesherrschaft’, d.h. er bot die ‘Leute’ des Landes zu ‘Landesdiensten’ auf. / Der v. Bothmersche Stammvater Gerd von Lachem trat Mitte des 12. Jh. im Kreise der ‘Großen‘ Ministerialen Heinrichs des Löwen und als Mitglied von dessen ‘Rat’ in Erscheinung. Die alten Lehne der v. Bothmer lassen erkennen, daß Gerd von Lachem in Verbindung mit der Forstvogtei zu Lachem eine ganze Reihe weiterer Dienstfunktionen ausübte. Als Burgvogt der Drakenburg zählte er zu deren Burgmannsachaft, gleichfalls gehörte er zur Burgmannschaft ‘zu Rethem’ (Utzenburger Burgmannschaft). Augenscheinlich zählte er darüber hinaus zur Burgmannschaft der Burg Ricklingen (Schloß Ricklingen bei Wunstorf). Diese gehörte den Edelherren von Ricklingen, danach den Grafen von Wunstorf. Die Edelherren von Ricklingen waren eines Geschlechts mit den Grafen von Wölpe und den Edelherren von Holthusen. Ihre nahen Verwandten sind die Edelherren von Hodenberg, die Grafen von Roden/Wunstorf und die Grafen von Hoya.» – Nå har jeg valgt å behandle den schelske genealogi i kronologisk rekkefølge. Når grevene av Paderborn vil bli undersøkt qua medlemmer av det edelherrelige hus von Grove, vil også ovennevnte «Mirabilis» (se https://books.google.no/books?id=HPc-AAAAcAAJ&pg=PA209&lpg=PA209&dq=dietrich+mirabilis+von+holthusen&source=bl&ots=LJQyXgGnu8&sig=ACfU3U3AkWldyeF5CUtrEAX9rjpbHGJzPg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiZ3YOskN_mAhUwx4sKHe2nAZAQ6AEwCnoECAIQAQ#v=onepage&q=dietrich%20mirabilis%20von%20holthusen&f=false) bli gransket nærmere, for her finnes en forbindelse til slekten Schele; men når det i aktuelle genealogi «von Bothmer» antydes, at slekten v. Schele skulle kunne nedstamme fra Gerhardus de Lachems sønnesønn Henricus de Lachem, gen. 1219, «Ministeriale d. Pfalzgrafen Heinrich, + vor 1232» og «Stammvater der v. Lachem (Lachheim) / v. Haddenhusen (?) / v. Schele (?)», som det står på s. 4, «Tafel I / Entstehung der agnatischen Familie von Bothmer / I. – III. Generation», har jeg, for min egen del, ikke kunnet finne ett indisium for at så skulle være tilfelle. Noen kildeangivelse(r) for denne merkelige anmodning bringer de to forfattere heller ikke. Men videre: S. 52 (understrekningene stammer fra originalteksten, viser det brukte navn og har altså intet med lenker å gjøre; fete typer er ved A.S.): «Tafel XV / Graf Johann Caspar [v. Bothmer]/ * Arpshagen 30.7,1727, + Kiel 24.3.1787, Kgl. dän.GKonferenzRat, OPräs.v.Kiel, 1755: dän.a.o.Gesandter i.London, OHofmst.d. Kgin Caroline Mathilde von DK, die er 1766 nach ihrer Trauung von London nach Kopenhagen begleitete. / ~ Schloß Bothmer 9.9.1763: Margarethe Eleonore Gfin v. Schweinitz u.Krain, Frn v.Kauder, * Stephansdorf 8.4.1736, + Itzehoe 5.4.1803. T.d. Hans Julius Gf. v.Schw.u.K., Frhr. v.K., z.Stephansdorf, u.d. Helena Hedwig v.Schweinitz – 3. Majoratsherr [og far til 7 barn, hvorav :] 564 Freiin Sophie Juliane Johanne [v. BOTHMER] / * Trawendal 20.3.1771, + Nürnberg …7.1846. / ~ Breitenburg 6.9.1784: August Wilhelm Franz Gf zu Rantzau * Breitenburg 27.5.1768 + Breitenburg 17.9.1849 / Fkhr., Ghzgl.holst.-oldenbg.GRat z. Glückstadt, Domhr z. Lübeck [og] 565 Freiin Charlotte Friederike Amalie [v. BOTHMER] / * Trawendal 18.7.1772 + Oldenburg/O. 5.5.1849 / OHofmst.a.Ghzgl. Hof zu Oldenburg. / ~ Itzehoe 30.10.1801: Ludwig August Werner Ernst Albrecht v. Schele, * Osnabrück 30.5.1778 + Doren/Vechta 20.10.1824. Kgl.pr.RegRat», sønn av Ludwig Clamor v. SCHELE (1741-1825) (mor: Agnes Philippine Louise v. Schele-Schelenburg!), herre til Kuhof og fra 1774 også til Schelenburg (skjønt 1778 solgte han Kuhof for 45000 taler til kong Georg III av England) og Klara Katharina Dorothea Philipine Freiin v. Münster (1747-99) av huset Surenburg. Datteren Fanny v. Schele (1806-) ble gift med Georg Fridag til Daren (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bakum#Adelssitze; og bemerk her forbindelsen også til slekten Kobrink [ikke p.g.a. det tidligere ekteskap mellom Elzeke SCHELES sønnesønnesønn Lippold v. Rhaden {+ før 14. mars 1531} og Margaretha Kobrink {se https://www.geni.com/people/Margaretha-von-Kobrink/6000000010895537677}, datter av Cort KOBRINK til Altenoythe og Nese NN {= Agnes v. Voss! og forøvrig: når de tilknyttede GENi-sider feilaktig knytter Elzeke Schele til den osnabrückiske gren av slekten: se nærmere om dette under Zimmermann:1969}, men p.g.a. Sophia Johanna Charlotte Schades ekteskap i april 1741 med Georg Wilhelm Frydag {v. Freytag} zu Gödens {1712 Aurich-82 Daren}, 1742 til Daren. For hun var en datter av Otto HenrichSCHADE og Mechtild Judith Kobrink, hvis mor, Nicola Sybille v. Grothaus, var en datter av Schmerten v. GROTHAUS til Vehr og Mesenburg og Cornelia Sybilla v. Ledebur zu Langenbrück {+ 1657}, en sønnedatter av Johann v. LEDEBUR og Gertrud v. Schele, hvis mor var Anna v. Welvede: se https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I84382.php. Og han arvet i 1742 Daren etter sin i dette år avdøde hustru født Schade og ble gift 2. gang i 1742 {!} med «Løgnbaron» {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Baron_von_Münchhausen} Hieronymus Carl Friedrich v. Münchhausens søster Anna Maria Elisabeth v. Münchhausen {1777 Bodenwerder-Daren 1789}, datter av Georg Otto v. MÜNCHHAUSEN {1682-1724 Bodenwerder} {og Sibylle Wilhelmine v. Reden}, hvis farbror, Johann v. Münchhausen {1629 Rinteln-1714 Garmsen}, ble gift 3. gang i 1696 med Marie Elisabeth Wilhelmine de Noeven, hvis datter, Johanna Christine v. Münchhausen, ble gift i 1728 med Johann Rudolf v. Münnich, kgl. dansk kanselliråd, som 1. gang {~ 1708} hadde vært gift med Anna Christine v. Suhm, datter av Heinrich v. SUHM og Marg. v. Felden: se her nedenfor under Marchtaler:1966, det 2. NB, PS 3!!]>>) og den eldste broren var den stokk konservative – eller snarere anakronistisk reaksjonære – Georg Victor Friedrich v. Schele til Schelenburg og Alt-Schledehausen (1771-1844 Schelenburg), kgl. geh.råd osv. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele),som det finnes et portrett av – med det korrekte våpen påmalt (!!) – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829.Forøvrig ble minister Georg SCHELES datter med Chalotte v. Ledebur, Klara Charlotte Karoline Luise Julie v. Schele (1798-1832), gift med Ferdinand Ludwig August Karl v. Reden (Redern) til Hastenbeck (1792-1852) (se https://www.geni.com/people/FERDINAND-Ludwig-August-Karl-von-Reden/6000000127045248109; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Hastenbeck), som var en sønnesønn av Klaus Friedric v. Reden til Hastenbeck & Wendinghausen (1692-1736), hvis søster, Sibylle Wilhelmine v. Reden (1689 Hastenbeck-1741 Hameln), i 1711 ble gift med Georg Otto v. Münchhausen (1682-1724 Bodenwerder), page i Hannover, så keis. ltn., før han ble kurfyrstelig hannoveransk oberstløytnant av kavalleriet, hvis datter, Dorothea Sophie Ernestine v. Münchhausen (1717-95) (en søster av «Løgnbaronen»!), ble gift 1. gang i 1738 med Karl v. Cornberg (1708 Wolfenbüttel-1739 Hattendorf), herre til Auburg og Bodenengern, og 2. gang i 1740 med Ludwig v. Hammerstein-Gesmold (Gesmold 1702-86), enkemann etter Anna Elisabeth v. Heimburg. Begge vielsene fant sted på slottet Hastenbeck, og sønnen av 1. ekteskap, Carl Wilhelm Ludwig v. Cornberg (1739 Auburg-1815), ble i 1763 gift med Sophie Charlotte Wilhelmine Elisabeth v. Freytag (1745 Daren-1801 Auburg), datter av ovennevnte Wilhelm v. FREYTAG til Daren og Anna Maria Elisabeth v. Münchhausen, en annen av løgnbaronens søstre!– Georg v. SCHELES mors halvbror, Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster Freiherr von Grothaus (1766 Osnabrück-1839 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster) malt av Peter Edward Stroehling 1822 (olje på lerret):
•••#NB 1: Denne Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (1783-1858), en datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal(1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeldt, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELDT (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark); og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB (!) (Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher!) •••#NB 2: Ovennevnte Ernst graf von MÜNSTER var en sønn av Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster til Surenburg (1721-73) og dennes 2. hustru (~ 1759) Eleonore von Grothaus zur Ledenburg (1734-94), datter av Ernst Philipp Ferdinand von GROTHAUS zur Ledenburg og Anna Friederike Freiin von Oldershausen. Og Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER var en sønn av Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var Mechtild Schele: se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Bruch:1930, Arenshorst-tavlen! •••#NB 3: Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTERS 1. hustru (~ 1745) var Dorothea Philippine Wilhelmina v. Hammerstein-Gesmold (ca. 1730-ca. 1758), med hvem han ble far til Ludwig Clamor v. SCHELES hustru – og til baronesse Friederike Luise Philippine v. Münster (1757 Osnabrück-1841 Hannover), som ble gift i 1775 med Ernst Franz Graf (riksgreve) von Platen-Hallermund (1739-1818), hvis datter, Sabine Louise Juliane (Luise Julia) grevinne von Platen-Hallermund (1780 Linden i Hannover-1826 Hannover), ble gift i 1801 med Albrecht Friedrich Wilhelm Christian Anton Ferdinand von Malortie (1771-1847), fra hvem Claus von Amsberg (~ dronning Beatrix av Nederland) nedstammet i 5. ledd. •••#NB 4: Denne Ferdinand v. MALORTIE født i 1771 var en sønn av Charles (Karl) Gabriel Henri von Malortie-Bimont (1734-98) og (~ 1770) Friederike von Mandelsloh, en datter av Carl Friedrich von MANDELSLOH (1705-1763), herre til Ribbesbüttel og hoffmarskalk i Wolfenbüttel, og (~ 1740) Caroline Sophie Wilhelmine friherreinne von Bothmer (1707-1751 Wolfenbüttel), en datter av Friedrich Johann friherre von BOTHMER (1658 Lauenbrück-1729 København), kgl. storbritannisk og kurhannoveransk gen.ltn. og gesandt ved det danske hoff, herre til Lauenbrück og Bothmer IV (ifølge Bothmer-tavle VIIIa) og 2. hustru (~ 1706) Sophie Charlotte von Moltke (1684 Hannover-1708 Lauenbrück). Og i sitt 3. ekteskap (av 4) med Sophie Hedwig von Holstein (1697 Neuenburg-1697 København) ble Fr. Johann v. BOTHMER far til Friederike Johanna Sophie Freiin v. Bothmer (1718 Kbh.-1754 Plön), som i 1737 i København ble gift med Christian Detlef greve von Reventlow (1710 Helsingør-1775 Kbh.), hvis svigerdatter F. S. RÖMELINGS mor var Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor; og hvis datter, Friederike Louise grevinne (comtesse) von Reventlow (1746 Kbh.-1824 Pederstrup), ble gift 1. gang i 1761 med Christian Friedrich (Frederik) von Gramm (1737 Kbh.-1768) og 2. gang i 1777 med Christian greve til Stolberg-Stolberg (1748 Kbh.-1821), tysk oversetter og lyriker, hvis to søstre Henriette Auguste Luise Friederike grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1747-82) (~ 1763) og Augusta Louise grevinne zu STOLBERG-STOLBERG (1753 Bad Bramstedt-1835 Kiel) (~ 1783) begge ble gift med Andreas Peter greve von Bernstorff (1735 Hannover-1797 Kbh.), som var dansk utenriksminister 1773-80 og 1784-97: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Peter_von_Bernstorff! Se videre om dennes onkel, som også var dansk utenriksminister, grev Johann Hartwig Ernst v. Bernstorff (1712-72), her nedenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865!! – Og Fr. Johann v. BOTHMER var en sønn av kurfyrstelig geheimeråd, hoffrettspresident og landdrost Julius August friherre v. Bothmer (1620-1703) (~ 1° i 1650 med Gertrud v. Schulte, dtr. av Caspar v. SCHULTE til Kuhmühlen og Metta Adelheid von der Kuhla, hvis farbror Benedict v. der KUHLA ~ Hedewig von Issendorff!) og 2. hustru (~ 1655 i Lübzin, Mecklenburg) Margarethe Eleonore von Petersdorff, dtr. av braunschweig-lüneburgsk geheimeråd og «Oberhauptmann» til Harburg, Hans v. PETERSDORFF, og Eleonore Amalie v. Thun (Thüna, Thune). •••#NB 5: Her kan også nevnes, at ovennevnte Friedrich Johann v. BOTHMER (1658-1728) var en yngre helbror av Johann Caspar Graf von Bothmer (Lauenbrück 1656-1732 London) (s. 26; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Minister aller deutschen Angelegenheiten u. GRat b.Kg Georg I./GB / In den Grafenstand erhoben». Gift 1. gang i 1684 på Herrenhausen med Sophie Ehrengard v. der Asseburg (1668 Eggenstedt-1688 Berlin), hoffdame på Herrenhausen, en datter av Christian Christoph v. der ASSEBURG til Amfurt og Eggenstedt (og Margarethe v. Alvensleben), hvis faster Klara Magd. v. der Asseburg ~ Henning v. Lützow, hvis sønnesønnedatter Elsabe Dorothea v. Lützow ~ Georg Heinrich v. Scheel, storebror av Hans Jacob Scheel til Frogner: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. 2. gang ble v. BOTHMER gift i Dresden i 1696 med Gisela Erdmuthe Freiin von Hoym (1669-1741 Radeberg ved Dresden) (~ 1° Ernst Dietr. greve v. Taube), datter av Ludw. Gebhard Freiherr von HOYM, sachsisk geheimeråd og Kammerpresident, og Katharina Sophie v. Schönfeld. Datteren Sophie Charlotte Freiin von Bothmer (1697 den Haag-1748 Erbach/Odenwald) ble gift 1. gang i Dresden i 1715 med Heinrich (II) Graf Reuß (Dresden 1696-Obergreiz 1722), regjerende fyrste til Greiz, og 2. gang i Dresden i 1723 med Georg Wilhelm greve v. Erbach-Erbach (1686 Fürstenau-Wiesbaden 1757) (~ 1753 Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild- u. Rheingräfin). Datteren av 2. ekteskap, Sophie Christine Gräfin zu Erbach-Erbach, ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich fyrste av Nassau-Saarbrücken, og sønnen av 1. ekteskap, Heinrich XI (eldre linje) Reuß Graf u. Herr von Plauen, inviterte hjem til seg Bendix Ferdinand v. Scheel, som i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønn, Ludvig Nicolaus von Scheele, ble utenriksminister og altså begynte å skrive sitt etternavn SCHEEL med en avsluttende E, altså SCHEELE: se atter genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele. Og ovennevnte Ludwig Gebhard von HOYM var en sønn av Christian Julius v. Hoym (1586-1656) og Gisela v. der Asseburg (1596-1677), hvis faster, Anna v. der ASSEBURG (etter 1553-1591) ble gift i Schermke i 1558 med Hans HARTMANN v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 1593 Martha v. Bock u. Polach [+ etter 1610] [mor: Elis. Pflug]): se igjen genealogi «Scheel (Scheele)»! •••#NB 6: For atter å slutte en ring: Ovennevnte friherre Fr. Johann v. Bothmers 3. hustru, Sophie Hedwig v. HOLSTEIN (1697-1720), var en datter av Johann Georg v. Holstein (1662-1730) (<< ~ 2° i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen [1686-1725] [~ 1714 med Jobst von Scholten {1647-1721}, enkemann etter Adelgunde Mechtilde {Mathilde} v. Rømeling {1654-1714}, hvis brorsønn, statsminister H.H. von Rømeling ~ Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)»]>>) og 1. hustru (~ 1693) Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), en datter av Christian von BÜLOW til Rudbjerggård og Fredsholm (1643-1692) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12600&tree=2) og Øllegard von Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653 Aalholm Slot-1729 Rudbjerggård). Og Ch. v. BÜLOWS bror var Jacob v. Bülow til Aker (Åker) (1636-1686), som var gift med Anne Catharina Trane (+ 1712), hvis søster Elisabeth Trane (1650-1720) ble gift med Giord Andersen (1651-1720)!! •••#NB 7: Den leser som gransker Finn Holbeks nettsider nøye, vil raskt kunne se, at Holbek, kanskje fordi han holder seg så tett opp til Danmarks Adels Aarbog, ikke er helt oppdatert på den Bothmerske genealogi, fx. nevner han kun Johann Caspar Graf von BOTHMER (1656 Lauenbrück-1732 London) i forbindelse med 2. hustru, Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, slik at den uvitende leser intet får høre om det 1. ekteskap inngått på Herrenhausen i 1684 med hoffdamen dér, Sophie Ehrengard von der Asseburg. Men heldigvis nevner Holbek alle de 4 hustruer til grevens yngre helbror, friherren Friedrich Johann von Bothmer: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12543&tree=2. (Denne siden og dén under NB 6 har jeg selv besøkt den 5. jan. 2020.) Det 4. ekteskap ble inngått i København i 1724 med Bertha von Holstein (1705-1735 Tranekær), datter av Christian Friedrich v. HOLSTEIN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Holstein), kgl. overhoffmarskall etc., herre til Cathrinebjerg, og Bertha Scheel von Schack, og gift 2. gang i Kbh. i 1730 med Friedrich (Frederik) greve v. AHLEFELDT til grevskapet LANGELAND og stamhuset Ahlefeldt (1702-1773), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen og (~ 1702) Ulrica Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig, Ul. Fr. GYLDENLØVES datter med Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg!
••• Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» (se https://vlga.de/file/zvlga_34_1954.pdf), i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 45-57. (Se kort omtale av artikkelen her under «Notizen» – https://www.jstor.org/stable/20727904?seq=1 – og bemerk, at samme år, i 1954, utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»!) At denne historiker Brandt også var nazist (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahasver_von_Brandt), forringer naturligvis ikke denne interessante artikkels historiske verdi – også som en nøkkel til å forstå slekten KOEPS forhold til slekten Schele i Hamburg og fremfor alt: til Vibeke Kruse! Den kledeshandler Johan(n) Koep, som i Steffen MOLHUSENS forretnings- eller regnskapsbok fremstår som meglerens mest aktive klient (gjennom sin «Geselle» Garlich Langenbeke), ble i 1552 gift i Hamburg med Anna Kruse, hvis brorsønn Dirick KRUSE meget vel kan ha vært identisk med den Dirich Kruse, som var gift med Ursula Schele, datter av Benedict SCHELE (+ før 1576) og Marg. Statius, og som også kan ha vært far til kong Christian IV’s langvarige elskerinne Vibeke Kruse: Det kraftigste indisium, som peker i denne retning (nærmest med beviselig kraft!), er at kledeshandleren KOEPS søster, Elisabeth Koeps (Koop, Kopes, Copius), ble gift 1. gang 1536/37 med Dirick Vaget (von Bramstedt) ca. 1516 til BRAMSTEDT (~ 1° Anna Tiessen, som døde før 1537) og 2. gang i 1540 med Caspar Fuchs til Bramstedt: se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Datteren Elisabeth Fuchs (+ 1586), ble gift med Gerhard Steding, som 1575 var hertug Adolph av Schleswig-Holstein-Gottorps visekansler og 1586-92 president for Husums byområde: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Hintze:1929, s. 139, hvor også visekanslerens bror, Christian alias Carsten Steding, borgermester i Bremen, omtales! Og i 1578 var Gerhard (Gert) Steding i Linz sammen med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616) for å ta hertugdømmet Holstein til len av keiseren: se NB 6!! Forøvrig var kledeshandler Garleff Langenbeck (~ NN Koep, Elisabeth KOEPS søster) en bror av Anna Langenbeck ~ 1° Hermann Soltow og ~ 2° Joh. Lüchtenmaker; av Hermann Langenbeck (+ 1532) ~ Anna Hüge, datter av Joh. HUGE sen.; og av Cecilie Langenbeck, som ble gift med Johann Rodenburg (+ 1547), borgermester i Hamburg, hvis sønn Hermann Rodenburg, hertug Adolfs sekretær, ble gift i 1558 med Anna Reineken, hvis datter Cillie Rodenborg i 1578 ble gift med Lucas Beckmann, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift i 1597 med Joachim Mule: se her nedenfor samt under det 4. NB! Dessuten var Gertrud MULE FØDT BECKMANNS bror, Jochim Beckmann (1597-1663), fortifikasjonsborger 1635, 8. jan. 1640 «Bancobürger» og 18. aug. «Kammereibürger», 1644 Oberalte, gift med Elisabeth Wetken, datter av Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) og uvisst hvilken av hans 3 hustruer; men han var gift 1. gang med Margrethe Fuchs (!), datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar Fuchs til Bramstedt!! 2. gang ble WETKEN gift med Maria Gesa von Kampe, datter av borgermester (fra 1588) Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94) og 1. hustru Anna Lüchtenmaker (ca. 1520 Hamburg-66) (og svigermor til Cath. Walrawe: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 9. NB!); og 3. gang ble han gift i 1595 med Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), datter av Dietrich v. EITZEN og Magdalena v. Schoenfeld. Og denne Elisabet BECKMANN født WETKENS sønn, Johann Beckmann (1630-94), var gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95)! Dessuten var Jochim BECKMANN (~ Elis. Wetken) en bror av senator Lucas Beckmann, som i ekteskap (~ 1629) med Margrethe Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder) ble far til Lucas Beckmann (1644-1714), J.U.L., som ble gift med Cecilie Schele, søster av Anna Elisabeth Schele (~ Johann Beckmann)! Videre var ovennevnte Cecilie RODENBURG født LANGENBECK mor til Anna Rodenburg ~ 1° Carsten Griep (+ 1553), borgermester i Kiel; ~ 2° Vincent Moller (vom Baum) (o. 1524-80), hvis datter Anna Moller ~ 1600 Caspar v. der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror, Joachim v. der Fechte ~ Cath. Oldehorst: se FORORD, NB E8! Og hun var også mor til Cecilie Rodenburg, som før 1575 ble gift med Jochim Harge (Joachim Harrien), hvis mor, Elssebe Vysckers, var en søster av Anna Vysch, som høyst sannsynlig var identisk med den fru Anne, som var gift med Hans Schele i Kiel: se her nedenfor under Lisch:1874; og hvis søster Clara Hargens ble gift ca. 1538 med Georg (Jürgen) Cörper (+ før 5. april 1564) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Cörper), kanselliembedsmann i dansk og gottorpsk tjeneste, som allerede i 1532 var sekretær i kong Fr. Is tjeneste og som ble borgermester i Kiel i 1559 (~ ca. 1563 Magd. Knudsen (Knutzen): se «Schele i Kiel»; og sebåde Hoffmann:1986 og Lisch:1874)! – S. 50f (fete typer ved A.S.): «Aus der Zahl der beteiligten Kaufleute hebt sich eine ganz kleine Gruppe heraus, die durch die Höhe ihres Umsatzes die übrigen weit überragt. An ihrer Spitze steht, sehr bezeichnenderweise, kein Einheimischer, sondern der Lübecker Lieger (‘Geselle’) eines Hamburger Kaufmannes: es ist der in den obigen Buchungsbeispielen schon genannte Garlich Langenbeke, der im Auftrag des Hamburgers Johann Koep für 10213 m. Ware eingekauft hat — das ist fast ein Siebentel des ganzen gebuchten Umsatzes. [Her note 12: se nedenfor!] Auf Langenbeke folgt der schon erwähnte Bürgermeister Anton von Stiten [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Stiten] mit 6903 m., die er … / Eine ähnliche Tendenz zeichnet sich ab, wenn man die höchsten Einzelumsätze untersucht. Dabei erscheint an erster Stelle ein Geschäft, bei dem der schon erwähnte Hans van Ryden (+ 1565, Bruder des Ratsherrn Konrad v. R., Schwiegersohn des Bürgermeisters David Divessen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Divessen_(Bürgermeister)]) an den Hamburger (!) Lucas Bekeman [her note 13: se nedenfor] 130 Stück Wachs (28,5 Schiffspfund) für 2445 m. verkauft; [s. 51:] als Zahlungsfrist war ein Jahr festgesetzt, was der Hamburger aber nicht innehielt, so daß van Ryden später Verzugszinsen durch die Vermittlung seines Schwagers [!], des Maklers Molhusen, verlangte. — An nächster Stelle steht der Verkauf von 200 Schiffspfund Stangeneisen durch Wilm Medinck (Spanienfahrer, Besitzer der Kupfermühle Sereetz, Schwiegersohn des Ratmannes Hermann von Dorne [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Dorne_(Politiker,_1489)]) an Bernt Averhagen für 2100 m., Zahlfrist 1/2 Jahr. Das Darlehen, das der Narwaer Ratsherr Evert Boese dem Osnabrücker Kaufgesellen Wichmann Lastrup [<<se FORORD: Bendix Koep ~ Cath. Burdorp {mor: Cath. Schele}, hvis kusine Elisabeth Kempe {mor:Elisabeth Schele: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kempe/6000000022365377853} ~ 1651 Wichmann Lastrop {LASTRUP} {o. 1620 Osnabrück-87 Hamburg}!!>>] und dem Lübecker Hans Kock mit 1000 Joachimstalern zu 5% auf drei Monate gewährte, wäre als nächstes anzuführen; als Pfand hinterlegten die Gläubiger 55 1/2 Timmer russisches Oelzwerk.» S. 50 note 12: «Über diese beiden Hamburger Kaufleute verdanke ich liebenswürdiger Auskunft des Staatsarchivs Hamburg folgende Nachrichten: Johan Koep d. J. war Tuchhändler; er entrichtete 1550 die Gebühr für den Wandschnitt und war verheiratet mit Anna, Tochter des Oberalten Cordt Kruse. Der Vater, Joh. Koep d. Ä. war sehr vermögend und bekleidete eine Reihe kirchlicher u. bürgerlicher Ehrenämter. Koep d. J. starb vor dem 25. I. 1565; der älteste Sohn Johan war 1572 schon volljährig und befand sich damals auf Geschäftsreisen in England. — Bei seinem Gesellen handelt es sich offenbar um Garlev (so wohl die richtige Namensform) Langenbeck, geb. 1535 oder 1536 [se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862] als Sohn des gleichnamigen Buxtehuder Ratmannes; er heiratete 1569 in Hamburg Elisabeth Gravert, Tochter des Kirchgeschwornen Berthold G. Der Urgroßvater Garlev L. war ein Bruder des berühmten Hamburger Bürgermeisters Dr. Hermann L. (über diesen vgl. H. R e i n c k e, Forschungen u. Skizzen zur hamburg. Geschichte, 1950, S. 241 ff.). Unser Garlev Langenbeck starb 1595; er war seit 1579 auf eigenem Grundstück in Hamburg ansässig und seit 1592 Kämmereiverordneter.» S. 50 note 13: «Lucas Bekeman gehörte ebenfalls zu den Hamburger Tuchhändlern, handelte aber, gleich Koep-Langenbeck, auch mit anderen Waren, wie unser Buch zeigt. Er wurde 1559 in Hamburg Oberalter, war außerdem als Akzisebürger, Kämmerei- Beigeordneter und Ratssendebote tätig; ein Sohn Peter wurde 1588 hamburg. Ratmann, ein Sohn Barthold 1617 Bürgermeister; ein weiterer Sohn Lucas war mit des Garlev Langenbeck Tochter verschwägert…»! Denne Lucas BEKEMAN (BECKMANN) (1546-1614) var ~ 1° i 1576 med Gertrud Möller (vom Hirsch) (<<se s. 5 her i DAT SLECHTBOK: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf — NEI – NÅ [oppdaget 12. juni 2021] er også denne versjonen forsvunnet, men dog erstattet av siste «Änderung 10. 05. 2021; weitere Hinweise/Ergänzungen sind willkommen» her: se derfor [stadig] s. 5 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!>>), datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og Gesche Moller (vom Baum); ~ 2° i 1578 med Cillie Rodenborg, senator Hermann RODENBORGS datter: se Buek:1857, s.43!! Med sin 2. hustru hadde han bl.a. sønnen Lucas Beckmann (1596-1658), 1638 «Bancobürger», 1644 oberstløytnant og senator, 1656 amtmann over Ritzebüttel, som i ekteskap med Margarethe Rump, datter av oberalte Johann RUMP og enke etter Erich Schröder, ble far til to døtre og sønnen Lucas Beckmann, J.U.L., som i 1669 ble gift med Cecilia Scheel (1647-1715), datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), datter av Johann SILLEM (ca. 1570-1627) og Cecilia Schrötteringk (1584-1654), enke etter dr. jur. Johannes Moller (vom Hirsch) (1567-1613), som hun hadde blitt gift med i 1567: se DAT SLECHTBOK, s. 6, hvor det ikke står oppført, at Cecilia MOLLER født SCHRÖTTERINGK (1584-1654) ble gift 2. gang med Johann Sillem! Og Cecilia SILLEM hadde ytterligere 4 barn med Martin SCHELE, nemlig også 1) Wolder Schele (1649-1700), dr. jur., som ble gift i 1675 med Cecilia Langermann (+ 1679), datter av Lucas LANGERMANN (1625-86), dr. jur., og Cecilia Rumpff, og 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf; 2) Johann Schele (1652-1709), som ble gift i 1683 med Maria Anna Elisabeth Langermann (+ 1691), søster av Cecilia, og 2. gang med Agneta Rumpff (+ 1719); 3) Catharina Margaretha Schele (1655-), som ble gift i 1684 i Hamburg med Jürgen Schrötteringk (1648-1702); og 4) Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1630-94), som antagelig var storebror av Lucas Beckmann (~ Cecilia Schele), altså sønn av senator Lucas Beckmann og (~ 1629!) Marg. Rump (1604-53), som var en datter av JOHANN Rump (Rumpff) (1567-1643), Oberalte, og Marg. v. Spreckelsen (1575-1649), datter av Hermann v. SPRECKELSEN! Bemerk forøvrig, at senator Lucas BECKMANNS søster Cillie Beckmann (1594-1669) (oppkalt etter sin mor Cillie Rodenborg, datter av senator Herrmann RODENBORG) i 1622 ble gift med Lorenz Langermann junior (1595-1648), J. U. Dr., keiserlig Hofpfalzgraf, kgl. dansk gesandt til Den westfalske fred etc. (<<hvis søster Elisabeth Langermann [1597 Hamburg-1632] ~ Hermann Pincier, domherre i Lübeck, hvis sønn Ludwig Pincier [1624-1792] ~ Christina Langia Hudemann; og som selv var en sønn av Ludwig v. Pincier [1561-1612], dekan ved Lübecks domkapitel [se https://www.geni.com/people/Ludwig-von-Pincier/6000000030662437081] og 1. hustru Anna Hintze; – dessuten var moren til dekanens 2. hustru, Margaretha v. WIETERSHEIM, også en Langermann, nemlig Margaretha Langermann [ca. 1560 Hamburg-etter 1625 Stadthagen], datter av Paul LANGERMANN og Margaretha Niebur>>), hvis sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holstensk råd 1689, dekan 1680, er omtalt ovenfor som gift i 1656 med Caecilia Rumpff (1636-81)!! Endelig kan her innledningsvis bemerkes, at Lucas BECKMANN (~ 1° i 1576 med Gertrud Moller [vom Hirsch]) og 2. hustru Cillie Rodenborg også hadde datteren Gertrud Beckmann (13. jan. 1579-), som var oppkalt etter farens 1. hustru og ble gift i 1597 med (Oberalte # 113: se NB 4!) Joachim Mu(h)le, Oberalte! – Buek skriver (Buek:1857, s. 65f; fete typer ved A.S.): «Sohn eines gleichnamigen Vaters, geboren an 21. März 1561, wurde 1602 Hundertmann, 1617 Oberalte für Bekendorp (109), [s. 66:] 1619 Bürgercapitain, Sechsziger von 1620 und 1621, Präses 1622, starb am 18. Nov. 1645, verheirathet am 27. Januar 1597 mit Gertrud, Tochter des Oberalten Lucas Beckmann (80). Seine Kinder waren [11 barn, hvorav]: / 1) Cecilie, geb. am 5. Juli 1598, heirathete am 17. Juli 1620 Hinrich Lünsmann J. U. D. // 3) Katharina, geb. am 6. März 1601, verheirathet mit den Dr. Med. Jochim Korte. / 4) Joachim J. U. L. Actuar, geb. am 12. April 1603, + am 20. März 1658, verheirathet 1) am 12. Febr. 1631 oder 1632 mit Katharina, Tochter des hessischen Rathes Dr. Jobst Antrecht, 2) mit Katharina, geb. Rühmerd, Witwe des holsteinischen Amtmanns Lorenz Hoyer. Von 11 Kindern überlebten ihn zwei Söhne und eine Tochter. [<<Allerede ca. 1441 ble Geske van der Hoie født {se SLECHTBOK s. 25/lenke her like ovenfor!}, og hun ble gift med Hinrick Rumhert, hvis datter Anna Rumhert ~ Hermann Rover. Men denne senere levende Katharina RÜMHERD var antagelig en datter av Caspar Rumhert {+ i Lunden 1621}, landskriver, som i hvert fall var far til Hieronymus Rumhart {også skrevet Rümherd!} {+ etter 2. okt. 1648}, landmedicus i Nord-Ditmarschen, som først bodde i Lunden, senere i Heide, og som var gift med Elsabe Gude {+ etter 2. okt. 1648} {~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben, begr. i Rendsburg 1634, imm. Jena univ. aug. 1618), datter av Carsten GUDE og Elsabe von Erfort, hvis mor var Catharina Hagge: se her nedenfor under NB 7!!>>] / 5) Peter, geboren am 16. Sept. 1604. / 6) Anna, geboren am 7. März 1607, heirathete David Buck oder Bunck aus Rostock. // 8) Gertrud, geboren an 2. April 1610, heirathete Hans oder Hinrich Moller.» Jfr. nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis! Også fordi: Ovennevnte Caspar RUMHERT, som døde 1621 i Lunden og var landskriver, kan meget vel ha vært en bror av Cecilia Rumherd, som 1591 sammen med sine SØSKEN arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg» i Hamburg (se Moller: Anhang: mere presis henvisning kommer!), en datter av Paul Rumherd, som «besaß ein Erbe auf der Neuen Burg“, og Gertrud NN. Før 1562 ble hun gift i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hamburg før 1602), sønn av Cord I KENTZLER (CANTZLER) (1490 Hamburg-), som førte skip til London på 1530-tallet, og Gesa NN, som 2. gang ble gift omkring 1547 med Cristian Bar. Og Cecilia Rumherd ble i hvert fall mor til de to døtre A) Elisabeth Kentzler (+ i Hamburg nellom 1628 og 1640), som ble gift i Hamburg med David Ehlers (Elers) (+ før 1620 i Hbg.), og B) Gesche (Gesa) Kentzler (+ i Hbg. etter 1617), som ble gift 2. gang før 1602 med Johann Heltberch d. J., men 1. gang med Cord (Conrad) Burdorp der Mittlere (+ Hbg. mellom 1595 og 98), hvis sønn, Conrad (Cord) Burdorp d. J. ble gift i 1617 med Catharina Schele (begr. i Hbg. 24. jan. 1643), datter av Peter SCHE(E)LE og Elisabeth Wichmann! En av deres døtre, Catharina Burdorp (1631-92), ble gift i 1654 med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), en sønnesønn av Conrad (Cord) KOEP (mor: Anna Kruse!) og (~ i Hbg. i 1590) Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Margaretha Statius (Staties)! (Fortsettes.)
•••#NB 1: Fru Gertrud Bekeman eller Beckmann født MOLLER hadde en bror, Vincent Moller (1560-), lic. jur., 1596 rådsherre i Hamburg, som i 1599 ble borgermester i samme by, og som ca. 1587 var blitt gift med Margreta Hoyer (1540-Husum 1594), datter av Caspar HOYER til Hoyerswort i Eiderstedt: se nedenfor i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsArbog:1950, det 11. NB; Hintze:1929; Hoffmann:1986; og ikke minst Lisch:1874!
•••#NB 2: Margreta HOYERS datter Margrete Moller (1595-1629 Hbg.) ble i ekteskap med Johann Garmers (~ 2° Cecilia Varenholtz, som også var gift med Albert Bekendorp og borgermester Johann Schrötteringk) mor til Vincents Garmers (ca. 1620 Hbg.-87 Bardowick) (se https://www.geni.com/people/Vincent-Garmers/6000000025110414148), syndicus i Hamburg, 1678-80 premierminister og visekansler i Schwerin (~ 2° Elisabeth Langenbeck [1627-1704], datter av Hermann LANGENBECK [1596-] [mor: Margarethe Möller vom Adlerklau] og Anna Berenberg [!]), som 1. gang var gift med Barbara Grote (+ ca. 1669), datter av Henning GROTE (+ ca. 1653), evangelisk rådsherre i Hbg., og mor til Cäcilie Garmers (1655 Hbg.-93 Bardowiek), som ble gift med Johann Georg Dankwarts (Dankwerts) (1657 Bardowiek-93 sst.), kanoniker ved høystiftet Bardowiek, sønn av Wilhelm DANKWARTS, «Kirchgeschworener in Bardowiek», og Agnes Neukranz, hvis mor, Agnes Wudrian, var en søster av Sophie Hedwig Wudrian (ca. 1610 Greifswald-29 København), som ble gift med Johan Justsen Steman(n) (1602 Hamburg-76 sst.) (mor: Elisabeth Theben) (~ 2° i 1630 i Hamburg med Anna Jügert [1600 Hbg.-81 sst.], datter av Reineke JÜGERT [1560 Hbg.-1625], hvis mor var Margarete Reineke!), sogneprest i Kbh.: se https://www.geni.com/people/Johann-Steman/6000000003051991807 – og se genealogi «Løwencron (Piper)»!!
•••#NB 3: Kledeshandleren («Tuchhändler»)Johan(n) Koep d. J. (+ før 25. januar 1565), og Anna KRUSES eldste sønn var altså Hinrich Koep: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Koep (+ 1586), «war ein Hamburger Oberalter»! (Kommentar av 25. nov. 2020: Denne opplysning om at Hinrich KOEP også var Oberalter, er ikke kommet med på den genealogiske, midlertidige oversikt «Koep, Kruse, Schele» A1 her nedenfor, men innen årets utgang vil denne oversikt være blitt erstattet av en tydeligere og større oversikt! Se forøvrig nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!) Og i sitt ekteskap med Marg. Berendes ble han altså far til bl.a. Johann Koep (se Buek:1857, s. 48f: https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA48#v=onepage&q&f=false), 1606 Oberalte for Wetken, som ble rådsherre, og i ekteskap med NN far til Marg. Koep, som i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, sønn av rådsherren Peter RENTZEL (+ 1618) og Elisabeth Brand og bror av Hermann Rentzel (1576-1657) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576)), oberalter, rådsherre, som i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til Anna Rentzel (1614-) 1661 til Dronningborg (<<se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg) [da Anna v. SPRECKELSEN født RENTZEL hadde en datter, Anna v. Spreckelsen, som ble gift med Jobst v. Overbeck (1629-1705), var vel den Jobst v. Overbeck 1706-10 til Dronningborg en sønn av dette ektepar, nemlig den «Jost» v. Overbeck, som døde i nettopp 1710, og som den 3. august 1691 hadde blitt gift med Katharina Rentzel [1673-1722 uten barn], datter av Hinrich RENTZEL [hvis søster Anna Rentzel til Dronningborg ~ Lucas v. Spreckelsen!] [1625-91], diakon på St. Katharinen i Hbg., og Anna Schrötteringk ifølge Buek:1857, s. 83>>), som i 1636 ble gift med Lucas v. Spreckelsen (1602-59) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr)), rådsherre i Hamburg, sønn av rådsherren Peter v. SPRECKELSEN (+ 1630) og (~ 1599) Anna Beckmann (1582-1648) og bror av Johann v. Spreckelsen (1607-84), rådsherre, som ble gift med Catharina Schele (1611-66), datter av rådsherren Wolder SCHELE (1579-1649) og (~ 1611) Anna v. Pein, hvis søster Sophie v. Pein ~ Johann Wetken (1584-1643) (~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN, oberalter; ~ 3° Kath. Walrave [+ 1636], datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote)!! Se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB! (Fortsettes.)
•••#NB 4: Her ovenfor i hovedteksten omtales avslutningsvis Joachim MU(H)LES 11 barn. Jfr. Buek:1857, s. 44 om # 83 Peter Muhle (Mule) (fete typer ved A.S.): «Oberalte 1593 für Peters (67), Jurat 1594, starb 1595, führte dasselbe Wappen mit dem unter No. 113 vorkommenden Joachim Muhle.» Og på s. 45 sies det like kortfattet om # 86 Claus Stemshorn (fete typer stadig ved A.S.:) «Jurat 1590, Kämmereibürger 1593, Oberalte 1596 für Muhle (83), 1597 Präses, 1601 auf Petri Ratsherr, starb an 27. Dec. 1609. Er war aus Stade gebürtig.» Det synes sannsynlig, at det her er snakk om den rådsherre Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, som var gift med Elisabeth (Ilsabe) Schele, hvis søster Ursula Schele var gift med Dirich Kruse!!
•••#NB 5: Dr. Nicolaus Junge (+ 1614 Hamburg), som etterfulgte dr. Koch (+ 1626/27) som hoffkansler på Gottorp, fyrstelig råd, var 3 ganger gift: ~ 1599 NN Kuhlmann (+ 1598), datter av Johann KUHLMANN (+ 1602), geheimesekr. på Gottorp, og Marina Heitmann (+ 1602) (evt. en tidligere hustru NN); ~ 1599 Anna Broders fra Ejdersted (+ 1605), enke etter Ocke Harssens, kanoniker i Hamburg; og ~ 1606 Anna Ot(t)ersen, datter av Luder OTTERSEN fra Malmø, Ch. IVs faktor i Lübeck. Med sin 2. hustru fikk han 3 døtre: 1) Cath. Junge ~ 1629 Fr. Cothmann (1597-1665) (~ 1648 Elis. Gerdes): se genealogi «Burenius»!!; 2) Marg. Junge (Jungius) ~ Christoph Gerdes, (1590 Güstrow-1661 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Gerdes) (~ 1° Gertrud Wedemhof), borgermester i Lübeck, Elisabeths bror; og 3) Edel Junge(n) (1658) ~ 1646 (uten barn) med Sebastian Friedrich Brand (1619), «Erbgesessen auf Trenthorst» (Buek:1840, s. 85)! Borgermester Christoph GERDES malt av ukjent (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:WP_Christoph_Gerdes.jpg#mw-jump-to-license): 
Og Sebastian Friedrich BRAND til Trenthorst var en sønn av Johann Brand (1585-1652), borgermester i Hamburg, og (~ 1613) Margaretha Telemann , datter av Friedrich TELEMANN, Oberalte i Hamburg. Og borgermesteren far var Joachim Brand (+ 1618), 1582 senator og 1602 amtmann i Bergedorf, hvis søster Ilsabe (Elisabeth) Brand ble gift med senator Peter Rentzel (+ 1618), hvis sønner var Hermann Rentzel (se gjerne denne artikkel om igjen – og klikk på lenken «Hamburger Bank»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576)) ~ Marthe Alvermann (<<hvis datter var Anna Rentzel til Dronningborg [!] og hvissønn var denne Peter RENTZEL: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Rentzel_(Jurist)>>) og Caspar Rentzel ~ 1619 Marg. Koep: se NB 3! Her kan det også legges til, at Caspar og Hermann RENTZEL hadde en tredje bror, Johann Rentzel, som var «Schleusenvogt zu Bullenhausen», hvis datter Anna Rentzel ~ Hermann Schele (~ 2° Lucia NN); og at Caspar RENTZEL og Marg. KOEP hadde 3 døtre: 1) Katharina Rentzel, som i 1645 ble gift med Joh. v. Münden (!); 2) Ilsabe Rentzel, som i 1647 ble gift med Barthold Wichmann (1619-) (~ 1° Cecilie Langermann); og 3) Anna (også Kath.?) Rentzel, som i 1650 ble gift med Hinr. Schröder, rådssekretær! Og Katharina RENTZELS ektemann, Johann Münden (1564 Schleswig-1638) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Münden), var ifølge Buek (fete typer ved A.S.):«Jurat und Kämmereibürger 1596, Hundertmann 1602, Leichnamsgeschworner 1605, Oberalte 1606 für Johann Möller (72), Präses 1615, Ratsherr auf Petri 1618, gestorben am 8. Juli 1638. Sein Großvater Johann war Hofsecretair in Gottorf, der Vater Berend Bürgermeister in Schleswig, verheirathet mit Dorothea [Anders], Tochter des Rathmannes Casten Andersen [!] Tundern. [Se nærværende litteraturliste under Stutterheim:1997, det 2. NB!] Er war verheirathet: 1) mit Elisabeth, Tochter von Hermann Möller vom Adlersklau [se https://www.geni.com/people/Hermann-Moller-vom-Adlerklau/6000000058014271844]. 2) 1645 mit Anna, Tochter des Senators Joachim Brand. Sein Sohn Johann J. U. L. heirathete am 10. Februar 1645 Katharina, Tochter von Caspar Rentzel, Anna (oder Katharina?) am 24. sept. 1638 Jürgen von Holten (161), Margaretha an 28. Juli 1641 Jürgen Schrötteringk.» (Buek:1857, s. 49.) Og Johann MÜNDENS helbror Berend Münden d. J., 24. jan. 1604 borgermester i Slesvig (<<~ 1° NN, hvis datter Gesa Münden {ifølge Gether, s. 401 og tavle II} ble gift 1. gang Joh. Lassæus og 2. gang i 1631 med Jacob Hunnens, hvis moster Wencke Hunnens ~ Hans Owens, hvis datter Anna Ovena (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Ovena_Hoyer) ~ 1599 Hermann III Hoyer!>>), ble gift 2. gang i 1608 med Anna Esig (1581-), datter av Eberhard ESICH (før 1550-1616), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reinecke [1562-], enke etter Hinrich Sillem [+ 1615], sønn av Jacob SILLEM og 1. hustru Ursula Moller, hvis mor var Marg. Huge; og gift 1. gang med – og 1. gang enke etter – Johann Brandt [Bram]) og Anna Elmenhorst! Videre ble Anna ESIG (1581-) gift 2. gang med dr. jur. Johannes Schnell (1570-) (<<se https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360! [men at det her står oppført enda en hustru {utover Anna Esich og NN v. Eitzen} – og endog med to barn født ca. 1610 – Mette Jørgensdatter «Sommer», som ikke bare var svigermor til biskop Henning Eggertsen Stockfleth, men også til Mette Jørgensdatter Sommer {!}, ervanskelig å forstå og vil bli drøftet nærmere på annet sted {presisering av hvor kommer}]>>), advokat ved Gottorps høyesterett, som 1. gang hadde vært gift med en datter av Paul v. EITZEN d.y. (+ 1617), holstensk råd, 1569 kannik i Slesvig, og Gesa Münden, datter av Berend MÜNDEN den eldre (+ 1586), 1583 rådmann i Slesvig, borgermester (~ 1° Dorothea Anders!) og 2. hustru Gesche NN (ca. 1533-98). – Men det virkelig merkelige er, at F. Georg Bueks«Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» utkom i Hamburg i 1840 og samme forfatters «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» utkom også i Hamburg, skjønt noe senere, i 1857. Disse bøker har opplagt vært kjent for riksarkivarer og ledende personalhistorikere i Danmark og Norge siden da, men hvor ofte finnes disse to bøkene nevnt i den personalhistoriske litteratur, eller i norske og danske leksika? Og naturligvis rommer bøkene opplysninger av stor historisk betydning, ikke minst hva gjelder den frie byen Hamburgs forhold til kongeriket Danmark. Fx. skriver Buek i sin bok om borgermestere, s. 84f, om Johann BRAND (fete typer ved A.S.): «Johann, geboren am 28. November (nach anderen Handschriften am 29. October) 1585, zum Licentiaten promovirt in Heidelberg 1612, zum Secretair erwählt 1616, zum Senator 1623. Am 10. April 1630 wurde er mit dem Syndicus Vincent Möller und dem Senator Joachim Wichmann nach Glückstadt an den König Christian IV. geschickt, um wegen des harten [s. 85] glückstädter Zolles zu verhandeln. An 19. erhielten die Gesandten Audienz, wobey sie eine schriftliche Verstellung überreichten, die ihnen an folgenden Tage schriftlich beantwortet wurde. Zu einer mündlichen Besphrechung wurde ihnen aber so wenig Anlaß, wie zu einiger Milderung Hoffnung gegeben. Die weitläuftigen Verhandlungen stehen im dritten Theile von Stelzner, so wie die Beschreibung der oben bey Bürgermeister von Eitzen [se https://daten.digitale-sammlungen.de/0001/bsb- 00016320/images/index.html?seite=440, hvor ogsåfaren til Paul v. Eitzen, kanniken i Schleswig, omtales!] erwähnten Seegefechte im August und September 1630 an der Mündung der Elbe swischen den Hamburgischen und dänischen Flotten. Noch im August und September 1630 an der Mündung der Elbe swischen den hamburgischen und dänischen Flotten. Noch im August 1639 gieng der im Jahre 1633 zum Bürgermeister erwählte Brand mit dem Syndicus Meurer und den Senatoren, Licentiaten Niebur und Jarre nach Glückstadt wegen des Zolles, kamen aber am 4. September zurück, ohne etwas Anderes erreicht zu haben, als daß er dem Prinzen Christian die gewöhnlichen Stadtgeschenke überreicht. Im Februar 1740 [trykkfeil; skal selvfølgelig være 1640] gieng Brand abermals navh Glückstadt, begleitet vom Syndicus Pauli und den vier Senatoren, Licentiaten Niebur, Matthiessen, Barthold Moller und Jarre. Aber auch diesmal erhielten sie keine Audienz, sondern mußten sich mit der keineswegs befriedigenden Antwort eines Geheimschreibers begnügen. / Ausweise des Elogii hat Brand als Bürgermeister noch vier Gesandtschaften verrichtet: zuerst nach Wien an Kaiser Ferdinand II., dann nach London an König Karl I., ferner an Prinz Christian, nachherigen König Christian V. in Nyköping, endlich nach Kopenhagen, zur Krönung König Friedrichs III. Auf dieser Gesandtschaft begleiteten den Bürgermeister Syndicus Pauli und Senator Jarre.» (Her har jeg noe grovt på norsk vis brukt tødler hele tiden, skjønt Buek skjelner språkmektig mellom ü, ú, ū osv.) Nå, etter at Internett har kommet på banen og skaffet til veie en fri tilgang på litteratur, som tydeligvis ikke er blitt gjort lett tilgjengelig for folk flest tidligere, er det også blitt mulig for alle å se de historiske skikkelser i deres sannere eller større sammenheng. – Og endelig kan det nevnes, at borgermester Johann BRANDS foreldre var senator Joachim Brand (+ 1618) (~ 2° Margaretha, en datter av Simon tho Westen) og 1. hustru Anna Wittekop), og at denne senator og hans søster Ilsabe BRANDS foreldre var Joachim Brandes (Brand, Brandt), 1557 Oberalter, og Anna Nigele, søster av Gesche Nigele, som i 1540 ble gift med Hermann Wetken (1552 Hamburg-95 sst.), borgermestersønn og selv borgermester i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken; – og se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» [kommer sommeren 2021]!!), og datter av Joachim Nigele (+ 1535), rådsherre i Hamburg (<<hvis mor, Gesche Bockholt, var en søster av Heinrich III Bockholt 1535biskop av Lübeck (ca. 1465-1535 Lübeck), motstander av Reformasjonen: se https://www.geni.com/people/Bischof-Heinrich-III-Bockholt/6000000148580422914>>), og Elsabe Corthum (+ 1566), datter av Cord Corthum (+ 1507), 1507 rådsherre i Hamburg, og Anna v. der Hoya (+ 1536), datter av Christian v. der HOYA og Elisabeth Soltau (Soltow), datter av Hermann SOLTAU. Og 2. gang ble Elsabe CORTHUM gift i 1538 med Thomas Koppe (Köppen) (født i Berlin; + 1553), visstnok før 1531 sekretær for konger av Danmark, sønn av Joris KOPPE og Anna NN.
•••#NB 6: Ovennevnte hertugelig holsten-gottorpsk visekansler Gerhard (Gert) Steding var altså i Linz i 1578 med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616), sønn av Bendix v. AHLEFELDT til Gjelting (1531) og Satrupholm (1558) (1506-87), som 1519 ble immatrikulert i Wittenberg og 1521 i Leipzig, og som var (fete typer ved A.S.:) «en af de første studerende fra de nordiske riger, der sluttede sig til Luthers lære, hjemvendt 1524…anset for sin lærdom (førte 1566-73 en nu tabt brevveksling på latin med superintendent von Eitzen), + i marts 1587; gift med Margrethe Rantzau (F.: Bendix Rantzau til Quarnbek og Catharine von Ahlefeldt), + 25. nov. 1563 – Børn: Tredie slægtled (ne. 7-12)»! (Danmarks Adels Aarbog 1985 «Ahlefeldt» av Henrik Poulsen, s. 614. Og på s. 614f følger den interessante barneflokken på 6 barn – pluss antagelig et 7 barn: Catharine von Ahlefeldt, som ble gift med Henrik (Henning) v. Ahlefeldt til OREGÅRD!! Det eldste barnet, sønnen Claus v. Ahlefeldt til Gjelting avsto 1602 Svavested amt til hertug Ulrik, og i 1606 ble han amtmann i Flensborg. I 1573 var han blitt gift med ingen andre, enn Magdalene Rantzau av Breitenburg (1558-1635 Kiel), datter av statholder Henrik RANTZAU til Breitenburg og Christine von Halle, hvis sønnesønn, Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, ble gift 2. gang i 1648 med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie GYLDENLØVE (1633-54), etter å ha blitt forlovet i nov. 1643!! Det neste barnet, Florentia v. Ahlefeldt, ble i ekteskap med Claus von der Wisch til Glasau mor til 1) Hans v. der Wisch ~ 1591 Mette Lausen (~ o. 1550 Bendix v. Ahlefeldt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43002&tree=2 (se dessuten https://fam.lynge.de/getperson.php?personID=I110825&tree=tree001); 2) Henrik v. der Wisch (~ 1° Magd. Rantzau), som 2. gang ble gift med Bertha v. Ahlefeldt, hvis datter Bertha v. der Wisch ble gift med Sivert v. Thienen, hvis datter Bertha Marg. v. Thienen ble gift i 1668 med Hans Høcken, hvis bror Fr. Did. Høcken ble gift i 1684 med Augusta Eleonore v. Aichelberg: se DanmarksAdelsAarbog:1950 her nedenfor snart under det 9. NB!! Og 3) Abel v. der Wisch, som ble gift med Hans v. Buchwald, hvis dattersønn Hans v. Ahlefeldt til Glorup ~ 1° i 1661 med Catharine Sested Caisdatter av Petersdorf: se https://www.geni.com/people/Catharine-Caisdatter-Sehested/6000000001504763832! Så fulgte altså Henrik v. AHLEFELDT til Satrupholm (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45428&tree=2), 1612 hertugelig holsten-gottorpsk råd (som ved lensovertagelsen i Odense i 1580 hadde båret den femerske fane!), som var gift med Anna von Ahlefeldt, datter av Jørgen v. AHLEFELDT til Stubbe (~ 1° Anna Rathlau av Lindau, datter av Claus RATHLAU til Lindau og Anna Pogwisch) og 2. hustru Anna von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT, amtmann i Kiel, og Johanne Glob (mor: Anne Skram)! Så fulgte Øllegaard v. Ahlefeldt (o. 1546-1662), som ble gift med feltmarskall, kgl. råd og amtmann i Steinburg, hertugelig råd og amtmann over Gottorp amt, Josias Qualen til Koselau (+ 1586): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Josias_von_Qualen_(feltmarskal)! Så: Dorothea v. Ahlefeldt, som var gift med amtmann over Haderslev amt Laurids Wensien til Rohlstorff, hvis datter Drude Wensin ~ Paul Rantzau, hertugelig holsten-gottorpsk råd og prost i Itzehoe kl., sønn av Claus RANTZAU genannt SCHEELE!! Og hvis sønn, Godske Wensin, som 1583 hadde blitt immatrikulert i Orleans, i 1616 tok hertugdømmet Slesvig og Femern i len av kongen for hertug Fr., som han samme år lånte 165 000 riksdaler. 1616-29 var han amtmann på Gottorp (~ 2° o. 1611 med Cath. v. Buchwald, datter av Joachim v. BUCHWALD og Alh. v. Ahlefeldt) og i 1589 var han blitt gift med Eibe Rantzau, datter av Daniel RANTZAU og Dorothea v. Ahlefeldt. Deres datter Dorothea Wensin ble gift med Claus v. der Wisch, hvis sønn Hans v. der Wisch ble gift med Hedv. Dor. v. Schönbach, hvis sønn Claus v. der Wisch ble gift 1. gang med NN v. Lützow, hvis søster Elis. Dor. v. Lützow ble gift med G. H. Scheel, bror av Hans Jacob Scheel til Frogner! Til slutt står oppført i stamtavlen på s. 615 under «BENDIX VON AHLEFELDTS BØRN MED MARGRETHE RANTZAU» (fete typer ved A.S.): «Anna [v. Ahlefeldt]; gift med Hans Sehested, Enevolds søn, nævnes 1554, boede 1566-67 på Satrupholm, 1573 i Haderslev, + o. 1575». Men: På s. 584 (fete typer ved A.S.) opplyser DAA: «POVL VON AHLEFELDTS SØN [‘m. ukendt’] (se nr. 13) / 31. Henrik til Oregård, var 1572 patron for Ore kirke, skrives 1580 til Gronenberg (arvet efter farbroderen), 1581 i dronning Dorotheas ligfølge, + 1583, begr. i Süsel kirke; gift m. Catharine von Ahlefeldt, muligvis [!] datter af Bendix von Ahlefeldt til Gjelting (se nr. XI, 2). – Barn: Femte slægtled II. (nr. 51-52)»! Og endelig s. 586 (fete typer stadig ved A.S.): «HENRIK VON AHLEFELDTS BØRN MED CATHARINE VON AHLEFELDT (se nr. 31) / 51 a. Abel til Gronenberg, solgte sammen med sin søster Dorothea Margrethe (nævnes ligeledes første gang 1588) 1588 Oregård; gift 1° m. Schack Blome til Gronenberg, levede 1594, men var + 1597; 2° m. Ditlev von der Wisch til Olpenæs og Grünholz, + o. 1626. [<<Se https://www.geni.com/people/Ditlev-von-der-Wisch-til-Olpenæs/6000000022346408285! Særlig interessant er det, at denne Ditlev v. der Wisch ble far til Wolf v. der Wisch, som med NN MULE ble far til Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch: se FORORD, NB B om dette, hvor det også drøftes hvordan disse samme GENi-nettsider også presenterer mye vrøvl, fx. at denne NN Mule var mor til SIN EGEN SØSTER Margrethe Mule, Christen Nielsen SPENDS svigermor!!>>] / 52 b. Dorothea Margrethe.» Her er det altså visse forhold som taler for eksistensen av ytterligere en tredje (eller snarere fjerde: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31768&tree=2!!) datter ved navn Anna v. Ahlefeldt, som kan ha blitt gift med Joachim Scheel: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1897 samt sst. det 1. NB og her nedenfor under Hintze:1929 det 4. NB; se også (kommer)!! – Til slutt kan her siteres fra kapittelet «Die Waren»: S. 52: «Im allgemeinen gleicht der Warenkatalog, wie er aus den Molhusenschen Buch sich ergibt, noch durchaus den im Mittelalter in Lübeck üblichen — mit einer, wertmäßig allerdings erheblichen Ausnahme: dem Pfeffer, der jetzt viel mehr bedeutet, als im Spätmittelalter, und der dem Wert nach die Spitze hält. Bemerkenswert ist auch die erhebliche Menge des umgesetzten (Bayen- oder Lissaboner) Salzes, welche zeigt, daß Lübeck offenbar immer noch einen nicht unbedeutenden Anteil an diesem Geschäft hatte, dessen Hauptmasse sich natürlich im übrigen auf die direkten Routen durch den Sund nach Osten und Norden konzentrierte.» S. 53 (fete typer ved A.S.): «Als Besonderheit mag noch der Kauf eines ‘Kleinods’ von Gold, mit 2 Diamanten, 2 Rubinen und 3 Smaragden, für 300 Taler durch den Goldschmied Wichmann Garve (Garvits) vermerkt werden (Verkäufer: Goldschmied Thomas Gude in Rendsburg).» Magda Gude har i sin bok utgitt i Oslo i 1935, «Oplysninger om slekten Gude samlet og nedskrevet av Magda Gude» (se https://dis-danmark.dk/bibliotek/900426.pdf), skrevet på s. 5 i «Forord»: «Først vil jeg få lov til å meddele, at det i vesentlig grad skyldes Hr. Amtsgerichtsrat Georg Swart i Rendsburg, at det er blitt mulig å fremstille stamtavlen over familien Gude i Rendsburg i Holstein.» Også følgende nettside ved Jens Kirchhoff bygger på Georg Swarts opptegnelser:https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf#page15! Men særlig Magda Gude har visse tilleggsopplysninger, som tydeligvis ikke finnes hos Swart; i hvert fall finnes det kun opplyst i boken til Magda Gude på bl.a. s. 32, at Thomas Gude (fete typer ved A.S.): «født i Rendsburg …. død …. gift … blev tillikemed sine 2 brødre i 1581 adlet av keiser Rudolph II [se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Gude_(slekt)]. / Børn: kun 1 datter / 1. Caecilia gift med keiserl. råd. Croesus. I 1610 havde disse en søn i live.» Dette er den éneste Thomas Gude i Rendsburg jeg finner, som kronologisk sett kan være identisk med gullsmeden Thomas Gude i RENDSBURG! Og ikke mindre interessant er det da, at Jens Kirchhoff nettopp til Thomas Gude under «Anmerkungen» knytter denne sin 5. anmerkning: «nach Moller. Sonst urkundlich nicht erwähnt gefunden.» Ifølge både Magda Gude og Jens Kirchhoff har Thomas som sønn av borgermester Michael Gude, som 1528-1551 bodde i Molenstraten Verendell og var født ca. 1496 i Rendsburg, antagelig bror av Peter Gude, antagelig sønner av Claus Gude, om hvem Magda Gude alene siterer fra den kjente litteratur- og personalhistoriker Johannes Moller (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Moller), s. 30 (fete typer ved A.S.): «Iflg. ‘Moller’ var han i 1503 rådsherre og kirkeforstander i Rendsburg. Gift … med …, hun levet i 1572 og 1543 (?). [Om det følgende også finnes hos Moller, vet jeg ikke; – men i hvert fall må dette ha blitt funnet i Rendsburgs «Urkunden»-materiale:] I 1527 nevnes ‘Clawes Gude von seiner Hausfrau wegen gedinget’; i 1543 ‘Peter Gude Brüche [!] Bürge seine Mutter.’» Men også Magda Gude knytter en anmerkning – eller note – til nettopp Thomas Gude, en av de tre adlete brødre, hvis søster Silia Gude ble gift med NN Ahrens. S. 31: «Ifølge ‘Moller’ hadde de 1 søn og 1 datter, den sidste gift med Claus Frobøse, rådmann i Rendsburg.» Og på samme s. 31 note 1 knyttet til til Peter GUDE, satt som den eldste i søskenflokken på 3 brødre og søsteren Silia: «Iflg ‘Moller’ og iflg. Etatsråd Sarauw, hvis stamtavle dat. 20. mars 1755 er i Kiel. Ellers er intet fundet om ham i ‘Urkunden’.» Men da det altså ikke finnes «Urkunden» belegg om noen Thomas Gude i Rendsborg på denne tid, synes sannsynligheten stor for: at nettopp Steffen Molhusens Maklerbuch omtalt i «Waren- und Geldhandel um 1560» berører denne samme THOMAS Gude i Rendsburg, gullsmed, som selger av et klenodium i gull! Se s. 30f i Magda GUDES bok her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/900426.pdf! Forøvrig var Pete Gude ~ Tebba Stolteley, hvis sønnesønnesønn Michael Gude ~ 1660 Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711): se s. 42; og se https://www.geni.com/people/Anna-Reimers/6000000011248429898! Og Tebba STOLLEY eller STOLTELEYS datter, Silla Gude (+ 1623 Rendsburg) ble gift 1. gang med Hans Hagge (ca. 1564-1601: ihjelstukket av sin svoger Joachim Gude) (se NB 7!) og 2. gang i Rendsburg med Johan Vogt (Vaget) fra Ditmarsken (begr. i Rendsburg 24. des. 1642), tidligere gift (med NN), borger 1605 og rådmann 1620, borgermester 1639 samt gift en 3. gang med NN (begr. i Rendsburg 26. april 1639. S. 33 (fete typer ved A.S.): «Av Silla’s børn i hendes 1ste egteskap vites å leve 27/5•1624: a) Margarethe, som da var enke efter Hinrich Witte, forvalter til Lindewitt og Klixbüll og b) Sille, g. m. Johan Vaget jr., søn av forannevnte Johan Vaget (Vogt), der således i sit 2det egteskap var gift med sin søns svigermor. I sit 2det egteskap havde Silla 4 sønner og 3 døtre, nemlig: c) Petrus Vogt, kgl. råd; d) Michael Vogt, pastor i Schleswig; e) Hinrich Vogt, rådmann i Rendsburg; f) Johan Vogt (død uten livsarvinger); Anna g. m. Gabriel Gude (VI o.); h) Margaretha g. i Rendsburg 1646 med Frantz Heinrich von der Lieth, Amtsskriver i Husum; og i) Cecilia Vogt, ugift.» Margaretha Vogt ble mor til Drude v. der Lieth, som ble gift med Peter Eskild (Eberhard) Brügmann: se genealogi «Hausmann»!! Det kan her også bemerkes, at ovennevnt Michael Vogt, «pastor i Schleswig», var sogneprest til Haddeby og ved St. Joh. kl. 1639, det året han døde, etterlatende seg en enkeNN, som giftet seg 2. gang med ettermannen Georg Fabricius (Slesvig by 16XX-1657), sogneprest til Haddeby og ved St. Joh. kl. 1639-57 samt sogneprest ved Graabrødre kl. sst. 1646, hvis datter, Magdalene Fabricius, ble gift i 1667 med Joh. Schmidt v. Eisenberg (Haderslev 16XX-1725), sønn av Valentin Schmidt 1648 adlet v. Eisenberg (~ 2° 1660 Anna Eichel: se «Spend»!) og 1. hustru Anna Dondorf: se https://wiberg-net.dk/1414-Bjert.htm! Se også Aage Dahl: «Haderslev Bys Præstehistorie» (1933), s. 17-19, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909818.pdf! Se også https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/noodt_sf.pdf! (Anna Dondorf [1604-58 Haderslev] var en datter av Andreas DONDORF, borgermester i Wolmerstädt, og Elisabeth Jäger.)
•••#NB 7: Den i NB 6 omtalte Hans Hagge (ca. 1564-1601) var en sønn av Detleff HAGGE (1524 [Husum?]-87 Rendsburg) og Margrethe NN (+ 9. okt. 1594) og altså en bror av 1) Cath. Hagge (1556-etter 6. juni 1635), som ble gift i 1579 eller 80 med Hans v. Erfort (Erfurt) (+ 1621), rådmann i Rendsburg 1583, 1601 borgermester, hvis datter, Elsabe v. Erfort (+ 1621), ble gift før 10. juli 1600 med Carsten Gude (1570-1648), rådmann i Rendsborg, hvis brorsønnesønn Michael Gude (1626 Rendsburg-96) ~ 26. April 1659 (ikke 1660) med Anna Reimers (1640-1711): se ovenfor! Og også en bror av 2)MARCUS Hagge, hvorfor det virker sannsynlig, at ovennevnte Detleff HAGGE født i 1524 var en sønn av Marcus (!) Hagge, borger i Husum, og Cath. NN, hvis datter Cath. Hagge (+ 1576 Husum) ~ ca. 1532 Joh. II Hoyer (Høyer) (ca. 1500 Bremervörde-77 Husum), vogt i Husum, sønn av Heinrich Meyer (!), borgermester i Bremervörde, og Margaretha Hoyer (ca. 1480 Husum-ca. 1520 Bremervörde), en søster av krigsøverste Lange Harmen Hoyer (1477 Husum-1541 sst.): se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer-the-elder/6000000004188586393! Se flere steder, kanskje først og fremst her nedenfor under Lisch:1874!! Og se dessuten DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 og Marcthaler:1966, da det nemlig i artikkelen«Moller (vom Baum)» finnes en aneliste «C • Ahnen Dorothea Boetefeur oo Ulrich Moller», hvor det fremgår, at # 75 Cecilia Rumherd (# 76 i denne samme anelisten er Georg Sche[e]le [1533-før 1590], hvis sønn Peter Schele eller Scheele ble gift i Hamburg før 1600 med Elisabeth Wichmann: jfr. Berenberg-aner!) ble gift før 1562 i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hbg. før 1602), hvis datter Gesche (Gesa) Kentzler (~ 2° Johann Heltberch d.y.) ble gift med Cord (Conrad) Burdorp, hvis sønn, Conrad Burdorp, ble gift 1. gang i 1617 med Catharina Schele, som nemlig var en datter av nettopp Peter SCHELE og Elis. Wichmann og mor til Catharina Burdorp, som ble gift med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), sønn av (fete typer ved A.S.:) # «60 Koep (Koop), Benedict der Ältere (erhielt den Vornamen nach dem Großvater Benedict Schele)» og Anna Meyer, datter av Diedrich MEYER (~ 1° Elisabeth Bremer) og 2. hustru Katharina NN. Men det virkelig interessante er nå videre, at ovennevnte Cecilia Rumherd var en datter av NN RUMHERD og Gertrud NN, og at hun i 1591 med sine søsken arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg», og det bør derfor være en mulighet for, at denne Cecilia RUMHERD var en søster av Caspar Rumhert (+ i Lunden 1621), landskriver og far til Hieronymus Rumhart (Rümherd) (+ etter 2. okt. 1648), landmedicus i Nord-Ditmarschen, senere i Heide, som ble gift med Elsabe Gude (~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben), datter av ovennevnte Carsten GUDE og Elsabe v. Erfort, hvis mor var Cath. Hagge: se den genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og kanskje var Hieronymus RUMHART en bror av Katharina Rümherd? Hun ble gift 1. gang med amtmann i Holstein Lorenz Hoyer og etter dennes død med Joachim Muhle (1603-58), J.U.L. Actuar (~ 1° 1597 med Gertrud Beckmann, datter av Lucas BECKMANN (1546-1614) (se her ovenfor under NB 4!) (~ 1° i 1576 med borgermesterdatteren Gertrud Möller [vom Hirsch]) og 2. hustru (~ 1578) Cillie Rodenborg, datter av senator Her(r)mann RODENBORG!! I denne samnenheng er det vel på sin plass å nevne den Anna, datter av Hinrich Rumhardes, som 1. gang var gift med Lütken Vinstede og 2. gang med Herrmann Röver, vel en nær slektning (kanskje en bror?) av den Peter Röver nevnt 1530, som med Anna Oldehorst (datter av Martin og altså en søster av de to brødre Hermann og Joachim Scheles hustruer Gesa og Elisabeth Oldehorst!) ble far til Martin Röver, «einem der ersten Achtmänner oder Kämmereibürger, der 1567 dem Stadt verwiesen wurde». Og i hvert fall ble Anna RUMHARDES mor til bl.a. magister Herman Rover (omkring 1495 Hamburg-1543 sst.), rådssekretær, 1540 rådsherre, som ble gift (uten barn) med Metke Berendes, datter av Hinrich BERENDES og enke etter Hamburgs reformator Joachim Wegedorn (+ 1538): se Buek II, s.60-63 her https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA60#v=onepage&q&f=true!! Se også https://www.hamburger-reformation.de/hier-heute/reformation-to-go/bugenhagenkirche-barmbek. Se dessuten om Joachim WEGEDORN (og S. Kempe) s. 13 hér http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/07anckelausz.pdf; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_Kempe! – Man skulle kanskje kunne tro, at den «Jurat zu St. Catherinen (1648)» Barthold Kempe (+ 1661), som i 1631 ble gift i Hamburg med Elisabeth Scheele (Schele) (før 1617-70) (se ), nedstammet fra reformatoren, men det vites kun om denne Barthold, at han var en sønn av Daniel Kempe (før 1596-før 1624 i Hamburg), før 1596 borger i Hamburg, 2. diakon St. Nik. (og [~ før 1606] NN Göbel [omkr. 1585-]), en sønn av Jacob Kempe og NN. Men i hvert fall ble Elisabeth SCHELES datter, Elisabeth Kempe (1633-81), gift i 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1620 Osnabrück-87): jfr. hovedteksten her ovenfor (før det 1. NB) og se nærværende litteraturliste under Decken:1865 her nedenfor, det 8. NB!
••• Bruch, Rudolf v.: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück • Mit 435 Abbildungen» (Verlag von Ferdinand Schöningh in Osnabrück 1930). En av de grundigste og mest velskrevne personalhistoriske bøker noensinne skrevet! Det er nok bare ett ord: takk, som kan gi fyldestgjørende uttrykk for hva denne skarpsindige forfatter har gjort for å gi en klarest mulig forståelse for leseren av den osnabrückiske adelsgenealogi, på linje med hva Büttner og v. Witzendorff har gjort for å tydeliggjøre genealogien til byen Lüneburgs øvre skikt; eller hva Buek har gjort for å klargjøre de ledende menns genealogi i byen Hamburg! – Riddergodset Arenshorst omtales på s. 264-271: se https://www.geni.com/people/Herbord-von-Bar-zu-Arenshorst-und-Langelage/6000000024974916237. S. 264: «Arenshorst. Der erste urkundlich beglaubigte Besitzer von Arenshorst ist der Ritter Helembert v. der Horst, Helemberts Sohn, vermählt mit Hille, der in den Jahren 1302 bis 1354 häuftiger genannt wird.» (Fortsettes.) Slekten v. Schele med Kneschkes ord: se NB 2 ; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Heinrich_Kneschke! – Den i tavlen nedenfor oppførte ektemann til Margarethe v. Bar zu Arenshorst og Langelage, Heinrich v. Leden zu Ledenburg, var en sønn av Heinrich v. Leden og Mechtild Schele, datter av Johann de Schele Herr zu Schelenburg (o. 1402-78) (mor: Elisabeth v. Schledehausen, datter av Schweder) og Nesa v. Oer: se FAHNES Schele-tavle her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB! (også gjengitt her nedenfor i nærværende litteraturhenvisning!) Og Mechtild SCHELES bror, Heidenreich Schele, var i ekteskap med Gertrud v. Knehem far til Sweder v. Schele, som ble gift med Anna v. Welvelde (datter av Johan v. WELVELD[E]), hvis datter, Gertrud v. Schele (se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Schele-Heiress-zu-Arenshorst/6000000025183593868), som vel ikke var «Heiress zu Arenshorst» (ca. 1530-1653), ble gift med Johann v. Ledebur (ca. 1520-1581), herre til Ober-Mühlen og Langenbrück, og som 2. gang ble gift med Gertrud v. Leeden (ca. 1539-1602), som må ha vært den virkelige arvedatter til Arenshorst!! For på den éne siden nevner ikke Bruchs tavle Johann v. LEDEBURS 1. ekteskap med Gertrud v. Schele av Schelenburg (og død før sin mann), og på den annen side kjenner ikke forfatteren av aktuelle GENi-nettside til, at Gertrud v. «Leeden» = Gertud v. Leden zu ARENSHORST, nemlig datter av Heinrich v. LEDEN og Margarethe v. Bar!! Denne slekt v. Leden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden) var fra Osnabrück, hvor (fortsettes)! Problemene oppheves egentlig på enkleste måte ved å se bort ifra disse delvis gale GENi-sider og istedenfor forholde seg til de korrekte nettsider, som viser «Relationship with Francis Fox» (og er i overensstemmelse med v. Bruchs gjennnomgang av aktuelle genealogi): se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534580&tree=1! Altså: Johann v. Ledebur (+ 1581) (mor: Anna v. Horn!) (~ 2° Gertrud v. Schele: se NB 1!) ble gift 1. gang med Gertrud v. Leden (ca. 1539-1602), datter av Heinrich v. Le(e)den (og Margaretha v. Baer, datter av Claus v. BAER og Otta v. Hecket), sønn av Heinrich v. LE(E)DEN (mor: NN v. Haaren) og Mechtil(d) (von) Schele, datter av Johann SCHELE og NN v. Groppendorf!! Og Gertrud v. LEDEN (+ 1602) ble som Johann v. LEDEBURS 1. hustru mor til Heinrich v. Ledebur (+ 1595), som i 1588 ble gift med Christina v. Nagel (1574-etter 1622), hvis sønn, Heinrich v. Ledebur (1595-1661), ble gift i 1616 med Anna v. der Bussche-Ippenburg; og hvis datter, Margarethe v. Ledebur zu Arenshorst und Langelage, ble gift med Wilhelm v. Pladiese (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I726663&tree=1) (mor: Sophie v. Amelunxen!), hvis datter, Margarethe Christine v. Pladiese zu Arenshorst, ble gift med Johan v. Grothaus (sønn av Caspar Nicolaus v. GROTTHAUS zu Cronenburg und Krietenstein og Elisabeth v. Münster zu Dahl), hvis sønn, Liborius v. Grothaus zu Ledenburg, ble gift med Caspare v. Lipperheide (mor: Ottilia v. Oer zu Kakesbeck!), hvis sønn, Johann Jobst Heinrich v. Grothaus zu Ledenburg (1658-1728), ble gift med nedennevnte Eleonore Sophie v. Rede(r)n zu Hastenbeck (1673-1724), hvis bror, Franz Johann v. Reden (1679-1758), ble gift i 1704 med Anna Wilhelmine v. dem Bussche (1687-1748), datter av Johann Wilken v. dem BUSSCHE-HADDENHAUSEN (Haddenhausen 1652-Hausberge 1795) og (~ 1682) Margarethe Elisabeth v. Ledebur (1664-1747), datter av Johann Albrecht v. LEDEBUR (1617/21-94) og (~ ca. 1652) Eva v. Hatzfeldt (+ 1682). Og denne Johann Albrecht var en sønn av nettopp ovennevnte Heinrich v. LEDEBUR (mor: Christina v. Nagel) og Anna v. dem Bussche-Ippenburg, datter av Albert v. dem BUSSCHE-IPPENBURG og (~ 1591) Hedwig v. Münchhausen: se NB 3!! – Nederst på tavlen til Bruch her nedenfor står oppført Liborius v. Grothaus, som i 1651 ble eier av Arenshorst, og som samme år ble gift med Caspara v. Lipperheide, hvis sønn, Johann Jobst Heinrich v. Grotthaus (1658-1728), ble gift med Eleonore Sophie v. Redern zu Hastenbeck (1673-1724) (<<egentlig: v. Reden: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725811&tree=1; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reden_(Adelsgeschlecht) {og bemerk historikken til følgende lenke «Ernst Philipp von Grothaus», altså til denne tyske Wikipedia-artikkel, som forvirrende nok inntil min rettelse av 10. april 2021 koblet Eleonore Sophie «v. Redern» til en gal lenke, så hun helt inntil rettelsen ble sagt å tilhøre slekten von Rödern eller: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Redern!}>>), hvis sønn var friherre Ernst Philipp Ferdinand v. Grothaus zu Ledenburg (1703-76) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Philipp_von_Grothaus), som i 1733 ble gift med Anna Friederike v. Oldershausen! Datteren Charlotte Friederike Sophie Elisabeth v. Grothaus (1744-) ble gift med generalløytnant August Ludwig v. Diepenbroick, som først hadde vært, i 1770, major i Infanterieregiment „von Scheele“: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_von_Diepenbroick! (Se også om nevnte infanteriregiments innehaver her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Daniel_Victor_von_Scheele; – en bror av den kurhannoveranske generalløytnant Johann Daniel Victor v. SCHELES hustru, Louise Dorothea v. ALTEN av Wilkenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alten_(Adelsgeschlecht)], var August Eberhard v. Alten [1722-89], herre til Wilkenburg og Sundern, «Oberhauptmann» i Burgwedel samt hoff- og kanselliråd, som i ekteskap med Henriette Philippine Marie Hedewig v. Vincke [+ 1766] [mor: Elisabeth Beate v. Korff] ble far til den kjente hannoveransk-britiske general Carl August 1815 hannoveransk greve v. Alten [1764 Hannover-1840]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Alten; se også https://www.mausoleumsverein.de/index.php/carl-von-alten/sein-leben-seine-familie!) Og den eldre datter Eleonore v. Grothaus (1734 Ledenburg-94 Hannover) ble gift med Georg Hermann Heinrich Freiherr von Münster (1721-73) i dennes 2. ekteskap; og med ham ble hun mor til Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster; se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974, både hovedteksten og det 1.-3. NB!!>>), som den 7. nov. 1814 ble gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe! – SCHELENBURG omtaler v. Bruch i et eget kapittel «Schelenburg», s. 134-146; s. 142: «Die Schelenburg ist zweifellos der interessanteste Burgbau des Osnabrücker Landes. Den ältesten Teil bildet der mächtige rechteckige gotische Turm mit seinen im Erdgeschoß 2 1/4 Meter dicken Maurern. Das Innere des Turmes enthält vier Geschosse. Ein Kellergeschoß besteht nicht, da die ganze Anlage auf Pfählen ruht, die in den wasserreichen Boden getrieben sind, um festen Baugrund zu gewinnen.» De følgende avfotograferte illustrasjoner «Schelenburg. — Südwestansicht.» og «Grabstein/Epitaph» (se https://kirchengemeindelexikon.de/einzelgemeinde/schledehausen/; se også https://books.google.no/books?id=bioLDgAAQBAJ&pg=PA207&lpg=PA207&dq=Vergetius+Schwietering&source=bl&ots=GTHnKQzCUc&sig=ACfU3U0Js68cajLCHN-MQNTiPy-X8rcKYQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwji_P-5j_LvAhUyx4sKHa32DFUQ6AEwAXoECAQQAg#v=onepage&q=Vergetius%20Schwietering&f=true!) er hentet fra bokens s. 138 og 141:
•••#NB 1: Johann v. Ledebur (+ 1581) (mor:Anna v. Horn) (~ 1° Gertrud v. Leden, hvis farmor varMechtild Schele!) var altså gift 2. gangmed Gertrud v. Schele (+ 1553), datter av Sweder (Ahasverus) (v.) Schele (+ 1533) og (~ 1521) Anna v. Welvede, datter av Jan v. WELVEDE og Wilhelma van den Rutenberge: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534579&tree=1! (Disse Geneagraphie-sidene «Relationship with Francis Fox» er stort sett etterrettelige og interessante, men noe skuffende vet ikke nettsideforfatteren å plassere Caspar v. Schele til Schelenburg [~ Adelheid Ripperda] som bror av Christoph v. Schele til Welveld [~ Judith Ripperda zu Buxbergen, Adelheids søster]. Se derfor FAHNES korrekte tavler under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvor også det viktige ekteskapet i nærværende sammenheng til et av nettopp Caspar v. SCHELES barn er nevnt: datteren Elisabeth v. Scheles inngått i 1601 med Ernst v. Klencke til Renckhausen! Og forøvrig vil den følgende genealogi i dette NB vises ved hjelp av disse Geneagraphie-sider [+ visse andre lenker/sider].) Den viktigste genealogi i aktuelle sammenheng er Gertrud v. SCHELES sønn, Gerhard v. Ledebur (1549-95), som ble gift med Judith van Ruytenborch (+ 1611), datter av Adolph Haeck van RUYTENBORCH (+ 1582) og Hillaria Ripperda, som i likhet med de to fruer v. Schele var en datter av Unico RIPPERDA (1503-66) og Judith van Twickelo. Og med henne ble han far til Adolph Caspar v. Ledebur (+ 1617), som ble gift med Elsabe Magdalena v. Dincklage (+ 1639), datter av Dietrich v. DINCKLAGE og Catharina v. Münchhausen, datter av Christoph v. MÜNCHHAUSEN (+ 1565), omkr. 1558-60 dansk statholder i Estland (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Münchhausen) og Adelheid v. Behr(e), datter av Hinrich v. BEHR (BÄHR) og Jutta v. der Lieth! Og dette ektepars datter, Agnesa Wilhelmina Hedwig v. Ledebur (1638-84), ble gift i 1568 med major Zeger v. Ittersum (+ 1677 i St. Omer) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174933&tree=1), hvis datter, Ida Magdalena v. Ittersum (+ 1728), ble gift med Heinrich Bentinck (1640-91); og hvis datter, Henrica Maria v. Ittersum (1667-1728), ble gift i 1692 med Hermann v. Ledebur (1633-1709) (mor: Anna v. dem Bussche-Ippenburg!), en bror av ovennevnte Johann Albrecht v. Ledebur (1617/21-94) (som ble gift med Eva v. Hatzfeld) og faren til Mechtild Dorothea v. Ledebur (1699-1728) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174920&tree=1), som i 1718 ble gift ned Johann Heinrich Christian van Münster (1694-1735), hvis sønn var ovennevnte friherre Georg Hermann Heinrich van Münster (1621-73), som ble gift i 1745 med Dorothea Freiin v. Hammerstein-Gesmold (1730-58) (3 barn) og 2. gang med Eleonore v. Grothaus (1734-94) (1 sønn, den kjente statsmann: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster)!! Og den nylig nevnte major Zeger von ITTERSUM var en sønn av Robert v. Ittersum (1592-1636) (og Ida v. Rechteren [+ 1631]), som var en sønn av Gertruid Sloet (+ 1604) og Ernst van ITTERSUM (1562-1611) (mor: Johanna Mulert), som 2. gang ble gift med Anna v. Schele (+ 4. feb. 1624), datter av Christoph v. SCHELE og Judith Ripperda til Buxbergen (1535-1603)! Interessant er det også, at sistnevnte også hadde en bror, Balthasar Ripperda (1540-1616) (som besøkte kong Frederik IIs hoff i København og møtte medlemmer av slekten v. Schele, hvis våpen var det samme som hans svigermors: se FORORD!!), som ble gift med Sophia Valcke (1565-1616), datter av Hermann VALCKE til Venhaus og (~ ca. 1542) Johanna v. Schele (+ 1586, men i FAHNES tavle, antagelig ved en trykkfeil, angitt «+ 1636»), som også var en datter av Sweder v. SCHELE (+ 1533) og (~ 1521) Anna v. Welvede (+ 1550)!! Balthasar Ripperda og Sophia Valckes sønn, Carl Victor v. Ripperda (ca. 1590 Venhaus-1642 sst.), ble gift i 1621 med Anna van Munster (+ 1621) og 2. gang i 1623 med Petronella Elisabeth v. Schade (hvis farmor var Elisabeth v. der Lieth: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725506&tree=1); og datteren Elisabeth Ripperda ble gift med Willem v. Hugenpoth (+ 1655), hvis sønn, Balthasar v. Hugenpoth, ble gift med Bertha v. Vietinghoff gen. Scheel, datter av Conrad v. VIETINGHOFF gen. SCHEEL og Catharina Torck: se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F269186&tree=1!! Dessuten var Judith RIPPERDA i sitt ekteskap med Christoph v. SCHELE til Welveld ikke bare mor til Anna v. Schele (~ Ernst v. Ittersum: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I174941&tree=1), men også til Judith Schele av Welveld (1579-1604), som ble gift med Joost van Bevervoorde, og til Sweder Schele (1569-1639), som var 2 ganger gift, og som ikke må forveksles med fetteren av samme navn, som også var født i 1569, og som var domherre i Minden og antagelig også må ha vært 2 ganger gift – og 1. gang med Elisabeth Raesfeld, som døde under sitt annen fødsel i 1600: se lenke til megetsigende «Schelekronikk» om dette i det 4. NB! Og ovennevnte Petronella Elisabeth v. Schade zu Ihorst ble mor til to sønner, hvorav Gerhard Friedrich Mauritz Freiherr v. Ripperda zu Dijkhuisen (ca. 1639-70) ble gift med Anna Lucia v. Münch (1643-), arvedatter til Ellerburg (se https://www.geni.com/people/Anna-Lucia-von-Münch-zu-Ellerburg-erfdochter-van-Ellerburg/6000000009506627678), datter av Johann v. MÜNCH (1616-62), HERR AUF ELLENBURG UND LÜBBECKE, oberstwachtmeister (og Elisabeth v. dem Brinck [v. Brincken u. Einhausen]), sønn av Heinrich v. Münch (+ 1616), Herr auf Ellerburg (og Anna Roland), sønn av Hardecke v. Münch, 1525/36, Herr a. Benkhausen og Anna v. Zerssen: se mere grundig om disse personer i nærværende litteraturliste under Decken:1865 (i selve teksten før det 1. NB)!! Dessuten kan den innledende del av følgende NB fra spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) gjengis nettopp her (satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +•••#NB 13G: Her ovenfor tidlig i NB 12F vises det til s. 5 i en artikkel om «Burg Arkenstedt» (se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Burg%20Arkenstedt.pdf) og til artikkelen «Haus Soegeln» s. 19 (men se også s. 28 og s. 37, ja, gjerne hele artikkelen [se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Haus%20Soegeln.pdf], skjønt det vesentlige av innholdet også kommer frem i det lange sitatet fra Rudolf v. Bruchs «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» her nedenfor snart) i forbindelse med v. AICHELBERG-aner, da særlig Christoffer v. AICHELBERGS hustru, Helene Maria v. Klencke, som var en datter av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Lübbecke i det mindenske – hvis mor var Anna v. Hadewig [Hadewich]! – og Elisabeth v. Schele av Schelenburg i det osnabrückiske. Og Anna v. HADEWICH var en datter av Claus v. Hadewich (+ 1582) og NN v. Quernem (Quernheim) og altså en søster av Gertrud v. Hadewich, som ble gift med Stats Balthasar v. Wulfen zu Lemgo und (1591) auf Obernfelde (+ 1626), Bürgermeister zu Lübbecke (<<~ 2° Margareta v. Alden [+ 1657], hvis datter, Katharina [Catharina] Margarethe v. Wulffen [+ 1677] ~ Herman v. Westerholt [ca. 1602-3. juni 1665], oberstløytnant, drost til Bockholt [~ 1° Katharina v. Roland: se nedenfor], sønn av Johann v. WESTERHOLT [1563-1628], domherre og bispen av Münsters kansler, og Etta von der Kuhlen: se nedenfor samt artikkelen «Rittergut Sandfort» av Josef Baldus i Osnabrücker Heimatblätter av 26. april 1958: https://www.buergerverein-voxtrup.de/historischeso/OS-Heimatblaetter.pdf>>): se også https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I616056.php! Her kan dessuten nevnes, at fru SCHELES helbror, Adrian v. Wulf(f)en til Obernfelde (+ før 1622), var far til Stats Balthasar v. Wulfen (d.y.) til Obernfelde1622/57, som ved sin barnløse død skjenket sitt gods til fetteren Balthasar Sweder v. Schele til Schelenburg (1610-72)! Se dessuten «Rittersitze» ved Rudolf v. der Horst hér (og bemerk, at «page 146» = bokens s. 132; – og se også den følgende bokside 133 (fete typer ved A.S.): «Stats Balthasar [v. Wulfen] wird noch 1 6 5 7 als Herr von Obernfelde genannt. Bei seinen kinderlosen Todes schenkte er das Gut seiner Vetter Asver Balthasar v. S c h e l e. Die Schwester seines Vaters: Catharina Klara v. Wulfen war nämlich mit Adam v. Schele vermählt. Asver Balthasar [= Balthasar SWEDER v. Schele!] v. S c h e l e ist der Sohn aus dieser Ehe.»): https://genwiki.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=146&page=146! Herfra kan vises s. 131, et utsnitt, og omslagssiden:
Se også Schele-kronologi hér på denne imponerende, på en forbilledlig måte redigerte nettside: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/input_felder/langDatensatz_ebene4.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente; – under «1601-12-01» Ernst Klencke ~ Elisabeth Schele; og under «1607-09-24» «Brautwerbung» Adam Schele til Schelenburg og Katharina Klara v. Wulfen! Se dessuten FAHNES Schele-tavler på den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvorfra den første, hér aktuelle tavlen,kan gjengis straks på dette sted også – men bemerk Johanna Schele (+ «1686») – at dette må være en trykkfeil; – hun døde heller ikke i 1586, som det antagelig har vært meningen å skrive, men i 1585, 55 år gammel, så hun var født i 1530; og hennes mor var altså Anna v. Welveld og hun var gift med Hermann de Valcke zu Venhaus (hvis datter Sophia ~ Ripperda: se https://www.geni.com/people/Sophia-Valcke-Vrouwe-van-Venhuijsen/6000000009544538333!):
Brødrene Caspar og Christoph v. Schele var altså gift med hver sin søster Ripperda, og Christoph v. SCHELE (se https://www.geni.com/people/Christoph-von-Schele-zu-Welvede/6000000018441975615) altså med Judith v. RIPPERDA (1534-1608), hvis portrett (foto: J.J. Grootenboer: jfr. serien av flere illustrasjoner i den neste lenke til nettsiden «canonvannederland.nl»!) er hentet fra denne nettsiden: https://www.nazatendevries.nl/Genealogie/NazatenDeVriesWeb/huningaframeset.htm?huninga000246.htm#4931:
Og hennes ektemann Christoph v. SCHELES portrett sees her (hentet fra denne nettsiden: https://www.canonvannederland.nl/nl/overijssel/twente/borne/weleveld; foto: J.J. Grootenboer, Borne):
Merk videre at Caspar v. SCHELES sønn med Adelheit v. Ripperda var Adam v. Schele til Schelenburg, hvis søster Elisabeth v. Schele ~ Ernst v. KLENCKE! Og at Adams søster Anna v. Schele ble gift i 1589 med Egbert v. Quernheim (+1649), arveherre til Beck 1587/1649 (vel bare kalt dette i 1649?) (~ 2° Agnes v. Wehrdum): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Beck_(Löhne-Ulenburg)#Geschichte!! Og den Sweder v. Schele (1569-1615), som døde «ohne Kinder» i følge friherre v. SCHELES Tab. II, er vel ganske sikkert identisk med den Sweder v. Schele, som var gift med Elisabeth v. Raesfeld (1602 +)! Merk dessuten, at Caspar v. SCHELE og Adelheid v. RIPPERDA også hadde datteren Sophie v. Schele, som ble gift med He(i)nrich v. Amelunxen, hvis datter, Adelheid Anna v. Amelunxen (se under «Part 4» her: https://sites.google.com/site/fivegateways/alphabetical-index-a/amelunxen), ble gift i 1620 med Erasmus v. Bennigsen (1593-1647) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bennigsen_(Adelsgeschlecht)), hvis datter, Margarete Judith v. Bennigsen (1627-1701), i ekteskap med Hans Heinrich v. Stammer (1610-68) ble mor til Luise v. Stammer (+ 1691) ~ Georg Philipp v. Veltheim (1644-83): se http://fabpedigree.com/s002/f060554.htm!! Men: Mere oppdatert synes dog denne stamtavleå være, hvor «Johan Hendrik van Stammer» sies å være født i 1603 og død i 1654 og hustruen Margaretha Judith v. BENNIGSEN sies født i 1622 og død i 1704, og deres datter Louise, som døde i 1691, nå vites å ha blitt født i 1650! Dessuten nevnes her Louise v. STAMMERS søstre, Maria Catharina v. Stammer (23. jan. 1645-71), som ble gift med Johann Bernhard v. der Asseburg til Falkenstein (1625-82), og Eva Auguste v. Stammer (14. jan. 1645 [!?]-84), som ble gift i 1675 med Maurits Johann v. Katte til Wust (1633-84): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I300252.php! Se også om Hans Hermann v. Katte (1704 Berlin- henrettet den 6. nov. 1730 i Küstrin), den halshuggede sønnesønnen til Eva Auguste v. STAMMER, hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hermann_von_Katte! Og om den henrettedes far, Hans Heinrich 1740 greve v. Katte (1681-1741) (<<hvis far, forøvrig, [Maurits] Hans v. KATTE [1633-84], var sachsen-coburgsk geheimeråd og hoffmarskalk>>), se her: https://www.deutsche-biographie.de/gnd11856062X.html#ndbcontent! – Og da det i den ovenfor gjengitte tavle vises til de to resterende – stort sett korrekte – FAHNE-tavler, gjengis også disse her:
Interessant er det også, at ovennevnte Johann Bernhard v. der Asseburg til Falkenstein (se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I263182.php) var en sønnesønn av August v. der ASSEBURG (og [~ 1577] Elisabeth v. Alvensleben), en sønn av Johann VIII v. der Asseburg og Clara v. Cramm (1522-78), datter av Aschwin IV v. CRAMM (ca. 1495-1528) (mor: Gisela v. Hoym), leietroppsfører, som bl.a. var kong Frederik I av Danmarks hærfører i 1522, erobret København etc.: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/tyske_smaa/Cramm.htm) og Margarethe Dorothea v. Brandenstein!! – Rudolph v. Bruch skriver i «Der Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (1930), s. 284 (fete typer ved A.S.): «Er [Rudolf v. Knehem] hatte zu diesem Zweck von einem Jobst von Peine, der später Kriegshauptmann in Danzig war, eine größere Geldsumme geliehen und dafür sein Gut Sögeln verpfändet. Da ihm selbst jedoch von seinem Feldherrn der Sold nicht bezahlt wurde, konnte er das Darlehn nicht zurückgeben. Auf Klage des Peine tagte im Jahre 1577 zu Fürstenau eine bischöfliche Kommission, vor der sich Rudolf v. Knehem schließlich bereit erklärte, 800 Taler innerhalb vier Jahren ratenweise abzuzahlen. Mit seinen Geschwistern hatte er sich 1573 auseinandergesetzt und den Besitz von Sögeln angetreten, wo er im Mai 1574 ‘zur Anstellung seiner geringen Haushaltunge’ weilte. Er ging indes wieder den Kriegshandwerk nach. Im Jahre 1579 kam er zusammen mit seinem Bruder Cord aus dem Felde heim. Sie brachten einen grausen Gast mit nach Haus: in kurzer Zeit wurden beide von der Pest dahingerafft. Auch der Domherr Otto v. Knehem starb um diese Zeit, ebenso ein fünfter Bruder Johann, der in Hamm lebte; beide hinterließen beträchtliche Schulden. Eheliche Kinder hatte nur Cord mit seiner Gattin Anna v. Bar zu Barenaue hinterlassen, und zwar zwei Töchter, von denen Dorothea mit Henning v. Mandelsloh im Braunschweigischen und Anna mit Caspar v. Hadewich [kalt Hadewig i navneregisteret] zu Eickel im Stift Minden verheiratet war. Die Zögelner Güter waren schwer verschuldet, doch fand die überlebende Schwester der fünf Brüder, Lucretia v. Knehem, den Mut, sich zu übernehmen. Unverheiratet hielt sie auf Sögeln Haus, bis sie Ende der achtziger Jahre des 16. Jahrhunderts starb. Auch die Knehemschen Linien zu Schulenburg und Horst waren schon einige Zeit vorher auf Töchter ausgestorben. Die Landräte der Ritterschaft hätten Sögeln gern beim Stamm erhalten, doch wollte keiner der Erben den verschuldeten Besitz übernehmen. Das Gut mußte deshalb behufs Befriedigung der Gläubiger zwangsweise verkauft werden. Erwerber war der Drost zu Fürstenau und Vörden Heinrich v. Langen. / Dieser entstammte der Kreyenburger Linie seines [s. 285:] Geschlechts. Im Jahre 1590 wurde er mit Sögeln belehnt, das fortan in den Lehnsbüchern nicht mehr erwähnt wird, also um diese Zeit Allod geworden zu sein scheint. Heinrich hatte noch gegen allerhand Widrigkeiten anzukämpfen wegen der Forderung des Jobst von Peine, da ein Magdeburger Bürger Otto von Syborch, der sie an sich gebracht hatte, mittels bischöflicher Hilfe seine Einweisung in die Sögelner Güter durchzusetzen sucthe. Die Sache scheint aber schließlich im Sande verlaufen zu sein. Heinrich v. Langen war vermählt mit Hille [vel = Helene!] v. Aswede. … Er hinterließ keine Leibeserben und bestimmte durch Testament den Sohn seines Bruders Engelbert, Heinrich Adam v. Langen [se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Langen-auf-Sögeln/6000000026829874261], zum Erben, der Helene v. Aswede, eine Nichte seiner Frau, heiraten sollte. Da beide verwandt waren, machte die geistliche Behörde zunächst Schwierigkeiten; die Ehe wurde indes später doch vollzogen. Heinrich Adam erbte später das Haus Arkenstede bei Quakenbrück und einen Burgmannssitz in dieser Stadt, woraus 1635 das Gut Klein-Arkenstede gebildet wurde. … / Heinrich Adam starb am 4. Oktober 1652 und wurde beerbt von seinem Sohne Heinrich Engelbert, der, 1635 geboren, beim Besitzantritt noch minderjährig war. Er vermählte sich mit Sibylle Agnete [på s. 103 kalt Sibylle Antonie] v. Westerholt, Erbin des Hauses Sandfort bei Osnabrück, die schon am 9. April 1660 in Wochenbett starb, und später mit Anna Elisabeth v. Steuben. … Heinrich Engelbert starb am 5. Mai 1675 und ward beerbt von seinem Sohne erster Ehe Joachim Heinrich, vermählt mit Judith Sibylle v. Schele zu Hudenbeck [datter av Jobst Caspar «v. Scheel» {v. Schele} og Agnes Catharina Sophia v. GAUGREBEN {eller Gogreven, men ikke «Graugreben»: se https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I622817.php} {se forøvrig dette nærværende NB avslutningsvis, hvor utdypning av den aktuelle GAUGREBEN-genalogi, som dog finnes aller mest utdypet i spissartikkelens NB 13 G: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!} og gift i 1685 og gift i 1685 samt mor til 9 barn: se s. 154f hér {hvor forøvrig kommandantens besteforeldre Heinrich Adam v. Langen til Arkenstede og Helena v. Aswede er omtalt på s. 150f som foreldre til 7 barn}: http://arch.vortmes.nl/documents/copo-043.pdf], der 1687 Sandfort verkaufte. Er [født den 6. april 1660] starb als Oberst und Kommandant von Osnabrück am 13. März 1722. Ihm folgte sein Sohn Adolf Christoph, vermählt mit Sophie Albertine v. Hasbergen, der am 2. Juli 1747 als braunschweig-lüneburgischer Oberstleutnant bei Maastricht im Kampf gegen die Franzosen den Soldatentod fand. / Mit ihm erlosch im Mannesstamme das Geschlecht der v. Langen zu Sögeln. Der Besitz ging auf Adolf Christophs älteste Tochter Isabella Judith Sophie über, die sich an 5. November 1750 mit den Stiftspropst zu Levern und Kgl. Preußischen Kriegs- und Domänenrat Julius August Friedrich v. der Horst zu Haldem [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Julius_August_von_der_Horst] vermählte. Im Jahre 1763 als Präsident der Kurmärkischen Kriegs- und Domänenkammer nach Berlin berufen, wurde er am 13. Juni 1766 von Friedrich dem Großen, der ihn sehr schätzte, zum Wirklichen Geheimen Staats-, Kriegs- und dirigierenden Minister ernannt. Er starb am 3. Juli 1792 und hinterließ Sögeln seinem Sohne Friedrich Adolf. Dieser verkaufte das Gut bald nach des Vaters Tode an den Freiherrn Georg Werner v. Münster, der es 1793 an den Freiherrn Friedrich Philipp v. Hammerstein-Equord, Domherrn zu Osnabrück und Besitzer eines Burgmannshofes in Quakenbrück, veräußerte.» (Fortsettes.) – Men nå var det videre slik, at ovennevnte Balthasar v. WULFEN (+ 1626), som også var adelig borgermester i Lübbecke, etter Gertrud v. Hadewigs død ble gift 2. gang med Margarethe v. Alden, hvis datter Charlotte Margarethe v. Wulfen (+ 22. sept. 1677) ble gift med oberstløytnant Hermann Freiherr v. Westerholt a. Sandfort (ca. 1602-3. juni 1665) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)) (~ 1° Katharina v. Roland, datter av Gottschalk v. ROLAND til Sandfort [mor: NN v. Münnich!!) og Elisabein (ikke Elisabeth) v. Schwenke zu Fresenburg): se nedenfor snart samt https://genwiki.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=151! Og denne Marg. v. ALDENS søster, Anna v. Alden , ble mor til Georg Friedrich v. Oeffner (+ 1693) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Öffner_(Adelsgeschlecht)), hannoveransk generalløytnant, som falt i det blodige slag ved Landen i Brabant [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Landen], etter å ha vært gift – i barnløst ekteskap – med Clara v. Quernheim (1621-1706), enke etter Otto Wilhelm v. Cornberg (1614-64) til Lübbecke (!), Haverkamp, Mönchehof, Herford og Bodenengern (<<se denne stamtavle under B1: http://genealogy.euweb.cz/brabant/brabant16.html; og se i lys av denne tavle også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Wilhelm_von_Cornberg!>>), som hun hadde fått flere barn med, bl.a. datteren Johanna Sophia Clara v. Cornberg (1645-begr.1701), som ble gift med Martin v. Reichau (+ 1711)!! Se https://books.google.no/books?id=QTgtWbOA6VQC&lpg=PA203&ots=wv5HJhRXf_&dq=martin%20von%20reichau&hl=no&pg=PA203#v=onepage&q=martin%20von%20reichau&f=true!) Men se først og fremst genealogi «Burenius», selve stamtavlen, hvorfra hér kan gjengis et kort utdrag, noe revidert og derfor satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Wilhelm_August_v._der_Osten (<<mor: Louise Benedicte Reichau [1670 Hannover-1755 Bremen], datter av hoffmarskall Martin v. REICHAU [1626-1701 {altså ikke + «1711»?}] [ikke «Reichow»!] [mor: Juliane v. Remchingen] og Joh. Sophie [altså Johanna Sophia Clara] v. Cornberg [1645-1711 {altså ikke begravet i «1701»?]: se mere v. REICHAU-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Lampe:1963>>), som ble gift 2. gang med Frederikke Anna Sophie v. Massau (+ 1750), datterav Christian Albrecht (Albert) v. MASSAU (skrev seg visstnok «v. MASSOW»; men se mere om de von MASSAUS her nedenfor under NB 17C!!) til godset Lasbek i Holsten og Marsilia von Grabow, en datter av Rudolph Günter von GRABOW til Ågård (1663-1716) (<<mor: Catharina Dorothea von Fineke, hvis brorsønn Günther Dietrich von Fine[c]ke[n] til Dallund [1686 Greven, Westphalen-1792]: se litteraturlisten her nedenfor [tilknyttet genealogi «Burenius»!] under DanmarksAdels Aarbog:1930 [stamtavlen «Rantzau»]>>) og Helwig Barbara von Rantzau, hvis bror FRANTZ RANTZAU ble drept i Mantua (ikke i Maastricht!) i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel i en tragisk duell med utilsiktet dødelig utgang: se artikkelen «Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheel:2020 i det andre vedlegget SkjultGenealogiAvdekket, 2. del.+ – Men for å gjøre en lang historie kort: Ovennevnte Heinrich Engelbert v. LANGEN ble med sin 1. hustru, Sibylle Agnete v. Westerholt, far til Joachim Heinrich v. Langen (+ 13. mars 1722), oberst, kommandant i Osnabrück, som ble gift med Judith Sibylle v. Schele zu Hudenbeck, hvis mann solgte Sandfort i 1687. Og mannens farfar var Heinrich Adam v. Langen til Sögeln (ca. 1570-1652) (som var gift med Helena v. Aswede, datter av Caspar v. ASWEDE til Arkenstede [også gift med Elisabeth v. Rautenberg, hvis datter, Gertrud v. Aswede {se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Aswede/6000000039231444837}, ble gift i 1620 med Otto v. Kobrink til Altenoyte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under {presisering kommer}!] og Mette v. Nagel-Königsbrück), som var en sønn av Engelbert IV v. Langen til Westerkreyenburg (ca. 1545-1632) (og Adelheid v. Voss, datter av Otto v. VOSS [mor: Leneke v. Knehem] og Anna v. Aswede: se https://www.geni.com/people/Otto-Von-Voss/6000000084123995904), som var en sønn av Engelbert III v. Langen til Westkreyenburg (ca. 1505-ca. 1590) (se https://www.geni.com/people/Engelbert-III-von-Langen-zu-Westkreyenburg/6000000010170429277), som den tyske Wikipedia-artikkel (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter)) synes å kalle Engelbert IV og hevder var født «um 1500». (Kommer tilbake til dette.) Men denne Engelbert v. LANGEN, som døde ca. 1590, var en sønn av Raban Nikolaus v. Langen til Kreyenburg og Anna v. Staffhorst (mor: Ilse [Elisabeth] v. Klencke, hvis mor var en v. Cramm: se https://www.geni.com/people/Ilse-Elisabeth-von-Klencke/6000000010170429271), hvis bror, Dietrich v. Staffhorst (+ 1547), ble gift med Anna v. der Lieth (+ 1549): se (kommer)!! Og ikke mindre interessant er det, at den samme, ca. 1590 avdøde Engelbert III v. Langen var gift med Catharina v. der Kuhla (v. «Clae»), datter av Heinrich v. der KUHLA, arveherre til Selsingen, og Becke v. Frese og altså fetter av Detlev v. der Kuhla (mor: Anna v. Klencke av Oenigstedt!), som i ekteskap med Hedwig Wasmodsdatter v. Meding ble farfar til Arent v. der Kuhla (mor: Hedevig v. Issendorff!), som ble gift med Anne Iversdatter Vind!! Og vel så interessant m.h.t.slekten Scheel i Danmark og Norge er det også, at ovennevnte Anna v. KLENCKES bror, Ortgies v. Klencke til Oenigstedt (+ ca. 1542), ble gift med Anna v. Lützow, hvis sønnesønn Cord (Kord) v. Klencke (se https://www.geni.com/people/Cord-von-Klencke-zu-Oenigstedt/6000000094081565913) (mor: Jutta v. Clüver), ble gift med Lucretia v. Offen av huset Entrup (!), hvis sønn, Johann v. Klencke til Oenigstedt (1606-83) (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Klencke-zu-Oenigstedt/6000000094082050833), ble gift 1. gang med Margarethe Elisabeth v. Schleppegrell (+ 1661) og 2. gang med Elisabeth Gertrud v. Marschalk (1634-1726), hvis sønn, Jürgen v. Klencke (ca. 1665-1717), ble gift med ingen andre, enn Anna Hedwig v. der Decken (1686-1742): se (foreløpig; her kommer presis genealogi) https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Familie_von_der_Decken!! (Men her kommer altså utfyllende opplysninger om slektene v. der Decken og v. OFFEN! Fortsettes.) Vel; – videre kan atter siteres fra Bruch:1930, denne gang fra s. 103 (fete typer ved A.S.): «Der zuletzt erwähnte Gottschalk v. Anchem starb 1540 und hinterließ einen Sohn Gottschalk, auf den das Gut Sandfort überging. Dieser starb jedoch schon 1547 kinderlos und wurde beerbt von seiner Schwester Hille, vermählt mit den Dr. jur. Jost v. Roland, der zunächst Kanzler des Osnabrücker Bischofs Franz von Waldeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Waldeck) und nach dessen Tode Bürgermeister von Osnabrück war. Sein Vater Johann v. Roland, vermählt mit N. v. Imbhove, war 1540 vom Kaiser geadelt worden. Jost v. Roland besaß in der Stadt Osnabrück einen Hof, nach dem die Straße Rolandsmauer ihren Namen trägt. Er starb an 9. Juli 1556. Erbe wurde sein Sohn Jost, vermählt mit N. v. Münnich, der 1561 und 1584 mit den väterlichen Gütern belehnt ward. Ihm folgte sein Sohn Gottschalk, vermählt mit Elisabein v. Schwenke zu Fresenburg, 1590 und 1600 wie sein Vater belehnt. … Er hinterließ keinen Sohn. Seine Tochter Katharina v. Roland heiratete den Oberstleutnant Hermann v. Westerholt, auf den die Güter übergingen. // Nach den Tode seiner ersten Frau vermählte sich Hermann v. Westerholt mit Katharina Margarethe v. Wulffen. Er starb an 3. Juni 1665.» Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)! Se også https://books.google.no/books?id=raWP0L5FjoEC&lpg=PP514&ots=mDwegtd9ti&dq=Etta%20von%20der%20K%C3%BChle&hl=no&pg=PP514#v=onepage&q=Etta%20von%20der%20K%C3%BChle&f=true! Men nå var altså ovennevnte Judith Sibylle v. Schele av Hudenbeck gift med Joachim Heinrich v. LANGEN, kommandant i Osnabrück, hvis mor, Sibylle Agnete (evt. Antonie) v. Westerholt, vel i likhet med sin bror, offiseren Frans Wilhelm v. Westerholt (1650-74), som falt i nederlandsk tjeneste, var en datter av oberstløytnant Hermann v. WESTERHOLT (ca. 1602-1665) (~ 1° Katharina v. Roland) og dennes 2. hustru Katharina Margarethe v. Wulffen, som altså var en halvsøster av Catharina Clara v. Wulf(f)en, Erbtochter von Obernfeld, som ble gift med landråd Adam SCHELE til Schelenburg (1568-1653)! Og jeg har dessuten en mistanke om, at hun kan ha vært en slektning av kgl. svensk landråd – «Landrat des Landkreises Greifenhagen» – Caspar (Kasper) Dietlof (Dietlef) v. WULFFEN (1617-74), som var gift med Anna Catharina v. Steinwehr (+ 1655)? (Men det finnes forskjellige slekter av dette navn [se fx. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulffen_(Adelsgeschlecht)] og jeg er foreløpig svært usikker på om min mistanke har noe for seg! Men den følgende REICHWEIN-forbindelse, gjør jo følgende genealogi interessant uansett!) Denne landråd i svensk tjenestes sønn var brigadegeneral David Adolf v. Wulffen (1649 Westfalen-1704 Schellenberg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Adolph_von_Wulffen), som i 1683 ble gift i Berlin med Henriette Dorothea Danckelmann, datter av minister Eberhard v. DANCKELMAN(N) (1643 Lingen, Ems-1722) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Danckelman; se også [hvor også visse av brødrenes genealogi utredes]: https://www.deutsche-biographie.de/gnd119053322.html#ndbcontent!>>), hvis datter, Catharina Magdalena v. Wulffen (<<11. des. 1696 «Westerald» i Westfalen [ifølge flere norske nettsider {se fx. denne nettside besøkt den 1. sept. 2021: http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I74524&tree=tree1}, men det menes antagelig Westerwald: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Westerwald]-17. mars 1761 Leangen, Trondheim>>), ble gift den 31. jan. 1714 i Westfalen (!) med Christian Frederik Møllerup (1699 Bjung-1761 Leangen), generalmajor, hvis bror, Hans Bugge Møllerup(1683 Etne-1749 Kjonerud, Stange på Hedmark) (se http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I65991&tree=tree1), ble gift med George Catharina Reichwein (1687-1760), datterav oberst Georg REICHWEIN (1633-1719) (~ 1. gang med Lisbeth Ottesdatter: se https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Otte_Mogensen_Gyldenaar) og 2. hustru (~ 1678) Catherine Lauritzdatter Sverdrup (1658- begr. 27. juni 1701 Vang): se https://forum.arkivverket.no/topic/201873-general-georg-jørgen-reichwein-1593-1667-hans-etterkommere/! Brødrene MOLLERUPS far var: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Nicolai_Møllerup! (Men den nærmere sammenheng her vil bli forsøkt utredet mere bestemt. Altså: Fortsettes.) Men avslutningsvis, da ovennevnte Jost v. ROLANDS hustru, NN v. MÜNNICHS mor var en NN v. BAHR, kan det vises til litteraturlisten til genealogi «Burenius»under Stutterheim:1997, det 4. og 5. NB, og til samme sted under Buek:1840, det 4. NB!! Det synes nemlig å måtte foreligge en forbindelse her til Johann Monnich zur Ellerburg (1616-62), Obristwachtmeister der Generalstaaten, en sønn av Heinrich v. Mönnich, herre til Ellerburg (+ 1616), og Anna (v.) ROLAND (! som dog ikke kjennes i denne spesielle Wikipedia-artikkel: se http://wiki-de.genealogy.net/Haus_Ellerburg). Og denne Heinrich Münch 1611 belent med Ellerburg (+ 1616!), hvis hustru «NN» vel var Anna (v.) Roland, var altså far til Johann Münch zur Ellerburg(1612-62), «kurbrandenburgischer Landjägermeister im Fürstentum Minden [!] u. holländischer Oberwachtmeister» og gift med Elisabeth von Brincken; og (fete typer ved A.S.):«1629 rechtfertigung des Harteke Münch wegen der veräußerung des adligen Hofes zu Lübbecke durch Johann Münch»!! Jfr. nemlig Hardecke v. Münch, herre til Benkhausen (se https://schloss-benkhausen.de/geschichte.html), som var gift med Anna v. Zerssen, hvis sønn Heinrich v. Münch Herr auf Ellerburg (!) u. Lübbecke (1616-62) var gift med Elisabeth von dem Brinck! Her mister jeg dessverre tråden, må jeg innrømme, om da ikke Heinrich v. Mönnich (+ 1616) (vel = Heinrich v. Münch a. Ellerburg u. Lübbecke [1616-52]) var gift 2 ganger?! Ihvertfall hadde Johann MONNICH og Elisabeth von Brincken en datter Anna Lucia v. Mönnich, som ble gift før 1664 med Gerhard Friedrich van Ripperda zu Ellerburg (1628/39-ca. 1670), hvis sønn Johann Christoph Heinrich van Ripperda (se https://www.geni.com/people/Johann-Christoph-von-Ripperda/6000000009506396066) ble gift i 1695 med Catharina Gertrudt Sibylla v. Baer (+ 1727)! – Som nevnt ovenfor var Judith Sibylle v. SCHELE gift med Joachim Heinrich v. WESTERHOLT; – dessuten var fru WESTERHOLTS søster, Anna Lucia v. Schele, gift med Johan Wilhelm Jobst Vogt v. Elspe, en sønn av Caspar Christian VOGT v. ELSPE og (~ 1657) Mechtild Maria Elisabeth v. Gaugreben (+ 1686), datter av Christopher Wolrad v. GAUGREBEN og Margaretha Anna v. Rolinckhausen gen. Korte og altså en søster av Agnes (eller Anna!) Catharina Sophia v. Gaugreben, som i ekteskap med Jobst Caspar v. Schele (mor: Agnesa v. Heiden!) ble mor til nylig nevnte Judith Sibylle v. Westerholt født v. Schele! Og Christopher Wolrad v. GAUGREBEN var en sønn av Jobst Diedrich v. Gaugreben (mor: Ursula v. Schade) og Margaretha v. Berninckhusen, hvis bror, Johann Heinrich Rabe v. Berninghsusen, ble gift med Clara Ursula v. Gaugreben, søster av Jobst Diedrich v. GAUGREBEN! Se https://nanopdf.com/download/ahnenliste-von-berninghausen_pdf! Og her kan det med fordel tilføyes, at ovennevnte Agnes v. HEIDENS sønn Christoph v. Schele (1620-66), herre til Kuhof, i ekteskap med Marie v. Haren av Hopen ble oldefar til Ludwig Clamor v. Schele (1741-1825), herre til Kuhof og fra 1774 til Schelenburg, som ble gift med Clara Kath. Dor. Philipine v. Münster av huset Surenburg (1746-99); og far til Judith Sibylle v. Schele av Kuhof, som ble gift med Hermann Eberhard v. Dincklage til Schulenburg og Quakenbrück (1616-1684) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Eberhard-von-Dincklage/6000000050932800833), hvis sønn, Gerhard Daniel v. Dincklage, ble gift med Mechtild Christine v. Schele av Hudenbeck, hvis søster var den ovennevnte fru Anna Lucia Vogt von Elspe! Og Judith Sibylle v. SCHELES sønn Hermann v. Dincklage ble i ekteskap med Anna Sibylle v. Brawe morfar til Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729 Vardel-1808 Brunlaug) (se https://www.geni.com/people/Otto-Heinrich-von-Schlepegrell-Herr-auf-Brulaug/6000000024100686582), som i sin ungdom hadde vært page hos fyrstinnen av Østfriesland, og som ble gift med Anne Sophie Krag: se genealogi «Krag»!! 2. gang ble Otto Heinrich v. SCHLEPPEGRELL, herre til Brunlaug, gift med Cathrine Abigael Zimmer, som ble mor til den berømte generalmajor Fr. Adolph v. Schleppegrell: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Adolph_Schleppegrell#Biografi!+
•••#NB 2: På s. 107-110 (se https://books.google.de/books?id=GNkEAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_atb#v=onepage&q&f=true) behandles slektene Scheel, Skeel m.fl., men slektene blandes sammen av Kneschke i dette 8. bind av 1868 av hans «Deutsches Adels-Lexicon». Til gjengjeld er hans behandling av de v. Schele i Osnabrück på s. 114-116 i det vesentlige korrekt, fx. beskrives her innledningsvis slektens korsvåpen riktig:
•••#NB 3: Den i hovedteksten omtalte Albert (Albrecht) von dem BUSSCHE (1563-1602), herre til Ippenburgs hustru (~ 1591), Heilwig (Hedwig) v. Münchhausen (Oldendorf 28. mars 1573-Ippenburg 6. juni 1636), var en datter av keiserlig rittmester Börries (Liborius) d.Ä. v. MÜNCHHAUSEN (1515-83 Lauenau) (se https://www.geni.com/people/Börries-Liborius-von-Münchhausen-the-elder/6000000010309179699), herre til Apelern, drost og panteherre til Lauenau, og (~ 1558 Oldendorf) Heilwig Büschen (1537 Oldendorf-sst. 1599), arvedatter til Oldendorf, den siste av sin slekt, datter av Claus BÜSCHEN til Oldendorf og Mette v. Holle, søster av landsknektføreren Jürgen (Georg) v. Holle: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle samt nærværende litteraturliste her ovenfor under Bloch:1895, både det 1. og 2. NB!!
•••#NB 4: Ovenevnte søsken Eleonore Sophie v. REDERN til Hastenbeck (~ v. Grothaus) og Franz Johan v. REDEN (~ v. dem Bussche) var barna til Ernst Friedrich v. Reden (1639-1770) (mor: Magdalena v. Heimburg) og (~ 1667) Engel Elisabeth v. Reden (1641-1706), datter av Franz Ernst v. REDEN (1609-83) og (~ 1636) Clara Dorothea v. Lenthe (1601-96), datter av Cord Jobst v. LENTHE (1559-1624) og (~ 1590) Anna v. Marenholtz (+ 12. sept. 1626 i Hannover), datter av Moritz v. MARENHOLTZ (1635-83) (mor: Ilse v. Wittorf) og Ilse v. Bothmer (+ 1609), datter av Johann v. BOTHMER og Ilse v. dem Werder. Videre var denne Cord Jobst en sønn av Jobst v. LENTHE (+ 1585) og Clara v. Alten av huset Dünau (mor: Irmgard v. Rauschenplatt), hvis bror, Ernst v. Alten (1518-76) (<<se https://geneagraphie.com/descendtext.php?personID=I387665&tree=1&generations=; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alten_(Adelsgeschlecht)>>), ble gift i 1558 med Catharina v. Holle, datter av den kjente landsknektfører Georg (Jörgen) v. HOLLLE og Gertrud v. Horne: se nærværende litteraturliste flere steder, men denne gang særlig her ovenfor under Colding:1939, s. 185f! Og Catharina v. HOLLES søster, Gertrud v. Holle, ble gift med Hermann v. Diepenbroick zu Bolderen, hvis datter, Gertrud v. Diepenbroick (1542-90), ble gift med Hermann v. Diepenbrock, herre til Buldern (mor: Anna v. Oer zu Kakesbeck 1510-90]), hvis datter, Gertrud Christina v. Diepenbroick (1590-1636), ble gift med atter en Diepenbroich, nemlig Heinrich v. Diepenbroick zu Impel (1585-1636), GrafDiepenbroick-Gronsveld, hvis sønn, Johan Herman van Diepenbroick (1620-95) (se https://www.genealogieonline.nl/karens-family-tree/I197875.php) (~2. gang med Anna Sibylla Quadt von Wykradt [1632-70]), ble gift 1. gang med Sybille Christine van Ooy(v. und zu der Oye) (1625-64), hvis sønn, Johann Bertram Arnold Graf v. Gronsfeld-Diepenbroick und Impel (1657 Impel-1720 sst.), ble gift 4 ganger (se https://www.geni.com/people/Johann-Bertram-Graf-von-Gronsfeld-Diepenbroick-und-Impel/6000000059858680924), og med sin sistehustru (~ 1704), Maria Wilhelmina grevinne v. Wartensleben (1683 Kassel-1742 Ansbach) (farmor: Marg. Elis. v. Haxthausen!), ble han far til Bertram Philipp Sigismund van Diepenbroich (1715-72), som i ekteskap med Amone Sophie grevinne v. Löwenstein-Wertheim (1718-79) ble far til Johan Bertram Arnold Graf v. Gronsfeld-Diepenbroich-Impel (1756-1805), som ble gift med Maria Carolina Frederika Louisa grevinne v. Löwenstein-Wertheim (1766-1830), hvis mor var Dorothea Maria av Hessen-Philiipsthal (1738-99): se https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Hessen-Philippsthal-Barchfeld-Prinzessin-Fürstin-zu-Löwenstein-Wertheim-Virneburg/6000000017410218495! Og Maria Carolina Frederika Louisa grevinne v. LÖWENSTEINS datter, Karoline Alexandrine v. Diepenbroich (1802-52) (se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=8119&sid=), ble i 1837 gift med Ludwig v. Erbach-Schönberg (1782-1863) (se https://www.geni.com/people/Ludwig-III-von-Erbach-Schönberg/6000000024143979197), hvis sønn, prinsKarl Albrecht Gustav v. Erbach-Schönberg (1840-1908), ble gift i 1871 ned Maria Carolina prinsesse v. Battenberg (1852-1923) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Marie_of_Battenberg), hvis sønn, prins Alexander Ludwig v. Erbach-Schönberg (1872-1944) (<<se her også om forbindelsen til både det spanske og det svenske kongehus:https://en.m.wikipedia.org/wiki/Alexander,_Prince_of_Erbach-Schönberg; se dessuten om dronning Margrethe II av Danmarks forslekt her ved Kristian Lauritsen:https://slaegtsbibliotek.dk/923316.pdf>>), ble gift i året 1900 med Louise Elisabeth grevinne v. Waldeck-Pyrmont (1873-1961); og hvis brordatter, Victoria Alice Elizabeth Julia Marie of Battenberg (1885-1969), ble mor til den nylig avdøde PRINSEGEMAL, hertug Philip av Edinburgh (1921-9. april 2021), som i 1947 ble gift med dronning Elisabeth II av England! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Battenberg_(slekt)! – Et interessant spørsmål i denne sammenheng er: Hvem var den Johanna van Diepenbroick (1630-), som ble gift med Johan Wilhelm v. Frydag (1624-74)? Deres etterkommere er slekten Frydag/Haus Daren; og sønnen Georg Christian baron Frydag de Gödens, som ble født i 1661, men falt i slaget ved Speyerbach i 1703. Han var gift med Magdalena Sabina v. Engel, hvis søster Beata Elisabeth v. Lützow født v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) i 1745 ble Georg Heinrich v. SCHEELS svigermor: se genealogi «Scheel (Scheele)! Og han var en sønn av Haro von Frydag (1578-1637), Hauptling zu Gödens (~ 1. gang i 1602 med Katharina von Inn- und Knyphausen [1580-1609]) og 2. hustru (~ 1615) Elisabeth von Haren (1592-): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I34073.php! For å besvare ovennevnte spørsmål, er det nyttig her å gjenta hva som sies i genealogi «Scheel (Scheele)» om aktuelle genealogi: Georg (Giord) Heinrich v. SCHEELS svigermor, Beata Elisabeth von ENGEL, var altså en søster av Magdalena Sabina von Engel, som var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt i slaget ved Speyerbach, oberstløytnant, som var en sønn av Johann Wilhelm Frydag (1624-64), drost i Emden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Gödens), og Johanna v. Diessenbruch zu Empell (skal være: v. Diepenbrock: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)), som ble mor til 7 sønner og 2 døtre, som ikke står oppført i Wikipedia-artikkelens stamtavle, altså heller ikke sønnen Georg Christian, skjønt det for ham kan vises til følgende skrift, hvor både mor og sønn nevnes: https://books.google.de/books?id=-5xUAAAAcAAJ&pg=PA40#v=onepage&q&f=false. Nå var jo Georg Christian baron FRIDAG de GÖDENS farfar, Harro Frydag (1578-1637), drost til Leerort og herre til Gödens gjennom sin første hustru, Catharina Freiin v. Innhausen u. Knyphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen). Og det foreligger kanskje en lesefeil (?) når Harros yngre bror, Melchior Ernst Frydag (1579-1641), herre til Uitesterwehr ved Upleward, sies å ha vært gift med Beate (!) Sophie von Boineburg av huset Honstein – men uten (på følgende nettside) å ha blitt satt i forbindelse med den «Renate» v. Frydag født v. Boyneburg gen. Hohenstein, som var en datter av Walrab v. Boineburg (+ 1619), stattholder i JEVER, og Anna Riedesel zu Eisenbach? Se https://www.geni.com/people/Walrab-von-Boineburg/6000000046799963212! Denne usikkerhet forsterkes også ved, at nettopp en Renatev. Boineburg gt. Hohenstein annet sted på nettet hevdes å ha vært gift med en Heinrich v. Freitag «a. Göden»; – men i alle fall var Anna RIEDESELS sønn, Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1635), hessisk oberstwachtmeister, i ekteskap med Christine v. Wallenstein (mor: Elisabeth v. Berlepsch) far til Friedrich v. Boyneburg gen. Hohenstein (1634-86) (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstein%252C+levin+walrab+von), evangelisk ob.ltn. (keiserlig!), som i 1654 ble gift med Anna Susanne v. Donop (mor: Anna Maria v. Haxthausen: sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Donop), som hadde 10 barn, hvorav flere var offiserer i dansk tjeneste – og her kan nevnes de to (<<som allerede er nevnt [i genealogi «Scheel (Scheele)»!] under Magdalene Scheel [ca. 1665-1733], som, før hun ble gift med Hans Rasmussen, var Birg. Elis. v. Dewitz født v. HAHNS langvarige kammerpike>>): 1) Christian Ludwig v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1698), kgl. dansk oberst, som ble gift med Anna Marg. Freiin Kielmann v. Kielmannsegg (1667-15. okt. 1717 Vandlinggaard) (~ 3 X) og 2) Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665-1703), som i 1688 ble gift med Judith Augusta v. Marschalck fra Hannover (etter 1653-1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie og datter av Johan Friedrich v. MARSCHALCK (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck) samt søster av Edel Marie Sybille Marschalck (1663-94), som var gift med Frantz Wilhelm v. Folckersam (1649-1713)!! Og egentlig virker det svært sannsynlig, at Beate (Beata) v. Boineburg = RENATE, datter av Walrab, nemlig med dette i tankene, at Melchior Ernst von Frydag og 2. hustru Beata (!) Sophia v. Boineburgs sønn het Franz WALRAW v. Frydag til Uiterswehr (omkr. 1615-). Han ble gift med Hendriam v. Goldstein (v. Goltstein) (o. 1629-): se http://www.familie-herlyn.de/webtrees/individual.php?pid=I13516&ged=familie_herlyn.ged!! Videre er det interessant, at ovennevnte Johanna v. DIEPENBROCKS søster, Gertrud v. Diepenbroch, også var gift med en v. FRIDAG, nemlig Joachim Gisbert v. Fridag zu Santfort, og disse søstre v. DIEPENBROCK var døtre av ovennevnte (!) Heinrich v. Diepenbrock, herre til Impel (+ 1636), og Gertrud (også født) v. Diepenbrock av Buldern (også + 1636), datter av Hermann von DIEPENBROCK og (~ 1576) Gertrudt von Holle (1542-90) (~ 1. gang Philipp von Hörde), datter av den kjente oberst Georg (Jürgen) v. HOLLE til Himmelreich (ca. 1514-76 Himmelreich) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; bemerk at her sies obersten å ha vært gift med Gertrud v. Horne, «die Erbtochter von Claus von Horne oo Gertrud Staël zu Sutthausen» i overensstemmelse med tidligere litteratur, men ikke i overensstemmelse med den følgende, alternative genealogi hentet fra GENI-sider, som på meg virker lite overbevisende – så lenge slike egentlig sensasjonelle opplysninger ikke er underbygget med kildehenvisninger!) (mor: Gertrud Kunigunde v. Münchhausen) og Gertrude v. Blixen (!) (1525 Tecklenburg, Münster-75) (se https://www.geni.com/people/Gertrude-von-Horn/6000000008365824914) (~ 2° Diedrich v. Horn til Rantzin og Oldenburg [1560 Pommern-], hvis sønnesønn Baltzar v. Horn «till Rantzien» av Oldenburg ble gift med Magdalena Sofia v. Rahden)! (?!) – Endelig: se mere om de v. FREYTAGS i sammenheng også med Ul. Fr. Gyldenløve m.fl. her nedenfor i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB! Her kan også nevnes, at avdøde hertug Philip av Edinburgh var en sønn av prins Andreas av Hellas og Danmark (1882-Monte Carlo 1944) av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og (~ 1903) Victoria Alice Elizabeth Julia Marie of Battenberg (1885 Windsor Castle-1969), datter av Louis Montbatten, 1. Marki av Milford Haven (1854 Graz-1921 London), opprinnelig prins Ludwig Alexander v. Battenberg, admiral, og Victoria av Hessen-Darmstadt (1863-1950), senere Viktoria Montbatten, markise av Milford Haven, datter av Ludwig IV storhertug av Hessen-Darmstadt (1837-92) og prinsesse Alice av Sachsen-Coburg og Gotha (1843 Buckingham Palace-1878 Darmstad), som var en datter av Albert av SACHSEN-COBURG-GOTHA og dronning Victoria av Storbritannia og altså en søster av Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha (1840-1901), prinsesse av Storbritannia og Irland, som i 1858 ble gift med Friedrich III av Tyskland (1831 Potsdam-88 sst.), konge av Preussen og tysk keiser, som regjerte i 99 dager i 1888, og hvis sønn, Wilhelm II av Tyskland, Tysklands siste keiser og konge av Preussen 1888-1918 (gift 2. gang i 1922 med prinsesse Hermine Reuss [1922-41]), ble gift i 1881 med Auguste Victoria av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (1888-1918): se genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis!! Til slutt kan det også nevnes her, at Haro og Melchior Ernst von FRYDAGS foreldre var Almut von Oldenbokum, «das mutterlose Kind von Gödens» (1557-1601) (mor: Almut von Oldersum [1530-57]]) og (~ 1574) Franz von Frydag vom Loringhove (+ 1606), Häuptling zu Gödens, sønn av Melchior II v. FRYDAG (FREYTAG) gt. LÖRINGHOFF (se https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00000602/images/index.html?id=00000602&groesser=&fip=qrsqrsyztssdaseayaxdsydewqeayawfsdr&no=13&seite=283) og (~ 1530) Margaretha v. Bodelswing (+ før 1579: ant. + 1570: se https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I142804.php), datter av Gerhard (Gerd) v. BODELSWING (BODELSCHWING), (neppe drost til Lünen som sin SØNN Wennemar, men:) herre til «Haus Bodelschwing bei Dortmund», 1498 clevisk RENTEMESTER i Essen, og Catharina v. Heiden:se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=53464. Men: Det skurrer: At Gerhard v. Bodelschwing og Katharina (Catharina) v. Heiden, som giftet seg i 1437, skulle ha vært foreldrene til Margaretha v. Bodelschwing, som døde o. 1570 (!) og var gift med Melchior II v. Freytag (+ 1546); – kanskje det virkelig var så, at hennes far var drost til Lünen – nemlig Wennemar!? – Men videre: Franz v. FRYDAG vom LORINGHOVES bror, Bertold II v. Frydag gt. Loringhove (1535-71), var gift med Nesa v. Mecheln, hvis søster Stephanie v. Mecheln i ekteskap med Reinhard v. Raesfeld ble mor til Elisabeth v. Raesfeld (1561-1600: se under dødsåret her i «Die Chronik des Sweder Schele»: «1600 Tod von Sweders 1. Frau Elisabeth von Raesfeld bei der Geburt des 2. Kindes»: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente&url_zaehler_blaettern=6! Men her er det neppe snakk om den Sweder SCHELE (1569-omkr. 1625), som var en sønn av Christoph v. SCHELE til Welweld, og som ble gift i 1601 med Reinera v. Coverden zu Raen, datter av Goswin; og 2.gang i 1613 med Anna v. Brawe zu Campen und Dyckhusen, datter av Hermann v. BRAWE og Elsebe v. Schade(n). (Han er jo identisk med kronikøren; og på disse kronikk-nettsidene sies det jo – under følgende nettside «Hintergrund» – at han ble gift 2. gang (etter Reinera v. Coverdens død) med Anna Brawe zu Campe den 23. juni 1615: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente!) For denne Sweder SCHELE, som ble gift 1. gang med Elis. v. Raesfeld, nevnes uttrykkelig i Sweder v. SCHELES kronikk å være «zu Schelenburg», og da gjenstår kun denne mulighet, såvidt jeg kan skjønne, at den Sweder Schele (1569-1615), som var sin navnebrors fetter og domherre i Minden, var protestant – og 2 ganger gift, nemlig 1. gang den 1. jan. 1598 med Elisabeth v. Raesfeld (+ 1600 under sin annen fødsel), og 2. gang i 1602 med Judith v. Rutenberg. Denne domherre står oppført i FAHNES tavler som sønn av Caspar v. Schele til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda – men dessverre uten ektefeller. Og i den friherrelige v. Scheleske genealogi, «Tab. II. Ältere Schelenburger Linie.» står dommherren oppført som «Sweder, Domherre zu Minden, geb. 1569, + 1515 ohne Kinder.» – Og med tanke på å kunne oppklare identiteten til oberstløytnant Giord (Georg) v. SCHEELS svigermor, Beathe (Beata) Elisabeth v. Lützow født v. Engels 1. ektemann, kaptein Wilhelm v. Wersabe, som falt den 11. sept. 1709 under slaget ved Malplaquet, vil det kanskje kunne vise seg å nyttig å ha nevnt, at ovennevnte Haro von FRYDAGS 1. hustru, Katharina von Inn- und Kniphausen (1580-1609), var en søster av riksfriherre Philipp Wilhelm v. Inn- und Knyphausen (1591-1652) (~ 2. gang i 1632 med Anna Elisabeth v. Wurbna-Freudenthal [1600-42]; ~3. gang i 1642 med Magdalena grevinne zu Nassau-Siegen [1596-1661]: se https://www.geni.com/people/Magdalena-Gräfin-von-Nassau-Siegen/6000000006727764986), som ble gift 1. gang omkring 1625 med Katharina v. Wersabe (1600-1631), som av kronologiske grunner naturligvis ikke kan ha vært en datter av Ortgies v. WERSABE, nevnt 1462-1513, og Anna v. dem Brock, men som skal være Catharina v. Wersabe (ca. 1590-14. aug. 1631 Ritterhude), datter av Ortgiess v. WERSABE (1562-1617 Leer) og Helena Sorre Barlaimont (se https://www.geni.com/people/Catharina-von-Wersabe/6000000002883386391): skal vel være de Berlaymont: se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I164694.php! Og kanskje var denne Helena Sorre de B. en slektning av denne mannen: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Claude_de_Berlaymont? – Men i hvert fall var ovennevnte Magdalena grevinne av Nassau-Siegen (<<som også var gift [~ 1° i 1631] med friherre Bernhard Moritz v. Oeynhausen [1602-32], keiserlig og bayersk ob.ltn., før hun altså ble gift i 1642 med ovennevnte Philipp Wilhelm Freiherr zu Inn- und Knyphausen: sehttp://www.familie-herlyn.de/webtrees/individual.php?pid=I14179&ged=familie_herlyn.ged>>) en datter av Johannes VII Graf v. NASSAU-SIEGEN (1561 Dillenburg-1623 Siegen) og 1. hustru Magdalena grevinne v. Waldeck-Wildungen (1558-99). Og denne grev Joann(es) av NASSAU-SIEGEN ble gift 2. gang med Margaretha v. Schleswig-Holstein-Sønderburg (1583 Sønderborg-1658 Siegen), en datter av Hans d.y. av Danmark og Norge osv. (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_den_yngre_av_Sønderborg) og 1. hustru Elisabeth av Braunschweig-Lüneburg-Grubenhagen. Og hertug Hans ble gift2. gang med Agnes Hedwig av Anhalt-Zerbst (1573-1616), enke etter August I Kurfürst von Sachsen (~ 1° Anna prinsesse av Danmark: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_(Sachsen)– her malt av Lucas Cranach d.J. [se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Lucas_Cranach_d._J._012.jpg#mw-jump-to-license; se også {samt se NB 5!} https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück]:)
og mor til bl.a. hertug Joachim Ernst I «den Ældre» v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1595-1671), hvis sønn, August Herzog v. Schleswig-H.-S.-Nordburg-Plön (1635 Ahrensbök-99 Nordborg), ble svigerfar til hertuginnen av Plön født v. Aichelberg: se atter genealogi «Rosenkrantz»!! – Oljemaleri (ukjent kunstner) av hertug Hans d.y. av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1545 Haderslev-1622): 
•••#NB 5: I tilknytning til portrettet ovenfor av hertug August I av Sachsen malt av Lucas Cranach d.y., vises det i forbindelse med denne malers genealogi til artikkelen om G. Brück (Pontanus) (se atter https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück), og i denne artikkel nevnes avslutningsvis, under «RELATED ARTICLES», denneartikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Beyer! Herklargjøres forbindelsen til Brück, og sønnen Georg Beyer (se https://www.geni.com/people/Georg-Beyer/6000000003771254478) er identisk med den «GEORG BEYER Fyrstelig raad. Borgmester i Gera i Sachsen oo CATHARINA ALBRECHTS», som innleder GETHERS tavle E (i bind 2): seogså s. 385-402 i bind 1 i nærværende litteraturliste her nedenfor under Gether:1986-7! -Da jeg har vært inne på tanken om (se FORORDNB D), atslekten Brügmann kan ha nedstammet fra nettopp Gregor BRÜCK (!), vises det herved også til litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor – nesten helt nederst på nettsiden – til TILLEGG 3:Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvorfra hérkan gjengis to bruddstykker av NB 7 og NB 8 (skjønt alle disse NB’er bør sees i sin rette sammenheng dér), her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn: +[Av importert NB 7:]Den første ektemann var en sønnesønn av Polykarp v. Leyser d.e. (1552 Winnenenden-1610 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_der_Ältere), generalsuperintendent for de sachsische kurkretser, prof. i teologi ved Wittenberg univ. og sachsisk konsistorialråd, og Elisabeth Cranach (1561 Wittenberg-1645 sst.), datter av kunstmaleren Lucas v. CHRANACH d.y. (1515 Wittenberg-86 sst.) (~ 1° Barbara Brück [+ 1559]: se https://www.geni.com/people/Barbara-Cranach/6000000011436676570!!) og 2. hustru Magdalena Schurff (1531 Wittenberg-1606 sst.) og altså barnebarn av kunstmaleren Lucas Cranach d.e. (1472 Kronach-1553 Wismar) (mor: Barbara Hübner): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre! Den eldre CRANACH hadde også en datter Barbara Cranach, som ble gift i 1543 med Christian Brück (Pontanus) ([1517]-1567 henrettet i Gotha), 1556 kansler hos hertug Johann Friedrich II Sachsen etc.: se her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Heidenreich:1984/86 samt følgende artikkel av Arnd Richter:«Die Ahnen von Gottfried Wilhelm Leibniz, 1646-1716» under # 30: http://genetalogie.de/leibniz/leibniz.pdf!! Ogendelig var foreldrene til Michael LYSER (LEYSER) Polykarp v. Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig), prof. i teologi og superintendent i Leipzig, og Sabina Volckmar (1598 Leipzig-1634 sst.), datter av Nikolaus VOLCKMAR og Maria Rothaupt: se https://www.geni.com/people/Sabina-Volckmar/6000000021388384891! Og Sabina VOLCKMARS søster, Catharina Volckmar (1596 Leipzig-1642 sst.), var 1. gang gift med Wolfgang Lebzelter (1592 Leipzig-1622 sst.) og 2.gang i 1625 i Leipzig med Joachim Anckelmann (1592 Hamburg-1641 Leipzig), som 1. gang ble gift i Leipzig i 1613 med Catharina Lebzelter (1594 Leipzig-1624 sst.), som var en søster av Wolfgang (begges foreldre var Wolfgang LEBZELTER [den eldre] og Catharina Roehle); og Joachim ANCKELMANNS foreldre var Caspar Anckelmann(1548 Hamburg-1615 sst.) (mor: Maria Margaretha Hackmann), 1588 rådsherre i Hamburg (~1. gang i 1580 med Alheit v. Bergen; ~3. gang i 1598 med Margarethe Esich [1578-1640]!!) og 2. hustru (~1582) Katharina Moller (vom Hirsch) (1564-96 Hbg.) (mor: Anna Oldehorst!): se DAT SLECHTBOK s. 6f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf)! [Av importertNB 8:] Marcus HEERFORDT hadde også en bror, Christopher Heerfordt jr. (1642 Nyk.F.-91 Kbh.), som ble gift med Cæcilie Iversdatter Lerke (1657 Nysted-1721 Kbh.), datter av Iver Nielsen, rådmann og amtsskriver (slottsskriver) på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør) (mor: Sidsel Sophie Antoniusdatter Bathe!), som ble gift 2. gang i 1677 i et kortvarig ekteskap med Isebrand v. Holten i dennes 4. av hele 5 ekteskap: se https://www.geni.com/people/Isebrand-von-Holten/6000000007086609793; og se genealogi «Løwencron (Piper)»! Men se også litteraturlisten her ovenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 2. NB, da nemlig Johanne KNUDSDATTER LERCHES farmor, Sidsel Knudsdatter Lerche (1574 Nyborg-1648), i sitt 2. ekteskap med Peder Nielsen (1583 Skanderborg-1638 Nyborg), borgermester og kgl. toller i Nyborg, ble mor til Cornelius Pedersen Lerche til Nielstrup(1615 Nyborg sogn-81 Nielstrup gård) (se https://www.geni.com/people/Cornelius-Lerche-til-Nielstrup/6000000000759438110) (~ 1° Søster Fuiren; ~ 3° Sidsel Jacobsdatter Grubbe, som 2. gang ble gift med Johan Didrich v. Wettberg [1645 Arensburg slott-95 Otterup på Fyn], oberst, kommandant og amtmann på Bornholm, hvis mor var Katharina v. Vietinghoff!), som i 2. ekteskap med Anne Kirstine Henriksdatter Friis (mor: Magdalene Klauman!) ble far til Søster Lerche (1658-1723), som i ekteskap (~ 1677) med Eggert Christoph v. Knuth (1643 Leizen, Mecklenburg-97 Kbh.) ble mor til Charlotte Amalie v. Knuth, som ble gift med Andreas v. Pritzbuer, hvis datter Louise v. Pritzbuer ble gift i Celle med Herbord v. Holle, hvis bror, Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688 Eckerde-1751 Stuttgart), ble gift i 1725 med Eleonore Louisa v. Mentzingen, hvis mor var Sophie Charlotte v. Klencke-Renkhausen!!+
••• Bruch, Rudolf vom: «Die Rittersitze des Emslandes» (Verlag Aschendorff, Münster Westfalen 1962). S. 8, kapittelet «Fresenburg I (fete typer ved A.S.): «Hermann v. Schwenke [se https://www.genealogieonline.nl/stamboom-jansen/I2661.php] und Evert v. Kobrink versuchte um diese Zeit, die Vogtleute der corveyischen Curien, mit denen sie belehnt waren, widerrechtlich zu Eigenbehörigen herabzudrücken. Die Bedrückung wurde schließlich so arg, daß am 14. Februar 1447 der corveyische Amtmann Wilke v. Klenke den Bischof von Münster bitten mußte, die Vogtleute gegen die unberechtigten Ansprüche der beiden Lehnsträger zu schützsen. Rechtsstreitigkeiten dieser mit dem Kloster und mit den Vogtleuten haben bis nach 1600 bestanden. / Von Hermanns Söhnen wurde Arndt 1458 vom Bischof von Osnabrück mit der Freiheit Holte belehnt, er und sein Bruder Johann erhielten 1470 von Corvey die Belehnung mit den Curien in Lathen und Werlte. Arndts Söhne scheinen Hermann und Balthasar gewesen zu sein, von denen jener 1495 in der Landtagsliste erscheint. Hermanns mutmaßlicher Sohn war Oltman v. Schwenke, der 1509 als Erbexe der Tinner Mark erwähnt wird und [s. 9:] 1541 zum Landtag geladen wurde. Bei seinem 1556 erfolgten Tode hinterließ er zwei unmündige Söhne Oltman und Jaspar, von denen sich dieser mit Mette v. Barnefür verheiratete. Mit seinem Sohn Jaspar starb anscheinend sein Zweig aus. Oltman vererbte seinen Besitz auf seinen mit Petronella v. Offeler vermählten Sohn Arndt, der von Fresenburg von 1591 bis 1618, wo er verstarb, zum Landtag berufen wurde. Sein Sohn und Erbe Oltman war Drost in Cloppenburg, er erscheint bis 1626 in den Landtagslisten. Ihm folgte sein Sohn Anton Günther, der mit Adelheid Margarethe v. Nagel zu Königsbrück vermählt war und bei seinem Tode um 1678 einen noch minderjährigen Sohn Oltman Hermann Adam und eine Tochter Maria Elisabeth Anna hinterließ, die die Gattin Adams v. Langen zu Westkreyenburg wurde. Mit Oltman Hermann Adam, der münsterscher Oberstleutenant geworden war, starb um 1719 das Geschlecht im Mannesstamme aus. Seine einzige Tochter Marie Adriane Georgine vermählte sich mit ihrem Vetter Heinrich Engelbert v. Langen zu Westkreyenburg und brachte diesem die Güter Fresenburg und Holte zu.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter). Se også https://www.genealogieonline.nl/stambomen-van-johan-scholte/I7336.php!! Se dessuten https://www.genealogieonline.nl/stambomen-van-johan-scholte/I7332.php! (Den fulle relevans av disse nettstedene er pr. 1. feb. 2021 uavklart. Men i alle tilfelle er de av interesse for genealogi WEDDESCHE/QUERNHEIM. Fortsettes.) Ovennevnte Evert v. KOBRINKS sønnedatter Marg. Kobrink var gift med Lippold v. Rahden, Knecht, hvis oldemor var Elzeke Schele (fortsettes)!
••• Buek, F. Georg: «Die Hamburgischen Oberalte, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hamburg 1857). Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker etc.! – I FORORD kommes det inn på Dietrich (Theodorus) von Reinkingk (1590-1664 Glückstadt) (~ 2° i 1663 med Dorothea Schele, enke etter landvogt i Dithmarschen Johann Vieth [1571-1646]), som høyst sannsynlig i sitt 1. og barnerike ekteskap med Katharine Pistorius også hadde datteren Catharina Reinekingk, som i ekteskap med Hugo Lente ble mor til Theodor (!) Lente (1605-68), som i 1635 ble gift med Magdalene Schönbach (ca. 1612 [Slesvig]-30. mars 1670 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16353&tree=Familien), og til Gerhard Lente! S. 177 f: «238. Gerd Lente (Lenthe), … / [Fete typer ved A.S.:] Hugo Lente war Syndicus der Ritterschaft im Stifte Osnabrück; sein Sohn Gerd starb 1656 als osnabrückischer Amtmann zu Gesmold, verheirathet mit Regina, Tochter des lüneburgischen Syndicus Dr. Barthold Meusel. Sein Sohn G e r d, geboren [s. 177] am 23.Aug. 1640 auf dem Adelichen Gute Arenshof in Westphalen, kam nach Hamburg, wurde … 1685 Jurat, … am 20. Juli 1691 Börsenalter, am 29. April 1697 Oberalte für Vegesack (222), 1698 Leichnamsgeschworner, 1706 Präses und starb am 25. August 1719, verheirathet 1) an 15. Febr. 1667 mit Maria Elisabeth, Tochter von Hinrich Geismer, + am 15. Dec. 1677, 2) am 11. August 1679 mit Gertrud, Tochter von Detlev Stolley, + am 27. Juni 1722. Seine Kinder waren / 1) Regina Elisabeth, geb. am 8. Dec. 1667, + am 21. Aug. 1703, verheirathet 1690 am 25. Februar mit dem Oberalten Claus Stolley (263).» Videre kan nevnes her av de 7 barn: 3) Gerd Lente (1671-1738) ~ 1706 Anna Katharina von Werlen, datter av senator Matthaeus v. WERLEN og mor til Catharina Lente (1707-42), som i 1723 ble gift med Ulrich Moller (vom Baum) (1690-1761), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Moller_(Ratsherr)! (Fortsettes!) Dessuten var Theodor LENTE og Magdalena SCHÖNBACH også foreldrene til Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (-657-1716), som fikk 3 døtre: A) Anna Christina v. Lente (1669-1753), som i 1695 ble gift i Rostock med Johann Nicolaus Quistorp, hvis datter, Anna Christina Quistorp (1695-1743) ble gift i Rostock i 1723 med Theophilius Christian Schwollmann (1697 Gottorp-1766 Schleswig), hvis datter Margrethe Lovise Schwollmann (1725 Schleswig-) ble gift 1. gang med Johannes Esmarch (1724-64): se https://www.wikitree.com/wiki/Esmarch-4(!); B) Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med justisråd, senere kammer-og geheimeråd Frederik Christian Adeler: (1668 Kbh.-1726 Christianshavn), sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henriette_Magrethe_von_Lente; og C) Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), som ble gift med Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2780&tree=2), hvis datter, Henriette Emilie v. Holstein (1714 Lübeck-74 Borstel, Segeberg), ble gift med Fr. Chr. v. Buchwaldav Pronstorf til Borstel og Trøiborg (1761 Kiel-1822 Pronstorf), sønn av Caspar v. BUCHWALD og Sophie Charlotte v. Hahn og far til 1) Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), som ble gift i 1751 med Johann Hartvig greve von Bernstorff (1712 Hannover-72 Hamburg), dansk utenriksminister: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865 (!!); og til 2) Ide Hedewig v. Buchwald (1644-1816), som i 1760 ble gift med Chr. Fr. greve von Moltke (1736-71), skilt; gift 2. gang i 1772 (på Borstel) med Carl Adolph Scheelv. Plessentil Førslev, Gunderslevgaard, Fuglebjerggaard, Fodbygaard, Wittmold og Wahlstorf, 1773 kammerherre, 1777-79 dansk gesandt i Neapel og hvit ridder 1779, hvis éneste barn, adoptivdatteren Emilie Caroline v. Plessen (i Danmark visstnok kalt v. Lessen: se http://www.giessinglund.dk/aner/birthegiessingkristensen/5148.htm), ble gift i 1815 med kaptein (Hauptmann) Bernhard Friedrich v. Schow (1785-1827), sønn av Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anne Sophie Scheel (1747-1818), datter av Georg Heinrich v. SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow: se genealogi «Scheel (Scheele)»!
••• Bugge, Karl Ludvig Tørrisen (Br. K. L. T. Bugge): «St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1757 — 1907 • JUBILÆUMSSKRIFT 1907» (Kristiania 1907, trykt hos Br[oder]. Johannes Bjørnstad). Se https://nbl.snl.no/Karl_Ludvig_Tørrisen_Bugge. (Fortsettes!) S. 30: «Kap. IV. / St. Olai Loges Oprettelse 1749. / [Alle fete typer heretter ved A.S.:] I Logen Zorobabels Møde 20 Mai 1749 androg Commerceraad S ø r e n B r i n c k, der i den forudgaaende Sammenkomst 12 Mai var bleven optaget i I og II Gr., om, at Broderskabet vilde vise ham den Godhet at tildele ham Mesterværdigheden, da han om nogle Dage skulde reise til N o r g e. Man fandt, heder det, denne Begjæring at være af den Art, at man under saa paatrængende Omstændigheder ikke vel kunde afslaa hans Bøn, og han blev samme Dag befordret til Mester [sic]. / I samme Møde androg bl. a. to «Studiosi», P e t e r H o l t e r og C h r i s t o p h e r H a m m e r, begge fra Norge, om Optagelse og blev imod Sædvane samme Dag optagne i I og II Grad.» S. 31: «I Logen Zorobabel finder man i et Møde 7 Januar 1750 følgende Tilførsel: «Broder H a m m e r, der i Kristiania var bleven optaget til Mester, lod sig foreslaa som Medlem af Logen, hvilket enstemmig blev bevilget». Som vi foran har seet, var Br. H a m m e r 20 Mai 1749 i Zorobabel blevet optaget i I og II Gr. / Det fremgaar af foranstaaende, at der i Tiden m e l l e m 2 0 M a i o g 2 2 S e p t e m b e r 1 7 4 9 var foregaaet Optagelser i St. Olai Loge i K r i s t i a n i a og ligeledes, i alt Fald før Aarets Udgang, Forfremmelse til Mester. Det sees endvidere, at denne Loge betegnes som udgaaet fra Logen St. Martin. Grev L a u r v i g [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig] var, som i forrige Kapitel oplyst, ikke alene Logemester i St. Martin, men siden 10 Februar 1749 engelsk Provinsial-Stormester for D a n m a r k og N o r g e. Naar nu St. Olai Loge i K r i s t i a n i a i Moderlogen St. Martin, hvor Grev L a u r v i g selv ved anledningen præsiderede, omtales på den Maade, som foran anført, er dette ensbetydende med, at Logen St. Olaus i 1749 v a r o p r e t t e t a f G r e v L a u r v i g s o m e n D a t t e r l o g e a f St.Martin.» (Fortsettes.) S. 41: «Som Logens Restauratores 1757 er i dens ældste Protokol anført følgende: / 1. Daværende Oberst O v e F r i e d r i c h v o n B r o c k e n h u u s. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Frederik_Brockenhuus.] / 2. Assessor i Overhofretten M o r t e n L e u c h E l i e s o n. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch_Elieson.] / 3. Assessor A b r a h a m B u r e n s u n d.» Se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Burensund. Han ble gift i Christiania i 1746 med Maren «Strange» (ifølge manntallet for Aker 1762), dvs. «den rige enke» Maren (Henrichsdatter) Carlsen Stranger, som nemlig1. gang hadde vært gift med Anders Jørgensen STRANGER, som høyst sannsynlig må være den eier av gården Hoff, som Elvestrand (se nærværende litteraturliste her nedenfor under Elvestrand:2004 – biografien om Christopher Hammer!) benevner «Anders Jørgensen Stranger (bror av Truls, Karen og Lars Stranger, kjøpmann i Bragernes og proprietær på Ringerike» i registeret – med henvisning til «s. 343 ‘Lars Strangers bror’»: «…en oppkomling Søren Moss (1624-1801)»… […] … Blant annet hadde han en meget standsmessig residens. Ifølge A. Lagesen: Ringerikske slekter 2 (1939), s. 90-91 ervervet han i 1757 ved auksjonsskjøte gården Hoff (eller Hov) i Ullerål i Vangsbygda i Norderhov. Denne gården hadde etter tur vært eid av Lars Strangers far, bror [!] og nevø. Fra 1738 hadde den vært forpaktet til fogd Iver Madsen Wiel som døde i 1756.» Og av «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin» bak i boken fremgår det videre, at broren Lars Stranger (1691?-1749) var gift 2. gang med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis datter, Sophie Stranger (1727-69), ble gift med Helle Juel Wisløff (1725-87). – Og Sophie STRANGERS yngre søster, Catharina Stranger, ble gift i 1752 med Jørgen Herman Monrad, hvis datter, Abigael Monrad (1759-1812), ble gift med Nils Nilsen Vogt (1755-1809), trelasthandler, senere sorenskriver, hvis sønn, statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862): se https://nbl.snl.no/Jørgen_Herman_Vogt; og se også genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)»!! Og videre: «/ 4. Overkrigskommissær og Brugseier P e d e r H o l t e r. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Holter.] / 5. Brugseier M o r t e n L e u c h til Bogstad. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch.]/ 6. Daværende Revisor ved Told- og Consumptionsvæsenet i Akershus J o h a n H i o r t. [Se her s. 32ff: http://www.falsen.se/Hjort_closed/Otto%20Hjort_1912_Slekten%20Hjort.pdf! Denne Johan Hiort {1720-82} ble i 1762 gift med Christine v. Rummelhoff Bærøe {1727-92}, datter av Søren Jensen BÆRØE og Else Vind Rummelhoff. Se også – om slektenSchade/Hjortfra Jylland – i kortform her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hjort_(slekt)] / 7. Kjøbmand i Frederikshald N i e l s T a n k. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tanche. Denne Niels Tank var en sønn av Carsten NIELSEN TANK og Karen Krabbe Colbjørnsdatter {Arneberg}, enke etter Mads Mortensen Wærn, og han var gift med Sophie Cathrine Leuch {1740 Cha.-78}, datter av Peder MORTENSEN LEUCH og Anna Cathrine Hellesdatter Heltzen: se genealogi «Vogt» {presisering kommer} samt den genealogiske oversikt «Rosenberg». Niels TANKS søster, Maren Maria Tank {1729-1820} ble i 1753 {ikke 1752} gift med ovennevnte nr. 1 Ove Frederik Brockenhuus etter dennes raske skilsmisse fra Vibeke Margrethe Juel av Hverringe; og hans sønn, Carsten Nielsen Tank {1766 Fredrikshald-1832}, ble i 1814 statsråd {finansminister!}: se {uten å ta for alvorlig de frimureres mere eller mindre pålitelige ord: om at de slett ikke bedriver eller «snakker om» politikk på deres møter; – er man historisk interessert, er det best å overse disse hule forsikringer}: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carsten_Nielsen_Tank_(1766–1832)!] / 8. En ukjendt Frimurerbroder, der kun optræder under Logenavnet «Neptunus» og aldrig mere forekommer i Logen. / Om de syv kjendte af disse Frimurerbrødre, der nærmest maa ansees som vor Loges Grundlæggere, skal her meddeles følgende Oplysninger.» (Fortsettes.) Nr. 1 Ove Fr. BROCKENHUUS’ søster, Anna Georgine Sophia Brockenhuus, ble i 1733 gift med Christopher Fr. Römeling, hvis bror, admiral og statsminister Hans Heinrich Römeling (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling; se dessuten både https://denstoredanske.lex.dk/Hans_Henrik_Rømeling, en kortfattet artikkel, og https://www.geni.com/people/Hans-Henrik-Rømeling/6000000022700190610>>), ble gift med Edele Dorothea de Scheel; se genealogi «Scheel (Scheele)»!
••• Christensen, Olav: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf! Se Marchtaler:1966, det 3. NB: en anerekke Moller (vom Baum), som sannsynnliggjør slekten Schrøders hamburgske (!) bakgrunn!!
… Colding, Poul: «Studier i Danmarks politiske Historie i Slutningen af Christian III.s og Begyndelsen af Frederik II.s Tid.» (København 1939). Doktorgradsavhandling av stor betydning for nærværende nettside! Innholdsfortegnelsenkan sees her: http://www.gbv.de/dms/ub-kiel/06640780X.pdf.Dessverre er det følgende artikkel, som straks dukker opp på nettet under søk etter opplysninger om denne avhandling, nemlig Knud Fabricius’ gretne anmeldelse av denne i Historisk Tidsskrift 10 Række, V Bind (1838-1941): se https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/50082/64617! (Se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Knud_Fabricius! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/Poul_Colding!) Nå skriver riktignok Fabricius innledningsvis (fete typer ved A.S.): «Mærkeligt nok hører den sidste Halvdel af 16. Aarh. til de mindst studerede Tidsrum indenfor Danmarks Historie. Her har den historiske Behandling ikke holdt Skridt med Kildeudgivelsen. …» Men allikevel er det så godt som utelukkende kritiske bemerkninger Fabricius har å varte opp med f.o.m. s. 735 t.o.m. s. 745, altså gjennom hele artikkelen. Særlig på s. 741 skulle man tro, at anmelderen ville kunne trekke frem – og drøfte – noe positivt nytt i Coldings avhandling: «Den paafølgende Skildring af den indre Styrelse fylder en Tredjedel af Bogen og er dens Hovedkærne. Kongen spiller her i Begyndelsen en passiv Rolle, og hans Forhold til Johan Friis [<<se portrett og stamtavle her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Friis; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Friis>>] er ikke saa varmt, som hans Faders havde været; mere Sympati nærer han for Holger Rosenkrantz [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5078&tree=2] eller for Krigere som Herluf Trolle [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10891&tree=2] og Frants Brockenhuus [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5078&tree=2], for ikke at tale om de udenlandske Officerer. Den centrale Skikkelse i Arbejdet er derimod Kansleren.» For min egen del vil jeg hér bemerke, at Colding er den éneste danske historiker, ihvertfall som jeg kjenner til, som ikke bare viser kort til de «tyske oberster», landsknekt- eller soldatførere (se https://snl.no/landsknekter), ofte endog uten navns nevnelse (i likhet med anmelder Fabricius, bortsett ifra de steder han klager sårt over alle de varianter av fornavnet til Herbord v. Langen, som Colding bruker – skjønt uten å benytte denne gyldne anledning til selv å hjelpe leseren med en avklaring!), men som går nærmere inn på deres virksomhet i dansk tjeneste. Med tanke på, at flere av disse var nært beslektet og at Heinrich v. Rantzau til Breitenburg i 1554 ble gift med Christine von Halle, som kan sies å ha vært dypt plantet inn i nettopp denne slektskrets, fremgår det allerede av disse von Rantzaus til Breitenburg, Danmarks mektigste slektskrets på 1500-tallet, hvor viktig det er, at Colding har befattet seg inngående med disse offiserer. Men dette kommer ikke Fabricius nærmere inn på med et ord. •••S. 111 (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Henrik Rantzau havde også den opgave at antage, lønne og aftakke fremmede landsknægtøverster, kgl. tjenere, hvoriblandt naturligvis først og fremmest spioner. I intimt samarbejde med ham stod endnu på disse felter den gamle Caspar Fuchs [se flere steder, fx. nærværende litteraturliste her ovenfor under Brandt:1954!], der havde været nær knyttet til Utenhof [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Wolfgang_v._Utenhof; se også {mer utførlig} https://www.deutsche-biographie.de/sfz83453.html] og ydet en betydelig indsats i udenrigspolitikken på Christian III.s tid, især ved fredsforhandlingerne i Speier 1544. Nu sad han på sin ejendom Bramstedt i Holsten og gjorde endnu god nytte i 1559–60, som vi har set især i forbindelse med Ditmarskerkrigen. / Gennem sine relationer, der var fulde af politiske overvejelser og råd, øvede Henrik Rantzau, især efter Frederik II.s tronbestigelse en betydelig indflydelse på Danmarks udenrigspolitik.» •••S. 183: «Vi kommer nu til spørgsmålet om antagelsen af øverster, høvedsmænd og ritmestre, der i langt højere grad end indkaldelsen af fremmede tropper, der lå befolkningen til byrde, var kongens rent personlige anliggende; som før omtalt lønnedes de ofte af kongens eget kammer. Bestallingerne udformedes i Tyske kancelli, hvorfra de jævnlig sendtes til Henrik Rantzau på Segeberg eller Caspar Fuchs på Bramstedt, der så expederede dem videre og som før nævnt også mange gange foretog udbetalingerne. Rantzau gav ofte kongen råd m. h. t. antagelser og aftakninger, og kongen fulgte dem som regel. Gennem disse bestallinger sikrede kongen sig stor personlig magt. Gennem de ‘bestilte’ høje officerers forbindelser nedefter var det muligt i løbet af kort tid at rejse en anselig hær, og selv om pensionerne var høje, var det naturligvis langt billigere end at have store styrker på årspenge. Et studium af bestallingerne og kongens personlige forbindelse med deres indehavere vil selvsagt være egnet til at uddype forståelsen af syvårskrigens forhistorie.» •••S. 147 (fete typer ved A.S.): «De største vanskeligheder voldte Dorotheas utrættelige bestræbelser for at sikre sine yngre børns fremtid, i første række gjaldt det smertensbarnet hertug Magnus [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_av_Øsel; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Ösel], hvis sørgelige skæbne som biskop af Øsel vil blive berørt under behandlingen af udenrigspolitikken. … […] …, samtidig med at hun i den ene drøje formaningstale efter den anden foreholdt synderen hans vilde, ugudelige liv og skrev eller lod andre skrive til statholderen på Øsel Dietrich Behr [se http://www.arendi.de/_Behr/Generation%2013.htm] og hans rådgiver Christoffer Valkendorff [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendorf] om at holde Magnus til dyd og gode sæder.» •••S. 185f (fete typer stadig ved A.S.): «I 1560 trådte nogle af tysk krigskunsts berømteste navne i dansk tjeneste, først og fremmest trekløveret: grev Günther v. Schwarzburg, Jürgen v. Holle og Hilmar v. Münchhausen. [Se 1: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Günther_XLI._(Schwarzburg-Arnstadt); 2: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; og 3: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Münchhausen!] Som før nævnt havde kongen strax efter sin tronbestigelse søgt at drage de to førstnævnte til sig, og i juli 1560 havde han den glæde, at de og flere andre krigsmænd, hvoriblandt ganske sikkert Hilmar v. Münchhausen, siden han d. 7. juli fik en med Jürgen v. Holles enslydende bestalling, besøgte ham i Odense. Højst sandsynligt var han en af de andre ‘anselige, ærlige folk’, som ved denne lejlighed opfyldte deres løfte fra kejserkroningen i Frankfurt. Jürgen v. Holle [se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bloch:1895, det 2. NB!] og Münchhausen skulde have hver 600 dlr. i årlig pension, et efter den tids forhold meget anseligt beløb; hidtil [s. 186:] havde Wrisberg — bortset fra den fyrstelige lejetropfører grev Anton af Oldenburg [se https://geneee.org/anton/von+oldenburg?lang=no] — været indehaver af rekordlønnen 500 dlr. Derimod findes der ikke nogen bestalling for grev Günther; men om hans tjenesteforhold er der, som vi siden skal se, ingen tvivl. / Til de i Odense fremmødte hørte vist også kavalleristen Hilmar v. Quernheim, der også tidligere havde fået flere forgæves anmodninger om at komme af kongen og nu fik bestalling som ritmester for en pension af 300 dlr. Desuden beholdt kongen gamle kræfter som Wrisberg og Wallertum, og Daniel Rantzau fik en noget ændret bestalling. Derimod blev hverken Fr. Späth eller Herbert v. Langen engageret påny; men nyantagelserne var endnu mere omfattende end i det foregående år.» Se 1: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Quernheim; 2: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Wrisberg; 3: https://biografiskleksikon.lex.dk/Daniel_Rantzau. •••S. 192:Men da Mogens Gyldenstjerne [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Gyldenstierne] i 1558 bliver statholder, får han næsten alle sager landsknægtene vedrørende under sig. Han retter forespørgsler til kongen om knægtes antagelse, … […] Han modtager også ordre om at udbetale lønninger til dem, dette dog måske kun, når rentemester Jochim Beck [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Joachim_Beck_-_rentemester] var hos kongen, der jo i sine første år sjældent var i København. I slutningen af 1559 skulde han forhandle med landsknægtehøvedsmanden Jacob Windtz, om man skulde tage af de på Sjælland eller de i Skåne liggende knægte, når hertug Magnus skulde have en styrke med til Øsel. Det var som før berørt Mogens Gyldenstjerne, der tog initiativet til landsknægtenes aftakning i 1560; men spørgsmålet, hvorvidt det burde ske eller ikke, skulle han drøfte med rentemester Jochim Beck samt admiralen Herluf Trolle og arkelimesteren Peder Bille [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Bille], hvad der var såre naturligt, da spørgsmålene om antagelse af bådsmænd og bøsseskytter samtidig stod på dagsordenen. Rigshofmesteren og Børge Trolle deltog også [s. 193:] i disse forhandlinger, men fra først av uden noget kongeligt mandat. / Foruden statholderen ser vi som nævnt også kansler Johan Friis beskæftige sig med landsknægtene. I februar 1559 synes han i forening med Anders v. Barby [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_von_Barby] at have tilskyndet kongen til at tage flere knægte i sin tjeneste … […] / I den korte tid, da Herluf Trolle var lensmand på Københavns slot (1561–62), var der næsten ingen landsknægte i Danmark. I overgangstiden mellem hans fratræden og hans efterfølger Frants Brockenhuus’s tiltræden overtog Johan Friis forretningerne. … / Ser vi endelig på spørgsmålet om antagelsen af fremmede landsknægteførere, savner vi så godt som ganske spor af indflydelse fra det danske rigsråds side. … Kongen handlede her sikkert ganske efter forgodtbefindende. Bestallingerne blev som nævnt udfærdigede i Tyske kancelli, og Henrik Rantzau og Caspar Fuchs modtog de fleste ordrer om antagelse og betaling af disse fremmede herrer.» •••S. 194: «Et bevis på den nye konges forståelse af artilleriets betydning er dog vel især Peder Billes udnævnelse til arkelimester i november 1559, selvom Mogens Gyldenstjerne og Johan Friis nok har hjulpet ham med at træffe valget af manden (jf. s. 74). Man havde også i Christian III.s tid haft en arkelimester, der var øverstbefalende over bøsseskytterne i København og førte tilsyn med det derværende artillerimateriel, der i Christian III.s sidste år havde fået et opbevaringssted i det nybyggede tøjhus ved Københavns slot. Denne stilling bekledtes fra 1550 til et godt stykke ind i Frederik II.s tid af teknikeren Herman Jæger. [<<Colding viser i flere noter til E. Madsens artikkel «Om Artilleriet i de danske Hære i det 16. Aarhundrede»; – og se også om Herman Jæger {Jeger} s. 142f hér: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54762/73977. Montro det finnes en sammenheng mellom denne arkelimester Herman Jæger og den JÆGER/v. HORN/v. GABEL-genealogi, som omtales i FORORD, NB E 10?!>>] Overtilsynet med artilleriet førtes av lensmanden og siden statholderen på Københavns slot. Når kongen nu overdrog det til en særlig embedsmand — og oven i købet en rigsråd — taler det klart om hans vilje til at hæve artilleriets betydning. Men også Peder Bille stod under kommando af Statholderen, der overhodet i det væsentlige ledede styrelsen af hele krigsmagten til lands og til vands. For eftertiden er det vildledende, at både Peder Bille og mester [s. 195:] Herman, som Herman Jæger gerne kaldes, fra 1559 fører titlen arkelimester.» Her følger en note 1: «E. Madsen: Anf. st. — Man må desuden passe på ikke at forvexle Herman Jæger med hans underordnede, fyrværkeren Herman v. Halle eller, som han oftest kaldes, Herman ‘Fyrverfer’. Om ham se E. Madsen: Anf. st. 144. 150.» S. 199: «Et annet dokument, der er af interesse i denne forbindelse [at Peder Oxe – se http://runeberg.org/dbl/12/0497.html – må ha fungert som statholder i København før han ble formelt utnevnt], er den for Herman Jæger udfærdigede bestalling som arkelimester af 30. september 1556, hvori der står, at han villigt skal lade sig bruge i krig og fred, hvad enten han modtager befaling af kongen personlig eller gennem ‘vor statholder, vore råder og befalingsmænd på vore vegne’. Det må vel forudsætte, at der virkelig var en statholder, og nogen anden end Peder Oxe er på dette tidspunkt ikke tænkelig. Endelig skriver Peder Oxe efter sit fald — i en erklæring af 18. febr. 1558 — at kongen har forløvet ham ‘af Hans Nådes råd og daglige tjeneste’.» – M. h. t. ovennevnt Herbord v. Langen (nemlig «zu Crollage») kan det vises til følgende to nettsteder: 1) https://www.google.no/amp/s/www.mt.de/lokales/minden/MT-Serie-Herrenhaeuser-Ein-Juwel-heimischer-Herrenhaeuser-2922070.amp.html; og særlig 2) https://www.hammwiki.info/wiki/Urkunde_Reichskammergericht_L_99/308! «Beklagter» var altså «Adam von Langen und seine Mutter Elisabeth Gropeling, Witwe des Herbort von Langen zu Crollage». Og endelig avklares alle personalia vedrørende landsknektførerer Herbord v. Langen til Crollage etc. (+ 4. mai 1562; begr. i St. Katharinen Kirche zu Osnabrück) og hustru Elisabeth v. Gropelingen her på s. 7 (av 23 nettsider) på dette nettsted 3) https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Kreyenburg.pdf! Deres barn var Adam v. Langen (+16. jan. 1610), herre til Lonne og Ost-Kreyenburg, som ble gift med Sidonie Edle v. Büren (!); Anna v. Langen, som arvet Crollage og ble gift med Caspar v. Haren (se https://www.geni.com/people/Caspar-von-Haren/6000000023598185166); og Johannes (Johann) v. Langen, som ble gift med Catharina Meyer! Og den alltid presise Rudolf vom Bruch klargjør både genealogi og eiendomsforhold i sin avhandling «Die Rittersitzes des Emslandes» av 1962 på s. 110: «Engelbert [~ Adelheid v. Düwel] und Rolf v. Langen hatten 1475 die Kreyenburg unter sich geteilt, es entwickelten sich daraus 2 selbständige Güter, die Ost- und Westkreyenburg. (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter).) / Ostkreyenburg / [Heretter fete typer ved A.S.:] Rolf hatte die Ostkreyenburg erhalten. Er war vermählt mit Derike v. Haren…In den Jahren 1476 und 1479 amtierte Rolf als Amtmann des Emslandes; 1494 wird er als verstorben erwähnt. Sein Sohn und Nachfolger Rudolf gelangte durch seine Heirat mit Geseke v. Snetlage in den Besitz des Gutes Lonne, 1546 wird er auch als Herr des Gutes Crollage bezeichnet. … Ihm folgte im Besitz der Güter sein mit Elisabeth v. Gropeling vermählter Sohn Herbord, ein in der Mitte des 16. Jahrhunderts bekannter Landsknechtführer, der zwar in seinen Kriegszügen nicht unglücklich gewesen zu sein scheint, bei seinem Tode am 4. Mai 1562 sein Vermögen aber in arger Zerrüttung zurückließ. Er wurde in der Katharinenkirche in Osnabrück begraben, in der sich auch sein Leichenstein befand. Sein Sohn Adam war ein ebenso wilder Kriegsmann wie sein Vater, dabei aber auch großzügig und unbekümmert um seine wirtschaftlichen Verhältnisse. Am 30. April 1604 hat er um die Genehmigung, auf seine Lehngüter 1–2000 Taler aufnehmen zu dürfen, sein Besitz sei durch die Kriegszeiten sehr belastet, seine Bauern könnten wegen der Kriegsfolgen die Abgaben nicht aufbringen. Als er am 16. Januar 1610 starb, hinterließ er seiner Witwe Sidonie geb. Edle Herrin v. Büren ein völlig verschuldetes Besitztum.» Denne enke var en datter av Heinrich v. BÜREN (+ 1579) (og Anna v. der Malsburg [+ 1610]), sønn av Johann v. Büren (og Klara v. Hatzfeld), sønn av Johann v. Büren (og Anna v. Hörde), sønn av Bernd v. BÜREN og Willa v. Westphalen (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I72219&tree=1), datter av Johann v. Westphalen (+ ca. 1430) (og Mechtild Wolff v. Itter), sønn av Lubbert v. Westphalen «der Reiche» (ca. 1350-1400) (og Gisela v. Heidelbeck), sønn av Heinrich III v. Westfalen og Elseke v. Horhusen, en v. GROVE-ætling: se nærværende litteraturliste under Heidenreich:1984/86 og Padberg:1979!! S. 111: «Der Grabstein Adams und seiner Gattin befindet sich an der Kirche in Holzhausen, Kreis Lübbecke. / Adams Sohn Anton v. Langen widmete sich ebenfalls dem Kriegsdienst. Er war 1617 zu Arnsberg gefangen, hatte sich selbst der Gefangenschaft entledigt und war dann in niederländische Kriegsdienste getreten. Kreyenburg und Lonne konnte er nicht halten und verkaufte beide Güter 1618 an Heinrich Stick in’s Gravenhage, …» (Fortsettes.)
••• Dahl, Aage: «Sønderjyllands Bispehistorie • Bidrag til den sønderjydske Gejstligheds Historie» (O. Lohse — København 1931). S. 40f: «56. 4/9 1698–1713. Henrich Muhlius. / F. Bremen 6/3 1666. Søn af Kbm. Diedrich Muhle og Margarethe [fete typer ved A.S.:] Brandes. stud. Bremen 1686. imm. Hamborg s.A. imm. Giessen 1687. imm. Frankfurt am Main 168.. 22/5•1689 imm. Kiel s.A. imm. Leipzig. 30/1•1690 Mag. Leipzig. Var 1691 kaldet til Prof. Danzig. 1691 Prof. Græsk og Hebr. Kiel. tiltr. 8/2 1692. 1685 Prof. theol. sm. St. 1697 Sp. Nikolai K. Kiel mod Magistratens Vilje, inds. 15/4 s.A. 4/9 1698 till. Overhofpr. Gottorp. (Forts.)
••• Dalgård, Sune: «Lidt om Vibeke Kruse kong Christian 4.s sidste samboer», i: Historisk-filosofiske Meddelelser 95, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab • København 2007. Denne artikkel oppsummerer mye – men ikke alt – av hva man tidligere har visst om Vibeke Kruse, og noe særlig nytt får man altså ikke vite her. Men artikkelen er selvfølgelig informativ: se https://www.royalacademy.dk/Publications/Low/2081_Dalgård,%20Sune.pdf.
••• Danmarks Adels Aarbog 1950: «Høcken», s. 37-47: se https://dis-danmark.dk/bibliotek/911065.pdf. S. 43f: «Volf Høckens Døtre med Anna Qualen: / [heretter fete typer ved A.S.:] 1. A n n a + 1618 i Rendsborg; var 1596 gift med Jørgen [s. 44:] Rantzau til Avnbølgaard (1583–85), f. 1562 + 1622, bgr. i Haderslev (D.A.A. 1930, 106). / 2. M a g d a l e n e, var 1596 gift m. Jørgen Blome til Melsgaard paa Als (1580), boede 1615 i Sverige (D.A.A. 1935, 21) [se FORORD, NB E6!]. 3. B a r b a r a, g. m. Joachim Plesse, Hartvigs Søn. M a r g r e t h e, levede 1630; g. 1° 2 April 1594 paa Sønderborg Slot m. Hofmarskal hos Hertug Johan Adolf af Gottorp Burchard Daldorf, f. 2. Febr. 1555 paa Wotersen + 19 Marts 1615 paa Gottorp Slot, bis. 15 April i Slesvig Domkirke, begr. i Siebeneichen (Stolestade i Sønderby K. m. Indskrift: Burchart Daldorp s: Valentins sone — Magarete s: Wolf Hoken dochter A° 1600); — 2° 1616 m. Claus Pogwisch, f. 1552 + 1 Okt. 1638 (g. 1° 1576 m. Agathe Reventlow) (D.A.A. 1931, 21 f., 118).»
DAA HØCKEN #NB 1: Ovennevnte Jørgen BLOMES søster, Dorothea Jørgensdatter Blome av Schönhorst (ca. 1540-før1583), var gift med Jørgen Møet (+ mellom 12 des. 1586 og 1590) (~ 2° Emerentia Pogwisch [+ etter 1583], datter av Volf POGWISCH og Anna v. Gadendorp (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Gadendorp/6000000008488652355) og søster av Anna Pogwisch [ca. 1490-], som ble gift med Volmer v. Rantzau [+ ca. 1564]). Denne Jørgen Møet var en sønn av Klaus MØD (+ før ca. 1543 på Vandlinggård), eier av Vandlinggaard: se http://runeberg.org/adjorgen/4/0448.html)! Hanvar 1500-62 hertugens staller i Eidersted, kammertjener hos kong Frederik II, hertugelig gottorpsk råd og staller i Strand, hofsinde hos hertug Hans på Haderslevhus eller Hansborg samt hertugens kæmrer. Og etter sin fars død ble han eier av Vandlinggaard! Se her ovenfor i FORORD, avslutningsvis i NB E6 (!) og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17715&tree=2; se dessuten https://www.geni.com/people/Anna-Margrethe-von-Kielmansegg/6000000017534856777 og den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, da nemlig Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717) (~3 ganger og siste gang i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa [1648 Coburg-1702 Odense!]) 1705 til Vandlinggaard (kjøpt dette år av storkansler Reventlow), var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielmann v. Kielmansegg til Bramstedt (1636-86) (mor: Marg. v. Hatten, hvis mor var Marg. Wasmer). Som Finn Holbek påpeker, var den under NB 10 her nedenfor omtalte Anna Marg. Freiin Kielman v. Kielmansegg (1638-99) (feilaktig oppført uten ektemann på ovenstående GENi-sides aktuelle tilknyttede side) en søster av H. H. riksfriherre Kielman v. KIELMANSEGG til BRAMSTEDT (jfr. VIBEKE KRUSE-genealogi!) samt gift med Markvard Volf von Brockdorff til Hornstorf (1633 Hornstorff, Mecklenburg-Vorpommern-73, begr. St. Nik. K., Kiel): se dér (under NB 10)!
DAA HØCKEN #NB 2: En eldre bror av Volf HØCKEN (~ Anna Sivertsdatter Qualen av Ullerupgård) var Moritz Høcken til Kelstrup i Haderslev amt, Vilstrup sogn, som i 1542 tjente hertuginne Dorothea av Preussen, [s. 41:] «men maatte flygte fra hendes Hof paa Grund af en Duel, var 1548 med 4 Heste i Prinsesse Annas Brudefølge til Dresden». 1566 var han marskalk hos hertug Hans på Haderslevhus og samme år og 1569 hertugens sendebud hos kong Frederik II. Han var død i 1572, og med sin hustru, Hippolita von Rantzau, var han blitt far til Diderik Høcken (s. 41; fete typer ved A.S.:) «til Kelstrup, Avnbølgaard (købt 1585 af Jørgen Rantzau), Vesterbæk, Roager Sogn…og Ullerupgaard (1604) købt af Sivert Sested for 750 Rtl. —, var 1576 Hofsinde hos Hertug Hans, … nævnes 1616, var + 1618». (Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38850&tree=2.) Han ble gift med Mette Joachimsdatter Breide til Boskov i Kelstrup sogn, hvis datter Catharine Dideriksdatter Høcken (+ etter 1631) ble gift med Johan v. Blücher til Böternhofen (+ etter 1649), 1635-39 inspektør ved Børnehuset i København (jfr. NB 6!), 1639 hoffkøgemester. Han var en sønn av Claus v. Blücher til Boddin (+ o. 1600) og (~ 1585) Christine Johansdatter Ratlow (+ før 1621), som var en datter av Johan Ratlow til Futterkamp, som i 1557 ledsaget hertug Hans til Dresden, og som 1568 sto i prinsen av Oraniens tjeneste, og Emerentia Markvardsdatter v. Buchwald (+ 1578) (mor: Margrethe Stake), hvis bror, Jasper v. Buchwald (ca. 1528-87), ble gift ca. 1544 med Anna Caisdatter v. Rantzau, enke etter Clement v. der Wisch til Hanerau (~ 1° Katharina v. der Lieth): se NB 10! Ifølge Henrik Fangel: «Herremænd på Haderslev Næs i middelalderen» i Sønderjyske Årbøger årg. 90 nr. 1 (1978), stamtavlen på s. 25 (se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/80375), hadde Diid(e)rik Høcken (Høk) og mette Povlsdatter Breide av Boskov også datteren (Elsebe) Høcken (Høk) (født anslagsvis i 1575 og død etter 1631), som ble gift 1. gang med Godske v. Ahlefeldt (ca. 1563 Königsförde-før 1616 Haderslev) og 2. gang med Bendt Petersen von Deden til Møllegård, hoffjunker på Gottorp: se også https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5050&tree=reventlow! Her korrigeres altså stamtavlen i DAA, som på s. 44 anfører om den feilaktig oppførte «datter» av Diderik Høcken og Margrethe Friis (!), altså Elsabe Høcken, «levede endnu 1620 i Haderslev som Enke» ~ 1° «Godske von Ahlefeldt til Tyrstrupgaard (1592), som han med sin Svigerfader [sic!] Diderik Høckens Samtykke afhændede i 1595, og boede derefter i Haderslev + før 1616; 2° efter 1620 med Bendt Pedersen von Deden til Møllegaard, i Langelands S.H. (1614), og Skovbo (1628) + 1641 (g. 2° 1631-34 m. Karen Pors (D.A.A. 1940, 7).» Men se videre i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, da Diedrik Høcken og Mette Breide tydeligvis også hadde en datter Anna v. Hoek, som ble gift med Detlef Asmussen v. Rumohr til Søbygaard på Als (1544-1609), som i sitt ekteskap med Anna Breide (Mettes søster!) fikk én datter, Ida v. Rumohr, som ble gift med Franß Marschalk, hvis kusine, Jutta (Judith) Marschalk, ble gift med kong Christian IV’s tyske kansler Levin Marschalck! (Fortsettes!)
DAA HØCKEN #NB 3: Av de genealogiske oversikter som berører Vandlinggård kan først og fremst nevnes «Rosenberg» I og «Reimers» B3 og B9! . Under «Rosenberg» I er det snakk om Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1717), som i 1705 kjøpte Vandlinggård av storkansler Conrad Reventlow, for hvis datter, dronning Anne Sofie Reventlow, friherreinnen ble hoffmesterinne i 1714 (selv om denne siste opplysning «1714» er tatt med på oversikten, har jeg prestert å anføre kjøpsåret av Vandlinggård, 1705, som friherreinne KIELMAN v. KIELMANSEGGS dødsår! Beklager! Hun levde fortsatt i beste velgående på sitt gods til 1714, og var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman v. Kielmansegg til Bramstedt (!) etc. (1636-86) (mor: Marg. v. Hatten!) og (~ 1663) 1. hustru Mette v. der Wisch (1645-74), datter av Wolf v. der WISCH (og Anna Rantzau av Damp), hvis farbror Ditlev v. der Wisch var gift med Abel v. Ahlefeldt til GRONENBERG: se FORORD, NB E2! Som enke etter Hartvig Asche v. Schack (+ 1692 i Flandern!), generalmajor, og Christian Ludwig v. Boyneburg (+ 1698), kgl. dansk oberst (<<se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstei n%252C+levin+walrab+von! – hvis farmor altså var Christine v. Wallenstein og hvis mor var Anna Susanna v. Donop, datter av Levin v. DONOP til Wöbbel [1567 Celle-1641 Kassel] [mor: Margarethe v. Oberg: se https://www.geni.com/people/Margarethe-von-Oberg/6000000010172642975; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Donop] og 2. hustru [~ 1623] Anna Maria v. Haxthausen – som altså hadde bygrevene av Paderborn blandt sine aner gjennom slektene v. Amelunxen/v. Papenheim/v. Oesede!>>), var hun i 1699 blitt gift med Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648 Coburg-1702 Odense, men begr. i familiegrav i Slesvig), også bare kalt Hartmann. Historikeren, riksarkivar Adolf Ditlev Jørgensen, skriver i sin artikkel «To gamle Herregårde på Haderslev Nes» i Sønderjydske Årbøger, 5(2) (1883), s. 149-157 (se lenken ovenfor), på s. 156: «Grågård var nu en kongelig fæstegård, indtil den i kejserkrigen kom til at ligge øde 18. April 1636 gav kong Kristian IV den derpå til sin husfoged på Haderslevhus, J ø r g e n H a n s e n, der lod den genopbygge og besætte og eiede den fri for afgifter. Den kaldes da atter for det meste Vandlinggaard og Revskær henregnes til dens tilliggende. Efter hans død fik sønnen, der kalder sig G o t f r e d (J ø r g e n s e n) V a n d l i n g, den 19. Juli 1664 stadfæstelse på denne frihed for afgifter. Han døde imidlertid nogle år efter, og da også hans hustru og deres børn døde, gik den i arv til svigerfaderen [!], den daværende landkansler J o h a n K r i s t o f f S c h ø n b a c h; han fik frihedsbrevet stadfæstet 21. September 1669. Da også han kort tid efter døde, erhvervedes Grågård af amtmanden i Haderslev, den senere storkansler, grev K o n r a d R e v e n t l o w. Han gav den til sin elskerinde Anna Kathrine Hagensen, en datter af borgermesteren i Åbenrå, [s. 157:] Karsten Hagensen. Hun var kammerpige hos hans hustru, men fødte ham flere børn, som senere adledes med navnet Revenfeldt. 28. Januar 1686 overdrog greven Vandlinggård til sin søn Ditlev Revenfeldt; men før drengen blev myndig, solgte han den atter på hans vegne for 1000 rdl. til sin søster Katrine Kristine v. Holsten (27. Dec. 1701), og nogle år efter, da dette køb vel atter var gået tilbage, for 1706 danske kroner til baronesse A n n a M a r g r e t e v. K i l l m a n n s e c k, enke efter en oberst von Erffen (Januar 1705). Som eier ved 1780 nævner «Danske atlas» L o r e n s H o y e r.» Og med dette sitatet plantes man dypt inn i den genealogiske oversikt «Reimers» B9 og/eller B3, hvorfra det er særlig interessant, at Regina Schønbach (1644-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720], som i 1671 ble gift med Marg. Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), ble gift i 1664 med Gottfriedt Jørgensen Wandling (Vandlinggård 7. sept. 1636- Vejle 17. mars 1667) til Wandlinggaard, sønn av Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup ladegård [se https://dansk-norsk.no/uploads/files/Schæffergårdens_historie.pdf], som (fete typer ved A.S.; og se NB 4 hernedenfor om forfatteren Olav Christensen): «fik 5. april 1630 kongebrev på Grågård i Vandling, Starup Sogn, der tidligere havde været tillagt husfogederne på Haderslevhus, imod at de holdt tilsyn med kongens vildtbane, fiskeriet og skovene i Haderslevhus len, men som var nedbrudt af de kejserlige og stod aldeles øde», og (~ 1634) Katrin (Catharina) Schrøder (1610-59; både hun og mannen døde i peståret 1659), søster av Warenbolt (Warmbolt) Schrøder (1643-), kirkeforstander i Haderslev og borger på slottsgrunnen (~ 2° Marg. Bagger, datter av prost i Kalundborg Søren BAGGER [+ 1694] og Margrethe Schrøder!), som ble gift 1. gang den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie Schumacher, hvis sønn, Gottfriedt Schrøder (1643 Haderslev-1719 sst.), herredsfogd i Haderslev herred 1668, amtsskriver i Åbenrå, 1. borgermester i Haderslev 9. des. 1690, men avsatt av kongen i 1707, ble gift med Barbara NN, hvis datter Anna Margretha Schrøder (1672-1736) ~ 1694 Jochim Soltwedel (1661 Husum-1729 Haderslev), rådmann 1715 og 1720 borgermester i Haderslev; og hvis datter, Anna Maria Schrøder (også av 1. ekteskap med Marie Schumacher), ble gift før 1709 med kaptein Franz Leopold Holly; ~ 3° i 1721 med Joachim Detlev Warnecke; ~ (1. eller – til nød – 2. gang) i 1700 med Jacob Ernst v. Knuth (1672 Leizen-1704 sst.), 1693 i Gardebat. i engelsk sold og samme år i 3. jyske rytterreg. i Flandern! – Altså har jeg dessverre hoppet over ett ledd i oversikten «Reimers» B3! Warmbolt Schrøder var de to ovennevnte søstres farfar; og han, Warmbolt, ble født som det yngste av 8 barn i 1643 – som sønn av nettopp Gottfried Schröder (~ 2° Abigael Hermannsdatter Reiminch [Reimers]) og 1. hustru Sophia Pentz! Se «Reimers» B2!
DAA HØCKEN #NB 4: Sitatet ovenfor i NB 3 om husfogden på Haderslevhus, Jørgen HANSEN, er hentet fra Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt» i Personalhistorisk tidsskrift 1970, s. 28: se https://dis-danmark.dk/bibliotek/900570.pdf!
DAA HØCKEN #NB 5: Jakob (Jacob) Ernst v. KNUTHS bror, Eggert Christian v. Knuth, ble gift i 1701 med Cath. Sohn, datter av rådmannni Kbh.Claus SOHN og Cath. Ries: se genealogi «Spend» og se: http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I1025&tree=tree1!
DAA HØCKEN #NB 6: Ovennevnte Regina SCHØNBACHS søster, Margrethe Elisabeth Schønbach (Schönbach) (+ etter 1719) (se «Reimers» B9), ble i 1665 gift med Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), hvis sønn, Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, som i nov. 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel (mor: Ben. Dor. Giords): se genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor)! Han ble gift 1. gang før 1698 med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) (mor: Marie Jonasdatter Heinemarck: se «Spend»!) og 2. gang med Elisabeth Cathrine Winecke (før 1684-1735), hvis antagelige bror var myntmester i Kbh. Christian Wi(e)neke(n) d.y. (1680-1746) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_Wineke), som var en sønn av Christian Wincken (Vinicke/Wineken) (1640-1700), myntmester i Kbh., og Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-): se genealogi «Irgens» (eller straks her – https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Irgens&diff=1050481&oldid=1050479 – under Johannes Irgens født 1662 i Amsterdam)!! Se også https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F39924&tree=2!
DAA HØCKEN #NB 7: Ovennevnte Fr. GIESES bror, Joachim Giese (1631 Husum-ca 15. mars 1694 Kiel), ble i 1658 gift med Elisabeth Hane (<<se genealogi «Hausmann» [!] og se den genealogiske oversikt «Reimers» B3: hun var en datter av rådsherre Marcus HANE i Rostock, altså sannsynligvis en datter av Marcus Hane [Hahnen] [sannsynligvis en sønn av Baltasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow {1581-1632}, som i 1620 ble gift 3. gang med Albert Hein, professor jur. i Rostock: se genealogi «Burenius»!!] og Margrethe NN, som i et første ekteskap med NN Novochen ble mor til Anna Margrethe Novachin, som ble gift med Fridrich Hausmann [+ 1689], 1680 toller i Ribe, i dennes første ekteskap>>), hvis datter, Cath. Giese (+ 1707), ble gift med Johannes Langemack (1604 Neustadt-1612), sogneprest i Neustadt 1617-1712, hvis søster Ida Langemach (1650-70 Kiel) ~ 1668 i Kiel Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Wedderkop), mag. 1671 Kiel (~ 1672 Ursula Burchardi [Burchardus]: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I); og hvis faster (eller mere presist: hvis fars halvsøster) var Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se «Reimers» B4), som i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660) ble svigermor til Joachim Scheel (1632 Schwabstedt-85 Kbh.)!!
DAAHØCKEN #NB 8: En ARBEIDSHYPOTESE: Var Niels Høegh/Høg (~ 2. gang Anne Dorothea Scheel) en uekte sønn av Diderik Höcken til Avnbølgaard (~ 1667 Margrethe Wonsfleth) og den frille, som han rømte til Holland med? Også Diderik Höcken var av den sønderjyske linje av slekten som omtales her ovenfor. Han var en sønn av Moritz HÖCKEN til Avnbølgaard – s. 45: «(senest fra 1617 sammen med Broderen Volf), og Ullerup (1635)» (mor: Mette Joachimsdatter Breide: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38851&tree=2) – og Magdalene Buchwald, datter av Claus BUCHWALD til Pehm og Bülk (~ 2° Dorothea Rantzau) og Emerentia v. Ahlefeldt (+ 1598) (mor: Emerentia Schacksdatter Rantzau av Helmstorf), hvis yngre halvsøster, Ida v. Ahlefeldt (o. 1568-etter 1622, da hun stadig levde i 1623) (mor: Øllegaard Buchwald), ble gift i 1589 med Johan Buchwald til Knoop og Nybøl (+ o. 1615), hvis datter Dorothea Buchwald ble gift med Henrik v. der Wisch (se https://www.geni.com/people/Henrik-Ditlevsen-von-der-Wisch/6000000022346517495), som gikk konkurs og 1650 og 1661 bodde i Pløn, og hvis bror Wolf v. der Wisch til Unevad ~ Christine Se(he)sted, skønt han med NN Mule ble far til Abel Cath. v. der Wisch (1626-76) (se her ovenfor under FORORD, NB E2!) ~ Hans Hansen Osten; og montro Henrik v. der Wisch var far til Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch, 1681 sognefogd i Ryttebøl, som levde 1693 og i 1674 var blitt gift med Anna Dorothea Ivers osv.: se atter NB E2!!
DAA HØCKEN #NB 9: S. 45f: «Moritz Höckens Børn med Magdalene Buchwald: / 1. E m e r e n t i a, levede 1677 fader- og moderløs. / L u d m i l l a, f. 20 Sept. 1620 + 10 Aug. 1644; [heretter fete typer ved A.S:] g. 1636 m. Christopher Meinstorp til Søgaard, f. 1601 + 5 Dec. 1664, bgr. 16 Febr. 1665 i Ekernförde (g. 2° 1646 m. Marie Sophie von Wolframsdorff + 1681, begr. 10 Marts i Ekernförde). (D.A.A. 1942, 25). / D i d e r i k til Avnbølgaard (1663), hyldede 1648 Kong Frederik III, rømte med en Frille til Holland [!] og død dèr; [s. 46:] g. 1667 m. Margrethe Wonsfleth (F.: Volf W. til Lille Nordby, Kriseby og Brunsholm og Birgitte Höcken), oprettede 1676 (9 April)Testamente paa Skadelund + s. A. (. 2° m. Oberst Augustin Ludwig von Buchholtz) (D.A.A. 1929, 293).» Denne Diderik HÖCKENS SVIGERMOR, Birgitte Höcken, var hans kusine, da hun nemlig var en datter av Volf Høcken (broren til Moritz!) «til Avnbølgaard (1618), solgt 1663 til Brodersønnen Diderik (Eskris S.), og Brunsholm (1624) for 48,600 Mk. Kurant, købt af Joachim Rumohr, afstaaet 1656 til Svigersønnen Wolf Wonsfleth — …1625-31 Husfoged paa Gottorp, 1633 blandt de Inbudne til Hertug Joachim Ernst af Plöns Bryllup», og Armgard von Thienen! Birgitte HØCKENS ektemann Wolf Wonsfleth hadde 1. gang vært gift med Abel von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT og Helvig Rathlau og søster av Jørgen v. Ahlefeldt til Visselbjerg (!); og hennes bror, Frederik Diderik v. Høcken (var + 1693), var den 4. sept. 1684 i Nordborg kirke blitt gift med Augusta Eleonore von Aichelberg (o. 1665-), datter av amtmann over Nordborg amt Johann Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trauttenburg genannt Beyer: se v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi (med mere) i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor i selve stamtavlen avslutningsvis!! Ovennevnte Jørgen v. AHLEFELDTS hustru (~ 1631), Margrethe von Ahlefeldt av Søgård (+ 1672), var en søster av Birgitte (Bertha) v. Ahlefeldt (o. 1600-32 Søgård), som i 1619 ble gift med Frederik von Ahlefeldt til Halvsøgård (~ 2. gang i 1632 [hemmelig viet av presten i Kiel] med Helvig Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1633&tree=2!), og av Gert Philip v. Ahlefeldt til Bukhagen, som i ekteskap med Anna Rumohr ble farfar til Hans Adolph v. Ahlefeldt til Bukhagen (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5924&tree=2), som i 1715 ble gift med Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag! Interessant er det videre, at ovennevnte Helvig ROEPSTORFF var en datter av Frederik v. Roepstorff (ca. 1595-1615) (og Sophie Eleonore v. Ahlefeldt), sønn av Hans Roepstorff (ca. 1565-ca. 1603) og Anna Brockdorff (ca. 1570-), en datter av Povl BROCKDORFF (1530-92) (og Anne Jaspersdatter Buchwald), hvis bror, Sivert v. Brockdorff (ca. 1525-65 Fyn) (se https://www.geni.com/people/Sivert-von-Brockdorff/6000000039570925042), var gift med Elsabe v. Hagen (ca. 1530-etter 87), datter av Joachim v. HAGEN til Nybøl (1497-etter 1578 Schleswig-Holstein), hvis mor, Anna Breide (+1569 i Lübeck), var en søster av Otto Breide, som i ekteskap med Anne Lindenov ble far til Joachim Breide, som ble gift med Ermeg. Ucken, hvis datter Mette Breide ble gift med Diderik Höcken, hvis sønnesønn Fr. Did. Höcken ~ 1684 A. E. Aichelberg! Dessuten var Anna BREIDES første ektemann, som hun var blitt gift med i 1510, Henneke v. Ahlefeldt til Fresenburg (+ 1548), amtmann over Svavested og på Femern! Så ble hun altså gift 2. gang med Claus vom Hagen til Nybøl, Ellegaard og Østergaard, som falt i 1500, og som hadde vært gift 1° med NN. Han var en sønn av Joachim vom Hagen, 1448/59, og Beke Skinkel, datter av Volf SKINKEL og Ida NN, som antagelig Claus vom Hagens søster, Ida vam Hagen (+ før 1517), var blitt oppkalt etter. Og hun ble gift med Brun Otto Helriksen Sested, som 1501/08 var fogd på Helgoland, 1506 køgemester hos hertug Fr., og som i 1517 bodde i Haderslev og 1517-21 var lensmann på Glambæk på Femern. I 1564 var han død. Av deres barn kan nevnes her Elisabeth Sested, som ble gift med Jørgen v. der Herberge, som 1527 tjente på Gottorp, og som i 1538 arvet det hus, som opprinnelig broren Volmer v. der Herberge var blitt forlent med. Denne var nemlig – ifølge DAA:1922 (se nedenfor) – «1519 ved det gottorpske Hof, 1528 forlenet med Bredesgaard og Skjelsgaard, og 1529 for tro Tjeneste med det, tidligere Kalanden i Sønderborg tilhørende Hus i Byen, beliggende foran Slottet». Og denne Jørgen v. der Herberge, som ble gift 2. gang med Margrethe Holck, ble med sin 1. hustru, Elisabeth Sested (eller «Sehested», som DAA ynder å kalle medlemmene av denne tyske slekt),far til Magdalene v. der Herberge, som arvet huset foran slottet i Sønderborg og var gift med Didrik v. Landsberg (!), amtmann (1572) i Sønderborg! Niels T. Sterum skriver i sin artikkel «Hertuger, amtmænd og befalingsmænd i Løgumkloster 1544-1616 • En nøgle til Løgumkloster slot», i: Sønderjydske Årbøger 1989 (se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/81445/116569), s. 120f: «Om den post som ‘befalingsmand over Løgumkloster’, der omtaltes i kilden fra 1546, blev opretholdt, ved vi ikke. Men i 1567 dukker den op igen, idet Diderich von Landsberg nævnes som ‘høvedsmand’ i Løgumkloster. I 1568 nævnes samme person som amtmand i Løgumkloster. Her træder endelig [s. 121:] det selvstændige amt klart frem, idet Diderich von Landsberg hverken før eller senere nævnes i forbindelse med noget andet amt. Han nævnes forøvrigt igen i 1578 som ‘Hauptmann’ i Løgumkloster, sådan at det kan være usikkert, hvorvidt han har været amtmand i hele perioden [!] fra 1568, indtil han igen i 1584 nævnes som amtmand i Løgumkloster. / Men da havde amtet allerede skiftet ejer. Efter hertug Hans’ død i 1580 overgik amtet til hertugerne af Gottorp i følgende række: / 1581-86 Adolf, / 1586-87 Frederik II, / 1587-90 Philipp, / 1590-1616 Johann Adolf. [Se «Ejere af Løgumkloster, senere Slottet i Løgum» her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Slottet_i_Løgum.] / I denne periode nævnes følgende amtmænd i Løgumkloster uden tilknytning til andre amter: / 1584 Diderich von Landsberg, / 1586 (1584?), 1588 og 1590 Henneke von Hagen [!], / 1593-98 Sievert von der Wisch / Derefter følger amtmænd, som havde både Tønder og Løgumkloster amter under sig: / 1599-1608 Dietrich Blomen, / 1608-1616 Hans von der Wisch. / Det kan altså slås fast, at der i perioden 1568-98 ikke er forhold, som tyder på en tillnytning for Løgumkloster amt til andre amter. Det publicerede kildemateriale tillader derfor den slutning, at Løgumkloster amt i denne periode var et selvstændigt amt med egen amtmand.» I Danmarks Adels Aarbog 1922, s. 494-496, finnes stamtavlen «von der Herberge», som siden aldri er blitt korrigert eller gitt utfyllende opplysninger. Det sies innledningsvis (fete typer ved A.S.): «Denne Slægt, der har taget Navn af Stedet Herberge ved Hannover, hører til de Adelsætter, der fra Schauenburgernes Hjemstavn indkom til Holsten.» (Fortsettes – om amtmann v. Landsberg i Sønderborg.) –Og Christine Sested (+ 1577), som 1576/77 ble gift med Povl Wittorp (~ 1580 Cath. v. Ahlefeldt; ~ 1589 Cath. Brockdorff; ~ 1592 Ermeg. v. Ahlefeldt [+ 1626]), sønn av Jesper WITTORP (+ 1560), fogd i Neumünster og Anna v. Ucken, ant. datter av Povl v. UCKEN og Magd. v. Andersen, hvis mor var Mette Lowsen! Og Jesper WITTORPS far, Joachim Wittorp (+ 1519), var altså rådmann Hans Schele i Kiels svoger samt gift med Leneke (Magdalene) Visch!!
DAA HØCKEN #NB 10: Elith Olesen skriver i sin personalhistoriske avhandling «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 66f (fete typer ved A.S.): «Hovedgården Søndergaarde i nabosognet Rørup hørte under grevskabet Wedellsborg og beboedes af grev Wilhelm Frederik Wedells søn Hannibal [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10445&tree=2] og hustru Anne Cathrine Banner. Mandtallerne herfra nævner ingen navne, men [s. 67:] der var på den tid både en jomfru og en kammerpige på gården, og Anna Dorothea [Scheel] må vel være en af disse. / På Søndergaarde boede også Niels Høg, som blev hendes ægtefælle. Han oplyser 1709, at han ‘på nogle og 20 år har tjent ved Bornholms og Møens amtsstue, og nu sidst hos sl. amtmand grev Wedell udi Fyen. Derudover vides intet om hans fjernere fortid. / Fra 1702 optrådte han nu og da i retten og andetsteds som grev Hannibal Wedells fuldmægtig, og der kan ikke være tvivl om, at han er identisk med den i mandtallerne nævnte foged på Søndergaarde. Han må formodes at have været gift tidligere; i alt fald forekommer der en Thomas Høg, der synes at følge familien som en skygge; 1729-31 er han bevidnet som forpagter i Gislev præstegård, og 1746 optrådte han som fadder i Fåborg hos en datter af Niels Høg og Anna Dorothea. [Se spissartikkelen {hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/} under NB 12C!!] / 1707 blev Niels Høg forpagter af Søndergaarde i forbindelse med grev Hannibals overtagelse af Wedellsborg [se http://www.histfyn.dk/PDF/1923/wedelsborgs%20historie%20fra.pdf] efter faderens død 1706. … skatteregnskaberne for grevskabet for Wedellsborg tyder på, at de er blevet gift sidst på året 1707, Anna Dorothea Scheel var da 35 år. / 1709 søgte Niels Høg stillingen som amtsforvalter i Ribe; det kan have været af ambitiøse grunde — måske fandt Anna Dorothea det ikke fint nok at være forpagterkone; Joachim Scheels døtre var nu engang snobbede! [påstår Olesen med et utropstegn] — eller af helbrædsmessige grunde [enten eller, altså]. Han fik imidlertid ikke stillingen og forblev som forpagter på Søndergaarde til 1515 [sic; altså 1715], antageligt fratrådt 1. maj. / Efter opbruddet fra Søndergaarde opholdt familien Høg sig en kort tid på Hindemae i Skellerup sogn: sandsynligvis har Niels Høg været forpagter [her: note 51]. Opholdet her blev imidlertid — ‘formedelst ulykkelig ildebrand’ — af ganske kort varighed. 1717 er familien installeret på Vejstrupgaard, hvis ejer, tolder Rasmus Pedersen, Rudkøbing, 1719 oplyser følgende: ‘Formedelst nogen liden tilsyn med min affære på Vejstrupgaard er Niels Høg med hustru og børn forundt husværelse der sammesteds’. Forpagter på Vejstrupgaard har Niels Høg altså ikke været, — sandsynligvis var gården på denne tid bortforpagtet til Anna Dorotheas fætter, Henning Scheel på Tidselholt, hvilket giver en naturlig forklaring på familiens tilstedeværelse dér.» S. 76, note 51: «RA Amtsregnskaber Nyborg amt 1715-18. Som bilag til præstemandtal Vejstrup sogn over krigsstyr 1717 ligger en seddel af flg. indhold [fete typer ved A.S.]: ‘Siden Jeg fra Hindemae gaard formedelst u-løkelig ildebrand bortkom, har jeg med hustru og 2de børn, opholdt os paa Veistrupgaard, hvor os af Rasmus Pedersen er forundt huus Værelse, holder at gaae os til haande En tieniste Pige. Test. Veistrupgard d. may 1718. N. Høg’ (dato mangler). — C. E. A. Schøller prøver i Personalhist. Tidsskr. 7 II 230 at bevise, at Niels Høg aldrig har været forpagter på Hindemae (i polemik mod en meddelelse i Adressecontoirets Efterretninger for 1772, der oplyser, at de var forpagterfolk her 1716). Ovenstående beviser vel ikke, at han har været forpagter, men dog, at han har boet på Hindemae — og just i 1716! På Søndergaarde var han i alt fald ikke som af Schøller påstået.» – Denne Christian Emil August Schøller (1843-1932) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/C.E.A._Schøller?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect) var genealog og red. av PHT 1898-99 og medlem av bestyrelsen for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie 1904-21! Han skriver svært bestemt – skjønt feilaktig – i PHT 7. rekke bd. II i artikkelen «Forpagter Niels Høegs Slægt», s. 229f: «1716 skal jo Niels Høeg have været Forpagter paa Hindemae, men i dette Aar boede [s. 229:] han bevislig [!] paa Søndergaarde og han er forgjæves eftersøgt paa Hindemae i de følgende Aar [her note 1].» Note 1: «Nyborg Amts Regnskaber. 1916 [sic; altså 1716] drev Hindemaes Eier Geheimeraad Giedde selv Gaarden. Først 1728 savnes en Forpagter her.» Vel! Sjøoffiseren Frederik Eiler Gjedde til Nordskov og Hindema (1641-1717) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Giedde) eide Hindema(e), Skellerup sogn, Vindinge herred, fra 1690 til 1717. Og han var en sønn av riksadmiral Ove Giedde (1594-1660) (se denne interessante svenske Wikipedia-artikkelen: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde#Norge_och_bergsbruket) og Dorthe Urne (1600-67); og han var gift 3 ganger: ~ 1° i 1682 med Suzanne Elisabeth Adeler (1663-85), datter av generaladmiral Cort ADELER (1622-75) og Anna Pelt; ~ 2° i 1687 med Sophie Amalie v. Løwenhielm (1671-98), datter av gen.ltn. Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM til Vejerupgaard (hvis mor var Magdalene Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25194&tree=2!) og Beata (Bertha) Fridericha v. Ahlefeldt (ca. 1635-72); ~ 3° i 1707 med Abel Cathrine Buchwald (+ 7. sept. 1716 i Odense), overhoffmesterinne hos dronning Louise (<<~ 1° med Adam Henning v. Bülow, mecklenburg-güstrowsk geheimeråd, hoffmarskall og amtmann på Boitzenburg: se både Finn Holbeks angivelse [DAA] og hér: https://books.google.no/books?id=wKPr7VBX6NgC&lpg=PA136&dq=Adam%20Henning%20von%20B%C3%9CLOW%20a.%20Bristow&hl=no&pg=PA136#v=onepage&q=Adam%20Henning%20von%20B%C3%9CLOW%20a.%20Bristow&f=true; – at det i DBL om Frederik Giedde hevdes, at han ble gift [fete typet ved A.S.]: «3. gang 24.3.1707 på Kbh.s slot med Abel Cathrine Buchwald, overhofmesterinde hos dronning Louise, død 7.9.1716 i Odense (formentlig gift 1. gang med mecklenburg-güstrowsk gehejmeråd, kammerpræsident, hofmarskal, landråd og amtmand på Breitenburg [!?] Adam Henning Bülow, død 1692, gift 1. gang med Anne Margrethe Dessin, død 1683), d. af Claus B. til Skovbølgård (født 1635) og Dorothea Rumohr (død 1663)», så antar jeg dessverre, at det her foreligger en slurvefeil/feilskrift for Boitzenburg: se mine 2 kommentarer til dette problem under «Kommentér» hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Giedde!>>), datter av Claus BUCHWALD til Skovbølgaard (1635-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38879&tree=2 , hvor Abel Cathrine ikke står oppført!) og Dorothea Rumohr. Men hér nevner Holbek allikevel Abel Cathrine Buchwald: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3722&tree=2! – men uten å kjenne til hennes foreldre (?) eller hennes stilling som overhoffmesterinne! (Disse ekteskap og/eller personer vil bli undersøkt nærmere. Og i hvert kan dette notat av 19. des. 2020 være av interesse: Henriette Margrethe v. Lente [1676 Lübeck-1703], ble i 1694 gift med justisråd, senere kammer- og geheimeråd Fr. Chr. Adeler [1668 Kbh.-1726 Christianshavn], sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se LENTE-genealogi i FORORD. Og Henriette Marg. LENTES søster, Charitas Emilie [v.] Lent[h]e [1681 Fresenburg-1720 sst.], ble gift med Hans Joachim v. Holstein [1672 Rostock-1720], hvis datterdatter Charitas Emilie v. Buchwald [1733-1820] ble gift i 1751 med Johan Hartwig Ernst greve v. Bernstorff [1712 Hannover-72 Hamburg], dansk utenriksminister: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865!) Dog er det et faktum, at Danmarks Adels Aarbog i sin Bülow-stamtavle av 1963, s. 7, anfører (fete typer ved A.S.): «ADAM HENNING v. BÜLOW til Bristow, Gramzow og Glasau, + 1692, meklenborgsk geheimeraad og hofmarskal; g. 1° m. Anna Margrethe v. Dessin, + 1683, 2° m. Abel Cathrine v. Buchwald, + 1716»!! Og på s. 32f følger to sønner av 1. ekteskap med A. M. v. Dessin, hvorav den yngste, Friedrich v. Bülow (1676-1720), 1717 major, i ekteskap med Anna Salome v. Vestring (1678-1720) fikk flere barn, hvorav det nest eldste, datteren Anna Cathrine v. Bülow (1704-63), ble gift i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 Højris-1750), kammerjunker, virkelig etatsråd, sønn av etatsråd Povl v. KLINGENBERG og Edel Elisabeth Bielke; ~ 2. gang i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+1762)! (Andreas Rudin v. Sandberg vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Høiris!) Og den eldste sønnen, Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup (1708 på Møen-2748), page hos Fr. IV 1726, prem.ltn. 1735 og kar. major 1746, ble i 1737 gift i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), datter av stallmester Georg Frederik v. HAXTHAUSEN (av en slekt fra Paderborn, som kognatisk nedstammer fra slekten Schele tilbake til bygrevene av Paderborns tid: vil forhåpentligvis bli omtalt nærmere i 2021 under behandling av den scheleske genealogi i middelalderen: se inntil videre https://gw.geneanet.org/sanga1?lang=en&pz=hans+jurgen+hans&nz=gievers&m=NG&sn=SCHELE) og Charlotte Amalie Raben; og gift 2. gang med Margrethe Wilhelmine v. Brügmann (1723-42), datter av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergaard og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (!) ; og endelig 3. gang i1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77), datter av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 i Veile med major Ove Bernhardt Lüttichau til Haraldskær (1745-81)! Og i hvert fall – også ifølge Finn Holbek – var Claus v. BUCHWALD til SKOVBØLGAARD (~ Dor. Rumohr) en sønn av Caspar v. Buchwald til Skovbølgaard (<<og Anna Henriksdatter RATLOW [+ etter 1667], som ikke finnes i DAAs stamtavle av 1950, hvor dessuten Henrik Rathlau til Futterkamps hustru feilaktig er angitt å være Margrethe Qualen, datter av feltmarskall Josias QUALEN og Øllegaard von Ahlefeldt, istedenfor – riktig – Margrethe Rantzau [ca. 1569-1750], datter av Joachim v. RANTZAU til Putlos, Löhrstorf og Brodau og Helvig Dideriksdatter Blome: og denne gangen er det Finn Holbek som rydder opp positivt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36141&tree=2>>), hvis søster, Magdalene Clausdatter von BUCHWALD, ble gift med den under NB 8 og 9 omtalte Moritz (Mourids) HØCKEN til Avnbølgaard!! Og Caspar v. BUCHWALDS foreldre var Claus v. Buchwald til Pehn (Ksp. Busau), Skovbølgaard (Lundtoft herred) og Bülk og 1. hustru Emerentia Volfsdatter v. Ahlefeldt (etter 1552-98); – og i sitt 2. ekteskap med Dorothea Henriksdatter v. Rantzau (+ etter 1642) ble han, Claus v. BUCHWALD, far til bl.a. Emerentia Clausdatter v. Buchwald (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1659&tree=2), som i ekteskap med Theodosius v. Brockdorff til Vindeby og Hornstorff (~ 2° Anna Clausdatter Cordes [+ sept. 1660], enke etter Markvard v. Rantzau til HANERAU [ca. 1590-1640]!) ble svigermor til Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (mor: Margarethe v. Hatten)!! – Det er som om redaksjonen i Danmarks Adels Aarbog får nervesammenbrudd eller ustanselig begår de merkeligste feil straks genealogien nærmer seg Clemens v. der Wisch til Hanerau! Denne gangen skjer det altså med Johan Rathlou og Emerentia v. BUCHWALDS svigerdatter Margrethe (riktig: Joachimsdatter Rantzau); og Emerentia v. BUCHWALD – som var en datter av Markvard v. Buchwald til Sierhagen, Neverstorf og Borstel og Margrethe Stake «af Ritzerow» (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3832&tree=2) – var en søster av Jesper v. Buchwald (ca. 1528-87), som ble gift med Anna Caisdatter v. Rantzau (ca. 1525-93) (~ 1° Clemens v. der Wisch , som døde ca. 1545 og etterlot som enke: Anna Rantzau – og altså ble gift 1. gang med Katharina [Catharina] v. der Lieth): se gjennomgang av rekkefølgen for disse ekteskap – også forkludret av DAA/Finn Holbek – her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1887-1912, det 3. NB)! – Følgende portrett av Ove Gjedde er hentet fra J. P. Trap: «Berømte danske mænd og kvinder» (1867):
DAA HØCKEN #NB 11: De i NB 8 omtalte brødre Moritz og Volf HØCKEN, som sammen eide Avnbølgård, hadde en eldre søster, Armgard Høcken (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I725968&tree=1!), som den 25. sept. 1603 ble gift med Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649), grevelig østfrisisk drost over slott og amt Wittmund!! Han var en sønn av ANRENT (visstnok ikke Arent/Arndt) van WEYHE til Böttersheim, kanonikus i Ratzeburg (? se nedenfor!), og Abel v. Ahlefeldt (1547-), datter av statholder Bertram v. AHLEFELDT og Dorothea Rantzau og altså en søster av Bendix v. Ahlefeldt til Lehmkulen (1546-1606) [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11890&tree=2], som i 1556 oppholdt seg med prins Vilhelm av Oranien ved universitetet i Louvain! I 1562 ble han immatrikulert i Wittenberg og ifølge DAA’s stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 553, var han «1572 i kgl. sold til rådighet for hr. Henrik Rantzau, tjente året efter under hertug Adolf af Holsten-Gottorp i Nederlandene, 1573 immatr. i Padua og 1575 i Siena, 1578 hofjunker, 1578-81 hofmarskal, 1580 ved lensakten og sammen med Henrik [s. 554:] Rantzau ridder af Elefanten, 1581 amtmand over Steinburg amt, fulgte 1588 kong Frederik II’s lig, hyldede 1592 ærkebiskoppen af Bremen og 1593 kong Christian, 1603 ved kongens hyldning i Hamburg, købte 1605 godset Breiteneiche (Bredeneck) af klostret i Preetz». Han ble i 1582 gift med Øllegård Rantzau (1556-1619), som 1616 kjøpte godset Mehlbek (jfr. Heinrich Reimers [1570-1630]: «Inspector and Tenant at the Gut Mehlbeck» under Bendix von Ahlefeldt og ‘verlehnung von dessen Sohn Kay Ahlefeld auf dem Gute Kixbül in der Hoyersharde im Amte Tondern»: https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923; se også REIMERS-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Faasch:1959), datter av statholder Henrik RANTZAU til BREITENBURG og Christine v. Halle!! (Ifølge ovenstående lenke og tilknyttede nettsider var Arnd v. Weyhe «til Böttersheim» en sønn av Arp v. WEYHE og Dorothea v. Rathlou. Men her brukes en avhandling av Pentz og Schlichtegroll av 1939 som kilde; ifølge andre (kommer tilbake til dette) var han en sønn av Jobst v. Weyhe «a. Bötersheim» (!) (1533-77), landråd i Celle, og Elisabeth v. Staffhorst, datter av Dietrich v. STAFFHORST og Anna v. der Lieth-Ochtenhausen, hvis halvsøster Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch!! (Se genealogi «Krag».) Det kunne kanskje tyde på at denne siste angivelsen er den riktige, at Arnd v. WEYHES sønnesønn, Anno v. Weyhe (hvis mor altså var Armgard Høcken), ble gift med Anna Sophia v. der Decken, hvis datter, Marg. v. Weyhe, ble gift med Joh. Arend v. der Lieth! Og denne sistnevnte genealogi er vel mest i overensstemmelse med grev Hermann zu Münsters «Münster-Palmsche Ahnen mit Quellenangabe und Herkunft der 128 Ahnen» I-II (1928/29), s. 538 (tavle 56), hvor Magdalena von Weyhe a. d. H. Bötersheim (1577-1622) (en søster av Arndt [også Arnold] von Weyhe [1559-81], «Domherr zu Ratzeburg und ledig» – altså ugift: se nedenfor!! – og av ANRENT v. Weyhe?) er oppført som (fete typer ved A.S.:) datter av «Jost von Weyhe zu Bötersheim, 1533–1577» og Elisabeth von Staffhorst a. d. H. Hoya, datter av «Dietrich v. Staffhorst zu Hoya, 1502, + 1547» (og Anna von der Lieth, datter av Melchior v. der LIETH og Anna v. Behr: se NB 12!), sønn av Johann v. Staffhorst og Ilse v. Klencke, hvis mor var en v. Rommel! – Ovennevnte lenke og dertil hørende nettsider angir dog Arp v. Weyhe (~ Dor. v. Rathlou – som egentlig virker vel så sannsynlig!) som sønn av Burchard v. WEYHE (og NN), sønn av Arp v. Weyhe og Lucke Frese. Men Münster oppfører Jost von Weyhe som sønn av «Arnold von Weyhe zu Bötersheim, 1473, + 1533» (og Catharina von Ahlden [+ etter 1544], hvis mor var en von Zerssen!), sønn av nettopp Erpo von Weyhe «zu Bötersheim, + 1472» (og Lucke von Frese), sønn av Arnold von Weyhe zu Blumenthal (!) og Pelleke von Bassen (Barsen)! Den korrekte genealogi er sannsynligvis (fete typer ved A.S.): «95 vgl. zum Obereigentum des Tönnies von Weyhe an den Höfen Schierenbeck in Kirchweyhe und Dietrich Koppe in Sudweyhe: Urkunde v. 21. Februar 1670 (in: Archiv der Gemeinde Weyhe) über den Kauf der Hofstellen Schierenbeck, Kops bzw. Rumpsfeld, Oetjen und Ehlers (Okel) durch deren Untereigentümer. Verkäufer waren die Eheleute Johann Arend von der Lieth und Margarethe von Weyhe (aus der Linie Bötersheim). Das Obereigentum hatte M. v. Weyhe von ihrem Vater, Enno Arend v. Weyhe aus Bötersheim, Drost d. Amtes Wittmund, verh. mit Anna Sophie von der Decken, geerbt. Margarethes Großeltern: Bertram v. Weyhe (Drost des Amtes Wittmund, Erbherr auf Bötersheim) und Armgard von Höcken; Urgroßeltern: Arend v. Weyhe (Propst in Ratzeburg, Domdekan in Schwerin, Erbherr auf Bötersheim) und Dorothea v. Ratlau.» Skjønt sistnevnte, Dorothea v. RATLAU, skal kanskje heller være Abel v. Ahlefeldt (1547-)?! Hennes bror, Bendix v. Ahlefeldt , ble i 1582 gift med Øllegaard Rantzau, datter av Henrik RANTZAU og Christine v. Halle! Og ifølge Danmarks Adels Aarbog ble hun altså i ekteskap med «Anrent» v. Weyhe til Bötersheim, kanonikus i Ratzeburg, svigermor til Armgard Höcken (mor: Mette Breide)! Særdeles interessant er det videre, at Anna Sophie v. der Decken (6.april 1624-), som døde på Rutenstein (uvisst når), var en datter av Hermann v. der DECKEN til Rutenstein (1586 Sunder-28. juni 1628), oldenburgsk drost til Jever, som ble myrdet på tilbakeveien etter en reise til Wallenstein, og (~ 23. april 1622) Margaretha v. Reimershausen, en datter av Bernhard v. REIMERSHAUSEN til Rutenstein og Catharina v. der Decken, datter av Claus v. der DECKEN (+ 1588) til Stellenfleth I og II, og Margaretha v. Brobergen, datter av Henneke v. BROBERGEN til Basbeck og Anna v. der Wisch, søster av Clement v. der WISCH: se genealogi «Krag»!! Dessuten var Anna v. der WISCH også mor til Mette v. Brobergen (som Finn Holbek noe forvirrende spør i en parentes: om hun het Margarethe, skjønt Mette er en kortform av Mechtild: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87145&tree=2), som ble gift med Evert v. der Lieth til Elm (ca. 1514-93) (mor: Ilse v. Mandelsloh), hvis datter, Elisabeth (Ilse) v. der Lieth, ble gift med Gördt v. der Lieth (+ 1604), sønn av Berthold v. der LIETH til Elmelohe (+ før 1561) og Mette Marschalck og altså en søster av Dietrich v. der Lieth (+ 1608), som ble gift med Adelheid v. Brobergen (ca. 1551-etter 1617) (!), hvis sønn, Johann v. der Lieth (1584-1619), domdekan til Verden, ble gift med Dorothea v. Landesbergen (!), hvis sønn, Gördt v. der Lieth til Fickmühlen og Elmelohe (før 1614-) (~ 2° Hedwig Sophie v. der Hude; ~ 3° Elisabeth v. der Lieth), ble gift 1. gang med Anna Agnes v. Neuhoff (mor: Anna Henrica [også født] v. Neuhoff [1621-], datter av Wilhelm Bertr. v. NEUHOFF gt. LEY zu Püngelscheid u. Wintersohl og Henr. v. Neheim gt. Dütscher zu Rüddinghausen, hvis mor var Henrica v. Düngeln!), hvis sønn, Johann Arend v. der Lieth (+ 1687), domherre i Verden, ble gift med Margarethe v. Weyhe, datter av ovennevnte Enno Arend v. WEYHE og Anna Sophie v. der DECKEN!! Se nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 6. NB; og også under Marenholtz:1960, hvor følgende lenke også finnes (sitatet er hentet fra artikkelens avslutning, note 95): https://www.weyhe-historie.de/chronologie/unter-den-br aunschweig-lüneburger-kurfürsten/o-die-entwicklung-der-weyher-adelsgüter-1/! S. 320: Denne Arnold (Arnd) v. Weyhe var Stadthauptmann zu Bremen, nevnt 1370-1418, og hadde med sin hustru Pelika (Pelleke) v. Bassen (Barsen) også en sønn Arnold (Arnd) von Weyhe zu Bötersheim, 1418/78, som ble gift med Juliane von Klencke, datter av NN v. KLENCKE og NN v. Brahe! – Og ovennevnte Jo(b)st von Weyhe ble født omkring 1500 og døde den 21. august 1583: se https://www.weyhe-historie.de/chronologie/umzug-nach-bötersheim/! Og Finn Holbek har selvfølgelig sitt å si, den begrensede opplysning, at Hans v. Bülow til Pokrent ble gift med Arndt v. Weyhe og Abel v. Ahlefeldts éneste – hos ham anførte barn, datteren Dorothea v. Weyhe: av huset «Brödesse»: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F8997&tree=2! Skjønt det er jo nærliggende å anta, at Abel v. Ahlefeldt (datter av statholderBertram v. AHLEFELDT) også må ha vært moren til Armgard HØCKENS ektemann: Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649)?! Og denne gang «forlater» Holbek sin «klippe» eller nesten alltid brukte hovedkilde DAA, men uten å nevne dette spesielt, skjønt DAA’s nyeste stamtavle «Ahlefeldt» av 1985, s. 554, anfører Abel v. AHLEFELDTS ektemann som (fete typer ved A.S.): «kanonikus [!] i Ratzeburg Anrent van Weyhe til Bötersheim»! Er «Anrent» feilskrift for Arent? Eller har det foregått en forveksling med domherren Arnold (Arnd)? Burde ikke Finn Holbek her i et av sine notater ha forklart at han avviker fra DAA og hvorfor? (Jfr. også litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978, hvor det fremgår, at hoffrettsassessor Melchior v. der LIETH [forøvrig i sitt 2. ekteskap med Ilse v. Mandelsloh far til Catharina v. der Lieth, som ble den første hustruen til Clemens v. der Wisch!] i sitt 1. ekteskap med Anna v. Behr ble far til ovennevnte Anna v. der Lieth, som giftet seg med Dietrich v. Staffhorst, hvis datter Elisabeth v. Staffhorst Finn Holbek unnlater å nevne, skjønt nettopp hun ble gift med Jobst v. Weyhe til Bötersheim [1533-77], landråd i Celle, hvis sønn var Anrent/Arend v. Weyhe i Ratzeburg, som ble gift med Abel v. Ahlefeldt [neppe Dorothea v. Ratlau], hvis sønn Bertram v. Weyhe ble gift i 1603 med Armgard Höcken!) Men noe avklaring av problematikken gir denne interessante artikkel av Friedrich-Carl Freiherr v. Stechow:«Stammbuchblätter an Arnold von Weyhe 1574-1579» i Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde 1996, s. 25 (fete typer ved A.S.): «Die Widmungen sind gerichtet an ‘Arnoldo à Weige’. Er gehört zu einem Lüneburger Uradelsgeschlecht, besitzlich in der Grafschaft Hoya mit dem Stammhaus Weyhe, wonach sich die Familie auch Weyhe schrieb. Sie führten das Wappen: In Silber drei rote Querbalken, auf dem oberen ein rechtsgekehrter roter Löwe emporwachsend; auf dem Helm mit rot-silbernen Decken ein roter Schaft mit Pfauenwedel zwischen einem offenen roten Fluge. Die Familie stellte Stadthauptleute von Bremen, Lüneburg, Lübeck und Hamburg. Sie ist wappenverschieden von einer gleichnamigen, heute noch blühenden, niedersächsischen Familie. / Arnd (auch Arnold) von Weyhe, * 1559, + ertrunken bei Bötersheim, Kr. Harburg 1581 [!], war Domherr zu Ratzeburg und ledig [!!]. Er war das dritte Kind von sechs Söhnen und sechs Töchtern aus der Ehe von Jobst v. W. (1533-1577), auf Bötersheim, Francop Kr. Stade, Landrats in Celle, fürstl.-braunschw.-lüneburgischen Schatzrats, und der Elisabeth von Staffhorst, einer Tochter des Drosten Dietrich v. St. auf Hoya und Hardensbostel und der Anna von der Lieth-Ochtenhausen. / (Lit.: … LP Stolberg 11972 auf die Schwester [!] Magdalena v. Weyhe, 1577-1621, ~ 13, 6, 1602 Levin von Hake auf Ohr; Matrikel Helmstedt 27. 1. 1577).) / Die Stammbuchblätter haben folgende Eintragungen: / 1. Giseler: / Anno 1576. Lat. Spruch. Widmung an Arnoldo à Weige ‘haec Vl(daricus) Giseler in perpetuam amicitia scripsit Rostochij 18 Decemb.’ / Ulrich Giseler, * 1550/55, Göttingen 10. 4. 1624; stud. Rostock 1577; geht um 1590 von Bremen nach Göttingen, dort 22 Jahre Bürgermeister; ~ I. Göttingen um 1587 N. N. (+ um 1600); ~ II. Göttingen 3. 12. 1601 Judith N. N. begr. Ebd. 15. 7. 1610 (sie ~ 1, Valentin Rumann). Er ist ein Sohn des Giseler G., * 1509, + 1576; Hofrat 1548, dann Rat und Kanzler des Herzog Ulrich von Mecklenburg in Güstrow bis 1574/76, ~ 1549 mit Anna Furster (+ nach 1574) einer Tochter des Johann Furster (+ 1547), [Lic. og] Herzogl. Braunschw.-Luneburg. Kanzlers [i Celle, som var gift med en naturlig datter av landgreve Ludwig II av Hessen: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz39292.html!] [<<se – hvor også Hans Hartmann v. ERFFA og Joachim Moller {mor: Anna Nigel!}, forfatteren av «Dat Slechtbok» – omtales! – https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Räte_des_Fürstentums_Lüneburg!!>>] und der Anna von Brömse», datter av Dietrich d.y. BRÖMSE (+ 1504), 1475 ved Univ. Rostock, 1485 Sülfmeister, og Ilsabe Stüver (+ 1543) (~ 2° i 1510 med Hermann Warmböken [+1521], 1516 Sülfmeister), datter av Nic. STÜVER (+ 1485) og (~ 1471) Anna Schele (1451-1515), datter av Johann SCHELE (+ 1481), 1450 Sülfmeister og 1456 rådsherrei Lüneburg, som takket av i 1478– han var av den lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus – og 2. hustru Anna v. Urden (<<mor: Tibbeke Schomaker, enke etter Heinrich Sothmeistertil Oedeme [+ 1414] [~ 1. gang i 1394 med Benedicte Dicke, hvis datter Hille Sothmeister ~ 1° med Segeband Basedow og 2. gang i 1415 med Hans Uplegger, hvis datter Benedicta Uplegger ~ 2° i 1446 med Hans v. Windheim: se nedenfor!) og datter av Eggert SCHOMAKER 1383/1421 [var 1426 +], borger i Lüneborg 1383, og [~ o. 1396] Godela v. Grönhagen samt søster av Sophia [Soffeke] Schomaker [+ 24. juni 1439], som 1. gang ble gift i 1411 med Hans Endewat og 2. gang i 1439 med Dietrich Springintgut [+ 1474] [mor: Hille Schellepeper], hvis bror, Johann Springintgut [+ i fengsel 15. juli 1455: se https://de.m.wikisource.org/w/index.php?title=ADB:Springintgut,_Johann&oldid=-], 1431 rådsherre og 1439 borgermester i Lüneburg, panteherre til Lüdershausen og [1440] Harburg, ble gift 2. gang i 1454 med Mette v. Töbing, og hvis søster Mette Springintgut ble gift med Erich von Giese [+ 1456] [!av den samme slekt Giese, som ellers er så ofte omtalt her i Maktens Genealogi?], 1424 rådsherre og 1454 panteherre til Lüdershausen. Og Mette TÖBINGS bror, Hans v. Töbing (1434-96), 1489 Sülfmeister, ble gift i 1476 med Ilsabe Schele, datter av Johann SCHELE og 1. hustru Wobbeke v. Bardowick: se snart her nedenfor!!>>), hvis helsøster Tibbeke v. Urden (+ 1471), som arvet Eyendorf og Godenstorf etter sin godsrike far, ble gift i 1449 med Hans v. Witzendorff, og som han hadde blitt gift med i 1450 etter først å ha vært gift med (~ 1448) Wobbeke von Bardowick (+ 1449), datter av Heinrich BARDOWICK (+ 1445), ved Univ. Rostock 1424, Sülfmeister, og (~ 1429) Beata Stöterogge!! (Her er fulgt Witzendorff:1952.) Ovennevnte Hans (Johann) v. WINDHEIM (+ Lüneburg 23. nov. 1460) ble borger i Lüneburg 1446 og rådsherre dér i 1449. Han ble, som nevnt, gift i 1446 med Benedicta Uplegger (ca. 1416-før 1460), enke etter Ulrich Kruse (+ 1447), 1422 umyndig, 1446 Sülfmeister, sønn av Ulrich KRUSE (+ 1419) og Hille v. Weddissen og bror av Wibeke Kruse, som i 1428 ble gift med Heinrich Riebe, 1428/61, 1428 Sülfmeister, «1454–1456 Bgm., ausgewiesen» (!), 1469/61 i Hamburg (som forøvrig fikk en datter ~ Hans Rübow: se https://books.google.no/books?id=6E9PAAAAcAAJ&pg=PA1309&lpg=PA1309&dq=heinrich+riebe,+bürgermeister+in+luneburg&source=bl&ots=rdQZw42aFq&sig=ACfU3U1ewKK2Lj2VTYNKVK-hlP3eCpLOAg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiowuPwvsnsAhWH-ioKHeWvBoQQ6AEwAHoECAUQAQ#v=onepage&q=heinrich%20riebe%2C%20bürgermeister%20in%20luneburg&f=false)! Dessuten ble Benedicta Uplegger gift 3. gang omkr. 1450 med Dietrich Raven (+ 1475), 1456 Barmeister, 1463 rådsherre, 1472 «Vorsteher des Langen Hofs» (~ 1. gang o. 1450 med Anna Lange, datter av Heinrich d.e. LANGE [+ 1467], 1446 borgermester, og 1. hustru [~ 1424] Elisabeth v. Tzerstede), hvis søster, Benedicta Raven, ble gift 1. gang i 1439 med Werner Schaper og 2. gang med Johann d.y. von der Möhlen, (+ Lübeck 21. juni 1464), Accolitus ved Lübeck Dom, sønn av rådsherren i Lüneburg fra 1398, Johann d.y. von der Möhlen til Reppenstedt(før 1366-1423) (~ 1. gang i 1391 med Alheid von der Brücken!) og 2. hustru (~ o. 1400) Gebbeke von Abbenburg, og som var en helbror av Nikolaus v. der Möhlen (+ 1464) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_van_der_Molen), 1420 ved Univ. Rostock, 1429 Erfurt, 1433 Doktor der Rechte, 1414 (skal kanskje være 1434?) Vikar, seneredomdechant i Lübeck – altså må han ha nok ha begynt sin geistlige karriere under Johann Scheles regjeringstid (1420-39) som fyrstebiskop av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Domherren!! – Videre var denne Hans v. WINDHEIMS bror, Cord v. Windheim, far til bl.a. Ilsabe v. Windheim, som ble gift 1. gang med Arnd Blome, sønn av Hans BLOME, og 2. gang med Jürgen vom Sode, borgermester, sønn av Hans vom SODE og gift 2. gang med Geseke (Gesche) von Windheim, datter avHinrik v. WINDHEIM, kjøpmann i Hannover 1461, som var + 1506, og 1. hustru NN Blome(n), datter av Volkmar BLOME(N) og Metteke Türke. Denne Hinrik v. WINDHEIMS mor var Adelheid Krevet, og han hadde to søstre, hvorav den yngste, Adelheid v. Windheim, var gift med Detmer Ko(c)k, og den eldste, Gesche von Windheim, var gift med borgermester i Hannover 1452-89 – ifølge Hans Mahrenholtz’ artikkel «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht»: se Mahrenholtz:1951 – Cord Limborch (+ mellom 1490 og 92), men han var vel snarere rådsherre 1457 og i hvert fall borgermester i Hannover 1464-90 (se http://www.arendi.de/Win-Family/per01928.htm, hvor det også fremgår, at Cord LIMBURG [LIMBORCH/LIMBORG] var en sønn av Hans Limburg og [~ før 1429] Ilsebe van Tossem, datter av Hinrik VII v. TOSSEM og NN v. Ahlden, datter av Johann «Witte» v. AHLDEN og Hille v. Landesbergen, datter av Bertold v. LANDESBERGEN og Ilse v. Berfelde!), og hvis datterAnna v. Limborg ~ 1° Brand SCHELE (SCHEELE); ~ 2° Ernst Meyer, hvis datter Geseke Meyer (éneste barn av dette ekteskap) ~ Hans v. Sode; ~ 3° Diderik Schacht, borgermester i Hannover 1491-97 (se https://www.wikiwand.com/de/Liste_der_Hauptverwaltungsbeamten_von_Hannover), hvis sønn, Cord Schacht, borgermester i Hannover 1531-33, i 1503 ble kansler for hertug Heinrich den eldre (og også var borgermester i Braunschweig) (~ 2° Armgart Lünde, datter av Hans LÜNDE og Gesche vom Sode). Dessuten var to helsøstre av Anna Limburg (Limborg): 1) Geske Limburg ~ Hans Meyer, borgermester i Hannover 1526-28 (~ 2° Sophie v. Anderten), hvis datter Armgard Meyer (+ 1601) var «Haushälterin» for Jobst v. Münchhausen (+ 1559), domherre i Verden (som ble protestant o. 1550), før hun giftet seg med ham; og etter hans død giftet hun seg 2. gang med Eilhard v. der Hude [1541-1606], magister og domherre i Verden (Lenthe:1976, s. 87);og 2) Ilse Limburg ~ Curt Wiedemann (ifølge Zimmermann:1967). Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Limburg_(hannoversches_Patriziergeschlecht); og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Windheim_(Adelsgeschlecht)! Merk forøvrig, at ovennevnte Johann Springintgut (~ 1° o. 1438 med Ilsabe Gröning og 2° i 1454 med Mette v. Töbing) og søsteren Mette Springintgut (~ Erich von Giese) var barn av Cord SPRINGINTGUT til Dorf «Bekelinge» (og [~ 1398]) Hille Schellepeper), hvis helsøster, Elisabeth Springintgut (var 1417 +), ble gift omkr. 1407 med Henricus IV Hoyer, hvis sønnesønn Jacob Hoyer i ekteskap med Margrethe v. Schack av Basthorst ble far til feltherren Lange Herman (Harmen) Hoyer (1477 Husum-1541 sst.) (se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer-the-elder/6000000004188586393), som ble gift 1. gang med en datter av kong Frederik I, Katharina Frederiksdatter, og 2. gang med kong Frederik I’s datterdatter Marike Hansdatter Knudsen Splenters (~ 2° i 1541 med Cornelius van der Hamsfort osv.: se her nedenfor under Lisch:1874); – og se genealogiene «Schele i Kiel» og «Schele i Lüneburg»! Men her må også bemerkes, at hvis følgende nettside – med dertil tilknyttede nettsider – er korrekt: se https://www.geni.com/people/Henricus-IV-Hoyer/6000000020833363186, og altså Henricus IV Hoyer (~ Elis. Springitgut) egentlig var en sønnesønns sønn av Heinrich II graf v. Hoya (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_II._(Hoya)) og Jutta grevinne v. Ravensberg, så er v. Witzendorffs Hoyer-stamtavle av 1952, «1. Zweig», delvis gal (hvilket da også visse andre feil på nettopp samme sted av stamtavlen kunne tyde på).
DAA HØCKEN #NB 12: Den i NB 11 omtalte domherre i Verden, Jobst v. MÜNCHHAUSEN, var en bror av Christoph v. Münchhausen, herre til Haddenhausen, som var + 1565 og var en venn av Georg v. Holle, og som ble gift med Adelheid Behr, som 1581 levde som enke, datter av Heinrich BEHR og Jutta v. der Lieth, hvis farbror, Melchior v. der Lieth (~1. gang med Anna v. Behr, Heinrichs bror!), ble gift 2. gang med Ilse v. Mandelsloh, hvis datter Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch: se genealogi «Krag»!! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bobé:1897-1912, det 3. NB, og her nedenfor avslutningsvis under Freytag:1978!!
DAA HØCKEN #NB 13: Den i NB 11 omtalte Gesche v. WINTHEIM var en datter av Cord v. Windheim (og Adelheid Krevet), sønn av Cordt v. WINDHEIM (og en Lindemann), sønn av Hermannus de Winthem (født ca. 1340; var 1377 død), «Wollenweber» i Hannover, hvis bror, Conradus von Winthem, 1390-97 rådsherre i Hannover, hadde to sønner Diederik og Harbord, hvorav Diederik v. Windheim (ca. 1385-) var + 1453, rådsherre 1428-34 og i ekteskap med Ilsabe NN ble far til 3 sønner: Cord, Diedrik og Johann, hvorav altså Cord v. Windheim den yngre, som var + 1475, ble gift med Metke Limborch, en datter av ovennevnte Hans LIMBURG og Ilsebe van Tossem – og altså en søster av Cord Limburg, borgermester i Hannover 1465-90, som var gift med Gesche v. Wintheim! De hadde bl.a. en datter, Ilsabe v. Windheim, som ble gift 1. gang med Arnd Blome og 2. gang med Jürgen vom Sode, som allerede nevnt. Og Cord v. WINDHEIMS bror, Diederik v. Windheim (ca. 1425-), borgermester i Hannover 1464-85, ble ca. 1455 gift med Sophie v. Lembde, datter av Hinrich v. LEMBDE og mor til bl.a. Diedrich v. Windheim, kanoniker og domherre i Minden, og Heinrich v. Windheim (var 1530 +), 1508 i Hamburg, som i ekteskap med Alecke NN, enke etter NN Snipel, ble far til Sebastian v. Windheim (+ Hamburg 1560/64), «Jurat an St. Petri», som i ekteskap med Engel Jarre (datter av gullsmeden i Hbg. Klaus JARRE og Anna Panninck) bl.a. ble far til bl.a. 1)-3): 1) Sophie v. Windheim ~ Nikolaus von der Wouver (omtalt i spissartikkelen: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»: se https://galleriluscus.axelscheel.net/), «aus den Niederlanden gefluchtet»; 2) Engel v. Windheim, som ble gift med Jacob v. Bergen (<<hvis sønn av et 1. ekteskap med en Catharina døde i Odense og fikk etterslekt dér, omtales i spissartikkelen innledningsvis i det 3. NB, altså: se igjen den samme galleriluscus-lenke, som det nettopp er blitt henvist til [Sebastian v. BERGENS sønnesønns sønn, Andreas Danielsen v. Bergen {1678-1763, begr. i Odense}, ble gift med Karen Landorph {1690-1761} {~ 1° i 1712 med mag. Christian Henrich Luja, som døde som konrektor i Odense i jan. 1714 bare 35 år gammel: men Finn Holbek kjenner visst ikke til hennes 2. ekteskap – ifølge denne hans nettside besøkt den 27. okt. 2020: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87893&tree=2}, som var en datter av Knud Hansen LANDORPH {1649-1711} og Birgitte Jacobsdatter BIRCHEROD {1660 Odense-1742 sst.} {mor: Sille Thomasdatter Riisbrich!} samt mor til Daniel v. Bergen {1724-73}, som ble gift med Anne Marie Castenschiold {1735 Odense-77}, hvis mor var Jacoba v. Holten: se https://www.geni.com/people/Catharine-Marie-Castenschiold/6000000011689523627!>>); og 3) Margarete v. Windheim, som ble gift med Georgius Walraven: se de to genealogiske oversikter «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» (Walraven) og «Spend» (både Walraven og v. Bergen)!! Denne Nic. v. der WOUWER (Nicolaus van Wouwern) (også skrevet «Golver» i kildene) ble med Sophie v. Windheim far til Anna v. den Wouwer, som o. 1581 ble gift med Albrecht v. der Fechte, sønn av Martin v. der FECHTE (mor: Cath. Oldehorst) og Gertrud Hackmann: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840 innledningsvis (om Nicolaus van Wouwern), altså før det 1. NB, og sst. underdet 3. NB (HACKMANN/v. der FECHTE/OLDEHORST/SCHELE-genealogi)!
DAA HØCKEN #NB 14: Alheit (Adelheit) (von) Blome (1495 Hannover-1559 Hildesheim) (se hennes aner her: https://www.yumpu.com/de/document/read/8614330/adelheid-blome!!) ble gift den 2. nov. 1508 i Hannover med Henning Brandes (Brandis) (1454 Hildesheim-1529 Hannover), gewandschneider, borgermester i Hildesheim, i hans tredje ekteskap: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Brandis_(Bürgermeister)! Og Alheit BLOMES sønnesønnesønn, Anton Brandis (1603 Hildesheim-1661), rådsherre i Hildesheim, fra 1655 «Patron», ble gift i 1631 med kanslerdatteren Dorothea Hedemann (omkr. 1610-85 Braunschweig), hvis farmor var Armgard v. Hoya (se https://www.geni.com/people/Dorothea-Brandis/6000000041001384683!) av den kjente greveslekt (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Hoya; – men bemerk også, at i ovenstående lenke «Dorothea Brandis» føres det til en nettside, hvor Dorothea (født) HEDEMANNS søster Catharina Hedemann ikke står oppført: og hun ble i 1629 gift med Hans Friedrich v. Weyhe til Böhme, hvis faster Christine v. Weyhe var blitt gift i 1610 med den grevelige schaumburgske kansler i Bückeburg, Julius Adolf v. Wietersheim: se FORORD, NB E10!!>>) og hvis sønnesønns sønnesønn, Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.), i sitt tredje ekteskap med Jane Marcoe (1791 St. Croix-1865 Kbh.) ble besvogret i 1818 med Ludwig Nicolaus Scheele (1796-1874), som i 1854-57 var dansk utenriksminister: se under ham i genealogi «Scheel (Scheele)» og se artikkel om legen J. D. Brandes i DBL her: http://runeberg.org/dbl/2/0644.html. Alheit BLOME var en datter av Hans Blome (før 1481 Hannover-13. nov. 1528 sst.), borgermester i Hannover (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Blome_der_Jüngere), og Gesa (Gesche) v. Windheim (ca. 1460-15. jan. 1535 Hannover), som var en datter av Cord v. WINDHEIM og Ilsabe v. Limburg (ca. 1430-89 Hannover), en datter av Hans v. LIMBORCH og Ilsabe v. Tossem: se NB 13! Og borgermester Hans BLOME d.y. var en sønn av Hans Blome (ca. 1446 Hannover-), borgermester i Hannover 1457-62 (og [~ 1446 i Hannover] Katharina Holthusen [v. Holzhausen]), sønn av Hans (Johann) Blome (ca. 1365 Hannover-ca. 1429) (og [~ 1399/1405] Anna v. Anderten [ca. 1400-ca. 1419], datter av Volkmar v. ANDERTEN og Metteke v. Limborch [Limborg]), sønn av Johann Blome (ca. 1330 Hannover-ca. 1369 sst.) (sønn av Wufhard BLOME [ca. 1290 Hannover-]) og (~ ca. 1361) NN v. Wegedorn (Weghederen) (ca. 1320-før 1368) (se – og her kan uønsket reklame fjernes straks ved å klikke på «CLOSE»! – https://www.yumpu.com/de/document/read/8614330/adelheid-blome/6; se også https://gedbas.genealogy.net/person/descendants/1245478692), datter av Johannes v. Weghederen (ca. 1300-56), som hadde arvegods «auf Hegeringehusen (Herrenhausen) bei Hannover», sønn av Hinrik (!) v. Weghederen: se den første litteraturlisten (den innledende listen spesielt tilknyttet hannoveraneren, biskop Johann SCHELE av Lübeck 1420-39) til genealogi «Scheel (Scheele)» under Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil: Kurland (stamtavler «v. Rhaden»!) – og under Zimmermann:1969 og Witzendorff:1952!!
••• Danmarks Adels Aarbog 1899: «Jernskjæg», s. 184-188. S. 184 (fete typer ved A.S.): «Denne gamle sjællandske Slægts Vaaben, der i Vasbenbøgerne ogsaa gjenfindes under de med den besvogrede Slægter Grims og Gribs Navne, var en Sølv-Ibskal i blaat Felt, paa Hjelmen en lignende Ibskal med fire Ibskaller, i andre ikke. Andetsteds beskrives Hjelmtegnet at være en hvid ‘Rydser’-Hat, eller en stor blaa Rytterhat med en bred Rand om Hatten, hvorover staaer femten flyvende Faner, blaa og hvide. Da enkelte af Slægtens Medlemmer have ført Navnet Grib [!], er det rigtigt nok, at dette Navn er knyttet til Jernskjæg-Vaabnet, men mere uforklarligt er det, at Jernskjæg-Navnet alt i det 16. Aarh. er blevet knyttet til den norske Linie af Slægten Baden, skjøndt disse Slægter, saavidt vides, ikke havde anden inbyrdes Forbindelse end en vis Lighed i Vaabenmærkerne. I Niels Vind til Grundets Ahner kaldes Slægten for Jernskiold, hvilket aabenbart skyldes en uforsætlig Forvanskning. / Den inbyrdes Forbindelse mellem Slægtens forskjellige Linier kjendes ikke.» De rettelser og tilføyelser som DAA gjennom årene har publisert, kan sees her: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Jernskaeg_Rettelser.htm. Her finnes ikke kjennskap til den noe varierende genealogi, som nå om dagen presenteres på svensk hold, og som interessant nok viser nettopp en forbindelse – kanskje fjern, men dog – mellom slektene Jernskjæg (Jernskjegg) og Baden, nemlig at Cecilie eller Sidsel Jernskjæg av Dronningholm ble gift 1. gang med Hr. Abraham Brodersen (Baad af Halland) til Skjeldal, (s. 185:) «halshugget udenfor Sønderborg 28 Aug. 1410 (g. 1° 24 Nov. 1382 m. Merete Pedersdatter Budde, + 1406)» og 2. gang med Bonde Jepsen (Thott) til Krogholm. Og i sitt første ekteskap hadde hadde hun en datter, NN (Cecilia) Abrahamsdatter Bonde (Baad) av Halland (ca. 1407-), som ble gift med Steffen Pedersen Romel (1390-), hvis sønn, Peder Steffensen Romel også kalt «Tjurhufvud» (!) (ca. 1430 Halland-29. juli 1515 sst.) (se https://www.geni.com/people/Peder-Romel/6000000007085966727), i ekteskap med Kirsten Björnsdotter Krumme (før ca. 1490-etter 1515 Fyllinge, Snöstorp, Halland) (~ 2° Jon Svenske [+ 1534], landsdommer), ble far til Anne Pedersdatter Romel (ikke «Haar»!) (1505 Halland-etter 32 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), som ble gift med Knud Jude Måneskiöld, som 1536 fikk Arløse i forlening og 1549 var landsdommer i Sønder Halland. I 1563 var han tilforordnet proviantmester i Halland, og som DAA 1903, stamtavlen «Maaneskiold», s. 300, opplyser: «skulde 1564 gjøre Indfald i Sverig i Spidsen for de hallandske Bønder, havde Dragsmark Kloster i Forlehning». Han hadde flere barn, men DAA nevner ikke datteren Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, som ble født i Arlösa, Enslöv, Halland, og som ble gift med lagmann i Oslo Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), som i sitt første ekteskap med Gyrid Olavsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544) var blitt far til Oluf Kalips til Kjølberg og Thossø [Tose setegård], Norges rikes kansler, som 1. gang ble gift med nettopp Birgitte Iverdatter Baden (Jernskjegg) (1536 Hedmark-66), datter av Ivers Jensen Jernskjæg BADEN og Karen Olufsdatter Galle (Galde), som gjennom sin mor, Ulvhilde Henriksdatter Friis (hvis mor nemlig var Karen Engelbrektsdotter Månestjerne!), var en ætling av den norske kong Haakon V: se https://www.geni.com/people/Ulvhilde-Friis-av-Holme/6000000001652599769! (Ovennevnte Sigrid Knudsdatter Måneskiöld var altså lagmannen Peder Kalips’ 2. hustru og mormor til Eline Svendsdatter, som ble gift med Povel Christensen Trane: se FORORD, NB E9!) I Danmarks Adels Aarbog 1884, stamtavlen «Baden», står det innledningsvis på s. 41: «En sjællandsk Slægt, der først fremtræder ved Midten af det 15. Aarh. Af nogle Genealoger sættes den vel i Forbindelse med den gamle Æt Jernskieg, men en saadan Forbindelse lader sig ikke bevise, og allerede de to Slægters forskjellige Vaaben viser, at den kun er lidet sandsynlig.» – Iver Jensen BADEN og Karen Galles sønnedatter Emerentze Pedersdatter Baden (mor: Marg. Breide), som ble gift 2. gang på Fritzø med Claus Eilersen Brockenhus til Søndergaarde etc. (1628 til Nordskov!): se FORORD, NB E6! Ogbetegnende for hvor nær vi her står en hovedskikkelse i Maktens Genealogi, kong Christian IV, er det, at Iver Jensen og Karen Galles datter, Karen Iversdatter (Baden), ble gift med Henrik Eriksen Urup til Allerup og Vognø (+ 1567) (mor: Anne Nielsdatter Gyldenløve av Norge!) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2687&tree=2), hvis sønn, Axel Urup til Vapnø (1564 Akershus-1601), ble gift med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566-1637), en søster av Ellen Marsvin: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1859&tree=2! En annen søster, Helvig Jørgensdatter Marsvin (1580-1648), som 1601 kom i «Dronningens Jomfrukammer», ble gift med Gude Galde til Thom, Ryumgaard og Gunderupgaard (+ 1626) (mor: Dorte Mouridsdatter Skovgaard til Egebjerg) (<<se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F196&tree=2; og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Gregersen:1990, hvor Gude Galde og hustru Helvig Marsvin omtales i det 2. NB i kommentarene til denne bok om Ellen Marsvin!!>>), hvis farfar, Sven Galde til Thom (+ etter 1577), var den éneste bror av Karen Karen Olufsdatter Galde (ca. 1515 Tomb, Råde, Østfold-1565 Oslo) (forøvrig den éneste datter!), som ble gift med ovennevnte Iver Jensen Jernskjæg Baden!! (Fortsettes)!
••• Danmarks Adels Aarbog 1928: «Krabbe (af Damsgaard)», s. 39-. (Dennehenvisning er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Krabbe av Østergaard»!) Av denne slekt var Ole Rudolph Krabbe (ca. 1693-1753) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4390&tree=2), sønn av Ole KRABBE til Bjerre (1656-1728) og Margrethe Schwichtenberg(1660-95) og gift 3 ganger. Hans 1. hustru (~ ca. 1708) var Helvig Cath. v. der Brincken, hvis bror, Godske v. der Brincken til Haraldskær, ble gift før 1708 med Eva Henriette Krabbe, en søster av Ole Rudolph. Dette søskenpar v. der BRINCKENS foreldre var Conrad v. der Brincken og Cath. v. Ahlefeldt, en datter av Frederik v. Ahlefeldt (1594-1657) (<< ~ 1° i 1619 med Birgitte Gregersdatter v. Ahlefeldt, som ble mor til storkansler og lensgreve Frederik v. Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen, baroniet Mörsberg, til begge Søgårde, Gråsten, Ballegård, Herningsholm og die Wildniss [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)]>>) og 2. hustru (~ 1632) Helvig v. Roepstorff: se nærværende litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977 det 7. NB her nedenfor!! Der fremgår det bl.a., at Helvig ROEPSTORFFS datter Bertha v. Ahlefeldt ble gift med Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM – og at Jacob Pedersen DUE i 1651 ble oberstløytnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter, datter av Børge Mogensen JUEL til Lungegården i Bergen (1595-1653), hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ – med henvisning videre til genealogi «Rosenkrantz», etc.! Ikke minst: at Helvig ROEPSTORFFS foreldre var oberstløytnant Fr. Roepstorf (Röpstorf) av mecklenburgsk slekt og Sophie Eleonore von Ahlefeldt: sannsynligvis en søster av «énebarnet» (ifølge Danmarks Adels Aarbog) Claus v. AHLEFELDT til Bramstedt~ 2° Elisabeth Sophie Gyldenløve!! #NB: Ole Rudolph KRABBE ble gift 2. gang i 1710 med Lene Cath. Jørgensdatter Kaas (mur) (født etter 1673; + ca. 1718) og 3. gang med Fredrikke Louise Henriksdatter Bille (ca. 1698-1737), hvis sønn, Henrik Bille Krabbe,i ekteskap med Anna Louise v. Oldenburg ble far til Marg. Christiane Krabbe (1765-1737 Plön), som i Plön i 1809 ble gift med Hans Hendrich v. Römeling (1747-1814), en sønn av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det videre fremgår, at Hans Hendrich v. RÖMELINGS søstre Frederica Emilia SophiaRØMELING ~ 1783 Conrad Georg lensgreve Reventlow 1775 til grevskapet Reventlow (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Georg_Reventlow) og Margaretha Dorothea RØMELING ~ stiftamtmann over Fyns stift og Langeland, Friedrich v. Buchwald til Gudumlund (1747 Gudumlund-1814 Pisa): se https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Buchwald/6000000016484869005. Her portrett av lensgreve Conrad Georg Reventlow (antagelig malt avJens Juel):
••• Decken, Wilhelm von der: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865): se hele boken gjengitt her: http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/structure/8284224. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Familie_von_der_Decken! – I litteraturlisten til genealogi «Burenius» kommes det kanskje feilaktig inn på slekten Monnik (de Brema) i NB 4 (sitatet er her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn): +#NB 4: Nylig nevnte Martin OLDEHORST hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa Oldehorst ~ JoachimSCHELE, kledeshandler ([ge]wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, HEIN(O) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og 1510-21 i besittelse av et hus «auf der Neuenburg» etc., og ca. 1494 gift med Metke NN (+ 1538 [39?]), enke etter Hein(rich) MONNIK (Mönck/Monk) (+ 1489) – mest sannsynlig av den bremiske ministerialslekt Monnik (de Brema), hvorav noen medlemmer skrev seg v. der Helle og førte en ørn (riksørn) i sitt våpen – hvis sønn, Heinrich Monnick (Münch) genannt SCHELE (etter stefar – eller montro Metke NN var en Schele?) førte klagemål 1552/1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv • DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg; – og denne følgende lenke viser sannsynligvis til selve overgangen fra den hannoveranske til den hamburgske gren av slekten Schele dictus Luscus, ikke minst fordi de siste ledd av slekten Schele av den hannoveranske grenen innebærer Oldehorst-ekteskap, og allerede 2. generasjon av slekten Schele i Hamburg gjelder to brødre SCHELE – rådsherren Hermann og Hamburg-borgeren Joachim – som begge ble gift med Oldehorst–døtre: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB.+ Denne lenke er stadig effektiv: men gjengir allikevel regesten hér (mellom plusstegn; merk forøvrig, at prokurator for klageren Heinrich Monnick [Münch!] kalt Schele var dr. Michael von Kaden, som jeg antar må være følgende M. v. K., som døde 26. des. 1561, hvis far av samme navn døde 1540/41 i Nürnberg: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00008372/images/index.html?id=00008372&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=786; – fete typer ved A.S.): +Kläger: Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele, für sich und seine unmündigen Brüder in Hamburg (Kläger).- Beklagter: Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele, Bürger zu Hamburg.- Streitgegenstand: Appellationis; Nachweis über die Vormundschaft und Bevollmächtigung sowie Kautionsleistung und Verzicht auf die “Appellation in das Buch” (= Stadtrecht) in einem Streit unter den Erben und Nachkommen aus der ersten Ehe der Metke Monnick mit Heinrich Monnick und aus der zweiten Ehe mit dem Kaufmann Hein Schele.+ Men sst. under Stutterheim:1997 kommes det i NB 4 og 5 inn på en alternativ mulighet: Sitat atter innenfor et par plusstegn (også fordi det her ikke er snakk om et nøyaktig sitat, da teksten er noe revidert i det følgende): +#NB 4: Men nå finnes det dokumentert tre brødre Münnich/Mönch/Monck, hvis – for meg – ukjente foreldre kan være med på å avklare (?) den Monnikske genealogi, nemlig 1) Hartke Münnich a. Benckhausen (~ Margrethe Klencke!), 2) Johann Mönch (die Monche) zu Ellerburg (~ Elisabeth van Schlon genannt Tribbe) og 3) Heinrich (!) Mönch (Monck) (~ Anne Rulandt) (<<se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/JXVOBRPU2HHFST3FXGH62TM663F62JLB; se dessuten https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/4QGY6BNZAD2R53UYSZX7ANMN2LOV7F3I) [oppdaget 15. des. 2020 at disse to lenkene er blitt ubrukelige siden sist; – men i det følgende må ikke Renkhausen {jfr. de v. Klencke til Renkhausen: https://www.genealogieonline.nl/fr/genealogie-richard-remme/I616072.php} forveksles med Benkhausen {som også ligger i det mindenske, ja, i Kirchspiel Alswede}: se inntil videre: https://www.archivportal-d.de/item/WHKRSRRHQC4QAEDF2VUMOG22T3QPVBXI – samt særlig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/searchresults?query=Heinrich+monck; – og se endelig om Dietrich v. Klencke til Renckhausen her: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se også litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor under Horst:1894 samt litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829!]>>); – og broren Hartke MÜNNICHS hustru, Margrethe KLENCKE, var en datter av Dietrich Klencke (+ 1616 eller 1617) (~ 2° i 1601 med Anna Tribbe gen. Schloen!) og 1. hustru Anna Hadewig -og altså en søster av den Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elsabe (Elisabeth) Schele, dtr. av Caspar SCHELE og Adelheid von Ripperda!! Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor (altså på den første nettsiden: sehttps://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!) under Kater:1995, det 1. NB! Dietrich v. Klenke til Renkhausen var i ekteskap med Anna v. Hadewig av Obernfelde ved Lübbecke (mor: Hedwig v. Alden), arvedatter til Renkhausen, far til Ernst Hieronymus v. Klenke til Lübbeke og Ren(c)kh(a)usen, som ble gift med Elisabeth v. Schele, datter av Caspar (Jasper) v. Schele til Schelenburg (1515-78) (<<se https://www.geni.com/people/Jasper-von-Schele/6000000018442434083, en nettside, hvor Elisabeth ikke er nevnt, men kun datteren Sophia v. Schele, som ble gift med Heinrich v. Amelunxen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Amelunxen_(Adelsgeschlecht)>>) og Adelheid v. Ripperda av Boxbergen og mor til Herbert Balthasar Freiherr v. Klenke zu Renkhausen (+ 1687), som i ekteskap med Anna Catharina v. Kerpen ble far til Sophie Charlotte v. Klenke (+ 1735), som ble gift o. 1695 med Benjamin riksfriherre v. Mentzingen (1648-1723), overhoffmester i Württemberg, hvis datter, Eleonore Louisa Freiin v. Mentzingen (1694), ble gift i 1725 med Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688 Eckerde-1751 Stuttgart), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart etc. (mor: Ursula v. Heimburg av huset Goltern [1660-1723 Hannover], datter av Martin v. HEIMBURG [mor: Ursula v. Bünau: se https://www.geni.com/people/Martin-von-Heimburg/6000000066211154821] og Ursula v. Münchhausen av huset Apelern), fra hvem hele den nåværende slekt nedstammer: se genealogi «Moltke» – og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herren_von_Mentzingen; og hvis datter, Helene Maria v. Klenke (+ 1634 Renkhausen!), ble gift med den også i året 1634 på Renkhausen avdøde Christopher v. Aichelberg: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor!! Ovennevnte Ernst Christian Heinrich v. HOLLES eldre bror, Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724 da han styrtet av sin hest), arveherre til Eckerde og Duensen, ridder, kammerherre og hoffråd i Hannover, ble gift i Celle med L(o)uise Pritzbuer (+ før 1749), hvis datter, Charlotte v. Holle (+ 1763), ble gift i Hannover i 1749 med Andreas v. Bernstorff (+ 1757), kansellidirektør i Hannover, hvis datter, Sophie v. Bernstorff (1755-1819), ble gift med illuminaten Ernst Carl Constantin v. Schardt (1744-1833) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Carl_Constantin_von_Schardt; se også https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I627408&tree=1>>), hvis eldre søster var Charlotte Albertine Ernstine friherreinne v. Stein født v. Schardt (1742 Eisenach-1827 Weimar) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_von_Stein; se også https://www.deutsche-biographie.de/sfz31074.html>>), Schiller og Goethes nære venninnne, som i 1764 var blitt gift med friherre Gottlob Ernst Josias Friedrich v. Stein (1735-93): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stein_zu_Lausnitz. Forøvrig var kansellidirektør Andreas v. BERNSTORFFS foreldre (<<se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I627674&tree=1; – altså var Andreas v. BERNSTORFFS brorsønn den danske utenriksminister Johann Hartwig Ernst greve v. Bernstorff [1712 Hannover-72 Hamburg]: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Count_Johann_Hartwig_Ernst_von_Bernstorff!>>) Joachim Ernst v. Bernstorff (1648-1705) (mor: Ilse v. Perkentin) (~ 1° i 1676 med Dorothea v. Bülow [1661-78]) og 2. hustru Abel(a) v. Plessen (1662 Parin-1700 Rüting), datter av Volrad v. PLESSEN til Parin c.p. og Kussow (1677) (1610-86) (~ 1° Abel v. Ahlefeldt [+ 1658], datter av Hans v. AHLEFELDT til Steendorf og Margarethe v. Buchwald: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1096&tree=2!) og 2. hustru (~ 1659 i Lübeck) Dorothea v. Buchwald (1634 Muggesfelde-64 Parin), datter av Otto v. BUCHWALD til Muggesfelde og Magdalene v. Brockdorff. Og Volrad v. PLESSENS eldre bror, Daniel v. Plessen (1606-72), 1641-44 prins Christian Ludwig av Mecklenburgs hoffmester, ble i sitt ekteskap med Dorothea Eleonore v. Blumenthal (o. 1614-etter 85) far til bl.a. Christian Siegfried v. Plessen (1646-1723 Hamburg, begr. i Kbh. St. Petrikirche), prins Jørgens hoffmarskal og administrator av amtet Vordingborg og 1680 amtmann over Vordingborg amt: jfr. FORORD – og se: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12778&tree=2!! Jfr. også den yngre utenriksminister v. BERNSTORFF, nevøen Andreas Peter v. Bernstorff omtalt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bothmer:1974, det 4. NB! Og dessuten ble utenriksminister Johann Hartwig Ernst greve v. BERNSTORFF (1712-72) gift i 1751 med Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), hvis mormor var Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), datter av kansler Johan Hugo v. LENTE (mor: Magdalena Schönbach!) og Margaretha v. Bornefeldt (1657-1716): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Buek:1857! Se dessuten Louis Bobés stamtavle over slekten Bernstorff i Danmarks Adels Aarbog 1934 (særtrykk) her: https://slaegtsbibliotek.dk/907115.pdf. #NB 5: Notat av 15. des. 2020: Denne genealogi «Burenius» samt genealogi «Hausmann» var de to første genealogiene jeg utformet til denne nettsiden (altså til: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/), ja, til begge nettsidene. Siden da har sakte men sikkert en annen slekt «Monnich» (med flere skrivemåter), seilt opp som en alternati v kandidat til å være den her ettersøkte slekt, nemlig slekten Münch (Munch, Müench, Münich etc.) fra Thüringen i grevskapet Camburg, hvorav en forgrening dro til MINDEN (jfr. NB 4!): se mere om denne alternative mulighet for oppklaring av den aktuelle genealogiske gåte i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865!+ Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münch_(Adelsgeschlecht)! Altså: Den direkte foranledning for dette notatet av 15. des. var en oppdagelse denne dag ved nylesning av den her behandlede bok av Wilhelm von der Decken av 1865 (og dermed en endelig overbevisning om, at det nettopp er hér det rette spor finnes), s. 83: «V. oder Borsteler Linie. 4. bis 8. Generation. Circa 1510–1719.» Her nevnes i stamtavleform Elisabeth v. der Decken (født 1544?), som levde 1609 og var gift med Staats v. Münnich til «Benkhausen» (skal visstnok ikke være Renkhausen, om enn:) også til Lubbecke (!),«Sohn des Hartwig v. M. das. und der N. N. Zerssen * [note: ‘Von dieser Familie (welche 1773 mit Philipp v. M. erlosch) führte eine Linie der v. d. Busche den Beinamen Münch‘»; – og her må straks tilføyes, at ifølge Zerssen:1968, s. 56, var Hardeke v. Münch zu Benkhausen {se https://schloss-benkhausen.de/geschichte.html; se også https://www.fiestel.de/ellerburg/!} gift med Anna v. Zerssen, datter av Einwold v. ZERSSEN og Eva NN, antagelig en datter av Jobst v. Gropendorf og Eva Hake av huset Schevinktorp]! Og hennes bror, Diedrich v. der Decken «a. Sunder (?)» (+ 1587), var gift med Sophia v. Brobergen, datter av Hermann v. BROBERGEN til Brobergen og Dorothea v. Schönebeck, hvis sønn, Hermann v. der Decken til Rutenstein (1586 Sunder-1629), ble gift i 1622 med Margareta v. Reimershausen, datter av Berend v. REIMERSHAUSEN og Catharina v. der Decken (!) og mor til Anna Sophia v. der Decken, som ble gift med den østfrisiske drost til Jever Arend (ikke «Anrent»!) v. Weyhe til Grünenhof, sønn av drosten Bertram v. WEYHE til Bötersheim og Armgard v. Höcken!! Se her ovenfor under DanmarksAdelsAarbok:1950 (stamtavlen «Høcken») under det 11. NB! Og videre var den éne av de tre ovennevnte brødre MÖNNICH, nemlig Heinrich v. Mönnich i ekteskap med Anna von Roland, far til Johann Monnich zur Ellerburg (+ 1663), obristwachtmeister der Generalstaaten, som i ekteskap med Elisabeth von Brincken ble far til Anna Lucia v. Mönnich, som før 1664 ble gift med Gerhard Friedrich van Ripperda zu Ellerburg (1628/39-ca. 1670) (<<se https://www.geni.com/people/Gerhard-Friederich-Mauritz-Freiherr-von-Ripperda-zu-Dijkhuisen/6000000009506609343; se dessuten her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bruch:1930, det 1. NB {det må sies å være megetsigende, at hans farfar, Balthasar Ripperda a. Wijtwert, hvis svigermor var Johanna v. Schele zu Schelenburg, var dén Balthasar, som omtales i FORORD som gjest sammen med Heinrich – av Sachsen! – III biskop av Osnabrück ved kong Frederik IIs hoff} og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ellerburg>>), hvis sønn, Johann Christoph Heinrich van Ripperda, ble gift i 1695 med Catharina Gertrudt Sibylla von Baer (+ 1729). Og Anna Lucia v. MÖNNICHS søster, Elisabeth Sophie v. Münch (+ 1728), ble gift den 16. aug. 1663 med Hermann von Mengersen herre til Hülsede (1625 Stau-1708 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wasserschloss_Hülsede), sønn av Hans Hermann v. MENGERSEN til Hülsede og Oldendorf (1597-1669) og Hedwig von dem Brinck (1601-34/)! – Men det er kanskje en tredje slekt Monnich, som søkelyset heller bør rettes på? Se mere om denne slekt i nærværende litteraturliste her nedenfor under Henkel:1988!!
•••#NB 1: Ovennevnte kansellidirektør Andreas v. BERNSTORFFS svigermor, L(o)uise Pritzbuer (+ før 1749) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pritzbuer_(Adelsgeschlecht)), var en datter av Andreas v. PRITZBUER (mor: Ilsabe v. Stralendorff) og Charlotte Amalie v. Knuth, datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 Kbh.) (hvis svoger Caspar Fr. v. Holstein hadde vært enkemann etter Eva Dor. v. Scheele: se NB 4!) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius Pedersen LERCHE (<<mor: Sidsel Knudsdatter, enke etter Mads Jepsen Lerche [+ 1608 Nyborg], borgermester i Nyborg!>>), stiftamtmann over Lolland og Falster 1672 samt enkedronningens amtmann over LIVGEDINGEN (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3031&tree=2; se også under «LERCHE» på s. 55 her: http://selmer-norway.no/slektshistorie/admiral_richelieus_anetavle_01.pdf) (~ 1° Søster Fuiren [1628-48]; ~ 3° Sidsel Jacobsdatter Grubbe [1648-1718], som ble gift 2. gang med Johan Diderich v. Wettberg [1645 Arensburg slott-95 Otterup på Fyn], oberst, kommandant og amtmann på Bornholm, hvis mor var Katharina v. Vietinghoff!) og 2. hustru Anne Kirstine Friis: se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F273520&tree=1! Forøvrig var Louise PRITZBUER også mor til Caroline Amalie v. Holle, som ble gift med Carl Friedrich v. König, braunschweig.-hannov. Oberhauptmann; og til Sophie Ernestine v. Holle (1722-62 Gifhorn), som ble gift i Hannover i 1752 med Carl Friedrich v. Mandelsloh, 1662 hannoveransk-braunschweigisk «Ober-Marschall», sønn av Otto Albrecht v. MANDELSLOH (1667-1707) til Teutenwinkel, Ribbesbüttel, Hilperding og Rethem, domherre, og Christiane Elisabeth v. Veltheim av huset Bartensleben.
•••#NB 2: Den i det foregående 1. NB omtalte Sidsel Knudsdatter (1574 Nyborg-1648 sst.) (se https://www.geni.com/people/Sidsel-Lerche/6000000000192560394) var altså to ganger gift og i sitt 1. ekteskap med Mads Jepsen Lerche ble hun mor til to sønner av spesiell interesse her: A) Jacob Madsen Lerche (1596-1658), toller og rådmann i Nyborg, og B) Knud Madsen Lerche (1593 Nyborg-1666 Nysted), prest i Nysted på Lolland 1618-66. Sistnevnte var i sitt 2. ekteskap med Sidsel Sophie Antoniusdatter Bathe (1600 Haderslev-53 Nykøbing Falster) (mor: byggmesterdatteren Sara Herculesdatter Oberberg!) far til Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør) (~ 1677 med Isebrand v. Holten!), som i sitt 1. ekteskap med Iver Nielsen (1615-66), rådmann og amtsskriver på Ålholm slott, ble mor til 1) Cecilie Iversdatter (Nielsen) (1657 Nysted-1721 Kbh.), som ble gift med Christopher Heerfordt (junior) (1642 Nykøbing Falster-1691 Kbh.), hoffprest i Kbh.: se litteraturlisten til genealogi «Scheel(Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 8. NB! Og til 2) Bodil Iversdatter (1652-1720) (~ 2° i 1667 med Hans Rasmussen Rosenfeldt), som ble gift 1. gang med Hans Jensen Ravn (se KOHT-TILLEGGET, det 9. NB!), sønn av Jens Ravn (Raven) (+ 1676), kaptein og soldat i 48 år, og Dorothea Hansdatter From, datter av Hans Simonsen FROM, kong Frederik IIs mangeårige kammertjener og 2. hustru (~ 1615) Johanne Bertelsdatter Struck: sehttps://www.geni.com/people/Johanne-Struck/4436105144730128270. Kammertjener FROMS 1. hustru (~ omkring 1592 i Haderslev), Cæcilie (Sillie) Jørgensdatter Schrøder, var en datter av Georg SCHRÖDER og Sille Peper, datter av Englandsfareren Johann II PEPER og Anna Langenbeck i Hamburg: se DAT SLECHTBOK, s. 17, her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf!! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor under Moller:1541, det 2. NB, samt altså (ikke s. 17, men:) s. 19 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 9. NB!! – Og førstnevnte A) Jacob Madsen Lerche (1596-1658) ble i ekteskap med Karen Nielsdatter (1601-60) far til Ingeborg Jacobsdatter Lerche (ca. 1631-), som i ekteskap med Rasmus Pedersen ble mor til Karen Rasmusdatter Lerche (1658-), som ble gift med Hans von Hensky (ca. 1654-ca. 85), oberstløytnant, hvis datter Regine Hansdatter Hensky ble gift med Søren Poulsen Lemming (~ 1° Birgitte Carstensdatter Wolf [Wulf] [1666 Nyborg-98] [mor: Maria Boldt!] [~3. gang {han hadde også vært gift med en Johanne Nielsdatter} med Gertrud Henriksdatter Bøckelmann [Böchelmann],som 2. gang ble gift med Tønne Madsen [1630 Randers-96 Nyborg], enkemann etter Christine Jensdatter Rosenberg [1647 Nyborg-87 sst.], datter av borgermester i Odense Jens Madsen ROSENBERG og Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach [1624 Kiel-ca. 1669] var mor til Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683], som ble gift 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), vollmester i Kbh.: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, som finnes gjengitt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Becker-Christensen:1988]): se dessuten LERCHE/HENSKY/LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen (og se også RØRDAM-aner omtalt i genealogi «Løwencron (Piper)»)!!
•••#NB 3: Den i NB 2 omtalte Maria BOLDTS bror, Mathias Bol(d)t (1654 Nyborg, Fyn-99 Middelfart, Fyn), borgermester i Middelfart, var gift med Sibylla Meinertsdatter Melhop (1649 Bogense-1730 sst.), hvis datter Maren Bol(d)t (ca. 1678-1746) i ekteskap med Peder Mathiesen (ca. 1667-1721), kjøpmann i Bogense, ble mor til Herman Pedersen Melhof (1727 Bogense-49 Haarslev), som var gift med Cathrine Wielandt (1720-44): se https://www.geni.com/people/Cathrine-Wielandt-1-S/6000000028686328512. Hun var en datter av Jochum Christophersen WIELANDT (1688-1766), 1716 prest i Fjelsted og Harndrup (se https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm) (~ 2° Anna v. Haven [1697 Odense-1747 Fjeldsted]!) og 1. hustru Karen Dorthe Rosenvinge (1698 Fjeldsted-1720 sst.), datter av Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjeldsted) (<<~ 2° Elisabeth Margrethe Lihme [1693-1763 Søndersø], datter av Hans MADSEN LIME og Karen Jørgensdatter Taulov og gift 2. gang med presten i Søndersø fra 1720, Elias Brinch [1690 Odense-1767 Søndersø]: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Friis-Petersen:1932 og i selve stamtavlen dér under Anna Beata Scheel [1707-35]!!>>) og 1. hustru Cathrine Henriksdatter Werchmeister (1668-1717) (mor: Dorothea Knudsdatter Blanchenborg)!
•••#NB 4: Den under NB 1 omtalte Eggert Christoph v. KNUTHS søster, Anna Katharina v. Knuth, var gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712 Klink), enkemann etter Eva Dorothea v. Scheele, datter av Gabriel v. SCHEELE (mor: Elisabeth v. Gristow: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht)) og Sophia Hedwig v. Oldenburg (mor: Dorothea v. Schwerin) og mor til Sophie Hedwig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (+ 1728), som ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm (1688-1728): se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F159635&tree=1 samt litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, det 3. (!) ogdet 4. NB, på den første nettsidenhttps://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ (hvor det også undres over herkomsten til Friedrich BARNEWITZ v. BÜLOWS svigersønn Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2); – og Fr. BARNEWITZ v. BÜLOWS farbror, offiseren Jacob v. Bülow til Aker (1636-86), ble gift med Anna (Anne) Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712)!! Han var en fetter av nærværende litteraturlistes hovedperson, Christian Kruse, og han var slett ikke gift med «Cathrine Thrane + 1712», som 2. gang ble gift med Giord Andersen (!), slik Finn Holbek svært så forvirrende, ja, villedende påstår i et flunkende nytt «notat» vel på grunnlag av foreldete opplysninger i Danmarks Adels Aarbogs v. BÜLOW-stamtavle– og temmelig ulogisk allerede av denne grunn: at Giord ANDERSENS datter, Benedicte Dorothea Scheel født Giords, ble født i 1684, og Jacob v. Bülow døde i 1686 (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2; siden besøkt den 21. des. 2020); – og hun var en søster av Elisabeth Trane (1650-1713), som – nemlig – ble gift med Giord Andersen! Og disse søstre TRANES foreldre var Samuel Poulsen Trane (1617-77) (hvis mor, Eline Svendsdatter, var en datter av Svend Nilsson og Anne Pedersdatter Kalips: se FORORD, NB E6 og litteraturlisten her nedenfor under Løberg/Weidling:1989) og Bente Jacobsdatter Hiort: se https://www.geni.com/people/Bente-Thrane/6000000003492068095)! Da det i NB 8 vil kommes nærmere inn på slekten v. Lengerke (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), kan det passe godt hér å vise til denne «Stammfolge» s. 6, VII.4: Dorothea v. Lengerke (1693 Kbh.-1741), som ble gift 1. gang med Eduard Franz de Place og 2. gang med dr. theol Heinrich Dürkop, prest ved St. Petri kirke i Kbh.: se https://wiberg-net.dk/647-50-Kbh.Petri.htm! Og E. F. de PLACE (1684 Bragernes-1721 Kbh.), kjøpmann og kgl. agent, var en sønn av Eduard Franz de Place (1640 Antwerpen-87 Strømsø, Drammen) (mor: Isabella de Brier: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isabella_de_Brier!), generalvaktmester i Norge, assistentråd, og Kirstine Trondsen Clausdatter (+21. mars 1694), datter av Claus Trondsen (ca. 1614-ca. 79 Bragernes (sønn av borgermester i Oslo Trond Claussøn!) og Randi Engebretsdatter (ca. 1635-89), som ble gift 2. gang med Henrich Hansen Holst (ca. 1626-89), assessor på Bragernes og far til flere barn med sin 1. hustru NN, enke i Worms (+ 1675), og bror av Thomas Hansen Holst (+ sept. 1699 i Cha.), som var gift med Anne Paulsdatter Trane (født ca. 1612; + jan. 1684) (~ 1° rådmann Helle Berthelsen; ~ 2° Heinrich Reichwein!): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thrane! Se også nærværende litteraturliste under Løberg:1989 (nemlig Løberg og Weidlings artikkel «Ikke ett, men to Kalipsgods»). Dessuten er det verd å merke seg, at borgermester Trond CLAUSSØNS datter, Dorothea (Dorthe) Trondsdatter, ble gift med Oluf Trulsen Stranger, hvis sønn Truls Olsen Stranger (1632-68?) ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-75), frimurer Christopher Hammers grandtante; og hvis døtre Kirsten Olufsdatter Stranger ble gift med stattholder U. F. Gyldenløves «høyre hånd» i Tønsberg Anders Madsen (1609 Haderslev-Tønsberg 1670) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Madsen), borgermester i Tønsberg 1638-63, og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-99), som ble gift med Oluf Cortsen Coldewey (1624-) (se http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I141867&tree=Hemne), hvis sønnedatter Birgitte Cortsdatter Blix Coldevin ble mor til ovennevnte frimurer og personalhistoriesvindler Christopher Hammer!! Og hvis datter Dorothea Olsdatter Coldevin (ca. 1645-) i ekteskap med Christen Christensen (ca. 1640-ca. 1700), kongens fogd på Ringerike og i Hallingdal, ble mor til A) datteren Kirsten Christensdatter (ca. 1680-1743), som ble gift med Henrik Jacobsen Luth (1680 [evt. 1681 på Helgeland]-1736) (se https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=86982), en sønnesønn av Luth Walter og Magdalene Müller (født CA. 1609 i Itzehoe) (se s. 16 i Vilhelm Marstrands artikkel «Walter» i Personalhistorisk Tidsskrift årg. 49 [1928], 9. rekke, 1. bind, 1. hefte, hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79129/114253), rentemester Heinrich MÜLLERS søster (!); og til B) sønnen Anders Christensen (1673?-1747), som i sitt 1. ekteskap med Tabitha Thomasdatter (1668-1718) ble far til Jørgen Andersen Nachschov (1701-79) (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Nachschow/6000000037183276076) (<<~ 2. gang i 1744 med Karen Sophie Sehested, datter av Knud Gyldenstierne SEHESTED til Tose og Næs i Borge prestegjeld [1690-1758] [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Knud_Gyldenstierne_Sehested] [gift med Frederikke Augusta Heusner til Tose [+ 1764 Tose] og dennes forlovede Anna Marg. Gram [begr. 46 år gammel den 4. april 1729 i Hole], som i 1712 hadde blitt gift med Cristian Thomesen [Warberg], enkemann etter Gjerthrud Hansdatter Spydeberg, enke etter Nils Andersen Tønsberg: se https://www.geni.com/people/Niels-Andersen-Tønsberg/6000000063924954906>>), som ble gift 1. gang i 1729 med sin kusine Anna Dorothea Luth (1610?-1739) og med henne ble far til Henrika Nachschow, som i ekteskap med Ole Robarth (+ 1792) ble stammor for slekten Robarth på Romerike, og derved også til bl.a. den senere frimurerfamilie ROBARTH i Oslo. – I ovennevnte artikkel «Walter» finnes forøvrig på s. 24 omtalt Hans Walter (1618 Slesvig-77 Lund), kommandant i Tønningen og holstensk oberst 1646, 1675 dansk «generalmajor, 15/12•1675 kommandant i Wismar, 1676 tillige kommanderende general i hertugdømmerne», som i 1647 ble gift på rådhuset i Slesvig med Dorothea Hecklauer (1633-69) (mor: Sophia Lælia!), hvis datterdatter Anna Marg. v. Voogten ble gift med generalløytnant Patroclus v. Rømeling (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Patroclus_Rømeling), hvis svigerbarn var bl.a. Anna Georgine Sophie Brockenhuus født i 1716 på Aker/Åker gård ved Hamar (<<jfr. Jacob v. Bülow [1636-1686] [se – med ovennevte rettelser m.h.t. hans hustru født Trane in mente – https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81675&tree=2] til Åker (Vang på Hedmarken), en fetter av Christian Kruse, amtmann i Nordlands amt>>), Edele Dorothea de Scheel og Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal (1736-1775), datter af general Wilhelm de Ulrichsdal! Forøvrig var ovennevnte prokurator i Hole Jørgen Andersens NACHSCHOWS svigerfar, Henrik Jacobsen Luth, en halvbror av Edel Malene Jacobsdatter Walter (begges farmor var Magd. Müller, søster av rentemester Heinrich MÜLLER), som i ekteskap med Torkild Olsen Hafnor kalt Hønen (1659 Hønen i Norderhov-1722), lensmann i Norderhov, ble mor til Marie Walter (1702-68 Rød i Strømsgodset), som i 1723 ble gift med Joh. Fr. Clasen (1697-1775), organist i Christiania. Med ham ble hun mor til Peter Hersleb Classen (1738-1825), geheimekonferanseråd, som i 1763 ble gift med Marie Justine Fabritius (1738-1816), datter av Gotthilf Just FABRITIUS (1703-66), medstifter av Kurantbanken 1736, som av kongen fikk lystgården Christiansholm i 1746; og til generalmajor – og industrialist – Classen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_Classen! Også organistens bror, Nikolaj Clausen (1699-1767), var organist, nemlig i Kongsberg, og i ekteskap (~ 1733) med Anne Katrine Olsdatter Falkenberg (1715-85) ble han bl.a. far til Magd. Marie Classen (1760-1838), som i 1777 ble gift med Hans Smith (1748-1804) (se https://www.geni.com/people/Hans-Smith-d-e/6000000009302774903), eier av Froland jernverk (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Froland_verk), hvis sønnesønns sønnedatter, Lala Smith (1884-1951), ble gift i 1909 i Paris med ekspedisjonssjef i UD 1905, senere norsk minister i Berlin, Arne Scheel (1872-1943): se genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)»! – Og her kan også nevnes, at i 1966 utkom Johan Jørgensens biografi «Rentemester Henrik Müller • En studie over enevældens etablering i Danmark», som nå finnes utlagt på nettet (se https://slaegtsbibliotek.dk/912009.pdf), skjønt dessverre er her s. 35-37 borte! På sidene 35 og 36 (som altså ikke er gjengitt i nettutgaven) står det (fete typer ved A.S.; s. 35): «…, og da betalingen ikke havde kunnet ske som lovet, havde Ulfeldt givet Müller indvisning i Københavns told. Og 16. december 1648 gav Ulfeldt Müllers afregning på 229.707 rd. for leverancer ved tronskiftet en lignende påtegning, hvor han bl. a. skrev, at ingen ville ‘lade sig finde’ på de tider med varerne, med mindre Ulfeldt havde skaffet dem rede penge, og, ‘considererede’ Ulfeldt, hvor ringe kredit ville det ikke give både kongen og kronen, hvis den udlovede betaling ikke blev givet. Videre gjorde Ulfeldt opmærksom på, at leverandøren ikke havde kunnet hjælpe ved egne midler alene ‘men al sin og sine venners kredit derpå har anvendt og højere udsat end de alle formår’, hvorfor han havde lovet betaling i Bergen, Nedenes og Mandal told. [Note 4: «Rtk. Afregningee III, 87. Det er tankevækkende, at afregningen ikke er underskrevet af Müller og Mercker, og det er ikke mindre interessant at se, at medens Müller skulle have pengene, var Mercker den, der havde sørget for hovedparten {kramvarer for 185.647 rd.} af leverancerne.»] 21. december blev så denne assignation til Müller og Herman Mercker, der havde samarbejdet med ham ved denne leverance, godkendt af kongen, således at 101.946 rd. skulle udredes af Københavns told, 100,000 rd. af Bergen og 129.707 rd. af Mandal og Nedenes, og der blev givet ordre til, [s. 36:] at pengene skulle holdes uden for toldkisterne for direkte, efterhånden som de indkom, at blive betalt til Müller.» Her kan det flettes inn noen personalhistoriske betraktninger: Se F. C. Sommer: «Kommerceraad J. A. Løvenstiernes nærmeste Slægt. (Familierne Stuve og Ernst).» På s. 57, i note 1 (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78360/113484), kommer det frem, at Frederick Mercker (+ 1716 i Norge) (se http://runeberg.org/dbl/11/0263.html; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Generalkrigskommissær), var kammertjener hos Ul. Fr. Gyldenløve, 1675 bokholder for samme, 1684 landkommissarius og 1696 overkrigssekretær, før han i 1700 ble justisråd og 1705 landkommissær. Og hans bror var sannsynligvis den ovenfor omtalte Herman Mercker, som nemlig var kjøpmann i Kbh. og i 1645 bodde hos Cort Heinrich Mercker (1606-71), som var kammertjenerens farbror! Denne Cort Heinrich MERCKER til Skovsgård og Fjellebro var en sønn av Hermann Märker (1583 Hattingen-1630 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Mercker) – hvis farmor var Britten v. der Pforten: se http://www.märker-ahnen.de/Die%20Pfarrer.htm (men se også https://www.geni.com/people/Margareta-Froeling/6000000035504241762; joda: det dreier seg om samme person: se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=18456) – og Hilla Holscher født Kuhweidt (ca.1585 Hattingen-1637) (se https://forum.ahnenforschung.net/archive/index.php/t-136391.html; – skjønt følgende nettside tyder på at forholdene er avklart på grunnlag av bedre og flere gode kilder hér: http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=18443-18442). Og hans hustru (~ 1667), Magdalene Rohde (+ 1708), ble gift 2. gang i 1678 med Thomas Casparsen Bartholin til Hagestedgaard (1616-80 Hagestedgaard) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33270&tree=2), som i sitt første ekteskap med Else Christophersdatter Hansen (1634 Kbh.-75 Hagestedgaard), bl.a. var blitt svigerfar til en sønn av rentemester Müller, nemlig Christian Müller til Kattrup: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F15865&tree=2!! Og Magdalene RHODES søster, Elise Stephania Rohde, var gift med Christian Fabricius (1601-66), hvis halvsøster Anna Johansdatter Berndes (se https://www.geni.com/people/Anna-Johansdatter-Berndes/6000000013024460353), var mor til presten Gregers Pedersen Elysin (1607-68 Flemløse), som var gift med Anna Pedersdatter «Schalle» eller – riktig: – SCHELLE født Prieg(+ 26. juni 1645 i Assens): se https://wiberg-net.dk/267-Flemlose.htm! For «Schalle» er nok en feilskrift hos Wiberg for Schelle, hvilket kommer tydelig frem på flere steder i Svend Larsens «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II, kanskje mest oversiktlig i det 2. bind av 1965, s. 290: «Biografiske oplysninger, nr. 49»: «Hans Schelle, d. før 1633, 26/9; nævnt rdm. 1614, brgm. 1625. / Hans Schelle var død før1633, 27/9 (As. rbg. 1633, 27/9). Han nævnes rdm. i As. rbg. 1614, 25/2, brgm. i Hagenskov lensrgsk. 1624-25 og atter rmd. i As. rbg. 1627, 10/4. Sammen med Lucas Schelle, Jørgen Andersen og Christen Bertelsen blev han udpeget til vinprøver 1615.» Osv. Hans bror, Lucas Schelle, døde «efter 1652, 21/12, overkøbmand, proviantmester.» Og Hans SCHELLES hustru var altså Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645) (<<~ 2° 1636 med Gregers Pedersen Elysin [1607-68], sogneprest til Flemløse, som 2. gang ble gift med Karen Jensdatter Bang og 3. gang med Kirsten Mandsdatter [altså ikke Madsdatter]>>)! At det her kan være snakk om den samme slekt Scheel(e), som ellers her på nærværende nettsider er blitt undersøkt, kunne dette kanskje tyde på, at Elysins 2. hustru, Karen Jensdatter Bang (1626-59), var en helsøster av Christina Bang, som i 1646 ble gift med Jørgen Eilertsen, hvis datter Marg. Eilerts (1651-1708) til Nakkebølle (!), ble gift med Diderich Fuiren (se https://www.geni.com/people/Lensbaron-Diderik-Fuiren/6000000017777272619), og av Marg. Bang (1616-68), som i 1638 ble gift med biskop Eric Monrad, hvis sønn, Johan Monrad (1624-83), ble adlet i 1682, etatsråd – og gift med Mette Sophie Krabbe, datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz, datter av H. ROSENKRANTZ «den Rige» (1586-1647) og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639)! Dessuten var søstrene BANGS halvbror, Thomas Bang, i ekteskap med (~1636) Else Bartskær (datter av Diderich BARTSKER og Helene Rhode!), far til Christina (Kirsten) Bang, som ble gift i 1661 med Hans Clausen Rosing (se https://www.geni.com/people/Hans-Rosing/6000000002325819644), og til Karen Bang (1660-), som i 1682 ble gift med Hans Nielsen Meng og ca. 1683 med Paul Paus. – Så fortsetter teksten på s. 36: «Ganske som Ulfeldt politisk søgte til at binde den nye konge ved en streng håndfæstning, gjorde han sit bedste for ved at båndlægge statsindtægterne at beskære kongens og den øvrige regerings bevægelsesfrihed mest muligt. Det var måske ikke mindst på dette punkt, at han spændte buen for højt. / Samtidig havde kongen fået lejlighed til at erfare, at der også fandtes en fremtrædende erhvervsdrivende ved navn Henrik Müller. Denne fik nemlig 29. juli 1648 privilegier for sit boldhus og værtshus med skatte- og accisefrihed, og er årstid efter, 7. sept. 1649 fik han og hans medinteressenter privilegier på 30 år til fremstilling av småt salt.» (Fortsettes.) S. 39: «Da kommissionen fremkom med disse lidt syrlige betragtninger, var Müller imidlertid ikke længere tolder i København. Siden marts 1651 havde han været generaltoldforvalter over Danmark, og et åbent brev af 14. maj s. å. fastslog, at han havde at gøre med told og accise, som erlægges i Danmark. Allerede i oktober 1650 var en nyorganisation af toldvæsenet påbegyndt med udnævnelsen af Mikkel Langemack [!!], Henrik Tellemand og [s. 40:] Ludwig Lorentz til provincialtoldforvaltere. Især udnævnelsen af Langemack var påfaldende. En hastig gennemgang af hans data vil vise hvorfor. 1643 var han borger på Christianshavn og gav da til kænde, at han agtede sig til Sverige for at forhandle en del ‘kramwerck’ der. 1648, 2. juni træffes han som fuldmægtig for Corfitz Ulfeldt. … Når dertil føjes, at Langemack for Ulfeldt solgte 1.000 tdr. malt, er det måske ikke så mærkeligt, at han siden som en fremadstræbende handelsmand søgte at frigøre sig fra Ulfeldt. Kun gjorde han det så energisk, at Müller ligefrem fik befaling til ikke at lade Langemack overtage sit embede, før han var blevet renset for Dinas beskyldning mod ham for at vilde myrde Ulfeldt [!], thi nogen der beskyldtes for sligt, vilde kongen ikke have i sin tjeneste. Dette må vel være lykkedes for ham, thi siden finder vi ham i en årrække i embedet, indtil han i 1663 efter et sammenstød med Müller måtte trække sig tilbage.» (<<Se https://danmarkshistorien.lex.dk/Dobbeltattentatet; se også https://danmarkshistorien.lex.dk/Sagen_mod_Dina. Se endelig https://biografiskleksikon.lex.dk/Jørgen_Walter. Det var denne Jørgen WALTERS bror, Hans Walter, som var gift med Dorothea Hecklauer!>>) Og den éneste «Mikkel Langemaack» jeg finner som kronologisk sett kan passe inn i nærværende sammenheng, er Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-73), gullsmed og i hvert fall sønn av gullsmeden Otto LANGEMACH – se nærværende litteraturliste under Becker-Christensen:1988 her ovenfor (!) samt jfr. en for meg – den 3. juli 2021 – nyoppdaget og dermed ennå ikke grundig gransket STAMMFOLGE «Langemake» av 10. april 2021, hvor Anna Wesslings mor nå kalles «Kunigunde (Thomingius)» (Leipzig 1568-), altså ikke v. Erffa, men Thomingius (<<nemlig datter av Jacob Hoppe gen. Thomingius (Thoming, Thomingus) [1524 Schwerin-1576 Leipzig] [se https://www.deutsche-biographie.de/pnd124607659.html], dr. jur., borgermester i Leipzig, og [~ 7. aug. 1553 i Schneeberg] Maria Funcke [Funk etc.] [1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig], hvis svoger, Hans Harrer [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer], storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August til å bli Andreas Hampels etterfølger som kursachsisk kammermester [«Rentkammermeister»]: se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum!!>>), og hvor – i denne nye STAMMFOLGE «Langemake» av 2021 – den «danske» gren er utelatt, da gullsmeden Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628) (~ Helvig Matzdatter) hér bare er nevnt som «Otto, als Gevatter gen. 1613» – se: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf; – og på følgende nettside kalles Mikkel Langemach (ca. 1623 København-august 1673) for «guldsmed»: se https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840! Her henvises det til «Kjøbenhavns Borgere 1659» ved E. Marquard (Kraks Forlag 1920), s. 56 og 121, hvor nettopp Mikkel Langemach omtales, men uten et ord om at han er «gullsmed»! Men som sønn av en gullsmed, Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628) (se https://www.geni.com/people/Otto-Langemach/6000000005930372886), er det jo en viss sannsynlighet for, at Mikkel Langemach arvet sin fars praksis, og også utvidet sin virksomhet (som vanlig var for den tids gullsmeder: se følgende artikkel avslutningsvis: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Didrik_Fuiren_(guldsmed)!) – til han ble den foretaksomme handelsmann og etterhvert høyt rangerte toller, som Jørgensen beskriver?! Se https://user-9y8ca5x.cld.bz/KjobenhavnsBorgere-1659/3! Men er denne identifikasjon korrekt, så betyr dette, at Mikkel LANGEMACHS kusine var Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 60) (mor: Anna Wessling!), hvis svigersønn var Joachim Scheel: se den genealogiske oversikt «Rosenberg»! Og dermed har vi funnet et sterkt indisium også for at forholdene har vært som beskrevet her nedenfor i det 8. NB, hvor det fremkommer at Johannes v. Lengerke (1605-81 Kiel, landrettsadvokat i Kiel, borgermester sst. 1664, i 1636 ble gift med LUCIA FAUST; og at denne borgermester var en sønnesønn av Johann v. LENGERKE (og 1. hustru Regina Hönemann), hvis bror, Ameling d. Ä. v. Lengerke (Osnabrück 1536-Kiel 1617), Tuchhändler, rådsherre i Kiel 1575, borgermester 1609-17, deputert på Landdagen i Flensburg 1590 (~ 2° [1591] med Engel Bremer), ble gift 1. gang med Margarethe Telemann ([1546] Kiel-juli 1590), datter av HEINRICH TELEMANN «der Ältere» (Kiel 1520-73 eller 76) og Anna Nanette (Kiel 1524-etter 98 [1617])! Kanskje provincialtolllforvalter «Henrik Tellemand» var «den yngre» Heinrich Telemann? (Eller heller: en enda yngre slektning? Jfr. https://www.geni.com/people/Heinrich-Telemann-der-Jüngere/6000000056764752886!) Se lenke til «Stammfolge Lengerke» her nedenfor i det 8. NB, s. 3! – Også Louis Bobé skriver om slekten Mercker, nemlig i sitt mesterstykke av en kompakt genealogisk gjennomgang av de ledende tyske familier i Københavns borgerlige elite på 1600-tallet, «Die Deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (1925), s. 443f. Særlig interessant er det, at Cort Heinrich MERCKERS 1. hustru, Catharine Langrötger (+ 11. sept. 1666), som han ble gift med i Hatneggen – etter eldgammel skrivemåte (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Geschichte_der_Stadt_Hattingen) – altså snarere i Hattingen! – den 1. sept. 1638, var en datter av Rötger LANGRÖTGER, borgermester i Hatneggen (altså: i Hattingen, Arnsberg), og Catharine Kielmann! (<<Her er det nok neppe snakk om en Kliemann: se https://www.geni.com/people/Catharina-Kliemann/6000000017267504353. For se s. 7 i denne KIELMANN-stamtavle: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-8805.pdf! Og se samme artikkel s. 15: Johann Gottfried Freiherr von Kielmansegg [+ 1724] [mor: Alexandra Mechtildis v. Gahlen, som døde 1701, vel i Lübeck] ~ 1° 1684 Christine v. Ahlefeldt, datter av Claus v. AHLEFELDT av huset Gelting og Elisabeth Sophie Gyldenlöwe osv. – opplysninger, som er i overensstemmelse med DAA/Finn Holbek: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45706&tree=2 [bortsett ifra, at Fix tidfester vielsen til 1684, DAA til «1683 (hemmeligt)»; og ifølge Fix var bruden født i 1650, mens DAA angir fødselsåret som 1649, skjønt hun også sies å ha dødd i 1729, «o. [!] 80 år gammel». Men se uansett mere om Ahlefeldt-familien i nærværende litteraturliste her ovenfor under Bobé:1887-1912, det 1. NB]! Og se særlig denne oversikt: http://www.heidermanns.net/gen-tab.php?TN=Lessing-Heidermanns&ID=18531!! Og denne: http://www.heidermanns.net/gen-tab.php?TN=Kortum-Maerker&VW=Lessing-Heidermanns! Inntil videre; – jeg trenger en viss tid for å kunne konsumere, tolke og forstå så mange nye data! Men i hvert fall er denne artikkelen av Karl Fix relativt ny, publisert i 1948, og brukt i følgende nye, tyske Wikipedia-artikkel: se under «Literatur» her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kielmansegg_(Adelsgeschlechter). Men straks kan bemerkes, at Hermann Mercker [~ 1606 Hilla Kuhweidt] var en eldre bror av Johannes Mercker [ca. 1590 Hattingen-sst. før 1643], «Richter, Notar, Rentmeister», som ca. 1620 ble gift i Hattingen med Anna Berve[n] [ca. 1699-50], hvis sønn, Johann Mercker [ca. 1628-91], prest i Essen, ble gift ca. 1656 med Agnes v. Gahlen [ca. 1632-etter 1727]: se nedenfor!>>) Videre var den familiære forbindelse til rentemester Müller enda sterkere, enn ovenfor påpekt, for om Hermann MERCKER skriver Bobé (fete typer ved A.S): Cort Heinrichs bror «(?) H e r m a n n, wohnte 1645 im Hause Cort Heinrichs (seines Bruders? auf Amagertorv), führte als Stadtkapitän die Bürger im Frimandsquartier in der Belagerung von Kph. 1659 + in Norwegen [<<ja, så er han vel identisk med Hilla Kuhweidts yngste sønn Hermann MERCKER født i året 1618: se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=18441-18442; men på den annen side må den eldste sønnen Konrad {= Cort} Heinrich, som var født den 17. oktober 1607, enten ha hatt en tvillingbror, som brukte navnevarianten Cort Heinrich, hvilket fortoner seg tvilsomt, eller så kan han ikke ha dødd i «1610»: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Cort_Heinrich_Mercker!!>>] ~1 ° Catharine + 1658, begr. 14. 5.; 2° 1662 Else Sophie.» Denne 1. hustru Catharine = Catharine Hansdatter (+ 1658), datter av Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg, og Drude Root (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651) og altså en søster av Sophie Hansdatter (1616-69), som etter sin død ble adlet Rosenstiern(e), og som i 1633 var blitt gift med nettopp Heinrich Müller (1609 Itzehoe-92), den mektige rentemester i Danmark: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller!! Og disse søstre Catharina og Sophie hadde også en søster Marthe Hansdatter (1625 Varberg-83), som i 1645 ble gift med Hans Pedersen Bladt (1614-77) (se https://www.geni.com/people/Hans-Bladt/6000000006570839061), borgermester i København (<<hvis datter Drude Hansdatter Bladt [ca. 1645 Kbh.-90] ble gift 1. gang med Jens Sørensen Bornemann [+ 1684] [se https://gamleskien.no/getperson.php?personID=I4529&tree=GamleSkien] og 2. gang med Henrik Nielsen Adeler [1660 Kragerø-1718]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Nielsen_Adeler>>) og en bror, Jens Hansen (+ 1654), som var toller i Køge 1647-54! Ja, søskenflokken rommet også enda en bror: Henrik Hansen Varberrig, som ble gift med Marta Root (~ 1° Klaus Soll [+1628]; ~ 2° Markus Radebant [+ 1648], Ch. IVs kammertjener: se atter «Rentemester Henrik Müller»: https://slaegtsbibliotek.dk/912009.pdf, denne gang på s. 67, hvor det både før og etter denne side mangler flere sider i nettutgaven: kommer tilbake til dette): se også https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=124647.0! – Og er dette NB 4 blitt sterkt inspirert av Jens Kirchhoffs STAMMFOLGE «Langemake», skal det også avsluttes med en siste bemerkning i forhold til en bemerkelsesverdig «slurvefeil» (håper jeg) i samme Stammfolge, og som egentlig knytter seg til en rekke særdeles ukyndige/uvillige/forbløffende mangelfulle (stryk det som ikke passer) opplysninger fra danske personalhistorikeres side om en viss persons ektefeller, nemlig Birgitte Brodersdatter Riisbrichs. På s. 3 kalles Birgitte Brodersdatter av Kirchhoff for «Birgitte Riibrich». Men viktig: hennes datter med Jens Madsen Faber (1654 Søllinge-1719), sogneprest til Gislev 1681 (se https://wiberg-net.dk/321-Gislev.htm), Metta Margarethe Faber, ble gift med presten i Kappeln Johannes Christoph Andreae fra Quedlinburg (+ 1720), enkemann etter NN LANGEMACH, en datter av Johann Langemach og 2. hustru Anna Wessling, og altså en helsøster av Catharina Langemach, som ble gift med Hans Folckersahm! Og en SØSTER av Birgitte Brodersdatter Riisbrich var Sille Brodersdatter Riisbrich, som ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup (1648-85), sogneprest til Mesinge 1671 (se https://wiberg-net.dk/321-Gislev.htm) og 2. gang i 1686 mer Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 1. gang hadde blitt gift i 1680 med Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-81?), datter av Hans SCHEEL (<<hvis yngre bror, gartner på Koldinghus og i Kbh., snart vollmester Joachim Scheel, ble gift 1663/64 i Kbh. med Margrethe Cathrine Folckersahm [10. april 1641 Kiel-83], datter av Hans FOLCKERSAHM [1600 Kiel-28. des.1660] og Catharina Langemach [1624 Kiel-ca. 1660], hvis mormor var Kunigunde Thomingius: se flere steder, skjønt kanskje særlig på den første nettsiden i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Giessing:1779-86, det 5. NB>>) og Else Hartmann!! Men dette nevnes nesten (!) ALDRI i den danske personalhistoriske litteratur, at Knud Hansen Krags 1. hustru var en Scheel. (<<Forøvrig kan det være oppklarende å se under Henning Scheel [1654-1717], 1690 til Tiselholt hér: https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel); – og se mere LANGEMACH-genealogi her ovenfor i FORORD, NB E4 og E5 – og se naturligvis også i litteraturlisten her ovenfor under Becker-Christensen:1988, altså «Protektionisme og reformer 1600-1814», hvor – relativt sett – utførlig omtale av generaltollforvalter Mikkel Langemack!>>) Men for å vende tilbake til Hermann MERCKERS hustru Hilla Holscher født Kuhweidt, så ble hun gift en 3. gang den 9. mars 1632 med Rötger Langrötger (ca. 1590 Hattingen), borgermester i Hattingen, som i 1624 hadde blitt gift med Elisabeth (Else) Übelgunn, og som 1. gang hadde vært gift (~ ca. 1613) med Katharina Kielman: se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=18531! Og denne Katharina KIELMANS eldre helbror, Heinrich Kielmann (1586 Hattingen-Wien 1659), «1628 Kaiserlicher Rat mit dem Prädikat ‘von Khielmanss Eckh» og «12. 7. 1652 Erhebung in den Freiherrenstand des heiligen Römischen Reichs und der gesamten Erblande», ble gift 1. gang i 1621 med Anna Susanna Papier fra Wien og 2. gang i 1634 med Anna Maria Elisabeth Freiin von Unverzagt (se http://geneal.lemmel.at/Br-33j.html), hvis sønn, Heinrich Gottfried Freiherr von Kielmansegge (1637-84) i ekteskap med Alexandra Mechtildis von Gahlen (+ 1701) (<<det finnes dog divergerende opplysninger om denne ektefelle på nettet – men basert på eldre litteratur, enn den her brukte stamtavle til Karl Fix: og p.g.a. den foreliggende, samme slektskrets, finner jeg det sannsynlig, at hun var en nær slektning [søster?] av Agnes v. Gahlen [ca. 1632-etter 1719], som ble gift med Johann Anton Mercker [ca. 1628-91], en sønn av Johannes MERCKER og Anna Berve: se http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=24982>>) ble far til ovennevnte Johann Gottfried Freiherr von Kielmansegg, som ble gift 1. gang med Christine von Ahlefeldt (1650-1729), hvis mor var Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve!! Se den genealogiske oversikt «Reimers» B10 (<<RIISBRICH/THESTRUP/KRAG/SCHEEL-genealogi, hvortil kan tilføyes, at brødrene Rasmus og Frantz THESTRUP [sistnevnte gift i 1682 med Else Hansdatter Mule og i 1698 med Magdalene Cosmusdatter Bornemann] også hadde en søster, Elisabet Thestrup, som ble gift med sogneprest til Kølstrup Peder Poulsen Bagger [hvis mor var Maren Andersdatter Hoff: {+ 1669}, enke etter Laurits Jespersen Stampe {ca. 1553-1633}, enkemann etter Marine NN: se https://noblecircles.com/genealogy/getperson.php?personID=I70361&tree=tree1] ~ 2. gang i 1690 med Anna Winterberg]: se https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm [ og bemerk særlig, at Maren HOFFS søsterdatter, Ide Syv {1666-1754} var Dorothea KRAGS husholderske på Gisselfeld 1702-1720!! Og hennes 1. ektemann, Simon Boldewin {o. 1660 Kbh.-før 1702}, var en sønn av kgl. bundtmaker Rudolf BOLDEWIN {o. 1620-før 1712} og 1. hustru NN {o. 1630-77}, etter hvis død buntmakeren giftet seg 2. gang med Kirstine Funch {ca.1640-etter 94}, enke etter {~ 1668} Peter Röpstorf {!}, hoffbundtmaker, og datter av Evert FUNCH {o. 1610-93} – jfr. Hans Hansen Rosencreutz’ hustru Elisabeth EVERTSDATTER {1637 Güstrow-1718}, som denne Giord Andersens nære venn ble gift med i 1671: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Hansen_Rosencreutz! – og Margareta NN {1615-72}!! Her sier det også sitt, at Maren Andersdatter HOFFS sønn, Peder Bagger [1605-72}, sogneprest til Kjølstrup og Agedrup {se atter https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm}, ble gift med Elisabeth Thestrup, hvis bror Rasmus Thestrup ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich OSV! Og: at dette ektepars sønn, Rudolph Moth Bagger, ble gift 1. gang med Anna Kirstine Syv, søster av Ide SYV, som i nesten 2 årtier var Dorothea Krags husholderske på Gisselfeld {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag}, men som endelig giftet seg 2. gang i 1723 med Jens Mortensen Borrebye, rådmann, by- og rådstueskriver i Kjøge købstad samt birkedommer ved Gammelkjøgegårds birk; ~ 2° Edle Marg. Bircherod, datter av Jens BIRCHEROD og Edele Marg. Spend {mor: Marg. Elis. MESE!}; ~ 3° Else Fr.dtr. Bircherod: se den genealogisk oversikt «Spend»!! Og: Maren og Karen HOFFS søster Anne Andersdatter Hoff ble gift med Henrik Hjorth, hvis sønnesønn Henrik Hjort {mor: Karen Tisdorph!} ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel, datter av Marcus SCHEEL og Sus. v. Holten! Søstrene SYVS foreldre var Peder Pedersen Syv {Kirkesyv 1631-69}, 1666 sogneprest til Hellested {se https://wiberg-net.dk/412-Hellested.htm}, og – altså – Karen Andersdatter Hoff! På s. 228, Tavle LIII, i 2. bind av avhandlingen «Studier over det fynske Rådsaristokrati i der 17de Århundrede» av 1965 skriver forfatteren Svend Larsen {fete typer ved A.S., som hér også har fjernet alle den grundige forsker Larsens kildeangivelser}: «Habakuk Koch var broder til skomager Peder Koch i Odense…og nævnes fra 1653 jævnligt i retssager, hvor han stævner for gæld…; han nævnes også som apoteker… På skiftet efter ham…nævnes, at Alhed {Kerchhoff} er trolovet med Jørgen Barchhausen, og at hun har sønnen Jacobus {med 1. ektemann Habakuk Koch]. Anne sl. Poul Madsens i København tiltalte Jørgen Barchhausen for 45 sld. 3 mk. for 12 ugers ophold, som Jacob Habakuk Koch havde haft hos hende … Opholdet var beregnet til 10 mk. ugl. … Han residerede på Nybøllegaard 1673, da han gav Jørgen Barchhausen afkald på arv efter sine forældre… – En søn af Jacob Habakuk Koch er muligt M. Habakuk Jacobsen Koch, f. 1672, d. 1712, sgpr. til V. Hassing (Wiberg, 397, der dog angiver, at hans fader var skomager).» Men i nettugaven {se https://wiberg-net.dk/397-98-Hassing-OeV.htm} presiseres, at Habakuk Jacobsen Koch var en sønn av Jacob LAURITSEN Koch, skomaker i Odense, og Anna Jørgensdatter! Så på dette punkt tillater jeg meg å utvide min store helt «udi det genealogiske», Svend Larsens gjettverk slik: Kanskje brødrene Habakuk Koch {ca. 1620-69}, kjøpmann og apoteker, og Peder Koch i Odense, skomager, også hadde en bror Laurits, som var faren til skomakeren Jacob Lauritsen Koch? Og uansett – tatt fornavnet i betraktning (og tid og sted!) – synes Vibeke Syvs ektemann Habakuk Jacobsen Koch å ha vært en nær slektning av apotekeren Habakuk Koch! Og dennes hustru Alhed Kerchhoffs 2. ektemann, Jørgen Barchhausen {ca. 1628-1709}, rådmann i Odense 1675-82, overformann 1675, og herredsfogd i Lunde-Skram herreder i sine senere år, ble 2. gang gift med Marie Jensdatter Rosenberg {1654-ca. 1702}, datter av borgermester Jens MADSEN ROSENBERG {ca. 1615-82} og Pernille Ottesdatter Langemach {ca. 1623-81}!! {Fortsettes!}]>>). Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt, hvor særlig ref. 5 fører til ny informasjon ved Jan-Uwe Schadendorf! Og endelig kan nevnes, at ovennevnte Kunigunde WESSLING født THOMINGIUS’ søster, Martha Thomingius, ble gift med Abel Straßburg, hvis sønn, Paul Straßburg (1595 Nürnberg-1654 Worms), ble gift med Anna Catharina Camerarius (<<datter av den nedenfor portretterte statsmann Ludwig CAMERARIUS og gift 2. gang med Johann Ludwig Mieg [1609-71] [se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523613&tree=1]: se https://www.geni.com/people/Anna-Catharina-Mieg/6000000053245875014!>>), hvis datter, Catharina Modesta Straßburg (Groningen 1648-Marburg 1698), ble gift i 1667 med teologen Johann Friedrich Mieg der Ältere (1642-91): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mieg_(Familie)#. Denne Ludwig CAMERARIUS (Nürnberg 1573-Heidelberg 1651) óg hans sønn med Anna Maria Modesta Pastoir (1580 Heidelberg-omkr. 1642), Joachim Camerarius (1603-87), Gustav Adolfs og kansleren Oxenstjernas page og sekretær, 1637 kgl. svensk råd i utenrikstjeneste, først og fremst i Haag, 1645 kurpfalzisk råd (se https://web.archive.org/web/20020122122856/http://www.mi.uni-erlangen.de/~schmid/camerarius/cam.html#BR), sto i et nært forhold til Wilhelm v. CURTI: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Curti; se dessuten v. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor‼️Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Curti-Schloss! Portrett (se https://commons.wikimedia.org/wiki/File:William_Curtius_National_Portrait_Gallery_mw140525.jpg) av Wilhelm (William) von Curti:
– Følgende portrett (1629 ved Michiel Jansz. van Mierevelt, prinsen av Oraniens hoffmaler) av (fete typer ved A.S.:) «Ludwig Camerarius (* 22. Januar 1573 in Nürnberg; † 4. Oktober 1651 vermutlich in Heidelberg) war ein pfälzisch-schwedischer Staatsmann, Rechtsgelehrter und Gesandter, Chef der Exilregierung Friedrichs V. in Den Haag.» Se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Ludwig_camerarius.jpg#; se forøvrig den svenske Wikipedia-biografien her: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius. (Lenke til den mye grundigere tyske Wik.-art. finnes i ovennevnte MIEG-artikkel: se stamtavlen dér. Se gjerne også denne engelske artikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius.) (<<Og se også den svært interessante artikkel i engelsk Wikipedia om Fr. V av Pfalz [ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_V_of_the_Palatinate] [1596-1632], kurfyrste av Pfalz 1610-23 og konge av Böhmen 1619-20 [kalt Vinterkongen], som i 1613 ble gift med Elisabeth prinsesse av England, datter av Jacob I av England og Anna av Danmark: se FORORD! Herfra kan siteres fra kapittelet «Exile, 1622-1632» [fete typer ved A.S.]: «In late 1622 and early 1623, Frederick organized a Palatinate government-in-exile at The Hague. This Palatinate Council was headed by Ludwig Camerarius.»>>)
Helt tiil slutt i dette lange, men viktige NB er det på sin plass å gjenta en passasje fra FORORD (noe revidert og her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn): +Og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Utenriksminister Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. og 8. NB, da nemlig Kunigunde THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-), ble gift i 1590 med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig) (se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224), borgermester i Leipzig, og (~ 1561) Anna Pistoris født Distelmeyer (+ i Leipzig – jan. 1595?) og mor til Paul III og Christian Franckenstein (o. 1593-1637), jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift 1. gang med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig) og 2. gang i 1635 med Maria Magdalena (v.) Anckelmann, hvis mor var Maria Magdalena Heintz: se http://www.familienforschung-pabst.de/Veroeffentlichungen/Schriftenreihe/Bd_07.htm! Om sønnen Johann Leonhard Franckenstein (1627-6. april 1658) skriver Pabst på s. 13 i sin artikkel om slekten Volckmar (se lenke her nedenfor avslutningsvis; fete typer ved A.S.), at han «wurde Magister und zuletzt Konrektor des Gymnasiums zu Schleusingen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hennebergisches_Gymnasium_„Georg_Ernst“]. Er verlobte sich am 24. 02. 1658 mit Anna Dorothea Hartmann [!], starb aber vor der Heirat an ‘Epilepsie und Schwindsucht’.» – Og 2. gang ble denne Magdalena THOMINGIUS gift i Leipzig i 1595 med Bernhard Schwertfeger: se http://www.genealogicum.de/getperson.php?personID=I12804&tree=Genealogicum. Og Christina VOLCKMARS søster Sabina Volckmar (1598-) ble gift med Polycarpus Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig, montro begr. og ikke + i «1634»), hvis sønn Michael Lyser (Leyser) (1626 Leipzig-59 Nykøbing Falster), provinsialmedicus på Lolland, Falster og Møen, ble gift med Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1649 Nyk.F., Maribo-etter ca. 85) (~ 2° Christoffer HARTMANN; ~ 3° Johan Justus Bøhme født 1660 i Osterode, Harzen, men død 1709 i Sokkelund, etter nemlig å ha blitt livlege og kgl. apoteker ved Løveapoteket samt ~ 2° med Gørvel Cathrine Jensdatter Portuan); og en tredje søster, Catharina Volckmar, ble gift 1. gang med Wolfgang Lebzelter og 2. gang med Joachim v. Anckelmann: se http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/23Volckmar20080325.pdf!!+ Notat av 12. aug. 2021: Nå har jeg foreløpig bare omtalt rent sporadisk Danmarks Adels Aarbogs diverse redaktører i forbindelse med den eventuelle frimureriske påvirkning/innflytelse. At det i løpet av de siste århundrene har vært en mere eller mindre stor sensur i tvillingrikene Danmark-Norge, er jo velkjent. Mindre kjent er de frimureres forhold til forlagshus – og boktrykkere. (Eller i nyere tid – til patentkontorer.) Som jeg tidligere har nevnt, får jeg hodepine av å beskjeftige meg for mye med frimurere, deres verden er meg frastøtende, men det er min hensikt å komme tilbake til dette mere grundig. Her og nå er det kun dette som slår meg: Med tanke på alle de mangler og/eller villedende opplysninger DAA har vartet opp med gjennom årene straks man har kommet inn på slektene Spend, Brüggemann og Scheel(e), melder naturligvis det spørsmål seg: om man bevisst har gått inn for å skjule visse fakta? Første gang denne mistanke dukket opp hos meg, var da jeg ble klar over, at Hans Heinrich SCHEELS testamente var «forsvunnet»! Ingen arvepapirer forelå etter en i samtiden så kjent mann (og hvis alder sikkert har gjort ham fullstendig klar over den kommende død): ufattelig. Her kan gjengis noe av teksten fra spissartikkelen om Dorothea Krag, nemlig fra teksten til portrett # 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge (1631-1700), her lett revidert og satt mellom et par plusstegn: +At det etter Hans Heinrich Scheel, en generalløytnant og «Über»-generaldirektør for hele det dansk-norske fortifikasjonsvesenet, ikke finnes noe arveoppgjør, ikke ett dokument; og at det for sønnen Hans Jacob Scheel til Frogner, som døde den 21. januar 1774, ble oppnevnt to skiftekommissærer, som var av den HAUSMANNSKE – og slett ikke den mere nærliggende KRAGSKE – familiekrets [bekrefter denne mistanke], nemlig 1) oberstløytnant ved det sønnafjelske infanteriregiment, Friederich Daniel von Rosing (1703-1785), hvis mor, Margretha Sophia Hausmann (1675 Segeberg-ca. 1722 Ullensaker), var en datter av Friedrich HAUSMANN og Anne Margrethe Nofochen; og 2) kaptein ved samme regiment samt Rosings svigersønn, krigskommissær Adam Reu(s)s von Ri(e)ck (1726-1808), som i 1765 ble gift med Margrete Sofie Rosing (o. 1745-1816), datter av Friederich Daniel v. ROSING (1703 Ullensaker-1785), kapteinløytnant (og Maria Margreta Koppelow), sønn av Thomas Rosing (1665 Oslo bispegård-1723), prost, og ovennevnte Margretha Sophia Hausmann født i Segeberg. Selv var Adam en sønn av Frantz Wilhelm Rieck, oberstløytnant og sjef for Eidsvoldske kompani, og 1. hustru Birthe Marie Reutz (+ 1740)+ Og nettopp H. H. Scheel (1668 Kolding-1738 Kbh.) – sammen med sin bror duellanten – var en aktiv deltager i de danske hjelpetropper (i Irland og Flandern – og broren, duellanten Joachim Ernst, i Italia). En historiker som fx. Rockstroh ville jo ha blitt forbløffet om han hadde kjent til alle de opplysninger, som er fremkommet i nærværende NB 4!! Ja, dette spørsmål melder seg: om man ved å tilsløre opplysninger om de nevnte tre slektene samtidig ødelegger muligheten for å forstå historiske sammenhenger av betydning? For min egen del tror jeg den dyktige krigshistoriker Rockstroh (for ikke å snakke om den alminnelige, historisk interesserte leser med en naturlig tillit til de høyt respekterte institusjoner) hadde blitt mektig irritert – om han hadde blitt kjent med hvilken informasjon som høyst sannsynlig var blitt skjult for hans årvåkne blikk! Og nettopp Rockstroh har skrevet om Scheel. Korrekt. Men mindre korrekt, ja, skuffende slurvete har det blitt skrevet om samme generalløytnant i NBL: Av denne grunn ble jeg for første gang så opprørt eller irritert, at jeg selv benyttet meg av nettet og brukte denne egentlig ganske nyåpnede mulighet for å korrigere Norsk biografisk leksikon: se kommentarene her til SNL-artikkelen om gen.ltn. Hans Heinrich Scheel: https://snl.no/Hans_Heinrich_Scheel! (Jfr. Rockstrohs artikkel i DBL: https://biografiskleksikon.lex.dk/H.H._Scheel. – Ikke overraskende har man siden redusert effekten av slike korreksjoner/kommentarer ved å «lukke dem inne» i en egen «kommentarboks», hvor teksten ikke mere kan googles!)
•••#NB 5: Ovennevnte (i NB 4) Elisabeth v. Gristow er altså omtalt på den første nettsiden i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, hvor jeg dog p.g.a. visse redigeringsvanskeligheter viser til dette (nærværende) sted for en nærmere behandling av de v. Gristows og en viss Hans Schele. Derfor først noen gjentagelser av hovedtrekkene i aktuelle v. GRISTOW-genealogi: Slekten v. GRISTOW var en sidegren av Det rügiske fyrstehus (se «des rügischen Fürstenhauses») og nedstammet fra fyrsten Barnuta. Og Gabriel v. Gristow fremstår som den sannsynlige svigerfar til Johann v. Scheele (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scheele/6000000034390679014) i og med at den yngste av de to sønnene ble gitt navnet GABRIEL: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I600882&tree=1! –Hertug ULRICH (ULRIK) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) var altså gift til venstre hånd med Katharina v. Hahn (se den første nettsides innledning samt artikkelen «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark, Administrators des Bisthums Schwerin» av G. C. F. Lisch av 1858 her: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html)! 
Hun var en datter av Otto v. HAHN og (~ 1588) Brigitte v. Trotha og altså en søster av Christoph v. Hahn til Hinrichshagen (før 1596-1635), som i 1630 ble gift med Catharina v. Blücher (1608-etter 38), hvis søster, Ilsabe v. Blücher, ble gift 1620/25 med Jost v. Maltzahn; og disse søstre v. BLÜCHER var døtre av Vincenz v. BLÜCHER (+ 1616) (en sønn av Ulrich v. BLÜCHER og Ilsabe v. Wussow) og Hipolyde v. Behr (1585–1629), datter av Hans d.Ä. von BEHR (1529 Hugelsdorff-98 sst) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Behr/6000000112661133097!!) (<<~1. gang i 1556 i Benthen med Adelheid v. Weltzien av huset Weisin [1531-57 Hugelsdorff]; ~2. gang i 1559 med Hippolyda v. Blankenburg [før 1534-62], hvis datter, Ursula v. Behr [19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 97], ble gift før 1584 med Gabriel v. GRISTOW av huset Schlichtmühlen [ca. 1548-etter 1607], hvis sannsynlige datter, Elisabeth v. Gristow, ble gift med Johann v. Scheele [+etter1620], med hvem hun ble mor til brødrene Hans Christopher og GABRIELv. Scheele>>) og 3. hustru (~ 1563) Anna v. Levetzoe (Levetzow) (1546-1637), datter av Joachim v. LEVETZOW fra Lunow og 2. hustru (~ 1543) Adelheid v. Smecker – og altså en søster av Hans v. Levetzow (1544-1632), som ble gift ca. 1582 med Anna v. Winterfeld (1553-1632), hvis dattersønn var Adam Otto v. Viereck d.e. (1634-1717) (~ 1° i 1666 med Sophie Amalie v. Pentz [1650-72] [se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=14221&sid=?r=1], datter av Joachim Friedrich v. PENTZ [ca. 1620-82] og 2. hustru Anna Marg. v. Küssow; ~ 3° Hedwig Elisabeth v. Klenow), mecklenburg-güstrowsk kammerpresident og prøyssisk gesandt i Kbh., som i sitt 2. ekteskap med Anna Helena v. Woltersdorff (1651-1701) ble far til kong Fr. IV av Danmarks elskerinne, Elisabeth Helene v. Vieregg (1679-1704), 1706 dansk grevinne v. Vieregg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Helene_von_Vieregg) 
og Adam Otto v. Vieregg (1684-1758) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Otto_von_Viereck), prøyssisk statsminister og geheimeetatsråd, som i 1718 ble gift med Katharina Louise v. Gersdorf (1700-28), datter av generalløytnant David Gottlob v. GERSDORF (1658-1732), guvernør i Spandau, og Margarethe Elisabeth v. Rhetz (+ 1718)!! Her ovefor i NB 4 nevnes Bernhard Christoph v. Scheel(e) til Zülow, og det kunne formodes, at de v. Scheele på Zülow tilhørte den pommerske slekt v. Scheele, som endte opp i Sverige, og som førte hodet av en hind i sitt våpen. Men noe våpen tilhørende disse v. Scheele fra Zülow har jeg aldri sett eller hørt tale om; og Elisabeth v. GRISTOWS ektemann, Johann v. SCHEELE [+ etter 1620], føres – såvidt meg bekjent – alltid opp som av ukjent herkomst. Men jeg antar han tilhørte den samme familie som sine navnebrødre på Zülow. Og i hvert fall m.h.t. Johann v. SCHEELE og hans to sønner: Montro de ikke var fra Pommern, men fra Kiel – og førte biskop Johannes Schele av Lübeck og friherrene v. Schele fra Osnabrücks korsvåpen med turnérkrage!? På denne tiden ble navneformen SCHEELE gjerne brukt, ikke bare Schele; og det finnes aktuelle kandidater av navnet Hans Schele blandt etterkommerne til borgermester (etter 1450) Hans/Johan(nes) Schele i Kiel og dennes sønn, rådmann i Kiel Hans Schele d.y. (mor: Gheze Cordes, som først hadde vært gift med rådmann Detlef Junghe, og som var en søster av Cord Cordes, arkidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes), som høyst sannsynlig var gift med Anna Visch (og ved dette ekteskap en svoger av Joachim Wittorp!), og videre nevnt i 1572 som Katharina v. SCHARENBERGS 2. ektemann, og hun var en kusine av Bernhard Scharenberg (1559-1645 Reval), som var gift med Elisabeth (Else) v. Dücker, hvis grandonkel Johann DÜCKERS datter, Anna Dücker , var gift med Robert (Robrecht) v. Rosen til Sonorm, hvis mor, Marg. Stael v. Holstein, arving til Sonorm og Mecks, i sitt ekteskap (~ 1548) med atter en Johann Dücker (+ 1569 i Reval), til Martz og Arknal (~ 1° Lena Hastfer, hvis datter, Dorothea Dücker, ble gift med Melchior I v. Fölkersam til Kalkuhnen [sønn av Johann I v. FÖLKERSAM og NN Blome!!], hvis sønn var Melchior II v. Fölkersam, som ble gift med Justina v. Wackerbarth og Sophia v. Bonow)! (Scharenberg – denne slekt [= Schorlemer]: se https://personen.digitale-samlingen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html!) (Fortsettes!) Ovennevnte Hans Christoph(er) v. Scheele ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (ca. 1614-etter 79) (~ 1. gang med Siegfried v. Dechow [før 1603-e. 37] [se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I609593&tree=1!!], hvis datter Anna Sophia v. Dechow (+ 1682 på Glambek) ~ 1652 Ulrich Hans v. Blücher [1624-90], hvis sønn Siegfried Ulrich v. Blücher i ekteskap med Ida Margrethe v. Winterfeldt (1665-) ble far til 3 sønner, bl.a. Ulrich Hans v. Blücher til Rosenow (1691/92•1758), og Christian Friedrich v. Blücher (1696-1761), som ble gift i 1731 på Toitenwinkel med Dorothea Marie von Zülow (1702-69 Rostock), datter av regimentskvartermester Berthold Hans von ZÜLOW og Dorothea Marie v. Both og mor til fyrst Gebhard Lebrecht Blücher v. Wahlstatt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher!!). Dessuten ble Ulrich Hans v. BLÜCHER(~ 2° 1732/33 med Marie Müller!) i 1. ekteskap med Mathilde Stier (+ 1719) farfar til hoffsjef Frederik v. Blücher, fra hvem hele det nåværende oldenborgske kongehus nedstammer! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909!! – Og enten, vil jeg anta, hadde de to brødre v. SCHEELE i hvert fall en bror til, som hadde barn, eller så har de selv hatt en sønn…For fra hvem stammer den Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow, som i 1746 ble gift med Charlotta Amalia v. Bülow, hvis mormor var Eva Dorothea von Scheel Gabrielsdatter!? Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2. Og det mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng er, at Charlotta Amalia v. BÜLOWS farfar, Christian v. Bülow, var en bror av Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Catharina Samuelsdatter Trane, hvis søsterdatter, Benedicte Dorothea Gjordsdatter, ble gift i 1704 med offiseren Hans Heinrich v. Scheel! (<<Fortsettes under NB 6 – om bl.a. ovennevnte Katharina Scharenberg , som 1. gang var gift med Hinrich Hulsberg [+1567] og 2. gang med Hans Schele, 1572 [se s. 249 her: https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html!] og visse v. Spreckelsens! Katharina SCHARENBERG [Scharenberg genannt SCHORLEMER] var en datter av Johann Scharenberg til Karky [se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scharenberg-a-Karky/6000000019334340116] [mor: Gerdrut Rode, datter av Godehard RODE til Koiküll: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Koikla]! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schorlemer_(Adelsgeschlecht); og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spreckelsen_(Familie).>>)
•••#NB 6: I Hamburg ble borgermester(1539) Peter v. Spreckelsen (o. 1494 Hamburg-1553) gift hele 5 ganger: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)! 4. gang ble han gift med Adelheid vom Rhyne (+1546), datter av borgermester Barthold vom RHYNE (+ 1526) (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Barthold-Rhyne/6000000030830418560) og Kath. NN og enke etter borgermester Hinrich Salsborg (+ 1534): se https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&pg=PA23&lpg=PA23&dq=Hinrich+Salsborg+(%2B+1534)&source=bl&ots=mIQAupX90x&sig=ACfU3U24b0iwJqZk2IAQLgRQ6g32GHTwXg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjh8OOOiePtAhWR-yoKHcNbDXQQ6AEwBnoECAsQAQ#v=onepage&q=Hinrich%20Salsborg%20(%2B%201534)&f=false! Borgermester SALSBORG var en sønn av dr. Hinrich Salsborg ( ca. 1470 Hamburg-1534) (<<~ 1° NN fra Geldern; ~ 2° Anna Bockholt, datter av Joachim BOCKHOLT og Anna Toden: se s. 15 i DAT SLECHTBOK hér https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!>>) og dennes 3. hustru, Anna v. Mehre (van den Mehr, vam Mhere) (+ 1553), som 2. gang ble gift – uten barn – med braunschweigsk oberst Hinrich v. Zesterfleth til Wandsbek (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wandsbek; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wandsbeker_Schloss samt omtale av slektene BERNS og KLINGENBERG til Wandsbek her i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 1. NB!) (+ 1578 Hamburg), «Burgmann zu Horneburg», bykommandant i Hamburg! (Se https://books.google.no/books?id=ZQx4DwAAQBAJ&pg=PP19&lpg=PP19&dq=heinrich+von+zesterfleth,+obrist&source=bl&ots=wwx2zHfHZQ&sig=ACfU3U2XCN86O2tmow8NzAKi7LfCgaHRPQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjjoenf5OPtAhWw_CoKHZskC7gQ6AEwAnoECAEQAQ#v=onepage&q=heinrich%20von%20zesterfleth%2C%20obrist&f=false.) Og han ble gift 2. gang straks etter Anna vam MHERES død i 1553 med Ottilie v. Wenckstern, datter av Hans v. WENCKSTERN til Lenzerwisch: se mere om både kommandanten (og de v. Zesterfleths, både foreldre og søsken) og hans 2. hustru født v. Wenckstern her nedenfor i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 9. NB!! Det følgende kolorerte tresnitt, «Die Rantzausche Wandesburg» i Wandsbek ved Hamburg, er laget av Peter Lindenberg i 1593: 
Videre var Adelheid vom RHYNES søster, Elisabeth vom Rhyne, gift med Joachim Beckendorp, hvis datter Catharina Bekendorp ble gift i 1562 med Hermann Schele (+ 1580), sønn av Hermann Schele (+ 1566) (mor: Metke NN, som før hun ble gift med Heino Schele, 1511 «Wandschneider», 1523 eier av et grunnstykke i Grimm, hadde vært gift med Heinrich Monnik [Mönck, Münch]!) (~ 2° med Elisabeth Oldehorst; ~ 3° med Anna NN) og 1. hustru Margaretha Westede (+ 1563), datter av Albert WE(T)STEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias vom Rhyne!! – Hermann SCHELES bror, Benedict Schele (+ før 1576), ble i ekteskap med Margareta Statius (Staties) far til bl.a. Gesche Schele ~ 1590 Konrad Ko(e)p, 1565/97, og til Ursula Schele ~ Dirich Kruse!! Og Adelheid vom RHYNE ble mor til 7 barn, bl.a. A) Catharina von Spreckelsen, som ble gift 1. gang med Reineke Weland og 2. gang med Diedrich Hartmann (!), og B) Peter von Spreckelsen, som i ekteskap med Lucia Schlotmacker fikk 3 barn: 1) Herman v. Spreckelsen; 2) Anna v. Spreckelsen ~ Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), hvis datter Anna Elisabeth Buchau (se https://www.geni.com/people/Anna-Elisabeth-Rühel/6000000079042596058 ) ~ Mathias Ernst Rhel (Rühel), hvis datter Anna Elisabeth Ruel ~ Christian Isaksson Hasselblatt (~ 1° Dorothea Elisabeth v. Her[t]zog); og 3) Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, som ble gift med Elisabeth (Elsgen) Bretholz, 1647 enke, datter av Moritz BRETHOLZ (BREETHOLT etc.: se http://breitholtz.org/estland.html) (begr. i Reval 12. sept. 1603), borgermester i Reval, og Elseke Hettermann (+ 11. juli 1603 Reval), datter av Berend HETTERMANN og enke etter Remmert «d. Alte» Scharenberg (+ 1573 eller 74) (se https://www.geni.com/people/Remmerth-von-Scharenberch/6000000011538379419!!) til Sauß, borger i Reval 1537 (<<~ 1° i 1548 med Gertke [Gerdrut] Vegesack til Morras, datter av borgermester Thomas VEGESACK til Morras og Katharina Patiner (Patyner): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Vegesack_nr_679; se også Buek:1857 her ovenfor i nærværende litteraturliste [her kommer en tilleggsopplysning, som forklarer hvorfor]>>), en bror av Johann Scharenberg til Karky, hvis datter Katharina Scharenberg ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+1567) og 2. gang med Hans Schele, 1572!! Men VIKTIG: I ovennevnte lenke «Bürgermeister-Barthold-Rhyne» (for)ledes man videre til opplysninger, som stammer fra foreldet litteratur, nemlig i forbindelse med Barthold vom RHYNES datter Adelheid vom Rhyne (+1546), som nemlig hadde bl.a. en søster (forøvrig er hele søskenflokken vom RHYNE ikke nevnt!), Catharina vom Rhyne (de Reno!) (o. 1500-26), som o. 1518 ble gift med Vincent Moller (vom Baum) (o. 1488-1554): se https://www.geni.com/people/Catharina-Rhyne-1-wife/6000000030830863851! Denne Vincent var ikke sønn av Lütke I «Ludolf» Moller, men dennes sønnesønn! Feiltagelsen tror jeg skyldes en referanse i Wikipedia-artikkelen om slekten Moller (vom Baum) (se her [siden besøkt den 23. des. 2020]: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum), hvor det vises ofte til Buek, naturligvis, men på ulykksalig vis også til: «•Moller (v. Moller aus Hamburg). In: Bernhard Koerner (Hrsg.): Genealogisches Handbuch Bürgerlicher Familien. Band 18. C. A. Starke, Görlitz 1910, S. 293–320 (zugl. Hamburger Geschlechterbuch. Band 1). (Digitalisat)»! Her finnes det altså – prisverdig nok – en lenke til den gamle og ikke rettighetsbeskyttede artikkelen av 1910, men dessverre har man glemt å påpeke den nyere, korrigerte genealogi, som finnes i samme Deutsches Geschlechterbuch – bind 142 av 1966! = Hamburgisches Geschlechterbuch «Elfter Hamburger Band», hvor en nyskrevet artikkel «Moller (vom Baum)» begynner på s. 1 (229), «bearbeidet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r» (C. A. Starke, Limburg an der Lahn 1966). Her vil man på s. 9f (237f) kunne se, at den gamle stamtavlen av 1910 har gjort Lutke (Ludeke, Ludekinus M o l l e r (Molre) der Ältere og Lutke M o l l e r der Jüngere om til én person med 4 hustruer, skjønt det var den eldre Lutke MOLLER, som egentlig var gift med (fete typer ved A.S.): «Anna (? Bonsack, * …, + …, T. v. Ludeke B).» Dessuten bør det på dette sted nevnes, at ovennevnte Cathararina (og Adelheid og Elisabeth) vom RHYNE også hadde to brødre, Herman vom Rhyne (~ 1511 Alheid Schneverdingen) og Barthold vom Rhyne, 1551 (~ Anna Krögers, 1521) samt søsteren Anna vom Rhyne, som var gift med Albert Westede, rådsherre og borgermester i Hamburg (~ 3. gang med Agnete Bockholt, enke etter Hans Berndes), som i sitt 1. ekteskap med Anna Bekendorp ble far til Marg. Westede (29. des. 1563-), som 1. gang ble gift med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1546 med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566) (<<~ 2. gang med Elisabeth Oldehorst, hvis datter Anna Schele ~ Reincke Walant [Weland] og hvis datter Gesche Schele ~ Claus Hanses, senator, Spaniafarer, som vil bli omtalt nærmere i forbindelse med Vibeke KRUSE-genealogi under NB 9 her nedenfor; ~ 3. gang Anna NN>>), kjøpmann, «Caemmereybürger», Oberalter til St. Petri og fra 1547 senator – rådsherre – i Hbg., hvis éne sønn, Hermann Schele (+ 1580), altså ble gift med ovennevnte Cath. Bekendorp, hvis mor var Elis. vom Rhyne; og hvis andre sønn (<<av flere barn, bl.a. ovennevnte Benedict, men her trekkes først og fremst frem disse to brødre, som raskt kan knyttes til aktuelle søskenflokk vom RHYNE>>), Heino Schele (+ 1576), ble gift før 1561 med Agneta Moller (vom Baum) (+ før 1578), datter av Vincent Moller (o. 1448-1554) (og ovennevnte Catharina vom Rhyne [de Reno]!), som nemlig var en sønn av nettopp Lutke Moller der Jüngere (mor: Anna [Bonsack?]!) (født i Hamburg mellom 1435 og 1440, begr. sst. [St. Katharinen] 7. des. 1492), kjøpmann i Hamburg, 1475-85 Flandernfarer, 1482 «Kirchenjurat an St. Katharinen», og 2. (ikke 3.!) hustru (~ 1476 i Hamburg) Alleke Meiger (+ før 1488), datter av Johannes (Hans) MEIGER(+ Hamburg 1486), Flandernfarer, rådsherre, borgermester i Hamburg 1472-86! Med sin 1. hustru, Alleke Voged (datter av Friedrich VOGED [+ etter 1466], «seit 1461 Pächter der Stadtwaage zu Hamburg»), fikk Lutke MOLLER ingen barn, men med sin 3. hustru (~ i Hamburg o. 1488), Catharina Berendes (o. 1468 Hbg.-o. 1538), fikk han to sønner, hvorav den eldste, Ludolphus Moller (o. 1477-Zürich 1509), var domherre i Hamburg, og (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «1509 Clericus und Päpstlicher Notar, wurde 1509 zum Bischhof von Lübeck ernannt, starb aber vor der Einführung auf der Rückreise von Rom in Zürich, hatte nach dem Tod seines Halbbruder Johannes W e n e h o l t dessen Domherrenstelle erhalten, die dieser seinerseits durch den Tod seines Oheims Marquard P y n n e n b e r g innehatte, war auch Inhaber der Vikarie St. Agathae et Agnetae, …» Hún, Cath. BERENDES, var en datter av Hinrich Berendes, kjøpmann i Hamburg, mellom 1460 og 66 nevnt som Flandernfarer (s. 11 [239]; fete typer og kursivert skrift ved A.S.:), «Erbenbezitzer auf der Neuen Burg und im Grimm», og Metta Huge! Og Cath. BERENDES ble 2. gang gift etter 1492 med Dirich (Theodor) v. Lenthe (+ før 1516) av den nedersachsiske adelsslekt, en bror av Hildebrandt v. Lenthe! Og også 2. hustru, Alleke Meiger, var gift to ganger, da hun nemlig var enke da hun giftet seg med MOLLER, nemlig etter Barthold Weneholt (+ o. 1474) (se https://www.geni.com/people/Barthold-Wenehold/6000000148669139833!), kjøpmann i Hamburg og nevnt som Flandernfarer mellom 1464 og 1470. – Rekkefølgen av de tre ekteskapene til Hermann Schele (+ 1566), har jeg hentet fra C. F. SCHEELS tavle, som finnes gjengitt et stykke her nedenfor i nærværende litteraturliste, og jeg har visst ganske unødvendig kommet til å stusse over denne – også av BUEK angitte rekkefølge. Det som har forvirret meg, er at sønnen MARTIN Schele er anført som av 1. ekteskap og ikke av det andre med Elisabeth Oldehorst, datter av Martin! Men Buek – med sin gode tilgang til og bruk av kildene (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek) – tar for seg de første ledd av slekten Schele i Hamburg kortfattet, men også med klar tale på dette punkt i Buek:1840, s. 196f, altså i sin bok om de hamburgske borgermestere, i kap. 66 om borgermester «Martin Lucas Schele, J. U. D. [heretter fete typer ved A.S.] / Seit Jahrhunderten gehörte die Schelesche Familie zu den berühmtesten und geehresten in Hamburg. Schon im Jahre 1299 kommt ein, 1320 verstorbener Bertram Schele [<<se inntil videre her ; – på den første nettsiden har jeg i litteraturlisten til genealogi «Moltke» kommet inn på noen av feilene i disse GENi-sidene, særlig at Wilhelm Graf Luscus tilhører en annen slekt, enn SCHELE, nemlig Goye {se https://fabpedigree.com/s040/f825380.htm}, og at biskop Johann Schele av Lübecks søster, Elseke Schele {~ Rahden}, gjøres til et medlem av den osnabrückiske gren, men disse sidene er tross alt – eller stort sett – blitt stadig bedre {mere korrekte} i løpet av de siste årene>>] vor, mit dem lateinischen Namen Luscus. Bisher hat sich aber nicht [s. 197:] ermitteln lassen, ob und wie er mit einem Heino Schele verwandt gewesen, von welchem an die Genealogie dieser, so viel man weiß, im Mannsstamme jetßt ausgestorbenen Familie zusammenhängt. Heino lebte Ende des funfzehnten Jahrhunderts und hatte zwei Söhne. Der jüngere, H e r m a n n S c h e l e, wurde 1543 Oberalter, 1547 Senator und starb 1566 am zehnten Februar. Er war zuerst verheiratet mit Margaretha, Tochter des Senators Albert Westeden und dann mit Elisabeth, Tochter von Martin Oldehorst. Es finden sich von ihm zehn Kinder angegeben, bey denen aber alle weitere nachrichten fehlen, als daß Heino, Sohn erster Ehe, Agnetha, Tochter von Vincent Moller heirathete und die Töchter zweiter Ehe, Anna einen Reinecke Weland und Gesche den Senator Claus Hanses [se NB 9!]. Hermanns älterer Bruder Joachim verheirathete sich mit Gesa Oldehorst und hatte eine Tochter, die den Oberalten Hinrich Tamm ehelichte, so wie einen Sohn Martin, der sich mit Elisabeth, Tochter von Wolder Schacht verheirathete und am 1. März 1580 starb.» Osv.! Se https://books.google.de/books?id=DBlAAQAAIAAJ&pg=PA230&hl=no#v=onepage&q&f=false!
•••#NB 7: Ovennevnte Gertke SCHARENENBERG født VEGESACKS halvbror, Thomas II VEGESACK (1523 Reval-ca. 1570 Reval [Tallinn]) (se https://www.geni.com/people/Tomas-II-Vegesack/6000000013536123394; – hans stemor var Anna Hagenbeck, så for en sjelden gangs skyld synes Buek:1857, s. 22, å feilinformere: om at Thomas I VEGESACK var gift med Anna v. Bergen!), ble gift med Elisabeth Tortelte (thor Telt) (ca. 1530-ca. 1600) (mor: Elsabe Sasse), hvis sønn, Gotthard (også kalt Conrad) Vegesack (1560 Reval-1625 sst.), rådsherre i Reval, senere borgermester i Riga, var gift 3 ganger – og med sin hustru Elisabeth Schepel (datter av borger i Reval Baltzar SCHEPEL) ble han far til Cord Vegesack (1609-97) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Vegesack), 1676 rådsherre i Hamburg (!), som i 1635 ble gift med Anna Maria Koep (Koop, Coupius) (+ 1648) (!!) og 2. gang i 1652 med Anna Bostelmann (+ 1658) (~ 1° Gilbert de Vos), hvis bror, Frans Bostelmann (1640-1723), 1712 Oberalte, 1717 Präses, ble gift i 1681 med Gertrud Engel (1661-1712), hvis datter, Elisabeth Bostelmann (1683-1717), ble gift i 1708 med David Doormann (1676-1750), Oberalte 1735 (~ 1719 Christine Spiering [1680-1741], enke etter Joachim Oelker), hvis sønn David Doormann ble gift i 1749 med Sara Elis. de Drusing (1724-50), enke etter Wichmann Lastrop (1686-1730) (farmor: Elis. Kempe [1633-81], datter av Barthold KEMPE og Elisabeth Schele!), som 1. gang hadde vært gift med Ilsabe Tönnies, hvis datter Anna Maria Lastrop ~ 1748 Johann Berenberg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!
•••#NB 8: En noe djerv hypotese, som dog kunne forklare visse gåtefulle geografiske forflytninger i den scheleske vandring i Nord-Tyskland, er å anta, at Hans Schele (nevnt 1572 som gift med Katharina Scharenberg) var av den kielske forgrening av slekten, en sønn av Marquard (fortsettes: om muligheten for at Hans SCHELE nevnt 1572 er identisk med den sønn av den Marquard Schele, hvis sønn Hans’ arv i Bruggestraten i Kiel—> Eler Koler som brudeskatt 1501) og altså en sønnesønn av rådmannen i Kiel 1489-1515 og Joachim WITTORPS svoger, Johann Schele d.y., og Anna Visch? Denne mulighet bør bl.a. sees på bakgrunn av ovenstående NB 6 (og 7), for den dér omtalte Peter v. Spreckelsen (ca. 1570-1635 Hamburg), hadde 1. gang vært gift med Dorothea v. Wehren (ca. 1580 Tallin [Reval]-ca. 1608 sst.), en sønn av Hermann v. WEHREN (og NN), sønn av Tönnies v. Wehren (v. Werne) (ca. 1500-ca. 1500 Tallin) (og Gretke Luhr [ca. 1515-før ca. 1540 Tallinn]), sønn av Reinhold Wehren og NN Bretholt (Breitholtz), datter av Markward II BRETHOLT og NN van Burstel (ca. 1415-). Og denne Hermann v. Wehren var ikke bare Peter v. SPRECKELSENS svigerfar, men også en bror av Jürgen v. Wehren (+ ca. 1600), som var gift med Elisabeth Derfelden (+ 1601) (mor: Sophia [Dorothea] [v.] Bock[s]: se https://www.geni.com/people/Sophia-Dorothea-Bock/6000000018885960632) (<<en søster av stattholder Johann I v. Derfelden [1551-1633 Reval] [se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/17483], som i 1598 var kaptein på småfartøyet Räven i admiral Joachim Scheels flåte>>), og mor til Dorothea v. Wehren (+ 21. mars 1639 i Tallinn/Reval), som ble gift med Claus Wiebe, og Thomas v. Wehren (1574 Tallinn-1642),som ble gift med Elisabeth (Elske) Sloeger (Schloyer) (ca. april 1577 Tallinn-1648 sst.), datter av Liebert SLOEGER (SCHLOYER) (også gift med Agneta Schmidt) og hustru NN Naschert, datter av Jürgen NASCHERT og søster av Anna Naschert, som var gift med Remmert «d. Junge» v. Scharenberg (+ ca. 1580), altså sønn av ovennevnte Remmert v. SCHARENBERG og Gertke (Gerdrut) Vegesack!! Og med sin hustru Elske Sloeger ble Thomas v. WEHREN far til bl.a. Elsken (Elisabeth) v. Wehren (juni 1605 Tallin-), som ble gift med Timotheus Polus (1599 Bad Lauchstädt ved Merseburg a.d. Saale, Sachsen-Anhalt-1642 Reval), prof. ved Reval Gymnasium og keiserlig «poeta laureatus», men som også hadde vært forlovet med Lucia v. Spreckelsen (ca. 1608 Reval-ca. 1700 Sverige), datter av Peter v. SPRECKELSEN og 1. hustru Dor. v. Wehren! Og Timot(h)eus POLUS og Elis. v. WEHRENS sønn, Thomas 1698 friherre og greve Polus (Reval 1634-Stockholm 1708, begr. i Riddarholmskirke), kgl. svensk kanselliråd og statssekretær, 1673 opptatt i den svenske adelsstand, ble i 1673 i Stockholm gift med Margaretha Elisabeth Moller (vom Baum) (o. 1650-3. des. 1694, begr. i Hamburg, St. Nicolai), datter av Vincent MOLLER (von BAUM) (1614 Hbg.-1668 sst.), 1640 greven av Ostfrieslands råd, 27. aug. råd hos hertug Friedrich av Holstein-Gottorf, så i 1646 geheimeråd ved hoffet til dronning Christine av Sverige, 1648 svensk gesandt «am Niedersächsischen Kreise» med sete i Hamburg, 1654 adlet i Sverige, og (~ 1. sept. 1645 i Hamburg) Catharina Crusius (Kruse) (1625 Uppsala-), datter av Benedict Kruse (Crusius), lic.jur., prof. «der Rechte» i Uppsala, rettslærd og kgl. svensk hoffrettsassessor (<<som neppe selv har skrevet seg Benedictus «Olai» Crusius, da hans fødselspapirer ikke kjennes, skjønt det første man dog vet om ham, er at han immatrikulerte seg ved universitetet i Rostock i november 1611 under navnet Benedikt Olaf [!] Kruse – og altså kan ha blitt døpt Olaf – som mellomnavn uten å ha ført dette navn i betydningen Olafsen? Se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Benedictus_Crusius. Men uansett – hvis han nå virkelig var en sønn av en Olaf, så finnes – kronologisk sett – stadig muligheten for, at heller denne Olaf var en sønn av nedennevnte Dirich Kruse [omtalt snart], slik at den hele sammenheng må forskyves, ja, forøkes med ett ledd>>): se http://matrikel.uni-rostock.de/id/100022251; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Örebro; – i den svenske Wikipedia-artikkel om Örebro opplyses (fete typer ved A.S.): «Under det sena 1500-talet ingick Örebro i Hertig Karls (senare Karl IX) hertigdöme. Staden fick ensamrätt på järnhandel i regionen och Örebros köpmän förmedlade export av Bergslagens järn och sålde i gengäld livsmedel till bergsmännen. Befolkningen i Örebro steg till 600 personer på 1500-talet.» Og hennes mor var Karin Lorensdotter Hartmann (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/15728, om enn hun synes å være forduftet til intet på visse nettsider: se de til denne nettside samhørige sider: https://www.geni.com/people/Vincent-VII-Moller-vom-Baum/6000000071616507846); – og deres barn skrev seg v. Müller: se MOLLER vom BAUM-genealogi her like nedenfor i nærværende litteraturliste under DeutschesGeschlechterbuchBand 142:1966 – og se naturligvis https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adlerhielm!! Og det er ikke usannsynlig, at denne Benedict Kruse var oppkalt etter sin mulige morfar – Benedict Schele (+ i Hamburg før 1577)! Han var blitt gift før 1556 med Margaretha Statius (+ mellom 1583 og 1589), en datter av Hinrich STATIUS (STATIES) (+ før 1556 i Hamburg), kjøpmann i Hamburg, 1537 «Jurat an St. Nikokai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke), datter av Heino von dem BROCKE (+ før 1542) og Ursula Schulte, datter av Gerke SCHULTE. Derfor passer det også at Vibeke Kruse skal ha hatt en bror, som het Heinrich Kruse, husvogt i Krempe, så i Segeberg (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse); – og altså mener jeg, at denne Henrich Kruse og Benedict Kruse (født på 1590-tallet), den rettslærde i Sverige, kan ha vært brødre av Wiebke Kruse, som døde i 1648 i København, en kort tid etter at hennes langvarige kjæreste, kong Christian IV (1577-1648), hadde dødd. (Eller Benedict var kanskje en fetter eller onkel av Henrich og Vibeke? At det finnes en viss sammenheng, skulle vel forhåpentligvis også fremgå av det neste NB 9.) Portrettet av den unge prins Christian er malt av Pieter Isaacsz ca. 1611-16:
Og m.h.t. denne slektskrets STATIUS/SCHELE/KOEP passer det også med navnene, at aktuelle søskenflokks sannsynlige farbror var Conrad (Cord) Koep, en sønn av Johann der Jüngere Koep (+ før 1565 i Hamburg), Tuchhändler, flere år ved Stahlhof i London, før han vendte hjem og «bezahlte 1550 in Hamburg die Gebühr für den Wandschnitt, nahm über Lübeck (dort vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev L a n g e n b e c k) am Ostseehandel teil» (se litteraturlisten her ovenfor under Brandt:1954!), og Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), en svært sannsynlig søster av den Dirich Kruse, som nemlig var gift med Gesche KOEP født SCHELES søster (!), Ursula Schele (datter av Benedict SCHELE), og som antagelig var mor til Wiebke, Heinrich – og vel også til Benedict KRUSE! For Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg) var en datter av Cord(t) KRUSE (+ 1563 i Hamburg) (mor: enten faren, Dirk KRUSES 1. hustru NN eller hans 2. hustru Wobbeke NN, enke etter NN Koene) og Alheid Soltau , datter av Hinrich (!) SOLTAU og Metke v. Tzeven! For sikkerhets skyld: Conrad (Cord) Koep (~ 1590 Gesche Schele), var en sønn av Johann KOEP d.y. (+ før 1565 i Hamburg), hvis hustru, Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), hadde en bror, som het Dirick Kruse, og det er denne Dirick, som «svært sannsynlig» var identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich Kruse! Se forøvrig om slekten Koep i en interessant sammenheng (til bl.a. slektene v. Tzeven og v. Ra[h]den) her nedenfor under Hennings:1967 avslutningsvis!! Interessant er det også, at Konrad Koep og Dirich Kruses hustruer, søstrene Gesche og Ursula Schele, var døtre av «Englandfahrer» Benedict SCHELE (og Margareta Staties), hvis brødre Herman Schele (+1580), også «Englandfahrer» og ~ i 1562 med Catharina Bekendorp, og Jürgen (Georg) Schele (+ 1590), som var gift med NN (Schnabel? evt. Margarete Schrantz, datter av Daniel?), begge hadde en sønn med det navn Hermann Schele: se den andre av C.F. Scheels oversikter her nedenfor (med mine tilføyelser; og denne skanning utlagt den 22. juni 2021 finnes også her nedenfor i nærværende litteraturliste under Hein:1990/93, det 3. NB sammen med 1. del av C.F. Scheels «Schele i Hamburg»-oversikt samt en nesten helt ubearbeidet versjon av del 2: se dér, hvor også – foreløpig – «Vibeke KRUSE»-oversikt):
Det synes som om Kellenbens forveksler disse to navnebrødre og fettere i sin leseverdige studie «Unternehmekräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625» av 1954, s. 130, hvor han setter Hermann Schele (~ 2° Lucia) som sønn av Georg SCHELE! Ifølge et brev av 3. Juli 1924 til «Herrn Staatsarchivar Dr. F. Scheel» (= den norske historiker og riksantikvar Andreas Fredrik Grøn Scheel [1868 Kristiania-1932 Oslo]), «Aussug aus der Stammtafel der hamburgischen Familie Schele», fra Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg, var det nemlig Hermann Schele, sønn av Hermann SCHELE (+ 1580) og (~ 1562) Catharine Bekendorp, som var gift med Lucia!! (Og som endatil hadde en datter, Lucia Schele, «lebt 1621».) Som det heter i brevet (fete typer ved A.S.): «Hermann, gestorben am 18. Januar 1611; verheiratet a) mit Anne, Tochter von Johann Rentzel b) mit Lucia, Witwe von Philip von Ohr (wieder verheiratet mit Johann Vogelsang)». Denne Anne eller Anna Rentzel var en datter av Johann RENTZEL, slusevogt i Bullenhausen og bror av bl.a. Hermann Rentzel (1576-1657) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Rentzel_(Oberalter,_1576), hvis datter Anna Rentzel 1661 til DRONNINGBORG [1614-] [se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg], ble gift i 1636 med Lucas v. Spreckelsen!>>) og av Caspar Rentzel, som i 1619 ble gift med Marg. Koep: se nærværende litteraturliste under Brandt:1954, det 3. NB!! Og: Det forekommer meg å være liten tvil om, at ovennevnte Philip von Ohr må være identisk med den kjente boktrykker Philipp von Ohr, som 1597 i Hamburg og 1598 (fete typer ved A.S.) «auf dem Schlosses des Statthalters Heinrich Ranzow [trykte] mit den [Binderschen] Typen des dort [på Wandsbeck!] verweilenden Tycho Brahe» – nemlig dennes avhandling Astronomiae instauratae Mechanica. (<<Se Johann Martin Lappenberg: «Zur Geschichte der Buchdrückerkunst in Hamburg am 24. Juni 1840» [1876] her: https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5Qae6OyCiGLXH6UX2x0j6Fv2Tg0nKQKdmk2DfQYLWvYekjiTL4p3B3jDBFEzArj96LQ_LNcTcaRivV5LhYuu-crNN7rTohYvZ-qGKoY3TmTMJcSvcnoTy38T_POVkyylYgWu3WX_b2v4j2uFKx4jbGPgvf-N4dcuFi780HYpfQU-Nna82jng4VD_O-DIaNHa0-aIbV3B0gy7RQr5gJJ95-dQqIpBbpAT7eD2fJBK7UD6GOPKLteVoUWqgMSVWKKUn21CisFFeVc273kvX4pCD8qwJ8pk0NOuC6nDCG1gElFBQ6bKhIrs, hvorfra s. XLVI:>>)
Altså (fete typer ved A.S.): «P h i l i p p v o n O h r, ein Hamburgischer Buchdrucker, druckte 1579 in Hamburg mit den Binderschen Typen, im folgenden Jahr sowohl hier in Hamburg als zu Wandsbeck, damals auch Wandsburg genannt, auf den Schlosse des Statthalters Heinrich Ranzow [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau], mit den Typen des dort verweilenden Tycho Brahe dessen Werk: Astronomiae instauratae Mechanica. 1608 war er verstorben und es wurde mit seinen Typen von den Erben gedruckt, was auch im Jahr 1614 geschah.» Se dessuten selve denne Tycho BRAHES bok «Astronomiae instauratae Mechanica» her: https://digitale-sammlungen.llb-detmold.de/download/pdf/2547750?name=Tychonis%20Brahe%20Astronomiae%20Instauratae%20Mechanica! Se også denne interessante artikkel om kong Fr. II, Brahe (se https://no.wikipedia.org/wiki/Tycho_Brahe), Rantzau, von Ohr m.fl.: http://www.llb-detmold.de/wir-ueber-uns/aus-unserer-arbeit/texte/2004-5.html! Og bemerk hér også omtalen i det 4. avsnittet av billedhuggeren Hans van Steenwinkel (<<som antagelig ble «innkalt til Danmark omkring 1578 av byggmesteren Anthonis van Obbergen [se genealogi «Løwencron (Piper)»!] for å hjelpe til med Kronborg slott»>>): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_van_Steenwinckel_den_eldre) – og Johan (Jan) Gregor van der Schardt: se https://en.wiki2.wiki/wiki/Johan_Gregor_van_der_Schardt! (<<De von Schardts omtalt her ovenfor i hovedteksten [før det 1. NB] synes ikke å ha noen genealogisk forbindelse med denne berømte kunstner: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schardt_(Adelsgeschlecht).>>) M.h.t. den i oversikten anførte Catharina BURDORPHS datter, Catharina Koep (1660-89), som ble gift i 1678 med Jürgen (Georg) v. Lengerke (1649-92), som 1691 ble Bancobürger i Hamburg, kan det vises til s. 7 i denne svært interessante Stammfolge: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf! Her fremgår det, at Jürgen v. LENGERKE ble gift en 2. gang i 1690 med Elisabeth Lemmermann (+ 1723), datter av borgermester LEMMERMANN og Anna Bochstede samt gift 2. gang i 1694 med Peter Westermann. Se http://www.hamburgerpersoenlichkeiten.de/hamburgerpersoenlichkeiten/member_file_uploads/helper.asp?id=1260. Men i sitt første ekteskap med Catharina BURDORPH ble LENGERKE far til bl.a. A) sønnen Peter v. Lengerken (1679-1729), som ble gift 1. gang i 1703 med Maria Elisabeth Fürsen (+ 1704), datter av mag. Caspar Theodor FÜRSEN (se mere om denne prest i Hamburg og hans familie her nedenfor under det 11. NB!), og 2. gang i 1705 med Elisabeth Catharina v. Holten (!), datter avTheodor v. HOLTEN, J.U.L., ifølge de opplysninger, som er gitt av F. Georg Buek i Buek:1840, s. 151-157 (om borgermester Peter v. LENGERKES familie): https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&pg=PA152&lpg=PA152&dq=theodor+von+holten,+J.U.L.&source=bl&ots=mISwrpWe_u&sig=ACfU3U2yg_7IWOx7QV4Xzlc9Qe2CBQVWiQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiMgLOc_qvxAhXykYsKHc4BdAQ6AEwBnoECAsQAg#v=onepage&q&f=true! Og B) datteren Elsabe v. Lengerke (1683-1753 Hamburg), som i Hamburg i året 1700 ble gift med Johann Behrmann (1674 Hamburg-1744), Oberalter St. Kath., hvis datter, Maria Elisabeth Behrmann, ble gift med Philipp Boetefeur (1692-1766), 1760 Oberalter, sønn av Joachim BOETEFEUR (1652-1728), senator i Hamburg (mor: Cecilie Burdorp, datter av Conrad BURDORF og Cath. Schele!) og 1. hustru (~ 1686) Kunigunde Walter (1652-87)! Men: Dessverre utelates en datter i ovennevnte «Stammfolge ‘von Lengerke’ aus Osnabrück» av Jens Kirchhof og Michael Kohlhaas «(Letzte Aktualiserung: 21. 04. 2018)», og dette på tross av, at Buek gir klar beskjed om denne datter av Peter v. LENGERKEN og 2. hustru Elisabeth Catharina v. HOLTEN på s. 152 (fete typer ved A.S.): «Eine gleichnamige Tochter war viermal verheirathet, mit Jobst von Overbeck [!], Dr. Matthaeus Julius Ruland, Licentiat Nicolaus Rumpff und Hinrich Coldorff. Ihre Bruder [heller ikke nevnt av Kirchhof og Kohlhaas] Peter [v. Lengerke] heirathete 1735 die Tochter des Senators Johan Ulrich Pauli, J. U. D.» Denne sønn nevnes heller ikke hér, hvor dog begge døtrene nevnes: se http://www.woydt.be/genealogien/g16/g167/1679vlpe01.htm! Og Jobst v. Overbek (Oberbech) (1663 [neppe 1660]-1726), 1697 krigskommissær, hadde 1. gang vært gift (uten barn; ~ 1681) med Cath. Rentzel (1673-1722), datter av Heinrich RENTZEL (1625-91) (<<og [~ 1668] Anna Schrötteringk, hvis bror, Jürgen Schrötteringk, ble gift i 1684 med Cath. Marg. Schele [1655-], datter av Martin SCHELE [1613-64], advokat og rettslig prokurator til Hamburg, doktor begge retter, og [~ 1644] Cäcilia Sillem [1623-95] og mor til Martin Wolder Schrötteringk, som ble gift i 1727 med Gertrud Cath. Magd. Rantzau til Holtenklinken: se https://www.kreis-stormarn.de/freizeit-und-tourismus/herrenhaeuser/hoeltenklinken.html>>), som var en bror av Anna Rentzel 1661 til Dronningborg, hvis datter, Anna v. Spreckelsen, ble gift i 1663 med Jost v. Overbeck, som døde i sitt 86. leveår den 18. feb. 1705 og hvis sønn var nettopp Jobst v. Overbek født 1663, som 1710 solgte Dronningborg!! (Se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg.) Men er det mye som kan sies i forbindelse med denne genealogi v. LENGERKE, er det særlig interessant dette, at «Jungfrau» Katharina Koops (Koep etc.) (1660-89) ble gift i 1678 med Jürgen (Georg) v. Lengerke (1649 Hamburg-92 sst,), hvis farfar, Georg v. Lengerke (Kiel 1569-1645), var en sønn av Ameling d. Ä. v. Lengerke (1536-1618 Kiel), «Tuchhändler», rådsherre 1575 og borgermester i Kiel 1609-17 (~ 2°, vel i 1591, med Engel Bremer [1561-1651]) og 1. hustru (~ [1565] i Kiel) Margarethe Telemann (Kiel [1546]-juli 1590), datter av Heinrich TELEMANN «der Ältere» (Kiel 1520-73 eller 76) og Anna Nanette. (Se Stammfolge s. 3.) Og denne eldre Ameling v. LENGERKES storebror var Johann v. Lengerke (1535 Osnabrück-1603 sst.), som med sin 1. hustru, Regina Hönemann, ble far til Ameling v. Lengerke (1579-1637 Osnabrück), som i ekteskap med Catharina Schlaff (1583 Osnabrück-sst. 1650) (~ 1604), ble far til Johannes v. Lengerke (1605-81 Kiel), landrettsadvokat i Kiel, borgermester sst. 1664, som ble gift 2. gang den 5. oktober 1636 i barnløst ekteskap med Lucia Faust (+ 25. april 1663), datter av «Landgerichtsnotar in Kiel» Rudolph Faust, som jeg antar må være far eller snarere farfar til den Rudolph Faust (1641-86), amtsskriver, senere borgermester i Kolding 1672-86, som sto fadder for (fete typer ved A.S.:) «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin [Scheel] / Faddere Hr. Henrich Randzow, Kong. Raad og Commissarie, W[elbårne] Ulrich Sandberg Ob. lieutenant og Commissarius, Rudolph Faust Amptsschriffuer» m.fl. den 6. juli 1670: se her ovenfor under det 4. NB om Mikkel Langemack og Henrik Tellemann, Heinrich Müllers provincialtollforvaltere (!) samt genealogi «Scheel (Scheele)» under nettopp Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1654); se også i nærværende litteraturliste under Hector:1988 (= «Herrschaft Breitenburg 1256 – 1598»!! Men merkelig nok sies samme Ameling v. Lengerke (1579-1637) på nettet her (se https://www.geni.com/people/Ameling-III-von-Lengerke/6000000029880907885) å ha vært gift med Catharina BLOME! Men her er det, såvidt jeg kan bedømme, Stammfolge s. 8 som gir den riktige opplysning, at nettopp ovennevnte Ameling d. Ä. v. LENGERKES med sin 1. hustru Margarethe Telemann var far til denne Ameling d. J. v. Lengerke (1570/79-Kiel 1626), rådsherre 1623 og 1626 borgermester i Kiel, som i Kiel i året 1600 ble gift med Catharina Blome (1578 Kiel-1638/39 Ausacker/Angeln), datter av Dietrich BLOME (se http://www.woydt.be/genealogie/g15/g154/1542bldi01.htm) og 2. hustru født Clare: se Hintze:1929! Men her kan også nevnes ovennevnte storebror Johann v. LENGERKES 2. hustru, Catharina Grave (1549 Osnabrück-1619 sst.) (~ 1584), som var en datter av gildemester Eberhard (Evert) GRAVE (1520-82) og Benigna v. der Borch, som var en datter av Arnold (Arndt) v. der BORCH (1483-1559 Osnabrück) (<<se https://www.geni.com/people/Arnold-Arndt-von-der-Borch-Domherr/6000000035369994944; se dessuten følgende høyst interessante artikkel av Hermann Holthusen, «Bürgerliche von der Borch in Osnabrück in der zweiten Hälfte des 16. und der ersten Hälfte des 17. Jahrhunderts und ihre herkunft», som også vil bli nevnt under i nærværende litteraturliste under Holthusen:1969/71, da det her – på s. 114 – finnes en forbindelse til slekten Corfey i Osnabrück [Heinrich Corfey, osnabrückisk råd og rentemester til Iburg ~ Catharina Lambertsdatter v. Oer, hvis søster Elseke v. Oer {+ juni 1657} ~ Arnold von der Borch, «Pfennigmeister am Dom» i Osnabrück, hvis faster Benigna v. der Borch {1531 Osn.-87} ~ Everhard Grave {1520-82}]: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9568.pdf!>>), domherre og domprost i Osnabrück (1539) og domherre og «Domkämmerer» i Paderborn! Og hán var en sønn av Dietrich v. der Borch og Margrethe v. dem Bussche, datter av Johann v. dem BUSSCHE-GESMOLD og Gösta v. Stael (ca. 1427-), datter av Cord Stael v. Holstein til Loburg og Margrethe v. Ketteler: se også nærværende litteraturliste under Zimmermann: (presisering kommer)!! Og videre var denne Catharina GRAVES bror, Jobst Grave (1553-1622), gift med Regina Schleibing (ca. 1560-1616), enke etter Jasper Johanninck og datter av reformatoren Christian SCHLEIBING (SLEBINGINA) (+ 1566 Osnabrück) (se https://www.geni.com/people/Christian-Schleibing/6000000118604102836) og Regina Wesseling (!), datter av Joducus WESSELING (1510 Osnabrück-80 sst.) og Catharina v. Lengerken (ca. 1540-), datter av Jürgen v. LENGERKE og (~ 1533) Regina Cappelmann (v. Cappel) (1515 Osnabrück-88 sst.), som 2. gang ble gift med Rudolf Hammacher (1528-94), «Leinwandhändler», borgermester i Osnabrück, lutheraner og hekseforfølger samt calvinisthater, som 2. gang ble gift med Anna Schleibing (1562 Osnabrück-1643 Hamburg), søster av Regina Grave født Schleibing og 2. gang gift med Conrad Grave (1567-1635), borgermester i Osnabrück og yngre bror av Jobst og Catharina Grave!! Og endatil var Regina GRAVE født SCHLEIBINGS datter, Maria Grave (1608-89), gift med Gerhard v. Lengerken (1606 Osnabrück-67), sønn av Ameling III v. LENGERKEN (1579 Kiel-1637 Osnabrück) (mor: ovennevnte Catharina Grave, søster av Jobst og Conrad GRAVE) og Catharina Schlaff!! Og Regina WESSELINGS søster, Anna Wesseling (ca. 1560-), ble gift med Jasper Ringelmann (1534 Osnabrück-1612 sst.), hvis sønn, Johann Ringelmann (ca. 1580 Osnabrück-1650 sst.) i ekteskap med Anna Johannsdatter Hugo (1585 Osnabrück-1661 sst.) ble far til dr. med. Caspar Ringelmann (1603 Osnabrück-82 Oldenburg), hvis datter, Agnese Ringelmann (ca. 1630-), ble gift i 1655 Bartholomaeus II Hinschen (Hintzke) (1624 Hamburg-81 Oldenburg) (se den alfabetisk ordnede oversikt over borgermestere i Oldenburg her: https://www.familienkunde-oldenburg.de/wp-content/uploads/sonstiges/buergermeister_stadt_oldenburg.pdf!), 1654-81 borgermester i Oldenburg, enkemann etter Anna Sophia Cronenberg (+ ca. 1654) og sønn av Bartholomaeus I HIENTZKE (1578 Kulpin-), oldenburgsk amtmann og forvalter av det kursachsiske (!) pantegods Colpin, og (~ 1613) Susanna Grote (1590 Hamburg-1663), datter av Paul III GROTE (11. sept.1563-) og (~ 1585) Susanna Tamm (+ 1590 Hamburg), datter av Hinrich TAMM(E) og Anna Schele (mor: Gesa Oldehorst!), hvis søster, Catharina Schele ([1540?]-66), ble gift i 1560 med Paridon v. HORNS far, Hans v. Horn (+ 1581)!! Paul III GROTES foreldre var Paul II Grote (1527-84), «Kämmereiherr», 1580 borgermester i Hamburg (mor: Gertrud v. der Hude: se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-der-Hude/6000000030283750571) og (~ 1562) 2. hustru Anna van Vogeden (~ 1° Hans Hanses [Hansen])! Med sin 1. hustru, Cecilia Hügen, ble borgermester HUGE far til Cecilia Grote, som ble gift med Reinhold Walrave (se https://www.geni.com/people/Reinhold-Wallrave/6000000080746694998; og på bakgrunn av denne informasjon: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wallrave_nr_1194), senator i Hamburg, hvis datter, Margarethe Walrave (+ 1636), ble gift i 1616 med Nicolaus v. der Fechte (1582 Hamburg-1650 sst.) (mor: Anna v. Wouwern: se https://www.geni.com/people/Nicolaus-von-der-Fechte/6000000024489406273!), J.U.L., 1626 senator (~ 2. gang i 1640 med Elisabeth Wetken [~ 1° Barthold Beckmann], datter av Wilhad WETKEN [mor: Elsabe Gödersen], «Jurat» St. Nic., og [~ 1583] Marg. Schulte, datter av Erasmus SCHULTE): se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!! Se også v. GROTE-genealogi med mere her nedenfor i det 9. NB! Forøvrig ble Margarethe WALRAVENS søster, Kath. Walrave, gift med Johann Wetken (1584-1643), overeldste og rådsherre, som 1. gang hadde vært gift med Sophie v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ~ 1611 Wolder Schele! – Det må altså sies å være en særdeles villedende nettside, denne ovennevnte GENi-side, som «erstatter» Ameling v. Lengerkes hustru Catharina Schlaff med Ameling d. J. v. LENGERKES hustru Catharina Blome! Og dette så desto mere – i nærværende sammenheng – fordi Catharina SCHLAFF ikke bare var mor til Johannes v. Lengerke, som ble gift i Kiel i 1636 med Lucia FAUST, men også til Gerhard v. Lengerke, som i 1631 ble gift med Maria GRAVE, datter av Jobst Grave og Regina Schleibing, og til Jobst v. Lengerke (1607-70), 1663 overeldste i Hamburg, som i 1642 ble gift med Gertrud WICHMANN, datter av Joachim Wichmann, rådsherre i Hamburg (og Lucie v. Spreckelsen), hvis søster Elisabeth Wichmann ~ Peter Schele: se det følgende NB 9!!
•••#NB 9: Dette NB kan med fordel leses i lys av FORORD, NB E7! Ovennevnte Catharina v. SCHARENBERG (Scharenberg gen. Schorlemer) (~ 1° Hinrich Hulsberg [+ 1567]; ~ 2° Hans Schele) var altså en datter av Johann Scharenberg til Karky(+ før 14. april 1567) (og NN), sønnav Johann (Hans) Scharemberch til Katwell og Karky (før 1477-før 1526), stiftsvogt til Arensburg, og Gerdruta v. Rode og altså en bror av A) Anna v. Scharenberg, som ble gift med Albert Schunhell til Hauküll, hvis datter Margareta Schunhell til Hauküll ble gift med Henrik Möller (+ 1557 Livonia), sønn av Henrik MOLLER (mor: Margarethe Wekebrod) og Barbara v. Uexküll, hvis sønn Andreas v. Möller (+ 1569) ble gift med Jutta v. Vietinghoff (+ ca. 1572), datter av Christoph d. Ä. v. Vietinghoff til Pechel og Elisabeth v. Wettberg! Og av B) Remmert v. Scharenberch til Gr. Sausz, borgermester i Reval (+ ca. 1574), som ble gift 1. gang med Gerdrut [Gertke] Vegesack og 2. gang med Elseke Hettermann (+ 1603 Reval), som ble gift 2. gang med Moritz II Bretholtz (før 1563-1603 Reval) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Breitholtz_nr_484; se også NB 6, hvor mye av denne genealogi allerede er nevnt), borgermester i Reval, hvis søster Agnetha Bretholt (Bretholtz) ble gift med Conrad Dellingshausen (se https://www.geni.com/people/Conrad-Cord-Dellingshausen/6000000022778367679), som ble gift 1. gang med NN v. Vegesack, hvis datter Margareta Dellingshausen ble gift med Johann Junge! Og av spesiell interesse her er borgermester BRETHOLTZ’ datter med Elseke Hettermann, nemlig Elisabeth (Elsken) Breitholtz (før 1603-55, begravet i Tallins domkirke), som arvet godsene Saue og Sack 1647, som éneste arving til landråd Bernhard von Scharenberg, og hvis ektemann, Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, var en sønn av Peter v. SPRECKELSEN (og Lucia Schlotmacker), sønn av borgermester i Hamburg Peter v. Spreckelsen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)) og dennes 4. hustru Adelheid vom Rhyne (+ 1546), enke etter Hinrich Salsborg (+ 1534): se her ovenfor under det 6. og 7. NB! Se også FORORD, NB E7 og E8! Men: Det særlig viktige å påpeke i dette 9. NB er, at man ved en utdypende undersøkelse av genealogi BREITHOLTZ finner flere forbindelser til nettopp genealogi HARTMANN/SALVIUS/MOLLER/KRUSE/SCHELE: Borgermester Moritz Bretholtz (+ 1603 i Reval) og søsteren Agnetha (~ Dellingshausen) hadde nemlig også en bror Jasper Bretholt (+ 1576), hvis sønn, Evert I Breitholtz. var fogd i Neuenhof 1583-96 og belent i Estland ennå 1620, og dennes sannsynlige sønn var Ewert II Bretholt (ca. 1580-1646), som neppe var stattholder på Revals slott, men understattholder! Men om dennes to følgende sønner finnes nøyaktige opplysninger: SønnenA) Claes I Breitholtz (1620-1706) ble adlet Breitholtz 1650, og han var gift med Margareta Ødel-Odla, dvs. Ödell (~ 1° Assar Carlsson, kornett) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ödell_eller_Ödla_nr_211), datter av Anders Svensson 1585/89-1630) adlet Ödell og (~ ca. 1620) Agneta Knutsdotter Kjil (+ 1630), datter av admiral Knut KJIL og søster av Anna Christina Ödell (Ödla), som i 1663 ble gift med Peter Gudmundsson Skute adlet Skutenberg (1613-70) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Skutenberg_nr_715), hvis faster, Marg. Skuthe, ble gift i 1595 med Lorentz Hartman (+ 1617), gullsmed, og etter dennes død gift 2. gang i 1620 som velhavende enke med Johan Adler Salvius: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius!! Og sønnenB) Mauritz (Moritz) (von) Breitholtz (o. 1625 Reval-før 1709), som ble ca. 83 år gammel, «Schwarzenhäupterbrüder» 1646, ble adlet 1653 av dronning Christina, men tok ei introduksjon. Han ble 1. gang gift før 1668 med Maria Magd. v. Krusenstjerna (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Krusenstierna_nr_460), datter av stattholder på Revals slott Philip v. KRUSENSTJERNA og 1. hustru Barbara Voigt (Voigten!) (+ 1634) og enke etter David Reimers (!) adlet v. Rosenfeldt til Müntenhofmm. (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Rosenfeldt_nr_909), hvis datter, Catharina von Rosenfeldt (+ 1749), ble gift i 1690 med Marcus Wernle til Vallda (1663-1710), som døde som viceadmiral, en sønnesønn av Baltasar WERNLE (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wernle_nr_874) og (~ 1617) Catharina Gubbertz (1601 Stockholm-56 Åbo), datter av Hans GUBBERTZ fra Brabant (+ 1622 i Stockholm) og (~ 1598!) Maria v. Qvickelberg (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Qvickelberg_nr_611) (1582 Stockholm-21. nov. 1646 sst., begr. Klosterkyrkan [Riddarholmskyrkan]), datter av Lukas Lukasson v. QUICKELBERG av «en adlig ätt från Flandern» (+ 1602 i Stockholm), juvelér i Stockholm, kgl. arkitekt, og Catarina Vilhelmsdotter Boij – altså datter av Guillaume Boyen (fransk) eller Willem Boy (1520-82) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Willem_Boy!). Og fru Maria GUBBERTZ født v. QVICKELBERG ble raskt gift 2. gang i 1623 med Paridon von Horn (o. 1570/72-Stockholm 1644), 1597 i Amsterdam, 1607 i Sverige, 1623 «Generalpächter des großen Seezolles» ifølge Gebhardt:1938, «Tafel 2», sønn av Johann v. HORN (o. 1520-17. mai 1571 Hamburg), «1563 Englandfahrer in Hamburg; 1569-1575 Kämmereiverordneter; 1570 Hausbesitzer im Grimm; 1572 von Gesche Lose bedacht, + Hamburg 17 V. 1571 oder 24. VI. 1581 [noteapparat er hér utelatt]» (~ 1° 1560 Catharina Schele [+ Hamburg 24. des. 1566), datter av Joachim SCHELE og Gesche Oldehorst) og 2. hustru (~ okt. 1567) Catharina Holthusen (+ etter 1600), datter av Joachim HOLTHUSEN og Alke Nyeman: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn; se FORORD, NB E8; se dessuten (kommer)!! (Fortsettes! Her vil også komme kommentar til det følgende ekteskap av 1598! Notat av 10. juni 2021: Ifølge Leverkus:1973 – altså C. Erich Leverkus: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilderaus der valentinerschen Ahnentafel» (Hamburg 1973), s.160, opplyses det om familien Töke: «In erster Ehe vermählte Johann Schnobel sich 1637 mit Salome Tocken oder Toecke, Tochter des Predigers an der Kieler Klosterkirche, Paul Toecke. Sie starb, nachdem sie ihm sieben Kinder geschenkt hatte, in Bergstedt am 24. Januar 1651 im Alter von 37 Jahren. Eine Schwester von ihr, Anna Toecke, lebte nicht allzu weit von Bergstedt entfernt in Reinbek, wo sie mit den Amtsschreiber Hildebrand von Horn verheiratet war.» Men det opplyses ikke om noe ekteskap her mellom en «Hans Gubbertz» og (~ 1598!) «Anna Toecke», hvilket jeg selv med røde blokkbokstaver har føyet til! Derfor angir jeg hér dette ekteskap – inntil videre! – i klammer, ja, jeg antar, at min tilleggsopplysning skrevet med rød bokstaver – må ha vært en misforståele eller verre: rent slurv, om enn dette vil bli undersøkt nærmere; – og som det følgende viser, er den genealogiske sammenheng med aktuelle genealogi allikevel eller uansett tilstede:) [Hans Gubbertz ~ 1598 Anna Toecke] (<<datter av Paul TOECKE, predikant ved klosterkirken i Kiel og søster av Salome Tocken [+ 24. jan. 1651 37 år gammel i Bergstädt, Reinbek] ~ 1637 Johann Schnobel [~ 1651 Cath. Hogendorff {+ 1710}, datter av Franz HOGENDORFF, kammertjener ved det kgl. danske hoff, senere kjøpmann i Kbh., og Cath. Jürgensen fra Itzehoe {!}, og mor til bl.a. Fr. Schnobel [1654-1704], som ble gift med Sophia Amalia Nordanus, datter av Martin NORDANUS og 2. hustru Cath. Holters: se Leverkus:1973>>), som ble gift 2. gang med Hildebrand v. Horn (ca. 1585-1641), hvis sønn, Petrus v. Horn (1625-etter 1. april 1685 Kiel), rådsherre i Kiel, ble gift med Catharina Büll (omkr. 1630-1701), hvis sønn var den kjente diplomat Hildebrand v. Horn (1655 Kiel-8. okt. 1686): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hildebrand_von_Horn!! (Fortsettes!) Og Hans (Johan) GUBBERTZ, som døde i Stockholm i 1622, men som ble borger i denne by allerede i 1604, ble i sitt ekteskap (~ 1598) med Maria v. Qvickelberg (~ 1623 Paridon v. Horn!) far til Johan Vilhelm Gubbertz adlet v. Qvickelberg (o. 1600 Stockholm-64), borgermester i Arboga (se https://www.geni.com/people/Johan-Vilhelm-von-Qvickelberg/6000000003625183717) samt gift med Elisabeth de Courtas; til Anna Gubbertz (ca. 1608 Stockholm-1653 Göteborg), som ble gift med Johan Maceléer 1st Baronet, kommissarie (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Makeléer_nr_513); og til datteren Catharina Gubbertz (15. jan. 1601 Stockholm-1656), som altså ble gift med ovennevnte Baltasar eller Baltzar Vernle (1588 Nürnberg-1657 Åbo) (se atter https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wernle_nr_874), hvis sønnesønn (vel av faren Mikael WERNLES 2. ekteskap med Maria Elis. Markusdotter?), sjøoffiseren, til slutt viceadmiral Markus (!) Wernle (1663-1710) til Vallda (se https://members.tripod.com/Bengt_Nilsson/Biografica/wernle.htm), ble gift i 1690 med Catharina v. Rosenfeldt (+ 1649, datter av David REIMERS adlet v. ROSENFELDT og Maria Magdalena v. Krusenstjerna, som ble gift 2. gang med Mauritz (Moritz) BREITHOLTZ! Her kan også trekkes frem, at ovennevnte öv.ltn. Magnus Anders BREITHOLTZ (mor: Margareta Ödell) også hadde en søster, Maria Breitholtz, som var gift med Lars Rutenskiöld (+ 1731) (se tabell 9 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rutensköld_nr_328), major, og en bror, Carl Breitholtz, som 2. gang ble gift i 1714 med Margareta Sparre (~ 1721 Fr. Vilhelm v. Möller), datter av friherre Carl Axelsson SPARRE (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Sparre_(1648–1716)) (~ 2° i 1690 med Anna Ebba Horn af Marienborg) og 1. hustru Beata Elisabeth Falkenberg: se tabell 1 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Falkenberg_af_Trystorp_nr_18! – Men nå – endelig – tilbake til den hamburgske slekt Hanses: se Buek her ovenfor under NB 6: «H e r m a n n S c h e l e, wurde 1543 Oberalter, 1547 Senator und starb 1566 am zehnten Februar. Er war zuerst verheiratet mit Margaretha, Tochter des Senators Albert Westeden und dann mit Elisabeth, Tochter von Martin Oldehorst. Es finden sich von ihm zehn Kinder angegeben, bey denen aber alle weitere nachrichten fehlen, als daß Heino, Sohn erster Ehe, Agnetha, Tochter von Vincent Moller heirathete und die Töchter zweiter Ehe, Anna einen Reinecke Weland und Gesche den Senator Claus Hanses.» . Ifølge Buek II, s. 85f (se her, hvor riktig side – 85 – kan skrives inn i søkefelt: https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA32#v=onepage&q&f=true), opplyses om Oberalte # 139 Johann Hanses (Hansen) (da det ofte kan være vanskelig å avgjøre om/nårBuek setter ord med fete typer, ikke minst gjelder dette årstallene, antar jeg dog, at i det følgende er teksten egentlig fri for fete typer, hvorfor slike typer hér er ved A.S.): «Hans Hanses hatte mit seiner Ehefrau Anna, Tochter von Claus von Vogeden, eine Tochter Gertrud, die in erster Ehe Gotthard Gödersen, in zweiter Ehe 1599 Jochim Langermann heirathete und einen Sohn N i c o l a u s, der 1591 Ratsherr wurde [s. 86:] und am 25. Nov. 1606 starb. Dieser hatte mit seiner Ehefrau Gesche Schele einen Sohn J o h a n n, geb. 1586 an 6. Juli, an 12. Febr. 1623 an die Bieraccise gewählt, an 7. März 1623 an das Niedergericht, 1625 Bürgercapitain, an 9. Nov. 1630 Kriegscommissair, an 28. März 1631 an die Artillerie, 1632 Sechsziger, 1635 an die Fortification, Jurat 1636 und am 5. März 1638 Oberalte für den zu Ratherwählten vom Holte (138), 1640 Leichnamsgeschworner, 1641 Präses und starb am 3. Dec. 1649. 1609 heirathete er Katharina, Tochter des Senators Hinrich Wichmann, geb. an 4. April 1592, + 1655, mit welcher er zwei Töchter hatte, von denen Anna unverheirathet vor den Eltern starb und Katharina am 23. Sept. 1639 den Licentiaten Theodor oder Diederich Wetken heirathete.» Denne Katharina WICHMANNS mor var Katharina vom Kampe, datter av borgermester i Hamburg Joachim vom KAMPE og også mor til Elisabeth Wichmann (ca. 1580-1624) (se FORORD, NB B4!), som ble gift med Peter Sche(e)le (ca. 1575-6. april 1624 Hamburg), Englandsfahrer, 1624 Jurat an St. Nikolai, hvis datter Elisabeth Schele (+ 1670) ble gift (ant. i 1632) med Barthold Kempe: se SCHELE/LASTORP/BERENBERG-genealogi her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg! Og forøvrig var ovennevnte Anna v. Vogeden (v. Voegeden) en datter av Claus eller Nicolaus v. Vo(e)geden og Elisabeth Tone (~ 1° NN v. Mehre!), og etter Hans HANSES død ble hun gift 2. gang i 1562 med Paul II Grote (o. 1520-84), 1542 stud. Wittenberg, 1566 Jurat an St. Nik. zu Hamburg, 1570 Ratsherr, 1580 Bürgermeister in Hamburg (<<~ 1° Cecilia Huge [mor: Gesche v. Spreckelsen, hvis bror Peter v. Spreckelsen, som døde i 1553, var borgermester i Hamburg og 5 ganger gift, bl.a. 2. gang med Marg. Hanses: se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)!], hvis søster Marg. Huge var gift med Hinrich Tamm [1518-81], wandschneider i Hbg., som 2. gang ble gift med Anna Schele, hvis søster Cath. Schele ~ Hans v. Horn>>)!! Denne Paul II GROTE var altså – i likhet med sin far – borgermester i Hamburg, nemlig fra 1580 til 84, og han var en sønn av Paul I GROTE fra Mecklenburg, 1507 Jurat an St. Jacobi, 1514 Ratsherr, 1531-37 Bürgermeister (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister), og Gertrud v. der Hude. Og han hadde en datter, Cecilia Grote, som jeg antar var av hans 2. ekteskap (~ 1562) med Anna v. Voegeden (og vel oppkalt etter 1. hustru Cecilia Huge! se dog [kommer]); og hans sønn, Paul III Grote (1563-90), var altså bestemt av dette 2. ekteskap! Han ble gift i 1585 med Susanna Tamm (o. 1562–90), som var en datter av ovennevnte Hinrich TAMM (~ 2° Anna Schele) og 1. hustru Marg. Huge. Og Cecilia Grote ble gift med senator Reinhold Walrave, hvis datter Marg. Walrave (+ 1636) ble gift i 1616 med Nicolaus v. der Fechte (1582-1650), J.U.L., senator 1626 (~ 1640 Elis. Wetken, enke etter Barthold Beckmann), datter av Wilhad WETKEN (mor: Elsabe Gödersen) og (~ 1583) Marg. Schulte, datter av Erasmus SCHULTE. Og Cecilia GROTE ble også mor til Kath. Walrave, som ble gift med Johann Wetken (1584-1643), overeldste og rådsherre, som 1. gang hadde vært gift med Sophie v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ble gift i 1611 med Wolder Schele! Og denne Joann WETKENS foreldre var Johannes Wetken (+ 1616), borgermester i Hamburg, og 2. hustru Maria vom Kampe, datter av borgermester Joachim vom KAMPE. Men dermed er vi dypt plantet i den VIBEKE KRUSESKE SLEKTSKRETS, for borgermester WETKENS 1. hustru var Marg. Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg!! Og hans 3. hustru (~ 1595) var Elis. v. Eitzen (1578-1649): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Brandt:1954, den innledende tekst! Se dessuten den foreløpige (!) VIBEKE KRUSE-oversikt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Hein:1990/93, det 3. NB! (Fortsettes!) Danmarks Adels Aarbog vet altså lite om dette, må man tro (?), men i hvert fall finner jeg det sannsynlig, at en sønn av senator Reinhold Walrave og Cecilia Grote kan ha vært den licentiat NN WALRAVE, som ble gift med Jeanne Marie Stenier (~ 2° en borgermestersønn av Burg på Femern, Jacob Geveke, kommandant i Nakskov, generalmajor [~ 2° Elis. Cath. Daldorff: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Volkart:1970, hvor hennes genealogi drøftes]): se https://www.geni.com/people/Jacob-Geveke/6000000073840921821! Se også https://books.google.no/books?id=vlX4eIYrzCsC&pg=PA485&lpg=PA485&dq=jacob+geveke&source=bl&ots=BKKM0xvr9M&sig=ACfU3U2ssTwwneFJkK-frxI65MZgcJ1sUw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjqlrqE2pjxAhUE2uAKHWL4BVsQ6AEwEXoECBUQAg#v=onepage&q=jacob%20geveke&f=true! Se også om Geveke og Vibeke KRUSES sønn Gyldenløve her: http://runeberg.org/dbl/6/0016.html!! (Fortsettes.) Dessute hadde ovennevnte borgermester Paul GROTE (1527-84) (vel i sitt annet ekteskap (~ 1562) med Anna v. VOGEDEN en datter, som het Anna Grote, og som ble gift i 1597 med Paul Langermann, ja, ifølge Buek:1857, s. 102 (fete typer ved A.S.): «Paul [<<LANGERMANN, sønn av Paul Langermann {mor: Anna Niebur, datter av borgermester Lorenz NIEBUR} og Margaretha Niebur {også datter av borgermester Lorenz Niebur!} og altså en yngre bror av Margaretha Langermann, som ble gift med Anton von Wietersheim {+ 1614}, J.U.D., 1566 rådssekr. i Hamburg, 1566-74 «Syndicus in Hamburg», grevelig schauenburgsk kansler: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(II.)_von_Wietersheim!>>] , Tochter des Bürgermeisters Paul Grote, mit der er 3 Töchter hatte: / 1) Anna [Langermann] heirathete Dr. David Plocius» (se https://data.cerl.org/thesaurus/cnp01975178), som 1. gang hadde vært gift med Barbara v. Höveln (1609-36), datter av Johannes v. HÖVELN, patrisier i Lübeck, og Magdalena Bromsen, datter av Dieterich BROMSEN (<<hvis grandonkel, borgermester i Lübeck Nicolaus Brömse, hadde huset Gustav Wasa etter dennes danske fangenskap: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Broemse; se også ytterligere genealogi her: https://www.geni.com/people/Dietrich-IX-von-Broemse/6000000020655931712>>), borgermester i Lübeck! Videre 2) «Ilsabe [Langermann] heirathete einen amtmann zu Bramstedt»: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedt! Og endelig 3) Margaretha Langermann «heirathete den Oberalten Jürgen Kellinghusen» (<<~ 2° i 1651 med Caecilia Beckmann [1629-82], datter av Joachim BECKMANN, overeldste, og Elisabeth Wetken og mor til Joachim Kellinghusen [1654-1711] [~ 4 ganger: se https://www.geni.com/people/Joachim-Kellinghusen/6000000148339878996], som med sin 2. hustru, Cecilia Kopp [mor: Anna Rull], ble far til Heinrich Kellinghusen [1687-1745], 1697 domherre, 1740 dekan, som i 1712 ble gift med Marg. Schele [1687-1720], datter av Wolder SCHELE [1649-1700] [~1. gang i 1675 med Cecilia Langermann: se nedenfor snart] og 2. hustru [~ 1680] Marg. Rumpff, datter av Hieronymus RUMPF [1632-75] [mor: Agneta Sillem] og Anna Maria Bickel!>>) Denne nylig nevnte Cecilia LANGERMANN var en datter av Lucas Langermann (1625-1724), J.U.D., holsteinsk råd, domdekant, og (~ 2/6•1656) Cecilie Rumpff, datter av Johann RUMPF (1602-45) (mor: Marg. v. Spreckelsen) og nettopp ovennevnte (~ 1627) Agneta Sillem (1607-46). Og dette ektepar hadde også en datter Maria Elisabeth Langermann, som ble gift med Johann Schele (1652-) i dennes 1. ekteskap. Han var som sønn av Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!), advokat og rettsprokurator i Hamburg, og Cäcilia Sillem (1623-95), en yngre bror av ovennevnte Wolder Schele (1649-1700), og 2. gang ble han gift i 1697 (ikke «1679», som C.F. Scheel ved en slurvefeil har anført som vielsesår på sin maskinskrevne oversikt!) med Agneta Rumpf, enke etter lic. J. H. v. Kampe og høyst sannsynlig en søster av Wolder Scheles 2. hustru! Og domkapitelets dekan Lucas LANGERMANNS foreldre var Lorenz Langermann (1595-1658) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lorenz_Langermann_(der_Jüngere)), J.U.D., Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd, domkapitelets dekan, og(~ 1622) Cillie Beckmann, «Tochter des Oberalten Lukas Beckmann (80)» (1546-1614) (og 2. hustru Cillie Rodenborg), som også hadde en datter, Gertrud Beckmann (1579-), som ble gift i 1597 med overeldste Joachim Muhle: se s. 43f her i Buek II: https://books.google.de/books?id=kWIAAAAAcAAJ&pg=PA48#v=onepage&q&f=true. Se også s. 72 her i Buek I: https://books.google.no/books?id=DBlAAQAAIAAJ&pg=PA72&lpg=PA72&dq=stallmeister+curtius&source=bl&ots=Abf6idEzrJ&sig=ACfU3U08YbkgRjD2TRFZm1x6w94s7j0dKA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjbjdHG2aDxAhXLqosKHWZHBqwQ6AEwEnoECBgQAg#v=onepage&q=stallmeister%20curtius&f=true. Men se også FORORD, NB B4! Og denne Lorenz LANGERMANN var atter en sønn av Lorenz Langermann (1556 Hamburg-1620 sst.) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz48087.html), «holsteinischer und schauenburgischer Rath und Senior des hamburgischen Domcapitels» (og Anna Moilken [Meulken?], datter av Hinrich MOILKEN), hvis bror Paul Langermann var gift med ovennevnte Anna Grote og hvis søster Margaretha Langermann var gift med Anton von Wietersheim!! Dessuten var Lorenz LANGERMANN, som altså også var dansk råd, en bror av Elisabeth Langermann (1597 Hamburg-1632), som ble gift med Hermann «Pintzier» (1598-1688), hvis sønner altså var 1) Ludvig Pincier d.y. (1624 Lübeck-1702) (se flere steder, bl.a. den svenske stamtavlen «Pincier nr 109» i det neste NB 10 samt https://www.geni.com/people/Ludwig-Pincier/6000000016773999083), som ble gift i 1659 med Christina Langia Hude(r)mann (se både den genealogiske oversikt «Reimers» A7 – og FORORD, NB E3!); og 2) Aeg(i)dius Pincier (1628 Lübeck-97 Stockholm), som ble gift med Catharina Voigt (1640 Stockholm-1710 sst.)!! Joachim MUHLE og Gertrud BECKMANN hadde forøvrig en datter, Katharina Muhle (1601-), som ble gift med dr. med. Jochim Korte, og en sønn, Joachim Mule (1603-58), J.U.L., aktuar, som 1. gang ble gift 1631/32 med Katharina Antrecht, datter av dr. Jobst ANTRECHT, og 2. gang med Katharina Rümherd, enke etter Lorenz Hoyer, holsteinsk råd: Jfr. Gude:1935, s. 35f(se https://slaegtsbibliotek.dk/900426.pdf): Caspar Rumhert (+ Lunden 1621), landskriver, hvis sønn, Hieronymus Rumhart (Rümherd) (+ etter 2. okt.1648), landmedicus i Nordditmarschen ~ Elsabe Clausdatter GUDE (+ etter 2. okt. 1648) (mor: Elsabe von Erfurt [+ Rendsburg 1621], datter av Hans v. ERFORT [+ Rendsburg 1621], rådmann sst. 1583 og 1601 borgermester, og Catharina Hagge [1556-etter 6. juni 1635], datter av Detleff HAGGE [1524-87]!) (~ 1° i okt. 1626 med Anchar Schrøder i Haderslev)! Se mere om disse sistnevnte ekteskap i nærværende litteraturliste her ovenfor under Brandt:1954, hovedteksten avslutningsvis (før det 1. NB)!
•••#NB 10: Den i det foregående NB 9 omtalte Paridon von HORNS sønnesønn Johan v. Horn (1662 Stockholm-1724 sst. (mor: Ester Ringels – eller snarere Riegel: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Gebhardt:1938!) (se atter https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn) ble altså gift i Stockholm i 1694 med Katarina (Catharina) Pincier (1668 Stockholm-1745 sst.), datter av Aegidius (neppe «Aegdius»!) Hermansson Pincier (se https://www.geni.com/people/Aegdius-Pincier/6000000016726446433) (mor: Elisabeth Langermann!), fyrstelig holsteinsk kommissarius (og Catharina Isaksdtr. Voigt [Voigdt]), hvis bror, Ludwig (v.) Pincier d.y. (1624 Lübeck-88), domherre, dekan Lübeck domkapitel, ble gift i 1659 med Christina Langia (!) Hudemann (Krempe 1656-) (se den genealogiske oversikt «Reimers» A7!), hvis datter, Margareta Elisabet Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop (naturalisert v. Wedderkop) (1637 Husum-1721 Hamburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_von_Wedderkop_(Jurist,_1637); se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Wedderkop_nr_1281), og hvis sønn, Johann Ludwig v. Pincier 1698 friherre v. Königstein (1660 Lübeck-1730) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Ludwig_von_Pincier), var arveherre til Öhe og Dallroth, informator hos arveprins Fr. av H.-Gottorp 1686, sekr. 1687, svensk adelsmann 1693 (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109), geheimeråd og statsråd 1695, generalkrigskommissær samt amtmann over Tøndern, friherre 1698, domprost i Lübeck 1699, geheimeråd i Danmark i 1710, dir. høyesterett i Gottorp (!) samt amtmann over Aabenraa og Løgumkloster 1714-33. Han ble gift med legedatteren Anna Cath. Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig) (mor: Anna Wiese), som var enke (~ 1689) etter den i 1693 avdøde Jacob v. Massau, gottorpsk hoffråd, hvis sønn, A) Christian Albrecht «v. Massow» til Lasbeck (+ 1752), ceremonimester (!) 1726, konferanseråd 1733 og geheimeråd 1746 samt amtmann over Aabenraa og Løgumkloster 1723-52 (om enn stefaren dog beholdt sin amtmannsgage som pensjon på livstid), ble gift i København i 1724 med Marsilia von Grabow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46414&tree=2), kammerfrøken hos dronning A. S. Reventlow; og hvis datter, B) Anna Dorothea «von Massow» (1690-1747), ble gift i 1713 med ingen andre, enn Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt, som var en helbror av 1) Dorothea Krag (1675-1754) (<<~ 1. gangi 1694 med Jens lensbaron Juel til Juellinge, bl.a. gesandt i Stockholm [se {med lenke til DBL-artikkel]: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Juel_(lensbaron)!]; ~ 2. gang i 1701 med Christian Gyldenløve [1674-1703], feltmarskalk; ~3. gang i 1715 med Hans Adolph v. Ahlefeldt til Bukhagen [1679-1761]: sehttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag>>); og av 2) Arendt Krag (1670 Kaas-1718 Moss) (~ i 1702 med Kirstine Elisabeth Tønsberg [1680 Tønsberg-1709]), hvis svigersønn Godske Hans Brügmann (v. Brüggemann): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8606&tree=2; se dessuten flere steder, fx. de genealogiske oversikter «Reimers» B8 og B9 samt genealogiene «Krag» og «Spend»!!
•••#NB 11: Som nevnt i NB 8 var Catharina Koep (1660-89) bl.a. mor til Peter v. LENGERKEN, hvis 2. hustru, Maria Elisabet Fürsen (+ 1704), var en datter av Caspar Theodor FÜRSEN (1646 Bremen-84 Hamburg) (se https://books.google.no/books?id=j_BQAAAAcAAJ&lpg=PR34&dq=caspar%20theodor%20f%C3%BCrsen%20(1646%20brenen-1684%20hamburg)&hl=no&pg=PR34#v=onepage&q&f=true). Og denne prest i Hamburg var en sønn av Johannes Fürsen (1606 Hamburg-73 sst.), som i de krigerske tider ble utnevnt av erkebiskop Fr. av Bremen (den senere kong Fr. III av Danmark) i 1638 til dompredikant i Bremen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Fürsen), og hans sønn (eller nære slektning? her foreligger divergerende opplysninger: jfr. https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/getperson.php?personID=I70967&tree=DK20522b), Johann Nicolaus Fürsen (24. mars 1678 Hamburg-1737 Preetz), ble gift med Katharina Elisabeth Magelsen (1671-1761 Preetz), hvis A) datter Margrethe Magdalene Fürsen (1712-1821) ble gift med Peter Hensler (1699-1748 Slesvig), hvis bror, Friedrich Hensler (1704 Friedricstadt-1742 Preetz), ble gift med Margaretha Elisabeth Wedderkop (se https://www.geni.com/people/Margaretha-Elisabeth-Wedderkop/6000000025998090562), hvis fars halvsøster, Ida Augusta Wedderkop(p), ble gift med den holstein-gottorpske hoffpredikant etc. Timotheus Lütkemann (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Timotheus_Lütkemann!), og hvis farmor, Ursula Burchard(i) (1651 Kiel-96 sst.), var en datter av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis mor var Anna Wessling! Og hvis B) sønn, Joachim Fürsen (1717 Preetz-78 Schleswig), kgl. dansk livlege, ble gift med Magdalena Benedicte Friederike Dreyer (1778 Waren-1821), hvis morbror, Ernst Joachim Westphal 1738 adlet av keiseren v. Westphalen (1700 Schwerin-1759 Kiel) (se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Westphalen,_Ernst_Joachim_von), ble gift 1. gang med enken «Sassen» og 2. gang i 1734 i et etter sigende lykkelig ekteskap med Margaretha Apollonia von Cronhelm (4. aug. 1696-1761), datter av hannoveransk amtsråd «zu Moisburg», Ernst Andreas v. CRONHELM (1666-1729) (mor: Emerentia Dorothea Leidenfrost [1645-1677 eller 78 Kbh.]) (~ 2° i 1706 med Elisabeth Margaretha v. Eltz [1680-1726]) og 1. hustru Dorothea (Lydia) Sophia Corfey (+ 1704) og altså en helsøster av Andreas Heinrich v. Cronhelm (1702-73): se https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Heinrich_von_Cronhelm!! Magd. Ben. Friederike DREYER foreldre var Christian Dreyer (1679-1730), pastor prim. i Waren, og Juliana Catharina Westphal (1792-), som var en datter av Georg WESTPHAL (1665-1728), Hauptpastor am Dom zu Schwerin, og Anna Sophie Beselin (1677-1737): se https://www.deutsche-biographie.de/sfz11873.html!! – Altså kan med fordel hele dette 11. NB sees i lys av genealogi «Burenius» og den dér gjennomgåtte genealogi v. CRONHELM/CORFEY/v. LÜTZOW/SCHEEL osv.! (<<Offiseren Georg eller Giord Heinrich v. SCHEELS hustru , Elisabeth [Elsabe] Dorothea v. Lützow, var en søster av Charlotte v. Lützow [1617-70] [mor: Beata Elisabeth v. Engel!], som var gift med Friedrich Detlef Carl v. Cronhelm [1709-57], kgl. dansk justisråd, en høyst sannsynlig sønn av Ernst Andreas v. CRONHELM [1666-1799] og dennes 2. hustru [~ 1706!] Elisabeth Margaretha v. Eltz [1680-1726]: se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/person/gnd/102843317!>>) Se https://books.google.no/books?id=ufIKAAAAYAAJ&hl=no&pg=PP9#v=onepage&q&f=true! Men her kommer i tillegg (!) SCHEEL/BACHMANN-genealog!! For ovennevnte kongelige livlege Joachim FÜRSEN (1717 Preetz-78 Schleswig) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Fürsen!) hadde A) en sønn, Ernst Georg Joachim Fürsen (1754 Schleswig-1833 Tangsholm på Als), dansk etatsråd og herredsfogd (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Georg_Joachim_Fürsen), som i sitt 3. ekteskap med Margareta Dorothea Augustine Bauer (1773-97) ble far til bl.a. Johann Nicolaus v. Fürsen-Bachmann (1798 Tangsholm på Als-1894 Schleswig, oberst, adlet 13. juli 1823 av kong Frederik VI av Danmark: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Nikolaus_Fürsen-Bachmann. Og B) Margarethe Catharina Caroline Fürsen (1756-1845), som 1. gang ble gift i 1774 med Jonas Harrsen (1742-87) og 2. gang i 1788 med Hans (von) Bachmann (1752-1841), generalløytnant, som 1823 ble opptatt i den danske adelsstand og hvis adoptivsønn, nylig nevnte Johann Nicolaus v. Fürsen-Bachmann, også ble adlet dette år samt gift det neste år (den 2. okt. 1824 etter å ha blitt forlovet allerede i 1818 i Schleswig) med generalens datter Juliane v. Bachmann (1800 Schleswig-98 sst.)!! Og denne høye offiser var en sønn av Peder Bachmann (1715 Fovslet-69), overførster og jegermester (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Bachmann), som var en sønn av kgl. viltmester og overførster Hans Bachmann til Sønderskov (1674 [77?]-1745) og (~ 1714) 2. hustru Christina (Kristina) Margrethe Clausen (1686-1746), enke etter Peter Paulsen (1662 Sønderborg-1712 Nordborg, amtsforvalter i Nordborg: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Bachmann_(godsejer)!) (<<~ 1° i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen [1694-1710], som hadde 3 brødre, Christian, Adam og Abraham Jantzen, som ble gift med 3 søstre Rosbach, døtre av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH og Cathrine Magdalene Scheel, datter av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten>>)!! Dessuten (!) ble Henning Scheel til Tiselholt og Anna Kirstine Trochmanns datter, Ellen Marie Scheel, gift i 1740 med Hans (Arnold) Bachmann til Høirupgård (1710-60), som var en sønn av Peder Jensen BACHMANN (1671-1734) (se https://www.geni.com/people/Peder-Bachmann/6000000029641213283) (og Maren Veirup), som var en bror av Anna Elisabeth JANTZENS ektemann Hans Bachmann! (<<Notat av 30. juni 2021: Her finnes problematikk jeg stadig [!] prøver å finne ut av: så her kan altså komme en noe revidert tekst snart [eller en vakker dag]. Ifølge følgende kompliserte nettside var Hans Arnold Bachmann en sønn av Hans Nielsen Bachmann til Sønderskov og 2. hustru Anna Elisabeth Jantzen [som jo var en datter av Hans Arnold JANTZEN]: https://www.geni.com/people/Hans-Bachmann/6000000019866018353! Men det foreligger også så mange forskjellige hypoteser i litteraturen, om at det her var snakk om en adoptivsønn og annet: jeg tror jeg foreløpig nøyer meg med å fastslå, at Ellen Marie Henningsdatter Scheel av Tiselholt [1712-75] var gift med enten en brorsønn eller en sønn av Hans Nielsen Bachmann til Sønderskov. Og bemerk dessuten, at Hans Nielsen BACHMANNS 1. hustru, Christina Margrethe Clausen [1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn], var en datter av Adolf CLAUSEN og Maria Margretha von Langenberg [ca. 1645 Tønder sogn-1715 sst.], datter av Hermann v. LANGENBERG [mor: Christina Margareta Quad!] og Agathe de Bähr, hvis søster Loretta de Bähr ~ Peter Preuß, borgermester i Tønder, og hvis søster Lucia de Bähr ~ ca. 1640 med Johannes Schlick [1619 Minden-] og hvis halvsøster Dorotheen Preuß [1621 Tønder-] ~ 1° Georg Eckleff; ~ 2° Hinrich v. Hatten: se nærværende litteraturliste under Preuschhof:1998/2016, selve teksten før det 1. NB!! Se dessuten genealogi «Løwencron (Piper)», da nemlig fru Bachmann født Clausen ble gift 2. gang med Peter Paulsen [1663 Sønderborg-1712 Nordborg], amtsforvalter i Nordborg, hvis farmor var Anna Maria Steuermann!!>>) Og megetsigende er det, at Ellen Marie SCHEELS svigerdatter, Pernilla Dorothea Roholt (født 1727 i Drangedal i Telemark), var en datter av Lars ROHOLT og Elisabeth Bagger (1699 Munkebo, Bjerge-), datter av Poul BAGGER og Petronella Thomasdatter Købke, hvis mor var Helvig Rosenberg, datter av Jens ROSENBERG og Pernille Ottesdatter Langemach!! Interessant er det også, at Christina Margrethe CLAUSENS sønn Peder Bachmann (1715 Fobislet-1769) (svigerfar til M. C. C. Fürsen!), ble gift med Christiane Benedicte Kruse (1725 Vejle-55 Velllinggård), som var en datter av Frederik KRUSE (ca. 1690-1742 Vejle), reg.kvartermester i Vejle, krigsråd (!), og Mette Marie Moldrup (1698 Vestervig kloster-1779 Estvad kloster), 1763 priorinne ved Estvad kloster, en stiftelse for 6 enker og 6 jomfruer, en datter av Peder Nielsen MOLLERUP til Vestervig kloster og Mette Laasbye. Men hvem var krigsråd KRUSES foreldre? Og Peder BACHMANNS søster, Marie Margrethe Bachmann (1716 Fobislet-1757 Fredericia) 1739-53 til Grøngrøft (Refstrup), ble 1. gang gift med August Christian Paulsen (1698 Nordborg-1739 Felsted), en sønn av ovennevnte amtsforvalter Peter PAULSEN og 1. hustru Sophie Amalie Tych (1673-99 Nordborg sogn på Als), og 2. gang med Søren Hansen Seidelin til Grøngrøft og til grevskaoet Løvenholm (1705-98) (se https://moustgaard.eu/getperson.php?personID=I70544&tree=tree1), hvis farmor var Ide Nichelsdatter Kock: se FORORD, selve hovedteksten her ovenfor!! Og da dette NB ble innledet med å omtale Jürgen v. LENGERKE (1649-92), 1690 «Bankobürger» i Hamburg, og dennes 1. hustru, Catharina Koep (1660–89), hvis sønn, Peter v. Lengerke(n) (1679-1729), ble gift 1. gang i 1703 med Maria Elisabeth v. Fürsen (+ 1704), kan det passe godt å avslutte dette NB med å omtale denne Peter v. LENGERKENS 2. hustru, nemlig Elisabeth Catharina v. Holten, som han giftet seg med i 1705. Hun var en datter av Theodor v. HOLTEN (fortsettes)! Som jeg har vært inne på i NB 8, har Jens Kircchoff og Michael Kohlhaas i sin Stammfolge (se atter https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf) utelatt på s. 7 Georg v. Lengerke og Cath. Burdorps datter Elis. Cath. v. Lengerke. Er derfor denne datter imaginær eller et utrykk for den «feilaktig» genealogi de to påpeker i Buek:1840, s. 151-157 og 188-191? Nemlig på s. 11 under «Quellen», hvor boken til Buek på de anførte sider sies å utgjøre en «SF [altså Stammfolge] fehlerhaft»! Hvilket er mildest talt å overdrive, da disse sider kanskje rommer visse feil, men slett ikke er «fulle av feil»! Det hadde egentlig vært særdeles nyttig for leseren: om de to dyktige skribentene samtidig hadde påpekt hvor Buek har tatt feil! Om Georg v. Lengerke skriver Buek på s. 151f (fete typer ved A.S.): «Georg, geboren am 31. Juli 1648, starb am 29. August 1692, verheirathet 1) mit Catharina Koep oder Koops, 2) mit Elisabeth, Tochter des Bürgermeisters Lemmermann. Von den fünf Kindern der ersten Frau heirathete Ilsabe den Oberalten Johann Behrmann, und Peter, geboren im September 1670, wurde amsterdamer Bote und starb am 17. Mai 1720. Verheirathet war er 1) am 21. Mai 1703 mit Maria Elisabeth, [s. 152:] Tochter des petrinitischen Predigers, M. Caspar Theodor Fürsen, die 1794 starb; 2) am 14. Juli 1705 mit Elisabeth Catharina Tochter von Theodor von Holten. [Jfr. https://www.quinnhistory.com/pedigrees/getperson.php?personID=I1640&tree=1! Så langt synes genealogien å være uproblematisk, men så hadde det vært en fordel om Kirchhoff og Kohlhaas hadde forklart hvorfor de har utelatt den følgende genealogi:] Eine gleichnamige Tochter [altså Elis. Cath. v. Lengerke] war viermal verheirathet, mit Jobst von Overbeck, Dr. Matthaeus Julius Ruland, Licentiat Nicolaus Rumpff und Hinrich Coldorff. Ihr Bruder Peter [v. Lengerke] heirathete 1735 die Tochter des Senators Johann Ulrich Pauli, J. U. D.» Og det må innrømmes, at denne opplysning synes vanskelig å forene med hva Friedrich Georg Koep selv (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek) skriver på s. 116 om Johann Ulrich Pauli (1682-1719) (se https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Ulrich_Pauli_(1682–1741)!), J. U. D., 1719 senator, som var gift 4 ganger (fete typer stadig ved A.S.): «Zehn [!] seiner eilf Kinder starben jung. Johann Ulrich Pauli aber, geboren am 4. December 1727, wurde Doctor beider Rechte, verheirathete sich am 14. November 1775 mit Anna Elisabeth, geborne Klein, Wittwe des Dr. Medic. Nicolaus Hinrich Schubart, und starb am 18. August 1794.» (Fortsettes!)
•••#NB 12: 3 nye kart over fyrstedømmet Minden med grenser og omkringliggende land fra 1650 i «Die Kirchenvisitationsprotokolle des Fürstentums Minden von 1650» bearbeidet av Hans Nordsiek (2013 Historische Kommission für Westfalen, Landschaftsverband Westfalen-Lippe) kan sees på de 3 siste nettsidene 600-602 (av 602 sider, som det på PDF går raskt å bla seg gjennom/dra seg ned til) her: https://www.lwl.org/hiko-download/HiKo_Neue_Folge_007_%282018%29.pdf! Forøvrig omtales på s. 91 i kapittelet om Dielingen domherren Einwald Münch på midten av 1500-tallet; og i kapittelet om Alswede s. 93f berettes det om (s. 93; fete typer ved A.S:) «Der Pfarrsprengel Alswede [som] umfasste seit dem Spätmittelalter und auch im Jahr 1650 die Dörfer Alswede, Fiestel, Gestringen, Hedem, Lashorst, Vehlage und Fabbenstedt sowie die Rittergutbezirke Hollwinkel, Ellerburg und Benkhausen. Die Pfarrei Alswede gehörte zum Archidiakonat Lübbecke und verwaltungsmässig zum Amt Reineberg.» – Og de to følgende kart vil med fordel kunne sees på bakgrunn av denne artikkel: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bistum_Minden! 
••• Decker, Rainer: «Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17. Jahrhundert • Untersuchungen zur Zusammensetzung einer städtischen Oberschicht», i: Studien und Quellen zur westfälischen Geschichte, Band 16 (1977). Denne forfatter (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rainer_Decker) er særlig interessant når han behandler senmiddelalderen. Men m.h.t. den høymiddelaldergenealogi han presenterer, uttaler han seg ofte med en skråsikkerhet, som dessverre bringer tanken hen på Elith Olesen; ihvertfall savner jeg referanser til flere historikere, som ville ha kunnet gitt et mye mere nyansert bilde av bygrevene av Paderborn , enn det Decker risser opp i kapittelet «1. Die Stadtgrafen», – og disses etterslekt også i mange av de familier, som Deckers bok så videre behandler, som om en slik sammenheng ikke finnes! Dette vil bli nærmere omtalt under gjennomgangen av bygrevene av PADERBORNS genealogi. •••#NB 1: Men se allerede straks mere om DECKERS senmiddelaldergenealogi her nedenfor under Heidenreich:1984/86 i forbindelse med Georg Reichwein (se også Marchtaler:1966!) og slekten(e) KLOTZ, særlig notatetav 10. jan. 2021! Og hada gjerne in mente hva Decker skriver på s. 208 (fete typer ved A.S.): «Klotz / Wappen: Schild: Schrägrechtsbalken, begleitet von zwei Weintrauben [vindrueklaser]. / Helmzier: Weintraube zwischen einem offenen Flug. / Die Paderborner Ratsfamilie Klotz war vielleicht mit einer gleichnamigen Wetzlaer Familie verwandt, aus deren Reihen an Ende des 16. Jahrhunderts zwei Kanzler der Landgrafen von Hessen-Kassel hervorgingen, denn beide Geschlechter führten im Wappenschild einen Schrägrechtsbalken 2.» Note 2: «… Außerdem könnte für einen Zusammenhang sprechen, daß der angebliche Ahnherr der Paderborne Klotz (s. Anm. 3) den gleichen Vornamen trug wie der Stammvater der hessischen Klotz, der Wetzlarer Ratsherr Anton Klotz, der Vater der hessischen Kanzler Johann (1545-1588) und Siegried (1556-1610) Klotz.» Note 3: «… — Nach der Familientradition … stammten die Klotz von einem Antonius Weinholtz, Hauptmann unter Kaiser Karl V., ab, der wegen seiner Tapferkeit mit dem Zunamen Klotz geadelt worden sei.»
••• Delgobe, Ch.: «Stamtavle over Familien Holberg» (C. Floors Forlag, Bergen 1884). Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Charles_Antoine_Delgobe. Se også https://snl.no/Holberg. – S. 6: «Christen Nielsen (Holberg) eller, som han selv skrev sig, Christen Nielsz Holbrg [sic; – heretter fete typer ved A.S.:] forstod igjen at hæve Familiens Glands. / Om Christen Nielsen (Holberg) findes følgende Optegnelser: fra 30/5 til 22/8 var han Sergeant og 23/8 til 27/11 s. A. Fænrik ved Trondhjemske Infanteriregiment. Fra 1645 til 1653 var han i venetiansk Tjeneste, hvor det ligger nær at antage, at han har tjent under sin berømte Landsmand Cort Adelaer, der netop i de Aar, som bekjendt, beklædte anselige Stillinger i den venetianske Armee. // 28/5•1660 blev han Major med 400 Rigsdaler i Løn. Endelig blev han 23/3•1667 Oberstløitnant. Som sådan vikarierede han flere Gange som Commandant paa Bergenhus, først 1670 & 1671 for Commandant v. Cicignon, ../9 1675 til ../4 76 for Commandant v. Hatten, (reiste saa til Frederikstad), og endelig fra Midten af Januar 1678 til Slutningen af April 1679. … // Han blev gift mellem 1660 og 1670 med Karen [fete typer i originalteksten:] Lem, født 1647, forekommer som hans Frue 11/11•1670, og døde som Enke 1695. — (Sml. forøvrigt »Efterretninger om Familien Munthe i ældre Tider[«], S. 92). (D. af Lector th., Magister Peder Nilssøn Lem og Bispedatteren Abel Ludvigsdatter Munthe). / Dette Ægtepar skal have havt 12 Børn.» Hvorav det yngste barnet var den senere baron, forfatteren Ludvig Holberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg) og det 4. barnet, en datter, omtales avslutningsvis (på s. 6; fete typer heretter tilhører originalen): «4. AbelHolberg, f. i B e r g e n, d. i NK 29/10•1672. / Daabsvidner: Commissaire Hans Hansen (Lilienschiold), Hr. Præsident Herman Garman, Volqvart Volqvartsen (Risbrich), Oberstinde Maren Hansd. (* v. Hatten), Boel Garmann, Ingeborg Pedersd. (Lem), (* Hans Claussøn). / Forekommer endnu 1719 som Enke efter Peder Vibe. / * Iste G. 1702 Mauritz Bøyesen Høyer, f. i Høyer (Holsten), + ../9 1705, Sorenskriver i F i n m a r k e n. / (En Broder af den bekjendte Foged i N e d e n æ s, Peter Bøyesen H. og S. af Peter Bøyesen i H ø y e r og Karen K … [sic], hvilket fremgaar af en hel Del Documenter i Rigsarchivet).» Se https://forum.arkivverket.no/topic/139333-53912-petter-christian-höierhöyer-angivelig-f-i-molde-ca-1790-hans-opphav-sökes/page/22/. Gjord ANDERSENS fullmektig 1703-11, Peter Boysen Høyer, var altså døpt den 10. august 1677 i Højer og døde ugift og uten barn den 1. des. 1721 i Fredrikstad. Han var en sønn av skipper Peter Boysen (+ 1700) og Karen Mouritzdatter i Højer i Danmark (+ etter 1717), og etter å vært i Andersens tjeneste, var han fra 1714 materialforvalter ved Galleieskadren i Kristiansand («ved skibsbygningsholmen ved Christiansand 22. aug. 1714»: se https://www.genealogi.no/bybefolkningen/rentekammerets-norske-bestallinger-1660-1814/), senere Fredrikstad, og konstitutuert fogd (til 1718) i Nedenes amt. – Se utdypende genealogi under FORORD, NB E2!
••• Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966): «Moller (vom Baum) / v. Moller, v. Müller / aus Hamburg», bearbeitet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r s. 229-341. S. 259 (fete typer denne og senere sider ved A.S.): Vincent Moller (1614 Hamburg-1668 sst.), «Lic. jur., Kgl. Schwedischer Geheimer Rat und Resident am Niedersächsischen Kreise zu Hamburg; .. 1640 Hofrat des Grafen von Ostfriesland, 27. 8. 1645 Rat bei Herzog Friedrich von Holstein-Gottorf, 1646 Geheimer Rat am Hofe der Königin Christine von Schweden, 1648 Schwedischer Gesandter am Niedersächsischen Kreise mit Sitz in Hamburg, wurde 8. 3. 1654 in den schwedischen Adelsstand erhoben; … ~ Hamburg 1. 9. 1645 Catharina C r u s i u s (Kruse), * Uppsala … 1625, + …, T. v. Benedict C., Lic. jur., Professor der Rechte zu Uppsala in Schweden, Rechtsgelehrter und Kgl. Schwedischer Hofgerichtsassessor, u. d. Margaretha Karin Larsdotter H a r t m a n n. Kinder (nannten sich v. Müller):»Sønnen Karl Gustaf v. MÜLLER (MOLLER) blev «Domherr zu Hamburg, Besitzer einer kleinen Dompräbende, resignerte dieselbe 13. 12. 1682 an Hinrich M e u r e r, den Sohn des Bürgermeisters M.» Datteren Margaretha Elisabeth v. MÜLLER (o. 1650-1694 Stockholm) ble gift i Stockholm den 6. mai med «Thomas Graf Polus» (1634 Revak-1708 Stockholm) (se her like ovenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB (!!); og se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Polus_nr_44. ), hvis datter Sofia grevinne Polus (1674-1761) ble gift 1. gang i 1711 med kanselliråd Johan Peringer adlet Peringskiöld (1654-1720) og 2. gang i 1725 med överste Johan Jakob Scheffer adlet Ehrensvärd (1666-1731), enkemann etter Anna Margareta Mannerheim (1689-1723), datter av bankokomissarien Augustin Marhein adlet Mannerheim: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_1542! Med sin 1. hustru ble Scheffer tippoldefar til Albert Carl August Lars greve Ehrensvärd, som i 1852 ble gift i Christiania med hoffrøken hos dronning Josefina, Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt: se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)» (her nedenfor) under Henrik Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, som var gift med to av Hedda Vogts eldre halvsøstre. – Her kan videre nevnes, at den yngste sønnen, Johann Vincent v. MÜLLER (MOLLER)(1661 Hamburg-), ble gift med Juliane Victoria von Brandt (o. 1678-Bederkesa 1752), datter av Carl Hinrich von BRANDT, kgl. svensk rittmester og «Grefe des Alten Landes, Besitzer von Abshof in Holland», og Barbara Elisabeth Trapmann og mor til to barn som ble gift: 1) datteren Katharina Juliana v. MÜLLER (1707 Grünendeich-Stade 1757), som ble gift i Alten Land 1727 med Peter v. Brandt til Brook (1703-35), sønn av Carl Gustav v. BRANDT til Brook og Marie Christine Scharnhorst; og 2) sønnen Johann Vincent v. MÜLLER (1708-81) (s. 261:) «Kgl. Großbrit. und Kurfstl. Braunschweig-Lüneburgischer Generalmajor und Inspecteur der Kavallerie, Chef eines Dragoner-Regimentes, seit 1763 Besitzer des Gutes Bliestorf [se http://bliestorf.de/geschichte/9.html!] im Herzogtum Lauenburg», som ble gift 1. gang i Hannover slottskirke i 1750 med Dorothea von Hagen (1725-65), en datter av Philipp v. HAGEN (1689 Hannover-1748) (se https://nds.wikipedia.org/wiki/Philipp_von_Hagen), amtmann til Walsrode, og Dorothea Louise Bacmeister (1710-39),og 2. gang i Celle i 1767 med Luise Friederike v. Schilden (1741 Wustrow-Celle 1830), datter av Bodo Friedrich v. SCHILDEN (1697 Hannover-1765 Wustrow) (mor: Anna Katharina Rosine von Hattorf [1665-1735]!) (se https://www.geni.com/people/Anna-Catharine-Rosina-Hattorf/6000000015171689233), kgl. svensk og kurfyrstelig braunschweigsk overamtmann til Wustrow, besitter av Goldenbow i Mecklenburg, og Albertine v. Hugo og mor til Albertine Juliane v. Müller (v. Moller) (1768-1829 Celle), som i 1791 ble gift med Anton Friedrich Wilhelm Ferdinand v. Bothmer (1758 Bennemühlen-1826 Solzenau a.d. Weser) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_von_Bothmer), major, arveherre til Bothmer, Bennemühlen, Essel og Vebeck, en sønn av Georg Friedrich v. BOTHMER til Bothmer, braunschweig-lüneburgsk «Schatzrat» og major (~ 1° i 1746 medDorothea Magdalene v. Stolzenberg [+ 1746], og 2. hustru Sophie Hedwig Agnes v. Schleppegrell (1729-1814), dtr. av August Friedrich v SCHLEPPEGRELL, Holzgräfe zu Rethem, og Anna Katharina v. Hodenberg. •••#NB 1: Ovennevnte Bodo Fr. v. SCHILDENS bror, storbritannisk hoffråd Heinrich Andreas Edler v. Schilden til Haseldorf, Haselau osv. (1692-1755) ble adlet av keiser Karl VI i 1738 og i et forhold til Anna-Helene MÜLLER (!) (+1725) (se følgende nettsted, hvor «Elder» skal være Edler!): https://www.geni.com/people/Anna-Helene-Elder-von-Schilden-zu-Haseldorf-Haselau-usw/6000000032629513918), vel et uekte fyrstebarn (?) (hvis mor var Anna Catharina Beneken [~ Müller?] og hvis datter, Anna Henriette v. SCHILDEN til Haseldorf, Haselau osv. (3. nov. 1725 Walsrode-52 Haseldorf), ble adlet og legitimert av keiseren og i 1744 ble gift med Frederik Carl (adlet 1751 von) Friccius (1706 Kiel-61 Hamburg), landkansler i Hertugdømmene, konferanseråd, domprost i Hamburg, hvis mor var Christine Marie Korfey (+ 1732) (<<se her nedenfor under Pape:1975, det 4. og 5. NB, og se genealogi «Burenius» under Agnes Guhl [1600-45] [~ 1629 Johann Cothmann {1588-1661 Güstrow}, kansler i Güstrow!], NB B og NB 1>>), og hvis datter (av flere barn!), Elisabeth Henriette Friccius v. Schilden (1750-1837 Uetersen), ble gift i 1767 med riksfriherre, keiserlig russisk geheimeråd/russisk konseilminister på Gottorp (ikke Ditlev v. Pechlin, men mere korrekt:) Detlev Philipp Pechlin von Löwenbach (1718-1772) (~ 1° Ottila Charlotte baronesse von Mörner av Morlanda [1720-62] med hvem han ble far til Peter August riksfriherre Peclin von Löwenbach [1746-97], som i 1774 på Stubbe ble gift med Maria Christine v. Gössel av Stubbe [1735-83], hvis mor var Marg. Elis. v. Laurence og hvis bror, Georg August v. Gössel til Stubbe [1732-1800] i 1766 ble gift i Slesvig med Augusta Maria Anna v. Preusser [1737-1821], hvis sønn, kaptein Hans Christian Otto v. Gössel [1772-1836], var med prins Christian (VIII) (Ch. Fr.) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant, og som i 1805 var blitt gift med Elis. Margarethe Scheel (1784-1806), en datter av Bendix Ferdinand v. SCHEEL (1749-1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstløytnant og kammerherre, og [~ 1783 i Itzehoe] Martha Charlotte Elis. Wi[e]bel [1760-1837], hvis mor var en Reimers: se Wikipedia-artikkelen om slekten «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel#. •••#NB 2: Som det fremgår av artikkelen om Bliestorf, sees her navnet og besittelsen til Georg Thomas von Wetkenauf Schenkenberg skrevet riktig, og han ble gift i 1744 med Dorothea Juliana Eleonora von der Sode: jfr. genealogi «Burenius», det 5. NB i etterkant av portrettet av Bernhard VII zur LIPPE, hvor Cai Holger Thomas (!) v. Eybens mor omtales som Sophie Marie Agnese v. «Wetke af Senckenborg» (sic!) (1752 Mölln-1826 Rendsburg). Se også nærværende litteraturliste under Naumann:1971!
••• Dittrich, Ursula-Barbara: «Urkundenbuch des Klosters Loccum», Band I 1173–1397; Band 2 1400–1591 (Wallstein Verlag , Göttingen 2019), Veröffentlichungen der Historischen Kommission für Niedersachsen und Bremen 292. Se https://www.wallstein-verlag.de/9783835331440-urkundenbuch-des-klosters-loccum.html! Se om grunnleggelsen av kloster Loccum her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adensen_(Adelsgeschlecht)#! Se dessuten https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I67384.php! Altså var Adelheid v. ADENOYS’ sønn, Gerhard II Graf v. Hallermund gen. Schelegreve, gift med Elisabeth v. Everstein (datter av Otto V Graf v. EVERSTEIN {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht)} og Luitgard v. Schladen); og deres datter, Adelheid v. Hallermund (+25. april 1342), ble gift med Otto I Gf. v. Rietberg (+ 31. des. 1347): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Rietberg)! Endelig var Adelheid v. ADENOYS’ mor en v. Grimmenstein, og det må vel være denne slekts genealogi (evt. v.Adensens!), som på en eller annen måte vil kunne komme til å gi forklaringen på tilnavnet «Schelegreve»? Se https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1108688546! ••• Bd. I, s. 627: «1324 o. T., Hameln 872 / Graf Gerhard von Hallermund verzichtet auf seine vermeintlichten Ansprüche an den Hörigen und Gütern in Bakede und Egestorf nebst dem Patronatsrecht der Kirche in Bakede, welche sein Großvater Johann von Adensen einst an das Kloster Loccum verkauft hat. / Abschrift: KLA Loccum II 2, I S. 427 Nr. 747. / Druck: Scheidt, Adel S. 348 [se https://www.deutsche-biographie.de/pnd100331351.html]; UB Loccum Nr. 719. [Se https://gdz.sub.uni-goettingen.de/id/PPN50767202X?tify={%22panX%22:0.502,%22panY%22:0.599,%22view%22:%22scan%22,%22zoom%22:0.976}; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Hodenberg!] / Regest: UB HAMELN Nr. 209; Westf. UB 9 Nr. 3268. / [Fete typer ved A.S.:]Ego Gerhardus comes de Halremunt cognomento Schelegreve in hiis literis meis recognosco quod, cum religiosos viros dominum abbatem et fratres monasterii de Lucka traxissem in causam eo, quod ex successione quam propinquitatis gradu nobilibus viris domino Iohanni quondam de Adenoys avo meo ac Iohanni ipsius filio meo quondam avunculo post eorum pertinentiis et iuribus omnibus et singulis specialiter in iure patronatus ecclesie in Bodeke — mihi ius dicebam —, iidemque abbas et fratres servato mecum placitorum termino inter eos et me condicto astantibus mihi honorabili viro domino Wydekindo preposito Hamelensi, nobilibus viris Her[manno] et Ottone comitibus de Everstein ac aliis pluribus meis amicis ostenderunt et probaverunt sufficienter per instrumenta legalia etiam meo sigillo signata, …» osv.! ••• S. 391: «1293 April 12 528 / [Kommende klammeparentes tilhører originalteksten; følgende fete typer ved A.S.:) Graf Gerhard von Hallermund verzichtet in Gegenwart des Grafen Adolf von [Holstein-] Schaumburgaufalle Rechtssnsprüche an den Gütern in Werthere, Meringen und Om, welche seine Vorfahren dem Kloster Loccum geschenkt haben. // … …in presentia illustris viri comitis Adolfi de Scowenburg,… / Huius facti testes sunt: Hermannus comes de Peremunt, Ludolfus et Conradus nobiles de Arnem, Iohannes de Bardeleve, Everhardus, Woltherus, Rotbertus de Cersne [dvs. v. Zerssen], Hermannus longior de Lerbeke et Conradus de Winingehusen milites et alii quamplures fide degni. …» Se http://fabpedigree.com/s026/f887530.htm!
••• Droste, Heiko: «Im Dienst der Krone • Schwedische Diplomaten im 17. Jahrhundert» (Berlin 2006). S. 104f: «Gleich vielen angehenden Diplomaten Schwedens war auch Böckel [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel] darauf angewiesen, seine Interessen in Briefform vorzutragen, zumal er in Lübecker Diensten stand und nicht nach Belieben nach Schweden reisen konnte. Auch nach einer eventuellen Bestallung war die Anwesenheit am Hof allerdings oftmals die Ausnahme. Es ist nicht klar, ob Böckel jemals in Stockholm gewesen ist, so lange er in schwedischen Diensten stand. Der Resident Vincent Möller [født 1615 i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum; se også https://www.geni.com/people/Vincent-VII-Moller-vom-Baum/6000000071616507846!] reiste während seiner 18-jährigen Dienstzeit für [s. 105:] Schweden ganze zwei Mal von Hamburg nach Stockholm; das erste Mal vier Jahre nach Antritt seiner Residentur im Jahr 1654 anlässlich des Thronwechsels von Christina zu Karl X. Gustav, das zweite Mal im Jahr 1661. Eine dritte Reise nach Stockholm lehnte Möller trotz Anordnung durch die K. Maj:t im Jahr 1665 mit Hinweis auf seine angegriffene Gesundheit und seine finanzielle Lage ab.» (Fortsettes!)
••• Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004). Denne litt.henv. er også oppført i litteraturlisten til genealogi «Darre» på den første nettsiden (så se gjerne også dér). Men hér: S. 161 (fete typer ved A.S.): «Avdødes fulle navn var Peter Mathias Riis, ifølge danske kilder født i Norge som sønn av en ikke navngitt Kommerce- og Kommisions-kommissærsom ikke kan være noen annen enn commerce-commissarius og viseamtsskriver, tidligere fogd Jacob Paulsen Riis i Kristiansand. Under prekenteksten finner vi følgende Anmærkning, som viser at den 21 år gamle stud. theol. Christopher Hammer har hatt et høyt selvbilde: / Om denne præken blev gamle Frue Wisløff paa Giæfsen, Lieutnant Riis og hans frue Karen Pay overmaade vrede, saa de begiærte den præken beskreven, som blev bevilget. Jeg tilbød og at lade den trykke med den anmærkning, at den blev trykt paa det at de kiære Venner paa Giæfsen kunde læse den med des større andagt og opmærksomhed. / Grans præstegaard d. 4 Novembr. 1741 / C. Hammer / Gamle Frue Wisløff het Christiana Riis (1685-1750). Hun var avdødes søster og gift med sorenskriver Niels (Nielsen) Wisløff (1677?-1753) i hans annet ekteskap. … // Wisløff hadde et dobbelt svogerskap med avdøde løytnant Riis, for sistnevnte hadde 10. april 1713 inngått ekteskap med den ca. åtte år eldre Ide Nielsdatter Wisløff (f. 1675 eller 1676, dødsår ikke verifisert). Hun var sorenskriver Wisløffs søster. / Det var flere Riis-slekter i dobbeltmonarkiet. Denne slekten kom fra Danmark og to brødre, Johan og den nevnte Jacob Paulsen Riis fikk betrodde embeter på Agdesiden. Jacob giftet seg i 1670 med Kristine (eller Kirstine) Hansdatter, jfr. Norske kongebrev 1670:87. / De fikk minst 13 barn. Løytnant Peter Mathias Riis og Christiana Riis var to av dem og de sistnevnte hadde hatt ytterligere to søsken i nærheten. Den ene var sogneprest til Ringsaker Paul Jacobsen Riis (1671-1726). Han skal angivelig ha innledet sin karriere som informator for kronprinsen (den senere konge Frederik 4. [<<den 3. oldenborgske konge i hvis tjeneste gen.ltn. Hans Heinrich Scheel sto, og med hvem han i 1704 ankom Christiania: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_IV_av_Danmark_og_Norge!>>]) og var sogneprest til Vanse før han i 1702 fikk kall i Ringsaker. Søsteren Maria Riis (1682?-1738) var gift med sorenskriver Christian Sommerfeldt (1673-1746) på Toten, jfr. hageanlegget på Sommerfeldts gård Sukkestad og Hammers kartmanuskript nr. 24.» Så Anne Ravnskiær har nok rett når hun antar (se https://forum.arkivverket.no/topic/176837-krigskommisær-og-fogd-jacob-paulsen-riis-og-kristine-hansdatters-barn-siste-halvdel-av-1600-tallet/page/2/), at «efterhånden tyder alt på at Krigskommissær Jacob Riis, Hans Riis og Catharine Poulsdatter Riese er søskende». Avslutningsvis i Elvestrands rikholdige bok om frimurerpresten Hammer finnes flere slektstavler, og «Tabell 7: Riis og Wisløff» har her spesiell interesse: (Fortsettes!) Se både SNL-artikkel — https://snl.no/Christopher_Blix_Hammer — med de 6 kommentarer av undertegnede og NBL-artikkel her: https://nbl.snl.no/Christopher_Hammer. Se dessuten Wikipedias utførlige og mere sannferdige artikkel her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer! Og Catharine Poulsdatter Riese (Riis, Rise) ble gift 1. gang i 1668 med enkemannen Claus Ravn, byfogd og rådmann i København (<<se denne gode oppsummering: https://forum.arkivverket.no/topic/176837-krigskommisær-og-fogd-jacob-paulsen-riis-og-kristine-hansdatters-barn-siste-halvdel-av-1600-tallet/; men se fremfor alt denne fine nettside: http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I509&tree=tree1!>>), og 2. gang i februar 1672 med Claus Sohn (begr. 24. sept. 1688), som var en sønn av Engelbrect SOHN og Anna Mule: se http://www.anneravnskjaer.dk/familygroup.php?familyID=F158&tree=tree1; se også FORORD her ovenfor under NB B!! Ekteparet SOHN-RIESE (RIIS) ble svigerforeldre til Margreta Lime (!) og Eggert Christian Knuth (1674-1710), marinekaptein. Da det – lite overraskende – er nesten intet å hente av opplysninger hos Finn Holbek om Eggert Ch. KNUTHS svigerfamilie SOHN, er det istedenfor interessant å betenke ekteskapene til KNUTHS søsken: så se derfor allikevel https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1064&tree=2! Se litteraturlisten til genealogi «Krabbe», TILLEGG 1: Peder Brockenhus til Broholm og Nordskov (falt 1676), det 2. NB, hvor nettopp Eggert Ch. Knuth ~ Catharina Sohn omtales, men i en større genealogisk sammenhenheng, som bl.a. også viser hvordan genealogi «Løwencron (Piper)» kommer inn i bildet her! Se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Decken:1865, det 1., 4. og 5. NB! Da Store norske leksikon (SNL)/Norsk biografisk leksikon tydeligvis mener, at de frimurere bare består av en slags speidergutter, Gutteklubben Grei, uten leksikal verdi (om enn man samtidig – noe selvmotsigende – skjønnmaler deres biografier), er andre heldigvis ikke av denne oppfatning. (<<Det burde være unødvendig å presisere, at jeg her sikter til en reaksjonær holdning blandt visse redaktører i NBL/SNL, som ikke gjenspeiles blandt historikere flest: se fx. s. 13 [og s. 33-40!] i Bård FRYDENLUNDS hovedoppgave i historie,«‘Stor af Stand, Større af Velstand’ – innblikk i Christiania-elitens makthegenomi 1750-1814», av høsten 2002: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23652/6585.pdf?sequence=1&isAllowed=y.>>) Hvorfor følgende gjengivelse og orientering er på sin plass (og p.g.a. noen mindre korreksjoner ikke er satt innenfor anførselstegn, men et par plusstegn): +Kommentarer (6) [Da man nå har begynt med å «lukke kommentarene til SNL-artiklene inne» i et eget felt, antagelig fordi de ikke skal kunne «spre seg ut på nettet», foretrekker jeg at det spilles med «åpne kort», og lar herved kommentarene bli synlige igjen! – I det følgende er enda to småfeil rettet opp, atter en der/det-feil, og et «ikke» er erstattet med et riktig «ingen»; dessuten har jeg fjernet «AXEL SCHEEL» qua lenke – bortsett ifra her innledningsvis; og sitatene fra Elvestrands forord er satt i fete typer ved A.S.:] 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / I NBL-artikkelen vises det i litteraturlisten til V. Elvestrand: Generalkonduktør Christopher Hammer (1720–1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie, Trondheim 2002. Såvidt meg bekjent (jfr. WorldCat Identities) finnes det ingen bok med denne tittel utgitt i 2002. Når man så har rettet utgivelsesåret til 2004 her i SNL-artikkelen, hadde det nok vært riktig også å gjengi den riktige tittelen på boken, som er: Vegard Elvestrand: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004). Mvh Axel Scheel / Svar på denne kommentaren / [Og det er sannelig kommet et greit svar, om enn jeg stadig finner det underlig, at den lenke som redaktør Ida Scott viser til {se https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?searchText=&subSite=}, leder til bl.a. en uklar illustrasjon av nettopp bokens omslagsside, hvor det for den uvitende leser er så godt som umulig å tyde skriften; – og særlig hva jeg selv har opplevd som en megetsigende del av forfatterens boktittel, er her utydelig: «Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde»! Med våre dagers teknologi skulle det egentlig ha vært umulig å knipse et så dårlig fotografi – om det da ikke er blitt gjort med vilje? Svaret lyder:] SVARTE IDA SCOTT / Hei! Takk for kommentar. Jeg har nå lagt inn riktig utgivelsesår i NBL-artikkelen, og bibsys-lenka i SNL-artikkelen er fjerna. Etter hva jeg kan se, virker det som om “Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie” er bokens registrerte tittel, jfr. https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?searchText=&subSite=. Tittelen du siterer (Fra Københavns Universitet …”) kalles en “omslagstittel” hos forlagene som har gitt ut boken. Det faglige innholdet i NBL-artikkelen (jfr. dine kommentarer om ting som er utelatt) har ikke vi rettigheter til å endre, så det må bare stå som det er. Mvh Ida Scott, redaksjonen. / 28. APRIL SVARTE AXEL SCHEEL / Takk for instruktivt svar, skjønt det både er nytt for meg og stadig noe underlig, at forlag opererer med to helt forskjellige typer titler på bokutgivelser. Desto rarere er det dessuten: når den lenke du viser til fører til en nettside med bokens data – bl.a. nettopp bokomslaget, som er blitt avfotografert så til de grader ufokusert, at hensikten synes å ha vært å utydeliggjøre (!) særlig denne del av tittelen: «Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embedsmann, frimurer og odelsbonde»! / 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / Skjønt jeg leser mye dansk litteratur, er det bare gamle øyne og et feilslag på tastaturet som har fått meg til å skrive «finnes der ingen bok med denne tittel», istedenfor «finnes det ingen». Men la meg nå også bruke anledningen til å sitere kort fra Elvestrands «Forord», s. xii: «Christopher Hammer ble, vel etter påvirkning fra sin mentor ved Sorø Akademi professor Isaac Andreas Cold [selv frimurer samt høygradsfrimurer – etter det svenske system – Peder ANKERS svigerfar: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isaac_Andreas_Cold!!], antatt som frimurer i 1749. På grunn av private intriger ble hans organiserte deltagelse i broderskapet begrenset til tre-fire år, men det er tydelig at denne idéverden har preget ham resten av livet, noe som fremgår både av hans boksamling og manuskriptsamling. Det mest sensasjonelle dokument i manuskriptsamlingen som helhet er utvilsomt en avskrift av den talen som ble holdt ved innvielsen av St. Olaus [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard] sommeren 1749 (Bygdøy ved Christiania med sannsynlig kongelig deltakelse). Da SNL/DBL ikke finner det interessant å skrive om disse ting, kan det vises til Wikipedia-artiklene om Hammer og logen St. Olaus. Men litt senere i det samme avsnitt i forordet skriver Elvestrand også: «Med bakgrunn i denne type litteratur i Hammers bok- og manuskriptsamling og eierens margkommentarer har jeg tillatt meg å gjøre frimureriet (et vesentlig innslag i 1700-tallets idéhistorie) til en hovedsak – i kapitlene 22, 39-45 og 50, jfr. kap. 18 og 66. På denne bakgrunn er det heller ikke riktig å «forkorte» Elvestrands boktittel. Nei, slett ikke! Mvh. A.S. / 24. APRIL SVARTE AXEL SCHEEL / Her har jeg glemt det avsluttende anførselstegn i sitatet, som skal avsluttes slik: «…jfr. kap. 18 og 66.» / Svar på denne kommentartråden / 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / PS: Det er altså NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON (NBL) som ikke finner det interessant å nevne noe som helst om frimureri, men desto mere om poteter og akevitt. Så «DBL» er nok atter et DANSK innslag i mitt skrøpelige hode. A.S. / Svar på denne kommentaren / 24. APRIL SKREV AXEL SCHEEL / Det kan vel også megetsigende tilføyes, at i litteraturlisten finnes dessverre en ubrukelig (!) lenke tilknyttet henvisningen til Elvestrands bok. Og hadde den ikke vært ubrukelig, ville den jo straks ha avslørt, at man i SNL har valgt å vise til en ikke-eksisterende boktittel. A.S. / 24. APRIL SVARTE AXEL SCHEEL / Den ubrukelige lenke heter ironisk nok «Finn boken». / Svar på denne kommentartråden / Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.+ – Vel, Vegard ELVESTRAND, som ble født i 1939, døde dessverre allerede i 2005, altså kort tid etter bokutgivelsen i 2004. Jfr. «HVEM og HVA og HVOR i UBs historie» (Oslo 2014) samlet av Elisabeth S. Eide, Eli Hegna og Berit Timm Marcussen: se https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39297/UBhistorieDUO3.pdf?sequence=1&isAllowed=y! Her fremgår det også – på s. 6 – at Vegard Elvestrand (1939-2005) var en filolog, som «arbeidet i administrasjonen på UB 1963-1970. Han skrev en roman med svært kritisk blikk på UB: Martin på lokomotivet : über alkoholbedingte Eisenbahnunfälle in Blaker und Fet 1862-1872 und deren Dokumentation in norwegischen Bibliotheken und Archiven: reise- und Forschungsbericht / Johannes Bopp, [aus dem plattdeutschen Manuskript übersetzt vom Oberlehrer i. R. Nis Asmussen] – Schilda: Bürgerverlag, 1986. Johannes Bopp, psevd. for Vegard Elvestrand.» (Se https://www.nb.no/nbsok/nb/05010148402a4b7ca1a45fa902137a5e.) OG HVIS MAN TENKER SEG OM OG SER NÆRMERE ETTER i Vegard Elvestrands biografi over embetsmannen, frimureren og odelsbonden Christopher Hammer med den særdeles megetsigende – og ganske sikkert nøye uttenkte TITTEL fra forfatterens side! – «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde», så ser man av pagineringen, at den visstnok registrerte «tittel», «Generalkonduktør Christopher Hammer (1729-1804) og hans manuskriptsamling • Registratur, biografi, slektshistorie», egentlig er knyttet til INNHOLDSFORTEGNELSEN! Alle de aktuelle sider er her knyttet sammen til en enhet ved at de er paginert med små romertall! Videre synes det ikke som om boken var helt ferdig i årene 2004 (utgivelsesåret!) og 2005 (forfatterens dødsår), for i 2005 ble det utgitt et navneregister til boken av UB NTNU såvidt jeg skjønner: se https://www.google.no/amp/s/docplayer.me/amp/19624493-Navneregister-korreksjoner-supplementer-pa-internett-via-lenke-fra-www-ub-ntnu-no-formidl-hist.html! Dette svært nyttige register brukte jeg selv flere timer på å klippe opp og lime inn i de mange hvite (blanke) ark i boken, innlednings- og avslutningsvis! (P.g.a. denne oppklippingen kan jeg nå dessverre ikke se utskriftsdatoen for disse minst 88 registersider!) Og da kan jeg vende tilbake til den interessante pagineringen: «Innholdsfortegnelse» starter nemlig på s. vii! Og på samme side begynner den synlige paginering; – men det følger da av sammenhengen, at på s. i finnes den tittel, som jeg tror egentlig kun var ment å vedrøre innholdsfortegnelsen og bokens tre hoveddeler, men som snart – ser det ut til – kom til å bli REGISTRERT som selve bokens tittel, nemlig «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling» (skjønt: bare denne innledning til den senere tittel finnes her på s. i!); så følger s. ii med et portrett av Andreas Olaus Hammer og s. iii med et portrett av morbroren Christopher Hammer; så en blanks. iv, før det på s. v står: «Vegard Elvestrand / [med blekere bokstaver:] Generalkonduktør / Christopher Hammer (1720–1804) / og hans manuskriptsamling / Registratur, biografi, slektshistorie» samt nederst på siden: «Universitetsbiblioteket i Trondheim / [logo] tapir akademisk forlag». Så følger s. vi med mye tekst om at det ikke må «kopieres fra denne boka» osv., og teksten innledes med «[copyright-tegn] Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004 / ISBN 82-519-2013-2 (Tapir Akademisk Forlag)». Og endelig s. «- vii -», den første synlig paginerte siden, som innledes slik: «Innholdsfortegnelse [stor størrelse på bokstavene, før det fortsettes i vanlig størrelse:] / Innholdsfortegnelse … vii / Forord … xii / Veiledning … xiv // Registratur // Numerisk hovedregister // Manuskripter (fol.) … 1» osv. Og her kan siteres fra forordet (som forøvrig er signert [fete typer ved A.S.:] «26. november 2004 / Vegard Elvestrand»), s. xiii (fete typer ved A.S.): Etterhvert har boken fått et uforutsett volum fordi jeg samtidig ville gjengi flest mulig av de mer interessante manuskriptene som kildeskrifter. Til gjengjeld mangler billedmateriale, som forhåpentligvis en gang i 2005 [!!] kan legges ut på internett sammen med rettelser og slike tillegg som det ikke ble plass til, f. eks. auksjonskatalogene over den del av Hammers dødsbo som ikke skulle sendes til Trondheim.» Og under «Veiledning» på s. xiv skriver Elvestrand: (fete typer stadig ved A.S.):«Det mangler også et navneregister for de to siste av bokens hoveddeler [altså Biografi og Slektshistorie], idet navneregisteret som er omtalt ovenfor bare henviser til selve manuskriptene. Beklageligvis har det ikke blitt plass til et slikt register, som er et høyt prioritert prosjekt og kanskje vil foreligge på internett en gang i løpet av 2005.» (Fortsettes.) Når redaktør ida Scott ovenfor svarer meg: «Tittelen du siterer kalles en «omslagstittel» hos forlagene som har gitt ut boken», kan man kunne komme til å tro, at tittelregistreringen har hatt sammenheng med sammenslåingen av forlagene Tapir og Akademika. Men nå ble ikke Tapir Akademisk Forlag slått sammen med Akademika forlag (sammen med Unipub) før i 2012: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tapir_Akademisk_Forlag; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Akademika_forlag! Slik jeg skjønner dette, ble Vegard Elvestrands bok utgitt i 2004 av Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir i det aktuelle tidsrommet 2004/2005, og på sett og vis synes disse to forlag å være det samme forlaget! Se https://nn.m.wikipedia.org/wiki/NTNU_Universitetsbiblioteket! Her sies det nemlig under «Litteratur»: «Til Opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993 (Tapir forlag, 1993) ISBN 82-519-1467-1». – Men det egentlig avgjørende er dog dette: At det ikke kan råde mye tvil om at selve registreringen må ha skjedd en gang i løpet av perioden fra Elvestrands signering av bokens forord den 26. nov. 2004-2005! – OG NÅ INNLEDES JO TEKSTEN OM OVENNEVNTE NAVNEREGISTER SLIK (fete typer ved A.S.): «[Side] 1 Navneregister, korreksjoner, supplementer – på internett via lenke fra www.ub.ntnu.no/formidl/hist/ til biografi- og slektshistorieavsnittene (kap. 1-110) og slektstabellene 1-8 i Vegard Elvestrand: Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie (omslagstittel: Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland : skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde). [ALTSÅ SYNES DEN VIRKELIGE TITTEL FRA DETTE TIDSPUNKT Å HA BLITT DEGRADERT TIL Å NEVNES I EN PARENTES: kanskje dette var veien den ukjente registrator gikk – før registreringen av den innholdsrelaterte «boktittel»?] – Trondheim : Universitetsbiblioteket i Trondheim : Tapir akademisk forlag, [2005], c2004. – xv, 827 s. – ISBN: 82-519-2013-2 (Tapir). Kr. 350.» Dette ISBN-nummer fører denne gang til bl.a. en gjengivelse av omslaget med leselig tittel: se https://www.bibsent.no/generalkonduktor-christopher-hammer-1720-1804-og-hans-manuskriptsamling-registratur-biografi-slektshistorie-9788251920131! Men det opereres stadig med, mener jeg, en gal «boktittel» – eller i hvert fall ikke den av forfatteren selv åpenbart nøye utarbeidede tittel (!), og slik jeg selv klarer å tolke de foreliggende opplysninger, synes følgende å ha skjedd: Da forfatteren var i live, var TITTELEN IDENTISK MED DEN SÅKALTE OMSLAGSTITTELEN! Så – etter Elvestrands død! – har dén person, som har REGISTRERT tittelen, latt dén teksten, som egentlig var ment å innlede eller fungere som en slags «forside» for INNHOLDSFORTEGNELSEN, registrere som selve bokens tittel! For hvorfor har ikke den svært nøyaktige Elvestrand sagt ifra med et ord om, at han opererer med to titler? Fordi han selv IKKE opererte med to titler!! Han har nok, vil jeg tro, i levende live, ant fred og ingen fare med hensyn til sin velvalgte tittel, som han tydeligvis helt fornøyd har kunnet se på sin rettmessige plass på omslaget, hvilket følger av disse avsluttende ord i hans eget «Forord» (fete typer ved A.S.): «Den nest siste takksigelse går til grafisk formgiver i Tapir Mari Røstvold som har stilt opp ved flere rådslagninger om bokens utseende, og den siste til Peder Aadnes (1739-1792) som til Hammers 50-årsjubileum i 1770 har besørget et så karakteristisk portrett av jubilanten at vi har gitt plass [!] for det både på omslag [!] og rygg (jfr. kap. 53).» På ryggen står det faktisk – under portrettet – med kursiverte, hvite bokstaver (fete typer ved A.S.): «Christopher Hammer 1720–1804–2004»! (Så stadfestes det altså uomtvistelig, at dette med en utgivelse i «2002» bare er å betrakte som nonsens.) Altså: I og for seg er det ikke noe galt med redaktør Ida Scotts svar: «Etter hva jeg kan se, virker det som om “Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling : registratur, biografi, slektshistorie” er bokens registrerte tittel, jfr. https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?searchText=&subSite=. Tittelen du siterer (Fra Københavns Universitet …”) kalles en “omslagstittel” hos forlagene som har gitt ut boken.» Problemet, slik jeg ser det, er at man kort tid etter utgivelsen i 2004 (etterforordet av 26. november!) og Elvestrands død i 2005 antagelig har REGISTRERT boken under feilaktig tittel! Dette skulle vel også la seg bekrefte eller avkrefte: for nøyaktig når og ved hvem foregikk registreringen? Det er særlig den ovennevnte, fullstendig utydelige gjengivelse av omslagssideteksten (den tittel som omtaler en «selvsikker embedsmann, frimurer og odelsbonde»), som har vekket min mistenksomhet, og dertil kommer Elvestrands egen og veldig grundige omtale av bokens innhold – uten engang å nevne, at han slett ikke har hatt til hensikt å registrere den slående tittel fra omslagssiden som bokens egentlige tittel! Dette tror jeg ikke noe på; tvertimot tror jeg, at en ussel registrator har vært på ferde etter forfatterens død. En person, som ikke har ønsket, at en av Norges store frimurerhelter, «Mester» og endatil tilstede på stiftelsen av landets første frimurerloge, St. Olai Loge i Kristiania i 1749, skulle bli omtalt på kritisk vis av selve hans biograf som «selvsikker» etc. (hans rolle som dansk-norsk genealogis Store Forfalsker blir jo også drøftet grundig i samme eksellente bok). Og en stor fordel er det – internasjonalt – at Google ikke synes å ha latt seg bedra, av hva jeg tror er en norsk registreringssvindel i forhold til avdøde Elvestrands vilje (dette vil bli forsøkt undersøkt nærmere), men later til – i likhet med meg – å ha forholdt seg først og fremst til dette håndfaste: hva boken selv forteller at den heter på sin såkalte «omslagsside», forsiden på godt norsk, nemlig Vegard Elvestrand:«Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde»! Se https://books.google.no/books/about/Fra_Københavns_Universitet_Sorø_Akadem.html?id=QUtDNAAACAAJ&redir_esc=y. Notat av 30. april 2021: Idag kom det også et nytt og forfriskende ærlig svar fra SNL, som har styrket meg i min mistanke om at det er noe som ikke stemmer med disse påståtte «to» titler: «30. APRIL SVARTE IDA SCOTT / Dette med tittelen på denne boka virker noe forvirrende, ja, men det må du nesten ta med forlaget, og ikke oss [Her følger et maskinskrevet blunkende smilefjes, som er blitt fjernet av meg, da dette automatisk omformer seg til det velkjente, gule smilefjes hver gang jeg oppdaterer artikkelen!] Mvh Ida Scott, redaksjonen.» Da TAPIR-nettadressen ser ut til å ha utgått, er det idag blitt sendt brev til Universitetsbiblioteket i Trondheim – til post@ub.ntnu.no (jfr. WIKIPEDIA-artikkelen om NTNU Universitetsbiblioteket her ovenfor) – om disse ting. Da vil kanskje de medarbeidere ved utarbeidelsen av registeret (ved UB NTNU) og disses rolle ved dannelsen av den sannsynligvis «nye tittel» (som er blitt registrert istedenfor «omslagstittelen»), kunne bli belyst nærmere også. Håper jeg! – Se de nå hele 11 kommentarer til SNL-artikkelen om HAMMER: https://snl.no/Christopher_Blix_Hammer.
••• Engelstad, Sigurd: «Hvem var Paul Tranes hustru Eline Svendsdatter?», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXII, hefte III (1990). Denne vel egentlig feilslåtte artikkel omtales nærmere under Løberg:1989!
••• «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF = Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
••• Faasch, Rudolf: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischen Güter Lindewitt und Höxbroe 1631 -1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang 1959, s. 151-156 (fete typer ved A.S.). S. 152:«Reimers haben das nachstehende Wappen geführt: Kreuz mit gespaltetem Stamm, diesen kreuzend ein Doppel-Rosenzweig 6). [Note 6: «Wappen auf der Taufe in der Großenwieher Kirche. Geschenkt 1696 von Michael Gude d. Ä. und Frau Anna, geb. Reimers. Sowie dessen Siegelabdruck aus dem Jahr 1638, der im wesentlichen übereinstimmt (Landesarchiv Schleswig CXII 4 Nr. 136 fol. 68).»] Dieses Geschlecht hat in vielen Generationen in den Diensten der Rantzau und Ahlefeldts gestanden, sie haben die Besitzungen der Großen ihrer Zeit verwaltet und sich als Verwaltungs- und Kaufherren in dem Raum Schleswig-Holstein betätigt. In ihren Töchterstämmen sind sie bis auf den heutigen Tag nachweisbar 7). [Note 7: «Nachweis von Ahnenvorkommen. Heft 1, Nr. 4. (Zentralstelle für Niedersächsische Familienkunde)»] / Folgen wir nun den Aufzeichnungen des Lindewitter Gutsarchivs und des Flensburger Rektors O. H. Moller, der uns eine Stammfolge des Geschlechtes Reimers hinterlassen hat 8). [Note 8: «Stadtarchiv Flensburg Stammtafel 179 I. Die Stammtafel 179 II für den Kaufmann und deputierten Bürger Claus Reimers bleibt hier unberücksichtigt.»] / Heinrich Reimers wurde am 6. Oktober 1600 geboren und erhielt seinen Vornamen nach den Statthalter Heinrich Rantzau (1526-1598), den seine beiden Großeltern dienten. Der vierte Sohn Heinrich Rantzaus machte ihn zu seinen Kammerdiener. Dem diente er auch bis zu seinem Tode als Umschlagsverwalter und Sekretär. Während des kaiserlichen Einfalles diente er dem Königl. dän. Reichsrat und Kriegsobristen Falcke Lücke [= Falk Lykke: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94508&tree=2] zunächst als Münsterschreiber, später als Kornett. / Während dieser Zeit wurde ihm seine Bagage geraubt, 1627 wurden ihm dafür 60 Thr. erstattet. / Dorothea Brokdorf, die Witwe Gerhard Rantzaus, nahm Heinrich Reimers in ihre Dienste, und nach ihrem Tode [ikke «1630», men + 30. des. 1629: sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Rantzau – under «Weblinks, Stammbaum»!] machte ihr Sohn Christian Rantzau (1616-1663) Reimers zum Verwalter auf Koxbüll, Amt Tondern, und Höxbroe. 1631 erwarb er die Bestallung als Verwalter von Lindewitt, Höxbroe und Klixbüll. / Diesen großen Aufgaben wollte er nicht alleine gegenüberstehen. In Anna Hannemann, einer Tochter des Kaufmannes Ludwig Hannemann zu Krempe, erwählte er sich eine Lebenskameradin. Nach dem Verlöbnis am 28.2.1630 erfolgte zu Kiel am 1.2. 1631 die Hochzeit, sie wurde gehalten auf dem ‘Dantz-Sall’ im Rathaus.» S. 154: «Heinrich Reimers und seine Frau Anna [Hannemann] hatten 7 Kinder: / 1. Christian Reimers. / [Ble drept i 1658 på veien hjem fra en reise.] / 2. Gerhard Reimers / wurde 1633 auf Lindewitt geboren. Er war anfangs Schreiber beim Advokaten Becker in Glückstadt (einem Vetter von ihm); 1625 Rantzauischer Kammerschreiber, 1660 Kaufmann zu Flensburg, 1670 Kirchengeschworener, 1673 dep. Bürger- und Klostervorsteher, 1689 Ratsherr, 1690 Mühlenherr, 1693 Schulvorsteher, 25. 2. 1697 Bürgermeister in Flensburg. Er starb: 16. 8. 1697 am Schlage, der ihn auf der Schiffbrücke befiel, im Kompagnie-Haus. Er war 1694 verheiratet mit Katharina Hoe (1646-1726), Tochter des Ratsherren zu Flensburg Hermann Hoe [eller Höe født 1619 som sønn av Mathias Høyer {1579-1627} og Elsebe Hermansdatter Lange]. Hier sind zahlreiche Nachkommen zu verzeichnen, die meist dem Kaufmannsstande angehörten. / 3. Dorothea Reimers / wurde 1635 geboren und verstarb 1700. Sie war getraut 1. 1652 mit Johann Esmarch, Pastor zu Klixbüll, gest.1666; 1668 mit dessen Nachfolger im Amt, Marcus Esmarch, gest.1699. – Ihr Sohn Thomas Esmarch war Holz-Vogt zu Gramm, dessen Sohn Marquard Esmarch königl. Justizrat, gest. 1733. Die Tochter Anna Katharina, geb. 1726, heiratete den Prof. und Rektor in Flensburg Olaus Henrich Moller, dem wir diese vorbildliche Genealogie verdanken. // 5. Anna Reimers / wurde 1640 zu Lindewitt geboren, sie verstarb zu Flensburg 1711. Sie war 1660 [skal – ifølge nye opplysninger utlagt på nettet – være: 26. april 1659] verheiratet mit Michael Gude (d.Ä.), dem Verwalter des Gutes Lindewitt (1659-1696) und Nachfolgers Heinrich Reimers. [Se genealogiene «Hausmann» og «Scheel (Scheele)» – og se dessuten litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gude:1935, det 1. NB!] / 6. Margaretha Katharina Reimers / wurde 1643 zu Krempe geboren und verstarb 1683. Sie heiratete den königl. dän. Geheim-Etats-Justiz-Kanzlei- und Kommerzrat Michael Wibe [!!]. / 7. Wibiche Reimers / wurde 1645 zu Krempe geboren, ihr Sterbedatum ist nicht bekannt geworden. Sie wurde in der Großenwieher Kirche beigesetzt. Sie wurde getraut 1678 mit Christian Ludwig Tillmann v. Schenk, Oberstleutnant in des Kronprinzen Christian Regiment. – Er heiratet nach ihren Tode des Ober-Kriegskommissars Sellmers älteste Tochter.» S. 155: «Während des Schweden-Einbruches hat die Familie Reimers das Gut Lindewitt verlassen müssen. In dieser Zeit war Heinrich Reimers in der Festung Krempe von 1643-1645 Proviantmeister, auf Lindewitt wurde er durch seinen Hauslehrer Sommer vertreten, der die Verwaltung weiterführte. Nicht lange nach seiner Rückkehr hat er sich seiner Tätigkeit auf Lindewitt widmen können, denn schon 1657 verstarb er am 4. Märtz, 57jährig, an Quartanfieber (Malaria). Seine Frau Anna hat bis zum Jahre 1659 die Verwaltung weitergeführt. In diesen Jahre heiratete ihre Tochter Anna Michael Gude d. Ä., der mit der Verwaltung der Güter beauftragt wurde. / Heinrich Reimers Witwe siedelt nach Breitenburg über, wo sie 1653-67 als Hofmeisterin der Rantzaus nachgewiesen ist. 1673 ist sie gestorben und fand neben ihrem Gatten in dem Erbbegräbnis in der Großenwieher Kirche die letzte Ruhestatt.» S. 155f (overskriften med fete typer står i artikkelen; de resterende er ved A.S.): Stammfolge der Familie Reimers / I Claus Reimers, Bürger zu Itzehoe (ca. 1510); getr.: Anna Eggen. / II Claus Reimers, Verwalter auf Melbeck/Steinburg, bei dem Statthalter Heinrich Rantzau in Diensten, getr.: Abel Toden (Thaden).Vordem Kammerdiener Gert Rantzaus, der ihm ein Gut (Hof) schenkte, er ward geboren ca. 1540. / III Henrich Reimers, geb. ca. 1570. Verwalter auf Melbeck unter Bendix von Ahlefeldt, hat später von dessen Sohn Kay von Ahlefeldt eine Verlehnung auf dem Gute Koxbüll/Hoyerharde, Amt Tondern erhalten [s. 156:] (Pensionarius auf dem Gut Koxburg). Getr.: Wibiche, Claus Pfluegs Tochter, welche bei des Grafen Christian Rantzaus Großmutter, Christina von Halle, lange Zeit als Kammermädchen in Diensten gewesen. [Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11884&tree=2!]/ IV Heinrich Reimers 1600-1657, Verwalter auf Lindewitt und Höxbroe, getr.: Anna Hannemann aus Krempe 1602-1674. In dieser Ehe sind sieben Kinder erwachsen (s. oben). Von Heinrich Reimers sind zwei Brüder in Flensburg nachgewiesen. Claus Reimers war Kaufmann und den Bürger in Flensburg und Caspar Reimers Bürger und Schneider zu Flensburg.» •••#NB 1: Ovennevnte Bendix von Ahlefeldt til Lehmkulen (1546-1606), sto – iflg. DAAs stamtavle«Ahlefeldt» av 1985, s. 553f (fete typer ved A.S.:) – «1572 i kgl. sold til rådighed for hr. Henrik Rantzau, tjente året efter under hertug Adolf af Holsten-Gottorp i Nederlandene, 1573 immatr. i Padua og 1575 i Siena, 1578 hofjunker, 1579-81 hofmarskal, 1580 ved lensakten og sammen med Henrik [s. 554:] Rantzau ridder af Elefanten, 1581 amtmand over Steinburg amt, fulgte 1588 kong Frederik II’s lig, hyldede 1592 ærkebiskoppen af Bremen og 1593 kong Christian, 1603 ved kongens hyldning i Hamburg, købte 1605 godset Breiteneiche (Bredeneck) af klostret i Preetz + 30 jan. 1606; gift 1582 m. Øllegård Rantzau (F.: statholder Henrik Rantzau til Breitenburg og Christine von Halle), f. 4 jan. 1556; købte 1616 godset Mehlbek [!] + 1619»! Og Bendix v. AHLEFELDTS søster, Abel v. Ahlefeldt (1547-), ble gift med «kanonikus i Ratzeburg Anrent van Weyhe til Böttersheim», som var en sønn av Jobst v. WEYHE til Bötersheim (1533-77), landråd i Celle, og Elisabeth v. Staffhorst, datter av Dietrich v. STAFFHORST til Hoya og Hardenbostel, drost, og Anna v. der Lieth-Ochtenhausen, hvis halvsøster Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch: se genealogi «Krag»; og se (m.h.t. slekten[e] v. Weyhe) FORORD, NB E10 og i litteraturlisten her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 14. og særlig det 11. NB!!
••• Fehling, E. F.: «Lübeckische Ratslinie von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart • I. Die Ratslinie Nr. 1-1041 II. Anmerkungen — III. Register» (Lübeck 1925). S. 119 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «[Christoph] Gerdes war ein Sohn des Ratsherrn Martin Gerdes in Güstrow, Schwiegersohn von Johann Wedemhof, einem Vetter des Ratsherrn Bernhard Wedemhof (740). In zweiter Ehe heiratete er 1638 eine Tochter des holsteinischen Kanzlers Dr. Nikolaus Jungius [! se «Schele i Kiel» og se her nedenfor under Gether:1986]. Vom Rate war ihm der Gutshof Strecknitz zur Nutzung überwiesen. Seine Tochter Katharina [Gerdes] war mit Thomas v. Wetken, Besitzer des Gutes Trenthorst, verheiratet. Er starb am 19. Juni 1661 und wurde in der Marienkirche, deren Vorsteher er war, bestattet.» Se Naumann:1971 her nedenfor: Martin GERDES’ datter Katharina Gerdes va altså gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst (+ 1695), hvis 2. hustru var Abel Magdalene von Plessen, datter av August Friedrich v. PLESSEN (mor: Elisabeth v. STEDINGK AV BRAMSTEDT) og Anna v. Rantzau!
••• Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. (Hentet fra genealogi «Krag».) På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann von Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) von Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 her nedenfor) med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, en datter av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria von Düring(+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria von Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich von Düring, stemorens bror; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 – men •••#NB 1: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v. der Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v. der Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. – Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen BARTSKÆR (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v. der Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent von der Kuhla i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). •••#NB 2: Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa – og skriver: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) – Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), datter av Cai RANTZAU til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som dog feilaktig står oppført som barnløs i årboken: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulf v. der Wisch’s etterlatte enke Emerentia født von Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved Axel Scheel (som også står ansvarlig for kursivert skrift og fete typer): «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. – Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. ved A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clement [Clemens] lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ i tiden 1595 til 98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram von Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; og 2) Magdalena von Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-etter 1579) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-kort før 6. mars 1546) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulf_Pogwisch) (<<~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Munk [Lange] til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] [mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz, hvis søster Gjertrud Rosenkrantz ~ Hans Iversen Skeel {~ 1° Ellen Pedersdatter Løvenbalk}, hvis datter Anne Hansdatter SKEEL {1520-} ~ Axel Nielsen Arenfeldt {1536-1568} {mor: Marg. Jonsdatter Bille}, hvis sønn Hans Axelsen Arenfeldt {1559-1611} ~ Anne Jørgensdatter Marsvin {1569-1610}, søster av Ellen MARSVIN: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin]>>) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) SCHEELE (1506-kort før 12. mars 1571), panteherre til Mögeltondern, en sønn av Henneke (1511 Heinrich) RANTZAU 1506 til Neverstorf, amtmann flere steder, og Margarete Heesten, datter av Sivert HEESTEN og Drude NN: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé: 1897-1912, det 4. NB!! •••#NB 3: Og endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru, Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der LIETH (~ 1° Anna von Behr: se her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 [stamtavle«Høcken»], det 12. NB!!) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Og Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII». Og se endelig følgende nettside ved Finn Holbek, som ikke ble brukt i Krag-artikkelen, da Holbek dengang ennå ikke hadde fulgt opp mine korrigerende opplysninger, altså kildehenvisninger, bl.a. om at Anna v. der Wisch (~ Christopher v. Issendorff) var svigermor til Bendix von der Kuhla (og ikke Christoph v. ISSENDORFS 2. hustru Maria v. Düring). Men nå er siden (besøkt den 13. des. 2020) riktig (som også de aktuelle, til denne tilknyttede nettsider): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45312&tree=2! Dog er det en mangel her: Hofrettsassessor Melchior v. der LIETHS datter av 1. ekteskap, Catharina v. der Lieth, ble altså Clemens v. der Wisch’ 1. hustru, men med sin 1. hustru, Anna v. Behr, ble Melchior v. der LIETH bl.a. far til Anna v. der Lieth (+ etter 1549), som ble gift med Dietrich v. Staffhorst (+ før 1549): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F39610&tree=2. Og av en eller annen uforståelig grunn, særlig fordi Finn Holbek på disse nettsidene forholder seg ofte til slekten Ahlefeldts genealogi, endog i forhold til DAA på en kritisk måte (!), utelater han dette ekteparet STAFFHORSTS datter Elisabeth v. Staffhorst, som i ekteskap med Jobst v. Weyhe til Bötersheim (1533-77), landråd i Celle, ble svigermor til Abel v. Ahlefeldt, som nemlig ble gift med «Anrent» v. Weyhe til Bötersheim, kanonikus i Ratzeburg, som vel må være identisk med Arend v. Weyhe, prost i Ratzeburg, domdekan i Schwerin og arveherre til Bötersheim (som altså neppe var gift med Dorothea v. Rathlau), og hvis sønn, Bertram v. Weyhe, drost i amtet Wittmund, arveherre til Bötersheim, ble gift i 1603 med Armgard v. Höcken!! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen«Høcken»), det 11. NB!
••• Frydenlund, Bård: «‘Stor af Stand, Større af Velstand’ — innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører.» Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bård_Frydenlund. – S. 36 (fete typer ved A.S.): «Den norske frimurerorden bedyrer fortsatt at dens virksomhet ikke befatter seg med politiske og religiøse stridsspørsmål. For syttenhundretallets vedkommende har flere frimurere vært mer åpne på dette. Weisberger mener flere franske frimurere diskuterte politiske reformer i forkant av revolusjonen, og professor ved København universitet, Frederik Nielsen (også frimurer), mente at kong Gustav den tredje aktivt ønsket å bruke frimureriet i politisk sammenheng i sin regjeringstid i Sverige. Jeg vil støtte meg til det standpunkt at frimureriet ga gode betingelser for personer med sterke relasjoner seg i mellom til å diskutere politisk temaer og enkeltsaker selv om dette ikke ble gjort på et møte i St. Olai-losjen. Som jeg vil komme tilbake til i oppgaven ga det også gode muligheter for personer ‘å snakke sammen’ i en mer fortrolig tone. Taushetsløftet og frimurerens forpliktelser overfor sin ‘medbroder’ ga føringer på hva vedkommende måtte gjøre i situasjoner hvor en ‘medbroder’ trengte hjelp.» Til denne siterte tekst hører notene 98, 99 og 100: se https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23652/6585.pdf?sequence=1&isAllowed=y!
••• Gebhardt, Peter von: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstifts Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938 Druck von G. Reichardt. Groitzsch [Bez. Leipzig]). Følgende oppklarende opplysninger m.h.t. denne svenske gren av slekten v. Horns forfedre gjennom stammoren født v. Holthusen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB: «– I forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) KROGE var en datter av Eberhard (Everdt) vam Kroge (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, datter av Hinrick VORRATH (VORRAD) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam Rade, som visstnok ikke var av slekten v. Rhaden, men her er det uansett lett å flette flere tråder tilbake til biskop Johannes SCHELE av Lübeck og de to nylig nevnte Lübeckbispene, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere i en kommende artikkel om Johannes Schele, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam KROGES bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, ble gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en datter av Paridum LUTCKEN (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln (såkalt visegreve?), som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483 samt medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475. Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan HOLTHUSEN (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Amtmänner_von_Ritzebüttel], sønn av Hans HOLTHUSEN (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. – Deres sønn, Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von HORN (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. SCHELE (+ 1566), dtr. av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa OLDEHORST.» – Også i svensk Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154, finnes en fortettet artikkel om slekten, nemlig H. Södersteen: «Ätten von Horns ursprung», som – stort sett – gir overensstemmende opplysninger med Gebhardts. (Se den riktige genealogi- som følger kildene – i nærværende litteraturliste under Decken:1865, særlig det 9. NB!) Det fortoner seg derfor underlig når man i Sverige ofte forholder seg til foreldete opplysninger om slekten. Se fx. Christer Lyrholms manglende kjennskap til de ovennevnte genealogier (med kildemateriale!) på følgende nettside (besøkt den 10. juni 2021): https://www.geni.com/people/Paridon-von-Horn/6000000008899533450. Eller se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn! Når Lyrholm på ovennevnte nettside og de dertil samhørige sider presterer å hevde, at Dietrich v. Horn (1576-1627), kjøpmann i Amsterdam, hadde ukjent hustru; og at både Dietrich og dennes helbror Paridon v. Horn (+ i Stockholm i 1644), hadde ukjent mor, er dette bare vrøvl, og jeg trekker frem Lysholms påstander til skrekk og advarsel, for man kan jo fristes til å tro, at han uttaler seg på grunnlag av «kilder»: all den medfølgende tekst tatt i betraktning! Men han overser jo «suverent» den éne, svenske stamtavle, som han selv viser til. (Og en tillitvekkende lenke til «Riksarkivet» fører til følgende skuffende informasjon: «HTTP Error 404. The requested resource is not found.») Og hvilke kilder er det Christer Lyrholm egentligbruker: når han påstår, at Johann (Jan) v. Horn (+ 1675) (~ 2°[!] med Ester Riegel) enten var en sønn av Paridon eller av Dietrich? For å tilbakevise all denne tøvete, antagelig fullstendig grunnløse «genealogi på nettet», gjengis her en skanning av «Tafel 2» (markeringer i farger ved A.S.):
••• Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000602,00000.html! Se også https://www.baltische-ritterschaften-de.de/genealogen/genealogisches-handbuch/! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Genealogisches_Handbuch_der_Baltischen_Ritterschaften_(Neue_Folge)! Og se bl.a. v. Ra(h)den (se også Hennings:1967!)her: https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Band_bsb00000603.html!
••• Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie» (Dansk Historisk Håndbogsforlag, Forlag for genealogi, lokal-, kultur- og rigshistorie, Lyngbye 1986-87), bind I (1986). S. 108 (for denne og alle de følgende sider er fete typer ved A.S.): «Af de forbrytelser Hans Frodsen begik kendes kun mordet på Bremerkøbmanden, Dirck Vaget, og dennes tjener, der den 31. december 1587, i Hollingsted skov, 20 km. øst for Husum, blev slået til døde og udplyndret, og derefter begravet på stedet.» S. 109: «Hans Frodsen var gift med Sara Bensen, der tilhørte en velkendt Husumfamilie, og som antagelig var en datter af Benedict Bensen den Ældre, der fra 1530 til ca. 1580 ejede den femte ejendom i Grosse Strasses nordlige husrække, beliggende imellem magister Dirik Hoekel’s to ejendomme. Han var nævnt som herredsfoged i Sønder Gøs herred i 1529, da han efterfulgte sin senere svigerdatter Dorothea Frodsen’s fader, Bernd Frodsen, der var tiltrådt i 1522 (se Dorothea Frodsen (B. 26)), og kom senere i hertug Adolph’s tjeneste. 1542 stod han som ejer af et andet hus, der lå i den vestlige del af ‘den midterste gade’, imellem Harre Junsszen’s hus mod øst og Syvert Bandeckssen’s mod vest. / Hans navn forekom senest i 1571, som kautionist for sin søn, Benedict Bensen den Yngre, der var gift med Hans Frodsen’s søster Dorothea, og som havde lånt 800 mark af Carsten Gryp’s [!] enke i Slesvig. De øvrige kautionister var Conrad Hogreve fra Slesvig (antagelig gift med en Frodsen), Michael (II) Fester, gift med Hans, Dorothea, og Ingeborg’s søster, Salome Frodsen (B 26), og Hans Frodsen (Möller: Husumer Urk., 568): / »1571. Jan. 2. – Benedict Bentzen der Jüngere zu Husum urkundet, dass er der Marine [!], Witwe des Carsten Gryps zu Schleswig, eine mit 38 M(ark) jährlich zu verzinsende Summe von 800 M(ark) lüb. schuldet. Bürgen: Conrad Hogreve zu Schleswig, Benedict Bentzen der ältere, Mychel Vester und Hans Frotzen, sämtlich zu Husum, unter Einlagerverpflichtung.«/ Conrad Hogreve, der er nævnt som den første av de fire kautionister, var kannik i Slesvig og en av de første lærere (‘ Professorer’), der af hertug Adolph blev antaget til lærerstaben ved sit nye Gymnasium Academica i Slesvig; i begge disse stillinger var han samtidig med Erasmus Heitmann [!], der var gift med Hans Frodsen’s søster Ingeborg (se Ingeborg Frodsen (B. 29)). Han nævnes ligeledes som hofmester hos hertug Adolph, og må have været en velhavende mand, at dømme efter de mange penge han havde anbragt i forskellige ejendomme i Husum.» S. 110: «B. 29) INGEBORG FRODSEN. Datter af Bernd Frodsen (B.9) og dennes anden hustru, Anneke N. N. Ægtede i Husum den 4. oktober 1568 daværende kannik i Slesvig domkapitel, magister Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann, som han senere kaldte sig. Om hans slægt, der kun er lidt kendt, kan oplyses følgende: / Navnet Heitmann (Heytman, Heithmann) forekom hyppigt i Kiel i 1400-tallet, og i 1450’erne i Haderslev, hvor i 1455 en borger, købmand og rådmand, Egghard (Eggardus) Heytman, for 104 mark, solgte en gård i byen til ‘dem Erwerdighen in Ghode (Gud) vadere unde heren heren Nicolawese Bischoppe to Sleswic’. / Egghard Heytman var søn af N. N. Heytman, der boede i Haderslev (eller Kiel), og sandsynligvis Margrete Bonssen eller Eggerdes, hvis fader, borgmester i Flensborg 1438-47, Eggert (Egghard) Bonssen, i 1426, for 60 mark lybsk, købte et i Holstenstrate i Kiel beliggende hus, med alle rettigheder etc., der tidligere havde tilhørt Laurencius Vordenwaldes’ enke Gherdrud og hendes søn, Tymmo. // Egghard Heytman var formodentlig opkaldt efter sin morfader. Han var gift med Mette Iunghe, en datter af afdøde rådmand i Kiel, Detlevus Iunghe, og antagelig Gheze N. N., der efter Detlevus’ død før 1450, havde ægtet borgmester smst., Johan (Johannes) Schele [!]. I 1455 rejste han (‘Eggardus Heytman opidanus Haderslevensis et maritus Metten, filie Detlevu Iunghen’) til Kiel for, hos Mette’s stedfader, at hente halvdelen af hendes faders arv, samtidig med at broderen Nicolaus Iunghe, der var præst, hentede sin halvdel (tilsammen 150 mark lybsk). / Han var 1455 rådmand og 1466 borgmester i Haderslev, hvor han også kaldte sig Eggert Heynesen (Omdannelse af herkomstnavn til patronymik navn). … En Mette Eggerdes, der formodentlig var identisk med Egghard Heytman’s enke Mette Iunghe, drev i slutningen af 1400-tallet oksehandel i Haderslev sammen med Cordt Eggerdes, vel sagtens hendes søn. [S. 111:] / Tilsynelatende havde Mette’s moder, ved sin død, også efterladt en arv, til hendes stedsøn eller søn i andet ægteskab, rådmand i Kiel, Hans Schele (den Yngre), eftersom ‘den beskedne mand Egert Heynessen’ [et parantestegn er ant. uteglemt hér: (] eller ‘Egerd Heynennse’) og hans ‘lifflike suster Geseke’ (Ghese), fra Haderslev, antagelig Egghard og Mette’s børn, i 1516 ankom til Kiel, for at kræve udbetalt ‘halvdelen af deres salig moders arv’ ([‘]verdehalff hunderth lubessch mark’) (moderens navn ikke oplyst), af fru Anne Schele, der var borgmester Johan Schele’s svigerdatter og enke efter Mette Iunghe’s formodede halvbroder, Hans Schele. (At de bad om halvdelen af arven kunne tyde på, at der var fire søskende ialt.) /De to søskende medbragte et brev fra Christian II., der opfordrede Kiels borgmestre og råd til at være dem behjælpelig og påse, at behandlingen af sagen skete på retfærdig vis. / Anne Schele afviste, ved sin fuldmægtig, Hinrich Holme, kravet i retten i Kiel, den 24. oktober, hvor hele magistraten var mødt op, med ‘Pawel Harge [!] burgermester sittende rechtes stoles’ (se Tavle VI.), og en kejserlig notar beskrev rettergangen i byens ‘Denkelbok’. // Rasmus Heinsen, hvis nære slægtning, N. N. Kuhlmann, blev gift med kansler på Gottorp, Nicolaus Junge [!], navnebroder til Mette Iunghe’s broder, præsten Nicolaus (se Marine Heitmann (B. 63)), var søn af købmand i Haderslev, Ludwig Heitmann og Catharina N. N., og født dér 3. oktober 1530. Han ville oprindelig have været præst, men da han tidligt røbede usædvanlige musikalske evner, optoges han, ca. 14 år gammel, i Christian III.’s kantori, og udviklede sig her til en så duelig musiker, at han, sin unge alder tiltrods, efter sangmesteren Jørgen Prestons, i 1553 blev stillet i spidsen for de kongelige sangere. // Det kongelige Kapel i København er således en højst ærværdig institution, der kan tælle sine aner ikke mindre end 400 år tilbage, lige til Christian II.’s dage, omkring 1515.» S. 135: «(B. 73) MARINA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29).Antagelig født i Slesvig, hvor hun, vel nok som anden hustru, ægtede Johann Kuhlmann, hvis tragiske skæbne her kort skal beskrives. / Han kom 1567 til Gottorp (året før hans svigerforældre blev gift), hvorfra vides ikke, og allerede det følgende år blev han af hertug Adolph (søn af Frederik I. (+ 1533) og yngre halvbroder til Christian III. og hertug Hans den Ældre i Haderslev) ansat ved kancelliet.» S. 136: «En anden af Kuhlmann’s døtre var blevet forlovet med rådsherre hos hertugen dr. jur. Nicolaus Junge, hvem landfogedområdet Dithmarsken var blevet lovet som en slags medgift; ganske vist var dette embede ikke ledigt netop på det tidspunkt, men Kuhlmann og Marina skal i al hemmelighed have udvirket, at forskellige beskyldninger mod den hidtidige landsfoged, Boye Nanne Dencker, blev sat i omløb, og da de kom hertugen for øre, afsatte han fogeden, og lovede dr. Junge embedet. Da den gamle landfoged havde gemnemskuet dette rænkespill, lod han en stor sum penge overbringe til Kuhlmann og sørgede for, at en ung og meget rig slægtning, Niclas Boie, forlovede sig med en anden af Kuhlmann’s døtre, Magdalene, – med det resultat, at Boye Nanne Dencker igen blev forsonet med hertugen og atter blev velset ved hoffet, medens hans anklagere blev pålagt bøder. For nu at stille dr. Junge tilfreds, måtte vicekansleren, dr. jur. Philipp Meurer, der havde Kuhlmann at takke for sin forfremmelse til hoffet i 1596, afstå sit embede til dr. Junge i 1597 og stille sig tilfreds med at overtage præsidentposten i Husum. #NB: Philipp MEURERS sønn, Johann Christoph Meurer (1598-1632), ble i 1640 gift med Marg. Moller (vom Baum), datter av rådssyndicus Vincent MOLLER (1568-1625) og (~ 1604) Elisabeth Beckmann (1586-1657), dtr. av borgermester i Hamburg 1617, Barthold BECKMANN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Beckmann! En annen datter av borgermester BECKMANN, Anna Beckmann (+ 1647), ble altså gift i 1610 med Johann Rodenborg (1574-1640), rådsherre og amtmann i Ritzebüttel!S. 141:«B. 74) ANNA HEITMANN. Datter af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Ægtede 12. september 1591 Hieronymus Friesendorf, der på det tidspunkt var sekretær hos den gamle enkehertuginde Christine i Kiel 1592 og de følgende to år var han amtsskriver på Gottorp, og den 3. december 1606 beediget som retssekretær, toldforvalter og vejer i Husum, hvortil han, fem år efter sin hustrus død, må være flyttet og hvor han antagelig boede indtil sin død. Han blev afskediget i 1613 og fik som efterfølger Joachim Giese [!!], der var gift med Salome Moldenit hvis moder, Anna Froddens (B. 76), var kusine til Anna Heitmann og gift med hertugelig landskriver Asmus Moldenit (se Salome Moldenit (B. 114)). Anna Heitmann døde allerede 1601. … / (B. 75) LUDWIG HEIDTMANN. Søn af Rasmus Heinsen eller Erasmus Heitmann og Ingeborg Frodsen (B. 29). Født i Slesvig ca 1569, medens faderen endnu var kannik ved det derværende domkapitel og rektor ved domskolen, og blev 1588 immatrikuleret ved universitetet i Leipzig, 25. oktober 1589 i Zerbst og 8. janyar 1591 i Wittenberg. Den 17. december blev han ansat i det Tyske Kancelli, hvorfra han atter afgik 15. oktober 1599; han havde da, siden 4. oktober 1596, været på ekspektance på et kanonikat, og blev 1599 domherre i Slesvig og domkirkens bygningsinspektør. / 25. november s.å. ægtede han, i Slesvig, Cecilia Blome, der var født i Ekernførde og døde den 29. september 1604 i Slesvig, hvor hun blev begravet den 3. oktober. Hun var datter af forvalter af Hütten amt (med byerne Frederiksstad og Ekernførde) 1571, Hans Blome (* ca. 1529, + 25-6-1592) og Margaretha Voigt, hvis forældre var Heinrich Voigt og N. N. og som døde den 7. april 1598, 63 år gammel. / Hans Blome var formodentlig en søn af den i Danmarks Adels Årbog 1935, side 18, nævnte Otto Blome [!] (+ mellem 1539 og 1545), der 1500 boede i Ekerførde hvor han 1517 ejede et privilegeret hus (Blomenburg), hyldede 1523 og nævnes i rustningslisten 1530; hans hustru, Dorothea Røllike, beboede som enke nævnte hus og levede endnu 1554 (se også Dan. Mag. Rk. 4. III, 36). / 1575 var Hans Blome herredsfoged i Hütten og 1581 ejer af det adelige gods af samme navn; det havde 1511 tilhørt Sievert von der Wisch, der 1523 byttede det til hertug Friedrich for Grönholt i Svansen.»
••• Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I–III, 1779-86 (fot. optr. 1978-). Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_Giessing; og se GIESSINGS «Jubel-Lærere» «Første Del» her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130022081021_bw.pdf; og «Anden Del» her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130022080981_bw.pdf>. Disse to «delene» er hentet fra denne nettsiden: https://www.ronlev.dk/stater-og-andre-erhvervsfortegnelser/5835-nye-samling-af-danske-norske-og-islandske-jubel-laerere-med-hosfoyede-slaegt-registere-og-stam-tavler-af-christopher-giessing-1779-86.html. Her kommer det frem, at «Det Kongelige Bibliotek har scannet værket i 2 bind», og den Spendske genealogi finnes fra og med s. 235 (- s. 240) i siste del av det «2. bind», altså siste gang det finnes en side 235 (= den 634. nettsiden (t.o.m. den 639. av 776 nettsider)! DEN BESTE KILDEN TIL EN KLAR FORSTÅELSE AV DEN SPENDSKE GENEALOGI ER STADIG – ETTER 240 ÅR – GIESSING SELV, og også følgende, alternative lenke kan brukes (med raskere nedlasting direkte til Spend-artikkelen, om enn denne ikke er så lettlest eller oversiktlig, som den tekst, som lenken «Anden Del» fører til): https://books.google.no/books?id=0A5kAAAAcAAJ&pg=PA240&lpg=PA240&dq=Hanna+Christina+Spend&source=bl&ots=1LQ2WEaw-i&sig=ACfU3U27TOWSHwiZnCDQrBkDECjozYUntA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiGk8C59c7oAhXuxIsKHUeoA7IQ6AEwDXoECAkQAQ#v=onepage&q=Hanna%20Christina%20Spend&f=false!! Se grundig omtale av denne genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010! – I forbindelse med fotoopptrykket av 1979 ved Dansk Historisk Håndbogsforlag, København, skriver Henning Jensen i forbindelse med «Register til efterslægttavlerne»: Verket «udkom i 4 bind 1779-1786: / Bind 1 — 1779, / Bind 2, I. del — 1781, / Bind 2, II. del — 1783, / Bind 3, I. del — 1786, / [fete typer ved A.S.:] En fortsættelse af værket var planlagt, men der udkom aldrig mere. På værkets titelblad er disse betegnelser indsat for oven, ligesom de fremgår af guldtrykket på bindets ryg. / I det efterfølgende «Register til efterslægtstavlerne» henvises der derfor til bind, del og side. Henvisningen 2-2-213 betyder således bind 2, II. del, side 213, mens 1-271 angiver bind 1, side 271.» •••#NB: «Spend 2-2-237» (skjønt egentlig begynner altså artikkelen allerede på s. 235 med en omtale av jubilanten Hans SPEND). Det finnes som kjent visse feil i GIESSINGS genealogier, men svært mange av disse feil er å finne i den krets av slekter, som den kjente frimurer og kokebokforfatter mm., Christopher Hammer, sendte ham villedende opplysninger om: se mere om dette og Hammers frimureri i nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 5. NB!
••• Hald, Carsten Teilman: «OVERSIGT OVER DE ADELSDIPLOMER der er tildelt borgmester Niels Jacobsens descendenter eller disses ægtefæller», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 15. r. 2. bd., 4. h. (1967/68), s. 219-225: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1968_4/1968_4.pdf! S. 220 (fete typer ved A.S.): «Af dette ægtepars otte børn har fem haft betydning for tilgangen til den danske adel A—H. / A. / Den ældste datter, Karen Nielsdatter (1599–1675), var første gang gift med kgl. forvalter på Dronningborg Axel Aand, i hvilket ægteskab hun bl a havde datteren Karen, der anden gang blev gift med rådmand Niels Winther i Randers, og deres barnebarn, Kirsten Møller blev gift med Anders Kiærulf til Bjørnholm, Holmgård og Ørndrup (+1734) [~ 2° Marg. Braës!]. Han og hans broder Lauritz Kiærulf til Viffertsholm (+ 1728) [se https://www.geni.com/people/Laurs-Kjærulf-til-Viffertholm/6000000010704370464] blev ved adelspatent af den 11/4•1724 ophøjet i adelsstanden under navnet KIÆRULF. / Anders Kiærulf og Kirsten Møllers barnebarn, Andrea Kirstine Kiærulf (+1806) [datter av kancelliråd Søren Kiærulf {+ 1730} og Johanne Marie Bentzon] er stammoder til slægten Hielmstierne, idet hun 1747 [s. 221:] blev gift med højesteretsassessor, etatsråd Henrik Henriksen (+1780), der den 3/2•1747 fik adelspatent under navnet HIELMSTIERNE [se http://runeberg.org/dbl/7/0466.html]. / Ægteparrets ældste datter, Agnete [Agnethe Maria] Hielmstierne [1752-1838] blev gift [i 1773] med gesandt, kammerherre [og utenriks- og statsminister!] Marcus Gerhard Londeman til Rosendal i Norge [<<se https://nbl.snl.no/Marcus_Rosencrone; – han var barnløs, men hans eldre halvsøster, Maria Margrethe Londemann af Rosencrone {1711-62} {se https://www.geni.com/people/Maria-Margrethe-Londemann-de-Rosencrone/6000000015242835469} {mor: Marie Christine Pedersdatter Wielandt} var i ekteskap med offiseren Christian v. Hoff {1690-1746} blitt mor til Hans Edward v. Hoff {1730-79}, som i ekteskap med Cathrine Koppe fikk sønnen Christian Henrik Hoff senere {1812} baron Hoff-Rosencrone til Rosendal {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Henrik_Hoff-Rosencrone}, som altså arvet baroniet og i 1. ekteskap {av 3!} ble gift med Dorothea Elisabeth Schow, en datter av kaptein Jørgen v. SCHOW og {~ 1771} Anne Sophie Scheel {1747 Rendsburg-1818}: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor>>], der den 7/7•1773 fik friherrepatent under navnet ROSENCRONE, som han ti år senere ombyttede med et grevepatent af 9/12•1783, efter at være blevet statsminister og geheimeråd.» Her følger et portrett av ministerens frue Agnethe Maria (Agnete Marie) født Hielmstierne (1752-1838) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Agnete_Marie_Hielmstierne) malt (olje) av Jens Juel på 1770-tallet (Portrætsamlingen på Frederiksborg Slot):
•••#NB 1: Minister Londemann de Rosencrones foreldre var sogneprest og godseier Edward Londemann af Rosencrone (1680-1749) (se http://runeberg.org/dbl/14/0178.html) og 2. hustru (~ 1737) Anne Christine Nyegaard (1711-43), enke etter biskop Marcus Müller (1684-1731): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Müller! Fru HOFFS mor var altså sogneprestens ovennevnte 1. hustru (~ 1706) Marie Christine Wielandt (hvis mor igjen var Margrethe Dobbeltsteen). S. 222 (fete typer ved A.S.): «F. / Niels Jacobsens næstældste datter hed Anne Vestenie Nielsdatter (1601–1663). Hun blev i 1621 gift med borgmester Mads Povelsøn Rosenøren [sic; se https://www.geni.com/people/Mads-Poulsen-Til-Tvilumgaard-i-Gern-Herred/6000000001504592622] til Tvilum, Brusggard, Oxholm samt Rugtved (1600-1678), og fra dem nedstammer en række adelsfamilier, idet fire af deres børn har haft betydning for tilgangen til vort lands adel (I—IV). / I. Deres næstældste søn, krigskommissær Peder Madsen Lassen til Bruusgaard (1624–76) og dennes hustru Maren Worm [~ 2° Mathias Numsen til Saltø], datter af professor dr. med. Ole Worm [~ 2° i 1630 Susanna Madsdatter Medelfart: se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»!] og [3. hustru] Magdalene Motzfeldt, havde sønnen Oluf Lassen til Bustrup (+1718). … / II Anne Vestenie Nielsdatter og Mads Povelsøn Rosenørns yngste datter, Maren Madsdatter Rosenørn (+1723) blev i 1667 gift med Jens Poulsen til Søbygaard (+1687) og af deres børn blev tre sønner Nils (A), Mathias (B) og Jochum adlet den 11/2•1718 under navnet POULSON. / / B. Niels Poulson’s medadlede broder, Mathias Poulsons ældste datter Marie Kristine (+1736) blev i 1720 gift med Christian Fischer til Allinggaard (+1774), for hvem der den 27/10•1719 blev udstedt adelsbrev under navnet FISCHER.» •••#NB 2: Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37284&tree=2. Christian Fischer var altså en sønn av Daniel Thomsen FISCHER (og 1. hustru Else de Linde), en sønn av Thomas Clemensen Fischer (1583 Königsberg-etter 1644 Skanderborg): se FISCHER-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Lasson» – men se først genealogi «Krag» under Jytte Krag (1663-93) (<<som nemlig ble gift med major Andreas Borneck [1651 Anhalt-Zerbst-1717], enkemann etter Johanne Christine FISCHER [+ ca. 1686], en datter av Mathias Thomsen Fischer [ca. 1638-91], som var en bror av ovennevnte Daniel Fischer>>), hvor det finnes utdypende Fischer-genealogi, som den under genealogi «Lasson» berørte Fischer-genealogi bør sees i lys av! S. 224 (fete typer ved A.S.): «G. / Kun et enkelt af borgmester Niels Jacobsens børn kom til at bære hans navn, nemlig sønnen Jacob Nielsen til Ristrup (1604–1664), der i sin ungdom havde studeret ved Padua Universitet [!], og siden hen gjort sig bemærket under Københavns Belejring i 1659. Han blev gift med Kathrine von Andersen af den gamle sønderjyske Klægsbølleslægt. Deres søn Hans Jacobsen VON LOSSOW — opkaldt efter moderens ungdoms forlovede — blev med sin tilkommende hustru Kirstine Marie Broberg og to søstre: Maren (+1697), der var gift med amtmand Christian Kruse til Hjermeslevgaard (+1699) [!], og Anne Helwig (+1720), der 3. gang blev gift med Otto Holstein, ved patent af den 21/1•1681 optaget i adelsstanden. Slægten uddøde i 1702 med primaten.» Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41426&tree=2.
••• Harbou, Kaptajn H. W.: «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.» I: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, 5. bind (1896), årgang 17: Se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78433! – Se FORORD NB E9! S.124: «Han drog tilbage til Sachsen, og da Kurfyrsten ved samme Tid havde sluttet en Subsidetraktat med Venedig, er han vel paa denne Maade kommen i Forbindelse med Republikens Regering, og har for denne paataget sig Hvervingen, der siges snart af et tydsk Infanteriregiment, snart af hele 2. Ved det ene af disse gav han sin Broder Andreas Bestalling som Major (d. 12. Juni 1686), maaske han endog overlod ham Kommandoen over Regimentet, men endnu s. A. faldt Andreas i en Træfning mod Tyrkerne paa Morea. Af Danske, der have gjort Tjeneste som Voluntærer ved samme Regiment, nævnes ‘Messieurs von Stöcken 8) [note 8: ‘Gerhard Chr. v. Støcken [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Christian_von_Stöcken], Hr. Obrist Johan Rantzaus Brødre 4) og andre’.» Note 4 er gjengitt i sin helhet under Scheel, Axel: «Duellanten Joachim Ernst Scheel…» her nedenfor i litteraturlisten, hvor det bl.a. uttrykkelig sies, at Joh. RANTZAUS halvbror, Frands Rantzau, (fete typer ved A.S.:) ‘blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræbt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.)’, så se dér! -Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91) var gift med Barbara Eleonora v. Kalkstein, (fortsettes), og 2. gang i 1688 med Marianne von Lentz født v. Plessen, som hadde arvet riddergodset Strassgräbchen i Grossgraben sogn ved Kamentz i Øvre-Lausitz etter sin første mann, keiserlig oberst, siden generalrikskvartermester Jacob Heinrich v. Lentz’ død i 1681, men hadde også stått i forhold til Anna Christine v. Hatten (1637-85), som ble gift i 1665 med Friedrich v. Lente til Sarlhausen (1639-77), og hvis mor var Magd. Schönbach: se https://www.geni.com/people/Hannibal-von-Løwenschild/6000000001562200345! – S. 132: «Løwenschilds Ægteskaber vare begge barnløse og hans grevelige Titel og Vaaben blev altsaa lagt i Graven med ham selv. Derimod træffe vi Navnet i Danmark endnu langt hen i det paafølgende Aarhundrede, nemlig hos Broderen Andreas’ Efterkommere.» S. 133f: «De omhandlede Broderbørn vare fødte i Andreas Poulsens, eller Løwenschilds, som han siden ligeledes kaldte sig, Ægteskab med Agnete Massin 1) [note 1 {fete typer ved A.S.}: ‘Navnet skreves ogsaa Massing og Massinah, men naar Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130 kalder hende v. Massow, er dette sikkert urigtigt’], som efter Familiens Fortælling skulde være ‘af en anseelig Familie i Grækenland, som ved besynderlige Aventurer skal af Hans Høje Exellence Hr. Ulrik Frederik Gyldenløve være bragt her ind til Danmark i hendes Barndom og bleven opdragen i Hendes Majestæt Sal. og Højlovlig Hukommelse Droning Charlotte Amalies Hof.’ … Den paafaldende Interesse, som Gyldenløve viste hende og hendes Søn, kunde ellers let faa en til at tænke, at hun var hans egen Datter [!] fra hans Udenlandsrejse 1661–63. At A. Poulsen blev viet til denne Dame i Christiansborg Slotskirke 16. Juni 1679 om Aftenen Kl. 7 ‘i begge Majestæternes Kongens og Dronningens Presence’, og med den samme Stads blev Ægteparrets førstefødte Søn Christian, døbt i ‘Runde Kirke’ 16. Nov. 1689; Fadderne var ifølge Kirkebogen ingen ringere end Kongen og Dronningen samt Rigets Marskals Frue, der bar Barnet, Vicekansler Holger Vind [~ Marg. Ovesdatter Giedde og fetter av Anne Vind ~ Arent v. der Kuhla!] samt Ceremonimester og Kammersekretær Bolle Luxdorph [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bolle_Luxdorph]. Den yngste af deres 4 Børn var en Søn, der kaldtes Niclas efter farfaderen, og fødtes 4. Juli 1684 paa Gaarden ‘Næs i Grevskabet Laurvig,’ hvorved antagelig er at forstaa Brunlanes. Mellem de 2 Sønner var der 2 Døtre, der sagtens ogsaa ere fødte i Norge; Antoinette Augusta (opkaldt efter Gyldenløves 3die Hustru [~ 1677], født Komtesse Aldenburg) og Charlotte Amalie. / Børnene vare altsaa endnu spæde, da de bleve faderløse. [S. 134:] Moderen giftede sig efter nogle Aars Enkestand paany med en ‘Hr. von Bode,’ maaske Matthias Budde, død 1711 som Kaptainløjtnant ved 2. trondhjemske Infanteriregiment [jfr. spissartikkelen!] 1) [note 1: ‘M. B. vides at have været gift {se http://www.hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F15073&tree=1!}, men hans Hustrus Navn nævnes ikke; hun levede endnu 1731 (Personalhist. Tidsskr. III, Stamtavle til S. 202., Danm. Adels Aarbog 1890, S. 130.) — At hun ikke, som hidtil antaget, kan have været gift med Oberstløjtnant Frederik Budde, fremgaae af, at Anne Sophie Juel var Enke efter denne. (Personalhist. Tidsskr. 3. R. III, 315), og af at Agnete Massin ligeledes levede som Enke.’] Efter 2den Gang at være bleven Enke levede hun til sin Død paa Graasten Slot hos Gyldenløves Datter Ulrikke Antoinette, gift med Statholder Greve Carl Ahlefeldt.» (Fortsettes.)
••• Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598», i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster). S. 100 (fete typer ved A.S.): «1537 Mai 29 [#] 219 / Everdt Hughe, Bürger zu Hamburg, und Anna, Witwe des Johann Hughen, Ratmanns daselbst, verkaufen Franciskus Pogwisch, Herrn Wulf Pogwisch des Älteren Sohn, einen von seinem verstorbenen Vater erhaltener besiegelten Brief über das Dorf Erfrade für eine vereinbarte Summe. Siegler: Aussteller. – dinxstedes na trinitatis. / Ausf., Perg.; zwei Siegel anhängend; LAS Urk. 127. 11 Nr. 3.» S. 169 (fete typer ved A.S.): # 335: «1556 Januar 6 / Hinrich Kylemann zu Itzehoe verkauft Johann Rantzau, Ritter, minen orth holtes, de in Ottenbutteler holte gelegen, geheten im Arnshagen, welcher gelegen is bi des erbarn Hinrich Rantzauwen hern Johanssones holte int osten und Michael Martinß tho Edendorpe sinem holte int westen, …» // # 336 (fete typer ved A.S.): «1556 Januar 25 Hamburg / Marcus Brandt, Bürger zu Hamburg, verkauft den Brüdern Marcus und Peter Garp, seines verstorbenen Vaters Schwestersöhnen [!!] zu Itzehoe, zehn kurze Stücke Ackers belegen über dem Acker, der dem König zukommt …» S. 189 (fete typer ved A.S.): # 385: «1560 Mai 15 / Ehevertrag zwischen Pawel Garpe Peters Sohn und der Jungfrau [!] Heidelwich [kalt Heilwig Rameln ireg.] Ramelen [<<!! montro en eldre søster av Henrik Ramel {o. 1550-1610} {!?}, som var student i Padua i 1568 og senere ble kansler hos hertug Johan Frederik av Pommern, men i 1581 ble innkalt av kong Fr. II som tysk kansler og 1583 ble forlent medFovslet osv.: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ramel_(død_1610); se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ramel_nr_24, hvor hans mor, Margrethe v. Massow, identifiseres med kjente foreldre {i motsetning de mere sparsomme opplysninger i Danmarks Adels Aarbog 1925, artikkelen «Ramel», s. 495, hvor moren kun benevnes «Margrethe v. Massow» punktum}, nemlig som en datter av Tomas Rüdigersson v. Massow og Adelheid Klyffer; se forøvrig https://www.deutsche-biographie.de/gnd139788832.html#ndbcontent; og se dessuten her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Lund:1893, hvor talen er om den unge kong Christian IV og hans bror Ulrich (Ulrik): «først og fremmest søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel toges med paa Raad {!!}, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt»>>], geschlossen durch den Statthalter Heinrich Rantzau, Klaus Rantzau Amtmann zu Krempe und Steinburg [<<= Claus Rantzau gt. SCHEELE {= «der Schele Claus Rantzow», som 1560 var amtmann på Cismar: jfr. Joachim Schele, 1562 sogneprest til Petersdorf på Femern, som var underlagt nettopp amtmannen på Cismar}, 1522 imm. Rostock, 1549 prost, 1555/71 amtmann til Steinburg, 1561 kgl. råd og antmann til Krempe, 1564 panteherre til Møgeltønder {tysk: Mögeltondern} {1506 Itzehoe-kort før 12. mars 1571}, sønn av Henneke {1511 Heinrich} RANTZAU til Neverstorf og Margarete HEESTEN!!>>], Hans Rotman, Peter Garpe den Älteren und Peter Garpe Peter Sohn. [Mellomrom på 5 bokstavers lengde.] Heinrich Rantzau verspricht Paul Garpe die Heilwig Rameln mit 1000 ml Brautschatz, die er in die vier Wochen nach dem Beilager empfangen soll, mit Kleidern, Kleinodien, Kisten und Kistenware, dazu zu der vom Brautigam zu haltenden Kost zu Hilfe einen Ochsen, zwei Schweine, sechs Schafe, vier Tonnen Roggen und Wildbret nach gelegenheit. Dagegen hat Peter Garp der Ältere seinem Sohn Paul zu Brautschatz 600 m zugesagt; … Wenn Clawes Garp de olde und seine Frau Grete verstorben sind und die Bude bi dem markede frei wird, wollen die Alten die Wahl haben, ob [s. 190:] sie unten wohnen oder in diese Bode ziehen wollen. … Bürgen wegen des Bräutigams: Peter Garp der Ältere als Vater, Peter Garp Peters Sohn der Jüngere; wegen Heilwig Rameln: Klaus Rantzau Amtmann und Hans Rotman. …» •••#NB 1: C. J. Pape skriver i sin artikkel «Familien von Hatten fra Holsten» (se forøvrig korreksjoner til denne artikkel av Pape selv i genealogi «Burenius» under Pape:1971), s. 152f (fete typer ved A.S.; – det vil i det følgende forekomme overlappinger av sitater med sitatene under nettopp Pape:1971, dog noe forskjellig vinklet og utdypet; og fordi Garp-genealogien er så viktig for å kunne forstå den v. LØWENCRONSKE genealogi best mulig, bes leseren vennligst om å takle overlappingen med dette in mente): «I. SLÆGTLED I HOLSTEN / Christian v. Hatten (den gamle) + 1630, husfoged i Segeberg: / Det vides ikke, hvem der er Christian v. Hattens forældre, og hans fødested og fødselsår er ligeledes ubekendt. Den første sikre efterretning om ham fremgår af et kongebrev af 14/11•1585 «Sub dato Cronenburg», hvorved Fr. II overlader han et hus nær byen Segeberg mod en årlig afgift på 3 mk. — Dette er sikkert sket omtrent samtidig med, at han overtager embedet som husfoged efter svigerfaderens død, og man kan derfor regne med, at Christian v. Hatten på dette tidspunkt har været mindst 25 år og altså er født før 1560. / I sidste halvdel af 1500-tallet var Heinrich Rantzau til Breitenburg (+ 1599) den danske konges statholder i Holsten og amtmand over Segeberg amt. Byen Segeberg hørte direkte under amtmanden ligesom det ved reformationen sækulariserede klostergods, der dog udgjorde et særskilt distrikt som krongods. Rantzau havde af kronen forpagtet kalkværket og klostergodset, men ved hans død kom begge dele direkte ind under kronen, dvs. amtet, og kalkværket blev drevet under ledelse af en kalkfoged. Det er uden tvivl Rantzau, der har anbefalet Chr. v. Hatten til kongen, for i tiden 1586–1600 ses han nævnt i regnskaberne på Breitenburg som skriver, og efter al sandsynlighed har han tjent i længere tid som sådan, inden han fik det kgl. embede. : Chr. v. Hattens hustru hed Anna. Hun var datter af Paul Garp, husfoged i Segeberg, og Heilwig, hvis familienavn ikke er bekendt [!], men både hun og og Paul Garp var af velhavende familie. Garp’erne nævnes [s. 153:] som rådmænd og borgmestre i Wilster og Itzehoe og 1589 solgte Heilwig Garp som enke et stykke land ved Itzehoe med samtykke fra hendes morbrødre, hvoriblandt Markus Brandt fra Hamburg. Salgsbrevet er forsynet med hendes ægtemands segl: En sparre, hvorover to roser og forneden én rose, samt initialerne P G..» •••#NB 2: En datter av ovennevnte Claus RANTZAU kalt SCHE(E)LE var Anna Rantzau, som ble gift med Detlev v. Reventlow til Rixdorf (+ 1604) (~ 2° med Anna Wolfsdatter Pogwisch av Doberstorf), hvis sønn av 1. ekteskap, Jaspar Reventlow til Rixdorf, ble gift med Ida Paulsdatter Rantzau av Bothkamp (etterkommere), og hvis datter – også av 1. ekteskap, Magdalena v. Reventlow (+ 1602), ble gift med Christoph v. Buchwaldttil Gram, hvis sønnesønns sønn, Frederik v. Buchwald til Gudumlund (1673-1740) (mor: Anna Wolfsdatter v. der Wisch til Lundsgård), ble gift i 1707 med Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), hvis datter Anna v. Buchwald (1610-87) ble gift i 1739 med Peder Enevold Braës til Kokkedal (mor: Ingeborg Cathrine Lugge): se genealogi «Spend»; og hvis sønnesønn Frederik v. Buchwald til Gudumlund (mor: Idalia Ilsabe Ludvigsdatter v. Bassewitz) ble gift i 1779 med Margaretha Dorothea v. Rømeling (mor: Edele Dorothea de Scheel): se genealogi «Scheel (Scheele)». •••#NB 3: Lettere avsindig heter det i Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Rantzau» av 1930, s. 70: «C l a u s (kaldet S c h e e l e til Adskillelse fra den Lille eller Tyke Claus fra Quarnbek», som om dette kallenavn var slik forstått i samtiden! Jeg må dessverre si, for min egen del, at jeg tviler sterkt på, at det finnes noe kildebelegg fra Rantzaus egen tid, som forklarer kallenavnet på denne merkelige måten, at Claus ikke måtte forveksles med en tykk navnebror fra Quarnbek. Jeg tror en mere normal forklaring må være, at Claus Rantzau hadde en mor – evt. mormor – av slekten Schele! Nå sies det imidlertid videre, at Claus var en sønn av Henneke (Henrik) RANTZAU og Margrethe HEESTEN, så moren kan ikke ha vært en Schele; – men moren var atter en datter av Sigfrid Hest, som 1444 beseglet til vitterlighet med Hans og Benedict von Ahlefeldt, og Drude NN, hvorfor det kunne være nærliggende å anta, at denne Drude var av slekten Schele!? Men dette uavklarte spørsmål får inntil videre stå ubesvart. Mere sikkert er det å omtale Claus Rantzau kalt Scheeles hustru, Magdalene Povlsdatter Rantzau av Hohenfelde til Doberstorf, enke etter Volf Pogwischtil Doberstorf. Hun var en kusine av Anna Caisdatter v. Rantzau, som var gift med Clement v. der Wisch til Hanerau: se her ovenfor under Bobé:1897-1912, det 3. og 4. NB!
S. 525: # 525 (fete typer ved A.S.): 1566 August 21 Hamburg / Das Hamburger Domkapitel — Dr. Michael Rheder [<<se https://www.archivportal-d.de/item/CZO44CJYK4LJYQ3GEINXLHC4DVO7S4BZ?lang=en {fete typer ved A.S.:«Kläger: Michael Rheder, Domdekan und Syndicus in Hamburg, Eberhard Moller, Ratsherr, Paul Hane, Meino von Eitzen, Eibert Schulte, Jürgen Scheele, Hieronymus Vögeler, namens seiner Schwiegermutter Anna Wackerhagen, und Matthias Schiphower, namens der Witwe Christine Schuldorp, sämtlich Bürger zu Hamburg und Gläubiger des Christoph S(ch)nepel, Kaufmann und Bürger zu Hamburg (Beklagte).- Beklagter:Eberhard von Bergen, Bürger zu Hamburg (Kläger).- Streitgegenstand: Appellationis, nunc (1577, 1589 et 1608) citationis ad reassumendum; Einweisung des Beklagten in ein Brauerbe des Christoph Schnepel am Rödingsmarkt in einem Streit um die Gültigkeit einer Obligation trotz eines Kassations-Vermerks und um die Priorität der Forderung des Beklagten aus einer Bürgschaft»!}; se mere om Dr. RHEDER her nedenfor snart unders. 298 regest # 626og sst. under det 1. NB!>>], Dekan und iudex ordinarius, sowie die Domherren Senior Lic. iur. Johannes Klien, Kantor Johannes Eckleff [<<se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138; se også her nedenfor under s. 323, regest # 691, hvor samme GENi-lenke finnes samt ytterligere omtale av denne kantor ECKLEFF, som dessuten omtales her i høygradsfrimureren {1928 ridder av Carl XIII:s orden!} Johannes Rudbecks {se https://www.postmuseum.se/bocker/2018/2018-8_101-114_Sandberg.pdf} biografi (med stamtavle) «Kanslirådet Karl Fredrik Eckleff • Det svenska frimuraresystemets fader» {Stockholm 1930}på s. 10 {foto};
og hvis slekt forøvrig omtales her nedenfor i nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB, og Still:1962, det 3. og 4.NB; se også Preuschhof:1998/2016!!>>], Scholastikus Anton Barkei, Paul Tesmer [se hele denne nettside: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/RGGI3YNLMN6K5UUWEL5BEOG7AGY3V3R2], Kilian Fuchs, Hermann Nienbuer und Heinrich a Fossa — geben dem Domherrn und Thesaurar Gabriel Berndes als Prokurator des jungen (adolescentis) Dietrich Rantzau, der durch den rechten Patron, seinen Vater Heinrich Rantzau, fristgerecht präsentiert worden ist, die Possession der durchden Tod des letzten Besitzers Johann Stammervakanten kleinen Präbende und Kanonikats, investieren ihn (per birreti nostru capiti suo impositionem et osculi pacis traditionem) und empfangen den Eid (de observandis statutis et consuetudinibus dictae ecclesiae Hamburgensis). Zeugen: Friedrich Pener und Wiggerhard von Hassen, Diener (minister) der Hamburger Kirche. Siegel des Domkapitels. / Abschrift (17.Jh) von Notariatsinstrument des Bartholomäus Justus, Schreibers des Domkapitels; FA, A 28,2.» •••#NB 1: Dietrich RANTZAUS mor var Christina v. Halle! Hun fødte ham den 24. mai 1561, men han døde dessverre allerede den 27. juni 1572 – bare 11 år gammel – og ble begravet på ukjent dag i Lübeck Dom: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F645&tree=2. •••#NB 2: (forts.)
S. 252: # 528 (fete typer ved A.S.): «1566 Dezember 15 Breitenberg / Kaufvertrag: Reimer Kreie, Johann Harder und Peter Schele [!] verkaufen Heinrich Rantzau eine Windmühle zu Averfleth für 750 ml. Bezahlung und Übergabe mit aller Gerätschaft und allen Urkunden soll auf Mariae Lichtmeß (1657 Febr. 2) stattfinden. Zeugen: Pawel Kreie, Kirchspielvogt zu St. Margarethen, und Jakob Schagk, Vogt zu Brokdorf. Zerter. — den sontagk nach Lucie/ A. Ausf.; mit Vermerk über Zahlung und Übergabe am 15. Februar 1567; AGA, IV A 19 b Nr. 1. / B. Abschrift (17.Jh); FA, A 43,6.» S. 257 (fete typer ved A.S.): # 538: «1567 Januar 31 Lübeck / Vor dem Dekan Andreas Angerstein [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Angerstein], dem Senior Johann Holthusen und dem ganzen Domkapitel zu Lübeck bevollmächtigt der Lübecker Domherr Jacob Beckemann als Prokurator des Jungen (adolescentis) Gert Rantzau [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statholder/Gert_Rantzau] Heinrichs Sohn, Dompropsten zu Hamburg, da er selbst für diesen als Hamburger Propsten an der in Bremen nach dem Tode des Erzbischofs Georg, Herzogs zu Braunschweig-Lüneburg, nötig gewordenen und auf Reminiscere (Febr. 23) angesetzten Neuwahl des Erzbischofs nicht teilnehmen kann, den Dekan der Bremer Kirche Dr. Joachim Hinck [<<se https://books.google.no/books?id=Cfnx7iTjtV8C&pg=PT135&lpg=PT135&dq=Dr.+Joachim+Hinck&source=bl&ots=EYrn2jo1r8&sig=ACfU3U0Oe8e8YJUbLCm_LoFQERFQPA2kMg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwib0-7O-oDpAhUstYsKHSmMBqwQ6AEwBXoECAgQAQ#v=onepage&q=Dr.%20Joachim%20Hinck&f=false; – den spesielt interesserte leser kan dessuten se hans originale brev til kong Frederik II avfotografert her {ikke gjemmomsett av A.S.}: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19852313#260900,48785231, skjønt viktig for den historiske forskning er den oppvurdering av kong Fr. II.s betydning som en kløktig handlende regent,som først er kommet offentligheten for øre i de senere år, fint og konsist begrunnet av Karl-Erik Frandsen i denne korte bokanmeldelse av Poul Grinder-Hansens biografi over den ordblinde kongen av 2013: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge»: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/56665/76866>>] zur Stimmabgabe für Gert Rantzau. In domo decanatus locoque capitulari. Zeugen: Peter Hake und Hieronymus Rausch, Laien Schweriner und Speyerer Diözese. / Ausf., Perg.; Notariatsinstrument des Caspar Schrader, Hildesheimer Diözese; FA, D 6.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge! – Portrett av Fr. II (olje på lerret; høyde 220 cm; bredde 111 cm) malt i 1581 av Hans Knieper, som nå finnes på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Hillerød (nord for København [se https://en.wikipedia.org/wiki/Hillerød]), etterfulgt av Melchior Lorcks portrett (gravering) av kongen fra 1582:
S.298 (fete typer ved A.S.): # 626: «1572 August 26 / Dr. iur utr. Michael Rheder, Dekan [<<= Michael RHEDER {+ 28. okt. 1585}, J.U.D., «Decan des Domcapitels und Syndicus der Stadt» Hamburg ifølge F. Georg Buek: «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hbg. 1840), s. 26 {se https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&pg=PA26&lpg=PA26&dq=12.+mathias+rheder.&source=bl&ots=mHYztj3h5y&sig=ACfU3U3wkIkGK5yhhFo2BxWNXKcO37zcOQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiBlOr4vvvoAhWBxMQBHcyQAIEQ6AEwA3oECAcQAQ#v=onepage&q=12.%20mathias%20rheder.&f=false; •••#NB 1: merk at 1. avsnitt i dette kapittel «12. Matthias Rheder» er feil, senere korrigert av Buek selv (i F. Georg Buek: «Die Hamburgischen Oberalten» av 1857, s.27f), slik at genealogien begynner med «1 M i c h a e l wurde 1505 Ratsherr, als solcher Hauptmann zu Bergedorf, und starb 1522, verheirathet mit Barbara von der Fecht[e]»}, sønn av Cord Rheder {1512-75} {mor: Barbara von der Fechte} og Catharina Wetken {+ 1575} {datter av borgermester Johann WETKEN og Margaretha von Spreckelsen, datter av borgermester Johann v. SPRECKELSEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Wetken!} og gift med Anna Wichmann, datter av senator Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer; •••#NB 2: ovennevnte Barbara von der Fechte ble også mor til datteren, den såkalte Engel «Redem» {+1579}, som ble gift i 1525 med Johann SCHELE i Lüneburg {+ 1552}, 1517 «Sülfmeister» {se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lüneburg_Saltworks} og i 1522 «Barmeister», hvis 2 døtre Schele ~ 2 x Drachstedt: se genealogi «Schele i Lüneburg»!!>>] , und das ganze Domkapitel zu Hamburg übertragen das Patronatsrecht der kleinen Präbende zu Hamburg, das in der Fundation von 1489 Okt. 10 (Nr. 90) dem Stifter Hinrich Rantzau und seinen Erben auf 150 Jahre zugestanden war und dann an das Domkapitel fallen sollte, auf Bitten Heinrich Rantzaus, vertreten durch den Notar Detlev Wolders aus Hamburg, in Erwartung seiner guten Dienste bei König Friedrich II. und den Herzögen Johann und Adolf, und da er die Güter der Präbende um 200 ml vermehrt har, auf ewige Zeiten auf Heinrich Rantzau und seine männliche Erben und weiter auf den Ältesten der Familie Rantzau überhaupt, der Heinrich Rantzau am nächsten ist. Zeugen: Matthias Rheders [<<som antagelig = den borgermester Matthias Rheder, som Buek skriver om som den 12. borgermester i sin bok, og om hvem han vet å fortelle på s. 28 {fete typer ved A.S.}: ‘Im Jahre 1571 {!} auf Petri legte RhederAltershalber sein Amt nieder; am 7. April 1578 hatte er das Unglück, daß sein Haus in der Deichstraße abbranbte; im November 1579 starb er’>>] und Hinrich Rattbrock. Großes Siegel des Kapitels. / Zwei Abschriften (17.Jh) aus Abschrift des Notars Johannes Faust [!!] aus Notariatsinstrument des Bartholomäus Justus, Klerikers Meißner Diözese, Schreibers des Kapitels; FA, A 26,8.» S. 323 (fete typer ved A.S.): # 691: «1577 Juli 6 Hamburg / Dr. jur. Michael Rheder, Dekan der Domkirche zu Hamburg und iudex ordinarius, bekundet, daß er vor den Domherren Johann Schlüter [se https://kirchengemeindelexikon.de/einzelgemeinde/borstel/], senior residens, Johann Eckleff [se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138], Kantor und Salinator, Michael Molner, Strukturar, Hinrich a Fossa, Johann Moller und Dr. Adam Tratziger [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger], Kanzler Herzog Adolfs von Holstein, den Gerhard Rantzau, Sohn Pauls, des Rates Herzogs Adolfs von Holstein, auf seinen Antrag in den Besitz der großen Präbende und Kanonikat mit der Kanonikalkurie, die vorher Johannes Utio besaß und die jetzt frei ist, nach Ablegung des Eides eingewiesen hat. Zeugen: Wilhelm Düken und Hermann von Öesten. Siegel des Kapitels. / Abschrift des Sekretärs Johan tho Westen, Lizentiat, namens des Kapitels, 1688, aus einer alten hin und wieder corrigirten copey des documentum possessionis; FA, A 28, 1.» S. 328 (fete typer ved A.S.); # 709: «1578 September 14 Gottorf / Relation Hinrich von Ahlefeldt [se http://ribewiki.dk/da/Tønder_Amt] zu Satrupholm [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Satrupholm] und Gerhard Stedings zu Bramstedt [<<se 1)http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding og 2) http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses!!>>] über ihre Verrichtungen am kaiserlichen Hof wegen der Lehnsempfängnis für König Friedrich II. und die Herzöge Johann den Älteren und Adolf, mit Abschriften: / [osv.!]» S. 480-487 (fete typer ved A.S.): # 1061: «1597 Februar 3-5 / Vermögensverzeichnis von Heinrich und Frau Christine Rantzau / …» S. 484: «Meinen jungen Henning Grabouwen [!], Johan von Kampen [!] und meinem schreibern Johanni Schelen [!] gebe ich idern 20 tlr, weil sie des nachtes bey mich wachen mußen, strachs nach meinem todte, ohne was ich ihnen im testament vermachett, sein 60 tlr.» S. 486f: «Ditt will ick mitt wolbedachtem mode und vorweten gesettet und verordnett hebben. Datum tho Segeberg, den 5ten februarii anno etc. 1597. / (a Hinrich Rantzow / Godt helffe vordan und geve sine gnade a). / Augzeichnung, in Heftform, 21 Seiten, mit Unterschrift; [s. 487:] beilieliegend Abschrift, in Heftform, 16 Seiten, geferdigt (alsbald) nach Heinrich Rantzaus Tod und beglaubigt durch die Notare Rudolf Faust [!!], Johannes Schele [!] und Hermann Wolmar; FA, C 56. Vgl. die Vermögensverzeichnisse von 1568-1574 (Nr. 565). a-a) eigenhändig.» Her på dette sted, hvor notarene Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes i samme åndedrett i et av Heinrich von RANTZAU til Breitenburgs bokstavelig talt siste åndedrett, er det på sin plass å gjengi kort noe av det som fremkom her ovenfor i Forordets NB B (rammet inn av et par plusstegn + istedenfor anførselstegn [og hér med mindre av teksten satt med fete typer]): +Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs. note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel.
oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy.
oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder.» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om denne Rudolph FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) [<<se s. 2 i følgende STAMMFOLGE «Lengerke»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; se dessuten http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm; – denne R. FAUST, senere borgermester i Kolding, hadde også en datter, som het Marie LUCIE Faust>>], som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en nær slektsmessig sammenheng her, reduseres ikke akkurat av, at det var Joachim GIESE, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593; se også den genealogiske oversikt «Reimers B 9», hvor jeg beklageligvis ikke har markert tydelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese], vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.)+ •••#NB 3: Se her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Abel Cathrine Scheel (1670-1754) om den senere borgermester i Kolding, Rudolph Faust, som sto fadder for Abel Cathrine Scheel den 6. juli 1670 sammen med fete typer ved A.S. i sitatet her fra kirkebok i Kolding): «Hr. Henrich Randzow, Kong. Raad oh Commissarie, [og] W[elbaarne]. Ulrich Sandberg Ob.lietenant og Commissarius»! Men nå fremgår det av Christoph Graf von Poliers nettsider, at den kgl. danske og fyrstelig holsteinske «Landgerichtsnotar» Rudolf Faust – som var en sønn av Johannes FAUST og Barbara Schumacher! – var gift med Ursula Lucia Reich (på visse andre nettsider – som forholder seg til gamle kilder – bare kalt Ursula Reich og gift med «Paulus» Faust!), datter av Joachim REICH, kgl. dansk råd (!), og Ursula von Kanich! Og von Polier, som ikke nevner datteren Lucia Faust ~ 1636 Johannes Lengerke – nevner dog datteren Anna Faust, som ble gift med Markus Kohlblatt (+ 1669, begr. 25. juni d.å. i Kiel) (som forøvrig var student i Rostock i april 1616, og som 1640 ble «Landgerichtsnotar» som sin svigerfar), hvis datter, Lucia Kohlblatt (14. okt. 1634-64), ble gift i Kiel den 10. juli 1654 med Christoph Hennings (+ 1666), dr. med., sønn av Stephan HENNINGS, en borgermestersønn av Plön, og Christina Holst, datter av Claus Holste og Dorothea Telemann og altså en søster av Johann Holst (Kiel 1592-Flensburg 1657), fiskemester etc., som i Flensburg ble gift i 1647 med Margarethe Elisabeth v. Lengerke, hvis mor var Catharine Blome: se nærværende litteraturliste under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!! (Når nå borgermester i Kolding Rudolph Faust hadde følgende barn: Frederik Christian; Anne Lisbet; Jokum Rudolf; Peter; Marie Lucie; og endelig Ursla Christina Faust, synes altså sannsynligheten å være stor for, at han må ha vært en sønn eller sønnesønn av Rudolf FAUST og Ursula Lucia Reich!) S. 508: # 1128 (fete typer ved A.S.:) «1531 Januar 6 Gottorf / König Friedrich (I.) verleith dem Joachim Brandt das geistliche Lehen an St. Georgen Altar in der Kirchspielkirche vor Itzehoe, das ihm sein Mutterbruder [!] Carsten Grip mit des Königs als des Patrons Genehmigung resigniert und überlassen hat. Signet. — am dage [s. 509] trium regum. / Abschrift (16.Jh); AGA, I B 4 Nr. 7.»
••• Heidenreich, Friedrich Joseph Liborius: «Warburger Stammtafeln • Genealogien von Geschlechtern der Stadt Warburg und ihrer Nachbarstädte vom 14. bis ins 18. Jahrhundert». I: Beiträge zur westfälischen Familienforschung, Band 43/44 (1984–1986 Aschendorff Münster), TEIL I: Text (se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9786.pdf); TEIL 2: Tafeln. 1. del, s. 22: «Klotz / (vgl. Decker S. 208–209) Dazu folgende Erweiterung: In Warburg 1650–1750. Die Klotz sind eine hessische Akademikerfamilie aus Wetzlar. Der Vater des Paderborner Bgstr., Dr. jur. E n g e l b e r t Klotz, war der hessische Kanzler Dr. jur. utr. J o h a n n Klotz (geb. 1556 Wetzlar + 1610 Kassel). R. Decker führt in seiner Abhandlung die von Engelbert herstammende Linie nicht auf: nämlich die Brüder Georg Klotz, braunschweigischer Kanzleisekretär von 1638–54, und Johann Klotz, Bgstr. u. Richter in Volkmarsen.» Kansellisekretæren Georg Klotz førte det klotzske våpen med to vindrueklaser: se mere om dette og Georg REICHWEINS lignende våpen her nedenfor under Marchtaler:1966, det 1. NB!! Notat av 10 jan. 2021: Denne boken, «Warburger Stammtafeln», fikk jeg innlånt fra er bibliotek i Tyskland for mange år siden, og jeg kopierte opp hele boken, men må enten ha hoppet over noen få ark under kopieringen (hvilket jeg sterkt betviler), eller så er akkurat vissestamtavler fra annen del blitt nappet ut: I hvert fall mangler jeg tavlene 225-226 «v.Rückersfelde» (hvor nettopp slekten Klotz også behandles) og 227 «(v.) Runst», ja, også tavlene 84-85, de to siste av 3 tavler, som omhandler slekten v. Germeten(bl.a. Catharina v. Germete ~ 1630 Johann Klotz, sønn av Engelbert Klotz og Anna Westphalen! (tavler, som jeg med det første vil prøve å få skaffet til veie skanninger av: Men det kan jo hende at disse tavler ikke er blitt trykt? Også tavlene 121«Horstmann» og 122«Hoverden» mangler – i det minste blandt mine kopier. Så dette bør bli oppklart! Cath. Horstmann var jo gift Albert Hein, hvis sønnesønn Albr. Chrph. v. Heinen ~ Marg. Brügmann). Som det fremgår av Marchtaler:1966, det 1. NB, her nedenfor, har jeg under henvisning til Decker:1977 omtalt dr. jur. og borgermester Engelbert Klotz som en «slektning» av brødrene Stephan og Johann Klotz (ja, for egen regning har jeg endog antydet muligheten av, at han kanskje var en tredje bror), men ved nærmere undersøkelser på nettet synes det endelig å ha blitt avklart, at denne Engelbert Klotz (+ 1611) tilhører en annen slekt Klotz! Se (og bemerk særlig note 6): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Clotz! Herav følger også, at det ikke var Johann(es) Klotz(Clotz) (oppført i tavle 33!), som i 1584 ble gift med Dorothea Schwartz (mor: Dor. v. Cöln), men broren Siegfried Klotz! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Clotz! Men dr. jur. Johannes Clotz var i ekteskap med Elisabeth Hering (!) far til bl.a. dr. jur., fra 1606 borgermester i Paderborn Engelbert Klotz (+ 1611), som ca. 1598 ble gift med Anna Westphal, hvis bror Heinrich WESTPHALS 2. hustru Elisabeth v. Meschede var enke etter Heinrich Richwein: se her nedenfor under Marchtaler:1966, det 1. NB samt hér: https://www.lagis-hessen.de/pnd/119730979!! At det har vært mye plunder med genealogien «Klotz» tyder også følgende Leibni(t)z-nettside på, hvor endog Johannes og Siegfried Clotz gjøres om til én person (på grunnlag av forveksling av brødrenes personalia i en stamtavle), men siden er interessant og tas allikevel med her, da den angår kanslerslekten Clotz i Weimar (se Decker:1977, det 1. NB!) samt under # 30 viser til et visst slektskap mellom Stephan Klot og Christian Brück! Se derfor først http://genetalogie.de/leibniz/leibniz.pdf (men visse opplysninger her må dog sammenholdes med den divergerende, heraldisk begrunnete slutning her: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00000600/images/index.html?id=00000600&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=55); dernest https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Brück! Stephan KLOTS søster Elisabeth Klodt (Klothius) (+ i Naumburg 1. april 1615) var nemlig blitt gift i 1580 med Johann Lindner d. J. (1554 Dresden-Naumburg 1623), hvis datter Gertrude Lindner i ekteskap med Wilhelm Schmuck ble den store matematiker og filosof G. W. Leibni(t)z’ mormor! Men dessuten ble Stephan KLO(D)T (~1. gang i Naumburg med Justina Schneidewein) gift 2. gang i Weimar den 5. sept. 1586 med Euphrosyna Schröter (Weimar 1569-; begr. sst. 20. sept. 1635), datter av Jacob SCHRÖDER og Barbara Brück, datter av dr. jur. Christian BRÜCK og Barbara Chranach! Se CHRANACH/BRUCH-genealogi i litteraturlisten tilgenealogi «Scheel (Scheele)» avlutningsvis underTILLEGG 3:Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. NB! – Det store avkommet til Regelindis grevinne av Paderborn (<<se https://www.geni.com/people/Regelindis-von-Grove-gen-Hamelspringe/4344585801790053184 [visse feil i bygrevene av PADERBORNS genealogi på disse GENi-nettsider vil bli tatt opp på annet sted – og er allerede omtalt eller snarere nevnt såvidt i litteraturlisten til genealogi «Moltke», så evt. se foreløpig dér; og se også her nedenfor under Padberg:1979, hvor v. GROVE/v. HORHUSEN-genealogi omtales i forbindelse med aner til Christina v. Halle, som ble gift medHeinrich v. Rantzau til Breitenburg!]>>) i ekteskap (1240) med Bernhard IV edelherre v. Oesede, kommer tydelig frem i flere av tavlene. Deres følgende to døtre var nemlig A) Heilwig v. Oesede (ca. 1230-), som ble gift med Ludolf III v. Marschall (mor: Elisabeth Schultete v. Soest) (se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-9415.pdf, hvor stamtavle finnes på slutten av denne Rainer DECKERS artikkel), hvis datterdatter NN v. Nedere ble gift med Johann II v. Sunrike, hvis datter Goste v. Sunrike (ca. 1326-ca. 1380), ble gift med Johann II Spiegel zum Desenberge (ca. 1320-ca. 1380) (mor: Gertrud v. Dalwigk): se https://www.geni.com/people/Johan-II-Spiegel-zum-Desenberg/6000000008650566954! Og B) Diedrachis (Dedele) v. Oesede (ca. 1231 Paderborn-) (se https://www.geni.com/people/Diedrachis-von-Ösede/4344653948770052906), som ble gift med Berthold IV v. Büren (ca. 1224 Paderborn-ca. 1281 Büren, Detmold) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Büren_(Adelsgeschlecht)), som også var gift med Adelheid v. Arnsberg, men som med Dedele ble far til 1) Jutta v. Büren , som ble gift med Heinrich (Heineman) v. Itter (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Itter_(Adelsgeschlecht)), hvis sønn Diedrich v. Itter (+ før 1337), amtmann i Naumburg, ble gift med Kunigunde grevinne v. Schwalenberg, datter av Adolf I Graf v. SCHWALENBERG (1214-70) og Adelheid zur Lippe, og hvis datter Jutta v. Itter ble gift med Johann v. Padberg (+ etter 1348) (mor: Lucia v. Stromberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rüdenberg_(Adelsgeschlecht)!), borgmann til Battenberg 1339: se https://www.geni.com/people/Johann-von-Padberg/6000000027996448961! Og til 2) Oleke v. Büren (1263 Büren—1329), som ble gift med Johann I v. Plettenberg (ca. 1256 Büren-1329), ridder, marskall i hertugdømmet Westfalen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marschall_von_Westfalen), som hadde flere barn, bl.a. Elseke v. Plettenberg (ca. 1295 Plettenberg-), som ble gift med Ulrich v. Escheberg og Stephan III v. Horhusen (ca. 1290-) (mor: Mabilia v. Itter): se https://www.geni.com/people/Stephan-III-von-Horhusen/6000000009931689816! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Horhusen_(Adelsgeschlecht). Men ovennevnte Johann v. PADBERG og Jutta v. ITTER hadde en datter og en sønn, nemlig 1) Friedrich v. Padberg, som i ekteskap med Gertrud Gyrele ble far til Friedrich v. Padberg, som ble gift med Jutta Wolf v. Gudenberg; og 2) Jutta v. Padberg, som i ekteskap med Steben (Stephan) v. der Malsburg ble mor til Steben v. der Malsburg (+ 1418), som ble gift med Lessa Wolf v. Gudenberg (1375-etter 1413), søster av Jutta!! Og disse søstres foreldre var Thilo Wolf v. Gudenberg (1330 Wolfhagen-ca. 1405), herre til Itter, amtmann til Kassel, og Jutta v. Büren (1336 Büren-ca. 1400 Wolfhagen, Kassel), datter av Berthold VIII v. Büren (+ 1370) (og Heilwig grevinne Solms [før 1325-etter 1349]), hvis søster, Geseke Edle v. Büren (ca. 1250 Paderborn-), ble gift med Joahann v. Haxthausen (ca. 1248 Paderborn-80), arvehoffmester i høystiftet Paderborn (hvis slekts genealogi vil bli drøftet i tilknytning til de Scheles ditto under den genealogiske oversikt «Bygrevene av Paderborn», hvor også sønnen, Albrecht v. HAXTHAUSENS hustru, Ermetrude v. Ettelen (hvis mor var Gieseke v. Vernedes), vil bli omtalt! Og Geseke og Bertold VII v. Bürensforeldre var ovennevnte Bertold IV v. BÜREN (som også var gift med Diedrachis v. Oesede!) og Adelheid v. Arnsberg! Og vel så interessant er den videre genealogi, for Fr. v. PADBERGog Jutta WOLF v. GUDENBERGS sønn, Friedrich v. Padberg (+ ca. 1458), ble gift med Kunne v. Ense, datter av Gerd v. ENSE (1370-ca. 1439) (mor: Reglinde v. Vernde!) og Pernette v. Plettenberg (1379-), datter av ridderen Heidenreich VI v. PLETTENBERG-Plazdreck og Elisabeth (Elseke) von Altena, arvedatter til Salve: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Plettenberg_(Adelsgeschlecht)! Og Steben von der MALSBURG og Lessa WOLF v. GUDENBERG hadde en datter og en sønn: 1) Wulf von der Malsburg (+ 1463), som ble gift med Ermgard v. Papenheim (ca. 1385-1440), datter av Burchard II v. PAPENHEIM (mor: Mechtild v. Schönenberg) og Hillegund v. Padberg, hvis mor var ovennevnte Hille Spiegel zum Desenberg!! Og 2) datteren Anna Catharina v. der Malsburg, som ble gift med Hermann v. Trott zu Solz d.Ä. (+ 1436) (mor: Bertha v. Boyneburg gen. Hohenstein!), hvis sønn, Friedrich d.Ä. v. Trott zu Solz (1418-82), i ekteskap med Gertrud v. Buttlar gen. Treusch (ca. 1452-85), ble far til Friedrich v. Trott zu Solz, som ble gift med Elisabeth (Elsa) Agnes v. Haxthausen (ca. 1447-ca. 1510) (også ~ Hans Helmold [1443 Göttingen-95]), og til Hermann v. Trott zu Solz (ca. 1475-1536), som ble gift med Catharina v. Seebach, hvis datter Eva v. Trott zu Solz (ca. 1505 Lispenhausen, Rotenburg an der Fulda, Kassel-1567 Hildesheim), skjenket Heinrich II hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel (1489-1568) flere barn i et utenomekteskapelig forhold: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_II._(Braunschweig-Wolfenbüttel)! Og Catharina v. SEEBACH, som også ble gift med Dietrich d. J. von Schleinitz til Seerhausen og Jahnishausen, var en datter av Jobst v. SEEBACH (ca. 1460–mellom 1493 og 98) (mor: Margarethe v. Schleinitz) og Feliciane Freiin von Brandenstein (1475 Burg Ranis, Thüringen-), hvis søster, Margarethe Dorothea Freiin v. Brandenstein (1485-ca. 1528), ble gift med soldatføreren Aschwin IV van Cramm (ca. 1480-1528 Chur, Graubünden i Sveits) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm), sønn av Aschwin III van CRAMM og Gisela von Hoym (se https://www.geni.com/people/Gisela-von-Hoym/6000000006832743067) og far til Klara v. Cramm (ca. 1522 Oelber-1579 Strassfurt), som ble gift i 1538 med Johann VII v. der Asseburg (1511-67): se de genealogiske oversikter «Reimers» A6 og A8 og B6 og B9,da jo datteren Anna v. der Asseburg (etter 1553-91), ble gift i 1588 med Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (~ 2° Martha v. Bock und Polack), hvis mulige datter Kunigunde v. Erffa (dette stemmer altså ikke: jfr. FORORD; skal være: Kunigunde Thomingius) ble gift med Balthasar Casper Wessling (+ 1606 i Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig sachsisk råd samt professor, hvis datter Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel) ble gift i 1623 med Johann Langemack (1592-1645 Kiel), archdiakon i Kiel (~ 1621 Anna Cornap [1602-22], hvis mor var Anna Rese og hvis datter, Catharina Langemach (1624 Kiel- ca. 1660), ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-1683 Kbh.) (ifølge Cecilie Nygård het hun Marg. Catherine Folckersahm – også kjent under navnet «Langemach»! – og ble født i Schwabstedt: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Catherine-Folckersahm/6000000001504816859!), ble gift i 1663 eller 64 etter kgl. bev. av 19. des. 1663 i hjemmet med Joachim Scheel (1632 Schwabstedt [evt. i nærheten]-85 Kbh.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, 1667 slottsgartner i Kbh., så 1681 inspektør ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn! Notat av 3. mars 2021: Idag har jeg vært i telefonisk kontakt med Cecilie Nygård, som har gitt meg verdifull informasjon – om nettstedet GENi særlig, men også andre velkjente, lignende nettsteder eller -sider: det finnes mange eksempler på folk med uredelige motiver, som planter falsk info på disse sidene. Dette kan også gjøres av personer, som ikke er identiske med den oppførte bruker! For å gjøre en lang og komplisert historie kort: I det aktuelle eksempel er det utvilsomt korrekt: å forholde seg til den i lange tider anerkjente opplysning om fru SCHEEL født v. Folckersahm, at hun ble født i KIEL! •••#NB 1: Del 1, s. 174 (fete typer ved A.S.): «Patrizische Ratzfamilie in Warburg und Høxter mit den Zweigen Ortwein und Wyneken. 1300–1600. // Die ersten 3 Generationen in Warburg, siehe Ortwein. / Gründer der Linie Wyneken ist dann B e r n h a r d I. (geb. ca. 1335/40, 1337–99 RH., Bgstr. Kfm., Richter) war seit 1382 Gograf zu Warburg Altstadt als Pfandinhaber des Richteramtes, verpfändet für 70 Mark durch den Bf. v. Paderborn. 1371–81 war er geneinsam mit seinem Schwager Heineke v. Göttingen Zeuge bei v. Judden. Die v. Horhusen belehnten die Wyneken. / Gertrud v. Nörde [<<som nedstammet fra Bernhard III v. OESEDES datter NN v. Oesede {og ektemann Ludolf III v. Papenheim}, hvis bror, Bernhard IVEH. {Edelherr/edelherre} v. Oesede, ble gift ca. 1225 med Regelindis grevinne v. Paderborn: se her ovenfor samt i nærværende litteraturliste under Scheele:1975>>] oo B e r n h a r d II. Am 19. 11. 1419 verkauften Gertrud v. Ostheim, Witwe des Helwig v. O., und Ihre Tochter Alheid 3 Morgen Wiese, die sie von ihren Manne Bernhard W. geerbt hatte, Zeugen: Bernhard W., Sohn der Verkaüferin, und Heinke v. Göttingen. / B e r n h a r d IV. jun. (+ 1467) machte eine Memorienstiftung von 300 Gg. Er warTestamentsvollstrecker für den Canon. Conrad v. Busse.» Bernhard Wyneken (Wÿneken) og Gertrud v. Nörde hadde nemlig to sønner, som også – begge – het Bernhard, og denne yngste av disse (født i 1499) = Bernhard IV, om hvem det i stamtavlen også gis den opplysning, at han var «Canon. Dekan in Aschaffenburg» (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aschaffenburg), og han synes ganske sikkert å måtte være identisk med den biskop Johannes SCHELE av Lübecks kapellan, om hvem Max Scheele skriver: «Bernhard Wineken, sein Kaplan, bettet den Leichnam [Scheles lik høsten 1439] auf einen Wagen und geleitete ihn nach Wien ins Schottenkloster, wo er auch bestattet wurde.» Se Scheele:1975!
••• Heilskov, Chr.: «Af den ‘Heinesenske’ Slægts Saga. Med en Indledning om færøsk Personalhistorie», i: Personalhistorisk Tidsskrift 6 rekke, Vi (1915), s. 258f (fete typer ved A.S.): «S a m u e l P e d e r s e n L a m h a u g e, Kongsbonde i Lamhauge og Solmundefjord samt Lagmand over Færøerne (boede paa Lagmanndssædet Stegaard paa Vaagø), f. i Lamhauge 1676, + 27/1•1755, g. 1) m. A r m g a r d M a r i a W e y h e (D. af Lagmand Johan Heinrich W. og Maren Joensdatter, en Søster til Poul Joensen, der var gift med Karen Jonasdatter, se S. [s. 259:] 270. 2) m. K a r e n J a c o b s d a t t e r. Børnene af 1ste Ægteskab antog tildels Navnet Weihe (Weyhe). // Den færøske Slægt Weyhe stammer fra Kaptajn Johan W., der var gift med Margareta Gabel (D. af Proviantmester Valdemar G. i Glückstadt og Margrethe v. Horn [!!] samt Søster til Guvernør Christoph v. G. [~ Armgard Badenhaupt]. Hun blev 2den Gang gift med sin Fætter Johan Jäger, der 1665 blev Slotsfoged paa Blaataarn for Leonora Christine Ulfeld og senere boede paa Officersgaard ved Skanderborg, hvor hans Enke døde. Af 1ste Ægteskab var Johan Heinrich Weyhe, der 1679 blev Lagmand paa Færøerne og døde 25/1•1706. Han efterlod sig 4. Døttre men ingen Sønner.» •••#NB 1: Se FORORD, NB E10 og nærværende litteraturliste her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (= «Høcken»), det 11. NB – samt https://www.geni.com/people/Margaretha-Gabel/6000000002233024057!! (fortsettes).
••• Hein, Alfred W.: «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert TEIL I» (Hannover 1990) og TEIL (del) II (Hannover 1993) (alle fete typer i det følgende er ved A.S.). Del I, s. 15: «Inhalt / Klarstellung der Zusammengehörigkeit der beiden bisher getrennt geführten Patrizierfamilien Kruse, S. 16-27.» S. 117f: «V 1 Dirich (2) Kruse / ~ Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Crusius / als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) / ~ Felicitas Walter 1599 Okt 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff. Münzmeister daselbst 1580-1599 — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] -> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse / (Slechtbok 43) (vgl StT C)» Del II, s. 81f: «IV a Franciscus Witting / ~ Cecilia Wichtenbeck / Kinder / 1. Catharina Witting / Sie erhält 1550 Mo n Corporis Christi ihr Abteilungsgeld aus dem väterlichen Haus, das der Sülfmeister Johan Scheele mit einer Hypothek belastet hat (AB 96 (2) fol 289) / ~ M. Simon Bruno (Brauns) / * Breslau, P an S Mich in Lbg (1. Ofarrst. 1549-1570), gleichzeitig seit 1561 lübeckischer und, seit 1566, verdenscher Sup, Vikar am S Dorotheen-Altar der ‘Lütken Kluft’ zu S. Mich., + 1570 Juni 25 in Lüne (Phil. Meyer II, 106) / ~ II. Emerentia N. N. / ~ III. Elisabeth N. N. / ~ IV Anna Brunswicks / + 1565 Sept. 24 peste / ~ V. Catharina Polde / T. des Barthold Polde u. der Margarete Elebeck -> Polde (II) V b 3. / ~ II. Hans Walter (Walther) 1583 Nov 4 Wardein in Lüneburg 1569 f., Münzmeister das. 1580-1599 / ~ II. Christine Münster / Ehevertrag 1586 Nov 4 (AB 1261 April 19) -> Polde (II) III c 2. II. II., T des Josephus M., Dr jur, Syndicus des Domkapitels in Hbg, u. der Agnete von Dithmers [datter av Vicco DITHMERS og Anna von Töbing, datter av Hans v. TÖBING {1434-1496}, 1489 Sülfmeister, og {~ 1476} Ilsabe Schele {1449-1530}, datter av Johann SCHELE {+1481], 1450 Sülfmeister, 1456 rådsherre i Lüneburg, som takket av i 1478 {~ 2° i 1450 med Anna von Urden, hvis søster Tibbeke v. Urden ~ 1449 Hans v. Witzendorff} og 1. hustru {~ 1448} Wobbeke von Bardowick, dtr. av Heinrich v. BARDOWICK og Beata von Stöterogge ifølge diverse steder i v. Witzendorff:1952!] (v. Witzendorff, 27) / Hans Walter, Albert Ditmers, Jürgen Döring, Sülfm. u. Heinrich Kalms bek., daß sie, als Curatoren des H. [s. 82:] Joseph Münster sel Haus u. Güter, der Appolonia, des Josephi Münster nachgel. Tochter, 300 M wegen ihrer zugesagten Mitgift schuldig sind; 1669 Mai 4 haben M. Henrici Müggen weil. Pastoren Erben durch ihren Schwager, Johannes Walter, OG Prokurator, angezeigt, daß Johan Seger das Haus nachgehend an sich gebracht u. dasselbe 1616 an ihren Erblasser, H.M. Müggen, verkauft hat, der dann dies Kap. tilgte 1586 Nov 19 (AB 1261)».
•••#NB 1: Se KRUSE/SCHELE–genealogi ovenfor – før artikkelen «Christian Kruse» begynner – under INNLEDNING, det 6. NB (like over portrettet av Johann Adler Salvius)! (Fortsettes.) – Flere genealogiske oversikter «Vibeke Kruse» vil komme til etterhvert her nedenfor; – men m.h.t. den øverste «Schele i Hamburg»-oversikten, som er laget av Christian Fr. Scheel, og som i hovedsak er basert på Bueks to bøker, er den håndskrevne v. Erffa-hypotesen ved undertegnede (A.S.) blitt kuttet noe helt til høyre, hvor det skulle ha stått helt tydelig: Agnes v. Farnrode (+ e. 1532), d. a. Dietrich v. FARNRODE og NN v. Kutzleben (men ny – og klarere – skanning kommer snart. Og når endelig alle de oversikter, som vil bli plassert hér, er ferdige, vil de også kunne sees i vedlagte pdf-filer, hvor oversiktene er helt tydelige). Notat av 15. juni 2021: Ennå har jeg ikke fått innført ferdig de nye VIBEKE KRUSE-oversikter, beklager dette, men nå håper jeg å bli ferdig raskt, vel i juli, for endelig har jeg fått på plass det 9. NB til litteraturhenvisningen Decken:1865 her ovenfor i nærværende litteraturliste, ja, se dér, hvor en skisse finnes – av de ferdige oversikter!
•••#NB 2: Og en BEKLAGELSE av 27. des. 2020: Mens jeg i disse corona-tider endelig har fått samlet meg til å innføre Vibeke KRUSE-oversikten, oppdaget jeg til min skuffelse, at jeg i min altfor raskt utførte skisse hér har prestert å ikke ta med Alheid SOLTAUS foreldre engang, nemlig Hinrich Soltau (Soltow) og Metke v. Tzeven! Da jeg laget denne skissen, trodde jeg, at jeg ville bli ferdig med innføringen mye raskere. Og hadde jeg da visst, at jeg stadig vekk skulle komme til «å drukne» på veien i andre problemer (og oppdagelser), og slik bli forsinket om og om igjen, skulle jeg straks ha tatt med i skissen dette viktige foreldreparet, som egentlig knytter sammen denne oversikten med genealogien omkring biskop Johannes
SCHELE av Lübeck på den mest effektive måte (gjennom bl.a. slektene v. Rhaden, van Tzeven, Soltow, Huge og Rodenborg)! Se Hennings:1967! Men jeg er altså ennå ikke ferdig – og beklager denne forsinkelse – og begynner vel i januar 2021 å legge ut de første innføringene på nettsiden her. Se forøvrig Marchtaler:1966 i nærværende litteraturliste – og Decken:1865, det 6., 7. og 8. NB, og under DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 (hvor nettopp den aktuelle bruk av Marcthaler:1966 finnes!) om Gesche Schele, som ble gift i Hamburg i 1590 med Conrad (Cord) Koep, som var en sønn av Johann der Jüngere Koep (+ før 1565 i Hamburg) og Anna Kruse (+ 1565 Hamburg) – som var en datter av Cord(t) KRUSE (+ 1563 Hbg.) (og nettopp Alheid SOLTAU, hvis mor var Metke v. Tzeven!), som Buek har en kortfattet notis om i Buek:1857 (fete typer ved A.S.): «32. Cordt Kruse, Jurat und Oberalter 1540für Goldener (15), Präses 1545, starb 1563.» Og han var selv en sønn av Dirk KRUSE (+ før 1542), som var gift 1. gang med NN og 2. gang med Wobbeke NN, enke etter NN Koene!
•••#NB 3: Jeg har beklageligvis eller dessverre heller ikke fått med i den midlertidige KOEP-oversikten, at Alheid SOLTAUS ektemann, Cord CRUSES søster (evt. halvsøster), Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), var gift med Johann der Jüngere Koep (+ i Hbg. før 1565), Tuchhändler, som i Lübeck var «vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev Langenbeck»! Og Alheid SOLTAUS eller SOLTOWS morfar, borgermester Erich v. Tzeven (1455-1594), var en fetter av Erich de Olde v. Tzeven, 1464 borgermester, som var gift med Metke (Mechtild) Willeboden (+ etter 1476), enke etter NN v. Raden, høyst sannsynlig = Heinrich v. Rahden, hvis mor var Elzeke Schele! Dessuten er det av stor betydning (se genealogi «Burenius»!), at Cord KRUSE og Alheid SOLTOWS datter, den i den midlertige skissen heller ikke oppførte Metke Kruse, i ekteskap med Matthias Lübbing (~ 2° NN v. Kampen) var mor til Anna Lübbing, som i ekteskap med Hans Bacmeister var mor til Lucas Bacmeister d. Ä. (1530 Lüneburg-1608 Rostock) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Bacmeister_(Theologe,_1530)), 1559 hoffprest i Kolding, 1562 superintendent og professor theol., som i 1560 ble gift i Kolding med Johanna Bording (1543-84), hvis bror, Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), ble gift i 1564 med Elisabeth Burenius (+ 1583): se genealogi «Burenius» under «4) Elisabeth» Buren (Burenius, Burenis) (+ 1583) her https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!! Denne Jacob BORDINGS 2. hustru (~ 1594), Anna Horstmann, var en søster av Catharina Horstmann (1573-1619), som i 1597 ble gift med Albert Hein (1571-1636) (se https://dewiki.de/Lexikon/Albert_Hein_(der_Ältere)) (mor: Anna Dobbin, datter av rådsherren Albrecht DOBBIN) (~ 2° Anna Lüschow, enke etter Balthasar Hahne: se litteraturlisten her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 [«Høcken»], det 7. NB!), hvis sønn Johann Albert Hein (Hans Albrecht v. Heinen) (o. 1615-), ble gift i 1645 i Güstrow med Elisabeth v. Cramon, datter av Jürgen v. CRAMON (se https://www.geni.com/people/Jürgen-von-Cramon/6000000040149143800; – men bemerk da denne nettsides opplysninger, som er helt forskjellige fra den genealogi Finn Holbek presenterer på sin nettside [besøkt den 4. jan. 2021]: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F22406&tree=2) og Ilsabe v. Weltzien samt svigermor til Margarethe Brügmann (v. Brüggemann), hvis mor var Gisella v. Hausmann: se genealogiene «Hausmann» og «Krag» – og «Moltke»!! Den første av de følgende oversikter, som er en bearbeidet versjon av C.F. Scheels etterfølgende «Schele i Hamburg»-oversikt, annen del, finnes også her ovenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB: se dér for utdypende kommentarer om de aktuelle personer:
•••#NB 4: Lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543 (etter omleggingen til One.Photo er det dessverre blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; kun på pc er teksten å finne nå, nemlig ved å klikke på de tre prikker/«informasjon» tilknyttet hver enkelt oversikt. Men hele denne «Hovedsiden» er nå, som nevnt, mest å betrakte som en slags lagerside, som forøvrig vil bli sterkt forminsket/redusert for tekst og illustrasjoner etter hvert).
•••#NB 5: Da det er kommet presiserende opplysninger om Garleff V Langenbeck, som i 1530 (!) ble gift med Anna SCHRÖDER, hvis sønn var Garleff (Garlev) VI LANGENBECK (1535/38-1592), kan det med fordel vises til følgende nettside: se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862, som leder videre til, at Garleff VI LANGENBECKS bror, Johann Langenbeck (1550-1618), i ekteskap med Cecilie Berenstede ble far til Garleff VIII Langenbeck (1597-1662), senator i Hbg., som ble gift med Elisabeth Pump, en datter av Hinrich PUMPE og Margaretha Hagen. Av deres barn ble Margaretha Langenbeck gift med Hieronymus Sillem (1648-1710): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Ratsherr), en artikkel med klargjørende lenker, ikke minst til Bueks to grunnleggende bøker om Hamburgs byrådsmedlemmer. – I sin helhet gjengis forøvrig her – i forbindelse med den i Vibeke Kruse-oversikten oppførte Felicitas Walter – to NB’er 5 og 6 fra litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Dalgård:2005 (her satt melllom to plusstegn istedenfor anførselstegn): +#NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus RASMUSSENS sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne KRÖGER kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (CRÜGER) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre eller divergerende data hentet fra nettet, men se inntil videre under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=anna) Hinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»! – ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere [se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:26469]. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburg om at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls [som vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi «Spend», men se inntil videre også her: http://www.danskmoent.dk/ernst/holstgot.htm, <<hvor det bl.a. fortelles følgende {fete typer ved A.S.}: «Matz Puls, hvem man tillægger som møntmærke de 2 lilier, er en god bekendt fra den danske mønthistorie, idet han sammen med Andreas Metzner havde stået for enkedronning Sofies guldudmøntning i Haderslev(17). Bekendtskabet med Metzner skrev sig fra Hamburg, hvor Metzner havde været møntmester. I et af Johann Adolph udstedt møntedikt af 13. juni 1605 (N.M.A. IV Pag. 77-78) omtales Matz Puls som ‘Hamburger Bürger’. I samme måned måtte hertugen på grund af klagerne over hans udmøntninger skride til at arrestere Matz Puls, som derefter holdtes i bevogtning på rådhuset i Kiel.»>>] blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.» #NB 6: Ifølge Herbert Mader: «Die Münzen der Stadt Lüneburg 1293-1777» I-II (2012), 1. bind, s. 542 (og innholdsfortegnelsen), var Andreas Metzner myntmester i Lüneburg 1560-1572. Og ifølge samme forfatter var myntmesteren i Lüneburg 1581-96 Hans Walter, hvis datter [skal være: mulige slektning {se nedenfor snart} Felicitas WALTER i 1599 ble gift med Caspar Crusius (Kruse), 1582 lic. jur., hvis bror Dirck kan ha vært identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE: se oversiktene «Vibeke Kruse» her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990! Notat av 22. mars 2021: Idag oppdaget jeg denne min feillesning av Hein:1990, s. 117, hvor det helt nøyaktig står: «Dirich (2) Kruse oo Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Kruse als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) oo Felicitas Walter 1599 Okt. 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff., Münzmeister daselbst 1580-1599 — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] —> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse (Slechtbok 43) (vgl StT C)»! Her har jeg nok vært for kjapp og lest teksten som om Felicitas Walter skulle ha vært en datter av myntmesteren Hans WALTER, skjønt det i en parentes sies «(S. Joh.; sel D. Walter T.)»! Under «Verzeichnis der Abkürzungen» s. 8-14 forklares på s. 12 at «sel» betyr selig (verstorben) altså salig (død) og «S Joh oder S. Joh.» betyr wird beides verwandt! Altså sies det egentlig bare, at Felicitas var datter av en avdød D. Walter! Og hvordan Felicitas «wird beides verwandt» er jeg stadig ikke istand til å forstå fullt ut, men Hein trekker her straks frem myntmesteren Hans Walt(h)er, og jeg tolker dette som om myntmesteren ifølge Hein må ha vært en slektning av Felicitas? Heldigvis har jeg bare oppført Felicitas Walter som Caspar Kruses hustru på den midlertidige oversikten, og dét er jo riktig. (Om Vibeke Kruse se også under Lund:1893 her nedenfor [i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»].)+ Ovennevnte Leonhard METZNER (1571-1629) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen) ble i 1603 gift med Lisbeth Hess, datter av Markus HESS, borgermester i København, og Marg. Surbek. Og familien HESS omtales også nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005: se dér! #NB 7: TO PORTRETTER av Ul. Ch. Gyldenløve: 1) Følgende maleri på lerret (1645) er malt av Abraham Wuchters (1608-82) og viser Christian IV og Vibeke Kruses sønn Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58) som ung (Statens Museum for Kunst). Og under dette oljemaleri sees 2) gjengivelse av et portrett i sort-hvitt av Gyldenløve i Jens Peter Traps «Berømte danske mænd og kvinder» av 1868. I 1878 mottok J. P. Trap det juridiske doktordiplom. Samme år var han medstifter (!) og første formann for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie, en stilling han beholdt til sin død den 21. januar 1885 i København. Han var frimurer og 1870-71 formann (såkalt «Højeste Styrer»!) for Den Danske Frimurerorden. 1842 utga Trap den danske Hof- og Statskalender som han udgav frem til sin død. Men mest kjent er han blitt for utgivelsen av Statistisk-topografisk Beskrivelse af Kongeriget Danmark, hvis første udgave kom i 1856-60. (Det finnes lenke til dansk Wikipedia-artikkel om Trap under Gyldenløveportrettet i sort-hvitt.)
••• Henkel, Heinrich: «Geschichte der Familie Freiherr von Quernheim» (Pohlheim 1988). Under Hennings:1967 her like nedenfor viser jeg til dette sted for en nærmere omtale av den Anna Mönnich, 1533/83, som var gift med Lippold v. Rhaden; og i forbindelse med å kunne identifisere den Heinrich Mönck (Monk, Monnik) (+ 1489), som etterlot en enke Metke NN, som 2. gang ble gift «um 1439» (ifølge brev av 3. juli 1924, stamtavlevedlegg, fra Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg) med Heino Schele (+ 1550 i Hamburg), «Wandschneider ebd., besaß mehrere Häuser», har jeg også vist til nærværende sted under Decken:1865 i litteraturlisten her ovenfor (rett før det 1. NB), og i litteraturlisten til genealogi «Burenius» på den første nettsiden under Buek:1840, det 5. NB, og under Stutterheim:1997, også det 5.NB, for hér å kunne granske nærmere og kanskje endelig ha funnet den ettersøkte slekt Monnik etc. av ialt 3 foreslåtte slekter av dette navn!? – Som det nemlig fremgår av nylig nevnte Stutterheim:1997 det 5. NB ble Roleff v. Monnich gift i 1532 med Elisabeth v. Brawe zu Harme, hvis sønn, Rudolph v. Monnich til Eichoff, ble gift med Catrin v. Langen zu Kreyenburg, hvis sønn Caspar v. Monnich ble gift med Gertrud de Wendt og hvis datter Cath. Mönnichs (Mönnink, Monning, Monnich) ble gift med Rotger v. Dorgelo til («auf dem») Bretberg (+ 1613) (mor: Elseke v. Korff genannt Schmising [+ 1605]) (<<se http://www.familienkunde-oldenburg.de/wp-content/uploads/of/of_11_2.pdf; denne interessante artikkel om slekten v. Dorgelo – se Nutzhorn:1969 – rommer mange utdypende opplysninger til hele nærværende kommentar!>>) og det finnes ved denne genealogi en viss sannsynlighet for, at Rudolf v. MONNICH til Eickhoff også var mor til den Anna Mönnich, som var gift med Lippold v. Rhaden, hvis tippoldemor var Elzeke Schele, biskop Johannes SCHELE av Lübecks søster! I hvert fall ledes man atter til genealogi, som er tett bundet opp til den osnabrückiske slekt (v.) Schele! For Egbert v. Quernheim (+ 1649), arveherre til Beck 1587 (og også 1649 til Beck [?], skjønt han sammen med en bror solgte Beck 1605/15 til hertug Alexander av Schleswig-Holstein-Sonderburg!) (~ 2° Agnes v. Wehrdum), var 1. gang gift med Anna v. Schele (mor: Adelh. v. Ripperda!), hvis søster Elisabeth v. Schele av Schelenburg ~ Ernst v. Klenke! Og Egbert v. QUERNHEIMS far, Jasper v. Quernheim til Beck, var gift med Ilsabe v. Twist (mor: Elisabeth v. Canstein), hvis søster, Franziska v. Twist, var gift med Jasper v. Quernheim, sønn av Rembert v. QUERNHEIM og Margrethe v. Steding, datter av Wilke v. STEDING og NN (antagelig Anna) v. Smerten (ifølge Urkundenbuch Oldenburg bind V # 1020 var Wilcke Stedinck Droste thor Cloppenborch og Vechte ~ Anne, som hadde 2 barn!), som også var mor til Cunneke v. Steding, som nettopp – i ekteskap med Alhard v. Quernheim 1452 til Beck (mor: Ermgard v. d. Bussche, Erbin zu Odenhausen) – ble mor til Jasper v. Quernheim til Beck! Og ovennevnte Cunneke v. STEDING var 1. gang gift med Boldewin v. Knehem, hvis datter Anna v. Knehem ble gift med Jost v. Lutten, hvis datter Kunneke (Künneke) v. Lutten ble gift (uten barn) med Johann v. Quernheim, som var en sønn av ingen andre, enn Andreas v. QUERNHEIM og Cath. v. Weddesche, Erbfräulein zu Bomhoff!! Hennes søster Anna v. Weddesche var gift med Johann v. Dorgelo og disse søstres foreldre var Detert (Dethard) v. WEDDESCHE til Bomhoff og NN v. Schulte – og Detert var en sønn av Johann v. Weddesche (1409 +) og Sophie (Fye) de Gropelinge, 1409/28, som 2. gang ble gift før 1404 med Gerhard v. Diepholz, 1378/1436, en sønn av Konrad VI herre til DIEPHOLZ (14. feb. 1379 +), 1325/78, hvis tjeneste- og borgmann 21. sept. 1350 (ifølge Diepholz-urk. av denne dato) var Rabode Schele, og 3. hustru Magd Ghese, 1374/1406. 1. gang (ant. i 1325) var edelherren gift med Mechtild grevinne v. Schaumburg, 1319/40, datter av grev Adolf VI v. Holstein og Schaumburg i Schaumburg og Pinneberg; og 2. gang ble han gift den 7. mai 1342 med Armgard grevinne v. Waldeck, datter av greve Heinrich IV v. WALDECK. Sønnen av II, Johann II herre til Diepholz (20. nov. 1422 +), 1356/1421, kaller 12. mai 1412 (ifølge Urk.b. Old. V # 584) Lippolt van Roden, Rabode van der Horst gt. Kote og Otto van Bernstorpe «unse Veddere», og han var gift med Kunigunde grevinne v. Oldenburg, datter av grev Konrad II v. OLDENBURG. Hans sønnesønns sønnesønn, Konrad IX Graf v. Diepholz (mor: Elisabeth zur Lippe, datter av Bernhard VII zur LIPPE: se genealogi «Burenius» samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_VII._(Lippe)!), 1510/14 medregent, 1493/1513 (1544 +), 1514 domherre i Köln, ble med NN far til Hedwig, som 1534 ble gift med Konrad Hedemann, borger i Diepholz, hvis datter Hedewig v. Hedemann ble gift med (Andreas) Konrad Römeling, 1569-77 kansler, hvis sønn var predikanten Patroclus Römeling (1576 Quakenbrück-1647Farmsum, Delfzijl, Groningen): se https://www.geni.com/people/Patrocles-Römeling/6000000003729682570; og se den videre genealogi – den danske gren – her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling!! (Fortsettes.)
••• Hennings, Hans Harald: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Vol. 92, 1967, s.39-120 (fete typer ved A.S.). #S. 42f: «Genealogische Übersichten mit dem Ziel einer möglichst vollständigen Erfassung aller nachweisbaren Familienangehörigen hat der dänische Forscher Louis Bobé zweimal vorgelegt, zuerst in seiner großen Geschichte des Geshlectes Ahlefeldt, dann im dänischen Adelskalender von 1939. [Her note 17: «Bobé, Slægten Ahlefeldts Historie, Bd II, B S. 120-123. — Danmarks Adels Aarbog 1939, B S. 103-108.»] In der deutschen Literatur sind die Wittorp gelegentlich erwähnt als ein kleines Adelsgeschlecht, das für unsere Landesgeschichte kaum Bedeutung gehabt hat. Nur in speziellen Schriften zur Geschichte von Neumünster spielen sie eine mehr oder [s. 43:] weniger große Rolle [her note 18: «Chr. Kuß, in: NStM Bd 4 (1836), S. 609-612. – M. Kirmis, Die Urgeschichte von Neumünster, Neumünster 1921, S. 188. – Th. Dittmann, Dat Nyge Munster, Flensburg 1925, S. 177-189. – H. Lütjohann, Alt-Neumünster, Geschichte der Stadt und ihrer Umgebung, Neumünster 1953, S. 31 ff. – R. Ullemeyer, Zeittafel zur Geschichte Neumünsters, Neumünster 1963, S. 13ff. – Gar nicht erwähnt sind die Wittorp merkwürdigerweise in dem neuesten einschlägigen Buch: Paul Sieck, Neumünster, Stadt ältester Traditionen, Neumünster 1966.»]. Übrigens ist ihr Nahme auch in dort an Orte erzählten Sagen lebendig geblieben. Mit der Geschichte des Adligen Gutes Neumünster hat sich nach Christian Kuß nur Jens Erichsen beschäftigt in einem kleinen Aufsatz unter dem Titel „Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer [her note 21: «In: Die Heimat, Monatsschrift des Vereins zur Pflege der Natur- und Landeskunde in Schleswig-Holstein, Jg 9 (1899), S. 183-186»], der wohl im Zusammenhang mit der in dieser Zeitschrift veröffentlichen Untersuchung über die Besitzungen des Stiftes Neumünster-Bordesholm [her note 22: «J. Erichsen, Die Besitzungen des Klosters Neumünster von seiner Verlegung nach Bordesholm bis zu seiner Einziehung: ZSHG 30 (1900), S. 1-168» – se FORORD, NB E7, hvor omtale av og lenke til denne artikkel finnes!] entstanden ist. Doch scheint diese kleine und unscheinbare, aber auf Archivstudien beruhende Arbeit so gut wie vergessen zu sein [her note 23: ‘Sie ist in keiner der vorstehende genannten Schriften zitiert!’].» #S. 50: «Freilich ist er nur wenig, was wir über ihn [Thiderik Wittorp] wissen. Im Januar des Jahres 1376 ließ der Propst des Stiftes Bordesholm, Johann Bocholt, der eben sein Amt angetreten hatte, ein Verzeichnis der Schuldverplichtungen des Stiftes aufstellen. … Das Stift schuldete ihm [D. Wittorp] 100 Mark. Das ist eine für diese Zeit nicht ganz unbeträchtliche Summe. Doch hatten andere Gläubiger aus dem Kirchspiel Neumünster noch höhere Forderungen: Johann Harghe 114 Mark und – vermutlich – derselbe zusammen mit Detlef Grip 300 Mark.» #S. 74f: «Im Oktober 1500 wurde Jachim Wittorp im Erbebuch der Stadt Kiel ein Grundstück am Kieler Markt zugeschrieben. Er hatte es erworben als Brautschatz seiner Frau Leneke (Magdalena), einer Tochter [s. 75f:] des Verstorbenen Kieler Ratmannes Laurens Visch. Für die Pflichten der Stadt gegenuber übernahm Jachims Schwager [!] Hans Schele die Vertretung und Verantwortung 139 [Note 139: «Erbebuch Nr 1489.»]. Laurens Visch war ein Sohn des Knochenhauers Johann Visch und selbst in jüngeren Jahren Angehöriger des Knockenhaueramtes gewesen, 1472 oder 1473 in den Rat gewählt worden und 1496 oder 1497 verstorben. Hans Schele war ein Sohn des verstorbenen gleichnamigen Kieler Bürgermesisters und durch seine Mutter Gese ein Neffe des berümten Schleswiger Archidiakons Cord Cordes; seine Frau, 1516 Witwe, hieß Anna 141 [note 141: Nachweise bei Stern, Asmus Bremer, S. 462 Anm. 5. Vgl. auch Landgraf, Bevölkerung und Wirtschaft, S. 62. Landgraf hat jedoch nicht erkannt, daß es zweimal eine Gese (Gertrud) Cordes, verhairatete und dann verwitwete Junghe gegeben hat. Die ältere, Schwester des Ratmannes Johann Cordes und somit Tante des Cord Cordes, war verheiratet mit Heyne Junghe; sie überlebte ihn, war aber 1453 gestorben. Die jüngere, Tochter des Johann Cordes und Schwester des Archidiakons, war in erster Ehe verheiratet mit dem Ratmann Detlef Junghe, einem Neffen Heynes. Nachdem dieser verstorben war, heiratete sie den späteren Bürgermeister Hans Schele. Vgl. Westphalen IV Sp. 3313 von 1453 Sept. 1. Auf das Anführen weiterer Belege verzichte ich hier.Die Verwandtschaftsbeziehungen der Familie Cordes, Junghe und Schele ergeben ein sozialgeschichtlich so interessantes Bild, daß ich sie an anderer Stellen [!] darlegen werde. [Skjønt dette tror jeg dessverre ikke er skjedd. Men den dyktige genealog og historiker, H. H. Hennings, har allikevel mere å si:] Magdalena Visch hatte zwar eine Schwester namens Anna [!]; ob diese aber mit Hans Schele verheiratet war und auf solche Weise die Verschwägerung [!] zwischen Jachim Wittorp und Hans Schele zustande kam, ist ungeklärt 143 [note 143: «Bobé hat DAA 1939, B S. 104, eine Anna Wittorp als verheiratet mit dem Ratmann Schele in Kiel angeführt, die eine Schwester Jachims sein müßte. Ein Beleg für ihre Existenz ist mir aber nicht [!] bekannt.»]. Wenn Beziehungen der Wittorp zu angesehenen [s.76:] Kieler Ratsfamilien nicht schon vorher bestanden hatten, so knüpfte Jachim sie jedenfalls durch seine Heirat an. Das Grundstück am Kieler Markt behielt er bis zum Jahre 1506. 144 [Note 144: «Erbebuch Nr 1527: überschrieben an Gert Cordes.»].» S. 78f: «Dabei handelt es sich um die im 14. Jahrhundert gestiftete Hl.-Kreuz-Vikarie in der Kieler Nikolaikirche. Sie war dotiert mit Einkünften aus dem Dorf Projensdorf im Kirchspiel Kiel, das die Kieler Ratsherren Johann Visch und Tidemann Honendorp im Jahre 1369 von Marquard Wulf und seinen Söhnen gekauft hatten, offenbar in ihrer Eigenschaft als Testamentsvollstrecker des Bürgers Johann Vetel, in der sie auch bei Stiftung der Vikarie auftraten. Der Patronat der Vikarie vererbte sich, was mit der Stiftungsurkunde in der ersten und vorliegenden [s. 79:] Form nicht ohne weiteres zu vereinbaren ist, über eine Tochter des Ratmanns und späteren Bürgermeisters Johann Visch, deren Sohn Elias Münter und dann dessen Tochter in die Familie Sovenbroder. Dabei war es in den ersten Jahrzehnten des 15. Jahrhunderts, zur Zeit des Elias Münter, zu dramatischen Auseinandersetzungen und langwierigen Prozessen um die Frage einer Fälschung der Stiftungsurkunde und um die Abgrenzung der Rechte des Vikars einerseits und des Patrons andererseits am Dorf Projensdorf gekommen. Im Jahre 1497 vertrat der Schleswiger Dompropst Enwald Sovenbroder [dronning Dorotheas høyre hånd i alle finanssaker: se Arup:1902-4; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Enwald_Søvenbroder!], der die Vikarie selbst innegehabt, sie aber 1490 zugunsten seines Neffen 159 [note 159: «Durch seine Mutter Margarete, Schwester Enwald Sovenbroders. Vgl. Stern, Asmus Bremer, S. 471, und Erbebuch Nr 1002.»] Minrik Menkel aufgelassen hatte, die zum Patronat Berechtigten.» S. 80: «Er, Minrik, habe eingesehen, daß es ihm unmöglich gewesen sei, solches zuerwirken, und er halte sich deswegen für verpflichtet, Dank zu erweisen. Daher überlasse er das Recht der Präsentation für die Vikarie dem genannten Jachim und seiner aus dem Geschlecht der Visch stammenden Ehefrau Magdalena sowie deren Kindern, weil sie Nachkommen der Gründer seien, vor allem aber wegen der Befreiung der Bauern. Nach Absterben der Genannten solle das Präsentationsrecht an Walburg und Anna [!], Schwestern der genannten Magdalena und eheliche Töchter des verstorbenen Laurens Visch, sowie deren Erben fallen; wenn aber auch diese alle verstorben seien, an die Verwandten von seiten Jachims, seine Brüder Detlef und Karsten [Wittorp] sowie deren Kinder.» Se den spesielle, til biskop Johann Schele tilknyttede litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele») her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942 (artikkelen om slekten Rixtorp), det 3. NB. •••#VIKTIG: At Jasper Wittorp var en sønn av Jachim WITTORP (og Magdalena Visch: se ovenfor under FORORD, NB E7!), sies uttrykkelig i Hennings’ artikkel på s. 71: «Doch wenn der junge Herzog Friedrich I. [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_I._(Dänemark_und_Norwegen)] nach Neumünster kam, so kehrte er in Detlef Wittorps Hause ein. Für das Gefolge und dessen Pferde war dort freilich nicht immer genügend Platz. Die Unkosten wurden Wittorp gewöhnlich aus der herzoglichen Kasse bezahlt. Aber im Januar 1494 — Friedrich trat eine Reise zum Markgrafen von Brandenburg an — heißt es, Detlef habe den gnädigen Herrn mit der Zehrung geehrt. Mit dieser Notiz finden wir Detlef Wittorp zum letzten Male erwähnt. Als der Herzog im Februar 1497 wieder nach Neumünster kam, kehrte er nicht mehr bei ihm, sondern bei Gertrud Wittorp ein. Das war Detlefs Witwe [her note 123: «… Nach späteren genealogischen Aufzeichnungen soll Gertrud Wittorp eine geborene Rathlau gewesen sein, vgl. Bobé: DAA 1939, B S. 103 f. In die neuere Genealogie der Rathlau in DAA 1950, B S. 60 f. ist sie aber nicht aufgenommen. — Übrigens hat Bobé unbegreiflicherweise Detlef Wittorp und seinen Vater Tideke zu einer Person zusammengezogen {!}»]. / 4. Jachim Wittorp / Detlef Wittorps Nachfolger als Vogt in Neumünster wurde sein Sohn Jachim.» – Og s. 83: «Als Jachim Wittorp im Jahre 1519 starb, muß sein Sohn Jasper noch sehr jung gewesen sein.» Dette ble skrevet for over 50 år siden! Hennings’ kildestudium ble altså publisert i et av de viktigste tyske tidsskrifter – ikke minst for dansk historisk forskning: i 1967 i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte! Det er derfor tragikomisk å besøke følgende nettside ved Finn Holbek, som naivt – i heldigste fall! – STADIG viser fullstendig ukritisk til Danmarks Adels Aarbogs mange feilopplysninger i stamtavlen «Wittorp» ved Bobé av 1939 (besøkt 29. des. 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39130&tree=2! Og nettopp denne stamtavlen «Wittorp» kunne – sammen med stamtavlen «Løwencron», ha vært blandt de aller viktigste for å kunne belyse nærmere særlig slekten SCHEEL(E)S genealogi. Men istedenfor har de så langt – uten engang den minste korreksjon – vært effektivt med på å skjule sannheten, ja, nettopp disse to slektene må nok heller, dessverre, sies å være de to desidert dårligste og mest ubrukelige stamtavlene, som er blitt publisert i den vidt utbredte, danske adelsårbok i det hele tatt! Og det er besynderlig, at redaksjonen i DAA, som de hovedansvarlige utgivere av selve den danske adelsgenealogi, ikke har evnet å holde seg det minste oppdatert på slekten Wittorp – fx. gjennom en så banebrytende artikkel publisert i det nevnte, opplagt godt kjente, tyske tidsskrift, som man naturligvis har lest? – Ved en riktig fremstilling av den wittorpske genealogi, og en ditto fremstilling av den scheleske, synes denne historisk interessante, aldri før påpekte sammenheng å fremtre – forutsatt at også visse av mine egne antagelser holder mål (se den følgende genealogi på bakgrunn av FORORD, NB E7): Tideke WITTORP døde o. 1451 og hans sønn, Detlef Wittorp, etterfulgte ham som vogt i Neumünster (s. 65: «wurde sein Nachfolger als herzoglichee beziehungsweise nun königlicher Beamter in Neumünster. Eine zeitgenössische Quelle nennt ihn freilich erst 1472 Vogt zu Neumunster.» Og denne Jachim Wittorp var gift med Magdalene Visch (Visk), hvis ektemann altså ikke het «Hans (Johan)», slik DAA hevder! Misvisende blir altså også årbokens upresise opplysning om at Magdalene VISKS ektemann «var 1518 [!] Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner»! Videre var ikkerådmann Hans Schele gift med Jachims WITTORPS søster Anna Wittorp; – som Hennings poengterer i ovennevnt note 143, er ikke engang eksistensen av denne «søster» sikker! Mens det derimot er godt dokumentert, at Magdalena WITTORP født VISCH hadde en søster, som het ANNA, og slik kan man jo forklaredet nevnte svogerskapmellom Jachim Wittorp og Hans Schele på den enkleste måte, altså at rådmann Schele var gift med denne Anna Visch! Og Jachim WITTORPS sønn var Jasper Wittorp, som vel var en ung mann da faren døde i 1519. I 1523 er han i tjeneste hos sin fyrste på Gottorp slott, Friedrich I (1471 Hadersleben [Haderslev]-1533 Gottorf [Gottorp]), 1490-1533 hertug av Schleswig og Holstein, 1523 konge av Danmark og fra 1524 til 33 også konge av Norge!#S. 85 (fete typer ved A.S.): «Irgendwann in den nächsten Jahren scheint Jasper Wittorp das amt des Vogtes oder Amtmannens im Kirchspiel Neumünster, das nun durch mindestens vier Generationen seiner Familie immer vom Vater auf den Sohn übergegangen war,abgeben zu haben. Weder der genaue Zeitpunkt noch die Umstände sind bisher bekannt. Vielleicht hängt der Wechsel damit zusammen, daß nach dem Tode Friedrichs I. (+ 10. April 1533) die Witwe, Königin Sophie, ihr Wittum antrat, zu dem mit dem Schlosse Kiel auch das Kirchspiel Neumünster gehörte. Am 19. Juni 1533 ließ Claus von der Wisch als Amtmann von Kiel und Neumünster das Kirchspielgericht zusammentreten und tagen», en sønn Otto v. der WISCH til Rohlstorf, hvis yngre bror, Volf v. der Wisch til Runtoft i ekteskap med Beke von Ahlefeldt ble far til Otto v. der Wisch, som ble gift med NN v. Rathlau, datter av Wolf RATHLAU og Anna v. Ahlefeldt, hvis sønn var Clement v. derWisch til Hanerau: se genealogi «Krag»! Men særlig interessant er det videre, at en søster av Jachim WITTORP var Beke Wittorp (o. 1465 Neumünster-Hbg. uvisst når) (iflg. DAA~ 1° med Hans Schilling i Hamburg), som ble gift med – også ifølge DAA (og andre) Hans Lüneburg (Luneborg) (o. 1400-før 1511 Hamburg), en sønn av Claus LUNEBORG (o. 1410-83), Flandernfarer (~ 1° Anna Werkmeister [+ 1450 Hbg.]), en bror av rådsherren i Hamburg, Tideke Luneborg der Jüngere (o. 1408 Hamburg-75 sst.), og en sønn av Tideke LUNEBORG (d.e.) (o. 1362 Hbg.- o. 1437 sst.), (~ 1° NN v. Berge [+ 1402 Hbg.]), som i 2. ekteskap med Lucia Bokelnborg (+ 1408) var blitt far til Gesa Lueneborg v. den Schnallen (o. 1403 Hbg.-før 13. nov. 1458), som o. 1410 ble gift med Erich I v. Tzeven (o. 1380 Hbg.-o. 1454 sst.) (se tyskleksikonartikkel om slektenv. Tzeven her: https://www.deutsche-biographie.de/sfz83181.html), rådsherre 1414-1450 i Hamburg, ofte gesandt, som opprettet mange stiftelser: se http://www.adelby.com/html/nfbaump18642.htm#P18684! Dette ektepar hadde i hvert fall to sønnerA) Erich II v. Tzeven (Zeven, Seven) (+ Hamburg 11. sept. 1478), kjøpmann i Hbg., 1434 Flandernfarer, 1451 rådsherre, 1458-64 amtmann til Bergedorf, 1461 borgermester i Hamburg, som ble gift i Hamburg før 1453 med Mechtildis Willeboden (Wilbade), datter av Hans WILLEBODEN, 1446 Flandernfarer, 1461-65 Wandschneider i Hamburg, og 2. hustru Gesche NN og enke NN v. Raden – antagelig = Heinrich v. Rahden, 1401/25, Knappe (væpner), sønn av Lippold v. RADEN (v. RODE), 1384/1412, med besittelser i Wester-Eistede og Eylestede, og Elzeke Schele, 1401/38 (<<enke etter Hans deRunte og søster av biskop Johann SCHELE av Lübeck[ikke av Rabode Schelei det osnabrückiske!], hvis sønnesønns sønn, Lippold v. Raden (Rahden) til Dedekow og Holte [+ 1530/31], Knecht, 1482, fikk stort avkom med sin hustru Margarethe Kobrink, 1503/29, datter av Cord KOBRINK til Altenoyte og Nese NN! Hennes eldste sønn, Lippold v. Raden (v. Rhade) til Höven og Dedekow, grevelig oldenburgsk feltoberst, ble i ekteskap med Anna Mönnich , 1533/83 (<<se [og gå til s. 710 i søkefeltet]: https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000603,00000.html; og i tilknytning til stamtavlen på denne s. 710 finnes visse utfyllende opplysninger her [se https://books.google.no/books?id=udVMAQAAMAAJ&pg=PA417&lpg=PA417&dq=frese+von+haddien&source=bl&ots=SeTj4mNC1L&sig=ACfU3U0rR5BwVEM_12EJ5kfHOgiWcNm2FQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiLlcOxxfbtAhVykIsKHbO4BxcQ6AEwDXoECBUQAQ#v=onepage&q=frese%20von%20haddien&f=false] helt frem til Anna MÖNNICHS sønnesønns sønnesønn, Diedrich Cort Plato von Raden til Dedekow, Wassens og Südholt [begr. 1621], hvis mor var Marg. v. Hohenhorst og hvis hustru var Marg. Dor. v. Schleppegrell, datter av Otto Friedrich v. SCHLEPPEGRELL til Lethe og Dor. Elis. v. Böselager; og se hér [http://www.familienkunde-oldenburg.de/wp-content/uploads/of/of_11_2.pdf] omAnna MÖNNICHS svigerdatter, som ikke het «Frese» v. Haddien, men NN v. Haddien genannt Frese, og som i 2. ekteskap med Kaspar v. Dorgelo bl.a. ble mor til Johanne Sophia Margareta v. Dorgelo [+ 1655] [se IX.3 på s. 30], som ble gift med Johann Adam v. Brawe [1590-1660], borgmann til Quakenbrück, som 2. gang ble gift med Maria v. Ketteler!>>), stamfar til en i 1721 utlød oldenburgsk gren, mens etterkommerne av oberstens yngre bror, Wulfhard v. Rahdentil Medsen i Kurland, stadig lever. Se mere om den opprinnelige edelherrelige slekt her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rahden_(Adelsgeschlecht)! Den rahdenske genealogi vil bli nærmere drøftet under «Schele til Herrenhausen», og i forbindelse med omtale av Lübeckbispen Johannes Schele og «Schele i Kiel»!! Men av særlig interesse her – og i forbindelse med den neste litteraturhenvisningen, Hennings:1960, er det følgende, som nevnes nederst på s. 709 i Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften av betydning (fete typer ved A.S.): «— 1535 XI. 2. verk. er [Lippold v. Raden] mit Hsfr. Anna [Mönnich] die Bullenmühle an Andr. v. Quernheim (RUB. 97), letzerer sein Neffe [se Henkel:1988!] (RUB. 98). — 1536 VI. 16. Zeuge (RUB. 101). — 1538 VI. 13. ernennen die Grafen v. Oldenburgihn u. Kord Fuchs [!] zu Feldobersten der Reiterei im Kampf mit dem Bf. v. Münster um die Herrschaft Delmenhorst (RUB. 104).»>>). Og Mechtild (Metke) WILLEBODENS sønn, Erich III v. Tzeven (1440 Hbg.-1504), ble gift med Katharina Lathusen (ca. 1480-1530/), datter av Hans LATHUSEN (+ 1500) og Cecilia Nigel! Deres to døtre var 1) Katharina v.Zeven (+ 1568), som ble gift med Casper (Jasper) van der Fechte (+ 1568), senator i Hamburg; og 2) Margareta van Zeven (+ 1565), som ble gift 1. gang den 2. des. 1530 i Hamburg med Clawes Hackmann (+ 1546), sønn av Albert HACKMANN (+ 1534 Hbg.) og (~ 1507 Hbg.) Gertrud Luneborg (1485 Hbg.-1532 sst.), datter av ovennevnte Hans LUNEBORG og Beke Wittorp (Wittorf) (!), og 2. gang i 1548 i Hamburg med Peter v. Spreckelsen (ca. 1494-1553), borgermester i Hamburg, som var gift 5 ganger: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)! Og B) Hinrich v. Tzeven (o. 1405-68), som i ekteskap med Metke Hoep (1410-) ble far til atter en Erich v. Tzeven (1455-1504), borgermester 1492 (se https://books.google.no/books?id=WaZVAAAAcAAJ&pg=PA67&lpg=PA67&dq=Erich+von+Tzeven+(1455+-+1504)&source=bl&ots=6Jnxn6pKoP&sig=ACfU3U1y44MODZCf2Mx3OHoxks8izZwjlQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiKupuql_TtAhUE-yoKHXzMA8cQ6AEwAnoECAkQAQ#v=onepage&q=Erich%20von%20Tzeven%20(1455%20-%201504)&f=false), som ble gift med Catharina vom Holte (1456-1536), datter av Jürgen vam HOLTE, rådsherre i Hbg., og Cecilia Nigel og mor til en sønn, Jürgen (Georg) v. Tzeven (1505-65), som ble gift i 1520 med Ilsabe v. Mehren (1505 Lübeck-); og til en datter, Metke (Metteke) v. Tzeven (1470-1554), som ble gift med Hinrich Soltau (o. 1460 Hamburg-mellom 1502 og 1507), sønn av Hermann SOLTOW (o. 1430-92) og Alleke Struwe (o. 1420-1500). Deres datter Alheid Soltau ble gift med Cord Kruse (+ 1563), hvis datter Anna Kruse ble gift med Johann d. J. Koep; og hvis sønn Dirich Kruse ble gift med Geske Vagedes (v. Vogedes)!! Se diverse steder, særlig her like ovenfor under Hein:1990/93 – hvor også de to illustrasjonene/midlertidige genealogiske oversikter «Schele i Hamburg» og «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» finnes!
••• Hennings, Hans Harald: «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460», i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt • Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült» (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 65-100. S. 68f (fete typer ved A.S.): «Ihre, der Wähler von Ripen, Namen sind uns unmittelbar nirgends überliefert. Nur den Bischof von Schleswig, der nach dem Bericht der Lübecker Chronik die vollzogene Wahl öffentlich verkündete, wissen wir sogleich auch mit Namen zu nennen: Es war der von 1429 bis 1474 das Stift regierende Nikolaus Wulf. Er war von bürgerlicher Herkunft, stammte wahrscheinlich aus Rendsburg und war an der Kurie tätig gewesen, bevor er durch päpstliche Provision zum Bischof in Schleswig erhoben wurde. In diesem Amte hatte er noch die letzten Jahre des Krieges zwischen König Erich und den Schauenburgern um das Herzogthum erlebt und beim Friedensschluß mitgewirkt. Nach allem, was wir über ihn wissen, darf er als ein treuer Anhänger Herzog Adolfs gelten. Als dessen Rat war er 1448 in Hadersleben an den Verhandlungen über die Königswahl beteiligt gewesen. Daß er sich in Ripen für die von dem verstorbenen Herzog gewünschte Regelung der Nachfolge eingesetzt hat, ist nicht zu bezweifeln. Wenige Tage nach der Wahl verlieh König Christian als Dank für treuen Dienst und ‘guten Willen’ ihm und dem Schleswiger Archidiakon Cord Cordes die zum Königreich gehörende Westerharde von Föhr; vierzehn Tage später, noch in Ripen, wurde diese Verleihung in eine Verpfändung für 2000 Mark lübisch umgewandelt. W. Carstens hat darauf hingewiesen, daß dieser Archidiakon Cord Cordes vor 1460 in engen [s. 69:] Beziehungen sowohl zu Herzog Adolf als auch zu König Christian gestanden hatte und in den ersten Jahren nach der Wahl von Ripen einer der Hauptberater des Königs war; er hatte die gut begründete Vermutung ausgesprochen, daß der Archidiakon das Ripener Privileg entworfen habe. Wie der Bischof war auch Cord Cordes von bürgerlicher Abkunft, wahrscheinlich ein Sohn des Kieler Ratmannes Johann Cordes. Er hatte seine kirchliche Laufbahn in Holstein begonnen, 1434 war er Pfarrer in Lebrade und besaß außerdem kleinere Pfründen in Oldenburg, Rendsburg, Flemhude und Kiel — eine Häufung, die zu dieser Zeit selten war. Nach Studium des Kirchenrechtes, in dem er den Grad eines Lizentiaten erwarb, war er 1438 Domherre und bereits 1445 Archidiakon des Schleswiger Domkapitels. Als Rat König Christians wohnte er 1453 in Kopenhagen, der Rechnungslegung des königlichen Kammermeisters Eggert Frille bei, von 1460 bis 1463 ist er selbst als Inhaber dieses Hofamtes nachzuweisen, dessen Aufgaben auf dem Gebiete des Finanzwesens lagen, inbesondere der Verwaltung der königlichen Kasse und des Schatzes. Es scheint, daß Cord Cordes in dieser Hinsicht nicht nur im Königreiche, sondern auch in Schleswig und Holstein für den König tätig war. … Später scheint er zum Rate gezählt worden zu sein: Als im Mai 1466 Vertreter des dänischen Reichsrates und des schleswig-holsteinischen Rates zu Kolding verhandelten und eine Union zwischen dem Reiche und den Landen Schleswig und Holstein vereinbarten, war auch Cord Cordes wieder zugegen, und in der Vertragungsurkunde ist er an letzter Stelle unter den ‘Räten und bevollmächtigten Sendboten’ von schleswig-holsteinischer Seite aufgeführt.»
••• Hintze, Otto: «Geschichte des uradeligen Geschlechts der Herren und Grafen Blome» (Hamburg 1929). – Skjønt denne henvisning hentet fra genealogi «Burenius» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekkes, 1. del (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/) innebærer visse gjentagelser, har jeg valgt å føre den opp hér også (med visse avvikelser), da den først og fremst inneholder viktig – og utdypende – KOEP-genealogi. Og Hintze:1929 står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor «1. Teil. Das Geschlecht Blome im Lande Braunschweig» behandles (eller rettere: vil komme til å bli behandlet i forbindelse med Schele til Herrenhausen). S. 187: «4. C a t h a r i n a B l o m e , * etwa 1577, + … nach 1638; ~ Kiel … 1604 mit A m e l u n g v o n L e n g e r k e dem Jüngeren, * ebenda 16. September 1579, + Kiel … 1626; Kaufmann in Kiel, 1623 Ratsherr dortselbst… […] …; Sohn von Amelung von Lengerke dem Älteren, Kaufmann, 1578 Ratsherr, später Bürgermeister in Kiel, Holstenstraße.» Jfr. LENGER(C)KE-genealogi her nedenfor i genealogi «Irgens»! Og se mer om Catharine Blomes familie her nedenfor i litteraturlisten under Poulsen:1985! Se dessuten denne interessante «Stammfolge Lengerke» ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf. Merk særlig m.h.t. Lengerke i Hamburg (generasjon V, som står oppført rett før samme slekt Lengerke i Kiel [generasjon IV] – helt på slutten av artikkelen), at den første hustru til Georg von LENGERKE (1649-1692), Catharina KOEP (Koops) (1660-66), nedstammet fra slekten SCHELE både på fars- og morssiden! •••#NB 1: Catharina KOEPS genealogi er allerede omtalt i sin relasjon til slekten v. Tzeven her ovenfor under Hennings:1967. Så se dér m.h.t. hvor nært beslektet, rett og slett, hele denne følgende gruppe av mennesker egentlig er til Lübeck-bispen Johannes SCHELE fra Hannover! Se også Decken:1865, det 8. NB! Vel: Hennes far, Benedict Koep, var en sønn av Benedict (Bendix) Kop (og Anna Meyer), sønn av Conrad Kop og (~ 1590) Gesche Schele, datter av Benedict Schele (+ før 1576) (<<og Margareta Statius [Staties], datter av Hinrich Staties og Gesche von dem Brocke og søster av Gertrud Staties, som ble gift med Meino von Eitzen, hvis datter Gesche v. Eitzen ~ Johann Moller [vom Hirsch]>>), sønn av Hermann Schele (+ 1566), rådsherre i Hamburg, og 1. hustru Elisabeth Oldehorst, som neppe var den 2. av rådmannens tre hustruer, slik C.F. Scheel synes å mene i sin maskinskrevne oversiktstavle over slekten Schele i Hamburg. Videre var Catharina Koops eller Koeps mor, Cath. Burdorp, en datter av Conrad Burdorp og Cath. Schele, som var en datter av Peter Schele (og Elisabeth Wichmann), en sønn av Georg Schele (og NN), som var en sønn av ovennevnte rådmann Hermann Schele i dennes 2. (neppe 1.!) ekteskap før 1547 med Margaretha Westede (+ 1563), dtr. av Albert WESTEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias v. Rhyme (Rhyne). (3. gang var Hermann SCHELE gift med Anna NN. Og hans bror, Joachim Schele, 1537 Wandschneider, var gift med Gesa Oldehorst.) Slekten Koep vil stå sentralt i den kommende oversikt over Vibeke KRUSE og hennes mulige forfedre! Ovennevnte Conrad (Cord) eller Konrad Kop (Koep), 1565/97, ble altså gift i 1590 med Gesche Schele, hvis søster Ursula Schele ble gift med Dirich Kruse! Det store eller avgjørende spørsmål – av stor historisk betydning – er videre å kunne identifisere denne Dirich KRUSE: hvem var hans foreldre – óg: var hans barn Henrich KRUSE (se http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse) og dennes søster Wiebke KRUSE, som ble kong Christian IVs langvarige kjæreste? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse. Nå er denne KRUSE-slekt, som jeg finner det mest sannsynlig – i motsetning til Jan-Uwe Schadendorf (se her nedenfor – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» – under Prange:1966) – at Vibeke (Wiebke) Kruse og hennes bror Heinrich var medlemmer av, på fremragende vis blitt utforsket av Alfred W. Hein i tobindsverket «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert» av 1990 og 1993 (se Hein:1990/93). (Og strengt tatt utelukker heller ikke Schadendorf den lüneburgske mulighet m.h.t. identifikasjon av Vibeke Kruses slekt. Eller i hvert fall hevder han ikke, at Vibeke KRUSES slekt bestemt kom fra Bramstedt, evt. fra et til Bramstedt nærliggende sted.) Også generalløytnant Hans-Jürgen v. Witzendorff(-Rehdiger) – og før ham – i 1704 – rådssekrerær i Lüneburg Johann Heinrich Büttner (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz7223.html) – har behandlet samme slekt i den første av to Kruse-tavler på sidene 65-67 i sin «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952. (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Witzendorff.) Om slekten Kruse (I) innledes det på s. 65 med en våpenbeskrivelse (fete typer ved A.S.): «Von den 1348 aus Varendorf u. 1360 aus Soltau eingewanderten Kruse sehr bald nicht mehr zu trennen. Wappen: In Rot das grün gekleidete Brustbild eines Mannes mit gelben krausen Haaren.» (Se her nedenfor under Witzendorff:1952). – Av denne slekt finner man (se Hein:1990, s. 103) Dirich Kruse (mor: Alheid Soltau, en datter av Hinrich SOLTOW og Metke vonTzeven) «gen. 1558 neben Cord Kruse ‘De theolonio in Eislingen’ (Eßlingen) (Käm. R. Hbg. VII, 149, 26)», som i ekteskap med Geske Vagedes (v. Vogedes) («‘Alheid, Hinrich Soltowen dochter, heft thor ehe genahmen Cordt Crusen, Dirick Krusen son, und hebben getelet Dirick Krusen. Sein Hausfrauw Geske, Hans Vagedes Dochter’ (Slechtbok 43)») – hadde i hvert fall to sønner, nemlig Dirick Kruse, som altså meget mulig kan være den etterspurte Dirich Kruse, som ble gift med Ursula Schele, og Caspar Crusius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i Lüneburg. Og denne Dirich Kruse nevnt 1558 var en bror av Anna Kruse (+ Hamburg 1565), som før 1552 ble gift i Hamburg med Johann Koep, 1527/3O Jurat St. Petri og 1533-42 Ältermann der Hamburger Flandernfahrergesellschaft! Denne Johann KOEP hadde en søster, Elisabeth Koep, som i 1540 ble gift med Caspar Fuchs (hvis bror Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, var far til Margrethe Fuchs ~ Johan Wetken!! Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/2573697. Denne domherre er altså ikke identisk med Kilian Fuchs von Schweinshaupten [ca. 1511-77], domherre til Würzburg 1535-41.) Men aktuelle Kilian FUCHS’ datter, Margaretha Fuchs (von Fuchs?), ble altså gift med den senere borgermester i Hamburg, Johann Wetken (+ 1616), en sønn av borgermester Hermann WETKEN (ca. 1522-95) og Gesche Nigel (+ 1587) og selv borgermester«auf Petri» i 1614 i Beckendorps sted, etter å ha blitt «1590 Bauhofsbürger, 1593 Camararius, 1602 Oberalter, 1606 Senator» (Buek:1840, s.69f). •••#NB 2: Han, Johan WETKEN, ble 3 ganger gift, nemlig etter Margaretha FUCHS’ død en 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, dtr. av borgermester Joachim vom KAMPE og Anna Lüchtenmaker og 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600) og mor til Elisabeth Wetken, som i ekteskap med Joachim Beckmann ble mor til Johann Beckmann (1630-94), som ble gift med Anna Elisabeth Schele, dtr. av dr. Martin SCHELE (1613-64) (mor: Anna v. Pein!) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). •••#NB 3: Domherrens bror var altså Caspar FUCHS til Bramstedt, som ble Fr. III’s sekretær, men som allerede i 1539 var blitt sendt av Ch. IV til kurfyrsten av Sachsen og landgreven av Hessen «in Gesellschaft des Kanzlers Utenhofs» (Samuel Abraham Lauterbach: «Historische Nachrichten … Geschlechts-Namens Fuchs», s. 27: utlagt på nettet), og som i 1540 ble gift med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirick Vaget [~ 1° Anna Ties, datter av Hinrich Tiessen og NN, som 2. gang ble gift med Rolof Breedholz, og søster av Marquard Ties, viseprost i Schleswig!]) og med henne fikk datteren Elisabeth FUCHS, som ble gift 1575/76 med Gerhard STEDING(K), holsten-gottorpsk visekansler, som i 1591 kjøpte adelsgodset BRAMSTEDT, snart kalt STEDINGSHOF, som sønnen Arend Steding i 1633 solgte til Christian IV, som forøkte godset med omkring «7 Hufen» og skjenket dette større gods videre til sin kjæreste Wiebke KRUSE: se Hintze om dette her nedenfor: s. 519. (Og se: https://books.google.no/books?id=lY1aAAAAcAAJ&pg=PA70&lpg=PA70&dq=gerhard+steding&source=bl&ots=Jp8blJufta&sig=ACfU3U0FKUR5ta0J9dxxQuMY6QnBcGWOHw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi3_b6OquPlAhUR3KQKHa05AvwQ6AEwEnoECAkQAQ#v=onepage&q=gerhard%20steding&f=false! Se den videre oppsummering her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss!) – Wilhelm Heinrich Kolster: «Geschichte Dithmarschens» (Leipzig 1873) ( se https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_Dithmarschens#Seite_113), s. 132 og 139f (og her kan det gjerne klikkes på note 61; fete typer er ved A.S.): S. 132: «Die rechtssphäre zog überall die Dithmarschen an; wir finden in dieser Zeit drei Juristen, welche sich den Doctorhut auf der Universität geholt hatten, die beiden Landvögte Christian und Henning Boie und den Vicekanzler des Herzogs, Nicolaus Junge. Ohne Zweifel war auch Marcus Swyn, der sechsundzwanzigjährige Landvogt, gelehrter Jurist, sowie vor ihm Johann Russe. So ist wohl Dithmarschen eine Bauerngemeinde, aber von Bauern, von denen manche im Interesse ihres Landes eine academische Bildung gesucht hat.» S. 139f: «Bei seiner [Johann Adolfs: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adolf_av_Slesvig-Holsten-Gottorp] Unmündigkeit suchte seine Mutter, eine hessische Prinzessin, die Vormundschaft an sich zu reißen. Im nächsten Jahre starb der Landvogt Christian Boie und bald nach ihm auch sein Vorgänger Henning Boie. Die Landvogtei ward dem Johann Reimer, einem stillen und feinen Mann, wie Neocorus sagt, übertragen. Aber bei der Herzogin Mutter reifte ein anderer Plan: eine Verschmelzung von Dithmarschen und Eiderstedt anzubahnen. Zunächst suchte man einen bei Hofe beliebten Mann, Gerhard Steding aus Bremen [<<vel = visekansleren, som også var en bror av borgermester i Bremen, Karsten {Carsten} STEDING? Ja, nettopp slik synes genealogien å måtte være, for se først hér {hvor talen er om Burg ved Bremen, ikke Burg på Femern, og Carsten Steding, borgermester i Bremen, som 1587 bevitner sammen med rådmann i samme by, Eiler ESICH, begge forstandere for kirken i Burg!}: https://books.google.no/books?id=HwE_AAAAcAAJ&pg=PA9&lpg=PA9&dq=karsten+steding,+bürgermeister&source=bl&ots=-jDEqmEmI0&sig=ACfU3U1Ne1un9SwNeizbobUczOzk6Cj7lg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiv6_OpoePlAhXMMewKHfH7BIwQ6AEwAnoECAQQAQ#v=onepage&q=karsten%20steding%2C%20bürgermeister&f=false; -og se så følgende lenke til nettstedet alt-bramstedt med STAMTAVLE, som viser visekansler Gerhard Stedings foreldre, Gerd STEDING {1519-65} og {~ 1519} Gesche TRUPE {1500-72}, hvor nemlig bare den andre sønnen – ja, nettopp borgermesteren – Christian alias CARSTEN Steding {+ 1597} er anført: http://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding. Og selv om slekten Esichs genealogi ikke er fullstendig avklart, er denne genealogi dog godt kjent i hovedtrekk, og sannsynligvis var Eiler ESICH identisk med Elert Esich {+ 1591), rådsherre i Bremen 1580 {se den antagelig ikke helt korrekte stamtavle her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Esich_(Familie)}, som mest sannsynlig var en sønn av Johann ESICH (1517-78), borgermester i Bremen 1558-62, og {~ omkr. 1545 i Bremen} Gesche SPECKHAN (1527-81): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Esich_(Politiker)! Og denne borgermester ESICH måtte forlate Bremen i 1562 p.g.a. den kalvinistiske uro i byen, og han slo seg ned i Braunschweig, hvor han døde. Og en annen av hans sønner var Eberhard Esich (1546-begr. 27. aug. 1616), som ble «Oberalte» og rådmann i Hamburg {!} samt amtmann til Bergedorf . Og i ekteskap med Anna Elmenhorst {+ 1615} ble denne hamburgske amtmann far til bl.a. Anna Esich (1581 Hamburg-begr. 25. juni 1654), som ble gift 1. gang i 1608 med Berend Münden d. J. {1568-1625}, 1604-25 borgermester i Slesvig, og 2. gang med hoff-og landrettsadv. Johann Schnell; og hun hadde også først vært forlovet med borgermester i Flensburg, Gerd von Mehrfeld, som døde i 1598 før bryllupet: se mere om disse ekteskap og den av døden avbrutte forlovelse i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 1. NB {også med interessant Speckhan-genealogi}; og se mere om Anna Esich og hennes ektemenn Johan Schnell og Berend Münden d.y. samt om sistnevntes 1. hustru Dorothea Carstens i FORORD her ovenfor under NB E3 og NB E6!!>>] in die Landvogtei einzusetzen und das Recht, daß nur ein geborener Dithmarscher diese Stelle bekleiden dürfe, zu beseitigen. Am 2. März 1592 erschien in Lunden nebst Steding der Staller von Eiderstedt Caspar Hoyer, berief eine Zahl der angesehensten Männer, Boy Nanne Dencker, einen der Gevollmächtigten[61], Karsten Junge und andere, und verlangte von [s. 140:] ihnen als Landvogt anerkannt zu werden. Hatte man etwa auf eine Eifersucht Lundens gegen Heide gerechnet? Oder auf Nanne Dencker’s Ehrgeiz?» Jfr. den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel»! Og se her nedenfor – om de Steding(k)s og Wetkens – i nærværende litteraturliste under Naumann:1971! •••#NB 4: Ovennevnte Conrad (Cord) KOEP, som i 1590 ble gift med Gesche Schele, hadde en bror, Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), 1558 Jurat, 1565 Leichnamsgeschworner, 1566 Oberalter für Beckmann (#51), 1568 und 80 Präses, 1569 Kämmereibürger. Han ble gift med Margaretha Berendes, hvis sønnedatter Marg. Koep i 1619 ble gift med Caspar Rentzel, hvis bror Johann Rentzel var slusevogt til Bullenhausen og far til Anna Rentzel ~ Hermann Schele, og hvis andre bror, Hermann Rentzel, i ekteskap med Marthe Alvermann ble far til bl.a. Anna Rentzel til Dronningborg (1614-) ~ 1636 Lucas von Spreckelsen, senator!! FORØVRIG – bortsett ifra ovennevnte Koep-genealogi – kan her siteres: S. 130f (alle fete typer heretter ved A.S.): «Dietrich Blome’s Frau war e i n e A h l e f e l d.; aus Landgerichtsprozessen ist ersichtlich (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507 u. 2641), daß seine Frau eine Schwester (der Vorname ist unbekannt) von F r a u Abel v. d. Wisch, ferner daß ihr Schwestermann Detlev v. d. Wisch auf Olpenitz war (der v. d. Wisch heiratete 1597 oder 1598 A b e l v. Ahlefeldt, die Witwe von Schack Blome auf Gronenberg (s. 9. Abschnitt), die Dr. Bobé («Slaegten Ahlefeld, Bd. 2) irrtümlich [!] als einzige Tochter von Hinrich v. Ahlefeld auf Oregaard und Gronenberg u. s. Gem. Catharina v. Ahlefeld a. d. H. Gelting bezeichnet. Hinrich v. Ahlefeld hatte außerdem noch zwei Söhne Hinrich und Claus: von 1609–1624 wurde seitens des Käufers von Nehmten, Hans v. Thienen a. Wahlstorf, ein Prozeß geführt gegen Hinrich und Claus v. Ahlefeldt zu Satrupholm und Gelting als Vormünder und Mutterbrüder des Dietrich Blumen zu Nehmten Kinder wegen des mütterlichen Brautschatzes (St.-A. Kiel, Landger. Akte 507). Aus den Akten ist ersichtlich, daß die Erbgüter von Blome’s (schon vor ihm verstorbenen) Frau bei ihrer Heirat mit [s. 131:] diesem zwischen ihr und ihrer Schwester (v. d. Wisch) geteilt wurden. Blome hätte seiner Frau ‘Wagarten in Dänemark’ für 44 000 Rtlr. an Hans Johanßen [Lindenov til Fovslet, som 1630 kjøpte Aagaard {v. Han herred}]; ferner habe ihm seine Frau ‘eine ansehliche Summe uf etliche Viell Tausendt sich erstreckende zubracht’ und somit hätten sie besw. ihre Kinder auch Teil an dem verkauften Nehmten. ‘Wagarten’ soll vermutlich das im Amt Hadersleben, Kirchspiel Heils gelegene Gut Wargaard sein, ein 1543 der Familie Stake, 1574 der Familie Breide [jfr. Joachim Breide til Vargaard ~ Armegard Thienen] und 1585 Matz Erichsen gehöriger alter Edelhof; v. Schröder (Topogr. von Schleswig) nennt darauf 1596 einen von Lindekov [vel: Lindenov?] als Besitzer, in der Zwischenzeit müßte der Hof also den Ahlefelds gehört haben.» S. 146f: «Gleichzeitig erscheint Hans Blome aber noch als ‘Domdechant zu Lübeck und Hofmeister des Prinzen Ulrich’, des nächstjüngeren Bruders des Königs Christian IV. Er gehörte neben Dr. Ludwig Pintzier [= Pincier omtalt i genealogi «Burenius» under Anna Buren{ius} {1544-1621}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier] und Apitz von Grünenberg zu den Abgesandten der Königin Sophie, die am 7. Dezember 1595 in Bützow ankamen, und mit dem damaligen Stiftsadministrator und zugleich Vater der Königin, Herzog Ulrich von Mecklenburg, wegen der bereits seit 1590 geplanten und unter gewissen Bedingungen vorgesehenen Nachfolge des dänischen Prinzen Ulrich, Herzog Ulrich’s Enkel, als Stiftsadministrator zu [s. 147:] verhandeln (Jahrbücher d. Ver. f. Meckl. Gesch. u. Altertumskunde, Bd. 48, S. 166ff. u. Bd. 51, S. 157 ff.).» S. 147: «Während der Jahre 1597 und 1598 befand sich Hans Blome als herzoglichee Abgesandter zugleich mit Dr. Tilemann Zernemann in Brabant bei dem Kardinal Albert, dann in Leyden; hier ließ er seine Söhne Hans und Wulf, die ihn begleitet hatten, zum Besuch der dortigen Universität zurück. Am 4. April 1598 nahm Hans Blome noch teil an einer der gemeinsamen Beratungen des Herzogs mit seinen vornehmsten Räten. Noch im gleichen Jahre aber fiel er, wie auch sein Bruder Dietrich Blome, bei dem Herzog in Ungnade, weil beide auch nach dem Sturz des allmächtigen gottorfischen Kammersekretärs, des Notarius Kuhlmann [se genealogi «Schele i Kiel» {!} samt her ovenfor i litteraturlisten under Gether:1986], diesem beistanden.» S. 149: «Um diese Zeit erlosch auch der Blome’sche Mannesstamm im hannoverschen Munzel; vergebens versuchten die Brüder, den alten Stammsitz dem Geschlecht zu erhalten (vergl. 1. Teil, 3. Abschnitt, 2).» Se «Schele til Herrenhausen»! S. 518f: «Anmerkungen zum 6. Teil. [S. 519 {fete typer ved A.S.}:] Bramstedt war ein adel. Gut im Itzehoer Güterdistrikt unmittelbar beim Fleckens des Namens. Er hieß im 17. Jahrh. auch Stedingshof, nachdem ihn der Fürstl. Holst. Landrat Gerhard Steding 1591 angekauft hatte. Dessen Sohn Arend verkaufte ihn 1633 an König Christian IV., der ihn um 7 Hufen vergrößerte und seiner Geliebten Wiebke Kruse schenkte, von welcher er an ihre Tochter Elisabeth Sophie Güldenlöwe fiel; 1750 kaufte ihn Graf Christian Günther zu Stolberg, damals Amtmann von Segeberg, der z. T. die Leibeigenschaft im Gute aufhob u. dieses 1755 an den Obergerichtsadvokaten M. N. Holst verkaufte, von dem der Hof 1774 an Justizrat F. Lawätz in Altona für 25 000 Ralr. überging (vergl. J. v. Schröder u. H. Biernatzki, Topogr. Holstein).»
••• Hjelholt, Holger: «Falsters Historie • I. Tiden indtil Enevelden» (København 1934). Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Hjelholt! S. 115-134; – s. 115 (alle fete typer i det følgende ved A.S.): «TREDJE AFSNIT / ENKEGODS UNDER DRONNING SOPHIE (1588-1631) / 1. DRONNING SOPHIE / KUN i to Aartier havde Falster og Laaland hørt under Kronen, da de ved Frederik II.s død den 4. April 1588 atter fik en Enkedronning som øverste Myndighed. Det var hans Dronning, Sophie af Meklenborg, under hvem de to Øer nu skulde høre i over det dobbelte Tidsrum. / Sophie var født i Wismar 1557 som Datter af Hertug Ulrik af Meklenborg-Schwerin og Hertuginde Elisabeth.» (Fortsettes.) S. 129: «En meget betroet Stilling hos Dronningen har den meklenborgske Adelsmand Joachim Barnewitz (født 1563) [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18652&tree=2!!] indtaget. Han stod i henved 40 Aar i hendes Tjeneste. I et Brev fra Efteraaret 1591 omtales han som Dronningens Kammertjener, i vor Fortegnelse [som forfatteren her gjennomgår] opføres han som Kammerjunker med en aarlig Løn af 400 Daler, der en halv Snes Aar efter stiger til 600. Omkring 1620 kaldes han Hofmester, men nyder samme Løn, og denne Titel beholder han derefter i Regnskaberne. Men paa samme Tid, som han ses betegnet som Kammerjunker eller Hofmester, omtales han ligeledes som Lensmand paa Nykøbing, hvilket Hverv han muligt har haft fra Aarhundredets Begyndelse.» (Fortsettes.) S. 130: «I Efteraaret 1615 faar Hartvig Lützow Bestalling som Hofmarskal og samtidig en rærmere Instruks om, hvad han skal tage sig af. … / I Dronningens Kancelli fandtes i 1599-1600 bortset fra et Par Bude kun Sekretæren Johannes Rostorp og Kammerskriveren Johannes Oberberg. For den første foreligger der en Bestalling fra 1592, hvori det hedder, at han tidligere har tjent hos Frederik II og efter dennes Død opvartet Dronningen, indtil Rigsraaderne afskedigde ham, hvorfor Dronningen nu antager ham som Sekretær. S. 131: «For Johannes Oberberg [se https://www.geni.com/people/Johannes-Oberberg/6000000030522857573], der siges at stamme fra Haderslev i ‘Holsten’, udstedtes der ligeledes i 1592 en Bestalling ‘som Tjener og Kammerskriver. Etter Johannes Rostorps Død ansattes i Aaret 1605-06 en Mand fra Trier Stift som Sekretær paa Prøve, men Prøven er vel ikke falden saa heldig ud, for det bliver i 1606 Johannes Oberberg, der faar Stillingen. … Han døde Aaret efter Dronningen. / Johannes Oberberg omtales ogsaa som Dronningens Rentemester, og Bestalling som saadan haves der tidligere for et Par andre [nemlig Hans Hartman og Christian Thurman! Svend Thomsen: «Dronning Sophies Kopibøger 1588-1617» (1937), s. 349f under overskriften «Rentemestre» «11. Nov. 1592. Frederiksborg, Mortensdag). {fete typer ved A.S.}: Bestalling for H a n s H a r t m a n fra Flensborg, fra Dato at regne, som Rentemester. Han skal hemmeligholde til sin Død, hvad Enkedronningen betroer ham. I særdeleshed skal han lede og foretage hendes Omslagsforretninger i Kiel hvert Aar… Hvert Aar skal han dessuden, naar hun befaler det, i hendes umyndige Søns Fyrstendømmer Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken holde Regnskab med Amtmændenes Administrasjon og Forvaltning på det sted, hun vil foreskrive dem det… {S. 350:} Han skal også have med hendes Livgedings Len paa Falster og Lolland, Nykøbing, Ahlholm og Halslet Kloster at gøre {!} … Til Løn har hun lovet ham 200 Dlr. aarlig, 60 Tdr. Havre til 2 Heste eller i Stedet derfor 30 Dlr. og 20 Dlr. for Klædning til 2 Personer. … / {Fete typer ved forfatteren:} 12. Maj 1603. Bützow). Bestalling for C h r i s t i a n T h u r m a n som Rentemester med en aarlig Løn af ialt 80 Rdlr. samt efter billig Regning, hva han bruger til Fortæring i Enkedronningens Ærinde…» – Montro denne rentemester Hans HARTMAN fra Flensburg var en særdeles nær slektning av den Else Hartmann, som i 1650 ble gift i Køge med Hans Scheelle (1631-91)? Sønnen Henning (Hansen) SCHEELS svigersønn: se løytnant Erik Wind (Vind) Storgaard, som den 20. des. 1737 ble gift med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1717-) (mor: Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen) her nedenfor under NB 2; se forøvrig: https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel)!]. Det maa for Resten bemærkes, at nogle af de Folk, der fik Bestalling og Løn af Dronningen, ikke havde deres Ophold i Nykøbing, men derimod andensteds, ja undertiden ligefrem forpligtedes hertil. Dette gælder saaledes dem, om hvem det i Udnævnelsen hedder, at de udnævnes til den paagældende Stilling ‘von Haus aus’, hvad der maa betyde, at de forbliver boende der, hvor de er. I 1610 faar Dr. Nikolaus Papke i Rostok Bestalling som Raad ‘von Haus aus’ med Forpligtelse til at opholde sig i Rostok, og vi træffer ligeledes her senere en af Dronningen lønnet ‘Faktor’. Da Rostokkeren Dr. jur. Christoffer von der Lippe i 1619 faar Bestalling som Raad, forpligtes han til ikke at være borte fra Rostok længere Tid ad Gangen end 14 Dage. Da han i 1626 (Ligprædikenen over ham nævner 1625) avancerer til Kansler med en Løn i alt af 1000 Rdl., maa han derimod bo i Nykøbing, hvor der tilsikres ham fri Bolig. Etter Dronningens Død gik han over i Christian IVs Tjeneste som tysk Raad. Som Kansler før ham træffes Daniel Faber [se http://www.ikjensen.dk/jensen/669.html], for hvem der er en Bestalling fra 1619, Erasmus Reutz [se http://www.senioren.dk/else/M0000457.HTM] og i 1590’erne Meklenborgeren Winhold Sibrandt, der samtidig var i Dronningens Faders Tjeneste. / Den første Hofpræst Dronningen havde hed Balthasar Maschwedel [se https://www.klarskov.org/humble/maschwedel.htm; se også https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=10666.360!!]. Hans Bestalling fra 1592 forpligter ham til [s. 132:] ordentligvis at holde 3 Prædikener om Ugen, nemlig… Hans Løn stiger i Aarenes Løb en Del. Efter hans Død — i 1621 — ser vi Dronningen et Par Gange afkøbe Enken Margretha Klenodier, som hun vel nu har set sig nødsaget til at sælge, og som man maaske kunde tænke sig tidligere var forærede af Dronningen selv. Ved to Døtres Giftermaal — den ene blev gift med Præsten i Nørre-Alslev [se https://wiberg-net.dk/360-Gundslev.htm#ChristopherLyndelse; men se også https://www.geni.com/people/Laurits-Pedersen-Thura/6000000009385309742, hvor det nemlig også finnes en lenke til wiberg-net «Nykjob-Falst», så se også dér under Laurits Pedersen (Thura)!] — gav Dronningen hver gang 100 Daler. Tanken herom kan vel nok have virket tiltalende på Friere. Balthasar Maschwedels Efterfølger blev Magister Nikolaus Wismar, fhv Ærkediakon i Prenzlau (By i den preussiske Provins Brandenborg), der i sin Bestalling slipper med sædvanligvis at holde 2 Prædikener om Ugen, …[…] … / Som ‘Hofmedikus’ faar Anthonius Battus (Anton Bate) [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48479&tree=2] Bestalling 1594, bl. a. med Paalæg om at tie stille med alt, hvad der maatte angaa Dronningens eller hendes Børns mulige Sygdomme. Han dør 1602, og i 1604 bliver Dr. Henrik Paulli, der var fra Rostok, Livlæge og Hofmedikus. Han dør allerede 1610 og efterlader sig Enken Katharina Papke. Dronningen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_av_Mecklenburg] tviser senere sin Interesse for Familien baade ved en Datters Bryllup og ved Understøttelse til en Søns Studeringer.» – Litografi fra før 1767 av det annet Nykøbing slott på Falster oppført i 1594, det samme år Sophie ble tvunget til å trekke seg tilbake til dette sitt enkesete:
•••#NB 1: (Kommer.) Se Kristian Carøe: «Studier til dansk Medicinalhistorie» (1912), s. 29-31 her: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130002380049_bw.pdf! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Carøe; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Kristian_Carøe. (Fortsettes.) Se genealogi «Løwencron (Piper)»!
•••#NB 2: Se s. 8 under 5 IIIb. her i Emil Paulli: «Familien Paulli» av 1925: https://slaegtsbibliotek.dk/920613.pdf! (Fortsettes!) Fra genealogi «Burenius» (selve stamtavlen) er hentet følgende passasje (noe revidert og her gjengitt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +2. gang ble Christopher von der LIPPE gift i 1626 med Agnete Tanke (død tidligst 1654) (<<gift 1 . gang med rådsherre i Rostock Hinrich Sültemann [+1611]; gift 2. gang med brygger Joachim Schilling [+1617]; gift 3. gang med rådsherre i Rostock og «Tuchhändler», Hermann PAPKE [!!] [1574-1625] [~ 1° Agnete Sasse, enke etter Balthasar Guhl, hvis søster Agnes Guhl {1609-45} ~ 1629 Johann Cothmann {1588-1661}: se her ovenfor {i stamtavlen «Burenius»!!]>>), en datter av borgermester i Rostock Marcus TANKE (1562-1637) og Agnete Gretmann (1568-1631) (neppe «Gretemann»). Jfr. nærværende stamtavle her nesten nederst under Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65), hvor det bl.a. fremgår, at Hermann PAPKES hustru, Agnete TANKE, var en søster av Margrethe Tanke, som i 1602 ble gift med Nicolaus Papke (1570-1629), Hermanns storebror og dr. jur. og hoffrettsadvokat, før han ble kgl. dansk råd! Videre hadde ovennevnte Christopher von der LIPPE og 2. hustru Agnete TANKE også en datter, Agnete v. der Lippe, som ble gift med Johan MÜLLER (ca. 1605 Rostock-1672 Flensburg), prof. jur. i Flb., siden borgermester i Flensburg, visstnok – ifølge nettsider uten kildebelegg – sønn av Rolof Müller (<<jfr. her dog mine spørrende refleksjoner over slekten[e] Müller/Muhlius/Moller [vom Baum] her ovenfor i FORORD; se dessuten innledningsvis – før genealogi «Burenius» – på den første nettsiden her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/>>) og Regina Kallenbach. Og borgermester MÜLLER og Agnete v. der LIPPES sønn, Christian Rudolph Hansen Müller (1651 København-1712), ble i 1684 tysk hoffprest i København og 1685 også professor ved det daværende ridderakademi, før han i 1703 ble Kingos ettermann som biskop i Odense. Han var gift med Cecilie Margrethe Clüwer (+ 1715), datter av borgermester i Krempe Marcus CLÜWER og enke etter Johan Birkenbusch: Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Rudolph_Müller. Og dette ektepar ble foreldre til A) Marcus Müller (Møller) (1684 Neuenbrook, Holstein-1731 Bergen), som ble biskop over Bergen Stift, som 1. gang ble gift med Anna Dorothea Menchen og 2. gang i 1730 med Anne Christine Nyegaard, hvis 2. ektemann – fra 1739 – var Edvard Londemann af Rosencrone: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Hald:1967/68, hovedteksten óg NB 1 samt Wikipedia-artikkelen «Scheel(e)» (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel), stamtavlen (trelisten) under Anna Sophie v. Scheel (1747-1818), hvis svigersønn var Christian Henrich v. Hoff 1812 baron Hoff-Rosencrone til Rosendal i Norge; og til B) Georg Rudolf Müller (Møller) til Øllingsøgård på Lolland (+ 1733), kanselliråd, som i 1715 ble gift med Edel Urne Mund (1675 Rønnebæk, Præstø amt-1730) (<<datter av Niels MUND [~ 2° i 1695 med Dorothea Frantzdatter Rantzau: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rantzau/6000000001504773430, men: bemerk at på denne nettside ved Cecilie Nygård er Frantz Rantzau utelatt!] Skjønt samme person står korrekt oppført som Dorotheas helbror i DAA:1930, s. 62, hvor det videre dog feilaktig hevdes, at han ble «dræpt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht [skal være: i juli 1702 i Mantua!] og 1. hustru [~ før 1671] Birte Marie Vincentzdatter Steensen samt enke etter [~ 1695] Erik Holgersen VIND til Øllingsøgård [ca. 1672-1704 Øllingsøgård gods, Græshave, Lollands Sønder Herred, Maribo] [mor: Margrethe Ovesdatter Giedde], hvis søster, Regitze Sophie Vind [1660-92] [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Regitze_Sophie_Vind], ~ 1° i 1673 [13 år gammel] med Vilhelm Marselis 1673 baron Gyldenkrone [1645 Amsterdam-1683]; ~ 2° i 1686 med generaladmiral Jens baron Juel [1631-1700] [~ 1° i 1660 med Vibeke Skeel {1633-85}; ~ 3° i 1694 med Dorothea Krag {1675-1754}, som ble gift den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld {1674-1703} og 3. gang med en Ahlefeldt: se genealogi«Krag» her nedenfor {på den andre nettsiden}!!] og også enke etter Erik Larsen STORGAARD [+ 6. mai 1714], som hadde vært Edel URNE MUNDS fogd, før han ble hennes 2. ektemann og landsdommer på Lolland-Falster: Se https://www.geni.com/people/Edel-Mund-til-Øllingesøgård/6000000009115242702.>>) Nå er det ikke vanskelig å gjette på (men tvert imot høyst sannsynlig), at Erik Larsen STORGAARD, som eide Øllingsøegård 1704-15, og nettopp hans hustru Edel URNE MUND må ha vært foreldrene til den løytnant Erik Wind (Vind) Storgaard, som den 20. des. 1737 ble gift med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1717-) (mor: Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen)!!+ Og fordi det foreligger så mange divergerende opplysninger på nettet om de forskjellige medlemmer av slekten Papke fra Rostock, skal jeg her også gjengi er parti fra slutten av stamtavlen i genealogi «Burenius», som først og fremst bygger på Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 14.-18. Jahrhundert» av 1975 – og for den følgende tekst også på Emil Paullis «Familien Paulli» av 1925 (atter noe revidert og gjengivelsen satt imellom plusstegn) +Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° Katharine Pauli (1602-33), datter av den hertugelige sekr. Simon PAULI og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2° i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). Viktig: Arkivar og sekretær i Güstrow, 1610 sekretær i regjeringskanselliet i Schwerin, 1616 arkivar og lenssekretær, Simon Pauli, var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), dtr. av kjøpmann Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), dtr. av Hermann SCHLORFF og Anna «Bartelt». (Visstnok ikke feilskrift for «Bartels», slik jeg lenge anså som mulig; – men skal visst [?!] være: Anna «v. Barold», datter av Rolf v. BAROLD og Geseke Teske, datter av Martin TESKE og Anneke v. Gnoien! Men: så lenge disse nettopplysninger ikke rommer kildebelegg, velger jeg heller – fortsatt – å holde meg til Möhlmann:1975, som på s. 168f i tavlen «Teske» aldri omtaler denne kjente adelsslekt v. Barold [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barold_(Adelsgeschlecht)], men Geseke Teske, «vor 1532, oo 1526 Roloff Bartels, Brauer [!] in Rostock, Witwer 1532», som ~ 2° NN, men hvis datter av 1. ekteskap, Anneke Teske, ble gift «1) um 1540 Hermann Henning Schlorff, Brauer in Rostock», som døde 1577/83: se mere nøyaktig genealogi under NB 3 her nedenfor!) Catharina eller Katharine PAPKES bror, Hermann Papke ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar GUHL), ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Margarete TANKE (+ 11. nov. 1659) ble gift den 26. jan. 1602 med en annen bror, Nicolaus PAPKE (28. nov. 1570-25. des. 1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!) råd (jfr. Frederik III og hans sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPE – montro av DENNE slekt Papke, ja, en datter av nettopp Nicolaus Papcke [se https://www.ole-munk.dk/webtrees/individual.php?pid=I11938&ged=Mikkel] og Margarete Tanke, evt. – eller SNARERE – en datter av Marg. Tankes sønn Nicolaus? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, begge nevnt i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent vet man ikke mye om den nærmeste familie til U.F. GYLDENLØVES mor, Marg. Pape, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth (og en tredje søster): se NB 4! Notat av 5. aug. 2021: Det er ikke full overensstemmelse m.h.t. de personalia som gis på Ole MUNKS nettside og de jeg selv har gitt, skjønt jeg stort sett har brukt den samme hovedkilde som ham. Én forklaring på denne divergens synes å være, at det i Möhlmann:1975 finnes få fødsels- og dødsår for de Papkes i Rostock: se her nedenfor under NB 3! Men det kommer frem i samme boks tavle «Tanke» (fete typer ved. A.S. og med bibehold av de opprinnelige, alminnelige parentestegn): «Margarete [Tanke], + 11.11.1659, oo 26.1.1602 Nicolaus Papke, (* 28.11.1570, + 25.12.1629), JUD, Rat der Königin Wwe. von Dänemark.») Dessuten hadde Katharine (~ PAULI), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas BACMEISTER D.Y. (1570 Rostock-1638 Güstrow), superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas Bacmeister (1530 Lüneburg-1608 Rostock)[7] (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bacmeister) og Johanna Bording (1544-84), datter av ovennevnte livlege Jacob BORDING og F. Nigroni. – I Lucas Bacmeisters hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik Rosenkrantz (1571-1602) og dennes preseptor 1584-86, Hans Poulsen RESEN, og Holger ROSENKRANTZ DEN LÆRDE 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor! Også astronomen Tycho (Tyge) Brahe (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med Bacmeister. Bemerk at ovennevnte Johanna Bacmeister født BORDINGS søster var Margrethe Bording (1559 Kbh.-83), som ble gift ca. 1580 med Antonius BOCATIUS (ca. 1548 Rostock-1611), sønn av Heinrich BOCK og Magdalene Blanckenbiel (og også gift med Brigitta Heinrichsdatter PIPER!), hvis datter, Margarethe BOCATIA (BOCK) (1590-1640) (~ 2° Hermann Schlorff, som døde ca. 1614 i Rostock), ble gift 1. gang med Paul PETRÆUS (ca. 1561-1611, 50 år gammel), prof. theol. i Rostock og prest ved Sct. Maria kirke der; og 2. gang ble hun gift i 1615 med Johannes BRANDT (Brandius/Brandes) (Sønderborg 1589-1654), stud. Rostock 1605, mag. 1613, i Wittenberg 1607, vesperprest i Sønderborg 1617, sogneprest sst. 1623-54 (!) (~ 2° 1631 Marg. NN [+ 1641]; ~ 3° 1641 Brig. Hansdatter Voss [neppe «Boss»]). – I 1. ekteskap med Paul PETRÆUS ble Marg. Bocatia mor til Catharina Petræus (Petraei) (ca. 1605 Rostock-1659 Ketting sogn, Als, Sønderborg amt), som i 1631 ble gift med David Johannesen MONRAD (1591 Ketting-1653) i dennes 2. ekteskap, og med hvem hun ble mor til Elisabeth Monrad (1644 Ketting-1720), som i ekteskap med Jørgen Marcussen, kapellan i Assens, ble mor til sogneprest i Gjerpen ved Skien i Norge, David MONRAD (1666 Assens-1746), som i 1707 ble gift med Barbara Leopolda (1679-1730)+ osv. (se fx. genealogi «Vogt»)! – Vel. På grunnlag av ovenstående blir det uforståelig når det på følgende nettside, tydeligvis forfattet av en svensk, men dessverre anonym person – i året 2021, «July 25», blir hevdet, at Katharina Papke (~ Heinrich Paulli [1565 Rostock-1610 Nykøbing], enkedronning Sophies livlege) var en søster av – ikke Hermann Papke (1574-1625), men av «Herman» Papke (1582 Greifswald-ca. 1612), «svärd(s)fejare» (våpensmed) i Greifswald, og gift med Maria Koten (1610-): se (siden besøkt den 3. august 2021) https://www.geni.com/people/Herman-Papke/6000000007759836359!(??) På samme villedende nettside er «behendig» nok Nicolaus (!) Papke (~ Marg. Tanke) utelatt, men «søsteren» Elisabeth Papke (ikke født i Greifswald, men nå plutselig riktig: 1584 i Rostock, da vi jo her står overfor en ekte datter av Nic. Papke og Gesa Schlorff). Og dette sammensurium av falske og korrekte opplysninger er forsøkt gjort tillitvekkende med en slags henvisning til slags «kilde» – en lenke til www.engstedt.se – som ikke lar seg åpne på min i-Phone (ei heller på pc)! Bare bløff, med andre ord. (Ja, hvordan kan sønnen Christian ha stammet fra en gammel borgerslekt i Greifswald – hvis faren var sønn av Nicolaus Papke i Rostock!? Se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=8043&forceOrdinarySite=true.) Og dette er Finn Holbeks versjon: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9331&tree=2! På tross av at det forlengst er avslørt, at en «hoffmester ved det adelige frøkenkloster i Itzehoe» ved navn Nicolaus Pape aldri har eksistert! M.h.t. Holbek, gir han to mildest talt underlige henvisninger for Margrethe PAPES foreldre: 1) for faren, «Nicolaus von [!] Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe (3 røde hjerter i gull) og hans hustru Anna» (se Holbeks nettside besøkt den 9. august: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1260&tree=2), hvor han viser til DIS Forum, nemlig https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,1436,2525, hvor det kanskje mest interessante som kommer frem, er at slekten Papke i Rostock slett ikke nevnes; og 2) for moren, Anna v. Hatten (denne nettside også besøkt den 9. august: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1261&tree=2), om hvem Holbek «opplyser» under «Notater»: «Iflg Carl Johan Pape (dansk Personalhistorisk Tidsskrift – jeg har desværre ej noteret udgave) hed forøvrig moren Anna von Hatten»!! Sic, men det hadde vel ikke kostet så mye arbeid for den datavante Holbek å sjekke på nettet, at C. J Papes artikkel «Familien von Hatten fra Holsten» ble publisert i Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182! Det aktuelle, korte avsnitt på s. 177 lyder (fete typer ved A.S.): «De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten [note 60: ‘O Mollers genealogier i Flensborg byarkiv’]. Men i fortegnelsen over personer andsat ved klosteret findes ingen Nicolaus eller Claus Pape.» Egentlig er det kanskje denne siste setningen Holbek har glemt? – Carl Johan Pape skriver i sin omfattende artikkel «Organisten und Musikanten des Namens Pape in Schleswig und Holstein» i Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde, 60. Jahrgang, Heft 1/2, Hamburg, Januar/März 1985 (som begynner på s. 1), s. 44: «In den Genealogien des gelehrten Rektors Claus M o l l e r in Flensburg, die sich im dortigen Stadtarchiv befinden, findet sich ein Blatt P a p e mit dem Pastor in Marne und seinen Eltern. Auf demselben Blatt, jedoch ohne Zusammenhang [!], sieht man eine andere Pape-Familie, bestehend aus Margrethe P a p e oo H a u s m a n n mit ihren beiden Schwestern und ihren Eltern [dvs. Hedwig Pape ~ Heinr. Hagge og Elisabeth Pape ~ 1° Arend Henning v. Hatten; ~ 2° Marquard Puls – som forfatteren lister opp i en tavle av 1953, men ikke nevner her i denne sin nyere artikkel!]. / In der Überschrift führt Moller an: / ‘Aus den Klevenfeldschen Sammlungen [frimureren Terkel Klevenfeld{t} {1710-77}: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Terkel_Klevenfeldt!] ergibt sich, dass die Papen ein altes beruhmtes Geschlecht gewesen. Wohld Hr v. S c h m e t t a u [som nedstammet fra kong Frederik III og Margrethe PAPE, og som var en såkalt «fritenker»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Waldemar_Hermann_Schmettau, om enn han samtidig var en høygradsfrimurer: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Woldemar_von_Schmettau] in Ep. eodem 12. Juni 1778: V. Nicolaus P a p e, Closterhofmeister zu Itzehoe oo Anna …’ / Leider war es bei Forschung im Klosterarchiv nicht möglich, einen Nicolaus oder Klaus Pape in irgendwelcher Stellung am Kloster festzustellen. / Es ist auch nicht möglich gewesen, einen Beweis für eine Verwandtschaft zwischen dem Pastor in Marne Heinrich P a p e und Margaretha P a p e-H a u s m a n n zu finden.» Det synes m.a.o. å være riktig å trekke den slutning, at Woldemar v. Schmettau i likhet med sine to frimurerbrødre omtalt i FORORD, Christopher Hammer og Bernt Anker (begge – som Schmettau – endog «mestere»), har pyntet på sine aner; var de to førstnevnte en slags virkelige mestere på området, to Allerdyktigste Skrytepaver, for her å bruke et uttrykk fullt ut i harmoni med og inspirert av de frimureres hang til «storslagne» titler, var nok sistnevnte i hvert fall – eller i det minste – med på å bringe frem en omtale av den gamle slekt Pape i de Klevenfeldtske Samlinger (her er det vel snakk om slekten Pæp eller Kyrning, som selv ikke DAA har tillat seg å bringe i noen som helst forbindelse med Margrethe Pape?), og uansett forstår jeg det ovenstående slik, at det er fra Schmettau og ikke Moller, at påstanden om, at Margrethe PAPES far, Nicolaus Pape, var «Closterhofmeister» i Itzehoe, stammer?! Og det er vel også Schmettau som var den, som dro inn i bildet – altså i den Margrethe Papeske sammenheng – våpenet med de tre hjerter? (Fortsettes!) Om den fritenkende frimurer von Schmettau, skriver Bugge på s. 14 i sitt jubileumsskrift av 1907, «St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania» (fete typer ved A.S.): «I Marts 1744 besøgte Grev W o l d e m a r S c h m e t t o w, Hamburg og optog[es] [både dette unødvendige komma og straks deretter et ufullstendig skrevet ord – er kanskje bare å forstå som uheldige trykkfeil, et par kjappe resultater av uoppmerksomhet?] der i Forening med Br. v. O b e r g, Brr. C a r p s e r [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Carpser] og J e n s A r b i e n [se https://www.geni.com/people/Jens-Arbin/6000000017479956981] som ‘skotske Mestere’. Den 6. November 1744 dannedes derefter en ‘skotsk Loge’ i H a m b u r g med Br. v. O b e r g [se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Loge_d%27Hambourg; se også https://freimaurer-wiki.de/index.php/Traktat:_Georg_Wilhelm_von_Oberg; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oberg_(Adelsgeschlecht); og se endelig https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F13928&tree=2] som Logemester og Brr. C a r p s e r og A r b i e n som ‘Aufseher’. Denne Loge fik senere, som det hedder til Ære for sin ‘Institutor’, i 1746 Navnet: S c h m e t t o w. Den vedblev at bestaa til 1760, da den blev forenet med en anden ‘skotsk Loge, som 4. April 1745 var bleven oprettet efter Foranledning af Br. L u t t m a n n [se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Mathias_Albert_Lattmann] og havde faaet navnet Judica, hvilket var hentet fra Stiftelsesdagens Kalendernavn. De saaledes forenede hamburgske Skotteloger vedblev at bestaa til Januar 1765, da de blev ophævede ved Indførelsen af ‘S t r i c t e O b s e r v a n z’. Matrikulen skal vise et Antal af 392 optagne ‘skotske Mestere. (W i e b e. S. 61-69.) / Disse ‘skotske Loger’ i B e r l i n og H a m b u r g forplantede senere det ‘skotske’ Mureri til Kjøbenhavn.»
•••#NB 3: Møhlmann:1975, s. 129: «Papke» / Handschriftliche Aufzeichnungen im Sta. Rostock, zusammengestellt von Senator Hans Haltermann, Bremen. [Fete typer ved A.S.; mange av de oppførte ektefellers personalia følger av disses egne stamtavler i samme bok:] / Martin, er wanderte aus Barth in Pommern in Rostock zu, 1540 Kleinhändler in Rostock, oo Katharine Barcus (oder Barens). / Nicolaus, 1566 Bürger u. Gewandschneider in Rostock, 1577 Altermann der Gewandschneider, 1583 Mitglied des Achtzehner-Ausschusses der Hundertmänner, 1591 Vorsteher von St. Marien, + vor 1599, oo 1570 Gesa Schlorff, To. d. Hermann Schlorff u.d. Anna Bartelt, Gesa * 1551, + 1618. 1568 von diesem Jahre an wohnte Nicolaus mit dem Bruder seiner Schwigermutter, Hinrik Barteld in dem von Roloff Barteld bewohnten Haus, in dem jeder 5 Mark steuerte … […] … 1612 bis 14 führte sie einen Prozeß vor dem Reichskammergericht. / 11 Dorothea [1570-90], oo Brauer Valentin Havemann in Rostock [~ 2° 1611 Marg. Clandrian {1591-1667} {~ 1616 Bernhard Scharffenberg}] / 12 Katharine [1572-92], oo Arzt Dr. Heinrich Pauli. / 13 Margarete, oo Ratsherr Christian v. Thiemen. / 14 Anna, oo Brauer Heinrich Prenger. / 15 Nicolaus, Dr. jur., Hofgerichts-Advokat, dann kgl. dänischer Rat. / 16, Hermann, Tuchhändler und Ratsherr in Rostock [~ 1° Agnete Sasse {hvis datter Anna Papke ble født i året 1600 og ble gift 1. gang med Balthasar Guhl, hvis søsterAgnes Guhl ble gift i 1629 med Joh. Cothmann: se genealogi «Burenius»!!}; ~ 2° 1619 Agnete Tanke, som ble gift 4 ganger, nemlig med Sultemann, Schilling og 3. gang med Hermann Papke, etter hvis død i 1625 hun ble gift for 4. gang i 1626 med Christoph v. der Lippe {+1652}, dansk råd og kansler, arveherre til Schwaß og Sildenow samt enkemann etter Margarete Hermann, hvis datter Elisabeth v. der Lippe {1613-42} ble gift med rektor Heinrich Rahn {1601-62} {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rahn}, som ble gift 2. gang i 1643 med Elisabeth Stephani {1620-90}, enke etter Lorenz Marquard {1603-41} og datter av Lorenz STEPHANI og Anna Cothmann, datter av Ernst COTHMANN {1557 Lemgo-1624 Rostock}, kansler for hertugene Ulrich og Johann Albrecht II av Meclenburg-Güstrow, og Elisabeth Hein: se genealogi «Burenius» og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Cothmann!! Ja, se også i nærværende litteraturliste her nedenfor under Naumann:1971, det 1. NB om Anna COTHMANNS bror Fr. Cothmann: se genealogi «Burenius» samt https://books.google.no/books?id=DEbmCQAAQBAJ&lpg=PA11&ots=9bZJjGo587&dq=Friedrich%20Cothmann%20(1597-1665)&hl=no&pg=PA11#v=onepage&q=Friedrich%20Cothmann%20(1597-1665)&f=true!] I sitt 3. ekteskap hadde hun en datter, Agnete Papke, som ble gift med Friedrich Quilitz – og en sønn NICOLAUS PAPKE, som også kan ha vært far til Fr. III’s berømte, men stadig ukjente elskerinne hva gjelder hennes sanne herkomst!!]. / 17 Martin, Bürger und Kaufmann in Aalborg auf Jütland. 18 Elisabeth, * in Rostock 1584, oo 19.8.1601 Lucas Bacmeister, Superintendent des Rostocker Kirchenkreises, Konsistorialrat und Oberprediger der Herzöge Hans Albrecht und Adoloh Friedrich von Mecklenburg. Elisabeth + 21.11.1637. —Sie hatte sechs Kinder.» (Fortsettes!) Og s. 169 (fete typer stadig ved A.S.): «Martin [Teske], wohnt 1504 in der Schmiedestraße in Rostock und kauft das Haus 1407, Vorsteher zu St. Nicolau 1525, 1530 deren Ältester, oo 1) um 1507 Anneke von Gnoyen, To. d. Conrad v. Gnoyen u.d. Geseke v. Cöln, die mit ihrer Schwester Patronin einer Vicarie in St. Petri war — oo 2) Margarete von Hervorden, To. d. Vicke von Hervorden u.d. Witwe des Hartich Bolte, die in 3. Ehe den Ratsherrn Heinrich Darsow heiratet [hvis datter NN v. Darzow ~ 1580 Joachim Reimers {neppe Reiners}, enkemann {~ før 1560} etter Dorothea Beselin {+ 1565}, datter av Joachim BESELIN {o. 1495/98-før1543}, mag. phil. 1517/18, og {~1526} Margarete von Hervorden, enke etter Joachim Kruse {neppe Bruske} og ~ 3° i 1543 med Albrecht von der Wyske! Interessant er det også, at ovennevnte Margarete v. Hervorden var en datter av Vicke v. HERVORDEN {og Geseke Köne – dvs. Konow!}, hvis bror Fricke v. Hervorden i ekteskap {~ 1506} med NN Westphal ble far til nettopp den Margarethe v. Hervorden, som ble gift 1. gang med ovennevnte Martin Teske og 3. gang med Heinrich Darsow, hvis datter ble gift i 1580 med Joachim Reimers {+ 1591} {~ før 1560 med Dorothea Beselin}!]. / Aus erster Ehe: / 51 Peter, Bürger und Brauer in Rostock, oo Anna Evers. / 52 Geseke, + vor 1532, oo Rolof Bartels, Brauer in Rostock, Witwer 1532 (in zweiter Ehe oo NN). / 521 Anneke, oo 1) um 1540 Hermann Henning Schlorff, Brauer in Rostock» osv.! (Fortsettes et par linjer til!) Og på s. 35 finnes opplysninger om en Taleke Teske (!), nevnt 1505 og 06, som uten barn var gift 1. gang med Tideke Slorf og 2. gang med Hans Frese (+ før 1511), sønn av Johann FRESE (+ før 1505) (~ 1° Kath. NN; ~ 3° Anneke Willems, datter av Conrad WILLEMS) og 2. hustru Taleke Hanemann (jfr. REIMERS/HANNEMANN-genealogi!!) (~ 1° Jaspar Slef)!
•••#NB 4: C. J. Pape skriver i «Familien von Hatten fra Holsten» i Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971) s. 176f (fete typer ved A.S.): «I et brev dateret Segeberg 3/9 1705 hedder det: ‘Ihr Hohen Excellenz Güldenlöw hochseel. Gedächtnis Frau Mutter und derselben Schwester [!] als sehl. Obristlt. v. Hatten, welcher auf Fünen im Treffen umgekommen, hinterlassene Frau Wittwe, die nachgehends einen Mann nahmens Marquard Puls geheurathet, der wieder verstorben, sie aber lebet noch.’ Her nævnes A. H. v. Hatten altså som Oberstleutnant.» Og videre på s. 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabeth Pape, og ved sit giftermål var han højst 30–35 år gl. Det er derfor påfaldende, at han af kong Fr. III året efter får anvist Herren Mühle som pension, især da den unge mand først efter sit giftermål synes indtrådt i hæren, og efter pensjoneringen dog forbliver der og endda avancerer hurtigt til kaptajn. … Han faldt på Fyn, da svenskene belejrede Nyborg. / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand, Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘Kammerkopist’ hos Coadjutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen Nicolaus eller Claus Pape. / 1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls. Hun står da fadder i Segeberg som fru Elisabeth Puls. Mandens stilling kendes ikke, kun ved man, at han ejede ‘Doktorgården’ — således kaldet efter den tidligere ejer, dr. med. Herwest / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlmann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629. Han havde tidligere været (våben)-drejer i Blovstrød, Kronborg len, men blev borger i Segeberg 27/5 1599, og dér købte han 1615 et hus med penge, som han lånte af Hermann v. Hatten (I) og Mathias von Langen.» – Nå fremgår det her på s. 5 (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf), at Carsten Gude (1570-1648), rådmann i Rendsburg, ble gift med Elsabe v. Erfort (+ 1621), datter av Hans v. ERFORT (ERFURT) (+ 1621), rådmann i Rendsburg 1583 og 1601-04 borgermester, og Cath. Hagge, datter av Detleff HAGGE (1524-87 Rendsburg) og Marg. NN , og søster av Hans Hagge (ca. 1564-1601), som ble gift med Silla Gude (+ 1624), Carstens søster, nemlig datter av Peter GUDE og Tebba Stolley (Stolteley) samt gift 2. gang i 1604 med Johan Vogt (begr. Rendsburg 24. des. 1642), borgermester i Rendsburg i dennes 2. ekteskap: se https://www.geni.com/people/Johan-Vogt/6000000084479541866!! Altså: Johan VOGTS sønn med 1. hustru NN, Johan Vaget jr., ble gift med Sille Hagge, datter av svigerfarens 2. hustru, Silla Gude (+ 1624) og hennes 1. ektemann Hans Hagge! Denne Marcus HAGGE var ikke bare en bror av ovennevnte Cath. Hagge (~ Hans v. Erfort), men også av MARCUS HAGGE, som var gift med NN, og derfor synes det rimelig å anta, at søskenflokkens far Detleff HAGGE (1524-87 Rendsburg) (~ Marg. NN), var en sønn av Marcus Hagge, borger i Husum, og Cath. NN – og altså en bror av Cath. Hagge (+ 1576 i Husum), som ca. 1532 ble gift med Joh. Hoyer (1500 Vörde-77): Se http://tom.brondsted.dk/genextracts/?ancline&sid=I17&ged=2&chpt=78!! Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor straks under Hoffmann:1986!
••• Hodenberg, Wilhelm: «Calenberger Urkundenbuch», Neunte Abtheilung. Archiv des Stiftes Wunstorf. Heft I. bis zum Jahre 1300: se https://books.google.no/books?id=L_8-AAAAcAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ViewAPI&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false! NYTTIG TIPS for nybegynnere: Øverst på nettsiden vil det kunne finnes flere ikoner, hvorav dét med 4 utadvendte piler er meget leservennlig:
Ved å klikke på dette ikonet, fylles hele skjermbildet med tekst!
••• Hoffmann, Gottfried Ernst / Klauspeter Reumann / Hermann Kellenbenz: «Die Herzogtümer von der Landesteilung 1544 bis zur Wiedervereinigung Schleswigs 1721» (Karl Wacholtz Verlag Neumünster 1986), Geschichte Schleswig-Holsteins, 5. Band. S. 42 (fete typer ved A.S.): «In Georg Corpers Leben trat mit der Ernennung des Hamburger Syndikus Dr. Adam Tratziger zum Kanzler in Gottorf 1558 eine wendung ein. Wohl blieb der Vielbewährte den Herzog weiterhin zu Diensten verpflichtet, konnte sich nun aber Aufgaben in Kiel, an denen er seit Jahren mitgearbeitet hatte, intensiver zuwenden. Corper war seit 1542 in Kiel ansässig. Hier hatte er die Tochter des Bürgermeisters Paul Harge geheiratet, hier besaß er Grundbesitz und hier gehörte er seit 1553 dem städtischen Rat an. Jetzt, 1559, übernahm er das Amt des Bürgermeisters, das er zum Wohle der Stadt bis an sein Lebensende (1563 oder 1564) innegehabt hat. Kiel verlor mit ihm einen ausgezeichneten Anwalt seiner Interessen, und Herzog Adolf seinen treusten Ratgeber. / Der gottorfischen Kanzlei gehörten außer Georg Corper noch zwei weitere, ihn zugeordnete Sekretäre an: sein Bruder Sebastian und sein Schwager Hermann Rodenburg. Jener hatte seinen Wohnsitz ebenfalls in Kiel, dieser in Hamburg.» Denne Georg Corper eller Cörper er biografert i Dansk biografisk leksikon: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Georg_Cörper. Og her vil kunne flettes inn en sentral del av den kommende genealogi «Schele i Kiel» (men se allerede straks her nedenfor under Lisch:1874)! For ifølge DBL var CORPERS foreldre ukjente. Og han sies å ha vært gift (fete typer ved A.S.) «1. gang (?) med Magdalena, d. af rådmand i Kiel Mathias Knutzen (ca. 1495-1559) og Ursula (død 1569). Gift 2. gang (?) ca. 1538 med Clara Hergé (Harge), død før 2.3.1562, d. af borgmester i Kiel Paul H. (død 1531, gift 1. gang med Anneke) og Elsebe (levede 1547).» (C. O. Bøggild-Andersen: Georg Cörper i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 20. december 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=288577.) Nå fremgår det andre steder, bl.a. delvis i Gethers bok om Flensburg (som på visse – skjønt få – punkter er blitt korrigert senere), at Paul eller Pawell Hargen var gift 1. gang før 1509 med Anneke Köler (ca. 1480 Kiel-1509) og 2. gangca. 1520 med Elssebe Vysckers – hvis søster svært sannsynlig var den fru Anna, som var gift (~ omkr. 1465) med Hans Schele d. y., 1489-1515 rådsherre i Kiel og nemlig svoger av Jachim Wittorp(da Elssebe VYSCKERS’ søster, Leneke (Magdalena) Visch, var gift med Jachim WITTORP (+ 1519), vogt til Neumünster! Rådsherre SCHELES foreldre var Hans (Johann[es]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre, senere borgermester i KIEL, og Gheze Cordes, enke etter Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og søster av Cord CORDES (Conradus CONRADI) (omkr. 1410-før juli 1478), 1438 domherre og 1445 «Archidiakon des Schleswiger Domkapitels», 1460-63 kgl. dansk kammermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes!! Ovennevnte Anneke KÖLER (som Knud Gether vel feilaktigantok å være en Heithmann, dtr. av Hans HEITHMANN i Kiel) var mor til Tale Hargens, som i ekteskap med mag. Conrad Wulff, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester 1554-60 (~ 1° Anne Schulte?), ble mor til bl.a. Anna Wulff (Conradi) (+ 1619, begr. Husum), som i 1564 ble gift med kong FREDERIK I’s datterdattersønn Caspar HOYER, 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland: se inntil videre https://www.xerxx.se/getperson.php?personID=I316782&tree=tredNr2, en nettside, som dessverre unnlater å nevne både kong Fr. I som en viss «Frederiksdatters» far og Marie Hoyer født KNUDSENS 2. ektemann, dr. med. Cornelius Hamsfort d. e. (1509 Amersfort i Holland-1580 Odense) etc.! Se Klaus Biels artikkel om kong Frederik I’s utenomekteskapelige barnNB: se videre om kongens – ikke «Christians» men Frederik I’s to utenomekteskapelige døtre under nettopp Lisch:1874!
••• Holthusen, Hermann: «Bürgerliche von der Borch in Osnabrück in der zweiten Hälfte des 16. und der ersten Hälfte des 17. Jahrhunderts und ihre Herkunft», i: Beiträge zur westfälischen Familienforschung 27-29, 1969-1961: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9568.pdf! Se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB!
••• Hödl, Günther: «Albrecht II. Königtum, Reichsregierung und Reichsreform 1438–1439» (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz 1978). Denne litteraturhenvisningen står også oppført i den til biskop Schele tilknyttede, spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», så se dér, hvor det følgende sitat også finnes i sin sammenheng med s. 38 (alle fete typer heretter er ved A.S.): «Die Belehnung Hzg. Adolfs VIII. von Schleswig, gleichzeitig Graf von Holstein, mit seinen Lehen vom Reich, nämlich mit der Grafschaft Holstein und mit der ihr zugehörigen Herrschaft Stormarn, wurde beispeilsweise vorerst, und zwar am 26. September 1438, durch den Lübecker Bischof, Johannes Schele, vorgenommen, …» – osv.! Hér skal først og fremst Hödls bemerkninger om Drageordenen fremheves: S. 72: «Einige Personen können überblicksweise herausgegriffen werden: Für Holsteiner Ritter, wahrscheinlich genossenschaftlich organisiert, und für Lübecker Bürger war B. Johannes Schele von Lübeck während seines Aufenthaltes in Ungarn vorstellig geworden. Sie werden in den spesifisch habsburgischen Drachenorden aufgenommen [note 110]. Die darin sichtbare Bevorzugung eines nördlichen Empfängerkreises im Grenzland, den wir schon in der allgemeinen Privilegienpolitik beobachten konnten [note 111], geht auf die besonderen Bemühungen und die Position des Lübecker Bischofs in der Reichspolitik zurück.» Note 110: «RI 12. n. 1135. Zum Orden vgl. den Katalog der Ausstellung Europäische Kunst um 1400. Wien 1962, n. 509.» Note 111: «S. oben S. 40.» – S. 40f: «Ein Überblick über die von Schlick auf die erwähnte Weise ausgestellten Urkunden zeigt, daß dabei ein norddeutscher Empfängerkreis im mittelpunkt steht. Offenbar war der Kanzler angewiesen, die Anliegen des auf dem Reichstag anwesenden B. Johannes Schele von Lübeck unverzüglich zu erledigen. Damit wird einerseits die reichspolitische Bedeutung dieses königlichen Rates für die nördlichen Regionen deutlich unterstrichen und anderseits auch dessen stellvertretende Funktion in Fragen der Reichsregierung, vergleichbar mit Aufgaben wie sie auch Konrad von Weinsberg, Haupt von Pappenheim und eben Kaspar Schlick aufgetragen wurden. Für Johannes Schele persönlich gab es damals eine Generalbestätigung (Confirmatio generalis) seiner Lehen und Regalien, weitere Privilegien erhielt er erst anläßlich seines persönlichen Aufenthalts beim König in Ofen im August 1439. Auf dem Rückweg von dieser Mission, die er auftrags des Konzils von Basel unternommen hatte, mit der Nachricht von der Absetzung Papst Eugens IV. in der Tasche, ist der überaus [s. 41:] aktive und bedeutende Diplomat und vielseitige Gesandte gestorben [note 21]. Schele hat in Nürnberg, abgesehen von der erwähnten Bestätigung seiner Belehnung Hzg. Adolfs von Schleswig, auch die Confirmatio generalis für seinen Nachbarbischof Pardamus von Ratzeburg [= Pardam v. dem Knesebeck {+ 6. okt. 1440}, biskop 1431-40: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Ratzeburg; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bistum_Ratzeburg] erreicht und war augenscheinlich auch Intervenient für die den Städten Hamburg und Braunschweig erteilten Urkunden.» Men se i forbindelse med keiser SIGISMUNDS såkalte «Drachenorden» under «Scheele:1975» i nærværende litteraturliste her nedenfor, at høygradsfrimureren Günther Hödl utelater de viktige ord «cum crucis signo desuper auf» når han i sinegenregest av 10. juli 1439 henviser til bl.a. Lichnowskys regest # 4407 av samme dato:«4407. 1439. 10. Juli. Ofen. K. Albr. nimmt Brande Schelen (in Anbetracht s. Oheims Bisch. Johann von Lübeck, s. Gesandten beim Basler Concil) in die Gesellschaft des Drachen cum crucis signo desuper [latin, adv.: ovenfra; oventil] auf. k. k. g. A.» Dessuten omtales grundig samme sted, at Johannes Schele må ha dødd den 8. oktober og ikke den 8. september 1439!! •••#NB 1: All min oppklarende tekst (bygget i hovedsak på sitater fra Max SCHEELES kildebelagte artikkel om biskop Johann Schele), er den 12. mars 2021 blitt fjernet fra den tyske Wikipedia-artikkelen: se mere om dette i nærværende litteraturliste her nedenfor under Scheele:1975, det 5. NB! •••#NB 2: HÖDL viser til « Europäische Kunst um 1400 • Achte Ausstellung unter den Auspizien des Europarates», wird veranstaltet von der ÖSTERREICHISCHEN BUNDESREGIERUNG durch das BUNDESMINISTERIUM FÜR UNTERRICHT. Sie wird durchgeführt unter den Auspizien des Europarates im Kunsthistorischen Museum Wien 7. Mai 1962 bis 31. Juli 1962. S. 430f (følgende sitat er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +UNGARISCH (?), nach 1408. / 509. Abzeichen der ritterlichen ungarischen «Gesellschaft vom Drachen». Silber, vergoldet. Das Kreuz, Höhe: 2,1 cm, Breite: 2,2 cm; der Drache, Höhe: 1.9 cm, Breite: 2,2 cm. / [Fete typer ved A.S.:] Am 12. Dezember 1408 begründete König Siegmund von Ungarn (der spätere Kaiser Siegmund) zusammen mit seiner zweiten Gemahlin Barbara von Cilli und mit einer Reihe ungarischer Magnaten die ritterliche «Gesellschaft vom Drachen» (societas draconis, societas draconistarum). Diese Gesellschaft hatte, wie auch andere weltliche Ordensgemeinschaften des Mittelalters, eine doppelte Bestimmung: sie sollte einerseits der Bekämpfung des Unglaubens, anderseits der politischen Bindung bestimmter Fürsten an die Person bzw. an das Haus des Stifters und Souveräns dienen. Ausgehend von der Vorstellung, daß Christus mit seinem Tod und seiner Auferstehung den Fürsten der Hölle überwunden habe, wurde der Gesellschaft ein Drache, der vom Zeichen des Kreuzes überwunden wird, als Emblem gegeben. Das Kreuz trägt an seinen Balken die Devise der Gesellschaft: «O quam miserocors est deus, justus et pius» (das letzte Wort dieser Devise heißt, nach anderen Quellen, auch «clemens» oder «paciens»). An diesem Kreuz hängt der Drache, mit kreisförmig zusammengeringeltem Leib und um den Hals geschlungenem Schweifende; sein Rücken ist ebenfalls mit einem (roten) Kreuz gezeichnet. Nach einer Äußerung des Rates und Biographen Siegmunds, Eberhard v. Windeck, hat es, zumindest zur Zeit Siegmunds, nur vierundzwanzig Gesellschaftsmitglieder gegeben, die zumTragen des ganzen, d. h. aus dem Kreuz und aus dem Drachen bestehenden Societäts-Abzeichens berechtigt waren, hingegen eine große Anzahl anderer, denen Siegmund den Drachen allein (ohne das Kreuz) verliehen hatte. [Herav følger hvor villedende Hödls gjengivelse av regest av 10. juli 1439 er: se Scheele:1975!]… / Das hier gezeigte Kleinod ist ein ganzes Abzeichen im oben geschilderten Sinne, bestehend aus einem kleinen, an den Enden geflammten Kreuz und aus dem daran hängenden, kreisförmig zusammengeringelten Drachen. … / Gefunden in Livland zusammen mit etwa sechs anderen Stücken, die in die Erimitage zu Leningrad gelangten»+ På dette sted passer det godt å gjengi to avsnitt fra Holger Kruse/Werner Paravicini/Andreas Ranft (Hrsg.):«Ritterorden und Adelsgesellschaften im spätmittelalterlichen Deutschland • Ein systematisches Verzeichnis» (Peter Lang, Frankfurt am Main • Bern • New York • Paris 1991), kap. 52 «Drache (1408), § 14, s. 234 (fete typer ved A.S.): «Nach den Angaben Eberhard Windeckes, des Biographen Sigmunds, soll das Abzeichen mit dem Kreuz darüber nur an 24 Personen vergeben worden sein, während das Abzeichen ohne Kreuz an viele Leute vergeben worden sei. In der Tat findet sich das Abzeichen auf Abbildungen manchmal mit, manchmal ohne Kreuz darüber. Allerdings hat zumindest Sigmunds Nachfolger Albrecht II. das Abzeichen mit Kreuz offenbar auch einem größeren Kreis verliehen, wie die Beispiele Brande Scheles (vgl. § 29) und des Hz.s von Norfolk, der das Abzeichen mit dem Kreuz sogar an sechs weitere Personen vergeben darf (vgl. § 30), zeigen. / Der Symbolgehalt des Abzeichens liegt in der Gleichsetzung des Drachens, der als Urfeind des Christentums dargestellt wird, mit den zur Zeit Sigmunds existierenden Bedrohungen der Christenheit (vgl. § 8.).» I § 29 (s. 240-243) ramses det så opp adelige og fyrstelige personer fra hele Europa og altså (på s. 242) «Johann II. Hz. von Norfolk; Brande Schele; Johannes de Schilinis, Simon Anthonius Turricellus und Johannes Franciscus Snardo; Christoph von Bayern, Kg. von Dänemark, Norwegen, Schweden; Franciscus de Useppis de Sancto Geminiano; Jean de Rebrevittes; Conrad von Weinsberg. / Am 24. August 1439 nimmt Kg. Albrecht II. durch ein Schreiben an Hz. [s. 243:] Adolf von Schleswig [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Holstein); se også https://www.geni.com/people/Adolf-VIII-von-Holstein-Schauenburg-Graf-zu-Holstein-Rendsburg-Herzog-zu-Schleswig/6000000002188017738; se dessuten nærværende litteraturliste under Wieden:1966: s. 76f {fete typer ved A.S.:} «Adolf heirathete in erster Ehe Mechtild, Tochter Ottos I., Herzogs von Sachsen-Anhalt. Mechtild lebte noch1430. / 1433 heiratete Adolf in zweiter Ehe Margarete, Tochter Graf {s. 77:} Albrechts IV. von Mansfeld. {Her en note 627: ‘… K o r n e r, Chronica, S. 522 Fassung D, sehen in ihr eine Gräfin von Honstein. Um eine Gräfin von Honstein kann es sich aber nicht handeln: K ö h l e r, Honstein, kennt sie nicht. …’} Sie starb 1496 in Eisleben. Beide Ehen Adolfs XI. blieben kinderlos.» GENi-nettsiden synes altså å være delvis villedende, men er allikevel tatt med her, da den er nyttig for å kunne plassere grev Adolf genealogisk korrekt i sin egen slekt>>] auf Bitten des Lübecker Bf.s Johannes Schele folgende Personen auf: Hz. Adolf von Schleswig; Schakke Rantzau; Johann Staken; Detlev von Bokwolde; Siegfried von Sehestedt und seinen Bruder; Heinrich von Bokwolde; Detlef von Bokwolde; Benedikt von Anevelde; Henneken Radlaw; Wolf Rickstorp; Heinrich Brocktorp; Henning Meynerstorp; Dietrich Blomen; Heinrich Rapesulver [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Rapesulver], Bürgermeister von Lübeck, und seinen mitgesellen; Johann Lunenborg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Lüneburg_(†_1461)], Ratmann von Lübeck», som frimurerE. F. Fehling {se mere om ham under Zimmermann:1967!!} i sin «Lübeckische Ratslinie» IKKE nevner som opptatt i Drageordenen; og dét gjør FehlingHELLER IKKE m.h.t. Rapesulver og dennes «mitgesellen»!! – Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drachenorden! Herfra kan siteres (fete typer ved A.S.):«Ursprünglich war es ein rotes Kreuz auf silbernem Hintergrund, aufgenäht auf einem schwarzen Hintergrund.» Jfr. Schele-våpenets tinkturer her nedenfor! Og fra denne Wikipedia-artikkel er følgende illustrasjon hentet: «Oswald von Wolkenstein mit dem Drachenorden oben auf der Schärpe [ordensbåndet] – Porträt aus der Innsbrucker Handschrift von 1432 (Liederhandschrift B)»:
Fra samme artikkel er også følgende illustrasjon – «Kaiser Sigismunds Ordensritter – zeitgenössische Malerei» (vel: et samtidigtresnitt: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Sigismunds_Ordensritter.jpg#mw-jump-to-license) – hentet, og bemerk hvordan en av ridderne holderen FANE med en DRAGE (eller Kriech-Drachen; krypedrage?) som bukter seg om seg selv og danner en sirkel (Ouroboros) på nøyaktig den samme måte, som slangen gjør i det hamburgske SCHELE-VÅPEN med slangen (om enn denne bukter seg på midten av sin kropp, skjønt også i enden – atter i likhet med dragen!); – og for sammenligningens skyld gjengis her først et utsnitt av tresnittet, så det aktuelle Schele-våpen; og endelig heletresnittet:
••• Hömberg: Albert K.: «Geschichte der Comitate des Werler Grafenhauses», i: Westfälisches Zeitscrift 1950, Vol. 100, Seite 9-19. Se Scheele:1975, det 2. NB!
••• Jahnke, Carsten: «‘dat se bliven ewich tosamende ungedelt’ • Neue Überlegungen zu einem alten Schlagwort», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Band 128 (Wachholtz Verlag Neumünster 2003), s. 45-59. S. 45f (fete typer ved A.S.): «Der historischer Kontext, der zur Entstehung des Sogenannten ‘Ripener Privileges’ von 1460 geführt hat, ist bekannt. Nach dem Tode des Letzten schauenburgischen Grafen von Holstein und Herzogs von Schleswig, Adolf VIII, am 4. dezember 1459, war die Erbfolge für die Gesamtheit von Schleswig und Holstein ungeklärt. Neben den lehnsrechtlichen Bindungen [s. 46:] erwiesen sich die konkurrierenden agnatischen und kognatischen Erbansprüche der Schauenburger und der Oldenburger als Problem. In dieser ungeklärten Situation bildete die Ritterschaft beider Territorien einen Schwurverband mit dem Ziel, ‘dat se endrachtiglich kesen wolden enen heren unde wolden nene twedracht under syk hebben’. Als Vorbild dieses revolutionären Schrittes kann der dänische Reichsrat gelten, dem im Falle des Ablebens eines Herrschers die Machtsicherung und die Wahl eines Nachfolgers oblag.Nach ersten Verhandlungen in Neumünster und Rendsburg traf sich ein Teil der Ritterschaft am 2. märz 1460 mit König Christian I von Dänemark in Ripen, der noch am selben Tag zum neuen Herrn beider Lande ausgerufen wurde.Aus diesem Anlaß stellte Christian I am 5. März nach längeren Verhandlungen, ebenfalls nach skandinavischem Vorbild, eine Wahlkapitulationaus. Am 4. April 1460 kam es in Kiel zu weiteren Verhandlungen, dieses Mal mit der Gesamtheit der Ritterschaft, der Mannschaft, dem Klerus und den Städten, deren Ergebnisse in der sogenannten ‘Tapferen Verbesserung’ festgehalten wurden.»
••• Johannesen, Geir: «AT DELE MED KONGEN • Zahlkasserer Jacob Juels kassemangelsak 1783», Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo våren 1978. Se https://snl.no/Jacob_Juel; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel. Og se endelig https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Even_Steen.
••• Johansen, U. S.: «Stattholder U. F. Gyldenløve. Bakgrunn, virksomhet og politikk til høsten 1667», hovedoppgave i historie UiB, 1975.Se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120508240?page=0. •••S. 6 (fete typer ved A.S.): «Christian 4.’s nest eldste sønn Fredrik, var ikke utvalgt til å bli konge. Hans eldre bror prins Christian, var den som skulle etterfølge faren. Fredrik var hertug og fyrstebiskop av Bremen og Verden, og bodde i 1636 på Duborg Slott ved Flensburg. Der møtte han i 1636/37 Margrethe Pape, en ung dame av gammel adelsslekt. Papeslekten var egentlig fra Skåne, var blitt ruinert og flyttet til Flensburg. Forholdet dem imellom synes å ha vart til 1642 da Fredrik ble anmodet av Christian 4. om å gifte seg. Margrethe Pape fødte en sønn 4. juni 1638. 1) Han fikk navnet Ulrik Fredrik.» Note 1: «Ove Rahbek: Margretha von Papen (baronesse af Løvendal), s. 33.» I litteraturlisten presiseres denne opplysning på s. 168: «Ove Rahbek: Margretha von Papen. En gammel Historie. (Aarhus 1908)». Men her råder forskjellige oppfatninger: se https://forum.arkivverket.no/topic/94903-8976-margrete-papevon-papen/. (Fortsettes.)
••• Kavli, Guthorm: «Cicignon og Coucheron. Mennene som skapte planen av 1681», i: «300 år med Cicignon», Skrifter utgitt av Trondhjems Historiske Forening 1681 Trondheim 1981 (Trondheim 1981), s. 11-26. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Guthorm_Kavlihttps://no.m.wikipedia.org/wiki/Guthorm_Kavli. S. 17 (fete typer ved A.S.): «Cicignon var født i Oberwampach i Luxembourg av adelige foreldre etter kilder derfra omkring 1625. Om hans barndom og ungdom inntil 1657 vites intet annet enn hva han selv har berettet, at han hadde vært bl.a. i venetiansk tjeneste og sett og lært meget, således festningsbygging i middelhavstraktene. Det var i 1657 at han av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve ved residenten Carisius [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Charisius] var blitt hvervet i Brabant til dansknorsk tjeneste. Offisersyrket var jo den gang internasjonalt som ingeniøryrket er idag. I 1662 kommer han opp til Bergen som oberstløytnant ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment… […] … / I Bergen, hvor han var blitt kommandant i 1664, viste han uforferdet pågåenhet under et engelsk angrep den 2. august 1665, da en hollandsk koffardiflåte hadde søkt nødhavn i Bergen, forfulgt av engelskmennene. Lite visste han at det var blitt gjort en hemmelig overenskomst nede i København med den engelske gesandt og kong Frederik III som gikk ut på at engelskmennene skulle få ta koffardilåten, hvoretter de kontraherende parter skulle dele byttet. Derfor skulle kommandanten i Bergen motta ordre fra Kongen om at man av hensyn til nøytralitetspakten bare skulle skyte på engelskmennene med løst krutt. Men denne ordre kom for sent og Cicignons aksjon med skarp ammunisjon fant sted. / At han burde ha gått så kraftig frem ovenfor engelskmennene var kommanderende general Claus Ahlefeldt [se https://nbl.snl.no/Claus_Von_Ahlefeldt!] selv uten den nye ordre uenig i, og Cicignon fikk ikke den heder for innsatsen han mente han fortjente. … / Til Bornholm merker vi oss at han blir sendt i ingeniøroppdrag 2 ganger, i 1666 og 1667 for å kartlegge og foreta grundige undersøkelser for fremtidige befestninger der, … Da krigen, kalt Gyldenløves feide, brøt ut i 1675, tjenestegjorde han ved hæren i Mecklenburg og utmerket seg bl.a. under stormen på Wismar i desember samme år. Det påfølgende år deltok han i felttoget i Skåne, og blir sammen med generalmajor Sandberg [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Anders_Sandberg] gjort til syndebukk for det ulykkelige slag ved Lund [den 4. des.1676: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Lund], og stilles for krigsrett. Han var allikevel med ved Rügen i 1677. Samme høst ble han kommandant i Fredrikstad og generalmajor det følgende år etter å være forbigått av yngre kolleger flere ganger. Her ble han en kort tid kalt ‘guvernør’, overkommandant, og det bekreftes at han en tid hadde overoppsynet over alle festningsverker i Norge.» Se https://nbl.snl.no/Johan_Caspar_De_Cicignon! Nå finnes det antagelig et dypere skjebnefellesskap mellom slektene Cicignon og Scheel, enn man tidligere har vært klar over. Dette synspunkt forklares ved – og forutsetter, at min hypotese om, at Giord Andersen var en utenomekteskapelig sønn av den éne av de to syndebukker, Anders Sandberg, holder stikk! Slik kan de to slektene Cicignon og Scheel sies å ha blitt ført sammen i et slags «bedrøvelig skjebnefellesskap» ved det ulykksalige slaget ved Lund. Som bl.a. ble bekreftet ved, at Ulrich Fridrich de Cicignon (1699-1772 Sønderborg!) (~ 1733 med sin kusine Nicolaina Antoinette Brügmann [1717-59]: se genealogi «Hausmann»), i 1747 solgte Nordre og Søndre Frogner med husmannsplasser, Lillefrogner og Frognerløkken til daværende major Hans Jacob Scheel for 2400 riksdaler: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frogner_Hovedgård. Og som ble avsluttet ved, at slekten Cicignons siste medlemmer i Danmark-Norge fant sammen med slekten Scheel i denne sin svanesang: (Fortsettes.) Se http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I48978&tree=tree1. (Fortsettes.) Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Godske_de_Cicignon! Se endelig O. v. Munthe af Morgenstiernes Cicignon-stamtavle her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78812/113936.
••• Kirchhoff, Jens: «Suhm aus Kiel», Stammfolge Suhm av 26.04.2019: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf! (<<Se i nærværende litteraturliste utfyllende opplysninger til denne stamtavle under Still:1962, det 4. NB i forbindelse med den i søskenflokken v. Oetken, – altsåbarna til Margaretha Dorothea Suhm med Johan Ludolph v. Oetken, – utelatte Johann Wilhelm v. Oetken [1668-1733], hvis faster, Sophia Katharina v. Oetken [1659-1710] [altså søster av Johan Ludolph!], ble gift i 1675 med Anton Günther v. Münnich [1650-1721], hvis eldste sønn A] Johann Rudolf v. Münnich [1678-1730 Övelgönne i Oldenburg], grevelig oldenburgsk dikegreve 1710-21, før han ble kanselliråd i «Regierungskollegium», ble gift 1. gang i 1708 med Anna Christine v. Suhm [1685-1721], datter av kgl. dansk råd og amtsforvalter i Pinneberg Heinrich v. SUHM og Dorothea v. Felden, og 2. gang i 1728 i Jever, Friesland, med Johanna Christina v. Münchhausen [Jever 1702-Kbh. 1737] [~ 2° NN v. Ditmar, kgl. dansk offiser], datter av fstl. anhalt-zerbstisk drost til Jever Johann v. MÜNCHHAUSEN og Marie Elisabeth de Noeven; og hvis yngste sønn B] Christian Wilhelm v. Münnich [1686-1768] i ekteskap med Anna Elisabeth v. Witzendorff [1697 Lüneburg-1761 Lunia] ble far tilGeorg Carl v. Münnich [1725-45], stifter av Danmarks første frimurerloge St. Martin i 1743 sammen med Georg Nielsen!>>) Innledning (fete typer ved A.S.): «Das Geschlecht Zuhm war seit den 9. Jahrhundert auf der Insel Rügen ansässig. Die heute erloschene Adelsfamilie Suhm stammt von der rügischen Linie Marlow-Trochendorf ab.» – Men så finnes det en ganske så ufattelig feil i den ellers så dyktige Jens KIRCHHOFFS stamtavle: Han hevder øverst på den 5. av 12 nettsider (pagineringen lyder dog side «186» [nettsiden besøkt 3. nov. 2020), at Nikolaus Brüggemann ble gift 2. gang i «1676 (Ehevertrag Kopenhagen 11.5.1676, dessen Bestätigung 20.2.1677) Hedwig Spend. Sie oo 2. vor 2.3.1694 Oberst Jakob von Kempen, Kommandant von Wismar. – T.v. Christian Spend aus dem Lüneburgischen [sic!], Pastor in Wordingborg, Propst der Baarseharde u. Abel Cathrine NN [! – det synes som om Kirchhoff her blander sammen Margrete Elisabeth Mese med pleiemoren Abel Cathrine: se https://www.geni.com/people/Abel-Cathrine-Mule-von-der-Wisch/6000000022336006861!].» Jfr. genealogi «Hausmann»: «Så ble Nic. BRÜGMANN gift 2. gang i 1676 med prestedatteren Hedevig (Helvig) eller – på tysk – Hedwig Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND (+ 1679) (se https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Mortensen_Wesling&diff=1339687&oldid=1295799), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra – ved kongelig velvilje – sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet – med kommentar – fra Klein:1923 under «Litteratur») og hvis mor var Margrete MULE, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller!! For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter – og Marg. Lisgens pleiemor – Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine MÜLLER!!» Se genealogiene «Hausmann» og «Moltke» – med kildehenvisninger! – her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Når Kirchhoff viser til «Ehevertrag Kopenhagen» osv. – som om det da ikke skulle være nødvendig å vise til Danmarks Adels Aarbog eller Giessings grunnleggende opplysninger, synes dette merkelig, også fordi man fristes til å spørre: hvor har Jens Kirchhoff opplysningen om oberst Jacob von Kempen fra? – Vel: I litteraturlisten til genealogi «Moltke» finnes en gjennomgang av Giessings SPEND-genealogi; og den beste kilde forøvrig, ved siden av Giessing, m.h.t. SPEND-genealogi, er den alltid leseverdige historiker O. Nielsen: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Nielsen:1875! Oluf Nielsen (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Nielsen_(historiker)) skriver bl.a. i sitt skrift «Efterretninger om Abel Katrines stiftelse» av 1875, s. 4: «Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg [! jfr. Vibeke KRUSES sannsynligvis lüneburgske slekt Kruse; se forøvrig https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch; se også https://en.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrines_Stiftelse] 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n.» Altså synes det temmelig opplagt, at Kirchhoff her ovenfor blander sammen opplysninger om Abel Cathrine – også med presten Spend! For å avslutte denne min innsigelse mot en «ufattelig» feil, kan det kanskje forklares – eller gjøres fattbart – hvorfor det oppstår så mange feil i forbindelse med nettopp SPEND-genealogi, nemligved å peke på, at fx. Finn Holbek NØYER seg med å angi som kilde for aktuelle SPEND-genealogi Juel Hansens – iog for seg utmerkede – artikkel «Slægterne Bircherod og Birkerod» (!) i PHT 1951, Årg. 72, s. 102: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36432&tree=2!
••• Kruse, Holger/Werner Paravicini/Andreas Ranft (Hrsg.): «Ritterorden und Adelsgesellschaften im spätmittelalterlichen Deutschland • Ein systematisches Verzeichnis», i: Kieler Werkstücke Reihe D: Beitrage zur europäischen Geschichte des späten Mittelalters • Herausgegeben von Werner Paravicini, Band 1 (Peter Lang Frankfurt am Main • Bern • New York • Paris 1991).
••• Lauridsen, John T.: «Marselis konsortiet • En studie over forholdet mellem handelskapital og kongemakt i 1600-tallets Danmark» (Jyske Selskab for Historie Århus 1987). S. 95 (fete typer ved A.S.): «Hvordan situationen var omkring 1650, og hvor dårligt kronen kunne undvære Marselis-gruppens kapital og forbindelser, får vi nok bedst et billede af ved at fremdrage forholdene ved det kgl. kieleromslag 1651. Her havde følgende borgere 10.000 rdl. eller mere på rente: / Lucas von Spreckelsen, Hamborg 100.000 rdl. / Gabriel Marselis, Amsterdam 77.000 rdl. / Berns & Marselis, Hamborg 73.784 rdl. / Peter Trip, Amsterdam 60.000 rdl. Dominicus og Johan van Uffeln, Hamborg 55.000 rdl. / Samuel Sautijn, Amsterdam 50.000 rdl. / Gabriel Gomez, Hamborg 44.769 rdl. / Joachim Beckman, Hamborg 25.000 rdl. / Zimperto Jenischs enke, Hamborg 21.615 rdl. / Diego Teixeira, Hamborg 10.000 rdl. / Hertil skal føjes Duarte de Lima, Hamborg med 22.500 rdl., som ved omslaget 1653 fik dette beløb påskrevet med 3 års rente.» S. 98 (fete typer ved A.S.): «Det er karakteristisk, at alle de store långivere var fra Europas største lånemarkeder, Amsterdam og Hamborg. … / Når det sluttelig frehæves, at Marselis-konsortiet rådede over et væsentligt potentiel i den dansk-norske våbenproduktion og underholdt tøjhuset i Glückstadt, ser man den mildhet, der på trods af bedragerierne blev familien til del, i et andet lys.»••• Larsen
••• Leidinger, Paul: «Untersuchungen zur Geschichte der Grafen von Werl • Ein Beitrag zur Geschichte des Hochmittelalters» (Druck Bonifacius-Druckerei Paderborn 1965). Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Paul_Leidinger_(Historiker). Se også her nedenfor i litteraturlisten under Scheele:1975, hvor boken blir omtalt (og et nøkkelsted blir sitert) i det 2. NB!
••• Lemmerich, L: «Die Herrschaft Breitenburg», i: Archiv für Staats- und Kirchengeschichte der Herzogthümer Schleswig, Holstein, Lauenburg und der angrenzenden Länder und Städte, Volum 5 (Altona 1843). Se dessuten her ovenfor under Hector:1988 = Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598»!
••• Lenthe, Gebhard von, und Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen», Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation (1976 Verlag Bösendahl, Rinteln).
••• Leverkus, C. Erich: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafeln» (Hamburg 1973). Se her ovenfor under FORORD, NB E7 (og E8)!
••• Lisch, Georg Christian Friedrich: «Ueber des Dr. Johann Knutzen Herkunft», i: Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Band 39 (1874), s. 87-89, som kan sees her: http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00002486. Se også – på grunn av den nære familiære sammenheng til genealogi «Schele i Kiel» – https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_I._(Dänemark_und_Norwegen); og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Knutzen!! Se dessuten https://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder (hvor det egentlig dreier seg – ikke om «Christian I’s», men om Fr. I’s utenomekteskapelige barn)! Og jfr. WITTORP/VISCH/SCHELE-genealogi i nærværende litteraturliste her ovenfor under både Gether:1986-87 og Hennings:1967! I forbindelse med disse lenker til biografiske artikler kan merkes, at ADB = Allgemeine Deutsche Biographie og forfatteren Krause = Karl Ernst Hermann Krause. Om G. C. F. Lisch (1801 Strelitz-1883 Schwerin) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_Friedrich_Lisch) kan det dessuten bemerkes, at han i 1824 ble opptatt i frimurerlogen «Prometheus» i Rostock, og at han regnes som en av Tysklands betydelige historikere fra det 19. århundrede. Dieter Lohmeier (1940 Neumünster-) er professor i ny tysk litteratur i Kiel og i 2008 ble han utenlandsk medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Sistnevnte er mest usikker – eller ubestemt – i sine uttalelser: «Matthias Knutzen war ein Sohn von Hans Knutzen. Der Name seiner Mutter ist nicht dokumentiert [!?]. Sein Bruder war vermutlich [!] Johann Knutzen.» Lisch, derimot, skriver (fete typer ved A.S.): «In den Jahrbüchern a. a. O., S. 50, vermuthet, daß er aus der vornehmen schleswigschen Bürgerfamilie Knutzen stamme, weil er auch Domherr zu Schleswig war, und diese Vermuthung ist jetzt durch eine urkundliche Entdeckung bestätigt. / In Kiel lebte ein Ratsherr Mathias Knutzen, welcher am 14. Februar 1559, 64 Jahre alt, starb. In v. Westphalen Mon. ined. IV, p. 3359 ist die Nachricht über diesen Mann nach dem Epitaphium in der Nicolai=Kirche zu Kiel gegeben: ‚Memoria Mathiae Knutzen, senatoris Kiloniensis, ex epitaphio in templo s. Nicolai‘. Mathias Knutzen war zu Husum in einer ehrbaren Familie geboren und erzogen. Sein Vater war Hans Knutzen zu Husum, seine Mutter Geseke eine natürliche Tochter des Königs Friedrich I. von Dänemark. Mathias war in Husum ein begeisterter und aufopfernder Beförderer der Reformation, so daß er nicht nur die ersten protestantischen Prädicanten beschützte, sondern auch den Protestanten sein Haus zu den kirchlichen Versammlungen einräumte, so lange ihnen eine Kirche versagt blieb. Später ward er Ratsherr in Kiel, wo er auch starb. Westphalen a. a. O. giebt sein und seiner Frau Ursula Schröder (+ 1569) Bildnisse in der Kupferstich nach alten Gemälden. / Ein bruder dieses Mathias Knutzen war der Dr. Johann Knutzen, welcher ohne Zweifel noch vor der Reformation zum Priester erzogen und eben so entschieden papistisch, wie sein Bruder protestantisch war.» (Se mere om Johannes KNUTZEN [1487/88-1546] her nedenfor snart under Prange:2007, s. 133!) Kort oppsummering av aktuelle genealogi: se inntil videre noe av denne under Hoffmann:1986 her ovenfor. Og i det følgende har jeg sett meg nødt til først og fremst å forholde meg til K. Gethers tolkning av de foreliggende data, for han er den éneste av de her nevnte forskere, som tar hensyn til, at hertug Frederik hadde TO utenomekteskapelige døtre. Hvorfor de nye Wikipedia-artikler ignorer Gether og bare trekker frem eldre leksika (bortsett fra den «skeptiske» Lohmeier), er meg egentlig ubegripelig. Det har vel sammenheng med, at den nå avdøde Gether var en «amatør», skjønt en briljant sådan: en elsker av sitt fag – og ubestridelig en ytterst kunnskapsrik mann. (<<Man burde betenke, at Danmarks Adels Aarbog nå endelig (i tavlen «Ahlefeldt» av 2000-02) ved sin «alternative» genealogi «Ahlefeldt» på s. 609 [se nærmere om dette her ovenfor i FORORD under NB E6 {om Ahlefeldt-korreksjonen – og se da samtidig under NB E7, hvor VYSCK/ VISCH/FISK-genealogi!}], har sett seg nødt til å trykke denne korreksjon, som – såvidt meg bekjent – har sin rot i nettopp GETHERS forskning! [skjønt man bare viser til: «Meddelt af Peter Kurrild-Klitgaard og Charles M. Hansen på grundlag af bl.a. {!} gravindskriften på den såkaldte ‘Ahlefeldtske Gruft’ i Eckernförde k. Jf. Anders Schmidt: Johannes Margrethe Kaysen og hendes slægt, Aabenraa 1986, s. 564-71»!]>>) Altså: Se Hennings:1967 her ovenfor, hvor det fremgår – altså delvis – at i Gethers bok om Flensburg (som på visse – skjønt få – punkter er blitt korrigert senere), var Paul eller Pawell Hargen gift 1. gang før 1509 med Anneke Köler (ca. 1480 Kiel-1509) og 2. gang ca. 1520 med Elssebe Vysckers – hvis søster svært sannsynlig var den fru Anna, som omkring 1465 ble gift med Hans Schele d. y., 1489-1515 rådsherre i Kiel – og nemlig svoger av Jachim Wittorp (da Elssebe VYSCKERS’ søster, Leneke (Magdalena) Visch, var gift med Jachim WITTORP (+ 1519), vogt til Neumünster! Rådsherre SCHELES foreldre var Hans (Johann[es]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre, senere borgermester i KIEL, og Gheze Cordes, enke etter Detlef Junghe (+ før 1450), rådmann i Kiel, og søster av Cord CORDES (omkr. 1410-før juli 1478), 1438 domherre og 1445 «Archidiakon des Schleswiger Domkapitels», 1460-63 kgl. dansk kammermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes!! Ovennevnte Anneke KÖLER (som Knud Gether feilaktig antok å være en dtr. av Hans HEITHMANN i Kiel) var mor til Tale Hargens, som i ekteskap med mag. Conrad Wulff, rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester 1554-60 (~ 1° Anne Schulte?), ble mor til bl.a. Anna Wulff (Conradi) (+ 1619, begr. Husum), som i 1564 ble gift med kong FREDERIK I’s datterdattersønn Caspar HOYER, 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland, som nemlig var en sønn av Lange Harmen (Herman) HOYER (~ 1° ca. 1507 med fyrstedatteren Katrine [Catharina] Friedrichs og adlet i 1513) og dennes 2. hustru (~ ca. 1535) Marie Knudsen (Knutzen) (ca. 1515 Husum-60 Odense) (~ ca. 1541 Cornelius Hamsfort d.e.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_Hoyer! – Vel: Rådmann Hans Schele d.y. og Anna Visch ble foreldre til antagelig flere barn, og i hvert fall til datteren Margarete Schele (ca. 1485-), som ble gift med Jacob Sc(h)roder. Og dette ektepar i Kiel fikk 3 barn, som er kjent: 1) Eler Schroder, Iacob syn son, som i ekteskap med NN ble far til Iacobus Schroder (ca. 1489-), radtman (rådmann) i Kiel; 2) Elzebe Iacob Schroders Dochter, husfru, som ble gift med Hans Schuldorpe, radman, Marquard syn sone; og 3) Ursula Schröder (neppe 1505, men visstnok født 1515/16 i Kiel; + desember 1569 sst.), som ble gift omkr. 1535 med Mat(t)hias Knutzen (1495/96 Husum-1559 Kiel), rådsherre i Kiel, reformator sst., som 1. gang hadde vært gift med Geseke Friedrichs (<<+ etter 1532 ifølge den tyske Wikipedia-artikkel om Mathias Knutzen, men ifølge GENi-nettside født ca. 1493; + 1535: se https://www.geni.com/people/Geseke-Knudsen/6000000007606013086; og også K. Gether angir født ca. 1493 i Husum og død ca. 1535 i Kiel – men GETHER har i motsetning til disse to andre tolkere av kildene en søster [eller egentlig halvsøster] av Geseke Friedrichs [gift Knutzen], nemlig Katharina Frederiksdatter [ca. 1491-ca. 1534!) som Lange Harmen Hoyers 1. hustru [~ ca. 1507!], som deretter – ca. 1535 – ble gift med Marike Hansdatter Knudsen Splenters [ca. 1515 Husum-1560 Odense], som så ble gift ca. 1541 med Cornelius Hamsfort! Se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer-the-elder/6000000004188586393 [hvor dog MARIKES mor, fyrstedatteren Geseke Frederiksdatters 2. ektemann, Mathias Knutzen, er utelatt]! Dessuten blir det ekstra forvirrende: at ifølge Lisch var den i 1559 avdøde Mathias KNUTZENS mor fyrstedatteren Geseke Friedrichs! Så det eneste helt sikre m.h.t. nærværende genealogi, er at siste ord i denne sak ennå ikke er sagt>>). At K. Gether har forskjellige personalia for de to fyrstedøtre, får meg tross alt til å anta, at han har rett, først og fremst (i delvis overensstemmelse med lenken «Herman-Hoyer-the-elder»). På den annen side tror jeg også Lohmeier har rett, når han setter sønnene til Hans Knutzen som av første ekteskap med fyrstedatteren Geseke, altså de 3 sønnene Paul, Lorenz (+ 1537), rådsherre i Kiel, og Jacob. Mer tilbøyelig til å gi Gether helt rett, er jeg m.h.t. GESEKE og KATRINE som døtre av Fr. I (1471-1533), hertug av Slesvig og Holsten 1482, av Gottorp 1490, konge av Danmark og Norge 1523. Sistnevnte Katrine (Katharina) Frederiksdatter (ca. 1491 Flb.-ca. 1534 Husum) ble gift ca. 1507 med Lange Harmen Hoyer (1477 Husum-1540/41 sst.), krigsøverste og adlet av sin svigerfar, hvis sønn, Jacob Hoyer, oppholdt seg ved markgreve Albrechts hoff i Preussen, senere ved Christian III’s hoff, før han ble landfogd på Helgoland. Han var gift med Anna Weyhe (~2. gang med Jasper Forcke i Husum)! Og 2. gang ble Lange Harmen HOYER gift ca. 1535 med den andre datteren , GESEKE Frederiksdatters datter, Marike Hansdatter Knudsen Splenters (ca. 1515 Husum-1560 Odense)! (Hvorfor Lohmeier bare nevner de 3 sønnene, er jo ganske uforståelig!) Med sin 2. hustru fikk han sønnen Caspar Hoyer, 1570 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over Nordre Ditmarsken og Helgoland, som ble gift i 1564 med Anna Wulff (Conradi) (+ 1610, begr. i Husum), datter av mag. Conrad WULFF, rådmann i Kiel 1538-53, borgermester sst. 1554-60, og Tale Hargens, datter av ovennevnte borgermester etc. Pawell HARGEN (og 1. hustru Anneke Köler), som ble gift 2. gang med Elssebe Vysckers!! Og som enke etter Lange Harmen Hoyer giftet Marie (Maria, Maricke, Mericke) FREDERIKSDATTER seg ca. 1541 med Cornelius Hamsfort d.e., kgl. livlege og apoteker i Odense: se her nedenfor snart! For ovenevnte borgermester i Kiel, Mathias Knutzen, fikk i sitt annet ekteskap med Ursula SCHRÖDER bl.a. datteren Magdalena Knutzen, som giftet seg med hertug Adolf sekretær og borgermester i Kiel, Georg Cörper (+ 1563 el. 64) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Cörper) og datteren Margarete Knutzen, som ca. 1557 i Kiel ble gift med Johannes Carnarius d.e. (1527 Gent i Øst-Flandern-1562), hvis A) sønn, dr. med. Mathias Carnarius (1558 Schleswig-1620) (visse steder finnes disse personalia også angitt mere anslagsvis, men her er fulgt: http://matrikel.uni-rostock.de/id/100034244) ble gift i Flensburg i 1594 med Dorothea Hamsfort (1550 Kolding-1608 Schleswig), uten barn, datter av Cornelius HAMSFORT d.e. (1509 Amersfort i Holland-1580 Odense) (se https://www.geni.com/people/Cornelius-van-der-Hamsfort-den-Ældre/6000000024612282396) (~ 2° Magdalene Payens, enke etter [~ 1541] dr. jur. Bernh. Wigboldt Fries, juridisk professor i København!) og Marie Knudsen (Knutzen), datter av fargeren Hans Knutzen og Geseke!! (Men Dorothea Hamsfort, som heller ikke hadde fått barn i sitt første ekteskap [~ ca. 1570] med Claus tor Smede [1547-90], hadde en helbror, Cornelius Hamsfort d.y. (1546 Kolding-1627 Odense), hvis begravelsestale ble holdt av biskop Hans Mikkelsen, og som 1. gang ble gift i barnløst ekteskap med Mette tor Smede (ca. 1570-88), datter av Reinhold tor SMEDE (1547-90) (bror av Dorothea Hamsforts 1. ektemann Claus tor Smede!) og (~ 1563) Gesa Lange (Flensburg ca. 1543 [?]-1603); men som i sitt 2. ekteskap med Katrine Fertzen (Jers) (ca 1570 Kiel-ca. 1655 Odense) fikk barn, nemlig Cornelius (III) van Hamesfort (1597-1640), som overtok sin fars «Løveapotek» i Odense 1627. Og denne Katrine Fertzen var en datter av Hans Fertzen (JERS), rådmann i Kiel, og Anna Knutzen, datter av fargeren Hans KNUTZEN og Geseke Frederiksdatter!! På grunn av det nære slektskap mellom ektefellene fikk Cornelius HAMSFORT d.y. (som jo selv var en datterdattersønn av kong Frederik I) og Katrine Fertzen kgl. dispensasjon for vielsen . – Og B)
datteren Sophia Carnarius (1560 Schleswig-1632/33 Kiel) (hvis mormor altså var Ursula Schröder), som ble gift med Andreas Matzen (ca. 1542-99), sønn av Mathias Kræmer MATZEN (1510 Sønderborg amt, Als-ca. 81) og Cathrine Andreasdatter Volquardsen og far til Ursula Matzen (1590 Kiel-2. feb. 1666), som i 1618 ble gift med Anthonius Burchardi(us) (ca. 1584 Lübeck-28. mars 1628 Kiel), mag. 1602, 1613 diakon (3. pastor) til St. Marienkirche i Lübeck (!), sønn av Antonius Burchardi (Borchers) (o. 1550-), borger og kjøpmann i Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Burchard) og 1. hustru Margarete Schrader (Schröder) (o. 1564-) samt ~ 1° Elisabeth Schening, og hvis svigerdatter, Anna Langemach (+ 1671) (atter mag. Gabriel Henningsen Wedderkops svigermor: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Wedderkop) var en søster av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 60), som i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660) fikk datteren Margret(h)e Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), som bare tre-fire år før hun giftet seg med Joachim Scheel i 1663/64 hadde mistet begge sine foreldre: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og den genealogiske oversikt «Rosenberg» I! •••#NB 1: Som ovenfor sagt er ikke borgermester Mathias KNUTZEN og nærmeste families genealogi endelig avklart, noe som også kommer frem av ovennevnte lenke til Cornelius van der Hamsfort den Ældre, hvis 2. hustru Marike Hansdatter Splenters Knudsen sies å ha vært en datter av Hans Hansen Knudsen (Knutzen) og Geseke Friedrichs – som (sistnevnte Geseke) ikke nevnes også gift med en Mathias Knutzen! Men la nå denne genealogi være noe uavklart; denne videre genealogi (som lenken «Jacob-Hoyer» her straks nedenfor medfører) synes å ha blitt avklart i de senere år, kanskje på grunn av den store interesse i Sverige for slekten tor Smedes/Tersmedens avstamning fra kong Fr. I? Marike Hansdatters 1. ektemann, den kjente landsknektoffiser Hermann Hoyer – eller «Høyers» navn skrives nå bare korrekt HOYER, da han nemlig var en sønn av Jacob Hoyer (1445 Bremervörde-1500 Rotenburg), husfogd i Rotenburg/Wümme, landsknektskaptein (se https://www.geni.com/people/Jakob-Hoyer/340639930200013064), og Margareta (Metta) v. Schack av huset Basthorst (ca. 1452 Basthorst-ca. 1503) (mor: NN v. Haake), hvis bror, Emeke v. Schack (1485 Lauenburg-1515), i ekteskap med Elisabeth (Ilse) v. Dannenberg ble far til bl.a. Hartvig v. Schack, som ble gift med Sophie von der Wisch (mor: Anna Reventlow): se https://www.geni.com/people/Sophie-von-der-Wisch/6000000004837049871!! •••#NB 2: Ovennevnte Jacob HOYER var en sønn av Henricus (Hinrich) V Hoyer (ca. 1415-) (og Tebbeke [Becka] NN), som var en sønn av Henricus IV HOYER (se https://www.geni.com/people/Henricus-IV-Hoyer/6000000020833363186) og Elisabeth Springintgut (var 1417 +), datter av Diedrich I SPRINGINTGUT (+ 22. okt. 1393), 1362 rådsherre i Lüneburg, 1377 borgermester, 1386 panteherre til Dannenberg, Przetze og 1389 til 1/2 Lüdershausen (~ 1° Armgard Beve) og 2. hustru Gertrud v. der Möhlen!! Denne borgermester SPRINGINTGUT var høyst sannsynlig en bror av NN (Gertrud?) Springintgut, som ble gift med Hildebrand II Schele, 1321/73, som 1321 nevnes sammen med sin bror Johann Schele (~ NN Stöterogge, sannsynligvis en datter av Johann d.e. STÖTEROGGE til Betzendorf, Golste og Brockwinkel, og NN v. Toppenstede), som 1351 ble borger av Lüneburg: se genealogiene «Schele i Lüneburg» og «Schele til Herrenhausen»! Og se her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (artikkelen «Høcken») under det 11. NB! •••#NB 3: Ovennevnte landvogt på Helgoland Jacob Hoyer (ca. 1514 Husum-76 sst.) ble i sitt ekteskap med Anna Weyhe (Wiehe) (1523-1605) far til Herman Hoyer (ca. 1545-27. jan. 1612 Tønning) (se https://www.geni.com/people/Herman-Hoyer/6000000002207731507), rittmester, som ble gift med Magdalena Hansdatter Ferst (ca. 1555-), hvis sønn, Jacob Hermansson Hoyer (1579 Tønning-1642), ble gift med Elisabeth v. Santfort (van Santvoort) (1587-1636 Göteborg), hvis datter (av 5 barn), Magdalena Hoyers (21. aug. 1616 Göteborg-), ble gift med handelsmannen Jacob Lindsay (Lintzai), hvis datter Margareta Jacobsdotter Lindsay (ca. 1635-) ble gift med Henrik Arvidsson (ca. 1626 Göteborg-), handelsmann, hvis to døtre var 1) Anna Margareta Henriksdatter (ca. 1655 Stockholm-1722 sst.), som ble gift med friherre Hugo Hamilton af Hageby (1655 Monea Castle, Irland-1724 Stockholm): se tabell 12 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hamilton_af_Hageby_nr_99; og 2) Brita Henriksdotter (+ 1693), som ble gift med Gustaf Hammarberg (Hammarinus) (1653-1731 Vireda), overjegermester, som ble adlet 1683, hvis sønn, presidentfor Svea hovrätt 1751-53 Henrik Hammarberg (1686-1768) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Hammarberg), ble gift med Abela Juliana Silfverskiöld (1690-1728), datter av jur. prof. Nicolaus (Niklas) Hyltén adlet SILFVERSKIÖLD (1635-1702) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073) (gift 1. gang i 1671 med Abela von Kempten [+ 1677]: se genealogi «Spend» samt selve stamtavlen her nedenfor i genealogi «Lasson»!!) og 2. hustru (~ 1686) Juliana Sigrid Gripenflycht (1668-1728), datter av admiralitets medikus, dr. Peter Schallerus adlet GRIPENFLYCHT og Anna Seitserf: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gripenflycht_nr_915! Abela Juliana SILFVERSKIÖLDS helbror, Peter Silvferskiöld (1691-1758), ble gift med Metta Sofia de Bruine (1701-77 Häckeberga), hvis svoger Barthold Nicolai v. Landsberg (1668-1740) var en bror av Helene Dorothea v. Landsberg ~ Georg Heinrich v. Eckleff (1671 Tønder-1741 Tvedestrand): se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB og i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under «Hvass:1864, det 3. NB! – Se dessuten nærværende litteraturliste under Munthe:1916/19!!
••• Løberg, Lars og Tor Weidling: «Ikke ett, men to Kalips-gods», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXII, hefte II (Oslo 1989), s. 89-121. S. 111f (fete typer ved A.S.): «Peder Huitfeldt [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Huitfeldt] hadde sittet i kanslerembetet helt siden det ble gjenopprettet i 1547, og var fortsatt den formelle utøveren av embetet. Han var imidlertid under krigen blitt kalt ut av landet, og riksseglet var i mellomtiden overlatt i Nils Stubs [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Stub] forvaring. Hvor viktig kansler-embetet egentlig var, særlig i krigstid, kan selvsagt diskuteres. Poenget her er imidlertid figurfunksjonen og at embetet sto om ikke ledig så ihvertfall uvirksomt. Det var også dette som var Christiern Munks [se https://nbl.snl.no/Christen_Munk] ankepunkter da han anbefalte kongen å utnevne en ny og i riket boende kansler for den tiden Peder Huitfeldt var opptatt på annet hold. Dette gjorde selvsagt ikke Christiern Munk uten [s. 112:] samtidig å peke på hvem som burde overta embetet, og på denne måten fikk Oluf Kalips [se https://snl.no/Oluf_Kalips] beskikkelsen 22/5•1565. / I samme periode fikk han også to nye forleninger, hvorav ihvertfall den siste var en klar følge av det nye embetet. I juni fikk han brev på tienden av Skjeberg og Torsnes sogn, og i oktober hadde han prosti-godset minus det som var forlenet til Peder Knudsen (Måneskiold).» Se https://www.geni.com/people/Peder-Knutsson-Måneskiöld/6000000010531725554 ogse FORORD, NB E6! S. 113: «Nå var ikke Oluf Kalips len av de største. Vi vet at han mistet Onsøy til Peder Knudsen [!] i 1568, men at han fikk Åbygge, Vembe og halve Rakkestad på regnskap for 150 daler pr. år i 1575.» PS: Hvor vanskelig det er å bli klok på aktuelle genealogi viser følgende diskusjon eller utveksling av opplysninger/spørsmål: https://forum.arkivverket.no/topic/95571-9657-ingeborg-jonsdatter-av-tordenstjerneætta/page/2/! For min egen del har jeg valgt (!) å feste mest tillitt til de opplysninger som inkluderer forståelsen av, at Peder Herlogson Kalips/Hudfat (?) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann i Oslo, var gift to ganger: ~ 1° med Gyrid Olavsdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike-1544) og ~ 2° med Sigrid Knudsdatter Måneskjold (Måneskiold, Måneskiöld), skjønt det heller ikke virker tillitvekkende (eller klart forståelig), at 2. hustrus datter, Anne Pedersdatter Kalips (+ ca. 1641), er satt som født i 1543 på denne nettsiden (se https://www.geni.com/people/Anne-Kalips/6000000009666513472), om enn lagmannens 1. hustru visstnok døde i 1544! På den annen side finnes det hypoteser fremsatt i litteraturen, som etter en kort stund refereres til som kildebelagte utsagn! Fx. gjengis nå på diverse nettsteder den hypotese fremsatt i NST i 1990 av Sigurd Engelstad (se Engelstad:1990), at Eline Svendsdatter var en datter av presten i Eidsvoll Svend Nielsen (Halland) (Sveno Nicolai Hallandus) og hustru Anne NN, som en kjensgjerning hentet fra det anerkjente tidsskrift! Men Engelstad skriver bare i sin artikkel «Hvem var Paul Tranes hustru Eline Svendsdatter?» på s. 215: «I NorskTidsskrift for Genealogi, etc., bd. III, s. 116, skriver E. A. Thomle bl.a. flg. i forbindelse med hr. Iver Sørensen, sogneprest til Eidsberg 1618-30: / ‘Hr. Ivers far hr. Søren Iversen blev i 1565 hører ved Oslo skole og kaldtes i 1566 til sogneprest til Nes paa Romerike, hvor han døde 1610. Hans første hustru Karine Carlsdatter døde 26. oktbr. 1598, og hans sidste hustru Karen Jensdatter blev i 1612 gjengiftet med Trond Lundegaard i Stange. Men mellom disse har han rimeligvis været gift med Elise Svendsdatter, da der i de Heftye’ske Samlinger (nu i Folkemuseet) findes et sølvlaaget krus, inskriberet ‘Hr. Søren Iversen og Elise Svendsdatter 1609’.’» Og s. 216 (fete typer ved A.S.): «Så var det hr. Sørens 2. ektefelle, som iflg. Thomle het Elise Svendsdatter. Det viser seg at også dette er galt. Førstekonservator Jorunn Fossberg ved Norsk Folkemuseum opplyser at det i innskriften på kruset står Eline, ikke Elise. Dermed ser det ut til at vi har funnet løsningen på vårt problem. Selv om vi ikke vet noe sikkert om det, ligger det snublende nær å anta at hun har overlevet hr. Søren, og at hun er identisk med den Eline Svendsdatter som i august 1611 ble gift med hans efterfølger i embedet, hr. Paul Trane.» )Noe ironisk kan det her tilføyes, eller vektlegges noe anderledes i dette velkjente uttrykk, at denne identifikasjon ligger snublende nær!) Og s. 217 (fete typer stadig ved A.S.): «Hvis vi forflytter oss over til nabobygden Ullensaker, møter vi en mann ved navn Lauritz Svendsen, som var sogneprest der fra 1618 til sin død 1630. Med patronymikonet Svendsen kan han godt tenkes å være en bror av Eline Svendsdatter. … / … Han ble innskrevet som student ved universitetet i Rostock i juni 1609, … Efter hjemkomsten til Norge ble han stevnet for Oslo domkapitel av en Lauris Tysk for gjeld han hadde pådradd seg i Rostock. Og i forbindelse med dette kommer også Paul Trane inn. Lauritz Svendsen erklærte nemlig at Paul Trane hadde lovet ‘at holle hannem til Rostoch’, og mente derfor at også han [svogeren!] burde stevnes. Hvilken grunn Paul Trane kunne ha til å gi et slikt løfte, får vi ikke vite noe om. Vi kan vel regne med at Lauritz Svendsen har vært hans elev, men at rektor uten videre skulle bekoste et utenlandsopphold på en av sine elever, virker ikke meget sannsynlig. Den mest nærliggende [sic!] forklaring synes å være at Lauritz Svendsen var bror av Eline Svendsdatter, og at Paul Trane har gitt Lauritz Svendsen tilsagn om noe slikt efterat han i 1611 ble gift med søsteren.» Og s. 218 (fete typer stadig ved A.S.): «Svend Nielsen ble innskrevet i Rostock i april 1573 under navnet Sveno Nicolai Halandus, og er av den grunn av og til blitt tillagt slektsnavnet Halland. Det er imidlertid uklart hva dette står for. Det kan like gjerne være Halland, nu i Sverige, men dengang en del av Danmark, som Hadeland eller andre lokaliteter i Norge. Noen opplysning om hans herkomst foreligger ikke. Hans hustru het Anne. Deres eneste sikkert kjente barn [!] er en datter Gjertrud, som i 1599 ble gift med daværende kapellan i Strøm i Odal, senere sogneprest til Spydeberg, Anders Nielsen. … / Paul Tranes eneste kjente datter het Anne, og det kan være fristende å regne dette for en oppkalling av Svend Nielsens hustru, men et så vanlig navn kan neppe tjene som noe avgjørende bevis. Videre kjennes to sønner, Christen, som døde ung, og Samuel, som ble farens efterfølger.» Denne løst funderte hypotese, må jeg innrømme, har jeg aldri funnet overbevisende. På tross av at det, som med slektskretsen rundt Eline Svendsdatter som datter av Anne Pedersdatter Kalips, også i denne slektskrets finnes en tilknytning til slekten Trane, da nemlig presten Anders Nielsen (se https://www.geni.com/people/Sogneprest-Anders-Spydeberg/6000000002845731133) var en sønn av Niels Bjørnson Strøm (Kabberud) (ca. 1542-ca. 99), den første reformerte prest i Odalen,og Ingeborg Nielsdatter Frendesonius (1554 Oslo-), en søster av Jens Nielssøn Frendesonius (Hack) (1538 Osli-1600 sst.), mag., biskop i Oslo 1580-1600, hvis første hustru, Magdalene Frantzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), var en søster av Gidske Frantzdatter Berg(h) (ca. 1545 Kbh.-1610 Oslo), som jo ble mor til Jacob Rasmussøn Hiort (se genalogi «Trane»! og se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB), som ble gift med Bente Jacobsdatter TRANE, datter av Samuel Poulsen Trane og Eline Sven(d)sdatter – hvis mor vel var Anne Pedersdatter Kalips!! For hvordan er det mulig, at denne nære slektsrelasjon til presten Hallands begge døtre til BERG/TRANE-slektskretsen først skulle ha latt seg oppdage i 1990?! I det hele tatt en av de sterkest genealogisk utforskede slektskretser i Norge overhodet, ved siden av at biskop Hack også selv var en skrivende mann, også om egne familieforhold: se https://nbl.snl.no/Jens_Nilssøn! Nei, mest sannsynlig hadde Spydebergpresten bare denne éne veldokumenterte datter; og forøvrig avslutter Engelstad sin artikkel slik: «Det kildemateriale som er bevart, er dessverre altfor sparsomt til å gi noen sikker løsning på de spørsmål som er behandlet her. Men det er forhåpentlig lykkes å bringe noe mere klarhet i forholdene.» (Noe som egentlig heller ikke er skjedd – i og med de nå så mange referanser til samme artikkel – som «belegg» for, at sogneprest Anders Nielsen skulle ha vært far til Eline Svendsdatter.)
•••#NB 1: En virkelig klargjørende opplysning er det Svein-Erik Ødegaard som gir i NST-artikkelen «Herlog Hudfat • Person, gods og nærmeste etterslekt» av 1982 (se Ødegaard:1982 her nedenfor), s. 269: Anders Bentssøn Dall (ca. 1550-1607), 1601 biskop i Oslo og Hamar, ble gift med Anne Pedersdatter (Kalips) (~ 1° Svend Nilsson [ca. 1540-93]); – og Ødegaard skriver om bruden (fete typer ved A.S.): Dalls «hustru vet vi fra andre kilder het Anne Pedersdatter. Siden hun framstår som Elins nærmeste [!!] ved bryllupet [med Paul Christensen TRANE den 7. aug. 1611], og Elin er barnebarn til Peder Herlogson, så er det høyst sannsynlig at Anne Pedersdatter er mor til Elin Svendsdatter og datter av Oslo-lagmannen…»!
•••#NB2: Ovennevnte Anders Nilssøn Spydeberg (Strøm) (~ 1°Gjertrud Svendsdatter Halland!) hadde med sin 2. hustru, Margrethe Hansdatter (~ 1° sogneprest Hans Claussøn Hjort, hvis farbror Rasmus Hiort ~ Gidske FrantzdatterBerg!!), en datter Gjertrud Andersdatter Spydeberg (1607 Spydeberg-), som ble gift med Laurutz Lauritzsøn Spydeberg (ca. 1600 Bergen-70 Spydeberg!), hvis datter, Maren Lauritsdatter Spydeberg (ca. 1632-), ble gift med Peder Jensen Pharo (ca. 1620 Tune, Ringsaker, Hedmark-99 Vestby, Akershus) (se https://www.geni.com/people/Kapellan-i-Ås-Peder-Pharo/6000000011252626238 !), kapellan i Ås fra 1651 og enkemann etter Maren Mortensdatter Sand (1635-) (mor: Sybilla Hansdatter Erfings!), hvis søster, Sophie Mortensdatter Sand (ca. 1635 Hurum-1716), ble gift med Iver Madsen Rosenberg (1620-91) (mor: Pernille Ottesdatter Langemach): se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I!!
•••#NB 3: Og interessant er det også, at oberst og kommandant på Bahus slott, Peder Maaneskiold til Vesjø (Vese i Bro sogn) i Bahus len, i ekteskap med Karen Matsdatter Bagge ble far til Matthias (Mads) Maaneskiold (se https://www.geni.com/people/Mads-Pedersen-Maaneskiold/6000000010375882073), som i 1687 var løytnant da han giftet seg med Christiana Reichwein, generalmajor Georg REICHWEINS yngste datter: se her nedenfor snart under Marchtaler:1966, det 1. NB! Og ovennevte Karen Matsdatter BAGGES foreldre var Mads Bagge (mor: Karin Pedersdatter Rytter) og Birgitte Knudsdatter Leve (ca. 1585-1642), datter av Knud Knudsen til Mosbjerggaard og Karen Prosdatter (Hørby), hvis mor var Kirstine Iversdatter Baden! Og Christiana (Kristine Jørgensdatter) v. REICHWEINS sønn, major Peder Maaneskiold, ble gift med Karen Hersleb, søster av biskop Peder Jacob Hersleb, som ble gift med Bolette (Bodild) Hjort: se BRINCH-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)»! Dessuten ble generalmajor Georg REICHWEIN (1593-1667) (<<~ 1° NN; ~ 2° Karen Davidsdatter Luft [Luft] [ca. 1596-1649 Christiania], enke etter Niels NielsenToller [ca. 1592 Haderslev-1642 Cha.], hvis mor var Margrethe Johannstochter Schnell: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt)!>>) i sitt 3. ekteskap med Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1620 Nannestad-96) også far til Hans Henrik v. Reichwein (1658 Åker gård, Vang, Hedmark-ca. 1612) (altså Christian[i]a REICHWEINS helbror!), som ble gift med Margrethe Pedersdatter Maaneskiold (ca. 1652 Bohuslän-), Mads MAANESKIOLDS søster!
••• Mahrenholtz, Hans: «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht», Eingereicht vom ‘Niedersächsischen Landesverein für Familienkunde’, i: Goettinger Mitteilungen für genealogishe, heraldische und verwandte Forschung, Band 4 (1951), s. 282-291.
••• Mahrenholtz, Hans: «Die Familie v o n W e y h e (Kanzlerfamilie / beginnend mit dem Bürgermeister Friedrich v. Weyhe in Hannover (*1491; +1556) bis zur Gegenwart. / Siegel bzw. Wappen: Raute und Rad. / Im Anhang: Die v. Weyhe mit dem Burgwappen zu Friedland u. Landringhausen, beginnend mit Peter von Weyhe, +1519, bis zu ihren Aussterben 1700. (Hannover, Juni 1960). Se FORORD, NB E10! S. 27 (og s. 28: fete typer ved A.S.): «Die Familie v o n W e y h e auf Friedland und Landringshausen in Calenberg beginnend mit Peter v. W., gefallen 1519, bis zum Aussterben. / Siegel bzw. Wappen: Eine Burg. // Am 31 Juli 1671, kurz vor dem Erlöschen der Friedländer-Landringhäuser Familie, schlossen die 3 Brüder Erich, Ortgies und Jobst Johann Eberhard, die alle 3 unverheiratet waren, mit Wilhelm von Weyhe aus der Kanzlerlini einen Wappenvergleich, so daß seit dieser Zeit das von Weyhe‘sche Wappen, sowohl die Burg (= Kemnade) als auch die Raute und das halbe Mühlrad zeigt.» S. 28: «1. Peter von Weyhe / 1505 bischöfl. hildesh. Vogt zu Wülfinghausen; 1517 Drost zu Ricklingen; 1519 Rat des Herzogs Erich von Calenberg; 1519 Vogt des Klosters Mariensee; Pfandinhaber dreier Häuser in Pattensen und Ricklingen; + gefallen in der Schlacht bei Soltau 1519; oo ….. Anna von Rheden, Witwe des Hans v. Sellenstedt»! Antagelig var også Fr. (født 1491) og dennes bror Johann v. Weyhe, vogt til Bissendorf 1543 (~ Anna Stove, 1555 enke), sønner av Peter v. WEYHE. Se også https://www.weyhe-historie.de/chronologie/unter-den-braunschweig-lüneburger-kurfürsten/o-die-entwicklung-der-weyher-adelsgüter-1/! Se dessuten i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsAarbog:1950 (= stamtavlen«Høcken»), det 11. NB!
••• Mahrenholtz, Hans/Hans-Erich Wilhelm: «Die Rittergüter der Familie von Lenthe in den Fürstentümern Calenberg-Göttingen-Grubenhagen und Lüneburg, dem Bistum Hildesheim sowie der Grafschaft Hoya.» Mit Beiträgen von Gebhard von Lenthe +, Celle, und Dr. Hans Jürgen Freiherr von Richthofen, Untergut Lenthe 2000 (Herausgeber Kurd von Lenthe zu Lenthe/Gehrden 2000)
••• Marchtaler, Frau Hildegard v.: «Moller (vom Baum) • v. Moller, v. Müller aus Hamburg», i: Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966 Verlag von C. A. Starke • Limburg an der Lahn), bearbeitet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r, s. 229-341. Denne artikkel inneholder også en genealogisk perle av et tillegg med anelister! Eller riktigere: F.o.m. s. 55 (283) starter «Anhang A • Stammfolge des Familie des Professors Barthold Moller»; s. 59 (287): «Ahnenlisten Moller, Boetefeur und Schultz• Die Unterlagen für die drei folgenden Ahnenlisten stellte Professor Dr. Percy Ernst S c h r a m m zur Verfügung. / B • Ahnen Ulrich Moller»; s. 91 (319): «C • Ahnen Dorothea Boetefeur oo Ulrich Moller»; og endelig s. 111 (339): «D • Ahnen Margarethe Schultz oo Johannes Moller», hvorav «B • Ahnen Ulrich Moller» og særlig«C • Ahnen Dorothea Boetefeur oo Ulrich Moller» har vist seg å romme opplysninger av den største verdi for å kunne identifisere kong Christian IV’s kjæreste Vibeke Kruse! Og jeg har forsynt meg som en glupsk ravn av denne skattekiste for å få innsikt i et visst sjikt av det hamburgske patrisiat ofte, men særlig i nærværende litteraturliste under Decken:1865, så vennligst se dér! Og se da også Brandt:1954, som nettopp fru v. Marchtaler gjorde meg oppmerksom på på s. 333: «240 K o e p, Johann der Jüngere, *Hamburg …,+ ebd. vor 1565, Tuchhändler ebd., längere Jahre am Stahlhof in London, kehrte zurück, bezahlte 1550 in Hamburg die Gebühr für den Wandschnitt, nahm über Lübeck (dort vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev L a n g e n b e c k) am Ostseehandel teil, erwarb 1554 ein Haus in der Großen Reichenstraße, das 1572 von den Erben verkauft wurde, übernahm 1562 das Haus seines Schwiegervaters im Kleinen Burstah; / Vgl. A. v. B r a n d t in ‚Zeitschrift für Lübeckische Geschichte‘ Band 34 (1934 [skal være: 1954!]) S. 50.» Sistnevnte henvisning dreier seg altså om Ahasver von BRANDTS artikkel «Waren und Geldhandel um 1560». – Innledningsvis skriver fru v. Marchtaler (s. 5 [223]; fete typer ved A.S.): «Über die kaufmännische Tätigkeit der ältesten M o l l e r ließ sich leider — wie bei fast allen Hamburger Kaufmannsfamilien — nur sehr wenig ermitteln. Immerhin liegt die Vermutung nahe, daß die M o l l e r s, wie die meisten Flandernfahrer, flandrische Tuche importiert haben. Die Tuchhändler, durchweg als Wandschneider und Lakenändler bezeichnet, bildeten die oberste Schicht der Hamburger Kaufleute; aus ihren Reihen sind viele Ratsherren hervorgegangen. Auch ein Urenkel des Flandernfahrers Lutke M o l l e r d. J.., nämlich der spätere Oberalte zu St. Nikolai Diedrich M o l l e r (V b), wird 1603 als ‚Stahlbürger‘ der Lakenhändler genannt, ebenso sein Schwager, der Ratsherr Hans T r a p p e (IV c 2). Man darf also annehmen, daß die M o l l e r s ihr Ansehen und ihren Reichtum dem Tuchhandel verdankten.»
•••#NB 1: Og kanskje er det nettopp her på sin plass å komme inn på en antagelig lesefeil eller misforståelse av uttrykket «(Wand)schneider», som i lange tider har gått igjen i den norske personalhistoriske litteratur, og fx. ført til en overbevisning om, at Georg (Jørgen) REICHWEINS far var «skredder»: se https://nbl.snl.no/Georg_Reichwein(1593-1667)! Det er kanskje fra Ludvig HOLBERGS «Bergens Beskrivelse» av 1737, s. 149 (se https://digitalt.ubi.no/bitstream/handle/1956.2/3088/Book01.pdf?sequence=1&isAllowed=y), at denne betegnelse stammer, fra en opplisting av BERGENS lensherrer: «58. General-Major Reickwein, en fremmed fra Marpurg udi Hessen. Han var av en meget ringe [!] Familie, nemlig en Skrædders Søn, men ved sin Dyd og Meriter banede sig Vey til en Æres Post efter en Anden. Han kom til Bergens Lehn 1666, og forestoed det indtil 1667.» For min egen del vil jeg tro, at faren heller var en Gewandschneider, altså en kledeshandler fra Marburg, og derfor neppe «fattig», da dette yrke gjerne var forbeholdt borgerskapets øverste sjikt; og dessuten er det sannsynligvis lensherrens slekt, ja, nærmeste familie (!) vi møter i Paderborn (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fyrstbispedømmet_Paderborn) – ikke langt unna nettopp Marburg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marburg) – med dr. jur. Heinrich Richwein (+ 27. juni 1611), hvis barn med Elisabeth Bäer var dr. Dietrich Richwein, biskoppelig paderbornsk råd; Hermann Georg Richwein(Reckwein); og Odilia Richwein, som fikk borgerrett – som også moren – i 1612, og som ble gift med Georg Vogel (Vogelius): Dr. jur. og kansler Heinrich Richweins datter (fete typer ved A.S.:) «heiratete den Lizentiaten der Rechte Georg Vogel (Vogelius), der als Stadtkämmerer zu der neuen katolischen Juristenschicht in Paderborn hinzustieß. Dessen Nachkommen gehörten der führenden Beamtenschaft des Hochstiftes an und wurden im 18. Jahrhundert geadelt. – Ein Sohn des Kanzlers Richwein, Dr. iur. utr. Dietrich Richwein, war bischöflich-paderbornischer Rat. Er besaß ein äußerst beträchtliches Vermögen.» (Rainer Decker:«Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17. Jahrhundert • Untersuchungen zur Zusammensetzung einer städtischen Oberschicht», i: Studien und Quellen zur westfälischen Geschichte, Band 16 [1977 Paderborn], s. 102.) Sst., s. 208f, omhandler familien Klotz: «Wappen: Schild: Schrägrechtsbalken, begleitet von zwei Weintrauben.» Jfr. Georg REICHWEINS våpen: se Anders Thisets feilaktige gjengivelse av Reichwein-våpenet – med to flagg (Dannebrog) istedenfor røde faner med hvite kors – her nedenfor straks samt her (på denne nettside besøkt den 10. jan. 2021): https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reichwein! 
Se dessuten https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78504/113628, hvor Huitfeldt i artikkelen «Generalmajor Georg Reichweins Efterslægt» på s. 74 i note 3 opplyser: «N. Rigsarch., Commissariatsregnsk. 1651-53. Hans R.s Vaaben 1651 (i sort Lak) er som Faderens [Georgs]: Armen med Vindrueklasen i Skjoldet og paa Hjelmen.» Se kong Fr. IIIs våpenbrev gjengitt her: https://www.nb.no/items/f0c7aaf3a29d46478eb6681f00767664?page=409! Disse røde faner med hvite kors kalles her i våpenbeskrivelsenikke «Dannebrog» – men kanskje henspilles det på HØYSTIFTET Paderborns fane eller våpen, dog med omvendte farger? Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hochstift_Paderborn. (Det er nok bare en svak mulighet for at det skulle forholde seg slik; – men det er heller ikke så greit: sånn uten videre å snakke om «Dannebrog» som et uomtvistet eller klart definert begrep; jfr. hele denne artikkel: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Dannebrog!)Og uansett om mitt spørsmål har noe for seg eller ei: Tar man for seg våpenet presentert i Wikipedia-artikkelen, er i hvert fall Anders Thisets tegning av våpenet brukt i Danmarks Adels Aarbog av 1910 gal eller slett ikke i overensstemmelse med våpenbeskrivelsen, da den kongelige beskrivelse av våpenet av 18 okt. 1655 lyder (fete typer ved A.S.): «…, med Skjold og Hjelm, som er en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; …». Det er altså fullstendig uberettiget av Thiset (som sammen med H. R. Lorenzen var utgiver av 20 bind av Danmarks Adels Aarbog 1884-1903!) å omdanne to av disse faner til flagg (Dannebrog)! Og like uberettiget er det av Hans Cappelen å lage lenke til denne villedende betegnelse «flagg» samt erstatte (!) betegnelsen «fane» med «vimpel» (se wikipedia-artikkelen «Reichwein»s netthistorikkunder korreksjoner ved Hans Cappelen av 18. nov. 2016 kl. 13:41 [60 tegn] og kl. 13:44 [185 tegn]!), som om heraldiker H. Cappelen mener å kunne være en slags overordnet eller endelig autoritet på området – også i forhold til selve skjenkeren av aktuelle våpen, kongen! (Her burde vel helst den aktive heraldiker H. Cappelen krype til korset, det reichweinske, og rette opp sine egne korreksjoner!)På bakgrunn av at A. Thiset (!) og P. L. Wittrups «Nyt Danske Adelsleksikon. Fortegnelse over dansk adel i fortid og nutid» utkom i 1904 (som det står på tittelbladet, skønt det i virkeligheten utkom et år eller to senere), med Herman STORCKS korrekte tegning av våpenet, 
fortoner det seg mest som en bevisst forfalskning når Danmark Adels Aarbog finner det for godt bare noen få år senere (i 1910) å bruke nettopp den éne utgiveren av nevnte verk, S. THISTEDS egen tegning av – ikke lenger det samme våpen! Nå sier jo følgeteksten til dette korrekt gjengitte våpen (gjengivelsen er hentet fra Sven Tito Achen: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» av 1973, s. 208 [som vist på fotoet av utsnittet her ovenfor]): «På hjelmen tre Dannebrogsfaner.» Men som allerede påpekt, nevner det kongelige adelsbrev intet om «Dannebrogsfaner»; og dessuten er teksten nettopp skrevet av A. Thiset (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Thiset!) og P. L. Wittrup (se http://onlinebooks.library.upenn.edu/webbin/book/lookupname?key=Wittrup%2C%20P%2E%20L%2E%20%28Ludvig%20Peter%20Marius%20Christian%29%2C%201841%2D1914; se også https://www.geni.com/people/Ludvig-Peter-Marius-Christian-Wittrup/6000000029845033327)! Eller mere presist, så er jo Sven Tito Achen den ansvarlige utgiver av den nyttige «Heraldisk Nøgle», men som han også skriver innledningsvis i denne under overskriften «Tak for hjælpen» (fete typer ved A.S.): «På dette sted vil jeg også gerne endnu engang nævne professor, arkitekt Herman Storck, hvis tegninger simpelt hen er udgangspunktet for det hele, samt arkivar Anders Thiset og sognepræst P. L. Wittrup, hvis Nyt Dansk Adelslexikon sammen med Danmarks Adels Årbog er basis for bogens tekst. Adelsårbogen blev grundlagt 1884 af H. R. Hiort-Lorenzen og har haft følgende redaktører: H. R. Hiort-Lorenzen 1884-1917, Anders Thiset 1884-1917, G. O. A. von Irgens-Bergh 1918-26, Louis Bobé 1919-51, J. V. Teisen 1927-38, W. Haxthausen 1939-40, Albert Fabritius (fra 1941) og Sven Houmøller (fra 1957). Det er deres arbejde jeg bygger på, og jeg skylder dem alle tak. / Sven Tito Achen». – Faktisk har Thiset med sin tegning ikke etterfulgt sin egen (og Wittrups) beskrivelse av REICHWEINS våpen i adelsleksikonet engang (da to regelrette, firkantede flagg neppe er tilsiktet med betegnelsen «2 udfoldede [!] Dannebrogsfaner»)! Den nøyaktige tekst i Nyt Dansk Adelslexikon viser denne følgende skanning: 
– Dessuten omtales på s. 116 Peder Maaneskiold til Vesjø (Vese i Bro sogn) i Bahus len, «der kaldes ‘Oberst og Commandant paa Bahus Slot’», som i ekteskap med Karen Matsdatter Bagge ble far til Matthias Maaneskiold, som i 1687 var løytnant da han dette år giftet seg med Christiana Reichwein, generalmajor Georg REICHWEINS yngste datter: se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Løberg:1989, det 3. NB! Deres sønn, major Peder Maaneskiold, ble gift med Karen Hersleb, hvis bror var biskop Peder (Jacob) Hersleb (1689-1757) (se https://nbl.snl.no/Peder_Hersleb), som ble gift med Bolette (Bodild) Hiort (1690-1767): se genealogi «Scheel (Scheele)» og BRINCH/HIORT-genealogi dér!! Dessuten var Heinrich REICHWEINS sønn av 1. ekteskap med NN, Heinrich Reichwein (+ 1657), gift med Anne Trane (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane), hvis bror Samuel Trane ~ Bente Hjort, hvis to døtre~offiseren Jacob v. Bülow og Giord Andersen! – Og på stamtavlen på s. 209 fremgår det, at Engelbert Klotz, «Dr. iur, seit 1606 Bürgermeister», som døde i 1611, var gift med Anna Westphal (datter av Johann WESTPHAL, 1556-1596, og Susanne Brinkmann, «natürliche T. des Busdorfbenefiziaten Lic. jur. Hier. B. 1556-1578»), hvis bror, Heinrich Westphal ~ Elis. v. Meschede (~ 1° Heinr. Richwein)!! (Anna WESTPHALS sønn, Georg Klotz, braunschweig-lüneburgsk amtmann i Oldenstadt, førteKLOTZVÅPENET, to vindrueklaser! S.101, note 48:«Engelberts Sohn Georg, braunschweigisch-lüneburgischer Amtmann in Oldendtadt, führte im Wappenschild einen Schrägrechtsbalken, begleitet von zwei Weintrauben, als Helmzier eine [rød!] Traube zwischen einem offenen Flug [Mitt. im Nachlaß Michels des AV). Das gleiche Wappen findet sich bei den Soester Nachkommen des Paderborner Bürgers Johann Klotz (vgl. zu ihm Anhang S. 208 ff.) Zum Wappen der Soester Klotz s. Spießen, Wappenbuch I S. 32 [se {og bemerk beskrivelsen «r. Traube», altså rød vindrueklase}: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/8330356] und Taf. 79.» Forøvrig hadde amtmann Georg KLOTZ en bror, Johann Klotz, som var borgermester og dommer i Volkmarsen, og som i 1630 ble gift med Catharina v. Germete, datter av Joh. GERMETE: se her ovenfor under Heidenreich:1984/86; og også hos Gether finnes en Klotz-oversikt på s. 554!) Og om slekten v. Meschede kan det siteres fra s. 101f (fete typer ved A.S.): «Unter Heinrich Westphal als Schultheiß war mehrfach der Ehemann seiner Schwester Anna, Dr. iur. Engelbert Klotz, Bürgermeister [som ikke var en «slektning» av brødrene Stephan {Steffen} og Johann Klotz, men en sønn av dr. jur. og kansler Johannes Clotz og Elisabeth Hering: se notat av 10. jan. 2021 her ovenfor under Heidenreich:1984/86!]. … / Eine andere Schwester, Magdalene, wurde die Frau des Lippstädter Bürgers Hans Riese. Eine weitere, ältere Schwester des Heinrich Westphal heiratete 1581 den Lic. iur. Georg Jakobi und starb vor 1599 (s. unten S. 107). / Heinrichs Frau Elisabeth war 1612 schon verstorben. Daraufhin vermählte sich ihr Mann in zweiter Ehe mit der Witwe des Paderborner Kanzlers Dr. iur. utr. Heinrich Richwein, Elisabeth v. Meschede aus Salzkotten. Sie war wahrscheinlich eine Tochter des Amtsbefehlshabers zu Boke und Gografen zu Salzkotten Matthäus v. Meschede, der wohl als unebenbürtiger Sproß der Adelsfamilie v. Meschede [s. 102:] anzusehen ist. Uneheliche Kinder dieses Geschlechts sind in dem fraglichen Zeitraum ausdrücklich belegt. — Der Kanzler Heinrich Richwein hatte um 1600 maßgeblich die bischöfliche Politik gegenüber der Stadt vertreten. Er starb am 27. Juni 1611.» (En slektning, kanskje en bror, av ovennevnte Engelbert KLOTZ [som jeg her feilaktig foreslår, da denne Engelbert – ved en grundigere innsikt i den aktuelle litteratur – har vist seg å tilhøre en annen slekt KLOTZ: se her ovenfor under Heidenreich:1984/86 innledningsvis!], Johann Klotz, 1592-1604 rådsherre i Paderborn, var farfar til generalsuperintendenten i den kgl. del av Slesvig-Holsten Stephan Klotz [1606 Lippstadt-1668 Flensburg], som 1. gang ble gift med Catharina Runge fra Rostock [se Arends I, 152]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_Klotz; se også https://books.google.no/books?id=e-byDwAAQBAJ&pg=PR58&lpg=PR58&dq=Stephan+Klotz+(1606-1668)&source=bl&ots=OMGSKVwnkA&sig=ACfU3U3HM3te6u7qpbdUAgsSaGBwDPddtw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjs4ZqcuozuAhWs_CoKHVFND7U4ChDoATAHegQICBAB#v=onepage&q=Stephan%20Klotz%20(1606-1668)&f=false; og se https://www.geni.com/people/Stephan-Klotz/6000000038734617222; og se endelig https://biografiskleksikon.lex.dk/Stephan_Klotz!) 
Denne Stephan KLOTZ hadde i sitt førsteekteskap med Catharina Runge (hvis farfar var Heinrich RUNGE [+ 1599] [se denne artikkel avslutningsvis: https://www.deutsche-biographie.de/sfz77387.html#adbcontent], borgermester i Rostock!) 8 barn, hvorav Eva Klotz ble gift med Johan Jebsen (<<hvis mor var Catharina von der Wettering: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf [hvor III. 1. = Catharina v. der WETTERING ~ 1613 Hans Jebsen og V.1. = Anna v. der WETTERING ~ 1628 Claus Reimers (1649-1714), hvis mor var Wolberg {Wolborg} Becker, datter av adv. BECKER i Glückstadt, og hvis svigerdatter, Anna Dorothea thor Straten {1712-80}, var en kusine av Georg Nielsen {1710 Nordborg på Als-97}, 1746 pagehovmester etc., stifter av frimurerordenen i Danmark{se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Nielsen; se også https://www.geni.com/people/Georg-Nielsen/6000000026078302520}, som 26. mai 1744 ble valgt til Mester av Stolen {konst. stormester} i den københavnske frimurerloge ZOROBABEL {til 6. jan. 1749}, 1759 justisråd, 1765 etatsråd og 1768 konferanseråd,som ble etterfulgt som stormester i 1749 av Christian Emil riksgreve v. RANTZAU til Rantzau {1716-77}: se den genealogiske oversikt «Reimers» B2!]>>), hvis søster, Birgitte Jebsen (1621 Sønderborg-), ble gift i Sønderborg i 1636 med Joh. Steuermann (1603 Sdb.-52 sst.), hertug Ernst Bugislavs sekretær, 1636 amtsskriver og 1640 rådsherre i Sønderborg, amtsforvalter 1649, hvis datter Trinke Steuermann ble gift i 1656 i Sdb. med Johannes Brandt (1622-76), som 2. gang ble gift i 1671 med Anna Augusta Jensen (~ 2° Nic. Brandt), hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. Piper og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm Piper; og hvis sønn Heinrich Steuermann ble gift i 1666 med Lische Thur, hvis bror, ANTHON (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylle Baltzer: se genealogi «Løwencron (Piper)» her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!! Se også denne artikkel av dr. Wilhelm Thöne: «Die Paderborner Patrizier Bäer und ihre Sippe», s. 17: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-8799.pdf (fete typer ved A.S.): «1. To. [skal være: Elisabeth Bäer, datter av Hermann BÄER, borger i Paderborn, og Anna v. Köln, datter av kansleren Heinrich v. KÖLN], oo v. 1599 lic. jur. Heinrich Westphal, Hofrichter des Bischofs von Paderborn, seit Maitag 1604 Schultheiß von Paderborn, Bürgermeisters bis 1622, wiederverheiratet n. 1612 Else v. Meschede aus Salzkotten, ww. des Kanzlers Dr. jur. Heinrich Reichwein.» – Ovennevnte Georg JACOBI (+ 8. jan. 1611 Paderborn), biskoppelig paderbornsk kansler, var altså gift 1. gang den 2. juli 1581 i Paderborn med NN Westphal, hvis bror Heinrich Westphal, Schultheiß, senere borgermester i Paderborn ~ 1598 Elisabeth Baer, enke etter kansleren Heinrich Richwein, som døde i 1611 den 27. juni. Og 2. gang ble Georg JACOBI gift ca. 1599 med Anna v. Haxthausen (av en «uekte gren» [«unebenbürtigen Zweig eines Rittergeschlechts, den v. Haxthausen» ifølge Decker:1977, 108]), som jeg antar var moren til alle de følgende 4 barn: 1) Dietrich Jacobi, 1620 ff, lic. jur., hoffdommer, borgermester i Paderborn og geheimeråd, som var gift med Katharina Walburg Wippermann, som var en datter av kansleren, dr. jur. Konrad WIPPERMANN (skjønt hun ikke står oppført i stamtavlen til Franz Flaskamp her på s. 263: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-9692.pdf); 2) Georg Jakobi, 1625-32 student (!) i Paris; 3) Anna Jakobi (ca. 1610-27. jan. 1680 Paderborn) kapusinerinne i Paderborn (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kapusinerordenen); og 4) Katharina Jacobi (+ 15. april 1675 Paderborn) ~ Johann Wippermann, som ifølge Decker også var en sønn av kansleren Konrad WIPPERMANN (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/wippermann%252C%2Bconrad) og dennes hustru Beatrix Nagel (+ 1632), datter av Johannes NAGEL, amtsrentemester, og Barbara von Willen. – Nå skriver Gjeruldsen i artikkelen i NBL (se lenke her ovenfor) om Georg Reichwein: «Reichwein var antakelig student [!] før han valgte en militær løpebane, fordi han kunne formulere seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Han kom til Danmark våren 1628 og ble i mai samme år ansatt som kaptein ved Akershusiske nasjonale infanteriregiment i den nyopprettede norske hæren.» (Gjeruldsen, Ole H.: Georg Reichwein i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. januar 2021 fra https://nbl.snl.no/Georg_Reichwein.) Altså hadde han sannsynligvis studert, hvilket ikke passer med hans «ringe» bakgrunn, men som tvertimot passer med de nettopp beskrevne familieforhold. Og kom han virkelig fra dette paderbornske miljø, men valgte den protestantiske tro, passer det også, at han fant det best å forlate sine nærmeste – som antagelig hadde sin base i det katolske Paderborn. Som Rainer Decker levende beskriver forholdene på s. 111 i sin avhandling «Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17. Jahrhundert» (fete typer ved A.S.): «Als Ergebnis kan festgestellt werden, daß es in Paderborn um 1600 eine Gruppe eng miteinander katolischer Juristenfamilien gab. Sie standen in Bildung und Vermögenslage den ratsfähigen Geschlechtern nicht nach, blieben aber vom Rat der Stadt zunächst ausgeschlossen. Im Sinne der Polizeiordnung von 1579 gehörten sie also zu der zweiten Bevölkerungsschicht, den ‚nahmhaften, vermögenden und begüterten Bürgern‘. Erst mit dem Beginn der bischöflichen Stadtherrschaft 1604 gewannen sie den maßgeblichen politischen Einfluß in Paderborn. Diese Personen waren z. T. ‚Pfaffenkinder‘ und uneheliche bzw. unebenbürtige Nachkommen von Rittergeschlechtern. Sie blieben genealogisch eng verbunden und bildeten einen Heiratskreis von Beamtenfamilien, an den auch Mitglieder der alten Ratsgeschlechter (Koch, Otterjäger, Berringer) Anschluß gewannen. / Diese enge Verbindung innerhalb der landesherrlichen Beamtenschaft war wohl in der Zeit des aufkommenden Absolutismus allgemein verbreitet. Im Hochstift Paderborn wurde dabei die Zusammensetzung der Beamtenschaft stark von den illegitimen Nachkommen der Klerus geprägt.»
•••#NB 2: Ovennevnte (i NB 1) Birgitte (Birgitte) Hansdatter STEUERMANN født JEBSENS søster, Marine Jebsen (1615-87 Flensburg), var gift med Joachim Mancinus (1591 Bützau-1654 Flb.) ( https://www.geni.com/people/Joachim-Mancinus-Dr-phil-et-med/6000000018301018622), dr. phil. et med. samt hertug Hans den yngres livlege, som i sitt første ekteskap med Mette Andresdatter Oeleffsen (ca. 1590-ca. 1626) var blitt far til Catharina («Trinick») Joachimsdatter Mancinus (født ca. 1631-77 Tønder), som ble gift med Hinrich Eckleff (ca. 1637 Tønder-95 sst.), herredsfogd i Tønder, sønn av Georg ECKLEFF (ca. 1603-48), korn- og amtsskriver i Tønder, og Dorotheen Preuß (1621 Tønder-57 sst.), som 1. gang hadde vært gift med Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79), borgermester i Tønder (~ 2° Ingeborg Detlefsdatter Carstensen [ca. 1630-70], som 1. gang hadde vært gift med herredsfogden Nis Hansen Havervad [Haffuewad], hvis halvbror Jesper Hansen [1608-77], rådmann i Ribe ~ Karen Christophersdatter de Hemmer [også ~ Thomas Thomassen Friis og Edvard Kruse: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 11. NB!!)]), som var en sønn av Heinrich v. HATTEN adlet 1635 av keiseren og Margarethe Wasmer: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf! Og Catharina MANCINUS’ sønn, Georg Henrich v. Eckleff (1671 Tønder-1741 Tvedestrand), ble gift med Helene Dorothea v. Landsberg (+ 1746): se den videre genealogi i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hvass:1864, det 3. NB (KRAG-genealogi og Abela v. Kempften etc.)!! – Se videre om far og sønn ECKLEFF i Sverige her: https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=16582; og https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=16580. Altså: Den kjente frimurer (grunnlegger av det «svenske system», som også kom til å råde – og stadig råder! – i Norge), kanselliråd Carl Friedrich «von» Eckleff (1723-86), var en sønn av Georg Henning ECKLEFF (1671 Tønder-1732 Kiel), holstein-gottorpsk etatsråd, og (~ 1722 i Stockholm) Ingeborg v. Stenhagen (1688 Stockholm-1764 sst.)! Og etatsrådens foreldre var nettopp ovennevnte herredsfogd i Tønder Henrik ECKLEFF og Catharina «Trinick», som hun tydeligvis kalles i Sverige fortsatt! Se mere ECKLEFF-genealogi og om den det danske frimureris grunnlegger Georg Carl v. Münnich (3. sept. 1725 Esen, Ostfriesland-10. sept. 1745 St. Petersburg) (sammen med Georg Nielsen) i nærværende litteraturliste under Preuschhof:1998/2016 og under Still:1962, det 3. og 4. NB!! Se endelig den interessante forbindelsen til Hamburgs domkapitel (og brødrene FUCHS!), som representeres av Johannes Eckleff (1522 Verden-80 Fritzlar, Kassel i Hessen), domherre og kantor ved Hamburgs domkapitel, hvis datter Cathrine Eckleff ble gift med Joachim Wichmann og Johann Moller. Domherren var en bror av Henning Eckleff, hvis sønnesønn Georg Eckleff ble gift med Dorotheen Preuß (~ 2° Hinrich v. Hatten)!! – Den purunge Stormester Georg Carl v. MÜNNICHS farbror, den russiske generalfeltmarskalk og premierminister Burchard Christoph Graf v. Münnich (Neuenhuntorf ved Berne, Stedingerland 1683-St. Petersburg 1767) 
(se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Burkhard_Christoph_von_Münnich), ble 1. gang gift i Darmstadt i 1705 med Christina Lucretia v. Witzleben (1685-1727), hvis farmor, Anna Agnes v. Erffa (1601-63), var en søster av Georg Siegmund v. Erffa (1603-69) (~ 1° Sibylle von Thüngen [+ 1637]), som i sitt 2. ekteskap (~ 1639) med Amalie Veronika v. Stein zu Ostheim (1622-93) ble far til Hans Hartmann v. Erffa (1648 Coburg-1702 Odense, begr. i familiegrav i Schleswig), dansk oberst og kommandant for det fynske inf.reg. i Odense, som i 1699 ble gift med Anna Margarete Freiin v. Kielmannsegg (1567-15. okt. 1717 Vandlinggaard ved Haderslev) til Vandlinggaard i hennes 3. ekteskap! Og Georg Carl v. MÜNNICHS far, Christian v. Münnich (1686-1768) (~ Anna Elis. v. Witzendorf fra Lüneburg!) og broren Burchard Christoph, var sønner av Anton Günther v. Münnich (1650-1721) og 1. hustru Sophia Catharina Oetken (<<sehttps://www.geni.com/people/Sophia-Katharina-von-Oetken/6000000021889017149 samt Kirchhoff:2019 [!] og Nutzhorn:1961, s. 17>>), hvis brorsønn, Johann Wilhelm v. Munnich (1669-1731 Nutzhorn), kgl. dansk oberst, ble gift i 1710 med Judith Agnesa v. Dincklage (1684-1737), datter av Gerhard Daniel v. DINCKLAGE til Schulenburg i høystiftet Osnabrück og Mechtild (Mechtel) Christine v. Schele av huset Kuhof (Hunteburg) i samme høystift, datter av Jobst Caspar v. SCHELE til Sudena og (kjøpt 1612 av v. Dumstorf) Kuhof (mor: Agnes v. Heiden zu Astrup) og (~ 1610) Agnes Catrin Sophie v. Gaugreben zu Sidlinghausen, Erbin zuHundebeck, hvis mor var Margr. Anna v. Rollinghausen gen. Korte zu Hundebeck: se FAHNES Schele-tavle i følgende lenke (forøvrig med mye riktig genealogi): https://books.google.de/books?id=ZJtfAAAAcAAJ&pg=PA349#v=onepage&q&f=false! Se også nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvor bl.a. omtale av Gerhard Daniel v. DINCKLAGES brordatter Gertrud Cornelia Mechtilde v. Dincklage, som i ekteskap med Johann Heinrich Adolph v. Schleppegrell ble svigermor til Anna Sophia Krag!! Forøvrig: Besteforeldrene til Jobst Caspar v. SCHELE var Christoph v. Schele til Welveld (1529-1606) og Judith v. Ripperda (1535-1608)! PS 1: Lenken«Sophia-Katharina-von-Oetken» ovenfor avslører en mangel: i sitt ekteskap med Anthon Günther v. Münnich (1650-1721) (~ 1714 Dor. v. Walter!), står Sophia Katharina v. OETKEN riktignok oppført som mor til Christian Wilhelm v. Münnich (1686-1768), gift med Anna Elisabeth v. Witzendorff, men dette siste ektepars tidlig døde sønn, frimureren Georg Carl v. Münninch (1725 Esens-45 St. Petersburg), er utelatt på GENi-sidene. Her hører den unge mann, som grunnla det danske og norske frimureri som tenåring, hjemme, og det gjør han uansett hvordan «Private User» måtte fremstille de faktiske forhold (men det er ganske typisk, at det bak slike utelatelser står en anonym privat bruker): se s. 273 her: http://huberhome.ch/VoegeliGeschichteBeilagen/L_143_091230_Beilagen_17.10.%20Fam%20Gesch%20Voegeli/L_143_Beil.1.Anhänge%20A01-A99/L_143_Beil.1.Anh.60-69_091230_Verwandte%20Kroppenhof/L_143_Beil.1.Anh.65.1_Kroppenhof%20erwähnt%20bei%20Münnich%20aus%20Band%20III.pd! Til gjengjeld fører den omtalte GENi-lenke til interessant ny genealogi m.h.t. nettopp denne sistnevnte artikkels presentasjon av slekten v. MÜNNICHS eldste ledd, hvor Rudolph Münnich/Grypen (!) (~ 1634 Eva v. Nutzhorn, Erbin von Nutzhorn) nå sies å være sønn av Johann Dietrich GRYPEN og Lucretia Dam! PS 2: Dessuten er det bemerkelsesverdig, at Christina Lucretia v. WITZLEBENS sønn, Ernst Johann v. Münnich (1708-88 St. Petersburg), ble gift i St. Petersburg i 1739 med Anna Dorothea v. Mengden, Freiin v. Altenwoga (Altenwoga 1716-Wologda 1760) (mor: Dorothea Sophie v. Rosen av huset Kl.-Roop!), hvis eldste sønn, Johann Gottlieb v. Münnich (1740 St. Petersburg-Lunia 1813), keiserlig russisk rittmester og «Präs. d. OKonsistoriums in Riga», livlandsk landråd, ble gift (på Roop) i 1765 med Sophia Elisabeth v. Vietingoff gen. Scheel (Riga 1750-Dorpat 1802), datter av keiserlig russisk kanmerherre og kyrfyrstelig sachsisk geheimeråd Peter v. VIETINGHOFF gen. SCHEEL, medherre til Gr.-Roop, Stolben og Mojahn, Kr. Wolmar, og Kosse, Kr. Werro, og Eleonore Christine v. Mengden, Freiin v. Altenwoga av huset Idsel-Kaugershof! Denne Peter v. VIETTINGHOFF gen. SCHEELS bror, Otto Hermann v. Viettinghoff gen. Scheel (1722-92) (mor: Elisabeth Helene v. Helmersen [1684-1745]: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Helene-von-Helmersen/6000000008659984453), var gift med Anna Ulrika v. Münnich (1741-1811 Riga, Latvia), søster av Johann Gottleb! PS 3: Ovennevte Johann Rudolf v. MÜNNICHS 2. hustru, som han ble gift med i Jever i Friesland i 1728 etter sin 1. hustru, Anna Christine v. Suhms død i 1721, Johanna Chrisina v. Münchhausen (1702 Jever-37 Kbh.), ble 2. gang gift med Thomas (Tobias) Sigismund v. Diener (neppe «v. Ditmar»!), løytnant i oldenburgske nat. infanterireg. Hun var en datter av Johann v. MÜNCHHAUSEN (1628 Rinteln-1714 Garmsen = Münchhausen) (mor: Anna Dorothea v. Kerssenbrock [1605 Barntrup-71 Aerzen], datter av Rabe Arnd v. KERSSENBROCK til Barntrup og Elsabe [Gese] v. Donop), hvis eldre bror, Friedrich Ulrich v. Münchhausen (1625-85 Rinteln), 1770 var senior alle v. Münchhausens, herre til Rinteln, som i 1661 ble gift med Anna Dorothe v. dem Bussche av huset Ippenburg (1611-1717 [skal vel være 1695, da hun i samme setning som angir dødsåret på s. 167 i Gebhard von Lenthe og Hans Mahrenholtz’«Stammtafeln der Familie von Münchhausen», Teil II: Textband, sies å våre død 84 år gammel: «begr. 26. 4. in ihrem Erbbegräbnis (84 J.)»]. Og hun var mor til Johann Burchard v. Münnich (1728 Elsfleth-1815 Glückstadt), kgl. dansk generalmajor og kommandant i Rendsburg, som ble gift i Glückstadt i 1761 med Sophie Friederike v. Abercron (1742-75), hvis eldste av 8 barn, Heilewig v. Münnich (1762 Glückstadt-1800), ble gift i 1799 med Johann Hieronymus Kirchhoff (1763 Glückstadt-1843 Kbh.), 1792 tjenestegjørende gen.adj. hos kronprinsen, senere gen.ltn. (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johann_Hieronymus_Kirchhoff), som 2. gang ble gift den 17. okt. 1810 med Eleonore Christine Humble (1767-1812), enke etter Peder Neve Green (ca. 1756-83), som hun hadde blitt gift med i 1783. Denne offiser KIRCHHOFFS foreldre var Johann Hieronymus Kirchhoff (1719-91), konsistorialråd og hovedprest (sogneprest, hauptpastor) i Glückstadt, og 3. hustru Elisabeth Klefeker (1730-82 Glückstadt), som ikke var enke etter premiermajor J. C. J. «Topp», som DBL hevder, da hun i 1755 hadde blitt gift med Johann Carl Julius TAPPE (1709-46), som bl.a. hadde vært det hamburgske senats stallmester: se http://wiki-de.genealogy.net/Tappensches_Familienbuch_(1889)/218! Se dessuten VI. 3. her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/klefeker_sf.pdf! Denne interessante stamtavle ved Jens Kirchhoff av 6. juni 2016 vil vise seg å berøre både den genealogiske oversikt «Spend» óg «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg», som begge vil bli publisert her på nærværende nettside i 2021/22! Og se dessuten mere KLEFEKER-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Marg. Elis. Scheel (1705-41 eller 42), som ble gift i 1733 med Ulrich Christian Piper 1744 adlet v. Løwencron! Der omtales bl.a Elisabeth Sophie v. Rantzau til Tandrup(se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41517&tree=2), som 1. gang ble gift i 1690 med oberst Casimir Erasmus von Bassen (+ 1696); og 2. gang i 1711 med brigader, amtmann over Lundenæs og Bøvling amter Hans Eyffler fra Altona, til Tandrup og Kovstrup (+ 1724)! Se nemlig nettsiden «Klefeker», hvor det nevnes en Johann Christian Eifler (Eyffler) (på s. 2 av 7), som i 1760 ble gift i Hamburg med Sara Klefeker (i stamtavlen under VI, 6. Denne Johann Chr. EYFFLER var en sønn av Christian Eyffler (1678 Altona-1738), student i Kiel 1701, som så var feltprest i Flandern (!) i ca. 7 år, før han ca. 1709 ble fung. «comp.» v. Trefold. K. i Altona og sogneprest i Wedel 1713-38 samt sogneprest på Hitler Skandsen 1733-38 (se Arends I, 232!), og Augusta Dorothea Clüver, datter av rådmann og stadssekretæri Altona Wilhelm CLÜVER. Og Christian EYFFLERS halvbrødre var ovennevnte Hans Eyffler til Tandrup osv. og Rudolf Dietrich Eyffler! Men se altså videre i genealogi «Scheel (Scheele)» – om forbindelsen til slekten Berenberg! – Johann I Klefeker (1669 Hamburg-1748 sst.) (mor: Dorothea Böckmann!) ble gift 2. gang med Magdalena Margaretha Meckenhäuser, hvis bror, Johann Conrad Meckenhäuser (1684-), ble gift i 1713 med Anna Gertrud Brommer (mor: Marie Langermann!), hvis helsøster Elisabeth Brommer i 1708 ble gift med Johann Berenberg (1674-1744), hvis brorsønn Johann Berenberg (1718-72) ble gift i 1748 med SCHELE-ætlingen Anna Maria Lastrop (1723-61): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg! (Fortsettes!) Se mere KLEFEKER-genealogi i spissartikkelen under NB 5 hér https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!!
•••#NB 3: En anerekke av spesiell betydning for dansk genealogi tar sitt utgangspunkt i s. 108, # 442: «H e s s e l, Warmbold, * Hamburg…, … vor 1542 (S. v. Peter H. u. d. Ida W i t t e; diese Tochter von Hinrich W. u. Gesche H u g e [+ … vor 1456] einer Enkelin von Claus H u g e oo Margarethe; vgl. oben Anhang B unter Nr 259); oo … / 443 W o b b e r e n, Anna, * Hamburg …, + ebd. …, T. v. Hans W.» Deres datter Lucia Hessel (+ Hbg. 1554) ble gift i Hamburg i 1524 med Gödert (Gottfried) Schröder (Wichterich ved Euskirchen i Rheinland 1476-1568 Hbg.), sønn av Gerhard SCHRÖDER (+ 1524), som levde i Wichterich, og Margarethe NN (+ 1532) samt far til # 110 (s. 99; fete typer ved A.S.): «S c h r ö d e r, Warmbold (Vorname ererbt von seinem Großvater H e s s e l), * Hamburg … 1534, + ebd. 11. 9. 1608, 1555 Student in Wittenberg, Kaufmann, Englandfahrer, beteiligt am Handel mit London, reiste in Geschäften nach Antwerpen, 28. 6. 1570 Ratsherr, 1591 bis 1597 Amtmann zu Ritzebüttel, übernahm 1581 mit Verwandten, 1589 allein das väterliche Erbe im Grimm, erwarb ein Erbe in der Katharinenstraße»! Han var gift 3 ganger: 2. gang i 1583 med Kath. Schulte; 3. gang med Marg. Schaffshausen født Warendorp; og 1. gang med Barbara Niebur (mit dem Papagei) (+ 1582 i Hamburg), datter av Gerd NIEBUR (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1551 Prätor og 1553 som gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI i England, og Gertrud Rehder (+ i Hamburg før 1573), datter av Michael REHDER (+ Bergedorf 1522), 1496 Wandschneider, 1505 rådsherre, 1518-22 første hamburgske amtmann til Bergedorf, og Barbara v. der Fechte (Vechte), datter av Wichmann von der FECHTE og Gertrud Schulte! Ikke minst navnene gjør det svært sannsynlig, at Warmbold SCHRÖDER og Barbara NIEBUR (~ 1558!) også hadde denne sønn: Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch!), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ(+ 1613), hvis sønn, WARMBOLT (!) SCHRØDER (som den yngste av 8 barn), ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~1. gang (neppe i 1637, men:) den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie SCHUMACHER, hvis bror, Wilhelm Schomacker (+ 1678), 1652 rådmann i Tønning, borgermester 1633-47 og 1654-60, ble gift 1. gang i 1652 med Margarete Elisbeth Wasmer (mor: Margaretha Freese) (+ i 1719 70 år gammel), datter av kgl. sognefogd i Meldorf Anton WASMER, hvis søster, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), ble gift i 1615 med Heinrich v. Hatten ([1580]-1655), landkansler: se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021; og se s. 4f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Warmbold SCHRØDERS søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johann Christoph v. Schönbach til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønn; – og BARBARA (!) Schrøder (1602-68) ~ 1621 i Haderslev med Oluf Willemsen Schumacher (1595-1649), hvis faster Mette Schumacher ~ 1571 Anton Bate, som av hertug Hans fikk bestalling i 1557 som Haderslevs første apoteker (~ 1° Abigael Bonifaciusdatter Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard!), og som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup), ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se Scheel (utdypende artikkel) og genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen avslutningsvis, og Christensen:1970, altså Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf! Se også spissartikkelens NB 11B hér https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!
••• Moller, Joachim: Dat Slechtbok (von 1541), nyutgitt av Dr. Otto Beneke i 1876 og bearbeidet av Michael Kohlhaas 30.11.2016 er blitt fjernet, men se istedenfor hér: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/dpage/2573667! Nei, bedre (da det er kommet en ny versjon av 20.6.2020: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf! NEI – NÅ (oppdaget 12. juni 2021) er også denne versjonen forsvunnet, men dog erstattet av siste «Änderung 10. 05. 2021; weitere Hinweise/Ergänzungen sind willkommen» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se forøvrig også: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09x1bis35.pdf! •••#NB 1: Av stor betydning for den sannsynlige VIBEKE KRUSE-genealogi synes visse opplysninger gitt på s. 5 her å være: se nærmere om hvilke personer det dreier seg om her ovenfor under Brandt:1954 (= «Waren und Geldhandel um 1560…»), hvor aktuelle lenke av juni 2020 til DAT SLECHTBOK også finnes)!! (•••#NB 2:Inntil videre er alle kommentarer [korreksjoner/utfyllende opplysninger etc.] til «Dat Slechtbok von 1541» ved Michael Kohlhaas relatert til versjonen av 20. juni 2020!) Se dessuten gjerne Wikipedia-artikkel om forfatteren, Joachim Moller(vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel), rådsherre, hvor også lenke til Dat Slechtbok: https://de.m.wikipedia.Rorg/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere!
••• Munthe, Ludvig W:son: «Kungl. Fortifikationens Historia» bind 6:1 (Stockholm 1916) og 6:2 (sst. 1919). Se: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munthe_(militär)! Se også https://www.geni.com/people/Carl-David-Ludvig-Wilhelm-Munthe/6000000004847159981! Se derfor også tabell 14 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Af_Sandeberg_nr_2094; og se videre: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073!! Se endelig https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/8562! Altså nedstammet offiser og genealog Ludvig W:son MUNTHE fra: Ludvig Vilhelm Munthe (1804-61) og (~ 1844) Sofia Teofila Maria af Sandeberg (1817 Attarp-96 i Ystad), datter av Carl David af Sandeberg (1792-1844), vicehäradshövding (<<og [~ 1815] Teofila Frigell [1793-1863]: se FRÖLICH- [hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Frölich_nr_1280] og LEJONSTOLPE-genealogi [hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Leijonstolpe_nr_1315] samt genealogi «Vogt»!>>), sønn av John David af Sandeberg (1759 Göteborg-95), ryttmästare, og (~ 1784) Anna Sofia af Winklerfelt (1764-1832), datter av general Sven Winckler adlet Winklerfelt (1722-1807) og (~ 1763) Christina Sofia Silfverskiöld (1745 Kristianstad-86 Göteborg), datter av Peter Silfverskiöld (1712-1800), överstelöjtnant (og [~ 1745] Anna Sofia Burmester [1724-1803], hvis mor var A. S. Hildebrand), sønn av Nils Silfverskiöld (1674-1753) (og [~ 1707] Christina Maria Lilliecreutz [1691-1755]), som var en sønn av Niklas Andersson Hyltén adlet Silfverskiöld (~ 2° i 1686 med Juliana Sigrid Gripenflycht, hvis mor var Anna Seitserf) og 1. hustru Abela v. Kempten (+ 1677): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Lisch:1874, det 3. NB, og Marchtaler:1966, det 2. NB!! – Og med hensyn til Munthes omtale av Jacob v. Kemphen i de følgende utsnitt fra de to bindene, se denne tyske Wikipedia-artikkel om faren: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen! (Merk at Elgenstierna feilaktig gjør kommandanten Jacob v. Kemphen til sønn av en JACOB istedenfor – riktig – av Johann Reichwald v. Kempfen hér: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Kemphen_nr_956! [Fortsettes.])
••• Naumann, M: «Die Plessen • Stammfolge vom XIII. bis XX. Jahrhundert» Bearbeitet von M. Naumann / Zweite, neu durchgesehene und erweiterte Auflage / Im Auftrage des Familienverbande herausgegeben von Dr. Helmold v. Plessen (1971 Verlag C. A. Starke • Limburg an der Lahn). S. 34f (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): XII. 1. JOACHIM [v. Plessen], * um 1571, 1607-1656, + vor 1663, auf Barnekow und Köchelstorf, Besitz in Mecklenburg, vormals in Holländischen Kriegsdiensten; x [altså ~] nach 1606 Elisabeth v. S t e d i n g k, + Barnekow 1656, ≠ [begr.] Gressow 18.9.. T.d.Gerd v.S., auf Bramstedt[!], u.d.Elisabeth v. F u c h s. / Kinder: / XIII. 1.) AUGUST FRIEDRICH [v. Plessen], 1617-1681, s.S. 35.» S. 35: «XIII. AUGUST FRIEDRICH [v. Plessen], * 30.6.1618, + Köchelstorf 19.12.1681, ≠ Gressow 11.3.1682, auf Barnekow (bis 1668), Köchelstorf c.p. Steinfort, Schadendorf und Tressow (1652); / x 25.9.1642 Anna v. R a n t z a u, * 1625, + Nienhof 19.1. 1689, ≠ Gressow 27.2., T.d.Daniel v. R., auf Salzau, u.d.Katharina v. R a n t z a u. / Kinder: / XIV. 1. ABEL MAGDALENE [v. Plessen], * vor 1645, 1701; / x Thomas v. W e t k e n [!], + 1695, auf Trenthorst, Wulmenau und Schenkenburg, (x I. Katharina G e r d e s, + vor 1660). 2. AUGUSTA ELISABETH [v. Plessen], * 1643, 1701, lebte 1691 in Bützow; / x 1663 Hermann v. V e r s e n Freiherr v. C r o n e n d a h l, * um 1630, 1687, + vor 1690, auf Cronendahl (Skabersjö), Schwed. Oberst, (x I. 1650 Magdalene v. B u c h w a l d, Witwe des Generalmajors Helmut v. W r a n g e l, X [falt] 1647). (2 Söhne, 1 Tochter).» Dessverre – og merkelig nok – har jeg ikke funnet en presis angivelse av hvem foreldrene til Thomas v. Wetken var, men mulighetene er ikke mange og høyst sannsynlig må han ha vært en sønn av Hermann «Wettcke» (ca. 1600-), 13. mars 1621 «von der Trendthorst» og hustru Anna von Wickede, en datter av Thomas (!) von WICKEDE zu Castorff (1566-1626). Ikke minst også fordi denne Hermann WETKEN var en sønn av Jochim Wetken (og Margrethe v. Stiten: se Fehling:1925), hvis bror Johann Wetken (+ 1616) ~ 1° Marg. Fuchs, en datter av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, hvis brordatter Elisabeth Fuchs av Bramstedt (mor: Elis. Koep) ~ 1576/76 gottorpsk visekansler Gerhard Steding(k)!
•••#NB 1: Se Fehling:1925 ovenfor: Thomas v. WETKENS 1. hustru, Katharina Gerdes (+ før 1660), var en datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), 1625 rådsherre og 1627 borgermester i Lubeck (som var gift 1. gang med Gertrud Wedemhof, og som var en sønn avMartin Gerdes, rådsherre i Güstrow, og Cath. Koch) og antagelig 2. hustru (~ 1638) Marg. Junge, en datter av den holstenske kansler Nicolaus JUNGE. Borgermester Christoph GERDES var en bror av Elisabeth Gerdes (1594-), som 1. gang ble gift med Johann v. Hillen og 2. gang i 1648 med Fr. Cothmann (1597-1665) (~ 1629 Cath. Junge: se «Schele i Kiel»!), sønn av Ernst COTHMANN (1557-1624), kansler i Güstrow, og (~ 1586) Elisabeth Hein (+ 1642): se genealogi «Burenius»! Se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Hjelholt:1934, det 3. NB!
•••#NB 2: Ovennevnte dr. Nicolaus JUNGE (+ 1614), som etterfulgte dr. Coch (+ 1626/27) som hoffkansler på Gottorp, fyrstelig råd, var gift 3 ganger: 1. gang i 1598 med NN Kuhlmann (+ 1598), en datter av Johann KUHLMANN (+ 1602) og kanskje en mulig første hustru NN, men mest sannsynlig den første kjente hustru, Marina Heitmann (+ 1602); 2. gang i 1599 med Anna Broders fra Eidersted (+ 1605); og 3. gang (~ 1606) med Anna Otersen, datter av Luder OTTERSEN i Lübeck og NN (~ 2° Ocke Harsen, kanoniker i Hamburg). Og Marina HEITMANN (+ 1602) var en søster av Ludwig Heitmann (~ 1° Cecilia Blome [+1604]!) og av Anna Heitmann (+ 1601) (~ 1591 Hieronymus Friesendorf, sekretær hos enkehertuginne Christine i Kiel, 1592-1604 amtsskriver på Gottorp, 1606 rettssekr. og tollforv. i Husum, som 1613 avtakket i denne stilling etterfulgt av Joachim GIESE! Dette er allerede delvis omtalt ovenfor under Gether:1886. Ja, Marina HEITMANN (+ 1602) var en datter av Erasmus (Rasmus Heinsen) Heitmann (Heytmann) (1530 Haderslev-1602), archidiakon i Slesvig 1587, 1581 i Ribe, og (~ 1568) Ingeborg Frodsen (+ etter 1617 i Husum), hvis halvbror, den illegitime Junge Früdde Frodsen, borger i Husum og gift med Magd. NN, ble far til Anna Froddens ~ Asmus Moldenit d.e. (+ 1616), 1572 hertugelig landskriver i Ejdersted, hvis datter Salome Moldenit ble gift med Joachim Giese (+ 1644), bysekretær og rådmann i Husum. Og: Ingeborg FRODSENS helsøster, Dorothea Frodsen, ble gift med Benedict Bensen, som lånte 100 mark lybsk i 1571 av Marine NN, som da var enke etter Carsten Gryp i Slesvig: se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Gether:1986 – og se det 6. NB her ovenfor under INNLEDNING!
•••#NB 3: Ovennevnte Christopher GERDES var også far til Marg. Elis. Gerdes (Gardes), som i ekteskap med Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck ble mor til Marg. Elis. v. Laurence (+ 1767), som ble gift i 1732 med Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) i dennes 3. ekteskap. Med ham ble hun mor til en datter, Maria Christine v. GÖSSEL (1735-83), som i 1774 ble gift med Peter August riksfriherre Pechlin von Löwenbach (1746-97) og til en sønn, Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800), som ble gift i Slesvig i 1766 med Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821), hvis sønn, Hans Christian Otto von Gössel (Goessel, Goetzel) (1772-1836), i 1805 ble gift med Elis. Marg. Scheel (1784-1806), en søster av utenriksminister Ludvig Nicolaus Scheele, som tilføyet sitt navn den megetsigende avsluttende e: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!
•••#NB 4: (Og i det følgende tas det lite hensyn til den avsindige stamtavlen «Rantzau» i Danmarks Adels Aarbog, hvis feilopplysninger er for mange til å kunne kommenteres her.) Ovennevnte Th. v. WETKENS 2. hustru, Abel Magdalene v. PLESSEN, var altså en datter av Aug. Fr. v. Plessen til Barnekow og Anna v. Rantzau, som var en datter av Daniel RANTZAU til Salzau ([1600]-etter 1630) (og Katharina Rantzau av Löhrstorf), hvis halvbror, Franz Rantzau til Salzau 1630 og (1651) Rastorf (1606-77), i ekteskap med Anna Christina Rantzau av Breitenburg (datter av Gert RANTZAU!) ble far til Christian Rantzau til Salzau, Rastorff, Burau og Ascheberg (1649-1704, begr. i Kiel), 1700 klosterprost i Preetz, 1701 dansk geheime- og landråd, som 1. gang ble gift i 1672 med Katharina von Qualen (1649-1674), datter av Claus v. QUALEN til Siggen og Abel Rantzau, og 2. gang i 1676 med Margarete Rantzau (1642-1708), datter av dansk oberst Bertram v. RANTZAU til Ascheberg og Weissenhaus. Denne Christian RANTZAU ble i 1. ekteskap far til en sønn og en datter, nemlig til den Franz Rantzau (11. des. 1673-«+Duell vor Mantua 1702» ifølge NF, tafel 87), som omtales nærmere snart – her nedenfor i litteraturlisten under Scheel/lokalhistoriewiki.no-artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel, og til Abel Rantzau (1674-1707), som ble gift i 1696 med Hans Blome til Hornstorf og Seedorf, holstein-gottorpsk konferanse- og landråd, som døde i 1722.
•••#NB 5: Ovennevnte Christoph GERDES 1. hustru Gertrud WEDEMHOF var en datter av Bernhard Wedemhof (+1627), rådsherre i Lübeck 1617, og Elisabeth Wibbeking (~ 2° Gotthard v. Hoeveln [+ 1655], 1633 rådsherre, «Kämmereiherr» 1643-48). Denne Bernhard WEDEMHOFS foreldre var Heinrich Wedemhof, i sin tid Lübecks rikeste mann, og Anna Horstmann, som ble gift 2. gang med Jacob Bording: se genealogi «Burenius» (Jacob BORDINGS søster, Johanna Bording [Antwerpen 1544-Rostock 1588], ble gift i Kolding den 26. juni 1660 med Lucas BACMEISTER d.Ä. [+ 1608], teologisk professor i Rostock)! Og Elisabeth WIBBEKING var en søster av Joachim Wibbeking, hvis hustru, Marg. Schultz (Schulte), var en datter av Andreas SCHULTE og Cecilia Huge, en datter av Johan HUGE (HÜGE), borgermester i Hamburg, og Caecilie Bockholt: se litteraturlistentil genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB!
•••#NB 6: Ovennevnte Elisabeth v. STEDINGKS ektemann, Joachim v. PLESSEN, var en sønn av Martin v. Plessen (+1618) (og Ursula v. Stralendorff), hvis tippoldefar, Bernd v. Plessen til Neuhof, 1417/19, væpner, var en yngre bror av væpneren Johann (Henneke) v. Plessen, 1391/1432, til Müsselmow, 1401 i kirkebann, hvis sønnesønnedatter, Magdalene v. Plessen, nevnt 1579, omkring 1548 ble gift med Joachim Hahn til Hinrichshagen, Basedow og Remplin (1548-o. 1581), hvis sønnedatter Kath. Hahn (mor: Brigitte v. TROTHA, som 2. gang ble gift med Henneke v. LÜTZOW til Eikhof, arvelandmarskalk) ~ 1° hertug Ulrich: se https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html!! Her kan også nevnes, at Magd. Hahn født v. PLESSENS søster (søstrenes mor var Dor. v. Quitzow av huset Voigtshagen og Stavenow, som døde o. 1550), Dorothea v. Plessen (+ før 20. mars 1574), nevnt 1573, var gift 1. gang med Johann von Buch (+ 1556) til Tornow, keiserlig oberst, som hun fikk 2 barn med, og 2. gang etter 1567 med Paul Farenholz til Tornow, 1571/74.
••• NF: se «Europäische Stammtafeln»!
••• Nielsen, Dr. Fredrik, Prof. ved Kjøbenhavns Universitet: «Frimureriet i Norden. Et Lejlighedsskrift», Tredje Oplag (Karl Schønbergs Forlag, Kjøbenhavn 1882). Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Nielsen! S. 25 (fete typer ved A.S.): «Logens Historieskriver, Broder F i n d e l [se ], fortæller, at Frimurerne i sin Tid havde opkjøbt Restoplaget af vor Landsmand Moldenhawers Udgave af Processen imod Tempelherrerne, fordi de der meddelte Aktstykker vare knusende for Logens Eventyr, og han siger, at baade Moldenhawer og Biskop Münter ‘ved deres mureriske Forbindelser’ bleve hindrede i at udgive Slutningen paa deres historiske Undersøgelser om Tempelherreordenen. 2) [Note 2: «F. Wilcke, den grundigste Kjender af Tempelherrernes Historie, siger i sin ‘Geschichte der Tempelherren’, II, S. 357: ‘Nur die Sucht der Freimaurerei den Nimbus eines hohen Alterthums zu verleihen, ihr uralte Mysterien beizulegen, sodann die eigentliche kurze Geschichte des Ordens zu verbergen und sie scheinbar zu bereichern, sowie Eitelkeit und Habsucht ersannen viele maurerische Sagen über den Ursprung der Freimaurerei und so auch über ihren historischen Zusammenhang mit dem Orden der Templer.»] Logen synes altså at være lige saa sky for Historiens Lys som for Sollyset, og den frembyder her, som paa andre Punkter, en vis Lighed med sin Antipode, Jesuit-Ordenen. [S. 26:] … og Claude Thory, Frankririgs store Frimurer, karakteriserer de nye Tempelherrers hele Historie som ‘Børneleg og ophøjet Taabelighed’. Det Johannes-Evangelium, som hine Tempelherrer roste sig af at eje, var saa langt fra at være noget oprindeligt Skrift, at det kun var en, i kættersk Øjemed lemlæstet, Afskrift af vort Johannes-Evangelium. Enhver, der kjender til de gamle Gnostikeres Historie, véd, at disse ofte tillod sig ved Udeladelser og Tilfløjelser at omdanne vore kanoniske Evangelier efter deres Yndlingstanker. I det Spor gik Tempelherrerne ogsaa. Saadanne forvanskede Evangelier kunne have deres Interesse som Bidrag til at oplyse F o r v a n s k e r n e s Tankegang, men ikke som Bidrag hværken til Frelserens Historie eller Evangelisternes Forfattervirksomhed; i disse Henseender ere [s. 27:] de aldeles værdiløse. Hvis Logen vil lokke ukyndige ved at forgjøgle Udsigt til nye Evangelier eller ukjendte Bidrag til Frelserens Historie, saa falder ethvert saadant Forsøg ind under en saare haard Dom. L o g en e j e r i n g e n a n d e n K i l d e t i l K r i s t i L e v n e d s l ø b e n d d e n k r i s t n e M e n i g h e d, o g a l T a l e o m L o g en s ‘H e m m e l i g h e d e r’ i d e n n e R e t n i n g e r k u n S vi n d e l o g B e d r a g. / Naar vi ville søge Logens Aner, maa vi hværken gaa til Elvsis eller til Tempelpladsens Nabolag, men til de beskedne Samfund af Haandværkere, der under Navnet ‘C æ m e n t a r i i’ eller ‘l i b e r i m u r a t o r e s’ samledes om de kunstfærdige Abbeder for Middelalderens Benedikter-Klostre; og det er endda kun til Dels, hine ‘frie Murere’ kunne siges at have noget med Nutidens Frimurere at gjøre.»
••• Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Denne henvisningen er hentet fra litteraturlisten til genealogi «Burenius»: se dér! Men da det 3. og 4. NB viser til nærværende Ch. Kruse-artikkel på en interessant (les: gyldenløvesk) måte, skal disse NB’er gjengis i sin helhet her (og bli satt mellom to slike plusstegn + istedenfor anførselstegn): +[#NB 3:] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn [se korreksjon av NIELSENS utlegning på dette éne punkt her ovenfor under FORORD, NB B: at Anna Mule var gift med Engelbrect Sohn, hvis sønner var Johan og Claus Sohn: se http://www.anneravnskjaer.dk/familygroup.php?familyID=F158&tree=tree1!], saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster [!]. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg [! jfr. Vibeke KRUSES sannsynligvis lüneburgske slekt Kruse; se forøvrig https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch] 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten, hvor det bl.a. står: «Efter at have været lakaj i nogle år avancerede han til køkkenskriver på Rosenborg Slot i 1645 og kort efter også til foged samme sted. Han mistede stillingen i 1647, og efter eget udsagn skyldtes det, at Vibeke Kruse {!} var imod ham.» Jfr. urtegårdsmannen David König, gartner i Rosenborg Have, som «havde giftet sig med en Søsterdatter til Fru Vibeke»: se her nedenfor under Sperling:1885, s. 86!] Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have [!], hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup [<<som Gyldenløve hadde kjøpt i 1641 av Hans Oldeland: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2; •••#NB 4: Hans Oldeland til Trellerup {1574-1641} {~ 1° i 1601 med Sophie Melchiorsdatter Hvas av Ormstrup, hvis mor var Abel Knudsdatter Akeleye!} hadde flere barn i sitt 1. ekteskap, men bare énsønn av 2. ekteskap med Ingeborg Henriksdatter Gyldenstierne, Hans Oldeland {1628-92}, som ble gift med Helvig Kruse, en datter av Jørgen KRUSE til Hjermeslevgaard og Ryomgård og {~ 1626} Beate v. BÜLOW av Wedendorf og altså en søster av Kirsten Kruse ~ 1658 Henning WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og av Christian Kruse til Hjermeslevgård, som ble gift 1. gang med Sophie Amalie BROCKENHUUS, 2. gang med Anne Sophie BROCKENHUUS og 3. gang i 1693 med Maren Jacobsdatter von LOSSOW: se artikkelen «Christian Kruse» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F239&tree=2!!>>] og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn.+
••• Nikula, Oscar: «Augustin Ehrensvärd» (Helsingfors Svenska litteratursällskapet i Finland, 2. opplag, faksimileutgave 2010av første opplaget 1960). S. 17: «Tre av barnen föddes i Marstrand, nämligen dottern Ulrika Elisabet, sonen Rudolf Reinhold och dottern Anna Margareta. De många barnsängarna hade tagit hårt på hustruns krafter och vid endast 35 års ålder gick hon bort. I Marstrands kyrkobok har antecknats: ‘Anno 1723 d. 25 juni blev den välborna och mycket dygdädla aldrafrommaste Gudsälskande själen högädla fru överstinnan Margareta Mannerheim död och efter 8 dagars förlopp begraven i Marstrands stads kyrka’. / Då överste Ehrensvärd tydligen hade svårt att reda sig ensam med alla sina minderåriga barn, ingick han snart ett nytt äktenskap. Den 24. juli 1725 gifte han sig med grevinnan Sofia Polus, änka efter den kände samlaren, kanslirådet Johan Peringskiöld [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Peringskiöld_nr_1273]. Förhållandet mellan barnen och styvmodern torde ha varit gott och ännu som vuxna fick de ekonomisk hjälp av henne. Augustin Ehrensvärd talar visseligen om styvmoderns ‘sparsamma tankar’, men utan omtänksamhet hade det säkert inte gått att hålla ordning på familjens ekonomi.»
••• Nutzhorn, Dr. Gustav: «Die Vorgeschichte der oldenburgischen Familien von Münnich», i: Oldenburgische Familienkunde, Jahrgang 3, Heft 1/2, Januar/April 1961: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Nutzhorn. S. 17 (alle fete typer i det følgende – også for de etterfølgende sider – er ved A.S.): «Kritik an den Behauptungen Anton Günters von Münnich über die Vorgeschichte seiner Familie. / In der Eingabe an der Kaiser behauptet er, schon der Vater seiner Frau Sophia Catharina Ötken [se Marchtaler:1966, det 2. NB i nærværende litteraturliste her ovenfor!], die er am 15. Juni 1675 geheiratet hatte — sie ist in Neuenhuntorf am 27. Mai 1710 gestorben — sei nobilitiert worden. Ihr Vater, der Landrentmeister Johann Ötken, ist am 1. Februar 1629 geboren als Sohn des Johann Bredehorn genannt Otken Brunke. Dieser hatte um 1620 Otke Otken Tochter zu Linswege geheiratet. Otken Brunkes Vater war Brun Reiners genannt Bredehorn, da er der Sohn des Bruneken war, Reineken Sohn thor Helle, der am 20. Januar 1533 den Klosterhof Bredehorn zu Meierrecht erhalten hatte. / Der Landrentmeister Johann Ötken erscheint in den Urkunden bis zu seinem Tode am 2. September 1679 auf Gut Loy, das er im Jahre 1672 erworben hatte, stets ohne Adelsprädikat. Daß er nicht geadelt wurde, bestätigte das Reichsarchiv Kopenhagen in Schreiben vom 17. Dezember 1959. Erst seine Söhne Johann Ludolph, Christoph, Johann Wilhelm, Friedrich Matthias und Ulrich Anton sind unter dem 13. Juni 1696 vom dänischen König geadelt worden.» I Danmarks Adels Aarbog 1930 (fortsettes)! Se portretter av ekteparet Anton Günter v. Münnich og Sophia Catharina Ötken – og forøvrig: i samme artikkel den hele slekte v. Münnichs genealogi – på s. 257 hér: http://huberhome.ch/VoegeliGeschichteBeilagen/L_143_091230_Beilagen_17.10.%20Fam%20Gesch%20Voegeli/L_143_Beil.1.Anhänge%20A01-A99/L_143_Beil.1.Anh.60-69_091230_Verwandte%20Kroppenhof/L_143_Beil.1.Anh.65.1_Kroppenhof%20erwähnt%20bei%20Münnich%20aus%20Band%20III.pdf! Her kan det med fordel også vises til nærværende litteraturliste under Kirchhoff:2019, altså til denne litteraturhenvisning innledningsvis: «Kirchhoff, Jens: «Suhm aus Kiel», Stammfolge Suhm av 26.04.2019: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf! (<<Se i nærværende litteraturlisteutfyllende opplysninger til denne stamtavle under Still:1962, det 4. NB i forbindelse med den i søskenflokken v. Oetken, – altsåbarna til Margaretha Dorothea Suhm med Johan Ludolph v. Oetken, – utelatte Johann Wilhelm v. Oetken [1668-1733], hvis faster, Sophia Katharina v. Oetken [1659-1710] [altså søster av Johan Ludolph!], ble gift i 1675 med Anton Günther v. Münnich [1650-1721], hvis eldste sønn A] Johann Rudolf v. Münnich [1678-1730 Övelgönne i Oldenburg], grevelig oldenburgsk dikegreve 1710-21, før han ble kanselliråd i «Regierungskollegium», ble gift 1. gang i 1708 med Anna Christine v. Suhm [1685-1721], datter av kgl. dansk råd og amtsforvalter i Pinneberg Heinrich v. SUHM og Dorothea v. Felden, og 2. gang i 1728 i Jever, Friesland, med Johanna Christina v. Münchhausen [Jever 1702-Kbh. 1737] [~ 2° NN v. Ditmar, kgl. dansk offiser], datter av fstl. anhalt-zerbstisk drost til Jever Johann v. MÜNCHHAUSEN og Marie Elisabeth de Noeven; og hvis yngste sønn B] Christian Wilhelm v. Münnich [1686-1768] i ekteskap med Anna Elisabeth v. Witzendorff [1697 Lüneburg-1761 Lunia] ble far tilGeorg Carl v. Münnich [1725-45], stifter av Danmarks første frimurerloge St. Martin i 1743 sammen med Georg Nielsen!>>)»
••• Nutzhorn, Gustav: «Zur Geschichte der Familie von Dorgelo», i: Oldenburgische Familienkunde, Jahrgang 11, Heft 2, Juni 1969: se http://www.familienkunde-oldenburg.de/wp-content/uploads/of/of_11_2.pdf! Særlig i nærværende litteraturliste under Henkel:1988 er denne artikkel kommer til stor nytte med mange utdypende opplysninger.
••• Oeynhausen, J. Grafen von: «Die Herren von Landesberg. Eine genealogische Skizze», i: Zeitschrift des historischen Vereins für Niedersachsen 1881, s. 151-. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Landesbergen_(Adelsgeschlecht)!
••• Padberg, Carl-Friedrich: «Ein Jahrtausend Padberg • Ein Beitragzur Geschichte des kurkölnischen Sauerlandes» (Brilon 1979). S. 20ff: «1031 schenkte Kaiser Konrad ein weiteres Gut aus dem Besitz des verstorbenen [s. 21:] Padberger Grafen Bernhard an [bischof] Meinwerk von Paderborn. Es handelte sich um Grundbesitz in Asseln und Etteln. Hier spricht die Kaiserurkunde von Bernhards Schwester Haseke, während die Vita Meinwerci, die Lebensbeschreibung des Bischofs, von seiner Ehefrau Haseke berichtet. / … In der Tradition eines Gutes in Hemedessun befindet sich Bernhard unter den Zeugen, zwischen den Grafen Amelung und Eckika stehend. Neuere Forschungen glauben in einem Amelung den Vater der beiden Grafen Dodiko und Sigebodo, den Gatten der Äbtissin Hildegunde, zu sehen. Die von Hermann Bannasch zusammengestellte Gedankenkette ist durchaus schlüssig. Noch 1028 befinden sich Bernhard und Erpo auf einem Gerichtstag in Hersfeld, als Bischof [s. 22:] Meinwerk mit Herrn Brun und seiner Nichte Ida einen Vergleich schloß. Die beiden Padberger folgen in der Zeugenreihe dem Herzog Bernhard, dem Grafen Hermann von Werl und seinen Söhnen Heinrich, Conrad, Adalbert und Bernhard. Graf Eckika de Aslan ist ebenfalls anwesend. Der Vorname Adalbert im Werler Grafenhaus unterstreicht die Verwandtschaft mit den Padbergern, denn der Name Erpo ist eine Kurzform von Adalbert. / Nach dem Tode Bernhards von Padberg im Jahr 1030 scheinen sich die Verhältnisse nicht wesentlich geändert zu haben. Nachfolger wurde sicherlich sein Sohn Erpo. Dessen Rechtsposition ist nicht klar zu erkennen. Die frage bleibt offen, ob er seine Grafschaft von Paderborn als Lehen zurückerhielt oder ob Meinwerk überhaupt in der Lage war, seine Rechte an der Diemel durchzusetzen.» (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Meinwerk! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Padberg_(Adelsgeschlecht); – og som denne Padberg-artikkel viser, er det skjedd store forandringer i forståelsen av den padbergske genealogi siden 1979 og utgivelsen av «Ein Jahrtausend Padberg», og hér skal nevnes en feil i denne ellers så leseverdige bok på s. 81f: «Das ausklingende 13. Jahrhundert / Mit der sinkenden Macht des Erzbischofs von Köln nach der für ihn so unglücklich ausgegangenen Schlacht bei Worringen [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlacht_von_Worringen; følgende illustrasjon viser: Die Schlacht von Worringen 1288 aus einer Handschrift der Brabantsche Yeesten in der Königlichen Bibliothek zu Brüssel {ms. IV 684, um 1440/50}: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Battle_of_Worringen_1288.PNG#mw-jump-to-license>>]
ist in den neunziger Jahren des 13. Jahrhunderts allerorts im Herzogtum Westfalen ein Erstarken der kleinen Territorialherren zu erkennen. Auch Friedrich von Padberg ist häuftig als Schiedsrichter für das Kloster Bredelar und das Stift Marsberg tätig. Sein Ruf ist [s. 82:] offensicherlich gut. Verheiratet ist er mit Lucie von Stromberg aus dem Geschlecht der Edelherren von Rüdenberg.» Dette er ikke riktig. For denne Friedrich III von Padberg (+ omkr. 1391) var gift med Hilla v. Spiegel zum Desenberg (ca. 1338-91), datter av Ludolf I v. SPIEGEL ZUM DESENBERG (og [~ o. 1342] Jutta Schenk zu Schweinsberg), sønn av Gerhard II v. SPIEGEL, Herr auf Desenberg [mor: Godeste v. Heppendorf] og [~ o. 1299] Agnes v. Schöneberg [+ etter 1316], datter av Konrad IV v. SCHÖNEBERG, Herr a. Schöneberg [ca. 1231-ca. 1316] og Adelheid v. Rietberg [ca. 1240-ca. 1316], datter av Konrad I v. ARNSBERG, Graf v. Rietberg og Oda zur Lippe: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Konrad_I._(Rietberg); se også https://www.geni.com/people/Konrad-I-von-Arnsberg-Graf-von-Rietberg/6000000002188166856! Feilutlegningen av familieforholdene kan ha oppstått i forbindelse med, at Friedrich v. PADBERGS foreldre var Gottschalk VII von Padberg (ca. 1284-1338/) og (~ o. 1319) Lucia (!) v. Plettenberg (ca. 1295-1332/), datter av Heidenreich II v. PLETTENBERG og Lucia NN. Og forøvrig var Gottschalk VII en sønn av Gottschalk IV v. Padberg (ca. 1230-ca. 90) og Iliane v. Horhusen (+ 1284) (se https://www.geni.com/people/Iliane-von-Padberg/6000000026963936688), datter av Friedrich II v. HORHUSEN (mor: Alverade v. Dalwigk) og Adele v. Grove (ca. 1207-etter 73), datter av Konrad III v. GROVE «Herr v. Hamelspringe» (se inntil videre: https://www.geni.com/people/Konrad-III-von-Grove-Herr-v-Hamelspringe/6000000026963713798), hvis mor var NN v. Oesede (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I80372&tree=2; se også litteraturlisten her nedenfor under Scheele:1975, det 2. NB) og hvis slektsforhold (bemerk nemlig den noe forskjellige genealogi på de to foregående nettsider!) vil bli drøftet grundig under omtale av bygrevene av PADERBORNS genealogi! Oginteressant er det videre, at Iliane v. HORHUSENS bror, Stephan II v. Horhusen (ca. 1247-1329), ble gift med Mabilia zu (von) Itter (ca. 1250-ca. 1300), hvis sønn, Stephan III v. Horhusen (ca. 1290-), i ekteskap med Elseke v. Plettenberg (også ~ Ulrich v. Escheberg) ble far til bl.a. Elseke v. Horhusen (+ ca. 1386), som ble gift med Heinrich III v. Westfalen (1305-86): se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Westfalen-III/6000000008651196692! (Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westphalen_(Adelsgeschlecht)!) Stor etterslekt; – bl.a. ble Elseke v. HORHUSENS sønnedatter Jutta v. Westfalen gift med Diedrich v. Münchhausen: se https://www.geni.com/people/Jutta-von-Westfalen/6000000008493884992!! Også Christina v. Halle til Drakenburg – som ble gift med Heinrich v. Rantzau til Breitenburg – nedstammet fra Elseke v. Horhusen: se lenken ovenfor til Finn HOLBEKS nettside, og de dertil tilknyttede sider, som nettopp viser denne sammenheng! (Jutta v. WESTFALENS sønn, Ludolf V v. Münchhausen, ble med sin 1. hustru, Engel I v. Werpe, far til Jutta v. Münchhausen, som ble gift med Lüdeke v. Halle, hvis sønnesønn Franz v. Halle [mor: Elis. v. dem Bussche!] i ekteskap med Christina v. Dörverden gen. Rommel ble Heinrich v. Rantzau til Breitenburgs svigerfar. – Forøvrig var visst – ifølge GENi-sidene – Lubbert IX der Reiche v. Westfalenogså gift 2. gang [ca. 1390] med en Walrade v. Schurwe, som døde i året 1400 – og som også skal å ha vært mor til Gisela v. Heidelbeck, Lubbert v. WESTFALENS 1. hustru! Vel, vel: I hvert fall var det slik, at Lubbert v. Westfalen «der Reiche» a. Heidelbeck og Gisela v. Heidelbeck hadde en datter, som i Gebhard v. Lenthe og Hans Mahrenholtz’ «Stammtafeln der Familie von Münchhausen» av 1976, Teil 2, s. 31, kalles N.N. v. Westfalen. Men ifølge Horst Hefler og Herbert Katers«Die Ritterfamilien von Hall und Rommel» av 1997, Tafel V C, het hun nettopp Jutta v. Westfalen! Og hun var Dietrich v. MÜNCHHAUSENS 2. hustru [~ 1386; Lenthe:1976, s. 31, note 6: «Osnabr. Gesch. Quellen II, S. 73 heißt es, daß Theodoricus von Moninckhusen auf Haus Reyneberge uxor im Kindbett 1380 gestorben sei, doch 1386 aus dem Totenreich ins Leben zurückgekehrt. Gemeint ist natürlich nur, daß Dietrich 1386 einen vollwertigen Ersatz in seiner 2. Ehefrau fand (vgl. Osnabr. Gesch. Quellen I, S. 82).» Altså var v. MÜNCHHAUSEN gift 1. gang med NN, som døde 1380 i barselseng; og 3. gang ble han gift i 1397 med atter en Jutta, men denne gang født v. Buck, «Wwe d. Alhard v. dem Bussche-Gesmold», panteherre til Rahden (!), som døde i 1396, og formodentlig [«vermutl.»] var hun en datter av ridderen Johann Buck von Karssem av «Osnabrücker Adelsgeschlecht»: se https://books.google.no/books?id=RhdcAAAAcAAJ&pg=PA26&lpg=PA26&dq=Johann+Buck+von+Karssem&source=bl&ots=iD2e6fWuyE&sig=ACfU3U1lgG_PKx8sGQAw_qPZ3SbJ_XnvXg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiRhJelxJ7vAhVEs4sKHYwGBNEQ6AEwB3oECAsQAg#v=onepage&q=Johann%20Buck%20von%20Karssem&f=true.)
•••#NB 1: Jutta v. WESTFALENS ektemann (~ 1386), Dietrich v. Münchhausen (+ før 1413), herre til Münchhausen og Stolzenau, panteherre til Reineberg, var en bror av Heynecke v. Münchhausen, som i ekteskap med NN ble far til Heinecke v. Münchhausen (+ før 1446), som i 1424 ble belent i Bevensen og Abbensen av hertugen av Braunschweig-Lüneburg, og som var gift med Ermgard v. Haus, datter av Ludwig v. HAUS, panteherre til Ruthe, og Heilwig Knigge. Datteren Hille v. Münchhausen ble gift ca. 1438 med Ottrabe (Othrave) v. Landesbergen (ca. 1387 Stolzenau-1446 Rehburg-Loccum) (se https://www.geni.com/people/Ottrabe-von-Landsberg/6000000016692539917, en nettside, hvor han dessverre omtales under feil våpen: se det riktige v. Landesbergen-våpen samt mere om denne Ottrabe v. LANDESBERGENS familie her nedenfor under Zimmermann:1967, det 9. NB!). Og sønnen, Dietrich v. Münchhausen, var drost til Reineberg og stiftet Mindens marskalk og gift – uten barn – med Ilse v. Landesbergen, en datter av Berthold v. LANDESBERGEN, Ottrabes bror, og Fye NN. Og endelig hadde Dietrich og Hille v. MÜNCHHAUSEN en søster av ukjent fornavn, som ca. 1439/40 ble gift med Aschwin II d.J. von Cramm (ca. 1446-ca. 77), stiftet Hildesheims skjenk, hvis sønn, Aschwin III v. Cramm, i ekteskap med Gisela v. Hoym (datter av Fr. v. HOYM og Marg. v. Stutterheim) ble far til Aschwin IV v. Cramm (ca. 1480-1528 Chur, Graubünden, Schweitz), hvis datter Klara (Clara) v. Cramm ble gift med Johann VIII v. der Asseburg: se diverse steder, fx. den genealogiske oversikt «Reimers»!! Forøvrig var Jutta v. WESTFALENS farfar, Heinrich III v. Westfalen (~ Elseke v. Horhusen), en bror av Gisela v. Westfalen, som ble gift med Arnold v. Zerssen (+ 1401), 1368 ridder, hvis sønn, Floreke v. Zerssen, 1448 «Amtmann a. d. Schaumburg», ble gift 2. gang med Kunne (Kunigunde) v. Landesberg, datter av Berthold v. LANDESBERGEN og Ilse v. Berfelde! Denne Floreke v. ZERSSENS yngre bror, Ludeke v. Zerssen, ble oldefar til Elisabeth v. Zerssen, som ble gift 2. gang med Burchard v. Landesberg(en): se nærværende litteraturliste her nedenfor under Stutterheim:1997 avslutningsvis!!
•••#NB 2: I sitt 1. ekteskap med Engel v. Werpe ble altså ovennevnte Ludolph V v. MÜNCHHAUSEN far til Jutta v. Münchhausen, som ble gift med Lüdeke v. Halle, hvis sønnesønnedatter Christina v. Halle ble gift med Heinrich v. Rantzau til Breitenburg. Men samme Ludolph v. MÜNCHHAUSEN ble i sitt 3. ekteskap med Sophie Korff-Schmising (datter av Evert KORFF zu Harkotten og Frederune v. Ketteler!) også far til bl.a. Dietrich v. Münchhausen (ca. 1447-før 1502) (~ 2° ca. 1485 med Anna v. dem Werder [+ 1490]; ~ 3° ca. 1490 med Anna [v. Ditfurth]), panteherre til Rahden (hvorfra Rabodo de Schele, herre til Ra(h)den, i sin tid hadde blitt fordrevet), som 1. gang ble gift (uten barn) ca. 1480 med Ilsabe v. Schele (ca. 1460-ca. 85), datter av den nettopp nevnte Rabodo de SCHELES sønnesønn Johann v. SCHELEtil Schelenburg (1402-78) og Nesa v. Oer (+ 1447) (se https://www.genealogieonline.nl/stambomen-kleinstarink-hendriks/I7098.php), datter av Dietrich v. OER (1385-1458) (mor: Godeke v. Droste) og Catharina v. Korff gen. Schmising (1385-): se FAHNES Schele-tavle her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB!
••• Pape, C. J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-183. S. 152f (fete typer ved A.S.; – sitatene i det følgende finnes allerede [delvis] gjengitt ovenfor under Hector:1988, det 1. NB – men se dér [<<særlig Urkunde/Regest # 385 av 15. mai 1560: «Ehevertrag zwischen Pawel Garpe Peters Sohn und der Jungfrau Heidelwig [Heilwig] Ramelen, geschlossen durch den Statthalter Heinrich Rantzau, Klaus Rantzau Amtmann zu Krempe und Steinburg, Hans Rotman, Peter Garpe den Älteren und Peter Garpe Peters Sohn»>>], og se da også det 2. NB): «Christian v. Hatten (den gamle) + 1630, husfoged i Segeberg: Det vides ikke, hvem der er Christian v. Hattens forældre, og hans fødested og fødselsår er ligeledes ubekendt. Den første sikre efterretning om ham fremgår af et kongebrev af 14/11•1585 ‘Sub dato Cronenburg’, hvorved Fr. II overlader ham et hus nær byen Segeberg mod en årlig afgift på 3 mk. – Dette er sikkert sket omtrent samtidig med, at han overtager embedet som husfoged efter svigerfaderens død… / I sidste halvdel af 1500-tallet var Heinrich Rantzau til Breitenburg (+ 1599 [skal være: 31. des. 1598]) den danske konges statholder i Holsten og amtmand over Segeberg amt. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(Adelsgeschlecht). – Portrettet {olje} av Heinrich Rantzau til Breitenburg {1526 Steinburg-1598 Breitenburg} er malt av NN i 1598:]
Byen Segeberg [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Segeberg] hørte direkte under amtmanden ligesom det ved reformationen sækulariserede klostergods, der dog udgjorde et særskilt distrikt som krongods. Rantzau havde af kronen forpagtet kalkværket og klostergodset, men ved hans død kom begge deler direkte ind under kronen, dvs. amtet, og kalkværket blev drevet under ledelse af en kalkfoged. Det er uden tvivl Rantzau, der har anbefalet Chr. v. Hatten til kongen, for i tiden 1586–1600 ses han nævnt i regnskaberne på Breitenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Breitenburg] som skriver [!], og efter al sandsynlighed har han tjent i længere tid som sådan, inden han fik det kgl. embede. / Chr. v. Hattens hustru hed Anna. Hun var en datter af Paul Garp, husfoged i Segeberg, og Heilwig, hvis familienavn ikke er bekendt, men både hun og Paul Garp var af velhavende familie. Garp’erne nævnes [s. 153:] som rådmænd og borgmestre i Wilster og Itzehoe og 1589 solgte Heilwig Garp som enke et stykke land ved Itzehoe med samtykke fra hendes morbrødre, hvoriblandt Markus Brandt fra Hamburg. Salgsbrevet er forsynet med hendes ægtemands segl: En sparre, hvorover to roser og forneden én rose, samt initialerne P. G. — Fra familien Garp i Wilster arvede Anna Garp bl. a. 2 huse, forhen tilhørende Hinrich Garp, og disse blev 15/3•1608 retslig tilkendt Chr. v. Hatten, som derefter solgte dem. [Jfr. genealogi «Løwencron (Piper)»: Fr. Philip Piper ~ Marg. Sophie Lassenius, datter av Peter Johannes LASSENIUS {1636-92} {~ 1° 1666 Elis. Diestler, hvis mor var Sara Knesebeck} og 2. hustru {~ 1668/69} Gesa {Geseke} Wilde{n} Tiesdatter, som 1. gang hadde vært gift med – og altså var enke etter – Peter Garpe {Garpius} {født i Itzehoe! + 1662}, sogneprest til Beyenfleth 1647-62: se https://books.google.no/books?id=KC9LAAAAYAAJ&pg=PA211&lpg=PA211&dq=peter+garpe,+pastor+zu+beyenfleth&source=bl&ots=jInchefipx&sig=ACfU3U2tYhgblJsapMkZ3LwvQNaNIKT6uQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwio9oXb-bznAhXpxcQBHYSRCFAQ6AEwCnoECAgQAQ#v=onepage&q=peter%20garpe%2C%20pastor%20zu%20beyenfleth&f=false] •••#NB 1: Beyenfleth = Beidenfleth: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Beidenfleth. •••#NB2: Peter Garp{e}, sogneprest til Beidenfleth, var gift med Rebecca Sommer og hadde en datter, «Jungfrau» Sophia Elisabeth Garp, som i 1659 ble gift med Claus Ploen {1631 Schleswig-85 Wilster}, Kirchspielvogt i Wilster «Alte Seite» {~ 1° i Wilster med Anna Wilde {ant. født 1639; + 1665 i Wilster}, datter av Ties WILDE i Wilster! Se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/sommer_sf.pdf.] / … – Ved Gewert Fürstenbergs afgang som ‘Kalkmester’ først i 1600-tallet blev husfogeden således tillige kgl. kalkfoged, og senere dessuden Holzvogt — en stilling, der ikke kan sidestilles med en dansk skovfogeds, men omfattede administrationen af de store skovdistrikter, hvorfra der skaffedes brændsel til kalkbrændingen. — Efter Rantzaus død blev kalkværket i Segeberg et af Chr. IV’s mange industriforetagender, og kongen fremmede produktionen mest muligt, da den gav gode indtægter ved salg af kalk til Hamburg og Lübeck.» S. 155 (og m.h.t. alle sider deretter er kursivert skrift ved Pape, men fete typer ved A.S., bortsett fra overskriften her straks): «ANDET SLÆGTLED / Chr. v. Hatten (den gamles) børn med Anna Garp: /// 4. Hinrich (Heinrich) v. Hatten, født omkr. 1580, død 12/6•1655 i Rendsborg og begr. i Mariekirke 1/7 1655. Han studerede i Wittenberg og imm. 1603 i Rostock, hvor han tog juridisk eksamen. Den 27/5 1633 lod ‘Dominus Henricus v. Hatten, cancellarius Holsatus’ sig indskrive sammen med Georg Otto v. Hedemann, søn af holst. kansler Eric v. H. i Greifswald, hvor begge modtog doktorværdigheden.» S. 156: «Som kgl. råd førte han mange vanskelige forhandlinger for Chr. IV, især under dennes stridigheder med Hamburg. Men han blev også af kongen sendt som gesandt til udlandet, især til kejserhoffet, hvor han blev adlet 1635, samt udnævnt til Pfalzgraf. 1632 blev han udnævnt til den mere indflydelsesrige stilling som landkansler for begge hertugdømmerne. Han blev den førende personlighed i fællesregeringen og forstod at balancere mellem de 2 landsherrer, kongen og hertugen på Gottorp. — Han bistod loyalt Chr. IV under hele 30-årskrigen og blev sendt som gesandt til fredsslutningen i Osnabrück, hvor han især skulle virke for bevarelsen af Bremen og Verden for den danske krone. Hans arbejde hermed indbragte ham titlen af dansk geheimeråd. … / Landkansleren forstod som sagt også at bevare et godt forhold til Gottorp og blev domherre i Slesvig. … / Landkansler Hinrich v. Hatten var gift 3 gange: / I ca. 1603/1604 Elisabeth Reiche, for hendes begravelse 1610 betaler Dr. Henricus v. Hatten 10 mk. til kirken i Segeberg. Hendes far var ovennævnte Joachim R. og moderen Ursula v. Kampen, datter af Heinrich v. Kampen, købmand, rheder og kaptain i Lübeck. / II 1615 Margretha Wasmer, der er født 15/8•1598 og døde 1629 i Lübeck, men begr. i Segeberg. Hun var datter af Johan W., der var født 1555 i Verden, 1585 sekretær for statholderen Heinrich Rantzau [!], og senere landskriver i Sdr. Dithmarsken. / III 1630 i høsten med Catharina Gude, enke efter Hinr. Haveknecht Schwabe. Hun døde 26/5•1661 og begravedes i [s. 157:] Rendsborg, hvor hun var født som datter af rådmand Claus Gude og Anna Sibbern.» S. 159: «6. [Hinrich v. HATTENS bror] Christian v. Hatten, den yngre. Det er meget lidt, der vides om denne yngste søn af husfoged Chr. v. Hatten ‘den gamle’. 1617 til 1632 nævnes han i embederne som Kalk- og Holzvogt i Segeberg, men han døde allerede 1632. [•••#NB 3:] Hans hustru hed Anna Vogt, en datter af Johann Vogt, foged i Bramstedt [!!]. 1637 giftede hun sig som enke med Hans Paulsen (+ 1665), der overtog embederne som Kalk- og Holzvogt.» S. 160 [Landkanslerens barn med 2. hustru Marg. Wasmer; – •••#NB 4: her gjør Finn Holbek en grov feil – vel fordi han følger Danmarks Adels Aarbog slavisk og fordi han tydeligvis ikke kjenner til – eller ikke bryr seg om å referere til? – Papes artikkel i PHT! Ett forhold er, at han bare nevner to av landkanslerens barn med Margrethe Wasmer, nemlig Margaretha v. Hatten ~ 1635 i Itzehoe med gottorpsk hoffkansler og regjeringspresident Johann Adolph v. Kielman senere adlet v. Kielmansegg, og Bendix von Hatten ~ Marie Lillienschiold. Men verre er det, at han kritikkløst følger opp DAA’s feilslutninger, for Danmarks Adels Aarbog hevder ikke bare, at landkansleren bare var gift 2 ganger, men her – og uttrykkelig hos Holbek – byttes også om på rekkefølgen, slik at 1. hustru feilaktig sies å være Margrethe WASMER og 2. hustru sies – like feilaktig – å være Elisabeth REICHE, begge angitt uten dødsår. Men nå gjør Finn Holbek det dobbelt mislykkede kunststykke: å føre opp Elisabeth Reiche – altså både som feilaktig «2. hustru» óg som mor til Anna Christine v. Hatten ~ Fr. Lente til Sarlhusen! Og i tillegg fører Holbek «plutselig» (beleilig?) IKKE opp Anna Christina v. Hattens personalia – PÅ TROSS AV at DAA har med personalia både for fru Kielmann og fru Lente! Men den riktige oppstilling er, som klokkeklart påvist av Pape, at Anna Christina v. HATTEN {1637-85} var en datter av landkansleren og dennes 3. hustru, Catharina Gude {+ 26. mai 1661}, ekteskapet inngått høsten 1630! Og det var – nå korrekt anført av alle parter – i 1665 at Anna Christina v. Hatten {1637-85} giftet seg 1. gang med Frederik v. Lente til Sarlhusen {+ 1677}, dansk regjeringsråd i Glückstadt, sønn av dansk råd Theodor v. LENTE {+ 1668} og Magdalena Schönbach, hvis 2 søstre var gift med 2 brødre: Christian og Johann v. Hatten; og i 1679 ble hun gift 2. gang med Johan Daniel de Richelieu (Richel), dansk oberst, som døde i 1695 {etter at ekteskapet ble oppløst i sept. 1682}: se DAA/Holbeks feilslutning(er) her: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F635&tree=2 {besøkt 5. feb. 2020}]. Videre: «3. Heilwig v. Hatten [mor: Marg. Wasmer]. 1633 Jomfru og fadder i Segeberg for Joh. Vogts søn. Gift 1. med Harder Vake, sekretær og syndicus i Kiel fra 1633. Samme år overtog han svigerfaderens embede som syndikus for de fire stæder, og begge embeder havde han til sin død i sommeren 1648. 1651 30/6 giftede Heilwig v. H. sig 2. gang med Joachim Wichmann, dr. jur. i Basel (1646), advokat i Hamburg, hvor han var født som søn af købmand Hermann W. og Cecilie Held. – Ved sit 3. Ægteskab m. Elisabeth Beckmann (d. af Ober-Alter Joach. B.) fik J. Wichmann arvekrav på Lucas v. Spreckelsen, der 1661 fik udlagt Dronningborg gods ved Randers, og bl. a. Joachim Wichmanns part blev senere overdraget til Peter v. Spreckelsen [!!]. / 4. Johann v. Hatten … 1659 20/11 blev bestallingen [som hoff- og kancelliråd] fornyet og stillingen udvidet til gottorpsk hofkansler. 1647 19/10 gift i Rendsborg Marie kirke m. Dorothea Christiane Schönbach, begravet 23/1•1704 Slesvig domkirke. Hun var søster til ovennævnte Anna Regina S.» S. 161: «8. Elisabeth v. Hatten, + 28/11•1656. [Fete typer ved A.S.:] 1649 14/6 g. m. Friedrich Jügert, gottorpsk hofråd og geheime-kammersekretær (f. 1618, + 1686). Han giftede sig 2. med Magdalena Sibylla Reinboth, eneste datter af generalsuperintendent Joh. Reinboth og dennes 1. hustru Anna Stavenov fra Rostock. (Joh. Reinboth var i sit 3. ægteskab g. m. en datter af Hinr. H. Schwabe og Cathr. Gude [! se her øverst relativt tidlig på nettsiden, forordet, under NB B], og i sit2. ægteskab med Cathr. Küster havde Joh. Reinboth bl. a. sønnen Hinrich Reinboth, [født1643] + 1690 som hofpræst og gottorpsk [s. 162] kirkeinspektør. — Dennes enke, Marie Elisabeth Holmer [1653-] g. 2. med etatsråd Friedr. Heinrich Jügert).» – Og Hinrich (Heinrich) REINBOTHS sønn, Friedrich Adolph Reinboth (1682 Slesvig-1749 sst.), levde økonomisk uavhengig i Slesvig, men etter Ch. IV’s ønske ble han 1739 vajsenhusdirektør i sin hjemby: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Friedrich_Adolph_Reinboth. Han sto bl. a. i kontakt med J. Friccius (!) og biskop og prokansler Erik Pontoppidan, som var oppvokst i huset hos sin fjerne slektning Diderich Christian BRAËS til Kokkedal (~ 1° Ingeborg Seefeld; ~ 2° Ingeborg Cathrine Sørensdatter Lugge [1675-1701], hvis fødselsår eller foreldre Finne Holbek ikke kjenner (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I53896&tree=2 [besøkt den 15. april 2020]; men se i tillegg den gode – og mange steder godt dokumenterte! – informasjon på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Ingeborg-Cathrine-Lugge-til-Kokkedal/6000000017260967999); – og i huset hos Braës ble den unge Pontoppidan mishandlet av huslæreren (frem til 1709): se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Biskop/Erik_Pontoppidan%2c_f._1698. •••#NB 5: Den ovennevnte «J.» Friccius er nok – nesten helt sikkert – identisk med Joachim von (de) Friccius (1707 Kiel-1742 Lübeck), dr. juris, amtmann på Femern, en sønn av Christian Heinrich v. FRICCIUS (1663 Hamburg-1736 Kiel), 1703 – for annen gang i gottorpsk tjeneste – justis- og kanselliråd og 1727 etatsråd, og (~ o. 1699/1700) Christine Marie (Maria) Korfey (+ 1732) , hvis søster Margrethe Corfey som enke etter Detlev Rehder (ca. 1614-85) ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spend (Spender – men ikke «Spenner») (mor: M. E. Mese!!) til Höyersbüttel ved Hamburg, senere kurfyrstelig saksisk sendemann ved det danske hoff: se GIESSINGS Spend-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 og se den kommende genealogi «Spend» – og se særlig genealogi «Burenius» underAgnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow], kansler i Güstrow!), NB B og NB 1 (!); og se her ovenfor under Deutsches Geschlechterbuch:1966, det 1. NB om slektene Friccius og Schilden og om den slektsmessige forbindelse med slektene Gössel (på Femern!) og Scheel. Denne landvogt på FEMERN, Joachim FRICCIUS, var altså en bror av landkansler Friederich Carl Friccius (1706-61), som ble gift med Anna Henriette Edle v. Schilden: se https://www.geni.com/people/Friederich-Carl-Friccius/6000000015170675677. (Dette ekteparets datter, Elisabeth Henriette Friccius genannt v. Schilden [1750 Hamburg-1837 Uetersen], enke etter Ottilia Charlotte baronesse von Mörner av Morlanda (1720-62), ble gift i 1767 med Detlef Philipp Reichsfreiherr Pechlin Edler v. Löwenbach [1718-1772 Kiel]: se https://www.geni.com/people/Detlef-Philipp-Freiherr-v-PECHLIN-EDLER-v-LÖWENBACH/6000000032629287485 (hvor 1. hustru ikke er nevnt); og se dessuten genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hedvig Magdalene Christiane Scheel [1788-1864], priorinne for Skt. Johanneskloster i Slesvig, det 1. NB, hvor hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel [1784-1806], omtales [også – grundigere – omtalt i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB]. Hun var nemlig gift med Hans Christian Otto von Gössel, kaptein, som var i Norge i 1813-14 med prins Christian [VIII], snart regent i Norge og senere konge i Danmark (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Frederik), og hvis faster, Maria Christine v. Gössel (1735 Slesvig-), ble gift på Stubbe i 1774 med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), som i 1773 med hele sitt gottorpsk-russiske korps gikk over i dansk (!) tjeneste: se dér. – At Joachim Friccus er identisk med den J. Friccius, som Reinboth ønsket å samarbeide med, fremgår egentlig klart av Joachim FRICCIUS’ forfatterskap, som kan sees her på WorldCat: se http://worldcat.org/identities/viaf-52030771/. En av de bøker han var medforfatter av, bar denne lange – og megetsigende – tittel (fete typer ved A.S.): Wahrhafte Species Facti Was zwischen S.T. Der verwittweten Frau Benedicta Margaretha Rumohren, gebohrner von Buchwaldt, auf Hanrau, So dann S.T. Dem Hoch-Fürstl. Land-Rath/ Herrn Benedix Balthasar von Ahlfeldt, Dessen Ehe-Liebste/ Fr. Sophia, gebohrner Baronesse von Reichenbach/ Dem Land-Cantzler Herrn Friderich Carl von Friccius, und Dessen Bruder [!] Dem Königl. Cantzley-Rath Herrn Joachim von Friccius. wegen hinc inde denuncirten Einlagers im nechst-zurück gelegten Umschlag dieses 1740sten Jahres vorgangen. Altså var Joachim Friccius også kgl. dansk «Cantzley-Rath»! Og som det sies i DBL-artikkelen om REINBOTH (fete typer ved A.S.): «R. brevvekslede med ikke få af sin samtids lærde, således med Hans Gram, E. J. Westphalen (til hvis “Monumenta” han gav bidrag), O. H. Moller, A. H. Lackmann, Erik Pontoppidan (1698–1764), J. Friccius [!] og J. F. Noodt. Med de to sidste tænkte han en tid på at stifte et selskab til indsamling og udgivelse af kilder til hertugdømmernes [!] historie.» (Bjørn Kornerup: Friedrich Adolph Reinboth i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 14. april 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=296278.) – Til slutt: Arend Henning v. Hatten ~ 1654 Elisabeth Pape, hvis søster Margrerhe Pape (~) Fr. III osv. se nærværende litteraturliste under Hjelholt:1934, det 4. NB!!
••• Pardun, Heinz: «Die Edelherren von Rüdenberg und die alte Burg bei Arnsberg»(Arnsberg 1979), i: Schriftenreihe über die Stadt Arnsberg, Heft 13. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rüdenberg_(Adelsgeschlecht)!
••• Petersen, A., Lærer i Valløby: «Peder Syvs Børn», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke, bind II (Kbh. 1881), s. 236-238: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78161/113285/! S. 236 (fete typer ved A.S.): «Peder Syv, født 22/2•1631 i Landsbyen Kirkesyv i Ramsø Herred af Forældrene Fæstebonde Peder Olufsen og Hustru Anne Mortensdatter, blev, efter at han i 6 Aar havde været Rektor i Nestved, 3/4 1664 Præst i Hellested i Stevns Herred, hvor han døde som Provst 18 Febr. 1702. Han ægtede Formandens Enke i Kaldet, Karen Andersdatter Hoff, der døde o. 1699 og havde i dette Ægteskab 3 Døtre: Ide, Vibeke og Anne Kirstine Syv. / Den ældste Datter Ide, født 1666, blev 1693 gift med Kjøbmand Simon Boldewin i Kjøbenhavn, men han var død før 1702. Hun blev derefter som Enke Husholderske for Hendes høje Naade, Fru Dorothea Krag paa Gisselfeld, hvilken Stilling hun først fratraadte, da hun 8 April 1720 af forhenværende Borger i Kjøge Jens Christensen kjøbte en Gaard paa den nordre Side af Torvet, tæt østen op til Kirkestræde sammesteds, i hvilken hun fik 400 Rd. tillaans af de Fattiges Penge. … Paa Torvet boede hun indtil 1723, da hun blev gift med Jens Mortensen Borrebye, først Kjøb- og [s. 237:] Handelsmand, derefter Raadmand, By- og Raadstueskriver i Kjøge Kjøbstad samt Birkedommer ved Gammelkjøgegaards Birk, som… […] …da han blev Byskriver, og derefter tilforhandlede sig en Gaard, vesten Torvet, kaldet ‘den hvide Svane’, i hvilken de boede, da Manden døde, men ved Auktion 25/6•1743 solgtes den til Niels Funch [! sannsynligvis = den «Feldbereder» Niels Hansen Funch {+ 18. nov. 1766}, som flere ganger nevnes i transaksjoner – også med Borrebye – i Kjøge her: https://koegearkiverne.dk/wp-content/uploads/Ejerliste-Torvet-22.pdf; se også Anders Petersens «Kjøge Byes Historie» av 1888, s. 77 her, hvor omtale av Jacob Christoffersen Giertz {+ 1754}, hvis enke, Abigael Trane, solgte en gård med gjestgiveriet «Norske Løve» for 1400 Rd. til feltbereder «Niels Hansen Funch, der fik Skjøde paa den 11. Septr. 1754»: https://slaegtsbibliotek.dk/909089.pdf] for 360 Rd. 2 ß. Efter henved 12 Aars Enkestand paany døde hun 1754 og blev begravet i Kjøge Kirke den 4. Decbr. / Den anden Datter Vibeke, født 1670, blev 1699 gift med Hr. Habakuk Koch, Sognepræst i Øster- og Vesterhassing (død 1712, se Wiberg 1, 553), med hvem hun havde 3 Sønner, hvoraf de 2 vist døde unge, og kun den 3die er bekjendt (se nedenfor). At hun derefter indtrådte i Ægteskab med Hr. Jens Bruun i Ulsted, kan, som det oplyses af Wiberg 3, 438, ikke have været Tilfældet, men hvor hun opholdt sig i Mellemtiden, til hun 1720 flyttede til Søsteren i Kjøge, er ikke bekjendt. 20/8•1726 blev hun hjemme i sin Svoger Raadmand Jens Borrebyes Hus viet til Raadmand, senere Borgmester i Kjøge Villads Pedersen, hvis 3die Hustru hun var. …» (Fortsettes).
••• Prange, Wolfgang: «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Herausgegeben von Olaf Klose, Band 91 (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1966). S. 144 (fete typer ved A.S.): «1. Caspar Fuchs war König Christians III. Sekretär und hatte schon dessen Vater, Friedrich I., als solcher gedient. Von Herkunft war er Deutscher — woher ist nicht bekannt —, von Ausbildung zweifellos Jurist, wie um diese Zeit viele im Fürstendienst emporgekommen sind. Er war ein tüchtiger Diplomat und wurde mit schwierigen Missionen betraut. Beim König stand er in hohem Ansehen, und der Lohn blieb nicht aus. 1536 oder 1537 erhielt er die Propstei Gamtofte bei Assens [!] auf Fünen und sollte sie behalten, solange er im Dienste des Reiches Dänemark tätig wäre. 1540 kam die Propstei Hamburg dazu, mit der das Besetzungsrecht an den weitaus meisten Pfarreien in Holstein verbunden war; in den Jahren vor dem endgültigen Abschluß der Reformation, noch vor dem Erlaß der Kirchenordnung, muß in dieser Verleihung ein besonders starker Beweis für das Vertrauen gesehen werden, das der König zu Caspar Fuchs hatte.» •••#NB: Her avsluttes dette avsnitt med en note 84 (fete typer ved A.S.): «Verleihung 1540; nähere Bestimmung 1542 wenige Tage nach Erlaß der Kirchenordnung (LAS, Urk. B, Nr 134, 138). Caspars Bruder [!!] Kilian Fuchs wird 1564 und 1566 als Hamburger Domherr genannt (LAS, Urk. 3, Nr 209, 223).» Jan-Uwe Schadendorf har med tillatelse fra forfatteren fått lov til å gjengi hele Wolfgang Pranges banebrytende artikkel på sin rikholdige nettside alt-bramstedt: https://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt.
••• Prange, Wolfgang: «Der Wandel des Bekenntnisses im Lübecker Domkapitel 1530–1600», i: Veröffentlichungen zur Geschichte der Hansestadt Lübeck herausgegeben vom Archiv der Hansestadt, Reihe B Band 44 (2007). ***S. 133: «Knutzen, Johannes: 1540 [#] 55 / [Heretter fete typer ved A.S.:] / 1536 hat Recht an Kleiner Präbende, aber nicht deren Possession; optiert die oberste (Christana). 1537 Possession auf Provision von 1536 der Großen Präbende des Detlev Reventlow [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detlev_von_Reventlow_(Bischof)] (23), kann sie nicht behaupten. 1540 Possession auf Option der Großen Präbende des Barthold Bukewitze (36). + 1546 Juni 5. Residiert 1543-1546. Die Präbende an Nicolaus Sur (73). / Stammt aus Husum, geb. 1487/1488; Bruder Matthias Knutzen, Kaufmann in Husum und dort Vorkämper der Reformation, später Ratmann in Kiel. Dr. decr. 1510-1520 Pfarrer von Mildstedt und Husum; später Propst in Lüneburg, Dekan in Schwerin, Domherr in Schleswig, Pfarrer in Wismar. 1525 und weiterhin Rat Herzog Albrechts des Schönen von Mecklenburg-Güstrow [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_VII._(Mecklenburg)], für ihn vielfach in diplomatischen Geschäften tätig, auf dem Reichstag, beim Kaiser. Die Bürgermeister Nicolaus Brömse [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Brömse] und Joachim Gerkens [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Gercken] verwenden sich 1537, 1540 nachdrücklich für ihn.» Se nærværende litteraturliste under Lisch:1874 her ovenfor! Her under portrett (malt av ukjent) av hertug Albrecht VII (dem Schönen) av Mecklenburg-Güstrow, som i ekteskap (~ 1524) med Anna prinsesse av Brandenburg (1507-67) ble far til bl.a. hertug Ulrich, som i ekteskap med Elisabeth prinsesse av Danmark (datter av kong Fr. I, hvis to halvsøstre omtales under Lisch:1874!) ble far til Sophie ~ kong Fr. II av Danmark og Norge, hvis sønner Ch. IV og hertug Ulrik kan sies å være de to viktigste personer i denne «Maktens Genealogi»!
***S. 73: «Sur, Nicolaus: 1550 [#] 73 / [Heretter fete typer ved A.S.:] 1550 Possession des Johannes Knutzen (55). + 1562 März 21. Residiert 1556-1562. Die Präbende an Johannes Rudel (101). / Stammt aus Lübeck, geb. 1529/30. Vater der Goldschmied Laurenz Sur; älterer Bruder der Reformationshistoriker und Hagiograph Dr. Laurentius Sur(ius) (1523-1578) [se http://www.rheinische-geschichte.lvr.de/Persoenlichkeiten/laurentius-surius/DE-2086/lido/5a50e3f51c1b53.89435341], Kartäusermönch in Köln; Stiefbruder Hermann Schutte (93); Schwestersohn Laurenz Niebur (119), Verwandter (ohm) Christoph Tideman (66). Dr. iur. Sprachgelehrt.» S.144: «Wietersheim (Utersheim), Antonius: 1561 [#] 98 / [Heretter fete typer ved A.S.:] 1561 Possession der von Bischof Johannes Tidemann (26) resignierten Großen Präbende. 1563 resigniert für Bertram Luschow (105). / Stammt aus Stadthagen. Tochter Margarete wird II. Ehefrau des Ludwig Pincier (159). Dr. 1561 Prokurator an der Römischen Kurie. 1573 wird Mit-Testamentar nach Johannes Tideman (26). Durch 36 Jahre im Dienst des Grafen von Holstein-Schauenburg, 1579 und lange Zeit Kanzler; zugleich königlicher Ret.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(I.)_von_Wietersheim! (Kansleren Anton WIETERSHEIMS mor, Margarete Poldemann, var en datter av Hinrich POLDEMANN, borgermester i Stadthagen [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Stadthagen], og Hille Rode [datter av Hermen RODE i Stadthagen], hvis søster, Geseke Rode, i ekteskap med Hans Tiedemann i Stadthagen i dennes 2. ekteskap ble mor til Johannes Tiedemann [+ 1561], den siste katolske biskop av Lübeck, hvis datter av 1. ekteskap med Katharina Kröger, Margarete Tiedemann, ble gift med Hans Basedow i Lübeck: se her nedenfor snart under Prange:1974, s. 29, hvor stamtavle!) ***S. 158: «Hoyer, Hermann: 1587 [152] / [Heretter fete typer ved A.S.:] 1587 Possession auf Erste Bitte des Bischofs der Präbende des Jacob Bekeman (106). Resigniert 1596 für Paul Töke (170). / Geb. 1571. 1594 als Nachfolger seines Vaters Caspar Hoyer Staller von Eiderstedt, Ehefrau 1599 Anna Ovena Hoyers [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Ovena_Hoyer].» ***S. 159: «Pincier (Pintziger), Ludwig: 1589 [#] 159 /(Heretter fete typer ved A.S.:] «1589 Possession der von Georg Braun (149) resignierten Präbende. Residiert 1592-1600. 1595 Aug. 10 mit acht von wohl fünfzehn Stimmen zum Dekan gewählt. + 1612 Dez. 26. / Stammt aus Hessen, Vater Hermann Pincier, Dr. iur. utr., Hessischer Rentmeister und Statthalter in der Grafschaft Nidda. Geb. 1561 in Wetter. Dr. jur. utr. Heiratet I., 1590 Aug. 17 in Bremervörde, Anna Hinze, Tochter des Bürgermeisters von Stade Bartold Hinze, Schwester des Bartold Hinze (162); + 1599; Söhne Johann Adolf, Domherr 1607, + 1610; Hermann, Domherr 1609, + 1668) [dette halve parentestegn vel bare en trykkfeil!]; II. Margaretha von Wietersheim, Tochter des Antonius von Wietersheim (98);vier Töchter. Wird 1592 Syndicus des Kapitels, bleibt zugleich Rat von Haus aus des Bischofs.» Se https://www.geni.com/people/Ludwig-von-Pincier/6000000030662437081! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier; og se sælig denne korte stamtavle: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109!
••• Prange, Wolfgang: «Johannes Tiedemann der letzte katholische Bischof von Lübeck», i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte und Altertumskunde, Band 54 (Verlag Max Schmidt-Römhild, Lübeck 1974), s. 7-41: se https://vlga.de/file/zvlga_54_1974.pdf! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Tiedemann.
••• Preuschhof, Eckhard: «Ahnen von Eckhard Preuschhof» (Homberg/Efze 1998; Neusuflage 2016). Til min glede oppdaget jeg dette rikholdige, genealogiske arbeid den 13. mars 2021, og det ville ha spart meg for mye leting i diverse bøker: om jeg hadde blitt kjent med dette arbeidet før): se http://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf! Her er oppdaterte HEDEMANN-aner (se # 909!); og her er presiseringer av opplysninger, og også for meg helt nye opplysninger (forbindelsen til Cothmann!), om den genealogi, som er behandlet i artikkelen «Hans Mortensen Wesling» her straks etter nærværende litteraturliste under det 6. NB tilknyttet denne artikkel: – Hermann Borries (+ 1592) ble i 1568 gift med Ilse Sobbe, datter av Anna Kohlwose gen. «die alte Sobbesche» (ca. 1540-13. des. 1608), datter av Georg KOHLWOSE (ca. 1510-61) og (~ ca. 1540) Anna Freybekers (ca. 1520-ca. 1540 Minden): se ane # 7183. Og Ilse SOBBES søster, Margarethe (Anna) Sobbe (ca. 1556-), 1622 enke (# 1795), ble i ekteskap med Henrich Schilling (ca. 1555-1619) mor til Anna Maria Schilling (ca. 1585-1637), som ble gift med Rudolf Schlick (1577 Minden-1634 sst.), kjøpmann i Minden, hvis sønn, Johannes Schlick (1619 Minden-91), notar i Minden, ble gift 3 ganger – og for å begynne med det siste ekteskapet: 3. gang i 1673 med Anna Margareta Hertzog (Hertog) (ca. 1635-), enke etter Johann Hötcher; og 1. gang ca. 1640 i Tøndern (uten barn) med Lucia de Bähr (de Behr) (1617 Töndern-43) (<<se https://www.geni.com/people/Lucia-de-Bähr/6000000001504406004; se også s. 36 her: http://selmer-norway.no/slektshistorie/admiral_richelieus_anetavle_01.pdf>>), hvis søster Loretta de Bähr ble gift med borgermester i Tönder Peter Preuß, hvis halvsøster Dorotheen Preuß (1621 Tönder-57) ble gift 1. gang med Georg Eckleff (ca. 1603-48), amtskornskriver i Slesvig og Gottorp, og 2. gang med borgermester i Tönder Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79) (mor: Marg. Wasmer: se her ovenfor under Pape:1971, det 4. NB!): se forøvrig – i forbindelse med ECKLEFF – nærværende litteraturliste under Still:1962, det 3. og 4. NB!! (<<Dessuten ble ovennevnte søstre de Bährs søster Agathe de BÄHR gift med Hermann v. Langenberg, hvis datterdatter Christina Margrethe Clausen [1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn] ble gift med Hans Niielsen Bachmann til Sønderskov [1674-1745], som siden ble gift med NN – og med Anna Elisabeth Jantzen, som hadde 3 brødre ~ 3 søstre Rosbach, hvis mor var en Scheel: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 11. NB!! Se også spissartikkelens NB 11B hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!>>) Og i 1648 ble Johannes SCHLICK gift 2. gang med ingen andre, enn Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70), som ble mor til 12 barn og var en datter av Rudolf BULL(E) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden (og Anne Rethmeier [ca. 1600-67]), som var en sønn av Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796) og (~ 1576) Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), datter av Johann (Hans) COTHMANN (ca. 1526 Lemgo-) (<<mor: Hildegunde Gevekot [+ 1536], datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT [+ 1518]>>), grunnlegger av den mindenske gren av slekten Cothmann, patrisier og kammerherre i Minden, og (~ 1549 i Minden) Catrina v. Bücken (ca. 1530-) (# 3595), datter av Jobst v. BÜCKEN (ca. 1495-ca. 1520 Minden og (~ ca. 1520 i Minden) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) fra Minden (av gammel patrisierslekt)!! Videre var Johann COTHMANNS foreldre Gottschalk Cothmann (ca.1495 Lemgo-1529 sst.), rådsherre i Lemgo, og (~ 1525) Ilse (Ilsabe) Derendal (Derenthal), som ble gift i 1532 med dr. jur. Ernst Wippermann: se https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859! Og Johann COTHMANNS svigersønn, Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796), var en sønn av Franz BULL(E) (ca. 1500-før 96), 1534 borger i Stadthagen, 1539/45, levde senere i Minden, og (~ ca. 1540 i Herford) Anna Vagedes (Vaged) (ca. 1520-) (# 3593)!! (Montro Tønsberg-slekten Bull nedstammer fra Franz Bull og Anna Vagedes? Se http://www.bull.priv.no/mediafirewall.php?mid=M16&ged=bull&cb=3c94bba1; se også – mere oversiktlig – her [etter «Trønderslekta Bull»]: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bull. Jfr. i denne sammenheng også omtale av grev Johann VII av Oldenburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler, dr. Heinrich Bulle [~ Beate Reineking!] her i FORORD samt i nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 7. NB!)
•••#NB 1: Ovennevnte Johann COTHMANN (~ 1549 i Minden med Catrina v. Bücken) var en eldre bror av Dietrich Cothmann, borgermester i Rostock, som ble gift 1. gang i 1555 med Katharine Grothe (+ 1565) og 2. gang med Agnes v. der Lippe: se genealogi «Burenius»!! (Katharine GROTHE var en datter av Dietrich Grote [og Ilsabe Hecker?], en sønn av Sander [Alexander] GROTE, borgermester i Lemgo 1542-51 [og NN], som var en sønn av Dietrich Grote og [~ ca. 1472 i Minden] Ilse Gevekot: se nedenfor snart!) Og brødrenes far, Gottschalk COTHMANN, var en sønn av Johannes d.J. Cothmann (ca. 1445 Lemgo-1518 sst.), 1468-71 prest, 1482-1507 og 1513-15 borgermester i Lemgo, og (~ ca. 1485) Hildegunde (Hille) Gevekot (ca. 1470-1536 Lemgo) (# 14377), datter av Johann GEVEKOT (ca. 1445 Minden-1532 sst.), 1497-1532 rådsherre og borgermester i Minden (~ 1514 i Minden med Katharina [Elisabeth] Stemshorn [ca. 1430]: jfr. «Schele i Hamburg»!) og 1. hustru (~ ca. 1465) Wicke (Lucke) Cothmann (ca. 1448-ca. 1514), datter av Johann d.Ä. COTHMANN (# 57510 = # 28752!) og Jutta (Judith) Cruse (Kruse)! En søster av Johann GEVEKOT, Ilse Gevekot (ca. 1450 Minden-), ble gift i Minden ca. 1472 med Dietrich sen. (d.Ä.) Grote (ca. 1450 Lemgo-1519/26), og søskenparet GEVEKOTS foreldre var Konrad (Cord) Gevekot (ca. 1408 Minden-67 sst.), 1434-64 rådmann og 64-66 borgermester i Minden (# 57508) og (~ 1433) Hilla (Kune) Knipaf (ca. 1415 Stadthagen-ca. 1460 Minden). Og Konrad (Cord) GEVEKOT ble gift 2. gang i 1467 med Wulpke v. Lenthe (ca. 1425 Stadthagen-ca. 1470 Minden) (se s. 191 i Wolfgang Schindlers artikkel «Die Vorfahren der Anna Katharina Delius Meinders (1659-1719)» i Beiträge zur westfälischen Familienforschung, Band 49 (1991)her: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16146.pdf). På s. 192 i Schindlers artikkel sies Wulpke v. Lenthe å ha vært gift 1. gang «um 1422??)» med «Heinrich Degber» (+ i tidsrommet 1461 til 63), rådsherre i Minden 1455-61, «Kämmerer», sønn av Hermann DEGBER, rådsherre i Minden, og Geseke v. Letelen. I PREUSCHHOFS nyere artikkel sies derimot Wulpke v. Lenthe å ha vært gift 1. gang «ca. 1450» med Hinrich Dekbar/Deckler (+ 1461 i Minden), kanskje identisk med rådmann Drebber i Minden! (Fortsettes). Og det er vel temmelig sikkert, at rådsherre og borgermester i Minden 1497-1532, Johann GEVEKOT (~ 2. gang i 1514 med Katharina [Elis.] Stemshorn) i sitt første ekteskap inngått ca. 1465 med Wicke (Lucke) Cothmann må ha vært far til den Johann Gevekot «(Sohn Johann G. Bürgermstr. in Minden)», som var død i 1547, men som fra 1512 var blitt borger av Hannover, og som ble gift med Margarerhe v. Windheim: se nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 6. NB! Se også Hans Jürgen Warnecke: «Westfälische Vorfahren der schwäbischen Familien Feyerabend und Uhland», i: Westfälische Gesellschaft für Genealogie und Familienforschung, Band 53 (1995), s. 455-496 her: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16251.pdf! Her omtales på s. 483f en søskenflokk v. LETEL(E)N: Albert Letel(e)n født i Minden (+ 20. okt. 1485), 1451 Archidiakon i Pattensen, nevnt som domherre i Minden 1473-75; Dethard v. Letel(e)n, 1459 Thesaurar til St. Martini i Minden, Dechant; Hartmann v. Let(e)len, borgermester i Minden, som var gift med Drudeke Mauricii; Johann v. Letel(e)n, som var gift med Grete Borries, nevnt 29. august 1489, datter av Hermann BORRIES (1423-1473) (<<se nesten halvveis nedover på følgende v. BODE-nettside om borgermester Hermann Borries i Minden [Hermann synes å ha vært et ledenavn i slekten og det var minst 2 borgermestre i Minden av dette navn: se den siste av dem her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Stadtoberhäupter_von_Minden] og Borries-våpen: https://www.google.no/amp/s/baronsdebode.wordpress.com/2017/06/16/1a-jacob-bode-illustrated-descendancy/amp/; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Borries_(Adelsgeschlecht)>>); og endelig Geseke v. Letel(e)n, som var gift med Evert Limburg i Hannover! Og enten Albert eller Dethard hadde et barn, «Papenkind», nemlig Gereke (Gerhard) v. Letel(e)n (13. des. 1526 +), som ble gift med Gese NN, hvis datter Anna v. Letel(e)n (~ 1° Hinrich Tabeken) ble gift 2. gang omkring 1530 i Minden med Jobst v. Bücken, hvis datter Catrina v. Bücken (ovennevnte ane # 3595) ble gift i Minden i 1549 med Johann (Hans) Cothmann (ca. 1526 Lemgo-), stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann! Warnecke skriver: «Am 4. März 1452 schrieb Nicolaus v. Kues [som hadde vært en venn av Johann Schele biskop av Lübeck] aus dem Kloster St. Panthaleon in Köln einen Brief an Albert v. Letelen betr. die Kirche in Selze im Archidiakonat Pattensen (STAM, St. Martini in Minden, offizial und 1460-1493 Dechant ebd.» Og på s. 472: «Everd von Berckhusens Wäskenbok 1553, S. 159: Der Seldenbötte Geschlechte, 279: ‘Tonnies SELDENBOTT, … nam to der Ehe Margreten, N. von LETELEN Dochter von Minden, de letzte von dem olden löflicken Geschlechte unde telede mit öhr nene kinder’. oo I. Minden (vor 1526) Hinrich TABEKEN, bürger zu Minden (auch ein Papenkind).» Noe mere nøyaktig og i sin helhet heter det i «Wäskenbok» [se den spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel(e)» under Nahnsen:1920] s. 159: «1501–1538. 279. Tönnies Seldenbott, Hinricks des Midleren und N. Dorhagen ander Sohn, Hinricks des Jüngern Broder, nan to der Ehe Margreten, N. von Letlen Dochter von Minden, de letzten von dem olden löflicken Geschlechte, und telede mit öhr nene Kinder.» Og på s. 158: «1454. 272. Hinrick Seldenbott der Elder nam to der Ehe N., Hans Limborgs und N. Tasmes Dochter, unde teleden einen Sohn, als Hinrick Seldenbott. / 1469. 1488 +. 273. Hinrick Seldenbott der Mitler, Hinrick des Eldern unde N. Limborgs Sohn, nam to der Ehe N., Barthold Dorhagen Süster, Gerd Lünden nagelatene Wedwen, unde teleden twee Söhne unde eine Dochter, als Hinrick, Tönnies und Geschen Seldenbott.» Se videre «Schele til Herrenhausen»!! Etter en viss korreksjon av «Wäskenbok» s. 202f, «Der Limborge Stammbaum. §§ 90–132», var riktignok Geseke v. Letelen og Evert Limburg (Limborg) i Hannover foreldre til Ilsebe Limborg ~ Hans Volger og Adelheit Limborg ~ Jacob v. Sode, men ikke til Barthold de Brasser Limborg, som nemlig var en sønn av Hans Limborg (EVERDS bror!) og Adelheid Blome! Og dette ektepar var foreldre til Lübbecke v. Limburg, Klosterfrau zu Wülfinghausen 1419; NN v. Limburg ~ Reinecke Seldenbutt; og til den eldste sønn Hans v. Limburg 1432/48 (1452 +), som i ekteskap med Ilsebe v. Tossem (Tosme, v. Tossen) ble far til bl.a. Cord v. Limburg (+ mellom 1490 og 1492), rådsherre i Hannover 1457 og borgermester sst. 1464-90 samt ~ 2° Anna v. Münster fra Hameln, datter av Fr. v. MÜNSTER og 2. hustru Kyne v. Benthe), som ble gift 1. gang med Gesche v. Winthem, hvis datter Anna Limborg ble gift 1. gang o. 1390 med Hildebrand (Brand) IV Schele (o. 1363-før 19. jan. 1435) (? se dog nedenfor snart!), 1407 rådsherre i Hannover; ~ 2° Ernst Meyer; ~ 3° Diderick Schacht, borgermester i Hannover 1464-90: se også i nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 11. NB!! Hildebrand IV SCHELES søsken var Elzeke Schele, 1401/38 ~ 1° Hans de Runte (de Runde, der Schelschen man) og 2° med Lippold II v. Rhade (de Rhode) 1377/1412, Knecht auf Huntorp, begütert in Wester-Eistede und Eylestede (mellom Oldenburg og Schwanewede); biskop Johann Schele (Scheele) av Lübeck (se nærværende litteraturliste under Scheele:1975, særlig det 5. NB) – og kanskje også (fortsettes): se «Schele i Kiel»! MEN: Antagelig er denne «Anna v. Limborg», som ble gift o. 1390 (!) med Hildebrand IV Schele, snarere mor til den Johann Schele, som 1438 av sin onkel bispen fikk patronatsrett over et kanonikat, og dennes bror Brando V (!) Schele (ca. 1395-1479-), som 1. gang (!) ble gift med Adelheid Hanstochter v. Lübecke (evt. enken til Hans v. Lubecke: se Brigide Schwarz’ versjon i NB 2!) og så 2. gang med en annen Anna v. Limborg, nemlig ovennevnte, som ble gift 2. gang Meyer og 3. gang Schacht!! Denne kompliserte genealogi vil bli drøftet nærmere i NB 2 her straks – og under «Schele til Herrenhausen»!
•••#NB 2: Følgende litteraturhenvisning er hentet fra den spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», og den finnes også oppført i nærværende litteraturliste her nedenfor: Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 23 (1969), nr. 1-2, s. 77-85. I den følgende tekst er dog fratrukket partiet, som gir en analyse av navnet Schele dictus Luscus: at Schele må bety Énøyd og ikke skjelende av sproghistoriske/kronologiske grunner! Og alle markeringer med fete typer i sitatene, er ved A.S. (og gjort med henblikk på nærværende sammenheng, så allerede av denne grunn er ikke den følgende tekst helt identisk med teksten i den spesielle litteraturlisten): – Da Zimmermann er den første som gjør et forsøk på å stille opp en genealogi m.h.t. biskop Johann(es) av Lübeck og dennes nærmeste familie, bl.a. ved å komme inn på Berkhusens «Wäskenbok» og eiendommene Schelenkamp og i Herrenhausen, utvandringen til Lüneburg og Roten Buch etc., vil følgende viktige steder siteres. Men vær da oppmerksom på at Zimmermann synes å slå sammen i hvert fall to forskjellige personer av navnet Hildebrand til én person. S. 79: «Schon oft haben sich Historiker mit der interessanten Gestalt des Hannoveraners Johann Schele beschäftigt, der 1420 als Johann VII. zum Bischof von Lübeck gewählt wurde und am 8. September 1439 auf einer Reise in Ungarn starb. Selbstverständlich wurde dabei auch stets die Frage nach der Herkunft des Bischofs gestellt, aber Hans Ammon mußte 1931 in seiner Dissertation ‘Johannes Schele, Bischof von Lübeck, auf dem Basler Konzil’ zugeben: ‘Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt.’ / In dieser Hinsicht wesentlich besser unterrichtet zeigt sich der anonyme Verfasser einer Veröffentlichung über Johan Schele, die 1958 in der Zeitschrift ‘Heimatland’ erschien: ‘Sein Vater hieß Helmold Schele und wird 1363 in der städtischen Urkunden erwähnt…’ … / Der Autor ohne Namen erwähnt die Brüder Hildebrand und Helmold Schele auch als gemeinsame Besitzer des Schelenkamps bei Vahrenwald und schreibt weiter: ‘Hildebrands Sohn, Brand Schele, und der Bischof Johann geben in Urkunden ihr Verwandtschaftsverhältnis wiederholt durch die Bezeichnung der Vetternschaft an. Brand Schele war Mitglied des Rates, 1452 bis 1460 abwechselnd Bürgermeister, Münzherr, Bier- und Weinherr zu Hannover. Er starb um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren. Seine Gattin war des Bürgermeister Cord von Limburg Tochter Anna.’ [Hvordan det hér og i neste avsnitt finnes både riktige og uriktige opplysninger og en sammenblanding av ektefeller fra slektene v. Limborg og v. Lüneborg, vil forhåpentligvis bli avklart i den genealogiske oversikt «Schele til Herrenhausen» {for Anna «Limburg» er feil. Eller to personer kalles så, skjønt den éne skal kanskje være: Anna, dtr. av borgermester Cord v. Lüneborg? Inntil videre synes Brigide Schwarz’ oppstilling å være den mest korrekte, om enn hun bare forholder seg til de mannlige medlemmer av slekten Schele i Hannover: se her nedenfor under dette NB}.] / Eine andere Version über des Bischofs Herkunft äußerte der Hofrat Eberhard von Berkhusen bereits 1553 in seinen ‘Nachrichten von hannoverschen Patrizien-Familien’, dem sogenannten ‘Wäskenbok’. Im Abschnitt über die Bürgermeisterfamilie Schacht sagt er bei der Erwähnung von Dietrich Schachts Ehefrau Anna Limburg: ‘Brand Schelen, düsser Annen Limborgs erste Mann, hadde einen Broder (!), de was Bischop in Liefland [sic], de buwede dat Hues up der Markstraten, dat man nu tor Tydt het Schachts Hues.’ / Dieses nach der Überlieferung von Johann Schele erbaute Haus war das spätere Residenztheater, Markstraße 47, das nach der Meinung Karl Friedrich Leonhardts ‘mit Recht als der älteste bürgerliche Ziegelbau Hannovers gilt’, aber ‘schon seit den Umbauten des 17. Jahrhunderts als solcher nicht mehr kenntlich’ war.» S. 80: Nun, der von Berkhusen genannte Brand Schele, der erste Ehemann der Bürgermeisterstochter Anna Limburg, war nicht der Bruder des Bischofs, sondern — wie wir später sehen werden — dessen Neffe, über dessen Witwe das Haus in der Markstraße in der Besitz der Familie Schacht kam. Er starb auch nicht ‘um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren’, sondern erst nach dem 30. August 1479, und war auf jeden Fall etliche Jahrzehnte jünger. / Was berichten uns die ältesten Quellen über die Hannoversche Familie Schele? S. 80 (fortsatt): / Im Jahre 1309 erwarb ‘Thidericus Schele‘ das Bürgerrecht der Altstadt Hannover. Vielleich ist er identisch mit dem Hörigen ‘Thidericus dictus Luscus‘, der am 29. September 1300 zusammen mit seiner Ehefrau Alheyd in einer Urkunde des Klosters Barsinghausen genannt wird. / Am 29. Juni 1321 bestätigen Hildebrand, Johann, Borchard und Albert, ‘fratres dicti Scelen’, Bürger in Hannover, daß sie vom Zisterzienserkloster Marienrode bei Hildesheim eine Hausstelle in Bemerode gepachtet haben. Hier tritt bereits der Vorname Hildebrand auf, der eineinhalb Jahrhundert lang — später in seiner Kurzform Brand — in dieser Familie gewissermaßen als ‘Leitname’ vorherrschend bleiben sollte und dessen Träger ich zur besseren Übersicht mit den römischen Ziffern I bis IV [inntil videre kan tilføyes, at her burde det ha stått i hvert fall «bis V] bezeichnet habe. Vielleicht waren die vier Brüder die Söhne des als Neubürger verzeichneten ‘Thidericus Schele’. (Fortsettes under «Schele til Herrenhausen»!) S. 81 (fete typer ved A.S.): «Der hannoversche Ratsherr Hildebrand oder Brand (II) Schele wird bis 1380 häuftig in den Quellen erwähnt, mehrfach auch im Zusammenhang mit der Lüneburger Salzproduktion. Am 28. Mai 1368 übernimmt er die treuhänderische Verwaltung eines Gutes in Herrenhausen von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn. Um dieses Gut sollte es 1429 noch einen in Zusammenhang mit unserer Frage recht interessanten Rechtsstreit geben. Hildebrand (II) Schele starb nach dem 13. April 1378. Aus der Lüneburger Schuldenaufstellung vom 13. Februar 1380 läßt sich nicht zweifelsfrei schließen, daß er damals noch lebte. / Es folgen zwei Jahrzehnte ohne Urkundliche Erwähnungen von Namensträgern Schele in Hannover. Dies dürfte damit zu erklären sein, daß die Kinder Hildebrands (II) noch nicht als genug waren, um öffentlich handelnd hervorzutreten. Erst am 10. November 1400 finden wir wieder eine solche Eintragung im städtischen Protokollbuch, dem sogenannten ‘Roten Buch’. Damals überließ Johannes Schele seinem Bruder Ghizeke seinen ganzen Anteil aus der Dreiteilung der von seinem Vater stammenden Erbschaft. Auf diese Dreiteilung des Erbes sei ausdrücklich hingewiesen, da dies für unsere Untersuchung von wesentlicher Bedeutung ist. / An der Identität dieses Johannes mit dem späteren Lübecker Bischof dürfte kaum zu zweifeln sein, ja vielleicht steht diese Abtretung des Erbteils bereits im Zusammenhang mit Johannes Eintritt in den geistlichen Stand. Der Name seines Bruders Ghizeke weist übrigens auf die Möglichkeit einer genealogischen Beziehung hin zu dem Wunstorfer Bürger, ‘Gyselbertus dictus Scele alias Knokenhauere‘, der 1376 und 1377 in mehreren Urkunden des Augustinerstifts in Wunstorf genannt wird.// Am 21. Januar 1405 geht ein Hof mit vier Hufen Landes in Wendenborstel bei Steimke aus dem Lehnbesitz des Druchtlef von Wendenborstel in den des Johann von Bothmer über. Die Untereigentümer dieses Hofes sind Brand Schele und Johann Blome [av samme slekt som den senere i Danmark tilflyttede adelsslekt Blome]. Hier tritt uns wieder ein Brand Schele entgegen, der nicht mehr mit dem von 1371 bis 1377 als Ratsherrn genannten identisch, sondern dessen Sohn ist, offenbar derselbe, der 1368 in der Urkunde über den Verkauf des Schelenkamps erwähnt wird. / Dieser Brand (III) Schele gehört 1407 dem Rat an und wird in den folgenden Jahrzehnten häufig in den Aufzeichnungen aus jener Zeit genannt. Er starb vor dem 19. Januar 1435, vielleicht schon längere Zeit vorher, denn an diesem Tage überließen ‘Hans de Runde, [s. 82:] der Schelsken Man’, und Luder Volger und Cord van Ruden als Vormünder von ‘Schelen Kindere’ das Haus Markstraße 11 (M 68), ‘Schelen Hus’, an Ludeke Prutze. / Am 6. Juli verhandelte der Rat über eine Klage des Hildesheimer Bürgers Diderik Blome und des hannoverschen Bürgers Hans Blome gegen Brand (III) Schele wegen des Gutes zu Herrenhausen, dessen Verwaltung Hildebrand (II) Schele 1368 übernommen hatte. … / Zweifelsfrei ist zunächst festzustellen, daß Hildebrand (II) Schele von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn am 28. Mai 1368 die treuhänderische Verwaltung des Herrenhaüser Guters übernommen hatte für ‘des vorbenomeden Hinrikes Susterkinder’. 1429 machte nun Hinrik van Wende als Verträter der beiden Kläger geltend, der beklagte Brand (III) Schele, in dessen Besitz sich der Hof befinde, sei ‘to dem Ghude Halffsustersone’ und habe daher weder ein Recht auf das Gut noch auf den Brief von 1368. Brand hielt dagegen, dem sei nicht so: ‘Hinrich Wegedorn were sines Vader Broder alse der Blomen Diderik vnde Hanß saliger. He were Vullsustersone vnde hedde Recht to dem Ghude.’ Außerdem ginge die Sache auch ‘sinen Veddern mede an’, dessen Name leider nicht genannt wird; offenbar ist aber der Bischof gemeint. Der Rat entschied, da Brand die Verhandlung bereits vor der Entscheidung verließ und damit angeblich sein Recht verwirkte, zugunsten Hans Blomes, seines Vetters Dietrich Blome und seiner Brüder. Diese Entscheidung wurde am 4. April 1430 noch einmal auf Wunsch Hans Blomes bestätigt. / Schließlich erschien am 20. April 1430 auch der Bischof Johann von Lübeck vor dem Rat wegen der Auseinandersetzung ‘twischen den Blomen vnde Brande Schelen sinen Veddern’, die auch ‘on vnde Ghisen sinen Veddern’ mit anginge. Er nahm Anstoß an der unklaren Entscheidung und machte geltend, daß der Rat nur über Eigengut, aber nicht über Lehngut entschieden könne, was ihm vom Rat bestätigt wurde. Ob es daraufhin zu einem Prozeß vor dem Lehnsgericht des Herzogs kam, ließ sich nicht feststellen. / Was ergibt sich nun hieraus für die Frage nach der Herkunft des Bischofs? Der 1368 genannte Hildebrand (II) Schele hatte also eine Schwester oder Halbschwester des Hinrik von Wegedorn zur Frau. Nach Prüfung der Rechtslage scheint mir wahrscheinlicher zu sein, daß sie eine Halbschwester war, die aber erbrechtlich gleichberechtigt war gegenüber der Vollschwester, der Mutter der brüder Diderik und Hans Blome. Aus dieser Ehe Schele—Wegedorn stammt der beklagte Brand (III).» (<<Disse genealogiske forhold vil altså bli nærmere drøftet og fremstilt i en egen oversikt kalt «Schele til Herrenhausen». Der vil det dog formodes, at Hildebrand III [!] Schele [hvis mor var en Springingut] i ekteskap med NN von Wegedorn [hvis mor var en Blome eller en von Landesbergen] enten var far eller farbror til Johannes Schele [1369 {evt. ca. 1375}-1439], 1420 biskop av Lübeck, Ghiseke [Ghiso} Schele og Elzeke Schele [~ 1° Hans de Runde/von Runte; ~ 2° Lippold von {van] Rhode {v. Rahden}, med eiendomsbesitter i Wester-Eistede og Eylestede, og hvis sønn var Heinrich v. Rahden, 1426 knappe, som stadig levde o. 1470]; – og at Brandt Schele d.J. [~ 1° «Wwe. des Hans v. Lubecke; ~ 2° Anna Limborg] faktisk var – i overensstemmelse med Brigide Schwarz’ tolkning av dokumentene – NN v. Wegedorns sønnesønn; – se dog mere om flere av disse ekteskap i notatet til denne samme henvisning Zimmermann:1969 her nedenfor i nærværende litteraturliste>>). Følgende Schele-stamtavle er hentet fra Brigide Schwarz: «Alle Wege führen über Rom. Eine ‘Seilschaft’ von Klerikern aus Hannover im späten Mittelalter (1. Folge)», i: Hannoversche Geschichtsblätter NF 52 (1998), s. 49 (jfr. Zimmermanns tavle av 1967 under Zimmermann:1967):
•••#NB 3: Ovennevnte Anna VAGEDES (VAGED) var en datter av (fortsettes)!
•••#NB 4: Ovennevnte dr. jur. Ernst (Heinrich) v. der Wipper gen. Wippermann (1500 Lemgo-90 sst.) var ikke bare gift (~ 1532) med Ilsabe Derendal (-thal) (+ ca. 1592), enke etter Gottschalk Cothmann; han var også gift med Elisabeth Waterbeck (ca. 1500-ca. 1530 Lemgo, Detmold, Westfalen) – og med Margarethe von Derenthal, hvis sønn Christian Wippernann (+ 1606 i Minden) ble gift med Beate Sparmann. Og i et av disse sine 3 ekteskap ble han far til Ursula Wippermann (+ 22. aug. 1606), som altså var en datter av «Ernestus à Wipper, Consul in Lemgo» (se https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859), hvis mormor var Catharina Cruse! (Fortsettes!!)
•••#NB 5: Her er – til forskjell ifra mange nettsider (GENi osv.) – den kvinnelige ane # 14895525 korrekt oppført m.h.t. hennes to ekteskap og rekkefølgen av disse: Adelheid v. Grove (ca. 1160-), arvedatter til gods i Hamelspringe krets Hameln/NS, ble 1. gang gift ca. 1190 med Konrad v. Hamelspringe (ca. 1155-), (de to følgende sitater er satt med fete typer av A.S.:) «1180 Edelherr zu Minden/NW»; og 2. gang ca. 1195 med Heinrich I von der Lippe (ca. 1150-), «Herr auf Grove i. d. Gfsch. Schauenburg/NS, anscheinend nach der Ächtung [bannlysning] von Heinrich d. Löwen d. WELFEN von Grove abgezogen, wohl S. v. Hermann»! (Fortsettes!) Her kan avslutningsvis gjengis tavle VI fra friherrene v. Scheles slektsbok, som viser de to hovedgrener av slekten SCHELE (se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875) i forhold til RIPPERDA-genealogi og Edzard Graf von Ostfriesland etc. (denne avfotograferte ill. vil bli erstattet av skanning):
••• Rathjen, Jörg: «Zwei militärische Karrieren in der Frühen Neuzeit: Zacharias Wolff (1667-1726) und Jobst von Scholten (ca. 1647-1721)» (1994). (Denne litteraturhenvisning er egentllig en mindre del av det i spissartikkelen lange NB 17C [og henvisningene i det følgende forstås best i lys av dette faktum]: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!) Sistnevnte ble gift i 1673 med med Adelgunde Mechtilde Rømeling: se https://www.geni.com/people/Adelgunde-Mechtilde-Rømeling/6000000008706173379! Som altså var en søster av Patroclus v. Rømeling, hvis sønn, statsminister og admiral H. H Rømeling, ble gift i 1743 med Edele Dorothea Scheel: se her ovenfor under NB 13G, nedenfor portrettet i sort-hvitt av en greve v. Oldenburg! Og hennes mor, Benedicte Dorothea Giords, var en datter av Giord Andersen (1651-1720) og Elisabeth Trane (1650-1713), hvis søster, Anna Catharina Trane (+ 1712), ble gift med Jacob v. Bülow til Aker (1636-86). Og dennes brordatter, Ide Friederika Joachimina v. Bülow (1677-1725), ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Møllenhagen, som i 1727 ble gift med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som i 1714 hadde blitt gift med nettopp ovennevnte, den i 1721 avdøde Jobst Gerhard (som han også het) v. Scholten, enkemann etter Adelgunde Mectilde v. Rømeling: se https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-von-Plessen/6000000008706003668!! Merk forøvrig at Johann Georg v. HOLSTEINS sønn av 1. ekteskap, Johan Ludvig lensgreve Holstein-Ledreborg (!), ble gift med Helvig Vind og at hans andre sett med svigerforeldre fra 1727 var Samuel Cristoph v. Plessen og Cathrine Margrethe Elisabeth v. Dalwig: se https://www.geni.com/people/Ida-Frederikke-Joachime-von-Bülow-af-Wedendorf-11-Möllehagen-Linjen/6000000001504596595)! Og bemerk særlig, at v. HOLSTEINS første sett med svigerforeldre fra 1693 var den nylig avdøde Christian v. Bülow (død 1692) og Øllegaard v. BARNEWITZ!! Se det 2. vedleggs FORORD (og sitatet herfra er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Og bemerk videre B), at Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), i 1674 ble gift med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm (1653-1729) (<<hvis mor, Ide Jørgensdatter Grubbe, var en svigerinne av den i 1645 avdøde Hans Ulrich greve Gyldenløve [se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1829&tree=2], og hvis farfar, Joachim v. Barnewitz [1565-1626], var hoffmester etc. hos enkedronning Sophie i Nykøbing: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934!!>>), hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81687&tree=2), i 1716 ble gift med Sophie Hedewig v. Holstein (ca. 1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen (<<~ 1° med Anna Cathrine v. Knuth, datter av Jacob Ernst v. KNUTH [1609-75], keiserlig rittmester, og Elisabeth v. Mohrihn (v. Morin): se LENGNICK-stamtavle på nettside «200 av 284» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900782.pdf samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52717&tree=2; se dessuten litteraturhenvisningen Decken:1865, det 1. NB etc.: se her nedenfor straks>>) og Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. SCHEEL til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» underDecken:1865, det 1., 4. og 5. NB!!+ Men tilbake til WOLFF: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zacharias_Wolf! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Conrath; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_von_Wolff! P.g.a. Mogens Krag (1673-1724), som var i Nederland i 7 år 1698-1705 og som 1716 ble kommandant i Wismar, er følgende sitat fra denne Rathjens bok, s. 8f, av særlig interesse (fete typer ved A.S.): «Geboren wurde Zacharias Wolff am 7 Februar 1667 während der Schwedischen Kampagne gegen die auf ihrer Reichsunmittelbarkeit bestehende Stadt Bremen, an der Wolffs Vater, Zacharias Wolff d.Ä., als Kapitän des Leibregimentes der Königin Christina teilnahm. Nachdem 1682 der Vater in Stockholm gestorben war, nahm ihn der in Pommern als Ingenieuroffizier stationerte Oberstleutnant Jakob v. Kemphen [se her ovenfor i det lange NB 13G – noe under portrettet av landgreve Wilhelm av Hessen-Philippsthal] zur ausbildung auf. 24 [noten: se herunder] Beide zogen [s. 9:] während des Pfälzischen Erbfolgekrieges mit den schwedischen Truppen zu den verschiedenen Kriegsschauplätzen in Deutschland, Holland und Frankreich und wohnten schließlich 1683 der Belagerung und Entsetzung Wiens bei. 1686 bekleidete Wolff dann die Stelle eines Fortifikationskopisten im schwedischen Fortifikationsetar unter v. Kemphen in Pommern und war bei den Festungsarbeiten in Stralsund und Stettin tätig. 25 Aufgrund der sich in mehreren Bündnissen gegen Dänemark wiederspiegelnden engen politisch-militärischen Zusammenarbeit zwischen Schweden und Schleswig-Holstein-Gottorf arbeitete Wulff unter v. Kemphen an der Befestigung von Tönning. Anschließend hielt er sich kurze Zeit in der Festung Wismar auf, wo v. Kemphen 1691 Kommandant geworden war. Im Gefolge des neuen Gottorfischen Oberbefehlshabers und Kommandanten von Tönning, Otto v. Grothusen [se under friherre Otto Johann v. Grothusen {1627 Hamburg-97 sst.}, generalløynant i svensk tjeneste 1690, «overkommandant i Hamburg» {Wikipedia: «Kommandant in Altona»!} hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Grothusen_nr_80], trat Wolff 1693 als Leutnant in gottorfische Dienste. Nach Beendigung der Arbeiten an den Befestigungswerken in Tönning, zog Wolff mit den für den Reichskrieg gegen Frankreich abgestellten Auxiliartruppen nach Brabant.» (Fortsettes!) Merk at kommandant v. GROTHUSENS svigersønn 1688, Johann Christoffer v. Düring til Horneburg (Horneburg 1658-97 Brabant!) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Düring_nr_171), var en sønnesønnesønn av Didrik v. DÜRING og CATHARINA v. Issendorff, hvis mor var Anna Clemensdotter v. der Wisch: se genealogi «Krag»!! Og Johan Christoffer v. DÜRING og hustru Anna Sabina v. GROTHUSENS sønn, Johan Christoffer friherre og greve v. Düring, feltmarskalk, ble gift i 1720 med Catharina Margareta grevinne Bonde af Björnö (1697-1755), hvis mor var Maria Gustavia grevinne Gyllenstierna af Ericsberg: se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41! Merk dessuten, at Zacharias WOLF(F)S mor var Marie Kuhlmann og at han var gift 1. gang med Christiane Wetken (+ 1708), datter av justisråd og landvogt Hermann WETKEN; og 2. gang ble han gift i 1711 med Magdalene Dorothea Müller (+ 1713), datter av dansk kansellisekretær Peter MÜLLER!! Se nemlig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB (sitatet her satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele i Hamburg-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB!! Se https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen!+ Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jobst_von_Scholten; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling! Se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Engelhardt_Ludwig_Stach_von_Goltzheim! Og i nærværende sammenheng skulle det også kunne være megetsigende å betenke Hans Heinrich v. Scheels karriere fra den tid han med de engelske hjelpetropper i engelsk sold deltok i den pfalziske krig 1690-97 og frem til han ble overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene: se (gjengitt fullstendig ved avfotograferte utsnitt her nedenfor) http://runeberg.org/dbl/15/0089.html! Altså: To utsnitt fra Dansk biografisk lexikon (1901; ved Carl Frederik Bricka), s. 87f, og det hamburgske Schele-våpen, som senere er blitt anerkjent brukt av den tyske gren av det Sachsiske Heroldsamt (se genealogi «Scheel (Scheele)» innledningsvis), og som offiseren H.H. Scheel førte , kan sees her nedenfor snart (<<som også det ørn- og liljevåpen, som Hans Scheel brukte – i lakksegl på leide- og fredsbrev til kongen for duellanten Jens Hvass – på Valdemars slott den 8. nov. 1657 [ikke gjengitt hér, men se spissartikkelen] altså før 1660, det år som Danmarks Adels Aarbog selv [!] regner som det grenseår, før det blir påkrevet å snakke om «naturalisajon» og adelsbrev o.l., hvorfor det blir irrelevant, at H. H. Scheel – nemlig også var rangadelig i kraft av sin høye stilling, og som er blitt slektens alminnelig førte våpen>>). Men selvfølgelig: etter de Hofmans lumpne bemerkning – her ovenfor under portrettet (# 44) av den kjente genealog antatt å ha vært et «Plønsk bestillingsverk» – i en praktbok om den danske adel, har man jo av flere grunner funnet det – sannsynligvis! – svært «hensiktsmessig» å følge opp de Hofmans listige bemerkning, noe jeg på flere steder omtaler kritisk i Maktens Genealogi – og spesielt vil komme til å utdype i en kommende analyse av og/eller genealogisk oversikt over visse medlemmer av DAA/Dansk Adelsforening (se https://denstoredanske.lex.dk/Dansk_Adelsforening) og diverse frimurerordener, og som jeg har valgt å kalle «Zytphen-Adeler», da det nemlig var på arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, at Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Og så sannelig var arkivarens farmor en baronesse Pechlin v. Løwenbach, født den 12. februar 1787 i Nordborg (jfr. http://www.hansdenyngre.dk/wizg07.htm#683), nemlig: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_von_Zytphen; og se derfor også NB 17 C her like ovenfor samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Otto_von_Pechlin#Leben (<<og bemerk dér også lenken til et medlem av slekten v. HOLSTEIN, nemlig Jacobine Charlotte v. Holstein, datter av Adam Eggert v. HOLSTEIN [Odense 1708-84 Rendsburg] og [~ 1760] Charlotte Amalie Duval de la Pottrie: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66785&tree=2!>>) Her går det altså en forbindelse A til de Scheles i Hamburg – men også B til de Scheel(e)s i Danmark-Norge, da nemlig A) Nicolaus Otto PECHLIN Edler von LØWENBACH (<<hvis mor var Ottiliana Charlotte baronesse von Mörner – se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62 [se også tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Cronhielm_nr_94!] – og som selv ble gift 2. gang med Jacobine Charlotte v. HOLSTEIN>>) var en halvbror av Charlotte Dorothea Freiin Pechler v. Löwenbach (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Schilden/Friccius.htm!), som ble gift 1. gang i 1802 med Johannes Schuback til Wittmold og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem, borgermester i Hamburg, hvis mor var borgermesterdatteren Johanna Marg. Schele: se her ovenfor under NB 17C. Og B) så var ikke bare Adam Eggert v. HOLSTEINS bror, Conrad v. Holstein (1711 Odense-Slesvig 84), generalmajor, gift 1. gang i 1750 med Anna Catharine v. Wedderkop (!) (1721 Hamburg-74 Slesvig), datter av landråd Gottfried v. WEDDERKOP og Friederica Amalie Pincier baronesse v. Königstein, hvis mor var Anna Cathrine BARTELS: se den genealogiske oversikt «Reimers» A7 her ovenfor under NB 17C!! Men dessuten ble Jacobine Charlotte v. HOLSTEINS søster, Ulrica Ernestina Regitze v. Holstein (1761- Plön 1829), gift i 1783 med Andreas Gottlieb v. Rosen (1748 Kaiseritz, Rügen-1835 Plön), kammerherre, hoffjegermester, overførster i Holstein, hvis mor var Catharina Margareta v. Boltenstern (se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Boltenstern_nr_2295) – og hvis datter, Marie Ernestine Amalie v. Rosen (1790 Plön-1871 sst.), ble gift i 1817 med Hannibal Wilhelm lensgreve Wedell-Wedellsborg til grevskapet Wedellsborg (1780-1828) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11412&tree=2); og hvis sønn, Ludwig Ferdinand v. Rosen (1793 Plön-1871), ble gift med Gjertrud Eleonore v. Bülow av Radum (mor: Sibylle Christine Oelgard v. Deginck), hvis bror, Georg Ludwig v. Bülow av Saschendorf (av huset Radum) (1776-1831), offiser, senere postmester i Kiel, ble gift med Charlotte Sophie Amalie Ulrika Schow (1784-1868), datter av oberst Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anna Sophie v. Scheel og altså en yngre søster av Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), som ble gift med Christian Heinrich v. Hoff (1768-1837), 1812 baron Hoff-Rosencrone til Rosendal i dennes første ekteskap: se under Anne Sophie v. SCHEEL (1747-1818) hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! Se også mere om baroniet Rosendal og dets eiere (og v. Hoff) i litteraturlisten til «Christian Kruse» under Hald:1967/68, selve hovedteksten; se også samme litteraturliste under Hjelholt:1934, det 2. NB )!! Postmester BÜLOW fikk 9 barn, «der alle blev tyske»: se Finn Holbeks gjengivelse av Danmark Adels Aarbogs sparsomme opplysninger hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81567&tree=2. Men man kan jo også merke seg, at Finn Holbek på egen hånd har utelatt fru ROSENS søster, Jacobine Charlotte v. Holstein (~ i 1796 med amtmann i Sønderborg og Nordborg amter samt på Ærø, Nicolaus Otto riksfriherre PECHLIN Edler v. LÖWENBACH), fra sin nettside (besøkt den 11. sept. 2021): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66787&tree=2! Hvilket nærmest blir for tragikomisk å regne i lys av, at Jacobine Charlotte v. HOLSTEINS datter, Charlotte Johanne baronesse Pechlin Edle v. Löwenbach (1802 Barmstedt-78 Glückstadt), ble gift i Kbh. i 1825 med hoffsjef hos hertuginne Vilhelmine av Glücksburg (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Vilhelmine_Marie_of_Denmark), kammerherre Gregers Christian v. Buchwaldt til Hohenholz (1800-73 Carlsbad): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32017&tree=2&sitever=standard! Her står dog fru BUCHWALDT oppført – men uten kjente foreldre! Hennes helbror, Carl Georg Eduard friherre Pechlin Edler v. Löwenbach (1797-1873) (altså HALVBROR av fru v. ZYTPHEN!), var overførster i Holstein, 1840 hoffjegermester og 1845 kammerherre, som ble gift med Alexandrine Louise Catharine Ferdinandine Bachmann (1814 Heckershausen ved Hessen Cassel-89 Bergedorf). Men det vesentlige her – i mine øyne – er det negative faktum, at forbindelsen til slekten Pechlin v. Löwenbach TILSLØRES. Her kan det jo også nevnes, at ovennevnte prinsesse Vilhelmine Marie av Danmark (1808-91) før hun ble gift med den senere kong Christian IX’s eldre bror Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg (1813-78) i 1838 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg), hadde vært gift fra 1828 med den senere kong Frederik VII (1808-63) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_VII_av_Danmark), konge av Danmark fra 1847 (<<og hvis stemor, Caroline Amalie født prinsesse av Augustenborg [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_Amalie_av_Danmark], var en v. Aichelberg-ætling>>); men etter separasjon i 1834 ble disse to ektefeller og nære slektninger skilt i 1837. Kongens 3. ektefelle (til «venstre hånd»), Louise Christine grevinne af Danner født Rasmussen (1815-74) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Grevinne_Danner), var både hun og kongen gode venner av utenriksminister Ludwig Nicolaus v. SCHEELE (1796-1874): se http://runeberg.org/dbl/15/0096.html! Her et portrett av dronning Caroline Amalie av Danmark – hvis far, hertug Frederik Cristian II av Augustenborg (1765-1814) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_II_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg), hadde vært et medlem av Illuminatus-ordenen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illuminatus-ordenen) – malt i olje i 1830 av Louis Aumont (1805-79): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Carolineamaliedenmark.jpg#mw-jump-to-license:
Og det var dennes faster, Anna Sophie v. Scheel (1747-1818), som ble mor til søstrene fru Hoff-Rosencrone og fru v. Bülow: se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! – Vel, Louise Augusta født baronesse PECHLIN v. LØWENBACH ble altså stammor for friherrene Zytphen-Adeler – nemlig ved sønnen Georg Frederik Otto baron ZYTPHEN-ADELERS ekteskap med Bertha Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold til baroniet Adelersborg (1814 Kbh.-75), datter av kansellideputert Herman LØVENSKIOLD (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Løvenskiold_(amtmand)) og Sophie Hedevig baronesse Adeler (Dragsholm [Adelersborg] 1795-1859 Kbh.) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11744&tree=2!); og hennes datter, Anna Amalie Louise Øllegaard Zytphen (Horsens 1818-1903 Kbh.), ble i 1850 gift med geheimekonferanseråd Christian Conrad Sophus greve Danneskiold-Samsøe til grevskapet Samsøe (1800 Gisselfeld-86 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Christian-Conrad-Sophus-Lensgreve-Danneskiold-Samsøe/6000000006102260820), enkemann etter (~ 1° 1833) Lady Elisabeth Brudenell-Bruce (1807-47)!! Og grevens søster, Louise Sophie grevinne Danneskiold-Samsøe (1796-1867), som i likhet med sin bror nedstammet fra Dorothea Krag, ble HERTUGINNE av Augustenburg, hvis ektemann, Christian August hertug av AUGUSTENBORG (1798-1869) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Augustenborg), jo også var en ætling av den i NB 12 omtalte Dorothea Christine v. Aichelberg, da hans farmor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Pløn (1744-70), datter av Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av S.-H.-S.-Pløn (mor: Dor. Christine v. Aichelberg!) og Christine Armgard Reventlow: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Danneskiold-Samsøe! Se dessuten både https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christine_Armgard_Reventlow – og ikke minst: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow! Louise DANNESKIOLD-SAMSØES PORTRETT (ved ukjent) her nedenfor: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Louisa_Sophie_of_Danneskjold-Samsøe,_duchess_of_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg.png#mw-jump-to-license:
Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening; og se – inntil videre – mere om alt dette i genealogi «Burenius», selve stamtavlens NB 10; – og se så endelig om gen.ltn. H. H. SCHEEL hér:
••• Schadendorf, Jan-Uwe: «Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses» (oppr. publisert 14. feb. 2016/1861): se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses. På denne nettside – i de mange nye opplysninger av 2016 – viser Schadendorf bl.a. til en nettside ved Finn Holbek (som tar for seg Johan Christoph de ROEPSTORFFS genealogi), slik jeg også selv så ofte gjør. Ved å vise til Holbek får man i det minste frem den «anerkjente» genealogi, altså hva Danmarks Adels Aarbog mener. Men det er vel så interessant å feste seg ved hva Finn Holbek ikke vet (?), evt. unnlater å nevne (!), og i dette tilfellet «vet» Holbek, at Johan Christoph de Roepstorff (1659 Kiel-1731 Sønderborg) var gift med «Marie Elisabeth Arvedsdatter Storm» punktum (se artikkelen). Så antagelig er Finne Holbek en av de ytterst få skandinaviske adelshistorikere/-genealoger, som ikke vet, at svigerfarens fulle navn var Arvid Christian v. Storm til Molleby (1640 Stockholm-1713 Fredrikstad) (se https://www.geni.com/people/Johan-Christoph-de-Roepstorff/6000000011761212853), generalmajor og kommandant over Fredrikstad, som var gift med Anna Marie v. Kocken (ca. 1650 Bergen-1731 Store Rød, Hvaler)! Og derfor kommer det heller ikke frem på Holbeks nettside (besøkt den 20. mars 2021) hvilken interessant slektssammenheng, som de ROEPSTORFFS ektefelle tilhører. Hennes farbror, Anders Johan Storm, var nemlig gift med Charlotta Stuart og Margrethe Volquardsdatter Riisbrich (!); og hennes besteforeldre var oberstløytnant Balthazar von Storm (ca. 1620 Stockholm-79) og Catharina Johansdatter Verklaès (1625 Västervik-79); men oberstløytnanten var også gift med Maria v. Restorff, hvis søster, Margrethe Elisabeth v. Resdorff (Restorff) (1620-78), i ekteskap med Bartholomeus v. Rummelhoff (ca. 1610-) (se https://www.geni.com/people/Bartholomeus-Von-Rummelhoff/6000000009579305603; se også https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Rummelhoff_(slekt)) ble mor til Heinrich Johann v. Rummelhoff (1645 Arensburg-1721 Trondheim), hvis hustru var Anne Cathrine baronesse Wind (1665 Gjerdrup-), datter av Joachim Frederich baron WIND (VIND) til Gundestrup (1634-87 Trondheim kongsgaard) (se https://www.geni.com/people/Joachim-Wind-til-Gundestrup/6000000009562557893) (~ 1° Anne Carhrine Frederiksdatter Budde [1619 Töllist gods på Ösel-65 Kbh.]; ~ 3° Maren Ovesdatter Bjelke [1648-88]) og 2. hustru Else Jørgensdatter Urup (1631 Malmöhus-70 Ribe)!! Se flere steder, men kanskje denne gang særlig i nærværende litteraturliste under Schwarz:1977 her nedenfor, s. 86, da nemlig Marie Elisabeth Arvedsdatter STORMS datter, Anne Dorthe v. Roepstorff (1700-68), ble gift 1. gang med Gabriel Christian v. Vieregg og 2. gang med Peder Pedersen, hvis mormor var prestedatteren Anne Nicolaisdatter Brandt av Sønderborg – osv.: med forbindelse til genealogi «Løwencron (Piper)»! (Det er ikke akkurat overraskende, at Finn Holbek fortier dette 2. ekteskap: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40236&tree=2!)
••• Schadendorf, Jan-Uwe: «Dirick von Bramstedt herrschte über Island und warf englische Seefahrer über Bord»: se https://www.alt-bramstedt.de/dirick-von-bramstedt-herrschte-ueber-island-und-warf-englische-seefahrer-ueber-bord.
••• Scharenberg – denne slekt (= Schorlemer): se https://personen.digitale-samlingen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html!
•••Scheel, Axel: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net: se https://axelscheel.net/#collection/38543.
••• Scheel, Axel: «Duellanten Joachim Ernst Scheel: et vedlegg til Jørgen Scheels artikkel ’Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel’»: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel = følgende tekst, som i all hovedsak er skrevet av A.S. og derfor står oppført under Scheel, Axel (altså undertegnede) her i denne litteraturliste. Den følgende tekst er heller ikke helt identisk med lokalhistoriewiki.no-artikkelen (og holdes dessuten åpen for stadig nye tilpasninger til denne nærværende nettside. Da den følgende artikkel fant sin nye form o. 2020, kalles denne litteraturhenvisning Scheel:2020). – Altså:
DUELLANTEN Joachim Ernst Scheel: et vedlegg til Jørgen Scheels artikkel «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel». Duellanten J. E. Scheel (1675-1707) var en sønnesønn av keiserlig oberst (under Johann t’Serclaes Graf von Tilly: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Tserclaes,_Count_of_Tilly) Heinrich SCHEEL (+ 1634) (se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor) og Magdalene Reimers, som meget vel kan ha vært en søster av Heinrich REIMERS (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 1657 Lindeved gods, Flensburg) (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271), forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under Sophie Amalie HAUSMANN i Hausmann (utdypende artikkel). Hans foreldre var urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollmester i København, Joachim Scheel (1632-85) og Margrethe Cathrine Folckersahm (1641 Kiel-83), en datter av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-69) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) (se mere om slekten LANGEMACH under Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor – og andre steder, fx. i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB).
I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich SCHEEL, forlot Joachim Ernst Scheel Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian GYLDENLØVE bisto den østerrikske keiser Leopold I i Den spanske arvefølgekrigen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrigen. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel (fete typer ved A.S.): «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua i Nord-Italien. / K. C. Rockstroh beretter i sin bok [«Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»
Duellanten Rantzau var ikke den Frantz Rantzau som døde i JUNI 1702 i Mantua (se det 4. NB her like ovenfor i litteraturlisten under Naumann:1971), men den Frantz R. som døde i JULI dette år (født. o. 1662!), en sønn av Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke [1631-57], datter av hr. Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter URNE. – Denne duell er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første – ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne Frantz Rantzau [1673-1702 Mantua, ifølge nettopplysninger i juni] var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst Scheel, så møttes allikevel hans og Rantzaus familier på annen måte: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at Frantz Rantzau var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer – stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh. – Christian Emil v. RANTZAU til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. BUCHWALDT til Gudumlund, var svigersønn av statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea SCHEEL her ovenfor, Joachim Ernst Scheels brordatter. – Forøvrig er Elith Olesen i sin avhandling om de 3 brødre Scheel basert på utelukkende danske kilder, svært så overrasket over, at Joachim Ernst Scheel etter utvisningen fra den dansk-norske hær og før sin tidlige død også sto i Friedrich August «Den sterke» av Sachsen-Polens tjeneste en kortere tid som oberstløytnant [se her nedenfor snart under Scheel:1963; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_II._(Polen)], men sett på bakgrunn av diverse tyske kilder og den i Kiel fødte mor synes snarere denne tjeneste å ha vært et megetsigende faktum.)
Joachim Ernst SCHEEL var en bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, hvis datter med Benedicte Dorothea Giords (<<- en datter av skogeieier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane [se Thrane; og se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Samuelsdatter-Thrane/6000000003492068120] ->>), Margrethe Elisabeth Scheel, i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet von Løwencron: se Løwencron (Piper). •••#NB: LITTERATUR 1-4: 1) Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895), særlig s. 26 og 52. – Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar duellen finne sted i Masstricht: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men TILKNYTNINGEN TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde avgjøre stedfestelsen éntydig til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua. Ja, det synes som om Joachim Ernst SCHEEL hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua, allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen – ja, begge duellene – under artikkelen «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» – eller se snarere genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor.) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA ikke kildebelagt. Men Rockstroh forholder seg til kilder! Videre: 2) Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78. 3) Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S.): «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» •••#NB: Sistnevnte bror, hvis mor var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteentil Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn, Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i genealogi «Scheel (Scheele)» under (kommer- her må tydeligvis hele 3 henvisninger ha forduftet). Og endelig 4) Axel SCHEELS artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på galleriluscus.axelscheel.net, hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte Scheel, som hadde måttet selge Frogner til Friderich Clauson den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå synes å ha bodd på Akershus, hvor kommandanten, Frans Grabow, også var direktør for Kvesthuskassen, og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin kusine Helle Margrethe Rantzau (1706-71); hun var en brordatter og han en søstersønn av den nettopp omtalte FRANTZ RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacobs SCHEELS farbror, Joachim Ernst Scheel.
••• Scheel, Christian Fredrik: Litteraturliste (meget omfattende og nyttig m.h.t. dansk og norsk personalhistorisk litteratur), som finnes utlagt på nettet (klikk på «Bibliography of Family History literature in Norway, Denmark etc. / Slektslitteratur i Norge og Danmark mm Updated 2010») her: http://nordanfamily.no/genindex.htm#menu. Denne nettsiden eksisterer ikke nå i 2021! Det vil bli undersøkt om jeg kanskje kan legge ut en kopi av min egen utskrift av denne nyttige litteraturliste.
••• Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78. Se denne PHT-artikkel av 1963 her: «Duellanten Joachim Ernst Scheel».
••• Scheele, Max: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch), s. 91-136. S. 133ff (fete typer ved A.S.): «Am 25.6.1439 wurde Papst Eugen IV. in der 34. Session abgesetzt. An dieser Sitzung nahmen die Gesandten aus Protest nicht Teil. / [S. 134:] Das Konzil beschloß, Bischof Johann Schele von Lübeck an den König Albrecht zu schicken. Er hatte sowieso vor dem König Bericht zu erstatten, so beschloß das Konzil ihm einen entsprechenden und erläuternden Auftrag mitzugeben. Nach dem 27.6.1439, wo er zum letzten Mal beim Konzil in amtlicher Tätigkeit auftrat, hat er sich zu König Albrecht mit seinen Kaplan Winken begeben. Es wurde seine letzte Reise für Kirche und Reich. Die Nachricht vom Konzil, von der Absetzung des Papstes erreichte den König am 10.7.1539, die für ihn geradezu eine Schreckensnachricht war. In der Nacht vom 21.-22.7.1439 traf der Lübecker Bischof in Wien ein und meldete: ‚der Papst ist abgesetzt, und ich will zum König, um zu versuchen, ihn nach Basel zum Konzil zu bringen’.» Her kalles Scheles kapellan for «Winken». Dette er en en slurvefeil av Max Scheele eller snarere en alternativ skrivemåte av navnet; når kapellanen snart omtales ved sitt fulle navn, er det som «Bernhard Wineken»! Dessuten heter det i Lichnowsky-regest # 4447 (fete typer ved A.S.): «1439. 20. August. In Feldlager zu Kisdi an der Theiss. K. Albr. Vollmacht für Mgr. Bernhard Wineken, Praepos. in Barisysel [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Barvidsyssel] im Schleswigischen, 12 öffentl. Notare zu creiren. k. k. g. A.»: se https://books.google.no/books?id=UvpRAAAAcAAJ&pg=PR378&lpg=PR378&dq=bernhard+wineken,1439&source=bl&ots=LSdncVQM6a&sig=ACfU3U074oCEl70Q8sCb23d4xJGxrk22WQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiUyKXumPLuAhUQAhAIHZu1CdIQ6AEwA3oECAUQAg#v=onepage&q=bernhard%20wineken%2C1439&f=false! Og se «The map is made by professor Johannes Steenstrup (died 1935) for use in Danmarks Riges Historie (1900) and is in Public Domain because of the age» (https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Barvidsyssel_in_medieval_times_(cropped).jpg#mw-jump-to-license):
Men så avgjøres identifikasjonen positivt av Aage Dahl i dennes «Haderslev Bys Præstehistorie» (Kbh. 1933) på s. 2 under overskriften «1 HADERSLEV PROVSTI A. KATHOLSKE PROVSTER»: «12.144. [altså på 1440-tallet] Bernhardus Winecken. (Eg. Wyncke [eller altså: Wÿneken!]) / Dekan Petri K. & Aleksandri K. Asschaffenburg [!!], entl. før 20/3 1449.» (Se https://slaegtsbibliotek.dk/909818.pdf; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Dekane_des_Kollegiatstifts_St._Peter_und_Alexander_in_Aschaffenburg!) Han ble etterfulgt 20. mars 1449 (-1466) av Albert Krummendieck (se https://da.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Albert_Krummedige#), som ble tysk kansler i hertugdømmene og 1466 enstemmig valgt til biskop i Lübeck:
– Et par avsnitt senere skriver Max Scheele på s. 134: «Am 20.8.1439 bestätigte der König ihm seine Rechte, Privilegien und Freiheiten des Bistums Lübecks, er nahm sie in seinen und des Reiches Schutz. Am 23.8.1439 wurde ihm eine weitere Bitte erfüllt, indem er die Privilegien und Rechte der Stadt Hannover, seiner Heimatstadt, und des Klosters Rheinfeld bestätigt erhielt. Am 24.8.1439 übergab der König die Insignien seines Ordens für den Herzog Adolf von Schleswig. / Wie aus den Regesten von Lichnowski zu ersehen ist, wurde am 10.7.1439 dem Neffen des Bischofs, Brande Schele, die Aufnahme in den Orden ‘cum crucis signo’ [se keiser Sigismund-reg. # 76 hér: https://library.oapen.org/bitstream/id/22060e7a-a7c5-4aaf-821d-04a78100399e/611246.pdf!] mitgeteilt, und in Anbetracht der Verdienste seines Oheims, des Bischofs Johann Schele, hatte König Albrecht II. ihm eine ‘titera familiaritatis’ erteilt. Am 14.7.1439 erhielten der Bischof und sein Neffe zusammen [s. 135:] eine Wappenbesserung [!!] im Feldlager an der Theiß (lt. Regesten Lichnowski nr 4407, 4412, 4440). [<<Se spissartikkelen«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» her: https://galleriluscus.axelscheel.net/! Se dessuten {om det habsburgske hus generelt} https://www.habsburger.net/de/personen/habsburger-herrscher/albrecht-v-ii; og {m.h.t. kilder} http://www.regesta-imperii.de/unternehmen/abteilungen/xii-albrecht-ii.html!>>] / Um diese Zeit muß im königlichen Lager die Pest ausgebrochen sein. Hans Ammon gibt als Todesursache für Johann Schele Ansteckung infolge Pest an. Dies trifft zu, denn auch König Albrecht II. starb nur wenige Tage später an der gleichen Todesursache. Nicht zutreffend aber ist das Todesdatum; es soll der 8.9.1439 irgendwo auf dem Wege zwischen Kisdy und Wien gewesen sein. Dies kann nicht zutreffen, denn nach diesem Datum wurde er noch in Kisdy mit dem Abt des Schottenklosters von Wien gemeldet. König Albrecht II. starb am 27.10.1439 an den gleichen Symptomen. Wenn man also folgert, daß Johann Schele sich bei König Albrecht bzw. umgekehrt an der Pest infiziert hat, so ist anzunehmen, daß beide auch zur gleichen Zeit gestorben sind. Dies wäre der Monat Oktober 1439. Am 1.10.1439 ist Bischof Schele [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele; – men da mitt forsøk på å bringe mere – og mere sannferdig – informasjon inn i denne artikkel, er blitt ødelagt den 12. mars 2021, se den fjernede tekst her nedenfor snart i NB 5!] noch in Kisdy anwesend [!!] mit dem Bischof Leonhard von Passau [se nedenfor snart anmerkning 1], dem Abt Johann von den Schotten in Wien [2], Propst Georg in Klosterneuburg [3], Johann von Eyck [4] und Theoderich Elbracht [5]. Es ist anzunehmen, daß der Chronist, da er viele Einzelheiten gar nicht kannte und im Durcheinander der Pestsituation sich um einen Monat geirrt haben muß. Somit wäre der Todestag für Johann Schele am 8.10.1439 und nicht schon wie irrtümlich angenommen wurde der 8.9.1439.» Her kan man først bemerke følgende 5 noter eller anmerkninger: 1) Biskop Leonhard v. Passau: sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Leonhard_von_Laiming. 2) Abbeden «Johann von den Schotten in Wien» = Johann V (som abbed) von Ochsenhausen (som ble etterfulgt i 1446 av Martin von Leibitz: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Leibitz): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Äbte_des_Schottenstifts; se også https://schotten.hypotheses.org/tag/abt-johannes-von-ochsenhausen, hvor det bl.a. fremgår: «Nachzugs aus Irland gestattet Papst Martin V. am 17. Jänner 1418 auf Bitten des österreichischen Herzogs Albrecht V. (später König Albrecht II.), dass auch andere als Iren (de Scotie et Ybernie) in das Wiener Schottenkloster aufgenommen werden dürfen». 3) Prosten Georg i Klosterneuburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Muestinger. 4) Johann von Eyck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_III._von_Eych. Og 5) Theoderich Elbracht, som i annen sammenheng omtales – i hvert fall noe senere – som korherre til Aschaffenburg [!] og keiserlig gesandt: se https://books.google.no/books?id=K9gGAAAAcAAJ&pg=PA364&lpg=PA364&dq=Theoderich+Elbracht&source=bl&ots=hirdX5Lfi9&sig=ACfU3U2ybSTIG6oASf1l-8TjkxI6vyZRUA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi-_If_sPruAhXSHXcKHTu5AoUQ6AEwAXoECAYQAg#v=onepage&q=Theoderich%20Elbracht&f=true! Videre er den aller viktigste kildesamling for de aktuelle forhold: «Regesta Imperii XII ALBRECHT II. 1438–1439 bearbeitet von Günther Hödl» (hvilken bearbeider, forøvrig, var en aktiv høygradsfrimurer: se https://freimaurer-wiki.de/index.php/Bosnien_und_Herzegowina, hvor det bl.a. opplyses: «Special appreciation was expressed to honourable brother Günther Hödl, who was at the time a Grand Master Assistant and a Representative of the Grand Lodge of Austria.» Så følger en illustrasjon av et frimurersmykke, som videre omtales på tysk: «Bijou der Loge Günther Hödl [!] in Sarajewo:
Diese Loge wurde 2013 gegründet. Wie im Text der beiden bosnischen Freimaurer bestätigt wird, war der Kärntner Freimaurer Günther Hödl [+ 2005] ein entscheidender Koordinator und Motivator für die Gründung einer neuen bosnisch-herzegowinischen Freimaurerei.
Bruder Hödl war Historiker und mehrmals Rektor der Universität Klagenfurt.») Dette 12. bind av verket utkom i 1975, det samme år som Max Scheeles artikkel, og om den høyt lovpriste historiker selv: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Günther_Hödl. Men sannsynligis er lite blitt sagt om en bemerkelsesverdig mangel i forbindelse med regest # 1171 av 1. okt. 1439, som nemlig er blitt utelatt av bokens «Register der Orts- und Personennamen» på s. 321 under «Johannes Schele, B. von Lübeck (1420–1439)» og de forøvrig mange henvisninger til Lübeck-bispen der! Se hér: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00009264/images/index.html?id=00009264&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=288!! 
Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_II._(HRR)! (Portrettet av kongen er malt av en ukjent og avfotografert av Kunsthistorisches Museum i Wien: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Albrecht_II._von_Habsburg.jpg#mw-jump-to-license.) Se også https://www.oeaw.ac.at/imafo/forschung/editionsunternehmen-quellenforschungmir/regesta-imperii-wien/projekte/albrecht-ii/! Se regestene 1438-39 samlet av GüntherHödl her: https://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0000/bsb00009264/images/! (Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Böhmer!) De to viktige regestene # 433 («1438 November 2, Görlitz / Albrecht bestätigt J o h a n n e s S c h e l e, B. von L ü b e c k, alle Lehen und Regalien») og # 434 («1438 November 2, Görlitz / Albrecht bestätigt die durch J o h a n n e s S c h e l e, B. von L ü b e c k, vorgenommene Belehnung des Hzgs. Adolf von S c h l e s w i g, Gf. von H o l s t e i n, mit der Grafschaft Holstein und der zugehörigen Herrschaft Stormarn») kan sees her: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00009264/images/index.html?id=00009264&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=123! Og klikk her gjerne videre til den nærliggende regest # 468: «1438 November 13, Görlitz / Albrecht erteilt den Bischöfen L e o n h a r d von P a s s a u, J o h a n n e s S c h e l e von Lübeck und P e t e r von A u g s b u r g sowie K o n r a d von W e i n s b e r g und Dr. J o h a n n e s von E i c h wie in Nürnberg auch für das Konzil von Basel die Vollmacht, in seinem Namen zur Beseitigung der Streitigkeiten zwischen dem Konzil und P. (Eugen IV.) zu verhandeln.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Konrad_IX._(Weinsberg)! Her står det bl.a. om den orden, som biskop Johann av Lübeck og nevøen Brande Schele senere – i 1439 – ble opptatt i (fete typer ved A.S.): «Die hohe Wertschätzung seines Dienstherrn drückte sich in der Aufnahme Konrads in die exklusive ritterliche Gesellschaft zum Drachen (bzw. Gesellschaft zum Lindwurm) aus, die 1408 von König Sigismund und seiner Gemahlin gestiftet worden war und der zu Sigismunds Lebzeiten nur 24 Vollmitglieder angehörten (darunter Oswald von Wolkenstein).» Og som Wikipedia-artikkelen uttrykkelig hevder (se evt. igjen https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drachenorden), var det her snakk om en katolsk, adelig orden: «Der Drachenorden (lat. Societas Draconistarum, ital. Ordine del Drago[ne], ung. Sárkány Lovagrend, rum. Ordinul Dragonului, serb. Витешки ред змаја) war ein 1408 gegründeter katholischer Adelsorden.» Se dessuten Albrecht II-regest # 1073 ved Günther Hödl (her i Hödl:1975, s. 249: https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00009264/images/index.html?id=00009264&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=265): «1439 Juli 10, Ofen / Albrecht nimmt auf Bitten B. Johannes Scheles von Lübeck dessen Neffen Brande S c h e l e aus Hannover in den Drachenorden auf. Dat. Bude decima die iulii a. d. 1439 (so RRM). KU.: Rex. Theodericus (so RRM). / RRM: fol. 65 [liten v høyt plassert]v. / Druck: Kollern. 375. Reg.: Lichnowsky-Birk 5, n. 4407 [!]. Lit.: Hödl, MIÖG 75 (1967) 61.» Når man så sammenligner de to regestene, så er det tydelig at frimureren Hödl tilslører noe vesentlig i den regest ved Lichnowsky, som han altså selv viser til, nemlig at kong Albrecht opptok Brande Schele (fete typer ved A.S.:) «in die Gesellschaft des Drachen cum crucis signo desuper auf»: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Hödl:1978!! Her følger Lichnowsky-regest # 4407 avfotografert:
– Bemerk videre lenkene i Wikipedia–artikkelen om kong ALBRECHT II, at dennes lite kjærlige svigersønn, Wilhelm III (kalt «Den tapre») hertug av Sachsen (1425-82 Weimar), giftet seg 2. gang med sin elskerinne Katharina von Brandenstein, datter av Eberhard v. BRANDENSTEIN og Jutta v. Wangenheim: se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F159350&tree=1! (Jutta v. WANGENHEIMS brorsønn Lutz IX v. Wangenheim ble gift med Anna v. Erffa, hvis bror, Hans v. Erffa d.Ä. [før 1420-etter 1450], ble gift med Elisabeth v. Plesse, som 2. gang ble gift med Raban II v. Boineburg gen. v. Hohenstein [+ 1465]: se her nedenfor snart under NB 3!)Dessuten er det interessant hva Max Scheele også skriver på s. 135: «So starb Johannes Schele, Bischof von Lübeck, Gesandter Kaiser Sigmunds und König Albrechts, der nur wenige Tage nach ihm, am 27.10.1439 in Netzelmy bei Komorn, verstarb. / Bernhard Wineken, sein Kaplan [!], bettete den Leichnam auf einen Wagen und geleitete ihn nach Wien ins Schottenkloster, wo er auch bestattet wurde.» Denne kapellan Bernhard Wÿneken (se Heidenreich:1987, da nemlig hele kapellanens slekt omtales i «Warburger Stammtafeln», tavle 291 «Wÿneken», samt i samme verks 1. del, s. 174-176, under overskriften «291 Wyneken / Patrizische Ratsfamilie in Warburg und Höxter mit den Zweigen Ortwein [!] und Wyneken. 1300–1600») var født i 1399 som en yngre bror (samt navnebror) av Bernhard (se følgende nettside, hvor denne Bernhard nevnes: https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I44433.php) og var «Stud. 1417 Erfurt, Canon. Dekan in Aschaffenburg» – og som nedstammet bl.a. fra Bernhard v. Oesede gjennom sin mor, Gertrud v. Nörde, datter av Dethard IV v. NÖRDE (og Mette v. Borgentreich!), sønn av Dethard III v. Nörde og Mette v. Asseln, som var en datter av Amelung I v. ASSELN og NN v. Amelunxen, som var en datter av Konrad IV v. AMELUNXEN (og Hildegard NN: se https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I44344.php), som nemlig var en sønn av Konrad III v. Amelunxen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Amelunxen_(Adelsgeschlecht)) og NN v. Papenheim, datter av Ludolf III v. PAPENHEIM (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rabe_von_Pappenheim) og NN v. Oesede, datter av Bernhard III v. OESEDE (og NN v. Büren, datter av Bertold I v. BÜREN), hvis bror, Bernhard IV EH. v. Oesede, ble gift ca. 1225 med Regelindis grevinne av Paderborn: se https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I55816.php! – Det kan videre argumenteres for, at den ovennevnte våpenforbedring kan dreie seg om enten ørn- og lilje-våpenet til slekten Scheel(e) – eller Hamburg-våpenet! Sistnevnte våpen (med slangen tolket som «Kriech»-drage: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drache_(Mythologie)) kan sies å spille på den såkalte «Drageorden» og førstnevnte våpen kan selvfølgelig spille på våpenSKJENKEREN, hvilket kommer frem best i denne norske Wikipedia-artikkel om ham (med ørnevåpen): https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_II_av_Det_tysk-romerske_rike!
•••#NB 1: Også det oldenborgske kongehus kommer inn i bildet i forbindelse med keiser Sigismund og svigersønnen kong Albrecht. Se nemlig hva Aage Dahl skriver om nettopp ovennevnte Albert Krummendieck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krummendiek_(Adelsgeschlecht)) på s. 3 (se den nederste del av det avfotograferte utsnittet) ovenfor (fete typer ved A.S.): «Han benyttedes ofte som Gesandt af kongen, saaledes da ægteskabskontrakten afsluttedes mellem Tronfølgeren Hans og Christine af Sachsen.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christine_af_Sachsen (1461-1521)! Hennes søster, Margarete av Sachsen (1469-1528), var gift med Otto I hertug av Braunschweig-Lüneburg-Harburg: se litteraturlisten her ovenfor (om bl.a. Benedict Schele) under Aust:1930! Og hun var en datter av kurfyrst (Kurfürst: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Prince-elector) Ernst av Sachsen og (~ 1460) Elisabeth av Bayern; og denne kurfyrst Ernst av SACHSEN (1441-86) var en sønn av kurfyrst Friedrich II der Sanftmütige (saktmodige) v. Sachsen (1512-64) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_II._(Sachsen)) og Margaretha av Østerrike (1416-86), som var en datter av Ernst I hertug av Østerrike kalt «der Eiserne» (o. 1377-1424) og Margarethe av Pommern (o. 1366-1407), datter av Bogislaus V hertug av Pommern-Stolp (o. 1318-73/74) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bogislaw_V._(Pommern)) og 2. hustru (~ 1362) Adelheid, datter av hertug Ernst I av Braunschweig-Grubenhagen og Adelheid grevinne av Everstein (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht); se også v. GROVE-ætlingen [!] Adelheid av EVERSTEIN – gjennom tippoldemoren Agnes v. Rüdenberg-Stromberg, hvis genealogi vil bli omtalt i det neste NB 2 – her: https://www.geni.com/people/Duchess-Grubenhagen-Adelheid-von-Everstein/6000000003858554399) og halvsøster av Elisabeth av Pommern, keiser Sigismunds mor! Dessuten ble keiser Sigismunds datter Elisabeth i sitt ekteskap med Albrecht mor til Anna av Østerrike (1432 Wien-62), som i 1446 ble gift med Wilhelm III der Tapfere v. Sachsen, Landgraf v. Thüringen, Herzog v. Luxemburg, hvis datterdatter Anna Markgräfin v. Brandenburg ble gift i 1502 med Frederik I konge av Danmark og Norge (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_I._(Dänemark_und_Norwegen)), som i 1518 ble gift med Sophie hertuginne av Pommern. Ja, Annas bror, Joachim I 1499 kurfyrste av Brandenburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_I._(Brandenburg)) ble endog i 1502 gift med Elisabeth av Danmark (mor: Christine av Sachsen!), hvis datterdatter Sophia av Mecklenburg ble gift med Frederik II av Danmark: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge!
•••#NB 2: Illustrasjonen nedenfor (tekst & stamtavle) er hentet fra Albert K. Hömbergs artikkel «Geschichte der Comitate des Werler Grafenhauses» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_K._Hömberg samt nærværende litteraturliste under Hömberg:1950), s. 30. Setningen «Es ergibt sich hieraus, daß die Witwe Gisela die» fortsetter på s. 31 (fete typer ved A.S.): «Burggrafschaft Stromberg, die sie 1177 auf ihre Tochtersöhne übertrug, als Erbin ihrem Gatten, dem Edelherrn Hermann von Bückeburg-Stromberg zugebracht hatte.» Helt nederst på stamtavlen burde min håndskrevne tilføyelse ha kommet tydeligere frem: Hermann II Edelherr v. Arnheim 1221-1247 var gift 2. gang med Jutta v. Langen. Dessuten hadde Konrad II edelherre v. Rüdenberg, borggreve til Stromberg, og Werner v. Rüdenberg, domdekant til Minden, en søster, nemlig Agnes v. Rüdenberg, 1210/37, som ble gift med Gottfried II Graf v. Arnsberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottfried_II._(Arnsberg)! MEN (notat av 20. feb. 2021) følgende nettside synes å tyde på en kraftig revidert genealogi i forbindelse med Gisela Erbin zu Stromberg, som her sies (av en anonym GENi-bruker, som ikke viser til kilder, men bare til et par andre nettsteder – uten kildeangivelser) å være en datter av Wedekind v. SCHALKSBERGE: se https://www.geni.com/people/Gisela-von-Stromberg/6000000003827924129!! Så litteratur er idag blitt bestilt i håpet om å bli oppdatert (bl.a. Michael Gosmann: «Die Grafen von Arnsberg und ihre Grafschaft.» I: Harm Klueting (Hrsg.): «Das Herzogtum Westfalen». Band 1: Das kurkölnische Herzogtum Westfalen von den Anfängen der kölnischen Herrschaft im südlichen Westfalen bis zur Säkularisation 1803. (Aschendorff, Münster 2009). SKJØNT DET ER IKKE HELT RIKTIG, at den anonyme GENi-bruker overhodet ikke viser til kilder: For mere presist er det slik, at den «Private User February 22, 2012» ikke viser til kilder, som viser: at Gisela var en v. Schalkesberg, – men så SKRIVER FAKTISK DENNE PRIVATE BRUKER «About Gisela von Stromberg» OG VISER TIL INTET ANNET, ENN ALBERT K. HÖMBERGS ARTIKKEL OM GREVENE AV WERL – NEMLIG: https://www.mgh-bibliothek.de/dokumente/z/zsn2a028735.pdf – MED NETTOPP DEN NEDENFOR VISTE STAMTAVLE OVER EDELHERRENE VON BÜCKEBURG (av huset v. Grove!) PÅ SIDE 30!! Se forøvrig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herren_vom_Berge! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Edelherren_von_Arnsberg; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Arnheim_(Adelsgeschlecht); og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rüdenberg_(Adelsgeschlecht) samt i litteraturlisten her nedenfor under Seibertz:1855! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Arnsberg! Men se særlig i denne sammenheng (og ha da in mente, at noen egen artikkel om de edelherrer v. Grove ikke finnes utlagt på nettet!) denne artikkel: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Werl! Og se denne artikkel om edelherrene v. GROVES mulige forfedre Die Ekbertiner (auch Cobbonen genannt): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ekbertiner! (Den evt. nye forståelsen av at Gisela Erbin v. Stromberg skulle ha vært av slekten vom Berge [de Monte] avspeiles neppe i disse artiklene sett under ett. De er da heller ikke i overensstemmelse med hverandre, særlig ikke m.h.t. hvilke barn som var av ekteskapet med Gisela.) – Men det skal innrømmes: Paul Leidinger skriver i sin avhandling av 1965, «Untersuchungen zur Geschichte der Grafen von Werl», på s. 127 (se Leidinger:1965): «Aber noch weiterer alter Grundbesitz des Werler Hauses ist namhaft zu machen, nämlich südwestfälische Güter, die im 12. Jahrhundert über Eilika von Rietberg an das Kloster Rastede im Oldenburgischen und über deren gleichnamige Tochter an das Tecklenburger Grafenhaus gelangt sind. Weit umfangreicher noch als diese Güter waren die im ganzen Sauerland verstreut liegenden und in der Hellwegzone zwischen Werl und Soest sich ballenden Bezitsungen der Edelherren von Rüdenberg, in denen wir direkte Nachkommen der Grafen von Werl-Arnsberg sehen dürfen, so daß auch ihr Allodiengut zumindest überwiegend als alter Werler Besitz anzusprechen ist.» Her følger en note 14 (fete typer ved A.S.): «Vgl. über die Rüdenberger Hömberg, Comitate 50-54, dessen genealogischer Anschluß der Edelherren von Rüdenberg an die Grafen von Arnsberg ganz zu Recht [s. 128:] besteht, doch ist in seiner Aufstellung (S. 53 n 139) der angenommene Konrad, 1. Edelherr zu Rüdenberg, als nicht bezeugt zu streichen. Vgl. ferner Seibertz, Dynasten 192 ff, dessen Untersuchung über die Rüdenberger eine Neubearbeitung verdiente. Hinweise auf den reichen Güterbesitz des Geschlechts sind vor allem aus den zahlreichen Urkunden des WUB und bei Seibertz, UB II zu gewinnen.» – Ifølge NF bind XXIX (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln), Tafel 168 «Die Burggrafen von Stromberg ersten Stammes, und die Burggrafen von Stromberg zweiten Stammes aus dem Haus der Herren von Rüdenberg» var Hermann von Stromberg, 1167 ~ Gisela Burggräfin v. Stromberg, 1177/88, hvis 3 kjente barn var 1) Gotfried Burggraf v. Stromberg; 2) Thietmar (+ Soeder 6.III 1206, begr. Minden, Dom, 1166 Dompropst 1185/1206 Bf. v. Minden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Minden); og 3) Gisela, Erbin der BURGGRAFSCHAFT STROMBERG 1177, 1185 +, som ble gift med Konrad v. Rüdenberg, 1165 (+ etter 10. mars 1186; var + 1190) (se https://de.linkfang.org/wiki/Rüdenberg_(Adelsgeschlecht)), som hadde 4 barn: Hermann, Heinrich, Suether og Konrad (+ 23. mai 1237), domdekant, så 1209/37 biskop av Minden. Og førstnevnte, Hermann v. Rüdenberg, 1204 Burgmann v. Stromberg 1177/1246, ble i ekteskap med NN far til 4 barn: 1) Konrad, 1217 v. Rüdenberg, 1221 borggreve til Stromberg (+ i tidsrommet 1256 til 58), som 1. gang ble gift med NN og 2. gang med Adelheid v. Arnsberg 1210/50, datter av grev Gottfried II v. ARNSBERG og Elisabeth NN; 2) Werner, 1261 domdekant til Minden; 3) Agnes v. Rüdenberg, som ble gift med Gottfried II Graf v. Arnsberg (1239 +) (~ 1° Elis. NN); og 4) Adelheid (+ i tidsr. 1246 til 48), abbedisse av Herford! Skjønt de fleste genealogiske nettsider hevder, at Konrad v. Rüdenberg, 1221 borggreve av Stromberg, i sitt ekteskap med Adelheid v. Arnsberg ble far til sine eldste barn Heinrich og Kunigunde, anfører NF disse to barn (samt en Adelburg, som var + 1246) som av 1. ekteskap med NN. Og Kunigunde ble gift med Dietrich v. Soest und Hohenrode (1287 +), 1229/63; og Heinrich, 1258 borggreve til Stromberg (+ i tidsrommet 1293 til 95), ble gift med Richeza v. Hallermund (se https://www.geni.com/people/Richeza-von-HALLERMUND/6000000026993508963), 1306 nonne i Kahde, 1272/1306, datter av grev Ludolf v. HALLERMUND og Jutta v. Hoya og altså en søster av Willbrand III Graf v. Hallermund, som i ekteskap med Adelheid v. Adenoys ble far til Jutta v. Hallermund, som ble gift med Johann Graf v. Woldenberg u. v. Werder, og til Gerhard II Graf v. Hallermund gen. Schelegreve, som ble gift med Elisabeth v. Everstein-Holle: se nærværende litteraturliste under Dittrich:2019!! Og Richeza og Willbrand III Graf v. HALLERMUNDS søster, Kunigunde v. Hallermund, ble gift med Burchard IV von der Asseburg, hvis datter, Richardis v. der Asseburg (ca. 1250-1300), ble gift med Konrad VI von Warberg (ca. 1245 Warberg-89) (også ~ Jutta v. der Asseburg og Sophia v. Steinberg), som i sitt ekteskap med Sophia v. STEINBERG ble far til Kunigunde v. Warberg, som ble gift med Siegfried Magnus v. Hoym, hvis datter, Sibylla v. Hoym av huset Erxleben, ble gift med Georg v. Brandenstein til Oppurg og Posiz (før 1505-25) (se https://www.geni.com/people/Georg-von-Brandenstein-auf-Oppurg-und-Posiz/6000000012153885526), hvis mor var Anna v. Rußwurm og hvis bror Johannes v. Brandenstein ~ Sibylla v. Erffa!! Men den éneste av dette navn, som jeg finner i Eckart v. STUTTERHEIMS v. Erffa-genealogi (se Stutterheim:1997, s. 26), er Sibylle v. Erffa, nevnt i 1523 og gift før 19. okt. samme år med Hans Mönch (Münch): se mere om ham under NB 3! Og hun var en datter av Heinrich v. ERFFA d.Ä. til slottet Erffa etc. og Margarethe v. Brandenstein! Kanskje denne Sibylle v. Erffa var 2 ganger gift – både med Hans Mönch og Johannes v. Brandenstein?! Ifølge Johann Gottfried BIEDEMANNS «Geschlechts-Register», var Heinrich v. Erffa gift med CATHARINA v. Brandenstein, datter av Albrecht v. BRANDENSTEIN til Oppurg og Ranis: se https://books.google.no/books?id=pNJDAAAAcAAJ&pg=PR237&lpg=PR237&dq=albrecht+von+brandenstein+a.+oppurg+u.+ranis&source=bl&ots=tdODn40AG9&sig=ACfU3U08zysBdslvK32ZqJ1i4Hc3wACWlQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjUhazv44nvAhXP-yoKHf9kDuYQ6AEwD3oECBUQAg#v=onepage&q=albrecht%20von%20brandenstein%20a.%20oppurg%20u.%20ranis&f=true! Men her er nok v. Stutterheim bedre oppdatert i sin studie av 1997! Og på den genealogiske oversikt «Reimers» A6 vil det i en revidert versjon ikke komme til å stå, at Margarethe v. Brandenstein var en datter av Albrecht; – og det vil bli presisert, at den 19. okt. 1523 var hun død! Men nå er det videre interessant, at v. Stutterheim antar, at Sibylle v. Erffa (og hennes bror Hartmann v. Erffa, som var gift 1. gang med Ursula Huge [+ 1524] og 2. gang med Agnes v. Farnrode) hadde en søster: «5. vermutlich: Katharina, 1544; oo Hans v. Etzdorff, 1544, auf Groß Aga. Leibgedinge des Hans v. Etzdorff für seine Ehefrau Katharina v. Erffa, die ihm 750 Gulden Ehegeld mitgebracht hat, am 30. April 1544.» Og han var en sønn av Albrecht v. ETZDORFF til riddergodset Etzdorf, Groß- u. Klein Aga, og Gertrude v. Stentsch av huset Aulick, 1531/1549, som også var gift med Günther v. Bünau (1470-1549) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bünau) – som i et første ekteskap med Gertrud v. Pack (Poigk) ble far til Heinrich v. Bünau (ca. 1515-86), som ble gift med Ursula v. Kannewurf, en datter av Johann v. KANNEWURF (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kannewurff) og Apollonia Bock u. Polach!! Og denne Gertrude v. STENTSCH var en datter av Dietrich v. Stentsch til Remßdorff (mor: Magdalena v. Lichtenhayn fra Ostra: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lichtenhain_(Adelsgeschlecht)) og Barbara Pflug (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pflugk), datter av Nickel «der Eiserne» PFLUG zu Knauthain (omkring 1410-1482): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nickel_Pflugk_(Knauthain) (<<hvorfra kan siteres [fete typer ved A.S.]: «…nachdem die Differenzen zwischen den wettinischen Brüdern Kurfürst Friedrich dem Sanftmütigen und Herzog Wilhelm dem Tapferen nicht mehr zu überbrücken waren. Im folgenden Sächsischen Bruderkrieg kämpfte Pflugk auf der Seite Friedrichs und geriet zusammen mit Kunz von Kaufungen in wilhelminische Gefangenschaft, aus der er mit Hilfe von Verwandten für ein hohes Lösegeld freikam»>>) og Elisabeth (Ilse) v. Schleinitz (ca. 1430 Leipzig-etter 84) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schleinitz_(Adelsgeschlecht)) og altså en søster av Andreas Pflug til Knauthain, Störmthal og Sonnewalde, som ble gift før 1510 med Elisabeth v. Minckwitz av huset Sonnewalde (ca. 1483-1564 Leipzig) (mor: Anna v. Bünau!): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Minckwitz_(Adelsgeschlecht)!! Se den genealogiske oversikt «Reimers» A8: Barbara PFLUGS brorsønn, Valentin (Valten) Pflug (+ 1557) til Knauthain (mor: Elis. v. Minckwitz), ble i 1539 gift med Barbara v. Schönberg (+ 1587) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schönberg_(Adelsgeschlecht)), hvis datter, Elisabeth Pflug (+ 1581), ble gift i 1560 med Abraham Bock u. Polach (1531 eller 32-1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bock_und_Polach), hvis datter, Margarethe (Martha) Bock u. Polach, ble gift 1. gang med Johann Gerhard v. Hoym (mor: Gisela v. der Asseburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_der_Asseburg!) (<<hvis datter, Margarethe v. Hoym, ble gift med Heinrich v. Stammer, hvis sønnesønn, Georg Arnd v. Stammer [+ 1659] [mor: Barbara v. Plato], ble gift med Anna Elisabeth v. Königsmarck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Königsmarck!>>) og 2. gang i 1593 med Hans Hartmann v. Erffa (1551 Erffa-1610 Celle) (se https://www.geni.com/people/Hans-Hartmann-von-Erffa-I/6000000013896221982), hoffmester, så stattholder i Celle, som i 1588 ble gift med Anna v. der Asseburg, hvis sannsynlige datter, Kunigunde v. Erffa, altså ikke ble gift med Balthasar Casper v. Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, da nemlig professorens hustru var Kunigunde Thomingius, hvis datterdatter ble gift i København med Joachim Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» og https://www.geni.com/people/Margrethe-Catherine-Folckersahm/6000000001504816859! Et svært underlig faktum er det i denne sammenheng, at Eckart von Stutterheim i sin v. ERFFA-genealogi av 1997 ikke kjenner til noe som helst (!) om den (fete typer i dette og det neste sitatet ved A.S.:) «Anna Magdalena von Erffa (T des Majors Joachim von Erffa in Celle)» – nei, hverken far eller datter – som Alfred W. Hein i sin «Genealogie und Stadtgeschichte Lüneburger Bürgerfamilien vom 15. bis 18. Jahrhundert • Teil II» av 1993 omtaler på s. 277f: «Else Schmiedichen oo August d.Ä. Hzg zu Braunschweig u. Lüneburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_I._(Braunschweig-Lüneburg)] / Kinder [12 barn: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lüneburg_(Adelsgeschlecht) og særlig under «Literatur»: lenken til Julius Graf von Oeyenhausens artikkel «Das Geschlecht von Lüneburg» i Vierteljahrsschrift des Herold 1 (1873), s. 218-229: https://books.google.de/books?id=IxhbAAAAcAAJ&pg=PA218#v=onepage&q&f=true!] / 1. Dorothea Sophia von Lüneburg / oo Ernestus Nitz [v. Nizen/Nietzen til Ricklingen og Alvesen, først greven av Schaumburgs livlege i Bückeburg] Dr phil et med [så] Leibarzt des Herzogs August (1633-1639), S des Caspar von Nitz (Nietzen), * Stolp, Matr Leipzig 1558, Wittenberg 1559; Hofgerichtssekretär in Celle 1562, Hofrat 1592, + Celle 1607, u. der Margarete Holland, T. von Hans H., Bg. u. Hdlsm in Lüneburg, Brauer Auf dem Kauf 15 (später Hans Bocks Testamentshaus), + 1576 Feb 12. u. der Anna Kroger, T des Mich. K. u. der Elsabe vom Kroghe [!]; Vater des Caspar von Nitz war Jürgen Ernst von Nitzen, ‘Obrist über ein Rgt zu Roß unter Kaiser Carl V.’, u. der [s. 278:] Anna Magdalene von Erffa (T des Majors Joachim von Erffa in Celle); Anna von Nitz, Schw von Ernestus Nitz oo Celle 1605 Feb 27 M. Anton Bußmann, Hofprediger in Celle, Sup in Petershagen (Stift Minden), + Celle 1642 Mai 21 [<<se https://www.geni.com/people/Anton-Busmann/6000000152645074901 – og bemerk, at sønnen Ch. Bussmann, Stadtphysicus i Hannover {~ 2° 1656 i Hannover med Catharina v. Windheim, datter av Cord v. WINDHEIM, en sønnesønn av borgermester i Hannover Georg v. Windheim og Anna Gevekot, datter av borgermestersønnen av Minden, Johann GEVEKOT, og Marg. v. Windheim: se NB 6 her nedenfor!} ble gift 1. gang den 13. okt. 1640 med Magdalena Regina Reiche {1617 Wolfenbüttel-54 Hannover}, datter av Georg REICHE {+ 9. aug. 1620 i Wolfenbüttel}, hertugelig braunschweig-lüneburgsk «Kämmerer» i Wolfenbüttel {og Hedwig Dorothea Lautitz født i 1586 i Wolfenbüttel som datter av Johann Heinrich LAUTITZ, hertugelig kammermester i Wolfenbüttel, og Margaretha Hasenfues, datter av hertugelig braunschweig-wolfenbüttelsk kammermester sst., Eberhard HASENFUES, og Katharina v. Oldershausen: se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1017602633 samt Zimmermann:1967, s.222f; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oldershausen_(Adelsgeschlecht)!}; og denne Georg REICHES foreldre var Erich Reiche {1560-1622 Hannover}, borgermester i Hannover 1601-22 {~ 2° i 1613 med Katharina Schmerrhimen født v. der Hoya 1563 i Minden og død i 1617!} og 1. hustru Sophia Reichart {1560 Wolfenbuttel-1612 Hannover}, som ble mor til 17 barn: se nærværende litteraturliste under {kommer}>>]; eine andere Schw von Ernestus, Sophie Nitz, oo I. Wilhelm Bolte, oo II. Andreas Breiger, Rentmeister (1638), dessen I. Ehe mit Clara Rodewald, T des syndicus in Celle Johann R. d.Ä., und der Anna Unzelmann geschlossen wurde.» Se mere om de v. Lüneburgs under Stutterheim:1997, det 1. NB her nedenfor snart! – Vel: Som en innledende oversikt over edelherrene v. GROVES genealogi kan følgende utklipp (med håndskrevne tilføyelser ved A.S.) fra Otto Forst-Battaglias«Vom Herrenstande» fungere (se nærmere under NB 4); dernest følger s. 30 fra Hömbergs artikkel om grevene av WERLS rüdenbergske gren:
Til denne stamtavle kan fx. trekkes frem – av flere interessante regester – regest av «zwischen» (mellom) 1222 og 30 hér – se https://www.mgh-bibliothek.de/dokumente/b/b070562.pdf, hvor fete typer etter «Bischof Konrad [v. Rüdenberg] zu Minden» er ved A.S.: «(zw. 1222 und 1230.) Bischof Konrad zu Minden bekundet, daß der Edelherr Hermann von Arnheim dem Stifte Obernkirchen, in welchem seine beiden Töchter aufgenommen sind, Güter in Kreyenhagen mit dem Zehnten übertragen habe.» (Fortsettes!) Otto Forst-Battaglia:«Vom Herrenstande» (1916) (se NB 4; fete typer ved A.S.): «G r o v e: (Kr. Rinteln?) [Buckigau!] / Von dieser Familie erscheint Meinrich 1167 nob. (v. Hodenberg, Calenberger Ub. 1, 16, Anm. 2) und 1171 (WUB. 2, 348) unter Edlen. Dieses Namens sind ferner Kraft und Isseit, liberi, aber unter Dynasten 1172 (WUB, 2, 362). Der eigenartige Namen läßt in Meinrich von Grove den ohne Familienbezeichnung erscheinenden Meinrich vermuten, der 1154 (WUB. 2, 296) urkundlich auftritt. Die von Grove sind daher Agnaten der von Hulefeld. Weiter läßt sich die Familie nicht verfolgen, Allianzen sind nicht bekannt [jfr. dog Bertha v. Grove ~ Heinrich v. Loh{e}: se https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I69767.php; og – hvilken følgende nettside vil bli korrigert både hva gjelder visse forfedre og visse etterkommere, men selve ekteskapet med Bernhard v. Oesede {og mange etterkommere!} står fast – Regelindis bygrevinne av Paderborn ~ Bernhard IV EH. von Oesede Stadtgraf {!} von Paderborn: se https://www.geni.com/people/Bernhard-IV-von-Oesede-Edler-von-Ösede/6000000006098890330; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oesede_(Georgsmarienhütte)!], der Name Kraft scheint eine Verbindung mit den Edelherren von Grafschaft in weiblicher Linie zu erweisen. Die von Hodenberg willkürlich gefolgerte Stammesgemeinschaft mit Landsberg wäre abzulehnen (vgl. Graf Oeynhausen, Zhist. Ver. f. Niedersachsen, 1881, S. 167), wenn nicht andere Anzeichen für diese sprächen.» (Fortsettes.)
•••#NB 3: Hertug Wilhelm III der Tapfere (Den tapre) av Sachsen (1425 Meißen [neppe Wettin]-82 Weimar) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_III._(Sachsen) – her malt av Anton Boys: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Boys):
ble altså gift den 5. juli 1463 i Weimar med sin elskerinne Katharina v. Brandenstein (+ 2. nov. 1492 Saalfeld), og dette ikke lenge etter hans 1. og forstøtte hustru Anna født prinsesse av Østerrikes død i 1462: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_von_Österreich_(1432–1462). «Seine erste Gemahlin Anna, Kaiser Albrecht’s II. Tochter, die er im Jahre 1446 geheirathet hatte, eine edle, sanftmüthige aber vielleicht nicht schöne D a m e, hatte ihm nicht gefallen. Er haderte mit ihr eine Zeitlang um die Mitgift, verstieß sie und hielt sie seit dem Jahre 1457 auf dem Schlosse Echardsberge bis an ihren Tod (1462) in Haft, indem er sich der Liebe zu einer schönen jungen Wittwe, der Catharina von Heßburg, geborenen zu Brandenstein, die er auch später (1463) heirathete, überließ.» (Se Johann Georg Kohl [Hrsg.]: «Pilgerfahrt des Landgrafen Wilhelm des Tapferen von Thüringen zum heiligen Lande im Jahre 1461» [Bremen 1868], s. 13 her: https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5Qac6GR3DYfD_ViPt3DIESPJN4wzpzJXvzLoLrRlupnY2sWGl_f6T2rfni34wnEEiY0O-6sQiuD2qnn3ansPdtuXu-XTd-VSim7sU877Oc8uCxSapNqnpqwLDCTmhy8Ivt_7ipk3w9CTt8dsER1G_Nm5WxF49f2I2NKvdAKdXcQJ2Ps6A0FJMC4T9wTjdamBaAdeRYGaw_eZO1gr416G6w_pKcJoFSWpIxMsyOo62SMkleA0q9C8j6xxC_TIUcvMweezNwm_REejITnd3u9BtVyPMpKUzZ1P75jpYujMaoA_vRO1BRXU.) Den avdøde var en datter av kong Albrecht II og prinsesse Elisabeth av Böhmen og Ungarn, keiser Sigismunds datter! Og denne Katharina v. BRANDENSTEINS fetter, Lutz IX v. Wangenheim, var altså gift med Anna v. Erffa, en datter av Heinrich v. ERFFA (før 1410-15. juni 1426) og Margarethe v. Ebeleben (som ble gift 2. gang før 14. jan. 1435 med Hinrich v. Wintzingerode) og altså en søster av Hans v. Erffa d.Ä. (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I387644&tree=1), hvis hustru, Elisabeth v. Plesse, ble gift 2. gang med Raban II v. Boineburg gen. v. Hohenstein (+ 1465), hvis sønn, Heinrich v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1519), ble gift med Elisabeth v. Scheuernschloss (mor: Maria Gräfin v. Honstein!), hvis datter, Gertrud v. Boineburg gen. Hohenstein, ble gift med Burchard IV v. Cramm (ca. 1476-ca. 1531) (mor: Jutta v. Steinberg, som hadde vært gift 1° med Heinrich V v. Saldern: sehttps://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I529611&tree=1)! Og i sitt første ekteskap ble Elis. v. PLESSE mor til Heinrich v. Erffa d.Ä. (før 1479-etter 1523), som i ekteskap med Margarethe v. Brandenstein (!) (+ 19. okt. 1523) (<<ifølge visse nettsteder en datter av Albrecht v. BRANDENSTEIN til Oppurg og Ranis: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Brandenstein_(Adelsgeschlecht); men da v. Stutterheim i sin ERFFA-genealogi ikke kjenner hennes foreldre: se dessuten https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F154183&tree=1>>) ble far til Sibylle v. Erffa (+ etter 1523), som ble gift før 19. okt. 1523 med Hans Mönch (Münch) (se neste henvisning; se dessuten nærværende litteraturliste under Decken:1865 innledningsvis!); og til Hartmann v. Erffa, som ble gift 1. gang med Ursula Huge (+ 1524) (se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 4. NB), hvis datter Katharina v. Erffa (1524-1. mars 1597) ble gift i 1549 med Georg III v. Wangenheim (+ 1556 Brüheim); og 2. gang med Agnes v. Farnrode, hvis sønn, Georg v. Erffa (1529-96) (~ 2° Cordula Groß [+ 1609]), ble gift 1. gang med Maria Milching v. Schönstadt (+ 1574), hvis sønn, Hans Hartmann v. Erffa (1551 Rodach-1610 Celle), hoffmester, senere «Statthalter (1592–1610) in Celle; Rat des Fürstentums Lüneburg», ble gift 1. gang i 1588 med Anna v. der Asseburg, hvis mulige datter Kunigunde v. Erffa – kanskje ble gift med Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur., kurfyrstelig råd og professor i dennes mulige 1. ekteskap (altså før han ble gift med Kunigunde Thomingius? Denne MULIGHET bør også nevnes): se den genealogiske oversikt «Reimers» B5; og 2. gang ble Hans Hartmann v. ERFFA gift med Martha (v.) Bock u. Polack (+ etter 1610), som 1. gang hadde vært gift med Johann Gebhard v. Hoym!! Den her flere ganger omtalte Elisabeth v. PLESSE (+ før 1492) het egentlig Ermgart Herrin v. Plesse (se den genealogiske oversikt «Reimers» A6) og var en datter av Gottschalk VIII Herr v. Plesse til 1/4 Heringen (og Elisabeth Gräfin v. Honstein-Heringen, enke etter Burchard XIX (VII) Graf v. Querfurt [ca. 1360-1406]), sønn av Johann I Herr v. Plesse (ca. 1330-96) og Adelheid Gräfin v. Everstein-Polle (ca. 1344-97), datter av Hermann II Graf v. EVERSTEIN-POLLE (ca. 1260-1350) (og Adelheid zur Lippe!), hvis søster Elisabeth Gräfin v. Everstein-Polle ble gift før 25. mai 1303 med Gerhard II Graf v. Hallermund gen. Schelegreve (1324 «Ego Gerhardus comes de Halremunt cognomento [se https://en.m.wiktionary.org/wiki/cognomento#Latin] Schelegreve»), hvis mor var Adelheid v. Adenoys: se nærværende litteraturliste under Dittrich:2019!!
•••#NB 4: I 1915 utkom i Leipzig (Verlegt bei H. A. Ludwig Degener) Otto Forst- Battaglia: «Vom Herrenstande. Rechts- und Ständegeschichtliche Untersuchungen als Ergänzung zu den Genealogischen Tabellen zur Geschichte des Mittelalters», Heft II. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Forst_de_Battaglia! Se NB 2, hvor edelherrene von Grove er omtalt (fortsettes)! Og merkelig nok kom «Heft I.» av «Vom Herrenstande. Rechts- …» ut samme sted og på samme forlag i 1916, altså året etter utgivelsen av hefte II! (Fortsettes!) Hefte II, s. 51ff (fete typer ved A.S.): «H u l e f e l d: (Hünnefeld, Kr. Wittlage, Prov. Hannover) / vgl. Fahne, Westf. Geschl. S. 232; Spiessen, S. 77; Tümbult; Mithoff, KD. 6, 64. / Ahnherr: Eberhard, 1146, vir illustris (WUB. 2, 252). Entfreit: zweite Hälfte des 13. Jahrhunderts. / Allianzen sind nicht bekannt. / Mit den Edelherren von Hulefeld sind mehrere Familien agnatisch [!] verwandt, die mit anderen Beinahmen auftreten. Eberhard von Hulefeld ist sicher identisch mit jenen Eberhard, der als Bruder eines Eppo, des Vaters von Meinrich, 1154, erscheint (WUB. 2, 292). Letztere aber sind ihrerseits Herren von Grove (s. d.). Zur Übersicht über die unter so vielen Namen auftretende Familie diene folgendes kleines Schema, das sich nach dem Vorhergehenden ergibt, wobei die folgenden Generationen aus den urkundlichen Material ergänzt sind.» Her følger så det lille «Schema», som er gjengitt i NB 2, som starter med Konrad v. Grove og slutter med herrene v. Landsberg og herrene v. Hulefeld. Og så fortsettes kapittelet om de v. Hulefelds på s. 52: «Die Herren von Hulefeld, Deszendenten des erstgenannten Eberhard, 1146/63, stammen wohl von Eberhard, dessen zweitem Sohne. Sie sind als nob. durch das ganze 13. Jahrhundert nachweisbar, sowohl ein Gerhard 1223 + 1264/6, wohl Sohn Eberhards, als dessen Söhne Gerhard Bernhard, Johann. / Merkwürdigerweise sind dieselben Personen, die uns als nob. vielfach bezeugt sind (z. B. WUB. 3, 319; 6, 439; 3, 1287; Osnabr. Ub. 3, 244) ebenso sicher als dapifer von Osnabrück festzustellen, und zwar sowohl Gerhard, z. B. 1245 (Osnabr. Ub. 2, 459) als sein Sohn Bernhard (WUB 6, 446). / Die Geschichte der Familie nahm wohl folgenden Verlauf. Konrad und seine Söhne von Grove und von Hulefeld-Landsberg sind unzweifelhaft ständisch nicht zum niederen Adel zu zählen. Das Prädikat illustris ist doch dafür deutlicher Beweis. Die von Grove erlöschen als freiadel (s.d.). Eberhard von Hulefeld-Landsbergs Söhne sind auch alle hochadelig. Von ihnen müssen, nach dem Vornamen, die Familien von Landsberg und von Hulefeld abstammen. Die schon von Hodenberg vermutete Stammesgemeinschaft beruht allerdings, wie oben erwähnt, auf einem Lesefehler. Dennoch ist sie durch die geographische Lage und die Übereinstimmung der ungewöhnlichen Vornamen anderwärts nachweisbar. Beide Familien haben den charakteristischen Vornamen Gerhard noch am Ende des 13. Jahrhunderts aufzuweisen. Die von Landsberg sind bei ihren nächsten Auftreten Ministerialen und bleiben dies auch, durch nichts vor anderen niederadeligen Familien ausgezeichnet. Sie scheinen also etwa mit dem Sohne ihres Stammvaters, jedenfalls aber im 13. Jahrhundert, sei es durch Mißheirat, sei es infolge Eintrittes in die Ministerialität, herabsunken zu sein. Die von Hulefeld dürften bestimmt freiwillig und nicht durch Mißheirat den Hochadel verloren haben. Das Fortführen des ‚nobilis‘ Prädikats durch unzweifelhafte Ministerialen läßt mit Sicherheit annehmen, daß Gerhard, der zuerst als Ministeriale auftritt, das Truchsessenamt beim Osnabrücker Bischof übernahm, aber selbst wie auch sein Sohn, eingedenk der illustren Vergangenheit, im Besitz des hochadeligen Prädikats verblieb. / [S. 53:] Freilich ist dies erst in einer Zeit wie 1250 möglich, wo die Ministerialität ihren ursprünglichen Charakter allenthalben abstreift, denn hundert Jahre zuvor werden wir vergeblich nach ähnlicher Courtoisie, z. B. für den ministerial gewordenen, mächtigen Edelherrn von Brakel suchen. Auch die Huleveld werden übrigens bald der stolzen Reminiscenzen überdrüssig. Sicher wählen die nunmehrigen Dienstmannen ihre Gattinen unter den neuen Standesgenossen, denn nach Bernhard finden wir die Familien nur mehr als schlichte milites, ohne auszeichnende Beiworte. Bis zur Mitte des 16. Jahrhunderts blühen sie so fort (vgl. auch WUB. 8, 968), dann verschwindet der Name und ist wohl auch um diese Zeit erloschen. (Nach Spiessen, n. 1569.)» – For mere detaljert v. GROVE-genealogi: se nærværende litteraturliste under Preuschhof:1998/2016, det 3. NB!
•••#NB 5: Notat av 12. mars 2021: Idag har en bruker på tysk Wikipedia, «Lorenz Ernst» (uten nærmere presentasjon av seg selv [da ingen biografiske opplysninger finnes om ham]) fjernet praktisk talt all den tekst jeg nylig la til om biskop Johannes Schele i den tyske Wikipedia-artikkelen om denne, men uten den minste begrunnelse. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spezial:Mobiler_Unterschied/209718831! Ikke bare har denne egentlig fullstendig ukjente Lorenz Ernst på uvanlig vis fjernet den følgende sitatsammensetning, hvor hensikten fra min side først og fremst var: å få frem de dokumenterte forhold som har ligget bak Max SCHEELES påpekning av, at Johannes Schele må ha dødd en måned etter den «anerkjente» dødsdag, men han har fjernet mere også – på en spesiell måte (se nedenfor. Her følger den fjernede tekst satt mellom er par plusstegn istedenfor anførselstegn; dessuten har jeg hér brukt anledningen til å kunne sette tekst i fete typer [noe som ikke lar seg gjøre på Wikipediasidene], hvorfor visse særlig viktige begivenheter fremheves i det følgende på denne måten): +Aber: Max Scheele in „Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken“, S. 133ff: „Am 25.6.1439 wurde Papst Eugen IV. in der 34. Session abgesetzt. An dieser Sitzung nahmen die Gesandten aus Protest nicht Teil. / [S. 134:] Das Konzil beschloß, Bischof Johann Schele von Lübeck an den König Albrecht zu schicken. Er hatte sowieso vor dem König Bericht zu erstatten, so beschloß das Konzil ihm einen entsprechenden und erläuternden Auftrag mitzugeben. Nach dem 27.6.1439, wo er zum letzten Mal beim Konzil in amtlicher Tätigkeit auftrat, hat er sich zu König Albrecht mit seinen Kaplan Winken [Bernhard Wÿneken aus Warburg] begeben. Es wurde seine letzte Reise für Kirche und Reich. Die Nachricht vom Konzil, von der Absetzung des Papstes erreichte den König am 10.7.1539, die für ihn geradezu eine Schreckensnachricht war. In der Nacht vom 21.-22.7.1439 traf der Lübecker Bischof in Wien ein und meldete: ‚der Papst ist abgesetzt, und ich will zum König, um zu versuchen, ihn nach Basel zum Konzil zu bringen’.“ Und Seite 134: „Am 20.8.1439 bestätigte der König ihm seine Rechte, Privilegien und Freiheiten des Bistums Lübecks, er nahm sie in seinen und des Reiches Schutz. Am 23.8.1439 wurde ihm eine weitere Bitte erfüllt, indem er die Privilegien und Rechte der Stadt Hannover, seiner Heimatstadt, und des Klosters Rheinfeld bestätigt erhielt. Am 24.8.1439 übergab der König die Insignien seines Ordens für den Herzog Adolf von Schleswig. / Wie aus den Regesten von Lichnowski zu ersehen ist, wurde am 10.7.1439 dem Neffen des Bischofs, Brande Schele, die Aufnahme in den Orden ‘cum crucis signo’ mitgeteilt, und in Anbetracht der Verdienste seines Oheims, des Bischofs Johann Schele, hatte König Albrecht II. ihm eine ‘titera familiaritatis’ erteilt. Am 14.7.1439 erhielten der Bischof und sein Neffe zusammen [S. 135:] eine Wappenbesserung im Feldlager an der Theiß (lt. Regesten Lichnowski nr 4407, 4412, 4440). / Um diese Zeit muß im königlichen Lager die Pest ausgebrochen sein. Hans Ammon gibt als Todesursache für Johann Schele Ansteckung infolge Pest an. Dies trifft zu, denn auch König Albrecht II. starb nur wenige Tage später an der gleichen Todesursache. Nicht zutreffend aber ist das Todesdatum; es soll der 8.9.1439 irgendwo auf dem Wege zwischen Kisdy und Wien gewesen sein. Dies kann nicht zutreffen, denn nach diesem Datum wurde er noch in Kisdy mit dem Abt des Schottenklosters von Wien gemeldet. König Albrecht II. starb am 27.10.1439 an den gleichen Symptomen. Wenn man also folgert, daß Johann Schele sich bei König Albrecht bzw. umgekehrt an der Pest infiziert hat, so ist anzunehmen, daß beide auch zur gleichen Zeit gestorben sind. Dies wäre der Monat Oktober 1439. Am 1.10.1439 ist Bischof Schele noch in Kisdy anwesend [!] mit dem Bischof Leonhard von Passau, dem Abt Johann von den Schotten in Wien, Propst Georg in Klosterneuburg, Johann von Eyck und Theoderich Elbracht. Es ist anzunehmen, daß der Chronist, da er viele Einzelheiten gar nicht kannte und im Durcheinander der Pestsituation sich um einen Monat geirrt haben muß. Somit wäre der Todestag für Johann Schele am 8.10.1439 und nicht schon wie irrtümlich angenommen wurde der 8.9.1439.» S. 135: „So starb Johannes Schele, Bischof von Lübeck, Gesandter Kaiser Sigmunds und König Albrechts, der nur wenige Tage nach ihm, am 27.10.1439 in Netzelmy bei Komorn, verstarb. / Bernhard Wineken, sein Kaplan, bettete den Leichnam auf einen Wagen und geleitete ihn nach Wien ins Schottenkloster, wo er auch bestattet wurde.“+ Og forut for denne lange, men viktige passasjen har den hensynsløse ødelegger Lorenz Ernst uten et forklarende ord som begrunner hvorfor, også fjernet denne henvisning til dokumentasjon, som også ligger til grunn for frimureren Hödls gjennomgang av Urkunde-materialet (atter satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn samt med fete typer ved A.S.): +E.M. Lichnowsky: „Geschichte des Hauses Habsburg“, 5. Teil (Osnabrück 1973; Neudrück der Ausgabe 1841), S. CCCLI, Regest # 4067: „1438. 2. Novemb. Görlitz. K. Albr. bestät. die v. Johann Schele Bisch. v. Lübek vorgenom. Belehnung [die stellvertretende Belehnung Adolfs durch Schele am 26. September 1438] H. Adolphs von Schleswig [siehe https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Schauenburg)] und Gfens von Holstein mit d. Gfschft. Holstein u. dem Dominium Stormacie. k. k. g. A.“ Hva i all verden er det som berettiger Lorenz Ernst til å skjule SCHELES forbindelse med grev Adolf av Holstein samt renske ut enhver henvisning til den kjente fyrste og Habsburger-forsker E. M. Lichnowsky? (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eduard_von_Lichnowsky; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lichnowsky!) Denne anonyme «PASSIVE SICHTER» Lorenz Ernst kunne jo ha kritisert meg for å bruke sitater på en ukorrekt måte i artikkelen – og bedt meg omarbeide teksten, ja, innarbeide denne i artikkelen (om enn dette ville ha krevet mye mere plass, enn den løsning på problemet, som jeg selv mente å ha funnet, med å få med visse av de viktigste hendelser i bispens liv på en mest mulig kortfattet måte. Men at han i tillegg fjerner alle henvisningene til Lichnowsky, synes meg å være å gå for langt i ødeleggelse av interessante fakta. Skjønt Ernst bare klarer å skjule disse fakta i den synlige del av artikkelen om Schele. Og: Viktigere er fx. disse følgende 3 dokumenter omtalt slik av Wolfgang Prange i dennes eminente og krystallklare bearbeidelse av «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden in Verbindung mit der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte herausgegeben vom Schleswig-Holsteinischen Landesarchiv / Band 13 / Urkundenbuch des Bistums Lübeck Band 2 1220-1439» (1994 Wachholtz Verlag Neumünster): 1) S. 643f (Urk. # 1547): «1438 September 26 Plön /Notariatsinstrument: Bishof Johannes Schele von Lübeck belehnt Herzog Adolf von Schleswig, Grafen von Holstein, mit der Grafschaft Holstein und Herrschaft Stormarn und übergibt ihm auf seine Bitte die mit der Goldenen Bulle besiegelte eingerückte kaiserliche Urkunde 1434 Apr. 12 – § 1510 zur Verwahrung. / In nomine Dominum amen. … [linje 9; fete typer ved A.S.:] …, magnificus princeps et dominus dominus Adulphus dux Sleswicensis et Holtzacie Stormarie ac in Schouwenborch comes coram reverendo patre et domino Johanne Schelen episcopo Lubicensi et in mei notarii publici et testium infrascriptorum presencia personaliter constitutus, … [Linje 17:] Prefatus vero dominus episcopus huiusmodi supplicacionibus inclinatus, recepto pileo de capite strennui militis Schakonis Rantzouwen … [S. 644; linje 49:] Presentibus ibidem venerabili viro domino Bertoldo Vriborch cantore ecclesie Lubicensis licenciato in decretis ac domino Schackone predicto ac famosis armigeris militaribus Johanne Pogkwisch et Hinrico de Bokwolde laicis Bremensis et Lubicensis diocesium eiusdem domini ducis et comitis vasallis testibus ad premissa vocatis specialiter et rogatis.» Osv. 2) S. 645 (Urk. # 1549): «1438 November 2 Görlitz / Der Römische König Albrecht belehnt Bischof Johannnes Schele von Lübeck und seine Nachfolger mit den Regalien. / … [Linje 10; fete typer ved A.S.:] Sane quia venerabilis Johannes Schele episcopus Lubicensis princeps et consilarius noster devotus dilectus per suos nuncciod nobis humiliter supplicavit, …» Osv. 3) S. 646 (Urk. # 1550): «1438 November 2 Görlitz / Der Römische König Albrecht bestätigt die durch den Bischof von Lübeck Johannes Schele vollzogene Belehnung Herzog Adolfs von Schleswig mit der Grafschaft Holstein und Herrschaft Stormarn und seine dem Bischof geleistete Huldigung. / Albertus Dei gracia Romanorum rex semper Augustus ac Hungarie Bohemie Dalmacie Croacie &c rex et dux Austrie &c. Ad perpetuam rei memoriam. [Fete typer ved A.S.:] Exigit specialis devocionis et sinceritatis affectus, quem venerabilis Johannes Schele episcopus Lubicensis princeps et consilarius noster devotus dilectus ad nos et ad sacrum imperium Romanum in obsequiis multis per plures annos, …» Osv.! – Som et tragikomisk resultat av Lorenz Ernsts fjerning av min gjengivelse av Max Scheeles utfyllende – og sanne samt historisk interessante! – opplysninger, fremstår den nåværende artikkels «sluttord» om Scheles virksomhet under kong Albrecht: «Mit dem Tod Sigismunds am 9. Dezember 1437 endete zwar auch der Gesandtschaftsauftrag Scheles, jedoch wurde er am 4. Mai 1438 erneut zum Gesandten des neu gewählten Königs Albrecht II. ernannt.» Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele! – Men heller ikke hér fikk jeg satt punktum for denne Ernst, for ble mine utfyllende opplysninger om biskopSchele fjernet etter 8 dager, ble visse andre opplysninger bare stående et døgn: for også en del viktige opplysninger i artikkelen om Johannes Reichwald von Kämpfen har Ernst prestert å fjerne den 12. mars 2021, og særlig trist er det, at han har tatt bort den viktigste kilden: Gjessing! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spezial:Mobiler_Unterschied/209718602! Denne gang har han kommet med en slags tøvete «begrunnelse» om at kildematerialet jeg viser til må være alment tilgjengelig, som om et et nytrykk (faksimile) av 1978 ikke skulle være det: Akk! Det geniale med Wikipedia er jo historikken – at dén ikke kan fjernes! Men naturligvis, det som er «gjemt bort» i historikken blir bare kjent for den spesielt interesserte, som tar seg bryet med å lete litt, og det kan derfor være av interesse å se hvilke opplysninger den «PASSIVE SICHTER» Ernst har passet på å skjule for den vanlige leser: NN Reichwald(in) v. Kämpfen ~ Heinrich Gottlob von Oberländer (1646–1716 Nieder Reichenbach), herre til Reichenbach (~ 2° 1709 Catharina Sophia [Katharina Sophie] v. Kyaw [1658–1729], datter av Heinrich Adolph I. v. KYAW til Körbsdorf og Oberstrawalde [1615–1677] [mor: Martha v. Minkwitz av huset Dürrhennersdorf, som altså også var mor til Susanna v. Kyaw {+ 9. juli 1701}, som ble gift 1. gang med Johann Reichwald 1647 adlet v. Kämpfen, hvis brordatter var den ovennevnte fru v. Oberländer født Reichenbach!] og Elisabeth Dorothea von Rohr av huset Elsterwerda. Og Heinrich Adolph v. Kyaw ble gift 2. gang med Barbara Sophie v. Haugwitz av huset Kupperitz, hvis sønn, Christian Heinrich friherre v. Kyaw [1676–1734], kursachsisk geheimeråd etc., var komtur i Den tyske orden: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_tyske_orden): Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen! Se også https://de.m.wikisource.org/wiki/Geschichte_von_Berthelsdorf.
•••#NB 6: Her ovenfor i NB 2 omtales bylege i Hannover Christian BUS(S)MANNS 2. hustru Catharina v. Windheim (1624-81), hvis oldemor var Anna Gevekot. Den nærmere genealogi er slik: Hun var en datter av Cord v. WINDHEIM (1582 Hannover-1623 sst.) (~1. gang i 1602 med Catharina vom Sode [+ 1606], datter av Thomas vom SODE og Anna Sotmann) og 2. hustru (~ 1609) Catharina Lüdecke fra Hildesheim [+ i Hannover 1626], datter av Jobst LÜDECKE og Ilsa Schmiedes. Og Cord var sønn av atter en Cord v. Wintheim (ca. 1545-96) og (~ 1571/75) Anna v. der Leine (Braunschweig 1550-Hannover 1594), datter av Dietrich v. der LEINE, borgermester i Braunschweig, og Anna vom Damme. Og denne eldre Cord var en sønn av Georg (Jürgen) v. Windheim (+ i Hannover 1564), borgermester 1555, og Anna Gevekot (+ 1555 i Hannover), datter av Johann GEVEKOT (1547 +), fra 1512 borger i Hannover, «Sohn Johann G. Bürgermstr. in Minden)», og Margarete v. Windheim («tot wohl 1570»). Disse opplysningene stammer fra Hans Mahrenholtz:«Die von Windheim, ein Hannoverschen Stadtgeschlecht», i: Göttinger Mitteilungen für genealogische, heraldische und verwandte Forschung, 4 (1951), S. 282-91. Og det bør vel kunne sluttes, at den på s. 283 omtalte «Johann Gevekot (Sohn Johann G. Bürgermstr. in Minden)» må være en sønn av den Johann Gevekot (ca. 1445 Minden-1532 sst.), 1497-1532 rådsherre og borgermester i Minden, som i nærværende litteraturliste her ovenfor under Preuschhof:1998/2016, det 1. NB (se dér!), omtales som gift 1. gang ca. 1465 med Wicke (Lucke) Cothmann (ca. 1448-ca. 1514), datter av Johann d.Ä. COTHMANN og Jutta (Judith) Cruse (Cruse). Og da denne borgermester GEVEKOT inngikk sitt 2. ekteskap med Katharina (Elis.) Stemshorn (ca. 1430-), og den høyst sannsynlige sønn Johann Gevekot tok borgerskap i Hannover i 1512, må jo denne yngre Johann være av det første ekteskapet (fortsettes)! Og Johann GEVEKOTS hustru, Margarete v. Windheim, var en datter av Hinrik v. WINDHEIM (1506 +) (~ 1° NN Blome[n], datter av Volkmar BLOME[N] og Metteke Türke) og 2. hustru Drueke Meyer, datter av Hans MEYER og NN, enke etter Hinrich Sledorn, og søster av Ernst Meyer, som var gift med Anna v. Limborg, enke etter Brand Schele og gift 3. gang med Diderik Schacht (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hauptverwaltungsbeamten_von_Hannover), borgermester i Hannover 1491-97: se litteraturlisten her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (HØCKEN), det 11. NB!! Denne Anna v. LIMBORG var en datter av Cord Limborch (+ mellom 1490 og 92) (<<se «Ahnentafel Elke GREVE-RIECKEN», s. 469 – «162788 Cord Limborg, * um 1430, + zwischen 22.04.1491 und 30.01.1492 in Hannover, [heretter fete typer ved A.S., bortsett fra navnet til hustruen «Gesche von Wintheim» avslutningsvis:] ooII um 1465 Wäskenbok 118, seit 1457 Ratsherr, 1465-1490 Bürgermeister in Hannover, 11.1484 schließt er zusammen mit Diderik von Sode in Lüneburg ein Defensiv-Bündnis auf vier Jahre mit den Städten Lübeck, Hamburg, Magdeburg, Braunschweig, Lüneburg, Goslar, Hildesheim, Göttingen und Einbek. 1486 vertritt er mit Diderik von Windheim die Stadt Hannover auf einem Städtetag im Frühjahr in Göttingen. Er ist viele Jahre Familien-Senior. Hausbesitz: M231 (bis 1489; für seine Tochter Anna, Brand Schelens Witwe), K 108 (nur 1465), O 282 (von 1468 bis 1470), O 281 (1468-1492, 1492: Gert Limborg, von Cort Limborg/Lymborch Witwe und seine Tochter Ilsebe, desgl von Diderik Schacht und Hans Meiger für ihre Frauen). … ooIII vor 2.11.1489 Anna v. Münster, Tochter des Frederik v. Münster und seiner 2. Frau Kyne von Benthe, + nach 24.6.1511, … oo Gesche von Wintheim, (Q 51)» – her: http://www.riecken-online.de/atgreveL; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Limburg_(hannoversches_Patriziergeschlecht)>>), 1457 rådsherre og 1465-90 borgermester i Hannover, og Gesche v. Windheim, datter av Cord v. WINDHEIM, 1423 kjøpmann (1446 +) og Adelheit Krevet og altså en søster av Hinrik v. Windheim, hvis datter Margarete ~ Johann Gevekot! Og Drueke og Ernst MEYERS bror Hans Meyer var borgermester i Hannover 1526-28 og gift med Geske v. Limborg, den 3. ganger gifte Annas søster og hvis datter, Ilse (Elisabeth) Meyer (Meier) (+ 15. juni 1579, 81 år gammel som mor til 14 barn),ble gift med Anton v. Berkhusen (1500-81) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Berckhusen) («Berckhusen stand in Verbindung mit Urbanus Rhegius; der Superintendent in Celle hatte 1536 eine reformatorische Kirchenordnung für Hannover erarbeitet»), 1534-50 borgermester i Hannover. Og Geske v. LIMBORGS datter Armgard Meyer ble gift med Jobst v. Münchhausen! Plutselig, for å si det mildt ironisk, er de to slektshistorikere Gebhard v. Lenthe og Hans Marenholtz forbausende dårlig orientert når de i sin ellers så imponerende «Stammtafeln der Familie von Münchhausen», Teil II: Textband av 1976 har dette å si om Jobst v. MÜNCHHAUSEN og dennes hustru, borgermesterdatteren av Hannover, på s. 87 (fete typer ved A.S.): «J o b s t / * …, + 18.5. 1559, Domhr zu Verden, wird protestantisch [!] um 1550. ~ … Armgard M e y e r (seine Haushälterin), * …,+ 5. 9. 1601, T.d. … u.d. … (StArch. Hannover, Mscr. Nr 11, Kelo’s hdschr. Nachlaß Bl. 155 — 1943 vernichtet) (ihre II. Ehe: … Eilhard v. d e r H u d e, * 1541, + …18. 4. 1606, Mag. u. Domhr. zu Verden). / Kinder: 253 a — c»!! Det rimer dårlig med både v. Lenthes og Mahrenholtz’ (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Mahrenholtz_(Genealoge)) egne publikasjoner, at de skulle være så uvitende om hannoveransk genealogi! Og så vidt jeg skjønner var Hans Mahrenholtz identisk med nettopp den Hans Mahrenholtz, som i 1951 utga «Die von Wintheim; ein Hannoversches Stadtgesclecht» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Windheim_(Adelsgeschlecht))? – Og Armgard Meyer hadde barn i begge sine ekteskap, bl.a. Sophie v. Münchhausen ~ Claus Radecker, prest til Walsrode og Ilse v. Münchhausen ~ Reineke Clausing, prest til Niederhude; og Adelheid v. der Hude ~ Georg Schacht! Men den søskenflokk som Jobst v. MÜNCHHAUSEN selv tilhørte, er særdeles interessant: Som sønn av Johann v. MÜNCHHAUSEN til Haddenhausen, panteherre til Diepenau (ca. 1466-før 1551) og Anna v. Wettberg (ca. 1470-) (datter av Heinrich v. WETTBERG, drost til Bückeburg, og NN v. Oeynhausen), var han bl.a. en yngre bror av Johann v. Münchhausen (+ 1572) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Münchhausen_(Bischof)), domherre til Bremen og biskop av Ösel 1525, ca. 1540-59 biskop og administrator i Kurland og på Ösel, 1547 domherre i Verden; og av Christoph v. Münchhausen til Haddenhausen (1565 +) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Münchhausen), som ble gift med Adelheid v. Behr (levde 1581 som enke), datter av Heinrich BEHR og Jutta v. der Lieth, hvis farbror Melchior v. der Lieth i sitt 2. ekteskap med Ilse v. Mandelsloh ble far til Cath. v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch: se genealogi «Krag»!! Og er dette nevnt før, skader det ikke å gjenta, at Poul Colding skriver i Dansk Biografisk Leksikon om Caspar Fuchs til Bramstedt (se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; fete typer ved A.S.): «I Christian III’s sidste og Frederik II’s første år (indtil syvårskrigen) stod F. i nært samarbejde med statholderen i hertugdømmerne. Sammen med ham skulle han engagere, lønne og aftakke politiske agenter samt fremmede officerer der i påkommende tilfælde skulle hverve tropper for den danske regerings regning. Efter Frederik IIs tronbestigelse blev hans indberetninger sjældnere; dog var det fra ham, kong Frederik modtog den første sikre efterretning om hertug Adolfs planer mod Ditmarsken. I årene 1556-59 arbejdede han på at skaffe Frederik IIs bror Magnus (1540-83) et nordtysk stift, og efter at Magnus 1559 var blevet biskop af Øsel, tilbød han 1560 – efter Frederik IIs ønske – at overlade sin stilling som domprovst i Hamburg til den tidligere Øselbisp Johan Munichhausen.» (Colding, Poul: Caspar Fuchs i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 26. marts 2021 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs.) Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs! Interessant er det også at søskenflokken v. MÜNCHHAUSENS far, Johann, var en bror av Albrecht v. Münchhausen-Haddenhausen, herre til Ovelgönne, Südhemmern, Spenthof og Eidinghausen, hvis hustru (~ før 1529), Margarethe v. Halle, var en søster av domprost Thomas v. Halle (~ Anna Borries) og Franz v. Halle, svigerfaren til Heinrich v. Rantzau til Breitenburg!!
•••Schmidt-Sibeth, Friedrich: «Die Ahnen der Schriftstellerin Charlotte Niese», i: Familienkundliches Jahrbuch Schleswig-Holstein, 1985/24, s. 66-82.
«Dieses Kirchenfenster in der Maria-Magdalenen-Kirche spendete 1527 [trykkfeil? skal antagelig være 1567] Jürgen Vaget, Sohn des Island-Gouverneurs [DirickVAGET von Bramstedt: se den følgende litteraturhenvisning Schwarz:1977]. Quelle: Jan-Uwe Schadendorf», hentet fra: https://m.kn-online.de/Mehr/Bilder/Bilder-Bad-Segeberg/Fotostrecke-Auf-den-Spuren-von-Dirick-Vaget/1. Se også litteraturhenvisningenSchadendorf, Jan-Uwe: «Dirick von Bramstedt herrschte über Island und warf englische Seefahrer über Bord» (med lenke) her ovenfor (!), og hvor følgeteksten til samme illustrasjon lyder: «Schmuckfenster von 1567 in der Bad Bramsteder Kirche mit dem Wappen [med 3 duer] der Familie (Jürgen) Vaget.» – Jfr.det følgende våpen hentet fra «Norsk Heraldisk Mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699–1730 ved Hans Krag» (Drøbak 1942), kapittelet «Amtmenn», s. 12 (amtmenn i Stavanger), våpenet til amtmann i Stavanger 1710-14 Ulrich ChristianMese (+ ca. 1714), sønn av Bendix MESE (MESING) (+ 3. juni 1688), stiftsskriver Sjællands stift, rådmann i Vordingborg, senere rådmann i København (<<se 1]Epitafium over Bendix Mese i Holmens kirke her: http://livinghistory.dk/original/Borgerlige/Holmens%20kirke/Bendix%20Mese/index.html og 2]aneoppslag fra Vordingborg her: http://aneopslag.dk/vordingborg/302.htm>>), sønn av en viss ULRIK og Marg. Mule! HVIS det finnes en forbindelse mellom Ulrich Christian Meses og Jürgen Vagetsvåpen, er amtmannens våpen da å forstå som en forvanskning eller en variant av det eldre våpen? I Sven Tito Achens«Heraldisk Nøgle», s. 122f, finner jeg bare 4våpen, som i det minste kan sies å minne om Mesesvåpen: 1) «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle (‘Moltke-fugle’) i gult.» (Se videre beskrivelse i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under nettopp Achen:1973, s. 122.) 2) «Krag ‘af Jylland’. Tre (eller en sjælden gang to) sorte krager i hvidt. På hjelmen en sort krage med udslagne vinger, undertiden holdt af to naturligt farvede jernklædte arme (se side 25-26) • Uradel, Jylland. Matheus Crac 1295; slægten uddød med højesteretsassessor Frederik Chr. Krag 1763. Se også Baron Krag (side 342). Se NDA side 154 og DAÅ 1899 side 258 samt senere tilføjelser.» S. 123: 3) «Due ‘af Ølstedgård’. I blåt tre hvide duer med røde næb og kløer og en gul ring om halsen. På hjelmen en due som i skjoldet. • Adelsbrev 1505 for Henrik Nielsen; fornyet i midten af 1600-tallet; slægten uddød i slutningen af 1600-tallet. Se NDA side 69 og DAÅ 1891 side 143 samt senere tilføjelser.» 4) «von Sperling. Tre hvide spurve i blåt. På hjelmen en hvid spurv mellem fire naturligt farvede brændende fakler. • Uradel, Mecklenburg. Naturalisationspatent 1776 for bl.a. amtmand Joachim Ulrich von Sperling; slægten lever stadig. Se NDA side 273 og DAÅ 1943 II side 151 samt en tilføjelse 1955 II side 120.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Ulrich_von_Sperling. Av disse 4 slekter tror jeg kanskje den tredje førte det våpen, som er mest i overensstemmelse med Jürgen Vagetsvåpen…Men se også bemerkninger her nedenfor snart i det 5. NB i den følgende litteraturhenvisningSchwarz:1977 om den borgerlige slekt Sperling fra Tyskland; og samme sted i det 7. NB om slekten Due av Ølstedgård. ### UnderMeses våpen (tegnet av Hans Krag) følger Storckstegninger av de to våpen til slektene Due «af Ølstedgård» og (nederst) von Sperling:
••• Schwarz, Hans Wilhelm: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (Karl Wachholtz Verlag • Neumünster 1977). (Se http://kulturwegweiser.kreis-rd.de/fileadmin/kulturfuehrer_bilder/2_Gut_Hanerau_Baugeschichte.pdf.) S. 81f (forfatterens rikholdige noteapparat er her utelatt; fete typer ved A.S.): «Nach Hans Holm war D i r i c k v o n B r a m s t e d t Amtmann auf Hanerau, ein Günstling König Christians II. Er bekleidete dieses Amt anscheinend bis 1523; wann er es antrat, ist nicht bekannt. Dirick von Bramstedt war der erste Besitzer des durch Christian II. neu errichteten Gutes Bramstedt, das in unmittelbarer Nähe des gleichnamigen Kirchdorfes lag. Er hieß eigentlich Dirick Vaget und war sehr wahrscheinlich nichtadliger Herkunft. Seine öffentliche Stellung und Lebensführung entsprachen jedoch ganz denen eines Edelmannes. Er war einer der ersten Gefolgsleute Christians II. 1520 gehörte er zu den Befahlshabern des Heeres, mit dem der König Schweden eroberte. Wohl als Lohn für geleistete Dienste verlieh Christian dem Dirick Vaget die Hoheitsrechte über die fünfzehn Hufen, die dieser schon vorher im Kirchspiel Bramstedt besessen hatte; das ist der ursprung des adligen Gutes Bramstedt. / Daß der König seinem Vertrauten Dirick Vaget die Burg Hanerau anvertraute, kann seinen Grund in einer bloßen Verpfändung haben, könnte aber auch mit seinen Absichten gegenüber Dithmarschen zusammenhängen. … / 1520 lieh sich Christian II. von mehreren holsteinischen Edelleuten die Summe von 39. 000 Mark Lübisch, vielleicht für seine Unternehmungen gegen die aufständischen Schweden. Einer der Gläubiger, [s. 82:] Tönnies Rantzau zu Deutsch-Nienhof, verlangte dafür das Amt Segeberg oder das Amt Hanerau zum Pfand, scheint aber keines von beiden erhalten zu haben. … / Nach dem ‘Stockholmer Blutbad’ von 1520 wurde die Stellung Christians II. immer unhaltbarer.Die Schweden machten sich unter Gustav Wasa endgültig unabhängig und sprengten die Nordische Union, die Hansestädte waren zu erbitterten Gegnern Christians geworden, und schließlich erhob sich sogar der dänische Adel gegen seinen König. / Dem Oheim Christians II., Herzog Friedrich, war es bisher gelungen, mit Unterstützung der Ritterschaft die gesamten Herzogthümer aus den Kriegen seines Neffen herauszuhalten. Als er jedoch vom dänischen Adel um Hilfe gegen Christian gebeten wurde, zog er 1523 mit einem Heer, das sein Feldherr Johann Rantzau führte, in das Königreich. Christian flüchtete in die Niederlande zu seinem Schwager Kaiser Karl V. Unter den wenigen Getreuen, die sich im Juni 1523 noch bei Christian befanden, als dieser sich in Mecheln aufhielt, war auch Dirick von Bramstedt, der ehemalige Amtmann zu Hanerau. 1525 machte Dirick jedoch seinen Frieden mit dem neuen König Friedrich I. [!], kehrte in die Heimat zurück und ist 1538 als Gutsherr von Bramstedt gestorben. / Schon im Mai 1523 wird der Nachfolger Dirick von Bramstedts als Hanerauer Amtmann genannt, der offenbar schon von Herzog Friedrich eingesetzte C l e m e n t v o n d e r W i s c h. ‘Clement van der Wisck tor Hanrow’ war 1523 einer der vier ‘hoflude im Lande tho Holsten’, denen der Herzog neben anderen adligen Räten die Regierung der Herzogtümer anvertraut hatte, als er nach Dänemark zog.» Her har vi hovedgrunnene til, at det har vært så viktig for meg å ha fått Finn Holbek til å korrigere sine feilopplysninger om Clement v. der Wisch – at han ikke skulle ha vært blandt Dorothea Kragsaner! S. 86: «C l e m e n t v o n d e r W i s c h war der älteste Sohn des Knappen Otto von der Wisch zu Rundhof; er wurde vermutlich um 1490 geboren. 1511 hatte er wegen Rundhof Streitigkeiten mit Benedikt Sehestedt, der das Gut inzwischen erworben hatte. 1512 führte er, im Gefolge seines älteren Vetters Benedikt von der Wisch, der die treibende Kraft in der Angelegenheit war, eine Fehde gegen Herzog Friedrich, den späteren König Friedrich I. Anlaß war offenbar obiger Streit um das Rundhofer Erbe. / Im Zusammenhang mit dieser Fehde, deren Ausgang im übrigen unbekannt ist, mußte Clement von der Wisch schließlich das Land verlassen. Er begab sich in das Erzstift Bremen, wo er dann über zehn Jahre im Dienst des Erzbischofs Christoph aus dem Hause Braunschweig-Wolfenbüttel verbrachte. Durch seine Heirat mit K a t h a r i n a v o n d e r L i e t h verband er sich mit dem bremischen Stiftsadel. Nicht zuletzt durch diese Heirat erwarb er sich im Erzstift beträchtlichen Grundbesitz; der Erzbischof selbst verpfändete ihm eine Reihe von Gütern. Clement stieg im erzbischöflichen Dienst schnell auf, wurde einer der ersten Räte seines Herrn und brachte es schließlich bis zum ‘Landdrosten’ des wichtigsten stiftbremischen Amtes Bremervörde und damit zum vornehmsten Beamten des Erzbischofs.» S. 104: «Als seine erste Frau Katharina von der Lieth, die ihm seinen südelbischen Besitz eingebracht hatte, gestorben war, war Clement um 1540 fünfzigjährig eine zweite Ehe [!] eingegangen mit der um dreißig Jahre jüngeren Anna Rantzau, einer Tochter des Rendsburger Amtmanns Kai Rantzau zu Kletkamp, des älteren Bruders des Feldmarschalls Johann Rantzau [! far til Heinrich Rantzau til Breitenburg]. Er verband sich dadurch noch enger mit der mächtigen Familie Rantzau, der er schon vorher nachgestanden hatte. / In seinen letzten Lebensjahren, von 1541 bis 1543 / 44, war Clement Amtmann von Segeberg. / Zu Anfang des Jahres 1544 starb Clement von der Wisch im Alter von ungefähr 54 Jahren. Er hinterließ seine junge Witwe Anna [!], einen unmündigen Sohn Wulf und eine Tochter Anna.» (Jfr. her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1897-1912, bind II, s. 171, NB om Christopher Roepstorff [1615-65], hvis morbror ifølge flere nettsteder var Claus v. Ahlefeldt [1617-74], som ble gift med Vibeke KRUSE til Bramstedts datter Elisabeth Sofie Gyldenløve! Se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Sofie-Gyldenløve-Grevinde/6000000002237431691; og se hér om Roepstorff: https://www.geni.com/people/Christopher-de-Roepstorff/6000000011761280937). Hans datter med Marie Elisabeth Arvedsdatter Storm, Anne Dorthe v. Roepstorff (1700-68), ble gift 1. gang med Gabriel Christian v. Vieregg (1699-1726), kaptein, og 2. gang med Peder Pedersen (1698-1780), en sønn av Peder Pedersen (ca. 1665-1731), 1711 amtsskriver og «pensionær» (forpakter) på Kegnæsgård, så amtsskriver på Ballegård, og Anne Lorentzen (1668 Ulkebøl sogn, Als-1719), datter av Christian (Carsten) LORENTZEN (LAURENTIUS) (1628 Svenstrup-88 Ulkebøl) og Anne Nicolaisdatter Brandt (1649 Sønderborg-1711/18), datter av Nicolaj Nicolaisen BRANDT (1613 Guderup, Egen sogn, Als Nørre herred-1680 Sønderborg by), 1637 vesperprest og 1654-80 sogneprest i Sønderborg, magister (mor: Margretha Nicolaisdatter Conradi [1586 Egen sogn-ca. nov. 1662 Guderup]), og Marg. Peterdatter Paulsen (1628 Sønderborg-1713 sst.) •••#NB 1: Ovennevnte Anne Nicolaisdatter BRANDT (1649 Sønderborg-) ble gift 2. gang med Niels Ludvigsen Harboe (1661-1710), sogneprest i Ulkebøl, og fikk med ham en datter, Christine Louise Nielsdatter Harboe (1692 Ulkebøl-1722 sst.), som ble gift med Johan Frederik Lange (168& Elmschenhagen, Preetz-1756 Ulkebøl) (mor: Anna Catharina Paulsdatter SPERLING: se NB 5!), men i sitt 1. ekteskap ble hun ikke bare mor til Anne Lorentzen (~ P. PEDERSEN), men også til sogneprest Nicolaj Carsten Lorentzen (1671-1729), som ble gift med Anna Maria Paulsen (1685 Sønderborg-1742 Lysabild), datter av Hans PAULSEN (1635-1711) (mormor: Marina Brand), 1684-89 husvogt, dikegreve og toller i Tønder, og (~ 1661) Anna Maria Steuermann, datter av Johannes STEUERMANN (1603-52), sekretær hos hertug Ernst Bogislaw, 1640 rådmann i Sønderborg og 1649 amtsforvalter i Sønderborg, og (~ 1636) Birgitte (Brigitte) Jebsen (<<mor: Cath. von der Wettering, hvis far var Boy von der WETTERING [ca. 1547-1621], rådmann i Flensburg 1603, som av hertug Joh. Adolph og kong Christian IV ble benyttet i diplomatisk tjeneste>>). Anna Maria STEUERMANNS søster, Trincke Steuermann, ble gift i 1656 med Johannes Brandt (døpt 15. jan. 1622; + 1676), vesperprest i Sønderborg, som 2. gang ble gift i 1671 med Anne Auguste Jensen (+ før 1711) (~ 2° Nicolai Brandt [+ 1693]), hvis brordatter Felicitas Jensen (døpt i Sønderborg den 12. aug. 1660) (mor: Anna Sophie Boldich) ble gift den 18. jan. 1680 i Sønderborg med Vilhelm PIPER (+ juni 1699 i København, 72 år gammel), kammerråd etc., i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Løwencron (Piper)»! Bemerk dessuten, at Johannes BRANDT var en sønn av Joh. Brandt og (~ 1615) Marg. Bocatia (~ 1° Paul Petræus, hvis datter Cath. P. ~ David Monrad): se genealogi «Vogt»! •••#NB 2: Nic. Carsten LORENTZEN og Anna Maria PAULSENS datter, Anne Margrethe Paulsen (1705-31), ble gift med presten August Esmarch (1694 Flensburg-1765 Ulsnis), som var en sønn av Heinrich Christian ESMARCH (og Anna Magdalena Axen), som var en sønn av Johannes Esmarch (1616 Klixbüll-66 sst.), kapellan i Klixbüll 1650 og prest sst. 1655-66, og Dorothea Henrichsdatter Reimers (1635 Lindewitt-1700 Klixbüll), datter av Heinrich Heinrichsen REIMER(S) (6. okt. 1600 Großenwiehe-1657 Lindeved) (mor: Wibecke Pflug) og Anna Hannemann (1602 Krempe-1674 Schloß Breitenburg): se genealogi «Scheel (Scheele)» (og andre steder, særlig i litteraturlisten her ovenfor under Faasch:1959) samt her (hentet fra nettet 23. feb. 2020): https://www.geni.com/people/Dorothea-Reimers/6000000009360967004! Når Finn Holbek nevner bare én søster , ja, endog «1 søskende», av Dorothea REIMERS, nemlig Margrethe Cathrine Reimers (1643-83) ~ 1667 på Breitenburg med Michael Wibe (1627-94) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32297&tree=2 [også hentet fra nettet 23. feb. 2020]), er dette villedende. For som det fremgår av Faasch:1959, s. 154, hadde H. REIMERS og Anna HANNEMANN 7 barn! Både døtre og sønner – og flere var gift. Gad vite hvor mange anetavler som bygger på opplysningene til Faasch av 1959 både i litteraturen og på nettet! Men den beleste Finn Holbek vet intet om barneflokkens reelle størrelse, ei heller kjenner han foreldrenes personalia. •••#NB 3: Dorothea REIMERS’ ektemann, Johannes ESMARCH, var en sønn av Nicolaus Esmarch (1580 Fahrenstadt-1655 Klixbüll [KLÆGSBØL]), prest og konsistorialråd (mor: Margrethe Thomsen Baumeister: se FORORD, NB E3!), og Anna Lucht (1588 Slesvig-1667 Klixbüll), en datter av dompastor og professor Johannes LUCHT (1534 Eckernförde-92 Slesvig) (mor: Cäcilie Büsing [ca. 1512 Hamburg-72 Eckernförde]) og Anna Holmer (1555 Slesvig-1612 sst.): se https://books.google.no/books?id=SC1BAAAAcAAJ&pg=PA1075&lpg=PA1075&dq=johannes+lucht,+professor&source=bl&ots=aM1ofUtx-K&sig=ACfU3U3wYIIAUYI5t13bXqXWmRT4ZWbQcg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwijsseNtefnAhVSwsQBHaVVBkIQ6AEwAnoECAMQAQ#v=onepage&q=johannes%20lucht%2C%20professor&f=false. M.a.o. var Johannes ESMARCH en bror av Anna Esmarch (1620 Klitzbüll-Eddelack 1659), som i 1649 ble gift med Petrus Gude (ca. jan. 1618 i Flensburg-1672), feltprest, 1647 prest til Eddelack i Ditmarsken (~ 2° i Eddelack i 1660 med Silje Boie, som stadig levde i 1681)! Petrus GUDE var en eldre bror av Michael Gude, som i 1660 ble gift med Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), hvis søster Dorothea REIMERS (~ 1° Johs. Esmarch!) av plasshensyn dessverre ikke står oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B3» – men se allikevel dér (hvor hun burde ha vært innarbeidet. Men da oversikten ble laget, var jeg ennå ikke blitt oppmerksom på [her forutsettes, at de mange nettsider, som hevder at Claus v.AHLEFELDT {~ Elisabeth Sophie Gyldenløve: se https://no.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Ahlefeldt} og Sophie Eleonora v. AHLEFELDT var søsken, er korrekte>>] den nære genealogiske sammenheng mellom Vibeke Kruse og slektene Reimers og Steuermann)!! •••#NB 4: Dorothea REIMERS’ 2. ektemann var også en ESMARCH (og en nær slektning av 1. ektemann), nemlig Marcus Esmarch (1627 Sörup-99 Klixbüll), hvis datter, Anna Christine Esmarch (1668 Klixbüll-), ble gift med Nicolaus Hoyer (1669-1729 Klixbüll), en sønn av Nicolaus HOYER (1615 Karlum-89 sst.) og Catharina Breckling (1634 Brekling-1724 Karlum), som var en datter av Johann BRECKLING (1588 Breklum-1637 sst.), sogneprest til Breklum, og Brigitta Hansdatter Lange (mor: Maria Lorch: se https://www.geni.com/people/Maria-Lorch/6000000003996473497) (~ 2° Nicolaus Moth [1614 Flensburg-1642 Breklum], sogneprest til Breklum (mor: Susanne Nicolaisdatter Gerhardi)! •••#NB 5: Ovennevnte – under NB 1 – Anna Catharina Paulsdatter SPERLING (ca. 1645 Bordesholm-etter 1694 i Tyskland) var en datter av Poul Poulsen Sperling (1605-79), 1635-65 rektor ved Bordesholm gymnasium og dr. theol. i Kiel 1666, og NN: se https://www.myheritage.no/site-family-tree-231115531/bakke-lange-with-lampe?indID=1500108#person-1500108. Og denne rektors bror var altså Corfitz Ulfeldt og kongsdatteren Leonora Christinas husvenn, legen (og botaniker) Otto Sperling (1602 Hamburg- 1671 Blåtårn i Kbh.!) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Sperling_d.e. – og se gjerne også artikkelen i Norsk biografisk leksikon her: https://nbl.snl.no/Otto_Sperling), som i 1630 i Roskilde ble gift med Margrethe Schwendi (1605-54) (~ 1° Poul Andersen [+ 1628], provinsialmedicus i Bergen). To av dr. Otto Sperlings døtre med Marg. Schwendi ble gift med to brødre FRIIS, nemlig Kjeld Hansen Friis (1623-), sekretær hos Corfitz Ulfeldt 1642, kjøpmann i Hamburg (hvor han antagelig døde), som ble gift med Elisabeth Sperling (1642-1707 Kbh.), og Christoffer Hansen Friis (1633-), som ble gift med Anna Sperling (1636-). Og disse brødrene Friis’ søster, Christine Hansdatter Friis (døpt 17. nov. 1624 i Ribe Domkirke; + 1674), ble gift i 1642 i Ribe med Bagge Baggesen (1615 Ribe-81 sst.), storkjøpmann i Ribe 1640 og rådmann sst. i 1655, hvis datter Dorthe Baggesdatter (1649-93) i ekteskap (~ 1672) med Frederik Hansen Friis (1628 Ribe-1704 Gram), sogneprest i Gram 1656, prost for Gram herred i 1659, ble mor til Kirstine Marie Friis ~ 1694 med Daniel Blechingberg (1662 Bergen-1729 Gram), sogneprest til Gram 1691, 1704 prost (se https://www.geni.com/people/Daniel-Blechingberg/6000000015646083372), hvis datter Maria Dorthea BLECHINGBERG (utelatt på GENi-sidene, skjønt hun ble født ca. 1704 i Gram og stadig levde i 1732) ble gift ca. 1724 eller – som det står i stamtavlen «Blechingberg (Barth)» s. 29 (fete typer ved A.S.:) – «g. før Juli 1729 m. fyrstelig pløensk [!] Justits- og Kammerraad Johann Friderich Piper i Travendal» (+ Plön 1766, 78 år gammel), 1724 amtsskriver Søbygård, 1762 kgl. justisråd, sønn av Ulrich Christian Piper (1654-1720), 1699 borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jacobsdatter Jensen (1659-1729) – og altså en bror av Ulrich Christian PIPER (o. 1700-1759), 1730 kaptein og kompanisjef Prins Fr.s Reg., 1750 oberst og 1758 kommandant Friedrichsort (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Festung_Friedrichsort), som ble adlet med sin farbrors navn og våpen i 1744, etter å ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth SCHEEL (under året før hans svoger, Hans Jacob Scheel til Frogner, ble gift i 1745 med C.C. von Brüggman): se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Løwencron (Piper)»! Disse to brødre PIPER hadde dessuten en søster, Susanne Piper, som i 1708 ble gift med Friedrich Kamphøvener, sogneprest til Ris ved Aabenraa: se https://wiberg-net.dk/1455-Rise.htm. Og bemerk også, at Fr. FRIIS var en bror (evt. halvbror) av Anna Elisabeth Friis (+ 1719), som ble gift med Lauge Johansen Wedel (1665 Nustrup-1733), sogneprest til Nustrup 1692-1733 i dennes 1. ekteskap (av 3), en sønn av Johan (Hans) Laugesen Wedel (1631 Ribe-92), sogneprest til Nustrup 1659-92, og (~ 1660) Dorothea Øllegaard Clausdatter von Ahlefeldt (1626-1726!) (~ 1° Peter Hans Jordt [Hjort] [+ 1659], sogneprest til Nustrup): se https://ourtree.dk/web/familytree/ancestor.php?ancid=151545, en nettside, hvor det fremlegges interessante indisier for, at det dreier seg om en datter av denne Claus v. AHLEFELDT – til Gjelting: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I489&tree=2! •••#NB 6: Brødrene FRIIS var sønner av Hans Nielsen Friis (1587 Ribe-1650), borgermester i Ribe 1623-38, og (~ 1618) Lene Kjeldsdatter (1596-1636), datter av borgermester Kjeld Jørgensen og Anna Ibsdatter Tornum. Og borgermester FRIIS var atter en sønn av Niels Hansen Griisbech (1549-1618), 1595 rådmann i Ribe og 1602 forstander for Gilden, og (~ 1585) Kirsten Christensdatter (Ribe 1545-1618), som 1. gang hadde vært gift med Christen Friis (+ ca. 1580) (se det sannsynligvis riktige slektsforhold til biskop Ludvig Hansen Munthe her: http://slektsforskning.com/login/person/anetre5/cc2010.asp), med hvem hun ble mor til Maren Friis (se https://www.geni.com/people/Maren-Christendatter-Friis/5210040016350106257) ~ 1° i 1596 med Hans Hansen Svane (mor: Marine Sørensdatter Stage) og 2. gang i 1605 med Niels Sørensen Glud (fortsettes; – her finnes stadig så mange motstridende hypoteser, at jeg slett ikke kan utelukke kommende korreksjoner). •••#NB 7: Danmarks Adels Aarbog1891, s. 123, skriver om slekten «Due + af Ølstedgaard [se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oelstedgaard]. C a s p a r P e d e r s e n D u e , som blev adlet 30. Dec. 1641 med samme Skjold og Hjelm, hans Fader tilforn given var, var muligvis af gammel Adel; samtidigt med ham levede en Major I v e r D u e, der 26 Mai 1646 fik nøiagtig samme Stadfæstelse paa sine Forfædres Adelskab; denne Iver Due var alt 1645 Major i Norge, fik 1649 Bestalling som Major paa Bergenhus, da han paa Grund af Vanførhed ikke længer kunde tjene i Marken, mødte 1652 paa Herredagen i Norge, men var + 1654. Faa Aar efter, nemlig 18 Juli 1657, fik endnu en Oberstløitnant J a c o b P e d e r s e n D u e en ligelydende Stadfæstelse. Han blev 1651 Oberstløitnant og var gift med Mette Margrethe Juel Børgesdatter [<<datter av Børge Mogensen Juel til Lungegården i Bergen {1595-1653} – hvis mor var Birgitte Eriksdatter ROSENKRANTZ: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor og se http://zinow.no/tngfiles1010/familygroup.php?familyID=F1761&tree=tree1zinow – og Blancheflor Knudsdatter BILDT>>], der siden fik Major Jacob Bortwick, og havde en Datter: B l a n c h e f l o r S o p h i e [se https://www.geni.com/people/Blancheflor-Sophia-Due/6000000002623984724], g. 1° m. Major Vilhelm Coucheron, + 1692 [skal være: + 1693], 2° m. Generalmajor Jørgen Otto Brockenhuus til Aker og Disen [som Giord Andersen kjøpte i 1712], + 1728 [født 1664] (g. 2° m. Birgitte Magdalene Brockenhuus [<<født 1684, + 1769, datter av oberst Caspar Christopher BROCHENHUUS {se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caspar_Christopher_Brockenhuus, hvis mor var Anna v. RANTZAU av Estvadgaard, datter av Johann v. Rantzau født 1597 på SCHÖNEWEIDE og Dorthe v. GERSDORFF, og hvis farbror, Sivert Brockenhuus til Ullerup etc., ble gift i 1646 med Helvig SANDBERG til Ullerup, datter av Ulrik Sandberg til KVELSTRUP og Anne Mogensdatter Gyldenstierne: jfr. genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor, hvor sannsynlig Giord ANDERSEN-/SANDBERG-genealogi!} og Cathrine Hedewig SCHRØDER v. LÖWENHIELM {1661 Kbh.-1719 Hovindsholm}. Hennes datter Anna Georgine Sophia BROCKENHUUS ble i 1733 i Aker gift med Christoph Friedrich RØMELING, hvis bror, admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich v. RÖMELING {1707-75}, ble gift i 1743 med Giord ANDERSENS barnebarn Edele Dorothea de SCHEEL {1718-82}: se litteraturlisten her ovenfor under Henkel:1988 – og se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor: Hans Heinrich RÖMELINGS bror, generalmajor Christoph(er) Friedrich Rømeling (1700-60), ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus(1716 Aker-81 Cha.), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam BROCKENHUUS – og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95), som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes – det senere sønnenfjelske – gevorbne infanteriregiment, og som i 1754 ble oberst og i 1757 erholdt kammerherrenøkkelen, det samme år, som han ble STYRENDE MESTER (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen ST. OLAUS TIL DEN HVIDE LEOPARD i Kristiania! Bemerk også, at ovennevnte Cathrine Hedvig Schrøder v. Løwenhielm til VEJRUPGAARD, Sellebjerg, Hindemae, Hovindsholm, Tjerne og Skridshol var en datter av generalløytnant Hans Schrøder v. LØWENHIELM til Hindemae mm. og Bertha v. Ahlefeldt, som var en halvsøster av greve Frederik Ahlefeldt til grevskapene Langeland og Rixingen {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1623–1686)}, da hun nemlig var en datter av Frederik v. AHLEFELDT {1594-1657} og 2. hustru Helvig de ROEPSTORFF {1594 Sorø-1667} {se https://www.geni.com/people/Helvig-de-Roepstorff/6000000011762210945}, datter av Fr. v. Roepstorff og Sophie Eleonora v. AHLEFELDT, som Danmarks Adels Aarbog og Finn Holbek holder for ukjent, mens andre mener hun var en søster av Claus v. Ahlefeldt ~ Elisabeth Sofie GYLDENLØVE: se https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000013353442035!>>]. / Vaabnet var tre hvide Duer i blaat Felt og en hvid Due paa Hjelmen.» Hertil kan tilføyes fra «Rettelser til aktuel stamtavle i DAA 1891»: «1893 s 541: / Due (af Ølstedgaard). Capar, Iver og Jacob D. (S. 143) vare Brødre og Sønner af Fogeden P e d e r D u e, der vistnok var en Descendent af den H e n r i k N i e l s e n, som 24 Juni 1505 fik Frihed og Frelse af Kong Hans med samme Vaaben, kun at Duerne have en Guldring om Halsen.» De videre rettelser og tilføyelser sees her samlet ved Steen Thomsen: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Due_%5Baf_OElstedgaard%5D_Rettelser.htm. – Dette portrettet av Elisabeth Sofie (Sophie) Gyldenløve (1633-54) er malt av Abraham Wuchters:
••• Seeberg-Elverfeldt, Dr. Roland: «Genealogie der Grafen von der Wenge genannt Lambsdorff (Freiherren von der Wenge Grafen von Lambsdorff, Grafen Lamsdorf-Galagan)» (Bonn 1986). S. 124: «VII. 14. Dietrich (Dieterich Lamstorp) * … + vor 2. 8. 1586. – Herr auf Lapsen (1516), wird 1521 mit dem Gut belehnt. Erhält 1544 das Gesinde zu Stöteken. Wird 1550 Komtur von Goldingen genannt (63). Herzog Gotthard von Kurland schickt am 14. 2. 1575 ein Rundschreiben u.a. an Ewert Lambsdorf und Dyrich Lambsdorf im Gebiet und Kirchspiel Zabeln und Talzen, in dem er den kurischen Adel zum Kampf gegen den Moskowiter aufruft. … / oo …. (Hedwig) von Korff [her note 66: ‘Diese Ehe fehlt in der Korffschen Familiengeschichte…’!], 2. 8. 1586 bereits tot (T. v. Nikolaus v. Korff + 1551, Erbherr auf Preekuln, Aiswicken, Apsen u. a. u. s. zweiten Frau Brigitte von Roenne [se https://www.geni.com/people/Nicolaus-von-Korff-II/6000000018474280941] (letztere war vor ihrer Heirat Nonne gewesen. + um 1571 [her synes toavsluttende parentestegn å ha falt bort i trykken; forøvrig er fete typer i det følgende ved A.S.:]. Ihr Enkel Dietrich Reinking schrieb um 1632: ‘Mein geliebter Vater seliger ist gewesen Otto Reinkingk, mein Mutter Hedwig Reinkingkin geborne von Lambsdorff, weiland Dietrich von Lambsdorff und N. Lambsdorffin geborenen Körffinnen eheleibliche Dochter, und seind die Geschlechter von Lambsdorff wie auch der Körffen adelige Geschlechter in Churland. Theodor (Dietrich) Lambsdorffs Witwe stellte im August 1605 im Distrikt Talsen einen Reiter.» 7 barn, hvorav Klaus v. Lambsdorff ~ Beate v. Funck; Alexander v. Lambsdorff ~ NN v. der Brüggen, datter av Evert v. der BRÜGGEN og Elisabeth v. Dönhoff; Sophia v. Lambsdorff ~ ant. 1° Christopher von der Ropp og ~ 2° Ernst von der Raab genannt Thülen (mor: Elisabeth Adeling), kgl. svensk kaptein. Og endelig på s. 125 (Hedwigs navn med fete typer i originalteksten; ellers er de fete typer stadig ved A.S.): «7. Hedwig * … + um 1600. oo um 1580 Otto Reinking * Osnabrück (?) … + nach 25. 7. 1618, vor 1632 (Sohn des Rentmeisters des emsländischen Quartiers im Hochstift Münster [!] Johann Reinking, der wegen seines lutherischen Glaubens nach Osnabrück zog und dort 1570 als Ratsherr starb). Rat des Herzogs von Kurland. Hatte am Feldzug des Königs Stephan Bathory von Polen gegen die Moskowiter teilgenommen und war am Sturm der Festung Pleskau beteiligt. Erzogen wurde er von seinem Onkel [!], dem herzogl. kurländischen Stallmeister (1570) Otto von Teuffel, dem Ehemann einer Schwester von Hedwig von Lambsdorff geb. von Korff [finnes heller ikke i ovenstående GENi-lenkes tilknyttede nettsider]. – Otto Reinking II oo [hele hustruens navn satt med fete typer av forfatteren:] Maya von der Leyhe (Ley) (7 Kinder Reinking 1. Ehe, 6 – 7 Kinder 2. Ehe.) Herzog Gotthard verpfandete Otto von Teuffel das Dorf Zezern im Amt Schwarden, das seine Witwe geb. v. Korff, 1593 Rötger von Ascheberg [se https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000602,00020.html?prozent=] abtrat.»
••• Seibertz, Johann Suibert: «Diplomatische Familiengeschichte der Dynasten und Herren im Herzogthum Westfalen», i: Landes- und Rechtsgeschichte des Herzogthums Westfalen Bd. I, 2. Abt (Arnsberg 1855): se https://books.google.no/books?id=ap9NAAAAcAAJ&printsec=frontcover&hl=de&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=true! Her finnes interessante genealogiske betraktninger og mye Urkunde-materiale i forbindelse med edelherrene v. Rüdenberg på s. 192-291. Se innholdsfortegelse (og andre bøker/artikler av samme forfatter) her: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=913&url_tabelle=tab_literatur!
••• Spangen, Christian: «Slekten Hudfat», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XIII, hefte I (Oslo 1951), s. 18-39. S. 19 (fete typer ved A.S.): «Tjøttaætten. / Amund Tørrisen sies altså adlet av kong Hans og slektens våben var et delt skjold med halv ørn og halv lilje fast på delingen. Samme våben førtes av Byreætten, og mulig er det at Amund er et skudd av denne gamle stamme.» (Fortsettes.)
••• Sperling, Otto: «Dr. med. Otto Sperlings Selvbiografi (1602–1673), oversat i Uddrag efter Originalhaandskriftet med særligt Hensyn til Forfatterens Ophold i Danmark og Norge samt Fangenskab i Blaataarn af S. Birket Smith.» (Kjøbenhavn 1885). S. 86 (fete typer ved A.S): «Jeg havde stor Glæde i denne Have af, at mine Frø mesten allesammen kom saa godt op, men jeg havde ogsaa megen Besvær, fordi jeg noget nær maatte gjøre alting alene og havde en doven, uforvaren Urtegaardsmand, som ikke forstod at passe Urterne. Jeg havde gjerne set, at jeg havde faaet en anden, forstandigere Urtegaardsmand i hans Sted, men den Sten var mig for tung at løfte, efterdi han havde giftet sig med en Søsterdatter til Fru Vibeke 1). Kongen saa vel selv, at han var en uduelig Urtegaardsmand, men formedelst den store Naade, hvori Fru Vibeke stod hos Kongen, fordi Fru Kirsten 2) i Følge hendes falske Angivelse var bleven forstødt af ham, saa han igjennem Fingre med ham.» Note 1): «Vibeke Kruse, Kongens bekjendte Frille. I Christian IV.s Breve, ved Bricka og Fridericia. 1636–40. S. 179, jfr. S. 272, angives den paagjældende Gartners Navn at være David Kønig. Hermed synes det maaske ikke at stemme, at der haves en Bestalling for David Kønig af 1646 paa at være Gartner i Rosenborg Have (Kjøbenhavns Diplomatarium III, 261–62). Imidlertid er det dog sikkert, at Kønig virkelig også var Gartner ved Rosenborg Have ved den Tid, hvorom Talen er.» Se https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/item.php?id=844. Her kalles altså David König for David Cunningham (Konig, Konning, Kong, Urtegaardsmand), en skotte ansatt som gartner den 14. april 1646!! (Fortsettes!) Note 2): «Kirsten Munk.» Jfr. videre om David König i denne alfabetisk ordnede oversikt av Johannes Tholle (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79511/114635/), «Navngivne Humlemestre, Gartnere, Urtegårdsmænd og Voldmestre i Danmark før året 1662», i Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 76 (1956), 13. rekke, 4. bind, 3. hefte, s. 103–116; s. 111f (fete typer ved A.S.): «König, David. Benævnes af Chr. IV ofte mester Dauid(t). Var
i 1632 gt. v. Rosenborg have og fik særligt overdraget lysthaven, mens Henrik Paulsen (se nr. 108) havde køkkenhaven. Under 24/3 1633 fastsattes nærmere regler for D. K.s forhold til sine 4 svende, renteskriveren og apothekeren, hvilken sidste skulde have urter fra haven og renteskriveren skulle hver morgen mønstre såvel mesteren som hans folk. D. K. skulle (1633) sende en svend [s. 112:] til Holbæk efter asparges; i instruks for slotsforvalteren (27/3 1638) strammes arbejdsforholdene. Ved indførelse af den gottorpske ordning for havernes drift (jevnf. nr. 17) udfærdigedes ny bestalling for ham (14/4 1646), og han skulle nu holde haven for 700 rdlr. årl., – en ordning, som atter ophørte ved Fr. IIIs tronbestigelse. Apothekeren klagede ofte over D. K., og 7/6 1638 ansattes Dr. Otto Sperling som forstander ved haven; også han klagede over en uduelig gt. og en forsømt have, men turde ikke jage D. K. bort fordi gt. var i familie med Vibeke Kruse; dette sidste er muligvis også forklaringen på, at Kongen begunstigede Kønig med det ene grundstykke efter det andet (25/2 1632, 25/5 1639, 11/5 1646), der bl. a. resulterede i borgerklager (Aug. 1646, 8/12 1647), men tilsyneladende uden at det forårsagede nogen forandring.» Se dessuten samme forfatters artikkel «Københavnske Urtegaardsmænd og Gartnere og deres Kaar i Kongens Sold» i PHT årgang 63 (1942), 11. rekke, 3. bind, 1. hefte, s. 56-78 (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79384); s. 61–63: «I 1632 synes der at være kommet 2 nye Gartnere til Rosenborg. Den ene af disse er Henrik Paulsen, som under 10. Okt. fik Bestallingen for en aarlig Løn af 35 Sletdaler foruden Husly og 10 Sletmark maanedlig i Kostpenge og Brændsel likesom hans Kollega. … Hans Kollega i Lysthaven var David König, som har faaet Ansættelse noget før paa Aaret end H. P., og undertiden kaldes M. David. For hans Bestyrelse af Lysthaven blev der under 24. Marts 1633 fastsat følgende: Mester David skal dele Haven mellem sig og sine (fire) Svende, saa at enhver af dem ved, hvilken Plads der tilkommer ham. Han selv saavelsom hver af Svendene skal holde 6 Arbejdsfolk fra 1. April til Sankthansdag og derefter 3 indtil Mikkelsdag. Mester David, hans Svende og deres Arbejdsfolk skal hver Morgen mønstres af Slotsfogeden. Gartneren skal, foruden hvad han hidtil har dyrket, ogsaa have et Bed med s i m p l i c i e r, som vokser her i Landet, hvorpaa han jan tage en Destignation af Dr. Peter Paynck og Apoteker Esaias Fleischer. Endelig skal M. David straks sende en af sine Svende til Holbæk for at hente Aspargesplanter til Rosenborg Have. / Da en ny Slotsfoged i 1638 traadte til, indskærpedes det ham, hvad han skulde varetage overfor Gartnerne, og disses Forhold synes at strammes. Fogeden skulde give Agt paa begge Urtegaardsmænd, saa at de ikke brugte fremmed Arbejdskraft, og da den største Have (Lysthaven) var delt mellem Gartneren og hans Svende, skulde Fogeden se efter, hvad Svendene og deres Folk lavede. Hvad der kom ind ved Salg fra Haven skulde ‘kastes i et Skrin’, og foruden medicinske Urter skulde der ogsaa dyrkes Urter til Kongens Køkken og til Holmen og Børnehuset [!]. Paa Frugten, som ‘faldt’ i begge Haver, skulde han give Agt, saa at intet førtes hen, hvor det ikke havde hjemme. [S. 62:] / Der maa imidlertid hurtigt efter denne Instruks være indtraadt Begivenheder, som krævede en Ændring af Slotsfogedens Forhold til Gartnerne, og Dyrkningen af Haverne har neppe været tilfredsstillende, bl. a. set fra et medicinsk Synspunkt. Resultatet var, at Dr. Otto Sperling [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Sperling_d.e.], der var Læge ved Børnehuset, under 7. Juni 1638 blev ansat som Forstander ved Haven; som saadan skulde han have flittigt Indseende med denne og tilholde Urtegaardsmænderne at beflitte sig paa Dyrkning af medicinske Urter. Sperling fandt Forholdene meget forsømte, da Gartneren ikke duede til noget; han turde dog ikke jage ham væk, fordi Gartneren var i familie [sic!] med Vibeke Kruse; Klagerne over Gartneren fortsattes siden hen og resulterede til sidst i en helt ny Ordning. … / Klagerne over M. David fortsattes, og det hjalp ikke, at Dr. Sperling var bleven afløst som Forstander for Haven af Dr. Helvig Dietrik [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterich!!]; … … // Om David König ved vi iøvrigt, at han efterhaanden kom til at besidde adskillige Grundarealer i Hovedstaden. Allerede 1632 havde han faaet en Grund utenfor Nørreport, som havde tilhørt den tidligere Slotsforvalter M. Wibelitz, og 25/5 1639 havde han erhvervet sig endnu et Par Jordstykker udenfor Rosenborg. Desuden fik han 11/5 1646 Skøde paa en temmelig stor Grund udenfor Nørreport i den gamle Dyrehave. Denne store Grund lod han indgrøfte, men da den i Fortiden havde hørt med til Byens Fælled, besværede nogle Borgere sig over dette Forhold, og de vilde have Jorden givet fri igen; de anførte, at König aldrig havde givet Skatter. Klagerne hjalp dog ikke; under 8/12 1647 havde D. K. endnu Grunden i sin Besiddelse (i Henh. til et andet Skøde). / Om Lauridtz Michelsen, der fra c. 1640 og til Kongens Død var D. Königs Samtidige (i Køkkenhaven), ved vi ikke ret meget ud over, at han havde en mindre Indtægt end D. K. (se foran). / I Begyndelsen af Frederik IIIs Regeringstid ophævedes atter den gottorpske Ordning med Havernes Drift i Entreprise hos Gartnerne, og der ansattes 2 nye Gartnere. / I Lysthaven ansattes 16/3 1649 Casper Übelacher (el. Ebelacher). …» (For allenotene vises det til selve artikkelteksten.) Som en foreløpig avslutning kan det her vises til følgende artikkel av Jan-UweSchadendorf, som jeg dog velger å kalle – inntil videre – TAMPEN BRENNER: https://books.google.no/books?id=gglADwAAQBAJ&pg=PA126&lpg=PA126&dq=david+könig+i+rosenborg+have&source=bl&ots=RMt5zzwfbA&sig=ACfU3U250aA9K0NBuiCZoKbG9zXx4caBIg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjqmvmY1YfqAhUFzKQKHT0lDaQQ6AEwAHoECAYQAQ#v=onepage&q=david%20könig%20i%20rosenborg%20have&f=false!
••• Springensguth, Silke: «Tod in Turm. Die Rolle persönlicher und sozialer Beziehungen in Konflikten des Mittelalters am Beispiel des Lüneburger Prälatenkrieges» (Diss. 2004): Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lüneburger_Prälatenkrieg! Og seSilke Springensguths doktorgradsavhandling«Tod in Turm» hér: https://d-nb.info/972400761/34! Her korrigeres v. Witzendorff (<<som viser til Büttner og på s. 79 under «Kruse I» oppfører Hermann Kruse, Sülfm. 1432 og Bgm. 1436, som gift med Windel Köler, datter av Dieterich KÖLER>>) på s. 134: Eggerd Kruse var «Sohn des Bürgermeisters Hermann Kruse [note 380: ‘Hermann Kruse, Sohn von Hermann Kruse, wurde 1414 Ratsherr, behielt dieses Amt bis 1435 und war in dieser Zeit nur fünf Jahre lang nicht regierender Ratsherr. Stahl, Ratslinie, S. 165‘], dieser war verheiratet mit Windel Döring, der Schwester von Dietrich Döring [og altså en datter av Dietrick DÖRING (+ 1431) og Gesche Springintgut]. Damit war Eggerd Kurse [sic; altså: Kruse] ein direkter Cousin des Chronisten Dirick Döring [se https://www.geschichtsquellen.de/werk/2033]. Allein schon wegen dieser Verwandtschaft gehörte er zur städtischen Führungsschicht. Seine Schwester Windel Kruse war verheiratet mit dem alten und neuen Ratsherren Johann von der Molen, der wiederum der Bruder des alten Ratsherren Albert von der Molen war. … Er war ein vermögender Sülfmeister, hatte von seinem Vater eine halbe Pfannenherrschaft sowie das notwendige Holz und Blei geerbt und besiedete wohl die Pfannen des Hildesheimer Domkapitels.» Og han var gift med Heilwig von Zellsen, datter av Bernhard v. ZELLSEN i Hannover og NN v. Schaper, hvis datter Sophia Kruse var gift med Erasmus Berkhusen, 1480/1517, rådmann i Hannover, som nevnes død i 1520, og hvis datter Heilwig Kruse var gift med Peter II Schütte (farmor: Tibbeke v. Witzendorff, som etter sin mann Peter I Schüttes død i 1448 bodde 1469 i Braunschweig), hvis far, Albert SCHÜTTE (+ 1465), var Sülfmeister, og hvis søster, Wibeke Schütte (+ 1494), var gift med Hermann Schele, hvis bror Johann Schele ble gift 1. gang i 1448 med Wobbeke v. Bardowick (hvis datter Ilsabe Schele ble gift i 1476 med Hans v. Töbing!) og 2. gang i 1450 med Anna v. Urden, hvis datter Anna Schele ble gift med Nicolaus Stüver! (Fortsettes!)
••• Stenzer, Theodor: «Zur Genealogie der Adelsfamilie von Wietersheim», i: Vierteljahrsschrift für Wappen-, Siegel- und Familienkunde, Volum 8 (1880), S. 135-163: se https://books.google.no/books?id=F7s3AAAAYAAJ&pg=PA135&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q&f=false! Under FORORD, NB E10, omtales Eberhard v. Weyhezu Böhme (1553-ca. 1630), som i ekteskap med Judith v. Behr (Bar) (ca. 1566-) ble svigerfar til Julius Adolf v. Wietersheim (1583-1622), schaumburgsk visekansler i Bückeburg! Han finnes ikke omtalt i Wikipedia (se https://deacademic.com/dic.nsf/dewiki/2629701) og heller ikke i pastor Stenzers genealogi! Men på grunn av kronolgiske forhold, det nydannede etternavn og stillingen som schaumburgsk visekansler, er jeg tilbøyelig til å anta, at den første v. WIETERSHEIM, Anton I v. Wietersheim (1535/39 Stadthagen-1614) (~ 1° Agnete Sasse [ca. 1540 Rostock-før 1578]) og hans 2. hustru (~ca. 1580!) Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), må ha hatt syv og ikkeseks sønner!!
••• Stern, Moritz (utgiver): «Chronicon Kiliense tragicum-curiosum 1432–1717 • Die Chronik des Asmus Bremer Bürgermeisters von Kiel herausgegeben von Moritz Stern» (Kiel 1916), i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte, 18. und 19. Heft. Side 490f (bortsett fra regestnummeret272 er fete typer ved A.S.): «272 Anno 1553 ist der Bürgermeister Carsten Gryp [note:] 7 gestorben. [S. 491:] Er hat alhir hinter dem Fleischschrangen (in des itzigen Herrn Amtmanns von Buchwalden Hause) [note:] 1 gewohnet und ist der Stiffter des sogenannten Grypischen Codicilld [note:] 2 gewesen. [Følgende noter 3-6 utelates:] / Jürgen Cörper ist bey dem Gottseeligen Herrn Herzog Adolfen Fürstl. Raht und Geheimter Secretarius gewesen, anno 1553 aber Rathman in Kiel und nachgehends anno 1559 Bürgermeister geworden und anno 1564 gestorben [note:] 7.» Note 7 (til s. 490): «Erbebuch Reg. S. 305 z. J. 1535–43 (1560), Kieler Denkelbuch Reg. S. 194 z. J. 1538–52 (1557), II. Rentebuch Reg. S. 145 z. J. 1538–53. Die Zahlen der Bremerschen Liste sind nicht haltbar. Darnach [s. 491:] trat er sein Stadtsekretariat 1535 an, wurde 1540 Ratsherr und zuletzt Bürgermeister. In Wirklichkeit war er als Stadtsekretär 1530–39 thätig: II. Rentebuch S. XIII, Denkelbuch S. XII und nr. 118–119, Erbebuch nr. 1747. Gleichzeitig war er Ratsherr, mindestens 1537–38: Vierstädtegerichtsprotokoll s. 47–48. Beide Ämter hörten auf, da er noch 1539 Bürgermeister wurde: Vierstädtegerichtsprotokoll s. 51.» Note 2: «Gleichseitige Abschrift im Stadtarchive: Akten Testament Karsten Griep 1553–1557. Das Testament wurde 1553 Jan. 25 errichtet, und Griep vermachte außer den Familienlegaten 100 M. lüb. für den Predigtstuhl, 100 M für die Schule, 100 M. für die Kieler Armen und eine Rente von 500 M. lüb., das eine Jahr zur Unterhaltung eines Studenten, das andere Jahr zur Aussteuer einer armen Jungfrau. Am 9. April 1553 forderte Herzog Adolf seinen Sekretär Georg Corper auf, zusammen mit den beiden Brüdern des sel. Griep, Jochim und Detlef, und dessen beiden Schwägern Joachim Harge und Hermann Rotenburg [!!] den Nachlaß zu eröffnen und zu besichtigen. Griep ist daher zwischen 25. Jan. und 9. Apr. gestorben.» Men Stern vet tydeligvis ikke hvor? Dog skal hanha dødd 1553 i Celle ifølge denne nettsiden: http://home.planet.nl/~artrako/Duitsland/Holstein-EN.html. Se mere om Karsten GRIEPoghans slekt her ovenfor i INNLEDNING under det 5., 6. og 7. NB! Den dér omtalte Clara Hargens (Herge) (<<~ ca. 1538 med Georg [Jürgen] Cörper, fhv. sekretær hos Fr. II og Ch. II, sekr. hos hertug Johann Adolf samt kanselliforvalter og kammermester på Gottorp og hertugelig gesandt bosatt i Kiel>>), var ifølge Gether tilstede ved arverettssak i Kiel i 1547sammen med sin helbror Jochim HARGE, som også var en svoger av Karsten Griep – han var nemlig gift med Anna Rodenburg, som var en datter av borgermester Johann RODENBURG i Hamburg og Cecilia Langenbeck! Videre var fru Cörper født HARGENS (HARRIE[N] en søster av Joachim (Jochim) Harge (Harrie[n]), som var gift med Cecilie Rodenburg , en søster av borgermester Grieps hustru Anna Rodenburg – og av Hermann Rodenburg, som i ekteskap (~ 1558) med Anna REINEKENS (en datter av Reineke Reineken og [~ 1532] Barbara Hülpe) ble far til Barbara Rodenburg (~ Paridom v. Kampen: sehttps://www.geni.com/people/Paridom-I-vom-Kampe/6000000088864239889) og til Cillie Rodenburg (antagelig oppkalt etter sin farmor Cecilia Langenbeck); – og denne Cillie Rodenburg ble i 1578 gift med Lucas BECKMANN, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift med Joachim MULE!! Se den kommende genealogi «Spend»! Óg – viktig – se Michael Kohlhaas’ utgave av »Dat Slechtbok von 1541» av Joachim Moller (vom Hirsch): https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf, hvor Michael Kohlhaas skriver med blå skrift (= tillegg til Mollers manuskript) slektsnavnet HARGE Harrie(n) – og Carsten Grieps navn (se s. s. 9 [i den eldre versjonen av 26.05.2015 på s. 8]) skriver han GRIEB! Forøvrig har M. Kohlhaas ikke med i sin genealogi (hverken i den eldre versjonen av 2015 eller i denne nye versjonen av 11. juni 2020), at Anna Rodenburg, enke etter borgermester i Kiel Carsten Griep (+ 1553), ble gift 2. gang med Vincent Moller (vom Baum!) (omkr. 1524-80), 1567 rådsherre i Hamburg (~ 2° o. 1575 med Anna Schulte [+ 1619], dtr. av Lüder SCHULTE, rådsherre, og Anna Ritzer), hvis datter Anna Moller (vom Baum) ble gift i året 1600 med Caspar von der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror (grandonkel) Joachim v. der FECHTE ~ Catharine Oldehorst, datter av Martin OLDEHORST (+ 1527), münzwardein (myntprøver): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840 – med kjappe forbindelser til de kommende genealogier «Schele i Hamburg» og «Rentzel til Dronningborg i Danmark»!
••• Still, Nicoline: «Die Bürgermeister der Stadt Wilster von 1490-1778», i; Die Heimat 75 (1968).
••• Still, Nicoline: «Ortsfremde in Wilster und Glückstadt in Holstein vornehmlich im 17. Jahrhundert», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 6, 11. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1962, s. 50-57 (fete typer ved A.S.): I WILSTER: S. 52: «1647, 3.1. Herr Daniel Hermannus J.U.L. ex. Silesia mit Anna Uthermarks, des weiland Herrn Joachim Uthermark, Bürgermeisters alhier nachgelassene Witwe. Tr. Sie war seligen Hans Crusen Tochter und heiratete Wilster 1633, 6.1. den Bürgermeister Joachim Uthermark.» (<<Se «Ahnenreihe Dorn» i «Stammfolge Bruhn» av Jens Kirchhoff, 19.02.2014 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/bruhn_sf.pdf! Av særlig interesse på denne nettside kan nevnes, at Hans CRUSES datter Anna Cruse, som ble gift i Wilster i 1633 med borgermester Joachim Uthermark, som tidligere må ha vært gift, nemlig i hvert fall med Gesa Bolten [+ 1631], som han ble gift med allerede i 1615, og som 1. gang hadde blitt gift før 1610 med Paul Wilde, deputert borger og «Achtmann» i Wilster, en sønn av «Kirchspielvogt» Johann WILDE. Så ble denne Gesa BOLTEN gift 3. gang med Reimarus Dorn [1594 Wilster-1655 Schleswig], advokat i Wilster 1618, JUD Helmstedt 1621, kgl. regjerings- og kanselliråd i Glückstadt i 1630 og gift 2. gang i Wilster i 1634 med Margaretha Bruhn [1614 Meldorf-1652 Wilster], enke etter Vincent Nann [+ 1632], husmann i Lunden, som hun bare hadde vært gift med siden 1631. •••#NB 1: Denne Margaretha BRUHNS halvsøster Elsabe Bruhn [1627-62] ble gift i 1646 med Johan Wittemake, «Hauptmann der Leibcompagnie König Christian IV., kgl. dän. Major, Generalquartiermeister und Obrist zu Fuß, Hardesvogt der Nordergoesharde in Bredstedt 1647, Landvogt 1670, Hofbesitzer in Meldorf u. Hemmingstedt», hvis barn var Margareta Wittemake [1647-], Anna W. [1649-; + ung] og Dietrich W. [3. okt. 1652-]: se genealogi «Hausmann»: Gisella Hausmann [ca. 1649-72 Segeberg] gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård [1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake [1647-1665], datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos [Nørre Gøs] herred [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder], generalkvartermester Johannes Wittemacke [Wittemack] [1608-76] [hvis mor var Margaretha Schnipke {1563-}], og [~ 1646 i Flensburg] Elsebe Bruhn [1627 Meldorf-1662]. Men Marg. Wittemake døde den 24. mai før bryllupet. [Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av Christian IV: se nedenfor {altså i genealogi «Hausmann»!!} under «Litteratur», sitatet fra Kürstein:1969, s. 32.] Så ble Nic. Brügmann gift 2. gang i 1676 med prestedatteren Hedevig [Hedwig/Helvig] Spend, datter av mag. Christen Nielsen SPEND [+ 1679]! •••#NB 2: Elsabe Wittemake født BRUHN hadde en helbror, Detlef Bruhn [Meldorf 1672-], «Land- u. Kirchspielgevollmächtiger», som i ekteskap med Hedwig Johannsen [mor: Heinke Nann] ble far til Nikolaus Bruhn [1669-1719], kgl. kanselli- og regjeringsråd i Glückstadt, som ble gift i 1701 i Meldorf med Sophia [Amalia] Hedwig Dorn [1635 Wilster-1701 Glückstadt], datter av Christian Martin Dorn [1635 Wilster-1701 Glückstadt], kgl. justis-, kanselli- og regjeringsråd i Glückstadt [og 3. hustru Sophia Amalia v. Helm], som var en sønn av nettopp ovennevnte Reimarus Dorn og Margaretha Bruhn! Og Detlef BRUHN og Hedwig JOHANNSEN hadde også en datter, Elsabe Apollonia Bruhn, som ble gift i 1685 med Heinrich v. Stöcken [1657 Trittau-90 Rendsburg] [stemor: Ida Walter, datter av generalmajor Hans WALTER i Rendsburg [!!] og Dorothea Hecklauer: se RÖMELING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)»; og se Jens Kirchhoffs «Stammfolge von Stöcken» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/stoecken_sf.pdf!], prost og pastor i Rendsburg 1684, hvis brorsønn Johan Christian Friedrich v. Stöcken [1701-64 Søby ved Skive] [mor: Hedwig Margarete von Lente, datter av regjeringsråd Friedrich v. LENTE i Glückstadt] ble gift med Maren Lemming [ca. 1705-1789], datter av Søren Poulsen LEMMING og Regine Hensky: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor og nemlig Lemming-genealogi dér i forbindelse med Henning Scheel til Tiselholt!! Som interessante tilleggsopplysninger til Kirchhoffs genealogi kan nevnes, at Abigail Maria v. STÖCKENS i 1679 adlete ektemann [~ 1678], Peter v. Brandt [1644 Sønderborg-1701], først var håndskriver i Norge hos landkommissær Garmann, senest hos overjegermester V. J. von Hahn [!], før han i 1676 ble «Hofzahlmeister» osv., og 1681 rentemester. Og fru BRANDTS bror, Johann [Hans] Heinrich v. STÖCKEN, ble gift med Marie Böfke [+ 1732], en datter av Ditmar BÖFKE [BOEFEKE] [1612 Dortmund-81] [~ 1° Cecilie Clausdatter; ~ 2° Anna Multerpass] , rådsherre i Kbh. og av de «32 menn», og 3hustru Maren NANSEN [+1677], hvis søster, Dorthe Nansen [1633-75], ble gift 2. gang i 1665 ned Peder Pedersen Lerche [1614 Nyborg-83] til Rygård, rådmann i Odense, justisråd, adlet 1679 og assessor i høyesterett [~ 2° Anna Hasebard {1605-58}; ~ 3° Sofie Pedersdatter {+1663}: se https://www.geni.com/people/Peder-Lerche-til-Rygård-Langå-Sogn-Fyn/6000000001746557038]; og hvis bror, Mikkel Nansen [o. 1630-59], ble gift med Karen Rasmusdatter Hellekande [+1673], hvis datter Catharine [Karen] NANSEN ble gift med Peder Schumacher Griffenfeld [se https://www.geni.com/people/Peder-Griffenfeld-Greve/6000000001952071108] og hvis datter Sophia NANSEN ble gift i 1672 med Christian Joachim v. Gersdorff [1644-1725], renteminister[!!] etc. [se https://www.geni.com/people/Christian-Joachim-von-Gersdorff/6000000001504281752], hvis farfars mor var Anna von Minckwitz!>>) •••#NB 3: Ovennevnte helsøsken Elsabe BRUHN (~Wittemake) og Detlef BRUHN (~Johannsen) hadde også en helbror Jacob Bruhn (1524-1670), landvogt i Syddithmarsken og «auf der Meldorfer Geest», som ble gift med Abel Dorn (1631 Glückstadt-etter 1676), datter av ingen andre enn Reimarus DORN og Gesa BOLTEN! Og datteren Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-1676 Glückstadt) ble i 1668 gift med Conrad v. Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), visekansler etc., hvis sønn, Jacob Johann v. Wasmer, ble gift 1. gang i 1695 med Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), datter av Marqurd GUDE (1635-1698) (<<hvis bror Michael Gude~ Anna Reimers [mor: Anna Hannemann!]: se genealogi «Gude» ved Jens Kirchhoff, s. 8 og 10, her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf>>) og Maria Elisabeth Pauli (+ 1683); og 2. gang i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751) (mor: Elisabeth Apollonia Rheder)! Se (her kommer nøyaktige henvisninger); se også Jens Kirchhoffs genealogi »Wasmer aus Meldorf» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf. Dessuten hadde Jacob BRUHN og Abel DORN også datteren Gesa Catharina Bruhn, som ble gift i Meldorf i 1680 med Christoph von Schrader (mor: Helena, «der Tochter des Oberpfarrers in Peine» Jacob Rölich), JUD, regjeringsråd i Stade, senere «geheimer» hoff- og legasjonsråd i Celle og sendemann i Regensburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Schrader.- IGLÜCKSTADT: S. 56: «1685, 7. 9. H. Daniel Hausmann mit Jgf. Margareta Uttermark. Tr.-Schloßkirche. — H.: S. d. Daniel Hausmann, Amtsverwalters zu Steinburg und der Marg. Pape. U.: T. d. Peter Utermark, Landschreibers in der Lundenbergharde (Norstrand), und d. Gesa geb. Eckleff, (wahrscheinlich) * 4. 10. 1654 in Koldenbüttel als T. des Hans Eckleff zu Koldenbüttel und d. Antje Wallich, T. d. Cornils Wallich in Kotzenbüll. Vgl. J. Hennings, Das Geschlecht Eckleff (Berlin 1932) S.33.» Altså: Marg. Uttermark (mor: Gesa Eckleff) ~ 1° 1685 Daniel Hausmann (mor: Marg. Pape!), justisråd; ~ 2° 1688 Andreas Günther (1635-98), tolldirektør Helsingør (mor: Anna Losia!); ~ 3° 1723 Joh. Wilh. v. Oetken. •••#NB 4: Denne litteraturhenvisning bør sees i nøye sammenheng med den følgende henvisningVolkart:1970! Og like nøye bør den jevnføres med følgende tre nettsider (den første med flere dertil hørende sider): 1) https://www.geni.com/people/Johann-Wilhelm-von-Oetken/6000000025499181098; 2)http://huberhome.ch/VoegeliGeschichteBeilagen/L_143_091230_Beilagen_17.10.%20Fam%20Gesch%20Voegeli/L_143_Beil.1.Anhänge%20A01-A99/L_143_Beil.1.Anh.60-69_091230_Verwandte%20Kroppenhof/L_143_Beil.1.Anh.65.1_Kroppenhof%20erwähnt%20bei%20Münnich%20aus%20Band%20III.pdf; og 3) https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf!! Denne siste, svært interessante nettside«Suhm aus Kiel» av Jens Kirchhoff (besøkt mange ganger – og denne gang den 15. jan. 2021) skjemmes noe ved at flere medlemmer av en viss familie v. Oetken er utelatt på s. 190, hvor bare 6 barn står oppført av barneflokken til Johann Ludolph von Oetken (1653-1725 Gut Loy) og (~ 1690 i Pinneberg) Margarerha Dorothea v. Suhm (1674-1720) (på s. 129), hvis bror Burchard v. Suhm (1666 Pinneberg-1720 Paris) ~ 1689 Gesilla von Brüggemann (Brügmann) (1672-1721 Ulriksholm), datter av Nikolaus BRÜGMANN og 1. hustru Gesilla Hausmann! Fx. er sønnen Johann Wilhelm v. Oetken (1668-1733) utelatt! Hvilket er beklagelig, da nettopp v. OETKENS hustru (~ 1723) var den ovennevnte Margrethe Uthermarch (+ 1733) (~ 1685 Andreas Günther [1635-98], tolldir. i Helsingør, og ~2. gang i 1685 med Daniel Hausmann, hvis mor var Marg. Pape!); og et poeng av de store er nok i denne sammenheng, at Dorothea Margaretha SUHMS ektemann var en bror av Sophia Katharina v. Oetken (1659-1710), som ble gift med Anton Günther v. Münnich (9. juni 1650 Neuenhuntdorf-1721 Esens) (~ 1714 Dorothea v. Walter [+ 1721]), hvis yngste sønn, Christian Wilhelm v. Münnich (1686 Neuenhuntorf, Stedingerland-Lunia 1768) til Lunia, Kr. Dorpat etc. i ekteskap (~ 1717) med Anna Elisabeth v. Witzendorff (1697 Lüneburg-1761) ble far til Georg Carl v. Münnich (1725 Esens, Ostfriesland-1745 St. Petersburg), «Gesandtschafts-Kavalier» i Dresden (1741) og Berlin (1742), som før han døde så ung fikk grunnlagt Danmarks første frimurerloge St. Martin sammen med bl.a. Georg Nielsen i 1743: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)! Se forøvrig nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB om grunnleggeren av det svenske frimurersystem,kanselliråd Carl Friedrich «von» Eckleff (1723-86), som var en sønn av Georg Henning ECKLEFF (1671 Tønder-1732 Kiel), holstein-gottorpsk etatsråd, og (~ 1722 i Stockholm) Ingeborg v. Stenhagen (1688 Stockholm-1764 sst.). Og etatsrådens foreldre var Catharina «Trinick» Joachimsdatter Mancinus (født ca. 1631-77 Tønder) og Hinrich Eckleff (ca. 1637 Tønder-95 sst.), herredsfogd i Tønder, sønn av Georg ECKLEFF (ca. 1603-48), korn- og amtsskriver i Tønder, og Dorotheen Preuß (1621 Tønder-57 sst.) (se https://www.geni.com/people/Dorotheen-Preuß/6000000017817982380!), som 1. gang hadde vært gift med Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79), borgermester i Tønder, hvis mor var Marg. Wasmer (og hvis fars tre ekteskap er fremstilt på korrekt vis i FORORD, NB B)! Og endatil var Ingeborg v. STENHAGENS foreldre Carl Müller adlet v. Stenhagen (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Stenhagen_nr_1882) og Anna Peringer, hvis bror, Johan Peringer adlet Peringskiöld (1654 Strängnäs-1720 Stockholm) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/16580#/sbl/Mobil/Artikel/7086), ble gift 2. gang i Stockholm med Sophia grevinne Polus (1684-1762), datter av Thomas 1698 greve POLUS (allerede adlet i 1673) (1634-1708) (se http://runeberg.org/nfca/0701.html), statssekretær i utenriksekspedisjonen etter Bergenhielm, og Margareta Elisabet Möller (+ 1694 Stockholm), datter av Johann Vincent v. Möller (Molller vom Baum!) (1615-68) og Katharina Crusius, datter av Benedictus (neppe «Olai») CRUSIUS og Margaretha Hartman: se grundigere (og mere oppdaterte!) opplysninger under DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 óg Marchtaler:1966, det 2. NB!! Se også nærværende litteraturliste under Becker-Christensen:1988, det 3. NB: Johannes Eckleff (1522 Verden-80 Fritzlar), domherre og kantor i Hamburgs domkapitel, hvis svigersønn Jochim Wichmanns slekt omtales grundig dér!! Og Sophia grevinne POLUS’ annen ektemann (~ 1725), Jacob Johan Schäffer 1717 adlet Ehrensvärd (1666-1771), överste og kommandant på Karlstens fästning i Marstrand, ble i sitt første ekteskap (~ 1709) med Anna Margareta Mannerheim (1689-1723) far til Augustin friherre og greve Ehrensvärd, hvis sønnesønns sønn, utenriksminister Albert Carl August greve Ehrensvärd i 1852 ble gift med Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825-1904): se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)»!
••• Stutterheim, Eckart von: «Erffa • Beitrag zur Genealogie und Geschichte der Freiherren von Erffa» (Degener, 1997). (Se forøvrig også om Eckart von STUTTERHEIMS medforfatter Kurt von Stutterheim til et tidligere genealogisk verk her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kurt_von_Stutterheim!) Denne litteraturhenvisningen er hentet fra genealogi «Burenius» på den første nettsiden, så se dér for de 3 første NB’er! Men hér passer det godt å gjengi NB 4 og 5 (lett revidert, hvorfor anførselstegn er utelatt, skjønt hovedinnholdet er nesten det samme begge steder) – samt komme med noen utdypende kommentarer til disse: •••#NB 4: Men nå finnes det dokumentert tre brødre Münnich/Mönch/Monck, hvis – for meg – ukjente foreldre kan være med på å avklare (?) den Monnikske genealogi, nemlig 1) Hartke Münnich a. Benckhausen (~ Margrethe Klencke!), 2) Johann Mönch (die Monche) zu Ellerburg (~ Elisabeth van Schlon genannt Tribbe) og 3) Heinrich (!) Mönch (Monck) (~ Anne Rulandt) (se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/JXVOBRPU2HHFST3FXGH62TM663F62JLB; se dessuten https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/4QGY6BNZAD2R53UYSZX7ANMN2LOV7F3I; – notat av 15. des. 2020: oppdaget idag at disse to lenkeneikke er effektive mer: men se heller den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865!); – og broren Hartke MÜNNICHS hustru, Margrethe KLENCKE, var en datter av Dietrich Klencke (+ 1616/17) (~ 2° i 1601 med Anna Tribbe gen. Schloen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloen_(Adelsgeschlecht)!) og 1. hustru Anna Hadewig og altså en søster av den Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elsabe (Elisabeth) Schele, dtr. av Caspar SCHELE og Adelheid vonRipperda!! Og da Graf Polier har lagt ut opplysninger om én av disse tre brødre, Heinrich, kan alle de tre brødres foreldre allikevel identifiseres: Heinrich v. Münch (+ 1516), Herr auf Ellerburg, var nemlig en sønn av Hardecke v. Münch, Herr a. Benkhausen, nevnt 1525-36, og Anna v. Zerssen (om hvem det finnes gode opplysninger)! Og i sitt ekteskap med Anna Roland ble Heinrich v. MÜNCH far til Johann v. Münch, Herr a. Ellenburg u. Lübbecke (1616-62), oberstwachtmeister, som ble gift med Elisabeth v. dem Brinck, hvis datter Elise Sophie v. Münch (+ 1728) ble gift med Cord Philipp v. Mengersen(1668-1734). – Se litteraturlisten til genealogi «Moltke» nedenfor under Kater:1995, det 1. NB! •••#NB 5: Notat av 15. des. 2020: Denne genealogi «Burenius» og genealogi «Hausmann» var de to første genealogiene jeg utformet til denne nettsiden. Siden da har altså en annen slekt «Monnich» (med flere skrivemåter), seilt opp som kanskje den fremste kanditaten til å være den her ettersøkte slekt (til Heinrich Mönch [Monnik/Monk] [+ 1489], hvis sønn 1552/64 het Heinrich Monnick [!] [Münch] genannt Schele [!] og hadde umyndige brødre? og hvis mor, Metke NN, ble gift 2. gang ca. 1494 med slekten SCHEEL i Hamburgs stamfar, Heino Schele), nemlig slekten Münch (Munch, Müench, Münich etc.) fra Thüringen i grevskapet Camburg, hvorav en forgrening dro til Minden(jfr. NB 4!): se mere om denne alternative mulighet for oppklaring av den aktuelle genealogiske gåte i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865! – Men det finnes også en tredje slekt Monnich (etc.) som her kan komme på tale! Roleff v. Monnich ble nemlig gift i 1532 med Elisabeth v. Brawe zu Harme, hvis sønn Rudolph v. Monnich til Eichoff, nemlig, ble gift med Catrin v. Langen zu Kreyenburg, hvis sønn Caspar v. Monnich ble gift med Gertrud de Wendt og hvis datter Cath. Mönnichs (Mönnink, Monning, Monnich) ble gift med Rotger v. Dorgelotil («auf dem») Bretberg (mor: Elseke v. Korff genannt Schmising [+ 1605]: se http://www.familienkunde-oldenburg.de/wp-content/uploads/of/of_11_2.pdf!!), og det finnes en viss – faktisk ganske stor – sannsynlighet for, at Rudolf v. MONNICH til Eickhoff også var mor til den Anna Mönnich, som var gift med Lippold v. Rhaden, hvis tippoldemor var Elzeke Schele, biskop Johannes SCHELE av Lübecks søster: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Henkel:1988 (= «Geschichte der Familie von Quernheim»)! – Men tilbake til Anna v. ZERSSEN: Hun var en datter av Einwold v. Zerssen (+ 1520) (og Eva, etter alt å dømme en datter av Jobst v. Gropendorf og Eva Hakeav huset Schevinktorp), hvis halvsøster, Elisabeth v. Zerssen (datter av Tönnies v. ZERSSEN [+ 1497], «Burgmann zu Bückeburg» [~ 2° Agnes NN, som siden ble gift med Ludeke Vincke] og 1. hustru (Adelheid?) v. Barckhausen), ble gift – 1. gang (hvis hun var identisk med Lysev. Zerssen) med NN v. Exterde – og 2. gang (eller ihvertfall) med Burchard v. Landesberg(en), sønn av Heinecke v. LANDESBERGEN (1481 +) (mor: Hille v. Münchhausen!) og Ilse v. Veltheim: se http://fabpedigree.com/s002/f633631.htm!! Og med denne oversiktlige nettside in mente kan det vises til «Schele til Herrenhausen»!! Forøvrig var Tönnies v. ZERSSEN en sønnesønn av Ludeke v. Zerssen, hvis bror, Floreke v. Zerssen, amtmann til Schaumburg (!), var gift 2. gang med Kunne (Kunigunde) v. Landesberg, datter av Berthold v. LANDESBERGEN, ridder, og Ilse v. Berfelde! Og brødrene v. ZERSSENS foreldre var ridderen Arnold (Arnd) v. Zerssen (se Zerssen:1968) og Gisela v. Westfalen, hvis bror, Heinrich III v. Westfalen, var gift med v. GROVE-ætlingen Elseke v. Horhusen: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Padberg:1979, det 1. NB!!
•••#NB 1: Menbesyndelig er det, at STUTTERHEIM slett ikke omtaler den Joachim v. Erffa, major i Celle, hvis dattersønnesønn, dr. phil. et med. Ernst v. Nitze, senere v. Nietzen til Ricklingen og Alvesen, først greven av Schaumburgs livlege i Bückeburg, så hertug August av Braunschweig-Lüneburgs livlege 1633-39, som ble gift med Dorothea Sophie v. Lüneburg (se https://books.google.de/books?id=IxhbAAAAcAAJ&pg=PA218#v=onepage&q&f=true), datter av nettopp hertug August d.Ä. v. BRAUNSCHWEIG-LÜNEBURG (Celle 1582-sst. 1636) og Ilse Schmiedichen (Ilsa Schmiedigen) (1582-1650 Celle, begr. i Uetze i 1653), og som omtales i nærværende litteraturliste her ovenfor under «Scheele:1975», det 2. NB!! En søster av Dorothea Sophie v. LÜNEBURG var Anne Maria v. Lüneburg, som ble gift med David(t) Heinrichs (1595- 1648), «Sülfmeister» og 1642 rådsherre i Lüneburg, som var en sønn av Nis (Nicolaus) HEINRICHS (HINRICHSEN) (ca. 1547 Tønder-ca. 1592 Lüneburg) (se https://www.geni.com/people/Nis-Nicolaus-Hinrichsen/6000000001504401906) (og Ursula v. Töbing!), som som var en bror av Marina Hinrichs (Nissen) (ca. 1550-1610), som ble gift med Lutke (Ludolph) v. Behr (de Behr) (1550 Tønder-1610 sst.), hvis sønn Bernhard (Berend) de Bähr (de Behr) (1582 Tønder-1661 sst.) i ekteskap med Botel Lorenzdatter (ca. 1595 Tønder-1661 Tønder sogn) ble far til bl.a. Loretta de Bähr (ca. 1620 Tønder-97),som ble gift med Peter Preuß (1623 Tønder herred-86 Tønder), borgermester i Tønder, hvis halvsøster Dorotheen Preuß (1621 Tønder-57 Tønder sogn) ble gift 1. gang med Georg Eckleff (ca. 1603-1648 Tønder sogn), kornskriver i Schleswig & Gottorp, og 2. gang med Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79), borgermester i Tønder, hvis mor var Marg. Wasmer: se nærværende litteraturliste under Hector:1998, s. 525 og s. 323 (Breitenburg-regess # 691), og om kantor Johannes ECKLEFF og om familiene Eckleff og v. Hatten under Marchtaler:1966, det 2. NB; Preuschhof:1998/2016; og Still:1962, det 2. og 4. NB!!
•••#NB 2: (Fortsettes.)
••• Tholle, Johannes: Se sitater fra to av denne historikers artikler om urtegårdsmenn og gartnere under Sperling:1885 her ovenfor!
••• Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein», i: Norddeutsche Familienkunde, Bd. 8, 19, Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343-346: I. Die Bahr aus Eutin; II. Die Wittrock aus Heiligenhafen; III. Die Bumann aus Oldenburg in Holstein; IV. Die Johannsen aus Vadersdorf. Bd. 9, 20, JG, H. 3, 1971, s. 88–90: V. Die Hadeler aus Oldenburg in Holstein; VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn. (Se http://geneal.lemmel.at/TimpfeMunzmeister.html; #NB 1: Den «Magd. [Magdalena] Eler» som her står oppført i Tafel 1, var en datter av Andreas Eler [+ før 6. juli 1620], borgermester i Burg, og Magd. Rauert, datter av Heinr. RAUERT [«Vogt der Insel Fehmarn» {se http://geneal.lemmel.at/Tmpf-29El.html}, skjønt denne Heinr. RAUERT ikke står oppført i noen av de 3 grupperinger «Rauert» I-III hos Volkart], og dermed en søster av Wibke Eler [+ 1625], som i ekteskap med Jacob Geveke [+ 1653], borgermester i Burg [~ 2° Elsche NN, som døde i 1681], ble far til 4 barn, bl.a. disse 3: 1] Andreas GEVEKE [begr. i Burg 30. nov. 1670] ~ 1° i Landkirchen i 1638 med Margarethe Bunge [+ Burg 23. feb. 1653], datter av Jürgen BUNGE iAvensdorf, landvogt på Femern, og Margarethe Insler; ~ 2° 1654 Maria NN, enke etter NN Marquard; 2] Magdalene GEVEKE ~ Peter Bunge, «Baumann zu Avendorf», sønn av Jürgen BUNGE, «Landvogt auf Fehmarn», og Margarethe Insler; og 3] Jacob GEVE[C]KE [1617 Burg-1699] til Lundegård, Søllestedgård og Øllingsøgård, oberstløytnant i Vibeke KRUSES sønn, U. C. Gyldenløves dragoner, kommandant i Nakskov [~ 1° Jeanne Marie Stener, enke etter lic. NN Wallraven] ~ 2° Elisabeth Catharine DalldorfHenningsdatter av Flügge [begr. Nakskov 30. juni 1698]. I DBL skriver S. A. Sørensen om Jacob Geveke [fete typer ved A.S.]: «Hans Fødsel og Herkomst ere ikke bekjendte, og det første, der vides om ham, er, at han i Svenskekrigen 1643–45 havde Ansættelse i den Del af den danske Hær, der kæmpede i Skaane. Senere tjente han som Kapitain i Flandern, og her har han sandsynligvis fornyet eller gjort Bekjendtskab med U. C. Gyldenløve [mor: Vibeke Kruse!], den Gang i spansk Tjeneste, og gjennem ham i 1657 paa ny opnaaet Ansættelse i Danmark, hvortil han nu forblev knyttet. 1658 under Kiøbenhavns Belejring var han Oberstlieutenant i Gyldenløves Dragoner, og med dette berømte Korps deltog han bl. a. i de kraftige Udfall 13. Avg. og 23. Avg., der gjorde hans Chefs Navn frygtet i den svenske Leir og saa væsentlig bidrog til at løfte Stemningen i den beleirede By. [Jfr. genealogi «Krag» og hva som dér siteres fra Sørensens artikkel i DBL om Mogens Krag til Kaas’ deltagelse i de samme utfall!] Hans gode Forhold under disse og senere Begivenheder paaskiønnedes afFrederik III, der 1661 udnævnte ham til Kommandant i Nakskov, og 1672 avancerede han til oberst.» Forøvrig er det med håndskrift tilføyet til Sørensen innledende ord om Geveke: «Han fødtes 9. Sept. 1619 i Burg paa Femern, hvor Faderen var Borgmester». I den nyere artikkel av Rockstroh om GEVECKE i DBL er disse personalia m.h.t. kommandantens 2. hustru innarbeidet: «Gevecke (Geuke), Jacob, 1617-99, officer. [fete typer ved A.S.:] *9.9.1617 i Burg på Femern, +9.12.1699 i Nakskov, begr. sst. F: borgmester Jacob G. og Vibeke Ellers (Ehlers). ~ 1° med Jeanne (Johanne) Marie Stenier (Stenies) (Sattlerin), + tidligst 1663 (~ 1° med lic. Wallraven). ~ 2° 1665 (tilladelse 13.6.) med Elisabeth Catharine Daldorf, begr. 30.6.1698 i Nakskov (~ 1° med N. N.), d. af Henning D. til Flügge og Bugendorf på Femern og Øllingsøgård m.m. på Lolland og Anna Steensen el. [!] måske af gottorpsk tøjmester Johan D. [som vel er korrekt!] (+ tidligst 1654) og Vibe [Wipke] Struve (+ 1659) [skal være: Anna ‘Sommerim’].» (K. C. Rockstroh: Jacob Gevecke i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 17. februar 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=290015; – se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Jacob_Gevecke.) Se dessuten, ja, først og fremst: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Maribo_0089-0126.pdf! Her – i «Danmarks Kirker» – står det under «Nakskov Kirke», s. 124: «4) O. 1698. Elisabeth Cathrina Daldorffen, generalmajor Jacob Geveckes hustru, født i Sleswig i Holsten (!) 10. nov. 1629 af adelige forældre, faderen Johan Daldorf, højfyrstelig gottorpsk tøjmester og kaptajnløjtnant, moderen Anna Sommerim [dvs. Sommer!? – og 2. hustru?], død i Nachschou 9. juni 1698. I begravelsen under koromgangen.» Men denne Johann Dalldorf ble i ekteskap med Vibe Marxdatter (dvs. Markusdatter) Struve i hvert fall far til Magd. Sibylle Dal(l)dorf, som ble gift i 1659 med Michael Zwergius (1624 Strasburg-1674 Friedrichsberg). «Bei Einweihung der Dreifaltigkeitskirche in Schleswig-Friedrichsberg am 11.5.1651 vom Gottorfer Oberhofprediger und Generalsuperintendenten Johannes Reinboth in sein pastorenamt eingeführt.» Sitert etter «Swerg(ius) Genealogie aus Strasburg in der Uckermark» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas «Letzte Aktualisierung 31.03.2012» – se hér (hentet 17. feb. 2020): https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/01/Zwerg.pdf. Denne versjonen er nyere (siste aktualiserung av 9. jan. 2020), hvor den følgende tekst ikke mere finnes, da denne er nesten helt fjernet/forandret – som om de to forfattere er blitt rammet av den rådende tvil om genealogien. Men utifra ovenstående Nakskov Kirke-data har nok følgende opplysninger stadig sin fulle relevans: «~ (1659) Magdalena Sibilla von Dalldorf – T.d. Gottorfer Leutnants Johann von Dalldorf, aus lauenburgischer Familie. 1.5.1623 Leutnant gen. 1627 wurde er während der abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten auf Schloß Gottorf ernannt. 1633 als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie gen.» Også tøyhusmesterens («Rüstmeister») Johann Daldorfs] far het (sitert etter revisjonen av 22. april 2019; fete typer ved A.S.): «Johann (d.Ä.), im Mai 1623 besichtigt der LeutnantDaldorf den Stapelholmer Ausschuss. 1627 während der Abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten [!] auf Schloß Gottorf ernannt. Im Auftrag des Gottorfer Herzogs überreichte er Hochzeitsgeschenke 1629, 1630, 1631. 1633 wird Johann von Dalldorf als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie bezeichnet.» Gift med NN (?) og sønn av Burchard (von) Daldorf (1555-Schleswig 1615) (mor: Elsabe von Ahlefeldt!), sluttelig hertug Johann Adolfshoffmarskalk 1612, og Margarethe Höcken (Hacke) (se DanmarksAdelsAarbog:1950 her ovenfor!), som døde etter 1630. (Særlig kan i denne genealogi bemerkes sønnesønnen Samuel Gotthard Zwergius, som ble gift i 1733 med Dorothea Katharina Pfuhl [1691-1758] [~ 3° i Petersdorf i 1734 med Hinrich Köpke, diakon i Wesselbüren1734, sønn av Valentin KÖPKE, diakon i Petersdorf, og Gerdrut Gossel. Dessuten at Michael ZWERGIUS hadde en bror, Joachim Zwergius [Strasburg {1632}-Kappeln 1679], prest i Kappeln 1656, som ble gift i Slesvig i 1656 med Margaretha Lucia Martini [1635 Bentwisch/Mecklenburg-1684 Slesvig], hvis datter Margaretha Lucia Zwergius ble gift med Daniel Granau [Plön 1638-sst. 1704], rektor ved skolen i Plön [Stadt-Präceptor], og prest sst., sønn av Johannes GRANAU [Schleswig…-Plön 6. juli 1674], 1629 «Archidiakon» i Plön. Annet sted fremgår det, at Daniel GRANAUS søster, Margarete Granau, ble gift med Wilhelm Vennighusen [født i Wester/Westfalen; + 20. nov. 1679 i Plön], 1671 borgermester i Plön! [Se litteraturlisten her ovenfor under Schmidt-Sibeth:1985.]) #NB 2: Margarethe Bunge (~Gevecke) og hennes bror Peter Bunge (~ Andreas Geveckessøster Magdalene Gevecke!) hadde også en søster NN Bunge, som ble gift med Heinrich Gossel! Se her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB om problematisk Gössel-genealogi! #NB 3: Ovennevnte Elis. Catharine DALLDORF var ifølge Danmarks Adels Aarbog en søster av Mette Catharine v. Dalldorf, som ble gift med enten Jørgen (Jürgen) Gössel til Flügge, hvis sønnesønn, etatsråd Johan Martin Gösseltil Stubbe (1687-1762) ble gift 3. gang i 1732 med Marg. Elis. von Laurence; eller med Caspar Hinrich Gossel: se atter ovennevnte NB 5 og 6 om problematisk genealogi! Men uansett var «søstrene» Dalldorfs foreldre – i hvert fall ifølge DAA – Henning v. Dalldorf (mor: Anna von Thienen) og Anna Steensen, hvis moster, Sophie Urne, ble gift i 1659 med Ul. Fr. Gyldenløve! Men: Som fastslått i NB 1 var Jacob Geveckeshustru, Elisabeth Cathrina (Catharine), en datter av den gottorpske felttøymester og kapteinløytnant Johan Daldorf. Hvorfor hun mest sannsynlig ikke var en søster av Mette Catharine Daldorf, hvis foreldre vel var Henning DALDORF og Anna Steensen? Og denne Mette Catharine (Catharina) DALDORFS søster var Birgitte (Beate) Margrethe v. Daldorf (ca. 1675 Fehmarn-ca. 1750), som ble gift med Burchard Rud greve Holck (1670-1703 Thürkow)! Dette ektepars sønn het Schack Vietinghof (!) greve Holcktil Gl. Vraa (1701-76), og han var gift med Christine Birgitte Jørgensdatter Bille (1707-67). #NB 4: Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE (~ 2° Jacob Gevecke [~ 2° 1685 Elis. Cath. Dalldorf]) en søster av Marg. Walrave~ 1616 Nic. v. der Fechte (~ 1640 Elis. Wetken, enke etter Barth. Beckmann) og av Cath. Walrave, som ble gift med Johann Wetken (1584-1643) i dennes 3. ekteskap (~ 1° Sophia v. Pein, hvis søster Anna v. Pein~ 1° Wolder Schele; ~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN [o. 1550 Hamburg-1609], oberalter, og Margaretha VILTERS: se kommende Vibeke Kruse-oversikt!), hvis foreldre var senator Reinhold Walrave og Cec. Grote, som var en datter av Paul GROTE og enten dennes 1. hustru Cec. Hugeeller hans 2. hustru Anna v. Vogeden (~ 1° Hans Hansen), hvis sønn Paul Grote (1563-) ~ 1585 Sus. Tamm (+ 1590), datter av Hintich TAMM. Bemerk her særlig, at Johann WETKEN (1584-1643) var en sønn av Johannes Wetken (+ 1616), borgermester i Hamburg (sønn av borgermester Hermann WETKEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken), og enten hans 1. eller 2. hustru. (Og borgermesteren var gift 1. gang med Marg. Fuchs [!!], datter av domherren i Hamburg KilianFUCHS: se den foreløpige Vibeke Kruse-oversikt her ovenfor i litteraturlisten under Hein:1990/93; og så ble han gift 2. gang med Maria Gesa vom Kampe [<<hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ble gift med Peter Scheele {Schele}, hvissønnedatterElisabeth Kempe ble gift med Wichmann Lastrop, som bankmannen Johann Berenbergs hustru nedstammet fra: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!!>>], en datter av borgermester Joachim vom KAMPE i Hamburg: se https://www.geni.com/people/Maria-Wetken/6000000022864158919]; og endelig ble borgermester Johannes WETKEN gift 3. gang i 1595 med Elis. v. Eitzen [1578-1648], en datter av Dietrich v. EITZEN, borgermester i Hamburg, og Magdalenavon Schoenfeld.) Noen av disse ekteskapene omtales også her innledningsvis på nærværende nettside før artikkelen «Christian Kruse», like over portrettet av Salvius i det 6. NB dér samt i litteraturlisten hér under Hintze:1929, det 1, 2 og 3 NB! #NB 5: Men nå foreligger også følgende opplysninger i XIX Brandt, at ovennevnte Magd Eler (~ 1617 myntmester Samuel Timpf) og hennes søster Wibke Eler (~ Jacob Gevecke) også må ha hatt en søster Wibe Eler, da nemlig Hans Brandt, borger 19. feb. 1546 og «Quartiersmann zu Burg», hvor begr. 12. jan. 1679, ble gift ant. 1646 med Wibe Eler, begr. i Burg 5. jan. 1679, «Tochter des Andreas Eler, Bürgermeister ebd.»! Denne Hans BRANDT var en sønn av Jürgen Brandt (+ 1635/36), handelsmann i Blieschendorf og «Richter im mittl. Kirchspiel auf Fehmarn», og Catharina Mackeprang (begr. Landkirchen 3. mai 1672: se https://www.geni.com/people/Catharina-Mackeprang/6000000059218058107 [hvis ikke mor og datter av ukjente årsaker ble begravet på den samme dag, kan det kanskje være slik, at det her foreligger en sammenblanding av Catharina Mackeprangs og hennes datter Catharina Brandtspersonalia?]), datter av Peter MACKEPRANG, «Ackermann zu Avendorf». Men dermed var Hans BRANDT en yngre bror av Catharina Brandt (+ 1651 – og altså neppe begravet på samme dag som sin mor i 1672!), som ble gift den 10. aug. 1636 med Jürgen Gossel, [fete typer ved A.S.:] «Ackermann zu Avendorf, Richter im mittl. Kirchspiel und seit 1645 Landvogt auf Fehmarn» (!) (~ 2° 1652 Anna Mackeprang; ~ 3° 1654 Gertrud «verw. Ralf»; ~ 4° 1669 Anna Benten [vel ikke «Benken»?]).Denne Jürgen GOSSEL var en sønn av Heinrich Gossel(ke), ja, se de følgende data i overensstemmelse med KarlheinzVolkarts opplysninger hér: https://www.geni.com/people/Jürgen-Gossel/6000000062728778962. – Videre: VII. Die Maßmann aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1972, s. 212-214: VIII. Die Göders aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1973, s. 343-447: IX. Die Buck aus Heiligenhafen; X. Die Ewens aus Oldenburg in Holstein; XI. Die Stricker aus Grube. Heft 4/1973, s. 374-376: XII. Die Wulf aus Oldenburg in Holstein; XIII. Die Karck aus Heiligenhafen. Heft 2/1974, s. 133-136: XIV. Die Poetlist aus Heiligenhafen; XV. Die Rauert (I) aus Presen auf Fehmarn. Heft 4/1974, s. 196-198: XVI. Die Rauert (II) aus Sahrensdorf auf Fehmarn. XVII. Die Rauert (III) aus Klausdorf auf Fehmarn. Heft 4/1975, s. 329-332: XVIII. Die Flügge aus Oldenburg in Holstein; XIX. Die Brandt aus Burg auf Fehmarn; XX. Die Wiedener aus Oldenburg in Holstein. Heft 4/1978, s. 255-261: XXI. Die Stopsack aus Heiligenhafen; XXII. Die Mackeprang aus Neujellingsdorf auf Fehmarn; XXIII. Die Jürgens aus Oldenburg in Holstein; XXIV. Die Brasche aus Lütjenburg; XXV. Die Insl(eg)er aus Burg auf Fehmarn. Heft 1/ 1980, s. 13-16: XXVI. Die Duncker aus Neustadt in Holstein; XXVII. Die Flügger aus Altjellingsdorf auf Fehmarn; XXVIII. Die Bumann (II) aus Oldenburg in Holstein; XXIX. Die Wegener aus Oldenburg in Holstein. Heft 1/1982, s. 276f: XXX. Die Kröger (I) aus Heiligenhafen; XXXI. Die Kröger (II) aus Heiligenhafen; XXXII. Die Bulle aus Todendorf auf Fehmarn.
••• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 222. (Denne henvisning er også plassert innledningsvis, rett før artikkelen om Christian KRUSE begynner!) Ekteskapene korrigeres – i forhold til Weidlings sammensmeltning av to forskjellige Brockenhuus’er (sammenblandingen foreligger ikke i Danmarks Adels Aarbogs Brockenhuus-stamtavle av 1962, om enn visse dødsår der er gale, som også rekkefølgen av forholdene) – diverse steder på nettet, bl.a. her (A-C):
- A: GENi: https://www.geni.com/people/Christian-Jørgensen-Kruse/6000000010725441528
- B: Finn Holbek: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41427&tree=2
- C: Danmarks Adels Aarbog 1906, s. 500, bringer den etterlengtede rettelse: «- (S. 253) [i den opprinnelige stamtavlen «Kruse» av 1900 – som dessverre forfatteren av Brockenhuus-tavlen av 1962 må ha oversett!] … Christian K[ruse]., var først trolovet med Sophie Amalie Brockenhuus, før han ægtede Anne Sophie Brockenhuus.» Se Steen Thomsens gjengivelse av rettelsen: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Kruse_Rettelser.htm.
••• Wieden, Helge bei der: «Schaumburgische Genealogie • Stammtafeln der Grafen von Holstein und Schaumburg — auch Herzöge von Schleswig — bis zu ihrem aussterben 1640» (Verlag Grimme Bückeburg 1966). S. 75 (fete typer ved A.S.): «HEILWIG / geb.: 1398 / gest.: 1436 / begr.: St. Lamberti-Kirche zu Oldenburg / verh.: I 1410 mit Balthasar, Fürsten von Werle-Güstrow [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Balthasar_(Werle)] / II 1423 mit Dietrich, Grafen von Oldenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Oldenburg] / Gerhard V. hatte zwei Töchter [nemlig også INGEBORG {1396-1465}, som 1447-52 og 1461-65 var abbedisse av Vadstena kloster: se https://snl.no/Vadstena_kloster]. Da Heilwig 1410 mit Balthasar, Fürsten von Werle-Güstrow verheiratet war, wurde sie wohl 1398 geboren. Balthasar starb 1421. 1423 heiratete Heilwig den Grafen Dietrich den Glücklichen von Oldenburg. Aus dieser Ehe ging der spätere Dänenkönig Christian I. hervor.» – Heilwigs bror var ADOLF XI Graf von Schaumburg 1421-59, 1427-59 Herzog von Schleswig, som den 26. sept. 1438 ble belent med grevskapet Holstein og «Dominium Stormacie» av biskop Johann Schele av Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_Schele#Kaiserlicher_und_Königlicher_Gesandter og nærværende litteraturliste under Hödl:1978! I danske historiske avhandlinger nevnes knapt denne belening (<<fx. ikke av Halvdan KOHTS læremester, Kristian Erslev [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Erslev] i dennes «Danmarks historie under dronning Margrethe og Erik af Pommern. Anden del: Erik af Pommern» [Kbh. 1901; utkom 1. gang i 1882: se https://www.nb.no/nbsok/nb/0f42bfce8c64a51e00180924bc63272a?lang=no] eller i artikkelen «De nyeste bidrag til Erik af Pommerns historie» i Historisk Tidsskrift, 4. rekke, 6 [1877] [se http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/hto/hto_4rk_0006-PDF/hto_4rk_0006_77076.pdf] eller i [kommer], hvor den – som alltid – detaljopptatte forfatter synes å vende på alle stener, bare ikke den som skjuler SCHELES belening>>), skjønt den er grundig omtalt av forvaltningsjuristen Johann Rudolph Becker (se denne interessante artikkel om bl.a. sensur: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Rudolph_Becker!) i 1. bind av dennes «Umständliche Geschichte des Kaiserl. und des Römischen Reichs freyen Stadt Lübeck» (Lübeck 1782), sidene 373-380 her: https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5QacO8oWy09RxJr0Ml8_Th9dhRL-BmRvfaYstZdckhmNr_hjbmagH-YdnR36ma_oq2oIhfJcXVqR2F1tz7vOo0r_IJHpuFBoFqv3CeiWjgcTgj1iRecpAwSl_l3SWYVBmgs1IaqoILFaYmCdZ7fk5FKcHeNrab2X6Bh5NXHG2xVlIHROzESIxNQWWuPz8hHNDOkopSxY-KfPW4UiC6GKmtrAbZRw1HIdvS7DEJOv0rwZDOvoWrz-DSOI3mRDmYrVIHCZU3rS-8Bt9iGGQ_ioGbgB7obeM6xAKlXrg4ikA_TwI8cJY07E! Her følger et portrett – dessverre bare gjengitt i sort/hvitt – ved ukjent kunstner (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:WP_Johann_Rudolph_Becker.jpg#mw-jump-to-license) av den sensurerte, fargerike historiker Johann Rudolph Becker, som nå er i Stadtbibliothek Lübeck’s besittelse:
••• Witzendorff, Hans-Jürgen v., Generalleutnant a. D.: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommission für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Heinz Reise • Verlag • Göttingen 1952).
••• Zerssen, Otto von: «Die Familie von Zerssen • Adel und Patriziat in Schaumburg», i: Schaumburger Studien, Heft 8 (1968 Verlag C. Bösendahl, Rinteln). S. 35-41 (fete typer ved A.S.): Arnd VI v. Zerssen nevnt 1351-1401: «Er war, wie es scheint, der einzige des Geschlechts, der noch die Ritterwürde erworben hat, während alle übrigen Mitglieder der Familie nach ihm, wenn überhaupt, nur als Knappen bezeichnet werden. / Die Zeit, in der Ritter Arnd bezeugt wird, fiel in die Regierungszeit Kaiser Karls IV. (1346–1378) und seines Sohnes Wenzel (1378–1405) aus dem Hause Luxemburg. Karl gründete z. B. in Prag due erste deutsche Universität und erließ 1356 die ‚Goldene Bulle‘, welche die Wahl des Kaisers definitiv den sieben Kurfürsten übertrug. / In der Grafschaft Schaumburg regierten nach dem Tode des Grafen Adolf VI. zunäcst sein ältester Sohn Otto I. (+ 1404), der vorher Stiftspropst von St. Bonifacius zu Hameln gewesen war. Beiden war Ritter Arnd während ihrer ganzen Regierungszeit als treuer Gefolgsmann verbunden. // Wir kennen Arnds Frau. Es war Gisela Westphal, Tochter Lubbert II. (urkundlich genannt 1306–1341, 1306 Ritter, 1318 Paderborner Drost, [s. 36:] 1332 lippischer Burgmann, 1346 tot), und der Willa Post.» S. 37: «Als der Friede geschlossen wurde, befand Arnd sich aber nicht mehr im Norden, sondern mit dem Grafen Adolf VII. [skal være VIII: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Schauenburg)] und dessen Bruder, dem Bischof Gerhard von Minden [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_II._von_Schauenburg], auf einer Kreuzfahrt zum Heiligen Lande.» (Fortsettes!) S. 175f: Elisabeth Sophie v. Zerssen (+ 1637( (fete typer ved A.S.): «Sie wurde am 10. Juni 1589 in Oldenburg geboren und von ihrem dritten Lebensjahr an bei der Gräfin Elisabeth von Oldenburg, einer geborenen Gräfin von Schwarzburg, deren Hofdame ihre Mutter gewesen war, erzogen. Im Juli 1615 heiratete sie Julius v. Bülow, der am Hof in Celle bis zum Geheimen Kammerrat und Statthalter aufstieg und von den Herzögen die Güter Groß-Brunsrode und Esssenrode (bei Fallersleben) erhielt. Elisabeth Sophie schenckte ihren Mann acht Kinder; einer ihrer Nachkommen war der preußische Staatskanzler Fürst v. Hardenberg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_August_von_Hardenberg], dessen Mutter, geborene v. Bülow, ihre Uhrenkelin war und der selbst in Essenrode geboren ist. [S. 176:] Elisabeth Sophie starb am 29.März 1637 und wurde am 18. April in der Stadtkirche zu Celle beigesetzt. … Der Statthalter v. Bülow starb am 7. Januar 1639.» Se https://www.geni.com/people/Julius-von-Bülow/6000000014025437621. Fru v. BÜLOWS sønn Christian Ludwig v. Bülow (1617-79) ble gift 1. gang i 1642 med Margarete v. Haren, hvis søster Maria v. Haren ble gift med Christoph v. Schele til Kuhoff: se her nedenfor snart under Zimmermann:1967, det 4. NB; og hennes søster Catharina v. Zerssen (+ 1676) «wurde Kammerjungfer bei der Gräfin Magdalene von Oldenburg, die 1612 den Fürsten Rudolf von Anhalt-Zerbst heiratete. Sie selbst heiratete am 14. Februar 1628 in Jena den dortigen Amtshauptmann und späteren sachsen-weimarschen Geheimrat, Kammerrat und Regierungsdirektor Friedrich v. Kospoth auf Seibkendorf und Schildbach.» Se https://de.m.w- ikipedia.org/wiki/Kospoth! •••#NB 1: Heinrich Otto Scheel (1745 Rendsborg-1808 Berlin) (mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow!), 1800 generalmajor, 1806 i fransk fangenskap ved overgivelsen av Stettin (~ 1. gang i 1775 i St. Petri k. i Kbh. med Anna Catharina Fortling), ble gift 2. gang med Albertine Sophie Dorothee Necker (1770-1831), skilt i 1804, hvis sønn Heinrich Karl Friedrich Scheel (1794 Potsdam-1850 Erfurt), 1847oberstløytnant, ble gift i 1818 i Torgau med friherreinne Therese Elisabeth Marie Schuler von Senden (1795 Bunzlau-1861 Ober Stradam), hvis sønn, Hans Wilhelm Theodor Scheel (1820 Torgau-), plassmajor i Stettin, 1869 avskjed, 1871 til disp., til 1892 kgl. badekommissær i Schlangenbad, ble gift i 1862 i Leipzig med Elisabeth Franzisca Rocca (23. aug. 1840 Leipzig-); og hvis yngste sønn (fra hvem den nåværende slekt Scheel nedstammer, bosatt i Berlin), Max Scheel (1829 Spandau-), var (kursivert skrift og fete typer ved A.S.) «Godsforvalter hos Grev Kospoth i Schlesien» ifølge DAA 1893, stamtavlen «Scheel», s. 426. Han ble gift i 1859 i Konschwitz med Anna Veronelli (1831 Lindenau-), og deres sønn Max Scheel (1862 Stradam-), 1890 prem.ltn., ble gift i Dresden med Barbara Elise Poppe (1868 Leipzig-), hvis sønn Erik Hans Gottfried Scheel ble gift i 1924 med Hedwig v. Westhofen (1880-)! – Søskenparet v. ZERSSENS foreldre var Wulfert (Wulf) VI. v. Zerssen (+ 1616) og (~ 1588) Elisabeth v. Thal, datter av Hans v. THAL til Heimsen og Catharina v. Wülcknitz. S. 173: «1576 bezog Wulf die Universität Helmstedt und trat dann mit seinem jüngeren Bruder Heinrich in den Dienst des frommen und friedfertigen Herzogs Wilhelm d. Jüngeren von Braunschweig-Luneburg in Celle. Von dort aus gingen die Brüder in den Dienst eines Fürsten, dessen Haus bisher noch kein Zerssen gedient hatte, nämlig in den des Grafen Johann von Oldenburg. [Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg)! – Her følger foto ved Dickelbers {se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Schloss_Neuenburg_(Zetel_-_Neuenburg_-_Friesland)_11.JPG#mw-jump-to-license} av grev Johann VII av Oldenburg, herre til Jever og Kniphausens våpen på slottet Neuenburg i Friesland:]
An dessen Tafel finden wir ihn an 7. Februar 1585 bey der Jungffern tisch (die Jungfer Elysabeth wird seine spätere Frau Elisabeth v. Thal gewesen sein) zusammen mit einem v. Bothmer und einem v. Harling.» Elis. v. THAL var også mor til Adolf Tönnies (Anton) v. Zerssen. S. 176: «Schon…, am 28. Februar 1627, ist er, etwa sechsunddreißig Jahre alt, gestorben. Er war verheiratet mit Sabine Ilse v. Haus, Tochter des Claus v. H. auf Eimbeckhausen [se {og jfr. den genealogiske oversikt «Schele til Herrenhausen» samt dette faktum, at Henning vom Haus, 1471 fyrstebiskop av Hildesheim, var en fetter av Berthold II. von Landsberg, biskop av Verden!!}: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_(niedersächsisches_Adelsgeschlecht)] und der Sabine v. Calenberg (aus einer hessischen Familie). Sabine Ilse hat ihren Mann um achtundvierzig Jahre überlebt und starb erst 1675.» Se https://www.geni.com/people/Sabine-Ilse-von-Haus/6000000090813691822! Denne Sabine Ilse v. HAUS var også (!) mor til Elisabeth Sabine v. Zerssen, som levde 1682 og i 1656 var blitt gift med Erasmus Dietrich v. Bennigsen til Banteln (+ 23. mars 1681), domherre i Magdeburg. (S. 177: «Der Domherr v. Bennigsen war hier Senior, Thesaurarius und dazu Archidiakon des Bannes Silvestris, wie sich aus der Leichenpredicht seines Bruders Levin Caspar ergibt.») Se https://www.geni.com/people/Levin-Kaspar-von-Bennigsen/6000000091035529821 (besøkt 4. feb. 2020) samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bennigsen_(Adelsgeschlecht)! Men: Levin Kaspar v. BENNIGSEN (1625 Halberstadt-91 sst.) (~ 1° Auguste Anna v. Slon gen. Gehle [+ 9. nov. 1656]) var naturligvis ikke gift 2° med Sabine Margarethe v. «Hans» (1636-1703), men med Sabine Margarethe v. Haus (1636-etter 1703), datter av Kaspar Heinrich v. HAUS (1603-1675 Eimbeckhausen) og Ilse Sofie (Sophia) v. Bennigsen (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I552131&tree=1), datter av Erich v. BENNIGSEN (1553-1628) og Adelheid v. Lenthe (1563-1603), datter av Jobst v. LENTHE (+ 1585) (mor: Adelheid v. Bordesloh) og (~ 1554) Clara v. Alten av huset Dünau (+ 1571)! •••#NB 2: Sabine Margarethe v. HAUS var en søster av Clara Dorothea v. Haus (1637 Eimbeckhausen-98 Schelenburg), som i 1666 ble gift med Balthasar Sweder v. Schele til Schelenburg (1610-72), sønn av Adam (jfr. Hans «Adam» Scheel [Scheele!] ~ Else Hartmann: se NB 3) v. SCHELE til Schelenburg (1568-1653) (mor: Adelheid v. Ripperda zu Buxbergen) (og Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld), hvis søster Elisabeth v. Schele ble gift i 1601 med Ernst von Klencke til Renckhausen: se stamtavlen til Fahne her nedenfor under Zimmermann:1967, det 5. NB avslutningsvis, samt hér: http://www.catsch.com/schreiber/fam00272.html!! •••#NB 3: Se https://www.geni.com/people/Hans-Adam-Scheel/6000000001504072751; – riktignok var Hans (Adam?!) Scheel ikke eier av, men den virkelige eier Fr. v. Vietinghoff kalt Scheels FULLMEKTIG på Scheelenborg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof; se også https://www.genealogieonline.nl/noblesse-europeenne/I299484.php, hvor det fremgår, at Friedrich VIETINGHOFF kalt SCHEELS hustru, Eleonore Marie Sested, var en søster av Magdalene Christine Sested (1637-88), som var gift med Hildebrand Christoph v. Hardenberg (1621-82) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hildebrand_Christoph_von_Hardenberg!), hvis sønnesønn, Hans Ernst v. Hardenberg (1729-97 Hardenberg), 1778 riksgreve v. Hardenberg, 1747-49 var Mester av Stolen i frimurerlogen Minerva zu den drei Palmen i Leipzig; og hvis mor, Magdalene Agnes v. Marenholtz (+ 1648), var en datter av Asche v. MARENHOLTZ (+ 1607) og (~ 1582) Anna v. Steinberg (mor: Ilse v. Freytag!), som ble gift 2. gang med Asche v. der Asseburg (1548-80), sønn av Johann v. der ASSEBURG (+ 1657) og Clara v. Cramm (+ 1579) (mor: Gisela v. Hoym!) og bror av Anna v. der Asseburg (+ 1591), som ble gift i 1588 med Hans Hartmann v. Erffa (1551-1610) (~ 2. gang i 1593 med Martha von Bock u. Polach): se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F153870&tree=1!! Men å plassere Hans (Adam) SCHEELS far, Heinrich Scheel (~ Magdalene Reimers: se https://snl.no/Scheel), på et sannsynlig sted i Fahnes stamtavle, er jeg ikke i stand til. Men det forekommer meg allikevel, at nettopp hér – i denne aktuelle genealogi von ZERSSEN/v. BENNIGSEN/ v. HAUS/ v. LENTHE – møtes eller på sett og vis gjenforenes de to slektsgrener «Schele til Herrenhausen» og «Schele av Osnabrück»! Bemerk at grev Johann VII av Oldenburgs kansler, Heinrich Bulle (1545 Minden-95/7) (~ Beate Reineking!), er omtalt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 7. NB!
••• Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft der Hannoverschen Bürgermeister von 1534 bis 1820», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol.: 21, 1967.
•••Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter 23 (1969) 1/2, S. 77-84. Hvorfra mange sitater allerede er gjengitt i nærværende litteraturliste under Preuschhof:1998/2016 her ovenfor, det 2. NB! For en generell gjennomgang av denne artikkelen, som kan sies å være det første skikkelige forsøk på å avdekke bispens nærmeste famile: se samme litteraturanvisning i den innledende, spesielle litteraturlisten – som altså særlig dreier seg om nettopp biskop Johann av Lübeck – til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor! – S. 81 (fete typer ved A.S.): «Am 21. Januar 1405 geht ein Hof mit vier Hufen Landes in Wendenborstel bei Steimke aus den Lehnsbesitz des Druchtlef von Wendenborstel in den des Johan von Bothmer über. Die Untereigentümer dieses Hofes sind Brand Schele und Johann Blome. Hier tritt uns wieder ein Brand Schele entgegen, der nicht mehr mit dem von 1371 bis 1377 als Ratsherrn genannten identisch, sondern dessen Sohn ist, offenbar derselbe, der 1368 in der Urkunde über den Verkauf der Schelenkamp erwähnt wird. / Dieser Brand (III) Schele gehört 1407 dem Rat an und wird in den folgenden Jahrzehnten häuftig in den Aufzeichnungen aus jener Zeit genannt. Er starb vor dem 19. Januar 1435, vielleicht schon längere Zeit vorher, denn an diesen Tage überließen ‚Hans de Runde, [s.82:] der Schelschen Man‘, und Luder Volger und Cord van Ruden als Vormünder von ‚Schelen Kindere‘ das Haus Markstraße 11 (M 68), ‚Schelen Hus‘, an Ludeke Prutzse. / Am 6. Juli verhandelte der Rat über eine Klage des Hildesheimer Bürgers Diderik Blome und des hannoverschen Bürgers Hans Blome gegen Brand (III) Schele wegen des Gutes zu Herrenhausen, dessen Verwaltung Hildebrand (II) Schele 1368 übernommen hatte.» Her passer det å føye til en kort passage fra stamtavlen i Max Scheeles artikkel «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle fur Deut. Personen- und Familiegeschicte zu Berlin. Bind 15. (1975 Neustadt a.d. Aisch). S. 95 (fete typer stadig ved A.S.): «VIII 1 Hildebrand III., Schele, erhält 1363 für den Schelenkamp bei Vahrenwald die Wachszinsfreiheit des Klosters Marienwerder, 1368 Verkauf des Schelenkamps, 1368 Verwalter eines Gutes in Herrenhausen nach seinem Schwager Hinrik v. Wegedorn, + vor 10.11.1400 (Tag der Erbteilung), oo … v. Wegedorn; Kinder: / 1 Hildebrand IV., s. IX 1 / 2 J o h a n n, * 1369, + K i s c h y (Ungarn) [her korrigeres – og begrunnes hvorfor senere i artikkelen – de leksikale opplysninger: jfr. den vanligvis anførte dødsdato den 8. september 1439: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele] 8. 10. 1439, 1420-39 B i s c h o f v o n L ü b e c k. / 3. Ghizeke, * 1372, 1400 Erbe / 4 Elzeke, oo I. Hans de Runte; oo Lippold de Rhode. Knappe auf Huntorp und Westereistede; Sohn: Heinrich v. Rhaden, 1426 Knappe». Når så Steve Harald Styrbjørn Gattulf Palmqvist påstår, at Elzeke Schele var en datter av Rabode SCHELE (se https://www.geni.com/people/Elzeke-von-Scheele/6000000011876600387), er dette galt og også besynderlig: For det er tydelig, at han kjenner til Max Scheele, for det våpen av en Sachsenhest denne har laget som et felles våpen for de mange forgreninger av slekten Schele dictus Luscus, hvorav naturligvis mange ikke har kunnet opprettholde sitt adelskap gjennom så mange år, dét bruker Palmquist, på tross av at Max Scheele nettopp i sin artikkel om biskop Johann av Lübecks familie på kløktig vis avdekker bispens Schelevåpen gullkorset med turnérkrage! Følgende rekonstruksjon ved Max Scheele av biskop Johann SCHELES våpen på grunnlag av Julius MILDES gjengivelse av bispens segl, er er utklipp og sammensetning av artikkelens s. 98f (så følger min fargelagte gjengivelse av samme våpen; og endelig et utklipp fra del II, s. 27, av friherrene v. Scheles slektsbok [se den spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»], hvor det avslutningsvis bemerkes: «Auch in diesem Wappen ist der eigenthümliche Helmschmuck der Familie, ein Schaft mit einem Busch von Pfauenfedern, beibehalten.» [For fargegjengivelse, skjønt også med gjengivelser av forvansket «fallgitter-våpen», kan det vises til denne tyske Wikipedia-artikkel https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele]):
Så sent som i årene 2018 og 2019 kom det en korrigert tekst i den tyske Wikipedia-artikkelens våpenbeskrivelse, slik at feilopplysningen om et såkalt «fallgitter» ble erstattet med en riktig tekst: «Das Stammwappen zeigt in Rot ein goldenes Kreuz mit Turnierkragen belegt. Auf dem Helm ist ein roter Schaft mit einem Pfauenfederbusch. Die Helmdecke ist rot-golden.» Det er bare illustrasjonene hentet fra Siebmacher, som nå er villedende (jfr. referanser & historikk i den tyske artikkelen). – Og om Palmqvist mener at friherrene v. Scheles stamtavle her må være den endelige autoritet, så har jeg på den første nettsiden vært inne på dette, at friherre Georg v. Schele slett ikke kan dokumentere noe som helst om, at Elzeke Schele og biskop Johann Schele tilhørte den osnabrückiske grenen. Han sier bare at bispen «tilhørte» hans egen slekt, akkurat som medlemmer av den dansk-norske slekt Scheel(e) også gjør – og alltid har gjort. Helt nøyaktig skriver han i selve stamtavlen (fete typer ved A.S.): «Johann Schele, Bischof zu Lübeck 1419; vorher Domherr zu M i n d e n; er gehört zur Familie und war vielleicht ein Bruder Rabodi.» Se forøvrig artikkelen om det nåværende våpen til høystiftet Paderborn her – https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hochstift_Paderborn_(Region) – i avsnittet «Wappen».
(Om dette våpen ved Kooij: se også:https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Paderborn-bistum.PNG#mw-jump-to-license.) – Følgende gjengivelse av Schele-stamtavle «Tab. I.» er dessverre ikke helt identisk med originalen (noen linjer er blitt ruglete, verre er det ikke), da den er sammensatt av to mest mulige «rene» utklipp av den opprinnelige tavlen (disse to delene var de éneste jeg hadde igjen, som var nesten fri for notater og fargemarkeringer over det hele. Men det viktigste, Georg v. SCHELES bemerkning tilknyttet biskop Johann av Lübeck, finnes omtrent på midten helt til høyre):
En annen feil på denne Georg v. Scheles stamtavle (som forøvrig er grundig fundert på godt dokumenterte kilder, om enn dette ikke gjelder alle personer forut for Rabodo de Schele: jfr. FAHNES stamtavle innledningsvis) finnes helt øverst til venstre (fete typer ved A.S.): «Graf Wilhelm Schele (Luscus) 1156. 1169. 1172. 1178.» Han var, antar jeg, virkelig énøyd, og uansett tilhørte han en annen slekt, nemlig grevene v. Goye: se https://fabpedigree.com/s080/f650760.htm!! Men tilbake til opplysninger på nettet av villedende karakter: Dessuten er det altså særlig besynderlig: å ikke bruke biskop Johannes SCHELES våpen på GENi-siden(e) – eller – for den saks skyld – det scheleske våpen fra Osnabrück! At så (også) den osnabrückiske slekt kommer inn i den v. RHADENSKE genealogi ca. hundre år senere, gjennom den KOBRINKSKE slektskrets (se her i nærværende litteraturliste under Bothmer:1974 før det 1. NB!), må sees i lys av, at deler av den osnabrückiske slekt vendte «tilbake», for å si det noe upresist, til det hannoveranske, hvor bispens slekt hadde hatt fast tilhold i lang tid. (Schelenes tilholdsted var jo egentlig bispedømmet Minden – og grevskapet Wunstorf; og så fyrstedømmet Braunschweig på bispens tid…stadig nærmere Schleswig-Holstein. Så man kan kanskje heller si det slik, at bispens gren hele tiden hadde holdt seg i det mindenske, snart braunschweigske (da hertugenes fyrstedømmer, nemlig, opptok i seg stadig større områder og innflytelse, for hér å fatte meg slik – i korthet – om disse kompliserte maktforhold). Se kartet her nedenfor. Men tilbake til ovennevnte lenke «Elzeke-von-Scheele» (endog stavet på anakronistisk vis med dobbel-e av Palmqvist, kanskje fordi den tyske Wikipedia-artikkel påstår, at også bispens navn ble skrevet – også – med dobbel-e, noe jeg for min egen del aldri har sett i kildene). Hun sies – altså feilaktig – å være datter av Rabode Schele, og mor til Rabodus II Schele; og her kobler Palmqvist seg til en annen GENi-brukers like feilaktige nettsider, nemlig visse sider ved Mindaguas Breiva av «February 5, 2015»!! Dette sammensurium av genealogiske feilopplysninger synes hovedsaklig å stamme fra misbruk, dessverre, av Max Scheeles stamtavle av 1975 (med varianter) óg friherre v. Scheles stamtavle av 1829 – nemlig uten å forholde seg korrekt til NOEN av disse to stamtavlene. (Dessuten er vel stamtavlen «Rahden» i Genealogisches Handbuch des Adels, 51, av 1971 blitt brukt, hvor Elzeke Schele på s. 227 sies å være nevnt (fete typer ved A.S.): «urkundl. 1401–1438 (Schwester d. Rabodo Sch.), T. d. … u. d. …» – altså atter feilaktige opplysninger, denne gang delvis på grunnlag av friherre v. Scheles stamtavle, ja, i håndboken nevnes hun endog BARE som søster av Rabodo!) For etter at Palmqvist på uforklarlig vis sitter inne med kunnskap om, at Elzeke ble født i 1401 og døde i 1438 37 år gammel, etter å ha vært gift bare én gang, og at hun var en datter av Rabode I (!) Schele og en fiktiv «Getrud», får man videre pådyttet den påstand, at Elzekes farfar var Minfridus Luscus «Dictus v. Schele», hvorved allerede skrivemåten av navnet avslører manglende kunnskap om kildene. Og verre: Ifølge friherre v. Schele het bispens søster egentlig Elisabeth og var en datter av (antar han i stamtavleteksten, skjønt han feilaktig oppfører bror og søster som søsken av «Rabodus III de Schele, geb. ums J. 1356, +1434» i stamtavlen – uten spørsmålstegn: se her ovenfor!) av (fete typer ved A.S.:) «Rabodus II. de Schele, Herr zu Raden, + 1358 bei Erstürmung seines Schlosses durch Bischof Gerhard I. von Minden» (jfr. her litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Horst:1894, hvor jeg korrigerer Georg v. Schele på dette punkt; og se samme sted også under Kuck:2000 og under Scriverius:1966 samt Scriverius:1974 om borgen Raden i årene 1350 og 1351 og de reelle eiendomsforhold i disse turbulente år) og (ikke «Palmania», som er erstattet med håndskrift til:) Kunigunde «aus dem Geschlechte der Edlen Herren von Slon»! – Det var nemlig sønnen, Rabodus III de Schele, «geb. ums J. 1356, + 1434», som var gift (1. gang) med Palmania (Pelmeke) v. Quernheim, datter av Goswin I v. QUERNHEIM (ca. 1320-ca. 75) (mor: Palmania v. den Sloen!) (se mere om de v. Quernheims i litteraturlisten til genealogi «Moltke» – atter under Horst:1894) og Gösta v. Varendorp (ca. 1335-); og denne Rabodus III ble 2. gang gift med Elisabeth von Sledessen, Erbin v. Schledehausen, hvis sønn var Johann de Schele, som omdømte Schledehausen til Schelenburg (se https://www.alleburgen.de/bd.php?id=17618) og dermed ble den første herre til Schelenburg, og som med sin hustru Nesa v. Oer fikk mange barn og stor etterslekt. Og på den annen side er det nok som Helmut Zimmermann og Max Scheele har vist, at de egentlige foreldre til bispen og Elzeke Schele var Hildebrand III Schele (= Hildebrand II SCHELE i tavlen til Zimmermann her nedenfor!) og NN v. Wegedorn! I hvis etterslekt navnene Johann (Johannes, Hans) og Hildebrand (Brando, Brand) finnes, men ikke Rabodo; – og dette gjelder altså også – hva gjelder mangel på oppkall etter en Rabodo SCHELE – Elzeke SCHELES etterkommere i slekten v. Rhaden! (Elzeke Schele skal jo liksom ha vært både en søster av en Rabodo og en datter av en Rabodo! Og det er kanskje for å gjøre denne totale mangel på oppkall mindre påfallende, at man helst påstår, at Lippold v. Rhaden [v. Roden, som forøvrig friherre G. v. Schele selv på s. 55 i sin bok antok var av slekten til de grever av Roden-Wunstorf!] var gift med Elzeke – eller – som v. Schele kaller henne – Elisabeth Schele, «en søster av Rabodo»? – I denne sammenheng av ikke helt avklart genealogi, kan i hvert fall også nevnes, at Gerhard II Graf von Hallermund gen. Schelegreve (1270-1346, andre steder: 1280-1346) (1324: «Ego Gerhardus comes de Halremunt cognomento Schelegreve») ble gift i 1308 med Elisabeth grevinne av Everstein-Polle: (1285-1318, andre steder: 1297-1318): se https://books.google.no/books?id=-hTTDwAAQBAJ&pg=PA1323-IA5&lpg=PA1323-IA5&dq=gerhard+hallermund+schelegreve&source=bl&ots=3CKDAQXQ17&sig=ACfU3U3xwhVp3zRaKYKIBZQO8dHpPRMALQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwi5jNDFz67uAhWk-yoKHY-HBlgQ6AEwDHoECBUQAQ#v=onepage&q&f=false; se også Everstein-stamtavle i denne tyske Wikipedia-artikkel under «Vierte Linie» her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht)! – Her følger først friherre Georg v. Scheles egne ord (på s. 55 i hans bok): 
(Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Roden.) Så følger her nedenfor (rett før kartet) et avfotografert utklipp fra Zimmermanns artikkel, s. 84, som viser forfatterens stamtavleforslag eller skisse over den genealogiske sammenheng m.h.t. «Die hannoversche Familie Schele»; og bemerk særlig den tette forbindelse med de patrisiere Schele i Lüneburg! Ifølge Max Scheeles stamtavle av 1975 var (s. 94:) «Thidericus Schele, 1300 in Urkunde des Klosters Barsinghausen erw.; 1309 Bürger in Hannover Altstadt, oo vor 1295 Alheid …» far til bl.a. Hildebrand II Schele, som i ekteskap med NN (vel Gertrud) v. Springitgut (<<som Max Scheele antar var en søster av Dietrich Springintgut [+ 1393], borgermester i Lüneburg 1367 [se https://www.geni.com/people/Diedrich-I-Springintgut/6000000024143322812], en mulighet, som også anføres i Silke Springensguths doktorgradsavhandling «Tod in Turm» på s. 250 hér: https://d-nb.info/972400761/34!>>) ble stamfar for de hannoveranske Schele, og til dennes yngre bror, Johann Schele, «1381 Bürger in Hannover, 1351 in Lüneburg», som i ekteskap med NN Stöterogge (antagelig en datter av Johann STÖTEROGGE til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN v. Toppenstede) ble stamfar for de patrisiere Schele i Lüneburg. («Tod in Turm» s. 284: «Hildebrand Schele, 1353 Vorsteher der Kaufmannschaft zu Hannover [!], verheiratet mit einer Springitgut.» S. 292: «Johannes Schele, Sohn des Hannoveraner Kaufmanns Hildebrand Schele und einer Springintgut, Urgroßvater des Lüneburger Sülfmeisters Johannes Schele, wurde 1351 Bürger von Lüneburg.») Og Thidericus Schele var en sønn av Hildebrand I (!) Schele, «1241 in der Kaufmannsgilde in Hannover genannt, 1279 Ratsherr», sønn av Conradus Luscus «= Conrad Schele, hanseatischer Kaufmann, 1228 in einem hanseatisch-russischen Vertrag in Münster erwähnt», som var en bror av Lippold Graf v. Paderborn, hvis datter Regelindis ~ Bernhard Edelherr von Oesede, Stadtgraf v. Paderborn 1245/50: se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F215686&tree=1. – Dietrich Springintgut var altså borgermester i Lüneburg fra 1367 samt sønn av Dethard SPRINGITGUT (+ 1326), som ble borgermester i Lübeck i 1292, uten at dette er nevnt engang i Wikipedias liste over borgermestere i denne by (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübecker_Bürgermeister), ei heller i listen over rådmenn; – og heller ikke Dethards bror, Heinrich Springintgut, som 1288 var borgermester i LÜBECK, er nevnt!! Dette er jo merkelig, høyst underlig, for begge brødrene er nevnt hos Witzendorff, i dennes velkjente «STAMMTAFELN • Lüneburger Patriziergeschlechter» av 1952 (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Witzendorff; her er det også egen lenke til bokens ansvarlige – i overensstemmelse med hva det uttrykkelig står skrevet på bokens omslagsside: «Bearbeitet von / Hans-Jürgen v. Witzendorff / Generalleutnant a. D.» – altså: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans-Jürgen_von_Witzendorff, men uten at det redegjøres for, at han er forfatteren av dette kjente genealogiske verk: jfr. slektsartikkelens referanser, hvor «Stammtafeln» av 1952 står oppført – uten forfatter!>>), om enn bare som borgere i Lübeck; – og den genealogiske sammenheng her, innebærer kanskje et hittil upåaktet forhold, som kan ha vært medvirkende til, at Johann Schele ble valgt til biskop av Lübeck i 1420!? Den noe dårlige forklaring på, at Wikipedia ikke nevner borgermesterbrødrene SPRINGITGUT, er visstnok, at disse ikke nevnes – hverken som rådmenn eller borgermestere – i FEHLINGS standardverk (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Emil_Ferdinand_Fehling; «1876 trat er in die Lübecker Freimaurerloge Zur Weltkugel ein») om Lübecks «rådslinje» av 1925 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübecker_Ratslinie), da nemlig dette verk ligger til grunn for Wikipedias liste, men desto merkeligere! Både at Fehling overså 2 brødre, som begge ble borgermestere i Lübeck, og at man siden har latt denne mangelfulle rådslinje FORBLI ufullstendig. For hvorfor følge slavisk en ufullkommen liste, skjønt denne langt på vei eller forøvrig er av høy kvalitet? Burde ikke nettopp en så grundig og anerkjent liste ha bltt revidert på nettopp de få steder, hvor feil og/eller mangler har kommet til syne? Vel: E. F. Fehling skriver i sin bok, «Lübeckische Ratslinie von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart», på s. 5 og 6 under «Die Ratslinie» – etter å ha opplyst i et forord, som er datert «Timmendorfer Strand Weinachten 1923», på s. 3 (og i det følgende er dette punktet • blitt satt inn i teksten kun i den hensikt å oppheve den i INNLEDNING omtalte, forstyrrende «telefonnummereffekt»): «Die Namen der Bürgermeister sind mit einem * versehen.» S. 5: «203. *Johann Moench …. 1266-87» og lenger nede i samme spalte på samme side: «222. Volquin Sövenbrödere . 1271-•79 / 223. Rabodo Sövenbrödere . 1271-80.»; og s. 6: «274. *Bernhard v. Coesfeld 1298-•1301 / 275. Volquin Söwenbrödere 1292-95»!! Og på s. 23 under «Anmerkungen»: «274. B er n h a r d v on C o e s f e l d, Sohn des Marquard v. C. (215). Vor seiner Erwählung zum Ratsherrn weilte er in England. Bürgermeister 1299–1301. Verheiratet war er mit einer Tochter des Ratsherrn Johann Moench (203). Er wurde 1301 auf den Markte erstochen. Seine Wohnung war Breite Straße 97. / 275. V o l q u i n S ö w e n b r ö d e r e, Sohn von Rabodo S. (223), wohnte Breite Straße 99/101.» Jfr. her ovenfor under Hennings:1967, s. 79: «…deren Sohn Elias Münter und dann dessen Tochter in die Familie Sovenbroder» osv.! Og på s. 19 skriver Fehling: «203. J o h a n n M o e n c h (Moenk), Bürgermeister in den Jahren 1266, 63–74. Vertrat 1266 die Stadt in ihrem Streit mit den Grafen Gerhard von Holstein. Verhandelte 1273 Namens der Stadt in Travemünde mit den Grafen Gunzelin und Helmold von Schwerin. 1274 bei König Erich von Norwegen. — 1267 verkaufte er einen Teil des Gutes Israelsdorf. Wohnte Königstraße 32.» En datter av denne Johann Moench (Moenk), NN Moench, var ifølge Fehling gift med Bernhard Coesfeld (274) (+ 1301), rådsherre, hvis datter NN (= Hildegundis ifølge Per Anders Dencker og visstnok ~ 2X: se https://www.geni.com/people/Hildegundis-von-Bockholt/6000000041683019099) v. Coesfeld ble gift med Siegfried v. Bokholt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Siegfried_von_Bokholt_(Ratsherr,_1256)), som hadde 4 sønner: S. 18 (fete typer ved A.S.): «Von ihnen wurde Gerhard Ratsherr (249), Heinrich Bischof von Lübeck, Johann Bischof von Schleswig»!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Lübeck! Se dessuten nærværende litteraturliste under Hödl:1978, hvor det kommer frem, at Fehling ikke nevner, at borgermester i Lübeck Rapesulver og rådmann Johann Lüneburg, den senere så kjente borgermester samme sted, ble opptatt i Drageordenen 24. august 1439 – sammen med hertug Adolf av Schleswig og en rekke danske/tyske adelsmenn, bl.a. Schakke Rantzau, Benedict von Anevelde, Henneken Radlaw og Dietrich Blomen – etter biskop Johann SCHELE av LÜBECKS anmodning om dette til kong Albrecht II av Tyskland!! («Hovmod står for fall» heter det med rette, og ordtaket illustrerer treffende den selvsikre teolog og personalhistoriker Elith Olesens «oppgjør» med den scheelske familietradisjon avslutningsvis i hans «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», s. 179: «Uden at blive beskyldt for at drage forhastede slutninger kan man vist godt fastslå, at der i alt fald ikke blev begravet nogen oberst Heinrich Scheel fra Svabstedt i Lübecks domkirke i september 1634. Måske er det et overfladisk kendskab til navnet biskop Johannes Scheele, der har været myteskabende. Han levede imidlertid i 1400-tallet og kan som katolsk prælat ikke have efterladt sig legitimt afkom [sic; som om slektstradisjonen noensinne har hevdet, at man nedstammet fra ham personlig, når det kun har vært snakk om å ha vært av hans slekt!]; i øvrigt kom han aldrig til at fungere i bispestillingen [påstår teologen, som neppe har satt seg godt inn i sitt kirkehistoriske pensum, men åpenbart selv er personen med «overfladisk kendskab» – nemlig til Johannes SCHELES biskoppelige virksomhet], og han førte i sit våben et rødt hjul omgivet af 12 stjerner på blå bund.» Dette siste er imidlertid riktig, og også omtalt av både Jørgen Scheel i dennes kildesamling og Max Scheele i dennes artikkel av 1975 under granskningen av de to våpen på Johann SCHELES bispesegl. Max Scheele antar, at dette våpen er slekten von Wegedorns våpen! Se mere om de v. Wegedorns under den genealogiske oversikt «Schele til Herrenhausen» – men også her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 [«HØCKEN»], det 14. NB!) Fordi Elith Olesen bruker en uredelig diskusjonsteknikk (eller måte å sitere på), skal her siteres NØYAKTIG fra Jørgen Scheel: «Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948), s. 22f, hva familietradisjonen sier om slektskapet med biskop Schele (og de to utsagnene til Abel Catharina Scheel, ugift søster av gen.ltn. Hans Heinrich Scheel, og Catharina Magdalene Scheel, søster av samme, gift i 1696 med herredsfogd Rosbach, er satt med fete typer av A.S; dessuten er det følgende sitat satt mellom to plusstegn istedenfor anførselsestegn): +Videre foreligger «Etterretninger om slekten Scheel», nedskrevet 1755 eller muligens 1763 sannsynligvis av oberst Georg Heinrich Scheel eller hvis de er fra 1763 av hans yngre bror generalmajor Hans Jacob Scheel. Etterretningene ble oppsatt på tysk og lyder i ordrett oversettelse således: / «Da det ikke er utjenlig for de etterlevende å vite, hvor og hvorfra slekten stammer, har jeg nedskrevet det, som såvel pr. tradisjon som også ved etterforskninger og dokumenter er blitt meg kjent. [S. 23:] Har fått vite gjennom tradisjoner av min fars söster: at en ikke ringe del av slekten stammer fra biskoppen av Lübeck [på denne måte, som det straks redegjøres for:], som var keiserlig geheimeråd og sekretær. De virkelige ord [!] er fra min fars söster Abel Catharina: «Vi er av god gammel adel». Av Magdalena: «Vi er av en ikke ringe slekt [!] fra Tyskland og biskop Hans var en mann helt igjennom, keiserlig geheimeråd og sekretær;» / at min fetter Knud Sigvard Scheele [sic: med e avslutningsvis!] har hatt de samme etterretninger beviser vedlagte brev ([i denne parentes byfogd Jørgen SCHEELS bemerkning om Knud Sigvards brev:] finnes ikke nå).+
•••#NB 1: Av Hildegundis v. COESFELDS mange etterkommere kan trekkes frem sønnedatteren Hildegund (Hille) v. Bockholt (datter av rådsherren Henirich v. BOCKHOLT, som døde i 1346), som ble gift med Wedekind v. Klingenberg (1290 Lübeck-1350 sst.), rådsherre i Lübeck 1344-50, hvis sønnesønns sønnesønn, Vincent Klingenberg (ca. 1474 Hamburg-1559 sst.) (se https://www.geni.com/people/Vincent-Klingenberg/6000000003677169189), var oldefar til Povl v. Klingenberg adlet 1669 til Højris slott (1615 Hbg.-1690 på Højris Slot hos sønnen Povl II v. Klingenberg, som 2. gang var blitt gift med Ulrica Augusta v. Speckhan til Højris Slot og Dueholm Kloster [1677 Kbh.-1758] [se SPECKHAN- og tidlig GYLDENLØVE-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840 før det 1. NB!], datter av Frantz Eberhard v. SPECKHAN [1628 Königsberg-97] [~ 1° Birgitte Efvertsdatter Deichmann [1605 Malmø-1668 Kbh.] og 2. hustru Elisabeth v. Raben [1640 Schwerin-97 Ribe], husjomfru hos dronning Sophie Amalie) (se https://www.geni.com/people/Povl-I-von-Klingenberg-Adlet-1669-1679-1685-til-Ørumgaard-i-Thy/6000000009831307256), generalpostdirektør 1653 (men måtte avstå postvesenet til Christian Gyldenløve 1685!) (<<~ 1° i 1654 på Wandsbeck med Elisabeth Berns og ~ 3° med Anna Berns [+ 1700] 1678 til WANDSBECK [~ 1° Frants Ludvig van de Wiele til Mariager Kloster {+ før 1680}, dansk kommandant i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wandsbek samt litteraturlisten her ovenfor under Decken:1865, det 6. NB!], begge døtre av Albert Balthasar (Balltser) Berntsson BERNS og Elisabeth Gabrielsdatter van Marselis, hvis bror: se https://nbl.snl.no/Gabriel_Marselis_D.Y.!>>), hvis 2. hustru, Giertrud Hermansdatter Iserberg (3. nov. 1654 [iflg. Brynjulf Langballe ble hun født på en fredag 3. nov. 1656!] Kbh.-87 Skien), også var hans egen søsterdatter, da hun var en datter av Herman ISERBERG (1620 Hamburg-59 Danmark) og hans søster Elisabeth (Elsebeth) Klingenberg (ca. 1620 Hbg.-69 Kbh.), som ble gift 2. gang i 1682 med offiseren, 1699 generalmajor Johan Arnold (1637 Lindenau, Kur Sachsen-1709 Borgestad), som 4. gang ble gift i 1692 med Anne Clausdatter (1659-1713) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Clausdatter), enke etter Stig Andersen Tonsberg: se genealogi »Krag» samt https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Arnold (1638-1709)! PS: (Her kommer først en kort beskrivelse av den genealogiske sammenheng MARSELIS/v. HOYM mm., som bare delvis kommer frem i de følgende NB’er.) Og denne Gisela v. der ASSEBURGS sønn, Ludwig Gebhard Graf von Hoym (1631 Droyßig-1711 sst.) (~ 1° Elisabeth v. Taube ]1638-59]; ~ 3° Anna Christina v. Haugwitz), ble 2. gang gift med Sophia Katharina Freifrau v. Schönfeld a.d.H. Döben (1644-81), hvis sønn, Adolph Magnus friherre og greve v. Hoym (Droyßig-1723 Radibor), ble gift med Charlotte Johanna Maximiliana v. Friesen og med Anna Constantia v. Brockdorff (1680 Depenau, Stolpe, Schleswig-Holstein-1765 Stolpen, Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge), som var kong Augustus II Den sterke av Polens elskerinne: se https://www.geni.com/people/Countess-Anna-Constantia-von-Brockdorff/6000000002895341901! Hun var en datter av Joachim v. BROCKDORFF til Depenau og Dueholm kloster (1643-1719) og Anna Margrethe Marselis til Dueholm og Lund (1648-1736), som var en datter av Leonhard MARSELIS (og 2. hustru [~ 1648] Aletta van de Camer [1622-80]), hvis eldre søster Elisabeth Marselis ble gift i 1629 med Albert Baltser Berns (se ovenfor!) og hvis eldre brødre Selio Marselis (se https://nbl.snl.no/Selius_Marselis) ble gift i 1634 med Anna van der Straten og Gabriel Marselis (se https://nbl.snl.no/Gabriel_Marselis_D.Y.) ble gift 1. gang i 1635 med Isabeau van der Straten og 2. gang i 1655 med Maria van Arckel!! I denne søskenflokk var det også en Peter Marselis, som ble gift 1. gang i 1636 med Dorothea Barnesly og 2. gang med Anna Akkema. Og alle barnas foreldre var Gabriel Marselis (+ 1643) og Anna L’Hermite (+ 1632)! Her kan også nevnes, at Elisabeth BERNS født MARSELIS bl.a. hadde datteren Elisabeth Berns, som ble gift med Poul Klingenberg: se ovenfor!) og sønnen Albert Baltzar Berns (1642-70), som ble gift med ovennevnte Anna Margaretha (Margrethe) Marselis i dennes 1. ekteskap (før hun ble gift med Joachim v. BROCKDORFF), og altså også ovennevnte datter Anna Berns (1635-1700), som ble gift i 1655 med Francois Louis van de Wiele (1627-80), hvis datter Elisabeth van de Wiele (1658-1728) ble gift 2. gang i 1680 med Andreas Pauli riksfriherre v. Liliencron (1630-1700): se Ernst Jacobsen: «Andreas Freiherr von Liliencron, ein bedeutender Amtmann des Amtes Segeberg», i: Heimatkundliches Jahrbuch für den Kreis Segeberg 1969, s. 62-69 her: https://heimatverein-kreis-segeberg.de/images/sampledata/jahresbericht-digi/Jahrbuch_Kreis_Segeberg-1969-Nur-Text-und-Bild.pdf; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Pauli_von_Liliencron; og se https://www.geni.com/people/Rigsfriherre-Andreas-Pauli-von-Liliencron/6000000018572227806!
•••#NB 2: Elis. ISERBERG født KLINGENBERG var også mor til Anna Margrethe Iserberg (15. juni 1650-24. mai 1696), som den 2. mars 1671 ble gift i Kbh. med GRIFFENFELDS bror, Albert Schumacher adlet Gyldensparre (1642-97)!! Se B. LANGBALLES nettsider på «Geneanet»! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Gyldensparre; og om Peder Schumacher adlet Griffenfeld her (særlig Øystein RIANS artikkel «Griffenfeld og hans norske grevskap» s. 57-70): https://www.nb.no/items/347e3e087e765258075870bbe04371ef?page=0&searchText=peder%20Griffenfeld! – Merkelig er også dette, at Fehling i sin «Ratsliste» oppfører på s. 4 (fete typer ved A.S.): «108. Johann v. Bremen (Monich) 1220», men at dette rådsmedlem ikke står oppført her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Ratsherren! I «Vorwort» skriver forfatteren, langvarig frimurer FEHLING – som frimurere flest opptatt av genealogi – forresten (fete typer ved A.S.): «Erwünscht schien mir auch eine möglichst genaue Angabe der verwandtschaftlichen [!] Beziehungen der Ratsherren untereinander sowie ihres Landbesitzes und ihrer Stadtwohnungen.» Men at to borgermestere i Lübeck var brødre, hvorav den énes sønn dro til Lüneburg og ble borgermester med innflytelsesrik etterslekt dér, i denne saltutvinningens by, som nettopp Lübeck kom til å ha så store eierinteresser i, har altså gått Fehling hus forbi? Det er ufattelig.) – Altså:
•••#NB 3: Elisabeth Gabrielsdatter BERNS født van MARSELIS’ bror, Vilhelm Marselis baron Güldencrone (Gyldenkrone) (1645 Amsterdam-83 Vilhelmsborg) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1978&tree=2), ble gift etter 18. sept. 1673 med Regitze Sophie Holgersdatter Vind (1660 Kbh.-92 sst.), som 2. gang ble gift i 1686 med Jens Juel lensbaron Juel til Juellinge (1631 Nørtorp i Thy-1700 Kbh.), diplomat etc., som 1. gang ble gift i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel til Juellinge (1633-85) (5 barn) og 3. gang den 11. april 1694 med Dorothea Krag (1675-1754) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag), som ble gift 2. gang den 25. mai i 1701 (straks det obligatoriske sørgeår var omme) med Christian Gyldenløve 1701 til Samsøe (1674-16. juli 1703 Odense), som 1. gang den 27. nov. 1691 hadde blitt gift i Kbh. på Slottet med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig (1682-7. des. 1699 Kbh.); og 3. gang i 1715 med Hans Adolph v. Ahlefeldt (1679 Kiel-1761 Kbh.)!! Og den tidlig avdøde Charlotte Amalie grevinne DANNESKIOLD-LAURVIG (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1732&tree=2 ), som var en datter av Ulrik Frederik Gyldenløve til grevskapet Laurvig (1638 Bremen-17. april 1704 i Hamburg) og (~ 1677) Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg (1660 Amsterdam-1701 sst.) samt mor til to døtre ifølge Danmarks Adels Aarbog: 1) Christiane Charlotte grevinne Danneskiold-Samsøe (7. juli 1698 i Kbh.-5. okt. 1699), som altså døde bare litt over en måned før sin mor, som altså – etter all troverdig resonneringsevne – må antas å ha dødd som følge av denne barselseng; men istedenfor insisterer Danmarks Adels Aarbog på, at den ulykkelige mor, Charlotte Amalie, som døde den 7. desember 1699 i KØBENHAVN, og hvis førstefødte datter døde (vel i Kbh.!) den 5. okt. 1699, skal ha reist (på en selvfølgelig aldri dokumentert reise!) til Christiania i Norge og dér født på Akershus den 2. okt. 1699 – nemlig 2) Frederikke Louise Christiane grevinne Danneskiold-Samsøe, som den 21. juli 1720 ble gift i Kbh. med Christian August hertug av Augustenborg (1696 Augustenborg-1754 sst.)!! Denne triste SKRØNE i Danmarks Adels Aarbog kan man evt. forstå måtte fortelles av dynastiske grunner, men er det nå – i 2021 – stadig nødvendig å tviholde på denne fantastiske løgnhistorie? Se mere om at den høyst sannsynlige mor til den senere hertuginne må ha vært Dorothea Krag, nemlig under dennes portrett # 44 her i spissartikkelen https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!
•••#NB 4: Ul. Fr. GYLDENLØVES hustru, Antoinette Augusta komtesse v. ALDENBURGS søster, Sophia Elisabeth komtesse v. Aldenburg (1661-1730) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22537&tree=2), ble i 1680 (ifølge Holbek) gift med Franz Heinrich Reichsfreiherr Frydag zu Gödens (1643-94), 1692 Reichsgraf, som ifølge Finn Holbek døde i 1730 (!?), sønn av Franz Hyko v. Frydag, Häuptling zu Gödens 1645 Reichsfreiherr og Elisabeth v. Westerholt, Erbin von Hackfort og far til Marie Juliane riksgrevinne Freytag-Gödens (1684 Wels, Østerrike-1726 Schloss Evenburg), som i 1703 ble gift med Erhard Frederik baron Wedel-Jarlsberg til majoratet Evenburg (1668 Bremen-1740 Evenburg). Franz Heinrich riksfriherre, senere riksgreve FREYTAG zu GÖDENS far, Franz Hyko, var en yngre bror av Johann Wilhelm v. Frydag zu Gödens, som ble gift med Johanna v. Diepenbrock: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)! Men da WIKIPEDIA-artikkelen rommer visse FEIL: jfr. hér: https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I244175.php!! Fx. ble Haro von Freitag (1578-1657) 79 år gammel, slik at han ikke kan ha dødd i «1637», og han ble altså gift 2 ganger, nemlig 1. gang i 1602 med Katharina Freiin von Innhausen und Knyphausen (1580-1609) og 2. gang med Elisabeth von Haren til Osten (1589/80-), som var mor til bl.a. Margaretha Beatrix van Fritag Vrouwe van Loringhoff (1621-65), som 1. gang ble gift med Rudolf Wilhelm Vrijheer van Innhausen en Knyphausen (1620-66) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen), for her å bruke riktig nederlandsk skrivemåte; og til Johan Willem van Freitag (1624-74), som altså ble gift i 1650 med Johanna van Diepenbrock (1630-): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I150918.php! Og Elisabeth v. HAREN (HAAREN) (1589/90-) var en datter av Herbort v. Haren zu Hopen, «Heer van Osten» (mor: Anna v. Langen!) og Margrethe v. Schade, datter av Heinrich v. SCHADE, herre til Ihorst og Hundlosen (ca. 1515-84) og Anna Staël v. Holstein! Og Elisabeth v. HARENS brødre var A) Johann v. Haaren (+ 1634), herre til Laar, Hoopen og Krollage, grevelig oldenburgsk geheimeråd og kammerpresident, som ble gift i 1633 med Gertrud v. Münchhausen (1599 Aerzen-23. jan. 1680 «im Hause Laer»), datter av Hilmar v. MÜNCHHAUSEN til Rinteln osv. (og Dorothea v. Münchhausen), hvis bror, Statius (Staats) v. Münchhausen ~ 2° Dorothea v. Bothmer, datter av Lippold v. BOTHMER (+ 1596) og (~ 1570) Maria Gese(ke) v. Holle, søster av bl.a. Johann d.Ä. v. Holle, som ble gift i 1569 med Anna Ruhen (Rau) v. Holzhausen og i 1563 med Cath. v. Heimburg: se her nedenfor under NB 5! Og B) Henrich v. Haren til Hopen, som i ekteskap med Anna Sophia v. Harlingen zu Eversen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Harling_(Adelsgeschlecht)) ble far til i hvert fall disse fire barn (hvorav Graf v. Polier på sine nettsider bare nevner de to siste): 1) Raban Joh. v. Haren til Haren, som ble gift med Beata Agnes v. Dincklage, datter av Hermann Everhard v. DINCKLAGE til Schulenburg og Quackenbrück og (~ 1645) Judith Sybille v. Schele zu Kuhoff (mor: Agnes v. Heiden); 2) Maria v. Haren, som ble gift med Christoph v. Schele til Kuhoff (1620-66), sønn av Daniel v. SCHELE og Agnes v. Heiden; 3) Margarete v. Haren (Haaren) (ca. 1620-60), som i 1642 ble gift med Christian Ludwig v. Bülow (1616 [1617?]-79) (mor: Elisabeth Sofie v. Zerssen: se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-von-Bülow/6000000014025658107), herre til Essenrode; (<<~ 2° Eleonore Sophie v. Hoym a.d.H. ERMSLEBEN [iflg. Finn Holbek], hvorfor hun synes å tilhøre denne interessante slektskrets: se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F219686&tree=1; se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hoym_(Adelsgeschlecht)>>) og 4) Catharina Walpurg v. Haren (1626-99), som den 17. sept. 1648 ble gift på Surenburg med Langen v. Münster (1603-80), herre til Surenburg, hvis sønn, Georg Heinrich v. Münster (1649-1709), Freiherr v. Münster, ble gift i 1692 med Magdalena Sophia v. Raesfeld (1657-1704) (mor: Margareta Elisabeth v. Eyll [+ 1704]), hvis sønn, Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (1721-73), Freiherr v. Münster, Herr zu Surenburg und Geisbeck, ble gift 1. gang i Osnabrück i 1745 med Dorothea Philipipine Wilhelmine Freiin v. Hammerstein-Gesmold (Osnabrück 1730-58), arvedatter til Langelage (<<hvis datter Clara Freiin v. Münster ble gift i 1768 med Ludwig Clamor v. Schele, hvis sønn, stats- og utenriksminister Georg v. Schele: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele>>) og 2. gang i 1759 i Osnabrück med Eleonore Freiin v. Grothaus (1734 Ledenburg-1794 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eleonore_von_Grothaus), arvedatter til Ledenburg med Holte samt mor til den kjente statsmann Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster (1766-1839), Freiherr von Grothaus, som ble gift i Wien den 7. nov. 1814 med Wilhelmine prinsesse av Schaumburg-Lippe (Bückeburg 1783-1858 Binder) (mor: Juliane prinsesse av Hessen-Philippsthal): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münster_(westfälisches_Adelsgeschlecht)!! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974, det 1. og 2. NB: Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (her sees grev og grevinne Münster med sønnen Georg Herbert [1820–1902] malt i 1821:), 
datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal (1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (1726-1810) (her malt av Gustav Altmöller [1704-85]:)
(og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeld, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELD (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark); og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB (Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher)! Videre var ovennevnte Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER en sønn av Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (1694-1735) (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (1699-1728) (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var Mechtild Schele: se litteraturlisten her ovenfor under Bruch:1930, hvor tavle finnes gjengitt over Herbord v. Bar til Arenshorst og Langelages etterkommere)! Se videre genealogi «Scheel (Scheele), selve stamtavlen, under Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberstløytnant, hvor følgende genealogi utdypes: at SCHEELS hustru (~ 6. jan. 1745 i Rendsburg), Elisabeth (Elsabe) Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), var en datter av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW og Beata Elisabeth v. Engel, hvis søster, Magdalene Sabina v. Engel, var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), oberstløytnant, som falt i slaget ved Speyerbach (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Speyerbach), og hvis mor var nettopp ovennevnte Gertrud v. Diepenbrock (+ 1636), som var en datter av Hermann v. DIEPENBROCK og Gertrudt v. Holle (1542-90, datter av den kjente knektefører, oberst Georg v. Holle (se https://www.geni.com/people/Georg-Jürgen-von-Holle-zu-Himmelreich/6000000026521448188) – og visstnok (?) ikke (som gjerne hevdet) Gertrud v. Horne, arvedatter av Claus v. HORNE og Gertrud Staël zu Sutthausen – men snarere Gertrud v. Horn født v. Blixen (!) (1525 Tecklenburg-75), datter av Johann v. BLIXEN til Zasstrow (mor: Margarete v. Lamberg) og Magdalene v. Köller (mor: Anna v. Rothen) samt ~ 2° med Dietrich v. HORN til Rantzien og Oldenburg (1560 Pommern-) (jfr. her dog NB 7 med omtale av Georg v. HOLLE og hustrus eptitafium med v. Horne- og v. Staël-våpen, slik at disse nye, egentlig sensasjonelle opplysningene mister mye av sin troverdighet)!! Og denne Gertrud v. Blixen ble i sitt 2. ekteskap mor til Henning v. Horn til Ranzien og Oldenburg (1597 Pommern-), som ble gift med Margaretha v. Rosten (1600-), hvis sønn, Baltzar v. Horn «till Rantzien», ble gift med Magdalena Sofia v. Rahden, datter av Anders Levinsson v. RAHDEN til Rahden (men ikke Rhade ved Zeven: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rhade_(Adelsgeschlecht)) og Dorotea Catharina v. Götsfordt: se tabell 5 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Horn_af_Rantzien_nr_70! Og Gertrud v. BLIXEN ble også mor til Daniel v. Horn til Rantzien og Oldenburg, hvis sønnesønn, rittmester Christoffer Henrik v. Horn til Rantzien (mor: Dor. v. Toden [+1640]), ble gift i 1668 med Christina Dorothea v. Vietinghoff (~ 1° Gustaf Appelbom: se https://www.geni.com/people/Gustaf-Appelbom/6000000011494385214), hvis sønn, Gustaf Horn af Rantzien (1686-1763), rittmester, ble gift i 1736 med Helena Maria friherreinne v. Hylteen (1716-61) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hylteen_nr_152; og se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073!), da nemlig fru HORNS søster, Amalia Charlotta friherreinne v. Hylteen (1723-62) (~ 2° i 1757 med Abraham Tornerhielm [1723-76], överstelöjtnant: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Tornérhielm_nr_1655), ble gift 1. gang i 1748 med Nils Silfverskiöld (1708-55) (mor: Christina Maria Lilliecreutz [1691-1755]), som var en sønnesønn av Niklas Andersson Hyltén (1635-1702), 1686 adlet Silfverskiöld (~ 2. gang i 1686 med Juliana Sigrid Gripenflycht) og (~ 1671) 1. hustru Abela v. Kempften (Kiemter, v. Kemten) (1645 Fyn-77) «av tysk adlig familj», kanskje identisk med den NN v. Kempfen (evt. v. Kemphen), som var gift (1. gang?) med NN v. Oberländer, Herr a. Reichenbach, eller i hvert fall en mulig søster av Jacob v. Kemphen (+ 1704), kommandant i Danzig, som også ble adlet – 50 år etter sin far – av kong Carl (Karl) XI av huset Wittelsbach (se genealogi «Lasson», selve stamtavlen, om dette, de svenske kongehus på denne tid), sønn av Johann Reichwald 1647 adlet v. Kämpfen (1609-62), kgl. svensk oberst og kommandant i Zittau: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) og (~ 1643) Susanne v. Kyaw (~ 1665 Gustav Adolf v. Gersdorf [+ 1667], Herr auf Mostrichten u. Reudnitz). Og selv ble denne Jacob v. KEMPHEN gift i 1699/93 med Hedwig Spend (1660-1707) (~ 1676 Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergaard (1632-82), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-65), mulig barnebarn av Christian IV, og gift 1. gang i 1665 med Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg): se genealogiene «Vogt» og «Hausmann»!! – Se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974 (før det 1. NB) om Sophia Johanna Charlotte Schade, som i 1741 ble gift med Georg Wilhelm Frydag (v. Freytag) zu Gödens (1712-82)! PS: På 1700-tallet var hele 8 medlemmer av slekten Silfverskjöld frimurere: se s. 254 hér: https://portal.research.lu.se/ws/files/4475255/2603990.pdf!!
•••#NB 5: Hvor «nær» de to (neppe forskjellige!) slekter Scheel(e) og v. Schele står hverandre i den aktuelle genealogi, kommer også tydelig frem ved dette, at landsknektføreren Georg v. HOLLES mor, Gertrud v. Münchhausen, var en søster av Albert v. Münchhausen, som ble gift med Marg. v. Halle, hvis bror, Franz v. Halle (1509-53) (se https://www.geni.com/people/Franz-von-Halle-zu-Drakenburg-und-Rinteln/6000000002503678986), i ekteskap med Christina «Ramel», dvs. v. Dörverden gen. Rommel, ble far til Christina v. Halle ~ 1554 Henrik Rantzau til Breitenburg!! Og Marg. v. HALLES yngste datter, Agnes v. Münchhausen, arving til Ovelgönne, som levde 1583, ble gift med Bernd v. Reden (ca. 1520-78), herre til Ovelgönne og Pattensen, würsburg. rittmester, hvis døtre 1) Jutta v. Reden ~ 1561 Gerh. v. Quernheim (se https://www.geni.com/people/Gerhard-von-Quernheim/6000000084560797838); og 2) Marg. v. Reden (ca. 1570-etter 1620) ~ ca. 1590 med Rötger (Rugger) v. Kobrink, hvis sønn Berndt Kobrink ~ o. 1650 med Anna Judith v. Grothaus (mor: Cornelia Sybilla v. Ledebur zu Langenbrück, datter av Gerhard v. Ledebur [mor: Gertrud v. Schele!] og Judith v. Rutenberg), hvis søsterdatter Anna (Almut) Sybilla v. Brawe zu Campe ~ Hermann v. Dincklage (<<mor: Judith Sybille v. Schele zu Kuhof [+1684] [mor: Agnes v. Heiden vom Hause Astrup], hvis bror, Jobst Caspar v. Schele, i ekteskap med Agnes Sophie Catrin Gogreve [Gaugreben] ble far til Mechtild Christine v. Schele zu Hudenbeck, som ble gift med Gerhard Daniel v. Dincklage til Schulenburg og Quakenbrück, bror av ovennevnte Hermann v. DINCKLAGE!>>), hvis datter Gertrud Cornelia Mechtilde v. Dincklage ble gift med Jobst Heinrich Adolph v. Schleppegrell til Vesenburen (<<hvis farbror Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell ble gift i 1688 med Hedevig Augustine v. Aichelberg, hvis to søstre 1) Augusta Eleonore v. Aichelberg ble gift i 1684 med Fr. Diderik v. Höcken og 2) Dorothea Christine v. Aichelberg [som – i likhet med sin søster – nedstammet fra Elisabeth v. Schele av Schelenburg: se genealogi «Rosenkrantz»!] i 1702 ble gift med Christian Carl hertug av Nordborg-Plön!!>>), hvis sønn Otto Heinrich v. Schleppegrell til Brunlaug (se https://www.geni.com/people/Otto-Heinrich-von-Schlepegrell-Herr-auf-Brulaug/6000000024100686582) ble gift i 1757 med Anna (Anne) Sophie Krag: se genealogi «Krag»!! Denne Gertrud Cornelia Mechtilde v. Dincklage står ikke oppført i Fahnes tavle på s. 123 (se https://books.google.de/books?id=ZJtfAAAAcAAJ&pg=PA349#v=onepage&q=Dincklage&f=false), og er kanskje derfor også ukjent for GENi-sidens forfatter, men hun var en datter av Hermann v. DINCKLAGE (1647 Osnabrück-1717 Campe) til Quakenbrück, Campe og Stockheim – hvis mor altså var Judith Sybille v. Schele (bemerk anetavlen her nedenfor: ikke bare det forvanskede Schele-våpen til et fallgitter, men også, at hennes navn skrives «Scheele»), datter av Daniel v. SCHELE til Sudena og Kuhof (1574-1653) og (~ 1610) Agnes v. Heiden zu Astrup (+ 1627), datter av Menso v. HEIDEN og Sibille v. Westerholt zu Lembeck – og Almut Sybilla v. Brawe, arvedatter til Campe, datter av Otto Nagel v. BRAWE til Campe og (~ 1662) Gertrud Cornelia v. Grothaus zu Mesenborg (~ 1652 Johann Boldewin v. Steding til Stedingsmühlen!), hvis søster Anna Judith v. Grothaus ble gift med Bernhard v. Kobrink til Altenoythe (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Altenoythe ), som den 30. sept. 1679 var død, og hvis søster, Nicola Sybille v. Grothaus, ble gift med Otto Caspar v. Kobrink til Daren!! Og altså var Hermann v. DINCKLAGES bror den Gerhard Daniel v. Dincklage, som ble gift med Mechtel Christine v. Schele zu Hundebeck, datter av Jobst Caspar v. SCHELE til Hundebeck (mor: Agnes v. Heiden!) og Agnes Catrin Sophie v. Gaugrebe zu Sidlinghausen, Erbin zu Hundebeck samt mor til Judith Agnes v. Dincklage, som ble gift med Joh. Wilhelm v. Münnich til Nutzhorn, kgl. dansk oberst: se nærværende litteraturliste under Marchtaler:1966, det 2. NB!! Hermann v. DINCKLAGES anetavle (hentet herfra: https://www.wikitree.com/photo/jpg/Dincklage-4 ): 
Se også den 8. nettsiden hér: http://huberhome.ch/VoegeliGeschichteBeilagen/L_143_091230_Beilagen_17.10.%20Fam%20Gesch%20Voegeli/L_143_Beil.1.Anhänge%20A01-A99/L_143_Beil.1.Anh.60-69_091230_Verwandte%20Kroppenhof/L_143_Beil.1.Anh.65.1_Kroppenhof%20erwähnt%20bei%20Münnich%20aus%20Band%20III.pdf! På s. 26 (av 29 nettsider) står Georg Carl v. Münnich (1720 Esens, Ostfriesland-45 St. Petersburg) oppført, uten at det dér er nevnt, at denne tidlig avdøde frimurer stiftet den første frimurerloge i Danmark, St. Martin i Kbh., som tenåring (og ble Styrende Mester, så han må nok ha blitt «opplyst» svært så ung) sammen med Georg Nielsen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)! Her sies det bl.a.: «St. Martin var i sin tur moderlosjen til andre losjer. I København var losjene Zorobabel og Phønix avleggere; den førstnevnte var Danmarks andre frimurerlosje og ble konstituert i 1745. Den andre ble grunnlagt i 1762. Også St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard hadde St. Martin som moderlosje. Den var den første frimurerlosjen i Norge, og ble innviet den 24. juni 1749 på Ladegaardsøen, Bygdø Kongsgaard i Christiania. Fra sistnevnte utgikk losjen Josua i byen Kolding i det sørvestlige Jylland og en losje i Trankebar, så vel som flere losjer i Den Norske Frimurerorden.» Osv.! (Stiftamtmann Fr. Otto v. Rappe disponerte Kongsgården mellom 1740 og 1750, og etter hans tid ble det en fast ordning, at stattholdere og stiftamtmennene i Akershus disponerte hele Bygdøy: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård: «14. juni 1749 kjørte kong Fredrik 5. ut til Bygdøy hovedgård i stiftamtmann Frederik Otto von Rappes store vogn, som var forspent med seks hester. Her ble han tatt imot på kongelig manér av stiftamtmannen og de mange gjestene, både fra kongens eget følge og av folk som bodde i Christiania.») Den kjente forfalsker av genealogiske opplysninger, Christopher Hammer, som sendte Christopher Giessing (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_Giessing; se dessuten under Giessing:1779-86) villedende stamtavler, var allerede frimurer i logen Zorobabel i København, da han i Norge i 1749 var med på stiftelsen av Den Norske Frimurerorden: se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard, nærmere bestemt under «Historie» og «Grunnleggelsen i 1949»; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer. – DESSUTEN var landsknektfører, oberst Georg v. HOLLES far, Rudolph v. Holle (1516-49) (~ Gertrud v. Münchhausen), en yngre bror av Johann v. Holle (1490-Wunstorf 1541), drost i Uchte, som 1529/30 ble gift med Elisabeth v. Münchhausen (1504-76), datter av Everd (Eberhard) v. MÜNCHHAUSEN (ca.1450-1527), panteherre til Rahden 1464-1513 (og Engel Frese), hvis eldre bror, Dietrich v. Münchhausen (~ 2. gang ca. 1485 med Anna v. dem Werder; ~ 3. gang ca. 1490 med Anna [v. Ditfurth?]), ble gift 1. gang ca. 1480 med Ilsabe Schele (ca. 1460-ca. 85), datter av Johann v. SCHELE til Schelenburg og Nesa v. Oer!! Og Elisabeth v. MÜNCHHAUSENS sønn Eberhard v. Holle (1531-86) ble biskop av Lübeck i 1561 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle) og sønnen Johann v. Holle (ca. 1530-76) (~ 1° Anna Rau v. Holzhausen) ble 2. gang gift i 1563 med Catharina v. Heimburg, hvis datterdatter Anna Sophie v. Grote (1586-1637) ble gift med Joachim d.J. v. Bülow (1585-1643), hvis datter, Maria Sibylle v. Bülow (ca. 1618 Gudow-67), ble gift med Hieronymus Georg v. der Osten (ca. 1612-59) (mor: Catharina v. Schwerin), hvis sønn, Christian Günther v. der Osten (ca. 1640-77), var prins Jørgens befalingsmann over VORDINGBORG og Jungshoved: se nærværende litteraturliste under Bloch:1895!! – Det hører jo også med i denne dansk-norsk-tyske/-hannoveranske sammenheng, at den «engelsk-tyske» prins og hertug Ernst August i 1837 ble konge av Hannover (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_August_I._(Hannover)), og at denne (fete typer ved A..S.:) «Ernst August wurde 1796 in England in die Freimaurerei aufgenommen. Ab 1828 war er Großmeister der von ihm gegründeten Großloge von Hannover.» – Se også om sønnen Georg V av Hannover hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_V._(Hannover). Hán knyttet seg politisk til Eduard v. Schele, en sønn av den i NB 4 omtalte statsminister Georg v. Schele: «Sein Vater Ernst August I. hatte im Zuge der Unruhen im Revolutionsjahr 1848 eine Verfassung ausarbeiten lassen müssen. Diese liberalen Tendenzen wollte der neue König von Hannover wieder einschränken. Das Instrument dafür war der hannoversche Bundestagsgesandte Eduard von Schele zu Schelenburg»! – Her følger skanninger av s. 348 (noe avkuttet, dvs. uvedkommende tekst øverst er blitt tildekket av hvitt papir) og s. 349 fra A. Fahne: «Geschichte der Westphälischen Geschlechter unter besonderer Berücksichtigung ihrer Uebersiedelung nach Preußen, Curland und Liefland» (Neudrück der Ausgabe 1857; Osnabrück Otto Zeller 1966):
•••#NB 6: Som det fremgår av det øverste utklippet av FAHNES stamtavle, var Johanna Schele (+ «1686» – må være en trykkfeil; – hun døde heller ikke i 1586, som det antagelig har vært meningen å skrive, men i 1585, 55 år gammel, så hun var født i 1530) (mor: Anna v. Welveld!) gift med Hermann de Valcke zu Venhaus. Dette ektepars datter, Anna v. Valcke zu Venhaus, ble gift med Gödeke v. Schenking zu Bevern: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Bevern! Og ifølge FAHNES stamtavle «Schenking» (og «Stammtafel der Familie Neuhoff») var Anna v. VALCKES 3 barn: 1) Johann Georg von Schenking zu Bevern und Haselünne, som ble gift i 1602 med Elisabeth v. Neuhoff (1573-1614), datter av Stephan v. NEUHOFF (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht)) og (~ 1572) Margreth v. und zu Canstein (+ 1616) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Canstein_(Adelsgeschlecht)), Erbin zu Horstmar und Nienborg, datter av Lippold v. CANSTEIN og Anna v. Münster zu Kolvenburg; 2) Anna Elisabeth v. Schenking (+ 1623), som i 1607 ble gift med Leopold v. Neuhoff zu Neuenhoff und Horstmar, kurbrandenburgsk råd og bror av Stephan; og 3) Elisabeth Anna v. Schenking, enke 1625, som ble gift 1. gang med «Göddert v. Raesfeldt zu Lette, Droste zu Saffenberg» og 2. gang med Wilhelm v. Neuhoff gt. Ley, «Marschall, todt 1625». Se videre http://wiki-de.genealogy.net/Haus_Hameren! Denne nettsiden var det ikke enkelt å gå inn på og korrigere, da den ikke er en alminnelig Wikipedia-artikkel, så en slik korreksjon har jeg ikke foretatt, men det er altså ikke riktig, at Goddert von Raesfeldt zu Horstmars hustru, Anna von SCHENKING zu BEVERN, var en datter av Gödeke v. RAESFELDT (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Raesfeld_(Adelsgeschlecht)) og Anna von «Balcke»! Hennes mor het Anna v. VALCKE. – Ovennevnte Leopold v. und zu Neuhoff (1574-1634), kurbrandenburgsk råd, drost til Neustadt, så 1632 til Hörde og Lünen, fikk med sin hustru Anna v. Valke flere barn, hvorav disse to kan nevnes her: 1) Margreth Elisabeth v. Neuhoff (1614-46), stiftsdame til Fröndenberg, som ble gift med Ernst Dietrich v. Bökenförde gt. Schüngel zu Wockelum u. Eckthausen (se http://wiki-de.genealogy.net/Haus_Schüngel_(Neheim)) (<<~ 2° Otilie Elisabeth v. Landsberg, visstnok datter av Jobst v. LANDSBERG [av Erwitte? Her foreligger divergerende opplysninger, men det dreier seg nok om slekten Landsberg(-Velen): se her nedenfor under NB 9 samt her: https://www.archivesportaleurope.net/ead-display/-/ead/pl/aicode/DE-00000913/type/fa/id/200001Fb_12a474cc-cd88-4711-918d-cb3b143c2b90/dbid/C331476175]>>), som fikk barn med begge sine hustruer; og 2) Stephan v. und zu Neuhoff (1608-71), kurbrandenburgsk råd, drost til Altena og Iserlohn, som i 1638 ble gift med Adolpha v. Ascheberg zu Ruschenburg (Rauschenburg) (+ 1665), datter av Johann v. ASCHEBERG og Hadewig v. Wendt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wendt_(Adelsgeschlecht)) samt mor til bl.a. Anna Elisabeth v. Neuhoff (1643-), som i 1662 ble gift med Dietrich Stephan v. Neuhoff zu Püngelscheid u. Gelinde (+ 1694), kurbrand. drost til Nienrode, clev.märkisk justisråd, en sønn av Wilhelm v. NEUHOFF zu PÜNGELSCHEID und GELINDE, drost til Nienrade (mor: Cäcilia v. Ingenhoven (Ingenhaven!), Erbin zu Gelinde) og (~ 1636) Anna Henrica v. Neuhoff genannt Ley (1621-), Erbin zu Püngelscheid, datter av Wilhelm Bertr. v. NEUHOFF gt. LEY zu PÜNGELSCHEID und WINTERSOHL og Henr. v. Neheim gt. Dütscher zu Ruddinghausen, hvis mor var Henrica v. Düngeln: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Düngelen! Denne Anna Henrica født i 1621 var en søster av NN v. Neuhoff gt. Ley, som var gift med NN v. Windsheim; og hun var ikke bare mor til Dietrich Stephan, men også til Anna Agnes v. Neuhoff, som ble gift med det bremiske ridderskaps president Gert (Gördt) v. der Lieth til Fickmühlen og Elmlohe etc. (før 1614-) (~ 2° Hedwig von der Hude; ~ 3° med Elisabeth v. der Lieth: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_der_Lieth_nr_1914), som var en sønn av Johann v. der Lieth (1584-1618), domdekan i Verden, og Dorothea v. Landesbergen, datter av Christoph v. LANDESBERGEN (1520-1600) (mor: Anna v. dem Werder) og Fredeke (evt. Adelheid) v. Klencke av huset Schlüsselburg (datter av Ludolf v. KLENCKE og Anne v. Reden) – og altså en søster av Fredeke v. Landesberg(en) (Wormsthal 1568-1613), som den 26. juni 1603 ble gift med Eberhard v. Bothmer (1572-1645) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Bothmer) (<<hvis mor, Maria Agnes «Gesche» von Holle [1539-1625], var en søster av den i NB 5 omtalte Lübeck-bispen Eberhard von Holle: se dessuten her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bloch:1885!>>), domherre til Verden og Hildesheim 1592, men ble evangelisk og var 1629 drost til Neuen-Bruchhausen og Rotenburg (~ 2° den 30. okt. 1614 i Goslar med Gertrud v. Falkenberg [+ 1646], datter av Christoph v. FALKENBERG og Apollonia Spiegel zum Desenberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spiegel_(westfälisches_Adelsgeschlecht))! – Og domdekan Johann v. der LIETH var en sønn av Dietrich v. der Lieth (+ 1608) (og Adelheid v. Brobergen), hvis mor var Mette Marschalck (datter av Johann MARSCHALCK til Kranenburg) og hvis bror, Gördt v. der Lieth (+ 1604), som også var domdekan i Verden, ble gift i 1585 med Elisabeth (Ilse) v. der Lieth, datter av Evert v. der LIETH til ELMLOHE (ca. 1514-93) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87144&tree=2) og Mette v. Brobergen, datter av Henneke v. BROBERGEN til Basbeck og Anna v. der Wisch, hvis bror Clement (Clemens) v. der Wisch: se genealogi «Krag»!! Anna v. der WISCH var også mor til Margaretha v. Brobergen, som ble gift med Claus v. der Decken (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht)!), hvis datter, Cath. v. der Decken, ble gift med Berend v. Reimershausen til Rutenstein, hvis datter Marg. v. Reimershausen ble gift i 1622 med Hermann v. der Decken, hvis datter Anna Sophie v. der Decken i ekteskap med Enno Arend v. Weyhe til Grünenhof, ostfrisisk drost, ble mor til Margarethe v. Weyhe, som ble gift med Johann Arend v. der Lieth til Ritterhude (+ 1687 Ritterhude), sønn av Gert (Gördt) v. der LIETH til Elmlohe og Fickmühlen og 1. hustru Anna Agnes v. Neuhof! Og drosten v. WEYHES foreldre var Bartram van Weyhe til Bötersheim (1560-1649), grevelig østfrisisk drost til Wittmund (Wittmond) og (~ 1603) Armgard Höcken (mor: Mette Breide): se nærværende litteraturliste under DAA HØCKEN # NB 11!! Og da passer det godt å minnes hér, at Bartram van Weyhe var en sønn av Anrent van WEYHE til Böttersheim, kanonikus i Ratzeburg, og Abel v. Ahlefeldt (1547-), hvis bror, Bendix v. Ahlefeldt, ble gift i 1582 med Øllegaard Rantzau, datter av Henrik RANTZAU og Christine v. Halle! Og at Anrent v. WEYHES foreldre var Jobst v. Weyhe til Bötersheim (1533-77), landråd i Celle, og Elisabeth v. Staffhorst, datter av Dietrich v. STAFFHORST til Hoya og Hardenbostel, drost, og Anna v. der Lieth, datter av Melchior v. der LIETH (~ 2° Ilse v. Mandelsloh, hvis datter Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. der Wisch!) og 1. hustru Anna v. Behr!! – Eberhard v. BOTHMERS søster, Dorothea v. Bothmer (1579-etter 1652), ble gift den 9. feb. 1602 på slottet Blankenburg med Statius v. Münchhausen (Stolzenau 1555-1633 Bevern), herre til Bevern, Elbingerode, Stapelburg, Leitzkau osv. (~ 1° [ektepakt 20. nov. 1578] med Anna v. Lattorf, Erbin v. Dornburg [+ Leitzkau 5. des. 1600], datter av Wolfgang Ernst v. LATTORF og Engel v. Münchhausen): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Statius_von_Münchhausen!
•••#NB 7: De i det foregående NB 6 omtalte søstre Dorothea von der Lieth og Fredeke von Bothmer født LANDESBERGS eldre søster, Elisabeth v. Landesberg (+ Bremen 1625), ble gift 1. gang i 1604 med Hermann von Staël til Suthausen (+ 9. nov. 1606) og 2. gang i 1609 ned Gerlach v. Kerssenbrock (1570-1634) (<<se [og bemerk den store etterslekt via svigersønnen Philipp Adolph v. Münchhausen]: https://www.geni.com/people/Gerlach-Iii-von-Kerssenbrock/6000000042736124509; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kerssenbrock>>), schaumburgsk råd og hoffrettsdommer. Han var en sønn av Gerlach v. Kerssenbroch (1530-1605) (og Lucia v. Oeynhausen [+ 1605]), sønn av Arnold (Arnd) v. Kerssenbrock (1501-ca. 53) (og Catharina v. Kanne til Bruchhausen), sønn av Gerlach v. KERSSENBROCK til Mönchshof (1461-1520), herre også til Barntrup og Wierborn, Stadthauptmann til Bremen, og Pelika (Pellecke) v. Weyhe (ca. 1470-), som var søsteren til Jobst v. Weyhe (~ 1560 Elis. v. Staffhorst)! – Elis. v. LANDESBERGS 1. mann var en sønn av Dietrich v. Staël til Sut(t)hausen, fyrstebiskoppelig, osnabrückisk råd (og Sophie v. Dincklage zu Quakenbrück: se https://www.geni.com/people/Sophia-von-Stael-von-Holstein/6000000025212614201), sønn av Wilhelm v. Staël til Sutthausen 1515 (+ o. 1556) (og [~ 1515] Walpurga v. Oer av Kakesbeck), sønn av Wilhelm v. Staël 1444 til Sutthausen (kjøpt av Johann v. Varendorf) og Gertrud v. Bar, som også hadde datteren Gertrud v. Staël, som i 1515 ble gift med Claus v. Horne , hvis datter Gertrud v. Horne (+ 1576), Erbin zu Marck (se https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I6417/Gertrud-von-Horne!) ble gift i 1537 med Georg (Jürgen) v. Holle (1512 [kanskje ikke 1513/14]-76), keiserlig oberst etc. (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle), hvis datter Gertrud v. Holle (1542-90) ble gift i 1576 med Hermann v. Diepenbrock (+ 1596) – men: se NB4! Oberstløytnant Giord (Georg) Heinrich v. SCHEELS hustru (~ 1745 i Rendsburg), Elis. Dor. v. Lützow, var en datter av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW og Beata Elisabeth v. Engel, hvis søster, Magdalene Sabina v. Engel, var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), oberstløytnant, som falt i slaget ved Speyerbach, og hvis mor var nettopp ovennevnte Gertrud v. Diepenbrock (+ 1636), som var en datter av Hermann v. DIEPENBROCK og Gertrudt v. Holle (1542-90), datter av den kjente knektefører, oberst Georg v. Holle (se https://www.geni.com/people/Georg-Jürgen-von-Holle-zu-Himmelreich/6000000026521448188!!) – og visstnok (?) ikke (som gjerne hevdet) Gertrud v. Horne, arvedatter av Claus v. HORNE og Gertrud Staël zu Sutthausen – men snarere Gertrud v. Horn født v. Blixen (!) (1525 Tecklenburg-75), datter av Johann v. BLIXEN til Zasstrow (mor: Margarete v. Lamberg) og Magdalene v. Köller (mor: Anna v. Rothen) samt ~ 2° med Dietrich v. HORN til Rantzien og Oldenburg (1560 Pommern-)!! Men atter et men: Disse nye og egentlig ganske forbløffende opplysningene er IKKE i overensstemmelse med Georg v. Holle og hustru Gertrud v. HORNES epitafium, som viser (note 20) WAPPEN HORNE: «zwei gekreuzte Jagdhörner, Mundstücke unten» og (note 21) WAPPEN STAËL: «acht Kugeln am Rand entlang liegend»: se http://www.inschriften.net/minden/inschrift/nr/di046-0097.html#content! Jfr. Adolf Matthias Hildebrandts «Wappen derer von Stael» (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Stael-Wappen_303_5.png#mw-jump-to-license ) i Max v. Spießen: «Wappenbuch des Westfälischen Adels» 1901-1903/Band 2/Tafel 303:
Se også: https://web.archive.org/web/20170101090813/http://www.westfalen-adelssitze.de/marck.html! Se dessuten denne tyske Wikipedia-artikkel om slekten Blixen, hvis våpen slett ikke finnes på Georg v. HOLLE og frues epitafium: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Blixen_(Adelsgeschlecht)!
•••#NB 8: De 3 søstre v. LANDESBERGEN omtalt i NB 6 og 7 (~ v. der Lieth,v. Bothmer og den 3. søster ~ v. Staël og [~ 2°] v. Kerssenbrock) hadde også en bror, Ottrabe v. Landesberg(en) (1566 Wormsthal-1632) (~ 1696 Catharina v. Campe, med hvem han hadde flere barn og stor etterslekt), som ble gift 1. gang i 1591 med Margarethe von Adelebsen (+ 1594), datter av Bodo v. ADELEBSEN (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adelebsen_(Adelsgeschlecht)) og Christine v. Calenberg, og som ble mor til en tidlig død datter – og til Anna Christine v. Landesbergen, (1594-1624), som i 1615 (!) ble gift med Johann v. Staffhorst til Hoya og Hardenbostel (+ 1639), drost til Rodenberg (gift tydeligvis 1. gang med Ilse v. der Asseburg!), og hvis fulle navn var, som følgende GENi-nettside viser, Christine Anna Catharine v. LANDESBERGEN, skjønt grev Julius v. Oeynhausen (se Oeynhausen:1881, s. 161) benevner henne «A n n a C h r i s t i n e, geb. 1594, gest. 20. Aug. 1624, verm. 1615 mit J o h a n n v o n S t a f f h o r s t»): se https://www.geni.com/people/Johann-von-Staffhorst-auf-Hoya-und-Hardenbostel/6000000025387749018! Ifølge denne nettsiden, som avslører, at forfatteren ikke kjenner v. Oeynhausens artikkel, og de tilknyttede sider, fremgår, at Johann v. Staffhorst hadde to barn, som begge sies å være av drostens ekteskap med Christine Anna Catharine v. Landesbergen. Men da datteren Adelheid Maria v. Staffhorst også sies å ha blitt født ca. 1600 i Hoya, og senere å ha blitt gift med kaptein Heinrich v. Issendorff (+ ca. 1677), herre til Homsal og Hanstedt, «Erbrichter zu Brake» (<<og en sønn av Hermann v. ISSENDORF, som Cecilie Nygård [se https://www.geni.com/people/Hermann-von-Issendorff/6000000025387656071] riktig nok fører opp som en helbror av Hedewig v. Issendorff, som i 1591 ble gift med Bendix v. der Kuhla, men også feilaktig angir å være av Christoph v. Issendorffs ekteskap med Maria v. Düring: se litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978 samt her nedenfor snart i det 9. NB om den dokumenterte, riktige genealogi i denne forbindelse!>>), og faren giftet seg først i 1615 med Christine A. C. v. Landesbergen, må jo denne datter ha blitt født i ekteskapet med Ilse v. der Asseburg (<<som Oeynhausen ikke kjenner til, men som egentlig het Elisabeth v. ASSEBURG [1585-1639] og var en datter av Johann Ernst v. der Asseburg [1550-1612] [~ 1° Magdalene v. Bortfeld {+ 1580}] og 2. hustru [~1583] Ilse v. Quitzow [1562 {1552?}-1625]: se https://www.geni.com/people/Ilse-von-der-Asseburg/6000000014024066793>>)? (Denne siste lenken fører til en nettside – og dertil tilknyttede sider – med manglende opplysninger om både Elis. (Ilse) v. der Asseburg og Magdalene v. Bortfeld, skjønt det gis relevante opplysninger om Ilse v. QUITZOW; -og i det hele tatt finnes det for mange av personene i aktuelle slektskrets svært så ulike opplysninger om fødsels- og dødsår; men altså: se https://www.genealogieonline.nl/stamboom-baris/I49604.php)! Og Elisabeth v. der ASSEBURGS besteforeldre var Johann v. der Asseburg (1522-79) og (~ 1538) Klare v. Cramm (1522-79): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_der_Asseburg! (Johann Ernst v. der ASSEBURGS søster, Anna v. der Asseburg [1554-92], ble altså gift i 1588 med Hans Hartmann v. Erffa [1554-]!) – Hun, Catharine Elisabeth v. STAFFORST (hvis hun da virkelig ble født så sent som i 1660 og altså fødte sin sønn, Friderich Wilhelm v. Lützow i 1674 i Kbh. bare 14 år gammel?) må altså ha vært en halvsøster av Ernst v. Staffhorst (1619-54)! Slik jeg tolker det hele; – men naturligvis: det kan jo hende, at det er v. Oeynhausen som roter med vielsen av 1515, for han kjenner jo ikke til, på s.161 i sin artikkel, at Johann v. Staffhorst også ble gift med Elisaberh v. der Asseburg. Men videre: sønnen med Christine Anna Catharina v. Landsberg, Ernst v. STAFFHORST (11. jan. 1619-2. april 1654), synes å være godt dokumentert, og han ble gift i 1649 med Margarethe Katharine v. Merkelbach (+ 1652) (se http://fleabyte.org/Merckelbach-history/index.html), datter av Goswin MERCKELBACH (1569 Soest-1641), kansler i Celle (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Räte_des_Fürstentums_Lüneburg; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Goswin_Merckelbach) og 2. hustru Amalia v. dem Brinck (1594-1621); og hans sønn igjen, Ernst Christian v. Staffhorst (1649 Hoya-1719), forstmester og «Oberjäger» i Celle, ble gift med Agnesa Elisabeth v. Post (1659-1718) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Post_(Adelsgeschlecht)). Men ifølge denne nettside – se https://www.geni.com/people/Ernst-von-Staffhorst/6000000041273960856 – var Ernst v. Staffhorst (1619-54) også gift med Elisabeth Margareta Marschalk (1632-88), av en linje som Danmarks Adels Aarbog i sin tavle «Marschalck» har funnet det greit å utelate, og det på tross av, at denne utelatelse også gjelder hustruen til slektens viktigste mann (s. 399f; fete typer ved A.S.): «L e v i n M a r s c h a l c k til Kranenburg og Hutlo [hvis mor var Catharine Detlevsdatter v. der KUHLA!], f. ca. 1585, 1618 forlehnet med Aschhorner Höfen i Kehdingen, Landdrost, Provst for Klostrene Zeven og Neuenwalde, traadte 1623 i dansk Tjeneste [se http://runeberg.org/dbl/11/0141.html], 1626 Christian IV’s Sendebud til Stænderne i Bremen Stift, var 1627 med [s. 400:] Kongen i Tyskland, 1628 tysk Kansler, 1629 Sendebud til Fredsforhandlingerne i Lybæk, + 3. Sept. 1629; g. m. Judith Marschalck til Hutloh af Linien Laumühlen, f. ca. 1595 + 1655.» Deres barn: se https://www.geni.com/people/Levin-von-Marschalck-til-Kranenburg-Hutloh/6000000026300631047! Og denne Judith kalles av Luneberg Mushard i «Monumenta nobilitatis antiqvæ» både Judith på s. 396 og Jutta på s. 398! Og nettopp på sistnevnte side gir Mushard klar beskjed om hvem Elisabeth Margareta MARSCHALK var, nemlig en datter av Franß Marschalck Erbherr zur Oevelgünne og Ida Rumohr, datter av Detlev RUMOHR og Anna Breiden: se https://www.geni.com/people/Detlef-von-Rumohr-til-Søbogaard/6000000006339512096! Men her fremgår det ikke bare, at Detlef v. RUMOHR til Søbygaard på Als (1554-1609) var gift med Anna Joachimsdatter Breide (datter av Asmus Joachim Breide til Rumohrsgaard og Søbygaard og Ermegaard Povlsdatter Ucken), hvis søster Mette Breide var gift med Diderick Høcken til Kelstrup: se nærværende litteraturliste under DanmarksAdelsAarbog:1950 («Høcken»), det 2. NB!), men at han også var gift med Anna «v. Hoek», som var en datter av nettopp Diderik HØCKEN og Mette Breide!! – Og ovennevnte Franß MARSCHALCK (se her nedenfor den andre skannede tavlen, s. 398) var en fetter av Levin MARSCHALCKS hustru, Jutta (Judith) Marschalck:
Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marschalck_von_Bachtenbrock! Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck. (Fortsettes.) Vel, utifra hele denne sammenheng, er det en svært interessant mulighet, at den Catharine Elisabeth v. Staffhorst, som ble født i 1660, og gift med Bernhard Valentin v. Lützow (1643-1700), (hvis mor var Clara Magdalene v. der Asseburg!], kan ha vært en nær slektning av Ernst v. STAFFHORST (1618-54)!? (Da han døde den 2. april 1654, kan hun jo ikke ha vært hans datter, da hun ble født i 1660, skjønt dette fødselsår er ved en anonym «Private user March 6, 2015».) Men uansett: Se https://www.geni.com/people/Bernhard-Valentin-von-Lützow/6000000024304498499! Dennes sønn, Friderich Wilhelm v. Lützow (1664 København-1732 Stange, Hedmark), ble gift med Beathe Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1739), hvis datter, Elisabeth Dorothea v. Lützow (1716-90), ble gift med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57): se flere steder, men særlig i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen (hans yngre bror var Hans Jacob Scheel til Frogner), og under NB 4 her ovenfor. Og ovennevnte Clara Magdalene v. der ASSEBURGS foreldre (se https://www.geni.com/people/Clara-Magdalene-von-der-Asseburg/6000000001504596980), var Christoph Johann v. der Asseburg (1608-47) og Elisabeth v. Münchhausen (1583 EmmerthaL-1661); – han var en sønn av Asche v. der ASSEBURG (mor: Klara v. Cramm!) og Anna v. Steinberg «das güldene Kind» (gift 3 ganger: se https://www.geni.com/people/Anna-von-Wüstrow-verw-Asseburg-verw-Marenholtz/6000000026548531598); og hun var en datter av Statius III v. Munchhausen (1555 Stolzenau a.d. Weser-1633 Bevern) (se https://deacademic.com/dic.nsf/dewiki/1325150) (mor: Lucie [Luise] v. Rheden) og Anna v. Lattorf (ca. 1558 Grohnde, Hannover-1600 Leitzkau) (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Münchhausen/6000000010310974259), som medbragte godsene Dornburg (Derenburg) og Groß-Lübs (Gr. Lups) samt 10 000 Joachimstaler inn i ekteskapet! Se også http://www.buro-klieken.de/Lattorff.htm!! Ekstra interessant i denne sammenheng er det, at fru Scheels oldefar, Henning v. Lützow til Hülseburg, Eickhof, Backendorf og Almstedt (+ 17. jan. 1670), før 1634 hoffjunker på Gottorp (og altså gift med Clara Magd. v. d. Asseburg!), var en bror av Valentin v. Lützow (+ 1638), som ble gift med Anna Engel v. der Asseburg (1606/07-38), som var en søster av denne fru Scheels oldemor, ovennevnte Clara Magdalene v. der Asseburg: se https://www.geni.com/people/Engel-von-Lützow/6000000129448799887! Og Valentin og Engel v. LÜTZOWS datter, Dorothee Elisabeth v. Lützow, Erbin zu «Zscheidlitz» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zscheiplitz!), ble gift med Johann Anton v. Rhöden (ca. 1630-), herre til «Scheidlitz» ved Naumburg, og Rhunow og Winningen, hvis sønn, Johann Askan v. Rhöden (1671-1738 Naumburg), herre til Rhunow og Winningen i Pommern, og Müncherode og Zscheiplitz, ble gift med Dorothea Sophie Amalie v. Merkelbach (1664 Hermannsburg-1726 Obhausen ved Querfurth), datter av Otto Gottfried v. MERCKELBACH (+ 1724), herre til Hermannsburg (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hermannsburg) og Wathlingen, og Auguste v. Lützow (ca. 1640-), datter av Joachim v. LÜTZOW (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lützow_(Adelsgeschlecht)) og Elisabeth v. Schwerin (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwerin_(mecklenburgisch-pommersches_Adelsgeschlecht)! Og denne Otto Gottfried v. MERKELBACH var en sønn av Goswin v. Merkelbach (1569 Soest-1641 Celle), herre til Hermannsburg og Wathlingen, og Amalie v. dem Brinck (ca. 1593-1621) – og altså en bror av Margarete Katharine (kalt Maria) von Merckelbach (ca. 1620-12. juni 1652), som ble gift i 1649 med Ernst v. Staffhorst (11. jan. 1619-2. april 1654), som ble gift 2. gang med Elisabeth Margareta v. Marschalck (13. mars 1631-29. april 1688)!!
•••#NB 9: De i det 8. NB omtalte helsøsken Hermann og Hedewig v. ISSENDORFFS mor var Christoph v. Issendorffs 1. hustru Anna v. der Wisch! Som det fremgår av litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978: En sønn av Hermann von Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk, og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) von Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Og han ble gift 1° i 1556 med Anna v. der Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, en datter av Clement von der Wisch og Catharina von der Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria von Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth (se https://www.geni.com/people/Wolbrechta-von-Zesterfleth/6000000024903990393). Se videre om de godt dokumenterte ekteskapene og barna under Freytag:1978 i litteraturlisten til genealogi «Krag» her på den første nettsiden: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Den feil som ovennevnte (i NB 8) Cecilie Nygård gjør (og tidligere også Finn Holbek), kan ha sin rot helt tilbake til Luneberg MUSHARDS berømte «Monumenta…» av 1708 (!), hvor denne genealog (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Luneburg_Mushard og lenker dér!) nemlig under sin behandling av slekten Issendorff gjør nettopp denne feil å plassere Hermann v. Issendorff som født i farens 2. ekteskap med Maria v. Düring (på denne tavlen på s. 316), hvor jeg har gjort et notat med blokkbokstaver, som vil bli rettet opp med det første: Det står: «HER GJØR ALTSÅ MUSHARD DEN FEIL Å FØRE OPP CLEMENS’ (OG HEDEWIGS) HELBROR JOHANN [det skal stå: HERMAN] V. ISSENDORFF SOM AV 2. EKTESKAP. DERFOR HAR JEG TILFØYD I GRØNT RIKTIG STED HVOR DET SKAL STÅ «EX UX. 2.»:
At denne tavlen ligger til grunn for de mange senere feilopplysninger, tror jeg nok, men Finn Holbek har dog tatt kildehenvisningene i genealogi «Krag» til etterretning, og har deretter korrigert sin tidligere feil i den aktuelle tavle (så får man heller betrakte den unødvendige bemerkningen «måske anden mor» med et overbærende/oppgitt smil): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8832&tree=2. Men Cecilie Nygård står fast på sin feil: se (besøkt denne gang den 13. feb. 2021) https://www.geni.com/people/Hedevig-von-Issendorff/6000000001504844570! For selv om hun har vært inne på denne GENi-siden og oppdatert opplysninger der den 14. april 2020 (vel av hensyn til, at andre GENi-brukere endelig har begynt å røre på seg m.h.t. denne slektskretsen), har det nyttet lite, at jeg telefonisk prøvde å gjøre henne klar over den rette sammenhengen allerede i juni 2018! Og Hedwig v. Issendorff, som Mushard ikke nevner i den gjengitte tavlen på s. 316, hvor har C. Nygård dette fra, at hun, Hedwig, var Maria v. DÜRINGS datter? – Men nok på dette sted om Cecilie Nygårds manglende vilje til selvkritikk, eller til å korrigere seg selv. – For hér i dette NB kan det passe godt å gå nærmere inn på ovennevnte Wolbrecht(a) v. ZESTERFLETH, da hun var en datter av Diederich v. Zesterfleth til Bergfried og Elisabeth v. Behr, datter av Heinrich v. BEHR (ca. 1440 Hoya-ca. 1490) (også ~ NN v. Wettberg) og Hyske v. Frese (+ før ca. 1520), datter av Wilke v. FRESE til Weyhe (1425-79) og Engel Elisabeth v. Werpe og altså en søster av Johann v. Frese til Weyhe (ca. 1452-ca. 1536), arveherre til Weyhe (nevnt første gang i dokumenter i 1461), som ble gift 1. gang med Anna v. STAFFHORST; 2. gang med NN v. Frese; og 3. gang med Hille v. LANDESBERGEN (ca. 1460 Soegel, Emsland-23. april 1500)! Sistnevnte Hille v. LANDESBERGEN var en datter av Ulrich v. Landesbergen (+1477, evt. 78) (se https://www.geni.com/people/Ulrich-von-Landsbergen/6000000053704884046) (mor: Hille v. Münchhausen) og Elisabeth v. Veltheim (mor: Mette v. Oberg) og altså en søster av Diederich v. Landesbergen, som i ekteskap med Anna v. Wertheim (se dog nærmere her nedenfor, da det her gis visse opplysninger på nettet, som divergerer fra grev J. v. OEYNHAUSENS stamtavle) ble far til Christoph v. Landesbergen (1538-1609), hvis datter Dorothea v. Landesbergen (ca. 1554-ca. 1622 Lemgo) ble gift 1. gang med Fredrik Casper v. Gröninger (1540 Brieg, Silesia, Polen-1610), hoffmarskalk hos fyrsten av Brieg, og 2. gang med Johann III v. der Lieth (1584-1619), sønn av Diederich v. der LIETH til Elmelo og Adelheid v. Brobergen, og som med denne sin hustru, Dor. v. LANDESBERGEN, ble far til det bremiske ridderskaps president Gördt (Gerd) v. der Lieth til Ritterhude, Fickmühlen, Heilshorn og Elmelo, som ble gift 3 ganger (1. gang i 1636 med Anna Agnes v. Neuhoff, 2. gang med Hedwig Sophia v. der Hude og 3. gang med Elisabeth v. der Lieth): se atter – som i NB 6 – https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_der_Lieth_nr_1914! Videre ble ovennevnte Johann v. FRESE til WEYHE med sin 1. hustru, Anna II v. Staffhorst, far til Hiske v. Frese, som ble gift med borgmannen Andreas v. Langen (1462 Sögel-1555 sst.), og Gertrud v. Frese (ca. 1481 Weyhe, Leeste, Diepholz-1535 Blumenthal), som ble gift med Ludolf (Lueder) (kalt Franz!) v. der Lieth til Niederochtenhausen (ca. 1465-) (se https://www.geni.com/people/Ludolf-Lueder-von-der-Lieth-zu-Niederochtenhausen/6000000070307527821), hvis datter Jutta v. der Lieth ble gift med Hinrich v. Behr (Bähr) (mor: Adelheid Catharina v. Horn til Malmstorf), hvis datter, Adelheid v. Behr (+ 1581), ble gift med Christoph v. Münchhausen (+ 1565), 1558-60 dansk stattholder i Estland samt bror av Johann von Münchhausen (+ 1572), 1540 til 1560 biskop av Kurland (som Johann IV.) og 1542–1560 biskop av Ösel-Wiek (som Johann V.), også 1547 domherre i Verden: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Münchhausen!! – Og denne 1. hustru, Anna II v. STAFFHORST, var en datter av Dietrich v. Staffhorst d.J. og Gertrudis v. Schoenebeck og altså en søster av Johann v. Staffhorst (ca. 1450-1524), som ble gift med Ilse (Elisabeth) v. Klencke (ca. 1452-ca. 1507), datter av Diederich v. KLENCKE og Catharina v. Cramm, hvis bror, Aschwin II van Cramm Dingelbe (ca. 1446-ca. 77) (se https://www.geni.com/people/Aschwin-II-van-Cramm-Dingelbe/6000000006833360021), ble gift med NN v. Münchhausen, datter av Heinecke v. MÜNCHHAUSEN (ca. 1435-) og Ermgard v. Haus (+ før ca. 1466) og mor til Aschwin III van Cramm, som i ekteskap med Gisela v. Hoym ble far til den kjente landsknektfører Aschwin IV van Cramm (ca. 1480-1528) (se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I106312.php), som i ekteskap med Margarethe Dorothea v. Brandenstein ble far til Klara (Clara) v. Cramm (ca. 1552 Oelber, Braunschweig-79 Strassfurt), som ble gift med Johann VII v. der Asseburg til Neindorf (1511-67) (mor: Gisela v. Dannenberg): se de genealogiske oversikter «Reimers» A6, B6 og B5 hér: http://se https://axelscheel.net/#collection/38543! På oversikt B5 finnes bare datteren Anna v. der Asseburg oppført (~ Hans Hartmann v. Erffa [1551 Rodach-1610 Celle], hoffmester, stattholder i Celle), som altså neppe kan ha vært mor til den Kunigunde v. Erffa, som ifølge flere korreksjoner andre steder har vist seg å være en KUNIGUNDE THOMINGIUS (osv.: se de mange korreksjoner om dette!) – hvis datterdatter Catharina Langemach ble mor til Margrethe Catharine Folckersahm (1641 Kiel-83 Kbh.), som i 1663 (evt. 64) ble gift i hjemmet etter kgl. bev. med Joachim Scheel (1632-85), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus og 1667 slottsgartner i Kbh., som i 1681 ble inspektør ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn: se «Reimers» B4! (Denne gang har kanskje Cecilie Nygård RETT, for hun angir en helt presis fødselsdato for Marg. Cath. Folckersahm, dog ikke som født i Kiel, slik man alltid har trodd, men i SCHWABSTEDT: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Catherine-Folckersahm/6000000001504816859!) Men Clara v. Cramm ble også mor til Johann Ernst v. der Asseburg (+ 1612), som i ekteskap med Ilse v. Qvistow (1562-1625) ble far til Ilse v. der Asseburg (+ 1639), som ble gift med Johann v. Staffhorst til Hoya og Hardenbostel (14. des. 1580-24. mars 1639 Hoya), som 1. gang hadde vært gift med Christine Anna Catharina v. Landsberg (Landesbergen) (+ 20. aug. 1624), hvis datter Adelheid Maria v. Staffhorst ble gift med kaptein Heinrich v. Issendorff og hvis sønn Ernst v. Staffhorst ble gift 1. gang i 1649 med Margaretha Katharina (kalt Maria) v. Merkelbach (ca. 1620-12. juni 1652) og 2. gang med Elisabeth Margarethe v. Marschalk (1631-88)!! Og endatil var det slik, at Johann v. STAFFHORST til HOYA og HARDENBOSTEL var en sønn av Joachim v. Staffhorst (1526-99) (og Mette v. Rehden [+ 1615]), sønn av Dietrich v. Staffhorst (og Anna v. der Lieth [+ 1549]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87257&tree=2!), sønn av ovennevnte Johann v. STAFFHORST (ca. 1450-1524) og Ilse (Elisabeth) v. Klencke (ca. 1452-ca. 1507)! Som ikke bare var foreldrene til Dietrich, men også til Anna v. Staffhorst (ca. 1475-) (se https://www.geni.com/people/Anna/6000000010169706023), som ble gift med Raban Nikolaus v. Langen til Kreyenburg (ca. 1457–ca.1546) (se https://www.genealogieonline.nl/stamboom-jansen/I16621.php), sønn av Engelbert II v. LANGEN og Adelheid v. Düvel, Erbin zu Stockum, Dratum und Batenhorst, og bror av ovennevnte borgmann Andreas v. Langen (1462 Sögel-1555 sst.), som ble gift med Hiske v. Frese. Og Anna v. STAFFHORSTS datter, Adelheid v. Langen (ca. 1490 Wegeleben-1555 Rodenberg), ble gift med Johann v. Münchhausen (ca. 1489-1558) (mor: NN Vogt født ca. 1478 i Minden). – Endelig kan her trekkes frem, at ovennevnte Wolbrechta Piede v. ZESTERFLETH (+ før 1576) var en søster av Gisela v. Zesterfleth (+ 1530, begr. i Loccum: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kloster_Loccum), som ble gift med Dietrich v. Landesberg (+ 1547, begr. i Loccum), hvis datter Elisabeth v. Landesberg ble gift med Clamor v. Münchhausen (+ 1561 Loccum) (se https://www.geni.com/people/Clamor-von-Munchhausen/6000000024862673281), arvemarskalk og drost til Rehburg! Ifølge v. Oeynhausen:1881, s. 157, var denne Dietrich v. LANDESBERGEN en bror av ovennevnte Hille v. Landesbergen (+ 1500), som ble gift med Johann Frese til Weyhe. Men dette stemmer ikke med visse opplysninger på nettet, og foreløpig får det være uavklart hvem som var hans foreldre. Skjønt: Ifølge denne nettsiden –https://www.genealogieonline.nl/en/de-stamboom-jansen/I90796.php – synes det ikke å være tvilsomt, at Ottrabe v. Landesbergen og Hille v. Münchhausens sønn, Ulrich v. Landesbergen (som også var gift med Kunne v. Holle [«wed. 1405-10», men uten barn!] i ekteskap med Elisabeth v. Veltheim ble far til Dietrich v. Landesbergen ~ Gisela v. Zesterfleth! Men ifølge denne nettside besøkt den 14. feb. 2021 – se https://www.geni.com/people/Ottrabe-von-Landsberg/6000000016692539917 – ble «Diederich» v. Landesbergen gift med Anna v. Wertheim! Men merk at denne siste nettside opererer med to versjoner av Ottrabes sønn Ulrich v. LANDESBERGEN (+ 1478!), som tyder på at denne var gift to ganger!! Så kanskje henger det hele egentlig sammen slik, at Ulrich i sitt ekteskap med Elisabeth v. Veltheim ble far til den Diederich v. Landesbergen, som ble gift med Anna v. WERTHEIM, og i sitt ekteskap med NN ble far til den Dietrich v. Landesbergen, som ble gift med Gisela v. ZESTERFLETH?! (At flere barn av samme barneflokk i de tider ble gitt det samme navn, kunne hende på grunn av den store barnedødelighet. Men såvidt jeg kan skjønne av aktuelle nettside med de dertil tilknyttede sider, er det ikke snakk om to forskjellige Ulricher, men den samme, som nemlig døde i 1478. Og så har hán gitt to forskjellige sønner det samme navn!) Ifølge Gebhard von Lenthe og Hans Mahrenholtz‘ «Stammtafeln der Familie von Münchhausen» (se Lenthe:1976), s. 120f, var ihvertfall Clamor v. Münchhausen (+ 1561, begr. Loccum) gift ca. 1555 med (s. 121): «Elisabeth v. L a n d e s b e r g, * …, + … 14. 6. 1581, begr. Loccum (Epitaph), T. d. Dietrich v. L. u. d. Gisela v. Zesterfleth.» og interessant nok ble v. MÜNCHHAUSENS søster, Kunigunde v. Münchhausen (1534-Calbe/Milde 3. des. 1566) gift på slottet Alvensleben den 30. nov. 1556 med Joachim v. Alvensleben (Hundisburg ca. 24. juni 1514-Erxleben 12. feb. 1588), «Herr auf Calbe, Erxleben II u. Eichenbarleben, kurbrandenburg. u. Erzbischöfl. magdeb. Rat, Pfandbes. d. Amtes Alvensleben» (~ 1° i Calbe i feb. 1549 med Anna v. Bartensleben [1526-Alvensleben 1555], datter av Hans v. BARTENSLEBEN og Anna v. Veltheim; ~ 3° i Erxleben den 9. nov. 1569 med Margarethe v. der Asseburg [1541-Eichenbarleben 1606], datter av Johann v. der ASSEBURG til Neindorf, Falkenstein og Pesekendorf, landsknektfører, og Clara v. Cramm)! Forøvrig var ovennevnte Ilse (Elisabeth) v. Quitzow (1562-1625) (~ 1583 Hans Ernst v. der Asseburg) en datter av Dietrich v. QUITZOW (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Quitzow_(Adelsgeschlecht)) til Kletzke, Rühstädt og Wiedelah, fyrstelig lüneburgsk oberst og kurbrandburgsk feltmarskalk, 1567 «Hauptmann der Prignitz», og (~ før 4. des. 1561) Ilse v. Veltheim, datter av Achaz v. VELTHEIM til Harbke og Adelheid v. Schwicheldt! Denne Dietrich v. QUITZOWS søster, Ilse v. Quistow (1518-91), ble i 1534 gift med Levin v. der Schulenburg (+ 1569), kurbrandenburgsk råd etc., hvis datterdatter Ursula Sabina v. Saldern ble gift før 1646 med Fr. v. Möllendorff, hvis datter Fredeke Sophia v. Möllendorff ble gift i 1664 med August v. Bismarck: se https://www.geni.com/people/August-von-Bismarck/6000000015926436555!! Og Ilse v. der ASSEBURG født v. QUITZOWS brorsønn, Achaz v. Quitzow (1606-53) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Achatius_von_Quitzow#Leben), var en yngre bror av Margareta v. Quitzow (1597-1640), som ble gift i 1618 med Lewin Ludwig (v.) Hahn til Basedow og Seeburg etc.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_Ludwig_I._Hahn; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hahn_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht)! Men én ting jeg slett ikke skjønner, er hvorfor George Frans Landsberg bruker feil våpen i sin ovennevnte GENI-nettside «Ottrabe-von-Landsberg»? Dét våpen han feilaktig knytter til Ottrabe v. Landesbergen, tilhører nemlig denne slekt von Landsberg: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Landsberg_(Adelsgeschlecht)! Skjønt Ottrabe tilhørte denne slekt von LANDESBERGEN: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Landesbergen_(Adelsgeschlecht)!! Riktig våpen (se http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Wappen_Westf_Adel2.djvu&page=217&page=217) er altså (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Landsberg-Wappen_190_2.png): 
– Wolbrechta v. ZESTERFLETH hadde også disse brødre: Johann V v. Zesterfleth, hvis sønn Ludolph v. Zesterfleth (+ 1602 Horneburg, Stade), fikk barn med begge sine hustruer Gertrudt v. der Heyde og Hedewig Lucia v. Issendorff; og Hinrich (Heinrich) v. Zesterfleth til Horneburg og Bergfried (+ 1588) (se https://www.geni.com/people/Hinrich-Heinrich-von-Zesterfleth-auf-Horneburg-und-Bergfried/6000000024863392319), som ble gift med Ottilie v. Wenckstern «aus dem Mark Brandenburg», datter av Hans v. WENCKSTERN. Se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 6. NB – da nemlig Heinrich v. ZESTERFLETH = den dér omtalte Heinrich VII v. Zesterfleth, borgmann til Horneburg, oberst i braunschweigsk tjeneste, som ble bykommandant (Oberhauptmann) i Hamburg, og nemlig hadde giftet seg med Ottilie v. Wenckstern ganske raskt i etterkant av sin første hustrus død i 1553. Hans 1. hustru, Anna v. Mehre, døde barnløs, og han var blitt gift med henne i 1541, og hun hadde da vært enke etter den hamburgske borgermester dr. Heinrich Salsborg, hvis 3. hustru hun hadde vært! Se dér også lenke til noen korte utdrag fra «Urkundenbuch der Herren von Zesterfleth», bl.a. med noen av stamtavlene for de eldre ledd (!) av slekten og et megetsigende avsnitt om nettopp oberst Heinrich v. Zesterfleth til Wandsbe(c)k! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wenckstern_(Adelsgeschlecht). Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zesterfleth. (Fortsettes; – her kommer også genealogi, som viser hvordan – gjennom slekten v. Landesbergen! – flere av de i det foregående NB’er omtalte slekter også knytter forbindelsen til ••• G e n e a l o g i «S C H E L E t i l H E R R E N H A U S E N» ••• Se inntil videre omtale av de v. Wegedorns – nemlig til Herrenhausen» – her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 [«HØCKEN»], det 14. NB!)
••• Ødegaard, Svein-Erik: «Herlog Hudfat», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVII, hefte III (Oslo 1982), s. 237-290. S. 269 (fete typer ved A.S.): «Anders Bentssøn Dall, ca. 1550–1607, var dansk og ble biskop i Oslo og Hamar bispedømme. Han ble innviet den 29. mars 1601 og døde den 18. april 1607. Hans hustru vet vi fra andre kilder het Anne Pedersdatter. Siden hun framstår som Elins nærmeste ved bryllupet [med Paul Christensen Trane den 7. august 1611], og Elin er barnebarn av Peder Herlogson, så er det høyst sannsynlig at Anne Pedersdatter er mor til Elin Svendsdatter og datter av Oslo-lagmannen. … Hendes mann Svend fra et tidligere ekteskap er jeg usikker på hvem var. Elin Svendsdatter hadde som nevnt ovenfor en datter Anne, og sønnen Samuel Trane hadde også en datter med navn Anne, gift med oberst Jacob von Bulow.» Se forøvrig Løberg:1989 her ovenfor og FORORD, NB E6!
#NB: Da Trond Nygård også har funnet det for godt å fjerne/flytte hva jeg mener er viktige partier av lokalhistoriewiki.no-artikkelen om Hans Mortensen Wesling, bl.a. de sitater jeg tilførte artikkelen fra Ramsings verk om København, gjengir jeg her også denne artikkelen fra en tidligere versjon (jfr. revisjonshistorikken, versjon av 18. des. 2019 kl. 14:02 ved Axel Scheel) og – i likhet med artikkelen om Ch. Kruse – tilpasset nærværende nettside:
Hans Mortensen Wesling (født o. 1620, + 12. feb. 1671 i Cha.) var lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død.
EMBEDSKARRIERE: Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.[1] Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.[2]
I WESLINGS søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.
LAGMANN:[3] Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Alfsen_(d._1663)) hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.[4]
Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som Niels Toller (~ Kirsten Andersdatter Tonsberg!) hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.[5]
I en sak Hans Jørgensen Ingdal førte mot broren, avsa Wesling en dom den 2. juli 1670. Den er referert i Norske kongebrev.[6]
I 1663 endret Wesling en dødsdom som var avsagt på hjemtinget i en sak om barnefødsel i dølgsmål til forvisning og formuestap. Saken ble beordret oversendt Høyesterett. Dokumenter i saken ligger blant innleggene.[7]
I 1670 fradømte Wesling postmester Casper Wildhagen (se https://www.geni.com/people/Caspar-Wildhagen/6000000012780574557) 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.[8]
Dødsdommen i trolldomssaken mot Ole og Lisbeth Nypan ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.[9]
KOMMISSÆR: I 1661 ble Wesling og fogd Lauge Hansen i Inderøy befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.[10]
I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.[11]
Wesling og Claus von Ahlefeldt (~ 2° i 1648 med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve: se https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Sophie_Gyldenløve) ble 7. mai 1664 beordret til å få i stand en minnelig ordning mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson om driften av Mostadmarken jerverk.[12]
Den 18. august 1670 ble Wesling og fogden i Strinda Hans Evertsen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim om inntekter og regnskaper.[13]
ØKONOMI: Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen Hans Hansen (Lillienskiold) ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.[14] En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.[15]Det gjaldt alterkorn, også kalt mikkelskorn som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke lagmannstollen ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.[16]
Den 16. februar 1663 fikk Wesling brev på Sakshaug kirkes inntekter. Han måtte til gjengjeld holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær m.m. til kirken.[17] Ved befaling 21. desember 1669 ble det gitt kontraordre. Wesling fikk ikke motta Sakshaug kirkes inntekter før han hadde levert regnskap til stiftsskriveren for kontribusjoner som han var pliktig å yte.[18]
I 1661 fikk Wesling og borger Boye Petersen konfirmasjon fra lagmann Hans Hansen (Lillienskiold) i Bergen på noen sager de planla å bygge ved Gauldalselven i nærheten av fossen. Det var foretatt vurdering som viste at sagene kunne bygges uten skade på åker og eng.[19]
I 1666 fikk Wesling, fogd Jens Pedersen og Boye Petersen, borger i Trondheim, skjøte på flere gårdparter i Haltdalen, eiendommer som tidligere hadde vært pantsatt til Selius Marselis.[20]
Familie
Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (+ 1635) ble rådmann i 1615 [21]. Han døde i 1671 i Christiania.
Wesling var gift to ganger. Hans første kone var Gjertrud Rehnes (RENTZ) [22]. Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull.[23]
(«Sannsynligvis var moren til Gjertrud Rentz død på dette tidspunktet, for svigerfaren ektet Anna, som var enke etter en Christoffer Beyer.» Denne påstand settes her inntil videre i en parentes av denne grunn:) Svigerfaren til Wesling, Nicolaus Rentz, skal også ha hatt en yngre datter enn Gjertrud, Nicolausdatter Renes (Rentz) (ca. 1620 Kbh.-ca. 1665 Trondheim), nemlig med en ny hustru etter Gertrudias død, nemlig Anna Rentz kalt LUNGBYE (1641 Kbh.-1723 Roskilde), dvs. gift Lungbye? (Gift 2. gang Beyer?!) Det råder altså stadig usikkerhet m.h.t. Weslings nærmeste familie.
Barnas arv etter Gjertrud Rentz, 224 ½ rd. 16 sk., stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.[24] Samme dag fikk stattholder Nils Trolle befaling om å hjelpe ham til rette i saken.[25]
En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (fete typer ved A.S.):
«MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626.] I Christopher Pachs[’] sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tidelholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [Toller] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [!] Advokat, som var Ejer i 1728.»
Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.
Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.[26] Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.[27]
Barn av 1. ekteskap:
a. Caspar W., f. ca. 1645, ble stadskirurg i Stavanger i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med Gjertrud Jørgensdatter Wessel [28]
b. Anna Catharina W., f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med Henning Irgens, f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død.
c. Morten W., f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen EISENBERG (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-), som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen URSIN (<<1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN – hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann (mor: Anne Velhauer født Below) ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian Boldich: se Løwencron (Piper) – og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså Deichman [mor: Marg. Rosenmeyer]>>). Ovennevnte Anna Sophie STEMANNS søster, Elsebe Hedvig Stemann, ble gift med Johan Eichel, borgermester i København, hvis sønn Just Valentin Eichel ble gift med Christine Schouboe (~ 1° Jens Peter Aagaard, byfogd i Odense): se genealogi «Spend»!! Og borgermester EICHELS helbror var Christen Hansen Eichel (1664 Haderslev-1707) (mor: Anna Schrøder), borgermestersønn av Haderslev og selv sogneprest til Bevtoft 1704-07: se https://wiberg-net.dk/100-Beftoft.htm. Sogneprest EICHEL hadde i sitt ekteskap inngått ca. 1690 med Christina Magdalena Boysen (mor: Magd. Bruun) en datter, Magd. Eichel (~ 2. gang i 1729 med Augustinus Andersen Chrystalsin [1697-1761]), som 1. gang hadde blitt gift i 1707 med Poul Christian Boldich, en sønn av ovennevnte sogneprest i Helsingør 1688, Ernst Christian BOLDICH (1647-1706) (se https://wiberg-net.dk/423-25-Hels.Mar.htm) og Anna Sophie STEMANN! Og Ernst Ch. BOLDICHS foreldre var Johannes Boldich (1597-1674), prost og slottsprest på Sønderborg (se under # 1480d «Hofpræster paa Sønderborg Slot» her: https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm), og 2. hustru Jacobine Herger (Heger); – hoffpresten Johs. BOLDICH etterfulgte 1636 Etzard He(e)shus (Heshusius) (+ 1635), som først hadde vært hoffprest på godset Beck i Minden (jfr. v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Moltke» og andre steder!); og hvis datter, Dorothea Cathrine Heeshus, ble gift med Alexander Henrik titulær hertug av Sønderborg (! ; se http://runeberg.org/dbl/1/0196.html), etter i 1631 å ha blitt gift med sin 1. hustru, Felicitas Stakelböke (+ 1640), hvis datter, Anna Sophie Boldich (1635-93), ble gift i 1654 med kjøkkenskriver på Sønderborg, senere borgermester sst., Jacob Jensen (1629-93), som hadde to døtre JENSEN gift far og sønn PIPER, hvorav sønnen ble adlet v. Løwencron – med sin ugifte farbrors navn og våpen – i 1744, etter i 1733 å ha blitt gift med Marg. Elis. v. Scheel (1705-41): se genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)»!!
#NB 1: Georg URSINS foreldre var Laurids Jensen Bjørn (Ursin)[29] (og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten Christen Nielsen SPEND (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos Frederik III endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg (se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm), og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707), ble gift i 1676 med Nicolaus Brügmann (~ 1° i 1665 med Gesilla v. Hausmann [ca. 1649-72]), hvis sønn av 2. ekteskap, Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogiene «Krag» og «Hausmann» på nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/!
#NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne Bartsker (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der KUHLA (!), som omtales i litteraturlisten under Freytag:1978 i artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else Hartmann) i treliste Scheel (utdypende artikkel). (Eller se snarere disse henvisninger i genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Krag»!)
#NB 3: Anna Sophie Eisenbergs første ektemann var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen HEERFORDT (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper)! (At det heretter følger «sorte punkter» foran bokstavene kan bare overses som en forhåpentligvis midlertidig redigeringsfeil:)
- cc (mor: Alhed Ingeborg Eisenberg) Frederikke Wesling (Wessling) (1717-94) ~ 1748 Gabriel Ferdinand Milan (1701-77)[30], hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-62, som 1. gang hadde vært gift (~ 1729) med Ane Marie Jensdatter Mørk (Mørch)[31] (1701-47), enke etter Johan Abel (Appel), skredder, og mor til Elsebeth (Elisabeth) Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), som ble gift 1. gang i 1759 med presten Lorens Pedersen Flor (Floor) i Vaalse (født i Trondheim i 1720 og hvis etterkommer Johanne Elis. Ringberg født FRIGAST ble gift 2. gang i 1925 med Alexander Leth Brinchmann: se Lemming-genealogi under Scheel (utdypende artikkel)!) og 2. gang i 1777 med Hans Jacob Lemming (1747-), sønn av Christian LEMMING (1717-73), fergemester på Falster, og Catharine Magdalene Henningsdatter Scheel av TISELHOLT (1715-90) (mor: ovennevnte A.K. Trochmann): se Scheel (utdypende artikkel). #NB 4: Frederikke Wesling hadde i hvert fall en bror, som het Hans, noe som fremgår av dåpen for hennes éneste barn med MILAN, Anne Marie Milan (1749-1757), som ble døpt i Frue kirke i Kbh. den 19. aug. Som Terslin vet å fortelle i sin bok om Gabriel Milan av 1926 (se ref. 27), s. 67, var barnets faddere: «Sr. Nicolai Wesling, Hørkræmmer i Klædeboderne, Sr. Jacob Rohde, Vinhandler i Klædeboderne og Mr. Hans Wesling, Barnets Morbroder. Fru Alhed [Ingeborg Eisenberg], afg. Cancellraad Wesling (Barnets Bedstemoder) bar Barnet, og Jomfru Anna Friderica (siden gift med Ziehlefeldt) Milahn, Barnets Halvsøster, holdt Christenhuen.» (Vinhandleren Rohde er identisk med ovennevnte Jacob ROHDE, som i 1741 hadde blitt gift med Laurentia Georgiola Ursin, en søsterdatter av Frederikke Weslings svigermor, Alhed Ingeborg Eisenberg!)
- d. Hans W. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
- e. Nikolai W., var i København i 1715.
- f. Jørgen W., var i Reval i 1715.
- g. Henrik W. Ukjent skjebne.
- h. #NB 5: Ane Margrethe (Martha) Wesling [29], født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. Gift 1. gang med Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652 Trondheim-ca. 96 Røros), hytteskriver på Røros. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Tre barn i 1696: Hans 11 år, Anna Kristine 8 år, Nils 4 år. Ane Margrethe (Martha) W. ble gift 2. gang ca. 1696 m. godseier Kristian Brostrup Irgens (1654 Røros-1704 på Rørosgård), en sønn av Johannes JÜRGENS (1607 Itzehoe-1659 Rørosgård) og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus (1618-des. 1694 Rørosdård) og altså en bror av Henning Irgens (d. 1699): se slekten Irgens.
- Barn av 2. ekteskap:
- i. Fredrik W., f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria, dvs. Maria Hansdatter Femmer.
- j. Ingeborg W., f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten Jens Hansen Tausan (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter Schielderup). En sønn var fogden Jens Tausan i Inderøy.[30]
- k. Gjertrud Hansdatter Wesling (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697.
VÅPENSKJOLD: Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[31]. Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså står] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge andre medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) – Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra Kiel, kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531 listes opp medlemmer av byrådet (fete typer ved A.S.): «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. … Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 / Jurgen Wesling 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / … Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / … Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér[32]; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: [33].) Kapittelet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16.
•••#NB 6: Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabet Sobbe (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann WESLING var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne Freybecker. – En bror av Catarina Elis. SOBBE het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden»; en søster, Marg. SOBBE (1565-), var gift med Heinrich Schilling og to andre søstre, Anna og Lise SOBBE, ble begge gift med Hermann BORRIES. Så er vel «Lise» identisk med den Ilse Sobbe, som i 1568 ble gift med Hermann Borries (+ 1592): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor under Preuschhof:1998/2016!! Og se også samme litteraturliste under Scheele:1975, det 7. NB!! – En Hermann Borries (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette Gevekot. – Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul WESLING kan ha vært en sønn av den Johann Wesling, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden: Se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under (kommer)! Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» – fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere direktør på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, Thomas Bartholin (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i Padua, Thomas i 1644 og Caspar – som dr. juris – i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen. – Merkelig nok finnes det et annet våpen, enn det av Svein Tore Dahl beskrevne, for Hans Mortensen Wesling, nemlig i «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av 2013 av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. Nemlig i kapittelet «Den norske borger- og bondestands segl og underskrifter med tilhørende biografier (af Audun Lem, [den norske høygradsfrimurer] Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen)», s. 386: «7. Hanss Mortenssen Wessling lau man i Trundhiem. HW + skjold hvori en fugl [!]. På hjelmen en fugl. Hans Mortensen Wesling (1620-1671), lagmann i Trondhjem. Kommissarieskriver, renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, utnevnes til lagmann i Trondhjem mars 1659 og virket her inntil sin død. Som lagmann stadfestet han 1670 dommen mot den trolldomsdømte Lisbet Nypan som var en av de siste i Norge som ble brent for hekseri.» Det underlige er nå, at i umiddelbar forlengelse av overskriften opplyses: «Viktigste anvendte verker og kildesteder: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1536-1660. Trondheim 1999. / Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1660-1700. Trondheim 1999. / Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 1999. /» Dessuten vises det til Norske Rigsregistranter 1650-51, 1653-56, 1657–60. Digitalarkivet. Og til Tore Vigerusts nettsider. – Det ville da være å forvente, at når nettopp Svein Tore Dahl bruker tid på å trekke frem Wes(s)lings sannsynlige våpenføring, og viser til, at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift beskriver to våpen fra en kirke i Trøndelag, som han mener kan være ekteparet Weslings, – og – som det videre fremgår av «Magtens besegling» av 2013 – det samtidig er slik, at ektemannens mulige våpen slett ikke samsvarer med dette tidligere våpen benyttet på begynnelsen av 1660-tallet, burde vel de tre norske forfattere – i respekt for sin hovedkilde – ha kommentert denne uoverensstemmelse nærmere? – Men interessant er det uansett, at lagmannen selv skrev sit navn «Wessling».
BOSTED: Lagmannen eide en bygård i Trondheim; der leide han ut en leilighet til en doktor Didrich Echoff.
VISELAGMENN: Peder Carstensen Dreyer var viselagmann med suksesjonsrett 1668–1671. Jens Pedersen Randulff (1620-1682), fogd på Reins kloster, var fungerende («tilforordnet») lagmann i en sak nevnt i 1671.[34] #NB 7: se https://www.geni.com/people/Jens-Randulf/6000000007550511128. Her sees det at Jens Randulf(f) i ekteskap med Kirsten Pedersdatter bl.a. hadde en datter, Sophie Jensdatter RANDULF (1650-1723), som ble gift med Raphael Madsen Lund (1630 Lund-1717 Eidet, Skogn, Nord-Trøndelag), enkemann etter Gidsken Jørgensdatter Schielderup (ca. 1639–65 Skogn) og sønn av Mads Jensen Middelfart og 3. hustru Mette Michelsdatter Wibe, hvis bror, Simon Wibe (+ 1671), ble gift med Elisabeth Langemach (!!), og hvis sønn (altså Raphael MADSEN LUNDS helbror), Michael Madssøn Wibe («Oldenburg»!!) (se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691 [1637 Lund-1690 Kbh.]), vicekansler (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32292&tree=2), ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-1683 Kbh.) (mor: Anna Hannemann): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!!
# REFERANSER: #
- Hopp opp ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 243 og 258.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199.
- Hopp opp ↑ Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i Overhoffrettsdomar, bd. 1 1667–1671.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:271.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:78.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:65, vedlegg 4.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:153.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:29
- Hopp opp ↑ Saken er omtalt i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797(Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:55.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:104. Flere opplysninger om Mostadmarken jernverk finnes i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 88f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:184, 1665:212 og 1666:48.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:278.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:24.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:40.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:28.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:346.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:203.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:80.
- Hopp opp ↑ (se Stern:1916 under «Våpenskjold»)
- Hopp opp ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.
- Hopp opp ↑ (Nicolaus Rentz’ egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)
- Hopp opp ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 157f.
- Hopp opp ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 160.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:119.
- Hopp opp ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:228.
- Hopp opp ↑ Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i Ætt og Heim 1980, s. 24ff.
- Hopp opp ↑ https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200
- Hopp opp ↑ Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.
- Hopp opp ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.
- Hopp opp ↑ #NB: https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046
- Hopp opp ↑ #NB: https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999
- Hopp opp ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1671:5.
#NB: Lenke til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543.
#################################
## AUBERT (i et lite utvalg): ##
(Det lønner seg å ikke klikke på notene/TALLENE til referansene, da man derved føres til lokalhistoriewiki.no-versjonen av nærværende – i mange henseender – ulike tekst. Klikk heller, vennligst, direkte på referansene/LENKENE nedenfor [under «REFERANSER»], hvor de finnes samlet. – Skjønt på dette sted kan det videre gjentas hva som er blitt meddelt under den først behandlede genealogi «Burenius»: – Men fordi de fleste av genealogiene her på nettsiden er blitt stadig større eller opplysningsmettede, og derfor også mindre oversiktlige, ja, fordi referansene etter hvert er kommet altfor langt unna det sted, hvor man leser, er mange av disse referansene blitt komplementert med de tilsvarende effektive lenker, nemlig også plassert i selve teksten rett etter notene/tallene og merket med likhetstegn [=] foran lenken. [Og stadig flere slike lenker vil sakte, men sikkert komme til å bli komplementert i tiden fremover, ut året 2020.] – Forøvrig har jeg forsøkt å gjøre det enklere å forstå visse altfor lange setningskonstruksjoner ved å ramme disse inn mellom to slike dobbelttegn << og >>, så man i hvert fall lett kan se hvor de starter og slutter.)
Også i denne slekt AUBERT er det en tett forbindelse til et uekte kongelig barn og Ulriksholm, da nemlig nedennevnte Emil Michael Conrad Sophus Aubert født i 1811 (~ 1° Inger Kirstine Baade [1812-45]: se https://www.geni.com/people/Emil-Michael-Aubert/6000000013485698780; ~ 2° G[j]ertud Sophie Løberg [1821-50]; ~ 3° Caroline Johanne Marie Løberg [1812-65]), var en sønn av Benoni d’AUBERT (1768-1832) (og Jacobe Henriette Thaulow [1776-1833]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thaulow), hvis bror, kammerherre, oberst Jacques d’Aubert (1769 Kbh.-1844 Pisa) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jacques_d%27Aubert), 1813 plasskommandant i Altona og 1814 medlem av kommisjonen til å bestyre tilbaketagelsen av hertugdømmene Slesvig og Holsten, ble gift i 1792 med Christine Sophie Caroline Destinon (1769-1809), datter av generalmajor Johannes v. DESTINON (ca. 1730 Hamburg-1808 Rendsburg) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_von_Destinon) og Frederikke Margrethe de Hansen (1747-1802), som var en uekte datter av kong Frederik V og kongens elskerinne Cathrine Marie Mahs Hansen kjent som Madam de Hansen (1720-84): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Madam_Hansen, hvor forbindelsen til Ulriksholm klargjøres – med lenker til denne herregårds historie, lensgreve Adam Gottlob Moltke til Bregentved osv.! Deres sønn, justitiarius, kammerjunker Frants Michael Aubert (1795-1868), ble stamfar til en i Tyskland levende gren av slekten, og sønnen, kammerråd, postforvalter Ernst Emil Aubert (1799-1863) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ernst_Emil_Aubert_(1834–1913)), ble gift med Anne Catharina Theilmann (1802-70), hvis sønn, Ernst Emil Aubert (1834-1913), ble gift med Anna Olsen (1843-77) (se https://www.geni.com/people/Anne-Olsen/6000000012079911947), hvis sønn, Cæsar Louis Aubert (1867-1933), ingeniør, overlærer, ble gift i 1894 med Wilhelmine Wagner (1876-1968).
Haagen Krog Steffens skriver i «Norske Slægter 1815», s. 5f: «AUBERT. / Fransk Slægt fra Lothringen. Kjøbmand i Thionville Jean Aubert blev 1612 adlet af Hertug Henri af Lothringen. Dennes Søn Jean Bernard Aubert (f. 1603) var Fader til François Aubert (1657–1739), ‘Seigneur de Gourcy et de Moinville’, g. m. Madelaine Michelet, hvis Søn Jacques Aubert (1693—1769), g. m. Marie Louise Desprez, var Fader til Generalmajor i dansk Tjeneste François Jacques Aubert (1726–1793), der døde som Kommandant paa Kronborg, og som i 1776 blev naturaliseret som d a n s k A d e l s m a n d. I Ægteskab med Juliane Bang (1748–1834) blev han Fader til Generalmajor og Chef for den norske Ingeniørbrigade Benoni Aubert (1768–1832), der er Stamfader for Linie I, og til Kammerherre, Oberst [s. 7:] Jacques Aubert (1769–1844), der er Stamfader for Linie II af Slægten Aubert.»
Emil Michael Conrad Sophus Aubert (1811–1872), sorenskriver, var far til amtmann Otto Benjamin Andreas AUBERT (1841-98), som i ekteskap med Hilda Thaulow (1846–1923), som var en kusine av kunstmaler Frits Thaulow (<<se https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Thaulow; – denne store maler kunne male vann som en Monet, og ble i 1886 gift med Alexandra Lasson: se genealogi «Lasson» her nedenfor, og han var en husvenn av skogeier Christopher Smith i Paris: se genealogiene «Butenschøn» og «Scheel (Scheele)» her nedenfor>>) samt datter av Moritz Ch. Julius Thaulow (se https://no.wikipedia.org/wiki/Moritz_Christian_Julius_Thaulow) og Marg. Elis. Juell, hadde bl.a. disse 4 sønner:
- Emil Aubert (1871–1925), ingeniør. Gift med Kristiane (Kiss) Jacobine Rønning (1875-1959), dtr. av amtmann Georg Fredrik RØNNING (1934 Trondheim-90) (~ 1. gang med Anna Dorothea Cathrine Wille [1839 Kbh.-65]) og 2. hustru (~ 1866) Valborg Schive (1846 Cha.-1932 Trondheim), dtr. av Johan Christian Vogelsang SCHIVE (1812 Elgseter, Trondheim-74 Tilfredshed, Alstadhaug, Skogn, Nord-Trøndelag) og Kirsten Fredrike Nilson (1813 Moss-86 Trondheim), datter av Haagen NILSON (1756-1822), tollinspektør på Moss (<<hvis søster Kirsten Vogt Nielsen [Nilson] [1757-1827] ~ 1° i 1776 med Conrad Clauson [1753-85], eier av Bærum jernverk og en sønn av Friderich CLAUSON (1719-73), som kjøpte Frogner hovedgård i 1760 av Hans Jacob SCHEEL: se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson; ~ 2° i 1786 med Frederik Julius KAAS (1758–1827), dansk statsminister>>) og (~ 1791) Hedevig Hansdatter Abelsted (1765-1813), dtr. av Hans ABELSTED og Sophie Magdalene von Storm, dtr. av Ulrik Fr. v. STORM og Hedevig Jensdatter Werenskiold: se genealogi «Hausmann»! #NB: Haagen NILSONS farbror, Jan Nielsen (1720 Kra.-64), trelasthandler i Drammen, ble i 1753 gift med Anna Maria Cudrio (1735-79), hvis sønn, Nils Nilsen (1755-1809), opptok navnet VOGT den 27. nov. 1779 etter sin farmor Eleonora VOGT og i ekteskap (~ 1779) med Abigael Monrad (1757-1812) ble far til mangeårig statsråd og norsk «statsminister» i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), fra hvem – gjennom en datter av et første ekteskap (av to) – den yngste gren Scheel nedstammer: se under genealogiene «Scheel (Scheele)» nedenfor og «Vogt», som på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net er mer utførlig, enn den lokalhistoriewiki.no-artikkel, som lenken «Vogt» fører til (flere av mine innlegg på lokalhistoriewiki.no ble for lange, uoversiktlige og «tyske» for redaksjonen, som dog har bibeholdt mange av rettelsene og dessuten bevart mine opprinnelige innlegg under de enkelte artiklers revisjonsHISTORIKK [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Revisjonshistorikk], hvor de kan gjenfinnes. Men uansett – genealogiene samlet hér – på nærværende nettside – er de mest oppdaterte og klargjørende versjonene, som dessuten kan sees i sin rette sammenheng på dette sted).
- Georg Frederik Aubert (1901-67), skipsreder. Gift 1926 i Gjerpen ved Skien med Erna Benedikte Holta (1902-2002), hvis brordatter Ellen Johanne (Bitten) HOLTA (1927-84) (<<datter av Johan Holta [1884 Skien-31. mars 1948] og Marie Meitzner [27. mars 1901 Kra.-1977]>>) ble gift i 1947 med Kristian Erhard Koren (1918-61), en sønn av skipshandler og frimurer Eivind KOREN (1890-1963), hvis brorsønn, Finn Synnøvsøn Koren (1918-91), ambassadør, frimurer og oppkalt etter sin mor Synnøve Lind, i 1945 ble gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921-98), 1944-45 sekretær hos Vilhelm Scheel i Moss og mor til Elisabeth Aagot Koren, som i 1970 ble gift med SV-politiker Berge Ragnar Furre, som 1. gang hadde vært gift med Torild Skard, datter av Sigmund SKARD og Åse GRUDA KOHT og altså en brordatter av universitetslektor, 1972 dosent Vemund Skard, som i 1941 ble gift med Else Marie Wennevold Koren, dtr. av lege August KOREN (mor: Johanne Catrine Brinch) og Ragnhild Wennevold. (En bror av legen August KOREN var forøvrig riksantikvar Kristian Brinch Koren: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_Brinch_Koren [1863-1938]. Og disse to brødre hadde atter en bror, Finn Koren [1875-1966], som var diplomat, og som ble frimurer i Leoparden den 22. jan. 1900 – etterfulgt av 3 [!] av sine eldre brødre, som ble opptatt som frimurere i Leoparden den 5. mars samme år, nemlig den allerede omtalte lege August KOREN samt Eivind KOREN [1869-1920] og Erling KOREN født 1871: altså hele 4 brødre, som også ble frimurerbrødre denne samme vinter!) – I Koren-boken står det å lese om Kristian Erhard Koren, som i begynnelsen av sept. 1943 sto «på vakt ved Kap Heer på Svalbard og oppdaget som førstemann de tyske krigsskip som nærmet seg…Neste dag ble han hentet ned fra sin vaktpost, men først 19/10 fikk den norske avdeling [av styrker fra Skottland] unnsetning av Home Fleet, og Kristian Koren kom på hospital i Edinburgh. Våren 1944 ble han sendt til Sandhurst Military College og var som fenrik med på å bygge opp den norske lette panseravdeling, og 17.5.1945 kom han med engelske styrker til Norge for særlig å overvåke embarkeringen av de tyske tropper som skulle sendes ut av landet. Under dette arbeid hadde han stasjon i Arendal, med løytnants grad. / Da arbeidet var avsluttet, vendte han i desbr. 1945 tilbake til Edinburgh. Han tok nå engelsk statsborgerskap og gjenopptok sitt arbeid i sin fars firma og ble 1950 kompanjong.» (Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren III • Supplement til slekten Koren I» [1975], s. 126.) Han ble dessverre drept på hjemvei fra Glasgow i en bilulykke allerede i april 1961. – Erna Benedikte Holta var en dtr. av grosserer og skipsreder Hans Halvorsen HOLTA (1859 Sauherad, Telemark-30. april 1941) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Holta) og Dorothea Charlotte (Carethe) Erichsen (Ericksen) (1867 Skien-1922). Men her finnes det ganske sikkert også en særdeles interessant forbindelse til den lite kjente etterretningssjef under 2. verdenskrig, Gabriel Smith (Smith av Drammen). Se nemlig om ham under omtale av NS-politiker Johan Andreas Lippestad og Siegfried Fehmers venninne Anne Marie Breien med flere i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 3. NB, hvor det nemlig videre kommes inn på LIPPESTADS søster Ingeborg Lippestad, som var gift med Sigurd Giertsen (mor: Nancy Smith (Smith av Drammen!), hvis bror, Børre Rosenkilde Giertsen (1887-1963), var gift med Astri Holta født enten 19. des. i Skien 1888 eller 19. des. 1887 (se nærmere om disse to mulige fødselsår i genealogi «Aall»), men i begge tilfeller høyst sannsynlig en datter av nettopp industrigründeren Ole Halvorsen HOLTA (4. des. 1851 Sauherad, Telemark-1928) (se https://nbl.snl.no/Ole_H_Holta; se dessuten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036528000147), bror av og partner med Hans H. Holta (1859 Sauherad-30. april 1941), grosserer, skipsreder og far til ovennevnte Johan HOLTA (Korens svigerfar) og Erna Benedikte HOLTA (gift med G. F. Aubert)!! Dessuten hadde den eldste broren, Ole H. Holta, i sitt ekteskap med Anne Jonsdatter Dale en datter, Thora Holta (1878-), som ble gift med Johan Arndt (Hansen) (1876-1933), apoteker i Risør, hvis bror, major Sigvald Hansen (1881 Larvik-1954 Skien), ble gift med Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887 Frankrike-1951 Oslo), som ble mor til tre barn, bl.a. skuespilleren Knut Wigert og filmskuespillerinnen Sonja Wigert (!), etter som ung å ha vært pleiedatter hos Johan Gottfried Conradi (1835-1919), som i likhet med sin far var høygradsfrimurer, ja, 1902 Styrende Mester, som endog etterfulgte Oscar II som Landsstormester for Norge i 1905, og som – nemlig – i 1876 var blitt gift med sin kommende pleiedatters FASTER, Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935): se mere om alle disse personer og ekteskap i genealogi «Conradi», selve stamtavlen, under nettopp Landsstormesteren, særlig det 3. NB!! (En brorsønn av Georg Frederik AUBERT, advokat Finn Georg Aubert, ble gift i Haslum i 1969 med Lillian Ræder Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor.)
- Punktet her t.v. er en uopprettelig redigeringsfeil, som ikke lar seg fjerne, men har ingen betydning og kan ignoreres! Se gjerne (istedenfor) lokalhistoriewiki.no’s stamtavle her: Aubert!
- Axel Aubert[1] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aubert_(generaldirektør)) (1873–16. des. 1943), 1926-41 generaldirektør i Norsk Hydro og styreformann sst. – ifølge NBL – fra slutten av 1941 til sin død i des. 1943 (<<skjønt Marcus WALLENBERG annet sted – jfr. Wetterberg:2013 i den etterfølgende genealogi «Butenschøn» under litteraturlisten dér – hevdes å ha vært styreformann [eller «styrelsens ordförande»] fra 1905 «och kvarstod som sådan ända till i december 1942» [det var egentlig en viss overlapping vinteren 41/42! Se Ketil Gjølme Andersens artikkel i NBL av 29. sept. 2014 om Aubert avslutningsvis under de tre kommentarene merket «Kommenter(3)»: https://nbl.snl.no/Axel_Aubert. Denne siden ble atter besøkt den 5. mai 2020, og det finnes nå ikke det minste spor av de nevnte kommentarer – heller ikke i historikken. {Man kan jo ta dette som en pekepinn på hvordan statuttene til Fritt Ord allerede er begynt å smuldre opp, kanskje under vekten av det inngåtte samarbeid med samtlige norske universiteter og høyere skoler – hver gang disse statutter ikke «passer inn i situasjonen».} Derfor er det vesentlige av min mailutveksling med SNL og artikkelforfatteren gjengitt her nedenfor i litteraturlisten under Andersen, Ketil Gjølme, som bekrefter min påpekning av inkonsistens og overlapping]. Se forøvrig mere om Marcus Laurentius Wallenbergs familiære forhold i genealogi «Scheel (Scheele)», bl.a. i stamtavlen under Henrich Sigvard Scheel [1806-91], kommandant på Oscarsborg og gift med to søstre Vogt, det 1. NB, hvor Marcus L. WALLENBERGS to svigerdøtre, Dorothy Mackay fra Skottland og svenske Marianne De Geer, omtales [begge gift med Marcus Wallenberg {1899-1982}; se også mere om både Marcus WALLENBERG og hans bror Jacob og søster Ebba Wallenberg allerede i litteraturlisten her nedenfor straks under Scheel:2019, det 4. NB]>>). Gift i 1897 med Gudrun Holter (1873-1951), dtr. av grosserer Adolph Martin HOLTER og Karen Marie Elstrand. #NB 1: Gudrun HOLTERS brorsønn, Adolph Holter (mor: Lucy F.M.L. Heyerdahl), hadde i ekteskap (~ 1928) med Antonie Heyerdahl en datter, Christine Holter (1931-), som ble gift med Carl Joachim Hambro jr. (1914-85) (en av stortingspresident C.J. HAMBRO og Gudrun Griegs sønner) i dennes 2. ekteskap; C.J. HAMBRO jr. hadde blitt skilt fra sin 1. hustru, Wenche Rynning Koren (1916-77), som han hadde blitt gift med den 15. juli 1939.
Hun var en datter av disponent og frimurer Audun Koren (1888-1974) (~ 1° 1912 Laura Broch Ellmar; ~ 3° 1934 Else Grønn) og dennes 2. hustru Karen Rynning (1888-1971), og denne Audun KOREN var en helbror (begges mor var Julie Constance MOHN: se https://www.geni.com/people/Julie-Koren/6000000005441336512) av Christian Johannes KOREN, som i 1911 hadde blitt gift med Helga SOLLIE (<<se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I62463&tree=tree1; se dessuten mere om de SOLLIES i Ålesund og Horten i genealogi «Klaveness», selve stamtavlen, under sognepresten Thorvald Klaveness [1844-1915], det 1. NB!!>>) og med henne ble far til den *#*dr. ing. og direktør for Statens Institutt for Strålehygiene, Kristian Johannes KOREN (1911-90), som i 1936 ble gift i Ålesund med NS-politiker Albert Viljam HAGELINS brordatter, Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), fra hvem han ble skilt i 1940, og som omtales grundig her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942. Her gjengis Kr. Johs. KORENS oppklarende brev av 27. januar 1942 i Stockholm til *#*Christopher FÜRST SMITH ved Den Kgl Norske Legasjon sst., nemlig om den effektive, men risikable virksomhet for den norsk-engelske etterretning, som sendemann Arne SCHEEL i Berlins eldste sønn, Vilhelm Scheel (1913-75), hadde utført høsten 1941, men uten å ha kjent til Kr. Korens overordnede rolle i etterretnings-nettverket, før dette ble avslørt av tyskerne og både Koren og Scheel måtte flykte til Sverige!! #NB 2: Ovennevnte Julie Constance MOHN (1849-1911) var en datter av Christian Joachim Mohn (1802-1894) og (~ 1830) Elizabeth Albertine Henriette Gottliebstochter Rieber (1813 Albstadt-1892), og hennes eldre bror, Christian Joachim MOHN (1832-1868), antok navnet Rieber-Mohn i 1857. Han ble gift i nettopp dette år, i 1857, med Cicilie Cathrine Konow (1836-1913) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Konow), hvis sønn, Carl Konow Rieber-Mohn (1860 Bergen-1952), h.r.adv., Monte-Carlo (se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0437.html), ble gift 1. gang i 1888 med Gina Louise Heyerdahl (1865-1901) (se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I130986&tree=tree1), søster av h.r.adv. Hieronymus Heyerdahl, «Rådhusets far», hvis svigermor var Lovisa Henrietta Weidemann født Ehrensvärd (1839-1901): se https://nbl.snl.no/Hieronymus_Heyerdahl; 2. gang i 1905 med Ragnhild Anna Hauge (1872-1918) (mor: Anna Kloed); og 3. gang i 1930 med Sigrun Malm (1889-), datter av grosserer i Oslo Johan Oluf Larssen (1848-1910) og Sofie Andrea Angell (1860-), datter av Søren Otto Hansen ANGELL (mor: Gunhild Weber) og Thorine Helmine Olsen: se http://slekt.bknilssen.no/tng/familygroup.php?familyID=F6681&tree=Tre1. Sønnen av 1. ekteskap, Carl KONOW RIEBER-MOHN (1895-), ble i 1922 gift med Bergliot Nerlien (1898-), dtr. av Johannes LARSEN NERLIEN (1854 Nes, Hedmark-) og Hulda Luise Holth (1867 Sandefjord-1962), hvis søster, Leonora Christine (Nora) Holth (1874 Sandefjord-1963), i ekteskap med Peter Henry Valentin von Koss (1872 Tønsberg-1921 Kra.), forretningsmann og medeier i J.L. Nerlien AS, ble far til min gudfar, *#*Reidar von Koss (1906-1993), som var gift med Elsa Alice Hilberg Hansen (1917 Andenes, Andøya-1979 Oslo). Elsa og Reidar v. KOSS bodde i Asker og var venner av både min mor og far, og Reidar v. Koss hadde en bror (deres mor var Johanna Maria Theresia Unger), dir. Thorleif von Koss (1888 Tønsberg-1981), som var gift med Svanhild Nerlien (1888 Kristiania-1985), en søster av Bergliot Rieber-Mohn født Nerlien! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Koren:1942, hvor jeg omtaler skipet D/S Galatea, som min far, Vilhelm Scheel (1913-75), var deleier i, og som i 1953 ble overtatt av Arne Solberg, som antagelig er identisk med dén *#*Arne SOLBERG, som var min bror Vilhelms gudfar i 1956, og hvor jeg også kommer inn på Reidar v. Koss som min egen, såkalte gudfar i 1954.- Hedvig Aubert (1904–) gift 1. gang i 1925 med friidrettsmannen Charles Teilmann Hoff (1902-1985)[2] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Hoff), 1940 ekspedisjonssjef for det nazifiserte Idretssdepartementet, 1942 «idrettsfører», skilt (~ 2. gang med tidligere faglærer Aase Synnøve Bing Nilsen); gift 2. gang den 24. feb. 1940 i Oslo med arkitekt Ernst Motzfeldt (1903 Kra.-81), hvis farfar, Ernst Motzfeldt (1842-1815), var en helbror av Axel Motzfeldt (1845-1914), som i ekteskap med Barbara Sophie Dorothea Müller ble morfar til NS-fylkesfører i Vestfold og senere flere andre steder, Axel Motzfeldt Aass, som vanket sammen med Quisling: se litteraturlisten under Liste nr. 1:1945/2014, før det 1. NB for lenke og mere presise personalia!!
- Astri Aubert (1913–2000), som ble gift 1. gang i 1935 med ingeniør og filmskaper Alf Scott-Hansen (1903-1961)[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alf_Scott-Hansen) (<<~ 2. gang i 1939 med skuespillerinnen Wenche Foss [1917-2011], som ble skilt og så gift i 1953 med *#*Thomas Stang [1897-1982] [se Stang (slekter)], som hun traff for første gang i et bridgelag hjemme hos mine foreldre i Eckersbergsgate: se litteraturlisten under Scheel:2019>>) og 2. gang i 1939 med Storebrand-direktør Per Mørch Hansson (1905-1994)[4] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Per_Mørch_Hansson) (<<~ 1928-37 Mathilde [Mimi] Egeberg [1905-99] [~ 1939 August Christian Mohr {1906 Paris-98}, utenriksminister Kohts privatsekretær, skilt; ~ 1940 dir. Rolf Grieg Halvorsen {1900-1946}; ~ 1955 lege Sigurd Eek {1905-}], dtr. av Westye PARR EGEBERG og [~ 1904] Nini Wedel Jarlsberg [1880-1945]: se Egeberg (slekt) – eller bedre: se genealogi «Egeberg»>>)!!
- Otto Gilbert David Aubert (1875–1953), ing., jernbanedirektør. Gift i 1902 med Anna Sofie Sommerfelt (1880-1961), en datter av sogneprest til Gamlebyen i Oslo, Søren Kristian SOMMERFELT (se Sommerfelt) og Jørgine Marie Hiorth.
- Frans Ingar Aubert (1877–1961), lege. Gift i Bergen i 1904 med Helga Boeck Erichsen (1881 Skien-1979), dtr. av Johan WILLOCH ERICHSEN (1842-1916), sogneprest til Gjerpen, så biskop i Bergen 1899-1916 (~ 1° i 1869 med Kristiane Sofie Rogstad Boeck [1833-73] og 2. hustru (søster av den første) Helga Marie Margrete Boeck (1847-1927), dtr. av Carl Wilhelm BOECK (1808 Kongsberg-75 Chra.), lege og stortingsrep., og Louise Christence Heuch Barth (1804 Kragerø-82 Skien). Fru Helga AUBERT født ERICHSEN hadde flere søstre og halvsøstre, men bare én bror, nemlig Albert Bille Kiørboe (Kjørboe) Erichsen (1878 Skien-1946), som ble gift i 1911 med Anthone Johanne Welhaven (1883-), dtr. av Johan Ernst WELHAVEN (1852-1922) (mor: Anthone Johanne Holmboe) og Caroline Cecilie Rasmussen (1855-). Og dette ektepar hadde ett barn, en sønn, Johan Willoch Boeck (1915-90), cand. jur., som ble medlem av Nasjonal Samling i 1941, propagandaleder i Frogner lag (av NS), sekretær i Kulturdep. i 1941, men senere samme år sekr. i Teaterdirektoratet, hvor han senere ble sjef (direktør) fra 1. juli 1943 (ved Åsmund Sveens avgang av helbredshensyn) til frigjøringen. Han var medlem nr. 194 i Normannaklubben. #NB 1: Anthone Johanne HOLMBOE (1827 Tromsø-1920 Oslo) var en datter av Michael Wide (With) Holmboe (1791-1863) (mor: Anna Margrethe Irgens) og Anna Rasch Schjelderup (1794 Tromsø-1878 sst.) (mor: Johanne Margrethe Giæver), og således var hun en søster av Rasmus Schjelderup Holmboe (1822-1904), som i Tromsø i 1853 ble gift med Rise Bergithe Grønvold (1834 Stavern, Larvik-1916 Tromsø), dtr. av Nicolai Frederik REICHWEIN GRØNVOLD (og Anne Margrethe Dahle), hvis fetter var Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i ekteskap med Juliane (evt. Johnine Christine) Høst (1821-94) fikk 6 barn, bl.a. Hans Aimar MOW GRØNVOLD (1846-1926), kgl. kabinettssekretær og kong Haakon VIIs privatsekretær, og Christian Wilhelm Grønvold (1856-1925), som i 1890 giftet seg med Christofine Petrea (Kate) Klaveness, hvis sønn Lauritz Grønvold ble diplomat og giftet seg i Berlin i 1932 med derværende norsk sendemann Arne Scheels datter, Valborg Nancy (Lilli) SCHEEL; og hvis datter Nina Grønvold (som sin tvillingbror Lauritz født i 1891) ble gift i 1914 med lege og forfatter samt Forfatterforeningens formann, Alexander Brinchmann (1888-1878) (mor: Henny Leth): se genealogi «Scheel (Scheele)», både under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) og under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) (!); og se også genealogi «Aall» under Marie Aall (1895 Nes-1977), som i 1921 ble gift med Robert Stephanson, hvis datter av 1. ekteskap med Mathilde Røed, Grete Stephanson (1814-2002), ble gift i 1938 med NS-medlemmet og en kortere tid fungerende leder (vel egentlig nestleder) av Hirden, Jens Henrik Throne NORDLIE, den senere motstandsmann (skilt i 1946 og gift samme år med bankdirektørdatteren Lise Ringberg)! (Ovennevnte Knut Wigert [se https://nbl.snl.no/Knut_Wigert] ble gift 3 ganger – og 1. gang i London i 1942 med med Eva Nordlie, en kusine av Throne Nordlie (!), og 2. gang i 1950 med skipsrederdatteren samt selv en skipsreder, Sofie Helene Huitfeldt født Olsen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sofie_Helene_Wigert!) #NB 2: Og under Scheel-stamtavlens kommentarer til ovennevnte Hans Jacob LEMMING (hvis mor var Cathrine Magdalene SCHEEL), oppramses visse av Lemmings etterkommere med Elisabeth MILAN – nemlig frem til Johanne Elisabeth FRIGAST (3. aug. 1884-1975), som ble gift 1. gang i 1911 med bankdir. Ove RINGBERG (1946 svigerfar til Jens Henrik THRONE NORDLIE!) og 2. gang i 1925 med Alexander BRINCHMANN, enkemann etter Nina GRØNVOLD! #NB 3: Ovennevnte Rise Bergithe GRØNVOLD var en søster av Bernt Christian August Grønvold (1836 Stavern-68 New Zealand), som i 1868 i Tromsø ble gift med Betty Helene Aas, som da var 29 år gammel, og som ble mor til en sønn født i Melbourne, Australia, i 1868, men som døde bare 2 år gammel i Tromsø, og til datteren Anne Margrethe Marit Grønvold (1862-1921), som i 1889 ble gift med Rolf Olsen Rynning (1862-1955) (<<mor: A.M. Holtermann: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, hvor også mere Mohn–genealogi!>>), hvis datter Helene RYNNING ble mor til NS-medlem og senere norsk generalløytnant (!) Rolf RYNNING ERIKSEN, som samarbeidet under krigen med Jens Henrik THRONE NORDLIE og Jens Chr. HAUGE!! Se genealogi «Scheel (Scheele)» under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), det 1. NB. #NB 4: Rolf Rynning ERIKSENS farbror var h.r.adv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56: se stamtavlen ovenfor under hans formann i stillingen, Axel AUBERT!! Se også atter genealogi «Scheel (Scheele)» under Lilli Scheel, men denne gang dér under det 2. NB. – Men Helga AUBERT ble mor til tre barn, hvorav en datter:
- Helga Marie Margrethe Boeck Aubert (1907–1993). Gift i Bergen i 1931 med dr. philos. Sigurd Daniel Isaachsen Willoch (1903–1991), direktør ved Nasjonalgalleriet: se slekten Willoch.
- # LITTERATUR: #
- Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle» (København 1973). Se denne lenke: Heraldikk.
- Agøy, Nils Ivar: «For konge og fedreland? Offiserer, politikk, unionsstrid og nasjonalisme 1890–1905» (Den norske historiske forening — HIFO 2001). S. 70 (fete typer både i dette og det neste sitat er ved A.S.): «Otto Ludvig Nyquist, f. 1835, var adjutant hos Oscar siden 1873 og overadjutant fra 1889. Nyquist var i en årrekke redaktør for Norsk militært tidsskrift. Han var ekspert i generalstabslære og hadde aldri lagt skjul på at hans store ambisjon var å bli generalstabssjef (et mål han nådde i 1894). Fra 1890 til 1893 var han generalmajor og sjef for Trondhjemske brigade. Kongen regnet ham som en nær venn og besøkte ham gjerne privat — de to delte en sterk musikkinteresse og brevvekslet hyppig. Vennskapet med kongen var en klar hjelp for Nyquists raske avansement. Nyquist var dessuten aktiv på høyrefløyen i Høire, i kretsen omkring Johan Thorne [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Thorne]. Under krisen sommeren 1892 var Nyquist påtenkt som statsråd i et kampministerium sammensatt av menn utenfor stortinget under ledelse av Thorne, en plan som glapp til så vel kongens som ‘Yderste Høire’s skuffelse.» #NB 1: Generalmajor Otto Ludvig NYQUISTS søster, Aleth Marie Nyquist (1839 Drammen-1914 Oslo), ble i ekteskap med Carl William Frode Halle (1827 Kbh.-1914 Oslo) mor til oberstløytnant Einar Halle (1868 Drammen-1948), som ble gift på Ringebu i 1903 med Bertha Susanne (Sussi) Koren (1872 Selje-), datter av Wilhelm Frimann Koren (1842 Selje, Sogn og Fjordane-1913 Ringebu) (mor: Aletta Petronelle Elisabeth Boyesen) og 1. hustru Marte Louise Margrethe Schmidt (1846 Selje-80 Lenvik, Troms), som bl.a. hadde to sønner, som gikk hver sin vei: #A) Frode Halle (15. mars 2906-95) ble, for å sitere Liste nr. 1, s. 232 (fete typer ved A.S.): «ing. Middelthunsgt. 12 a, Oslo. Leg. Kommandör Skibat.»; og #B) Gunnar Halle (1907-86), offiser i luftforsvaret, ble krigshelt! Senere oberst, overadjutant hos kongen 1961-64: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Halle_(offiser); og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frode_Halle. #NB 2: Videre var ovennevnte Sussi KORENS halvbror Christian Johannes KOREN (1886-1911), som nemlig var en sønn av ovennevnte Wilhelm Frimann Koren og 2. hustru Julie Constance Mohn (1849 Bergen-1911 Ringebu), datter av Christian Joachim MOHN (1802 Bergen-94 sst.) (mor: Anna Rebecka Charlotte Gørbitz) og Elisabeth Albertine Henriette Gottliebstochter Rieber (1813 Albstadt, Baden-Württemberg-1892), hvis søster, Anna Barbara Rieber (1812 Albstadt-1900 Bergen), ble gift med skomakermester Erich Erichsen Troye (1811 Bergen-49) (fortsettes)!! Og han, Chr. Johs. KOREN, ble i 1911 gift i Halden med Helga Sollie (1887 Ålesund-), hvis sønn, Kristian Johannes Koren (1911 Halden-1990 Nøtterøy), ble gift i 1936 med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1814 Ålesund-), skilt i 1940: se stamtavlen her ovenfor under Axel Aubert (1873-1943), gen.dir. i Norsk Hydro, det 1. og 2. NB, men se også genealogi «Klaveness» , selve stamtavlen, under sogneprest Thorvald Klaveness (1844-1915), det 1. NB!! #NB 3: Skjønt Alf HALLE født (ca.) 1865 i Drammen på mange nettsider hevdes å ha ukjente foreldre, fremgår det dog andre steder – se fx. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038081000749 – at han var en sønn av Carl William Frode Halle (1828 Kbh.-1914 Oslo) og (~ 1899 i Bergen) Aleth Marie Nyquist (1839 Drammen-1914), hvorfor det blir forståelig, at Alf HALLES sønn fikk navnet Max Frode Halle (1904-), og denne Max Frode HALLE ble gift i Bremen i 1939 med Ebba Mowinckel (1817-), en nær slektning, da hun nemlig var en datter av Hugo Mowinckel (1868-1949) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hugo_Mowinckel; se også https://www.geni.com/people/Hugo-Mowinckel/6000000009505443105!!) og Aagot Nyquist (1876 Kra.-ca. 1971), som var en datter av generalmajor Otto Ludvig NYQUIST (og [~ 1863] Margaretha Mohn [1840-]), som var en sønn av Johan Nyquist (1806-45) og Rebekka Dorothea Schwencke og altså en bror av nettopp den under NB 1 omtalte Aleth Marie Halle født Nyquist, Alf HALLES mor!! (fortsettes). S. 238: «For fullstendighetens skyld skal det her nevnes at også frimureriet var et bånd som knyttet de to landenes offiserskorps sammen, uten at den foreliggende undersøkelse gir grunnlag for å spesifisere akkurat hvor sterkt dette båndet var. Referansene til frimureri i kildene som her er brukt, gir imidlertid ikke grunnlag for å trekke i tvil inntrykket samtiden hadde av at en forholdsvis stor del av offiserene, både i Norge og Sverige, var frimurere. (Stortingsmann Foosnæs (V) hevdet i 1892 at det var 97 frimurere blant hærens høyeste befalingsmenn — hvis han med dette mente fastlønte stabsoffiserer, betød det i så fall at nesten samtlige [!!] tilhørte ordenen.)556 [Note 556: «St.forh. 1892, 7f, s. 1577. Et riktig så høyt tall synes ikke å bekreftes av de trykte matriklene over ‘Frimurer-Ordenens Xde Provins’, men disse foreligger først fra 1908 og utover.»] Det er ikke tilfeldig at nettopp frimurerlosjen i Kristiania holdt ball for de svenske offiserene under den nyssnevnte Idrettsuken. Kong Oscar var selv den øverste lederen av både de norske og svenske frimurerne, også etter [!!] at Norge fikk sin egen landslosje i 1891. Formannen i foreningen ‘Broderfolkenes Vel’ (se s. 177), oberst T.H. Knoff, stod høyt i ordenen. Oberst Lars Dahll og generalene O.R. Kierulf, H.S. Hagerup, F.P.L. Næser (kongens hoffsjef fra 1884 til 1898), J.G. Ræder, O. Wergeland, P.S. Beichmann og C.G. With, som alle stod kongen nær, var samtidig framtredende frimurere.557» (Note 557: «Andre frimurere i kongens nærmeste krets var brødrene Rustad [!!] og C.F. Bødtker. …») Brødrene Fredrik Frantz Michael Wilhelm Rustad (1852-1930) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Rustad) og Hans Leopold Rustad (1848-1910): se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F20813&tree=tree1; se dessuten her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheel:2019, det 4. NB!! Se dessuten for ridder av Carl XIII:s Orden, Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851-1928), som fra 1923 frem til sin død var Den Norske Frimurerordens stormester: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Fredrik_Johannes_Bødtker!! S. 277 (fete typer ved A.S.): «Kongen beholdt et personlig vennskapsforhold til noen få av sine gamle norske offisersvenner også etter sommeren 1905 — Bødtker, Lars Dahll, H.P. L’orange, [Herman Severin] Løvenskiold, 1. hoffstallmester Georg Sverdrup [se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F33736&tree=tree1], Stillesen m.fl. I november 1905 bedrøvet det ham dypt at Fritz Rustad ‘gikk over’ og ble hoffmarskalk for kong Haakon. Broren Hans ble derimot av Michelsen kastet ut av leiligheten i kongsgården på Bygdøy og forklart at han burde forlate hoffet og søke militær stilling igjen.» Se videre #https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lars_Christian_Dahll; og #https://en.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Richard_Kierulf; og #https://en.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Steffens_Hagerup; og #https://en.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Ræder (se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ræder_(slekt)); og #https://no.m.wikipedia.org/wiki/Joseph_Frantz_Oscar_Wergeland; og (for Peter Sofus Marcus Elias Beichmann) #https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I111437&tree=IEA ; og #https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_With!!
- Andersen, Ketil Gjølme: Mailutveksling mellom Store Norske Leksikon og K. G. Andersen og A. Scheel om Andersens artikkel «Axel Aubert» i Norsk Biografisk Leksikon: 20. APRIL [2019] SKREV AXEL SCHEEL TIL SNL: «Det står i artikkelen: ‘Aubert trakk seg tilbake som Hydros generaldirektør i slutten av 1941, men overtok som selskapets styreformann og satt i denne stillingen til han døde i desember 1943.’ Men i Gunnar Wetterbergs bok ‘Wallenberg • Ett familjeimperium’ av 2013 står det på side 67 om Sam Eyde og dannelsen av Norsk Hydro samtidig som Karlstadkonferansen foregikk i 1905: ‘Marcus Wallenberg blev styrelsens ordförande och kvarstod som sådan ända till i december 1942, …’ Betyr dette at det var en slags overlapping i styreledelsen – eller hvordan er egentlig sammenhengen her? Mvh. Axel Scheel» 24. APRIL SVARTE STIG ARILD PETTERSEN: «Hei, og takk for kommentaren! For å få svar på dette spørsmålet må du nok stille det til forfatteren av den originale NBL-artikkelen, Ketil Gjølme Andersen, som nå jobber ved Teknisk museum.» DET VIDERESENDTE SPØRSMÅL BLE SÅ BESVART (til Axel Scheels nettadresse) AV KETIL G. ANDERSEN 24.APRIL:
«Kjære Axel Scheel / Takk for henvendelsen, alltid hyggelig å bli minnet om at jeg en gang i tiden arbeidet med historien til Norsk Hydro. Uten at jeg har hatt anledning til å konsultere primærkildene mener jeg å huske at det var en slags ‘overlapping’ i overføring av styrevervet fra Marcus Wallenberg til Axel Aubert. Aubert trakk seg som generaldirektør i Hydro sommeren 1941 og overlot denne stillingen til Bjarne Eriksen. Skiftet, som først ble sanksjonert på generalforsamlingen i november samme år, skjedde raskt og uten forhåndsannonsering for å hindre at den tyske okkupasjonsmakten/NS-myndighetene la seg oppi suggesjonen [suksesjonen], eventuelt forsøkte å innsette en nazistisk kandidat. Av samme grunn mener jeg å huske at det ble laget et løp som skulle sikre at Aubert kunne overta som styreleder når Wallenberg, som jo var en gammel mann på dette tidspunktet, var klar for å tre tilbake. Mens Wallenberg nok formelt var styreleder helt fram til desember 1942, tror jeg at Aubert hadde en slag uformell status som ‘påtroppende styreformann’ etter generalforsamlingen i november 1941. Som med overdragelsen av generaldirektørstillingen til Eriksen, var det også i dette tilfelle frykten for at NS-myndighetene skulle utpeke en egen kandidat som lå bak. / Håper dette kan bidra til å oppklare ‘inkonsistensen’ du helt riktig peker på. / Hilsen / Ketil G. Andersen» 24 APRIL TAKKET SÅ AXEL SCHEEL: «Kjære Ketil G. Andersen, / Tusen takk for velskrevet svar på så kort tid, ja, dette satte jeg stor pris på. Og ditt svar ga god mening. / Mvh. Axel Scheel»
-
Aubert i Store norske leksikon.
-
Borgersrud, Lars: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober, Oslo 2000; Første pocketutgave 2010). ?NB: S. 210 (fete typer ved A.S.): «Det foreligger ikke en eneste tilgjengelig samtidig skriftlig kilde om hva regjeringen besluttet i mobiliseringsspørsmålet om morgenen 9. april 1940. Ingen notater eller referater er kjent. Det er i seg selv besynderlig. Landets utenriksminister, Halvdan Koht, var ikke bare en av landets fremste eksperter på internasjonal jus, og derfor vel inneforstått med forskjellen på krig og fred, han var også en av landets fremste historikere, og [s. 211:] var selvsagt klar over betydningen av skriftlige kilder, i et land med en ubrutt tradisjon for arkivering av selv den mest ubetydelige beslutning i stat og forvaltning i århundrer bakover. Koht var klar over at han deltok i den viktigste beslutning i Norges historie siden 1814, da landet sist var i krig. Hvor troverdig er det av han og de andre som var tilstede å hevde at de glemte [!!] å skrive ned at landet gikk til krig?
-
Bryne, Arvid: «Krig og sannhet • Langelandsaken og landssvikoppgjøret» (Akademika forlag 2012; men hér er benyttet heftet utgave av 2013). S. 270ff (fete typer ved A.S., bortsett fra overskriften «NS-sjef», som er satt med fete typer i originalteksten): «Kongens adjutantskap har alltid hatt en spesiell plass og vært omfattet med særlig interesse. Her tjenestegjorde syv offiserer. Den ene overadjutanten, daværende major Oswald S.W. Nordlie var NS’ første hirdsjef etter partistiftelsen. Han hadde også vært sjef for den høyreekstreme organisasjonen Samfundshjelpen. Hans sønn, daværende løytnant Jens Henrik T. Nordlie, var partimedlem. Påstander om at han var aktiv i hirdavdelingen i Oslo, synes å være feil. Oswald Nordlies kone ble partimedlem i 1936 [se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0394.html]. // Ordren om stille mobilisering var da ennå ikke iverksatt, og løytnant Ragnvald Rocher Nielsen (som undertegnet kapitulasjonsavtalen i [s. 271:] Trondheim 10. juni) samlet offiserene i mobiliseringsavdelingen hjemme hos seg på Borgen i Oslo, der ordrene ble skrevet ut. Yngste løytnant, Jens Henrik T. Nordlie, ble sendt på postkontoret på Majorstuen med brevbunkene i en bil han tilfeldigvis fikk stoppet i Sørkedalsveien. / NS-sjef / Sjef for mobiliseringsavdelingen [!!] var major Adolf F. Munthe [<<se http://www.familierøtter.no/191.html, og bemerk, at nettstedets forfatter, Thorstein Diesen, under «Familiekoblinger», har fått med seg denne kanskje mest interessante koblingen: at NS-stifteren {som dog ikke ble en forræder i april 1940}, var en brorsønn av Susanne Adolphine Cathrine {Thrine} Munthe {1849 Stange-1933 Oslo}, som i 1878 i Oslo ble gift i Cha. med Amandus Theodor Schibsted {1849-1913}, éneeier av Aftenposten og sjefsred. i 1879; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Munthe>>]. Han var en av stifterne av NS i 1933. / Munthe var med i kulissene da mobiliseringsordningen ved indre opprør ble slått sammen med mobiliseringsordningen for krig i 1938. Han var en av de få som visste [!!] at dette var grunnen til at regjeringens vedtak om delvis mobilisering måtte utføres som en stille mobilisering, en fullstendig meningsløshet, men ikke desto mindre realitet da fienden sto i landet 9. april 1940. Av de ni offiserene i Munthes avdeling var tre markerte NS-medlemmer på trettitallet, og de kom til å spille sentrale, men ulike roller i norsk militærhistorie. / En av disse var løytnanten som ble sendt på postkontoret, Jens Henrik T. Nordlie. Etter at han hadde fått ekspedert de mange brevene, fulgte han generalstaben til Eidsvoll landsgymnas. Der fikk han vite at Quisling hadde ringt etter ham hele tre ganger og beordret ham til øyeblikkelig å melde seg for ham [!] i Oslo sammen med hans kollega i mobiliseringsavdelingen, kaptein Vagn Knutsen, som også hadde en fortid i NS. En av beskjedene ble formidlet av oberst Schnitler, kommandant på Akershus som samtidig var Oslo bys kommandant. Han truet de to med ‘kort prosess’ hvis de ikke meldte seg. De ble der de var, og Borgersrud skriver at de ikke hadde noe valg: Et forsøk på å forlate staben slik situasjonen var, ville ganske sikkert bli oppfattet som faneflukt som etter militærrett skulle avgjøres ved standrett. De to ble med de andre da de etter bare få timer pakket sammen og kjørte til Rena. Nordlie reiste sammen med Ruge under resten av felttoget og kom tilbake til Oslo etter kapitulasjonen 10. juni som kaptein, utnevnt av Ruge.» S. 272: «Det er rimelig å anta at Quisling trodde Nordlie og Vagn Knudsen fremdeles var hans lojale følgesvenner. Det er også grunn til å tro at han alt var klar over deres roller i utsendelsene av mobiliseringsordrene, og at de visste hvilke tropper som hadde fått ordre til å gjøre hva. Hvordan Quisling hadde fått vite om deres delaktighet i utsendelsen av mobiliseringsbrev, er ikke klarlagt.»
-
Danmarks Adels Aarbog 1994-96: «Aubert», s. 58-66.
-
Hagen, Ingerid: «Oppgjørets time • Om landssvikoppgjørets skyggesider» (Spartacus Forlag 2009/2014).
-
Harper, Christopher S.: «Det Ufullstendige Oppgjøret • Rettsoppgjørets behandling av de som deltok i den økonomiske forfølgningen av jødene i Norge under okkupasjonen 1940-1945.» (3. mars 2020). Her omtales på s. 78f høyesterettsadvokat Paul Laurentius Stub Koren (1893 Levanger-6. juli 1946 Rikshospitalet i Oslo), hvis far og navnebror P.L.S.K. (1845 Selje-1923 Oslo), telegrafbestyrer, var en bror av bl.a. den i litteraturlisten ovenfor under Agøy:2001 omtalte Wilhelm Frimann Koren (1842 Selje-1913 Ringebu), som ble gift 1. gang i 1868 med Marte Louise Margrethe Schmidt (1846-80) og 2. gang i 1884 med Julie Constance Mohn (1849 Bergen-1911 Ringebu), og hvis datter av 1. ekteskap, Bertha Susanne (Sussi) Koren (1872 Selje-), ble gift i Ringebu i 1903 med kaptein, senere oberstløytnant Einar Halle (1868 Drammen-) (hvis to sønner Gunnar, krigshelt, og Frode, nazist: se ovenfor under Agøy:2001, det 1. NB!); og hvis sønn av 2. ekteskap, Christian Johannes Koren (1886 Fjell-1911 Ringebu), i ekteskap med Helga Sollie ble svigerfar til Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), datter av NS-mannen og Høyrepolitiker Robert HAGELIN, broren til NS-politikeren Albert Viljam Hagelin, som var innenriksminister 1940-44! Denne høyesterettsadvokat Paul L. STUB KOREN meldte seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940, og i november 1942 overdro Egil Reichborn-Kjennerud (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Egil_Reichborn-Kjennerud) ham bestyrelsen av antagelig så mange som ca. 50 jødeboer, hvorfra advokaten underslo over 100 000 kr.! Se s. 78f her: https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/cs_harper_det_ufullstendige_oppgjoret_2020_03_09_.pdf!
-
Hem, Per E.: «Megleren • Paal Berg 1873–1968» (2012 H. Aschehoug & Co.). Paal Berg ble aldri høygradsfrimurer, men hans dyktige biograf kommer ikke nærmere inn på den betydning hans frimurermedlemskap kan ha hatt m.h.t. politiske spørsmål. Vedrørende de i det føgende omtalte «bestevennene» til Berg, vises det for vennen Olaf A. Bachke til #1): https://www.geni.com/people/Olaf-Andreas-Bachke/6000000032644339289. #NB 1: Da denne Olaf A. Bachke (1872-1956) var en sønn av Ole Andreas BACHKE (1830 Røros-90 Kra.), justisminister 1879-84 og fra 1884 høyesterettsassessor, i ekteskap med tyske Augusta Marie Fridoline Kräuter og altså en yngre bror av Mathilde Caroline Bachke (1868 Kra.-1954), som ble gift med Hjalmar Ludvig Otto Bade (1861 Kbh.-11. mai 1939), dir. for Norske Shell, som var en sønn av Otto Martin Friedrich BADE (se nedenfor!!) og Fredrikke Amalia Schilling, se også: https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Ole_Andreas_Bachke! Og for vennen Emil Aall vises til #2): https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I130284&tree=IEA; og endelig for Fritz Brinck og frue til #3): https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I54984&tree=tree1; se også http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0301&kenr=052&bnr=0080. Her kan videre tilføyes, at ovennevnte justisminister Ole Andreas BAHCKES bror, Halvard Bachke (1838-75), ble gift i 1869 med Marie Arilda Virginie Huitfeldt (1848-1936), hvis sønn #A) Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), diplomat (<<med hvem utenriksminister Halvdan Koht «diskuterte bl.a. stillinger og personer» ifølge brev til Unni Diesen datert «Bracknell 11/11•1940: se helt på slutten av litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 3)>>), ble gift med skipsrederdatteren Othilie Ragna Thoresen (1880-1945) i 1917 (~ 1. gang i 1905 med Wilhelm Mohr [1874-1933], med hvem hun ble mor til en sønn [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr_(1906–1998)], før hun ble skilt fra ham i nettopp 1917, dette samme år, som Wilhelm MOHRS far, August Christian Mohr [1847-1918], ble Stormester (!!) for alle norske frimurere en kort stund, før nemlig døden – i 1918 – innhentet også ham: se nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, innledningsvis – før det 1. NB; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvard_Bachke). Og hvis sønn #B) Arild Huitfeldt Bachke (1870 Trondheim-1955), skipsreder og konsul, ble gift i 1917 med Emilie Ræder (1889-1979) (mor: Emilie Eugenie Stillesen [1866-1921], datter av general STILLESEN: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0259.html), hvis bror, Johan Georg Ræder (1891-1923), ble gift med Nilsine Andrea [Dea] Butenschøn født i 1896: se genealogi «Butenschøn»! Brødrene RÆDERS besteforeldre var stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817-84) og Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830-1910): se genealogi «Scheel (Scheele)»; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ræder_(slekt)!! #NB 2: Her kan endelig tilføyes, at ovennevnte Ole Andreas BACHKE (1830-90) også var en eldre bror av Anton Sophus Bachke (1836-1919) (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bergmester_Anton_Sophus_Bachkes_slekt), bergmester, eier av Ringve gård og ordfører i Strinda, som i 1862 ble gift med Barbara Anette Karen Anker (1841-97), datter av Bernt Olaus ANKER (1809 Frogner-81), sorenskriver, og Dorothea Ulrikke Arveschoug (1811 Skoger-1905) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anker_(slekt)). Og deres datter, Petra Anker Bachke (1873-1968), ble i 1895 gift med Høyre-politikeren Ivar Lykke (1872-1949) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lykke), statsminister og utenriksminister 1926-28, som var Høyres formann 1923-26 (og i denne stilling ble etterfulgt av Hambro), hvis sønn, diplomaten Knut Lykke (1900-94), var sekretær ved legasjonen i Berlin under Arne Scheel, så stasjonert i Oslo 1935-38, visekonsul i Montreal i 1938 og tillike sekretær ved legasjonen i Ottawa fra 1942 (jfr. mange av brevene fra Koht til Unni Diesen i Canada). I 1944 ble han konsul i New York City, 1945 legasjonsråd i Washington. Senere ambassadør diverse steder: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Knut_Lykke. I 1936 ble han gift med Hertha Margrethe Sollied (1914-42 Montreal), datter av Peter Andreas Ravn Sollied (1869 Bergen-1955 Oslo), som var redaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1837-46 og medarbeider i første utgave av Norsk biografisk leksikon, og Margarethe Falkenberg (1875-) – og altså en søster av genealogen Henning Sollied (1907 Bergen-12. des. 1945 Sävsjö i Småland) (se https://nbl.snl.no/Henning_Sollied), som i 1935 ble legasjonssekretær i Berlin, men som sendemannen, Arne Scheel, ikke ønsket å ha i stillingen, og hvis eventuelle fortsatte ansettelse skapte stor uenighet melllom ham og utenriksminister Koht, inntil Koht måtte gi seg og Sollied «sluttet» i tjenesten i 1938. Han ble gift i 1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby (1913-): se genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, det 1. og 2. NB (både om ekteskapet og oppsigelsen)!! Den 28. juli 2020 mottok jeg en overraskende mail fra en frimurer av X. grad (ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 590: «21 Lykke Peter A. Sollied, direktør, Trondheim / X TP 22-08-1938». Han er sønn av ovennevnte Knut Lykke (1904-94) og (~ 1936 i Oslo) Hertha Margrethe Sollied (1914-42 Montreal), en søster av ovennevnte Henning Sollied (1907-45). Eller som han selv skriver: «Peter Andreas Ravn Sollied var min morfar, Henning min morbror.» (Se også https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Knut_Lykke&diff=136685&oldid=88490.) Vi utvekslet flere e-poster innen jeg på egen hånd ble klar over, at han var frimurer, og i mail av 29. juli (igår) sendte han meg bl.a. disse både morsomme og interessante opplysningene: «Jeg vet at Henning Sollied ble cand.jur. i 1929, ble ansatt i UD 1931, fullførte UDs aspirantkurs i 1933 med utmerkelse 1,66, som beste mann på kullet, deretter fast ansatt som sekretær i UD samme år. I mai 1935 ble han sekretær ved legasjonen i Berlin til januar 1938. Her overlappet han med min far, som var legasjonssekretær der fra 1. august 1933 til 1. oktober 1935. Jeg oppfatter at din farfar da var stasjonssjef der. / Min far etterlot seg et håndskrevet manus, der han nevner din farfar og Henning Sollied: / ‘Første august 1933 tiltrådte jeg i Berlin. Overtok for en billig penge min forgjengers gamle, store cabrioletbil, sportsmodellen til Cadillac, 1 A 60 (Eins A Sechzig), som nummeret fra den første eier, førstesekretær på den britiske ambassade. Det nummeret ga meg og ledsagere, spesialbehandling på de mest fasjonable dansebarer- og restauranter. Clearingnemndens representant på legasjonen, min senere svoger Henning Sollied, kjøpte den da skrøpelige gamle bil for nummerets skyld, og dette medførte det første uvennskap mellom ham og leg.råd Ulrik Stang, som hadde gått i protokollkontoret for å få overført nummeret til seg. Minister Scheel bestemte imidlertid at Henning skulle ha nummeret.’» På dette tidspunkt får man anta at det ikke var noen uoverensstemmelser mellom Scheel og Sollied. Men så skriver dir. P. A. Sollied Lykke videre til meg, at han intet har hørt om den problematikk med noen jøders konfiskerte eiendom (nemlig ifølge en på nettet utlagt avisartikkel i Aftenposten, som nå er «forsvunnet» fra nettet), som angikk Sollied, og som jeg omtaler nærmere i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, det 1. og 2. NB (se dér); og heller ikke kjenner han noe til, at Sollied var ønsket fjernet fra legasjonen av Scheel (se under Hambro: 1947 om dette også), vel: utover dette, da, som direktør Sollied Lykke skriver straks etter å ha sitert fra sin fars manus om bilen og Sollieds uvennskap med Stang: «C. J. Hambro i sin Historiske Supplement, Oslo 1947, nevner at en legasjonssekretær endte opp med å bli avskjediget, men jeg kjente ikke til at dette kan ha vært Henning Sollied.» Men egentlig gir Hambro ganske så god beskjed om dette, og i det følgende sitat fremhever jeg med fete typer nettopp de steder, hvor jeg mener han identifiserer sekretæren tilstrekkelig klargjørende til, at den avskjedigede ikke kan være andre, enn nettopp Henning SOLLIED! S. 74f i Historisk Supplement: «Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin, som hadde gjort sig skyldig i forseelser [som jo høyst sannsynlig må ha dreiet seg om nevnte sak omtalt i Aftenposten!] av en art som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt [nemlig personalhistorie/genealogi!!] hadde gjort ham til Kohts medarbeider. Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær ble avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt [!!].» Nå var det jo ytterst få sekretærer ved legasjonen i Berlin, så hvem andre enn Sollied kan sies å ha vært den «unge mann» med «historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider»? Og i tillegg kommer dette, at han, Henning Sollied, «sluttet» i 1938! (Ifølge uttrykksmåten i NBL; – ifølge stortingspresident Hambro var det utvetydig snakk om avskjed.) Hvilken annen sekretær enn Sollied «sluttet» på denne tid i årene rett før krigsutbruddet, ja, t.o.m. ganske bestemt i året 1938!? I «Utenriksdepartementets KALENDER for 1939» står oppført på s. 98f under «Det Tyske Rike» bortsett fra Scheel: Ulrich Herman Fredrik Stang, legasjonsråd og konsul, og Carsten Jacob Helgeby, legasjonssekretær; dessuten A. Fjeldstad, landbruksattaché (bosatt i Paris), Trygve Heier, assistent, og frøken Gustava Kielland Winsnes [hvis oldefar var skipsfører Lars Stranger Winsnes {1778-1848}: se https://www.geni.com/people/Gustava-Christie/6000000009290919458] – (fete typer ved A.S.:) „frk., f. 10, assistent II, midlert.»: se NB 3 her nedenfor snart! (Har sendt bestilling til biblioteket om å få kopier av de aktuelle sider fra kalendrene for 1935-38.) Og for 1940 opplyser «Norges Statskalender for året 1940» om «Det tyske rike»: Overordentlig sendemann og befullmektiget minister Arne Scheel og legasjonsråd og konsul Ulrich H. F. Stang; og så følger: legasjonssekretær «[*Helgeby, C. J., u. 36; tjenestefri, …]» og sekretær Kaare Ingstad (som erstattet Sollied!), landbruksattaché S. Fjelstad (i Paris); dessuten assistent I Trygve Heier, generalkonsul (i byen Berlin) Werner Kehl og vicekonsul Harald Jacobsen. – Så kan jeg her gjenta disse ord fra dir. LYKKE: «I mai 1935 ble han [Henning Sollied] sekretær ved legasjonen i Berlin til januar 1935. Her overlappet han med min far, som var legasjonssekretær fra 1. august 1933 til 1. oktober 1935.» Så fortsatte jo han i Oslo! Men Sollied sluttet, ja, hvor mange – om noen – sekretærer kan ha sluttet i jobben fra 1. oktober 1935 til Sollied ikke står oppført i Kalenderen mere i 1939? Den 31. juli 2020 opplyser Nasjonalbiblioteket: «Da har vi hentet opp Utenriksepartementets Kalender, og det viste seg at vi kun har kalendere fra 1935 og 1937 i års-spennet 1935-1938. (Mulig det ikke kom utgivelse hvert år.)» (Altså har jeg nå UD-Kalenderen for 1935, 1937 og 1939 samt – for 1940 – Norges Statskalender.) Og for 1935 opplyses: Utenriksminister er Johan Ludwig Mowinckel. Men denne bare delvis korrekte opplysning må sees på bakgrunn av, at UD-Kalenderen er gått i trykken før Nygaardsvoldsregjeringen den 20. mars 1935 overtok etter Mowinckels tredje regjering: se https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/norske-regjeringer-1940-1945/johan-nygaardsvolds-regjering/id438691/! Videre opplyses, at Arne Scheel i 1935 er «overordentlig sendemann og befullmektiget minister»; Ulrich Herman Fredrik Stang er «legasjonsråd og konsul», Knut Lykke er «sekretær» og Trygve Heier er «assistent av 1. kl.». Henning Sollied nevnes dette år ennå ikke som tilknyttet legasjonen i Berlin, men på s. 9 under «Sekretærer av 2. klasse. / a) med forflytningsplikt. / S o l l i e d, Henning, f. 07, c. j. 29, asp.pr. 33.» For året 1937 opplyses endelig for «Det Tyske Rike» Arne Scheel som sendemann etc.; så Ulrich H. F. Stang som «legasjonsråd og konsul», Carsten Jacob Helgeby som «legasjonssekretær» og Henning Sollied som (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «sekretær for handelssaker»; og endelig Trygve Heier som «assistent av 1. kl.». Under overskriften «Utenriksetatens fastlønte tjenestemenns personalia» opplyses videre om Sollied på s. 173: «Sollied, Henning, f. 27/2 07. S e k r. f o r h a n d e l s s a k e r l e g. Berlin. / … Anc. utenriksetaten 7/4 33. … U.min. priv.sekr. aug. 34–mai 35. [<<Han var altså privatsekretær for både utenriksminister Mowinckel óg for den nye utenriksminister, Halvdan Koht, før han ble sendt til Berlin – av Koht!! Fete typer og kursivert skrift ved A.S.:>>] Sekr. for handelssaker leg. Berlin 13/5 35.» – Og i 1939 finnes det utelukkende oppført én sekretær (som derfor – selvfølgelig – ikke var blitt avskjediget), nemlig «legasjonssekretær» Carsten Jacob Helgeby: se ovenfor; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carsten_Jacob_Helgeby! Se dessuten http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0217.html. Og se hér de interessante personalia for Henning SOLLIED, to utenriksministres privatsekretær innen han ble sendt til Berlin: https://sporbiblioteket.nb.no/loader.php?fid=889953&type=0&key=3df18f37621454dcd6871dae94e4adfe (hvor også legasjonsråd Ulrich STANGS personalia finnes) og se utsnitt av den samme UD-Kalenderen av 1937 her:
#NB 3: Ovennevnte «frøken» Gustava KIELLAND WINSNES (1910 Oslo-93 Vang) kan ikke ha forblitt frøken så lenge i det år 1939, dette år hun står oppført i UD-Kalenderen som midlertidig assisent II ved legasjonen i Berlin, for samme år giftet hun seg med Johan Koren Christie (1909-85), ingeniør Norsk Aluminium Co. 1939, under krigen heltemodig flyoffiser etc., 1963 generalmajor: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Koren_Christie! Men se ogå denne artikkel om igjen: https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bergmester_Anton_Sophus_Bachkes_slekt!! Hun var nemlig en datter av Harald Gustav Georg Winsnes (1867 Porsgrunn-1938), disponent (sønn av Peder Valentin WINSNES [og Johanne Alberta Benedicte Kielland], sønn av Lars Stranger Winsnes og Elisabeth Sophie Vilhelmine Rosenkilde!) og (~ 1902 i Kra.) énebarnet Kathinka Anker Olsen (1876 Oslo-1959 sst.), datter av dir. i Norges Brannkasse Otto Emil OLSEN (1840-1924) og (~ 1875) Karen Martine Sophie Cathinka Anker (1851-75), hvis søster, Dort(h)e Birgitte Thora Anker (1854-1945), ble gift i 1879 i Lade kirke med kapellan Gabriel Laurentius Winsnes (1852 Tvedt-), en bror av disponenten H. Gustav G. Winsnes. Og disse to søstrene ANKER hadde også søsteren Barbara Anette Karen Anker (1841-97), som i 1862 ble gift med Anton Sophus Bachke (1836-1918)!! De tre søstre ANKERS foreldre var Bernt Olaus Anker (1809 Frogner-81) (og Dor. Ulrikke Arveschoug), sønn av Morten ANKER (og [~ 1838] Annette Karine Thorsen), sønn av Jess Anker (1753-) og (~ 1778) Karen Elieson (1759-96): se http://www.ofstad.info/d0145/g0000091.html#I131999; se dessuten de 14 kommentarene til Store Norske Leksikons artikkel «Elieson», en slags bedrøvelig eller uavklart disputt mellom redaktør Jon Gunnar Arntzen og meg selv om betydningen for den historiske forståelse av visse skjellsettende hendelser som fx. 1814 og 1905 (eller 1940!), altså av å betrakte frimureriet som et innslag med virkekraft i samfunnet – eller, som Arntzen helt tydelig velger, å se bort ifra dette frimureriske innslag som uinteressant, da det visstnok straks innebærer «Konspirasjonsteori» allerede å bemerke dette skjulte samfunns dog uomtvistelige og, dessverre, i varierende grad tydelige nærvær nettopp når de skjellsettende hendelser pågår: se https://snl.no/Elieson!! S. 62 (fete typer ved A.S.): «Før han skulle i gang med andre året på jusen høsten 1892, hadde Paal pratet med faren om hvordan han skulle legge opp de videre studiene. Tanken var da å begynne på romerretten, som professor Marcus Pløen Ingstad skulle forelese om i høst- og vårsemestret. Men vel inne i hovedstaden skiftet han mening: ‘Efter samråd med flere [studie]kamerater har jeg besluttet at vente til næste semester.’ I stedet fikk faren vite at han sammen med Olaf A. Bachke og en til ville lese norsk rett, for øyeblikket panterett, og senere sjørett. Olaf, som i langt større grad enn Paal var født inn i den norske embetsmannskulturen, var blitt en av hans nærmeste venner på studiet. Skrivemåten Bachke versus Berg var illustrerende for kameratenes forskjellige bakgrunn. Faren til Olav hadde vært justisminister i Frederik Stangs og Chr. A. Selmers regjeringer, og var den som i 1880 hadde ført innstillingen om sanksjonsnektelse i statsrådssaken i pennen.» S. 114f: «Den 18. januar [1902] fylte han 29, og dagen ble feiret med aftens hjemme i leiligheten sammen med bestevennene Olaf A. Bachke, Emil Aall, Fritz Brinck og frue. Samtidig hadde han invitert sin nyforlovede kusine Nisken fra Østensjø og kjæresten hennes for å gjøre litt ære på dem. … / Påskeaften reiste Paal, Car og Sølvi ned til Fredrikstad, mens lille Sigrun ble etterlatt hos barnepiken i Kristiania. … Den dagen hun [<<hustruen Car, dvs. Caroline Juliane Debes: se https://nbl.snl.no/Paal_Berg; men se særlig https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I119773&tree=IEA og #NB 3: Paal BERGS hustrus bror, Inge Thomas Dahl Debes {1882 Kragerø-1945} var gift 1. gang med Gunvor Schneider {1893 Tromsø-}, hvis farbror, Andreas Schneider {1861 Næs Jernverk i Holt, nå Tvedestrand-1931 Aker, nå Oslo}, keramiker og maler, i 1896 ble gift i Frederiksberg i Danmark med Marie Magdalene Thiele {1859-1918}, datter av Johan Rudolf Just Felix THIELE {1823-76}, boktrykker, og Hanne Jacobine Scheel {1821-96}: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor og se https://nbl.snl.no/Andreas_Schneider!! Denne Andreas SCHNEIDERS søster, Anne Marie Schneider {1850 Åsnes, Telemark-}, ble i 1871 i Risør gift med Jørgen Engelhardt Aall {1846 Nes Jernverk, Holt-1923 Kra.}, fabrikkeier, sønn av jernverkseier Nicolai Benjamin AALL {hvis mor var Lovise Andrea Stephansen: se https://nbl.snl.no/Jacob_Aall!!} {~ 1. gang i 1828 med Mathilde Sophie Kallevig fra Arendal, datter av Morten Michael SALVESEN KALLEVIG og Cathrine – kalt Kitty – Helmer Leth og gift 2. gang i 1831 med Augusta Ebbell født 1805 i Arendal} og dennes 3. hustru Laura Caroline Jebe {1824 Borge, Østfold-97}, hvis mor var en Krefting: se genealogi «Aall»; – og endelig kan nevnes, at Pål BERGS ovennevnte svoger, Inge Thomas Dahl Debes, ble gift 2. gang i 1905 med Sigrid Torgersen {1885-1936], skilt i 1913 og gift 2. gang i 1914 med Jakob Johan Sigfrid Friis {1883 Røros-1956 Kristiansand}, atter skilt {i 1924} og gift 3. gang i 1925 med Emil Stang {1882 Kra.-1964 Oslo}, jurist og radikal politiker, skjønt sønn av Emil STANG {1834 Cha.-1912}, grunnleggeren av partiet Høyre og statsminister 2 ganger, og Adelaide Pauline Berg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stang_(slekt_fra_Halden) {!}; men bemerk også, at Erik Berntsen har utelatt brødrene Nicolai Benjamin og Jørgen Engelhardt AALLS søster, Laura Caroline Aall {1852-97} {se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I115680&tree=IEA}, som ble gift i 1877 med Andreas Hornbech Haslund {1845-99}, byråsjef i Forsvarsdepartementet, hvis bror, skipsfører Carl Haslund {1845-89}, ble gift i 1876 med énebarnet Elise Fürst {1849-}, hvis mor, Hanne Fredrikke Smith {Smith av Arendal} {1821-}, var en søster av skipsfører Christopher Fürst Smith {d.e.}, som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen, hvis barnebarn var Christopher Fürst Smith {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith} og Lala Scheel født Smith: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Butenschøn» her nedenfor>>] skrev, 22. mars, var Paal ute på en liten skitur sammen med sin kollega i byretten, 16. assessor Ludvig Bade, ‘som dyrker ham svært i det sidste’[!!]. [S. 115:] FRIMURER OG HØYESTERETTSADVOKAT [heretter fete typer ved A.S.:] / Det assessor Ludvig Bade antagelig holdt på med, var å forsøke å overbevise Paal Berg om at han burde la seg oppta som frimurer. Selv var Bade ivrig medlem og hadde nådd tredje grad etter bare tre år. Også byrettsassessor Marius C. Backer [<<se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Marius_Cathrinus_Backer; #NB 4: han ble 3. gang gift i 1927 med Anna Sofie Sverre {Olsen/Eriksen} {1870 Fredrikstad-1963}, hvis bror, Ole Andreas SVERRES hustru, Lilly Annette Egeberg {1878-1964}: se genealogi «Egeberg»!!>>] var frimurer. Av dommerne var det bare de to, men byskriver Christian Malthe Sørensen [<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Malthe_Sørensen; se dessuten https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I122841&tree=IEA; og da denne vestraat-nettsiden {besøkt den 20. juli 2020} innebærer et ekteskap mellom Hans Gutzeit og en foreldreløs Olsen, hitsettes også lenke til denne oppklarende artikkel: https://nbl.snl.no/Hans_Gutzeit>>], som administrativt var knyttet til retten, var en av toppfigurene i hele frimurerorganisasjonen. I tillegg til disse omgikkes Berg av og til fremdeles frimureren Harald Koss [se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I129320&tree=IEA]; både han og kompanjongen Gustav Blom [<<av slekten Blom av Hurum: se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I46958&tree=Eidsvollsmenn, hvor det bl.a. fremgår, at advokatene Harald Koss og Gustav {Peter} Blom etablerte firmaet Blom & Koss med sjørett som spesialitet; og i nesten 30 år var Blom lærer i sjørett ved Oslo sjømannsskole!>>] var frimurere i åttende grad. Berg hadde med andre ord flere som kunne gå god for ham og anbefale ham, dersom han ønsket det. Både Bade, den eldre Malthe Sørensen, Blom og Koss var medlemmer i frimurerlosjen St. Olaus til Den Hvide Leopard, og det var da også her Paal Berg ble tatt opp under en seremoni 15. januar 1903 — tre dager før han fylte tretti. / Det er ikke lett å forklare hvorfor Berg ble frimurer. En radikal venstremann som helt sikkert mislikte unionen med Sverige, ble normalt ikke det [!!]. Kong Oscar II var ordenens høye beskytter og styrende mester. Fire æresmedlemmer var alle bernadotter. En radikal venstremann var vanligvis skeptisk til det svensk-norske kongehus og sverget til republikken. Det kan imidlertid ha vært den nære omgangen med frimurere som hadde tatt knekken på de motforestllingene han tydeligvis måtte ha hatt [!]. De første årene gikk han relativt ofte på møter i losjen, ettersom han hadde det som ble regnet for vanlig progresjon; i 1907 oppnådde han tredje grad. Han ble stående som frimurer, men høyere i systemet kom han aldri. [<<Men hvorfor står han ikke oppført i Matrikkelen av 1952? Har man prøvet å feie hans medlemskap under teppet? Og i så fall: hvorfor det? Hvis han virkelig bare var – og forble – en tredjegrads frimurer, som ikke engang hadde deltatt i det til den 7. grad tilhørende, heslige blodblandingsritual, men altså var blitt stående i den lave 3. grad mere eller mindre inaktiv, hadde det vel slett ikke vært nødvendig å skjule hans medlemskap? Kanskje man har vært så slue: at man har villet satse på denne mann og latt ham forbli en tredjegrads frimurer på papiret, men i det stille har understøttet en mindre synlig, men egentlig svært så aktiv frimurerbror i hans karrierejag henimot toppstillinger både i Administrasjonsrådet og Hjemmefronten – samt som høyesterettsjustitiarius!? Istedenfor:>>] Det kan tyde på at interessen for frimureriet avtok, og at han derfor etter hvert ikke var noen spesielt aktiv møtedeltager. Han hadde heller aldri noe tillitsverv i frimurerordenen.» Forfatteren er klok og fullstendig klar over, at dårlig omgang ødelegger gode vaner. Men dét som allikevel går forfatteren hus forbi, er en viss genealogi, dessverre, for endelig har vi her, i Hem, en historiker, som tar frimureriet på alvor og endatil grubler høylytt og finner det overraskende eller merkelig, at en «radikal venstremann» ville ha noe med den slags å gjøre som det kongetro og (kan jeg legge til) ytterst hierarkisk ordnede frimureri. Synd at ikke Per E. Hem brukte et par sider til i sin lange, grundige og innsiktsfulle biografi på nettopp dette problemet, så ville han kanskje ha kommet over denne egentlig nærliggende genealogi: Nettopp assessor BADE var blitt gift kort tid før han «la an» på den kommende høyesterettsjustitiarius, nemlig den 12. desember 1901 (!!), med Othilia Mørch (1876 Cha.-1937), en datter av Oscar MØRCH (1845 Kristiansand-1897 Hamar) og (~ 1871) Gerda Fransisca Kirsebom (1850 Akershus-80/81), datter av Gabriel BOCK KIRSEBOM og Fransiska Rode Bock og altså en søster av Mette Amalie Wilhelmine Kirsebom (1854-1935), som i 1876 var blitt gift med legen i Kristiania, Johan Gottfried CONRADI (1835-1919), 1902 de norske frimureres Styrende Mester, som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for Norge!! Se genealogi «Conradi» – og se også genealogi «Klaveness», for assessor Ludv. Ch. Am. BADE (<<selv en sønn av den tyskfødte konsul i Christiania, Otto Martin Friedrich Bade [1834 Wismar-1912], som var ansatt i bank- og trelastfirmaet A. Grüning & Co, Oslo fra 1854, så ansatt 1864-72 i Carl E. Rønneberg & Sønner, Ålesund, før han ble kontorsjef hos Ths. Heftye & Søn i Oslo; så generalagent for Schweizerische Lloyd 1872-83 og generalagent for Det Danske Brandforsikringsselskab, tysk visekonsul i Oslo 1868-73, portugisisk konsul sst. 1884-88, og som dessuten var ridder av den prøysiske Røde Ørns Orden, av den portugisiske Christus Orden og av den portugisiske Conception Orden, og hustru Amalie Fredrikke Schilling [1829 Kristiansand-1919] [mor: Engel Dorothea Kaurin, datter av Peder KAASBØL KAURIN {mor: Dorthea Susanna Rosenvinge!} og Marie Christine Barclay]: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Schilling_(slekt)!!>>) og Othilia MØRCHS sønn, Otto Mørch Bade (1905-89), ble gift i Riis kirke i 1934 med Augusta Christiane Friele Klaveness (1911-97), datter av høygradsfrimurer (i 1952 var han frimurer av X. grad), administrerende direktør i Norges Rederiforbund fra 1. januar 1916 (-46!), Wilhelm Thorvaldsen KLAVENESS (1880 Elvestad, Eidsberg-) (mor: Barbra Henriette Landmark Pedersdatter HVOSLEF: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hvoslef) og (~ 1909) Cecilie Friele Kristensdatter FAYE (1885 Bergen-): se både https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Faye og https://no.m.wikipedia.org/wiki/Klaveness_(slekt); se dessuten genealogi «Klaveness» og https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F32235&tree=tree1!! Ovennevnte høyesterettsdommer Ludvig Christian Amandus BADES søster, Mally Bade (1867 Cha.-), ble i 1889 i Cha. gift med Carl Harald Adolf Hanshuus (1860-1936), lege, som den 3. nov. 1899 ble opptatt i frimurerlogen «Leoparden», altså under en uke etter at hans svoger, daværende byrettsdommer Bade ble opptatt i samme loge (den 30. okt.). Og deres datter, Ingrid Johanne Mally Bade Hanshuus (1900 Kra.-1937), ble i 1921 gift med Georg Wasmuth Sejersted (1896 Kra.-Klavenes, Kristiansand) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Wasmuth_Sejersted), sønn av Christian Wilhelm Koren Sejersted (1867-1943) (mor: Mette Jacobine Christine Hirsch: se http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I111212&tree=Hemne) og Susanne Fonahn (1866 Bergen-1942 sst.) og gift 2. gang i 1936 med Gudrun Major (1902-93): se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F43973&tree=tree1!! Ovennevnte Amalie Fredrikke SCHILLINGS fetter, distriktslege Patroclus Fredrik Vilhelm Jacob Hirsch, var oldefaren til Per Einarssøn von Hirsch (1902–1987), jurist og politiker. Statsråd i Vidkun Quislings andre regjering. S. 500 (bortsett fra kapitteloverskriften «EN STATSRÅD FOR HJEMMEFRONTEN» er alle fete typer ved A.S.): «Det andre punktet Skjønsberg, Halvorsen og Thommessen lanserte for de tilstedeværende, var en anmodning til regjeringen om å skifte ut forsvarsminister Ljungberg. For regjeringens omdømme var det bra at utenriksminister Koht hadde forlatt regjeringen høsten 1940, men dens prestisje led fremdeles på grunn av Ljungberg, mente de. Hans unnlatelsessynder før 9. april og hans tafatte og uklare mobiliseringsordre 9. april var det ikke lett å glemme. Her var det enkelt å få med både Berg og Jahn. Alle støttet dette forslaget. / EN STATSRÅD FOR HJEMMEFRONTEN / Saken måtte for øvrig drøftes også med enkelte andre tungvektere utenfor den indre sirkel av Grimelund-deltagere. Den viktigste blant disse var kanskje biskop Berggrav, som Berg snakket med. Ferdinand Schjelderup, Konrad Nordahl, professor Birger Bergersen og pensjonert general Ivar Aavatsmark [!] ble også oppsøkt de nærmeste par ukene. / … Med Gerhardsens ja i lomma gikk Skjønsberg og Halvorsen til de to kanskje viktigste krumtappene i opplegget — og fikk deres støtte. Nettopp det at den illegale arbeiderbevegelses fremste menn sa seg positive til å sende en borgerlig politiker til London, synes å ha vært avgjørende også for Berg og Jahn. Da Paul Hartmann ble forelagt den alminnelige enighet blant Grimelund-møtets deltagere, sa han seg villig til å reise. / Dermed kunne Thommessen på ny ta av sted med toget til Stockholm, der han 17. juli meddelte statsrådene Frihagen og Mowinckel budskapet hjemmefra.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tor_Skjønsberg. Se https://nbl.snl.no/Hans_Halvorsen. Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Øystein_Thommessen; se også http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0558.html. Se https://nbl.snl.no/Eivind_Berggrav. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Schjelderup. Se https://nbl.snl.no/Konrad_Nordahl. Se https://nbl.snl.no/Birger_Bergersen. Og se https://nbl.snl.no/Ivar_Aavatsmark_-_1. Om disse nøkkelpersoner m.h.t. Kretsens første, viktige beslutninger, kan i tilfeldig rekkefølge bemerkes: #H.r.adv. Øystein THOMMESSENS hustru (~ 1924), Ebba Maria Lindeman (1902-), var en søster av direktør Gunnar Kristian Lindeman (1899 Oslo-), som var en sønn av lege Fredrik Otto LINDEMAN (1865-1951) og Maria Ulrika Rønblom (1871-1955) og gift i 1925 med Karen van Kervel Kjerulf (1899-), datter av generalmajor Heyn van KERVEL KJERULF (1867-1945) og Johanne Blom (1874-1950), hvis søster Dorothea Christine Blom (1872-1956) i ekteskap med forstkandidat og godseier Harald Løvenskiold (1868 Horten-1934) (se http://data.eidsvollsmenn.no/familygroup.php?familyID=F580&tree=Eidsvollsmenn) ble mor til #A) Carl Otto Løvenskiold (1898-1969), som i 1922 ble gift med Henriette Adelaide (Henny) Størmer (1902-88) (hvis bror, Leif Størmer [1905–79], omtales i forbindelse med sin hustru, Ingegerd Wiborg Alten [1912 Bygdøy-], og slektene MELLE/WIBORG/SCHEEL etc., her nedenfor i nærværende litteraturliste under Liste nr. 1:1945/2014!!); og til #B) Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83), som ble gift 1. gang i Kristiania i 1924 med Eleonore Butenschøn (1902 Oslo-) (se genealogi «Butenschøn» her nedenfor) og 2. gang i Stor-Elvdal i 1930 med Marit Furuseth (1902 Furuset, Østerdalen-1978 Evenstad, Stor-Elvdal), i hvilket ekteskap han ble legionær: se atter her nedenfor i nærværende litteraturliste under Liste nr. 1:1945/2014; se også litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Brenden:2013!! De ovennevnte søstre BLOMS foreldre var Diderik Cappelen Blom (1834 Frogner, Skien-94 Bratsberg, Gjerpen) og (~ 1864 i Skien) Anna Helene Blom (1845 Gjerpen-1925), datter av Christian Hansen BLOM (1801 Skien-82 Gjerpen) og Dorothea Christine Bentzen (1815-50). Diderik CAPPELEN BLOMS søster, Elisabeth Cathrine Blom (1824-1921), ble i 1848 gift med Christian Fredrik Scheel (1820-1907): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, men se også genealogi «Butenschøn», i selve stamtavlen innledningsvis. (Fortsettes [om de BENTZENS}). #Generalmajor Ivar AAVATSMARK var Paal BERGS frimurerbror – og bestemt en høygradsfrimurer, da han nemlig fra den 10. oktober 1939 til sin død den 1. juli 1947 var Stormesterens Prokurator!! Ordenens Stormester og Høyeste Styrer i Den Norske Frimurerorden var Hans Johndal Rønneberg, høyesterettsadvokat, fra 2. feb. 1928 til sin død den 6. sept. 1942 og Jacob Hvinden Haug, generalmajor, fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957 (han døde den 2. juni 1961). Se mere utførlig om AAVATSMARK her nedenfor helt på slutten av litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Tillegg A (atter hentet fra litteraturlisten til genealogi «Conradi»), en viss Stang-genealogi i miniatyr, hvor altså også Stormester HVINDEN HAUGS prokurator Ivar Aavatsmark omtales!! (Fortsettes.)
-
Johansen, Knut H.: «Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene» (Oslo 1969): se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030406036?page=2. Her er samlet stoff fra andre slektshistorier og bygdebøker og det hele er blitt viderearbeidet til en høyst interessant genealogisk skildring av tettstedet Drøbak av personalhistorisk megetsigende karakter, ikke minst m.h.t. visse shippingkretser og plankeadelen i Østfold, nærmere bestemt (for å gjenta innholdsfortegnelsen) en genealogisk fremstilling av slektene Carlsen, Angell, Parr, Samuelsen, Burchard, Ring, Fuglesang, Heiss, Jørgensen (Treider) og Eitzen. Det vises også til denne bok (med samme lenke!) i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, og da i forbindelse med slektene Parr (og Løvenskiold/Egeberg), Angell og SØRENSEN (og af UGGLAS)!! Og se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheel:2019, det 2. NB (samt mange andre steder, særlig hvor slekten Stang er inne i bildet). Allerede av geografisk årsaker er det hér – i Østfold – man finner den mest interessante tilknytning til visse svenske familier, som har funnet seg både ektefeller og nyttige forbindelser til trelasthandelen i Norge i nettopp dette fylke, hvor elven Glomma har sitt utløp (i Fredrikstad): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Glomma.
-
Kroglund, Nina Drolsum: «Hitlers norske hjelpere • Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-45» (2012 Forlaget Historie & Kultur AS). S. 120 (fete typer ved A.S.): «To offentlige innstillinger bidro sterkt til at det ble vanskeligere å dømme krigsprofitørene. Både Undersøkelseskommisjonen og Erstatningsdirektoratet, som begge la fram sine innstillinger i slutten av 1946, avslørte hvor sterk samarbeidslinjen hadde vært i begynnelsen av krigen. Særlig bekreftet den siste — ‘Undersøkelser vedrørende de norske myndigheters stilling til tyske arbeidsoppdrag den første tid etter 8. april 1940’ — som var utarbeidet av høyesterettsadvokat Ole Thorleif [Wessel] Røed [<<sønn av h.r.adv. Ole RØED og Cecila Catharina Wessel, hvis morbror var skipsreder Axel Camillo Eitzen d.e.: se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheel:2019, det 2. NB!!>>], at myndighetenes holdning hadde vært en sterk medvirkende årsak til at samarbeidet ble så omfattende som det ble. / I et foredrag til dommerforeningen i september 1946 uttalte dessuten riksadvokat Sven Arntzen [<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen; se dessuten om «De tre store» {Arntzen, Borge og Hauge} i genealogi «Darre» innledningsvis i selve stamtavlen, hvor særlig Hirsch-genealogi omtales, og i genealogi «Lasson» her nedenfor i selve stamtavlen under Elisabeth {Betzy} Marie Lasson {1832-1918} {~ børskommissær Axel Winge}, det 2. NB!!>>] seg om hvordan man skulle forholde seg til den økonomiske kollaborasjonen: ‘Vi har ikke rett [!?] til å legge til grunn vår egen oppfatning nå, etter en vunnet krig, av hvordan folk burde ha forholdt seg.» Sic! S. 121: «I løpet av krigen var Selmer involvert i krigsviktige oppdrag på Gardermoen, Hattfjelldal, Bardufoss og Kjeller og bygget i tillegg signalstasjoner for ubåter. Omsetningen var på 66 millioner kroner. Saken mot firmaet ble henlagt i 1948 på grunn av bevisets stilling, men Selmer vedtok en inndragning på 225 000 kroner. Det var mange formildende omstendigheter. Det hadde vært et sterkt tysk press mot firmaet, og Selmer hadde støttet illegalt arbeid med store beløp. Det var ikke uvanlig at firmaer som Selmer forsøkte å bøte på sin dårlige samvittighet ved å gjøre motstandsarbeid på ‘si’, nærmest som en avlat for det de tjente. De ble ofte kalt ‘ettermiddagsjøssinger’, eller ‘stripete’. Noen gikk også voldsomt inn i motstandsarbeid mot slutten av krigen.»
-
«Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik • Utgitt av Politidirektoratet» (mai 1945/nytrykk: 1. utgave, Oslo 2014). På s. 103 kalles Johan Willoch Boeck (f. 1915) for «byråsjef i Kulturdept., Magnus Bergsgt. 1, Oslo. N.S.» Men han var – ifølge siktelsen mot ham etter krigen – sekretær i dette dep., så sekr. i, og senere direktør for, Statens teaterdirektorat. S. 181: «502 Furuseth, Birger 26/10•1925, konst. Stapo fra 27/9•1944, Steinsvik Stor-Elvdal. Kronprinsensgt. 10, Oslo el. Strömsborgvn. 55. Bygdøy. N.S. Leg. Förergard. SD. Germ. SS Norge. OSL/ØSTD / 503 Furuseth, Björn, 19/6•1924, sönn av grb. Ola F. Steinvik st.. [sic; vel en trykkfeil at det her settes 2 punktumer på rad; og forøvrig, når jeg her er inne på tegnsettingen, er det ikke helt lett å avgjøre alle steder hvor det er punktum og hvor det er komma], el. N.S.-förerskole, Jessheim, N.S. ROM/ÖSTD … 506 Furuseth, Helge, ca. 1870 [skal være: 1869], skogeier, Rasta, Storelvdal. Farlig. N. S. ØSTD»: se https://www.geni.com/people/Helge-Furuseth/6000000007695167923 . S. 182: «510 Furuseth, Ola H. ca. 1901, löyt. gårdbr. Rasta, Stirelvdal. Farlig. N.S. ØSTD. / 511 Furuseth, Ola O. 31/5•1908, gårdbr. Steinvik, Rena. N.S. angiver. Germ. SS. ØSTD». S. 464: «871 Lövenskiold, Harald Didrik. Ark., godse. Grue, Finskog. Leg. KVIN». Han var gift (~ 1930) med Marit(h) Furuseth (24. feb. 1902 Furuseth gård, Østerdalen-), som 1. gang hadde vært gift med Philip Hansteen (falt i april 1940), insp. og major, skilt. Hun var en datter av det «farlige» NS-medlemmet, skogeier Helge Furuseth (1869-1945) her ovenfor, og Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Grindåker)/Evenstad (1874-1965). Se her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Brenden:2013 – dvs. Geir Brenden, Tommy Natedal, Knut Flovik Thoresen: «Norske offiserer i Waffen-SS» (2013 Forlaget Historie & Kultur AS), hvor s. 364 handler om Ola Olsen Furuseth (født 31. mai 1908 i Stor-Elvdal), som ble forfremmet til SS-Oberststurmführer den 25. sept. 1943, og som «hadde en bror, Birger, som også var frontkjemper, og to brødre til i Førergarden»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Førergarden!! Ovennevnte arkitekt og legionær Harald Didrik LØVENSKIOLDS bror, Carl Otto Løvenskiold (1898-1969, var verkseier som sin far, Harald LØVENSKIOLD til Nordmarka og Hakedalen (1868-1934) (~ Dorothea Christine Blom [1872-1956], datter av Didrik CAPPELEN BLOM [1834-94] og Anna Helene [også født] Blom); og han ble gift med Henriette (Henny) Størmer (1902-88), datter av Fr. Carl MÜLERTZ STØRMER (1874-1957), matematiker etc., og (~ 1900) Adelaide (Ada)) Clauson. Hun var en søster av Leif Størmer (1905 Cha.-79 sst.), paleontolog, geolog, professor – og Hjemmefrontens hovedkasserer!! (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjemmefronten.) Og han ble i 1932 gift med Ingegerd (Tutti) Wiborg Alten (1912-), datter av dir. Alfred ALTEN (1879 Tønsberg-1934) og Ingrid Wiborg (1886 Drammen-1966 Oslo), datter av Emanuel Lorentzen Wiborg (1858 Strømsø-1935) og Sophie Cathrine Aass (1865-1945), som var en datter av Poul Lauritz Aass (1836-1904) (se denne informative artikkel: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Poul_Lauritz_Aass) og dennes 1. hustru Sophie Cathrine Knudsen (1841 Tangen, Skoger-66)! Men Ragna Aass (1880 Drammen-1975 Oslo) , som ble gift i 1908 med Emil B. Melle og 2. gang i 1913 (etter skilsmisse samme år) med Edvin Alten, var av P. L. AASS’ 2. ekteskap med Christine Sophie Landmark. Og hun, Ragna AASS, var en eldre helsøster av Paul Lauritz Aass (d.y.) (1878 Drammen-1953), overrettssakfører, banksjef i Drammen, som i 1904 ble gift med Ida Motzfeldt (1880 Cha.-1956 Drammen), som ble mor til NS-fylkesfører i Buskerud, så i Vestfold og i 43 i Hedmark og Oppland og endelig i 44 bare i Hedmark, Axel Motzfeldt Aass (1914 Drammen-77 Sande, Vestfold): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aass!! Og denne Ida MOTZFELDT var en datter av oberstløytnant Axel MOTZFELDT (1845 Kra.-) og Barbra Sophie Dorothea Müller (1847 Fredrikstad-), datter av Adam Walter MÜLLER og Dorothea Sophie Burchardt (se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I17980&tree=Eidsvollsmenn) og altså en søster av Dagny Bolette Benedicte Müller (1861-), som i 1890 ble gift med Halfdan Wollert Konow (1851-1936) (~ 2° i 1905 med Julie Frederikke Jacobsen [1872-1962]: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I160380&tree=tree1): se her nedenfor snart under Scheel:2019!! – og #NB 1: de to søstre MÜLLERS bror, Johan Joseph Müller (1849-91), ble i 1876 gift med Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), hvis datter, Ingerid Josefine Müller (1886 Oslo-), ble gift med Ole Røed Thoresen (1881 Nøtterøy-1965) (mor: Augusta Isabella Røed [1856-1904]: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1. NB samt samme genealogi, selve stamtavlen, under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), høyesterettsadvokat (~ 1896 Erna Smith [Smith av Tvedestrand]), allerede før det 1. NB!!): se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Røed_Thoresen! – Og denne driftige Poul Lauritz AASS (ølfabrikanten) ble altså 2. gang gift med Christine Sophie Landmark (1846 Kongsberg-1903), hvis datter, Ragna Aass (1880 Drammen-1975), altså ble gift 1. gang i 1908 med Emil Bredenbech Melle (22. mai 1878 Melø [skal antagelig være Mele, Ørsta, hvor nemlig faren, Johannes Andreas Ellingsen Melle, var født den 6. april 1848] eller Strømmen, Herøy, Sunnmøre-16/6 1950), skilt i 1913 (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Emil_Melle). Og denne Emil MELLE ble skilt i 1913 og 2. gang gift den 24. des. samme år (<<i Kristiania ifølge hans egne «studentopptegnelser» {se nedenfor snart}, men følgende data tyder på, at vielsen må ha skjedd i Tromsø: se https://www.digtitalarkivet.no/view/327/pv00000002625836; og bemerk dessuten, at her kalles bruden Dorothy Gladys Bankall, – så kanskje het hun også Gladys og var skilt fra en viss Mr. BANKALL!?>>) med Dorothy Boleyn, datter «av alderman Bunklee og Fanny Boleyn, England», som han selv opplyser i «Studentene fra 1900» (også utkommet senere med revidert selvbiografi av MELLE, som da kaller seg Emil BredenbecK Melle!) utlagt på nettet (se https://www.nb.no/items/69a5123703de0ab81c4ce9bb547f33af?page=26) (3 sønner og 1 datter) og siden med en HELENE NN (visstnok 1 barn); – men som med sin 1. hustru Ragna Aass (<<se LANDMARK/AASS-genealogi her i A. Landmark: «Stamtavle over en slegt Landmark» [Cha. 1924] [hvor naturligvis Emil MELLES 3. ekteskap ikke er kommet med {men heller ikke, dessverre, hans 2. inngått i 1913}]: https://www.nb.no/items/9ec8b7dd53720cc78845047232a45759?page=38&searchText=>>) ble far til Rønnaug Melle (gift Løkkeberg, senere) ALTEN (1910 Sommero, Tromøysund-2001) (se https://www.geni.com/people/Rønnaug-Alten/6000000018045846420), som i 1932 hadde blitt gift 1. gang med Georg Emil Løkkeberg (1909-89) (som ble gift 2. gang i 1948 med Charotte Sofie Melandsø [1923-]): se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Rønnaug_Alten (og bemerk at Georg Emil Løkkeberg, teatersjef i Trøndelag 1945-48 osv., var aktiv i motstandsbevegelsen under krigen og bl.a. med på sabotasjeaksjonen mot Nordlandsbanen i Snåsa i 1945, ja, bemerk også dette: at LØKKEBERGS søster, skuespillerinnen Tore Segelcke, i 1944 var teaterrepresentant i Hjemmefrontens Ledelse: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tore_Segelcke!!) For Ragna AASS (1880-1975) (hvis brorsønn Axel Motzfeldt Aass var NS-fylkesfører diverse steder!) giftet seg 1. gang i 1908 med Emil Bredenbech Melle (1878-1950), sjømannsskolebestyrer og NS-medlem, lagfører (~ 2. gang i 1913 etter skilsmisse samme år med Dorothy Boleyn og 3. gang med Helene NN) og 2. gang i 1913 med høyesterettsdommer Albion Edwin (Edvin) Jarl Alten (Andersen) (1876 Tønsberg-1967 Oslo) (se https://www.geni.com/people/Albion-Edwin-Jarl-Alten/6000000016495856868), som derfor ble Rønnaug Løkkeberg født Melles stefar! (Derfor kalles ofte Georg Emil LØKKEBERGS 1. hustru, Rønnaug MELLE, for Rønnaug ALTEN.) I dette andre ekteskapet ble Berit Alten født i 1915 i Kra., og hun ble gift med dr. phil. (fransk litteratur) Asbjørn Aarnes i 1950. #NB 2: I Liste nr. 1, s. 479, står oppført (fete typer ved A.S.): «260 Melle, Emil, ca. 1879. Ing., kap. Torggt. 18, Sandefjord. Lagf. Angiver SAN / 261 Melle, Helene. Husmor. Sandefjord. Krets N.S.K.-leder.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/NS_Kvinneorganisasjon. Se dessuten NS Årbok 1944 under redaksjon av Willy Klevenberg, s. 83, hvor NSK-leder Helene Melle står oppført under «K[rets] 30 — Sør-Vestfold Krets, Kretskontor: Tønsberg»: http://www.sno.no/files/documents/104220.pdf. Det er her snakk om Emil Bredenbech Melle, på tross av Norsk Biografisk Leksikons opplysning om, at Rønnaug ALTENS far, Emil BREDENBECH (<<Bredenbeck, men neppe «Bredenbach», da hans mormor het Elisabeth Karine Bredenbech: se https://www.geni.com/people/Eugenie-Gertine-Erichsen/6000000018045781148>>) MELLE, var jurist! Se https://nbl.snl.no/Rønnaug_Alten. Det er jo ingen umulighet, at en ingeniør også hadde en viss juridisk utdannelse (i Hvem er Hvem? av 1948, artikkelen om teatersjef Georg Emil Løkkeberg, kalles han, svigerfaren, endog for overrettssakfører: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0344.html); og i hvert fall er det interessant, at WikiStranda-artikkelen har oppført som 1 av 2 kilder: Bjarne Bassøe: Ingeniørmatrikkelen 1955, dvs.: «INGENIØRMATRIKKELEN • Norske Sivilingeniører 1901—55 med tillegg • Utgitt av TEKNISK UKEBLAD under redaksjon av Bjarne Bassøe fhv. generalsekretær i N.I.F.» (TEKNISK UKEBLAD Oslo 1961). Skjønt her står ikke oppført noen Emil (Bredenbech) Melle! Kan han ha blitt «silt ut» i dette samleverket av 1961? (<<Forøvrig er redaktør Bjarne Bassøe identisk med den i «Matrikkel over DEN NORSKE FRIMURERORDEN 1952» på s. 29 oppførte liste over «brødre» av IX. grad, «Bassøe, Bjarne, ingeniør, generalsekretær i Den Norske Ingeniørforening». Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bjarne_Bassøe_(1892–1975). Se også denne engelske Wikipedia-artikkel, hvor han uttrykkelig angis som redaktør av aktuelle ingeniør-matrikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Bassøe. Han var en sønn av slektshistorikeren, oberst Hans Kristian Bassø [1845–1932] og Elisabeth Haslund [1853-1923], en datter av Fredrik Adolph [Adolf] HASLUND [1810-86], som i 1864 etterfulgte Andreas Christian CONRADI [1809-1868] som Ordførende Mester av St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard] og selv ble etterfulgt av Jacob VOGT i 1874: se genealogiene «Conradi» og «Vogt»!! Fredrik Adolf HASLUND var det eneste barnet til Hans Fredrik Haslund [1784 Fr.hald-1822 sst.], kjøpmann på Fr.hald, og Adolfine [Finne] Christine Conradi [1784 Fr.hald-1863 Kra.], datter av forvalter ved brødbakeriet på Fr.hald, senere postmester sst., Johan Christian CONRADI [ca. 1750-1821 Fr.hald] [~ 2. gang med Maren Catharina Haslund {1781 Fr.hald-}, en eldre søster av postmester Conradi!] og 1. hustru Christine Schmidt [ca. 1762-], den sannsynlige kongsdatter: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Conradi!! Og Fredrik Adolf HASLUND ble 2 ganger gift: ~ 1. gang i 1837 i Skoger med Anne Marie Caroline Sofie Juel [1811-48], datter av lensmann i Skoger Anders Rejersen Juel og Sara Martine Fegth og mor til 3 barn, som ble gift: 1] Marie Fredrikke Haslund [1839-] ~ 1867 godseier Hans Knagenhjelm Heiberg [se https://www.geni.com/people/Hans-Knagenhjelm-Heiberg/6000000008152787226]; 2] Anders Juel Haslund [1841 Kra.-], fogd ~ 1875 i Trondheim med Ingeborg Høegh [1855-], datter av Ove GULDBERG HØEGH og Ingeborg Anna Dons [se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F50533&tree=tree1]; og 3] Sofie Haslund [1847-75] ~ 1874 med telegrafintendant Jonas Peter Severin Collett [1830-] [se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I4255&tree=tree1; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jonas_P._S._Collett]; og ~ 2. gang i 1851 i Kra. med Alvilde Hervora Arntzen [1816 Kra.-89 sst.], datter av statsråd Andreas ARNTZEN [1777 Grue-1837 Kra.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Arntzen] og Maren Elisabeth Juell [1791-1819], hvis datter Elisabeth Haslund ble gift i 1890 med ovennevnte kaptein Hans Christian Bassø, utgiveren i 1899 av «Stamtavle over familien Bassøe», og dette ekteparet fikk bare ett barn: Bjarne Bassøe: se artikkelen om ham her ovenfor. [Den under Kroglund:2012 her ovenfor omtalte statsadvokat Sven Arntzen {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen} var forøvrig et tippoldebarn av nettopp Andreas ARNTZEN! #NB 3: Se også litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012, det 6. NB avslutningsvis, for mere om Sven ARNTZEN og hans bror – og mor født Høst!!]>>) Det kan jo ha vært slik, at Emil B. Melle under 2. verdenskrig, da han var bestyrer av sjømannsskolen i Sandefjord og altså bodde i Vestfold, var blitt gift med Helene, som kanskje var fra nettopp Vestfold, og at han i henne i denne urolige tid hadde funnet en (antagelig!) likesinnet? (Se https://www.geni.com/people/Helene-Melle/6000000022319622761.) Dette vil bli undersøkt nærmere. Mottar forøvrig med takk enhver avklarende opplysning i denne forbindelse på min nettadresse luscus22@yahoo.no! Ellers er det å anta, at MELLE, på bakgrunn av sine et «par semestre» lange studium ved München Technische Hochschule (se nedenfor!), har ervervet seg en viss ingeniørmessig bakgrunn – og at han så, under 2. verdenskrig, er blitt oppfattet som (eller har kalt seg selv for) «ingeniør»? På følgende nettsted (besøkt 16. juli 2020) med en avisartikkel av Svein Olav Løberg om Sandefjord sjømannsskole, står det (fete typer ved A.S.): «I 1918 overtok Emil Melle, som var bestyrer fram til 1945.» Se http://www.slektsdata.no/SB%2006.04.2013.pdf. Emil Melle var altså bestyrer av «Sandefjord sjømannsskole» fra 1918 til 1945, og han var bestyrer i TROMSØ før 1918 (til sammen i 40 år). Og dette følgende foto i Digitalt Museum viser Erik Melle, bestyrer av Sandefjord Sjømannsskole, et foto som viser den samme mann, som kan sees i Strinda historielags leksikonartikkel om Emil Bredenbech Melle her ovenfor: se https://digitaltmuseum.no/021027153985/bilde. Den opplysning som kunne ha skapt tvil om Melles identitet, er at han i Liste nr. 1 kalles «ingeniør», skjønt han var jurist, ikke ingeniør. Dog er det ett forhold som atter leder tanken hen på Liste nr. 1 og opplysningen dér om «Melle , Emil, ca. 1879. Ing., kap. [!] Torggt. 18, Sandefjord. Lagf. Angiver». For Torggt. 18 ligger et stenkast unna det sted (i Kirkegt. 2), hvor sjømannsskolen i Sandefjord lå!! Den 20. juli 2020 fikk jeg beskjed fra biblioteket, at noen ingeniørmatrikkel fra 1955 ikke har kunnet la seg oppspore! Istedenfor mottok jeg denne selvbiografi i «Studentene fra 1900» av juristen Emil BREDENBECK (med k denne gang!) MELLE: https://www.nb.no/items/1f6e20eea4cc2d29b173349ec92b8e96?page=139&searchText=. Her skriver han bl.a. (fete typer ved A.S.): «Det lyktes meg å skaffe Studentersamfundet i Trondheim hus, ‘det gamle cirkus’. Det ble en ren forretning og jeg ble utnevnt til æresmedlem ved min avreise til München Technische Hochschule [!!] høsten 1912, hvor jeg studerte i noen semestre, men istedenfor teknisk konsulent ble jeg under forrige verdenskrig sjef på forskjellige orlogsfartøyer i Nord-Norge. Etter krigen ble jeg bestyrer av sjømannsskolen i Sandefjord og lærer i rettslære m.v. Vpl. kaptein våren 1918. / Mine hovedinteresser utenfor arbeid og nødvendig sport har vært kunst i enhver form, og sist, men ikke minst vårt forsvar til lands og til vanns. Jeg har stiftet forsvarsforeninger og holdt foredrag. Særlig mitt opphold nordpå lærte meg at russerne gjerne vil ha havner i Norge. Fra deres synspunkt lett forklarlig. De arbeider på lang sikt. / Selv et lite land må ikke bli et militært tomrom. / Emil Melle døde 16.6.1950.» Som en siste bemerkning om Emil Bredenbeck Melle kan det nevnes, at han ifølge Georg Brochmann var en «ivrig forsvarsvenn», da han i vårsemesteret 1912 var formann i Studentersamfunnet i Trondhjem: Se s. 30 (hvor foto!)-33 (= de 3 første av 29 nettsider) her i G. Brochmann: «Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år»: http://skrift.no/sit/pdf/1910-35_brochmann.pdf. #NB 4: Og endelig har denne etterforskning i miniatyr blitt kronet med hell ved at den har ført meg frem til krigshistorikeren Leif Holskjær, som har oppklart hele problematikken i «Kamper uten tall fra Sandefjords historie» (Forglemmegei Forlag/Forlagshuset i Vestfold 2017): se https://books.google.no/books?id=N7JDDwAAQBAJ&pg=PT124&lpg=PT124&dq=emil+melle+lagfører+nasjonal+samling&source=bl&ots=o07Lve8LeI&sig=ACfU3U0BqdbVApmua9f7uyahddzNYeE3mQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwisy5mrpN_qAhUD_qQKHXIvAr0Q6AEwBHoECAgQAQ#v=onepage&q=emil%20melle%20lagfører%20nasjonal%20samling&f=false. Her bekreftes – i hovedkapittelet «Okkupasjon», det 4. underkapittel «Nazister og frontkjempere» – til fulle anførselen i Liste nr. 1 med disse ord (fete typer ved A.S.): «Bestyrer Emil Melle på sjømannsskolen hadde studert i Tyskland, og var tidligere marinekaptein. Han eide en flott brun hest og kunne galoppere igjennom gatene så det gnistret i brosteinene. Melle ble lagfører i NS og gikk i hirduniform. Han hjalp tyskerne med etableringen av Speerschule [se http://www.slektsdata.no/Lager%20Friesland.htm] i Jernbanealléen, hvor de utdannet sjøfolk til transport- og slepebåter. Etter kommandoraidene på Måløy og i Lofoten i 1941 bestemte NS at det skulle settes opp liste over partiets motstandere. Kaptein Melle hadde kontakt med tyske Sicherheitsdienst [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sicherheitsdienst] og utarbeidet en liste over 140 [!] lokale ‘jøssinger’.» En temmelig forferdet journalist, Ø.B., skriver i Sandefjords Blad, tirsdag 15. okt. 1946, under overskriften «Emil Melles forbrytelse»: «For kaptein Melle måtte disse begreper ha fortonet seg helt klart. Han måtte være oppmerksom på hvilken trussel SD var for rettssikkerheten i Norge, og hans naturlige reaksjon burde vært at han ble en fiende av SD og av nazismen i det hele, men en slik handling fra kaptein Melles side uteble helt, og hva verre var: Han søkte kontakt med SD og støttet det i sitt folkerettsstridige arbeid. / Derfor var kaptein Melles landsforræderi langt alvorligere enn hva man i øyeblikket kan synes. …» Artikkelen kan i sin helhet leses her: https://www.nb.no/items/b60cb562bbe72d7ef28f5c73c8f83d45?page=1&searchText=emil. Ved dom av 14. okt. 1946 ble det felt følgende dom: «7 års fengsel for Emil Melle», som overskriften lød i Sandefjords Blad dagen etter: se https://www.nb.no/items/b60cb562bbe72d7ef28f5c73c8f83d45?page=2&searchText=emil. #NB 5: Men hovedsaken her er først og fremst å identifisere Roald Wiborg Alten, som snart vil bli omtalt. Så får det inntil videre være uavklart med identiteten til ingeniør Emil Melle – eller snarere – nå etter oppdagelsen av Holskjærs avslørende studie (og Sandefjord Blads artikler) – til denne jurist óg «ingeniør» – og til (ingeniørens hustru?) Helene MELLE, som var NSK-leder! Ja, hvem var hun? Vel: Høyesterettsdommer Edvin ALTENS bror var ovennevnte dir. Alfred Alten! Og skjønt jeg har vanskeligheter med å finne endegyldige opplysninger på nettet, finner jeg det rimelig å anta, at Ingegerd (Tutti) Wiborg Alten (1912-) må ha vært en søster av Roald WIBORG Alten (1911-91), som ble gift 1. gang den 6. juni 1936 med Dagny Kuhnle Arnesen (1912 Bergen-) (se http://hanseater.no/tng/familygroup.php?familyID=F6153&tree=hansa) og 2. gang i 1973 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-), enke etter Christian Fredrik Scheel (1995-63), advokat og motstandsmann: se genealogi «Scheel (Scheele)» samt https://www.geni.com/people/Roald-Alten/6000000039585327542. Og dette så desto mere fordi dir. Alfred Alten og broren, høyesterettsdommer Edvin Alten (opprinnelig Andersen!), var sønner av skipsfører Johannes Arnt ANDERSEN (1844-1902) fra Stokke og Anna Birgite Eriksen (1853-) fra Lyngør, slik at navnet «Alten» synes å ha vært helt nyantatt (mere bestemt: ved kgl. bev. i 1914: se snart), hvorfor det egentlig virker ganske så opplagt, at dir. Alfred Alten og Ingrid Wiborg ikke bare var foreldrene til fru Størmer, men også til Roald Wiborg Alten (1911-91)!! Som forøvrig var høygradsfrimurer, om enn ikke – ennå – i 1952, da han i Matrikkel over DEN NORSKE FRIMURERORDEN 1952 står oppført under St. Andr. Logen Nr. 1. Oscar til den flammende Stjerne i Oslo på s. 138 under bare grad IV & V/St. Andr. Lærl.-Mbrr. Men i Matrikkelen 1986/87 står han oppført på s. 174 som «direktør, Eiksmarka X LL» I ovennevnte slektsbok om slekten LANDMARK av 1924 står det på s. 41 om høyesterettsdommer Edvin Alten (fete typer [også i det neste sitat] ved A.S.): «Ifølge bevilling antok han i 1914 navnet Alten (istedenfor Andersen) efter sin mødrene slegt.» Samme sted s. 40 opplyses det også om, at han «siden 1918 var medlem av den kongelige kommision til revision av sjøfartsloven under skandinavisk samarbeide og fra 1923 kommisionens formand. I 1919–20 var han formand i en departemental komite til utarbeidelse av bergverkslov for Spitsbergen og i 1920–22 likeledes formand i en komite til utarbeidelse av andre love for Spitsbergen.» Jfr. Anker (fortsettes.)
- Løvenskiold, H.L.: «Heraldisk nøkkel» (Oslo 1978). Se denne lenke: Heraldikk.
-
Scheel, Axel: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far», i: Nanna Segelcke (red.): «Krigens arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria Forlag, Oslo 2019), s. 236-261. Det fremgår her at Vilhelm Scheels hjemadresse var Eckersbergsgate 45 på Frogner i Oslo (fotografi av huset finnes på s. 251). S. 249f (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Annen gang ble far gift i 1950 med min mor, Marit Johanne [adoptert av sin stefar] Halvorsen født Olsen (1922–2007). Mor hadde vært barnehagebestyrer på Tørteberg, og hennes bror, Odd Norberg Robarth, tok sin mors navn (men beholdt sitt mellomnavn Norberg) og ble frimurer midt på [s. 250:] 50-tallet og endte opp som frimurer av 11. grad. Til min fars bedrøvelse ble hans svoger frimurer bare få år etter at han hadde giftet seg med mor. Etter krigen og mye erfaring med Nortraship, var min far slett ikke begeistret for disse kameraderiets riddere. – Det kan neppe være tvil om, at han i London hadde sett mye av deres skjulte virksomhet på nært hold. (Som et første steg på veien mot konkurs, hadde far måtte selge tredje etasje i Eckersbergsgate; kjøperen var frimurer, og min mor fortalte meg senere, at vedkommende ofte hadde besøk om kvelden av andre frimurere der oppe: ‘Nå tasser de omkring’, var fars karakteristikk av deres lyssky virksomhet.)» Men den egentlige grunn til, at jeg ovenfor – under Astri Aubert (1913-2000) – viser til denne historien om min far av 2019, er bemerkningen om at Wenche Foss og Thomas Stang traff hverandre første gang hos mine foreldre under et bridgelag. Dette var et år eller to før jeg ble født; – men jeg kan ikke huske – fra min barndom – å ha sett noe til medlemmer av slekten Stang i Eckersbergsgate. Historien om bridgelaget har jeg fra min mor. Men, som det heter, verden er ikke stor. Da jeg som vill tenåring skulle prøve meg første gang på gymnasiet, ble det Nissen, og der ble jeg kjent med Fabian Stang, sønnen til Thomas STANG og Wenche Foss. Sammen med to andre venner av ham spleiset vi på en båt sammen, en gammel skøyte, som vi pusset opp og snekret på, og det ble noen flotte utflukter i Oslofjorden, før jeg trakk meg fra dette noe kostbare prosjekt for mine ungdommelige lommer med mange hull i. Men denne sommeren båtprosjektet varte (for min del), var flott med mye sol, og ofte kombinerte vi jobbingen med en løpetur fra Dronningen, hvor båten lå, og opp og ned langs Strandpromenaden. Like i nærheten av Dronningen lå hjemmet til Fabian, og der havnet tre av oss gutta: tørste etter en av disse turene, og da skjedde det noe merkelig, som Fabian lett forundret sa, at han aldri hadde opplevd før. Hans far hadde nemlig bedt hans mor om å hente meg opp til ham, så hun kom noe betuttet ned til oss fra stuen i annen etage og lurte på om jeg ville komme opp og hilse på Fabians far. Så ble hun igjen der nede hos de to svette guttene og jeg skrittet raskt opp til den eldre herre i en vakkert møblert stue, hvor jeg ble jeg møtt av et vennlig, men alvorlig blikk: Om det var så at jeg var «barnebarnet til minister Scheel?» Jo, det kunne jeg bekrefte, og så ble jeg budt på en kopp kaffe eller et glass øl, tror jeg det var, jeg husker ikke nøyaktig. Men disse ord brant seg inn i min erindring: «Da vil jeg gjerne takke deg for din farfar, for uten hans hjelp hadde jeg ikke kommet noen vei.» Dessuten husker jeg, men mere vagt, at det var i Paris han hadde fått denne hjelpen. Den gangen var jeg overhodet ikke opptatt av slekt, men jeg ble jo glad for å høre så pene ord om min bestefar, og jeg ble imponert over den eldre herr Stangs dannelse. At han takket en manns sønnesønn så lenge etterpå. Og nå i ettertid skjønner jeg jo, at det må ha dreiet seg om trelasthandel, og at nettopp Arne Scheel – gjennom sin svigerfar, trelastgrossist Christopher Smith i Paris – måtte ha hatt muligheten til å kunne hjelpe til på den aller beste måte, nemlig ved å knytte Thomas Stang til de rette forbindelser i Paris med hensyn til trelasthandel!! – Riktignok ble SCHEEL sendemann i Berlin i 1921, men fru Scheel var jo halvt fransk og født i Paris, så dér var de nok ofte på besøk, og dessuten kan hjelp også gis pr. brev, telegram eller telefon. Forøvrig kan de også ha møtt hverandre fysisk, rett og slett, i denne storslagne by like i forkant av, at Scheels tjenestetid i Berlin begynte: For ingen andre enn Thomas Stang var – sammen med sin slektning Ulrich Stang – utgiver av den omfattende stamtavle over «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», som utkom i Oslo i 1959, og der opplyses det på s. 184 om nettopp Thomas STANG (fete typer ved A.S.): #NB 1: «I 1921–1922 oppholdt han sig i Frankrike, hvor han var ansatt i trælastimportfirmaet Konow & Smith i Paris, og efter hjemkomsten kompletterte han sin utdannelse ved halvannet års arbeide på kontoret hos firmaet M. Peterson & Søn A/S i Moss. (Cellulose og papir) [se http://industrimuseum.no/bedrifter/peterson; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Blom_Peterson]. / Fra året 1910 hadde Thomas Stang været eier av gården Maarud i Sør-Odal, idet hans far i det nevnte år hadde kjøpt eiendommen i sin sønns navn.» I 1930-utgaven av «Hvem er Hvem?» står det på s. 239: «KONOW Halfdan Wollert, fhv. grosserer, Oslo, f. 6. des. 1851 i Oslo, sønn av cand. jur. Hans K. (1815–96) [<<se http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/familygroup.php?familyID=F204&tree=123abc; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Konow; jfr. også Herman Carsten Johannes Scheel {1859-1956}, som var justisminister 1910-12 i Wollert Konows regjering {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Scheel}; – heretter fete typer ved A.S.:>>] og Christine Alexandra Steenbuch (1831–72). Gift 1) 1890 Dagny Bolette Benedicte Müller, f. 1861, dtr. av komm.kaptein Adam W[alther]. M. [og Dorthea Sophie Burchardt: {1820 Drøbak-66 Oslo}, datter av Johan Martin BURCHARD {1782-1865} {mor: Dorothea Sophie Sørensen født Angell} og Barbara Ring {1794-1887}: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I16087&tree=tree1!!] 2) [altså gift 2. gang] 1905 Julie Jacobsen, f. 3. juli 1878, dtr. av inf. kaptein Jacob J., Larvik [1837 Tønsberg-90]. / St. 1869, handelssk. Gera, medinneh. [!!] trelastfirmaet Konow og Smith, Paris, senere grosserer Oslo. Innehatt mange komm. tillitshverv, medeier i Ørebladet, Forposten, stifter Yngres konserv. for., hvis formann han var i en årrekke. Tidl. medl. Oslo bystyre.» Se http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0239.html. Firmanavnet ble altså også (eller sannsynligvis fortrinnsvis) skrevet «Konow & Smith», slik jo Thomas Stang med førstehåndskunnskap skriver navnet. Men om «Konow & Smith» henspiller på CHRISTOPHER Smith, har jeg ikke klart å finne ut av! (Nærmere opplysninger mottas med takk på min nettadresse: luscus22@yahoo.no!) Det virker jo sannsynlig, eller som en interessant mulighet, tatt Stangs takknemlighet i betraktning – og i lys av C. Smiths store besittelse av skog i Paris (ifølge Christopher SMITHS sønnedatters meddelelser til meg, da jeg i ca. 10 år på 1970/80-talllet bodde mere i Italia og Monaco – hvor nevnte sønnedatter [og min fars kusine] lever – enn i Norge, eide han «1/3» av Boulogneskogen i Paris: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bois_de_Boulogne); på den annen side finnes det mange Smith’er… Vel; – H. W. (skrives ofte i omvendt rekkefølge: Wollert Halfdan) KONOWS 1. hustru hadde en søster, Barbra Sophie Dorothea Müller (1847-70), som i 1870 ble gift med Axel Motzfeldt (1845-1914), sønn av Ulrik Anton MOTZFELDT (1807 St. Thomas-1865) (mor: Birg. Stenersen) og 2. hustru Anna Pauline Georgine Birch (1882 Stockholm-91): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Motzfeldt#Kjente_medlemmer_av_slekten. (<<Axel MOTZFELDT og Barbra MÜLLERS datter, Ida Motzfeldt, ble i ekteskap med banksjef Paul Lauritz Aass i Drammen mor til NS-fylkesfører i Vestfold etc., til slutt i Hedmark, Axel Motzfeldt Aass [1914 Drammen-77 Sande]: se her ovenfor under Liste nr. 1:1945/2014, kort før det 1. NB begynner, hvor forøvrig en bror av KONOWS hustru omtales: Johan Joseph Müller [1849-91], som ble gift i 1876 med Ingeborg Benedicte Hagerup [1851-1919], hvis datter, Ingerid Josefine Müller [1886 Oslo-], ble gift med Ole Røed Thoresen [1881 Nøtterøy-1965] i dennes 1. ekteskap: se også litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1. NB!!>>) Denne Anna Pauline Georgine BIRCHS bror var den i stattholderstriden avsatte statsråd Christian Birch-Reichenwald (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Birch-Reichenwald), og hennes søster, Benedicte Christiane Birch (1828-1909), ble gift med kommandørkaptein i Marinen, Didrik Brochman Burchard(t) (1817-1909), som var en bror av ovennevnte Dorthea Sophie Müller født Burchardt!! Og dette ektepars sønn, Carl Johan Birch Burchard(t) (1850-1914), ble gift på Fredrikshald i 1883 med Cathrine Andrea Stang (1860-1956), en datter av Niels Anker Stang (1832-1914) og Cathrine Andrea Faye (1832-90), og altså søster av bl.a. Antoinette Petronelle Stang (1863-1948), som ble gift med Christian August Krebs (1852-1941), hvis mor var Henriette Elisabeth Scheel (1810-90): se genealogi «Scheel (Scheele)». Og Catrine Andrea BURCHARD født STANG ble også svigermor til en STANG, da nemlig hennes sønn, Nils Thomas Stang Burchard(t) (1884 Norderhov-), diplomingeniør, ble gift 1. gang på Fredrikshald i 1910 med Marguerite Stang (1888-1934), datter av grosserer på Fredrikshald Harald Stang (1845-1926) og Clementine Margaretha Wiel (1856-91). Denne Harald STANGS bror, Andreas Stang (1842-1923), ble i ekteskap med Ragna Abigael Vogt (1856-) (mor: Olava Caroline Juell), far til Niels Anker Stang (1878-), som i Horten i 1913 ble gift med Rigmor Kolderup, hvis søster, Caroline Marianne Kolderup (1883-1947) (se http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/4200.html), ble gift med Vagn Knudsen (1878-1951), ordfører i Borre, kommandørkaptein og medlem av Nasjonal Samling, hvis sønner var en frontkjemper Knudsen; en marineløytnant i admiralstaben, som også var NS-medlem samt Kaare (Kåre) Vagn Knudsen (1905 Kra.-), kaptein og tidlig et velkjent NS-medlem: se om sistnevntes flukt til Argentina i denne artikkelen: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Finn_Støren! Se dessuten her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bryne:2013! Ovennevnte Niels ANKER STANGS søster, Anna Beate Stang (1838-66), var forøvrig gift med oberst Georg Ove v. Ramel Michelet (1830-1908), hvis søstersønn, Eivind Saxlund (1858 Halden-1936), ble gift i Bergen i 1887 med Anna Magd. (Mite) Sundt (1863-1950), hvis sønn var NS-politiker og antisemitt, byråsjef i Innenriksdepartementet Sigurd Sundt Saxlund (1882-1986): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Saxlund. Hans mors søstre var 1)-3): 1) Sophie Cath. SUNDT (1848-1912) ~ 1871 skipsreder Peter Jebsen (1824-92) (~ 1853 Anna Uthus [1829-70]): se https://nbl.snl.no/Peter_Jebsen; 2) Karen SUNDT (1853-1931) ~ 1873 høygradsfrimureren August Christian Mohr (1847-1918): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr; se også litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981; og 3) Cath. Christine SUNDT (1851-1932) ~ 1870 Fr. Wilhelm Stabell (1836-1900) (se http://www.hemneslekt.net/familychart.php?familyID=F43889&tree=Hemne), hvis datter Caroline Andrea Stabell (1871-98) ~ Johan Ludvig Mowinckel (1870-1943), stats- og utenriksminister og samtidig virksom skipsreder: se https://nbl.snl.no/Johan_Ludwig_Mowinckel!! Bemerkes kan også, at ovennevnte Alexandra Christine STEENBUCHS søster, Anne Hermine Steenbuch (1827-1901), ble gift i Enebakk i 1852 med Christopher Andreas Lange (1818 Stavanger-82 Tveit, Kristiansand), hvis sønn, Hans Steenbuch Lange (1856 Brevik-1938 Oslo), i ekteskap med Olga Marie Hoxmark (1867 Oslo-) ble far til den i det neste, 2. NB omtalte NS-mann, politisjef etc., Christopher Andreas Hoxmark Lange. #NB 2: Og Wollert Halfdan KONOWS bror, Ragnvald Konow (1853-1919), ble i 1879 gift med Laura Hansen (1859-1910) (se http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/getperson.php?personID=P617&tree=123abc), datter av skipseier Gustav Conrad HANSEN (1831 Vestfold-1910 Akershus) (~ 2. gang Fanny Schudy [1851 Moss-1922 sst.]) og 1. hustru Laura Jørgine Aagaard (1830 Tønsberg-67) (mor: Barbra Johanne Seeberg) – og altså en helsøster av Caroline Johanne Hansen (1857 Tønsberg-1911 Cha.), som ble gift med skipsreder Axel Camillo Eitzen (1851 Drøbak-1937) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Camillo_Eitzen_(1851–1937); jfr. også Johansen:1969 her ovenfor), hvis sønn, skipsreder Axel Camillo Eitzen (1883 Tønsberg-1968 Oslo), ble gift i 1911 med Frida Falch (1887 Tønsberg-1964 Oslo), datter av Fredrik Wilhelm FALCH (1843-1900 Larvik), apoteker (sønn av Friderich Wilhelm Stabell Falch og Thalie Staffeldt fra Larvik) og Agnes Hansen (1866 Tønsberg-1929) og altså en søster av Siggen (Sigfrid) Falck (1892 Tønsberg-1962), som ble gift med Leif Stener Wilhelm Mohn (1890-1968), hvis datter, Sylvia (Tutti) Mohn (1919-2000) (se https://www.geni.com/people/Sylvia-Stephanson/6000000099823638821) (<<også gift med Per Nikolai Wulf(f) Hiorth [1903 Trastad, Kvæfjord, Troms-1977 Horten], cand. jur., krigsskole, forretningsmann, advokat, skilt i 1954 [~ 1. gang i 1934 med Ellen Ingegerd Østbye {1908-96} {~ 1959 med Mads Adolf Nissen født 1901, arkitekt, sønn av ing. Bjarne NISSEN og Ingeborg Thiis}, datter av Carl {Carl} Julius Grøntvedt Østby(e) {1873 Kra.-} og Anna Elisabeth Elida Hiorth {Hjorth} {1873-1963}, datter av Lauritz Kristian HIORTH {1834 Ogna, Egersund-1901 Horten} {mor: Elis. Cec. Aamodt} og Julie Wilhelmine Elisabeth Jarmann: se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I160288&tree=tree1]>>), ble gift med Carl Luvig v. Elverfeldt Stephanson (1912-90), NS-medlem, frontkjemper, Germ. SS-staben, politipresident og formann i Politiets Særdomstol!! Denne høytstående nazist var en brorsønn av den Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent og finsk konsul, som omtales her ovenfor i stamtavlen under Franz Ingar Aubert (1877-1961), det 1. NB, som svigerfar til Jens Henrik Throne Nordlie (~ 2. gang i 1946 med Lise Ringberg)!! Dessuten kan det bemerkes, at ovennevnte Fanny TSCHUDYS bror, skipsreder Henry Tschudy (Tschudi) (1858 Madison, USA-1938 Oslo), som i 1894 var kaptein, men dette år også ble partner i rederiet Tschudy & Eitzen (se https://snl.no/Tschudi_%26_Eitzen; se dessuten https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tschudi) i ekteskap med Susanna Lusi Pestaloggi (1860 Zürich-1937 Oslo) ble far til Felix Henry Tschudi (1897 Oslo-), hvis hustru, Ebba Lange (1899-1999), var en søster av NS-medlemmet Christopher Andreas Hoxmark Lange (1894-1989), som 1. april 1941 ble rikskriminalsjef inntil han i november samme år ble politipresident i Trondheim. I jan. 1944 ble han Quislings fylkesmann i Vestfold, og den 21. november 1944 foreslo han å «befri de uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Lange. Videre var skipsreder Axel Camillo EITZEN (1883 Tønsberg-1968 Oslo) en sønnesønn av Johan Lauritz Eitzen (1813 Drøbak-93 Tønsberg) (mor: Marthe Marie Jørgensen Fuglesang [1776 Drøbak-1858 sst.]), cand. theol., postmester i Tønsberg (~ 2. gang med Johanne Kathrine Sahlqvist [ca. 1833 Fredrikstad-]), og 1. hustru Cecilia Catharina v. Cappelen (1816 Hof i Hurum-56 Drøbak): se her nedenfor avslutningsvis i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 4. og 6. NB!! Det kan også bemerkes, at den eldre skipsreder Axel Camillo EITZENS sønn, skipsreder Axel Camillo Eitzen den yngres sønn med Frida Falch, Camillo Eitzen (1912 Oslo-69 sst.), ble gift med Astrid Rice (1913 USA-96 Oslo), en datter av Edward Everett RICE (1882 Boston-) og enke etter Carsten Jacob Helgeby (1895-1951) (se https://www.geni.com/people/Carsten-Jacob-Helgeby/6000000009476289562), som var én av de ytterst få sekretærer ved legasjonen i Berlin før krigsutbruddet, som omtales ovenfor i nærværende litteraturliste under Hem:2012, det 2. NB!! Og den eldre skipsreder Axel Camillo EITZENS eldre søster, Emma Hermana Eitzen (1845-1904), ble i 1870 gift med Tollef Knudsen Wessel (1840-1906), nederlandsk visekonsul i Tønsberg og sønn av Knud Tollefsen Nauf (1812-82) og Gunhild Kristiansdatter Kleppan (1806-89). Deres datter, Cecilia Catharina Wessel (1878 Tønsberg-), ble i 1909 gift i Cha. med Ole Røed (20. juni 1879 Arendal-), h.r.adv. i Oslo, hvis sønn, Ole Thorleif Wessel Røed (1911-77), ble svigerfar til Jens Paludan d.y. Heyerdahl: se https://nbl.snl.no/Jens_P_d.y._Heyerdahl. Denne Ole Thorleif WESSEL RØED utarbeidet «Undersøkelser vedrørende de norske myndigheters stilling til tyske arbeidsoppdrag den første tid etter 8. april 1940»: se ovenfor under Kroglund:2012!! Og hans far, Ole RØED, var en sønn av Ole Knudsen Røed (1829-1903) og Gunbertha (neppe «Gumbertha»; i folketellinger skrives hennes navn Gunbertha) Frøstrup (1836-1909) (se den rikholdige nettsiden «Etterkommere av Gunleg Ellefsen Havsøen» under # 467 her: http://olillebo.no/Gunleik.htm), som hadde flere barn, bl.a. datteren Dorthea (Dorthee) Røed (1864 Arendal-1945), som i Arendal i 1890 ble gift med Johannes Nicolai Kløcker (1862 Arendal-1931), en sønn av Søren Munck Kløcker (1829-95), o.r.sakf., og (~ 1861) Frederikke Martine Kallevig (1841 Arendal-1913). Av 3 gifte barn ble datteren Maren Otilie Kløcker (1863 Arendal-1922) gift i 1887 i Arendal kirke med Thorvald Prebensen (1860 Risør-1934), skolebestyrer, sønn av Jacob Wetlesen Prebensen (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905): se genealogi «Butenschøn» under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), det 2. NB!! #NB 3: Ovennevnte Leif Stener Wilhelm MOHNS foreldre var Einar Anton Mohn (1859-) og (~ 1888) Inga Johanne Lunde (1866-). Han, Einar Anton MOHN, var høygradsfrimurer (i 1901 av VII. grad i Stockholm), og han var en sønn av Wilhelm MOHN (1814-97) og (~ 1839) Antonia Margrethe Thams (1821-90) og altså en bror av Carl Wilhelm Mohn (1846-1912), som i 1874 ble gift med Catharina Henrikke Mohn (1847-1924), datter av Baltazar Johan Flottmann Mohn (1830-57) og (~ 1830) Henrikke Meltzer (1812-90) og mor til Antonia (Tonny) Henrikke Mohn (1875-), som i 1899 ble gift med Thomas Neumann (1871-1949) (~ 2. gang med Gjerterud Amalia [Malla] Nüsche [1890-1979], med hvem han flyttet til Drøbak), hvis sønn av samme navn, ingeniør Thomas Neumann (1901-78), var et aktivt medlem av Nasjonal Samling og Hirden på 30-tallet, før han antagelig meldte seg ut av NS i 1937: se mere om ham i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB!! (Ovennevnte Tonny Neumann født MOHNS fetter Otto Nyquist (1878-1954), medlem av Skiklubben Fram: se her nedenfor under NB 5!) Og #NB 4: For å vende tilbake til Thomas Stang (1897-1982) og hans bror Axel Heiberg Stang (1904-74), så viser sistnevntes mellomnavn (ja, fornavnet også) tilbake til brødrenes mor, Emma Heiberg (1874-1927), overhoffmesterinne hos dronning Maud, datter av Axel (!) HEIBERG (1848-1932) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Heiberg) og Ragnhild Meyer (1849-1937) og altså en søster av Ingeborg Heiberg (1884 Cha.-), som i 1906 ble gift med Nils Olaf Young Fearnley (1881 Cha.-1961 Hakadal), godseier, Ål i Hakadal, den yngre broren til Oslo-konsortiets «krumtapp», skipsreder og godseier Thomas Fearnley (1880 Cha.-1961 Oslo), som levde i barnløst ekteskap (~ 1911 i Oslo) med Benedicte Rustad (1886 Asker-), datter av Fredrik (Fritz) Frantz Michael Wilhelm RUSTAD (1852-1930) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Rustad), hoffsjef 1905-25 (mor: Henriette Benedicte Christiane Dorothea Løvenskiold), og Maria Magdalene Schou (1859-): se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Agøy:2001 (både Fritz Rustad og hans eldre bror Hans Leopold Rustad var frimurere) og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, hvor sitater finnes fra Anette Homlong Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014) (!), ikke minst følgende setninger fra s. 193f, som med fordel kan gjengis også her (og da så meget sies – i et nøtteskall – på de følgende, få setninger, er hele passasjen satt med fete typer ved A.S.): «Mandag 11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.» (NACO: se https://snl.no/Norsk_Aluminium_Company; se også https://snl.no/Oslo-konsortiet [!!] [<<her fremgår det forresten, at også advokat Bjarne Eriksen {se https://snl.no/Bjarne_Eriksen_-_norsk_industrimann} og Christopher Kahrs Kielland {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Kahrs_Kielland} var med i Oslo-konsortiet>>].) – Og da Benedicte RUSTADS bror var Carl Emil Rustad (1881-1957) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Rustad), hvis hustru (~ 1909), Bergljot Heiberg (1880-1974), tilhørte en annen bemerkelsesverdig søskenflokk Heiberg, hvorav fx. professor Jean Hjalmar Dahl HEIBERG, som ble skilt i 1920 fra Sigri Welhaven (se https://nbl.snl.no/Sigri_Welhaven ), som kort tid etter sin neste mann, generalkonsul Knut Krags død i 1939, måtte varte opp utenriksminister Koht med en biff eller to i timene før flyalarmene ulte over Oslo kl. 00:15 natten til 9. april: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» her nedenfor under Mohr:1981, det 13. NB (og derunder: ☘️NB 2) om denne søskenflokk Heiberg!! Her bør også tilføyes, at den «ukjente» ektemann til Cecilie RUSTAD (1888-), som vel å merke frimurer og prest Sveaas kaller så (se https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F10916&tree=tree1 – besøkt 14. aug. 2020), allikevel er godt kjent, da han er identisk med Eduard Carl Fredrik Liljewalch (1883-) (se https://www.geni.com/people/Cecilie-Liljewalch/6000000000637332434!!), hvis søster, Fanny Elisabeth Liljewalch (1872 Stockholm-1956), ble gift med grossisten Otto Francke (1866 Stockholm-1936) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/14419), hvis bror, Eduard Francke (1863 Stockholm-1906 Nauheim i Tyskland), ble gift i Göteborg i 1889 med Hedwig Sofia Möller (1867 Uddevalla-1955) (~ 2. gang i 1910 med greve Adam Ludvig Carl Lewenhaupt (1861 Stockholm-1944), riksheraldiker: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Lewenhaupt; se også tabell 56 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lewenhaupt_nr_2. Og disse brødre FRANCKES faster, Georgina Fredrika Christina Francke (1829 Göteborg-52 sst.), ble gift med Hans Heinrich Beckmann (1817 Landskrona-91 Göteborg), hvis svigersønn, Frans Liljenroth (1839 Kristianstad-1938 Stockholm), var en bror av Anna Liljenroth (1835 Kristianstad-1909 sst.), som i ekteskap med regimentsskriver Carl Wilhelm Magnus Möller (1835 Kristianstad-84) ble svigermor til Eduard Francke og riksheraldiker Lewenhaupt! Og to søstre av Georgina Fredrika Christina FRANCKE var #A) Euphrosyne Francke (ca. 1802-87), som ble gift med NN Schuback (!); og #B) Augusta Bernhardina Alvira Francke (1835 Göteborg-90 sst.), som ble gift med Sven Peter Blidberg (1827 Göteborg-87 sst.), hvis søster, Sophia Catharina Blidberg (1825 Göteborg-98 sst.), ble gift med Lars August Leffler (1816 Göteborg-87 sst.) (mor: Maria Lovisa Brink), hvis eldre søster, Ada Lovisa Leffler (1805-62), var gift med August Wilhelm Theodor Ludendorff (1799 Stettin-1850), en farbror til Erich Friedrich Wilhelm Ludendorff (1865-1937) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Erich_Ludendorff), som fra 1916 sammen med Paul v. Hindenburg hadde den faktiske makt i Tyskland!! Og Sven Peter BLIDBERG og Augusta B. A. FRANCKES datter, Agnes Blidberg (1859 Göteborg-1929 sst.), var gift med Knut Wijk (1851 Göteborg-1929), sønn av Oluf Wijk d.ä. (1786-1856) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Olof_Wijk_den_äldre!!), kommerseråd etc., 24. jan. 1847 ridder av Carl XIII:s Orden, og Hilda Virginia Prytz (1810 Göteborg-90) (<<datter av Anders Magnus PRYTZ [1775-1837] og Marg. Magd. Brink [1783-1860]>>) og altså bror av: #A) Ivar Wijk (1841 Göteborg-1911), som i 1872 ble gift med Mary Dickson (1854 Liverpool-1911), datter av Edward DICKSON (1812-83) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/14419#/sbl/Mobil/Artikel/17509) og (~ 1843) Isobel Gordon (1822 Storbritannia-96 Göt.); #B) Erik Wijk (1836 Göteborg-1910 Stockholm), som i 1868 ble gift med Emily Dickson (1849-1943), søster av Mary samt mor til Mary Emily Wijk (1884-1957), som ble gift med Oscar Fr. von Sydow (1873-1936), statsminister, riksmarskalk: se https://www.geni.com/people/Oscar-Fredrik-von-Sydow/6000000018761303598; #C) Carl Wijk (1839-), som ble gift med E. H. C. Röhss; og endelig også av #D) Olof d.y. Wijk (1833 Göteborg-1901 sst.), riksdagsmann, som i 1870 ble gift med Caroline Dickson (1846-1918), datter av James J:son DICKSON (mor: E. M. Bagge) og (~ 1843) Eleonore Willerding og altså en søster av James Fr. Dickson (1844-98), som ble gift med Blanche Dickson (1852-1906), datter av Axel DICKSON (en bror av James J:son D.) og Charlotte Wilson Dudgeon (1829-60). Deres datter Blanche Dickson (1875-1960) ble i 1896 gift med Carl Gustaf greve Bonde-Trolle (1872-1957), skilt i 1920 (se tabell 8 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41) (~ 2. gang i 1920 med Ebba Wallenberg [1896-], skilt i 1941: se tabell 6 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wallenberg); se også den følgende lenke til en artikkel med mye forstyrrende reklame, men hvor det finnes både omtale av Wallenberg-familiens bankvirksomhet og samarbeid med tyskerne under 2. verdenskrig og en oppdatert stamtavle frem til nyere tid – også med lenker til egne artikler om de to brødrene til Ebba WALLENBERG: den «pro-tyske» Jacob Wallenberg (1892-1980) (sekretæren for den amerikanske statskassen, Henry Morgenthau jr., mente Jacob Wallenberg var sterkt pro-tysk) og Marcus jr. Wallenberg (1899-1982), styreformann i Norsk Hydro 1905-42 (se mere om ham også i selve stamtavlen her ovenfor under Axel Aubert, generaldir. i Norsk Hydro): https://no.qwe.wiki/wiki/Wallenberg_family!! – Og se mere om alle disse ekteskap her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» i selve stamtavlen under de mange NB’er tilknyttet Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg!! Og bemerk også, at ovennevnte Hedwig Sofia grevinne Lewenhaupt født Möller i sitt første ekteskap med Eduard FRANCKE ble mor til en datter, Anna Olena Francke (1891 Stockholm-1927 Södertälje), som ble gift med greve Axel Vilhelm Jakob Cronstedt af Fullerö (1881-1970) (se tabell 8 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Cronstedt_nr_83), som ble gift 2. gang med Helga Young Michelet (1890 Oslo-1978 Málaga, Spania), datter av Christian Fredrik MICHELET (1863-1927 Villa Birkeli, Fornebu) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Fredrik_Michelet), norsk utenriksminister, og Elisabeth (Betzy) Holmsen (1867-1951), datter av Nils NILSON HOLMSEN og Helga Young (1844 Cha.-94 Wiesbaden), datter av Niels Olafsen Olaus YOUNG (1816 Cha.-90 Hakadal) (se https://www.geni.com/people/Niels-Olafsen-Young/6000000012950959261) og Charlotte Elisabeth Graah (1813 Visby-89) og altså en søster av Elisabeth Young (1854-1932), som i ekteskap med Thomas Nicolay Fearnley (1841 Amsterdam-1927 Oslo) ble mor til Thomas Fearnley (1880 Cha.-1961 Oslo), som var den sentrale mann i Skiklubben Fram og den mindre «sporty» sammenslutning 0slo-konsortiet: se NB 5!! Forøvrig var ovennevnte Helga YOUNG (1844-94) (~ 1° Nils Nilson Holmsen) gift 2. gang med Bøycke Johan Rulffs Koren (1828 Bergen-1909 Kbh., begr. i Horten), hvis 1. hustru, Marie Louise Münster (1831 Halden-84 Horten), var en søster av Grethe Constance Münster (1837 Stavern-79 Horten), som i ekteskap med Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826 Halden-1900 sst.), trelasthandler, godseier, stortingsrep. og ordfører i Fr.hald, ble mor til Constance Wiel (1866 Fr.hald-1931), som ble gift med forlagsbokhandler og politiker William Nygaard d.e. (1865 Kr.sand-1952 Oslo): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/William_Nygaard_d.e.! #NB 5: Thomas Stang var medlem av Skiklubben Fram: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/SK_Fram_(Oslo); se også https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050608088?page=0!! I denne jubileumsbok, «Skiklubben Fram 1890–1940» (Oslo, 1940), nevner STANG i sin selvbiografi på s. 110f: «Studerte skogbruk på landbrukshøiskolen i Ås 1920-21, derefter på trelastagenturkontor [!] 1921-22 i Paris. Ansatt i Moss Cellulosefabrik 1922-25.» Et annet medlem av klubben, Otto Nyquist (1878-1954) (<<se https://www.geni.com/people/Otto-Nyquist/6000000008351840140; se også her ovenfor under NB 3, da nemlig NYQUIST var en sønn av general Otto Ludvig Nyquist [1835-94], som hadde vært adjutant hos kong Oscar i 1891, overadj. i 95 og 1891-94 ob.ltn. i generalstaben, og som ifølge Agøys «For konge og fedreland?» (se Agøy:2001) bestyrte armeens kommandoeksp. i Stockholm og var militærreferent hos kongen etc., og Margarethe Mohn [1840 Bergen-1934 Oslo], hvis søster, Catharina Henrikke Mohn [1847-1924], ble gift med en annen MOHN, nemlig Carl Wilhelm Mohn [1846-1912], hvis datter, Antonia [Tonny] Henrikke Mohn [1875-1927], ble gift i 1899 med Thomas Neumann [1871-1938], som i dette sitt 1. ekteskap ble far til nazisten Thomas Neumann [1901-78], siviling., elektro, ved Den tekniske høyskole i Dresden, 1940 ansatt i Telegrafstyret og tilknyttet NRK: se videre henvisninger ovenfor i NB 3>>), skriver i sin selvbiografi på s. 101f: «Har alltid søkt å være på solsiden av livet, hvad alltid har lykkes mig. Har søkt å undgå ubehageligheter, holde maven i orden og humøret oppe, uten ærgjerrig streben mot høie mål, så de uundgåelige skuffelser ikke skulde bli for store.» Hvilken noe ynkelige livsvisdom skulle harmonere godt med Skiklubben Frams ordenssammenslutning: de riddere av Den glade laks! Æresmedlemmene av denne sporty klubb i 1940 var tre levende og tre avdøde, nemlig: #Hoffjegermester Thomas (Nicolay) Fearnley. Død 1927 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fearnley_(1841–1927)). #Godseier Frithjof Young. Død 1925. (<<Se https://osloslekt.no/familychart.php?familyID=F717&tree=tree1!! Se http://www.oslobilder.no/search?searchstring=%22Young%2C%20Knud%20Frithjof%22. Se også https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01037037002704; se dessuten https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Graah; og se endelig: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Young>>). #H.K.H. kronprins Gustaf Adolf av Sverige (<<hvis eldste sønn, arveprins Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten, skulle ha etterfulgt sin far som konge av Sverige om han ikke hadde forulykket i en flystyrt ved Kastrup i 1947. Han, arveprinsen, var tyskvennlig, også under Hitler, og var i 1932 blitt gift med prinsesse Sibylla av Sachsen-Coburg-Gotha: se mere om dette ekteskap [og om visse svenske, høyadelige ekteskap – med bl.a. den ikke fullt så høyadelige Hermann Göring osv.] i genealogi «Scheel (Scheele)» under de mange NB’er dér tilknyttet kommandanten på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel [1806-91] [som nemlig var gift med 2 søstre Vogt]>>). #Og det 4. æresmedlemmet av Skiklubben Fram var H.K.H. prins og høygradsfrimurer Wilhelm av Sverige (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_av_Sverige), ridder av Karl XIII:s Orden!! Begge de to svenske æresmedlemmene har i 1940 signert deres portretter gjengitt i jubileumsboken på s. 10 og 11. #Dessuten var major Chr. Fr. Michelet æresmedlem. Død 1937. (<<Han var en sønn av Carl Johan MICHELET [og Olava Emilie Mathea Bühring], hvis søster, Edle Michaeline Michelet [1833-1905], var gift med Even Saxlund [1811 Stange-1902 Kbh.], hvis sønn var den Eivind Saxlund, som i ekteskap med Anna Magdalena Sundt ble far til antisemitten og NS-medlemmet Sigurd Saxlund [1892-1986]: se her ovenfor i det 1. NB!! Og i 1899 ble Ch. Fr. MICHELET gift i Hakadal med Charlotte Elisabeth (Lizzie) Fearnley [1876 Cha.-1955 Bærum], Thomas FEARNLEYS eldste søster; – søsteren Cecilie [Cecil] Fearnley [1878-1902] ble i 1899 gift i Cha. med oberst Ebbe Carsten Morten Astrup [1876 Stockholm-1955 Oslo] og den yngste søsteren, Elisif Fearnley [1889-1954] ble i 1910 gift 1. gang med Knut Christian Langaard [1886-1965], godseier, Staur i Stange, skilt før 7. juli 1928, da hun ble gift 2. gang i Hamar med overrettssakfører Hans Heggtveit [1880-1953].>>) #Og endelig var Skiklubben Frams æresmedlem også den politisk aktive hoffstallmester grev Clarence von Rosen (1867-1955): se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Clarence_von_Rosen!! Som det fremgår av denne svenske Wikipedia-artikkel (besøkt den 13. august 2020; fete typer ved A.S.): «Tillsammans med brodern Eric var han en av Sveriges mest uttalade nazister både före och under andra världskriget. Han var enligt en rapport från svenska utrikesdepartementet 1999 personlig vän till både Adolf Hitler och Hermann Göring. Han lärde känna den senare när denne 1923 gifte sig med hans bror Erics svägerska Carin von Kantzow.» #NB 6: MEDLEMSFORTEGNELSE (fødselsdag i parentes) (se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050608088?page=14): Nils Astrup (7. juni 1901); Anders Beer (8. juli 1875); Chr. Blom (26. mai 1877); Barthold Butenschøn (27. des. 1877); Johan Collett (22. nov. 1874); Oscar Collett (9. des. 1877); Einar Egeberg (24. febr. 1883); Westye P. Egeberg (21. april 1877); Adolf Eger (25. april 1878); Nils Fearnley, #stifter (14. des. 1881); Thomas Fearnley, #stifter (26. jan. 1880); Aksel Hansen (1. febr. 1878), Aug. Walle-Hansen (16. jan. 1877); Jens P. Heyerdahl, #stifter (3. aug. 1877); Waldemar Kallevig, #stifter (24. sept. 1878); Thorry Kiær (6. jan. 1888); Carl Løvenskiold (22. aug. 1898); Jørgen Mathiesen (9. juli 1901); Otto Nyquist (14. juli 1878); Viktor Plahte (24. mai 1878), Knud Ringnes (14. jan. 1875); Carl Rustad (10. des. 1881); S. Christian Sommerfelt, #stifter (5. jan. 1877); Thomas Stang (27. nov. 1897); Thor Thoresen (10. mars 1878); Fritz Treschow (12. okt. 1879). AVDØDE MEDLEMMER: Johan Ellingsen (+ 1910); Giert Giertsen (+ 1939); Oscar Heiberg (+ 1938); Carlos Jakhelln (+ 1918); Herbert Plahte (+ 1814). FRAM’S STYRE: Formann: Thomas Fearnley (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fearnley_(1880–1961)); viceformann og hyttemester: Westye Egeberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Westye_Parr_Egeberg); sekretær: S. Chr. Sommerfelt (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I49098&tree=tree1); ceremonimester: F. M. Treschow (= https://nbl.snl.no/Fritz_Michael_Treschow), som ble født i 1879 på slottet Tidö i Sverige og døde på Fritzøehus, Larvik, i 1971, etter å ha overtatt Fritzøehus i 1904 og blitt norsk statsborger i 1905. Ifølge lokalhistoriewiki.no-artikkelen om Treschow (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fritz_Michael_Treschow) ble TRESCHOW i 1912 æresmedlem av «Idrettsforeningen Fram», men her er det altså ikke snakk om Skiklubben Fram, men Idrettsforeningen Fram – i Larvik: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Æresmedlemmer_av_Idrettsforeningen_Fram_(Larvik). #NB 7: Slekten Konow dukker opp i sine eldste ledd i Vibeke Kruse-genealogi på denne måten, at den norske slekts med sikkerhet først kjente stamfar var Joachim Konow, kjøpmann i Hamburg 1622, som var gift med Gertrud v. Meinsen (+ 1650), datter av Hans Meins og (~ 1596) Gertrud Sillem (1570-1650), en datter av Otto SILLEM (+ 1613) (~ før 1590 med Margrethe NN) og 1. hustru Gertrud v. Bergen – og altså en helsøster av #1) Anna Sillem (1578-1642), som ble gift med Jürgen Vilter: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»; og også en helsøster av #2) Lucia Sylms (ca. 1576-), som ble gift i 1601 med Carsten Beyer (~ 1599 med NN Esig, hvis søster Anna Esich ~ 2° Johann Schnell!!): se diverse steder. #NB 8: Her helt til slutt kan det også nevnes, at jeg aldri fikk lest korrektur på mitt bidrag til «Krigens Arvinger» av 2019. Ved en misforståelse eller feiltagelse forlagskonsulentene imellom ble manus aldri sendt meg til gjennomlesning – eller mere nøyaktig, så mottok jeg manuset , men dessverre på den samme dag, som boken gikk i trykken! På s. 247 står det «…Halvdan Kohts brevvenn (13), motdagisten Unni Diesen», men det skulle ha stått: «…Halvdan Koht og dennes brevvenn (13), motdagisten Unni Diesen». På s. 257 står det: «…, NS-minister Blehrs maskinskrevne brev til den beryktede politisjef Felis.» Det skulle ha stått: «…, NS-minister Blehrs maskinskrevne brev til den beryktede politisjef Heinrich Fehlis (1906-45).» På s. 259 står det: «…, og Felix (som hadde fått en slags direktørstilling i vårt nye, men kortvarige firma), måtte dra ned til banken alene.» Det skulle ha stått: «…, og Felix, som hadde fått en slags direktørstilling i vårt nye, men kortvarige firma, måtte dra ned til banken alene.» Og under «Kilder og referanser» står det på s. 305: «Axel Scheel: Wilhelm Scheel — en rask mann». Det skulle ha stått: «Axel Scheel: Vilhelm Scheel (1913-75) — en rask mann, og hans fiolinspillende far». På s. 307 står det: «14. Brevet fra E. Blehr ligger – i likhet med de andre her gjengitte brev – på min nettside axelscheel.net, …» Det skulle ha stått: «14. Brevet fra E. Blehr ligger utlagt – i likhet med de andre her gjengitte brev – på min nettside axelscheel.net, …».
- Steenberg, Nora Dalaker: «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943», Masteroppgave i historie ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo, Høsten 2017. Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» nedenfor under Borgersrud:2012, hvor jeg nemlig dér under det 4. NB kommer inn på denne masteroppgaven (for effektivt å kunne nyansere mitt eget kritiske syn på frimureriet, men uten å bringe såkalte «konspirasjonsteorier» inn i bildet). Oppgaven finnes forøvrig utlagt på nettet her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y
- Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter: 1915», Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgave (s. 6–12: «Aubert» og s. 148f: «Lasson»!) på Nettbiblioteket.
- ##############################
- DESSUTEN (hentet fra litteraturlisten til genealogi «VOGT», skjønt NB 1–3 er noe revidert [fete typer o.l.]):
- Finne-Grønn, Stian Herlofsen: «Spørsmål og Svar. Svar til Spørsmål 19», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III, 1931, hefte 1, s. 48-50. S. 48 (fete typer ved A.S.): «Den nulevende slegt Vogt stammer som bekjendt fra kjøbmand og stadskaptein i Christiania Niels Michelsen og Eleonore Paulsdtr. Vogt og er saaledes en kognatisk gren av den ældre slegt Vogt, som i 1669 kom til Christiania fra Sønderborg paa Als med trælasthandler, kommerceraad Paul Petersen Vogt, f. 1646 og død 1708. Niels Michelsen var f. 22/3 1678 og søn av kjøbmand og stadskaptein i Christiania Michel Søfrensen, som døde 27/3 1696, og 2. hustru Anne Hellesdtr. Pharo, hvis slegt er omhandlet i Norsk personalhist. Tidsskr. III I. s. 44 flg.» #NB 1: Anne PHAROS far, Helle Christophersen Pharo (1611 Lier-48 Cha.), var en fetter av Oluf Jensen Pharo (ca 1610 Tune, Ringsaker, Hedmark-1671 Nes), sogneprest til Nes på Hedmarken, som ca. 1636 ble gift med Marthe Pedersdatter Gyldenaar (ca. 1590 Østre Toten, Oppland-ca. 1643 Nes, Akershus), enke etter Mads Pedersøn og (1. ektemann) Christopher Jensen (Hack) (1572 Oslo-1611 Toten), sogneprest på Stange og Toten, en sønn av biskop i Oslo Jens Nielsen Frendesonius (Hack) (1537 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalene Franzdatter Berg (1546 Ribe-83 Oslo), hvis søster Gidske Franzdatter Berg i ekteskap med rektor i Oslo og prost i Tønsberg, Rasmus Hiorth (Hjort), ble farmor til Bente Jacobsdatter Hiort, som ble gift med sogneprest til Nes på Romerike, Samuel Poulsen Trane (se genealogi «Trane»), hvis svigersønn var generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). #NB 2: Marthe Pedersdatter Gyldenaars bror var myntmester i Christiania, Peter Grüner d.e., hvis 2. hustru var Maren Didriksdatter Badskier (Bartskjær) (1610 Kbh.-44 Cha.), dtr. av Didrik Johansen BADSKIER og Magdalene (Helene/Lene) Helmersdatter Rhode: Jfr. Bartskjær-genealogi både under genealogiene «Krag» og «Scheel (Scheele)»! #NB 3: Myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAARS mor var Gunhild Mogensdatter Gyldenaar, som var 4 ganger gift. Skjønt myntmester GRÜNER og Marthe GYLDENAAR var helsøsken, bar Marthe Pedersdatter navnet Gyldenaar etter sin mor (eller i hvert fall er hun i litteraturen blitt kalt ved dette navn), mens myntmester Peter Grüner førte sitt farsnavn, både for- og etternavn: Deres far var nemlig Peder Knudssøn GRÜNER (WINCKE) (1548 Kbh.-1612 Hallingstad, Hadeland), sønn av Knud Pedersen GRÜNER og Anna Hansdatter WINCKE. Og Peder Knudssøn var en bror av Boel Knudsdatter GRÜNER (WINCKE) (ca. 1560 Kbh.-91 sst.), som i ekteskap med Anders Hanssøn PLATEN (v. Platen) (født ca. 1560 på Rügen?), materialskriver på Bremerholm, bl.a. hadde datteren Karen VINKE (Plade) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som med kong CHRISTIAN IV ble mor til Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Jørgensdatter GRUBBE: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12624&tree=2). Men det synes som om Finn Holbeks opplysninger bør komplementeres av – eller i hvert fall sammenholdes med – opplysningene, som kommer frem på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Barbara/6000000007980958097! (Jfr. genealogi «Trane».) – På s. 49 fremgår det videre, at Michel Søfrensen var en sønn av SØFREN ESCHILDSEN, «som var skomaker og blev begr. 29/6 1666 i Christiania». – S. 50 (fete typer ved A.S.): «Med sin 2. hustru Anne Hellesdtr. fik Michel Søfrensen ni barn, hvorav de tre blev gift: Helle Michelsen, fra hvem slegten Heltzen stammer, Niels Michelsen, stamfar til den yngre slegt Vogt og til familien Nilson, og Anne Michelsdtr., gift med Henrik Krefting [se https://no.wikipedia.org/wiki/Krefting !]. Den tidligst kjente agnatiske stamfar for familierne Heltzen, Vogt og Nilson er saaledes Søfren Eschildsen.» – Som Finne-Grønn selv antyder (og man nå vet), var Christianiarådmann Søfren Eschildsen eller Eskildsen (ca. 1608 Oslo-66 sst.) av slekten GRIIS, nemlig sønn av Eskild Christensen Griis (Gruås) (1581 Oslo-1634 Strøm, Odalen), kjøpmann og rådmann i Cha., sogneprest til Strøm, Sør Odal, og Maren Arildsdatter GYLDENSØ (ca. 1590-ca. 1683 Enebakk), datter av Arild Olufssøn Gyldensø, som o. 1600 eide Flateby i Enebakk, og Barbara Olavsdatter TEISTE. Svigersønnen Eskild Christensen overtok Flateby.
- Hals, Karl: «Stamtavle over Familien Nilson» (med 8 oversiktstavler) (Kra. 1896). S. 2: «Michel Søfrensens Navn forekommer ofte i Kristiania kommunale Aktstykker for de sidste 30 Aar af 1600. Blandt andet var han af de saakaldte Taxerborgere sammen med Jocum Bendiche — en indvandret Hamburger og Stamfader for Slægten Bendiche i Norge — samt endvidere Peder Nielsen Leuch, Gjord Andersen [<<hvis datter med Elisabeth TRANE, Benedicte Dorothea Gjordsdatter eller GIORDS, ble gift i Christiania i 1704 med den senere gen.ltn. H.H. SCHEEL: se artikkelen «Giord Andersen» – på hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net – og genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor>>] og Erik Anker — Stamfader for Slægten Anker — og Svoger af Jocum Bendiche.» #NB 1: Hans Heinrich SCHEEL og Benedicte (Bente) Dorothea GIORDSDATTERS sønn, Hans Jacob SCHEEL, bygget og bebodde FROGNER hovedgård, men solgte denne i 1760 til Friedrich CLAUSON (1719-73), som i et første ekteskap inngått i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725-61) ble far til den ovennevnte Conrad Clauson (1753-85) (se https://no.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson), eier av Bærums jernverk. Men da Fr. CLAUSON giftet seg 2. gang i 1762 med Eleonore Leuch (Leuck) (1738-86), men døde før henne, gikk Frogner over til enkens nye mann, slottspresten Bernt Sverdrup (1734-1809), som hun hadde giftet seg med i 1762. Eleonore LEUCHS bror Poul Leuch var tollbetjent og døde i 1825 som den siste av sin slekt. Deres far var Niels Leuch jr., hvis faster Kirsten Leucks første mann var Christen GRIIS (o. 1625-93), kjøpmann og rådmann i Christiania samt eier av Flateby (!) og antagelig en yngre bror av den ovennevnte skomaker og rådmann Søfren Eschildsen, som bl.a. ble den yngre slekt Vogts stamfar. Kirsten Leuch (1670-1705) eller Leucks andre ektemann (~ 1695) var Peder Iversen ROSENBERG (1664 Tønsberg-1718), hvis døtre #A) Anna Cathrine Rosenberg ble gift med Peter Collett (hvis datter Mathia COLLETT ~ 1° Morten Leuch; ~ 2° frimurerstormester og eier av Frogner 1790, Bernt ANCHER [Anker]) og #B) Sophie Rosenberg, som ble gift med Lars Stranger (~ 2° Cathrine Jaobsdatter Karre)!! Lars STRANGERS sønn av 1. ekteskap, Per (Peder) Stranger, ble gift med Inger Marie Darre, og hans datter av 2. ekteskap, Cathrine Stranger, ble gift med, Jørgen Herman Monrad (mor: Barbara Leopolda, søster av den adlete Herman Leopoldus Løvenskiold), sogneprest til Gjerpen, hvis datter, Abigael Monrad, ble gift med Niels Nielsen Vogt (mor: Anna Maria Cudrio)! Dessuten ble Per STRANGERS datter med Inger Marie Darre, Karen Rosenberg Stranger, gift med Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes), hvis datter Ingeborg Maria LORENTZEN ble gift med statsråd Jørgen Herman Vogt i dennes første ekteskap, sønn av Niels VOGT og Abigael Monrad!! #NB 2: Av denne mangeårige statsråds seks barn i nevnte ekteskap ble to døtre gift, og begge med den senere kommandant på Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel: i 1835 ble offiseren SCHEEL nemlig gift med Karen ROSENBERG VOGT, mor til alle hans barn, og deretter – i 1860 – med den i 1855 avdøde Karen R. VOGTS helsøster Marie Louise Vogt: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor det også fremgår, at statsråden – og den 1827-28 norske «statsminister» i Stockholm – hadde to døtre med sin 2. hustru (~ 1822), grevinne Hedvig Lovisa Frölich, nemlig #A) Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt, som i 1852 ble gift med greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901), svensk utenriksminister 1885-89; og #B) Clara Vogt, som i 1850 ble gift med den senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Ferdinand_Gjerdrum), som den 22. februar 1892, som medlem av «Det Store Råd», ble forfremmet av kongen sammen med sin svoger, brigadelege Jacob VOGT, og byråsjef Johan Carl FRØLICH, professor Cato Maximilian GULDBERG og lege Johan Gottfried CONRADI, til frimurer av XI. grad: se litteraturlisten til den etterfølgende genealogi «Butenschøn» under Thorbjørsen:1966. (For den som har øyne å lese med samt et ønske om å reflektere og en vilje til å huske dette notat om Det Store RÅD – underlagt den høyeste frimurer, kongen, før 1905 (og det svenske system er man fortsatt underlagt) – er det tillatt å trekke på smilebåndet om en frimurer påstår med liksom-oppgitt stemme, så plutselig gravalvorlig røst, at hans kamerater i logen ikke befatter seg med politikk – og at Den norske Frimurerorden er «selvstendig».)
- # REFERANSER: #
## BUTENSCHØN: ##
-
- Johann Barthold Butenschön (1722 Bramstedt-1784 sst.), tollforvalter og sognefogd i BRAMSTEDT i Holstein. Gift med Metta Margaretha Basuhn (1736-70), en datter av tollforvalter og sognefogd («Kirchspielvogt») Johann Hinrich Bas(s)uhn i Bramstedt.
- Peter Heinrich Butenschön (1765 Bramstedt—1824), generaladjutant og sjef for Norske jegerkorps. Gift i 1817 i Skien med Andrea Blom (1781 Skien-1855), en datter av Hans Christophersen BLOM (1743 Bjaaland, Lardal-1814) og Elisabeth Kathrine Rougtvedt (1722-1814), som også var mor til 1-3, nemlig: #1) Christopher Hansen Blom, som ble gift 1. gang i 1823 med Marie Elisabeth Cappelen, hvis dtr. Elis. Cath. Blom ble gift i 1848 med Ch. Fr. Scheel; #2) Elen Ulrica Blom, som ble gift i 1815 med Hans Jakob Hofgaard, hvis sønn av samme navn ble gift med Ch. Fr. SCHEELS søster Henriette Margrethe Scheel; og #3) Petronella (Nella) Margrethe Blom (1796-1859), som i 1817 ble gift med Anton Henrik Scheel, med hvem hun ble mor til de nevnte søsken Ch. Fr. og Henriette Margrethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
- Nielsine Augusta Butenschøn (1819–1842). Gift i 1839 med bankier Nicolay August Andresen (1812-94) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn): se slekten Andresen. Og for den eldste genealogi: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andresen_(slekt_fra_Schleswig-Holstein). Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, det 5. NB merket med rød trekant.
- Niels August Andresen BUTENSCHØN (1842–1935), generalkonsul, som antok navnet Butenschøn i 1893. Gift i 1871 med forfatter Hanna Døderlein (Butenschøn/Helene Dickmar): se også slekten Døderlein. (Hanna DØDERLEINS mormor var Christine Marie Thrane [1796-1876]: se genealogi «Trane».)
- Nicolay August Andresen Butenschøn (1873-1953) gift i 1895 med Bodil Cappelen (1876 Raklev, Kalundborg-1958), dtr. av Johan Henrik CAPPELEN og Maria Linnemann.
- Nilsine Andrea (Dea) Butenschøn (1896-1978) gift 1. gang i 1917 med premierltn. Johan Georg Ræder (1891-1923): se slekten Ræder; gift 2. gang i 1927 med dir. Iver Reier (eller Rejer Iver) Juel Bang (1887-1976) (~ 1. gang i Bragernes i 1915 med Adolfina Maria Dagmar [Addi] Baumann [1895-1984]).
- Eleonore (Edi) Butenschön (eller Butenschøn) (1902-). Gift i 1924 med Harald Diderik Løvenskiold (1901 Madserud-83) (mor: Dorothea Christine Blom: se https://www.geni.com/people/Harald-Diderik-Løvenskiold/6000000003592447582), legionær, skilt (~1930 Marith Furuseth [24. feb. 1902 Furuseth gård i Østerdalen-1978], som, ifølge Danmarks Adels Aarbog 1946, s. 294, ble gift 1. gang [ nemlig i 1923 – ifølge andre kilder] med inspektør, kaptein og senere major samt disponent 1928 i firmaet K. Kirsebom og medlem av styret i Oslo Trelastforen., Philip Henrik Lund Hansteen [født i 1897; falt 17. april 1940] [?sønn av Axel HANSTEEN {1860 Elverum-1940} {mor: Jacobea Elisabeth Krum} og Dorothea Lund: se https://www.geni.com/people/Philip-Hansteen/6000000014202556728?], skilt og gift i 1928 med Julie Jacobine Hilditch [1901-87], datter av Ernst Wilhelm HILDITCH [1868 Moss-1843] og Signe Dorthea Krog [1880 Borre-1909 Oslo] ifølge Sveaas: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I168651&tree=tree1). Marith FURUSETH var en søster av den i de siste årtier stadig mere positivt kjente Ingrid Furuseth[1] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Furuseth) (1900 Furuseth i Stor-Elvdal-92), Jens Christian Hauges informant og mellomkvinne mellom *#*Frithjof Hammersen[2] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Hammersen) og ham selv/Hjemmefronten på slutten av Den 2. verdenskrig. En tredje søster, Anne (Nikken) Furuseth (1898-1987), ble gift med Arthur Quist[3] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Qvist) eller Qvist (17. feb. 1896 Christiania-1973), »Obersturmbannführer» og sjef for Den norske Legion 1941-43. Søstrene FURUSETHS foreldre var Helge Furuseth (1869-1945), Rasta, Storelvdal, skogeier og medlem av Nasjonal Samling, og (~ 1895) Anne Oselie (Ocilie) Johannesdatter Grinaker (Evenstad) (1874-1965). Det var mange nazister i slekten Furuseth: se litteraturlisten under Brenden:2013 om dette.
- Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo), høyesterettsadvokat, bosatt på Skøien Hovedgaard fra 1936. Gift i 1896 i Uranienborg kirke med *#*Erna Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1875 Tvedestrand-1963 Skøien hovedgård), en datter av skipsreder Johan Andreas Demant Smith (1836-1912) og Johanne Dorothea Henrike Wiese (1846 Bergen-1930) og altså en søster av bl.a. Dagbjørt Smith (1884 Kra.-1960), som ble gift i 1904 med skipsreder Thor Thoresen (1878-1951), sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen (1849 Tjømø-23. mars 1942) og 1. hustru (~ 1875) Augusta Isabella Røed (1855-1904), etter hvis død THORESEN giftet seg 2. gang i 1908 med Ragna Holm (1874-1967): se nedenfor under litteraturlisten, kommentarer til og sitater fra Mohr:1981. Erna Butenschøn født SMITH var også en søster av Henriette Brahde Smith (1871-1956), som i ekteskap med fabrikkeier i Osnabrück, Hermann Hammersen (1856 Osnabrück-), ble mor til ovennevnte Frithjof HAMMERSEN (1889 Osnabrück-1984). #NB 1: Ovennevnte Johanne Dorothea Henrike Smith født WIESE (mor: Henrikke Cecilie Finde Heiberg) var et oldebarn av den i Nord-Tyskland fødte GEORG WIESE (1728-1837 Bergen), major og stadshauptmann i Bergen, og 1. hustru (~ 1764) Magdalene Christine Krüger (1745 Bergen-67). – Anna Dorothea Flottmann (1742 Bergen-83 sst.) (se http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I2262&tree=hansa) ble så Georg Wieses 2. hustru i 1771 og mor til 8 barn, og i 1785 giftet han seg for 3. gang med Susanna Sophia Angell (1763 Bergen-96 sst.), med hvem han fikk ett barn som vokste opp og giftet seg (to ganger), nemlig sønnen Ludvig Wiese (1792 Bergen-1853 Cha.), som i sitt 2. ekteskap med Marthe Marie Schive (1798 Meldal-1849) ble far til den Søren Georg LAFAYETTE WIESE (1834 Lillehammer-98 Enköping, Uppsala), hvis datter Emma Wiese omtales nedenfor under omtale av overlege Olaf Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor også videre omtale av denne gren av slekten WIESE finnes (nemlig om Emma WIESES brorsønn, *#*direktør Søren Georg Lafayette WIESE [1902 Fredrikstad-74 Hankø], og dennes «gjeldsbrev» til Vilhelm Scheel [1913-75], ovennevnte Olaf Scheels brorsønn) under samme artikkels litteraturliste, kommentaren til Koren:1942! – Også en annen sammenheng Smith av Tvedestrand/Scheel kan nevnes her, da nemlig ovennevnte Johanne Dorothea Frederike WIESES ektemann, Johan Andreas Demant Smith, var en yngre bror av Julius Marius Tybring Smith (1825 Tvedestrand-1905 ARENDAL), som i ekteskap (~ 1853) med Alice Thommesen (1833-68) fikk 34 barnebarn, og denne Alice var en datter av Thor THOMMESEN (1797 Stange-1863 Arendal) og (~ 1809) Hanne Marie Dorothea Aalholm (1809-), hvis søster, Nicoline Mathilde Aalholm (1795-1877), i 1820 ble gift med Jens Christensen (evt. Christen. med punktum, men neppe «Christen») Jensen (1790 Mærdø-1834) (mor: Nancy Ewans fra Liverpool), hvis datter, Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand, Tromøy-), ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (Smith av ARENDAL) (1815-): se atter genealogi «Scheel (Scheele)», denne gang under ovennevnte overlege Olaf SCHEELS bror: sendemannen i Berlin Arne Scheel (~ Lala Smith [Smith av Arendal], det nettopp nevnte ektepar SMITHS barnebarn og mor til ovennevnte Vilhelm Scheel født 1913). #NB 2: Legen Olaf SCHEEL (1875-1942) ble i 1902 gift med *#*Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929 og datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik NISSEN (1848-1915) (og [~ 1875 i Berlin] Hedwig Marie Pauline Bauer), hvis bror, Per Schjelderup Nissen (1844-1930), overadjutant hos kong Haakon VII 1905-06 og generalmajor i Bergenske brig. 1906-12 samt formann i Det norske Geografiske Selskap 1901-02 og 1914-21, ble gift i 1872 med Henriette Andrea PREBENSEN (1853-1932), en datter av grosserer og skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905), dette ektepar Prebensen, som også var svigerforeldre til Christine Elisabeth Heuch (1859 Oslo-1929) (<<hvis datter Christine Elisabeth Prebensen [1885-1971] ble gift i Arendal med Hartvig Irgens [1874-1963], hvis søster Johanne Irgens ble gift i 1901 med oberst Hans Peter Krag SCHNITLER [1875-1942], kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne på Møllergata 19 den 9. april 1940: se her nedenfor i litteraturlisten under Mohr:1981, det 9. NB!!>>) og til Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand), som omtales i det følgende, tredje NB!! Bemerk dessuten, at Jacob WETLESEN PREBENSENS FORELDRE var skipsfører og skipsreder Peter Prebensen (1768 Larvik-1853) (mor: Annichen Christophersdatter Kjølberg) og Dorothea Wetlesen (Hornes i Skjeberg 1781-Bisjord i Tjølling 1859), hvis helsøster Karen Wetlesen (av en søskenflokk på 18 barn av to ekteskap!) (1773-1842) ble gift i 1760 med major Christian GLØERSEN (1760-1835 Linderud) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Gløersen_(1760–1835)), hvis datter Cathrine Olava Nikoline Gløersen (1814 Berg-) ble gift i 1835 med Peter Martin ANKER (1801 Fr.hald-63 Rød) (~ 1824 Petronelle Didrikke Tank [1806 Rød-1833 sst.]): se avslutningen på litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 4)!! Bemerk dessuten at Fredrik Christian Wolff (1826-1907) var gift med Johanne Marie Stang (1832-1918), som var en datter av Thomas STANG og Marthe Regine Gløersen, som nettopp var en datter av ovennevnte Christian GLØERSEN og Karen Wetlesen! Og denne Fr. Chr. WOLFFS foreldre var Simon Olaus Wolff (1796-1859) (<<se https://www.geni.com/people/Simon-Olaus-Wolff/6000000006109971151; se også her [med lenke videre til NBL-artikkel]: http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/1613.html>>) og Karen Mathea Gløersen (1805-88), hvis mor var Karen Wetlesen!! Og denne Simon Olaus WOLFFS far, Fr. Chr. Wolff (1767-1816), sogneprest til Store Graven 1809, var en halvbror av Anne Marg. Hammond Collin (1758-1831), som i 1782 ble gift med Friedlieb Rosbach (1750-1810), premierløytnant i Trondheim 1783, oberst 1809, hvis farmor var Cath. Magd. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheel)» her nedenfor, selve stamtavlen nesten helt på slutten (etterkommere av den tredje broren SCHEEL som kom til Danmark, Marcus Scheel!! #NB 3: Johan Andreas DEMANT SMITH var også en yngre bror av Johan Fredrik (Fritz) Smith (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, en rik óg gavmild mann, som etter sin far hadde overtatt Furuøen ved Tvedestrand. Han ble gift i Drammen i 1853 med Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (Odense 1827-1880 Tvedestrand), dtr. av res. kap. til Modum, Alexander Nicolai BECH, og Margarethe Elisabeth Brahde, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. en sønn og en datter: #1) sønnen Mads Henrik Tybring Smith (1861-1920 Cha.), skipsreder og trelasthandler i Tvedestrand, som i 1884 i Dresden ble gift med Margarethe AHRENDTZ (Ahrendts) (1862 Brumby, Preussen-), dtr. av pastor Friedrich Heinrich Gottlieb AHRENDTS (1820 Dessau-97 Deggendorf) og Maria Johanna Gertrud(e) Douglas (1841 Aschersleben-1918 Hisøy, Arendal), som nedstammet – ifølge Smith:1893 – fra «The Black Douglas»; og #2) datteren Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), som i Tvedestrand den 20. november 1879 ble gift med grosserer, senere dansk og nederlandsk visekonsul i Risør, Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911) (mor: ovennevnte Wenche Christiane Grove!), om hvis sønn, *#*Per Preben Prebensen, Wikipedia vet å fortelle (hentet fra nettet den 14. april 2019): «Da Forsyningsdepartementet ble opprettet i 1939 ble han direktør for dets avdeling for utenrikshandel, og ledet etter krigsutbruddet samme året, forhandlingene med Tyskland og Storbritannia. Prebensen fortsatte i posisjonen året efter da traktatkontoret ble en del av Handelsdepartementet.» I Wikipedia-artikkelen om C.F. Smith (Smith av Arendal) finnes følgende interessante tilleggsopplysning om Prebensen (fete typer ved A.S.): «Christopher Fürst Smith (født 31. oktober 1883 i Paris, død 1948) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent som Norges viktigste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden sammen med Per Preben Prebensen (1896-1961).» (Lenke til Wikipedia-artikkelen om Smith, hvor det også finnes lenke videre til artikkelen om Prebensen, finnes her straks i det kommende sitatet:) #NB 4: Følgende sitat (lett revidert) er hentet fra note 42 til Wikipedia-artikkelen «Scheel» om Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840-1910), byråsjef i Indredepartementet 1872, assessor i høyesterett, som i 1882 ble gift med Dolly Grøn (men her er lagt til kursivert skrift og fete typer ved undertegnede): «Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934) var datter av lege Andreas Fredrik Schroeter GRØN og Maren Birgithe Berg Schroeter. Andreas Fredriks morfar, sogneprest til Sandeherred Andreas Frederik Schroeter (1761–1832), var en bror [!] av Marie Elisabeth Schroeter, som ble gift med Ditlev Karl August Brahde, hvis datter Henriette Jochumine Lage Brahde ble gift i 1820 på Østrup gård på Fyn med Mads Henrik Tybring Smith [!], og disses barn var blandt annet den ovenfor nevnte Johan Andreas Demant Smith – og Julius M. Smith (1825 Tvedestrand-1905 Arendal), som ble skipsreder i Arendal og trelasthandler. Sammen med sin svoger, Jens T. Thommesen (1835–1897), eide han firmaet Thommesen & Søn, 50 % på hver. Firmaet eide også Frolands jernverk, som hadde vært i familien Smith av Arendals eie, for slik – i Arendal – ble slektene Smith på Froland og Smith av Tvedestrand forbundet. Også fordi Julius M. Smith i 1853 ble gift i Arendal med Alice Thommesen (1833–1868), datter av skipsreder Thor Thommesen og Hanne Marie Dorothea Aalholm, hvis søster Nicoline Mathilde (ikke ‘Mathiasdatter’) Jensdatter Aalholm (1795–1877) (mor: Malene Schmidt Borelly) ble gift i 1820 med Jens Christensen Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt på Mærdø, hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand per Arendal-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (1815–1885) (altså Smith av Arendal), hvis barnebarn var *#*Christopher Fürst Smith og fru Scheel. Lala Smith, som ble gift i Paris med Arne Scheel, og Christopher Fürst Smith, som ble gift med danske Vilhelmine Marie Wittrup, var nemlig begge født i Paris som barn av franske Mélanie Berthe Carroy (1858–1929) (av ukjente foreldre, skjønt navnet ble uttalt Karoa, og vielsesattesten finnes i Paris [jfr. nettet], så hun lar seg forhåpentligvis identifisere snart – men avklarende opplysninger mottas med takk på min nettadresse luscus22@yahoo.no) og den fra Arendal innflyttede ektemann, trelasthandleren Christopher Smith (1853–1928), og disse bodde i Avenue Foch, hvor maleren Fritz Thaulow ofte kom på besøk og var en husvenn. Smith kom til å eie ‘1/3’ av Boulogneskogen, og som entreprenør i den nye gambling-hovedstad i Monaco, Monte-Carlo, bygget han – for prinsen av Monaco – hovedgaten Boulevard d’Italie, altså mange av de gårder, som dengang løp langs et loddrett stup ned mot stranden med fri utsikt mot havet (en annen entreprenør bygget Hotel de Paris og turistmagneten Casino de Monte-Carlo).» #NB 5: Ovennevnte Mads Henrik Tybring Smith og Margarethe Ahrendts hadde en datter Edel (Edle) Smith (6. mai 1891 Tvedestrand-), som ble gift med Ole Jacob Mørch (1889 Oslo-1965), hvis sønn Ole Clausen (!) Mørch ble gift med Grete Heiberg Backer (1928-), dtr. av Andreas Cathrinus Backer (1895-1975), 1924 red. i Hortensavisen Gjengangeren, 1927 den første faste sekretær i Den Norske Turistforening og 1945-56 generalsekretær i DNT, og Else Heiberg (1902-96), dtr. av Fridthjof HEIBERG (og Anna Herlofine [Bitte] Herlofsen [Herlofson]), sønn av Fridtjof ROSING HEIBERG (mor: Engel Arentz Scheel) og Susanne Cathrine Blom Knudsen: se genealogi «Scheel (Scheele)». #NB 6: Ole Jacob Mørch hadde også vært gift (antagelig en 2. gang, da hun var så mange år yngre enn Edel Smith) med Johanne Sofie Mørch Prytz (6. april 1917 Cha.-), dtr. av Eiler HAGERUP KROG PRYTZ (1883 Cha.-1963), cand. jur. i 1907, som gikk inn i gullsmedfirmaet J. Tostrup og – i 1908 – tok svenneprøve som gullsmed, sønn av sogneprest Anton Frederik Winther Jakhelln Prytz og Milda Dorothea Olsen, og altså en bror av nazisten Anton Frederik WINT(H)ER JAKHELLN PRYTZ (1878-1945), som hadde vært sentral i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen av partiet og som statsråd fra 1942 til sin død i Quislings såkalte «nasjonale» NS-regjering, som sjef for Finansdepartementet. #NB 7: Ole Jacob Mørch tok statsøkonomisk eksamen i 1911, men ble forretningsmann og var senest i 1918 blitt disponent i sin MORFARS forretning, A/S Knud Graah & Co.! Han var nemlig en sønn av Oscar Mørch (1845-97) (~ 1° 1871 Gerda Francisca Kirsebom [1850-81]) og 2. hustru (~ 1885) Johanne Sofie (Lilla) Graah (1858-), en datter av den Knud Graah (1817-1909), som nevnes i genealogi «Scheel (Scheele)» under omtale av overlege Olaf Scheel (1875-1942), og hustru (~ 1857) Helene Maria Conradi (1837-66). Men dette ektepar var også foreldre til MØRCHS svigermor Helene Marie Mørch (1886-), som nemlig var blitt gift i 1916 med nettopp Eiler Hagerup Krog Prytz! Ole Jacob Mørch var altså gift 2. gang i barnløst ekteskap med sin ca. 18 år yngre søsterdatter. Med Edle Smith hadde han 2 barn, men jeg vet ikke engang om Ole Clausen Mørch hadde en bror – eller en søster. Men at han var sønn av Oscar og fikk mellomnavnet «Clausen», vil jeg tro må ha hatt sammenheng med at faren, Oscar, som var en kjødelig sønn av Ole Mørch (1811-50) og (~ 1844 i Ch.sand) Othilie Marie MØRCH (1818-45), som altså begge døde unge, var en PLEIESØNN av sin farbror CLAUS MØRCH (1801-64) og (~ 1825) Anne Lovise MEYER (1806-76), slik at navnet Clausen pekte tilbake på pleiefar. Anne Lovise Meyer var en datter av Jacob Peter MEYER og Ingeborg Marie Barth Muus og altså en eldre søster av den pengesterke trelasthandler (og arving) Thorvald Meyer (1818-1909): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer, hvor det bl.a. står (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Han ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891, og hadde selv den fjerde høyeste posisjonen i ordenen, etter kongen, kronprinsen og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf.» Denne trelasthandler MEYER var altså høygradsfrimurer, som innehadde flere av de høyeste verv i Landslogen. Kr. Thorbjørnsen skriver om ham i «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966), s. 78 (fete typer i alle de følgende sitater herfra er ved A.S.): «Hans bestefar og ikke minst hans far kjøpmann Jacob Meyer (1781-1856) hadde opparbeidet seg en grunnfestet økonomisk posisjon i det gamle Kristiania gjennom skogdrift, trelasteksport og skipsrederi. Efter krisen i 1820, som gjorde innhugg i det gamle handelspatriciat, stod Meyer helt uberørt og kunne kjøpe en rekke verdifulle skogeiendommer over store deler av Østlandet…Sønnen fikk økede virkemidler gjennem sin velstående svigerfar, Kristianias første ordfører, Andreas Tofte, og allerede i 1842 var han byens rikeste mann.» S. 79: «Thorvald Meyer ble opptatt til frimurer i en Hærmesterloge 27. mai 1857 sammen med generalløytnant Wergeland. De blev også samtidig forfremmet til IV/V, VI og VII grad i årene 1860 og 1861. Meyer fikk VIII grad i 1866, IX grad i 1868 [det går kjapt for rike og mektige folk å bli åndelig opplyste, om enn ikke så hurtig som for fødte fyrster!] og X grad i 1878. Noen måneder før opprettelsen av Landslogen blev han tildelt XI grad og Carl XIII Orden. Den tilhørende ordensdrakt er oppbevart i Landslogens museum. Så vidt vi kan se, har Thorvald Meyer innehatt følgende embetsstillinger i Ordenen. … [mange!] … Under generalløytnant Kierulfs sykdom 1896–1897 bestyrte han dennes embede som S. T. S. B. (O. S. B.)». S. 80: «Avskjeden blev innvilget 29. september 1902. Samme dag blev kammerherre br. Aug. Chr. Mohr utnevnt til hans efterfølger som S. T. S. B. (O. S. B.).» Se diverse steder i litteraturlisten nedenfor. – Lilla Mørch født GRAAH hadde en søster, Ingeborg Graah (1863 Cha.-92), hvis sønn, Knuth Graah Hagelbäck, ble gift med Ebba Larpent Svendsen (!!), og med henne er vi kommet frem til dén genealogi, som berøres ovenfor, og som ytterligere utdypes under omtalen av tuberkuloseforskeren Olaf Scheel (1875-1943) i genealogi «Scheel (Scheele)». Se videre i samme genealogi under Valborg SCHEEL (1869-1959) portrettert av sin søster, malerinnen Signe Scheel (under hvem portrettet er gjengitt) og gift med Joachim Friele Nicolaysen, hvis farbror, Christopher Nagel Janson Nicolaysen, ble gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), en datter av Thorvald MEYERS bror, Lorentz Jacob Meyer, og Johanne Marie Rosenberg (1814-), som endatil var en søster av Stener ROSENBERG (1818-78), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), dtr. av Andreas TOFTE og Christine Søeberg , slik at Rosenberg altså var en svoger av frimurersjef Meyer! (Disse Rosenbergs kom opprinnelig fra Danmark.) Dessuten var Thorvald MEYERS mor, Ingeborg Marie Barth Muus, en søster av Anna Sophie MUUS (1775-1862), som ble gift med Westye Egeberg (1779-1830): se genealogi «Egeberg» og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Muus_(slekt)! #NB 8: Ja, ovennevnte Thorvald MEYER ble i 1841 gift med Annichen Mathea (Thea) Tofte (1820-1900), som altså var en datter av ordfører etc. Andreas TOFTE (1795-1852) og dennes hustru Christine Søeberg (1797-1848), dtr. av skipsfører Christen SØEBERG (1757-1825) og Annichen Mathea Westergaard (1772-1820), dtr. av Christen Larsen WESTERGAARD (1726 Løgstør, Nordjylland—1799 Bragernes) og Christine Trulsdatter Tofte. Og Annechen Mathea WESTERGAARD hadde en søster, Inger Marie Westergaard (1767 Bragernes-1844 Oslo), som i 1787 ble gift på Bragernes med Lars Wisløff (1748 Gran-1817 København), en sønn av Helle JUEL WISLØFF (1725 Gran, Oppland-87 Sylling, Lier) og Sofie (Sophie) Stranger (1727 Bragernes-69 Ullensaker), som ex-frimurer (<<han hevder i en mail til meg å ha meldt seg ut, skjønt det var visst noe kluss med utmeldingsskjemaet!>>) og sogneprest i Drammen, Per Auen Sveaas (i hvert fall var han prest i denne by og frimurer av 10. grad så sent som i 2013 ifølge dette års matrikkel) på sine nettsider lar være en sønn av Lars STRANGER og Catharina «Jacobsdatter Emitz», hvilket er feil, da Lars Stranger var gift med Catharina Jacobsdatter Karre (1709-86), hvis mor var Catharina Nicolaisdatter Emitz (ca. 1670-1751)! Dennes bror, Hans Nicolaisen Emitz (ca. 1668-1740 Strømsø), ble gift med Anne Dorothea Madsdatter Wiel (ca. 1675 Strømsø-40). Men Drammens-genealog SVEAAS kjenner visst ikke den store kjenner i Norge av den hammerske og strangerske genealogi? Nemlig den nå avdøde universitetsbibliotekar i Oslo, Vegard Elvestrand, og dennes livsverk «Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. Registratur, biografi, slektshistorie. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (Universitetsbiblioteket i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag, 2004. (Se under Elvestrand:2004 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor!) På s. 334 skriver Elvestrand (fete typer ved A.S.): «Vi har tidligere fortalt at Christopher Hammer sto i takknemlighetsgjeld til familien Stranger og at Lars Stranger, Hammers tremenning, døde i 1749. Catharina var datter av Jacob Andersen Karre (død 1729) og Catharina Emitz (død 1751), og sønnedatter av Anders Jacobsen Karre i hans første ekteskap med Randi Trulsdatter. Sistnevnte var datter av Truls Lauritzen Temte fra Eiker (Hønefoss 1 s. 43). I NST 3 (1932) s. 178 finnes en uholdbar teori av S. H. Finne-Grønn om at denne Truls Lauritzen kunne være bror av Lauritz Lauritzen Smith. I så fall ville både Catharina, ektemannen Lars og Hammer vært tremenninger.» Utover dette sitatet kan det i denne omgang være tilstrekkelig å vise til denne fornøyelige boks stamtavle «Tabell 6: Sand, Stranger og Coldevin», som bl.a. viser min mormors forfedre Henrika Nachschov (som nemlig ble gift med Ole ROBARTH), datter av Jørgen Andersen NACHSCHOV (1701-79) og dennes 1. hustru Anna Dorothea LUTH, som begge var barnebarn av Christen CHRISTENSEN (ca. 1640-ca. 1700) og Dorothea Olsdatter COLDEVIN (ca. 1645-), en datter av Oluf Cortsen Coldewey (hvis sønn Cort Olufsen Coldevin og hustru Birgitte Thomasdatter Blix ble den beryktede og/eller berømte frimurer Christopher Hammers besteforeldre!) og Kirsten Olsdatter Stranger (1624?-1699), hvis søster Karen Olufsdatter Stranger ble gift med Anders Madsen (født 1609 i Haderslev: se genealogi «Hausmann») og hvis bror, Truls Olsen Stranger (1632-1668?), ble gift med Anna Mortensdatter Sand (1641?-1675): se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)». Sistnevnte ektepar ble foreldre til Dorothea Trulsdatter Stranger (1661-1720), som i ekteskap med Jørgen Lauritzen (Hønen) (1638-1716) ble mor til bl.a. den Lars Stranger, som 2. gang ble gift med Catharina Jacobsdatter Karre! – 1. gang hadde Lars STRANGER blitt gift med Sophie Rosenberg, dtr. av Peder Iversen ROSENBERG og (~ 1695) Kirsten Leuch: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» her ovenfor under Hals:1896! Se dessuten genealogi «Darre», hvor det finnes portretter av Lars STRANGER og Sophie ROSENBERGS sønn, kaptein Peder (Per) Stranger i sin røde uniformsjakke og hans hustru Inger Marie DARRE. #NB 9: ovennevnte brødre Ole og Claus MØRCH var sønner av Ole Clausen Mørch (1774-1829) og (~ 1796) Cathrine Margrethe Tobiesen (1777-1847) (farmor: Karen Pedersdatter MØLMARCH). Og de to brødre Mørch, Ole og Claus, hadde også en bror, Peder Tobiesen Mørch (1803-36), som ikke fikk barn i sitt kortvarige ekteskap (~ 1734) med Harriet Knutzen (1796 Halsaa-ca. 1865), dtr. av Mathias Christian KNUTZEN (1764 Mandal-1823) og Marie Ainsley, en datter av Jacob AINSLEY og en søster av Harriet Ainsley (1777 Newcastle on Tyne-1842 Ch.sand), som i 1803 ble gift med Peder Mørch jr. (1773- 1847) – og med ham ble mor til de tre omtalte brødre Mørch: Ole, Claus og Peder!! Den yngste av brødrene, Ole MØRCHS hustru, Othilie Marie, som også var født Mørch, hadde en søster, Harriet Marie Mørch (1816-1903), som var oppkalt etter sin mor og ble gift i 1837 med Christian Rasmus Hansson (1807-72) (~ 1° i 1833 med Emilie Michaeline Falck [Michaeline Emilie Falch] [1811-35], dtr. av Michael FALCK [Falch] og Johanne Nicoline Voigt), sønn av Rasmus Hansson (1775 Trondheim-Bergen 1840) og (~ 1801) Christence Magdalene Conradi (1782-1842), dtr. av postmester i Fr.hald, Johan Christian CONRADI (1755-1821) (~ 2° i 1808 med Maren Cathrine Haslund) og 1. hustru (~ 1779) Christine Schmidt (Smit) (1761-1807), som sannsynligvis var en naturlig datter av kong Frederik V: se genealogi «Conradi». #NB 10: Harriet Mørch født AINSLEY hadde altså en søster Marie Ainsley, som var gift med Mathias Christian Knutzen, og dennes eldre bror var Giert TØRRISSEN KNUTZEN (1759 Mandal-1808 Nødbæk), som i 1786 var blitt gift 2. gang med Maria Bugge (1757-1808)! Se genealogi «Scheel (Scheele)»: Giert KNUTZENS sønnedatter, Anette Elise Knutzen, ble gift med marinekaptein Anton Ch. Nicolay Rørdam, hvis dtr. Valborg RØRDAM ~ 1869 lege Axel Christen Scheel; – og fra Giert KNUTZENS svigerinne, Amalie BUGGE, nedstammet kontreadmiral Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964): se genealogi «Vogt», hvor også henvisning til genealogiene «Løwencron (Piper)» (for mere om RØRDAM-aner) og «de Besche (som et tillegg til Trane)» (for mere om KNUTZEN-aner). Og om admiral Danielsens virksomhet allerede i 1940 som den første agent (!) for den norsk-engelske etterretning på oppdrag i Norge: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor: under Thorbjørnsen:1966 – og se også genealogi «Aall»! #NB 11: Ovennevnte (i NB 4) Alice Thommesen (1833-68) (mor: Hanne Marie Dorothea [Dorothee] Aalholm) hadde en bror, dr. Thor Thommesen (1873-1947), direktør, som i ekteskap med Birgithe (Bibi) Christensen (1877-1941) ble far til direktør Jens Thomas THOMMESEN født 1902 i Arendal og gift 1. gang i 1936 med Celine Jeanne Hellesen (1913-43), dtr. av Hilmar HELLESEN (1865-1931) og Céline Schiøtt (1875-1953), og 2. gang i 1944 med Sigrid Stoud Platou (1914-), dtr. av Theodor Christian STOUD PLATOU (1858 Kristiansand-1942 Oslo), fylkesmann i Buskerud etc. (en bror av overrettssakfører Carl Ludvig Stoud Platou), og Helene Boe (1874 Hisøy pr. Arendal-1957). (To av Bibi CHRISTENSENS søstre var Anna Margrethe Christensen [1866 Arendal-], som ble gift med Fredrik Stang Conradi [1858 Oslo-], og Gudrun Nilsdatter Christensen [1879-1963], som ble gift med Johannes Salve Mortensen Kallevig [1879 Arendal-1962], en sønn av skipsreder Morten Michael KALLEVIG [1842 Arendal-1936 sst.] [mor: Margaretha Dedekam] og Wilhelmine Petrea Franzisca Skrike [1847 Kbh.-], som døde i Arendal.) Se forøvrig mere om Theodor Christian Stoud Platou og Helene Boe (og Jens Chr. Hauge!) i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB!
- Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn (1897–1924) gift i 1922 med dr.ing. Eilif Oscar Stoud Platou (1886 Oslo-1954), sønn av prof., dr. jur. Oscar Ludvig STOUD PLATOU (1845 Kra.-1929) og (~ 1876) Emma Collett (1850 Kra.-1934) samt ~ 2° i 1928 med Lilly Lehmkuhl (1890-), dtr. av Kristofer Didrik LEHMKUHL (1855 Bergen-1949 sst.) og Magdalene Marie Michelsen (1865 Bergen-1924): se slekten Platou. – «Hvem er Hvem? 1930», s. 336, om Eilif Oscar Stoud Platou: « …Diplomeks. elektrokem. Tekn. høisk., Karlsruhe 1909, dr. ing. 1910…Ing. i Norsk Hydro 1912, ing. i Frankrike 1925… / … Sekr. i Norsk Kemisk Selsk. 1922–29, i Norges Fekteforb. fra 1927.» #NB 1: Kristofer Didrik Lehmkuhl (mor: Juliane Sofie Hammer) ble den 11. mars 1905 (-07) utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i sin svoger, statsminister Christian Michelsens regjering, og han ble børskommissær i 1902 (-12) etter sin svigerfar, banksjef Jacob Andreas Michelsen (1821-1902) (~ Caroline Sophie Erastine Kjerschow [1827 Asker-1902], bispedatter). I 1912 ble han adm. dir. i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (-37), som i 1934 gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap. – Om statsminister Christian MICHELSEN, som frarådet prins Carl av Danmark, den senere kong Haakon VII av Norge, å bli frimureriets leder i Norge (!), nemlig da underordnet den svenske konge, som jo ledet Carl XIII’s Orden og dermed var den aller høyeste frimurer – også (!!) i Norge: se litteraturlisten nedenfor under Aase:2009, s. 469. #NB 2: Lilly Platou født LEHMKUHLS bror, Joackim Lehmkuhl (1895-1984 Nassau), administrasjonsingeniør fra Massaschusetts Institute of Technology i 1919 og med eget ingeniørfirma i Oslo fra 1926, var i 1925 medstifter av FEDRELANDSLAGET og ble samme år «på livstid» formann for Fedrelandslagets landsstyre, men bodde mest i USA og trakk seg fra aktivt virke i organisasjonen etter 1936 og ble avløst i 1938 av Victor MOGENS. – Joakim Lehmkuhl var en nær venn av skipsreder Thomas OLSEN (1897-1969), og drev også forretninger sammen med ham (Timex). (Om Olsen og Lehmkuhl i forbindelse med Samfundsvernet [ikke Fedrelandslaget]: se litteraturlisten nedenfor under Borgersrud:1910, s. 196.) #NB 3: Ovennevnte Joachim LEHMKUHL (1895-1984) ble i 1931 gift med Marie Claudine Plahte Butenschøn (1902-2001), datter av Hans Barthold Andresen Butenschøn og Mabel Anette Plahte her nedenfor (se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I97661&tree=IEA) og skilt i 1930 fra sin første ektemann, Kai Ludvig Jacob Knagenhjelm (1898-1936, som hun hadde blitt gift med i 1922. Også KNAGENHJELM giftet seg om igjen, men først i 1946, i Stockholm, med Ragnhild Sverdrup Fearnley (1916 Mosjøen-1975), programleder i NRK (barne-tv), en god venninne av min mor, som hun ofte, etter skilsmissen fra far, prøvde å få til å begynne i barne-tv (min mor hadde jo før hun ble gift med far vært barnehagetante i egenbygget barnehave på Tørteberg). Hun var en datter av Arild Fearnley (1885-1918) og (~ 1913 i Kbh.) Ragnhild Sverdrup (1893 Reine-1980), og denne FEARNLEYS søster, Hildur Eide Fearnley (1895-), ble i 1922 gift med Ragnvald Skogsås (1895 Granneset i Vefsn-14. juli 1942 Sachsenhausen), hvis halvbror, Jørgen Albert Grannes (1879 Fløa, Grøva i Vefsn-1963) (se http://www.roysofting.com/Slekt/familygroup.php?familyID=F8215&tree=Roy), ble gift i 1915 i Meldalen kirke med Emilie Anette Vedde (1882 Nærø i Namdalen-1971 Vefsn), hvis datter, Liv Elisabeth Grannes (1918 Mosjøen i Vefs-2004 Nordstrand), ble gift i 1944 med Nils (Birger Ewald Sjøberg) Berdahl (1905 Å, Åfjord-1944 ) og i 1958 med Jens Christian Hauge, som samme år var blitt skilt fra sin første hustru (~ 1938) Anna Sophie Dedekam: se https://nbl.snl.no/Jens_Chr_Hauge!! Bemerk også at Kai Ludvig Jakob KNAGENHJELMS mor, Barbara Ihlen (1870-1953), var en eldre søster av Celine Ihlen (1874-1948), som i 1894 ble gift med Cristian Pierre Mathiesen (1870-1953), Høyre-mann og landbruksminister 1903-4 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_P._Mathiesen), hvis mor var Louise Julie Jeanette Larpent (1835-75): se genealogi «Scheel (Scheele)» nedenfor under Olaf Scheel (1875-1942), tuberkuloselege og motstandsmann, det 3. og 4. NB om svogeren, arkitekt Henrik Nissen (d.y.), som i 1915 ble gift med Sophia (Mosse) LARPENT Svendsen; se dessuten litteraturlisten til nærværende genealogi under Mohr:1981, det 13. NB!! Og Celine IHLENS datter, Celina Marie Loise Mathiesen (1895-1969), ble gift med Carl Pihl Schou (1892-1952) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Schou) (~ 2. gang i 1940 med Sigri Welhaven [1894-1991], hos hvem utenriksminister Halvdan Koht spiste biff da tyskerne overfalt Norge)!
- Hans Barthold Andresen Butenschøn (1877–1971), godseier. Gift i Bærum i 1901 med Mabel Anette Plahte (1877-1973), dtr. av Frithjof MØINICHEN PLAHTE (1836-99) og (~ 1874) 2. hustru Marie Birch (ca. 1852-1937). 1. gang hadde PLAHTE vært gift med Margaret Ann Wade, som døde ca. 1870, og som ble mor til Margareth Ann (Maggie Annie) Plahte (1863-1955), som i 1898 (!) hadde blitt skilt fra sin første mann (~ 1882), Christian Erichsen Skredsvig (1863-1955), og som 2. gang i 1897 ble gift med forfatteren Jonas LIES sønn, offiseren Michael Strøm Lie (1862-1934), oberstløytnant, senere diplomat. Vielsesåret 1897 med Lie – ifølge «Hvem er Hvem? 1912» – rimer altså dårlig med ovennevnte skilsmisse av 1898; – men uansett: denne datter av dette første ekteskap, fru BUTENSCHØNS halvsøster, ble altså gift med M. Strøm Lie, hvis brødre #1) forfatteren Mons LIE (1864-1931) ble gift med Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1843), en datter av Jens Theodor Paludan Vogt, som grunnla Kristiania Sporveisselskab, og Johanne Christiane Collett; og #2) forfatteren Erik RØRING MØINICHEN LIE (1868-1943), som i ekteskap med Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947) (mor: Ebba Johanne Ullmann) ble far til NS-statsråd og Waffen SS-offiser, politiminister Jonas Lie (1899-11. mai 1945).
- Mabel Anette Plahte Butenschøn (1906-94) (hvis eldre søster fru Lehmkuhl, senere fru Knagenhjelm, er omtalt her ovenfor!) gift i 1928 med Harald Sigurdssøn Astrup (1903-83), forretningsmann: se Astrup.
- Hans Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001), godseier og forlagsdirektør («Andresen og Butenschøn»). Gift i 1936 med billedhugger Ragnhild Butenschøn født Jakhelln (1912-92) (mor: Agnes Prebensen: se nedenfor): se også slekten Jakhelln. #NB 1: Ragnhild Prebensens søster Alexandra Jakhelln (1910-68) ble i 1932 gift med Carl Johan Tybring Petersen kalt Vogt (1901-82), sønn av Nils Vogt Selmer Petersen (mor: Hervora Høegh), hvis bror, Leif Petersen, i 1910 antok sin farmors navn HØEGH og ble en kjent skipsreder under dette navn. I 1925 ble han gift med Fanny Bielke Lund (hvis søster *#*Ingeborg Bielke (Bjelke) Lund ~ 1922 Georg Henrik Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor), men hun døde allerede i 1931 og i 1935 giftet skipsreder Høegh seg 2. gang med Lucy Egeberg (1907-92) (mor: Nini Wedel Jarlsberg), som i 1934 var blitt skilt fra skipsreder *#*Anton Fredrik Klaveness (1903-81), som hun hadde giftet seg med i Ullern kirke den 21. august 1928. I 1938 giftet så KLAVENESS seg om igjen med Brita Zahle (1912-74), en datter av den danske sendemann i Berlin, *#*Herluf ZAHLE: se genealogiene «Klaveness» og «Egeberg»!! #NB 2: Ovennevnte søstre JAKHELLN, Alexandra Petersen og Ragnhild Butenschøn, var døtre av major Alf Sigurd Jakhelln (1883-1947) og (~ 1909) Agnes Prebensen (1884 Risør-1923), altså en storesøster av ovennevnte Per Preben Prebensen (1896-1961), da hennes mor var Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand)! Og bemerk også, at Alexandra Nicoline SMITHS bror var Jørgen Smith, hvis svigersønn, Søren Brynjulf Sørensen, var onkelen (en morbror) til Anna Sophie Dedekam, fra 1938 den 1. hustru til den senere forsvarsminister under Gerhardsen: *#*Jens Christian Hauge – se nedenfor i litteraturlisten under Finne-Grønn:1942 for utdypende genealogi m.h.t. dette ekteskap.
- Hans Barthold Butenschøn (f. 1937), forlegger.
- Peter Butenschøn (f. 1944), arkitekt.
- Nils Butenschøn (f. 1949), samfunnsviter.
- Nicolay August Andresen Butenschøn (1873-1953) gift i 1895 med Bodil Cappelen (1876 Raklev, Kalundborg-1958), dtr. av Johan Henrik CAPPELEN og Maria Linnemann.
- Niels August Andresen BUTENSCHØN (1842–1935), generalkonsul, som antok navnet Butenschøn i 1893. Gift i 1871 med forfatter Hanna Døderlein (Butenschøn/Helene Dickmar): se også slekten Døderlein. (Hanna DØDERLEINS mormor var Christine Marie Thrane [1796-1876]: se genealogi «Trane».)
- Elise Frederikke Butenschøn (1820-68) gift i 1839 med Harald Wedel Jarlsberg (1844-1923), hvis datter Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923) ble gift i 1865 med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916): se også Løvenskiold.
- Nielsine Augusta Butenschøn (1819–1842). Gift i 1839 med bankier Nicolay August Andresen (1812-94) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn): se slekten Andresen. Og for den eldste genealogi: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andresen_(slekt_fra_Schleswig-Holstein). Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rynning:1947, det 5. NB merket med rød trekant.
- Peter Heinrich Butenschön (1765 Bramstedt—1824), generaladjutant og sjef for Norske jegerkorps. Gift i 1817 i Skien med Andrea Blom (1781 Skien-1855), en datter av Hans Christophersen BLOM (1743 Bjaaland, Lardal-1814) og Elisabeth Kathrine Rougtvedt (1722-1814), som også var mor til 1-3, nemlig: #1) Christopher Hansen Blom, som ble gift 1. gang i 1823 med Marie Elisabeth Cappelen, hvis dtr. Elis. Cath. Blom ble gift i 1848 med Ch. Fr. Scheel; #2) Elen Ulrica Blom, som ble gift i 1815 med Hans Jakob Hofgaard, hvis sønn av samme navn ble gift med Ch. Fr. SCHEELS søster Henriette Margrethe Scheel; og #3) Petronella (Nella) Margrethe Blom (1796-1859), som i 1817 ble gift med Anton Henrik Scheel, med hvem hun ble mor til de nevnte søsken Ch. Fr. og Henriette Margrethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
- # KILDER/LITTERATUR: #
- Butenschøn i Store norske leksikon.
- Butenschøn, August A.: «Skøienboken • Bind I • Skøiens historie før 1895 • Nicolai Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere» (1984) og «Bind II • Skøiens historie fra 1895 • Slektsdelen» (1978), reg. til begge bind finnes avslutningsvis i bind I.
- ##########################
- Bjorvatn, Øyvind: «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya», i: «Dengang – på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 61-64 (fete typer ved A.S.): S. 62: «Hans mor, Henriette Hammersen var datter av Johan Smith, som tilhørte den innflytelsesrike Smithe-familien i Tvedestrand. Johan Smith og familien flytta riktignok til Christiania da Henriette var fem år gammel, men han holdt kontakten med Tvedestrand og Aust-Agder. Han var bl.a. eier av Rykene tresliperi, som han seinere solgte til sin bror Julius, og av Tangen i Tvedestrand, der han anla et verft for bygging av jernskip. / … Furøya hadde vært i familiens eie siden 1758. I 1910 overtok Henriette Furøya. Hun beholdt øya fram til 1945, da den ble rekvirert av den norske stat som fiendtlig eiendom. Året etter fikk fru Hammersen Furøya tilbake, men solgte den etter kort tid. Nå er som kjent Furøya igjen blitt offentlig eiendom. / Da Henriette overtok Furøya var hun enke etter den tyske fabrikkeieren Hermann Hammersen i Osnabrück.» S. 63 under overskriften «J.Chr. Hauge om Hammersen [jr.]» (fete typer stadig ved A.S.): «… Hauge og Hammersen møttes i nattens mulm og mørke forskjellige steder i Oslo fra høsten 1944 til fredsvåren 1945. Hauge skriver at Hammersen utsatte seg for stor risiko for Norges sak, men understreker samtidig at han aldri røpet vanlige militære hemmeligheter. … // … Jens Chr. Hauge forteller at det seint på kvelden 7. mai [1945] ble etablert en uoffisiell kontakt mellom Milorg.sjefen (Hauge) og major Hammersen i kjelleren på KNA-hotellet i Oslo. Etter dette møtet gjorde Hammersen den tyske hærledelsen på Lillehammer kjent med at han hadde kontakt med heimefrontledelsen. Han orienterte hærledelsen, trolig stabssjefen, general [Hermann] Hölter om heimefrontens planer for den forestående maktovertagelsen i Norge.» (Se https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/07/223447/den-tyske-panikkdagen.)
- Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010) (se http://larsborgersrud.no/boker/militarfascismen_01.pdf; men merk at denne lenken fører til den reviderte 2. utgave av 2018, hvor det særlig kan vises til det nyskrevne «Forord til 2. utgave» på s. 8f med opplysninger om noen korreksjoner. (Forøvrig er pagineringen i de to bøkene identisk, slik at de følgende sidehenvisninger gjelder for begge utgaver!) Alle fete typer i sitatene heretter – fra 2010-utgaven – er ved A.S.:) S. 64: «Vi forstår av dokumentet at Hvoslef ønsket at Samfundsvernet burde få en viktigere og mer offisiell status i Forsvaret, som et beskyttelseskorps lik de finske Skyddskåren. Samfundsvernet var en privat militær hær under Hvoslefs kommando. Vi vet ikke hvordan han hadde fått denne stillingen. Men ut fra det hans forgjenger som leder, den senere general Arne D. Dahl, har fortalt, var det skipsreder Thomas Olsen som hadde ansatt ham. Olsen var den grå eminense som styrte det hele fra en tilbaketrukket og usynlig posisjon utad. Det var næringslivstopper i hans krets som bestemte hvordan organisasjonen skulle brukes. Offiserene var uunnværlige i organisasjonen.» S. 196: «Hvordan var så Samfundsvernets øverste ledelse? … Dahl oppga at oberstløytnant Johan T. Sverre hadde vært den første formannen, i 1923. De øvrige i rådet som Dahl navnga, var professor Johan Holst, major Ragnvald Hvoslef, major Rieck, kaptein David Thue og major Hjalmar Riiser-Larsen, og, hvis vi kan stole på Dahl, var det i landsstyret næringslivstopper som generaldirektør Axel Aubert i Hydro og skipsreder Thomas Olsen, ingeniør Joakim Lehmkuhl, som ikke bare var leder av Fedrelandslaget, men også eide et stort ingeniørfirma, og andre.» S. 356: «Øverst i det militære rangsystemet sto kongen og apparatet rundt ham. Men hvordan kongen ville opptre i en krisesituasjon, var ikke lett å forutse. Dette kunne være avgjørende, for kongen hadde fortsatt atskillig uformell innflytelse, i tillegg til rollen som øverste militære leder i felt. RIktignok var det flere NS-folk og nære sympatisører i kongens vennskapskrets, som Maarudgodsets eiere, Thomas og Axel Stang, og skipskaptein Kjeld Stub Irgens. Men kongefamilien hadde tette familiære bånd til det britiske kongehuset og en stor familieformue der borte. Det ble snakket om at britiske interesser hadde veid tungt, og at kongen [?] hadde hatt en finger med i spillet, da Birger Ljungberg [!] ble utnevnt som forsvarsminister ved årsskiftet. Infanteriobersten Ljungberg hadde på Kohts innskytelse representert Norge i Non-intervensjonskomiteen under borgerkrigen i Spania. Komiteen hadde vært et utpreget britisk prosjekt. Ljungberg hadde vært adjutant for kongen og hans kone hadde vært hoffdame for Maud. Kongen hadde hyppig kontakt med britiske militære som var stasjonert i Oslo. / Quisling var trolig innforstått med at kongen var innstilt på å fylle rollen som øverste sjef og eneste rene general med reelt innhold. … Som vi skal se fikk denne holdningen betydning under første fase av felttoget, da kongen regelrett tvang Kommanderende general og generalstabssjefen til å forlate Generalstaben på Eidsvoll, for å følge ham. Det ble imidlertid dysset ned etter krigen. … / Quisling hadde imidlertid en kanal som kanskje kunne brukes. I kongens og kronprinsens adjutantstab hadde en av kongens to overadjutanter NS-bakgrunn, enten som nær sympatisør eller som medlem. Det var oberst Oswald Nordlie [!]. Nordlie hadde bakgrunn som sjef for Samfundshjelpen. Han lot seg bruke som referanse for ingeniør Thomas Neumann i 1934, da denne søkte stilling som generalsekretær i NS [!; – se forøvrig mere om Neumann – og Borgersrud om Hirden – her nedenfor under Mohr:1981, det 9. NB]. Det ville Neumann neppe ha gjort hvis Nordlie ikke var betraktet som medlem. Obersten var far til løytnant Jens Henrik Nordlie, en av Oslo-partiets aktivister [!!]. Oberstens kone meldte seg også inn, i 1936. Nordlie-familien var altså, som flere andre offisersfamilier på hovedstadens vestkant, dypt involvert i NS.» Her kan det legges til, at oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881-1954) var en bror av Høyre-politiker (stortingsrepresentant for Oslo 1927-30) og murmester Arthur Henry Eugen Nordlie (1883–1965), og at begge disse brødrene var høygradsfrimurere av 10. grad i Landslogen (LL X) i 1952 [!] ifølge «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952». Obersten var i 1907 blitt gift med Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882-1959), dtr. av skolebestyrer i Kongsberg Henrik CARLSEN og Ragna Gregersen. – Se forøvrig mere om forsvarsminister Birger Ljungbergs to brorsønner, langvarig NS-mann (!) og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet under krigen, August Petter Ljungberg (1903 Kraakerøy-), og dennes yngre bror, frontkjemperen Odd Meidell Ljungberg (1909-42), under Simonsen:2016 i litteraturlisten nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)». S. 370: «Avgangskullet i 1934 [på Krigsskolen] hadde fjorten kadetter, hvorav flere skulle bli kjente navn i norsk militærhistorie. Flere av dem hadde sympatier for NS, og fem var med i partiet på ett eller annet tidspunkt. Kullets duks, Lasse Trygve Heyerdahl-Larsen, arbeidet med bladet NS i sin fritid i avgangsåret. Han forsvant ut av bevegelsen uten at vi vet når. Nestemann i rangeringen, Rolf Rynning Eriksen, kjenner vi fra medlemsregisteret først på høsten 1940, men han har trolig vært med tidligere, siden vi også finner et annet familiemedlem, en yngre bror, som aktiv i bevegelsen.» Se videre om Eriksen i Borgersrud:2012, s. 125 her rett etter det følgende og siste sitat fra bind I. S. 374 (og bemerk, at det i «Personregister» i 1.-utgaven ved en trykkfeil refereres til Diesen, Henry på s. «347» istedenfor riktig på s. 374 (hvilket er rettet opp i 2. utgaven): «Det var Hitler selv som skulle håndtere Quisling. Men endatil Abwehr-sjefen selv, admiral Canaris [<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Canaris; se også https://snl.no/Abwehr_i_Norge; se dessuten følgende Aftenposten-artikkel, hvor Canaris’ Oslo-besøk tidfestes til mars 1940: https://www.aftenposten.no/verden/i/jlkvo/britene-hindret-kupp-mot-hitler; og se endelig mere om agenten Erich Pruck hér: https://books.google.no/books?id=NdeVDgAAQBAJ&pg=PT57&lpg=PT57&dq=erich+Pruck+i+oslo+1940&source=bl&ots=39pbRMkmyc&sig=ACfU3U15msCOlSMW-HMzEj7yIwggN8t3mQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjl4_XPhdTqAhVVwcQBHWMjABo4ChDoATADegQIBxAB#v=onepage&q=erich%20Pruck%20i%20oslo%201940&f=false>>] kom in persona til Oslo, hvor han med det velvalgte navnet, ‘Dr. Fuchs’, forhørte seg om forhold vi ikke kjenner til. / Scheidt hadde på dette tidspunkt av sikkerhetsgrunner fått forbud av Hitler mot å kontakte Quisling direkte. Kontakten skjedde i stedet via Hagelin, som 26. mars rapporterte til Raeder om Quislings og hans egne tanker i disse siste dagene før 9. april. Med admiral Diesen som kilde [!!] anførte han at britene i nær framtid ville framprovosere overtakelse av norsk farvann, og at de norske statsrådene ikke var enige seg imellom [!] om hva de skulle gjøre. Quisling var kommet til at regjeringens nøling med å gi ordre om militær motstand betydde at det allierte angrepet kunne komme snart.»
- Borgersrud, Lars: «Like gode nordmenn? • Den norske militærfascismens historie II» (2012). Alle fete typer i de følgende sitater er – som i det foregående, første bindet – ved A.S.: S. 125f: «Rolf Eriksen var vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim om morgenen 9. april, da han fikk oppdrag av Laurantzon om å stå for overgivelsen. … I september startet han ved Norges Geografiske Oppmåling sammen med blant andre kaptein Kåre Vagn Knudsen. Deretter fikk han stilling i sentralledelsen i AT, hvor han fortsatte fram til 1. juni 1941. Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisergranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet. Han gjorde som en av de ytterst få av NS-offiserene, en strålende karriere, og endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. I bind seks av storverket Norge i krig, med tittelen «Hjemmefront», blir han omtalt som motstandspioner [sic!] fra 1940. [Her er tilknyttet en note 230: «Arnfinn Moland og Ivar Kraglund Oslo 1987: 75»] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet [!]. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund [se https://nbl.snl.no/Lars_L’Abée-Lund; se også: https://snl.no/Lars_Anton_L’Abée-Lund; se dessuten https://www.geni.com/people/Lars-L-Abée-Lund/6000000033185426969]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge [!!]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» – Her kan passende tilføyes «Hvem er Hvem? 1964», s. 155, og «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952», s. 50, som kilder til følgende opplysninger: Offiseren Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: se dessuten mer om Eriksens genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Mohr:1981, det 8. NB. S. 400f: «Det var de tyske myndighetene, ikke NS, som oppløste Den norske Frimurerorden 19. september 1940, riktignok uten å innføre straff for de som hadde vært medlemmer av ulike ordner. Det ville i så fall ha rammet NS sterkt og splittet protyske [!!] kretser utenfor partiet, som var svært viktige i utbyggingen av okkupasjonsmaktens statsapparat. … / Men angrepet på Sovjetunionen og utviklingen på østfronten stimulerte SS-bevegelsen til å flytte fram grensene for sin innflytelse i Norge. Det var de som formulerte den ideologiske dagsorden, ettersom de uventede vanskelighetene ved fronten krevde større oppofrelser og innsats enn mange hjemme, og spesielt de gamle offiserene, var villige til. Det kom klager tjenestevei via Berlin både på offiserer og menige. Soldatenes brev til familie og venner var fulle av kritikk mot alt mulig som sviktet, slik soldatbrev gjerne gjør. Det rammet NS og apparatet hjemme. Alt dette ble så i 1942 samlet i en ny kampanje mot det ‘jødiske’ frimureriet, som tilsynelatende undergravde frontinnsatsen. Denne gang var slikt om mulig til enda større plage for de mange tidligere frimurerne i partiet enn tidligere kampanjer. / En av dem som bekymret seg for utviklingen var major Jørgen [Matheus Knutsen] Bakke [29. juli 1894 Bamble-1962], rektor ved gymnaset på Mysen, Den norske Legions første bataljonssjef. Han hadde bak seg fem måneder som Sturmbannführer i SS-Divisjon ‘Wiking’ og to måneder ved SS-Kommandoamt i Berlin. Han hadde flere ganger snakket med Quisling om sin tidligere losjestatus uten å bli kritisert. Heller ikke fra tysk hold hadde han vært kritisert for dette. Men fra ungdommelig norsk NS-hold kom det utålelige nålestikk. / I ren desperasjon skrev Bakke til [Anton Frederik Winther Jakhelln] Prytz i begynnelsen av oktober 1942, og ba ham ta saken opp med Quisling. Tidligere frimurere avvises ‘glatt’ i Germanske SS Norge, skrev han. Han appellerte til Prytz som tidligere frimurer: ‘De vet sikkert bedre enn jeg at vårt medlemskap i den norske frimurerloge absolut intet har med vårt arbeide for NS og vår Fører [å gjøre]. Jeg har gått inn for denne sak med all min energi – både jeg og min familie. Vi er alle medlemmer av partiet. Jeg har også bekreftet denne min oppfatning ved min frontinnsats.’ Han følte seg bakvasket overfor Quisling av disse som er ‘helt forblindet av sitt hat’: ‘Kan der da intet gjøres for å få en ende på dette utålelige pineri som er så meningsløst uretferdig [sic] som vel mulig? Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen [!!]. De er både forundret og forferdet over dette som rent margsjeler [sic!] dem.’ Bakke følte seg slett ikke som ‘kunstig jøde’, skrev han, i det han innstendig oppfordret Prytz til å snakke med føreren. / Prytz hadde imidlertid forlengst tatt saken opp.» #NB 1: Det første man kan bemerke i tilknytning til dette megetsigende sitatet, er at den evinnelige bløff frimurere ennå i våre dager serverer: om at de ble forbudt å bedrive deres frimureri, da dette skulle ha stått i et «motsetningsforhold» til nazismen, ikke stemmer. Snarere var det slik, at det Hitler, «Føreren», og hans parti ikke kunne tolerere, var en konkurrerende sammenslutning eller Orden, bygget opp etter tilsvarende (!) hierarkiske prinsipper og lydighetskrav. #NB 2: Noe annet påfallende, er det høye sjikt i samfunnet som både den nazisisiske og den frimureriske LEDELSE synes å ha tilhørt. Nå vet jeg lite om Bakkes bakgrunn, eller hvilken frimurergrad akkurat han innehadde. Men uansett er her det viktige ikke Bakke selv, men hva han sier om at det er «en masse tidligere frimurere i bevegelsen». Dette er jo allerede i seg selv en interessant iakttagelse fra en frimurer, som selv – med «broderlig innsikt» – må ha visst hva han snakket om. Og for egen regning vil jeg tilføye, at de høygradsfrimurere som gruppe betraktet synes å ha vært den mest tyskorienterte gruppering i Norge overhodet med effektiv virkningskraft i forkant av krigen (og under krigens første fase frem til Stalingrad, etter hvilket tidspunkt det begynte å bli mere hensiktsmessig å fremtre engelskvennlig, ja, gjerne også å bli motstandsmann). Frimureren Paal Berg kan symbolisere mye av dette ved sin overgang fra sin ledende rolle i Adminstrasjonsrådet i begynnelsen av krigen til sin rolle som leder av Hjemmefronten på slutten av krigen, eller som det står i Wikipedia (besøkt 8. juli 2020): «Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett 15. april 1940 Administrasjonsrådet som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.» Se videre ut i artikkelen om Bergs virke også i Hjemmefronten: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Paal_Berg. #NB 3: Og tar man i tillegg for seg HØYGRADSFRIMURERNE, fra VII. grad og oppover, og de LEDENDE nazister, så synes begge disse gruppene – stort sett – å ha kommet fra DEN SAMME GRUPPE AV SLEKTER, som også ellers dominerte m.h.t. toppstillinger i samfunnet, ja, dette synes å være selve den påfallende observasjon man kan gjøre!! Dette ser altså ganske annerledes ut enn slik forholdene vanligvis fremstilles. Både Nasjonal Samling (og ikke bare de fascistiske grupperinger) óg frimureriet synes å ha blitt LEDET av det SAMME, allerede etablerte, ØVRE samfunnssjikt. I forkant av og under krigen! Akkurat som den såkalte Kretsen og ledelsen i Milorg – stort sett – kom fra det samme miljøet (jfr. fx. HIRSCH/STEPHANSON/DARRE/ARNTZEN-genealogi innledningsvis i genealogi «Darre»)!! Forøvrig sterkt preget av skipsfartskretser («shippingfolk»; «skipsreder-adelen») og folk i trevareindustrien («plankeadelen»). (Men motstandsmenn og -kvinner har tydeligvis kommet fra alle slags sosiale samfunnslag, og ikke minst har Borgersrud belyst kommunistenes modige, målrettede innsats gjennom hele krigen.) Hele Maktens Genealogi (for 30- og 40-tallet) vil etter hvert vise, at dette er tilfelle. #NB 4: Dette er ikke Borgersruds egne, likefremme slutninger, men snarere mine egne genealogiske betraktninger, om enn på bakgrunn av ovennevnte sitat særlig, og Borgersruds forskning ellers. Satt på spissen kan det sies slik, at de fascistiske krefter i samfunnet forut for og under krigen først og fremst var knyttet til den sosialt sett bedrestilte, konservative samfunnsklasse (hvori opptatt de fleste politiske ledere, uansett parti, kanskje med unntak av kommunistene) og at krigsoppgjøret etterpå var dominert av de samme grupperinger, også – som stadig mere synes å tyde på (<<og her har jeg særlig Rolf Rynning Eriksen i tankene, om hvem jo Borgersrud skriver [se her ovenfor innledningsvis; fete typer ved A.S.]: ERIKSEN «endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet»>>) – de nøye utvalgte historikere bak historieskrivningen om krigen. Derfor fikk vi den trettende Skodvin-skolen. Og det ser dessuten bestemt ut til, at de norske politikere siden – i alle år etter krigen (skoleungdommens lærebøker beviser dette) – har funnet det helt greit (i sin skjønneste orden! da jo de fleste partier har hatt sine svin på skogen), at krigsoppgjøret best kunne sammenfattes i disse ord: at her i Norge har man på samdrektig vis satt bukken til å passe på havresekken. Geitebukken har vært statsautorisert. Det hele kan minne om hva man gjør nå om dagen, når man – med kommentarer av en inderlig bevende kvinnestemme samt nærmeste familie, som fortier det følgende – sender om og om igjen en serie om «landsfaderen», den langvarige statsminister Gerhardsen på tv, «Einar — hele historien» (sic!), men tror det er «upassende» eller skadelig (evt. for hvem?) å nyansere bildet av den betydningsfulle AP-helt en smule ved fullstendig å forbigå hva hans biograf, Finn Olstad, dog har dokumentert godt i sin biografi «Einar Gerhardsen — en politisk biografi» av 1999, at den allerede sentralt plasserte AP-politiker Gerhardsen skriftlig utformet – vel på grunnlag av Finn Moes tenkning om dette? – et tilbud til tyskerne om samarbeid sommeren 1940 (jfr. Halvdan Kohts brev til Unni Diesen av 12. nov. 1940, som er gjengitt her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, nærmere bestemt under brev 4); se også: https://nbl.snl.no/Finn_Moe). Før gjengivelsen av det sted i KOHTS brev, hvor han nevner at Unni Diesen «ikke setter pris på Finn Moe», skal det her siteres fra noen viktige steder i Olstads biografi, som kanskje også (!?) var grunnen til, at den politisk bevisste – og godt informerte! – Unni Diesen mislikte Moe . Det aktuelle kapittel hos Olstad heter «Et ledd i et germansk Europa?». (Alle fete typer i det følgende er ved A.S.) S. 140: «Jeg har snakket en del med Einar, skrev Finn Moe i slutten av juli til Halvard Lange, Anders Frihagen [se https://nbl.snl.no/Anders_Frihagen] og Martin Tranmæl i Stockholm, og han ‘er enig i tanken om en norsk front og at en må søke fram til en positiv linje’. — ‘Det er en stor vanskelighet at han skal være satt utafor.’/ En norsk front og en positiv linje: Det betydde å samle deler av det [s. 141:] norske politiske miljøet til en ordning med tyskerne, som innebar mest mulig norsk selvstyre, men nødvendigvis også å bøye seg for tyskerne i utenrikspolitikken — ‘at vi, om en vil, aksepterer tanken om Norge som ledd i et germansk Europa,’ skrev Finn Moe. / Nå var de borgerlige partiene ifølge Moe i oppløsningstilstand og dessuten altfor konservative. ‘Jeg kom derfor til det resultat at det var Fedrelandslaget vi måtte søke tilknytning til. … // Planene ble holdt varme utover i august, likesom kontakten med Fedrelandslaget. Gunnar Jahn noterte i sin dagbok om ‘faneflukten’ i Arbeiderpartiet og fagorganisasjonen, om tendensen til å slutte opp om Fedrelandslaget, og at Øisang, Arbeiderpartiets offisielle leder [se om Ole Høisang her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Øisang], ‘var nær knyttet til Mogens [se om Victor Mogens her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Victor_Mogens] og hans ideer’. At Einar Gerhardsen, uten å være så lett påvirkelig og så tilbøyelig til å se ‘rosenrødt’ på tingene som Øisang, også luktet på et samarbeid med Fedrelandslaget, ante han neppe. / Planene om en norsk front ble gjentatt og konkretisert i en seinere rapport til Frihagen. Det ser ut til å ha vært en sending fra Gerhardsen, med et kortfattet forslag av ham selv og en noe mer detaljert utgreiing og begrunnelse, antakelig skrevet av Finn Moe. At nettopp Finn Moe fikk i oppdrag å føre i pennen analyser og begrunnelser for en ny politikk, var [s. 142:] ikke noe nytt. Det samme hadde skjedd da Tranmæl-fløyen ville snu Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske kurs i 1930-årene. / Gerhardsens forslag — ‘Foreløbig utkast til oppgaver for en norsk front’ — var nok basert på denne utgreiingen, på de indre drøftingene i partiet og kanskje også på signaler fra mulige samarbeidspartnere. I all sin nakenhet framsto det slik: // 3. I nært samarbeid med Tyskland virke for at Norge kan hevde sin plass i det nye Europa som blir skapt og innenfor den nye fastlandsøkonomi uten derfor å gi avkall på sine oversjøiske interesser. // Det var en tilpasing til det som sommeren 1940 fortonte seg som politiske realiteter — at Tyskland var seierherre og hadde det europeiske fastlandet i sin makt. England var, om ikke slått, så i hvert fall ute av stand til å yte hjelp i overskuelig framtid.» S. 144: «Det hastet med å få etablert en ‘norsk front’; Finn Moe antydet at de nærmeste ukene ville bli avgjørende. Det kom derfor beleilig da ordfører Trygve Nilsen 15. august forlot stillingen for å overta som boligrådmann i Oslo. Var det kanskje mer enn en tilfeldighet at skiftet kom akkurat nå? I hvert fall ga det Einar Gerhardsen en mulig plattform for politisk aksjon, uavhengig av hans stilling i partiet. … / Om dette var en prøveballong, sprang den raskt. En time satt Einar Gerhardsen på ordførerkontoret før han ble innkalt til Gestapo. Den 26. august fikk han endelig beskjed om at tyskerne ikke ville la ham være ordfører. … / Det var sannsynligvis fra dette tidspunktet Gerhardsen for alvor tok til å orientere seg i retning motstand [!], ikke tilpasning til de tyske okkupantene.» Se forøvrig litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Olstad:1999, hvor det bl.a. siteres fra s. 135 i denne interessante biografi, den første skrevet av en profesjonell historiker (fete typer stadig ved A.S.): «Han [Gerhardsen] talte ikke bare med justisminister Terje Wold om dette, men utformet også et konkret forslag om en ‘sivil etterretnings- og sambandstjeneste med de besatte områder’ [!]. Hva han fikk utrettet i Stockholm, er ikke kjent. Men utenriksminister Koht, Gerhardsens reisekamerat fra Elverum til Lillehammer [!!] i de forvirrede aprildagene, var i hvert fall interessert, og ville seinere ha Gerhardsen over til London.» #NB 5: Fra KOHTS brev av 12. november 1940 kan så siteres et kort utdrag hér (fete typer ved A.S.): «Så hadde jeg spørsmålet om informasjonsavdelingen i Utenriksdept. etter Vidnes’s død. Jeg hadde dengang sagt at jeg ville tenke på saken og ikke simpelthen utnevne en mann i Vidnes’s stilling. [<<Se https://nbl.snl.no/Jacob_Vidnes; merk at Sigrid Vidnes født Birkeland {1900-89}, redaktør VIDNES’ enke, ble gift 2. gang den 10. mars 1942 med Arne Ording {1898-1967}: se https://nbl.snl.no/Arne_Ording!>>] Sunde hadde en gang senere sagt at han ville foreslå oppnevnt en kommite [sic] som kunne legge en plan for hele opplysningsarbeidet. I dag sa jeg at jeg var kommet til det resultat at hele dette arbeidet burde bli samlet under en chef, og at jeg anså det for unyttig å la en komité sitte og legge planer så lenge en ikke hadde mannen, denne mannen måtte sjøl få planlegge og ordne arbeidet når vi fant ham. Jeg nevnte som mulige kandidater Toralv Øksnevad [se https://nbl.snl.no/Toralv_Øksnevad] (som no sitter bunden i kringkastinga) og Finn Moe (som vi venter hit om tre uker). (Jeg veit at du ikke setter pris på Finn Moe [!], men hvem skal jeg få når jeg ikke kan få deg! [Sannsynligvis avsluttende parentestegn her:]) Men hele den øvrige regjeringa holdt på komité, og den ble nedsatt (medlemmer: Hjelmtveit [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Hjelmtveit], sendemann Bentzon [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Bentzon, hvis mors familie Prahl kan sees her: https://www.servanhomme.com/familygroup.php?familyID=F1484&tree=tree1], Øksnevad og Arne Ording). / Jeg var kald og rolig hele tida under all denne drøftinga, absolutt saklig. Men inni meg gjorde jeg opp at jeg ikke lenger kunne finne meg i å bli behandlet på denne måten [!]. Og jeg har no i kveld skr[e]vet kladd til et brev til Nygaardsvold om at jeg vil bort jeg [her finnes ikke punktum; men «jeg» synes å ha blitt rettet til Jeg] skal la kladden ligge til i morgen for å kunne overveie uttrykkene på nytt.
[S. 97:] Men sjølve saka har jeg avgjort. Jeg skal sende deg en avskrift når jeg sender brevet, så jeg behøver ikke skrive mer om det no.» #NB 6: Ovennevnte Sigurd BENTZONS mor, Signe Ragnhilde Prahl (1854-1930), var en datter av Georg Carl Chistian WEDEL PRAHL (1798 Dønningsmoen, Hommedal, Aust-Agder-1883 Alversund ( og [~ 1833] Henriette Pauline Münster [1809 Belfast-97 Alversund], som ble døpt på Herøy i 1826, hvorfor jeg antar hun var født katolikk), sønn av Iver Cornelius Westly Prahl (1775 Gjerstad, Haus, Hordaland-1822) (~ 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen [1793-1868]) og 1. hustru Maria Cathrina Wamberg (1773 Kragerø-1850 Trondheim), hvis søster, Christiane Fredrikke Wedel Wamberg (1777 Kragerø-), ble gift i 1801 med Fredrik Johannes Grønvold (1764 Larvik-1825), løytnant og krigsråd, enkemann etter Catharine Bøckmann og ~ 3° Clara Odzlev; ~ 4° Catharine Petronelle Flor: se https://www.servanhomme.com/getperson.php?personID=I7742&tree=tree1; se også Bøckmann-genealogi her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» helt avslutningsvis, nemlig under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, hvor Kohts rotete og høyst feilaktige fremstilling av forholdene rundt Ulrich Christian Gyldenløves lærer, Jens Dolmer, drøftes (hele kapittelet «Noreg eit kongerike ‘for seg sjølv’?» i avhandlingen «Inn i einveldet 1657-1661» av 1960 ville knapt ha kunnet blitt godkjent som en dugelig eksamensbesvarelse i historie på et gymnasium , skjønt skrevet av en professor i historie), og hvor det dessuten finnes nettopp mye Bøckmann-genealogi; men se først og fremst GRØNVOLD-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Lilli Scheel (1911-86). Denne Fr. Johs. GRØNVOLD var en sønn av Berent (Bernt) Christian Grønvold (mor: Justine Catharine v. Reichwein) og Christine Angell Elligers (se genealogi «Darre» innledningsvis!), hvis mor var Maren Hansdatter Mow og hvis to sønner skal nevnes her: #1) Nicolai v. Reichwein Grønvold (1770-1842), løytnant, senere «værfsskriver» på Frederiksværn, som i ekteskap med Rise Prebensen (<<se Grønvold/Prebensen-genealogi under Valborg Nancy [Lilli] Scheel (1911-86) i selve stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)»>>) fikk sønnen Nikolai Fr. Reichwein Grønvold (1806-64), som ble gift med Anna Marg. (Alma) Dahle (1805-39), hvis datter, Rise Bergitte Grønvold (1834 Stavern-1916), ble gift i 1853 med Rasmus Schjelderup Holmboe (1822 Tromsø-1904), 1884 britisk visekonsul og 1897 russisk visekonsul i Vardø, hvis sønn, Michael Annaton Holmboe (1854 Vadsø-), 1882 kjøpmann i Vardø, russisk visekonsul 1887-97 etter L. L. Brodtkorb, som ikke – som tidligere angitt – i ekteskap med Elena Sergejewna Siebert (1874 Russland-), men med Mimi Gaard født Juberg (1875-1965) (se https://www.geni.com/people/Mimi-Gaard/6000000025941232907), ble far til Egil Anker Morgenstjerne Holmboe (senere Falkason) (1896 Trondheim-1986 Island), norsk konsul i Reykjavik, NS-medlem, statssekretær i Innenriksdep., Hitlers tolk da Hamsun besøkte Berghof og gift 3 ganger: 1. gang med Alice King Gade (1899 Lake Forest-1960): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Egil_Holmboe; se også https://www.geni.com/people/Alice-Holmboe/6000000032508760184. Ovennevnte Rasmus SCHJELDERUP HOLMBOES bror, Henning Wilhelm Holmboe (1826 Tromsø-1903 sst.), ble i 1855 gift med Hanna Birg. Clodius (1836-95) (mor: Eleonora Birgitte Giæver [1808 Tromsø-48 sst.]), hvis halvsøster, Fanny Helene Clodius (1815 Bremen-1903) (mor: Betty Kindt), i ekteskap med Joachim Gotsche Giæver (1815 Tromsø-77 sst.) ble mor til Betty Giæver (1845-1936 Oslo), som i 1871 i Tromsø ble gift med Paul Steenstrup Koht (1844-92), overlærer, hvis gifte barn var sønnen, historiker og utenriksminister Halvdan KOHT (1873 Tromsø-1965), og datteren Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Kra.), lærerinne i Drøbak, som i 1900 ble gift med Aimar Sørenssen (1865 Rygge-1947 Horten), 1911 distriktsingeniør i Horten og bestyrer av Marinens bygningsvesen og 1915 major. Ved avskjeden i 1930 oberstltn. og adm.sjef for Ing.våpenets landvernsbataljon (-34). Fra 1816 til 19 medl. av Hortens bystyre. Aimar SØRENSSENS yngre bror, Johan Heinrich Meyer Sørenssen (1869 Rygge-1924 Moss), ble cand. pharm. i 1895 og tjenestegjorde mange år ved Svaneapoteket i Kra. og var rep. i Norge for firmaet Gehe & Co., Dresden, før han i 1912 kjøpte Elefantapoteket i Moss (med filial i Hølen). Et par perioder var han medlem av Moss bystyre og han var frimurer. I 1898 ble han gift med Gudrun Arnolda Christophersen (1879 Kra.-1954 Oslo). (Fortsettes.) Fru Sørenssen født KOHT fikk 3 barn, hvorav sønnen, den senere viseadmiral Aimar August Sørenssen (1905 Kra.-1986) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aimar_Sørenssen_(viseadmiral)), i 1932 ble gift i Oslo med Else Gade Lorange (1909 Notodden-), datter av ing. Frederik GADE LORANGE og Helga Lund: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorange_(slekt). Viseadmiral SØRENSSENS faster, altså søsteren til ovennevnte Aimar SØRENSSEN (1865-1947), Augusta Sørenssen (1853 Kra.-1931 Stavanger), ble i 1874 gift i Rygge med Christian Wille (1846 Flesberg-1904 Finnøy), hvis sønn, Hans Wille (1881 Finnøy-1932 Stavanger), ble gift i 1915 med Emma (Lukken) Amundsen (1895-1918), datter av ing. Jens Ole Antonio AMUNDSEN, som var en bror av polarfareren Roald Amundsen, og Emma HEFFERMEHL, datter av Johan Kristoffer Støren Heffermehl (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Heffermehl) og statsministerdatteren Emma STANG: se http://www.oddmarthinsen.no/tng/familychart.php?familyID=5372&tree=tre1; se flere steder, men denne gang særlig i etterkant av den lange litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig under Bøckmann-genealogi dér, skjønt se også her nedenfor i nærværende litteraturliste under Mohr:1981, det 1. NB!! Fru WILLE må ha blitt født et par års tid før hennes foreldre giftet seg, for Augusta og Aimars foreldre, Aimar August Sørenssen (1823 Kra.-1908) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aimar_Sørenssen), 1884 statsråd og sjef for justisdep., og Else Petrine Paulsdatter (Gudmundsen) (1825 Fet-1911 Rygge), giftet seg først i 1856. Hun var en datter av smeden Paul GUDMUNDSEN og Anne Pedersdatter og han var en sønn av høygradsfrimureren Nils (Niels) Berner Sørenssen (1774 Kristiansand-1857) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Berner_Sørenssen), dr. med., og Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann (1787 Kristiansand-1866 Kra.), søster av Eidsvollsmannen Lauritz Weidemann (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lauritz_Weidemann) og datter av fogden Laurs (Lars) WEIDEMANN (1742 Assels-1826 Jeløy) (~ 1775 på Toten) Maria Sommerfeldt. (1754 Toten-1823 Moss), datter av sorenskriver, kanselliråd David Christiansen SOMMERFELDT (1717-73), som eide Sukkestad og Stenberg (Steinberg) på Toten, og (~ 1741) Benedicte Christine Hoff (17. aug. 1723 Spydeberg-74): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sommerfelt#Kjente_medlemmer_av_slekta; se dessuten Hoff-genealogi her: https://www.myheritage.no/site-family-tree-352515421/stordal?indID=1500099. Endelig kan det for aktuelle SØRENSSEN/WILLE/WEIDEMANN/SOMMERFELDT-genealogi vises til denne interessante stamtavlen «Forfedre av Kai Askildsen» ved Søren H. Ødegården publisert den 17. mars 2013: https://oursmallworld.org/1303%20Kai%20Askildsen%20Forfedre.pdf. En bror av Nils BERNER SØRENSSEN var bispen Christian Sørenssen: se https://nbl.snl.no/Christian_Sørenssen. Og Nils BERNER SØRENSSENS datter, Laura Emilie Sørenssen (1812 Skien-88 Stralsund), ble i 1832 gift i Kristiania med Erik Røring Møinichen (1797 Trondheim-1875 Dresden) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Røring_Møinichen), statsråd i «utallige» departementer, hvis søster Ingeborg Birgitte Møinichen (1801-61) i ekteskap med Mikael Strøm Lie (1807-52) ble mor til disse tre døtre: 1) Ingeborg Birgitte Røring Lie (1835 Kongsvinger-) ~ Even Soot (1820-65), hvis sønn var maleren Eyolf Soot (1858 Aremark, Østfold-1928): se https://nbl.snl.no/Eyolf_Soot; 2) Erika Røring Møinichen Lie (1845-1911), skilt i 1895 ~ 1874 Oscar Egede Nissen (1843-1911): se flere opplysninger i den genealogiske oversikt «Stranger» A2; og 3) Thomasine Henriette Lie (1833-1907), som i ekteskap (~ 1860) med sin fetter, forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908) (se https://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_1), fikk sønnene Mons Lie (1864-1931) ~ Johanne Eleonore Collett Vogt (1870-1943): se den genealogiske oversikt «Stranger» A2; og Erik Røring Møinichen Lie (1868-1943) ~ Kathrine Elisabeth Dons (1876-1947), hvis mor var Ebba Johanne Ullmann [mor: Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker] og hvis sønn var NS-politiker, politiminister Jonas Lie (1899-1945): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jonas_Lie_(1899–1945)!! – Videre var Rasmus SCHJELDERUP HOLMBOES yngre bror den Hans Conrad Holmboe (1828 Tromsø-1924), forretningsmann etc. i Tromsø (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Conrad_Holmboe), som i 1854 ble gift med Jacobine Henrikke (Rikka) Harris (1833 Cha.-1913 Tromsø) (<<hvis søster Adèle Ottilie Harris [1840 Cha.-1926 Drammen] ble gift med Ole Roald Andreas Rynning [1838 Hjartdal, Telemark-], hvis dattersønn, NS-medlemmet Hans Peter Schnitlers virksomhet i Hirden omtales nedenfor under Mohr:1981, det 9. NB!!>>), som var en datter av stiftamtmann i Tromsø, Anton Theodor HARRIS (1804 Laurvig-66) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anton_Theodor_Harris), og Petronelle Cornelie Rye (kalt Milla Harris) (1812 Kbh.-76 Cha.), hvis mormor var Thale Maria Motzfeldt: se https://www.geni.com/people/Petronelle-Cornelie-Rye/6000000017114686334! Deres sønn var Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933), handelsminister etc. (se https://snl.no/Johan_Henrik_Rye_Holmboe), som i ekteskap (~ 1893) med Johanne Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955) (se https://www.geni.com/people/Johanne-Adolfa-Rye-Holmboe/6000000019549852103), ble far til Ellen Rye Holmboe (1896-), som i 1917 ble gift med Bjarne Gotfred Eriksen (1886 Trondheim-1976) (se https://snl.no/Bjarne_Eriksen_-_norsk_industrimann), som i 1941 etterfulgte Axel Aubert som generaldirektør for Norsk Hydro og i 1952 var blitt høygradsfrimurer av VIII. grad i Landslogen!! Og generaldirektør ERIKSENS bror var Harald Andreas Eriksen (1881-1968), oberstløytnant, som i 1910 ble gift med Helene Rynning (1890-1979), hvis mor, Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), var en datter av Bernt Christian August Grønvold (1836-68) (og Betty Helene Aas [1842-77]), som var en sønn av ovennevnte Nikolai Fr. REICHWEIN GRØNVOLD og Alma DAHLE!! Og denne broren til generaldirektøren i Norsk Hydro fra 1941, ble far til to nazister, hvorav den eldste var den senere kjente generalløytnant (!) og krigshistoriker (!!) Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94): se flere steder, men først og fremst her innledningsvis i nærværende litteraturhenvisning Borgersrud:2012. Og #2) Hans Mow Grønvold (1771-1848), oberst i Telemarkske Reg., som i ekteskap med Junine Olafsson ble far til Bernt Christian Olaus Grønvold (1819-1901), prest på Modum, som i 1846 ble gift ned Juliane Christine Høst (1821-94) (mor: Anne Pernille Bøckmann!), hvis sønnesønn, diplomaten og frimurer Lauritz Grønvold (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Grønvold) (mor: Christofine Petrea Klaveness!), ble gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel (1911-86): se genealogiene «Scheel (Scheele)» og «Klaveness». Sluttelig kan det nevnes, at farbroren til ovennevnte fru Grønvold født HØST var Ude Jacob Høst (1788 Butterup, Holbæk-1863 Cha.) (~ 1° med Halvordine Cath. Linaae, hvis mor var Edel Marie Heuch), som 2. gang ble gift med Barbara Christine Fougner (1802 Sem, Vestfold-77 Cha.) (se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I31013&tree=tree1), hvis datter, Aasta Høst (1869-1945), i ekteskap med Per (Peder) Urdahl Arntzen (1864-1924), bankier, ble mor til Sven ARNTZEN (1897-1976), som var statsadvokat 1945-46: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen; og se også genealogi «Darre» innledningsvis, bl.a. med lenke til artikkel om Sven ARNTZENS yngre bror, Ole Arntzen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Arntzen), som på slutten av krigen sammen med Jens Christian Hauge og Ole Borge tilhørte «de tre store» i Milorg!! #NB 7: Her bør også bemerkes, at når jeg er opptatt av frimureres sterke tilstedeværelse i disse samfunnsgrupperinger, så er jeg ikke opptatt av den slags konspirasjonsteorier, som Nora Dalaker Steenberg drøfter i sin masteroppgave «‘Det her er noe som ikke stemmer’ • Granskningskommisjonen av 1943» av 2017: se litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Steenberg:2017. Da tenker jeg særlig på hva forfatteren tar opp i kapittel 6: «Jødefiendtligheten og antifrimureriet i Granskningskommisjonen av 1943». For stort sett kan jeg vel slutte meg til de fleste av Steenbergs konklusjoner, særlig når hun kritiserer Halldis Neegaard Østbyes ekstreme holdning og vanvittige påstander, akk, men egentlig opptatt av masteroppgavens problematikk er jeg ikke. For ikke tror jeg at jøder og frimurere står hverandre noe spesielt nær (bortsett ifra alt tyvegodset fra De hellige hebraiske skrifter, som frimurerne bruker på vanhellig vis i sin triste, forvrengte symbolverden); og ikke tror jeg noe som helst på teorien om at «frimurere» skal ha stått bak invasjonen av Norge, intet mindre. Tvert imot tror jeg – mere platt eller dagligdags – at mange frimurere i Norge var tiltrukket av kameraderiet i Logene og altså ble medlemmer av Den norske Frimurerorden fordi de var opportunister av legning (ikke ulikt mennesker flest), og fordi deres «mestere» var svenskorienterte – altså tyskorienterte som i Sverige (!!) – ble også så overraskende mange av dem nazister (og naturligvis også av andre, mere tidstypiske grunner). Og uansett: langt flere frimurere tilhørte Nasjonal Samling, enn man først i de senere år er begynt å bli klar over, nemlig i lys av særlig Borgersruds forskning. Han begynte å påpeke de sanne forhold. Og det er disse kildebelagte fakta jeg er ute etter å gjøre rede for (og stort sett er det bare – eller først og fremst – de høygradsfrimurere jeg trekker frem i lyset). #NB 8: Om Nasjonal Samling informerer følgende Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Samling. Bemerk partiets merke, solkorset, et gull kors på rødt og viktig for NS, da det angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Solkorset). – Og om Den Norske Frimurerorden gir følgende Wikipedia-artikkel opplysninger: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Frimurerorden. Her står det bl.a. innledningsvis: «Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerlosjer, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 [nemlig av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig] på Ladegårdsøens Hovedgård [hvor Norges høyeste embedsmann på dette tidspunkt, stiftamtmann Frederik Otto von RAPPE residerte: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bygdøy,_fra_ladegård_til_kongsgård#Sommerresidens_for_stattholdere_og_stiftamtmenn], bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Losjens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter ‘det svenske system’ [!!] og har en klar [sic! her burde det snarere ha stått: en grumsete/påstått] kristen profil.» Jfr. Hartveit:1993/94 her nedenfor snart, hvor forfatteren tvert imot – og utvilsomt korrekt – kaller frimurernes såkalte «kristendom» for okkult humanisme! - Brenden, Geir, Tommy Natedal, Knut Flovik Thoresen: «Norske offiserer i Waffen-SS» (2013 Forlaget Historie & Kultur AS). S. 364: «Furuseth, Ola Olsen født 31.O5.1908 Stor-Elvdal. / [Heretter fete typer ved A.S.:] Han hadde gått norsk befalsskole og var blant annet utdannet flyger. Han var gift før krigen og hadde to barn. Han var medlem av NS fra sommeren 1933 til 1937, da han meldte seg ut. Før krigen jobbet han hos Sverre Lilleeide på Dokka med å trykke og gi ut den politiske avisen Baunevakt. Da krigen kom til Norge 9. april, meldte han seg hos lensmannen på Dokka for å bli mobilisert [!], men ble bedt om å vente. Den 16. januar ble han arrestert som nazist av norske militærstyrker og sendt til Aurdal hjelpefengsel, der han satt til han ble befridd av tyskerne. Han reiste så tilbake til Lilleeide på Dokka. Han meldte seg også inn i NS igjen i oktober 1940. Etter en tid reiste han tilbake til Østerdalen og drev gården til sine foreldre til desember 1940. … Han skrev mye i tidsskriftet Ragnarok [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ragnarok_(tidsskrift)], og var i opposisjon til NS. Her [som lærer for Germanske SS Norge på Kongsvinger festning] var han til han gjennomgikk et tre ukers kurs ved den politiske førerskolen i Babelsberg i Tyskland før han kom til Tölz. Der var han fra 15.06.1943 til 01.10.1943. Han ble forfremmet til [s. 365:] SS-Obersturmführer den 25.09.1943. Han ble den samme dagen beordret til SS Hauptamt Amt. CI, og jobbet der med å oversette og gi ut SS-heftene på norsk. Han var i Berlin til han den 01.03.1945 ble overflyttet til SS-Polizei-Schijäger-Batallion 506 (mot.) og var der ut krigen som ideologisk leder for avdelingen. … Han ble dømt ved Sør-Østerdal herredsrett den 03.02.1949 til 4 år og 6 mnd. Han døde den 03.10.1983 og er begravd i Strand i Stor-Elvdal kommune. Han hadde en bror, Birger, som også var frontkjemper, og to brødre til i Førergarden.» Se https://www.geni.com/people/Ola-Furuseth/6000000007696096217.Denne Ola Olsen Furuseth var en brorsønn av faren til Ingrid Furuseth (1900-92), skogeier Helge Olsen Furuseth (1869-1945), om hvem det i politiets Liste nr. 1 skrives på s. 181: «Furuseth, Helge, ca. 1870, skogeier, Rasta, Storelvdal. Farlig. N. S. [Østerdalen:] ØSTD»! Så det var mange nazister i denne slekt FURUSETH og følgelig forståelig, at den på slutten av krigen modige motstandskvinne Ingrid Furuseth hadde to søstre, som var gift med legionærene Harald Diderik Løvenskiold (1901-83) (som hadde meldt seg frivillig, men trakk seg før det kom til kamp) og Arthur Qvist (Quist) (1896-1973): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Qvist. Og se relativt tidlig i stamtavlen ovenfor. Se også litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Liste nr. 1:1945!
- Drew, Ion, Helge Sognli, Marie Smith-Solbakken, Hans-Jørgen Wallin Weihe: «Silent Heroes • Operation Freshman and others / Tause helter • Operasjon Freshman og andre falne» (Hertervig Akademisk 2011).
- Finne-Grønn, S. H.: «Jernverkseier Hans Smith på Froland og hans 17 barn», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8 (1942), s. 350-356. #NB 1: Av de 17 barna var Hans Smith (1784-1850) (~ 1813 Anne Margrethe Fürst) det 6. barnet; og det 17. og yngste var Christian Fredrik SMITH (1804-1855), som 27. des. 1830 i Oslo ble gift med Karen Christine Hald (1810 Arendal-79 Cha.), dtr. av kjøpmann og eier av Barbo bruk ved Arendal, Nils NILSEN HALD (1765-1828), og Inger Marie Fahsland (1777-1865), dtr. av Engelbreth Fa(h)slan(d), skipsreder og kjøpmann i Arendal, og Anne Sophie Lund. Og Karen Christine HALDS bror, Nils Christian Hald (1808-96 Cha.), sogneprest til Ringebu 1856-86, ble i 1829 gift med Maren Otte Fürst (1808-92 Cha.), hvis sønn, John Kløve Hald, omtales nedenfor som frimurerisk «overofficiant» (og følgelig høygradsfrimurer) under Thorbjørnsen:1966. #NB 2: Nils Christian og Karen HALD hadde også en bror, Engebreth Fahsland Hald (1806–74), som overtok Barbo gård og i ekteskap med Sophie Dedekam (1808-76) ble far til Otilia Dedekam Hald (1839-), som i 1868 ble gift med Henrik Gustav Danielsen (1836-98), hvis datter, Rigmor Nicolowna DANIELSEN (1874-1930), ble gift i 1894 med cand.mag. Hans Wiers Jenssen (1866 Bergen-1925) og med ham fikk 2 barn: #1) Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), som i 1918 ble gift med Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978), en sønn av Hans Christian GEELMUYDEN og (~ 1891) Helga Johanne Scheel (mor: C.M.M. Bay): se genealogi «Scheel (Scheele)»; og #2) Johan Henrik (Johe) Wiers-Jenssen (1897-1951), teatersjef (direktør) på Chat Noir i Oslo, som 1. gang ble gift i 1919 med Tordis Brekke (1897-1939), en datter av dyrlege, dir. Guttorm Karolinus GUTTORMSEN BREKKE (1870-1939) og Alette (Alli) Hedvig Wilhelmine Erichsen (1868-1930) (<<~1° i 1885 med sogneprest Thorleif Thorsteinsen FRETHEIM [1851-94] [se https://www.geni.com/people/Thorleif-Fretheim/6000000025070782989] med hvem hun ble mor til veterinær og NS-medlem samt landbruksminister 1940-45, Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971], hvis datter med [~ 1912] Gudrun Pauline FORSETH [1887/78-], Helene Forseth Fretheim [1917-2007], ble gift den 15. august 1942 med Axel HEIBERG STANG [1904-74], NS-medlem 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-44, først kommissarisk minister, så det samme i Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører»>>). Ovennevnte Tordis Brekke var også en Fretheim-ætling, da nemlig hennes far, ovennevnte veterinær Guttorm Karolinus GUTTORMSEN BREKKE (1870-1939), var en sønn av Guttorm Olsen Brekke (1811 Brekke, Flåm, Aurland-92) og Lisa Thorsteinsdatter Fretheim (1842-1913), en søster av landbruksministerens far, presten Thorleif Fretheim, og av Haakon Philip Fretheim (1853-1924) (se https://www.geni.com/people/Haakon-Philip-Fretheim/6000000024760308418), hvis datter, Karoline Elisabeth FRETHEIM (1886-1968), ble gift i Bergen i 1907 med frimureren og sjøoffiseren Henry Edward DIESEN (1882 Trondheim-1953 Borre), 1933-36 NS-medlem, lagfører i Borre, så medlem av Arbeiderpartiet i 1936 og 1938 KOMMANDERENDE (!!) ADMIRAL, hvis sønn, Torstein Fretheim Diesen (1911 Borre-), ble oberstløytnant i 1948, som han stadig var i 1952, da han også var frimurer, og hvis datter, Unni Elisabeth Fretheim Diesen (1908-77) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Unni_Diesen), skulle bli utenriksminister Halvdan Kohts fortrolige «brevvenninne» høsten og vinteren 1940: se brevtillegget – TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941 – straks etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under brev 1), som utgjør Kohts første skriftlige redegjørelse for SCHEELS telegrammer – på Unni Diesens oppfordring! – og en slags «forklaring» på hvorfor han neglisjerte disse «rykter», og hvor Unni Diesen og FRETHEIM-genealogi omtales i det 2. NB. Se dessuten denne SNL-artikkel om admiral Diesen: https://snl.no/Henry_Edward_Diesen. Da det i Norsk biografisk leksikon-artikkelen om denne norske kommanderende admiral i 1940 ikke sies et ord om hans NS-medlemskap, som om en slik opplysning ikke hører hjemme i et biografisk oppslagsverk (!), og SNL etter hvert har funnet det riktig eller hensiktsmessig å skjule «det frie ord» en smule, ved å «lukke inne» kommentarfeltet på en slik måte, at det ikke lenger finnes fremme på nettet og fritt kan googles, viser jeg i SNL-artikkelen spesielt til henvisningen «Kommenter (14)», hvor det altså dér finnes 14 kommentarer, som slik bortgjemt gir opplysning om aktuelle NS-medlemskap mm. De mest relevante kommentarerene er de første: «Kommentarer (14) / 18. AUGUST 2015 skrev AXEL SCHEEL / En artikkel utlagt på nettet, “Hannevig var klar fra april 1940: – Nå gjelder det å tjene penger” av Ola Karlsen/ABC Nyheter 26/6-15, vet å fortelle, at “Hans Hannevig ble med i Nasjonal Samling (NS) allerede i 1933./- Den gang var nuværende admiral Diesen lagfører i NS-laget i Borre, fortalte Hannevig i et avhør i 1945./- Det var min søster (…) som anmodet meg om å melde meg inn i NS, for derved å støtte Diesen, sa han…Hannevig fortalte at admiral Diesen byttet ut NS med Arbeiderpartiet i 1936./ I Norsk biografisk leksikon omtales admiralen som en “politisk liberal”, og at det var hans samarbeidsvilje som førte til at Nygaardsvoldregjeringen utnevnte ham.” – Kan SNL opplyse om når Diesen ble medlem av NS (antagelig ved dannelsen av partiet?) og når han ble lagfører? Utmeldelsesdato samt innmeldelsesdato i AP er også av interesse (nemlig i kjølvannet av NS’s dårlige valgresultat kontra AP’s gode), etterfulgt bare et par år senere av et raskt og bemerkelsesverdig avansement. – Med vennlig hilsen, Axel Scheel / 19. AUGUST 2015 SKREV AXEL SCHEEL / Og for sikkerhets skyld (fete typer ved A.S.): Det “bemerkelseverdige avansement” har naturligvis intet å gjøre med at Diesen var medlem av et da lovlig parti, NS, i ca. 3 år, om enn også i en ledende posisjon; det interessante er, at Norges politiske ledere valgte HAM – og på tross av mye motstand mot dette! – til sjøforsvarets øverste sjef. – A. S. / 27. AUGUST 2015 SVARTE MARTE ERICSSON RYSTE / Hei, Vi har ikke funnet andre kilder som omtaler Henry Diesens eventuelle partimedlemskap, og kan derfor ikke hjelpe deg med spørsmålet ditt. Redaksjonen i Store norske leksikon gjør ikke egne studier av primærkilder. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen / 19. AUGUST 2015 SKREV AXEL SCHEELIfølge “lokalhistoriewiki” presiseres det at Henry Edward Diesen ble født 3. april 1882 i Trondheim og at Tom Kristiansen i Norsk biografisk leksikon tar feil: “Merk at fødselsåret her feilaktig oppgis til 1883.” Dessuten var kontreadmiral Diesen frimurer av X. grad i Den Norske Store Landsloge 1952 ifølge dette års MATRIKKEL over DEN NORSKE FRIMURERORDEN, s. 19. – A. S. / 25. AUGUST 2015 SVARTE MARTE ERICSSON RYSTE / Hei, Jeg har kontrollert kildene for fødselsdato, og ser at 1882 må være korrekt. Dette er nå endret hos oss. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen / 31. AUGUST 2015 SKREV AXEL SCHEEL / På forespørsel har journalist Ola Karlsen ved ABC Nyheter idag presisert sine kildeangivelser for meg: “Hans Hannevigs landssviksmappe har følgende ID hos Riksarkivet: 1B 31 7/5”; “I et brev som Hannevig skriver 12. august 1945 til politifullmektig Ottar Aasen forklarer han seg om sin bakgrunn. Her står det bl.a.: ‘Jeg kom da i tanker om at jeg fra 1933 sto som medlem av N.S. idet jeg da etter anmodning av fru Fretheim [= Elfi Hannevig (1893-1992), hvis mann Haakon Philip Barfod Fretheim var en fetter av NS-landbruksminister T. J. Ohnstad Fretheim, NS-minister Axel Heiberg Stangs svigerfar!] var gått inn i partiet for å støtte hennes svoger admiral Diesen, dengang kaptein og lagfører i N.S. i Borre’. I et politiavhør datert 1. september 1945 gjentar han at Diesen i 1933 var lagfører i NS i Borre. Hannevig føyer så til at han ‘…betalte kontigenten til Diesen så lenge han selv var NS medlem. Visstnok i 1936 sluttet Diesen som NS mann og gikk over i Arbeiderpartiet. Siden var det ingen som krevet meg etter kontigent’.” – A. S.» #NB 3: Til søskenflokken FRETHEIM (barna til ovennevnte – se lenken her ovenfor! – Haakon Philip Fretheim [1853-1924]) kan også nevnes fru DIESENS bror Håkon (Haakon) Philip (Barfot) Fretheim (1898-1974), som ble gift med Elfi Hannevig (Hannevik) (1893-1992), søster av den nye NS-lagfører i Borre (da Diesen forlot Nasjonal Samling etter det dårlige valget og gikk over til Arbeiderpartiet), Hans HANNEVIG (1887-1988), som også ble president i Norges Rederforbund, og som etter krigen ble dømt – sammen med en sønn – for økonomisk landssvik. Men Hans og Elfi HANNEVIG hadde også en bror, Thor Olav Hannevig (1891-1975), som var MOTSTANDSMANN (og 1952 frimurer av VI. grad), men også en bror, Finn Hannevig (1889-1978), som var LEGIONÆR. – #NB 4: 2. gang ble Johan Henrik Wiers-Jenssen gift i 1948 med Anne Lise Wang (1920-67), skuespillerinne, en datter av kjøpmann Fritz WANG (1888-1952) og Hertha Olsen (1891-1959), hvis bror, Thor Oscar Olsen (14. januar 1897-199X), tegner og ukjent kunstmaler, ble gift med Anna Marie Robarth (1901-64), en datter av Niels Heinrich ROBARTH (1873-1934), blikkenslagermester og 1900 frimurer (en sønn av frimurer Ole Christopher [kalt O.K.] Robarth [2. feb. 1827 el. 1829-1910], kobber- og blikkenslager, formann for Oslo kobber- og blikkenslagerlaug) og (~ 1872) Gina Mathilde Larsen (1878-1969), laugets dameklubbs «formann». Men Anna Marie Robarth ble skilt fra Olsen (med hvem hun hadde fått 2 barn) og så gift om igjen – i barnløst ekteskap – med Arthur Henry Halvorsen (1891-1965), sakfører og sekretær i Rikstrygdeverket. Datteren Marit Johanne Halvorsen (født OLSEN, men adoptert av sin stefar) ble gift i 1950 med Vilhelm SCHEEL (1913-75) i dennes 2. ekteskap (<<han ble gift 1. gang i Stockholm i 1942 med Eva THORN [1918-], datter av Victor Thorn, skiløper – kombinert – som vant det første Holmenkollrennet og fikk Holmenkollmedaljen i 1895 [~ 1° i 1912 med Eva SANDBERG født 1887, men død allerede i 1916] og 2. hustru [~ 1917] Anna [Molla] BJØRNVALL, men allerede i 1946 ble disse skilt og Eva Scheel født THORN ble så gift 2. gang – atter i Stockholm – i 1948 med Emil Michael DONS ERLA [1919-80], krigsflyger for RAF på Vestfronten under krigen, 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge>>), eldste sønn av diplomaten Arne Scheel og Lala Smith: se genealogi «Scheel (Scheele)». Marit Johanne SCHEELS bror, Odd Oscar Norberg Olsen (1920-90), var utdannet sølvsmed, men jobbet med klær/var agent for en Knut Bengtson fra Sverige, hvis enke, Brita BENGTSON (født?), han giftet seg med etter at hans 1. hustru, Henriette (Henni) HUBENET (1922 Holland-77 Oslo), døde av kreft. Hun, frøken Hubenet, hadde vært mannekeng for Dior og var halvt indonesisk, halvt hollandsk, og han giftet seg med henne i 1953, det samme år han ble innvilget navneforandring til ROBARTH (skjønt mellomnavnet Norberg beholdt han dog) og slik antok sin mors pikenavn. Forøvrig hadde han vokst opp sammen med sin farmor, Gina Robarth (født Larsen) i Hafrsfjordgaten, hvor han ble venner med sin nabo, den amerikanske ambassadør, som hadde vært like glad i jazz-musikk som ham), og det var visst også på 50-tallet, at han ble frimurer; han endte i hvert fall opp som høygradsfrimurer – av 11. grad. #NB 5: Ovennevnte søsken Thor Oscar og Hert(h)a OLSEN hadde også en søster, Signe Bergljot Olsen (1889-), som ble gift i 1911 med Otto Emil Minde (1886 Bergen-), som «startet pensjonatskole på Stabekk 1917, Asker 1918, og var skolebestyrer der til 1935, lektor 1935-46» («Hvem er Hvem? 1955», s. 434). Han var en yngre bror av Hjalmar Olai Minde (1870-1957) og Anton Minde (1875 Bergen-1945), som sammen grunnla Minde Chokoladefabrikk. Sistnevnte, Anton MINDE, ble i ekteskap (~ 1916 i North Carolina) med Anna Arnesen (1876-1917) far til Helga Langfeldt, Wenche Kirsch og Bergliot Deetjen; og til Anne Maren Minde (1905 Bergen-1985) (~ 2° Didrik Cappelen [1904-85] [~ 1° Liv Stevold]), som ble gift 1. gang med Leif Fridtjof Myklebust Schjøren (1901-68) (og med ham fikk en sønn i 1933), og denne hennes første mann var (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Medlem i Nasjonal Samling fra 15. mai 1941. Tannlege og foreningsleder. Medlem i Germanske SS Norge fra august 1942 og fungerte som stabsleder fra våren 1943.» (Veum:2013, s. 870.) Han etterfulgte i april 1943 Olaf T. LINDVIG som fung. stabssjef for Germanske SS Norge inntil mars 1945, da Lindvig igjen overtok stillingen frem til kapitulasjonen: se under litteraturlisten, Veum:2013, s. 830. #NB 6: Ovennevnte Rigmor Nicolowna Wiers Jenssen født DANIELSENS søster, Sophie Hald Danielsen (1870 Arendal-1930), ble så sent som i 1920 gift med handelsgartner Niels Julius Larssen født 1872 i Odense og gift 2. gang i 1932 med Anna Smith-Sørensen (1889 Tromøy-), som i 1914 hadde blitt gift – og fått barn – med Anders Bernhard Krøger (1884-1920). Denne Anna SMITH-SØRENSEN var en datter av skipsreder Ole Bertinus Sørensen (1836-1916) (mor: Hansine Herlofsen [1811-95]) og Hanne Hermantine Smith (Smith av ARENDAL) (1847-1923), en datter av Hans SMITH (og Marthe Christine Winter), hvis bror var den på diverse steder omtalte Christopher Fürst Smith (1815-85), som i 1841 ble gift med Nancy Christine Jensen (1821 Revesand-). Og skipsreder Ole Bertinius SØRENSENS bror, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), var også skipsreder, stifter av rederiet Ch. Sørensen og sønner samt far til Aagot Sørensen (1887-1971), som i 1903 ble gift med skipsreder Peter Dedekam (1874-), hvis datter Anna Sophie DEDEKAM (1913-) ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister *#*Jens Christian HAUGE (1915-2006). Her kan også nevnes, at Aagot SØRENSENS bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886-1972), i 1916 ble gift med Gertrud Maria (Lolla) Smith (Smith av TVEDESTRAND) (1898-1973), dtr. av Jørgen SMITH (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), skipsreder og tysk konsul i Arendal, som gikk konkurs (en bror av den i stamtavlen ovenfor omtalte Alexandra Nicoline Smith, som ble gift med Jacob Christian Wetlesen Prebensen, og av Mads Henrik Tybring Smith, som ble gift med Margarethe Ahrendts) og Maria (Mäsche) AHRENDTS (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy), en søster av den nylig nevnte samt i stamtavlen ovenfor omtalte Margarethe Ahrendts, som i Dresden i 1884 ble gift med Mads Henrik Tybring Smith, en bror av Jørgen og Alexandra Nicoline Smith!
- Furuseth, Ingrid: «Kvinne mellom frontene» (2007). Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. (Jens Christian HAUGE fortiet hennes innsats helt til han dog identifiserte henne i 1994 i den 4. [!] utgaven av sin bok «Frigjøringen» av 1950, hvor han forteller om sin egen og Hammersens betydning i krigens siste dager.) Hennes erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget Andresen & Butenschøn i 2007 med tittelen «Kvinne mellom frontene». Historikerne, professor Tore Pryser og dr.philos Anton Fredrik Andresen, bidrar i boken med forord og kommentarer.
- Hartveit, Karl Milton: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (1993, 2. utgave 1994). S. 228f (fete typer ved A.S.): «[Walton] Hannah, på sin side, forklarer frimurernes utvidede gudsbegrep på denne måten: I de første tre gradene møter brødrene et gudsbegrep som stort sett virker kjent for en som er vokst opp i en kristen tradisjon. Men i høygradssystemene forandrer dette seg radikalt. I det høygradssystem som Hannah henter sine eksempler fra, det engelske Royal Arch, får den som blir innviet i de høyere gradene vite det virkelige navnet på frimurernes Gud. Det er: / JAH-BUL-ON / Navnet er et anskueliggjørende eksempel på den synkretistiske og allmenn-religiøse tendens som preger frimureriet. JAH representerer Jahve, den jødisk-kristne Gud, BUL er Baal, den libanesiske fruktbarhetskultens Gud, og ON er et annet navn for Osiris, egypteren, gudemennesket som døde og gjenoppsto. / JAH-BUL-ON er den «totale Gud», som både Hannah og Vindex beskriver, men hver på sin måte. Det er en treenighet med metafysiske og filosofiske aspekter som utvilsomt sprenger rammene for den kristne teologi. // Kronen på verket i den okkulte [! så stakkarslig og så ille er altså denne «gutteklubben» i virkelighetens verden] humanisme er den ‘vitende’ frimurer som hverken har bruk for Jesus eller Kirkens sakramenter, og som anser både Kirken og all konfesjonell religion som et hinder for en bedre verden.» Mye tyder på at Hartveit her, ved å trekke frem Walton Hannah og dennes studie av 1988, «Darkness Visible», på den mest effektive måte får vist hvor frastøtende frimurernes misbruk av Guds navn er og hvor åndløs den ‘vitende’ frimurer kan bli. – Til nytte for å forstå frimurernes «hemmelige» forkortelser i de etterfølgende sitater fra Thorbjørnsen:1966 siteres her også fra Hartveits bok, s. 209f: «Til å hjelpe seg har Stormesteren ni verdslige og to geistlige embedsmenn som sammen med to Provinsialmestere (fra Provinsial-losjene i Bergen og Trondheim [Tromsø Provincialloge ble grunnlagt i 1996, altså etter at Hartveits bok ble utgitt]) danner den øverste elite. De ni verdslige embedsmennene bærer ulike titler og er rangert i en streng hierarkisk orden: / 1. Stormesterens Prokurator (SMP) / 2. Stormesterens Statholder (SMSth) / 3. Ordenens Seglbevarer (OSB) / 4. Ordenens Overarkitekt (OOA) / 5. Ordenens Administrator (OA) / Ordenens Tilsynsmester (OTM) / 7. Ordenens Rentemester (ORM) / Ordenens Stormarskalk (OStMk) / 9. Ordenens Bannerfører (OBF) / De to geistlige embedsmennene bærer titlene: / Ordenens Høyeste Prelat (OHP) / Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (V for OHP) / Det er verdt å merke seg at teologene har sitt eget lille to-manns hierarki, og at dette er plassert høyt oppe på rangstigen. Som det heter i frimurerspråket så har prelatene ‘gang og sete [sic; som om disse opportunisters klikkdannelse skulle ha en slags likhet med et kongelig hoff!]
umiddelbart etter Stormesterens Statholder’. Det vil si at de to prelatene kommer som nummer tre og fire i embedshierarkiet. / Samtlige [!] embedsmenn er innviet i 11. grad, og rekrutteres altså fra den lille gruppen som nesten har fått vite alle de hemmeligheter som frimureriet skjuler, og som for en stor del også [!] sitter i maktposisjoner i ‘den alminnelige verden’.» - Karlsen: Ola: «Den norske nazieliten • De ukjente landssvikerne» (Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2020). #S. 7f (fete typer ved A.S.): «Det er symptomatisk at Nasjonal Samling også tok på seg æren for [s. 8:] tyveri som ble begått av de tyske makthavere. Allerede 19. september 1940 forbød Reichskommissar Josef Terboven alle norske frimurerlosjer og konfiskerte millioner av kroner. På det tidspunktet var det sivile Administrasjonsrådet fortsatt i funksjon. Her var ingen med i Quislings parti. Beslutningen var tysk, men NS fremstilte likevel overgrepet som partiets. … / En av de siste institusjonene som NS opprettet under det nazistiske styret, var et hemmelig selskap for utvalgte menn: Normannaklubben. Sommeren 1944 var klubbens lokaler ferdige, og man kunne invitere til åpning av herreklubben. Til de eksklusive og nyrestaurerte rommene i bygården, som var stjålet fra frimurerne, hadde herrene fått bygd en egen inngang.» Av medlemmer i Normannaklubben, som tidligere hadde vært frimurere (!), kan nevnes: Wilhelm Frimann Koren Christie, medlem nr. 23 [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie_(1885–1956)]; Anton Julius Sand Jørgensen Marstrand (1905-94) (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Anton_Jørgensen_Marstrand), medlem nr. 56, som i 1934 hadde antatt sin farmors pikenavn (Marstrand) som slektsnavn; Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878-1945), medlem nr. 81 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Prytz), som ble bedt om hjelp av NS-medlem og tidligere frimurer BAKKE i et brev i begynnelsen av oktober 1942 («Vi er jo en masse tidligere frimurere i bevegelsen»): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Borgersrud:2012, før det 1. NB; Skjalm Bang (1890-1970), medlem nr. 90 (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skjalm_Bang) (fortsettes). #S. 26f (fete typer ved A.S.): «I en samtale som ble nedtegnet kort tid etterpå, fortalte Flood om irritasjonen Mindsaas og andre i NS følte. Tidligere frimurere som biskop Lars Frøyland i Oslo og høyerettsjustitiarius Andreas Mohr hadde jo svært sentrale posisjoner innenfor maktapparatet, og for NS-aktivistene stemte det ikke med beskrivelsen av en jødisk-frimurerisk sammensvergelse mot nazismen. /// Men Flood påpekte også at NS ikke ville eksistert [!!] uten de mange frimurerne som støttet dem «‘Vi har fått rundhåndet støtte gjennom år av fremtredende frimurere. Og det er som sagt fremdeles mange som sympatiserer med os, men som nærer betenkeligheter med å slutte seg til partiet blandt annet på grunn av dette med jødene’, sa han. / Fem dager før samtalen fant sted, trykket redaktør Flood et innlegg i Aftenposten hvor Frøyland og Mohr oppfordret andre tidligere frimurere til å slutte seg til NS. … Frøyland og Mohr beroliget dem som likevel var i tvil, blant annet ved å vise til at et tidligere avgitt frimurerløfte umulig kunne være gyldig lenger: / [S. 27:] ‘Den norske landslosje er oppløst og eksisterer no ikke lenger. …’, skrev biskopen og høyesterettsjustitiarius. / Reaksjonene var sterke og direkte. I NS var man fortsatt splittet i spørsmålet. Flood fikk ‘haugevis av ubehageligheter fra NS’ etter innlegget som sto på trykk lørdag 25. juni 1943.» #NB: Her må det være en trykkfeil, for det var lørdag den 26. juni 1943, at oppfordringen sto i Aftenposten:
#S. 47 (fete typer ved A.S.): «Og først 36 år etter krigen — i 1981 — skulle den hemmelige NS-klubben bli offentlig omtalt, gjennom utgivelsen av Nazist eller landssviker?. Boken, skrevet av Leiv Storhaug, handlet i hovedsak om å pynte på egne aktiviteter under den tyske okkupasjonen.» #S. 48f (fete typer ved A.S.): «Medlemsinvitasjoner ble sendt ut til de håndplukkede kandidatene stiftelsesdagen 1. juni 1944. Fem menn hadde signert, disse var klubbens stifter og dens første styre: Innenriksråd Thorleif Dahl (formann), ordfører i Oslo Fritz Jenssen, disponent Inge Vetlesen, disponent Herman Werner og disponent Rolf Svinndal. Å ha et lavt [s. 49:] medlemsnummer var viktig av prestisjehensyn. Dette ble løpende tildelt etter hvert som [sekretær Leiv] Storhaug motttok innmeldelsene, der de ivrigste kampfellene fikk lavest nummer. Alf Larsen Whist, klubbens pådriver, var medlem nummer 1, styremedlemmene fikk nummer fra 2 til 6.» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alf_Larsen_Whist; se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorleif_Dahl_(1907–1997); se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Jenssen; se https://www.geni.com/people/Inge-Vetlesen/6000000006120824095; se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rolf_Svinndal; se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401046?page=0 ; se https://www.slekt.org/books/flood/02.html. #S. 193 (fete typer ved A.S.): «Til NS-granskerne fortalte [Wilhelm Frimann Koren] Christie at han var sammen med blant andre utenriksminister Halvdan Koht og handelsminister Anders Frihagen på Børstad, godseier Berthelsens eiendom, da Quisling forkynte sin regjering over radio kvelden den 9. april. / ‘Koht sa da med gråtkvalt stemme: ‘Når de ikke vil ha oss, når vi er blitt sparket ut, så …’ Koht m.fl. reiste i panikk, plutselig, angivelig nordover til Lillehammer. Vitnet har oppfattet Kohts utbrudd slik at Koht forstod situasjonen således at man, etter at Quisling hadde dannet regjering, ikke lenger kom til å ville ha regjeringen Nygaardsvold. Vitnet resonnerte m.a.o. slik at Koht på en måte anerkjente regjeringen Quisling. Koht var temmelig knust’, het det i referatet.48» Note 48, s. 402: «Protokoll fra bevisopptak for Granskningskommisjonen av 1943, 23. mai 1944. W.F.K. Christie. Fnr. 864/51 Christie, Wilhelm Frimann Koren. Landssvikarkivet, Riksarkivet.» Se mere om dette besøk hos ekteparet Klara Antonie (Antoine) (født Skullerud) (1883 Oslo; + før sin mann) og Ni(e)ls Bert(h)elsen (1879 Tromøy, Arendal-1958 Hamar) på Børstad – «Hedmarkens største gård» – her: http://sno.no/files/documents/1998_4.pdf! Se også dette foto fra storgården Børstads vakre stue: https://digitaltmuseum.no/011012964158/berthelsen-fru-borstad-gard-interior. Se dessuten: https://www.geni.com/people/Niels-Erik-Berthelsen/6000000118412144886! Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Bertelsen. Og se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Anker! Og se i forbindelse med bl.a. seileren Johan ANKER både foto, familieforhold og annet i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis, nemlig i TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, under brev 4), særlig det 1.-3. NB! - Koht, Halvdan: «Rikspolitisk dagbok 1933-40» (Tiden Norsk Forlag 1985). S. 20f (fete typer ved A.S.): «19. desember [1933] fekk eg meg ein hjarteleg lått. Eg kom heim att ifrå Stockholm den morgonen, og same føremiddagen ringte advokat Stian Bech opp til meg og bad om å få tale med meg om Hannevig-saka [se https://snl.no/Hannevigsaken]. Eg skjønte ikkje fyrst kva han meinte; men så sa han: ‘De skal jo bli utenriksminister,’ og han vilde trygge seg at eg ikkje gikk inn i den posten med noko slag motvilje mot Hannevig. Eg log, og sa at det var no ikkje så visst at eg vart utariksminister. Men Stian Bech gav seg ikkje: jau, han [s. 21] visste det ifrå god kjelde, han kunde enda nemne kven som hadde sagt det med han, det var Trygve Lie i ‘Folkets Hus’. Eg sa at eg visste ikkje noko om dette, og det var vel rimeleg at eg fyrst fekk vete om det, om eg skylde bli utanriksminister. Det varte lenge før han vilde gje seg, han heldt fast på at eg skulde bli det. Men eg stod og log i telefonen heile tida, og til slutt medgav han at eg måtte då sjølv få greie på det fyrst, så det var best å vente med å dryfte Hannevig-saka med meg til det vart ålvor av.» Jfr. under Michelet:2014!
- Michelet, Marte: «Den største forbrytelsen • Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust» (Gyldendal Norsk Forlag AS 2014/16. opplag2015). #S. 43f: «I februar 1920 skrev Høyesterettsadvokat Stian Bech sr. en kronikk i Nationen, en avis som i 1920-årene forfektet sterke antisemittiske holdninger. Kronikken hadde tittelen ‘Bolchevikerne og den hvite race’. Som de fleste andre i den borgerlige eliten var Bech sr. rystet over den sosiale uroen i Europa. Bolsjevikrevolusjonen hadde ført til en radikalisering av arbeiderbevegelsen i hele Europa, også i Det norske Arbeiderparti, der den revilusjonære linjen hadde vunnet fram. Panikken i de øvre sosiale lag i Norge fylte daglig høyreavisene, men Bech [s. 44:] sr. hadde funnet en komponent han mente var oversett og avgjørende, nemlig jødenes rolle.» #S. 45 (fete typer ved A.S.): «En gang ringte Bech [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stian_Bech_(1874–1938)] opp til historikeren og politikeren Halvdan Koht [jfr. Koht:1985!] og ville ha hans støtte i en sak der han representerte en gruppe norske skipsredere. Koht forsto ikke hvorfor han ringte ham. Da svarte Bech: ‘De skal jo bli utenriksminister!’ Det skulle Koht, han hadde bare ikke fått vite det selv ennå. 5 [Note 5, s. 289: ‘Halvdan Koht, Rikspolitisk dagbok, 1933–1940, Tiden Norsk Forlag 1985, s. 20–21’] / Bech sr. hadde fire sønner. Den eldste ble født i 1903 og fikk navnet Stian Bech jr. Junior var Bechs øyensten. Familien levde i overflod på beste vestkant, og alle guttene ble sendt til byens mest fornemme skole: Hallings skole i Oscars gate. På Hallings, som lå et steinkast fra Slottet, hadde selveste kronprins Olav fått sin utdannelse, og man forventet seg store ting av elevene derfra. Stian Bech jr. [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stian_Bech] lærte latin og aritmetikk og viste seg som en begavelse i realfag og sjakk. Det var lite ved ham i gutteårene som pekte fram mot at han senere kom til å omtale seg selv som ‘Norges verste nazist’.» #S. 54: «Han [jr.] ble immatrikulert som kjemistudent ved universitetet i Oslo høsten 1924. Ved siden av studiene jobbet han for faren med diverse forefallende papirarbeid. / Alt var på rett spor for denne 21-åringen. … Så kom det besynderlige fallet. Våren 1925 hadde faren nettopp ferdigstilt manuset til et juridisk verk han hadde jobbet med i lengre tid, om privatøkonomisk rett. En dag ble manuset stjålet fra kontoret, og han ble presset for en diger sum for å få manuset tilbake. På et eller anner vis oppdaget han at det var Stian jr. som hadde stjålet manuset og sto bak utpressingen. Nå brast alle illusjoner om sønnen. Senior gikk til politianmeldelse, … / Etter dette ble junior utestengt fra familien.» #NB 1: Stian Bech jr. var en sønn av Stian Herlofsen Finne Bech (1874 Fredrikstad-1938), h.r.adv. ( og [~ 1902] 1. hustru Anna Elisabeth Bechmann [1880 Fredrikstad-1912], en sønn av Axel Bech (1838 Modum-94), lagmann i Drammen, og Olga Finne (1847 Risør-87 Fr.stad), datter av konsul Stian Herlofsen Finne (1802 Kolbjørnsvik, Hisøy-90 Risør) og Elise Clementine Carstensen (1821 Risør-1902 sst.). Denne konsul BECHS foreldre var residerende kapellan til Modum Alexander Nicolai Bech (ca. 1804-) og (~ 1828 i Sandar i Vestfold) Margrethe Elisabeth Brahde (ca. 1804 i Danmark-), og altså var han en bror av Eleonore (Nora) Elisabeth Bech (1827 Odense-1880 Tvedestrand), som ble gift med Fredrik (Fritz) Smith (Smith av Tvedestrand) (1828-82), skipsreder og (1866) britisk visekonsul i Tvedestrand, som overtok FURUØEN etter sin far: se selve stamtavlen ovenfor under Christian Døderlein Andresen Butenschøn, (1874-1939) (~ 1896 Erna Smith [Smith av Tvedestrand!]), det 3. NB!! #NB 2: Og dette søskenpar BECHS søster, Marie Josine Bech (1830 Fosnes, Nord-Trøndelag-98 Cha.), ble i 1852 gift på Bragernes med Arve Carl Andreas Holm (1828-66), hvis datter, Rebekka Holm (1864-1918), ble gift med skipsreder Hans Jürgen (Jørgen) Kiær (1862-96) (av den «plankeadelige» familie: se https://www.geni.com/people/Hans-Jürgen-Kiær/6000000014463258910!!), hvis datter, Elisabeth Eleonor Rebekka Kiær (1892 Drammen-1979 Oslo), ble gift i 1913 med Wilhelm Frimann Koren Christie (1885 Bergen-1956 Oslo), høygradsfrimurer før krigen, medlem av Nasjonal Samling fra 1933 og bl.a. statsrådssekretær for Quisling etter 9. april 1940 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie_(1885–1956)), hvis datter, Anne Eline (av Montrose) Christie (1921-62) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Eline_Christie), ble gift med frontkjemper, senere malermester Bjørn Østring (1917 Gjøvik-2012): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Østring!! #NB 3: Ovennevnte Stian (Herlofsen Finne) BECH sr. hadde to søstre, som ble gift med to brødre Borchgrevink, sønner av Otto Fredrik BORCHGREVINK (1845 Vardal-1915) og (~ ca. 1873) Agnes Wilhelmine Didrikke Uchermann (1846-1926), datter av sogneprest Arnt UCHERMANN (1812 Innvik-75 Gloppen) og Anna Stang (1812 Tønsberg-78 Lillehammer), datter av sorenskriver Lauritz LEGANGER STANG (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang) og Johanne Margrethe Conradi: se genealogi «Conradi», selve stamtavlen!
- Mohr, Christian: «Opptegnelser over Tjømø-slekten Thoresen» (Oslo 1981). S. 45-55 (fete typer – også i de etterfølgende sitater – ved A.S.) omhandler skipsreder (og frimurer i Leoparden og høygradsfrimurer i Landslogen av X. eller XI. grad) Otto KEYSER THORESEN (1849-1942) og hans nærmeste familie, men uten å nevne noe som helst om frimureri. Sønnen Thor Thoresen (1878-1951) og Dagbjørt («Dagbjørg» ifølge NBL) Smith (1884-1960) hadde 5 barn, hvorav Grethe Dagbjørt Thoresen (1907-40) ble gift med Thomas Coats, 2nd baron Glentanar (1894 London-1971 Aberdeen) (se https://www.geni.com/people/Thomas-Coats/6000000014707114973), ltn., forretningsmann, hvis søster Lilian Maud Glen Coats (1885-1946) ble gift i 1909 med den senere høyreekstremist, antisemitten Arthur Charles Wellesley (1876-11. des. 1941), 5th Duke of Wellington: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Arthur_Wellesley,_5th_Duke_of_Wellington. (<<Det engelske frimureri har jeg bare overfladisk satt meg inn i, men da dette mektige frimureri dog vil bli berørt av og til i kommende Spend-oversikter tilknyttet slekten Danneskiold-Samsøe, fx. ble komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe i 1820 gift med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg og hennes bror, lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe [1800 Gisselfeld-86 Kbh.] ble gift 1. gang i 1833 i London med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce [1808 London-1847 Kbh.], datter av parlamentsmedlem Charles B.-B., Marquess of Ailesbury, Earl Bruce of Whorlton, Viscount Savernake, Earl of Ailesbury, og Lady Henrietta Maria Noel Hill, kan også følgende genealogi medtas her: http://www.cracroftspeerage.co.uk/elgin1633.htm. Her blir Grethe Dagbjørt Thoresen kalt Grethe «Dadbjort» THORESEN: se under Edward James Bruce, 10th Earl of Elgins 2. sønn, Hon. James Michael Edward Bruce født i 1927.>>) Forøvrig ble lensgreve Fr. Chr. DANNESKIOLD-SAMSØE gift 2. gang i 1850 med hoffdame hos dronning Caroline Amalie, Anna Amalie Louise Øllegaard von Zytphen (1818 Horsen-1903 Kbh.), datter av generalmajor Ernst Frederik v. ZYTPHEN og Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach: se genealogi «Burenius» – selve stamtavlen – under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661], kansler i Güstrow), det 10. NB [egentlig note B 10]!!) S.48: «Thor Thoresen representerte Cosmopolitane Line, som gikk i rute mellem Philadelphia og Skandinavia, fra 1907 til 1913, da han frasa seg dette og gikk inn i direksjonen for Den Norske Amerikalinje som styrets formann. I det hele tatt utviste Thoresen stor aktivitet i de dage. Han var med å stifte A/S Polaris Assuranseselskap i 1911, medstifter av A/S Norsk Brændselsolje, Norway House i London og Oslo Rederiforening.» – Otto THORESENS datter nevnes på s. 52 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Ragna Othilie Thoresen (12/1-1880-1945), gift i 1905 med Wilhelm Mohr (1874-1933), forretningsmann, bosatt i Paris» og, kan det tilføyes, sønn av August Christian MOHR (1847-1918) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Christian_Mohr), som etter avskjed som byråsjef i 1903 ble leder av sentraladministrasjonen av de norske frimurerloger, før han i 1917 ble de norske frimureres «Stormester», og Karen Sundt (1853-1931), hvis søster Cathrine Christine Sundt (1851-1932) ble gift i 1879 med Fredrik Wilhelm Stabell (1836-1900), ordførende mester (OM) i St. Johannes-logen i Bergen, hvis datter, Caroline Andrea Stabell (1872-98), ble gift i 1894 med skipsreder, utenriks- og statsminister – og nøytralitetsmann som Koht – Johan Ludvig Mowinckel i dennes 1. ekteskap!! – Vel; nå ble ekteskapet mellom Wilhelm Mohr og Ragna Othilie Thoresen oppløst i 1917. «Samme år giftet hun seg med Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), legasjonsråd i Berlin, senere minister i Buenos Aires, Helsingfors, Washington og Paris. / Barn i 1ste ekteskap: / August Christian Mohr (1906-) gift med / Agnes Dale (1905-).» Men Agnes DALE (~ 1945) var hans 2. hustru; 1. gang var Aug. Ch. Mohr (1906 Paris-98) blitt gift i 1938 med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), hvis første mann (av 4!) var Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, som hun var blitt gift med i 1928, og dette ekteskapet varte til 1937; og så ble han gift 2. gang i 1939 med Astri Aubert (1913-2000): se genealogi «Aubert» her ovenfor! Se også genalogi «Egeberg» (Mimi EGEBERG var også gift med Rolf Grieg Halvorsen og Sigurd Eek). #NB 1: Ambassadør Aug. Ch. MOHR var som ung mann sekretær i Utenriksdepartementet 1939-40 samt utenriksminister KOHTS privatsekretær. Men Mohr var ikke dén Kohts sekretær, som opptrer i krigshistorien den 10. april 1940, da Koht – ureglementert – prøvde å forhindre de norske soldatene i å skyte på tyskerne, som forfulgte konge og regjering på flukt, ved – på Midtskogen – å gi en slik passiviserende eller militær-fredsommelig «ordre», som dog IKKE ble etterfulgt. Ved dén anledning (noe senere på dagen) var det utenriksminister Kohts personlige sekretær, Henrik Andreas BROCH (1909-76) (sønn av kong Haakons daværende – fra 1931 – 2. hoffmarskalk, Peter Fr. Broch), som hadde måttet gi beskjed til Hatledal på telefonen: om at den utslitte Koht ville SOVE; og at han IKKE ville ha noe av skyting mot tyskerne!! Men se mere utførlig om denne Kohts ureglementerte innblanding i krigføringen i litteraturlisten til genealogi «Aall» under sitater fra/kommentarer til Jacobsen:2016 og Reid:1980! – Augusta Isabella RØED (1855-1904) var også mor til #1) Borghild Mathilde Thoresen (1877-), som i 1901 ble gift med Frid Horn (1871 Kra.-) (se # 534 her: http://www.slektenvonkrogh.no/books/vore_faelles_ahner.pdf!), overingeniør ved Statsbanenes hovedstasjon fra 1919, altså sønn av Hans Tønsberg Horn (1829 Drøbak-1910) (mor: Sophia Beatha Pavels, dtr. av Jacob PAVELS og Helene Christine Elizabeth de Tonsberg!) (se https://www.geni.com/people/Hans-Horn/6000000018792750636) og Anna Dorthea Fredericha Jørgensen (1837 Drøbak-); og til #2) den yngre sønnen, skipsreder Ole Røed Thoresen (1881-1965), som i 1952 var blitt frimurer av IX. grad i Landslogen, etter å ha blitt opptatt den 27. feb. 1905 i St. Johannes Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Han var tyrkisk generalkonsul fra 1934. Fra 1907 til 14 hadde han ledet farens avdelingskontor på Kanariøyene, og i 1915 ble han opptatt som kompanjong i rederiet Otto Thoresens spanske linje, som senere ble kjøpt opp av Fred. Olsen & Co. – og da ble han med over til denne nye eier og overtok ledelsen av selskapet Den Norske Middelhavslinje! Eller som det sies klarere av Bård Kolltveit i NBL om Otto Keyser Thoresen (fete typer ved A.S.): «Otto Thoresens Linie var grunnsolid i 1914, men krigsforlis, kostbare nybygg og grådige aksjespekulanter førte til at rederiet stod økonomisk ribbet da skipsfartskrisen slo til 1921. Linjene på Middelhavet og Kanariøyene ble overtatt av Fred. Olsen med sønnen Ole Røed Thoresen (1881–1965) som disponent, mens Thoresens andel i Sydamerikalinjen gikk over til J. Ludw. Mowinckels rederi i Bergen.» (Kolltveit, Bård. (2009, 13. februar). Otto Thoresen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 24. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Otto_Thoresen.) – Ole Røed Thoresen var gift 1. gang i 1907 med Ingrid Josefine Müller (1886-), en datter av grosserer Joseph Johan MÜLLER (1849-91) og Ingeborg Benedicte Hagerup (1851-1919), et ektepar, som også hadde datteren Astrid Müller (1881-), som ble gift med aksjemegler Edvard Christie Heiberg (1870-1901), en sønn av Anton Vilhelm HEIBERG, hvis mor var Engel Arentz Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og en tredje søster MÜLLER var Ingeborg Müller (1877-), som ble gift med Harald Wilhelm (Willie) Widmark Holmboe (1876-1949), hvis brorsønn var høyesterettsdommer fra 1945 (-62), Anton Cathinco STUB HOLMBOE (1892 Cha.-1980), som var Stormester for Den Norske Frimurerorden 1962-69!! Og ovennevnte grosserer Johan Joseph MÜLLER hadde en søster, Dagny Bolette Benedicte Müller (1861 Oslo-), som i 1891 ble gift med Halfdan Wollert (av noen kalt Wollert Halfdan) Konow (1851-1936) (mor: Alexandra Christine Steenbuch): se litteraturlisten til genealogi «Aubert» her ovenfor både under Scheel:2019 og Liste nr. 1:1945/2014, det 1. NB!! – Vanligvis opplyses det i litteraturen (generelt) bare om Otto RØED THORESENS første ekteskap, men han ble visst også gift en 2. gang den 27. desember 1945 i Paris med Ingeborg Horn (1901-), en datter av sjøoffiser, senere fyrdirektør fra 1930 til 1946, Peder (Per) HORN (1875 Horten-1958) (<<en fetter av Hassa Horn [se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Henrich Sigvard Scheel {1806-91}, kommandant på Oscarsborg, det 10. NB!], 1939-42 president i Norges Industriforbund – med alt sitt samarbeid med tyskerne; og av Anna Horn {1872-1934}, som var gift med ingeniør og major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen {1866-1929}, hvis datter Caroline Schweigaard Nicolaysen {1905-60} ble gift med forfatteren Sigurd Hoel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hoel>>) og hustru Astrid Kokkinn (1878-1967), en datter av krigsadvokat i Horten Thorvald KOKKINN (1846-1824) og Ida Jürgensen (1852-1903). Så Ingeborg HORN, som nemlig ble gift 1. gang i 1923 med Thomas Valentin (Valla) Aass (1887 Cha.-1961), må ha blitt skilt fra AASS før hun i desember 1945 ble gift med THORESEN i Paris. Det er vel her en viss sammenheng mellom den manglende kunnskap om Ingeborgs skilsmisse, nye ekteskap og ukjente dødsår!? Men om Thomas Valentin Aass vet man mye. Han ble cand. jur. i 1911, fung. byråsjef i Utenriksdepartementet 1920, 1921 konstituert konsul i Barcelona, 1922 fung. legasjonssekr. i London, 1923 visekonsul sst., 1930-34 leg.sekr. i Stockholm og Kaunas, så byråsjef i UD! I 1940 ble han handelsråd ved legasjonen i Stockholm, og legasjonsråd fra 1943. Etter krigen ble han generalkonsul i Göteborg, fra 1946. Men på dette tidspunkt var han altså blitt skilt? Kilden for Ingeborg HORNS to ekteskap er fra denne nettside: http://www.ekrist.no/TNG/getperson.php?personID=I54895&tree=EK2. – Og AASS var i hvert fall en sønn av grosserer Julius AAS (med én s) (1832-1909) og Hulda Mathilde Olsen (1848-1929). ### – I litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946 fortelles det inngående om Arne SCHEELS telegrammer, og i denne forbindelse siteres det fra Gudrun RÆDERS bok «De uunnværlige flinke», s. 15: «Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport’ [osv.]». Og s. 16f (hele teksten er i boken satt med kursivert skrift; og her er dessuten tatt med noe mer av teksten, enn jeg har sitert i genealogi «Scheel («Scheele)», og fete typer er ved A.S.): «Overensstemmende med instruksen for chiffervakten undersøkte jeg først om noen fra vedkommende kontor (i dette tilfelle det politiske) var til stede, men hverken ekspedisjonssjef Tostrup eller byråsjef Reusch var der. Utenriksråden var bortreist. Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham [!]. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ‘til Norge’, sa han at han trodde de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs [!].» – Men allerede på s. 16 øverst blir Aass nevnt første gang: «Jeg var rystet og skjelven da jeg med papiret i hånd gikk avsted for å finne en overordnet person å vise det til. Jeg traff byråsjef Valentin Aass fra den handelspolitiske avdeling. I den politiske avdeling var ingen til stede. Vi ble enig om at innholdet straks måtte meddeles utenriksminister Koht.» ### – En helbror av Augusta Isabella RØED var skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), som i 1889 ble gift med Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1946), som i 1902 ble gift 2. gang med Ludvig Andreas Christensen (1869-1924), som etter RØEDS død ble éneinnehaver av H. Røeds skipsrederi, formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet og medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund. Begge hans svigerforeldre var av slekten HVISTENDAHL, da hans hustru var en datter av Waldemar Hvistendahl (1840 Holmestrand-1926 Oslo), grosserer i Oslo, og (~ 1866 Tønsberg) Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1844-90). (Se genealogi «Conradi»!!) Og hans egne foreldre var Christen CHRISTENSEN (1841 Risør-), som ble skipsfører i Tønsberg, og (~ 1868) Jensine Anette Tollefsen (1841-), hvis søster, Susanna Tollefsen (1852 Tønsberg-1918 Oslo), ble gift i 1876 med skipsfører Johan Eitzen (1844 Drøbak-1824), en sønn av Jørgen Jacob EITZEN (1812 Drøbak-90), kjøpmann, skipsreder og dansk visekonsul i Drøbak (og [~ 1837] Fredrikke Christine Heiberg [1812 Larvik-86 Drøbak]), sønn av Johan EITZEN (1779 Ringsaker-1836 Drøbak), kjøpmann og dansk visekonsul i Drøbak, og Marthe Marie Jørgensen Fuglesang (1776 Drøbak-1858 sst.) – og altså en bror av Johan Lauritz Eitzen (1813 Drøbak-93 Tønsberg), cand. theol., postmester i Tønsberg (~ 1° Cecilia Catharina v. Cappelen [1816 Hof i Hurum-56 Drøbak]), som ble gift 2. gang med Johanne Kathrine SAHLQVIST (ca. 1833 Fredrikstad-) (<<mor: Maren Kirsten WRIGHT [1796-1853], datter av Lars Wright [1756-1829], som bodde med sin familie på Gaaserud i Lardal, og Johanna Christine Kielmann [1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik], hvis søsterdatter Kirsten Wright Larsen [Lassen] i 1811 ble gift med artillerikaptein Jacob Rørdam, senere overtollbetjent ved Vallø Saltverk, hvis sønnedatter Valborg Rørdam ble gift i 1869 med legen Axel Christen Scheel [1837-1900], sønn av Henrich Sigvard Scheel [1806-91], kommandant på Oscarsborg [og Karen Rosenberg Vogt]: se under ham i genealogi «Scheel (Scheele)», stamtavlen, det 1.-10. NB!!>>), hvis søster, Hanna Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), ble gift i 1863 med Jens Engebreth Amundsen (1820-86), kaptein og skipsreder i Kristiania, som hadde flere sønner, også polarfareren Roald Engebreth Gravning Amundsen (1872-1928 Nordishavet): se BØCKMANN/Wright/Kielmann-genealogi her nedenfor etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», under TILLEGG 3: «Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig», det 4. NB!! Ovennevnte ektepar Waldemar og Gjertrud Magdalene HVISTENDAHL hadde også en datter, Signe Hvistendahl (1881-1943 GÖTEBORG), som var malerinne, og som i 1900 ble gift med Jean Olof Erikson (1872 Göteborg-1950), NORSK KONSUL I GÖTEBORG 1906-41 (!), sønn av grossisten Jean (Johan) Olof ERIKSON (1833-1921) og Petronelle Apenæs fra Norge (1851 Tune-1914 Gøteborg), datter av bordskriver Rasmus Cristian APENÆS og Anne Marie Sahlquist (<<se mye mere utførlig om mange av disse personer – atter her nedenfor etter litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 4. NB, hvor også Jean Olof ERIKSONS etterfølger som norsk konsul i Göteborg omtales, nemlig Fredrik Lønseth Fuglesang [1877 Kra.-], som var konsul i denne store og viktige havneby 1941-46, og som var en svoger av storspionen Otto Edvard Robsahm [1890-], hvis eldre søster, Sigri Dorthea Robsahm [1881-], han nemlig ble gift med i 1909>>). En sønn av Jean Olof Erikson og Signe Hvistendahl var Bror Nils Waldemar Hvistendahl (1904-), som antok sin mors navn, men som i 1928 under sitt opprinnelige navn Bror ERIKSON utga den tidstypiske bok «De ljusa rasernas ursprung», en naiv og rasistisk studie, som det ellers så hjelpsomme Kungliga Biblioteket i Stockholm hadde, men ikke til utlån, men som jeg fikk tak i på et svensk antikvariat. Denne skribent Hvistendahl ble i 1941 i Leksand gift med Lene Elisabeth BERGMAN (1905 Södertälje-), en datter av Sven Bergman og Brita HESSLE samt 1943 lærerinne ved Slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater. – Ovennevnte Gøteborg-konsul Fredrik LØNSETH FUGLESANG (1877-) var en sønn av fabrikkeier Georg Richard Fuglesang (1843 Drammen-1909 Kra.) (og Jensine Johanne Lønseth), hvis bror, Carl Oscar Fuglesang (1846-1910), ble gift i 1877 med Marie Fredrikke Samuelsen (1855-81), datter av Georg Henrich Arveschoug SAMUELSEN (1819-) og Anna Cathrine Neumann (1832-1902) (mor: Sophie Amalie Arveschoug [1804-73]!), hvis bror, Thomas Neumann (1834-1920) i 1864 ble gift med Caroline Walesca Carlsen (ikke født 1834, som visse steder hevdet, men den 25. jan. 1843 på øvre Ullern i Vestre Aker-1918), datter av Carl Magnus CARLSEN, eier av øvre Ullern, og Maren Pløen, og mor til bl.a. Thomas Neumann (2. april 1871 Aaskollen i Skoger-sept. 1938, begr. 21/9) (se https://www.myheritage.no/site-family-tree-178457052/nyborg-karlsen?indID=14639938#person-14639941), som ble gift i 1899 i Kra. med Antonia (Tonny) Henrikke Mohn (1875 Tønsberg-1927), datter av Carl Wilhelm MOHN (1846-1912) og dennes kusine Catharina Henrikke Mohn (1847-1924). (Fortsettes under NB 9!!) Og denne Marie Fredrikke SAMUELSEN ble mor til Andreas Neumann Fuglesang (1878 Drammen-), papirhandler i Kra., som i ekteskap (~ 1904 i Kragerø) med Linda Ingrid Schrøder (1878 Kragerø-) (datter av skipsreder i Kragerø Andreas SCHRØDER [1836 Kragerø-1906] og Marie Nielsen [1845 Kragerø-]) ble far til Rolf Jørgen Fuglesang (1909 Fredrikstad-88 Oslo), Nasjonal Samlings generalsekretær og Vidkun Quislings medarbeider 1933-45, den praktiske organisator av Nasjonalsosialismen i Norge, cand. jur. 1933 og samme år fastlønnet gen.sekr. i NS: se https://nbl.snl.no/Rolf_Jørgen_Fuglesang!! #NB 2: En søster av Hjalmar Christian RØED var Gjertrud Røed ( 1895 Tønsberg-), som i 1925 ble gift med Axel Hvoslef (1885-1960), en tremenning av NS-medstifter Ragnvald Hvoslef (1872-1944); en annen søster var Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert Stephanson (1887 Trondheim-1968), disponent, finsk konsul (som 2. gang ble gift i 1921 med Marie Aall (1895-1977), en datter av Nikolai Benjamin AALL (1853-1919), adm. dir. Nes jernverk, og Juliane Randine Marie Dahl (1856-1936): se genealogi «Aall»! Datteren Grete Stephanson (1914-2002), skilt i 1946, ble gift i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie (1810-96), nestleder i Hirden og senere motstandsmann og stifter av «Fritt Ord» etc.: mest utførlig omtalt i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også her like ovenfor – i nærværende litteraturliste – under Borgersrud:2010. Og Matti RØEDS ektemann, Robert Stephanson, hadde en bror, Carl Stephanson (1877 Fredrikshald-), 1900 stud. jur., 1910 cand. jur., som ble forretningsmann (olje) og generalkonsul for Haiti, og som i 1911 i Berlin ble gift med Louise Pauline Auguste Josephine Walther A. Freiin (friherreinne/baronesse) von Elverfeldt (1886 Gronau-1951 Onsøy), som ble NS-medlem. Hun fikk en datter, som også ble medlem av Nasjonal Samling, og en sønn: Carl Ludvig STEPHANSON (1912-90), major. «Medlem av Nasjonal Samling fra 23. desember 1940. Tjenestegjorde som kommandør ved Ordenspolitiet i Oslo fra august 1943. Var medlem og aktor i særdomstoler som dømte nordmenn til døden.» (Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» (2012; utgaven av 2013), s. 955 [fete typer ved A.S.].) Han var også frontkjemper (SS), stabsmedlem (Germanske SS) og politipresident samt formann for politiets særdomstol. #NB 3: Ovennevnte Augusta Isabella RØED og hennes helbror Hjalmar Christian Røed var av faren, skipsreder Ole Larsen RØEDS 2. ekteskap med Barbra (Nette, Barbronette) Mathilde Thorbjørnsen (1833 Gunnarsrød-). Ole RØED, som ble født i 1823, hadde 1. gang vært gift med Theodora Karoline Rød (1829-), og med henne blitt far til skipsfører Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), som var bosatt i Hvidsten (!) og i 1873 ble gift i Vestby med Anna Olsen (1853 Hvidsten/Hvitsten-92 sst.), en datter av skipsreder Petter OLSEN (1821 Hvidsten-99 sst.) og (~ 1850) Bolette Marie Hansen (1829 Hvidsten-1923 sst.) samt søster av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857 Filtvedt-1933), skipskaptein og skipsreder, som ble gift 1. gang i 1880 (Oppegård) med Maren Sofie Hoelstad Enger (1860 Oppegård-1919 San Francisco), dtr. av Peter BLIX (mulig også Gill) ENGER (1837-87), eier av Bålerud i Oppegård, og Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84). Peter ENGERS søsken var bl.a. broren Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), 1870 politiassistent i Kristiania og opptatt i frimurerlogen Leoparden, senere sorenskriver i Follo. I 1875 ble han gift med Maren Anna Eleonore Giæver (1855 Tromsø-), hvis søster Betty GIÆVER ble mor til bl.a. Helga SØRENSSEN født KOHT og historiker og utenriksminister Halvdan KOHT!! #NB 4: Fred. OLSENS barn var alle av 1. ekteskap, også den yngste sønnen, skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897 Hvidsten-1969) («den grå eminense»: se Borgersrud:2010, s. 64), som i 1928 ble gift med Henriette Brahde Mustad (1906 Göteborg-), hvis søster Marie Bernhardine Mustad (1902-) ble skilt i 1946 fra skipsreder Tor Klaveness (1902-), som hun hadde blitt gift med i 1925: se genealogi «Klaveness». Hans bror, Anton Fr. Klaveness, som ikke (!) er biografert i NBL, ble gift i 1928 med Lucy Egeberg (se genealogi «Egeberg») og i 1938 med Brita Zahle (1912-74) (se her ovenfor i stamtavlen nesten på slutten), dtr. av Herluf ZAHLE (1873-1941), Danmarks sendemann (minister) i Berlin, som 4. april 1940 advarte om angrep på Danmark og Norge: se lenke til hans telegrammer etc. i genealogi «Scheel (Scheele)», den referanse det vises til under kommentaren til Hambro:1947 i litteraturlisten. Han var en sønn av h.r.sakf. Fr. Olfert Frieboe Zahle (1842-1930), Den danske Frimurerlogens Storseglbevarer. #NB 5: Søstrene MUSTADS foreldre var fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad (1874-) (mor: Marie Heyerdahl) og Edle Smith (Smith av Tvedestrand) (1880-), hvis søster Henriette Brahde Smith ble gift i 1889 med fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen osv.: se selve stamtavlen ovenfor! #NB 6: Nylig nevnte Brita ZAHLE hadde en søster, Wanda Zahle (1902-95), som i 1923 ble gift med Stig Tarras-Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, svensk överste 1943, høygradsfrimurer (officiant), sønn av överste Bo Arvid TARRAS-WAHLBERG (1871-1941), adjutant hos kronprinsen etc., 1899 frimurer, 1810 av 10. grad, men allerede før dette Ordf. M. (OM) for Logen S:t Nicolaus. #NB 7: Wanda ZAHLES svigerinne, Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), ble skilt fra sine to menn i 1934 og 29. oktober 1945. Hennes 1. mann, som hun ble gift med i 1931 i Paris, var Conrad Fulke Thomond O’Brien-ffrench (1893-1986), 2nd marquis de Castel-Homond, britisk Secret Intelligence offiser: se engelsk Wikipedia-artikkel om ham: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_O%27Brien-ffrench. Den 1. mai 1945 ble han gift 2. gang med Rosalie Isabelle Baker, dtr. av Ralph George BAKER. Så ble Maud Astrid Tarras-Wahlberg gift ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm Klüver (1901-81 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med Agda Greta Lundborg (1899-1967), en datter av dir. NN LUNDBORG = Ernst Adolf Lundborg (1865-1847), «trafikchef vid Dalslands Järnväg», og Agda Flobeck (1864-1939). J. W. KLÜVER var først direktør for Eds turisthotell i Sverige og så i 1936 for det nye SÄLEN HØYFJELLSHOTELL, som han selv var byggherre for, og hvortil først den norske kronprinsesse, så deler av den norske regjering, flyktet i april 1940! (Fortsettes.) […] Som en avslutning på denne gjennomgang av visse mektige personers genealogi i Norge omkring krigens utbrudd i 1940, eller mere presist: etter at Norge ble et tilsynelatende fritt land i 1905, kan nevnes den i stamtavlen ovenfor nevnte Alice Thommesen, som nemlig fikk 11 barn med Julius M. Smith (Smith av TVEDESTRAND), bl.a. Hanne Smith, som ble oppkalt etter sin mormor Hanne Aalholm, og som i Arendal i 1874 ble gift med skipsreder Lauritz Christian Stephansen (jfr. genealogi «Aall» for flere og mere nøyaktige data!), hvis kusine, Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906), ble mor til Sam(uel) EYDE (1866 Arendal-21. juni 1940 Åsgårdstrand), grunnleggeren av NORSK HYDRO, som i 1895 ble gift med grevinne Anna Ulrika Mørner af Morlanda (1873-1961), skilt i 1912 og begge gift om igjen. Dessuten var Hanne Stephansen født SMITH en søster av Henriette Smith (1862–), som også ble gift i Arendal – i 1884 – med Hans PAASCHE THORNE (1849-97 Stockholm), kammerherre og fullmektig i statssekretariatet samt høygradsfrimurer, alminnelig officiant, som nevnes her like nedenfor i litteraturlisten under Thorbjørnsen:1966. #NB 8: Altså: August Ch. Mohr ~ 1939 Mimi Egeberg (~ 1928 Per Mørch Hansson [~ 1939 Astri Aubert {~ 1935 Alf Scott-Hansen}]); – Per Mørch Hansson (1905-94), direktør i Storebrand, var en sønn av Christian Henry HANSSON (1870-1960), dir. og overrettssakfører (som ble opptatt som frimurer i Leoparden den samme dag, den 15. januar 1903, som den senere høyesterettsjustitiarius Paal BERG) og (~ 1896) Dagny HOLMBOE (1872 Tromsø-1957), hvis bror, Johan Henrik Rye Holmboe (1863 Tromsø-1933 sst.), ble gift i 1893 i Arendal med Adolfa Johanne (også født) Holmboe (1870 Ålesund-1955 Tromsø), hvis datter, Ellen Rye Holmboe (1896-1963), ble gift i 1917 med Bjarne Gotfred Eriksen (1886/87-1976), h.r.adv. og 1941 Axel Auberts etterfølger som generaldirektør for Norsk Hydro, 1952 høygradsfrimurer av VIII. grad LL! Hans bror, oberstløytnant Harald Andreas ERIKSEN (1881-1968), ble i 1910 gift med Helene RYNNING (1890-1979), en datter av Rolf Olesen Rynning og Anne Margrethe GRØNVOLD (1867-1921), som fikk 3 sønner, hvorav 2 ble NS-medlemmer, bl.a. den eldste sønnen Rolf RYNNING ERIKSEN (1911-94), senere generalløytnant (!), som omtales nærmere i genealogi «Scheel (Scheele)», men se også sitat her ovenfor i litteraturlisten, fra Borgersrud:2010, s. 370. ### Da det her er fremkommet opplysninger, som ikke nevnes i Mohrs Thoresen-bok, kan følgende kilder anføres på dette sted (hvor angivelsene ikke er bundet opp til noen alfabetisk rekkefølge): 1) Ch. Delgobe: «Foged Jens Holmboes efterkommere» (1908), s. 23-25, hvor det fremgår, at utenriksminister Halvdan KOHTS mor, Betty GIÆVER (1845-1936), var frimureren (St. Olai til den hvide Leopard) Karl Albert ENGERS svigerinne. Enger var også politimann og onkelen til Maren Sofie HOELSTAD ENGER gift med skipsreder OLSEN. 2) H. Krag: «Slekten Olsen fra Hvidsten. Fred. Olsens slekt» (1957). S. 80: «ANNA OLSEN, født 24. april 1853 i Hvidsten, gift i Vestby 20. november 1873» med Lars Olsen Røed, «født 6. oktober 1848 på Tjøme. Han var skibsfører og bosatt i Hvidsten, hvor han eide gården nr. 7. … — Sammen med sin svigerfar, Petter Olsen, kjøpte Røed i 1877 fullriggeren ‘Wassenaar’ på 584 tonn.» Osv.! Men det ties pussig nok om den skipsfartshistorisk interessante sammenheng Røed/Thoresen/Mowinckel, som kommer frem i NBL-artikkelen om Otto Keyser Thoresen (se lenke her ovenfor under Mohr:1981, det 1. NB), hvilket er noe merkelig, da boken ellers legger stor vekt på de enkelte skipstransaksjoner. 3) For alle de ovennevnte frimurere henvises det til Kr. Thorbjørnsen: «St. Olai brødre [til den hvide Leopard]» (1949) (jfr. reg.); og særlig til s. 196 om konsul Robert Stephanson (1887-1968), «St. O. m. m.», som altså også han var en høy frimurer, av de «brødre som ble betrodd hammeren i Leoparden og dens broderforeninger eller skjøttet særlig betrodde verv innen ordenen». – Om Carl Ludvig von ELVERFELDT STEPHANSON spesielt, kan nevnes – i tillegg til ovennevnte Veums «Nådeløse nordmenn • Statspolitiet 1941-1945» – en artikkel på forsiden av Aftenposten, lørdag aften 9. juni 1945, og en artikkel i Verdens Gang lørdag den 21. juli 1945, første side med fortsettelse på siste side; stamtavlen «Elverfeldt» i «Genealogisches Handbuch des Adels» 30 (Freiherren A V), s. 64f; høyesterettsdom 27. august 1944 i straffesak mot Carl Stephanson, i «Norsk Retstidende» 1945, s. 26f. 4) S. Schilbred: «Slekten Hvistendahl fra Bamble» (1949) s. 35 og 60f (Mathilde RØEDS foreldre skipsreder Hjalmar Christian Røed (1857-1906) og Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1879 Cha.-1946 Nordre Nes pr. Tønsberg), som ble gift 2. gang 1908 med skipsreder Ludvig Andreas Christensen (1869 Tønsberg-1924 N. Nes), medlem av sentralstyret for Norges Rederforbund og formann i styret for Vestfold krets av Rederforbundet). 5) Noen egen stamtavle for slekten Røed har jeg ikke funnet, men sammenhengen fremgår av diverse opplysninger i folketellingene utlagt på nettet av Digitalverket og i forskjellige utgaver av Hvem er Hvem? (som også er utlagt på nettet) samt av Oscar Albert Johnsens «Sem og Slagen • En bygdebok» (1948), 1. bd., 2. del, s. 1165f, om eiendommen Nordre Nes. 6) Andr. Johansen: «Familien Hvoslef» (1890), som også er utlagt på nettet: se https://www.nb.no/nbsok/nb/ff47d09d16a74d0985b6c7469d1d4f71?lang=no#0. (Fortsettes.) #NB 9: Den ovenfor i det 1. NB omtalte Thomas NEUMANN (1871-1938) er også omtalt i forbindelse med sin hustru født MOHNS familie i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 3. NB, så se også dér. Han tok avgangseksamen fra krigsskolen i 1895, og ifølge Hans Jørgen Neumann: «Familien Neumann» (2. utgave 2008), s. 85, ble han så «ansatt som premierløytnant i Trondhjemske infanteribrigade. Tok deretter den militære høyskoleeksamen 1898 og ble ansatt i 1899 som premierløytnant i ingeniørvåpenet. Han avanserte til major. I 1925 var han distriktsingeniør i Bergen.» Med sin 2. hustru, Gjerterud Amalia (Malla) Nüsche (1890-1979) fikk han ingen barn, men med sin ovennevnte hustru (se NB 1), Antonia (Tonny) Henrikke Mohn (1875 Tønsberg-1927), fikk han barn. «Hun var meget musikalsk og generelt kunstnerisk. Blant annet malte hun på porselen og var konsertpianistinne.» Men når forfatteren av den nye Neumann-bok av 2008 skriver om sønnen til Thomas (d.e.) NEUMANN (født 1871), Thomas NEUMANN (1901-78), som var et ivrig medlem av Nasjonal Samling og gjorde seg sterkt bemerket (i høytalererbil osv.) på 1930-tallet, før han visstnok meldte seg ut av NS i 1937 (se https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/historiske-kilder/andre-verdenskrig-i-norge/thomas-neumann-unike-fargebilder!), sies det intet om hans fortid i Hirden: «Han tok i 1925 eksamen som sivilingeniør, elektro, ved den tekniske høyskole i Dresden [<<jfr. – skjønt dette skjer noe over 10 år senere – Koren/Hagelin i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Koren:1941, det 2.-4. NB, og Kroglund:2016, det 3. NB – om Kristian Johannes Koren {1911-90}, som studerte i Dresden – og gjennom sin hustru {~ 1936}, Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin {1914 Ålesund-}, ble godt kjent med hennes farbror, Albert Viljam Hagelin!>>]. Han arbeidet først ved laboratorier og fabrikker utenlands [men hvor?]. Dernest arbeidet han i Teknologisk Institutt og i Det Norske Luftfartsselskap [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Luftfartselskap], hvorefter han i 1940 ble ansatt i Telegrafstyret og tilknyttet Norsk Rikskringkasting [!]. / Han avanserte til sjefsingeniør og hans hovedarbeidsområde var utbygging av kringkastings- og fjersynsnettet. Han var meget vitebegjærlig, kunnskapsrik og arbeidsom. Som 70-åring reiste han til Saudi Arabia og bygget fjersynstasjoner for kong Feisal!» Lars Borgersrud skriver noe mere nyanserende i «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» av 2010, s. 248ff (fete typer ved A.S.): «Stenersen var bare hirdsjef for Oslo og Akershus fram til desember 1934. Da krevde nemlig general Aavatsmark i Leidangsnevnden at han måtte trekke seg. Løytnant Tormod Strand hadde sagt seg villig til å overta, men meldte at det likevel var umulig for ham. Fram til 16. mars, da advokat J. B. Hjort [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Bernhard_Hjort_(1895–1969)] ble utnevnt av Quisling til ny hirdleder i Oslo, [s. 249:] fungerte [Jens Henrik Throne] Nordlie som sjef. Mye av det praktiske ble imidlertid utført av Vold. … / Det ble også startet Unghird og Kvinnehird. Den første skulle være NS’ speiderbevegelse. … / Tre dager etter at Hjort overtok Oslo og Akershus, ble Vold utnevnt til sekretær for NS’ Hird ‘for hele landet’. … Hjort, som hadde fått fullmakt til å utnevne og avsette i Quislings navn, utnevnte Vold til sin nestleder, og deretter syv lagførere, blant disse advokat og løytnant Thorvald Meyer, Hans Peter Schnitler og Arne Dolven.» (Fortsettes under NB 11.) – I «Personregister» s. 447 står oppført «Schnitler, Hans Peter 149f, 256, 263, 276, 345» – men det vises nok her til to forskjellige personer med samme navn! I den følgende setning på s. 250, som oppklarer dette, er det dessverre kommet inn et overflødig «var», så jeg gjengir aktuelle setning med fete typer, bortsett fra dette éne ord, som bare virker forstyrrende, og altså, beklageligvis, i nettopp denne nøkkelsetning for lettest mulig å kunne forstå hvem som er hvem: «Schnitler var student [høsten 1940!], men i motsetning til flere offiserer i hans familie, som var også var partimedlemmer [!], hadde han ingen militær bakgrunn [!].» Altså må denne unge Hans Peter Schnitler ikke blandes sammen med den eldre kommandant – med militær bakgrunn – på Akershus i 1940 (skjønt han egentlig hadde gått av for aldergrensen i 1938: se nedenfor), som Borgersrud omtaler senere i boken, og hvis eventuelle medlemskap i NS ikke kan dokumenteres, og som døde i 1942 (og som Borgersrud også benevner Hans Peter Schnitler – men som vel er identisk med Hans Peter «Krag» Schnitler? Se det viktige 10. NB!) En eldre bror av obersten var også oberst, nemlig oberst Gudmund Schnitler (1868-1925) (mor: Nancy Cath[a]rine Sidonie Gudmundson), som i ekteskap med Cecilie Thomsen ble far til Gudmund Didrik Schnitler (1897-1976), som står oppført slik i Liste nr. 1, s. 672: «943 Schnitler, Gudmund Didrik, f. 1897. Professor. Fredrik Stangsgt. 31, c, Oslo. N.S.». Han meldte seg inn i Nasjonal Samling høsten 1940 (!) og ble utnevnt til professor i historie ved Universitetet i Oslo den 5. okt. 1940. Han var også FRIMURER (allerede i 1925 opptatt i Leoparden): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Didrik_Schnitler. (Hans hustru Emmerentze Krag var en datter av Hjalmar KRAG og Mimi Heiberg, datter av Carl Johan HEIBERG og Claudine Sophie Emilie Meinich: se her nedenfor i både det 12. og 13. NB!) Følgende foto (av ukjent) viser sistnevntes farbror, oberst Hans Peter Krag Schnitler ca. 1930 (Oslo Museum): se https://digitaltmuseum.no/011014364256/hans-peter-krag-schnitler. Denne samme oberst overga Oslo til tyskerne på politistasjonen i Møllergata 19: se https://okkupasjonen.no/pa-politistasjonen-i-mollergata-19-har-oberst-hans-peter-schnitler-kl-1400-overgitt-oslo-til-tyskerne-som-forste-hovedstad-i-verden-er-oslo-erobret-av-utelukkende-flybarne-styrker-09-04-1940-ok/. Den unge Hans Peter Schnitler, som i 1940 var student, synes ifølge D. Krohn Holms Schnitler-stamtavle av desember 1939 å måtte være identisk med Hans P. Schnitler (1917-), student, sønn av Ebbe Carsten SCHNITLER (1882 Ål- ), skattefogd, og (~ 1911) Elisabeth (Lizzie) Jacobine Cathrine Rye Rynning (1884 Drammen): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I89738&tree=tree1; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schnitler_(slekt) (hvor den unge Schnitler ikke står oppført, men han nedstammet fra en yngre bror av sognepresten Balthazar S.). Denne Lizzie RYE RYNNING var altså en datter av Ole Roald Andreas Rynning født 1838 i Hjartdal i Telemark og hustru Adèle Ottilie Harris (1840 Cha.-1926 Drammen), hvis søster Jacobine Henrikke (Rikke) Harris (1833 Cha.-1913 Tromsø) i ekteskap (~ 1854) med Hans Conrad Holmboe (1828 Tromsø-1924) ble farmor til Ellen Rye Holmboe (1896-), som i 1917 ble gift med Bjarne Gottfred Eriksen (1886 Trondheim-1976), som etterfulgte Axel Aubert som generaldir. i Norsk Hydro i 1941 og var høygradsfrimurer av VIII. grad i Landslogen i 1952: se her ovenfor under Borgersrud:2012, det 6. NB!! Og m.h.t. den eldre navnebror synes sammenhengen å være denne: Ifølge folketelling av 1891 var en Hans Peter Schnitler født i 1875 og bosatt i Gimleveien, ugift, sønn av Diderik Thomas Johannes SCHNITLER, oberstløytnant, hvis farmor var Sophie Maria Krag! Denne Hans Peter SCHNITLER må være identisk med den Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), som den 15. feb. 1901 ble gift med Johanne Irgens (1876-), datter av Johan Andreas IRGENS (1842 Florø, Sogn og Fjordane-1910 Oslo) og Hanne Dedekam Kallevig (1844 Arendal-1921 Oslo) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I173713&tree=tree1; se dessuten: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel)) og altså en søster av bl.a. #A) Margrethe Irgens (1873 Oslo-1955 Arendal), som i 1897 ble gift i Oslo med Adolf Skrike Kallevik (1870 Arendal-1913 sst.), kontorsjef og dansk visekonsul i Arendal, sønn av Morten Michael Kallevig (1842 Arendal-1936 sst.) (<<hvis mor var Margaretha Dedekam [1809 Arendal-83 sst.] og hvis søster var Hanne Dedekam Kallevig 1871 fru Irgens>>); og #B) Hartvig Irgens (1874 Oslo-1963 sst.), som i 1906 i Arendal ble gift med Christine Elisabeth Prebensen (1885 Askim-1971 Oslo), datter av Nicolai Christian GROVE PREBENSEN (1850 Risør-1938 Hisøy, Arendal) (og [~ 1881 i Oslo] Christine Elisabeth Heuch [1859 Oslo-1929]). N. C. GROVE PREBENSENS to søsken, som kan nevnes her, var #A) Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911), som i Tvedestrand i 1879 ble gift med Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand) (1858 Tvedestrand-); og #B) Henriette Andrea Prebensen (1854 Risør-1932), som i Risør i 1872 ble gift med Per Schjelderup Nissen (1844 Kra.-1930), offiser 1865, sjef Norges Geografiske Opmaaling, overadjutant hos kongen, gen.maj. 1. okt. 1906 og sjef for Bergenske brigade, kommandant på Bergenshus, avskjed 1912, bror av frimurer og arkitekt Johannes Henrik Nissen (1848-1915), hvis datter, Johanna Sofie Nissen (1876-1956), ble gift i 1902 med tuberkuloseforskeren og (senere) motstandsmann Olaf Scheel (1875-1942), skilt i 1929: se genealogi «Scheel (Scheele)» under denne bror av Arne SCHEEL, Norges sendemann i Berlin; og se her ovenfor i genealogi «Butenschøn» i selve stamtavlen under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Christiania-1939 Oslo), det 2. og 3. NB (om Olaf Scheel og Alexandra Nicoline Smith samt hennes sønn, Per Preben Prebensen)!! ### Og denne Hans Peter KRAG SCHNITLERS søster, Bolette Hermana Schnitler (1864-1939), var gift med Karl Kristian Uchermann (1855-1940), hvis mor, Anna Stang (1812-75), var en datter av Lauritz Leganger Stang (1775 Halden-1836 Bergen) og Johanne Margrethe Conradi (1780-1820): se genealogi «Conradi» og https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721111085! #NB 10: Borgersrud:2010, s. 345 (fete typer ved A.S.): «Quisling hadde i tillegg et kort som ingen har tenkt på [!!]. Militærkommandanter var allerede på plass, Hvoslef [se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef; se videre her: https://www.geni.com/people/Ragnvald-Hvoslef/6000000035193129293] på Gardermoen [!] og oberst Hans Peter Schnitler på Akershus i Oslo [!]. Hvor Hvoslef sto, vet vi. Schnitler hadde gått av for aldersgrensen i 1938 [!], etter fem år som kommandant for Bergens festning. Han var som Quisling artillerist. Vi vet ikke om Schnitler noen gang var medlem av NS, selv om flere i hans familie var det. Men etter hans opptreden 9. april og senere å dømme, så oppførte han seg som om han var medlem. Han fungerte som kommandant i Oslo under den tyske innmarsjen i 9. april og dagene deretter, og utførte de ordrer han fikk av Quisling og tyskerne i den utstrekning det lot seg gjøre [!!]. Schnitler døde i 1942 og ble derfor ikke etterforsket i 1945. Vi vet derfor lite om ham. Annerledes var det med Hvoslef, majoren som nå plutselig igjen hadde fått en militær rolle å spille. Fem år etter krigen hevdet Hans Wilhelm Scheidt [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Wilhelm_Scheidt] at det faktisk var Hvoslef som var påtenkt som leder av kuppet: / I forbindelse med kupp-planer fra Quislings side før 9. april 1940, sa Scheidt at den daværende kommandant på Gardermoen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gardermoen#Felttoget_i_1940; se dessuten https://snl.no/Gardermoen_-_militær_historie], major Hvoslef, var utpekt til å lede kuppet på vegne av den norske militærmakt [!!].» Her synes dog ikke alle brikkene å være kommet helt på riktig plass ennå. Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Det_kongelige_mausoleum. I denne interessante artikkel sies det bl.a.: «Arbeidet med gravkapellet startet opp vinteren 1939/1940, men stanset opp da den tyske invasjonen kom i april 1940. På initiativ av Oslos biskop Eivind Berggrav[7] og hoffmarskalk Peter Fredrik Broch[8] ble båren 19. april 1940 flyttet til krypten under Gamle Akers kirkes kor, der den ble værende under krigen og frem til kapellets innvielse i 1949.» Og et par avsnitt etter (fete typer ved A.S.): «Festningskommandanten på den tiden var [høygradsfrimureren, 29. juni 1945 Høyeste Styrer!!] Jacob Hvinden Haug[11]. Hvinden Haug kunne dog ikke personlig ha gitt nøklene til biskopen, da han i aprildagene og senere våren 1940 deltok aktivt i kampen mot tyskerne[12]. ‘Den norske festningskommandanten’ som ga ut nøklene kunne ha vært plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag Schnitler,[13] som ble overlatt det militære ansvaret for Oslo-området og på stedet ble utnevnt til ‘midlertidig fungerende kommandant’.[14]» Når det her i note 13 hevdes, at Schnitler døde i 1940, må dette bare være en slurve- eller trykkfeil (siden besøkt den 16. juni 2020)! Men note 14 er svært interessant: «Borgersrud, Lars. ‘Unngå å irritere fienden -‘. Krigen i Norge 1940. Eventyr og virkelighet, Oslo: Oktober forlag, 1981, s. 50. Jf. også Rapport fra den Militære undersøkelseskommisjon av 1946, Oslo: Oktober, 1978, spesielt s. 94 og 103.» Hér gjengis fra Rapport, s. 94 (fete typer ved A.S.): «Kommandant i Oslo ved krigsutbruddet var sjefen for 2. divisjon, generalmajor Jacob H v i n d e n H a u g. 9. april oppholdt han seg på Akershus festning til kl. 10.30. [!], flyttet så til Blindern studenterhjem og var der til han over middag reiste til Kløfta og utpå kvelden videre til Gardermoen for å ta seg av 2. divisjons mobilisering. Før han forlot festningen, ga han plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag S c h n i t l e r, ordre om ‘at han skulle handle etter beste skjøn [!?] inntil stedfortredende distriktskommandosjef, oberst Meinich [<<se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Meinich_(1872-1947); se også https://www.geni.com/people/Jens-Christian-Meinich/6000000012721892274; se dessuten her nedenfor snart under NB 12 om sammenhengen mellom Meinich- og Gjerdrum/Vogt-genealogi og denne Jørgen Henrik Meinich {1820-1911}, hypotekbankdirektør, som i 1847 ble gift med Claudine Birgitte Gulbranson: se (https://nbl.snl.no/Jørgen_Meinich>>], overtok kommandoen’. Oberst Meinich ble imidlertid tatt til fange på Hedemarken 10. april, og det ble derfor oberst Schnitler som — etter at generalen hadde forlatt festningen — den 9. april og de følgende dager måtte fungere som byens kommandant.» #NB 11: Ragnvald HVOSLEFS svigerinne, Lille (Lilla) Minda Marie Gulbranson (1872-16. mars 1938) ble i 1892 gift med Johannes Irgens (1869 Ås, Akershus-29. des. 1939), Norges utenriksminister 1910-13: se https://nbl.snl.no/Johannes_Irgens! En av deres sønner var diplomaten, sendemann Carl Marcus Francis Irgens (1902-63): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Marcus_Francis_Irgens. Han ble gift i 1936 med Emilia Sofia Margareta von Post (1903-), datter av stadsfysikus, dr. Rikard v. POST (1864-1939), Stockholm, og Anna Lidmann (1868-1933): se tabell 30 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Post_nr_687. Og en av søstrene GULBRANSONS brødre var offiseren Carl Hagbarth Gulbranson (1870-16. mai 1940), Høyre-mann og medlem av Fedrelandslaget: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Hagbarth_Gulbranson. Men altså: Her følger foto ved ukjent fra ca. 1930 av oberst Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942) (Oslo Museum; se lenke merket «digitalmuseum» samt hele navnet med fete typer her ovenfor under NB 9; eller hér med det samme: https://digitaltmuseum.no/011014364256/hans-peter-krag-schnitler):
(Fortsatt fra NB 9; fete typer stadig ved A.S.): «…syv lagførere, blant disse advokat og løytnant Thorvald Meyer, Hans Peter Schnitler og Arne Dolven … / … I midten av april ble Vold innvilget permisjon som nestleder for å ta seg av sitt verv som sekretær for hovedstaben. Som erstatning for ham utnevnte Hjort Thomas Neumann [!!]. Neumann holdt aktivitetene oppe i sommermånedene i 1835 med propagandamarsjer gjennom Bærum og Oslos vestkant. Folkene i Hirden ble også brukt som vaktmannskaper på møter og til å betjene NS’ høytalerbil. Dessuten brukte han dem til å dele ut trykksaker. Utpå [s. 250:] høsten utnevnte Hjort ham så til sambandsfører i en ny ‘sveitstab’. Det innebar at Neumann fikk kommandoen over høytalerbilen og en buss som kunne frakte mannskaper. Det var en slags ‘flying squad’. Resten av dette nye organet, sveitstaben, besto av sveitfører Orvar Sæther [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Orvar_Sæther], personellsjef Hans Peter Schnitler og materiellsjef Joh. Fredr. Juell. Sæther hadde befalsopplæring. Schnitler var student, men i motsetning til flere offiserer i hans familie, som [her står det i originalteksten det overflødige ord «var»] også var partimedlemmer, hadde han ingen militær bakgrunn.» Og på s. 250 begynner kapittelet «Hirdmentalitet»: «… I et brev til Quisling i august kritiserte generalsekretær L’orange forholdene. Innholdet i brevet ble nevnt på et tillitsmannsmøte i begynnelsen av september, hvilket kom Hjort for øre. Striden dreide seg i første rekke om Neumanns rolle. Han hadde nå hele fire sentrale tillitsverv i Oslo og Akershus. Ikke bare var han en slags stabssjef for Hjort i Hirden. Han var også nestleder av fylkesorganisasjonen i Akershus. Han hadde dessuten en konfliktskapende oppførsel og la ikke skjul på at han hadde store ambisjoner. Neumann var blitt en av de fremste [s. 251:] representantene for de unge himmelstormerne i partiet, fulle av nordiskhet, germanisme, rasisme og nazisvermeri. De var Winsnes’ barn.» S. 252: «L’orange hadde oppfattet Neumann som en rival tilbake til 1934. Det var ikke uten grunn. Da stillingen som generalsekretær skulle besettes i mars 1934, var Neumann den eneste søker som ikke hadde militær bakgrunn. Og på tross av at han hadde oppgitt oberst Oswald Nordlie, Jens Henrik Nordlies far, som var nyutnevnt sjef for AR3 i Trondheim, som [s. 253:] referanse, hadde han ikke fått stillingen. Men han stilte høyt. Med litt teft og fantasi kunne man her lukte både alternativ partifører og alternativ generalsekretær. De to var som erterris.» S. 255 (i kapittelet «Striden om Hirden»): «Vi kan for eksempel se det på hvordan mange av partiets storborgerlige vestkantfamilier var splittet innad. Fedrene var borgerlige, konservative, embetsreligiøse og tilhengere av et parti for de veletablerte. I deres verdendbilde kunne det selvfølgelig være nyttig med velutdannede forretningsadvokater, som Hjort. Men eventyrere og fantaster likte de ikke, i motsetning til deres utålmodige sønner. Sønnene så opp til andre sider ved Hjort enn de selv gjorde. For sønnene var det kraften, intellektet, polemikeren og samfunnsknuseren som fascinerte. Hjorts styrke var at han var litt av begge deler. I manges øyne var han mer enn Quisling den som hadde gjennomskuet det råtnende, kapitalistiske Norge. Han kom jo selv fra det øverste, moderne borgerskapet, i motsetning til prestesønnen fra Fyresdal, og kjente systemet ut og inn. Hjort facinerte personer som Thomas Neumann, Walter Fürst, Stein Barth-Heyerdahl, Per Imerslund og Arne Dolven. Og i og for seg Hans S. Jacobsen, Ragnarok-redaktøren [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ragnarok_(tidsskrift)!]. For disse var borgerligheten i partiet et avvik. Partiet var simpelthen ikke nazistisk nok [!!]. / Sommeren 1936 begikk denne falanksen et kupp innad i Ungdomsfylkingen. Per Imerslund, Arne Dolven og Bjarne Gran, som alle hadde [s. 256:] arbeidet i Ungdomsfylkingen, oppkastet seg til ny landsledelse for NSUF. … Imot dem sto sliterne på partikontoret, som Jens Rolfsen, Rolf Jørgen Fuglesang [se her ovenfor under NB 1 avslutningsvis!!], Bjarne Vold og ikke minst Orvar Sæther, landslederen av Ungdomsfylkingen. Det endte med at alle tre ble ekskludert. Men saken utløste en strøm av protester fra personer på Oslo vest som kjente de tre som iherdige kampfeller. En liste med 72 navn på unghirdgutter appellerte til Quisling om å oppheve eksklusjonen. Her var etternavn som Enger, Steenstrup, Munthe, Sparre, Gysler, Garmann, Finborud, Hagerup, Bøstrup, Tank, Kjos, Hansson, Schnitler, i det hele tatt familienavn som ga signaler. Et annet protestbrev var undertegnet av NSUFs lagsleder og troppsfører i Unghirden på Bygdøy, to av admiral Børresens barnebarn. Etter denne pågangen valgte Quisling å la nåde gå for rett. Etterhvert ble de tre derfor tatt inn i folden igjen, først Imerslund og Gran, og litt senere hovedmannen, Dolven. Da det endelige oppgjøret med Hjort kom rett over årsskiftet i 1937, forsvant imidlertid de fleste av de unge himmelstormerne ut av partiet. Dolven ble igjen ekskludert, Schnitler meldte seg ut, Neumann lot være å betale kontigent [!] og også Diderik Rye-Heyerdahl forsvant ut. De ble alle satt på en liste over personer som absolutt ikke måtte få slippe inn på riksmøtet i 1939. / Bak Dolven-saken lurte Hjort. Dolven var nær venn med Hjorts protegé Thomas Neumann. Quisling ønsket i utgangspunktet å dempe uenighetene med den flinke, men affekterte Hjort foran stortingsvalget høsten 1936. I NS’ partihistorie framstår 1936 som partiets gylne tid.» ### Thomas (den yngre) NEUMANNS mor var altså Antonia Henrikke Mohn (1875 Tønsberg-1927), datter av sanitetskaptein Carl Wilhelm MOHN (1846-1912), hvis bror, Einar Anton Mohn (1859-), var høygradsfrimurer: 1901 av VII. grad i Stockholm! I 1888 ble han gift med Inga Johanne Lunde (1866-), hvis datter, Eldri(d) Mohn (1899-), ble gift i 1912 med storkjøpmannen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Lorentzen_(selskap)) Einar Lorentzen (1887-1939), som var frimurer av X. grad. Og Antonia Henrikke MOHNS mor var altså også en Mohn, nemlig Cath. Henrikke Mohn (1847-1924), datter av Johan Baltazar Flottmann Mohn (<<hvis bror Wilhelm Mohn [1714-97] i ekteskap [~ 1839] med Antonia Marg. Thams [1821-90] ble far til Carl Wilhelm Mohn, NEUMANNS svigerfar>>). Og denne Johan Baltazar FLOTTMANN MOHNS bror, Peter Mohn (1809-89), kjøpmann i Bergen, hadde i ekteskap med Emilie Gustava (Milla) Neumann (1816-74) (!), to sønner, som var gift med to søstre KANITZ (se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I29492&tree=tree1), hvis bror, Jørgen Christian Kanitz (1852-1929) (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Christian-Kanitz/6000000008210379653), boktrykker og forlegger, Tromsøværing, i 1898 grunnla Asker og Bærums Budstikke!! Når frimurer/prest Sveaas angir Wilhelm Anton August Mohn (1846-1924) (mor: Emilie Gustava Neumann) og hustru Christiane Wilhelmine Kanitz (1854 Tromsø-1913 Bergen) å være foreldre til Einar Kanitz Mohn (1880-), som ble gift med en Sigrid Pedersen født den 15. feb. 1888 i Oslo og emigrert i 1914 til Chicago, er dette trolig en smule galt, for ifølge andre, mindre tvetydige -og mere fullendte! – opplysninger, ble Einar Kanitz Mohn gift i 1907 med Sigrid (Pedersdatter!) HELLEN (1889-1959 Seljord), hvis sønn var NS-medlem og agent for tyskerne, Erik Kanitz Mohn (1916 New Jersey-88), og jeg anser altså følgende nettside for å være mere opplysende, enn ovennevnte prest og frimurers: https://www.geni.com/people/Erik-Kanitz-Mohn/6000000023232007525!! I Liste nr. 1 av mai 1945 (faksimileutgave av 2014) har det norske politi anført på s. 488 (fete typer ved A.S.): «445 Mohn, Erik Kanitz, f. 26/3-16. i USA. Journalist. N.T.B., Tråkka 9, Slemdal. Agent SD [!! se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sicherheitsdienst]. Farlig OSL[O]». Se dog denne nettsiden også (som i likhet med Sveaas angir 1888 som Sigrid HELLENS fødselsår): https://forum.arkivUverket.no/topic/185870-billedvevkunstner-sigrid-mohn/. Her fremgår det dessuten, at Erik Kanitz Mohn, før han ble medlem av NS, forlot denne forløper for Nasjonal Samling, NNSAP, noe som bekreftes her: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/NNSAP! #NB 12: Ovenfor – i NB 10 avslutningsvis – omtales plassmajoren, pensjonert oberst Hans Peter Krag S c h n i t l e r på Akershus festning, som skulle ‘handle etter beste skjøn’ qua ‘midlertidig fungerende kommandant’ inntil stedfortredende distriktskommandosjef, oberst MEINICH, overtok kommandoen. Men så ble oberst Meinich tatt til fange på Hedemarken 10. april, og det ble derfor oberst SCHNITLER som — etter at general og frimurer Hvinden Haug hadde forlatt Akershus – den 9. april og de følgende dager måtte fungere som Oslos kommandant. Og det ble i denne sammenheng vist til: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Meinich_(1872-1947); og om samme oberst her: https://www.geni.com/people/Jens-Christian-Meinich/6000000012721892274; og dessuten til følgende nettside om Jørgen Henrik Meinich (1820-1911), hypotekbankdirektør, som i 1847 ble gift med Claudine Birgitte Gulbranson: se https://nbl.snl.no/Jørgen_Meinich. Dette ektepar hadde en dattter, Claudine Sophie Emilie Meinich (1850-1931), som ble gift med Carl Johan Heiberg (1844-1914), hvis datter, Wilhelmine (Mimi) Heiberg (1872-), ble gift i Oslo i 1896 med Hjalmar Krag (1867-), hvis datter Emmerentze KRAG (1900-) ble gift med ovennevnte NS-professor i historie 1940-45, Gudmund Didrik SCHNITLER (1897-1976), frimureren (allerede i 1925), som opportunistisk nok meldte seg inn i NS etter okkupasjonen og kjapt ble professor!! Den mere nøyaktige sammenheng er nå videre denne, at den sistnevnte MEINICH, Jørgen Henrik (Heinrik) Meinich (1820-1911) (mor: Elisabeth Cathrine Berg), bankdirektøren, var en halvbror av skipsreder Jens Christian Meinich (1831-81) (mor: Wilhelmine Marie Magelsen), som i ekteskap med Karen Henriette Petersen (1835- {eller snarer født i 1836?}; hennes slekt er antagelig denne: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000628244) ble far til ovennevnte oberst Jens Christian Meinich (1872-1947)! Videre var bankdirektøren og skipsrederen barnebarn av Jørgen Christian Meiniche og Boel Marie Magelssen (1762-1832), en datter av Hans Günther MAGELSSEN og Petronelle Johansdatter Kleboe samt gift 2. gang med Johan Jørgen Krohn (1766-1834) (se – hvor også treliste med døtres etterkommere – https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Jørgen_Krohn_(offiser)), major og veimester (<<~ 2° Anne Marie Selmer [1781-1856], hvis sønn, Johann Anton Krohn [1817 Norderhoug-66 Horten], i ekteskap med Elise Caroline Henriette Mülertz [1817 Skien-50] ble far til Emeline Krohn [1847-1901], som ble gift med Einar Anstein Gjerdrum [1851 Kra.-76], sønn av Jørgen Herman GJERDRUM [1818-75] og Helene [Lina] Margrethe Lange [1821 Stavanger-99]>>). Og denne Jørgen Herman GJERDRUM var en sønn av Ole Eliassen Gjerdrum (1785 Stange-1858 Aker) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Gjerdrum) og Mette Alette Christine Krohn (1793-1857), som var en datter av ovennevnte Johan Jørgen KROHN og hans 1. hustru Boel Marie Magelssen. Og Jørgen Herman GJERDRUMS yngre bror, Carl Ferdinand Gjerdrum (1821 Oslo-1920 sst.), assuransedir. og kammerherre, høygradsfrimurer («Ordensofficiant»: se her nedenfor under Tillegg B), ble gift i 1850 med Clara Vogt (1828 Stockholm-1911 Oslo), hvis helsøster, Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825-1904), ble gift i 1852 med den svenske greve og utenriksminister Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_113; se også genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel (1806-91) (~ 2 søstre Vogt, halvsøstre av Clara Gjerdrum og Hedda Ehrensvärd), 1856-67 kommandant på Oscarsborg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oscarsborg_festning! #NB 13: Hele dette NB – med visse, men små forandringer samt visse større tillegg – er hentet fra genealogi «Irgens», selve stamtavlen nesten avslutningsvis og her gjengitt uten anførselstegn: Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786) (mor: Ane Martha Hansdatter Wesling!). Gift med Hans Rasmussen Müller (1682 Trondheim-1761 Svorkmo, Orkdal), dir. Løkken verk (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Løkken_Verk), hvis #A) sønn Brostrup Müller (1731-82) ble gift med Elisabeth Klingenberg: se slekten Müller; og hvis #B) datter Marie Elisabeth Müller (1740 Orkdal-1816 Nesset, Møre og Romsdal) ble gift med Hans Peter Petersen Schnitler (1736 Trondheim-1803 Nesset), hvis søster, Anna Margrethe Schnitler (1735 Trondheim-67 Kristiansund), ble gift med Johan Christopher Wessel adlet 1761 med sin farbrors navn Tordenskiold (1727 Bjørnør, Fosen-93 Kristiansund), krigskommissær i Kr.sund og sjøoffiser i dennes 2. ekteskap (~ 1° Karen Augusta Paasche [1730-]; ~ 3° Christina Brun Kaasbøll [1753 Kr.sund-1832 sst.] [~ 2° Jan Mortensen Blom {1771 Drammen-1829 Trondheim}]): se https://snl.no/Wessel; se også https://www.geni.com/people/Johan-Christopher-Wessel-adlet-Tordenskiold/4462750063780044575. Søskenparet SCHNITLERS foreldre var Peter Lorentzen Schnitler (1690 Holbæk-1751 Trondheim) og (~ 1719) Sophie Christine Meitzner (1700 Bredsten, Vejle-47 Trondheim), som også hadde datteren Dorothea Schnitler(1726-89), som ble gift med Hans Hagerup Krag(h) (1714 Trondheim-87), major ved det 2. Trondhjemske Inanterireg., hvis #A) datter Sophie Maria Krag (1761-1835) ble gift med Didrik Hegermann Schnitler (1761-1830), hvis sønn, Balthazar Schnitler (1787-1851), i ekteskap med Bolette Rognebye ble far til militærhistorikeren, oberstløytnant Diderik Thomas Johannes Schnitler (1833-1901), hvis barn med Nanni Catharina (Cathrine) Sidonia Gudmundson (1833-1901) omtales i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB (!); og hvis #B) sønn, sogneprest Peter Schnitler Krag (1759 Surendalen-1818 Trondheim), ble gift med sin kusine, Sophie Christine Schnitler (1766-1840), som nemlig var en datter av ovennevnte SCHNITLER og Marie Elis. Müller! Og sogneprestens sønn var Hans Pet(t)er Schnitler Krag(h) (1794 Meldal-1855 Eidsvoll) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Peter_Schnitler_Krag), som i 1820 ble gift med Hermana Thomine Rognebye (1798 Cha.-1878 sst.). Av deres barn kan nevnes to sønner og en datter – her merket NB 1-3: ###NB 1: Datteren Marie Dorothea Krag (1832-1919), som ble gift med Nicolay Otto Knudtzon (1821 Trondheim-92 Larvik), rektor, hvis søster Dorothea Jeannette Knudtzon (1823-1905) i ekteskap med Einar Schavland Gram (1817 Trondheim-85) ble mor til Alette Gram (1844-1933), som ble gift med Hassa Horn (1837-1921), hvis sønn var Hans Thomas (Hassa) Horn (1873-1968) (se https://nbl.snl.no/Hans_Thomas_Horn), 1929-43 gen.dir. A/S Norsk Zinkkompani, som i sin egenskap av president for Norges Industriforbund 1939-42 sto for samarbeid med tyskerne under krigen, og som hadde blitt gift 2. gang i 1910 med Sigrid Steen (1883-1956), datter av grosserer Johan Daniel STEEN (1856-1934) og Marie Eveline Gulbranson (1861-1942), en datter av grosserer Peter Emmick Sparre Gulbranson (1820–83) (mor: Maren Birgitte Sparre [1796-1828]) og Julie Christiane Elisabeth Stenersen (1828-1817), og som altså var en søster av Harald Gulbranson (1863-), grosserer, som i 1895 ble gift med Marg. Cec. Kiær (1871-), og av Maren Birg. Gulbranson (1859-), som i 1888 ble gift med sorenskriver Fr. Christian Kierulf (1858-), sønn av høygradsfrimureren Otto Richard KIERULF (1825 Cha.-97), statsmin., gen.ltn., opptatt i Leoparden 1855, 1872 X. grad og statsminister i Stockholm, 1884 frimurer-ridder av Carl XIII:s Orden, som 1. gang ble gift i 1857 med Ida Marie Louise Bertelsen(1835-58) og 2. gang i 1861 med den avdøde hustrus søster, Anine Petrea Fernanda Bertelsen (1839-75)! Ovennevte Maren Birgitte SPARRE ble i 1818 gift med bondesønnen Hans Gulbranson (1787-1868) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Gulbranson) (~ 1833 Helene Andersdatter [1799-1855]), og fikk med ham også døtrene #A) Claudine Birgitte Gulbranson (1823-52), som i 1847 ble gift med Jørgen Meinich (1820-1911), hvis bror Hans Thomas Meinich ble gift med Eveline Stenersen; og #B) Regine Amalie Gulbranson (1830-54), som i 1854 ble gift med Peter Vogt Ottesen (1820-1916). Men da Maren Birgitte SPARRE døde i 1828 kan hun ikke ha blitt mor til Carl August Gulbranson (1831-1910), cand. jur., godseier, leder av den ultrakonservative Novemberforeningen og i 1862 gift med Minda Ramm Juell (1844-): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_August_Gulbranson. Kanskje han ble født utenfor ekteskap – av Helene Andersdatter, som jo faren, Hans GULBRANSON, giftet seg med i 1833? Sannsynligvis så, da Carl August Gulbranson og Minda Ramm Juell døpte sin i 1864 fødte og eldste datter HELENE Gulbranson! Hun ble gift i 1884 med Alfred Petersen Wright (1847 Porsgrunn-1929 sst.), konsul og stortingsmann: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_P._Wright. (Deres sønn var høyremannen, stortingsrepresentanten og motstandsmannen, Carl P. Wright, som tilhørte Kretsen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kretsen!) Og Helene GULBRANSONS yngre søstre var: #Helga Gulbranson (1867-), som i 1890 ble gift med Jens Henrik Conrad Mowinckel (1866-1904), grosserer; #Lilla Minda Marie Gulbranson (1872-), som ble gift i 1892 med Johannes Irgens (1869-), ordensskattmester, gesandt og utenriksminister: se https://nbl.snl.no/Johannes_Irgens; og #Ingeborg Helene Gulbranson (1875-1963), som i 1896 ble gift med medstifteren av Nasjonal Samling, Ragnvald Hvoslef (1872-1944), som også var sentral i Norges Samfundsvern etc. (se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef); og disse søstres bror var #offiseren Carl Hagbarth Gulbranson (1870-16. mai 1940), Høyre-mann og medlem av Fedrelandslaget: se https://nbl.snl.no/Carl_Gulbranson! ###NB 2: Sønnen Peter Rasmus Krag (1825 Grong-91 Kra.) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Rasmus_Krag), som i ekteskap med Fredrikke Petrine Fyhn (1824-91) (se https://www.geni.com/people/Fredrikke-Fyhn/6000000007329415293) ble far til Johan Aas Krag (1853 Nissedal, Telemark-1911), forstmann, som ble gift med Hanna Constance Thome (1860-1943) (mor: Bertha Sophie Richter), hvis sønn, Peter Krag (1885-1. des. 1939), generalkonsul, i 1920 ble gift med Sigri Welhaven (1894 Kra.-1991 Oslo) (se https://nbl.snl.no/Sigri_Welhaven), billedhugger (~ 1913 Jean Heiberg [1884-1976], maler og billedhugger, skilt i 1920; ~ 1940 Carl Pihl Schou [1892-1952] [~ 1° Celina Marie Louise Mathiesen {1895-1969}, tydeligvis skilt: se nedenfor!], sønn av Christian Julius SCHOU [1854-1909] og 2. hustru Fredrikke Elisabeth [Ella] Pihl [1856-1925]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schou). Hos enkefru Krag var det, at den norske utenriksminister Halvdan Koht fant det betimelig å invitere seg selv til biff om kvelden den 8. april: se https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/m1AQv/halvdan-koht-paa-frierfoetter?! Sigri WELHAVENS søster, Helga Welhaven (1887-1984), var i 1912 blitt gift med Finn Hirsch Strøm (1885-1965), advokat, som meldte seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1933 og NS Kamporganisasjon i 1936: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/NS_Kamporganisasjon! I det følgende sitat er fete typer og kursivert skrift ved A.S.: Han ble dommer «i NS partirett fra 1942 til frigjøringen, formann det siste året. Formann Priskontrollen i Oslo fra 13. februar 1942, og formann for Norsk Telegrambyrå (NTB) fra 21. august 1942. Landsleder Norges Advokatforbund fra våren 1942.» (Karlsen:2020, s. 321, hvor det også fremgår, at han var medlem nr. 44 i Normannaklubben: se https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/03/05/195653893/navngir-211-medlemmer-i-hemmelig-norsk-nazinettverk!) Ovennevnte søstre WELHAVEN var døtre av Hjalmar Welhaven (1850 Oslo-1922) og (~ 1876) Margrethe Petersen Backer (1851 Holmestrand-5. nov. 1940 Oslo) og hadde også søsteren Ragnhild Welhaven (1877-), som i 1903 ble gift med Otto Kastrup Bjelke (1873 Oslo-1943) (se https://www.geni.com/people/Otto-Bjelke/6000000078206293655), hvis søster, Fanny Emilie Bielke (1875-1945), ble gift med høyesterettsadvokat Jens Michael Lund (1872-1943) (mor: Laura Stang!), hvis 3 barn var #1) Bernt Bjelke-Lund (evt. Bjelke Lund; – av og til skrives navnet med bindestrek og av og til skrives navnet Bielke) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernt_Bjelke_Lund), som fra juni 1940-des. 1943 var sjef for den juridiske avd. i Nortraship i London, før han ble det samme i New York-avdelingen til mai 1945 og etter krigen ble adm. dir. i Norsk Rederforbund; #2) Fanny Bjelke-Lund, som ble gift med skipsreder Leif Høegh; og #3) Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), som ble gift med Georg Henrik Scheel (1894 Oslo-1968): se mere om alle disse personer under omtalen av sistnevnte i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen!! Dessuten er det ekstra interessant med søskenflokken HEIBERG, som de to søstre WELHAVENS ektemenn tilhørte (se https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F4902&tree=tree1), at søsteren Hildur Wilhelmine Heiberg (1882 Oslo-) ble gift i 1913 med Christen Smith (1883 Vardø-11. aug. 1940 i London), skipsreder og sønn av havnedir. Gabriel SMITH (1853 Molde-1934) (mor: H. J. Magelsen!) og Henny Lucie Roggen (1858 Bergen-1936) og altså en bror av ingeniør Gabriel Smith (1893-) (se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0492.html), leder av Marinens Etterretningstjeneste i Norge 1940-41, i London 1941-42 osv., ikke omtalt i NBL (!!), skjønt av Commander Newill omtalt som «den viktigste mann i Norge»: se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juell:1934, det 1. NB!! (Dessverre døde også skipsreder SMITHS sønn, løytnant i en avdeling commandosoldater Gabriel Smith (1921-1945), under krigen, da han falt 14. jan. 1945 ved Oosterhout: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gabriel_Smith.) Og søsteren Bergliot Heiberg (1880 Oslo-1974) ble gift med Carl Emil Rustad (1881-1957), sønn av Fredrik (Fritz) Frantz Michael Wilhelm RUSTAD (1852-1930), hoffmarskalk, hoffsjef 1905-25, og Marie Magdalene Schou (1859-1943) og altså en bror av Benedicte Rustad (1886-1976), som ble gift i 1911 med Thomas Fearnley (1880-1961) (mor: Elisabeth Young [1854-1932]): se https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_3!! Se også – som et nødvendig supplement til denne NBL-artikkel – litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, hvor viktige sitater finnes fra Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører: Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014) (<<se det 6. NB om Oslo-konsortiet [se https://snl.no/Oslo-konsortiet!] og det 9. NB om Carl Gustaf Bolanders hustru Asta Graah, hvis mor var Helene Maria Conradi, og som var en kusine av Thomas FEARNLEYS mor, Charlotte Elisabeth Young, hvis mor var Charlotte Elisabeth Graah [se forøvrig nettopp denne FEARNLEY/GRAAH-genealogi forklart på en enklere måte allerede her nedenfor straks etter nærværende litteraturliste: i det etterfølgende «•••Tillegg A», den ørlille Stang-stamtavlen under Ulrich Herman Fr. Stang {1887-1972}, det 4. NB]>>)!! Merk dessuten, at ovennevnte Ch. Julius SCHOUS 1. hustru, Anna Hermine Kiær (1856 Drammen-1880), var en søster av Erikka Sophie Martine Cappelen Kiær (1866 Drammen-1929), som ble gift med Haaken Larpent Mathiesen (1858-1930) (se https://www.geni.com/people/Haaken-Mathiesen/6000000013210696311 ), sønn av Haaken Christian Mathiesen til Linderud (1827 Linderud-1913 sst.), som kjøpte Eidsvolds verk, og 1. hustru Anna Sophie Josephine Larpent de Tripian (1833 Kbh.-63 Cha.). 2. gang ble han gift med søsteren Louise Julie Jannette Larpent de Tripian (1835 Kbh.-75 Cha.), hvis sønn, Christian Pierre Mathiesen (1870-1953), ble gift med Celine Ihlen (1874-1948), hvis datter Celina Marie Louise Mathiesen (1895-1969) ble gift med ovennevnte Carl Pihl Schou (1882-1952): se https://www.geni.com/people/Carl-Pihl-Schou/6000000000637332162! Carl PIHL SCHOUS sønn, Christian Julius Schou (1920-76), ble gift med Gunn Gaden, og da han var født i 1920, må faren ha blitt gift med Celina M. L. Mathiesen før denne tid, men så ha blitt skilt, da han jo i 1940 ble gift med Sigri Welhaven ikke lenge etter at hun, den vakre billedhuggerske, hadde servert utenriksministeren biff i april 1940. Og svært interessant m.h.t. til disse plankeadelige ekteskap er det videre, at Celina Marie Louise MATHIESENS yngre søster, Louise Julie Jeanette (Ise) Mathiesen (1901 Aker-76 Halden), ble gift i 1923 med Fritz Anker Rasch (1900 Berg, Halden-1972 sst.), sønn av Gottfred RASCH (1874 Göteborg-1908 Berg v/ Fr.hald, Halden) (mor: Laura Nikoline Johanne Frølich) (se https://www.geni.com/people/Gottfred-Rasch/6000000000132404611) og (~ 1896) Borghild Anker (1876 Halden-1955) (~ 1910 Peter Martin Anker [1863 Rød herregård, Halden-1. mai 1939] [~ 1892 Nicoline Magdalene Roll {1873 Molde-1842 Vollen}, skilt i 1907 og gift i 1910 med ingeniør og båtbygger Johan August Anker {1971-1940}]: se https://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110693439.) Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» helt på slutten, nemlig TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941 under brev 4) , det 1. NB (om Nini Roll ~ 2 x ANKER, det 3. NB (om RASCH) og det 5. og 6. NB (om MATHIESEN og KIÆR) – etc.!! (Søstrene MATHIESEN hadde også brødre, hvorav: #A] Haaken Christian Mathiesen [1896-] ble gift i 1931 med Magdalene Bull Wilhelmsen [1891-], datter av fabrikanten i Tønsberg Finn WILHELMSEN (bror av skipsreder Wilhelm Wilhelmsen): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Finn_Wilhelmsen; og #B] Christian Pierre Mathiesen [1897-] ~ 1. gang i 1922 med Clara Marie Kiøsterud [1901-32] og 2. gang i 1934 med Anna Catharina Diderikke [Dikka] Christina Stang [1908-], datter av Jørgen BREDER STANG og Hedevig Peterson. Og søskenflokken MATHIESENS mor, Celina Ihlen, var en søster av Jacob Ihlen [1872-1960], som i ekteskap med Rina Frederikke Thorne [1875-1936] ble far til #Ingeborg Ihlen ~ 1925 skipsreder Knut Utstein Kloster (1900-54), hvis sønn fikk samme navn og satset med suksess på cruisefart: se https://nbl.snl.no/Knut_Utstein_Kloster; og til #Fritz Ihlen (1913-90), hird, Germ. SS Norge ~ Kirsten Marie Søvik.) Se dessuten genealogi «Scheel (Scheele)», men selve stamtavlen, under legen Olaf Scheel (1875-1942), det 3. og 4. NB. Han ble nemlig i 1903 gift med Johanna Sofie Nissen (1876-1956), søster av arkitekten Henrik Nissen (d.y.), som i 1915 ble gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1915-76), datter av bankmannen Carl Oscar SVENDSEN (~ 1. gang i 1885 med Emma Wiese!) og 2. hustru (~ 1890) Pauline Julie Larpent (1867 Aalborg-1912 Kbh.), en datter av Haagen Isaac LARPENT (1832 Kbh.-75 Vordingborg) (mor: Juliane Elise Mathiesen [1807-90], adoptivdatter av Haagen Mathiesen [1759-1842]) og Catharina Sophie IRGENS Ørum (1836 Kra.-92 sst.): se http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=038&bnr=2125); – denne hennes far, Haagen Isaac LARPENT, var altså (skjønt han er utelatt, dessverre, på ovennevnte GENi-nettside!) en eldre bror av de to søstre Larpent, som begge ble gift med Haaken Christian Mathiesen til Linderud (1799-1875)! Og i sitt første ekteskap ble han far til Haaken Larpent Mathiesen (1858-1930), som ble gift med Erikka Sophie Martine Cappelen Kiær (1866 Drammen-1929). Tor Bomann-Larsen skriver i det 6. bind av serien «Haakon & Maud», «Svaret» av 1913, s. 134ff (fete typer ved A.S.): «På Høn i hovedstadens landlige ytterkant holdt den navngjetne havforskeren Johan Hjort midtsommermiddag for en engere krets. Den 71 år gamle professoren var far til høyesterettsadvokaten ved samme navn og dessuten, i sitt annet ekteskap, besvogret med [s. 135:] Johann Ludwig Mowinckel gjennom trippelstatsministerens tredje. Til stede rundt bordet var universitetets rektor og medlem av Administrasjonsrådet Didrik Arup Seip med frue og ekteparet Nini og Johan Anker. / Alle lyttet til Anker. Og selv om både fru Nini og rektor Seip hadde hørt alt sammen før, kunne det ikke gjentas for ofte: Storseileren, båtkonstruktøren og forretningsmannen Johan Anker var kommet hjem til sin forfatter-kone Nini i Asker mellom den 19. og 20. juni. Da hadde han kjørt hele Norge på langs fra Tromsø i kronprins Olavs bil. Allerede dagen etter hadde han avlagt rapport for Administrasjonsrådet. Det var da gått nesten to uker siden han hadde [en illustrasjon gjør denne side kort; derfor allerede s. 136:] holdt avskjedsmiddag for Majesteten i en villa over ishavshovedstaden. ‘Kronprins Olav var fortvilet. Han var ikke redd for å bli fanget eller éndog skutt, men han ville bli i Norge,’ kunne nordlandsfareren fortelle. ‘Men han ble tvunget av Hambro til å reise med over [til London].’ / Dette var nye og kjærkomne opplysninger for hovedstadens riksrådsaktivister [!!]. Etter å ha vært i Regjeringsbygningen var Anker blitt invitert i middag til universitetsrektor Seip i samme kveld. Her fikk han møte parhestene Paal Berg [!] og Eivind Berggrav (som var vertens svoger). Johan Anker kunne berette at ingen av de tilstedeværende hadde stått høyt i kurs hos ministeriet Nygaardsvold, ‘verst gikk det nok ut over biskopen, men ellers ble alle vi her nede betraktet som frafalne eller som ‘fiender’.’ / Én meningsfelle hadde de altså likevel hatt der oppe. ‘Berg og Berggrav vilde at Johan skulde offentliggjøre i en av avisene, at kronprinsen mot sin vilje, nødt og tvunget [!!] av kongen og regjeringen, reiste av landet’, refererte Nini Roll Anker. … / Diskusjonen fortsatte under Sankthansmiddagen på Høn. Et sted mellom rettene dukket professorens sønn, advokaten Johan Bernhard opp i kompaniskap med Helge Ingstad [<<hvis bror, diplomaten Kaare Ingstad {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kaare_Ingstad} utenriksminister Koht fant det for godt å sende (1938-40) til sin sendemann Arne Scheel i Berlin, som etter store uoverensstemmelser til slutt hadde «overvunnet» sin egensindige sjef, Halvdan Koht, i denne personalsak: å få avsatt Henning Sollied {om denne konflikt Scheel/Sollied (& Koht): se litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hambro:1947, det 1, 2. og 12. NB (!); se også: https://nbl.snl.no/Henning_Sollied} som sekretær, og som nå – etter SCHEELS gjentatte henstillinger om nå endelig å få en militærattaché tilknyttet legasjonen – så sannelig igjen – av Koht – fikk tilsendt en sekretær uten militær ekspertise, nemlig denne gang Kaare Ingstad>>], sysselmannen fra det fortapte Eirik Raudes Land. Begge var av den klare overbevisning [!!] at kronprinsens samarbeidsvilje måtte komme okkupasjonsmakten for øre. … / Advokat Hjort avfeide alle betenkeligheter (rektoren og forfatterinnen hadde innsigelser), reiste seg resolutt fra bordet og ‘tok paa egen risiko en telefon direkte til overkommandoen’. Avtalen var [s. 137:] plottet inn før natt ble til dag, Johan Anker var innvilget audiens hos dr. Dellbrügge [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Dellbrügge]. / Endelig skulle tyskerne få høre hva Norges kronprins egentlig hadde ment.» Ovennevnte diplomat Kaare INGSTADS hustru (~ 1957), Grethe Krohg (4. mai 1927-96), var en datter av diploming. Fredrik Christian KROHG (1885-1955) og Frederikke Peters (27. jan. 1889 Fredriksvern-3. jan. 1983) (se http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=481601), datter av Carl Ludvig PETERS (1846-) og (~ 1887) Nikoline Lorck (1850 Trondheim-1907 Stavern): se https://www.jegersberg.com/wilhelm-peters/! Og denne Carl Ludvig PETERS eldre bror var offiseren Nikolai Herman Peters (1843-1923), kommandant på Oscarsborg (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nikolai_Peters), som ble gift i 1876 med Barbara Lovise Ihlen, en eldre søster av utenriksminister Nils Claus Ihlen: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ihlen_(slekt)! Men hvem var Nicoline Lorck? (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorck_(slekt).) I den relativt sett fåtallige slekt Lorch i Trondheim har jeg kun funnet 2 Nikoline Lorck’er, som kan sies å passe inn i bildet her: Nikoline Frederikke Lorck (født ca. 1848 etter «beregnet» angivelse i Befolkningsregisteret, datter av Christian Andersen Lorck d.y. (1813 Trondheim—95) (hvis mor var Nicoline Frølich!) og Catrine Jenssen (1821 Trondheim-1901 sst.), hvilket ikke helt passer; men dét gjør det derimot med den i Trondheim fødte datter av Christian Andersen LORCKS bror, Nikoline Lorck (1850-), som nemlig var en datter av bergskriver i Meraker Lorentz Ferdinand LORCK (1822-95) (se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Lorentz_Ferdinand_Lorck) og (~ 1847 i Trondheim) Frederikke Hirsch (1826-), en datter av oberstløytnant Robertus Jacobus HIRSCH (1790-1836) og Nicoline (!) Hornemann (1792 Trondheim-1837), som også var foreldrene til apotekeren Robert Nicolai Hirsch (1821-94) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robert_Nicolai_Hirsch), som i ekteskap (~ 1849 i Trondheims domkirke) med Edvarda Carstens (1827 Trondheim-1901 sst.) ble far til bl.a. Nicoline Christine Hirsch (1856 Trondheim-), som i 1876 ble gift med Ditmar Lothe Stephanson (1849-1914), med hvem hun fikk disse sønner #A) Carl Stephanson (1877 Fr.hald-), 1910 cand. jur., forretningsmann (olje), som ble medlem av NS, som også hustruen, en født friherreinne v. Elverfeldt, ble, i likhet med en datter og sønnen Carl Ludvig STEPHANSON (1912-90), som også var politipresident osv. Og #B) Robert Stephanson (1887-1968) (~ 2° i 1921 med Marie Aall [1895 Nes jernverk-1977]: se genealogi «Aall»!), som i sitt 1. ekteskap med Mathilde Røed fra Nøtterø ble far til Grete Stephanson (1814-2002), som i 1938 ble gift med Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96) (se https://nbl.snl.no/Jens_Henrik_Nordlie), hirdleder og senere motstandsmann og – sammen med Jens Christian Hauge (se https://nbl.snl.no/Jens_Chr_Hauge) – «creator» av Fritt Ord, skilt i 1946 og gift 2. gang samme år med bankdirektørdatteren Lise Ringberg (1914-2003); og 2. gang ble Grete Stephanson gift i 1946 med sin slektning Leif Grøgaard (1900 Kra.-), sønn av Jens Bernhard GRØGAARD (1869 Kragerø-) og (~ 1898) Louise Edvarda Hirsch (1876 Trondheim-), som var en datter av #C) Jacob Johannes Carstens Hirsch (1851-81), apoteker i Trondheim (og bror av Carl og Robert!) og (~ 1875) Christiane Augusta Lindemann (1850-): se mere om disse ekteskap mange steder, kanskje først og fremst i genealogiene «Aall» og «Scheel (Scheele)» (men se også her ovenfor i nærværende litteraturhenvisning Mohr:1981 kildehenvisningene i det 2. NB [Mathilde Røed ~ Robert Stephanson] og det 8. NB [Carl Ludvig von Elverfeldt Stephanson])!! ###NB 3: Og sønnen Hans Hagerup Krag (1829-1907) (se https://nbl.snl.no/Hans_H_Krag), veidirektør, etablerte DNT i 1868 og ble gift i 1861 i Stavanger med Anna Marie Petersen (1843-1919), hvis #A) datter, Hanna Hagerup Krag(h) (1879 Vestre Aker-1963 Furnes, Hedmark), ble gift med Ole Rømer Aagaard Sandberg (1865 Elingaard, Onsøy-1925 Hamar) (se https://nbl.snl.no/Ole_Rømer_Sandberg_-_2), gårdbruker og Stortingsrep. for Høyre; og hvis #B) sønn, Hjalmar Krag (1867-1954) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Krag), i 1905 ble den første adjutant hos kong Haakon VII osv. Han ble gift med Mimi Heiberg (1872-1968), hoffdame, datter av juristen Carl Johan HEIBERG (1844–1914) og dyreaktivisten Claudine Sophie Emilie Meinich (1850–1932). Deres datter, Emmerentze Krag (1900-), ble gift med Gudmund Didrik Schnitler(1897-1976), NS-professor i historie på Univ. i Oslo 1940-45 og allerede i 1925 opptatt i Leoparden som frimurer, sønn av militærhistorikeren Gudmund Schnitler (1868-1925) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Schnitler) og (~ 1895) Cecilie Thomsen (1871 Oslo-). Og militærhistorikeren Gudmund SCHNITLERS yngre bror var Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), den fungerende kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne kl. 14:00 på Møllergata 19 den 9. april 1940!! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Krag_(slekt_fra_Trøndelag). - Olsson, Ulf: «Att förvalta sitt pund • Marcus Wallenberg 1899-1982» (2000). S. 138 (fete typer ved A.S.): «Doie [Dorothy Helen født Mackay [1900-84; skilt i 1935] Wallenberg gifte sig i februari 1936 i London med Charles Hambro, medlem av den kända bankirfamiljen. Hambros Bank hade bildats genom en fusion av bankirfirman Hambro & Son och The British Bank of Northern Commerce som grundats av den danska Landmansbanken och SEB. Wallenbergbanken var fortfarande delägare i Hambros och hade livliga affärskontakter med den. Marcus Wallenberg Sr var nära bekant med den jämnårige Eric Hambro. Inte minst under sina praktikperioder i London hade MW umgåtts i familjen Hambro och särskilt med just Erics son Charles. Kontakterna mellan dem skulle fortsätta vara täta, inte minst under andra värdskriget då de möttes som sina regeringars förhandlare om handelsutbytet mellan ländarna.» #NB 1: Sir Charles Jocelyn HAMBRO (1897-1963) var sjef for SOE 1942/43 og den norske, pratesyke utenriksminister KOHT skriver til sin brevvenninne Unni DIESEN i Canada om et møte med ham i et brev av 10. november 1940: se genealogi «Scheel (Scheele)» straks etter litteraturlisten under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 2) (som er merket med tre apekattansikter). På samme sted utdypes både Wallenbergs og Hambros ekteskapelige forhold. #NB 2: Marcus WALLENBERGS far, Marcus Laurentius Wallenberg (1864-22. juli 1943) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Wallenberg_(1864–1943)), var styreformann i Norsk Hydro allerede fra 1905 og helt til 1942! Se også https://snl.no/Wallenberg.
- Schadendorf, Jan-Uwe/Hartwig Molzow: «Johann Friedrich Butenschön – Ein Jacobiner aus Bramstedt», i: www.alt-bramstedt.de Geschichte und Geschichten aus Bad Bramstedt in Holstein – på nettet: http://www.alt-bramstedt.de/johann-friedrich-butenschoen
- Smith, Marie: «Familien Smith fra Tvedestrand» (Kra. 1893).
- Sørenssen, Fredrik L’Orange: «Slekten Sørenssen fra Finsland» (Stensilert i Bergen 1958).
- Veum, Eirik: «Nådeløse nordmennn • Hirden 1933-1945» (2013), som omtaler Arthur Qvist på sidene 345, 388 og 391. – Og bl.a. på s. 830 nevnes Anne Maren MINDES første ektemann (fete typer ved A.S.): «Konkurransen med Hirden om å få frontkjempere inn som aktive medlemmer gjør at Leif Fridtjof Myklebust Schjøren reiser til Tyskland og holder foredrag for frontkjemperrekrutter som ligger der i trening. På den måten kan de søke opptak i Germanske SS Norge før lokale hirdavdelinger får tak i dem etter at de er vel tilbake i Norge. Leif Fridtjof Myklebust Schjøren fungerer i stillingen [som stabssjef for Germ. SS Norge] frem til januar 1945. I mars 1945 tar Olaf T. Lindvig igjen over jobben som stabssjef og har stillingen frem til kapitulasjonen. / Endringene er også med på å skape en større avstand til Hirden. Det presiseres nå at Germanske SS Norge er en selvstendig underavdeling av Nasjonal Samling og direkte underlagt [s. 831] partiets øverste leder Vidkun Quisling. Organisasjonen får sin egen avis, Germaneren, og en egen skole. I tillegg blir det klart at virksomheten skal finansieres av tyske myndigheter.»
- Wetterberg, Gunnar: «Wallenberg • Ett familjeimperium» (2013). S. 66f (fete typer ved A.S.): «Den norske fysikern Kristian Birkeland började vid denna tid utveckla en metod för att utvinna luftens kväve [nitrogen, ofte kalt kvelstoff] med hjälp av en elektrisk ljusbåge. Upptäckten skulle revolutionera produktionen av konstgödsel. Han samarbetade med väg- och vattenbyggaren Sam Eyde, som på hösten 1903 sökte upp bröderna Wallenberg på banken. Marcus Wallenberg beskriver hur Eyde erbjöd dem att gå in i finansieringen av en kvävefabrik. // Undersökningarna visade att uppfinningen borde kunna fungera, men Eyde misslyckades med att få fram det kapital han hadde hoppats på från Tyskland. Marcus Wallenberg lovade då att hjälpa honom med bankens franska kontakter, och förhandlade under våren 1905 i Paris. Den 14 september nådde man till slut en uppgörelse som innebar att Norsk Hydro bildades med svenska, norska och franska ägare. / Samtidigt gick Karlstadskonferensen [nærmere bestemt i Karlstads frimurerloge!] om den svensk-norska unionens upplösning in i ett kritisk skede. Det risikerade att komplicera den franska uppgörelsen. Så fort avtalet var klart hastade därför Eyde och Wallenberg iväg med kontraktet på fickan. När de befann sig på tåget telegraferade fransmännen att de skulle komma tilbaka, men med påskrivna papper fortsatte förhandlarna resan hem. Marcus Wallenberg blev styrelsens ordförande och kvarstod som sådan ända till i december 1942, trots att Providentia sålde ut sitt innehav efter en stark uppgång på Parisbörsen 1925.» (Dette siste om hvor lenge Wallenberg var «styrelsens ordførande», harmonerer ikke med NBL-artikkelen om Axel Aubert: «Aubert trakk seg tilbake som Hydros generaldirektør i slutten av 1941, men overtok som selskapets styreformann og satt i denne stillingen til han døde i desember 1943.») Wetterbergs bok er interessant, men m.h.t. Norsk Hydros ledelse, eierskap og virksomhet – særlig på 30- og 40-tallet – bør man lese den i lys av en kvinnelig historiker, som kan sammenlignes med Lars Borgersrud hva gjelder høy kvalitet og flittig bruk av kildene samt forståelse av disse, slik at nyskapende Historie skrives i klartekst, nemlig Anette Homlong Storeide og hennes mesterverk av 2014: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere», ja, se videre om denne studie i storfinansens listige manøvrer for å tjene penger – også når det rene pengebegjær overskygger en meningsfull gründer- og verdiskapning, men ikke under Storeide:2014 i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» – men under Hambro:1947 samme sted! Og se også i samme litteraturliste under Michelet:2018. Se dessuten stamtavlen i genealogi «Aubert» ovenfor under Axel Aubert (1873-1943) og i litteraturlisten sst. under Andersen, Ketil Gjølme om en viss overlapping av Marcus Wallenbergs tid som styreformann og Axel Auberts ditto.
- Aase, Roger Karsten: «Frimurernes hemmeligheter • Fortalt fra innsiden» (2009) (fete typer ved A.S.). S. 5: «Jeg var medlem av frimurerlogen fra 22. mars 1993 til 10. januar 2008. Etter 10 års aktivt medlemskap var jeg blitt Høyt Opplyste St. Johannes, Logens Betroede Broder, det vil si at jeg hadde oppnådd niende grad på den frimureriske logevandring.» S. 469: «Prins Carl, senere kong Haakon av Norge, var blitt frimurer i Danmark så sent som i 1896. Da det kom på tale å bli Norges konge, frarådet statsminister Michelsen vår nye konge å bli frimureriets leder i Norge. Men det lå klart i dagen at kongen ikke kunne bli Stormester i Den Norske Frimurerorden. Grunnene var mange: Det norske frimureriet var langt fra nøytralt i 1905. Frimurerne var ytterst svenskvennlige, og svenskekongen rådde eneveldig [jfr. den tilsvarende frimurermakt i Sverige bare 35 år senere i 1940!!] over de 1600 frimurerne som fantes i Norge på den tiden. Kong Haakons far, senere kong Fredrik av Danmark [<<som døde etter bare 6 år som konge – og som særdeles høyt opplyst frimurer – på Reeperbahn i Hamburg i 1912, og som var en svigersønn av høygradsfrimureren, ridder av Carl XIII:s Orden, den svenske kong Karl XV {i Norge: kong Karl IV av Sverige og Norge}: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_VIII_av_Danmark>>] og Stormester i Den Danske Frimurerorden [!], presset på sin sønn for at han skulle bli Stormester i Den Norske Frimurerorden, og internt i Den Norske Frimurerorden var man helt sikker på at kong Haakon ville bli ny Stormester i Norge [!]. / Andre grunner var at i et moderne demokratisk samfunn trengte ikke kongen frimureriet for å holde orden på maktapparatet i landet, da kongen ikke lenger var enehersker. At tre av ti nordmenn i 1905 ønsket republikk var nok også med på å avgjøre dette. Trolig var den viktigste grunnen til at vår konge ikke ble frimurer, hans eget ønske om å være konge for hele folket.» S. 472: «I tillegg til Det Høye Råd finnes det et stort, administrativt embetsverk som står til disposisjon for Stormesteren. Under Stormesteren kommer Landslogen, som arbeider i gradene syv til og med elleve. Over dette har man en sammenbygning eller et indre forbund som heter Carl XIIIs Orden hvor den norske Stormesteren er medlem. [S. 465: ‘De andre ordenene som svenskekongen kan dele ut til medlemmer av kongehuset eller utenlandske personer, er Serafimerordenen, Sverd- og Nordstjerneordenen og Vasaordenen. Carl XIIIs Orden skiller seg fra disse andre ordenene ved at den både er en kongelig orden med kongen selv som Hærmester og Stormester, og at den er øverste grad [!!] i frimureriet.’ Den norske Stormester i det «uavhengige» norske frimureri er altså underlagt den svenske konge qua Stormester i Carl XIIIs Orden! Som kjent følger eller «arbeider» de norske frimurere etter det svenske system.] I tillegg til Landslogen er det tre Provincialloger; i Bergen, Trondheim og Tromsø. Provinciallogene arbeider i gradene syv til og med ti. Under Landslogen og Provinciallogene finner man Andreaslogene, som arbeider i gradene fire/fem til og med seks. Under Andreaslogene finner man Johanneslogene, som arbeider i grad en, to og tre. Disse Johanneslogene blir ofte kalt for moderloger, for enhver frimurer er medlem av en av disse logene… / Johannesgradene og Andreasgradene, det vil si fra grad en til grad seks, kalles for arbeidsgrader, mens de høyeste gradene, altså fra og med grad syv [#NB: ikke overraskende den samme grad, som innebærer det groteske og fullstendig antikristne blodblandingsritualet!], ikke har noe annet navn utad enn høygrader eller kapitelgrader. Disse gradene er tempelriddergrader, men det skal holdes hemmelig for brødre som ennå ikke har fått gradene.»
- Johann Barthold Butenschön (1722 Bramstedt-1784 sst.), tollforvalter og sognefogd i BRAMSTEDT i Holstein. Gift med Metta Margaretha Basuhn (1736-70), en datter av tollforvalter og sognefogd («Kirchspielvogt») Johann Hinrich Bas(s)uhn i Bramstedt.
- •••Tillegg A (hentet fra litteraturlisten til genealogi «Conradi», men lett revidert [slik, at det i det følgende finnes enda flere kursiverte steder]; – visse henvisninger i det følgende til andre genealogier «her ovenfor» eller «her nedenfor» gjelder altså i forhold til nettsiden hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net): Stang, Thomas og Ulrich Stang: «Den Fredrikshaldske slekt Stang med opplysninger om dens kognatiske descendens», Tredje reviderte og àjourførte utgave 1959, kap. 10 «Hvem var Christine Schmidt?», s. 482-484. – Her – ikke bare på grunn av de mange Schmidt/Conradi-ætlinger i slekten Stang, men også p.g.a. den frimureriske sammenheng – kan også nevnes (s.445): Annar Théophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), som trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev – sammen med «en svoger» – firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Han ble gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858 el. 59-1924), dtr. av grosserer Enok Tørresen RØNNEBERG (1826-1908) og Henriche (Henrikke) Jondahl (1832-1912). Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var såkalt Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen fra 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941 (etterfulgt av generalmajor Jacob Hvinden Haug fra 29. juni 1945 til 10. sept. 1957, skjønt den reelle leder under krigen, etter Rønnebergs død, var generalmajor og ordførende mester [OM] samt – fra 10. okt. 1939 – Stormesterens prokurator, Ivar AAVATSMARK[2] [= https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aavatsmark; se dessuten denne mere utførlige artikkel av Nils Ivar Agøy i NBL: https://nbl.snl.no/Ivar_Aavatsmark_-_1], som giftet seg den 24. nov. 1898 med sangerinnen Ida Flodin [1870–1957] i Den tyske kirken i Helsingfors, en datter av embedsmannen Frithiof Flodin og Fanny Virginia Basilier, som var en søster av sangerinnen Ida Basilier-Magelssen, som nemlig giftet seg i 1878 med nordmannen Johan Sigfried Cammermeyer MAGELSSEN [1835-1910], redaktør av Aftenposten: se https://www.geni.com/people/Johan-Magelssen/6000000002869901307). Hans Johndal Rønneberg ble i 1893 gift med Hildur Berg (1871-1924), dtr. av Erik BERG (1826-82) og Palmine Constance Mørch (1846-1917), hvis søster, Hanna Emilie Mørch (1830-66 Bragernes), ble gift i 1858 med grosserer, sparebankdirektør og kirkeverge i Drammen, Hermann Wedel Borgen Faye (1811-93), hvis datter, Hanna Emilie Faye (1864 Drammen-), ble gift med Johannes Riddervold Hvoslef (1864-), sønn av Hans Henrik HVOSLEF og Catharina Tank Riddervold. – Annar Théophil Herman Fr. STANGS sønn med Bertha Rønneberg var:
-
- Ulrich Herman Fredrik Stang (1887-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne Scheel (se Scheel (utdypende artikkel)), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), en datter av skipskaptein, senere skipsreder i Bergen Jacob Christian CHRISTENSEN (1857-1917) og Mathilda Appelquist (8. mai 1869 Stockholm- 24. nov. 1956 Bergen, skjønt Stang-boken har 1954 som dødsår; ifølge opplysninger på nettet het hun visst også Mathilda Christine). Han, Ulrich STANG, var altså (med)forfatter av ovennevnte slektsbok av 1959 (eller, som han skriver under sitt portrett på s. 448: «Med-utgiver og redaktør av nærværende slektsbok.» Forøvrig en grundig og opplysende bok). Svogeren Jacob Christensen (1891-1968), skipsreder, var gift med *#*Ragnhild Magdele Wiese Engelsen (1891-1949) (<<~ 1912 Louis Hannevig [1886-1966] [~ 2° Sigrid Schjøtt {1893-1982}], skipsreder og NS-medlem samt president i Norges Rederforbund, bror av skipsreder Christoffer Hannevig [1884 Oslo-1950 New York[3] {= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Hannevig}]; av skipsreder Hans Hannevig, som var lagfører i Nasjonal Samling og også han en tid president i Norges Rederforbund; av legionæren Finn Hannevig – og av Elfi Hannevig [1893-1992], hvis ektemann, Haakon Philip Barfod Fretheim, var en fetter av NS-landbruksminister Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM [1886-1971[4] {= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Fretheim_(1886–1971)}], ovennevnte NS-minister Axel HEIBERG STANGs svigerfar. – Men i søskenflokken Hannevig var det også en motstandsmann, Thor Olav Hannevig[5] [= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thor_Olaf_Hannevig] [1891-1975]>>). – Og Jacob CHRISTENSEN (~ Ragnhild Magdele Wiese Engelsen) og søsteren Anna Magdalene CHRISTENSEN (~ Ulrich Herm. Fr. Stang!) hadde også en søster, Gurly (Gurild) Eugenie Christensen (1890 Bergen-1980 sst.), som var gift med Ingjald Wiese Engelsen (1889 Bergen-1949 sst.)! Nemlig broren til fru HANNEVIG, senere fru CHRISTENSEN; – og søskenparet ENGELSENS foreldre var Engel Engelsen (1849 Haukenæs i Os prestegjeld-1924 Bergen) og Petra Fredrikke (Christine) Wiese (1861 Langenesværet, Nordland-1929 Bergen), en datter av Ludwig WIESE og Cathrine Christine Elisabeth Johansdatter Holst. Se mere om slekten Wiese i genealogi «Butenschøn»! #NB 1: Ovennevnte søskenpar ENGELSEN hadde også en bror, skipsreder i Bergen Einar Wiese Engelsen (1884 Bergen-), som i ekteskap (~ 1912) med Sigrid Sørvig (1890 Bergen-1968) ble far til Rolf Engelsen (1916 Bergen-1992 sst.), flykaptein, senere rederiansatt, som ble gift i 1950 med skuespillerinnen Helen Brinchmann (1918-), skilt, og gift 2. gang i 1967 med Rona Ekeberg. Om Einar WIESE ENGELSEN informerer «Hvem er Hvem? 1964», s. 151 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «…skole i England 1900–01, ansatt shippingforr. i utlandet i 3 år, hos Joh. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1904, adm. dir. [!] A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi fra 1919. / Form. Bergens Rederifor. 1927–30, medl. Bergens børskom. fra 1926, form. 1936–54 [!], medl. av Norges Banks repr.skap 1932–57 [!].» #NB 2: Skipsrederens svigerdatter, Helen BRINCHMANN, var en datter av dr. med. Alexander Brinchmann (1888 Oslo-1978) (~ 1925 Johanne Elisabeth Frigast [~ 1911 Ove Ringberg, hvis datter Lise RINGBERG ~ 1946 Jens Henrik Throne Nordlie!]) og 1. hustru (~ 1914) Nina Grønvold, hvis tvillingbror, diplomaten Lauritz Grønvold (mor: Kate Klaveness), ble gift i 1932 i Berlin med Valborg Nancy (Lilli) Scheel, en datter av minister Arne SCHEEL i Berlin og Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal): Se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – her nedenfor – «Klaveness» og «Aall», og sistnevnte sted: under Marie AALL (1885-1977) ~ 1921 Robert STEPHANSON (~ 1° Mathilde RØED); og se da også Hirsch/Stephanson-genealogi i genealogi «Darre» innledningsvis!! Bemerk også at dr. med. Alexander BRINCHMANNS bror, Ludvig Leth Brinchmann (1891 Oslo-1971 sst.), var gift med Astrid Thaulow (1893 Trondheim-1961 Oslo), hvis søster, Gudny Wefring Thaulow (1890 Trondheim-) (~ 1° Oscar Bonnevie [1882 Arendal-]), ble gift 2. gang i Paris i 1919 med høygradsfrimureren (officiant, en tid vikarierende Seremonimester) Johann Tidemann Sverre (1867 Fredrikstad-1934) (se genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under hans svigerdatter Randi Scheel [1899-1979]; og se litteraturlisten til samme genealogi under Hambro:1947, det 5. NB!), som 1893-1917 hadde vært gift med Elna Andrea Jacobsen (1870 Fr.stad-), hvis søster, Julie Frederikke Jacobsen (1872 Fr.stad-1962), ble gift i 1895 med Johan August Anker (1871-1940) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_August_Anker_(1871–1940) ), ingeniør og båtbygger, skilt (~ 1910 med Nicoline Magdalene Roll [kjent som Nini Roll Anker: se https://nbl.snl.no/Nini_Roll_Anker] [1873-1942] [~ 1892 Peter Martin Anker {1863-1939}, skilt i 1907 {~ 1910 Borghild Anker, overhoffmesterinne hos dronning Maud og søster av Johan August Anker!]): se litteraturlisten her nedenfor til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis, nemlig TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Koht hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941 under brev 4) av 12. nov., det 2. NB (om Julie Frederikke Jacobsen) og NB 3 (om Nini Roll Anker osv.)! #NB 3: Kate (eg. Christofine Christine) Grønvold født KLAVENESS (1862-) tilhørte en søskenflokk på 9 barn, hvorav de to yngste brødrene kan nevnes her: 1) Fredrik Klaveness (1865 Østre Halsen-1942), som i 1918 ble utnevnt til sogneprest til Korskirken i Bergen og forble knyttet til denne vakre by gjennom hele sin prestetid; i 1934 sluttet han seg dog til Oxfordgruppen (som også C.J. Hambro sognet til) og var med på å introdusere denne bevegelse i Bergen. 1. gang ble han gift i 1893 i Bergen med Thora Odland, som døde barnløs sst. i 1909; 2. gang giftet han seg i Tønsberg i 1912 med Bergljot Margaretha Rød (1884 Tønsberg-), en datter av skipsfører og -reder Bernhard Adolf RØD (1833-92) og (~ 1883 i Kra.) Hermanna (Manny) Gullichsen (1852-1933). Og Bernhard Adolf RØDS yngre bror, skipsreder Olaus Rød (1830 Nedre Haug, Tjøme-1894), ble i 1870 gift på Tjøme (Tjømø) med Albertine Fredrikke Thoresen (1847-1938), en søster av skipsreder Otto KAYSER THORESEN (1849-1942), som i 1875 ble gift 1. gang med Augusta Isabella Rød (Røed) (1855 Øvre Rød, Tjøme-1904 Hafrsfjordsgate 35, Oslo)!! Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981. – Og den aller yngste sønnen var 2) apoteker Johannes Klaveness (1870 Østre Halsen-1947), som var formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1824–38 etc. og i 1939 dessuten ble medlem av styret for «skibs A/S Herstein». I 1906 hadde han blitt gift med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), en datter av lærer August OLSEN og Anna Oline Ottersdatter og mor til 6 barn, hvorav her kan nevnes de to døtre: 1) Christine Brinch Müller Klaveness (1908-), som i 1936 ble gift i Oslo med dir. i Pallas, Nils Roth Paludan Heyerdahl (1905 Oslo-), en sønn av høyesterettsadvokat Jens P. Heyerdahl (1877-) og Ella Stoud Platou (1884-); og 2) Katharina (Vesla) Klaveness (1910-), som ble gift 1. gang i 1930 med NS-mannen Finn STYREN (1895-1981), som 2. gang ble gift med Gunvor RIIS, som også var medlem av NS. Finn STYRENS søster, Øyvor Styren (1893-1975), kvinneleder i NS, ble gift med Halvor Hansson (1886-1956), medlem av NS, som meldte seg ut og senere ble norsk forsvarssjef: se genealogi «Klaveness» her nedenfor (altså på den andre nettsiden/det første vedlegget! #NB 4: Jens Paludan Heyerdahl (1814 Land, Oppland-67) ble i ekteskap (~ 1843) med Anne Cathrine Fahne Broch (1817 Fr.stad-1904 Cha.) (mor: Susanne Marie Bing) far til Nils Roth Heyerdahl (1844-90), som i 1871 ble gift med sin kusine, Elisabeth Christiane Marie Heyerdahl (1848 Slidre, Oppland-1923 Cha.), datter av sogneprest Halvor Tobias Heyerdahl (1812 Ringebu-88 Cha.) (bror av Jens Paludan Heyerdahl; begge var sønner av Nils Roth Blix Heyerdahl og Elisabeth Cathrine Naschau) og Cecilie Catharine Andresen (1817-88) (mor: Engel Johanne Christiane von Reichborn [1790-1826]), som 1. gang hadde vært gift med Thomas Fearnley (1802 Fredrikshald-42 München) og i dette ekteskap av 1840 blitt mor til hoffjegermester Thomas Nicolay FEARNLEY (1841 Amsterdam-1927), som i 1875 ble gift med Elisabeth Young (1854-1932), hvis mor var Charlotte Elisabeth Graah: se slekten Graah; og hvis sønner Thomas Fearnley ble gift med Benedicte Rustad og Nils Olav Young Fearnley (1881-1961) ble gift i 1906 med Ingeborg Heiberg, hvis datter Wanda Young Fearnley ~ Dag Klaveness! Osv.! #NB 5: Sogneprest til Byneset kirke, Halvor Tobias Heyerdahl (1812-88), hadde med C.C. Andresen også en datter, Johanne Marie Heyerdahl (1855-1928), som i 1886 ble gift med fabrikkeier (tobakk) Nicolai Andresen (1853-1923), hvis sønn, Johann Henrik ANDRESEN (1888-1953), ble gift i 1929 med Eva Klaveness (1900-65), dtr. av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS og Therese Grøn: se genealogiene «Klaveness» og «Butenschøn». Se også genealogi «Scheel (Scheele)», litteraturlisten under Hambro:1947, hvor det siteres fra en viktig bok av Anette H. Storeide med den megetsigende tittel: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/pocketutg. 2015), og hvor det på s. 193f fremgår (fete typer ved A.S. [og se forøvrig Anette Homlong Storeides artikkel i SNL om Oslo-konsortiet https://snl.no/Oslo-konsortiet]), at på mandag den «11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd.»
- # Referanser (til Stang:1959): #
-
- 1) Hopp opp Lauritz STANG ↑https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Stang
-
-
- •••Tillegg B (hentet fra litteraturlisten til genealogi «Vogt», men med den vesentlige forskjell, at hér er alle navn og stillinger fremhevet ved kursivert skrift og fete typer ved A.S.): Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (1966). En bok som overhodet ikke var tilgjengelig på norske biblioteker før i januar 2015! Den kan nå lånes på Nasjonalbiblioteket. Se forøvrig mere om forfatteren, en frimurerbror, og et forord av sept. 1966 ved C. STUB HOLMBOE, i kommentaren til denne bok i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)». S. 72: «14. november 1891 blev det holdt et fulltallig direktoriemøte på Kristiania Slott under forsete av S. M. P. kronprins Gustaf… / General Wergeland lå uhelbredelig syk på det tidspunkt da Landslogen blev opprettet. Det blev derfor general Kierulf og godseier Meyer som, nest efter Kongen som V.S.V. (O.S.M.) og Kronprinsen som S.M.P., kom til å bekle de høyeste embeder i Den Norske Frimurerorden, henholdsvis som S.T.S. (O. Sth.) og S.T.S.B. (O.S.B.) / Som øvrige medlemmer av Det Store Råd var utsett: Brigadelege Jacob Vogt, kammerherre C. F. Gjerdrum, byråsjef Johan Carl Frølich, professor Cato Maximillian Guldberg, byskriver Chr. Malthe Sørenssen, og lege Johan Gottfried Conradi. Det blev i den anledning holdt et møte på Slottet 22. februar [1892] under forsete av Kongen. Tilstede var dessuten Kronprinsen og godseier Thorvald Meyer. Her forfremmet Kongen Vogt, Gjerdrum, Frølich, Guldberg og Conradi til XI. grad. Malthe Sørenssen, som [s. 73:] hadde måttet melde forfall, blev efter bemyndigelse overrakt insigniene 22. mars av O. Sth., Generalløytnant Kierulf. / Landslogens Ordensofficianter, Storofficianter, Overofficianter, Almindelige Officianter og Underofficianter blev, i den utstrekning de var direkte knyttet til embedsverket [!], efter dette som nedenstående fortegnelse viser. Hvor de daværende forkortede embedsbetegnelser var anderledes, er de nuværende tilføyet i parentes. / Ordensofficianter: S.P. (S.M.P.) Gustaf, kronprins / S.T.S. (O.Sth.) Kierulf, Otto Richard, generalmajor m.m. / S.T.S.B. (O.S.B.) Meyer, Thorvald, godseier / S.T.O.A. (O.O.A.) Vogt, Jacob, brigadelege / S.T.A.(O.A.) Gjerdrum, Carl Ferdinand, direktør / S.T.T.M. (O.T.M.) Frølich, Johan Carl, byråsjef / S.T.R.M. (O.R.M.) Guldberg, Cato Maximilian, professor / S.T.St.M. (O.St.M.) Sørenssen, Christian Malthe, byskriver / S.T.B.F. (O.B.F.) Conradi, Johan Gottfried, lege / Embedet som L.L.H.P. (O.H.P.) blev ikke besatt før i 1896 og da med hoffpredikant, stiftsprost Anton Christian Hall…Som nye medlemmer av Rådet foruten Hall trådte efterhvert [etter Kierulfs død i 1897; og etter Frølichs død og Guldbergs] inn kammerherre Mohr, o.r. sakfører Schwabe-Hansen, h.r.-advokat K. L. T. Bugge og innrulleringssjef Hans Frederik Knagenhjelm. Thv. Meyer trakk seg tilbake i 1902 av helbredshensyn.» På sidene 73ff nevnes diverse «officianter». Først storofficiantene: res. kap. Jacob Espolin Johnson, kabinettskammerherre Hans Schlytter, oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner, overrettssakfører Ditlef Emil Gottfried Schwabe-Hansen, hoffjegermester Otto Adolf Gjerdrum, oberst Alexander Bretteville Øvergaard, professor Edvard Schønberg, lege Christian Jens Kiønig, høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen, lege og Ordf.M. for Johanneslogen i Bergen Fredrik Wilhelm Stabell, direktør Oluf Andreas Løwold Pihl og innrulleringssjef Hans Fredrik Knagenhjelm. Så overofficiantene: innrulleringssjef, grosserer Claus Nissen Riiber Berg, høyesterettsadvokat Karl Ludvig Tørrisen Bugge, overlege John Kløve Hald, marinekaptein Peter Theodor Salvesen, kammerherre August Christian Mohr, stadsingeniør Oluf Martin Andersen, generalkonsul Christian Eilert Rasch Christophersen, generalløytnant Fredrik Peter Leganger Næser og oberst, fhv. statsråd Lars Christian Dahll (se genealogi «Aall»). Videre nevnes de alminnelige officianter: kaptein Carl Oscar Conradi, grosserer Jens Fredrik Emanuel Meyer, grosserer Thorvald Johan Ernst Ellingsen, Anton Ludvig Thune-Larsen, kammerherre, fullmektig i statssekretariatet Hans Paasche Thorne, grosserer Andreas Halvorsen, hoffpredikant Anton Christian Hall, kommandør Hans Brunckhorst Ravn, marinekaptein Jens Schouw Fabricius, infanterikaptein Ole Hansen og infanterikaptein Hans Leopold Rustad. Og underofficiantene: fabrikkeier Johan Gustum, grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, cand. jur. Fredrik Jørgensen og endelig kaptein Johan Altenborg Paus (men bare som bestyrer av et vakant embede). (De fleste høygradsfrimurere finnes naturligvis grundig og stort sett positivt omtalt i NBL, hvilket leksikon professor Halvdan Koht var den uten sammenligning største bidragsyter til.) Den ovennevnte John Kløve Hald (1842-1921), overlege og sykehusdirektør, ble i ekteskap med Emeline Marie (Mimi) Ytterborg (1862-1949) far til Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), og selv var han en sønn av Nils Christian Hald (1808-96 Arendal), konstituert garnisonsprest i Cha. (mor: Inger Marie Fahsland) og Maren Otte Fürst (1808 Arendal-92), hvis søster, Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900), i ekteskap med kirkeverge Christian Anker (1811-85) (sønn av grosserer Morten Anker til Frogner gård og Annette Karine Thorsen) ble far til bl.a. landskapsmaleren Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95), som ble gift med komtesse Caroline Marie Edevina Wedel Jarlsberg. #NB: Søstrene FÜRST var døtre av koffardikaptein Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (og Birgitte Marie Dedekam [1785 Arendal-1844], datter av Hans Tysch Dedekam og Anne Elene Brandt), hvis søster, Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868), i 1813 ble gift med skipsfører, senere losoldermann Hans (døpt Johannes) Smith (Smith av ARENDAL) (1784 på gården Nes i Herefoss-1850 Arendal, en sønn av generalkrigskommissær og eneeier av Frolands jernverk, Hans Sivertsen Smith (1748 Frederikshald-1804 Frolands verk) og (~ 1777 på Frolands verk) Magdalene Marie Classen (1770 Kongsberg-1838 Christiansand), en datter av organist, senere faktor ved Uldvarefabrikken på Kongsberg, Nicolai Classen (som var en bror av industrimagnaten i København, Johan Frederik CLASSEN (1725-92) (mor: Maria WALTER [1702-68]!) (se http://runeberg.org/dbl/3/0597.html), som i 1779 hadde kjøpt Frolands jernverk, som så Smith gradvis hadde kjøpt opp) og Anne Cathrine Falchenberg. Hans SMITHS sønn med Anne Margrete FÜRST, Christopher Fürst Smith (d.e.), ble i ekteskap (~ 1841) med den i stamtavlen omtalte Nancy Christine Jensen farfar til ekspedisjonssjef Christopher Fürst Smith (d.y.) og fru Lala Scheel: se ovenfor samt genealogi «Scheel (Scheele)». Det kan her tilføyes, at Chrph. FÜRST SMITH den eldres søster, Hanne Fredrikke Smith (17. mai 1721-), i 1848 ble gift med kjøpmann i Arendal, Christopher Fürst (1821-51), hvis éneste barn, datteren Elise Fürst (1849-), ble gift med skipsfører Carl Haslund (1845-88), hvis bror, Andreas Hornbech Haslund (1845 Arendal-99 Kra.), byråsjef i Forsvarsdepartementet og byskriver i Cha., ble gift med Laura Caroline Aall (1852-1919), hvis mor, Laurentze Caroline Jebe, var en datter av Engelhart Gabriel JEBE og Bolette Helene Krefting: se genealogi «Aall».
- # REFERANSER: #
# LASSON: #
Jens Rasmussen Lassen (f. omkr. 1620 Århus-93 sst.), rådmann i Århus 1664. Gift med Anne Jacobsdatter Winther (Vinter) (ca. 1650-1714) (gift 2. gang ca. 1700 med Mads Sørensen Lyngaa), en datter av Jacob Sørensen WINTHER og Kirstine Nielsdatter Trane, hvis mor var Anna Mortensdatter Hvass og hvis helbror Morten Hvas(s) Trane i ekteskap med Gjertrud Sørensdatter Winther ble farfar til Margrethe Hvas(s) (Trane) (1703-62), som ble gift med portrettmaleren Anders Pedersen BRÜNNICH(E) (1. jan. 1704 Roskilde-69) og fikk flere sønner, bl.a. den til Norge sendte overberghauptmann og direktør for Kongsberg sølvverk etc., Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827)[1] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Thrane_Brünnich). #NB: Anna Hvass var en datter av borgermester i Viborg, Morten Mortensen Hvas(s) (ca. 1542-1614), en halvbror av Peder THØGERSEN (1524-95), biskop i Viborg fra 1571 til sin død.
- Rasmus Jensen Lassen (18. nov. 1678 Århus-Kristi Himmelfartsdag [10. mai] 1725 Aal prestegård i Ribe amt), 1709 prest i Ål i Vester Horne herred. Gift 1. gang i barnløst ekteskap med NN (Maren? som Finne-Grønn, i motsetning til den oppdaterte Wiberg-utgave på nettet, hevder var mor til Jens og Christian) og 2. gang med Anne (Anna) Jensdatter Gude (1680-1761), som ikke var en dtr. av Jens «Michelsen Gude», prest i Flensburg, og Dorothea Catharine Hedevig GUDE (ca. 1664-1698 på Lundegård, Farup, Ribe, i barselseng), men av sistnevnte og Jens Christensen HEIN (1648 Heden by, Fyn-1708 Farup sogn): se nedenfor under litteraturlisten, sitater fra Gude:1935 (!!), og se dessuten nettutgaven av Wiberg, nr. 8: «Aal» [2] (= https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm). Som enke giftet Anna Jensdatter Gude seg i 1727 med avdøde Lassens ettermann som sogneprest i Aal, Urban Jensen Bloch (1697-1734), stud. Aalborg 1616 og «Bacc.» (den lavere akademiske grad) i 1624, før han ble sogneprest til Aal i 1725. #NB: Dorothea Catharine Hedevig Gude var uansett en datter av Michael (!) GUDE (1626 Rendsburg-96), stud. jur. i Königsberg 1646-49, hovmester hos Detlef v. Rantzau, eneste sønn av statholder Christian greve v. Rantzau, før han i 1657 ble inspektør over de grevelig rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro og senere også over det jyllandske grevskap LØVENHOLM samt grevelig rantzausk råd, og dennes hustru (~ 26. april 1659) Anna REIMERS (REIMARIN) (1640-1711), en datter av Henrich Reimers, forvalter på de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna HANNEMANN fra Crempe: jfr. Hausmann (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel). Magdalene SCHEEL født REIMERS var sannsynligvis en SØSTER av forvalteren Heinrich Reimers!
- Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72), yngre enn sine to nedennevnte brødre, men satt inn i stamtavlen allerede her, da hun ble gift med ovennevnte Urban BLOCHS ettermann i kallet, Niels Andersen Eilskov (Odense 1705-63), sogneprest til Aal i 1763, sønn av kjøpmann Anders Lauritsen EILSKOV og Alhed Marie Friis og svigerfar til sin ettermann i kallet, Andreas Frederiksen Holm (1756-1801), 1763 sogneprest til Aal, som nemlig ble gift 1. gang med Anna Nielsdatter Eilskov (1742-74) og 2. gang i Faaborg i 1775 med Magdalene Sophie Møllmarch (+ 22. mai 1812) «i samme Time som Søsteren, Else M., der boede sammen med hende i Borre, Aal S.», døtre av kanselliråd og borgermester i Faaborg, Christian Ibsen MØLMARK (ca 1708-82), som 1729 var fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, og Margrethe Magdalene HØEG (ca. 1711-76 Faaborg), dtr. av fester av Holmelund, Gislev sogn, Niels Høeg, og Anna Dorothea SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel). #NB 1: Holmelunds eier var Hans Heinrich Scheel. Men se to av de noe tidligere eiere av slektene von Winterfeldt og von Møsting omtalt relativt tidlig i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor. #NB 2: Christian «Ibsen» Mølmark var en sønn av skoleholder i Kørby og senere i Harritslev, Johan Pedersen Hartvig og Anne Sophia Christiansdatter Mølmark og hans bror var Peder Johansen Mølmark (1711 Kærby, Skovby sogn-50 Gunderup), 1734 ridefogd på Benzoneje, 1736 også ridefogd på Vibygård og 1739 forpakter på Gunderup under VALLØ, som 1734 i Køge Kro, Kildebrønde sogn, ble gift med Mette Marie Simonsdatter Kierumgaard (1710 Kbh.-77 Toderup prestegård), dtr. av brennevinsbrenner Simon Larsen og Karen Nielsdatter Bøgh samt mor til Anna Marie Mølmark (1637-93), som 1. gang ble gift i 1771 med Peder Gregersen STRANGE (1637-78) og 2. gang i 1779 med Otto Diderich BLECHINGBERG (1734-79), sogneprest i Vordingborg, hvis faster Maria Dorthea Blechingberg ~ Joh. Fr. PIPER, hvis bror Ul. Ch. PIPER ~ 1733 Marg. Elis. v. SCHEEL: se genealogiene «Scheel (Scheele)» og – særlig – «Løwencron (Piper)» (!) evt. Scheel (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper).
- Jens Rassmussen Lasson (Lassen) (ca. 1700-1753), byfogd i Kristiansand. Gift med Abelone Cathrine Knudsdatter (+ 1751), dtr. av Knud Christensen og Anne Marie Søfrensdatter.
- Rasmus Jensen Lassen (1722 Arendal-99). Gift med Karen Hardong (1732-75), dtr. av Christen Olsen HARDONG og Elisabeth Ellefsdatter Hiis.
- Christian Lassen (1693–1766), toller i Drammen. Gift med «Inger Althea von KAMPEN» – eller snarere med, ifølge Lassens egne ord (Finne-Grønn:1939, 13) (fete typer ved A.S.): «Anno 1725 den 4. Jan., som var en Torsdag, hafde jeg Brøllop i Christiansand med min Kone Alhed Inger Kiempher». Finne-Grønn tilføyer (og klamme-parentesen er hans): «Hun var nok av fremmed, rimeligvis tysk [-dansk] herkomst, født 1695, og døde 12. septbr. 1766 på Strømsø.» Ikke bare er det et annet navn, som minner svært mye om dette «Kiempher», men som også opptrer i samme slektskrets og også er blitt forvansket til «von Kampen» (!), nemlig navnet til Johann REICHWALD 1647 adlet von KÄMPFEN[3] (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen), hvis sønn, som skrev seg Jacob v. KEMPHEN (i Danmarks Adels Aarbog (bevisst?) villedende kalt «v. Kampen»!), ble gift 1690/93 med Hedwig SPEND (1660-1707), enke etter Nicolaus BRÜGMANN til Ulriksholm: se Hausmann (utdypende artikkel) og Vogt – eller bedre: se genealogiene «Hausmann» og «Vogt»! Ja, dronning Christina (Kristina) av Sverige[4] (= https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Drottning_Kristina) adlet faktisk Reichwald med dette egenartede navn fordi han var en så stor kjemper på slagmarken. Og sønnen, den som kommandant i Danzig avdøde Jacob v. Kemphen (+ 1704) – << som også ble adlet (eller opphøyd i den svenske adelsstand), men denne gang 50 år senere av kong Carl (Karl) XI av huset WITTELSBACH den 13. okt. 1697[5] >> – hadde med sin hustru, Hedwig Spend, etterkommere.[6] (= https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen.) •••#NB 1: Carl eller Karl XI var en sønn av Karl X Gustav v. Pfalz-Zweibrücken (1622 Nyköping-1666 Göteborg), 1654-60 konge av Sverige (og Hedwig v. Schleswig-Holstein-Gottorp!!), hvis søster pfalzgrevinne Marie Euphrosine v. Pfalz-Zweibrücken (1625 Stegeborg-87 Höjentorp) var gift med Magnus Gabriel De la Gardie (1622 Reval-86 slottet Venngarn ved Sigtuna) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_Gabriel_De_la_Gardie) og hvis bror var pfalzgreve og hertug Adolf Johann I v. Zweibrücken-Kleeburg (1629 Segeborg slott-88) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Johan_av_Pfalz-Zweibrücken), hvis håndsekretær 1666 var Niklas Andersson Hyltén (1635-1702), som i 1686 ble adlet Silfverskiöld, og som den 30. mai 1671 i Lund var blitt gift med Abela v. Kempften (Kiempter, v. Kempten) (1645 Fyn-1677 [Lund?]): se https://www.geni.com/people/Abela-Kiemter/6000000006127836951); se også her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg og gift to ganger med to søstre Vogt, det 8. og 9. NB, da det nemlig synes å være temmelig opplagt, at Abela v. Kempften må ha vært en søster av Jacob v. Kemphen, som kanskje var født på Fyn, han også – montro på Ulriksholm, som først ble overdratt Ulrik Christian Gyldenløve i 1645!? Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ulriksholm. Men jfr. uansett navnet til ABEL Cathrine von der Wisch, som kanskje Abela var oppkalt etter!? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine. Se dessuten her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Lisch:1874 det 3. NB, hvor det kommer frem, at Niklas Hyltén ble gift for annen gang i 1686 – det samme år han ble adlet Silfverskiöld – med Juliana Sigrid Gripenflycht (1668-1728), hvis datter, Abela Juliana Silfverskiöld (1690-1728) ble gift med Henrik Hammarberg (1686-1768), president for Svea hovrätt 1751-53, en sønn av overjegermester Gustaf Hammarberg (Hammarinus), som ble adlet i 1683, og Brita Henriksdatter (+ 1693), hvis søster, Anna Margareta Henriksdatter (ca. 1655 Stockholm-1722 sst.), ble gift med Hugo friherre Hamilton af Hageby (1655 Monea Castle, Irland-1724 Stockholm) (se tabell 12 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hamilton_af_Hageby_nr_99), fra hvem også – gjennom sønnen Gustaf David 1751 greve Hamilton (1699-1788), general – hele den grevelige slekt Hamilton nedstammer! Og søstrene Brita og Anna Margareta HENRIKSDATTER var døtre av Henrik Arvidsson (ca. 1626 Göteborg-), handelsmann, og Margareta Jacobsdatter Lindsay (ca. 1635-), hvis mor, Magdalena Hoyers (21. aug. 1616 Göteborg-), var et tippoldebarn av krigsøverste Lange Herman Hoyer d.e. (1477 Husum-1541 sst.) og 1. hustru Katharina Frederiksdatter (ca. 1481 Flensburg-1534 Husum), datter av kong Frederik I av Danmark og Norge: se også «Schele i Kiel»!! Se endelig hovedverket om slekten v. Kyaw her, nemlig Heinrich Rudolph von Kyaw: «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (Leipzig 1870), s. 233-249 = «F. Hauptlinie Kemnitz»: https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5QadQKUIvUtR3Px-qVs1Jcc2mQ5qBkGGKyov29I04oWuRkSnzJb_RWWWkYsFqoQrEYZ5loy6RUC37e-tZkhvlzW_zSt8uP5U7naHdZwqGpNf0oTyzFrsJrleHPVQgAlrwM2oiCT-CHDDFq0fJoLyKnDX88CEdI0pjq799wLTy1dudVjnO82Ryo8mI3fqY4Ey80DjaYaPu-Dyc9pigYmM1P8Sn-jQYHNaXjXr873y3mFOorAk_-2jXIa0PKq9AfqBg_rrE88_CO31f99TKAD5guUzLc1k93GxbCd7ZZIumUmDj4vqW8KI! •••#NB 2: Søskenflokken v. PFALZ-ZWEIBRÜCKEN-KLEEBURGS foreldre var pfalzgreven Johan Kasimir av Pfalz-Zweibrücken, hertug av Pfalz-Kleeburg (1589-1652) og den svenske kongen Karl IX:s datter Katarina Vasa (Wasa), prinsesse av Sverige, datter av Karl IX (1550 Stockholm-1611 Nyköping) (<<sønn av Gustav Vasa [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Vasa!] og Margaretha Leijonhufvud: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_IX>>), 1599-1604 konge av Sverige, og 1. hustru (~ 1579) Maria av Pfalz (1561 Heidelberg-89 Eskilstuna), datter av Ludwig VI av Pfalz-Zimmern og Elisabeth landgrevinne av Hessen. •••#NB 3: 2. gang ble Karl IX gift i 1592 med Kristina (Christina) av hertughuset Schleswig-Holstein-GOTTORP (1573 Kiel-1625 Nyköpings slott) med hvem han ble far til Gustav II Adolf (1594-1632 Lützen), konge av Sverige 1611-32, den berømte feltherre kalt Lejonet från Norden (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_II_Adolf). Med sin hustru Maria Eleonora av Brandenburg ble denne krigerkongen far til den religiøse Kristina (1626 Stockholm-89 Roma), 1632-54 dronning av Sverige (og da hun abdiserte ble altså fetteren, Karl X Gustav, konge av Sverige). •••#NB 4: Den svenske kongefamilie av huset Wittelsbach var altså knyttet til Holstein gjennom #1) kong Karl IX’s ekteskap i 1592 med Kristina av Schleswig-Holstein-GOTTORP (1573 Kiel-1625), datter av hertug ADOLF av S.-H.-Gottorp (sønn av kong FREDERIK I av Danmark og Norge) og Christina landgrevinne av Hessen-Kassel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kristina_av_Holstein-Gottorp; og gjennom #2) kong Karl X Gustavs ekteskap med Hedwig Eleonore av Schleswig-Holstein-GOTTORP (1636 Gortorp-1715 Stockholm), datter av hertug FREDERIK III av S.-H.-Gottorp (mor: Augusta prinsesse av Danmark, Christian IVs søster) og Marie Elisabeth av Sachsen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hedvig_Eleonora_av_Holstein-Gottorp. Deres sønn, Karl XI (1655-97), konge av Sverige 1660-97, skjønt formynderregjering rådet til 18. des. 1672, ble i 1680 gift med prinsesse Ulrika Eleonora av Danmark og Norge (1656-93), datter av kong FREDERIK III: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrika_Eleonora_av_Danmark. Så rent familiært har det bestått et «nært» forhold til Danmark, skjønt det ellers besto et fiendtlig og ofte krigerisk forhold mellom de to naboland Danmark og Sverige i tiden etter 30-års-krigen. •••#NB 5: At Christian Gyldenløves hustru Dorothea Krag gjennom sine aner av riksrådssadelen nedstammet – på mangfoldig vis – fra det valdemarske kongehus i Danmark, er sikkert en kjent sak for mange, men også de svenske konger av slektene Vasa og Bonde kan hennes aner relateres til: Arent von der Kuhla (se genealogi «Krag») var gift med Jytte Høeg, en datter av Stygge HØEG (og Anne Ulfstand), en sønn av Just Høeg (~ 1° Mette Gøye) og Sidsel Bille, som var en datter av riksråd Claus BILLE og (~ 1524) Lisbet Jensdatter Ulfstand. Riksråd BILLES foreldre var riksråd Steen Basse Bille (~ 1° Ellen Krognos) og Margrethe Rønnow, som var en datter av riksråd og marsk Claus RØNNNOW (~ 1° Kirsten Gyldenstierne; ~ 3° Mette Bertelsdatter Bydelsbak) og Birgitta Christiernsdatter (Vasa) (<<~ 1° Erik Turesson [Bielke], hvis søster Birgitta Turesdotter [Bielke] ble gift med kong Karl VIII av Sverige av slekten Bonde>>), som var kong Gustaf I Vasas fars faster (dvs. kongens grandtante)!! Ovennevnte Lisbet Jensdatter ULFSTANDS mor var Margrethe Trolle, datter av svensk riksråd Arvid TROLLE til Bergqvara (se https://www.geni.com/people/Arvid-Trolle/6000000001322567074) og 2. hustru (~ 1466) Beate Thott (~ 1° Truid Pedersen Galen), datter av riksråd Iver Axelsen (THOTT) (<<~ 2° Maren Torbernsdatter Bille; ~ 3° Magdalena Karlsdatter [Bonde], en datter av ovennevnte Karl I/VIII (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_I ), men i hans ekteskap med Katarina Karlsdatter [Gumsehufvud], dronning av Sverige og Norge>>) og Marg. Povelsdotter Laxmand, datter av riksråd Poul LAXMAND og Beata Krummedige, hvis søster Marg. Krummedige var mor til ovennevnte Birgitta Christiernsdatter (Vasa)!! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Huset_Vasa. •••#NB 6: Et TILLEGG av 21. mai 2020: Eksistensen av Abela v. Kempften ble jeg faktisk klar over for første gang bare for to, tre dager siden, da jeg utarbeidet det 8. og 9. NB til stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg! Så denne opplysning er for meg helt fersk; men – selvfølgelig – av svært stor interesse for å kunne nøste opp enda mere fullstendig – og kanskje på avgjørende vis? – et av hovedtemaene – den sanne spendske genealogi – i de nærværende nettsider, som derved får en rekke nye spor å kunne forfølge! Særlig dette, at ifølge et brev fra [<<{kommer}; og etter slaget ved Lund kunne den da avdøde Abela v. Kempftens (Kiemters) enkemann, Niclas Silfverskiöld, vende tilbake til universitetsbyen Lund, men i mai 1677 bortførte en dansk ryttertropp ham til København. Takket være en skrivelse til den danske krigsråden Niels Meyer, «där han bl a åberopade att hans då avlidna hustru varit danska», ble han frigitt: se https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/5921; dessuten: «Hennes far var civil statstjänsteman på Fyn i Danmark. (Nils Hyltenius-Silfverskiöld; Professor och akademirektor i Lund. Hans dagbok från Malmö belägring 1676. (Torsten Burgman, 1989)»: se atter https://www.geni.com/people/Abela-Kiemter/6000000006127836951. Under bestilling! Hvis det viser seg, at den omtalte krigsråd Niels Meyer = den i 1677 svært unge {kanskje ennå ikke utnevnte} krigskommissær Niels Meyer {1659-1706 Kbh.} {se https://www.geni.com/people/Niels-Meyer/6000000010142736658}, så var dennes søster Inger Hansdatter Meyer ~ Erik Henriksen Pontoppidan, hvis mor var Anna Lauridsdatter Krabbe; og en annen søster var Riborg Hansdatter Meyer, som var gift med Oluf Mentzen {Darre}, som 1. gang hadde vært gift med Helle Andersdatter: se genealogi «Darre»>>], ble Abela v. Kempfen født på Fyn. – I genealogien tilknyttet Vibeke Kruse dukket det noe uventet opp en berømt svensk skikkelse: Johan Adler Salvius (se både her ovenfor under INNLEDNING, det 7. NB og her: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius); – men nå viser det seg altså å finnes nettopp svenske ekteskap tilknyttet den spendske slektskrets også: For som allerede nevnt i denne nettsides FORORD her ovenfor, hadde jo – høyst sannsynlig – Hedwig Brügmann født SPENDS 2. ektemann, Jacob v. Kemphen, som døde i 1704 som kommandant i Danzig, en søster, ovennevnte Abela v. Kempften (født 1645 i Fyn), som den 30. mai 1671 i Lund ble gift med Niklas Andersson Hyltén (1635-1702), som altså i 1686 ble adlet Silfverskiöld, men som også, interessant nok, fikk en svigersønn i 1690, Richard Ehrenborg (1655-1700), som dette år ble gift med Abela von Kempftens datter – nemlig Ida Catharina Silverskiöld (10. mars 1672 Lund-1739)! Og denne Richard EHRENBORG ble juris prof. i Lund i 1687, og hans bror, Mikael Jönsson Ehrenborg (1658-1722), kirkeinspektør i Skåne, ble i 1696 gift med Henrietta Margareta v. Bartholin eller visstnok v. Bartlin (1671-1720), datter av Caspar v. BARTHOLIN (v. BARTLIN) (1618 Kbh.-70 på Kornerupgaard) til Kornerupgaard og Bøstrup, som 1639 var innskrevet ved Universitetet i Leyden, 1641 og 48 i PADUA og 1649 i Siena og Orléans, før han i 1649 kom hjem som dr. juris fra Padua, og Anne Cathrine Müller (o. 1635-etter 1690, da hun solgte Kornerupgaard), datter av rentemester Henrik MÜLLER: se forordet ovenfor (om slekten[e] Mule)!! Noe paradoksalt med henblikk på denne svigersønnen (av flere), svenske Ehrenborg, opplyser Danmarks Adels Aarbog 1932 i artikkelen «Bartholin — von Bartlin», s. 120 (fete typer ved A.S.:), om svigerfaren, dr. jur. von BARTLIN, at han «hvervede 1657 paa egen Bekostning en Eskadron Dragoner til Kongens Tjeneste i Krigen med Sverige og blev derefter Kancelliraad.» Selv var han en sønn av dr. med. & theol. Caspar Bartholin (og Anna Fincke), hvis bror, dr. med., høyesterettsassessor Thomas Bartholin i ekteskap med Else Christophersdatter Hansen hadde flere barn, bl.a. datteren Margrethe Bartholin (1652 Kbh.-1711), som i 1671 ble gift med justisråd, amtmann på Island Christian MÜLLER til Kattrup (1638-1720), adlet 1674 og enkemann etter Regine Sophie Schönbach, som han var blitt gift med i 1668, da hun var «Enke efter Dr. juris Gottfried Wandelin»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65430&tree=2!! Men dette er ikke helt riktig, for hvorfra stammer navnet «Wandelin»? I litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1850, det 5. NB opplyses det nemlig om Barbara Niebur (+ 1582), som ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig at deres sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch), som ble gift 1. gang med Sophia Pentz (+ 1613), hvis sønn WARMBOLT SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var #Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; #Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen HANSEN, Christian IVs HUSFOGD PÅ HADERSLEVHUS, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn, Gottfriedt Jørgensen WANDLING (ikke «Wandelin»!) til WANDLINGGAARD (!!) (ca. 1637 [vel 1636: se her nedenfor snart]-1667) ~ 1664 Regina SCHÖNBACH (1664-99) (~ 1668 Christian MÜLLER til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønnen; – og #BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595-1649), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre ROSBACH ble gift med tre brødre JANTZEN: se litteraturlisten til genealogi «Löwencron (Piper)» under Jantzen:1911, det 6. NB (og se genealogi «Scheel (Scheele)» nesten på slutten av stamtavlen)!! I DAA 1932 opplyses det videre om «Dr. juris Gottfried Wandelin» at han ble «bgr. 16 April 1669 i Nicolai Kirke i Kbhvn». Men han døde i 1667, hvilket hans egen enke vet å skildre i en begravelsesinnskrift i Haderslev domkirke: «Gottfried Wandling, I.U.D., født 1636 på Wandlinggård, død 1667 i Weel [Vejle] i Jylland i sin alders 30. år, 27 uger og 11 dage, samt hans forældre Jürgen Hansen, kgl. husfoged i Haderslev, død 1659 i sin alders 66. år, og hustru Catharina Schröderin, død 1659 i sin alders 49. år. Sat over mand og svigerforældre af enken Regina Schönbachin.» Noen korreksjon er ikke kommet i DAA og ikke uventet repeterer bare Finn Holbek feilopplysningen(e) fra DAA 1932. Begravelsesteksten finnes gjengitt et godt stykke nede på følgende nettside under overskriften «Gravminder 163»: https://docplayer.dk/amp/74323491-Fig-1-haderslev-domkirke-set-fra-nordvest.html. Se forøvrig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_Kielman_von_Kielmansegg, ; – denne manns mor var en v. Hatten og hans 3 ganger gifte datter Anna Margrethe Kielman v. Kielmansegg kjøpte altså i 1705 – av storkansler Reventlow – VANDLINGGAARD, hvor hun døde den 15. okt. 1717! Og plutselig viser Finn Holbek seg å kjenne til Vandlinggaard, i hvert fall: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I79938&tree=2. Altså: Rentemester H. MÜLLERS datter, Anne Cathrine Müller, ble gift i 1655 med Caspar v. Bartlin; og rentemesterens sønn, Christian Müller til Kattrup, ble gift 1. gang i 1668 med Regine Sophie Schönbach, enke etter Gottfried Wandling, og 2. gang i 1671 med Margrethe Bartholin (mor: Else Christophersdatter Hansen), hvis datter, Else Müller (1696-1757), ble gift med Peter Hjort (1670-1733) (mor: Anna Pedersdatter Bülche!), hvis datter, Sophie Regine Hjort (1719-98), ble gift med Jens baron Gyldenkrone: se https://www.geni.com/people/Sophie-Regine-Hjort/6000000039633050871. Og ikke mindre interessant er det, at dr. jur. Caspar v. Bartlin og Anne Cathrine v. Müller hadde en sønn og tre døtre som ble gift, ikke bare fru Ehrenborg, men også Anne Cathrine v. Bartlin (Bartholin), som ble gift med kaptein og kompanisjef i vestsjæll. nat. Inf.-Reg. Christian v. Bülow (+ 1685) (<<mor: Anna Cath. Walkendorff, som 2. gang ble gift i 1694 med Christian Vind [~ 2° i 1701 med Elisabeth Juel {mor: Helvig Krabbe}, hvis datter Hedevig Vind ble gift med Johan Luvig Holstein-Ledreborg: se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I8352&tree=reventlow]: se helt på slutten av den lange stamtavle WALKENDORFF, tabell 28, her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Walkendorff_nr_25>>), hvis farbror, Jacob v. Bülow til Aker, ble gift med Cath. Trane: se genealogi «Trane»! Og Anne Sophie v. Bartlin (o. 1663-1740), som ble gift 1. gang i 1684 med hoffjunker Jørgen Christophersen Walkendorff til Maglø og Hessleholm i Skaane (1657-1709) og 2. gang i 1711 på Maglö med overjegermester i Skaane og Halland, oberst Lorentz Carlsson Lundeblad til Maglö og Bäsbyholm (o. 1668 i Vester Gotland-1736 på Maglø), som ble adlet i 1719: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lundeblad_nr_1665; se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Fägerskiöld_nr_340. Se også tabell 28 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Walkendorff_nr_25.
- Maren Lassen (1726-92) gift med Boye Lydersen (1725 Kristiansand-90), kjøpmann i Kr.sand.
- Johan Henrich Lassen (1727-1811), losoldermann og toller på Strømsø (i Drammen). Gift 1. gang i 1758 på Strømsø med Johanne Maria Qvist (1732-63), dtr. av toller Nils QVIST og 1. hustru Maren Dorph (se Dorph); og 2. gang i 1764 på Strømsø med Elisabeth Johanne Bøhme (1732 Larvik-1820 på Øvre Strøm) (hvis bror Fr. Ch. Otto Bøhme ~ Severine Judithe Bøckmann Elligers: se Klaveness (slekt) eller bedre: se genealogi «Klaveness»!) , dtr. av sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, Ulrik Fredrik BØHME (1707 Larvik-55 Jarlsberg) og Johanne Bøckmann (1709 Larvik-52 Tønsberg), dtr. av Abraham BØCKMANN og Elisabeth Christensdatter Griis (1686-1731), dtr. av C. MICHELSEN GRIIS og Karen Jansdatter Coldevin (se Coldevin) (1665 Larvik-).
- Nils Qvist Lasson (1762–1853), forvalter ved Nordmarksgodset, administrator av det ankerske fideikommiss. Gift med Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832), dtr. av auditør Frederich (hvilket første fornavn ikke gjengis av Finne-Grønn) Daniel Christopher BREMER (~ 2. gang i 1790 i Fredrikstad med Hedevig Krefting [1760 Gjerdrum-91 sst.]; gift 3. gang i 1792 i Onsø med Hedevig Margrethe [evt. Magdalene] von Storm [1758, evt. født 25. mai 1757 i Horten-1812], enke etter regimentskvartermester Wilhelm Brochmann [1729-91] og datter av Ulrik Frederik v. STORM og Hedevig Werenskiold) og 1. hustru (~ 1765 i Fredrikstad) Marie Elisabeth Lange (begr. 10. feb. 1788), en søster av faren, vollmester i fortifikasjonen, Carl (eller Claus Carel Johansen) BREMERS (1693-1771) 4. hustru, Else Sophie Lange, døtre av sogneprest til Tune, Lars Eliasen Lange og Cathrine Hansdatter RAVN! Carl BREMERS 3. hustru – og mor til Daniel Christopher – var Karen DØRCKER (1720 Fredrikstad-før 1760) (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «datter av handelsmann Daniel Dørcker og Karen Halvorsdatter, hvis foreldre var kjøbmann Halvor Justsen på Bragernes og Sibylle Trulsdatter STRANGER» (Finne-Grønn:1939, 20). Karen HALVORSDATTERS søster, Anne Halvorsdatter, ble gift ca. 1706 med Jens Solgård (d. 1716), lagmann i Fredrikstad. Og Karen Dørcker kan ha vært en søster – eller en svært nær slektning – av Karen DØRCKER (1716/23 – 1804 Horsens) (<< som Danmarks Adels Aarbog kaller «Caroline» og feilaktig hevder døde i 1805: jfr. slektenkaas.com her: [7] [= http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I548&tree=1]>>), som i 1753 ble gift med premierltn., senere kaptein i sjøetaten Malthe Kaas (mur-K.) (1721-74), med hvem hun ble svigermor til Thomas Rosenkrantz (1760-1824), en eldre bror av statsminister Marcus Giøe eller Marcus Gjøe Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor snart, hvor det også kommer frem, at Marcus Giøe ROSENKRANTZ’ eldste bror, Niels Rosenkrantz, utenriksminister i 1810, i 1791 ble gift i St. Petersburg med Varvara Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja. Mer nøyaktig var Niels ROSENKRANTZ ifølge DAA 1985-1987, s. 748 (fete typer og kurs. skr. ved A.S.): «…1789 kammerherre og chargè d’affaires ved det russiske hof i Skt. Petersborg…1808 sendebud til kejser Napoleon, 1809 befuldm. til fredsunderhandlingen m. Sverige, s.å. gehejmekonferensråd, 1810 påny sendebud til kejser Napoleon, s.å. gehejmestatsminister og chef for udenlandske dept., 1814 ledsagede kongen til Wien…». #NB: De 3 brødre ROSENKRANTZ var sønner av major Otto Christian Rosenkrantz (1727-85) (mor: Cathrine Mette Holgersdatter PAX til Sæbygård og Stenshede [1690-1730], dtr. av Holger Pax til Torup mm. og Lisbet Knudsdatter BILLE) og 2. hustru Karen Johanne RØNNING (1719-79 Bergen), «et fattigt fruentimmer»: se genealogiene «Darre» og «Rosenkrantz»!
- Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1791 Cha.-1873 sst.) gift 24. des. 1814 på Grini med Peder (Peter) Kierulf (se Kierulf) (1781 Kbh.-1841 Cha.). Som sin bror Christian kaltes han etter Norges adskillelse fra Danmark til dette land av grev Herman Wedel Jarlsberg og ble ekspedisjonssekretær i Finans-og tolldepartementet samt riksherold. Avskjed i nåde 1840. Sønnen Halfdan Kierulf ble komponist; datteren Ida Kierulf (ugift) var forlovet med dikteren WELHAVEN: se https://nbl.snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven (1807-73). #NB: Broren Christian Kierulf (1789 Kbh.-1835 Cha.), som også han ble kalt til Norge, kom i militærtjeneste og avanserte til ob.ltn. og felttøymester. Han ble gift i Cha. i 1816 med Anne Marie Sofie Winge (1795 Moss-95 Cha.), en datter av stadskaptein på Moss P. E. WINGE og Inger Herstad Clausen og mor til bl.a. offiseren Otto Richard Kierulf (1825-97), som ble norsk statsminister i Stockholm 1. nov. 1871 og i 1883 – som medlem av ministeriet Selmer – satt under anklage av Riksretten (Statsrådssaken: se Johan Sverdrup) og 1884 dømt til embetsfortapelse sammen med sine kolleger. Så gen.ltn. og sjef for artilleriet. Storkors St. Olavs O., kansler ved samme orden. Høygradsfrimurer (provinsialmester eller «stattholder»)! Gift med to søstre Bertelsen, døtre av konsul, grosserer i Cha., Poul Fr. BERTELSEN og Annine Vilhelmine Colstrup. To sønner ble samtidig opptatt som frimurere i Leoparden den 8. januar 1900: se litteraturlisten til genealogi «Vogt» under Thorbjørnsen:1949.
- Peder Carl Lasson (1798–1873), høyesterettsjustitiarius. Gift i 1826 med Othilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
- Marie Cathrine Lasson (1827–1909). Gift med redaktør Christian Friele (1821-99): se slekten Friele.
- Christian Carl Otto Lasson8] (1830–1893). Gift i 1873 med sin kusine Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838-81), en datter av attaché ved den norsk-svenske legasjon i St. Petersburg, senere politimester i Cha. og endelig sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, Christian Fredrik Jacob v. MUNTHE af MORGENSTIERNE og 1. hustru fyrstinne Anastasia Sergiewna Soltikoff (1810 Moskva-53), en tid æresdame hos den russiske keiserinne, senere statsfrue hos enkedronning Desideria av Sverige og Norge: se slekten von Munthe af Morgenstierne.
- Anastasia Lassen (1858- 28. aug. 1940). Gift i 1882 med høyesterettsadvokat Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke Rode [1821-1902], hvis mor, Charite Nicoline Holst, kan ha vært en «naturlig» datter av arveprins Frederik av Danmark i dennes yngre dager [før Frederik von Blücher begynte å lage hans barn: se https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Blücher!], sønn av kong Fr. V!), hvis families genealogi omtales nærmere i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909 (og i selve stamtavlen; se også Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheel)» her nedenfor under Henriette Margrethe Scheel [1828 Mandal-98 Cha.], hvis svigersønn, Carl Henrik Jonathan Rode [farmor: Charite Nicoline Holst], var en fetter av Anastasia Lassons ektemann, Hans Henrik Emil Ingstad)!
- Per Carl Lasson (1859–1883), komponist, hvis «Grisemarsch» udødeliggjorde ham – vel: i Studentersamfundet.
- Othilia «Oda» Pauline Christine Lasson (1860–1935). Gift 1. gang med Jørgen Marianus Flood Engelhart (se slekten Engelhart) og 2. gang med kunstmaler Christian Krohg: se slekten Krohg.
- Alexandra Lasson (1862–1955). Gift i 1886 med kunstmaler Frits Thaulow (1847-1906) (~ 1. gang i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad [1852-1908], skilt i 1886 og hun ~ 2° med litteraturkritikeren og politikeren Edvard Brandes [1847-1931]: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Edvard_Brandes): se også slekten Thaulow. Og #NB 1: se her ovenfor i genealogi «Aubert»: Frits THAULOWS kusine Hilda Thaulow var i ekteskap med amtmann Otto Benjamin Andreas Aubert mor til bl.a. Axel AUBERT, generaldirektør i Norsk Hydro. #NB 2: Kunstmaleren Fritz THAULOWS datter av 2. ekteskap med Ingeborg Charlotte Gad, Nina Emilie Thaulow (1875-1930), ble i 1896 gift med Herman Schrøder Lund (1865-1909), hvis datter Ingeborg Lund (1901-) ble gift i 1925 med Nils Simonsen (1897-), sønn av Finn Herman SIMONSEN (1869 Oslo-) og Marie Cathrine Winge (1870-), hvis mor var Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918) her nedenfor snart!
- Marie Lasson (1864-). Gift i 1885 med banksjef Johan Lyder Brun (1853-1905): se Brun (slekt); se også https://snl.no/Brun_-_presteslekten.(Deres sønn Per Carl Lasson Brun [1900 Cha.-1932], kjemiing., ble gift med Mildred Selmer [1900 Stavanger-1980; – hun kalles på sveaas.net for «Mildred N. N.»!], dtr. av Jens Kr. SELMER [1874 Høyland, nå Sandnes-1952] og 1. hustru Ellen Augusta Olivia Johansson født 1876 i Göteborg. Mildred Selmers helbror var Gustav Christian Selmer [1904 Stavanger-1942], høsten 1940 fylkespresseleder for Nasjonal Samling i Tromsø, 27. des. 1940 utnevnt som dommer i okkupasjonstidens Høyesterett. (Men han reiste sammen med Egil Reichborn-Kjennerud [også – fra februar 1942 – kommissarisk høyesterettsdommer] i juli 1942 – og deltok på Østfronten, ble hardt såret og døde av skadene den 20. sept.)
- Emilie Lasson (1869-). Gift med lege Axel Thoresen (1866 Eidsvoll-1948), sønn av distriktslege Nils WINDFELDT THORESEN, eier av det store gårdsbruk Marienlyst på Eidsvoll, og Marie Johanne Benneche samt bror av Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911), den første norske kvinne som avla examen artium i 1882 og som året etter stiftet diskusjonsklubben Skuld, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF), hvor hun ved sin død var nestformann, etterlatende enkemann Fredrik Arentz Krog (1844-1923), h.r.adv. og bror av Gina Krog, drivkraften bak fire kvinnesaksforeninger.
- Caroline «Bokken» Lasson (1871–1970), sanger som grunnla revyteateret «Chat Noir» i 1912 og i 1916 ble gift 2. gang med h.r.adv. og forfatter Vilhelm Dybwad.
- Sophie Elisabeth Lasson (1873–1917). Gift 1. gang med Paal Drewsen (1866 Bentse Bruk-ant. 1907), sønn av fabrikkeier Valdemar DREWSEN og Pauline Sophie Beutner; gift 2. gang med Holger Drachmann[9] (<<hvis mor, Wilhelmine Marie Stæhr, var en sønnedatter av Christian STÆHR og Anne Margrethe LEMMING, en sønnedatter av Hans Lemming og Anna Beata SCHEEL: jfr. Lemming-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor>>); og 3. gang med Vilhelm Roede (1879-), sønn av grosserer Lars Severin ROEDE og Marie Caroline Nobel.
- Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1875-1919). Gift i 1896 med Claus Harald Munch Larsen-Naur (1870 Tromsø-1911 Kongsvinger), sønn av Claus Thommesen LARSEN-NAUR (1839 Kragerø-99) og (~ 1865) Laura Munch (1845-1913).
- Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918). Gift med Axel Winge (1827-93), børskommissær, konsul, hvis sønn Axel Winge (1864-1916), høyesterettsadvokat, i ekteskap med Dagmar Marie Simonsen (1866-83) (<<datter av kjøpmann Peter Simonsen [1831 Ringerike-95 Oslo] [mor: Karen Christine Fossum] og Marie Caroline Munthe-Kaas [1828-97]>>) fikk datteren Ellen Winge (1891-1969), som ble gift med Alexander Nicolay Bech Prebensen (1889-1956) (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av TVEDESTRAND]): se genealogi «Butenschøn»!! #NB 1: Axel WINGE og Betzy LASSON fikk også en datter, Marie Cathrine Winge (1870-), som i ekteskap med Finn Hermann Simonsen (1869 Oslo-) ble mor til bl.a. følgende barn (hvorav frimurer, prest og genealog Sveaas tydeligvis ikke kjenner til [?] de to brødre Simonsen ~ de to søstre Anker: se https://sveaas.net/getperson.php?personID=I57665&tree=tree1): #Peter SIMONSEN (1896 Oslo-1970), direktør i Nordisk Skibsrederforening og høyesterettsadvokat. «Under krigen var han med på oppbyggingen av NORTRASHIP [!!], for det meste i New York. Hans kone og tre eldste barn flyktet via Sverige, Moskva, Vladivostok og Manila til San Francisco.» (Stømsæther:1988, 162.) Han ble gift med Elise (Else) Nørgaard (1904-70), datter av Oscar NØRGAARD (1860 Hisøy-) og Elise Olsen (24. juli 1865 Arendal-15. okt. 1939), datter av Gunder Olsen (1829-1918) og Fredrika (Frederique) Hedberg (1842-1922) og søster av Hedvig Olsen (1883 Arendal-1979), som i Arendal i 1912 ble gift med Carl Oscar Munthe-Kaas (1883 Arendal-1962), sønn av Carl Frederik Emil MUNTHE-KAAS og Antoinette (Nenny) Fürst. #NB 2: ovennevnte Elise NØRGAARDS bror, Oscar Simon Nørgaard (1891-1960), ble gift i 1919 med Viola Beatrice Swenson (1895-1993), hvis sønn, Tim Aasmund Nørgaard (1928-), ble gift i 1951 med Charlotte Darre Hirsch (1930-), datter av Peter Herlofson Darre Hirsch (1900-70) og Åse Arntzen (1903-87), datter av Peder Urdahl Arntzen og Aasta Høst og søster av Sven Arntzen (1897-1976) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sven_Arntzen), 1940-45 medlem av Hjemmefrontens ledelse (og gift i 1922 med Ellinor Bergfeldt) og av Ole Arntzen (1910-73) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Arntzen), 1944-45 medlem av Hjemmestyrkenes Centralledelse (og gift i 1936 med Randi Sørensen), som sammen med Ole Borge («Stor-O») og Jens Chr. Hauge utgjorde ledertrioen i Milorg mot slutten av krigen og gikk under tilnavnet «De tre store»!! Videre: #Nils Finn SIMONSEN (1897-) ~ 1925 Ingeborg Lund, datterdatter av kunstmaleren Fritz Thaulow: se her ovenfor under Alexandra Lasson (1862-1955); #Jon Herman KAAS SIMONSEN (1901 Asker-75), som i 1933 ble gift med Marie Louise Konow Heiberg (1910-2007), datter av Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948) (og Signe Konow [1871 Bergen-1920], datter av Hans Georg Christian KONOW og Karen Vibecke Danielsen), sønn av Anton Wilhelm Heiberg (mor: Engel Arentz Scheel: se her nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)») og Antonia Magdalena Fossum; #Olaf Gustav Bengt WINGE SIMONSEN (1904-), som i 1933 ble gift med Astrid Heiberg (1912-), datter av Edvard Christie Heiberg (mor: Antonia Magdalena Fossum!) og Astri Müller; #Knut Eilif WINGE SIMONSEN (1905-94), skipsreder i Simonsen & Astrup, som ble gift i 1937 med Helene Rigmor Anker (1916 Oslo-), datter av Eugen Carsten ANKER (1882 Oslo-), ingeniør, og Ragnhild Eger (1886-), datter av Johan Engelhart EGER (1846-1921) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eger_(slekt)), skipsreder i Fearnley & Eger, og Rigmor Rørdam (1853-1903), hvis søster, Valborg Rørdam (1847-93), ble gift i Arendal i 1869 med Axel Christen Scheel (1837-1900), hvis mor var Karen Rosenberg Vogt; #Svein Erlend WINGE SIMONSEN (1908-94), fra 1936 ved Winges Reisebyrå og etter krigen «ansvarlig for informasjons- og velferdstjenesten for allierte tropper i Norge» (Strømsæther:1998, 163), som ble gift i 1939 med Karen Anette (Baby) Anker (1918-), søster av brorens hustru! Se mere om Eugen Carsten ANKERS nærmeste familie i genealogi «Scheel (Scheele)» under Axel Christen Scheel (1836-1900)!!
- Karen Lasson (1834–1894). Gift i 1852 med Harald Meltzer (1814 Bergen-62), sønn av Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779-1855) og (~ 1812) Margrethe Stub (1779-1832): se slekten Meltzer. (Ifølge Finne-Grønn var Harald M.s mor «Anna Berta Harmens». Men her følges Norsk biografisk leksikon.) Harald Meltzers bror, Clamer Meltzer (1802-59 Hamburg), ble i 1835 gift med Anne Beathe Harmens (1812-99). #NB: Fr. MELTZER og Marg. STUB hadde også en datter, Henrikke Meltzer (1812-90), som i 1830 ble gift med Baltazar Johann Flottmann Mohn (1803-1857), hvis datter Marg. Mohn ~ 1863 ob.ltn. i generalstaben Otto Ludvig Nyquist (1835-94), hvis sønnedatter Brita Atla Nyquist ~ 1923 Bernt Julius Muus Klüver, tyskvennlig kunstmaler og bror av frimurer, NS- og hirdmann Johan Wilhelm Klüver (1890-): Jfr. KLÜVER-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» under Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), det med rød # merkede NB, hvor også videre henvisninger.
- Bredo Henrik Lasson (1838–1888), instruktør for bl.a. «Frimurernes Sangkor», kordirigent og kongelig fullmektig. Gift i 1872 med Clara Fernanda Grimsgaard[10] (1843-1919), dtr. av forvalter, kasserer og bokholder i Christiania Sparebank Martin GRIMSGAARD og Hanna Christine Holst. Uten barn.
- Julie Caroline Cathrine Lasson (1842-1922). Gift i 1866 med Michael Skjelderup Hansson (1839-1922)[11], adv., adm. dir. Storebrand, sønn av Christian Rasmus HANSSON (1807-72) (mor: Christence Magdalene Conradi) og 2. hustru Harriet Marie Mørch (1816-1903) og helbror av Emilie Michaeline Hansson (1838-1909), som ble gift i 1864 med Jacob Fredrik (Fritz) Christian Conradi (1832-1909): se genealogi «Conradi», evt. Conradi.
- Johanne Marie Lassen (1763 Strømsø-1831 Melum i Modum). Gift i 1791 på Strømsø med Peter Resen Darjes (1757-1820) (mor: Karen Müller (se Müller), som etter sin far, sorenskriver Otto Laurentius Darjes’ død i 1780, overtok dennes store eiendom MELUM med Enger og Bårud.
- Ulrik Frederik Lasson (1774 Strømsø-1839 Øvre Strøm), premierløytnant i 1804. «Ved arméforandringen i 1818 gikk han med kapteins charge av på pensjon og blev noget senere ved ekspeditionschef Kjerulfs innflytelse konst. overtollbetjent i Drammen. Han eiet Øvre Strøm i Strømsgodet» (Finne-Grønn:1939, 56). Gift i 1807 med Kirsten Micholine Fleischer (1780-1873) (se Fleischer), dtr. av ob.ltn. Jacob Andreas FLEISCHER og Anne Christine Lemmich. Hun solgte Øvre Strøm i 1856. (8 barn.)
- Andreas Jacob Lasson (1815-90 Kristiansand), sogneprest til Karlsø 1854 (-57), 1863 sogneprest i Lyngdal og 1877 prost i Lister prosti. Gift i 1848 på Toten med Christine Elise Gad Omsted (1804 på Skredsvik, Modum-93), dtr. av kjøpmann Hans Gabriel OMSTED (mor: Ambrosia Dedekam) og Susanne Gad. Hun ble 1. gang gift i 1838 i barnløst ekteskap med bergingeniør, bestyrer av Kaafjord kopperverk, stortingsmann Stephen Henry Thomas (1813 Cornwall-1869 Cha.): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stephen_Henry_Thomas. Han giftet seg 2. gang i 1847 med Anna Margrethe Jentoft Thesen, med hvem han fikk 8 barn, bl.a. Eliza Thomas (1854-1921, kjent som kunstmaler under navnet Eliza Arbo og gift i Meudon utenfor Paris i 1882 med kunstmaleren Peter Nicolai Arbo (1831-92): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Nicolai_Arbo
- Emilie Sofie Lasson (1818 Øvre Strøm-98 Cha.) gift i 1839 på Strøm med tannlege i Cha. Ludvig Christian Nagel (1818-84), sønn av bataljonslege Nicolaus Christian Fred(e)rik NAGEL og Marie Louise Bech. Søsteren Nicoline Johanne Marie Nagel (1815-1900) ble gift i 1839 med Peter Nicolai Arbo Collett (1811 Hassel Jernværk-1850 Paris).
- Gjert Lassen (1731 i Holt-1810 Strømsø), koffardikaptein. Gift i 1765 på Strømsø med Gjertrud Christine Bjørn (1731-1807), dtr. av skipsfører Mathias BJØRN og Karen Hansdatter Moss.
- Nils Qvist Lasson (1762–1853), forvalter ved Nordmarksgodset, administrator av det ankerske fideikommiss. Gift med Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832), dtr. av auditør Frederich (hvilket første fornavn ikke gjengis av Finne-Grønn) Daniel Christopher BREMER (~ 2. gang i 1790 i Fredrikstad med Hedevig Krefting [1760 Gjerdrum-91 sst.]; gift 3. gang i 1792 i Onsø med Hedevig Margrethe [evt. Magdalene] von Storm [1758, evt. født 25. mai 1757 i Horten-1812], enke etter regimentskvartermester Wilhelm Brochmann [1729-91] og datter av Ulrik Frederik v. STORM og Hedevig Werenskiold) og 1. hustru (~ 1765 i Fredrikstad) Marie Elisabeth Lange (begr. 10. feb. 1788), en søster av faren, vollmester i fortifikasjonen, Carl (eller Claus Carel Johansen) BREMERS (1693-1771) 4. hustru, Else Sophie Lange, døtre av sogneprest til Tune, Lars Eliasen Lange og Cathrine Hansdatter RAVN! Carl BREMERS 3. hustru – og mor til Daniel Christopher – var Karen DØRCKER (1720 Fredrikstad-før 1760) (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «datter av handelsmann Daniel Dørcker og Karen Halvorsdatter, hvis foreldre var kjøbmann Halvor Justsen på Bragernes og Sibylle Trulsdatter STRANGER» (Finne-Grønn:1939, 20). Karen HALVORSDATTERS søster, Anne Halvorsdatter, ble gift ca. 1706 med Jens Solgård (d. 1716), lagmann i Fredrikstad. Og Karen Dørcker kan ha vært en søster – eller en svært nær slektning – av Karen DØRCKER (1716/23 – 1804 Horsens) (<< som Danmarks Adels Aarbog kaller «Caroline» og feilaktig hevder døde i 1805: jfr. slektenkaas.com her: [7] [= http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I548&tree=1]>>), som i 1753 ble gift med premierltn., senere kaptein i sjøetaten Malthe Kaas (mur-K.) (1721-74), med hvem hun ble svigermor til Thomas Rosenkrantz (1760-1824), en eldre bror av statsminister Marcus Giøe eller Marcus Gjøe Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor snart, hvor det også kommer frem, at Marcus Giøe ROSENKRANTZ’ eldste bror, Niels Rosenkrantz, utenriksminister i 1810, i 1791 ble gift i St. Petersburg med Varvara Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja. Mer nøyaktig var Niels ROSENKRANTZ ifølge DAA 1985-1987, s. 748 (fete typer og kurs. skr. ved A.S.): «…1789 kammerherre og chargè d’affaires ved det russiske hof i Skt. Petersborg…1808 sendebud til kejser Napoleon, 1809 befuldm. til fredsunderhandlingen m. Sverige, s.å. gehejmekonferensråd, 1810 påny sendebud til kejser Napoleon, s.å. gehejmestatsminister og chef for udenlandske dept., 1814 ledsagede kongen til Wien…». #NB: De 3 brødre ROSENKRANTZ var sønner av major Otto Christian Rosenkrantz (1727-85) (mor: Cathrine Mette Holgersdatter PAX til Sæbygård og Stenshede [1690-1730], dtr. av Holger Pax til Torup mm. og Lisbet Knudsdatter BILLE) og 2. hustru Karen Johanne RØNNING (1719-79 Bergen), «et fattigt fruentimmer»: se genealogiene «Darre» og «Rosenkrantz»!
- Ulrik Michael Lassen, yngste barn født 11. okt. i Holt. Han ble oppkalt etter Båselands jernverks eiere ULRIK SCHNELL (se https://www.geni.com/people/Ulrich-Schnell/6000000012462895321!) og byfogd MICHAEL ERMANDINGER (se Jernverksminner i Aust-Agder), og ifølge Finne-Grønn døde han «11. decbr. 1735 ved ammens uaktsomhet».
# Referanser: #
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Thrane_Brünnich
- Hopp opp ↑ https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm
- Hopp opp ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
- Hopp opp ↑ https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Drottning_Kristina
- Hopp opp ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XI._(Schweden)
- Hopp opp ↑https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen
- Hopp opp ↑ http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I548&tree=1
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Lasson
- Hopp opp ↑http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Holger_Drachmann
- Hopp opp ↑ http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Grimsgaard_(slekt)
- Hopp opp ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Skjelderup_Hansson
## Litteratur: ##
- Lasson i Store norske leksikon.
- Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter: 1915», Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital utgave (s. 6–12: «Aubert» og s. 148f: «Lasson»!) på Nettbiblioteket.
- #############
- Finne-Grønn, S.H.: «Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner» (1939).
- Gude, Magda: «Oplysninger om slekten Gude» (1935).[1]
- Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612.
- Strømsæther, Dag: «Slekten Munthe-Kaas 1848 – 1998 • Slekten Kaas med muren» (Fredrikstad 1998).
- #NB:#NB:#NB:#NB:#NB:
- Til Gude:1935: Hopp opp ↑ Fordi det råder stor forvirring på nettet i forbindelse med Dorothea Catharina Hedwig Gudes identitet (hun hevdes feilaktig å ha vært gift med en prest i Flensborg Jens Michelsen Gude (1615-ca. 94) [ikke nevnt i Otto Fr. Arends: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten» av 1932] og med ham mor til Rasmus Jensen Lassens hustru Anne Jensdatter Gude (1680 Farup-1761 Aal), siteres her den korrekte genealogi, som Magda Gude allerede presenterte i sin bok av 1935, s. 42ff (for oversiktlighetens skyld er HEINS 5 barn [a-e] her markert med dette sammensatte tegn: •+•): — Altså: Michael GUDE og Anna REIMERS hadde 10 barn, hvorav det andre var: 2) Henrich Ludwig Gude (+ 1707 Halle), kgl. kansellisekretær i Glückstadt. Gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1733), datter av Friedrich JÜGERT (1618-86), fyrstelig gottorpsk hoff-justis- og kanselliråd (<<~ 1. gang i 1649 med Elisabeth von Hatten [+ 1656], en datter av Hinrich v. HATTEN [ca. 1580-1655] og 1. hustru [av 3] Margaretha Wasmer [1598-1629 Lübeck]>>), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth. •••#NB 1: HINRICH VON HATTEN var 2. gang gift med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude, hvis søster Abel (Abigail) Gude (1607-64) ble gift i 1626 med Hinrich v. STÖCKEN (+ 1643), forvalter av statholder Gerhard v. RANTZAUS godser på Fyn: se von STÖCKEN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). – Det tredje barnet var: 3) Catharina Maria Gude (+ 1699), født i Flensburg. Gift i Rendsburg i 1684 med amtsforv. i Flensburg, Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99) (gift 1. gang i 1680 med Sohia Amalia von Hausmann [+ 1682]: se Hausmann (utdypende artikkel). – Og det åttende barnet nevnes her foran det 4. barnet: 8) Anna Catharina Gude (+ 1706) gift 1700 med Christoph Woltereck (+ 1718 Glückstadt), født i Goslar, kgl. dansk myntmester og borgermester i Glückstadt. – Endelig var det fjerde barnet som skal nevnes her: 4) «Dorothea Catharina Hedwig [Gude], født ca. 1644, død på Lundgård [s. 43:] i Farup sogn (nordv. for Ribe, Jylland) 11/10•1698 i barselseng efter sønnen Jens Henriks fødsel. Hun blev bisat i Farup; men begravet på Fyn. … Gift (hans 3. egteskap) ca. 1694, (var gift i 1695) med Jens Christensen Hein, født i Heden by (Fyn) 3/11•1648, død i Farup sogn 15/12•1708. … Christensen blev amtsskriver over Riberhus amt 23/12•1684, ridefoged 12/3•1687, fik titel som amtsforvalter 21/6•1690, som kammerråd 1695; avstod fra tjenesten 5/5•1707. Hans far, der var en rik gårdmann, satte denne sin søn istand til å kjøpe Steensgård (i Svanninge, Fyn) og de dertil hørende gods i 1689 av den daværende eier Christian Rotkirchs enke Sophie Schult. I 1708 tilfalt Steensgård på grund av gjeld ‘Kronen’; men sønnen Friedrich Hein tilbakekjøbte gården i 1712. Jens Christensen var 1. gang gift med Sidsel Andersdatter; han fikk 10/12•1687 bevilling til å ‘vies i huset’. Hun døde i Ribe 30 år, 11 mdr., 2 uker og 5 dg. gammel 20/7•1688 (blev begr. 26/7) efter å ha født sønnen •+•a) Christen 15/7•1688. Ny egteskapsbevilling er av 13/1•1691 til å ‘vies i huset’ til Anna Catharine Lund. De blev viet 18/2•1691. Hun var da enke efter ritmester Hausmann [sønn av Daniel Hausmann og Marg. PAPEN: se Hausmann (utdypende artikkel)]. Hun døde 30 år gammel 18/5•1693, blev bisat 29/5 s. å. i Farup og næste dag ført til Højer (S.-jylland). Sønnen •+•b) Friedrich blev døpt i Ribe 17/12•1691; hvorvidt datteren Anna Jensdatter [!] er født i 1692 -93, altså i dette egteskap eller senere, vites ikke; men da hun sees benevnt Gude i likhet med broren Michael [!], er hun antagelig barn av det 3. egteskap. Sønnen Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, døde 28/7•1751 som etatsråd og kirkeinspektør; gift i Horne kirke (Fyn) 17/4•1737 med Susanne Brahe til Østrupgård, født på Engelsholm 20/4•1700, død 23/1•1760. Patronesse i Odense kloster. Begge ligger begr. i Håstrup kirke (Fyn), hvor 2 prektige sandstensarkofager [s. 44:] gjemmer deres jordiske levninger. De døde barnløse. Jens Christensens øvrige børn er: •+•c) Anna ‘Gude’, død i Kollerup (Nørrejylland) 19/5•1761; gift 2 gange; a) …. med [[Rasmus Jensen Lassen [!], død i Aal (Ribe amt), 1725, prest s. st.; 1 datter [!]; b) …. med Urban Jensen Bloch, født 25/11•1697, død 23-24/3•1734, prest i Kollerup—Skræm. 1 søn, antagelig død før 1763. — •+•d) Michael ‘Gude’ (benevnt også Jenssen) født i Flensburg (ifølge Wibergs danske prestehistorie) 1/7•1695; men han sees død 64 år gammel 5/1•1763. Han døde på ‘Herregård’ i Ærøeskiøbing (Ærø) og begr. 11/1 s. st. I kirkeboken står det: Michael Gude, studios. Han er dimmitert fra Roskilde; student ‘20 år gammel’ 1716; tidligere skole-‘Ripensis; privat præcept’; tok baltalanergraden [trykkfeil? – eller her menes kanskje bachelor/baccalaureat, titel for en lavere akademisk grad?] i Kjøbenhavn 28/5•1717; prest til Aal i Ribe amt 18/5•1725; men frasa sig kaldet 22/10 s. a. Ved skiftet, der holdtes i tiden 1/2–13/6•1763 var hans arvinger kun: søsterdatteren, presten i Aal Nils Eilschows kone Anna Rasmusdtr. Lassen og broderbørnene: Dorthea Margrethe Hedewig Jensen, omtrent 20 år gml. og Johan Wilhelm Jensen, omtr. 18 år gml. … Under skifteforhandlingene forelå et testamente av 22/7•1740, opprettet av etatsråd og kirkeinspektør Friedrich Hein undertegnet: F. Hein og S. Brahe. 3. post deri lyder således: ‘Min halvbroder Michael skal årlig, sålenge han lever efter min kones død, betales til sin ophold Et hundrede Rigsdaler og hvad hand til mig måtte være skyldig skal ham være eftergiven, saa gifves han og til klæder strax efter min død halv tresindstyve Rigsdaler’ osv. Avdøde betitles og benevnes i skiftet som: ‘Minist. Candidat Michael Gude’. — •+•e) Jens Henrik Jensen, hjemmedøpt i Farup 4/10•1698, død …., gift …., 1 datter og 1 søn, iflg. forannevnte skifte av 1763.» •••#NB 2: Jfr. disse genealogiske opplysninger med de følgende opplysninger hentet fra litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)», siste del av det 6. NB: «Denne Peder Jensen BACHMANN (døpt 5. mars 1671; + 1734) var altså en eldre bror av Hans Bachmann (1674 Skodborg-1745 Sønderskov), hoffjegermester og eier av Sønderskov, som i 1709 ble gift med Anna Elisabeth Jantzen. Og den 14. aug. 1701 ble han gift med Karen Christensdatter Veirup (+ 23. juli 1734), hvis sønn, Hans Bachmann (13. april 1710–60 Hillerslev), som i 1745 var godsinsp. på Brahetrolleborg, eier av Højrupgård i Hillerslev, ble gift den 14. okt. 1740 i Hillerslev med Elene eller Helene (Ellen) Marie Scheel (døpt 18. mai 1712; begr. 18. april 1775), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og Anna Kirstine Trochmann! Deres sønn Hans Peter Bachmann (1742 Højrupgaard-1796 Øster Hæsinge), prest i Hæsinge og Hillerslev, prost i 1786, ble i 1771 gift med formannens datter Else Jacobsdatter Hee (1742 Ø. H., Sallinge-1800 Assens) (se https://www.geni.com/people/Else-Jacobsdatter-Hee/6000000029637489477), datter av Jacob Jensen HEE (1710-71 Øster Hæsinge), prest i Ø.H. og Hillerslev 1737 og prost, og (~ 1738) Birthe Maria (Birgita Marie) Fabricius (1706 Rise, Ærø, Svendborg amt-76), datter av Christen Sørensen FABRICIUS og Anna Margareta Coppen (en datter av Jacob Hansen Køpping og Dorothea Christensdatter Hein!) og enke etter Corfitz Frederik Hieronymussen Sparre (1692 Vester Aaby-1737 Øster Hæsinge), sønn av H. Henriksen SPARRE (ca. 1662 Skåne-1721 Aaby), 1683-85 hører i Helsingør, 1690 prest i V. Aaby & Åstrup, og Anna Marie Jensdatter Rosenkilde (1673-1750), som 1. gang hadde vært gift (uten barn) med Maren Hansdatter Bang (1679 Barløse, Baag, Odense-1724 Øster Hæsinge), som nemlig var enke etter Morten Christensen Mølmark (!) (1678 Faaborg-1721 Øster Hæsinge), 1711 prest til Øster-Hæsinge-Hillerslev på Fyn, sønn av Christian Ibsen MØLMARK og (~ 1664) Else Martine (som hun også het!) Henriksdatter Griff (jfr. NB 3 ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)»!), datter av sogneprest til Faaborg og Diernisse Henrik Mortensen GRIFF og Anna Mortensdatter. Hun er ikke kommet med i Knut Bierfreund og E. Juel Hansens artikkel «Slægten Mølmark» av 1964 i Personalhistorisk Tidsskrift, men se https://wiberg-net.dk/530-Haesinge-Oe.htm.» •••#NB 3: Ovennevnte Dorothea Christensdatter HEIN (1650 Hedenby, Sallinge herred-1715/16) (se nettside ved Lene Rosenkilde Sørensen av 19. aug. 2015 her: https://www.geni.com/people/Dorothea-Hein/6000000016167844049), var en datter av Christen Nielsen, herredsfogd i Salling (ifølge Jens Jacob Zachariassen 3. des. 2016) og søster av Laurids Christensen, og av Jens Christensen 1694 til Stensgaard, amtsforvalter i Riberhus amt ifølge sammenknyttet GENi-side ved Private User 16. aug. 2015! •••#NB 4: Det interessante nå er ikke, at de nettopp nevnte nettsider ikke identifiserer disse personer presist (Jens Christensen 1794 til Stensgaard er jo identisk med den innledningsvis omtalte Jens Christensen Hein [1647-1708] her ovenfor i det 1. NB), men den personalhistoriske kontekst som de samme nettsider avdekker, fx. at Dorothea HEIN (1650-1715 evt. jan. 1716) var gift 3 ganger (1. gang i 1678 med Jacob Køpping [Køppen] og 3. gang med Mathias Lauritsen Hoff [1682-1720]: se https://wiberg-net.dk/1118-Svanninge.htm) og 2. gang med Hans Olufsen Tage (født i Assens; + ca. 1694 i Svanninge), 1682 prest i Svanninge, med hvem hun ble mor til Jacob Hansen TAGE (1683 Svanninge-1737 Flødstrup), 1707 prest til Nr. Søby og Heden, 1727 til Flødstrup og Ullerslev (se https://wiberg-net.dk/268-Floedstrup.htm) (~ 1° Dorethe Kirstine Jensdatter Brasen [1690 Ribe-1709 Nr. Søby], datter av Jens Olufsen BRASEN og Helene Kirstine Bruun), hvis 1. hustru, Ida Henriksdatter Schurmann (ca. 1691 Brahetrolleborg-), var en datter av Henrik Predbjørnsen SCHURMANN (1645-95), prest til Brahetrolleborg 1682 (se https://wiberg-net.dk/139-Brahetrollebg.htm#) og Martha «Friis» fra Vindinge (1651-1739) (~ 2° Anders Rasmussen Svitzer [1660 Lumby-1715 Brahetrolleborg], prest til Brahetrolleborg), som visse steder på nettet hevdes å ha vært en datter av Corfitz Jacobsen ULFELDT (1606 Hagenskov-1664), rikshoffmester (~ Leonora Christine, hvis mor var Kirsten MUNK!) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Corfitz_Ulfeldt) og Dina Vinhofvers: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Dina_Vinhofvers. Hvis denne genealogi stemmer – i forbindelse med Ulfeldt (se dog https://www.wikitree.com/wiki/Langsted-5), betyr det, at Dina Vinhofvers snakket sant, og i såfall er det en skjebnens ironi over dette, at den ennå mektige Ulfeldt, som hatet Vibeke Kruse så sterkt, straks etter Christian IV’s død fikk kastet henne ut fra slottet Rosenborg (se følgende artikkel fra Historisk Tidsskrift, bind III, s. 374f: https://books.google.no/books?id=u4IuAAAAYAAJ&pg=PA375&lpg=PA375&dq=cai+lykke&source=bl&ots=bbZMHBYIxa&sig=ACfU3U0YqtLWt4hTjNCWgmqMnggRmddM8w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjxy_vakozoAhUomYsKHdBQAXQ4ChDoATACegQIAxAB#v=onepage&q=cai%20lykke&f=false; – se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse), selv om hun da var syk og døde bare ca. 2 måneder senere, skulle få et barnebarn, Ida Schurmann, som skulle bli inngiftet i en «spend-brüggemansk» slektskrets, for å si det sånn. Og uansett om Corfitz Ulfeldt var far eller ikke til Martha Friis fra Vindinge, er det interessant, at den scheel/bachmann’ske genealogi kan knyttes så tett opp til den brüggemann-heinske! •••#NB 5: Også en annen genealogisk relasjon kaller på oppmerksomheten i denne forbindelse. Martha Lauridsdatter Friis (1651-1730), som ikke vites å ha fått barn i sitt 2. ekteskap med Svitzer, var nemlig i sitt 1. ekteskap med Henrik Predbjørnsen Langsted kalt Schurmann også mor til Frederik Henriksen SCHURMANN (1688-), som i ekteskap med Anne Nielsdatter Krogstrup (ca. 1690-) ble far til Martha Frederiksdatter Schurmann (1723 Brahetrolleborg, Fåborg, Fyn-1799), som ble gift med Othin Fréderic Briand de Crévecoeur (1710 Berlin-), fra hvem motstandsmannen Eric Crone nedstammet: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Crone_(modstandsmand) og se https://www.wikitree.com/wiki/Schurmann-64. Og Martha FRIIS ble også mor til Corfits (!) Henriksen SCHURMANN (17. okt. 1678-1728), sogneprest til Holmens Kirke i København (se https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm), som ble gift med Johanne Thomasdatter Fischer (ca. 1686 Kbh.-1732), hvis datter, Mette Holmsted (!) Schurmann (1618-59 Kbh.), ble gift med Jens Jensen Bang (1681-1756), renteskriver i Syd-Norge: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42141&tree=2. (Se s. 46f i denne stamtavle Bang: https://finnholbek.dk/pdf/bang.pdf!) Nå setter Henrik Sarauw på sin utmerkede nettside av 2. jan. 2018 – og modifisert den 6. nov. 2019 (se https://www.wikitree.com/wiki/Fischer-3976) – opp Johanne Thomasdatter FISCHER (ca. 1686-1732) som født av ukjente foreldre, skjønt man ved å få vite, at hun var en datter av en Thomas, samtidig gjøres kjent med farens fornavn, og da datterens fulle etternavn var Mette HOLMSTED Schurmann, synes den tilbakeforeliggende genealogi å kunne avdekkes – nemlig ved å rette oppmerksomheten på denne mannen: Thomas Holmsted, som i 1765 fikk adelspatent under navnet Hielmskiold (+ 1773 uten overlevende sønner ifølge DAA 1935, II, s. 79) (<<og hvis hustru, Christine Ulricha Beenfeldt, var et oldebarn av Bendix v. Hatten [!]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I59985&tree=2>>), en sønn av Frederik (Frederich) Christensen HOLMSTED (1683-1758) (se https://www.wikitree.com/wiki/Holmsted-8) og 1. hustru (~ 1710) Mette Thomasdatter Fischer (~ 1° Per Christensen): se de biografiske opplysninger her: https://da.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Frederik_Holmsted# ! 2. gang ble denne Frederich C. HOLMSTED gift i 1720 med Anna (?) Martha Brinck (evt. het hun Martha Maria Brinch) (~ i 1714 med Johan Thomæsen Fischer!), datter av Iver BRINCK (1665-1728) – som en tid hadde vært i huset hos Ulrik Christian Gyldenløve: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Præst/Iver_Brinck, hvor også lenke til artikkel om admiral Gyldenløve – og Ambrosia Michelsen! M.h.t. Johan Thomæsen (Thomsen) FISCHER (ca. 1685-1718) (se https://www.geni.com/people/Johan-Thomsen-Fischer/6000000016451854178), så var han landsdommer på Lolland og rektor i Nykøbing, og det synes ikke urimelig å anta, at både (!!) Johanne Thomasdatter FISCHER (ca. 1686 Kbh.-1732) (~ Corfits Henriksen Schurmann) og Mette Thomasdatter FISCHER, som i 1710 ble gift med Frederik Holmsted (1683-1758), var søstre av nettopp Johan Thomsen FISCHER! (Se forøvrig en nyere nettside om disse forhold her: https://www.geni.com/people/Martha-Friis-fra-Vindinge/6000000012484281259. Som dog raskt går over i de «gamle» genealogiene…Jfr. også følgende nettside: https://www.geni.com/people/Engela-Lange/6000000011609959341!! Til ettertanke m.h.t. hele denne gåtefulle bemerkning «NB 5».) •••#NB 6: Frederik HOLMSTED var en sønn av Christen «Jensen» (Jonsen!) Holmsted (<<begr. 12. jan. 1713 i Magleby, 78 år gammel, eier av Brolykke på Langeland, en sønn av prost og sogneprest til Viby Jon Lauritzen [se https://wiberg-net.dk/1321-Viby.htm] og Margrethe Christensdatter>>) og Karen Hansdatter KRAG (begr. 26. april 1724 i Magleby på Langeland, 80 år gammel og 3 uker gammel), en datter av Hans Krag, som bodde i Mesinge på Hindsholm og eide den såkalte Kragegaard, «hvorefter Slægten skal have taget sit Navn» – ifølge E. Juel Hansen: «Slægten Krag fra Mesinge», i Personalhistorisk Tidsskrift, 9. rekke, 2. bind (Kbh. 1930), s. 102. Karen Hansdatter KRAGS bror, Knud Hansen Krag (begr. 7. feb. 1707 i Udbølle, 58 år gammel), ble av jomfru Ingeborg Rodsteen tilskjøtet Kejrup den 28. mai 1680. Juel Hansen skriver på s. 103 (fete typer ved A.S): «Han boede i 1687 i Mesinge, i 1688 i Ulbølle; s. A. købte han Rødkilde [se http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/roedkilde] af Kronen og istandsatte og beboede Gaarden; 1694 skødede han sin Anpart i Rødkilde Hovedgaards Bygning til Etats- og Kancelliraad Johan Monrath; Forpagter af Rødkilde [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Litteratur/Forfatter/Johan_Monrad; – se også genealogi «Krabbe av Østergaard» under Niels Tagesen Krabbe til Skellinge {1603-63}, hvis datter av 3. ekteskap ble gift med Monrad, og hvis datter av 1. ekteskap ble mor til Børge Trolle, hvem Monrad tilskjøtet Rødkilde i 1706!].» Her gjør så Juel Hansen den feil å føre opp Sille Riisbrich som hans 1. hustru og NN Hansdatter Scheel «af Scheelsborg» som hans 2. hustru! •••#NB 7: Riktig rekkefølge av vielser er for Knud Hansen Krag: ~ 1° Catharina Magdalene Scheel, datter av forst- og jegermester, kaptein Hans SCHEEL (<<som ikke eide Scheelenborg, men var «forvalter over Scheelsborg», senere Scheelenborg, fra slutten av 1680 til o. 1683/84 for Fr. Vittinghof genannt Scheel 1671 til Scheelenborg! Se http://www.hindsholm.com/Scheelenborg.htm>>) og Else Hartmann: se genealogi «Scheel (Scheele) her nedenfor; ~ 2° Sille Brodersdatter Riisbrich, datter av sogneprest til Gislev Broder Brodersen RIISBRICH og Cathrine Henriksdatter og enke etter sogneprest til Mesinge Rasmus Olsen Thestrup (1648 Dalby-85 Mesinge): se https://wiberg-net.dk/792-Mesinge.htm; se dessuten den genealogiske oversikt «Reimers B 10» (her: https://axelscheel.net/#collection/38543), hvor det kan tilføyes, at den Catharina Bodilla May, som var Peder Andersen Hegelunds 3. hustru (hans 1. hustru – Marie Carhrine Thestrup – var en datter av Rasmus THESTRUP og Sille RIISBRICH), var en datter av Bertel Sørensen MAY (1655 Holbæk-1711), 1683 prest til Tjustrup og Haldagerlille (og Sophie Knoph [Knub]), en helbror av Cath. Marie Sørensdatter May, hvis 1. ektemann var Rasmus Andersen Montoppidan av Bjerreby (+ ca. 1692), 1684 prest til Brendekilde og Bellinge i Odense herred og amt, hvis søster, Dorothea Andersdatter Bolter (neppe – som Elith Olesen kaller henne – «Boller», men også kalt Thrane) (ca. 1650-90), ble gift 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tiselholt (~ 1701 Anna Kirstine Trochmann, enke etter Daniel Kellinghusen)!! Forøvrig ble Søren Nielsen MAY som enkemann gift 2. gang med Cath. Pedersdatter Motzfeldt, rikskansler GRIFFENFELDS moster: se https://no.wikipedia.org/wiki/Søren_Nielsen_May. Se også http://denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danmark_1536-1849/Peder_Schumacher_Griffenfeld. •••#NB 8: Eieren av Brolykke på Langeland, Christen Jonsen HOLMSTEDS søster, Else Jonsdatter (1627-94), var gift tre ganger med tre prester, alle til Mesinge (se atter https://wiberg-net.dk/792-Mesinge.htm), nemlig ~ 1° Peder Bentzen Hovi (+ 1651); ~ 2° i 1653 med Laurids Jensen Tausen (1625-63); og ~ 3° i 1663 med Abraham Gottfried Becker (1632-71), hvis helbror Jacob Gottfried Becker (1638-1707) (~ 2° Kirsten Stephansdatter Rham, hvis mor var Karen Thomasdatter Riisbrich!) ble gift 1. gang med Catharina Heerfordt (1640 Nykøbing-Falster-1672 Odense), hvis søster Magdalene Sibylle Heerfordt (1640 Nykøbing-F.- etter 1685) (<<~ 1° Michael Lyser [Leyser] [1629 Leipzig-1659 Nykøbing F.]: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Sundhed/Læge/Michael_Lyser; ~ 3° i 1685 med dr. med. Johan Justus Bøhme [1660-1709] [~ 2° Gjørvel Cathrine Portuan]>>) ble gift 2. gang med Christoffer Hartmann (ca. 1630 Brandenburg—83 Nykøbing-F.) (kronologisk sett og p.g.a. den genealogiske nærhet til – eller sammenheng med – slekten Krag fra Mesinge: montro en bror av Else Hartmann ~ Hans Scheel?), hvis sønn, Polycarpus Hartmann (1668-1717), ble gift med Ida Hedvig Møller (1676 Dråby, Horns, Frederiksborg-1758), datter av Caspar Ernst MÜLLER (1646 Schwerin-1720 Idestrup sogn, Falsters Sønder herred) og Cathrine Thaysen (ca. 1650 Buskmose, Rinkenæs-89). Deres sønn Caspar Ernst Hartmann (1708-86), sogneprest til Ørting og Falling, 1738 til Randlev og Bjerager (se https://wiberg-net.dk/907-Randlev.htm), ble gift med Maren Jensdatter Mørch (1712 Tvede prestegård, Randers-74 Randlev prestegård, Aarhus), en datter av Jens Pedersen MØRCH (1682 Aarhus-1738), prest til Randlev og Bjerager, og Karen Lydersdatter Lassen (ca. 1683 Randers-ca. 1712), hvis mor var Margrethe Palæmomsdatter Wendel (1652 Linaa, Gjern herred, Skanderborg-95), datter av Palæmon Pedersen WENDEL og Margaretha Mathiasdatter Zoëga og søster av Beate Palæmonsdatter Zoega (Zoëga) (ca. 1640 Linå-96 Røgen prestegård), som ble døpt med sin mors navn, og som ble gift 1. gang med Søren Lauersen (Lauritsen) Lauerberg (Laurberg) (født i Laurbjerg; + i Røgen 1691), prest til Røgen 1679-91 (se https://wiberg-net.dk/968-Roegen.htm), hvis sønn var Palæmon Laurberg til Klitgaard (1685-1741) (se https://www.geni.com/people/Palæmon-Laurberg-til-Klitgaard/6000000011655552685)(altså ~ 3° Marg. Marie Vind!), som i 2. ekteskap med Anne Margrethe Marsvin (+ 1734) (se https://www.geni.com/people/Anne-Margrete-Marsvin/6000000011655607469) ble far til Helene Marie Margrethe Laurberg, som ble gift med Jens Jensen AAGAARD (1714 Odense-1762 Sæby), prest til Saaby (se https://wiberg-net.dk/976-Saaby.htm): se også diverse oversikter «Spend» her ovenfor (kommer vinteren 2020) og se særlig litteraturlisten til genealogi «Moltke» (med Spend-genealogi) under Jespersen:2010! Videre var Karen Lydersdatter LASSENS 1. ektemann Bernt Caspersen Suhr (1673 Saksild/Nølev-1710 Viby-Tiset), som var prest til Viby-Tiset og hvis far, Casper Saur, var født i Bremen i 1642: se https://www.geni.com/people/Caspar-Berntsen-Suhr/6000000008113922254. Og med Bernt SUHR ble Karen LASSEN mor til Margrethe Berntsdatter Suhr (ca. 1702-86 Pjedsted) (~ 2° Niels Jensen Høstmark), hvis 1. ektemann var Nicolaj Hass (1690 Tønder—1752 Tranebjerg, Samsø), 1720 prest til Tranebjerg, som i 1. ekteskap med Antonette Vilhelmine Lauritsdatter Stadelin (1700-25) ble far til Anne Marie Nielsdatter Hass (1722-98), som ble gift med Christopher Elovin Jacobsen Einsperg (mor: Kirstine Hansdatter Stær), hvis søster, Bodil Kirstine Einsperg, ble gift 2. gang med Thomas Schatt; se genealogiene «Conradi» og «Løwencron (Piper)» (presisering kommer)!! Videre var Bernt SUHRS søster, Anne Marie Suhr (1670-1740), gift med Hans Cappel Haasum (1686-1740), prest til Holbæk og Udby (se https://wiberg-net.dk/473-Holbek-U.htm), hvis datter Karen Hansdatter Cappel (1715-63)(som vel også bar navnet HAASUM [?] – i likhet med sine brødre!) ble gift med Clemens Lauritsen Fischer (1687-1781) i dennes 2. ekteskap (etter det 1. med Johanne Andreasdatter BORNICH (1692-1753), hvis mor var Jytte KRAG: se her ovenfor – og se genealogi «Krag» under Jytte Krag (1663-93) og underJytte KRAGS datter Johanne Andreasdatter Bornich (1692-1753)! Endelig kan bemerkes et faktum, som underbygger min formodning i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 (hvor også, nemlig, Giessings Spend-genealogi gjennomgås grundig) om Aagaards herkomst (som en etterkommer av hertug Ulrik biskop av Schwerin), nemlig at Bernt og Anne Marie SUHRS søster, Margrethe Suhr (1670-1708)(<<også kalt Müller!??! – se: https://www.geni.com/people/Margrethe-Suhr/6000000020431461307), var gift med Laurids Henriksen Pontoppidan, hvis bror, Ludvig H. Pontoppidan, var gift 1. gang med Barbara Backer og 2. gang med ingen andre, enn Else Sophie Christensdatter SPEND, hvis svoger var Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (!) og Østergaard, og hvis sønn var Erik Pontoppidan: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I29901&tree=2; se også https://nbl.snl.no/Erik_Pontoppidan_-_2 samt spiss- eller hovedartikkelen!>> – Her følger oljemaleri av ukjent av Jacob Ulfeldt (ca. 1535-93) til KOGSBØLLE (1565) (ikke å forveksle med Rosenkrantzenes KOGSBØL: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsbølle) og Selsø (<<kjøpt 1559 av Hans Barby, som hadde fått dette gods og mere til fra sin farbror, kansleren Andreas von Barby: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_von_Barby; se dessuten Finn Holbeks nettside om den eldre Jacob ULFELDTS familie her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3170&tree=2>>), riksråd, diplomat (og far til Jacob Ulfeldt til Kogsbølle, som i ekteskap med Birgitte Lauridsdatter BROCKENHUUS ble far til rikshoffmester Corfitz Ulfeldt), som henger på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot. Så følger et oljemaleri av sønnesønnen, riksgreve Corfitz Ulfeldt, malt av Sebastién Bourdon i 1653 (som også finnes i Frederiksborgmuseet):
##############################
## ROSENKRANTZ i utdrag: ##
Niels Iversen (nevnt 1341–1355), ridder, hvis sønnesønns sønn var:
Hr. Niels Jensen (mor: Margrethe Timmesdatter Hvitkop) til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup s. innløste fra Otte Strangesen Bild. (Hans far hadde en yngre bror, hr. Erik Nielsen til Hevringholm, som i ekteskap med NN ble far til Johannes Eriksen, som nevnes 1358 blandt de innbyggere på Als, som i Sønderborg beseglet forliket mellom kong Valdemar og hertuginne Rikarda, og dennes sønnesønn, Peder Eriksen til Kogsbøl, regnes som stamfar til den «yngste» linje XI: +++Den sønderjyske linje.) Hr. Niels JENSEN beseglet 1391 til vitterlighet med Albert Andersen Eberstein og var da ridder. Nevnes ennå i HOLSTENERNES KLAGESKRIFT ved prosessen i 1424. Gift 1. gang med Anne Ottesdatter Skinkel, antagelig en datter av Otto Schelen dictus Schinkell (Sjøblad-Skinkel), altså ikke en «Ottesdatter Bild» og neppe en datter av Otto Tinhuus-Skinkel; gift 2. gang med Birgitte Limbek; gift 3. gang med NN Rantzau.
- Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) til Bjørnholm (omkr. 1395–1477), rikshovmester. Hadde nok en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger, som han dessuten i 1449 fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning. Gift før 1426 med Else Holgersdatter Krognos (ca. 1380-1470) (gift 1. gang med hr. Anders Ovesen Hvide til Bjørnholm [+ ca. 1420]), dtr. av Holger Gregersen KROGNOS til Hejreholm og Karen Eriksdatter Saltensee. +++Stamfar til Bjørnholm-linjen:
- Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), dtr. av riksråd H. Knudsen GYLDENSTIERNE og Anne Mogensdatter Munk til Boller. (17 barn.)
- Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), dtr. av riksmarsk Oluf Axelsen THOTT til VALLØ og Anne Jensdatter Present.
- Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE d.y. til Restrup og Iversnæs og Karen Bentsdatter Bille.
- Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift med Iver Krabbe til Østergård (+ 1561), lensmann på Koldinghus, riksråd: se følgende Krabbe-lenke:
- Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med riksmarsk Tyge Krabbe til Bustrup og Vegholm (1474-1541), en sønn av hr. Mogens KRABBE og Lisbeth Tygesdatter Lunge: se Krabbe (slekter) av Østergård!
- Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Q. [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
- Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble »kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98, 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594), hvis familie bl.a. eide Højriis[1] (= http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hoejris) (<<hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen JUEL 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen SANDBERG, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron JUEL , som ble gift 3. gang i 1694 med DOROTHEA KRAG: se genealogi «Krag», evt. Krag på Jylland (slekt)!>>); gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), dtr. av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp.
- Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) ~ ca. 17. aug. 1646 med Sivert Brockenhuus (+ 1685), hvis bror, Johan Brockenhuus til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg, ble gift ca. 1640 med Anne RANTZAU av ESTVADGÅRD, hvis brorsønn Frantz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua i Italia av Joachim Ernst SCHEEL: se egen artikkel om ham, duellanten Scheel, her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»!
- Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Fr. v. Buchwaldts reg. og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. lex. om hvordan han urettferdig får skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget her: https://biografiskleksikon.lex.dk/Anders_Sandberg?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect. #NB 1: Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, opplyser i en note (fete typer ved A.S.): «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg…Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris (se ovenfor samt nedenfor i litteraturlisten under Danmarks Adels Aarbog stamtavlen «Bülow»:1963), tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows (!) Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme, antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» – I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe ( se Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat til å være mor til én eller flere av hans uektefødte barn synes Anne eller dennes søster Regitze Galt å kunne peke seg ut. Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge DAA, og Anne GALT var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup, som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og «holdt sig ikke til adelsstanden» (mor: NN). Søstrene GALTS foreldre var Knud GALT til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)», som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud GALT var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter von Rantzau), sønner av GJORD Pedersen GALT til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz: se nedenfor (nesten nederst i nærværende stamtavle). #NB 2: Ingeborg KRABBE var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else VIND! Se slutten av treliste Krag på Jylland (slekt)), og denne Helvig Krabbe ble så forlovet med nedennevnte Hans Arenfeldt, som må ha overlevet henne, før han i 1685 ble gift med Helle Urne (~ 1° FRANTZ RANTZAU; ~ 2° Morten Skinkel)! – Altså (og dessuten!):
- #NB: Ulrik Sandberg, major, vel = W[elbyrdig] Ulrich Sandberg, ob.lieutenant og commissarius, som 1670 sto fadder sammen med Henrich RANTZAU for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserskollegas barn, men for en gartners datter!) Gift med Birgitte von Ascheberg, – kanskje en datter av den berømte Rutger 1687 greve von ASCHEBERG (1621-93) (mor: Marg. v. der Osten gen. Sacken, dtr. av Didrik v. der OSTEN gen. SACKEN, høvedsmann til Grobin, og Marg. von RAPPE) og Maria Eleonora von Busseck gen. München (1632 Busseck slott-90 Malmø), dtr. av Johann Filip v. BUSSECK gen. v. MÜNCHEN og Clara Sabina von Oijenhausen. – Elgenstiernas stamtavle «Ascheberg» (se litteraturliste, hvor det vises til denne genealogi: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23), s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en svensk biografisk art. av Åberg).
- #NB: Gjord eller Giord Andersen (1651–1720) (født den 5. mars «i Jylland», skjønt dette vagt angitte fødselssted er vel neppe dokumentert: bare antatt av senere personalhistorikere) til Nordmarksgodset osv., generaltollforvalter Sønnafjells etc. Gift i 1678 med Elisabeth Trane (1650-1713) (se Thrane eller mye bedre: genealogi «Trane»), hvis søster, Anna Cathrine (Catharina) Trane (+ 1712 Vang), ble gift med Jacob von Bülow til AKER (1636-1686) (se Åker (Vang på Hedmarken)), en sønn av Christian von BÜLOW til Ingelstad (Engelsted) i Skåne (mor: Else Eilersdatter GRUBBE) og Anna Beck av Gladsaxe til Vapnö (mor: Helle Jørgensdatter Marsvin!!): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12757&tree=2. (Dessverre opprettholder Finn Holbek [ifølge besøk på hans nettside 4. des. 2019] den gamle, grove feil, at «Cathrine» von Bülow født Trane ble gift 2. gang med Giord Andersen. Men ANDERSEN var altså gift med søsteren Elisabeth Trane!) #NB: Jacob von BÜLOWS yngre bror, Joachim Christopher von Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-89), 1673 hoffmarskall og 1677 amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter, var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius, som døde måneden før bryllupet i 1668 (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48671&tree=2), før han i 1681 ble gift med Anne Cathrine Walkendorff (1662-97), en datter av Christopher WALKENDORFF til Glorup (1621-90) (<<en helbror av den snart nevnte Axel Walkendorff til Tiselholt og ~ 1° i 1645 med Margrethe Barnekow [1625-45]>>) og 2. hustru Anne Jørgensdatter Vind (1630-65) og gift 2. gang i 1694 med Christian Vind til Vrejlevkloster (1664-1712) (~ 1701 Elisabeth Pedersdatter Juel [+ 1741])!
- Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684 Cha.-1752 Rendsburg) gift 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich Scheel (1668-1738) 1723 til HOLMELUND; – før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han Holmelund kalt Lunden i Gislev sogn av Alexander Fr. v. MÖSTING: Se Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Alexander_Frederik_von_Møsting. #NB 1: I 1696 var eieren av HOLMELUND Jørgen von WINTERFELDT (1658-1714), som året etter (også?) var eier av Lykkesholm og i 1694 var blitt gift med Anna Dorothea Sehested (1667-1707), som var en datter av Erik SEHESTED til Lykkesholm (!) og Margrethe RAMEL og ble mor til bl.a. Sophie Margrethe von Winterfeldt (1695-1750), som i 1718 ble gift med major, senere oberstløytnant Jakob Gregersen Høegh (Banner) til Vang i Sulsted sogn, Aalborg amt (1683-1752), sønn av Gregers ULFSTAND HØEGH (BANNER) (1635-95 Vang i Norge, begr. i Sulsted) (~ 1° Lisbet Sophie Sigvardsdatter Urne [+ 1664 Vang i Norge]; ~ 2° i 1665 med Birgitte [Birte] Jørgensdatter Kaas [ca. 1648-]) og 3. hustru Anne Cathrine Maltesdatter Sehested (1643-), hvis søster, Sophie Maltesdatter SEHESTED (+ 1706), ble gift med Ulrik Henriksen Sandberg (+ 1669) (en brorsønn av Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested her ovenfor født 1620 på Lundenæs og gift i 1654 med Ingeborg Krabbe: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30719&tree=2!) og hvis søster Birgitte Sofie SEHESTED (1643 Rydhave slott-1721) i ekteskap med amtmann Jørgen Grubbe Kaas (1643-1711) ble mor til Ulrik Jørgensen KAAS (1677-1746) (~ 1° i 1715 med Sofie Rubring [+ 1724]), som i 1726 ble gift 2. gang med Mette Marie Sørensdatter Mathiesen (Mathissen)(1694-1770): se https://www.geni.com/people/Mette-Marie-Mathissen/6000000006233984544 . Og bemerk særlig, at Mette Marie Mathissen <<~ 1° i 1714 med garver og stadsmajor Peder Dorn [+ 1719]; ~ 2° i 1720 med major Georg Emanuel Eberlin von Feridin [+ 1724]: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Anna Margarethe Scheel [1651-] [~ ca. 1672 med Tønnes Hansen, konsumsjonsforvalter for Odensegård amt], det 4. NB!>>) i sitt 3. ekteskap med ovennevnte Ulrik Kaas ble mor til Fredrik Christian KAAS (1727-1804) (~ 1. gang i 1765 med Sophie Elisabeth Charisius [1743-69]), som i 1771 ble gift 2. gang med Edele Sofie Kaas (Sparre) til stamhuset Nedergaard (1746-1800), hvis datter, Johanne Henriette Valentine Kaas (1776-1843), ble gift i 1795 med Christian Conrad Sofus greve Danneskiold-Samsøe (1774-1823): se her nedenfor i stamtavlen nesten avslutningsvis og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12854&tree=2. #NB 2: Kong Christian IVs svigersønn (se her nedenfor allerede under det 4. NB) Hannibal greve SEHESTEDS datter, Christiane Sophie komtesse Sehested til Ifvernæs og Tybrind (1644-83), ble i 1667 gift med Wilhelm Friderich lensgreve Wedell til grevskapet Wedellsborg, Søndergårde og Rugård (1640-1706 Rugård), slotts- og borgherre av Reetz og Nörenberg, for hvis sønn, lensgreve Hannibal Wedell til grevskapet Wedellsborg (1669-1768), Anna Dorretea Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg) var kammerpike, nemlig hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Hun ble senere (antagelig i 1707) gift med Niels Höegh (Høg), som ikke hadde noen genealogisk forbindelse med slekten Høegh (Banner): se genealogi «Scheel (Scheele)». Og lensgreve Hannibal WEDELL-WEDELLSBORG ble i 1699 gift med Anna Catharine Banner til Rugård, datter av Christian BANNER til Rødkilde og Frederiksgave og Mette von der Kuhla, og hun ble mor til bl.a. disse to barn: 1) Christian Gustav greve Wedell-Wedellsborg (1701 Søndergårde-59 Wedellsborg), som ble 3 ganger gift, nemlig ~ 1° med Cathrine Elisabeth von Arnoldt (1709-36), dtr. av Hans Jacob von ARNOLD(T) og Karen de Tonsberg; ~ 2° i 1742 med Mathia Catharina von Werenschiold (mor: Elis de Tonsberg!); og ~ 3° i 1755 med komtesse Conradine Christine Danneskiold-Samsøe 1757-59 til Søndergårde (1725-86), dtr. av Christian greve DANNESKIOLD-SAMSØE og 2. hustru Christine Catharine von Holstein. Og 2) Dorothea komtesse Wedell-Wedellsborg (1706-63 Sorø), som ble gift med Frederik greve Danneskiold-Samsøe til baroniet Marselisborg, Rixdorf, Schönweide osv. (1703-70), dtr. av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag!! #NB 3: Jørgen (Georg) von WINTERFELDTS søster, Barbara Dorothea von Winterfeldt (1670 Tüzen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weissenfels, ble den 20. des. 1705 gift med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-FRANZHAGEN (1684-1708), en sønn av Christian Adolf von Holstein-Sonderburg-Franzhagen (1641 Aabenraa-1702) (mor: Anna grevinne von Oldenburg-Delmenhorst) og Eleonore Charlotte von Sachsen-Lauenburg (1646-1709) (mor: Marie Juliane von Nassau). #NB 4: Ovennevnte Jakob HØEGH (BANNER) til Vang i Aalborg amt var en sønn av Gregers Ulfstand Høeg(h) (Banner) (1635-95) (<<~ 1° Lisbet Sophie Urne, dtr. av hr. Sigvard Knudsen URNE til Rårup og Helvig Hansdatter Lindenov til Juulskov; ~ 2° i 1665 med Birte Jørgensdatter Kaas [mur-K.], søster av ovennevnte Jørgen Grubbe Kaas!>>) og 3. hustru Anne Cathrine Sehested (1647 Rydhave slott-etter 1723), en datter av Malte Clausen Sehested til Rydhave og Boller (1596 Arensburg slott på Øsel-1661) og (~ 1640 i Viborg) Marg. Frederiksdatter Reedtz til Rydhave og Vinderup (ant. 1618-97). Malte Clausen SEHESTED var en eldre bror av Hannibal Sehested (1609-66), som ble gift med Christiane grevinne av Slesvig og Holsten, Christian IV’s datter med Kirsten Munk. De var begge sønner av den danske stattholderen på Øsel fra 1599-1612, Claus Maltesen Sehested til Højris og Nøragergård (1558-1612) og Anne Nielsdatter Lykke: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Maltesen_Sehested. #NB 5: Lisbet Sophie URNE hadde flere søsken, hvorav disse 3 kan nevnes her: 1) Sigvard Urne til Billeshave, som ble gift med Agathe Knudsdatter Rodsteen; 2) Magdalene Sibylle Urne, som ble gift 1660/61 med oberst Ulrik von DEWITZ (~ 1675 Birg. Elis. v. HAHN [+ 1692], hvis kammerpike fra 1680 [?] til 1692 var Magd. SCHEEL: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!!); og 3) Knud Sivertsen Urne til Juulskov (1634 Kbh.-1705), som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° i 1661 med Edele Johansdatter Brockenhuus til Billeshave og Moesgaard; ~ 2° i 1664 med Lisbet Sophie Urne (1626-93), dtr. av hr. Christoffer URNE og Sophie Hansdatter Lindenov til Søbysøgaard (hvis mor var Lisbeth Sophie Breidesdatter RANTZAU av Breitenburg og hvis farmor var Margrethe Ottesdatter ROSENKRANTZ: se nedenfor!) og enke etter Gregers Friis av Haraldskær til Aalstrup (1624 Kbh.-54 sst.) (se https://www.geni.com/people/Gregers-Friis/6000000001504702708); og gift 3° med Anna Beate Henningsdatter Walkendorff (1662-1720), en datter av H. WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose (hvis halvbror Axel Walkendorff til TISELHOLT [1616-75] ble gift 1. gang 1650 i Køge med Anne Friis!!) og Kirsten Jørgensdatter Kruse. #NB 6: Elith Olesen skriver i sin artikkel «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i PHT 16-VI-1978, s.23, om Hans Scheel (~ 1650 Else Hartmann), at han (fete typer ved A.S., mens den kursiverte skrift er Olesens:) «tiltrådte 1. mai 1662 som forpagter af herregården Billeshave i Vejlby sogn, Vends herred. Eieren, Henning Pogwisch, havde nær forbindelse med Valchendorpherne, … // Hvorfor Hans Scheel under disse lovende udsigter forlod Billeshave efter den 3-årige forpagtningskontrakt 1665, vides ikke. Ejermæssigt havde gården haft en omtumlet tilværelse, efter at Henning Pogwisch’s bo havde vist sig insolvent, og ved sin afgang førte Hans Scheel retssag mod en af de midlertidige medejere [Jost Pagedorn], men med Knud Urne til Juulskov [!], som var eneejer i 1665, synes han senere at have stået på en god fod.» #NB 7: Ovennevnte Birte Jørgensdatter KAAS (ca. 1648-), som ble gift i 1665 med Gregers Ulfstand Høegh (Banner) i dennes 2. ekteskap, ble mor til Elisabeth Sophie Høegh (Banner) (1669-1739), som ble gift med krigskommissær Nicolai Nissen til Lerbek og Rugballegård i Hover (1664 [ifølge DAA 1927, artikkelen «Nissen—Nissen-Benzon», s. 73, født i 1662]-1717), hvis sønn, Gregers HØEG(H) NISSEN (1709-72) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gregers_Høeg_Nissen) (~ 1° Maria NN), ble gift den 11. juli 1737 på St. Thomas, Jomfruøyene i Karibia, med Maria Hartman(n), en datter av Caspar Isaac HARTMAN (+ St. Thomas)!! – GREGERS ULFSTAND HØEGHS faster Jytte Høegh ble gift med Niels Krag: se genealogi «Krag»! Men av særlig interesse her: til ovennevnte stamtavle av 1927 i Danmarks Adels Aarbog kom en svært interessant tilføyelse i samme årbok av 1929, s. 312 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «N i s s e n. (S. 74) Herman Lorentz Nissen til Leerbæk [<<sønn av Nicolaus Nissen til Lerbæk og Rugballegaard, proviantkommissær i Fyn etc. og 1680 landsdommer i Nørrejylland, og Magdalene Boysen, dtr. av hoffmønsterskriver Lorentz BOYSEN og Margrethe Titusdatter, dtr. av Titus Thomsen i Wilster. Han, Herman Lorentz NISSEN, ble adlet i 1710 og var en bror av Elisabeth Sophie Høeghs ektemann>>] paa sin egen, item umyndige Søsters Jomfru Dorothea Sophie Nissens Vegne og velb. Jacob von Holten af Helsingør [!] paa hans Hustru Magdalene Catharine Nissens Vegne kvitterer velb. Frue Marie Heinemarch sal. Claus Liimes [!] for den Arv dennem efter deres sal. Fader [!] velb. Nicolai Nissen, landsdommer i Nørrejylland, er tilfalden (Kbhvns. Byfogdregnskab 9 Nov. 1685, f. 8).» Kanskje dette dokument innebærer et velegnet spor for å kunne identifisere Marcus Scheels hustru født von Holten!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» og se særlig (hvor nettopp denne mulighet vil bli nærmere drøftet) den kommende genealogi «Spend»!
- Dorte Gjords (1686-1742) gift i 1728 med Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN (!) von WINTERFELDT. #NB: De eldre ledd av slekten v. RAPPE: se Burenius (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Burenius»!!
- Elsebe Sandberg til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder Harbou, som med hustruen Anne Pedersdatter Bille til Bjørnemose solgte 2 gårder til Hans Scheel i 1664 (se Olesen:1978, 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else Hartmann i 1650. Hans SCHEEL var en bror av ovennevnte Joachim Scheel, gartner (urtegårdsmann) på Koldinghus, hvis sønn, offiseren H.H. SCHEEL, i 1704 ble Gjord Andersens svigersønn.
- Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble »kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98, 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594), hvis familie bl.a. eide Højriis[1] (= http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hoejris) (<<hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen JUEL 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen SANDBERG, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron JUEL , som ble gift 3. gang i 1694 med DOROTHEA KRAG: se genealogi «Krag», evt. Krag på Jylland (slekt)!>>); gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), dtr. av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp.
- Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Q. [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
- Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE d.y. til Restrup og Iversnæs og Karen Bentsdatter Bille.
- Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), 1492 riksråd. Gift 1. gang med Margrethe Bosdatter Flemming, dtr. av ridder og norsk riksråd Bo FLEMMING til Næsøen i Aker og Sigrid Erlandsdatter (av Losneætten), ætling av kong Haakon V; gift 2. gang ca. 1491 med Anne Henriksdatter Meinstorf (ca. 1474-myrdet 1535), hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck (gift 2. gang med Jørgen von Ahlefeldt til SØGÅRD, som falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500, altså i den for den danske adel så dødelige kamp under kong Hans mot bondehæren i Ditmarsken (note 2 = https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt)
- Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper GANZ von PUTLITZ og Anna von Maltzahn, hvis søster, Katharine von Maltzahn, var gift med Peter von Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster, Appolonia von Podewils (1450-), var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns KANSLER 1493/98, Martin von Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. SCHÉELE): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schéele_nr_2059.
- Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til SACHSEN, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s KRONING. 1573 RIKSMARSK. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), dtr. av C. GYLDENSTIERNE til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg.
- Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til BOLLER og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder HEGELUND i Ribe, tjente så hertug Georg av LIEGNITZ og kurfyrsten av SACHSEN og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av M. PODEBUSK til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
- Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik Ottesen Banner til Oregård (Skovby h.) mm. (1618-87) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oregaard), en sønn av Otte Andersen BANNER til Gjesingholm mm. og Jytte Nielsdatter Bild og gift 2. gang i 1672 i Odense med Kirsten Henriksdatter LINDENOV til OREGÅRD (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup). #NB 1: Erik BANNERS bror, Niels Ottesen Banner til Ringstedgaard (1622 Gjesingholm-70 Hagenskov) ble i ekteskap med Anne Cathrine Jørgensdatter Schulte (1631 Rødkilde-75) mor til Sophie Amalie Nielsdatter Banner (1652-96), som i ekteskap med Bendix v. der Kuhla (ca. 1641 Løjtved-) ble mor til Anne Bendixdatter v. der Kuhla (1684-1744), som ble gift med Henrik Bjelke Kaas (1686 Elingaard-1773 Boltinggaard), som ble gift 2. gang med baronesse Regitze Sophie Gyldenkrone (1712-92), enke etter Christian Frederik von Ahlefeldt til Norskov (1700-49) og datter av baron Jørgen GYLDENKRONE til Urup og Vibeke Dorothea von Gersdorff. #NB 2: Bendix v. der KUHLA var en sønn av Arent v. der Kuhla og Anne Iversdatter Vind og altså en bror av Helvig v. der Kuhla (ca. 1545 Løjtved, Stenstrup-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas: se genealogi «Krag»! #NB 3: Anne Cathrine SCHULTE var en datter av Jørgen Schulte (1593 Horneburg-1652 Holstenshus) og (~ 1630 i Bremen) Anne Margrete von Götzen (1611 Holstenshus-84 sst.) og altså en søster av geheimeråd Diderik Schulte (1644-1704) til Findstrup (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I636479&tree=1), som var gift med Ermegaard Sophie von Gabel (1655-1719), en datter av Christopher GABEL og (~ 1669) Ermegaard Badenhaupt og mor til Christiane Charlotte von Schulte (1677-1753), som i 1685 ble gift i Odense med friherre Frederik von Winterfeldt til Wustrow (+ 1707), «1696 Major i 2. fynske reg. , 1701 ved 2. jyske Regt. Kav., med dette i engelsk-hollandsk Sold» osv. (DAA 1944 «von Winterfeldt», s. 93, men kurs. skr. og fete typer ved A.S.) (~ 1° i 1694 med Sophie Steensen [+ 1695], dtr. av etatsråd Erik STEENSEN til Skovgaarde og Christine Rothkirk)! #NB 4: Montro denne friherre Frederik v. WINTERFELDT kan ha vært en halvbror av NN v. Winterfeldt, som ble gift med ovennevnte Joachim Caspar von RAPPE (ca. 1640 Mecklenburg-99)? Han, kommandanten v. RAPPE, som ankom Norge i 1669, ble altså far til Fr. Otto von RAPPE (1679 Fr.hald-1758), Giord Andersens svigersønn! Og friherre Frederik v. WINTERFELDTS foreldre var friherre Helmuth OTTO (!) von Winterfeldt til «Friherreskabet Wintersborg» (1617-1694 Odense slott), som (ifølge DAA, s. 92 [kurs. skr. og fete typer ved A.S.]:) «tilbragte sin Ungdom ved Kong Christian IV’s Hof, var derefter i Ærkebiskop af Bremens (Kong Frederik III) Tjeneste og tog del i den tyske Krig, vendte efter 1648 tilbage til Mecklenborg, indtil 1663 Hofmarskal hos Hertug Gustav Adolf af Mecklenborg, blev 1664 (29 Sept.) dansk Overskænk og Overstaldmester [!], 1667 (10 Juni)—1672 Amtmand over Frederiksborg Amt og Esrom, 1672 (8 Maj)—1678 tillige over Kronborg Amt, 1670 (14 Juli)—1679 (21 Marts) Overhofmarskal og forende saaledes de tre højeste Hofembeder [!], gav Hofordningen og Hofholdningen dens Præg for lange Tider, ydede af sine private Midler Tilskud til dens Opretholdelse og grundlagde Frederiksborg Stutteri; 1671, 25 Maj, [kurs. skrift ved DAA:] ophøjet i Friherrestanden». Gift 1° i 1647 med Gertrud Anna von Schulte (1627-1651 Esteburg!), datter av erkebiskoppelig råd og drost i Rotenburg og «Burghauptmann» på Horneburg, Dietrich von SCHULTE til Esteburg (og Anna [også født] von Schulte), som antagelig var en bror av ovennevnte Jørgen SCHULTE født 1593 på Horneburg og altså en sønn av Didrik Schulte (1563 Horneburg, Stade-1619) og Gertrude Marschalck (1592 Laumühlen-1628 Hamburg); gift 2. gang i 1652 med Helene Juliane friherreinne Ulfsparre til Wustrow (1638-83 Odense slott), datter av kommandant i Wismar Erik Hans friherre ULFSPARRE til Wustrow og Sophie von Budde. Alle de 6 barna, som DAA lister opp, er av dette siste ekteskapet! Men kan fru Rappe ha vært en datter av 1. ekteskap? Helmuth Otto v. WINTERFELDT ble altså gift 1. gang i 1647 med Gertrud Anna von Schulte (1628-51 på Esteburg), som, hvis hun fikk barn i dette ekteskapet, må ha fått dette i årene 1647-51. Og om NN von Rappe født von Winterfeldt var hennes datter, så passer det godt, kronologisk sett, at fru Rappe fødte sin sønn Frederik Otto von Rappe i 1679, etter da antagelig å ha ankommet Norge sammen med sin ektemann, Joachim Caspar von RAPPE (ca. 1640 i Mecklenburg-1699), i 1669. I overensstemmelse med disse tidsangivelser må da NN v. Winterfeldt ha vært ca. 28-32 år gammel i det år hun fødte sønnen Fr. Otto i 1679. Men det bør her m.h.t. denne min høyst usikre antagelse i forbindelse med, at Gertrud Anna von Schulte kan ha blitt mor til NN von Rappe født von Winterfeldt, vises til Luneberg Mushards gamle genealogi, at ifølge ham døde hun uten livsarvinger: se https://books.google.no/books?id=WeBDAAAAcAAJ&pg=PA482&lpg=PA482&dq=schulte+von+daudiek&source=bl&ots=t15znsQjqD&sig=ACfU3U12BlTG6Tdxoapcxe7hLMtRcXbKMQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwji4KCM3JbmAhXlk4sKHWr3BCAQ6AEwDHoECAMQAQ#v=onepage&q=schulte%20von%20daudiek&f=false!? Men i hvert fall er min arbeidshypotese ikke mindre sannsynlig ved dette ubestridelige faktum: at ovennevnte Ermegaard Sophia v. GABELS søster, Margrethe v. Gabel (1651-78), ble gift i 1667 med Conrad greve v. Reventlow (1644-1708) (~ 2. gang med Sophia Amalia v. Hahn [1644-1722]): se denne nettside fullpakket av interessante opplysninger om storkansleren: https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I7355!!
- Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602), 1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund og 1584 utenlands med preseptor Hans Poulsen RESEN, 1584-6 imm. ved univ. i Rostock (<<hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. LUCAS BACMEISTER: se helst genealogi «Burenius», evt. Burenius (utdypende artikkel)>>), 86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård (1580 Nyborg slott-1641), datter av L. Frandsen BROCKENHUUS til Bramstrup mm. (se Brockenhuus) og Karen Pedersdatter Skram, skjønt han var forlovet med Henrik Billes enke, Christence Viffert. Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV. Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og, etter hennes død, i Odense og på Nybøllegård. Sammen med Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627) opptrer han, Fr. ROSENKRANTZ, i William Shakespears skuespill Hamlet: se nedenfor under Henrik Rantzau til Schöneweide (1599-1674) (med portrett), hvis hustru, Sophie Lindenov til Aagaard etc., var enke etter nettopp Knud Gyldenstierne.
- Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick, dtr. av drost Goosen v. d. LAUWICK samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil.
- Ludvig baron Rosenkrantz til Hovindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1785 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger, 1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), dtr. av skipsløytnant Axel MOVAT til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; gift i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), dtr. av Hans. Friedrich v. STOCKHAUSEN (1607-82) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Stockhausen/6000000077445287824) og Anna v. der LIPPE (+ 1676)!
- Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), 1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (dvs. GODTZEN!!) (1669 Stavanger-1750 sst.), dtr. av Jens Søfrensen GODTZEN (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger (mor: Elisabeth Christensdatter Trane), og 2. hustru Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger): Se slekten TRANE = Thrane! Eller bedre: genealogi «Trane»!
- Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), nevnt som enke 1729. Gift med oberstltn. Iver Coucheron (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen) (gift 1. gang med Cathrine Dorothea von Schlanbusch).
- Ludvig baron Rosenkrantz til Hovindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1785 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger, 1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), dtr. av skipsløytnant Axel MOVAT til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; gift i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), dtr. av Hans. Friedrich v. STOCKHAUSEN (1607-82) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Stockhausen/6000000077445287824) og Anna v. der LIPPE (+ 1676)!
- Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick, dtr. av drost Goosen v. d. LAUWICK samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil.
- Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til BOLLER og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder HEGELUND i Ribe, tjente så hertug Georg av LIEGNITZ og kurfyrsten av SACHSEN og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av M. PODEBUSK til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
- Erik Ottesen Rosenkrantz til Arreskov (1519–1575), ble etter at foreldrene døde av pest oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av SACHSEN og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved FR. II’s KRONING (evt. like etterpå), lensmann på BERGENHUS 1559-68, ervervet 1573 Kærstrup (VALDEMARSSLOTT) og hele Tåsinge. +++Stamfar til Arreskov-linjen, utdødd 1626. Gift i 1558 i Kbh. med Helvig Jacobsdatter Hardenberg til Arreskov (1540 Hvedholm-1599 Odense), sin tids rikeste frue i Danmark, dtr. av J. Eriksen HARDENBERG til Hvedholm og Sophie Pedersdatter Lykke.
- Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm etc. (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen Absalonsdatter Gøye [+ 1588]; gift 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert til Næs [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik Bille til Mogenstrup]), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik Rantzau til BREITENBURG osv. og Christina von HALLE til Drakenburg og Rinteln!!
- Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breides bror, Frands (Frantz) Rantzau til Rantzau, SCHÖNEWEIDE osv. (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). #NB: Brødrene Rantzaus besteforeldre var feltherren og statholder i hertugdømmene, Johann RANTZAU[3] (= https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(adelsslægt)), som bygget BREITENBURG, og Anna WALSTORP. Feltherrens eldre bror var Cai RANTZAU til Kletkamp og Hanerau, hvis svigersønn CLEMENT v. der WISCH til HANERAU omtales nærmere under MOGENS KRAG til KAAS (1625-76) (i genealogi «Krag» eller i artikkelen Krag på Jylland (slekt)), enkemann etter Dorte ROSENKRANTZ her nedenfor og gift 2. gang med Helvig v. der KUHLA, som var en datterdatters datter av nettopp Clement v. der Wisch!!
- Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just Høeg (Banner) til Bjørnholm (+ 1649), hvis sønn Erik HØEG (BANNER) (etter 1604-73) ble gift 5 ganger og senest i 1673 med Helvig Sivertsdatter BROCKENHUUS (1646-1728) (se Brockenhuus, hvor lenke til Erik Høeg med ektefeller!), dtr. av Sivert BROCKENHUUS til Ullerup og Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700), en søster av ovennevnte ANDERS SANDBERG TIL KVELSTRUP (1620-77), siste (adelige) mann av sin slekt. (Erik HØEGS 3. hustru, Dorte Iversdatter Juul [1609-64], ble mor til Iver Juul baron Høeg af Høegholm [1652-83] ~ 1672 Helle [Hille] Nielsdatter Trolle [1657-1722], hvis mor var Helle Holgersdatter ROSENKRANTZ [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]! Se Krag på Jylland (slekt) samt nedenfor.)
- Christine Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med Falk Lykke til Skovgård, Bollerup og Gersnes (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis søster Anne Lykke (gift med Frederik Qvitzow til Sandager [~ 1° i 1589 med Pernille Ottesdatter Rud], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. Denne Anne LYKKE hadde 1629-32 vært HOFFMESTERINNE for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. – Falk – eller Falck Lücke på tysk – var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden (1627) var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)[4] sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett. (I 1631 giftet H. Reimers seg i Kiel med Anna Hannemann, og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige søster Magdalene Reimers: se Scheel (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor!)
- Johann Rantzau (1597-1614) til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg. Gift o. 1620 med Dorthe Gersdorff, dtr. av Christopher GERSDORFF til Tandrup, Palstrup og SÆBYGÅRD og Else Munk.
- Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke (1631-1657), dtr. av Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter URNE (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), dtr. av Jørgen URNE og Margrethe Ottesdatter MARSVIN.
- Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian BRAËS [1668-1748]), dtr. av Peder SEEFELD til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
- Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), rittmester. Gift med Margethe Rodsteen til Bratskov (+ 1747), dtr. av viseadmiral Jens RODSTEEN og Sophie Amalie Gersdorff samt gift 1. gang med Palle DYRE til TRINDERUP (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie Eriksdatter GRUBBE [1643 Tjele-1718], skilt fra Dyre i 1691 og skilt i 1670 fra Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660.
- Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. DAA 1930, s. 61, og se litteraturlisten nedenfor), tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg og i juli 1702 under Christian Gyldenløves kommando i Mantua, hvor han utfordret til duell sin medoffiser, overkvartermester Joachim Ernst Scheel, en yngre bror av nedennevnte dåpsbarn Abel Cathrine (og av den senere generalløytnant Hans Heinrich Scheel, som ofte i litteraturen, helt feilaktig, utlegges som duellanten). De ble begge såret av pistolskudd, forsonte seg med hverandre, men Rantzau motsatte seg amputasjon av sitt éne ben og døde dessverre.
- Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian BRAËS [1668-1748]), dtr. av Peder SEEFELD til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
- Frantz RANTZAU til ESTVADGÅRD og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke (1631-1657), dtr. av Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter URNE (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), dtr. av Jørgen URNE og Margrethe Ottesdatter MARSVIN.
- Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schöneweide og Aagaard osv. (1599-1674), 1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over DRONNINGBORG len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd. Han sto den 6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich SANDBERG (!) for Joachim Scheel og Margrethe Catharina Folcersahms datter Abel Cathrine SCHEEL (søster av den ovennevnte duellant). 1671 ble han geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc. (Følgende portrett er hentet fra denne danske Wikipedia-artikkel om H.R.: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau_(rigsråd), hvor det bl.a. står om Rantzau: «Ved arvehyldingen i 1660 bar han rigsæblet.»
Gift med Sophie Lindeniov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666), barnløs enke etter den Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627), som opptrer i William Shakespeares skuespill Hamlet sammen med Frederik Holgersøn Rosenkrantz (1571–1602): se ovenfor. Da hennes 2. mann (Rantzau) i 1656 ledsaget Frederik 3. til Norge, ble hun kalt til København for å holde dronning Sophie Amalie med selskap. Hun var en datter av Hans Johansen LINDENOV og Margrethe ROSENKRANTZ: se nedenfor. - Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup (1587-1642), 1616 lensmann på Vordingborg: se nedenfor.
- Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), 1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og 1610 med Kjeld KRABBE til SACHSEN og Brandenburg for å megle i suksesjonsstridigheter. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), dtr. av H. Knudsen GYLDENSTIERNE og Mette Ottesdatter Rud til Møgelkær.
- Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med riksråd Gunde ROSENKRANTZ til Vindinge (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor.
- Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), riksråd. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), dtr. av Gunde LANGE til Brejninge og Holmegård og Karen Hansdatter Breide til Keldet. +++Stamfar til Rosenholm-linjen.
- Holger Rosenkrantz «Den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642), hvorfra følgende maleri av Rosenkrantz – malt av Johan Thim – er hentet:
Han studerte 1590-92 ved univ. i Rostock og møtte her (juli 1590) sin preseptor Daniel Cramer og historikeren David Chytræus. 1592-95 ved univ. i Wittenberg og arvet i 1596 Rosenholm. Vervet tropper i Nederlandene under Kalmarkrigen og ble i 1614 kannik ved Århus Domk., 1616 riksråd. Medvirket ved opprettelsen av SORØ AKADEMI og fra 1622 øverste tilsynsmann der. Økonomisk trengt solgte han Ravnholt i 1630 til oberst Henrik Holck. Berømt lærd og teolog, men var til sist i kongens unåde. Gift i 1598 i Malmø med Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646), dtr. av A. Ottesen BRAHE til Elvedgård etc. og Mette Falksdatter Gøye. +++Stamfar til Villestrup-linjen. #NB: Holger Rosenkrantz var årsak til, at Thomas BRODERSEN kom til Odense, sønnen til Broder Thadersen av Risbrich og Sille Diderichsdatter av Spielbeck. I 1624 forlot Th. Brodersen Flensborg og tiltrådte hos Rosenkrantz som forvalter av dennes gods: se litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965! Han ble den 7. des. 1634 i Odense gift med Birgitte Ottesdatter Seeblad (1619-59): se https://www.geni.com/people/Birgitte-Seeblad/6000000000252500878. 
Utsnitt av epitafium i Sct Knuds kirke i Odense over Thomas Brodersen Risbrich - Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 RIKSKANSLER. Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Christian_Thomesen_Sehested. – Her malt av ukjent:
- Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99).
- Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) von Winterfeld(t) til HOLMELUND (1696 og 1706) i Gislev sogn (<<som Alexander Fr. v. Mösting 1735 til Birkholm [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte han, som ovenfor nevnt, HOLMELUND til Hans Heinrich Scheel. Alexander Frederik von MÖSTING [MØSTING] [se https://www.geni.com/people/Alexander-Frederik-von-Møsting/6000000014263190688] ble i 1714 gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott [Tåsinge] og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. Sohn: se den kommende genealogi «Spend»!!>>). Løytnant Jørgen v. WINTERFELDS søster, Anna Barbara Dorothea von Winterfeld (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl HERTUG av Schleswig-Holstein-Sonderburg (Sønderborg) 1707 til FRANZHAGEN (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. i Lauenburg Stadtkirche), sønn av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne av Sachsen-Lauenburg. #NB: Hertug Ch. Adolfs grandonkler, hertugene Christian og Philipp, omtales i genealogi «Løwencron (Piper)»!
- Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99).
- Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik (Christian IVs sønn), som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø og 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige. Gift i 1632 med Pernille Jacobsdatter Rosenkrantz fra Arreskov (+ 1685): se ovenfor.
- Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715): se nedenfor.
- Jørgen Rosenkrantz (1607–1645), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 RENTEMESTER, øverste rentem., hoffm. for Sorø akademi, 1653 også forstander for Herlufsholm. Gift i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård (1612 Kbh.-1680 Sorø), datter av statholder i Norge Jens JUEL til Kjeldgård og Ide Hansdatter Lange til Vosborg.
- Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru. Gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo von Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (~ 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]).
- Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), utenlands med preseptoren Christen Lodberg, 1660 i legismatrikkelen i Padua, 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn. Gift 1. gang (bev. av 22. mars 1671) med Dorte grevinne Friis til Favrskov (+ 1681); gift 2. gang med Beate Nielsdatter Sehested av Mullerup (+ 1696) (mor: Christence Henriksdatter Lindenov).
- Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se genealogi «Krag»!
- Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nicoline_Rosenkrantz) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdir. (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
- Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron Gersdorff til friherreskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels (egentlig: Nicolaus) von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), dtr. av generalmajor Hermann Friedrich v. BOINEBURG genannt HOHENSTEIN (ikke gt. «Holstein», som Danmarks Adels Aarbog feilskriver hans navn i sin stamtavle «Marschalck» av 1913!) og (~ 1688) Judith(e) Augusta von Marschalck (etter 1653-1729), 1670 hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, som av kongen fikk en medgift på 2000 rdl. til sitt bryllup, og hvis søster, Edel Marie Sybille Marschalck (1663-94) ~ Frantz Wilhelm v. Folckersam (1663-1713)!! GERSDORFFS yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian von Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Maximilian_Gersdorff), ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis! Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow. Fru BOINEBURG født MARSCHALCKS ektemann var en bror av Christian Ludwig v. Boineburg (Boyneburg) gen. Hohenstein (+ 1698), kgl. dansk oberst, som ble gift med Anna Marg. Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-15. okt. 1717 Vandlinggaard), som var gift 3 ganger – og 3. gang i 1699 med Hans Hartmann v. Erffa!!
- Sophie Rosenkrantz (1724-70), hoffdame hos dronning Sophie Magdalene. Gift i 1741 med geh.råd, landfogd i Bredsted Christian Adam von Kleist (1705-78).
- Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha von Schubarth (1753-1842), dtr. av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie von Waldenberg.
- Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med gen.major Nicolai Wilhelm Gedde (borgerlig slekt) (1779-1833), sjef for Ingeniørbrigaden i Norge.
- Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. Danneskiold-Samsøe: se ovenfor.
- Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha von Schubarth (1753-1842), dtr. av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie von Waldenberg.
- Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se genealogi «Krag»!
- Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96).
- Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift 1° 1789 Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711); gift 2° 1714 Sophie Hedevig v. Rantzau av Asdal (1690-1775) (mor: Sophie Amalie Krag!) (~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve Levetzau [1682-1756], enkemann etter [~ 1705] Christence Lindenov Rantzau [1686-1734], dtr. av oberst, senere gen.maj. Johan RANTZAU til Bramminge [1650-1708] og 2. hustru Sophia Amalie Friis [1651-96]. #NB: Johann RANTZAU var en helbror av Jørgen Rantzau ~ Marsille Gabel [hvis sønnesønn Christian Emil riksgreve Rantzau overtok som STORMESTER i ZOROBABEL etter bibliotekar NIELSEN i 1749: se nedenfor] og en halvbror av den Franz Rantzau, som omtales her ovenfor som drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel i juli 1702)!
- Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens Krag til Trudsholm og Kås (1625 Viborg-1676) (g. 2. gang i 1668 på Løjtved med Helvig v. der Kuhla [+ 1676], dtr. av Arent v. der KUHLA til Løjtved [1599 Kuhla-1658 Kronborg], Christian IVs STALLMESTER, og Anne Iversdatter Vind): se genealogi «Krag»!! – evt. Krag på Jylland (slekt).
- Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), 1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens Krag og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650-1722), dtr. av oberst Steen BRAHE til Knudstrup og Sophie Holgersdatter Rosenkrantz (mor: Sophie Axelsdatter Brahe): se nedenfor.
- Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte, 1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter Pax til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), dtr. av Holger PAX til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
- Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (1731-1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning i «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 i Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 i Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, dtr. av kannestøper i Bergen E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend RYNNING var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), dtr. av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre!
- Niels Rosenkrantz (1757–1824), 1810 utenriksminister. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja (1744-1849) (en datter + som spebarn).
- Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie Kaas (Mur-K.) (1760-1789), dtr. av Malte Kaas og Caroline Dørcker; gift 2. gang med Johannes søster, Frederikke Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836). Caroline DØRCKER het visst egentlig Karen Dørcker og sannsynligvis var hun en søster eller svært nær slektning av den Karen (!) DØRCKER, som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) BREMER (1693-1774), kommandant på Akerøya, hvis sønnedatter Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils Qvist Lasson (1762-1853), forvalter ved Nordmarksgodset, i dennes 1. av 3 ekteskap: se Lasson.
- Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel). Gift i 1825 med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård (1785 Cha.-1849) (gift 1. gang i 1811 med Cecilie Cathrine Høyer [1784-1816]). #NB: Jørgen Conrad de FALSEN og dennes bror, Christian Magnus Falsen, «grunnlovens far» og antisemitt, som fraskrev seg sitt adelskap, var sønner av frimureren Enevold de Falsen, (1755 Kbh.-16. nov. 1808 Cha. p.g.a. selvmord ved drukning), som ble opptatt 1780 i logen St. Olaus til den hvide Leopard, og som bare 33 år gammel i 1788 etterfulgte sin far som overhoffrettsjustitiarius, men ble involvert i et nytt (!) skandaløst kjærlighetsforhold og måtte godta utnevnelse (inntil videre!) til lagmann i Nordland og Finmarken: se https://nbl.snl.no/Envold_De_Falsen. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Conrad_de_Falsen.
- Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel, 18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815. Gift 1. gang i 1791 med Amalie Tugendreich von Barner, hvis mor var Henriette Margrethe Lente Adeler.
- Karen Rosenkrantz (1792–1837), gift 1. gang i 1810 med Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg (mor: Juliane Marie von Møsting); gift 2. gang i 1815 med norsk generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn (1785 Drammen-1832 Kra.).
- Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (1731-1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning i «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 i Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 i Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, dtr. av kannestøper i Bergen E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend RYNNING var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), dtr. av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre!
- Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte, 1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter Pax til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), dtr. av Holger PAX til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
- Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), den yngste av Holger Den lærdes døtre som ble gift, nemlig i 1646 i Odense med oberst Steen Brahe til Knudstrup (1623 Hagenskov-1677), sønn av riksråd Jørgen Steensen BRAHE til Engelsholm, Bratskov mm. og Anne Predbjørnsdatter Gyldenstierne og bror av Preben Brahe til Hvedholm (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne Falksdatter Gøye (1634-83). #NB: Sistnevnte ektepars sønn, Henrik BRAHE til Hvedholm og Engelsholm (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie Bille (etter 1653-1731) (1676 svigerinne av HOLGER PAX til TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD og i 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING WALKENDORFF til KLINGSTRUP) far til Susanne Brahe til ØSTRUPGÅRD (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich JENSEN HEIN til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM, sønn av Jens Christensen Hein og Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var enke etter rittmester og tollinspektør i Ribe, Friedrich (Johann) v. HAUSMANN (ca. 1649-89): se helst genealogi «Hausmann», evt. Hausmann (utdypende artikkel)!!
- Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722), som i 1678 ble gift med Holger Rosenkrantz til Brusgård og Enggård (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor.
- Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 RIKSKANSLER. Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kansler/Christian_Thomesen_Sehested. – Her malt av ukjent:
- Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), deltok i brudetoget til Sachsen. Gift ca. 1550 med Ide Mogensdatter Gøye til Skarvad (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av rikshoffmester Mogens GØYE til Krenkerup osv. og Margrethe Clausdatter Daa.
- Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (1542-96), sønn av Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov. #NB 1: I 1584 solgte riksråd Lindenov slektens stamsete FOVSLET til kong Frederik II: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Lund:1893, hvor også lenke finnes til denne danske Wikipedia-artikkel om Hans Lindenov: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596). #NB 2: I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet! Kronologisk finnes det hele 3 medlemmer av slekten Schele i Hamburg som kunne være identisk med denne Herman «Scheel»: se nærmere om disse tre i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under nettopp nevnte Lund:1893 – det 2. NB. Men den alternative skrivemåte var nok i Hamburg Hermann Scheele, ikke Scheel, og en nærmere identifikasjon er inntil videre vanskelig å gi. (Akkurat som danske arkivarer og historikere gjerne fordansker Hermann til Herman, er det mitt intrykk, at de heller ikke ofte skjelner mellom navnene Schele, Scheele og Scheel, men stort sett samler disse 3 variantene av navnet under det sistnevnte navn.)
- Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift 1° med Knud Henriksen Gyldenstierne (1575-1627); gift 2° med Henrik v. RANTZAU til SCHÖNEWEIDE (1599-1674): se ovenfor, hvor også portrett av Rantzau og lenke til en dansk Wikipedia-artikkel om ham – med andre, samhørige lenker! Hennes eldre bror var:
- Laurids Hansen Lindenov (1583 Hindsgavl Gods-1635 Oregård) til Oregård, som ~ 1° i 1613 med Sidsel Ovesdatter Lunge (1586-1614) og ~ 2° i 1620 med Anne Jørgensdatter Friis (1587-1657): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43338&tree=2. I 1620 fikk han også Århusgård i forlening (til sin død). #NB: Anne Jørgensdatter FRIIS av Haraldskærs søster var Sidsel Jørgensdatter Friis (1588-1646), som i Halmstad Kyrka i 1606 ble gift med Mogens Kaas (Sparre) til Støvringgård Kloster, hvis sønn Erik Kaas (Sparre) i 1. ekteskap med Susanne Jensdatter Sparre (S. i Sjælland) (1624-50) ble far til Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645-67), som i 1642 i Nyborg ble gift med Vincentz Joachim von Hahn til Hjortespring (1632-80) (!!) og i 2. ekteskap i 1652 med Beate Frederiksdatter Reedtz ble far til Else Kaas (+ 1729), som ble gift med Franz Vilhelm von Fölckersam til Evje (1649-1713), generalmajor (~ 1° Edel Sybille Marie von Marschalck [1663-94]): se mere om disse ekteskap nedenfor i genealogi «Scheel (Scheele)»!
- Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (1542-96), sønn av Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov. #NB 1: I 1584 solgte riksråd Lindenov slektens stamsete FOVSLET til kong Frederik II: se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Lund:1893, hvor også lenke finnes til denne danske Wikipedia-artikkel om Hans Lindenov: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596). #NB 2: I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet! Kronologisk finnes det hele 3 medlemmer av slekten Schele i Hamburg som kunne være identisk med denne Herman «Scheel»: se nærmere om disse tre i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under nettopp nevnte Lund:1893 – det 2. NB. Men den alternative skrivemåte var nok i Hamburg Hermann Scheele, ikke Scheel, og en nærmere identifikasjon er inntil videre vanskelig å gi. (Akkurat som danske arkivarer og historikere gjerne fordansker Hermann til Herman, er det mitt intrykk, at de heller ikke ofte skjelner mellom navnene Schele, Scheele og Scheel, men stort sett samler disse 3 variantene av navnet under det sistnevnte navn.)
- Holger Rosenkrantz «Den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642), hvorfra følgende maleri av Rosenkrantz – malt av Johan Thim – er hentet:
- Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til SACHSEN, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s KRONING. 1573 RIKSMARSK. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), dtr. av C. GYLDENSTIERNE til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg.
- Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper GANZ von PUTLITZ og Anna von Maltzahn, hvis søster, Katharine von Maltzahn, var gift med Peter von Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster, Appolonia von Podewils (1450-), var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns KANSLER 1493/98, Martin von Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. SCHÉELE): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schéele_nr_2059.
- Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), dtr. av riksmarsk Oluf Axelsen THOTT til VALLØ og Anne Jensdatter Present.
- Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), dtr. av riksråd H. Knudsen GYLDENSTIERNE og Anne Mogensdatter Munk til Boller. (17 barn.)
- Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) «- hans mor var iflg. sønnesønnen Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se litteraturlisten), nevnt 1433 og beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland, 1447 ridder», 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd. Gift 1. gang i 1437 med Birgitte Pedersdotter til Stensballegård; gift 2. gang med Abel Mattisdatter; gift 3. gang med Karen Eilersdatter Rønnow, 1457/63, datter av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
- Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik Eriksen til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, dtr. av Bo HØG til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til STADSGÅRD (var + 1480).
- Av II: Karen Rosenkrantz gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup (+1540) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7020&tree=2), sønn av Vincents Iversen LUNGE (DYRE) og Kirsten Tygesdatter Lunge til Asserstrup) (gift 2. gang før 1514 med Anne Henriksdatter Friis (av Haraldskær) til Odden (+ 1452). ?NB 1: Datteren Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) (1506Tirsbæk gods-før 1583) (~ 1° Peder Skram [Fasti]) ble gift 2. gang med Niels Enevoldsen Juel til Aabjerg, hvis datter Sofie Nielsdatter JUEL (1544-83) ble gift i 1572 med Mogens KRAG (1544-1622) (~ 1583 Ingeborg Eriksdatter Kaas [Sparre] [ca. 1565-1622]), hvis sønn av 1. ekteskap (med Sophie Juel) var den Niels Krag (1574-1650) til Agerkrog, Trudsholm, Voldbjerg og Hessel, som i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659) og med henne ble far til bl.a. de to sønnene 1) den eldste sønnen Otte Krag til Voldbjerg (1611-1666), som i ekteskap med Anna (Anne) Holgersdatter Rosenkrantz (1619-1688) (se nedenfor) ble far til Niels Krag (1653-1713) til Voldbjerg, Egeskov, Skjoldemose, Løjtved og Flintholm, som i 1682 ble gift med Sophie Nielsdatter Juel til Totterupholm (1664-1722), som var en datter av admiral Niels JUEL til VALDEMARS SLOT (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8947&tree=2) og Margrethe Ulfeldt (<<#NB 2: Sophie JUELS bror, Knud Juel, ble i ekteskap med Christine Elisabeth v. Knuth far til Jens Juel, som ble gift med Ida Birgitte v. Holsten, hvis mor var en Skeel og hvis datter, Elisabeth JUEL, ble gift med Christian lensgreve Ahlefeldt-LAURVIGEN, som omtales i hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»>>) og 2) den yngste sønnen Mogens KRAG (1625-76) til KAAS (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5935&tree=2) (~ 1. gang i 1660 med Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]: se her ovenfor), som i 1668 ble gift 2. gang med Helvig von der KUHLA (ca. 1645 Løjtved hovedgård, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), hvis tre barn var #1) Arent KRAG (1670-1718) ~ 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg, #2) Mogens KRAG (1673-1724) ~ 1713 i Rendsburg med Anna Dorothea v. Massow (1690-1747) og #3) Dorothea KRAG (1675-1754) (se genealogi «Krag» samt her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag) (<<~ 3 ganger: ~ 1° i 1694 med den 44 år eldre diplomat og politiker Jens Juel til Juellinge [1631-1700] og 2. gang den 27. mai 1701 med Christian GYLDENLØVE: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve); og endelig 3. gang i 1715 med Hans Adolph von Ahlefeldt til Bukhagen [1679 Kiel-1761 Kbh.], hvormed hun fikk datteren Anna Joachimine von Ahlefeldt [1717-95] [se også her: https://www.geni.com/people/Anna-Joachimine-Ahlefeldt/6000000004837843328], som den 25. august 1744 ble gift med offiser og greve til Laurvigen grevskap Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig, som hun fikk den tidlig avdøde sønnen Frederik Ludvig greve Danneskiold-Laurvig (1745–1747) med. Da paret ikke etterlot seg arvinger, gikk grevskapet og godsene ved Frederiks død i 1762, videre til broren admiral Christian Conrad Danneskiold-Laurvig>>)!!
- Av II: Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (o. 1449-1485), 1465 ridder og riksråd. Gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting (+ 1525 eller 26), dtr. av kammermester Niels Eriksen GYLDENSTIERNE og Mette Jensdatter Banner til Landting. (1 sønn.)
- Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), dtr. av L. KNOB til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
- Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk (mor: Anne Henriksdatter Friis [F. av Haraldskær] til Odden) og +++stamfar til Rydhave-linjen.
- Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av SACHSEN og hans sønn Johan Frederik av Sachsen, deretter hos hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg og så atter hos Johan Fr. av Sachsen. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg. Gift 1. gang i 1551 med Margrethe Børgesdatter Ulfstand til Assertorp, Glimminge og Ørup (+ før 14. juni 1582), dtr. av B. Jensen U. og Margrethe TYGESDATTER KRABBE (se Krabbe (slekter) av Østergård) og mor til Birgitte (Berit) Eriksdatter ROSENKRANTZ, som i Malmö i 1576 ble gift med Mogens Pallesen Juel (1548-1605) (mor: Anne Hansdatter Lykke), hvis sønn Børge Mogensen JUEL til Lungegaard i Bergen i ekteskap med Blancheflor Knudsdatter Bildt ble far til Mette Margrethe Juel, som ble gift 1. gang med Jacob Pedersen Due, 1651 oberstløytnant, hvis datter Blancheflor Sophie DUE ble gift 2. gang med Jørgen Otto Brockenhuus til Aker og Diesen (som Giord Andersen kjøpte i 1712) (~ 2° Birgitte Magdalene Brockenhuus): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor under Schwarz:1977 det 7. NB! 2. gang ble Erik Axelsen ROSENKRANTZ gift i 1583 med Maren Iversdatter Juel til Rybjerg etc. (+ 1624), dtr. av Iver Kjeldsen JUEL til Stubbergård mm. og Mette Hansdatter Munk. +++Stamfar til Glimminge- og Øruplinjen, men hadde også datteren Berete Rosenkrantz, som ble gift med Mogens Juel til Strandet.
- Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), dtr. av P. G. og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
- Holger Rosenkrantz «Den rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639); gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe (1597-1622 Køge) (gift 1642 med Johan Friis til Ørridslevgård og Løjtved): se Krabbe (slekter) av Østergård.
- Av I: Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med riksråd Otte Krag (1611-1666) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]): se Krag på Jylland (slekt).
- Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt. Gift i 1651 i Odense med Sophie Andersdatter Bille til Damsbo (1634-1693).
- Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
- Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers KRABBES etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor.
- Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver Juul baron Høeg af Høegholm (1652-83): se ovenfor.
- Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers KRABBES etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor.
- Axel Rosenkrantz til Landting, Spøttrup og Damsbo (+ 1724), solgte 1724 Damsbo til etatsråd Hans Nobel. Gift i 1698 i Viborg med Karen Pedersdatter Reedtz (+ 1721), dtr. av kansler P. REEDTZ og Sophie Sehested.
- Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. (1705 Rødslet-1756), dtr. av Peder Thøgersen de LASSON til Vesløsgård og Rødslet (1667-1737) og Anne Jensdatter Lassen til Gudumlund mm. (1665 Århus-1747 Rødslet), som i 1. ekteskap inngått i 1686 med kongens fogd på Aakjær gods i Odder, Mads Nielsen, som eide Dybvad og ble adlet von ROSENLUND (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble mor til Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (1717-1753) og med ham ble mor til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), som ble gift i 1779 med Marg. Dor. Römeling (1751-1802), dtr. av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775) og Edele Dor. de Scheel, en brordatter av duellanten Joachim Ernst SCHEEL. Og samme ektepars datter, Anna Sabina von Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil von Rantzau til Rastorf (1716-1777), gen.major av inf. 1759, avskjed, 1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han etterfulgt Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-1797) som «STORMESTER» (denne prestesønn Nielsen fra Nordborg – se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper) – hadde stiftet Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass). #NB: Ch. Emils farbror var den FRANTZ RANTZAU født den 11. november 1673, om hvem Danmarks Adels Aarbog vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700 Genadj. hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg, 1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! Dette er antagelig den FØRSTE av de to dueller, som Joachim Ernst Scheel var delaktig i, begge med dødelig utfall – og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse: Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller…)
- Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
- Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen). Gift i 1652 med Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85), datter av Gregers KRABBE, STATTHOLDER i NORGE, og 1. hustru Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), Krabbes etterfølger som stattholder i Norge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
- Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) til NAKKEBØLLE, som ridefogden på Taasinge, Jochum Ernst BALTZARN (Balthazar/Baltzern) (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), forpaktet. (Sammen med Hans SCHEEL signerte Baltzern et brev til kongen «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», men se nærmere om dette og om Baltzerns familiære forhold i genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Scheel (Scheele)», sistnevnte sted (her nedenfor) i litteraturlisten under Hvass:1864, hvor bl.a. Baltzerns og Scheels signaturer og lakksegl er gjengitt i farger på et fotografi av originaldokumentet. Gift 1. gang i Køge i 1642 med Niels Vind til GRUNDET (1615-1646); gift 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik Bille til Løgismose (1629 Damsbo-1656); gift 3. gang i Kbh. i 1660 med hr. Niels Krabbe til Skellinge (1603-1663) (gift 1. gang i 1635 med Lisbet Rud; gift 2. gang i 1652 med Mette Bille, Erik til Løgismoses søster): se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
- Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med bispesønnen Johan Monrad (ca. 1638-1709), som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG (~ Anne Rosenkrantz).
- Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), 1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder. Gift i 1616 med Helvig Frantzdatter Rantzau til Fævejle (1600-1618), dtr. av Frantz RANTZAU til SCHÖNEWEIDE mm. og Anne Rosenkrantz: se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre til Skarholt (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne) (gift i 1610 med Axel Brahe til Krenkerup [1582-1613]); gift 3. gang i 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie Steensdatter Brahe til Bodum Bisgård).
- Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var forl. med Niels Krabbe (af Østergaard) (se Krabbe (slekter).
- Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz Rantzau til ESTVADGÅRD (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle Urne [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor!!
- Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik ROSENKRANTZ til Rosenholm (1612-1681), sønn av Holger Rosenkrantz «Den lærde» og Sophie Axelsdatter Brahe: se ovenfor.
- Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen Skeel «Den rige» til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc. (1623-1688).
- Holger Rosenkrantz «Den rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639); gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe (1597-1622 Køge) (gift 1642 med Johan Friis til Ørridslevgård og Løjtved): se Krabbe (slekter) av Østergård.
- Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe Pallesdatter Juel, dtr. av P. JUEL til Pallisbjerg og Anna Lykke.
- Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, dtr. av E. A. til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), dtr. av N. K. til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
- Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
- Ingeborg Seefeld (1654-95) gift 1. gang i 1678 med Palle ROSENKRANTZ til Bratskov og Kokkedal (1654-91): se ovenfor; gift i 1691 med Diderik Christian BRAËS. til Kokkedal (1660-1748), justisråd (~ 2° Ingeborg Cathrine Lugge: se den kommende genealogi «Spend»!), hvis sønn av II, Peder Enevold de Braës til Kokkesdal og Billesbølle (1701 Kokkedal-77 sst.) ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter v. Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg) (mor: Anne Rosenlund av Dybwad [1687-1771 Aalborg]), hvis bror, Peder Mathias v. Buchwald (1717-1753 Gudumlund) i ekteskap med Ida Ilsebe v. Bassewitz ble far til Fr. von Buchwald(t) til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel : se relativt tidlig i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor allerede under Hans Scheel (1631-91)!!
- Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann og høsten 1657 var viseadmiral, fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine Krag (1616-1687), skjønt de var beslektet i 3. ledd, men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet. (Hun var en søster av oberst MOGENS KRAG til Kås, som 1. gang ble gift med Dorte ROSENKRANTZ Jørgensdatter (se ovenfor), og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre av PUTBUS.)
- Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik KRAG 1660. Gift i 1662 med Ebbe Rosenkrantz til Bramstrup (+ 1683), sønn av Holger ROSENKRANTZ «Den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se ovenfor.
- Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik Krag til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm. (1620-1672) (mor: Ellen Christensdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
- Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
- Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), 1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen Daa etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder. Gift med Vibeke Corfitzdatter Thott (+ 1669), hvis sønnesønns sønn, Holger ROSENCRANTZ til Ørup (1688-1758 Ørup), ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det SVENSKE RIDDERHUS under navnet ROSENCRANTZ: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rosencrantz_nr_1967. Slekten lever stadig.
- Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, dtr. av E. A. til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), dtr. av N. K. til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
- Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), dtr. av P. G. og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
- Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte Knob), 1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift. Gift i 1552 med Margrethe Knudsdatter Gyldenstierne (+ 1581), dtr. av Knud Pedersen GYLDENSTIERNE til Tim og Ljungby og Sidsel Jensdatter Ulfstand til Ljungby og Bønnet.
- Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA – i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 – bare kaller Sørensdatter «Rask»).
- Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) #NB 1: Hun ble gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT), 1584-90 oppdratt sammen med HERTUG ULRICH (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. #NB 2: Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester (!) Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens PAX til Torups søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling (altså denne artikkel slik den er gjengitt her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») for mere informasjon om denne transaksjon!
- Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille (se https://www.geni.com/people/Hilleborg-Bille/6000000001504679835), som stadig levde 16. feb. 1660.
- Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og ERIKSHOLM til Niels JUEL mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som i 1698 fikk skjøte på BONDERUP. (3 døtre ble gift, hvorav:)
- Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med kaptein Niels ROSENKRANTZ til Brusgård (1684-1746) (mor: Anne Brahe, dtr. av oberst Steen BRAHE og Sophie Holgersdatter ROSENKRANTZ): se ovenfor! Sønnen Otto Ch. Rosenkrantz (1727-85), kommandant på Vardøhus festning, ble gift 2. gang i 1756 med Karen Johanne Rønning (Rynning?)!
- Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og ERIKSHOLM til Niels JUEL mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som i 1698 fikk skjøte på BONDERUP. (3 døtre ble gift, hvorav:)
- Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille (se https://www.geni.com/people/Hilleborg-Bille/6000000001504679835), som stadig levde 16. feb. 1660.
- Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) #NB 1: Hun ble gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT), 1584-90 oppdratt sammen med HERTUG ULRICH (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. #NB 2: Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester (!) Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens PAX til Torups søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling (altså denne artikkel slik den er gjengitt her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») for mere informasjon om denne transaksjon!
- Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD Pedersen GALT til Tyrrestrup (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av riksråd Peder Ebbesen GALT til Tyrrestrup mm. og Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld. #NB 1: Denne Gjord Pedersen (GALT) var en bror av Niels Pedersen til Ingelstad (1538-1608), som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans Lindenov. 1580 var han blitt gift med Lisbet Huitfeldt Christoffersdatter (1551 Bergenhus-1609), og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene. Denne sønn var Peder Galt (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget! Hans frue var Birgitte BAAD (fra Fyn) Jensdatter til TISELHOLT (Gudme herred) (som jo senere skulle komme i Hans Scheel og Else Hartmanns sønn, Henning SCHEELS eie: se https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/3690; at det i denne artikkelen synes viktig å påpeke: «Henning Hansen Scheel (uadelig [!], + senest 1719)», burde vel egentlig samme artikkel ha drøftet problemet – da jo Henning Scheel allikevel fikk kjøpe en adeliig hovedgård! Men uttrykket «uadelig» er nok en uholdbar påstand bare – som går tilbake til Axel Pontoppidan (se artikkelens litteraturliste), som også brukte uttrykket i frimurer Jens Peter Traps «Statistisk-topografisk Beskrivelse af Kongeriget Danmark» (1. utgave 1856-60), hvorfra uttrykket har spredt seg til godtroende lesere og blitt funnet «megetsigende» av mange, som gjerne tar et slikt uttrykk som et bevis, skjønt det éneste «beviset» som ligger til grunn for uttrykket, er et annet uttrykk «lykkeridder» om Hennings nære slektning generalløytnant Hans Heinrich Scheel – skapt av Tycho de Hofman i en malplassert eller egentlig merkelig fotnote i hans i 1746 utgitte «Portraites historiques des illustres de Dannemark»! Forfatterens motiver for å ha rykket ut med denne smålige fotnote, mener jeg å ha funnet i spissartikkelen (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!), hvor jeg under portrettene # 44 og 48 omtaler Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698-1764), som 3. gang ble gift i 1745 med Johanne Marie de Hofman (1722-1809), hvis bror, Tycho de Hofmann (# 44), utga ovennevnte «Potraites…» i 1746! #NB 2: Gjord og Niels PEDERSEN hadde også en søster, Kirsten GALT til Hemmestrup (1536-1616), som i ekteskap med Erik Kaas (Sparre-K.) til Støvringgård ble farmor til Jørgen Mogensen KAAS til GUDUMLUND og Støvringgård (~ Margrethe Cathrine Detlevsdatter von Buchwald) og til Erik Mogensen KAAS (Sparre) (disse brødres mor var Sidsel Jørgensdatter FRIIS: se ovenfor!), som i 1. ekteskap med Susanne SPARRE (Sparre i Sjælland) ble far til Sidsel Kaas. Og hun, Sidsel, ble gift med jegermester på Fyn Hans SCHEELS overordnede, overjegermester Vincentz Joachim v. HAHN (~ 2 ° Ida Hedevig Rumohr)!! #NB 3: Ifølge genealogen Cornelius Schilbred var fornavnet Gjord svært uvanlig. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, Galt og Drefeld.
- Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette Rantzau Bendixdatter (+ 1614), begr. i Haderslev, dtr. av Bendix v. RANTZAU til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel Galt. Denne Bendix skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev. Gift med Anna von Ahlefeldt (+ før 1610), dtr. av Gregers v. AHLEFELDT til SØGÅRD og Anna von Ahlefeldt. #NB: Mette v. RANTZAUS datter, Birgitte Axelsdatter Galt (+ 1630 i Horsens), ble gift med Niels Harbou (etter 1597-før 12. mai 1679), som 2. gang ble gift med Karen Hansdatter Urne til Tidselholt (+ 1651), som 1. gang hadde levet i et miserabelt ekteskap med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48168&tree=2), fra hvem hun ble skilt (<<datter av Hans URNE til TIDSELHOLT og Inger Jensdatter Baad [«af Fyn»] til Tidselholt og søster av Margrethe Hansdatter Urne til Tidselholt, som ble gift med Jørgen Mund til Serridslevgaard!!>>), og med hvem hun hadde fått datteren Margrethe Isaksdatter Maaneskiold (+ 1661), som ca. 1637 ble gift med Christen Harbou til Østergaard og Holris (+ før 18. august 1675) (se stamtavle på s. 9 av 17 sider hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78866/113990/0), som ble gift 2. gang etter 1661 med Margrethe Vincentsdatter Steensen (1625-78) (~ 1647 Tyge Kruse), hvis søster Birgitte Marie Steensen (1637-94) ble gift før 1671 med Niels Mund (1644-1723) (~ 2. gang i 1695 med Dorothea Frantzdatter von Rantzau [1673-1744], datter av Frantz RANTZAU til ESTVADGAARD og Helle Jørgensdatter Urne!!), hvis datter Edel Urne Mund (1674-ca. 1730) ble gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard: se flere steder, men først og fremst i stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Marg. Elis. Scheel (1705-41 el. 42) (~ 1733 Ulrich Christian Piper adlet 1744 v. Løwencron), det 1. NB (merket med fete typer)!! Dessuten kan det vises til nærværende genealogi «Rosenkrantz», stamtavlen innledningsvis, hvor stamfaren til den sønderjyske linje til Kogsbøl omtales: Nemlig i forbindelse med, at ovennevnte Margrethe URNE til TISELHOLTS ektemann, Jørgen MUND, hadde vært enkemann etter Anne Christensdatter Munk (Lange) (+ før 1626), datter av Christen Nielsen Munk til Ørnhoved og Dorothea Bendixdatter Rosenkrantz (+ etter 1608), datter av Bendix ROSENKRANTZ til Kogsbøl og Anne Carstensdatter Grib: se her ovenfor under FORORD, NB E6, og INNLEDNING, det 4. NB!!
- Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), tjente 1611 i Kalmarkrigen. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte Juul Nielsdatter, som 1655 solgte Viumgård til sønnen Gjord Galt (1622-84), hvis 3. hustru, Eva Unger, i første ekteskap hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, oppkalt etter sin morfar Henrik KRAG til TRINDERUP.
- Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild herred: men står merkelig nok ikke oppført hér i eierrekken engang: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/trinderup!) (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) (mor: Anna Jonsdatter Haar!) og NN! Denne Sivert FRIIS bodde «o. 1665 i Lundenæs Amt ‘og holdt sig ikke til Adelsstanden’, …» (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50944&tree=2). Og Anne Knudsdatter Galt kan ha vært moren til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og det 11. barn var:
- Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (av slekten Trützschler?).
- Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. v. Ellebrecht?).
- Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720).
- Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild herred: men står merkelig nok ikke oppført hér i eierrekken engang: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/trinderup!) (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) (mor: Anna Jonsdatter Haar!) og NN! Denne Sivert FRIIS bodde «o. 1665 i Lundenæs Amt ‘og holdt sig ikke til Adelsstanden’, …» (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50944&tree=2). Og Anne Knudsdatter Galt kan ha vært moren til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og det 11. barn var:
- Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA – i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 – bare kaller Sørensdatter «Rask»).
- Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), dtr. av L. KNOB til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
- Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik Eriksen til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, dtr. av Bo HØG til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til STADSGÅRD (var + 1480).
- Av II (med Birgitte Limbek): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), 1447 ridder. Gift med Berete Eilersdatter Rønnow, dtr. av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
- Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerne kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
- Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET (mor: Margrethe Emmikesdatter Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, RIKSHOFFMESTER Eiler HARDENBERG for sin del i Tranholm.
- Christen Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup), som var gift 3 ganger: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30632&tree=2. Gift 2. gang med Ide Rantzow.
- Magdalene Christensdatter Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen von Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. AHLEFELDT til OREGÅRD (+ 1546): se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oregaard.
- Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth von Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580, dtr. av Heinrich v. WENCKSTERN.
- Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640) (mor: Cath. von Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg.
- Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz von Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG (som hadde blitt gift den 1. desember 1601: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/input_felder/langDatensatz_ebene4.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente); – se dessuten denne artikkelen om «Das Hausbuch des Sweder Schele zu Welveld und Welbergen» (2012) av Gunnar Teske: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-8880.pdf), dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz78124.html), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen (se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875). #NB: Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, altså ikke finnes på minnetavlen). Se s. 143 (og 131f) hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se litteraturlisten nedenfor under Horst:1894); se også litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829!
- Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm v. SCHLEPPEGRELL, hvis brorsønnesønn Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808) ~ 1° 1757 Anne Sophie KRAG (1707-89), dtr. av Arent Krag (!!) og K.E. Tønsberg: se både Krag på Jylland (slekt), Scheel (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel). Eller bedre: se genealogiene «Krag», «Scheel (Scheele)» og «Hausmann»!
- Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-) ~ 1684 Fr. Diderik Høcken (var 1693 +): se her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 9. NB!!
- Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1674-1706) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Karl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn-Nordborg), brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein. Den hemmelige vielse fant sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti (= Charles William Curtius 2nd baronet Curtius of Sweden [1654-1733] [#NB 1: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Curtius_baronets], hvis mor var Katharina v. Gressenich [1625-59 barselseng] [se https://www.geni.com/people/Freiin-Katharina-von-Curti/6000000022177059070] og som var gift med Anna Helena v. SCHENCK zu SCHWEINSBERG). #NB 2: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Curti-Schloss! Herfra kan siteres (fete typer ved A.S.): «Am 20. Februar 1702 fand im Schloss die nicht ebenbürtige und daher heimliche Hochzeit zwischen Christian Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön-Norburg und Dorothea Christina von Aichelberg statt. Trauzeugen waren neben dem kurpfälzer reformierten Inspektor zu Umstadt und Otzberg Johann Jacob Müller die Hauseigner Carl-Wilhelm von Curti und seine Frau Anna Helena von Curti geborene Schenck zu Schweinsberg». – Vielsen ble altså foretatt av nettopp Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg» og vitner var amtmannen og dennes frue «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! («Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache» utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.) #NB3: Se Anna Helena Schenck zu Schweinsbergs barn her: https://www.geni.com/people/Anna-von-Curti/6000000022176790590. #NB 4: Se også denne tyske artikkel: https://www.wikiwand.com/de/Wilhelm_von_Curti. Han sto i et nært forhold til statsmannen Ludwig Camerarius (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg) óg til dennes sønn, Joachim Camerarius (1603-87), som studerte jura og ble page og sekretær for Gustav Adolf og kansler Oxenstjerna, så 1637 kgl. svensk utenriksråd og 1645 kurpfalzisk råd, hvis søster Anna Caterina Camerarius (1611-83) ble gift 1. gang i 1642 med Paul Straßburger (1595-1654 Worms), diplomat, hvis mor, Martha Thomingius, var en søster av professor i Leipzig Caspar Balthasar Wesslings hustru Kunigunde Thomingius: se her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB!!
- Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)[5] (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], dtr. av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard BADENHAUPT [ca. 1617-1699]). (10 barn.)
- Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian von Gersdorff (1725-1802), hvis svigerinne Dorothea Øllegaard Rosenkrantz: se ovenfor. – Brødrene v. Gersdorffs stemor, Karen Soelgaard (Solgård) (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et 3. ekteskap (av 4) vært gift (1702) med kgl. dansk rittmester Heinrich Burchard von Münchhausen, 1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff») og ble begravet i Maastricht. Han var en sønn av Heinrich Burchard von Münchhausen, «Herr auf Schafslogen/Seeland», kgl. dansk, så kgl. svensk oberst (hvis farbror Dietrich v. MÜNCHHAUSEN [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] Vogt, dtr. av Johann VOGT, borgermester i Bergedorf, og Cillie NN, arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og enten 1. hustru Johanna Margarethe von Badenhaupt eller 2. hustru NN «von» Rosenberg (1635-1678), dansk hoffdame!
- Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug[6] av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), dtr. av Christian Ditlev (Detlev) greve REVENTLOW 1708 til grevskapet Reventlow osv. (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: storkansler Conrad REVENTLOWS 1. hustru Anna Margarete [Margrethe] Gabel) og Benedicta Margareta Skeel født Brockdorff (enke etter Jørgen Skeel til Gl. Estrup) til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc. (1678-1739). C.D. greve Reventlow (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Reventlow/grever.htm) hadde først vært forlovet med Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676-1689), men hun døde før bryllupet. #NB: Christine Armgard komtesse REVENTLOWS brorsønn, kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie Rømeling (1759-1843), dtr. av statsminister Hans Heinrich RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel). Eller se snarere genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, hvor det også fremgår, at Edele Dor. de Scheels datter, Margrethe Dorothea Römeling ble gift med Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, hvis faster, Anna Freriksdatter Buchwaldt, i 1733 ble gift med Peder Enevold de Braës: se ovenfor!
- Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-AUGUSTENBORG (1721-94).
- Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_av_Danmark.
- Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), komponist. Gift i 1815 med Christian Frederik konge av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som Christian VIII) (1786-1848) i dennes 2. ekteskap.
- Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), oberstløytnant. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), dtr. av overdirektør Christian Conrad Sophus lensgreve av DANNESKIOLD-SAMSØE (hvis farfars mor var Dorothea KRAG: se Krag på Jylland (slekt)) og Johanne Henriette Valentine Kaas.
- Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG og dronning Victoria av Storbritannias halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen.
- Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av S.-H.-S.-Augustenburg (1857-1921), den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Augusta_Viktoria_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg. Gift i 1881 med prins Wilhelm, senere keiser Vilhelm II av Tyskland (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ 2. gang i 1922 med Hermine prinsesse Reuß zu Greiz [1887-1947], enke etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath).
- Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG og dronning Victoria av Storbritannias halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen.
- Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_av_Danmark.
- Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-AUGUSTENBORG (1721-94).
- Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)[5] (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], dtr. av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard BADENHAUPT [ca. 1617-1699]). (10 barn.)
- Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz von Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG (som hadde blitt gift den 1. desember 1601: se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/input_felder/langDatensatz_ebene4.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente); – se dessuten denne artikkelen om «Das Hausbuch des Sweder Schele zu Welveld und Welbergen» (2012) av Gunnar Teske: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-8880.pdf), dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz78124.html), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen (se https://www.geni.com/people/Adelheid-Freiin-von-Ripperda-zu-Boxbergen/6000000082556436875). #NB: Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, altså ikke finnes på minnetavlen). Se s. 143 (og 131f) hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158 (se litteraturlisten nedenfor under Horst:1894); se også litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Schele:1829!
- Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640) (mor: Cath. von Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg.
- Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth von Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580, dtr. av Heinrich v. WENCKSTERN.
- Magdalene Christensdatter Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen von Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. AHLEFELDT til OREGÅRD (+ 1546): se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oregaard.
- Christen Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup), som var gift 3 ganger: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30632&tree=2. Gift 2. gang med Ide Rantzow.
- Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen LINDENOV til FOVSLET (mor: Margrethe Emmikesdatter Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, RIKSHOFFMESTER Eiler HARDENBERG for sin del i Tranholm.
- Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerne kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
- # LITTERATUR: #
- Rosenkrantz i Store norske leksikon.
- Jespersen, Leon og Henrik Poulsen: Stamtavle over slekten «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 639-797.
- Bobé, Louis: «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78462/113586.
- Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36), som finnes på nettet her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23.
- v. d. Horst, Karl Adolf Freiherrn: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Berlin 1894). (Lenke finnes her ovenfor i stamtavlen avslutningsvis.) Horst:1894 finnes også oppført i litteraturlisten til genealogi «Moltke»!
- Nielsen, Carl Lindberg: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön», i: Personalhistorisk tidsskrift, 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79043/114167
- Rosencrantz, Woldemar Freiherrn Weber von: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78.
Dessuten:
-
- Danmarks Adels Aarbog 1963, stamtavlen «Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring» (3 av totalt 7 barn): #1) LOUISE v. Bülow (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph von Bülow til Ballegård på Mors (+ 1756 på Ballegård), 1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant (~ 2° 1745 Christina Sophia von Bernstorff), hvis sønn av I, Ch. Fr. v. BÜLOW til Laage og Anderupgård (1734-1804), 1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens, ble gift i 1768 med Barbara Wittrup Høeg (1736-1807), som var en datter av major Tyge HØEG og Ide Sophie Giedde samt enke etter rittmester Frantz Thestrup (1733-67), hvis søster Else THESTRUP ~ Christian Magnus de Falsen d.e. og hvis grandonkel Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85) (mor: Kirstine Mathiasdatter Moth) ~ 1674 Sille Brodersdatter RISBRICH (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707], enkemann etter [~ 1680] Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)). #2) Anna Cathrine v. Bülow (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian von Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred von Samitz (+ 1762), sønn av oberst av rytteriet Bernhard v. SAMITZ. #NB 1: F. C. von KLINGENBERGS foreldre var den etatsråd Povl von Klingenberg til Højris slott (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), som Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp hos, altså også hos KLINGENBERGS 1. hustru, Edel Elis. Henriksdatter BIELKE (1664-1708) (mor: Edel Ulfeldt). Og etatsrådens 2. hustru, som må ha vært Sandbergs pleiemor eller lignende, var Ulrica Augusta von Speckhahn til Højriis slott og Dueholm kloster (1677-1758), dtr. av Frantz Eberhard v. SPECKHAN og 2. hustru Elis. von Raben, som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie (~ Frederik III). SPECKHANS 1. hustru, Birgitte Efvertsdatter Deichmann (1605 Malmø-68), var enke etter rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45, Reinholt Hansen (1581-1646), hvis 1. hustru, Kirsten Mads- eller Mathiesdatter (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.), dtr. av Mathias Hansen og Marine Jørgensdatter Moth, i et utenomekteskapelig forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-1640)!! #3) Friedrich Lorenz von Bülow til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748), page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise von Haxthausen (1705-38), dtr. av stallmester Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von Brügmann (1723-42), dtr. av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) – eller bedre: se genealogiene «Krag» og «Hausmann»!! 2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig; og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble v. BÜLOW gift i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), dtr. av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt von Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian von Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1° i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), dtr. av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha Bachmann (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter, Hans Bachmann (1710-60), ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt (1712-75): se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, evt. Scheel (utdypende artikkel); ~ 2° i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), dtr. av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; ~ 3° i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), dtr. av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun. #NB 2: Ovennevnte Charlotte Amalie RABEN (1688 Kbh.-etter 1731) var en dtr. av Johan(n) Otto Raben til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dor. von Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen. RABENS 2. hustru, Emerentia von Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke von Brügmann): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke – eller helst: genealogi «Moltke»!! M.h.t. amtmann RABEN og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling og hans familie! (Se fortrinnsvis artikkelen om Wes(s)ling her ovenfori sin ubeskårede eller egentlig: oppdaterte versjon!)
- Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. – I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i MANTUA og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet[7]) [= https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i denne note 4 på s. 124 (fete typer ved A.S): «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» #NB: Sistnevnte bror, Fr. Chr. RANTZAU, hvis mor var Helle URNE, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard RODSTEEN til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. GRABAU (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. RANTZAU (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik [eller Fr. Carl v. RATHLOU: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I90792&tree=2] v. RATHLAU til Rathlausdal [1673-1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. GRABOW, Christian Albert v. MASSOWS hustru, og til generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. GRABOW (1696-1770), som sammen med oberst v. GIESE den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C. C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel samt i genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), hvor det også trekkes en forbindelse – gjennom hans hustru født Brüggemann – til Rudolph Günther von Grabows fetter, oberst Günther Dietrich v. Fineke (1686 Greven, Westphalen-1792 [!] Dallund), som sammen med sin «Frue paa Dallund», Clara v. Levetzow (1699 Øland-1773 Dallund) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7203&tree=2), sto faddere for Catharina Christina v. BRÜGGEMANN (22. aug. 1725-1800) da hun ble døpt i Kjølstrup kirke den 29. august 1725!!
- Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68 (fete typer ved A.S.): «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [<<Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel) – eller enklere: se her nedefor snart>>] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste [!], og i 1624 [!] tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
- Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). #NB: S. 150 (fete typer på denne og neste s. ved A.S.): «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen…I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup [!] 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen B. og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt] bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. – Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
- Lenthe, Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation» (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes divergerende opplysninger om Heinrich Burchard v. Münchhausen, som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans bror, Johann Eberhard v. Münchhausen til Langwedel (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I, ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe v. Clüver (1661-1748), dtr. av Ernst Christian v. CLÜVER til Holzbaden og Langwedel og Lucia v. Münchhausen (+ 1688), som var en søster eller halvsøster av Heinrich Burchards far av samme navn! Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en bror, Heinrich Jürgen (Georg) v. Münchhausen (ca. 1624-72 Bergedorf), som var kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst. Av sin ovennevnte – i stamtavlen – onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna Anckelmann (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), dtr. av Caspar ANCKELMANN (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (<<mor: Katharina Moller [M. vom Hirsch] [1564-96], dtr. av Johann MOLLER og Anna Oldehorst>>), handelsmann i Leipzig, og 1. hustru Marie Magdalene Heintz (+ 1621). – Faren Caspar ANCKELMANN (1548 Hamburg-1615 sst.) var gift 3 ganger, nemlig også med Alheit von Bergen – og med Margarethe ESICH (1578-1640) av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle komme til å få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania: jfr. fx. artikkelen om ætlingen Karen Toller. To søstre av Margarethe ESICH, Anna Esig, som var forlovet med Gert von Mehrfeldt og senere ble gift med Bernhard Münden, og NN Esich (Esig), som ble gift med borgermester i Flensborg Carsten Beyer den eldre (~ 2° i 1601 med Lucia Sylms/Selmer), omtales i kommentarer i litteraturlisten til artikkelen Burenius (utdypende artikkel) , nemlig i forbindelse med moren til Ulrik Frederik Gyldenløve, Margrethe Pape – av slekten PAPKE fra Rostock?
- Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt. Første del», i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80. S. 35 note 34 (fete typer ved A.S.): «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.» Men hadde Elith Olesen vært en smule mere storsinnet – genealog, så ville han kanskje ha reflektert over Anne Pedersdatter BILLES familieforhold! #NB 1: Hennes faster, Karen Albertsdatter Skeel (ca. 1589-ca.1610), var gift med Bendix v. Rantzau (ca. 1590 Brandholm-ca. 1515 Ostindia), hvis søster, Mette Bendixdatter v. Rantzau (ca. 1586 Quarnberck, Schleswig-Holstein-1627 Haderslev) (se https://www.geni.com/people/Mette-Bendixdatter-Rantzau/6000000006571187730), var gift med Axel Gjordsen Galt til Tyrrestrup mm. (ca. 1578 Palsgård-1614), hvis mor var Regitze Folmersdatter Rosenkrantz!! #NB 2: Peder Pedersen Harbou (!) til Slemstrup ble altså gift før 1656 med Anne Bille til Bjørnemose (Sunds herred) 1651 (dog ikke oppført i eierrekken her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bjørnemose_(Svendborg_Kommune)) og Røgildgård (Hillerslev herred) 1655 (1625-), datter av Peder BILLE og Kirsten Albertsdatter Skeel. Og han var en sønn av Peder Nielsen HARBOU og Maren Nielsdatter MUND av Serridslevgaard, hvis mor var Ingeborg Prosdatter Hørby: se Danmarks Adels Aarbog av 1985-87, stamtavlen «Bille», s. 522, og https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I54969&tree=2! Denne Maren MUNDS bror, Pros Mund (+ 1644), ble gift med Edel Johansdatter Urne (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14046&tree=2), hvis sønn, Niels Mund (1644-1723), ble gift 1. gang før 1671 med Birgitte Marie Steensen (1637-94), hvis datter Edel Urne Mund ~ 1° i 1695 med Erik Vind; ~ 2 ° med Erik Larsen Storgaard (!); ~ 3° i 1715 med Georg Rudolph Müller: se genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor i selve stamtavlen under Margrethe Elisabeth Scheel (1705-41 el. 42) (~ 1733 Ul. Ch. Piper 1744 adlet Løwencron); og 2. gang ble Niels MUND gift i 1695 med Dorothea Frantzdatter Rantzau (1673-1744), datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgaard (~ 1° i 1649 med Lisbet Pallesdatter Rosenkrantz til Bramsløkke [1631-57]: se stamtavlen her ovenfor!) og Helle Jørgendatter Urne: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2996&tree=2; og se mange andre steder, ikke minst – denne gang – i Rosenkrantz-stamtavlen her ovenfor under Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618), som nemlig var mor til Johan Rantzau (1597-1614), som i ekteskap (~ o. 1620) med Dorthe Gersdorff ble far til ovennevnte Helle Urnes ektemann, Frantz v. Rantzau til Estvadgård, enkemann etter Lisbet Rosenkrantz!!
-
- # REFERANSER: #
-
- 6) Hopp opp ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn
- 7) og endelig: Kaptein H. W. Harbous PHT-artikkel (som kanskje først og fremst har sin relevans for genealogi «Trane») – «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu LÖWENSCHILD • En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557
### SCHEEL (Scheele): ###
SCHEEL (også skrevet Scheele) er en norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich SCHEEL (+ 1634). I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten rett til å føre våpenet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange – som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel – på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt – og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle») da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år.
Det ble i Hamburg laget «Begräbniß-Münze/Bürgermeisterpfennig» i sølv for både borgermester Martin Lucas Schele (1683-1751) og for dennes fetter, borgermester Martin Hieronymus Schele (1699-1774), hvis minnemynt sees her ovenfor. Sistnevnte ble i 1732 gift 1. gang med Magdalena Amsinck (1713-63) (datter av Andreas AMSINCK og [~1699] Cornelia Rodenborg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Amsinck; og #NB: Cornelia Amsinck født RODENBORG (1683-1739) ble gift 2. gang i 1717 med Hinrich Diederich Wiese [1676-1728], borgermester i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Diederich_Wiese), og han, Martin Hieronymus SCHELE, var en sønn av Johann Schele (1652-1709) (~ 1° Maria Elisabeth Langermann) og 2. hustru (~ 1697) Agneta Rumpf. Johann SCHELES bror, Wolder Schele (1649-1700) (~ 1° i 1675 med Cecilia Langermann), ble gift 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf, hvis sønn var ovennevnte borgermester Martin Lucas Schele: se https://books.google.de/books?id=DBlAAQAAIAAJ&pg=PA230#v=onepage&q&f=false!! Og brødrene Wolder og Johann SCHELES foreldre var Martin Schele (1613-1664) (mor: Anna v. Pein) og (~ 1644) Cäcilia Sillem, en datter av Johann SILLEM: se http://www.sillem-family.com/geschichte.html). – Det var med andre ord en godt kjent familie i Hamburg (og København), hvis særegne, kronede slangevåpen Hans Heinrich v. Scheel (se stamtavlen nedenfor, hvor også portrett av den danske offiser med dansknorsk hustru og hvitt ridderbånd) førte og lot henge opp til offentlig skue i Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke (se http://kongehuset.dk/historiske-samlinger/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel) da han ble hvit ridder i 1727. — STAMTAVLE: Heinrich Scheel (d. 1634), oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen, slo seg ned i Svavsted eller – på tysk – Schwabstedt[1] (= https://da.m.wikipedia.org/wiki/Svavsted) i Sønder Gøs herred[2] (= https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sønder_Gøs_Herred) omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene REIMERS, kanskje en SØSTER av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57)[3] (ref. 3 = Reimers-genealogi og –våpenbeskrivelse: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm) (mor: Wiebke [Wibeke] PFLUEG), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i genealogi «Hausmann», evt. i Hausmann (utdypende artikkel). Se også under genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor, evt. i Rosenkrantz (utdypende artikkel): Anne Rosenkrantz til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter Rantzau av Rantzau og SCHÖNWEIDE (1593-), var en brordatter av nedennevnte Gert Rantzau og gift med Falk Lykke (1583-1650) (se http://runeberg.org/dbl/10/0511.html), oktober 1625 oberst over det skånske Regiment, som omkring 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» – altså før Reimers giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann) – hadde Gert RANTZAU til BREITENBURGS kammertjener og sekretær, Heinrich REIMERS, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett! #NB: Denne Falk LYKKES søster, Anne Lykke (gift med Fr. Qvitzov til Sandager), var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten MUNK. Og Gerts søster, Magdalena RANTZAU, var i 1573 blitt gift med Claus von Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. AHLEFELDT til Gelting (1614-74), i 1648 ble gift med Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). – Jfr. også Lasson-genealogi (ikke den nåværende artikkel, men den eldre artikkel, som ble for lang eller uten relasjon til «norsk historie», og som finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel [eller enklere: overse helt denne lenke og se heller genealogi «Lasson» her ovenfor på nærværende nettside]): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, datter av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine GUDE, datter av Michael Gude og Anna REIMERS (Reimarin), en datter av nettopp Heinrich REIMERS og Anna Hannemann.
-
- Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS jegermester på Fyn. Dagen etter at Axel Walkendorff til Tiselholt giftet seg i Køge den 30. juni 1650 med Anne Friis (se litteraturlisten nedenfor under Fussing:1945) ble Scheel den 1. juli 1650 i Køge gift med Else Hartmann (uvisst om hun er forbundet med den senere norske slekt Hartmann) (og da skrives hans navn i kirkeboken «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til TISELHOLT 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel KELLINGHUSEN bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester (!) Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans HARTMANN var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel KELLINGHUSEN, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av prins Christians urtegårdsmann i Kbh., så kongelige slottsgartner på Koldinghus, Joachim Scheels hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor, Kunigunde von Erffa, var en datter av Hans HARTMANN v. ERFFA (gift 2. gang med Martha [v.] BOCK und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham BOCK u. POLACK og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne von der Asseburg (mor: Clara von Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se note 4 eller her straks: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm). Og merkelig nok er det på Else HARTMANNS tid en ikke altfor fjern slektning av Kunigunde v. ERFFA som tar opphold i Danmark, nemlig Hans (!) Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kaller seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von ERFFA lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe Freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1705) til Vandlinggård, som i 1705 ble kjøpt av STORKANSLER CONRAD REVENTLOW. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (+ 1692 i Flandern) (se denne artikkel med lenker: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Asche_von_Schack) og 2. gang med Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). (Om slekten von Boyneburg se her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Boyneburg_(Adelsgeschlecht).) Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre KIELMAN von KIELMANNSEGG (1636-1686) til Quarnbek, Cronshagen, Marutendorf – og BRAMSTEDT (ifølge Finn Holbek ifølge «notat» av 18. sept. 2019: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I504&tree=2; – også F. Holbek skriver altså H. H. Kielman v. K. også til Bramstedt, men i innledningen til den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, settes det et spørsmålstegn ved dette eiendomsforhold: så se vennligst dér), hvis mor var Marg. von Hatten (1616-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3° i 1630 med Cath. Gude) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich RANTZAUS sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. KIELMANSEGG «til Bramstedt » hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea RANTZAU født Reventlow, en søster av STORKANSLEREN. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf BUCHWALD(T) til GUDUMLUND mor til Frederik von Buchwaldt til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldre til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se nedenfor! Se også ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» under Palle Rosenkrantz’ hustru, Ingeborg Pedersdatter Seefeld (1654-95), som i 1691 ble gift 2° med Diderik Christian Braës til Kokkedal (1660-1748), hvis sønn i 2. ekteskap med Ingeborg Cathrine Lugge (se den kommende genealogi «Spend»), Peder Enevold de Braës (1701 Kokkedal-77 sst.), ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg), hvis bror, nemlig, var Peder Mathias von Buchwald (1717-53 Gudumlund) (mor: Anne Rosenlund!), som ble far til ovennevnte Fr. v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (hvis svigermor var Edele Dor. de Scheel) i ekteskap med Ida (Idalia) Ilsebe (Elsebe) Ludvigsdatter v. Bassewitz (1729-1802), datter av Ludolph (= Ludvig) Friedrich von BASSEWITZ (mor: Sabina Elisabeth v. Bülow) og Magdalene Sybille (også født) v. Bassewitz (ca. 1690-ca. 1740) (mormor: Ilsabe v. Oertzen!). •••NB 1: Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronesse von Kielmannseggs kjøp av Vandlinggård – og død samme år – i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla Baltzer, en datter av ridefogd på Tåsinge, JOACHIM ERNST BALTZARN (som sammen med Hans SCHEEL i 1657 signerte en søknad om freds- og leidebrev til kongen, Frederik III, for den danske adelsmann Jens HVASS) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark (begge ukjente for Elith Olesen), og for mere om Maria Jørgensen, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm PIPER: se genealogi «Løwencron (Piper)»! •••#NB 2: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche von Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg) etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722, det samme år, som hun ble gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-GLÜCKSBURG (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von AICHELBERG (1674-1762): se her langt nedenfor, hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales (og dennes søster, som ble gift med Dor. Christine v. AICHELBERGS sønn!), men se særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg-genealogi og om de Reventlows etc.)!!
- Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn – i Kolding – skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte – felles – barnet til Hans Scheel og Else Hartmann, nemlig Thomas Brodersen (RISBRICH) (1600-65), hvis tilknytning til HERTUG ULRIK, Holger ROSENKRANTZ kalt Den lærde og Henning WALKENDORFF til Glorup (lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz): se nedenfor under «Litteratur», sitater fra Larsen:1965, både bd. I og II! Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med fete typer): «I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, …». – Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) Hans SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskap. Han var en sønn av Peder Conradi (se note 5 eller straks: https://wiberg-net.dk/759-60-Lysabild.htm#PederConradi-1), hoffprest på Sønderborg slott[6] (! jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter Bang (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas BANG (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else BARTSKÆR (1614-75), en datter av Diderich Johansen Bartskær (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.), og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter Mette Sophie Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård) var en datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267[7] (= https://wiberg-net.dk/267-Flemlose.htm) og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle – av samme slekt Schele? Og videre: Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var MONRADS svigermor. Søstrene ROSENKRANTZ var døtre av Holger «Den Rige» Rosenkranz og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.) i 1601 ble gift med Ulrik Andersen SANDBERG (1552-1636)[8] (= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Ulrich_Sandberg), sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)!! Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted i litteraturlisten under Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich BARTSKÆR og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658. Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapittelet «Våpenskjold» (eller snarere denne artikkel her ovenfor, slik den dér er gjengitt etter artikkelen «Christian Kruse»); se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at dir. ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse – ved forfatteren – av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Elses søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer)[9] (= https://www.geni.com/people/Myntmester-Peter-Grüner-d-e/6000000014254464171).#NB 1: Thomas Jensen BANGS datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! #NB 2: Didrik Johansen BARTSKÆR (BARTSKIER) og Magdalene (Helene) Helmersdatter RHODE hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen Riber el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich PAULLI, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina PAPCK: se Burenius (utdypende artikkel)! (Simon PAULLI d.y. hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob FABRICIUS og Margaretha MYLIUS el. Møller, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich PAULLI [1637 Rostock-1704], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [~ 1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne PAULLI [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann von Wasmer [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. WASMER [1627-1705] og Margaretha Bruhn [1651-76].) #NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian CLEMENTIN[10] (= https://wiberg-net.dk/1132-Saeby-H.htm) Hans (Johan) Clemensen Bartskær (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst.[11] (= https://wiberg-net.dk/1054-55-Slagelse.Mik.htm#JohanBartsker) som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten WESLING (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig #NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født BANG var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette SØRENSDATTER MATHIESEN (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder DORN; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas (se her ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» under Benedicte [Bente] Dorothea Giords [1686-1742] [~ i Cha. i 1704 med Hans Heinrich Scheel], det 1. NB merket med rød trekant!) ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feridin (Feriden) (+ 1724) (?som i sitt ekteskap med Else Marie Vind av Gundestrup (1683-1720) [mor: Maren Ovesdatter Bjelke!] hadde en datter Amalia Wilhelmine von Feridin [1701-57], som ble gift med kaptein Bartholomæus von Rummelhoff [1701-56]?) ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth Wineken (1712 Bergen-52 Kbh.), dtr. av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, STEN WINEKEN (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdattter! Og Nicolaus WINECKE (+1693) var en bror av myntmester Christian Winecken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria Jürgens (!) (1657 Hamburg-1729 Helsingør), en datter av Johan JÜRGENS, «fornem Borger» i København: se Irgens (utdypende artikkel) – og Løwencron (Piper)! #NB 4: Ovennevnte Johan CONRADT (~ 2° 1745 Hedevig Elis. Wineken) og 2. hustru Christiane Margrethe Eberlin von Feriden (+ 1771) hadde en sønn, Georg Emanuel von Conradt-Eberlin (1766-1826), sjøoffiser, som ble gift med Ane Sophie Abildgaard (1769-1844), en datter av Peder Hersleb Pedersen Abildgaard (1727 Røros-99 Kbh.) (~ 1° Ingeborg Berntsdatter Schnabel [1726 Roskilde-56 sst.] og 2. hustru Abelone [Appolone] Marie Gamborg [1742 Hvalsø-1813]). Og denne P. HERSLEB P. ABILDGAARD var en sønn av Peter Jensen Abildgaard (1695 Trondheim-1778 Røros) (mor: Hilleborg Jensdatter Bugge), sogneprest på Røros (også ~ Anna Hiort) og Anne Sophia Christophersdatter Hersleb (1704-45), hvis bror, biskop Jacob Hersleb (1689 Stod-1757) (mor: Sophie Pedersdatter Borch), ble gift med Bolette (Bodild) Hiort (1690 Stenstrup-1767 Kbh.), en datter av Hans Gregersen HIORT og Ellen (Helene) Poulsdatter Boesen, hvis slektskrets (Hiort/Boesen/BRINCK osv.!) det ofte vil kommes inn på i det følgende: se allerede under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X) her nedenfor, men se særlig under Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748) ~ Niels Höegh (Høg), hvis sønn Valdenar Gustav Høg ~ 1760 Bolette Cathrine Brinch, dtr. av Niels Pedersen BRINCK til Tiselholt og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort (mor: Helene Boesen)!
- Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning WALKENDORFF til Klingstrup. Gift 1° ca. 1685 med Dorthea Andersdatter Bolter (ca. 1650–90) (~ 1° tidligst 1673 med Jacob Eriksen AHRENSBACH [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn (som tok sin mors navn), Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1° Sophie Lauridsdatter RISBRICH [+ 1681]; ~ 2° Anne Jensdatter ROSENBERG [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], dtr. av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde v. Erffa, dtr. av Hans HARTMANN von ERFFA [28. okt. 1551 Rodach-1610 Celle] og 1. hustru Anna v. der Asseburg [ca. 1553-91]). Johann LANGEMACH og Anna WESSLING hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias BURCHARDI (1619 Kiel-79 sst.), hvis datter Ursula Burchardi (1651-96) ~ 1672 Gabriel Henningsen WEDDERKOP (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670); og 2) Catharina Langemach ~ Hans FOLCKERSAHM, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. 2. GANG BLE HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel KELLINGHUSEN (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], dtr. av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas Söbötker (1618-89), og Anna Poggenberg), som – altså Kellinghusen – dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barns ektefeller var: Margrete Maria Kjærumgaard; Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; Hans Bachmann (se Løwencron (Piper)!); Erik VIND Storgaard (hvis families genealogi vil bli behandlet i den kommende genealogi «Spend»!); og:
- Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen GULDBERG (1684-1728) (hvis datter Anne Elisabeth Guldberg [1728 Nyborg-59 Jelling, Tørrild, Vejle] ~ 1750 med sogneprest i Jelling, Poul Pedersen Wedel [1724-82]); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller CARSTENSEN [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], dtr. av Peder Carstensen og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], dtr. av Laurids BRODERSEN RISBRICH og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe LEMMING ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning STÆHR ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie STÆHR ble mor til dikteren Holger Drachmann [1846-1908], hvis 3. hustru [1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917].) #NB1: Ovennevnte Anna Søbøtker født POGGENBERG (+ 1710) hadde en bror, Friedrich Poggenberg (1639 Bremervörde-79), som fra 1655 sto i dronning Sophie Amalies tjeneste, og som 1658 var tollforvalter i Kbh., 1668 kgl. kammertjener, og som endelig ble inspektør over det kgl. Salthandelskompaniet. Han ble 1. gang gift med en kjøpmannsdatter av Hamburg, Anna Maria Roland (+ 1668), dronning Sophie Amalies kammerpike, og 2. gang i 1669 med Helene «Hagen», dtr. av kjøpmann og overformynder Hans Haagensen (+ 1655) og (~ 1632) Margrethe Badskier (Bartskær) (1613-79), dtr. av Didrik Johansen BARTSKÆR og Lene (Helene/Magdalene) Helmersdatter Rhode (også ~ Rasmus Casparsen Bartholin!): se Barskjær-omtale her ovenfor! Datteren av dette 2. ekteskap, Margrethe Poggenberg (1670 Kbh.-), ble gift i 1691 med Paulus Hals adlet von Moth (1668 Kbh.-1700): se genealogi «Spend»! #NB 2: Med ovennevnte Andreas SØBØTKER hadde Anna Poggenberg flere barn, bl.a. Magdalene Søbøtker (~ 2. gang i 1699 med Hans Georg Schröder til Skaftelevgård [+ 1706]), som i 1683 ble gift med kgl. stutmester Jürgen Heinrich Flügge, hvis sannsynlige datter (ifølge slekten Liimes stamtavleforfatter H. Friis-Petersen) var Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), som i 1716 i Kbh. ble gift med magister Johannes Liime (1685-1763), 1714 sogneprest til Himmelev og prest til Roskilde adelige jomfrukloster 1717, en sønn av Hans Madsen LIIME (ca. 1646-1704), sogneprest til Middelfart og Kauslunde og (~ 1674 i Odense) Karen Jørgensdatter Thaulow (Taulov) (1655-1735) og altså en eldre bror av Elisabeth Margrethe Liime (Lihme) (1683-1763) (~ 2. gang med Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722], sogneprest til Fjelsted og Harndrup), som i 1727 ble gift 1. gang med Elias Brinck (1690-1767), sogneprest til Søndersø, prost i Skovs herred, en yngre bror av kanselliassessor Niels Pedersen BRINCK til TISELHOLT, som omtales her nedenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657–168X) og under Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69) (mor: Anne Dorte Scheel), som 2. gang i 1769 ble gift med Bolette Cath. Brinch av Tiselholt, dtr. av kanselliassessor BRINCK: Se mere om slekten Brinck i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932!
- Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), dtr. av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL (1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich FLINDT (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter Christine Ottilia Pauline v. Munthe af Morgenstierne ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich Flindt (ROSTOCK-1689 Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter Bergeshagen (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676 . Hennes 1. mann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen From (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine FROM (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel Wichmann, arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus Rasmussen (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie Tuxen og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene SCHEEL): se nedenfor! 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde både Henrich og Anna FLINDT en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian Pontoppidan (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophie SPEND: se den kommende genealogi «Spend»!
- Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob LERCHE: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von STÖCKEN (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. STÖCKEN (1660-), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. LENTHE til SARLHAUSEN (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor von Lent(h)e og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), dtr. av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von HATTEN (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus GUDE, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern (se Sibbern). Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg), som først var håndskriver hos GERT RANTZAU og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans sønn Heinrich von Stöcken (1631-81) ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. Hatten og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, samme år som han døde og bare få år etter datteren Abigael Marie von Stöckens ekteskap i 1678 med OVERRENTEMESTER Peder von Brandt; og hans yngre sønn, Christian von Stöcken (1633-84), ble i 1666 hoffprest og superintendent i Eutin, 1674 dr. theol. i Kiel og 1677 prost i Rendsburg, før han i 1678 ble generalsuperintendent i Slesvig og Holsten. Han ble 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave (1621-82) (~ 1653 Bernhard Lösebeck [+ 1655], prest i Trittau) og 2. gang i 1684 i Rendsburg med Ida Walter, dtr. av oberst og kommandant i Tønning (1646) og kommandant i Wismar (1675) samt (1676) kommanderende general i Hertugdømmene, Hans WALTER (1618 Slesvig by-14. juli 1677 Lund, etter å ha blitt dødelig såret under slaget ved Landskrona, begravet i Wismar) og Dorothea Hecklauer (1633 Slesvig-69). #NB 1: Christian von Stöcken (von Stökken) (1633-84) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Stökken):
Og se også: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27325&tree=2. Her er det viktig å være klar over, at Finn Holbek bare oppfører 3 av 12 barn, og altså ikke datteren Anna Sophie WALTER (1657-1679), som i 1678 ble gift med – for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1928, artikkelen «Walter», s. 151 (fete typer ved A.S.) – «Hofprædikant hos Enkedronning Sophie Amalie, Provst for grevskabet Rantzau [!] Andreas Schwesinger von Cronhelm, f. 26 Jan. 1640 + 25 Maj 1695 i Hamborg»!! Se genealogi «Burenius» – og se her i stamtavlen nedenfor under Georg Heinrich von Scheel (1706-57)! Holbek viderebringer dessuten den feil i DAA, at generalmajor Hans WALTERS hustru, Dorothea Hecklauer, var en datter av amtsforv. Johan HECKLAUER og Sophie «Valius», da Sophie nemlig het LÆLIUS: se den kommende oversikt «Spend»!! Og heller ikke den eldste datteren Marie Elisabeth WALTER nevner Holbek. Hun ble født o. 1648 i Tønningen, som nevnt under det neste NB 2. (Og her begår DAA den merkelige feil, at hennes ektemann, Johan VOGT, kalles «Justus» Vogt og bare det! Aldri har det blitt foretatt rettelser av DAAs Walter-stamtavle av 1928!) Det kan forresten understrekes, at Frederik Walter (1649-1718 Københavns Slot) (DAA s. 151; fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «fulgte med den 1659 i Nyborg fødte Greve Hans Carl von Königsmarck [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Karl_von_Königsmarck; – grevens søster, Maria Aurora grevinne v. Königsmarck, var elskerinnen til Friedrich August I. von Sachsen genannt August der Starke {1670 Dresden -1733 Warzawa}, hvis mor var prinsesse Anna Sophie von Dänemark und Norwegen, kong Frederik IIIs eldste datter>>] til Nederlandene, Frankrig og Italien, immatr. 1668 i Padua, var 1669 i Rom, stud. 1671 i Leyden, deltog 1677 med Königsmark i Malteserriddernes Kampe mot Tyrkerne paa Malta, 1678 dansk Hofjunker, 1698 [! montro trykkfeil for 1689? Gyldenløve var nemlig i Thüringen 1688-1690 for sin utdannelses skyld] Hofmester for Christian Gyldenløve paa dennes Udenlandsreise, 1691 [!] Kammerjunker hos Prins Frederik, 1694 Hofmester hos Markgreven af Brandenborgs Søn, 1701 Etatsraad og hvid Ridder, 1702 Overhofmester hos Dronning Louise, hos Prins Christian, ledsagede Kongen til Italien 1708-09; 1710 Geheimeraad». #NB 2: Fr. Gerhard von Stöcken, Maren Lemmings svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født von Lente. Men bemerk også, at general WALTERS eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann (eller Hans – og også Justus og/eller Peter?) VOGT (v. Voogt) (6. januar 1621 Christiania-8. juni 1679 sst.), kommandant i Krempe, hvis dtr. Anna Marg. «v. Voogten» (1678-1748) ble gift med general Patroclus von Römeling (1662 Groningen-1736 Cha.), hvis sønn, Hans Heinrich v. RØMELING (1706-1753), admiral og geheimestatsminister, ble gift i 1743 med Edele Dorothea de Scheel (1718-1782): se nedenfor (og nevnt her ovenfor også; hun var en søster av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel). #NB 3: Fr. v. LENTES bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe von Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. von Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim von Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve v. HOLSTEIN og Cath. Christine Detlevsdatter Reventlow, en søster av Conrad, storkansleren!
- Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebeth Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), en datter av Gabriel Ferdinand MILAN (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 1° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [1717-74]) og 2. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling! #NB 1: Elsebeth (Elis.) Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-76 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter FLOOR, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Lusie Flensburg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth FLOOR 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik Lemming (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke FLOORS datter med SEBBELOW (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. SCHMIEGELOW (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) Frigast, hvis datter Johanne Elis. FRIGAST (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto RINGBERG (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»[12] {= https://nbl.snl.no/Jens_Henrik_Nordlie}] -1922)[13] (= https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/sog-i-indtastede-kilder#/post/17-1623499) (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, dtr. av Andreas THORKILDSEN og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina Grønvold (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy Scheel, dtr. av minister Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove RINGBERGS datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96)[14] (= https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie) samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert STEPHANSON og Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! #NB 2: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det finnes lenke til under ref. 14 (= https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie), og med kommentarer av Axel Scheel (se under «Kommenter (24)» helt nederst i artikkelen, hvor det altså finnes 24 kommentarer [under mitt siste besøk på denne SNL-artikkelen den 1. des. 2019]!), en artikkel med kommentarer, som bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor – under «Litteratur» – til Hambro:1947. (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var – etter opplysninger lagt ut på nettet – en datter av Johan Christopher BERTELSEN og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død R. V. RÖMELING giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal, [1736 Larvik-75 sst.], datter av Wilhelm de ULRICHSDAL [og Susanne Catharine Erlund], en sønn av Ulrik Fr. Gyldenløve og Maria Olsdatter Meng): se https://www.geni.com/people/Ulrikke-Eleonora-de-Ulrichsdal/6000000015412152302!! #NB 3: Både Jens Henrik NORDLIE og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen og Ivar Kraglunds og min egen artikkel i Store norske leksikon: https://snl.no/Rolf_Rynning_Eriksen, hvor det særlig vises til kommentarene! Se også nedenfor under sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter Lilli Scheel, som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan ERIKSENS mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
- Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de LØVENDAHL og grevinne av SAMSØE til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77) og mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). Og Ida Dorothea BURENEAS bror var Johan Rudolf Burenæus (1630-82), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) ble far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. Men dette er antagelig foreldete/gale opplysninger!! Det synes heller som om landsdommeren kun har vært gift med Karen Poulsdatter (Povelsdatter) Bagger (1634 Kerteminde-76), som også ble kalt «Catharina» – men ikke het Cathrine/Catharina «Bayer»! Eller: i hvert fall kjennes ikke på følgende nettside en annen hustru til landsdommeren av det navn Cathrine Bayer; – men merkelig nok ser det ut til, at Johan Rudolph BURENÆUS og Karen BAGGERS sønn, Rudolph Burenæus (1662 Kerteminde-1708 Hammer) også var gift med en Susanne Marie Hartmann!! Se https://www.geni.com/people/Rudolph-Burenæus/6000000024976013193!! I sitt 1. (evt. éneste) ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf Burenæus flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (dog begravet så sent som 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN; – så montro hun egentlig var en datter av rektor i Bergen Rudolph Burenæus og Susanne Marie Hartmann!?) (se https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I5245&tree=tree1) (gift 2. gang med borgermester Christian Reichus [REICH]), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN Lorenzen Tuxen (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718) (se https://tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm), hvis søster, Sophie Amalie Tuxen, i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans RASMUSSEN ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene SCHEEL, eldste datter av gartneren (etc.), Joachim Scheel her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av, at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (begr. 27. aug. 1720), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg (se https://wiberg-net.dk/832-34-Nyborg.htm), som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster, Wibecke Christiane Hiort (1694-), ble gift ca. 1725 med Niels Pedersen Brinck (1687 [ikke 1692]-1755) 1740 (neppe 1743) til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt, amtsskriver i Holbæk (se om Brincks yngre bror, presten Elias BRINCK, i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 7. NB her: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/!!), herredsfogd i Sunds og Gudme herreder og kancelliassessor, enkemann etter Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), som han hadde giftet seg med i 1716. Hun, Niels Pedersen BRINCKS 1. hustru, var en datter av Kresten Jørgensen, herredsfogd i Sunds- og Gudme hdr., som bodde i Høje, og 1. hustru Maren Mortensdatter. Og i dette 1. ekteskapet fikk de to, Niels BRINCK og Maren MORTENSDATTER, datteren Marie Elisabeth Brinch (ca. 1720 Høyer-1807 Allestrup), som ble gift på Tiselholt med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), herredsfogd Sunds- og Gudme hrd. Og av 2. ekteskap hadde Niels BRINCK en datter, Bolette Cath. Brinch (+ 1769), som i 1760 ble gift med Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69) i dennes første ekteskap: se ovenfor (HØGS mor var Anne Dorte Scheel), og en datter, Ellen Dorthea Brinck (1727-86), som i 1749 ble gift med Niels Christian Bendz (1711-78), sogneprest i Rønninge og Rolsted i Fyen 1748, hvis sønn Niels Brinck Bendz døde som barn, men det neste barnet (av ialt 10), Lauritz Martin Bendz (1751 Rønninge-1824), ble borgermester i Odense (etc.) og ~ 1° i 1777 med Elisabeth Hedevig Aagaard (1757 Saaby prestegård-93), en datter av Jens AAGAARD (1714-62), sogneprest i Saaby og Kidserup, og Helene Marie Laurberg (+ 1758): se den kommende genealogi «Spend» (!); ~ 2° i 1794 med Regine Christence Bang (1772 Lethraborg-), dtr. av justisråd og amtsforvalter Jacob BANG i Odense (1739-97) (~ 1° 1763 Regine Marie Hagendahl; ~ 3° 1774 Johanne Walther: se https://www.ole-munk.dk/webtrees/family.php?famid=F5590&ged=Mikkel) og 2. hustru (~ 1769) Henrikke Dorethea Caroline Mynster (Münster) (1739-74). (Se mere om Tiselholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling – altså versjonen her ovenfor! Bemerk også at ovennevnte Niels Christian Bendz [1711-78], sønn av Laurits Nielsen BENDZ [1675 Årslevgård-1743 Flødstrup, Vindinge, Svendborg] og [~ 1704] Pernille Christiansdatter Mølmark [1680 Faaborg-1761 Rønninge], var en bror av Morten Bendz [+1772], som i 1745 ble gift med Sophie Caroline Møller [1723-98], hvis datter, Else Kirstine BENDZ [1746-1816], i ekteskap med Lars Rasmussen Fog [1745 Stenstrup-1818 sst.] ble svigermor til toll- og konsumtionsinsp. i Kbh., Hans Muus [1758 Kerteminde-1841 Kbh.], hvis sønnesønns sønn, Kai BRUUN MUUS [1877 Odense-15. juni 1940] i 1903 ble gift med Agnete Zahle [1877 Kbh.-1963], søster av den danske sendemann i Berlin, Herluf ZAHLE, som bl.a. omtales her nedenfor og i genealogi «Egeberg»)! Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter Bager (av den kjente Odense-slekt), vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde ett barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-1746), som ble gift med Matthias THESTRUP (1649-1721), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C.M. SCHEEL her ovenfor)!! #NB 1: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen Carstens var godsets fogd [15] (= http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/ulriksholm). #NB 2: Ovennevnte Christian LETHS bror, Morten Michelsen Leth (også kalt Fogh) (1703 Stege—80 sst.), forpakter på Skjerbech, herredsfogd og proprietær, var gift med Martha Lauritsdatter Schurmann (1714-83 Frørup) (~ 1. gang med Hans Lauridsen Bagger [1688-1741 Faaborg], prest i Fåborg og Diernæs), datter av Laurits SCHURMANN (1682 Brahetrolleborg-1745 Frørup), prest i Frørup, konsistorialassessor (og Karen Pedersdatter Friis [1678 Vindinge-1754], enke etter Jens Henriksen Achton [1662-1711], sogneprest til Frørup), hvis bror, Corfits Henriksen Schurmann (1678-1728), var gift med Johanne Thomasdatter Fischer (+ 1759), hvis datter, Mette HOLMSTED Schurmann (1718 Kbh.-59) ~ renteskriver Jens Jensen Bang d.y. Disse brødre SCHURMANN var sønner av Henrik Predbjørnsen Schurmann (Langsted) (1645 Langsted-95 Haagerup), sogneprest i Brahetrolleborg sogn (se https://wiberg-net.dk/139-Brahetrollebg.htm) og Martha «Lauritsdatter» Friis (1651-1730 Flødstrup sogn, Vindinge herred, Svendborg amt), som ble gift 2. gang med ettermannen i kallet, Anders Rasmussen Svitzer (1660-1713) (mormor: Ane Bertelsdatter Wichmann!), og som ifølge følgende nettside ikke var en kjødelig datter av Laurits FRIIS – men (kanskje! se visse noe usikre indisier, som kan tyde på dette, her: https://www.geni.com/people/Martha-Friis-fra-Vindinge/6000000012484281259) av Corfitz Ulfeldt (1606-64) (~ Leonora Christine grevinne av Slesvig-Holsten: se https://www.geni.com/people/Leonora-Christine/5291323691250086261) og Dina Vinhofvers (ca. 1620 Kbh.-51 halshugget): se mere om denne Martha FRIIS gift SCHURMANN i litteraturlisten til genealogi «Lasson» her ovenfor under «Til Gude:1935», det 4. og 5. NB!! – Og Dina VINHOFVERS elsker var Jørgen Walter (1610-70) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jørgen_Walter), hvis bror, Hans Walter (1618-77), kommanderende general i hertugdømmene etc., ble gift i 1647 med Dorothea Hecklauer (1633 Slesvig-69 Tønning), hvis datter, Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720) (se https://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Walter/6000000011516152183!!), ikke bare var besvogret med generalsuperintendent Christian v. Støcken (1633 Rendsburg-84 sst.) og i sitt annet ekteskap med en v. Voogt ble svigermor til general Patroclus v. Rømeling, hvis sønn, statsminister Hans Henrik Rømeling, ble gift med Edele Dorothea v. Scheel (1718-82): se ovenfor samt stamtavlen nedenfor; men som også, i sitt første ekteskap med en annen v. Voogt ble svigermor til Christian Erasmus Selmer (ca. 1645 Rendsburg-89 sst.), overkrigs- og landkommissær i Rendsburg, hvis sønnesønn oberst Sigismund Christian Selmer ble gift med den under det 4. NB omtalte Johanne Cathrine Nyrop (1727-1804)her nedenfor snart!! #NB 3: Ovennevnte Karen Pedersdatter FRIIS var en datter av Peder Sigfredsen Friis (1643 Kbh.-88 sst.), 1670 prest i Vindinge på Fyn (og Maren Hansdatter Friis [ca. 1637-1717], datter av Hans Jensen FRIIS, prest i Vindinge, og Anna Jespersdatter Stampe, enke etter Niels Poulsen Wellejus: se https://www.wiberg-net.dk/1337-Vindinge.htm), som var en sønn av øverste renteskriver Sigfried FRIIS og Margrethe Pedersdatter Cheitum, hvis bror, Morten Pedersen Keitum (1624 Kbh.-72), prest i Hyllested, ble gift 1. gang i 1651 med Karen Marie Frederiksdatter Klyne (1631-56) og 2. gang i 1658 med Kirsten Jensdatter Mule (1631 Odense-), hvis søster Anna Mule ~ 1650 Henrik Hansen (+ 1658), sønn av biskop Hans Mikkelsen (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Mikkelsen_-_biskop!!) og gift 2. gang i 1656 med Maren Tisdorph (+ 1660), som ble gift 2. gang med Laurits Henriksen Hjort (født mellom 1629 og 31; + 1675), som i andre ekteskap med Karen Tisdorph (1632-1712)
(<<Marens søster samt ~ 1677 med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ~ Margrethe Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg>>) ble svigerfar til Anna Maria Scheel (1666-1740), som altså ble gift i 1692 med Henrik Hjort, som var i «svogerskab» med Peder Jespersen!! Se forøvrig mere om Hjorts familie under A. M. SCHEEL helt nederst i stamtavlen, det 4. NB! # NB 4: Elith Olesen skriver i «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Anden del, i PHT 1978, s. 167f: «J. A. Jørgensen meddeler i sin bog om de bornholmske præster: ‘Henrik Lauritsen Hjorth var i Svogerskab med kgl. Konfessionarius Dr. Peder Jespersen [se https://www.geni.com/people/Peder-Jespersen-Rickert/6000000007329764430] og var gift med [Anna] Maria Scheel, som skal have været søskendebarn til General-Lieutenant og Kommandant Scheel i Citadellet Frederikshavn ved København. … / Dette lyder som et citat fra gamle optegnelser, men dessværre oplyser [s. 168:] forfatteren ikke sin kilde, der ikke er sporet. Meddelelsen om, at Anna Maria Scheel var kusine til Hans Heinrich Scheel, er korrekt, … Beklageligvis har det ikke været muligt [!] at finde frem til, hvordan Henrik Hjorth kan have været besvogret med Kgl. Konfessionarius Peder Jespersen; hvis det er via Anna Maria Scheel, kunne det måske have kastet lys over dunkle punkter i den scheelske slægtssammenhæng, men der er formentlig tænkt på en mulig forbindelse mellem familien Hjorth og Peder Jespersens hustru.» Her føyer Olesen til i note 17: «Peder Jespersen (1617-1714) havde før han 1688 udnævntes til Kgl. Konfessionarius, været sognepræst i Steenstrup på Fyn. Hans hustru, Bodil Madsdatter Friis (1641-1726) var født i Svendborg som datter af rådmand Mads Lucassen Friis og Ellen Pedersdatter. Bodil Friis havde tidligere været gift med rådmand Poul Rasmussen Boesen i Svendborg. P. J. og hustru havde adoptered Bodil (Bolette) Hjorth (g. med biskop Peder Hersleb [<<se https://nbl.snl.no/Peder_Hersleb; – Bodil HJORTHS søster, Wibekke Hjort, ble gift med Niels Brinck i dennes 2. ekteskap; og en tredje søster, Elisabeth Kristine Hansdatter Hiort {1691 Stenstrup-1755 Norderhov}, var gift med Christopher Hansen Nyrop {1680 Lødingen-1733 Kristiansand}, sogneprest i Aalborg, biskop i Kristiansand 1720-33, i dennes 2. ekteskap og ble med ham mor til Johanne Cathrine Nyrop ~ oberst Sigismund Christian Johansen Selmer, hvis sønn Sigismund Christian Selmer ~ 1793 Karen Juliane Mathea Heltzen {mor: Anne Christine v. Haxthausen}, hvis datter Nicoline Brog Selmer ~ Jacob Roll {se https://www.sveaas.net/familygroup.php?familyID=F15344&tree=tree1}, hvis sønnedatter var Nicoline Magdalene Roll {1873-1942} kjent som Nini Roll Anker: se hennes portrett – og omtale av hennes to ektemenn av slekten ANKER – i litteraturlistens TILLEGG 1: Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august — 14. januar 1941, under brev 4), det 1. NB!>>]), der var Bodil Friis’ datterdatter (1. ægteskab) og datter af sognepræst Hans Gregersen Hjort (sgp.Steenstrup 1688-1730) og hustru Ellen Poulsdatter Boesen. – Noget familieskab mellem de 2 familier Hjort(h) har ikke kunnet spores, og det er muligvis det fælles slægtsnavn, der har fremkaldt tanken om ‘svogerskap’.» Som kjent ble betegnelsen «svoger» brukt på en løsere måte i eldre tid, enn den nåværende betydning av ordet tillater, og det er da ganske besynderlig, at Elith Olesen, teolog og slektsgransker, ikke engang nevner, at Peder Jespersens hustru, Bodil (Bodelle) Madsdatter Friis, i sitt første ekteskap ble mormor til prestedatteren Wibekke Christiane Hansdatter Hiort (Hjort) av Steenstruplunde (ca. 1698 Stenstrup-), som i ekteskap med Niels Pedersen Brinch til Tidselholt (1687-1755) ble svigermor til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor, Anna Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), var en søster av generalløytnant Hans Heinrich Scheel!! Dessuten var Peder JESPERSENS søster Abel Jespersdatter Rickert (eller Falch [etter moren]) (1651 Alstahaug-82 Trondheim) gift fra 1671 med Lorentz Mortensen Angell (1626 Nordgaard, Angelen-97 Trondheim), enkemann etter Margrethe Hansdatter PULS (Pols) (1631 Hamburg-70 Trondheim), hvis sønn, Hans Lorentzen Angell (1658 Trondheim-1728 Bragernes) (<<~ 1° Witiche Christina Mechlenburg [1682-1706 Bragernes], hvis helsøster Karen Nilsdatter Mechlenburg ~ Søfren Michelsen SCHUMACHER [~ 2° Annichen Erichsdatter ANCHER: se https://www.geni.com/people/Witiche-Christina-Mechlenburg/6000000007329743384]; ~ 3° Ursulla Katrine Ernst [1668-1726]>>), ble gift 2. gang med Maren Jensdatter Dolmer [24. aug. 1666-1705], datter av Jens Nielsen DOLMER (ca. 1611-70), mag., prof. og historiografus i Kbh., forhenværende lærer for Vibeke Kruses sønn, Ulr. Chr. GYLDENLØVE (som professor Halvdan Koht ikke evner å identifisere i sin bok av 1960, «Inn i einveldet 1657-1661», s. 44: «Han [Jens Dolmer] hadde såmenn ein gong vori lærar for den eldste sonen [sic!] til Christian IV, han som ein gong hadde vori ‘udvald konge’ [sic!] for Danmark og Noreg.»): Se diverse steder, men først og fremst i litteraturlistens TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig – og se genealogi «Spend»!!
- Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), 1659 «Fattig Nadelmager i Fiolstræde, Kbh.», men betegnes etter stormen på hovedstaden som «Prins Christians Urtegårdsmand» og er da ikke lenger fattig, men «eier et hus i Hellig Gejstes Stræde og har bygget hus på en tomt han eier i Klerkegade, opp mot Kongens Have og har et gartneri ‘mod Østerport’» (Scheel:2011, s. 1.7), etterfulgte så Thomas Hansen Raffn som den ansvarlige kgl. urtegårdsmann eller gartner 1. jan. 1667 til 10.mars 1675 på Koldinghus slott (vel etterfulgt – ikke av Joachim Saltou, men sannsynligvis av «Mr. Adam Trallow»: se NB 1!), 1681 vollinspektør (vollmester) ved Københavns voller (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Københavns_voller) og Citadellet Frederikshavn (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kastellet). Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), dtr. av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). #NB 1: I Vejle Amts Aarbøger 1927 (se https://dis-danmark.dk/bibliotek/907422.pdf) finnes på s. 71-93 en artikkel av N. H. Stephen Dahl, «Slottshaven ved Koldinghus», hvor forfatteren ikke synes å være klar over Joachim Scheels stilling som slottsgartner, men – på den annen side – nevner en for forståelsen av slekten Scheels tidlige genealogi ytterst interessant person, som later til ha hatt stillingen i tidsrommet mellom Scheel og Tralou: S. 86 (fete typer ved A.S.): «Som ovenfor berørt blev Thomis Raffn nu ansat som Urtegaardsmand, og det ser ud til, at han har været efterfulgt af en Englænder. I ‘Kolding Avis’ for 25. Juni 1924 findes i alle Tilfælde en Artikel omhandlende Husdyrholdet i Koldinghus Amt omkring 1680, hvori der nævnes ‘Gartneren Mr. Adam Trallow [!] boendis i kgl. Majestets Hauge ved Koldinghus, har i Huset Hustru, 1 Barn, 1 Dreng, 1 Pige og 1 Ko. Skatten paa Koen var 3 Mark, paa Pigen 1 Mark.’ Den næste [!] Urtegaardsmand, der omtales, er Joachim Saltou. Da han beklædte Stillingen i omkringved 40 Aar, og da han forlod Tjenesten 1725, maa han altsaa være ansat i Tiaaret 1680-1690. Den ovenfor nævnte engelske Gartner kan derfor kun i et kortere Tidsrom have været knyttet til Haven. / Gartner Saltou blev lønnet med 200 Rigsdaler aarligt. Til sammenligning skal her anføres, at Stillingen som Overgartner ved Frederiksborg Slot i 1671 var lønnet med samme Pengebeløb.» Denne «Mr.» Adam Trallow er ingen andre, enn broren til Giord ANDERSENS «helt spesielt gode venn» Hans Hansen Rosencreutz (o. 1644-1708 Tybjerggård): se artikkelen «Giord Andersen», TILLEGG «Hans Hansen Rosencreutz»!! Se dessuten G. L. Wad: «Hans Hansen Rosencreutz», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. R., II (1899), 141-140 – særlig s. 137, note 3: «Hans Broder Adam Trallov (Tralou, Trallou) omtales hos O. Nielsen, Kjøbenhavns Hist. og Beskr. VI, 269 — hvor han kaldes TrælIov — som ejer af en Have, formentlig ogsaa Beværtningssted, ved Ravnsborg, hvilken Have kaldes Mester Adams Have. I Supplic af 1720, der i Afskrift er bilagt Skiftet efter Fru Rosencreutz, fortæller Mester Adam, at han har tjent Kongerne i 54 Aar, først ved Militien, siden som Gartner paa Hirschholm og Koldinghus [!] og endelig som Vold- og Plantagemester i København …»: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606. (At han tituleres «Mr.» behøver altså ikke å henspille på den engelske tituleringsmåte, da han heller synes å ha vært en slags virkelig «mester». Hans svigerinne var forøvrig fra Güstrow! Og en tredje bror var toller i Holmestrand, Samuel Hansen Tralou, som også var gift: se under «Hans Hansen Rosencreutz».) Her kan avslutningsvis nevnes, at Jens Schjerup Hansen i 1995 utga sin bok «Koldinghus slotshave» på Akademisk Forlag, Kbh., og som svar på et brev fra Christian F. Scheel opplyser han bl.a. følgende»: «Jeg var ikke umiddelbart stødt på Jochum Scheel i mit arbejde med haven, så jeg måtte lidt tilbage og se på noget af det materiale jeg hafde fat i… / 1. En artikel af Stephen Dahl om slotsgartnere på Koldinghus, hvor det fremgår at Thamis Rafn afløste Peder Sørensen som urtegaardsmand i 1665 og fungerede frem til omkring 1686, hvor han afløstes af Joachim Salton / Saltau. Scheel nævnes ikke, men det udelukker ikke at han var assisterende slotsgartner ved havens omlægning til barokanlæg, hvad netop hans kvalifikationer som senere voldmester peger på.» #NB 2: Ovenfor er omtalt Catharina LANGEMACHS foreldre Johann Langemach og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus CORNAP (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes LANGEMACH (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine Giese, dtr. av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN NOVOCHEN og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie Hausmann ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). #NB 3: Videre var Marcus HANE sannsynligvis en sønn av Balthasar Hane, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina Horstmann (1573-1619): allerede hér – ja, for alle disse nylig nevnte personer, hvis navn er skrevet med fete typer/blokkbokstaver – kan det vises til artikkelen om familien Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock! Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim GIESE og Elis. HANES svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida LANGEMAACK, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel WEDDERKOP, som etter Idas død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula BURCHARDI, hvis mor, Anna LANGEMACH, var en helsøster av Cath. Langemach ~ Hans Folckersahm: se ovenfor! #NB 4: Bemerkes kan også, at Mathias BURCHARDI var en sønn av Antonius BUCHardi (montro bare en feillesning av Burchardi?) (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula MATZEN (1590–1661), en ætling av HANS SCHELE (+ 1460), BORGERMESTER i KIEL, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I og visse rådmannsslekter i Kiel! Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, JOHANNES SCHELE (+ 1439), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein (Holsten), som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning.
- Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich von Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene SCHEEL 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans RASMUSSEN, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 – og allerede i 1652 hadde blitt kancelliforvalter!! Hans RASMUSSENS bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se DBL[16] [= http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Severin_Rasmussen]) (ca. 1655-1727), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011, s. 2.7f; – s. 2.8 (fete typer ved A.S.): «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og Frue, vurderede til 2 Rd., – da disse af Groskantslerens vare givne Madame Rasmussen til en Ihukommelse og ikke af nogen Interesse for hendes eller hendes Mands Arvinger, bleve de udleverede til Reventlows Datter, Grevinde Laurvigen, der gjorde Fordring på dem; endvidere hendes Broder, General Scheel og Frue (2 Rd.), … Gen.majorinde Folchersahm’» osv. (se G. Wad: Fra Fyens Fortid, IV (Kbh. 1924), s. 217, note 1, her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909322.pdf.) – Overjegermester von HAHNS 2. hustru – mor til storkanslerinnen – var Sidsel Kaas (1645-67), hvis halvsøster, Else Kaas (Sparre-K.) (1654-1729, begr. 8. nov. i Moss), var den 2. hustru (~ omkr. 1700) til generalmajor Fran(t)z Wilhelm von FOLCKERSAHM[17] (= https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270) (Folchersahm/Fölckersam) (1649-1713) til Evje-godset, som i desember 1703 ble overdratt ham av GIORD ANDERSEN, som selv hadde kjøpt det i mai samme år! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor – og se litteraturlisten nedenfor under Dalgård:2005, hvor også mere om Folckersahms 1. hustru, Edel Sophia Maria von Marschalck til EVJE (1663-94), en datter av Johan Frederik v. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1613 på Bremervörde-97 Bergenhus) og (~ 1653 på Københavns slott) dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 Elingård-98 Kbh.), en datter av kansleren i Norge, Jens BJELKE, og (~ 1610) Sophie Henriksdatter Brockenhuus (se https://nbl.snl.no/Jens_Bjelke og bemerk dessuten, at også Dorothea og Arent Krag nedstammet fra en av de «Axelsønnene» av slekten Thott, som nevnes i ovennevnte NBL-artikkel om Jens Bjelke av Terje Bratberg; bemerk også, at Bjelke etter studier ved universitetene i Rostock [imm. 1600], Leipzig og Leyden, ble sekretær i Det danske kanselli i 1605). – Ifølge Anker:1885, s. 90, ble ikke Frantz Wilhelm v. FOLCKERSAHM generalmajor før den 17. oktober 1710, så derfor er det kun fru Else Folckersahm (født Kaas) som med rette kan kalles «generalmajorinne» eller være identisk med den portretterte «generalmajorinne Folchersahm». #NB 1: Johan Frederik v. MARSCHALCK var 1640 hoffjunker, 164X kannik i Lübeck (!), 1652 naturalisert som dansk adel, 1660 forlent med Marie Kirkes prosti og Rakkestad len, 1662-69 amtmann i Bratsberg, 1669 befalingsmann på Bergenhus og vicekansler i Norge, 1673 hvit ridder og 1674 den siste kansler i Norge og geheimeråd, assessor i statskollegiet og høyesterett. #NB 2: Hans datter Edel Sophia Maria v. MARSCHALCKS søster, Judith(e) Augusta von Marschalck (+ 1729), dronning Charlotte Amalies hoffjomfru 1670, ble i 1688 gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (+1703), hvis dattersønn, Christian Rudolph Philip baron GERSDORFF til herskapet Marselisborg (1723-1800), ble gift i 1751 med Dorothea Øllegaard ROSENKRANTZ (1723-86 Marselisborg), hvis helsøster Nicoline Rosenkrantz ~ 1749 Fr. Ch. lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØE (1722-78) osv.: se ovenfor under genealogi «Rosenkrantz»! Forøvrig sees alle Jens BJELKES barn med ektefeller her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_Bjelke
- Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. #NB 1: Kirkeboken, Kolding (fete typer ved A.S.): «1670 D. 6. jul. & post den 5 Trinit / Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin / Faddere Hr. Henrich Randzow, Kong. Raad og Commissarie, W[elbaarne]. Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius, Rudolph Faust[18] [<<= http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm; #NB 2: Rudolf {Rudolph} FAUSTS hustru kalles Marie Elisabeth Bech (ikke «Beck») i skiftebrevet for den (i 1686) avdøde borgermester av 7. nov. 1692 i Brejls «Kolding Byfoged Skifteuddrag 1639-1800» # 131: se https://www.brejl.dk/kolding.html>>] Amptsschriffuer [senere – 1672-86 – borgermester i Kolding], Margrete Fabian Zölnerin, Abigael Anchersdatter[ikke ‘Andersdatter’]». Bemerk her særlig H. Rantzau (se https://www.geni.com/people/Henrik-Rantzau/6000000000212675116) og Ul. Sandberg! (Scheel:1948, 105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) #NB 3: Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598» (Neumünster 1988): se denne litteraturhenvisning – Hector:1988 – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor, hvor notarene (og Heinrich Rantzau til Breitenburgs skrivere) Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes av «Hinrich Rantzow» i Segeberg «den 5ten februarii anno etc. 1597»!!
- Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Kirkeboken: « 1672 Item d.31 Jul. post Diem 8 Trinit. / Jochum Schell Kong. Mayts Gartner Hans Datter Anne Dorthe / faddere Mag. Ansgarius Ansgarii Scholae Rector, Henrik Niemand Tolder [!], Anthony Borchmand / Fiskmester, Lene Wde Bertelsens / Agatha H. Ancher Mogensens, Maren Pedersdatter.» Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde, som kan ha vært identisk med Dorthe Margrethe Giedde, en datter av Christian GIEDDE, 1678-82 amtmann på Bornholm, og Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne! (Se her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Høcken:1950.) At dette kan være tilfelle, underbygges av at Niels HØEGH i dette sitt første ekteskap hadde en sønn, Thomas HØG, og datteren Anne Dorthea Høegh [Høg] [1697 Kbh.-1722 sst.], som i 1717 ble gift med Ole Hansen Aagaard [1689-1748], hørkremmer [~ 2° Anna Lisbeth Hansdatter Tvede {1708-47}], hvis sønn med A.D. HØEGH, Peter Andreas OLSEN AAGAARD [1718-79], ble gift med Sophie Magdalene Jacobsdatter Heerfordt [1726-81], dtr. av Jacob Christofer HEERFORDT [1698-1741] og Anna Elisabeth Didriksdatter Grubbe [1695-1732], nemlig en datter av Didrik LARSEN GRUBBE [1656-1702] og Anne Elisabeth Holgersdatter Vind [1666-1727], dtr. av Holger VIND og Margrethe Ovesdatter Giedde [1630-1706]), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard. #NB 1: Anne Elisabeth VINDS bror, Erik Vind til Øllingsøgaard (ca. 1672-1704) ble i 1695 gift med Edel Urne Mund (1674-ca. 1730), dtr. av Niels MUND og Birgitte Marie Steensen og etter VINDS tidlige død gift 2. gang med Erik Larsen Storgaard (+ 6. mai 1714) (se genealogi «Spend» samt «Treschow»-oversikt [med Vind-genealogi!] og 3. gang i 1715 med Georg Rudolph Müller til Øllingsø (+ 1733), som visstnok ikke var en sønn av Jens Jørgensen MØLLER (+ etter 1637) (og Dorothea Christine Bertelsdatter [+ etter 1690, Majbøllegård, Als Sønder, Sønderborg]), sønn av Jørgen Jørgensen Falster (1601-1663) og (~ 1637) Barbara Nielsdatter Mule (av Odense) (1616-1703 Odense), dtr. av Niels MULE av Nislevgaard (+ 1616 Besser, Samsø, Holbæk) (mor: Mette Lauridsdatter Kotte!) og (~ 1604 i Kbh.) Barbara Mikkelsdatter Møller (begr. i St. Knuds k. i Odense), dtr. av Mikkel MØLLER og Birgitte Jørgensdatter. Men etter nyere opplysninger på nettet synes det å være slik, at Georg Rudolf Müller (+ 1733) til Øllingsøgård på Lolland var en bror av biskop i Bergen Marcus Müller (1684 Neuenbrook i Holsten-1731 Bergen) og som ham en sønn av Christian Rudolph (!) Hansen MÜLLER (1651 København-1712), 1684 tysk hoffprest i Kbh. og 1685 også professor ved det daværende ridderakademi og i 1703 Kingos ettermann som biskop i Odense (og Cecilie Margrethe Birkenbush født Clüwer [+ 1715]), en sønn av borgermester i Flensburg Johann Müller og Agnes v. der Lippe: se genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow]), NB A! #NB 2: Erik VIND og Edel URNE MUNDS yngste barn, Margrethe Maria Vind (ca. 1699 Øllingsøe gods, Græshave, Lollands Sønder, Maribo-1766), ble gift 3 ganger: ~ 1° Johann Mathias Toppel; ~ 2° i 1730 med Hans Paludan; ~ 3° i 1735 i Græshave kirke med Palæmon LAURBJERG (LAURBERG) til Klitgaard: se den kommende genealogi «Spend»; se også genealogi «Burenius» – på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 1. del – under Agnes Guhl (1600-45), NB A! Og endelig: se litteraturlisten til genealogi «Lasson» her ovenfor under «Til Gude:1935», det 8. NB.
- Valdemar (Woldemar) Gustav Høg (ca. 1708-69), regimentskvartermester (se https://sedler.dis-danmark.dk/wad/vis_sedler.php?page_id=15&id_nr=40673&sort=e&vis=2&navn=Brinch+Bolette+Cathrine) ~ 1° i 1743 med Magd. Terkelsen, datter av Terkel NN; ~ 2° i 1760 med Bolette Cathrine Brinch (+ 1769), dtr. av ovennevnte kancelliråd Niels PEDERSEN BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane HIORT, dtr. av Hans Gregersen Hiort og Helene BOESEN, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson), i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter, Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40), i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines LEMMING (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre Scheel av Tiselholt! Disse brødre Lemming hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til ØRSLEV KLOSTER (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen KNUDSENS mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob LERCHE gift med Apelone (Apollone) Hansdatter Lange fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina HENSKY, hvis mor var Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forbindelse med Giord Andersen (1651–1720) i Christiania!! #NB 1: Karen og Jacob LERCHES foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE (se https://www.geni.com/people/Ingeborg-Lerche/6000000061708654356), en datter av JACOB Madsen Lerche (ikke født «ca. 1590», som tidligere antatt, men i 1596; + 1658), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob LERCHE var heller ikke en halvbror – men en helbror av sogneprest og prost i Nysted, Knud Madsen Lerche (1593-1666), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), dtr. av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius BATTUS, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen SCHEELS hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob LERCHE og Sophie BATE)! Se forøvrig genealogi «Conradi», da ovennevnte Wibecke Christiane HIORT hadde en bror, Povel Hansen Hiort(h), hvis datterdatter Anna Margrethe Boy(e) ble gift i Akershus slottsmenighet i 1802 med overkrigskommissær og skattefogd i Christiania, Johan David Conradi (1775-1822). Og bemerk dessuten dette ytterst interessante forhold: Ingeborg LERCHES søster, Karen Lerche (ca. 1615-67), ble gift med Albert Meyer (1605 Kbh.-87 sst.), professor i gresk – og en sønn av Bernhard (Bernt) Johannsen Mejer (1570 Flensburg-1634), 1602 slottsprest i Haderslev og 1616 prest til St. Petri tyske kirke i Kbh. (og Agathe Petri, datter av Christian PETRI, landskriver i Nordstrand, og Martha Føckel), som var en sønn av Johannes Mejer, prest til St. Marie kirke i Flensburg, og Anna Pepers, som var en datter av Johan Peper (ca. 1500 Hamburg-1561 sst.) (se https://www.geni.com/people/Johan-Peper/6000000028280268043) og Anna Langenbeck (ca. 1520 Hamburg-ca. 65 sst.), datter av Hermann (II) LANGENBECK (1483 Hbg.-1532 sst.) (sønn av borgermester i Hamburg Hermann Langenbeck og Anna Bremer!) og Anna Huge, datter av borgermester i Hamburg Johann I HUGE og Cecilia Bockholt!! Se diverse steder, men først og fremst i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB!! #NB 2: Ovennevnte Apelone LANGE var en datter av Hans Rasmussen Lange (ca. 1670 Roskilde-1750), rådmann i Roskilde og kgl. stempelpapirforvalter etc., og 3. hustru Anne Margrethe Stephansdatter von Essen (1687 Roskilde-1749). Rådmann LANGE hadde 2. gang vært gift med Anna Clausdatter Olrog (1661 Kbh.-1723 Roskilde), og 1. gang med Abelone Johansdatter Rudd (Rhud) (1679-1713), datter av Johan Jacobsen RUD (+ 1680), sogneprest til Snoldelev-Tune, og Inger Nielsdatter Charisius (Karise): se https://wiberg-net.dk/1072-Snoldelev.htm. Med sistnevnte hustru fikk han sønnen Rasmus Hansen Lange (1699 Roskilde-1738), som ble gift med Salome Torbensdatter Lidøe (1692-1756), en datter av Torben Christophersen LIDØE og Anna Elisabeth Stemann!! Se både genealogi «Schele i Kiel» og «Løwencron (Piper)» (fortsettes)!
- Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark, som i 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
- Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal, Andreas (Anders) Holm (1736-1801) (se https://www.geni.com/people/Anders-Holm/6000000008962088539), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen: se Lasson. Eller bedre: se genealogi «Lasson» her ovenfor!
- Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias Jantzen til Ørumgård, en sønn av postmester og rådmann i Nyborg Abraham JANTZEN og Anna Susanne Rosbach, dtr. av Christian ROSBACH og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt her nedenfor i stamtavlen samt litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911.
- Joachim Ernst Scheel (1675-1707), #NB: offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel – eller bedre: artikkelen om ham her ovenfor! Her plassert foran sin eldre bror:
- Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, starten på en aktiv, lang karriere. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «…og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.»[19] (= http://runeberg.org/dbl/15/0089.html.) #NB: Da han den 16. april 1727 ble utnevnt til Hvid Ridder og hans våpen ble hengt opp i Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke (se http://kongehuset.dk/historiske-samlinger/de-kongelige-danske-ridderordeners-kapel/) var det med symbolet «Pededentim» – «for for fot» på latin, dvs. skritt for skritt, «skynde seg langsomt»/vandre (forsiktig som en slange?) – og med den hamburgske patrisierslekt Scheles slangevåpen.
Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752). 
Hun var en datter av Christiania-skipsreder Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordmarksgodset) 1700-1720 (og som kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders SANDBERG [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet i «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» – eller bedre: i genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor!) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommerne gjerne skrev navnet). Stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren.
- Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) PIPERs våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper), evt. genealogi «Løwencron (Piper)». #NB 1: Ulrich Christian PIPER hadde også en annen farbror, Fr. Philip Piper, som i 1693 ble sogneprest i Wilster ved særlig proteksjon fra kongens side, og som var gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Johannes LASSENIUS (+ 1692) og 2. hustru Gesa Wilde, som hadde vært enke etter den lærde orientalist Peter Garpe (+ 1662), prest i Beyenfleth ved Wilster: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/sommer_sf.pdf#page3!! Denne Peter GARPE var i 1654 blitt gift med Gesa Wilde, nemlig etter sin 1. hustru Rebecca Sommers død. Og den avdøde Rebeccas faster het også Rebecca Sommer. Hun ble o. 1675 gift med Nicolaus Kühle (+ 1691) (~ 1. gang o. 1664 med Margarethe v. Bevern [+ 1673]), hvis sønn, Nicolaus Johann v. Kühle (1681 Stade-1736), ble gift 2. gang med Sophie Christiane Reventlow v. Scharffenberg (se https://www.geni.com/people/Christine-von-Scharffenberg/6000000011434553325 samt s. 76 og s. 85f på denne rikholdige nettsiden: https://arosleo.dk/doc/Svendschou.pdf! [her finnes også visse sammenblandinger av personer – men på andre sider enn de hér aktuelle]), hvis datter, Christine Charlotte Amalie Kühle (1733 Påstrup-76 Bjerring), ble gift 1. gang i 1749 med Mogens Rosenkrantz (1708-52) (se https://www.blix-dahle.no/tng/getperson.php?personID=I20929&tree=tree1!!), daværende kaptein, senere major; og 2. gang i 1762 med Frederik Carl Mund (1733-1800) (~ 2° Anne Malene Møller!), sønn av Johan RANTZAU MUND (1696-ca. 1755) (se https://www.geni.com/people/Johan-Rantzau-Mund/6000000009115844269) (<<hvis halvsøster og enke etter Erik Holgersen Vind, Edel Urne Mund ~ 2° Erik Larsen Storgaard, hvis sannsynlige sønn, Erik WIND STORGAARD, i 1737 ble gift med Benedicte Dorothea Scheel, hvis brordatter, Anna Laurentze Scheel [mor: Froe Cath. Staal], ble gift i 1777 med Thomas Hee [1745-90], sogneprest i Nysted [se https://wiberg-net.dk/846-48-Nysted.htm], hvis farbror, prof. Søren Hee [1706-56], ble gift i 1741 med Vilhelmine Marie v. Kørbitz, datter av overkrigssekr. Johan Chrf. v. KØRBITZ [+1726] og Charlotte Sophie v. Harstall [1680-1760] [mor: Dorthea Sophie v. Offenberg], hvis helsøster Dor. Magd. v. Harstall til Lundsgaard og Jershauge [1677-1743] [se https://www.geni.com/people/Dorothea-Magdalene-von-Harstall/6000000009116146827] ~ 1695 Fr. v. Lützow til Gammelgaard, Vollerup, Lundsgaard og Jershauge [o. 1657-1710], hvis sønnesønn, Fr. Hans v. Lützow [1704-88], ble gift i 1764 med Frederikke Cathrine de Hansen [døpt Mahs], datter av kong Fr. V og Cath. Marie Mahs de Hansen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Madam_Hansen!>>) og (~ o. 1723) Anna Catharina v. Lützow (1699-1747), som nettopp var en datter av ovennevnte Fr. v. LÜTZOW og Dor. Magd. v. HARSTALL. – I følgende artikkel fremgår det, at Jørgen Urne (1598-1642) og (~ 1624) Margrete Ottesdatter Marsvin (1606-50) bl.a. hadde en datter Sofie Urne ~ 1659 Ul. Fr. Gyldenløve og en datter Helle Urne ~ 1° i 1660 med Frantz v. Rantzau til Estvadgård og Bratskov (~ 1° i 1649 med Lisbeth Rosenkrantz til Bramslykke, datter av Palle ROSENKRANTZ til Krænkerup og Lisbet Lunge: se genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor): se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78620/113744/. I begge ekteskap hadde RANTZAU barn, og flere av barna av annet ekteskap med Helle Urne er omtalt andre steder: sønnen Frantz Rantzau, som ikke ble «dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvarterm. J. E. Scheel», slik det feilaktig hevdes i 1930-utgaven av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau», s. 61! Som det fremgår av egen artikkel om duellanten Scheel her ovenfor, foregikk duellen i Mantua! (Se forøvrig nærmere om flere av disse Rantzauer av Estvadgård under nettopp DanmarksAdelsAarbog:1930 i litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Rosenkrantz»!) Og m.h.t. datteren Helvig Barbara v. Rantzau, som ble gift med oberst Rudolf Günther v. Grabau (Grabow), kan det også sees under DAA:1930 samme sted – og i genealogi «Krag»! (<<Og Frantz v. RANTZAU til ESTVADGÅRDS datter, Dorothea Rantzau [1673-1744], ble i 1695 gift med Niels Mund [1644-1623], som med sin første hustru, Birgittte Marie Steensen [1637-94], ble far til ovennevnte Erik Larsen STORGAARDS hustru Edel Urne Mund [1674-ca. 1730]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31404&tree=2 !! Men da dette er den fjerde gang på kort tid det kan vises til SPEND-genealogi i forbindelse med STORGAARD-genealogi, kan det inntil videre være nyttig å sammenligne den fattige genealogi Finn Holbek presenterer i ovenstående lenke til Edel Urne MUNDS familieforhold [og de dertil hørende nettsider] med de mye mere fyldestgjørende opplysningene på denne siden [og de dertil hørende nettsider]: https://www.geni.com/people/Palæmon-Laurberg-til-Klitgaard/6000000011655552685! Begge nettsteder er besøkt den 12. okt. 2020. Kun den siste orienterer om alle de barn Palæmon LAURBERG også fikk med sine to hustruer av slektene Marsvin og Vind!!>>) Se også genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor under Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614) for plassering av Edel Urne Mund i dén stamtavlen! #NB 2: Men hér skal trekkes frem datteren Elisabeth Sophie v. Rantzau til Tandrup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41517&tree=2), som 1. gang ble gift i 1690 med oberst Casimir Erasmus von Bassen (+ 1696); og 2. gang i 1711 med brigader, amtmann over Lundenæs og Bøvling amter Hans Eyffler fra Altona, til Tandrup og Kovstrup (+ 1724)! Se nemlig også følgende nettside, hvor det nevnes en Johann Christian Eifler (Eyffler) (på s. 2 av 7), som i 1760 ble gift i Hamburg med Sara Klefeker (i stamtavlen under VI, 6): https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/klefeker_sf.pdf). Denne Johann Chr. EYFFLER var en sønn av Christian Eyffler (1678 Altona-1738), student i Kiel 1701, som så var feltprest i Flandern (!) i ca. 7 år, før han ca. 1709 ble fung. «comp.» v. Trefold. K. i Altona og sogneprest i Wedel 1713-38 samt sogneprest på Hitler Skandsen 1733-38 (se Arends I, 232), og Augusta Dorothea Clüver, datter av rådmann og stadssekretær i Altona Wilhelm CLÜVER. Og Christian EYFFLERS halvbrødre var ovennevnte Hans Eyffler til Tandrup osv. og Rudolf Dietrich Eyffler! Den i denne stamtavle omtalte Johann I Klefeker (1669 Hamburg-1748 sst.) (mor: Dorothea Böckmann!), som kjøpte det hamburgske Kämmerei-skriver-embedet for 26500 Mark, var gift 2. gang med Magdalena Margaretha Meckenhäuser (1682-1742), hvis bror, Johann Conrad Meckenhäuser (1684-), ble gift i 1713 med Anna Gertrud Brommer (mor: Marie Langermann [1663-97]), hvis helsøster Elisabeth Brommer (1688-1761) i 1708 ble gift med Johann Berenberg (1674-1744), hvis brorsønn Johann Berenberg (1718-72) ble gift i 1748 med SCHELE-ætlingen Anna Maria Lastrop (1723-61): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg! (Anna Maria LASTROPS foreldre var Wichmann Lastrop [1696 Hbg.-1747 sst.] og Ilsabe Tönnies [1702 Hbg.-39 sst.]; og Wichmann LASTROP var atter en sønn av Peter Lastrop [1665 Hbg.-1709 Nederland], sønn av Wichmann LASTROP [ca. 1620 Osnabrück-87 Hbg.] [mor: Anna Klingenberg!] og Elisabeth Kempe [1633 Hbg.-61 sst.], datter av Barthold KEMPE [+ 1661] og Elisabeth Scheele [+1670]: se https://www.geni.com/people/Barthold-Kempe/6000000025371423268!) Se mere KLEFEKER-genealogi her ovenfor i litterarurlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Marchtaler:1966, det 2. NB, PS 3!!
- Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth (Elsabe) Dorothea von Lützow (1716-1790 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie, dtr. av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth von Staffhorst) og Beata (Beathe) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige, dtr. av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg samt enke etter kaptein Wilhelm von Wersabe (Wersebe), som falt 11. sept. 1709 ved Malplaquet: se Beata Elisabeth von ENGELS 1. ekteskap her: https://books.google.no/books?id=4NxDAAAAcAAJ&pg=PA227&lpg=PA227&dq=gowensiek&source=bl&ots=Xy-K51ZYGQ&sig=ACfU3U0aQCX04ITqj2HKB3NQ26ohWPHIqA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjFzqzZhLXjAhWDlosKHXx-CogQ6AEwAnoECAYQAQ#v=onepage&q=gowensiek&f=false. , hvor det også fremgår, at Beata Elisabeth ENGELS søsken var Magdalena Sabina baronesse Fridag de Gödens (født Engel) og Hans Hinrich Engel (1682-), arveherre til Gowensiek og Kuckenbüttel, som var gift med Christina Saurbrey de Saurbourg: jfr. Milan-genealogi her ovenfor (uten at den eventuelle sammenheng er funnet – eller er blitt søkt etter ennå)! (Oberst Fr. W. v. LÜTZOWS farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg [1609-70], en datter av Christoph Johann v. d. ASSEBURG til Ampfurth og Eggenstedt [1580 Braunschweig-1651] [og Elisabeth von Münchhausen], som var en fetter av Kunigunde von Erffa [mor: Anna v. der Asseburg], som ble gift med dr. jur., prof. i Leipzig og kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling [+ 1606 Leipzig], hvis datterdatter Catharina Langemach var ovennevnte Joachim SCHEELS svigermor!! Her kan også nevnes, at Elis. Dor. Scheel født v. LÜTZOWS søster, Christine Charlotte von Lützow [1719-80], ble gift i Hamburg i 1744 med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm [1709-57]: jfr. genealogi «Burenius»: Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm [3. juli 1667-1729] ~ 1° 1694 Dorothea Lydia [Sophie?] Corfey [+1704], hvis helsøster Marg. Korfey [Corfey/Corvey] ~ 2° 21. juni 1687 med kurfyrstelig saksisk sendemann ved det danske hoff, kaptein Friedrich Spen[d]er [Spend] til Hoi[er]sbüttel [Hoyersbüttel] ved Hamburg: se også litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Giessing:1779-86 og den kommende genealogi «Spend»!) Nevnes kan også (om igjen, men mere presist), at Georg (Giord) Heinrich v. SCHEELS ovennevnte svigermor, Beata Elisabeth von ENGEL, var en søster av Magdalena Sabina von Engel, som var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt i slaget ved Speyerbach, oberstløytnant, som var en sønn av Johann Wilhelm Frydag (1624-64), drost i Emden (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Gödens), og Johanna v. Diessenbruch zu Empell (skal være: v. Diepenbrock: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)), som ble mor til 7 sønner og 2 døtre, som ikke står oppført i Wikipedia-artikkelens stamtavle, altså heller ikke sønnen Georg Christian, skjønt det for ham kan vises til følgende skrift, hvor både mor og sønn nevnes: https://books.google.de/books?id=-5xUAAAAcAAJ&pg=PA40#v=onepage&q&f=false. Nå var jo Georg Christian baron FRIDAG de GÖDENS farfar, Harro Frydag (1578-1637), drost til Leerort og herre til Gödens gjennom sin første hustru, Catharina Freiin v. Innhausen u. Knyphausen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen). Og det foreligger kanskje en lesefeil (?) når Harros yngre bror, Melchior Ernst Frydag (1579-1641), herre til Uitesterwehr ved Upleward, var gift med Beate (!) Sophie von Boineburg av huset Honstein – uten (på følgende nettside) å settes i forbindelse med den «Renate» v. Frydag født v. Boyneburg gen. Hohenstein, som var en datter av Walrab v. Boineburg (+ 1619), stattholder i JEVER, og Anna Riedesel zu Eisenbach? Se https://www.geni.com/people/Walrab-von-Boineburg/6000000046799963212! Denne usikkerhet forsterkes også ved, at nettopp en Renate v. Boineburg gt. Hohenstein annet sted på nettet hevdes å ha vært gift med en Heinrich v. Freitag «a. Göden»; – men i alle fall var Anna RIEDESELS sønn, Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1635), hessisk oberstwachtmeister, i ekteskap med Christine v. Wallenstein (mor: Elisabeth v. Berlepsch) far til Friedrich v. Boyneburg gen. Hohenstein (1634-86) (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/boineburg+gen.+hohenstein%252C+levin+walrab+von), ev. ob.ltn. (keiserlig), som i 1654 ble gift med Anna Susanne v. Donop (mor: Anna Maria v. Haxthausen!), som hadde 10 barn, hvorav flere var offiserer i dansk tjeneste – og her kan nevnes de to (som allerede er nevnt her ovenfor under Magdalene Scheel [ca. 1665-1733], som, før hun ble gift med Hans Rasmussen, var Birg. Elis. v. Dewitz født v. HAHNS langvarige kammerpike): 1) Christian Ludwig v. Boineburg gen. Hohenstein (+ 1698), kgl. dansk oberst, som ble gift med Anna Marg. Freiin Kielmann v. Kielmannsegg (1667-15. okt. 1717 Vandlinggaard) (~ 3 X) og 2) Friedrich Hermann v. Boineburg gen. Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665-1703), som i 1688 ble gift med Judith Augusta v. Marschalck fra Hannover (etter 1653-1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie og datter av Johan Friedrich v. MARSCHALCK (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck) samt søster av Edel Marie Sybille Marschalck (1663-94), som var gift med Frantz Wilhelm v. Folckersam (1649-1713)!! Videre er det interessant, at ovennevnte Johanna v. DIEPENBROCKS søster, Gertrud v. Diepenbroch, også var gift med en v. FRIDAG, nemlig Joachim Gisbert v. Fridag zu Santfort, og disse søstre v. DIEPENBROCK var døtre av Heinrich v. Diepenbrock, herre til Impel (+ 1636), og Gertrud (også født) v. Diepenbrock av Buldern (også + 1636), datter av Hermann von DIEPENBROCK og (~ 1576) Gertrudt von Holle (1542-90) (~ 1. gang Philipp von Hörde), datter av den kjente oberst Georg (Jürgen) v. HOLLE til Himmelreich (ca. 1514-76 Himmelreich) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle; bemerk at her sies obersten å ha vært gift med Gertrud v. Horne, «die Erbtochter von Claus von Horne oo Gertrud Staël zu Sutthausen» i overensstemmelse med tidligere litteratur, men ikke i overensstemmelse med den følgende, alternative genealogi hentet fra GENI-sider, som på meg virker lite overbevisende – så lenge slike egentlig sensasjonelle opplysninger ikke er underbygget med kildehenvisninger!) (mor: Gertrud Kunigunde v. Münchhausen) og Gertrude v. Blixen (!) (1525 Tecklenburg, Münster-75) (se https://www.geni.com/people/Gertrude-von-Horn/6000000008365824914) (~ 2° Diedrich v. Horn til Rantzin og Oldenburg (1560 Pommern-), hvis sønnesønn Baltzar v. Horn «till Rantzien» av Oldenburg ble gift med Magdalena Sofia v. Rahden!! Endelig: se mere om de v. FREYTAGS i sammenheng også med Ul. Fr. Gyldenløve m.fl. her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 4. NB! – For Giord He(i)nrich Scheel sto bl.a. Christopher Joachim GIESE til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie LIIME (1670-1707) (se den kommende genealogi «Spend» óg genealogi «Burenius» under «Litteratur», Friis-Petersen:1932 om slekten Liime!) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og – særlig – Irgens (utdypende artikkel). – eller bedre: se genealogiene «Løwencron (Piper)» og «Irgens» under hiddengenealogy.axelscheel.net (altså på nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 1. del)! Han, amtmann Giese, var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene Schønbach var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik GIESE til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium, som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt).
- Heinrich Otto von Scheel (1745–1808) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel#Familie), som i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling, datter av kgl. byggmester, arkitekt Jacob FORTLING (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Fortling) og i 1791 med Albertina Sophia Dorothea Necker (1770-1831) (<<det undersøkes stadig om hun var en fjern – eller snarere svært nær slektning [brordatter!?] av den franske finansminister Necker [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacques_Necker; – og finansministeren var atter en sønn av den rettslærde Karl Friedrich NECKER fra Küstrin: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_Necker, ja, se også denne stamtavle: https://neumark.agoff.de/nsf/nsf_n001.pdf; – men da de «upolitiske» frimurere er flinke til å skjule seg: se også frimurer # 300 her i Karlheinz Gerlach: «Die Freumaurer im Alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Berlin», Teil I (Studienverlag 2014, Innsbruck) – https://library.oapen.org/bitstream/id/9c2c6b4d-7481-4e73-b443-bf29054680c2/497779.pdf – på nettside 248 av 1259; egentlig s. 247: «Necker, Jacques Frédéric, Polizeidir.? 16.10. 1744 Visiteur…» osv.; se også https://archive.schillerinstitute.com/educ/hist/bailly.html!!>>) ble stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland: se Danmarks Adels Aarbog 1946, hvor det finnes opplysninger om denne eldste, prøyssiske gren av slekten samt flere portretter [Lala Scheel født Smiths samling]). •••#NB 1: Avskrift stemplet: Hauptpastorat der Christ.- u. Garnisons Kirche, Rendsburg. Riksarkivet. «Faddere: .. Excellence der .. General-Lieutenant u. Commandant von Revensfeldt, Ritter; Hr. Ulrich Wilhelm von der Pforten, Obriste; .. die Frau Ludw. Börtsin [?] und Amtmanin von Kleist». Og av stor interesse for den scheelske genealogi er følgende faddere for Heinrich Ottos yngre bror, Frederik Georg SCHEEL, som ble født i 1746 og døpt den 26. november d.å., men + ung: Faddere (fete typer ved A.S.): «Hr. Ferdinand Wilhelm de la Potterie, Obriste von Bornholmisch. Rgim.; Hr. Capit. Tage Krabbe a. Artillerie-Corps; Fr. Majorin Christiana Charlotta Wilhelmina von Holten [RA].» Om førstnevnte: se von Römeling-genealogi nesten avslutningsvis i stamtavlen, nærmere bestemt under komtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1875 Kbh.-1835 Marcotte), som ble gift med Felix Clair de Mont – eller de Moret!? – til Gellenoy og Marcotte. Sistnevnte fadder, C.C.W. v. HOLTEN, var født von Eldern i 1711 (+ 1793), som datter av Waldemar Ernst v. ELDERN (1696 Kbh.-1731 sst.), gen.maj., kadettsjef, oberst, og Margaretha Christiane Boye (1687-1776) og gift med major Isebrandt v. Holten (1687-1743 Kristiansand), som var en sønn av Jacob v. HOLTEN til Skibstedgaard og Magdalene Catharina Nissen (ca.1665-) datter av krigskommissær og hardesvogt Nicolaus NISSEN (1627 Bov, Aabenraa-84) og Magdalene Boysen (1644 Kbh.-76 Viborg), som var en datter av Johannes BOYSEN (1595 Flensburg-1657), forvalter av de kgl. interesser på Kieleromslaget, hoffmønsterskriver, hoffintendant i Kbh., og Margrethe Bülche (+ 1676 Sømme, Roskilde) (~ 2° i 1660 med domprost Jens Frantsen Trojel [Nyborg 1631-1666]; ~ 3 ° i 1669 med Peder Johannes Hansen Schade [1641-1612] [~ 1678 Karen Albertsdatter Bartholin {1656 Hillerød-98 Roskilde}, hvis søster Søster Bartholin {1659 Hillerød-1717 Odense} ~ Jens Jacobsen Bircherod, bisp i Odense: se «Spend»!! (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_Sønderjylland); – men se også denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Nissen_(1627–1684), hvor det ser ut til at forfatteren har blandet sammen to av Peter Daniel Bülches 4 hustruer, slik at dennes hustru Margrethe Thombs Titusdatter (1609 Wilster-86 Kbh.) feilaktig er blitt gjort til Nicolaus Nissens svigermor istedenfor president Bülches hustru Marie Thomas! Før jeg har fått undersøkt denne saken nærmere, går jeg ikke inn i Wikipedia-artikkelen og retter opp denne. Men se inntil videre litteraturlisten under Nissen:1978, hvor jeg ved hjelp av en genealogisk oversikt har prøvd å klargjøre den riktige genealogi i lys av bl.a. denne nettsiden: https://www.geni.com/people/President-Peter-Daniel-Bülche/6000000002810374134! Se også artikkelen i DBL, skjønt denne viderebringer en noe foreldet genealogi: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Præsident/Peter_Bülche). Ja, se også om sønnen i DBL: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Borgmester/Titus_Bülche! Men ha in mente at disse leksikonartikler er foreldete, hvorfor ovennevnte oppdaterte skisse også vises hér:
På denne oversikt sees Marg. BÜLCKE (+ 1676) ~ 1669 Peder Hansen Schade (1641 Roskilde-1712), men SCHADES datter av 2. ekteskap med Karen Bartholin, Marg. Schade (1681-1724) står ikke oppført der. Hun ble gift i 1705 med Hans Jacobsen Korup (+ 1719), borgermester i Roskilde, hvis sønn, Hans Jacob Korup (1711-55), hører i Roskilde skole, ble gift med Johanne Kirstine Hartmann (1730-77), datter av Hans HARTMANN og Kirstine Romer! Dessuten bør her straks nevnes Peder SCHADES bror, Christen Hansen Schade (1650 Roskilde-), 1680 sogneprest til Sæby og Hallenslev (se https://wiberg-net.dk/1132-Saeby-H.htm), som i 1682 ble gift med formannen, Clemens Clementins enke, Johanne Hansdatter Bartsker (1642-1723 i Herlufsholm prestegård), datter av Johan (Hans) Didriksen BARTSKER (1611 Kbh.-61), sogneprest i Herlufsholm (se https://wiberg-net.dk/434-Herlufsholm.htm), senere biskop i Viborg, og Anna Poulsdatter Vinding (Colding) av Herlufsholm: se her ovenfor i stamtavlen – om bispen – under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-); og se sst. under det 3. NB om bispens datter Johanne! Jfr. forøvrig om aktuelle slekt NISSEN (og en v. Holten, ja, også en viss Hartman[n]) ganske tidlig i genealogi «Rosenkrantz» under Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684 Cha.-1752 Rendsburg), det 7. NB! (Fortsettes – om dette kanskje er et spor for å kunne finne ut hvem Marcus Scheels hustru, Susanna v. Holten, egentlig var… Se inntil videre: https://www.geni.com/people/Marcus-Scheel/6000000002014881499; og se https://www.geni.com/people/Isebrandt-von-Holten/4204036015950049134; se også https://www.blicherbenche.dk/TNG_Slaegt/photos/Holten%20Stamtavle.pdf.) •••#NB 2: Ovennevnte Heinrich Otto v. SCHEEL (1745-1808 hadde også med sin 2. hustru født Necker en sønnesønn, H.W. Theodor Scheel, som i 1862 ble gift med Elis. Franzisca Rocca; og han hadde en søster som døde som barn, Benedicta Dorothea Scheel, som ble født i 1752 og døpt den 12. juni, men som ble begravet allerede den 12. mai 1753 bare 11 måneder gammel. For henne sto faddere: «Frau General-Adjutantin Friederica Maria von Lasson, geb. von Hein; Hr. Cammerherr und Amt… Christian Adam von Kleist [RA]». Sistnevnte = C. A. von Kleist (1705 Kbh.-78 Slesvig by) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Adam_von_Kleist), 1740 landråd i Holsten og amtmann i Rendsburg, 1746 kammerherre, som i 1741 ble gift med Sophie Rosenkrantz av Skovsbo (1724-70) (mor: Frederikke Louise Krag), hvis datter, Frederikke Louise v. Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld Kloster), ble gift i 1773 med Frederik Christian greve Danneskiold-Samsøe (~ 1749 Nicoline Rosenkrantz, Sophies søster): se genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor avslutningsvis! - Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med Jørgen v. SCHOW (1737/39 Holbæk-1802), hvis mor var Anne Elisabeth STAMPE CHRISTENSEN, hvis mor, Elisabeth STAMPE, var en dtr. av presten til Hammer i Aalborg stift, Henrich Jensen STAMPE, og Elsebeth Jacobsdatter MUMME: se https://www.geni.com/people/Jørgen-Schow/6000000002782614392; #NB 1: Jørgen SCHOWS far, Søren Schou (+ 1749 i Holbæk), veier og måler samt vraker i Holbæk, var en bror av Otto Jørgensen Schow (Bjernede 1701-70) sognekapellan i Stokkemarke, som var gift med Anna Elisabeth Hansdatter Stampe: se https://wiberg-net.dk/1096-97-Stokkemarke.htm! #NB 2: Elisabet Henriksdatter STAMPES yngre helsøster, Dorothea Kirstine Henriksdatter Stampe (1686 Flade prestegård-1759 Thisted) (~ 2° Jens Mikkelsen Langballe [1676 Nebel i Thy-1735 Sjørring, Hundborg, Thisted]), ble 1. gang gift med Anders Hansen Harding (1676 Århus-1720 Sjørring), 1704 prest i Sjørring og Torsted (se https://wiberg-net.dk/1006-Sjoerring.htm), sønn av Hans Bendixen HARDING (1634 Tønder-1712 Århus), borgermester og postmester i Århus, og Mette Jensdatter Winther (1651 Århus-81 sst.), hvis mor, Mette Rasmusdatter Thestrup (1623 Århus-99 sst.), var en søster av Ole (Oluf) Rasmussen Thestrup (1613 Århus-73 Dalby), som i 1642 ble gift med Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensborg-89 Viborg), hvis halvbror Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.) i ekteskap med Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.) ble far til Sophie Amalie 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe (1676) samt Schønweide og Rixdorf (1682): se her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som jo i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (~ 1686 Sille Riisbrigh, enke etter nettopp ovennevnte Margrethe Kirstine Mathiasdatter MOTHS sønn Rasmus Olufsen Thestrup)!! Dessuten var Elsebeth MUMMES sønn, Jens Henriksen Stampe (1682 Flade prestegård-1730 Hammer), gift med Christiane Amalie Thestrup, som var mor til bl.a. Henrik baron Stampe, geheimestatsminister (se https://www.geni.com/people/Henrik-Baron-Stampe-Gehejmestatsminister/6000000000555660940) og datter av Frands Olufsen THESTRUP (1653-1738), biskop i Aalborg (<<~ 1698 Magdalene Bornemann, datter av Cosmos BORNEMANN [1637 Haderslev-92], rettslærd, prof. og borgermester i Kbh., og Dorothea Worm [1644-1707], datter av Oluf WORM og Magdalene Motzfeldt, Griffenfeldts moster!>>) og 1. hustru (~ 1682) Else Hansdatter Mule: se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! Se også den kommende genealogi «Spend», også p.g.a. MUMME/STAMPE-genealogi! – Jørgen v. SCHOW var kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. 8 barn, hvorav:
- Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen, sønn av Hans Edward v. HOFF (mor: Maria Margrethe Londemann de Rosencrone) og Cathrine Koppe. Se her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hald:1967/68!
- Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. BÜLOW til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 DRESDEN-91 sst.), datter av Christian Diedrich v. DEGINCK (+ 1762) (sønn av Rudolf Diedrich v. Degingk, oberstløytnant og 1697 panteinnehaver av Zaschendorf: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorfkirche_Zaschendorf) og Gertrud Eleonore v. Vietinghoff (1725-) (mor: Oelgard v. Plessen), som ble gift 2. gang i 1762 med Lüder Carl v. Engel: se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1147430418.
- Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre.
Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), dtr. av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), dtr. av Conrad Heinrich REIMERS, insp. Heiligenstedten. #NB: Regjeringsadvokatens helbror, landstallmester Friedrich Peter Anton Wibel (1735-96), ble i 1780 adlet von Wibelsheim og ble i ekteskap med Elsabe Magd. Otte (1751-81) svigerfar til Adam Gottlob Detlev greve Moltke til Nör (1765 Odense-1843 Lübeck), som i kjølvannet av den franske revolusjon brydde seg lite om adel, hvorfor hans bestefar utelukket ham som arving til grevskapet Bregentved: se genealogi «Moltke»! 
- Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. (Skt.) Johanneskloster i Slesvig. #NB 1: Hennes storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er grundig omtalt i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Hun ble gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14, og som i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August von GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (se https://books.google.no/books?id=1v0B-f8N95EC&pg=RA1-PA331&lpg=RA1-PA331&dq=gössel+til+stubbe&source=bl&ots=Y8JtnQN8j1&sig=ACfU3U36RPegnMLQG6L_Qb6ACWw9SrxGrw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjL_aCg0-_oAhVKAxAIHSsaCaQQ6AEwAnoECAMQAQ#v=onepage&q=gössel%20til%20stubbe&f=false) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor 1751-1803) (se både https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reinhold_Klingspor og https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_107) og en tredje søster, F.C. Georgine Gössel (1768-) ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154#TAB_35. Og Georg August v. GÖSSEL (1732-1800) var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta (Ottilia Charlotte) baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; se også her nedenfor under komtesse Frederica Charlotte Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) nesten avslutningsvis i nærværende stamtavle under v. Römeling-genealogi (grevinnen ble gift med Felix Clair de Mont – eller de Moret? – til Gellenoy og Marcotte) og se mere om GÖSSELS slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se både https://www.geni.com/people/Metta-Catharina-Gossel/6000000085810379957 (<<som ikke rimer med den ovenstående genealogi: altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel [Gössel], som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [!!]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern>>) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! Dessuten kan nevnes, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbe var ~ 2° Marie Elisabeth Heldt og ~ 1° i 1716 med Anna Christina Schreiber (+ 1718), datter av Gabriel SCHREIBER (1661 Rendsburg-1722) (mor: Elisabeth Hennings [1638-76]), advokat ved overretten på Gottorp og 1710 fyrstelig etatsråd, og (~ 1691) Anna Christina Axen (1672-1749). Deres sønner Carl Fr. SCHREIBER (~ 1739 Friderike Amalie Niemann [+ 1743]) og Gabriel SCHREIBER (1709-63) (~ 1739 Marie Elisabeth Jügert [1723-71]!) ble begge adlet Schreiber von Cronstern i 1760. Se http://freepages.rootsweb.com/~corpusnobiliorum/genealogy/schreibe.html. #NB 2: Ovennevte Johan Martin GÖSSEL til Stubbes 3. hustru, Marg. Elis. von Laurence (+ 1767), var en datter av Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck og Marg. Elis. Gerdes (Gardes), datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Gerdes), 1625 rådsherre i Lübeck og 1627 borgermester (~ 1° Gertrud Wedemhof), og antagelig 2. hustru Marg. Junge, en datter av den gottorpske kansler Nicolaus JUNGE! Marg. Elis. GERDES’ søster (evt. halvsøster) var Kath. Gerdes (+ før 1660), som ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenburg (Schenkenberg) (+ 1695) og gift 2. gang med Abel Magd. v. Plessen, hvis mor var Anna v. Rantzau av Salzau: se mere om disse personers genealogi ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971, det 3. og 4. NB!
- Ludvig Nicolaus Scheele (med tilføyet e!) (1796–1874)[20] (= https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele), 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.)
Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), dtr. av plantasjeeier og generalkrigskommissær Abraham MARKOE og Fatera, en fri kvinne av afrikansk opprinnelse, hvis mor, KARETA, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811. Fru SCHEELS søster, Jane Marcoe (1791 St. Croix-1865), var i 1818 blitt gift i Kbh. med dr. med. Joachim Dietrich Brandes (1762 Hildesheim-1845 Kbh.), i dennes 3. ekteskap. Han var kgl. dansk livlege og konferanseråd, 1803 prof. i Kiel og 1810 dronning Maries livlege i Kbh. Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken») under det 14. NB! #NB: Abraham MARKOES farbror, Francis Markoe (1740-79) (se https://www.geni.com/people/Francis-Markoe/6000000009147722342) var gift med Elizabeth Hartman (!) (ca. 1755-ca. 1791), hvis datterdatter, Anne Eliza (Elisabeth) Morbach Prom (1800 St. Croix-78 Ryegaard), ble gift i 1826 med Henrik Jørgen greve Scheel av den danske slekt Skeel (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2318&tree=2), en sønn av oberstløytnant Jørgen greve SCHEEL (mor: Eleonore Agnes Raben) og (~ 1790) Christiane Mette Bille Brahe (mor: Caroline Agnese Raben) og bror av greve Carl Ludvig Scheel, kammerherre, som i 1841 ble gift med Anna Sophia Angelique von Buchwald av linjen Helmstorf til Leerbæk (1813-) (se http://www.skislekt.no/adel/Buchwald.htm), hoffdame hos kong Frederik VIs dronning, enke 12. nov. 1870 og datter av Detlev v. BUCHWALD (1788-1817), offiser i Livgarden, og Anna Jacobine Caroline Johanne Colbjørnsen. – De to følgende våpen er (øverst) det våpen, som ble malt i 1996 av Olof Kälde da president Walter Scheel i forbundsrepublikken Tyskland ble utnevnt den 6. mars 1979 på Stocholms Slott til ridder av Kungliga Serafimerorden (han mottok ordenen ved kong Carl XVI Gustafs statsbesøk i Tyskland) og (nederst) det våpen, som ble malt i 1862 av C.G. Sjöblom (dødsdag «tillmalt 1874» av Carl Högberg) da utenriksminister Ludvig (Ludwig) Nicolaus von Scheele den 20. sept. 1856 på Stockholms Slott ble utnevnt til ridder av samme orden. Den tyske presidents våpen er identisk med det våpen, som genealogen og Schele-forskeren Max Scheele (1907-1987) har laget som et våpen for alle medlemmene av den vidt utbredte slekt Schele. Hesten er – med forandrede farger – den såkalte SACHSENROSS (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sachsenross) og bumerket: se for begge figurer den nærmere beskrivelse i den alminnelige litteraturliste under Scheele:1987, hvor også omtale av et fotografi – «Treffen im Hause von Max Scheele» – av president Walter Scheel (1919-2016) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Walter_Scheel), fru Johanna Scheele født Freitag (1908-1984) og Max Scheele (1907-1987). – Begge Serafimer-våpen her straks nedenfor er hentet fra Per Nordenvall: «Kungliga Serafimerorden 1748–1998» (Stockholm 1998):
- Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff [1811-64].»
- Heinrich Otto von Scheel (1745–1808) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel#Familie), som i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling, datter av kgl. byggmester, arkitekt Jacob FORTLING (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Fortling) og i 1791 med Albertina Sophia Dorothea Necker (1770-1831) (<<det undersøkes stadig om hun var en fjern – eller snarere svært nær slektning [brordatter!?] av den franske finansminister Necker [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacques_Necker; – og finansministeren var atter en sønn av den rettslærde Karl Friedrich NECKER fra Küstrin: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_Necker, ja, se også denne stamtavle: https://neumark.agoff.de/nsf/nsf_n001.pdf; – men da de «upolitiske» frimurere er flinke til å skjule seg: se også frimurer # 300 her i Karlheinz Gerlach: «Die Freumaurer im Alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Berlin», Teil I (Studienverlag 2014, Innsbruck) – https://library.oapen.org/bitstream/id/9c2c6b4d-7481-4e73-b443-bf29054680c2/497779.pdf – på nettside 248 av 1259; egentlig s. 247: «Necker, Jacques Frédéric, Polizeidir.? 16.10. 1744 Visiteur…» osv.; se også https://archive.schillerinstitute.com/educ/hist/bailly.html!!>>) ble stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland: se Danmarks Adels Aarbog 1946, hvor det finnes opplysninger om denne eldste, prøyssiske gren av slekten samt flere portretter [Lala Scheel født Smiths samling]). •••#NB 1: Avskrift stemplet: Hauptpastorat der Christ.- u. Garnisons Kirche, Rendsburg. Riksarkivet. «Faddere: .. Excellence der .. General-Lieutenant u. Commandant von Revensfeldt, Ritter; Hr. Ulrich Wilhelm von der Pforten, Obriste; .. die Frau Ludw. Börtsin [?] und Amtmanin von Kleist». Og av stor interesse for den scheelske genealogi er følgende faddere for Heinrich Ottos yngre bror, Frederik Georg SCHEEL, som ble født i 1746 og døpt den 26. november d.å., men + ung: Faddere (fete typer ved A.S.): «Hr. Ferdinand Wilhelm de la Potterie, Obriste von Bornholmisch. Rgim.; Hr. Capit. Tage Krabbe a. Artillerie-Corps; Fr. Majorin Christiana Charlotta Wilhelmina von Holten [RA].» Om førstnevnte: se von Römeling-genealogi nesten avslutningsvis i stamtavlen, nærmere bestemt under komtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1875 Kbh.-1835 Marcotte), som ble gift med Felix Clair de Mont – eller de Moret!? – til Gellenoy og Marcotte. Sistnevnte fadder, C.C.W. v. HOLTEN, var født von Eldern i 1711 (+ 1793), som datter av Waldemar Ernst v. ELDERN (1696 Kbh.-1731 sst.), gen.maj., kadettsjef, oberst, og Margaretha Christiane Boye (1687-1776) og gift med major Isebrandt v. Holten (1687-1743 Kristiansand), som var en sønn av Jacob v. HOLTEN til Skibstedgaard og Magdalene Catharina Nissen (ca.1665-) datter av krigskommissær og hardesvogt Nicolaus NISSEN (1627 Bov, Aabenraa-84) og Magdalene Boysen (1644 Kbh.-76 Viborg), som var en datter av Johannes BOYSEN (1595 Flensburg-1657), forvalter av de kgl. interesser på Kieleromslaget, hoffmønsterskriver, hoffintendant i Kbh., og Margrethe Bülche (+ 1676 Sømme, Roskilde) (~ 2° i 1660 med domprost Jens Frantsen Trojel [Nyborg 1631-1666]; ~ 3 ° i 1669 med Peder Johannes Hansen Schade [1641-1612] [~ 1678 Karen Albertsdatter Bartholin {1656 Hillerød-98 Roskilde}, hvis søster Søster Bartholin {1659 Hillerød-1717 Odense} ~ Jens Jacobsen Bircherod, bisp i Odense: se «Spend»!! (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_Sønderjylland); – men se også denne artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Nissen_(1627–1684), hvor det ser ut til at forfatteren har blandet sammen to av Peter Daniel Bülches 4 hustruer, slik at dennes hustru Margrethe Thombs Titusdatter (1609 Wilster-86 Kbh.) feilaktig er blitt gjort til Nicolaus Nissens svigermor istedenfor president Bülches hustru Marie Thomas! Før jeg har fått undersøkt denne saken nærmere, går jeg ikke inn i Wikipedia-artikkelen og retter opp denne. Men se inntil videre litteraturlisten under Nissen:1978, hvor jeg ved hjelp av en genealogisk oversikt har prøvd å klargjøre den riktige genealogi i lys av bl.a. denne nettsiden: https://www.geni.com/people/President-Peter-Daniel-Bülche/6000000002810374134! Se også artikkelen i DBL, skjønt denne viderebringer en noe foreldet genealogi: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Præsident/Peter_Bülche). Ja, se også om sønnen i DBL: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Borgmester/Titus_Bülche! Men ha in mente at disse leksikonartikler er foreldete, hvorfor ovennevnte oppdaterte skisse også vises hér:
- Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frogner_Hovedgård; generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von BRÜGGEMANN (BRÜGMANN) (1677-1736) til ULRIKSHOLM (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ulriksholm) og ØSTERGÅRD (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oestergaard-fyn) på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine von Hausmann) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian GYLDENLØVEs andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754) – ifølge den problematiske (ufattelige) stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog. Se nemlig lenke nedenfor under «Litteratur» til Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel)).
Catharina Christine von Brüggemann var oppkalt etter mors tante Arnold (dvs. Karen – kortform for Catharina! – Tønsberg, som var gift med feltmarskall Hans Jacob von Arnold) og mormor (dvs. Kirstine/Christine Elisabeth Tønsberg, som var gift med Arent Krag, og som var en søster av Karen), og, som C. F. Scheel opplyser om i sin rikholdige slektsbok s. 9.11-b, født den 22. aug. og døpt den 29. aug. 1725: «Baaren af Obr.Lieutn.Kaas’ hustru [nemlig Anna Vind v. der Kuhla! se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Boltinggaard] paa Boltinggaard. Faddere: Obriste Fineck og hans Frue paa Dallund og Obr. L. Kaas. [SCH02, skriv fra Kjølstrup præstegd. 1868]»: se om G.D. von Fine(c)ken til Dallund her: https://gedbas.genealogy.net/person/show/1181466175. #NB 1: Günther Dietrich von Fine(c)ke(n) til Dallund (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Finecke_(Adelsgeschlecht)) var en sønn av Ernst Friedrich v. FINE(C)KE (<<og Ursula v. Stralendorff: se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I614393&tree=1 [!!];T se også litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, det 1. og 2. NB>>), hvis søster Catharina Dorothea v. Fine(c)ke i ekteskap med Joachim Friedrich v. Grabow ble far til den Rudolph Günther v. GRABOW til ÅGÅRD (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow), som ble gift med Helwig Barbara v. Rantzau, hvis #datter, Marsille v. GRABOW, ble gift med Christian Albert v. Massow og hvis #sønn Franz Christop(er) von GRABOW (~ Helle Margaretha v. Rantzau) i 1763 sto fadder for Hans Jacob SCHEEL og Catharine Christine v. BRÜGGEMANNS (vel egentlig: BRÜGMANNS) yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel (1763-1810): se under ham her nedenfor!! #NB 2: Se om de fleste av disse personene i hoved- eller spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Og se om Boltinggaard her: http://slektenkaas.com/emne/Boltinggaard. Se også om slektene von Grabow og v. Rantzau i litteraturlisten til genealogi «Rosenkrantz» ovenfor, nemlig under DanmarksAdelsAarbog:1930 («Rantzau»). – 4 barn (i utvalg) merket med et rødt kryss:
- ❌ Hans Heinrich (Henrich) Scheel (1746–1813), som 1778-87 eide og drev Dikemark Jernverk (se https://snl.no/Dikemark_jernverk) i Asker, nedlagt i 1790 (eller 1820 ifølge en noe anderledes måte å beregne driftstid på i SNL); prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss; eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Grimsrød_gård), 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), datter av Jens CLAUSEN SCHOW (1702 Bragernes-64 Komperud gård, Modum) (mor: Anne Elisabeth Søboholm [Sommer]) og 2. hustru Antoinette Iversdatter Brinck (Brinch) (<<hvis morbror var Gabriel Smith til Smithestrøm [1718-69], som ble gift med Petronelle Margretha Høegh [1731 Cha.-78 Bragernes]: se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 1. NB!>>), og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams, den nye eier av Dikemark jerverk: se https://www.geni.com/people/Wilhelm-August-Thams/6000000014139592138.
- Hans Jacob (III) v. Scheel (1779–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 med Anna Rebecca Elisabeth Sandberg (1788 Kbh.-1855 Lendemark, Præstø amt, Møn), dtr. av «extra» skriver i hoff- og stadsretten, prokurator Christian HØGH (!) SANDBERG (1757-) og Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege, Møn), dtr. av Thomas LARSEN BORUP (1726-70) (se https://de.wikipedia.org/wiki/Thomas_Borup), boktrykker i København, og Rebecca Buch (1735 Kbh.-44 sst.) (~ 2° Johan Rudolph Thiele [1736 Lippe i Westphalen-1815 Kbh.) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Rudolph_Thiele), boktrykker og forlegger i Kbh. [~ 2° Anna Louise Falchenberg + 1785; ~ 3° Anna Koed de Hemmer født 1758 i Lyngby, + 1812 i Kbh.]). Nevnte Ch. HØGH SANDBERG var en sønn av Hans Christensen Sandberg (25. sept. 1710-) og Anna Elisabetha Sandrock (også kalt «Jacobi», dvs. ~ 2° Jacobi? eller født Jacobi?). – Anna Rebecca Elisabeth Scheel født SANDBERG ble mor til 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. Hanne Jacobine Hansdatter v. Scheel (1821-96), som ble gift med Johan Rudolf Just Felix Thiele (1823-76), boktrykker, sønnesønn av ovennevnte Johan Rudolph THIELE og Anna KOED de HEMMER (se https://www.geni.com/people/Johan-Rudolf-Thiele/6000000019209795684!), hvis datter Marie Magdalene Thiele (1859-1918) ble gift i 1896 i Frederiksberg med Andreas Schneider (1861 Næs Jernverk-1931 Aker), keramiker, maler, hvis søster, Anne Marie Schneider (1850 Åsnes, Hedmark-1941), ble gift i Risør i 1871 med Jørgen Engelhardt Aall (1846 Nes Jernverk, Holt-1923 Kra.), fabrikkeier, sønn av Nicolai Benjamin AALL og 3. hustru Laura Caroline Jebe, datter av oberstløytnant Engelhardt Gabriel Jebe (mor: Laurentze Floriana Robsahm: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I27993&tree=tree1) og Bolette Helene Krefting: se genealogi «Aall» (!); og hvis bror, Hans Jacob Sparre Schneider (1853 Åsnes-1918), konservator, ble gift med Alexandra Jakine Schjølberg (1869 Tromsø-1953), hvis datter Gunvor Schneider (1893 Tromsø-) ble gift med Inge Thomas Dahl Debes (1882 Kragerø-1945), svoger av høyesterettsjustitiarius Paal BERG (1873 Hammerfest-1968 Bærum): se litteraturlisten til genealogi «Aubert» her ovenfor under Hem:2012 (!!); – dessuten disse tre (datteren først):
- Elisabeth Antonie Scheel (1805-87) gift i Brevik i 1830 med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, fra hvem bl.a genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbred nedstammet.
- Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondløytnant a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (Roen i Eger-1880), dtr. av Johan Christopher TESTMAN (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amale Omsted, dtr. av Otto Nielsen OMSTED (mor: Bodil Gabrielsdatter von Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
- Jacob Georg Scheel (1813 Akureyri på Island-1878 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/merloesegaard) og BONDERUP (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/bonderup-sjaelland-holbaek). Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette Friderichsen (1828 Nørregaard ved Rødby-86 Karise), dtr. av forpakter Niels MADSEN FRIDERICSEN og Henriette Jensine Dall. Deres yngste barn var sønnen, sjøoffiseren Axel Vilhelm SCHEEL (1864 Merløsegaard-1950 Kbh.), som var en livslang venn av sjøkadetten prins Carl, den senere kong Haakon VII, og som i 1923 ble kontreadmiral. I 1898 ble han gift i Paris med Louise Marie Carmélite de Linois (Delinois) (1874 Santo Domingo-1965 Kbh.), en datter av handelsmann Charles DELINOIS (1827 Cuesmes, Mons, Hainaut, Belgia-1874) (<<se https://www.geni.com/people/Charles-Delinois/6000000078047176929 – hvor Alexandra de Scheel oppdaterer og korrigerer C.F. SCHEELS opplysninger, bl.a. om at fru Scheels mor, slik man før har trodd, var Elisabeth Lentz født i 1853>>) og – nemlig! – Isabelle Honore (1831 Santo Domingo-). Som det fremgår av fotografiene her straks nedenfor, hadde kontreadmiral Scheel og frue født Honore barn, bl.a. den avbildede ingeniør Charles (Charly) Axel Georg (Bob) SCHEEL (1900-1997), som i 1927 ble gift i Holmens kirke i Kbh. med Kate Anna Mehlo Faber (1906-85), dtr. av Ulrik Peter Knud Thorvald FABER og Olga Louise Kirstine Thomsen, og Erik Linois de Scheel (1908-89), som i 1940 ble gift med Clara Helén Elisabeth Suenson og i 1954 med Kirsten Sommer. Brødrenes eldste søster, Carmen Henriette SCHEEL (1899-1991), ble i 1930 gift i København med André Edmond Joseph Delahousse (1896-1991 Tourcaing). De bodde i Geneve. (Følgende fotografier er hentet fra – qua skanning – C.F. Scheels bok, s. 11.16-b:)
- Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. (Med tanke på de offisielt 50 % felles stamforeldre, som slektene Danneskiold-Samsøe og Scheel har, er det tross alt ikke så plagsomt mange frimurere i slekten Scheel; i Norge er det vel snakk om bare disse to samt et par stykker i nyere tid.)
Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, dtr. av Iver Alexanderssøn HESSELBERG fra Larvik ( ca. 1760-92) (<<se Gustav Mørchs artikkel «Familien Mørch fra Sandefjord og Larvik» her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79198/114322/, side 224>>) og (~ 1784 i Larvik) Christine Gidske (ikke «Godtzen»!) Røer (1764 Næskilen-1854 Cha.) (~ 1794 megler Bendix Heide Kloed; ~ 1805 Lars Christian Lassen Hüberts, megler i Drammen), en datter av skipsreder Anders LARSEN RØER (RØHR) (1721 Næskilen, Tromøysund, Aust-Agder-95) og (~ 1759) Sophie Cathrine Meidel(l) (Meydel) (1741 Arendal-1812 Rægevig, Tromøy, Aust-Agder), datter av prost og prest Søfren MEIDELL (1696 Holla [Holdens] prestegård, Nome, Telemark-1756 Helleland, Egersund, Rogaland) og Sophie Cathrine Qvislin (Quislin[g]) (ca. 1703 Vinje, Telemark-1779 Arendal), dtr. av Abraham Lauritzsøn QUISLING (QVISLIN) (se https://www.geni.com/people/Sogneprest-i-Vinje-Abraham-Quisling/6000000003667416507), sogneprest i Vinje, og Susanne Vivekke Jacobsdatter Morland: se dessuten http://gjessoya.no/Historiestamtavle.htm. #NB: I Mørchs ovennevnte artikkel opplyses det på s. 229 (fete typer ved A.S.:) om «A n n e C h r i s t i n e E e g K i e l m a n n døbt paa Nøtterø 3/2 1769, d. efter 1801. Hun blev 2/1 1788 i Sandefjord gift med saugbruksforvalter i Larvik N i e l s L a r s e n f. 1753, d. i Larvik 2/9 1796. – De havde en datter C h r i s t i n e W r i g h t L a r s e n f. i Larvik 5/7 1790, konf. 1806. Senere ukjendt.» Men: Denne sagforvalter Larsen eller Larssøn på Fritzø var bosatt på Gåserud, H22, og datteren Christine eller Kirsten WRIGHT LARSEN (LASSEN) ble (nemlig!) i 1810 gift med Jacob RØRDAM (1779-1850) (mor: Marie Elisabeth Schatt), 1805 premierløytnant i Cha., artillerikaptein, som i 1824 ble overtollbetjent ved Vallø Saltværk og hvis sønn, Anton Christian Nicolai Rørdam, marinekaptein, senere toller i Mandal, i ekteskap med Annette Knutzen ble far til Valborg Rørdam, som i 1869 ble gift i Arendal med Christiania-legen Axel Christen Scheel (1837-1900): se nedenfor.
- Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890). Gift i 1837 med byråsjef Christian August Krebs (1808-92), sønn av krigshelten, oberst Andreas Samuel Krebs (1766-1818) og Else Tyrholm Gude (1778-1847), som var en datter av Just Herman GUDE (1728-99), kjøpmann på Moss (~ 1° Birgitte Lucie Calmeyer [1733-66]) og 2. hustru Ursula Cathrine Angell (1736-1818), en datter av skipskaptein på Strømsø Albrigt Hansen ANGELL og Else Nielsdatter Tyrholm. Av 1. ekteskap hadde Just Herman GUDE en sønn, Hans Gude (1754-1817), som var sogneprest til Elverum, og som var gift med Helene Dorothea Høegh (1763-1801) (mor: H. M. Ramshard), som var en brordatter av statsminister Ove Høegh Guldberg, og som bl.a. ble mor til sorenskriver Ove Christian GUDE (1795-1860), som i ekteskap med Marie Elisabeth Brandt (1794-1880) fikk sønnen Fr. Julius Bech Gude (1832-87), distriktslege, som 1. gang var gift med Julie Henriette Helene Arentz (1839-65) og 2. gang i 1869 med Cath. Elisabeth Ingstad (1842-) (hvis mor var Louise Cathrine Platou [1812-43] og hvis stemor var Sophie RODE [1821-1902], hvis mor, Charite Nicoline HOLST [1778-1863], muligens var en naturlig datter av arveprins Frederik av Oldenburg [1753-1805]): se nedenfor!), og hvis sønn, Eivind GUDE (1873-1816), kaptein samt fra 1. jan. 1905 avd.sjef i det norske livsforsikringsselskap Fram, ble gift med Cecilie Schou Egeberg (1880 Cha.-), en datter av trelastgrosserer Einar WESTYE EGEBERG (og [~ 1877] Birgithe Halvordine Schou), en sønn av Peder Cappelen Egeberg og Hanna Wilhelmine Scheel: se straks her nedenfor:
- Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874). Gift med rittmester Peder Cappelen Egeberg: se slekten Egeberg. Deres sønn, kabinettskammerherre Ferdinand Julian EGEBERGS sønnedatter, Lucy Egeberg, ble i 1928 gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness, hvis slekt omtales her nedenfor under omtale av minister Arne SCHEELS svigersønn, Lauritz Grønvold, hvis mor var en Klaveness.
- Einar Westye Egeberg (1851-1940): hvis datter med Birgitte (Birgithe) Halvordine Schou, Hermine Egeberg, ble gift med hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg: se slekten Egeberg.
- Christiane Louise Scheel (1811–1886). Gift med sogneprest Andreas Schaft Egeberg: se slekten Egeberg.
- Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848).
Gift med korpslege Christian Frederik Knudtzon (1807-59): se slekten Knudtzon. #NB 1: Datteren Sophie Nicoline Knudtzon (1845-1928) ble i 1871 gift med juristen Ferdinand Nicolai Roll (1831 Trondheim-1921 Vestre Aker) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Roll), som 1. gang hadde vært gift (~ 1861) med 2. hustrus kusine, Louise Krebs (1838-62), som nemlig var en datter av ovennevnte byråsjef Christian August KREBS og Henriette Elisabeth SCHEEL. Denne 2. hustru Sophie Nicoline Knudtzon ble mor til Nicoline Magdalene Roll (1873-1942) (= https://nbl.snl.no/Nini_Roll_Anker), hvis to ektemenn av slekten Anker omtales nærmere under brev 4) i litteraturlisten her nedenfor avslutningsvis under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941!! #NB 2: Ferd. Nic. ROLLS eldre halvbror, industrigrunderen Oluf Nicolai Roll (1818-1906), ble i 1847 gift med Hanna Christine Schou (1825-67), datter av bryggerieier Christian Julius SCHOU (1792-1874) og Birgitte Halvordine Ramm (1796-1877): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schou. #NB 3: Ferdinand Nicolai ROLLS svigermor, Mathilde Knudtzon født TIMME (1828-75), var en datter av Friederich Daniel Timme (1789 Kbh.-1861 Strinda) (se https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Frederik_Daniel_Timme), sorenskriver, og (~ 1828) Magdalene Kristine (Kirstine) Halch (1786 Trondheim-1860 Strinda) (neppe «Holck»!), datter av Christian Albrecht (Albert) HALCH (1744 Trondheim-) og Ovidia Marie Mühlenphort (1755-). Men det har ikke lykkes for meg å finne den eventuelle slektssammenheng mellom Chr. Albrecht Halch og den ca. 22 år eldre Lucas Wilhelm Halck (1766-1808), kompanisjef ved 1. Trondhjemske (!) inf. reg., som i 1802 ble gift med Susanna Rosbach (1782-1815): se WIKIPEDIAS stamtavle «Scheel(e)» helt på slutten: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! Det kan dog tyde på slektskap, at Magdalene Kristine HALCHS bror, Carl Jacob Woldemar Halch (Halck) (1791-1853), ble gift i 1827 med Sophie Hersleb Krog (1783-1867) (se http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I120813&tree=Hemne), enke etter (~ 1802) Anton Ulrich Holtermann (1752-1826) og hvis farmor var Sophie Jacobsdatter Hersleb (1715 Stod-56 Verdal)!
- Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936), som ble gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), hvis søster, Susanna Sophie Siewers (1823-1921), ble gift i 1853 med baron Anton Frederik Wedel-Jarlsberg (1813-58) og døde som Norges siste baronesse. Hennes datter baronesse Petrea Caroline Wedel-Jarlsberg ble i 1890 gift i Christiania med juristen Axel Conradi (1845-1910), hvis bror, Johan Gottfried CONRADI (1835-1919), i 1905 etterfulgte kong OSCAR II som LANDSSTORMESTER for det NORSKE FRIMURERI!! Brødrenes far, Andreas Christian CONRADI (1809-68 Madeira), hadde også vært høygradsfrimurer: Se litteraturlisten under Hambro:1947, de avsluttende bemerkninger om ham, Conradi, og hans sønn, som bygget opp NORTRASHIP i London, og om hans søstersønnesønn, utenriksminister Halvdan Koht!
- Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik.
Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866 Stathelle), dtr. av daværende oberstløytnant Johan Georg RÆDER og Cathrine Margrethe Lind: se https://www.geni.com/people/Catharina-Margrethe-Lind/6000000016648112712; se dessuten slekten Ræder.
- Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), dtr. av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
- Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oskar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif HØEGH (som skiftet navn). Sønnen Carsten Johan Scheel Lütken (1886-1963) (~ 2. gang i 1935 med Karen Marie Bjørnstad [1907 Drøbak-]) ble gift 1. gang i 1916 med Johanne Magelssen (1894-1952) (mor: Johanne Elisabeth Malling [1858-1942]), hvis kusine Ida Ajagela (Aja) Basilier-Magelssen (1879-), skuespillerinne, ble gift i 1907 med Gjert Øvre Richter Frich (1872 Trondheim-13. mai 1945 Södertälje) i dennes 2. ekteskap, spenningsforfatter og journalist, som av sine uvenner ble kalt «Forøvrig Riktig Frekk» og «Øverst ikke Riktig Frisk»: se https://nbl.snl.no/Øvre_Richter_Frich!
- Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole).
- Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Scheel).
Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), dtr. av Fredrik August ZAHN SANDBERG (1726 Fredrikstad-1901 Moss), byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding (1835 Moss-1920 sst.), dtr. av Holger FERSLØV SINDING (se https://vestraat.net/TNG/familygroup.php?familyID=F32782&tree=IEA) og Johanne Walborg Elisabeth Ullmann. #NB: Sara Leonore SANDBERGS søster, Eva Sandberg (1887 Moss-1916), ble i 1912 gift med Victor Thorn (1874-1950) (se https://no.m.wikipeYdia.org/wiki/Victor_Thorn), som i 1917 ble gift 2. gang med Anna (Molla) Bjørnvall (1896-1990), hvis datter Eva Thorn (1918-) i 1942 giftet seg i Stockholm med min far, Vilhelm Scheel (1913-75), i begges barnløse, 1. ekteskap (de ble skilt i 1946): se under Vilhelms far, minister Arne SCHEEL i Berlin, her nedenfor.
- Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob LARSEN, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
- Christian Fredrik Scheel (1930–), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturliste), som fører alle tyske, danske og norske linjer frem til idag. Vil snart bli lagt ut på nettet! Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), en datter av generaldirektør i Årdal og Sunndal verk, Jean de BEAU VAL MICHELET (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av TVEDESTRAND) (mor: Gina Mustad, dtr. av fabrikkeier Hans MUSTAD og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). #NB: Gina MUSTADS mann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle Smith hadde flere søsken, bl.a. *#*Erna Smith (1875-1963), som ble gift i 1896 i Uranienborg kirke med Christian Døderlein Andresen Butenschøn: se genealogi «Butenschøn» her ovenfor!
- Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), dtr. av admiral Karl Friedrich GRIFFIN DAWES, forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
- Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør for O. Mustad & Søn’s nye fabrikk i Graz i Østerrike og disp. sst. fra 1923 ifølge E. Hoffstad: Merkantilt Biografisk Leksikon av 1935. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett; var også med i slaget ved Segalstad bru: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kampene_i_Gausdal. Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster, Fanny (Lillebis) Bielke (Bjelke) Lund (1903-31), ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita Zahle, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid etc.); se også i litteraturlisten under Hambro:1947 – og jfr. nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. – Søstrene BJELKE LUNDS bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg Buck født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær), senere i New York; 1940-42 var han formann i den norske krigsretten i Storbritannia og medlem 1940-43 i representantskapet i Norges Bank; i 1948 ble han adm. dir. i Norsk Rederforbund (Norges Rederiforbund?). I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-74), datter av advokat Severin Christian SOMMERFELT (1876-) og Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-) og, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder (1905-81) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_Alexius_Ræder), som 1940-45 var handelsråd ved legasjonen i London (<<og hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen [1875-1940], Sigrids søster, nemlig begge døtre av Nicolai Ludvig NICOLAYSEN [1832-1907], brigadeauditør og viceordfører i Trondheim 1879/80, og Catharina [Catherine] Christie [1850-1935]: se https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Nicolai_Ludvig_Nicolaysen; – og #NB 1: Nicolai Ludvig NICOLAYSENS foreldre var Peter Nikolaysen [med k] og Johanne Elisabeth Sørensen, begge fra Trondheim>>), som den 16. nov. 1940 ble gift i London med GUDRUN DOROTHEA MARTIUS (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat. (Følgende foto er hentet fra Gudrun Dorothea Ræder: «De uunværlige flinke» [Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1975], s. 64/65: se https://www.nb.no/nbsok/nb/c5cb236f9bc825eefbf5ac866b6a1054?lang=no#0):
Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan KOHT om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i Atlanteren. (Se Ræder:1975, s. 15-19.) Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten CONRADI – og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship – i litteraturlisten nedenfor under Hambro:1947 avslutningsvis. Legg også merke til hva fru Ræder – med førstehåndskunnskap – vet å fortelle om på s. 24f i sin bok av 1975: S. 24: «Etter hva Koht selv forteller, hadde han slett ikke tenkt å ta med [Christopher Fürst] Smith og hans folk. Det var Smith personlig som ikke for noen pris ville bli igjen i Oslo.» S. 25 (fete typer ved A.S.): «Heller ikke Christian Mohr som fungerte som Utenriksministerens sekretær (nærmest i protokollsaker, annet sekretariat hadde ikke Utenriksministeren den gangen), og som i egenskap av vakthavende i chifferkontoret hadde vært Kohts nærmeste hjelper hele den dramatiske natten mellom 8. og 9. april [!], ble oppfordret til å være med til Hamar. Det var Smith som huket Mohr og hans bil som transportmiddel for seg og sine medarbeidere.» #NB 2: Frøken MARTIUS’ morbror var Charles Robertson: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Robertson. Se mere om hans familie i litteraturlisten under Hambro:1947, det 5. NB! #NB 3: Ovennevnte advokat Severin Christian Sommerfelt var en sønn av prestesønnen, major Gustav Adolf SOMMERFELT (1836 Ringebu-1910 Cha.) (mor: Jørgine Maria Krohn) og Andrea Ragnhild (Hilda) PREBENSEN (1846 Risør-) (mor: W.C. Grove): se genealogi «Butenschøn»! - Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
- Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob LARSEN, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
- Signe Scheel 1860–1942), kunstmaler: se https://snl.no/Signe_Scheel. Se også https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.06042! Hennes portrett (olje på lerret) av søsteren Valborg Nicolaysen ble malt i 1899 og innkjøpt i 1930 av Nasjonalmuseet, som også har avfotografert maleriet:
- Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
- Valborg Scheel (1869–1952): se maleriet her ovenfor. Gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933), hvis mor, Christiane Stibolt (1834-1917), var en datter av major Christian SCHIØTT STIBOLT (1786-1855) og Inger Christine Schavland (1795-1887). Joachim FRIELE NICOLAYSEN var av Vestland-slekten Nicolaysen, og hans farbror, godseier Christopher Janson Nagell Nicolaysen (1837-1919), ble i 1865 gift med Thea Marie Meyer (1842-1904), som var en datter av Lorentz Jacob MEYER (mor: Ingeborg Marie Barth Muus!) og Johanne Marie Rosenberg (1814-1890)
(malt 1882 av Benedicte Scheel og hentet fra Oslo Museum; foto ved Rune Aakvik) og altså en søster av Ingeborg Sofie Meyer (1839-1917), som i 1863 ble gift med Cæsar Hakon Boeck (1832-98) (mor: Elisabeth Christine Collett [1806-83]); – Lorentz Jacob Meyer var videre en bror av den høygradsfrimurer Thorvald Meyer, som omtales i genealogi «Butenschøn» ovenfor under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939) både i det 7. og 8. NB! Brødrene MEYER hadde også en søster, Johanne (Hanne) Meyer (1812-93), som ble gift i 1833 med sin fetter Johan Henrik Egeberg (1804-94), som nemlig var en sønn av Westye EGEBERG (1770-1830) og Anne Sophie Muus (1775-1862), som atter var en søster av ovennevnte Ingeborg Marie BARTH MUUS: se genealogi «Egeberg»! Forøvrig var ovennevnte – og portretterte – Johanne Marie ROSENBERG (1814-90) en søster av Stener Rosenberg (1818-79), som var gift med Mathilde Elisabeth Tofte (1824-), en datter av Andreas TOFTE og Christine Søeberg, som også var frimurersjef Thorvald Meyers svigerforeldre! – Portrettet av Johanne Marie Meyer født Rosenberg gjengitt ovenfor ble altså malt av portrettmaleren Benedicte Scheel, nemlig av den yngste gren av slekten: se nedenfor. – Valborg SCHEEL var også søster av Helga Johanne og Axel S., som følger etter dette foto ved en ukjent av Hans Christian Geelmuyden: 
- Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Geelmuyden; se også slekten Geelmuyden. #NB: Deres sønn Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978) ble gift i 1918 med Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), søster av teatersjef Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897 Oslo-1951 New York) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Henrik_Wiers-Jenssen), som i 1948 ble gift med skuespillerinnen Anne-Lise Wang (1920-67), som, gjennom sin mor, Hertha Olsen (1891-1959), var en kusine av min mor, Marit SCHEEL født Olsen (<<som ble adoptert av sin mor, Anna Marie Robarths 2. ektemann, sakfører Arthur Halvorsen>>), som ble gift i 1950 med Vilhelm Scheel (1913-1975) i dennes 2. ekteskap: se både her ovenfor (om hans 1. hustru Eva Thorn, den senere fru Dons Erla), og her nedenfor under Vilhelms far, diplomaten Arne Scheel (1872-1943) i Berlin. Se også utdypende Wiers-Jenssen/Olsen-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Butenchøn» her ovenfor under Finne-Grønn:1942. – Og Valborgs tvillingbror:
- Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkseier Otto HJERSING og Caroline Mathilde Sunne. (Yngste barn følger her først:)
- Christian Fredrik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt: se https://www.geni.com/people/Alexandra-Arilda-Virginie-Ræder/6000000011435951057. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
- Lillian Ræder Scheel. Gift med advokat Finn Georg Aubert: se også genealogi «Aubert» her ovenfor.
- Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), 1924 norsk konsul i Strasbourg, gen.kons. 1967-73, sønn av høygradsfrimurer (officiant: en tid vikarierende seremonimester), oberstløytnant, militærattache i Paris Johan TIDEMANN SVERRE (1867 Fredrikstad-1934), som sammen med sin bror, arkitekten Ole Andreas SVERRE (1865-1952), ble opptatt som frimurer i Leoparden den 19. mars 1897, etter navneendring til Sverre av 1897: Brødrenes foreldre var arkitekt Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99): se mere om deres barn, som tok navnet SVERRE, i litteraturlisten under Hambro:1947, det 5. NB! – Johan Tidemann Sverre (~ 2° i 1919 i Paris med Gudny Wefring Thaulow [1890 Trondheim-] [<<se her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» avslutningsvis, under Tillegg A {miniatyr-stamtavle Stang}, det 2. NB>>], dtr. av Christian THAULOW og Julie Augusta Wefring) ble i 1. ekteskap (~ 1893) med Elna Jacobsen (1870-1958) (mor: Olivia Bredesen), skilt i 1917, far til Finn Hermod SVERRE, ektemannen til Randi SCHEEL.
- Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullmektig i Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), dtr. av sanitetsmajor Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Kaja Dorothea [Dora] Holtfodt [1842-1931], forsvarsminister [1914-19] Christian Theodor HOLTFODTS faster!), som sammen med sin bror, ing. Einar Morterud, ble opptatt som frimurer i Leoparden den 28. nov. 1892. Ragnvald Sverre MORTERUDS hustru var Anna Dorothea Nathalie Ring (1872-1938), dtr. av Fr. RING (1795 Drammen-1872 Cha.) og Anne Dorthea Boll (1795-1886), hvis mor, Maren Kristine Wang (1768-1820), var en datter av Martin WANG (1736-92), sogneprest til Hole, og Ingeborg Thurine Rogstad (1739-1828). – Sanitetsmajoren hadde en søster, Hildur Morterud (1870-1912), som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel (1868-1928). Men merk også, at ovennevnte Fr. RING (født 1795 i Drammen som sønn av Søren Høvig Ring [1756-98], regimentskvartermester, byfogd i Drammen, og Marie Lemvig fra Slagen ved Tønsberg [hvis mor var Elsa Christine Holmboe fra Gjerpen]) var en bror av offiseren Peter Christian Sørensen Ring (1786-1862) (~ 2° Anne Carine Elisabeth Schnitler [1793-1866], dtr. av Lorentz Casper SCHNITLER og Kirstine Margrethe Heiberg, vel enke etter Jens THORN THORESEN, som hun ihvertfall også var gift med), som i sitt 1. ekteskap med Christiane Frederikke Døderlein (1792-1834) ble far til Jens Døderlein Ring (1821 Gausdal-80 Cha.), gårdbruker og kaptein, som i ekteskap med Johanne Marie Hoch (1834 Aker, Cha.-1923 Oslo) (datter av Johan Daniel WALKER HOCH) ble far til major Daniel Walch(er?) Hoch Ring (1862 Løten, Hedmark-1930 Oslo), hvis yngste sønn var Charles Henry TOTTIE RING (1892 Cha.-1974 Haram, Møre og Romsdal), som var gift med Olga Marie NN (17. nov. 1900-90 Haram), og som var sogneprest på TROMØYA pr. Arendal og meldte seg inn i NS, slik at menigheten boikottet ham og Den midlertidige kirkeledelse (som motsatte seg nazifiseringen) erstattet ham med en ny prest uten befattelse med NS, Erling Ruud, men Ring fortsatte sin karriere som NS-medlem og ny sogneprest i Porsgrunn fra 6. des. 1943! Ovennevnte Christiane Frederikke Ring født DØDERLEIN var en søster av Christian Døderlein (1745-1803), latinlærer på katedralskolen «Katta», som i ekteskap med Susanne Fredrikke Selmer (1755-1830) ble far til overlærer Christian DØDERLEIN (1782-1839), som ble gift med Anne Johanne Ottesen (1784-1861), dtr. av sogneprest Otto OTTESEN (1743-1819) og Christiane Realfsdatter Ording (1755-1839) samt mor til Christian Grønbeck Døderlein (1816-98), som også ble sogneprest, nemlig i Asker, og som i ekteskap med statsrådsdatteren Malvina Petersen (1820-1910) ble svigerfar til bankier Niels August ANDRESEN BUTENSCHØN (1842-1935): se genealogi «Butenschøn» her ovenfor. – Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm SCHEEL motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjäseter ble han (fete typer ved A.S.) «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av *#*John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole BØHN til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han – kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? – ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister.(Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
- Christian Fredrik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt: se https://www.geni.com/people/Alexandra-Arilda-Virginie-Ræder/6000000011435951057. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
- Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), dtr. av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
- Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom: se slekten Blom.
- Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom.
- Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Ni(e)lsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). #NB: H. N. HAUGES søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke ORDING (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe HOFGAARD), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967) (se også NBL: Arne Ording), er blitt beskrevet av Olav Riste som «hovedarkitekten» (!!) bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se mere nøyaktig om dette i litteraturlisten under Michelet:2018.
- Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
- Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van DEURS til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese (1698 Kbh.-1771), dtr. av Christopher Joachim GIESE og Charlotte Amalie LIIME! #NB: Se i denne sammenheng genealogi «Moltke» for nærmere personalia m.h.t. følgende ekteskap: Arent van DEURS og Frederikke Elisabet(h)GIESE hadde datteren Charlotte Sophia van Deurs, som i ekteskap med Andreas Claesen ble mor til Frederica Elisabeth CLAES(S)EN (1748 Helsingør-1817 Kbh.), som i 1768 ble gift med Ferdinand (Frederik) Vilhelm Falbe (1745-1814), hvis datter, Engelke Charlotte FALBE (1771-1846), ble gift med Johan Christian Ryberg til Frederiksgave (1768 Kbh.-1838 Odense, sønn av etatsråd og storkjøpsmann Niels Bertelsen RYBERG (1725-1804) og (~ 1765) Margaretha Dorothea Otte (1749-67) (mor: Dorothea Charlotte von Reventlow [1731-63]), hvis helsøster Elsabe Magdalena Otte (1751-81) ble gift med landstallmester Friedrich Peter Anton Wibel (1780) von Wibelsheim (1735-96) til Marutendorf, som hadde to døtre, som begge ble gift med Adam Gottlob Detlev greve Moltke til Nör (1765 Odense-1843 Lübeck). Dessuten hadde landstallmesteren en eldre bror, Georg Frederik Wibel (1727-1770), som i 1757 i Itzehoe ble gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers, hvis datter Martha Charlotte Elisabeth WIBEL ble gift i 1783 med Bendix Ferdinand Scheel: se her ovenfor!
- Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen).
- Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fung. byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob Rolsdorph Andersen og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
- Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
- Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med ovennevnte arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
- Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Ni(e)lsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). #NB: H. N. HAUGES søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke ORDING (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe HOFGAARD), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967) (se også NBL: Arne Ording), er blitt beskrevet av Olav Riste som «hovedarkitekten» (!!) bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se mere nøyaktig om dette i litteraturlisten under Michelet:2018.
- Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke BLOM, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
- Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (som Sveaas kaller [se under «Litt.»]: »Antonette») Augusta Aars (1809-97). #NB 1: Ch. Ludv. RODES mor, Charite Nicoline Holst (1778-1863), var kanskje en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av Finne-Grønn. Men det er Frederik Emil INGSTADS barn med 1. hustru, Louise Cathrine PLATOU (1812-43), dtr. av Ludvig Stoud Platou (1778 Slagelse-1833 Oslo) og (~ 1808) Karen Lumholtz (1785-1833), som først og fremst har betydning for nærværende genealogi «Scheel (Scheele)» (se nemlig snart om en etterkommer av dette ektepar, Kaare INGSTAD, som skulle bli KOHTS nye mann i Berlin). Om arveprinsen berettes det forøvrig i følgende artikkel: https://no.wikipedia.org/wiki/Arveprins_Frederik. Og S.H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det egentlig ikke – hverken dér eller på foregående side – ytres et éneste ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik [skriver Finne-Grønn!] have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik von Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men uansett: Charite Nicoline HOLST ble gift den 20. november 1798 i København med premierløytnant Hans Henrich Rode (1767-1830) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Rode#), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen (1771-1845) reiste til Norge dette avgjørende år. #NB 2: H.H. RODES datter (og Ch. Ludvig RODES helsøster), Withe (Wilhelmine) Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902), ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var dén KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se litteraturlisten her nedenfor under Rode:1909. #NB 3: Louise Cathrine Ingstad født PLATOUS brorsønn, Theodor Christian Stoud Platou, hadde i ekteskap med Helene Boe en datter, Sigrid STOUD PLATOU, som i 1944 ble gift med Jens Thomas Thommesen født i 1902 i Arendal: se genealogi «Butenschøn» her ovenfor under Christian DØDERLEIN ANDRESEN BUTENSCHØN (1874-1939), det 10. NB, og se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. #NB 4: Carl Henrik Jonathan RODE og Marie Louise HOFGAARDS datter, Karen Agnes Sophie Rode, ble født i 1888 på Røros og sees her nedenfor, men bemerk også: at Carl Henrik Jonathan RODE var en sønn av Christian Ludvig Rode (og Henriette Marg. Scheel), hvis søster, Withe Sophie Elise Fredrikke RODE, i sitt ekteskap med Fr. Emil INGSTAD ble mor til høyesterettsadv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 ble gift med Anastasia (Nastinka) Lasson (1858-1940), en datter av Ch. Carl Otto LASSON og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne: se genealogi «Lasson» her ovenfor! #NB 5: H. H. RODE og Charite Nicoline HOLST hadde også en sønn, Hans Henrik Albert Rode (+ 1888), som i ekteskap med Harriet Emilie von Trepka (1822-62) ble farfar til Harriet Emilie v. Trepka Rode, som i 1903 ble gift med senere (1913) riksantikvar Harry Per Fett, hvis svigerdatter Eva Nissen-Meyer var en søsterdatter av legen Olaf Scheels hustru Johanna Sofie Nissen: se her nedenfor – både under Olaf Scheel (1875-1942), det 1. NB, men også allerede under Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), høyesterettsadvokat, det 1. NB!
- Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter, Eva PALUDAN-MÜLLER, i 1943 ble gift med Flemming Ferdinand Tillisch.
- Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (som Sveaas kaller [se under «Litt.»]: »Antonette») Augusta Aars (1809-97). #NB 1: Ch. Ludv. RODES mor, Charite Nicoline Holst (1778-1863), var kanskje en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av Finne-Grønn. Men det er Frederik Emil INGSTADS barn med 1. hustru, Louise Cathrine PLATOU (1812-43), dtr. av Ludvig Stoud Platou (1778 Slagelse-1833 Oslo) og (~ 1808) Karen Lumholtz (1785-1833), som først og fremst har betydning for nærværende genealogi «Scheel (Scheele)» (se nemlig snart om en etterkommer av dette ektepar, Kaare INGSTAD, som skulle bli KOHTS nye mann i Berlin). Om arveprinsen berettes det forøvrig i følgende artikkel: https://no.wikipedia.org/wiki/Arveprins_Frederik. Og S.H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det egentlig ikke – hverken dér eller på foregående side – ytres et éneste ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik [skriver Finne-Grønn!] have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik von Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men uansett: Charite Nicoline HOLST ble gift den 20. november 1798 i København med premierløytnant Hans Henrich Rode (1767-1830) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Rode#), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen (1771-1845) reiste til Norge dette avgjørende år. #NB 2: H.H. RODES datter (og Ch. Ludvig RODES helsøster), Withe (Wilhelmine) Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902), ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var dén KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se litteraturlisten her nedenfor under Rode:1909. #NB 3: Louise Cathrine Ingstad født PLATOUS brorsønn, Theodor Christian Stoud Platou, hadde i ekteskap med Helene Boe en datter, Sigrid STOUD PLATOU, som i 1944 ble gift med Jens Thomas Thommesen født i 1902 i Arendal: se genealogi «Butenschøn» her ovenfor under Christian DØDERLEIN ANDRESEN BUTENSCHØN (1874-1939), det 10. NB, og se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. #NB 4: Carl Henrik Jonathan RODE og Marie Louise HOFGAARDS datter, Karen Agnes Sophie Rode, ble født i 1888 på Røros og sees her nedenfor, men bemerk også: at Carl Henrik Jonathan RODE var en sønn av Christian Ludvig Rode (og Henriette Marg. Scheel), hvis søster, Withe Sophie Elise Fredrikke RODE, i sitt ekteskap med Fr. Emil INGSTAD ble mor til høyesterettsadv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 ble gift med Anastasia (Nastinka) Lasson (1858-1940), en datter av Ch. Carl Otto LASSON og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne: se genealogi «Lasson» her ovenfor! #NB 5: H. H. RODE og Charite Nicoline HOLST hadde også en sønn, Hans Henrik Albert Rode (+ 1888), som i ekteskap med Harriet Emilie von Trepka (1822-62) ble farfar til Harriet Emilie v. Trepka Rode, som i 1903 ble gift med senere (1913) riksantikvar Harry Per Fett, hvis svigerdatter Eva Nissen-Meyer var en søsterdatter av legen Olaf Scheels hustru Johanna Sofie Nissen: se her nedenfor – både under Olaf Scheel (1875-1942), det 1. NB, men også allerede under Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), høyesterettsadvokat, det 1. NB!
- Johanne (Hanna) Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder (1817-1884) (se slekten Ræder), hvis datter Thora Caroline RÆDER (1863-1932) ble gift i 1894 med Harald Borgen Bjerke (1860 Kristiania-1926), adm. dir. i Norsk Hydro, generaldirektør 1918-1926, sønn av fabrikkeier i Faaberg Christian Iversen BJERKE (1826 Kra.-1903) og Emma Kathinka Borgen (1834 Kra.-1908) og bror av Ingeborg Bjerke (1866-1939, som i 1893 ble gift med Jacob Gerhard Meidell (1863 Nes, Hallingdal-1903 sst.) (mor: Johanne Petrea Thams [1837 Nes-95 sst.]). #NB: «Det var noe tragisk over dem begge [Sam Eyde og Harald Bjerke] på slutten av deres industrielle løpebane. Begge hadde mistet grepet, Eyde fordi han gikk over alle grenser, Bjerke fordi han ble stående ved dem.» (Grimnes:2001, s. 400; – se mere om begges svanesang dér.)
- Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom.
- Hans Jacob (III) v. Scheel (1779–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 med Anna Rebecca Elisabeth Sandberg (1788 Kbh.-1855 Lendemark, Præstø amt, Møn), dtr. av «extra» skriver i hoff- og stadsretten, prokurator Christian HØGH (!) SANDBERG (1757-) og Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege, Møn), dtr. av Thomas LARSEN BORUP (1726-70) (se https://de.wikipedia.org/wiki/Thomas_Borup), boktrykker i København, og Rebecca Buch (1735 Kbh.-44 sst.) (~ 2° Johan Rudolph Thiele [1736 Lippe i Westphalen-1815 Kbh.) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Rudolph_Thiele), boktrykker og forlegger i Kbh. [~ 2° Anna Louise Falchenberg + 1785; ~ 3° Anna Koed de Hemmer født 1758 i Lyngby, + 1812 i Kbh.]). Nevnte Ch. HØGH SANDBERG var en sønn av Hans Christensen Sandberg (25. sept. 1710-) og Anna Elisabetha Sandrock (også kalt «Jacobi», dvs. ~ 2° Jacobi? eller født Jacobi?). – Anna Rebecca Elisabeth Scheel født SANDBERG ble mor til 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. Hanne Jacobine Hansdatter v. Scheel (1821-96), som ble gift med Johan Rudolf Just Felix Thiele (1823-76), boktrykker, sønnesønn av ovennevnte Johan Rudolph THIELE og Anna KOED de HEMMER (se https://www.geni.com/people/Johan-Rudolf-Thiele/6000000019209795684!), hvis datter Marie Magdalene Thiele (1859-1918) ble gift i 1896 i Frederiksberg med Andreas Schneider (1861 Næs Jernverk-1931 Aker), keramiker, maler, hvis søster, Anne Marie Schneider (1850 Åsnes, Hedmark-1941), ble gift i Risør i 1871 med Jørgen Engelhardt Aall (1846 Nes Jernverk, Holt-1923 Kra.), fabrikkeier, sønn av Nicolai Benjamin AALL og 3. hustru Laura Caroline Jebe, datter av oberstløytnant Engelhardt Gabriel Jebe (mor: Laurentze Floriana Robsahm: se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I27993&tree=tree1) og Bolette Helene Krefting: se genealogi «Aall» (!); og hvis bror, Hans Jacob Sparre Schneider (1853 Åsnes-1918), konservator, ble gift med Alexandra Jakine Schjølberg (1869 Tromsø-1953), hvis datter Gunvor Schneider (1893 Tromsø-) ble gift med Inge Thomas Dahl Debes (1882 Kragerø-1945), svoger av høyesterettsjustitiarius Paal BERG (1873 Hammerfest-1968 Bærum): se litteraturlisten til genealogi «Aubert» her ovenfor under Hem:2012 (!!); – dessuten disse tre (datteren først):
- ❌ Fredrik Otto Scheel (1748–1803) (se amtmann Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel!), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-1796), dtr. av Søren ANDERSEN DEDEKAM (1745-89), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter (kalt «Gamlemor») Ellefsen (1740-1826): se Dedekam.
#NB: Den 6. juli 2019 har endelig den skikkelige medarbeider i lokalhistoriewiki.no, Pål Giørtz, omdirigert «F.O. Skeel» til korrekt F.O. Scheel, og i den forbindelse kan her gjengis en litteraturhenvisning (med en lett irritert kommentar til denne henvisning av undertegnede, hvor jeg særlig stiller meg uforstående og kritisk til Weidlings «bruk» av kilder) til en viss bok av Weidling i samme artikkel: «Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 290, hvor amtmann Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt Skeel. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg – og skriver seg – Scheel, men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte Skeel. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt Schele dictus Luscus, er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den slurvete eller snarere oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», – men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto Scheel (sønn av Hans Jacob SCHEEL): se https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel, slik at historikeren WEIDLING – i beste fall! – fremstår som en fusker i faget! – Amtmann Scheel var far til:
- Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss, som det år han giftet seg kjøpte Grimsrødgård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel (11 barn).
- Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
- Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
- Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
- Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss, som det år han giftet seg kjøpte Grimsrødgård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel (11 barn).
- ❌ Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant på Blaker skanse. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_von_Scheel_(1751–1823). # NB: Den 2. sept. 2020 inntraff det store vanskeligheter med redigeringen av både denne og den andre nettsiden: nesten alle de tegn, som egentlig var emojis fra min iPhone, røde utropstegn osv., forsvant og ble «erstattet» med alminnelige spørsmålstegn. Det meste av dette er det nå blitt ryddet opp i, bortsett ifra i det følgende under Anton Wilhelm Scheel og hans nærmeste etterslekt (og hvor det dér finnes røde utropstegn og manglende kursivering etc., har problemene vært ekstra store, ja, jeg har ennå ikke lykkes helt med oppryddingen). Det viste seg altså, at de omtalte emojis passet dårlig til Word Press, og da ulykken inntraff, var det nettopp under arbeidet med nedennevnte, og da forandret innrykket seg også! Men som det røde krysset stadig viser (det er heldigvis ennå ikke forsvunnet!) tilhører både Anton Wilhelm og kommandanten på Blaker festning, Hans Jacob, den samme generasjon: de er begge blandt de 14 barn til Hans Jacob Scheel til Frogner og Catharine Christine Brügmann:
- ❌ Hans Heinrich (Henrich) Scheel (1746–1813), som 1778-87 eide og drev Dikemark Jernverk (se https://snl.no/Dikemark_jernverk) i Asker, nedlagt i 1790 (eller 1820 ifølge en noe anderledes måte å beregne driftstid på i SNL); prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss; eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Grimsrød_gård), 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), datter av Jens CLAUSEN SCHOW (1702 Bragernes-64 Komperud gård, Modum) (mor: Anne Elisabeth Søboholm [Sommer]) og 2. hustru Antoinette Iversdatter Brinck (Brinch) (<<hvis morbror var Gabriel Smith til Smithestrøm [1718-69], som ble gift med Petronelle Margretha Høegh [1731 Cha.-78 Bragernes]: se litteraturlisten til genealogi «Aall» under Juel:1934, det 1. NB!>>), og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams, den nye eier av Dikemark jerverk: se https://www.geni.com/people/Wilhelm-August-Thams/6000000014139592138.
- ❌ Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. GIESE (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. GRABOW (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. GIESE var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. GIESE og Charlotte Amalie Liime og von GRABOW var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den FRANTZ RANTZAU, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. A.W. SCHEEL ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), dtr. av Jacob KIELLAND og Elisabeth Schanche – og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet.
2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), en datter av major Hans Sigvard ARENTZ (1751-1820) (mor: Anne Marie Cathrine Brarup født Krog) og Marthe Dorothea Bull (1757-1827). (<<Major ARENTZ’ aner kan sees her: https://www.geni.com/people/Hans-Sigvard-Arentz/6000000008551354532, hvor det nå – på denne og tilknyttede nettsider – kan utledes, at slekten Arentz’ mysteriøse stamfar, Peter Henrichsen Arentz [1633 Bergen-1710] [se https://www.geni.com/people/Peter-Arentz/6000000000606154126], visstnok var en sønn av Heinrich Arentz [1584 Hamburg-1644 Bergen], sønn av Heinrich III von Sachsen-Lauenburg [Askanier!], erkebiskop av Hamburg-Bremen, biskop av Osnabrück og Paderborn [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Henry_of_Saxe-Lauenburg] også kalt «Arentz», og Anna von Broich [Borch] [ca. 1550 Bremervörde-], fosterbarn av dr. Conrad Betzdorf. Disse opplysninger bør kanskje tas med en klype salt: de stammer kun fra nettet, hvor det også finnes opplysninger – på MyHeritage – om Anna v. Broichs kjødelige foreldre: Heinrich von [van] BROICH, borgermester i Köln, og Ursula av Sachsen-Freiberg; men her sies Anna å være født i 1557. Og på følgende nettside sies Heinrich v. Broich og Konrad [Conrad] v. Betzdorf å være brødre og sistnevnte far til Anna: se http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I12589&tree=tree1zinow. Så her råder ikke enighet om de genealogiske forhold. Men uansett er de sikre opplysningene i den første lenken ovenfor av interesse [ikke minst for Holberg-forskere]. Så får det heller vente med et endelig svar på spørsmålet om hvem Peter HENRICHSEN Arentz’ foreldre egentlig var. Uansett er det interessant, at det i fortegnelsen over fadderne til Peter Arentz og Saras barn i 1666 finnes nevnt den kirkepatron, baron Ludvig Rosenkrantz til Rosendal [se genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor], som hadde jus patronatus til kallet som sogneprest i Kvinnherad, den stilling Arentz hadde etterfulgt sin svigerfar, Hans Taraldsen [1620-før 8. mai 1668] i, etter først å ha vært hans kapellan: Dette dokumenteres godt her på Zinows nettside om presten Peter Arentz: se http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I1869&tree=tree1zinow! Og se litteraturlisten nedenfor under Dam:1986. Forøvrig – ikke minst p.g.a. de mange fine portretter og illustrasjoner – kan det vises til Kristin Schøyen Grude: «Den unge Jens Zetliz og samtiden» av 2011, særlig Kapittel 8 «Familiene Smith, Kielland, Arentz og Bull — Stavangerske Klubselskab», s. 71-79, her: http://www.slektenvonkrogh.no/vonkrogh/histories/Masteroppgave_Zetlitz_Kristin_Schøyen_Grude_01.pdf.>>) Denne Marthe Dorthea Bull var av slekten BULL fra Tønsberg (se https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bull&diff=1172840&oldid=1172541). Og major ARENTZ’ morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster, Karen Krog (+ 1744), var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. HOLBERG (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38) (<<som ble gift med biskop i Bergen Frederik Arentz: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Arentz!!>>) og bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg – og av Abel Holberg (1672-), som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, dtr. av Peder NIELSEN LEM (hvis mor høyst sannsynlig var Mette Pedersdatter Jernskjegg/Baden: se http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51674&tree=1) og Abel LUDVIGSDATTER MUNTHE, bispedatter av Bergen: se Munthe!! #NB 1: Anton Wilh. SCHEELS 2. svigerfar var altså major Hans Sigvard Arentz, hvis mor, Anne Marie Cathrine Krog (ca. 1716 Bergen-58 Trondheim), var en datter av prest og kaptein Christen Trulssøn KROG (1684 Aurskog-1731 Bergen) og Abel Margrethe Johansdatter (Heiberg) (ca. 1693 Lindås-1778 Bergen), dtr. av Johan Madsen Heiberg (1647 Bergen-1717) og Anne Hansdatter «Munthe» (1674 Bergen-1769 sst.), datter av (her nevnes mor først:) Ingeborg Pedersdatter LEM (1649 Bergen-95 sst.) (<<datter av Peder Nielsen Lem [1617 Yttersø, Hedrum {nå Larvik}-1663 Fana, Bergen] og bispedatteren Abel Sophie Ludvigsdatter MUNTHE [1628 Borrby, Malmøhus-1676 Natland, Bergen]: se https://vestraat.net/ettersl/munthe0001.htm>>) og Hans Claussøn «MUNTHE» (ca. 1640-1702), overtoller i Bergen, som i et første ekteskap med Anne Willadsdatter ble far til Maren (Maria) Hansdatter Munthe (1666 Bergen-1705 Leikanger), som ble gift med Hans Hansen Blix adlet Blixencrone (1661-1730) til Store Ullevål (mor: Kjersten Stephensdatter Soop), som var 4 ganger gift, nemlig også 1. gang ca. 1684 med Elisabeth Christophersdatter MUNTHE (1666-ca. 85) (datter av C. Gertsen Morgenstierne [1619-79] og Birgitte LUDVIGSDATTER Munthe [1634-1708]!) og 3. gang i 1709 med Karen (Maren?) Hansdatter Must (1684 Strømsø-1711) og endelig 4. gang i 1711 med Margrethe Alette Ovesdatter Vind (Wind) (ca. 1691 Glückstadt-), en datter av generalmajor Ove Vind (1665-1722) (mor: Margrethe Ovesdatter Gedde), 1718-1722 kommandant på Fredrikstad festning, og Alette Margrethe Dorn (1671-1749): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ove_Holgersen_Vind. #NB 2: Ovennevnte Abel HOLBERG ble i 1702 gift med Mauritz BOYESEN HØYER (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, PETER BOYESEN HØYER, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11!! 2. gang ble Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «von Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene HØYER var sønner av skipper Peter Boysen fra Hoyer (eller Høyer, 12 km fra Tønder[23] [= https://www.dengang.dk/artikler/2511]) og Karen Moritzdatter, og #NB 3: dette ektepar var også foreldre til HANNA Boysen, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der Wisch (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der WISCH og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers – ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 [se under «Litteratur»], men utelatt av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! Hans Johann Heinrich v. der Wisch hadde også en aller eldste sønn – nemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) von der Wisch 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» NN ifølge DAA (om enn hun, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s. 174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»). #NB 4: Ovennevte Elis. Blixencrone født MUNTHES bror, Gerhard Munthe til Hellevig i Ytre Holmedal (1671-1729), oberst ved bergenhusiske reg., var gift 3 ganger: 1. gang i 1700 med Maren Leganger; 2. gang i 1720 med Marie Elisabeth Tuchsen (1696-1722), en datter av kommandant Joh. Fr. TUCHSEN og Maria Olsdatter Meng, som hadde stått i et fruktbart forhold til Ul. Fr. Gyldenløve: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maria_Meng; og 3. gang i 1724 med Kirstine Unger (o. 1684-etter 1754 Kbh.), en datter av Claus UNGER til Nandrup og Villerup Sø (1638-98), 1659 kornett ved oberst Mogens Kruses rytterregiment (~ 1. gang med Else Sivertsdatter Akeleye til Krengerup, hvis mor var Øllegaard Nettelhorst!), og 2. hustru Barbara (Birthe) Gjordsdatter Galt til Hørbylund (1654-96), hvis datter, Barbara Marie Munthe (1727-1802), ble gift 1. gang i 1744 med Jens Müller til Rønnebæksholm (1698-1753), ob.ltn., sønn av NN Møller (!); og gift 2. gang i 1754 med Christian Walterstorff (1725-1801), major, hvis mor, Beate Hedevig Christine Weilø, var en datter av prest i Skørpinge (se https://www.wiberg-net.dk/1046-Skjoerpinge.htm) Jacob WEILØ og Karen Lerche, hvis moster var Ingeborg Jacobsdatter Lerche (se https://www.geni.com/people/Ingeborg-Lerche/6000000061708654356) ~ Rasmus Pedersen, prest i Oure: se LERCHE/LEMMING-genealogi her ovenfor i stamtavlen under Valdemar (Woldemar) Gustav Høg (ca. 1708-69), reg.kvartermester, det 1. NB (men da dette forhold ikke fremgår fullstendig av nettsidene på GENi, se også http://www.smidths.dk/gruppe6/16821.htm)!! #NB 5: Men det er enda en grunn til å dvele ved ovennevnte LEM-genealogi, for også dette er blitt oppdaget i de senere år: Niels Pedersen LEMS hustru, Mette Pedersdatter (Jernskjæg) (ca. 1585 Fritzøe-ca. 1647 Larvik), var en brordatter av Birgitte Ivarsdatter Jernskjegg (1536 Hedmark-66), som var gift med Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes, Østfold), 1565-68 Norges rikes kansler, hvis halvsøster Anne Pederdatter Kalips (1543-ca. 1641) (mor: Sigrid Knudsdatter Måneskiold: se FORORD, NB E7!) i ekteskap med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-1593 Oslo) (se https://www.geni.com/people/Svein-Svend-Nilsson/6000000009666594403) ble mor til Eline Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike), som i ekteskap med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane), sogneprest til Nes 1611-47 og rektor ved katedralskolen i Oslo, ble mor til Samuel Poulsen Trane (1617-77), som i ekteskap med Bente Jacobsdatter Hiort (1621-91) ble svigerfar til bl.a. oberst Jacob v. Bülow til Aker (1636-87) og Gjord Andersen (1651-1720)!!
-
- Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Wilhelm_Scheel. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer», vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel).
- Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866). Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekten Heiberg her på lokalhistoriewiki.no (for en rask oversikt); men se også – med flere lenker – Wikipedia-stamtavlen «Heiberg» her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Heiberg. Edv. CHRISTIE HEIBERGS mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), en dtr. av Carl Frederik von CASTONIER (1731-87) (mor: Eva Marie v. Lüttichau) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. CASTONIERS besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; – og Daniels mor var Anna Helene von BÜNAU) og Sophie Gertrude v. Uslar. #NB: Engel Arentz Scheel ble mor til de tre nedennevnte sønner, men hadde også datteren
Lagertha Mathilde Heiberg (1835 Skien-1898), som i ekteskap med høyesterettsadvokat Harald Hansteen (1821–1903) ble mor til Edvard Heiberg Hansteen (1867–1949), overlege ved Ullevål sykehus (~ 2° i 1905 med Margrethe Grung Andvord [<<~ 1919 professor Fredrik Stang, sønn av fhv. statsminister Emil STANG og Adelaide Berg samt eldre søster av Helene Feyer Andvord, som i 1911 ble gift med generalkonsul Rudolf Fredrik Olsen, sønn av skipreder Fred. OLSEN og Maren Sofie Hoelstad Enger: se nedenfor!! Og se sannelig hér også, hvor både Nordlie- og Olsen-familien er representert: https://nbl.snl.no/Knut_Wigert>>], som første gang hadde vært gift med teatersjefen Anton Vilhelm [Wilhelm] Scheel Heiberg [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Heiberg]!), som i sitt første ekteskap med kusinen Engel Henriette Antonie Heiberg (1866–1921) (<<en datter av Anton Vilhelm HEIBERG [hvis mor var Engel Arentz Scheel her ovenfor] og Antonie Magdalene Fossum>>) ble far til Harald Viggo Hansteen (1900-10. sept. 1941 henrettet av tyskerne), som var – som student – med i etableringen av Mot Dag, men fulgte Norges Kommunistiske Parti etter splittelsen mellom Mot Dag og NKP i 1929 og ble gift med Kirsten Hansteen født Moe (1903–1974), NKP-politiker og Norges første kvinnelige regjeringsmedlem, svigerinne av Karl Evang. – De tre sønnene var:
- Anton Vilhelm HEIBERG (1831-85), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Gulbrandsdatter Fossum (1840-76) (<<mor: Henriette Seriane Lammers [1806 Kbh.-78], dtr. av gen.major Ernst Anton Henrik LAMMERS [1770 Rendsburg-1847 Fredrikstad] og Seriane Magdalena Hagen [1773 Verdal-1843], dtr. av Aage BRODERSEN HAGEN [ca. 1732 Trondheim-1796 Verdal] og 2. hustru Anna Dorothea Løwe Arnet [1739 Levanger-1824 Stavanger], hvis mor var Dorothea de Besche [ca. 1665-], dtr. av Peter Gilleson de BESCHE [1618 Nyköping-1673 Eidsten] og Anna Magdalena Hoffmann [1620 Tyskland-1714 Eidsten, Brunlanes]: se genealogi «Trane», tillegget «de Besche»!>>), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann (!!) i UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne SCHEELs VARSLER, omtales i litteraturlisten under nettopp «Undersøkelseskommisjonen av 1945». Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Adolf_Lammers_Heiberg, hvor flere interessante lenker, og hvorfra også følgende tegning (av ukjent) av Gustav Adolf LAMMERS HEIBERG er hentet, opprinnelig gjengitt i «Studentene fra 1892» publisert i 1933:
Se også treliste: Heiberg. #NB 1: Ovennevnte Henriette Seriane LAMMERS’ bror, sogneprest Gustav Adolph Lammers (1802 Kbh.-78 Skien), var gift med Henriette Nicoline Rode (1810-98 Porsgrunn) (mor: Charite Nicoline Holst!), hvis bror, Hans Henrik Albert Rode (+ 1883), var gift med Harriet Emilie von Trepka (1822-62): se her nedenfor under legen Olaf Scheel (1875-1942), det 1. NB! #NB 2: Ovennevnte Aage Brodersen Hagen (som 1. gang hadde vært gift med Dorothea Magdalena Arnet [1732/33-1829 Trondheim], en søster av 2. hustru), var en sønn av Broder Boysen og Elsebe Marie Rasmusdatter Hagen og hadde en søster, Sille Marie Brodersdatter (1718 Trondheim-1783 sst.), som var gift med oberstløytnant Lorentz Diderich Klüwer (Klüver) (1700 Overhalla, Nord-Trøndelag-1771 Bjartnes gård, Stiklestad, Verdal) (~ 1° i barnløst ekteskap med Anna Marie Müller [1691-1748 Bjartnes gård], hvis sønn, Johan Wilhelm Klüwer [1755-1829], i ekteskap med Adolphine Christine Bie [1772-1843] ble far til Lorentz Diderich Klüver (1804 Danmark-1868 Norge), som ble gift med Karen [Kaja] Elisabeth Klingenberg [1809 Trondheim-78 Eidsberg], hvis sønn, Johan Wilhelm Klüver [1838 Ytterøya, Levanger-1918 Oslo], ble gift i 1861 med Else Marie Berethe Muus [1837 Inderøen-1929 Steinkjer]): se litteraturlisten nedenfor under Rynning:1947, det 2. NB om bl.a. etterkommeren Johan Wilhelm Klüver (1901-1981 Stockholm) (farmor: E.M.B. Muus), byggherre og direktør på Sälen Høyfjellshotell i Sverige fra 1936, hvor det også henvises til genealogi «Egeberg», litteraturlisten under Matrikel över Svenska Frimurerorden:1940-42 (för arbetsåret 1940-1942) for mere om Klüver, Sälen og Jacob Wallenberg. Se også her ovenfor i genealogi «Lasson» under Karen Lasson (1834-94), det NB, hvor et par tysk-orienterte medlemmer av slekten Klüver omtales.
- Axel WULFSBERG HEIBERG (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på OSCARSBORG (se lenke her nedenfor), senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Ebba Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter, Valborg Heiberg (1880 Trondheim-), ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine Schmidt!) og 2. hustru Maren Cathrine Haslund. #NB: Om de eldste ledd av slekten Conradi – og den sannsynligvis svenske, adlete gren av samme slekt! – se litteraturlisten nedenfor under Friis-Petersen:1932.
- Thorvald Emil BING HEIBERG (1841Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres, hvor han ble gift i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), en datter av Otto Christian ROBSAHM (1847 Eiker-1933 Oslo) som sammen med sin bror (<<Johan Lauritz Robsahm [1840 Eiker-1928 Oslo], som i 1879 ble gift med Gertrud Magdalene [Magda] Kahrs [1858 Åsgårdstrand-], hvis søster, Inga Karen Puntervold Kahrs [1853 Åsgårdstrand-1922], ble gift i 1882 med Ole Christopher Budde [1850-], godseier i Krogstad, hvis datter, Augusta Budde [1889-], ble gift i 1915 med Arne Godal [1890-1981], som ifølge Liste nr. 1 av 1945 var domprost «i Sarpsborg» og medlem av Nasjonal Samling: se også om hans virksomhet som speider her: https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Arne_Godal>>) grunnla firmaet Otto Robsahm & Co., Oslo, 1873, og (~ 1877 i Kra.) Rehardine (Harda) Marie Hammer (1857 Vesterålen-1943), datter av skipskaptein Marcelius HAMMER og Wilhelmine Augusta Olsen og pleiedatter av o.r.sakfører Edward Johan Robsahm. #NB 1: Johan Lauritz ROBSAHM og Gertrud Magda KAHRS hadde mange gifte barn, hvorav de to eldste var: #1) Christopher Kahrs Robsahm (1880-10. juli 1940 i Vestre Bærum), grosserer, som i 1912 ble gift med Margrete (Maggie) Lund (1886-), hvis datter, Kirsten Sigfrida Robsahm (1923-), ble gift i 1948 med Odd Ragnar Hansson (1924 Oslo-), som var en sønn av Halvor HANSSON (1886-1956), medlem av Nasjonal Samling i 1933, 1946 fungerende forsvarssjef i Norge 1946 (!!), og Øyvor Styren (1893-1975), NS-leder (NSK) og byråsjef i Sosialdepartementet! I genealogi «Klaveness» omtales HANSSONS NS-medlemskap i to av referansene, og lett revidert gjengis disse her (uten anførseltegn; men alle fete typer i de følgende sitater er ved A.S.): I Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I (2010) ( = Borgersrud:2010) finnes illustrasjoner med tilhørende tekst, bl.a. til et fotografi av Hansson: «Major Halvor Hansson avbildet i 1938. Under felttoget ble han utnevnt som ny generalsstabssjef av Ruge etter Rasmus Hatledal. Hansson var med i bevegelsen fra starten og hørte til den indre krets rundt Quisling og Prytz i 1932. Hans familie ble sterkt preget av NS, som så mange offisersfamilier på Oslos vestkant. Hans kone ble NS-kvinneleder og tre av hans fem sønner ble også aktive. Selv gikk han ut av partiet før 1940. Hansson ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap til krigsslutt. I 1946 ble han forsvarssjef etter Ruge. / [Foto:] Forsvarsmuseet.» Dessuten: Larsen:1999/Lars Borgersruds artikkel «Militære veivalg 1940-45 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen». Herfra kan siteres fra s. 192f: «Mest bemerkelseverdig karriere gjorde major Halvor Hansson. Da han ikke ble forfremmet, men ble forbigått av yngre generalsstabsoffiserer, tok han i 1937 stillingen som leder av NSBs miltærkontor, etter å ha vært leder av Generalstabens kommunikasjonsavdeling siden 1934. Stillingen i NSB kan i betydning best sammenliknes med en avdelingslederstilling. Han var en av Quislings ‘gamle’ offiserer, og hadde gått over i NS fra forløperen, Nordiske Folkereisning, i 1933. [NB: Her note 78: ‘PA 760 NS Partiarkiv, II, RA.’!] At hans politiske orientering lå her, belyses også av at hans hustru ble NS’ kvinneleder, og en nær støtte for Quisling i partiets fraksjonskamper, og at to svært unge sønner ble innmeldt. Men bare den ene av disse fornyet medlemskapet etter 9. april, sammen med moren.» Og s.194: «Det skal føyes til at to av hans sønner, etter at hans NS-medlemskap ble kjent våren 1998, hevder at Hansson aldri hadde noe med NS å gjøre eller var medlem i NS. [Her note 84: ‘Dagbladet22.4.1998,20.5.1998. I en henvendelse til Kulturdepartementet 6.10.1998 fra en av brødrene benektes farens, eget og brorens NS-medlemskap.’] Det er imidlertid ingenting som tyder på at hans innførsel i NS’ medlemsprotokoll i 1933 er falsk. På den andre siden kan han neppe ha sett på seg selv som medlem av partiet så sent som 9. april, eller etterpå. [Her note 85: ‘Hans Fredrik Dahl skrev i Quisling, bd. 2 (Oslo 1992), s. 613, at Hansson ikke gikk inn i NS. Dahl var imidlertid da ikke kjent med innførselen i medlemsprotokollen fra 1933.’].» Og #2) Gunhild Marie Robsahm (1882 Kra.-), som i 1912 ble gift med Lars Broch Heyerdahl (1882-1931 Oslo), sønn av ekspedisjonssjef Thorbjørn HEYERDAHL og Antonie Christine Thinn (<<datter av sogneprest Bernt Anton THINN og Ottine [Tine] Christine Ottesen, datter av Otto Christian OTTESEN, sogneprest og prost, senest i Porsgrunn, og [~ 1822] Diderikke Jacobsdatter Aall, hvis mor var Christiane Elisabeth Realfsdatter v. Cappelen født ORDING: se genealogi «Aall»>>) og altså en bror av #h.r.adv. Bernt Anton Heyerdahl (1881-), som i 1907 ble gift med Eduarda (Ada) Stephanson (1885 Fredrikshald-) (<<hvis brorsønn Carl Ludvig Stephanson [1912-90] var med i Germ. SS-staben etc. og også var politipresident samt formann for Politiets særdomstol, og hvis bror Robert Stephanson [1887 Trondheim-1968], disp. og finsk konsul [~ 2° 1921 Marie Aall: se genealogi «Aall»], ble gift 1. gang med Mathilde [Matti] Røed [1893 Nøtterø-], hvis datter, Grete Stephanson [1914-2002] [~ 2. gang i 1946 med Leif Grøgaard], ble gift 1. gang i 1938 med Jens Henrik Throne Nordlie [1910-96], nestleder i Hirden, senere grunnlegger av «Fritt Ord», skilt i 1946 og samme år gift med Lise Ringberg: noen av disse ekteskap gjengis her [og på de samhørige nettsider]: https://www.geni.com/people/Edvarda-Heyerdahl/6000000006890378447>>); og av #Thorbjørn Heyerdahl (1885-1949), som tok statsøkonomisk embedseksamen i 1910 og ble kontorsjef i Yrkesopplæringsrådet og i 1915 ble gift med Elly Evy Sundt Saxlund (1893 Bærum-1971), en søster av antisemitten og byråsjef i Innenriksdepartementet samt NS-medlem Sigurd SUNDT SAXLUND (1882-1986), og altså en datter av høyesterettsadvokat Eivind SAXLUND (1858-1936) (se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Eivind_Saxlund#) og Anna Magdalene (Mite) Sundt (1863-1950), som var en søster av Karen Sundt (1853-1931), som i 1873 ble gift med August Christian Mohr (1847-1918), som etter avskjed som byråsjef i 1903 ble leder av centraladministrasjonen av de norske frimurerloger, før han i 1917 ble Stormester, hvis sønnesønn August Christian Mohr (1906 Paris-98) (<<mor: Ragna Othilie Thoresen, datter av skipsreder og frimurer av Leoparden Otto KEYSER THORESEN og Augusta Isabella Røed!!>>), 1939-40 sekr. i UD og privatsekretær for utenriksminister Halvdan KOHT, i 1939 ble gift med Mimi Egeberg – osv.: se genealogi «Egeberg» samt her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 (om slekten Thoresen særlig)! #NB 2: Hildur Henriette ROBSAHM var en søster av den kyniske storspionen (mange sjøfolk døde som en følge av hans pengebegjær) OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som jobbet mot betaling både for det tyske Abwehr og det britiske SIS: se https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Robsahm. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «Kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kvarstadbåtene! #NB 3: En annen søster av storspionen var Sigri Dorthea Robsahm (1881-), som ble gift med Fredrik Lønseth Fuglesang (1877 Kra.-), dir. bosatt i London, som nemlig etablerte eget firma i London i 1910 og var eneinnehaver av dette fra 1920, og som arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm i 1940, ledet Norsk Skipsfartskontor i Göteborg 1940-43 og var norsk konsul i Göteborg 1941-46 og Nortraships representant i byen, og hvis søster Aagot Fuglesang (1885-) ble gift i Kra. i 1905 med den svenske godseier Johannes Johannesson MARK (1881 Göteborg-) (mor: Eleonore Bourn: se http://gamlagoteborg.se/Goteborgsfamiljer/languages/sv/persons/Person_58136781.html), hvis farbrødre Clas og August MARK kan nevnes her: #1) Clas Johansson (Mark) (1843-93), «grundare» av Clas J. & Co. i Göteborg, som i ekteskap med Anna Larsson (1843-1919) ble far til A) Anders Conrad Mark (1869-1926), som ble gift 2. gang i Göteborg i 1903 med Carin Ebba Emilia Aminoff (1872-1922) (se tabell 22 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Aminoff_nr_456), enke etter (~ 1900 i Göteborg) Gustaf Adolf Ernst Wahlberg (1871-1901 Singapore); og til B) Knut Olof Mark (1873-1920), kjent som seiler fra Göteborg og gift i 1905 med Annie Sofie Olsen (1885-1933) (~ 2. gang [etter skilsmisse] i 1913 med operasanger Bjørn Talén (1890 Oslo-1945 Bergen) (se https://nbl.snl.no/Bjørn_Talén), datter av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) OLSEN (se https://nbl.snl.no/Fred._Olsen_-_1 ) og Maren Sofie Hoelstad Enger. Og #2) August Johansson Mark (1848-1900), «grundare» av August J. Mark & Co. i Göteborg (<<~ 2. gang i 1880 med Sofia Lovisa Elisabeth Uggla [1862-1911], datter av Ture Conrad Harald UGGLA (1833-73 Göteborg] [se tabell 213 {!} her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Uggla_nr_100] og Ida Vilhelmine Pihl [1835-1901 Särö] samt faster til Ida Elisabeth Uggla (se tabell 216 i nettopp nevnte Uggla-genealogi) , som ble gift 2. gang i 1919 med admiralen Charles Leon de Champs:(1873-1959), som var medlem av Riksföreningen Sverige-Tyskland, og hvis bror, Henri Leopold de Champs (1869 Stockholm-1948), var arméoffiser og «ordförande» i Svensk-Tyska Föreningen: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Charles_de_Champs!!>>), som ble gift 1. gang med Anna Holming (1848-79), hvis sønn, Bror Gustaf Mark (1876-1921), i ekteskap med Anna Laurenius (1882-1952) ble far til to døtre A) Eva Mark (1908-40), som ble gift i 1932 med dir., dr. med. Ivan Bratt (1878-1956) (~ 1. gang i 1900 med Märtha Alexandra Marie Pauline Stiernstedt [1882-1969]: se tabell 20 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stiernstedt_nr_145), som ble gift 2. gang i London i 1910 med Arnold Christopher Ræstad (1878 Kra.-18. sept. 1945 Oslo), som var norsk utenriksminister i Otto Blehrs andre regjering fra 22. juni 1921 til 31. mai 1922, formann i Norges Banks direksjon (sentralbanksjef) under London-regjeringen 1940-45 [!!] og styreformann i NRK 1933-45: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Christopher_Ræstad; se også denne interessante, tankevekkende artikkel av Hans Fredrik Dahl i NBL: https://nbl.snl.no/Arnold_Ræstad, særlig: «Han penneførte den kongelige resolusjon om opprettelsen av Nortraship [!], og han gikk høsten 1940 sammen med Arne Ording inn for det atlantiske samarbeid [!!], det som etter hvert ble regjeringens nye utenrikspolitiske linje. Han startet også norske kringkastingssendinger fra USA, bestyrte Norges Bank i London, deltok aktivt under San Francisco-forhandlingene om FN og fungerte nærmest som en statsråd for den regjering han allerede ved valget 1936 hadde tatt parti for offentlig.» (Dahl, Hans Fredrik: Arnold Ræstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 24. mai 2020 fra https://nbl.snl.no/Arnold_R%C3%A6stad). Se mere om Ræstad og Ording (særlig om Arne ORDING og hans fettere Stang Ordings familiære forhold til slekten Stang) i litteraturlistens avslutning her nedenfor, TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, under brev 4), det 4. NB! Og B) Kerstin (Dette) Mark (1913-89), som ble gift med Harry Anker Keiller (1911-2002), sønn av Harry Alexander KEILLER (1870-1940) og 1. hustru (~ 1906) Kate Anna Anker (1885-1966), hvis bror Eugen Carsten Anker ~ Ragnhild Eger (mor: Rigmor Rørdam): se her straks nedenfor under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, det 10. NB! #NB 4: Søskenparet FUGLESANGS foreldre var Georg Richard Fuglesang (1843 Drammen-1909), innehaver av «Christiania vat- og tæppefabrik», og (~ 1871 Kra.) Jensine Johanne Lønseth (1850 Kra.-). Og G. R. FUGLESANG var en sønn av tollbetjent Jacob Jørgensen Fuglesang (1778-1843) (og Susanne Larsen [1778-1841]), som atter var en sønn av JØRGEN Christiansen Treider og Bodil Christine Fuglesang (~ 2° bataljonskirurg Peter Bentzen), men førte sin mors navn. Og tollbetjentens bror var Christian Jørgensen (1787-1837) (se https://www.geni.com/people/Christian-Jørgensen/6000000006914656212), kjøpmann i Drøbak, som i ekteskap med Maren Helene Wold (1787-1850) ble svigerfar til de to nedennevnte brødre Hans Henry PARR og Søren Angell PARR: (se s. 60 og s. 65 her: http://tangenogbeyer.com/books/fuglesang/slegten_fuglesang_fra_moss.pdf): se rett her nedenfor under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), det 7. NB!
- Anton Vilhelm HEIBERG (1831-85), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Gulbrandsdatter Fossum (1840-76) (<<mor: Henriette Seriane Lammers [1806 Kbh.-78], dtr. av gen.major Ernst Anton Henrik LAMMERS [1770 Rendsburg-1847 Fredrikstad] og Seriane Magdalena Hagen [1773 Verdal-1843], dtr. av Aage BRODERSEN HAGEN [ca. 1732 Trondheim-1796 Verdal] og 2. hustru Anna Dorothea Løwe Arnet [1739 Levanger-1824 Stavanger], hvis mor var Dorothea de Besche [ca. 1665-], dtr. av Peter Gilleson de BESCHE [1618 Nyköping-1673 Eidsten] og Anna Magdalena Hoffmann [1620 Tyskland-1714 Eidsten, Brunlanes]: se genealogi «Trane», tillegget «de Besche»!>>), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann (!!) i UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne SCHEELs VARSLER, omtales i litteraturlisten under nettopp «Undersøkelseskommisjonen av 1945». Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Adolf_Lammers_Heiberg, hvor flere interessante lenker, og hvorfra også følgende tegning (av ukjent) av Gustav Adolf LAMMERS HEIBERG er hentet, opprinnelig gjengitt i «Studentene fra 1892» publisert i 1933:
- Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser og karttegner, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning), 1856-1867 kommandant på den nye Oscarsborg festning. Følgende portrett er malt i 1876 av datteren Benedicte:
Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med helsøsteren Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman VOGT (1784-1862), statsråd 1825-58 (!), og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821): se slektene Vogt og Darre – eller bedre: genealogiene «Vogt» og «Darre».
Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor under «Litteratur» til Thomle:1911! Og se Stranger-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Darre» under Elvestrand:2004 (hvori opptatt samhørig Dedekam-genealogi samt en lenke til stamtavle «Dedekam»)! Begge Henrik Sigvard SCHEELS hustruer var halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904) (<<datter av statsråd VOGT i hans 2. ekteskap med comtesse Hedvig Lovisa Frölich [1787-1880]: se tabell 13 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Frölich_nr_49>>), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert EHRENSVÄRD (1821–1901) (se https://www.geni.com/people/Count-Albert-Carl-August-Lars-Ehrensvärd/6000000006127783163), hvis datter, comtesse Anna Lovisa Dorotée (Dorotea) Ehrensvärd (1855–1930) (se tabell 4 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_113), i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn, Carl Robert greve Douglas (1880–1955), også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Og Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd[23] (= https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/16741) (1867 Göteborg-6/3 1940), som var utenriksminister fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter (1796 Kbh.-1871 sst.), som var en datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friedrich Christian Carl Hinrich Münter (1761 Gotha-1830 Kbh.) (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Münter og/eller denne mere utførlige tyske artikkel: https://de.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Münter>>)
(dette portrettet av Münter er hentet fra den tyske Wikipedia-artikkelen og viser en kopi malt i 1833 av Christian Albrecht Jensen av Christian Hornemanns originalmaleri fra o. 1820) og Maria Elisabet Krohn (1771 Lübeck-1842 Kbh.), og som i 1815 ble gift med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854)
(dette portrett av teologen finnes i følgende Wikipedia-artikkel, hvor det atter er hentet fra frimureren J. P. Traps «Berømte danske mænd og kvinder» av 1868), hvis mor var Frederikke Nicoline Christiane Bang født Ring (1749-79): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Mynster (<<samt den artikkel i DBL, som det dér refereres til; #NB: midlertidig bemerkning av 27. juni 2020: under redigeringen er jeg hér og i det følgende til langt ut i det kommende NB 9 blitt utsatt for et redigeringsuhell, slik at all kursivert skrift i det følgende er falt bort, og det vil kunne ta tid å få rettet opp dette samt fjerne denne bemerkning>>), og hvis teologi den senere verdensberømte tenker Søren Kierkegaard kritiserte så sterkt. Bispens mor, F. N. C. RING (se https://www.geni.com/people/Frederikke-Ring/6000000000999010013), var en datter av Hieronymus Ring, (1718 Roskilde-71 Kbh.), sekretær hos grev Danneskiold samt inspektør ved Frederiks Hospital, og forvalter ved Gunderslevholm ved bryllupet, og Karen Sophia Rosengaard; og hennes 2. ektemann (som enke etter Münster; ~ 1777), Frederik Ludvig Bang (1747 Egebjerggård i Odsherred-1820 Kbh.), dr. med., var en sønn av Niels Christian Bang (1697-1760), forvalter over de kongelige godser i Odsherred (~ 1° Cathrine Marie Kjær [+ 1743]) og 2. hustru Ulrikke Eleonore Schwane (1727-92) (~ 2. gang i 1761 med Jacob Hansen, ny forvalter over de kgl. godser i Odsherred), antagelig en datter av Peder Petersen SCHWANES hustru Wibecke Margrethe Weldingh (1691-1744) i et forhold med kong Frederik IV (1671-1730), da denne gjestet Annebjerggård: se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/annebjerggaard !! Og en helbror av BANG, Oluf Lundt de Bang (1731-89), hvis adelskap ble fornyet i 1777 og hvis juridiske karriere ble avsluttet med, at han i 1788 ble utnevnt til justitiarius i Hoff- og stadsretten, ble i 2. ekteskap med Else Marie Thicou født Schjødt (1735-1802) far til Antoinette Frederikke de Bang (1774-1851), som i 1779 ble gift i Kbh. med Christian Ulrich Ditlev baron (friherre) v. Eggers (1758 Itzehoe-1813), sønn av Heinrich Friedrich EGGERS, administrator over grevskapet Rantzau: se https://www.geni.com/people/Heinrich-Friedrich-von-Eggers/6000000017543314997. Og denne baron v. EGGERS første hustru var ingen andre enn Johanna Ernestina Münter (1773-97) (mor: Magdalena Sophia Ernestina v. Wangenheim fra Kassel: se https://www.geni.com/people/Magdalena-Sophia-Ernestina-Friederika-von-Wangenheim/6000000027877795740), hvis bror var ovennevnte biskop og høygradsfrimurer Fr. Münter! Men her kan også tilføyes, at Fr. Ludvig BANG og Oluf LUNDT de BANGS halvbror, Jacob Bang (1739-97) (mor: Cathrine Marie Kjær), ble gift 2. gang i 1769 med Henrikke Dorothea Caroline Mynster (1739-74) (<<hvis bror Christian Gudzon Peter Münster [1741-77] i ekteskap med ovennevnte F. N. C. Ring ble far til bispen Jacob Peter Mynster (1775-1854): se https://www.geni.com/people/Oluf-Münster/6000000040733192826!!>>) og 3. gang i 1774 med Johanne Walther (1754 Kbh.-1822 Odense), datter av «Taxadeur» Laurits WALTHER og Karen Ring. Han var først forvalter på Ledreborg, så fra 1775 amtsforvalter over Ringsted og Sorø amter, og med sin 1. hustru (~ 1763), Regine Maria Hagendahl (1732 Fr.hald i Norge-68) (hvis morbror Jens Arctander ~ Hermana Catharina Thomasdatter Rosing, hvis mor var Margrethe Sophie Friedrichsdatter HAUSMANN (!!): se https://www.geni.com/people/Regine-Maria-Bang/6000000001049631591) ble han far til bl.a. disse to døtre: #A) Cathrine Marie Bang (1763 Ledreborg-1847), som i 1780 ble gift med Johan Christopher Bendz (1753 Rønninge by, Bjerge herred, Odense amt-), sønn av Niels Christian BENDZ (1711-78) (mor: Petronelle Mølmark) og Ellen Dorothea Brinck (1727-86), datter av Niels Pedersen Brinck til Tiselholt og Wibecke Christiane Hansdatter Hjort: se Brinck/Scheel/Hiort-genealogi her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)!! Og #B) Regine Christence Bang (1772 Ledreborg-1854 Kbh.), som i 1794 ble gift med Lauritz Martin Bendz (1751 Rønninge by-), bror av nettopp omtalte Johan Christopher BENDZ og enkemann etter (~ 1777) Elisabeth Hedevig Aagaard (1757 Saaby prestegård-93 Odense), datter av Jens AAGAARD og Helene Margrethe Laurberg: se genealogi «Spend»! Og samme genealogi kan det også vises til m.h.t. ovennevnte Wibecke Margrethe Weldinghs 1. ektemann (~ 1706), Christian Wildenradt (1671-1723) (se https://www.geni.com/people/Christian-Wildenradt/6000000000694258686), 1705 eier av Annebjerggård. Ikke så mye på grunn av hans egen families ekteskapelige forhold, men mest fordi hans 1. hustru, Dorte Schou (Schow) (+ mellom 1701 og 1705 på Havrelykke [Havreløkke], Fuglse, Maribo), var enke etter Lave (Lage) Bille til Kærsgård (1607-79), hvis tjenestepike hun først hadde vært. I 1635 hadde BILLE blitt gift 1. gang med Pernille Ottesdatter Marsvin til Dybæk og Snogeholm (1608-50) (mor: Mette Pedersdatter Brahe), hvis søsterdatter Sophie Jørgensdatter Urne ble gift med Ul. Fr. Gyldenløve! (At frimurere påberoper seg en historisk tilknytning til Tempelridderordenen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tempelridderordenen; og se særlig kapittelet «Moderne myter og sagn»!], er utelukkende resultatet av en latterlighet, tøvete påstander om byggmestere i middelalderen og deres murere med «hemmelig» kunnskap om kirkebygg. Det de frimurere så har bygget – på egen hånd, altså på grunnlag av disse eventyrlige påstander av grotesk karakter, er, sett i lys av den totale mangel på kildebelegg, en imaginær eller svulstig og sprekkferdig, først og fremst – vitenskapelig sett – skrøpelig konstruksjon [som ikke tåler inspeksjon], et hult, teoretisk byggverk, hvis fundament er lagt på løs og farlig leiregrunn: glatte, «lure» tanker; og i dette avsindig «flotte» blendverk av et skjørt luftslott samles så de kvasi-riddere om sitt tyvegods, symbolene, og underlegger seg en ønskedrøm – kalt «rituelt arbeid» – basert på løgner og/eller forvrengte sannheter, som mange frimurere like fullt, vel i servil og lettvint underdanighet for sine overordnede, «høyt opplyste» brødre, tar for god fisk. At de uhjemlet og uhemmet BRUKER denne ordens våpen – og så videre – er også et bedrøvelig frekt faktum, ja, de frimurere pynter seg uavlatelig med lånte fjær og iført sine hvite hansker knipser de bort alle saklige – sanne – innspill, som går deres fordekte praksis imot. Det viktigste for dem er jo uavbrutt å kunne knytte sine nettverk i det skjulte, altså uforstyrret av slike trivielle ting, som fx. et kritisk spørsmål vedrørende sannhetsgehalten i deres såkalte kristendom [<<les: okkulte humanisme: jfr. litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Butenschøn» under Hartveit:1994, altså Karl Milton Hartveit: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» av 1993, 2. utgave 1994>>]; og nettverkets suksess kan – som alltid – gjenkjennes på fruktene: Ledelsen, disse opportunistiske høygradsfrimurere, blomstrer bestandig i nærheten av tidens førende politiske retninger; og det mest synlige kjennetegn på deres velvære, er nok – statistisk sett – det usannsynlig [!] høye antall gateskilt, som liksom «tilfeldigvis» bærer en frimurers navn [man har jo visst å sitte i de riktige kommisjoner, gjerne slik, at folk flest vil tro, at det hele har foregått på en rettferdig måte, i en «demokratisk» prosess, hvor dyktige samfunnsstøtter endelig har fått sin velfortjente honnør. Vel, noen frimurere har nok vært dyktige [i det alminnelige liv utenfor brorskapet], og har opplagt satt sine spor i samfunnet – også på en positiv måte; men tar man for seg de ufattelig mange frimurere, hvis navn står å lese på diverse gateskilt, er det tillatt å stille seg skeptisk, ja, kritisk til i hvilken grad alle disse «murere» har fortjent denne oppkalling. Og det synes å gjelde noe lignende, en statistisk sett unormal høy representasjon av frimurere, m.h.t. de mange navneplaketter, «blå skilt», som i hvert fall byen Oslo er blitt så full av i de senere årtier. Skulle man undersøke saken nærmere, ville jeg anbefale en ung historiker med arbeidslyst å granske medlemslistene i fx. Oslo Byes Vels [se https://www.oslobyesvel.no/omoss] styre gjennom tidene: med henblikk på å finne ut hvor mange frimurere som kan ha hatt en finger med i spillet ved utvelgelsen av og tekstsettingen til disse skilt. Ifølge et intervju med generalsekretæren i Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæther, i Frimurerbladet 02 2017, s. 58/96, av Knut A. Nadheim, «Til beste for hovedstadens borgere», ble Oslo Byes Vel stiftet i 1811 av Niels Wulfsberg [se https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg], «den gang 36 år og sokneprest». Og: «Ole Rikard Høisæther er både generalsekretær i Oslo Byes Vel, frimurer og forkjemper for å bevare verneverdige bygg og andre attraksjoner innen hovedstadens grenser.» Og intervjuet avsluttes slik: «- Vi hadde forresten en omvisning i Frimurerlogen for en tid tilbake. Det var en suksess. Flere meldte seg inn [i Oslo Byes Vel] etter dette besøket. Det synes jo jeg var veldig hyggelig, sier Ole Rikard Høisæther, som er Ordenens Storarkitekt [!] og Ridder og Kommandør med det Røde Kors.») #NB 1: Utenriksminister og kgl. frimurer-ridder, greve Ludwig Wilhelm August DOUGLAS og comtesse Anna Lovise Dorotea (Dorotée) EHRENSVÄRDS datter, comtesse Hedvig (Hedwig) Ingeborg Madeleine Douglas (1886-1983 Drottningholm) (<<se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Douglas_nr_19 ; – hun ble gift 2. gang i 1931 med arkitekten, prof. Ivar Justus Tengbom, som ikke het «Tangbom», nei, se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ivar_Tengbom, hvor det også fremgår, at arkitekten TENGBOM i sitt 1. ekteskap med Hjørdis Fredrika Nordin ble far til Ann-Mari Tengbom, som i 1928 ble gift med diplomaten og den senere politiker, fyrst Otto Christian Archibald von Bismarck-Schönhausen [1897 Schönhausen-1975], fra mai 1933 medlem av nazistpartiet Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, etter krigen medlem av CDU: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Bismarck_(CDU); se dessuten https://www.geni.com/people/Otto-III-Fürst-von-Bismarck-Schönhausen/6000000008417428291>>), ble i sitt 1. ekteskap inngått i 1906 med daværende kammerherre hos dronningen, Charles Fouché VI Duc de Otrante (1877-1950), mor til den 7. hertug Gustaf Douglas Armand Fouché d’Otrante (1912-) (se https://www.geni.com/people/Gustave-Douglas-Armand-Fouché-d-Otrante/6000000008805036674), som i 1967 ble gift med comtesse Metta Christina Gunnel Beata Carolina von Rosen (1939-), halvsøster av comtesse Elsa Adelina von Rosen (1904-91), som ble gift 2. gang i 1937 med kronprinsesse Märtha av NORGES bror, Carl Bernadotte (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Bernadotte), og datter av overseremonimester Eugènie Eric Adalbert August v. ROSEN (1870-1950) (se https://www.geni.com/people/Greve-Eugen-Erik-Adalbert-August-von-Rosen/6000000003266026096 ), hvis eldre bror, den toneangivende nazist (og venn av Hermann Göring), sportsmannen Carl Clarence v. Rosen (1867-1955) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Clarence_von_Rosen), var «hovstallmästare» og i ekteskap med friherreinne Agnes Maria Blixen-Finecke (1878-1956) (mor: comtesse Clara Alvilda Benedicte Krag-Juel-Vind-Frijs fra Danmark), ble svigerfar til comtesse Viveka (Vivika) Fredrika Louise Bonde af Björnö (1903-) (se tabell 12 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41); og hvis yngre bror, Eric Carl Gustaf Bloomfield von Rosen (1879-1948) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Erick_von_Rosen), var godseier og grunnlegger av Nationalsocialistiska Blocket (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Nationalsocialistiska_blocket) i Sverige, hvis svoger Oscar Claes Fleming Holtermann: se det 4. NB her nedenfor snart, og hvis hustru, Mary Fock (1886-1967), var en søster av Carin von Kantzow født Fock (1888-1931) (se https://en.wikipedia.org/wiki/Carin_Göring), som skilte seg fra sin 1. mann, Nils v. Kantzow, i des. 1922 og inngikk nytt ekteskap den 3. jan. 1923 med Hermann Göring (1893 Rosenheim-1946 Nürnberg: selvmord), opprinnelig et modig flygeress fra 1. verdenskrig, før fordummelsen og feighet tok overhånd i kompaniskap med grusomhetens bortgjemte kansler på Ørneredet, Adolf HITLER: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Göring ‼️Da hoffstallmester Clarence von Rosen var æresmedlem av Skiklubben Fram til Thomas Fearnley & Co.: se her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 5. NB! Videre: Jfr. nedenfor, straks etter litteraturlisten, under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, nærmere bestemt under brev 2) av søndag den 10. november 1940 (markert med 3 plusstegn), det 2. og særlig det 3. NB om Carl BERNADOTTES fetter, Carl Oskar BERNADOTTE (1890-1977) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Bernadotte_af_Wisborg), hvis 1. hustru (~ 1915), Marianne De Geer af Leufsta (1893-1978), etter skilsmisse i 1935 ble gift i 1936 med bank- og forretningsmann Marcus Wallenberg (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Wallenberg_(1899–1982)) (~ 1. gang i 1923 med Dorothy Helen Mackay [1900-84], som etter skilsmisse i 1935 ble gift i 1936 med SOE-sjef Charles Jocelyn Hambro [1897-1963]: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Jocelyn_Hambro ‼️Her kan også nevnes, at ovennevnte Anna Louise Dorotea EHRENSVÄRD også ble mor til offiseren og den kjente nazist Vilhelm Archibald greve Douglas (1883-1960) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Archibald_Douglas_(1883–1960) ; se dessuten tabell 10 her ovenfor i Douglas-genealogien), som i 1907 ble gift med Astri(d) Henschen (1883-1976), hvis bror, Folke Henschen (1881 Uppsala-1977 Stochholm), dr. med. og professor, i 1942 ble medlem i den pronazistiske Riksföreningen Sverige-Tyskland. «Henschen kom öppet att stödja Adolf Hitler, och bar hakkors på sitt kavajslag»: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Folke_Henschen. Videre var Astri(d) HENSCHENS sønn den svenske diplomat og legasjonsråd vi kjenner fra Norge under regjeringens flukt nordover i 1940, grev Carl Ludwig DOUGLAS (1908-61), som den 3. juni fløy sammen med bl.a. utenriksminister KOHT med en norsk Heinckel til Luleå for å snakke med den svenske utenriksminister Chr. GÜNTHER om demarkasjonslinje-avtalen, da Koht like godt røpet at de allierte hadde besluttet å trekke seg ut av Nord-Norge! Se videre om denne Kohts tåpelige (eller verre: nøye planlagte?) løsmunnethet under litteraturlistensTILLEGG 1: Utenrikminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, men denne gang brev 4) av 12. november. #NB 2: Marcus WALLENBERGS far var Marcus Laurentius Wallenberg (1864-1943) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Wallenberg_(1864–1943)), som helt fra 1905 til 1942 hadde vært styreformann i Norsk Hydro: se stamtavlen her ovenfor i genealogi «Aubert» under generaldirektør i Norsk Hydro, Axel Aubert (1873-1943); se også kommentarene til to Wallenberg-bøker i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» her ovenfor under Olsson:2000 og Wetterberg:2013. #NB 3: Ovennevnte hertuginne Fouché d’Otrante født von ROSEN (1939-) var, gjennom sin mor, Mette Claesdotter Breitholtz (1903-) (se https://www.geni.com/people/Metta-Breitholtz/6000000008804748267 i sammenheng med følgende stamtavle: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Breitholtz_nr_484), en ætling av gullsmeden Lorentz Hartman(n) (se genealogi «Vibeke Kruse»)! #NB 4: Ovennevnte Eric Carl Gustaf Bloomfield v. ROSENS søster, Ella Clara Carolina Maud v. Rosen (1872 Stockholm-1947 sst.) ble gift med Oscar Claes Fleming Holtermann (1859 Stockholm-1932 sst.), en sønn av Markus Høyer (Höijer) Holtermann (1826 Molde-80 Kra.) og (~ 1857 i Stockholm) Sigrid Fleming af Liebelitz (1827 Stockholm-92 sst.): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Fleming_af_Liebelitz_nr_17 ❗️Denne Sigrid FLEMINGS norske ektemann var en sønn av sorenskriver Eiler Christian HOLTERMANN (1793 Trondheim-1841 Cha.), hvis bror, Ove Bjelke Holtermann (1782-1857), i ekteskap (~ 1807) med Anna Elisabeth Plate Throne ble far til Anne Margrethe Holtermann (1809 Østråt-92), som ble gift med Nils Arnoldus Carlsen (1805-66 [neppe 55, som noen steder hevdet]), sogneprest til Strinden, hvis sønn, Henrik August Angel Carlsen (1850-1925), var skolebestyrer i Kongsberg og i ekteskap med Ragna Gregersen (1858-1939) ble far til Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882 Lillesand-1959), som i 1907 ble gift med Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1891-1954), hirdleder, som etterfulgte Carl Johan Eckersberg Stenersen i denne stilling og selv ble etterfulgt av Johan Bernhard Hiort (1895-1969) (se https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort), som dessuten hadde vært medgrunnlegger av Nasjonal Samling i 1933. Både NORDLIE og hustruen var medlemmer av NS, som også sønnen Jens Henrik Throne Nordlie (1910-96), som ble gift 1. gang i 1938 med Grete Stephanson (1914-2002), skilt i 1946, en datter av Robert STEPHANSON (1887 Trondheim-1968) (~ 2. gang i 1921 Marie Aall [1895-1977]: se genealogi «Aall») og 1. hustru Mathilde (Matti) Røed (1893 Nøtterø-1918). Denne Robert STEPHANSONS bror, Carl Stephanson (1877 Fredrikshald-), jurist og olje- og forretningsmann, generalkonsul for Haiti, var NS-medlem i likhet med sin hustru, Louise Pauline Auguste Josephine Walther Anton (!) Freiin v. Elverfeldt (1866 Gronau-1951 Onsøy), og dette ektepar hadde også en datter, som var medlem av NS, og en sønn, Carl Ludwig v. Elverfeldt Stephanson (1912-90), som ikke bare var NS-medlem, men også major i ORPO (Ordenspolitiet), frontkjemper, SS, Germ. SS-staben, politipresident og formann for Politiets særdomstol: se flere steder, men denne gang særlig i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» her ovenfor under «Borgersrud»:2010 og i litteraturlisten her nedenfor (til nærværende genealogi) under Rynning:1947 samt her nedenfor i stamtavlen under Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), det 1. og 3. NB. #NB 5: Ovennevnte Elsa Adelina von ROSEN (~ 1937 Carl Bernadotte) var en datter av Eugen Erik Adalbert August v. Rosen (~ 2° Metta Claesdotter Breitholtz) og 1. hustru Eleonore Wijk (1880 Göteborg-1970 Stockholm) (~ 2° Johann Henning Waldenström, dr. med., prof.), datter av riksdagsmannen Oluf Wijk d.y. (1833 Göteborg-1901) (<<en sønn av Olof WIJK [1786-1856], «kommerseråd», jerneksportør og parlamentariker, som i 1847 ble opptatt i Carl XIII:s Orden, og [~ 1837] Hilda Virginia Prytz [1810-90], datter av Anders Magnus PRYTZ og Margareta Magdalena Brinck>>) og Caroline Dickson (1846-1918), hvis brordatter, Blanche Charlotte Eleonore Dickson (1875 Göteborg-1960) (skilt i 1920: se https://www.geni.com/people/Blanche-Charlotte-Eleonore-Bonde/6000000006764682831), ble gift i Göteborg i 1896 med Carl Gustaf Trolle-Bonde (1872-1957) (~ 2. gang i København i 1920 med Ebba Wallenberg [1896-1960], datter av ovennevnte styreformann i Norsk Hydro etc., høygradsfrimureren Marcus Laurentius WALLENBERG [1864-1943) kalt «Häradshövdingen», 1940 VII. grads frimurer i Stora Landslogen, bankdirektør, og Amalia Hagdahl: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wallenberg); og hvis farbror, høygradsfrimureren Oscar baron Dickson (1823-97) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Dickson_nr_406), i 1885 den sist utnevnte svenske friherre, i 1881 var blitt opptatt i Carl XIII:s Orden. Han ble gift i 1855 med Marika Julie v. Rosen (1836 Aten-1917 Göteborg): se https://www.geni.com/people/Marika-Julie-Dickson/6000000018745582255 ‼️Her kan også nevnes, at grev Carl Oscar TROLLE-BONDES farbror var Carl Johan greve Trolle-Bonde (1843-1912) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Trolle-Bonde), godseier, som i ekteskap med Eva Fredrika Emerentia friherreinne Leijonhufvud, som døde i 1940, ble far til Gustaf Carl greve Trolle-Bonde (af Björnö) (+ 1951), «överstekammarjunkare», og gift med Henrietta Fredrika comtesse Falkenberg af Bålby (+ 1932), med hvem han ble far til #A) datteren Viveka Fredrika Louise comtesse Bonde af Björnö (1903-), som i 1925 ble gift med Fritz Voldemar Fredrik Carl Gustaf Bloomfield Ridgeway Eugen greve von Rosen (1899-) (mor: Agnes Maria baronesse Blixen-Finecke!), hvis datter Agneta Catharina Viveka comtesse v. Rosen ble gift i 1967 med Rigo Heinrich greve av Plauen (~ 1963 i Stockholm med Marianne Axelson): se følgende genealogi «Descendants of Heinrich I von Weida», som ved et første øyekast kanskje kunne forlede leseren til å tro, at det består et noe nærmere slektskap enn det virkelig er mellom denne greve av PLAUEN (av fyrstehuset REUSS) og Peter Michael Linois de Scheels hustru Antoinette prinsesse Reuss (Reuß), datter av prins Heinrich III REUSS (1919-93), dr. jur. og dr. biol., og 1. hustru (~ 1944) friherreinne (Freiin) Franziska Mayr v. Melnhof (1919-64), skilt i 1955 og datter av Franz IV friherre (Freiherr) MAYR von MELNHOF (1888-1957) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mayr-Melnhof_(Familie)) og Maria (Marie) prinsesse til Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (se https://www.geni.com/people/Marie-Prinzessin-zu-Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst-v-Ratibor-u-Corvey/6000000014672169923): se http://brigittegastelancestry.com/famous/h/heinrich1weidadesc1193-6.htm; og #B) sønnen Carl Trolle-Bonde (af Björnö) (1907-69), som var rittmester i kav. reserv. – og innehaver av «Trolleholms fideikommiss i Skåne, bär såsom innehavare härav namnet Trolle-Bonde» (Sveriges ridderskap och adelskalender 1969, s. 83). (Se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Trolleholms_slott❗️) Han ble gift i 1933 med Anna Ingeborg Blenda friherreinne v. Essen (1908-73), som var en datter av Karl Erik friherrre von ESSEN (1874-1946) (se tabell 23 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Essen_nr_118), major, og Augusta Elisabeth friherreinne Wrangel v. Brehmer (1879-1954), datter av Johan Volmer friherre WRANGEL von BREHMER (1836 Häckeberga-1907) (se tabell 4 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wrangel_von_Brehmer_nr_268), överstekammarjunkare 1889 etc. og (~ 1877 i Göteborg) Henriette Eleonore Ingeborg comtesse Ehrensvärd (1853 Stockholm-1939 Tosterup), hvis mor var Ingeborg Hedvig Vogt! Og Anna Ingeborg Blenda friherreinne v. ESSENS halvsøster, Ebba Sigrid Elisabeth friherreinne v. Essen (1925-) (mor: Lily Elisabeth Stömberg), ble gift i 1953 med Axel Raoul greve Hamilton (se tabell 64 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hamilton_nr_86), hvis faster, Louise Christina comtesse Hamilton, i 1918 ble gift med den danske hoffjegermester Joseph Johannes Ignatius Maria lensgreve Holstein-Ledreborg: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Josef_Holstein-Ledreborg‼️Men her bør legges til i forbindelse med ovennevnte Antoinette de Scheel født prinsesse av Reuss (Reuß), at hennes far, Henrich III prins Reuß, hadde to kusiner, søstrene #1) Magdalena prinsesse Reuß (1920 Leipzig-), som ble gift i 1943 med Hubertus prins av Preussen (Preußen) : se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Prince_Hubertus_of_Prussia (<<se også den tyske Wikipedia-artikkel https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hubertus_von_Preußen – ikke minst på grunn av lenkene , som fører videre til de tyske, utførlige artikler, fx. om keiser Wilhelm II og hans to hustruer, fødte prinsesser 1) av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg og 2) av huset Reuß!>>) og #2) Caroline prinsesse Reuß (1923 Leipzig-), som ble gift i 1950 med greve Alfred Robert Clemens Wedel av Evenburg og Gödens (1895 Berlin-1973 Köln) i dennes 3. ekteskap, major og assurandør. Merkelig nok sies denne greve i Neue Folge (og på grev Poliers nettsider) å være en greve av Wedel-JARLSBERG! Men i Danmarks Adels Aarbog 2000 står han riktig oppført på side 664 som en sønn av sachsisk kammerherre og hoffstallmester og preussisk overskjenk og overkøgemester, oberst Ernst August greve Wedel av Evenburg og Gödens (1838 Osnabrück-1913 Weimar), hvis mor, Wilhelmine Caroline Theodore Sofie Juliane friherreinne von dem Busche-Hünnefeld (1805-92), var en datter av Clamor Dietrich Ernst Gerhard friherre v. dem BUS(S)CHE-HÜNNEFELD (1767 Osnabrück-1822 Hannover) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bussche_(Adelsgeschlecht) – stamtavlen, som finnes i litteraturlisten under Anton Fahne: «Ahnentafel Bussche», den tavle, som viser Gerhard Clamor v. dem Busche og [~ 1607] Hedwig v. Münchhausens etterkommere>>), hvis farmor var Henrietta Dorothea Johanna v. Ledebur (1717-55), som var en datter av Heinrich v. Ledebur (og Magdalena Dorothea Maria v. Nagel), sønn av Hermann v. Ledebur (og Henrica Maria van Ittersum), sønn av Heinrich v. Ledebur (1595-1661) (og [~ 1616] Anna v. dem Bussche [1596–1633]), sønn av Heinrich v. Ledebur (og Christina v. Nagel [1574-]), sønn av Johann v. Ledebur (1525-81) og Gertrude v. Schele (1530-53), datter av Sweder v. Schele til Schelenburg (+1533) og Anna van Welvelde (1506-48), som også ovennevnte Hubertus prins av Preussen (Preußen) nedstammet fra gjennom sin farmor prinsesse Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1858–1921) (da jo Gertrude SCHELES bror var Caspar v. Schele [1525-77], som i ekteskap med Adelheid v. Ripperda ble svigerfar til Ernst Klenke: se Aichelberg-genealogi her ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis)!! #NB 6: Ovennevnte Oscar baron DICKSON hadde altså en bror James J:son Dickson (1815-85), skipsreder, som i ekteskap (~ 1843) med Eleonore Willerding (1821-1900) hadde en datter, Caroline Dickson, som ble gift med ovennevnte Oluf Wijk d.y., og en sønn, James Fredrik Dickson (1844-98), grossist, som bygget Tjolöholms slott 1897-1904, og som i ekteskap med Blanche Dickson (1852-1906) ble svigerfar til ovennevnte Carl Gustaf (Trolle-) Bonde. Denne Blanche DICKSON (født i 1852) var en datter av Axel Dickson (1826-99) (og 1. hustru Charlotte Wilson Dudgeon [1829-60]), som også var en bror av baron DICKSON, og enda en bror av den baroniserte høygradsfrimurer var grossisten Robert Dickson (1819-1903), som ble gift med Emilia Ulrika Quensel (1842-1920), hvis sønn, James Robert Emil Dickson (1872-1945), ble gift i 1903 med Helen Parr Anker (1880-1911), hvis søster, Kate Anna Anker (1885-1966), ble gift med ing. Harry Alexander Keiller (1870 Göteborg-11. sept. 1941), hvis søster, Beatrice Keiller (1877-1962), ble gift med Jacob Oscar Wallenberg (1872 Stockholm-10. mai 1939), en yngre bror av «Häradshövdingen» og altså en sønn av grunnleggeren av Stockholms Enskilda Bank, André Oscar Wallenberg (1816-86) og 2. hustru Anna Eleonora Charlotta v. Sydow (1838-1910), landskapsmaler! #NB 7: Ovennevnte søstre ANKER var døtre av Conrad Anker (1849-1910) og Helene Parr (1855-1906 Enköping); han var en sønn av John Collett Anker (1816 Frogner hovedgård-66) (mor: A. K. Thorsen) og Thora Helene Pauline Dorothea Wang (1817-93); hun var en datter av skipsreder Hans Henry Parr (1811-91) og Laura Elise Birgitte Jørgensen (1826-92), hvis søster Johanne (Hannah) Mathea Olivia Jørgensen (1825-98) i ekteskap med Søren Angell Parr (1815-1902) (se her like ovenfor i stamtavlen under Thorvald Emil BING HEIBERG [1841 Tynset-], høyesterettsadvokat, det 4. NB!), skipsreder og grosserer i Drøbak og bror av Hans Henry Parr, ble mor til #1) Lucy Parr (1853 Drøbak-1937), som ble gift med Ferdinand Julian Egeberg (1842 Moss-1921), kammerherre hos kong Oscar II og hoffsjef: se genealogi «Egeberg» (!), og og til #2) Hannah Parr (1860 Drøbak-1930), som i 1883 ble gift med Herman Leopold Løvenskjold til Fossum jernverk (1859-1922), hvis datter Katarina Hanna Hedevig Løvenskiold (1888 Gjerpen-1965 Stockholm) ble gift 1. gang i 1911 med Bror John Murman (1877Malmö-1930 Stockholm), kjøpmann, og 2. gang i 1931 med Arvid Fr. greve Posse (1873-1946) (se tabell 30 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Posse_nr_51), 1929 dir. Kreditkontroll i Stockholm og stefar til bl.a. Hedvig Eugenie Cath. Murman (1918-), som ble gift 1. gang i 1942 med Gösta Magnus Ludvig Lind af Hageby (1904-77) (se tabell 13 her, hvor Sollied feilaktig kalles «Solkild»: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lind_af_Hageby_nr_212), hvis bror, Ernst August Ludvig Bengt Lind af Hageby (1905-87), var frimurer – 1937 av VII. grad, og 1939-42 lærer ved Kungliga Sjökrigsskolan og 1941-43 ved Kgl. Sjökrigshögskolan, marinattache i Roma 1940-41, da han gikk inn som frivillig i den finske flåten, 1944-45 marinattache i Berlin og 1959 kommandør, og hvis søster Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby (1913-) ble gift 1. gang den 19. des. 1936 i Berlin med Henning Johannes Peterssøn Sollied (1907 Bergen-12. des. 1945 Sävsjö i Småland), genealog, cand. jur. 1929, 1931 i utenrikstjeneste, sekretær i UD, 1935-38 legasjonssekretær i Berlin og særdeles uvelkommen hos sin sjef, sendemann Arne Scheel i Berlin: se litteraturlisten nedenfor under Hambro:1947! #NB 8: Ovennevnte baron Oscar DICKSON var ikke den éneste av denne opprinnelige skotske slekt (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Dickson_(släkt)) som ble opptatt i Carl XIII:s Orden; faktisk var det hele 3 til, og de var endatil far, sønn og sønnesønn Dickson! Baronen og hans 3 omtalte brødre var nemlig sønner av James Dickson (1784-1855) (og Eleonora Marg. Bagge [1795-1857]), hvis eldre bror, Robert Dickson (1782 Skottland-1859), «grosshandlare», altså grossist, ble gift i 1809 med Vilhelmina Charlotte Bratt (1781-1845), hvis sønn, Charles Dickson (1814-1902), ble den første Dickson, som ble frimurer-ridder av Carl XIII:s Orden i 1858 (altså ca. et par årtier før baronen i 1881). Han var i 1843 blitt gift i Göteborg med Eva Amalia Ekström (1821-99), hvis sønn, Robert Dickson (1843-1924), var en av Sveriges rikeste menn gjennom tidene, överståthållare og i året 1900 opptatt i Carl XIII:s Orden. I ekteskap med Sigrid Adelaide Sparre af Rossvik (1853-1928) (se tabell 26 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Sparre_af_Rossvik_nr_7) ble han far til direktør Charles Robert Dickson ( -9. des. 1936), som i 1927 ble opptatt i samme kongelige frimurerorden. Og Robert DICKSONS søster var Agnes Marika Dickson (1860 Göteborg-1923), som i 1880 ble gift i Göteborg med Olof Stellan v. Mörner (1850-1912) (se tabell 23 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_nr_91), rittmester, stifter av og ordfører i Skånska Fältrittklubben, hvis datter, Anna Marg. (Greta) von Mörner(1893-1951), ble gift i Malmö i 1921 med Bo Arvid Tarras-Wahlberg (1871-1941), överste, adj. hos kronprinsen etc., frimurer av X. grad og OM St. Nic., som i sitt 1. ekteskap (~ 1895) med Astrid Emilia Augusta Carolina Knorring-Roth (1875-1962), skilt i 1921, ble far til #1) Stig Tarras-Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938, i tysk tjeneste 1939, överste 1943, som i 1923 ble gift med Wanda Zahle (1902-95), datter av Danmarks sendemann i Berlin, Herluf ZAHLE (1873-1941), og barnebarn av Frederik Olfert Frieboe Zahle (1842-1930) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Jura/Højesteretssagfører/Frederik_Zahle), h.r.sakfører og Den danske Frimuurerlogens storseglbevarer!! Og til #2) Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), som ble gift 2. gang ca. (!) 1942/43 med Johan Wilhelm Klüver (1901-81 Stockholm), som også hadde vært gift før (se https://www.geni.com/people/Johan-Wilhelm-von-Klüver/6000000040179510994), og som først hadde vært dir. på Eds turisthotell i Sverige, før han i 1936 ble dir. på det nye Sälen høyfjellshotell, som han selv var byggherre for (se mere om KLÜVERS 2. ektefelle og om hans byggevirksomhet med Wallenbergsk finansiering i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 det 7. NB og særlig i litteraturlisten til genealogi «Egeberg» under Matrikel:1940 = «Matrikel över SVENSKA FRIMURERORDEN för arbetsåret 1940-1941», hvor alle de 5 NB’er kan være av interesse, skjønt først og fremst det 2. NB, som dreier seg om Sälen, og det 3. NB, som dreier seg om «Häradshövdingens» sønn, Jacob Wallenberg, som hjalp Klüver økonomisk). Nettopp nevnte Wanda ZAHLES søster, Brita Zahle (1912-74), ble i 1938 gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness (1903-), som ikke er biografert i NBL: se genealogi «Klaveness». Og KLAVENESS hadde 1. gang vært gift (~ 1928) med Lucy Egeberg (1907-92), datter av Westye Parr Egeberg (1877-1959) (mor: ovennevnte Lucy Parr!), visepresident i Norges Forsvarsforening 1923 etc., og Nini comtesse Wedel-Jarlsberg (1880-1945): se genealogi «Egeberg». Så ble Lucy EGEBERG gift i 1935 med skipsreder Leif Høegh (1890-1974) (~ 1925 Fanny Bielke Lund [1903-31]): se stamtavlen her ovenfor under fabrikkdir. i Graz, senere disp., Georg Henrik Scheel (1894-1968)! Men av ganske spesiell interesse er det, at Bo Arvid TARRAS-WAHLBERG (1871-1941) var en sønn av Casper Johan Wahlberg (1839-77), docent og häradshövding, og Sophie Leonie Augusta Virgin (1843-1930), som var en datter av major og kammerherre Arvid Virgin (1798 Göteborg-1874) og Augusta Sofia TARRAS (1802-70), hvis søster, Laura Tarras (1805 Göteborg-65), ble gift med friherre Carl Carlsson Silfverschiöld (1797 Stockholm-1836) (se tabell 2 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073), hvis farfar, den første friherre Arvid SILFVERSKIÖLD (1710 Jönköping-81 Göteborg), var en bror av Christina Maria Silfverskiöld (1718-87), som i ekteskap med lagmannen, friherre Ture Ollonberg (1704-61) ble mormor til baronesse Christina Marie Alströmer, som i 1781 ble gift med den i det neste NB 9 omtalte svigerfar til frimurer og statsminister Mathias Otto Leth Sommerhielm, Charles Emil LEWENHAUPT! Dessuten vil det av det samme 9. NB fremgå, at bror og søster SILFVERSCHIÖLD høyst sannsynlig var ætlinger av Johann Reichwald (1609-62) 1647 adlet v. Kämpfen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) og (~ 1643) Susanne v. Kyaw (+ 1701), da deres farmor var Abela von Kempften – av en adelig, tysk slekt – født i 1645 på Fyn i Danmark, altså svært sannsynlig en datter av Johann Reichwald von KÄMPFEN (<<se nærmere om hans bedrifter hér, bl.a. at han i 1642 ble utnevnt av feltherren Lennart Torstenson [1603-51] [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Lennart_Torstenson] til oberst og kommandant over byen Zittau; – og dessuten: «Im Jahre 1647 [!] quittirte Reichwald nach zwanzigjähriger Dienstzeit den Kriegerstand, kehrte aus Holstein [!] nach der Lausitz zurück, und kaufte 1648 Kemnitz und Bischdorf, wo er sich als tüchtigen Oekonomen zeigte. Die Königin Christine von Schweden hatte den kühnen Kriegsmann 1647 unter dem Namen Reichwald von Kämpfen in den Adelstand erhoben»: https://de.m.wikisource.org/wiki/Seite:Album_der_Rittergüter_und_Schlösser_im_Königreiche_Sachsen_III.djvu/89>>) og (~ 1643!) Susanne v. Kyaw og altså en søster av Jacob v. Kemphen, kommandant i Danzig, som 1690/93 ble gift med Hedwig Spend (1660-1707), enke etter Nicolaus Brügmann: se genealogi «Hausmann»! (Søstrene TARRAS [~ Silfverschiöld og Virgin] var forøvrig døtre av John Laurence Tarras [1759-1814], direktør for Ostindisk kompani [!], og Sofia Jacobina Beckman [1771-1844], som 2. gang ble gift med friherre Carl Didrik Hamilton af Hageby [1766-1848] [~ 1° Anna Catharina Adelheim {1778-1814}: se tabell 6 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hamilton_af_Hageby_nr_99].) #NB 9: Ovennevnte hotelldirektør KLÜVER var en sønn av Simon Lauritz Klüver (1869 Stenkjær-1924), kjøpmann (mor: Else Marie Berg Muus [1837-1929]) og (~ 1898 i Uranienborg kirke i Cha.) Marie Sofie Juul (1865 Fredrikshald-), datter av Frederik Wilhelm Oscar Juul (!) (1822 Odalen-75 Fr.hald) (og Bolette Kristiane Hansen-Huun [1825-1902]), som var en utenomekteskapelig sønn av Nicolai Fr. Reichwein Huitfeldt (1758-1835), oberst, 1822 kommandant på Kongsvinger festning, og Inger Maria Moss (1782-1866), datter av Abraham Olsen MOSS i Odalen, hvor gårdbruker og pottemaker, og Petronelle Agnete v. Rummelhoff. Og kommandant HUITFELDTS hustru (~ 1815) var Aletha Dorothea Fugl(e)berg (1782-1854), hvis søster, Henriette Hermine Fugleberg (1778-1819), ble gift i 1800 med Mathias Otto Leth Sommerhielm (1764-1872), 1. minister i Cha. 1815-22, 1822-27 statsminister i Stockholm, som allerede den 19. des. 1789 var blitt opptatt i St. Johs. Logen St. Olus til den hvide Leopard i Cha. og som 1. gang ble gift i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested (1764-97), datter av kornett Jens Frederik SEHESTED til Rodsteenseie (1736-66) (<<mor: Sophie Amalie Christiansdatter Rantzau til Rodsteenseie [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36656&tree=2], hvis farbror, Frantz von Rantzau av Estvadgård, ble drept i duell i Mantua i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel [!!] og ikke i «Maastricht» – eller enda galere: av Hans Heinrich Scheel i Mantua, slik Finn Holbek stadig feilaktig hevder på følgende nettside[r] besøkt 18. mai 2020 [se mere om mine forgjeves forsøk på å korrigere Holbeks feilopplysninger i egen artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» {før genealogi «Aubert»}]: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11858&tree=2>>) og Charlotte Amalia v. der Osten (+ 1769) (denne kornett SEHESTED var en sønnesønn av oberst – og poet – Jens Steen Sehested [ca. 1640-98 Sellebjerg] [<<en utenomekteskapelig, men legitimert sønn av kong Christian IV’s kommende svigersønn {fra 1642} Hannibal Sehested og en kjøbenhavnsk borgerdatter>>] og [~ 1679] Mette Sophie Nielsdatter Parsberg til Sellebjerg). Og 3. gang ble SOMMERHIELM gift i 1823 med comtesse Christina Marie Lewenhaupt (1790-1845 Tomb), datter av greve Charles Emil LEWENHAUPT og Christina Marie Alströmer: se tabell 33 her: https://www.adelsvapen.com/geneaIlogi/Lewenhaupt_nr_2. Det kan videre bemerkes, at nylig nevnte Simon Lauritz KLÜVER hadde en bror, Lorentz Diderik Klüver (1862 Steinkjer-), som i 1887 ble gift med Birgitte Magdalene Muus (1860 Minnesota-), og en søster, Adolphine Christine Klüver (1874 Steinkjer, Nord-Trøndelag-), som i 1902 ble gift med Nicolay Johann Martens (1874 Bergen-), hvis sønn født i Tyskland, Yngvar Martens (31. mai 1908 [evt. 1907] Werne, Kreis Bochum-1956), ble medlem av NS i 1940, fylkesfører Nord-Trøndelag, skogbrukskonsulent, SS 1942, Stormfører (Veums «Hirden», s. 866), dømt 4. okt. 1947 «til tvangsarbeid på livstid. Det er uklart når soningen begynte, og når Yngvar Martens ble løslatt.» Og sønnen Bjarne Johann Martens (1904 Stenkjer-80), var Germ. SS samt ~ Anna Ingrid Koppang. Også Lorentz Diderik KLÜVER hadde barn, hvorav her kan nevnes Johan Wilhelm Klüwer (2. april 1890 Steinkjær-), som var medlem av NS og fornyet medlemskapet etter 9. april 1940 (se Veums «Gestapo» s. 367 og «Hirden» s. 835), men ble avvist fra Germanske SS Norge-kurs ved Kongsvinger festning p.g.a. FRIMURERISK «bakgrunn», hirdmann, voktet ofte Quislings kontor på Slottet. Den 27. feb. 1943 ble han gift med Julie Syversen (1906-), NS-propagandaleder og medlem av NS-koret. 
(Portrett av Mathias Sommerhielm [se https://nbl.snl.no/Mathias_Otto_Sommerhielm], oljemaleri på lerret av ukjent; henger på Eidsvoll, Folkemuseet.) Men tilbake til Mathias Otto LETH SOMMERHIELMS svigerforeldre, nemlig Charles Emil Lewenhaupt og (~ 1781) Christina Marie Alströmer, hvilken sistnevnte var en datter av Patrick friherre Alströmer (1733-1804) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Patrick_Alströmer), direktør ved Ostindiska kompaniet 1777, friherre 78 (~ 2. gang med Christina Maria baronesse Silfverschiöld!), og (~ 1760) 1. hustru Christina Maria baronesse Ollonberg (1739-64), som var en datter av Ture friherre OLLONBERG (se tabell 2 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ollonberg_nr_185 ) og (~ 1738) Christina Maria Silfverskiöld (1719-87), som var en datter av landshövdingen Nils SILFVERSKIÖLD (1674-1753) (<<og [~ 1707] Christina Maria Lilliecreutz [1691-1755]>>), en sønn av Niklas Andersen Hyltén adlet Silfverskiöld 1686 (1635-1702) (se bio. her: https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/5921) og 1. hustru (~ 30. mai 1671 i Lund) Abela von Kempten (Kiemter, von Kempften) (1645 Fyn-1677 [Lund?]): se https://www.geni.com/people/Abela-Kiemter/6000000006127836951!! Se de kommende genealogiske oversikter «Spend», men se inntil videre genealogiene «Vogt» og – særlig – «Lasson» her ovenfor! Og da Abela von KEMPFTEN også ble mor til en datter, som vokste opp, Ida Catharina Silfverskiöld (1672 Lund-1739), som i 1690 ble gift med Richard Ehrenborg (1655-1700), som før faren ble adlet EHRENBORG hadde ført sin mors etternavn Giedde, og som i 1687 ble juridisk professor ved Det kgl. Akademi i Lund: se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrenborg_nr_1109. (Se også mere oppdaterte opplysninger her: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ehrenborg; – og merk særlig i genealogi Ehrenborg # 1109, at Richard [Rikard] EHRENBORGS svigerfar, Jöns [Jens] Michelsen [Mikkelsen] [1621-90], hadde vært rentemester hos kong Christian IV [se denne interessante artikkel om MICHELSENS gård Hofdala, «Sätesgård i Brönnestads socken och Westra Göninge härad af Christianstads län», her: http://runeberg.org/hgsl/3/0377.html], og at hans bror, Mikael Ehrenborg, ble gift 2. gang i 1696 med Henrietta Margareta v. Bartholin [1671-1720], en datter av Caspar BARTHOLIN [v. BARTHLIN] til Lejregaard [1617 Kbh.-70] og Anna Catharina v. Müller [1635-ca. 1690], datter av rentemester Henrik MÜLLER [16. mars 1609 Itzehoe-1692 Ledreborg slott/Leiregaard] [mor: Cathrine Loren{t}zen] og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne: se nærværende nettsides FORORD [!!] samt: https://www.geni.com/people/Anne-Sophie-Rosenstierne/6000000011580535308; se også https://www.geni.com/people/Michael-Ehrenborg/6000000012010870033.) Og fordi Abela von KEMPFTENS ektemann, Niklas Andersen Hyltén, «filosofie magister 1660», før de ble gift i 1671 hadde vært (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «handsekreterare hos hertig Adolf Johan 1664. Reste 1665 utrikes til Tyskland, Holland och England. Jur. professor i Lund 1667»: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Johan_av_Pfalz-Zweibrücken. #NB 10: Prinsesse Désirée av Sverige (1938-) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Désirée,_baronesse_Silfverschiöld) ble også en baronesse Silfverschiöld i 1964 gjennom sitt ekteskap med Nils-August Otto Carl Niclas friherre Silfverschiöld (1934-2017). Baronessen ble født som H. K. H. Sveriges prinsesse og hennes mormor var prinsesse Victoria Adelheid av Schleswig-Holstein-Glücksburg, hvis moster, prinsesse Auguste Victoria av Slesvig-Holsten-Sønderborg- Augustenborg, var gift med keiser Wilhelm II av Tyskland – og altså var hun (som keiserinnen) både en ætling av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag og av Charlotte Amalie Vilhelmine av Pløn (og gjennom henne en Schele-ætling): se genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor avslutningsvis! Friherre SILFVERSCHIÖLDS søster, friherreinne Ulla Margareta Silfverschiöld (<<mor: Elsa Madelaine Bennich [1906-], hvis bror, Axel Hans Vilhelm Hjalmarsson Bennich [1895-], «hovrättsråd» ved Svea hovrätt 8. nov. 1940, ble gift i 1929 med Victoria Anna Thérèse Fouché d’Otrante [1907], skilt i 1937 og gift 2. gang i 1937 med friherre Eugéne Fredrik Christer v. Stedingk, datter av hertug, løytnant Carl Ludvig d’Otrante og grevinne Hedvig Ingeborg Madeleine Douglas: se her ovenfor under NB 1 [!] og se tabell 3 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennich_nr_2339>>), var gift med diplomaten Carl Petter Eriksson Swartz, en sønn av løytnant og genealog Carl Gustaf Erik Carlsson Swartz (Schwartz) (1887-1963) (hvis far var statsminister Carl SWARTZ: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Swartz) og Märta Frisk (1891 Tveta, Kalmar län-1968 Stockholm), datter av Gunnar Frisk (1862 Hudiksvall-1930) (og Alma Elisabet Boman) ( se https://books.google.no/books?id=VcrKDwAAQBAJ&pg=PA407&lpg=PA407&dq=clementia+augusta+schaerström&source=bl&ots=TgiDWj8Z13&sig=ACfU3U0eOtxtcHiwxApvYPdpVUat8aNAYg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjDvbfbhavqAhXPXJoKHTU-D40Q6AEwAHoECAoQAQ#v=onepage&q=clementia%20augusta%20schaerström&f=false), hvis bror, bankdirektør Carl (Karl) Frisk (1865 Hudiksvall-1944 Stockholm) (mor: Clementina Augusta Schærström) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/14511), ble gift i 1900 med Greta Lundberg (1881 Stockholm-1974), hvis datter, Ingrid (Inga) Frisk (1901-) (~ 2° Stig Møller [1896-1956], rittmester og kammerjunker), ble gift i Stockholm i 1921 med Jørgen Sehested (1885-1977) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Sehested), som ble skilt i 1934, og som 7. juni 1940 ble medlem av Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti. #NB 11: Ovennevnte Helen Dickson født PARR ANKERS bror, Eugen Carsten Anker (1882-1961) ble i 1912 gift med Ragnhild Eger (1881-), hvis søster Anette Eger (1884-) ble gift i 1906 med William Steffens (1880-1964), offiser og medlem av Den militære undersøkelseskommisjon av 1946: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/William_Steffens! Dessuten ble søsteren Ellen Eger (1882-) gift i 1903 med Johan Collett (1874-1969) (mor: Nanna Høegh), forretningsmann, skilt og gift 2. gang med Ragnhild Falsen (~ 2° Erling Steen, hvis søster Sigrid STEEN ~ Hans Thomas [Hassa] Horn: se her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 1. NB og se: https://nbl.snl.no/Hans_Thomas_Horn)! Disse søstres foreldre var skipsreder i «Fearnley & Eger» Johan Engelhardt Eger (1846-1921) og (~ 1881) Rigmor Rørdam, hvis søster Valborg RØRDAM ble gift med A. C. Scheel:
- Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av marinekaptein, senere tollinsp. i Arendal, Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99): se her ovenfor, hvor lenke til Mørchs bok om familien Mørch i Sandefjord og Larvik, og se genealogiene «Løwencron (Piper)» (avslutningsvis: de 3 siste NB’er 6, 7 og 8) og «Butenschøn»! Valborg RØRDAMS søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte statsråd Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). (Noen av Valborg RØRDAMS forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] – og til slekten T(h)rane – listes opp avslutningsvis i genealogi «Løwencron (Piper)».) #NB 1: Ovennevnte Rigmor RØRDAMS datter Ragnhild Eger (1886-1962) ble gift med ingeniøren Eugen Carsten Anker (1882-), hvis søster, Helene Parr Anker (1880-1911), ble gift i 1903 med James Robert Emil Dickson (1872 Gøteborg-10. mars 1945 sst.), sønn av Robert DICKSON og Emilia Ulrika Quensel! Se her ovenfor under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, det 6. NB! (Fortsettes.) #NB 2: Ovennevnte Ragnhild EGERS døtre, Helen Rigmor Anker og Karen Annette Anker, ble gift med to brødre Simonsen, sønner av Finn Herman SIMONSEN og Marie Cathrine Winge, datter av Axel WINGE og Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918): se under henne her ovenfor i genealogi «Lasson»! – Bortsettt fra de to følgende sønner Arne og Olaf, hadde Valborg og Axel Christen SCHEEL også en yngste sønn, som døde bare 6 år gammel, Henrik Anton Scheel (1879–85), og et eldste barn, datteren Sigrid Scheel (1870-19XX), som i 1902 i Berlin ble gift med Gustav(e) Erich Lilienthal (1879 Berlin-1935 Merano), en sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann. Han var forfatter (kunsthistoriker) og direktør for det tyske utenlandssekretariat i Oslo, og paret var bosatt i Oslo, Roma og Berlin. De to sønnene, som vokste opp, var:
- Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Foto ved Sturlason 1940:
#NB 1: Da han i tredveårene var norsk minister (sendemann) i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se litteraturlisten nedenfor under Hambro:1947. Se også sst. under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av (og visse gjengivelser av) SCHEELS telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), dtr. av grosserer i trelast i Paris og entrepenør i Monte-Carlo, Monaco, Christopher SMITH (1853-1929) og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929). Avisutklipp: 
Og Christopher SMITH var en sønn av Nancy Christine Jensen (mor: Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm: se genealogi «Butenschøn») og Christopher Fürst Smith, som atter var en sønnesønn av eier av Froland jernverk (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Froland_verk), Hans Smith (1748-1804), og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter, Mariane de Hemert (1765-1815), ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. RØMELING og Edele Dorothea de Scheel. #NB 2: Lala Scheel født SMITHS bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher FÜRST SMITH[24] (ikke klikk på noten, men bruk heller lenken her nedenfor snart; – fotoet er hentet fra Odd-Bjørn Fure: «Norsk utenrikspolitikks historie • Mellomkrigstid 1920-1940» [Universitetsforlaget, Oslo 1996], s. 60, hvor følgeteksten lyder: «Christopher Fürst Smith (1883-1948) var UDs fremste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden. Han var involvert i de fleste traktatforhandlinger fra 1921. I perioden som ekspedisjonssjef for den handelspolitiske avdelingen ledet han en rekke vanskelige forhandlinger under det nye handelspolitiske regimet på 1930-tallet. Han var en av de få embetsmennene i UD som Koht ga offentlig anerkjennelse.»
Se forøvrig: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith.) #NB 3: C.F. SMITHS brev gjengitt her nedenfor i litteraturlisten under Smith:1947, gjendriver Kohts skriftlig fremsatte påstander om, at han ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich Stang (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. – 2 sønner: #1) Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den norsk-engelske etterretning høsten 1941
(se litteraturlisten under Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann (og gift 1. gang i 1942 i Stockholm med Eva Thorn, skilt [~ 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla {1919-80}, krigsflyger i RAF, oberst, 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0143.html]; gift 2. gang i 1950 med Marit Johanne Olsen adoptert Halvorsen, datter av tegneren Thor Oscar OLSEN og Anna Marie Halvorsen født ROBARTH: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» ovenfor under Finne-Grønn:1942, det 2. NB), skjønt det hér kan legges til, at også Emil Michael DONS ERLA nedstammet fra en Wetlesen, da han var en sønn av sogneprest i Vikedal, Ryfylke, Ottar Erla (Ellefsen) (1882-) og Wilhelmine Winsnes Einang (1888-). Presten la vekk sitt etternavn ELLEFSEN og kalte seg kun ERLA, men han var en sønn av Emil Ramm Ellefsen (1834 Trondheim-94 Holla ved Skien!) og (~ 1862 Ibestad) Michaelowna Emilie Frederikke Dons (1841 Hamnvik-1918 Oslo). Denne RAMMS søster, Lynna Augusta Ramm Ellefsen 1848-80), var gift med Jens Helmich «Gabrielsen» Grimelund (1844 Cha.-1931 Trondheim), sønn av Andreas Hansen GRIMELUND (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Grimelund), bisp i Nidaros (og også bosatt på Grimelund, som Grimelund-kretsen fikk sitt navn etter: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kretsen ) og Julie Augusta Kjelsen (1819 Cha.-1909 sst.). Og Emil RAMM ELLEFSENS foreldre var Hans Nikolai Ellefsen (1800 Trondheim-80 sst.), kemner i Trondheim, banksekretær, og Lynna Augusta Ramm (1810 Stange, Hedmark-90), datter av Eilert Valdemar Preben RAMM (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eilert_Waldemar_Preben_Ramm), Eidsvollsmann, og Petronelle Elisabeth Hveberg. Denne Eidsvollsmannen var en sønn av Eilert Jørgen v. Hadeln Ramm og Magdalene Vetlesen (1729 Skjeberg-1813), datter av Ole WETLESEN og Anne Marie Halvorsdatter Wiig! Og #2) Arne Scheel (1914-86), byråsjef 1954 og 1963 ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, som i 1944 ble gift med Eva Ida Marie Fuhr (1916-2012), datter av h.r.adv. i Tønsberg Olaf BERG FUHR (1888-1963) og Elna Ellefsen (1890-1945) (se Wikipedia-artikkelen «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel), samt datteren:
- Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med *#*diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971)[25] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Grønvold), sønn av Christian Wilhelm GRØNVOLD (1856-1925) og *#*Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald Klaveness [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. KLAVENESS [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), skjønt se først og fremst om dette – og rent generelt – den mere inngående genealogi «Klaveness», hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn Klaveness [1796-1848], feilaktig – eller i hvert fall på forvirrende vis – sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. KLAVENESS hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift – med etterkommere – og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. – Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da – under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» – resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». #NB 1: Lauritz GRØNVOLDS farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I30294&tree=tree1), kong Haakon VIIs privatsekretær. Og brødrene Hans Aimar og Christian Vilhelms foreldre var Bernt Christian Olaus Grønvold, prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow Grønvold og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), dtr. av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olav_Olavsen) (~ 2° Berthe Margaretha Willemann født 1786 og mor til 4 barn) og 1. hustru Ane Christina Jacobsen (1758 Kbh.-), som ble mor til 3 barn: se https://www.myheritage.no/names/olav_olavsen og se her nedenfor under det 2. NB! Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian von Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine von Reichwein, dtr. av kapt. Fr. v. REICHWEIN og Else Bildt til Nes, Borge) (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van DEURS av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. En helbror av oberst Hans Mow Grønvold var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay von Reichwein Grønvold (1770-1842 Larvik), som i ekteskap med Rise PREBENSEN (1771-1847 Stavern, Larvik) (!), datter av NN Prebensen, «coffard. capt.» i Stavern, altså koffardikaptein, som døde på sjøen (se mere om Rise Prebensen under NB 6), ble far til Nicolay Fr. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August Grønvold (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77) (datter av tegneren Bernt Theodor AAS og søster av Sara Frederikke Aas [1836 Trondheim-1926], hvis mann, Thorvald Pettersen [1827 Tromsø-1903 Levanger], var kjøpmann i Tromsø og sønn av havnefogden i samme by, Lars Jacob Pettersen [1780 Vanse, Farsund, Vest-Agder-1859 Tromsø] og Anna Margrethe Giæver [1802 Tromsø-32 sst.], dtr. av Hans Andreas GIÆVER og Hanna Bergithe Jensdatter Holmboe: se nedenfor snart), og disses datter, Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921), ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann, hvis mor var en Olsen, nemlig Fredrikke Amalie OLSEN, dtr. av Erich Olsen og Antonette Marie Grundtvig), hvis dtr. Helene Rynning ble mor til NS-mannen, senere norsk generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. Og hvis mors fetter, h.r.adv. (og senere [1949] byråsjef i justisdep.!) Jacob Aars Rynning (1907-75), i 1947 qua avdelingssjef i Nortraship i London skrev et merkelig brev om «bakenforliggende forhold» og makulering av brev (!) til Vilhelm Scheel (1913-75), Lilli Grønvolds eldste bror: se Rynning:1947 i litteraturlisten her nedenfor! – Bemerk også, at ovennevnte Anna Margrethe Pettersen født GIÆVER var en søster av Joachim (Joach) Gotsche Giæver (1815 Tromsø-1877 sst.), hvis mor nemlig også var ovennevnte Hanna Bergithe Holmboe, og som i ekteskap med Fanny Helene Clodius (1815 Bremen-1903 Tromsø) (mor: Betty Kindt), bl.a. ble far til Betty Giæver, som i ekteskap med Paul Steenstrup Koht (1844 Bodø-92 Tromsø), overlærer i Skien samt politiker, ble mor til historiker Halvdan KOHT (1873 Tromsø-1965 Bærum), utenriksminister 1935-1941, og til dennes eldre søster, Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Kra.), som ble gift i 1900 med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865 Gipsund, Rygge, Østfold-1947 Horten), hvis sønn, Aimar August Sørenssen (1905-86), viseadmiral, ble gift i 1932 med Else Gade Lorange (1909-84), dtr. av Fr. GADE LORANGE (1878-1932) (og Helga Lund [1878-1958]), hvis søster Inga Georgine (Inni) Lorange (1882-1933) ~ 1901 med Magdalon MÜLLER MOWINCKEL (1871-1917), hvis eldre bror var statsminister (og utenriksminister) Johan Ludwig Mowinckel (1870-1943), hvis 3. hustru (~ 1917) var Julie Gran (1872-1972), hvis søster, Constance Gran (1871-1972), ble gift i Bergen i 1912 med marinbiologen Johan Hjort (1869 Cha. -1948) (mor: J.E. Falsen), som med sin 1. hustru (~ 1894), Wanda Maria v. der Marwitz (1867-1852), ble far til medstifteren av Nasjonal Samling 1937, h.r.adv. Johan Bernhard Hjort (1895-1969). – Og Helga Kohts svigerforeldre var Else Petrine Gudmundsen (1825-1911) og (~ 1856) Aimar August Sørenssen (1823–1908), statsråd, sønn av professor og høygradsfrimurer (‘den Deputerte Mester“ i Landslogen), Niels Berner Sørens(s)en (1774-1857), som i 1803 hadde blitt opptatt i Leoparden, og Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann (1787-1806), hvis mor var Maria Sommerfeldt (1754-1823). FRU SØRENSSENS bror, Christopher Christian Weidemann (1779-1858), var også frimurer – samt byfogd og politimester i Kristiania. Men også Ni(e)ls BERNER SØRENSSENS bror, Christian Sørenssen (1765-1845), var frimurer, og biskop; han hadde etterfulgte Keyser som biskop i Ch.sand i 1811 og Fr. Julius Bech i Akershus i 1823 (og var allerede i 1816 blitt opptatt i Leoparden). #NB 2: Ovennevnte skipsreder og statsminister Johan Ludwig MOWINCKELS bror, Magdalon Müller Mowinckel, hadde en datter, Emmie Magdalena Mowinckel (1909-67), som i 1932 ble gift med Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), offiser og flyger (1955 sjef for Luftforsvaret) og adjutant hos kong Haakon VII 1935-38, i dennes 1. ekteskap (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Birger_Fredrik_Motzfeldt), en sønnesønn av sogneprest til Rødø, Børge Andreas MOTZFELDT (1810-79) (mor: Hedvig Susanne Amalie Rosbach [1782-1847], dtr. av kaptein Ditlev ROSBACH og Steneta Marie Hammond: se Scheel/Rosbach-genealogi her nedenfor i Scheel-stamtavlens avslutning) og (~ 1844) Anna Fredrikke Matheson Klingenberg Mosling (1815-). Bemerk dessuten at flygerens far, Birger Fredrik MOTZFELDT (1850-1913), lensmann i Rødø (og i 2. ekteskap med Augusta Marie Andersen far til den yngre Birger Fr. MOTZFELDT), hadde en søster, Eline Marie Motzfeldt (1853-83), hvis mor altså også var Anna Fredrikke Matheson Klingenberg Mosling, som i 1878 ble gift med sakfører Chr. Anker Bergh (1845-), en sønn av prokurator Edvard ROSSING (ROSING) BERGH (1811-52) (og Johanne Cath. Lange [1811-70]), sønn av kaptein Karl (Carl) Jacob BERGH (1787-1864) og Olavine Cathrine Olavson (Kongsberg 1789-1855 Gran), dtr. av Olav OLAFSO!! Her synes det rimelig å anta, at det må dreie seg om en helsøster av ovennevnte Johnine Christina Marie GRØNVOLD født OLAVSEN (1783-1868)! #NB 3: Rolf RYNNING ERIKSENS farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge: Se litteraturlisten under Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet. #NB 4: Rolf Rynning Eriksens hustru, Inger Karine Ranke (1915-), hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som ERIKSENS mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniørAnton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole BERGE (1834-1912) og Hanna Mangor (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin Fürst (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke Smith (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)! For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans Smith (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe Fürst (1793 Arendal-1868), dtr. av Christopher FÜRST (mor: Ellen CHRISTOPHERSDATTER Winter) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe Fürst var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine Jensen (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken LALA Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., CHRISTOPHER Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie Juell (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton Mangor (1780-1850) ble mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin FÜRST og prosten Ole BERGE (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar RANKE var Rolf Rynning Eriksens hustrus halvbror. #NB 5: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877), og hennes søster, Hanne Dorothea Jensen (1827-1916), ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl HERLOFSEN SØRENSEN (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter, Anna Sophie Dedekam, i 1938 ble gift med stadig mektigere Jens Christian Hauge (1915-2006)!! Skipsreder DEDEKAMS hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy), dtr. av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Gertrude Douglas: se litteraturlisten under Barnekow:1908!). Og skipsreder Jørgen SMITHS farbror var Johan Andreas Demant Smith (1836-1912), som i ekteskap (~ 1867) med Johanne Dorothea Henrike WIESE ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad , fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof HAMMERSEN), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. – Se mere om disse slektsforhold i genealogi «Butenschøn» ovenfor. #NB 6: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter WINTER var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine SCHLYTTER (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum: se https://www.geni.com/people/Alexander-Gjerdrum/6000000025594754295), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) HALVORSEN (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted – etter hvis død i 1913 den politiske redaktør (og «upolitiske» høygradsfrimurer!) i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi i litteraturlisten under Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch D. og sistnevntes sønn Thorstein D. [d.y.] var høygradsfrimurere i Leoparden). #NB 7: Ovennevnte Rise Prebensen (se NB 1) burde kanskje ha blitt kalt PREBENSDATTER? Som født i 1771 som datter av en koffardikaptein i Stavern som døde på Laurvigsfjorden, synes det nemlig ikke å være utenkelig, at også hun var et barn av slekten Prebensens stamfar, PREBEN Pet(t)ersen («født ca. 1730 og ble borte på sjøen i august 1772» ifølge artikkelen «Prebensen (fra Tanum, Brunlanes) (slekt)» på genealogi.no, sist endret 23. mar. 2019 kl:15) (se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Prebensen_(fra_Tanum,_Brunlanes)_(slekt)) og hustru (~ 1762 i Larvik) Annichen Christophersdatter Kjølberg (Ravnsborg i Asker 4. okt. 1733-1785 Stavern), dtr. av gårdbruker i Asker, Christopher Gulbrandsen (KJØLBERG/HOLMEN/RAVNSBORG) og Methe Marie Jensdatter Kierulf. Og i så fall var Rise en søster av Peter PREBENSEN (1768-1853 ), skipsfører og -reder i Larvik, som ble gift med Dorothea Wetlesen, dtr. av gårdbruker, senere tollskriver i Fredrikstad, Jacob WETLESEN (1726–1813) og 2. hustru Marthe Regine Gløersen (1745-1816), hvis mor var Anne Marie v. Senden. Deres sønn Jacob Wetlesen (1808 Larvik-92 Kra.) ble gift med Wenche Christiane Grove (1820 Hamburg-1905 Cha.): se her ovenfor i genealogi «Butenschøn»! Og merk også, at dette ektepar ble foreldre til Andrea Ragnhild (Hilda) PREBENSEN (1846-), som ble gift med Gustav Adolf Sommerfelt (1836-1910): se stamtavlen ovenfor under Georg Henrik Scheel (1894-1968) – og til Henriette Andrea Prebensen (1857 Risør-1932), som ble gift med Per Schjelderup Nissen (1844-1930), en bror av nedennevnte Olaf SCHEELS svigerfar, arkitekt Johannes Henrik Nissen, som omtales her:
- *#*Olaf Scheel (1875–1942) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olaf_Scheel), overlege og tuberkuloseforsker, som i 1903 ble gift med Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929, dtr. av Johannes Henrik Nissen (1848-1915), arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og (~ 1875 i Berlin) Hedwig Marie Pauline Bauer (1853-1929), datter av Robert Albert BAUER og Johanna Sophia Katharina Herbst.
(Dette portrettet av Olaf SCHEEL er malt i 1942 av Hans Ødegaard og henger i auditoriet, medisinsk bygning, 3. etg., Ullevål sykehus [tidilgere avd. IX]. Foto: Ivar Hansen. Hentet fra Kjell Bjartveits artikkel «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» i Tidsskriftet, publisert 30. mars 2001: se https://tidsskriftet.no/2001/03/medisinsk-historie/olaf-scheel-og-johannes-heimbeck-og-deres-arbeid-med-bcg-vaksinen.) – Deres sønn Axel Christen Scheel (1905-1953), overlege, ble gift i 1938 med Solveig Fougner Rhode (1915-1983), dtr. av ing. Arne RHODE og Dagmar Charlotte Mindaas. (2 barn.) #NB 1: Som nevnt her ovenfor i stamtavlen under Marie Louise HOFGAARD (1856 Justad, Lier-) (<<~ Carl Henrik Jonathan Rode, hvis farmor var den sannsynlige fyrstedatter Charite Nicoline Holst>>), det 5. NB, var Harriet Emilie v. Trepka Rode (1880 Mosjøen, Vefsn, Nordland-1967), som var en sønnedatter av Hans Henrik Albert Rode (mor: Charite Nicoline Holst!) og Harriet Emilie von Trepka, i ekteskap mef Harry Per Fett (1875-1967) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harry_Fett) svigermor til Eva Nissen Meyer (1910 Bergen-2003 sst.) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eva_Fett), hvis mor, Ragnhild (Ragna) Nissen (1881-1959), var en datter av ovennevnte arkitekt Henrik Nissen (1848-1915) og en søster av ovennevnte fru Scheel, Johanna Sofie født Nissen (1876-1956)!! Men se utdypende genealogi om den tette forbindelse mellom slektene Rode/Trepka/Sundt i litteraturlisten her nedenfor under Rode:1909, det 4. NB. #NB 2: Om Olaf SCHEEL og frue født NISSENS dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til Wikipedias Scheel-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel. Dette firdelte våpen er gjengitt i C.F Scheels familiebok «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» av 2011 (3. utg.), s. 17.14-b, og det føres av dr. med. Alexander Domingo Scheel-Exner (hvis e-post er gjengitt i utdrag her nedenfor) og overlege Sergej Ditlev Scheel-Exner, begge sønner av Peter Scheel (1942-2006) og dennes 1. hustru (~ 1966) Josefina Bermúdez González, dtr. av Domingo Bermúdez y Maestre (1899-1971) forretningsmann og landeier, og Piedad Menguiano y González (1920-77). Men det våpen som vises her nedenfor tilhører ovennevnte Peter SCHEEL født i 1942 og dennes eldre bror, Rolf Ditlev Scheel (1940-) (~ Ingrid von Hase, en datter av Siegfried Wilhelm v. HASE (1921-82) og (~ 1949) Luise Anheisser), nemlig som sønner av Alexander Hans Walter Exner (1914-28. mars 1944) og Eva Margarete Scheel (1912-85), som altså var en datter av legen Olaf SCHEEL og Johanna Sofie Nissen. Begge de to brødre er riddere av den pavelige ridderorden Den hellige grav i Jerusalem samt medlemmer av ordenens adelskapitel i Castilla y Leòn, Spania. Den yngste broren er også ridder (cavaliere) av St. Mauritius og St. Lazarus orden (Ordine dei Santi Amurisio e Lazzarro), som er knyttet til huset Savoia, Italia (se https://no.wikipedia.org/wiki/Huset_Savoia). Ifølge spansk bruk er disse brødrenes våpen kvadrert med deres fars og deres mors – sjakkrutete – våpen. – Brødrenes farmor, Eva Margarete født SCHEEL, hadde 1939 «Diplomeks. ved Polyt. Univ. i Dresden og ved Univ. Montpelier». I 1946 ble hun «Ans. arkitekt Henrik Nissen mv.» Hennes ektemann, som hun var blitt gift med den 2. nov. 1939, var en sønn av ing. Karl Otto Emil EXNER (1888-1912) og Charlotte Maria Ottilie Anna KOBERSTEIN (1894-). Også Emil Exner var «Diploming. Polyt. Univ. i Dresden.» Og han var løytnant i den tyske hær. (Fete typer ved A.S.): «Under 2. verdenskrig var han sjef for et Panzerjägerkompani. Tildelt Jernkorset 1. Klasse efter slaget ved Sebastopol. Han falt på Østfronten i Dunajewczy (Kamenets-Podolsk) i Ukraina den 28. mars 1944. / Efter 2. verdenskrig (1. apr. 1947) fikk Eva Margarete for seg og sine to mindreårige sønner norsk borgerskap tilbake, samt retten til å bruke navnet Scheel.» Hun ble 2. gang gift den 2. juli 1951 med avdelingssjef Alf Edvard Hauge (1912-), skilt i 1955. – Av en e-post fra dr. med. Alexander Scheel-Exner den 23. okt. 2019 til undertegnede, kan jeg her gjengi følgende passasjer med relevans m.h.t. VÅPENETS felt med løven etc.: «Fra Bojanowo og in i Posen migrerade familjen redan på 1600-talet och ved mitten av 1700-talet var Karl Exner landsdomare (Byfoged). Hans sonsöner erhöll 1844 konfirmasjon på adelskap av senaten i Warsawa såsom tillhörande Stamvapnet “Samson”, vars vapen är Simson som sliter upp lejonets kjäft. Då släkten i stort anses tillhöra vapengruppen Samson så är vapnet med de tre ulv-hodene litt avvikande, og vi kan anta att det er meget yngre en Samson vapnet (som är fra 1400-tallet), kanske så sent som 1700-tallet. En tanke med dette är att den kanske viser på ejendomer som familjen skall ha haft i Wolfersdorf, i närheten av Primkenau (furstendömet Glogau i Nieder-Schlesisen) som etter 1945 kallas Przemków. Så strängt taget är egentligen Simson – och – lejonet-vapnet det riktiga stamvapnet, men denne vår gren har sedan en tid (kanske 150-200 år?) använt ulv-våpnet. Exner familjen har från Schlesien etablert sig i Böhmen, Mähren, Polen… […] …Vår famlje her i Sverige har konfirmasjon på rätten till att föra Simson-vapnet av huvudmannen för Samson i Sverige, Prof. Heymowski (tillhör Ointroducerad Adels Förening [se https://sv.wikipedia.org/wiki/Adam_Heymowski]). I spanien räknas familjen som adlig och vi är medlemmar i flera adliga korporationer där, bla. den Helige Gravens Orden / Gravriddeerordens kapitel i Madrid (denne Orden tillhör Vatikanen).» (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ridderordenen_av_den_hellige_grav_i_Jerusalem; jfr. også diverse våpen på denne nettside: https://www.heraldik-wiki.de/wiki/Herakles_(Heraldik).)
Her er kanskje stedet å gjenfortelle en merkelig historie, som Scheel-Exner fortalte meg i en telefonsamtale i 2019. I sin egenskap av heraldiker (som denne lege også er), hadde han vært på en kongress for heraldikere i London, og der hadde en kollega bemerket, at han nedstammet fra «en familie Scheel, denne uekte gren av det OLDENBORGSKE kongehus»!! Men straks vedkommende forsto, at Scheel-Exner slett ikke var på det rene med dette, hadde han blitt taus som en østers. Egentlig har jeg også selv vært inne på denne mulighet og fryktet at noe slikt – eller lignende – kunne være tilfelle…altså i forbindelse med slektens stammor: Magdalene Reimers. Men hvem var i så tilfelle den østerrikske oberst Heinrich Scheel!? Det hoper seg opp gåtefulle spørsmål i forbindelse med aktuelle ekteskap Reimers/Scheel. (At det kan ha vært visse fyrstelige besøk på Breitenburg, skulle vel ikke overraske noen.) Men i hvert fall: At diverse frimurere og heraldikere (her finnes en påfallende sterk overlapping, for å si det på en noe forenklet måte, men uten å utdype dette nærmere her) ynder å gå omkring med sin jeg-alene-vite-holdning, er ikke noe nytt. Men dette rykte blandt heraldikere i London – langt ute på 2000-tallet! – bringer jeg, for min egen del, videre her. For hvem vet hva som ligger bak et slikt merkelig rykte? Kanskje vil til slutt en dyktig historiker med god innsikt i forholdene på Breitenburg kunne komme til å sette sammen de endelige brikkene i dette merkelige puslespill «Reimers på Breitenburg»? #NB 3: Fru Johanna Sofie SCHEELS bror, som også var arkitekt, *#*Henrik Nissen (1888-1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), dtr. av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal, Carl Oscar SVENDSEN (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (<<~ 1. gang i 1885 med Emma WIESE [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], dtr. av Søren Georg LAFAYETTE WIESE [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] [se http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I4404&tree=hansa] og Johanne Marie MØRCH [1841 Fredrikstad-1920]>>) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie LARPENT (1867 Aalborg-1912 Kbh.) samt søster av Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth GRAAH-HAGELBÄCK (1892 Malmø-), sønn av Gustav Hagelbäck (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (1863 Cha.-92) – en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi. Jfr. litteraturlisten her nedenfor under Hambro:1947 om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) – osv. #NB 4: Pauline Julie LARPENT (1867 Aalborg-1912 Kbh.) var en datter av Haagen Isaac Larpent (1832 Kbh.-75 Vordingborg) (<<mor: Juliane Elise Mathiesen [1807-90], som var en adoptivdatter av norsk generalkrigskommissær Haagen MATHIESEN [1759-1842]: se https://books.google.no/books?id=5kwJDgAAQBAJ&pg=PA1822&lpg=PA1822&dq=Juliane+Elise+Mathiesen+%5B1807-90%5D&source=bl&ots=vPYvgkdEuH&sig=ACfU3U2gBhbZtXMwL6H0WQBQ8r8TqA65gg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiCs9iL49XpAhWOqIsKHUAXAKUQ6AEwA3oECAgQAQ#v=onepage&q=Juliane%20Elise%20Mathiesen%20%5B1807-90%5D&f=false!>>) og Catharina Sophie Irgens Ørum (1836 Kra.-92 sst.). Denne Haagen Isaac LARPENT hadde en bror, Sophus Edmé Conrad Larpent (1838-1911) (se https://nbl.snl.no/Sophus_Larpent), Gustav Vigelands mesén, og to søstre, som begge ble gift med Haaken Christian Mathiesen til Linderud, (1827 Linderud-1913 sst), som kjøpte Eidsvolds verk og var en sønn av godseier Mogens Larsen MATHIESEN til Linderud (1799-1875) (<<hvis grandtante Cornelia Mathiesen [1724-83] i 1754 ble gift med Joachim Henrich WIESE [1722 {neppe 1720}-1777]: se http://hanseater.no/tng/familygroup.php?familyID=F2244&tree=hansa!!>>) og (~ 1823) Johanne Hedvig Gløersen (1800-85), hvis søster, Cathrine Olava Nikoline Gløersen (1814 Berg-), ble gift i 1835 med Peter Martin ANKER (1801 Fr.hald-63 Rød) (~ 1. gang i 1824 med Petronelle Didrikke Tank [1806 Rød-33 sst.]): se nærmere om disse personer (<<og også om slekten Mathiesens stammor, Marine Jørgensdatter MOTH, hvis datter Kirsten Madsdatter [altså datter av borgermester MATHIAS Hansen og den 1. av dennes 5 {!} hustruer] ble mor til Christian Ulrik GYLDENLØVE [1611-40] [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gyldenløve!!] i et forhold til kong Christian IV, før hun i 1612 ble gift med Reinholt Hansen [1581-ca. 1646], rådmann, senere borgermester i Kbh 1628-45, som ~ 2° Birgitte Efvertsdatter DEICHMANN [1605 Malmø-68], som ~ 2° Frantz Eberhard v. SPECKHAHN [1628 Königsberg-97], som ~ 2° Elisabeth v. Raben [1640 Schwerin-97 Ribe], husjomfru hos Frederik IIIs dronning Sophie Amalie, dtr. av David v. RABEN til Stück og Steinfeld og Anna Clausdatter v. Oertzen av Clausdorff>>) i litteraturlisten her nedenfor avslutningsvis under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, brev 4) av 12. nov.!! #NB 5: Jfr. også litteraturlisten under Koren:1941, altså Kristian (Johannes) Korens brev av 1941 til Christopher Fürst Smith i Stockholm om OLAF SCHEELS BRORSØNN , den i 1913 fødte Vilhelm SCHEELS virksomhet for den NORSK-ENGELSKE ETTERRETNING, hvor også et skøyeraktig «gjeldsbrev» gjengis, signert «Geo Wiese», som antas å være identisk med nettopp *#*Søren GEORG Lafayette WIESE, en mulig kollega i etterretningstjenesten (!?) og sønnesønn av ovennevnte S.G.L. Wiese! #NB 6: Ovennevnte Marine JørgendatterMOTHS sønn var altså den første Mathiesen, nemlig Jørgen Mathiesen (ca. 1580-1656), stadskaptein i Kbh., som ble gift med Vendele Motzfeldt (1582 Kbh.-1658), datter av Peter MOTZFELDT og Maria v. Heimbach: se https://www.geni.com/people/Jørgen-Mathiesen/6000000005431361365 !! Se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10, hvor det bl.a. fremgår, at Maria v. HEIMBACHS datter, Cath. Pedersdatter Motzfeldt (1616 Kbh.-76 Holbæk), var gift med sogneprest i Holbæk og Merløse 1633, Søren Nielsen May (ca. 1612 Helsingborg-79 Holbæk) (se https://wiberg-net.dk/470-72-Holbek-M.htm), som i 1. ekteskap med Maren Bertelsdatter (+ 1642) ble far til Cath. Marie Sørensdatter May, som ble gift 2. gang med presten i Brendekilde, Rasmus Andersen Montoppidan av Bjerreby (+ ca. 1692) (se https://wiberg-net.dk/149-Brendekilde.htm), hvis søster, Dorothea Andersdatter Boller (eller mer sannsynlig: Bolter) også kalt Thrane (ca. 1650-90), ble gift 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tiselholt (mor: Else Hartmann) (~ 2. gang i 1701 med Anna Kirstine Trochmann, som ble gift 2. gang [hun var altså ikke «enke etter» Daniel Kellinghusen , slik jeg feilaktig har anført på oversikten] den 13. okt. 1719 på Tiselholt med Daniel Kellinghusen; – og bemerk dessuten, at på nevnte oversikt B 10 har jeg ikke fått med Cath. Marie SørensdatterMAYS første av 3 ektefeller [og at Knud Jensen Hassing følgelig var hennes 3. og ikke 2. ektemann]; – lenke til de genealogiske oversikter«Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543. #NB 7: Johanna Sofie Scheel født NISSENS farbror, overadjutant hos Kongen 1905-06, generalmajor Per Schjelderup Nissen (1844-1930), ble i 1872 gift med Henriette Andrea Prebensen (1853-1932), hvis brorsønn var *#*Per Preben PREBENSEN (1896-1961 (mor: Alexandra Nicoline Smith [Smith av TVEDESTRAND]), 1939 direktør for det nyopprettede Forsyningsdepartementets avdeling for utenrikshandel, 1946 ambassadør i London, den éneste av sine underordnede (vel: ved siden av C. Fürst Smith!), som utenriksminister Halvdan Koht hadde den godhet å berømme for dyktighet offentlig, og i 1925 gift med Andrea Ragnhilda Fougner (1904-88), dtr. av oberst Christopher Richard v. TANGEN MARTENS FOUGNER og Alette Thaulow. For mere om de nevnte familier Smith (både smithene fra Arendal og Tvedestrand) og Prebensen: se her ovenfor i genealogi «Butenschøn», hvor også opplysninger finnes om forbindelsen mellom familiene GRAAH/MØRCH og SMITH (Smith av Tvedestrand)! #NB 8: En egentlig skremmende sammenheng viser seg også i nærværende eksempel på «Maktens Genealogi», hvor både motstandsfolk og tyskvennlige personer, for å si det mildt, tilhører samme slektskrets: Ovennevnte søsken Henriette Andreas Prebensen (~Peder Schjelderup Nissen) og Jacob Christian Wetlesen Prebensen (~ Alexandra Nicoline Smith [Smith av Tvedestrand]) hadde en bror, Nicolai Christian Grove Prebensen (1850 Risør-1938 Hisøy), som i 1881 ble gift i Oslo med Christine Elisabeth Heuch (1859-1929), hvis datter, Christine Elisabeth Prebensen (1885 Askim-1971 Oslo), ble gift i Arendal i 1906 med Hartvig Irgens (1874 Oslo-1963 sst.), hvis søster, Johanne Irgens (1876-), ble gift i 1901 med Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), oberst og kommandant på Akershus, som overga Oslo kl. 1400 til tyskerne på Møllergata 19 den 9. april 1940: se her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB, hvor det også fremgår, at han egentlig bare var på stedet (Akershus) utnevnt (ca. 4 timer tidligere), til midlertidig fungerende kommandant for den virkelige kommandanten, høygradsfrimureren og – like etter krigen – den Høyeste Styrer for Den norske Frimurerorden – Jacob HVINDEN HAUG!!
- Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Foto ved Sturlason 1940:
- Anton Vilhelm (Wilhelm) Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Her fotografert i uniform som høyesterettsassessor. (Se https://digitaltmuseum.no/011013540631/portrett-anton-wilhelm-rosing-scheel-1840-1910-i-uniform-som-hoyesterettsassessor.) Foto Borgen, Gustav/Norsk Folkemuseum:
Gift i 1882 med Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857-1934), datter av Andreas Fredrik SCHROETER GRØN (1819-1905), lege i Christiania, og Maren Birgithe (Gitta) Berg Schroeter (1827-1889): se under genealogi «Butenschøn» om forbindelsen til slekten Smith av Tvedestrand! Dolly GRØNS bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934), hvis #søster Johanne Irgens (1876-) ~ 15. feb. 1901 med ovennevnte offiser av tvilsom kaliber, Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), oberst og kommandant på Akershus: se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, det 9. NB (!); og hvis #bror Hartvig Irgens (1874 Oslo-1963 sst.) ~ 1906 i Arendal med Christine Elisabeth Prebensen (1885-1971) (farmor: Wenche Christiane Grove!): se denne gang: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel); se også slekten Grøn.
- Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel – et utvalg dokumenter…», det viktigste kildeverk noensinne utgitt for å kunne forstå slektens genealogi i Danmark, noe Elith Olesen ikke begriper når han nedlatende omtaler Jørgen Scheel – etter å ha korrigert ham på ett punkt (noe som vil bli utdypet på annet sted).
Gift i 1915 med Petra Michelet Gedde (1891-1965) (<<se Gedde; se også her nedenfor i litteraturlisten under Hambro:1947, det 5. NB: søsteren Regitze Sofie Gedde [1898-1985] ble gift 1. gang med Hercules Weier Sundt og 2. gang med Ketil v. Krogh Martens>>), hvis forfedres genealogi i utvalg nevnes i tilknytning til A. Jantzens artikkel i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper). - Andreas Fredrik Grøn Scheel (1886-1932) (se Fredrik Scheel), statsarkivar i Oslo 1922-32 (foto ved Ernest Rude):
Gift i 1924 med Alette Finne (1893–1987), datter av oberstløytnant Gabriel GRUBBE DIETRICHSON FINNE og Alette Sophie Didrikke Cappelen: se slekten Finne (Eiker/Sem).
- Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel – et utvalg dokumenter…», det viktigste kildeverk noensinne utgitt for å kunne forstå slektens genealogi i Danmark, noe Elith Olesen ikke begriper når han nedlatende omtaler Jørgen Scheel – etter å ha korrigert ham på ett punkt (noe som vil bli utdypet på annet sted).
- Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel ULLMANN (1811-62) og (~ 1839) Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker (1816-1915), som var en datter av Johan Fredrik Wilhelm DUNKER (1775 Hessen-1844 Trondheim), kurfyrstelig hessisk bergassessor og (~ 1807) Conradine Birgitte Hansteen (1780-1866). Og denne bergassessor DUNKER (mor: Johanna von Dalwig) var en bror av Henrich Dunker (1769 Tyskland-1843 Houg, Norderhov), som ble gift med Elisabeth Charlotte von Lützow, en datter av Henning Carl von LÜTZOW (1718 Kiel-1805 Cha.) (mor: Beathe Elisabeth von Engel!) (og Helene Broch), hvis søster Elisabeth Dorothea von Lützow ~ Georg (Giord) Heinrich Scheel: se stamtavlen her ovenfor!
- Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906) (se Vogt), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania, hvis mor var Karen Rosenberg Vogt! De to samboere var altså nære slektninger: onkel (Jacob Vogt) og niese (Jacob VOGTS helsøsters datter Johanne Henrike Scheel).
- Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av marinekaptein, senere tollinsp. i Arendal, Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99): se her ovenfor, hvor lenke til Mørchs bok om familien Mørch i Sandefjord og Larvik, og se genealogiene «Løwencron (Piper)» (avslutningsvis: de 3 siste NB’er 6, 7 og 8) og «Butenschøn»! Valborg RØRDAMS søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte statsråd Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). (Noen av Valborg RØRDAMS forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] – og til slekten T(h)rane – listes opp avslutningsvis i genealogi «Løwencron (Piper)».) #NB 1: Ovennevnte Rigmor RØRDAMS datter Ragnhild Eger (1886-1962) ble gift med ingeniøren Eugen Carsten Anker (1882-), hvis søster, Helene Parr Anker (1880-1911), ble gift i 1903 med James Robert Emil Dickson (1872 Gøteborg-10. mars 1945 sst.), sønn av Robert DICKSON og Emilia Ulrika Quensel! Se her ovenfor under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, det 6. NB! (Fortsettes.) #NB 2: Ovennevnte Ragnhild EGERS døtre, Helen Rigmor Anker og Karen Annette Anker, ble gift med to brødre Simonsen, sønner av Finn Herman SIMONSEN og Marie Cathrine Winge, datter av Axel WINGE og Elisabeth (Betzy) Marie Lasson (1832-1918): se under henne her ovenfor i genealogi «Lasson»! – Bortsettt fra de to følgende sønner Arne og Olaf, hadde Valborg og Axel Christen SCHEEL også en yngste sønn, som døde bare 6 år gammel, Henrik Anton Scheel (1879–85), og et eldste barn, datteren Sigrid Scheel (1870-19XX), som i 1902 i Berlin ble gift med Gustav(e) Erich Lilienthal (1879 Berlin-1935 Merano), en sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann. Han var forfatter (kunsthistoriker) og direktør for det tyske utenlandssekretariat i Oslo, og paret var bosatt i Oslo, Roma og Berlin. De to sønnene, som vokste opp, var:
- Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrettmaler (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Scheel). Bl.a. har hun ifølge Hector Boeck: «En officersslægt gennem 800 år • Slægten Boeck» (Kbh. 1957), s. 68, note 9, malt et portrett i 1882 av Johanne Marie Meyer født Rosenberg (1814-1890) (se ovenfor), svigermor til Cæsar Hakon Boeck (1832-98), lege, og til Christian Nagel Jansen Nicolaysen (1837-1919), som i 1889 kjøpte Skaugum, som i 1909 ble solgt videre til diplomaten Fritz baron Wedel-Jarlsberg, som i 1929 skjenket gården til kronprins Olav til dennes bryllup samme år. Det har i nyere tid vist seg at gaven delvis var et salg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fritz_Wedel_Jarlsberg.
-
- Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN! A. Thiset og P. L . Wittrup: «Nyt Dansk Adelslexikon» (1904), s. 151: «de Knutzen +. [Heretter fete typer ved A.S.:] Firdelt med h. Hjerteskjold, hvori en [mod venstre vendt] oprejst s. Bjørn holdende en gr. Krans, 1° og 4°: en jernklædt væbnet Rytter med r. og h. Fjerbusk paa en galopperende jernklædt graa Hest i g., 2 ° og 3°: en h. Paradisfugl i b.; — kr., en halv [mod venstre vendt] s. Bjørn holdende en gr. Krans paa Spidsen af en draget Kaarde. Adels-Patent 7.6. 1748 for Barthold Ulrich Knutzen, Major af Kavall., med navnet de K. (+ 8.4.1763).» Dette våpen er også gjengitt på s. 540 i Sven Tito Achen: «Danske Adelsvåbener • En Heraldisk Nøgle» (Kbh., Politikens Forlag, 1973) med følgende opplysninger i kolofonen: «Tegningerne i Nøglen er udført af Herman Storck (1839-1922) og har tidligere været offentliggjort som ‘Dansk våbenbog’ (1910).» På samme side i Achens bok (s. 540), under samme overskrift «Firdelt skjold med midterskjold», følger et våpen med flere likhetstrekk: «(von) Nørckencrone, Nørckenkrone. Firdelt af blåt, hvori en naturligt farvet jernklædt rytter med rød fjerbusk på en hvid hest, og hvidt, hvori en kronet blå løve med grøn krans; i rødt midterskjold to krydsede gule kanonløb under en krone. På hjelmen en krone og en kårde med grøn krans mellem to blå standarter mellem to røde. Om skjoldet militære trofæer. • Adelspatent 1754 for generalmajor Chr. Nørcke med navnet Nørckenkrone [<<se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Nørckencrone. #NB: Han var en sønn av kjøpmann i København Johan Heinrich Nørck {hvis far Heinrich NØRCK var født ca. 1648 i Lübeck, men døde i Kbh. i 1678} og Anna Margrethe Lorentzen {se https://www.geni.com/people/Anna-Margrethe-Lorentzen/6000000014793991709}, som ble gift 2. gang med Claus Rasch – adlet 1680 – til Raschenberg og 3. gang med Erik Flemming Ulfeld {som ble gift 2. gang med Hedvig Sophie Urne Sigvardsdatter av Billeshave til Tøjstrup, enke etter Tim Nielsen Banner!}, og som var en datter av Christian Lorentzen {Lorenzen} {ca. 1630 Flensburg-1684 sst.} og NN {!}, og hvis bror var Lorentz Lorentzen, som ble født den 6. mai 1676 i Flensburg>>]; slægten uddøde 1804. Se NDA side 204 og DAÅ 1927 II side 75.»
- Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus Römeling (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (VOGT), hvis mor var Marie Elis. WALTER: se ovenfor under Lemming-genealogi. #NB: Hans Heinrich RÖMELINGS bror, generalmajor Christoph(er) Friedrich Rømeling (1700-60) ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81 Cha.), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam BROCKENHUUS – og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95), som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes – det senere sønnenfjelske – gevorbne infanteriregiment, og som i 1754 ble oberst og i 1757 erholdt kammerherrenøkkelen, det samme år, som han ble STYRENDE MESTER (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen ST. OLAUS TIL DEN HVIDE LEOPARD i Kristiania!
- Marg. Dor. Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. BUCHWALDT til Gudumlund (1747-1814) (se Dansk bio. leksikon[27]), en sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. P.M. v. BUCHWALDTS mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. Buchwaldts farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor)!
- Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10342&tree=2) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff), ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 i Altona ble gift med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. Se også nærværende nettsides «Galleri Luscus», de genealogiske oversikter «REIMERS» B6 og B7!
- Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte – ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret [!], Herre til Gellenoy»! Montro av slekten Doxat de Démoret!? Jfr. her øverst under de eldste av barna til Georg (Giord) Heinrich SCHEEL (mor: Bente Dor. Giords) og Elis. Dor. von LÜTZOWS barns faddere, altså for Heinr. Otto SCHEEL født 1745 og broren Fr. Georg SCHEEL, som ble født året etter, men døde tidlig, og hvis éne fadder var «Hr. Ferdinand Wilhelm de la Potterie» = Ferdinand Guillaume de la Pottrie (o. 1686-1768), gen.ltn., men 1738 ennå bare virk. oberst og sjef for Marinereg., som avsto sitt reg. til prins Fr. Wilhelm av Anhalt, og som i 1761 ble kommandant i Rendsburg. Han ble 2. gang gift i 1740 med Suzanne Marguérite de Coron de Tharot (Thuosson), hvis datter Regitze Sophie Duval de la Pottrie ble gift i 1768 med oberst Johan Georg Wichmann Hansen. Men 1. gang ble Ferdinand Guillaume DUVAL de la POTTRIE gift med Regitze Sophie baronesse Güldencrone (1706-68), datter av baron Vilhelm GYLDENKRONE og Anne VIND BANNER (mor: Mette Arendtsdatter von der KUHLA!) (~ 2° Hans Rantzau til Putlos [~ 1° Abel Reventlow; ~ 3° S. Lucretia Walmoden]), hvis datterdatter Jacobine Charlotte v. Holstein ble gift i 1796 med Nicolai Otto baron Pechlin von Löwenbach (1752-) (~ 1782 Christiane Sophie Polyxena Henriette von Löwenstern), hvis helbror var den Peter August Pechlin Edler von Löwenbach (mor: Ottiliana C. baronesse von Mörner av Morlanda), som i fyrstelig holstein-gottorpsk tjeneste gikk over med hele sitt korps i dansk tjeneste, og hvis halvsøster, Charlotte Dor. Pechlin Edle v. Löwenbach (mor: Elis. Henriette von Friccius gen. von Schilden: se genealogi «Burenius»!), ble gift 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem, hvis mor var borgermesterdatteren av Hamburg, Johanna Marg. Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, som flere steder er blitt omtalt! #NB: En bror av Ferdinand Guillaume DUVAL de la POTTRIE var Charles Duval de la Pottrie (1701 Kbh.-72), kammerjunker hos prins Carl August av Sachsen-Weilburg, som i 1744 reiste med prinsene av Lippe-Detmold og Nassau-Weilburg og samme år fikk avskjed fra dansk tjeneste, og som i 1740 i Lausanne hadde blitt gift med Suzanne Françoise de Seigneux (+1763 Haag), datter av Jean Samuel de SEIGNEU, borgermester i Lausanne, og Marianne Doxat de Démoret!!
- Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer. Gift med Susanna von HOLT(EN) (ca. 1645 Altona-78) (mor: NN de BUCH), fra hvem, kognatisk, slekten ROSBACH m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste (avslutningsvis) under Wikipedias artikkel «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel; se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Litteratur» – i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestere i Hamburg – listes opp slekten SCHUMACHER fra Haderslevs forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg. – Susanna v. Holtens kusine, Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), ble gift med Otto von OESEDE (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper).
- Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian ROSBACH (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble i 1686 gift med Wilhelm Edinger (1659-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias…» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn.
- Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg).
- Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), dtr. av kanselliråd Christian IBSEN MØLMARK og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av [Hans Heinrich Scheels] HOLMELUND, Niels HØG, og Anna Dorothea Scheel: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter EILSKOV (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72): se Lasson.
- Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach (1782-1847) ble gift i 1805 med sogneprest til Bo prestegjeld i Romsdalen og til Opdal, Hans Bull Motzfeldt (1773-1827): se atter Wikipedia-artikkelen «Scheel»[28] (lenke finnes jo også her like ovenfor under Marcus Scheel). Og dette ektepar fikk 9 barn, hvorav sønnen Børge Andreas Motzfeldt (1810-79) ble prest og farfar til kong Haakons adjutant 1935-38 samt flyger og offiser under 2. verdenskrig, Birger Fredrik MOTZFELDT (1898-1987): se lenke her ovenfor under Lilli Grønvold f. Scheel (1911-86), det 2. NB!
- Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian Collin (+ 1762) til Bakke gård og Susanne Pouline Munck (Munch) (1731-1813) (<<datter av sogneprest til Rødø Jacob Herman MUNCH [mor: Sus. Brockmann] og 1. hustru Sophie Hammond [mor: Sophie Brüghmann]: se https://www.geni.com/people/Jacob-Herman-Munch/6000000007635968561!>>), som ble gift 2. gang i 1764 med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård) (se http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/1878.html), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe GRAAE [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av RASMUS GRAAE [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også nedenfor i litteraturlisten under Teige:2008 om GRAAES stefar Peder RASMUSSEN [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd). #NB: En halvbror av Anne Marg. HAMMOND COLLIN (~ 1782 Friedlieb ROSBACH) var Fr. Chr. Wolff (1767-1816) (se https://www.geni.com/people/Fredrik-Christian-Wolff/6000000003928985323), sogneprest til Store Graven 1809, som ble gift med Henricha Christiana Borchgrevink Molde (1765-1832), hvis sønn, Simon Olaus Wolff (1796-1859), ble gift med Karen Mathea Gløersen (1805-88) (mor: Karen Wetlesen!), hvis sønn, Fr. Chr. Wolff (1826-1907), ble gift med Johanne Marie Stang (1832-1918), datter av Thomas STANG og Marthe Regine Gløersen, datter av Christian GLØERSEN og Karen Wetlesen! Se genealogi «Butenschøn» her ovenfor under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), det 2. NB, men se også genealogi «Klaveness» under sogneprest Thorvald Klaveness (1844-1915), det 1. og 2. NB, da ovennevnte Johanne Marie STANGS sønn, Johan Unger Wolff (1861-1948), ble gift med Julie Helga Finberg (1865-1920), hvis sønn, Johan Hammond Wolff (1901-80), ble gift i 1932 i Ekne kirke med Ruth Doris Sara Meidell Landmark (1910-88 Mosjøen, Vefsn), hvis bror Wilhelm MEIDELL LANDMARK ble gift med Signe Elisabeth Grønvold , ikke av diplomaten Lauritz GRØNVOLDS slekt, men en søster av kong Olavs hoffmarskalk 1957, senere hoffsjef Odd Grønvold osv.!
- Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg).
- Anna Maria Scheel (1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids HENRIKSEN HJORTH (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. EISENBERG. Laurids Hjorth hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig TISDORPH (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (LET) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte JORDBJERGSLEKTEN og svigerinne av Frederik IIs gullsmed, Diderik Fuiren (+ 1603), som 1596 laget kronen til Christian IV. #NB 1: Niels LETS søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og KIRSTEN MUNK, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; – Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), RENTEMESTER Peder Vibes halvsøster og mor til Michael Wibe til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens LERCHE (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75). #NB 2: Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel WICHMAND (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter Blanchenborg (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en dtr. av prof. ved Odense gymnasium Svend Pedersen (1590 i Skåne-1636)[29] (= https://birgitfamily.dk/getperson.php?personID=I9763&tree=Birgit) og Karen MULE (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), dtr. av Jørgen Mule (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). #NB 3: Ovennevnte Karen MULE (+ 1650) var en søster av Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som 1. gang var gift med Herman Hahne (Hahn) (1608 Lübeck—60 Odense), sønn av Herman HAHN og Susanna von Cöln samt bror av tolleren Jørgen Hahn (+ 1661), som ble gift med Birgitte Jacobsdatter Hasebart (+ 1660 Odense). Og 2. gang ble denne Else MULE gift i 1664 med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (Thaulow) (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense Gymnasium (~ 1° Karen Willumsdatter [neppe Rosenvinge] [ca. 1610 -51 Odense], enke etter borgermester i Odense Jørgen Nielsen Skriver [+ 1635]; ~ 3° i 1657 med Karen Jensdatter Bruun), som i 1652 ble gift (2°) med Margrethe Jeremiasdatter WULF (+ 1656 Odense), hvis mor var Anneke Reiminch, dtr. av Herman(n) REIMINCH (REIMERS), apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), apoteker i Kolding etter sin manns død i 1598! Prof. TAULOV og 1. hustru Karen Willumsdatter (neppe 2. hustru Marg. Wulf: se litteraturlisten nedenfor under Friis-Petersen:1932!) hadde en datter, Karen Jørgensdatter Taulov, som i 1674 ble gift i Odense med Hans Madsen Liime (1642-1704), sogneprest, senere prost i Middelfart, hvis datter Elis. Marg. Lihme ble gift 1. gang med presten Knud Poulsen Rosenvinge og 2. gang i 1727 med presten Elias Brinck (1690 Odense-1767 Søndersø), en yngre (!) bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt: se både Rosbach- og Lemming-genealogi ovenfor og Liime-genealogi nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1938! Merkelig nok sies 1. hustru Karen Willumsdatter i stamtavlen «Slægterne Thaulow» av 1922 (se litteratturlisten til genealogi «Burenius» under Thaulow:1922) av Th. Thaulow, også å være (s. 23; – bortsett fra telefonnummereffekten m.h.t. datoer, stammer understrekningene i det følgende sitat fra originalteksten, mens de fete typer er ved A.S.:) mor til «Susanna Jörgensdatter Thaulow, f. 1630 i Sönderborg [!], död 2/8 1681. Hun blev gift i 1674 med Pastor [sogneprest] Anders Lundt til Nörre Söby og Heden paa Fyn, som först havde været Hörer i Odense Skole, för han 1666 fik nævnte Sognekald. Han havde 1’ været gift den 25/9 1667 med Formandens Enke i Kaldet, Kirsten Bertilsdatter, död barnlös 19/8 1672. Anders Lundt döde 1/4 1706.» (Se https://wiberg-net.dk/1136-Soeby-H.htm#AndersLundt.) Og dette ektepar hadde 5 barn, hvorav datteren Karen Lundt (1677-) ble gift 1. gang med sogneprest til Allested og Vejle, Jacob Hansen Must, og 2. gang med ettermannen i kallet, Henrik Zeuthen, som 2. gang ble gift med Birgitte Cathrine Mathiasdatter Thestrup, dtr. av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649-1722), sogneprest til Dalby og Stubberup 1673, og (~ 1675) Barbara Jørgensdatter CARSTENS (ca. 1660-1746) (~ 2° Johan Rudolph Burenæus [1630-82], borgermester i Kjerteminde)!! Se både https://wiberg-net.dk/48-Allested.htm#JacobMust og her ovenfor under Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), som i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), som 2. gang ble gift i 1686 med Sille Brodersdatter Riisbrigh (ca. 1650-før 1707), enke etter Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85), en bror av nettopp Mathias Thestrup! Ja, begge disse brødres mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, hvis halvbror, Fr. III’s livlege Poul Moth, ble gift med Ida Dorothea Burenea fra Kiel, mor til Sophie Amalie grevinne av Samsøe og søster av nettopp ovennevnte Johan Rudolf Burenæus! Osv. – med overgang til Rasmussen- og Brinck-genealogi! Og til Barbaras far, Jørgen Carsten(sen) (1625-61), som var Gyldenløves fogd på Ulrichsholm 1649-60, altså fogd i den tid, som Vibeke Kruses sønn, Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1630-58), eide Ulrichsholm (se http://runeberg.org/dbl/6/0342.html). #NB 4: Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans MIKKELSEN (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for KIRSTEN MUNK i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik HANSEN hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen MULE (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens Mule (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (~ 1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein LUCHT fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens MULES 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else Hansdatter ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (~ 1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). – Med Anna MULE ble Henrik HANSEN far til Barbara Henriksdatter Mule (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsen-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina von Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel).
- Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian ROSBACH (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble i 1686 gift med Wilhelm Edinger (1659-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias…» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn.
- Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS jegermester på Fyn. Dagen etter at Axel Walkendorff til Tiselholt giftet seg i Køge den 30. juni 1650 med Anne Friis (se litteraturlisten nedenfor under Fussing:1945) ble Scheel den 1. juli 1650 i Køge gift med Else Hartmann (uvisst om hun er forbundet med den senere norske slekt Hartmann) (og da skrives hans navn i kirkeboken «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til TISELHOLT 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel KELLINGHUSEN bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester (!) Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans HARTMANN var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel KELLINGHUSEN, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av prins Christians urtegårdsmann i Kbh., så kongelige slottsgartner på Koldinghus, Joachim Scheels hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor, Kunigunde von Erffa, var en datter av Hans HARTMANN v. ERFFA (gift 2. gang med Martha [v.] BOCK und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham BOCK u. POLACK og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne von der Asseburg (mor: Clara von Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se note 4 eller her straks: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm). Og merkelig nok er det på Else HARTMANNS tid en ikke altfor fjern slektning av Kunigunde v. ERFFA som tar opphold i Danmark, nemlig Hans (!) Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kaller seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von ERFFA lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe Freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1705) til Vandlinggård, som i 1705 ble kjøpt av STORKANSLER CONRAD REVENTLOW. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (+ 1692 i Flandern) (se denne artikkel med lenker: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Asche_von_Schack) og 2. gang med Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). (Om slekten von Boyneburg se her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Boyneburg_(Adelsgeschlecht).) Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre KIELMAN von KIELMANNSEGG (1636-1686) til Quarnbek, Cronshagen, Marutendorf – og BRAMSTEDT (ifølge Finn Holbek ifølge «notat» av 18. sept. 2019: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I504&tree=2; – også F. Holbek skriver altså H. H. Kielman v. K. også til Bramstedt, men i innledningen til den andre nettsiden, SkjultGenealogiAvdekket, 1. del, settes det et spørsmålstegn ved dette eiendomsforhold: så se vennligst dér), hvis mor var Marg. von Hatten (1616-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3° i 1630 med Cath. Gude) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich RANTZAUS sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. KIELMANSEGG «til Bramstedt » hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea RANTZAU født Reventlow, en søster av STORKANSLEREN. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf BUCHWALD(T) til GUDUMLUND mor til Frederik von Buchwaldt til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldre til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se nedenfor! Se også ovenfor i genealogi «Rosenkrantz» under Palle Rosenkrantz’ hustru, Ingeborg Pedersdatter Seefeld (1654-95), som i 1691 ble gift 2° med Diderik Christian Braës til Kokkedal (1660-1748), hvis sønn i 2. ekteskap med Ingeborg Cathrine Lugge (se den kommende genealogi «Spend»), Peder Enevold de Braës (1701 Kokkedal-77 sst.), ble gift i 1733 med Anna Frederiksdatter Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg), hvis bror, nemlig, var Peder Mathias von Buchwald (1717-53 Gudumlund) (mor: Anne Rosenlund!), som ble far til ovennevnte Fr. v. BUCHWALDT til GUDUMLUND (hvis svigermor var Edele Dor. de Scheel) i ekteskap med Ida (Idalia) Ilsebe (Elsebe) Ludvigsdatter v. Bassewitz (1729-1802), datter av Ludolph (= Ludvig) Friedrich von BASSEWITZ (mor: Sabina Elisabeth v. Bülow) og Magdalene Sybille (også født) v. Bassewitz (ca. 1690-ca. 1740) (mormor: Ilsabe v. Oertzen!). •••NB 1: Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronesse von Kielmannseggs kjøp av Vandlinggård – og død samme år – i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla Baltzer, en datter av ridefogd på Tåsinge, JOACHIM ERNST BALTZARN (som sammen med Hans SCHEEL i 1657 signerte en søknad om freds- og leidebrev til kongen, Frederik III, for den danske adelsmann Jens HVASS) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark (begge ukjente for Elith Olesen), og for mere om Maria Jørgensen, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm PIPER: se genealogi «Løwencron (Piper)»! •••#NB 2: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche von Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg) etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722, det samme år, som hun ble gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-GLÜCKSBURG (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von AICHELBERG (1674-1762): se her langt nedenfor, hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales (og dennes søster, som ble gift med Dor. Christine v. AICHELBERGS sønn!), men se særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg-genealogi og om de Reventlows etc.)!!
## LITTERATUR: ##
(Spesiell litteraturliste, som blir etterfulgt nedenfor av den alminnelige litteraturlisten. Her er også tatt med noe litteratur, som dreier seg om 1500-tallet, men som allikevel kan sies å utgjøre et bindepunkt, nemlig mellom biskop SCHELES familie på 13- og 1400-tallet på Herrenhausen og i Hannover og slekten «Schele i Kiel»): 
- LITTERATUR spesielt tilknyttet biskop Johann(es) Schele av Lübeck (1420-39) og hans nærmeste familie, og i den sammenheng også om keiser Sigismund, kong Albrecht og bispekollega og venn Cusanus; – se om sistnevnte her: https://plato.stanford.edu/entries/cusanus; og her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_av_Cusa. #NB: Bemerk at mye litteratur tilknyttet slekten Schele også finnes her nedenfor i den i alfabetisk rekkefølge ordnete, alminnelige litteraturliste, fx. det viktige tobindsverket til Dieter Scriverius av 1966 og 1974, «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397». Men her ovenfor denne nærværende litteraturliste vil det også bli tilføyet en egen spesiell litteraturliste for høymiddelalderen, og da først og fremst i Tyskland, og særlig m.h.t. de tre bispedømmene Minden, Paderborn og Osnabrück, men også for bispedømmene Lübeck og Schleswig. Samt for mange av herskapene, grevskapene og hertugdømmene i disse bispedømmer. Alt til sin tid.
- Tysk Wikipedia-artikkel om Johannes Schele (Scheele) (ca. 1385/90 Hannover-8. sept. 1439 Ungarn), 1420-39 biskop av http://Lübeck:https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele. Fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», det 5. NB tilknyttet henvisningen Scheele:1975, er følgende lett oppgitte notat hentet: Notat av 12. mars 2021: Idag har en bruker på tysk Wikipedia, «Lorenz Ernst» (uten nærmere presentasjon av seg selv [da ingen biografiske opplysninger finnes om ham]) fjernet praktisk talt all den tekst jeg nylig la til om biskop Johannes Schele i den tyske Wikipedia-artikkelen om denne, men uten den minste begrunnelse. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spezial:Mobiler_Unterschied/209718831! Ikke bare har denne egentlig fullstendig ukjente Lorenz Ernst på uvanlig vis fjernet den følgende sitatsammensetning, hvor hensikten fra min side først og fremst var: å få frem de dokumenterte forhold som har ligget bak Max SCHEELES påpekning av, at Johannes Schele må ha dødd en måned etter den «anerkjente» dødsdag, men han har fjernet mere også – på en spesiell måte (se nedenfor. Her følger den fjernede tekst satt mellom er par plusstegn istedenfor anførselstegn; dessuten har jeg hér brukt anledningen til å kunne sette tekst i fete typer [noe som ikke lar seg gjøre på Wikipediasidene], hvorfor visse særlig viktige begivenheter fremheves i det følgende på denne måten): +Aber: Max Scheele in „Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken“, S. 133ff: „Am 25.6.1439 wurde Papst Eugen IV. in der 34. Session abgesetzt. An dieser Sitzung nahmen die Gesandten aus Protest nicht Teil. / [S. 134:] Das Konzil beschloß, Bischof Johann Schele von Lübeck an den König Albrecht zu schicken. Er hatte sowieso vor dem König Bericht zu erstatten, so beschloß das Konzil ihm einen entsprechenden und erläuternden Auftrag mitzugeben. Nach dem 27.6.1439, wo er zum letzten Mal beim Konzil in amtlicher Tätigkeit auftrat, hat er sich zu König Albrecht mit seinen Kaplan Winken [Bernhard Wÿneken aus Warburg] begeben. Es wurde seine letzte Reise für Kirche und Reich. Die Nachricht vom Konzil, von der Absetzung des Papstes erreichte den König am 10.7.1539, die für ihn geradezu eine Schreckensnachricht war. In der Nacht vom 21.-22.7.1439 traf der Lübecker Bischof in Wien ein und meldete: ‚der Papst ist abgesetzt, und ich will zum König, um zu versuchen, ihn nach Basel zum Konzil zu bringen’.“ Und Seite 134: „Am 20.8.1439 bestätigte der König ihm seine Rechte, Privilegien und Freiheiten des Bistums Lübecks, er nahm sie in seinen und des Reiches Schutz. Am 23.8.1439 wurde ihm eine weitere Bitte erfüllt, indem er die Privilegien und Rechte der Stadt Hannover, seiner Heimatstadt, und des Klosters Rheinfeld bestätigt erhielt. Am 24.8.1439 übergab der König die Insignien seines Ordens für den Herzog Adolf von Schleswig. / Wie aus den Regesten von Lichnowski zu ersehen ist, wurde am 10.7.1439 dem Neffen des Bischofs, Brande Schele, die Aufnahme in den Orden ‘cum crucis signo’ mitgeteilt, und in Anbetracht der Verdienste seines Oheims, des Bischofs Johann Schele, hatte König Albrecht II. ihm eine ‘titera familiaritatis’ erteilt. Am 14.7.1439 erhielten der Bischof und sein Neffe zusammen [S. 135:] eine Wappenbesserung im Feldlager an der Theiß (lt. Regesten Lichnowski nr 4407, 4412, 4440). / Um diese Zeit muß im königlichen Lager die Pest ausgebrochen sein. Hans Ammon gibt als Todesursache für Johann Schele Ansteckung infolge Pest an. Dies trifft zu, denn auch König Albrecht II. starb nur wenige Tage später an der gleichen Todesursache. Nicht zutreffend aber ist das Todesdatum; es soll der 8.9.1439 irgendwo auf dem Wege zwischen Kisdy und Wien gewesen sein. Dies kann nicht zutreffen, denn nach diesem Datum wurde er noch in Kisdy mit dem Abt des Schottenklosters von Wien gemeldet. König Albrecht II. starb am 27.10.1439 an den gleichen Symptomen. Wenn man also folgert, daß Johann Schele sich bei König Albrecht bzw. umgekehrt an der Pest infiziert hat, so ist anzunehmen, daß beide auch zur gleichen Zeit gestorben sind. Dies wäre der Monat Oktober 1439. Am 1.10.1439 ist Bischof Schele noch in Kisdy anwesend [!] mit dem Bischof Leonhard von Passau, dem Abt Johann von den Schotten in Wien, Propst Georg in Klosterneuburg, Johann von Eyck und Theoderich Elbracht. Es ist anzunehmen, daß der Chronist, da er viele Einzelheiten gar nicht kannte und im Durcheinander der Pestsituation sich um einen Monat geirrt haben muß. Somit wäre der Todestag für Johann Schele am 8.10.1439 und nicht schon wie irrtümlich angenommen wurde der 8.9.1439.» S. 135: „So starb Johannes Schele, Bischof von Lübeck, Gesandter Kaiser Sigmunds und König Albrechts, der nur wenige Tage nach ihm, am 27.10.1439 in Netzelmy bei Komorn, verstarb. / Bernhard Wineken, sein Kaplan, bettete den Leichnam auf einen Wagen und geleitete ihn nach Wien ins Schottenkloster, wo er auch bestattet wurde.“+ Og forut for denne lange, men viktige passasjen har den hensynsløse ødelegger Lorenz Ernst uten et forklarende ord som begrunner hvorfor, også fjernet denne henvisning til dokumentasjon, som også ligger til grunn for frimureren Hödls gjennomgang av Urkunde-materialet (atter satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn samt med fete typer ved A.S.): +E. M. Lichnowsky: „Geschichte des Hauses Habsburg“, 5. Teil (Osnabrück 1973; Neudrück der Ausgabe 1841), S. CCCLI, Regest # 4067: „1438. 2. Novemb. Görlitz. K. Albr. bestät. die v. Johann Schele Bisch. v. Lübek vorgenom. Belehnung [die stellvertretende Belehnung Adolfs durch Schele am 26. September 1438] H. Adolphs von Schleswig [siehe https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Schauenburg)] und Gfens von Holstein mit d. Gfschft. Holstein u. dem Dominium Stormacie. k. k. g. A.“ Hva i all verden er det som berettiger Lorenz Ernst til å skjule SCHELES forbindelse med grev Adolf av Holstein samt renske ut enhver henvisning til den kjente fyrste og Habsburger-forsker E. M. Lichnowsky? (Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eduard_von_Lichnowsky; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lichnowsky!) Denne anonyme «PASSIVE SICHTER» Lorenz Ernst kunne jo ha kritisert meg for å bruke sitater på en ukorrekt måte i artikkelen – og bedt meg omarbeide teksten, ja, innarbeide denne i artikkelen (om enn dette ville ha krevet mye mere plass, enn den løsning på problemet, som jeg selv mente å ha funnet, med å få med visse av de viktigste hendelser i bispens liv på en mest mulig kortfattet måte. Men at han i tillegg fjerner alle henvisningene til Lichnowsky, synes meg å være å gå for langt i ødeleggelse av interessante fakta. Skjønt Ernst bare klarer å skjule disse fakta i dem synlige del av artikkelen om Schele. Og: Viktigere er fx. disse følgende 3 dokumenter omtalt slik av Wolfgang Prange i dennes eminente og krystallklare bearbeidelse av «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden in Verbindung mit der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte herausgegeben vom Schleswig-Holsteinischen Landesarchiv / Band 13 / Urkundenbuch des Bistums Lübeck Band 2 1220-1439» (1994 Wachholtz Verlag Neumünster): 1) S. 643f (Urk. # 1547): «1438 September 26 Plön /Notariatsinstrument: Bishof Johannes Schele von Lübeck belehnt Herzog Adolf von Schleswig, Grafen von Holstein, mit der Grafschaft Holstein und Herrschaft Stormarn und übergibt ihm auf seine Bitte die mit der Goldenen Bulle besiegelte eingerückte kaiserliche Urkunde 1434 Apr. 12 – § 1510 zur Verwahrung. / In nomine Dominum amen. … [linje 9; fete typer ved A.S.:] …, magnificus princeps et dominus dominus Adulphus dux Sleswicensis et Holtzacie Stormarie ac in Schouwenborch comes coram reverendo patre et domino Johanne Schelen episcopo Lubicensi et in mei notarii publici et testium infrascriptorum presencia personaliter constitutus, … [Linje 17:] Prefatus vero dominus episcopus huius modi supplicacionibus inclinatus, recepto pileo de capite strennui militis Schakonis Rantzouwen … [S. 644; linje 49:] Presentibus ibidem venerabili viro domino Bertoldo Vriborch cantore ecclesie Lubicensis licenciato in decretis ac domino Schackone predicto ac famosis armigeris militaribus Johanne Pogkwisch et Hinrico de Bokwolde laicis Bremensis et Lubicensis diocesium eiusdem domini ducis et comitis vasallis testibus ad premissa vocatis specialiter et rogatis.» Osv. 2) S. 645 (Urk. # 1549): «1438 November 2 Görlitz / Der Römische König Albrecht belehnt Bischof Johannnes Schele von Lübeck und seine Nachfolger mit den Regalien. / … [Linje 10; fete typer ved A.S.:] Sane quia venerabilis Johannes Schele episcopus Lubicensis princeps et consilarius noster devotus dilectus per suos nuncciod nobis humiliter supplicavit, …» Osv. 3) S. 646 (Urk. # 1550): «1438 November 2 Görlitz / Der Römische König Albrecht bestätigt die durch den Bischof von Lübeck Johannes Schele vollzogene Belehnung Herzog Adolfs von Schleswig mit der Grafschaft Holstein und Herrschaft Stormarn und seine dem Bischof geleistete Huldigung. / Albertus Dei gracia Romanorum rex semper Augustus ac Hungarie Bohemie Dalmacie Croacie &c rex et dux Austrie &c. Ad perpetuam rei memoriam. [Fete typer ved A.S.:] Exigit specialis devocionis et sinceritatis affectus, quem venerabilis Johannes Schele episcopus Lubicensis princeps et consilarius noster devotus dilectus ad nos et ad sacrum imperium Romanum in obsequiis multis per plures annos, …» Osv.! – Som et tragikomisk resultat av Lorenz Ernsts fjerning av min gjengivelse av Max Scheeles utfyllende – og sanne samt historisk interessante! – opplysninger, fremstår den nåværende artikkels «sluttord» om Scheles virksomhet under kong Albrecht: «Mit dem Tod Sigismunds am 9. Dezember 1437 endete zwar auch der Gesandtschaftsauftrag Scheles, jedoch wurde er am 4. Mai 1438 erneut zum Gesandten des neu gewählten Königs Albrecht II. ernannt.» Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele!
- Overgang til den hamburgske gren (vil bli nærmere drøftet): https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB. #NB: Se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, hvor det kommes inn på slekten Schele i Hamburgs første ledd i tilknytning til omtale av den opprinnelige hannoveranske slekt Oldehorst i Hamburg. – Hildebrand V Schele og Anna von Lüneburg hadde en brorsønn Dietrich III Schele ~ før 1452 med Adelheid OLDE(N)HORST (+ ca. 1460).
- Biskop Johannes Schele (Scheele) av Lübeck på LinkFang (med biografi og flere henvisninger): http://www.linkfang.de/wiki/Johannes_Schele
- #####
- Ammon, Hans: «Johannes Schele Bischof von Lübeck auf dem Basler Konzil • Ein Beitrag zur Reichs- und Kirchengeschichte des 15. Jahrhunderts». Veröffentlichungen zur Geschichte der Freien und Hansestadt Lübeck Herausgegeben vom Staatsarchiv zu Lübeck Band 10, Lübeck 1931. #NB: S. 1 (fete typer ved A.S.): «Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt [altså så sent som i 1931]. Aus seiner Studienzeit wissen wir, daß er sich im Jahre 1412 in der Matrikel der Universität Bologna einschrieb und im Jahr darauf zum ‘licentiatus in decretis’ promovierte. Eine andere Nachricht besagt, daß er schon damals ein sehr guter Jurist war; denn er bekam den beinamen ‘in studio rex’. Dann wird er als Thesaurar in Minden [!], als Kanoniker in Dorpat und Lübeck, 1419 als Dekan in Bremen und im März 1420 als päpstlicher Generalkollektor für Dänemark, Schweden und Norwegen bezeugt. Der lübische Bischof Johann von Dülmen war am 1. Januar 1420 entschlafen. Die einstimmige Wahl des Domkapitels fiel auf sein Mitglied Johannes Schele. Der genaue Termin der Wahl ist unbekannt; doch muß sie vor dem 2. Februar stattgefunden haben, weil an diesem Tag Johannes Schele schon als Bischof von Lübeck urkundet. Er ist in der Reihe der lübischen Bischöfe mit namen Johann bereits der siebente. Zur Bestätigung seiner Wahl begab er sich mit drei Kanonikern zu Papst Martin V. nach Florenz; dort erhielt er sie am 13. März. Zugleich ernannte ihn der Papst am 17. März zum Referendar und bestellte ihn am 27. zum Nuntius für den Streit des Königs Erich von Dänemark mit den Grafen von Holstein. Sein Mittleramt empfahl Martin V. in einem Schreiben vom gleichen Datum allen nordischen Prälaten. Von Florenz aus begab sich Bischof Johann nach seiner Alma mater Bologna, wo er am 30. März den Grad eines ‘doctor juris canonici’ erhielt. Dann kehrte er nach Lübeck zurück.»
- Andresen, Ludwig und Dr. Walter Stephan: «Beiträge zur Geschichte der Gottorfer Hof- und Staatsverwaltung von 1544–1659» I-II (Kiel 1928). Bd. I, s. 234f (fete typer ved A.S.): «Nun, wo der Bann gebrochen, sein Einfluß beim Herzog und sein Anhang bei Hofe schnell geschwunden waren, hatten Klagen laut werden können, die ihn [s. 235:] so schwer belasteten, daß der Kanzler Dr. Junge, der nach dem Tode seiner jungen Frau Kuhlmanns Gegner geworden war, ihnen nachgehen mußte. Zudem hatte Kuhlmann unvorsichtigerweise sich bei der Herzoginwitwe Christine [her en note 249: «Über Herzogin Christines Wertschätzung für Kuhlmann: Quellensamml. II, 2, S. 90. — 1584 weilte sie auf seinem Hofe bei Schleswig zu Besuch. G. A. R. 1594.»] und Hans Blome in Kiel, mit denen beiden der junge Herzog sich zur Zeit nicht gut stand, über geschehenes Unrecht beklagt und angedeutet, er wolle seinen Herrn vor dem Landtag verklagen. Am 12. Febr. 1599 erschienen der Amtmann Georg Sehestedt, der Hofmarschall Heidenreich von Boeneburg [Boyneburg!] und der Hofmeister Paul Ramel [!] in Kuhlmanns Hause, erkundigten sich nach seinen Beziehungen zur Kieler Fronde, forderten ihm die Ratsbestallung ab und übergaben ein Mandat des Herzogs, daß er Einlager halten solle, d. h. den Bereich der Stadt Schleswig nicht verlassen dürfte.» Bd. I, s.372: «Zwanzig Jahre später (um 1592) hat die finanstüchtige Königinwitwe Sophie von Dänemark durch eine in Gadersleben eingerichtete Münze mit sclechten Geld spekuliert. In Sonderburg ließum 1605 Gerzog Johann der Jüngere Münzen prägen, die vom niedersächsischen Kreistage und vom König von Dänemark, weil zu schlect, verboten wurden. / Einen Münzmrister der Königinwitwe, Matz (Matthias) Puls, hat der Herzog Johann Adolf am 25. November 1596 übernommen. Dieser Matz Puls war ‘aus der Chur Sachsen’ gebürtig, in Nürnberg, wo sein Bruder und ein Mutterbruder Ratsherren waren, zum Kaufmann erzogen und in Hamburg als ‘residierender Factor’ des Statthalters Heinrich Rantzau festhaft geworden. [Her finnes en note 20: «C h r. S l e d a n u s, Leichpredict über Agneta Puls, Rostock o. J. Sie war Tochter des Bürgerschaftsworthalters Heinrich Copf in Hamburg, um 1581 mit Matz Puls verheiratet worden, + 1617, 63 Jahre alt. Von ihren Töchtern war Margaretha mit dem Hofrat Dr. Peter Jügerdt, Ursula mit Adolf Soltau, Domherrn in Lübeck, einen Sohn des Kammermeisters Berndt Soltouw, verheiratet, Agneta 1617 noch unverheiratet. Ihr Sohn Paul war Bürger in Nürnberg, Heinrich Kaufgeselle und Münzer in Schleswig, Matthias studierte 1617 Jura in Rostock. — T h. N i e ma n n, Leichenpredigt über Petrus Jügert. Schleswig 1654. — S t r i c k e r, Leichenpr. über Agneta Soltow, geb. Gloxin. Schleswig o. J.] Die von ihm und seinem Genossen Andreas Metzner auf der Münze zu Hadersleben geschlagenen Portugaleser und Rosenobel hatten ihm wegen ihrer Unterwertigkeit eine Strafverfolgung von seiten des niedersächsischen Kreises eingebracht. Trotzdem nahm Johann Adolf ihn 1596 als Hoffaktor und Münzmeister auf zehn Jahre an und ließ ihn in Schleswig, vom 10. Juni 1598 ab auch in Steinbeck bei Hamburg, Geld münzen. Er war jahrelang nebenbei Einkäufer für die herzogliche Küche [s. 373] und Keller, auch Geldwechsler und stand bei dem Herzog, der sich gelegentlich bei ihm zu Gaste lud, in hohen Gnaden. / Am 28. August 1599 wurde Christian Vogel (Flögell, Vögell) Münzmeister zu Steinbeck, der Hamburger Bürger Jacob Stern aber in dem gleichen Jahre Wardein daselbst… / … Auf Druck vom Kreise aus ließ der Herzog den Matz Puls 1605 gefangen fetzen. In Steinbeck wurde ein neuer Münzmeister eingesetzt, Jonas Jürgensen, auch Bürger in Hamburg, 1. Juli 1606.» Bd. II, s. 294: «Abkürzungen. / In den nachfolgenden Verzeichnissen bedeuten: / B. P. Kop. = Bestallungsprotokolle, Reichsarchiv Kopenhagen. / E. Kop. = Eide, Reichsarchiv Kopenhagen. [Fortsettes.] / A. Gott. K. = Akten des Gottorfer Archivs, Staatsarchiv Kiel.» S. 295ff: «1. Höhere Hofbeamte. / Hofmarschälle und Oberhofmeister. [Fortsettes.] [S. 296:] Stallmeister. [Fortsettes.] Hofmeister. / v. Böneburg, Heidenreich, 1595 Jan. 24. Bestallung als Hofmeister des Herzogs Friedrich zu Schleswig-Holstein, Bruders Herzogs Johann Adolph; später Hofmarschall (B. P. K. u. Kop.) / v. Grönenberg, Otto, 1596 Sept. 2. Bestallung als Hofmeister der Herzogin (B. P. K. u. Kop.). / [S. 297; fete typer ved A.S.:] Rahmel, Paul, 1597 Juli 12. Bestallung als Hofmeister der Herzogin [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christina_av_Hessen-Kassel_(Slesvig-Holsten-Gottorp)], 1599 April 21. Eid als Rat; erneute Bestallungen als Hofmeister und Rat 1602 Jan. 1. und 1608 Jan. 1. (B. P. K. u. Kop. u. E. Kop.) [#NB: Se her nedenfor under Polley:1981!] / v. Wowern, Johann, Dr. jur., 1607 Okt. 31. und 1608 Okt. 5. Bestallung und Eid als Rat und Hofmeister des jungen Herrn. (E. Kop. — A. Gott. K.).» Portrett av hertuginne Christine av Slesvig-Holsten-Gottorp (født landgrevinne av Hessen-Kassel):
- Biel, Klaus: «Friedrich I von Dänemark uneheliche Kinder» («Publiziert am November 28, 2016 von August -1861 [se nærmere de lenker som finnes tilknyttet disse datoer i selve artikkelen under den lenke som følger]»). Denne artikkel er også oppført i den alminnelige litteraturlisten, og den vil dér danne sentrum for stadig flere kommentarer om Vibeke Kruse. Og om den sannsynlige overgang fra biskop Johann av Lübecks slekt til slekten Schele i Kiel, og til slekten Schele i Hamburg og til Vibeke Kruse. Men inntil videre – eller snarere uansett – se også her (at det hér i lenke-teksten står «des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder» må vel bare skyldes en slurvefeil?): http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder
- Böhmer, J.F.: «REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439. Bearbeitet von Günther Hödl» (Wien-Köln-Graz 1975): se http://daten.digitale-sammlungen.de/G~db/bsb00009264/images/! Se bl.a. spissartikkelen samt her like nedenfor under DAA:1942!
- Danmarks Adels Aarbog 1942, artikkelen «Rixtorp», s. 102-8 (+ «Henvisninger» s. 116f. S. 103 (fete typer ved A.S.): «Den oldadelige holstenske Slægt Rixtorps Navn viser tilbage til Godset og Landsbyen Rixdorf, Lebrade Sogn, ved Plön (ældste Form Ricklingestorp), med udstrakt Jordtilliggende: Landsbyerne Lebrade, Sellin, Kussow, Ratjebsdorf og Tramm, i Skjoldet fører den en Jomfru i Fjederham (i den franske Heraldik Harpie, i den tyske Jungfrauenadler), nærmere beskrevet: en halv, kronet hvidt klædt Jomfru, med Hænderne i Siden, i sort Fjederham i blaat; paa Hjelmen to Vesselhorn eller en halv, hvidklædt Jomfru mellem to sorte Vinger. Ætten Rixtorp er vaabenbeslægtet med flere holstenske Familier: de Plone (af Plön), Scheele (Luscus), van Ouwe og Wiltberg, der alle fører Jomfruørnen: undertiden forekommer hele den kvindelige Figurs Overkrop med Arme, sammensat med Ørnens Vinger og Underkrop. De ældste i Slægten Rixdorp forekommende Fornavne (Ledenavne) er Lyder og Volrad. Af de nævnte vaabenbeslægtede Familier omtales tidligst den i Plön hjemmehørende (de Plone) 1197, antageligt Stedet for deres fælles Udspring. [Dette stemmer ikke!! Se nemlig Hermberg:1914, som det ikke vises til under «Henvisninger», kanskje fordi det dér – med kildebelegg – fremgår, at slekten Luscus {som jo uansett er den eldste av disse slektene} også i dette plønske område førte et av de aller tidligst påviste segl (1216)? Og slekten Schele dictus Luscus kan tilbakeføres til Hamburg og Minden – og Paderborn/Minden (altså: en forgrening av de edelherrer v. Grove i Bückeburg, Schaumburg, ble bygrever av Paderborn, giftet seg under sin stand og antok navnet Luscus (Schele), for så å vende tilbake til Minden: se genealogi «Schele i Paderborn»). – Hermberg anfører, for de følgende slekter i bispedømmet Lübeck, rekkefølgen slik i sin bok, s. 49, nemlig først de Plone, så Schele, så Rixdorp. S. 49: «1197. de Plone. / M i l d e, Siegel, S. 100. / Name: de Plune [Plone] nach dem Stammsitz. / Stammsitz: Plön am Plöner See. / Erstes Auftreten: 1197 (H1, 203) Walo, derselbe 1200 (H1, 219); dann erscheint erst wieder 1260 in einer zweifelhaften Urkunde (H2, 202) ein Otto. 1262 (B. L.1, 155) Otto, miles. / Taufnamen: Walo (1197, H1, 202), Otto (1260, H2, 202 resp. 1262, B. L.1, 155), Johannes (1275 H2, 492), Carolus (1293, H2, 826), Luderus (1303, St. L.2, 163), Tetleuus (1303, St. L.2, 163), Sifridus (1303, St. L.2, 163), Heinricus (1315, H3, 319), Emeco (1323, H3, 526), Marquardus (1327, H3, 610), Hartwigus (1336, B. L.1, 623), Nicolaus (1339, H3, 1014). / Besitz: [heretter fete typer ved A.S.:] Malente, Hassendorf, Neversfelde, Neukirchen bei Eutin, Sieversdorf, Benz, Malkwitz, Söhren, Fissau, Sibbersdorf, Dedekmersdorf, Gerstencamp (sämtlich 1262, B. L1, 155), Rönnau, im Travemunder Winkel (1263, H2, 264), Eggersdorf (1284, H2, 662, 737, 863) — alles im östlichen Kolonialland, im Fürstentum Lübeck. Besitz in Ditmarschen (1298, H2, 909, 910). / 1275 (H2, 492) wird der Ritter Johannes de P. vom Grafen Gerhard dapifer noster genannt. Die mitglieder der Familie werden besonders zu Beginn des 14. Jahrhunderts häuftig und in wichtigen Urkunden (1315, H3, 319; 1316, H3, 329; 1318, H3, 370) als Zeugen aufgeführt. Das Adelsbündnis 1323 (H3, 526) haben unterzeichnet der Ritter Luder und die Knappen Luder und Emeco. Siegelverwandt ist die Familie den Luscus oder Schele (1216; S. 59 f.), de Riclikesdorp (1221; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).» Følgende kart er fra 1900 og hentet fra denne nettsiden https://www.google.no/amp/s/deutsche-schutzgebiete.de/wordpress/projekte/kaiserreich/freie-und-hansestadt-luebeck/%3famp; men se også nytt kart og andre opplysninger her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lübeck. Men for Lübecks historie og mange nyttige lenker: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübeck.
Hér kan videre gjengis den scheleske genealogi (mellom plusstegn) fra Hermberg:1914: +S. 59f (klammer som i det følgende tilhører originalteksten, er her satt med fete typer): «Luscus oder Schele / Milde, Siegel, S. 100. [Se https://archive.org/details/siegeldesmittel01wehrgoog/page/n16.] / Name: Luscus, Schele (1302, St. L.2, 1024). / Stammsitz: Vielleicht Travemünde 2) [note 2: «Die Brüder Radulfus und Eckehardus heiszen de Trauemunde. Ihre Zugehörigkeit zur Familie ergibt sich aus H2, 350 (1267), wo sie den Beinamen Luscus führen.»]. / Erstes Auftreten: 1216 [!] (H1, 327) Bertoldus; 1244 (H1, 637) Ovo unter den milites. / Taufnamen 3) [note 3: «1244 (H1, 635) erscheint ein Meinfridus Luscus mit dem Zusatz Mindensis [!].»]: Bertoldus (1216, H1, 327), Verestus (1222, H1, 392), Ovo (1244, H1, 637), Radulfus [de Trauemunde] (1248, H1, 698), Eckehardus [de Trauemunde] (1271, H2, 424), Johannes (1278, Kieler Stadtbuch, 529) 4) [note 4: «Urkundlich 1288 (H2, 733).»], Ludico (1278, Kieler Stadtbuch, 529), Volradus (1302, St. L.2, 154). [S. 60:] / Besitz: Travemünde (1248, H1, 698, S. 59, Anm. 2), Pöppendorf im Travemünder Winkel (1267, H2, 350), Kiel? (1278, Kieler Stadtbuch, 529, 579). / Siegelverwandt ist die Familie den de Plone (S. 49), de Riclikesdorp (1221; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).» Danmarks Adels Aarbog tar for seg de tre siste slektene (de Riclikesdorp = Rixtorp, som behandles i egen stamtavle av 1942 i DAA), men ikke akkurat slik, at det kommer frem i lyset, at slekten Schele dictus Luscus («Luscus oder Schele») dokumenteres nesten først (1216) – dog etter Walo de Plone i 1197 – av disse holstenske slekter, som alle fører det samme Harpy-segl (jomfru med ørnekropp i våpenet). •••#NB 1: Om Breyde Luscus og Verestus Schele Overbode von Stormarn ~ Alheidis de Barmstede: se under Hermberg:1914 i den alminnelige litteraturlisten! – Da kan det hermed fastslås, at en Walo de Plone førte våpenet med en Jungfrauenadler i 1197 og brukte navnet de Plone etter sitt stamsete; og da samme segl brukes allerede i 1216 (før Rixtorp i 1221) av slekten SCHELE, som hadde sin opprinnelse i MINDEN (før tiden som bygrever av Paderborn, da navnet Schele ble antatt, før de vendte tilbake til Minden, borgen Rhaden osv.), er det mindenske også av denne grunn det sannsynlige opphavssted for alle, eller i hvert fall de første, av disse seglbeslektede slekter, da nemlig Schaumburg i fyrstebispedømmet Minden var alle disse seglbeslektede slekters LANDSHERRER, grevene av Holstein-Schauenburgs opprinnelige eller egentlige hjemstavn!! •••#NB 2: S. 106 (fete typer ved A.S.): «W u l f R i x t o r p, af hvilket Navn der levede to paa samme Tid (o. 1430), som ikke kan sondres fra hinanden: var 1435 Bispen af Slesvigs [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Wulf – se NB 4!] i Svavested, ejede 1436 et Hus ved Foden af Flensborg Slot, næppe den samme som 1437 (junge Wulf Rixtorp) besegler Hr. Henrik Rixtorps førnævnte Drostebrev, var en af de Adelsmænd, der af den romerske Konge Albert gennem en Hertug Adolf givet Fuldmagt [!?] i 1439 skulde tildeles Lindormens Orden, boede 1440 paa Clausdorf i Elmschenhagen S., hørende til Preetz Kloster, hos svogeren Wulf Breide [!], men 1450 paa Sellin i Lebrade Sogn (wonaftich to Sedelin in deme karspele tor Libbraden), angiver i 1463 at have været Amtmand hos Bispen af Slesvig. 1466 vidner Borgmester og Raad i Rendsborg, at Margrete Breide (S. 48), Enke efter Væbneren Wulf Rixtorp, har opladt sit Hus i Rendsborg Neustadt til sin Søstersøn Otto Split, dog paa Betingelse af, at hun maa blive boende i Huset til sin død. / D r u d e R i x t o r p, var 1467 Abbedisse i Itzehoe + 1487.» •••#NB 3: Følgende presisering av de reelle forhold synes her å være på sin plass (hentet fra spissartikkelen): J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439», bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: Regesta 1135: «1439 August 24, im Felde an der Theiß / Albrecht nimmt auf Bitten [!] des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig [!!], die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp [!] und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org. (Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» – Rixtorp-artikkelen i DAA gjengir på s. 102 følgende to segl: 
•••#NB 4: Ovennevnte biskop Nicolaus (Claus) WULF (o. 1395/96 Rendsburg-27. jan. 1481) hadde en søster NN Wulf, som var gift med rådmann i Kiel Johann Cordes, hvis datter Gheze Cordes ~ 2° Hans (Johan[nes]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre i Kiel, som etter 1450 ble borgermester sst.!! VIKTIG: Ifølge diverse nettsider var slekten Wulf[f] ikke «borgerlig»: se fx. denne nettside på GENi: https://www.geni.com/people/Nicolaus-Wulff/6000000002207731298! Slik jeg forstår disse nettsider, må enten biskoppen, som var en sønn av Hennike, (<<som den tyske Wikipedia-artikkelen påpeker: «Nikolaus Wulf war ein Sohn des Rendsburger Bürgers Hennike Wulf und dessen Ehefrau Margarete»>>) ha tilhørt en annen slekt (?) Wulf, enn de Wulfs i Kiel, og isåfall tar Gether feil hva gjelder bispens slektskap til borgermesterfamilien Wulf i Kiel, men at denne var relatert til familien Schele i Kiel, synes utvilsomt! Eller så het ikke bispens far Hennike (noe som synes å rime dårlig med tydeligvis dokumentert [?] kunnskap om en borger i Rendsburgs familieforhold); – eller – på en eller annen måte – vár han beslektet med de Wulfs i Kiel! Jeg, for min egen del, klarer ikke å utrede dette mere nøyaktig. Det mest korrekte er vel inntil videre å sette et spørsmålstegn ved slektskapet mellom bispen og de Wulfs i Kiel, og samtidig anse disse siste som av en velkjent ridderslekt! Wulf hadde etterfulgt Henrik v. See som biskop av Slesvig: se http://runeberg.org/dbl/15/0466.html. Men den danske historiker, Kr. Erslev (Halvdan Kohts «læremester»), har ikke så mye å si om Wulf i denne biografi over hans formann i embedet, annet enn, at både Henrik v. See og Claus Wulf var «tysksindede» (og heller ikke i sine avhandlinger om Sønderjylland vier den «dansksinnede» historiker Erslev bispen Claus Wulf tilstrekkelig oppmerksomhet, for ikke å snakke om den nesten fullstendig manglende interesse for eller forståelse av den samtidige biskop av Lübeck, Johann Schele, og dennes betydning for det store maktspill, som foregikk under nettopp disse to bispene – i Lübeck og Schleswig – i forhold til etableringen av det oldenborgske kongehus i Danmark og maktfordelingen i Hertugdømmene). Gheze Cordes hadde før hun ble gift med Schele vært gift med Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og hun var en søster av Cord Cordes, 1438 domherre og i 1445 archidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes samt her nedenfor under Hennings:1960!! Ghese Cordes var i sitt 1. ekteskap mor til Dr. Nicolaus Junge, kannik og skattemester ved St. Marie kirke i Hamburg etc., katolsk prest i Oldendorph, og Mette Iunghe, som ble gift med Egghard Heytmann, 1455 rådmann og 1466 borgermester i Haderslev. Og i sitt 2. ekteskap med borgermester Schele ble hun mor til Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, som vel var en «svoger» av Jachim Wittorp, men antagelig ikke slik Danmarks Adels Aarbog antar i artikkelen «Wittorp», at han var gift med en søster av Jachim, men slik, at han var gift med Anna Visch, hvis søster Leneke (Magdalena) Visch var gift med Jachim Wittorp!! Hans Schele d.y. var nemlig gift med «fru» Anne Schele, og da man vet at Leneke hadde en søster Anna, synes det rimeligst å anta, at hun var gift med Scheel, altså å forklare nevnte svogerskap slik. Og denne antagelse, som delvis er fremsatt av Knud Gether (se Gether:1981, 1. bind, s. 110f og 140), delvis – eller særlig – av Hans Harald Hennings (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967!) styrkes jo også av, at søstrene var døtre av rådmann i Kiel (!) 1490/95, Laurens Visch (Vysck, Fisk) (+ før 1500), som også var forstander for St. Erasmus gilde, en sønn av Johann Visch, knockenhauer (!), som, uvisst hvordan, var beslektet med Johann Visch, borgermester i Kiel, hvis dattersønn Elias Münter er bevitnet i de første årtier av 1400-tallet. Denne Laurens Visch var gift med Tale(ke) NN (+ mellom 1497 og 1532), som var meget velhavende, og som hadde flere døtre enn Anna og Leneke, nemlig også Walburg Visch og Elsebe Vysckers, som ca. 1520 ble gift med Pawell Hargen (Harge, Harjen, Harghen), rådmann i Kiel 1505, kæmner 1508, borgermester 1516/32 og 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» (ant. født i Kiel og + mellom 1532 og 1547) i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Schele i Kiel». Pawel Hargen var 1. gang gift med Anneke Köhler (ca. 1480 Kiel-1509 sst.), datter av Wickman KÖHLER (ca. 1430 Kiel-97 sst.), borgermester i Kiel, og Katarina NN og mor til Tale (!) Hargens (ca. 1510-65), som i ekteskap med Conradt Wulff (ca. 1495 Kiel-1561), rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60, ble mor til Anna Wulff (Conradi) (1543 Kiel-98 Husum), som i 1564 ble gift med Caspar Hoyer, 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland, en datterdattersønn av kong Frederik I: se https://www.geni.com/people/Anna-Wulff/6000000004188755141!! Se Caspar HOYER og Anna WULFFS barn i genealogi «Schele i Kiel», men en datter kan nevnes straks, Margarete Hoyer (1579-1652), som ble gift med Vincent Moller (vom Hirsch) (1560 Hamburg-1621 sst.), borgermester i Hamburg: se Dat Slechtbok s. 5 under E, III, 3). •••#NB 5: Da det er kommet en ny versjon av 20.6.2020: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_Hoyer! Se forøvrig også: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09x1bis35.pdf!+ Fra nærværende litteraturliste kan også gjengis (og bemerk særlig hva som sies om seglfunn i det meclenburgske): +Plöhn, Hans Arnold: «Das Adelsgeschlecht von Plön • Versuch einer genealogischen und örtlichen Bestandsaufnahme», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Bd. 80 (1956). «Kleine Mitteilungen», S. 213-228. S. 215f (fete typer ved A.S.): «Ehe auf einzelne Namensträger eingegangen wird, sei noch ein kurzer Blick auf das Wappen gerichtet. Milde weist für Otto von Plön 1303 und Sievert (Siegried) von Plön 1343 Siegel nach, die, von der Legende umschlossen, im Siegelbild einen Jungfrauenadler zeigen. Dasselbe Siegel führten auch 1302 Volrad Schele (oder Luscus genannt), Gottschalk von Wiltberg 1370, Volrad von Riklikestorp (Rixdorf) 1385, Marquard von Oven 1389 und zwei Jahre später Otto von Wiltberg. Die Sitze dieser Familien lagen allesamt in der Nähe der ursprünglich plönschen. Anzunehmen, daß diese Siegelverwandten zum Geschlecht der Plön gehörten [sic], wäre gewagt, zumindest für diese Zeit. Möglich [s. 216:] daß sie über weibliche Mitglieder verschwägert waren (von weiblichen Plön hören wir kaum) – die Vornamen sprächen dafür. Möglich auch, daß der eine oder andere zum Testieren das fremde Siegelpetschaft auslieh. Ein weiteres Siegel, das einen linksschauenden, gekrönten Adler [!!] aufweisen soll, wird für die Urkunde Ottos von 1373 im Mecklenburg-Schweriner Staatsarchiv nachgewiesen. [Note 14: «Mecklenburger Urkundenbuch (= MUB), Bd. 16, 10402.»] Da aber von der Legende nur noch ‘S’OTT ….. NI … MILITIS …’ lesbar ist, wird man auch den oberen Teil des Adlers nicht mehr deutlich erkannt haben. Cull in seiner Arbeit über die Wappen der bis 1360 in Mecklenburg vorkommenden Geschlechter der Mannschaft [note 15: «Jahrbuch des Vereins für Mecklenburgische Geschichte Jg. 52 (1887)»] nennt ebenfalls eine Harpye als [side 4 i nettutgaven {og nummereringen av notene 14 og 15 er også i henhold til nettugaven, hvortil lenke følger her straks}:] Siegelfigur für den Ritter Siegfried von Plön 1309 und 1340 und will (nach Micrealius) noch Hörner als Helmzier kennen.»+ Se http://www.die-plöhns.de/AdelsgeschlechtvonPloen.pdf! - «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF= Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
- Fiedeler, G.F.: «Ein Hannoverscher Criminalrechtsfall aus der ersten Hälfte des 15ten Jahrhunderts», i: Zeitschrift des historischen Vereins für Niedersachsen (1853), s. 267-282.
- Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften • Teil: Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000603,00071.html. #NB: S. 695: (Edelherrene von) «Rahden»: Klikk på «Inhaltsverzeichnis» og legg merke til de to forskjellige avdelinger «Rahden» og «Rahden – Fortsetzung». – «Stammtafel II» på s. 706 angir feilaktig at Lippold von Rode 1384-1412, besitzlich in Westereistede u. Eylestede» var gift med «Elzeke Schele, 1401-1438, Schwester d. Rabode [!] Schele», en feil som går tilbake til friherre v. Scheles stamtavle. Nyere forskning viser, at Elzeke Schele var en søster av biskop Johannes SCHELE (1369-1439) av Lübeck samt ~ 1° Hans de Runte. Hun var en datter av Hildebrand III Schele og (~ ca. 1362) NN von Wegedorn (Weghederen): se her nedenfor underZimmermann:1969 og Witzendorff:1952! Svogerskapet Schele-Wegedorn synes å være slik, at den Heinrich v. Wegedorn som omtales i Zimmermann:1969, må være den Hinrich v. Weghederen, som var far til Johannes v. Weghederen (Wegedorn) (ca. 1300-før 1368), som hadde arvegods «auf Hegeringehusen (Herrenhausen) bei Hannover», og NN, og altså farfar tilNN v. Wegedorn (Weghederen) (ca. 1320-) (se https://www.yumpu.com/de/document/read/8614330/adelheid-blome/6), som ble gift ca. 1361 med Johann Blome (ca. 1330 Hannover-ca. 69 sst.), hvis sønn Hans (Johann) Blome ~ Anna v. Anderten (datter av Volkmar v. ANDERTEN og Metteke v. Limborch [Limborg!]), hvis sønn Hans Blome, borgermester i Hannover 1457-62 ~ 1446 Katharina Holthusen (v. Holzhausen), hvis sønn Hans Blome, borgermester i Hannover ~ Gesa (Gese, Gesche) v. Windheim: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken»), det 14. NB!
- Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres etterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie.» 1-2. (Dansk Historisk Håndbogsforlag, 1986-87). + 152 s. + stamtavler A-H med suppleringstavler. Bind 1, s. 140 (fete typer ved A.S.): «Den 21. marts 1602 meddelte dr.Ludwig Pincier, gottorpsk råd fra 20. marts 1597 og domdekan i Lybæk (+ 1612), at Johann Kuhlmann for få dage siden var ankommet til byen, og at han den 20. var afgået ved døden i Zacharias von Zindeln’s hus i Königsteasse, hvor også hans hustru, Marina, lå på sit dødsleje. / Hun havde, blot fire år tidligere, palmesøndag, den 9. april 1598, jfr. ‘Jacob Fabricius den Ældres Selvbiografi’ (ved H. F. Petersen) i SJ. Aarb. (1863), II, s. 204, her kaldet ‘Marina, Johan Culmans hustru’, sammen med førnævnte fyrstelig råd og landkansler, dr. juris, ‘Jonathan Gutsloff’, der som meddommer dømte hendes mand til døden, i Slesvig domkirke, været fadder til Fabricius’ femte søn Ulricus, der blev født 3. april og døde i juli måned s.å. / De øvrige faddere var: / 1) Fyrstinde Augusta, hertug Johann Adolph’s gemalinde og søster til Christian IV. / 2) Georg Sehestede, fyrstelig holstensk råd og amtmand i Perdoel. / 3) Dr. Junge, fyrstelig råd og kansler, – der efter sin første hustru, N. N. Kuhlmann’s (en af Johann Kuhlmann’s døtre) død 1598, samme år de blev gift, 1599 ægtede Anna Broders fra Ejdersted, der døde 27. januar 1605. Hans tredie hustru, som han ægtede 1606 [<<=Anna Ludersdatter Ottersen fra Lübeck: se https://www.cronbergsgenealogi.se/wp/?p=50; – #NB: Anna OTTERSENS datter, Catharina Junge (1607-45), ble altså gift i 1629 med dr. jur. Friedrich Cothmann (1597 Rostock-1665), en sønn av Ernst COTHMANN (1557 Lemgo-1624 Güstrow), hertugelig kansler i Güstrow (og en eldre halvbror av Johann Cothmann, som også ble kansler i Güstrow, og som ble gift 2. gang med Agnes Guhl: se genealogi «Burenius»!!) og (~ 1586) borgermesterdatteren Elisabeth Hein (+ 1642), etter hvis død han giftet seg i 1648 med Elisabeth Gerdes, datter av Martin GERDES og enke etter Johann von Hillen, dansk råd, med hvem hun hadde blitt mor til Johann Christoph v. Hillen, som giftet seg med den i Ottersen-stamtavlen oppførte Anna Cothmann>>], overlevede sin mand, der døde 1614 i Hamborg, hvortil han havde begivet sig efter endt tjeneste på Gottorp. Dr. Junge, der kom fra Ditmarsken, tilhørte antagelig den, i 1400-tallet i Kiel bosatte, fornemme familie Junge eller Junghe, af hvilken bl.a. nævnes katolsk præst i Oldendorph, canonicus i Slesvig 1485, Nicolaus Junghe, der var søn af rådmand i Kiel, Detlef (Detlevus) Iunghe og hvis søster, Mette, som tidligere nævnt, var gift med rådmand, senere borgmester, i Haderslev, Egghard Heytmann (se Ingeborg Frodsen (B.29)). En Heyne Iunghe var i begyndelsen af 1400-tallet borger i Kiel; hans hustrus navn var Ghertrud eller Ghese (Geseke) [Cordes, hvis brordatter Gheze Cordes ~ 1° Detlev Junghe; ~ 2° Hans Schele, borgermester i Kiel: se både her nedenfor under Hennings:1960 og her ovenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942, det 3. NB; se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967!]. I et brev, dateret 29. marts 1460, fra paven til biskoppen i Lybæk, om genansættelse af hans embeder, omtales da ‘afdøde dr. Nicolaus Junge’ (præsten) som kannik, præbende og skattmester ved St. Marie kirke i Hamborg, Bremen stift. / 5) Dr. Matthias Carnarius, dr. med. og gottorpsk hoflæge. Han var gift med Dorothea Hamesfort, der var datter af dr. Cornelius van Hamesfort den Ældre og dennes første hustru, Marie Knudsen, der var enke efter Hermann (I) Hoyer (‘lange Harmen i Husum’) (se Magdalene Payens (A. 78) og Tavle VI.), – og endelig / 6) Gesche, dr. Paul von Eitzen den Yngres hustru (Gesa eller Gesche Münden, se Tavle II.). / Døden befriede Kuhlmann for yderligere fortvivlede forsøg på at undgå sin dom. … / Formynderskabet for hans og Marina’s umyndige børn, hvis skæbne ikke kendes, blev overtaget af deres morbroder, domherre i Slesvig, domkirkens bygningsinspektør fra 1599, Ludwig Heidtmann (B. 75) og Johannes Ussler, der 1603 var borgmester i Slesvig.» Se genealogi «Schele i Kiel»!
- Hennings, Hans Harald: «Die Wähler von Ripen — Der schleswig-holsteinische Rat um 1460», i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt», Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 65-100. S. 66f (også oppført – dog uten lenker i de nesten samme sitater – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor; fete typer ved A.S.): «Mit dem Tode Herzog Adolfs [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII_av_Holstein; se også -mer utførlig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Holstein)] war die Rendsburger Linie des schauenburgischen Hauses ausgestorben, noch blühte die im Stammland an der Weser und in einem kleinen Teile Holsteins um Pinneberg regierende Linie. Ihr Vertreter, Graf Otto, verfehlte auch nicht, sein Erbrecht geltend zu machen. Aber dieses war wohlbegründet nur für Holstein, nicht für Schleswig; denn an der Erwerbung dieses Herzogtums hatten die Vorfahren des Grafen keinen Anteil gehabt. König Christian, [s. 67:] durch seine Mutter dem verstorbenen Herzog Adolf nahe verwandt, war bei einer Entscheidung über die Nachfolge in Schleswig sowohl als Erbe wie auch als Lehnsherr über das Herzogtum auf keinen Fall zu umgehen. … Daß der Rat die Entscheidung an sich riß und sich ein Wahlrecht anmaßte, war unerhört revolutionär, wie A. Scharff mit Recht betont hat. Revolutionär war aber auch, obschon durch Gedanken und Pläne Herzog Adolfs vorbereitet, daß der Rat sich mit seiner Entscheidung für die Einheit Schleswig-Holstein und den Frieden hinwegsetze sowohl über das formale Recht des Schauenburgers als auch über eine wortgetreue Auslegung der Constitutio Valdemariana, jener Doktrin, die so lange Richtschnur der schleswig-holsteinischen Politik gewesen war.» S. 68f (fete typer ved A.S.): «Ihre, der Wähler von Ripen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vertrag_von_Ripen], Namen sind uns unmittelbar nirgends überliefert. Nur den Bischof von Schleswig, der nach dem Bericht der Lubecker Chronik die vollzogene Wahl öffentlich verkündete, wissen wir sogleich auch mit Namen zu nennen: Es war der von 1429 bis 1474 das Stift regierende Nikolaus Wulf [se her ovenfor under Danmarks Adels Aarbog 1942, det 3. NB!!]. Er war von bürgerlicher Herkunft, stammte wahrscheinlich aus Rendsburg und war an der Kurie tätig gewesen, bevor er durch päpstliche Provision zum Bischof in Schleswig erhoben wurde. In diesem Amte hatte er noch die letzten Jahre des Krieges zwischen König Erich und den Schauenburgern um das Herzogtum erlebt und beim Friedensschluß mitgewirkt. Nach allem, was wir über ihn wissen, darf er als ein treuer Anhänger Herzog Adolfs gelten. Als dessen Rat war er 1448 in Hadersleben an den Verhandlungen über die Königswahl beteiligt gewesen. Daß er sich in Ripen für die von dem verstorbenen Herzog gewünschte Regelung der Nachfolge eingesetzt hat, ist nicht zu bezweifeln. Wenige Tage nach der Wahl verlieh König Christian als Dank für treuen Dienst und ‘guten Willen’ ihm und dem Schleswiger Archidiakon Cord Cordes die zum Königreich gehörende Westerharde von Föhr [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerharde]; vierzehn Tage später, noch in Ripen, wurde diese Verleihung in eine Verpfändung für 2000 Mark lübisch umgewandelt. W. Carstens hat darauf hingewiesen, daß dieser Archidiakon Cord Cordes vor 1460 in engen [s. 69:] Beziehungen sowohl zu Herzog Adolf als auch zu König Christian gestanden hatte und in den ersten Jahren nach der Wahl von Ripen einer der Hauptberater des Königs war; er hat die gut begründete Vermutung ausgesprochen, daß der Archidiakon das Ripener Privileg entworfen habe. Wie der Bischof war auch Cord Cordes von bürgerlicher Abkunft, wahrscheinlich ein Sohn des Kieler Ratmannes Johann Cordes. Er hatte seine kirchliche Laufbahn in Holstein begonnen, 1434 war er Pfarrer in Lebrade und besaß außerdem kleinere Pfründen in Oldenburg, Rendsburg, Flemhude und Kiel — eine Häufung, die zu dieser Zeit nicht selten war. Nach Studium des Kirchenrechtes, in dem er den Grad eines Lizentiaten erwarb, war er 1438 Domherr und bereits 1445 Archidiakon des Schleswiger Domkapitels. Als Rat König Christians wohnte er 1453 in Kopenhagen der Rechnungslegung des königlichen Kammermeisters Eggert Frille bei, von 1460 bis 1463 ist er selbst als Inhaber dieses Hofamtes nachzuweisen [!], dessen Aufgaben auf dem Gebiete des Finanzwesens lagen, inbesondere der Verwaltung der königlichen Kasse und des Schatzes. Es scheint, daß Cord Cordes in dieser Hinsicht nicht nur im Königreiche, sondern auch in Schleswig und Holstein für den König tätig war.»
- Hermberg, Edzard: «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels» (Preetz 1914): Se passasjen om slekten «Schele oder Luscus» her ovenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942. – For ytterligere informasjon: se den alminnelige litteraturlisten her nedenfor!
- Hoffmann, Gottfried Ernst: «Das Ripener Privileg vom 5. März 1460 und die ‘Tapfere Verbesserung’ vom 4. April 1460» , i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt», Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 21-44. S. 23 (fete typer ved A.S.): «Als Verfasser des Ripener Privilegs darf nach Werner Carstens’ Forschungen der Schleswiger Archidiakon Cord Cordes, ein Neffe des Bischofs Nicolaus Wulf, angesehen werden.»
- Horstmann, Hans: «Zur Entstehungsgeschichte des Paderborner Stadtwappens • Mit einem Anhang: Das Rücksiegel des Hermann von Münster», i: Westfälisches Zeitschrift Vol. 121 (1971), s. 265-282.
- Hou, Peter: «Das Bistum Lübeck und die Grafschaft Holstein im Mittelalter. Untersuchungen über das Verhältnis das Lübecker Bistums und seines Bischofs zur Grafschaft Holstein und zum (schleswig-) holsteinischen Landesherrn.» Kiel, Phil. Diss. 1952. VI, 163 S.» I «Stadt und Land in der Geschichte des Ostseeraums. Wilhelm Koppe zum 65. Geburtstag überreicht von Freunden und Schülern. Herausgegeben von Klaus Friedland. Lübeck, Verlag Max Schmidt-Römhild, 1973. 212 s., s. 146-154. S. 148 (fete typer her og i de følgende sitater ved A.S.): Wie aus dem Register ‘De decimis neglectis‘ aus den 80er Jahren des 13. Jahrhunderts hervorgeht, hatten die Bischöfe alle Zehnten, die aus ihrem Greundbesitz aufkamen — im Gegensatz zu anderen Gebieten ihrer Diözese —selbst in der Hand, soweit sie diese nicht gesondert oder zusammen mit anderen Einkünften bei Rentenverkäufen und -stiftungen vergaben. Das Zehnrecht der Bischöfe von Lübeck haben die Grafen von Holstein später nicht mehr angegriffen. Es erstreckte sich 1444 per totam terram Holtzatiam und auf die terra Oldenborgh. Für das Rechtverhältnis zwischen Bischof und Graf ist endlich wichtig, daß sich der Bischof von Lübeck durch die Belehnung des Grafen von Holstein mit kirchlichen Zehnten die Rechte des Lehnsherrn über den Grafen sicherte. / Sehr eingehend beschäftigt sich die Arbeit mit den steuerlichen Abgaben, insbesondere mit dem ‘Grevenscat’ und dem ‘Hollenderengrevenscat’. Um diese beiden Abgaben stritten sich die Bischöfe von Lübeck und die Grafen von Holstein jahrhundertelang.» S. 149: «Anfang des 14. Jahrhunderts bestanden vielfältige Streitigkeiten zwischen den Grafen von Holstein und der Lübecker Kirche. … 1324 erreichte Bischof Heinrich II Bocholt jedoch, daß Graf Gerhard III (d. Gr.) den durch ihn und einige seiner Vasallen dem Bishof entstandenen Schaden in Höhe von 1200 Mark lüb. Pf. anerkannte. Er mußte dem Bischof Schadenersatz leisten. / Im Jahre 1428 erreichte Bischof Johannes VII Schele von Lübeck eine Zusage von den Herzögen Adolf und Gerhard von Holstein, daß die bischöflichen Kolonen von der allgemeinen, außerordentlichen Bede frei sein sollten. Der Bischof überließ jedoch den Herzögen — trotz der Privilegierung durch den Grafen Albrecht von Orlamünde im Jahre 1215, auf die er sich berief — den jüngst eingezogenen Geldbetrag freiwillig für ihren Gebrauch, [s. 150:] wenn sie versprächen, diese Gelder später zurückzuerstatten. Diese Zusage und vor allem die Anerkennung des Privilegs von 1215 war bei den späteren Streitigkeiten für die Bischöfe Gold wert; deswegen schrieb ein unbekannter auf den Rücken der Notariatsurkunde: Serva ut aurum. / In den Streit wurde auf Bitten des Bischofs sogar der Kaiser (Sigismund) hineingezogen, der Privilegien der Lübecker Kirche ernannte.» S. 151: «Das Rechtsverhältnis zwischen dem sächsischen Herzog und dem Bischof von Lübeck wurde dagegen durch den Sturz Heinrich des Löwen (1180) sofort aufgelöst. Seine Nachfolger haben die Investitur im Lübecker Bistum nicht mehr ausgeübt. Der Lübecker Bischof wurde Reichsfürst, und in Zukunft war der Kaiser der Investierende, wenn überhaupt eine Investitur stattfand.» S. 152: «Die erste erhaltene kaiserliche Belehnungsurkunde stammt aus dem Jahre 1274. Rudolf von Habsburg bezeichnet Bischof Johannes III von Tralau in dieser Urkunde als nostrum et imperii principem und belehnt ihn mit den Regalien, obgleich der Bischof schon 13 Jahre im Amt war. Der Nachfolger Bischof Johannes’ III, Burkhard von Serken, erhielt schon drei Jahre nach seinem Amtsantritt die Reichslehen von Rudolf von Habsburg cum amministracione temporalium, et omnibus aliis, que tuo principatui sunt annexa. An stelle des Königs sollte Herzog Johannes von Sachsen den Lehnseid des Bischofs empfangen. Da Rudolf die Einsetzung des sächsischen Herzogs als Empfänger des Lehnseides vice nostra vornahm, kann diese Weisung nicht so ausgelegt werden, daß noch eine Lehnsverbindung zwischen den Herzögen von Sachsen und den Lübecker Bischöfen bestanden hätte. Auch später wurden die Bischöfe von Lübeck durch den Kaiser belehnt. Kaiser Sigismund nannte 1430 in seiner Bestätigung der Privilegien der Lübecker Kirche Bischof Johannes VII. Schele princeps et devotus noster dilectus und verlieh ihm vier Jahre später — auch für seine Nachfolger — die Regalien et etiam exercitio Jurisdictionis temporalis. 1439 bestätigte Albrecht II die Privilegien der Lübecker Kirche und nahm sie unter seinen besonderen kaiserlichen Schutz. Dieses Privileg erneuerte Karl V. 1530.»
- Hucker, Bernd Ulrich: «Urkunden und Regesten der Edelherren von Rhade», i: Stader Jahrbuch Ser. NF, Vol. 61 (1971), P[agina; side]. 50-100. S. 50 (fete typer ved A.S.): «Zu den kaum beschteten kleinen Herrschaftsgebilden des Spätmittelalters gehörte die Herrschaft Rhade im Bistum Verden, die sich ursprünglich in Abhängigkeit von den Welfen, später in einer lockeren Bindung zu den askanischen Herzögen von Sachsen befand. / Weitere Vassallenverhältnisse bestanden zu den Bischöfen von Verden, den Grafen von Hoya, den Grafen von Oldenburg und dem Kloster Rastede. … / Verwandt waren sie mit den Grafen von Stotel, den Edelherren von Diepholz, den Ministerialen von Bederkesa, Clüver, von Flögeln und Monnik [!]. Ihre Leitnamen waren Thietmar, Konrad und Friedrich. Die drei Räder, die sie im Schild führten (vermutlich rot auf silber), stellten als redende Wappen den Bezug zu ihrem Stammsitz her. // … Die Herren von Rhade wurden von ihrem Besitz vertrieben. Sie wandten sich an die Edelherren von Diepholz, die ihnen einen Burgmannssitz in Diepholz einräumten und unter deren Schutz sie Lehnsbesitz von den Grafen von Tecklenburg und dem Bischof von Münster erwarben. Sie verloren so ihre Unabhängigkeit, gehörten aber stets zu den führenden Familien der Diepholzer Ritterschaft. / Die Reste der Herrschaft Rhade lebten in dem geschlossenen adligen Gericht Hanstedt (Börde Rhade) in der Hand der Familie von Issendorf fort.» #NB: Slekten von Issendorf(f): se genealogi «Krag»!
- Hödl, Gunther: «ALBRECHT II. Königtum, Reichsregierung und Reichsreform 1438-1439» (Wien-Köln-Graz 1978). (Jfr ovenfor Böhmer:1975, dvs. «REGESTA IMPERII XII. Albrecht II 1438-1439.» Bearbeitet von Günther Hödl!) S. 38 (fete typer ved A.S.): «Die Belehnung Hzg. Adolfs VIII. von Schleswig, gleichzeitig Graf von Holsteins, mit seinen Lehen vom Reich, nämlich mit der Grafschaft Holstein und mit der ihr zugehörigen Herrschaft Stormarn, wurde beispielweise vorerst, und zwar am 26. September 1438, durch den Lübecker Bischof, Johannes Schele, vorgenommen, ehe der König, nur wenig später, diesen Akt, allerdings durch Kaspar Schlick, aber in seinem Namen und in feierlicher Form unter dem Mahestätssiegel (S 1), für den beim Nürnberger Oktoberreichstag von 1438 anwesenden Bischof bestätigen ließ. / Die Angelegenheit, so harmlos sie sich vielleicht in Urkundenform ausnehmen mag, verdient nicht allein wegen der vikarischen Funktion des Lübecker Bischofs im Norden des [s. 39:] Reichs Beachtung sondern auch wegen ihrer damals sehr aktuellen politischen Brisanz in diesem umstrittenen Raum. Denn Kg. Erich der Pommer von Dänemark, Führer der langsam zerbrechenden Nordischen Union, hatte im Zuge seiner Expansionspolitik Schleswig und Holstein für sich beansprucht. Dabei war der Besitz von Schleswig, dem dänischen Lehensherzogtum, das 1435 im Frieden von Vordingborg dem Schauenburger Adolf als dänisches Lehen bestätigt werden mußte, ein politisches Hauptziel der dänischen Politik. Das angrenzende Holstein mit seinen Herrschaften war Lehen des deutschen Reichs. Es bedurfte hier kluger, vermittelnder Politik des Lübecker Bischofs, der auch den von den Dänen bedrohten Städten dieses Raums immer zur Seite gestanden war, um die Belehnung in dieser heiklen Grenzzone, die umsomehr gefährdet war, da gerade ein Regierungswechsel im Reich stattgefunden hatte, möglichst rasch und klaglos durchzuführen – daher die stellvertretende Belehnung Adolfs durch Schele am 26. September, und daher die rasche und vorbehaltlose Bestätigung durch den neuen Kg. Albrecht. / Dem König war die Problematik bewußt, wie ein im Reichsregisterband M erhaltenes Konzept zeigt, in dem die Herzöge von Braunschweig ermächtigt werden sollten, den Hzg. Adolf zu belehnen, wie ja Braunschweig neben Schele und anderen Bischöfen auch sonst zu reichsvertretenden Aufgaben, wie zum Beispiel zur Friedenssicherung, herangezogen wurde. / Die erwähnte Urkunde wurde auftrags des Königs durch den Reichskanzler Schlick auf dem Nürnberger Oktoberreichstag ausgestellt, dabei einigermaßen unzutreffend datiert und schließlich auch verspätet in das konsequent geführte Reichsregister eingetragen. Das Beispiel zeigt die Bezeichnende Praxis der Regierung Albrechts auch in der Privilegienpolitik — und nicht nur für diesen außenpolitisch brisanten Fall.» S. 40 (fete typer ved A.S.): «Ein überblick über die von Schlick auf die erwähnte Weise ausgestellten Urkunden zeigt, daß dabei ein norddeutscher Empfängerkreis im Mittelpunkt steht. Offenbar war der Kanzler angewiesen, die Anliegen des auf dem Reichstag anwesenden B. Johannes Schele von Lübeck unverzüglich zu erledigen. Damit wird einerseits die reichspolitische Bedeutung dieses königlichen Rates für die nördlichen Regionen deutlich unterstrichen und anderseits auch dessen stellvertretende Funktion in Fragen der Reichsregierung, vergleichbar mit aufgaben wie sie auch Konrad von Weinsberg, Haupt von Pappenheim und eben Kaspar Schlick aufgetragen wurden. Für Johannes Schele persönlich gab es damals eine Generalbestätigung (Confirmatii generalis) seiner Lehen und Regalien, weitere Privilegien erhielt er erst anläßlich seines persönlichen Aufenthalts beim König in Ofen im August 1439. Auf dem Rückweg von dieser Mission, die er auftrags des Konzils von Basel unternommen hatte, mit der Nachricht von der Absetzung Papst Eugens IV. in der Tasche, ist der überaus [s. 41:] aktive und bedeutende Diplomat und vielseitige Gesandte gestorben. Schele hat in Nürnberg, abgesehen von der erwähnten Bestätigung seiner Belehnung Hzg. Adolfs von Schleswig, auch die Confirmatio generalis für seinen Nachbarbischof Pardamus von Ratzeburg [= Pardam v. dem Knesebeck {+ 6. okt. 1440}, biskop 1431-40] erreicht und war augenscheinlich auch Intervenient für die den Städten Hamburg und Braunschweig erteilten Urkunden.»
- Hödl, Günther: «Zur Reichspolitik des Basler Konzils: Bischof Johannes Schele von Lübeck (1420–1439) (se om G. HÖDLS frimurervirksomhet i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor under Hödl:1978; se hér først og fremst https://www.mgh-bibliothek.de/dokumente/a/a081921.pdf ), i: Mitteilungen des Instituts für Österreichische Geschichtsforschung 1967, Vol. 75. S. 61 (fete typer ved A.S.): «Wie Johannes selbst hatte sich auch sein Neffe Brande Schele der besonderen Gunst Albrechts erfreut. Der König hatte ihn unter seine ‘familiares’ und auf Fürsprache seines Onkels am 10. Juli 1439 in den Drachenorden aufgenommen und ihm ebenso wie Johannes (‘patruo suo’) sein Wappen verbessert. Besonders die Aufnahme in die illustre ‘societas draconis’, die Kaiser Sigmund 1408 begründet hatte und die eine ähnliche Geltung wie der Orden vom Goldenen Vließ erlangte, muß als besondere Auszeichnung angesehen werden, noch dazu, da Brande zum Tragen des ganzen Zeichens des Ordens berechtigt war und somit im exklusiven Kreis jener Personen stand, deren Zahl zu Zeiten Sigmunds nur 24 betragen hatte. [Note 76: «Vgl. dazu den Artikel von Erwin Neumann im Katalog ‘Europäische Kunst um 1400. 8. Ausstellung unter den Auspizien des Europarates’ (1862) 430 f. und den Hinweis im Katalog der Ausstellung ‘Friedrich III. Kaiserredidenz Wiener Neustadt’ (1966) 396 und Katalog-Nr. 227 mit Abb. 8. Das ganze Emblem bestand aus einem Drachen, der vom Zeichen des Kreuzes überwunden wird und das zu tragen nur ganz besonders Auserwählten gestattet wurde. Bei der Verleihung an Brande Schele hieß es ausdrücklich ‘… et ex certa nostra sciencia pro exhibendo dicto episcopo (nämlich Johannes Schele) in tuam personam sibi iunctam honore speciali regiam nostram societatem et divisam draconicam cum crucis signo desuper tue fidelitati duximus transmittendam …’ (Koller, Reichsregister 243, Nr. 375). Die Anzahl derer, denen lediglich der Drache allein verliehen wurde, war wesentlich größer. A. a. O. auch weitere Litteratur.] Diese Erhebung eines Verwandten — auf Grund seines geistlichen Standes war dem Bischof selbst der Zutritt in diese ritterliche Gesellschaft versagt — spricht für das große Ansehen, das Johannes Schele genoß, und erweist neuerlich, wie sehr ihn Albrecht in den letzten Monaten vor seinem Tod an sich gebunden und zu seinem vertrauten Ratgeber gemacht hat.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drachenorden. Se også artikkelen «Die ritterliche ungarische Gesellschaft vom Drachen (Societas draconis)» av Klaus H. Feder her: http://www.historie.hranet.cz/heraldika/etc/drachenorden.pdf
- Kneschke, Ernst Heinrich (utgiver/red.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Heinrich_Kneschke): «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon» (Leipzig 1868; nyutgave 1996), s. 114-116: «Schele, Freiherren [heretter fete typer ved A.S.:] (Schild geviert: 1 und 4 in Roth ein goldener Turnierkragen, mit einem goldenen Kreuze [!] vereinigt: Stammwappen, und 2 und 3 in Gold drei, 2 und 1, schwarze Wolfsangeln: Wappen der vor Jahrhunderten erloschenen Familie v. Schledehaus, mit welcher das Geschlecht sich durch Heirath befreundet hatte. Siebmacher’s Declaration nennt den mit einem Kreuze vereinigten Turnierkragen ein goldenes Gatter und setzt dasselbe in das 1. und 4. Feld, v. Meding aber nennt das Wappenbild ein Goldenes Fallgitter von drei Stangen.) Anerkennung vom 25. Septbr. 1838: Cabinets-Ordre für Georg Freih. v. Schele, k. hannov. Staats- und Cabinetsminister, und die eheliche Nachkommenschaft desselben, ausdrücklich auf Grund der urkundlich nachgewiesenen, ehemaligen, frei-unmittelbaren Stellung der Familie und preussische Anerkennung vom 15. Decbr. 1841 und vom 14. Jan. 1843: Cabinets-Ordre für die ehelige Nachkommenschaft des verstorbenen k. preuss. Regierungsrathd zu Minden, Ludwig Freih. v. Schele, jüngeren Bruder des Staats- und Cabinetsministers Georg Freiherrn v. Schele. — Altes, westphälisches Adelsgeschlecht, früher auch Scheele, Scheel, Schelen und Luscus geschrieben. Dasselbe leitet seinen Ursprung von den alten Grafen des Gaues und der Stadt Paderborn ab, bei denen sich später die Schirmvoigtei und das Erb-Truchsessenamt des Hochstifts Paderborn befand.» Osv.: se https://reader.digitale-sammlungen.de/en/fs1/object/display/bsb10428257_00120.html!
- Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Geschichte der Familie von Limburg-Hetlingen», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol. 30, 1927, s. 66-126.
- Leonhardt, Dr. Karl Friedrich: «Zur Genealogi hannoverscher Stadtgeschlechter. VI. Die van Winthem», i: Hannoversche Geschichtsblätter. Neue Folge, Vol. V Heft 3, 1939, s. 200-208.
- Mahrenholtz, Hans: «Die von Windheim, ein Hannoversches Stadtgeschlecht • Eingericht vom ‘Niedersächsischen Landesverein für Familienkunde’», i: Goettinger Mitteilungen für genealogische, heraldische und verwandte Forschung, Band 4, Jahrgang 1951, s. 282-91.
- Nahnsen, Georg: «Quellen und Beiträge zur Geschichte stadthannoverscher Familien. I. Everd von Berckhusens Wäskenbok. 1553.» I: Hannoversche Geschichtsblätter, Volum 23, 1920, s. 121-238.
- Plöhn, Hans Arnold: «Das Adelsgeschlecht von Plön • Versuch einer genealogischen und örtlichen Bestandsaufnahme», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Bd. 80 (1956).
- Polley, Rainer: «Der gestürzte gottorfische Kammersekretär und Rat Johannes Kuhlmann und sein ‘Fürstenspiegel’ • Ein Beitrag zur Geschichte des persönlichen Fürstenregiments am Ende des 16. Jahrhunderts • Mit einer Beilage: Kuhlmanns ‘Fürstenspiegel’», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Bd. 106 (1981), s. 55-87. S. 62f: «Zu dieser mächtigen Vertrauensstellung Kuhlmanns trugen nicht nur die Jugend des Fürsten bei, der auf erfahrene und bewährte Diener noch angewiesen war, sondern auch die Tatsache, daß Johann Adolfs Kanzler Dr. Caspar Coch auch erzbischöflich bremischer Kanzler war, daher in den Jahren 1592 bis 1598 seine Kraft und Zeit auf Gottorf und das Stift Bremen verteilen mußte und mit den Verhältnissen in den Herzogtümern nicht so [s. 63:] verwachsen konnte wie Kuhlmann nach seinem jahrzehntelangen Hofdienst. Auch war bis zum Jahre 1596 kein Vizekanzler bestellt worden. Erst am 12. März 1596 wurden der Leipziger [!] Dr. Philipp Meurer [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Meurer; se dessuten https://www.geni.com/people/Philipp-Meurer/6000000090735356065] und im März bzw. September 1597 der Ditmarscher Dr. Nicolaus Junge zum Vicekanzler (letzerer dann seit 1598 Kanzler) bestellt, und zwar durch die Gunst Kuhlmanns, der sich dadurch eher eine Stärkung seines Einflusses erhoffte, zumal Dr. Junge seit 1597 mit einer Tochter Kuhlmanns verheiratet [!] war. Bis zum Sommer 1598 konnte Kuhlmann seine machtvolle Stellung behaupten und wohl auch zu seinem Vorteile nutzen. Mittlerweile waren aber in einem bei Andresen näher geschilderten anderen Zusammenhang Klagen über seine Amtsführung beim Herzog erhoben worden, und von da an spürte Kuhlmann eine tiefe Ungnade seines Herrn. Sein Abstieg vollzog sich darauf hin in Raten.» S. 69: «Die Ratschläge Kuhlmanns entpuppen sich also als ständisches Gedankengut. Es paßt daher zum Gesamtbilde, daß Kuhlmann viele Freunde in adligen, ständischen Kreisen besessen hat: Hans Blome, Dietrich Blome, Detlev Rantzau, Christoph Pogwisch, Jürgen Sehestedt, das Domkapitel zu Schleswig (dazu noch gleich), die Herzoginwitwe Christine. Dem Amtmann von Gottorf Jürgen Sehestedt, dem Hoffmarschall Heidenreich von Boeneburg [dvs. Boyneburg: se https://de.wikipedia.org/wiki/Heidenreich_von_Boyneburg] und dem Hofmeister Paul Ramel [!?<<kan det her dreie seg om en bror av den danske slekt Ramels stamfar Heinrich RAMEL {se her ovenfor under Andresen:1928 og se dessuten både https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ramel_(død_1610) og de noe mere presise personalia her: https://www.thesaurus-personarum.de/download/33/r/636/von-ramel-henrich.pdf}?>>] soll es unangenehm gewesen-sein, Kuhlmann im Auftrag des Herzogs die Ratsbestallung abfordern zu müssen. Einige, vor allem Dietrich Blome, der Kuhlmann mit ‘Lieber Johannes’ anredete, und die Herzoginwitwe Christine, die über die kryptocalvinistischen Tendenzen am Hofe tief beunruhigt war, hielten Kuhlmann auch nach seinem Sturz noch die Treue.»
- Scheel, Axel: Kortfattet oversikt over slekten Schele dictus Luscus (håndskrevet) kommer her qua illustrasjon i løpet av sommeren 2020..
- Scheele, Max: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch). Max Scheeles artikkel om biskopen, og et par andre artikler, som delvis korrigerer denne første artikkel om slekten, fra Max Scheeles hånd, samt nedennevnte Zimmermann:1969 og (for den lüneburgske gren) Witzendorff:1952, samt de grunnleggende opplysninger fra Zimmermann:1969, utgjør i all hovedsak kildegrunnlaget for ovenstående, håndskrevne oversikt (Alle artiklene til Max Scheele vil etter hvert få sin plass her i litteraturlisten.) Lignende oversikter vil også komme for andre forgreninger av slekten Schele dictus Luscus, mange med kildeangivelser til det foreliggende kildemateriale i diverse Urkunde-bøker. S. 91 (fete typer ved A.S.): «Einige namhafte Scheele-Forscher haben den Bischof stets als zu ihrer Familie gehörig bezeichnet, ohne dafür den schlüssigen Beweis angetreten zu haben, z. B. der Verfasser der Familiengeschichte des Geschlechtes der Freiherren von Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherr von Schele. Auch das Adelsgeschlecht Scheel aus Dänemark zählt den Bischof zu den ihrigen, obwohl gerade diese Forscher das Patriziat als nicht zum Adel gehörig betrachtet [i likhet med så mange andre landadelsmenn, folk, som overser så mangt, fx. friherre v. Schele, som ikke fatter hvilken spennvidde det er i hans egen slekt. Hvis vi tar for oss den mindenske gren av de Schele dictus Luscus, som går til Hannover, Lüneburg, antagelig også til Celle, til Hamburg, Femern og Danmark med flere steder, så ser vi hvordan slekten veksler mellom landadelskap og borgerskap i byene, sikkert mange, som gikk inn i bondestanden, også, skjønt de fleste har nok blitt betraktet som patrisiere, ikke minst på bakgrunn av den slektsbevissthet som rådet den gang, og som gjorde de fleste oppmerksomme på det ganske så spesielle i å bære et så gammelt slektsnavn som Schele: allerede dette «merket» jo alle slektens medlemmer uansett hvilken stand de måtte tilhøre på ethvert tidspunkt]. Da ich seit mehr als 40 Jahren intensiv Schele-Scheele-Scheel-Forschung mit allen Varianten betrieben habe, verfüge ich nunmehr über eine Namenskartei von etwa 20 000 Namensträgern. Dadurch glaube ich mir einen größeren Überblick verschafft zu haben, der es mir erlaubt, Zusammenhänge wahrscheinlicher zu machen. Alle bisherigen Scheele-Forscher ihres eigenen Stammes, die bisher glaubten, Johann Schele sei einer der ihrigen, hatten lediglich instinktiv Recht mit dieser Angabe, wenn dies auch nur über mehr als 10 Generationen hinweg lediglich mit großer Wahrscheinlichkeit der Fall zu sein scheint. Beweise anzutreten aus jener frühen Zeit ist sehr, sehr schwer und oft dazu noch ein reiner Zufall. / Meine Bemühungen, vom Bischof Bildmaterial zu erhalten, sind bisher völlig fehlgeschlagen. Sollte jemand in der Lage sein, irgendwo ein Bild dieses großen Menschen, Diplomaten, Staatsmanns und Bischofs nachzuweisen, wäre ich sehr dankbar. Dies wäre durchaus denkbar im Zusammenhang mit Darstellungen über Kaiser Sigismund, bzw. dessen Nachfolger König Albrecht, zumal von seinem Freund und Mitstreiter Nicolaus von Cues Bilder bekannt sind.“
- Schneider, Irmtraud: «Die Wäskenbok-Familien und ihr Hausbesitz von 1428-1555 • Eine soziologisch — typografische Studie zur Geschichte der Altstadt Hannover», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 1970, Vol: 24, nr. 1/2, s. 35-88.
- Schwarz, Brigide: «Alle Wege führen über Rom. Eine ‘Seilschaft’ von Klerikern aus Hannover im späten Mittelalter (1. Folge)», i: Hannoversche Geschichtsblätter NF 52 (1998), s. 5-87. (Behandler Dietrich Reseler, Bischof von Dorpat, Johan Schele, Bischof von Lübeck, Ludolf Grove, Bischof von Ösel.) Brigide Schwarz begår den vanlige feil å misforstå betydningen av navnet Schele (s. 45: «Für die Suche nach Verwandten und Freunden Johann Scheles haben wir als Anhaltspunkt nur den Namen Schele/Luscus = ‘der Schieler’, …») og hun kjenner eller nevner ikke Max Scheele, men hun bringer frem mange nye opplysninger om biskopen, særlig fra tiden før han ble bisp. Og rent generelt, om Schele qua biskop, kan fra s. 41 gjengis (fete typer ved A.S.): «Als Bischof ist er mehrfach mit diplomatischen Missionen betraut, verschiedentlich hält er sich am Kaiserhof auf. In seinem Bistum erweist er sich als tüchtiger Bischof. / Seine große historische Rolle spielt er auf dem Konzil von Basel. Dort soll er als Kardinal im Gespräch gewesen sein. [Note211: «Hödl (1967) S. 54 f.»] Seit ca. 1432 war er auch für den König, erst für Sigismund, dann für Albrecht II., in verschiedenen Funktionen tätig. Im königsfernen Norden war er so etwa wie ein Reichsvikar. In unserem Zusammenhang interessiert v.a., daß er eine Art Kardinalprotektor für die livländischen Prälaten war.“ Om hans famileforhold trekker hun ganske egenartede slutninger, fx. på s. 48 (fete typer tilhører originalteksten): «Der Brandt Schele, der 1407 als Ratsherr bezeugt ist, 1413 als Sprecher im Vogteirecht und 1406-1417 mit Intervallen als Oldermann der Erbkaufleute erscheint, dürfte der bereits behandelte Vetter Brandt Schele sein, den wir den Mittleren nennen wollen. Er gehörte zur obersten Steuerklasse. Er besaß ein großes Haus an der Markstraße in bester Lage (M 231-I, 24). Er starb vor 1435. Er hinterließ eine witwe und unmündige Kinder (leider nicht namentlich bekannt) [Note 260: «Das ergibt sich aus einem bei Zimmermann (wie Anm. 247) S. 81 f. ohne Beleg angeführten Dokument, wonach die Witwe spätestens 1435-I-19 wieder geheiratet hatte, und zwar einen Hans de Runde [sic!], der zusammen mit anderen als Vormund der Kinder über das Schelesche Haus M 68 verfügte.»] / Alles spricht dafür, daß der oben behandelte Neffe Johann Scheles, Brandt Schele d.J., der Sohn des in Hannover gebliebenen Vetters Brandt d. M. aus einer früheren Ehe war. Er ist Besitzer des Hauses an der Markstraße 23, das vor ihm Brandt d. M. besaß. Auch er gehörte der Kaufleutegilde an und ist seit 1441 fast ununterbrochen in öffentlichen Ämtern in Hannover belegt, 1452-1473(?) auch als Ratsherr. / Der 1430 als Domherr von Dorpat belegte Johann Schele dürfte der Sohn eines der drei Vettern des Bischofs in Hannover sein. Es ist aber nicht ausgeschlossen, daß er ein weiterer Sohn des Dorpater Gizo Schele war und damit ein bruder des gleichnamigen Neffen Johann Schele; daß zwei Brüder (von verschiedenen Müttern) denselben Vornamen haben, war damals nicht anstößig.» – I ovennevnte, håndskrevne SCHELE-oversikt vil Brigide Schwarz’ tavle (s. 49) være innarbeidet som et interessant alternativ til Max Scheeles og Helmut Zimmermanns opplysninger.
- Schwarz, Brigide: «Prälaten aus Hannover im spätmittelalterlichen Livland: Dietrich Nagel, Dompropst von Riga (+ Ende 1468 / Anfang 1469), und Ludolf Nagel, Domdekan von Ösel, Verweser von Reval (+ nach 1477)», i: Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung – 49. Jahrgang, 2000:4, s. 495-532.
- Schwarz, Brigide: «Karrieren von Klerikern aus Hannover im nordwestdeutschen Raum in der 1. Hälfte des 15. Jahrhunderts», i: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte», Vol. 73, 2001, s. 235-270.
- v. Witzendorff, Hans-Jürgen: «Stammtafeln Lüneburger Patriziergeschlechter • Veröffentlichung der ‘Familienkundlichen Kommision für Niedersachsen und Bremen sowie angrenzende ostfälische Gebiete’» (Göttingen 1952). #NB: S. 103: «Schele/1351, vielleicht aus Hannover [!], eingewandert. Bald nach 1559 erloschen. Wappen: In blau ein gebogener silberner Ast mit 3 Zweigen u. 3 blättern.» Dette våpen stammer fra slekten SCHELE i Lüneburgs stammor, NN Stöterogge, som var gift med Johann Schele, 1351 borger i Lüneburg. Han overtok sin hustrus familievåpen, dog med forvekslede farger (slekten Stöterogges våpen: I rødt en grønn kløverkvist). Sannsynligvis var fru SCHELE en datter av Johann den eldre Stöterogge, 1317 borger i Lüneburg (civis et burgensis), til Betzendorf, Golste og Brockwinkel (sønn av Johann STÖTEROGGE, som var hertugelig vogt i Uelzen), og NN v. Toppenstede, datter av veksler i Lüneburg, Nicolaus v. TOPPENSTEDE. Denne Johann SCHELES bror var Hildebrand II Schele, som i ekteskap med NN Springintgut (ant. en søster av borgermester Dietrich SPRINGINTGUT, som døde i 1393) ble far til Hildebrand III SCHELE (~ NN Wegedorn), som forskjellige forfattere setter som far til eller som en bror av biskop Johann SCHELE av Lübeck – eller endog som dennes farbror: se henholdsvis her ovenfor under Schwarz:1998 og her nedenfor under Zimmermann:1969. Under den kommende drøftelse av genealogi «Schele til Herrenhausen» vil en nøkkel til den genealogiske forståelse ligge i et ekteskap mellom Johann Blome og (~ ca. 1361) NN v. Wegedorn: se http://gedbas.genealogy.net/person/show/1245478692!! Men se allerede nå litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen «Høcken»), det 14. NB!!
- Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft der hannoverschen Bürgermeister von 1534 bis 1820», i: Hannoversche Geschichtsblätter, Vol: 21, 1967, s. 199-232.
- Zimmermann, Helmut: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter, 23 (1969), nr. 1-2, s. 77-85. – Da Zimmermann er den første som gjør et forsøk på å stille opp en genealogi m.h.t. biskop Johann(es) av Lübeck og dennes nærmeste familie, bl.a. ved å komme inn på Berkhusens «Wäskenbok» og eiendommene Schelenkamp og i Herrenhausen, utvandring til Lüneburg og Roten Buch etc., vil følgende viktige steder siteres. Men vær da oppmerksom på at Zimmermann synes å slå sammen i hvert fall to forskjellige personer av navnet Hildebrand til én person. S. 79: «Schon oft haben sich Historiker mit der interessanten Gestalt des Hannoveraners Johann Schele beschäftigt, der 1420 als Johann VII. zum Bischof von Lübeck gewählt wurde und am 8. September 1439 auf einer Reise in Ungarn starb. Selbstverständlich wurde dabei auch stets die Frage nach der Herkunft des Bischofs gestellt, aber Hans Ammon mußte 1931 in seiner Dissertation ‘Johannes Schele, Bischof von Lübeck, auf dem Basler Konzil’ zugeben: ‘Johannes Schele stammte aus einer vornehmen Bürgerfamilie der Stadt Hannover. Seine Eltern, Datum der Geburt und Jugend sind unbekannt.’ / In dieser Hinsicht wesentlich besser unterrichtet zeigt sich der anonyme Verfasser einer Veröffentlichung über Johan Schele, die 1958 in der Zeitschrift ‘Heimatland’ erschien: ‘Sein Vater hieß Helmold Schele und wird 1363 in der städtischen Urkunden erwähnt…’ … / Der Autor ohne Namen erwähnt die Brüder Hildebrand und Helmold Schele auch als gemeinsame Besitzer des Schelenkamps bei Vahrenwald und schreibt weiter: ‘Hildebrands Sohn, Brand Schele, und der Bischof Johann geben in Urkunden ihr Verwandtschaftsverhältnis wiederholt durch die Bezeichnung der Vetternschaft an. Brand Schele war Mitglied des Rates, 1452 bis 1460 abwechselnd Bürgermeister, Münzherr, Bier- und Weinherr zu Hannover. Er starb um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren. Seine Gattin war des Bürgermeister Cord von Limburg Tochter Anna.’ [Hvordan det hér og i neste avsnitt finnes både riktige og uriktige opplysninger og en sammenblanding av ektefeller fra slektene v. Limborg og v. Lüneborg, vil forhåpentligvis bli avklart i den genealogiske oversikt «Schele til Herrenhausen» {for Anna «Limburg» er feil. Eller to personer kalles så, skjønt den éne skal kanskje være: Anna, dtr. av borgermester Cord v. Lüneborg? Inntil videre synes Brigide Schwarz’ oppstilling å være den mest korrekte, om enn hun bare forholder seg til de mannlige medlemmer av slekten Schele i Hannover}.] / Eine andere Version über des Bischofs Herkunft äußerte der Hofrat Eberhard von Berkhusen bereits 1553 in seinen ‘Nachrichten von hannoverschen Patrizien-Familien’, dem sogenannten ‘Wäskenbok’. Im Abschnitt über die Bürgermeisterfamilie Schacht sagt er bei der Erwähnung von Dietrich Schachts Ehefrau Anna Limburg: ‘Brand Schelen, düsser Annen Limborgs erste Mann, hadde einen Broder (!), de was Bischop in Liefland [sic], de buwede dat Hues up der Markstraten, dat man nu tor Tydt het Schachts Hues.’ / Dieses nach der Überlieferung von Johann Schele erbaute Haus war das spätere Residenztheater, Markstraße 47, das nach der Meinung Karl Friedrich Leonhardts ‘mit Recht als der älteste bürgerliche Ziegelbau Hannovers gilt’, aber ‘schon seit den Umbauten des 17. Jahrhunderts als solcher nicht mehr kenntlich’ war.» S. 80: Nun, der von Berkhusen genannte Brand Schele, der erste Ehemann der Bürgermeisterstochter Anna Limburg, war nicht der Bruder des Bischofs, sondern — wie wir später sehen werden — dessen Neffe, über dessen Witwe das Haus in der Markstraße in der Besitz der Familie Schacht kam. Er starb auch nicht ‘um 1478 im hohen Alter von etwa hundert Jahren’, sondern erst nach dem 30. August 1479, und war auf jeden Fall etliche Jahrzehnte jünger. / Was berichten uns die ältesten Quellen über die Hannoversche Familie Schele? Ob der in einer Urkunde vom 17. Januar 1279 genannte Ratsherr ‘H. Luscus’ bereits zu diesem Geschlecht gehörte, wissen wir nicht. Das lateinische Wort ’Luscus’ und das niederdeutsche ‘schele’ sind gleichbedeutend für einen Menschen mit verminderter Sehkraft.» Her feilresonnerer Helmut Zimmermann, for m.h.t. det nedertyske ord «schele» forholder han seg til senmiddelaldersk (eller «sen» høymiddelaldersk) betydning, ikke høymiddelaldersk; og m.h.t. det latinske ord «luscus» står det i «Latins ordbok» av Johanssen, Nygaard og Schreiner, Tredje reviderte opplag ved Henning Mørland (Oslo 1965), s. 351: «luscus, ADJ. enøyd; også: som lukker det ene øyet, Iuv.» Schele’ne bærer altså navnet de «énøyde», men ikke de «skjelende» (eller svaksynte og lignende), som er en betydningsforskyvning dannet senere i høymiddelalderen (allerede): jfr. latinske og tyske ordbøker for “schele” og “luscus”! I våre dager er det spennende å se på skiskyting, særlig når det siktes inn med ett ytterst velfungerende øye i kikkertlinsen; i middelalderen siktet man med pil og bue med ett øye, som ikke var svaksynt. Luscus betyr altså énøyd, og det må dessuten menes en person med ett øye, som virker godt, slik at de ustanselige påstander i en mengde slektshistoriske artikler om slekter av navnet Sche(e)l(e)/Schell osv., altså om at navnet går tilbake på en «kroppslig egenskap»: å skjele, feilinformerer – allerede av denne grunn, at man ikke tar hensyn til kronologien: at navnet Schele dictus Luscus forekom allerede i høymiddelalderen: Da nemlig den korrekte og utvetydige oversettelse av det tyske navnet gis av nettopp de to latinske ord «dictus Luscus»: kalt Énøyd! S. 80 (fortsatt): / Im Jahre 1309 erwarb ‘Thidericus Schele‘ das Bürgerrecht der Altstadt Hannover. Vielleich ist er identisch mit dem Hörigen ‘Thidericus dictus Luscus‘, der am 29. September 1300 zusammen mit seiner Ehefrau Alheyd in einer Urkunde des Klosters Barsinghausen genannt wird. / Am 29. Juni 1321 bestätigen Hildebrand, Johann, Borchard und Albert, ‘fratres dicti Scelen’, Bürger in Hannover, daß sie vom Zisterzienserkloster Marienrode bei Hildesheim eine Hausstelle in Bemerode gepachtet haben. Hier tritt bereits der Vorname Hildebrand auf, der eineinhalb Jahrhundert lang — später in seiner Kurzform Brand — in dieser Familie gewissermaßen als ‘Leitname’ vorherrschend bleiben sollte und dessen Träger ich zur besseren Übersicht mit den römischen Ziffern I bis IV [inntil videre kan tilføyes, at her burde det ha stått i hvert fall «bis V] bezeichnet habe. Vielleicht waren die vier Brüder die Söhne des als Neubürger verzeichneten ‘Thidericus Schele’. (Fortsettes!) S. 81 (fete typer ved A.S.): «Der hannoversche Ratsherr Hildebrand oder Brand (II) Schele wird bis 1380 häuftig in den Quellen erwähnt, mehrfach auch im Zusammenhang mit der Lüneburger Salzproduktion. Am 28. Mai 1368 übernimmt er die treuhänderische Verwaltung eines Gutes in Herrenhausen von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn. Um dieses Gut sollte es 1429 noch einen in Zusammenhang mit unserer Frage recht interessanten Rechtsstreit geben. Hildebrand (II) Schele starb nach dem 13. April 1378. Aus der Lüneburger Schuldenaufstellung vom 13. Februar 1380 läßt sich nicht zweifelsfrei schließen, daß er damals noch lebte. / Es folgen zwei Jahrzehnte ohne Urkundliche Erwähnungen von Namensträgern Schele in Hannover. Dies dürfte damit zu erklären sein, daß die Kinder Hildebrands (II) noch nicht als genug waren, um öffentlich handelnd hervorzutreten. Erst am 10. November 1400 finden wir wieder eine solche Eintragung im städtischen Protokollbuch, dem sogenannten ‘Roten Buch’. Damals überließ Johannes Schele seinem Bruder Ghizeke seinen ganzen Anteil aus der Dreiteilung der von seinem Vater stammenden Erbschaft. Auf diese Dreiteilung des Erbes sei ausdrücklich hingewiesen, da dies für unsere Untersuchung von wesentlicher Bedeutung ist. / An der Identität dieses Johannes mit dem späteren Lübecker Bischof dürfte kaum zu zweifeln sein, ja vielleicht steht diese Abtretung des Erbteils bereits im Zusammenhang mit Johannes Eintritt in den geistlichen Stand. Der Name seines Bruders Ghizeke weist übrigens auf die Möglichkeit einer genealogischen Beziehung hin zu dem Wunstorfer Bürger, ‘Gyselbertus dictus Scele alias Knokenhauere‘, der 1376 und 1377 in mehreren Urkunden des Augustinerstifts in Wunstorf genannt wird. // Am 21. Januar 1405 geht ein Hof mit vier Hufen Landes in Wendenborstel bei Steimke aus dem Lehnbesitz des Druchtlef von Wendenborstel in den des Johann von Bothmer über. Die Untereigentümer dieses Hofes sind Brand Schele und Johann Blome [av samme slekt som den senere i Danmark tilflyttede adelsslekt Blome]. Hier tritt uns wieder ein Brand Schele entgegen, der nicht mehr mit dem von 1371 bis 1377 als Ratsherrn genannten identisch, sondern dessen Sohn ist, offenbar derselbe, der 1368 in der Urkunde über den Verkauf des Schelenkamps erwähnt wird. / Dieser Brand (III) Schele gehört 1407 dem Rat an und wird in den folgenden Jahrzehnten häufig in den Aufzeichnungen aus jener Zeit genannt. Er starb vor dem 19. Januar 1435, vielleicht schon längere Zeit vorher, denn an diesem Tage überließen ‘Hans de Runde, [s. 82:] der Schelsken Man’, und Luder Volger und Cord van Ruden als Vormünder von ‘Schelen Kindere’ das Haus Markstraße 11 (M 68), ‘Schelen Hus’, an Ludeke Prutze. / Am 6. Juli verhandelte der Rat über eine Klage des Hildesheimer Bürgers Diderik Blome und des hannoverschen Bürgers Hans Blome gegen Brand (III) Schele wegen des Gutes zu Herrenhausen, dessen Verwaltung Hildebrand (II) Schele 1368 übernommen hatte. … / Zweifelsfrei ist zunächstfestzustellen, daß Hildebrand (II) Schele von seinem Schwager Hinrik von Wegedorn am 28. Mai 1368 die treuhänderische Verwaltung des Herrenhaüser Guters übernommen hatte für ‘des vorbenomeden Hinrikes Susterkinder’. 1429 machte nun Hinrik van Wende als Verträter der beiden Kläger geltend, der beklagte Brand (III) Schele, in dessen Besitz sich der Hof befinde, sei ‘to dem Ghude Halffsustersone’ und habe daher weder ein Recht auf das Gut noch auf den Brief von 1368. Brand hielt dagegen, dem sei nicht so: ‘Hinrich Wegedorn were sines Vader Broder alse der Blomen Diderik vnde Hanß saliger. He were Vullsustersone vnde hedde Recht to dem Ghude.’ Außerdem ginge die Sache auch ‘sinen Veddern mede an’, dessen Name leider nicht genannt wird; offenbar ist aber der Bischof gemeint. Der Rat entschied, da Brand die Verhandlung bereits vor der Entscheidung verließ und damit angeblich sein Recht verwirkte, zugunsten Hans Blomes, seines Vetters Dietrich Blome und seiner Brüder. Diese Entscheidung wurde am 4. April 1430 noch einmal auf Wunsch Hans Blomes bestätigt. / Schließlich erschien am 20. April 1430 auch der Bischof Johann von Lübeck vor dem Rat wegen der Auseinandersetzung ‘twischen den Blomen vnde Brande Schelen sinen Veddern’, die auch ‘on vnde Ghisen sinen Veddern’ mit anginge. Er nahm Anstoß an der unklaren Entscheidung und machte geltend, daß der Rat nur über Eigengut, aber nicht über Lehngut entschieden könne, was ihm vom Rat bestätigt wurde. Ob es daraufhin zu einem Prozeß vor dem Lehnsgericht des Herzogs kam, ließ sich nicht feststellen. / Was ergibt sich nun hieraus für die Frage nach der Herkunft des Bischofs? Der 1368 genannte Hildebrand (II) Schele hatte also eine Schwester oder Halbschwester des Hinrik von Wegedorn zur Frau. Nach Prüfung der Rechtslage scheint mir wahrscheinlicher zu sein, daß sie eine Halbschwester war, die aber erbrechtlich gleichberechtigt war gegenüber der Vollschwester, der Mutter der brüder Diderik und Hans Blome. Aus dieser Ehe Schele—Wegedorn stammt der beklagte Brand (III).» (Vil altså bli nærmere drøftet og fremstilt i egen oversikt. Der vil det dog formodes, at Hildebrand III [!] Schele [hvis morvar en Springingut] i ekteskap med NN von Wegedorn [hvis mor var en Blome eller en von Landesbergen] enten var far eller farbror til Johannes Schele [1369 {evt. ca. 1375}-1439], 1420 biskop av Lübeck, Ghiseke [Ghiso} Schele og Elzeke Schele [~ 1° Hans de Runde/von Runte; ~ 2° Lippold von {van] Rhode {v. Rahden}, med eiendomsbesitter i Wester-Eistede og Eylestede, og hvis sønn var Heinrich v. Rahden, 1426 knappe, som stadig levde o. 1470]; – og at Brandt Schele d.J. (~ 1° «Wwe. des Hans v. Lubecke; ~ 2° Anna Limborg) faktisk var – i overensstemmelse med Brigide Schwarz’ tolkning av dokumentene – NN v. Wegedorns sønnesønn; – se dog mere om flere av disse ekteskap i notatet til denne samme henvisning Zimmermann:1969 her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»). En Schele-stamtavle hentet fra Brigide Schwarz: «Alle Wege führen über Rom. Eine ‘Seilschaft’ von Klerikern aus Hannover im späten Mittelalter (1. Folge)», i: Hannoversche Geschichtsblätter NF 52 (1998), s. 49, finnes også i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse», nemlig under Preuschhof:1998/2016, det 2. NB; se også mere om disse ekteskap i notatet til denne samme henvisning Zimmermann:1969 her ovenfor, altså fortsatt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse».
- #######################
- Scheel i Store norske leksikon.
- Scheel på Wikipedia på bokmål og riksmål. Denne trelisten anbefales. Her er flere ektefeller tatt med. Mens det i nærværende tavle – innbefattet lenkene Duellanten Joachim Ernst Scheel og Løwencron (Piper) og Burenius (utdypende artikkel) – først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser.
- NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere.
- ###########
- ###########
- Alminnelig litteraturliste:
- # LITTERATUR # ordnet i alfabetisk rekkefølge:
- Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). ?NB: Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» – og heller ikke av 1890 – slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning (fete typer i dette og de neste sitater ved A.S): «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naturalisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [?og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av 1 6 5 7 i brev til kongen – altså før dette skjellsettende året 1660, som også Danmarks Adels Aarbog/Dansk Adelsforening anser som selve året før/etter m.h.t. når «automatisk» naturalisasjon bør sies å ha vært «stilltiende akseptert» uten krav om våpenbrev o.l., som først ble nødvendig etter 1660 og innførelsen av det éneveldige kongedømme?], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling [!] for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelskeksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: … anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann».
- Anker, C.J.: «Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1628-1885» (Kra. 1885). ?NB: S. 89: «Folckersahm, Frantz Wilhelm, f. i Kurland omtr. 1635, + ‘før 1721’ (1713?) [skal være: født 1649, død 1713], var af en friherrelig liflandsk æt. Han kom til Norge samtidigt med stamfaderen for den Klüwerske slægt, Johan Wilhelm Klüwer. G. m.: 1) en datter af kantsler Joh. Fred. Marschalck og Margrethe, f. Bielke. 2) Else Kaas. Eiede Evje i Smålenene, hvilken gård hans enke eller måske hendes arvinger i 1727 solgte til generalløitnant M. Sundt. Af Christian d. 5te fik han gården Skøien i Spydeberg, tidligere boede han på Kambo. Hans datter af første ægteskab, Eleonore, arvede Tøndelgård i det Trondhjemske. En datter af andet ægteskab blev g. m. kammerherre Jacob Brockdorph. — / Han var fra 1664 direktør for Eidsvold jernværk, der da tilhørte hertugerne af Kurland. Blev senere officer, var 1676 kaptein og blev d. 9/4 s. år chef for et kompani af den skiløber- eller fyrrørerafdeling, som just den dag oprettedes. Udmærkede sig i Gyldenløwefeiden (1675-79) ‘som en tapper Partigjænger, dog efter al Krigsanstændighed.’ I kalenderne for 1681 og 84 står han opført som major ved de nationale dragoner, han blev oberstløitnant ved dragonerne under oberst Marschal 22/5 1686, [s. 90:] oberst ved Smålehnenes regt. i 5 år fra 15/7 1693, chef for Smålehnenes dragon-regt. 5/2 1698 til 13/4 1711, da J. Ötken fik regimentet, som da talte 683 hoveder, fordelte på 2 kompanier. Brigadier 2/3 1708, generalmajor 17/10 1710, tog afsked ‘før 1716’. / General baron V. v. Løvendahl rapporterer d. 27/11 1711 til Frederik d. 4de bl. a. følgende: / ‘General (-major) Folckersahm gjælder for en dygtig Partigjænger, men han er frygtsom. Han vil helst staa under min umiddelbare Befaling; maaske kan han bedre udføre en Befaling end give den.’ —»
- Barnekow, A: «Anteckningar om Släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908): se http://meijenfeldt.nl/wp-content/uploads/2020/02/Barnekow-1-1.pdf! #NB 1: Følgende opplysninger er (i all hovedsak og bortsett fra lenkene) hentet fra litteraturlisten til genealogi «Aall» under Kjelstrup:1999 (hvor omtale av presten AHRENDTS to døtre gift med to søstre Smith fra Tvedstrand): Grev Hugo Sholto Oskar v. Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin) var en sønn av George Gustav DOUGLAS (1798-1877) (se http://www.douglashistory.co.uk/history/downloads/aschersleben.pdf), borgermester i Aschersleben, hvis bror var Georg Eduard (v.) Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.), gruveeier og justiskommissær, som ble gift med Pauline Charlotte Caroline v. der Marwitz (1821-89) fra godset Grapow i Neumark i dagens Polen, datter av Heinrich Georg Christian Friedrich August v. der MARWITZ (1789 Grapow-1852 Elberfeld) og 2. hustru Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz (mellom 1790 og 92-1825). Deres datter, Marie Johanna Gertrud Douglas (1841-1918), ble så gift som 17-åring ca. 1858 med sin konfirmasjonslærer, den 38 år gamle pastoren Friedrich Heinrich Gottlieb Ahrendts (1820-97) (~1° Elise von Möllendorff [+ 1857]), en sønn av Leopold Friedrich Heinrich AHRENDTS (1785-1873) og Sophie Wilhelmine Karolina Reinicke (1797-1834), hvis mor var Friederike v. John (1804 Dessau-)!! – Denne slekt v. JOHN(N) er det vanskelig å finne opplysninger om. Ifølge to danske Wikipedia-artikler var gesandten Christian August v. Johnn (1668-1764) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_von_Johnn), geheimeråd 1751 og ugift, en sønn av Christian Gottfried v. JOHNN (+ 1733!) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gottfried_von_Johnn), visekansler ved regjeringen i Glückstadt, konferanseråd og i 1694 adlet av keiseren, som trådte ut av hæren i 1705 som rittmester og gikk over i den diplomatiske tjeneste. I 1728 ble han legasjonssekretær i Berlin og i 1731 resident samme sted; og i 1732 fikk han tittelen justisråd, før han ble resident ved det engelske hoff i 1733 og 1737 gesandt i den nedersaksiske krets. Men da han døde i 1733, kan han tilsynelatende ikke være – slik jeg antar på den genealogiske oversikt «Reimers B7» – identisk med den NN v. John, kgl. dansk etatsråd, som i ekteskap med Anna Christine von Scheele (av den pommerske slekt) ble far til Sophia Juliana Christina Henriette Amoena v. Johnn (1736-1803), som i 1758 ble gift i Hamburg med sin fetter, Wilken Zacharias Barnekow til Dollahn (1730 Rygen-84) (mor: Kath. Magd. v. Scheele, Anna Christines søster!), fra hvem den stadig levende, yngre danske linje av slekten BARNEKOW nedstammer!! Men: Nå finnes det en avhandling jeg først er blitt kjent med i sept. 2020: A. Barnekow: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908), og her sies det uttrykkelig på s. 51, at Wilken Zacharias Barnekow var (fete typer ved A.S.): «…; gift 1758 med Sophia Juliana von Johnn, 1735-1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. von Scheele, af Necklade»!! Så her råder ikke full overensstemmelse hva gjelder de personalhistoriske opplysninger, men selve Barnekow-granskeren (se litteraturlisten til denne artikkelen: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Barnekow!) er klar i sin tale om aktuelle farskap! – Kanskje ovennevnte Friederike v. John (1804 Dessau-) også nedstammet fra den danske etatsråd Christian Gottfried v. JOHNN og Anna Christine v. Scheele? Og i denne sammenheng bør dessuten nevnes, at Anna Christine v. Scheele ikke bare var mor til den ugifte diplomat Christian August v. Johnn (1688-1764), men også til en eldre sønn, NN (? [i det minste for undertegnede!]), som atter – i hvert fall – hadde to sønner, som også begge var danske diplomater, nemlig 1) Gottfried Christian v. Johnn, som døde i 1790 som kammerherre og gesandt i Portugal; og 2) Christian August v. Johnn (+ 1781), som ble utnevnt til Cai Rantzaus sekretær, da denne (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Cai_Rantzau_(gehejmeråd)) i 1762 skulle avgå som dansk avsending sammen med Carl Juel (1706-67) til en påtenkt konferanse i Berlin, senere legasjonssekretær i Stockholm. #NB 2: De to søstre v. SCHEELES foreldre var Johann Jakob v. Scheele (mellom 1672 og 74-1748), kgl. svensk hauptmann, herre til Neklade og Jutersow, og Christine Juliane v. Nierodt (+ 1749). Og søstrene hadde to brødre: 1) August Fr. v. Scheele (1720-90), herre til Neklade og Tegelshof, som ble gift med Gottliebe v. Rosen (1719-87); og 2) Karl Fr. v. Scheele (+ 1741), herre til Crimwitz, så til Reschwitz og Stedar, hoffråd i Greifswald, som var gift med Dorothea Juditha v. Barnekow (~ 2° Julius Ludvig v. Platen), datter av Philip Heinrich v. BARNEKOW til Resekevitz og Koseldorf (hvor han døde i 1763) og mor til Johann Philipp v. Scheele (1734-1811 Putbuser Jagdhaus), som ble gift (uten barn) med Mariana Dorothea Friderika von Barnekow (1736-62), søster av ovennevnte Wilken Zacharias v. BARNEKOW! (Fortsettes!)
- Berntsen, Harald: «I malstrømmen • Johan Nygaardsvold 1879–1952» (1991, 2003 H. Aschehoug & Co. [W. Nygaard], Oslo). S. 549 (fete typer ved A.S.): «På denne måten reddet Nygaardsvold inntil videre Koht. Utsettelsesforslaget ble trukket tilbake, og Nygaardsvolds forslag vedtatt. Da Koht fikk vite om forslaget, var han til å begynne med svært fornøyd og takket regjeringen for den tillit han trodde det betydde. Nygaardsvold kunne da ikke dy seg, men fortalte at forslaget var blitt vedtatt bare fordi han hadde satt sin egen stilling som statsminister inn på det. Koht så da litt på Nygaardsvold og sa: ‘Ja, da har eg ikkje noko å takke nokon for, høyrer eg.’ / Det Nygaardsvold ikke forteller i sine offentlige krigserindringer, er at han allerede da var klar over at under opposisjonen mot Koht lå også rykter om at han hadde tiet om meldinger om tyske flåtebevegelser 1.—9. april. Han spurte allerede da Koht på tomannshånd om dette var riktig, og fikk et bekreftende svar som han likte dårlig. / Dette var den 6. august. Tre dager før hadde en del av regjeringens medlemmer tatt bosted utenfor London.»
- Beyer, Jürgen: «Familien Trellund indtil ca. 1800», i: Personalhistorisk Tidsskrift 124 (2004), s. 67-91. S. 69 (<<>> og fete typer ved A.S. [den kursiverte skrift stammer fra Beyer i PHT-artikkelen]): «1.1. Villum (Villads, Villom, Wilhelm, Willem) Pedersen Trellund, 1617 dansk skoleholder i Ribe, fra 1639 / 40 dansk skoleholder i København, + (begr.) København (Vor Frue) 6. august 1661. ~ med Kirsten (Kirstine) Lambertsdatter (far: Lambert Knudsen, borger i Ribe), + (begr.) København (Vor Frue) 3. september 1679. Børn: 1 (-2). / 1.1.1. Kirstine, * (døbt) Ribe 1634. / (1.1.2.). Catharina Trellund, * København 1641. ~ Amsterdam 23. oktober 1678 med Abraham Wesselingh (<<forældre: silkekræmmer Johannes Weslingh, Minden [!] 5. september 1611, + Amsterdam 29. september 1669. ~ Amsterdam 3. oktober 1645 med Susanna Pelt, * Amsterdam 15. oktober 1612, + Amsterdam 15. august 1696>>), * Amsterdam 21. august 1646, + Amsterdam 12. november 1680.» Deres sønn Abrahan Weslingh (1646 Amsterdam-80 sst.) ble gift i 1678 i Amsterdam med Catharina Trellund (1641 Kbh.-). #NB 1: Se videre Pelt-genealogi nedenfor under Gjeruldsen:2018 (admiral Cort Adeler ble i sitt 2. ekteskap gift med Anna Pelt, som var en «tremenning» av Jonas Trellunds hustru Sara Giessenbier [Amsterdam 1638-etter 1671], som var en datter av «silkekræmmer» Coenraad GIESSENBIER [Herford 1603-Amsterdam før 26. mai 1655] og [~ 23. jan. 1635 i Amsterdam] Catharina Pelt (Amsterdam 1606-København 1673), som nemlig – mere presist (?) – var en søster av ovennevnte Susanna Pelt (~ 1645 Johs. Weslingh), men ifølge opplysninger utlagt på nettet (Geni) ikke av Hans Pelt (1567 [!]-1628 Amsterdam), som i ekteskap (~ 1596) med Susanna Vogels (ca. 1572 Antwerpen-) skal ha blitt far til Arnold (Arnout) Pelt (ca. 1588-1651), justisråd, kjøpmann i Amsterdam og høyesterettsassessor, som i ekteskap med Susanna van Gansepoel (?) skal ha blitt svigermor til Cort Adeler? Her foreligger divergerende opplysninger! #NB 2: Se videre Wessling-genealogi under (fortsettes) og jfr. også – ikke minst! – https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Mortensen_Wesling, hvor bl.a. den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua) omtales!
- Biel, Klaus: «Friedrich I von Dänemark uneheliche Kinder» («Publiziert am November 28, 2016 von August –1861 [se nærmere de lenker som finnes tilknyttet disse datoer i selve artikkelen under den lenke som følger]»). Denne artikkel er også oppført i den alminnelige litteraturlisten, og den vil dér danne sentrum for stadig flere kommentarer om Vibeke Kruse. Og om den sannsynlige overgang fra biskop Johann av Lübecks slekt til slekten Schele i Kiel, og til slekten Schele i Hamburg og til Vibeke Kruse. Men inntil videre – eller snarere uansett – se her (at det hér i lenke-teksten står «des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder» må vel bare skyldes en slurvefeil?): http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder. Vil bli drøftet/fortsettes; her kommer også håndskrevet illustrasjon «Schele i Kiel» (innføring er under arbeid).
- Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.
- Bjartveit, Kjell: «Olaf Scheel og Johannes Heimbeck og deres arbeid med BCG-vaksinen» (2001), i: Tidsskrift for Den norske legeforening, 121: 1076-81, 2001. Lenke finnes i følgende Wikipedia-artikkel om Johannes HEIMBECK: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Heimbeck.
- Brejl, Erik: «Brejls SKIFTEUDDRAG og andre arkivalieuddrag»: se https://www.brejl.dk/skift.html. #NB: Kanskje det viktigste hjelpemiddel for å kunne komme «bakenfor» tildekket dansk – og også mye norsk og tysk – genealogi!
- Brodersen, Arvid: «Mellom frontene – som kontaktmann mellom hjemmefronten og tyske motstandsgrupper under krigen» (1979).
- Brodersen, Arvid: «Fra et nomadeliv. • Erindringer» (1982). S. 115 (Arne Scheel nevnes ikke under «Navneregister»): «Overfor svenskene gikk tyskerne frem med den ytterste kurtoasi. De gav sendemannen i Oslo [Beck-Friis] god tid til å avvikle legasjonen, ominnrede den til et generalkonsulat uten diplomatisk status, og med familie og innbo forlate landet i ro og mak. En noe annen fremgangsmåte praktiserte tyskerne overfor den norske legasjon i Berlin. Den 19. april 1940 fikk minister Scheel ordre om å pakke seg ut av landet innen 3 1/2 time, efter å ha ‘tjent sitt land i beste vennskap i Berlin i nesten to årtier’, som statssekretær E. von Weizsäcker noe skamfullt skriver i sine Erinnerungen (1950, s. 285).»
- Dahl, Hans Fredrik: «Quisling – en norsk tragedie» (H. Aschehoug & Co. [W. Nygaard], 2004 Oslo; pocketbokutg. av 2012).
- Dalgård, Sune: «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden» (Kbh. 2005). #NB: Hovedkonklusjonen som kan trekkes av denne studie, gir forfatteren selv i dette «Abstract» av bokens vesentlige innhold:«… It is concluded that the assumption, generally held since the nineteenth century, that there was a parallelism between the two chancelleries and between the King’s Danish and German chancellors, is not tenable, and that both chancelleries, in so far as they dealt with matters concerning the domestic and foreign affairs of the kingdoms of Denmark and Norway, belonged under the King’s Danish chancellor as one joint royal chancellery. …» (Fete typer i alle de følgende sitater [merket med blå ruter foran sidehenvisningen] er ved A.S.) S. 18: «En anden mere fremtrædende embedsmand i Tyske Kancelli i disse år, og som ind imellem ligefrem kaldes ‘tysk kansler’, er dr. Leonhard Metzner [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politiskH_styre/Kancelliembedsmand/Leonhard_Metzner_v._Salhausen], der allerede 1602 nævnes som sekretær i kancelliet og i årene 1605-15 tillige var juridisk professor ved Københavns universitet, indtil han i 1615 udnævntes til hofråd.» S. 19: «I 1603 havde Metzner indgået ægteskab med Lisbeth Hess, en datter af den afdøde storkøbmand og borgermester i København Marcus Hess.» (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Købmand/Markus_Hess.) •••#NB 1: Lisbet Hess (+ senest 1630), var en datter av borgermester HESS i hans 2. ekteskap med Margrethe Surbeck (+ 1602), og sannsynligvis oppkalt etter farens avdøde, 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter (Kniphof) (begr. 9. juni 1572). Borgermesterens bror, Anders Hess (Hæss), var rådmann i Helsingør, som i ekteskap med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623) ble far til kjøkkenskriver Marcus Hess(e) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), hvis sønn med NN, Ferdinandus Abraham Hess (1635-96) var kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som i ekteskap med Anna Cathrina Coppy (+ 1728) ble far til bl.a Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen. Og som enke giftet Anna Cath. COPPY seg 2. gang i 1697 med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727), kgl. kokk og kjøkkeninsp. (munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninsp. 1711-23) samt enkemann etter Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1669-89). A.C. Coppys sønn Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist og insp. ved Budolfistiftelsen, ble gift med Dorthe Fr.dtr Bircherod (o. 1697–1761): se den kommende genealogi «Spend»! Og Johan Conrad BRANDTS datter av 1. ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter, Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728): se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Buek:1840, det 4. NB, hvor jeg finner det rimelig å identifisere henne med navnesøsteren Margrethe Helene Brandt, som ble gift med stallmester (!) Hans Hartmann, hvis dtr. Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71) ble gift i 1723 med krydderihandler og kirkeforstander Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), hvis helbror, Daniel Kellinghusen (1688-1750) til Tiselholt (1719-40), ble gift med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717): se genealogi «Scheel (Scheele)». Se mere om disse ekteskap også her nedenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 det avsluttende 5. NB merket []! S. 35 (fete typer ved A.S.): «Det var derfor naturligt, at han [Ch. IV] enten straks, eller så snart forholdene tillod det, skaffede plads til en utvidet tysk kancellivirksomhed i sin nye stærke fæstning Glückstadt, der havde vist sin modstandskraft over for den mægtige fjendes overløb, og samtidig markerede betydningen heraf ved at udnævne en ny tysk kansler med særlig tilknytning til området. / Et vidnesbyrd om denne tilstand finder vi ved århundredets slutning i den ligprædiken, som den tids specialist i denne genre, sognepræsten ved Nicolai kirke i København Mikkel Henriksen Tisdorph i 1692 holdt over den gamle rentemester og finansmand Henrik Müller. Sine oplysninger om Müllers ungdom havde Mikkel Henriksen nok fra denne selv, for i den udgave af ligprædikenen, der kom i trykken, omtaler han Müllers ‘Indgang og Fremgang i Livet, og Udgang af Livet (hvis Opskrift er mig tilstillet).’ … Hr. Mikkel oplyser, at Müller var født i Itzehoe i Holsten i 1609 af god borgerlig familie og blev ‘tilholdt til Studering i hans Fæderne-Bye til hans Alders 15 Aar’. For sit gode nemmes skyld blev han af statholderen Gert Rantzau til Breitenburg udset til at optugtes sammen med dennes egen søn. De kom da også i 1627, altså da Holsten blev besat af kejserlige tropper, til det kgl. akademi i Sorø for at fortsætte deres studier. Men det var åpenbart for Henrik Müllers vedkommende ikke længe, for han kom ‘derfra d. 20 [s. 36:] Februarii 1628 udi det Kongel: Tydske Holsteenske Cancelli under den Kongl: Raads og Secreterers Just Steinij [Steins] Opsyn, og efter hans Død er hand forsendt af den Kongl: Raad og Canceller Velbaarne Levin Marschalck til Kiøbenhavn:’.» (Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levin_von_Marschalck.) •••#NB 2: Sune Dalgård nevner ikke: at den senere rentemester Heinrich Müller sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Joachim Irgens (1611-75), ble undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-63 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe: se genealogi «Irgens» under nettopp nevnte Joachim Irgens! •••#NB 3: Levin von Marschalck var en sønn av Frantz MARSCHALCK til Kranenburg og Hutloh og Catharine von der Kuhla, som ikke kan ha giftet seg så sent som i «1616», slik Danmarks Adels Aarbog påstår i en tilføyelse av 1937, s. 174, til von der Kuhla-stamtavlen av 1901: «v o n d e r K u h l a (S. 218) Catharina, g. 1616 [!] m. Franz Marschalck von Bachtenbrock til Cranenburg, Geesthof og Wischhof, f. ca. 1535 + ca. 1625. (Gotha. uradel. Taschenb. 1926, S. 473.) (E. J.-H.)» At dette er feil (i hvert fall: at Catharina von der Kuhla ble kjødelig mor som gift med Franz Marschalck) fremgår allerede av, at sønnen, den senere prost for klostrene Zeven og Neuenwalde, som 1623 trådte i dansk tjeneste og i 1628 ble tysk kansler, Levin v. Marschalck, døde i 1629 bare 44 år gammel i Glückstadt, og altså ble født ca. 1585 (på Kranenburg)! Og det burde jo også ha lyst en varsellampe for DAA m.h.t. bemerkelsesverdig kronologi, da Catharine von der KUHLAS eldre bror var Bendix von der Kuhla til Kuhla, som i ekteskap med Hedevig Christophersdatter von Issendorff (mor: Anna Clementsdatter von der Wisch), ble far til Arent von der Kuhla født 1599 på Kuhla og gift i 1642 med Anne Iversdatter Vind! Se litteraturlisten til genealogi «Krag» under Freytag:1978, hvor en gjennomgang av skiftepapirer viser dette, de reelle genealogiske forhold. Finn Holbek har tatt hensyn til mine dér nevnte kilder, og ved en endring av 4. juni 2018 riktig oppført, at «Anna Clemensdatter von der Wisch» var mor til Hedevig von Issendorff, skjønt med denne – for meg uforståelige – tilføyelse: «måske anden mor.» Denne «annen mor» er Maria von Düring, Christopher v. ISSENDORFFS 2. hustru, som, på den annen side, Cecilie Nygård, dessverre, stadig hevder feilaktig – på sine nettsider på GENi – var mor til Hedevig v. Issendorff (eller: moren var Maria von «Duering», som C. Nygård skriver hennes navn). Cecilie Nygård er svært aktiv på nettet og bringer utvilsomt frem mange interessante opplysninger, men denne opplysningen om Maria v. Düring skaper bare forvirring samt skygger for den interessante kobling til dansk historie, som kong Christian IV’s stallmester Arent von der Kuhla – gjennom sin sanne mormor, Anna v. der WISCH – har til nettopp Annas far: Clements von der Wisch til Hanerau! •••#NB 4: Kansler Levin Marschalck (ca. 1585-1629) var gift med Judith Marschalck til Hutloh av linjen Laumühlen (ca. 1595-55), hvis sønn, Johan Fr. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1618 Bremervörde-1679 Bergenhus), 1674 kansler i Norge (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck), ble gift i 1653 på Kbh. slott med dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 El[l]inggård-98 Kbh.), hvis datter, Judith(e) Augusta Marschalck (etter 1653-1729), ble gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (ikke, som DAA skriver, «Holstein»!) (-1703); en sønn, Frederik Christian Marschalck til Østerråd og Sande, oberst 1685, ble gift i 1684 med Mette Hansdatter Löwenhielm (1668-1738) (av slekten SCHRØDER), og en yngste datter, Edel Sophia Maria von Marschalck til Evje (1663-94), ble gift med generalmajor Frantz Wilhelm von Fölckersahm (1649-1712) til Evje-godset, som Giord Andersen overdro ham i desember 1703, etter selv å ha kjøpt det i mai samme år (~ 2° omkr. 1700 Else Kaas [Sparre-K.] [begr. i Moss 8. nov. 1729]): se (!!) https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270 og se Terje Pettersen-Dahls interessante samling av dokumenter her: https://pettersen-dahl.no/Personer/PersF/Frantz%20Wilhelm%20von%20Foelckersahm.html. Se mere om Fölckersahm og portrettet av hans frue, generalmajorinnen, som Magdalene Scheel hadde fått, under omtalen ovenfor i stamtavlen av nettopp Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike hos overjegermester HAHNS søster Birgitte Elisabeth von Dewitz (født v. Hahn) og senere gift med kanselliforvalter (1707 etter sin da avdøde far Rasmus Rasmussen) Hans Rasmussen. S. 176: «Navnlig falder tanken på den af [Niels Pedersen] Slange selv så højt estimerede og lovpriste Rasmus Rasmussen, der så vidt vides virkede i kancelliet fra begyndelsen af 1650’erne og til sin død i 1707. Først var han som ung i kansler Christen Thomesen Sehesteds tjeneste som håndskriver (sekretær) og blev derpå i 1652 kancellitjener eller fyrbøder i Danske Kancelli, hvor han gjorde sig meget nyttig i al slags praktisk arbejde og efterhånden avancerede til kancelliforvalter. Gennem sin livslange tilknytning [!!] til kansler og kancelli, hvor så mange kom og forsvandt, mens han selv forblev og bl.a. havde et vældigt kendskab til kancelliarkivet og hvad det kunde oplyse, har han utvivlsomt oparbejdet en stor viden og erindring om kancelliforholdene, hvoraf en mand som Slange kunne øse, da han opsatte sin kancelliredegørelse, der synes afleveret til kong Frederik 4 kort efter Rasmus Rasmussens død i 1707.» (Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Embedsmand/Rasmus_Rasmussen.) •••#NB 5: Se også stamtavlen under Magdalene Scheel (ca. 1665 Kbh.-1733 Gislev), som ant. i begynnelsen av 1692 ble gift med Rasmus RASMUSSENS sønn Hans Rasmussen (+ 30. des. 1712), som etter farens død i 1707 ble ny kanselliforvalter samme år. Bemerk også den andre sønnen, Søren (Severin) Rasmussen (se http://runeberg.org/dbl/13/0518.html), som i 1683 ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), hvis mor, Christiane Joostens, den senere kong Christian V’s amme, da hun ble gift med ridefogd Lorentz Tuxen var enke etter dronning Sophie Amalies kammertjener, Claus Kröger (1620-54), som døde under pesten i 1654. (Se http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm.) Montro denne KRÖGER kan ha vært en slektning av ovennevnte Leonhard Metzners mor, Anna CRÖGER (CRÜGER) (+ 1644)? Hun var en datter av (ifølge noe usikre eller divergerende data hentet fra nettet, men se inntil videre under Anna CRÜGER hér: https://gw.geneanet.org/patricegeille?lang=en&m=P&v=anna) Hinrich Krüger (Krueger) (1508 Briesen ved Eutin, Schleswig-Holstein-) og (~ ca. 1533) Anna Ditmers (Dithmer) (ca. 1512-) og ble mor til den senere kansler i ekteskap med Andreas Metzner (+ 1596), som i 1593 – sammen med Matz PULS: se genealogi «Spend»! – ble enkedronning Sophies myntmester i Haderslev (se http://www.danskmoent.dk/metzner.htm ), og i 1571 fødte hun altså Leonhard. Mannen, Andreas Metzner, var fra 1593 ikke lenger ved Mynten i Haderslev, men fra dette år til sin død i 96 i den nyåpnete Mynt i Sct. Clare Kloster i Kbh. (etterfulgt av Gert van Campen). Som enke giftet Anna Crüger (Cröger) seg 2. gang med Herman Wöest (+ 1642). – Andreas Metzner hadde 1562 blitt myntmester i Lüneburg og fra 1572 også i Hamburg, «hvor han 1574 var begyndt at mønte Guldportugaløsere [se http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:26469]. Dette fandt Kredsdagen, der traadte sammen i Lüneburg i Ugen Qtiasmiodogeniti [sic; skal være: Quasimodogeniti] 1574, utilsledelig [sic; skal være: utilstedelig]…Enden paa det blev, at Metzner blev afskediget fra Møntmesterbestillingen i Hamburg; derefter var han Møntmester i Buxtehude hos Ærkebisp Henrik af Bremen 1583-84, senere i Estebrügge, men kom atter i Strid mer Kredsraaderne.» (Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670», under overskriften «3. Ungarsk Gylden fra Haderslev»: se http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2ref.htm.) Wilcke fortsetter samme sted (fete typer ved A.S.): «Den 26. Juni 1592 fik Hamburg en Skrivelse fra de kredsudskrivende Fyrster Joachim Friedrich, Administrator af Ærkestiftet Magdeburg, og Hertug Henrik Julius af Braunschweig-Lüneburg om at fængsle Matz Puls og Andreas Metzner, hvis de viste sig i Hamburg, hvad de nok skulde vogte sig for. Matz Puls blev senere 1596 Møntmester hos Hertug Johan Adolf af Slesvig-Holsten-Gottorp. Han møntede i Slesvig og Steinbeck; men heller ikke her kunde han bekvemme sig til at slaa ret Mønt. 1605 maatte Hertugen, efter de heftigste Klager fra Kredsdagen, lade ham fængsle (20). / Det var saaledes ikke just de finest anskrevne Møntmestre som Dronning Sophia havde anskaffet sig til sit Guldmøntværk i Haderslev, og det danske Rigsraads Misfornøjelse med dette bliver herefter dobbelt forklarlig.» •••#NB 6: Ifølge Herbert Mader: «Die Münzen der Stadt Lüneburg 1293-1777» I-II (2012), 1. bind, s. 542 (også nevnt uttrykkelig i innholdsfortegnelsen), var Andreas Metzner myntmester i Lüneburg 1560-1572. Og ifølge samme forfatter var myntmesteren i Lüneburg 1581-96 Hans Walter, hvis datter [skal være: mulige slektning {se nedenfor snart} Felicitas WALTER i 1599 ble gift med Caspar Crusius (Kruse), 1582 lic. jur., hvis bror Dirck kan ha vært identisk med Ursula SCHELES ektemann Dirich KRUSE: se oversiktene «Vibeke Kruse» her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hein:1990! Notat av 22. mars 2021: Idag oppdaget jeg denne min feillesning av Hein:1990, det 5. NB, s. 117, hvor det helt nøyaktig står: «Dirich (2) Kruse oo Geske von Vogedes (Vagedes) / Kinder / 1. Caspar Kruse als Caspar Crusius 1582 Lic. jur. (Hamburger Schriftsteller Lexikon Bd. I, 611) oo Felicitas Walter 1599 Okt. 19 (S. Joh.; sel D. Walter T.) Hans Walter (Walther) wurde in Lbg nachweisbar 1569 ff., Münzmeister daselbst 1580-1599 — Polde (II) III c 2. II. [S. 118:] —> v. Hagen (I) IV a 1 V. II. (v. Witzendorff 27) / 2. Dirick (3) Kruse (Slechtbok 43) (vgl StT C)»! Her har jeg nok vært for kjapp og lest teksten som om Felicitas Walter skulle ha vært en datter av myntmesteren Hans WALTER, skjønt det i en parentes sies «(S. Joh.; sel D. Walter T.)»! Under «Verzeichnis der Abkürzungen» s. 8-14 forklares på s. 12 at «sel» betyr selig (verstorben) altså salig (død) og «S Joh oder S. Joh.» betyr wird beides verwandt! Altså sies det egentlig bare, at Felicitas var datter av en avdød D. Walter! Og hvordan Felicitas «wird beides verwandt» er jeg stadig ikke istand til å forstå fullt ut, men Hein trekker her straks frem myntmesteren Hans Walt(h)er, og jeg tolker dette som om myntmesteren ifølge Hein må ha vært en slektning av Felicitas? Heldigvis har jeg bare oppført Felicitas Walter som Caspar Kruses hustru på den midlertidige oversikten «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor under Hein:1990), og dét er jo riktig. (Om Vibeke Kruse: se også under Lund:1893 her nedenfor.) S. 74 (fete typer i dette og de følgende sitater t.o.m. s. 81 er ved A.S., mens den kursiverte skrift stammer fra originalteksten): «A.D. Jørgensen mente dog åbenbart, at disse flytninger af kancellierne fra København til slotskancellier på provinsslottene mere og mere gik af brug, og at Christian 4 næppe havde andre slotskancellier end det på Frederiksborg, hvortil kancellisekretærerne kunne følge kongen uden at opgive kontorerne i København. / Denne opfattelse synes dog uholdbar, hvilket tydeligt fremgår af eksempler fra Christian 4s senere år. Kongen opholdt sig i virkeligheten i 1630’rne og begyndelsen af 1640’rne i lange perioder, ofte en hel vinter over, på et af de kgl. slotte langt fra København, eksempelvis på Skanderborg (1633-34), Flensborghus (nov.-dec. 1634), Koldinghus (1634-35, 1640-41), Haderslevhus (1635-36, 1637-38, 1638-39, 1639-40) [!], Antvorskov (1636-37) eller Rendsborghus (jan.-feb. 1640).» S. 75: «Koldinghus havde som af A.D. Jørgensen nævnt allerede i det 16. århundrede fast indrettede kancellifaciliteter. Slottet var et af de største og bedst udbyggede i Jylland, ja i hele Danmark. Kongerne af den gren af kongehuset, der havde vundet magten i landet fra Reformationen, havde haft en særlig tilknytning til dette slot… / Inventarerne fra Koldinghus bekræfter da også påstanden om, at det rummede faste indretninger for det kgl. kancelli, både dets danske og dets tyske afdeling.» S. 77: Kongen selv fik også installeret et ‘cantor’ hos sig, utvivlsomt særlig fint i panelværk og med flotte malede farver og forsiringer ind- og udvendig. … Og Vibeke Kruse var til rådighed ved hans side, når det tiltrængtes, endog til at sørge for syning [sying!] af poser til hans bad. Hos sig havde hun denne gang sin og kongens 4-5 årige søn Ulrik Christian Gyldenløve. Også for ham måtte snedkeren i gang; …» S. 78: «Stavemåden i Vibeke Kruses egenhændige underskrift [‘Wibeke krusen’] kan undre. Hun antages vist med rette for at have været holstener. Den almindelige form af hendes fornavn i Holsten og overhovedet i det nedertyske sprogområde var imidlertid tostavelses, nemlig Wiebke, men hun skriver sig med den danske trestavelses form Wibeke. Efternavnet er derimod skrevet med -n i slutningen, hvilket vist var almindeligt for efternavne med slut-e i de nævnte tyske områder, mens man i Danmark normalt ikke brugte dette, men formen Kruse.» S. 81: «Haderslevhus, som kongen havde haft megen tilknytning til i sine yngre dage, og hvor han åbenbart stadig havde en særlig forkærlighed for at slå sig ned, var det tidligere Hansborg, som hertug Hans den ældre med stor pragt havde opført det meste af inden sin død i 1580, og hvorfra han havde styret sit lille hertugdømme, hvoraf en stor del bl.a. Haderslev amt efter hans død overtoges af kongen. Slottet rummede utvivlsomt allerede fra hans tid gode lokaler og faciliteter for et arbejdende kancelli og synes efter 1580 at have været administrationscenter for styret af kongens dele af hertugdømmerne.»
Se mere om slekten METZNER under NB 2A i det 3. vedlegget hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!!
- Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne – en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren Let og Inger Unkersdatter, hvis søster Margrethe Unkersdatter (død før 1593) var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh. – Niels LETS søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (~ 1611) med den senere biskop MADS JENSEN MEDELFAR mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann OLE WILLUMSEN WORM d.e. (1588-1654) (<<~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt [1617 Kbh.-91] [~ 1661 dr.med. Christian Fabricius {1601-66}: se https://www.geni.com/people/Christian-Fabricius/6000000006953667148]!>>), som i sitt 1. ekteskap (~ 1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av CASPAR BARTHOLIN) ble far til Ingher Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med JENS PEDERSEN SCHJELDERUP[30] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt)) (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch ), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med OTTO HANSEN SCHREUDER (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow), hvis datter Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub) ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ , hvis sønn Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], dtr. av Christopher v. KROGH og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (~ 1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.) (dtr. av CHRISTEN TRULSSØN KROG og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg)), ble far til HANS SIGVARD ARENTZ, som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. – På s. 147 finnes en note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob LETS hustru Marine Jørgensdatter (MAND) (+ 1603): «…Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.» #NB 1: Ovennevnte borgermester- og bispesønn av Odense, kjøpmann Niels Jacobsen LET (1580 Odense-1607), giftet seg altså med sin kusine Karen Jørgensdatter LET(H) (1580 Odense-1679), som som enke giftet seg 2. gang med Bertel Wichmand (Wickman) (ca. 1570 Tyskland [Hamburg?]-1622 Odense), hvis sønn, Niels Wichmann (1610 Odense-1668 Lund), lege i Kbh., ble gift med Cathrine Clausdatter Plum: se her nedenfor under Nissen:1978 (!) og se https://www.geni.com/people/Karen-Wichmann/6000000006282347919. #NB 2: Cathrine Wichmann født PLUM (ca. 1630 Kbh.-) (mor: Maren Pedersdatter WINSTRUP!) ble mor til Karen Nielsdatter Wichmann (1653-89), som ble gift med Johannes Olufsen Bagger (1642 Lund-1722 Trelleborg, Skåne), prost og kyrkoherde i Trelleborg, i dennes 1. ekteskap (~ 2° Sofie Amalie von Brunow [+ 1702]): se https://www.geni.com/people/Johannes-Bagger/319525151940001880. Johannes BAGGER var en helbror av Hans Olufsen Bagger (1646 Lund-1629 Kbh.), stiftsprost, biskop over Sjælland i Roskilde (~ 2° Søster Svane!), som 2. gang ble gift med Margrethe Joachimsdatter Schumacher (1648 Kbh.-90 sst.), hvis mor var Maria Molly Motzfeldt: se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»! Og disse brødre BAGGERS helsøster Marie Margrethe Olufsdatter Bag(g)er (1647 Lund-1736 Kbh.) (~ 2° [uten barn] med presten Morten Clausen Reenberg [1660 Viborg-1736 Kbh.]) ble gift 1. gang med Hans Danielsen Gemzøe (1640/46 Väsby, Skåne-93 Stege), 1687 prest i Stege, hvis datter Bente (Berte, Beate) Maria Hansdatter Gemzøe (ca. 1673-1627) ble gift 1. gang med den i NB 5 nedenfor omtalte Torben Lidøe (!) (og 3. gang [?] med Mathias Klincke, hospitalforstander hos bispen, men som døde 9 dager etter bryllupet) og 2. gang med Hans Jensen SPEND (1664-1738), 1688 sogneprest til Rachlef (se https://wiberg-net.dk/897-Raklev.htm), enkemann etter Anna Elisabeth Mortensdatter Wedel, formannens datter i Rachlef, og 3. gang (uten barn) med Anna Teilman (+ 1754). #NB 3: Brødrene BAGGERS foreldre var Ole Johansen BORCHARDSEN BAGGER (1607 Odense-77 Lund), prof. theol. i Lund, rector magnificius, og 1. hustru Marie Lauritzdatter (1623 Vejle-1650 Lund), datter av L. Clemensen og Else Hansdatter Svane. Og 2. gang ble denne magnifike rektor gift med Bente (Benedicta) Jensdatter Jahn (ca. 1630-), som opp igjennom årene er blitt identifisert på en gal måte i en rekke kjente personalhistoriske verker, men som man nå synes å ha blitt eninge om er en datter av Jens Christensen (+ 1654 Helsingborg), borgermester i Helsingborg, og Maren Rasmusdatter Hofgaard (Hoffgardt), hvis bror, Rasmus Hofgaard (Hovgaard), ble gift med Dorothea Arnoldsdatter MUNTHE (ca. 1627 Lund-70): se https://www.geni.com/people/Dorothea-Munthe/6000000006202101099! #NB 4: To av Dorothea MUNTHES halvsøsken var 1) Bodil Wolfgangsdatter Rhumann (1633-79 Borup), som ble gift 1. gang i 1657 med Iver Enevoldsen Brochmann (1628 Køge-66 Borup), borgermestersønn av Køge (Kjøge), prest i Borup og Kimmerslev, og 2. gang i 1667 med BROCHMANNS ettermann i embetet 1660, Søren Christensen Lemvig (1635-92) (~ 1680 Dorthea Andersdatter Gonsager), som selv ble etterfulgt i 1693 av mag. Mogens Andersen Regel: se genealogi «Spend» – og se https://wiberg-net.dk/136-Borup-K.htm; og 2) Arnold Rhumann (1633-82), som ble gift med Paula Bodil Danchlefsdatter (van Holtoug) (ca. 1623 Malmö-1700), enke etter Hans Pedersen Schade Callundborg (født i Kalundborg; + 1672 i Roskilde, Sømme herred), rektor i Roskilde, prof.: se https://www.geni.com/people/Hans-Pedersen-Callundborg/6000000001769733780. Denne slekt skrev seg snart bare Schade eller – som den i Norge stadig blomstrende gren – Hiort. #NB 5: Bente Jensdatter JAHN ble som enke etter prof. Bagger gift 2. gang i 1680 med Justus Valentin Stemann (1629-89), 1685 prest i Helsingør Marie, så generalsuperintendent i Schleswig-Holstein. Med sin 1. hustru, Anna Below (ca. 1630 Dorpat-77 Helsingør), ble han far til Anna Elisabeth Justdatter Stemann (1659 Rostock-1700 Kbh.), som ble gift med Torben Christophersen LIDØE (1646-1702): se genealogiene «Spend» og «Schele i Kiel» (!!) samt https://www.geni.com/people/Justus-Stemann/6000000003051916176. Men Anna BELOW ble også mor til Elisabeth Hedvig Stemann (1664 Heldingør-), som ble gift med Johan Eichel (1666 Haderslev-1736 Kbh.), dr. med., bymedicus i Kbh., hvor også borgermester. Og med ham ble hun mor til Just Valentin Eichel til Aastrup (ca. 1690-1738), hvis hustru Christiane Schouboe (1692-1745) var enke etter Jens Peter (neppe «Petersen») Aagaard (ca. 1685-1727 Odense), 1724 byfogd og fullm. for stiftsamtmannen og kirkeskriver i Fyns stift, mulig sønn av NN Aagard, amtsforvalter i VORDINGBORG (se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor GIESSINGS Spend-genealogi behandles!), og Hanna Christina Spend, det nestyngste av Christen Nielsen SPEND, sogneprest til Vordingborg (se https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm), og Margrete Elisabeth Mesees 7 barn, som nemlig – ifølge Giessing – ble gift med «Amtsforvalter Aagaard i Wordingborg. Havde Børn.» Se https://books.google.no/books?id=0A5kAAAAcAAJ&pg=PA240&lpg=PA240&dq=Hanna+Christina+Spend&source=bl&ots=1LQ2WEaw-i&sig=ACfU3U27TOWSHwiZnCDQrBkDECjozYUntA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiGk8C59c7oAhXuxIsKHUeoA7IQ6AEwDXoECAkQAQ#v=onepage&q=Hanna%20Christina%20Spend&f=false!! Og dessuten var Anna BELOW mor til Anne Sophie Stemann (1657 Helsingør-1712 sst.), som 1. gang ble gift med Poul Richardus (1647-1677), sognkapellan til St. Marie Helsingør og slottskapellan på Kronborg, og 2. gang med Ernst Christian Johansen Boldich (1647 Sønderborg-1706 Helsingør), kapellan 1677 og sogneprest i 1688 til St. Marie Helsingør, sønn av Johannes Boldich (1597-1674), prost og slottsprest i Sønderborg (~ 1° Felicitas Stakelbøke [+ 1640]) og 2. hustru Jacobine Heger: se https://wiberg-net.dk/423-25-Hels.Mar.htm. Og se https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm (# 1480 d)! Slottsprest BOLDICHS datter av 1. ekteskap, Anna Sophie Boldich (26. des. 1635-3. nov. 1693), ble gift i 1654 med kjøkkenskriver 1653 i Sønderborg, 1661 amtsskriver sst. og 1677 borgermester i Sønderborg, Jacob Jensen (1629 Sønderborg-1693), en sønn av JENS Jørgensen (+ 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans d.y., og Dorothea Nickels (montro en datter av «Nickel hofskræder Petersen»?) og således en bror av Maria JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgaard), som den 24. okt. 1642 ble gift i slottskirken i Nykøbing med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle) (mor: Eva Weltzien av Sammit [1580 Sammit-]), 1. mai 1641 – 1. mai 1645 slottsskriver på Kronborg (kgl. amtsskriver), 1670 forpakter av Taasinge og Majbølgaard, 1675-78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør Sønderborg, forpakter av Nakkebølle, som sammen med Hans SCHEEL på Valdemars Slot den 12. oktober 1657 skrev en erklæring til kongen – signert og med lakksegl – om en duell mellom Jens Hvas og Bernd Gamelin: se genealogi «Løwencron (Piper)»!! Borgermester JENSEN hadde tre døtre: 1) Anna Auguste Jensen (+ før 1711), som ble gift 1. gang i 1671 med Johannes Brandt (1622-76), vesperprest i Sønderborg (~ 1° 1656 Trincke Steuermann, datter av Johannes STEUERMANN og Birgitte Jebsen) og 2. gang med Nicolai Brandt (+ 1693) (fortsettes!). 2) Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som 18. jan. 1680 ble gift med Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh., begr. Bremerholm 12. nov. 72 år ganmel), herredsfogd Nordborg amt etc. (~ 3° i 1682 med Cath. Jürgens [se genealogi «Irgens»!!] og ~ 1° i 1652 med NN [+ Sønderborg etter 24. sept. 1673], som antagelig var identisk med amtsskriver på Gråsten, Jonas Weinstorffs enke [han døde før 1655!] Sophie Hedwig Christiansdatter, en datter av Christian hertug av Schleswig-Holstein-Sønderborg 1622 til Sønderborg [1570 Gråsten-1633], til Gråsten [Gravenstein] på Ærø, 1593 domherre i Strassburg, fetter av Christian IV [!], sønn av hertug Hans d.y. og 1. hustru Elisabeth hertuginne av Braunschweig-Lüneburg, som oppkalte sin utenomekteskapelige datter med Cath. Griebels [som senere ble gift med hertug Christians kammertjener på herregården Gråsten, Peder Christensen Pilegaard] etter sin bror, hertug Philipps hustru, Sophie Hedwig født hertuginne av Sachsen). Og 3) Dorothea Jensen (1659-1720), som i 1681 ble gift med Ulrich Christian Piper (1654-1720), borgermester i Sønderborg etc., sønn av herredsfogd Vilhelm PIPER og 1. hustru NN! Se atter genealogi «Løwencron (Piper)»; og se gjerne også Danmarks Adels Aarbogs stamtavle av 1924 over denne slekt, men dessverre med så mange feil og absurditeter, at den er vanskelig å tolke som noe annet, enn et desperat forsøk på å skjule de reelle genealogiske forhold! (<<Hvilket inntrykk forsterkes av de manglende korreksjoner eller rettelser i DAA i de følgende år frem til dags dato [altså: pr. 2020]! Den éneste rettelsen foreløpig kom i årboken av 1955, s. 118: «v o n L ø w e n c r o n (S. 484). Ulrik Christian Piper, det er formentlig hans Hustru, der blev begr. 15 Aug. 1741 i Nyborg, og vel også Datteren Dorothea eller et hidtil ukendt Barn, der begr. sst. 7 Juni 1741.» Se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Loewencron,_von_Rettelser.htm.Det bør her også gjøres oppmerksom på, at Danmarks Adels Aarbog i alle år har «oversett» – les: neglisjert – prest og personalhistoriker Albert Thorvald Jantzens artikkel om slekten av 1901: Jantzen, A. [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Jantzen]: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, 1901-03, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. [Se C.F. SCHEELS litteraturliste hér: http://nordanfamily.no/SL-PH.HTM.]>>) Ul. Ch. PIPER var en helbror av Fr. PHILIP Piper, sogneprest i Wilster ved særlig proteksjon fra kongens side, som ble gift med Marg. Sophie Lassenius (mor: Gesa Tiesdatter Wilde fra Wilster!), som ble gift 2. gang med mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), en mecklenburger, som etterfulgte Piper som prest i Wilster i 30 år; av SOFIE HEDVIG (!!) Piper, som ble gift 1. gang med Conrad Fr. Rebiger, amtsskriver i Rendsburg, og 2. gang i 1685 med Marcus Dauw (Daue), også amtsskr. i Rendsburg, hvis sønn, Conrad Christian Dauw (1683 Rendsburg-1775), 1726 amtsinsp. Løgumkloster og Åbenrå amter, 1727 amtsforvalter, 1750 amtmann Hørsholm, 1766 konferanseråd, ble gift med Juliane (Juliana) Louise de Bressant (1698-1755) – eller snarere de Bressart? (se http://danmarkskirker.natmus.dk/fileadmin/user_upload/temasites/danmarks_kirker/DIGITALISERING_-_Koebenhavn_By/KobenhavnBy2tillaeg_003-101.pdf). Og endelig var Ul. Ch. PIPER en helbror av Ditlev Nicolaus Piper (o. 1660-etter 1707), som i 1695 ble adlet v. Løwencron og som i 1684 var legasjonssekretær hos Frerik Gabel i Berlin – etc.: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Ditlev_Nicolas_Piper_v._Løwencron. (Bemerk at diplomaten ble født o. 1660, om enn hans mor i denne DBL-artikkel hevdes å være «Johanne» Jürgens, skønt faren inngikk sitt 2. ekteskap med Felicitas Jensen i 1680 og sitt 3. i 1682 med Cath. [ikke Johanne!] Jürgens.) Ulrich Christian PIPER og Dorothea JENSENS sønn, Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), ble i 1744 adlet med sin farbrors navn og våpen; i 1733 var han blitt gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-41), hvis bror, Hans Jacob Scheel til Frogner, ble gift i 1745 med C. C. Brügmann: se stamtavlen her ovenfor!
- Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff – kan her tilføyes!} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
- Decken, Thassilo von der: «Die Familie von der Lieth», i: Stader Jahrbuch 1970, s. 105-132, sst. 1971, s. 135-166 og sst. 1972, s. 109-142. (Denne litteraturhenvisning er hentet fra genealogi «Krag».) Ifølge tavle XI (1971, s. 148) var Adelheid von der Lieth (datter av Barthold v. der LIETH [1575-1667] [~ 1° Catharina v. Varendorff] og 2. hustru Sophia Margarethe von Möller, datter av Joachim v. MÖLLER til Heiligenthal og Anna Clammer) gift med «Detlev von der Kuhla», uten nærmere angivelse av personalia. Men av kronologiske grunner synes denne Detlev von der Kuhla å måtte være identisk med prosten Detlev v. der KUHLA i Himmelpforten 1648, som etterfulgte Caspar Schulte (1638-45) og Franz Marschalck (1632-38). Denne Detlev kan muligens ha vært gift 2 ganger! (Finn Holbek kjenner dog ingen av de mulige hustruer: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14788&tree=2.) For ifølge Wilhelm von der Decken i dennes avhandling «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» av 1865 (se Decken:1865), s. 59, var prosten (også?) gift med Maria v. Issendorff, som nemlig der angis å være mor til Caspar Detlev v. der Kuhla, prosten Detlevs sønn, som ble gift med Margareta Dorothea von der Decken (begr. 1. nov. 1702), en datter av Heinrich von der DECKEN til Klint II og muligens også til Wechtern, domdekant i Lübeck, som døde 4. jan. 1656 (<<og ble etterfulgt som domdekant av Johann Friedrich von Winterfeldt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Winterfeld; se også liste over Lübecks domherrer her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Lübecker_Domherren>>), og Abel Dorothea v. der Decken av Allwörden, hvis mor var Sophia v. Düring. #NB: Prosten Detlev v. der Kuhla var en eldre bror av Arent von der KUHLA til Løjtved, som ble gift med Anne Iversdatter Vind! Óg: Domdekantens yngre bror, Eberhard von der Decken til Stellenfleth III og IV og Wechtern I, kurfyrstelig sachsisk kammerjunker, ble i det kyrfyrstelige slott gift den 24. juni 1621 med Sabina v. Rußwurmb, som stadig levde i 1680, datter av saksisk oberst Hans Claus v. Rußwurmb (Russwurm) til Hillingen og Barbara v. Losen (Loos). Dette ektepars datter, Margareta v. der Decken (1623-81), ble i 1651 gift med kgl. svensk oberst Hans Heinrich v. Engel (1608-79) til Gauensiek (Gowensiek) og Kukenbüttel (Kuchenbüttel), adlet i Sverige i 1655 og enkemann etter Agnese Magdalene v. Offen (+ 30. mars 1649, en datter av Claus v. OFFEN [+ 1637] til Schölisch [mor: Agneta v. der Mehden] og Margaretha v. Korff: se https://books.google.no/books?id=BnhXAAAAcAAJ&pg=PA414&lpg=PA414&dq=agneta+v.+der+mehden&source=bl&ots=8bH23tP3F7&sig=ACfU3U3lCzNn_hm4ai1o4LTDaVa-YduiQg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjQ9smq_NHnAhWMposKHd3aD-oQ6AEwCnoECAUQAQ#v=onepage&q=agneta%20v.%20der%20mehden&f=false) og i dette sitt 2. ekteskap med Marg. v. der DECKEN far til Eberhard v. Engel (1658-85) til Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg, som ble gift med Anna Sabina v. Schenck zu Schweinsberg, hvis datter Brita Elisabeth v. Engel ble gift 1. gang med dansk kaptein Wilhelm v. Wersabe og 2. gang omkr. 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow (1674-1732) til Devle, hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-1790 Itzehoe), ble gift i Glückstadt i 1745 med oberst Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), hvis svigerinne C. C. von Brüggemann jo nedstammet fra nettopp ovennevnte Arent v. der Kuhla til Løjtved: se genealogi «Krag», selve stamtavlen, og se nærværende genealogi «Scheel (Scheele)» under G. H. SCHEEL, Hans Jacob Scheel til Frogners storebror)!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht).
- Decken, Wilhelm von der: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865). Se bl.a. følgende tavle derfra: http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/8284305.
- Decker, Rainer: «Bürgermeister und Ratsherren in Paderborn vom 13. bis zum 17. Jahrhundert • Untersuchungen zur Zusammensetzung einer städtischen Oberschicht» (1977 Verein für Geschichte und Altertumskunde Westfalens • Abteilung Paderborn). Denne undersøkelse er både svært nyttig óg, dessverre, villedende (noe som vil bli påvist under behandlingene av bygrevene av Paderborns genealogi).
- Dobbertin, Hans: «Wohin zogen die Hämelschen Kinder (1284)?», i: Niedersächsisches Jahrbuch, Band 27 (1955), s. 45-122. ?NB: Se https://www.historische-kommission.niedersachsen.de/download/77505. (Om edelherrene v. Brakel: jfr. Thöne:1937!) S. 56 (fete typer ved A.S.): «Die meisten Besitzungen des Ritters Tethard Lothe (1267–83) scheinen sich im Sünteltal zwischen Hamelspringe und Grove, also in der Edelherrschaft Grove-Hamelspringe, befunden zu haben, die nach dem Tode des Edelherrn Konrad II. von Hamelspringe (und Grove) um 1260 wohl teils dem Edelherrn Ludolf von Arnheim, teils den Grafen von Schaumburg-Holstein, in deren Diensten Konrad II von Hamelspringe gestanden hatte, zufiel, soweit sie nicht einstweilen noch im Besitz von Konrads II. Brudersohn [!] Berthold von der Lippe geblieben ist [note 60: ‘Die Edelherrn v. Arnheim waren u.a. in Nettelrede bei Hamelspringe begütert (vgl. unten Anm. 154). …].»
- Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). En herlig bok! #NB: S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE…bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til Giessing.
- «Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF = Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.
- Friis-Petersen, H.: «Kannik i Ribe NIELS TORKILSEN LYM og hans Efterkommere med Udeladelse af Kvindernes Descendenter • Familien Friis-Petersens Ahnebog / II. Del Familien Lihme» (Aarhus 1932). Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til genealogi «Burenius», men hører vel så mye til her i nærværende genealogi. S. 3 (og s. 4: fete typer ved A.S.): «Niels Torkilsen Lym forekommer 1513 som Kristian den 2dens Kapellan, da han fik kongelig Præsentation paa Thoreby Kirke paa Lolland. … 1520 2/7 optog Kongen denne sin ‘Skriver’ i Adelsstanden og skænkede ham Skjold og Hjælm ‘paa Grund af hans Fortjenester af Kongen og Riget’. Samme Aar forlenedes han med Sct. Jørgens Gaard ved Grenaa. Hans Vaaben saa saaledes ud: Skjoldet blaat med en syvoddet Sølvstjerne, hvorudi en rød Rose; Hjælmtegn 2 blotte Arme hver holdende en rød Rose paa en grøn tornet Stilk. Dette Vaaben (dog uden Hjælm) blev sammen med mange andre adelige Familiers Vaaben malet i den store Hvælving over Midtergangen i Frue Kirke i København Aar 1560 til Minde om Kong Frederik den 2dens Kroning. / 1521 træffes Niels Torkilsen som Kongens Tolder paa Falsterbo, da han fik Kvittering for oppebaaren Told, Sise, Sagefald m.m. Skønt han synes at have været meget indgaaet med Kristian den 2den, delte han dog ikke Skæbne med denne. 1525 mødte han forsynet med Anbefaling fra Kong Frederik den 1ste til ‘Protestats’ i Ribe Kapitel, hvilket var et Tegn til, at han fremtidig vilde residere ved Domkirken som Kannik…» S. 4: «Han døde 22/6 1553 og blev begravet i Ribe Domkirke, men hans adelsskab synes ikke at være gaaet i Arv til hans Efterkommere. Efter Reformationen 1536 giftede han sig. Hustruen hed KIRSTEN, og hun giftede sig 2den Gang med en Borger i Ribe ved Navn KNUD LASSEN. // Af Niels Torkilsens Børn kendes med Sikkerhed efternævnte A1-A3, samt muligvis ogsaa A4.» #A1. Hans Nielsen Lym, kannik i Ribe. Kun en sønn kjennes: B1. Laurids Hansen Liime, borgermester i Ribe, hvis adelskap ble «renoveret» og komfirmert av kong Fr. II i 1565. S. 4: «17/2 1582 skøder atter Peder Notler ‘til sin Svoger Las Liime sin Stald paa vestre Side Nicolaisgade’. Endnu Aar 1592 lever Las Liime i Ribe.» Sikker sønn er C1 og «sandsynligvis er også C2-C5 hans Børn.» C1. Mads Lassen Liime (+ 1643), 1612 byskriver i Ribe, 1633 byfogd, 1638 rådmann og året etter toller. S. 4: «Mads Liime ejede det store Hjørnehus paa Stenbogade (den sydlige Del af det nuværende Raadhus) samt 5 Boder i Smedegade, som han 1618 solgte til Dr. KRISTEN BORDING [som o. 1615 hadde blitt gift med Ingeborg Andersdatter Klyne].» Etter Liimes død manglet det et stort beløp i tollkassen. Trollkvinner hadde skylden, og skjønt Christian IV ikke trodde trollfolket hadde så stor makt i denne sak, etterga kongen enken en gjeld på 400 Dr. Men enda et udekket beløp på 3987 Rdl. måtte kausjonistene Lavrids Baggesen, Niels Sørensen og Peder Dall stå til ansar for. 6 barn, hvorav det yngste var: D6. Laurids Madsen Liime (s. 6:) «begr. 3/1 1661 i Helsingør Olai Kirke. Han havde været Skriver paa Aarhus og blev 8/5 1640 Toldskriver i Helsingør. 1645 var han og Borgmester JOHAN HANSEN i Helsingør i Kompagniskab med Leverancer til Fæstningen i Halmstad.» Han ble gift i januar 1639 med Kirstine Clausdatter Wildschytz («begr. 16/9 1670 i Helsingør Olai Kirke ‘under den hvide Steen imellem Corspillen och Slotzfruens Stoel. Ringtes alle Klocker’. [Fete typer ved A.S.:] Hun var Datter af Frederik den 2dens og Kristian den 4des Jægermester [!] CLAUS ROLLUFSEN WILDSCHYTZ (se: https://www.geni.com/people/Claus-Wildschütz/6000000001504366339) og Hustru KIRSTINE PEDERSDATTER HOLST.» 8 barn, hvorav: E2. Claus Liime (1641 Helsingør-1685 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal Slot ved Lyngby, 1678 bokholder i Kbh. Gift i Helsingør i 1664 med Marie Jonasdatter Heynemark (1642 Helsingør-1703 sst.), datter av tolldirektør ved Øresund Jonas CLAUSEN HEYNEMARK (+ 1662) og 1. hustru Birgitte Willumsdatter Rosenvinge (+ 1660) og helsøster av Margrethe Jonasdatter Heinemark (1636 Helsingør-61), som ble gift med hoffmønsterskriver Johannes Boysen (1625 Flensburg-ca. 1682), hvis søster, Magdalene Boysen (1644 Kbh.-76 Viborg) ble gift i 1661 ned krigskommissær Nicolaus Nissen (1627-84): se stamtavlen ovenfor under Heinrich Otto v. Scheel (1745-1808), det 1. NB! Søskenparet BOYSENS foreldre var Johannes Boysen (1595 Flensburg-1657), forvalter av de kgl. interesser på Kieleromslaget, hoffmønsterskriver og hoffintendant i København, og Margarethe Petersdatter Bülche (+1676) (<<~ 2° i 1660 med Jens Frantsen Trojel [Nyborg 1631-1666]; ~ 3° i 1669 med Peder Johannes Hansen Schade [1641-1712] [~ 1678 Karen Albertsdatter Bartholin {1656 Hillerød-98 Roskilde}, hvis søster, Søster Bartholin {1659 Hillerød-1717 Odense} ~ 1690 Jens Jacobsen Bircherod {1658-1708} {mor: Sille Thomasdatter Riisbricht!}, 1693 biskop i Aalborg {se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I24593&tree=2}: se «Spend»!]>>). Og se litteraturlisten her nedenfor under Nissen:1978, hvor en skisse av/oversikt over høyesterettspresident Peter Daniel Bülches familie finnes! 6 barn, hvorav: F3. Charlotte Amalie Liime (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.) gift før 1699 med Christoffer Joachim Giese (+ 6. juli 1719 på Vordingborg slott), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1625-1693) og Margrethe Elisabeth Schönback (Schønbach). Skifte 14. mars 1720. S. 8: «C. J. Giese blev Justitsraad og var Ejer af Giesegaard i Norup Sogn ved Ringsted, Deputeret i Land- og Søetatens Generalkommissariat 20/7 1700 og 1702-1704, Afsked 12/4 1710, Etatsraad 19/7 1706, Amtmann over Vordingborg Amt (undtagen hva OTTO KRABBE ved speciel Befaling tilforn har været tillagt) 9/8 1712, overtog tillige ifl. Missive 8/7 1717 Otto Krabbes Forretninger ved Vordingborg Amt, forvaltede Embedet til sin Død 1729 (se iøvrigt under E6 Helvig Liime). Efter Charlotte Amalie Liimes Død ægtede Giese ELISABETH CATHRINE WINECKE (begr. 22/10 1735), som gik fra Arv og Gæld efter ham. I sit første Ægteskab havde han flere Børn.» M.h.t. amtmann Fr. GIESES 2. hustru Elis. Cath. WINECKE: se genealogiene «Irgens» og «Scheel (Scheele)»! F4. Birgitte (Berete) Liime (1672 Kongens Lyngby-1728) gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), sønn av konrektor i Aarhus, sogneprest til Aaby, Anders Nielsen REGEL (+ 1661) og Margrethe Mogensdatter (+ 1661): Se den kommende genealogi «Spend»! Han ble mag. 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1693, prost 1714: se https://wiberg-net.dk/136-Borup-K.htm, hvor hans 1. ekteskap ikke står oppført! S. 9: «Han havde været gift tidligere med BIRGITTE JONASDATTER HEYNEMARCK, som var hans 2den Hustrus Moster. Se forøvrigt under E6 Helvig Liime.» F6. Jonas Liime (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1718 justisråd og assessor i Overhoffretten og 7. mai 1723 president i Christiania. Var i 1725 med Deichmann medlem «af den saakaldte hemmelige Kommisjon» (s. 10), ble 1729 etatsråd, men den 19. okt. 1731 avsatt fra sitt presidentembede av kong Christian VI! 27. feb. 1733 ble han dog atter president – i Bergen. Avsto dette embede i 1743 p.g.a. sykdom og ble konferanseråd. S. 10 (fete typer ved A.S.): «Paa Skiftet 14/3 1719 efter sin Svoger C.J.Giese anføres i et Indlæg af hans anden Svoger Mogens Regel, at han er paa Rejse med Fyrsten af Nordborg-Holsten [!] i Utrecht i Holland, og at han derfra skal til Frankrig og Rom, hvor de to Gange før havde været [!].» Gift i 1718 i Bergen med Engel Marie von Storm (1681 Bergen-1758), datter av generalmajor, kommandant Arvid Christian v. STORM (ca. 1640-1712) og 1. hustru Anna von Kocken samt enke etter major Christof Friedrich von Lowzow (+ 1716) og – ifølge DAA «von Lowzow» av 1901, s. 295 (fete typer ved A.S.): – «Kammerjunker i Güstrow, kom til Danmark med Kong Frederik IV.’ Dronning, Louise af Mecklenborg-Güstrow, 1696 Sekondløitnant ved Prins Georgs Reg. i Flandern, s. A. Kaptain ved Løvendals gev. Inf.-Reg., forsat til Cicignons Reg., 1711 Major, + 31 Okt. 1716 i Frederiksstad», ble født 17. jan. 1670 på Rantzau i Mecklenburg (se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Lowzow,_von_Rettelser.htm). Han var den første mann av denne mecklenburgske slekt i Norge (se https://snl.no/Lowzow) og farfar til Juliane Margrethe v. RAPPES ektemann: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Frederik_Lowzow! 5 barn, men bare 1 datter vokste opp og ble gift. E 4. [Altså bror av Claus!] Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-1698), 1667 oppvarter i kongens forgemakk, 1670 tollskriver i Helsingør, 16. aug. 1671 amtsskriver over Koldinghus amt (etterfulgte Johan BADENHAUPT [1662-67] og Rudolph FAUST [1667-71]), avskjed 1677 da han ikke har avlagt regnskap, 1678 ammunisjons- og proviantforvalter i Fredericia. Han var eier av Skjødebjerg i Vorbasse sogn. Gift 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-1698), datter av oberst Poul BEENFELDT (1610-76) og Margrethe Fischer (1620-81): se genealogiene «Krag» og «Løwencron (Piper)»! S. 11: «Det var 2 Børn i Ægteskabet, for hvilke Christopher Joachim Giese som nærmeste mandlige Paarørende blev indsat som Formynder.» F1. Margretha Liime (1678 Kolding-) gift 5. april 1706 i Kbh. Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (begr. 28. mai 1710 i Helsingør Mariæ kirke), sønn av kgl. kjøkkenskriver, senere rådmann i Kbh. Claus SOHN (+ 1688) og 2. hustru Catharina Poulsdatter RIIS (+ 1712): se den genealogiene «Spend» og «Hausmann» samt litteraturlisten til genealogi «Løwencron (Piper)» under Jantzen:1911! E6. Helvig Liime (1646 Helsingør-1698 Malmø) gift (kgl. bev. 3/11 1674) med Just Johansson Krutmeijer (+ 1695 Malmø), sønn av rådmann i Malmø Johan KRUTMEIJER (+ 1654) og Bente Corneliidatter. Han ble stadssekr. i Malmø 12. feb. 1675 samt politi- og kommerseborgmester 1687. Ekteskapet var barnløst og han etterlot seg stor formue (fortsettes). #A3. Oluf Nielsen (+ 1587), borger i Ribe, eier av det gamle «Ribe Raadhus». Gift før 1572 med Lene Lavridsdatter (+ 1602 Ribe), datter av borgermester i Ribe Larids THØGERSEN (1517-1594) og 1. hustru Karen Jensdatter Varder (+ 1570) (~ 2° i 1592 med biskop i Ribe Ivar Ivarsen Hemmet [1564-1629]). 3 barn, hvorav: B3. Karine Olufsdatter gift 1. gang i 1596 med Mads Nielsen Liime, delefogd i Ribe; gift 2. gang med Morten Madsen Liime (1572-1638): se her straks under B1 #A4. Mads Nielsen (+ 2. aug. 1602 på Kjeldkjær, begr. på Bredsten kirkegård) gift med Marine NN (+ 1602). B1. Morten Madsen Liime (1572 Kjeldkjær i Bredsten sogn-1638 Ribe), toller og borger i Ribe. Gift 1. gang med Karen (Karine) Olufsdatter (+ før 1603), dtr. av borger i Ribe Oluf Nielsen og tidligere gift med delefogd i Ribe Mads Nielsen Liime; gift 2. gang med Else Iversdatter Wandel (1563-1665, 102 år gl.), enke etter borger i Ribe Peder Kristensen (+ 1601) og datter av borger i Ribe Ivar Hansen Wandel og Susanne Jensdatter Grundith. 3 barn kjent, hvorav den yngste av 2 sønner var: C2 Mads Mortensen Liime (1610 Ribe-1658). S. 25: «Student fra Ribe, deponerede først i Rostock og 1630 i Kbhvn., udenlands 1632-1637, studerede i Leyden, Hamburg, Oxford og Cambridge, Magister 16/5 1637, Sognepræst til Middelfart og Kauslunde 1642, ordineret 13/7 1642, Provst. Han ejede Gaard i Middelfart. Gift med ELISABETH CLAUSDATTER BANG, død 31/8 1660 (Datter af Borgmester i Middelfart CLAUS MADSEN BANG, født ca. 1594, død 1653 og Hustru ANNA RASMUSDATTER). Hun blev efter Mads Liimes Død gift med Sognepræst til Middelfart JOHAN HENRICHSEN GOSMANN. – Af Mads Liimes Børn kendes nedennævnte D1-D3.» D1. Hans Madsen Liime (ca. 1646 Middelfart-1704 sst.), student fra Odense 1664, hører i Kolding 1666, rektor i Middelfart 1670, sogneprest til Middelfart og Kauslunde 1672, mag. 1673, prost for Wends herred prosti 1700. S. 25 (fete typer ved A.S.): «Han ejede Gaard i Middelfart, hvor Kongen altid herbergerede, naar han var paa Gennemrejse.» Gift 13. mai 1674 i Odense med Karen Jørgensdatter Thaulow (1655-1735 Søndersø, begr. i Middelfart), dtr. av prof. i Odense Jørgen BERTILSEN THAULOW (Taulov) og 2. hustru Margrethe JEREMIASDATTER WULF. Men hér begår visstnok Friis-Petersen en feil i sin studie av 1932, for moren var visst Taulovs 1. hustru Karen Willumsdatter! Wiberg på nett bekrefter nemlig Svend Larsens opplysninger i «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II» (Odense 1965), s. 104: «I ægteskabet med Karen Willumsdatter havde han [Jørgen Bertelsen Taulov] datteren Karen, der blev gift med Hans Madsen Lime (1642-1704) sgpr. i Middelfart, i ægteskab med Margrete Wulf sønnen Bertel Jørgensen Taulov og datteren Anne Cathrine g. dr. med. Jørgen Hahne (Tavle XLI).» (Se: https://wiberg-net.dk/793-95-Middelfart.) E4. Johannes Liime (1685-1763), magister 1714, sogneprest til Himmelev 1714 samt prest ved Roskilde adelige Jomfrukloster 1717. Gift i Kbh. Holmens kirke i 1716 med Anna Magdalene Flygge (ca. 1689-1756), s. 26: «antagelig Datter af kgl. Stutmester JØRGEN HENRICH FLYGGE og [~ 1683] Hustru MAGDALENE SEBØTKER»! Denne Magdalene Søbøtker (Söbötker) (som etter Flügges død ble gift 2. gang i 1699 med major Hans Georg Schröder til Skaftelevgård) var en søster av bl.a. Margrethe Søbøtker (o. 1660-77), som ble gift i 1674 med skipsreder Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709), som 1687 ble forstander for St. Petri kirke i Kbh. og 1688 en av Stadens 32 menn samt dir. for Ostindisk Kompagni, og av Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) (ca. 1650-94), som 1. gang ble gift med «Silberdiener» Peder Hiort (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Andreas Kellinghusen (1635-1719), «1666 Bürger, Konditor u. Konfiturier, 1684 Mitglied des Rates der 32, 1700 einer der 4 Schlossdeputierten, 1711 Pestkommissar, Kirchenältester» (Bobé:1925, s. 433), med hvem hun ble mor til 7 barn, bl.a. de tre: 1) Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderhandler, som i 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt; 2) Daniel Kellinghusen (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, som ble gift med Anna Kirstine TROCHMANN (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL (1648-1717) til Tiselholt; 3) Hans Kellinghusen (1692-1770), eier av Vejstrupgaard 1722-48, som ble gift med Anna Kirstine TROCHMANNS søster, Elisabeth Sophie Trochmann. Av betydning er det her også, at Andreas Kellinghusen etter Sophie Amalie Søbøtkers død ble gift for 3. gang i Køge i 1696 med Abigael Riber (1651 Køge-1740), dtr. av Jens Hansen RIBER og Sara Hansdatter, som var en datter av Hans Christensen (+ 1657 Køge) og 1. hustru Cath. Bate, datter av Anton BATE (ca. 1560 Haderslev-1602 Nykøbing Falster), hoffmedicus hos dronning Sophie, og (~ ca. 1595) Sara Herculesdatter Oberberg (ca. 1570-1602), og altså søster av Sophie Bate (1600-53), som ble gift ca. 1618 med Knud Madsen Lerche (1596-1658): Jfr. de tilsvarende oppysninger om disse ekteskap under genealogi «Løwencron (Piper)» i det 6. NB tilknyttet stamtavlen, da jo Sophie Bates datter Sidsel Marie Lerche ble gift med Mathias von Westen, hvis datter Kirsten von Westen ble gift med Hans Jørgensen Stær og fikk en svigersønn, Jacob Einsperg (Einsberg) til Hjortespring (osv.: Rørdam-aner). Men nettopp her kan også nevnes en interessant forbindelse til slekten Conradis eldste ledd: For Hans Jørgensen Stær (ca. 1655-), rådmann i Nykøbing Falster, ble som enkemann etter Kirstine v. Westen (1660-) gift for 2. gang med Karen Andersdatter Blangstrup (1669-), som atter ble gift for 2. gang med en yngre kaptein i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi (1687-), med hvem hun ble mor til den såkalte norske slekt Conradis «danske» stamfar, Johan David Conradi (1707/09-1771 Nibe), byfogd i Nibe, som ble gift med Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86). Men det opplyses videre på nettet, at Friedrich Gottfried CONRADIS far, Daniel Conrad Conradi (+1695 i Riga), var født i DANZIG, og var gift med Elisabeth Munster (Münster), og dermed ser det ut til at slektens hjemstavn ikke var Danmark, men Preussen, det nåværende Polen, og at den i Sverige adlete slekt CONRADI nedstammer fra en bror av kapteinen i Viborg, Friedrich Gottfried Conradi: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Conradi_nr_2020. – Men tilbake til Danmark: I sitt første ekteskap (inngått ca. 1680) med Kirstine von Westen, fikk altså Hans Jørgensen Stær en datter, Kirstine Hansdatter Stær (ca. 1685-), som ble gift med Jacob Einsperg, eier av Hjortespring og Husumgård (ved Kbh.), hvis datter Bodil Kirstine Einsperg (1715-) ble gift 1. gang med kjøpmann og rådmann i Køge, Thøger Rosenberg (1702-45) (mor: Anne Christensdatter Humble), og 2. gang med Thomas Schatt (1721-28. nov. 1774), hører, kjøpmann, rådmann og toller i Køge, birkedommer i Gl. Køgegårds birk i Køge, hvis datter Marie Elisabeth Schatt (1747-1805) ble gift i 1769 med Christen Bolle Rørdam (1743-1802), sogneprest i Kinsarvik i Hordaland, hvis sønn Jacob Rørdam (1779-1852) forble i Norge, 1805 som premierløytnant i artilleriet i Cha., og i ekteskap med Kirsten Wright Larsen (Lassen) ble far til bl.a. marinekaptein Anton Christian Nicolay RØRDAM (1811–80), som ble gift med Annette Knutzen, hvis datter Valborg Rørdam (1847-93) ble gift i 1869 med lege Axel Christen Scheel (1837-1900). Valborg Rørdams gifte søstre var Anne Lovise Nicola Elise RØRDAM (1839-), som ble gift i 1866 med overlege i Bergen Peter Herman Vogt (1829-1900), og Rigmor RØRDAM (1853-1993), som i 1881 ble gift med dr. med., overlege Johan Engelhardt Eger (1846-1921). Og på underlig vis finnes det også en annen forbindelse til slekten Conradi i denne den yngste gren av slekten Scheel, da nemlig ovennevnte Valborg Rørdams sønn, minister i Berlin Arne Scheel, ved sin hustru Lala Smith, som han ble gift med i Paris i 1909 , var besvogret med diplomaten Christopher FÜRST SMITH (1883 Paris-1948); og han, C.F. Smith, giftet seg i 1923 med Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947), en datter av konsul Niels Wilhelm Severin WITTRUP (1861-) og Karen Husted (1870-97), dtr. av Christen HUSTED (1837-99), overrettssakfører i Silkeborg (<<hvis mor, Lovise Brandt [1811-71], var en dtr. av sogneprest i Tryggelev, Gomme Frederik BRANDT (1773-1829) og [~ 1803] Lovise von Brockdorff [1777-1848] [~ 1794 toll- og konsumsjonsforvalter Jacob Alsbach født 1750]>>) og (~ 1865) Wilhelmine Marie Christine (også født) Husted ( 1837-95), dtr. av Andreas Christian HØY HUSTED (1806-83), tysk konsul og svensk-norsk vicekonsul, og Kirstine Fridericke Christiane Schønau (1815-57), datter av eieren av Kjølbygård 1805-32, Nicolai SCHØNAU (1778-1850), og (~ 1804) Wilhelmine Marie Christine Warelmann (ca. 1779-1869), som var en datter av Arnt Peter Heinriksen WARELMANN (VARELMANN) (1751-1821) fra Amsterdam, birkeskriver i Ryssensten birk (mor: Anna Jørgensdatter Hoyer født i 1726 i Holstebro), og (~ 1778) Mette Maria Conradi på Westergaard (ca. 1748-1831), datter av ovennevnte Johann David CONRADI (1708-71), byfogd i Nibe, og Marianne Christence Jørgensdatter Agersborg (1724-86), dtr. av Jørgen J. AGGERSBORG (1698-ca. 1743 Nibe) og Marie Lucasdatter Weidemann: se genealogi «Conradi»! (Ovennevnte Lovise BRANDTS bror, Jacob Brandt [1808-86], ble i 1838 gift i Hillerslev kirke, Svendborg, med Juliane Jensine Christine John [1815 Odense-85], dtr. av papirfabrikant Christian JOHN og Anne Cathrine Bierregaard.)
- •••#NB1: Ovennevnte sogneprest Gomme Frederik BRANDT var en sønn av Hans Gommesen Brandt (1733-1816) (se http://www.mortenclausen.dk/GEDHT/fam006xx/fam00699.htm), prest i Tryggelev, og (~ 1769) Else Frederikke Marie Jessen (1740-1826); og denne Tryggelevprestens farmor var Birthe Cathrine Hansdatter Gla(r)mann (1669 Ærøskøbing-1702 Lindelse), hvis søster, Sophie Elisabeth Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), ca. 1679 ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), hvis sønn Christian August BRANDT (1698 Rise-ca. 1757), kjøpmann i Flensburg, senere i Nordborg, ble gift i 1729 i Nordborg kirke med Marg. Dor. Danielsdatter Nielsen (1708-etter 1757); og hvis sønn Hans Caspar BRANDT (1688 Rise, Svendborg-1740 Nordborg) allerede i 1722 var blitt gift med Walborg Christiane Danielsdatter Nielsen (døpt 5. des. 1703 i Nordborg kirke), slik at de to brødre BRANDT ble gift med to søstre NIELSEN, som nemlig begge var døtre av sogneprest i Nordborg, DANIEL NIELSEN (1660 Flensburg-1721) og (~ 1694) Walborg thor STRATEN (1674-1742), enke etter Didrik NISSEN (1650-93), informator på Østerholm, sogneprest i Oxbøl 1683, sogneprest og prost i Nordborg 1693 og gift 1° i 1685 med Cecilie ESMARCH; og Walborg thor STRATENS foreldre var Jürgen thor Straten (1643 Flensburg-1707 sst.) og (~ 1671) Dorothea Margaretha REIMERS (1653-1715), en datter av Claus Reimers (og Wolberg [Wolborg] BECKER), en sønn av Heinrich Reimers og Wiebcke (Wibecke) PFLUEG! Se her ovenfor i stamtavlen og andre steder (genealogiene «Hausmann» og «Lasson»!) og se de genealogiske oversikter «Reimers» B2 (og C2) og B3. Søstrene Nielsens bror var forøvrig Georg NIELSEN (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester, 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, 1766 kabinettssekr. og -kasserer hos dronning Caroline Mathilde (~ 1766 sin fetter Ch. VII), bibliotekar ved Kongens håndbibliotek og stifter av Frimurerordenen i Danmark, 26. mai 1744 valgt til «Mester av Stolen» (konst. storm.) i den københavnske frimurerloge Zorobabel til 6. jan. 1749 (etterfulgt av Christian Emil riksgreve RANTZAU til Rastorf [1716-77]). •••#NB 2: Se mere om denne slekt BRANDT (hvorav to brødre Brandt ble gift to søstre Nielsen) i spiss- eller hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under potrett # 48 av biskop og prokansler Erik Ludvigsen PONTOPPIDAN (1698-1764), som dessuten omtales her avslutningsvis i nærværende lange litteraturhenvisning (se dér)! •••#NB 3: For å samle en del viktige opplysninger om slektskretsen Reiminch/Lerche/Brinck/Liime m.fl. hér, gjengir jeg her – med fare for å gjenta meg selv på visse steder (med dét har jeg jo gjort flere ganger!) – hovedinnholdet av en lang passasje fra genealogi «Burenius» avslutningsvis: Oluf SCHUMACHER (1595-1649) var en sønn av Wilhelm Schumacher (1563-1626), råds-vinskjenk i Haderslev og rådmann 1605, og (~ 1587 Haderslev) Marina Mecklenburg (1560-1642), datter av borgermester i Haderslev Oluf Jensen MECKLENBURG og Marine Oldendorph. Wilhelm SCHUMACHERS søster var den Mette Schumacher, som i 1571 ble gift med Haderslevs første apoteker, Anton Bate (~ 1° kong Ch. IIIs livkirurg Jacob Hasebards enke Abigael Bonifaciusdatter Loir): se genealogi «Løwencron (Piper)»; en annen søster av W. Schumacher var Margrethe Schumacher (+ Kolding 1635), som ble gift med Herman Reiminch (Reimers) (ca. 1550 Coesfeld, Jülich-Berg-1698 Kolding), apoteker i Kolding, kjemiker og eier av en vinkjeller i Kolding, hvor han oppførte det hus, som er blitt hetende «Borchs gård». Dette ektepar var svigerforeldre til bl.a. Johan Garmann (som mange mener var en naturlig sønn av kong Fr. II) gjennom datteren Boel Reiminch (Reiminchs) og til Gottfried Schrøder (~ 1° Sophia Pentz) gjennom datteren Abigael Reiminch. Men Abigael og Boel hadde også en søster Cath. Reiminge (+ 1684) ~ 1622 Balthasar Braband, kjemiker og kgl. apoteker i Kolding, og en søster Anneke Reiminch, som ble gift 3 ganger, nemlig ~ 1° Gert Grave fra Coesfeld (+ 1619 Kolding); ~ 2° Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsskriver på Koldinghus, senere toller i Kolding og slottsforvalter sst.; ~ 3° Morten Nielsen Panck (1603-68 Kolding), borgermester og toller i Kolding (~ 1° Dorthe Hansdatter Wolf [Wolph]). Ovennevnte Johan GARMANN og Boel REIMINCHS hadde en datter Annechen Johansdatter Garmann (ca. 1605 Haderslev-), som ble gift med Frederik Boyesen (ca. 1595-1679), faktor ved Kongsberg Sølvværk, hvis datter, Margrethe Fr.dtr. Boyesen (1633 Nedre Foss, Oslo-1718 Cha.), ble gift med Fredrik Petersen Grüner til Nedrefoss (1618 Tyskland-1674 Aker, Cha.), sønn av myntmester Peter GRÜNER d.e. og også selv myntmester. Hans sønn Friedrich Grüner ble prest tilknyttet Ul. Fr. Gyldenløve i Larvik og ble i 1696 gift med Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-): se under henne i genealogi «Hausmann» her nedenfor [på HiddenGenealogyRevealed.axelscheel.net]! Videre var en dattersønn av Anneke Reiminch i ekteskapet med Jeremias Wulf, biskop i Ribe Ancher Anchersen (1644 Kerteminde-1701 Ribe) (se https://www.geni.com/people/Ancher-Anchersen-Biskop-over-Ribe-Stift/6000000001300556307); og en datter av samme ekteskap, Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656 Odense), ble gift med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-1680 Odense), professor ved Odense gymnasium, som ialt var 4 ganger gift: se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Thaulow:1922. I ekteskapet med – ikke Margrethe WULF, men 1. hustru Karen Willumsdatter, ble han far til Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), som ble gift i 1674 med Hans Madsen Lime (1642 Middelfart-1704 sst.), sogneprest, senere prost i Middelfart, en sønn av Mads Mortensen Lihme (+ 1658), sogneprest i Middelfart, og Elisabeth Clausdatter Bang. Og Hans LIMES datter med Karen Taulov, Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), ble gift 1. gang med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup, Vends herred, Odense amt (~ 1° i 1696 med Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]) og 2. gang med Elias Brinck (Brink/Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), 1720 prest i Søndersø, sønn av bøssemaker i Odense, Peder NIELSEN (ca. 1630-jan. 1708, 78 år gammel, antagelig en sønn av Niels Pedersen BRINCK, Holbæk amts amtsforvalter (!) og Else Hansdatter, hvis eldste av to sønner (altså storebror til Elias) var Niels Pedersen Brinck (Brinch) (1687 [ikke 1692!]-1755), som i 1722 ble tilskjøtet Lundegården av Henrik Bjelke Kaas til Boltinggård (hvortil Lundegård hørte) og frue Anne Vind Henriksdatter v. der Kuhla, og som i 1740 (ikke 1743) ble tilskjøtet Tiselholt av Daniel Kellinghusen (som hadde giftet seg med Henning Scheel til Tiselholts enke, Anne Kirstine Trochmann), og som 1. gang ble gift i 1716 med Marie Sophie Christensdatter (1683 Høje, døpt i Lunde kirke 5. juni-1724), énebarn, datter av Chresten Jørgensen, herredsfogd i Sund- og Gudme herreder, som eide Højelundgaard (~ 2° Dorthe Eggertsdatter [+ 1718, 76 år gl.]) og 1. hustru Maren Mortensdatter, dtr. av Morten Pedersen Skelde (+ 1692, 71 år gl.), som var herredsfogd i Sunds-Gudme herreder (Svendborg) i 39 år! En datter av dette ekteskap ble gift på Tiselholt i 1714 med Kristian Leth (1698 Nykøbing-1763), som også ble herredsfogd i Sunds- og Gudme herreder (og som fikk mange barn og etterkommere). 2. gang ble Niels Pedersen Brinck gift med Wibecke Christiane Hiort(h), og med henne ble han svigerfar til Niels Christian Bendz (mange etterkommere) – og til Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), regimentskvartermester, hvis mor var Anna Dorretea (Dorthe) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), som før hun ble gift med Niels Höegh/Høg (i 1707?) hadde vært kammerpike hos grev Hannibal Wedell på Søndergaarde, en datter av vollmester i Kbh, fhv. prins Christians urtegårdsmann og gartner på Koldinghus, Joachim Scheel (1632-85), og Margrethe Catharina Folckersahm: Se genealogi «Scheel (Scheele)» (stamtavlen her ovenfor) – og se mere om brødrene BRINCK under genealogi «Løwencron (Piper)», det 4. NB i den første rekke av slike straks etter stamtavlens avslutning i tilknytning til en utdypende omtale av Anna Matthiasdatter Moth (+ 1659), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensborg-1670 Kbh.), 1624 ved univ. i Hamburg ~ 1641 Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne (!), og hvis datter, Sophie Amalie Moth til Jomfruens Egede, den 31. des. 1677 ble opphøyet til grevinne av Samsøe (1676) samt Schönweide og Rixdorf (1682). Med Christian V (1646 Duborg slott-99 Kbh.), konge fra 1670, ble hun mor til Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense)!! •••#NB 4: Søskenflokken ROSENVINGES fetter, Poul Jørgensen Rosenvinge (ca. 1612 Odense-75 Føns), 1639 sogneprest til Føns og Ørslev (mor: Karen Rickertsdatter Seeblad), ble gift 2. gang i Odense i 1655 med Karen Knudsdatter Blanchenborg (1639 Odense-94 Føns), en datter av Knud Jacobsen BLANCHENBORG (ca 1610-77), borgermester i Odense, og 1. hustru Mette Jensdatter (antagelig Gyntelberg!), hvis sønn, Knud Poulsen ROSENVINGE (1664-1722 Fjelsted), 1695 prest i Fjelsted og Harndrup (~ 1° Cathrine Henriksdatter Werchmeister [1668-1717]), ble gift 2. gang med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), som ble gift 2. gang med Elias Brinch (Brinck/Brink) (1690 Odense-1767 Søndersø), prest i Søndersø, en sønn av bøssemager i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-januar 1708, 78 år gammel, begr. i St. Hans kirke i Odense) og Else Hansdatter. •••#NB 5: Mye taler for at denne Elias’ yngre bror, Niels PEDERSEN BRINCH, er identisk med Niels Pedersen Brinch (Brinck) (1687 [ikke født i 1692, slik det nesten alltid hevdes, skjønt han ble begravet i Vejstrup den 13. august 1755, 68 år gammel!]-1755), amtsskriver i Holbæk (!), senere kancelli-assesor, 1740 (ikke 1743) til Tiselholt, en beryktet mann, som 1. gang ble gift med Marie Sophie Christensdatter (1693-1724), og 2. gang med Wibecke Christiane Hiort, dtr. av Hans Gregersen Hjorth (+ 1730), sogneprest til Steenstrup, og Helene Paulsdatter Boesen, hvis mor, Bodelle (Bodil) Friis, ble gift 2. gang med dr. theol. Peter Jespersen (hvis bror Hans JESPERSEN ~1690 Marie Josten!) Se genealogi «Scheel (Scheele)», da jo Wibecke Christiane Hiort (Hjorth) ble gift i 1760 med regimentskvartermester Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-69), hvis mor var A.D. SCHEEL, en søster av generalløytnant H.H. Scheel. Da det i forbindelse med brødrene Brinch er blitt stilt spørsmålstegn ved hvor navnet «Brinch/Brinck/Brink» er kommet fra, kan det her gjettes på, at bøssemaker i Odense Peder Nielsen (ca. 1630-1708) var en sønn av den Niels Pedersen Brinck, som 1675 var amtsskriver i Mølleborup (avlsgård i Store Taastrup sogn, Merløse herred, Holbæk amt, i det 18. årh. henlagt under Bonderup), så amtsforvalter over Holbæk amt, hvorfor antagelig den yngre – mulige sønnesønn – Niels Pedersen Brinck begynte sin karriere som amtsskriver i nettopp Holbæk! Amtsforvalteren var gift 1. gang med NN og 2. gang i 1675 med Maren Christensdatter (1659-før 97), dtr. av Christen Pedersen, forvalter på Frydendal og Mørkegård, og Johanne Lauridsdatter Lund (1618-94), som 2. gang ble gift med den kjente salmedikter Thomas Hansen Kingo(1634-1703), biskop over Fyns stift 1677, våpenbrev 1679 (~ 1694 Birgitte Balslev [1665-1744], som 2. gang ble gift med Christian Carl Bircherod: se atter den kommende genealogi «Spend»!), som 1. gang hadde blitt gift i 1669 med Cecilie (Sille) Lambertsdatter Balkenburg (+ 1670), enke etter Peder Worm (+ 1668), som av et første ekteskap med Anna Hekkesdatter (Heichens/Heichon) (+ 1647) hadde blitt far til Giertrud (kalt Lucia) WORM, som ble gift med NN Bruun, hvis datter Charlotte BRUUN (ca. 1679-1754 Lund prestegård hos sin sønn Henrik Huusman) ble gift med Peder Huusman (+ 1711 i Holland av pest), sønn av den kongelige geograf og kobberstikker, Johan HUUSMAN, som kom – qua «Kontrefejer», altså portrettmaler – til København i 1667, og som i 1671 ble tilknyttet Peder Hansen Resen i arbeidet med dennes Atlas Danicus og senere, sammen med Daniel Paulli (født i Rostock i 1640 som sønn av Christian IVs livlege Simon Paulli!), utga stikk av høy kvalitet fra Skaanske Krig. – Se lenke i forbindelse med kanselliråd Niels Pedersen BRINCKS bror, presten Elias Brinck i Søndersø: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm#EliasBrinch – og jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840 det 2. NB! •••#NB 6: Videre var Elias Brinch gift med Elisabeth Margrethe Lihme (1693-1763 Søndersø), enke etter presten i Fjelsted og Harndrup, Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722), og datter av Hans MADSEN LIME (mor: Elisabeth Clausdatter Bang) og Karen Jørgensdatter Taulov (1655 Odense-1735 Middelfart), hvis mor var 1. hustru Karen Willumsdatter og ikke 2. hustru Margrethe Jeremiasdatter Wulf, som forøvrig var en datterdatter av Herman Reiminch, apoteker i Kolding, og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher: se nærmere om disse forfedre fra Kolding (hvor Joachim Scheel hadde vært gartner på Koldinghus, og hvor datteren Anna Dorretea [Dorthe] Scheel ble født, den senere fru Höegh og mor til Valdemar Gustav Høg, Niels Pedersen Brincks svigersønn) i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 2. NB! Se også her ovenfor under genealogi «Hausmann», nemlig mere presist under Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-) ~ 1696 Friedrich Grüner, hvis mormor, Annechen Johansdatter Garmann fra Haderslev, var en søsterdatter av Anneke Hermansdatter Reiminch (1593 Kolding-1654 sst.), som i ekteskap med Jeremias Hansen Wulf (1591 Vejle-1636 Kolding), slottsforvalter på Koldinghus, ble mor til nettopp ovennevnte Marg. Wulf gift Taulov! – Se dessuten Wiberg om Knud Poulsen Rosenvinge, prest i Fjelsted og Harndrup: https://wiberg-net.dk/262-Fjelsted.htm#KnudRosenvinge – Se også om brødrene Brinck her: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=21154.0 (og bemerk begge de to lenkene, som det dér vises videre til)! •••#NB 7: Wibecke Christiane Hiort (~ Brinck) hadde en søster, Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1696 [neppe 1701]-77), som i 1722 ble gift med Hans Hansen Frick (ca. 1685 Bergen-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, en sønn av Hans FRICH og Adele Ruus og enkemann etter Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som døde det samme år de hadde giftet seg i Svendborg, dtr. av Johan Rudolf Burenæus (1630-82), borgermester i Kerteminde og landsdommer på Fyn, og (~ 1661 i Kerteminde) Karen Poulsdatter (ca. 1638-76) (mor: Birgitte Olufsdatter Bager [1611-57]), som i 1. ekteskap hadde vært gift med fogden på ULRICHSHOLM i Vibeke Kruses sønn, Ulrich Gyldenløves eiertid, Jørgen Carstens(en), hvis éneste barn, datteren Barbara Jørgensdatter Carstens (ca. 1660-1746), ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), 1673 sogneprest til Dalby og 1702 prost, hvis bror var prest i Mesinge 1671, Rasmus Thestrup (1645-1688), som ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrigh, som 2. gang ble gift med Knud Hansen Krag (1649-1707), som i 1688 kjøpte Rødkilde av Kronen, og som var enkemann etter Cath. Magd. Scheel, dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se stamtavlen ovenfor (i nærværende genealogi «Scheel (Scheele)»)! Se forøvrig her nedenfor i nærværende litteraturliste under Thaulow:1922 om en helsøster av ovennevnte Karen Jørgensdatter Taulov (~ Lime), Anne Cathrine Taulov (+ 1683), som ble gift i 1674 med Jørgen Hermansen Hahne (1647-99), professor, dr. med., hvis mor, Else Jørgensdatter Mule (ca. 1614 Odense-87 sst.), som enke etter Herman Hahne (1608 Lübeck-60 Odense), hadde giftet seg 2. gang med mag. Jørgen Bertelsen Taulov (1606 Taulov-80 Odense), far til de to halvsøstre TAULOV med sin 2 første hustruer (av 4) Karen Willumsdatter og Margrethe Jeremiasdatter Wulf (+ 1656)!» •••#NB 8: Hvem var Margrethe Helene Brandt? Henning SCHEELS 2. hustru, A.K. Trochmann, giftet seg som enke med Daniel Kellinghusen, hvis bror Peter Kellinghusen ble gift i 1723 med Anna Carhrine Hartmann (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene BRANDT. Det ligger utlagt på Bjørnholt.net (og andre steder) denne interessante opplysning om en dame av dette navn: http://bjørnholt.net/p/22490.htm. Og det kan virke som om nettopp denne Margrethe Helene BRANDT kan være identisk med fru HARTMANN: allerede ved ektemannens stilling. Personenene i det følgende synes nemlig – i stor grad – å være knyttet til den kongelige hoffhusholdning i København og andre fyrstelige ditto. Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728) var altså en datter av Johan Conrad BRANDT (o. 1650-1727) i dennes 1. ekteskap. Men for først å berøre nærmere dette med hoffhusholdningen(e), ble Brandt gift 2. gang i 1697 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), enke etter Ferdinandus Abraham (neppe Abrahamsen!) Hess (+ 1696), kgl. munnskjenk, mesterkokk ved hoffet, som hun var blitt gift med o. 1689 i Kbh., en sønn av kjøkkenskriver Marcus Hesse (1595 Helsingør-1637 Kbh.) (se nærmere om ham nedenfor under det 15. NB) og far til Ditlev Otto Hesse (1690 Kbh.-1731), munnskjenk hos kronprinsen, og til Susanne Agnethe Hess (o. 1692 Kbh.-1732 Bodilsker, Bornholm sønder), hvis datter med Johan Kofod (o. 1674 Svaneke, Bornholm øster-1750), Malene Margrethe KOFOD (1711 Neksø-1761 Ålborg), ble gift med Peder Tørper (o. 1707 Kbh.-1761 Ålborg), byfogd, sønn av «marchall» Christopher Heinrich TØRPER (+ 1736) og Anne Margrethe Coppy (!) (o. 1666-). Marg. Helene BRANDTS første ektemann, Johan Conrad BRANDT, var en bror av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest i Heiligenstedt i Schleswig-Holstein fra 1693 til 99; men disse brødrenes foreldre er dessverre ukjente! Men merk at prestens bror, Johan Conrad Brandt, var kgl. kokk og kjøkkeninspektør; eller mere presist: «mundkok» hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686 og kgl. kjøkkeninspektør 1711-23. Og hans første hustru var Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89), mor til Margrethe Helene Brandt født o. 1685, altså bare ca. fire år før moren døde. Med sin andre hustru, Anna Cathrina Coppy, hadde Brandt flere barn: To døtre som ble gift var Benedicte Louise Brandt (o. 1699-1783), som ble gift o. 1719 med Michael Mentz (o. 1693-1759 Fr.berg), brygger, og Johanne Maria Brandt (o. 1701-77), som ble gift i de tyskeres St. Peters kirke i Kbh. i 1722 med kgl. berider Peter Göder (1689 Oldenburg-1771). Og to sønner som ble gift: Andreas Brandt (o. 1700-før 1739 i Norge), kgl. stiftsskriver, som ble gift med Anna Sophia Henrichsen, og Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen, som ble gift med Dorthe Frederiksdatter BIRCHEROD (o. 1697-1761): se genealogi «Spend»! E. Juel Hansen opplyser i sin artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 72, 1951, 12. rekke, 6. bind, 2. hefte, s. 94-115: «Slægterne Bircherod og Birkerod» (s. 104f), at Dorthe Bircherod var en datter av Johanne Lauritsdatter Gonsager og sogneprest Frederik Christian Jensen Bircherod (1670 Kbh.-1702), hvis bror, (s. 98f) Christian Carl Jensen BIRCHEROD (1667 Kbh.-1730), inntrådte i militærtjenesten i 1689. I 1701 ble han kaptein og kompanisjef i prins Christians reg. og samme år til 1707 og 1710 til 22 var han eier av Lystrupgård. I 1706 ble han kommerceråd og avskjediget av krigstjenesten, og samme år til sin død eier av Fraugdegård. I 1702 ble han gift 1. gang med Karen de Hemmer (1674 Aalborg-1704 Kbh.), en datter av kjøpmann Hans Rasmussen og Johanne de Hemmer; i 1706 ble han gift 2. gang på Fraugdegård med Birgitte Balslev (1665 Odense-1744 Fraugdegård), dtr. av kanselliassessor, apoteker, dr. med. Christopher BALSLEV til Fraugdegård og Karen Thomasdatter Riisbrich samt ~ 1° i 1694 med biskop over Fyens stift Thomas Hansen Kingo i dennes 3. ekteskap (for KINGO ble gift 1. gang i 1669 med Sille Lambertsdatter Balkenborg og 2. gang med Johanne Lauritsdatter Lund, som med sin 1. ektemann, forvalter Christen Pedersen, hadde blitt mor til Maren Christensdatter (1659-før 97), som i 1675 hadde blitt gift med ovennevnte Niels Pedersen Brinck, 1675 amtsskriver i Mølleborup, Sjælland, amtsforvalter Holbæk amt! Hvilket styrker den her fremsatte formodning om både brødrene Brincks og Marg. Helene Brandts identitet! •••#NB9: Det gjør det også, at Dorthe Fr.dtr. BIRCHERODS søster, Else Frederiksdatter Bircherod (1698-1752), ble gift med prost for Stevns herred, sogneprest til Hellested Rudolph Moth Pedersen Bagger (1677 el. 79-1755) i dennes 3. ekteskap, en sønn av sogneprest til Kølstrup (!) og Agderup Peder Poulsen BAGGER (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 2° 1690 Anna Wintersberg [1648?-1705]) og 1. hustru Elisabeth Olufsdatter THESTRUP (1648 Dalby-88) samt gift 1. gang med Ane Kirstine Pedersdatter Syv (1680-) (se det 13. NB her nedenfor!) og 2. gang med Edle Margrethe Jensdatter Bircherod (1687-1717), hvis eldre halvsøsters mor var Edele Margrethe Christensdatter SPEND! Disse søstrenes far, Jens Pedersen Bircherod (1662 Værløse—97), 1682 sogneprest i Værløse, hadde nemlig blitt gift 1. gang i 1684 med Edele Margrethe Christensdatter Spend (ca. 1668-barselsengsdød 15. aug. 1685), dtr. av prost for Baarse herred, sogneprest til Vordingborg og Kastrup, magister Christen Nielsen Spend (som førte den adelige slekt Spends våpen!) og Margarita Elisabeth Mese. Og 2. gang hadde han blitt gift med Else Jensdatter Mouritsen, en dtr. av byfogd i Kbh. Jens Mouritsen og Kirstine Andersdatter. Én datter i hvert ekteskap. Og Edele Margrethe SPENDS datter, Kirstine Dorthea Jensdatter Bircherod (1685 Værløse-1732), ble begravet i Vallø den 1. des. 1732 «under sin Moders Navn»! Hun ble gift med president i Fredericia Jens Hansen Duche til Villerup (ca. 1675 «paa en av Kommunitetets Gaarde i Merløse Herred»-1743 på Villerup) og hadde i hvert fall en sønn, Jens Bircherod DUCHE, og en datter Maren Duche, som ble gift med Andreas Lange, rittmester i Odense. •••#NB 10: Den nylig omtalte Elisabeth Olufsdatter Thestrup ble født 1648 i Dalby som datter av sognepresten til nettopp Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-73 Dalby), og (~ 1642 i Viborg) Margrethe Kirstine Moth (1612-81): se oversikten «Reimers B 10» på axelscheel.net (hvor jeg har angitt Marg. Kirstine Moths fødsels- og dødsår slik: «(1612 Flb.-16[52?])» Det riktige dødsår ser altså ut til å være 1681 (?); – men dette betyr uansett, at en av Elisabeth THESTRUPS brødre var den Rasmus Thestrup (+ 1685 Mesinge), som i 1674 giftet seg med Sille ( kortform for Cecilie) Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense amt-1707), enkemann etter Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-81?), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann! Altså en søster av Henning Scheel 1690 til Tiselholt (1654-1711), som i 1701 ble gift for annen gang med Anna Kirstine Trochmann (1684 Skaarup prestegård-1756), som atter ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen 1719-40 til Tiselholt (1688-1750, begr. 22. juni Kjølstrup) fra København! (Dessverre ser jeg, at jeg i min oversikt «Reimers B 10» feilaktig har skrevet «~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN, EE. KELLINGHUSEN [sic! hun var altså ikke «enke etter», men gift 2. gang med] DANIEL KELLINGHUSEN»! Beklager denne grove feil (som vil bli rettet opp), jeg var nok ganske sliten da jeg jobbet med dette ark B 10. Men akkurat disse ekteskap er det blitt rotet svært mye med i løpet av årene, og jeg skal nevne ett eksempel til skrekk og advarsel, nemlig fra Finn Holbeks ferske nettsider (aktuelle side ble «oppdatert» i 2016, om enn den stadig bygger på en over 100 år gammel [!] artikkel), som leses av mange, fordi han ofte lager gode sammendrag og er godt belest. Derfor er det desto mere «genealogisk skremmende», at han i dette tilfelle nøyer seg med å henvise til en artikkel av P.O.B. Bondesen i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895! Så her er det ikke mye oppdatert personalhistorisk kunnskap å hente (Elith Olesen, derimot, skriver jo utførlig og dyktig om akkurat disse aktuelle ekteskapene i det samme tidsskriftet, 1978, «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt • Første del», s. 44-48 – om nettopp Henning Scheel [~ Trochmann] og hans søster Catharina Magdalene Scheel, som ble gift i 1680 med Knud Krag i dennes første ekteskap ); altså: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I78268&tree=2. Forøvrig ble Anna Kirstine Trochmann et års tid etter Henning Scheels død i 1717 stevnet for brutt ekteskapsløfte, nemlig av Niels Evertsen Friis (1690-1739), sønn av borgermester Evert FRIIS i Svendborg (1659-1728), forpakter av Løjtved (Skjoldemose), og Kirsten Poulsdatter Boesen (1662-1731). Han ble dog siden gift med Birgitte Andersdatter Guldsmed ; og A.K. SCHEEL født Trochmann giftet seg altså den 13. oktober 1719 med Daniel Kellinghusen på Tiselholt. •••#NB 11: Hun hadde flere brødre, bl.a. Peder Knudsen Trochmann (1686-1737), inspektør på Valkendorffs kollegium, sogneprest til Skaarup og Tved 1732, som ble gift med Margrethe Kabbus (begr. Skaarup 18. jan. 1765, 75 år gl.), som 2. gang ble gift med hennes avdøde manns etterfølger på prekestolen, Johan Reimer (1707-64), altså sogneprest til Skaarup og Tved i Svendborg amt, hvis bror, Hans Reimer, i 1737 ble gift med Margrethe Thorsmede LIDØ, en ætling av kong Fr. I, hvis etterkommere vil bli omtalt under behandlingen av slekten SCHELE i KIEL. •••#NB 12: Det nevnes her ovenfor, at presten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend, førte den danske adelsfamilie Spends våpen. Allerede Giessing mente, at prestefamilien Spend var av den adelige stamme; Danmarks Adels Aarbog har benektet dette. Men man er ikke lenger så bastant i sine uttalelser imot Gjessings synspunkt, ettersom det nå er klinkende klart, at hele 3 medlemmer av «prestefamilien» tillot seg å bruke sitt adelsvåpen i en høyst offisiell sammenheng. I 2013 ble det nemlig utgitt av Heraldisk Selskab /Syddansk Universitetsforlag et praktverk av stor verdi for alle historieinteresserte lesere, «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. På s. 130, 165 og 167 finnes gjengivelser av de tre nevnte prester Spends røde lakksegl. S. 130: «46. Nicolaus Spend, segl: skjold med sparre hvorover to roser svarer til sønnernes). Hjelmtegn: trane (læderet). / Niels Christensen Spend (1594-1664), sognepræst til Holmens kirke i København 1642. Sognepræst til Sæby kirke 1629. Magister 1643. Far til nr. 254 og nr. 265. Epitaf.» S. 165: «Johannes Spend, segl: …EN SPEND + skjold med sparre, hjelm: veddelhorn. Lig faderens. / Jens Nielsen Spend (1632-1676), sognepræst til Herlufmagle sogn, Tybjerg herred, Præstø amt 1659. Magister 1675. Søn af nr. 46 og bror til nr. 265. I 603. Epitaf (DK 630f) [.]» S. 167: «Christianus Spend, segl: CBS + sparre og tre stjerner (uden skjold). Lig fars og brors. / Christen Nielsen Spend (-1679), sognepræst til Vordingborg kirke, Bårse herred, Præstø amt 1657. Søn af nr. 46 og bror til nr. 254. Magister 1655. Provst. Ligsten.» På s. 40 finnes et epitafiemaleri gjengitt med denne tekst: «Niels Christensen Spend, sognepræst ved Holmens kirke i København (G46) og hans tre sønner Jens Nielsen Spend, sognepræst ved Herlufmagle kirke (G254), Christen Nielsen Spend, sognepræst ved Vordingborg kirke (G265) og Simon Nielsen Spend, fra 1663 sognepræst ved Nørre Alslev kirke på Falster. Epitafiemaleri i Holmens kirke.»
(Nr. 2 fra venstre = Christen Nielsen Spend.) På samme side skriver Allan Tønnesen i dette kapittel «Den danske adels dokument» under overskriften «Heraldikken og symbolikken i den danske gejstligheds dokument» (fete typer ved A.S.): «Til de talende våbener hører også flere af de tidligere nævnte med adelig baggrund: Barfot (nr. 545), Rosenstjerne (nr. 352) og Rosenvinge (nr. 507). Om de tre medlemmer af slægten Spend, far og to sønner (nr. 46, nr. 254 og nr. 256), nedstammede fra den adelige familie Spend, der ellers anses for uddød 1580, er uvist [!], men de fører alle en sparre i deres våben. Spend (spænde) er en gammel betegnelse for sparre eller spærfag — altså et talende våben.» S. 39: «Mens heraldikken på seglene på adelens dokument i princippet er velkendt, forholder det sig modsat med indholdet i geistlighedens og borgerstandens segl. De har hidtil været stort set ukendte. Overordnet set er der ikke den store forskel på de to sidstnævnte gruppers segl. I begge finder man alt fra bomærker, simple initialer, talmonogrammer, kristelige og allegoriske symboler til egentlige våbener (enkelte sågar adelige). … / Ser vi på de af gejstligheden benyttede våbener, og i første omgang ser bort fra de såkaldte ‘talende våbener’ (se nedenfor [eller altså: ovenfor, slik jeg her har gjengitt teksten]), kan disse opgøres til 44. Nogle af disse tilhører gruppen af lavadelige slægter, som enten altid har været halvt borgerlige, f. eks. Bang (nr. 5, nr. 88 og nr. 405), Mule (nr. 384), Rosenvinge (nr. 507) og Rosenstjerne (nr. 352) eller ikke har kunnet opretholde adelskabet, f. eks. Barfod (nr. 545) og måske [!] Spend (nr. 46, nr. 245 og nr. 265).» •••#NB 13: Ovennevnte (under NB 9) Ane (Anna/Anne) Kirstine Syv (1680-), Rudolph Moth Baggers 1. hustru, var en søster av Ide Syv (1666-1754), som fra 1702 og helt til 1720 var Dorothea Krags husholderske på Gisselfeld! I hele denne tiden var hun ensom enke etter Simon Boldewin (o. 1660 Kbh.-før 1702), en sønn av kgl. bundtmaker Rudolf BOLDEWIN (o. 1620 Tyskland [montro Rostock?]-etter 1712) og dennes 1. hustru NN (o. 1630-77). 2. gang ble så bundtmaker BOLDEWIN gift med Kirstine Funch (ca. 1640-etter 94), enke etter Peter Röpstorf (ca. 1630-76 Kbh.) (!), hoffbundtmaker, og datter av Evert FUNCH (o. 1610-93) og Margareta NN (1615-72) ( her kommer mere om denne myseriøse Funch, som kan ha vært svigerfar til Hans Hansen Rosencreutz, skjønt denne mulighet kun må anses som en høyst usikker arbeidshypotese foreløpig). Så ble da endelig Ide SYV gift igjen, i 1723, med Jens Mortensen Borrebye, rdm., by- og rådstueskriver i Kjøge købstad samt birkedommer ved Gammelkjøgegaards birk. – Søstrene SYVS foreldre var Peder Pedersen Syv (1631-1702) (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78161/113285/0) og Karen Anne Andersdatter Hoff, hvis søster Anne Andersdatter HOFF var gift med Henrik Hjorth (!), hvis sønn Laurits Henriksen HJORT (1628/31-75) ble gift 1. gang med Maren TISDORPH (+ 1660) (~ 1656 Henrik Hansen [~ 1650 Anna Mule], sogneprest og prost i Skamby, hvis mor var fra Hamburg og hvis far var Hans Mikkelsen (1578-1651), som før han ble hoffpredikant i 1615 og deretter biskop i Fyn, hadde vært huspredikant på Ellen Marsvins Lundegård og lærer i tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614: se ovenfor, Scheel-stamtavlens avslutning; se også litteraturlisten her nedenfor under Gregersen:1990 om Ellen Marsvin!); og 2. gang ble Laurits Hjort gift i 1661 med Marens søster, Karen Tisdorph (1632-1712) (~ 1677 Mathias Nielsen Sass), hvis sønn, Henrik Hjort (døpt 13. mai 1666), ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), dtr. av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten!! Og endelig bør her et tredje forhold bemerkes i tilknytning til Rudolph Moth Bagger og hans 1. hustru Ane Kirstine Syv, hvis mor, nemlig, Karen Hoff, også hadde en søster, Maren Andersdatter Hoff (+ 1669), som 1. gang var blitt gift med Laurits Jespersen Stampe og 2. gang i 1634 med Poul Olufsen Bagger (1605 Odense-72), sogneprest til Kjølstrup, med hvem hun fikk sønnen Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kjølstrup-1704 sst.) (~ 2° 1690 Anna Winterberg [+1705]), som etterfulgte sin far som prest til Kjølstrup (se: https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm) og ble gift 1. gang i 1669 med Elisabeth (Elsebeth) Olufsdatter THESTRUP (1648 Dalby-88 Kjølstrup) (mor: Margrethe Kirstine Moth!), med hvem han ble far til Rudolph MOTH Bagger gift 1° Ane Kirstine Syv; ~ 2° Edle Marg. Bircherod, hvis halvsøsters mor var Edle Marg. Spend; ~ 3° Else Fr.dtr. Bircherod, hvis søster Dorthe Bircherod ble gift med ovennevnte Ferdinand(us) Brandt! •••#NB 14: Og da denne Ferd. BRANDT kan ha vært en halvsøster av ovennevnte Marg. Helene Brandt, som i ekteskap med stallmester Hans HARTMANN ble mor til Anna Cath. Hartmann, hvis ektemann fra 1723, Peter Kellinghusen, var en bror av Daniel Kellinghusen, som ble gift med A.K. Trochmann, enke etter Henning Scheel, hvis kusine Anna Dorretea Scheel i ekteskap med Niels Höegh (Høg) ble svigermor til Bolette Cath. Brinch, datter av Niels Pedersen BRINCK til Tiselholt, kan det like gjerne også nevnes i samme åndedrag, at Else Frederiksdatter Bircherods bror, Mathias Frederiksen Bircherod (1697-1750), 1720 sogneprest til Højelse, 1738 også til Lellinge, 1746 prost for Ramsø herred, ble gift 1. gang i Kbh. i 1722 med Birgitte Marie Kaalund (1704-43), dtr. av sogneprest til Jersie og Solrød Jens KAALUND og Elisabeth Maria Johansdatter Eggers; og 2. gang ble han gift med Drude Margrethe Iversdatter BRINCK (1713-86), dtr. av sogneprest til St. Nicolai kirke i Kbh., magister Iver Dideriksen Brinck og Sophie Hansdatter Seidelin og gift 1. gang med sogneprest til Haarlev og Himlingøje, Samuel Johansen Steenlos; gift 3. gang med justisråd, amtsforvalter over HOLBÆK amt og borgermester i Holbæk, Jochum Schougaard. Og egentlig er det her en enda dypere sammenheng, for den ekteskapelige beiler, som ble avvist av Anna Kirstine Trochmann, før hun ble gift med Kellinghusen, ovennevnte Niels Evertsen Friis (1690-1739), hadde en søster, Abel Marie Friis (1693 Stenstrup, Svendborg-), som ble gift med sogneprest Jacob Eggertsen Stockfleth (1682-1740) (mor: Annichen Huus [1660-1714]), hvis datter, Bolette Christiane STOCKFLETH (1721-74), ble gift med sogneprest Povel Hansen Hiort (1709 Ste[e]nstrup-78 Østfold i Norge), som var en bror av Wibecke Christiane Hjort, som ble gift ca. 1725 med Niels Pedersen Brinck til Tiselholt i dennes 2. ekteskap og med hvem hun ble svigermor til Valdemar Gustav Høg, hvis mor var A.D. Scheel! Dessuten hadde den under NB 2 nevnte Kirsten Poulsdatter Boesen (1622-1732) (mor til den Niels Evertsen Friis, som saksøkte Henning SCHEELS enke A.K. Trochmann for å ha gått fra sitt ekteskapsløfte) en bror Rasmus Poulsen Bosen (Boson) (1668 Svendborg-1757), fra ca. 1706 toller i Nyborg, som i ekteskap inngått i 1699 med Karen Hansdatter Wiborg (Viborg) (1684 Nyborg-1706) fikk datteren Anna Marg. Boson (1701-40) (~ 2° 1738 Jacob Lerche til Ørslev kloster [1704-72], 1745 borgermester i Nyborg og ~ 1° Gedske Pedersdatter Hillerød [+ 1737]; ~ 3° 1741 Apelone Hansdatter Lange av Roskilde [+ etter 18. okt. 1774]), som ble gift 1. gang i 1722 med Peder Knudsen (+ 1773) (mor: Gjertrud Lambertsdatter), hvis datter Karen Knudsen ble gift med Dines Lemming, bror av Jacob LERCHE samt Christian og Hans Lemming, som ble gift med hver sin søster Scheel: se Lemming-genealogi ovenfor i stamtavlen! – Man skulle kanskje kunne tro, at Ellen (Helene) Boesen, som var en datter av rådmann i Svendborg, Povl Boson (+ 1677), og Bodelle (Bodil) Madsdatter Friis (~ 1678 dr. theol. Peder Jespersen), var en søster av Rasmus Poulsen Bosen (Boson) (13. april 1668 Svendborg-1757), men ifølge opplysninger på nettet var sistnevnte altså en bror av Kirsten Poulsdatter Boesen; og dette søskenpars foreldre var visstnok Poul Jespersen Bager (ca. 1640 Kerteminde-98 sst.) og Anna Sophie Hansdatter Husum. •••#NB 15: Ovennevnte (i det . av disse NB’er) kjøkkenskriver Marcus HESS(E) (1595 Helsingør-1637 Kbh.) er nevnt i V. Hostrup Schultz: «Helsingørs embeds- og bestllingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906), s. 41. Der står han oppført som sønn av «Hæss, Anders, Borger 14/8 1573, Raadmand 17/1 1579. Skifte 19/6 1605. / 1572 [skal være: 1573] g. m. Dorethe Hendriksdatter, + 28/4 1623», dtr. av Henrik Mogensen (Rosenvinge) (+ 1583), rådmann i Helsingør 1544, toller 1564, borgermester 1555-79, og Karine Willumsdatter Forbus, rådmannsdatter av Helsingør. Dette ekteskap er også nevnt i Svend Larsen: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II Bilag og Registre», Tavle I, s. 20-24, hvor det dessuten fremgår, at Dorothea Henriksdatter ROSENVINGES bror, Mogens Henriksen Rosenvinge (1540-1607), rådmann i Odense 1573-76 og borgermester 1576-1607, i ekteskap med Karen Jørgensdatter Friis (1551-1614), var far til bl.a. Barbara Mogensdatter ROSENVINGE (1578-1634), som ble gift med borgermester Jørgen Mule (1569-1635). Og denne borgermesters datter, Else Jørgensdatter Mule, ble gift 1. gang med rådmann Herman Hahn (+ 1660) og 2. gang i 1644 med Jørgen Bertelsen Taulov, som ble gift 4 ganger: Se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Thaulow:1922! Og se samme sted: under Buek:1840, det 4. NB, hvor det står mere om familien til rådmannen i Helsingør, Anders Hæss. Rådmannens bror var rådmann, senere borgermester Marcus Hess (1526-90) i København, som ~ 1° Lisbet Bertelsdatter Kniphof (+1572), enke etter Peder Jensen (+ 1557), borgermester i Kbh.; ~ 2° Margrethe Surbek (+ 1602 Kbh.), hvis datter Lisbeth Hess (+ senest 1630) ble gift med den tyske kansler dr. Leonhard Metzner v. Salhausen (1571 Lüneburg-1629): se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Dalgård:2005, hvor det også finnes to lenker til DBL-artikler om både kansleren og storkjøpmannen Marcus eller Markus Hess. 2. gang ble Marg. Surbek (Surbeck) gift med Iver Poulsen (1567-1622), borgermester i Kbh. 1615 og gift 2. gang i 1603 med Karen Munk (+ 1650), dtr. av Peder Munk Jacobsen (+ 11. april 1613 i sitt 77. år), 1589 rådmann, 1591 borgermester i Kbh., og mor til 13 barn, bl.a. Marg. Iversdatter (ca. 1615-64), som ble gift med Niels Olufsen (ca. 1610-52), kgl. fiskemester på Hørsholm slott, hvis datter Else Nielsdatter Munk (1641 Birkerød-78 Kbh.) ~ Jens Jensen Bircherod (1623 Birkerød, Lynge-Kronborg herred-86 Kbh.), som var hovmester for Gunde Rosenkrantz’ to sønner i utlandet, Jacob og Holger – til Holland (imm. 16. juli 1655 i Franeker), Frankrike og Tyskland, før han 3. okt. 1658 ble prof. phil. ved Univ. i Kbh., men kom p.g.a. beleiringen ikke til å tiltre embedet før 1660, 1685 Rektor magnificus. Han ble gift 2. gang i 1681 med Catharina Valentina (Karen) Køler (~ 1° 1653 Erik Erikssøn Pontoppidan [1615/16 Broby-78], som tok navn etter sitt fødested [latinisert], biskop i Trondheim 1673 til sin død). Hans brorsønn Ludvig Henriksen Pontoppidan (1648-1706), stiftsprost, ble gift med Else Sophia Christensdatter Spend (1673-1707), hvis sønn, Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698 Århus-1764), var huslærer hos Frederik Carl von Carlstein (den senere hertug av Pløn: se her ovenfor under genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis) på Als 1721-23, og han ble gift 1. gang i 1723 i Lundum med Francisca Toxverd (+ 1730), dtr. av sogneprest Peder Frandsen TOXVERD (+ 1735); og så – •••#NB 16: – gift 2. gang i Sønderborg den 4. sept. 1731 med Ellina (Lina) Danielsen (1712-44), dtr. av husfogd Peter DANIELSEN (1680-1735) og Ingeborg Thomsen (1690-); for så endelig å bli gift 3. gang i Kbh. den 16. feb. 1745 med Johanne Marie de Hofman (1722-1809), dtr. av justisråd Søren de HOFMAN til Skjærildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727): se genealogi «Spend»! Se også spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (særlig om Pontoppidans svoger gjennom 3. ekteskap i 1745, Tycho de Hofman [1714-54], som i 1746 utga «Portraites historiques des illustres de Dannemark» i to bind allerede året etter at Catharina Christine Brügman og Hans Jacob Scheel ble gift) her: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ - Fussing, Hans H.: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing (red.): «Til Knud Fabricius 13. August 1945» (Kbh. 1945), s. 160-177. S. 165 (fete typer ved A.S.): «I Køge døbtes et enkelt barn — Niels Krag 1661 19/6 —, men da hans fader oberst Mogens Krag laa i garnison i byen, har det ingen interesse i denne sammenhæng. Det har det derimod, at Erik Hardenberg Gyldenstierne til Bogensholm viedes til Birgitte Reedtz (1650 16/6), og fjorten dager senere (30/6) blev Axel Valkendorff til Tiselholt gift med Anne Friis.» – Men merkelig nok finner ikke formannen for Historisk Samfund 1937-42, Hans Hinrichsen Fussing (1897-1956), det interessant å meddele i denne sammenheng, at foreldrene til Henning Scheel, den senere eier av Tiselholt, nemlig Hans SCHEEL (se under ham i stamtavlen) og Else HARTMANN, ble gift allerede dagen etter, den 1. juli 1650, i nettopp KØGE! Anne FRIIS var en datter av Tønne Friis til Hesselager (1594-1642) (~ 1. gang i 1617 med Anna Clausdatter Podebusk [1601-26]) og 2. hustru Lene Christensdatter Barnekow (1603 Landskrona slott-58 Malmö), datter av Christian BARNEKOW til Birkholm (1556 Jomfruens Egede, Fakse herred, Præstø-1612) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Barnekow_(1556–1612)) og (~ 1598) Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidsköfle; – Lene BARNEKOWS søster Anne Barnekow ble gift i 1633 med Henning Walkendorff til Brangstrup, Glorup, Klingstrup, Bjørnemose og Hesleholm (~ 3. gang med Margrethe Blome og 1. gang i 1618 med Karen Brahe, hvis sønner var ovennevnte Axel WALKENDORFF til TISELHOLT og Christopher Walkendorff til Glorup [1621-90], som ble gift 1. gang i 1645 med Margrethe Barnekow og 2. gang i 1650 med Anne Vind [1639-65])! Og broren Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm (1601-30) ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet Clausdatter Bille (1608-28), hvis datter Margrethe Barnekow var nettopp omtalte Christopher WALKENDORFFS 1. hustru: se FORORD! – Og Kirsten MUNKS fangevokter på Stjernholm i 1635 var ingen andre, enn Tønne FRIIS: se Fussing:1940! Se forøvrig om Fussing og hans forfatterskap her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Fussing.
- Fussing, Hans H.: «Kirsten Munk som frue paa Boller og fange på Stjernholm 1630-35», i: Jyske Samlinger, 5. rekke, bind 5 (1939-1940; publisert 1/1 1940): se https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/36937/38507.
- Fussing, Hans H.: «Skovgaards drift i Christian Rantzaus ejertid 1635—1663», i: Jyske Samlinger, 2. rekke, bind 5 (1935). Se (hvor rekke og bind synes å ha blitt forvekslet): PDF/ho_5rk_0002_72914.pdf
- Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres etterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie.» 1-2. (Dansk Historisk Håndbogsforlag, 1986-87). + 152 s. + stamtavler A-H med suppleringstavler. I tilknytning til dette rikholdige verk, kan her medtas en anmeldelse av dette av Poul Enemark: https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37494/39621. En noe surmaget bemerkning kan siteres her (fete typer ved A.S.): «Mere betænkelig er faktisk forfatterens personlige [!] slægtstilføjelse: C 60 = Christian IV’s Kirsten Munk, ganske vist med en stiplet linie og et ‘sandsynligvis’ opført som datter af borgermester Otte Knudsen Seeblad i Odense. Baggrunden for denne overraskende [!] hypotese er en delikat historie, biskop Jens Bircherod i Odense, har bragt i sine dagbøger fra Otte Knudsens unge dage som håndskriver hos Ludvig Munk, der skulle have antruffet den unge skriver i Ellen Marsvins sovegemak, men hun reddede situationen ved at erklære, at han var kommet for at anholde om kammerpigen, Birgitte Lauridsdatters hånd.» – Min egen «personlige» overbevisning er at Gether (og Bircherod!) har rett. Det er nemlig så mange personer i aktuelle slektskrets rundt Seeblad som synes å få sin rette belysning av hypotesen! Dette kommer Enemark slett ikke inn på. Men så er det jo ikke helt uvanlig at de etablerte historikere med et pennestrøk avviser et forfriskende nytt synspunkt i personalhistorien. Jeg tenker dette spørsmål ennå ikke er avgjørende besvart. Men ellers bringer Enemark også frem visse nyttige korreksjoner og annet. Bør leses.
- Gjeruldsen, Ole Henrik: «Cort Adeler • Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet» (Cappelen Damm, Oslo 2018). S. 144 (fete typer ved A.S.): «Det er ikke usannsynlig at det ved statsadministrasjonen og hoffet i København gikk rykter om Corts fantastiske karriere i den venetianske marinen og hans renommé som sjøhelt. [#NB 1:] Men sannsynligvis var det København-kjøpmannen og admiralitetsråd Jonas Trellund, som var en nær venn av kongens rådgiver og rentemester (finansminister) Christoffer Gabel, som gjennom Gabel gjorde kongen oppmerksom på den erfarne marineoffiseren Cort Adelers høye maritime kompetanse, og sørget for at det ble formidlet kontakt med sjøhelten. Trellund drev forretninger i Amsterdam og var gift med en tremenning [!] av Cort Adelers kone Anna Pelt. [Se https://books.google.no/books?id=PX1cAAAAcAAJ&pg=PA2&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q&f=false!] / Frederik 3. kjente også til krigen mellom Venezia og Det osmanske riket, for våren 1661 mottok han to forespørsler om å hjelpe venetianerne mot tyrkerne. Den ene henvendelsen var fra dogen i Venezia, Dominico Contareno, og den andre var fra dronning Christina — den svenske dronningen som hadde abdisert og konvertert til katolisismen. Kongen tok seg ikke bryet med å svare på de to brevene, men selv om han ikke var interessert i å støtte krigen, ville han gjerne ha nordmannen og undersåtten som hadde kjempet så tappert mot kristendommens fiende, i sin tjeneste. / Det var ikke noen hvem som helst som kongen valgte til å forhandle med Cort Adeler. I november 1662 fikk Claus von Ahlefeldt, som var kommanderende general over den norske hæren, dette oppdraget. Ahlefeldt, som tilhørte en gammel holsteinsk adelsslekt, hadde lang militær erfaring, blant annet hadde han vært med på å lede det vellykkede forsvaret av København under beleiringen 1658-60. [#NB 2:] Ahlefeldt hadde vært gift med Christian 4.s yngste datter Elisabeth Sophie [Gyldenløve] som Christian hadde fått med sin elskerinne Vibeke Kruse. Elisabeth Sophie døde allerede i 1654, men Frederik 3. hadde fortsatt stor tillit til og stod på fortrolig fot med sin svoger, og i desember 1660 utnevnte han Ahlefeldt til det høye embetet som kommanderende general over den norske hæren.» S. 148: «Med en lønn på 7200 riksdaler ble Cort Adeler en av den dansk-norske statens høyest lønnede embetsmenn. Til sammenligning tjente sjefen for den danske hæren, riksfeltherre Hans Schack, 8000 riksdaler i 1666, mens riksadmiral Bjelke i 1663 hadde 12 000 riksdaler i årlig lønn.» #NB 3: Som det fremgår av ovenstående lenke til Paulus Justus Determeyer Weslingh: «Stam-boom der Peltten» (Amsterdam 1755) hadde Abraham Pelt og Eva Vogels bl.a. disse tre barn: 1) Catharina Pelt, som i ekteskap med Coenraad Giezenbier ble mor til Sara Giezenbier, som ble gift med Jonas Trellund: se ovenfor under Beyer:2004; 2) Susanna Pelt, som i ekteskap med Johannes Weslingh ble mor til Abraham Weslingh, som ble gift med Catharina Trellund: se atter ovenfor under Beyer:2004, og til Paulus Weslingh, som ble gift med Anna de Kryt; og 3) Paulus Pelt, som i ekteskap med Lucretia van Gansepoel ble far til Lucretia Pelt, som ble gift med Hendrik Brinkman og med ham hadde en sønn Laurens Brinkman. #NB 4: S. 132 (fete typer ved A.S.): «Cort hadde høsten 1661 og vinteren og våren 1662 flere besøk til Amsterdam, noe som resulterte i et nytt kvinnebekjentskap for ham, den unge frøken Anna Pelt [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anna_Pelt]. Hun var 17 år yngre enn ham, og 25. juli 1662 giftet de seg. Anna var da 22 år og Cort 39 år. Anna var datter av Arnout Pelt og Susanna van Gansepoel. Faren, som føde i 1651, hadde vært en rik kjøpmann i Amsterdam. Han hadde drevet et handelshus og eid et sukkerraffineri. Moren Susanna var fra en adelig familie, som hadde flyktet fra det spanske Nederland, det vil si dagens Belgia, til Nederland i siste halvdel av 1500-tallet av religiøse grunner. Det spanske Nederland var på denne tiden under styre av den katolske Filip 2., en fanatisk motstander av den reformerte kristendommen. Handelshuset [s. 133:] til familien Pelt var vel ansett i Amsterdam, og det var Annas bror, Arnout, som nå videreførte handelshuset og sukkerraffineriet.» – Da det fremgår under NB 1, at «Trellund drev med forretninger i Amsterdam og var gift med en tremenning [!] av Cort Adelers kone Anna Pelt», innebærer opplysningene i lokalhistoriewiki.no-artikkelen om Anna Pelt, at hennes oldefar Abraham PELT er identisk med den Abraham Pelt, som var gift med Eva Vogels: se her ovenfor under Beyer:2004, men her må det sannsynligvis foreligge en feil eller sammenblanding av slektsmedlemmer (kanskje først og fremst på nettet – i Geni-artiklene?) når det i leksikonartikkelen om Anna Pelt sies at hennes farfar var Hans Pelt (født 1567!) og (~ 1596) Susanna Vogels , for riktignok var denne Hans (Johannes, Jaan) PELT (1657-1628 Amsterdam) en sønn av Abraham – men ifølge Geni-opplysninger ikke av Abraham Pelt, ektemannen til Eva Vogels, men en sønn av Abraham Arnoutz PELT (1533 Holland-1502 Hamburg) og Catharina de BOCK (1542 Aalst, Flandern-1625 Hamburg)! (Selv klarer jeg ikke å finne ut av den rette sammenheng her. Forøvrig er det svært skiftende kvalitet på Geni-innleggene på nettet, og når man i aktuelle sammenheng ser, at Susanna Pelt hevdes å ha vært gift med en Johannes «Westingh», er dette enten et svært slurvete skrevet innlegg, som sier sitt om opphavsmannen, eller et bevisst forsøk på å så tvil og forvirring.)
- Gregersen, Hans: «Ellen Marsvin» (Holstebro 1990). – Ellen Marsvin malt av ukjent: oljemaleri, som finnes på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot:
Kapittelet «Lensmand på Dalum Kloster» s. 74-84 (fete typer ved A.S.:): Danmarkshistorien kan ikke fremvise mange kvindelige lensmænd. Ingeborg Skeel, der foruden at eje Voergård, tillige var lensmand over Sejlstrup len, er en af dem. En anden er Sofie Lykke. Og en tredje denne bogs hovedperson, der i 1620 blev forlenet med det fynske Dalum Kloster. Helt frem til 1639, bortset fra et enkelt år, var hun indehaver af dette len. … Her var biskoppen over Fyn, Hans Mikkelsen, en velset gæst. Og det var også på Dalum, at affæren mellem Kirsten Munk og Rhingreven udspilledes. … // Ellen Marsvin blev den sjette lensmand på Dalum Kloster. Før hende havde andre prominente adelige som Jacob Ulfeldt, der byggede det [s. 76:] Ulfeldtsholm, som siden blev til Ellensborg, og Holger Rosenkrantz med tilnavnet ‘Den Lærde’ [se genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor!] været forlenet hermed. / Fru Ellen overtog lenet den 1. maj 1620. Ifølge forleningsbrevet skulle hun årligt betale 1500 speciedaler til Christen Knudsen [Akeleye: se Johan Gottfried Burman Becker: «Efterretninger om de gamle borge i Danmark og Hertugdømmene», 3. samling (1832), 88. «Ulriksholm», s. 73-77: https://books.google.no/books?id=7QBYAAAAcAAJ&pg=RA2-PA75&lpg=RA2-PA75&dq=christen+knudsen+akeleye&source=bl&ots=yWY_gyvEcG&sig=ACfU3U2e0wV1M3HL9hZOqByW6gk89Xo7VA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiXwsu1ncfoAhWJlIsKHRO_BHU4ChDoATABegQICBAB#v=onepage&q=christen%20knudsen%20akeleye&f=false], ‘som kongen har bevilget ham til pension’. Den pågældende hr. Christen havde fire år før overdraget Skinnerup til kongen mod til gengæld at overtage Odensegård. [<<Se denne lenke til artikkel om hr. Christen {Christian} KNUDSEN AKELEYES farfar, Mikkel Pedersen Akekeye {+1539}, borgermester i Odense {mor: Else – også kalt Sidsel – Walkendorff; hustru: Magdalene Knudsdatter Drage}, hvor det også finnes lenke videre til sønnen, ja, til resten av familien {fx. datteren Dorthea Mikkelsdatter Akeleye, som døde i 1546 og 1. gang var gift med Kjeld Hansen til Tiselholt og 2. gang med Jacob Brockenhuus til Tiselholt, landsdommer}: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Pedersen_Akeleye! #NB 1: Denne artikkels Ref. 1 = lenke til «Mikkel Pedersen Akeleye til Skinnerup» ved Finn Holbek hentet 23/11-2014 {og besøkt av undertegnede 1. april 2020} – men: Holbek anfører Mikkels sønn Knud Mikkelsen Akeleye {+ 1588} og dennes yngste sønn Gabriel Knudsen Akeleye {+ 1608}, javel, men ikke den eldste, barnløse, men historisk interessante og ovenfor omtalte sønn Christian Knudsen Akeleye til Skinnerup {se https://www.geni.com/people/Regitze-Sparre/6000000007440117544}! Hvorfor ikke!? Og denne Christian eller Christen Knudsen AKELEYE ble i 1632 gift med Regitze Sparre, hvis søster Helvig {Helrad} Sparre ~ Gabriel Knudsen AKELEYE; og søstrene SPARRES mor var Elsbe Sivertsdatter Grubbe, søster av rikskansleren Eiler Sivertsen Grubbe: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12608&tree=2! – Og tillitsvekkende er det heller ikke, at følgende «halvt offisielle» nettside om danske herregårder hopper bukk over Henning Scheel til Tiselholt i eierrekken, skjønt hovedgården gikk over fra slekten Walkendorffs hender til nettopp hans. Og Niels Brinck, som så nevnes som den neste eier, sto også i ekteskapelig relasjon til scheelene på Tiselholt, hvorfor denne beskrivelse av eiendomsforholdene rett og slett er dårlig – her på danskeherregaarde.dk: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/tiselholt. Hvorfor formulerer man seg slik? Nå står riktignok Henning SCHEEL oppført i den avsluttende eierlisten: (1649-1675) Axel Valkendorff; (1675-1690) Wellendorfs [sic! altså Walkendorffs] umyndige børn; (1690-1719) Henning Hansen Scheel; (1719-1720) Anne Kirstine Trochman, gift 1) Scheel og 2) Kellinghuusen; (1720-1740) Daniel Kellinghusen; (1740-1755) Niels Pedersen Brinck; (1756-1766) Claus Plum. Men i hovedteksten hevdes det heller villedende (fete typer ved A.S.): Axel Valkendorff «døde i 1675, hvorefter Jørgen Henning Valkendorff, som var formynder for Axel Wellendorfs [!] børn, solgte gården i 1690. / Efter et par hurtige ejerskifter [!] blev Tiselholt i 1740 købt af Niels Brinck, der i de følgende år istandsatte gårdens bygninger og udvidede jordtilliggendet ved at købe Vejstrup kirke.» Altså: «Etter et par hurtige ejerskifter blev Tiselholt i 1740 købt af Niels Brinck, …» Men slik tildekkes, at Henning Scheel eide Tiselholt i nærmere 30 år! I tillegg til at han allerede på 1680-tallet hadde vært forpakter av nettoppTiselholt! Og nettopp denne langvarige eier unngår man å omtale med en flåsete eller tøvete replikk om «hurtige ejerskifter», ja, istedenfor å belyse Henning Scheels aktive rolle i transaksjonene, fremhever nettstedet de involverte eiere med kortere eiertid! Elith Olesen skriver (se Olesen:1978) på s. 14f (fete typer ved A.S.): «Han er bevidnet som forpagter på Bjørnemose i alt fald frem til 1689. En del af tiden, muligvis 3års-perioden 1684-87 havde han tillige Tidselholt i Vejstrup sogn i forpagtning; den ejedes [!] af Helle Sophie Schinkel, enke efter Axel Valchendorph (d. 1675), som var søn af dén Henning Valchendorph, Henning Scheel var opkaldt efter. / 1689 overtog han forpagtningen af Klingstrup i Skaarup sogn, hvis ejer var Jørgen Henning Valchendorph, sønnesøn af ovennævnte Henning Valchendorph. Han har således genoptaget og med flid plejet den forbindelse med familien Valchendorph, som faderen startede på. // På Tidselholt må fru Helle Sophie Schinkel være død ved denne tid, efterladende sig 2 umyndige børn, Anna Catharina og Lauritz Valchendorph. Som formynder for disse næstsøskendebørn fik Jørgen Henning Valchendorph 17. juni 1690 kongelig tilladelse til at sælge Tidselholt. Gården blev derefter utbudt til auktion 19. august samme år, og på 3. bud købt af Jørgen [s.45:] Henning Valchendorph selv, som straks efter afhændede den til sin forpagter, Henning Scheel, til overtagelse pr. 1. mai 1691. … / … Han var ubestridt indehaver af Tidselholt til sin død 1717, afbetalte punktlig den betydelige gæld, han havde pådraget sig ved overtagelsen, og havde fra tid til anden andre af egnens herregårde i forpagtning, således Vejstrupgaard og Klingstrup.»>>] Christen Knudsen havde imidlertid opgivet lensmandshvervet, og kongen havde derfor skænket ham den nævnte sum som en slags pension eller erstatning.» Kapittelet «Den kasserede frøken og Vibeke Kruse» s. 107-113 (fete typer ved A.S.): S. 110: «Da Kirsten Munk i januar 1630 for sidste gang forlod Frederiksborg, var hun 31 år gammel. Hun blev aldrig siden gift og blev flere gange af kong Christian idømt husarrest på sine ejendomme. Den sidste gang var så sent som i 1646, men da protesterede datteren Leonora Christine og svigersønnen Corfitz Ulfeldt så heftigt, at kongen året efter lod fru Kirsten komme fri. / [S. 111:] Kirsten Munk døde i 1658 og blev begravet i Odense. At hun midt under Karl Gustav-krigene fik en svensk honnørbegravelse skyldtes svigersønnen Corfitz Ulfeldt, der var gået i tjeneste hos den svenske konge. / Ellen Marsvin fik altså hverken kong Christian til at anerkende Dorothea Elisabeth — den kasserede frøken — som sit barn [se http://runeberg.org/dbl/4/0310.html] eller held af sit forsøg på at få genoptaget ægteskabet mellem Christian og Kirsten. Men alligevel trak Ellen et stik hjem, da hun begyndte at lege Kirsten Giftekniv. Kunde hun ikke hele bruddet mellem sin datter og svigersøn, kunne hun måske få omverdenen til at tro, at det var kongens skyld, at det var gået, som det var! / Ellen Marsvin og Kirsten Munk drejede simpelthen hele affæren, så det så ud, som om kongen havde svigtet sin hustru til fordel for en simpel tjenestepige ved navn Vibeke Kruse. / Og på ny må kongen til skrivepulten for at gendrive de ondsinnede beskyldninger. Det kan ikke nytte, at fru Kirsten og hendes ‘anhang’ forsøger ‘at indbilde godtfolk, at den kærlighed, vi har haft til Vibeke Kruse, har været årsag til den unåde fru Kirsten er gerådet i hos os’. Og så får vi ellers kongens version af den kærlighedshistorie, der blev hans sidste — og den længstvarende: På den tid, da Kirsten ‘på mange måder forløb sig mod os… og hun havde jaget pigerne af slottet, hvoriblandt Vibeke var den ene’, da så kongen en morgen foran slottet en adelsfrue. Det viste sig at være Ellen Marsvin. Hendes ærinde hos kongen var usædvanligt, for hun ville høre, om hun måtte beholde Vibeke Kruse hos sig. Hertil svarede kongen: ‘Hvad kommer det os ved, hvor hun bliver’? Fru Ellen gentog anmodningen og fik samme svar. / ‘Da vi nu havde sagt det, som sagt, da gik hun ned i byen og tog Vibeke med sig henad Fyn’. / Nogle uger senere, da kongen var på vej til Angel, hvor ‘fjenden på de tider fandtes’, fik Ellen held af sine rænker. Hun indbød Christian til at indlogere sig på hendes gård på Tåsinge, Kærstrup, indtil indskibningen i Svendborg var tilendebragt. ‘Imidlertid jeg nu lå på samme gård (foråret [s. 112:] 1628), da blev jeg kendt med Vibeke Kruse, så hun blev med Ulrik Christian’. Han blev født i april 1630. Men, pointerede kongen, ‘at vi tilforn, mens hun var i fru Kirstens tjeneste, skulle have haft enten med hende eller med nogen anden legemlig omgængelse, det er ikke sket. Så sandt hjælpe os Gud her timelig og hisset i al evighed’. / Og et andet sted skriver Christian, ‘at alle fru Kirstens optog med rhingreven længe var forrettet, førend jeg nogentid så Kærstrup i mine dage’. / Fru Ellen havde fået det, som hun havde ønsket, men over for kongen spillede hun ganske uskyldig: ‘Da nu freden mellem os og kejseren efter den allerhøjestes velbehag var sluttet (maj 1629), og vi kom gennem Fyn tilbage, da besøgte vi fru Ellen og fandt Vibeke hos hende. Da vi nu havde været nogen i stuen, da spurgte Ellen os ad, hvorledes Vibeke nu behagede os, og om hun i vores fravær ikke var blevet federe, end hun var før. Da smilede vi over samme hendes snak og gik så fra hende. Noget derefter da kom hun til os og sagde til os, at om Vibeke måtte ligge i barselsseng på en af hendes gårde, da skulle hende der ske alt godt, for hvilken hendes gode vilje vi takkede hende. Men vi ville ikke have, at det skulle ske’. / Ulrik Christian Gyldenløve bliver født i april 1630, så kongen er ikke ganske nøjaktig i sin fremstilling af hændelsesforløbets kronologi. Han har ganske givet været sammen med Vibeke Kruse i foråret 1629, men forholdet mellem dem kan først have fået følger i løbet af sommeren. Det har først været da, at hun ‘blev med Ulrik Christian’. Unøjagtighederne har vel været helt tilfældige og blot et resultat af sjuskeri eller glemsomhed. Det var jo først flere år efter, at kongen havde indledt sit forhold til Vibeke, at han nedskrev denne beretning. / Vibeke Kruse blev snart indlogeret på Frederiksborg. Ifølge slottets lysregistre fik Kirsten Munks gemak for sidste gang leveret lys den 16. januar 1630. Den 12. februar 1630 er der for første gang tale om lys til Vibeke Kruses stue.» Kapittelet «Gods og guld» s. 114-124 (fete typer ved A.S.:): «I 1625 blev den danske adels gods vurderet, og opgørelsen viser da, at der i hele Danmark var 25 adelige, der stod som ejere af mere end 2000 tønder hartkorn. Heraf var der på Fyn syv, der tilsammen havde 27.000 tønder hartkorn under sig. Og øverst på listen over disse fynske storgodsejere finder vi Ellen Marsvin, som var ejer af 7600 tønder hartkorn. / Fra Ellen er der et spring ned til Frantz Rantzau og fru Anna Lykke — enke efter Kaj Rantzau — der ejede henholdsvis 4800 og 4700 tønder hartkorn. Listen fortsatte med Hans Lindenov, Just Høg og søskende samt Holger Rantzau og Jørgen Brahe. // 1616 solgte hun sin nordjyske herregård Nørlund, som hun havde arvet etter Ludvig Munk. Den nye ejer blev svogeren, Gude Galde [<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37536&tree=2; #NB 2: og denne Gude GALDES farfar, Sven Galde til Thom, hadde én søster, nemlig Karen Olufsdatter Galde, som var gift med Iver Jensen Jernskjæg Baden: se både FORORD, NB E6 og litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1899 {dvs. stamtavlen «Jernskjæg»}!!>>], der var gift med Helvig Marsvin. Samtidig afhændede Ellen Rudbjerggård til Pernille Gyldenstierne. … / Og samme år købte Ellen Øster Vallø, Egøjegård og Lellinge [!] på Sjælland. 1616 var også året, da hun erhvervede Ulfeldtsholm, der siden blev til Ellensborg og Holckenhavn. // [S. 115:] Og i 1623 handlede hun med Jacob Rosenkrantz. Det drejede sig om Kærstrup samt størstedelen af bøndegodset på Tåsinge. I dag er der ikke mange spor tilbage i landskabet af Kærstrup. Bygningerne blev brudt ned og materialerne brugt, da Christian 4. i 1630’erne begyndte opførelsen af Valdemars Slot, som vi finder et par kilometer nordøst for Kærstrup voldsted. … / [S. 116:] De næste handler kommer i 1625. Der er først og fremmest det mageskifte med kronen, som sikrede Ellen Thurø. Men det år betød også købet af Claus Brockenhuus’ Vejlegård på Fyn. Som betaling for Vejlegård, der i verdi var sat til 6240 rigsdaler, fik Claus Brockenhuus nogle gårde, huse og en mølle, der lå i Brudager, og som han snart solgte til Henning Valkendorf. … /// Efter bruddet mellem Christian og Kirsten Munk gav kongen Ellen Marsvin ordre til både at afstå Boller og Rosenvold samt Vallø-Lellinge og Kærstrup [!], som fru Kirsten i 1630 havde fået overdraget som en del af sin fædrene arv. Den 30. juli samme år kan Kancelliets Brevbøger oplyse, at ‘Fru Ellen har holdt skifte med nævnte sin datter og givet hende fuldt vederlag for det solgte løsøre, jordegods og købstadgods, idet hun til datteren har afstået hovedgårdene Boller, Rosenvold, Kærstrup, Vallø og [s. 117:] Lellinge [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Lellingegård] med alt deres tilligende, hvilke hun nu straks vil levere fra sig. Fru Ellen er dermed aldeles kvit og fri for al yderligere krav, tiltale og eftermaning’. / E. Ladewig Petersen uddyber i bogen, ‘Christian IV.s pengeudlån til danske adelige’ [se anmeldelse av boken her: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/52062/68577; – og fete typer i det følgende er stadig ved A.S.:], baggrunden herfor: ‘Tydeligst fremtræder formålet (at sikre Kirsten Munk livgeding [enkeunderhold]) ved kongens og Kirsten Munks brud 1630, da han ikke blot beordrede Ellen Marsvin til at afstå Boller og Rosenvold til fru Kirsten, men da også Vallø-Lellinge og Kærstrupgård [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kærstrup_voldsted] som Ellen Marsvin ved skifte samme år havde overdraget sin datter som hendes fædrene arv, blev sat under administration og underkastet rentekammerets kontrol. Forordningen 1604 om enkers pligt til at skifte sættes her i kraft, og kongen kvitterer samtidig Ellen Marsvin for alle yderligere pengekrav, men den forskellige behandling av de fire godser ligger utvivlsomt i, at Boller og Rosenvold var erhvervet som kamoufleret køb til Kirsten [s. 118:] Munks livgeding, medens købene af de to øvrige blot var finansieret ved kongelige lån’. / Kirsten Munk overlod Tåsinge-godset til sønnen Valdemar Christian, men efter hans død i 1656 kom hun igen i besiddelse heraf. / I maj 1631 får Henning Valkendorf til Glorup, lensmand på Odensegård, kvittering på i alt 3139 rigsdaler 2 ort 1/2 skilling, som han har leveret i ‘kongens egen kammer’. Det drejer sig om inddrevne indtægter fra Kærstrup, som Henning Valkendorf da har i ‘forsvar’ for Kirsten Munk. / Øster Vallø købte Christen Skeel af fru Kirsten i 1651.» – Se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin. #NB 3: Også Lellinge (hovedgård) kan sies å ha havnet i den Spendske familiekrets, da nemlig eierrekken – ifølge ovennevnte artikkel om Lellingegård – var bl.a. (1617-1630) Otte Brahe Pedersen [se http://brindt.dk/erik_brindt/12474.htm]; (1630) Ellen Marsvin; (1630-1658) Kirsten Munk; (1658-1661) Leonora Christine; (1661-1662) Frederik 3.; (1662-1670) Hans Olufsen; (1670-1680) Inger Hansdatter «gift Olufsen». For Hans Olufsen (+ 1670) var opprinnelig en toller i Skåne, som også kom i besittelse av Jonstrup og Kværkebye og ble hoffkjøkkenskriver, som i 1662 ble overdratt Gammel Lellingegaard av Kronen for henimot 40 000 riksdaler! I 1657 ble han gift med Inger Hansdatter (+ 1688), som vites å eie Lellinge Hovedgård i 1676, en datter av Hans Pedersen og Maria Tygiste (+ 1672) og således en søster av Hans Hansen kalt Osten (1617-72), som var gift (~ 1655) med Abel Cathrine Wolfsdatter von der Wisch (1626-76): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch!! Se dessuten GIESSINGS (stadig like korrekte!) Spend-genealogi gjengitt i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, hvor det siteres fra GIESSINGS «Jubellærere», bl.a. om ( og nettopp hér finnes én av Giessings få unøyaktigheter, vel under påvirkning av Pontoppidan, når han kaller Abel Cathrine Mesing for enke etter «Hans» von der Wisch og ikke etter Hans Hansen): «b. 4, Helvig Spend. Hun blev Arving til store Midler af hendes Moster Abel Cathrine Mesing, Hans von der Wisches Enke, som 1675 skiftede de saa kaldede Abel Cathrines Boder, og dertil gav Jordegods i Jylland, som siden er solgd for 20,000 Rdr. Velbemeldte Hr. Pontoppidan udi hans Origines Hafniensis p. 297, kalder hende sin Mormoders Syster, og nævner hændes Tilnavn Mesing. Helvig Spend blev to Gange givt, og døde i Dantzig. / * Etatsraad Brüggemann i Segeberg. / * Oberst von Cempen, [se genealogiene «Hausmann» og «Vogt»!], da værende Commendant i Wismar, siden i Dantzig.» Fordi nettstedet danskeherregaarder.dk ikke et opplyser noe som helst om Hans Olufsen og Inger Hansdatter, kan her videre nevnes, at Hans OLUFSENS bror, Henrik Olufsen HABERWALD (!) (+ 1683 Bogense), var forpakter av Jonstrupgård på Sjælland i 3 år, derpå av Tybrind på Fyn, ridefogd og forpakter på Lundegård (!) og Tybrind. Han var gift med Anne Madsdatter, hvis søster Mette Madsdatter (1630-1705) ble gift i 1652 med Michel Povelsen (hvis tjener og fullmektig var PEDER Andersen Brinck!), fra hvem slekten Thue nedstammet; og hvis bror var sogneprest til Vestre Moland, Lauritz Moland (+ 1686), som i 1670 ble gift med Maren Holt, datter av Hans Søfrensen (+ 1664), sogneprest til Holt (~ 1° enken etter formannen Anders Davidsen) og 2. hustru Maren Mortensdatter Harboe (+ 1693) (~ 1665 Mogens Lind). Maren HOLSTS bror var Jens Holt, som i 1687 ble gift med Karen Hammer, hvis farmors søster, Karen Andersdatter, sto i forhold til kong Christian IV, men ble gift 1. gang med Christopher Mortensen Sand av Hurum, hvis sønn, Anders HAMMER, antok morens navn og i 1709 ble gift med Birgitte Blix Coldevin, hvis sønn, Christopher Blix Hammer (1720-1804), frimurer og 1778 justisråd, sendte Giessing misvisende genealogiske opplysninger i 1780! Dessuten bør vel nettopp her også nevnes, at kjøkkenskriver Hans Olufsen og Inger Hansdatter hadde 2 sønner – den éne antagelig = Hans HANSEN Haberwaldt, hvis søster (egentlig: svigerinne!) Eva Haberwaldt ~ Johan Frederik Hyphof, prest i Hjørring? Da det ikke finnes noen prest av navnet Hyphof i Hjøring, tror jeg sammenhengen må være denne, at den andre sønnen må ha vært den «Niels Olufsen i Kbh.», som var gift med Elisabeth v. Dort (~ 2° Johan Lorentz [neppe «Habervalt»], forpakter på Mariager Kloster) (montro Elisabeth v. Dort var en slektning av hoffmaleren Jacob van Doordt [van/von Doort, van der Dort]!? [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_van_Doordt]), hvis datter, Eva Margretha (!) kalt Haberwalt (Havervad, Havervalt) (ca. 1656-1714 Mariager), ble gift med Johan Frederik Hyphoff (ca. 1636-1704 Mariager), mag., 1671 prest i Mariager, som også var pagehovmester ved hoffet. Hun har nok har fått sitt navn fra faren, Niels OLUFSENS slekt, ja, for selv om det har rådet mye forvirring om hennes slekt (arkivar S. A. Nygaard antok på én av sine sedler, at hennes far var [farfaren!] kjøkkenskriver Hans Olufsen: se http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=124184&sort=e), så kalles bevislig endog stifteren av Kjølstrup Hospital, Abel Cathrine von der Wisch, for Abel Katrine Haberwatts: se Nielsen:1875, altså O. Nielsen: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse» (1875), s. 8 (fete typer ved A.S.): «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig udredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hedvig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken.» Her er tilknyttet en note 3: «Dette er Kjølstrup Hospital, men mærkeligt nok siges Stifteren at være Abel Kathrine Haberwatts. (Hofmans Fundsatser V, 289). Overpræsidenten i Kjøbenhavn Kmrherre E. E. Rosenørn er født paa Ulriksholm, som hans Fader ejede som Følge af Nedstamning fra Nicolaus Bryggemann og Hedevig Hansen [Spend].» Når derfor Wiberg opplyser, at Johan Frederik Hyphoff (~ 1° Cathrine Krøger [Kregers] [+ 1674 Mariager]) var 2. gang gift med Eva Margaretha Haberwalt, datter av Ludwig Lorentz (!) og Elisabeth v. Dort, stiller jeg meg sterkt tvilende til denne påstand, skjønt den fastholdes i Wiberg på nett, som på grunn av de mange oppdateringer må anses som en av Danmarks beste oppslagsverk: se https://wiberg-net.dk/775-77-Mariager.htm. #NB 4: En datter av Johan Fr. Hyphoff og Eva Marg. Nielsdatter Haberwalt (se https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,4053,4053#msg-4053) var Elisabeth Hyphoff, som 1. gang ble gift med farens etterfølger som prest, Peder Kristensen Wivebroe, og 2. gang med Cai Henrik Piper, gjestgiver og vinhandler i Ålborg, sønn av bartskjær i Randers og postmester sst., regimentsfeltskær i Wismar, hvis mor var NN Bate – hvis mor var Mette Schumacher: se genealogi «Løwencron (Piper)»! #NB 5: Nielsen:1875, s. 18ff: «Da Stiftelsen fra gammel Tid af havde en Prædikant, [s. 19:] maa den ogsaa have haft en Bedesal, og da den 1741 fik en ordineret Præst, der skulde uddele Sakramentet, maa den allerede da have faaet et indviet Alter. Herom oplyses vi ogsaa af et Inventarium fra 1770, hvori nævnes et rødt Alterklæde med Sølvbaand omkring og Aarstallet 1743, samt med forskjellige sølvbroderede Prydelser, givet af Jomfru Agate Birgitte Scheel, der var Lem af Stiftelsen. … // I Inventariet 1770 nævnes i Kirken endvidere et stort forgyldt Ur, givet af Baronesse Knuth, født komtesse Reventlau, 1769 ‘da hun søgte Kirken i nogle Aar’. En Messing-Lysekrone med 16 Arme, givet af Etatsraad Holmsted. En Tavle med Sølvbøgel og Klokke, givet 1745 af ovennævnte Jomfru A. B. Scheel. Et Maleri med Kristus paa Korset, givet af Etatsraad Nissen. Et forgyldt Gibs-Krucifix, givet af [s. 20:] Inspektør Krebs.» Denne Agathe Birgitte Scheel (1699 Nykøbing-F.-), ugift ved sin fars død i 1625, var en datter av Anders Jensen SCHEEL (ca 1641-1725, 84 år gammel), gullsmed i Nykøbing, og Ingeborg Balthasarsdatter Maschwedel (1650 Nykøbing-F., Maribo amt-1727 sst.), en datter av Balthasar Kristoffersen MASCHWEDEL og bispedatteren Anne Marcusdatter Humble (ca. 1620-ca. 1709), datter av Marcus Christensen HUMBLE (1601-61) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Christensen_Humble), superintendent i Stavanger 1655-61, 1629 sogneprest til Karleby og Horreby Falster, 1641 mag., legasjonsprest ved konsulatet i Osnabrück, 1650 sogneprest til Faarevejle i Ods herred, 1655 utnevnt til Stavangerbisp (~ 2. gang Anna Cristensdatter Trane [!], enke etter biskop Thomas Cortsen Wegner: se http://vagshaug.no/allslekt/2090.htm), og 1. hustru prestedatteren Ingeborg Andersdatter Beske (Beeske, Besche) av Stubbekjøbing: se https://wiberg-net.dk/1108-10-Stubbekj.htm. Ingeborg MASCHWEDEL (MASGOLDEL) var et oldebarn av dr. Balthasar Maschwedel (Masqvedel) (o. 1560-1621), 1592 enkedronning Sophias hoffpredikant på Nykøbing Slot helt til sin død, som samme år, 1592, ble ordinert i Rostock, og som sst. tok lic.-graden i 1595. Det vil i 2020 bli lagt ut på denne nettsiden en genealogisk oversikt, som sannsynliggjør, at Anders JENSEN Scheel var en sønn av HANS Scheel (~ 2° Else Hartmann). Sønnen Hans (!) Andersen Scheel (1693 Nyk.-) ble gift med Else Christence Hincheldey (1698-1767: se https://www.geni.com/people/Else-Christence-Hincheldey/6000000001865637555!! Denne oversikt vil være sterkt forbundet med oversikten «Schele i Kiel». Se inntil videre https://www.klarskov.org/humle/maschwedel.htm. S. 122: «Men selvfølgelig har hun også haft tid til glade stunder, og det ikke blot med andre adelige. Fyns biskop, Hans Mikkelsen, havde således sin jævnlige gang hos Ellen Marsvin. Han var født i 1578 i Odense og kom 1614 i tjeneste hos Ellen på Lundegård. Her skulle han være huskapellan samt give Kirsten Munk undervisning i fremmede sprog, og det har vel først og fremmest været tysk. Omtrent samtidig med, at Kirsten blev kongelig gift, fik Hans Mikkelsen embedet som sognepræst i Assens [! se https://wiberg-net.dk/75-77-Assens-Kj.htm]. Og året efter blev han biskop over Fyns stift. Han giftede sig i 1617, og det viser sig, at den udkårne — Catharina Henriksdatter — tidligere havde været pige hos Ellen Marsvin.» #NB 6: Se her ovenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932 dette spesielle NB merket med to plusstegn ++NB 4, hvorfra hér skal siteres kun denne korte passasje (men se gjerne hele dette NB):
«– Søstrene SYVS foreldre var Peder Pedersen Syv (1631-1702) (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78161/113285/0) og Karen Anne Andersdatter Hoff, hvis søster Anne Andersdatter HOFF var gift med Henrik Hjorth, hvis sønn Laurits Henriksen HJORT (1628/31-75) ble gift 1. gang med Maren Tisdorph (+ 1660) (~ 1656 Henrik Hansen [~ 1650 Anna Mule], sogneprest og prost i Skamby, hvis mor var fra Hamburg og hvis far var Hans Mikkelsen (1578-1651), som før han ble hoffpredikant i 1615 og deretter biskop i Fyn, hadde vært huspredikant på Ellen Marsvins Lundegård og lærer i tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614: se ovenfor, Scheel-stamtavlens avslutning!); og 2. gang ble Laurits Hjort gift i 1661 med Maren TISDORPHS søster, Karen Tisdorph (1632-1712) (~ 1677 Mathias Nielsen Sass), hvis sønn Henrik Hjort (døpt 13. mai 1666) ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (1666-1740), dtr. av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten.» S. 129f: «Den gamle konges trængsler ophørte endeligt i 1648. / I begyndelsen af februar lå han syg på Frederiksborg Slot, og de to læger, Ole Worm ig Otto Sperling, blev derfor tilkaldt. Patienten havde hverken lyst til mad eller drikke, og da hans tilstand ikke blev bedre, bad han selv om at blive ført til sit elskede Rosenborg. … / Og Vibeke Kruse, som var den kvinde, kongen levede længst med, hvordan gik det hende. Ja, knap var kongen død, før Corfitz Ulfeldt lod [s. 130:] den syge Vibeke og datteren Elisabeth Sophie, som hun havde født i 1633, jage væk fra Rosenborg. Og om nogen standsmæssig transport blev der ikke tale. De forlod hoffet i en postvogn, der havde et par heste forspændt. / Vibeke Kruse døde i april samme år [1648: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Kruse] og blev uden ceremonier begravet uden for Nørreport, hvor der dengang var en kirke med tilhørende kirkegård. Hun slap dermed for at gennemleve den retssag [!] mod hende, som Kirsten Munk og hendes børn forlangte på grund af påstået bagvaskelse af fru Kirsten. / Året var 1649. … De kommende år var det Oliver Cromwell, der havde kontrollen over England. / I Danmark voksede spændingerne mellem den nye konge, Frederik 3., og Christian 4.s svigersønner, og på Ellensborg døde Ellen Marsvin 11. november, 77 år gammel.» – Her Karel van Manders portrett av Ellen Marsvin malt i 1648, året før hun døde. (Finnes på Rosenborg Slot, De kgl. samlinger):
- Grimnes, Ole Kristian: «Sam Eyde • Den grenseløse gründer» (Aschehoug & Co. [W. Nygaard], Oslo 2001). ?NB: S. 400: «Det ble bestemt at Wallenberg skulle meddele Eyde det møtet var blitt enig om. Nye forviklinger fulgte, men det endte med at Eyde gikk med på en avgang i vennskapelighet. Han stilte bare det krav som nå var viktigst for ham, nemlig at avgangen ble retusjert: Han ble ikke tvunget ut. Tvert imot hadde han lenge ønsket å fratre. Siden Hydro nå innledet det samarbeid med IG Farben som han så lenge hadde kjempet for, fant han tiden inne til å trekke seg… / … Muligens gjorde Hydro-ledelsens frykt for tysk dominans at dominansen til slutt ble større enn om ledelse hadde overvunnet den før. Men skulle et samarbeid ha kommet i stand tidligere, måtte det også da ha skjedd uten Eyde. Bjerke og Aubert ville aldri ha sluppet ham til, og noen sjanse til å overta deres stilling, slik han drømte om, hadde han knapt. / Bjerke, Eydes gamle venn og senere hans bitre fiende, betegnet i mai 1925 Eyde som en ‘skuffet mand’ og sa at ‘den Eyde som engang var hans ven ikke er den Eyde som idag opererer med disse saker’. Kanskje Bjerke tross sitt fiendskap til Eyde hadde rett. Eyde var ikke den han en gang hadde vært. Han hadde forfalt. Bjerke døde bare tre måneder etter at han trådte tilbake som generaldirektør. … Det var noe tragisk ved dem begge på slutten av deres industrielle løpebane. Begge hadde mistet grepet, Eyde fordi han gikk over alle grenser, Bjerke fordi han ble stående ved dem.» – Se om Harald Borgen Bjerke (1860-1926), gen.dir. i Norsk Hydro 1918-26, under svigermoren Hanna Scheel (1830-1910) i stamtavlen ovenfor.
- Hambro, C.J.: «Historisk Supplement»[31] (= https://www.nb.no/nbsok/nb/a184bfa934af58807c5814b3fbb22895?lang=no#0) (Oslo 1947), hvor hele kapittelet «Mellemspill», s. 73-85, handler om minister Arne Scheel i Berlin og om bakgrunnen for dennes ønske om å stille utenriksminister Halvdan Koht for riksrett. Hambro, som jo var stortingspresident, skriver på s. 74f (fete typer ved A.S.): «Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. / Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin [<<ikke legasjonsråd og senere NS-medlem Ulrich STANG, som var en søstersønn av «Stormester og Høyeste Styrer» for Den norske Frimurerorden, h.r.adv. Hans JOHNDAL RØNNEBERG: se Stang (slekter) og se Wikipedia-artikkel om Ulrich STANG [32] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Stang), men genealog og personalhistoriker Henning Sollied, som fra 1935-38 hadde vært legasjonssekretær i Berlin, etterfulgt – ikke av en etterlengtet miltær-attaché eller av en sekretær etter Scheels spesielle ønske – men av den av Koht ansatte, senere ambassadør Kaare INGSTAD, hvis farfar var riksherolden Marcus Pløen Ingstad og hvis søster, drakthistorikeren Gunvor Ingstad, i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg: se forøvrig mere om slekten Ingstad under Rode:1909>>], som [altså Sollied] hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art [s. 75:] som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. [#NB 1: På sett og vis er stadig det meste skjult om denne sak. – I en Aftenposten–artikkel, som før var tilgjengelig på nettet, ble det hevdet, at Sollied var blitt frikjent for anklager, om at han hadde vært innblandet i ulovlig konfiskering av jødisk eiendom, mener jeg ganske bestemt å huske, men da denne Aftenposten-artikkel ikke lar seg finne på nettet mer, kan jeg bare gjengi denne artikkelens hovedinnhold slik, etter hukommelsen.] Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale – …» #NB 2: Terje Bratberg skriver i Norsk biografisk leksikon om SOLLIED (som ble gift den 19. des. 1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby [30.3.1913–], en datter av oberst Ernst August Ludvig LIND af HAGEBY og [~ 1903 i Stockholm] Agnes Maria Sophia CARLSTRÖM, skilt 1925): «Sollied vokste opp i et miljø som var preget av farens og onkelens store interesse for historie og genealogi, og han bestemte seg tidlig i livet for å satse på slektsforskning. Han tok examen artium ved Hallings skole i Kristiania 1924. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1929. 1931 gikk han inn i utenrikstjenesten. Han gjennomgikk Utenriksdepartementets aspirantutdannelse og ble deretter ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde ved en rekke internasjonale møter og kongresser. 1935 fikk han stillingen som legasjonssekretær i Berlin og opplevde her Nazi-Tyskland på nært hold. Sollied hadde ingen privat formue, noe som til dels var nødvendig for å arbeide som norsk diplomat, og han sluttet i tjenesten 1938. Deretter livnærte han seg som forretningsmann i Oslo.» Denne problemunnvikende uttrykksmåte ignorerer president Hambros vektige ord «avsatt»! #NB 3: Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) var «stormästare» 1926-1930 for «Det lysande sällskapet Par Bricole»[33] (= https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Par_Bricole) (etterfulgt av Gösta Söderberg 1931-58), og han eide villa Berghem ved Drottningholm. Denne ERNST August Ludvig Lind af Hageby var også høygradsfrimurer. «MATRIKEL över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940-1941. Del I. STORA LANDS LOGEN M. M.», s. 42: «Stora Landslogen (X gr[ad].) … Lind af Hageby, Ernst August Ludvig, Överste, fd. [= oberst, før dette] Ordf[ørende]. M[ester]. i Logen Gustaf; 74 [= fødselsåret 1874]; 00 [= året 1900, da han ble opptatt som frimurerbror], 24 [= året 1924, da han ble frim. av grad X].“ I samme bok, s. 127, oppføres også sønnen og Sollieds svoger fra 1936: «Stora Landslogen (VII gr.) … Lind af Hageby, Ernst August Ludvig Bengt, Kapten; 05; 27, 37.» Ifølge «SVERIGES RIDDERSKAP OCH ADELS KALENDER 1969», s. 459f, hadde obersten 3 barn (fete typer ved A.S.): «1) Gösta Magnus Ludvig, * 1904 5/8 [+ 1977], ryttmästare i kavalleriets reserv,… G. 1942-50 (m Hedvig Eugenie Catharina Murman i hennes 1:a g) [dtr. av dir. Bror John MURMAN (se nedenfor under NB 5!) og – gift i Gjerpen ved Skien den 15. mai 1911 – Catharina Hannah Hedvig Løvenskiold, en datter av norsk kammerherre Herman Leopold LØVENSKIOLD til Fossum og Hannah Parr samt ~ 2° i 1931 med kaptein i den svenske marines reserve, Arvid Fredrik greve Posse, som hadde vært gift 1. gang med Ingrid Elisabeth Tingström og døde i 1946]. … 2) Ernst August Bengt Ludvig, * 1905 25/8, kommendör i marinen (flottans reserv), fd chef för sjövärnskåren, konventsled o[ch] sekreterare i Johanniterorden i Sverige [og ridder av denne orden samt altså – i henhold til ovennevnte matrikkel av 1940 – høygradsfrimurer: 1937 av VII. grad]…G. 1930 12/4 m Margareta (Greta) Knutsdotter Johansson, * 1909 6/2. … 3) MärtaYvonne Marie Louise, * 1913 30/3. [Gift 1. gang ifølge stamtavlen «Lind af Hageby nr 212-Adelsvapen-Wiki»[34] [= https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lind_af_Hageby_nr_212] i «1936-12-19 med Henning Solkild {sic!}, född 1907-11-27. Legationssekreterare i Oslo (enl. adelsk.).»] G 2:o 1949 6/12 m Ivar Lauritz Ödegaard, * 1913 15/3, direktör i I L Ödegaard & Co (Oslo).» Ifølge Tobias Hübinette: «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45» (2002), s. 245, var følgende familie (men ingen andre av slekten!) medlemmer av Riksföreningen Sverige-Tyskland (RST)[35] (= https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Riksföreningen_Sverige–Tyskland) «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm (1942) (1943) / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm (1938) (1942) (1943) / Gösta Lind af Hageby, ryttmästare, Stockholm (1942)“. Samme sted s. 386 fremgår det, at to av disse familiemedlemmene også var medlemmer av Svensk Opposition (SO)[36] (= https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Nysvenska_rörelsen): «Bengt Lind af Hageby, kapten, Wittstocksgatan 11, Stockholm / E Lind af Hageby, överste, Drottningholm». #NB 4: Catharina Hannah Hedvigs bror, Herman Leopoldus LØVENSKIOLD til Fossum (1890 Fossum-1971), som i 1952 var frimurer tilhørende St. Johs. Logen Humanitas til de tvende Liljer (III.) i Skien, ble gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie WILHELMSEN, dtr. av skipsreder Halfdan Wilhelmsen og Ragnhild OPPEN, datter av konsul Magnus Gotthilf Oppen (mor: Annichen Regine Prebensen [1810-74], dtr. av Peter PREBENSEN [1760-1853] og Dorothea Wetlesen [1781-1859]: jfr. Prebensen-genealogi ovenfor i genealogi «Butenschøn»!) og Anna Cecilie Hesselberg (mor: Else Cathrine Stephansen!). Sønnen Herman Leopold Løvenskiold (1915 Skien-2006) ble gift den 10. mai 1941 på Borrestad ved Vittskövle med Christina Catharina grevinne De la Gardie (1919-), dtr. av Pontus Henrik Axel greve De la GARDIE (1888-) – hvis medlemskap i Riksföreningen Sverige-Tyskland beskrives slik i Hübinette:2002, 206: «Pontus De la Gardie, greve, Borrestad, Vittskövle (1938) (1942) (1943)» – og hustru Ebba Hedvig Charlotte Tornérhielm. #NB 5: Hanna PARRS søster Lucy Parr ble i 1876 gift med Ferdinand Julian EGEBERG, sønn av Peder Cappelen Egeberg og Hanna Wilhelmine Scheel: se ovenfor samt Egeberg (slekt). Se også – for flere av de i nærværende NB aktuelle slekter i Drøbak (Parr, Angell, Sørensen) – denne interessante bok av Knut H. Johansen: «Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene» (Oslo 1969): https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030406036?page=2!! Én av deres sønner var den aktive NS-mann og godseier Oscar Fredrik Egeberg (1883 Kra.-1961), hvis sønn, Westye Christian EGEBERG (1917-92), var (fete typer ved A.S.:) «Troppsförer AT [Arbeidstjenesten]. SS-leg[ionær], N.S. Germ. SS» ifølge Politidirektoratets «Liste nr 1» fra mai 1945 (nyutgitt i 2014), s. 133; og én av deres døtre, Lilly Annette EGEBERG, ble gift 1. gang i 1900 med arkitekt og frimurer (<<opptatt 19. mars 1897 i Leoparden sammen med sin bror, kaptein, senere oberstløytnant – og vikarierende Stormester! – Johan Tidemann Sverre>>) Ole Andreas SVERRE (oppr. Olsen) (1865 Fredrikstad-1952 Oslo)[37] (= https://nbl.snl.no/Ole_Sverre), som ble gift 2. gang – etter skilsmisse i 1906 – i 1910 med sangerinnen Anna Theodora Sidonie Fossum født Løvstad, nemlig datter av redaktør og kapellmester Theodor Julius Løvstad (1843-1913) og Clara Sidonie Nielsen (Andersdatter) (1850-1922) og enke etter auksjonarius Magnus Christian Ludvig FOSSUM [1873-1936], 1931-36 Stormester eller «Forbundsmester» – eller snarere: PROVINCIALMESTER – for den «svenske» frimurerorden Den Norske Provincialloge Polarstjernen[38] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johannes_Logeforbundet_Polarstjernen), som først i 1947 ble underlagt Den Norske Store Landsloge. Se Egeberg (slekt): Søskenparets brordatter, Lucy Egeberg (1906-92), ble gift 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1903-81) (se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Fredrik_Klaveness_(1903–1981)), som ikke er biografert i NBL (skilt i 1934 og gift om igjen i 1938 med Brita Zahle, datter av dansk kammerherre, minister i Berlin *#*HERLUF ZAHLE, hvis varsel – med forbehold – av 4. april 1940 om det tyske angrep på Danmark – og Norge! – kan leses hér:[39] (= https://www.google.no/amp/s/9april-live.dk/2015/04/04/4-april-1940-indberetning-fra-den-danske-gesandt-i-berlin-herluf-zahle-til-udenrigsministeriet/amp/) – også med lenker til flere av sendemannens innberetninger til den danske utenriksminister i dagene frem til 9. april!! Og i denne (?) særdeles frimureriske slektssammenheng dukker det opp to brødre, hvis navn taler sitt tydelige sprog om at de må være – eller synes å være – barna til nettopp Ole Andreas Sverre og Anna Theodora Sidonie Fossum født Løvstad, ikke minst den antagelig eldste sønnens: Ole Erik Theodor Sverre (1912-), som later til å ha blitt oppkalt etter far, farfar og morfar! Da han og den yngre broren, Haakon Arnljot Sverre (1916-), begge bærer dette sjeldne etternavn SVERRE, som ble dannet så sent som i 1892, synes mulighetene å være forsvinnende små for at det skulle kunne finnes et annet par foreldre til disse to brødre, hvis pengebegjær i krigstid snart vil bli skildret. (Den yngste av brødrene var i 1939 endog kommet hjem fra arkitektstudier i Tyskland, tydeligvis i den hensikt å skulle gå i sin sannsynlige fars fotspor [og det fremgår også av ovennevnte artikkel i NBL, at Ole A. SVERRE hadde en sønn Haakon, som var arkitekt, og som han samarbeidet med etter krigen på slutten av 40-tallet. Forøvrig opplyser samme artikkel ikke, at Ole A. Sverre etter krigen ble fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i to år, frem til 1. januar 1948, men se hva Wikipedia opplyser om dette: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Sverre]. Ja, artikkelforfatteren [i ABC NYHETER: se følgende lenke] Ola Karlsen skriver: «Dommerne i lagmannsrettens [sic] mente derimot at det ikke var naturlig at en selger og en arkitekt startet opp massiv entreprenørvirksomhet bare noen uker etter okkupasjonen, selv om både deres far og farfar [!!] tidligere hadde vært engasjerte i byggevirksomhet.») Altså: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/31/225056/tjente-millioner-da-norges-regjering-og-kongehus-flyktet. Her kan også nevnes ytterligere to sønner av arkitekten Erik Olsen (1831-1918) og Josefina Andrea Nicolaysen (1839-99): #1) Severin Theodor Sverre (1874-), som ble gift med Inger Sundt (1880 Oslo-1962): se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I77225&tree=tree1. Denne Inger SUNDTS far, Fredrik SUNDT, var parafingrosserer i Kristiania, som fikk bygget Villa Parafina (tidligere statsministerbolig). Og hennes søster, ••Agnes Sundt (1873 Bergen-1972 Stor-Elvdal), ble i 1894 gift med Christian Albrecht (Kristian Albrigt) Jakhelln (1870 Bilbao-1938 Odal), sønn av Julius Hermann JAKHELLN (1832 Bodø-1919 Oslo) og (~ 1868) Ragnhild Astrup (1849-1912). Han var trelasthandler i Bilbao, hvor han i 1858 sammen med Johan Sørensen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Sørensen) grunnla trelasthandlerfirmaet Sørensen & Jakhelln. (Johan SØRENSENS bror var Niels Georg Sørensen: se https://www.geni.com/people/Niels-Sørensen/6000000010018637001!!) I Oslo i 1885 oppførte han det eksentrisk flotte Uranienborgslottet: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jakhelln_(slekt)!! Ovennevnte Niels Georg SØRENSENS 2. hustru (~ 1871), Sofia Elisabet (Lizinka) comtesse af Ugglas (1847-1924), var en sønnedatter av Per Gustaf greve af Ugglas og (~ 1812) Sofia Teresia friherreinne von Stedingk (1793 St. Petersburg-1836 Paris), hvis bror, Ludvig Ernst greve v. Stedingk (1784 St. Petersburg-), gen.ltn. 1862, ble gift i 1825 med Lovisa Isabella Regina v. Haxthausen (1803 Kra.-74 Stockholm), overhoffmesterinne hos enkedronning Desideria, hvis datter, Catharina Terese Lovisa Fredrika Elisabet comtesse v. Stedingk (1837-1901), statsfrue hos prinsen av Wales, ble gift 1. gang i 1858 med William George Grey (1819-65 Paris), engelsk chargé d’affaires ved det svenske hoff, senere legasjonsråd i Paris, og 2. gang i 1873 i London med Gustave Armand Fouché 5. hertug d’Otrante (1840-1910) (~ 1865 Ingeborg Augusta Sofie friherreinne Bonde [1846-72]), hvis sønn, Charles Louis Fouché VI. hertug d’Otrante (1877-1950), ble gift med Hedvig Ingeborg Madeleine comtesse Douglas (1886-1983), hvis mor var en Ehrensvärd og hvis mormor var en Vogt: se stamtavlen her ovenfor under Henrik Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, det 1. NB (hvor VOGT/EHRENSVÄRD/DOUGLAS-genealogi); se også tabell 3 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Af_Ugglas_nr_105. Se dessuten om de hertuger av OTRANTE her: https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=17604&forceOrdinarySite=true. Niels Georg SØRENSEN fra Drøbak hadde i sitt 1. ekteskap med Magdalena Margareta Dahl (1836 Kristiansand-61) (datter av grossisten Hans Herlof DAHL og Lydia Janette Angell [1807 Tønsberg-91]) en datter, Magdalena Margareta Sørensen (Sörensen) (1861 Stockholm-1924 Kristiansand), som ble gift med Gerard Louis friherre De Geer af Finspång (1854-1935): se tabell 7 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/De_Geer_af_Finspång_nr_312; og i sitt første ekteskap med ovennevnte Lizinka comtesse af Ugglas hadde han bl.a. (han hadde flere barn i begge ekteskap) en datter, Anna Elisabeth Sörensen (1874 Stockholm-1959), som ble gift med friherre Carl Gustaf Leuhusen (1865-1939): se tabell 8 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Leuhusen_nr_140. Ovennevnte greve Per Gustaf af UGGLAS var ikke av gammel adel, da det var hans far, Samuel Ug(g)la, som var blitt adlet i 1772 og opphøyet i grevestanden: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Samuel_af_Ugglas. Og den 27. mai 1811 ble han i tillegg – sammen med 25 andre fremstående svenske adelsmenn og frimurere – opptatt som ridder av Carl XIII:s Orden. Dessuten er det av interesse, at Lizinka comtesse af UGGLAS bror, greve Ludvig Gustaf Joakim af Ugglas (1856 Forsmark-1922) i ekteskap med Jenny Maria Sofia Zethelius (1858 Stockholm-1926 Forsmark) ble far til Per Gustaf greve af Ugglas (1891-1960), som ble gift med Ulla Maria Charlotta Trygger (1898 Uppsala-1978), datter av Ernst Trygger (1857 Stockholm-1943), svensk statsminister 1923-24, utenriksminister 1928-30 og universitetskansler 1926-37: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Trygger (og Signe Söderström [1867-]), sønn av Karl Oscar (også August?) Alfred TRYGGER (~ 2. gang Marie Louise Murmann [1857-1944!) og Charlotte v. Schmiterløw. Denne Marie Louise MURMAN var også gift med John Martinsson (1847-83), en sønn av Lorentz Zacharias MARTINSSON (1814-73 Malmö) og Anna Cathrina Murman (1819-75) (!), datter av Christian MURMAN (1787-1868) (~ 1° Sofia Dorothea Möller [1802-75]) og 2. hustru Johanna Beata Stickler (1791-ca. 1834), som også hadde #A) en sønn, Sven Joachim Murman (1827-), som i ekteskap med Sofia Wilhelmina Hommerberg (ca. 1828-ca. 86) ble far til ovennevnte Marie Louise Murman født i 1857 (se https://www.geni.com/people/Marie-Louise-Murman/6000000002090084597) og bl.a. gift med Alfred Trygger, statsministerens far; og #B) en sønn, Nils Murman (ca.1818-98), som ble gift med Fredrika Betty Ulrika Qviding (ca. 1825-), hvis sønn, Kristian Theodor Murman (1846-1907), i ekteskap med Augusta Matilda Öberg (1851-93) ble far til Bror John Murman (1877 Malmö-1930 Stockholm), som i 1911 ble gift med Katharina Hanna Hedevig Løvenskiold (~ 1931 Arvid Fr. Posse osv.): se ovenfor under NB 3!! Og søstrene SUNDTS bror, ••Hercules Weier Sundt, ble gift med Regitze Sofie Gedde (1898-1985) (~ 2. gang med Ketil von Krogh Martens), hvis søster, Petrea Michelet Gedde (1891-1965), ble gift i 1915 med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959): se stamtavlen her ovenfor!! Og #2) Carl Emil Sverre (1873 Fredrikstad-1947), som ble gift med Dorothea Ulrikke Robertson Aagaard (1879 Hammerfest-1938 Oslo), datter av Nicolai Peter Noodt Aagaard (1846 Hammerfest-90 sst.) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Aagaard) og Emma Ulrike Christine Robertson (1853 Hammerfest-): se https://www.geni.com/people/Dorothea-Ulrikke-Sverre/6000000005048568323. Hennes brorsønn var H-politikeren og høygradsfrimureren Charles Robertson: (1875 Hammerfest-1958 sst.): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Robertson!! #NB 6: Og med skipsreder Klaveness og dennes familie er man enda dypere plantet i den flik av nærværende slektssammenheng, som kan risses opp slik: Anette H. Storeide: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; hér sitert fra pocketutgaven av 2015), sidene 193f og 195 (fete typer ved A.S.): «Mandag 11. august [1941] møttes Oslo-konsortiet for første gang, det vil si: Axel Aubert, Thomas Fearnley, Rudolf Olsen, Thorry Kiær (Orklas generaldirektør), Anton Fredrik Klaveness, Carl Rustad (generaldirektør i Norsk Sprængstofindustri og styremedlem i NACO og Storebrand) og Jens P. Heyerdahl trådte sammen som aksjonærgruppen [s. 194:] Oslo-konsortiet i Norsk Hydro for første gang. Men medlemmene kjente hverandre godt fra før. De hadde mangeårige forbindelser som forretningspartnere og/eller gjennom familiære og vennskapelige bånd. De fleste av dem hadde også trådt sammen som Oslo-konsortiet en gang før, som en gruppe Oslo-baserte eiere som deltok i reorganiseringen av NACO i 1923, der for øvrig også en Bergensgruppering deltok. Dette Oslo-konsortiet etablerte under ledelse av Thomas Fearnley selskapet De Norske Naco-Aktier i 1937 for å forvalte de norske eierinteressene i NACO. Det første møtet for Oslo-konsortiet i Norsk Hydro 11. august 1941 skjedde i Hydros lokaler i Oslo. Også generaldirektør Eriksen hadde kjøpt aksjer og var innkalt, men han oppholdt seg da på Rjukan. Garben, Norsk Hydros ledelses sekretær, fungerte også som sekretær her. Axel Aubert ble valgt til konsortiets formann, og skulle stemme på generalforsamlingen på vegne av konsortiet.» S. 195: «Fellesnevneren for deltakerne er at de alle hadde familiære, vennskapelige og/eller forretningsmessige forbindelser til Thomas Fearnley. … Fearnley var videre nestformann i Orklas styre, hvor *#*Wallenberg var formann, samme rolle spilte han også i Norsk Hydro. Gjennom Fearnley & Eger hadde Fearnley-familien samarbeidet med Fred. Olsen & Co. gjennom flere år. Det samme gjaldt A.F. Klaveness & Co. og Klaveness Dampskibs A/S, hvor det også eksisterte familiære bånd. Både Johan H. Andresen og Jens P. Heyerdahl var slektninger av Thomas Fearnley; de var halvfettere gjennom den felles bestemoren Cecilie Andresen [se Andresen (slekt)], som var gift to ganger, og de hadde dessuten en felles stamfar i Nicolai Andresen. Heyerdahl fungerte i tillegg som advokat både for Orkla og IG Farben, og hadde deltatt i forhandlingene som førte til etableringen av Nordisk Lettmetall[40] [= https://www.aftenposten.no/norge/i/kae9X/hjalp-tyskerne-med-tungtvann-og-lettmetall]» #NB 7: Som nevnt i stamtavlen ovenfor – under omtalen av Annette Sophie Augusta SCHEELS svigersønn, Arild Huitfeldt SIEWERS’ familieforhold – etterfulgte en bror av søsterens svigersønn Axel Conradi, Johan Gottfried CONRADI, kong Oscar II som Landsstormester for det norske frimureri i 1905, og også brødrenes far, Andreas Ch. Conradi, som døde i 1868 på Madeira, hadde vært høygradsfrimurer. I 1854 var han blitt Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard – med mer, og i 1867 ble han utnevnt til ridder av Carl XIIIs Orden, denne svenske orden forbeholdt frimurere av høyeste grad. Sønnen *#*Gabriel KIRSEBOM CONRADI ble generalkonsul i London i 1922; – senere, i samarbeid med det norske shippingmiljø i London i 1940, bygget han opp organisasjonen NORTRASHIP, som ble overtatt uforandret (!) av den nye leder, skipsreder *#*Øivind Lorentzen, skjønt denne av London-regjeringen hadde fått mandat til å foreta alle slags ønskelige forandringer. Andreas Christian CONRADIS søstersønn var Paul Koht, som i ekteskap med Betty Giæver ble far til utenriksminister *#*Halvdan Koht. Som eldre mann skriver Koht selv om «Conradi’ane» i et selvbiografisk notat «Ætt og foreldre» av 1961, men først utgitt posthumt i 1968 av dattersønnen Halvdan Skard i «Minne frå unge år». Herfra siteres s. 37-40: «Av dei næraste skyldfolka mine frå Kongsberg var det ei søster til farfar min som vart gift med ein son til den gamle verksdirektøren Paul Steenstrup.» S. 38: «Farfar min vart farmasøyt hos apotekar Niels Jørgen Conradi i Tønsberg. Der gikk det med han som det så titt gjorde, at farmasøyten vart trulova med dottera til apotekaren. Ho heitte Johanne Andrea Conradi (vart berre kalla Hanna) og var fødd i 1818, 16. september. Ho døydde så tidleg at far min ikkje hugste ho. … / Det er lett å tenke seg at ho hadde gode evner i arv; for ho hadde to brør med særmerkte evner. Den eldste av dem var Andreas [Christian] Conradi som vart professor i medisin, ein namnspurd dokter. Det er han vi har ‘Conradis koleradråpar’ etter. Han var ein vidunder-dokter som folk hadde ei veldig tru på.» (Her ser det ut til at Koht husker feil eller blander sammen to forskjellige Conradi’er [i hvert fall i forbindelse med koleradråpene]: se Theodor Conradi [1854-1941]. Men dén dr. Conradi, som Koht har i tankene, ble altså «Ordens Mester» i Leoparden i 1859 og det samme i Stuartlogen i 1863, noe Koht ikke nevner med et ord, helt i overensstemmelse med tradisjonen i Norsk biografisk leksikon, hvor han skrev utallige artikler.) S. 39f: «Av alle skyldfolka mine på farssida var det Conradi’ane eg vart mest glad i. Etter professoren levde det tre søner og ei dotter. Lenge var det berre den eine sonen som var gift, – dokter [Johan] Gottfred Conradi. [Som historikeren Koht unngår å nevne var det norske frimureris «Styrende Mester» fra 1902 og dén utvalgte «bror», som i 1905 etterfulgte kong Oscar II som NORSK »Landsstormester»! Forøvrig var dr. Conradis hustru, Amalie Kirsebom (1854-), en datter av grosserer og konsul Gabriel BLOCK KIRSEBOM (1814-86) og Fransiska Birgitte BOCK (1822-1900). Deres sønn var ovennevnte *#*Gabriel Kirsebom Conradi, som bygget opp NORTRASHIP i London.] Og da hadde dei tre andre hus i hop. Dei var alle så glad i både far min og mor mi (dei einaste som kalla han for ‘Pål’), og dei tok seg av meg med stor vennskap. Eg tykte i grunnen alltid at søstera, Agnes Conradi [se Conradi], ho som hadde ein pikeskole, var den klokaste av dem, med fin sans for litteratur. Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah [se Knud Graah (1817–1909)], han som hadde grunnlagt spinneriet på Vøyen. Han var blind da eg vart kjent med han. I studentdagane kom eg titt i huset hans i Wergelandsveien og vart venn med sonen og døtterne hans; ei av dem var Asta Bolander, ei heilt igjennom frilynt dame som mykje likna på tanta si, Agnes Conradi. (Ho ville ein gong sia få sonen sin gift med dotter mi; men det vart no ikkje av.)» #NB 8: Denne fru Asta Bolander (født Graah) (1861-1946) var i 1889 blitt gift med konsul Carl Gustaf BOLANDER (1848-1908), en sønn av tollforvalter Gustaf Teodor Bolander (1805-89) og Ida Carolina Gustava von Gegerfeld (1821 Göteborg-1891), hvis mor, Gustava Cecilia Anckarsvärd (1782 Karlskrona-1860), var en kusine av bl.a. Johan August friherre, senere greve Anckarsvärd (1783-1874), som ble gift i 1815 med Sofia Ulrika friherreinne Bonde (1787-1867)[41] (= https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_nr_20). – De hadde to sønner: 1) GÖSTA (Gustaf Teodor) Bolander (1891-1965), løytnant (»ryttmästare»?) og reisebyråtjenestemann, som ble gift med ELSA Anna Magdalena Carlsdotter Ridderborg (1898-1960), datter av Carl Gustaf Anders Fredrik RIDDERBORG og ANNA Sofia Hedvig Aurora Klingspor (en datter av riksheraldiker Carl Arvid KLINGSPOR), og 2) Knud Graah Bolander (1897 Göteborg-1968), som ble fil.dr. i Göteborg i 1925 samt gift i 1927 med VERA Johanna Margareta ANDRÉEN (ANDREEN) (1902-), en datter av Carl VICTOR Andreen (Svenljunga 1873-), som etablerte egen forretning i Vara – Manufaktur & Modeaffär – i 1897, og (~ 1901) Kristina Elisabeth (LISA) Björkman (1871-). Han var Svenska Dagbladets korrespondent i New York 1927-1932 og i London 1933-1942; deretter utenrikspolitisk medarbeider ved Svenska Dagbladets redaksjon i Stockholm. Han utga bl.a. «Englands väg. Två år som krigskorrespondent på Londonfronten» (Stockholm 1941), en velskrevet bok med mange interessante observasjoner og kloke refleksjoner. – At den eldste sønnen, Gustaf Teodor, brukte navnet Gösta (variant av Gustaf), gjør det også interessant å undersøke nærmere: om han kan ha vært identisk med dét medlem av Riksföreningen Sverige-Tyskland, som nevnes i ovennevnte bok «Den svenska nationalsocialismen • Medlemmar och sympatisörer 1931-45», s. 198, slik: «Gösta Bolander, avd chef, Döbelnsgatan 65, IV, Stockholm (1942)» (men her bør det vel tilføyes, at inntil videre bør denne mulige identitet bare betraktes som nettopp en mulighet). #NB 9: Det skulle også være interessant å finne ut av hvilken av de to sønnene, som i sin tid var tiltenkt Kohts datter av fru Asta Bolander. For merkelig nok nevner historikeren Osmund Svendsen ingen av brødrene Bolander i sin nye og omfangsrike biografi av 2013: «Halvdan Koht • Veien mot framtiden • En biografi», og hvorfor ikke? Man kan videre merke seg, at Carl Gustaf BOLANDERS hustru, Asta Graah (mor: Helene Maria Conradi!), var en kusine av Charlotte Elisabeth Fearnley født Young (mor: Charlotte Elis. Graah), hvis sønn, den ovennevnte skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961), i 1911 ble gift med Benedicte RUSTAD (1886-1976), en datter av Haakon VIIs hoffsjef 1905, Fritz Rustad, og Marie Magdalene Schou. #NB 10: Ovennevnte Betty Giæver (1845-1936), utenriksminister Kohts mor, var en søster av Maren Anna (Nanna) Eleonore Giæver (1855 Tromsø-1908), som i 1875 ble gift med politimester i Tromsø, Karl Albert Enger (1839 Kra.-1935), som i 1870 ble opptatt som frimurer i Leoparden (og stadig var aktiv i 1935, 96 år gammel), og hvis bror, Peter Blix Gill Enger (1837-87), var eier av Bålerud i Oppegård og i ekteskap med Andrea Jacobsdatter Ris (Hoelstad) (1841 Ris gård, Ås-84) ble far til Maren Sofie Hoelstad Enger, som ble gift i 1880 på Oppegård med skipskaptein og –reder, Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857-1933). Disse ble foreldre til bl.a. ovennevnte RUDOLF Fredrik OLSEN (1882 Hvidsten-1951 Oslo), skipsreder (~ Helene [Mossen] Feyer Andvord, skilt i 1931 og gift 2. gang i 1932 med Nicolai Andresen Eger [1890-]), og dennes yngre bror skipsreder THOMAS Fredrik OLSEN (1897-1969) ( ~ i 1928 med Henriette Brahde Mustad [Göteborg 1906-]: se Mustad (slekt)). Forøvrig ble Rudolf og Thomas OLSENS faster, Anne Olsen (1853 Hvidsten-sst. 92), gift i Vestby i 1873 med skipskaptein og -reder Lars Olsen Røed (1848 Tjøme-1903), hvis fetter, skipsfører og –reder Hjalmar Christian Røed (1857-1906), i ekteskap (~ 1889) med Gjertrud Magdalene (Magda) Hvistendahl (1870 Cha.-1946) (~ 1908 Ludvig Andreas Christensen [1869 Tønsberg-1924]), ble far til Mathilde Røed (1893 Nøtterø-), som ble gift med Robert STEPHANSON (1887-1968) (~ 2° i 1921 med Marie Aall [1885-1977]), hvis datter Grete Stephanson ble gift med den i stamtavlen omtalte Jens Henrik THRONE NORDLIE i dennes 1. ekteskap (skilt i 1946 og gift om igjen samme år med Lise Ringberg): se stamtavlen ovenfor under Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809)! #NB 11: Halvdan Koht har altså selv skrevet om de «næraste skyldfolka» sine av slekten Conradi; men her bør også nevnes, at hans storesøster, Helga Koht (1872-1906), ble gift med oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947), en sønn av justisminister (1884-88) Aimar August SØRENSSEN, hvis far var høygradsfrimureren («Deputert Mester», altså embedsmann, i Leoparden), professor Niels Berner Sørenssen (1774-1857), hvis bror, bispen Christian SØRENSSEN, også var frimurer – og farfar til byskriver Christian MALTHE SØRENSSEN (1832-1924), som fra 1888 til 1899 var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard samt den første Ordf. M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917. Helga KOHTS sønn var sjøoffiseren Aimar August Sørenssen (1905 Kristiansand-86 Oslo), som jan.-nov. 1941 var sjef for marinens treningsleir Camp Norway i Lunenburg, Nova Scotia (se artikkel i Wikipedia: lenke under ref. 42 – evt. her straks: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nova_Scotia), 1946 sjef for Sjøkrigsskolen og 1962 viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret. – Her kan vi kanskje stå overfor den bakenforliggende årsak til Kohts ønske om å få plassert sin ex-sekretær Unni Diesen som visekonsul i Halifax, hovedstaden i Nova Scotia: jfr. Scheel:2016, brev fra Koht til Diesen av 23. des. 1941 (altså en måned etter at han ble avsatt som utenriksminister den 22. nov.). #NB 12: Her passer det å vende tilbake til Henning SOLLIED, for dennes søster, Hertha Margrethe Sollied (1914-42), ble i 1936 gift med diplomaten Knut Lykke (1904-94), som 1933-34 var legasjonssekretær i Berlin (!) og stasjonert i Oslo 1935-38, før han i 1938 ble visekonsul i Montréal og tillike legasjonssekretær i Canadas forbundshovedstad Ottawa, så konsul i New York i 1944 osv. Han var en sønn av statsminister Ivar LYKKE (1875-1949), som i juni 1940 overtok – i stortingspresident Carl Joachim Hambros fravær – LEDELSEN av STORTINGETS PRESIDENTSKAP: «I denne posisjonen deltok han i Riksrådsforhandlingene med de tyske okkupantene inntil rikskommissær Josef Terboven avbrøt forhandlingene og innsatte sine kommissariske statsråder den 25. september» samme år: se nettartikkelen https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lykke, hvor også lenke til sønnen Knut Lykke, Henning Sollieds svoger og også formann som legasjonssekretær i Berlin, finnes; se dessuten litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Hem:2012! – Undersøkelseskommisjonen av 1945, s. 291: «Konklusjon. / [Fete typer ved A.S.:] Undersøkelseskommisjonen er foran kommet til det resultat at de forslag som P r e s i d e n t s k a p e t under riksrådsforhandlingene gikk med på å legge fram for Stortinget, lå utenfor Grunnloven [!], at Stortinget ikke med hjemmel i konstitusjonell nødrett hadde adgang til å vedta dem [!] og at de heller ikke var politisk forsvarlige.» #NB 13: Ovennevnte svoger av utenriksminister Koht, oberstltn. Aimar Sørenssen, hadde en søster, Augusta SØRENSSEN (1853-1931), som i 1874 ble gift med distriktslege i Ryfylke Christian Wille (1846-1904), hvis mor, Emma Amundsen (1895-1918), var en kusine av Anton Cathinko STUB HOLMBOE (1892-1980), som 1962-69 var styrende mester i Den norske Frimurerorden: se nedenfor under frimurerhistoriker Thorbjørnsen:1966. #NB 14: Innlednigsvis finnes allerede en lenke til nærværende litteraturhenvisning til hele Carl Joachim HAMBROS «Historisk supplement» på nettet, men for atter å lede oppmerksomheten på dette supplement, særlig kapittelet «Mellemspill», som begynner på s. 73, gjentas lenken hér: Historisk supplement. Og i denne sammenheng vises det spesielt til også s. 83f (fete typer ved A.S.): «Så fulgte for Scheel de siste ti pinefulle dager i Berlin som Innstillingens bilag 8 [<<se Undersøkelseskommisjonen:1946, hvor aktuelle sted ennå ikke er sitert og kommentert! Men lenke finnes her til dette bilag 8, som heter «Norsk politikk 9. april—7. juni 1940.» – S. 291-95 handler spesielt om Arne Scheel, i kapittelet «Regjeringens forbindelse med legasjoner og sendemenn» f.o.m. s. 290: https://www.nb.no/items/570948382dff89684dd05925acaacb3b?page=287&searchText=%22bilag%20nr.%208%22>>] gir et så levende billede av. Efter 8. april hadde han ingen forbindelse med sin regjering [les: sin sjef: utenriksministeren Halvdan Koht]. Han svevet uten feste og uten å vite annet om hvad som skjedde i Norge enn han kunde snappe op i Berlin. Den 12. fikk han et brev fra den svenske envoyé i Berlin som meddelte at den svenske regjering [s. 84:] hadde samtykket i å overvåke de norske interesser i Tyskland. Scheel bad den svenske minister forespørre hos sin regjering om Den norske regjerings henvendelser også innebar nogen anmodning om å gi ham (Scheel) ordre til å overgi legasjonen; de to blev så enige om at Scheel ingenting skulde foreta før han hørte direkte fra den norske regjering. Men han mottok intet budskap. Den 13. hadde han sin store samtale med Hitler og [den tyske utenriksminister Joachim] Ribbentrop. Fra den norske regjering fikk han ingen beskjed før den 17. april da legasjonen i Stockholm meddelte ham fra Koht at han kunde bli i Berlin inntil videre. / Man kan synes at det var en merkelig beskjed på det tidspunktet. [!] Og i ennu to dager satt Scheel og ventet. Så blev han den 19. kaldt til Ribbentrop kl. 1, og kl. 4,15 måtte hele legasjonen forlate Berlin.» På dette sted har min farmor skrevet med rød blyant i det eksemplar av «Historisk Supplement», som var hennes (og som jeg opprinnelig fant i den kofferten til far, hvor også Korens brev lå): «to timer for at pakke». #NB 15: En anelse om hva som virkelig foregikk i Rikskanselliet, da Scheel ble beordret dit av Hitler (og senere Ribbentrop) m.h.t. Quislings og Hagelins høyforræderiske innspill, kan følgende sitat om aktuelle tema gi, fra Nina Drolsum Kroglund: «Hagelin. Quislings høyre hånd» (Forlaget Historie og Kultur, Oslo 2016), s. 130f (se også her nedenfor under Kroglund:2016; – fete typer ved A.S.): «Og hvor mange av befolkningen var det egentlig som sto bak Quisling? Han [Hitler i dårlig humør] ba Hagelin komme med et nøkternt overslag. Hagelin tok i så det sang, og påsto at det måtte være rundt 15 prosent, og de var alle politisk aktive mennesker, hevdet han. / Hagelins ord må likevel ha fått Hitler til å lure på hvordan han kunne gripe inn for å få kongen til å gå inn i forhandlinger med tyskerne. Først overveide han å skrive et brev selv for å overtale ham. Kongen måtte bestemme seg, enten for å følge danskekongens eksempel, eller om han gjennom ‘sinnlosen’ motstand ville legge landet i ruiner, ‘in Schutt und Asche’. Hagelin garanterte at han skulle få et slikt brev frem til kongen, og Hitler sendte derfor bud etter den norske sendemannen i Berlin, Arne Scheel. / Mens de ventet på Scheel, brukte Hitler tiden til å slenge ut beskyldninger mot kong Haakon og de mennene han omga seg med… / Under enetalen må Hitler likevel ha blitt skeptisk til om det var mulig å påvirke kongen. Hagelin repliserte at det sikkert ville være en overkommelig oppgave å overtale kongen og [s. 131:] kronprinsen til å forhandle. Det førte Hitler inn i en ny tirade… Men Hagelin mistet slett ikke munn og mæle av Hitlers misnøye, men skjøt inn at kongen ikke var dum, selv om han politisk sett ikke var særlig klok. Regjeringen Quisling ville forsøke å få til et samarbeid med kongen, slik at befolkningen kunne bli beroliget. Slik fortsatte meningsytringene de to imellom til Scheel endelig dukket opp og Hagelin fikk beskjed om å vente på gangen. / Da Hagelin ble kalt inn igjen, ville Hitler vite hvor stor hær Norge hadde. Hagelin anslo at den ikke var stor, og dessuten dårlig utdannet. [Utenriksminister Joachim] Ribbentrop, som også var til stede, luftet et forslag om at man kunne gå veien om danskekongen for å overtale kong Haakon til å gå inn i forhandlinger med tyskerne, de var jo brødre. Men nå hadde Hitler fått nok snakk. Han avsluttet samtalen med å si at det var det samme for ham hvem som regjerte der oppe, han ville uansett la sine tropper besette landet, og det var hovedsaken. Med dette var Hitler tilbake til der han hadde vært i dagene før Hagelin kom til Berlin, nemlig at Quisling ikke spilte noen rolle, og at det viktigste for ham var et styre i Norge som fungerte etter tyske interesser og med minst mulig ubehag.» Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Viljam_Hagelin.
- Hector, Kurt og Wolfgang Prange: «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (1988) i: Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, bind 9.?NB: Denne henvisningen finnes oppført – med sitater – både her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» og i litteraturlisten til genealogi «Burenius», så vennligst se et av disse to stedene.
- Hermberg, Edzard: «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels. Inaugural-Dissertation zur Erlangung des Doktorwürde der hohen philosophischen Fakultät der Königl. Christian-Albrechts-Universität zu Kiel» (1914. Druck von J. M. Hansen in Preetz) («Referent: Prof. Dr. Rodenberg. Tag der mündlichen Prüfung: 6. Dezember 1913. / Kiel, den 7. Februar 1914. Zum Druck genehmigt: Dr. Dietrici, z. Zt. Dekan. / Die Abhandlung erscheint in den Schriften des Vereins für schleswig-holsteinische Kirchengeschichte, 2. Reihe (Beiträge und Mitteilungen), 6. Band, 2. Heft.»; se dessuten https://www.worldcat.org/title/zur-geschichte-des-alteren-holsteinischen-adels/oclc/459280147.) ?NB: S. 1f: «Einleitung. Bestimmung und Begrenzung der Aufgabe. / Seitdem unter Heinrich Rantzaus Einfluß in rascher Aufeinanderfolge die Adeksgenealogien des H e n n i n g e s [,] E l v e r f e l t, A n g e l u s und A d a m i entstanden, und E n e w a l d seine Schleswig-Holsteinische Ritterchronik schrieb, ist die Geschichte des holsteinischen Adels zwar im weiteren Zusammenhang des öfteren berührt worden, auch liegt eine Reihe von Arbeiten über einzelne Geschlechter vor; es fehlt aber an einer zusamnenhängenden Darstellung. / [S. 2:] Zeitlich begrenzt ist die Untersuchung einmal etwa durch das Jahr 1110, die Einsetzung der Schauenburger Grafen, mit denen erst eine einigermaßen gesicherte Überlieferung einsetzt, anderseits durch das Jahr 1340, mit dem die Hasseschen Regesten [= H; se https://archive.org/details/herrschaftbreit00landgoog/page/n5] und das Urkundenbuch des Bistums Lübeck [= L; se http://opac.regesta-imperii.de/lang_de/anzeige.php?pk=10102] abschließen. Innerhalb dieses Zeitraums ist durch die Schlact bei Bornhöved 1227 wie für die Geschichte der holsteinischen Lande überhaupt so auch für die ihres Adels der wichtigste Einschnitt gegeben. Räumlich beschränkt sich die Darstellung auf die Gaue Holstein und Stormarn und auf das 1138 eroberte, bis dahin slavische Wagrien. Ausgeschlossen ist Ditmarschen, das mit Holstein während des Mittelalters keine politische Gemeinschaft gehabt hat, und dessen soziale Entwicklung eigene Wege eingeschlagen hat.» S. 59f (klammer som i det følgende finnes i originalteksten, er her satt med fete typer): «Luscus oder Schele / Milde, Siegel, S. 100. [Se https://archive.org/details/siegeldesmittel01wehrgoog/page/n16.] / Name: Luscus, Schele (1302, St. L.2, 1024). / Stammsitz: Vielleicht Travemünde 2) [note 2: «Die Brüder Radulfus und Eckehardus heiszen de Trauemunde. Ihre Zugehörigkeit zur Familie ergibt sich aus H2, 350 (1267), wo sie den Beinamen Luscus führen.»]. / Erstes Auftreten: 1216 (H1, 327) Bertoldus; 1244 (H1, 637) Ovo unter den milites. / Taufnamen 3) [note 3: «1244 (H1, 635) erscheint ein Meinfridus Luscus mit dem Zusatz Mindensis {!}.»]: Bertoldus (1216, H1, 327), Verestus (1222, H1, 392), Ovo (1244, H1, 637), Radulfus [de Trauemunde] (1248, H1, 698), Eckehardus [de Trauemunde] (1271, H2, 424), Johannes (1278, Kieler Stadtbuch, 529) 4) [note 4: «Urkundlich 1288 (H2, 733).»], Ludico (1278, Kieler Stadtbuch, 529), Volradus (1302, St. L.2, 154). [S. 60:] / Besitz: Travemünde (1248, H1, 698, S. 59, Anm. 2), Pöppendorf im Travemünder Winkel (1267, H2, 350), Kiel? (1278, Kieler Stadtbuch, 529, 579). / Siegelverwandt ist die Familie den de Plone (S. 49), de Ricklikesdorp (1221; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).» Danmarks Adels Aarbog tar for seg de tre siste slektene (de Riclikesdorp = Rixtorp, som behandles i egen stamtavle av 1942 i DAA), men ikke akkurat slik, at det kommer frem i lyset, at slekten Schele dictus Luscus («Luscus oder Schele») dokumenteres nesten først (1216) – dog etter Walo de Plone i 1197 – av disse holstenske slekter, som alle fører det samme Harpy-segl (jomfru med ørnekropp i våpenet). – På s. 75, i passasjen om slekten Breide, kommer det frem i forbindelse med «Heinricus Breide (1309, St. L.2, 244)» i note 1: «Dieselbe Urkunde (St. L.2, 244) nennt einen Breyde mit dem Beinamen luscus; vergl. S. 59 f.» – På s. 5-9 under overskriften «Die majores oder seniores terrae» omtales (s. 7f): «Am stärksten tritt dies bei dem vornehmsten unter ihnen, Marcrad, hervor, der in der angeführten Urkunde als signifer [s. 8:] prouincie erscheint, gewöhnlich aber Overbode heißt. Dieses Amt war erblich 3) [note 3: Beide Gaue, Holstein und Stormarn, hatten ihren Overboden; doch tritt der stormarische bis zur Mitte des 13. Jahrhundert ganz zurück. 1149, H1, 88, erscheint Otherus signifer Sturmariorum, dann erst wieder 1228, H1, 462, Verestus»], und von seinen Inhabern können wir, jedenfalls für die ältere Zeit, mit Sicherkeit sagen, daß sie keine gräfliche Beamte waren. Marcrad wird bezeicnet als signifer prouincie, iudex prouincie, regionis praefectus, patriae prudens vexilifer, prefectus Holsatorium — niemals aber als prefectus oder signifer comitis. Dem entspricht auch sein ganzes Verhalten dem gräflichen Hause gegenüber, dem er durch seine Macht und seinen Einfluß gefährlich zu werden drohte.» – Det merkelige nå, er at Hermberg ikke én gang refererer til Johann Martin Lappenberg: «Hamburgisches Urkundenbuch» (1842), hvor det bl.a. dokumenteres en Verestus Schele Overbode v. Stormarn ~ Alheidis de Barmstede! # Se først og fremst her (særlig Scan 513 og Scan 575): https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/context/bsb10003441_00005.html?context=verestus&action=Finden%21&contextSort=score%2Cdescending&contextRows=10&contextType=scan; # men se også denne Wikipedia-artikkel om Otto v. Barmstede: https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Barmstede,_Otto_von. # Se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Barmstede. # Ja, også denne nettside kan det vises til: http://www.dosenmoor.de/einleitu.htm. # – Endelig s. 49: «1197. / de Plone. / M i l d e , Siegel, S. 100. / Name: de Plune [Plone] nach dem Stammsitz. / Stammsitz: Plön am Plöner See. / Erstes Auftreten: 1197 (H1, 203) Walo, derselbe 1200 (H1, 219); dann erscheint erst wieder 1260 in einer zweifelhaften Urkunde (H2, 202) ein Otto. 1262 (B. L.1, 155) Otto, miles. /// … Siegelverwandt ist die Familie den Luscus oder Schele (1216; S. 59 f.), de Riclikesdorp (1221 [! se den spesielle, til biskop Johann Schele tilknyttede litteraturlisten her ovenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942]; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).»
- Historisk befolkningsregister, Lenking og kobling i: av Lars Holden, Svetlana Boudko og Gunnar Thorvaldsen, i: Heimen, årg. 57, nr.3-2020, s. 216-229: se https://www.idunn.no/file/pdf/67239195/lenking_og_kobling_i_historisk_befolkningsregister.pdf!
- Hucker, Ulrich, Ernst Schubert, Bernd Weisbrod (utgivere): «Niedersächsische Geschichte» (Wallstein Verlag 1997). #NB: S. 448f.: «In den Debatten, die damals in den Kammern um das Staatsgrundgesetz geführt wurden, traten jene beiden Persönlichkeiten bestimmend auf, die das Verfassungsleben [s. 449:] der nächsten Generation zutiefst beeinflussen sollten: Georg Schele von Schelenburg, der westfälische Edelmann aus dem Osnabrückischen, der vollendete Kavalier im Verständnis der Zeit, und Stüve, der in sich gekehrte, fast schüchterne Junggeselle, kurzum der Freiherr und der Doktor. Der eine, eine großer hagerer Mann, der meisterhaft die Salonintrige beherrschte und damit immer wieder im Hintergrund einflußreich wirkte, der andere, ein Junggeselle, der mit seiner Beredsamkeit, in der er seine angeborene Schüchternheit überwand, zögernde Deputierte der Zweiten Kammer mitreißen konnte.» S. 455f: «Die Göttinger Sieben, das waren neben den Gebrüdern Jacob und Wilhelm Grimm der geistige Vater des Staatsgrundgesetzes, Dahlmann, der Jurist Albrecht, der Historiker und Germanist Gervinus, der Theologe und Orientalist Ewald und der Physiker Weber. Der Protest, den diese Männer am 18. November 1837 an das Universitätskuratorium wegen des königlichen November-Patentesvrichteten, wurde noch von mehreren Göttinger Professoren getragen; als sich aber herausstellte, mit welcher Härte die Regierung auf den Protest [s. 456:] reagierte, begannen, wie Wilhelm Grimm feststellte, ‘die Charactere … sich zu entblättern gleich den Bäumen des Herbstes bei einem Nachtfrost.’ Der unter Ernst August allmächtig gewordene Georg Schele von Schelenburg urteilte schon am 29. November, daß die Verbreitung des Protestschreibens ‘in hohem Grade strafbar’ sei, da es ‘Gährung und Ausbruch von Unruhen hervorbringen’ könne. Er forderte vorbeugend ein ‘abschreckendes Beispiel’. Und in der Tat wurde schon am 11. Dezember das Entlassungsreskript für die sieben Göttinger Professoren verkündet. Auf die Argumentation der Göttinger, auf die Gründe ihres Protestes war Schele nur ganz nebenbei eingegangen. Er machte ihnen die Publizität ihres Protestes zum Vorwurf, ohne zu bedenken, daß es keinen öffentlichen Protest auf dem Dienstweg geben kann.» S. 458: «Das Ministerium Schele reagierte erneut mit Härte. Der Stadtdirektor Rumann wurde abgesetz, aber wen konnte man an seiner Stelle berufen?» Frem til s. 461 omtales den reaksjonære minister v. Schele videre på kritisk vis. S. 460: «Am 29. Juni 1841 war Königin Friederike gestorben. Der König erholte sich von diesem Schicksalsschlag nie wieder. Mochten ihm die Hannoveraner auch ein Denkmal gesetzt haben, das ihn als frischen Reiteroffiziers darstellte, geliebt haben sie ihn erst, seitdem er, nach dem Tode Friederikes zutiefst erschüttert, in die Politik nicht mehr im Stile eines Husarenoffiziers eingriff. 1844 war zudem Georg Schele von Schelenburg verstorben, und damit fehlte der hannoverschen Reaktion der intellektuell führende Kopf. Was bis zum Jahre 1848 noch als konservative Politik erscheinen mochte, war eher dem Trägheitsgesetz, denn einem politischen Willen verplichtet.» – Men her bør også nevnes, hva gjelder denne historiske studie i sin helhet, at biskopslisten for Minden på s. 715, rommer en feil, da Konrad (I) von Diepholz anføres som biskop 1209-1236, mens det egentlig var Konrad von Rüdenberg som var bisp i dette tidsrom. Dette er en viktig korreksjon m.h.t. bisperekkens nære tilknytning til edelherrene v. Grove inntil biskop Konrads død, det være seg som medlemmer eller kognatiske etterkommere av denne slekt (parentes er i det følgende satt om visse familienavn, som ikke kjennes av listeforfatteren): Werner v. Bückeburg (1153-1170), Anno (v. Landesberg) (1170/71-1185), Thietmar (v. Stromberg) (1185-1206) – og endelig den ukjente Heinrich (II.) (1206-1209), som var Konrad v. Rüdenbergs formann som biskop.
- Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt. (Huitfeldt-Kaas:1888 er også oppført i litteraturlisten til genealogi «Hausmann».) #NB: Her følger først løvevåpenet til Anders Madsen (1609 Haderslev-1670), borgermester i Tønsberg, som ble gift i Tønsberg den 11. januar 1635 med Karen Olufsdatter (Stranger) (1617-98), og deretter følger løvevåpenet til deres sønn Mat(t)hias Tønsberg (de Tonsberg) (1638 Tønsberg-o. 1704 Bergen), justitiarius ved Overhoffretten, amtmann i Buskerud amt, Nedenes og Bamble amt og stiftamtmann i Kristiansand stiftamt og i Bergen stiftamt, som i ekteskap (~ o. 1668) med Anne Cathrine Mecklenburg (1648-1745) ble far til Vilhelm (Wilhelm) de Tonsberg (1689-1731) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vilhelm_de_Tonsberg), stiftamtmann i Bergen og Akershus, som også førte løvevåpenet, og som i 1705 ble gift med Lene Sophie Kaas (1680-1732). Anders MADSEN og Karen OLUFSDATTER hadde også datteren Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637-28. juni 1701), som ca. 1681 ble gift med Niels Toller den yngre (ca. 1624-76), viselagmann i Tønsberg 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76: se genealogi «Hausmann», og en sønn Stig Andersen Tønsberg (+ 1690, 44 år gl.), som i ekteskap med Anne Clausdatter til Borgestad (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Clausdatter) ble svigerfar til bl.a. Arent KRAG, Christian GYLDENLØVES svoger: se genealogi «Krag»! – Våpenet til borgermester Anders Madsen sees her:
Stiftamtmann Wilhelm de Tonsbergs løvevåpen og faren Mat(t)hias Tonsbergs løvevåpen er begge gjengitt i Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV’s regjeringstid 1699-1730» (Drøbak 1942), og kan også sees her i denne artikkel om heraldikeren H. Krag: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Hans_Krag
- Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), •••#NB 1: «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f (følgende sitat er også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper); det samme gjelder den avsluttende bemerkningen om eierne av Tåsinge/Valdemars slott [fete typer ved A.S.]):
«En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere indtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [<<til Bülk {1705-76}: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32409&tree=2; •••#NB 2: generalmajorens sønn av 1. ekteskap med Hedevig v. Buchwald {1614-41}, Wolf v. Buchwald til Bülk {+ 1687}, ble gift i 1684 med Sophie Augusta Kielmann von Kielmansegg {1644-85}, datter av Johann Adolph v. KIELMAN Freiherr von KIELMANSEGG {1612 Itzehoe-76 Kbh.} og Margarethe von Hatten {1617 Rendsburg-66 Schleswig}!>>] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader [= https://www.geni.com/people/Christopher-Hvass-af-Gjerholm/6000000011624411838] maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar… og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» •••#NB 3: Duellanten Jens Christoffersen HVASS’ datter, Maren Jensdatter Hvass (ca. 1662-ca. 1719), ble gift med Hans Pedersen Svane (ca. 1699-1729), havnefogd i Aarhus, som ble gift 2. gang med Johanne Marie Rasmusdatter Bagge (+ 1755), hvis mor, Maren Enevoldsdatter Randulff (se https://www.geni.com/people/Maren-Enevoldsdatter-Randulff/6000000009404526426), var en halvsøster av Jørgen Fogh-Wilster til Ryomgaard adlet 1747 (1714-56), sønn av admiral Daniel Jacob WILSTER (1669 Kbh.-1732 St. Petersburg) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_Jacob_Wilster) og dennes 2. hustru (~ 1706}, Cathrine Jørgensdatter Fogh (1677-1757) (mor: Cathrine Schumacher, datter av Joachim SCHUMACHER og Maria Molly Motzfeldt og altså GRIFFENFELDS søster: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10!), som i første ekteskap hadde vært gift med Enevold Rasmussen Randul(f) (1666-1704), amtsforvalter i Århus. Se også genealogi «Vogt», da nemlig admiral Daniel Jacob WILSTERS bror, Martin Jacob Wilster (1655-1716), ble gift med Anne Cathrine Teutmann, hvis sønner 1) Johan Jacob v. Wilster (1689-1769), generalmajor ~ 1738 Eva Eleonore von Kyau (Kyaw) (1702-48) (~ 1732 Gustav Fitzner) og 2) Carl de Wilster (1698-1776), enkemann etter Christine Henrica v. Amthor (1705-62) og gift 2. gang i 1764 med Karen Holter (1725-82), enke etter Paul Lachmann VOGT (1721-61). Se dessuten genealogi «Krag»! Duellanten Jens HVASS’ mor var nemlig Anne Fastisdatter Staverskov (Glambek) (+ 1668), en datter av Fasti Olufsen STAVERSKOV GLAMBEK og Christence Mogensdatter Krag, hvis helbror, Niels Mogensen Krag (1574 Trudsholm-1650) (mor: Sophie Nielsdatter Juel [1554-83]; stemor: Ingeborg Eriksdatter Kaas Sparre [1560-1622]) i ekteskap med Jytte Styggesdatter Banner Høeg (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgaardsholm) ble far til Mogens Krag til Kaas (1625-76 Kaas), som 1. gang ble gift med Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz (ca. 1644 Rosenholm-1668 Kaas) (se også genealogi «Rosenkrantz») og 2. gang med Helvig Arentsdatter v. der Kuhla (ca. 1645 Løjtved—1676)!! Av sitt første ekteskap ble Mogens KRAG til KAAS far til Christence Marie Mogensdatter Krag (1666 Kaas-1703), som ble gift med Wentzel Georg Frederik v. Rheder (v. Rehder) (se https://www.geni.com/people/Wentzel-Georg-Frederik-von-Rheder/6000000023394325092 ), som 1. gang hadde vært gift med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, datter av Otte QVITZOW og Ingeborg Lange, datter av Iver Christensen LANGE (mor: Barbara Iversdatter Vind!) og Inger Jensdatter Hvass, duellantens faster! Og Christence Marie KRAGS datter, Christiane Dorothea «v. Rheden» til Boddum Bisgaard (ca. 1702-82), ble gift med Henrik de Lasson til Boddum Bisgaard (1701-32), hvis sønn, Vansel Frederik de Lasson (Larsen) (1726-55), ble gift med Frederika Maria v. Heinen (1735 Ulriksholm-1800) (mor: Catharine Brügmann): se genealogi «Hausmann»!! Og ikke mindre interessant genealogi forårsaker Anne Sophi QVITZOWS datter, Ida v. Rheder (1682 Bogense-1777 Kbh.), som ble gift med Joachim Christof v. Zepelin (ca. 1660-1727 Odense) (se s. 276f i denne korte artikkelen av personalhistoriker Schøller: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78469/113593/) (~ 1° Clara Marie v. der Lühe; ~ 2° Mette Margrethe Blome født v. der Brincken), som i dette sitt 3. ekteskap fikk døtre, bl.a. Louise v. Zepelin (ca. 1710 Odense-64 Vardø), som ble gift med Conrad Henrich v. Eckleff (ca. 1709-80 Vardø), sønn av Georg Henrich v. ECKLEFF (1671 Tønder-1741 Tvedestrand) og Helene Dorothea v. Landsberg (+ 1746) (mor: Helene Engel v. Hövel: se https://www.geni.com/people/Helene-Engel-von-Hövel/6000000017798379053), hvis bror, Barthold Nicolay v. Landsberg (1668-1740) (~ 1° Comerine Coucheron, hvis mor var Maria Pessert og hvis 1. ektemann var major Hans Philip Birkenfeld), ble gift 2. gang med Catharina Margaretha de Bruin (1702-53 Tvedestrand), datter av Jacob de BRUIN av Sandholt og Karen Tagesdatter Krabbe av Østgaard til Häckeberga og søster av Metta Sofia de Bruine (1701-77 Häckeberga), som ble gift med Peter Silfverskiöld (1691-1758) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073), sønn av Nicolaus (Niklas) HYLTÉN adlet SILFVERSKIÖLD (~ 1° Abela Kiemter [etc.; v. Kempften: se https://www.geni.com/people/Abela-Kiemter/6000000006127836951!]: se genealogi «Lasson» [!!] óg – da Peter SILFVERSKIÖLDS helsøster, Abela Juliana Silfverskiöld, var gift med presidenten Henrik Hammarberg – i litteraturlisten til artikkelen «Kristian Kruse» under Lisch:1874, det 3. NB!) og altså 2. hustru Juliana Sigrid Gripenflycht (1668 Stockholm-1727 Össjø, Skåne)! Ovennevnte Georg Henrich v. ECKLEFFS mor, Catharina (Trinick) Mancinus (før ca. 1631-78 Tønder), var en datter av hertug Hans den yngres livlege Joachim MANCINUS og dennes 1. hustru Mette Andresdatter Oeleffsen (ca. 1590-ca. 1626); – 2. gang ble legen, dr. phil. et med. MANCINUS, gift med Marine Jebsen (mor: Catharina v. der Wettering), hvis søster, Brigitte Hansdatter Jebsen, ble gift med Johann Steuermann (1603 Sønderborg-62 sst.), amtsforvalter Sønderborg etc.: se genealogi «Løwencron (Piper)» og litteraturlisten her ovenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Marchtaler:1966, det 2. NB samt s. 2f her https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf!
Her ovenfor to utklipp vedrørende «Leide og Fredsbrev for Jens Hvaß, der i Duel havde dræbt Lieutenant Bernt Gamelin», nemlig 1) «Christoffer Huas’s Ansøgning om Tilgivelse for hans Søn» og 2) «En Erklæring fra J. Ernst Balzar … og Hans Schell om at Duellen var skeet redeligen for Haanden», fra F. Hvass: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas. anden Del. • Andet Afsnit. • Jens Hvas, Kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter. • Bilage» (Kjøbenhavn 1864), s. 108-10. – Og her nedenfor foto (i Axel Scheels eie) av originaldokumentet med de to signaturer og lakksegl: 
Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» Eiere av Valdemars Slot/Kærsgård: se
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/valdemars-slot
- Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612, med stamtavler over slektene Bugge, Bøckman(n), Falkenberg, Hesselberg og Wright.
- Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. Se hva som er sagt om denne artikkel og Danmarks Adels Aarbog under Dam:1986 her ovenfor! #NB: At de Pipers i Sønderborg og i Christiania tilhører samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes PIPER (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN BATE, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) SCHUMACHER fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. – Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna REIMERS var gift med borgermester i Haderslev Johann SCHNELL, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. – Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN Sommer, en datter av Gallus SOMMER, kurfyrsten av Sachsens hoffprest!
- Kellenbenz, Hermann: «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625» (Hamburg 1954). Alle fete typer i det følgende er ved A.S.: S. 126: «Es ist durchaus möglich, daß die von Peine mit der bekannten Braunschweiger Familie verwandt sind, nachweisen läßt sich das aber nicht. Nikolaus von Peine, der Sohn eines 1590 oder schon früher verstorbenen Nikolaus von Peine, bürgte 1602, als der Schiffer Carsten Kruse das Bürgerrecht erwarb, und leistete selbst 1603 den neuen Eid. 1599 ließ er sich aus San Lucar Ingwer kommen, 1605 versandte er Getreide nach Lissabon an Hinrich Hoier bzw. Silvester von Peine, der offenbar ein sehr naher Werwandter, vielleich sein Bruder, war. Außerdem beförderte Nikolaus von Peine für Rechnung von Louis de Boyleux aus Cambrai Nürnberger Kramgut über La Rochelle nach Bilbao weiter. Nikolaus von Pein, verheiratet mit Anna, der Tochter eines Johann Moring [kanskje = Hans Mörinck], war 1607 in einen Prozeß mit dem Weinschenken Christian Schope verwickelt, dem er offenbar spanische Weine geliefert hatte. Zuletzt muß er sich in schwierigen finanziellen Verhältnissen befunden haben, denn 1610 verkauften seine Gläubiger sein vom Vater übernommenes Wohnerbe in der Johannisstraße. Die Tochter Anna [1590-1623] seines Bruders Jürgen von Peine war seit [14. januar] 1611 mit dem späteren Kämmereibürger Wolder Schele verheiratet.» S. 130: «Die Schele sind ebenfalls eine alte Hamburger Familie, die schon im 15. Jahrhundert in der Gesellschaft der Flandernfahrer vertreten war; um 1600 pflegte sie rege Geschäftsbeziehungen zu Bilbao. So versandte 1599 Barthold Schele in Bilbao Wolle an eine Hamburger Kaufmannesgesellschaft, die vermutlich eine Reedereigemeinschaft darstellte. Ihr gehörten Johannes Schoushusen, Vinzent Keding, Joachim von Kampe, Reiner Jügert und Hermann Schele an. Barthold Schele, in der spanischen Schreibweise ‘Bartolome Esquel’, dürfte ein Bruder von Hermann und beide Söhne des 1566 verstorbenen Ratmanns Hermann Schele gewesen sein. Um 1605 scheint Barthold Schele von seinem Neffen Hermann in Bilbao abgelöst worden zu sein, Vertreter des Hauses in Hamburg war nun Peter Schele, der ausdrücklich als Bruder Hermanns bezeichnet wird.» Disse sistnevnte brødre Hermann og Peter var gift, Hermann Schele 1. gang med Anna Rentzel, dtr. av Johann RENTZEL, og 2. gang med Lucia; og Peter Schele med Elisabeth Wichmann, datter av Hinrich WICHMANN!
- Koht, Halvdan: «Frå skanse til skanse: minne frå krigsmånadene i Noreg 1940» (Oslo: Tiden, 1947); hele boken er utlagt på nettet: se https://www.nb.no/nbsok/nb/bc146d9e64616b91921b45737921b98b?lang=no#0. S. 145 (her er det denne gangen utenriksministeren, som er moralsk indignert over Scheel, men han er samtidig så slu, at han holder langt unna sitt skriftlige angrep flere momenter, særlig dette avgjørende, at han selv overhodet ikke engang forsøkte å kommunisere med sin egen embedsmann): «Men eg hadde no aldri tenkt meg at sendemannen vår skulle gå til den tyske regjeringa og be om å få framleis vera målsmann for norske interesser i Berlin og da han så fekk ordre om å koma seg bort frå Berlin [noen slik ordre ble aldri gitt av Koht eller den norske regjering; det var Hitler/Ribbentrop som beordret avreisen!], da kunne eg ikkje ha komi på at han ville berre flytte til en annan stad der tyskane rådde, til Oslo, og ikkje søke til den norske regjeringa. Den dag idag kan eg ikkje skjønne [sic!] at ein mann med så sterk ein sans for korrekt form som minister Scheel kunne få seg til å gjera dette. Han freista ikkje så mykje som å koma i samband med den norske regjeringa da han reiste igjennom Sverige.» Nå døde jo Arne Scheel i 1943, men hans yngste sønn, Arne Scheel, og enken, fru Lala Scheel, skrev et langt brev med vedlegg til Protokollkomiteen av 21. november 1947 – ikke minst som en reaksjon på de mange ynkelig skildrede «fakta», som utenriksministeren serverer her i «Frå skanse til skanse». Fra dette brev siteres fra s. 10f (fete typer stadig ved A.S.): «Det var altså uten noen som helst instruks eller orientering fra den norske regjering eller andre norske myndigheter at Scheel den 13. april ble kalt til samtale hos Hitler. Det er ikke riktig som hevdet av Koht i «Fra skanse til skanse» s.145 at Scheel gikk til den tyske regjering og ba om fremdeles å få være målsmann for norske interesser i Berlin. En tillater seg å vise til det referat av samtalen som Scheel skrev den 17.april 1940 og som finnes inntatt på side 292 flg. i Undersøkelseskommisjonens Bilag II. Det fremgår av dette referat bl.a. at Scheel overfor Hitlers uttalelse om at han nu burde tre tilbake som sendemann, svarte at han ikke hadde fått noen slik ordre fra sin regjering og at han da fremdeles mente å burde bli inntil videre. Uttalelsen om at det vel ville komme en ny Regjering og at Scheel sannsynligvis ville fortsette som minister under den nye ordning, sikter til en ordning på konstitusjonell basis som Scheel måtte ha fått inntrykk av det ble arbeidet med. Hva skulle ellers for Scheel stå som grunn for at regjeringen Nygaardsvold ikke trakk ham tilbake? At det selvfølgelig bare var en regjering på konstitusjonell basis Scheel tenkte på, fremgår bl.a. av at resultatet av samtalen ble at Scheel skulle telegrafere til den norske legasjon i Stockholm for å få vite regjeringens bestemmelse med hensyn til hans forbliven i posten. Scheel sendte like etter samtalen telegram til legasjonen i Stockholm med bl.a. anmodning om instruksjoner fra regjeringen angående rappell straks eller forbliven inntil videre. Etter at telegrammet var drøftet av Koht og utenriksråd Bull ble resultatet det foran siterte telegram av 17.april om at Scheel skulle bli i Berlin inntil videre. En viser her og i det følgende til redegjørelsen i Undersøkelseskommisjonen Bilag II s.294 flg. Utover dette ingen instruksjoner som kunne vært gitt over den svenske legasjon. Rådet fra Wollebæk om i tilfelle å reise til Budapest, måtte nødvendigvis gi Scheel den oppfatning at det ikke var ønsket at han skulle komme til Regjeringen [tilføyet med blyant: «eller Kongen»]. Fremdeles uten instruksjoner fra Regjering, ble så den norske legasjon utvist fra Tyskland den 19.april 1940. Scheel var da nærmest [s. 11:] bestemt på å reise til Oslo, hvilket han også ga uttrykk for i sin samtale med minister Esmarch i Kjøbenhavn. At han følte seg bitter overfor Koht bl.a. fordi han fullstendig ble overlatt til sin skjebne i Berlin etter 9.april og hans oppfatning av at Regjeringen ikke ønsket ham til seg, må være forståelig. Og da han i Sverige 3 ganger telefonerte til legasjonen i Stockholm for om mulig da å oppnå instruksjoner og fikk den beskjed av legasjonen at det ingen var som han kunne få i tale, måtte han regne med at hans ankomst til Stockholm ville ha foranlediget vanskeligheter. [Fru Scheels tilføyelse med blyant: «G.Konsul Birkeland har skrevet brev til U. Dep. for at forsikre at det blev telefoneret dit.»] Da han måtte gå ut fra at Regjeringen ikke lenger ønsket hverken rapport eller hans tjeneste [!], måtte det være forsvarlig å dra til Oslo. Overfor legasjonen og generalkonsulatet i Hamburgs personale gjorde Scheel oppmerksom på at hver enkelt måtte stå fullstendig fritt i spørsmålet om å bli i Sverige eller reise videre til Oslo. Av legasjonens personale reiste 4 til Stockholm etter telefonkonferanse med legasjonen der. Det er dermed på det rene at en i Stockholm kjente til at legasjonen var i Sverige [!]. Sekretær Johan Wulfsberg hadde allerede i Berlin fått anmodning om å komme til Stockholm. På grunn av utreisevanskeligheter fra Tyskland, hadde han ikke kunnet etterkomme anmodningen før legasjonen var utvist. / Etter å ha kommet til Oslo sendte Scheel den 26.april med kurer fra den svenske legasjon i Oslo en meddelelse til legasjonen i Stockholm av følgende innhold: / ‘Sendemann Scheel vil selvfølgelig nårsomhelst eventuelt ledsaget av legasjonsråd Stang komme til Kongen og Regjeringen hvis det ønskes. Herom imøteser han snarest meddelelse.’ / Legasjonen i Stockholm mottok denne meddelelse den 27.april ved 11 tiden om formiddagen, etter det Scheel fikk opplyst. Også denne henvendelse ble ubesvart [!]. Til full belysning av Scheels hjemreise tillater en seg å legge ved avskrift av hans brev til høyesterettsjustitiarius Paal Berg datert 18.mai 1940, jfr. vedlegg nr.16. / En antar det ikke er nødvendig i detalj å påvise uriktigheten i Kohts anførsler om Scheels forhold i tiden etter 9.april 1940, derunder hans hjemreise. / – – – – – – – – – – – – – / En håper at det som er anført foran både om meldingene fra Berlin og Scheels hjemreise, leder til at Protokollkomiteen gir Scheel oppreisning for de angrep som har vært rettet mot ham, og for den urett som ble vist ham ved at han ble stillet til ‘disponibilitet’ i 1940. [Håndskrevne signaturer:] Arne Scheel jr. M. M. Scheel» (Fortsettes!)
- Koht, Halvdan: «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940 • Synspunkt frå hendings-tida» (1947). ?NB: S. 55 (om Scheels legasjonsråd Stang; fete typer er ved A.S.): «Næraste mannen hans var legasjonsråd Ulrich Stang. Han kom og helste på meg i departementet alt fyrste året eg var der, og etter den samtalen spurde eg meg sjølv koss det kunne ha seg at slik ein kar hadde kunna koma så høgt opp i diplomatiet. Sia kom eg til å rekne han for rein nazist. Eg gjorde difor ein gong ein freistnad på å få han bort ifrå Berlin. Eg baud han det ledige generalkonsulatet i Shanghai. Men så kom han med lækjar-attest for at han ikkje kunne tåla klimaet der. Og dermed [!] vart han sittande. Eg kunne ikkje setta han i eit lågare embete. Og eg hadde ikkje noko anna å by han. Men det seier seg sjølv at eg såg med lita tiltru på alt som kom ifrå han.» Men man kan heller ikke feste tiltro til KOHT, for om man jevnfører nedennevnte brev av 1947 skrevet av det tidligere medlem av London-regjeringen, Christopher Fürst Smith, som 1934-1940 var ekspedisjonssjef ved UDs handelspolitiske avdeling i Oslo (!), før han 1940-42 var ved legasjonen i Stockholm som representant for Nortraship og fra 1942 var sjef for UDs handelspolitiske avdeling i Londonregjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, så sendemann i Brüssel straks etter krigen i 1945, – så ser man at Smith tilbød Koht å ta Stang i sin tjeneste i Oslo! Altså et sted, hvor Koht kunne ha hatt full kontroll med Stang. Hvorfor Kohts prat om en «lækjar-attest» fremstår som irrelevant! Og i tillegg (!) avslo Koht tilbudet! Se Smith:1947.
- Kolloen, Ingar Sletten: «Under krigen • Vi må ikke falle» (Gyldendal, Oslo 2019) (også oppført i litteraturlisten til genealogi «Aall», hvor forøvrig flere viktige litteraturhenvisninger om 2. verdenskrig)! S. 450, note 18 (fete typer ved A.S.): « Kristian Laakes presisering overhørt av Leif C. Rolstad, referert i Margaret Reid og Leif C. Rolstad: April 1940. En krigsdagbok. Oslo 1980. Side 22. / To hovedversjoner om mobiliseringen foreligger. Politikernes og offiserenes. Førstnevnte gikk langt i å hevde at de ga beskjed om full utkalling av mannskapene straks. Koht trodde [?] antagelig dette hadde skjedd ut fra intervjuet han ga på Østbanestasjonen om morgenen 9. april. Nygaardsvold og de øvrige regjeringsmedlemmene kan med unntak av Ljungberg ha vært ganske i villrede om hva de ulike typer mobliseringstiltak innebar [!]. På den annen side er det vanskelig å forstå at den ganske så forsiktige forsvarsminister Birger Ljungberg har gitt en ordre som han ikke har hatt full dekning for [!] i regjeringen. Teorier er lansert om at regjeringen allerede denne natta kan ha vært mer forhandlingsvillige enn man i ettertid ønsket å framstå som [!]. En stille moblisering med frammøte om to-tre dager ville passe godt med muligheten for å holde døren på gløtt overfor tyskerne. Se Aage G. Sivertsen: 9. april 1940. Et historisk bedrag. Oslo 2014. Side 96-99. Trygve Lie innrømmet imidlertid at mobiliseringsordren ‘ble så uklart formet at de militære ikke forstod [!] regjeringens mening.’ Trygve Lie i Leve eller dø. Norge i krig. Oslo 1955. Side 265. Undersøkelseskommisjonen av 1945 kom til at vitneutsagnene støttet offiserenes versjon [!], om at det skulle være stille mobilisering. Tre offiserer i generalstaben har alle beskrevet natt til 9. april ganske så likelydende: Ragnvald Roscher Nielsen: Tappenstrek. Fra Fredriksten til Bergenhus. Bergen 1970. Side 136-137. Leif C. Rolstad i Margaret Reid og Leif C. Rolstad: April 1940. En krigsdagbok. Oslo 1980. Side 21-24. John Høgevold: Hvem sviktet? Oslo 1974. Side 133-138.»
- Kongsrud, Helge: «Det norske kanslerembetet • Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier» (Riksarkivaren 2011).
- Koren, Kristian Johannes; men først #NB: EN KORREKSJON AV 9. MARS 2019 (samt en senere BEKREFTELSE): ET MEDLEM AV SLEKTEN KOREN HAR NYLIG GJORT MEG OPPMERKSOM PÅ EN ANNEN KRISTIAN KOREN som en mere sannsynlig kanditat til å være identisk med forfatteren av det nedenfor siterte brev om min far, enn den tidligere – av meg på dette sted – omtalte KRISTIAN ERHARD KOREN (1918-61), NEMLIG *#*KRISTIAN JOHANNES KOREN (1911-1990), som etter krigen ble DIREKTØR VED STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. Og til min glede har direktørens sønn, førstelektor ved Universitetet i Stavanger og HMS-rådgiver PETER CHRISTIAN KOREN, i en e-post av 29. mars 2019 kunnet bekrefte, at brevet er skrevet av hans far:
«Dette er en sak som jeg aldri har hørt om. Men jeg gjenkjenner håndskriften og signaturen, og kan bekrefte at brevet du har vedlagt kopi av må være skrevet av min far, siv. ing og senere dr ing Kristian J. Koren, som var først kontrollfysiker, så direktør for Statens Institutt for Strålehygiene. Hans håndskrift og underskrift har jeg jo sett mange ganger, jeg bodde de første vel 8 år av mitt liv sammen med ham.» #Altså:
- Koren, Kristian Johannes: Håndskrevet brev [fete typer ved A.S.] til den i stamtavlen omtalte Christopher Fürst Smith datert): «Stockholm 27.1.42 / Fortrolig / Den kgl. Norske Legasjon, c/o chargé d’affaires Chr. Smith [hvis søster altså var gift med Arne Scheel], Stockholm. / Da jeg har erfart at sekretær i Skibsfartsdirektoratet Wilhelm [sic] Scheel har fått et forelöbig avvisende svar på sin söknad om stilling i Nortraship som trenger kvalifiserte mennesker, så tillater jeg mig å fremkomme med følgende oplysninger av eventuell betydning for hr. Scheel: / I månedene juli, august og september 1941 har hr. Scheel – uten å vite at anmodningen kom fra mig – gjennem mellemmenn skaffet mig regelmessige, ytterst viktige rapporter, som er kommet det norsk-engelske efterretningsvesen til gode. Opdraget var meget risikabelt for ham og var en bidragende årsak til at han senere måtte flykte over til Sverige. Efter hr. Scheels flukt har man gjort store anstrengelser for å få forbindelsen istand igjen, men hittil uten resultat. / Disse oplysninger er konfidentielle og må for alles skyld behandles tilsvarende. Oplysningenes riktighet kan dokumenteres [!]. / Ærbødigst / Kristian Koren» (Brevet er i Axel Scheels eie.)
Dette fotoet av Vilhelm Scheel (vel til et pass, da det er bevitnet å ligne ham på baksiden, men udatert) er antagelig nærmere 1941 i tid, enn fotografiet av ham med hatt (hvilket vel fremgår av, at han stadig er slank her). – Om dr. ing. Kristian Johannes Koren finnes opplysninger i Gudrun Johnson Høibo: «Slekten Koren [III] • Supplement til Slekten Koren I» (1975), s. 62f (løpenr. 154; særlig relevante opplysninger er hér gjengitt med blokkbokstaver/fete typer): «Kristian Johannes Koren f. 1911. Dr. ing., direktør, Statens Institutt for Strålehygiene, Oslo. UNDER KRIGEN VAR HAN FELTTØYMESTER (KAPTEIN) I STORBRITANNIA/NORD-NORGE 1942-45 OG DELTOK I FORSKJELLIG KRIGSVIKTIG RADIOLOGISK ARBEIDE. I 1945 VAR HAN IGJEN TILBAKE VED STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OG HAR SIDEN VÆRT VED DENNE INSTITUSJON, bortsett fra ca. tre år, da han oppholdt seg bl.a. ved et elektronisk forskningslaboratorium i Canada. Fra 1956 er han direktør for Statens Institutt for Strålehygiene. I 1972 tok han doktorgraden som ingeniør i München. Han foreleser i strålefysikk for medisinske studenter. / Kristian Koren kan se tilbake på mange års virksomhet innen den disiplin som omfatter medisinske, tekniske og sikkerhetsmessige problemer ved anvendelse av ioniserende stråler. VED ETABLERINGEN AV STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE I 1939 BLE HAN ANSATT SOM FYSIKER VED DENNE INSTITUSJON SOM ER HELSEDIREKTØRENS UTØVENDE ORGAN FOR ALT STRÅLEVERN I NORGE.» – Karl Evang (1902-81) var helsedirektør fra 1938 til 1972, og allerede i 1926 (ifølge NBL) hadde han trådt inn i den tette gruppen rundt Erling Falk, lederen av Mot Dag. #NB 1: Helsedirektør Karl EVANGS bror, Vilhelm Evang, var også motdagist, og måtte under den annen verdenskrig flykte til Sverige på grunn av motstandsarbeid, før han kom til Storbritannia i 1941 og ble «sivil-militær offiser» i London ved Forsvarsdepartementets E-kontor og – etter krigen – Norges andre E-sjef etter Ragnvald Alfred ROSCHER LUND (1899-1975). Jfr. dessuten omtalen av motdagistene Unni DIESEN og hennes mann Gunnar GAASLAND nedenfor under kommentaren til Undersøkelseskommisjonen av 1945. #NB 2: Det ser altså ut til, at Gudrun Johnson Høibo ikke kan ha kjent til Korens agentvirksomhet i 1941! Men Kristian Johannes KOREN (1911 Halden-90 Nøtterøy) er nok også av følgende grunn identisk med brevskriveren «Kr. Koren», for OGSÅ HAN MÅTTE FLYKTE TIL SVERIGE, som han ankom, ifølge opplysninger utlagt på nettet av ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET – skanninger av dokumenter fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor – den 1. oktober 1941, en dato, som passer godt med, at han daterte sitt brev til C. Smith den 27. januar 1942 i STOCKHOLM! I 1936 hadde han i Ålesund blitt gift med Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), en datter av Robert HAGELIN (1884 Bergen-1960) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robert_Hagelin) og Susanne Kristine Nørve (1882 Ålesund-). Og for mere om Robert HAGELINS bror, Albert Viljam Hagelin, nemlig hos Hitler i Rikskanselliet den 17. april 1940, hvor også Arne Scheel var blitt innkalt til samtale med den kriminelle diktator og hans utenriksminister Joachim Ribbentrop: se ovenfor under Hambro:1947. #NB 3: Robert Hagelin var Høyre-politiker og fabrikant, som flyttet til Ålesund, og han var 1940-45 NS-mann som sin eldre bror, den mere kjente Albert Viljam Hagelin (1881 Bergen-1946), som var NS-innenriksminister 1940-44; søsteren Anne Hedwig WILLOUGHBY født HAGELIN (1886-1953) var allerede i 1935 eller 1936 (se Kroglund:2016, s. 18: Anna Hedevig «giftet seg med Georges GULLAKSEN. Da hun ble enke, giftet hun seg i 1936 med kaptein Kjeld STUB IRGENS») blitt gift med Kjeld Stub Irgens (1879 Kvinesdal, Vest-Agder-1963), skipskaptein og NS-politiker. – Men Kristian Johannes Koren skilte seg i 1940, antagelig av politiske (!) grunner. I 1946 ble han gift med Inger Elisabeth Stigseth (1920-88), skilt i 1962, og hans tredje hustru (~ 1962 i Kbh.) var danskfødte Lilli Emilie Juul Dam. #NB 4: Kristan Johannes KORENS foreldre var Christian Johannes Koren (1886 Fjell-1911 Ringebu), agronom, og (~ 1911 i Halden) Helga Sollie (1887 Ålesund-), datter av Paul Hansen Sollie (Grytnes) (1852 Våle, Vestfold-1919) og Dorothea Storm T(h)orgersen (1860-1949); – Helga SOLLIES bror, Hans Johan Sollie (1885 Ålesund-1973), flyttet til Horten, hvor forøvrig frimurer og nazist (1933-36 NS-lagfører i Borre), snart AP-mann og admiral Henry Edward DIESEN bodde, og ble her ordfører og høygradsfrimurer (1952 var Sollie frimurer av X. grad i Landslogen – samme grad som Diesen hadde dette år! – samt embedsmann – «Vice-Ordfører» – i Hortens Broderforening). Christian Johannes KOREN (senior) hadde en halvbror, Johann Peter Schmidt Koren (1878-), ingeniør, som i 1920 ble gift i BERLIN med grevinne Helene Gertrud Klara von Haslingen født Huebsch (1890 Tilsit-), og en yngre HELBROR, Audun Koren (1888 Fjell-1974), disponent (og 1952 frimurer; – disse brødres mor var Julie Constance Mohn [1849 Bergen-1911]), som i 2. ekteskap (~ 1914) med Karen Rynning (1888-1971), stortingsstenograf, fikk to døtre: #1) Wenche Rynning Koren (1916-), som i 1939 ble gift med stortingspresident Hambros sønn, Carl Joachim Hambro jr. (1914 Oslo-1985) (~ 2° Christine Holter [1931-], dtr. av Adolph HOLTER og Antonie Heyerdahl [#NB 5: Adolph HOLTERS faster, Gudrun Holter, var gift med generaldirektør i Norsk Hydro, Axel Aubert!]), og #2) Engelke Irgens Rynning Koren (1918-), som i 1939 ble gift i New York med Gunnar Randers (1914-92), den kjente fysiker! #NB 6: Vilhelm SCHEEL visste ikke at hans farlige virksomhet skjedde på Kr. Korens «anmodning», men kan Koren ha kjent til Scheel – som før krigen hadde jobbet hos skipsreder og nazist Thorvald Halvorsen i Bergen – gjennom sin første hustru? (Jfr. Ola Karlsens artikkel om Halvorsen på ABC Nyheter, hvor også minister Scheel i Berlin og NS-minister Hagelin [!] m.fl. nevnes: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag!!) Opplysningene om Korens tre ekteskap og flukten til Sverige – med tilsendt skanning av Kjesäterkartotekets anførsel av Korens ankomst til Sverige den 1. oktober 1941 – stammer fra ovennevnte medlem av slekten Koren. Dessuten er det interessant, at hvis Kr. Johs. Koren er identisk med brevskriveren, så finnes det også om ham et annet dokument på nettet fra Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor – men uten tilgjengelige opplysninger, bare med denne tekst ved ARKIVVERKET • DIGITALARKIVET (fete typer ved A.S.): «Sperret bilde / Dette bildet er sperret grunnet personvern eller andre klausuler. / Bildet er sperret på ubestemt [!] tid.» Kanskje fordi det hér finnes opplysninger om K.J. Korens tilknytning til norsk-engelsk etterretningstjeneste? Slike hemmelige dokumenter (tillnyttet SOE, SIS etc.) vil forøvrig bli gjort offentlig tilgjengelige i ENGLAND i 2020; – og det ser ut til at de NORSKE myndigheter vil frigi det aktuelle bilde et par år senere enn dette, for det er knyttet til ARKIVREFERANSE RA/S-6753/V/Va/L0022 Kjesäterkartoteket/mikrofilm som «Taushetsbelagt/Unntatt offentlighet (80 år)». Når det likevel opplyses, at det samme bildet er «sperret på ubestemt tid», synes det her å foreligge selvmotsigende eller uforståelige opplysninger! #NB 7: Vilhelm SCHEEL (1913–1975) studerte ved Bankakademiet i Berlin og ble tysk universitetsmester i fekting; hans flytende tysk var nok en medvirkende grunn til, at han i juli til september 1941 kunne bli brukt av Kristian Johannes Koren (1911-90) som spion eller agent for den norsk-engelske etterretning (Scheel hadde også Deltagermedaljen, altså deltatt i forsvaret av Norge), inntil nettverket raknet og Scheel måtte flykte til Stockholm, hvor han fikk jobb i den norske legasjon tilknyttet Nortraship og onkelen C.F. Smith. 1942–1949 var han sekretær for Nortraship i London og ble senere skipsmegler (en viss tid også medeier i skipet «D/S Galatea»: se nedenfor) og forretningsmann med agenturet for svenske Facit i Norge, Danmark og Nord-Tyskland, før han ble slått konkurs av IBM, som overtok agenturet. Deretter ble han ansatt i Andresens Bank underordnet valutaavdelingens sjef, hr. Bay. I 1942 ble han gift første gang i Stockholm med Eva Thorn (1918-), skilt i 1946 (uten barn) og hun gift om igjen i 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla (1919–1980), krigsflyver for RAF på Vestfronten og 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge; gift annen gang i 1950 med barnehagebestyrer (Tørteberg, som hun – før hun møtte far – hadde fått bygget sammen med en daværende forlovede) Marit Johanne (adoptert) Halvorsen født OLSEN (1922–2007), hvis kusine var skuespillerinne på Chat Noir, Anne-Lise WIERS-JENSSEN født Wang, en dtr. av kjøpmann Fritz WANG og Hertha Olsen: se Wikipedia-art. «Scheel» note 38 – og se særlig genealogi «Butenschøn» her ovenfor! #NB 8: At Vilhelm SCHEEL først, før Korens brev, ikke fikk ansettelse i Nortraship etter å ha kommet til Sverige, bør antagelig sees i lys av, at han før krigen hadde vært ansatt i Halvorsens rederi i Bergen, men jeg vet ikke nøyaktig når. – HVIS dette var så sent som i 1940, kan kanskje Koren av denne grunn ha blitt oppmerksom på far? Her tør jeg ikke trekke noen som helst konklusjoner. Men jeg regner med, at man i Nortraship må ha stilt seg skeptisk til en forbindelse med den kjente nazist Thorvald Halvorsen. Men følgende merkelige, lett avsindige brev viser, at far antagelig var ansatt hos Halvorsen i hvert fall så sent som i slutten av september 1939: ### «G. Wiese, / Boks 206, Bergen den 24/6-47 / Herr Scheel Wilhelmsen [!], / Jeg tillater meg herved underdanigst å bringe i erindring et litet lån ytet 28/9-39, stort kr. 500,- hvorpå er innbetalt avdrag på tilsammen kr. 170,-, [understreket:] rest kr.330.00.Hvis store ubehageligheter vil ungås må belöpet være meg ihende innen 7/7 – 47 med tillegg av 2 1/2% renter og renters renter. Ifall remissen uteblir vil Du av I.O.G.T. automatisk bli oppfört på SVARTELISTEN og således miste din rett til kjöp av vin (såvel norsk som utenlandsk) samt brennevin og Karve. Du vil desuten stå i fare for å miste min almene aktelse. / Seig Hal !! / Med nogen aktelse / [håndskrevet signatur] / [maskinskrevet ditto:] Geo. Wiese / avd.sjef Thv. Halvorsens Kullkran.» ### Men noen nazist av navnet Geo(rg) Wiese har jeg ikke kunnet etterspore, så kanskje er dette brev snarere en kameratslig fleip? For I.O.G.T. er sannsynligvis International Organisation of Good Templars, som særlig passet på at folk ikke drakk for mye! – Montro Geo. Wiese egentlig var en sønnesønn av den Søren Georg LAFAYETTE WIESE, hvis familie omtales i stamtavlen ovenfor under dr. Olaf SCHEEL og hustru født NISSEN, nemlig *#*Søren GEORG Lafayette Wiese (1902 Fredrikstad—1974 Hankø)? Som var «adm. direktør Glommens Træindustri 1931–34, Leary’s Boxboard Agencies Ltd., London 1935–40, Søren Wiese A/S, Fredrikstad Shipping Co. A/S, Glommens Træindustri A/S, alle fra 1940 og Carsten Thiis Ltd. A/S fra 1948. Vicekonsul for Portugal. Form. Fredrikstad Seilforening 1930–34, tidl. styremedl. Norges Trelastforbund, form. Fr.stad og Omegns Industrifor. 1954, medl. Industriforb.s hovedstyre siden 1954.» («Hvem er Hvem? 1955», s. 673f.) Så denne Wiese brukte i virkelighetens verden fornavnet Søren, og han var neppe i Bergen i 1939–41, enn si i 1947! (Selv om det i Bergen fantes et Wieses Kullkompani: jfr. nedenfor snart.) Men han har kanskje ikke tullet helt uten grunn – med hensyn til Halvorsens Kullkran, for dér hadde far jobbet; – og kanskje var også denne Wiese med i Korens nettverk, ja, kanskje var det nettopp opplysninger om skipsrederiet Halvorsens trafikk på Tyskland man hadde befattet seg med? Dessuten er det i så tilfelle av en viss (!) interesse, at Søren Georg Lafayette Wiese (~ 1° i 1927 med Agnes Marie [Mossik] Blom [1903 Fredrikstad-91], skilt 1934, dtr. av Johan Ch. BLOM og Marie Mathilde Rømcke) i 1937 ble gift for annen gang med Julie Louise (Lillemor) ENHU(U)S (1911 Fredrikstad-90 sst.), hvis mor, Lovise Mathilde LJUNGBERG (1868 Glemmen-), var en søster av den tafatte FORSVARSMINISTER 1939–NOVEMBER 1941, Birger Ljungberg (1884 Glemmen, Kråkerøy—1967 Fredrikstad), som etter sin formelle avskjed den 20. mars 1942 ble militærattaché i USA og Canada! #NB 9: Disse søskens foreldre var August Pet(t)er Ljungberg (1832 Sverige-1915) og Berthea Enersdatter Lequamb (1845 Strøm, Søndre Odalen-92). Og Lovise Mathilde Enhus født Ljungberg var også mor til Aslaug Enhus (1897 Enhus, Kråkerøy-), hvis ektemann, Finn Norman HOLMBOE, var en brorsønn av Halvard Stub Holmboe, som i ekteskap (~ 1888) med Marie Helene HEFFERMEHL (mor: Emma STANG, en datter av statsminister Fr. Stang og Augusta Julie Georgine von MUNTHE af MORGENSTIERNE) ble far til Anton Cathinco Stub Holmboe (1892-1980), som i 1945 ble utnevnt til HØYESTERETTSDOMMER og fra 1962 til 69 var STORMESTER i Den Norske Frimurerorden. #NB 10: Bemerk i denne «Wiese’ske sammenheng» også overlege Olaf SCHEELS samarbeid i tuberkuloseforskningen med dr. Johannes HEIMBECK (1892-1976), som var en sentral mann i motstandsbevegelsen (og dennes finansiering) under krigen: se ovenfor under Bjartveit:2001 og/eller Wikipedia-art. om dr. Heimbeck her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Heimbeck; – og se videre om avholdsforeningen (etc.) IOGT her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/IOGT_i_Norge. #NB 11: Johannes HEIMBECK (1892-1976) ble i 1925 gift med Euphemia (Effie) Aunn Hutchinson Melhuus (1900-1971), en datter av generalmajor Robert SHAW MELHUUS (1870-1961) og Helga Hvoslef (1874-1962), en søster av offiseren, leder av Norges Samfundsvern og NS-medgrunnlegger Ragnvald Hvoslef (1872-1944): se https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef. Se også her nedenfor under Simonsen:2016 om forsvarsminister (!) Birger LJUNGBERGS brorsønn, den langvarige NS-mann August Petter Ljungberg (1903-), ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet etc. –Tilføyelse av 17. juli 2019: Av en gammel smalfilm laget av far på slutten av 40-/begynnelsen av 50-tallet, som viser et mindre dampskip han var blitt medeier i etter krigen, har det kommet frem ytterligere en forbindelse til Bergen og et skipsrederi tilknyttet nettopp Halvorsen-familien. I forrige uke ble jeg klar over, at et nærbilde vises på filmen, nemlig av skipets navn: «Galatea». Ved hjelp av Hvem er Hvem 1930, s. 158, og følgende nettsides opplysninger ved Dag Bakka jr. – her: http://www.skipet.no/skip/fleetlister/128, blir det da mulig å identifisere dette skipet og dets eiere nærmere: Th. Gjesdahls Rederi, Bergen, hadde 3 forskjellige skip, som på et eller annet tidspunkt seilte under navnet «Galatea», men av kronologiske årsaker er det kunne dette skip som kan være det aktuelle: «D/S GALATEA (II) (LDYY) (1949 — 1953) / Bygd av Schiffbau-Ges. Unterweser, Lehe / 984 brt, 568 nrt, 1632 t.dw. 216.4 x 34.6 x 13.5 / 3Exp. (A. Borsig, Berlin), 130 NHK / / 1920: Okt.: Levert som MARGRETE for Hermann Dauelsberg, Bremen, Tyskl. / 1922: Solgt til August Kjerland & Co. A/S, Bergen. Omdøpt GOL [Se https://skipshistorie.net/Bergen/BRG500AugustKjerland/Tekster/BRG50000000100000%20skipsliste.htm. Se også https://www.geni.com/people/August-Kjerland/6000000032019913301.] / 1940: April: Hjemmeflåten / 1946: Des.: Solgt til Rederi-A/S Fabian (Hilmar Reksten), Bergen. [Her kan tilføyes, at skipsreder Reksten i 1939 ble valgt inn i styret til Store Norske Bergen Kullkompani: se om både dette kompani og de andre kullkompaniene i Bergen – bl.a. Wieses Kullkompani A/S – hér: https://www.no/aarstad/archives/kullkompaniene-i-solheimsviken/427.] Omdøpt LUCIAN / 1949: Jan.: Innkjøpt av A/S D/S Galatea (Th. Gjesdahl), Bergen. [Se http://www.skipet.no/skip/fleetlister/128 , hvor forøvrig også det 3. skip av navnet Galatea nevnes.] Omdøpt GALATEA / 1953: Des.: Solgt til Repmart (Arne Solberg & Co.), Oslo. Omdøpt TRAMPER / 1954: Juli.: Solgt til Brødrene Anda, Stavanger, for hogging.» – At dette må være det aktuelle skip som far hadde eierinteresse i, fremgår dessuten av, at da min bror og jeg ble døpt, var gudfedrene *#*Reidar von Koss (for meg i 1954) og *#*Arne Solberg for min bror Vilhelm i 1956! (Min bror mener at det var omvendt, men akkurat dét spiller ikke så stor rolle i denne sammenheng; og inntil videre er det kun en antagelse fra min side, at det her dreier seg om den samme Solberg, skjønt dette virker sannsynlig.) Men det interessante er nå videre, at navnet «Galatea» stammer fra et skip, som ble senket av en tysk ubåt den 21. jan. 1945, og dette skipet var: «1912: Jan.: Levert som GALATEA for A/S D/S Galatea (Adolph Halvorsen), Bergen / 1932: Jan.: Disp. overtatt av Th. Gjesdal, Bergen / 1940: April: Disp. overtatt av NORTRASHIP / 1945: 21.01.: Torpedert av tysk ubåt U 1172 (OLzS Jürgen Kuhlmann), i pos. 52.40 N, / 05.23V (utf. Bardsey Island i St. George’s Ch.), på reise Liverpool — Barry i ballast. / 20 mann omkom. 1 mann ble berget av fregatten HMS TYLER.» – Eier av begge skip var altså en tid rederiet Th. Gjesda(h)l, Bergen, og sistnevnte skip ble levert under navnet «Galatea» til rederiet Adolph Halvorsen i Bergen, som i 1932 solgte det videre (eller overlot disponeringen av skipet) til rederiet Th. Gjesdal. Her er det snakk om skipsreder *#*Adolph Friedrich Meyer Halvorsen (1860-1939), en brorsønn av den kjente skipsreder Peter Gabriel (P.G.) HALVORSEN (1835 Bergen-1902), som i 2. ekteskap med Anne (Anna) Sophie Wolff (1847 Bergen-1920 sst.) ble far til den mere beryktede NS-mann og skipsreder *#*Thorvald Halvorsen (1879 Bergen-1950 sst.), for hvem Vilhelm Scheel hadde arbeidet før krigsutbruddet. En halvbror av P.G. Halvorsen var Jens Braage Halvorsen (1845 Bergen-1900 Kristiania), bibliotekar, pressemann og leksikonredaktør, hvis livsverk, Norsk Forfatter-Lexikon 1714-1880, ble fullført etter hans død av den unge historiker Halvdan Koht (1873-1965), som ved denne bragd kan sies å ha lagt grunnen til sin egen gjerning som tidenes mest produktive forfatter i Norsk biografisk leksikon! – Hvem er Hvem? av 1930 ved Hj. Steenstrup opplyser på s. 158 om Adolph Halvorsen: «Halvorsen Adolph Friedrich Meyer, skibsreder, konsul, Bergen, f. 5. mars 1860 i Bergen, sønn av kjøbm. [og gullsmedmester] i Bergen Nils Christian H. og Sarine [Ernestine] Meyer [født 1831 i Bremen som datter av August Johann Ernst MEYER og Sara Catharine Schnelle fra Bergen, dtr. av opprinnelig tyske Gerhard Ludolph SCHNELLE født i Celle og – gift 1794 i Bergen – Maria Anna Svane]. Gift 1886 Bianca Gudmundsen, f. 1865, dtr. av rentier i Stavanger P. G. / Utd. som forretningsmann, disp. og dampskibsreder i Bergen siden 1890. Medl. av hovedstyret i Norges Rederforb. og Nordisk Skibsrederfor. Medl. styret i Bergens Assuranceforening fra 1902, form. siden 1918. Medl. direksjonen Assurancefor. Skuld og Bergens Fraktass.for. Var form. i Norsk fruktskibsgruppe 1913–28, i Norsk trelastgruppe 1922–27. Tidl. form. i Bergens Rederifor. og vicepresident Baltic Intern. Mar. Conf. samt andre hverv innen rederinæringen. Har vært medl. bystyret. medl. [sic] av hovedkomiteen for utst. i 1898 og 1910. Argentinsk vicekonsul siden 1907. / Off. Fr. Instr. publ.» – Som nettstedet skipet.medialog.no også opplyser om (fete typer ved A.S.): «Adolph Halvorsen (1860-1939) kom i ung alder på kontoret hos sin onkel, P G Halvorsen som drev rederi og kullforretning, og mens han enda arbeidet der fikk han i juni 1888 kjøpt sitt første skip, det gamle jernskipet Wessel.» Og: «Bianca og Adolph Halvorsen var barnløse, og det er tydelig at rederen mistet drivet på 20-tallet.. I januar 1932 overlot han disponeringen av de to siste skipene til Th Gjesdal.» Se hele denne nettside her: http://skipet.medialog.no/skip/sjofartsbyer/bergen/rederier/adolph-halvorsen-bergen. – Ovennevnte Nils Christian HALVORSEN var en ca. ett år eldre helbror av Peter Gabriel H. De var begge sønner av gullsmedmester Christian Gottlieb Barthold Halvorsen (1807-75) og dennes 1. hustru Petriche Georgine Osmundsen (Aasmundsen) (1811-38). I sitt annet ekteskap med Marie Severine Storm (Kragerø 1820-) ble C.G.B. Halvorsen far til leksikonforfatteren Jens Braage H. (At det skulle bestå en forbindelse mellom de to slekter Hagelin og Halvorsen, har jeg aldri hørt noe om; men det kan i det minste nevnes, at gullsmedyrket ble utøvd i begge slekter, og gullsmedmester Harald Joachim Hageli[e]n [1852-89] var en sønn av Hans Joachim HAGELIN [1821 Bergen-] og Elisabeth Halvorsen [1818 Fana, Bergen-71 sst.], dtr. av NN. Og Hans Joachim H. var en sønn av Jacob Beyer Hagelin [1792 Bergen-1868sst.] og Gjertrud Birgitte Boland [1802-].) – Her bør det avslutningsvis m.h.t. dette NB tilføyes, at ovennevnte Anne (Anna) Sophie HALVORSEN født WOLFFS foreldre var Claus Frantz Wolff (1816 Bergen-64 sst.) og Karen Sophie Martens (1823 Bergen-87 sst.), hvis søster Johanne Cathrine Martens (1826 Bergen-1910 sst.) ble gift med Paul Gottlieb Lebrecht Rieber (1809 Albstadt, Baden-Württemberg-1898 Bergen), hvis søstre Anna Barbara Rieber (1812 Albstadt-1900 Bergen) ble gift med Erich Erichsen Troye (1811 Bergen-49) og Elizabeth Albertine Henriette Gottliebstochter Rieber (1813 Albstadt-92) ble gift med Christian Joachim Mohn (1802 Bergen-94), kjøpmann, hvis datter Julie Constance Mohn (1849 Bergen-1911 Ringebu) ble gift med Wilhelm Frimann Koren (1842 Selje, Sogn og Fjordane-1913 Ringebu), hvis sønn Audun Koren (1888 Fjell, Drammen-1974 Oslo) ble gift 3 ganger: og med Karen Rynning ble han svigerfar til fysikeren Randers og til stortingspresident Hambros sønn (og navnebror): se https://www.geni.com/people/Audun-Koren/6000000005441336600!! Og med sin hustru Laura Broch Ellmar (1889 Fredrikstad-1913) ble Audun KOREN besvogret med Nora Jensdatter Broch Ellmar, hvis ektemann Haakon Irgens var en bror av skipsfører og NS-politiker Kjeld Stub Irgens (1878 Kvinesdal-1963 Oslo) (se https://nbl.snl.no/Kjeld_Stub_Irgens!), som var gift 3 ganger, hvorav den 3. hustru, Anne Hedewig Hagelin (1886-1953), var en søster av NS-politikeren Albert Viljam Hagelin!! Og Audun KORENS bror, Christian Johannes Koren (1886 Hjelmeland-1911 Ringebu), ble gift i 1911 i Halden med Helga Sollie (1887 Ålesund-): se genealogi «Klaveness» under Thorvald Klaveness (1844-1915), det 1. NB!! Denne Christian Johannes KOREN var altså far til ovennevnte Kristian Johannes Koren: se NB 3 og 4!! Og enda et bemerkelsesverdig familieforhold m.h.t. den for min fars ukjente oppdragsgiver på vegne av den norsk-engelske etterretning: Hans bror Audun KORENS hustru født Broch Ellmar var en datter av Jens Theodor Andersen (1851 Fr.stad-1919) og Helma Eugenie Helmfredsdatter Broch (1855 Fr.stad-1930 sst.) (hvis mor var en Mørch og hvis mormor var en Apenes!), hvis søster, Antonnette Laurense Anine (Tonny) Broch, var gift med Petter Christian Wiese (1842-1926 Bergen), datter av Johan Christopher WIESE (1802 Bergen-76 sst.) (mor: Dorothea Sophie Krohn) og Agnethe Catharina Koren (1804-55), datter av Peder KOREN (1774 Bergen-1841 sst.) og Else Fredrikke Kroepelin (Krøplin) (1774 Bergen-1823)! Kanskje mest interessant hér, er denne nye forbindelse med slekten Koren; – men faktisk finnes det her også en forbindelse til Søren Georg Lafayette Wiese (1834-98)!! For ovennevnte Helma Eugenie BROCH var en datter av Helmfred Tjodolf Broch (1828–61) og Laura Marie Jacobine Anette Mørch (1835 Moss-), en datter av Lars Marentius MØRCH (1806 Fredrikstad-65 sst.) og Antonette Mathea Apenes (1810 Fredrikstad-68 sst.): se https://www.geni.com/people/Antonette-Mathea-Mørch/6000000015881347613. Og Lars Marentius MØRCHS bror, Emmich Hjerm Mørch (1803 Fredrikstad-85 sst.), var gift med Johanne Maria Lange (1800 Drøbak-78), datter av Just ANCHER LANGE og Johanne Margrethe Gjerdrum og mor til Johanne Marie Mørch (1841 Fr.stad-1920) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I154817&tree=tree1), som ble gift med Søren Georg Lafayette Wiese (1834 Lillehammer-98 Enköping, begr. i Fr.stad)!! Og endatil var brødrene Lars Marentius og Emmich Hjerm MØRCH sønner av skipper Lars Knudsen Mørch (1764 Melsomvik-1825 Fredrikstad) (~ 1. gang i Fredrikstad i 1788 med Maren Marie Holst [1763-1812 Fr.stad]) og 2. hustru Anne Elisabeth Nilsen (1780-ca. 1835). Og den 1. hustrus foreldre var Tøger HOLST og (~ før 1760) Antonette Bentsdatter, som i sitt 2. ekteskap (~ 1767) med skipper Christen Endresen senior (Fr.stad 1785-) i dennes 4. ekteskap ble mor til bl.a. Anne Mathea Endresen (1772-1835), som i 1793 ble gift med Jacob Rasmussen Apeness (d.e.) (1761-1828 Fredrikstad), hvis sønn, Rasmus Christian Apenes (1794 Åsgårdstrand-1872 Greaker i Tune), ble gift 1. gang i 1818 med Petronelle Pet(t)ersen (1780-1848), enke etter Tobias Hofgaard (1776 Ringsaker-1807 Sigdal); og 2. gang i 1850 med Anne Marie Sahlqvist (1830-66), datter av fogd, senere sorenskriver Gustav SAHLQVIST (1798 Moss-1839 Fredrikstad), fogd i Østfold, og Kirsten Wright (1796 Gåserud-1853 Fredrikstad) (se https://www.geni.com/people/Kirsten-Wright/6000000015882569854), hvis datter, Hanna Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), ble gift i 1863 med Jens Engebreth Amundsen (1820-86), hvis sønn var polarfareren Roald Engebreth Amundsen (1872-1928 Nordishavet)!! Og Kirsten WRIGHTS foreldre var Jan Jochum Wright (1757-Larvik 1810), skipskaptein i Porsgrunn, siden skipskaptein og kjøpmann i Larvik (~ 1. gang i Porsgrunn i 1783 med sin tremenning Maren Schjerven Pedersdatter Wright), og 2. hustru (~ 1790) Riborg Margrethe Kielmann (1763 Nøtterøy-), datter av Rasmus KIELMANN (1723-73), sogneprest til Nøtterøy, og 1. hustru Anna Christine Eeg (1733-67) (se https://www.geni.com/people/Anna-Christine-Stine-Eeg-d-y/6000000015394594611), datter av Børge JACOBSEN EEG, dansk fogd i Romsdalen, kammerråd, og 2. hustru Gjertrud Dorothea Tybring. 2. gang ble presten KIELMANN gift med Jan Jochum WRIGHTS kusine, Johanne Cathrine Hansdatter Christensen (1747-1815), datter av kjøpmann Hans Christensen (1695-1767) (~ 1. gang Johanne Tidemand) og 2. hustru (~ 1746) Kirsten Ulriksdatter Wright (1712-90) (mor: Anne Andersdatter Scheen), og datteren av dette andre ekteskap, Anne Christine Eeg Kjelman (Kielmann), ble i 1788 gift med Niels Larsen (Larssøn) (+ før 1801) på Gåserud, 1793 eier av Håvalsrød (Haavaldsrød), sagforvalter på Fritzø, hvis datter, Kirsten (Kiersten, Christine) Wright (Wrigt) Larsen (Lassen) (5. juli 1790 Larvik-omkring 1837 «da Håvalsrød ble besluttet utlagt til sorenskrivergård etter Kirsten Larsens død»: se Lorens Berg: «Brunlanes Bygdebok» 2. bind [1911; ny utg. 1979], s. 316, her: https://www.nb.no/nbsok/nb/30d713b3b0f44ad17c6fc6dc16c0a7f5?lang=no#317) (<<som i 1801 bodde hos sin mormor Johanne Cathrine Hansdatter Christensens nye ektemann, Ole Christian Mørch [ikke født i 1745, men den 13. juni 1746 i Sandefjord; død 27. feb. 1818, begr. 7. mars: se https://munin-sandefjord.blogspot.com/2016/02/1746-10-ole-christian-johannessen-mrch.html?m=0]>>), i 1811 ble gift med Jacob Rørdam (1779-1852), artillerikaptein, overtollbetjent ved Vallø saltverk, hvis sønn, Anton Christian Nicolai Rørdam (1811-80), kaptein i den norske flåte, tollinspektør i Arendal, i ekteskap med Anette Elise Knutzen (1817-99) ble svigerfar til Axel Christen Scheel (1837-1900), lege: se stamtavlen her ovenfor. Hans sønnesønn var KORENS agent Vilhelm Scheel født i 1913! #NB 12: Ovennevnte Anna Christine Børgesdatter EEGS søster, Riborg Margretha Børgesdatter Eeg (1731 Vestnes, Veøy, Møre og Romsdal-1763 Larvik) (~ 2° Anders Iversen Helt), som ble gift 1. gang med Andreas (Anders) Mow (1720 Larvik-73 sst.), sønn av Hans Andersen MOW (1680-1726), sogneprest 1712-26 til Neset (Brunlanes ved Larvik), og Christine Hansdatter Angell (1690-1760), datter av Hans Lorentzen ANGELL (1658 Trondheim-1728 Bragernes, Drammen) og 1. hustru Maren Jensdatter Dolmer (24. august 1666-1705), datter av Jens Nielsen DOLMER (ca. 1611-70), mag., prof. og historiografus i København samt forhenværende lærer for Ulrik Christian Gyldenløve, Vibeke Kruses sønn, som Halvdan Koht blander sammen med en ektefødt sønn av kong Christian IV: se her nedenfor i litteraturlistens TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig!! #NB 13: Ovennevnte Anne Andersdatter SCHEEN (~ 1. gang Michel Andersen Bornholm, kjøpmann i Larvik), som i 2. ekteskap med Ulrik Wright (o. 1685-1748 Larvik) (mor: Kirsten Larsdatter Schjerven), skipskaptein, som for det meste fór på England, ble mor til Kirsten Wright (1712-90) (~ Christensen), var en datter av Anders Pedersen SCHEEN (1655 Skien-97 Kristiansand), kapellan i Kristiansand 1676-91, sogneprest til Kristiansand 1691-97 (~ 1. gang ca. 1680 med Margrethe Matsdatter, hvis datter Margrethe Scheen ~ Michael Suhm [1683-1749]!!), og 2. hustru Marie (Maren) Clausdatter Bugge, som 2. gang ble gift med Ludvig Stoud (1683 Odense-1719 Kristiansand), visepresident og borgermester i Kristiansand (<<sønn av biskop over Kr.sand stift, mag. Ludvig Ottesen STOUD [1649 Bergen-1705 Kristiansand] [~ 1. gang Maren Sørensdatter May {1650 Holbæk-77 Odense}, hvis mor, Cath. Pedersdatter Motzfeldt {1616 Kbh.-76 Holbæk}, var Griffenfelds moster!!] og 2. hustru Sophie Pedersdatter Angell>>), som 2. gang ble gift med Else Bolette Jensdatter Bircherod (1696 Gladsaxe-1775 Kr.sand) (~ 2. gang i 1725 med Anders Sørensen Brinch [1701 Arendal-42 Kr.sand], kommerceråd og kjøpmann i Kristiansand): Se både genealogi «Spend» og den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! #NB 14: I denne nettopp nevnte oversikt «Reimers» B 10 er dessverre ikke nevnt et interessant ekteskap: I en artikkel av NN: «Søren May og Ludvig Stoud. To Holbæk-Præster i 1600’erne» i Holbæk Amtstidende. Juni 1926 (som finnes som særtrykk på Statsbiblioteket i Aarhus), kommer det frem på s. 19, at også borgermester Johan Eggers i Holbæk var en svigersønn av presten Søren Nielsen May og 2. hustru Cathrine Pedersdatter Motzfeldt (fete typer ved A.S.): «Blandt de 14 Børn, jeg kender af de 20, var kun de to Sønner: den ene, Bertel May, døde 1711 som Sognepræst i Tjustrup, den anden, Niels May, døde allerede som ung Hører ved Roskilde Skole 1690. Seks af Døtrene blev Præstekoner, een fik en Degn, een Ridefogeden paa Bistrup Gods, een Byfogden i Skive og een Borgmester Joh. Eggers i Holbæk.» Ifølge Finn Holbek het fru EGGERS også Maren Sørensdatter May (ca. 1646-ca.73) – i likhet med helsøsteren Maren Sørensdatter May (Maj) (+ 1677 i Odense), som ble gift med Ludvig Ottosen Stoud (~ 2° Sophie v. Angel). Men Holbek unnlater å nevne Søren MAYS datter med 1. hustru, Maren Bertelsdatter (+ 1642 Holbæk), som ble gift 1. gang med Rasmus Andersen Montoppidan av Bjerreby (derav navnet!) (+ ca. 1692), 1684 prest til Brendekilde-Bellinge, Odense herred og amt, hvis søster, Dorothea Andersdatter «Boller» (ifølge Elith Olesen, skjønt hennes far het Anders Rasmussen BOLTER) også kalt Thrane (ca. 1650-90), ble gift 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tiselholt (mor: Else Hartmann) (~ 1701 Anna Kirstine Trochmann, som ikke var «enke» etter Daniel Kellinghusen, slik jeg feilaktig har skrevet i oversikten «Reimers» B 10, da hun nemlig ble gift 2. gang i 1719 med KELLINGHUSEN: jfr. rettelsen om dette i stamtavlen ovenfor under Olaf Scheel [1875-1942], det 6. NB): se stamtavlen her ovenfor under Henning Scheel! Og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I64524&tree=2 (besøkt 24. sept. 2020), hvor Holbek i et av sine notater nevner, at Søren May hadde 20 barn, men ikke, at disse ble født i begge de to ekteskapene, hvilket hadde vært en avklarende opplysning, særlig fordi Holbek har ført opp den første hustru, Maren Bertelsdatter, uten barn! Skjønt han viser til Wiberg-net (dog uten lenke som her): https://wiberg-net.dk/470-72-Holbek-M.htm!! Men nå hadde denne Johan EGGERS (+ 1682), som hadde vært postmester i Holbæk fra 1664 og borgermester sst. fra 1680, vært gift 2 ganger, og 2. gang i 1673 med Maren (Maria) Sørensdatter Loumann, som enten hun (se http://www.klarskov.org/svane/maren-soerensdtr-loumand.htm!!) eller Maren Sørensdatter May (+ ca. 1673!) (se HOLBEKS nettsider), var mor til Else Marie Eggers (1673-1742), som 1. gang ble gift i 1697 med Jens Kaalund (1663-1721) (<<mor: Birgitte Jensdatter Mule [1630-70] [se https://www.geni.com/people/Birgitte-Mule/6000000011116568381], som var en søster av den Anne Jensdatter Mule, som omtales grundig [qua MULE/TISDORPH/HJORTH-genealogi] helt på slutten av selve stamtavlen, nemlig under Anna Maria Scheel [1666-1740], som i 1692 ble gift med Henrik Lauritsen HJORTH [1666-1715]>>); og 2. gang med Bartholomæus Christian Schytte (1692-1745), prest til Jersie og Solrød (se https://www.wiberg-net.dk/555-Jersi.htm) (~ 2. gang med Magdalene Cathrine Enevoldsdatter de Falsen [~ 2. gang i 1748 med Anders Pedersen Riegelsen]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I57614&tree=2!), hvis søster Mette Kierstine de Falsen ~ 1752 Johan Frederik Holmsted (mor: Marthe Brinck): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I60163&tree=2!! Se HOLMSTED-genealogi ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Lasson» under «Til Gude:1934», det 5-8. NB!! #NB 15: Se også Kroglund:2016 her nedenfor (om Kr. Koren og brødrene Hagelin)!. Se dessuten «Krigens arvinger» (2019), redigert av Nanna Segelcke, s. 237–261: «Vilhelm Scheel (1913-75), en rask mann, og hans fiolinspillende far»: 
I forbindelse med utgivelsen har det kommet et par uttalelser om de 13 bidragene + det 14., Nanna Segelckes forord, som i høy grad har gledet redaktør, forlag og bidragsytere – og uttalelsen til krigshistorikeren Lars Borgersrud er egentlig noe lengre, enn gjengitt i det røde feltet, og avsluttes med disse ord – etter følgende passasje: «Her er for første gang sabotører, milorg- og etterretningsfolk fra forskjellige politiske leire presentert sammen. Historiene er forskjellig[e]. Men ett synes likt og overrasker oss: De formidler nesten alle at de såkalte ‘ansvarlige’ i hjemme- og utefront ikke gjorde nok i kampen mot nazimonsteret.» Så følger altså disse ord: «Tidligere har slike synspunkter vært stemplet som ‘uansvarlige’. Det blåser nye vinder i okkupasjonslitteraturen! Det er sannelig på tide!» Og uttalelsen til forstander Ervin Kohn om fredsprisvinneren Elie Wiesel og det ansvar redaktør Nanna Segelcke har påtatt seg, er vakre ord fra jødisk hold som varmer. – Her, i «Krigens arvinger», finnes altså – i bidraget om Vilhelm Scheel og hans fiolinspillende far – gjengitt både brevet fra Kr. Koren til Christopher Fürst Smith (se ovenfor) og brevet fra samme Smith til søstersønnen Arne Scheel (om å anta Stang i sin tjeneste for å få ham fjernet fra Berlin, noe Koht avviste: se nedenfor under Smith:1947). Om denne antologi, hvor redaktøren, Nanna Segelcke, har gjort det kunststykke å samle – uten smålige politiske hensyn – ganske så forskjellige historier om individer fra ulike sosiale miljøer, men med dette felles: viljen til å gi de tyske overfallsmennene motstand, mellom de samme permer: se denne lenke til ARK Bokhandel): https://www.ark.no/boker/Nanna-Segelcke-Krigens-arvinger-9788293670568. – Da forlaget har valgt å gjengi alle illustrasjoner i sort/hvitt, viser jeg hér det portrett av min far, som jeg malte på 70-tallet, sterkt inspirert av fotografiet vist i stamtavlen ovenfor og av Goethes fargelære, men som altså finnes uten farger i boken (og som ble malt mange år før jeg fant brevet fra Koren i kofferten): 
- Koren, Kristian Johannes: Håndskrevet brev [fete typer ved A.S.] til den i stamtavlen omtalte Christopher Fürst Smith datert): «Stockholm 27.1.42 / Fortrolig / Den kgl. Norske Legasjon, c/o chargé d’affaires Chr. Smith [hvis søster altså var gift med Arne Scheel], Stockholm. / Da jeg har erfart at sekretær i Skibsfartsdirektoratet Wilhelm [sic] Scheel har fått et forelöbig avvisende svar på sin söknad om stilling i Nortraship som trenger kvalifiserte mennesker, så tillater jeg mig å fremkomme med følgende oplysninger av eventuell betydning for hr. Scheel: / I månedene juli, august og september 1941 har hr. Scheel – uten å vite at anmodningen kom fra mig – gjennem mellemmenn skaffet mig regelmessige, ytterst viktige rapporter, som er kommet det norsk-engelske efterretningsvesen til gode. Opdraget var meget risikabelt for ham og var en bidragende årsak til at han senere måtte flykte over til Sverige. Efter hr. Scheels flukt har man gjort store anstrengelser for å få forbindelsen istand igjen, men hittil uten resultat. / Disse oplysninger er konfidentielle og må for alles skyld behandles tilsvarende. Oplysningenes riktighet kan dokumenteres [!]. / Ærbødigst / Kristian Koren» (Brevet er i Axel Scheels eie.)
- Kringelbach, Georg Nicolai: «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660-1848» (1889).
- Kroglund, Nina Drolsum: «HAGELIN • Quislings høyre hånd» (Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2016). S. 16 (fete typer i alle sitatene ved A.S.): «Fem generasjoner senere, i 1849, ble Albert Viljam Hagelins far født, Harald Joachim Hagelien. Mange etterkommere av den første Hagelin valgte å tilføre en e til navnet, kanskje fordi det hørtes norskere ut. Harald Joachims bestefar hadde gått i lære hos sin mors familie, som var gullsmeder, og det var han som førte gullsmedyrket inn i slekten.» S. 17: «Før han fikk borgerbrevet [i Bergen] arbeidet Harald Joachim Hagelien en tid som svenn hos den jødiske gullsmedmesteren William Theodor Meyer i København. Der fikk han et godt øye til mester Meyers datter, Anna Frederikke Henriette, født i 1853 [eller Anna Henriette Frederikke, som Kroglund med rette kaller henne i en note 7 til Kapittel 1, s. 355 {fete typer ved A.S.}: «I Albert Viljam Hagelins biografi i Store Norske Leksikon på nett {se https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin} står det at Hagelins mor het Gerd Anna Hedvig Eleonore Meyer. Her må det ha sneket seg inn en misforståelse. I Bergen kommunale folketelling står det nemlig at Harald Joachim, Hagelins far, var gift med Anna Henriette Frederikke Meyer, født i København i 1853. Dette bekreftes fra danske arkiver, der det går frem at de to giftet seg i København i 1876. … Det er lite sannsynlig at Gerd Anna og Anna Henriette var i familie. Ifølge folketelling i København fra 1970 {vel: 1870} var Anna Henriette eneste barn i familien.» – Noten rommer også henvisninger til danske kirkebøker og folketellinger. Men: Tidligere redaktør i SNL, Marte Ericsson, rettet faktisk aktuelle tekst i NBL til «Anna Frederikke Henriette Meyer» allerede den 27. nov. 2013]. Harald Joachim reiste hjem til Bergen og etablerte seg, og etter noen år reiste han tilbake til København og fridde til Anna. Vielsen fant sted i København i 1876. / Harald Joachim og Anna Hagelien fikk seks barn: Harald, Georges, Villiam, Alfred, Robert og Anna Hedevig. Albert Viljam Hagelin ble født i Bergen 24. april 1881.» S. 18: «Robert, Albert Viljams yngre bror, flyttet til Ålesund og var disponent for Aalesunds Margarinfabrikk fra 1915, var medlem av Høyre og stortingsrepresentant i perioden 1931-33. Under den tyske okkupasjonen meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han hadde to barn, en sønn og en datter [datteren, fru Koren: se ovenfor under Hambro:1947]. Hans sønn, Robert William, meldte seg til Den norske legion og reiste til Østfronten i tysk SS-uniform under den 2. verdenskrig. Han pådro seg tuberkulose og døde i 1943, 26 år gammel. Alfred, nummer fire i rekken av barn, etablerte et agentur- og importfirma og fikk tre barn. Den [vel: det] yngste av dem ble aktiv motstandsmann under okkupasjonen, og flyktet til Sverige i 1943. Til sist kom en lillesøster, Anna Hedevig. Hun giftet seg med Georges Gullaksen. Da hun ble enke, giftet hun seg i 1936 med kaptein Kjeld Stub Irgens [se https://nbl.snl.no/Kjeld_Stub_Irgens], den kjente kapteinen som førte amerikabåtene mer enn 400 ganger over Atlanteren, og som i september 1940 ble utnevnt til [kommissarisk] sjef for Sjøfartsdepartementet.» #NB 1: Se mere om forsvarsminister Birger Ljungberg i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2010 (han hadde vært adjutant for kongen og hans kone, Hedvig Beate Konow Søeberg, hadde [før de ble gift i 1928] vært hoff-frøken hos dronning Maud). #NB 2: Se også her ovenfor under Koren:1942 om Søren Georg Lafayette Wiese, hvis svigermor, Lovise Mathilde Ljungberg, var en søster av forsvarsministeren! #NB 3: Se dessuten her nedenfor under Simonsen:2016 om forsvarsministerens brorsønn, NS-mann og ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet, August Petter Ljungberg (1903-), hvis bror var legionæren Odd Meidell Ljungberg, som falt i Russland i 1942. – S. 28f (fete typer her i overskriften straks er ved forfatteren): «Medlem av NSDAP / En av de få kildene som finnes om Hagelins liv fra tiden før 2. verdenskrig, er skrevet av Wilhelm [!!] Koren [her begår Kroglund en glipp, da Koren slett ikke het Wilhelm, men kun Kristian Johannes], som giftet seg [s. 29:] med Hagelins niese i 1936. Koren studerte i Dresden, og i 1935 bodde niesen hjemme hos Hagelin. Koren tilbrakte naturlig nok mye tid sammen med familien Hagelin i denne tiden. Han ble imidlertid skilt fra Hagelins niese kort tid etter at Tyskland okkuperte Norge [!!], og han og Hagelin sto ikke på spesielt god fot med hverandre etter dette. I 1942 skrev Koren en rapport om Hagelin for tysk [!!] etterretning, og denne gir et innblikk i Hagelins liv fra denne tiden. / Koren beskrev Hagelin som en ivrig tilhenger av Hitler, og hevdet at han hadde medlemsnummer 300 i den regionale avdelingen av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, NSDAP. Dette har det ikke vært mulig å finne ut om er riktig. Det kildene imidlertid viser, er at Hagelin ble medlem av NSDAP 1. mai 1933, etter å ha søkt om opptak i partiet i likhet med tusener av andre denne våren. Han ble medlem nummer 2 448 149.» – Hvem er så denne Wilhelm Koren? Her må det nok, som sagt, egentlig være snakk om Kristian Johannes Koren (1911-90), som ble gift i 1936 i Ålesund med Albert Viljam Hagelins brordatter, Gerd Anna Hedwig Meyer Hagelin (1914 Ålesund-), datter av Høyremann og senere NS-medlem Robert HAGELIN (1884 Bergen-1960) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robert_Hagelin), som var presseleder for NS fra høsten 1940 (-42) og ble utnevnt til medlem av NS Kamporganisasjon i mars 1941 av Vidkun Quisling personlig, og Susanne Kristine Nørve. Ikke minst fordi Nina Drolsum Kroglund fortsetter i sin bok, s. 31: «Det var på denne tiden at hans brors datter flyttet inn fra Ålesund [!] og ble boende et års tid, mens studentkjæresten Wilhelm [sic] Koren, som har fortalt om deres liv i Dresden, ofte var sammen med dem. Han og Hagelin var begge medlemmer av Akademischer Sportsverein, hvor de spilte tennis og tilbrakte mye tid sammen. Koren beskrev Hagelin som en morsom, vittig og hyggelig mann å være sammen med. / Koren kunne også fortelle at Hagelin ofte hadde besøk av høyerestående offiserer i sitt hjem, og at han kjente både [s. 32:] Alfred Rosenberg og Herbert Göring, Hermann Görings fetter, godt. Ifølge Koren skal Hagelin og Rosenberg til og med ha vært gode venner. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_Rosenberg.] Alfred Rosenberg var en av Tysklands mest innflytelsesrike raseteoretikere. Han hadde vært leder for NSDAPs utenrikspolitiske avdeling (Aussenpolitisches Amt) siden 1933 og var leder for partiets oppdragelse i livsanskuelse.» Osv.! – Kan Kristian Johannes alias Wilhelm Koren ha vært dobbeltspion? Eller forhåpentligvis ha vært tilknyttet den norsk-engelske etterretning, men ha lurt tyskerne på en eller annen måte ved sin rapport til den tyske etterretning? Jeg har mine opplysninger om Kristian Johannes KORENS ekteskap fra to medlemmer av slekten Koren, bl.a. hans sønn av 2. ekteskap, men avventer Nina Drolsum Kroglunds nærmere forklaring på hva Korens rapport til den tyske etterretning i 1942 måtte innebære. Og jeg vil også selv prøve å granske dette nærmere: i håpet om at Riksarkivet vil være behjelpelig. Følgende sitat fra s. 87f i Kroglunds interessante biografi er her en passende og megetsigende avslutning inntil videre (fete typer i alle de følgende sitater ved A.S.): «Så snart Hagelin var kommet til Oslo, tok han kontakt med bekjente for å diskutere Norges situasjon. Først inviterte han sin gamle venn Koren, som nå var gift med hans niese, til lunsj på Hotel Continental i romjulen. Der viste han frem den tykke seddelbunken sin [anskaffet ved storsalg av verdifulle malerier fra egen samling]. Samtidig ga han Koren det venneråd å melde seg inn i Nasjonal Samling, men Koren erklærte [s. 88:] at han hadde mistet all tillit til nazismen etter at Hitler hadde invadert Polen. / Hagelin hadde åpenbart noen kontakter på høyt nivå også innen norsk politikk. Ifølge ham selv hadde han to møter med sosialminister Sverre Støstad og to med forsyningsminister Trygve Lie, for å diskutere importlisenser for kull [!] og sukker med dem. Kildene sier ingenting om utfallet av disse diskusjonene. Men i en rapport som Hagelin leverte i Berlin den 13. januar 1940, nevnte han at begge ministrene kjente hans familie godt fra før, og ingen av dem hadde derfor noen betenkeligheter med å snakke åpent med ham om politikk.» Hertil kan tilføyes fra s. 90: «I stedet for planen om å handle med kull og sukker ble det bestemt at Hagelin skulle ordne med importlisenser til luftvern, og transporten av dette skulle kamuflere landsettingen av mennene som skulle utføre statskuppet for Quisling.» Og s. 91: «Noen dager etter nyttårsselskapet hos Irgens oppsøkte Hagelin admiral Diesen i Forsvarsdepartementet. Diesen hadde fortalt at marinen sårt trengte antiluftvernskyts og allerede førte forhandlinger med Italia. Imidlertid ville Diesen [s. 92:] heller handle med Tyskland [!], ifølge Hagelin.» – For mere om Albert Viljam Hagelin (og Hans Wilhelm Scheidt): se sist i litteraturlisten her nedenfor under Øksendal:1981, hvor det finnes en lenke til forfatteren Asbjørn Øksendals bok «Operasjon Weserübung • Vidkun Quisling og forspillet til 9. april 1940» av 1981.
- Kroglund, Nina Drolsum: «Hitlers norske hjelpere • Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-45» (Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2012; pocketbokutgivelse av den opprinnelige utg. av 2010).
- Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II ( 1965) (= I «FREMSTILLING» og II «BILAG OG REGISTRE»). ?NB: Bd. I, 64 (fete typer ved A.S.): «Som eksempler på de faste lønningers størrelse har Fussing for Gjessingsholms vedkommende fundet beløp svingende mellem 14 og 20 rdl. årlig, altså noget mindre end de faste lønninger, der var tillagt byfogeder og byskrivere. Alene den omstendighed, at fogedpengene var en procentvis beregnet afgift, måtte medføre, at visse fogedstillinger var mere indbringende end andre. Til sammenligning med iagttagelsen fra Giessingholm kan oplyses, at Jørgen Carstensen, der var foged på Ulriksholm fra 1649 til 1660, da han – umiddelbart før sin død – blev tolder i Kerteminde, havde et tilgodehavende hos Ulrik Christian Gyldenløve på 49 rdl. i årlig løn og en klædning. Ladefogeden fik kun 10 rdl. [note 50]». Note 50 [s. 270]: «Jørgen Carstensen nævnt foged på Ulriksholm (Ktm. tbg. 1648, 24/4 flg., jvf. Bjerge h. tbg. 1660, 9/7 samt antegnelser til Ktm. toldrgsk. 1660). Enken, Karen, der var datter af rmd. Poul Christensen, stævnede Ulrik Christian Gyldenløve for tilgodehavende fogedløn (Bjerge h. tbg. 1660, 5/11).» Jfr. Jensen:1977! ?NB: De følgende sitater fra Svend Larsens to bind er også å finne under «Litteratur» til Rosenkrantz (utdypende artikkel):
- Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). •••#NB: S. 68 (fete typer ved A.S.): «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen kom til Odense. [Denne Th. Brodersen Risbrich {1600-65}, rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe!] Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg [som vel må være: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hartwig_Lohmann!?], siden i hertug Ulriks tjeneste [!], og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
- Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965) #NB (i alle de følgende sitater er fete typer ved A.S.): S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen…I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, dtr. av Axel Ottesen BRAHE og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen Brahes eldste sønn var Axel Walkendorff til TISELHOLT] (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. – Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.»
- Leverkus, C. Erich: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» (Hamburg 1973).
- Lund, Troels: «Christian den fjerdes Skib paa Skanderborg Sø» I-II (1893) (fete typer i det følgende er ved A.S.:) I denne danske historielitteraturs klassiker, som behandler tiden under den unge kong Christian IVs formynderregjering, finnes noen av de beste – og til tider mest minutiøse – brevbaserte – skildringer på dansk av enkedronning Sophie av Danmark (med Frederik II mor til bl.a. Ch. IV og hertug Ulrich), hertug Ulrich av Mecklenburgs datter, og av Heinrich Rantzau til Breitenburg (1526-99) (se: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau), holstensk statholder i hertugdømmene. – Bd. II, s. 108: «Endelig var det hendes [enkedronningens] Ønske, at lille Ulrik, der for Tiden studerede i Rostock, ikke efter hendes Faders Raad skulde indtil videre forblive der, men drage længere syd paa til Leipzig. Hun havde med sin Faders Tilladelse forhørt sig om Forholdene dèr. Dèr var Luften sund, Kosten god, Omgangstonen ‘høflig’, Udtalen ren og Priserne som andensteds. Lille Ulrik havde selv Lyst til at lære Høitysk, men det kunde ikke læres i Rostock, tvertimod, Rostocker-Børn sendtes just af den Grund til Leipzig. Og saa et Hovedhensyn, fra Danmark holdt man skarpt Udkig med ham i Rostock, dadlede alle Forholdsregler, hviskede og tiskede til Christian den Fjerde derom, hvad let vilde ende med at sætte Spliid imellem [s. 109:] Brødrene. Sligt vilde hindres, naar han kom udenfor Rigsraadets Synskreds, helt ned til Leipzig.» (Se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) .) Bd. II, 203: «Hvor pinligt Opholdet ved Hoffet faldt Enkedronningen kan sees af det Skridt, som hun allerede før Niels Kaas’ og Jørgen Rosenkrands’ Ankomst gjorde for at komme derfra. Den 10 Oktober 1593 skrev hun til Johan Adolph og bad ham overlade hende Klosteret Cismar i den hertugelige Del af Holsten til Beboelse. Det laa tæt ved Heiligenhafen skraas for Femern og frembød, som hun sagde, den Fordel at være baade landfast med Mecklenburg og Brunsvig og dog saa nær ved Søen, at hun hurtigt kunde komme til sit ‘Livgeding’. At tage fast Bopæl paa Laaland eller Falster ønskede hun ikke, dels fordi hendes Slot endnu ikke var færdigt, dels ogsaa fordi hun sidste Vinter havde prøvet, hva det vilde [s. 204:] sige at være indefrossen der, saa at hun ikke kunde komme over, ja end ikke faae sendt Bud til Slægt og Venner.“ II, s. 205: «Den, der blev mest misfornøiet med den paatænkte Ordning, var Amtmanden paa Klosteret Cismar, Ditlev Rantzau [av BREITENBURG]. … / Det var nók en Rantzau, der var bleven vred; snart havde vel Hertugen hele Familien til Fjender og [de inngiftete] Ahlefeldterne med i Tilgift. Og alt det blot for en [Hans] Blome og en uvis Leieavgift af et Enkesæde! Her var ikke Andet for, Hertugen maatte sende sin Kansler, Johan Kuhlman [se genealogi «Schele i Kiel»!], til Cismar for at tale Godt for Lensmanden.» Og etter mye om og men: II, 311: «Enkedronningen fulgte, om end nølende, Opfordringen. Hun drog i September Maaned 1594 med sine Børn over Mecklenburg til klostret Cismar, hvor hun forblev i over et halvt Aar, et af de længste Ophold paa et og samme Sted i hendes omflakkende Liv under Formynderregeringen.» Så henter Ch. IV hemmelig sin bror til Danmark: II, 380: «Hvad vi vide, indskrænker sig til Følgende: En skjønne Dag forlod Christian den Fjerde, som det synes forklædt, Nykjøbing Slot og seilede enten fra [s. 381:] Nykjøbing By eller fra Gjedser paa en Skude til Warnemünde. Hvorledes han er kommen videre den lange Vei til Gustrow, vides ikke. Her dukkede han imidlertid op Søndagen den 31 Mai og søgte, men forgjæves, at faae sin Broder Ulrik i Tale. Da han ved sin Udtale var let kjendelig som Fremmed, og vistnok frygtede for at være bleven gjenkjendt, hvad ogsaa siden viste sig virkelig at være Tilfældet, overlod han det til en Indfødt at skaffe Ulrik fra Slottet. Den, der anvendtes hertil, var Enkedronning Sophias Kammerjunker, Joachim Barnewitz [1563 Groß Ziethen-1626 Nykøbing Falster], som altsaa enten fra første Færd maa have været i Ledtog med Christian den Fjerde, eller, hvad der er fuldt saa troligt, først efter Kongens Forsvinden fra Nykjøbing Slot af Enkedronningen er bleven sendt efter ham for at bevæge ham til at vende tilbage.» S. 388: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner, … De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest [s. 389:] søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [<<+ 1610, student i PADUA 1568, sønn av Gert RAMEL til Wusterwitz og Margrethe von MASSOW, som Danmarks Adels Aarbog 1925, i artikkelen «Ramel», s. 495, bare nevner navnet til, men som var en datter av Thomas Rüdigersson v. Massow til Wolbelentz og Adelheid Klyffer ifølge denne svenske stamtavlen: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ramel_nr_24; og se forøvrig litteraturlisten her ovenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988>>] toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt». #NB 1: En søster av hertug Ulrich og Christian IV var Augusta prinsesse av Danmark (1580-1639), som i 1596 ble gift med hertug Johann Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1575-1616), hvis datter Dorothea Augusta av Gottorp (1602–82) i 1633 ble gift med hertug (1622) JOACHIM ERNST av PLØN (1595-1671), hvis sønnesønn Christian Carl av Pløn kalt v. KARLSTEIN ble gift i 1702 med Dorothea Christine von AICHELBERG: se stamtavlen ovenfor og – først og fremst – Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. #NB 2: Prins Christian (IV)s hoffmester samt leder av «det latinske og tyske Kancelli» 1583, Henrik Ramel (+ 1610), fikk i 1593 skjenket den kongelige hovedgård FOVSLET, som lenge hadde tilhørt slekten LINDENOV, men som i 1584 var blitt solgt av Hans LINDENOV (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596) og Rosenkrantz (utdypende artikkel)) til kong Frederik II (1534-88), som på denne tiden samlet Kronens gods på egnen omkring KOLDING. Og nettopp på Fovslet bodde en Herman SCHEEL, sølvpop, i 1635. (En «sølvpop» [dansk; tidligere: sølvprest, sølvpave] var en hoffbetjent, som hadde oppsynet med det kongelige sølvtøy.) På 1600-tallet begynner varianter av navnet SCHELE å opptre i kildene, Scheel, Scheele osv., og av den hamburgske slekt Schele er det faktisk hele 3 personer av navnet Hermann Schele, som – kronologisk betraktet – kan være identiske med sølvpopen: 1) H.S., sønn av Martin Schele (1526-før 86) og Katharina Sharp; 2) H.S., sønn av Benedict Schele (+ før 1576), «Englandfahrer», og Margareta Staties, dtr. av Hinrich STATIUS og Gesche v. dem Brocke; 3) H.S., sønn av Heino Schele (+ 1576) og (~ 1550/60) Agneta Möller (+ før 1578), dtr. av Vincent MÖLLER og Catharina vom Rhyme. Disse 3 navnebrødre var også fettere, da Martin, Benedict og Heino Schele var brødre, ja, de tre eldste sønnene til senator i Hamburg, Hermann Schele (+ 1566), i dennes 1. ekteskap (av 3) med Margaretha Westede, enke etter Matthias vom Rhyne og datter av Albert WESTEDE, borgermester i Hamburg, og dennes 1. hustru Anna Bekendorp. Den Hermann Schele, hvis mor var Margareta Staties, hadde flere søstre, bl.a. disse to: 1) Gesche Schele, som i 1590 ble gift med Konrad KOP, hvis brorsønnedatter Margrethe Koep ble gift med Caspar Rentzel, hvis datter Katharina Rentzel ble gift i 1645 med Johann MÜNDEN og hvis datter Ilsabe Rentzel ble gift i 1647 med Barthold WICHMANN (1619-) og hvis brordatter Anna RENTZEL til DRONNINGBORG i Danmark (1614-) ble gift i 1636 med Lucas v. SPRECKELSEN (1602-59), rådsherre i Hamburg; og 2) Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, sønn av Dirich KRUSE (mor: Alheid Soltau) og Geske Vagedes (v. Vogedes), som også var mor til Caspar Crucius, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, en datter av Hans WALTER, myntmester i LÜNEBURG! – Aktuelle RENTZEL/SCHELE-genealogi utdypes i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) – eller bedre: til genealogi «Burenius» – kommentaren til Buek:1840. De forskjellige eiere av/lensherrer til og/eller forpaktere av Fovsletgård (Fobislet) kan sees her: http://ribewiki.dk/da/Fovsletgård,_Ødis. Merk at den på denne (den 1. feb. 2020 besøkte) nettside omtalte Hans «Nielsen» Bachmann (1674-1709), hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester, var en yngre kjødelig bror av Peder Jensen Bachmann (døpt 5. mars 1671; + 1734), som ble gift i 1701 med Maren Christensdatter Veirup (+ 1734), hvis datter Maren BACHMANN (1713-71) ble gift med Jørgen Clemensen Fog (1712-75), sogneprest til Føvling og Holsted i Ribe amt, og hvis sønn Hans Bachmann (1710-60) ble gift i 1740 med Elene (Helene) Marie Scheel (1712-75), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og A. K. Trochmann. Videre sies på nettsiden om Hans BACHMANN (1674-1709), at han «kom i en ung alder i tjeneste hos sin senere svigerfar kongelig overførster og vildtmester Hans Arnoldt Jantzen, Drenderupgård. / Gift 20 juni 1709 med den unge Anna Elizabeth Jantzen (8. nov. 1694-30. okt. 1710), datter af Hans Arnold Jantzen og Elsabe Rogge.» Og denne Anna Elizabeth JANTZENS yngre bror, Abraham Jantzen (1697-1759), ble gift i 1724 med Anna Susanna Rosbach (1701-53), datter av Christian ROSBACH (1672-1727) og Catherine Magdalene Scheel (1669-1725), datter av Marcus SCHEEL (1634-4. des. 1676,42 år gammel), som falt – qua fanebærer – i slaget ved Lund «ved sin standart», og Susanne von Holten! Dessuten ble Hans BACHMANN (1674-1745) gift 2. gang i 1714 med Christine Margrethe Adolfsdatter Clausen (1686-1746), datter av Adolf CLAUSEN (ca. 1655-ca. 1746), landinspektør og eier av Estrup hovedgård 1704 (altså mens det 1646-1771 var felleseie med Skodborghus: se nettsidens lenker videre til både Estrupgård og Skodborghus!) og Maria Margretha v. Langenberg (o. 1645-1715). Denne Christine Marg. CLAUSEN var enke etter ingen andre, enn amtsforvalter i Sønderborg Peter Paulsen (1663-1712), som hadde vært enkemann etter Sophie Amalie Tych (1673-99), som han hadde blitt gift med i 1692. Og Peter PAULSEN var eldste sønn av kgl. husfogd Hans Paulsen (1665-1711) i Sønderborg, dikegreve og forpakter av Gammelgaard på Als, og (~ 1661) Anna Maria Steuermann, hvis søster Trincke Steuermann ~ 1656 Johannes Brandt (døpt 15. jan. 1622; + 1676), vesperprest i Sønderborg (~ 2° i 1671 med Anna Auguste Jensen [+ før 1711] [~ 2° Nicolai Brandt {+ 1693}], hvis faster Maria Jørgensen [Jensen] ~ Joachim Ernst Baltzarn [Baltzar, Balthasar] [1618 Sønderborg-79 Nakkebølle], ridefogd Taasinge [jfr. duellerklæring av 12. okt. 1657 på Valdemars slott {Taasinge!} sammen med Hans Scheel], 1670 forpakter av Taasinge og Majbølgaard; og hvis éne søster Felicitas Jensen (døpt i Sønderborg 12. aug. 1660) ~ 1680 daværende herredsfogd Vilhelm Piper (~ 1682 Cath. Jürgens: se genealogi «Irgens»!), som i 3. ekteskap med NN (ant. en viss fyrstedatter Sophie Hedwig, enke etter amtsskriver på Gråsten Jonas Weinstorff!) ble far til Ulrich Christian Piper (1654-1720), borgermester i Sønderborg, som i 1671 ble gift med sin stemors søster (og dermed også Anna Auguste JENSENS andre søster) Dorothea Jensen: se genealogi «Løwencron (Piper)»! (Det var også en 4. søster JENSEN, nemlig Anna Maria Jensen [døpt 22. juni 1651], som ble gift i 1672 med Frederik Christiani [1642 Sønderborg-92], rektor i Sønderborg 1671 og vesperprest sst. 1682-92, hvis datter, Eleonora Christiani [1675-1749] ble gift i 1693 med Eberhard Vette. De var alle fire døtre av Jacob Jensen [og Anna Sophie Boldich], 1653 kjøkkenskriver Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester sst., sønn av Jens Jørgensen, kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans d.y. samt kirkeverge.) Viktig for den scheelske genealogi er det nok også, at ovennevnte Anna Maria (Anne Marie) STEUERMANN også var mor til Anna Maria Paulsdatter (1668-1734) (altså en yngre søster av Peter Paulsen født i 1663), som ble gift med Johannes Bugislav Brandt (1658-1743), som 1644 var ved universitetet i Padua, før han ble privatlærer hos eieren av Tiselholt Axel Walkendorff! Ikke mindre interessant er det, at Anne Marie STEUERMANNS ektemann, Hans PAULSEN (1635 Sønderborg-1711), var farbror til Christian Paulsen (1651-), som bodde i Sønderborg og ble gift med Cathrine Jebsen (1658 Sønderborg-), som var en datter av borgermester i Sønderborg Alexander JEBSEN (1625 Sdb.-79 sst.) og Ingeborg Lange (1622-1711 Sdb.), datter av Reinholdt LANGE (1589 Flensburg-1660 sst.) og Anne Vette (1595 Flb.-1680 sst.). Og Cathrine JEBSEN ble som enke gift en 2. gang med sogneprest i Nordborg, prost Christian Brand (1644 Nordborg-92 sst.) (~ 1° i 1667 med Regine Vordingborg [1647 i Rise-1685 i Nordborg], hvis sønn av dette 2. ekteskap, Joachim Frederik Brandt (1691-1754) ble gift 2. gang med Anne Cathrine Riis (1711-67), datter av Paul RIIS (1671-1726) (og Maren Stockfleth [1676-1748]), en sønn av Jacob Paulsen Riis i Kristiansand, hvis søster, Catharine Poulsdatter Riese (Riis, Rise) ble gift 1. gang med Claus Ravn, byfogd og rådmann i København, og 2. gang med Claus Sohn: se genealogi «Spend»; se også genealogi «Løwencron (Piper)» NB 1, 2, 3, 4 og 5 i selve stamtavlen samt i litteraturlisten sst. under Jantzen:1911 (hvor også dette 5. NB finnes gjengitt – nemlig i sin aller mest betydningsfulle sammenheng [les: her spinnes en slags rød tråd fra sølvpopen Herman Scheel på Fovslet til rentemester Wineken i København og med diverse knutepunkter på veien fra Sønderborg])!
- Michelet, Marte: «Hva visste hjemmefronten? • Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» (2018). #NB: (Fete typer i det følgende er ved A.S.:) S. 137: «Det var framfor alt Ording som utviklet og formulerte den utenrikspolitiske linjen som førte til at utenriksminister Halvdan Koht måtte vike sin plass til Trygve Lie.» (Her følger note 26: «Se Riste 1973, kapittel 3. Riste beskriver Ording som ‘hovedarkitekten’ bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene. Riste, Olav, London-regjeringa. Norge i krigsalliansen 1940–1945, Bind II 1942–1945, Vegen heim, Det Norske Samlaget, 1979, side 287».) S. 144: «I sitt tobindsverk om London-regjeringen skriver historiker Olav Riste ikke et ord [!] om hvordan regjeringen forholdt seg til jødeforfølgelsene. Den fyldige bunken av krigsmemoarer fra Trygve Lie og de andre regjeringsmedlemmene inneholder ingen refleksjoner eller tilbakeblikk rundt hvordan de reagerte på nyhetene om den systematiske utryddelsen av jødene i okkuperte områder.» S. 145f: «Ordings dagboknotat gir en god indikasjon på den rådende stemningen i eksilregjeringen og dens omland. Skildringen av de systematiske drapene på jøder ble ikke møtt med vantro, men med distansert likegyldighet. / Denne holdningen kan også være med på å forklare det nesten totale fraværet av rapportering om jødeutryddelsen i London Radio. Bortsett fra den korte meldingen i juni om 700 000 drepte, som ble sendt ut etter direkte press fra BBCs nyhetsledelse, kom det ingenting i de norske sendingene resten av sommeren [1942]. Verken de oppjusterte dødstallene, deportasjonene fra Vest-Europa, gassanleggene i Polen eller den stadig sikrere informasjonen om at nazistene var i ferd med å rense Europa for jøder, ble brakt videre i de norske sendingene fra London. / En av dem som var knyttet til London Radio som fast kommentator og som medlem av Programrådet, var den tidligere nevnte Wilhelm Keilhau, økonomen som hadde vært dypt involvert i Mjøens rasehygieniske prosjekt i 30-årene, både i tidsskriftet Den Nordiske Race og i Den konsultative komité for rasehygiene. … I Norsk biografisk leksikon står det om Keilhau at han i London var ‘hvileløst virksom som talsmann for Norge. Han skrev bøker og artikler som forklarte det norske folks historie og situasjon for de allierte nasjoner’. Hans bakgrunn i rasehygienen og som Mjøens disippel blir aldri nevnt.»
- Michelet, Marte: «Den største forbrytelsen • Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust» (Gyldendal Norsk Forlag AS 2014/6. opplag 2015). Står også oppført i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn»: se først og fremst dér (om nazisten Stian Bech jr.). S. 111: «Operasjon Weserübung / [#NB 1:] Flyalarmen over Oslo gikk klokken 00.15 natt til 9. april 1940. … / Da ‘faren over’-signalet kom en time senere og folk forlot bomberommene, gled den tyske invasjonsstyrken innover Oslofjorden med slokte lys. Fremst lå det nye krigsskipet til den tyske marinen, den massive krysseren ‘Blücher’. Om bord i ‘Blücher’ var mannskapene som hadde som spesialoppdrag å ta kongehuset og regjeringen til fange. … / [#NB 2:] Klokken 04.20 gikk flyalarmen igjen, og samtidig åpnet kanonene ‘Moses’ og ‘Aron’ på Oscarsborg festning ild mot ‘Blücher’.»
- Moller, Joachim: Dat Slechtbok (von 1541), nyutgitt av Dr. Otto Beneke i 1876 og bearbeidet av Michael Kohlhaas 30.11.2016 er blitt fjernet, men se istedenfor hér: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/dpage/2573667! Nei, bedre (da det er kommet en ny versjon av 20.6.2020: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf! Se forøvrig også: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09x1bis35.pdf!
- Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975). Opplysninger fra denne kompakte studie ligger også til grunn for vesentlige avklaringer i Burenius (utdypende artikkel).
- Nielsen, Dr. Fredrik, Prof. ved Kjøbenhavns Universitet: «Frimureriet i Norden. Et Lejlighedsskrift», Tredje Oplag (Karl Schønbergs Forlag, Kjøbenhavn 1882). Se megetsigende sitater herfra under samme oppføring i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» her ovenfor! Se dessuten også her: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Nielsen!
- Nielsen, O: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875 af O. Nielsen, Dr. phil., Arkivar (Kjøbenhavn 1875).
- Nissen, Gunnar Brun Nissen og Harald Nissen: «Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland» (Trondheim 1978). I denne interessante slektsbok er det dessverre en problematisk passasje, som her må trekkes frem: S. 15f (fete typer ved A.S.): «7. mai 1661 ble Nicolaus Nissen gift med Magdalene [s. 18:] Boysen, født 18. desember 1644 [!], datter av den kgl. danske Hoffzahlmeister og Umschlagsverwalter (forvalter av de kgl. interesser på Kieler Umschlag) Joh. Boysen og Margrethe, datter av borgermester i Wilster Titus Thomsen. Bryllupet ble holdt i svigermorens hus i Studiestræde i København i nærvær av mange fornemme kongelige ministre, høyere offiserer og gode venner. … Magdalene Boysens farfar var borgermester i Flensburg Johannes Boysen, gift med Magdalene Beyer. Johannes Boysen nedstammet fra Lorents Boye (Laurentius Boetius Agricola) prest 1524-27 i Vilstrup i Haderslev amt. Magdalene Beyer nedstammet fra Christian Beyer, geheimeråd og kansler hos kurfyrstene av Sachsen, og deltok i riksdagen i Augsburg 25. juni 1530.» Er dette riktig? Tilsynelatende er det det, for ifølge Dansk biografisk leksikon var Margrethe Titusdatter Thombs president Bülches 2. hustru: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Præsident/Peter_Bülche. Ifølge dette leksikon var Bülche altså gift 3 ganger. Men Nicoline Still har forsket frem mye nytt om rådmannsslektene i Wilster, og det er vel, antar jeg, på grunnlag av hennes forskning – først og fremst – at man nå på flere nettsteder er på det rene med, at president Bülche var gift 4 ganger! Følgende nettside synes å bygge på oppdatert kunnskap: https://www.geni.com/people/Margarethe-Schade/6000000001734956415. Denne Margarethe Schade født Bülche (!) var altså enke etter 1. ektemann Johannes Boysen (1585 Flb.-1657) og 2. ektemann Jens Frantsen Trojel (1631 Nyborg-1666), da hun i 1669 ble gift med Peder Johannes Hansen Schade (1641-1712); og hun ble altså – i sitt 1. ekteskap – mor til den Magdalene Boysen (1644 Kbh.-76 Viborg), som i 1661 ble gift med Nicolaus Nissen (1627-84), krigskommissær, hardesvogt, «landesrichter». Da det foreligger så mange feilopplysninger i danske og norske oppslagsverk om Peter Daniel Bülches 4 (!) ekteskap, har jeg gjort følgende forsøk på å gjøre den hele sammenheng mere overskuelig ved følgende skisse av de genealogiske forhold (da biblioteket er stengt p.g.a. coronaviruset, får jeg ikke skannet oversikten på en stund, men både skanning og innføring av denne oversikt vil komme, og inntil videre kan da denne skisse duge for å vise hvor problemet har sin rot: Før Nicoline Still kom på banen og begynte å klargjøre den Wilsterske genealogi, for å si det sånn, visste man ikke at Margrethe Thombs og Marie Thomas var to forskjellige ektefeller av president Bülche. – Merk at presidenten med sin 2. hustru Margrethe Thombs (1609-86) fikk datteren Else Margrethe Bülche (1640-77), som ble gift med Johan Clausen Plum (ca. 1628-1701 Kbh.), generalkirkeinspektør og BØRNEHUSFORSTANDER (jfr. genealogi «Irgens» og «Løwencron (Piper)»!), hvis mor var Maren Winstrup og hvis sønn, Claus Johansen PLUM (1669-1739), sogneprest til Vetterslev (se https://wiberg-net.dk/1312-Vetterslev.htm), ble gift i 1703 med Agnete Danielsdatter Kellinghusen: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10233&tree=2! #NB 1: Johan Clausen PLUM hadde 13 søsken, hvorav Elias Plum ble gift i 1653 med Karen Hansdatter Borchardsen og Cathrine Plum (1630-) ble gift i 1647 med Niels Wichmand, sønn av Bertel WICHMAND og Karen Jørgensdatter LET: jfr stamtavlen her ovenfor helt avslutningsvis under Anna Maria Scheel (1666-1740) (~ 1692 Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716], sogneprest til Rønne og Knudsker på Bornholm), det 2. NB i den siste rekken av slike! Se dessuten Let-genealogi under Dam:1986 her ovenfor. #NB 2: Helt nederst i venstre hjørne på Bülche-skissen sees er notat om at hoffmønsterskriver Johannes Boysens svigerinne, Marie Jonasdatter Heynemark, i 1644 ble gift med Claus Liime (1641 Helsingør-85 Kbh.), forvalter og ridefogd på Frederiksdal slott ved Lyngby, hvis barn, tre av dem, nevnes her ovenfor i litteraturlisten under Friis-Petersen:1932, nemlig 1) datteren Charlotte Amalie LIIME (1670 Kongens Lyngby-1707 Kbh.), som før 1699 ble gift med Christoffer Joachim Giese til Giesegård (+ 1719 på Vordingborg slott) (!), sønn av kanselliråd, amtmann i Ringsted Frederik GIESE (1615-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach; 2) Birgitte (Berete) LIIME (1672 Kongens Lyngby-1728), som ble gift i Køge i 1697 med Mogens Andersen Regel (+ 1722), magister 1690, sogneprest til Borup og Kimmerslev 1683, prost 1714 (se https://wiberg-net.dk/136-Borup-K.htm) (~ 1° Birgitte JONASDATTER HEYNEMARK, 2. hustrus moster!): se genealogi «Spend»; og 3) Jonas LIIME (1679 Kbh. Holmens-1760 Vemmetofte), 1723 president i Christiania, senere i Bergen, som ble gift i Bergen i 1718 med Engel Marie von Storm (1681-1758) (~ 1° Christof Friedrich v. Lowzow [ca. 1670-1716], major, kammerjunker i Güstrow [!] [se https://www.geni.com/people/Christhopher-Friedrich-von-Lowzow/6000000009448994973], hvis sønnesønn Christoph Frederik Peter Theodor v. Lowzow [1752-1829] ble gift i 1784 i Vang, Hamar, med Juliana Margaretha von Rappe (1760-90), en datter av kaptein i Frederikshald, senere oberst i Sandefjord Friedrich (Frederik) Otto v. Rappe (1726-80, begravet i Sandefjord) og (~ 1758) Alette Marie Friis Eilskov (Ejlskow, Eilschou) (1737-99) (se Peter Eilskov: «Stamtavler over Slægten Eilskov» [Odense 1869], s. 1f: https://dis-danmark.dk/bibliotek/903027.pdf), datter av Christian FRIIS EILSKOV (1697-), major i Frederikshald (og NN!), sønn av Anders Lauridsen (1664-1738), kjøpmann i Odense (<<~ 2° Kirsten Mathiasdatter von Westen [1687-1758], hvis mor var Anne Marie Svitzer og hvis helsøster var Susanne Marie von Westen [1690-1772], som ble gift med Gotfred Becker [mor: Else Johnsdatter HOLMSTED {!}: se litteraturlisten her ovenfor til genealogi «Lasson» nesten på slutten [like før genealogi «Rosenkrantz» begynner], hvor portretter av Corfitz Ulfeldt og hans farfar>>) og 1. hustru Alhed Marie Friis (1675-1706): se https://www.geni.com/people/Alhed-Marie-Christiansdatter-Friis/6000000000032585004. Og oberst v. RAPPE var en utenomekteskapelig sønn av generalløytnant Hans Heinrich Scheels svoger, offiser, stiftamtmann i Akershus og endelig overpresident i København, Fr. Otto von Rappe (1679-1750) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Frederik_Otto_von_Rappe), og NN: Se https://forum.arkivverket.no/topic/115956-30363-oberstløyntnant-fredrik-von-rappe-bugaarden/. #NB 3: Mathias von WESTEN var gift 1. gang med Kirstine Lauridsdatter Kølenbrun og hans mor var Sidsel Marie Knudsdatter LERCHE av Nysted kirke på Lolland: se https://www.geni.com/people/Sidsel-Marie-von-Westen/4612338349330037055; og se Rørdam-aner under genealogi «Løwencron (Piper)»! #NB 4: Søskenparet BOYSENS mor, Margarethe Bülche (født i Kbh., + Sømme, Roskilde), ble 2. gang gift i 1660 med Jens Frantsen Trojel (1631 Nyborg-1666) og 3. gang i 1669 med Peder Johannes Hansen Schade (1641-1612), som etter Marg. BÜLCHES død giftet seg i 1678 med Karen Albertsdatter Bartholin (1656-98), hvis søster, Søster Bartholin (1658-1717), giftet seg med Jens Jacobsen Bircherod, biskop i Aalborg: se genealogi «Spend» – og se https://wiberg-net.dk/BP-Aalbg.htm.
Olstad, Finn: «Einar Gerhardsen — en politisk biografi» (Universitetsforlaget 1999). Se intervju med forfatteren her i forbindelse med bokutgivelsen av denne første Gerhardsen-biografi skrevet av en faghistoriker (opprinnelig publisert i Aftenposten 20. okt. 1999 under tittelen «Gerhardsen ville samarbeide med tyskerne»): https://web.archive.org/web/20051121012639/http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534160.ece. Jfr. 1) litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Borgersrud:2012, det 4. og 5. NB; og 2) her nedenfor straks etter nærværende litteraturliste under TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941, nærmere bestemt under brev 4), innledningsvis før det 1. NB. Men se først og fremst denne ærlige boken selv, særlig fra s. 140, hvor dette kapittel- «Et ledd i et germansk Europa?» – begynner: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052503018?page=143!! Det er på denne måten man kan «bli kvitt» fortiden, ved å omtale den sannferdig. #NB: Fra selve boken; s. 134f: «I Tromsø levde Einar Gerhardsen, sammen med Martin Tranmæl og mesteparten av Arbeiderpartiets sentralstyre, videre på den illusjonen som hadde fått Gerhardsen til å bli med regjeringen nordover: at det var mulig å holde på et fritt stykke Norge, og at de allierte snart skulle drive tyskerne tilbake. … / Da Einar Gerhardsen sammen med Tranmæl, Nordahl og Evensen i slutten av mai tok seg over til Sverige, var det meningen å vende tilbake til Tromsø. Gerhardsen uttalte reisemål var det svenske sosialdemokratiske partiets kongress i Stockholm. Kanskje var det mest et skalkeskjul for et [s. 135; fete typer ved A.S.:] annet formål, nemlig å få organisert forbindelser med de besatte områdene i Norge. Han talte ikke bare med justisminister Terje Wold om dette, men utformet også et konkret forslag om en ‘sivil etterretnings- og sambandstjeneste med de besatte områder’. Hva han fikk utrettet i Stockholm, er ikke kjent. Men utenriksminister Koht, Gerhardsens reisekamerat fra Elverum til Lillehammer [!] i de forvirrede aprildagene, var i hvert fall interessert, og ville seinere ha Gerhardsen over til London. ‘Om resultatet av hans undersøkelser ønsker han i hvert fall full rapport,’ [!] het det i telegrammet fra den norske legasjonen i London 27. juni.»
- Pryser, Tore: «Hitlers hemmelige agenter • Tysk etterretning i Norge 1939-1945» (Universitetsforlaget 2001). #NB: S. 292 (fete typer ved A.S.): «Tilknyttet NNSAP-miljøet var også en annen NTB-journalist, Erik Kanitz Mohn, født i 1916 i New Jersey, USA, men oppvokst i Oslo [og død 1988 i Turku, Finland]. I 1936 ble han fylkessekretær for NS i Akershus, men gikk ut av partiet et par år senere, for igjen å melde seg inn i 1940. I 1937 var Mohn privatsekretær hos senere NS-minister Gudbrand Lunde, på dette tidspunkt direktør for Statens hermetikklaboratorium i Stavanger. Deretter var Mohn journalistlærling i avisen ‘Tidens Tegn’, men ble oppsagt på grunn av innskrenkninger i 1940. // Mohn flyttet fra Spania til Berlin sommeren 1943. I Berlin ble han presse- og propagandaleder for NS Utenriksorganisasjon og redaktør for «Utsyn», en norsk utgave av et tysk propagandaskrift gitt ut på en mengde språk. Redaktørstillingen fikk han gjennom en norsk venn i Berlin, redaktør Stein Barth-Heyerdahl, også han fra NNSAP-miljøet. / I Berlin kom Mohn på kant både med tyskerne og NS. … Tyveriet førte til at han i mars 1945 ble ekskludert fra NS.» Han var en sønn av Einar Kanitz Wilhelmsen Mohn (1880 Bergen-1959 Seljord) (fortsettes; her kommer den genealogiske sammenheng med de medlemmer av slekten Mohn, som omtales under Rynning:1947 her nedenfor) og Sigrid Hellen (1889-1859). Ovennevnte red. Barth-Heyerdahl (1909-72) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stein_Barth-Heyerdahl) var en sønn av Einar Fredrik BARTH-HEYERDAHL (1876 Nesna-1964) og (~ 19o8 i Stamnes kirke) Borghild Wiig (1885 Kr.sund-1942). (Fortsettes.)
- Rode, Dr. jur. Hans M.W.: «Genealogie der Familie Rode» (Hamburg 1909). Denne med vakker og tydelig håndskrift og på tysk skrevne publikasjon finnes bl.a. på Drammens Folkebibliotek. Den er ikke paginert, men på den 36. side behandles «Zweig Hans Henrik»: Hans Henrik Rode (1767 [Fredrikshald?]-1830 på Hellerud i Aker), «1890 Kapitän im Holstein. Infanterieregiment und Adjutants des Prinzen Friedrich von Hessen, 1803 Generaladjutant-Leutnant. 1800-1808 Lehrer und Inspektionsoffizier beim Militärinstitut in Rendsburg. 1808 Major und Oberadjutant, 1809 Oberstleutnant, geht mit Prinz Friedrich von Hessen nach Norwegen. J. [Jahr – eller snarere Januar?] 1814 Kammerherr und Oberst, X. [oktober!] 1814 Generalkriegskommisar, Ritter des Schwedisch. Schwert-Ordens. / verm. Kopenhagen 20. XI. 1798 mit Charite Nicoline Holst * ebd. (?) 10. VI. 1778, + Kristiania 10. XI. 1863, angeblich [angivelig!] Tochter des Major Holst. Kinder:» 10 barn, bl.a. døtrene Henriette Nicoline Rode ~ i 1829 med presten Gustav Adolph Lammers og Withe Sophie (Sofie) Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ~ i 1846 med Fredrik Emil »Ingstadt» (1809-1877), «Justitiarius am Obergericht zu Kristiania, Ritter des St. Olafs-Ordens..» Denne Fr. Emil INGSTAD ble i et 1. ekteskap med Louise Cathrine Platou (1812-43) oldefar til ambassadør KAARE INGSTAD (1901-99), som utenriksminister Koht hadde gitt stillingen som minister Arne Scheel i Berlins nye legasjonssekretær i 1938 (-1940, da Ingstad ble leg.sekr. i Stockholm): se https://no.wikipedia.org/wiki/Kaare_Ingstad. – Se også artikkelen om Hans Henrich Rode, hvorfra kan siteres (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode [til] hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.» Ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 678, var sogneprest i Drammen Per Auen Sveaas høygradsfrimurer dette år (2013), nemlig av grad 10 i Landslogen (X LL) (huset ved siden av Stortinget, også tilholdssted for medlemmene av St. Olaus til den hvide Leopard). Sveaas er en ofte dyktig og svært flittig genealog, og han er også å finne på nettet, sveaas.net, hvor han bl.a. vier Charite Holsts etterkommere oppmerksomhet, skjønt hún oppføres som av ukjent herkomst. Han kaller henne for Charite «Wilhelmine» Holst, men er ellers overensstemmende med Rode m.h.t. fødselsdag og dødsdato. Men Rode bruker altså navnene Charite Nicoline Holst. Ifølge Finne-Grønns «Slegten Platou», s. 27, var denne Charite en uekte datter av arveprins Frederik. Men denne arveprinsen – synes de fleste personalhistorikere nå å ha blitt ganske enige om – kan ikke ha vært den kjødelige far til sine egne (anerkjente/offisielle) barn engang, farskapet tilskrives Frederik von Blücher[43] (= https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Blücher). (Men da det eventuelle forhold til NN Holst fant sted [Charite Nicoline Holst ble jo født i 1778, og da var arveprins Frederik, som var født i 1753, en bare ca. 25 år gammel mann], var jo arveprinsen ennå en yngre mann – og kanskje mere viril – enn da Blücher kom inn i bildet…) – Forøvrig: Her på dette sted kan det også vises til Wikipedia-artikkelen «Scheel», nærmere bestemt til en interessant opplysning om major Heinrich Otto v. SCHEELS datter av 1. ekteskap med Anna Catharina Fortling: Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel). Hun var ugift og fra 1815 «Opdragerinde» for prinsessene Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88), som sistnevnte ble gift i 1825 med Bernhard II av Sachsen-Meiningen, og begge var døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av HESSEN (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780- Kassel 1841), datter av kong Friedrich Wilhelm II av PRØYSSEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_II._(Preußen). Senere ble frøken SCHEEL hoffdame ved det kurhessiske hoff. Og Max Joachim Otto von SCHEEL (1862–1936) nedstammet fra hennes halvbror, prøyssisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich Schüler genannt v. Senden (1753-1827) (se tysk Wikipedia-artikkel https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel#Familie) og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). – Like her nedenfor i stamtavlen omtales Elisabeth Margrethe Scheel (1784-1806 (mor: M.C.E. Wiebel), som i 1805 ble gift med Hans Ch. Otto Gössel. Dennes helbror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 ’overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben’. De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár frimurere, ble samtidig – den 15. des. 1810 – opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og landgreven var altså en fetter av de to nettopp omtalte prinsessers far, ovennevnte kurfyrste Wilhelm II. Og samme landgreves eldre søster var Marie Sophie Friederike landgrevinne av Hessen, som i 1790 ble gift med den senere (1808-39) kong Frederik VI av Danmark, som også var den siste oldenborgske konge av Norge 1808-1814. •••#NB 1: For å binde disse noe spredte opplysninger mere sammen, bør det kort pekes på det enkle faktum, at den såkalte «General-Stormester» Karl eller Carl av Hessen (1744-1836), kjent for å bedrive alkymi, spiritisme og frimureri, i 1766 ble gift med Louise prinsesse av Danmark (1750-1831), en datter av kong Frederik V og hans 1. hustru (~ 1743 i Hannover) Louise prinsesse av Storbritannia, og at samme konges 2. hustru, Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel, ble mor til arveprins Frederik, som ble gift i 1774 med Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin, med hvem han offisielt ble far til fire barn, bl.a. kong Christian VIII, skjønt den kjødelige far til alle de fire barna nok var Frederik Vilhelm von Blücher! – De fire barn til arveprins Frederik og Sofie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin var:
- Christian Frederik (1786–1848), senere kong Christian VIII av Danmark.
- Juliane Sofie (1788–1850), som ble gift i 1812 med prins Frederik Vilhelm Carl Ludvig (egentlig: Friedrich Wilhelm Carl Ludwig) av Hessen-Philippsthal-Barchfeldt (1786–1834), hvis mor, Wilhelmine Louise Christiane prinsesse av Sachsen-Meiningen (1752-1805), var en datter av Anton Ulrich hertug av SACHSEN-MEININGEN og Charlotte Amalie landgrevinne av Hessen-Philippsthal, hvis bror, Wilhelm landgreve av HESSEN-PHILIPPSTHAL (1726-1819) (se https://www.geni.com/people/Wilhelm-von-Hessen-Philippsthal-Landgraf/6000000015520439720), ble svigerfar i 1780 til statsmannen Philipp Ernst Graf zu Münster, som atter var geheimeråd (osv.) Georg v. Scheles morbror! Se her ovenfor (høyt oppe) i litteraturlisten til den innledende artikkel «Christian Kruse» under Bothmer:1974!
- Louise Charlotte (1789–1844), som ble gift i 1810 på Amalienborg slott med prins (og titulær landgreve) Vilhelm X av Hessen-Kassel (1787-1867). •••#NB 2: Prinsesse Louise Charlotte av Danmark ble mor til bl.a. prinsesse Augusta av Hessen-Kassel (1823 Kbh.-89 sst.), som ble gift med baron Carl Frederik von Blixen-Finecke (se tabell 4 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Blixen-Finecke_nr_258), som var dansk utenriksminister 1859-60 og fungerende konseilpresident februar 1860, og til Louise Vilhelmine prinsesse av Hessen-Kassel (1817-98), som ble gift i 1842 med prins Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, den senere kong Christian IX av Danmark, som ble stamfar for det GLÜCKSBORGSKE kongehus og kalt «Europas svigerfar»! – Og endelig: Det fjerde barnet var Arveprins Ferdinand (1792–1863). Men tilbake til hovedsaken: Altså synes det å herske enighet om, at Christian IXs dronning, Louise født landgrevinne av Hessen-Kassels kjødelige morfar, var Frederik Vilhelm von Blücher (1760-1806) (se opplysninger om følgende illustrasjon her: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1c/Frederik_von_Blucher.JPG), arveprins Frederiks generaladjutant og hoffsjef:
– Sveaas kjenner tydeligvis ikke noe som helst til foreldrene til Charite «Wilhelmine» Holst (10. juni 1778-10. nov. 1863 Kbh.), som han på sin nettside har oppført uten kjente foreldre, – men hvor har han så de korrekte personalia fra (helt i overensstemmelse med Rodes opplysninger)? #NB 3: Minister Arne SCHEELS enke, Maria Mathilde født SMITH, var opprørt over Kohts uttalelser til pressen og i egne skrifter om egen innsats og avdøde minister Scheels innsats under krigen, og i den forbindelse sanket hun sammen opplysninger til Kontrollkommisjonen. I et notat uttrykker hun forbauselse over «hvorfor?» KOHT valgte å sende INGSTAD til Berlin som ny legasjonssekretær i 1938 etter Sollieds avskjedigelse. Sollied var jo personalhistoriker med stor historisk kunnskap, og den nye legasjonssekretær, Kaare Ingstad (som heller IKKE var å anse som en tiltrengt militærattaché), var en bror av Helge Ingstad – og av Gunvor Ingstad (1897-1976), som i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg (1898-1857)… Forøvrig var søskenflokken INGSTADS foreldre stadsingeniør Olav Ingstad (1867-1958) og Olga Marie Qvam (1869-1946); og Olav INGSTAD var en sønn av Marcus Pløen Ingstad (1837-1918), prof., dr. jur. og formann i bestyrelsen for Otto Løvenskiolds legat, og Dorothea Greve (1839-1927) (se Greve (slekt)), dtr. av Georg Døderlein Greve, sogneprest til Os, og Ulrikke Olava Olsen. Marcus INGSTAD var en helbror av Cath. Elis. Ingstad (1842-) (mor: Louise Cathrine Platou (se Platou), som i 1869 ble gift med distriktslege Fr. Julius Bech Gude (se Gude), hvis sønn Eivind Gude ble gift med Cecilie Schou Egeberg: se Egeberg (slekt). Og han var en halvbror av Wilhelmine Sofie Ingstad (1846-1936) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke RODE), som i 1872 var blitt gift med h.r.adv. August Christian Baumann Bonnevie, og av h.r.adv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 var blitt gift med Anastasia Lasson (1858-1940) (se Lasson), dtr. av Christian Otto Carl LASSON og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne, hvis fetter var sendemann (senere – i 1942 – ambassadør) i Washington, Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963), hvis søsterdatter Margaret Morgenstierne Garland Jayne (1912-) i 1938 ble gift med den senere doktor i psykologi Øyvind Skard (1912-96), så personalsjef i Akergruppen og dir. i Norsk Arbeidsgiver Forening 1964-79, en bror av Sigmund Skard, som i 1933 var blitt utenriksminister Halvdan Kohts svigersønn! #NB 4: Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rode_(slekt). Denne Rode-stamtavle er nyttig når teksten i det 1. NB, som er knyttet til legen Olaf Scheel (1875-1942) i stamtavlen her ovenfor, skal utdypes m.h.t. slektene Rode/Sundt/Trepka i det følgende: Harry Per FETTS hustru, Harriet Emilie v. Trepka Rode, var en datter av Emil Ferdinand RODE (1852 Frederikshald-1921), privatpraktiserende lege (gynekolog) (~ 2° sin 1. hustrus søster, Ragna Louise Drejer Sundt [1857-1909]) og 1. hustru Inga Marie Caroline Drejer Sundt (1853 Kra.-81 Mosjøen), som var en datter av Johan Lauritz SUNDT (1828-89) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Lauritz_Sundt), grunnlegger og eier av Nittedal Tændstikfabrik, og Mathiane Charlotte Olivia Trepka , datter av Emil Ferdinand v. TREPKA til Abildsø Gård (se http://www.abildso.org/historie.html) (mor: Martha Maria v. Silberschild) og Gurine Marie Johansdatter Storm (mor: Else Marie Johansdatter Malthe). Men nå var videre Mathiane Charlotte Olivia TREPKAS søster den Harriet Emilie von Trepka (1822-62), som var gift med Hans Henrik Albert Rode, slik at sønnen Emil Ferdinand Rode var en fetter av begge sine hustruer født Sundt! Forøvrig var to av Emil Ferd. RODES søstre gift med to brødre Koren: Fanny Wilhelmine Rode (1849 Halden-1930 Minneapolis) var gift med dr. Hans Joacob (ikke Jacob!) Grøgaard Koren (1842 Fjellberg sogn, Hordaland-99 Minneapolis) og Marie Rode (1856 Halden-1908 Frederikstad) var gift med presten Petter Stuwitz Koren (1844-1931), og brødrene KOREN var sønner av presten Laurentius Ulriksen STUB KOREN og Anne Johanne Grøgaard, datter av sogneprest Hans Jacob GRØGAARD (se https://nbl.snl.no/Hans_Jacob_Grøgaard ), Eidsvollsmann, og Anne Marie Trulsdatter Krog. Denne søskenflokk RODE besto også av Einar Rode (1853-99), som var gift med Anna Henrikke Holmboe (1862 Stavanger-14. feb. 1940), datter av konsul Hans Conrad HOLMBOE (1828-1924) og Jacobine Henrikke Harris og søster av fabrikkeier, grosserer i Tromsø, konsul Johan Henrik Rye Holmboe (1863-1933 Tromsø) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Rye_Holmboe), som var gift med Johanne Adolfa (også født) Holmboe (1870-1955) (fortsettes)!
- Rolfs, Claus Christian: »Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926), men her er benyttet den tyske nyutgave av 2002 ved Herbert Matzen (den danske utgave heter: «Højer Sogns og Flækkes historie» [1998], på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). #NB: Sitat fra den danske utgaven (fete typer ved A.S.), s. 206: «Omkring 1680 hed sognefogeden Hans Johann Heinrich von der Wisch som i 1674 blev gift med Anna Dorothea Ivers. … / Von der Wisch var tillige digefoged og levede endnu i 1693…Han døde omkring 1700, og hans enke, Anna Dorothea von der Wisch, var kommet så langt ud i gæld, at hun den 6. februar 1700 blev erklæret konkurs. I en skrivelse til hertugen, underskrevet af ‘Afdøde Lauretten Preuszinns efterlatte børn og børnebørn og Johannes Langheim J.U.C.’ hedder det, at / ‘Anna Dorothea von der Wisch i Rudbøl har stor gæld til os vedrørende skyldnerindens beboelseshus på landet i Rudbøl, som hendes afdøde mand, Hans Hinrich von der Wisch den 15. mai 1680 købte af vor afdøde far og bedstefar Peter Preussen, afdød borgmester i Tønder, … hvorunder jeg, Johann Langheim J.U.C. har en specialforskrivning på 7 demat land, dateret den 26. jan. 1699. Efter at enken den 6. februar 1700 mødte til ting sammen med sin ældste søn, Johann Bertram, har…’ osv. – S. 177f: Fedder Lund (1621 Højer sogn-1701 sst.), herredsfogd i Højer, eier av Gørrismark og kirkeverge: «Datteren Helene, født 1663, blev den 26. oktober 1680 gift med Bendix Heseler, landfoged i Bøking herred, senere kogsinspektør i Christian Albrechts Kog og ejer af Feddershagen. En anden datter, Anna Catharina, var gift tre gange. 1. [gang] med Hein Sönnichsen på Nienhof i Brunoddekog: ‘Jomfru Anna Catharina Lundt, min højt værdsatte høje veninde og svigerinde har 1. søndag efter trinitatis 1676 holdt bryllup med hr. Hein Sönnichsen’. (Højer kirkebog). Han døde i 1686; ægteskabet var barnløst. I kirken i Nykirke er der en barok fontehimmel over døbefonten ligesom den i Højer; den er en gave fra dette ægtepar og bærer familien Lunds våben, jordklode med kors, og Hein Sönnichsens våben med indskriften: ‘1688, fredag før 2. søndag efter påske, er hun blevet gift [2. gang] med den højædle hr. Friedrich Hauzsman fra Segeberg, Hans Majestæts ritmester og tolder i Ribe, og har fredag før 1. søndag i fasten 1689 født en søn, som er blevet døbt med navnet Ulderich Friedrich’. Denne anden mand var en søn af amtsforvalter Daniel Hausmann i Segeberg og Margarethe von Pape. En bror til ham, Caspar Hermann Hausmann [se Caspar Herman Hausmann], døde 1718 som general i Norge. Friedrich Hausmann døde imidlertid snart efter sønnens fødsel af de sår, han havde pådraget sig ved branden i operahuset i København den 19. april 1689. I Højers gamle kirkebog hedder det: ‘Denne fru Anna Catharinas ægtemand hr. Friedrich Hauszmann blev hårdt såret ved branden i København og døde snart efter’. [Se Hausmann (utdypende artikkel)] / … / 3. gang blev hun den 18. februar 1690 gift med amtsforvalter Jens Christensen i Ribe. Denne var meget velhavende og fik den 3. december 1692 ‘for sig og hustru samt arvinger brev på at nyde lige privilegier med adelen og Københavns borgere på hans jordegods, ikke alene på hans hovedgård Steensgaard på Fyn…’ Tillige fik han tilladelse til, at hans gård ‘Ondaften’ ved Ribe fremtidig måtte hedde ‘Lundsgaard’, åbenbart efter hans kones familienavn. / … Med sin anden hustru, Anna Catharina Lund [+ 1693], havde han en eneste søn Friedrich Hein, der blev døbt den 17. december 1691. Dobbeltnavnet Friedrich Hein er vel valgt til minde om de to første mænd Hein Sønnichsen og Friedrich Hausmann. [Se Hausmann (utdypende artikkel)! Se også Lasson, særlig note 1 under «Noter til litteraturlista».] Friedrich Hein var en dygtig forretningsmand, og den faderlige besiddelse Steensgaard, som han [s. 179:] generhvervede 1712, fik han igen bragt på fode. 1721 blev han kancelliråd, 1734 justisråd og 1745 etatsråd. Han døde 1751. Hans enke Susanne, født Brahe, oprettede for sin afdøde mands formue godserne Hvedholm, Steensgaard og Østrupgaard. Hendes bror oberstløjtnant Preben Brahe fik stamhuset Hvedholm, og i 1761 stiftede hun det Bille-Braheske Fideicommis til fordel for sin brors efterkommere, da hun selv ingen børn havde. / Senere blev Hvedholm ophøjet til et grevskab under navnet Brahesminde. Til Susanne Brahes forfædre hørte rigsråd Jørgen Steensen Brahe og den bekendte astronom Tycho Brahe… / Fedder Lunds yngste datter, Catharina, blev den 10. september 1690 gift med hertugens sekretær, senere landskriver Christian Bahr… / … / Efter sit giftermål boede han [Bahr] først i Slesvig, men efter sin udnævnelse til landskriver i Tønder, … Landskriver var han i hvert fald allerede i 1696…og den 17. juni samme år fik ‘hr. landskriveren’ en søn døbt, hvorved Johann [s. 179:] Ludwig von Pincier, baron von Königstein [! ], landfoged Bendix Häseler og fru Elisabeth Sophie Sägerin var faddere… / … / Da Dagebøl kog blev inddiget i 1704, fik baron von Königstein 180 demat, landskriver Bahr 80 demat og lensfoged Jes Christensen på Dagebøl 40 demat som særlig begunstigelse. Men da baronen i 1709 faldt i unåde, blev hans gård i Christian Albrechts Kog solgt af rentekammeret tillige med gården i Dagebøl kog. Denne sidste købte landskriver Bahr sammen med inspektør Christensen og andre interessenter i Dagebøl kog for 8500 rthr. Denne handel fik tragiske følger for køberne, især for landskriveren og hans enke; for da den hidtil hertugelige del af Slesvig kom under kongens herredømme, fik baron von Königstein, som i mellemtiden var gået i kongens tjeneste [!], alle sine godser tilbage, også de nævte gårde, uden at der var tale om erstatning til køberne.» – Se både Burenius (utdypende artikkel) (Pincier-genealogi) og Krag på Jylland (slekt): under Mogens Krag (1673-1723): «Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)!»
- Rynning, Jacob Aars: Maskinbrevet brev av 1947 (fete typer ved A.S.): «London, S.W.7 15. sept. 47. / Kjære [Vilhelm] Scheel, / Jeg takker for dit brev av 5. ds. / De omhandlede sjekker er nå blitt cashet. Jeg har gitt Accounts department beskjed om å overføre beløpet til Nortraship Oslo som igjen vil utbetale det til dig. Jeg fikk nettop en gjenpart av Acc.dep.s skrivelse av idag med utbetalingsordre bl. a. til dig for kr. 7.800.- / Du vil sikkert forstå mig når jeg sier at jeg helst ikke vil ha flere lignende opdrag hverken fra dig eller andre og jeg går ut fra at du hverken overfor kontoret eller andre oplyser noe om det bakenforliggende [!] forhold. Dine penger er blitt overført på like fot med en rekke andre personers opsparte penger. / Jeg vilde sette pris på om du sendte mig et par ord og bekreftet mottagelsen av beløpet når det er blitt utbetalt til dig. Men husk da på at du – når du skriver privat til mig – ikke bruker Nortraships konvolutter. Det hender nemlig at den slags post blir åpnet selv om den er individuelt adressert. Jeg tror også at vi begge kan makulere [!!] vår korrespondanse vedrørende denne affære. / Jeg talte for et par dager siden med Hopen ang. mulighetene for en job til dig i Insurance. Det viste sig dessverre [tilføyet med håndskrift: ‘at det’] ikke er sannsynlig at det kan bli noe for dig der. For tiden trenger de ingen. Og hviss [den siste s overstrøket for hånd] man skulde ansette nye var det folk med spesielle forutsetninger og erfaring i forsikringsspørsmål som det var særlig behov for. / Jeg håber at du fortsatt har det fra [sic; altså bra]. / Med hjertelig hilsen fra / [håndskrevet signatur:] J Aars Rynning.» Dette ikke akkurat hyggelige brev har min far funnet det interessant å spare på istedenfor å makulere det! Brevskriveren, Jacob Aars Rynning (1907-75), var 1946-49 avd.sjef i Nortraship London [«42, KINGSTON HOUSE / PRINCES GATE / Office Tel.: KENsington 4555 / Private Tel.: PRImrose 6228» står det øverst til venstre på brevet], og samtidig var han sjef for Norwegian National Office i London og norsk representant i UN War Crimes Commission. I 1949 byråsjef i Justisdep. etc. (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Aars-Rynning.) Og i 1940 var han blitt gift med Liv Keyser Salvesen (1917-), dtr. av Sigbjørn Andreas SALVESEN (1877 Oslo-1878) og Johanne Henriette Ned(d)egodell Keyser (1891 Tana-), hvis bror, Finn NED(D)EGODELL KEYSER (1893 Lyngdal, Vest-Agder-1982) ~ Karen Ragnhild Heiberg Mowinckel (1900 Bergen-), dtr. av Harald (Olle) MOWINCKEL (1872-1956) og Alfhild (Mimmi) Heiberg (1872 Trondheim-1959 Bergen), dtr. av Jacob Andreas HEIBERG og Marie Nicoline Andrea Lund. Selv var han en sønn av Halfdan Sommerfeldt Rynning (1872-1963) (mor: Anne Margrethe Holtermann [1830-87], datter av Peder Lorentzen HOLTERMANN [1802 Bergen-60 sst.] og [~ 1829] Fredrikke Amalie Olsen [Stord-85 Bergen]) og Else Henriette Aars (1868-1946), datter av Niels Johan Julius AARS (1836-1916) (mor: Kristine Elisabeth Hofgaard [1797-1865]) og (~ 1862) Jensine Petrea Rude (1834-1907). Han er ikke (!!) biografert i NBL; – og i Hvem er Hvem? av 1973 skriver han seg (da jeg antar det er hans egen skrivemåte, som gjengis i oppslagsboken) Jacob Aars-Rynning plassert sist i boken under Aa. Men se Wikipedias biografi over ham/lenken her ovenfor.) Hans farbror, høyesterettsadv. Lorents Holtermann Rynning (1870-1962) (<<som er utelatt på «Erik Berntsens slektssider» [i likhet med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning født i 1862: se det 4. NB her nedenfor straks!!]: se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7601&tree=IEA [besøkt den 11. mai 2020, men se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorents_Rynning]>>) var 1952 frimurer av X. grad i Den Norske Store Landsloge, og i 1905 var denne onkelen blitt gift med Agathe Elisabeth Reusch (1881-), en datter av kjøpmann i Bergen Christian Elisar REUSCH og Agathe Eyde og en søster av Andreas Christian Reusch (1884 Bergen-1934), som i 1919 ble gift med Elisabeth Marie Mohn (1892-1934), dtr. av Henrik Emanuel Mohn (1866 Bergen-1937) (og Alvilda Theodora Andersen [1872-1924]), sønn av Albert Johan MOHN (1835-1922) og (~ 1861) Elisabeth Marie Mohr [1843 Bergen-93], dtr. av August Christian MOHR og Emma Rebekka Mortensen fra Eckerførde. #NB 1: Albert Johan MOHNs søster Catharina Henrikke Mohn (1847-1924) var gift (1874) med slektningen Carl Wilhelm Mohn (1846-1912), hvis datter Antonia (Tonny) Henrikke MOHN (1875-) i ekteskap (1899) med Thomas Neumann (1871-1949) ble mor til Thomas NEUMANN (1901-1978) (se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I15591&tree=Eidsvollsmenn), elektroing. utdannet i Dresden, i Teknologisk inst. og i Det norske Luftfartsselskap, 1940 i Telegrafstyret tilknyttet NRK og NS-mann om hvem historikeren Lars Borgersrud vet å fortelle i «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie» bd. I: «Skapte Hjort seg en egen maktbalanse med Hirden? … Striden dreide seg i første rekke om Neumanns rolle. Han hadde nå hele fire sentrale tillitsverv i Oslo og Akershus. Ikke bare var han en slags stabssjef for Hjort i Hirden. Han var også nestleder av fylkesorganisasjonen i Akershus. Han hadde dessuten en konfliktskapende oppførsel og la ikke skjul på at han hadde store ambisjoner. Neumann var blitt en av de fremste representantene for de unge himmelstormerne i partiet, fulle av nordiskhet, germanisme og nazisvermeri. De var Winsnes’ barn. De var ikke så mange, men gjorde desto mer av seg. Det var ikke underlig at Hirden under Hjorts vinger ble den fremste av deres arenaer. … I Hirden vokste det slik fram en ideologi om at veien til seier går gjennom rå makt.» (Borgersrud:2010, s 250f.) Men som Eirik Veum også klargjør i «Nådeløse nordmenn • Hirden 1933-1945» (fete typer ved A.S.): «Johan Bernhard Hjort meldte seg senere ut av Nasjonal Samling etter å ha havnet i konflikt med Vidkun Quisling. Thomas Neumann ble senere ekskludert, og forlot både Nasjonal Samling og Hirden. Han gikk over til den norske motstandsbevegelsen og ble arrestert oktober 1944 for illegal avisvirksomhet. Han satt arrestert på Grini fangeleir fra november 1944 og frem til 8. mai 1945.» (Veum:2013, s. 40.) #NB 2: Albert Johan MOHN (sønn av Baltazar Johan [eller Johan Balthasar] Flottmann Mohn [1803-57] og [~ 1830] Hendrikke Meltzer [1812-90]) hadde også en annen søster, Margrethe MOHN (1840 Bergen-), som i ekteskap (1863) med adjutant hos kong Oscar 1891, overadjutant 1895 og oberstløytnant i generalstaben 1891-94, bestyrer av armeens kommandoeksp. i Stockholm og «militærreferent hos kongen» (ifølge Nils Ivar Agøy: «For konge og fedreland?», s. 70), Otto Ludvig Nyquist (1835-1894), ble mor til Aagot NYQUIST (1876-), som ble gift med Hugo Mowinckel (1868-) i dennes 3. ekteskap, og til Odd Ottosøn NYQUIST (1870-), som i 1895 ble gift med Alma Sjøgren (1876-), hvis datter Brit Atla Nyquist (1897-) i 1923 ble gift med Bernt Julius Muus Clüver (1897 Trondheim-1941 Oslo) (til 1929 Klüver), tyskvennlig kunstmaler (som fikk i oppdrag å utsmykke det nye konditori Continental) og yngre bror av frimurer, NS- og hirdmann Johan Wilhelm Klüwer (1890 Steinkjer-1986), som høsten 1915 sammen med sin far og Erling Samuelsen startet skipsrederiet Klüver & Co. i Kristiania. Han fornyet sitt medlemskap i Nasjonal Samling etter 9. april 1940: se Veums «Gestapo», s. 367, og Veums «Hirden», s. 835. Han ble avvist fra Germanske SS Norge-kurs ved Kongsvinger Festning p.g.a. frimurerisk «bakgrunn». Som hirdmann voktet han ofte Quislings kontor på Slottet. Den 27. feb. 1943 giftet han seg med Julie Syversen (1906 Orkanger, Sør-Trøndelag-1985), NS-propagandaleder og medlem av NS-koret. – Brødrenes foreldre var handelsmannen Lorentz Diedrich KLÜVER (1862-1938) og Birgitte Magdalene Muus (1861-), dtr. av presten Bernt Julius MUUS (1837-1929) og Oline Christine Katherine Pind (1838-1922). Og Lorentz Diedrich KLÜVER var en sønn av Johan Wilhelm Klüver (1838-1918) (mor: Karen Elisabeth Klingenberg [1809 Trondheim-1878 Eidsberg]) og Else Marie Berethe Muus (1837-1929): se stamtavlen ovenfor under Engel Arentz Scheels sønn, Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), hvor det nemlig finnes Klüver-genealogi tilknyttet et NB merket med rød trekant. Lorentz Diedrich KLÜVER hadde søsken, hvorav her skal nevnes Simon Lauritz Klüver (1869 Steinkjer-1924), kjøpmann, og Adolphine Christine Klüver (1874 Steinkjer, Nord-Trøndelag-), som i 1902 ble gift med Nicolay Johann Martens (1874 Bergen-), som ikke var født i Steinkjer (som visse steder angitt), og hvis barn bl.a. var sønnene Bjarne Johann MARTENS (1904 Steinkjer—89), med i Germ. SS Norge og gift med Anna Ingrid Koppang (1896-1974) og Yngvar MARTENS (31. mai 1908 [evt. 1907] Werne, Kreis Bochum-1956), medlem av NS i 1940, fylkesfører Nord-Trøndelag, skogbrukskonsulent, SS 1942, stormfører (Veums «Hirden», s. 866). Og ovennevnte kjøpmann Simon Lauritz KLÜVER ble i 1898 gift i Cha. i Uranienborg kirke med Marie Sofie Juul (1865 Fr.hald-), dtr. av Fr. Wilh. Oscar JUUL (1822 Odalen-75) (og Bolette Kristiane Hansen-Huus [1825-1902]), som var en utenomekteskapelig sønn av oberst Nicolai Fr. Reichwein Huitfeldt (1758-1835), kommandant på Kongsvinger festning, og Inger Maria Moss (1782-1866), dtr. av Abraham Olsen Moss i Odalen, hvor han var gårdbruker og pottemaker, og Petronelle Agnete von Rummelhoff. Oberst v. HUITFELDT var i 1915 blitt gift med Aletha Dorothea Fugleberg (1782-1854), hvis søster Henriette Hermine Fugleberg (1778-1819) ble gift i 1800 med frimureren Mathias Otto Leth Sommerhielm (1764-1872) (se https://nbl.snl.no/Mathias_Otto_Sommerhielm), 1. minister i Cha. 1815-22, statsmin. i Stockholm 1822-27 og den 19. des. 1789 opptatt i St. Johannes Logen St. Olaus til Den hvide Leopard i Cha. (~ 1791 F.D. Sehested [1736-66]; ~ 1823 C.M. Lewenhaupt [1790-1845 Tomb]). En sønn av Simon Lauritz KLÜVER og Marie Sofie JUUL var den Johan Wilhelm Klüver (4. mars 1901-1981 Stockholm) (~ 1° med direktørdatteren Grethe Lundborg), som ca. 1942/43 ble gift med Maud Astrid Tarras-Wahlberg (1904-94), skilt 1945 og søster av Stig Tarras Wahlberg (1896-1960), major ved generalstabskåren 1938 og i tysk tjeneste 1939, överste 1943, som i 1923 ble gift med Wanda Zahle (1902-95), dtr. av den danske sendemann i Berlin Herluf ZAHLE og Lillian Hauge og søster av Brita Zahle (1912-74), som i 1938 ble gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness (~ 1928 Lucy Egeberg [~ 1935 skipsreder Leif Høegh {~ 1825 Fanny Bielke Lund}]): se genealogiene «Scheel (Scheele)» (stamtavlen her ovenfor og også i nærværende litteraturliste her ovenfor under Hambro:1947!), «Egeberg» og «Klaveness» om disse ekteskapene og det sterke innslag av svensk og dansk høygradsfrimureri! Og merk at da regjeringen var på flukt i april 1940, ble store deler av regjeringen og kongefamilien samlet på Sälen Høyfjellshotell i Sverige, hvor Johan Wilhelm Klüver var blitt direktør i 1936. Ved hjelp av finansiell støtte fra Jacob Wallenberg hadde han også vært byggherre for dette Sveriges første høyfjellshotell: Se genealogi «Egeberg», litteraturlisten under Matrikel över Svenska Frimurerorden för arbetsåret 1940-1942 for mere om Klüver, Sälen Høyfjellshotell og Jacob Wallenberg (1892-1980)! #NB 3: Ovennevnte Hugo MOWINCKEL var en sønn av August Christian Mowinckel (1822-93) (~ 1° Magd. C. Mohr) og 2. hustru Ingeborg Benedicte Müller (1841-1924) og altså en fetter (både på mors- og farssiden!) av stats- og utenriksminister Johan Ludvig Mowinckel (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Ludwig_Mowinckel), som var gift 3 ganger, sønn av Johan Anton Wilhelm Mohr Mowinckel (1843-1918), en yngre bror av August Chr. Mowinckel, og Edvardine Magdalene Margrethe Müller (1851-71) (se https://www.geni.com/people/Edvardine-Magdalene-Margrethe-Mowinckel/6000000006845101660) – som var en søster av Ingeborg Benedicte MÜLLER, Hugo Mowinckels mor! #NB 4: En annen farbror av Jacob Aars Rynning var den sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (hvis mor, Anne Margrethe Holtermann, var en datter av Peder LORENTZEN HOLTERMANN fra Bergen og Fredrikke Amalie Olsen fra Stord), som i 1867 ble gift med Anne Margrethe (Marit/Margit) Grønvold (1867-1921): se stamtavlen ovenfor under Vilhelm Scheels søster (!), Valborg (Lilli) Nancy GRØNVOLD født Scheel (1911-86), det 1. NB merket med rød trekant, hvor også ekteparet Rynnings dattersønn, den ofte omtalte NS-, senere motstandsmann, generalløytnant Rolf Rynning Eriksen (1911 Trondheim-1994) omtales. Den oppmerksomme leser vil kanskje ha lagt merke til, at jeg ytterst sjelden viser til (eller for den saks skyld bruker!) Erik Berntsens slektssider på nett (vestraat.net), og det er fordi jeg aldri føler meg sikker på om sidenes forfatter har nevnt en persons ektefelle eller alle barn i sine genealogiske oversikter, som for meg virker som om de er satt opp etter forfatterens eget forgodtbefinnende i denne henseende. Se fx. https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7601&tree=IEA. Her har Berntsen utelatt både frimurer Lorents Holtermann Rynning óg dennes bror, sakfører Rolf Emil Olsen Rynning, fra søskenflokken. Hvorfor? Og hvorfor gir han ingen beskjed om at han kun presenterer et utvalg av barneflokken? Når han velger denne presentasjonsform, som kort og godt fastslår: «Children:» – da tar man det for gitt – i hvert fall jeg – at alle barn vil bli listet opp, i hvert fall de barn som vokste opp, eller i det minste alle de barn, som giftet seg. Men i aktuelle eksempel utelates endog to gifte brødre. Mens fire andre barn – som alle ble gift – nevnes. Av en eller annen grunn. For meg blir dessverre Erik Berntsens slektssider av denne grunn helt ubrukelige. Også de beste av dem – fordi det stadig knytter seg en usikkerhet til dem – spørsmålet om de er fullstendige eller tar med seg alle vesentlige opplysninger denne gang? Uansett – som alltid – er det best å forholde seg til slektsbøker (mens nettstedene er gode å ha til en rask sjekk o.l.), og i 1918 utga Fredrikke Waaler født Rynning (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredrikke_Waaler) sin klassiker «Slegten Rynning og dens sidelinjer • Optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning samt slægtsregister over samtlige efterkommere av sogneprest til Vinger hr. Mentz Rynning (1721-1788) og hans hustru Engelke Irgens (1740-1809)» (Hamar Stiftstidendes Boktrykkeri 1918), som finnes utlagt på nettet her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024007?page=0I), hvor bl.a. Paul Emil Rynning (1818-1906) og hustru (~ 1856 i Bergen) Anne Margrethe Holtermann (1830 Bergen-1887 Kristiania) omtales på s. 49f. Hun var en datter av skipsmegler Peder Lorentzen Dass Holtermann (1802 Bergen-60 sst.) og Fredrikke Amalie Olsen (1803 Stord prestegård-1885 Skouger prestegård hos sin sønn sogneprest Lorents HOLTERMANN. Og hun var en søster av «L[øpe].Nr. 46’s Mand. 11 Barn: L.Nr. 171–181.» Søsteren Mentzine Engelke RYNNING (1814-1907) ble nemlig gift i 1853 med Rolf Andreas Olsen (1805 Stordøen-83 Bergen), sogneprest div. steder, 1868 i Askim. Og Paul Emil Rynnings 11 barn nevnes på s. 77–85, hvorav spesielt kan merkes det yngste barnet, sønnen Halfdan Sommerfeldt Rynning på s. 85: I ekteskapet (1900) med Elise Henriette Aars fikk han 5 barn, hvorav det yngste var sønnen Jacob Aars Rynning, som ble født i Lier den 29. oktober 1907 og hjemmedøpt med dette navn – uten bindestrek! – av sin far den 14. november s.å.; – altså må den senere avdelingssjef i Nortraship selv ha antatt navnet Aars-Rynning, endog brukt det som om han var en Aars på farssiden (skjønt jeg betviler, at han ville ha vraket sitt etternavn Rynning til fordel for Aars sånn uten videre – i hvert fall ikke uten å ha hatt en svært god, annen grunn). #NB 5: Et historisk beklagelig resultat av ovennevnte «amputerte familie» Rynning m.h.t. visse viktige medlemmer, er at hvis man ikke vet bedre, så sees ikke disse personene i sin personalhistoriske sammenheng med visse etterkommere av ekteparet Erik Christopher Blix Rynning og hustru (~ 1812) Pauline Emilie Bech (1777 Trondheim 1870 Askim prestegård) óg etterkommerne etter dennes yngre søster, Else Margarethe BECH (1801 Trondheim-1826 Cha.), som ble gift i 1821 med Guttorm Rustad (1791-1842) (~ 2° i 1828 med Karen Emilie Maschmann [1804-83]), hvis datter av 1. ekteskap, Julie Charlotte RUSTAD (1822-), ble gift i 1840 med ingen andre enn Christian Wilhelm Andresen (1811-1886), hvis bror Nicolay August ANDRESEN ~ 1839 Nilsine Augusta Butenschøn, og hvis søster Cecilie Catharine ANDRESEN ~ 1840 med kunstmaleren Thomas Fearnley: se først og fremst her ovenfor i litteraturlisten under Hambro:1947 – nærmere bestemt sitatene dér fra Anette H. Storeides «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» – samt genealogi «Butenschøn» (med lenke videre til art. om slekten Andresen).
- Scheel, dr. jur. Anton Wilhelm, Geheimeconferentsraad og Generalauditør: «Stamtavle over en Familie Scheel, med et Tillæg, omfattende nogle cognatiske Sidelinier» (Kbh. 1870), utlagt på nettet her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/911033.Opdf
- Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; – dette spørsmålet stilles i en artikkel med kildebelegg (samt fargegjengivelser av slekten SCHEELS to våpen samt diverse Schele-våpen) på nettsiden: https://galleriluscus.axelscheel.net/
-
- Scheel, Axel: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940–14. januar 1941» (2016). Se her nedenfor under «Undersøkelseskommisjonen av 1945», hvor det avslutningsvis finnes en del avskrifter av brevene, særlig dem, som handler om Scheels telegrammer og Kohts avgang som utenriksminister; og flere slike brev – de mest groteske – er gjengitt straks etter nærværende litteraturliste, i et TILLEGG med utvalgte brev: se dér. Omslagsfotoet er ved NTB og viser Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget den 6. april 1940, bare tre døgn før overfallet. På originalfotoet kan man egentlig skimte en sovende eller helt uinteressert stortingsrepresentant nede i det høyre hjørnet av fotografiet, som dessverre ikke er kommet med her (hvor bakgrunnen er blitt gjort så mørk, at teksten med Tor Bomann-Larsens ord om «en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940», skulle kunne fremtre uforstyrret). Den sovende stortingsrepresentanten fikk da heller ikke høre noe som helst om de skrekkinnjagende telegrammer, som utenriksministeren allerede på dette tidspunkt hadde mottatt flere av, men helt uten evne til å tolke dem i sin rette sammenheng, nemlig under samråd med sin like uforstående admiral Henry Edward Diesen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henry_Diesen) og forblindet av sin irritasjon over de engelske nøytalitetsbrudd. Ingen i Stortinget ble advart. (Jevnfør det undomsportrett av Halvdan Koht, som er blitt brukt på den hvite forsiden av stensiltrykket av brevsamlingen her nedenfor under det første TILLEGG straks etter litteraturlisten.)
- Scheel, Axel: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940–14. januar 1941» (2016). Se her nedenfor under «Undersøkelseskommisjonen av 1945», hvor det avslutningsvis finnes en del avskrifter av brevene, særlig dem, som handler om Scheels telegrammer og Kohts avgang som utenriksminister; og flere slike brev – de mest groteske – er gjengitt straks etter nærværende litteraturliste, i et TILLEGG med utvalgte brev: se dér. Omslagsfotoet er ved NTB og viser Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget den 6. april 1940, bare tre døgn før overfallet. På originalfotoet kan man egentlig skimte en sovende eller helt uinteressert stortingsrepresentant nede i det høyre hjørnet av fotografiet, som dessverre ikke er kommet med her (hvor bakgrunnen er blitt gjort så mørk, at teksten med Tor Bomann-Larsens ord om «en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940», skulle kunne fremtre uforstyrret). Den sovende stortingsrepresentanten fikk da heller ikke høre noe som helst om de skrekkinnjagende telegrammer, som utenriksministeren allerede på dette tidspunkt hadde mottatt flere av, men helt uten evne til å tolke dem i sin rette sammenheng, nemlig under samråd med sin like uforstående admiral Henry Edward Diesen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henry_Diesen) og forblindet av sin irritasjon over de engelske nøytalitetsbrudd. Ingen i Stortinget ble advart. (Jevnfør det undomsportrett av Halvdan Koht, som er blitt brukt på den hvite forsiden av stensiltrykket av brevsamlingen her nedenfor under det første TILLEGG straks etter litteraturlisten.)
-
- Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011). I denne siste utgaven er en sammenblanding av to personer av navnet Vilhelm Scheel, den éne tilknyttet Rettskontoret i Sverige og den andre Nortraship i Sverige (så i London), blitt rettet opp.
- Scheel, Christian Fredrik: Litteraturliste (meget omfattende og nyttig m.h.t. dansk og norsk personalhistorisk litteratur), utlagt på nettet (klikk på «Bibliography of Family History literature in Norway, Denmark etc. / Slektslitteratur i Norge og Danmark mm Updated 2010») her: http://nordanfamily.no/genindex.htm#menu!
- Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948).
- Scheele, Max: «Scheele 3–9», i: Deutsches Geschlechterbuch, Band 194 (Verlag C.A. Starke 1987) (= Ravensbergisches Geschlechterbuch, Zweiter Band, 1987), s. V («Inhaltsübersicht»)-637 + «Verzeichnis aller Namen» s. 638- (altså er hele boken viet slekten Sche(e)le. S. 1-18 Zu Scheele 3–9: Wappengeschichte, Vorwort zur Gesamtstammfolge I-XV; 19-192 Scheele 3 Schele, Schelle, Schiälle aus Theenhausen bei Bielefeld; Scheele 4 Schele, Schäle aus Brackwede bei Bielefeld; Schele 5 des stammes Im Kampe aus Brackwede; 359-376 Schele 6 aus Heepen bei Bielefeld im Mannesstamm erlischen; 377-408 Scheele 7 aus Groß Berkel, Kr. Hameln-Pyrmont; Scheele 8 (Auszug) aus Husten bei Drolshagen, Kr. Olpe; Scheel(e) 9 aus Bleche, Kr. Olpe bearbeitet von Gerhard Moisel. S. 1: «Zur Wappengeschichte. / 1929 bei Erscheinen von Band 67 DGB mit der Stammfolge Scheele (1) v. Scheele, v. Scheel, Scheele(n) aus Tribsees in Pommern wurden acht Wappen Scheele registriert, in Band 90 mit der Stammfolge Scheele 2 aus Berlin nochmals zwei – in der Zwischenzeit sind dem Genealogischen Leiter des Familienverbandes mehr als 50 Scheele-Wappen bekannt. / Schon auf dem Sippentag am 22. 5. 1929 wurde deshalb einstimmig beschlossen, für alle Nachkommen des Pastors zu Wiek Johannes Scheele, * 1526, +1600, das alt Wappen anzunehmen, das der königlich schwedische Admiral Joachim v. Scheele geführt hat: in Blau ein silberner Kopf einer Hindin (Hirschkuh) mit Hals, auf dem Helme mit blau-silbernen Decken das Schildbild. / Um diese Wappenwirrnis innerhalb eines Verbandes abzustellen, stiftete Max Scheele in Bielefeld ein für alle Namensträger gemeinsames Wappen, das am Beginn dieser Stammfolge steht. Das Roß soll dabei an das Niedersachsen-Roß erinnern, als Stammsitz unserer ersten Scheele, und die Hausmarke hat den Sinn: Ehre Gott und sei treu. Das Wappen wurde unter der Registernummer 2899-38 am 20. 5. 1938 in die Herold-Wappenrolle eingetragen.» S. 1: «Scheele 3–9 (Scheel, Schelle u. ä.) / W a p p e n : In rot-silbern gespaltenem Schild rechts ein aus der Teilungslinie wachsendes silbernes Pferd, links eine rote Hausmarke, bestehend aus Schaft, hinterer Kopfstrebe, vorderer Mittelabstrebe, unterer Mittelkreuzsprosse, mit rechts unterer, links oberer Schaftnase und hinterer Unterfußstrebe, alles rechtsschnittig. Auf dem rot-silbern bewulsteten Helm mit rot-silbernen Decken ein rechts roter, links silberner Flug (Herold-Wappenrolle, Reg.-Nr 2899 — 38, eingetragen 20. 5. 1938).» – Genealogen Otto Max Scheele (1907 Berlin-1987 Bielefeld) tilhørte Scheele 3 og rikskansler og president Walter Scheel tilhørte Scheel(e) 9. – Under utenriksminister Ludvig Nicolaus v. Scheele i stamtavlen er to våpen gjengitt, nemlig den tyske president Walter Scheels og den danske utenriksminister Ludvig Nicolaus von Scheeles våpen qua svenske riddere av Kungliga Serafimerorden. – Av de følgende 5 illustrasjoner, som alle er hentet fra Scheele:1987, kan spesielt bemerkes de to nederste fotografiene «Treffen im Hause von Max Scheele» (nevnt i stamtavlen ovenfor under omtale av Serafimer-ridderen, utenriksminister Ludvig Nicolaus von Scheele [1796-1874]) og «Bundespräsident Walter Scheel mit den Familien-Genealogen Max Scheele im Rathaus zu Bielefeld am 24. 8. 1978». Den 6. mars 1979 ble Walter Scheel utnevnt til Serafimer-ridder, og i 1996 ble så endelig hans våpen malt av Olof Kälde. Legg merke til våpenet på en plate, identisk med det ovenfor gjengitte våpen, som tydeligvis ved denne anledning i Bielefelds rådhus ble overrakt presidenten av den mann, som opprinnelig laget våpenet i 1938.
- Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: Se under genealogi «Burenius», litteraturlisten dér, hvor friherrenes slektsbøker også er anført – og med sitater!
- Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Dissertation zur Erlangung der Doktorwürde der Philosophischen Fakultät der Universität Hamburg» (Hamburg 1966). Sammen med bind 2 er dette verk det viktigste i sitt slag, og for slekten Schele dictus Luscus er begge bind av spesiell interesse, da disse på en ny måte (eiendomsoverdragelser i det mindenske) dokumenterer den genealogiske sammenheng mellom slekten Schele i Minden og den osnabrückiske avgrening av samme slekt, som atter er godt dokumentert i bl.a. to friherrer v. Scheles slektshistoriske bøker.
- Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Band 2 • Lage und Geschichte des bischöflichen Lehnguts» (Marburg 1974).
- Segelcke, Nanna (red.): «Krigens arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Oslo, Gloria Forlag 2019).
- Simonsen, Kjetil Braut: «Nazifisering, kollaborasjon, motstand • En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940-8. mai 1945», Avhandling for ph.d.-graden, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2016. ?NB: S. 94 (fete typer ved A.S.): «I oktober 1943 ble det opprettet et embete som næringsråd direkte under ministeren. Embetet ble bestyrt av August Petter Ljungberg. Ljungberg hadde vært i kontakt med NS-bevegelsen i 1933, og var en av de få NS-embetsmenn som hadde bakgrunn fra sentraladministrasjonen før krigsutbruddet. Opprettelsen av embetet som næringsråd må dermed sies å ha styrket Nasjonal Samlings innflytelse i Næringsdepartementet betydelig. Som det skal påvises lenger frem, ble Ljungberg blant annet anvendt som et kontrolledd i saksbehandlingen.» Ifølge Liste nr. 1 (mai 1945) (Oslo 1914), s. 448, er det her snakk om «Ljungberg, August Petter, [født 5. mars] 1903, eksp.sjef i Næringsdept. Sorgenfrigt. 8. Oslo. NS.» Som ifølge Folketellinger for Kraakerøy var en bror av Odd Meidell Ljungberg (1909-42), om hvem Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden skriver i «De som falt • Nordmenn drept i tysk krigstjeneste» (1. utgave, 2011 Vega Forlag AS), s. 132: «33 år, Fredrikstad / Legions-Oberscharführer i Den norske legion, 4. kompani. Født 16.02.1909. Savnet 16.04.1942 ved Uritsk, Russland. Skutt i ryggen. Kunne ikke hentes inn og ble liggende der han falt.» – Brødrenes far (jfr. Folketellinger for Glemmen/Kråkerøy 1910 etc. utlagt på nettet her: https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01036356000862) var August Pet(t)er Ljungberg (3/12 1873 Kraakerøy-), disponent ved stenhuggeri, en bror av forsvarsminister Birger Ljungberg! (se nemlig også denne Folketelling: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052688009911 .) – Se SIMONSENS doktoravhandling her: https://www.hlsenteret.no/forskning/nazismen-fascismen-og-europeiske-okkupasjonsregimer/okkupasjonsprosjekt/kjetil-braut-simonsens-doktoravhandling.pdf
- Smith, Christopher Fürst: Brev av 1947. – Etter krigen skrev ovennevnte – se under minister Arne Scheel i stamtavlen – C. F. Smith til sin nevø, senere ekspedisjonssjef Arne Scheel (1914-86), et brev i forbindelse med, at hans søster, fru Lala Scheel, ønsket å fremlegge dokumenter til fordel for hennes avdøde mann, minister Scheel, for Kontrollkomitéen, som en motvekt mot tidligere utenriksminister Kohts skriverier og utsagn til journalister. Med dette arbeid fikk hun hjelp av sin yngste sønn (Arne Scheel d.y.), som hadde juridisk utdannelse. Brevet (som for få år siden – ca. 2010 – kom i mitt eie) lyder i sin helhet (fete typer ved A.S): «Brüssel, den 30. desember 1947. / Kjære Arne, / Din mor har vist meg ditt innlegg til protokollkomitéen av 21. november og spesielt henledet min oppmerksomhet på det avsnitt på side 6 hvor du omtaler Ulrich Stangs nazistiske partier [sic; – som fru Scheel var C. F. Smith halvt fransk, noe som ga seg underlige utslag i skrift og tale] og beklager at det ikke hadde lykkedes å få ham fjernet fra Berlin. / Til din egen orientering kan jeg meddele at spörsmålet om Stangs fraflytning har vært oppe i Departementet bl. a. i forbindelse med gjennbesettelse av konsulatet i Hong Kong våren 1938. Såvidt jeg erindrer fremla Stang i den anledning en lægeattest om at han ikke ville tåle klimaet. Dessuten tror jeg at utenriksminister Koht, på grund av Stangs nazistiske innstilling, nödig så at han fikk en selvstendig post, spesielt på et sted hvor han lett kunne unndra seg enhver kontroll hjemmefra [!]. Jeg hadde for min part til nöd gått med på å ta ham som byråsjef i min avdeling i Utenriksdepartementet og antydet engang noe i den retning overfor Koht. Denne brôd [sic] seg imidlertid öyensynlig ikke [!] om å ha ham i Oslo [!] og da det var langtfra et önske fra min side å ha Stang som underordnet, fandt jeg ikke å burde insistere. / Som ovenfor nevnt meddeler jeg dette til deg i fortrolighet og til din egen orientering. Dersom du skulle önske å benytte ovenstående opplysninger i et eventuelt nytt innlegg til protokollkomitéen eller på annen måte, måtte jeg som norsk embedsmann på forhånd innhente Utenriksdepartementets tillatelse. Jeg finner imidlertid ikke at disse opplysninger er av slik betydning at dette skulle være nödvendig, og vil i hvert fall anbefale at du på forhånd foranlediger saken nærmere undersökt i Utenriksdepartementets arkiver [!] på grunnlag av de vink jeg har gitt deg. / [Håndskrevet:] Med venlig hilsen / C. F. Smith.» (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith.) – Det er altså slett ikke riktig, hva Koht selv hevder i «Norsk Utanrikspolitikk fram til 9. april 1940», s. 55 (se Koht:1947!), eller som forfatterparet Iver B. Neumann og Kohts oldebarn, Halvard Leira, repeterer og konkluderer i «Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005» (2005), s. 200: «Siden Koht ikke hadde noen [sic!] annen opprykksstilling å by ham [Stang], ble også han sittende i Berlin. Når det oppsto knuter på tråden mellom departementet og legasjonen, var det få løsningsmuligheter. [Men denne siste setningen er korrekt:] Det skulle for Norge vise seg særlig uheldig at det var forholdet mellom utenriksministeren og legasjonen i Berlin som surnet mot slutten av 1930-tallet.» At Arne Scheel qua ekspedisjonssjef for det nye, frie Norges utenriksdepartement fra 1905 av, også var den person, som mer enn noen annen kan sies å ha vært med på å utforme dette norske UD, den hovedansvarlige, nevner Neumann og Leira ikke i sitt jubileumsskrift.
- Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371.
- Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954). (Denne bok refereres også til – visse steder og noe forkortet – som «Slesvigske Amtsforvaltere • Studier og Personalhistorie vedr. Oppebørselsvæsenet i Hertugdømmet Slesvig indtil 1864».)
- Sogner, Knut med bidrag av Sverre A. Christensen: «Plankeadel • Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon» (Andresen & Butenschøn 2001).
- Still, Nicoline: «Ortsfremde in Wilster und Glückstadt in Holstein vornemlich im 17. Jahrhundert», i: Norddeutsche Familienkunde – Bd. 6 = 11.-13. Jahrg. (1962-64) – Bd. 6 = Jahrg. 11, Hft. 2 (Apr./Juni 1962), s. 50-57.
- Storeide, Anette H.: «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014; Gyldendal Pocket 2015). #NB: Se sitater herfra under Hambro:1947!!
- Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. #NB: Se sitater fra denne bok i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn. Og se her (fete typer ved A.S.) s. 267f: «Blant dem som fikk gaver var ansatte i Rentekammeret. Andersen ser ut til å ha hatt et fortrolig vennskap med deputert for finansene fra 1707 (kommitert fra 1700) Johan Worm [mor: Magdalene Petersdatter Motzfeldt], som fik både mel og sild… / Andersen hadde også venner nedover i gradene i Rentekammeret. Fremst blant disse var ‘brødrene paa Cammeret’: Kammerråd Peder Rasmussen, bokholder og fra 1707 kommittert, samt hans bror renteskriver Søren Rasmussen, sjef for Sønnenfjellske tollkontor, som overså tollvesenet i Andersens hjemdistrikt og revisjonen av hans regnskaper. Andersen hilste brødrene flere ganger og gav dem sild i 1709. Peder ble dessuten hilst av Andersens kone og sendt matoppskrifter fra henne. [S. 268:] Til gjengjeld ga de Andersen opplysninger fra innsiden av Rentekammeret, og spesielt Peder Rasmussen var i en posisjon til å påvirke behandlingen av rutinesaker avgjort uten kongelige resolusjon eller kammerkollegieresolusjon. En annen som fikk sild i oktober 1709 var kommittert i Rentekammeret, justisråd Niels Leth [som vil bli nærmere omtalt i den kommende genealogi «Spend»! Han var gift med Anna Kirstine West fra Kbh., hvis søster Margrethe West ~ 1° Jens Christensen de Schouboe; ~ 2° Niels Aagaard].» – KAN «brødrene på Kammeret» ha vært to yngre brødre av ovennevnte Magdalene Scheels svigerfar fra ca. 1692, KANCELLIFORVALTER Rasmus Rasmussen (+ 1707)!? I forbindelse med sistnevnte og dennes sønner snakker man i litteraturen om «kansellidynastiet Rasmussen». Kan dette «dynasti» ha vært større enn man tidligere har vært klar over? Det hviler et mystikkens slør over både de to brødre Rasmussens foreldre og kanselliforvalterens ditto; – man kan vel bare avlede farens navn Rasmus i begge tilfeller. Men det foreligger faktisk opplysninger, som sannsynliggjør en viss forbindelse mellom de «to» slektene Rasmussen, og forbindelsen kommer til syne gjennom Rasmus RASMUSSENS svigerdatter Magdalene Scheel, eller rettere sagt: gjennom hennes families genealogi, fx. fetteren Henning SCHEELS svigersønn f.o.m. 1745, ovennevnte fergemester Christian Lemming, hvis mor, Regina Hensky, var en datter av offiseren Hans Henschen og Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den kongelige postforvalter i København, Jacob Lerche: se (nemlig!) artikkelen om Giord Andersen (1651–1720)! At særlig den scheelske genealogi i Odense tangerer den SPENDSKE genealogi samme sted, har nok også med nærværende slektssammenheng å gjøre, noe som synes å kunne avledes av følgende: Teige omtaler brødrene Rasmussen «på Cammeret» uten nærmere identifikasjon. Men på nettet – nermo.org – opplyses det, at Peder Rasmussen (ca. 1652-Kbh. 1729), deputert i Rentekammeret og etatsråd, sto i et familieforhold til «sønnen» Rasmus Graae (1683-1760), rådmann i Kbh., senere rdm. i Trondheim og eier av Lade gård på Strinden (Strinda), som i 1719 i Kbh. ble gift med Anna Dorothea TRESCHOW (ca. 1695 Lesja-1757), datter av Herman T. og Mette Marg. KRENCKEL, hvis mor, Marg. v. Westen, var en datter av Matthias v. W. og Sidsel Knudsdatter LERCHE! (Jfr. siste avsnitt av artikkelen Løwencron (Piper).) Videre opplyses det at Peder Rasmussen også var far til tre sønner: Rasmus Hammeløv (dvs. Hammelev?) (ca. 1690-etter 1743), dansk infanterimajor; Erik «Hammeløv» (ca. 1690-25. jan. 1773 Nyborg); Peter RESEN (24. des. 1692-26. mars 1743), 1721 legasjonssekretær i Stockholm, magistratspresident i Christiania og justisråd, som i 1741 ble gift i Christiania med Maria Collett (1695 Cha.-1762 sst.), sannsynligvis datter av James COLLETT og Karen Leuch, dtr. av Peder Nielssøn LEUCH og Anne Mortensdatter Heide – og altså en søster av Peter Collett (1694-1740), som i 1722 ble gift med Anna Cathrine Rosenberg (1699-1747), dtr. av Peder IVERSEN ROSENBERG og KIRSTEN Leuch, Karens søster. – Hvis opplysningene på nermo.org sammenholdes med opplysninger på GENi ved Inga Lemmey av 29/6 2015, synes det som om Peder Rasmussen «på Cammeret» må ha vært gift en første gang med Agneta Requelsen, enke etter Zander Graae og med ham mor til Rasmus Graae, som altså var Rasmussens STESØNN. Så må Peder Rasmussen (som Inga Lemmey gir tilnavnet «Hammelev» – etter landsbyen Hammelev 7 km vest for Haderslev?) ha vært gift en 2. gang med NN, mor til de to brødre Hammeløv/Hammelev og den yngste broren Peter Resen, om hvem Per Seland har gitt en konsis oppsummering av de viktigste opplysninger i artikkelen «Resen-slektene i Norge» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXII hefte II (1991), s. 185-187 (fete typer ved A.S.): «Christiania bys magistratspresident på 1740-tallet het Peter Resen. Han var født i København i 1688 og han hadde fått en gave på 6000 rd for å bære [s. 186:] navnet Resen. Testator var slektningen, ‘Brant Capitain og Tømmermand’ Christen Nielsen Resen. Om ham heter det at han var ‘fød i Bøfling Lehn i Resen Sogn vdi Jyll. 1622’ og han døde i 1692 [Note 59 = s. 187: «A. Collett: ‘Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage‘, s. 68, Kristiania 1915“]. Renteskriver [senere kammerråd etc.] Peder Rasmussen var hans kones søskenbarn, og det var deres sønn [!] Peter som arvet de nevnte penger og som efter testamentet skulle anta navnet Resen. Magistratspresidenten giftet seg med Maria Collett, men fikk ingen barn. Skiftet efter ham finnes i sin helhet i Riksarkivet.» Av nevnte slekter vil særlig Treschow bli behandlet i en kommende artikkel om presten Christen Nielsen Spend i Vordingborg; – men den ALLER viktigste person, som synes å indikere, at brødrene Rasmussen «på Cammeret» også kan ha vært yngre brødre av kanselliforvalteren – er rett og slett Giord Andersen (1651–1720), hvis svigersønn fra 1704, Hans Heinrich Scheel, allerede var svoger av kanselliforvalter Hans Rasmussen, sønn av den eldre forvalter Rasmus RASMUSSEN.
- Thomle, arkivar E.A.: «Familien Hofgaard i Norge • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1911). Jens Hofgaard (1711 Bragernes-82 sst.) var kjøpmann og fra 1742 kirkeinspektør (i 39 år) på Bragernes. S. 64f (og hér – i de følgende sitater – er klammene Thomles – bortsett fra dér, hvor det opplyses om fet skrift): «Han eiede fra Aaret 1751 Gaarden øvre Hoen paa Eker med Sag og Kværnbrug, som han ved Skj. af 12 Febr. s. A. for 1600 Rdl. havde kjøbt af Otto von Cappelens Arvinger, drev Skipsrederi» osv…. // …, og i 1775 overlod han ganske Forretningerne til sine 2de Sønner Gabriel og Andreas Hofgaard, der fortsatte hans Tømmerhandel under Firma ‘Gabriel & And. Hofgaard». S. 70: «Gift 1) paa Fossesholm paa Eker…28 Decb. 1740 med Margrethe von Cappelen, født paa Bragernæs» 1722 og begr. sst. den 15. april 1752, datter av kjøpmann Gabriel von Cappelen til Fossesholm og Maria Jørgensdatter (Neumann). 5 barn. Gift «2) paa Bragernæs 19 September 1753…med Kirsten Larsdatter Stranger, døpt paa Bragernæs 17 Marts 1733, begr. der 6 Mai 1766, 34 A. gl., Datter af Kjøbmand Lars Jørgenssøn Stranger [født paa Hønen 1691, begr. paa Bragernæs 28 Aug. 1749, Søn af Sr. Jørgen Lauritssøn paa Hønen og Dorothea Trulsdatter Stranger] og 2den Hustru Catharina Jacobsdatter (Karre) [døpt paa Bragernæs 19 Marts 1709, begr. der 12. Septr. 1786, Datter af Kjøbmand Jacob Anderssøn Karre].» HER FØLGER EN NOTE «1)» MED FEILOPPLYSNINGER, som snart vil bli omtalt. Men originalteksten fortsetter: «En søster af denne Kone, Catharina Stranger, var gift med Sognepresten til Eidanger Jørgen Herman Monrad, og da begge disse døde i 1763, kom den 6-aarige Datter Abigael Monrad som Pleiedatter til tanten Kirsten Stranger og hendes Mand Jens Hofgaard paa Bragernæs. I deres Hus forblev hun til hun i 1779 i sin Pleiefaders Hus blev gift med den 24-aarige Handelsmand paa Bragernæs Nils Nilssøn, en Søn af Trælasthandler Ian Nielssøn og Anna Maria Cudrio, der igjen var en datter af den senere her nævnte Kjøbmand Thomas Cudrio og Maren Hofgaard. Nils Nilsen antog senere sin Farmoders Navn Vogt, og blev saaledes Stamfader for den yngre nulevende bekjendte Slægt af dette Navn.» Disse kompakte og genealogisk viktige opplysninger har altså dessverre ikke bare vært til nytte, da tvertimot den nevnte note har ødelagt for mye av forståelsen av HELE den rette sammenheng, ikke minst fordi både Thomle og Finne-Grønn (som vel er feilens opphavsmann) er slike fremragende genealoger, som det også i dette tilfellet er blitt festet lit til. Noten sier feilaktig om ovennevnte Jacob Anderssøn Karre: «1) Han var en søn af Kirkeværge paa Bragernæs Anders Jacobssøn [Karre] og Lisbeth Sophie Mortensdatter Sand.» DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders Jacobsøn Karre (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken sistnevnte kvinne altså var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816!! #NB: Ellers kan nevnes, at ovennevnte Abigael MONRADS sønn, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd (~ i 1822 med Hedevig Louise comtesse Frölich [1787-1862]) i 1810 ble gift med Ingeborg Maria Lorentzen (1728-1821), hvis datter, Karen Rosenberg Vogt, var Henrich Sigvard Scheels 1. hustru. Og Ingeborg Maria LORENTZEN var en datter av Jacob Loren(t)zen (<<~ 1. gang med Maren Dorthea Thorne, dtr. av Christopher Olsen Nesthorne og [~ 1733] Magdalene Sørensdatter Hofgaard, dtr. av Søren Jenssøn HOFGAARD og Rebekka Pedersdatter Clausen [Søeboholm/SOMMER]>>) og 2. hustru Karen ROSENBERG STRANGER, som var en HALVSØSTER av ovennevnte Catharina Stranger (gift MONRAD), da hun var en datter av Lars Jørgenssøn Stranger (1691-1749) i dennes 1. ekteskap (~ 1722) med Sophie Pedersdatter ROSENBERG (+ 1723 Bragernes) (hvis søsterdatter Mathia Collett ble gift i 1773 med Bernt Anker, frimurersjef og eier av Frogner), dtr. av Peder Ivarsen Rosenberg (1664 Tønsberg-1718) og (~ 1695) Kirsten Pedersdatter Leuch (1670-1705), enke etter Christen Eskildsen Griis (+ 1694). Og Peders foreldre var borgermester i Tønsberg Ivar Madsen Rosenberg (1620 Jylland-91) og Sophie Mortensdatter Sand (ca. 1635 Hurum-1716), hvis bror, Christopher Mortensen Sand, i ekteskap med Karen Hammer ble farfar til den beryktede – eller gjerne berømte – frimurer og slektshistorieforfalsker Christopher Hammer (1720-1804). Som jo egentlig ikke gjorde stort annet enn Anker, som også fusket med genealogien, men så vellykket, at han fikk et kgl. naturalisasjonspatent med på kjøpet. Glemmer man så frimureriet og den smule genealogiske fusk, så gjenstår uansett en viss eventyrlig glans over brødrene Anker. – Endelig var Ivar eller Iver Madsen en bror av Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), SLOTTSSKRIVER OG BORGERMESTER I ODENSE, som ble gift med Pernille Ottesdatter LANGEMACH (1623 Kbh. Sokkelund herred-1681 Odense St. Knuds sogn), hvis farbror, Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel), giftet seg med den i stamtavlen ovenfor omtalte Anna WESSLING (1602 Leipzig-44 Kiel)!!
- Thorbjørnsen, Kr.: «St. Olai Brødre • Blad av St. Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år» (Oslo 1949). #NB: Følgende opplysninger er hentet herfra, og fra «Hvem er Hvem? 1955», s. 138f, og andre oppslagsverk samt fra Einar Diesens slektsbok av 1916, «Vagtmester Søren Diesens slegt», og kan gi et eksempel på den innflytelse som tre høygradsfrimurere (to tvillingbrødre og den énes sønn) må ha hatt i samfunnet. Uansett hvor «upolitiske» frimurere hevdes å være, har disse tre medlemmene av Leoparden utvilsomt hatt sine teologiske og politiske MENINGER (etc. – selvfølgelig, hvorfor her kan tilføyes: også med virkningskraft!), noe som synes å fremgå av denne korte genealogi: Hans Hansen DIESEN (ca. 1783–1854), husmann i Nes kommune, Akershus, var far til vaktmester Søren Diesen (1816-97) (se Diesen), som var gift med handlende Maren Sofie Halvorsdatter Hellerud (1822-1903), som bl.a. hadde tvillingsønnene 1) Søren Einar Munch Diesen (1862–1932), 1905 sogneprest i Aremark og høygradsfrimurer, nemlig embetsmann i Leoparden. Gift i 1893 med Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870-1949), dtr. av Erik THURMANN NIELSEN, skipsreder i Åsgårdstrand, og Kathrine Wiesenbach. Deres sønn var Einar Thorstein Diesen (1894–1962), programsjef i NRK og 1952 frimurer av VII. grad i Leoparden, hvis sønn, Erik Tangevald Diesen (1922-99), også var programredaktør, men ikke frimurer. Og 2) Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), som var høygradsfrimurer i Leoparden (embedsmann, vikarierende Taler). Men for de aller fleste var han kjent som «politisk redaktør [!] i Aftenposten 1899-1900 og 1908-25, og [hele] avisens ansvarlige redaktør fra 1913. Hans poengterte artikler og kommentarer hadde ofte en nesten agitatorisk form og gjorde ham til en fryktet motstander.» (Bonde, Arne. (2009, 13. februar). Thorstein Diesen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Diesen_-_1.) Denne Romdal Diesen ble i 1896 i Bergen gift med Barbara (Baby) Matzau Gjerding (1874-1933), dtr. av skipsfører Halvor Olai GJERDING og Anne Henriette Hansen, og ikke minst m.h.t. 2. verdenskrig (og opptakten til denne), er det interessant, at deres sønn, Søren Einar Gjerding Diesen (1897–1994), «var ansatt i Aftenposten i nesten 50 år, mer enn 20 av dem som sjefredaktør.» Fra 1942 var han dessuten knyttet til Regjeringens informasjonskontor i England, og han var president i Norges Tennisforbund 1933-48. I 1927 ble han gift med Astri Bull Aakrann (1902-89), dtr. av skogeier Olaf Christian BULL AAKRANN og Marie Julie Fredrikke Kreutz. (Bonde, Arne. (2011, 14. oktober). Einar Diesen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. januar 2019 fra https://nbl.snl.no/Einar_Diesen.)
- Thorbjørnsen, Kr.: «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966). #NB 1: Fra «Forord» s. 7f (fete typer ved A.S.): «Denne bok er for den vesentlige del et arbeide av Den Norske Store Landsloges Historiograf, br. Kristian Thorbjørnsen. Gjennem årelange utrettelige undersøkelser i Landslogens arkiv, som dessverre er nokså defekt efter okkupasjonen, i utenlandske arkiver og i andre kilder har han trukket frem et stort og interessant stoff. Hans manuskript til Landslogens historie og forhistorie frem til 1940 oppbevares i Landslogens arkiv. For at boken skulle få et rimelig omfang og en overkommelig [sic!] pris, var det nødvendig å forkorte manuskriptet. …» S. 8 er dette forord signert «C. Stub Holmboe. / Oslo, september 1966.» Anton Cathinko Stub Holmboe (1892-1980) (<<mor: Marie Helene [Lillemor] Heffermehl, dtr. av h.r.adv., senere sorenskriver Johan Kristoffer STØREN HEFFERMEHL og Emma STANG, søster av statsminister Emil Stang: se Stang (slekter)>>) var høyesterettsdommer og fra 1962 til 69 «Stormester og Høyeste Styrer» – intet mindre! – i Den norske Frimurerorden (for slik skrives denne pompøse tittel i frimurernes egne skrifter, fx. i «Matrikkel 2013», s. 6). I 1919 ble han gift med Margrethe Laurentze Amalie Høy (Drammen 1892-1986 Oslo), hvis bror, Jonas Skougaard Høy (1883-1971), var direktør i firmaet A.F. Klaveness & Co. A/S fra 1916 og helt frem til 1946 samt formann i OSLO nye REDERIFORENING 1933-35 og styremedlem i Krigsforsikring for Skib 1935-54 (ifølge «Hvem er Hvem? 1964», s. 288; og samme sted, s. 268, finnes også oppl. om Stub Holmboe). Se https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Krigsforsikring_for_Skib. #NB 2: Ovennevnte Marie Helene (Lillemor) HEFFERMEHL var en søster av Emma Heffermehl (1866 Cha.-1917 Stavanger), som i 1891 i Algerie ble gift med polarforskeren Roald Amundsens storebror, disponent Jens Ole Antonio (Tonni) Amundsen (1866 Borge ved Sarpsborg-1927 Stavanger), hvis datter, Emma Amundsen (1895-1918), ble gift i Stavanger i 1915 med maskinist og aksjemegler Hans Wille (1881-1932), sønn av distriktslege i Ryfylke Christian WILLE og Augusta Sørenssen, hvis bror AIMAR SØRENSSEN i 1900 ble gift med Helga KOHT, søster av utenriksminister Halvdan Koht: se ovenfor under Hambro:1947 avslutningsvis! Forøvrig var brødrene Amundsens mor, Hanne Henrikke Gustava Sahlqvist (1837-93), en dtr. av fogd i Fredrikstad, sorenskriver Gustav SAHLQVIST og Maren Kirsten Wright, dtr. av Lars WRIGHT (1756-1829) på Gaaserud i Lardal og (~ 1791) Johanna Christine Kielmann (1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik), en datter av sogneprest til Nøtterø Rasmus KIELMANN (1723 Larvik-72 Nøtterø) (~ 1° i 1759 med Anne Christine Eeg, dtr. av Børre EEG, fogd i Romsdalen) og 2. hustru (~ 1768) Johanne Cathrine Hansdatter [mor: Kirsten Wright, dtr. av skipskaptein Ulrik WRIGHT og Anne Andersdatter Scheen)], og som enke etter presten gift 2. gang i 1783 – i barnløst ekteskap – med Ole Christian Mørch (1746-1818), skipsfører og navigasjonslærer i Sandefjord. Med KIELMANN ble hun mor til to døtre, nemlig nevnte Johanna Christine Kielmann (gift Wright) og Anna Christine Eeg Kielmann (1769 Nøtterø-), som i 1788 ble gift med Niels Larsen (1753-96 Larvik), sagbruksforvalter i Larvik, som bosatte seg på Gåserud og ble far til Kirsten WRIGHT LARSEN (LASSEN), som i 1801 bodde hos sin mormor (hos dennes 2. ektemann Ole Ch. Mørch) og i 1811 giftet seg med artillerikaptein Jacob RØRDAM (1779-1852), senere overtollbetjent ved Vallø saltverk, hvis sønn, Anton Christian Nicolay Rørdam (1811-80), kaptein i den norske flåte (marinekaptein), så tollinspektør i Arendal, i ekteskap med Anette Elise KNUTZEN (1817-99) ble svigerfar til Johan Engelhardt EGER (1846-1921) (se Eger (slekt)), Axel Christen SCHEEL (1837-1900) og Peter Hermann Vogt (1829-1900). Se her nesten nederst, etter utvalget av Kohts hemmeligholdte brev, i artikkelen «Halvdan Koht som historiker etter 2. verdenskrig», om Bøckmann/Wright-genealogi og om Roald Amundsen! #NB 3: Anette Elise Knutzen var en sønnedatter av Giert Tørrisen Knutzen (1759 Mandal-1808 Nødbæk) (~ 1°1785 Johanne Marie Bohsdatter Petersen [1756-86]) og 2. hustru (~ 1786) Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk), hvis søster Amalie Bugge (1754-1808) ble gift med skipsfører og -reder Jens Tørrisen (1747-90), hvis sønnedatter Christiane Margrethe Bugge (1832 Halse-) i ekteskap med Johan Selius Jensen (1823-) ble mor til Margrethe Cicilie Jensen (1855 Mandal-), som i Mandal, Halse, ble gift i 1883 med skipsreder Daniel Danielsen (1842-95), senere kjøpmann. Deres sønn var sjøoffiseren *#*Edvard Christian DANIELSEN (1888-1964), som etter at kontreadmiral Diesen gikk av i 1941 ble forfremmet til ny kontreadmiral, nestkommanderende og sjef for admiralstaben ved Sjøforsvarets overkommando (SOK), hvor han dog hadde vært siden 1938! Men opprinnelig hadde han vært ubåtsjef (1920), sjef for ubåtdivisjonen 1934-36 og for Tråleroppsynet 1935-37 og deretter sjef for torpedobåtavdelingen, før han ble utnevnt til kommandørkaptein og beordret til å tjenestegjøre i Admiralstaben i 1938. Wikipedia (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Etter invasjonen i Norge i 1940 prøvde han å opprette radioforbindelse med Storbritannia, da han ikke lyktes reiste han over selv, allerede 3. juni, mest sannsynlig på eget initiativ. I London kom han i kontakt med den skandinaviske avdelingen av Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6) og ble den første norske agent for SIS. Han ble utstyrt med en helt nyradiosender, koder og instruksjoner, og 28. juni forlot han Storbritannia med Farsund som mål i en ubåt. Han ble landsatt på Ullerøya 2. juli og kom seg videre til Oslo med radiosenderen i en koffert.» Se mere om Danielsen i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, altså Bjørn A. Rørholt i samarbeid med Bjarne W. Thorsen: «Usynlige soldater • Nordmenn i Secret Service forteller» av 1990, hvor det fremgår på s. 36: «I ettertid er det slått sprekker i påstanden om at norsk hemmelig etterretningstjeneste ikke eksisterte før siste krig. / I Admiralstaben i Oslo meldte det seg 3. september 1939 til tjenesten en kapteinløytnant (reserve) i Marinen ved navn *#*Gabriel Smith, født 29. september 1893 for daværende kommandørkaptein Edvard Danielsen. … / Etter råd fra Danielsen, som kjente ham, ble han beordret som sjef [!] for etterretningen i Admiralstaben, en stilling som passet ham utmerket. Det var denne Mr. Smith Commander Newill kalte den viktigste mannen i Norge [!!]. // Hele tiden betraktet han seg selv som tjenestegjørende i den kongelige norske marine og fortsatte å anse kommandørkaptein E.C. Danielsen som sin nærmeste overordnede» – osv.! Se dér. Se også Danielsen-genealogi under «DE BESCHE (som et tillegg til TRANE)».
- Thowsen, Atle: «Handelsflåten i krig 1939-1945», bind 1: «Nortraship • Profitt og patriotisme» (1992). ?NB: S. 121: «Allerede 11. april hadde forsikringsmannen Bjørn Kverndal [1888 Kverndal, Holt, Aust-Agder-1953 London; gift med Agnes Tschudi-Madsen] bedt presidenten i Det norske handelskammeret i London om å kalle sammen styret til rådslagning om den norske handelsflåtens stilling etter den tyske invasjonen. Møtet ble holdt dagen etter og førte til opprettelsen av ‘A Special Shipping and Insurance Committee’. Den norske generalkonsulen i London, Gabriel Conradi, ble valgt til formann for komitéen, som fikk til oppgave å skaffe en oversikt over norsk skipsfarts problemer, spesielt de som angikk handelsflåtens assuranse. Man besluttet å underrette Colban og Hysing Olsen om opprettelsen av komitéen og å forsøke å ta kontakt med Ministry of Shipping. / I et memorandum av 13. april tok Olaf Kverndal, bror til ovennevnte Bjørn Kverndal, til orde for at det ble dannet en ‘…authoritative body, incorporating all shipping interests…’ Nødvendige fullmakter måtte innhentes fra den norske regjering.» S. 123 (fete typer i alle sitater heretter ved A.S.): «Den seks mann store komitéen besto, foruten generalkonsul Conradi, av skipsreder Leif Brodal, skipsreder og skipsmekler Fredrik Holst, direktør Bjørn Kverndal, passasjersjef C. O. Skappel og direktør Knud Sømme. Store rederiforetak som Det Bergenske Dampskibsselskab, Fred. Olsen og Wilh. Wilhelmsen var dermed direkte eller indirekte representert i komitéen. For Colban ble det nå enda mer påkrevet å få de nødvendige fullmaktene fra regjeringen i Norge.» S. 186: «Det norske skipsfartsarbeidet i USA etter 9. april hadde mange likhetstrekk med arbeidet i London. Aktiviteten hadde to sentra: Den norske legasjonen i Washington ble på mange måter Erik Colbans motstykke, mens generalkonsul Rolf Christensen spilte en liknende rolle som generalkonsul Gabriel Conradi i London. I Storbritannia hadde de private norske skipsfartsinteressene gruppert seg omkring generalkonsul Conradi i London, mens Colban i samarbeid med Hysing Olsen utgjorde det offentlige skipsfartspolitiske tyngdepunktet. Den geografiske nærheten og det britiske presset gjorde at de to miljøene raskt smeltet sammen. I USA var den geografiske avstanden mellom de to sentra større, og det forekom ikke noe påtrykk fra amerikanske myndigheter. Britiske interesser i USA maktet til å begynne med heller ikke å gjøre sin innflytelse gjeldende. Resultatet ble at de private [!] norske skipsfartsinteressene i USA, gruppert rundt generalkonsulatet i New York, fikk en sterkere og mer langvarig innflytelse på norsk skipsfartspolitikk etter 9. april enn de kom til å få i London.» S. 193: «Den 20. mai nådde tyskerne Kanalen. Fire dager senere, samme dagen som skipsfartsminister Cross ba Lord Halifax om hjelp til å hindre Nortraships flytteplaner, besluttet de allierte å oppgi felttoget i Norge. På dette tidspunkt hadde man i Foreign Office innsett at den norske handelsflåten var av ‘enorm betydning…for krigsinnsatsen…’ … I denne situasjonen innså britene at det ville være både taktisk uklokt og politisk vanskelig å motsette seg Lorentzens ønske om å etablere et Nortraship-kontor utenfor Storbritannia. Motstrebende ga derfor britene tillatelse til at en norsk skipsfartsdelegasjon under ledelse av Peter Simonsen 29. mai kunne dra avgårde over Atlanteren, nærmere bestemt til Canada. De øvrige medlemmene var skipsrederne Odd Gogstad og Hilmar Reksten, mens skipsreder Thomas Olsen skulle fungere som økonomisk rådgiver.» To billedtekster på s. 196 opplyser vedrørende opprettelsen av Nortraship i New York: «I mai 1940 ble eksekutivkomitéen i New York utvider med et femte medlem, konsul Lars Christensen.» Og: «Skipsreder Thomas Olsen (1897-1969) var økonomisk rådgiver for den norske skipsfartsdelegasjonen som i juni 1940 ble sendt over til New York. Olsen hadde sterke linjefartsinteresser og kom snart til å støtte den allerede etablerte skipsfartskomitéen i New York i kampen mot å etablere en egen avdeling av Nortraship i USA.» – Her kan også nevnes Arne Toralf Sunde (1883 Kra.-1972 Oslo), som omtales av R. Norby i NBL (fete typer ved A.S.): Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen og hans rådgiver Sunde skulle lede arbeidet med handelsflåten og «kom til London 25. april, og som bankmann fikk Sunde til å begynne med ansvaret for finansene. Han sørget bl.a. for at Hambros Bank innrømmet en kreditt på 100 000 pund. 7. juni ble Sunde utnevnt til konsultativ statsråd, men arbeidet fortsatt hovedsakelig med skipsfartsspørsmål. Han var på tale som utenriksminister etter Koht, men da Trygve Lie fikk den stillingen, ble Sunde sjef for Forsyningsdepartementet. 1942 ble departementet delt, og Sunde var til 1945 sjef for det nyopprettede Skipsfartsdepartementet. Han var dermed den politisk ansvarlige for Nortraship, mens Lorentzen hadde ansvaret for driften.» Se Norby, Reginald. (2011, 9. juni). Arne Sunde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. februar 2019 fra https://nbl.snl.no/Arne_Sunde. – Jfr. også utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev av 9. oktober 1940 til sin «fortrolige» i Canada, Unni Gaasland født Diesen, som her nedenfor er gjengitt i sin helhet, og som, kort fortalt, begrunner hvorfor Koht foretrakk Lie fremfor Sunde som sin ettermann som utenriksminister!
- Thueslev, H.: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (Kbh. 1976).
- Thöne, Wilhelm: «Sosiologische Untersuchungen über die einstigen Edelherren v. Brakel im Kreise Höxter i. W.», i: Westfälische Zeitschrift Jahrgang 93 (1937), s. 39-78 + «Stammtafel der Herren v. Brakel». #NB: Jfr. Dobbertin:1955 – også om de opprinnelige edelherrer v. Brakel!
- Tordenskiold, Peter Wessel: Brev av 25. mai 1717 til Ulrik Christian Gyldenløve, i: «Tordenskiolds brev • Redigert av Olav Bergersen» (Universitetsforlaget 1963), s. 437 Brev nr. 457b: «Monseigneur! / Aprés tant des graces que Vous venés. Monseigneur, me temoigner, tant par Vos presents, que par Votre Gennereusité, autrement je n’ai que de raison de Vous en avoir de particulier ressentimens, et je ne sauhaite plus que d’etre en état de Vous temoigner en effect la reconnaissance que j’aie pour Vos bonnes graces. Vous prendrés ainsi, Monseigneur! á l’heure qu’il est la bonne volonté les effects. / Ayant pris la liberté de Wous envoyer par cette occasion quelques Boutellies du Vin d’Hérmitage souhaittant qu’il pourroit avoir Votre approbation. Cependant je Vous supplie trés humblement de croire que je tacherai, Monseigneur! sans cesse d’étre avec un profound Respect, et avec trés humbles baisse-mains á Madame la Comtesse, / Aubord du Vaisseau / de Laaland le 25me de / May A° 1717 n.s. / Monseigneur / Tordenskiold» // [Olav Bergersen; fete typer ved A.S.:] «Det er overveiende sannsynlig at brevet er til [admiral] Gyldenløve. Det er innført i kopiboken, men med den anmerkning i margen, at det ikke skal innføres i protokollen, sannsynligvis på grunn av dets private karakter. Den ‘Madame la Comtesse’ som det her er tale om, må være Gyldenløves bror- og pleiedatter Frederikke Louise Danneskiold, som noen år senere ble gift med hertug Christian August av Augustenborg og som Tordenskiold på veien til utlandet i 1720 besøkte.» På s. 867 finnes tre biografier i kortform over brødrene Gyldenløve og U.F. Gyldenløve, hvorav her kan siteres om Christian Gyldenløve: «Det var altså en datter av denne Gyldenløve, grevinne Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe, som ble oppdradd hos onkelen gen.adm.ltn. Ulrik Christian Gyldenløve [!!] og som Tordenskiold omtaler i sitt franske brev til generaladmiralen. Side: 437.» Og om Ulrik Frederik Gyldenløve: «Han er den høyest fortjente av alle stattholdere i Norge. Sept. 1699 fratrådte han sitt høye embede. ‘1700-04 levede han i Hamburg, meget ene, syg og plaget af Familievrøvl’. Død 17/4 1704. Side 673.»
- «Undersøkelseskommisjonen av 1945, Innstilling fra» (full tittel: «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • UTENRIKS- OG FORSVARSPOLITIKK UNDER REGJERINGEN NYGAARDSVOLD TIL 7. Juni 1940 — ADMINISTRASJONSRÅDET — RIKSRÅDSFORHANDLINGENE — HØYESTERETT — FYLKESMENNENE OG NYORDNINGEN AV KOMMUNENE 1940») (utgitt av Stortinget, Oslo 1946/Familieforlaget 2010- første gang rapporten er blitt frigitt for åpent salg og med innledning av professor emeritus Hans Fredrik Dahl), særlig kapittelet «Aprildagene», s. 84-112 (da det dreier seg om et fotoopptrykk er pagineringen identisk med originalens), hvor Arne SCHEELS varsler og utenriksminister H. KOHTS manglende forståelse av disse varslene – samt andre varsler! – blir grundig drøftet. Koht blir sterkt kritisert i innstillingen, men hvor sterkt, kommer sjelden tydelig frem hos de senere og i Norge svært så dominerende historikere utgått av Skodvin-skolen, f.eks. i Hjemmefrontmuseets skrifter (jfr. artikkel om Rolf Rynning Eriksen – og da med dette sitat in mente fra Lars Borgersruds banebrytende avhandling Konspirasjon og kapitulasjon, s. 361: «Bare to av de tidligere NS-offiserene [Jens Henrik NORDLIE og R.R. ERIKSEN] lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige {!!} historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere»). – I de to ovennevnte bøkene av Arvid Brodersen av 1979 og 1983 synes forfatteren mer å forholde seg til Kohts egne fremstillinger, enn til Kommisjonens mer saklige gjennomgang. Men Kommisjonen er klar i sin vurdering: Side 85: «Faresignaler / [Heretter er fete typer i alle sitater ved A.S.:] Som den følgende fremstilling vil vise er det i dagene fra 5. til 8. april mottatt viktige meldinger fra den norske legasjon i Berlin. Disse meldinger har vært kjent av [#NB 1:] utenriksminister Koht, av statsråd Ljungberg, av Kommanderende General [Laake] og Kommanderende Admiral [Diesen]. Derimot har statsministeren [!!] og de øvrige [!!] regjeringsmedlemmer vært uvitende om meldingene. / Utenriksminister Kohts stilling. / 29. mars 1940 skrev sendemann Scheel i Berlin en redegjørelse om hvorledes han betraktet situasjonen. Han nevnte at mange ting tydet på at Norge atter var kommet i forgrunnen, og at det særlig var jernmalmtransporten over Narvik som syntes å være brennende. Et fransk-britisk inngrep på norsk sjøområde ville stride mot folkeretten, hevdet Scheel, men det så ikke ut til at sånne hensyn ville være bestemmende for England og Frankrike, når de ved å avskjære transporten kunne ramme Tyskland følelig. Brevet sluttet med: ‘Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er, at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater.’» Side 104: «For først å nevne utenriksminister K o h t s forhold, hadde Scheel allerede i sitt brev av 29. mars 1940 inntrengende henstillet til utenriksledelsen å holde forsvaret i orden så sterkt som vår ytterste evne tillot det. / I Scheels neste melding av 1. april sies det at den svenske minister Richert drøfter skipskonsentrasjoner i Østersjøen i forbindelse med Narvik. Da Scheel jo selv tar sine reservasjoner, må det dog straks erkjennes at dette brev ikke må tillegges for stor betydning. / I brevet av 4. april nevnes opplysninger om Holland og Danmark. 5. april kom telegrammet om rykter som gjaldt tysk aksjon mot Sør-Norge og fra København antydet Esmarch det samme i telefonen. Utenriksminister Koht sier i sin forklaring at han ikke kunne legge vekt på slike ubestemte ting som rykter. Kommisjonen er enig i at meldingene kom til Norge i en høyst mangelfull form, men kan dog ikke tillegge innvendingen avgjørende vekt. Meldinger av denne art måtte naturlig komme som rykter, et offisielt grunnlag kunne en ikke regne med. Det at lignende ting var hørt tidligere, burde heller ikke ha slappet interessen. Tvertom kan en med like stor rett si at den ting at ryktene var vedholdende og gjaldt samme ting burde ha skjerpet mistanken. Stor vekt må Kommisjonen tillegge det forhold at Koht ikke tar initiativ til å få meldingene supplert. Det går ikke ut noen [!!] henvendelse til legasjonene i Berlin, København eller Stockholm for å få mere inngående opplysninger. Koht forklarer at han [s. 105:] hadde liten tillit til legasjonen i Berlin; det kan forstås, særlig når det gjelder legasjonsråd Stang. Men det burde på et tidligere tidspunkt ha ledet til at legasjonen i Berlin, som ved siden av London-legasjonen var den viktigste, var blitt omorganisert f. eks. på den måte at Norge, som de øvrige nordiske stater, hadde fått en militærattaché. Når det ikke var skjedd, burde Utenriksdepartementet ha sendt en mann ned i aprildagene for å undersøke saken. Det danske utenriksministerium gikk i disse dagene fram på en langt mer energisk måte. Kommisjonen kan heller ikke unnlate å nevne at da det senere kom meldinger som ikke var rykter, bevirket ikke det noen forandring i Kohts holdning. / Den melding som kom 7. april om at flåten hadde forlatt Stettin med vestlig kurs, tillegges nemlig heller ikke betydning. Hvorledes en enn vil oppfatte fru Ræders forklaring er det dog på det rene at statsråden avviste det hele. / 8. april kom meldingene om at den tyske flåten stevnet nordover [!] fra danske farvann. Koht uttalte da formodningen om at disse skip ikke var bestemt for Norge, og at kampen mellom den engelske og tyske flåten ville bli ført utenfor norske farvann. [Merkelig nok unnlater her Kommisjonen å nevne eksplisitt det 12. vedlegg i dokumentoverbringelse fra minister Scheels efterlatte enke og yngste sønn ved h.r.adv. Christian Vogt til Protokollkomiteen: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14:00 (nr. 67) / ‘Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt [nr.] 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.’» – Nr. «66» = Stettin-telegrammet. Bemerk i denne sammenheng også Kommisjonens refleksjon på side 109: «Det kan idag synes forbausende at de offentlig kjente meldinger: den tyske flåten som sto ut av danske farvann med nordlig kurs og senkningen av ‘Rio de Janeiro’ med de opplysninger tyskerne selv ga, ikke skaket Regjeringen og Stortinget mere opp.»] […] / Den engelske telefonmelding om de tyske skips bevegelser mot Narvik ble meddelt Marinen, men ikke drøftet i Regjeringen. Og endelig kom meldingen om ‘Rio de Janeiro’, som var kjent av alle, men som særlig utenriksministeren burde [!!] sett i sammenheng med de opplysninger som allerede forelå. Nå var det ikke lenger muligheter, det var tale om sannsynligheten for et angrep på Norge, ja, endog overveiende sannsynlighet. / Kommisjonen finner å måtte karakterisere det som en alvorlig forsømmelse at statsråd Koht ikke orienterte sine regjeringskolleger [!!] om de mottatte meldinger, så at Regjeringen ialfall senest 5. april kunne ha fått oppfordring til å treffe de nødvendige tiltak [!] f. eks. minelegging, mobilisering av kystfestningene og mobilisering av Hærens avdelinger. / Det er utvilsomt så, at utenriksministeren, etter 4. april med Colbans telegram om samtalen med Noel Baker, 5. april med notene, og 8. april med den britiske mineutlegging, har fått sin oppmerksomhet [s. 106:] rettet mot England og at han har vært overarbeidet og slitt. Dette kan belyse Kohts vanskeligheter, men det kan ikke unnskylde at Regjeringen ikke ble orientert om de faresignaler som også kom fra s ø r. / Det var også en feil av statsråd Koht å gi Stortinget en mangelfull og misvisende orientering. Den tale Koht holdt i Stortinget 6. april bærer intet preg av de meldinger som han hadde fått fra Berlin og København 5. april, Colbans telegram av 3. april og de fransk-britiske noter av 5. april. Koht forklarer at notene var hemmelige, og at de ikke kunne behandles i det åpne stortingsmøte som var berammet. Kommisjonen må dog tro at det hadde vært lett å få møtet omberammet til lukket møte om det hadde vært forsøkt. Da en lignende britisk note kom 6. januar, ble den tillagt stor betydning og ledet til diplomatisk og militær aktivitet, bl. a. var det alarmberedskap i sjøforsvarsdistriktene. Nå skjedde intet.» – Scheels telegram av 8. april ble altså sendt kl. 14:00. Fordi telegrammet av en eller annen grunn (?) ikke blir gjengitt i INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945, blir det desto viktigere å merke seg hva Kommisjonen sier når den omtaler bl.a. Scheels telegram. S. 92: «Litt senere på formiddagen [8. april] kom det en rekke forskjellige meldinger om tyske skipsbevegelser i danske farvann. Kildene for disse meldinger var forskjellige, en kom fra Scheel [kl. 14:00!], en annen fra Esmarch og atter andre fra danske og svenske militære myndigheter. Meldingene fortalte at transportskip med tropper ombord [!] støttet av marinefartøyer av alle kategorier fra minesveipere til slagkryssere, sto nordover [!]. Samtidig kom det fra britisk side gjennom militærattachéen i Oslo beskjed om at engelske sjøstridskrefter var på vei mot Kattegatt for å oppta kampen. Koht nevnte dette i Utenrikskomiteen, men tilla fremdeles [!] ikke saken noen betydning. / I 15-tiden kom det en melding til utenriksministeren fra legasjonen i London pr. telefon. Dette var den første melding fra britisk side om den tyske aksjon. Meldingen lød: / ‘Legationens telegram i eftermiddag må behandles øieblikkelig. Det gjelder angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik.’ / Utenriksminister Koht fikk meldingen [ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt til UD kl. 14:00] mens han arbeidet i departementet med svaret til Storbritannia og Frankrike. Han ga beskjed om at telegrammet, når det kom, straks måtte forelegges marinemyndighetene. / Kl. 18 kom der bebudede telegram mens utenriksminister Koht var i Stortinget.» Og #NB 2: Koht må ha vært tilstede i Utenriksdepartementet omkring klokken 14:00, for Simen Zernichow skriver i sin artikkel «Det tyske krigsforlis som ble ignorert?», s. 10: «Møtet i utenrikskomiteen fortsatte frem til kl. 11.30. / Regjeringen ble deretter samlet og protesten Koht hadde jobbet med ble vedtatt. Koht dikterte deretter protesten til pressen kl. 12.55. Senere reiste han til Utenriksdepartementet. Det var en del forberedelser som måtte ordnes før møtet i Stortinget senere på ettermiddagen. Han jobbet hardt frem til møtet, kun med et kvarters pause i tretiden [!] for å spise mat. Omtrent samtidig fikk han en telefon fra den norske legasjon i London om angivelig tyske flåtebevegelser med retning Narvik» (jfr. Rio de Janeiro-referanse 44 [= Simen Zernichow.pdf] samt den etterfølgende, siste referanse[45]) [= Wikipedia-art. om M/S Rio de Janeiro]. – Innstillingen fortsetter s. 93: «Tyske dokumenter viser at en i tyske militære kretser var i høyeste grad nervøs, fordi den tyske plan var blitt røpet i og med senkningen av ‘Rio de Janeiro’. Denne nervøsitet var ikke nødvendig. Etter stortingsmøtet hadde Regjeringen en konferanse som ble avsluttet noe over kl. 21, og Koht sier selv om denne konferanse at en ingen tanke [!] hadde om det som skulle hende.» Denne Kohts påstand bør sees i lys av den telefonsamtale, som Gudrun Martius (senere – i London – gift Ræder) hadde med Koht allerede den 7. april: Gudrun Ræder forteller i «De uunnværlige flinke» av 1975, s. 15, om en skjebnesvanger telefonsamtale med Koht (fete typer i det følgende er ved A.S.): «Vi hadde vært nøytrale før, og regnet det visst som en slags guddommelig rett å kunne fortsette med det. / Jeg arbeidet dengang i den handelspolitiske avdeling under ekspedisjonssjef C. F. Smith, og var av dem som burde ha visst bedre… / Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle [!] innhold: ‘Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.’» (Sitatet stammer fra: Lundbo, Sten. (2017, 25. august). Gudrun Dorothea Ræder. I Store norske leksikon. Hentet 26. januar 2019 fra https://snl.no/Gudrun_Dorothea_R%C3%A6der) (Se https://snl.no/Gudrun_Dorothea_Ræder.) Merk at det her står «18 à 20 skip» til forskjell fra i Innstillingen, s. 89, óg i vedlegg nr. 11 i «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen» ved h.r.adv. Christian Vogt m.fl., hvor det står «15 à 20 skib» [Kommisjonen skriver «skip»].) – Gudrun Ræder fortsetter på s. 16f: «Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt [!] for ham. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ’til Norge’, sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig [!] at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best ikke å bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel [!!]. Jeg foreslo at jeg i hvert fall kunne sende meldingen til Admiralstaben…» osv. – Dette Stettin-telegrammet skriver også historikeren Odd-Bjørn Fure om, nemlig i den statlig støttede «Norsk utenrikspolitikks historie», bind 3: «Mellomkrigstid. 1920-1940» av 1996, s. 373, men uten å nevne Gudrun Martius med et ord eller referere til hennes egen førstehåndsberetning: Med den éne henvisning – i note 79 – til Kohts «Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940. Synspunkt frå hendings-tida» av 1947, s. 68-69, finner Fure det tilstrekkelig å vise til denne bok alene og skriver: «Meldingen ble telefonert hjem til Koht om ettermiddagen søndag 7. april. I sin tolkning la Koht hovedvekten på tidspunktet da skipene skulle nå sitt bestemmelsessted. Når de ikke hadde nådd Norge etter to døgn, måtte de ha fjernere mål. Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa.» Og Fure legger til: «Kommanderende admiral og admiralstabssjefen kom dagen etter til samme konklusjon, etter å ha mottatt meldinger om ytterligere observasjoner av tyske skip, som hadde nådd danske farvann 7. og 8. april.» Denne siste setningen avslutter også aktuelle avsnitt, og Fure henviser her til sin egen artikkel «Weserübung. Det perfekte strategiske overfall? Forsvarsstudier 4» av 1990, s. 9. (Som alle vet, forløp overfallet ikke helt perfekt utenfor Drøbak. Og hvor «perfekt» ville det ha blitt: om utenriksminister Koht hadde lyttet en smule til frøken Martius og tenkt seg om?) Men hva er det egentlig Koht sier på de nevnte sidene 68 og 69? Jo, det blir stadig senere på dagen: «Men sundagskvelden (7. april) fekk eg telefonert heim til meg eit telegram som da nett [!] hadde komi frå minister Scheel i Berlin (s. 89). … / Den sekretæren som telefonerte dette ut til meg, har meir enn halvt-anna år etterpå gjevi ei oppskrift om den samtalen ho da hadde med meg i telefonen (s. 90). Eg trur ikkje noko kunnigt menneske kan ta ei oppskrift så lang tid etterpå for ordlyd-referat av samtalen, og det inneheld ting som eg trur meg viss på eg ikkje kan ha sagt på den måten. Eg skjønner heller ikkje at ho etter samtalen kunne ha nokon tvil om at ho skulle sende telegrammet i avskrift til Admiralstaben; det var fast instruks om det for slike tilfelle. / Granskingsnemda legg da heller inga vekt på ordlyden i referatet, men held seg til den meininga eg gjorde meg om telegrammet. Den kan eg her gje fullstendigare enn nemda gjer, som berre seier (s. 90) at eg ‘avviste den tanke at disse skip skulle til Norge’.» Koht sår altså først tvil om Gudrun Ræders troverdighet, hun husker ikke det samme som ham med hensyn til telefonsamtalens ordlyd. La nå dette inntil videre være UAVKLART, hele dette referat av samtalen, som fru Ræder opprinnelig ga på utenriksminister Trygve Lies anmodning, så konsentrasjonen heller kan rettes mot Kohts neste skritt – idet han nemlig fortsetter: «For det fyrste tenkte eg at når troppeskipa hadde gått ifrå Stettin og vest-etter natta til 5. april, men vi enda to jamdøger etterpå ikkje hadde hørt noko om dem frå [s. 69:] danske farvatn, så måtte det venteleg ha gått til Kiel-kanalen. Og da var det det naturlege for meg å setta denne transporten i samband med den store tyske framstøyten vestpå.» Men er dette en Koht som også forbereder seg på å underslå Scheels telegram av 8. april (ved slett ikke å nevne dette telegram, som jo ikke finnes gjengitt i Innstillingen)? Riktignok er det ikke da snakk om den 7. april mer, men den følgende dag. Men dette telegram av 8/4 ble sendt allerede kl. 14:00, og det handlet om, «at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib være sett i Storebelt på vei nordover»! Og dette spørsmål er berettiget, fordi Koht på sidene 70 og 71 i «Norsk utanrikspolitikk…» hevder følgende: «Så reiste eg beint inn til departementet og sette der opp eit utkast til norsk protest mot mine-utlegginga. Det er vel rimeleg — eller i det minste mogleg — at eg da fekk lesa det brevet som da hadde komi frå minister Esmarch, … / Eg tykte likevel det var tryggast å telefonere til den danske sendemannen i Oslo og tala med han om dei meldingane eg hadde fått ifrå Berlin og København, og eg bad han syrgje for at vi i Noreg måtte få veta om det straks dei i Danmark [!] såg noko til tyske orlogsskip. Om lag ei tre kvarter etter eg hadde gått frå departementet til Utanrikskomitéen, telefonerte han så til departementet at den danske flåte-kommandoen hadde lova å varsle den norske admiralstaben om dei der nede [s. 71:] skulle merke noka uvanleg stor sigling nord-etter gjennom Øresund og Belta. / Noko varsel om noko slikt hadde eg i alle tilfelle ikkje fått før eg gikk i Utanrikskomitéen [!]. Granskingsnemda seier (s. 92) at det den føremiddagen kom ei mengd med meldingar om tyske skip på veg nordetter, og at eg nemnte dette i Utanrikskomiteen, men framleis ‘ikke tilla saken noen betydning’. Men alle [!] desse meldingane kom fyrst under og etter møtet i Utanrikskomitéen, …». Påstår Koht. Ifølge ham roter både fru Ræder og Kommisjonen! #NB 3: Her kan det bemerkes to forhold A og B:: For det første A, at hér bare er benyttet den nyutgitte Innstillingen, mens det særlig i «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • BILAG • BIND II» (1947) finnes den mest detaljerte gjennomgang av SCHEELS telegrammer, og bl.a. denne interessante bemerkning på s. 154: «Fru Ræders fremstilling er i alt vesentlig bekreftet av byråsjef T. V. Aass. / Utenriksminister Koht bestrider [note 2: «Se Kohts forklaring 18. desember 1945.»] å ha uttalt seg til fru Ræder således som hun refererer ministerens ord i samtalen. Han ville aldri ha kunnet diskutere telegrammets rekkevidde med Departementets chiffervakt [!?]. Koht opplyser for øvrig at han i sitt hjem, da telegrammer ble lest opp for ham, ikke hadde Scheels melding nr. 611 for hånden. Han anså det for utelukket at telegrammet av 7. april siktet på et fremstøt mot Narvik både fordi den britiske flåten var på vakt i Nordsjøen og fordi tidsangivelsen 11. april måtte tyde på fjernere mål. I sin forklaring nevner Koht at han tenkte seg muligheten av et tysk angrep på England, hvilket også [!] stemmer med fru Ræders gjengivelse. Kommisjonen vil her bemerke at det er en dårlig sammenheng i Kohts oppfatning. Kunne den britiske flåte forhindre et angrep på Norge, måtte den ennå lettere ha kunnet dekke England. Dessuten var England et nærmere mål enn Narvik.» – For det andre B: UANSETT Kohts uenighet med kommisjon og UD-sekretær er det slik, at Scheels siste chiffertelegram før invasjonen ble sendt fra legasjonen i Berlin den 8. april kl. 14:00, altså 2 timer og 30 minutter etter utenrikskomitémøtets avslutning kl. 11:30 og ca. en time etter at Koht dikterte protesten til pressen kl. 12:55 (og deretter dro Koht til sitt departement og kontoret i Victoria Terrasse, hvor han «jobbet hardt frem til møtet [i Stortinget senere på ettermiddagen], kun med et kvarters pause i tretiden for å spise mat» – altså ca. en time etter at Scheels telegram var blitt sendt); – og det dreide seg om et kort telegram (ikke tidkrevende å tyde) med opplysninger om nettopp tyske krigsskip i danske farvann med nordlig kurs. Og forøvrig: Hvem var vakthavende i Utenriksdepartementets chifferkontor den 8. april? Dette spørsmål synes å besvares i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Reid/Rolstad:1980, nemlig at Utenriksdepartementets vakthavende var utenriksminister Kohts personlige sekretær Henrik (Henrich) Andreas BROCH (1909-76) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Andreas_Broch), sønn av hoffsjef Peter Fr. BROCH og Elisabeth Rustad, dtr. av hoffsjef Fredrik (Fritz) Frants (Frantz) Michael Wilhelm RUSTAD og overhoffmesterinne Marie Magdalena Schou, samt gift i 1935 med Fanny Paus (1911–1999), datter av direktør Nicolay Nissen Paus og Else født Paus, som var hans slektning gjennom Schou-familien, da hennes besteforeldre var Ole Paus og Birgitte Halvordine SCHOU. – Margaret Reid og Leif C. Rolstad: «April 1940 • En krigsdagbok», s. 20 (fete typer ved A.S.): «Mandag 8. april kl. 1500 hadde kaptein Rolstad igjen tatt over som vakthavende i generalstaben… // Siden vakthavendes plass var der adjutanten til Kommanderende General (KG) holdt til, fikk Rolstad fra kl 1700 selskap av Anthon B. Nilsen som var KG’s adjutant. På det tidspunkt forelå følgende foruroligende meldinger: / — Fra Utenriksdepartementet om tysk marsjkolonne på 60 km mot Sønder-Jylland og tysk transportflåte [!] som hadde lagt ut fra Stettin. / — Tyske soldater fra tysk skip som kom i land til Lillesand og Kristiansand S. De erklærte at de skulle til Bergen for å hjelpe mot britene, etter oppfordring fra den norske regjering. / De to offiserene mente at dette iallfall måtte føre til en øyeblikkelig beslutning om mobilisering. Kommanderende General [Laake] kom akkurat da innom kontoret og ble forelagt meldingene. Han ga uttrykk for at han kjente dem alt og hadde drøftet dem med Kommanderende Admiral (Diesen). Han la til: ‘Dette må være noen skip som er kommet på avveier!’ / Nilsen og Rolstad var lamslåtte – dette var ikke til å tro! / De viktigste etterretningskilder for Generalstabens vakthavende offiser var meldingene fra vakthavende i Admiralstaben og i Utenriksdepartementet. Sistnevnte var Henrich [Andreas] Broch, utenriksminister Kohts personlige sekretær.» – I denne sammenheng er det også av interesse, at det gjerne vil være en viss forskjell mellom et avsendt og et mottatt chiffertelegram, som svarer til, at det siste er en utlegning eller tolkning av det første. Jfr. Stettin-telegrammet ovenfor av 7. april, om hvilket Gudrun Ræder skriver: «Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste.» Versjonen ovenfor gjengitt i Innstillingen, s. 89, er overensstemmende med den gjengivelse – eller egentlig: tolkning – som fru Ræder presenterer i sin bok s. 15 (altså bortsett ifra, at hun opererer med «18 à 20 skip» istedenfor 15-20). Det telegram som ble sendt fra Berlin – eller mere presist: som telefonisk ble lest opp i kode derfra – lyder ifølge vedlegg nr. 11 til «Brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen»: «7/4.40. Chiffertelegram (nr. 66) / Noreg Oslo. / Om troppetransportskib omhandlet slutningen min 611 oplyses fra pålitelig kilde at 15 til 20 skib tilsammen 150.000 tonn natten til 5. april har forlatt Stettin med vestlig kurs, ukjendt bestemmelsessted. Destinasjon skulle [rettet fra ‘skulde’] nåes 11. dennes [sic; her menes vel «denne m.», altså måned]. / Scheel.» Og – endelig – det dertil hørende, presiserende vedlegg nr. 12 lyder i sin helhet (fete typer ved A.S.): «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl. 14.00 (nr. 67) / Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.» Og #NB 4: Dette siste telegrammet ble sendt direkte til Utenriksdepartementet, hvor Koht var tilstede, og ikke til den norske admiralstab! Koht var altså selv tilstede i departementet da dette siste telegram må ha kommet dit, i motsetning til da det første av de to telegrammene ble mottatt (av frøken Martius); da var Koht ikke i Utenriksdepartementet, men hjemme på Lysaker. #NB 5: Her kan også nevnes, at Koht skriver i «Norsk utanrikspolitikk…» s. 75: «Eg kom i departementet kl. 13 1/2, så eg hadde snau tid. Enda trur [!] eg at utanriksråden fyrst la nokre saker [!] fram for meg. Med eg så sat og skreiv som hardast (blad etter blad gikk med ein gong til reinskriving) kom byråsjef Reusch inn til meg — det var kl. 15 — med telefonmelding frå London om at det ville koma il-telegram som ville gjelde ‘angivelig tysk flåtebevegelse henimot Narvik’.» Og på s. 76: «Førebels [!] fekk da Reusch berre order til å sende meldinga til Admiralstaben.» – Nå var jo Christian PRAHL REUSCH byråsjef, mens vakthavendepå chifferkontoret nok må ha vært en eller annen sekretær: nemlig – høyst sannsynlig – ovennevnte Henrich (Henrik) Andreas BROCH! Men her forteller i hvert fall Halvdan Koht selv om en viss aktivitet i departementet – kl. 15:00 – med hensyn til telegrammer. Stadig sst. s. 76: «Da eg kom i Stortinget kl. 17 og enda der skreiv på dei siste linene av den utgreiinga eg skulle gje, hendte det at ein stortingsmann la fram for meg eit kveldsblad der det med store bokstaver stod om det tyske skipet som hadde forlist utanfor Agder, og om at mannskap som hadde komi til lands sa at dei var på veg til Bergen. Eg fekk ikkje tid til å tenke meir over denne sensasjonelle meldinga før eg måtte på talarstolen. Og så heldt stortingsmøtet fram til kl. 21 om kvelden.» Det utenriksministeren likevel fikk god tid til før kvelden var omme, var å oppsøke fru Sigri Welhaven Krag og invitere seg selv på biff hos henne, mens UD forgjeves forsøkte å finne ham. Eventuelt hadde han, ifølge egne ord i forklaring til Undersøkelseskommisjonen av 5. januar 1945, vært invitert: «Personlig reiste jeg ikke til mitt hjem på Fornebu for jeg hadde en innbydelse til å spise aftens hos en kjenning i byen.» Dette opplyser Bomann-Larsen i note 66 til kapittel 44 i boken «Æresordet», hvor han også nevner (fete typer ved A.S.): „At ministeren ble servert biff fremgår av et senere intervju med fru Krag (Per Egil Hegge, Dag og Tid, 18.5.2006.). Se forøvrig nærværende litteraturliste her ovenfor under Michelet:2014, s. 111 (fete typer ved A.S.): «Flyalarmen over Oslo gikk klokken 00.15 natt til 9. april 1940! #NB 6: Koht sier i sin forklaring at han ‘ikke husker’ navnet på sekretæren i UD. Chr. Mohr skriver følgende i sin dagbok (RAO) fra krigsutbruddet (fete typer ved A.S.): ‘8. april 20:00. Ankom til nattevakt [!!]. 22:30 Admiralstaben melder at Bolerne har åpnet ild og at det er kamp i ytre Oslofjord. Varslet Koht (Han spiser aftens hos fru Krag i Harbitz gate.)’ Parentesen er tilføyd senere ‘for fullstendighetens skyld’. Det er nærliggende å anta at Koht ikke har oppgitt noe telefonnummer, at det følgelig stemmer at det var ham selv som tok kontakt med UD. Kohts tidsangivelser ligger betydelig senere enn sekretærens» osv. – Både sult og handlekraft er forøvrig Kohts avslutningstema i det siste avsnitt av dette kapittel «Overfallet», s. 77: «Endelig kl. 21 kunne vi halde regjeringsmøte. Da må eg venteleg ha vori noko trøytt etter det intense arbeidet frå tidleg om morgonen, og da dagen var slutt merka eg at smått hadde det vori med maten òg. Men allermest var eg oppgjeven av alt det — som eg tykte, uturvande — snakket eg [!] hadde måtta høre på i stortingsmøtet, så det sat i meg liksom eit krav om at no måtte vi ikkje snakke lenger, men fortast råd var berre gjera dei vedtaka som måtte til. Det var klart at forsvarsministeren no skulle seia kva som aller fyrst trangs, og han kom da òg med framlegg frå kommanderande general om ålmenn mobilisering. Men han sa — og viste i så måte til generalstaben — at slik ei mobilisering kunne ikkje bli sett i verk på mindre enn tre dager.» Og utenriksministeren selv: Han brukte altså heller ikke denne – som det snart skulle vise seg – siste anledning til å informere sin sjef, statsministeren, og alle de uvitende regjeringsmedlemmene (bortsett fra forsvarsminister Ljungberg) om alle de telegrammer og varsler, som han selv hadde mottatt den siste uken: se her ovenfor under Innstillingens avsnitt «Faresignaler». Tor Bomann-Larsen skriver i «Æresordet» (2011), s. 356f (fete typer ved AS.): «Imens spaserte Norges utenriksminister i Homansbyen. Han førte en av sine fortrolige samtaler med den vakre, men angivelig så ulykkelige fru Krag. Billedhuggersken hadde nettopp servert sin gjest et varmt måltid, før de to var gått en sen kveldstur i villagatene bak Slottet. / ‘Ved 12-tiden hørte vi plutselig flyalarm,’ forklarte Halvdan Koht med en omtrentlig tidsangivelse. ‘Min første tanke var at det skulde formodentlig være en prøve. Men da det varte ved, skjønte jeg at det måtte være alvor.’ Likevel, i stedet for straks å begi seg det knappe kvarteret til Victoria Terrasse, valgte utenriksministeren å [s. 357:] være galant. Han fulgte fru Krag i motsatt retning tilbake til hennes hjem på Briskeby. Her begynte han uten hell å telefonere. / Til slutt fikk han kontakt med vakthavende [!] sekretær i departementet, [August] Christian Mohr [hvis vakt altså startet kl. 20:00]. Den unge sekretæren kunne fortelle at ‘fremmede krigsskip forsøkte å komme inn Oslofjorden.’ Utenriksminister Koht fikk et akutt behov for drosje. Biltransport skulle imidlertid vise seg like uoppnåelig som telefonforbindelse. Det endte med at Norges utenrikspolitiske ledelse måtte begi seg til fots ‘i mørke natta’ [her følger ovennevnte note 66]. Da han etter omveier og forviklinger endelig nådde frem til Victoria Terrasse, hadde Halvdan Koht i egen høye person demonstrert landets ubehjelpelige krigsberedskap.» Den krasseste beskrivelse av hele situasjonen – i et nøtteskall – er det kanskje Alf. R. Jacobsen som gir i «Kongens nei — 10. april 1940 —» (2016), s. 22f (fete typer ved A.S.): «I mellomtiden hadde også den politiske miserens hovedarkitekt, utenriksminister Halvdan Koht, innfunnet seg på Victoria Terrasse. Den selvbevisste og egenrådige sekstiåtteåringen pleide sitt ego [!] i samvær med vakre kvinner, og hadde valgt å tilbringe skjebnekvelden hos den billedskjønne og mye yngre kunstneren Sigri Welhaven Krag. / ‘Han ringte utpå kvelden og sa at han ikke kunne rekke hjem til Lysaker fordi han måtte ned i departementet igjen,’ fortalte Krag til journalisten og forfatteren Per Egil Hegge i 1982. ‘Har du en biff, sa han, og jeg mener, det var jo krig, og han kunne vel ha nøyet seg med to rundstykker, men professor Koht skulle alltid ha biff.’ / Mens Utenriksdepartementets sekretærer febrilsk søkte etter statsråden på telefonen, ble kokkepiken vekket. Koht fikk sin biff og satt antakelig ved bordet da flyalarmen gikk. Han lånte etter alt å dømme Sigri Krags telefon og ringte først UD, deretter Slottet.» Nok om biff! (Men se Krag/Schnitler-genealogi ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, særlig det 13. NB!) #NB 7: En historiker som faktisk nevner Scheels telegram den 8. april er Bjørn Bjørnsen i «Det utrolige døgnet» av 1977, s. 16 (fete typer ved A.S.): «Det siste Utenriksdepartementet hadde hørt fra legasjonen i Berlin, var en telefon fra Scheel i 13.30-tiden mandag 8. april. Scheel spurte om det var så at England hadde gått inn i norsk farvann med miner. Han fikk bekreftet det og ringte av uten å si noe mer. / Det vil si at i 14-tiden mandag 8. april kom det nok et telegram fra Berlin om at de skipene som var nevnt i forrige telegram, var sett på vei nordover i Storebelt. Men det stod allerede å lese i mandagsavisene i Oslo. Og da beslagla de britiske minene alles oppmerksomhet.» Her vises det til en note: «Opplysningene om meldingene fra Berlin er hentet fra Undersøkelseskommisjonen, bilag 7. Den beretter også om hva som senere skjedde i Berlin, sammen med UDs offisielle rapport om regjeringens virksomhet 9. april 1940-22. juni 1945.» / S. 17 (stadig fete typer ved A.S.): «Admiralstaben diskuterte om de tyske flåtebevegelsene kunne bety at tyskerne var i ferd med å angripe Nederland, slik Scheel hadde meldt fra Berlin. / Men kommanderende admiral H. E. Diesen hadde like liten tid som utenriksminister Koht til å overta etterretningsoffiserenes jobb med å tyde telegrammer… / / Ingen tok seg tid til å studere dagens nyheter i sammenheng. Og regjeringen gikk fra hverandre, lykkelig uvitende om alarmsignalene sørfra, mens generalstaben formidlet beskjed til distriktskommandoene at de ikke ville få noen ny ordre før neste morgen, tirsdag 9. april. Deretter gikk de hjem.» Disse forhold omtaler Bomann-Larsen enda skarpere i «Æresordet», s. 354f: «Ved åttetiden gikk Birger Ljungberg på talerstolen og gjenga en melding som var innløpt fra Kristiansand. Politimesteren i Lillesand kunne rapportere om et tysk fraktskip som var blitt torpedert av britene og at 100 soldater var blitt reddet i land. De var i hærens grå uniformer, troskyldige og takknemlige for å bli reddet. ‘Tyskerne meddelte at det også hadde vært hester og uniformer ombord i skipet, og det var blitt sagt dem at de var på vei til Bergen for etter anmodning fra den norske regjering å hjelpe nordmennene.’ / Her fikk Stortinget i realiteten klar beskjed om at invasjonen av Norge var i gang, med hærstyrker, hester og kanoner. Inklusive propagandagrepet om å ‘hjelpe nordmennene’. Mot britene. Men heller ikke dette gjorde inntrykk på admiralen som fulgte Stortingets forhandlinger. Henry Diesen lot seg ikke lure av feltgrå uniformer. ‘Når noen av de medfølgende skulde ha sagt at bestemmelsesstedet var Bergen, så mente jeg at det kunne være kamuflasje.’ Kommanderende admiral hadde bestemt seg for tysk landgang på Shetlandsøyene. / Stortingsmøtet ble avsluttet klokken 21.00. Regjeringen samlet seg til konferanse. Den ble meget kort ‘fordi Koht var så trett’… Et forslag fra hærledelsen om ‘full mobilisering sønnenfjells’ ble avvist…Regjeringen gikk fra hverandre før klokken 22.00.» #NB 8: Etter det dårlige valget for Nasjonal Samling i 1936 (med bare 1.8 % av stemmene) sluttet HENRY EDWARD DIESEN (1883-1953) som NS-mann og gikk over i Arbeiderpartiet; – i 1933 hadde faktisk den senere (25. mars 1938) kommanderende admiral blitt lagfører i Nasjonal Samling i Borre. Diesen var også høygradsfrimurer; – sjøforsvarets øverste sjef var i 1940 frimurer av IX. grad. (Om Diesens NS-medlemskap: se Ola Karlsens artikkel på ABC Nyheter om NS-mannen Hans Hannevig [ny NS-lagfører i Borre etter Diesen]: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/20/226241/hannevig-var-klar-fra-april-1940-na-gjelder-det-a-tjene-penger.)H.E. DIESEN hadde giftet seg i Bergen i 1907 med Karoline Elisabeth Fretheim (1886-1968) (<<mor til bl.a. #1) UNNI Elisabeth Fretheim Diesen [1908-1977], Kohts fortrolige, og #2) oberstløytnant og frimurer Torstein Fretheim Diesen [1911 Borre-]>>), datter av distriktslege Haakon Philip Thorsteinsen Fretheim (1853 Aurland-1924 Borre/Horten), hvis brorsønn, Thorstein John OHNSTAD FRETHEIM (1886-1971), veterinær, var NS-landbruksminister 1940-45 og far til Helene Forseth Fretheim (1917-2008), som den 15. september 1942 giftet seg med en annen kjent nazist, Axel HEIBERG STANG (1904-1874), medlem av Nasjonal Samling i 1933, Norges arbeids- og idrettsminister 1940-45, først kommissarisk statsråd, så under Quislings 2. regjering, og dessuten leder for NS Ungdomsfylking med tittelen «ungdomsfører». Karoline Elisabeth Fretheim hadde en bror, Haakon Philip Barfot Fretheim (1898-1974), som var gift med Elfi Hannevig (1893-1992), som anmodet sin bror, Hans Hannevig (1887-1988), om å melde seg inn i NS «for derved å støtte Diesen»: se Karlsens ovennevnte artikkel og Hannevigs vitnemål i rettsoppgjøret etter krigen. Hannevig var også NS-lagfører, og dessuten president i Norges Rederforbund. Sammen med sin sønn, Finn Thor Hannevig, ble han dømt i rettsoppgjøret etter krigen for økonomisk landssvik. Men Hans HANNEVIG hadde også en yngre bror, Thor Olav Hannevig (1891-1975), som var både motstandsmann og frimurer (1952 av VI. grad). Og Karoline Elisabet FRETHEIM hadde også en søster, Ruth Fretheim (1892 Skien-1976 Oslo), som i 1918 ble gift med sogneprest Ole Bergesen Meyer (1892-1974), hvis morbror var skipsreder Berge Sigvald Nathanael Bergesen (1863 Farsund-1956). ?NB 9: Her kan – i forbindelse med sendemann Arne Scheel i Berlin – siteres fra et brev av 9. november 1940, hvor utenriksministeren vel for første gang skriver om SCHEELS telegrammer, skjønt dette brev først ble publisert i 2016 av Axel Scheel i brevsamlingen «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941». Brevsamlingens innhold var samme år blitt gjort kjent for Tor Bomann-Larsen av undertegnede, og derfor kunne noen måneder senere følgende sitat stå å lese tvers over bokens forside, nemlig over et fotografi – ved NTB – av Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget den 6. april 1940 (her gjengitt med fete typer ved A.S.): «Det dreier seg altså om en privat korrespondanse der en sittende utenriksminister – i det Skard omtaler som ‘kjærleiks- og lengselsbrev’ – refererer direkte fra regjeringskonferanser i krigstid. Samlingen er ikke bare av betydning for Halvdan Kohts biografi, de[n] utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940.» / [Og som det videre opplyses om i en parentes, er dette sitatet hentet fra:] «Tor Bomann-Larsen: ‘Hjemlandet’, 2016, s. 496, note 31 til 3. kap. ‘Utenriksministeren’.» – Nettopp Kohts svigersønn, ovennevnte Sigmund SKARD, skriver villedende i sin psykologiske studie av ytterst tvilsom karakter, «Mennesket Halvdan Koht» (1982) (bl.a. på grunnlag av forfatterens fulle kjennskap tilalle Kohts groteske brev til Unni Diesen, skjønt svært sparsomt eller selektivt brukt!), s. 195: «I det forsvarsskriftet som han la etter seg i England, hadde Koht freista svare på dei klagemål som han då visste ville bli reiste mot han når han kom heim. Men på våren 1941 fekk regjeringa i London meir av faktiske [!] opplysningar om dei førehandsmeldingane om invasjonen som hadde nått Norge vinteren og våren 1940. I mars [1941] gav Daily Telegraph utdrag av Kohts bok om krigen, som då kom i handelen. Der sa han litt meir om desse varsla enn før hadde vore kjent. Men først og fremst sende legasjonen i Stockholm samstundes til regjeringa kopi av ei heil rekkje av slike meldingar, funne i arkivet frå det norske Utenriksdepartementet, som då var i Sverige. / Det er sikkert [!] at Koht på dette tidspunkt har hugsa lite om desse meldingane. Det viktigste minnet [!] hans må ha vore at han i 1940 hadde nekta å ta dei alvorleg, av grunnar som i stunda måtte synast fullgode [sic!]. Han hadde aldri sett samla det materialet som no låg føre. Og slett ikkje har han ant kva reaksjon det uunngåeleg laut kalla fram hos regjeringa i London.» Så slu er Skard når han slik refererer til den éne og den andre kilde og velger ut litt hér, litt dér fra dette brevmateriale, som han selv råder over (gjennom sin kone, Kohts datter og arving) – uten å nevne brevet av 9. november (se nedenfor!) med et ord, skjønt dette bl.a. handler om nettopp varslene! – Her bør vel også sluttelig nevnes, at SCHEELS telegram av 8. april rent fysisk ble sendt av STANG, kanskje: Ovennevnte sitat fra «BILAG • BIND II», som sluttet med, at «England [var] et nærmere mål enn Narvik» – fortsetter nemlig slik i et nytt avsnitt: «Admiral Diesen erkjenner å ha mottatt denne melding [Stettin-telegrammet], men har i dag ikke personlig noen klar erindring om den. Admiralstabssjefen, Corneliussen, sier i sin forklaring at ingen [<<bortsett altså fra frøken Martius, som qua chiffervakt allerede den 7. april hadde sagt uttrykkelig til UTENRIKSMINISTEREN, endog som SVAR PÅ ET SPØRSMÅL, at det nylig mottatte telegram måtte innebære, at TRANSPORTskipene var på vei til Norge!!>>] hadde den oppfatning at faren for Norge var overhengende. Det ble drøftet om skipene kunne stå i forbindelse med en samtidig tysk aksjon over land mot Holland. / Stang opplyser til slutt at han 8. a p r i l, etterat en ved legasjonen var blitt vitende om den britiske mineutlegging, antakelig i 14-tiden, sendte en ny melding om at den tyske transportflåte var sett i Storebelt med nordlig kurs. Stangs opplysning er riktig. Det ble om ettermiddagen mottatt et telegram fra Berlin sålydende: / ‘Legasjonen meddeler at danske legasjon i Berlin har fått melding fra Danmark om at de troppetransportskip som omhandles i legasjonens tel. 67 var sett i morges på vei nordover i Storebelt. / (u) Scheel.‘» Denne versjonen av telegrammet er ikke helt identisk med ovennevnte vedlegg nr. 12, hvor Scheel skriver om «de i mitt [!] 66 omhandlede troppetransportskib». Til nød kan dette henge sammen slik, at Stang har sendt telegrammet i Scheels navn på dennes ordre. Eller Scheel har selv sendt det. Men da blir det en feilslutning når Kommisjonen skriver to avsnitt senere på neste side 155: «Der kan i denne forbindelse nevnes at det 8. a p r i l også var telefonisk forbindelse mellom minister Scheel og Utenriksdepartementet. Det foreligger et notat der utenriksråd Bull har notert at Scheel ringte ham opp kl. 13:30 og sa at det gikk rykter om at England var gått inn på norsk sjøområde og hadde lagt ut miner. Scheel spurte om dette var rett og fikk det bekreftet. Scheel har da etter Bulls notat bare sagt adjø og ringt av. Også denne anledning lar Scheel gå fra seg til å gi klar beskjed. Kanskje har han gått ut fra at en allerede for lengst i Oslo var klar over at det tyske angrep var under utvikling.» – For denne siste mulighet kan det jo vises til Bjørnsens bemerkning om at nyheten allerede sto å lese i avisen! Men mest sannsynlig – i lys av den korte tid mellom kl. 13:30 og kl. 14:00 –er det ikke her riktig å behandle telefonoppringningen og den bare en halv time senere telegramavsendelse som to adskilte hendelser. Så bortfaller også kritikken av Scheel som meningsløs, da han enten – etter å ha forhørt seg nærmere om situasjonen i Oslo – selv sender telegrammet – eller gir Stang ordre om å gjøre dette (jfr. her helt nederst mine kommentarer til Store Norske Leksikons artikkel «Gudrun Dorothea Ræder»).
- Vold, Elin Kragset og Ole Engen: «Johan Anker • Linjenes mester» (Cappelens Forlag AS 2003). Se TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941 under brev 4).
- Weidling, Tor: «Klosteret som verdslig len 1537-1664» (s. 291-), i: Eldbjørg Haug (red.): «Utstein kloster og Klosterøys historie» (Rennesøy 2005).
- Øksendal, Asbjørn: «Operasjon Weserübung • Vidkun Quisling og forspillet til 9. april 1940» (Det Nordenfjelske Forlag, Trondheim 1981). Utlagt på nettet her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601066?page=3
- ############################ TILLEGG 1: Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941. #FORORD:# Disse brev er utgitt under samme tittel, «Utenriksminister…» osv. på Kolofon Forlag i 2016. Brevene er gjengitt etter et stensiltrykk av brevene, som høyst sannsynlig består av avskrifter på skrivemaskin ved Unni Diesen, admiralens datter, og hennes 2. ektemann – fra februar 1939 (skilt i 1943) – Gunnar Gaasland. Begge hadde vært motdagister til oppløsningen av Mot Dag i 1936. Forfattere som Skard og Svendsen – m.fl. – viser en overraskende LITEN interesse for den berømte tyske politiker Willy Brandts nære venn, Gunnar Gaasland, men kanskje nettopp hán er av en større betydning for brevsamlingens historikk, enn man tidligere har antatt – eller innsett (om da dette forholdet – Gunnar Gaaslands delaktighet i avskrivningen av Kohts hemmeligholdte [!] brev – er blitt problematisert i det hele tatt)!? (Husk at brevene allerede er blitt omtalt like her overfor i tilknytning til Undersøkelseskommisjonen av 1945, og på en måte, som like gjerne kunne ha vært sagt hér innledningsvis!) Koht utleverte glatt (eller rettsløst, for her igjen – men på dette det mest passende sted – å minne om hvorfor Arne Scheel i sin tid ville ha Koht stillet for riksrett) den stadig mer ALLIANSE-ORIENTERTE London-regjerings overveielser i detaljer for fru Gaasland! (Eller mere presist, så var det Englands ønske om å få trukket inn Norge i de vestlige lands allianse – i et FORPLIKTENDE forhold, som bød utenriksminsteren så meget imot, og som han opponerte konsekvent imot i regjeringsforhandlingene, og altså mens han samtidig sendte fra seg en detaljert informasjonsstrøm om denne sak – til en egentlig avsatt og svært Russlandsvennlig sekretær i Canada! Jfr. flere av brevene nedenfor.) Ifølge min egen rettsfølelse og forståelse av begrepene var utenriksminister Halvdan Koht en høy- eller snarere KRIGSFORRÆDER. Og han bedrev sitt ytterst veloverveide forræderi over lengre tid i 1940 (om han gjorde dette bare for å «skryte» av all sin kunnskap om «regjeringa» overfor sin unge og fortrolige brevvenninne – eller av andre og verre grunner, er i denne sammenheng IRRELEVANT. Og for dagens norske, såkalte frie presse – om da ikke onkel Skrue har kjøpt opp Klassekampen også? – synes graden av utenriksministerens forræderi å være UINTERESSANT, da den jo har tiet fullstendig om bokutgivelsen av Kohts hemmeligholdte brev av 2018). – Dessuten er diverse høygradsfrimurere uomtvistelig involvert i brevenes historikk, og dette uansett hva man på frimurerisk hold måtte «innvende» – om noe egentlig helt annet, som beskrives effektivt med det tabubelagte ord i norsk historieskrivning og journalistikk: «konspirasjonsteori». Men en slik teori har ikke noe som helst med saken å gjøre; her dreier det seg kun om brevenes proveniens (og videre historikk), som utpeker frimureres delaktighet, rett og slett. Qua faktum. Det vil vel e t t e r h v e r t komme frem hvem som har laget stensiltrykket med gjengivelse av den uansvarlige utenriksministers kriminelle brev i krigstid til Unni Diesen i Canada, som på forsiden er prydet med et malplassert ungdomsportrett av Halvdan Koht, tragikomisk lite representativt for den langt eldre brevforfatter – og utenriksminister! (Jeg tror Koht helt har glemt hva minster egentlig betyr: en tjenestemann, og selv har opplevd seg som en slags høvding.) Dette ungdomsbildet av Koht er helt tydelig hentet fra Åsmund Svendsens biografi (hvor det selvfølgelig gjør sin nytte på en helt grei måte). Her taler de store blokkbokstavene, som danner Halvdan Kohts navn over den fremtidige professors brystparti, sitt tydelige språk om å være sakset direkte fra omslaget til Åsmund Svendsens biografi av 2013: «Halvdan Koht • Veien mot framtiden»:
I Svendsens bok oplyses om omslagsbildet: «Omslagsdesign: Cecilie Mohr/CMYK design. Omslagsfoto: Nasjonalbiblioteket. Og fra Riksarkivet, som jo oppbevarer alle de Kohts brev, som offentligheten ikke får tilgang til, har jeg fått beskjed om, at de dér ikke kjenner til stensiltrykket. Og det er jo forståelig. Men, som sagt, designet til Cecilie Mohr kan gjenkjennes i bokstavene på det fotografi, som er blitt brukt som omslag til stensiltrykket. Dette har jeg skrevet litt om i forordet til min publikasjon «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941» (se litteraturlisten her ovenfor under Scheel:2016, hvor bokomslaget til denne publikasjon finnes med et lite flatterende portrett av Koht fra april 1940, ca. et halvt år før de aktuelle brev ble skrevet). Det fotografi, som ligger til grunn for omslaget til Scheel:2016, hvor dessverre ikke Kohts tilhører i Stortinget 3 dager før overfallet (den halvt sovende stortingsmann) er kommet med, kan sees her (hentet fra gjengivelsen i Sigmund Skard: «Mennesket Halvdan Koht» [Det Norske Samlaget 1982], s. 64/65): 
Se også fotografi av både statsminister Nygaardsvold og hans utenriksminister i Stortinget den 6. april 1940 her innledningsvis: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/stortingsreferatene-og-krigsutbruddet/! Forøvrig har nok Riksarkivet hatt stor tillit til og åpnet opp de fleste av sine arkiver for Åsmund Svendsen, som i 2017 kunne publisere nettopp Riksarkivets 200-årige historie: «Arkivet – en beretning om det norske riksarkivet 1817-2017» (2017)! – Det finnes et sjeldent sted, hvor en annen historiker enn Svendsen, nemlig professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo, Einhart Lorenz (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Einhart_Lorenz), nevner ovennevnte Gunnar Gaasland spesielt – i «Willy Brandt • Et politisk liv», s. 42: «Den 8. august meldte SAPs eksilledelse i Paris at en kvalifisert medarbeider måtte sendes til illegalt arbeid i det nasjonalsosialistiske Berlin. Siden Brandts navn var kjent i Tyskland, og han dessuten var uten erfaring med slikt arbeid, visste han ikke om han var egnet til dette. Likevel var han rede til å påta seg det farefulle oppdraget og startet straks med forberedelsene. Han trengte bl.a. en god begrunnelse for sitt fravær, dessuten sikre reisedokumenter og en endret identitet. Da den opprinnelige ‘kandidaten’ trakk seg fra oppdraget, ble det til at Brandt skulle gjennomføre reisen under studenten Gunnar Gaaslands navn, et Mot Dag-medlem som også hadde arbeidet illegalt for SAP [! altså for Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands, Arbeiderpartiets venstresosialistiske søsterparti], og i februar 1936 hadde inngått et proforma-ekteskap med Gertrud Meyer. Gaaslands pass ble forfalsket, og i Oslo het det så at Brandt ville være bortreist noen måneder, av ‘årsaker som hadde å gjøre med Spania’. / Som student Gunnar Gaasland i Berlin / For å teste passets kvalitet reiste han denne gangen fra Oslo til Tyskland, og derfra videre til Paris.» Osv. Side 45: «Like før jul reiste ‘Gunnar Gaasland’ til Praha og derfra videre til SAP-møter i Ostrava/Ostrau nordøst i Mähren. Møtet…ble internt omtalt som ‘familiefest’… For ‘Gunnar Gaasland’ [altså Brandt] ble det en gjenforening med Gertrud, som representerte SAPs Oslo-Gruppe. ‘Familiefesten’ ble en familiefeide, og av den planlagte konsolideringen ble det ‘en slags religionskrig’ med ‘tese-teologisk fanatisme‘. Resultatet ble en avskalling – som så ofte i slike små partier.» – Også Åsmund Svendsen skriver – men ikke mye! – om ekteparet Gaasland i sin Koht-biografi av 2013, s. 333f (fete typer ved A.S.): «Med Oscar Torp i forsetet kjørte de til Nybergsund, mens Koht og Unni satt i baksetet, hvor han, som han skriver, ‘måtte åpne hjarte mitt for henne som eg aldri før hadde sett’. / Hun gikk inn i rollen som rådgiver, helt uoffisielt. De snakket om forholdet til Russland, et brennbart emne denne sommeren. Unni Diesen hadde slått inn på ‘om ikkje vi burde sende folk til Moskva og freiste få snud Russland over på vår side i striden mot tyskarna’. Koht syntes dette var en god tanke. Unni Diesen er streng, skriver han i dagboka på vei over havet til Skottland i juni 1940, ‘ho synes det har vori synda så mykje i norsk utarikspolitikk i dei siste åra’. 18. juli begynte han å skrive på stykket ‘The War of Ideologies’, om motsetningen mellom nazismen og demokratiet. Diskusjonene med Unni hadde vært sentrale: ‘Resultate er såleis frukta av eit stendig samarbeid; ellers hadde eg snautt [s. 334; fete typer ved A.S.:] fått det til, slik som det no er.’ Stykket ble ikke publisert. Det var første gang Koht kastet seg over det emnet; så langt hadde han tolket motsetningene i Europa som en stormaktskonflikt. Da Diesen reiste til Canada høsten 1940, begynte han å skrive brev til henne. Brevene inneholdt ofte sterkt konfidensielle detaljer, skriver Sigmund Skard [!] i sin biografi. Koht kalte Unni for spøk [sic; jfr. den ulykkelig forelskede Kohts lite spøkefulle stemning da han vel heller noe krenket skrev denne megetsigende bemerkning!] ‘den best underrettede person i hele utenriksverket’. / Magister i økonomi Unni Diesen var født i 1908, og kunne vært datteren hans. Feministen, som høsten 1937 hevdet at kvinner hadde like stor rett til lønnet arbeid som menn, var sekretær i handelsdepartementet da krigen brøt ut. Mannen hennes, Gunnar Gaasland, flyktet til Sverige og videre til England og ble med tiden norsk soldat etter at han var skilt fra Unni.» Her følger en note 25: «Om Unni Diesen, se oppslag i Aftenposten, bl.a. intervju i Aftenposten 1/10-1937, ‘Norges første magister i økonomi’; RA/PA 258. Krigsdagbok: 126. Samtalen om utenrikspolitikken er overstrøket, men leselig. Unni Diesen var sosialist, og snakket med Koht om hvordan utenrikspolitikken var forsømt i partiet. Gunnar Gaasland hadde vært medlem av Mot Dag, hvor han ble kjent med Willy Brandt. I februar 1936 inngikk Gaasland et proformaekteskap med Willy Brandts ungdomsvenninne og samboer Gertrud Meyer fra Lübeck, som sommeren 1933 kom til Oslo. Brandt fikk ‘låne’ Gaaslands pass og identitet og brukte den under sitt opphold i Berlin (okt.-des. 1936), deretter i Tsjekkoslovakia og så på tilbakereisen via Polen i begynnelsen av jan. 1937. Jeg takker professor Einhart Lorenz for opplysningene om Gaasland.» (Lorenz’ Brandt-biografi utkom i Tyskland i 2012 og ble antagelig utgitt i Norge – i norsk oversettelse – i 2013, samme år som Svendsens bok utkom.) Den mest interessante opplysning om Gaasland er altså bare å finne i boken til Lorenz: at Gunnar Gaasland var en motdagist «som også tidligere hadde arbeidet illegalt for SAP». På den annen side er det interessant hva Svendsen skriver om UNNI Gaasland/Diesen: at hun i sin første lange samtale under bilturen mente, at Norge – og utenriksministeren – burde få snudd Russland over på vår side (en tanke Koht likte)! Det er således ingen tvil om at ekteparet Gaasland var et svært politisk bevisst ektepar. – Forøvrig veksler Koht stadig – tilsynelatende tilfeldig – med å bruke formene «ham» og «han», ja, han bryr seg lite om språklige regler – eller språklig konsekvens, men danner sitt skriftspråk som det passer ham, og på forskjellig vis (selv Henrik Ibsen har han jo utgitt i «oversettelse» til sitt eget språk, det såkalte samnorsk). Gaaslands navn skriver han konsekvent Gåsland. Og underligst av alt er det som om han av og til glemmer sin vilje til å danne SITT språk – og skriver på riksmål! (Men når følelsene tar overhånd er det landsmålet som dukker opp.) –Egil Ulateig skriver i «Den lange reisen hjem • Kongefamilien i eksil 1940–1945» (Oslo 2011), s. 82f, om den flyktende regjerings siste dager i Tromsø og den til tider rasende Nygaardsvold: «Halvdan Koht fulgte med i opptrinnet og noterte senere: ‘Han [statsministeren] var reint vill, han banna og for opp og ned på golvet. …‘ / At Tromsø var blitt et ‘rottehøl’ som stinket like ille av rykter som av sildemel, burde Koht selv ha tatt alvorlig. Skandalen med fru Unni Diesen var nå under full oppseiling og hadde meget alvorlige sider. Koht fortalte den meget sosiale og selvsikre admiraldatteren omtrent alt han fikk høre, og hun kolporterte det videre til de fleste hun møtte. Hun var således først ute på ryktebørsen med nyheten om evakueringen. Flere, blant dem Trygve Lie, var klar over at hun utgjorde en stor sikkerhetsrisiko. Likevel fikk hun spesialplass på ‘Fridtjof Nansen’ over [s. 83:] til England, og fortsatte nærmest å bestyre Utenriksdepartementet i flere måneder. / Koht var ofte en sikkerhetsrisiko selv. Han hadde liten eller ingen forståelse for hemmelige [!] forhandlinger. Under et møte med utenriksminister Günther i Luleå, da de diskuterte Mowinckel-planen, røpet Koht like godt at de allierte skulle ut av Nord-Norge. Han innrømmet lekkasjen overfor kollegaene, uten å beklage noe: ‘Eg måtte seia det,’ var kommentaren hans, ‘eg er ein sanningskjærleg [!] mann.’ / Da sperret også kong Haakon øynene opp: ‘Men De fortalte da ikke dette til Günther, herr utenriksminister?’ spurte han sjokkert.» - 1) Nærværende brevs fjerde og femte avsnitt (s. 90f) handler om SCHEELS TELEGRAMMER. Men brevet begynner slik (fete typer ved A.S.): «9. novbr. / Kjære, i går kveld fikk jeg brev fra deg, det som var skrevet i dagene 23.-28. oktober. Alle de tre siste brevene jeg har fått, har brukt 12 dager på veien, så posten fra Canada synes å gå temmelig regelmessig. Men posten til Canada må være ytterst uregelmessig siden det kan gå på ti og fjorten dager uten at du hører fra meg, all den stund jeg sender brev både en og to ganger i uka (oftest to ganger). Det siste brevet ditt var altså avsluttet på to-måneders dagen etter den siste dagen du var i Bracknell (det var den 25. om morgenen du reiste), og du har sett av mine brev at også jeg tenkte ganske særlig på deg disse månedsdagene. Jeg ble sittende og se på denne linjen i dette brevet ditt der du skriver at ‘det er det å være borte fra deg som nu føles som utlendighet’. Du kunne ikke sie på en vakrere måte hvor gla du er i meg, og det tok meg så om hjerte. Kjæreste, du må ha skjønt nær-sagt av hver linje jeg har skrevet til deg hvor jeg sakner deg hver eneste dag og hvor aleine jeg kjenner meg her uten deg. Du tilføyde med håndskriften din tilslutt i brevet at du i tankene så meg i hagen ‘med sol i øynene’. Akk, jeg veit ikke om jeg noen gang lenger har sol i øynene. Jeg synes jeg har så mye stygt og vondt omkring meg, og det setter nok sitt preg på meg. Men hadde du vært her, kunne jeg vel ha skinnet opp likevel. Jeg ser du legger planer langt fram og drømmer om å være i Sydney igjen hele neste sommer og fram til julen neste år. Så langt våger ikke jeg å tenke. Jeg kjemper for framtida og prøver å forebu framtida [her er «forstå» framtida rettet med håndskrift til «forebu» framtida], men om jeg sjøl kommer til å være med på den, – ja det spørsmålet har liksom ingen plass i tankene mine. Bombene detter jo ner [sic] på slump rundt omkring oss, for et par netter siden hørte vi uavladelige eksplosjoner både da natta begynte og da morgenen kom, og bombene falt ikke så langt herifra. En dag slumper de vel til å råke meg også, det regner jeg som noe nesten [s. 90:] uundgåelig. I så måte har denne krigen omskapt mitt sjeleliv, så at jeg ikke legger lange planer for meg sjøl. Jeg har satt livet inn, og da kan naturligvis livet bli tatt når som helst, det er jeg forberedt på. Somtid tenker jeg på om det er noen av dem jeg har arbeidet for og sammen med, som vil komme til å sakne meg. Men jeg trur igrunnen ikke at det blir mange. Det blir bare de ytterst få som virkelig har fått kjenne meg, som kommer til å minnes meg. Hos alle de andre blir jeg fort glemt. Det kan synes en bitter tanke, men i samlet summ [!] ser jeg ikke med stor glede tilbake på hva jeg har fått gjort ut av livet mitt. Bare i samliv med noen enkelte få mennesker har jeg hatt virkelig dype lykkestunder, og dem er jeg virkelig glad og takknemlig for. Og jeg veit at kunne jeg komme sammen med deg igjen, skulle jeg igjen få oppleve slike stunder. Men tør jeg håpe det blir av? [<<Disse narraktige – i krigstid tidkrevende – tilnærmelsene til den ca. 35 år yngre, gifte kvinnen toppet seg i april 1941. Sigmund Skard skriver i «Mennesket Halvdan Koht», s. 199: «I april vart det tale om at fru Diesen skulle kallas tilbake til London. Han spør då beint fram om ho trur at ‘vi kan tenke på å slå våre pjalter sammen?’»!! Og på s. 200 får vi høre hvordan det ender med den innbilske, avsatte utenriksministers tilnærming {fete typer ved A.S.}: «Korleis fru Diesen i det einskilde har spela sine noko vanskelige kort i denne tida, veit vi ikkje. Det er berre visst at den kolning og avskriving som alt hadde byrja før Koht kom over havet, raskt har gått vidare {Sigmund Skard har jo sittet med full tilgang til alle Kohts «hemmeligholdte» brev til Unni Diesen!}. Det var dessuten no ein tredje ektemann på veg inn i livet hennar. Ho har vona på at Koht snart skulle ‘komme ned på jorden’, og slutta med sitt ‘selvtilfredse mas om å begynne et nytt liv’. Enda mindre enn før kan ho forsona seg med hans ‘gamle uforsiktighet’, som omsynslaust skaper vanskar for henne også der ho no er. Ho er arg på han; pågangen hans kan kjennast ‘vanvittig’. Han ‘forstår ingen ting’, ‘virker fullstendig virrig’. / Tålmodet brast då han ville ha ho til seg på feriestaden sin i Canada. Ho kjende ein ‘kolossal irritasjon’ ved denne tanken, sende han eit brev som ikkje var til å misforstå, og laug jamvel i han at ho no hadde brent alle breva hans. Brevet hennar finst ikkje lenger. [!?] Men Koht sjølv kallar det ‘hatefullt’, prov på at ho no heilt ville skjera han ut or livet sitt. Han kunne før underskriva seg ‘din, absolutt din’. No går det eit halvt år til neste brev, og underskrifta er ‘Vennligst, Halvdan Koht’.»>>] / Nei, jeg vil ikke fortape meg i slike betraktninger. Jeg vil benytte meg av en av de gode evnene jeg har, evnen til å leve i øyeblikket og ikke tenke framover, leve i handling og ikke i drøm. Det gleder meg å høre at du har arbeid og spørsmål å stå i der borte og at du har likt deg i Sydney. Kunne du no bare komme til å like deg i Newfoundland! / Det er artig at du skriver i det siste brevet ditt at det burde komme noe mer fram offentlig om vår nøytralitetspolitikk. Du har no sett av det forrige brevet mitt at jeg er blitt hindret i å legge fram noe om den. Jeg hugser da jeg holdt foredrag for sjøfolkene her om denne nøytralitetspolitikken (det var dagen etter du reiste herifra), da sa Nordahl Grieg at det burde jeg holde for flere, for det gjorde så godt. Men andre har åpenbart en annen mening, og jeg får holde kjeft. / Du citerer i brevet ditt noe fra ‘Nordisk Tidende’ i Brooklyn om at minister Scheel omlag 4. april [her menes vel den 5.] skulle ha underrettet meg om de tyske overfallsplanene, og at jeg så skulle ha spurt minister Bräuer om det var sant, og da han sa nei, gjorde jeg ikke noe ved det. Dette siste er naturligvis det rene tøv. Det som er sant, det er at jeg omtrent på den nevnte tiden fikk telegram fra Scheel om at han hadde hørt at tyskerne samlet skip for å sette seg fast en stad på Norges sørkyst (så omtrent tenker heg [jeg] var innholdet). Slike rykter hadde jeg fått fra ham før også. Jeg har jo ikke her noen data for meg, men jeg er temmelig sikker på at jeg bl.a. hadde fått et telegram av lignende innhold i de første dagene av februar. Og en annen gang kom det melding om at de tyske skipene alt var på vei nordover. Det er mulig at far din ville kunne hugse når det var, for jeg fikk han til å tilbakekalle alle ferie-bevillingene for den lørdagen og søndagen som fulgte, for alt mannskap på sørkysten, – det vakte en del panikk dengang. Slik fikk jeg den ene gangen etter den andre [her deles ordet noe uleselig i overgangen til den nye side 91] overfal[ls]rykter som viste seg å være falske, og derfor tok jeg kanskje ikke så mye skrekk av det ryktet som kom i førstningen av april. Men jeg har sikkert meddelt telegrammet fra Scheel videre til regjeringa (jeg har sett antydet at jeg beholdt det for meg sjøl [! her prøver han visst å bløffe sin egen brevvenn også]), – vi hadde regjeringsmøte, ser jeg av dagbøkene mine, både 4., 5. og 6. april. [<<I lys av alt Koht her opplagt husker om telegrammene, ja, skriftlig redegjør for, og i lys av hans DAGBØKER, så virker ovennevnte sitat fra Sigmund Skards «Mennesket Halvdan Koht» (s. 195) som et både løgnaktig og latterlig uttrykk for historieforfalskning formulert av nettopp dén mann, som hadde full kontroll over tilgjengeligheten til Kohts brev til Unni Diesen. Særlig: «Det er sikkert at Koht på dette tidspunkt har hugsa lite om desse meldingane. Det viktigaste minnet hans må ha vore at han i 1940 hadde nekta å ta dei alvorleg, av grunnar som i stunda måtte synast fullgode.»>>] / Jeg fikk ikke skrevet noe til deg i går. For om formiddagen hadde jeg legasjonsråd Berg fra Paris her, og om ettermiddagen måtte jeg i en fart til møte i byen; om kvelden måtte jeg arbeide med det som der var forhandlet. I dag har jeg vært i regjeringsmøte hele formiddagen, og i ettermiddag har jeg hatt minister Bachke her. Om alt dette er det mye å skrive. Men no er klokka så mange at jeg vil vente med det til i morgen. God natt, kjære venn, – jeg tenker på deg.» #NB 1: Den som i dag (26. februar 2019) forvalter Kohts brev til Unni Diesen (på vegne av Kohts arvinger) er HISTORIKEREN Halvard Leira (som fører sin mors etternavn), sønnesønn av Sigmund Skard (og Åse Gruda Koht, professorens datter) og sammen med Iver B. Neumann forfatter av «Aktiv og avventende • Utenrikstjenestens liv 1905-2005» (2005), hvor det på side 219 finnes et foto av A. Scheel med følgende smålige óg villedende følgetekst endog satt i trykken med blokkbokstaver: «ARNE SCHEEL (1872–1943) HADDE DET ØVERSTE ADMINISTRATIVE ANSVAR I UD FRA 1906 [skal være: desember 1905!] TIL 1916, OG EVNET I NOEN GRAD Å VIDEREFØRE VON DITTENS PRINSIPIELLE TENKNING OM ORGANISASJONSMODELLER. SCHEEL BLE DERETTER SENDEMANN I ROMA, FØR HAN BLE TILBUDT STOCKHOLM. HAN AVSLO MED DEN BEGRUNNELSE AT LØNNEN VAR FOR DÅRLIG, OG FIKK I STEDET BERLIN. DER SATT HAN FRA 1921 TIL HAN BLE KASTET UT I 1940. I HISTORISKE OG DIPLOMATISKE KRETSER ER DET TIL DENNE DAG ET SAMTALEEMNE [!] OM HAN HOLDT DEN RIKTIGE AVSTANDEN TIL HITLERS REGIME I SINE SJU SISTE ÅR, OG I HVILKEN GRAD [!] HAN OPPTRÅDTE KLANDERVERDIG I APRIL 1940.» Denne «OPPSUMMERING» HELT UTEN KILDEBELEGG sier i grunnen mest om karakteren av de to forfatteres egen (manglende) troverdighet og rettferdighetssans, og det er forøvrig et tankekors, at Halvard Leira, Kohts oldebarn, slett ikke synes å ville offentliggjøre utenriksministerens brev til Unni Diesen. Våger han ikke? Burde ikke en historiker nettopp ha utgitt et slikt materiale!? #NB 2: Jeg regner med at det fremdeles er slik med innsynsretten, som det var i 2015: «Arkivverket Riksarkivet / Axel Scheel / Din ref. 10. 09. 2015 / Vår ref. 2015 / 24037 RASCHR / Angående innsyn i privatarkiv / Vi viser til din henvendelse datert 10. 09. 2015. / … Privatarkiv 288-Diesen er kun tilgjengelig med tillatelse fra Kohts familie, representert ved Hallvard [sic] Leira. Du må selv kontakte ham, dersom du ønsker innsyn i dette materialet. / Med vennlig hilsen / Rasmus Austad Christensen / e. f. rådgiver». – De useriøse insinuasjonene om Scheels «tyskvennlighet» stammer jo egentlig fra Kohts simple – altså: bevisst fordreide – sammenstilling av spredte fakta: jfr. president Hambros tidlige tilbakevisning av dette Kohts usle angrep på en nylig – i 1943 – avdød mann – i «Historisk Supplement» – under Hambro:1947 her ovenfor! Men det egentlig feige forfatterparet Neumann og Leira har ikke anstendighetsfølelse nok til å trekke frem en éneste historiker eller forfatter, som taler Scheels sak, f.eks. stortingspresidenten; – men Kohts bøker, på den annen side, brukes av paret svært ofte som kilde, og altså også på en flaut ukritisk måte. – Kanskje Neumann og Leira innbiller seg, at Hambro er glemt? Og at bare KOHTS lumpne frekkheter gjentas ofte nok, så blir det «brukbare sannheter» ut av det? Omtalte fototekst synes jo faktisk å være konstruert ut ifra en slik eller lignende tankemåte! Men uansett hva dette «lure» forfatterpar måtte ha snekret sammen av halvsannheter på sin dypt urettferdige måte, vil et solid vakttårn fra 1947 fremdeles bare STÅ DER tillitvekkende, nemlig den korte, viktige bok «Historisk Supplement», hvor den naturligvis slett ikke «glemte», fhv. stortingspresident Hambro skriver på sidene 76f: «Koht skriver i sin bok [«Norsk Utanrikspolitikk»] (s. 54) ‘Han (d.v.s. minister Scheel) var ein rettlina kar, berre noko stiv på formene’. — Begge dele kan være riktig nok, men så fortsettes det: / ‘Det eg hadde å seie på han var at eg tykte han var veik mot tyskarane. Han var ikkje på noko vis nazist, men han masa jamt på at han måtte få lov å møte for Noreg på ymse meir eller mindre offisielle nazistmøte.’ / For den som kjente Scheel, er det en eiendommelig uttalelse. Naturligvis, en mann som er ‘stiv på formene’, kan meget vel være svak. Men Scheels stivhet var noget annet enn blott og bar formalisme. Hans krav til korrekthet — og det var først og fremst et krav han stillet til sig selv — var en del av hans strenge pliktfølelse og en nesten lidenskabelig rettsindighet. Derfor innebar den ikke at realiteten for ham var underordnet formen; og der var intet moment av svakhet i den. Han var en til det ytterste høflig mann; men han var også en meget bestemt mann. Han hadde liten sans for offentlige møter og sammenkomster, men unnlot aldri å delta der hvor han så det som sin plikt. / Og det forhold Koht sikter til, må være det at Scheel meget bestemt hadde gitt det råd at Norges minister burde være til stede ved partidagen i Nürnberg, hvilket Koht ikke tillot. Norge var det eneste land i diplomatisk forbindelse med Tyskland, hvis minister ikke møtte i Nürnberg. Scheel mente at dette var en tom demonstrasjon som skadet Norge i dets forhold til Tyskland uten å innbringe fordele av nogen art.» Og så videre; her kan spesielt nevnes s. 82f: «Scheel hadde ingen god tro til de styrende i Tyskland. Tvert imot — han avskydde dem og mistenk[t]e dem av sitt ganske hjerte; hans sympatier var til alle tider i Frankrike [nemlig!]; men han var av pliktfølelse på vakt mot sin egen sterke personlige antipati mot nazistene. Han så med stor uro på den stadig voksende militærmakt i Tyskland, og han bad gjentagne ganger om at det måtte bli knyttet en militærattaché til legasjonen i Berlin; men den ‘forutseende utenriksledelse’ støttet ikke kravet slik at det blev gjennemført. — Scheel nød megen anseelse i Auswärtiges Amt; man visste at det han sa, var alltid å stole på; og man anerkjendte også den fasthed hvormed han optrådte til støtte for berettigede norske krav.» – Hvor «indignert» Koht var over Scheel, som «masa jamt på at han måtte få lov å møte for Noreg på ymse meir eller mindre offisielle nazistmøte», synes ikke bare å være det meningsløse grunnlag for det plumpe angrep på Scheel, men også en ikke lite hyklerisk «indignasjon» i lys av utenriksministerens eget brev til Unni DIESEN (hvis mor, Karoline [Caroline] Elisabeth Fretheim [1886-1968) (se https://www.geni.com/people/Karoline-Fretheim/6000000006263975391) var en kusine av faren til den snart – av Koht – omtalte veterinær Thorstein John Ohnstad Fretheim (1886-1971) (se https://nbl.snl.no/Thorstein_Fretheim), NS-politiker, landbruksminister 1940-45, som var en sønn av sogneprest Thorleif Thorsteinsen Fretheim (1851-94) og (~ 1885) Alette (Alli) Hedvig Wilhelmine Erichsen (Eriksen) (1868-1930), som giftet seg 2. gang med veterinæren Guttorm Guttormsen Brekke (1870-1939), hvis datter Tordis Brekke (1897-1967) ble gift i 1919 med teatersjef Johan Henrik (Johe) Wiers-Jenssen (1897-1951 New York) (skilt og ~ 2. gang i 1948 med Anne Lise Wang [1820-67], skuespillerinne og en kusine av min mor: se nærmere om dette slektskap – og mere Fretheim-genealogi – i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Finne-Grønn:1942, det 2. NB! Altså (fete typer ved A.S.): «28. septbr. / Kjæreste, – jeg har i grunnen ikke noe særlig å skrive om, men jeg synes likevel jeg må slutte dagen med en hilsen til deg. Vi har nettopp vært et lite følge i en ny inn, ‘Downshire Arms’. … / Jeg satt en lita stund her inne før dinner og pratet litt aleine med far din over et glass sherry. For en gangs skyld var det han som denne gangen begynte å snakke om deg. Han spurte om jeg hadde hørt noe fra deg. Til det måtte jeg jo svare nei, for telegrammene fr[a] deg har han før hørt om. Så snakket vi litt politikk og annet. Han akket seg svært over at dyrlege Thorstein Frettheim [sic] hadde gitt seg med nazist-regjeringa. Men han har vel som enkelte andre gått med fordi [!] han tenkte han bare skulle hjelpe til med praktiske saker, og så har han ikke fått klart [!!] for seg at han tok imot en utnevning til statsråd av en tysk erobrer. Da vi i statsrådet i forgårs skulle vedta kunngjøringa om det nye statsrådet, spurte Kongen om vi ikke kunne uttrykke oss litt mildere [!?] om de mennene som hadde gått inn i det, likesom vi hadde uttrykt oss lemfledig [lemfeldig] om Administrasjonsrådet. Og Sunde sa at en mann som bankchef Sandberg sikkert ikke hadde villet [!] være noen foreder [sic]. Men jeg måtte jo sie at det var noe helt annet å gå inn i Administrasjonsrådet som iallfall formelt ble oppnevnt av den norske Høy[e]sterett, enn å la seg utnevne til statsråd av Terboven, og om så alle ikke forstod [!] hva de gjorde, så ble gjerningen like fullt et forederi [sic]. / Far din fortalte ellers at vi har mistet en av motortorpedobåtene våre. Det viser seg at de var for veikt bygd, og en av dem, som egentlig skulle ha vært inne til reparasjon, sprang lekk i sjøen og gikk til bunns, – alle mann ble berga. NB. dette skal være strengt hemmelig [!!]. No har vi imidlertid all utsikt til å få er par av de amerikanske destroyerne under norsk flagg. Vi kjøper dem ikke, bare bemanner og fører dem, så det koster ikke staten noen ting. Og i steden fo[r] motortorpedobåtene får vi ventelig to eller tre motor-launches.» – Dessuten nevner utenriksministeren hva som er viktigst for HAM (nå når Tyskland snart vinner krigen!) i et brev av 13. oktober (fete typer ved A.S.): «Du spurte en gang etter hvordan det var med arbeidshumøret, og du skal iallfall ikke kunne plage på arbeidsviljen. Men jeg må tilstå at jeg er svært redd for hva den nærmeste framtia skal bringe. Jeg er redd for at det skal lykkes aksemaktene å ta Egypt og således tilføye England et nytt nederlag, nesten større enn noe av de tidligere. Engelskmennene har endelig begynt å skjønne det, – bare det ikke er for seint! Les vedlagte artikkel av feltmarskalk lord Nelson [rettet med håndskrift til «Milne», altså sannsynligvis: https://en.m.wikipedia.org/wiki/George_Milne,_1st_Baron_Milne] i dag, så ser du hvor farlig han mener det er. I grunnen sier han at tapet av Egypt ville avgjøre krigen, altså vårt nederlag, og jeg er redd han har rett. Du veit jeg har desverre aldri [!!] vært riktig fast i trua på at vi skulle vinne, jeg har i grunnen alltid tenkt at jeg aldri mer skulle få komme tilbake til Norge. I tanken på dette har jeg i dag skrevet et brev til overbibliotekar Munthe på Universitetsbiblioteket om at biblioteket bør sikre seg alle mine [!] bøker og papirer som no er blitt konfiskert.» – Her tas også med brev av 30. september, fra og med 2. avsnitt, hvor Koht, Norges utenriksminister, karakteriserer våre allierte på en pinlig lite flatterende måte, før han avslutningsvis trekker frem SIN «dypsindige» eller ekstremt pessimistiske analyse av de storpolitiske forhold (fete typer ved A.S.): «Engelskmennene har det med å komme for seint. Delvis er det på grunn av en politisk truskyldighet som nærmer seg til dumhet. Les det andre utklippet jeg sender deg her, – artiklen [sic] i ‘Sunday Express‘ for i går om alt somlet med hensyn til Fransk Marokko og Vest-Afrika. Det er jo nexten [nesten] ubegripelig truskyldig, at etter at engelskmennene først hadde prøvd å ta eller ødelegge så mye de kunne få tak i av den franske orlogsflåten, så tillot de (dette er aldeles sikkert, jeg har visst det i lengere [!] tid) seks franske orlogsskip å passere Gibraltar for å gå til Dakar, der de så styrket motstanden mot England. En annen slik truskyldighet – eller dumhet – gjorde engelskmennene da de den 17. juli gikk med på å love Japan å stenge tilførslene av krigsforsyninger gjennom Burma til det selvstendige China. Dette ble gjort for å vinne Japan. No har Japan svart dels med å tivnge [tvinge] seg til gjennomga[ng] gjennom fransk Indochina og dels med ti-årspakten med Tyskland og Italia. På den måten lar England seg altså stadig narre av motstanderne, – det er virkelig fatalt. / Nå ja, vi nordmenn bør kanskje ikke hovmode oss, det kan kanskje [!?] om oss også bli sagt, at vi har vært truskyldige og latt oss narre. Men ansvaret for den ulykke som rammet oss, må no likevel vesentlig [!!] falle på våre noværende allierte som faktisk bevisst [!] arbeidde på å drive oss inn i krigen. / En refleksjon til: Den engelske pressa skriver som om den nye pakten Japan – Tyskland – Italia bare skulle være til vinning [s. 46:] for de to europeiske stanene [statene] i firbundet [forbundet], mens Japan intet oppnår for seg sjøl. Jeg kan likevel ikke tru annet enn at Japan har fått løfter på store landevinninger, f. eks. Honkong, fransk Indochina, engelsk og hollandsk Borneo, Malaialandet ved Singapore, d.v.s. hele Øst-Asia for Japan. Jeg ser det slik at no holder alle de totalitære statene på å slå seg sammen om et hovedangrep på det Britiske Samvelde, på ei gang rettet imot London, Egypt, Gibraltar, India. Og jeg er stygt red[d] for at tyskerne kommer til å ta Gibraltar, italienerene Egypt, desute[n] Malta og Cypern, så engelskmennene blir helt kastet ut av Middelhavet eller deres flåte ennog fanget der. Det ser ytterst truende ut.»
- 2) Her følger dette neste brev av 10 november (bare dagen etter ovenstående brev av 9. november, som også handlet om Scheels telegrammer), så det ikke behøver å betviles, at Unni Diesen i Canada (forflyttet dit p.g.a. mistillit på regjeringshold og ønske om endelig å få henne langt vekk ifra utenriksministeren) ble holdt svært så OPPDATERT allikevel – i krigstid – på den norske LONDON-REGJERINGENS INDRE VIRKSOMHET og taushetsbelagte opplysninger knyttet til denne (fete typer ved A.S): +++«Søndag 10. novbr. / No skulle jeg altså fortelle deg litt om de møtene jeg hadde i forgårs og i går, og jeg får ta dem i kronologisk orden. / Utpå formiddagen fredag ringte Trygve Lie opp til meg fra byen og sa at vi kunne treffe Charles Hambro [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Jocelyn_Hambro] kl. 2 1/2 til samtale om skipshistoriene fra Sverige. Jeg måtte da få sendt bilen min hit ut igjen, for den hadde kjørt inn om morgenen med Friids, og like før lunchen kjørte jeg så av garde. I Ministry of Economic Warfare fant jeg foruten Lie og Hambro også en dansk—ættet juridisk tjenestemann ved navn Sporborg.» #NB 1: Før resten av brevet gjengis: Sporborg = Henry Nathan (Harry) SPORBORG (1905-1985), jurist i London, som ble «vice-chief of SOE» under offiseren – som bl.a. hadde kommandoen over 24th Brigade under kampene omkring Bodø – Sir Colin McVean GUBBINS (1896-1976) under 2. Verdenskrig i samarbeid med Sir Charles Jocelyn Hambro (1897-1963), og som sannsynligvis var mannen bak de senere, såkalte «stay-behind»-grupper, også kjent som «Operasjon Gladio». Gubbins ble i 1950 gift med Anna Elise (Tulla) Jensen (1915-2007) fra Tromsø, enke etter Rolf Thorbjørn TRADIN (1913 Kragerø-30. mai 1943 Frankrike), som ledet jagerflyavdelingen og var nestkommanderende på Fornebu i 1940. #NB 2: Om Sir Charles J. Hambro står det å lese i «The Peerage» – utlagt på nettet: se «Person Page – 7600» (http://www.thepeerage.com/p7600.htm): «He was a director of the Bank of England between 1928 and 1963…He gained the rank of Colonel in the service of the General Staff Office. He fought in the Second World War. He was Executive Chief of the Special Operations Executive between 1942 and 1943.» I 1919 ble han gift med Pamela COBBOLD (+ 1932), med hvem han fikk 4 barn, en datter av Dupuis Cobbold og Lady Evelyn Murray, og i februar 1936 ble han gift i London med Dorothy (Doie) Helen MACKAY (1900-84), med hvem han fikk en datter. Men denne Hambros 2. hustru hadde tidligere – fra 1923 – vært gift og fått flere barn med dr. Marcus WALLENBERG (1899-1982), hvis søster, Ebba Wallenberg (1896 Stockholm-1960), ble gift i 1920 i Svenska kyrkan i Kbh., Danmark, med hovstallmästare Carl Gustaf greve TROLLE-BONDE (1872-1957) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41), skilt i 1928 (~ 1896 i Göteborg med Blanche DICKSON [1875-1960]), sønn av Gustaf Fr. TROLLE-BONDE (1842 KJESÄTER-1909) (~ 1° 1863 C.I.H. MARRYAT [1843 Paris-1910]) og 2. hustru (~ 1889) Anna friherreinne KOSKULL (1868-1917): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Koskull_nr_184. Grev Trolle-Bondes søster, Märta Margareta grevinne (i Sverige brukes den franske betegnelse comtesse) BONDE af BJÖRNÖ (1855-1931) ble 1. gang gift i 1874 med Nils Magnus Gustaf GYLDENSTOLPE (1839-84), kammerherre, statsrevisor, og 2. gang i 1885 med Maurice Edouard graf PROZOR (1849-1929), hvis datter, Greta grevinne Prozor (1885-1978), ble gift i 1922 med kunsthandler (og kunstmaler) Walther Ludvig HALVORSEN (1887-1972) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Walther_Halvorsen; se også her nedenfor under brev 4), det 7. NB!!) (~ 2. gang allerede i 1923 med Anita MOWINCKEL [1894-1983], dtr. av konsul Gerhard Mowinckel og Louise Aurora Augusta SVERDRUP [mor: hoffrøken hos dronningen 1869, Anna Fredrika Gustava BRAUNERHIELM]). Dr. Marcus og Ebba Wallenbergs foreldre var Marcus Laurentius Wallenberg (1864-1943) kalt «Häradshövdingen», 1940 frimurer av VII. grad i Stora Landslogen, bankdirektør og styreformann i Norsk Hydro 1905-1942 (!!) samt styreleder i Orkla 1912-1943 (hvor han etterfulgte Thomas Nicolay FEARNLEY [1841-1927]), og (~ 1890) Gertrud Carolina Amalia HAGDAHL (1864-1959). #NB 3: Dr. Marcus Wallenberg ble gift 2. gang i 1936 med friherreinne Marianne de GEER af LEUFSTA (1893-1978), dtr. av friherre Louis de Geer af Leufsta (1866-1925) (mor: Vendela Sofia von WRIGHT) og Märtha Johanna CEDERSTRÖM (1873-1925); – og 1. gang hadde Marianne de Geer vært gift (og blitt mor til 3 barn) med greve Carl BERNADOTTE af WISBORG (1890-1977), sønn av kong Gustav V’s bror, Oscar Carl August BERNADOTTE, prins av Sverige og Norge, hertug av Gotland og greve av Wisbo, og Ebba Henrietta Munck af Fulkila. Dessuten hadde kong Gustav V og prins Oscar Carl August enda en bror, Carl Oscar Wilhelm BERNADOTTE, prins av Sverige og Norge, arvefyrste og hertug av Västergötland(1861-1951) (se https://www.geni.com/people/Hertig-Carl-av-Västgötland-Sveriges-och-Norges-arvfurste/299466839860007954), som i ekteskap med Ingeborg prinsesse av DANMARK ble far til bl.a. Märtha kronprinsesse av NORGE og Carl BERNADOTTE (1911-2003), som i 1937 ble gift med Elsa von ROSEN, skilt i 1951: se stamtavlen ovenfor under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg (og gift 1. gang i 1835 med Karen Rosenberg Vogt), det 1. NB! – Brevet fortsetter (fete typer ved A.S.): «Som sedvanlig bad Lie meg føre ordet, og jeg forklarte da hvorledes saken stod for oss. Den stod no på at vi ikke hadde fått svar fra Sverige på de vilkårene vi hadde oppstillet for å anbefale England å la være å represaliere for rekvisisjoneringen. Hambro sa at den engelske ministeren i Stockholm hadde fått løfte på et snarlig svar, og at han trudde svaret ville bli gunstig. Kunne vi stole på dette, så ville det i grunnen ikke stå annet igjen enn å kreve at Nortraship skulle bli behandlet som den part som representerer de norske skipene i spørsmålet om ettersyn og erstatning. Men ble svaret ikke gunstig, kunne vi dels prøve på å nedlegge rettslig innsigelse mot rekvisisjonen (den loven den er bygd på, og som jeg har skaffet ordlyden av, gir ikke noe helt uomtvistelig grunnlag, idet den nærmest synes å gjelde svensk eiendom) og dels påkalle engelske represalier. Hambro fortalte at den svenske minister i disse dagene hadde vært hos ham for å be om visse innrømmelser i en annen sak (formodentlig lette for visse vareførsler til Sverige), og han hadde da svart at først måtte Sverige gi innrømmelser i den saka det her galt. Her var altså allerede litt av represalier. Ett av de rekvisisjonerte skipene, som var lastet med kol, hadde den svenske regjeringa tenkt å sende til Norge for å bli losset der, men siden ett av påskuddene for rekvisisjoneringen var at Sverige trang tilførsel av kol, så ville dette åpenbart være i strid med grunngivingen, og siden dette skipet var chartret [s. 92:] til England, lovte Hambro å gripe inn. Ellers ble vi enige om å vente. / Så talte vi om betalingsterminene på de norske nybyggene i Sverige, og da fikk vi opplyst at Sveriges Riksbank hadde avslått å gi oss de nødvendige svenske kroner mot å få til vederlag hos oss svenske statsobligasjoner. Hambro foreslo at vi skulle tilby de svenske verftene betaling i disse obligasjonene, derved ville det iallfall bli klart at det var Sveriges Riksbank som hindret oss i å betale terminene. / Fra dette møtet i Ministry of Economic Warfare gikk jeg til legasjonen vår for å ta imot den svenske minister, Prytz. Jeg visste gjennom telegram fra Stockholm hva han kom for, han skulle be meg om å ta tilbake anmodningen om agrément for Bull som minister i Stockholm og nøyes med at Bull ble værende chargé d’affaires. Derved skulle det da bli mindre risiko for at Tyskland krevde legasjonen i Stockholm bort. Det var tydelig at Prytz sjøl var ille til mode ved å bære fram dette, og i samtalens løp sparte jeg ham ikke for å høre hva vi på norsk side tenker om fryktaktigheten i den svenske politikk og hvorledes vi ser at Sverige på tysk kommando gjør allslags vansker for Norge. [Man får håpe at Koht her snakker sant og ikke bare smører tjukt på for å imponere sin brevvenninne!] Prytz spurte rent personlig om det kanskje kunne bli lettere å få en ordning dersom Sverige utnevnte en chargé d’affaires hos den norske regjering, og jeg svarte at den norske regjering ofte hadde undret seg over at Sverige ikke fant det umaken verdt å ha en representasjon hos oss. Han lovte å rapportere dette heim, og jeg lovte å legge spørsmålet fram for Regjeringa uten å gi ham noe håp om at vi ville etterkomme den svenske henstillingen. / Alt dette var i forgårs. I går hadde vi så regjeringsmøte. Det ble holdt i det huset som Arne Sunde m.fl. bur i, i nærheten av byen Staines on Thames som vi kjører igjennom på veien mellom Bracknell og London. Vi var blitt enige om [å] ha dette ekstraordinære regjeringsmøtet for å diskutere to P.M. fra september om ‘visse utenrikske spørsmål’, det ene fra Fjelstad og Sven Nielsen, det andre fra meg, – dette siste har jeg sendt deg i avskrift [!!]. Det ble en diskusjon på tre og en halv time. Jeg gjorde ikke noen notater, så noe virkelig referat kan jeg ikke gi deg. Men noen hovedpunkter kan du få. Fjelstad begynte med å lese opp et motlegg han hadde satt opp mot mitt P.M. Det gikk i det vesentlige ut på at min argumentasjon bygde på tankemåter fra den gamle nøytralitetspolitikken, mens vi no var kommet inn i allianse, og det var det vi måtte ta konsekvensene av. Han hadde forskjellige små-bemerkninger som bare berodde på at han ikke hadde kjennskap til alt som var foregått, så dem kunne jeg fort få ut av verden. Ellers bygde jeg mitt første innlegg på at jeg regnet mer med faktiske maktvilkår enn med løfter og traktater. Torp førte et følelseselement inn i ordskiftet. Han sa at han var blitt aldels [sic] ‘rystet’ ved å lese mitt P.M., dels for di [!] det viste slik en kjølighet overfor [s. 93:] alliansen med England og dels for di [sic] det også hadde pekt på det russiske moment. Torp spurte om det var meningen å kjøre med to hester [!!] og han tenkte med gru på følgene dersom et slikt dokument skulle falle i engelske hender. Det var et greit og klart angrep på meg. På det svarte jeg med å henvise til min tidligere politikk som viste at jeg hele tiden hadde villet velge England og at jeg hadde gått med full styrke for denne alliansen etterpå også. Jeg sa at jeg hadde ikke funnet det påkrevd i mitt P.M. å uttale sjølsagte ting eller legge følelser for dagen, jeg hadde bare drøftet om vi skulle søke en avtale med England om krigsmålene. Jeg måtte henvise Torp til å lese dokumentet nøyaktig. Nygaardsvold sa også at han slett ikke kunne ha blitt noe forfært over det som stod i det, og Wold holdt også fram at det var å gjøre meg urett [!?] å påstå at jeg hadde vært kjølig overfor alliansen med England. Både han og andre sa også at når Fjelstad og Nielsen hadde anført det som en klage mot meg at ikke regjeringsmedlemmene kom mer o [i] berøring med engelske politikere, så var det en sak som hver enkelt fikk greie for seg. Og om de særskilte sakene i tilhøvet til England som de to hadde skrevet at vi burde ta opp, erkjente de sjøl at det ikke kunne bli gjort på anderledes [måte] enn jeg hadde sagt, reint underhånden. Men om ønsket om å få en skriftlig avtale med England om krigsmålene samlet de fleste seg. Bare Hjelmtveit og Lie advarte, bl. a. med henvisning til at England ville kreve motydelser om vi ville binde det til ikke å gjøre fred uten på vilkår av Norges frigjøring. For min del hadde jeg i mitt P.M. nevnt at det kunne være tenkelig å anføre i innledningen til den militær-avtalen som enda er under forhandling, en setning om at partene var enige om at ett av krigsmålene var Norges frihet, og dette støttet for eks. Lie og Wold. Og jeg sa at i ethvert fall burde en først prøve det for å se hvorledes England ville ta det. Endskapen ble et vedtak som sa at en skulle prøve å få en avtale med England til trygd for Norges selvstendighet, og at en slik avtale enten kunne bli gjort som tilføyelse til militær-avtalen eller som en særskilt overenskomst. / Etter møtet, og etter at vi hadde fått lunch, gikk jeg bort til Torp og sa i all venlighet: ‘Du er så brå, du Torp’. Han svarte. [her skal nok egentlig være et kolon, ikke punktum] ‘Nei, men det er en forbrytelse [!] å skrive et slikt dokument, og jeg er viss på at hvis engelskmennene fikk se det, så ble vi uten videre internert alle sammen’. Han var aldeles frotrukket [fortrukket] i ansiktet, og jeg prøvde først å berolige ham. Men så tok han opp dette med Russland, og sa at jeg ville drive ‘dobbeltspill’, og at dette var et bedrag. ‘Det var stygt sagt’, sa jeg. ‘Ja, og det er stygt tenkt’, sa Torp. Men han mente det, sa han, og det hadde gjort ham så forferdelig vondt. ‘Du er nesten det menneske jeg har stolt mest på’, sa han. ‘Ennog når jeg var uenig med deg, stolte jeg fullt og fast på deg’. [S. 94:] Men no kunne han altså ikke det mer. Jeg måtte si til ham om igjen det jeg hadde sagt i regjeringsmøtet, at han måtte prøve å lese nøyaktig uten forutfattet mening det jeg hadde skrevet, så ville han se at han gjorde meg urett. Ja, han ville ønske han gjorde meg urett, sa han, og fant han det, så skulle han øyeblikkelig komme til meg og sie det. Men det lot ikke til i den sinnsstemning han da var i, at han kunne tenke seg han hadde dømt feil. Jeg sa at jeg gjerne skulle gjennomgå med han [mulig: ham] ord for ord i det jeg hadde skrevet, så han skulle forstå det rett. Og no kan du sjøl se etter om du i mitt P.M. kan finne minste grunnlag for slike anklager som han kom med. / Men jeg må tilstå at jeg i hele denne drøftinga med Regjeringa følte en gufs av misstillit [sic] omkring med [meg]. Lie sa beint ut at jeg ikke dugde til å forestå pressetjenesten [!]. Sunde sa det med andre ord. Og i det hele var det lite av venlighet og kameratslighet i ordskiftet. Det er en atmosfære som tar arbeidsgleden fra meg, og jeg tenker ofte det skulle være en lette å sleppe bort fra det altihop. Arbeidsenergien lider vel også under dette, er jeg redd. Bomber og livsfare gjør meg ingen ting, men det er slik uhygge i alle [all] den onde viljen jeg merker omkring meg. Det tar kraften fra meg. / Som i går nevnt har jeg i disse dagene hatt legasjonsfolkene fra Vichy hos meg, og jeg har måttet skjenne på dem fordi de ikke hadde omløp nok til å sende sitt chiffermateriell fra seg til legasjonen i Bern som sitter uten chiffer, – det vanskeliggjør samkvemmet med [?] svært (en viktig instruks fra 14. august nådde i posten ikke fram før i oktober). I dag har jeg måttet sende telegram og beordre minister Esmarch hit, etter at han i strid med min ordre har reist direkte til Reykjavik uten først å komme hit for å få instruksen. En har ikke alltid glede av de dyktigste ministrene! / I dag har jeg sittet og ekspedert unna en hel haug med saker, men intet av dypere interesse. No lar jeg dette brevet gå i morgen tidlig, etter ditt ønske liksom de foregående til St. John’s, enda jeg har en forestilling om at det da må hauge seg opp nokså mange brev der før du kommer. Ja-ja, kjæreste venn, du har vel også måttet venne deg til tålmod når det gjelder brevgangen. Hvis mitt utålmod kunne gi brevene fart, så fløy de over til deg på dagen. Det verste er at når vi skriver noe som det skal svar på, så kommer ikke svaret fram før en måned etterpå, og da kan en kanskje somtid ha gløymt hva det var en spurte om! Akk, brevskriving i disse tider er et sørgelig dårlig surrogat for samtaler, og ilkevel [likevel] får en være glad for at en i det minste har såpass samband. Jeg har en dyp glede ved å se tankene dine ta vei over mot meg, og jeg venter på hvert brev med spenning. / Lev så vel da, kjære! Aller hjerteligst din / Halvdan.»
- 3) Som det fremgår av dette brevet, er selvfølgelig Koht helt klar over at han videreformidler hemmelige opplysninger (fete typer ved A.S.): «Bracknell 11/11 1940. / Kjæreste min venn, jeg har sittet i stua mi i dag liksom i går. Minister Bachke satt hos meg en times tid, og vi diskuterte bl. a. stillinger og personer. Jeg forela ham en plan om å la legasjonsråd Berg tjenestegjøre som byråsjef hos meg (jeg ville da faktisk få så godt som hele min stab sammensat av folk fra Frankrike, – frøken Martius slutter her om en uke), og så tenkte jeg meg å sende generalkonsul Arvid Huitfeldt fra Genova, som no sitter ledig i Lisboa, som chargé d’affaires til Dublin, Bachke sjøl som chargé d’affaires eller midlertidig minister til Madrid. I Madrid faller Bøgh for aldersgrensen i april 1941, men han er no nesten helt sløv, så han bør få tjenestefri med det aller første. Egentlig venter Huitfeldt å bli Bøghs ettermann i Madrid, men jeg kan ikke sende Bachke til Dublin, for jeg kan ikke sende en minister dit. Bachke sjøl vil være litt lei for å trykke Hiutfeldt [Huitfeldt] ut i Madrid, de er fettere og venner [!], men jeg synes ikke det skulle sie så mye når det er klart at ordningen er helt midlertidig. Jeg får enda spekulere litt. / Ellers har jeg ikke særlig mye å gjøre i dag. Jeg skrev i formiddag noen stykker til «Norsk Tidend», særlig en redaksjonsartikkel med overskriften «Intet kompromiss», inspirert av Hitlers tale i München siste fredag (som jeg hørte på i kringkastinga), – en ganske kraftig artikkel, synes jeg sjøl. A propos Norsk Tidend: jeg fortsetter å sende den til deg, og jeg håper du får den. Jeg går ut fra at Gåsland [NB: Unni Diesens ektemann Gunnar GAASLAND (1914-72), som hadde vært motdagist og en god venn av Willy BRANDT, også motdagist, hvis ungdomsvenninne Gertrud MEYER Gaasland hadde inngått proforma- eller såkalt «passekteskap» med i 1936] får den i generalkonsulatet. / Jeg skal til London i regjeringsmøte i morgen, og jeg gruer nesten alltid til disse møtene no, – jeg venter meg stadig en eller annen ondskap. I morgen skal vi forresten ta standpunkt til et engelsk ønske om at vi skal overta bevoktningstjenesten ved Island med både ski og fly, – det er jeg glad for, og du sikkert også. Det er iallfall en d[e]l av vår nordhavspolitikk. (NB. svært hemmelig!) [!!] / I den sammenhengen kan jeg nevne at jeg i dag hadde et brevskriv fra konsulatet i Torshavn, det viser at de fleste nordmennene der nå har flyttet til Island. De som er igjen, driver fiske, og barna går på færøyske skoler. / Jeg er begynt å bli svært redd for mine egne barn no. De skulle etter reiseplanen ha vært fremme i San Fransisco den 31. oktober, og enda har jeg intet hørt fra dem. De var fremkommen til Tokyo den 13. eller 14. oktober og skulle da reise straks etter. Jeg må sende et telegram dit bort og spørge når de kom seg av sted.»
- 4) Her ingen hilsen, for nytt brev følger, så enda ett, og dette med hilsen. (Koht sender jo ofte fra seg flere brev samtidig.) Det nye brev lyder (fete typer ved A.S.): «12. novbr. / Ja, jeg fikk ingen glede av regjeringsmøtet i dag. Jo, én glede: forslaget om vakttjenesten ved Island ble vedtatt. Men ellers ble møtet for meg et nytt vitnemål om den misstilliten og den uviljen / [s. 96:] som jeg er omgitt av i Regjeringa. Torp nyttet hvert et lite høve til å gripe etter meg. Da det var tale om en del flyoffiserer i Stockholm som skulle hit og da måtte ta veien gjennom Rusland, sa han at han syntes Utenriksdept. burde få pålegg om å la legasjonen i Stockholm legge fram fullstendige reiseplaner og ordne dem slik at folk f. eks. ikke måtte gå dagevis i Moskva og vente på å komme videre, – jeg har inntrykk av at det ingen ting blir gjort for dette, sa han med en sidegeip til meg. Og da jeg i et senere ordskifte argumenterte for at legasjonsråd Berg burde tjenestegjøre som byråchef, men mot at han skulle bli gjort til utenriksråd, så sa Torp at etter mine uttalelser måtte han ikke due til byråchef heller. Tonen hans mot meg var i det hele så ekkel som vel mulig. / Spørsmålet om Berg kom fram på den måten at jeg omtalte hva jeg ville gjøre med en del av de ledige tjenestemennene: bruke Berg som byråchef, sende generalkonsul Huitfeldt til Dublin og minister Bachke til Madrid. Sunde kom da med den bemerkningen at Utenriksdept. burde bli sterkere utbygget, og at han syntes Berg burde bli utenriksråd. Jeg sa at det var andre som det var naturligere i tilfelle å gjøre til utenriksråd, – jeg nevnte minister Aubert. Og etter en del ordskifte ble da forsøket på å presse Berg fram til utenriksråd mot min vilje oppgitt. Men i steden foreslo Wold at det med én gang skulle bli fastslått at en utenriksråd skulle bli utnevnt. Jeg sa at jeg ikke ønsket å gjøre dette før jeg hadde mannen til stillingen her. Men bare Nygaardsvold holdt med meg. Alle de andre stemte for Wolds forslag. / Så hadde jeg spørsmålet om informasjonsavdelingen i Utenriksdept. etter Vidnes’s død. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Vidnes. Som så ofte: Her i Wikipedia-artikkelen finnes gode illustrasjoner, denne gang et karakteristisk portrettbilde {foto} – og lenke til mer utførlig tekst i NBL!] Jeg hadde dengang sagt at jeg ville tenke på saken og ikke simpelthen utnevne en mann i Vidnes’s stilling. Sunde hadde en gang senere sagt at han ville foreslå oppnevnt en kommite som kunne legge en plan for hele opplysningsarbeidet. I dag sa jeg at jeg var kommet til det resultat at hele dette arbeidet burde bli samlet under en chef, og at jeg anså det for unyttig å la en komité sitte og legge planer så lenge en ikke hadde mannen, denne mannen måtte sjøl få planlegge og ordne arbeidet når vi fant ham. Jeg nevnte som mulige kandidater Toralv Øksnevad (som no sitter bunden i kringkastinga) og Finn Moe (som vi venter hit om tre uker). (Jeg veit at du ikke setter pris på Finn Moe [<<se https://nbl.snl.no/Finn_Moe; se dessuten nærmere om dette parti av brevet, og om Gerhardsen-biograf Finn Olstads dokumenterte analyse av Finn Moe og Einar Gerhardsens vilje til å samarbeide med tyskerne sommeren 1940 i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» her ovenfor under Borgersrud:2012, det 4. og 5. NB; og se dessuten i litteraturlisten her ovenfor under Olstad:1999>>], men hvem skal jeg få når jeg ikke kan få deg! [Sannsynligvis avsluttende parentestegn her:]) Men hele den øvrige regjeringa holdt på komité, og den ble nedsatt (medlemmer: Hjelmtveit, sendemann Bentzon, Øksnevad og Arne Ording). / Jeg var kald og rolig hele tida under all denne drøftinga, absolutt saklig. Men inni meg gjorde jeg opp at jeg ikke lenger kunne finne meg i å bli behandlet på denne måten [!]. Og jeg har no i kveld skr[e]vet kladd til et brev til Nygaardsvold om at jeg vil bort jeg skal la kladden ligge til i morgen for å kunne overveie uttrykkene på nytt. [S. 97:] Men sjølve saka har jeg avgjort. Jeg skal sende deg en avskrift når jeg sender brevet, så jeg behøver ikke skrive mer om det no. Du forstår sikkert hvorledes jeg føler det når jeg har tatt dette skritt. Det er bittert å konstatere at de aller fleste av ens arbeidsfeller har mistet tilliten til en, og at de har sammensverget seg om å hogge meg ned. Men jeg orker ikke å ha det på denne måten lenger, jeg føler det reint nedverdigende. – –(Bilag nr. 17.)– – / Hvordan det så skal bli for meg når jeg nedlegger dette arbeidet, det tør jeg nesten ikke tenke på. Men på en eller annen måte kommer jeg vel gjennom det.» Med dette brev, hvor Koht klager over å ha mistet tillit fra sine arbeidsfeller, sender han altså det 17. (!) bilaget til sin venninne i Canada med interne og henne uvedkommende UD-dokumenter, «kladder» tilknyttet disse og notater og avskrifter etc.! Dette forteller noe om Kohts psyke, om et snev av PSYKOPATENS TENKESETT, for det virker som om han HELT UANSTRENGT OG SAMVITTIGHETSLØST sender avgårde sine «bilag» til sin «samarbeidspartner» i Canada, kanskje medfulgt av en advarsel i ny og ne om at dette er hemmelig, for hennes kjære øyne alene, før han uanfektet fortsetter å plapre om regjeringsanliggender, ja, endog under klagemål over kollegaers manglende kameratslighet, og man igjen og igjen blir tvunget til å innse, at sendemann Arne Scheel i Berlin sannelig visste hva han gjorde, da han allerede før krigen ønsket å få stillet denne høyst spesielle utenriksminister for riksrett på grunn av RETTSLØSHET! I denne sammenheng kan man også minnes Kohts egen krigsinnsats med negativt fortegn da han helt ureglementert ga en militær ordre, som heldigvis for konge og regjering ikke ble etterfulgt: «Laake gikk til sengs, men Hatledal ble holdt våken av en høyst ubehagelig melding: Utenriksminister Halvdan Koht hadde gitt ordre [!!] om å avblåse enhver kamp på Midtskogen.» (Alf R. Jacobsen: «Kongens nei • 10. april 1940» (2016), s. 109.) Sst. s. 110 (fete typer ved A.S.): «‘Jeg sa til sekretæren [Mohr] at dette var en sak av så uhyre viktighet at jeg måtte få tale med utenriksministeren straks,’ skrev Hatledal, som var sjokkert og rasende over Kohts innblanding. ‘Sekretæren svarte at ministeren hadde lagt seg og ventelig var sovnet. Jeg insisterte på å få tale med ham. Jeg ventet i telefonen. Om en stund kom sekretæren tilbake med den beskjed at ministeren ikke ville stå opp. Det skulle bli som han hadde sagt. Striden skulle avblåses.» I tillegg presterte jo Koht – som noe av det siste han gjorde på norsk jord – å røpe for den svenske utenriksminister, og dermed også for tyskerne, at joda, demarkasjonslinje-avtale ville man gjerne ha, skjønt nå hadde jo de allierte gitt beskjed om, at de ville trekke seg fra videre kamphandlinger i Norge! (Se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Demarkasjonslinjen_i_1940&action=history; her klargjøres det nok hva det meste av avtalen dreiet seg om, men det sterke preg av Skodvin-skolen i referansene er kanskje forklaringen på hvorfor det ikke sies et ord om Kohts løsmunnethet. Men istedenfor, fristes man dessverre til å tro, har man i artikkelen brukt et lite passende, men kanskje mere «tillitvekkende» ungdomsportrett av Koht [også her!] som illustrasjon til en hendelse, hvor den portretterte aktør egentlig var den aldrende utenriksminister i 1940!) Artikkelens litteraturliste er altså ikke oppdatert. For et minstekrav m.h.t. å forklare hva denne merkelige avtale dreide seg om, er å nevne hva Trygve Lie (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Trygve_Lie) skrev om avtalens endelikt, da denne Norges neste utenriksminister nemlig selv var der, da følgende – diplomatisk betraktet – flaue avslutning på avtalen fant sted: Han skriver i «Leve eller dø» av 1955 (se https://www.nb.no/nbsok/nb/ed019f1ba7a7442d4a579356e9a8aec0?lang=no#0; – og i de følgende sitater er alle fete typer ved A.S.), s. 245: «Kongen og Kronprinsen ble underrettet om Kohts reise søndag den 2. juni, og neste morgen fløy så utenriksministeren, Frihagen [se https://nbl.snl.no/Anders_Frihagen] og grev Douglas [<<= Vogt-ætlingen, diplomaten Carl Ludvig Douglas {1908-61 bilulykke}, hvis mor var Astrid {Astri} Henschen: se tabell 10 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Douglas_nr_19; se dessuten https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Douglas_(1908–1961)>>] med en norsk Heinckel til Luleå. / Allerede om kvelden samme dag kom Koht tilbake. Han redegjorde for samtalen og virket nærmest optimistisk [!]. Vi lyttet spent til hans beretning. Da han kom med den opplysning at han hadde fortalt Günther at de allierte hadde besluttet å evakuere Nord-Norge, ble han avbrutt av Hambro og meg. Jeg spurte forferdet: ‘Sa du dette til Günther?’ ‘Ja,’ sa han og fortsatte uanfektet [nemlig uanfektet!]. Da Koht var ferdig, oppsto det en hissig diskusjon. De fleste av oss var rystet over at Koht ‚ som ‘ærlig mann’ hadde funnet det nødvendig å fortelle Günther at de allierte hadde besluttet å trekke seg ut av Nord-Norge om noen få dager. Hva hjalp det om Günther hadde lovet at forslaget skulle bli forelagt tyskerne, og at han hadde vært velvilligheten selv, når både hans regjering, og også tyskerne, ville få vite at alle deres vanskeligheter snart ville være over – uten noen demarkasjonslinje.» Nå var jo ikke Hitler opptatt av å få istand en slik avtale uansett. Men ved Kohts løsmunnethet, – helt i tråd med da han på togstasjonen i Oslo i april navnga Hamar høylytt som det sted regjeringen var på flukt til, – om at det allierte nærvær i Norge var på vei til å bli en saga blott, var jo selv den minste mulighet for å vekke tyskernes interesse for avtalen forsvunnet, for ikke å snakke om den svenske ditto! Med en ubegripelig tåpelig replikk pulveriserte den pratesyke og «ærlige» mannen ethvert grunnlag for en avtale om en slags «fredelig krigstilstand» eller «nøytralitet» i deler av Nord-Norge (det er vanskelig å skjønne fullt ut hva denne avtalen egentlig innebar – eller ville ha medført). Også ved denne anledning var den egensindige, skjønt norske utenriksminister Halvdan Koht først og fremst Den store plaprer. Og på s. 246 fortsetter Lie: «Koht var som så mange ganger før urokkelig selvsikker og mente at han hadde handlet rett. / Også nå etter krigen er det de som mener at det var korrekt av Koht å fortelle Günther den hele og fulle sannhet. Selv betraktet jeg i Tromsø Kohts ærlighet overfor Günther som uttrykk for en ganske uforståelig naivitet, og jeg må medgi at jeg ikke har endret oppfatning senere. [En annen, vemmelig mulighet finnes også: at Koht samarbeidet med de svenske – og norske – frimurere? I så fall ville faktisk mange av Kohts merkelige handlinger plutselig fremstå – ikke som naive, men som logiske og utspekulerte!] … I det øyeblikk den svenske regjering fikk vite av den norske utenriksminister at Nord-Norge skulle oppgis, bortfalt Sveriges interesse for demarkasjonslinjen. Presset fra Tyskland om transitt av tyske tropper og forsyninger gjennom Sverige til Narvik ville falle bort av seg selv — eller i hvert fall bli langt svakere og ikke være den samme trusel mot Sveriges nøytalitet som hittil.» Forøvrig var legasjonsråd (i det svenske UD) DOUGLAS også i nærheten da Koht viste en så manglende evne til virkelig å kjempe da det gjaldt: Tor Bomann-Larsen skriver i sin kilderike, nærgående bokserie om «Haakon og Maud» i det på Cappelen Damm i 2011 utgitte 5. bind, «Æresordet», s. 406: «Halvdan Kohts egenrådighet var ikke avtatt i styrke etter angrepet på Norge. Utenriksministeren gikk bokstavelig talt sine egne veier. Etter å ha nådd frem til Elverum med lokaltoget fra Hamar, hadde han først latt seg kjøre til lærerskolen. Herfra hadde han virret omkring med kofferten i mørket, til han endelig havnet på et lasteplan som fraktet ham som stykkgods frem til folkehøyskolen. … / [Heretter fete typer ved A.S.:] Trygve Lie skrev at Koht ankom ‘dødstrett’ og var gått temmelig direkte fra lasteplanet, via matfatet, til køys. Underveis hadde han støtt på den svenske diplomaten Carl Ludvig Douglas. Han rapporterte at Koht var ‘alldeles uppriven och förtvivlad. Han sade, att regjeringen hade lika liten makt i landet som polska regjeringen i Polen och så mycket mörkt på läget. Nogon effektiv hjälp från England tyctes han inte hoppas på. [S. 407:] / I denne stemningen mottok Koht en telefon fra politimester Erik Haavie på Elverum. Spørsmålet var hvorvidt det virkelig skulle åpnes ild når tyskerne kom til Midtskogen?» Denne «Erik Haavie» = Erik Benedictus Lindseth Håvie (1893-1967), politimester i Østerdalen, senere i Drammen, frimurer i hvert fall i 1952 ifølge dette års «Matrikkel over Den norske Frimurerorden», s. 225, en sønn av Gustav Håvie Thoresen (1863 Hamar-1935), distriktstollinspektør, og Else Marie Lindseth (1866 Svelvik-), som var en datter av Eric (Pedersen) Benedictus LINDSETH (1830 Molde-1906 Tønsberg) og (~ 1860 i Hurum) Anette Cathrine Neumann (1836-1906). Sistnevnte ektepar hadde også datteren Karen Elise Lindseth (1869 Svelvik-1901 Oslo), som var gift med John Aasberg Giæver (1871 Trondenes-1952 Lena, Østre Toten), som ble gift 2. gang i 1902 med Laura Rosalia Christensen (1876-1952): se https://www.ekrist.no/TNG/familychart.php?familyID=F2974&tree=EK. S. 408: «For første gang siden senkingen av Blücher bet det norske forsvaret effektivt fra seg. Men etter at kampene var i gang, innløp en melding som skapte oppstandelse i det norske offiserskorpset. Politimester Haavie ga beskjed fra utenriksminister Koht om at skytingen skulle innstilles. / Oberst Ruge reagerte med vantro. ‘Hvis det var regjeringens bestemmelse at vi skulle skyte, måtte jeg få ordre direkte fra forsvarsministeren.’ Oberst Hatledal ble ‘forferdet og insisterte på å få tale med utenriksministeren’. Men Koht var endelig i dynene [!]. Henvendelsen kom ikke lenger enn til sekretæren, Henrich Broch ‘som bekreftet at sådan ordre var gitt. Da han skulle forhandle med tyskerne imorgen var det ikke nødvendig å spille blod til fånyttes, hadde Koht sagt.’» – Tilbake til demarkasjonslinjen; s. 551: «Da major Østgaard var ute på Rye Holmboes vei for å trekke frisk luft, møtte han grev Douglas som nettopp var kommet med fly fra Sverige. Han var reist i oppdrag fra utenriksminister Koht, men hadde intet hørt om demarkasjonslinjen. Først to dager senere skulle utenriksminister Ribbentrop kommentere henvendelsen fra Sverige: ‘behandles utsettende’. Det hadde ingen hast. Tiden arbeidet for okkupantene. / Halvdan Koht hadde gitt frist til neste dag. Men ingen trodde lenger på en halv løsning.» Og dette sitat bør så absolutt sees i sammenheng med hva Bomann-Larsen skriver noen sider tidligere, på s. 548: «‘Hadde vårt råd blitt fulgt, hadde alt sett anderledes ut,’ skrev kronprinsens adjutant [Nicolai Østgaard: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Ramm_Østgaard] i et senere brev. Brevet handlet om Johan Anker [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Anker (!); se dessuten https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anker_(slekt)], mannen som var kommet til Tromsø for å hente monarkiet tilbake til hovedstaden . [Foto av Johan Anker ved ukjent:]
Han var vel en av de få om ikke den eneste som visste om min og Ns. [Nordlies] [foregående klammer finnes i originalteksten; den omtalte er Oswald Nordlie, oberst og adjutant] mening om, hvad der burde ha vært gjort og han selv var av samme mening.’ / Rådet Johan Anker delte med de to adjutantene var å komme til ‘en ordning’ med okkupasjonsmakten fremfor å fortsette krigen med base i utlendigheten. Standpunktet hadde tilslutning innen stadig videre politiske, militære og økonomiske kretser. Ingolf Christensens styre var en alternativ regjering, ferdig etablert i hovedstadens departementer. Ved kapitulasjonen i nord sto fylkesmannen [se https://nbl.snl.no/Ingolf_Elster_Christensen] rede til å ta skrittet fra Akershus til Nordkapp og bli Norges nye statsminister. Det manglet bare en regent [bra han ikke var frimurer underlagt den svenske konge!] som kunne sette den konstitusjonelle krone på verket. / Blant de iherdigste tilhengerne av samarbeidet med okkupasjonsmakten var herrene bak den såkalte ‘Skaugumsammensværgelsen’. [<<Se https://www.vg.no/annonsorinnhold/nordisk-film/kongens-nei/. Bemerk at kunstmaleren Henrik Sørensen ikke bare var kunstner, men også frimurer. Jfr. også Tor Bomann-Larsen i «Svaret • Haakon & Maud • VI» av 2013. s. 30 {fete typer ved A.S.}: «Den norske kirkes primas hadde befunnet seg en drøy uke i svenskenes hovedstad. Her hadde han ført samtaler med de to norske statsrådene Mowinckel og Frihagen og med Sveriges utenriksminister, den ‘kjære exellensen’, Christian Günther. Dessuten hadde han til hensikt å oppsøke sin mest eksklusive kontakt i det nøytrale Sverige, kronprinsesse Märtha av Norge. / Helt siden han talte ved 900-årsjubileet for Olav den hellige i 1930, hadde Oslo-biskopen knyttet an til kongehuset. Høsten 1939 hadde han, sammen med fabrikkeier Andresen og kunstmaler Sørensen {!!}, etablert den såkalte ‘Skaugumsammensvergelsen’, der kronprinsen deltok i en ambisiøs aksjon til fremme av fred og forhandlinger mellom England og Tyskland.»>>] Det var i tråd med kronprins Olavs forestillinger da Eivind Berggrav hadde besøkt luftfartsminister Göring i januar.» #NB 1: Fotoet ovenfor viser altså seileren og båtbyggeren, ing. Johan August Anker (1872-1940), som i 1910 ble gift med Nicoline Magdalena Roll (1873-1942), kjent under navnet Nini Roll Anker (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nini_Roll_Anker), som her er portrettert av Christian Meyer Ross i 1892 (Oslo Museum): 
Hun var en datter av juristen Ferdinand Nicolai ROLL (1831 Trondheim-1921) og (~ 1871) Sophie Nicoline Knudtzon (1845-1928), en kusine av ROLLS 1. hustru, Louise Krebs (1838-62), datter av byråsjef i Justisdepartementet, Christian August KREBS, og Henriette Elisabeth Scheel, hvis søster, Anette Sophie Augusta Scheel (1816-48), i ekteskap med korpslege Christian Frederik Knudtzon ble mor til ROLLS 2. hustru, begge døtre av koffardikaptein og FRIMURER Christian Fredrik SCHEEL (1780-1841) (?hvis farmor var Catharine Christine Brügmann: se https://www.geni.com/people/Christian-Fredrik-Scheel/6000000021165579348?) og Sophie Catharine Hesselberg: se stamtavlen ovenfor for disse personers mere nøyaktige personalia. Elin Kragset Vold og Ole Engen: «Johan Anker • Linjenes mester» (Cappelens Forlag AS 2003), s. 104: «Etter Christian Ankers død i 1912 overtok Johan ansvaret for farens rettigheter på Svalbard. I 1913 hadde en gruppe tyskere vært interessert i å annektere et stykke land for mulig å utvinne petroleum. Johan hadde kjempet for rettighetene og forlangt 240 000 kroner for området. I det første krigsåret hadde det meldt seg både en amerikansk og en russisk kjøper til kullgruvefeltene på Spitsbergen. Krigen skrudde prisene i været – og tilsvarende risikoen for handel.» Se https://nbl.snl.no/Christian_August_Anker; C. A. ANKERS 1. hustru var altså Annette Vilhelmine Krebs (mor: Henriette Elisabeth Scheel), hvis søster Louise Krebs ble gift i 1861 med Ferdinand Nicolai Roll! S. 217f: «Johan var bekymret for kullgruvedriften på Svalbard og bestemte seg for å reise nordover sammen med Store Norskes direktør Einar Sverdrup [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Einar_Sverdrup]. Etter denne reisen på forsommeren 1940 skrev han en rapport med et så sjokkerende innhold [!] at den ble hemmeligstemplet for 50 år. Egil Ulateig skriver om den spennende reisen i boken Den lange reisen hjem. Han er en av de få som har behandlet innholdet i Ankers rapport og mener Ankers beskrivelse av kongehusets siste dager i Norge ikke passet inn i den allerede skrevne krigshistorien. Kongen og kronprinsen ønsket ikke å forlate Norge, men ble utsatt for et enormt press fra regjeringen Nygaardsvold og fra England. Ankers fremstilling viste kongehuset som mennesker med følelser, ikke som monumenter slik de skulle være på den tiden. / Johan Anker hadde mange gode forbindelser i Norges styrende kretser, og med hjelp av direktøren i administrasjonsrådet, Jens Bache-Wiig [se https://nbl.snl.no/Jens_Bache-Wiig], fikk han [s. 218:] utreisetillatelse. … / 10. mai ble det likevel klart for avreise.» (Fortsettes.)?NB 2: Båtkonstruktør Johan August ANKERS 1. hustru, Julie Frederikke Jacobsen (1872-1962), ble han gift med i 1895, datter av Julius Nicolai JACOBSEN (1829-94) og Olivia Frederikke Bredesen (1841-79), datter av Johan Collet Bredesen og Anne Pedersdatter Sæther. Før de ble skilt, fikk de to sønner, Erik ANKER, som i 1936 ble gift med Eva Esther Laurell, og Christian August ANKER (1896-), som ble gift med Dagmar Juliana Diesen (1917-), datter av Emil DIESEN (og tyskfødte Emy Benecke), som var en fetter av kontreadmiral Henry Edward Diesen (1882-1953): se https://snl.no/Diesen_-_slekt_fra_Nord-Odal! Julie F. JACOBSENS søstre var bl.a. #A) Elna Andrea Jacobsen (1870 Fredrikstad-), som ble gift i 1893 (-1917) med Johan Tidemann Sverre (1867 Fredrikstad-1934) i dennes 1. ekteskap, offiser, høygradsfrimurer – og sportsmann: se https://no.qwe.wiki/wiki/Johan_Sverre_(sports_official). Hans bror, Ole Andreas Sverre (oppr. Olsen) (1865 Fr.stad-1952), ble gift 1. gang i 1900 med Lilly Annette Egeberg (1878-1964), datter av Ferdinand Julian EGEBERG, trelasthandler (!), og Lucy Parr: se genealogi «Egeberg»; se også genealogi «Scheel (Scheele)» under (mere presis henv. kommer)! Og 2. gang ble Johan TIDEMANN SVERRE gift i Paris i 1919 med Gudny Wefring Thaulow (1890 Trondheim-) (~ 1° Oscar Bonnevie [1882 Arendal-]), hvis søster, Astrid Thaulow (1893 Trondheim-1961 Oslo), ble gift med Ludvig Leth Brinchmann (1891 Oslo-1971 sst.), hvis bror, Alexander (Alex) Brinchmann (1888-1978) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Alexander_Brinchmann_(1888–1978)), ble gift 1. gang i 1913 med Nina Grønvold: , hvis bror, diplomaten Lauritz Grønvold, ble gift med diplomaten Arne SCHEELS datter Lilli Scheel: se under sistnevnte i genealogi «Scheel (Scheele)». Og 2. gang ble Alexander BRINCHMANN gift i 1925 med Johanne Frigast (3. aug. 1885 Kbh.- [vel = Johanne Elisabeth FRIGAST født 3. aug. 1884 i Kbh.!]), som i sitt 1. ekteskap med bankdir. Otto Johannes Frederik Ove Ringberg (1884-1922) ble mor til Lise Ringberg, som 29. april 1946 ble gift med Jens Henrik Throne Nordlie!! Og #B) Adelgunde Margrethe Jacobsen (1864 Fredrikstad-1935 Åker, Hedmark), som i ekteskap med Julius Christian Juel (1853 Tangen, Drammen-1930 Oslo) ble mor til Ingerid Juel (1888 Fredrikstad-1962 Oslo), som ble gift med Jacob Tostrup Prytz (1886 Kra.-1962 Oslo), gullsmed, hvis sønn, gullsmeden Torolf Prytz jr. (1913-91) (~ 2° Else Marie Wendel [1918-]), ble gift i 1941 med Eva Mohn (1921-), senere skilt, hvis søster Sylvia Mohn (1919-2000) ble gift med nazisten, politipresident Carl Ludvig v. Elverfeldt Stephanson (1912-90): se genealogi «Aubert» (mere presis henv. kommer)! #NB 3: Nini Magdalena ROLL – altså Nini ROLL ANKER – hadde før sitt ekteskap i 1910 med båtkonstruktøren ANKER vært gift med godseieren Peter Martin Anker d.y. (1863-1939) , sønn av godseier på Fredrikshald Nils ANKER (1836-93) og (~ 1857 med sin kusine) Karen (Kaja) Kirstine Fredrikke Grønn (1838 Fr.hald-71), datter av daværende premierløytnant Hans Ogmann GRØNN (1807-66), senere kapteinvaktmester på Fredriksten, og Annette Helene (Lena) Dorthea Gløersen (1817-72), hvis søster Cathrine Olava Nikoline Gløersen (1814 Berg-) ble gift med Peter Martin Anker (d.e.) (1801 Fr.hald-Rød 1863), grosserer på Fr.hald og eier av gården Rød i Berg, med hvem hun ble mor til alle hans 8 barn, da han nemlig hadde levet i et første barnløst ekteskap (~ 1824) med Petronelle Didrikke Cathrine Tank (1806 Rød-33 sst.), datter av statsråd Carsten TANK til gården Rød (som Anker kjøpte omkr. 1833 av svigerfarens bo) og Cathrina Cappelen. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anker_(slekt). #NB 4: Søstrene GLØERSEN var døtre av major Christian Gløersen og Karen Wetlesen!! Se her ovenfor i genealogi «Butenschøn» i selve stamtavlen under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1938), h.r.adv. bosatt på Skøien hovedgård fra 1936 og gift i 1896 i Uranienborg kirke i Oslo med Erna Smith (Smith av Tvedestrand), det 2. NB, hvor det bl.a opplyses, at «Legen Olaf SCHEEL (1875-1942) ble i 1902 gift med *#*Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929 og datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik NISSEN (og [~ 1875 i Berlin] Hedwig Marie Pauline Bauer), hvis bror, Per Schjelderup Nissen (1844-1930), overadjutant hos kong Haakon VII 1905-06 og generalmajor i Bergenske brig. 1906-12 samt formann i Det norske Geografiske Selskap 1901-02 og 1914-21, ble gift i 1872 med Henriette Andrea PREBENSEN (1853-1932), en datter av grosserer og skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN (1808-92) og Wenche Christiane Grove (1820-1905), dette ektepar Prebensen, som også var svigerforeldre til Alexandra Nicoline Smith (Smith av Tvedestrand), som omtales i det følgende, tredje NB!! [se dér – i genealogi «Butenschøn»]. Bemerk dessuten, at Jacob WETLESEN PREBENSENS FORELDRE var skipsfører og skipsreder Peter Prebensen (1768 Larvik-1853) (mor: Annichen Christophersdatter Kjølberg) og Dorothea Wetlesen (Hornes i Skjeberg 1781-Bisjord i Tjølling 1859), hvis helsøster Karen Wetlesen (av en søskenflokk på 18 barn av to ekteskap!) (1773-1842) ble gift i 1760 med major Christian GLØERSEN (1760-1835 Linderud) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Gløersen_(1760–1835)), hvis datter Cathrine Olava Nikoline Gløersen (1814 Berg-) [altså] ble gift i 1835 med Peter Martin ANKER (1801 Fr.hald-63 Rød) (~ 1824 Petronelle Didrikke Tank [1806 Rød-1833 sst.])»! Og interessant er det også, at Peter Martin Anker d.y. ble gift 2. gang i 1910 – etter skilsmisse i 1907 fra Nini Roll Anker – med Borghild Anker (1876-1955) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Borghild_Anker), som altså giftet seg 2. gang det samme år 1910 som broren Johan August Anker giftet seg 2. gang med Nini Roll Anker, og som ikke bare var OVERHOFFMESTERINNE hos dronning MAUD (<<hun etterfulgte Emma Stang født HEIBERG i denne stilling [og hennes sønn var NS-politikeren Axel Stang: se https://nbl.snl.no/Axel_Stang!!] og selv ble hun etterfulgt av Else Werring født WILHELMSEN: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Else_Werring>>), Dersom i 1896 hadde blitt gift 1. gang med Gottfred Rasch (1874 Göteborg-1908 Berg) (<<hvis datter Anette Anker Rasch ble gift i 1919 med Aage Schibsted og hvis sønn Fritz Anker Rasch ble gift i 1923 med Louise Julie Jeanette Mathiesen, datter av statsråd Christian Pierre (Tune) MATHIESEN til Linderud (1870-) og (~ 1894) Celina Ihlen (1874-): se http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I12335&tree=Eidsvollsmenn>>) og som var en datter av Christian August Anker (1840-1912) og Christine Charlotte Friis (1848-99) – og altså en yngre søster av båtbyggeren Johan August ANKER, som ble gift 2. gang med Nini Roll Anker. Dessuten hadde Johan August og Borghild ANKER en yngste søster, Gunhild Christine Cathrine Anker (1878-1926), som i ekteskap med Jørgen Flood Ording (1864-1947) (mor: Erna Ragnhilda Raabe) ble mor til tre sønner, bl.a. Aake Anker Ording (se https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Aake_Anker-Ording#Liv) og offiseren Bjart Anker Ording (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bjart_Ording)! Og brødrenes fetter var historikeren Arne Ording, som hadde en slik stor betydning for å gjøre en ende på Halvdan Kohts aliansereserverte utenrikspolitikk til fordel for en forpliktende alliansepolitikk, nettopp den linje, som Norges nye utenriksminister Trygve Lie (se https://nbl.snl.no/Trygve_Lie) skulle komme til å stå for fullt og helt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arne_Ording! Se her ovenfor i genealogi «Scheel (Scheele)» – selve stamtavlen – under Thorvald Emil BING HEIBERG (1841 Tynset-), det 3. NB om Arne Ording og Arnold Christopher Ræstad (se https://nbl.snl.no/Arnold_Ræstad), som høsten 1940 sammen gikk inn for det atlantiske samarbeid, som snart ble regjeringens utenrikspolitiske linje – under den nye utenriksminister Trygve Lie! – Ovennevnte statsråd Christian Pierre MATHIESEN til Linderuds helbror, Arthur Mathiesen (mor: Lise Larpent), og statsrådens halvbror Haaken Larpent Mathiesen (mor: Anna Larpent), ble gift med 2 søstre Kiær: se her straks nedenfor under NB 5! (Fortsettes.) #NB 5: Ovennevnte Karen Gløersen født WETLESENS datter Johanne Hedvig Gløersen (1800 Skjeberg-85) ble gift med godseier Mogens Larsen Mathiesen (sønn av generalkrigskommissær Haaken MATHIESEN og Beate Monsen), hvis sønn, Haaken Christian Mathiesen (1827-1913), en eier av store skoger og grosserer mm. i Cha., ble gift 1. gang med Anna Sophie Josephine Larpent (1833-63) og 2. gang med søsteren Louise Julie Jeanette Larpent (1835-75), hvis sønn av 1. ekteskap, Haaken Larpent Mathiesen (1858-1930) ble gift i 1891 med Erikka Sophie Martine Cappelen KIÆR (1866-1929): se https://nbl.snl.no/Haaken_L_Mathiesen (!); og hvis sønn av 2. ekteskap, brukseier Arthur Mathiesen (1868-) i 1894 ble gift med halvbrorens søster, Marie Cecilia Kiær(1872-)!! Disse søstre KIÆR var døtre av Anders Ferrand Kiær (1825-98) (se https://nbl.snl.no/Anders_F_Kiær) og Martine (von) Cappelen (1828-75), datter av jernverkseier Diderik v. CAPPELEN og Inger Martine Frost og pleiedatter av trelasthandler og skipsreder Erik Andreas Børresen (1785-1860) (se https://nbl.snl.no/Erik_Børresen), hvis mor var Karen Flor Robsahm (1764-1825). Anders Ferrand KIÆR var en sønn av Hans Andersen Kiær (1795-1867), kjøpmann, trelasthandler og skipsreder, og Else Cath. Holst (1802-69), datter av Hans HOLST (1763-1846) og Inger Kristine Backer (1765-1850), hvis søster Margrethe Cecilie Holst (1801-91) ble gift med Niels Andersen KIÆR, en bror av Hans. En bror av Anders FERRAND KIÆR var Hans Theodor Kiær (1827-1911), som i 1856 ble gift med Else Margrethe Schwartz (1837-), hvis sønn Hans Jürgen Kiær ble gift i 1886 med Rebekka Holm (~ 1903 Theodor Wilhelm Thorne), hvis datter Elisabeth Eleonor Rebekka Kiær (1892-) ble gift med med nazist og høygradsfrimurer Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-1956): se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Woilhelm_Frimann_Koren_Christie_(1885–1956)! (Se også Mathiesen/Kiær/Schou-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Olaf Scheel (1875-1942), det 3. og 4. NB, og i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, særlig det 13. NB – som er sett i lys av Krag/Schnitler-genealogi!) Kr. Thorbjørnsen skriver i «Den Norske Store Landsloge 1891-1966» (Oslo 1966), s. 47f (fete typer ved A.S.): «Betegnelsen ‘Stamhuset’ om Landslogens bygning blev innført i 1925. … / Efter initiativ av Finansdirektoriet blev det satt igang en innsamling i 1917 blant de brødre tilhørende St. Johs.logene Leoparden, Søilene og [s. 48:] Roserne, som bodde i Kristiania eller nærmeste omegn. Formålet var å dekke pantegjelden på Stamhuset så Landslogen kunne bli i stand til å yde mer effektiv støtte til velgjørenheten [sic]. Gavekomitéen som blev nedsatt bestod av grosserer Per Møystad, formann, generalkonsul Jacob Schram, kasserer, redaktør O. Christofersen, skibsreder Rasmus Hansen og bankier Christie Heiberg. Gavekomitéen supplerte seg efterhvert med generalagent Alex Brodersen, direktør W. F. [Koren] Christie, h.r.advokat Trygve Fjeld Halvorsen, ingeniør Peter Jespersen, grosserer A. B. Laurantzon, h.r.advokat Jørgen Ording og grosserer Th. Schiøtt.» ?NB 6: ovennevnte Elis. Marg. SCHWARTZ var også mor til Elias Cathrinus Kiær (1862-1939) (se https://nbl.snl.no/Elias_C_Kiær), som i 1890 ble gift med Caroline Birgitte (Ninna) Ramm (1866-1939), datter av oberst Nils Arntzen Ramm (1831–1904) (se https://www.geni.com/people/Niels-Ramm/6000000020642182026; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ramm) og Ingeborg Mathea Bech (Beck) (1838–1916). I 2001 kom det ut en bok om den på begynnelsen av 1900-tallet mektige skogeierfamilie Kiær, nemlig Knut Sogners (med bidrag av Sverre A. Christensen) studie «Plankeadel • Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon» (Andresen & Butenschøn 2001). S. 197 (fete typer ved A.S.): «Likevel var det ikke til å komme forbi at skipsfarten og det eksportrettede næringslivet – som før – hang symbiotisk sammen. En betydelig del av norsk skipsfart hadde fundament i norske eksportrettede næringer. Det var et slikt fundament Elias Kiær kunne tilby Fred Olsen da han hjalp ham i gang med Bonheur, privilegert innsyn i de industrielle irrgangene, nettverkskontakter, for ikke å snakke om direkte tilgang til de som tegnet kontrakter om frakt. En slik kontakt representerte han jo i egen person. Derfor var det ikke noe rart at han deltok på eiersiden i Olsens rederier, eller at han var med på opprettelsen av Den skandinaviske Øst Afrika Linje sammen med Thor Thoresen [!!], for å frakte malm fra Beira til Meraker Smelteverk. Kiær kjøpte og solgte skipsaksjer. Typisk for den koblingsvirksomheten han drev var at han i 1912 kjøpte skipsmeglerfirmaet Seeberg & Nilsen i Drammen, som ble drevet tett sammen med Hans Kiær & Co. / Sammenhengen mellom skipsfart og industri finnes på flere plan i utviklingen av Kiær-Solberg-familiens interesser. Samarbeidspartnerne i Fearnley-familien drev også dette vekselbruket, og også i denne familien kan det se ut som om det skjedde en spesialisering mellom brødrene Nils og Tom Fearnley der den første konsentrerte seg om industri mens den andre drev mye med skipsfart. Fred Olsen var også aktiv industriinvestor, ikke minst i flere selskaper sammen med Kiær-Solberg-familien. I 1917 gikk for eksempel selskapet Bonheur, der Elias Kiær var aksjonær og direksjonsmedlem, inn i selskaper som Det Oversøiske Compagnie og Hamang Papirfabrikk og Holmen Hellefos. Hamang Papirfabrikk ble senere lagt inn i Det Oversøiske Compagnie, og det kan i den saken anes enda tettere koblinger og mer samordnende koordinering mellom vennene og DOC-aksjonærene Kiær og [s.198] Olsen enn det som er kjent. Poenget er imidlertid at skipsfart og industri i disse årene – på tross av ytre sett å bli mer og mer spesialisert var eiermessig integrert i betydelig grad. / Det er all mulig grunn til å tro at Kiær & Olsen & Thoresen & Fearnley [!!] tok skipsfartshensyn når de planla nye industrielle prosjekter.» Se flere steder, men særlig Thoresen-genealogi under Mohr:1981 i genealogi «Butenschøn»; og jfr. også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under «Hambro:1947», særlig det 10. NB (Olsen/Røed) og det 6. NB (Fearnley & Eger, Olsen etc.), hvor det siteres fra Anette H. Storeides «Norske krigsprofitører • Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (2014/15). ?NB 7: Ovennevnte Peter Martin ANKER d.e. (1801-63) (~ 2° C. O. N. Gløersen) hadde 3 søstre som kan nevnes her: #1) Elen Margrethe Anker (1802-69) ~ 1831 grosserer, dansk visekonsul på Fr.hald, Thomas Stang (1802-75): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stang_(slekt_fra_Halden); #2) Elisabeth Sophie Anker (1804-84 Stockholm), hoffrøken hos dronningen og gift på Stockholms slott i 1831 med friherre Gustaf Fredrik Åkerhielm af Margaretelund 1844 til Ulfsunda gods pr. Stockholm (1776-1853), direktør for kongens hoffkapell og skuespill 1818, generaltolldir. 1827, statsråd 1831, innkjøpte i mars ættens gamle stamgods Margretelund i Roslagen, sønn av rittmester ved livdrabantkorpset Samuel Fredrik baron ÅKERHIELM og Fredrikke Lovise Uggla samt gift 1. gang i 1807 i barnløst ekteskap med friherreinne Helene Charlotte af Ugglas (1786-1828 Stockholm): se tabell 5 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Åkerhielm_af_Margretelund_nr_205. Sønnen Johan Gustaf Nils Samuel friherre ÅKERHIELM (1833-1900), 1889 statsminister, ble i 1860 gift med Ebba Aurora Ulrika comtesse Gyldenstolpe (1841 Stockholm-1913) (mor: Ebba Eleonora comtesse Brahe [1818-42]), overhoffmesterinne hos dronningen 1809, hvis helbror Niels Magnus Gustaf Gyldenstolpe (1839-84), statsrevisor etc., ble gift i 1874 med Märta Margareta comtesse Bonde (1855-) (hvis brorsønn Carl Gustaf greve Bonde ~ 1896 Blanche Charlotte Eleonore Dickson; ~ 1920 Ebba Wallenberg: se her nedenfor snart under #3 C!!) (~ 1885 i Wien med Maurice Edouard greve Prozor [1849-1928], hvis datter Greta comtesse Prozor [1885-1978] ble gift i 1922 med kunsthandler Walther Ludvig Halvorsen [1887-1972], som dog ble gift allerede året etter i 1923 med Anita Mowinckel [1894-1983]): se her ovenfor under brev 2), det 2. NB!! Og #3) Sophie Adelaide Rosalie Anker (1806-79), hoffrøken hos kronprinsessen og gift på Hornsund i Södermanland 1828 med greve Johan Alexander Artemus Sparre af Søfdeborg (1800 Tosterup i Skaane-1885), major 1834, tok samme år avskjed fra krigstjenesten, øverste kammerjunker 1859, eier av Almenäs i Fogelås sogn i Vestergøtland: se tabell 33 her https://www.adelsvapen.com/genealogi/Sparre_af_Söfdeborg_nr_66, sønn av greve og forhenværende major Gustaf Adolf Sparre (+ 1802) og (~ 1797) comtesse Ebba Charlotte Bonde af Björnö (1776-1851): se tabell 4 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41! 3 barn: #A) Josefine Sofie Anette Charlotte comtesse Sparre (1729-92), 1851 hoff-frøken hos daværende kronprinsesse Lovisa og ble etter sitt ekteskap utnevnt til statsfrue hos dronningen, en stilling hun søkte avskjed fra i 1871. Gift på eiendommen Almnäss i Västergötland i 1862 med Bredo Henrik Munthe Morgenstierne Stang (1835 Cha.-1917 sst.), august 1860 kammerherre hos Carl XV ‘s dronning Lovisa og i 1867 forfremmet til kabinettskammerherre (og var i noen år også adjutant his Carl XV), eide og bebodde 1868-78 Ulleberg i Brunlanes ved Larvik, men flyttet så til eiendommen Monäss ved Vettern, før han i 1904 solgte denne eiendom og flyttet hjem til Cha. (Theaterkaféen syntes han var en støyfull og fæl korridor). Han var en sønn av Fr. STANG (1808-84) (og Augusta Julie Georgine v. Munthe af Morgenstierne [1812-85]), sønn av Lauritz Leganger Stang (1775-1836) og Johanne Margrethe Conradi (1780-1820): se genealogi «Conradi»!! #B) Comtesse Ebba Elisabeth Augusta Sparre (1830-1912), som ble gift med Otto greve Thott (1823-91): se tabell 4 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Thott_nr_114. Og #C) Niels Gustaf Alexander greve Sparre af Söfdeborg (1834-1914), som i 1858 ble gift med sin kusine Sofia Gustava comtesse Sparre af Söfdeborg, datter av Gustaf Adolf Vive SPARRE af S. og (~ 1830) Sofia comtesse Bonde af Björnö (1805-83), hvis bror, Gustaf Trolle-Bonde (1806-) i sitt 2. ekteskap med Julie Vilhelmina Elise Susanna Banér ble far til Gustaf Fredrik greve Bonde af Björnö (1842 Kjesäter-1909), som ble gift 1. gang med Uda Charlotta Horatia Marryat, skilt i 1889, hvis sønn Carl Gustaf greve Bonde (1872-) ble gift 1. gang i 1896 med Blanche Charlotte Eleonore Dickson, skilt i 1920, og 2. gang i 1920 med Ebba Wallenberg (mor: G. A. Hagdahl), datter av styreformann i Norsk Hydro etc., høygradsfrimurer (1940 VII. grads frimurer i Stora Landslogen) Marcus Laurentius WALLENBERG (1864-1943) kalt «Häradshövdingen»: se genealogi «Scheel (Scheele)» her ovenfor, selve stamtavlen, under Henrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg, det 5. NB!! - 5) Brevet med hilsen (fete typer ved A.S.): «13. novbr. / Jeg lå vaken litt ut over natta og tenkte på dette spørsmålet som for meg no er et spørsmål om liv eller død. I dag har jeg så stelt litt på kladden her og der, og sendt brevet til Nygaardsvold. Loddet er kastet. Det var liksom det eneste arbeidet jeg hadde igjen i livet, det var å være med og kjempe fram ny frihet [!?] for Norge. No har jeg måttet gi det opp. Disse siste månedene i Regjeringa har vært en uavladelig pine for meg, og det har lykkes for kollegene å knekke livsmotet i meg. Kanskje jeg kan vinne det igjen når jeg har fått gå for meg sjøl en tid, og da kommer jeg over til deg [noe Unni Diesen slett ikke ville ha noe av, for å foregripe begivenhetenes gang!], – dersom da ikke det blir ny ødelegging for deg. Jeg er ikke særlig tess for øyeblikket. Men kanskje jeg kan komme meg. Jeg har spurt meg sjøl om jeg kanskje skulle være overarbeidet, jeg har jo ikke hatt nevneverdig hvil siden midten av august i fjor. Men jeg trur ikke det er det som feiler meg, jeg har nervene mine fullstendig under herredømme, jeg arbeider rolig og klart med alt jeg har under hendene, ingen kan merke på meg noen ting av det jeg lidt og tenkt i denne tiden. Men den evige mistrua omkring meg, den uavladelige hakkinga på meg i smått og stort, det har gjort ende på all arbeidsgleden, og jeg må ut av dette på den ene eller den andre måten. / Om kvelden. Jeg skrev det foregående i formiddag. Senere er sinnet mitt kommet mer til ro etter den tunge avgjerda jeg tok, og no kjenner jeg meg nærmest lettet. Jeg var ennog i stemning nok til etter dinneren å ta hele huslyden med meg over til Hinds Head og traktere dem [den] med drikkevarer og prate lystig med dem. Siden har jeg sitter utover kvelden og arbeid med innkommen post. / Blant posten var et forslag til resolusjon som den britiske regjering vil legge fram på et møte med representanter for alle de allierte regjeringene, og i dette forslaget finner jeg allerede på forhånd svaret på det spørsmålet som ble drøftet i regjeringsmøtet siste lørdag (9. novbr). Resolusjonen setter opp i post 8 at freden først skal bli sluttet når alle landene er befridd fra tysk eller italiensk herredømme, og i post 3 at alle disse landene etter freden skal være i militær og økonomisk allianse med hverandre. Frykten for å kreve avtale [s. 98:] om fredsmålene er altså på forhånd bekreftet. / Så er det en hel del om de rekvisisjonerte skipene i Sverige. Det svenske svaret på våre betingelser var ikke særlig ‘favorabelt’, skjønt strammere i tonen enn i realitetene, altså [her følger et uforståelig latinsk uttrykk med håndskrevne rettelser:] fortitXXX in mode, suorXer in re? Men legasjonen der borte har åpenbart vært nødt til å handle på egen hånd og synes da å ha gått ut fra at all tanke på represalier skulle være oppgitt. / Jeg blir vel nødt til å være med i diskusjonen om alle disse ting før jeg reiser min vei. Særlig om den første av disse sakene må jeg vel be om å få et regjeringsmøte på fredag før statsrådet. Så lenge jeg står i tjenesten, vil jeg oppfylle mine plikter til det ytterste. / Kjæreste venn, ingen andre enn du har full greie på alt det som har ført meg dit jeg no er kommen, og jeg trur du vil forstå meg. Det er ikke min pliktfølelse som svikter. Men jeg kan ikke la meg hakke på slik måned etter måned, og det må være sammenheng mellom ansvaret og arbeidet. / Akk, om jeg no kunne hatt deg hos meg! / Hjerteligst og inderligst, / din Halvdan.»
- 6) Nytt brev (fete typer ved A.S.): «Old Manor, Bracknell, 15/11 1940. / Kjære min venn, – jeg lar samvittighetsløst all kveldsposten ligge og setter meg til å skrive til deg. Alle[r] først vil jeg fortelle deg en ting som du lenge har ventet på: i dag kom det en mann fra Norge som kunne fortelle at S.M. og W.-S. begge to er i god behold. Når vi ikke har hørt noe beinveges fra dem, så er det fordi det var blitt noe ugreie med apparatene deres, og det må bli sendt noe over til dem til bøting. Men de er i frihet og i full virksomhet ellers. Det blir no ikke nødvendig å sende H. [N.?] dit over. Ellers kan jeg fortelle fra Norge at folk der er i full gang med å skape illegale organisasjoner både for å forberede motstanden heime og for å sende hærfolk hit, på Østlandet er særlig Einar virksom. Det nazistiske tyrani [sic] blir verre og verre, og det lærer endelig nordmennene opp til undergrundsarbeid. / Så kan jeg fortelle deg her fra huset at fru Friid hadde fødselsdag i går, ble 46 år. Hun fikk en praktfull bukett av kvite og røde nelliker fra oss alle, og desuten [sic] en sølv-servisering av Ruth. Om kvelden trakterte jeg med konfekt i salongen. Fru Friid har ellers ikke vært riktig bra i det siste, hun har måttet gjennomgå en svær tannoperasjon. / Videre fra huset: frøken Martius reiste i morges, hun skal giftes med Ræder i morgen, – resolusjonen om ekteskapsvigsel på legasjonen kommer atter til nytte. I går kveld bad hun meg om unnskyldning for den grove fornærmelsen hun hadde slynget ut i samtalen med meg for tre måneder siden, hun gjorde det greit og åpent, bare unnskyldte seg med at hun var så opphisset dengang, og hun sa at hun hadde ingen grunn til å angre at hun hadde tatt arbeidet her ute. Jeg får også sie at hun har vært både flink og villig og i godt humør hele tiden. / Men så er det politikk. Jeg hadde igrunnen tenkt at jeg skulle slippe for å få flere politiske diskusjoner i den korte tida jeg har igjen som utanriksminister. Men i forgårs kveld kom det en sak som tvang meg til å ta opp en ny politisk drøfting med Regjeringa. Jeg kom vel ikke til å nevne det i det forrige brevet mitt (som jeg sluttet i forgårs kveld) at det nettopp da kom er forslag fra Foreign Office til en resolusjon på et møte av de allierte regjeringer. Det er godt og vel fjorten dager siden jeg fikk melding om at den engelske regjeringa ville innby statsministrene og utenriksministrene i de andre regjeringene til et møte til samtale om den politiske situasjon. No kom det i forgårs plutselig dumpende et forslag til vedtak på dette møtet. Jeg skal legge en avskift [!!] ved når jeg sender dette brevet. – -(Bilag nr. 18 [!]) – – og du ser at punkt 1 og 2 er all right, punkt 2 svarer til det som Regjeringa uttalte ønske om i møtet siste lørdag (9. nov.), mens punkt 3 svarer til det som andre av oss fryktet for, [s. 100:] det går jo faktisk ut på varig militær-allianse med England [!!]. Straks da [?] jeg hadde fått det, satte jeg meg til å utarbeide et motforslag, for jeg skjønte det ikke ville duge å komme bare med et nei. Og så bad jeg Nygaardsvold kalle sammen regjeringsmøte først før statsrådet i formiddag. Der sa jeg kort og greit hva jeg mente om det engelske framlegget, og så la jeg fram mitt alternativ. Det siste hadde jeg virkelig slitt så mye med å få i stand i en form som jeg sjøl var nøgd med, men no syntes jeg at jeg hadde fått det til, både slik at det fikk logisk sammenheng med de to første punktene, og slik at det sa noe reelt, men ikke gikk for langt. Jeg var ganske klar over at de aller fleste i Regjeringa ville se kritisk på det som jeg hadde laget. Men jeg ble likevel forundret over at de så så ukritisk på det som kom fra engelskmennene. Terje Wold, det stakkars barnet, slo med handa bort over det engelske forslaget og sa: ‘Jeg synes det er godt, jeg’. Han skjønte ikke annet enn at det bare stod et ønske om å leve i sikkerhet. Og ennog en mann som har sittet i Stortingets utenrikskommite adskillige år, men som riktignok også bare har nådd kort ut over barnealderen [!!], Sven Nielsen, leste det på samme måten som Wold, så jeg måtte forklare ham at ‘security’ i dette tilfelle ikke betydde simpelthen ‘sikkerhet’, men nærmest svarte til ‘sikring’, og at det her dreide seg om en organisasjon sterkere enn Folkesambandet. Torp mente at det ikke ville være mulig for oss å komme bort fra det som den engelske regjering foreslo, og at det desuten lå i øyeblikkets situasjon. Støstad, Ystgaard, Hindahl, Sunde sa det samme. Lie hadde store betenkeligheter ved det økonomiske samarbeidet, men ikke ved det militære. De fleste andre mente det kunne da ikke være så farlig siden det i forslaget stod at vi skulle samarbeide som ‘frie folk’, jeg måtte minne om at når store og små slo seg sammen, så kunne det bli lite av friheten for de små. Jeg hevdet ellers at Regjeringa hadde ikke konstitusjonell myndighet til å binde Norge til en slik allianse for framtida, og da Lie mente det motsatte, svarte jeg at den fullmakt regjeringa hadde fått, galt bare for krigstida, ikke for tida som kom etterpå. Jeg har sjelden hørt en samling av politikere resonere [sic; men bortsett fra å skrive egensindig «resonere» og «tyrani» uten dobbelt-n, er setningen til hit skrevet om, og med en annen skrivemaskin: med mindre bokstaver enn ellers] så lettvint og så kortsynt som disse her gjorde. Bare Nygaardsvold var enig med meg. Han sa at han var beint fram rystet ved å høre hva de andre ville gå med på, og han nevnte hva som ville bli sagt i Norge når resolusjonen ble kunngjort: no hadde vi gjort alvor av det vi før hadde holdt på med, vi hadde solgt Norge til England med hud og hår. / Alle var no heldigvis enige om at vi kunne ikke ta noen avgjerd på stående fot, og det ble besluttet å holde nytt regjeringsmøte om saka på søndag, i overmorgen, – det skal da være her i Bracknell. Men det hendte en pussig liten ting etter statsrådet. Da ga jeg Kongen et eksemplar av det engelske forslaget, og så ga han seg straks til å [s. 101:] tale om det betenkelige i punkt 3 og om virkningen på folkemeningen i Norge. Vi veit alle hvor sterkt engelskvenlig Kongen er, og det var artig å se hvor lange de ble i ansiktene alle de som hadde avvist alle betenkeligheter. Om de no tilslutt kommer til å holde fast ved sin lettsendighet [lettsindighet], det kan jeg jo ikke vite. Jeg vil iallfall ikke ta ansvaret for dem. Om Nygaardsvold no etterpå har sagt fra til de andre at jeg vil reise min vei, det veit jeg ikke, men jeg håper de veit det på søndag.»
- 7) Nytt brev (f.t.v.A.S.): «16. novbr. / I dag kan jeg fortelle deg litt om S.M. og W.-S. De går helt åpnet [åpent] og fritt omkring der de er, den sistnevnte som student ved sin høgskule. De har, etter det de sier, vært en tid i Sverige og Finnland, og det er så mange som har hatt slike fravær så det vekker ingen oppsigt eller mistanke. Det er omtrent som det en nordmann som kom hit over fortalte meg: to ganger hadde han reist ut med en skøyte fra en av byene midt på lyse dagen beint for synene på tyske vaktfolk, og nettopp fordi det ble gjort så åpenlyst, vakte det ingen mistanke. De to førstnevnte har hele tiden der borte brukt apparatene sine, men på grunn av en feil på den ene eller den andre siden er intet av det mottatt her. De driver imidlertid på, og no skal de her eksperimentere med å få tak i det som kommer. Lykkes det ikke, må noen over med noe. / Jeg var i byen i formiddag, og leste inn på en plate i B.B.C. en helsen til polakkene. Siden hadde jeg med meg hit ut en mann som nylig er kommen fra Norge, og i ettermiddag var hele regjeringa her og hørte på hans beretning. I det store og hele er det en voldsom motstandsvilje mot N.S. i Norge, delvis altfor voldsom, fordi den lett bare fører til arrestasjoner og dermed svekker organisasjonene. Men organisasjonen foregår. Noe av det leieste er den nye ledelsen i Fagorganisasjonen, men medlemmene reagerer nokså sterkt. Siden pressen er kneblet, gir agitasjonen seg luft i historier som går fra mann til mann. F. eks. denne: Quisling kommer til et møte av sine, og de hilser ham med oppstrakte hender: ‘Vi er kun for Dge [Deg]’, og han svarer like høytidelig: ‘Jeg er kun for Eder’. (Ser du ikke vitsen med én gang, så les den høyt!) Eller denne: En gutt i folkeskolens tredje klasse skal skrive en stil om Friheten, og han skriver: ‘Føreren står forrest. Bak ham står noen få. Resten sitter inne’. / Regjeringa drøftet ingen politikk i dag. Men Trygve Lie ga meg et forslag han hadde laget til det 3dje punktet i den engelske resolusjonen. Det var en kombinasjon av mitt og det engelske forslag. Men det beholdt altså hele ‘system of military, economic and social security’ som, når [d]et blir oversatt med ‘sikkerhet’, kan se uskyldig ut, men som i virkeligheten innebærer løfte om militærhjelp. Undres [s. 102:] om Lie kan få lokket Nygaardsvold med på dette i morgen ved å fremstille det som et kompromiss? / Men så må jeg fortelle deg en sørgelig ting som enda er hemmelig: ‘Fridtjof Nansen’ er tapt. Den støtte på grunn (i strengeste hemmelighet [!!]: ved Jan Mayn) og gikk tilbunns, vistnok som følge av storm etter grunnstøtningen. Alle mann ble berget. I steden får vi øyeblikkelig en av de amerikanske jagerne, og ventelig to til senere. De skal alle gå under norsk flagg.»
- 8) Nytt brev (f.tv.A.S.): «Søndag 17. novbr. / I motsetning til dette siste sørgelige får jeg i dag begynne med noe gledelig. Det gjelder ‘Sleipner’. Fra Norge fortelles det de utruligste historier om den. Den skal ha vært inn til Ålesund og bunkret midt for tyskernes øyne, og både kaptein og mannskap skal ha vært på land i Trondheim. Den skal ha stanset hurtigruten og fått utlevert tyske offiserer som [om] bord, – først sju, men da kapteinen påstod at han visste det var sju til ombord, måtte de også tilslutt bli utlevert, og så førte Sleipner disse 14 over til England. Aldeles sikkert er de[t] at den har stoppet hurtigruten og tatt post med fra den til England. Sleipner er blitt et reint eventyrskip i både norsk og tysk fantasi. / Så har vi hatt regjeringsmøte her i Old Manor i dag om det engelske resolusjonsforslaget for et alliert regjeringsmøte. Vi holdt på 2 1/2 time, men noe nytt kan jeg ikke sie kom fram. Det eneste nye måtte være at Hjelmtveit, Støstad og Ystgaard i dag slo følge med Nygaardsvold og meg og stemte imot en ubetinget godkjenning av det engelske forslaget, slik at vi ikke skulle så mye som ta opp et endringsforslag. De andre 8 stemte for, og det var dermed vedtatt. Både Nygaardsvold og jeg sa at vi kunne ikke møte fram og forsvare noe som vi anså for farlig. Det blir jo ikke så lett å ordne for N.s vedkommende, siden det er statsministeren og utenriksministeren som blir innbudt. Men for mitt vedkommende sa jeg at jeg med letthet kunne bli avløst av en annen fordi jeg i ethvert fall ville reise bort for en tid. Det visste [viste] seg til min overraskelse at brevet mitt til Nygaardsvold, det jeg sendte ham den 13., enda ikke var kommet fram, – postgangen er svært sein og uregelrett i denne tida. Jeg sender no en avskrift til han i morgen med bud. Men følgen er at jeg nok må bli stående her enda noen dager. De andre syntes svært overrasket over at vi to ikke ville være ‘loyale’ og arbeide for det vi var uenige i, og kanskje det ender med at N. møter, men tier still. Jeg møter iallfall ikke. / Nyg. telefonerte for resten til meg i ettermiddag og sa at Hjelmtveit og Støstad mente saken var så viktig at den måtte i formelt statsråd, og det statsrådet må vel da bli holdt på tirsdag. Jeg akter da å ta opp som dissens en formulering av det omtalte punkt 3 som er litt annerledes enn den jeg først hadde lagt fram. Jeg prøvde [s. 103:] der å komme de andre litt i møte ved å få inn ordet ‘security’, riktignok ikke i samband med noe militært, og Hjelmtveit i går syntes godt om den nye formuleringen (som jeg vedlegger i avskrift). / Snart er altså min utenriksministertid forbi, og i de dage[r] som har gått, har det vært som noe vondt har vært tatt fra meg, jeg kjenner meg friere og gladere ved at jeg ikke lenger skal sitte i de[t] kompaniet som har holdt på med å pine margen ut av meg i de siste månede[r]. Jeg håper jeg skal kunne få gjort litt nytte for landet mitt på annen måte. / Jeg fikk i går et nytt lite vitnemål om hvorledes de andre (som har klaget over at [jeg] holder meg isolert og ikke lar dem vite alt mulig) sjøl holder meg utenfor. Reint tilfeldig kom jeg til å se hos Colban et papir om at Torp holder på å ordne en reise til Amerika. D[et] er visst ingen ting å sie på sjølve saka, men den skulle altså være hemmelig for meg, likesom Lies Amerika-reise, forrige gang. Slike folk taler om å være ‘kameratslig’. / Kjære Unni, jeg lengter etter å få ha en venn hos meg og kjenne litt varme i steden for all kulden her. Men jeg får vel ta ensomhetskur først. Skjønt du synes kanskje ikke ensomheten er så trøstelig, du. For min del får jeg kjempe meg igjennom alt det som har pint meg først, så jeg er meg sjøl igjen når vi møtes. / Inderligst, / din Halvdan.»
- 9) Nytt brev (s. 104A; fete typer ved A.S.):«Bracknell 18/11 1940 / Kjæreste Unni, – det var da en lei opplysning jeg fikk i kveld gjennom telegram fra deg (avsendt i forgårs) at du ikke fikk noen brev fra meg. Hvor lang tid dette gjelder for, veit jeg ikke. Det siste brevet jeg fikk fra deg var datert 28 oktober (framkommet den 9. novbr.), og i det skrev du at det siste brevet du fikk fra meg var kommet for ti dager siden. Skulle det virkelig altså no være gått en hel måned uten noen ting fra meg? Det ville være fælt. Og jeg som synes det er ille når jeg må vente så lenge som jeg no har ventet. I svartelegrammet mitt som kommer av sted i morgen tidlig, har jeg opplyst hvorhen jeg har sendt brevene mine i all denne tida (fra ein til to ganger i uka), først til generalkonsulatet i Montreal, så til konsulatet i Sydney fra den tida jeg først fikk vite at du reiste dit (d.v.s. fra 15. oktober), og endelig til konsulatet i St. John’s fra den tida du gav beskjed om at jeg skulle adressere brevene dit (d.v.s. fra 2. novbr.). Du skrev til meg at du skulle reise fra Sydney 10. novbr., men siden telegrammet er derfra, er altså bortreisen utsatt. Følgen er at det vil samle seg opp noen brev i St. John’s, så det blir igjen en brevløs tid for deg før du kommer dit. Jeg håper da virkelig at alle brevene mine kommer fram, så du blir det som jeg har skrevet at du er, den best underrettede person i hele utenriksverket [!!]. Og især håper jeg det for at sambandet mellom oss ikke skal slakne. Av de siste brevene mine veit du at jeg har særlig bruk for det i denne tida. For øyeblikket trenger jeg til deg – ikke som politisk rådgiver, men som støtte i personlige vanskeligheter. Du har vel sett det av brevene mine at det har vært nokså opp og ned med humøret mitt i denne tida. Stemningen veksler mellom lette over å skulle sleppe bort fra arbeidskammerater som formelig har gått ut på å gjøre meg vondt, og bitterhet over å se min gjerning tatt fra meg. Når jeg blir aleine, kommer kanskje dette siste til å bli sterkest. No får jeg vel se i morgen hvordan Nygaardsvold har reagert på det brevet jeg har sendt han. De andre tenker seg kanskje at jeg bare blir borte en tid, – skjønt Lie syntes forstå at det var meningen min å forsvinne helt, han sa til meg at jeg skulle ikke gjøre dette å reise bort, og jeg svarte kort at det var en avgjort sak. Ingen trur naturligvis at d[e]t er for helsa mi jeg vil bort, og jeg ser tydelig på Sunde at han av all kraft ønsker meg bort. Jeg håper bare at Nygaardsvold ikke vil ta ham til å styre utenriksdept., for det trur jeg ikke han duger til, og han fortjener ikke [!!] å få det. Han har lenge arbeidet bevisst for å puffe meg bort for sjøl å få plassen. Men jeg finner meg vel en kampplass igjen. Foreløbig nytter jeg «Norsk Tidend». Jeg skrev i går kveld til den en artikkel: ‘Skal vold eller rett styre [forandret til ‘regjere’ med håndskrift]?’ Og i kveld [s. 104 B:] har jeg skrevet ‘Norge strøket ut’. De skal stå som ledere i bladet. Jeg håper du har fått det. Jeg har no skrevet hver eneste redaksjonsartikkel der siden 15. oktober (omfram en den 4. oktbr.) og enda mye mer. [Sigvard Andreas] Friid [1885-1970: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0157.html; se dessuten https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Norsk_Telegrambyrå] liker det godt, så behøver ikke han å tenke på den siden av arbeidet. Men når no jeg reiser bort, blir det slutt på dette. A propos Friid: Finansdept. hadde ‘glømt’ å ta opp forslaget mitt for august om høyere lønn for han. Men no har jeg det tatt opp igjen, og no går det.»
- 10) Nytt brev (fete typer ved A.S.; her forteller Koht om sin store seier i denne begredelige siste tiden): «19. novbr. / Striden om den interallierte resolusjonen fikk en dramatisk, men heldig og nesten komisk løsning i dag. Jeg hadde i går skrevet tilråding i saka på både flertallet og mindretallets syn, og la det alt i hop fram for Regjeringa i dag. Men da hadde jeg alt om morgenen fått vite at Foreign Office hadde bedt om å få hentet en ‘revised text[’] til resolusjons-utkastet, og da dette utkastet kom til meg i Regjeringa en snau time før vi skulle ha statsråd, da kunne jeg nesten ikke holde meg for å smile syrlig. For i den nye teksten var det strøket alt det som vi i mindretallet hadde vært imot, og den foreslo no et utkast som vi uten videre kunne godta. Flertallsfolkene så temmelig flaue ut. Bare Terje Wold mente, lettvint som alltid [!], at det stod jo det samme i det nye utkastet som i det gamle. Men hans egne meningsfeller måtte da peke på for han at det gjorde ikke liten skilnad at hele ‘system of military security’ no var borte (se avskrift vedlagt [!!]). Således bortfalt da alle dissenser, og saka gikk glatt i statsråd. / Like før regjeringsmøtet hadde jeg en liten samtale med Nygaardsvold. Han sa at han ville ikke nekte meg å reise, og han foreslo at jeg skulle få tjenestefrihet for tre måneder, – det sa jeg meg enig i. Så snakket vi om ettermannen. Han hadde fremdeles liten lyst på Trygve Lie, men jeg fikk han overbevist om at han iallfall var likere enn Arne Sunde. Dermed gikk da saka både i regjeringsmøte og i statsråd. Trygve Lie gjorde et vakt [svakt, evt. vagt?] innkast, han sa at han søndag hadde fått det inntrykk at ønsket mitt om å reise bort var ‘nokså situasjonsbestemt’. Men jeg minte om at jeg hadde sendt brevet mitt til Nygaardsvold før spørsmålet om den interallierte resolusjonen hadde kommet opp. Ingen annen sa et ord, det var tydelig nokk at de alle var vel fornøyd med å bli kvitt meg. / Kongen rørte meg. Vi spiste alle sammen lunch i Norway House og ved kaffen vinket Kongen meg bort til seg og bad meg sitte ned hos ham. Da sa han noen riktige varme og hjertelig[e] ord med takk for samarbeidet, og han talte om hvorledes vi var blitt ført personlig nær sammen. Jeg takket ham igjen, og jeg sa jeg følte det på samme måten. Jeg trur nesten han ante at jeg reiste for bestandig. / [S. 104 C:] No har jeg da bare igjen å ordne opp etter meg. Jeg har nettopp ringt med Trygve Lie og avtalt at han skal komme hit bort fredags morgen, så jeg kan få sette ham inn i ymse saker. Og fredag kveld håper jeg at jeg kan reise. Da reiser jeg bort fra mange skuffelser og mange håp, – det føles nesten som et farvel fra livet.»
- 11) Nytt brev (f.t.v.A.S.):«20. novbr. / Det er vel siste dagen i dag at jeg har ekspedert saker for departementet. Jeg har gjennomgått post fra Bern og fra Lisboa og påtegnet på hver sak hva som skal bli gjort. Jeg har diskutert budgettet for neste halvår med sekretær Tellefsen og gitt ham nøyaktige instrukser. Jeg har sett på telegrammer innkommet gjennom legasjonen i London, og jeg har redigert forskjellige telegrammer som skal gå ut. Noen konsepter har jeg også skrevet. Smått og stort om hverandre. Det som egentlig betydde noe politisk, det var melding fra Marseille om at den franske regjering – naturligvis etter tysk ordre – har forlangt våre konsulater i Frankrike stengt fra lørdag den 23.ds. Nen [Men] så tilbyr den franske regjering at vi kan få beholde kontorer som skal fortsette konsulatenes arbeid, men uten navn av konsulater, og det telegraferer jeg at vi tar i mot. / Så har jeg ryddet opp og ordnet i allslags papir som lå hår [her] på bordene mine – kastet en del i papirkergja [!] og lagt sammen det jeg vil ta med meg. Av arbeid herfra vil jeg ta med meg samlingene til en norsk kvitbok om vår nøytralitetspolitikk før 5. april. Det kan være nyttig [!] å ha den ferdig til en beleilig tid. Planen for den med liste over aktstykkene har jeg gjort istand for lenge siden. Men d[e]t trengs en del oversettelser og overskrifter for at det skal være trykkeferdig. Og det vil jeg pusle med mens jeg tar ‘ferie’. / Ellers overlater jeg altså min gjerning i andre hender, og jeg kan bare håpe at det jeg har gjort ikke blir spilt. Sjøl går jeg inn i glemselen – -»
- 12) Nytt brev (f.t.v.A.S.): «21. novbr. / Jeg har vært i byen i hele dag og greid opp med ymse praktiske ting. Men jeg var også i en stor lunch i Overseas League som ble holdt til ære for de norske militære. Kronprinsen var der og talte på de norskes vegne, – riktig bra. Der hilste jeg også på far din som jeg ikke hadde sett på lenge, og vi hadde en liten prat sammen. Jeg synes han er blitt magrere, men ellers hadde han det bra. Han bur ute på landet no, men liker seg visst ikke så svært godt der. Han gler [glar?] seg til at vi no skal overta den første av de amerikanske destroyerne og snart to til, desuten [sic] får vi noen (4 trur jeg) motorlauncher. Hvis du ikke veit det før, så kan jeg fortelle deg at chefen for ‘Sleipner’ er kaptein [Thore] Horve [1899-1990]. / På formiddagen hadde jeg en times samtale med minister Esmarch [s. 104 D:] som hadde kommet hit fra Reykjavik i går kveld. Det ble ikke noen behagelig samtale. Jeg sa til han at jeg hadde blitt sint da han hadde reist til Reykjavik uten først å komme til London, slik jeg hadde beordret ham til. Så synte det seg at han var bitter for di jeg hadde gitt ham denne ordren uten å sie ham hvorfor (jeg hadde tenkt det var nokk [!] at jeg sa at jeg ønsket å tale med ham først), for han vill [!] ikke sette sitt og sin kones liv på spill uten at han visste om det var en landsinteresse som krevde det. Han syntes ikke jeg hadde vist han den nødvendige tillit, og i den anledning dro han sannelig fram igjen en historie fra ifjor, da det viste seg at den svenske minister i København hadde fått vite (ved et diskresjonsbrudd) og ennog omtalt i et møte noe som hadde foregått mellom Oslo og Stockholm og som jeg ikke hadde [«hadde» lagt til med håndskrift] fortalt ham. I det hele var han i krigsstemning, og nesten noe av det aller første han sa var: ‘Du veit naturligvis hvor mye kritikk som er rettet i Stockholm og i Norge mot Regjeringen og særlig mot Dem’. Jeg spurte hva kritikken gikk ut på, og den galt da ting som lå forut for 9. april, – det var mangelen på militær forebuing og det var unnlatelsen av å mobilisere i tide. Jeg spurte om kritikken også galt noen ting etter 9. april, men det gjorde den ikke. Jeg ga meg ikke til å diskutere disse tingene med. Men i denne sammenhengen fikk jeg forklaring på et besynderlig telegram jeg hadde fått fra han da han var på veien hit. Han hadde fått melding allerede før han nådde fram til Amerika, om at det lå beskjed til han om å legge veien om London. Så kom det et telegram fra han til legasjonen i London som spurte om hva det var statsråd Sunde ville tale med han om. Hverken legasjonen eller jeg skjønte hvorledes Sundes navn kom inn her, og vi telegraferte tilbake at det var jeg som ville tale med han. No fortalte Esmarch at mens Sunde var i Stockholm tidlig i høst (i august) hadde det vært mye snakk om at en burde få meg ut av regjeringa, og tanken hadde da vært å få inn en fagdiplomat, en mann som var ubundet av eldre partipolitikk, det var Esmarch som da ble utpekt til Stillingen. I den anledning gikk E. til Sunde og sa at han ikke i noe tilfelle ville gå inn i Regjeringa. Da han så fikk melding om at han måtte komme til London, tenkte han at det kanskje var planen om å gjøre han til utenriksminister som var på bane, og derfor ville han ha telegrafert til Sunde: ‘Hvorfor via London?’ Men generalkonsul Stechmest i San Fransisco [= Sigurd STECKMEST] hadde gitt telegrammet en gal form. På den måten fikk jeg altså greie på en intrige som hittil var meg ukjent. Men samtidig fikk jeg jo også vite at det var en illusjon når du og andre sa til meg at min stilling i Norge var så sterk. Og det var ikke bare meg de samme norske kretser avsatte det var også Nygaardsvold og Ljungberg, de tre hovedansvarlige for ulykka 9. april [!!]. / Jeg er nå i det hele blitt ribbet for mange illusjoner i [s. 104 E:] denne tiden. Colban prøvde i dag å overbevise meg om at jeg hadde gjort en gjerning som ikke ville bli glømt. Men jeg har inga tru på det. Bare nederlaget kommer til å klebe ved meg.»
- 13) Nytt brev (f.t.v.A.S.):«22. novbr. / No har Trygve Lie vært hos meg i formiddag, og jeg har satt ham inn i ymse uavgjorte spørsmål. Særlig la jeg han sterkt på hjerte å ta seg av de tyske flyktningene som var med oss, og som Terje Wold gjør altfor lite for. / Også Lie fortalte meg at etter alle meldinger som kom, var det en sterk stemning mot meg i Norge. En tid hadde stemningen også vært sterk mot Nygaardsvold, men for hans part hadde det no endret seg. Hovedansvaret for ulykka ble lagt på meg. / Jeg slutter altså idag min utenriksministergjerning som en slagen mann. Hva har jeg så igjen? / Jeg får se om livet enda har noe å gi meg. / Jeg håper at du iallfall vil vedbli å være min venn. / Din / Halvdan.»
- 14) Nytt brev (s. 105; fete typer ved A.S): «Alexandra Hotel, Oban (Argyll). / 23. novbr. 1940. / Kjæreste Unni, – det første jeg gjør no etter jeg har installert meg på denne nye plassen, det er å skrive til deg. Det er altså det første jeg gjør som forhenværende utenriksminister. Ja, formelt står jeg enda som utenriksminister, jeg er som du veit bare ‘tjenestefri’ for tre måneder. Men i virkeligheten er det slutt. Jeg sa det til Trygve Lie i går at jeg kom aldri mer tilbake. Han protesterte svakt, og sa at han uttrykkelig bare hadde påtatt seg å vikariere for meg mens jeg var borte. Men jeg sa at no fikk Regjeringa greie seg uten meg, og den fikk da ordne seg som den sjøl ville. Jeg trur no ikke Lie heller ville ha noen lyst til å overlate stillingen til Sunde, han har hatt altfor mye trouble av Sundes politiske forhandlinger i Stockholm. For min part er jeg helt ferdig. Om så det utenkelige skulle hende at Regjeringa ville be meg komme tilbake (jeg anser det for helt utelukket), så ville jeg svare nei. Jeg har hatt mer enn nok av den mistillit som forfulgte meg dag etter dag i de siste månedene, jeg vil ikke ha dette opp igjen. / Det var adskillig vemod i Old Manor i går da jeg tok avskjed, enda de fleste trudde jeg bare gikk på ferie. Tostrup, som nok skjønte at tre måneders tjenestefrihet er merr [mere] enn bare ferie, snakket om at når ikke jeg var der, ville han helst komme på en annen post, – han foreslo Tokyo. De eneste som visste at jeg reiste for godt, var Friid og Ruth. Friid fortalte jeg en gang litt om hvorledes jeg ble chikanert [!] i Regjeringa, for han trudde den ville chikanere han, siden han ikke fikk det lønspålegget [sic] jeg hadde foreslått for ham, og jeg syntes da det var bedre han fikk vite at det var for min skyld han led (‘da gjør jeg det gjerne‘, sa han), – Regjeringa syntes jo at jeg ikke styrte pressetjenesten skikkelig (den kommite [!] som ble nedsatt, skulle etter Terje Wolds mening ‘reformere Utenriksdept. pressekontor’). Ruth, stakkar, gråt, og forærte meg til avskjed en pakke lommetørkler. Hun hadde sørger for at jeg til lunch fikk god mat etter norsk smak, virkelig ordentlig saltkjøtt-lapskaus. / Min siste dinner spiste jeg i London sammen med [sønnen] Paul, og han fulgte meg på stasjonen. Der kom også minister Colban med sin sønn. Både Paul og Colban veit hvorfor jeg reiste. Toget gikk allerede klokka 7.20, så jeg hadde god tid til å sitte og tenke før jeg køyet. Og jeg fattet da den plan at jeg først av alt ville gi meg i kast med å utarbeide et slags ‘forsvarsskrift’ for meg sjøl, beregnet på å bli brukt når jeg en gang skal bli satt under anklage for politikken [!] min. Det er to ting jeg må regne med å bli anklaget for når jeg kommer tilbake til Norge. Jeg regner ikke med det som tyskerne og N.S. driver med, at jeg på forhånd hadde solgt Norge til England. [S. 106:] Men jeg tenker på de norske anklagene mot meg, – at forsvaret ble forsømt, og at det ikke ble mobilisert i tide. Disse tingene vil jeg skrive om så godt jeg kan etter hukommelsen, og da kommer naturligvis nøytralitetspolitikken inn. Jeg har jo ingen dokumenter her, men jeg tenker likevel det kan være nyttig å gjøre i stand slik en fremstilling. Blir det ikke bruk for den på annen måte, så kan den iallfall hjelpe til å bringe begivenhetene i et riktig lys. / Jeg reiste altså hit til Olban, som ble meg anbefalt av Juell og Smith-Kielland i legasjonen, som begge to nylig hadde vært her på ferietur. Byen ligger på vestkysten, men jernbanen hit tok meg langt østpå, så jeg kom til å passere i formiddag gjennem den del av høylandene. Toget lå svært lenge i Stirling, så der fikk jeg meg frokost og gikk desuten [sic] en liten tur ut i byen.»
- 15) Osv.! Heretter dreier brevene seg ofte om «nøytraliteten», nemlig i forbindelse med KOHTS forsvarsskrift – som det fremgår av dette brev (f.t.v.A.S.): «26. novbr. / Ja, det er bare tarvelig nytt du kan få frå meg no, jeg vei[t] ikke mer enn jeg leser i avisene eller hører i kringkastinga… / Jeg har holdt på i dag med ‘forsvarsskriftet’ mitt, og det blir forholdsvis langt, jeg har hittil allerede skrevet over 40 sider med min håndskrift (ikke så tett som her i brevene til deg forresten)[.]» Osv. #NB: I et brev av søndag 22. desember går en for Koht trist, men sannsynlig mulighet opp for ham [s. 140]: «Brevet var skrevet den 29. novbr., og da hadde du, ser jeg, [fr]a generalkonsulatet i Montreal fått en melding om at jeg hadde fått [t]jenestefrihet for tre måneder. … Du skrive[r] til slutt i dette siste brevet ditt at du ‘for ordens skyld’ sendte dette [ko]rte brevet inntil du ved telegram blir underrettet om hvordan sake[n] [no?] egentlig står. Du vil da vel ikke dermed sie at du bare korresponderer [me]d meg så lenge jeg er utenriksminister? [!!] Jeg trudde det var meg som [m]enneske du var knyttet til. No kan jeg da ikke sende telegram om [d]et som har hendt, og som sagt, og som du no må vite, så lar det seg ikke [te]legrafere om det som har gått for seg. Personlig hadde jeg heller [ik]ke tenkt meg at vedtaket om min tjenestefrihet skulle bli offentlig[gj]ort, så jeg kom ikke på at du skulle få høre om det på den måten.» Osv.
- 16) I brev av «Søndag 24. novbr.» skriver Koht avslutningsvis i det første avsnittet: «Så har jeg både i går og i dag skrevet en del på «forsvarsskriftet» mitt, om min stilling til forsvarsspørsmålet i de årene jeg var statsråd, jeg synes i grunnen jeg har en god fortid i denne saken. Men jeg får vel prøve å la deg få lese det hele når det en gang blir ferdig.»
- 17) Fra det følgende brev av 25. november (f.t.v.A.S.): «Videre har jeg idag fått brev fra Nygårdsvold [!]. Det skriver jeg av for deg, så du kan lese det i dets helhet – – (Bilag nr. 18). – – Av noe som Trygve Lie sa til meg, trur jeg at jeg kan slutte at Nygaardsvold har uttalt seg ordentlig muntlig til flere av statsrådene (Lie, Torp, Støstad) om det (den) måten de har opptrådt på mot meg, men jeg ville ikke spørre nærmere etter. Å ja, Nygaardsvold kommer nok til å sakne meg, han biksler ikke så lett den flekken han har omkring seg.»
- 18) Nytt brev (f.t.v.A.S.):«26. novbr. / Ja, det er bare tarvelig nytt du kan få frå meg no, jeg vei[t] ikke mer enn jeg leser i avisene eller hører i kringkastinga… / Jeg har holdt på i dag med «forsvarsskriftet« mitt, og det blir forholdsvis langt, jeg har hittil allerede skrevet over 40 sider med min håndskrift (ikke så tett som her i brevene til deg [!] forresten). Og så leser jeg en del. … / Du ser jeg fører et liv slik som det høver for en ‘forhenværende’, en som er satt utafor. Jeg føler meg også slik. Snart blir jeg vel bare en ørkesløs fyr som går og driver og bare prater, helt unyttig for samfunnet. Eller trur du jeg enda [sic] kan ha en oppgave i livet? Svar meg på det! / Din Halvdan. / Jeg hadde egentlig tenkt jeg ikke skulle sende noe avsted til deg før jeg igjen hadde hørt fra deg, det siste jeg fikk fra deg, kom til meg den 9. novbr., altså for 17 dager siden, og var datert 28. oktober, så jeg veit ingen ting om deg på en hel måned. Jeg sakner deg så svært.»
- 19) Nytt brev (s. 109B; fete typer ved A.S.): «Alexandra Hotel, Oban, Argyll. 27/11 40. / Kjæreste Unni, – [i] morges var jeg på postkontoret med det første brevet herifra, jeg sendte det til legasjonen i London for å trygge det mot forsinkelser av censuren. Men straks etter møtte jeg en norsk skipskaptein, Holstø på ‘Profit’ av Haugesund, som fortalte at han om en tre-fire dager skulle avsted til St. John’s, og da avtalte jeg med ham at han skulle ta brev med til deg fra meg.» ... […] … / For det tilfelles skyld at de siste brevene mine fra London heller ikke er kommet fram før dette, så gjentar jeg her det som du ellers ville vite: jeg er ikke lenger utenriksminister. D.v.s. formelt er jeg det, jeg har bare tre måneders tjenestefrihet, men jeg kommer aldri mer tilbake i stillingen. I de foregående brevene har jeg utførlig fortalt om alt det som tilsist gjorde det uholbart for meg å sitte i regjeringa, og alt det kan jeg ikke no gjenta. Men jeg kan summere det med de ordene Nygaardsvold skrev i sitt avskjedsbrev til meg, at jeg er drevet vekk ‘ved klikkdannelse, bakvaskelse og giftigheter’. Jeg holdt det ikke lenger ut, skulle jeg berge livet, måtte jeg gå min vei. / Siste fredags kveld reiste jeg fra London, og lørdag kom jeg hit. Her tilbringer jeg min tid med å lese og skrive. Det har vært så stygt vér at det er blitt lite med å gå turer. Oban er bare en liten by, men har ei god hamn, og her ligger for øyeblikket hundrevis av skuter som skal av garde til alle verdens kanter. I for går[s] fikk jeg fra hamnemyndighetene en liste på sju norske skip som var kommet inn, deriblant ‘Profit’. [#NB: Her er innflettet med formskrift, som overensstemmer med Unni Diesens håndskrevne signatur, og som sikkert kan bekreftes å være identisk med hennes skrift utifra en nøyere skriftprøve av alle de innflettede ord etter kommaet og foran ‘deriblant’: ‘og idag har jeg vært ute og besökt 2 av dem’! Æ’en i ‘vært’ er skrevet med en a med et slags liggende halvmånetegn over seg. Og hele denne setnings avslutning er markert med skråstrek for nytt avsnitt.]
/ De ligger alle sammen på den ytre hamna, sprett omkring på en stor strekning mellom øyene, og det var ikke mulig for meg å rekke til fler enn disse to, – enda var føreren på tugbåten som tok meg ut utålmodig når jeg ble en stund om bord. Jeg fikk samlet mannskapet på hver av disse to båtene og holdt en liten tale til dem med takk og gode ønsker, jeg lot naturligvis som jeg fremdeles var Norges utenriksminister og hilste til dem fra både Konge, kronprins og regjeringa[.] Da jeg gikk fra borde fra den siste og stod igjen på tugbåten, var det som jeg atter forlot Norge, og jeg kjente meg så uendelig einslig og forlatt. Om bord hadde jeg jo talt som om vi alle skulle stå sammen i kampen for Norge, men jeg gikk fra dem med bevisstheten om at jeg ikke lenger fikk lov å være med i kampen, – det var bittert. / Jeg synes jeg er så aleine no som jeg aldri har vært i mitt liv. Du kjenner jo mitt sjølgjorte latinske ordtak: ubi laber, ubi patris. Men no har jeg jo ikke lenger noe arbeid, ingen oppgave. Og hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg har tenkt at jeg etter nyår kanskje skulle reise over til Amerika. Men jeg tør jo nesten ikke tilstå for noen at jeg er kastet ut av arbeidet, det blir et liv ‘på lissom’. Jeg har ikke noe annet å gjøre enn å gjemme meg bort. Har du noe råd for meg? / Jeg nytter dette høvet til å sende deg et fotografi av meg som ble tatt i Bracknell i september. Det ser kanskje vemodigere ut enn jeg dengang var. Men no kan det jo høve. / Tankene mine er stadig hos deg, og jeg håper inderlig at du har bedre tak i livet enn jeg har. / Din Halvdan.» - 20) Følgende brev er datert før de foregående brev, men gir et slående eksempel på Kohts forræderiske indiskresjon ved å røpe Håvardsholms DEKKNAVN, noe som blir ekstra pinlig med tanke på at nettopp Koht tilskrives æren av å være mannen bak det nye Etterretningskontor i London i (juni?) 1940. – I «‘Strengt hemmelig’ • Norsk etterretningsteneste 1945-1970» (1997) skriver forfatterparet Olav Riste og Arnfinn Moland på s. 15f: «Opptakten til det som etter kvart skulle bli ei stor og omfattande norsk etterretningsteneste styrt av utefronten, var todelt. Dels tok einskildpersonar og små grupper hausten 1940 til å sende meldingar via legasjonen i Stockholm om okkupasjonsmaktas aktivitet og militære disposisjonar i Norge. Samstundes tok utanriksminister Halvdan Koht i London initiativet til å opprette eit etterretningskontor under Utanriksdepartementet, i samarbeid med den britiske etterretningstenesta. Kohts motiv var nok her ei blanding av ønsket om å få mest mogleg kunnskap om utviklinga i det okkuperte Norge og, meir generelt, å etablere kontakt mellom utefront og heimefront: Det var, som Koht sjølv har uttrykt det, ‘ein tanke som stendig plaga meg, at Regjeringa skulle misse fotfestet hos folket der heime.’ / Frå årsskiftet 1940-41 var dette arbeidet, og samarbeidet med den britiske Secret Intelligence Service, overført til Forsvarsdepartementets E-kontor — FD/E — som vart leidd av major Finn Nagell. Men det eigentlege etterretningsarbeidet — innsamling og analyse av fiendtleg militær aktivitet i Norge — gjekk for det meste for seg i britisk regi. Nagells FD/E hadde som si fremste oppgåve på feltet å samarbeide med britane om rekruttering, opplæring og administrasjon av norske etterretningsagentar som opererte med radiostasjonar på Norskekysten.» (Men til et foto av Ragnvald Alfred Roscher Lund på samme sted, s. 16, opplyser billedteksten, at «Lund, som var sjef for etterretningsavdelinga i Forsvarets Overkommando i London 1942-45 og i Oslo til våren 1946, blir av mange rekna som grunnleggjaren av norsk etterretningsteneste.») – Håvardsholm = bonde og folkehøyskolestyrer Bernhard Håvardsholm (Haavardsholm) (1898-1941), som også var Linge-agent, og som omkom i skipsforlis med M/B Blia på vei fra Bremnes til Shetland mellom den 11. og 14. november 1941, da ialt 42 mennesker druknet i stormen (eller forsvant, da skipet aldri ble funnet). – Koht skriver (f.t.v.A.S.): «25. oktober. / Kjære, – jeg fikk ikke skrevet til deg hverken i forgårs eller i går. I forgårs kveld kom Fridtjof Jacobsen hit ut, og da måtte vi høre om reisen hans og om inntrykk fra Spania og Portugal. I går kveld kom så frkken [frøken] Sjerdahl [fremgår av tidligere rettelse: Gjersdal, som sammen med sekretær Jacobsen kom fra Vichy til London den 22. oktober], og da kom jeg desuten [sic] nokså seint heim ifra et møte på Little Park. Men i går kveld hadde jeg så den gleden å få nytt brev fra deg, datert 12. oktober. Det var, som du sjøl ble oppmerksom på, vanskelig å lese, for papiret var for tynt til maskinskrivning på begge sider. Ja jeg ser du brenner etter å være med, og det forstår jeg så inderlig godt. Jeg gjør no mitt beste for å ha deg med, men det er jo likevel noe annet å få være aktiv enn sitte og få / [s. 74:] efterretninger, hvor rikholdelige de så er, – og du hugser jeg skrev en gang at du var den best underrettede person i hele utenriksverket. LåX[?] føler du vel også av å være med ved å se hvorledes jeg arbeider med ting som vi to snakket om oss imellom. Du spør i brevet ditt om mange ting, men det neste tenker jeg du alt har fått svar på. Du skriver at du syntes det var svært lenge siden du hadde fått brev, men som du nok har sett, skriver jeg til deg som godt som hver eneste dag [!], se[n]der riktignok ikke brevene oftere enn to ganger i uka. No har du iallfall hørt både om pressetenesta og om allslags pengespørsmål. Men kanskje Generalkonsulatet ikke har hørt om de forskjellige lønnstrekk, trekk i pensjonen etter det som ble trukket heime, og trekk for skatt (jeg trur 10 pst. for forsørgere, 15 pst. for andre). Sjukforsikring er det ingen ting gjort med, jeg har foreslått at staten skal være ‘selvassurandør’ og betale utgiftene for den som blir sjuk, og dette skal no Sosialdept. uttale seg om. / I forgårs fikk jeg en hel del svenske aviser fra Lisboa. De var fra tiden like etter Terbovens statskupp, og de inneholdt så å si alle sammen en sterk dom over kuppet. Det bar [var] gledelig å se, og jeg laget straks utdrag av dem til ‘Norsk Tidend’. Jeg hører også på annen måte at dette kuppet gjorde et voldsomt inntrykk i Sverige, og at de der håper på motstand i Norge. Hjemmefra hører jeg at opinionen mot tyskerne reiser seg sterkere og sterkere. Den tyske ministeren i Helsingfors har sagt at ‘nordmennene er harde’ så det trengs skarpere tiltak mot dem. Vi får meldinger om demonstrasjoner i gatene, i Nationalteatret og andre steder, og mange blir arrestert. Men slikt sker[per?] bare motstanden. I går kom vår gamle venn Håvardsholm tilbake fra Norge, og jeg snakket med han i ettermiddag. Han sa at folk hjemme gikk og ventet på at vi skulle bombardere de tyske førselsskipene langs kysten og så alle flyplassene. [#NB:] Tilfeldigvis var det nettopp i formiddag [25. okt.] besluttet i regjeringa etter forslag fra far din, at Sleipner skulle på tokt mot Norge for å ta tyske skip. (Hyss! Svært hemmelig!) Håvardsholm het no forresten Jensen og hadde lagt seg til bart [!!]. Da han kom heim tidligere i høst, fant han en ny styrar på folkehøgskulen sin [så identifikasjonen av dette medlem av Shetlandsgjengen, Linge-agent Bernhard Håvardsholm, ikke er til å misforstå, men klargjøres utvetydig av Koht, som i sin iver etter å please sin brevvenninne med «interessant nytt», ikke enser det en tanke, at hans brev kan komme til å falle i fremmede, fx. tyske eller tyskvennlige hender!], og Gestapo [!!] var etter han. Han kom over på en gammel kutter i følge med en offiser[.] S.M. har vi framleis intet hørt fra, men no skal snart H. over og se etter. / Vi har hatt og har vanskelige spørsmål i disse dagene. Trygve Lie fikk for noen dager siden høre i Ministry of Shipping at der ville de gi den britiske ministeren i Stockholm instruks om å ta tilbake trugsmålet om reprisalier [sic] for den påtenkte rekvisisjonering av norske skip, dersom Sverige ville gå med på å anerkjenne Norges enerett over de andre skipene der i landet. Lie opponerte straks sterkt imot at slikt ble gjort uten å spørre den norske regjeringa som eide skuten og krevde at saken skulle bli forelagt meg. Så var jeg i et møte på / [s. 75:] Little Park i går kveld med Charles Hambro og Lie (Nygaardsvold satt og hørte på). Lies protester hadde hjulpet, og jeg kunne uten motstand slå fast at vi i denne saka måtte våre [være] de første som opptrådte. Jeg sa at hvis Sverige tok skipene til eget bruk og betalte oss for dem, (d.v.s. betalte frakt), så bortfalt vårt hoved-inkast [sic] mot rekvisisjoneringen, og vi kunne derfor gjerne overlate skipene på det vilkåret som Ch. Wambro [Hambro] hadde oppstillet, deri innbefattet et tilsagn om at den norske legasjon i Stockholm skulle forbli urørt. Hambro mente (han kom nettopp no fra Stockholm) at vi derved kunne lette Sveriges stilling i forholdet til Tyskland, således at tyskerne ikke ville gjøre noe krav på de andre norske skipene der, det var 9 som skulle bli rekvirert, og de var alle i hop kolbrennere, mens resten, motorskipene, var uten interesse for tyskerne, som ikke kan spandere olje til fyring. Både på engelks [engelsk] og på norsk side er vi enige om at det er en fordel å ha Sverige nøytralt, og regjeringa sluttet seg i dag enstemmig til det kompromisset jeg har foreslått. Jeg har så sendt telegram til Stockholm, og engelskmennene sender telegram om tilslutning. / Men vi har en annen historie som er mye verre, England krever gullet vårt. Vi har hørt om det underhånden før, og i går ble Tor tilkalt til den engelske finansministeren og fikk da kravet formelt. Begrunnelsen fra engelsk side er at England ikke oppnår den kreditt i Amerika som var håpet og ønsket, derfor trenger de alt det gullet som deres allierte har. De vil betale oss med engelske papirpenger. Tenk på hva dette vil sie heime, gullet bortført fra landet og så forært til engelskmennene? Vi har ikke gitt noe [s]var, og vi kan ikke enda [ennå] ha noen diskusjon om det i regjeringa. Bare noen få av oss har vekslet noen ord om det, og for min part går jeg i hjernen med et svar omtrent etter disse linjene. Alle de inntektene vi har går til krigsutgifter, så nær som det som er bundet til statslånsrenter og administrasjon, vi yder altså allerede England aål [all?] den hjelp vi evner. Gullet er uundværlig for oss til gennreisningen [!] av landet etter krigen, vi kan da umulig stå snaus [?], og vi ville være ubehjelpelig kompromitert [sic] i folkets øyne. Gullet for seg sjøl ville heller ikke rekke langt, om det skulle bli brukt opp, det kan bare være et kredittmiddel. Og vi kan være villige til å la gullet vårt utnytte til kreditt til hjelp for England, men sjølsagt da på det vilkåret at England betalte rentene. Synes du ikke en slik tankeføring og et slikt framlegg kunne gå ann [sic]? Jeg må enda fortelle at i det engelske kravet var desuten [!] inbefattet [sic] at den engelske regjeringa skulle få alle våre inntekter og så av dem tildele oss det som den syntes kunne være rimelig. Altså den rene umyndiggjørelse. Det er sannelig grovt å komme med slikt. Jeg skal senere fortelle hvorledes det går med denne saka. / Du spør etter personlige forhold, bl. a. om Ruth. Jeg trur [s. 76:] jeg har fortalt deg litt om henne, om hvorledes hun har utvikle[t] seg til kvinne. Jeg ser ikke annet enn at hun er i godt humør. Hun får seg nye klær og nye venner. Tostrup er på feire [ferie] så her er fredelig i huset. Friid og frue er fem dager av uka i London og arbeider med bladet, vi har enda ikke fått noen ordning med trykkning [sic] her ut[e] i Wokingham. Tellefsen kom brått hein [heim] fra hospitalet i går formeddag [formiddag]. Det hadde falt en bombe og eksplodert like utenfor værelset hans, alle vinduene sprang, huset ristet så folk ble slengt ut av sengene, og hele sementblokker ble slengt inn i værelsene. Ingen kom til skad[e]. Tellefsen sjøl led ikke minste overlast, eksplosjonen virket svakest i 1ste etasje der han lå. Den kom kl. 5 1/2 om morgenen, men han sovnet igjen og sov til kl. 9! Siden alle vinduene var ute, fant han det var best å komme heim hit. Han er frisk både av gulsotten og av halssyken, men bare svak enda etter den lange sveltinga. Naturligvis kan han ikke arbeide enda [ennå]. Som du forresten forstår, er huset no temmelig fullt, og vi har ikke lenger noe rom til overs til nattegjester, altså heller ikke til far din. Han skal no ellers snarest mulig flytte ut på landet. Alle flytter ut, og vi forbereder oss på å bli buende her ute hele vinteren. Noen fare for tysk invasjon er det vel neppe [!], faren er nok størst i Middelhavet.»
- 21) Og plapringen fortsetter i neste brev (f.t.v.A.S.):«Søndag 27 oktober. / Lørdag reiser det aldri noen til byen herfra, så jeg fikk ikke dette brevet av garde da. Derfor tilføyer jeg litt i dag. Noen merkelige ting inntraff ikke egentlig i går. Det eneste skulle da være meldingen om at Sverige no hadde rekvisisjonert de 5 norske skipene, altså før våre nye telegrammer var kommet til Stockholm. Saken blir litt komplisert ved at det blant disse skipene har de tatt med alt som var chartret til det engelske Ministry of Shipping. Men no får legasjonen i Stockholm greie denne saka så godt de kan. Å ja, de kommer nok tilbake hit likevel. I den andre saka, spørsmålet om gullet, formet jeg ut et par utkast til svar til England etter de linjene jeg satte opp for deg i forgårs. Så fort jeg får en avskrift [!] skal jeg sende deg den. / I regjeringsmøte i forgårs reiste Lie forslag om at vi fra Regjeringa skulle imøtegå en del av den agitasjonen som no blir drevet heime, – dels de påstandene som blir søkt hamret fast bl. a. av dr. Herman Harris Aall og den nye starsråden Jonas Lie om at Regjeringen ikke førte nøytralitetspolitikk, men hadde bundet seg til ves[t]maktene, – dels talemåtene om at arbeiderbevegelsen kan stole på det nazistiske styre, båret fram av Halvard Olsen og Jens Tangen. Regjeringa ble da enig om å pålegge meg å ta det første, Hindahl det andre, – Torp syntes riktignok litt fornærmet over at ikke han skulle få det siste. Nærmest formodentlig for å stemme Nygaardsvold gunstig foresl[o] Lie desuten at statsrådene av de andre partiene også skulle opptre i [s. 77:] kringkastinga, og det blir det da etter hvert. Jeg har no i dag sittet og skrevet et innlegg om de usanningene som er prestert om vår utenrikspolitikk, og formodentlig kan jeg holde det i kringkastinga i overmorgen. Jeg har bare gitt fakta, likevel er det blitt langt (12 minutter), så Øksnevad er litt betenkt. Men det får vel gå [.] / Vi følger her no med spenning det som foregår i Frankrike og Belgia, – og alle Hitlers kunster. Jeg var, som du veit, forberedt på alt dette, men det er like uhyggelig for det. Det er avgjørende ting som foregår. Men det nytter ikke å skrive om det, for resultatene foreligger kanskje før dette brevet kommer fram. / Dermed slutter jeg brevet og gjør det i stand til avsending i morgen tidlig. Jeg ser at jeg ikke har sendt noe avsted til deg siden forrige mandag, så det denne gangen blir en hel uke mellom brevene. Det var ikke min tanke det skulle gå så lang en tid, jeg ville gjerne du skulle høre riktig ofte fra meg, og jeg håper det skal bli kortere tid til neste brev. For jeg vil gjerne gjøre det – trass i avstanden – så tett imellom oss som mulig. Far vel for denne gangen, og lev vel! / Hjerteligst / din Halvdan.»
- 22) Følgende brev er skrevet allerede den 9. OKTOBER, men forklarer effektivt hvorfor Koht foretrakk LIE fremfor SUNDE som sin ettermann(se lenke ovenfor under Thowsen:1992 til NBL-artikkel om SUNDE). Og dette må vel være den mest gemene skildring av kollegaer i regjeringsmøter, som noensinne er blitt skrevet av en sittende norsk STATSRÅD (fete typer ved A.S.): «9. oktober. / Jeg ble glad i går da jeg fikk brevene dine. Men etterpå kom jeg så gruelig på lengten. Akk, det er vondt å bli aliene [aleine] når en er blitt vant med å ha en god venn å snakke med. Men foreløbig må jeg jo resignere og nøyes med brevbytte. / Det politiske jeg hadde tenkt å skrive om i går, det var det regjeringsmøte vi hadde i går formiddag. Der tok Trygve Lie opp det spørsmålet som hadde vori oppe på det regjeringsmøte vi hadde her i Old Manor for fjorten dager siden (24. septbr.), om styringsskipnaden i Nortraship, serleg då tilhøve mellom han og statsråd Sunde. Han fortalte at han og Sunde etter dette møte hadde vært enige om at Sunde skulle ikkje lenger ha styringa for eit av kontora i Nortraship og dermed i røynda stå under både Lie og på en viss måte Hysing-Olsen, – det vart så uklart med ansvar på den måten det til no hadde vori. Men så opplyste Sunde at han etter den samtalen hadde skift mening, sålei[s] at enten ville han framleis ha dette kontor eller så ville han gå ut av regjeringa [!]. Det var eit langt ordskifte etter dette, og det brann sterke motsetninger under det. Lie sa at han for sin part ikkje vill [sic] gjera kabinettspørsmål, men det var tydelig nok at han ikkje ville ha meir enn ein statsråd i Forsyningsdept., så enten [anten?] måtte han eller Sunde vike derifrå. Nygaardsvold, som i det siste åre [sic] meir og meir har komi på kant med Lie (han tykkjer visst Lie gjer seg for mektig), tyktes mest halde med Sunde.Men Hjelmtveit og Torp tok standpunkt for Lie, og andre óg uttala seg nærast i same leia. For min part sa eg at når motsetninga no meldte seg sterkt og så uventande som ho no hadde gjort, måtte vi andre få tid til å tenke på saka, og endskapen vart at Nygaardsvold og Torp skulle freista finne ei semje mellom dei to partane. / Eg var i går føremiddag (av andre grynner [!] som eg skal fortelja om nedafor) ein tur på Litle [sic] Park, og der hadde eg ein lang venskapelig samtale med Hjelmtveit. Der kom vi inn på dette spørsmålet óg, og Hjelmtveit sa at han trudde det var fru Sunde [!] som sto bak Sunds [s. 55:] og hadde fått han til å skifte standpunkt, – ho var maktsjuk og intrigant, sa Hjelmtveit, og ha[n] sa at ho hadde gjort vanskar for mannen si i regjeringa Mowinckel óg. Eg sa at eg før aldri hadde sett anna enn venskapeleg ifrå ho, men at eg óg nyleg hadde fått merke at ho var intrigant. Eg tenkte på (og Hjelmtveit skjønte det vel, vil eg tru) det som Sunde sa i regjeringa den gangen du og eg var på tapetet. Du hugser eg fortalde deg at han sa at du hadde spurt ei dame i S. K. Hotell om kvifor det var at alle norske dreg seg bort ifrå deg, og at dama da hadde gitt deg ‘klar beskjed’. Du sa at du ikkje hadde spurt noka dame om slikt. Men eg kjende meg viss på at det var si eiga kone han tala om, og eg var viss på at ho hadde loge det i hop, det var desverre umogleg for meg straks på timen å seia at det var lygn. Det har eg smått om senn fått vissa for at fru Sunde er eit menneske som driv med sladder og lygn. Og difor kan eg no fortelja deg det styggaste som Sunde sa i det same regjeringsmøte, – som var så stygt så eg ikkje kunne få det over meg å seie det d[e]n gongen. Han sa at du, ‘især når hun er påvirket av alkohol’ – beint fram tala såleis som det skull[e] vera eit ‘forhold’ mellom oss. Sunde sa sjøl at han aldri sjøl hadde sett dette, men han hadde det frå folk som hadde vori vitne til det. Sjølvsagt kona hans. Og ho har da sikkert gått med slikt ikkje berre til mannen. Eg tykte den gongen Sunde var så sjofel så da han i eit seinare regjeringsmøte sa at han var viljug til å rette ut handa til forlik med meg, da svara eg ikkje [!] på dette, og eg har alltid sia halde meg så langt frå han som mogleg. Eg seier heller ikkje ‘du’ til han som til dei andre statsrådene. / No hendte at mea eg sat og skreiv dette, at eg vart avbroten av at Trygve Lie kom inn til meg. Han var i fylgje med Hysing-Olsen, og di tala om å leiga hus til kontor for Nortraship eit lite stykke herifrå. Etterpå kom Torp og hadde nokre lønn[s]spørsmål. Men det som Lie igrunnen kom for, det var for å tale meg [med] meg om tilhøve sitt til Nygaardsvold. Da dei kjørte heim i går frå regjeringsmøte på Tangfield, hadde Lie vori dugeleg grov mot Nygaardsvold og brukt kjeft på han for den måten han hadde gått fram på mot han i det siste åre. Lie fortalde om kor lei og vørlaus Nygaardsvold stendig hadde vori mot ham alt ifrå september i fjor, 1939, og no hadde Lie eksplodert, ikkje for fyrtste gong for resten. Han sa at han hadde hørt at Nygaardsvold ville skrive til meg og seia at han ville reise bort, så eg måtte ta styringa i regjeringa, og Lie sa at no fekk eg vera fredsmidler, – han var sjølv fullt viljug til å be Nygaardsvold om orsaking. Vi kom inn på mangt og mykkje i den samanhangen, og bl.a. tala Lie [!] om kor laus fru Sunde var i munnen. Eg sa at det hadde eg fått kjenne (Lie var ikkje til stades i det regjeringsmøte der eg skulle bli avsatt), og eg sa at eg med vilje hadde haldt meg borte frå dei andre i regjeringa sia [s. 56:] den gongen, for eg tykte det var så uverdig det dei andre då gjorde mot eit anna menneske, og det var så ukameratsleg mot meg. Det var ting eg aldri vilde gløyme, sa eg. Og Lie sa da at det kunne han godt skjønne. Ja, eg fekk da for ein gong gjeve litegran luft for kjenslene mine. Men om ikkje av andre grunner, så vil eg i alle høve telja Nygaardsvold ifrå å reise bort en tid, for eg kan ikkje få meg til å vera formann for ei regjering som har vori [?] så skammelig imot meg og XXX [?] den som ellers i verda stod meg nærast. / Nå, du ser eg kom ifrå det politiske beint inn i det personlege, og eg vart so ivrig så eg uvilkårleg gleid over i landsmål [!], – eg merka det ikkje sjølv før eg var langt nede på første side. No var det i grunnen heilt andre personlege spørsmål eg hadde i tankane då eg [neXte – skal nok være: leste] dem i går kveld. Ja det var reine småting som slett ikkje er ‘spørsmål’. Det eien [eine] var at frøken Martius no har fortalt meg i ‘hemmelighet’ at ho skal gifte seg med handelsråd Ræder, og at ho da gjerne vil flytte i hop med han. Eg sa at når eg fekk til hjelp ein av dei sekretærene som har vori i legasjonen i Paris, og desuta [sic] ei av damene derifrå, s[å] hadde eg arbeidshjelp nok og trong ikkje til frk. Martius. / Det andre som eg tykte det kunne vera snodig å fortelja, det var eit brev eg fekk her om dagen frå gamle Aadnesen i Cardiff. Han skreiv: ‘Forleden går jeg inn i en bokhandel med gamle bøker, og åpn[et] tilfeldigvis Manual of English Literatur [sic], Tauchnitz Edition, 1874, med Paul S. Koht på tittelbladet. Deres far? Sender Dem boken med beste hilsener. Hvordan er den kommet til Cardiff?» Ja, boka er ikkje framkomen enda, men det er ingen tvil om at Paul S. Koht er min far og ingen annen. Det var eit snodig tilfelle, ikkje sant? / Så må eg fortelja deg at eg har fått samtykke av Finansdept. til å gjera Ruth til assistent i Utenriksdept. med ei lønn på £ 28 [26?]-13 [,] ho hadde før £ 20. Torp kom desuten i dag og bad meg koma med framlegg om at dei sekretærene eg har i andre lønsklassa (frk. Martius, og Tele[f?]sen her, son min og unge Colban i legasjonen) mellombels må bli satt opp i 1ste lønsklasse, – det går eg sjølvsagt med glede med på. / No hadde eg nær gløymt enda ein personleg ting. Det er at de[n] tysk-jødiske teiknardama frk. [Erna] Plachte [1893-1986] kom hit måndags ettermiddag og skal vera her til fredag. I går tok eg ho med til regjeringsmøte på Pangfield, og der fekk ho teikna Nygaardsvold, – det vart eit sers godt portrett, enda så utålug N. var til å sitte. I dag formiddag kjø[r]te eg til Litle Park, der eg hadde fått Kongen til å kome og sitte for ho, og han var svært snill til å sitte, – det óg vart eit godt portrett. No har frk. Plachte i ettermiddag stått ute i hagen og arbeid på ein pastell av huse [!] her, og det held ho vel fram med i morgo. I morge[n] skal alle vi andre i Vidnes’s jordferd. Frk. Plachte er reint overglad ved å få vera her, og ho går og brenner etter å få kysse meg, så eg må halde med så på fråstand så godt eg kan, – [«så» understreket:] så glad er eg ikkje i ho. Men alle her i huse tykjer ho er ‘elskelig’, så ho lid inga naud likevel. / Alt dette fikk jeg skrevet før dinneren i dag, og det var slikt som jeg hadde tenkt eller villet skrive om jeg så ikke hadde fått brevene frå deg. No har eg etter dinner gått igjennom nykommen post og ekspedert adskillelige saker, bl. a. satt navnet mitt under 36 brev til alle de faste lønte stasjonene våre i utlandet med takk og oppmuntring anledning av halvårsdagen for overfallet på Norge. Så tok jeg på nytt brevene dine fram og leste dem for tredje gang, særlig for å se hva jeg kunne svare på no med det samme. Når du ber om politisk underretning [!], så tenker jeg at det har du fått i rikelig må[l?] i alle de brevene jeg før har skrevet, – du er sikkert den best underrettede person i hele den norske utenriksetat. Men jeg kan jo aldri sterkt nok understreke hvor ytterst fortrolig og hemmelig [!] det er, de[t] meste [!] av det jeg skriver til deg, – det er bare [sic] for deg personlig. Regningene fra Gåsland og deg skal jeg ta med med til byen i morgen og se til å få greid opp med. Lønna til deg har Generalkonsulatet i Montreal fått full beskjed om, pengene får det fra New York. Om lønn til Gåsland skal jeg tale med Torp, men Generalkonsulatet har uttrykkelig fullmakt til å betale ham for utført arbeid. Jeg har desverre inntrykk av at D. S. ikke riktig forstår hva det er for slags arbeid som skal gjøres. / Oddvar Torp og Flatøy er vistnok no framkommen til New York, og formodentlig skal de derfra hit. Ingen har bedt meg om å bruke de[X] og jeg har ikke spurt etter. Men Gleditsch er det visst ingen som tenker på å bruke til pressetjeneste. / Det du hefter deg ved om betaling til Tranmål [sic; her menes nok Martin TRANMÆL i Stockholm under krigen, der han arbeidet i LO-sekretariatet, Arbeiderpartiets reelle leder i mellomkrigstiden] m. fl. er det ingen ting å sie på. Legasjonene har plikt til å [og] har bevilgning til å hjelpe ‘norske borgere’ i utlandet som ikke er [‘]sjøfolk’. / Fortsettelse følger de nærmeste dagene! No slutter jeg for idag. Og så håper jeg at jeg stadig får høre fra deg. Kan du ikke finne en form for å få sendt brevene dine som diplomatisk post. Så er du betrygget mot censur [!]. Ikke for det, jeg kunne ikke se at de to brevene jeg fikk no i går har vært åpnet av noen annen [!]. Men en skrive[r] jo tryggest når en er sikker på at brevene ikke skal igjennem sensur. Og naturligvis vil jeg gjerne ha brevene fra deg så endeframt oppriktige som det er råd. Nå venter jeg hver dag på nye. / Jeg var så lei ved å høre at du hadde ligget fem dager i innfluensa etter fremkomsten til Montreal, med den forlishistorien måtte vel ha sine følger. Jeg håper du no er fullt frisk. I tankene prøver jeg å følge deg fra dag til dag, og du ser resultatet i disse lange brevene mine. / Lev vel. / [Understreket:] Din Halvdan.» På dette sted kan passende siteres fra Trygve Lies «Med England i ildlinjen 1940–42» (1956), de tre siste avsnittene av kapittelet «Norske skip i Sverige» (etter at Sunde, Mowinckel og Frihagen friga 9 båter, men regjeringen omgjorde beslutningen), s. 112f: «I regjeringskonferanse den 22. oktober meddelte Sunde at han ville forlate Forsyningsdepartementets og Nortraships ledelse. På grunn av den kritikk som fra flere hold i regjeringen var rettet mot noen av hans disposisjoner i Nortraship, særlig spørsmålet om frigivelsen av de omtalte ni skipene, fant han det riktig å trekke seg tilbake. / Som alt nevnt fikk imidlertid saken en løsning som både var praktisk og tilfredsstillende for oss begge. Da Koht fikk permisjon, og jeg begynte i Utenriksdepartementet, overtok Sunde — på tross av ‘kritikken’ og det han hadde sagt i møtet den 22. oktober — ledelsen av Forsyningsdepartementet. / Men statsministeren hadde tatt seg nær av uenigheten. Det var en av grunnene til at jeg ikke [!] hadde ventet å bli utenriksminister etter Koht.» I samme bok skriver Lie i kapittelet «Regjeringen og hjemmefronten», s. 241f: «I det praktiske arbeid hjemover var det store vanskeligheter å overvinne. Det tok lang tid å få opprettet den direkte forbindelse mellom regjeringen og Norge, etter at vi måtte forlate landet, og til å begynne med var den meget begrenset i sitt omfang. Sommeren 1940 søkte utenriksminister Koht å få den første forbindelse med motstandsgruppene hjemme. I forståelse med britene, og med deres hjelp, reiste fenrik (nå kaptein) Sverre Midtskau og fenrik (nå direktør) Bjørn Holtedahl til Norge. Koht gjorde dette uten å drøfte det i regjeringen (det er mulig statsministeren var innviet); men vi var alle enige i at slikt måtte skje hemmelig, og Koht fikk ingen bebreidelser. Det ble imidlertid med dette ene forsøket i 1940. / Fra Stockholm prøvde statsråd Anders Frihagen å få kontakt hjemover, han var iherdig og heldig.» S. 243: «Blant de navn som kom frem i regjeringens drøftelser om motstandsbevegelsen i 1941, var det fire vi særlig festet oss ved. Det var Paal Berg, Gunnar Jahn, Einar Gerhardsen og Ferdinand Schjelderup. Jeg tror det er riktig å si at det var disse fire som la grunnlaget for samarbeidet mellom regjeringen og hjemmefronten.» S. 249f: «En dag i slutten av juni eller begynnelsen av juli [1941] hadde jeg fått besøk av major Finn Nagell som var sjef for det norske militære etterretningsvesen. Han var samtidig en av våre liaisonoffiserer hos de britiske autoriteter som i hemmelighet søkte å organisere aktiv krigsinnsats i de okkuperte land. Nagell var ledsaget av Sir Charles Hambro og dennes ‘høyre hånd’, advokat Harry Sporborg [jfr. Kohts brev av 10. november ovenfor]. Kaptein Rognes var også til stede. De viste meg noen fotostatkopier av planer — brakt til London av Rognes — for Milorg’s oppbygning hjemme og for sammensetningen av Milorg’s råd.» Og endelig kan her også siteres fra samme bok, kapittelet «Krigsoperasjoner på norskekysten», s. 285f (fete typer ved A.S.): «Vi var nok kanskje litt naive til å begynne med; vi var ikke kjent med hvordan britene drev, og trodde at båtene ble brukt for å skaffe England forsyninger av fisk og bare noen ganske få på Nordsjø-ruten. Høsten 1941 hadde britene, etter hva vi senere fikk vite, 33 skøyter i trafikken på Norge. Men så hendte noe som førte til at de faktiske forhold kom frem. Skøyten ‘Blia’ gikk tapt på veien tilbake etter et besøk i Haugesundtraktene. I regjeringen visste vi ikke engang at ‘Blia’ hadde vært i Norge [!], og vi ble nokså forbitret da vi lenge etterpå — først i 1942 — fikk vite at skøyten hadde hatt 42 mennesker ombord. De var alle omkommet. / Derimot var jeg personlig orientert om det såkalte Linge-kompaniet. Dette har en ganske enkel forklaring. Jeg har tidligere fortalt at jeg på grunn av mitt arbeid i Nortraship kom på god fot med Ministry of Economic Warfare, særlig med Sir Charles Hambro og hans nærmeste rådgiver, advokat Harry Sporborg. Dette førte til at de fra sommeren 1940 stadig kom på besøk — for å snakke om operasjoner på Norge. De kom da ofte inn på spørsmålet om sabotasje- og etterretningstropper på Norge, og jeg ble på sett og vis brukt som rådgiver når det gjaldt de personer som skulle uttas som ledere for dette arbeid. De spurte meg således flere ganger meget inngående om kaptein Martin Linge. Tillidsforholdet ble her stadig bedre, og jeg hadde inntrykk av at britene innså at deres arbeid på Norge kunne bli mer effektivt og mindre utsatt for misgrep og kritikk, hvis de støttet seg til norske rådgivere. / For å få en balanse i tingene måtte vi på norsk side søke å skape egne organer som svarte til de britiske. Blant annet måtte vi opprette en norsk militær etterretningstjeneste, noenlunde på samme plan som de tilsvarende britiske organisasjoner, og i januar 1941 kom Forsvarsdepartementets E-kontor i gang med major Finn Nagell som sjef. / Likevel ble samarbeidet med britene til å begynne med ikke slik som regjeringen ønsket. Også etter at E-kontoret var opprettet førte deres meget sterke og sikkert meget berettigede krav om den aller største forsiktighet ved alt hemmelig arbeid ofte til forbigåelse av våre myndigheter. Britene hadde dessuten en tilbøyelighet til selv å velge de folk på norsk side som de ønsket å samarbeide med. De brukte — særlig i 1940 og 1941 — i stor utstrekning sine egne agenter i Norge.»
- 23) #NB: Som en avslutning på disse korte utdrag fra «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 — 14. januar 1941» med slarv, baktaling og utlevering av regjeringshemmeligheter i uskjønn, selvbevisst forening, kan siteres fra et kjent sted i Trygve Lies «Leve eller dø • Norge i krig» av 1955, s. 68 (og et hovedpoeng i nærværende sammenheng er her satt med fete typer ved A.S.):«Fra 1935 og frem til i dag har jeg mange ganger måtte huske på hva Hambro sa til et par av oss da vi kom ut i Stortingets korridorer etter at vi første gang hadde fremstillet oss for Stortinget: ‘Ja, gratulerer! Nå har dere fått ‘det opplyste enevelde’ som utenriksminister!’ / Hvor riktig Hambros bedømmelse av Halvdan Koht var, ble klarere for meg da noter, protester og svarnoter med tilbehør skulle formuleres den kritiske vinteren 1939–40. Både Utenrikskomitéen og Stortinget var helt i Kohts hender, og det samme var tilfelle med statsministeren og alle oss andre i regjeringen. Dette skyldtes ikke noe personlig nært vennskapsforhold. Han hadde, så vidt jeg kunne se, ingen personlige venner i det politiske liv. Jeg har heller ikke oppdaget at noen enkelt person har hatt noen særlig innflytelse eller påvirkning på ham i det hele tatt. Hans beste venn var hans studerkammer. Han likte å stelle med alle sakene selv. Det var ingen av de statsråder jeg lærte å kjenne, som skrev så mye som han, det tok en masse av hans tid. Han ble derfor – etter min oppfatning – ikke noen særlig fremragende administrator [!].» – At Unni Diesen (1908-1977) sto i et så nært forhold til Halvdan Koht (1873-1965) som de hemmeligholdte brevene viser, visste jo ikke Lie. Og at hún har påvirket utenriksministeren i det siste halve året av hans «gjerning», kan vanskelig eller slett ikke betviles i kjølvannet av, at disse brev ble publisert og gjort offentlig tilgjengelige for første gang [!!] i 2016, skjønt de, qua brevsamling i ukjent opplag – som STENSILTRYKK med forside: et utsnitt av Svendsens Koht-biografi av 2013, må ha vært i fri flyt allerede en viss tid. – En annen ting er, at hele «forholdet» mellom fru Gaasland og den mye eldre Koht fra hennes side kan ha vært en svindel kun, eventuelt en relasjon, som først og fremst ble fortsatt i Canada med nettopp denne usle hensikt: å skaffe informasjon fra den gammelmannsforelskede Koht om den norske regjerings indre anliggender. Uten at hans løsmunnethet blir mindre kritikkverdig av den grunn! Både herr og fru Gaasland hadde vært motdagister; dessuten er det et udiskutabelt faktum, at brevsamlingen fra disse to politisk engasjerte mennesker er kommet i en høygradsfrimurers eie (hvilket kanskje kan settes i sammenheng med, at Unni Diesen var datter av en høygradsfrimurer: jfr. nærmere om dette ovenfor samt i forordet til min utgivelse av brevsamlingen). Og på omslaget av det stensiltrykk, som kom i mine hender, finnes altså gjengitt et utsnitt av omslaget til SVENDSENS Koht-biografi av 2013 (med et noe malplassert ungdomsportrett av Koht). – Om Gunnar Gaasland (1914-1972) skriver den tyske politiker og tidligere motdagist Willy Brandt i «Frihet til venstre • Erindringer 1930-1950» (1983), i kapittelet «Berlin • Reise i det uvisse», s. 129: «Det første var å skaffe gode reisepapirer — et norsk pass, utstedt på studenten Gunnar Gaasland. Bildet ble ‘frisert’ inn av en norsk grafiker [montro tegner og kunstmaler, frimurer og pasifist Henrik Sørensen? Som portretterte Koht i 1948]. Jeg måtte øve inn en fremmed underskrift og lage en egen livshistorie. Den gode Gaasland, som var med i Mot Dag, var i England under krigen og fikk senere en stilling i den kanadiske [!] ambassaden i Oslo. Pro forma hadde han [i 1936] giftet seg med min venninne Gertrud [Meyer], som på denne slett ikke uvanlige måten fikk norsk statsborgerskap. (En morsom sideeffekt var at Gertrud og jeg på et hotell i Praha nå også etter papirene var et ektepar.)»
- 24) Til belysning av utenriksminister og historieprofessor Kohts militære innsikt og mentale tilstand høsten 1940, gjengis her også følgende brev om HITLER OG VILHELM EROBREREN, og da jo Koht, som kjent, var en stor forakter av rykter, er det denne gang snarere – ifølge en utenriksminister, som «eksperimenterer» – snakk om en Kohts sublime (eller dessverre – i virkelighetens verden – tøvete) idé om en tysk invasjon av England på en ganske spesiell dag basert på en «rapport fra Vichy»: «(Mottat [sic] 5/10 40) [og kanskje er det ikke uten grunn, at mottagelsesdato er notert her {!}; – fete typer ved A.S.:] / Brachnell [sic] 20/9 1940. / Kjære medarbeider [!], kjære Unni, – jeg var i London i formiddag, og da fikk jeg sendt opptegnelsene mine fra de siste dagene til deg. Jeg var i byen for å snakke med Toralv Øksnevad, og etter han så hadde arbeidet med det jeg ga han, tok jeg ham med ut til lunch. Her gjennomgikk vi det sammen, jeg leste i telefonen for Nygaardsvold det som var kommet til eller endret i mitt utkast, ig [og] siden har jeg hørt Øksnevad lese det altihop i kringkastinga. Praktisk talt helt ordrett tok han mitt utkast og bare føyde inn et avsnitt med citater fra tidligere erklæringer av Konge og Regjering (som jeg også var forfatter til). Da Friid hadde hørt talene, sa han at den måtte da komme som ‘leder’ i Norsk Tidend, og så har jeg no rettet et par ord slik at den er omskrevet fra tale til artikkel. Forhåpentlig kommer den i tirsdag nummeret (den 24.) av bladet. Desuten [sic] har jeg i dag skrevet en artikkel til bladet om Hitler og Vilhelm Erobreren. Jeg eksperimenterer ne[m]lig med den idé at Hitler vil etterligne hertug Vilhelm og hærta England på de samme dagene [!] som han: Vilhelm landet i England den 28. september og vant slaget ved Hastings den 14. oktober.Men jeg har fortalt deg at jeg har fått en rapport fra Vichy som stadfester [!] min tanke? Den franske regjeringa hadde først fått beskjed om at den kunne få komme tilbake til Paris den 13. septbr., men fjorten dager i forveien ble det sagt at den måtte [her er vel uteglemt: ha] ventet til midt i oktober. Dette utla diplomatene i Vichy som at invasjonen hadde måttet bli utsatt en måned.» #NB 1: For sammenhengens skyld innflettes her også fra et 5 dager eldre brev av 15. september: «Alle spør seg sjøl i disse dagene: vil tyskerne prøve landgang i England eller vil de ikke? Personlig har jeg lenge tenkt meg at Hitler ville nøye seg med å blokere [sic] England (såvidt mulig) og ødelegge mest mulig ved fly-bombardement. Og nettopp i dag begynner ryktene [!] fra Tyskland å gå i den retning. Men det er godt mulig at han likevel vil forsøke landgang [!skjønt Hitler selv hadde innsett, at det ikke ‘ville være mulig å gjennomføre et vellykket amfibieangrep på Storbritannia før RAF var nøytralisert’, som Wikipedia-artikkelen ‘Slaget om Storbritannia’ påpeker i kapittelet ‘Sommeren 1940’]. I en rapport [!] jeg fikk i går fra Vichy [kanskje ikke det beste stedet å innhente pålitelige opplysninger om de tyske angrepsplaner på England: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vichy-regimet], er de[t] fortalt at tyskerne egentlig hadde lovt at den franske regjeringa skulle få flytte til Paris den 12. september, men så var det kommet beskj[ed] om at det ikke kunne bli før midt i oktober, og diplomatene i Vichy sluttet derav at den invasjonen som egentlig var tenkt å skulle være fullført til 12. septbr., no var utsatt en måned. Sjøl begynte jeg for en tid siden, litt i spøk, men også litt i alvor, å sie at jeg trudde Hitler ville foreta invasjon på samme tid som den eneste tidligere invasjon hadde lykkes, den normanniske i 1066, og at han derfor ville slå sitt store slag på årsdagen for slaget ved Hastings, som var den 14. oktober. Alt slikt er naturligvis bare gjettverk, og en får være forberedt på alt.» ?NB 2: Hvor fjernt dette utenriksministerens «gjettverk» egentlig var fra virkelighetens hendelser, skulle følgende sitat fra Wikipedias artikkel «Slaget om Storbritannia», det siste avsnitt i kapittelet «Blitzen», kunne gi et godt inntrykk av: «Den 15. september [samme dag som det første av Kohts to «Vilhelm-brev» ble skrevet] ble to massive tyske bombetokt utsatt for kraftige britiske motangrep, med 60 tyske fly nedskutt, mot 26 britiske. Denne dagen har senere blitt kjent som ‘Battle of Britain Day’. De tyske tapene fikk Hitler til to dager etter å beordre utsettelse av forberedelsene til invasjon av Storbritannia. Den 13. oktober bestemte Hitler igjen at invasjonen skulle utsettes, til våren 1941.» (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Storbritannia.) – Og Kohts brev av 20. september fortsetter (etter beretningen om diplomatene i Vichys utlegning om en måneds utsettelse av invasjonen): «/ ‘Norsk Tidend’ nr. 4 skulle da endelig bil [bli] ferdig i dag, og vi venter nummeret hit ut i morgen. Det har vært vanskelig for Friid å få gjort noe arbeid med bladet i denne tia, men han har da også gjort mye på nummer 5, så han håper det skal komme på tirsdag. Han og fru Friid har flyttet hit ut igjen, men reiser hver dag til byen, de vil heller det enn bu der inne, og de er overlykkelige ved å kunne være her. / Vi har hatt fullt av gjester her i denne uka. Fru Melander flyttet i dag til en familie her i Brachnell [sic]. Men Ræder holder stadig til her, Melander har vært her flere ganger, også om nettene, og en natt hadde vi Arne Ording her. Nye gjester kommer i morgen, den andre frøken Martius og forhåpentlig far din. Og over helga kommer frk. Schultz for å være her en hel uke. Så her er reint pensjonat. Vi har ellers fullt av oppringninger med spørsmål om nattelosji i Hotel Old Manor. Men vi er ubarmhjertige mot fremmede, d.v.s. engelskmenn. Folk flytter bort fra London så mye som mulig. Og det er ikke det minste rart, for bombene faller over uskyldige og skyldige. For et par dager (eller rettere sagt netter) siden ble et hus i Gloucester Read like ved South Kensington Hotel ødelagt. Både Øksnevad, Boye og Mossige har opplevd at bombene falt i gatene og eksplodert bare 30/50 meter fra dem, – Boye og Mossige ble helt oversprøytet av gatefyll. Rett som det er kan en no se ødelagt hus midt inni en rekke av villaer, og innover Hammersmith er vinduene sprengt ut lange strekninger bor[t]igjennom. Flere av de største forretningshusene på Oxford Street er rammet (Selfr[idge?], Liberty, Robinson, Evans). I det hele ser en merkene etter bombarderingen på alle kanter i byen. Men likevel er det fremdeles sant at ødeleggelsene er forbausende små, og livet i London går i det store og hele sin vante gang. At 2 000 mennesker er drept av en befolkning [på?] 8 millioner, gir i virkeligheten et godt begrep om forholdet.»
TILLEGG 2: Fra Unni Diesens søknad til Justisdepartementet av 22. juli 1969 om å få gjenoppta sitt farsnavn som etternavn:
«Undertegnede Unni Diesen, f. i Bergen 11/8•1908, datter av avdöde Admiral H. E. Diesen, nu bosatt i Borre, söker med dette om å få rett til å anvende etternavnet Diesen som jeg har anvendt som forfatternavn hittil. / Bakgrunnen er følgende: / Jeg giftet meg förste gang 3/1.1931 med Hans Munkebye [født 1903 i Bodø og død 1972 Oslo; gift 1. gang med Renate Stark født 1913 i Stockholm, cand.phil. med fagkretsen latin, fransk og engelsk, skolestyrer på Ullern videregående skole]. Dette ekteskap varte i mange år men vi sökte etter overenskommelse separasjon i 1934, da min mann ikke önsket å gi opp sine ungkarsvaner. Han önsket heller ikke at jeg efter skilsmisse skulle anvende hans etternavn så jeg gjenopptok allerede under separasjonstiden navnet Diesen. Jeg sökte ikke skilsmisse etter et år da jeg stadig håpet på en fremtidig forsoning. Etter relativt lang tid sökte han skilsmisse. Allerede för separasjonen hadde jeg offentliggjort endel artikler og jeg fortsatte å skrive under navnet Unni Diesen og tok magistergraden under dette navn 29/9.1937. Jeg hadde da värt ansatt i Handelsdepartementet siden juli året för under dette navn. Jeg gjorde dog aldri noen formell henvendelse til Justisdepartementet om å få bäre mitt farsnavn idet jeg trodde meg ha rett til å gjenoppta dette etter skilsmisse. / I februar 1939 ble jeg gift med norsk medborger Gunnar Gaasland men fortsatte å kalle meg Diesen, under tjenstgjöring [sic] ved konsulat i Canada tilla jeg dog navnet Gaasland idet navneskikken i dette land gjorde det önskelig. Dette ekteskap ble opplöst ved skilsmisse 1943 og jeg inngikk i 1944 nytt ekteskap med finsk medborger sjökaptein Allan E. Fallström. Efter tilbakekomst til Europa bodde vi först på Ålandsöyene, siden 1947 i Sverige, hvor vi 1952 ble svenske medborgere. Efter Allan Fallströms död giftet jeg meg for 4de gang med svensk medborger Karl Ivar Sundström som vedlagte fotostatkopi av vigselsattest fra borgermesteren i Oxelösund viser. Fra 1/1.1969 overtok jeg mine foreldres hus i Borre som arv og jeg og min nuvärende mann har siden 17/4. 1969 bodd her og har til hensikt i sin tid når min mann har fått avviklet sine forretninger i Sverige, å söke norsk medborgerskap. / Jeg har alltid önsket å flytte tilbake til min hjembygd og i 1965 fikk jeg billighetserstatning av Stortinget efter enstemmig innstilling fra Justiskomiteen. Grunnen var den vilkårlige behandling jeg hadde värt utsatt for fra Norske myndigheters side da jeg hösten 1945 kom hjem fra Canada, idet jeg ble nektet å gjeninntre i min stilling i Handelsdepartementet.» (Fortsettes.) ##### – Med tanke på Unni Diesens magistergrad i sosialøkonomi og kunnskap ellers – qua professor Kohts fortrolige samtalepartner før deres brevvennskap ble innledet – kan det være av interesse her å sitere hva hun selv skriver om sine studier i «Kvinne i krig», under beskrivelsen av flukten i april 1940, s. 31 (fete typer ved A.S.): «Mens vi satt der oppe i skråningen, kom jeg til å tenke på at det i eldre tid hadde vært en kjørevei fra Vågå til Lesjaverk, jeg husket jeg hadde sett den avmerket på et kart i Riksarkivet under mine historiske studier over norsk jernproduksjon [!] noen år tidligere. Den veien måtte være farbar med sleder og ski den dag i dag…» – Altså kan Koht og Unni Diesen meget vel ha snakket om den krigsviktige malmtransporten under sin biltur nordover, for ikke å snakke om, at malmens betydning for krigsindustrien o.l. kan ha vært et nærliggende samtaletema senere også!
TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig:
Etter krigen skrev Koht 6 tidvis lettleste, men også innholdsrike bøker i en serie småskrifter under hovedtittelen «Kriseår i norsk historie», nemlig 1) «Vincents Lunge kontra Henrik Krummedige 1523-1525» (1950); 2) «Olav Engelbrigtson og sjølvstende-tapet 1537» (1951); 3) «Kong Sverre» (1952); 4) «Harald Hårfagre og rikssamlinga» (1955); 5) «Dronning Margareta og Kalmarunionen» (1956); 6) «Inn i einveldet 1657-1661» (1960). Av disse småskriftene har jeg kun lest 1), 5) og 6) – og i hvert fall alle disse 3 bøkene har det til felles, at de er fullstendig ribbet for et noteapparat, som sterkt ville ha kunnet økt bøkenes vitenskapelig verdi (med større mulighet for å etterprøve diverse historiske påstander, kan det her passende legges til). – Da Halvdan Koht (1873-1965) (se https://snl.no/Halvdan_Koht) utga det siste skriftet i serien i 1960, var han i midten av 80-årene, men stadig oppegående. Og som det sies på den av Aschehoug Forlag utgitte boks annen omslagsside: «KRISEÅR I NORSK HISTORIE / I sin serie småskrifter under denne hovedtitel har professor Halvdan Koht tidligere utgitt fem bøker. Den første, ‘Vincens Lunge kontra Henrik Krummedige, 1523–1525’, fører direkte inn i kampen om Norges selvstendighet. … …, mens det siste tilskuddet til serien, ‘Inn i einveldet’, behandler et særlig kritisk avsnitt av denne unionshistorien. / Professor Kohts serie bringer mye interessant stoff og kaster nytt lys over avgjørende begivenheter i vår historie. Med sin lett tilgjengelige form vender bøkene seg like mye til den historieinteresserte legmann som til den faglærte forsker.» Men ble det lest korrektur på denne siste boken?
Man kan mistenke Koht for å ha satt sammen bruddstykker av visse bøker han har lest (og «godkjent» eller funnet passende for videre bearbeiding), men av og til på en ukritisk måte, som dessuten avslører, at han ikke nødvendigvis har sjekket de opprinnelige kilder selv (om enn bøkene gir en del litteratur- og kildehenvisninger avslutningsvis. Men altså: uten en nærmere tilknytning – ved hjelp av noter – til selve teksten i bøkene). Man kan – faktisk! – også mistenke Koht for bevisst å unngå å komme inn på Ulrich Christian Gyldenløve, Vibeke Kruses sønn. For hverken han, NBL’s ivrigste bidragsyter, eller noen andre i Norsk Biografisk Leksikon, har noen gang funnet det påkrevet å skrive en biografi over denne kong Christian IVs yndlingssønn, den heltemodige forsvarer av København under svenskenes angrep i 1658, nei, først så sent som i 2009 er det kommet på plass en nærmest tragikomisk kortfattet artikkel om ham i Store Norske Leksikon: se https://snl.no/Ulrik_Christian_Gyldenløve_-_dansk-norsk_general.
Et godt – eller skremmde – eksempel på disse forhold finnes i den siste boken «Inn i einveldet» av 1960, i kapittelet «Noreg eit kongerike ‘for seg sjølv’?», s. 33-44, hvor Koht – etter en stund – plutselig tar for seg tronfølgeren – egentlig kalt Den utvalgte prinsen – Christian (1603 Kbh.-1647 Gorbitz ved Dresden) qua elev, og som Koht – til forskjell fra alle danske historikere – kaller (s. 42; fete typer ved A.S.): «Det var fyrst da tronfylgjaren, ‘den udvalde kongen’ [! skjønt hér snakker Koht – FORELØPIG – bare om Christian V], skulle bli hylla av standa [altså: stendene] i båe rika, at riksstyringa måtte vende seg til Noreg. I Danmark gikk denne hyllinga for seg på serskilde stands-møte i dei danske landa om hausten 1655 (såleis denne gongen ikkje på samla møte for heile riket under eitt). Og 16. februar 1656 gikk det innkalling til dei norske standa [altså: stendene] til hyllingsmøte i Christiania, i juli månad. Kongen sjølv [Fr. III: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_III_av_Danmark_og_Norge] skulle da koma dit og halde rettarting, og han hadde [s. 43:] med seg den vesle prinsen, ti år gamal [= den senere kong Christian V: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_V_av_Danmark_og_Norge]. Han blir i innkallingsbrevet kalla ‘den højbaarne Fyrste og Herre, Hertug Christian, Arving til Norge, Hertug til Holsten, Slesvig etc., vores elskelig kjære Søn’, og det blir klart sagt ifrå at han av dei danske standa var vald til ‘Danmarkes, Norges og des underliggende Lande og Provinciers Konning’.» Det er altså den senere kong Christian V (1646 Duborg slott ved Flensburg-1699 Kbh.) som blir omtalt slik – som «den udvalde kongen»!
S. 43: «Hyllinga gikk for seg i vanlege former den 23. juli, utan mislyd av noko slag. Kongen vart verande på Akershus enda ei snau veke til og presiderte da i rettartinget (herredagen). Ein av desse dagane kom det til han ein mann som bar fram eit merkelig skrift. Det var ei lærd avhandling. Men ho hadde eit politisk formål. Det er tydeleg nokk uttala i sjølve overskrifta: ‘Norges Rige Arve-Rige; det er: kort og klart Bevis og Underretning, at Norges Rige haver ikke aleneste af [s. 45; heretter fete typer ved A.S.:] første Begyndelse, men og altid siden været og nu er et ret Arve-Rige’. Verket var skift i tre bøker. … Den tredje boka inneheldt utførleg polemikk mot den som ville halde på at Noreg etter 1536 hadde vori eit valrike, serleg den danske historieskrivaren Arild Huitfeldt. Om den danske handfestinga frå 1536 sa ho at den kunne ikkje gjelde for Noreg sia ho var eit reint dansk vedtak, og kong Christian III den gongen inga makt hadde i Noreg. … / Det er berrsynt at den mannen som skreiv denne avhandlinga, gjerne ville det skulle sjå ut som han var norsk patriot. Og det vart lenge trudd at det var han, – heilt til Gustav Storm i 1882 [se PS – og det 6. NB – avslutningsvis!] prova at avhandlinga var laga av ein danske som heitte Jens Dolmer. Denne mannen hadde nok ein gong vori i Christiania og vorti kjent med folk der, slike som bispen i byen og som statthaldaren Hannibal Sehested. Han hadde såmenn ein gong vori lærar for den eldste sonen [!!] til Christian IV, han som ein gong hadde vori ‘udvald konge’ for Danmark og Noreg [her roter Koht på flere plan!]. Men han hadde fått avskil for di han i sinne hadde fika dugeleg til denne dovne, uskikkelege eleven sin [<<jfr. hva den dyktige Wiberg vet å fortelle om denne ørefikhistorien hér: https://wiberg-net.dk/21-23-AarhusDk.htm{!}; – merk også, at Dolmer i et så langt tidsrom som «1640-47 var dennes {Gyldenløves!} Præceptor i Sorø»>>]. Han miste likevel ikkje sambandet med høgtståande folk både i Noreg og i Danmark. Det har vori gissa på at han no vart skuva fram av ein av dei store medtevlarane om kongeleg ynnest, Hannibal Sehested eller statthaldaren i Holsten, greiv [sic] Christian Rantzau (som Dolmer hadde vori huslærar [skal være: hovmester] hos) [sønn av Gert Rantzau til BREITENBURG: se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statholder/Christian_Rantzau]. Men som eg ovenfor har nemnt, er det minst likså rimeleg å tenke seg at han endefram har vori under påverknad frå nordmenn med nasjonal hugmål, kanskje sjølve Jens Bjelke. / Alt i førevegen hadde han vunni inngang hos kong Frederik. Kongen hadde i september 1655 skrivi til statthaldaren i Noreg, Gregers Krabbe, om at ‘os elskelig, hæderlig og vellærd Magister Jens Dolmer’ kanskje kunne få det stipendiet av kyrkene i Oslo bispedøme som professorane i gymnasiet i Christiania før hadde hatt. På den tida har han vel sjølv reist til Christiania: kanskje han jamvel da hadde skrivet frå kongen med seg. No døydde Gregers Krabbe i desember s.å., så han fekk ikkje gjort noko for magister Jens. Men no, etter kongen hadde fått dette skriftet, gav han straks den 25. juli 1656 Jens Dolmer eit årleg stipendium på 300 rdl. av kyrkje-inntektene i Akershus len til arbeid med gransking ‘udi antiquitatibus Danicis’. Det heldt da Dormer fram med. Han blir sia omtala som kgl. norsk historiograf, den fyrste mannen med dette embetet, og han gav ut i lag med ein islending den gamle norske hirdskråa i original og i dansk omsetning. Skriftet hans om erveretten fekk kongen bundi inn i fint fløyels-band og gav det sia til det kongelege biblioteket han grunnla, – der er det enda.»
Nå er det bare den hake ved denne Kohts flotte utlegning, at den er ganske så gal – på mange måter: Den «eldste sonen til Christian IV, han som ein gong hadde vori ‘udvald konge’ for Danmark og Noreg», må jo være den utvalgte PRINS Christian (1603 Kbh.-1647 Gorbitz), som ble gift med Magdalena Sibylla av Sachsen, men døde tidlig av alkoholmisbruk, hvorfor hans YNGRE BROR ble konge under navnet Frederik III. – I all dansk litteratur benevnes denne prins Christian som den UTVALGTE PRINS. Kanskje Koht legger så stor vekt på kildebruk i akkurat denne sammenheng – med ovennevnte sitat fra innkallingsbrev av 16. februar 1656 – om at kong Frederik III var far til hertug Christian, «den udvalde kongen» – at han så, liksom med belegg i kildene, skal kunne være selve Den korrigerende professor, som overser alle danske historikere og kaller den utvalgte prins (eldre bror av den senere kong Frederik III!) for «utvalgt konge»? Dette blir jo uansett for dumt; – for her er snakk om to forskjellige Christian’er, far og sønn (Christian IV [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge] og eldste sønn Christian [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark], den utvalgte prins, som døde allerede i 1647 bare 44 år gammel, hvoretter broren, Frederik [III], ble konge samt far til Christian [V], «den udvalde kongen», som Koht er så opptatt av – innledningsvis); og DESSUTEN hadde ikke Jens Dolmer vært «lærer for den eldste sonen til Christian IV», men for den YNGSTE sønnen, hvis mor var Vibeke Kruse!! Og da menes altså – slik kildene bevitner! – Ulrik Christian (!) GYLDENLØVE (1630-1658). For å si det enklest mulig: Historikeren, ja, professor Halvdan Koht blander sammen Christian – Den utvalgte prins – født i 1603 i København og død i 1647 på Gorbitz «Herrenhaus» (se https://www.alleburgen.de/bd.php?id=9460) med Ulrik CHRISTIAN Gyldenløve (1630-68) (!) og/eller med prins, senere kong Christian V (1646-99)!? Om feilen(e) opprinnelig finnes hos Gustav Storm, vet jeg ikke, da jeg ikke har lest dennes avhandling av 1882 (skjønt jeg tror nok helst, at feilen er KOHTS alene) – men uansett ser ikke Koht ut til å ha GRANSKET KILDENE i det hele tatt, for Dolmer, som ble født 1611/15 og døde 1670, kan allerede av denne – kronologiske – grunn ikke ha vært lærer for den utvalgte prins Christian (1603-47), som altså var omkring 10 år ELDRE enn ham, og som forøvig – i sin ungdom! – hadde helt andre lærere enn Dolmer, naturligvis. Nei, som Dansk Biografisk Leksikon gir klokkeklar opplysning om, ble Dolmer magister i København i 1639 og var deretter – fra 1640 til 47 – SKOLEMESTER FOR CHRISTIAN IV’s SØNN ULRIK CHRISTIAN GYLDENLØVE, som Dolmer også oppholdt seg sammen med på SORØ AKADEMI FRA 1642. Og samme leksikonartikkel tilføyer (fete typer stadig ved A.S.): «Efter Christian IVs død [i 1648] synes han [Dolmer] en tid at være blevet støttet af Christian Rantzau hos hvem han en tid var hovmester. Han brevvekslede 1648 med biskop Henning Stockfleth i Kristiania og havde måske også forbindelse til den norske statholder Hannibal Sehested.» (Steffen Heiberg, C. O. Bøggild-Andersen: Jens Dolmer i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 6. marts 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=288885.) Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_Dolmer! (Se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Laurits_Pedersen_Brix.) Her fremgår det også, at Dolmer under Københavns beleiring i 1658 var «auditør ved studenternes korps»: Jfr. MOGENS KRAG TIL KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels Krag og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset: se genealogi «Krag»! Det Norske Akademis Ordbok sier om ordet «auditør» (se https://naob.no/ordbok/auditør): «OM ELDRE FORHOLD, FORELDET TITTEL / juridisk utdannet militær embetsmann som ledet forundersøkelsene og fungerte som aktor i krigsrettssak». En så viktig stilling tatt i betraktning, en aktor i krigsrettssak, må nok Jens Dolmer, den forhenværende Ulrich Christian Gyldenløves lærer, ha vært en av Mogens Krags aller nærmeste – eller høyest rangerte – underordnede!
Denne artikkelen er avfotografert fra Personalhistorisk tidsskrift, årgang 67, 1946, 12. rekke, 1. bind, s. 92: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/80046/115170. Ved å sammenholde opplysningene her med angivelsene hos Wiberg, synes den rette genealogi å måtte være (mest sannsynlig), at Niels Hansen Bredal ble gift 2. gang i 1631 (!) med Maren Hansdatter og 1. gang med NN Jensdatter Dolmer, datter av Jens DOLMER (+ ca. 1603, hvorfor han ikke kan ha vært far til Jens Dolmer født ca. 1611); men både mag. Jens Dolmer óg Hedvig (Helvig) Nielsdatter av Giessing prestegård (1616-56) må – da jo begge ble født før annet ekteskap inngått i 1631 – være av det første ekteskapet med NN Jensdatter Dolmer. Og Jens Dolmer (ca. 1611-31. mai 1670 Kbh.) ble gift i 1663 med Kirsten Nielsdatter (+ Trondheim ca. 1680), som ble gift 2. gang med borgermester Laurits Brix i Trondheim; og den yngre søster, Hedvig (Helvig) Nielsdatter av Giessing prestegård (1616-56) ble i 1638 gift med Søren Hansen Ølgod (1611 Ølgod sogn, Ribe amt-94 Gjesing sogn, Randers amt) (<<som i 1661 ble gift 2. gang med Mette Christophersdatter Helsing av Holbæk prestegård: se https://wiberg-net.dk/473-Holbek-U.htm, hvis datter, Dorothea Marie Giessing [ca. 1675 Ørslev-1746 Bergen], ble gift i 1697 med Clemens Vilhelmsen Schmidt [Skanderborg slotssogn, Skanderborg-1723 Bergen], biskop i Bergen 1716-23: se https://wiberg-net.dk/364-Haarlev-H.htm; se også https://www.geni.com/people/Clemens-Schmidt-biskop-i-Bergen-1716-23/6000000011771633448>>), en sønn av Hans Buch Sørensen (1560 Ølgod, Varde-1646 Ølgod sogn, Øster Horne herred, Ribe amt) (også ~ Elise Jensdatter og NN Sørensdatter Buch, hvis bror Peder Sørensen Buch [+ 1628 Vejen] ~ Kirstine Mortensdatter Grum, søster av Poul Mortensen Grum eller Aastrup (1576 Åstrup, Ribe-1619 Lund) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Poul_Mortensen_Aastrup), biskop i Lund 1611-19 (~ Marg. Stage [ikke nevnt i DBL: men se https://www.geni.com/people/biskop-i-Lund-Poul-Aastrup/4085566040810049801] og Sidsel Andersdatter Wedel): se genealogi «Spend»! Og Søren ØLGODS sønn av første ekteskap med Hedvig Nielsdatter (1616-56) var Michael (!) WIBE (!?), 1721 eier av Kajholm, degn i Ingstrup, Alstrup og Vestre Hjermitslev, som i 1709 (1711?) ble gift med Helvig Frederiksdatter UNGER (ca. 1673-1750 Ingstrup), som kjøpte Kajholm i 1702, og hvis bror, Henrik Unger til Egebjerg (1666-1742), ble gift i 1700 med Margrethe von Mühlheim til Tidemandsholm (1661-1702) (mor: Thale Lagesdatter Urne!), hvis søstre #A) Anna Sophie v. Mühlheim ~ Peder Nicolaj Motzfeldt (~ 1° Kirstine Hansdatter Schade: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27915&tree=2!); og #B) Anne Stygge v. Mühlheim ~ 1698 Axel Arenfeldt. Og Helvig UNGERS bror, Niels Unger (1661-1731), 1689 kornett ved Sehesteds reg. i Irland og Braband (jfr. gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEELS tidlige karriere), 1694 ltn., men avgått 1694 p.g.a. sine «Bressurer i Flandern», ble gift med Karen Hess (1673-1751), datter av oberstløytnant David HESS og Margrethe Walkendorf (!): se genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 12.-14. NB, særlig det 13.! Og hér kan også nevnes den på mange måter nære forbindelse til SANDBERG/GJORD ANDERSEN-genealogi, da de UNGERS foreldre var Frederik Hansen Unger (ca. 1737 Villerup, Skallerup, Vennebjerg-1686 Egeberg, Ugilt), rittmester (og Dorthe Nilsdatter Galde til Egebjerg), hvis søster, Eva von Unger til Herpinggård og Hørbylund (1624 [neppe 1626] Hjørring-94 sst.), ble gift 1. gang med Henrik Olufsen KRABBE til Damsgaard 1655 (1628 Ringkøbing-55) (se https://www.geni.com/people/Henrik-Krabbe-til-Damsgaard/6000000003170137201) (mor: Birg. Krag!); ~ 2. gang med Gjord Galt (!) til Viumgård, Rækkegård og Hørbylund (1622 Ringkøbing-84) (~ 1° Barbara Lange [1 rose]; ~ 2° i 1652 med Maren Christoffersdatter Mormand [+1660], hvis datter, Barbara [ikke «Birte»!] Galt [1654-91], ble gift med Claus Unger til Villerup, Sø og Nandrup (1638-98), 1659 kornett ved oberst Mogens Kruses rytterreg. (<<~ 1° Else Sivertsdatter Akeleye til Krengerup [1638-68] [mor: Øllegaard Nettelhorst]>>), bror av Fr. og Eva Unger og far til Kirstine Unger (o. 1684-etter 1753 Kbh.), som i 1724 ble gift med Gerhard Munthe til Hellevig i Ytre Holmedal (1671-1729), oberst Bergenhusiske reg. (<<~ 1700 Maren Leganger; ~ 1720 Marie Elisabeth Tuchsen [1696–1722], datter av Joh. Fr. TUCHSEN og Maria Olsdatter [Meng], som hadde vært i et forhold med U. F. Gyldenløve [!!], og søster av Dorothea Sophia Tuchsen, som i 1723 ble gift med Michel Sundt [~ 1. gang med Cath. Magr. de Buchwaldt, hvis dattersønnesønn Ch. Vilhelm Rosing ~ 1827 Margery Wibe Scheel]>>)! (Osv. – her kommer den presise forbindelse til Gjord Andersen!) – Dessuten: Jens DOLMERS familie vil bli behandlet enda grundigere under den kommende artikkel om prestefamilien SPEND, da nemlig hans datter, Maren Jensdatter Dolmer (1666-1705), ble gift i Trondheim i 1683 med Hans Lorentzen Angell (1658-1728), en sønn av Lorents Mortensen ANGELL (1626 Nordgaard, Angeln, Flensburg-1697 Trondheim) (<<se følgende nettside drevet av Kystmuseet i Sør-Trøndelag, som er besøkt den 1. mai 2020 [men se også denne nettsiden, hvor de mange barn han fikk med alle de 3 hustruer vises under de respektive mødre: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell, altså «hitterslekt»: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45616&tree=1]>>) og 1. hustru (~ 1653) Margrethe Hansdatter (også kalt «Jensdatter») Puls (1631 Hamburg-70 Trondheim). Se litteraturlisten under Koren:1942, det 12. NB!! Se også her ovenfor i den spesielle, til biskop Johann Schele tilknyttede litteraturliste til genealogi «Scheel (Scheele)» under «Andresen:1928», bind I, s. 373 (om myntmesteren Matz Puls fra Chur Sachsen)!
•••#NB 1: Ifølge sistnevnte lenke («hitterslekt») står 3. hustru, Margrethe Pedersdatter Falck (1664 [evt. født ca. 1660 Trondheim?]-1712), oppført som mor til en ugift datter Abel Margrethe Angell født i 1685. Men A. M. ANGELL døde i 1731 etter å ha blitt gift 1. gang i 1700 med William Hammond og 2. gang i 1712 med Mathias Lorentsen Holst, hvis sønn, Hans HOLST, ble gift 3. gang med Ursula Katrine Mow (1726-98 Larvik), en datter av sogneprest til Brunlanes, Hans Andersen MOW, og Kirstine Hansdatter Angell, og gift i 1742 med Abraham Bøckmann (1679 Eker-1756 Larvik), kjøpmann i Larvik, og som enke gift 2. gang i 1759 med ovennevnte politimester i Bergen og viseborgermester i samme by, kanselliråd Hans HOLST, etter hvis død hun flyttet tilbake til Larvik: se http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I15176&tree=1; og se Einar Jansen: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O. A Johnsen: «Larviks Historie», 1. bind (1923), s. 582-612. S. 593 (fete typer ved A.S.): «Abraham B[øckmann]., f. paa Eker 1679, død i Larvik 1756. Denne rike Larvikskjøbmand er allerede flere gange omtalt i det foregaaende, og portrætter av ham og hans 1ste hustru er indtat side 184 og 185. / Han var 3 gange gift, først 1701 med Elisabeth Christensdatter, f. i Sandefjord 1686, død i Larvik 1731, datter av handelsmand Christen Michelsen og Karen Jansdatter Coldevin; derefter 1733 med Marthe Herculesdatter Barchmann, f. omkr. 1705, død i Larvik 1738, som var datter av kjøbmand i Larvik Hercules Sørensen Barchmann og Aase Jansdatter Coldevin og saaledes søskendebarn av hans 1ste hustru; endelig 1742 med Ursula Cathrine Mow»: se her ovenfor! Stadig s. 593: «I sine 3 egteskaper skal Abraham B. ialt ha hat 23 barn. Vi skal dog her bare nævne dem, som opnaadde voksen alder», hvorav hér bare skal nevnes de fleste (gifte) barna av 1. ekteskap samt det aller yngste barnet, en datter, av 3. ekteskap (fete typer fortsatt ved A.S.): #1) Dorothea BØCKMANN (1704 Larvik-1779 sst.). Gift i Larvik «1723 med kjøbmand i Larvik Ulrik Fredrik Edler, f. 1701, død 1740, søn av forvalter ved Fritsø jernverk Frantz Henrik Edler og 2den hustru Magdalene Cathrine Stuver. Portrætter av Dorothea B. og hendes søn se foran side 186 og 187; gjennem sin datter Magdalene Cathrine (se side 188) [kan sees her – hele boken: https://www.nb.no/nbsok/nb/b84ad4337cf58ef8bad5fdb91ab10c5b?index=1#13] er hun stammor til slegten Neumann.» S. 594: #2) Karen BØCKMANN, «f. omkr. 1707, død i Sandeherred 1733, gift med Knud Hansen Hellevad, f. 1702, død i Sandefjord 1751, søn av Hans Lucassen Hellevad og Johanne Knudsdatter. Hendes eneste barn, en søn, døde tidlig. Knud Hellevad blev 2den gang gift med hendes firmænning Margrethe Ulriksdatter Wright (se side 610).» Se nedenfor. #3) Johanne BØCKMANN, «f. omkr. 1709, død i Tønsberg 1752, gift med sorenskriver i Jarlsberg Ulrik Fredrik Bøhme, død 1754. 8 barn.» Datteren Elisabeth Johanne BØHME (1732 Larvik-1820 Øvre Strøm, begr. Strømsø) ble gift i 1764 Johan Henrich Lassen (1627-1711), losoldermann og toller på Strømsø (~ 1758 Johanne Maria Qvist [1732-63]), sønn av Christian LASSEN (1693-1766), toller i Drammen, og (~ 1725) Inger Althea «v. Kampen» = Alhed Inger Kiempher (1695-1766): se genealogi «Lasson (Lassen)» her ovenfor!! #4) Søren Gottfried BØCKMANN, «f. omkr. 1714, død i Larvik 1748, gift omkr. 1738 med Judithe Mow (en søster av hans fars 3dje hustru), f. i Brunlanes 1713, død i Larvik 1756 som sorenskriver og byfoged Børre Strøms 2den hustru». #5) Elisabeth Cathrine BØCKMANN, «f. omkr. 1716, død i Kragerø 1744, gift i Larvik 1737 med kjøbmand og postmester i Kragerø Jacob Barth, f. i Kragerø 1709, død sammesteds 1757, søn av byfoged Daniel Barth og Margrethe Ording.» #6) Elisabeth Marie BØCKMANN, «f. omkr. 1717, død før 1748 i barnløst egteskap med magasinforvalter Christen Tidemand, f. i [s. 595:] Kristiania 1713, død paa Strømsø 1774, søn av kjøbmand Iver Tidemand (bror av nedennævnte Anna Tidemand) og Elisabeth Olsdatter. Han var efter hendes død endnu 2 gange gift og i sit 2det egteskap (med Susanne Arboe) oldefader til maleren Adolph Tidemand.» #7) Poul Conrad BØCKMANN, «f. i Larvik 1719, død i Sandefjord 1775, gift i Hans Christensens hus i Sandefjord 1740 med Maren Olsdatter, f. 1719, død i Sandefjord 1771, datter av maaler og vraker i Kristiania Ole Simonsen og Anna Christensdatter Tidemand (hvis søster var gift med Hans Christensen, se side 609). B. var kjøbmand i Sandefjord, men døde helt uformuende. Han hadde 5 barn, hvorav følgende 3 døtre overlevet ham (c 4–e 4): / c 4. Anne B., f. i Sandefjord 1749, død i Fron 1797, gift omkr. 1784 med foged i Gudbrandsdalen, senere i Jæderen og Dalene Hans Hartmann, f. i Himmelev ved Roskilde 1757, død i Sogndal i Dalene 1833 i nyt egteskap (1800) med Anne Elisabeth Winther fra Larvik. I sit 1ste egteskap hadde Hartmann 5 barn. Rektor G. H. Hartmann i Skien var hans sønnesøn.» Han var en sønn av Morten Hartmann (ca. 1695 Roskilde-1780), som ble oppdratt hos Christopher Hartmann og ble rådmann i Roskilde (og Johanne Marg. Lange [1721 Roskilde-96 Vordingborg]), en sønn av Randel Randelsen (+ 1693 Trankebar), fregattkaptein, og Beate Christine Hartmann (+ 1718), som var en søster av Christopher H. (1655-1720) og sjøhelten Moritz Hartmann (1657-95) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Søofficer/Moritz_Hartmann), hvis foreldre var Rembert Hartmann (1616 Braunschweig-78 Heiligenhafen) og Christine Agnes Schmidt (ca. 1625-79): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hartmann_(slekt). Og endelig Abraham Bøckmanns yngste barn med 3. hustru Ursula Cathrine Mow, datteren #8) Elisabeth Severine BØCKMANN, «død 1778, gift 1ste gang med Jens Bugge (se side 583), 2den gang 1778 med sin fætter Børre Eeg Mow (søn av kjøbmand i Larvik Andreas Mow), der døde som skipper paa reise fra Ostindien 1789 Han var da barnløs enkemand.» Elisabeth Severine BØCKMANNS datter med Jens BUGGE, Inger Bugge, ble i 1788 gift med Niels Brinck Bendz (1754 Rønninge, Fyn-1825), sønn av sogneprest Niels Christian BENDZ og Ellen Dorothea Nielsdatter Brinck (!!), hvis søster Bolette Cath. Brinck ~ 1760 Valdemar Gustav Høeg (mor: Anna Dorothea Scheel), hvis søster Marg. Magd. Høeg ~ 1737 Christian Ibsen Mølmark, hvis moster Pernille (Petronelle!) Mølmark ~ Laurits Nielsen Bendz, hvis sønn var Niels Brinck Bendz ~ Inger Bugge her ovenfor!
•••#NB 2: Ovennevnte Anna Christensdatter TIDEMAND, datter av Christen Tidemand, kjøpmann i Christiania, og Johanne Iversdatter, hadde altså en søster, Johanne Tidemand (1682 Sandefjord-), som var gift med Hans Christensen (1695-1767 Sandefjord), kjøpmann i Sandefjord (<<~ 2° i 1746 med Kirsten Wright [Larvik 1712-90 Sandefjord], datter av skipskaptein Ulrik WRIGHT [o. 1685-1748] [se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Wright_(slekt)] og Anne Andersdatter Scheen, hvis mor var Marie Clausdatter Bugge>>), en sønn av Christen Michelssøn og Karen Jansdatter Coldevin (1665-)
(•••#NB 3: se denne eldre versjon – «revisjon» av 15. okt. 2018 kl. 01:30 av A.S. – av en Coldevin–stamtavle: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Coldevin&oldid=1185184), datter av Jan Jochumssøn COLDEVIN (o. 1623 {33?}-69) (se https://killislekt.no/webtrees/individual.php?pid=I108361&ged=killi) og Ragne Olsdatter Schjerven (1638-1713) samt søster av Aarsle Jansdatter Coldevin (1667-1722), som omkr. 1693 ble gift med Hercules Søfrenssøn Barchmann: se her ovenfor! Og i dette sitt 2. ekteskap med Kirsten WRIGHT ble Hans CHRISTENSEN far til Johanne Cath. Hansdatter Christensen (1748-1815), énebarn, som selv ble mor til kun to døtre; i sitt 2. ekteskap inngått i 1783 med Ole Christian Mørch (1746-1818), skipsfører og navigasjonslærer i Sandefjord, fikk hun ingen barn, men i sitt 1. ekteskap inngått i 1768 med sogneprest til Nøtterøy, Rasmus Kielmann (1723 Larvik-73 Nøtterø), enkemann etter Anne Christine Eeg (datter av Børre EEG, fogd i Romsdalen) og sønn av overinspektør og birkedommer i Larvik Jens KIELMAN(N) (montro av samme slekt som Kielman(n) von Kielmannsegg?) og (~ 1718) Elisabeth Hansdatter Hellevad (+ 1771) (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Hellevad/6000000009800492200), ble hun mor til #A) Johanna Christine Kielmann (1771 Nøtterø-1833 Lardal ved Larvik), som i ekteskap (~ 1791) med Lars Wright (1756-1829) var bosatt på Gaaserud i Lardal og fikk 7 barn, bl.a. datteren Maren Kirsten Wright (1796-1853 (ifølge en stamtavle «Meer» født 1. juli 1798, som ikke stemmer: se http://virtueltbymuseum.xyz/128-kirsten-wright-larsen/), som ble gift den 28. april 1826 med Gustav Sahlqvist (24. sept. 1798-) (ifølge stamt. «Meer» født 18. sept. 1799, hvilket heller ikke er riktig, da han var 28 år gammel da han giftet seg: se dessuten: http://www.oddmarthinsen.no/tng/getperson.php?personID=13783&tree=tre1), fogd i Fredrikstad, sorenskriver. Deres datter Hanna Henrikke Gustava SAHLQVIST (1837-93) ble i 1863 gift med Jens Engebreth Amundsen (1820-86), kaptein og skipsreder i Cha. (Se Heffermehl/Amundsen/Wille/Sørenssen/Koht-genealogi her ovenfor under Thorbjørnsen:1966, det 2. NB!) Dette ektepar bodde i 1873 i Cha., Lille Uranienborg, og i hvert fall to av deres sønner ble frimurere, men at også den berømte sønnen, Roald Engebreth Gravning Amundsen (1872-1928) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Roald_Amundsen), var frimurer, er neppe riktig: se https://www.academia.edu/10034473/Var_Roald_Amundsen_frimurer_Was_Roald_Amundsen_a_Freemason_. Det er i hvert fall vanskelig å se for seg denne djerve polfarer pertentlig iført hvite hansker, men kanskje var det nødvendig med håndfast bistand fra et slikt nettverks mere pengesterke medlemmer – via de kjødelige brødrene! – for å kunne få finansiert de kostbare ekspedisjoner? Johanne Cath. Hansdatter CHRISTENSENS annen datter var #B) Anna Christine Eeg Kielmann (1769 Nøtterø-), som var oppkalt etter farens avdøde 1. hustru. Hun ble gift i 1788 med Niels Larsen (1753-9. sept. 96 Larvik), sagbruksforvalter i Larvik, som bosatte seg på Gaaserud (Gåserud), og hvis datter, Kirsten Wright Larsen (Lassen) (5. juli 1790-), i 1801 bodde hos sin mormor (altså hos Ole Ch. Mørch). Hun ble gift i 1811 (neppe 1810) med Jacob Rørdam (1778-1852), artillerikaptein, senere overtollbetjent ved Vallø saltverk, hvis sønnedatter Valborg Rørdam (1847-93) (<<mor: Anette Elise Knutzen [1817-99], datter av Johan Fredrich KNUTZEN [1787-1871] [mor: Maria Bugge fra Egersund], gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk i Holme sogn, og [~ 1811] Valborg Marie Halvorsdatter [1786 Bøen, Tveit, Kristiansand-1834]>>) ble gift i 1869 med legen Axel Christen Scheel (1837-1900): se genealogi «Scheel (Scheele)» her ovenfor.
•••#NB 4: Ovennevnte Maren Kirsten Sahlquist født WRIGHT (1796-1853) hadde to søstre #1) Johanne Kathrine (Cathrine) Sahlquist (1834-), som ble gift med cand. theol. Johan Lauritz Eitzen (1813-93), postmester i Tønsberg (~ 1. gang med Cecilia Catharina v. Cappelen (1816 Hof i Hurum-56 Drøbak): se https://www.geni.com/people/Theol-Johan-Lauritz-Eitzen/6000000014413847495; og #2) Anne Marie Sahlquist, som ble gift i 1850 med Rasmus Christian Apenes (1794 Åsgårdstrand-1872) (~ 1818 Petronelle Pettersen [1780-1848], enke etter prost Tobias Hofgaard i Sigdal). Datteren Petronelle Apenes (23. juni 1851 Tune-16. juli 1914 Göteborg) ble gift med grosserer i Gøteborg Jean (Johan) Olof Erikson (1833-1921) (se https://www.geni.com/people/Petronelle-Apenes/6000000015882445470), hvis sønn, Jean Olof Erikson (1872 Göteborg-1950) var grosserer og norsk konsul i Gøteborg 1906-1941!! Se https://www.geni.com/people/Jean-Olof-Erikson/6000000018968798364. Denne norske konsul i Gøteborg (jfr. storspionen Robsahm [<<Abwehrs viktigste norske agent, Otto Robsahm, var i aktivitet i Göteborg og hadde hyppig kontakt med det norske miljøet i Göteborg, bl.a. svogeren Fredrik {Fred} Lønseth Fuglesang {1877 Kra.-} {se http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0160.html}, som var norsk konsul i Göteborg 1941-46 og Nortraships representant i byen samt ~ 1909 med Sigri Dorthea Robsahm {1881-}, datter av grosserer Otto Christen ROBSAHM og Rehardine {Harda} Marie Hammer: se https://killislekt.no/webtrees/individual.php?pid=I126056&ged=killi!>>] og Kvarstadbåtene: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kvarstadbåtene!!) ble gift i Kristiania i 1900 med Signe Hvistendahl (1881-1943 Göteborg), malerinne, datter av Hvaldemar HVISTENDAHL (1840 Holmestrand-1826 Oslo), grosserer i Oslo, og (~ 1866 i Tønsberg) Gjertrud Magdalene (Magda) (også født) Hvistendahl (1844-90), og deres sønn, Bror Nils Waldemar Erikson, antok navnet Hvistendahl (1904-), men utga under sitt opprinnelige navn – Bror Erikson – en tidstypisk, rasistisk bok i 1928, «De ljusa rasernas ursprung». I 1941 ble han gift i Leksand med Lene Elisabeth Bergman (1905 Södertälje-), datter av Sven BERGMAN og Brita Hessle samt 1943 lærerinne ved Slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og disses kamerater. (Se https://www.expressen.se/nyheter/qs/the-crown/kronprinsen-vadjade-om-att-saga-nej-till-hitler–blev-overrostad/. Her må altså skjelnes mellom den engelskvennlige kronprins Gustav [Gustaf] Adolf [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_VI_Adolf_av_Sverige], som bare hadde én datter, og den tyskvennlige prins Gustaf Adolf [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Adolf_av_Sverige,_hertug_av_Västerbotten], som var sønn av førstnevnte, og som hadde flere døtre, hvis lærerinne 1943 altså var fru Lene Elisabeth Hvistendahl [Erikson] født BERGMAN.) Og ovennevnte malerinne Signe HVISTENDAHL hadde en eldre søster, Gjertrud Magdalene Hvistendahl (1870-1946), som ble gift 1. gang i 1889 med Hjalmar Christian Røed (1857-1906), hvis helsøster Augusta Isabella Røed (1855-1904) ble gift i 1875 med frimurer i Leoparden og skipsreder Otto Keyser Thoresen (1849-1942) (~ 1908 Ragna Holm [1874-]), hvis barn og nærmeste familie: se genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981 (= Christian Mohr: «Opptegnelser over Tjømø-slekten Thoresen» [Oslo 1981]), men hvis datter, Ragna Othilie Thoresen (1880-1945), kan trekkes frem også hér, da hun ble gift 1. gang i 1905 med Wilhelm Mohr (1874-1933), skilt i 1917, som i 1902 i Paris sammen med Aksel Hansen startet et agentur for tremasse og cellulose og med sin hustru fikk ett barn, nemlig sønnen August Christian Mohr (1906 Paris-98), 1939-40 sekretær i UD og privatsekretær for utenriksminister Halvdan Koht samt ~ 1939 Mimi EGEBERG: se genealogi «Egeberg»! Wilhelm MOHR var en sønn av August Christian Mohr (1847-1918), etter avskjed som byråsjef i 1903 leder av sentraladministrasjonen av de norske frimurere og 1917 Stormester!! Og 2. gang ble Ragna Othilie THORESEN gift i 1917 med Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), 1905 initiativtager for opprettelsen av Nordmanns-Forbundet og 1934-40 sendemann i Paris: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvard_Bachke.
•••#NB 5: Ovennevnte postmester i Tønsberg, Johan Lauritz EITZENS mor, Marthe Marie Fuglesang (1776 Drøbak-1858 sst.), var en helsøster av Christian Jørgensen (1787 Drøbak-1837 sst.), kjøpmann i Drøbak (se https://www.geni.com/people/Christian-Jørgensen/6000000006914656212), som i ekteskap med Maren Helene Wold fikk to døtre: #1) Johanne (Hannah) Mathea Olivia Jørgensen (1825-98), som ble gift med Søren Angell Parr (1815-1902), skipsreder og grosserer i Drøbak, og #2) Laura Elise Birgitte Jørgensen (1826-92), som ble gift med skipsreder Hans Henry Parr (1811-81), bror av Søren ANGELL PARR: se genealogi «Scheel (Scheele)» her ovenfor i stamtavlen under Heinrich Sigvard Scheel (1806-91), kommandant på Oscarsborg (gift 1° i 1835 med Karen Rosenberg Vogt), det 7. og 8. NB!
•••#NB 6: Postmester EITZENS sønn, Axel Camillo Eitzen (1851 Drøbak-1937) ble gift med Caroline Johanne Hansen (1857 Tønsberg-1911 Cha.) (mor: Laura Jørgine Aagaard), hvis søster, Laura Hansen (1859-1910), ble gift i 1879 med Ragnvald Konow (1853-1919), hvis bror, Wollert Halfdan Konow (1851-1936), omtales i forbindelse med firmaet Konow & Smith i Paris i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019, det 1. og 2. NB. Samme sted omtales også Caroline Johanne EITZEN født HANSENS sønn, skipsreder Axel Camillo Eitzen (d. y.) (1883 Tønsberg-1968 Oslo), hvis hustru, Frida Falch (1887 Tønsberg-1964 Oslo), var en søster av Siggen (Sigfrid) Falck (1892 Tønsberg-1962), som ble gift med Leif Stener Wilhelm Mohn (1890-1968), hvis datter Sylvia Mohn (1919-2000) ble gift med den høyt rangerte nazist og SS-mann, politipresident Carl Ludvig von Elverfeldt Stephanson (1912-90)!!
•••#NB 7: Anmerkning av 9. des. 2020: Idag var jeg innom en nettside, som har gjort meg oppmerksom på visse for meg nye opplysninger, som jeg ikke var klar over da jeg innførte genealogi «Irgens»på den første nettsiden, og som vedrører både de eldre ledd av myntmestrene WIENEKENS slekt og ovennevnte Michael Wibe: se https://www.geni.com/people/Michael-Wibe-af-Kajholm/6000000015898155905! Han var altså en halvbror av Helvig Sørensdatter Bruun (ca. 1661-1737), datter av Søren HANSEN ØLGOD og Mette CHRISTOPHERSDATTER HELSING av Holbæk prestegård og gift med Mathias Rasmussen Byssing (1658 Kbh.-98 Gjesing), 1685 prest til Gjesing-Nørager og sønn av Rasmus Byssing (Büssing) (1632 Haderslev-86 Frederikshavn), sogneprest (tysk kapellan) til Vor Frelsers kirke på Frederikshavn i Kbh. 1659 (se https://wiberg-net.dk/624-27-Kbh.Frelsers.htm) og Cathrine Gertsdatter, som var enke etter BYSSINGS formann i embedet, Mathias Wienecken (Vinke) (ca. 1615 Steinberg i Mechlenburg-1654 Christianshavn), dr. teol., sønn av borgermester (vel i Steinberg?), Nicolaus Wienicke (Winiken) og altså bror av den første stadskaptein i Kbh., Christian Wienicke, som 1648 var blandt de utvalgte borgere, som hyllet Fr. III (og da ble han kalt Bartskær!), og som var gift med Nille Lange, datter av Bertel LANGE (+ 1618), Christian IVs byggmester, som hadde tilsynet med Rosenborg, og hvis sønn, Nicolai Weinecken (Wienecke) (ca. 1660-), som var gift med Hedevig Bylow (Bülow), søster av Abel Catharine Bülow og Else Sophie Bülow; og hvis andre, eldste sønn var prins Frederiks gullsmed og altså den senere myntmester i Kbh., som er omtalt i genealogiene «Irgens» og «Løwencron (Piper)»: se https://www.geni.com/people/Christian-Wienicke/6000000001300576949!! Forøvrig var Rasmus BYSSINGS 2. hustru Maren Clausdatter Borch (ca. 1646 Ingelstorp, Skåne-1737), datter av Claus Olufsen BORCH (ca. 1615-52 Ingelstorp) og NN Olufsdatter Hjort (Pedersen) og selv gift 2. gang med Marcus Heerfordt (1653 Nykøbing Falster-1728), doktor i Kbh., som 1713 ble hoffmedicus i samme by! Og denne hofflege HEERFORDTS søster, Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1640 Nykøbing Falster, Maribo-etter ca. 85 sst.) (se https://www.geni.com/people/Magdalene-Sibylle-Heerfordt/6000000003629912452), var 3 ganger gift: 1) med Michael Lyser (Leyser) (1626 Leipzig-59 Nyk.F.), provinsialmedicus Lolland, Falster og Møen; 2) med Christoffer HARTMANN (ca. 1630 Brandenburg-83 Nyk.F.), hoffapoteker (mor: Christina Degelmeyer [? begge de aktuelle nettsteder er besøkt den 10. des. 2020, men det vil bli undersøkt nærmere om det her foreliggger en forveksling] – altså ikke Christina Degetmeyer, som med Christopher Hartmann [ca. 1570-ca. 1639] var mor til skoleholderen Rembert Hartmann [1616-78]):se https://www.geni.com/people/Christina-Hartmann/6000000000393157528); 3) med Johan Justus Bøhme (1660 Osterode, Harzen-1709 Sokkelund), livlege, kgl. spoteker ved Løveapoteket (~ 2° Gørvel Cathrine Jensdatter Portuan). Den første ektemann var en sønnesønn av Polykarp v. Leyser d.e. (1552 Winnenenden-1610 Dresden) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_der_Ältere), generalsuperintendent for de sachsische kurkretser, prof. i teologi ved Wittenberg univ. og sachsisk konsistorialråd, og Elisabeth Cranach (1561 Wittenberg-1645 sst.), datter av kunstmaleren Lucas v. CHRANACH d.y. (1515 Wittenberg-86 sst.) (~ 1° Barbara Brück [+ 1559]: se https://www.geni.com/people/Barbara-Cranach/6000000011436676570!!) og 2. hustru Magdalena Schurff (1531 Wittenberg-1606 sst.) og altså barnebarn av kunstmaleren Lucas Cranach d.e. (1472 Kronach-1553 Wismar) (mor: Barbara Hübner): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre! Den eldre CRANACH hadde også en datter Barbara Cranach, som ble gift i 1543 med Christian Brück (Pontanus) ([1517]-1567 henrettet i Gotha), 1556 kansler hos hertug Johann Friedrich II Sachsen etc.: se her ovenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Heidenreich:1984/86 samt følgende artikkel av Arnd Richter: «Die Ahnen von Gottfried Wilhelm Leibniz, 1646-1716» under # 30: http://genetalogie.de/leibniz/leibniz.pdf!! Og endelig var foreldrene til Michael LYSER (LEYSER) Polykarp v. Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig), prof. i teologi og superintendent i Leipzig, og Sabina Volckmar (1598 Leipzig-1634 sst.), datter av Nikolaus VOLCKMAR og Maria Rothaupt: se https://www.geni.com/people/Sabina-Volckmar/6000000021388384891! Og Sabina VOLCKMARS søster, Catharina Volckmar (1596 Leipzig-1642 sst.), var 1. gang gift med Wolfgang Lebzelter (1592 Leipzig-1622 sst.) og 2. gang i 1625 i Leipzig med Joachim Anckelmann (1592 Hamburg-1641 Leipzig), som 1. gang ble gift i Leipzig i 1613 med Catharina Lebzelter (1594 Leipzig-1624 sst.), som var en søster av Wolfgang (begges foreldre var Wolfgang LEBZELTER [den eldre] og Catharina Roehle); og Joachim ANCKELMANNS foreldre var Caspar Anckelmann (1548 Hamburg-1615 sst.) (mor: Maria Margaretha Hackmann), 1588 rådsherre i Hamburg (~ 1. gang i 1580 med Alheit v. Bergen; ~ 3. gang i 1598 med Margarethe Esich [1578-1640]!!) og 2. hustru (~ 1582) Katharina Moller (vom Hirsch) (1564-96 Hbg.) (mor: Anna Oldehorst!): se DAT SLECHTBOK s. 6f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf)! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Moller:1541, det 2. NB, samt altså (stadig) s. 6f hér:https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!
•••#NB 8: Marcus HEERFORDT hadde også en bror, Christopher Heerfordt jr. (1642 Nyk.F.-91 Kbh.), som ble gift med Cæcilie Iversdatter Lerke (1657 Nysted-1721 Kbh.), datter av Iver Nielsen, rådmann og amtsskriver (slottsskriver) på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør) (mor: Sidsel Sophie Antoniusdatter Bathe!), som ble gift 2. gang i 1677 i et kortvarig ekteskap med Isebrand v. Holten i dennes 4. av hele 5 ekteskap: se https://www.geni.com/people/Isebrand-von-Holten/6000000007086609793; og se genealogi «Løwencron (Piper)»! Men se også litteraturlisten her ovenfor til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 2. NB, da nemlig Johanne KNUDSDATTER LERCHES farmor, Sidsel Knudsdatter Lerche (1574 Nyborg-1648), i sitt 2. ekteskap med Peder Nielsen (1583 Skanderborg-1638 Nyborg), borgermester og kgl. toller i Nyborg, ble mor til Cornelius Pedersen Lerche til Nielstrup (1615 Nyborg sogn-81 Nielstrup gård) (se https://www.geni.com/people/Cornelius-Lerche-til-Nielstrup/6000000000759438110) (~ 1° Søster Fuiren; ~ 3° Sidsel Jacobsdatter Grubbe, som 2. gang ble gift med Johan Didrich v. Wettberg [1645 Arensburg slott-95 Otterup på Fyn], oberst, kommandant og amtmann på Bornholm, hvis mor var Katharina v. Vietinghoff!), som i 2. ekteskap med Anne Kirstine Henriksdatter Friis (mor: Magdalene Klauman!) ble far til Søster Lerche (1658-1723), som i ekteskap (~ 1677) med Eggert Christoph v. Knuth (1643 Leizen, Mecklenburg-97 Kbh.) ble mor til Charlotte Amalie v. Knuth, som ble gift med Andreas v. Pritzbuer, hvis datter Louise v. Pritzbuer ble gift i Celle med Herbord v. Holle, hvis bror, Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688 Eckerde-1751 Stuttgart), ble gift i 1725 med Eleonore Louisa v. Mentzingen, hvis mor var Sophie Charlotte v. Klencke-Renkhausen!! Og den i NB 7 omtalte Magdalena Schurff (1531 Wittenberg-1606 sst.) (mor: Agnes Muschwitz) hadde en halvsøster, Anna Schurff (1545 Wittenberg-1622 Greifswald) (mor: Anna Krapp), som i ekteskap med Balthasar Rhaw (1572 Naumburg am Qveiß, Kassel-1610 Greifswald), rektor ved univ. i Greifswald, ble mor til Elisabeth Rhaw (Rau, Rhaw) (1579-1640) (~ 2° Friedrich Mevius [1576 Greifswald-1636], prof., jurist), som ble gift 1. gang med teologen David Runge (1654 Greifswald-1604 Wittenberg), hvis søster Gertrud Runge (1553 Greifswald-) var gift med Jacob Faber (1537 Stargard-1613), generalsuperintendent «von Pommern zu Wolgast», hvis sønn, Daniel Faber (+ 1525), dr. jur., var kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott og gift med Anna Nickelsdatter Lund(t) (1605 Nyk.F.-85 Hillerød), som 2. gang ble gift med Jürgen (Georg) Witzleben (1616 Rudolfstadt, Thuringia-76 Kbh.), dr. theol., prof. ved univ. i Kbh., og 3. gang med Henning Arnisæus (ca. 1575 Schlandstedt, Magdeburg-1636 Hillerød) (se http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I3750&tree=1), Christian IVs livlege, hvis datter av hans 1. ekteskap med Elisabeth Götz (1592-1631), Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus (1618-94), ble gift med Johannes Irgens (1607 Itzehoe-59), som ble dr. phil. og med. i Padua under sin mentor, den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua), og hvis sønn, Henning Irgens (o. 1637-99), bergmester på Røros, ble gift 1. gang ca. 1670 med Anna Catharine Wesling (+ 1696), datter av lagmann i Trondheim Hans Mortensen Wesling: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel)!
•••#NB 9: Livlegen Henning ARNISÆUS hadde i sitt første ekteskap også datteren Utilia (Utelia) Arnisæus (1614 Helmstädt-47 Kbh.), som i ekteskap med Samuel Meier ble mor til Henning Mejer 1674 adlet Meyercrone (1645 Kbh.-1708): se https://www.geni.com/people/Henning-de-Meyercrone-1674-Adlet-Meyercrone/6000000000289937487!! Han var en sønnesønn av presten i Husum Johannes Meier (1573-1617 Husum) (og Elisabeth Jüngling), sønn av Johannes Meier, prest til St. Ma. k. i Flensburg, og Anna Pepers, en datter av Johann PEPER (ca. 1500 Hamburg-61 sst.) og Anna Langenbeck (ca. 1520 Hbg.-ca. 1565 sst.) (mor: Anna Huge!): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 5. NB sett i lys av DAT SLECHTBOK (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/06/Dat-Slechtbok.pdf), s. 16f!! NEI, denne versjon er nå erstattet av NY versjon: se derfor under Moller:1541, det 2. NB, samt altså (ikke s. 16f, men:) s. 19 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 2. NB! (Her står riktignok bare Anna PEPERS søster Sillie Peper oppført. Hun var svigermor til Jürgen Rickertsen fra Flensburg, slottsprest og prost i Haderslev, hvis faster NN Rickertsen ~ Elias Eisenberg [1534-90], sekretær i det tyske kanselli [1564] og kong Frederik IIs sekretær [~ 1° i 1572 med Thale Holste {ca. 1538 Flb.-1612 Riskilde}, hvis datter Anne Eisenberg ble gift 1. gang i 1599 med biskop Peder Johannes Jensen Winstrup og 2. gang i 1615 med Hans Poulsen Resen [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I26162&tree=2], og til kong Frederik IIs mangeårige kammertjener Hans Simonsen From, som etter sitt omkring 1592 i Haderslev inngåtte ekteskap med Cæcilie (Sillie) Jørgensdatter Schrøder ble gift 2. gang i 1615 med Johanne Bertelsdatter Struck (1595 Ribe-), hvis dattersønn Hans Jensen Ravn ble gift med Bodil Iversdatter (1652-1720) (~ 2° i 1667 med Hans Rasmussen Rosenfeldt), datter av Iver Nielsen og Johanne Knudsdatter LERCHE: se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I0042&tree=tree1!) Og hans hustru, Christiane Schrøder (1649-1738), var en datter av Herman Gertsen SCHRØDER (1615 Roskilde-65), borgermester i Roskilde, og Eva Pedersdatter Motzfeldt (1613-1706): se den genealogiske oversikt «Reimers» B10: https://axelscheel.net/#collection/38543!! (Her er ikke Eva MOTZFELDT oppført, men hun er en søster av GRIFFENFELDS mor: se https://www.geni.com/people/Maria-Molly-Schumacher/6000000003313179308!)
PS/•••#NB 10: H. KOHT refererer altså ovenfor til Gustav STORM, som «i 1882 prova at avhandlinga var laga av ein danske som heitte Jens Dolmer.» I DBL-artikkelen om J. DOLMER refereres det i litteraturlisten til en artikkel av nettopp G. Storm i Historisk tidsskrift, 2. rekke, 4. bind (Kra. 1884!), s. 114-128, som heter «OM FORFATTEREN TIL DET STATSRETLIGE SKRIFT FRA 1656 ‘NORGES RIGE ARVE-RIGE’.» – Denne artikkelen er vel identisk med den bevisføring eller det «prov», som Koht egentlig refererer til – skjønt utgitt i dette norske tidsskrift et par år etter 1882 (?), altså i 1884, men uten at H. Koht omtaler artikkelen nærmere i sitt «småskrift», og heller ikke nevnes den under «Litteratur i utval» (avslutningsvis i skriftet «Inn i einveldet 1657-1661»), det være seg under «Kjelde-samlingar» eller «Historiske skrifter», hvilken siste liste avrundes av den umåtelig beleste Halvdan Koht med denne «betryggende» forsikring om – eller kjappe oppsummering av – hva han, en mann med en slik, forstår man, uhorvelig stor kapasitet, har studert av litteratur (forstår man jo også) som grunnlag for sin lille publikasjon om «einveldet»: «Dessutan alle [!] dei store samlingsverka om dansk, norsk og svensk historie.» Intet mindre! (Og da også, naturligvis, Historisk tidsskrift av 1884!? Det er egentlig ikke til å unngå, at man flere ganger under lesning av Kohts historiske avhandling, må mistenke denne febrilsk aktive, alltid produktive forfatter, for slett ikke å ha satt seg inn i og betenkt det kildemateriale, som han hevder å ha studert, men at han mest, som om han altfor fort hadde slukt en svær og saftig biff, bare kan ha fått konsumert – på dette plumpe, fattige vis – alt det tidkrevende stoff, ja, «alle samlingsverka», for å si det sånn; og – for å videreføre denne beskrivelse av Kohts intellektuelle kapasitet billedlig – uten evne til å fordøye stoffet skikkelig og oppta næringen! Men her er det atter en hake å hefte seg ved: at ALLE de opplysningene, som Storm gir om Jens Dolmer i artikkelen av 1884, er de samme – ganske identiske – som finnes i DBL-artikkelen om Dolmer, også denne, at magister DOLMERS elev var Gyldenløve! (Se denne kortfattede artikkel: https://snl.no/Jens_Nielsen_Dolmer – også med lenke videre til biografien over samme i Dansk biografisk leksikon!) Kanskje Koht egentlig bare – eller først og fremst (på sine gamle dager, som oppfriskning av gammel kunnskap) – har skumlest leksikonartikkelen? Skjønt uten egentlig å skjønne denne heller? Det er sannelig ikke lett å skjønne seg på KOHTS rotete og på flere plan feilaktige fremstilling av det aktuelle historiske materiale! Man ledes faktisk frem til – på trettende, omstendelig vis på denne kronglete, kohtske sti – en skepsis overfor eller berettiget tvil på kvaliteten av det «enorme» kunnskapsmateriale, som ligger til grunn for professorens sviktende bedømmelseskraft eller -evne. Han slenger om seg med påstand etter påstand om de «store» historiske begivenheter, allvitende, med velvære over de mange egne ord og vendinger, men er det særlig hold i det han sier? Nei, og det kan betviles, rett og slett, at den leseglade Koht egentlig har lest så mye som han selv sier, eller verre: at han egentlig har FORSTÅTT – eller sett skikkelig for seg – hva han har lest. Dessverre har nok den i visse miljøer stadig feterte professor og frimurervenn på sine eldre dager snarere forfalt til å bli en travel besserwisser, som bare har skumlest de dokumenter, som han har uttalt seg på grunnlag av, men neppe kan ha gransket, nei, i dette tilfellet ser det ut til, at historikeren Halvdan Koht har lest visse «kjelde-samlingar» på nøyaktig den samme måte, som den tidligere utenriksminister – i april 1940 – leste telegrammer: forutinntatt og overfladisk, raskt.
## LITTERATUR: ##
••• Johansen, Knut H.: «Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene» (Oslo 1969) (hentet fra litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Scheel:2019): se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030406036?page=2. Her er samlet stoff fra andre slektshistorier og bygdebøker samt blitt viderearbeidet til en høyst interessant helhet (av personalhistorisk megetsigende karakter, ikke minst m.h.t. visse shippingkretser og plankeadelen i Østfold) en genealogisk fremstilling av slektene Carlsen, Angell, Parr, Samuelsen, Burchard, Ring, Fuglesang, Heiss, Jørgensen (Treider) og Eitzen. Det vises også til denne bok (med samme lenke!) i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»under Hambro:1947, og da i forbindelse med slektene Parr (og Løvenskiold/Egeberg), Angell og Sørensen (og af Ugglas)! Og se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Scheel:2019, det 2. NB (samt mange andre steder, særlig hvor slekten Stang er inne i bildet). Allerede av geografisk årsaker er det hér – i Østfold – man finner den mest interessante tilknytning til visse svenske familier, som har funnet seg både ektefeller og nyttige forbindelser til trelasthandelen i Norge i nettopp dette fylke, hvor Glomma har sitt utløp (i Fredrikstad): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Glomma. Og se særlig Supplement til samme bok på s. 125/134, «Side 20 om familien Angell pkt. 1.»: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030406036?page=124, som innledes med mag. Hans Lorentzen Angell (1657 Trondheim-1728 Bragernes), sogneprest til Bragernes, og hans første (av tre) ekteskap i 1683 med Maren Jensdatter Dolmer (1666-1705) (som ant. ved en trykkfeil er angitt som født i 1966)!
••• Klitgaard, C.: «Kjærulfske Studier • Bidrag til en Vendsysselsk Bondeæts Genealogi og Historie» (Aalborg 1918). S. 314: «3. Claus Mortensen Kjærulf, f. paa Ravnstrup 1636, død i Flade 1686 [heretter fete typer ved A.S.]; … Blev Student fra Viborg og 1655 inmatr. ved Universitetet i København, hvor han 1656 tog Baccalaurgraden og 1659 theologisk Kandidateksamen. Medens han studerede her, kom jo Krigen med Sverige og Carl Gustavs Belejring af Hovedstaden, i hvis Forsvar Studenterne tog virksom Del. Det synes imidlertid at have skortet paa militær Disciplin i Studenterkorpset, og da Major Steen Bille en Gang neden for Volden paatalte den umilitære Adfærd, som vistes af Studenten Lars Gram, hvem han sluttelig paalagde at aflevere sine Vaaben og at melde sig i Vagten som Arrestant, svarede Gram, at han gerne skulde aflevere sin Bøsse; men Kaarden, som han havde købt for sine egne Penge, vilde han ikke af med. Majoren trak da sin Kaarde og truede med at stikke Gram ned, hvis han ikke lystrede, og det hjalp, saa han faldt til Føje; men nu opstod der Uro blandt de øvrige Studenter, der holdt med Gram, og den tjenestegørende Vaabenmester Claus Kjærulf mumlede noget om, at Studenterne ifølge et kongeligt Brev var fritagne for at staa under den alminnelige Krigslov. Majoren spurgte saa Kjærulf, om han havde noget at bemærke, hvorpaa denne traadte frem, navngav sig og forklarede sine anskuelser. Kjærulf blev saa også idømt Arrest, men nægtede at efterkomme Ordren. Imidlertid kom Obersten [Mogens Krag] til og støttede Majorens Autoritet, men Kjærulf vilde ikke bøje sig, og efterhaanden fandt han mange Meningsfæller blandt Kammeraterne. Kongens Telt stod nedenfor Volden, og maaske har Monarken hørt Tumulten, thi pludselig stod han blandt de stridende med en Pistol, som han rettede mot Kjærulf, hvilken dog undgik at blive skudt, idet han hurtigt forstak sig i Mængden, og Kongen overlod saa til Universitetets rektor at dømme de skyldige. [Note 2: «Fr. Meidell: Billeættens Historie, II. 94; C. Bruun: København, II, 84.»] Medens Claus Kjærulf opholdt sig i København, havde han en mindre heldig Elskovsaffære med en ung Bryggerenke Anne Pedersdatter, Datter af Peder Poulsen i Kbh. og Enke efter Brygger Hans Madsen. Kjærulf havde vist besvangret hende under Ægteskabsløfte, men vilde ikke [s. 315:] ægte hende, hvilket han 1663 blev dømt til af Højesteret. Han vilde dog heller ikke efterkomme Dommen, og Enkens Fader sendte derfor følgende Klage til Kongen: // (Forts.)
••• Rørdam, Theol. Kand. Holger: «De danske og norske Studenters Deltagelse i Kjøbenhavns Forsvar mod Karl Gustav. Et Bidrag til Kjøbenhavns Universitets Historie 1658–60» (Kbh. 1855): Se https://books.google.no/books?id=jisTAAAAIAAJ. S. 46-49 (fete typer ved A.S.): «6. Da [#NB 1:] Studenterne udgjorde et eget Regiment og der ved det Kongelige Brev af 11 Avgust var lovet, at de ikke skulde inddrages for verdslig Ret, var det snart blevet nødvendigt for dem at have en egen Avditør, som dels kunde afgjøre de mindre Stridigheder, der forefaldt iblandt dem, dels være deres officielle Organ, hvorigjennem de paa lovlig Maade kunde udtale deres Ønsker og Begjæringer for højere vedkommende. De havde derfor indgivet Andragende til Konsistorium om, at en saadan Mand maatte beskikkes, og dette havde den 19 Avgust besluttet at indsende en Memorial desangaaende til [s. 47:] den kongelige Sekreter, og at anbefale Mag. Jens Dolmer til denne Post. Andragendet blev Dagen efter bevilget og Avditøren tiltraadte strax sit Embede [note 1: ‘Se 6te Bilag.’]. — Den Mand, der saaledes var bleven Studenternes nærmeste Foresatte og Voldgiftsmand i r e t s l i g e Sager, var alt en gammel Akademikus, han havde i sin Tid været ‘Skolemester’ for Ulrik Christian Gyldenløve, Christian den Fjerdes naturlige Søn [!], og var derefter bleven udnævnt til Præst i Aarhus, men atter kort efter ifølge kongelig Befaling fjærnet fra Embedet, inden han endnu havde tiltraadt det, fordi han havde forsømt sin Discipels Undervisning og dertil engang i Drukkenskab havde givet ham et Ørefigen. Senere privatiserede han i Kjøbenhavn og gjorde sig blandt andet bekjendt ved sin Udgave af den norske Hirdskraa [note 2: ‘Jfr. Worms Lexicon I, 259-60. Genealogisk og biographisk Archiv. I Konsistoriets Domkopibog 1656-63, fol. 223 ff. findes en Sag mellem M. Dolmer og Niels Mogensen, Raadmand i Randers. Dolmer blev gift 1663 og døde 1670 i Kbhvn. (begravetden 7 Juni). Om hans Udg. og Overs. af Hirdskraaen fælde Kjendere just ikke den fordelagtigste Dom, derimod roses de historiske Anmærkninger.’]. Nu fik han her en passende Virkekreds, og begyndte strax med Iver at tage sig af Studenternes Anliggender. Her var ogsaa adskilligt at varetage, da Retstilstanden ikke var den bedste; som Exempel herpaa skal jeg hidsætte et Par Sager, hentede fra Konsistoriets Retsprotokol. / [S. 48:] Den 23 Avgust lod Major Sten Andersen Bilde [nestkommanderende for Studenternes Korps: se http://www.olhus.dk/getperson.php?personID=I79208&tree=tree1!] en norsk Student Lavrits Tordsen Gram indstevne og angav, at da han den foregaaende Aften Kl. 9 kom paa Volden, ‘fandt han alle Norbaggerne [nordmennene] i en Klynge, og der at være Klammeri mellem fornævnte Lavrits Gram og en Gefrejder, saa de vilde slaas. Og der han fornam, at Lavrits Gram brugte Munden saa meget, sagde han, at han skulde lægge sit Gevær fra sig og gaa i Arrest. … Men nu begyndte Studenterne at blive oprørske og sagde, de vare ikke Krigsret undergivne, men forbleve efter Kongl. Majestæts Brev under Professorum Jurisdiktion. … Ja en raabte endogsaa: Vi ville tage ham ud af [s. 49:] Arresten. Da spurgte Majoren: Hvem var det, som sagde det? Dertil blev svaret: Det var Clavs Kjerulf [se https://www.geni.com/people/Claus-Mortensen-Kjærulf/6000000000604357031]. Gaa I da i Arrest med! sagde Majoren. Kjerulf svarede: Nej! Saa trak Oberstlieutenant Mogens Krag, som imidlertid var kommen til, sin Kaarde, og vilde stukket ham ned. I det samme kom Kongen ridende tilbage, og da han fornam det store Oprør, drog han sin Pistol ud og vilde have skudt Kjerulf ned. Men strax forstak denne sig og kom af Vejen, så ingen vidste, hvor han blev af.’» Denne konflikt endte uten mere dramatikk med, at Jens Dolmer dømte Laurits Gram til (s. 50:) «at sidde 3 Dage udi Kjælderen». Og s. 51: «Clavs Kjerulf maa have erholdt Tilgivelse af Kongen for sin Forseelse, da vi siden finde ham i Studenternes Tal, i Sept. 1659 fik han Tilladelse til at rejse hjem til sine Forældre i Vensyssel.» Her blir Kjærulf identifisert i en note 5: « Se 27de Bilag. Kjerulf opholdt sig siden hos sin Fader Morten Nielsen K. i Ravnstrup (Ørum Sogn i Jerslev Herred) indtil han den 6 Sept. 1661 af Hr. Otte Jacobsøn i Volstrup [se https://wiberg-net.dk/1357-Volstrup.htm] blev kaldet til dennes Medtjener i Ordet.» Selv ble Claus Mortensen KJÆRULF sogneprest – nemlig i 1678 til Flade og Gjerum: se https://wiberg-net.dk/265-66-Fladstrand.htm. KJÆRULFS søster, Johanne Mortensdatter Kjærulf (1632-1702 Torup prestegård) ble gift med Thomas Hansen Galskyt (Galschytt) (1627 Næsborg, Slet, Aalborg-94 Torup prestegård), 1666 sogneprest til Farsø-Vonsild (Vognild): se Carl Klitgaards artikkel i PHT, «Optegnelser om Familien Galskyt fra Hammer», s. 169: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78645/113769/. (Fortsettes!)
••• Schilbred, C. S.: «Slekten Hvistendahl fra Bamble» (Tønsberg Aktietrykkeri 1949). S. 97: «Tab. X B-2. / ‘Bror’ Nils Waldemar Hvistendahl, / [heretter fete typer ved A.S.:] født 7. januar 1904 i Gøteborg, sønn av Jean Olof Erikson og Signe Hvistendahl (se tab. IX-6). / Bror Hvistendahl avla i 1923 studenteksamen på reallinjen i Gøteborg. Han reiste så til Uppsala, hvor han i 1927 tok fil. kand. eksamen i fagene geografi, kjemi, astronomi og arkeologi. I disse årene utarbeidet han tre nye vitenskapelige teorier, den ene i tilknytning til Einsteins relativitetsteori, den andre om istiden og de lyse rasenes opprinnelse, den tredje vedrørende dannelsen av silurformasjonene i Siljan og ved Tyrifjorden. … / Hvistendahl har utgitt ‘De ljusa rasernas ursprung’ (Mariestad 1928), ‘Zymofosfatet och den alkoholiska jäsningen (Mariestad 1935). Dessuten har han skrevet en lang rekke artikler i aviser og tidsskrifter. / Literatur [sic]: Bength Åhlén ‘Svenskt Forfattarlexikon’ (Stockholm 1942). / Gift 17. juli 1941 i Leksand med L e n e E l i s a b e t h Bergman, født 11. mars 1905 i Södertälje, datter av Sven Bergman og Brita Hessle. / Hun avla i 1929 høyere lærerinneeksamen ved Anna Sandstrøms skole. I 1932 var hun lærerinne ved den svenske skolen i London, 1933–37 ved Bjørsgårdens skolehjem i Leksand, 1938 atter i London, 1940–41 ved Kommunala Mellanskolan i Valdemarsvik. Siden 1943 er hun lærerinne ved slottsskolen i Stockholm for prins Gustav Adolfs døtre og deres kamerater.» (Se https://www.geni.com/people/Gustaf-Adolf-av-Sverige/4111332.) #NB 2: Arveprins Gustaf Adolf av SVERIGES svigerfar, Karl Edward av Sachsen-Coburg-Gotha (1884-1954) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Edvard_av_Sachsen-Coburg-Gotha), var aktiv nazist, partimedlem, SA-Obergruppenführer og «ledamot av Nazitysklands Riksdag». Og arveprinsens svigermor, Victoria Adelheid av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1885-1970), var en datter av Fr. Ferdinand av S.-H.-S.-Glücksburg (1855-1934) og (~ 1885) Karolina Matilda av S.-H.-S.-Augustenborg (1860-1932), en yngre søster av keiser Wilhelm II’s gemalinne, Auguste Victoria av S.-H.-S.-Augustenburg (1858-1921), og altså en datter av Fr. VIII Christian av Holstein-Augustenburg (1829-80) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Fredrik_av_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg) (og Adelheid av Hohenlohe-Langenburg [1835-1900]), en sønn av Christian Karl Frederik August av Augustenburg (1798-1869) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Kristian_av_Holstein-Augustenburg) (<<og [~ 1820] komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe [1797-1867], hvis bror, lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe [1800-86], overstallmester hos kong Christian VIII og 1848-70 overskjenk hos kongene Frederik VII og Christian IX, ble gift 1. gang i 1833 med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce [1808-47]: se her ovenfor i litteraturlisten til genealogi «Butenschøn» under Mohr:1981, allerede før det 1. NB; og 2. gang ble denne danske lensgreve gift i 1850 med Anna Amalie Louise Øllegaard v. Zytphen [1818-1903], hoffdame hos dronning Caroline Amalie og datter av generalmajor Ernst Frederik von ZYTPHEN og Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach: se genealogi «Burenius» – selve stamtavlen – under Agnes Guhl [1600-45] [~ 1629 Johann v. Cothmann [1588-1661], kansler i Güstrow, det 10. NB [egentlig NB B 10]! Dessuten hadde lensgreven også en yngre søster, komtesse Henriette Danneskiold Samsøe [1806 Gisselfeld-58 Paris], som ble gift i 1829 på Gisselfeld med statholder og kommanderende general i Slesvig og Holsten, generalmajor Friedrich Emil August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg, fyrste af Noer til Nør, Grønwohld, Behrensbrook og det Ahlefeldtske Palæ [Prinsens Palæ] i Slesvig, for å si det på godt dansk og her følge Danmarks Adels Aarbog av 1997-99, stamtavlen Danneskiold-Samsøe [hvor man endelig har sluttet å fordanske tyske fornavn {som Friedrich}], s. 892>>), en sønnesønn av Frederik Christian av Holstein-Augustenburg (1721-94) og (~ 1762) Charlotta Amalia av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1744-70) (mor: komtesse Christine Armgard Reventlow), hvis farmor var Dorothea Christina (Christine) v. Aichelberg: se genealogi «Rosenkrantz» her ovenfor nesten på slutten av stamtavlen!
TILLEGG 4: Gudrun Dorothea RÆDER født Martius; fra kommentarfeltet til SNL-artikkel:
Følgende kommentarer er hentet fra kommentarfeltet til Store Norske Leksikons nettartikkel om Gudrun Dorothea Ræder. Disse kommentarene er blitt lett redigert, slik at skrivefeil, som jeg opprinnelig korrigerte etter hvert i kommentarfeltet, hér er blitt skrevet direkte inn i teksten (og av denne grunn er også visse spørsmål og svar blitt tatt bort i den følgende versjon. Dessuten har noen få ord kommet til/blitt forandret – fx. blitt skrevet med blokkbokstaver i den følgende fremstilling, hvor alle fete typer er ved A.S.):
27. DESEMBER 2016 SKREV AXEL SCHEEL
Gudrun Ræder forteller i «De uunnværlige flinke» av 1975 s. 15 om en skjebnesvanger telefonsamtale med Koht: “Vi hadde vært nøytrale før, og regnet det visst som en slags guddommelig rett å kunne fortsette med det. / Jeg arbeidet dengang i den handelspolitiske avdeling under [Scheels svoger] ekspedisjonssjef C. F. Smith, og var av dem som burde ha visst bedre… / Hele søndag 7. april var jeg vakthavende sekretær i chifferkontoret. Om ettermiddagen kom det en telefon fra legasjonen i Berlin, og minister Scheel personlig dikterte meg et telegram i den enkle ‘A-koden’ som jeg løste. Det hadde følgende for meg sensasjonelle innhold: “Det opplyses fra pålitelig hold…” osv. S. 16: “Jeg traff imidlertid byråsjef Aass, viste ham telegrammet og sa at jeg ville telefonere til utenriksminister Koht. Jeg ringte til ham på Lysaker og refererte telegrammet for ham. Jeg var selv svært oppskaket over meldingen, men Koht tok det så rolig at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var nytt for ham. Jeg tilbød å sende telegrammet med bud til Lysaker, men Koht sa at det ikke var nødvendig. Han spurte meg hvor jeg trodde de tyske skipene skulle hen, og da jeg svarte ’til Norge’, sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren. Jeg understreket at det var ‘transportskip’ som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best ikke å bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel. Jeg foreslo at jeg i hvert fall kunne sende meldingen til Admiralstaben…” osv. – Dette Stettin-telegrammet skriver også Odd-Bjørn Fure om, nemlig i den statlig støttede “Norsk utenrikspolitikks historie”, bind 3: “Mellomkrigstid. 1920-1940”, men uten å nevne Gudrun Martius med et ord! (Han nevner henne kun én gang i boka, men da bare i forbindelse med, at hun var den første kvinne, som “med Kohts aktive støtte” (s. 71) ble opptatt som aspirant til en stilling i UD.) I en note (77) påpeker han: “Framstillingen av varslene fra Berlin er inspirert av Riste 1990”, altså av Olav Ristes studie “Weserübung. Det perfekte strategiske overfall? FORSVARSSTUDIER 4”. Det er vel derfor han hevder på s. 373: “Den første [!] meldingen fra den norske legasjonen i Berlin til UD om et forestående angrep mot Norge var datert 5. april. [Jfr. her de TIDLIGERE telegrammer fra Scheel (og Stang), som jeg har utlagt på axelscheel.net!] … Den neste meldingen om tysk oversjøisk militær aktivitet [presisert SLIK kan man jo late som om det her bare dreier seg om det annet varsel], fra 7. april, hadde ingen opplysninger om bestemmelsessted. Men for første gang ble det referert til konkrete observasjoner og en pålitelig kilde. 15-20 troppetransportskip var gått ut fra Stettin 5. april og skulle være framme ved sitt bestemmelsessted 11. april. Meldingen ble telefonert hjem til Koht [av frøken Martius!] om ettermiddagen søndag 7. april. I sin tolkning [!] la Koht hovedvekten på tidspunktet da skipene skulle nå sitt bestemmelsessted. Når de ikke hadde nådd Norge etter to døgn, måtte de ha fjernere mål. Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa [note 79]. Kommanderende admiral [Diesen] og admiralstabssjefen kom dagen etter til samme konklusjon, etter å ha mottatt meldinger om ytterligere observasjoner av tyske skip, som hadde nådd danske farvann 7. og 8. april [note 80].” Disse notene viser til Kohts “Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940” av 1947 og Ristes “Weserübung”! – Så er det jeg spør: Er disse referanser tilstrekkelige og pålitelige? Koht selv og Riste! Dette kan jeg ta opp nærmere et annet sted, – men burde det ikke hér være riktig først og fremst å referere til nettopp Gudrun Ræders bok? Også fordi Fure skriver i “Mellomkrigstid” s. 367: “Raeders primære begrunnelse for å erobre Norge var at den tyske marinen måtte utvide sine geostrategiske utgangsbetingelser for å kunne angripe de britiske oversjøiske forbindelsene. Med okkupasjonen av Norge ville den tyske krigsmakten ha realisert første ledd i Wegeners og Raeders offensive marinestrategi. Men den tyske marinen manglet allerede før kampen om Norge krefter til å realisere den andre: å trenge ut i Atlanterhavet [!] for å true de britiske sjøforbindelsene. Under kampene mot britiske flåteenheter i april 1940 ble store deler av den tyske marinen senket. En offensiv strategi for den oversjøiske flåten var derfor utelukket.” – Med vennlig hilsen, Axel Scheel
27. DESEMBER 2016 SVARTE STEN LUNDBO
Axel Scheel. Takk for kommentaren. I arbeidet med biografien har jeg lest Gudrun Ræders bok tre ganger, hatt nær kontakt med hennes sønn Peter Nicolay Ræder og fått informasjon fra Utenriksdepartementets arkiv. Mvh Sten Lundbo
27. DESEMBER 2016 SVARTE AXEL SCHEEL
Kjære Sten Lundbo, Selv takk for din artikkel, som jeg ble svært glad for at du har skrevet! (For sikkerhets skyld: det er Fures referanser jeg stiller meg kritisk til, Skodvin-skolens ustanselige forsøk på å vinkle inn alt, slik at Koht og Diesen & co. skal synes mere forstandige enn de vitterlig var.) Ja, faktisk synes jeg fru Ræders bok er en av de mest skinnende perler i hele krigslitteraturen. Og det var sannelig på tide, at SNL ga plass til din utmerkede artikkel. (Hverken Gudrun Ræder eller Christopher Fürst Smith er blitt biografert i NBL, merkelig nok.) Mvh. Axel S.
11. FEBRUAR 2017 SKREV AXEL SCHEEL
Her burde også presiseres – i forbindelse med selve ODD-BJØRN FURES noe abstrakte sprog når han gjengir Koht – at hán ikke er presis. Fure hevder altså (om de 15-20 troppetransport-skipene): “Koht tenkte seg at de skulle delta i et kombinert angrep fra sjø og over land mot Vest-Europa.” Her viser Fure til Kohts “Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940” av 1947, s. 68f. Men det Koht selv skriver at han “tenkte”, er: “For det fyrste tenkte eg at når troppeskipa hadde gått ifrå Stettin og vest-etter natta til 5. april, men vi enda to jamdøger etterpå ikkje hadde hørt noko om dem frå danske farvatn, så måtte dei venteleg ha gått til Kiel-kanalen. Og da var det det naturlege for meg å setta denne transporten i samband med den store tyske framstøyten vestpå.” Og Koht selv utdyper i 1957, i “For fred og fridom i krigstid 1939-1940” s. 212, sitt tankeliv om telegrammet slik: “Telegrammet vart telefonert heim til meg om kvelden, og det vart dessutan med det same sendt til dei militære stabane. Eg sat framleis fast i tankane om det tyske vågestykket med framstøyt beint imot England [!], og eg tykte det som sto i telegrammet høvde godt med det. Eg rekna med at sia vi enda den 7. april ikkje hadde sétt noko til denne flåten oppunder den norske kysten, så måtte han ha gått ut til Nordsjøen gjennom Kiel-kanalen og skulle lenger enn til Noreg. Admiral Diesen sa til meg at han rekna seg til at målet venteleg var Island. I alle tilfelle vart eg narra av telegrammet [!] til å ta meldinga med ro.” – Mvh. Axel S.
6. FEBRUAR 2019 SKREV AXEL SCHEEL
Det synes dessuten som om Odd-Bjørn Fure neglisjerer det resonnement som fremføres i «INNSTILLING fra UNDERSØKELSESKOMMISJONEN AV 1945 • BILAG • BIND II» (1947), s. 154: «Fru Ræders fremstilling er i alt vesentlig bekreftet av byråsjef T. V. Aass. / Utenriksminister Koht bestrider å ha uttalt seg til fru Ræder således som hun refererer ministerens ord i samtalen. Han ville aldri ha kunnet diskutere telegrammets rekkevidde med Departementets chiffervakt. Koht opplyser for øvrig at han i sitt hjem, da telegrammet ble lest opp for ham, ikke hadde Scheels melding nr. 611 for hånden. Han anså det for utelukket at telegrammet av 7. april siktet på et fremstøt mot Narvik både fordi den britiske flåten var på vakt i Nordsjøen og fordi tidsangivelsen 11. april måtte tyde på fjernere mål. I sin forklaring nevner Koht at han tenkte seg muligheten av et tysk angrep på England, hvilket også stemmer med fru Ræders gjengivelse. Kommisjonen vil her bemerke at det er en dårlig sammenheng [!] i Kohts oppfatning. Kunne den britiske flåte forhindre et angrep på Norge, måtte den ennå [enda] lettere ha kunnet dekke England. Dessuten var England et nærmere mål enn Narvik. / Admiral Diesen erkjenner å ha mottatt denne melding, men har i dag ikke personlig noen klar erindring om den. Admiralstabssjefen, Corneliussen, sier i sin forklaring at ingen [bortsett fra chiffervakten!] hadde den oppfatning at faren for Norge var overhengende. Det ble drøftet om skipene kunne stå i forbindelse med en samtidig tysk aksjon over land mot Holland.» Mvh. Axel Scheel
7. FEBRUAR 2019 SKREV AXEL SCHEEL
I forbindelse med min kommentar av 6/2-19 har jeg videre et spørsmål til fagansvarlig Jon Bech: Har du kjennskap til U.D. dossier 38 E 2/40 bind III? nemlig i følgende forbindelse: Etter sitatet ovenfor, «…en tysk aksjon over land mot Holland», fortsetter kommisjonen i nytt avsnitt: «Stang opplyser til slutt at han 8. a p r i l, etterat en ved legasjonen var blitt vitende om den britiske mineutlegging, antakelig i 14-tiden, sendte en ny melding om at den tyske transportflåte var sett i Storebelt med nordlig kurs. Stangs opplysning er riktig. Det ble om ettermiddagen mottatt et telegram fra Berlin sålydende: / ‘Legasjonen meddeler at danske legasjon i Berlin har fått melding fra Danmark om at de troppetransportskip som omhandles i legasjonens tel. 67 var sett i morges på vei nordover i Storebelt. / (u) Scheel.’ Denne telegramgjengivelse er ikke helt i overensstemmelse med de «Vedlegg til brev fra Minister Scheels efterlatte til Protokollkomiteen» ved h.r.adv. Christian Vogt, som ble overlevert komitéen i 1947, og hvorav det 12., aktuelle vedlegg lyder: «Chiffertelegram avsendt av legasjonen i Berlin til Utenriksdepartementet den 8. april 1940 kl 14.00 (nr. 67) / Herværende danske legasjon meddeler iformiddag at ifölge meddelelse fra Danmark skal de i mitt 66 omhandlede troppetransportskib imorges være sett i Storebelt på vei nordover. / Scheel.» – Er det ikke mest sannsynlig, at enten så ble Stang beordret av Scheel til å sende telegrammet kl. 14 eller så sendte Scheel dette selv? Kommisjonen gjør i hvert fall nå noe merkelig: den behandler Scheels telefonoppringning kl. 13:30 og telegramavsendelsen bare en halv time senere, kl. 14:00, som to adskilte hendelser. To avsnitt etter sitatet av telegrammet (Stangs versjon) sies det nemlig: «Det kan i denne forbindelse nevnes at det 8. a p r i l også var telefonisk forbindelse mellom minister Scheel og Utenriksdepartementet. Det foreligger et notat [her er tilføyd en note 1: «Se U.D. dossier 38 E 2/40 bind III»] der utenriksråd Bull har notert at Scheel ringte ham opp kl. 13.30 og sa at det gikk rykter om at England var gått inn på norsk sjøområde og hadde lagt ut miner. Scheel spurte om dette var rett og fikk det bekreftet. Scheel har da etter Bulls notat bare sagt adjø og ringt av. Også denne anledning [!] lar Scheel gå fra seg til å gi klar beskjed. Kanskje har han gått ut fra at en allerede for lengst i Oslo var klar over at det tyske angrep var under utvikling.» Og altså: kanskje har han i forlengelsen av telefonsamtalen beordret Stang til å sende telegrammet, som jo ble avsendt bare under 30 minutter etter telefonsamtalen? Evt. sendt det selv! Noe annet gåtefullt her, er notatet til Bull. Det sies nemlig på s. 152f , at utenriksråd «Bull, som da [søndag den 7. april] befant seg på Høsbjør [øst for Brumunddal i Ringsaker] på week-end med utenriksministerens samtykke, var ubekjent med telegrammet [om skipene utgått fra Stettin].» Så har kanskje Scheel hatt hastverk med å bli orientert om stillingen den neste dag i Oslo og blitt irritert over Bull, «sagt adjø og ringt av», da denne jo hjemkommet fra week-end ikke kjente til hans Stettin-telegram engang. Ja, kanskje var det (også) derfor Scheel allerede innen en halv time fikk sendt avgårde det presiserende telegram om Stettin-skipene – med nordlig kurs? Mvh. Axel S.
7. FEBRUAR SKREV JON BECH
Takk for kommentaren. Kjenner dessverre ikke til det UD-doss du omtaler.
Mvh Jon Bech
8. FEBRUAR SKREV AXEL SCHEEL
… Etter sitatet ovenfor, «…en tysk aksjon over land mot Holland», fortsetter kommisjonen i nytt avsnitt: … […] … Kommisjonen gjør i hvert fall nå noe merkelig: den behandler Scheels telefonoppringning kl. 13:30 og telegramavsendelsen bare en halv time senere, kl. 14:00, som to adskilte hendelser… […] … Scheel har da etter Bulls notat bare sagt adjø og ringt av… Kanskje har han gått ut fra at en allerede for lengst i Oslo var klar over at det tyske angrep var under utvikling» – osv.: SLIK LØD DEN TEKST JEG LESTE KORREKTUR PÅ OG VAR IFERD MED Å RETTE, før på en eller annen måte teksten ovenfor [i SNL, hvor korreksjoner i den fortløpene tekst er umulig] ble lagt ut på nettet. Det er vel jeg selv som må ha kommet borti «publisér»-knappen ved et uhell, skjønner det. Men dette sagt og Bechs korte svar tatt i betraktning: Synes du, Bech, at det høres rimelig ut å sette de to hendelsene (på samme sted – legasjonen i Berlin – og adskilt av under 30 minutter) i SAMMENHENG? Det er jo dette spørsmål jeg egentlig søker et svar på.
-
- ### REFERANSER: ###
- Vennligst ikke bruk kommentarfeltet nedenfor (som er et fast WordPress-tilbehør). – Denne nettside er skrevet av Axel Scheel, som gjerne mottar tips om genealogiske sammenhenger eller konstruktiv kritikk. Min nettadresse er luscus22@yahoo.no og alle henvendelser til dén adressen vil bli besvart.
- REFERANSER til «Scheel (Scheele)»:
-
-
- 2) Hopp opp ↑ SØNDER GØS HERRED https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sønder_Gøs_Herred
-
-
- 6) Hopp opp ↑ SØNDERBORG på Wiberg-net https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm#Hp-PetrusConradi
-
-
- 7) Hopp opp ↑ FLEMLØSE på Wiberg-net https://wiberg-net.dk/267-Flemlose.htm
-
-
- 12) Hopp opp ↑ JOHAN HENRIK THRONE NORDLIE (NBL) https://nbl.snl.no/Jens_Henrik_Nordlie
-
-
- 14) Hopp opp ↑ JOHAN HENRIK NORDLIE (SNL) https://snl.no/Jens_Henrik_Nordlie
-
-
- 18) Hopp opp ↑ Borgermester i Kolding Rudolph FAUST: http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm
-
-
- 19) Hopp opp ↑ HANS HEINRICH v. SCHEEL: http://runeberg.org/dbl/15/0089.html
-
-
- 20) Hopp opp ↑ LUDVIG NICOLAUS VON SCHEELE https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele
-
-
- 21) Hopp opp ↑ https://www.geni.com/people/Dorthea-Sophie-Ide-Scheel/6000000078044448745
Denne referanse er knyttet til Henriette FRIDERICHSEN, som i 1854 ble gift med Jacob Georg Scheel (1813-78).
- 21) Hopp opp ↑ https://www.geni.com/people/Dorthea-Sophie-Ide-Scheel/6000000078044448745
-
- 24) Hopp opp ↑ CHRISTOPHER FÜRST SMITH: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith
-
- 26) Hopp opp ↑ OSLO-KONSORTIET https://snl.no/Oslo-konsortiet
-
-
- 31) Hopp opp ↑ Hambro: HISTORISK SUPPLEMENT (finnes også som lenke lagt direkte inn i teksten under Hambro:1947 i litteraturlisten). https://www.nb.no/nbsok/nb/a184bfa934af58807c5814b3fbb22895?lang=no#0
-
-
- 35) Hopp opp ↑ RIKSFÖRENINGEN SVERIGE-TYSKLAND https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Riksföreningen_Sverige–Tyskland
-
-
- 36) Hopp opp ↑ Svensk Opposition: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Nysvenska_rörelsen
-
-
- 41) Hopp opp ↑ Den svenske slekt BONDE https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_nr_20
-
#/media/Datei%3AJohanXVIOldenburg.jpg){kind=link}
.jpg#mw-jump-to-license){kind=link}
_11.JPG#mw-jump-to-license){kind=link}
